diff --git "a/data/2017-09/0274.json" "b/data/2017-09/0274.json" new file mode 100644--- /dev/null +++ "b/data/2017-09/0274.json" @@ -0,0 +1,1000 @@ +{"url": "https://meny.no/om-meny/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:02Z", "text": "# Litt om MENY\n\nHos MENY f\u00e5r kundene hele handlelisten p\u00e5 ett sted. Vi gir v\u00e5re kunder den beste handleopplevelsen. Kvaliteten og utvalget er stort og det er alltid muligheter for smarte kj\u00f8p. V\u00e5re dyktige medarbeidere yter god service basert p\u00e5 god varekunnskap.\n\n\n\n## Spiser du bedre, lever du bedre\n\nVi i MENY er opptatt av matglede, og med det kommer godt utvalg, god kvalitet og flinke ansatte som kan hjelpe med tips og r\u00e5d til et bedre m\u00e5ltid. Vi mener at spiser du bedre, s\u00e5 lever du bedre.\n\n## Kundel\u00f8fter\n\n**Et bredt og variert utvalg \n**Vi mener at den som varierer sitt kosthold, spiser bedre. Derfor finner kunden alltid det st\u00f8rste utvalget av b\u00e5de velkjente og nye produkter hos oss.\n\n**De ferskeste og beste r\u00e5varene \n**Vi mener at fersk fisk, kj\u00f8tt, br\u00f8d og gr\u00f8nnsaker hjelper kunden til \u00e5 spise bedre. Derfor finner kunden alltid et rikt utvalg av de ferskeste r\u00e5varene hos oss.\n\n**Kunnskap og lidenskap som gir ekte matglede \n**Vi mener at v\u00e5r lidenskap for mat kan hjelpe kunden til spise bedre. Derfor skal kunden oppleve at v\u00e5r kunnskap kommer kunden til gode hver gang hun eller han handler.\n\n**Hjelp til \u00e5 ta litt sunnere valg \n**Vi mener at de som spiser litt sunnere, lever bedre. Derfor gir vi kunden alltid inspirasjon, r\u00e5d og tips om alt hun eller han trygt kan spise mer av.\n\n**Gode tilbud og smarte kj\u00f8p \n**Vi mener at gode priser gj\u00f8r det lettere \u00e5 spise bedre. Derfor gir vi alltid tips og tilbud som hjelper kunden til smartere handling.\n\n## Visjon\n\n**\"V\u00e5r lidenskap endrer folks matvaner\"**\n\nDet er MENY som har lidenskapen til mat. Det er MENY som satser langsiktig p\u00e5 utvalg, kvalitet, service og fagfolk. Det er MENY som er motvekten til de andres kamp om kun \u00e5 v\u00e6re billigst. Det er MENY som har v\u00e6rt p\u00e5driveren til at folk flest over tid har endret sine matvaner.** \n**\n\n## Verdier\n\n**Lydh\u00f8r**:\u00a0I MENY er vi lydh\u00f8re. Det betyr at vi har innlevelsesevne. Vi forst\u00e5r v\u00e5re kunder, vi lytter til v\u00e5re kollegaer, vi f\u00f8lger med, er ydmyke og alltid \u00e5pne for \u00e5 l\u00e6re noe nytt.**\u00a0**\n\n**Real:**\u00a0I\u00a0MENY er vi reale. Vi er \u00e6rlige, uj\u00e5lete, til \u00e5 stole p\u00e5, rause og lette \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re. Vi snakker s\u00e5 folk forst\u00e5r og vi gj\u00f8r ting ordentlig.\n\n**Sporty:**\u00a0I MENY tror vi at en sporty livsstil og holdning gir bedre trivsel, overskudd og helse. MENY skal v\u00e6re en arbeidsplass som legger forholdene til rette for at det skal v\u00e6re lett \u00e5 ta sunne valg gjennom sunne spiserom, og inspirasjon og motivasjon til aktivitet tilpasset alle uansett niv\u00e5.\n\n**Helt r\u00e5:\u00a0**I\u00a0MENY er vi helt r\u00e5. Vi gj\u00f8r ting 100%, vi satser, leverer, har kunnskap og gjennomf\u00f8ringsevne. N\u00e5r vi f\u00f8rst satser, gj\u00f8r vi det av full kraft. Vi er ogs\u00e5 helt r\u00e5 til \u00e5 drive butikker, basert p\u00e5 profesjonelt kj\u00f8pmannskap og fagkunnskap.\n\n## Bunntekst\n### Du er her:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a9b2346-b784-4cbc-88dc-0c03a0c00070"} +{"url": "https://www.geni.com/people/Amy-Louise-Backe/6000000007499007824", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:33:36Z", "text": "## Amy Louise Backe\n\nDeath:\n\n#### About Amy Louise Backe\n\nAmy dro til USA i 1925. Hennes onkel Gunnar (Gunhilds bror) var hjemme p\u00e5 bes\u00f8k og Amy ble med tilbake. I New York oppgir hun Tacoma som bestemmelsessted. Arnt Olai ( farens bror) bodde der. I et kort til s\u00f8ster Gudrun funnet p\u00e5 Rustad st\u00e5r det \"Jeg er snart i Vancouver\". - Amys skjebne i USA er ukjent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "594610cb-6414-4fca-8e8a-86fa717b9469"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/vil-varsle-med-lysende-skilt/19.10019", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:55Z", "text": "## Vil varsle med lysende skilt\n\n## Bymilj\u00f8etaten skal teste effekten av elektroniske skilt. Se hvilke skoleveier som inng\u00e5r i prosjektet.\n\n\n\n\u00d8STENSJ\u00d8VEIEN: Like f\u00f8r gangfeltet ved Harry Fetts vei er det satt opp elektronisk skilt som skal varsle bilister om at det er skolebarn i omr\u00e5det.\n\nVed tre gangfelt p\u00e5 skoleveier i Oslo skal Bymilj\u00f8etaten n\u00e5 teste ut et nytt varslingssystem rettet mot bilister.\n\nTekst: \nNina Schyberg Olsen\n\nPublisert: \n20.04.2013 kl 14:00\n\n**OSLO:** Bymilj\u00f8etaten \u00f8nsker \u00e5 vurdere effekten av elektroniske skilt, og i et nytt pr\u00f8veprosjekt vil de tre steder i byen erstatte de tradisjonelle trekantskiltene som varsler om skolevei med led-skilt. \n \nI \u00f8st og vest \n \nDe nye elektroniske skiltene er satt opp et lite stykke f\u00f8r gangfelt som brukes av skolebarn. Da bildene til denne saken ble tatt var skiltene ikke i drift enn\u00e5, men de svarte flatene vil f\u00e5 samme motiv som de tradisjonelle trekantskiltene med skolebarn p\u00e5.\n\n### \\- De tre stedene er Sognsveien ved Idrettsh\u00f8yskolen, \u00d8stensj\u00f8veien ved Harry Fettsvei og Nordstrandveien ved Langb\u00f8lgen, opplyser seksjonssjef Anette Bjerke i Bymilj\u00f8etaten.\n\n\\- Skiltet \u00abfare fotgjengerfelt\u00bb skiftes ut med elektroniske led-skilt. M\u00e5linger av skiltets effekt gj\u00f8res ved en f\u00f8r-etterunders\u00f8kelse der antall biler som stopper og biler som passerer uten stopp for fotgjengere registreres, forklarer seksjonssjefen i Bymilj\u00f8etaten. \n \nI tillegg til \u00e5 registrere hvor mange biler som stopper, skal farten registreres de aktuelle stedene.\n\n### \\- Hastighetsniv\u00e5et vil ogs\u00e5 bli m\u00e5lt for \u00e5 se om elektroniske skilt har en hastighetsdempende effekt, sier Anette Bjerke i Bymilj\u00f8etaten.\n\nHun opplyser at de elektroniske skiltene vil bli satt i gang i l\u00f8pet av kort tid. Pr\u00f8veprosjektet vil p\u00e5g\u00e5 i minst i to \u00e5r. \n \nFarlige skoleveier \n \nTrafikksituasjonen rundt Munkerud skole er stadig et hett tema. Plasseringen av det ene nye, elektroniske skiltet i Nordstrandveien er rett f\u00f8r svingen med p\u00e5f\u00f8lgende gangfelt ved P.A. Holms vei. dette brukes av b\u00e5de munkerudelever og foreldre som skal levere i en n\u00e6rliggende barnehage. \n \nKrysset \u00d8stensj\u00f8veien-Harry Fetts vei er krysningspunkt for skolebarn til \u00d8stensj\u00f8 skole. Beboere i omr\u00e5det har flere ganger satt s\u00f8kelyset p\u00e5 at det er farlig \u00e5 bruke gangfeltet her, som ligger i en sving. De har foresl\u00e5tt b\u00e5de, trafikklys, fotobokser og fartshumper, uten at dette har blitt noe av. \n \nDet elektroniske skiltet i Sognsveien ligger p\u00e5 skoleveien til Kringsj\u00e5 barneskole og Nordberg ungdomsskole. \n \nN\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om elektroniske skilter kan gj\u00f8re skoleveien tryggere.\n\n\n\nBYTTES UT: Slik ser de klassiske skolevei-skiltene ut.\n\nNORDSTRANDVEIEN: Rett etter denne svingen er det et gangfelt som brukes av skoleelever. Vil et lysende skilt gj\u00f8re det tryggere? ALLE FOTO: NINA SCHYBERG OLSEN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0694e28-4875-4214-a373-6323c0193ca0"} +{"url": "http://www.philips.no/c-m-mo/articles-breastfeeding-expressing/the-benefits-of-expressing", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:55Z", "text": "\n## Fordelene ved \u00e5 pumpe\n\nMorsmelk er en av de beste gavene du kan gi din lille baby, og selv om det er fullt mulig \u00e5 amme babyen i mange m\u00e5neder, kan pumping gi deg litt mer frihet.\n\n\n\n## Anvendelighet\n\nVed \u00e5 pumpe s\u00f8rger du for \u00e5 gi babyen n\u00e6ringsrik mat, samtidig som du f\u00e5r mer frihet. Kanskje du skal tilbake p\u00e5 jobb, partneren din \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re mer involvert i minstens m\u00e5ltider, eller du vil unne deg en velfortjent hvil, eller en bytur.\n\n## Prematurbarn\n\nHvis babyen din er for liten (prematur) eller i for d\u00e5rlig form til \u00e5 ta brystet direkte, kan du gi babyen de viktige n\u00e6ringsstoffene i r\u00e5melken eller morsmelken ved \u00e5 pumpe.\n\n## Problemer med \u00e5 f\u00e5 godt tak\n\nHvis den nyf\u00f8dte har problemer med \u00e5 f\u00e5 godt tak i brystet, kan du hjelpe i gang melkeproduksjonen ved \u00e5 pumpe, s\u00e5 slipper du \u00e5 bli helt avhengig av morsmelkerstatning. Be om hjelp fra jordmor hvis du har problemer med \u00e5 f\u00e5 babyen til \u00e5 ta brystet.\n\n## Bruke pumpen\n\nN\u00e5r du har begynt \u00e5 produsere melk, kan du til tider oppleve ubehag ved at brystene er fulle n\u00e5r babyen ikke er sulten. Da kan du bruke pumpen for \u00e5 lette p\u00e5 trykket. Etter hvert, n\u00e5r du er godt i gang med ammingen, kan pumping gi deg muligheten til \u00e5 lagre morsmelk til senere. \n \n\u00c5 pumpe er ganske lett, men det kan v\u00e6re lurt \u00e5 vente fire til seks uker etter f\u00f8dselen, slik at ammerutinene er godt etablert (med mindre helsestasjonen anbefaler noe annet).\n\n## Bruke brystpumpe\n\nDen raskeste og enkleste m\u00e5ten \u00e5 pumpe p\u00e5 er \u00e5 bruke en elektronisk eller manuell brystpumpe. \n \nHvilken brystpumpe som passer best til deg, avhenger av hvor ofte du tenker \u00e5 pumpe og hvor mye tid du har til r\u00e5dighet. \n \nEn manuell pumpe bruker mellom 15 og 45 minutter p\u00e5 \u00e5 pumpe ut nok melk fra brystene.\n\n## Tips and r\u00e5d for pumping\n\nN\u00e5r du blir vant til brystpumpen, vil du klare \u00e5 pumpe ut morsmelken raskt og enkelt. Det f\u00f8les kanskje rart til \u00e5 begynne med, men det gjelder \u00e5 ikke gi opp.\n\n### Pumpe for f\u00f8rste gang\n\nS\u00f8rg for at du har god tid og ro rundt deg n\u00e5r du skal pumpe for f\u00f8rste gang. Masser brystene forsiktig noen minutter p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 gj\u00f8re dem klare til pumping. Varme, fuktige kluter p\u00e5 brystene vil hjelpe ytterligere til \u00e5 begynne med. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re til hjelp \u00e5 ha babyen, et bilde eller noe som tilh\u00f8rer babyen, i n\u00e6rheten for \u00e5 f\u00e5 i gang melken.\n\n### Sterilisering\n\nSteriliser pumpen f\u00f8r du begynner. Hvis du har tenkt \u00e5 gi babyen denne melken senere, m\u00e5 du oppbevare den i en steril beholder tydelig merket med dato og volum. Du kan oppbevare pumpet morsmelk innerst i kj\u00f8leskapet i opptil 24 timer eller i fryseren i tre m\u00e5neder.\n\n### N\u00e5r skal jeg pumpe?\n\nMange m\u00f8dre foretrekker \u00e5 pumpe \u00e9n gang hver morgen etter at de har gitt babyen mat. Slik kan de bygge seg opp et lager av morsmelk som de kan bruke n\u00e5r de \u00f8nsker det.\u00a0\n\n### Tining av brystmelk\n\nN\u00e5r du skal tine brystmelk til bruk senere samme dag (og alltid innen tolv timer), setter du beholderen i kj\u00f8leskapet og lar den tine sakte. For umiddelbar bruk kan du plassere beholderen i varmt vann, eller du kan bruke en flaske- og babymatvarmer. N\u00e5r melken er varmet opp, b\u00f8r den kastes hvis den ikke brukes innen en time. Ikke bli fristet til \u00e5 ta vare p\u00e5 den for \u00e5 bruke den senere.\n\n### N\u00e5r skal jeg introdusere pumpet morsmelk?\n\nHvis du fullammer, men \u00f8nsker \u00e5 bruke flaske i l\u00f8pet av de f\u00f8rste seks m\u00e5nedene, kan du pr\u00f8ve \u00e5 introdusere en flaske med pumpet melk et par ganger i uken n\u00e5r babyen er rundt \u00e5tte uker.\n\n*Opplysningene i disse artiklene er kun ment som generelle r\u00e5d og skal ikke erstatte r\u00e5d fra helsevesenet. Hvis du eller noen i familien din har symptomer eller helsetilstander som er alvorlige eller vedvarende, eller du trenger medisinsk r\u00e5dgivning, ta kontakt med helsepersonell. Philips Avent er ikke ansvarlig for eventuelle skader som f\u00f8lge av informasjonen p\u00e5 dette nettstedet.*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5e33679-436f-4e13-9564-5ae0ff102a9f"} +{"url": "http://www.yr.no/sted/Norge/Nordland/Bod%C3%B8/Breivika~269395/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:20Z", "text": "| kl 18\u201324 | | 0\u00b0 | 0 mm | Frisk bris, 10 m/s fra \u00f8st-s\u00f8r\u00f8st |\n\n **I dag,** tirsdag 28.02.2017\n\n| Tid | Varsel | Temp. | Nedb\u00f8r | Vind |\n| kl 13\u201319 | | \\-2\u00b0 | 0 mm | Lett bris, 5 m/s fra \u00f8st |\n| kl 19\u20131 | | \\-2\u00b0 | 0 mm | Lett bris, 4 m/s fra \u00f8st-s\u00f8r\u00f8st |\n\n\n> \u2014 Meteorologene (@Meteorologene) 27. februar 2017\n\n## \u00a0\n\n**Sol og m\u00e5ne**, 28.02.2017\n\nSol\nM\u00e5ne\n\n\n\nSoloppgang 07:23\n\n\n\nM\u00e5nen opp 07:56\n\nSolnedgang 17:08\n\nM\u00e5nen ned 20:06\n\n## **Har varslene v\u00e6rt gode** de siste dagene?\n\n**98 prosent** av temperaturvarslene siste tre dager har v\u00e6rt gode eller sv\u00e6rt gode.\n\nDe tre siste dagene har:\n\n - 92 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt sv\u00e6rt gode (mindre enn 2 grader feil)\n - 6 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt gode (2\u20133 grader feil)\n - 2 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt lite gode (mer enn 3 grader feil)\n - varslene i gjennomsnitt v\u00e6rt 1 grader feil\n\nTemperaturvarslene er sammenlignet med observasjonene fra Bod\u00f8 lufthavn m\u00e5lestasjon.\n\nInformasjonen om hvor riktige varslene er under utvikling, les mer om hvilke planer som finnes og hvordan vi beregner hvor godt varslene stemmer.\n\nBreivikholmen (holme i sj\u00f8, 143 m unna), Breivikskj\u00e6ret (skj\u00e6r i sj\u00f8, 225 m unna), Breivikveien (veg, gate, 232 m unna), Prinsens gate (veg, gate, 234 m unna), Hammarn (veg, gate, 237 m unna), Linerleveien (veg, gate, 285 m unna), Fugl\u00f8yveien (veg, gate, 293 m unna), Storspovveien (veg, gate, 311 m unna), St\u00e6rveien (veg, gate, 339 m unna), \u00c6rfuglveien (veg, gate, 364 m unna), Gildesk\u00e5lveien (veg, gate, 369 m unna), Terneveien (veg, gate, 372 m unna), Bispeveien (veg, gate, 422 m unna), Hundestedveien (veg, gate, 437 m unna), Alkeveien (veg, gate, 455 m unna), Fredensborgveien (veg, gate, 498 m unna), Hernesveien (veg, gate, 500 m unna), Tolder Holmers vei (veg, gate, 512 m unna), Hammervika (vik i sj\u00f8, 540 m unna), Richard Withs vei (veg, gate, 544 m unna)\n\n**Bredde-/lengdegrad:** 67\u00b016\u203235\u2033N 14\u00b021\u203225\u2033\u00d8 \n**Desimalkoordinater:** 67,2764 14,3571\n\n**H\u00f8yde over havet:** ca. 0 moh. (ikke n\u00f8yaktig)\n\n**Se stedet p\u00e5:** Norgeskart.no eller Google Kart\n\n\n\nNorske stedsnavn p\u00e5 Yr er hentet fra Kartverket. Skrivem\u00e5ter og navn er sist oppdatert i februar 2015.\n\n**Godkjente skrivem\u00e5ter:** *Breivika* (vedtatt av Kartverket i 2011). \n**Ikke-godkjente skrivem\u00e5ter:** *Breidvika* (avsl\u00e5tt i 2011).\n\n**Kategori:** Vik i sj\u00f8 \n**Kommune:** Bod\u00f8, Nordland. \n**SSR-ID:** 271020 (269395)\n\n## **Nyheter** fra Yr\n\n - \n \n ### OBS-varsel for flere fylker\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc5bf88b-d298-406e-9031-da3c985186b8"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/oppussing/bygge-terrasse-selv-1677207.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00388-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:54Z", "text": "# Bygge terrasse selv\n\n## Mange gj\u00f8r dette feil n\u00e5r de bygger terrasse\n\n### \\- Viljen er ofte st\u00f8rre enn evnen, sier \u00abSinnasnekkeren\u00bb.\n\n\n\nBYGGE TERRASSE SELV: Mange av oss dr\u00f8mmer om ny terrasse og vi bygger den gjerne selv \u2013 ofte med litt h\u00f8yere selvtillit enn vi har godt av, if\u00f8lge ekspertene. \u00a9 FOTO: Trine Solberg\n\n\n\nTrine Solberg\n\nGuro Heiret\n\n#### S\u00e5 enkelt maler du gulvet selv\n\nSjekk hva du m\u00e5 huske p\u00e5.\n\n\u2013 Min erfaring er at viljen blant oppussingsivrige nordmenn ofte er st\u00f8rre enn evnen, og tilsynelatende uskyldige feil kan fort bli veldig dyrt, sier Otto Robsahm, bedre kjent som \u00abSinnasnekkeren\u00bb p\u00e5 TV Norge.\n\nIf\u00f8lge Robsahm er grunnarbeidet det viktigste. N\u00e5r du bygger terrasse m\u00e5 fundamenteringen gj\u00f8res skikkelig. Lettvinte l\u00f8sninger kan fort resultere i et un\u00f8dvendig dyrt terrasseprosjekt.\n\n\\- Her har jeg sett mange \u00abkreative\u00bb l\u00f8sninger eller snarveier som i verste fall f\u00f8rer til at du m\u00e5 rive hele terrassen og bygge den p\u00e5 nytt, forteller han.\n\n### **Brukes hele \u00e5ret**\n\nFor til tross for korte sommere og kalde vintere, bruker vi terrassen flittig. If\u00f8lge en landsdekkende unders\u00f8kelse gjort for Byggmakker, bruker 62 prosent av oss terrassen ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5ren og h\u00f8sten, mens 18 prosent bruker den hele \u00e5ret.\n\n\\- De st\u00f8rste feilene vi ser folk gj\u00f8r er at de legger for stor avstand mellom bordene, og at rammeverket er for svakt og terrassen er ikke egnet til det bruket den er ment for, sier H\u00e5kon Henriksen, Butikksjef i XL bygg.\n\n**Planlegging er halve jobben, minner han p\u00e5.**\n\n\\- Tegn gjerne opp terrassen f\u00f8r du kj\u00f8rer til byggevareutsalget s\u00e5 kan folk der hjelpe deg med valg av materialer og dimensjonering.\n\nHan r\u00e5der dessuten til \u00e5 tenke p\u00e5 terrassen som en st\u00f8rre investering og ikke la seg friste av veldig billige l\u00f8sninger. Da kan du f\u00e5 en terrasse som fort fliser seg opp.\n\n\\- Det er mange som tenker at man b\u00f8r velge s\u00e5 billig som mulig, men da risikerer du mye store kvister blant annet. Selv om det er billig der og da, ender du opp med \u00e5 m\u00e5tte ha ny terrasse om noen \u00e5r igjen, advarer Henriksen.\n\nBlant feilene vi gj\u00f8r n\u00e5r vi skal bygge selv er if\u00f8lge Byggmakker:\n\n - At vi legger bordene med for stor avstand, s\u00e5 vi f\u00e5r store glipper mellom bordene n\u00e5r treverket krymper.\n - Vi bruker skruer som ikke er egnet for impregnert treverk\n - Vi bruker kun skruer n\u00e5r vi fester rekkverket. Dette er ikke nok, og det b\u00f8r boltes fast.\n - Feil fundamentering kan f\u00f8re til at terrassen kan \u00absige\u00bb og/eller for\u00e5rsake d\u00e5rlig vanndrenering.\n\nTil tross for kostbare feil viser Byggmakkers unders\u00f8kelse at 45 prosent av oss bytter terrassebordene v\u00e5re selv. Over 30 prosent av de spurte bygger ogs\u00e5 rekkverk, levegg, sittegrupper, og urtekasser p\u00e5 egen h\u00e5nd. 52 prosent av de som skal pusse opp terrassen i \u00e5r gj\u00f8r dette som f\u00f8lge av n\u00f8dvendig vedlikehold, mens 27 prosent gj\u00f8r det for \u00e5 skape en mer attraktiv uteplass. Ni prosent av oss pusser opp for \u00e5 oppn\u00e5 en penere fasade p\u00e5 huset.\n\nDet er ikke n\u00f8dvendigvis vanskelig \u00e5 bygge en terrasse, men det gjelder \u00e5 vite hva du driver med og det kan v\u00e6re lurt \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg med fagfolk.\n\n### **V\u00e6r n\u00f8ye med rammeverket**\n\nN\u00e5r du legger rammeverket er det viktig \u00e5 gj\u00f8re dette riktig.\n\nDu skal ha p\u00e5 plass beslag under terrassed\u00f8ren, b\u00e6rebjelke og salingbord, st\u00f8pesylinder og retthold. Bruk en veileder, og pass p\u00e5 at skruer og bolter er b\u00e5de solide og lange nok.\n\nPass ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 ha riktig senteravstand mellom bjelkene. Dette bestemmes av dimensjonen p\u00e5 gulvbordene, og du f\u00e5r hjelp til \u00e5 finne riktig senteravstand i en trelastforretning.\n\n**Husk\u00a0 at fire \u00e5rstider og mye v\u00e6r gj\u00f8r at terrassen m\u00e5 t\u00e5le en god del, og at treverket vil bevege seg mye gjennom \u00e5ret. Derfor er det viktig at forarbeidet er n\u00f8ye gjort**.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\n \n\nGJ\u00d8R DET SELV: 45 prosent av oss bytter gjerne terrassebord selv, mens det er behandling med olje og beis de aller fleste av oss har kontroll p\u00e5. En god del av oss lager ogs\u00e5 egne putekasser, peis, og urtekasser, if\u00f8lge Byggmakkers unders\u00f8kelse. \u00a9 FOTO: Trine Solberg\n\n\n\nNiklas Hart\n\n#### Tre tips for en god planl\u00f8sning\n\n\\- En av tabbene er for mye gang eller korridor, mener arkitekt Cathrine Vigander.\n\n - \n### **Ha smilende terrassebord**\n\nIf\u00f8lge Henriksen er det fortsatt det tradisjonelle impregnerte furugulvet de fleste av oss g\u00e5r for n\u00e5r vi skal ha ny terrasse.\n\n\\- Folk flest velger vanlig impregnert materiale. Men det er flere og flere som velger finere, varmebehandlet treverk. Det trenger du jo selvf\u00f8lgelig ikke til rammeverket.\n\nEn del g\u00e5r ogs\u00e5 for kompositt, og if\u00f8lge Byggmakkers unders\u00f8kelse ligger vedlikeholdsfritt materiale \u00f8verst p\u00e5 \u00f8nskelista v\u00e5r.\n\nEllers skal du ha en liten glippe mellom hvert bord n\u00e5r du legger dem. Da har de plass til \u00e5 bevege seg, men pass p\u00e5 \u00e5 ikke legge bordene for langt fra hverandre. Treverk trekker til seg vann fra luften og utvider seg, for s\u00e5 \u00e5 trekke seg sammen igjen n\u00e5r luftfuktigheten blir lavere. Derfor er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at glippene vil bli st\u00f8rre enn n\u00e5r du f\u00f8rst legger terrassen.\n\n**Legg dem med en glippe p\u00e5 mellom to og fem milimeter, avhengig av hvor fuktige bordene er n\u00e5r du legger dem.**\n\nHenriksen forteller ogs\u00e5 at det anbefales at du legger bordene slik at de \u00absmiler\u00bb til deg i endeveggen. Dette fordi de da vil krumme seg nedover heller enn oppover, s\u00e5 vann renner bort heller enn \u00e5 samle seg i dammer.\n\nSom feste bruker du syrefaste skruer.\n\n\\- Velger du spiker vil spikeren dras ut litt n\u00e5r treverket utvider seg, og s\u00e5 vil den st\u00e5 igjen n\u00e5r treet trekker seg sammen igjen. Da ender du opp med spikere som st\u00e5r opp av treverket, forklarer Henriksen.\n\n### **Husk behandling til slutt**\n\nAvslutt terrassejobben med \u00e5 behandle treverket med beis eller olje. Er det veldig fuktig, med en fuktighet p\u00e5 over 16 prosent, venter du til det er t\u00f8rt, men dette er det viktig \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 fort som mulig, minner Henriksen om.\n\nSkal du bygge terrasse over 50 kvadratmeter er du s\u00f8knadspliktig. Er terrassen mindre og ligger helt inntil boligen, er du kun meldepliktig. Terrasse skal ligge over fire meter unna nabogrensen, s\u00e5 husk nabosamtykke om dette ikke er mulig.\n\n\n\n\n\n\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3744fc62-0b03-479a-9daf-ca62e84ae629"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/231-864-gjorde-det-i-fjor/62021091", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:53Z", "text": "## 231 864 gjorde det i fjor\n\nKommer du til \u00e5 s\u00f8ke i skattelistene?\n\n14\\. oktober 2008 kl. 14.42\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n231.864 DinSide-lesere s\u00f8kte i v\u00e5re skattelister i fjor. Hvem hver enkelt lette etter, har vi selvsagt ikke oversikt over, men det er et faktum at mange benytter seg av muligheten til \u00e5 s\u00f8ke opp seg selv, venner, kolleger, kjendiser eller naboen i skattelistene.\n\nI morgen offentliggj\u00f8r Skatteetaten ligningstallene for 2007, og vi har gjort skattes\u00f8ket v\u00e5rt enda bedre med oppdaterte funksjoner slik at du lettere skal f\u00e5 svar p\u00e5 det du lurer p\u00e5.\n\n**Her kan du s\u00f8ke i skattetallene for 2006**\n\n**Ligningstallene for 2007 offentliggj\u00f8res i natt. F\u00f8lg med p\u00e5 **DinSide.no****\n\n#### Offentlige skattetall\n\n##### Synes du skattetallene skal v\u00e6re offentlig informasjon? (Avsluttet)\n\nNei, dette er privat informasjon ingen andre har noe med(42%)\n\nJa, det er viktig \u00e5 se om folk bidrar til samfunnet(40%)\n\nSkeptisk, men ser at det kan ha sine fordeler(19%)\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\nHusk at tallene som oppgis i skattes\u00f8ket er skattbar inntekt og formue, slik de fremkommer i skattelistene. Dette gir ikke et n\u00f8yaktig bilde av sannheten. \n\nF\u00f8r skattbar inntekt beregnes, trekkes det blant annet fra et minstefradrag p\u00e5 61.100 kroner som du slipper \u00e5 skatte av. Dette m\u00e5 legges til inntekten for \u00e5 f\u00e5 en mer n\u00f8yaktig bruttoinntekt. I tillegg spiller faktorer som skatteklasse, sivilstatus, gjeld og firmabil inn i inntektsberegningen.\n\nV\u00e5r **nysgjerrigperkalkulator** kan hjelpe deg til et mer n\u00f8yaktig resultat.\n\n### \\- Snoker i folks privatliv\n\nIkke alle er like begeistret for at skattetallene har blitt offentlig informasjon.\n\n\u2013 Dette er ren kikking i folks private opplysninger, sier administrerende direkt\u00f8r Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen.\n\nForeningen har i flere omganger fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 politikerne til \u00e5 snu, og fjerne listene fra internett \u2013 uten \u00e5 lykkes.\n\nSkattebetalerforeningen \u00f8nsker n\u00e5 folks st\u00f8tte til \u00e5 f\u00e5 fjernet skattelistene.\n\n\u2013 Vi har laget et eget opprop p\u00e5 Neitilskattelister, der folk kan skrive under p\u00e5 oppropet. I tillegg oppfordrer vi folk til \u00e5 si sin mening om skattelistene, sier Stordrange.\n\nUnderskriftene skal bli overlevert til finansminister Kristin Halvorsen.\n\n - skatt\n - kristin halvorsen\n - \u00f8konomi\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9f5a4eb-b684-4f8c-b4cc-a1794dd3d0c7"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-6-spotter/176781", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:57Z", "text": "# Anbud Montering av 6 spotter \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 13. Desember 2011\n\n\u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 montert 6 stk spotter i kj\u00f8kkentak f\u00f8r jul\\! Hull fra de gamle er der og ledningene ogs\u00e5. Var trafo p\u00e5 de som stod i taket, er ikke det p\u00e5 de nye. Noe strekk av ledninger, men mener dette skal v\u00e6re en grei og enkel jobb, bruke noe av ledninger og bryter som er p\u00e5 plass. De nye spottene er i bokser som bygger ut / ned fra taket, slik at de \"dekker\" over hullene som er i taket fra de spottene jeg har fjernet. \u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 gjort dette s\u00e5 fort som mulig og f\u00f8r jul\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceddba88-1b7b-4155-ad36-56ceb483031b"} +{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romanserier/fremtidsdr%C3%B8mmer-inger-harriet-hegstad-9788202522704", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:22:33Z", "text": " \nEt inderlig familiedrama. \nDr\u00f8mmer og lengsler \u2013 ubrytelige b\u00e5nd \u2026 \n \nEmma Dal er sytten \u00e5r og forelsket i barndomsvennen Olav. Moren synes ikke han er den rette, og vil at Emma skal flytte til tanten i Kristiansund for \u00e5 g\u00e5 i l\u00e6re hos henne. Selv trives Emma aller best n\u00e5r hun kan v\u00e6re med faren ut i b\u00e5ten, eller hun kan stikke seg bort med skisseboken. Da en fremmed kunstmaler flytter til \u00f8ya, f\u00e5r dr\u00f8mmen hennes om en dag \u00e5 bli malerinne ny n\u00e6ring.\n\n\u2013 Jeg forst\u00e5r ikke hva han er ute etter. Karen smelte igjen ovnsd\u00f8ren. \u2013 S\u00e5 du ikke hvordan han s\u00e5 p\u00e5 Emma? \n\u2013 Nei, det s\u00e5 jeg ikke, svarte Peder oppgitt. \u2013 Hvorfor tar du alltid alt i verste mening? \n\u2013 Det gj\u00f8r jeg vel ikke, men denne karen er det noe ved som ikke t\u00e5ler dagens lys. Du skal sanne mine ord. Kunstner\\! sn\u00f8ftet hun. \u2013 Det kan vel alle kalle seg. \n \nAver\u00f8ya 1911\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fdcbaed-cec7-4267-ad34-0fce2835b776"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Hva-gjor-barna-skoleklare-441995b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:26Z", "text": "# Hva gj\u00f8r barna skoleklare?\n\nForskere ved UiS vil unders\u00f8ke hvilken betydning selvregulering har for norske barns l\u00e6ring og prestasjoner. Skoler i Sandnes og Klepp er med i prosjektet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ec804e7-6859-4fc1-8c55-94d0bec8816c"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/boring-av-br%C3%B8nn-etterlysning/207172", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:24Z", "text": "# Anbud Boring av br\u00f8nn - etterlysning \n\nRegistrert Dato: Mandag 17. September 2012\n\nDet var en interessent som var aktuell for oss da dette anbudet ble lagt ut for noen uker siden. \nEposten vi mottok fra br\u00f8nnborefirmaet forsvant, s\u00e5 vi h\u00e5per at du/dere kjenner igjen anbudet v\u00e5rt og tar kontakt p\u00e5 nytt. \n \n \nVi \u00f8nsker anbud p\u00e5 boring av br\u00f8nn. ca. 13 meter dypt. \nM\u00e5l: Komplett br\u00f8nn med manuell pumpe. \nHensikten er \u00e5 ha eget drikkevann / vann til kj\u00f8kkenhage. \nVi \u00f8nsker at du / dere kommer p\u00e5 en befaring i forkant.\n\n**Br\u00f8nnboring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71df6dee-402f-4d86-b133-00bf219d465c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Karin_M%C3%A5nsdotter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:29Z", "text": "Karin M\u00e5nsdotter ble kronet til svensk dronning den 5. juli 1568, dagen etter at hun offisielt giftet seg med Erik XIV. Allerede 13. juli 1567 ble det arrangert ett hemmelig bryllup med erkebiskopen som viksler og godkjent av riksr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "501e11d0-0d7b-4899-b75f-069d669b1da0"} +{"url": "https://www.f-b.no/kultur/borges-nye-bygdebok-er-klar/s/2-2.952-1.2087438", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:24Z", "text": "# Borges nye bygdebok er klar\n\nAv Av svein Kristiansen \n Publisert: 24. november 2004, kl. 01:00 Sist oppdatert: 27. januar 2010, kl. 09:20 \n\nArne Bugge Amundsen har aldri bodd i Borge, men det er f\u00e5 som kan mer om kommunen som avgikk ved d\u00f8den 1. januar 1994 enn nettopp han.\n\n\n\nF\u00e5 FB+ for 99 kr i m\u00e5neden\n\n11 \u00e5r etter f\u00f8rste bind, er endelig bind II av Borge bygdebok en realitet. Arne Bugge Amundsen antar at han har brukt n\u00e6rmere fire \u00e5rsverk p\u00e5 skrive boken som omhandler perioden fra 1800-1920.\n\n## Julegave\n\n\u2013 En flott julegave, slo en stolt Roald Halvorsen, leder av bygdebokkomiteen, fast da han presenterte det 545 sider store bokverket i g\u00e5r. \nSamtidig kunne han ikke garantere at det blir et bind III og n\u00e5r det eventuelt vil komme ut. Det er et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke er avklart enn\u00e5.\n\n## Tatt tid\n\n\u2013 Men hvis et tredje bind kommer, hvilket vi tror og inderlig h\u00e5per, vil vi gjerne at Bugge Amundsen f\u00f8rer ogs\u00e5 det i pennen, slo han fast. \nI bygdehistoriens f\u00f8rste bind (som egentlig besto av to b\u00f8ker) dvelte Arne Bugge Amundsen ved tidsperioden 1500-1800. \nDen gang jobbet han under press. M\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 boken klar mens Borge enn\u00e5 eksisterte som selvstendig kommune. Det klarte han. \nBind II, som er utgitt av Fredrikstad Museum, har det tatt atskillig lengre tid \u00e5 forl\u00f8se. Kildematerialet har v\u00e6rt meget omfattende, og de \u00f8konomiske bevilgningene har variert fra \u00e5r til \u00e5r.\n\n## To hovedbolker\n\nBoken er delt inn i to hovedbolker. Den f\u00f8rste strekker seg fra 1800-1860, den andre fra 1860-1920. \nN\u00e5r det gjelder den f\u00f8rste tidsepoken, skriver Amundsen om en bygd i endring, om jord og mennesker i bevegelse, om \u00e5 dyrke jorden i en ny tid. Han tar ogs\u00e5 for seg fattigdom og helse, skolevesenet, hus, brakker og herreg\u00e5rder samt den kirkelige utvikling.\n\n## Store endringer\n\nFra 1860 og utover skjer det store endringer. Tre, sten- og lereindustrien tar form og det blir interessant \u00e5 fokusere p\u00e5 levek\u00e5r i industriens skygge, blant annet. \n\u2013 Jeg har tiln\u00e6rmet meg stoffet som kulturhistorisk forsker, men jeg har ogs\u00e5 lyttet mye, og lett etter egenarter, sier forfatteren. \nArne Bugge Amundsen (49) er f\u00f8dt og oppvokst i Fredrikstad. Siden 1995 har han v\u00e6rt ansatt ved Universitetet i Oslo der han er professor i kulturhistorie.\n\n## S\u00e6rnorsk fenomen\n\nHan mener at bygdeb\u00f8ker er et s\u00e6rnorsk fenomen. \n\u2013 I utlandet vet man knapt hva en bygdebok er. Her hjemme finnes de over alt, hvilket forplikter en forfatter til strengt \u00e5 f\u00f8lge de retningslinjer som f\u00f8lger genren, sier han. \nNoe av det mest interessante han belyser i boken er hvordan de to sognene Torsnes og Borge utviklet seg i to vidt forskjellige retninger i siste halvdel av 1800-tallet.\n\n## Vekst i Borge\n\n\u2013 Fra gammelt av var Torsnes hovedsognet, men fra 1860 og fremover var det Borge som opplevde fremgang og vekst mens Torsnes fikk merke fraflytting og stagnasjon. \nDet var i Borge den moderne industriutviklingen skj\u00f8t fart. Det innebar stor innflytting, \u00f8konomisk vekst og optimisme. \nI Torsnes holdt det gamle bondesamfunnet fortsatt stand. Befolkningen kunne bare konstatere at sentrale samfunnsinstitusjoner ble flyttet til \u00abmoderne\u00bb Borge. Konfliktene dette skapte var en utl\u00f8sende \u00e5rsak til at Borge og Torsnes skilte lag og ble hver sin kommune fra 1910. F\u00f8rst i 1964 ble de sl\u00e5tt sammen igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7c9bf6e-c161-47c0-8c5e-485575935ad3"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2012/09/house-doctor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:04Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## torsdag 6. september 2012\n\n### House Doctor\n\n\n\n \nDet har kommet varer fra House Doctor til Nettpynt.\n\nDet betyr nok en del bloggeinnlegg om noen av disse varene i tiden fremover.. for S\u00c5 MYE fint\\!\\!\n\nBlant annet denne kule sementvasen.. med en fin blomst fra hagen st\u00e5r den n\u00e5 p\u00e5 peishylla og pynter s\u00e5 fint:)\n\n \n\n\n\n\nSom sagt, myyyye fint...\n\n( sjekk f.eks teppene...\\!)\n\n \n\n\n\n\n\nKari Anne Marstein sa...\n\nnydelig vase\\!\n\n 10. september 2012 kl. 13:19 \n\n## Om meg\n\n - \n \n ..bilder fra rundt i huset.. Avakadoplantene mine vokser godt, snart har de vokst apen over hodet alle tre..;)) Mumikoppsamlin...\n - \n \n vinter\n N\u00e5 skal vi ha vinterferie hele gjengen her..., og vi gleder oss\\!\u00a0 Litt vinterbilder fra verandaen, og litt kj\u00f8kkenbilder som \"pa...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1200416-939e-4251-87c3-73e02f7d249b"} +{"url": "http://www.zoover.se/italien/umbria/bettona/torre-burchio/lagenhet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:04Z", "text": " carmine,\n \n merita veramente\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n Travelled med partner i juli 2011, from Italy\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4929b49b-9b9a-49a5-93ce-bdcf021252e8"} +{"url": "https://sml.snl.no/akne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:38Z", "text": " \n kvise, kviser, kveise, filipens\n\n\n\nAkne, kviser,\u00a0hormonfremkalt betennelse i talgkjertlene. Akne er en meget vanlig tilstand, spesielt i puberteten og i ten\u00e5rene, men den kan vedvare mange \u00e5r etter dette. Akne finnes ikke hos barn f\u00f8r de er kommet i puberteten. Unntaket er barn i de f\u00f8rste levem\u00e5nedene, som kan f\u00e5 akne fordi talgkjertlene da er mer aktive enn senere i barnealder.\n\n## \u00c5rsaker\n\n\u00c5rsaken til akne er en kombinasjon av flere faktorer, hvorav \u00f8kt talgproduksjon st\u00e5r sentralt. \u00d8kt talgproduksjon skyldes et samspill mellom talgkjertlene og en stimulering av androgener (mannlige kj\u00f8nnshormoner). Hormoner som kan omdannes til androgener, lokalt i talgkjertlene, finnes ogs\u00e5 hos kvinner. Feilen er vanligvis ikke at det er for mye androgener, men at et antatt arvelig anlegg f\u00f8rer til at talgkjertlene svarer s\u00e6rlig sterkt p\u00e5 hormonstimuleringen.\n\nF\u00f8rste trinn i utviklingen av akne er dannelsen av en forhornet innsnevring eller \u00abpropp\u00bb i talgkjertelens \u00e5pning, en s\u00e5kalt mikrokomedon. Dette f\u00f8rer til en opphopning av talg og keratinocytter. Tilstoppede utf\u00f8rselsganger (komedoner) kan sees som svarte punkter (hudormer) eller som sm\u00e5 forh\u00f8yninger i huden. Betennelsen i talgkjertlene skyldes at normale hudbakterier trenger ned i talgkjertlene og bryter ned talgen, og at nedbrytningsprodukter fra denne prosessen kommer ut i vevet rundt talgkjertelen. Nedbrytningsproduktene aktiverer immunapparatet. P\u00e5 denne m\u00e5ten oppst\u00e5r det en betennelse, eventuelt med dannelse av puss som kan t\u00f8mme seg p\u00e5 hudens overflate.\n\n## Utl\u00f8sende og forverrende faktorer\n\nI enkelte tilfeller kan akne utl\u00f8ses, eller forsterkes, av sol, s\u00e5kalt Mallorca-akne eller sommerakne. Akne kan ogs\u00e5 utl\u00f8ses av fete ansiktskremer (kosmetikkakne), av kontakt med hydrokarboner (dette kan en for eksempel se p\u00e5 l\u00e5rene til asfaltarbeidere), eller ved bruk av visse medikamenter som kortison (steroidakne) eller antiepileptika som barbiturater eller hydantoiner.\n\nNoen unders\u00f8kelser har vist at kostholdet kan ha betydning. For eksempel er det mulig at stort inntak av melkeprodukter kan forsterke tendensen til akne. Noen studier har ogs\u00e5 indikert at matvarer med lav glykemisk indeks kan ha gunstig effekt p\u00e5 akne.\n\nAkne skyldes ikke urenslighet og er ikke smittsomt, verken fra person til person eller fra hudomr\u00e5de til hudomr\u00e5de. Stress og mistrivsel synes \u00e5 kunne forverre akne hos noen pasienter.\n\n## Aknevarianter\n\nDet finnes flere kliniske varianter av akne. *Akne vulgaris* er den vanligste formen og best\u00e5r av komedoner og r\u00f8de knuter med og uten pussdannelse i huden. Kvisene er vanligvis begrenset til ansiktet og den \u00f8vre delen av brystet og ryggen, som er det omr\u00e5det som har den st\u00f8rste talgproduksjonen.\n\nKomedonakne er ogs\u00e5 vanlig. Denne formen for akne best\u00e5r av tallrike komedoner og lite betennelsesforandringer.\n\n*Akne conglobata* og *akne cystica* er alvorlige former for akne, der det dannes store, dyptliggende og sammenflytende betennelsesforandringer i ansiktet og/eller p\u00e5 brystet og ryggen. Det kan t\u00f8mme seg mye puss (dette pusset er sterilt). I tillegg kan det oppst\u00e5 s\u00e5r og skorper, som kan f\u00f8re til betydelige arrdannelser n\u00e5r de heles.\n\n## Behandling\n\nBehandlingen av akne har tre innfallsvinkler: \u00e5 redusere bakterieantallet p\u00e5 huden, \u00e5 \u00e5pne porene i talgkjertlene, og \u00e5 redusere talgproduksjonen. Behandlingen kan enten skje ved p\u00e5f\u00f8ring av preparater p\u00e5 huden (lokalbehandling) eller ved bruk av tabletter (systemisk behandling).\n\n### Lokalbehandling\n\nDe stoffene som er mest brukt til lokalbehandling, er kremer eller l\u00f8sninger som inneholder ulike stoffer som reduserer bakterieantallet p\u00e5 huden. A-vitaminsyre kan f\u00e5 porene til \u00e5 \u00e5pne seg. Effekten av denne behandlingen kommer f\u00f8rst etter 6\u20138 ukers behandling. Ofte vil det v\u00e6re nyttig \u00e5 kombinere flere preparater i lokalbehandlingen. Hvis man ikke oppn\u00e5r en tilfredsstillende effekt med lokalbehandling, kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 bruke systemisk behandling i tillegg.\n\n### Systemisk behandling\n\nVed denne behandlingsformen er det bredspektret antibiotika, f\u00f8rst og fremst tetracykliner, som er mest brukt. Disse preparatene har i de fleste tilfellene en god effekt p\u00e5 akne. Behandlingen virker ved at den reduserer bakterieantallet p\u00e5 huden og i talgkjertlene. Effekten av behandlingen er begrenset til den tiden den brukes. Behandlingen vil derfor ofte strekke seg over flere m\u00e5neder \u2013 i en del tilfeller over flere \u00e5r.\n\nTalgproduksjonen kan reduseres p\u00e5 to m\u00e5ter: Kvinner kan bruke p-piller med s\u00e5kalt antiandrogen effekt. Slike p-piller vil etter noen m\u00e5neders bruk redusere talgproduksjonen, og dette vil kunne gi mindre tendens til akne. Det andre prinsippet for \u00e5 redusere talgproduksjonen er bruk av isotretinoin, som er et A-vitaminlignende stoff. Stoffet inntas som kapsler, og behandlingen strekker seg over noen m\u00e5neder. I l\u00f8pet av denne tiden reduseres talgproduksjonen til et minimum, og aknetendensen vil i de fleste tilfellene opph\u00f8re helt. Virkningen varer i opptil et par \u00e5r etter at behandlingen er avsluttet. Isotretinoin har en del bivirkninger. Stoffet skader blant annet fosterutviklingen hvis det tas av gravide kvinner, og det er dessuten kostbart. Fordi isotretinoin har disse bivirkningene, er isotretinoinbehandling bare aktuell for aknepasienter som ikke responderer tilfredsstillende p\u00e5 annen behandling.\n\n## Fremtidsperspektiver\n\nAktuell forskning fokuserer p\u00e5 samspillet mellom androgener og talgkjertlene, som skjer via en reseptor. M\u00e5let er \u00e5 finne frem til medikamenter som p\u00e5 en spesifikk og effektiv m\u00e5te kan hemme androgenenes effekt p\u00e5 talgkjertlene.\n\n\n - Skrevet av:\n \n - Tor Langeland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5992eb1d-e248-4c77-b00b-d1b93bda7c7e"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/sokndal/nyheter/skaut-med-hagle-mot-bilar-og-bygg/19.17676", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:16:27Z", "text": "## Skaut med hagle mot bilar og bygg\n\n\n\nFOTO: Robert Fagerheim\n\nI l\u00f8pet av natta er det blitt skote med hagle mot parkerte bilar og ein bygning p\u00e5 Sandbekk i Sokndal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56625774-bcdb-4b17-a07f-03972c5b6859"} +{"url": "http://audsn.blogspot.com/2012/02/lue-til-isak-hat-for-isak.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:17Z", "text": "\n\n \n\n## Monday, February 13, 2012\n\n### Lue til Isak \\~ Hat for Isak\n\nEndelig var det Isak sin tur til \u00e5 f\u00e5 seg ei ull-lue. Han har lenge \u00f8nsket seg ei lue med stor dusk, s\u00e5 da ble den slik. Har brukt Eskimo garn, da kl\u00f8r den ikke\\! :) \n \nFinally it was Isak's turn to get a wool hat. Used Eskimo yarn, it does not itch\\! :) \n \n \n\nHar fortsatt te-mapper til salgs i min andre blogg. \n\n\n\nTonje said...\n\nFlott lue. Den s\u00e5 ordentlig deilig og varm ut\\!\n\n February 15, 2012 8:29 pm \n\n Har tre s\u00f8nner, bor i Trondheim,(kommer fra Br\u00f8nn\u00f8ysund), jeg er 49 \u00e5r, og er sykepleier. Har drevet med stempelhobby i mange \u00e5r, men for tiden holder jeg mer p\u00e5 med h\u00e5ndarbeid og sying. F\u00e5r ikke utfoldet meg s\u00e5 mye som jeg skulle \u00f8nske, det er for lite tid, og s\u00e5 har jeg ikke hobbyrom - det st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelista det\\! :o) \\~ \u2661 \\~ \u2661 \\~ \u2661 \\~ \u2661 \\~ \u2661 \\~ \u2661 \\~ \u2661 \\~ *I have three sons, I live in Trondheim, Norway. I'm a registered nurse. I'm 49 years old. I've been stamping for many years, mostly I'm now knitting and sewing, but I can't be as active as I wish, there's too little time, and I do not have a crafting room \u2013 that's on the top of my wish list\\! :o)*\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3493ace7-a996-4270-8ddc-0554f1fc11f3"} +{"url": "http://www.booking.com/hotel/fr/la-demeure-de-laclais.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00388-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:49:59Z", "text": "Superb location, delightful service, friendly and hospitable.\n\n Lawrence, Belgia \n\nAll good, very friendly. Great decor. fabulous location.\n\n Vicky, Storbritannia \n\n**\n\nRoom, Breakfast, Location and everything else\\! Wonderful peaceful location with great views, just a stroll from the fabulous cobbled streets of the old town. We only stayed one night but wish we had spent another day.\n\n Julie, Storbritannia \n\nAlthough we phoned to say we were going to be rather late, we were greeted with a smile and a wonderful room with a balcony, and a great morning view\\! The room was unique in a delightful way,.The owners could not be nicer.Breakfast was PERFECTCoffee the best ever, just a delight to be there\\!\n\n Brian, Storbritannia \n\nIt was brilliant.....welcome...superb....all wasfabulous\n\n Roy, Storbritannia \n\nBeautiful location, beautiful room, wonderful beds, great view, friendly owners.\n\n Nina, USA \n\nAmazing location, beautiful house, friendly hosts, comfortable bed, loved everything about it\\!\n\n Kevin, Storbritannia \n\nWe had a fantastic stay. The room was lovely and very clean. The breakfast was delightful and the staff were very friendly. We only stayed for 1 night and were very disappointed that we weren't staying for more.\n\n Victoria, Storbritannia \n\nThe room was very clean, spacious and well decorated. It also had a magnificent view overlooking the Cathedral in the old town. All the staff were very friendly & helpful and we will definitely be staying here again\\!\n\n Ian, Storbritannia \n\nGood location with view of cathedral, clean and spacious rooms\n\n Joanne, Australia \n\nFlott beliggenhet\\!\n\n \u00a0\n\nDette bed-and-breakfastet fra 1600-tallet ligger i det historiske sentrum i Le Mans, kun 6 minutter fra Le Mans TGV-stasjon. Her tilbys du panoramautsikt over byen og gratis Wi-Fi.\n\nRommene p\u00e5 La Demeure de Laclais har elegant innredning i klassisk stil, og er utstyrt med tregulv og flatskjerm-TV. Alle rommene gir utsikt over hagen eller byen.\n\nSom gjest p\u00e5 B\\&B La Demeure kan du ta et glass i baren, p\u00e5 den blomstrende terrassen eller i hagen med utsikt over byen.\n\nI det historiske sentrum i Le Mans finner du mange severdigheter, blant annet den romerske bymuren og St. Julien-katedralen, som er 50 meter unna. I n\u00e6romr\u00e5det kan du dra p\u00e5 fot- og sykkelturer.\n\nDemeure de Laclais ligger 6 km fra Le Mans-Arnage lufthavn. Den offentlige parkeringen foran bed-and-breakfastet er avgiftsfri mellom kl. 19.00 og 09.00. \n\nDette er v\u00e5re gjesters favorittomr\u00e5de i Le Mans, if\u00f8lge uavhengige gjesteomtaler.\n\nVertskapet p\u00e5 La Demeure de Laclais har tatt imot gjester fra Booking.com siden 31. jan. 2011. \nBed-and-breakfast: 4 rom\n\n### De mest popul\u00e6re fasilitetene\n\n### Derfor liker gjestene seg her\n\n *\ub010* Ligger i gjestenes favorittomr\u00e5de i Le Mans og har f\u00e5tt hele 9,9 poeng for beliggenheten. \n\n### Sikre deg en god pris p\u00e5 overnattingen\n\nGuests can check in between 17:00 and 22:30. \n \nFor a supplement, extra beds are available for some rooms. \n \nPlease note that there is no capacity for extra beds in the room type; Classic Double Room with City View. \n \nChildren under 18 years old do not need to pay the city tax.\n\n### Ekte gjester. Ekte opphold. Ekte meninger.\n\n*For at gjesteomtalene og -poengene skal oppleves som relevante og aktuelle, arkiverer vi omtaler som er eldre enn 24 m\u00e5neder.*\n\nKun gjester som har booket via Booking.com og har bodd p\u00e5 det aktuelle overnattingsstedet, kan skrive gjesteomtaler. Dette gj\u00f8r at vi vet at omtalene v\u00e5re er skrevet av ekte gjester, som deg selv. Hvem er vel bedre til \u00e5 fortelle andre om den gratis frokosten, den vennlige betjeningen eller det stille rommet enn noen som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet?\n\nVi vil gjerne at du deler erfaringene dine med oss, b\u00e5de de positive og de negative. Alt vi ber deg om, er at du f\u00f8lger noen f\u00e5 enkle retningslinjer.\n\n**Omtaler**\n\nV\u00e5r oppfatning er at innsendte omtaler fra gjester og svar fra overnattingsstedene viser opp et bredt utvalg av meninger og erfaringer, noe som er sv\u00e6rt viktig hvis gjestene skal kunne ta velfunderte beslutninger om hvor de vil overnatte.\n\n**Prinsipper for omtaler**\n\nVi ser p\u00e5 alle bidrag til Booking.com som uttrykk for engasjementet til gjestene og overnattingsstedene v\u00e5re, og behandler derfor alle bidrag med respekt.\n\nUansett om kommentarene er positive eller negative, publiseres alle kommentarer i sin helhet og s\u00e5 raskt som mulig, s\u00e5 sant de er i tr\u00e5d med retningslinjene v\u00e5re. Vi tilbyr dessuten innsyn n\u00e5r det gjelder statusen p\u00e5 innholdet du har sendt inn.\n\nVi bruker de samme retningslinjene for alt brukergenerert innhold s\u00e5 vel som for overnattingsstedenes svar p\u00e5 dette innholdet.\n\nVi lar bidragene tale for seg, og kommer ikke til \u00e5 legge oss opp i hvordan virkeligheten beskrives. Booking.coms rolle er \u00e5 v\u00e6re en distribut\u00f8r av tilbakemeldinger fra b\u00e5de gjesten og overnattingsstedet.\n\n**Retningslinjer for omtaler**\n\nDisse retningslinjene har som m\u00e5lsetning \u00e5 s\u00f8rge for at innholdet p\u00e5 Booking.com er relevant og familievennlig, uten at vi hindrer noen i \u00e5 uttrykke sterke meninger. Retningslinjene gjelder ogs\u00e5 uansett hvilke synspunkter kommentaren formidler.\n\n**Bidragene skal v\u00e6re reiserelatert.** De nyttigste bidragene er de som er grundige og detaljerte og som hjelper andre med \u00e5 ta bedre avgj\u00f8relser. Vennligst unng\u00e5 personfokuserte, politiske, uetiske eller religionskritiske kommentarer. Markedf\u00f8ringsrelatert innhold vil bli fjernet, og kommentarer om Booking.coms tjenester skal sendes til v\u00e5re kundeservice-team (Customer Service og Accommodation Service).\n\n**Bidragene skal fremst\u00e5 som passende for et globalt publikum.** Vennligst unng\u00e5 \u00e5 bruke banning samt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule banning med kreative skrivem\u00e5ter uansett spr\u00e5k. Kommentarer og media som omfatter hatefulle ytringer, diskriminerende bemerkninger, trusler, seksuelt eksplisitte bemerkninger, vold og promotering av ulovlig aktivitet tillates ikke.\n\n**Alt innhold skal v\u00e6re ekte og unikt for gjesten.** Gjesteomtaler har st\u00f8rst effekt n\u00e5r de er ekte og objektive. Bidraget ditt skal v\u00e6re ditt eget. Samarbeidspartnere av Booking.com skal ikke sende inn kommentarer p\u00e5 vegne av gjester eller tilby incentiver i bytte mot gode omtaler. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sabotere poengsnittet til en konkurrent ved \u00e5 sende inn en negativ omtale vil ikke tolereres.\n\n**Respekter andres privatliv.** Vi i Booking.com vil gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 skjule e-postadresser, telefonnumre, nettadresser, kontoer i sosiale medier og lignende opplysninger.\n\n**Meningene som uttrykkes i bidragene tilh\u00f8rer Booking.coms kunder og overnattingssteder og ikke Booking.com selv. Booking.com tar ikke p\u00e5 seg ansvar eller forpliktelser for noen omtaler eller svar p\u00e5 omtaler. Booking.com er en distribut\u00f8r (uten verifiseringsplikt) og ikke en ansvarlig utgiver av disse kommentarene og svarene.**\n\n \n#### Poeng fra gjester\n\n\u00abSuperb location, delightful service, friendly and hospitable.\u00bb\nBelgia\n\n\u00abAll good, very friendly. Great decor. fabulous location.\u00bb\n\n\n\nVicky \nStorbritannia\n\n\u00abRoom, Breakfast, Location and everything else\\! Wonderful peaceful location with great views, just a stroll from the fabulous cobbled streets of the old town. We only stayed one night but wish we had spent another day.\u00bb\n\n\n\nJulie \nStorbritannia\n\n\u00abAlthough we phoned to say we were going to be rather late, we were greeted with a smile and a wonderful room with a balcony, and a great morning view\\! The room was unique in a delightful way,.The owners could not be nicer.Breakfast was PERFECTCoffee the best ever, just a delight to be there\\!\u00bb\n\n\n\nBrian \n\u00abIt was brilliant.....welcome...superb....all wasfabulous\u00bb\n\n - 21\\. oktober 2015\n #### Lena\n \n \u00abVandrehjem - IKKE Hotell\u00bb\n \n - \u2022 Bodde 7 netter\n \n *\ub209*Vi trodde det var et hotell, men dette var et vandrehjem. Ingen resepsjon, et lite bord i et lite rom med d\u00e5rlig frokost. Vi ankom ca halv tolv p\u00e5 kvelden og fant en d\u00f8r med et lite skilt av \"hotell\" navnet. Eieren som hadde lagt seg kom i sl\u00e5brokk og \u00e5pnet og hysjet p\u00e5 oss - vi trodde vi hadde havnet feil, men dessverre. Vi kom oss inn den lille d\u00f8ren og klarte s\u00e5 vidt \u00e5 stable koffertene og oss selv opp den trange trappen til 2.etg. Der fikk vi tildelt et rom som riktignok var romslig for 2 voksne og 2 barn. Men det var store partier med avflakket maling p\u00e5 veggene, samt dusjen og vasken var ikke i eget rom, men i full \u00e5penhet. Eneste det gamle toalettet hadde egen d\u00f8r. Der m\u00e5tte en rygge inn for \u00e5 f\u00e5 plass. Booking.com var heldigvis greie \u00e5 hjalp oss med avbestilling dagen etter da vi hadde booket dette for en uke. Men vi m\u00e5tte betale for 2 d\u00f8gn :(\n\n **Vi har inng\u00e5tt en avtale med tusenvis av hoteller** slik at de gir oss sine aller beste tilbud. Vi kaller det hysj-hysj-tilbud, og de varer bare i en begrenset periode.\n\n **Du kan f\u00e5 tilsendt disse tilbudene gratis** ved \u00e5 abonnere p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt. Du kan ogs\u00e5 velge favorittreisem\u00e5lene dine, s\u00e5 sender vi deg tilbud tilpasset dine \u00f8nsker.\n\n### Godkjente omtaler fra ekte gjester.\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n### Slik fungerer det\n\n - 1\n \n #### Det begynner med en booking\n \n F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n - \n - 2\n \n #### Etterfulgt av et opphold\n \n Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n - \n - 3\n \n #### Og til slutt, en omtale\n \n Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a670f5f3-af21-4a76-9daf-c5b16fa14eb2"} +{"url": "https://qehenne.wordpress.com/2012/08/20/en-sommer-er-over-men-minnene-om-den-bestar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:29Z", "text": "august 20, 2012 Qe's Sm\u00e5tteri 2 kommentarer FamilieMandagstemametalls\u00f8lvbryllupsommer2012venner\n\n# En sommer er over, men minnene om den\u00a0best\u00e5r\n\nJeg har hatt en lang pause fra bloggingen, men n\u00e5 er jeg tilbake.\n\n\n\nAkk ja, n\u00e5 er sommeren p\u00e5 hell,eller har det v\u00e6rt sommer i det hele tatt?\n\nDen gode sommervarmen har ikke helt sl\u00e5tt til.\u00a0 Tropenetter har vi i hvertfall ikke f\u00f8lt noe av. \u2026\u2026 Men vi har hatt en deilig ferie, og kost oss masse.\n\nLille Angel har l\u00e6rt seg \u00e5 sv\u00f8mme og sykle helt p\u00e5 egenh\u00e5nd. Gjett om mormor er stolt.\n\n\n\nF\u00f8rste uken som min bedre halvdel hadde ferie, m\u00e5tte han tilbringe dagtid alene. Jeg jobbet, mens han var flink \u00e5 gjorde mange ting, slik at vi kunne slappe av litt sammen i felles ferien v\u00e5res. Men n\u00e5 er jo ikke dagen over klokken 16, s\u00e5 vi koste oss p\u00e5 kveldene. Med grilling og familiekos.\n\nDa min ferie ogs\u00e5 startet, fikk vi ordentlig slappet av og ladet batteriene. Vi har kost oss med \u00e5 tusle i hagen og plantet blomster, f\u00e5tt bes\u00f8k av familie fra Danmark, kost oss sammen med venner, hatt begge sjarmtrollene v\u00e5res p\u00e5 overnatting, badet masse sammen med store og sm\u00e5 i bassenget. Ja vi har ganske enkelt kost oss og slappet av.\n\nAndre helgen av ferien min reiste jeg p\u00e5 den \u00e5rlige sykkelturen min, sammen med 31 gode kollegaer. Turen g\u00e5r som vanlig til Skagen. Vi sykler fra Hirtsals og bruker hele dagen p\u00e5 nedfarten. Koser oss i Skagen og returen g\u00e5r p\u00e5 s\u00f8ndagen. Herlig tur med en herlig gjeng\\!\n\n\n\nUke nummer 2 brukte vi mye p\u00e5 \u00e5 planlegge 25 \u00e5rs bryllupsdag. Vi feirer nemlig s\u00f8lvbryllup i\u00e5r. Til vanlig pleier vi ikke \u00e5 markere noen av dagene v\u00e5re, fordi jeg hater oppmerksomheten som det bringer. S\u00e5 dette var en ny situasjon for oss. \n\nRundt 50 stk med stort og sm\u00e5tt ble innvitert. Det skulle v\u00e6re uformelt og feires ute, s\u00e5 vi var avhengig av \u00e5 ha v\u00e6rgudene p\u00e5 v\u00e5r side\n\nOg v\u00e6rgudene var med oss. Nydelig v\u00e6r, og 47 med stort og sm\u00e5tt var med \u00e5 feiret oss, og samles for \u00e5 spise god mat.\n\nVi \u00f8nsket oss ikke mange ting som gave. Det viktigste for oss var at de vi ville ha rundt oss, var der og feiret sammen med oss. Men mange innsisterte p\u00e5 \u00e5 gi gave. S\u00e5 presangene kom i form av penger, som vi n\u00e5 har bestilt oss nye ringer for. Det vil f\u00e5 oss til \u00e5 huske hvorfor vi feiret, og at vi fortsatt skal holde sammen\\!S\u00e5 mitt mandagstema denne gangen blir s\u00f8lv. \n\n\n\n## 2 thoughts on \"En sommer er over, men minnene om den\u00a0best\u00e5r\"\n\n1. \n \n Ja, gratulerer med s\u00f8lvet da. Flott at dere hadde en herlig dag sammen med venner og familie. \n Sommeren ja, hvor ble den av. istemmer med at den ikke har v\u00e6rt som vanlig\u2026heldigvis g\u00e5r det an \u00e5 \u00abkj\u00f8pe\u00bb seg litt sommerv\u00e6r, lenger s\u00f8rp\u00e5\u2026\n \n Veldig mange fine bilder her i innlegget. Mye kj\u00e6rlighet og varme, latter og minner. \n Ha ei go uke videre \\!\n \n Sommertid , august 21, 2012 at 14:38\n\n2. \n \n Hei\\! S\u00e5 koselig \u00e5 lese om sommeren din. H\u00f8res ut som du har hatt det flott, selv om det ikke har v\u00e6rt det beste v\u00e6ret. Gratulerer med vel overst\u00e5tt, 25 \u00e5r er virkelig noe \u00e5 feire. Gleder meg til vi treffes igjen snart \ud83d\ude42 kos deg videre, klem\n \n Ingvill , august 21, 2012 at 13:22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "512dbcc9-8c8e-410c-9268-884db11c6e4d"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Entusiasme-for-endring-i-barnehagen/I9788205425576", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:56Z", "text": "Hvordan kan engasjement og legitimitet for endring i barnehagen skapes? Trenger du konkrete tips til hvordan endringsarbeid i barnehagen kan organiseres og ledes?Barnehagen har gjennomg\u00e5tt store endringer de siste \u00e5rene. Aldersgruppene har endret seg, seks\u00e5ringene har g\u00e5tt over til skolen, og \u2026 LES MER stadig flere barn under to \u00e5r har plass i barnehagen. Barnehagen har formelt blitt en del av Kunnskapsdepartementet og dermed en del av et helhetlig utdanningsforl\u00f8p. Dette stiller nye krav til barnehagen som organisasjon.Denne boken tar sikte p\u00e5 \u00e5 hjelpe barnehagene til \u00e5 delta aktivt i de p\u00e5g\u00e5ende endringsprosessene, slik at personalet kan v\u00e6re delaktige i endringene. Den kan leses i sin helhet, eller brukes som oppslagsverk. R\u00e5dene og eksemplene som benyttes her, kommer delvis fra relevant forskning, men mye er ogs\u00e5 basert p\u00e5 erfaringer fra utviklingsarbeid i barnehager.Styrere og andre som er i gang med, eller som har lyst til, \u00e5 bidra i endringsarbeid og utviklingsarbeid i barnehagen, vil ha stor nytte av denne boken. Den egner seg ogs\u00e5 som pensumlitteratur i ulike utdanninger som fokuserer p\u00e5 barnehageledelse, for eksempel styrerutdanningen. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Hvordan kan engasjement og legitimitet for endring i barnehagen skapes? Trenger du konkrete tips til hvordan endringsarbeid i barnehagen kan organiseres og ledes?Barnehagen har gjennomg\u00e5tt store endringer de siste \u00e5rene. Aldersgruppene har endret seg, seks\u00e5ringene har g\u00e5tt over til skolen, og stadig flere barn under to \u00e5r har plass i barnehagen. Barnehagen har formelt blitt en del av Kunnskapsdepartementet og dermed en del av et helhetlig utdanningsforl\u00f8p. Dette stiller nye krav til barnehagen som organisasjon.Denne boken tar sikte p\u00e5 \u00e5 hjelpe barnehagene til \u00e5 delta aktivt i de p\u00e5g\u00e5ende endringsprosessene, slik at personalet kan v\u00e6re delaktige i endringene. Den kan leses i sin helhet, eller brukes som oppslagsverk. R\u00e5dene og eksemplene som benyttes her, kommer delvis fra relevant forskning, men mye er ogs\u00e5 basert p\u00e5 erfaringer fra utviklingsarbeid i barnehager.Styrere og andre som er i gang med, eller som har lyst til, \u00e5 bidra i endringsarbeid og utviklingsarbeid i barnehagen, vil ha stor nytte av denne boken. Den egner seg ogs\u00e5 som pensumlitteratur i ulike utdanninger som fokuserer p\u00e5 barnehageledelse, for eksempel styrerutdanningen. \n\nEmner: Barnehagepedagogikk Barnehager\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10590fea-90b3-4993-b3c6-3dd8f4285480"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/140266-philippines/161288-puerto-princesa-city/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:26Z", "text": "#### Hotell i Puerto Princesa City\n\ndu s\u00f8ker hotell Puerto Princesa City ? \n \nJetcost sammenligner **hoteller Puerto Princesa City** blant tilbudene til mer enn 30 reiseoperat\u00f8rer og hotellkjeder. Hotells\u00f8kemotor Puerto Princesa City tilbydd av Jetcost gir deg muligheten til \u00e5 : \n \n\\- sammenlign hotellprisene Puerto Princesa City p\u00e5 kort tid i tillegg til \u00e5 f\u00e5 bekreftelse p\u00e5 ledige hotellrom \n\\- Sjekk ut hotellet ditt p\u00e5 et kart i Puerto Princesa City \n\\- F\u00e5 tilgang til bilder av rimelige hotell Puerto Princesa City og beskrivelse av hotellet, kategori og presentasjon (internett, basseng, v\u00e6rforhold,...) \n \nOm du s\u00f8ker et **hotell Puerto Princesa City billig** eller et hotell de luxe, er Jetcost din forsikring p\u00e5 \u00e5 finne beste pris.\n\n Max 23 \u00b0C\n\n \nTil reisen din Puerto Princesa City forretningsreise eller turisme, s\u00f8kemotoren Jetcost lar deg samenligne hotell. **Hotellsammenligningen Puerto Princesa City** fra Jetcost leter raskt gjennom hotellsider og sider fra turoperat\u00f8rene, og finner de rimeligste hotellene b\u00e5de i Europa og verden for\u00f8vrig. Finn ditt rimelige **hotell Puerto Princesa City** med 1 klikk: motell, hotell til lavpris eller luksushotell. De mest s\u00f8kte hotellene p\u00e5 Jetcost.no er: hotell Paris, hotell Valencia, hotell Faro, hotell Milano, hotell Las Vegas,... \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "17aa64a9-9a45-434d-8380-0dd3811b2226"} +{"url": "http://www.visitnarvik.com/no/natur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:49Z", "text": "## Polar Park\n\n21.01.2014 - Arctic Wildlife Center - verdens nordligste dyrepark. M\u00f8t ulv, brunbj\u00f8rn, gaupe, jerv, elg og andre dyr fra fen arktiske fauna.\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "210013d2-3ffa-429d-9a32-17d6ae9917aa"} +{"url": "http://hotporntube.xxx/no/porno-videos/stor%20kuk/?track=cBNMfHkMYGtBfkY=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:35Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nblonde kuk cunt skj\u00f8nnhet fitte par stram skjeden vakker hvit dildo\n\n\n\n\n\nsvart puppene\n\n\n\n\n\n\n\n\nmamma Stepmom\n\n\n\n\n\nten\u00e5ring anal vakker russisk\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6e29f5d-24e2-4ce5-b7f6-5f61a77095ff"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Veronika_Zuzulov%C3%A1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00431-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:20Z", "text": "**Veronika Velez-Zuzulov\u00e1**, inntil 2012 **Veronika Zuzulov\u00e1**,^(\\[1\\]) (f\u00f8dt 15. juli 1984 i Bratislava) er en slovakisk alpinist.\n\nZuzulov\u00e1 debuterte i verdenscupen 28. oktober 2000 i storslal\u00e5mrennet i S\u00f6lden. I november 2000 kj\u00f8rte hun sitt f\u00f8rste slal\u00e5mrenn, og tok samtidig sine f\u00f8rste verdenscuppoeng. Den f\u00f8rste store triumfen kom i 2002, da hun i italienske Sella Nevea ble juniorverdensmester i slal\u00e5m foran Maria Riesch. I \u00e5rene som fulgte ble slal\u00e5m hennes spesialdisiplin, og hun kj\u00f8rte etter hvert stadig sjeldnere i storslal\u00e5m. I januar 2006 deltok hun for f\u00f8rste gang i et kombinasjonsrenn.\n\nZuzulov\u00e1 fikk sin f\u00f8rste plassering blant de 10 beste i et slal\u00e5mrenn i \u00c5re i 2002. 8. februar 2004 kom hun p\u00e5 tredjeplassen i slal\u00e5mrennet i Zwiesel og fikk sin f\u00f8rste pallplassering i verdenscupen. I sesongen 2006/07 kj\u00f8rte hun inn til to tredjeplasser (i Kranjska Gora og Spania) og ytterligere tre plasseringer blant de ti fremste.\n\nUnder VM 2007 i \u00c5re ble Zuzulov\u00e1 nummer 9 i superkombinasjonen, nr. 13 i slal\u00e5m og nr. 21 i storslal\u00e5m. I sesongen 2007/08 kom hun inn blant topp 10 i hvert eneste slal\u00e5mrenn. 6. januar 2008 gjorde hun sin fremste prestasjon i verdenscupen til da ved \u00e5 ta andreplassen i Spindlerm\u00fchle. Sammenlagt havnet hun p\u00e5 tredjeplass i slal\u00e5mcupen.\n\nHun vant sitt f\u00f8rste verdenscuprenn da hun vant slal\u00e5m i Semmering 29. desember 2012.\n\n1. **^** \u00abCez objekt\u00edv: Svadobn\u00fd de\u0148 ly\u017eiarskej hviezdy Zuzulovej\u00bb **(slovakisk)**. sportky.sk. 28. april 2012.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3c76506-5a27-4d3a-9968-ac4924e88fd5"} +{"url": "https://www.vitusapotek.no/nycoplus-calcigran-tyggetab-500-mg-200-ie/p/491605", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00388-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:13Z", "text": "# Nycoplus Calcigran Tyggetab 500 mg/200 IE\n\n 100\u00a0stykk\u00a0 Tyggetablett ,\u00a0Boks av plast\n\nPris 179,90 \n\nNycoplus Calcigran er et reseptfritt legemiddel. Calcigran inneholder kalsium og vitamin D og brukes til behandling og forebygging av\u00a0D-vitamin - og kalsiummangel, og som tileggsbehandling ved beinskj\u00f8rhet (osteoporose) n\u00e5r det er risiko for kalsium og vitamin D.\n\n\u00a0\nNycoplus Calcigran er et kalsiumprodukt som ogs\u00e5 inneholder vitamin D. Kalsiumtilf\u00f8rsel er n\u00f8dvendig for \u00e5 vedlikeholde benbygningen. Vitamin D er viktig for opptak av kalsium fra tarmen.\n\nDet er viktig \u00e5 lese pakningsvedlegget n\u00f8ye f\u00f8r bruk.\n\nNycoplus Calcigran er et reseptfritt legemiddel. Calcigran inneholder kalsium og vitamin D og brukes til behandling og forebygging av\u00a0D-vitamin - og kalsiummangel, og som tileggsbehandling ved beinskj\u00f8rhet (osteoporose) n\u00e5r det er risiko for kalsium og vitamin D.\n\nNycoplus Calcigran er et kalsiumprodukt som ogs\u00e5 inneholder vitamin D. Kalsiumtilf\u00f8rsel er n\u00f8dvendig for \u00e5 vedlikeholde benbygningen. Vitamin D er viktig for opptak av kalsium fra tarmen.\n\nDet er viktig \u00e5 lese pakningsvedlegget n\u00f8ye f\u00f8r bruk.\n\n**Er du yngre enn 18 \u00e5r m\u00e5 produktet hentes i apotek.**\n\nIkke bruk Calcigran dersom du er allergisk mot noen av innholdsstoffene i dette legemidlet. Calcigran skal heller ikke brukes ved nyreproblemer, h\u00f8yt kalsiuminnhold i blod eller urin, eller dersom du har for mye vitamin D i blodet.\n\nAdvarsel: Obs\\! Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at Ingredienslisten kan v\u00e6re mangelfull. Allergikere b\u00f8r derfor sjekke ingredienslisten p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside. Vi jobber med vedlikehold av disse.\n\n1 tyggetablett inneholder kalsiumkarbonat 1,25 g tilsvarende 500 mg kalsium, og vitamin D3 (kolekalsiferol) 200 IE (5 mikrogram).\n\nHjelpestoffer er xylitol (E967), sakkarose, isomalt (E953), povidon, magnesiumstearat, sukralose (E955), fettsyreglyserider, tokoferol, modifisert maisstivelse, triglyserider av middels kjedelengde, natriumaskorbat, vannfri kolloidal silika og sitronaroma (sitronolje).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17e1e7dc-9453-4d24-9dae-fe93f0f0a25b"} +{"url": "http://borebloggen.blogspot.com/2010_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:57Z", "text": "De fine linjene i livet. Klatring, med andre ord.\n\n## s\u00f8ndag 24. oktober 2010\n\n### Yes, Stian Christophersen g\u00e5r en ny 8c\n\nStian Christophersen har g\u00e5tt en ny rute gradert 8c, og endelig s\u00f8rget for at Hvarnes har f\u00e5tt en rute som st\u00e5r i stil med klippen og forventingene til den. S\u00f8ndag gikk han Shantaram, og i motsetning til den litt glatte og langtekkelige boka med den tittelen, s\u00e5 er det en skikkelig kraftprestasjon. Den f\u00f8yer seg inn i den korte listen over de vanskeligste klipperutene i Norge, som har blitt fordoblet i \u00e5r. (S\u00e5nn cirka). \n \nHer bilde p\u00e5 Steepstone fra s\u00f8ndagens bestigning. \n \nHvarnes ligger tre mil nord for Larvik langs Numedalsl\u00e5gen, og ble oppdaget og begynt utviklet p\u00e5 tampen av 80-tallet. Omtrent samtidig med at Stian begynte \u00e5 klatre som et ungt talent fra Asker. Vi visste da at noen av norges vanskeligste ruter ville bli g\u00e5tt p\u00e5 den 50 meter sv\u00e6rt bratte hovedveggen. Men av ulike grunner stoppet det litt opp etter noen fine ruter. S\u00e5 har feltet blitt reoppdaget, litt av Grenlandsklatrerne, og mest av det iherdige ruteutviklerradarparet Torkel R\u00f8isli og Leif Henning Broch Johnsen for noen \u00e5r siden. De fikk g\u00e5tt flere av linjene, og Leif Henning kom et stykke opp i hovedveggen med ruta Ouish forlengelse, grad 8b+, som ble g\u00e5tt i 2009. \n \nDen nye ruta til Stian g\u00e5r rett opp der den sistnevnte ruta b\u00f8yer litt av (fint tegnet opp i f\u00f8reren, som selvsagt allerede er oppdatert av Torkel) \n \nBeskrivelsen, mest presist beskrevet p\u00e5 Steepstone.com, som jo har v\u00e6rt aktive p\u00e5 Hvarnes i \u00e5r, er: 35m klatring, 7c+ til hvil p\u00e5 ca 25m, s\u00e5 et 7C/C+ bulder p\u00e5 5 flytt som avsluttes med en catch. Litt kryptisk kanskje, men mye litt tung klatring f\u00f8r knallharde buldreflytt p\u00e5 toppen. \n \nI disse \u00e5rene, mens Hvarnes l\u00e5 litt brakk, har Stian f\u00f8rst og fremst etablert seg som en av de beste buldrerne i landet, blant annet med et NM-gull i fjor og et par 8B-bestigninger i \u00e5r. Men det har ogs\u00e5 blitt et par harde ruter. Han gikk Lierpillaren direkte, grad 8b+, ifjor i litt friskere stil enn f\u00f8rstebestigningen. Og i \u00e5r har det alts\u00e5 blitt ny rutepers med 8c-graden - den vanskeligste som er etablert i Norge. \n \n8c ble innf\u00f8rt i Norge av Robert Caspersen i 1998, og siden er det ikke blitt etablert en h\u00f8yere grad. Det gikk mange \u00e5r f\u00f8r Flykrasj ble etablert med den graden p\u00e5 Hell utenfor Trondheim. I \u00e5r har det blitt minst to nye slike ruter, Lars Ole Gudvang satte den p\u00e5 sin nye rute p\u00e5 Kvam utenfor Sogndal. \nOg s\u00e5 er det diskusjonen om ikke Klaus \u00d8iseths Direkte Rekyl p\u00e5 Bergfl\u00f8dt ogs\u00e5 fortjener graden, men det er en annen sak. Det er kanskje ogs\u00e5 andre harde ruter som ligger i det landskapet, uten at jeg som tidligere skrevet \u00f8nsker eller kan p\u00e5ta meg noen dommerrolle i slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er ett hakk over min klatrekompetanse. \n \nOg fremdeles er det plenty med potensiale p\u00e5 Hvarnes, det er linjer klare for den som vil klatre opp hele hovedveggen p\u00e5 det bratteste.\n\n## s\u00f8ndag 17. oktober 2010\n\n### Norge beste juniornasjon i Nordisk\n\nMed tre gull og ni medaljer ble de norske klatrerne de mestvinnende i helgens nordiske juniormesterskap i Vulkan klatrehall i Oslo. N\u00e5 er det naturlig at hjemlandet tar flest medaljer siden det gjerne kommer litt ekstra mange deltakere da. I jenter junior var det bare norske deltakere. Men det speiler vel ogs\u00e5 at det er en solid juniorgenerasjon som holder, og som jeg har blogga om mange ganger. \n \nHer er en full resultatliste, for sikkerhetsskyld fra det svenske klatreforbundet. Fant ingen norske resultatoversikter. \n \nMaria Davies Sandbu vant juniorklassen, og bekrefter bare at dette er \u00e5ret hvor hun har etablert seg som en av europas bedre juniordamer med finale i den europeiske ungdomscupen og harde bestigninger p\u00e5 ruter og buldre. \n \nMer overraskende var det at Tina Johnsen Hafsaas tok s\u00f8lv med sine mnage sterke prestasjoner i \u00e5r, men slik kan skje den beste (Magnus Midtb\u00f8 fikk s\u00f8lv i buldre-nordisk sist helg). \n \nTarjei Hamre og Jakob Herber Norum vant eldre og yngre gutteklasse, Thilo Schr\u00f6ter s\u00f8lv i yngre gutter mens Martin Skaar Olsund fikk s\u00f8lv i juniorklassen. Utrolig flinke, og for Martins del sv\u00e6rt allsidige, klatrere som vil prege norsk klatring i mange \u00e5r framover - f\u00e5r vi h\u00e5pe. (Litt faderlig den siste kommentaren, jeg ser det).\n\n## tirsdag 5. oktober 2010\n\n### P\u00e5 dypt vann - dypvannsoloering p\u00e5 Mallorca\n\nDa har jeg pr\u00f8vd en av de f\u00e5 grenene innen klatringen som jeg har hatt til gode: DWS, deep-water-soloering, eller soloering over vann. Etter 28 \u00e5r som klatrer var det p\u00e5 tide, selv om det bare er det siste ti\u00e5ret at dette har blitt en egen greie. Da jeg og Camilla var p\u00e5 Mallorca i to romjuler p\u00e5 slutten av 90-tallet, s\u00e5 var dette en ukjent aktivitet. N\u00e5 er de bratte kalksteinshulene p\u00e5 \u00f8stkysten blitt et verdenssentrum for denne varianten av klatring. Her er det utviklet minst et dusin felt hvor det klatres opp fra sj\u00f8en, og enten klatres inn fra siden eller sv\u00f8mmes ut til starten. \n \nS\u00e5 n\u00e5r det ble slektstur med tre generasjoner og dusinet fullt, s\u00e5 var baktanken \u00e5 ta noen sm\u00e5turer for \u00e5 teste det ut. Det ble med et par turer, siden brutale b\u00f8lger gjorde det uaktuelt \u00e5 klatre noen av dagene - b\u00e5de for min egen del og fordi det var mutt tomt p\u00e5 de stedene jeg hadde lyst til \u00e5 pr\u00f8ve de dagene. Og dette er en aktivitet jeg har lovet meg selv og kona \u00e5 ikke gj\u00f8re alene. \n \nS\u00e5 jeg er s\u00e5pass novise i dette at jeg ikke skal p\u00e5dra meg st\u00f8rre peiling enn jeg fikk. Men jeg fikk g\u00e5tt en h\u00e5ndfull ruter et par dager, og det frister selvsagt til gjentakelse. Siden jeg stort sett var stressa familiefar med d\u00e5rlig tid, og ikke hadde noen \u00e5 klatre med, s\u00e5 ble ikke komfortsonen utfordret noe s\u00e6rlig. Men selv opp til grad 7+ var det mye utrolig bratte og morsomme ruter over sj\u00f8en, gjerne med noen hull \u00e5 henge seg opp i n\u00e5r det ble som brattest innimellom. \n \nDet er noe lekent med denne klatringen som endel annen klatring kan savne, kanskje med unntak av buldring. Og det er litt befriende \u00e5 ikke tenke p\u00e5 tau og sikringer, samtidig som det selvsagt er langt mindre psykende enn n\u00e5r det ikke er vann nedenfor. Men n\u00e5r b\u00f8lgene kommer susende underfra, og det h\u00f8res ut som godstog n\u00e5r de sl\u00e5r inn mot hulrommene under, s\u00e5 er det litt annerledes enn andre klatreopplevelser. Ikke minst fordi det ellers er shorts og stekende sol som preger aktiviteten. \n \nMed sol og vann blir det ogs\u00e5 mye bading p\u00e5 alle folka som er p\u00e5 klippen. Det er selvsagt litt uvant for en familiefar som alltid har d\u00e5rlig tid og kanskje helst burde v\u00e6rt p\u00e5 stranda med egne barn. S\u00e5 det ble ikke s\u00e5 mye bading, s\u00e5 selve vanndelen av dws har jeg tilgode. Den f\u00e5r komme en annen gang n\u00e5r tiden er litt bedre, og b\u00f8lgene kanskje litt lavere. \n \nNoe av det fine med dws er selvsagt ogs\u00e5 at utstyret kommer litt i bakgrunnen. Det er like greit \u00e5 bruke de mest slitne skoa fordi de b\u00e5de lett blir v\u00e5te og fordi superbratt kalkstein ikke stiller de st\u00f8rste kravene til presisjon. Sammen med et par kalkposer ekstra l\u00e5nt av jentene, og litt kalk ekstra, s\u00e5 var det egentlig alt som trenges. Pent pakket med i en kiwipose. Befriende enkelt. \n \nHer er et par videoer hentet fra you tube p\u00e5 noe av det jeg klatret. \n \nhttp://www.youtube.com/watch?v=3-Kd5565sJ0 \nGeir Arne Bore kl. \n\n23:58 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 4. oktober 2010\n\n### Endelig en hard kilerute i Norge. Jarle Kalland g\u00e5r Petit Voyage, grad 9-/9\n\nJarle Kalland gikk i helgen Petit Voyage p\u00e5 Kvam utenfor Sogndal. Ruta g\u00e5r p\u00e5 egne sikringer og er gradert 9-/9 (grad 8a+). \n \nDet er s\u00e5 sant jeg ikke husker helt feil den vanskeligste graden satt av en nordmann p\u00e5 en kilerute. Det er egentlig veldig merkelig med tanke p\u00e5 alle de andre prestasjonene gjort av norske klatrere, og hvor mange av oss som har klatret graden under - vel og merke i Bohuslen. \n \nJeg skal ikke lage noen komplett historiepakke om det er noen andre ruter som kan holde den graden i Norge. Det er pussig nok et par storveggsruter g\u00e5tt av utenlandske klatrere: Arcandria p\u00e5 Bl\u00e5mannens nordvegg er enten 8b eller 8a+, og som er enten repetert eller bekreftet. P\u00e5 Kjerag g\u00e5r det en taulengde gradert 9-/9, husker verken helt navn eller f\u00f8rstebestiger her jeg sitter p\u00e5 en d\u00e5rlig nettkobling p\u00e5 Mallorca. \n \nDet er som sagt endel andre ruter p\u00e5 graden under i Bohuslen. \nMen la oss starte i Norge. \nRobert Caspersen har g\u00e5tt Minnerisset i Lofoten for ti \u00e5r siden (mener jeg \u00e5 huske), og graderte den 9-. H\u00e5kon Hansen gikk Butter Arms i fri p\u00e5 Kalle i Lofoten, og satte den i 9-. P\u00e5 Rolvs\u00f8y i \u00d8stfold har Kluas \u00d8iseth g\u00e5tt den sv\u00e6rt harde Daddas d\u00f8dsangst, og gradert den 9-. \nHar jeg oversett noen da? Sikkert, men da er det bare \u00e5 utvide lista. Uansett er det ikke mange. P\u00e5 noen f\u00e5 kvadratkilometer i Bohuslen er det en langt st\u00f8rre tetthet, selv om det er de fine svenske folka som har g\u00e5tt de hardeste. Der er det vel minst fire ruter gradert 8a+ og 8b som er naturlig sikret. \nPetter Restorps K\u00e4rlek, grad 8b, p\u00e5 Bur\u00e5sen. \nErik Heymans Japanske \u00f8stersrute (umulig \u00e5 ta det latinske navnet, grad 8b, p\u00e5 Vr\u00e4nger\u00f6. \nS\u00e5 er det et par 8a+ i Bohus, og en i G\u00f8teborg; K\u00f6lhalad. \nJeg ser vel ikke helt bort fra at \u00d8ystein Johnsens Highway Man p\u00e5 H\u00e4ller kan holde graden, men han satte den n\u00e5 i 9- s\u00e5 da f\u00e5r den st\u00e5 der. \n \nS\u00e5 det er all grunn til \u00e5 gratulere Jarle Kalland med \u00e5 f\u00e5 opp niv\u00e5et p\u00e5 rutene g\u00e5tt av nordmenn i Norge. Jeg vet ikke hvorfor det ikke er flere i Norge. Jeg tror vi har boltet mange potensielle linjer ihjel, uten at jeg verken kommer p\u00e5 noen eksempler i farten eller kan bevise en s\u00e5 sleivete p\u00e5stand. Jeg tror driven til \u00e5 g\u00e5 kileruter er st\u00f8rre n\u00e5r vi er i Bohuslen. Og kanskje har det v\u00e6rt en d\u00e5rlig kombinasjon av klatreniv\u00e5 og steinkvalitet. Jeg vet ikke. Uansett er det morsomt at det g\u00e5s fine og harde ruter p\u00e5 egne sikringer ogs\u00e5 p\u00e5 denne siden av grensen. \n \nEllers bekrefter vel bestigningen at Kvam rett ved Sogndal seiler opp som et av de nye store feltene i Norge, med mange nye harde ruter og b\u00e5de en av norges hardeste sportsruter med Fraulein gradert 8c og n\u00e5 ogs\u00e5 kileruter.\n\n Lagt inn av \n\nGeir Arne Bore kl. \n\n23:28 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 3. oktober 2010\n\n### Noen nyheter og annet verd \u00e5 f\u00e5 med seg de siste dagene\n\nTina Johnsen Hafsaas kom til finalen i helgens europeiske ungdomscup \n \nMagnus Midtb\u00f8s fantastiske bestigning av Ali hulk med hele pakka av sittende start og forlengelse, en av verdens vanskeligste bestigninger, er ogs\u00e5 fanget opp p\u00e5 en video som ble publisert i helgen. Amat\u00f8ropptak gj\u00f8r ikke s\u00e5 mye n\u00e5r prestasjonen er enest\u00e5ende. \n \nDen andre klatreverdensstjernen fra nordenm finske Nalle Hukktaivail, kom med en ny video fra forsommerens buldretur i Midt- og Nord-Norge. Tidligere i h\u00f8st var det en kort sekvens fra Rough Gem, en av to 8B-buldre han f\u00f8rstebesteg. N\u00e5 er det en mer komplett pakke, inkludert Diamanten p\u00e5 Vingsand - den andre 8B.\n\nGeir Arne Bore kl. \n\n21:36 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 1. oktober 2010\n\n### Magnus Midtb\u00f8 med 8C-bulder p\u00e5 Matre\n\nDette er godt forklart p\u00e5 bloggen hans. \nPoenget med de to toppklatrerne som har g\u00e5tt de to hardeste gradene er herfra.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22fc9782-95ad-4b7c-87e3-1c7891296b2f"} +{"url": "https://www.proisp.no/domene/associates-domene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:27Z", "text": "# DOMENE FRA KUN 69,-\n\n# .associates domene\n\n\"Associates\" er en vanlig avslutning for forretningsnavn og firmatitler, og med .associates er det mulig \u00e5 spare verdifull plass til venstre for punktum. .associates er et perfekt domene for juridiske, arkitektoniske, utl\u00e5n, og kredittopplysningsbyr\u00e5er som vanligvis bruker \"associates\" i titler. \nDomenenavnet ble introdusert 3. april 2014, og administreres av Donuts Inc.\n\n### Priser\n\n - Opprettelse: 0.00 kr\n - Pr. \u00e5r: 199.00 kr\n - Endring: 0.00 kr\n - Eierskifte: 0.00 kr\n - Flytting: *i* 199.00 kr\n - Gjenoppretting: *i* 800.00 kr\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "839b105b-6a4b-4a63-a2db-39ae2fe003ab"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho310287/hotel-auberge-mistral-freiberg-tyskland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:26Z", "text": "## Hotel Auberge Mistral i Freibergs vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nMassasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som kan gj\u00f8res ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 12.8 EUR per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Nylige anmeldelser\n\nBra 3,7 /5 from 19 reviews\n\nHotel Auberge Mistral i Freiberg\n\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\n\nQuaint hotel, lovely room but don'texpect5\\*service\n\n> Located just on a main road into town about 1 km from the city center, this place has the feel of a fine bed and breakfast run by your cousin. You know--- you can't complain to your cousin if the breakfast isn't first rate...Imagine a big old armoire, eclectic decorations....maybe a bit of road noise. Right across the street from a spectacular restaurant (Le Bambou). We had to ring to get someone to check us in. And on checkout there was no one to be found. Sure, there was a cell phone and a wallet at the front desk, but no one to be found. Oh well, I don't mind staying with my cousin\\! Quaint hotel, lovely room but don'texpect5\\*service\n\n## Hotel Auberge Mistral i Freiberg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70c71b5c-c6bf-45be-b2a7-a59f4686101e"} +{"url": "http://docplayer.me/4162084-Pa-kirkebakken-ungdomsmenigheten-suburban-flytter-inn-i-nye-lokaler-i-domkirken-informasjon-side-6-7.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00431-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:52:48Z", "text": "\n\n\n\n3 Fire adventsl\u00f8rdager i domkirken Molde domkirke kommer i \u00e5r med et nytt tilbud midt i den mest hektiske julestria. Hva med \u00e5 finne veien til det vakre kirkerommet for en stille stund, vakker musikk og litt ettertanke hver adventsl\u00f8rdag klokka 12, f\u00f8r du haster videre til neste gj\u00f8rem\u00e5l? Av Magnus Moksnes Myhre Desember er for mange en hektisk m\u00e5ned som vi b\u00e5de gleder og gruer seg til. Det er mye rent praktisk som skal ordnes og gj\u00f8res i stand til jul, og i tillegg kommer b\u00e5de julebord og julelunsjer og juleavslutninger. Og ikke minst alle julegavene som skal handles inn. N\u00e5r folk kommer inn i shoppingkaoset f\u00f8r jul, s\u00e5 har b\u00e5de vi i kirken og andre rundt oss ofte tenkt at denne tiden burde inneholde noe som stikker litt dypere enn det voldsomme julestresset og kampen mot klokka. En pust i bakken I \u00e5r \u00f8nsker derfor vi i Molde domkirke \u00e5 gj\u00f8re noe med dette. Gjennom de fire adventsl\u00f8rdagene inviterer vi alle som vil ha en liten pust i bakken til \u00e5 komme til en enkel adventsstund i domkirken klokka 12:00 om formiddagen. Er du i byen og f\u00e5r unna en del innkj\u00f8p til jul, kan du kanskje stikke innom kirken samtidig. Her kan du f\u00e5 synke ned i kirkebenken og for en liten stund glemme alt stresset og kavet som er p\u00e5 utsiden. I kirken kan du f\u00e5 lytte til vakker orgelmusikk og en av kirkens ansatte som skal ha en samtale med en invitert gjest om hva som er viktig for dem i advents- og juletiden. Du vil helt sikkert f\u00e5 noen nye tanker om hva som er viktig og hva som er mindre viktig av alle julegj\u00f8rem\u00e5lene v\u00e5re. Tematikken i samtalene skal spenne vidt, men for kirken er det viktig \u00e5 kunne l\u00f8fte opp noen verdisp\u00f8rsm\u00e5l og sette fokus p\u00e5 det som virkelig betyr noe for oss selv og de vi har rundt oss. Forh\u00e5pentligvis kan vi g\u00e5 ut av kirken med andre perspektiver og en annen ro enn da vi kom. Hva med en stille stund i kirka midt i julestria? Molde domkirke inviterer deg hver l\u00f8rdag formiddag i adventstida til musikk og samtale med en gjest. Advenstgjestene i Molde domkirke l\u00f8rdagsformiddagene i advent: Siw Bergs\u00e5s, Ine Harrang, Eva Kristine \u00d8deg\u00e5rd og Torgeir Dahl. Adventsl\u00f8rdag i domkirken med musikk og gjester 1. l\u00f8rdag i advent ( ) med banksjef i Sparebank 1 SMN Siw Bergs\u00e5s 2. l\u00f8rdag i advent ( ) med billedkunster og kunstkritiker, Molde, Ine Harrang. 3. l\u00f8rdag i advent ( ) med daglig leder i Moldebadet, Eva Kristin \u00d8deg\u00e5rd 4. l\u00f8rdag i advent ( ) med ordf\u00f8rer i Molde, Torgeir Dahl 3\n\n\n\n4 Elise H\u00e5ndlykken, Tor Vestneshagen og Odd Inge Sjo er kjempeforn\u00f8yde med snitter til kveldsmat. M\u00f8tested for utviklingshemmede i Bergmo Vi er alle fantastiske se Velkommen alle sammen\\! Er dere klar for kulturkveld? Ingunn Ostad leder samlinga i en nesten helt fullsatt Bergmo kirke denne torsdagskvelden. Mange utviklingshemmede med ledsagere sitter spent i salen. Kan dere sangen \u00abNederst sitter t\u00e6rne, h\u00e6len kommer s\u00e5?\u00bb Selv om vi er forskjellige, har vi alle like gode kropper. Vi er alle fantastiske, sier Ostad. Det er stort engasjement i kirka. Noen Diakon Rune Hvidsten.w 4 f\u00e5r hjelp med bevegelsene, andre lever seg helt inn i sangen og rytmen og synger \u00ab..\u00f8verst sitter h\u00e5ret, slik er vi skapt av Gud\u00bb. H\u00f8ydepunktet En torsdag i m\u00e5neden samles en stor gjeng i Bergmo kirke. I kveld er det dikt, sang og trekkspill p\u00e5 programmet. Vi vil at de utviklingshemmede skal delta mye under samlingen, sier Ostad. Trygve Skarshaug tenner lys under sangen \u00abKom la oss samles\u00bb. Etterp\u00e5 er det Mette Leirviks tur. Hun synger solo med \u00abGi meg h\u00e5nda di\u00bb. Lillian Bye leser diktet \u00abJeg skal ikke forlate deg\u00bb. N\u00e5 skal vi finne frem kassen med rytmeinstrumenter. Kom frem de som vil spille\\! Det er rift om instrumentene. Dette har de gleda seg til. Det er tydeligvis kveldens h\u00f8ydepunkt. Odd Inge Sjo spiller st\u00f8dig p\u00e5 tromma til \u00abHevenu shalom\u00bb mens Karoline Malmedal Dr\u00e5gen leder rytmekorpset. Bruresl\u00e5tt Ofte er det inviterte gjester som underholder. Denne gangen entrer en trekkspilltrio scena. Arnt Inge S\u00e6ter, Kjell Inge Ugelvik og Arne Lied spiller b\u00e5de bruresl\u00e5tt, vals og reinlender, og det rykker nok i dansefoten nedover i rekkene. Jeg tror vi m\u00e5 ha trekkspill flere ganger. Kanskje vi skal sp\u00f8rre Arnt Inge om han vil komme og ha dans med oss? smiler Ingunn Ostad. Til slutt er det kveldsmat med kaffe og snitter, som tydeligvis faller i smak. Aker stadion Vi startet opp disse samlingene i sin n\u00e5v\u00e6rende form h\u00f8sten 1997, og har holdt p\u00e5 i 17 \u00e5r, n\u00e5, sier initiativtaker, diakon Rune Hvidsten. En gang i m\u00e5neden er det ett eller annet tilbud, som kulturkveld, hyggekveld, gudstjenesteverksted, andaktssamling,\n\n\n\n5 Popul\u00e6r kveldsmat. kirke: Mette Leirvik og Ingunn Ostad. Av Audhild Moen lv om vi er forskjellige\\! Fakta om samlingene: \\* M\u00f8tested for alle, men spesielt for utviklingshemmede. \\* Startet opp h\u00f8sten 1997 \\* I Bergmo kirke \\* M\u00e5nedlige samlinger \\* 4 samlinger om h\u00f8sten, 5 om v\u00e5ren \\* Kulturkveld, hyggekveld, gudstjenesteverksted, andaktssamling, filmkveld og tur \\* Rundt 40 til stede p\u00e5 hver samling Fengende rytmer: Gleden bobler i Bergmokirka under \u00abHevenu shalom\u00bb. filmkveld eller tur. I slutten av mai skal vi bes\u00f8ke Aker stadion og kanskje hilse p\u00e5 gullgutta. Det er popul\u00e6rt i disse gulltider, sier han. Noen av Hvidstens trofaste st\u00f8ttespillere er Terje Jonsson, Inger Solheim, Edith Bye og Torunn Fest\u00f8. En viktig del av jobben er blant annet \u00e5 sm\u00f8re snitter og lage kaffe. Dette er et arrangement som dekker en stor del av m\u00e5lgruppa. Vi har god kontakt med botjenesten og Enen-senteret. De er veldig positive, og det er mye p\u00e5 grunn av Runes innsats. Han har bygd opp tillit gjennom mange \u00e5r, sier Edith Bye rosende. Siste gang f\u00f8r jul er det adventssamling. Da er Mari-Ann Sylte gjest. Det er ei dame mange av dere kjenner, h\u00f8rer vi f\u00f8r gjestene forsvinner ut i h\u00f8stm\u00f8rket. 5\n\n\n\n6 1 SubUrban i nye lokaler SubUrban flytter i disse dager inn i nye lokaler i Molde domkirke. Det er de tidligere kontorlokalene og kapellet som n\u00e5 er pusset opp og som skal brukes av ungdommene. i Molde menighet, Gunnar Bergem. Vi m\u00f8ter han midt i flyttesjauen. Noen sm\u00e5ting av oppussingen st\u00e5r fremdeles igjen og det ligger verkt\u00f8y og utstyr overalt enda. Samtidig har Gunnar Bergem f\u00e5tt inn kassene med SubUrban sitt kj\u00f8kkenutstyr og spill og s\u00e5 videre, s\u00e5 her r\u00e5der det et salig kaos. Av Anne Vik Pettersson Vi gleder oss veldig over at oppussingen n\u00e5 er ferdig og at vi kan ta i bruk disse flotte nye lokalene. I hele h\u00f8st har vi brukt kirkekjelleren som v\u00e5rt samlingssted etter at vi i v\u00e5r av \u00f8konomiske \u00e5rsaker flyttet ut av lokalene over det gamle biblioteket, forteller trosoppl\u00e6rer 6 Men det skal g\u00e5 raskt \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass dette n\u00e5, smiler Bergem, og innr\u00f8mmer at det n\u00e5 bare er den hyggelige biten av innflyttingsprosjektet igjen. Ungdommene i SubUrban har allerede hatt en liten innflyttingsfest selv om nesten ingen ting var p\u00e5 plass, men etter en gudstjeneste en s\u00f8ndag kveld inntok de kveldsmaten i de nye lokalene. Ungdomsmenighet Det er det gamle d\u00e5pssakrestiet og noen gamle kontorer bak der som n\u00e5 er blitt det nye oppholdsrommet til SubUrban. Dette ligger rett under kapellet, og kapellet blir ogs\u00e5 en del av det nye arealet som ungdomsmenigheten skal bruke. Kapellet er fredet og skal kunne settes tilbake i original stand uten mye arbeid. Det vil si at vi har ikke gjort noe med gulv, tak, vegger og vinduer i kapellet, bare vanlig vasking og oppussing, men alt er originalt. Det eneste vi har tatt bort er en benk p\u00e5 siden, men den kan kjapt settes p\u00e5 plass hvis kapellet skal brukes av andre enn SubUrban. Vi har f\u00e5tt inn en scene og h\u00f8yttalere, og igjen er dette noe som ikke trenger \u00e5 st\u00e5 der permanent. Men slik vi f\u00e5r kapellet n\u00e5, blir det et flott rom til \u00e5 ha gudstjenester og konserter i. Akkurat et slikt rom som vi trenger, forteller Gunnar Bergem entusiastisk. I tillegg til kapellet og\n\n\n\n7 2 5 Nyansatte i Molde domkirke 3 ST\u00c5LE JOHAN AKLESTAD kapellan 4 6 I bisped\u00f8mmer\u00e5dsm\u00f8tet 12.september ble St\u00e5le Johan Aklestad tilsatt som kapellan i Molde domkirke. Han begynte i stillingen 1.oktober Innsettelsesgudstjenesten er lagt til 7. desember. Vi gleder oss over at St\u00e5le fortsatt vil bli \u00e5 treffe p\u00e5 SubUrban, sammen med konfirmantene, i gudstjenester og andre tjenester i menigheten. oppholdsrommet med kj\u00f8kken, er det kommet p\u00e5 plass to nye toaletter. Og s\u00e5 har vi f\u00e5tt en ny inngang p\u00e5 \u00f8stsiden slik at vi kan benytte oss av den fine hagen som ligger der. Det blir veldig bra n\u00e5r v\u00e5ren kommer, smiler Bergem. SubUrban er alts\u00e5 ungdomsmenigheten til b\u00e5de Molde og Bols\u00f8y menigheter, og p\u00e5 ulike arrangementer i h\u00f8st har cirka 40 ungdommer v\u00e6rt samlet. De drar p\u00e5 turer sammen, og annenhver s\u00f8ndagskveld er det gudstjeneste med p\u00e5f\u00f8lgende kveldsmat. I tillegg arrangerer de konserter. Og s\u00e5 h\u00e5per vi \u00e5 komme i gang med kafedriften v\u00e5r igjen, der vi har skolelunsj og hybelmiddag. S\u00e5 det er mye som skjer her, og de nye lokalen vil helst sikkert v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re at SubUrban kan utvikle seg videre. Kirkekaffe F\u00f8rste s\u00f8ndag i advent skal alt v\u00e6re p\u00e5 plass i de nye lokalene til SubUrban, og da blir hele menigheten invitert p\u00e5 kirkekaffe etter gudstjenesten p\u00e5 formiddagen. LIV-KARI SIGERSETH trosoppl\u00e6rer SubUrban har f\u00e5tt nye lokaler i domkirken, og ungdomsmenigheten har allerede innviet lokalene (1). Ungdomsarbeider Vegard Teigland serverer mat p\u00e5 det nye kj\u00f8kkenet (2). Mange ungdommer bruker SubUrban og de nye lokalene er sv\u00e6rt etterlengtet (3). Trosoppl\u00e6rer Gunnar Bergem gleder seg til at alt er p\u00e5 plass, og f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent inviteres hele menigheten p\u00e5 kirkekaffe (4). Nytt inngangsparti til de nye lokalene til SubUrban p\u00e5 \u00f8stsiden av kapellet (5). Kapellet er originalt, men har f\u00e5tt inn en scene slik at det kan v\u00e6re konserter her (6). Liv-Kari Sigerseth er n\u00e5 fast tilsatt som trosoppl\u00e6rer i menigheten. Hun vil ha ansvar inn mot 0-10 \u00e5ringene, og vil v\u00e6re \u00e5 treffe p\u00e5 sm\u00e5barnstreffet, i d\u00e5pssamtalene, Arken s\u00f8ndagsskole og p\u00e5 guds tjenester for sm\u00e5 og store. 7\n\n\n\n\n\n9 Julekonsertene \u00c5rets julekonserter i Molde I \u00e5r er det mange gode konserter \u00e5 velge mellom i byen, men vi vil s\u00e6rlig fremheve at det i \u00e5r blir mulig \u00e5 h\u00f8re Oslo Gospel Choir i Molde domkirke. Det er n\u00e5 en god stund siden dette koret har gjestet Molde, og mange er ivrige st\u00f8ttespillere n\u00e5r menigheten i \u00e5r arrangerer denne konserten. Gjennom to ti\u00e5r har julen for mange v\u00e6rt ul\u00f8selig knyttet til lyden av denne legendariske sammensetningen av stemmer, under ledelse av dirigent Tore W. Aas. Konsertene formidler Oslo Gospel Choir s unike sound og den varme og n\u00e6re julestemningen som har blitt et varemerke for koret. Hanne og Tre Tenorer O Helga natt Oslo Gospel Choir Ole Edvard Antonsen / Didrik Solli Tangen Luciakonsert Schola Cantorum Ensemble Dal\u00ed Toner Julenatt Rein Alexander, Christine Guldbrandsen, Mads Belden Tirsdag L\u00f8rdag Onsdag L\u00f8rdag L\u00f8rdag Fredag kl kl kl kl kl kl Julekonserter i Bols\u00f8y R\u00f8bekk kirke Kviltorp og Nordbyen skolekorps R\u00f8bekk kirke Fuglset mannskor og R\u00f8bekk kirkekor Solister: Ann Helen Moen og Trond Halstein Moe R\u00f8vik kirke Fuglset mannskor og Bols\u00f8ya hornmusikk S\u00f8ndag kl S\u00f8ndag kl L\u00f8rdag kl Salmeboken minutt for minutt november lanserer NRK en ny form for \u00absakte-tv\u00bb n\u00e5r den nye salmeboka skal synges fra perm til perm. En maratonsending \u00abminutt for minutt\u00bb p\u00e5 totalt 60 timer planlegges n\u00e5r alle de 899 salmene skal synges vers for vers. Salmeboka minutt for minutt er et samarbeid mellom NRK og korbevegelsen i Norge samt Kirker\u00e5det, som har utgitt salmeboka, og V\u00e5r Frue kirke i Trondheim, der salmene skal synges og programmet sendes fra. Fra Molde domkirke reiser en gruppe fra Schola Cantorum. Jentene skal delta i felleskoret til Ung kirkesang. Og siden det skal synges natt og dag, s\u00e5 blir ogs\u00e5 jentene v\u00e5re \u00e5 se b\u00e5de sent og tidlig. For de som har lyst til \u00e5 f\u00e5 et glimt av dem, s\u00e5 gjelder det \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 tven p\u00e5 f\u00f8lgende tidspunkt: L\u00f8rdag kl , kl , kl og s\u00f8ndag kl\n\n\n\n14 Mange barn og ungdommer drar p\u00e5 leir. Idunn Lystad Johnsen har intervjuet noen barn p\u00e5 leir p\u00e5 Phillipshaugen Ansiktsmaling p\u00e5 programmet. G\u00f8y p\u00e5 leir Hva synes du er det beste med leir? Hvordan fikk du vite om leir? Ruben: Jeg syns det er g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re masse ut og leke. Olav: L\u00e6reren gav oss en lapp p\u00e5 skolen om Phillipshaugen og leir. Bj\u00f8rk: Det beste er \u00e5 v\u00e6re med venner\\! Guro: Vi fikk et brev i posten der det sto n\u00e5r det var leir og hvor. Leder Amalie: \u00c5 bli kjent med nye deltakere og l\u00e6re mer om Gud. Og s\u00e5 er det mange morsomme ledere. Godt med venner p\u00e5 leir. Leder Nj\u00e5l: \u00c5 v\u00e6re sammen med venner og \u00e5 bli kjent med nye deltakere og ledere. Hvorfor drar du p\u00e5 leir? Leo: Jeg fikk vite det av noen venner som ogs\u00e5 skulle p\u00e5 leir. Arnstein: Fikk lapp i posten, og s\u00e5 skulle stores\u00f8steren min v\u00e6re leder. Leder Julie: Noen venninner hadde v\u00e6rt ledere f\u00f8r. Hanna: Fordi det er artig \u00e5 l\u00e6re mer om Jesus og hva han har gjort. Svampekasting Leder Tonje: Det er g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re med i det felleskapet vi har mellom deltakerne og lederne. Og det er spennende \u00e5 h\u00f8re mer om Gud. Og s\u00e5 er det en liten pause i hverdagen. Iver: Det er veldig g\u00f8y \u00e5 klatre i klatreveggen, og \u00e5 leke \u00abboksen g\u00e5r\u00bb. Jeg syns ogs\u00e5 maten er god, og s\u00e5 er det mange venner her. Bibeltime med sang. 14 Leder Sigurd: Det er kjekt med vennaer og m\u00f8te nye folk. Og s\u00e5 blir man jo en bedre leder. Og greit med en pause fra Facebook og andre sosiale medier. Bli kjentsamling med leker og informasjon.\n\n\n\n16 Tett p\u00e5 EKH.no milj\u00f8merket trykksak INFORMASJONSBLAD Alder: 76 \u00e5r Bakgrunn: Tidligare rektor p\u00e5 Kleive og Vikamyra skule, har vore misjon\u00e6r p\u00e5 Madagaskar og medlem i Kleive sokner\u00e5d i 26 \u00e5r. Aktuell: Sluttar som klokkar i Kleive kyrkje etter 15 \u00e5rs teneste. klokkar Ingeborg Berg Kva var motivasjonen din for \u00e5 bli klokkar? Eg hadde eit ynskje om \u00e5 f\u00e5 gjere ei teneste i kyrkja, sidan eg eigentleg har vore engasjert i kyrkje- og gudstenesteliv i mesteparten av mitt vaksne liv. Eg ynskte \u00e5 st\u00e5 i ein samanheng der eg kunne vere med \u00e5 formidle den kristne bodskapen, evangeliet. Gudstenesta er nettopp staden for dette. Kva likar du best med gudstenestene? Eg synest det er ekstra kjekt n\u00e5r barn, vaksne og eldre er saman i gudstenesta, som for eksempel ved utdeling av 4-\u00e5rsbok, d\u00e5p og p\u00e5 julaftan. Det gjev ei ekstra oppleving av fellesskap. Kva saker ser du p\u00e5 som dei viktigaste i di tid som leier av sokner\u00e5det? Eg hugsar det vart mange saker i samband med endringar i organisasjonen. Ellers var det saker om utviding av kyrkjegarden, utarbeiding av plan for utviding av sakristiet, i tillegg til dr\u00f8fting av dagleg drift. Du har ogs\u00e5 vore misjon\u00e6r? Ja, fr\u00e5 1964 til -76 var eg misjon\u00e6r p\u00e5 Madagaskar og var skulestyrar ved to av den lutherske kyrkja sine skular. Det var over 600 elevar og 30 l\u00e6rarar p\u00e5 skulen, eit yrande liv, og det mangla ikke p\u00e5 arbeidsoppg\u00e5ver\\! Det var ei tid rik p\u00e5 opplevingar, og eg har framleis vener og kjende der. Korleis er kvardagen din som pensjonist? Pensjonistkvardagen er roleg i h\u00f8ve til tidlegare. Eg maktar ikkje s\u00e5 mykje som f\u00f8r, men eg har mange interesser og har ikkje problem med \u00e5 fylle dagane. Eg er med i misjonsforeningar og p\u00e5 NMS Gjenbruk i Molde. Godt \u00e5 ha litt meir tid til familie og vener, eller til \u00e5 lese ei bok for eksempel. Har du nokre draumar for Kleive kyrkjelyd? Eg vonar at folket i Kleive framleis m\u00e5 f\u00e5 sj\u00e5 kva rikdom det er \u00e5 ha ein stad der alle fritt f\u00e5r samlast med den kristne bodskapen i sentrum. Der har generasjonar f\u00f8r oss f\u00e5tt hente velsigning og kraft til livet. Vi veit at mange stader rundt i verda har menneska det tungt i dag, medan vi f\u00e5r leve i fred og fridom.\n\n\n\n LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa g\u00e5r p\u00e5 skule i byen. Leo er tolv \u00e5r. \u00c5lesund er ein fin by. Huset er raudt. Det sn\u00f8r i dag. Bilen er ny. Arne\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fae41da-d60a-4811-969d-8d5ca6f77339"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/noveller-lyrikk-og-drama/samlede-dikt-andr%C3%A9-bjerke-9788203357039", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:38Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788203357039 |\n##### Omtale Samlede dikt\n\n Denne boken rommer Andr\u00e9 Bjerkes dikt fra siste del av hans forfatterskap. Her er \"Moro-vers\" fra 1956 og alle diktsamlingene med spennvidde fra \"En jeger og hans hund\" (1958) til den siste, \"Et str\u00e5 i vind\" (2001). Alle hans barnevers er ogs\u00e5 med. \nMange av forfatterens mest kjente dikt er med her, blant dem \"Amor fati\", \"Farao p\u00e5 ferie\", \"Det haster\\!\" og \"Tingenes tale\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dbc80ca-ff43-4a67-9d5b-6e5c731bf063"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/P4-oker-til-80-prosent-dekning-587000b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:15:14Z", "text": "# P4 \u00f8ker til 80 prosent dekning\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:24\n\nPublisert: 30.apr.2004 10:13\n\n \nP4 bygger ut og forsterker dekningen i store deler av landet. Over 200.000 gamle lyttere i Finmark, Troms og Nordland, samt flere steder i S\u00f8r-Norge f\u00e5r n\u00e5 tilbake dekningen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ec4c9a7-8717-4959-b2e6-c66393744ace"} +{"url": "http://blogg.no/hashtag/?tag=overflod", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:42Z", "text": "\nNO PROBLEM\\!\n\nLillja - 08.01.2017 13:18\n\nHusker du dette begredelige bildet? Hyllen er full av alskens remedier, og enda var det flere forsyn\n\n\nDu vet det er jul..... ;-)\n\nFrodith - 26.12.2014 09:00\n\nDu vet det er jul..... ....n\u00e5r magen buler og bukter seg som om den skulle inneholde et lite mo\n\n\n\nEt apropos..\n\nKayerlingludvigsen - 04.08.2014 13:11\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fab1f9be-a6ab-49a4-8e6d-46aa46ad8da3"} +{"url": "http://docplayer.me/1910207-Leka-kommune-7994-19-feb-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:43Z", "text": "\n\n3 GRUPPE 1: TOVE KVAL\u00d8Y TORE HAGEN ARNFINN HOLAND SINDRE HELMERSEN GRUPPE 2: OLE ANNFINN HELMERSEN PER HELGE JOHANSEN LARS EINAR GARSTAD \u00c5SMUND NILSEN ikke enighet i gruppa biblioteket kan flyttes til NTE-bygget barnehagen flyttes til skolen, og biblioteket tas i bruk det eksisterende barnehagebygget selges slik at en slipper vedlikeholdskostnadene GRUPPE 3: OLE KRISTIAN HOLAND TROND HILLER KAREN JAKOBSEN usikre overslag som ligger til grunn for \u00e5 vurdere hvilket alternativ som b\u00f8r velges; vanskelig \u00e5 sammenligne det er ordeler ved samlokalisering b\u00e5de administrativt, \u00f8konomisk og praktisk flertallet i gruppa g\u00e5r for \u00e5 opprettholde dagens lokalisering mindretallet g\u00e5r for en l\u00f8sning med lytting av biblioteket til NTE-bygget GRUPPE 4: VIVIAN LAUGEN MARI-ANNE HOFF LEIF RUNE JENSEN AINA HEGE HAUG Ivareta barnehagen som den er i dag. Restaurere slik at den f\u00e5r en bedre standard. Uteomr\u00e5det er veldig bra i det omr\u00e5det barnehagen ligger. Kanskje noe oppgradering. N\u00e5r det gjelder biblioteket, liten interesse for \u00e5 flytte det fra skolen. Beholde det der det er i dag. Oppvekstsenter barnehagen flyttes til skolen. Bakgrunn for dette, bedre utnyttelse av ressursene og en mulig billigere drift. 3\n\n\n\n4 GRUPPE 1: MARI-ANNE HOFF TOVE KVAL\u00d8Y PER HELGE JOHANSEN LARS EINAR GARSTAD kartlegge behovet for omsorgsboliger ( f\u00f8r antyda 4) alternativer til tradisjonell sykehjemsplass b\u00f8r ligge n\u00e6rt vaktrommet p\u00e5 sykestua toveis kontakt mat/kontakt/rask hjelp vurdere \u00e5 flytte om p\u00e5 funksjoner inne i helsesenteret for \u00e5 oppn\u00e5 n\u00e6rhet er det mulig \u00e5 bygge omsorgsleiligheter som en andreetasje opp\u00e5 delen med flatt tak? m\u00e5 ta en grundig vurdering av hele bygningsmassen med tanke p\u00e5 vedlikehold og bruksomr\u00e5der ettersp\u00f8rre konklusjon fra arbeidsgruppa fra utredning av framtidige PLO-tjenester? f\u00e5r l\u00f8st problemet med \u00e5ndsfriske kontra demente med \u00e5 ha f\u00f8rstnevnte i omsorgsboliger GRUPPE 3: TORE HAGEN VIVIAN LAUGEN - OLE KRISTIAN HOLAND \u00c5SMUND NILSEN renovere Soltun 1 og 2 med universell utfoming, opprettholde 2 leiligheter i hvert bygg forutsetter at de brukes til omsorgsboliger se grundig p\u00e5 arealbruk i de offentlige bygningene med tanke p\u00e5 \u00e5 kunne utnytte ledig areal til annen bruk bedre \u00e5 rehabilitere eksisterende boliger og bruke disse, f\u00f8r vi bygger nytt vedlikeholdet m\u00e5 intensiveres samordning med flyktningeboliger er ikke aktuelt GRUPPE 4: KAREN JAKOBSEN TROND HILLER ARNFINN HOLAND sammensl\u00e5tt med GRUPPE 2: AINA HEGE HAUG - LEIF RUNE JENSEN - OLE ANNFINN HELMERSEN SINDRE HELMERSEN 4\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c057a4a5-4d34-4985-8362-34c321e1f001"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Tidligere-justisminister-Bjorn-Skau-er-dod-260170b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:03Z", "text": "# Tidligere justisminister Bj\u00f8rn Skau er d\u00f8d\n\nD\u00f8de l\u00f8rdag p\u00e5 sykehjemmet der han bodde i Fredrikstad.\n\nNTB\n\n 2. mars 2013 18:52 \n\nDet opplyser Skaus familie til NTB. Skau ble 84 \u00e5r gammel.\n\nArbeiderparti-politikeren var i rundt \u00e5tte m\u00e5neder justisminister i den f\u00f8rste regjeringen til Gro Harlem Brundtland fram til valget i 1981. Valget endte med at H\u00f8yre overtok regjeringsmakten. Skau hadde en lang karriere i arbeiderbevegelsen, og ble i 2011 hedret av regjeringen etter \u00e5 ha rundet 60 \u00e5r som medlem av partiet.\n\nHan ble medlem i kommunestyret i Larvik allerede som 25-\u00e5ring i 1951.\n\nHans f\u00f8rste befatning med regjeringsarbeid var som politisk sekret\u00e6r og senere statssekret\u00e6r i Sosialdepartementet fra 1959. Han har ogs\u00e5 fartstid bak seg i landsstyret til AUF og som leder i Buskerud Arbeiderparti fra 1981 til 1984.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae4d60e0-8d6c-4feb-a2bc-2337a1a327cb"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Haplost-dyrt-i-sentrum-48742b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00431-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:32Z", "text": "# \\- H\u00e5pl\u00f8st dyrt i sentrum\n\nEtter noen uker p\u00e5 boligjakt er Merethe Thunestvedt i ferd med \u00e5 gi opp dr\u00f8mmen om en liten sentrumsleilighet.\n\nKari Pedersen\n\n 29. jan. 2002 06:01 \n\n\u2014 Jeg visste p\u00e5 forh\u00e5nd at det var dyrt \u00e5 kj\u00f8pe noe sentralt. Det er h\u00e5pl\u00f8st, vil jeg si.\n\nBT treffer Merethe Thunestvedt (32) p\u00e5 visning i Torborg Nedreaasgate p\u00e5 M\u00f8hlenpris. En rommelig to roms leilighet med utsikt over Dokkeskj\u00e6rskaien og Puddefjorden. Pent oppusset, heis, altan og takterrasse. Prisantydning 975.000.\n\n\u2014 Her er pent. Minuset er trafikken utenfor, er hennes forel\u00f8pige konklusjon.\n\n**Eie eller leie?**\n\nEtter tre \u00e5r som leietaker i Sandviken er Thunestvedt tvunget til \u00e5 flytte. Om det blir kj\u00f8pe eller leie vet hun ikke sikkert.\n\nN\u00e5r husl\u00e5net skal kunne betjenes med en ordin\u00e6r inntekt, er det grense for hvor h\u00f8yt en kan by. Hvor h\u00f8yt har hun heller ikke bestemt seg for enn\u00e5.\n\nThunestvedt har med seg Per Ivar Nyhammer som huskyndig. Nyhammer er t\u00f8mrer og bygningsingeni\u00f8r - og p\u00e5 husjakt han ogs\u00e5.\n\n\u2014 Husker du huset vi s\u00e5 p\u00e5 i Forstandersmauet forrige uke? sp\u00f8r f\u00f8lgesvennen. - Jeg sjekket i dag. Solgt for 1,150\\! 40 kvadrat\\!\n\nMerethe Thunestvedt sukker oppgitt: - Det blir 27-28.000 for kvadratmeteren.\n\nS\u00e5 legger hun til, henvendt til BT: - I begynnelsen tenkte jeg sentrum, men jeg skj\u00f8nner jo at jeg m\u00e5 revurdere den dr\u00f8mmen. Gangavstand f\u00e5r holde.\n\nEiendomsmekler Glenn Hegg\u00f8y hos Eiendomsmekler1 forteller at stadig flere unge f\u00e5r hjelp av foreldrene til \u00e5 kj\u00f8pe egen bolig.\n\n\u2014 I januar har jeg ikke solgt en eneste leilighet der ikke mamma og pappa har gitt en hjelpende h\u00e5nd. En meget smart m\u00e5te for velst\u00e5ende foreldre \u00e5 plassere penger p\u00e5, sier Hegg\u00f8y.\n\n**For kresen?**\n\nTilsiget p\u00e5 denne mandagsvisningen er jamn og god. Blant de f\u00f8rste som kommer er Helen Wallem, som har brukt 3-4 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 lete etter leilighet. N\u00e5r man skal etablere seg for andre gang er det lov \u00e5 v\u00e6re kresen.\n\n\u2014 Kanskje for kresen? ler hun oppgitt. I l\u00f8pet av disse \u00e5rene er alt blitt dyrere, mens egenkapitalen stadig krymper.\n\n\u2014 Men her var det for dyrt. Den riktige prisen ligger et sted mellom 600.000 og 700.000, sier hun bestemt og g\u00e5r.\n\n\n\nDR\u00d8MMEN OM SENTRUM: I g\u00e5r kveld var Merethe Thunesvedt og kikket p\u00e5 leilighet p\u00e5 M\u00f8hlenpris. Men innser at med en ordin\u00e6r inntekt blir det vanskelig \u00e5 realisere dr\u00f8mmen om en sentrumsleilighet.\n\nFoto: \u00d8rjan Deisz\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d882b195-d7be-4441-9319-7226768fbd26"} +{"url": "http://www.obosforretningsbygg.no/vare-eiendommer-holmlia-senter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:55Z", "text": "## Om eiendommen\n\nHolmlia Senter ligger sentralt p\u00e5 Holmlia og er et viktig n\u00e6rsenter for beboerne i omr\u00e5det. Senteret ble \u00e5pnet i 1982 og tilbyr det viktigste som kundene i omr\u00e5det trenger i hverdagen. Her finner du 25 butikker og servicefunksjoner, blant annet vinmopopol, Meny, apotek, Ark, jernvare og flere ulike helsetjenester.\n\nHolmlia Senter ligger sentralt p\u00e5 Holmlia og er et viktig n\u00e6rsenter for beboerne i omr\u00e5det. Senteret ble \u00e5pnet i 1982 og tilbyr det viktigste som kundene i omr\u00e5det trenger i hverdagen. Her finner du 25 butikker og servicefunksjoner, blant annet vinmopopol, Meny, apotek, Ark, jernvare og flere ulike helsetjenester.\n\n### Planlegger oppgradering\n\nOBOS Forretningsbygg \u00f8nsker \u00e5 oppgradere Holmlia senter, og har sendt inn et forslag til regulering. Planene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 oppgradere senteret slik at det blir med tidsriktig, og legge til rette for flere butikker og nye kontorlokaler.\n\nI Nordstrands Blad kan du lese **mer om planene om oppgradering av Holmlia senter**\n\n### Beliggenhet og reisevei\n\nSenteret ligger sentralt i et godt etablert boligomr\u00e5de, med umiddelbar n\u00e6rhet til offentlig kommunikasjon, og like ved Holmlia skole, sv\u00f8mmehall og idrettsbaner.\n\nSenteret ligger ved Holmlia stasjon, cirka 10 minutter fra Oslo. Her stopper flere av \u00d8stfoldsbanens linjer. Det g\u00e5r ogs\u00e5 flere busser til senteret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e02afce4-2464-4aca-b4b0-06d33d92f946"} +{"url": "http://www.helsport.no/alt-du-trenger-a-vite-om-superlight-telt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:56Z", "text": "## Hvorfor b\u00e6re tungt n\u00e5r du kan b\u00e6re lett??\n\nI 2011 introduserte vi en helt ny standard for lettvekstelt. Med sine 0,95 kg satte Ringstind Superlight en helt ny benchmark for hva som kreves av et lettvektstelt. Teltet ble en umiddelbar testvinner samme \u00e5r. Med unike, innovative detaljer i ventilasjon, stenger, stangkopper, stoffer m.m var vi i stand til \u00e5 f\u00e5 et 2-mannstelt p\u00e5 under 1 kg. Det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5ret utvidet vi sortimentet p\u00e5 SuperLight da vi introduserte og utvidet den allerede eksisterende Fjellheimen-serien. Resultatet ble et 3-mannstelt p\u00e5 under 2 kg\\! Siden den gang har serien utvidet seg med ytterligere tre modeller, og vi har n\u00e5 SuperLight-telt for enhver smak.\n\n\u00a0\n## Detaljer\n\nForuten teltstoffene, er detaljene en av de viktigste grunnene til at teltene v\u00e5re er s\u00e5 lette. Disse er vel gjennomtenkte og utpr\u00f8vde for at pdem lave vekten ikke skal g\u00e5 utover funksjonaliteten p\u00e5 produktet. Under ser du et knippe av de mange detaljene i SuperLight-serien.\u00a0\n\n\n\n**Ventilasjonsl\u00f8sningen** i SuperLight-teltene er laget med enkle og minemalistiske l\u00f8sninger for holde vekten s\u00e5 lav som mulig, samtidig som funksjonaliteten blir opprettholdt sett opp mot v\u00e5re andre telt.\n\n\n\n**Stangkoppene\u00a0**er mer enn halvert i st\u00f8rrelse sammenlignet med v\u00e5re andre telt. **Pluggfestene\u00a0**best\u00e5r av en liten l\u00f8kke for minimering av vekt. Denne kan enkelt byttes ut og forlenges om \u00f8nskelig.\n\n\n\n**Barduneringspunktene\u00a0**er forenklet samtidig som de opprettholder kravene v\u00e5re til slitestyrke.\n\n\n\n**Bardunene\u00a0**er laget i sv\u00e6rt tynt og slitesterkt materiale med refleksdetaljer.\u00a0\n\n\n\n**Bardunstrammeren\u00a0**er laget i kuldebestandig plast\n\n\u00a0\n\n**Pluggene\u00a0**vi bruker i SuperLight-teltene v\u00e5re er laget av aluminum og veier kun 6 gram pr. plugg.\u00a0\n\n \n \nAlle teltene i SuperLight-serien har DAC Featherlite NSL-stenger. Stengene har ekspanderte ender som gir opptil 20% \u00f8kt styrke i endene i forhold til midten av stangleddene. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 benytte tynnere r\u00f8rvegger og redusere total stangvekt, uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av styrken. Stengene er produsert med en spesiell overflatebehandling som minimerer bruk av kjemikalier, og er mer milj\u00f8vennlig enn tradisjonelle behandlinger.\u00a0 \nEn stang p\u00e5 et Helsport-telt er en funksjon av buens lengde, samt stangens diameter og teltets h\u00f8yde. P\u00e5 bakgrunn av dette, i tillegg til hvor i teltet stanga er plassert, bestemmes diameter, graden for forb\u00f8yning, samt lengden p\u00e5 hvert enkelt ledd. Kort fortalt: alle v\u00e5re stenger er spesialtilpasset til hver enkelt teltmodell. \u00d8nsker du mer informasjon om stenger kan du klikke her.\u00a0\n\n \n\n## Teltstoffer\n\nS\u00e5 du trodde ikke Superlight teltene holdt m\u00e5l i hardt v\u00e6r? Pr\u00f8v en m\u00e5ned i Patagonia da vel\\! \u00d8yvind Salvesen tok med seg Trolltind Superlight til et av de mest vindutsatte stedene jordkloden har \u00e5 by p\u00e5 for \u00e5 teste Superlight-teltene i virkelig t\u00f8ffe forhold. Den stod til toppkarakter fra Salvesen. Du kan lese mer om turen her.\n\n\n\nVed f\u00f8rste \u00f8yekast kan SuperLight-teltene virke skj\u00f8re og f\u00f8les altfor tynne. **Dette er en myte.\u00a0**Om man sammenligner ytterstoffet i Superlight-teltene mot ytterstoffet vi bruker i v\u00e5re trek-telt, er det dobbelt s\u00e5 kraftig p\u00e5 tross av at det er vesentlig mye tynnere. Grunnen til dette er at det blir brukt nylon som er vevd tettere i alle v\u00e5re PRO-telt, mens det i TREK-teltene blir brukt polyester.\u00a0\n\nStoff innertelt: Ripstop Superlight\u00ae Polyamid 15D \nStoff yttertelt: Helsport Superlight\u00ae 3000, 2000 mm\u00a0 \nStoff bunn: Helsport superlight\u00ae 1000, 3000 mm\u00a0\n\nHELSPORT SUPERLIGHT\u00ae3000:\u00a0 \n \nI SuperLight-teltene benyttes en polyamid med microripstop. Denne duken er vevd av en meget tynn (15D) tr\u00e5d som gir en superlett teltduk. Den er i tillegg belagt p\u00e5 begge sider med silikon som gj\u00f8r stoffet meget rive-\u00a0og slitesterkt,\u00a0samtidig som det har en vanns\u00f8yle p\u00e5 hele 2000mm.\n\nRIPSTOP SUPERLIGHT\u00ae POLYAMID:\u00a0 \n \nStoffene, som brukes i PRO-\u00a0og X-TREM-teltene, er lette og sterke polyamid-tekstiler. Ripstop \u00f8ker rivestyrken vesentlig og stoffene har ypperlig vannavisende og pustende egenskaper. **SuperLight-teltene** har et ripstop-materiale i polyamid som er vevd i 15D tr\u00e5d. Dette stoffet har meget god pusteevne, som er viktig for \u00e5 minimere kondens. Det er i tillegg impregnert for \u00e5 holde ute eventuell kondens som kan dryppe fra ytterteltduken.\u00a0\n\nHELSPORT SUPERLIGHT\u00ae1000:\u00a0 \n \nI de \u00f8vrige PRO- og X-TREM-teltene har vi utviklet et solid ytterteltstoff. Det har 8 ganger st\u00f8rre slite-\u00a0og rivestyrke enn vanlige teltstoffer og er vevd av fineste type garn, belagt p\u00e5 begge sider med silikon. Naturligvis har ogs\u00e5 dette stoffet god motstandsdyktighet mot UV (solstr\u00e5ling) og stabilitet i stoffet i forhold til vekslinger i v\u00e6r- og temperaturforhold. Vanns\u00f8ylen er p\u00e5 minimum 3000mm. **Dette stoffet benyttes ogs\u00e5 i bunnen til SuperLight-teltene.**\n\n\nJa\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1a90b54-addb-40e0-9dc2-496e8484596a"} +{"url": "https://www.hurtigruten.no/destinasjoner/gronland/utforsk-sorvestkysten-av-gronland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:09Z", "text": "# Utforsk s\u00f8rvestkysten av Gr\u00f8nland\n\n Reykjavik - Narssarsuaq\n\nSeil fra mytiske Island til s\u00f8rlige Gr\u00f8nland og Diskobukta \u2013 ogs\u00e5 kjent som hjertet av Gr\u00f8nland. Utforsk den vakre kysten og isfjellene i Ilulissatfjorden. Spektakul\u00e6re landskap, fantastiske fjorder og den magiske midnattssolen er bare noe av det som venter deg p\u00e5 denne ekspedisjonen.\n\n\n\nF\u00e5 steder i verden tilbyr s\u00e5 unike kulturopplevelser og storsl\u00e5tt natur. I omr\u00e5det rundt Diskobukta klamrer sm\u00e5 fargerike landsbyer seg fast til r\u00f8ffe, steinete \u00e5ser rundt Gr\u00f8nlandsisen. 80% av Gr\u00f8nland er dekket av is og vi anbefaler at du alltid har kameraet ditt tilgjengelig, da utrolige isfjell i alle mulige formasjoner plutselig kan drive forbi deg.\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n## **Verdens st\u00f8rste \u00f8y**\n\nVi starter ekspedisjonen p\u00e5 Island og seiler til s\u00f8rkysten av Gr\u00f8nland. Der blir du m\u00f8tt av fjellandskap rundt den enorme innlandsisen, og vennlige mennesker. I s\u00f8r bes\u00f8ker vi frodige landsbyer, som gir deg spennende kulturopplevelser og innblikk i lokalbefolkningens hverdagsliv.\u00a0\n\n## **Utforsk hjertet av Gr\u00f8nland**\n\nDeretter g\u00e5r turen videre til h\u00f8ydepunktene i Disko Bay. Den arktiske villmarken p\u00e5 Gr\u00f8nland byr p\u00e5 noen av verdens mest spektakul\u00e6re og uber\u00f8rte landskap. Dette er verdens st\u00f8rste \u00f8y, og naturens utrolige formasjoner langs den frosne kysten vil ta pusten fra deg. Se det unike samspillet mellom mennesker og natur n\u00e5r vi seiler gjennom landskap rike p\u00e5 kultur, historie og et utrolig dyreliv, f\u00f8r vi reiser nordover mot midnattssolens rike. Gr\u00f8nlands utrolige kontraster gir deg b\u00e5de storsl\u00e5tte natur- og kulturopplevelser. Bes\u00f8k historiske vikingsteder og se den fantastiske Ilulissatfjorden.\n\n Spar opptil 30 %\n\n## Spar opptil 30 % p\u00e5 reiser til Gr\u00f8nland\n\nHar du lyst til \u00e5 oppleve verdenst st\u00f8rste \u00f8y i 2017?\u00a0Dra p\u00e5 eventyr blant gigantiske isformasjoner, fjell og fjorder og spar opptil 30 % p\u00e5 utvalgte reiser til\u00a0Gr\u00f8nland.\n\n*Vennligst merk at tilbudet kun gjelder nye bestillinger, og at de 30 % allerede har blitt trukket fra prisen som vises p\u00e5 siden og i bestillingsprosessen.*\n\n**Prisen inkluderer:\u00a0**\n\n - Ekspedisjon med Hurtigruten i valgt lugarkategori, inkludert helpensjon\n - Transport til flyplassen i Narsarsuaq, inkludert en utflukt og middag\n - Fly mellom Narsarsuaq og K\u00f8benhavn.\n - Vind- og vanntett jakke\n - Turer med sm\u00e5b\u00e5ter til land\n - Utflukten Eirik Raude - Bosetningsvandring p\u00e5 dag 18\n - Aktiviteter om bord og p\u00e5 land\n - Forelesninger og aktiviteter om bord\n - Profesjonelt ekspedisjonsteam som b\u00e5de holder forelesninger og som blir med i land p\u00e5 utflukter/aktiviteter\n - Kaffe og te om bord\n\n**Ikke inkludert**\n\n - Internasjonale flyreiser\n - Reise og avbestillingsforsikringer\n - Bagasjeservice\n ### En arktisk kryssing\n \n Bli med p\u00e5 en ekspedisjon ulikt noe annet p\u00e5 denne halvkulen. Se Lofoten, eksotiske Jan Mayen, Island og de s\u00f8rlige og vestlige delene av Gr\u00f8nland - hvor noen steder kun er tilgjengelig via b\u00e5t. Det spektakul\u00e6re landskapet, storsl\u00e5tte fjorder og midnattssolen fungerer som en fantastisk kulisse p\u00e5 denne mangfoldige reisen.\n \n ### Den ultimate fjordekspedisjonen i Arktis\n \n R\u00e5 skj\u00f8nnhet og episke landskap - bli med p\u00e5 en ekspedisjon fra Island til verdens st\u00f8rste fjordsystem, f\u00f8r vi utforsker de vakre norske fjorder. Opplev arktiske farvann med v\u00e5rt originale ekspedisjonsskip, MS Fram, designet for \u00e5 gi deg n\u00e6rkontakt med naturen og dyrelivet p\u00e5 noen av Jordens mest isolerte steder.\n \n## Reiseplan\n\nEkspedisjonene v\u00e5re g\u00e5r til steder der elementene r\u00e5r. Sikkerhet er viktig, derfor kan v\u00e6r-, vind-, sj\u00f8- og isforhold endre reiseruten. Kapteinen bestemmer den endelige reiseruten underveis ut i fra forholdene. Derfor er hver eneste ekspedisjon med Hurtigruten unik, og beskrivelsen p\u00e5 denne siden er kun en indikasjon p\u00e5 hva du kan oppleve.\u00a0\n\n\n\n### 23 Juni 2017\n\nAvreisehavn Reykjavik, Island\n\nDag 1\n\n### Verdens nordligste hovedstad\n\n-----\n\nSted: Reykjavik, Island\n\nHovedstaden p\u00e5 Island er en levende by, rik p\u00e5 historie og kultur. I n\u00e6rheten ligger storsl\u00e5tt natur med isbreer, fjell, fossefall og geysirer. Ta deg tid til \u00e5 utforske Reykjavik p\u00e5 egenh\u00e5nd, f\u00f8r du g\u00e5r om bord p\u00e5 MS Spitsbergen p\u00e5 ettermiddagen.\n\nDag 2-3\n\n### Danmarkstredet\n\n-----\nSted: Danmarkstredet\n\nVi drar fra Island og seiler gjennom Danmarkstredet mot Gr\u00f8nland. Danmarkstredet knytter sammen Gr\u00f8nlandshavet og Irmingerhavet. Ruten ble brukt av vikingene som emigrerte fra Island til S\u00f8r-Gr\u00f8nland for tusen \u00e5r siden. Vikingene kalkulerte avstanden til land ved \u00e5 f\u00f8lge retningen sj\u00f8fuglene fl\u00f8y. Under andre verdenskrig foregikk det kamphandlinger i Danmarkstredet. Storbritannias marine kjempet mot den tyske marinen 24. mai 1941. Det britiske krigsskipet HMS Prince of Whales kjempet mot det st\u00f8rste tyske krigsskipet, Bismarck, som fors\u00f8ke \u00e5 n\u00e5 Nord-Atlanteren og angripe de alliertes handelsfl\u00e5te.\n\nDag 4\n\n### Vanvittig vakkert\\!\n\nSted: Tasiusaq, Gr\u00f8nland\n\nTasiusaq er en vakker liten landsby i Tasermiutfjorden (S\u00f8r-Gr\u00f8nland), og har ingen veiforbindelser. Vi utforsker ogs\u00e5 Tasermuitfjorden, som if\u00f8lge National Geographic er et av verdens vakreste steder. Med sine imponerende klipper, krystallklare elver, bl\u00e5 isbreer og majestetiske isfjell, er dette et fantastisk turomr\u00e5de hvor du ogs\u00e5 kan bli med p\u00e5 padletur. Innerst i fjorden ligger S\u00f8r-Gr\u00f8nlands st\u00f8rste hengende isbre.\n\nDag 5\n\n Bilde: Kate Jordahl Bilde \n\n### Varme kilder og \"kaffemik\"\n\n-----\n\nSted: Uunartoq and Qaqortoq\n\nBli med i land p\u00e5 den ubebodde \u00f8ya Uunartoq. Denne lille \u00f8ya har varme kilder med god badetemperatur. De naturlige \"bassengene\" ligger spredt rundt p\u00e5 \u00f8ya, og f\u00e5r vann fra de varme, boblende kildene under jorden. Vanntemperaturen ligger p\u00e5 34-38 grader, selv p\u00e5 vinteren. Kildene ligger i vakre omgivelser \u2013 p\u00e5 en gr\u00f8nn gresslette, omringet av fjelltopper og isfjell. Nyt det varme vannet og utsikten til naturen. Mange mener at Qaqortoq er Gr\u00f8nlands vakreste by p\u00e5 grunn av de s\u00e6regne fargerike husene. Bli med p\u00e5 et spennende bes\u00f8k til det eneste garveriet p\u00e5 Gr\u00f8nland, en guidet bytur, eller en s\u00e5kalt kaffemik der du blir kjent med lokalbefolkningen p\u00e5 et tradisjonelt kaffebes\u00f8k.\u00a0\n\nDag 6\n\n### Moskusfe og vikingbosetting\n\n-----\n\nSted: Ivittuut\n\nIvittuut er en forlatt gruveby, men har fortsatt en bestand av moskusfe. Byen ble bygget over en vikingbosetting. For over tusen \u00e5r siden bosatte vikinger seg her, med omkring tjue g\u00e5rder. Dette er den minst kjente vikingbosettingen p\u00e5 Gr\u00f8nland, og en var ogs\u00e5 minst i st\u00f8rrelse. Det har aldri blitt funnet noen skriftlige kilder om menneskene som bodde her. Derfor tror Arkeologene at dette var den siste bosettingen som ble etablert, og den f\u00f8rste som ble forlatt. Kanskje treffer vi p\u00e5 noen jegere p\u00e5 vei tilbake til de gamle husene ved havet.\n\nDag 7\n\n Bilde: Thomas Mauch Bilde \n\n### Inn i fjorden\n\nUtforsk Nuup Kangerlua-fjorden, en 160 km lang fjord som tidligere het Godthaab-fjorden, Gilbert Sound og Baal's River. Dette er den lengste elven p\u00e5 Labradorhavskysten av Gr\u00f8nland, og en av de lengste elvene i den ubebodde delen av landet. Her finner du sn\u00f8dekte fjell, fossefall og glitrende isbreer. Vi seiler inn i den \u00f8stlige delen av fjorden, og bes\u00f8ker den lille bosettingen Kapisillit. Stedsnavnet betyr \"laks\" p\u00e5 gr\u00f8ndlandsk, og refererer til antagelsen om at det eneste gyteomr\u00e5det for laksen p\u00e5 Gr\u00f8nland er i den lille elven like ved. Landsbyen har mindre enn 100 fastboende, og de fleste av lever av jakt og fiske.\n\nDag 8\n\n Bilde: Thomas Haltner Bilde \n### Gr\u00f8nlands Venezia\n\n-----\n\nSted: Maniitsoq\n\nFordi Maniitsoq ligger i en \u00f8ygruppe som krysses av sm\u00e5 elvekanaler, blir byen kalt Gr\u00f8nlands Venezia av lokalbefolkningen. Kanalene er dog den eneste likheten mellom de to byene. Maniitsoq ligger nemlig mellom Evighetsfjorden og enorme isbreer.\u00a0 Maniitsoq betyr \"Det ujevne stedet\", et navn stedet har f\u00e5tt p\u00e5 grunn av de mange knausene og sm\u00e5fjellene som former landskapet. Sm\u00e5 veier og tretrapper knytter sammen de fargerike husene i byen. Utstillingene p\u00e5 Maniitsoq-museet gir deg et innblikk i byens lokale kultur og historie. Byen har ogs\u00e5 et supermarked som heter Brugseni, samt sm\u00e5 mindre butikker, men landskapet rundt byen er det mest imponerende. Omr\u00e5det er perfekt for kajakkpadling. I havet like ved kan du se hvaler som leker og viser seg fram i b\u00f8lgene. Bruk dagen til \u00e5 utforske den lille byen og den majestetiske naturen.\n\nDag 9\n\n Bilde: Thomas Haltner Bilde \n\n### \"Der det finnes revehi\"\n\n-----\n\nSted: Sisimut\n\nSisimiut ligger 40 km nord for polarsirkelen og er Gr\u00f8nlands nest st\u00f8rste by. Navnet betyr \"folket som bor der det finnes revehi\". Dette er en moderne by som likevel holder p\u00e5 gamle tradisjoner. Her kan du blant annet bli med p\u00e5 turer, b\u00e5tturer og sightseeing. Bes\u00f8k de lokale kunstnere som lager smykker og annet h\u00e5ndverk av ben, l\u00e6r og metall, eller nyt et bedre m\u00e5ltid p\u00e5 en av de lokale restaurantene.\u00a0\n\n### Camp Frieda\n\nVi bes\u00f8ker ogs\u00e5 et omr\u00e5de i n\u00e6rheten av Saqqaq, cirka 70\u00b0N, 51\u00b0W, som ikke fikk et offisielt navn f\u00f8r i 2013. Saqqaq betyr mye for Hurtigrutens ekspedisjonsteam-medlem Friedrike Bronny. Som ung geologistudent bodde hun et helt \u00e5r i telt i denne dalen, og har senere v\u00e6rt tilbake flere ganger \u2013 da som ekspedisjonsleder. Da MS Fram for noen \u00e5r siden planla \u00e5 legge til i dette omr\u00e5det, var kapteinen p\u00e5 skipet n\u00f8dt til \u00e5 informere myndighetene om at de kom. Fordi stedet ikke hadde noe navn p\u00e5 dette tidspunktet, fortalte kapteinen myndighetene at de kalte stedet for \"Camp Frieda\". Ikke lenge etter kunngjorde myndighetene at omr\u00e5det fra da av skulle hete nettopp \"Camp Frieda\".\n\nDag 11\n\n Bilde: Chelsea Claus Bilde \n\n### Isbreer, fjorder og UNESCO\n\n-----\n\nSted: Ilulissat\n\nIlulissat ligger i det fantastiske landskapet i Ilulissat-fjorden. I 2004 ble omr\u00e5det en del av UNESCOs verdensarvliste. Like utenfor byen, ved munningen av fjorden, kan du se enorme strandede isfjell. De stammer fra Jakobshavn-breen, en av de mest produktive isbreene p\u00e5 den nordlige halvkule. Hvert isfjell er helt unikt, det ene mer mektig enn det andre. Se hvordan fargen p\u00e5 isen forandrer seg fra hvitt og bl\u00e5tt til nyanser av oransje og r\u00f8dt n\u00e5r midnattssolen treffer isens overflate. Isfjellene gir ogs\u00e5 fra seg helt spesielle lyder. N\u00e5r isen sprekker og flytter p\u00e5 seg, sprer ekkoet seg over fjorden. I Ilulissat kan du bli med p\u00e5 turer, historiske byvandringer og b\u00e5tturer p\u00e5 fjorden.\n\nDag 12\n\n Bilde: Mark McDermott Bilde \n\n### Diskobukta\n\nSted: Qeqertarsuaq\n\nQeqertarsuaq er den eneste byen som ligger p\u00e5 den gamle vulkanske \u00f8ya Disko. I f\u00f8lge et gammel sagn var det to seljegere som irriterte seg over at \u00f8ya alltid stod i veien for dem. Ved hjelp av ett enkelt h\u00e5rstr\u00e5 fra en baby, tauet de \u00f8ya bak kajakkene sine og slepte den nordover. En heks i Ilulissat syntes ikke noe om den frodige, gr\u00f8nne \u00f8ya som n\u00e6rmet seg, og kastet derfor en forbannelse over den \u2013 noe som fikk Qeqertarsuaq til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 grunne. \u00a0Den frodige \u00f8ya midt i isen byr p\u00e5 utrolige arktiske opplevelser. Her har du muligheten til \u00e5 bli med p\u00e5 en guidet bytur, kajakktur eller b\u00e5ttur. Er du interessert i arkeologi og historie b\u00f8r du definitivt bes\u00f8ke det lokale museet, eller du kan rusle rundt i landsbyen p\u00e5 egenh\u00e5nd.\u00a0\n\nDag 13\n\n### Et typisk gr\u00f8nlandsk jakt- og fiskesamfunn\n\n-----\n\nSted: Itilleq\n\nItilleq er en liten bygd p\u00e5 vestkysten av Gr\u00f8nland, omringet av h\u00f8ye fjell og isbreer. Her bor det rundt 130 mennesker, de fleste av dem er jegere og fiskere. Fordi det ikke finnes noe ferskvann p\u00e5 \u00f8ya, er det satt opp et anlegg som gj\u00f8r saltvann om til ferskvann. Kirken som ligger her har en interessant historie: Den ble bygd i Thule (Nord-Gr\u00f8nland) i 1930 og flyttet til Itilleq i 1963. Itilleq kan med god grunn kalle seg polarsirkel-byen, da polarsirkelen ligger knappe 200 meter s\u00f8r for byen.\n\nDag 14\n\n### Gr\u00f8nlands hovedstad\n\n-----\n\nSted: Nuuk\n\nNuuk er Gr\u00f8nlands eldste by og ligger ved munningen av en av verdens st\u00f8rste og mest spektakul\u00e6re fjorder. Her m\u00f8tes gamle og nye tradisjoner \u2013 fra pittoreske historiske bygninger i \"Kolonihaven\" til Gr\u00f8nlands Hjemmestyre. I hovedstaden ligger ogs\u00e5 et universitet, en l\u00e6rerh\u00f8yskole, kirker og Gr\u00f8nlands Nasjonalmuseum \u2013 der du kan se de ber\u00f8mte mumiene fra Qilakitsoq. Vi tilbyr ogs\u00e5 guidede byturer, fotturer og kanskje en flytur i naturskj\u00f8nne omgivelser.\n\nDag 15\n\n Bilde: Kate Jordahl Bilde \n\n### En skjult perle\n\nSted: Paamiut\n\nVi reiser videre s\u00f8rover gjennom det gr\u00f8nlandske landskapet mot Paamiut, et omr\u00e5de som har v\u00e6rt befolket siden \u00e5r 1500 f.Kr. Paamiut betyr \"folket som bor ved munningen\", et passende navn p\u00e5 omr\u00e5det som ligger ved munningen av Kuannersooqfjorden. Kos deg med \u00e5 rusle rundt i Paamiut, og hils p\u00e5 de vennlige menneskene som bor her. Husk \u00e5 bes\u00f8ke den gamle trekirken fra 1909 \u2013 en av de flotteste kirkene p\u00e5 Gr\u00f8nland. Den fargerike broen i sentrum er ogs\u00e5 verdt \u00e5 se, og i gamlebyen ligger det flere vakre bygninger. Paamiut er kjent for s\u00e5peproduksjon og de s\u00e6regne nasjonaldraktene, som er laget av selskinn og tusenvis av sm\u00e5 perler. I byen kan du se eksempler p\u00e5 disse n\u00e5r du tusler rundt. I Paamiut er det ogs\u00e5 rikelig med hav\u00f8rn \u2013 en fugl innbyggerne har en sterk tilknytning til. Det sies at det betyr lykke dersom du f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 en. Bli med ekspedisjonsteamet p\u00e5 fjelltur. P\u00e5 vei tilbake til skipet kan du plukke kvann som vokser langs \u00e5ssiden.\n\nDag 16\n\n### Det religi\u00f8se hjerte av det norr\u00f8ne Gr\u00f8nland\n\n-----\n\nSted: Igaliku and Hvalsey\n\nIgaliku er en av Gr\u00f8nlands vakreste landsbyer, og er kjent for sin lange tradisjon innen sauedrift.\n\nHer blir du m\u00f8tt av h\u00f8ye fjell med sn\u00f8dekte tinder, frodige, blomstrende daler og selvf\u00f8lgelig, sauer. Sandsteinhusene skiller seg ut fra trebebyggelsen p\u00e5 resten av Gr\u00f8nland, og den utrolige utsikten over Igalikufjorden er et vakkert syn. Nyt den fredelige stemningen i denne historiske landsbyen. Kristendommen ble innf\u00f8rt p\u00e5 Gr\u00f8nland i begynnelsen av forrige \u00e5rtusen, og den f\u00f8rste biskopen ble utnevnt allerede i 1124. Kort tid etter utnevnelsen ble den imponerende bispeboligen Gar\u00f0ar bygget i Igaliku. En katedral ble ogs\u00e5 bygget, som ble middelalderens st\u00f8rste menighet p\u00e5 Gr\u00f8nland. I mange \u00e5r var bispeg\u00e5rden et samlingspunkt for bes\u00f8kende fra Island og Norge. Ruinene av b\u00e5de katedralen og bispeg\u00e5rden har i l\u00f8pet av \u00e5rene blitt renovert, og er i dag en flott attraksjon fra vikingtiden. Igalikus 27 innbyggere er sv\u00e6rt stolte av lokalsamfunnet sitt, og guider deg med glede gjennom landsbyen. I Hvalsey ligger noen av de best bevarte vikingruinene: Hvalsey kirke ble antageligvis bygget i det 14. \u00e5rhundre. Erik Raudes slektninger etablerte en g\u00e5rd her mot slutten av det 10. \u00e5rhundre. Et bryllup i kirken i 1408 er den siste dokumenterte hendelsen fra vikingtiden p\u00e5 Gr\u00f8nland. Vi bruker sm\u00e5b\u00e5ter for \u00e5 komme oss i land, s\u00e5 du kan utforske omr\u00e5det p\u00e5 egenh\u00e5nd.\n\nDag 17\n\n Bilde: Mads Pihl Bilde \n\n### Vikinghistorie og frodig landskap\n\n-----\n\nSted: Qassiarsuk\n\nQassiarsuk byr p\u00e5 gr\u00f8nne sletter hvitprikket av sauer, frodig natur og travelt g\u00e5rdsliv. Med et hav dekket av is, f\u00e5r du virkelig kjenne p\u00e5 kontrastene i det gr\u00f8nlandske landskapet. Qassiarsuk er ogs\u00e5 der Erik den R\u00f8de bygde g\u00e5rden Brattahl\u00ed\u00f0 i \u00e5r 928 e.Kr. Han hadde blitt forvist fra Island og r\u00f8mte derfor til landet han d\u00f8pte Gr\u00f8nland. Han bosatte seg her fordi han mente dette var det mest fruktbare omr\u00e5det p\u00e5 \u00f8ya. Bli med p\u00e5 en guidet tur gjennom landsbyen for \u00e5 l\u00e6re mer om historien i dette omr\u00e5det. Du kan ogs\u00e5 bes\u00f8ke rekonstruksjonen av Eriks langhus og kirken kona Tjodhildur fikk ham til \u00e5 bygge. Turen inkluderer et bes\u00f8k til byens n\u00e5v\u00e6rende kirke. Dette er ogs\u00e5 et perfekt omr\u00e5de for kajakkpadling, turer eller bare utforske byen til fots.\u00a0\n\nDag 18\n\n Bilde: Marie Therese Lehner Hautle Bilde \n\n### En historisk vikingbosetting\n\n-----\n\nSted: Narsarsuaq\n\nEkspedisjonen avsluttes i Narsarsuaq, en bygd i i S\u00f8r-Gr\u00f8nland. Dette stedet har stor betydning for Gr\u00f8nlands historie, da det var her \u00f8ya fikk navnet Gr\u00f8nland. Da vikingene som bosatte seg her for flere \u00e5rhundrer siden skulle fortelle sine nordiske br\u00f8dre om den frodige naturen i dette fjordlandskapet, kalte de landet Gr\u00f8nland.\n\nN\u00e5r du kommer i land f\u00e5r du en guidet tur (utflukten \"Eirik Raude - Bosetningsvandring\" er inkludert i reisen) og et gr\u00f8nlandsk m\u00e5ltid. Deretter venter transport til flyplassen, etterfulgt av nattfly til K\u00f8benhavn.\n\nDag 19\n\n Bilde: Heather Poon Bilde \n### Danmarks moderne hovedstad\n\n-----\n\nSted: K\u00f8benhavn\n\nDu ankommer den danske hovedstaden tidlig om morgenen, og f\u00e5r til og med kanskje tid til \u00e5 utforske byen f\u00f8r du drar hjem.\n\n Ankomst 10. juli 2017\n\n### \n\nSted K\u00f8benhavn, Danmark\n\nOm bord\n\n1. Skip som seiler denne ruten\n2. Alt du trenger \u00e5 vite om et cruise med Hurtigruten\n\n## Skip som seiler denne ruten\n\nLegg ut p\u00e5 ekspedisjon med MS Spitsbergen v\u00e5rt nyeste ekspedisjonsskip - utstyrt og tilpasset seilas i polare farvann i arktiske omr\u00e5der.\n\n ### MS Spitsbergen\n \n Reis med MS Spitsbergen, nylig renovert og klar for \u00e5 ta deg med langs norskekysten og ut i verden.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b32b894f-b155-496c-bf74-103db027f537"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2084578/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:51Z", "text": " 3 Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 3 \u2013Fra undervisning til l\u00e6ring. \u2013Tettere oppf\u00f8lging av den enkelte student. Forpliktelser p\u00e5 begge sider er fastsatt gjennom individuelle studieplaner \u2013\u00d8kt vekt p\u00e5 individuell veiledning \u2013\u00d8kt vekt p\u00e5 formativ evaluering for \u00e5 holde studenten oppdatert om egen framgang \u2013Mappe-evaluering underveis framheves som alternativ til store avsluttende eksamener Kvalitetsreformen, noen kjernepunkt: \n\n 10 Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 10 \u2013Gruppeveiledning, for eksempel i PBL eller kollokviegrupper \u2013St\u00f8tte til skriveprosesser, for eksempel i tilknytning til mappeevaluering \u2013Av og til litt hjelp til substansen; formativ tilbakemelding \u2013St\u00f8ttefunksjon i forbindelse med laboratorieundervisning \u2013Delta i summativ evaluering sammen med fagansvarlige \u2013Delta i undervisningsplanlegging og regul\u00e6re m\u00f8ter med vitenskapelige tilsatte Mulige oppgaver: \n\n 11 Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 11 \u2013Vi \u00f8nsket \u00e5 tiltrekke oss de flinke studentene fra hvert studiel\u00f8p \u2013Vi \u00f8nsket \u00e5 resirkulere de som lyktes i rollen \u2013Rollen skulle assosieres med en viss status og derved gj\u00f8res attraktiv \u2013Involverte studenter skulle bel\u00f8nnes, p\u00e5 kort sikt med l\u00f8nn under oppl\u00e6ring, men p\u00e5 sikt \u00f8nsker vi \u00e5 gi uttelling f. eks. i form av studiepoeng Rekruttering: \n\n 12 Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 12 \u2013\u00c5 skape et sterkt verkt\u00f8y for utvikling av l\u00e6ringskvalitet i tr\u00e5d med intensjonene i kvalitetsreformen \u2013\u00c5 etablere et felles oppl\u00e6ringsprogram for alle l\u00e6ringsassistenter ved NTNU og at alle enheter ved NTNU skulle dele den samme modellen \u2013Modellen skulle ha et felles fokus, men ogs\u00e5 v\u00e6re tilpasset behovet ved hver enhet \u2013Det skulle v\u00e6re sammenheng mellom de generelle og spesielle deler slik at assistentene utvikles til velfungerende hjelpere innen ulike fag M\u00e5lsettinger for LAOS: \n\n 17 S\u00f8knaden fra fagmilj\u00f8ene skal beskrive: \u2013 Hvilke arbeidsoppgaver skal LA'ene ha? \u2013 Hvordan det legges til rette for \u00e5 organisere bruken av LA'ene? \u2013 Antall plasser? L\u00e6ringsassistent - er en begrenset ressurs \n\n 18 Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 18 Fag/emner med mange studenter tidlig i studiet (for eksempel. matematikk, grunnkurs datamaskiner, innf\u00f8ringsemner (Ex.phil. Ex fac, pedagogikk og psykologi) Skal omfatte alle fakulteter (AB, IME, IVT, NT, DMF, HF, SVT) Skal st\u00f8tte utviklingsorienterte fagmilj\u00f8er Utvelgelse av fagmilj\u00f8er: Skal omfatte alle fakulteter (AB, IME, IVT, NT, DMF, HF, SVT) Skal st\u00f8tte utviklingsorienterte fagmilj\u00f8er Utvelgelse av fagmilj\u00f8er:.\") \n\n 19 Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 19 Eksempler p\u00e5 faktiske oppgaver: Institutt for datateknikk og informasjonsbehandling: Ansatt for 100 t hvert semester. Veiledning p\u00e5 datasal er den mest utfordrende oppgaven Fagl\u00e6rerne har ukentlige m\u00f8ter med LA'ene hvor to LA'er forbereder og presenterer et emne. LA'ene bruker sin tid p\u00e5 st\u00f8tteundervisning, retting av \u00f8vingsoppgaver og m\u00f8ter. Skredders\u00f8m: Observasjon av veiledningen p\u00e5 datasal. \n\n 20 Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 20 Institutt for historie og klassiske fag L\u00e6ringsassistentene velges blant MA-studentene. Personlig egnethet er avgj\u00f8rende. Rutinerte l\u00e6ringsassistenter er satt inn i metode- delen hvor de veileder og 'retter' \u00f8vinger og oppgaver. Fire nye l\u00e6ringsassistenter er engasjert i basisopplegget og jobber i team sammen med en gruppe l\u00e6rere. Skredders\u00f8m: Har m\u00f8ter med l\u00e6rere og LA'ene etter behov. Eksempler p\u00e5 faktiske oppgaver: \n\n 21 Dan Y. Jacobsen, Studentenes landsforbunds fagpolitiske konferanse 2003; Studenten som utdanner 21 Arkitekt og Billedkunst (AB) L\u00e6ringsassistentene underviser 70 studentene p\u00e5 1. \u00e5rstrinn og deltar i erfaringsm\u00f8ter med fagl\u00e6rere. Undervisningen omfatter prosjektveiledning, forelesninger om Hvordan v\u00e6re arkitektstudent?, samt ledelse av gruppearbeid. LA'ene planlegger og gjennomf\u00f8rer et seminar som inng\u00e5r i en seminarrekke. Erfaringsmessig har denne arbeidsfordelingen gitt stor effekt. Skredders\u00f8m: er knyttet til ledelse av grupper og prosesser i den konteksten. Eksempler p\u00e5 faktiske oppgaver: L\u00e6ringsassistentene underviser 70 studentene p\u00e5 1. \u00e5rstrinn og deltar i erfaringsm\u00f8ter med fagl\u00e6rere. Undervisningen omfatter prosjektveiledning, forelesninger om Hvordan v\u00e6re arkitektstudent?, samt ledelse av gruppearbeid. LA'ene planlegger og gjennomf\u00f8rer et seminar som inng\u00e5r i en seminarrekke. Erfaringsmessig har denne arbeidsfordelingen gitt stor effekt. Skredders\u00f8m: er knyttet til ledelse av grupper og prosesser i den konteksten. Eksempler p\u00e5 faktiske oppgaver:.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25b389ba-eb14-4e14-9eb3-25ff3082e2ef"} +{"url": "http://docplayer.me/3145094-Radgivende-ingeniorers-forening-state-of-the-nation.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00431-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:57Z", "text": "2 Innhold Forord 3 Fakta 6 Sammendrag 9 1\\_Kommunale bygg 14 2\\_Helsebygg 20 3\\_Jernbane 26 4\\_Lufthavner 32 5\\_Riks- og fylkesveier 38 6\\_Kommunale veier 44 7\\_Vannforsyningsanlegg 50 8\\_Avl\u00f8psanlegg 56 9\\_Avfall 62 10\\_Energiproduksjon 68 11\\_Energidistribusjon 74 Forord gir et helhetlig bilde av norsk infrastruktur og bygg. Beslutninger om investeringer m\u00e5 baseres p\u00e5 kunnskap R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rers Forening har gleden av \u00e5 presentere. En gjennomgang av rikets tilstand for 11 sentrale omr\u00e5der innen offentlig bygg og infrastruktur. Rapporten viser status, utviklingstendens og fremtidssikring for kommunale bygg, helsebygg, jernbane, riks-/fylkes- og kommunale veier, lufthavner, vann, avl\u00f8p, renovasjon, energiproduksjon og energidistribusjon. RIF har utarbeidet denne rapporten fordi beslutninger om investeringer m\u00e5 baseres p\u00e5 kunnskap om den faktiske tilstanden til byggene og anleggene, og hvordan de klarer \u00e5 oppfylle dagens og fremtidige behov. Er dagens bygg og anlegg egnet til \u00e5 oppfylle fremtidige behov? gir et helhetlig bilde av situasjonen i Norge. Rapporten viser innen hvilke omr\u00e5der ressursene b\u00f8r settes inn. Omr\u00e5dene sees i sammenheng p\u00e5 en systematisk m\u00e5te og vurderes med hensyn til de samme kriterier. gir svar p\u00e5 hvor egnet v\u00e5re bygg og anlegg er til \u00e5 oppfylle n\u00e5v\u00e6rende og fremtidig krav og behov. RIF gir Norge en karakter Nasjonen har f\u00e5tt gjennomsnittskarakteren 3 p\u00e5 en skala fra 1 til 5. Det vil si at bygg- og anlegg har en akseptabel, men ikke god standard. Samtidig er det viktig at det er betydelig variasjon. Ingen oppn\u00e5r karakteren 5 som er best og vil si at anlegget er som nytt. Jernbane og avl\u00f8psanlegg f\u00e5r karakter 2 som betyr at anleggene er i en s\u00e5 d\u00e5rlig forfatning at funksjonaliteten er truet. I midtsjiktet 3 er kommunale bygg, helsebygg, riks-/fylkesveier, kommunale veier og vannforsyningsanlegg. Lufthavner, avfall, energiproduksjon og energidistribusjon f\u00e5r karakteren 4, noe som viser at vi ogs\u00e5 har gode anlegg. vurderer ogs\u00e5 tendens og fremtidssikring. er endringen fra 2008 til 2009 og fremtidssikring er evnen til tilpasning i forhold til fremtidig behov. De fleste omr\u00e5der har negativ utvikling med tanke p\u00e5 fremtidssikringen. Rapporten avdekker at vedlikeholdsetterslepet er stort, spesielt n\u00e5r det gjelder avl\u00f8psanlegg, jernbane og kommunale bygg. RIF vil vurdere rikets tilstand p\u00e5 nytt i fremtiden er ikke en engangsforeteelse, men RIF vil m\u00e5le rikets tilstand hvert fjerde \u00e5r. USA, Finland, Danmark og Storbritannia har allerede utarbeidet tilsvarende rapporter etter samme metode. Vi har derfor mulighet til \u00e5 kunne sammenligne oss med disse landene og samtidig m\u00e5le Norges utvikling. 2 3\n\n\n\n3 Innledning Behov for endringer konkluderer med at v\u00e5re bygg og anlegg ikke klarer \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer, hvis myndighetene fortsetter \u00e5 drifte, vedlikeholde og investere som i dag. State of the Nation dokumenterer behov for bedre planlegging, \u00f8kte bevilgninger og flere fagspesialister. Det b\u00f8r utarbeides nasjonale styringsdokumenter innen alle omr\u00e5der. Vi m\u00e5 bort fra silotenkning og over til helhetlig satsning. De 11 omr\u00e5dene vi vurderer utgj\u00f8r verdier for nesten 4000 milliarder. Hvis ikke byggene og anleggene vedlikeholdes, forringes samfunnets investeringer og verdier. Det inneb\u00e6rer at vedlikeholdskostnadene stadig \u00f8ker, hvis dagens praksis fortsetter. Ved \u00e5 planlegge godt og tenke helhetlig, kan prosessen snus. Bygg- og anleggsn\u00e6ring st\u00e5r klar til innsats hvis viljen er til stede hos beslutningstakerne. Det helhetlige bildet er urovekkende, men noen omr\u00e5der er bedre enn andre og kan brukes som forbilde for endring. God lesning\\! Liv Kari Skudal Hansteen Adm. direkt\u00f8r RIF RIF er bransjeforeningen for kunnskapsbedrifter med virksomhet innenfor r\u00e5dgivning og prosjektering i bygg- og anleggssektoren. RIF stiller kompetansekrav til sine medlemmer. Det er totalt 260 RIF- bedrifter og disse har til sammen 7500 ansatte. 4 5\n\n\n\n4 Innledning Metode Unders\u00f8kte omr\u00e5der Fremtidssikring Verdisetting 1. Kommunale bygg 2. Helsebygg 3. Jernbane 4. Lufthavner 5. Riksveier/fylkesveier 6. Kommunale veier 7. Vannforsyningsanlegg 8. Avl\u00f8psanlegg Metode og datagrunnlag Fageksperter fra landets st\u00f8rste r\u00e5dgivere har hatt ansvar for hver av de 11 omr\u00e5dene som denne rapporten omhandler. Informasjon er hentet fra eksisterende kilder, og i tillegg er det gjennomf\u00f8rt intervjuer med fageksperter og etater for \u00e5 sikre at de siste data er hentet ut. Datainnsamlingen er gjennomf\u00f8rt ved hjelp av standardiserte utfyllingsskjema der de ulike omr\u00e5deansvarlige har lagt inn relevant data. Dette omfatter gjennomgang av dagens situasjon, tendens, fremtidssikring og karakterfastsettelse. Kvalitetssikring Kvalitetssikring av innsamlet datagrunnlag er gjennomf\u00f8rt av eksterne eksperter sammen med de fagansvarlige. Det har v\u00e6rt avholdt en felles samling med alle de 11 fagomr\u00e5dene til en felles gjennomgang for \u00e5 kvalitetssikre analysen, herunder datagrunnlag, metode og karaktersetting. Valideringen sikrer en felles tiln\u00e6rming og samme metodikk for karaktersetting for alle 11 omr\u00e5der. Det er benyttet en karakterskala fra 1 til 5, der 1 er laveste oppn\u00e5dde resultat og 5 er h\u00f8yeste oppn\u00e5dde resultat. Anlegget er som nytt, og tilfredsstiller dagens krav og behov. Vesentlig vedlikehold vil ikke v\u00e6re p\u00e5krevd f\u00f8r om flere \u00e5r. Minimalt med l\u00f8pende vedlikeholdskostnader. Anlegget har god standard, normalt vedlikehold er p\u00e5krevd for \u00e5 opprettholde tilstanden. Anlegget har en akseptabel, men ikke god standard. Det m\u00e5 forventes l\u00f8pende vedlikehold for \u00e5 opprettholde drift. Fremtidige investeringer er n\u00f8dvendig. Anlegget er i en d\u00e5rlig forfatning, funksjonaliteten er truet. Det kreves umiddelbar innsats for at ikke funksjonaliteten reduseres. Anlegget kan ikke oppfylle sin tiltenkte funksjon. Det vil v\u00e6re behov for forbedringer/oppgraderinger og etablering av ny infrastruktur. er veksten i 2009, det vil si 2008 m\u00e5lt mot Vi m\u00e5ler dette som bevilget investeringsniv\u00e5 innen sektoren/omr\u00e5det, sammenlignet med niv\u00e5et fra foreg\u00e5ende \u00e5r. Vi ser p\u00e5 om omr\u00e5det har f\u00e5tt en forbedret, forverret eller n\u00f8ytral tilstand i forhold til foreg\u00e5ende \u00e5r. Positiv tendens Det satses langt mer p\u00e5 omr\u00e5det enn i foreg\u00e5ende \u00e5r. Uendret tendens (Som i dag): satsingen p\u00e5 omr\u00e5det er som i foreg\u00e5ende \u00e5r. Negativ tendens Det satses betydelig mindre p\u00e5 omr\u00e5det enn i foreg\u00e5ende \u00e5r. en, tendens og planlagt innsats frem til 2020 danner grunnlaget for vurderingen av fremtidssikring. Den viser sektorens evne til \u00e5 tilpasse seg den fremtidige utviklingen og de krav og behov som stilles i Planlagte og besluttede tiltakperioden frem mot 2020 legges til grunn. Et eksempel p\u00e5 vurdering av positiv fremtids sikring: Dersom kapasitet, hastighetsstandard, sikkerhet og milj\u00f8 planlegges i tr\u00e5d med de behov og krav som vil stilles i 2020, gis omr\u00e5det gr\u00f8nn pil: Gr\u00f8nn pil/positiv utvikling mot 2020 Det er planlagt investeringer i sektoren/ omr\u00e5det som vil oppfylle krav og behov i Oransje pil/uendret utvikling mot 2020 Selv om det investeres fram mot 2020, vil sektoren/omr\u00e5det kun oppfylle krav og behov for 2020 p\u00e5 samme m\u00e5te som sektoren n\u00e5 m\u00f8ter dagens behov. R\u00f8d pil/negativ utvikling mot 2020 Det er store hindringer som begrenser sektorens/omr\u00e5dets mulighet for \u00e5 oppfylle krav og behov i Sammenlignet med i dag, vil tilstanden forverres 2. Alle kostnader er beregnet i 2009-kroner. Til verdisetting av dagens anlegg, er det brukt gjenanskaffelseskostnad. Da er dagens standard lagt til grunn, og alts\u00e5 ingen ny og h\u00f8yere standard. Ingen verdiberegning av eiendom er med n\u00e5r det gjelder eksisterende anlegg. Tallene for oppgradering til niv\u00e5 4 og for fremtidssikring er basert p\u00e5 anslag ut fra alderssammensetning og tilstand p\u00e5 dagens anlegg. Kostnadsberegning av nye, framtidige anlegg er beregnet med hva det vil koste \u00e5 bygge nytt i hht. fremtidige krav og behov, og da er ogs\u00e5 kj\u00f8p av eiendom med. Unntaket er bygg der n\u00f8dvendig eiendomskj\u00f8p ikke er med i kostnadsanslaget for \u00e5 forbedre dagens anlegg og for framtidige behov. Vi har beregnet verdien ut fra grove anslag, herunder angitte mengder og kjente enhetspriser. Verdiangivelsen m\u00e5 s\u00e5ledes sees p\u00e5 som veiledende og ikke en n\u00f8yaktig angivelse. 1 Samferdselssektoren tar utgangspunkt i Nasjonal Transport plan \u00d8vrige sektorer legger dagens besluttede tiltak og antatte prosjekter til grunn de neste 10 \u00e5r. 2 Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re at det ikke er avsatt tilstrekkelige \u00f8konomiske ressurser, eller at de n\u00f8dvendige planleggings og beslutningsverkt\u00f8yene ikke er p\u00e5 plass. 9. Avfall 10. Energiproduksjon 11. Energidistribusjon 6 7\n\n\n\n\n\n6 Sammendrag Funn innen de 11 omr\u00e5dene Kommunale bygg Den kommunale bygningsmassen har et forfall over lang tid som har medf\u00f8rt et stort etterslep i vedlikeholdet, og har derfor d\u00e5rlig tilstand. I tillegg er det behov for funksjonelle ombyggingsbehov samt nybygg som f\u00f8lge av demografisk utvikling. Det anbefales igangsatt strategisk planlegging i en nasjonal oppgraderingsplan som ser totaliteten i sammenheng samt utrede effekten av sammensl\u00e5ing til st\u00f8rre byggforvaltningsenheter rent ressurs- og kompetansemessig. Uten en slik plan vil de negative tendenser ogs\u00e5 prege fremtidsperspektivet. Helsebygg Den statlig eide sykehusmassen har hatt et forfall over lengre tid som har medf\u00f8rt et stort etterslep i vedlikeholdet. Endringer i demografi gir behov for nybygg i tillegg til funksjonelle ombygginger. Det anbefales igangsatt strategisk planlegging i en nasjonal oppgraderingsplan som ser totaliteten i sammenheng samt utrede effekten av at bygg- og eiendomsfaglig kompetanse og ressurser samles i st\u00f8rre enheter. Uten en slik plan vil de negative tendenser ogs\u00e5 prege fremtidsperspektivet Jernbane Tilstanden p\u00e5 dagens jernbanenett er vurdert til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Dette betyr at anlegget er i en slik forfatning at funksjonaliteten er truet. Det kreves umiddelbar innsats for at ikke funksjonaliteten reduseres. Jernbanenettets gjennomsnittsalder er h\u00f8y, og vedlikeholdsetterslepet er stort. \u00d8kt satsing p\u00e5 jernbanen har gitt en kortsiktig positiv tendens, men de \u00f8kte rammene er ikke tilstrekkelige for \u00e5 ivareta en god fremtidssikring. Anbefalte satsingsomr\u00e5der er full dobbeltsporutbygging i intercity omr\u00e5det til Halden, Skien og Lillehammer, \u00f8kt kapasitet i Oslo-omr\u00e5det, tilrettelegging for \u00f8kt godtrafikk med flere kryssingsspor og terminalutbygginger, forsert utbygging av nytt signalsystem (ERTMS) samt stasjonstiltak i Oslo-omr\u00e5det med fokus p\u00e5 god innfartsparkering (forberedt for ruteplan 2012). Lufthavner Rulle- og taksebaner, navigasjonsinstrumentering samt flyoppstillingsplasser, har en tilfredsstillende standard for \u00e5 avvikle dagens trafikk, mens en stor del av bygningsmasse, terminaler og driftsbygg er uhensiktsmessig. P\u00e5 de store lufthavnene, Gardermoen, Sola, Flesland og V\u00e6rnes n\u00e6rmer kapasitetsgrensene seg b\u00e5de for banesystem og terminalbygninger, og det er viktig \u00e5 fullf\u00f8re planleggingsarbeidene for utvidelser av disse elementene. Avl\u00f8psanlegg Det er et sterkt behov for \u00f8kt ledningsfornyelse b\u00e5de for \u00e5 erstatte d\u00e5rlig eksisterende nett og for \u00e5 \u00f8ke kapasiteten for klimaendringer. Det er ogs\u00e5 behov for \u00e5 oppgradere eksisterende renseanlegg p\u00e5 grunn av strengere krav i forurensningsforskriften blant annet med hensyn til milj\u00f8gifter og s\u00e5rbarhet i resipienter. \u00d8kt rekruttering av l\u00e6rere og studenter pga n\u00e6rt forekommende pensjonistb\u00f8lge er ogs\u00e5 et viktig fokusomr\u00e5de framover. Avfall Norge har i dag en sv\u00e6rt h\u00f8y materialgjenvinning, gjennomg\u00e5ende bra standard p\u00e5 annen behandling og sluttdisponering samt god kontroll med avfallstr\u00f8mmene. Avfallssystemet h\u00e5ndterer i dag ca. 4,7 mill. tonn/\u00e5r og utslipp fra avfallsdeponier og all avfallsh\u00e5ndtering utgjorde samlet ca. 3-4 % av de nasjonale klimautslippene i Utviklingen fram til 2020 vil medf\u00f8re at mer avfall g\u00e5r til forbrenning og biologisk behandling, noe mer g\u00e5r til materialgjenvinning og betydelig mindre g\u00e5r til deponi. Det er viktig at en legger innsats i \u00e5 opprettholde og videreutvikle den gode standarden p\u00e5 det norske avfallssystemet. Energiproduksjon Norske energiproduksjonsanlegg holder en god standard. Det utf\u00f8res planlagt vedlikehold i og analyser for opprustning og utvidelser foretas. Norge b\u00f8r ha sterkt fokus p\u00e5 en nasjonal og langsiktig energi og klimaplan. De fornybare ressursene ligger tilgjengelige, og nasjonen m\u00e5 ha en samlet nasjonal satsning for \u00e5 f\u00e5 en samfunnsnyttig utnyttelse av disse. Omtrent halvparten av innenlands energiforbruk kommer fra fossile kilder og en utfasing av disse krever en satsning p\u00e5 produksjon av fornybar energi og det m\u00e5 legges til rette for dette p\u00e5 politisk niv\u00e5. Energidistribusjon Elektrisitetsnettet er i hovedsak tilfredsstillende. Transmisjonsnettet holder god standard, mens regionalnett og distribusjonsnett er noe d\u00e5rligere. B\u00e5de leveringskvaliteten og leveringssikkerheten er god per i dag. Det er \u00f8kende behov for vedlikehold og nyinvesteringer for \u00e5 opprettholde kvaliteten p\u00e5 elektrisitetsnettet. Det er godt kartlagt hvilke forbedringer som b\u00f8r gj\u00f8res og det trengs en nasjonal styring av virkemidler for \u00e5 oppn\u00e5 tilstrekkelige st\u00f8tte. Det b\u00f8r ogs\u00e5 fokuseres p\u00e5 \u00e5 korte ned konsesjonsbehandlingsprosessen for nye kraft og nettanlegg. Klare m\u00e5lsettinger er n\u00f8dvendige for \u00e5 oppn\u00e5 en tilstrekkelig framtidssikring for bransjen. Tabellen under oppsummerer de ulike omr\u00e5denes samlede hovedkonklusjoner. Riksveier- fylkesveier Tilstanden p\u00e5 dagens riks- og fylkesveinett er d\u00e5rlig. Etterslepet forventes \u00e5 \u00f8ke p\u00e5 grunn av manglede drift og vedlikehold. Sett i lys av \u00f8kte budsjettrammer til vegsektoren er det en positiv, kortsiktig tendens. P\u00e5 lengre sikt er ikke rammene tilstrekkelige for \u00e5 oppn\u00e5 en vegstandard etter dagens krav fram mot Anbefalt satsing framover er \u00f8kt utbygging av midtdelere, ny 4-felts E18 i vestkorridoren og mot Kristiansand, utredning av kapasitets\u00f8kende tiltak i Oslo-omr\u00e5det, samt oppgradering av E16, RV 7 og RV 3. Kommunale veier Tilstanden er vurdert som d\u00e5rlig og tendensen er negativ da vi har f\u00e5tt en forverret tilstand fra foreg\u00e5ende \u00e5r. Det foreligger hovedsaklig kortsiktige planer og det ser derfor ikke ut til at standarden p\u00e5 veiene vil innfri krav og behov i Anbefalte satsningsomr\u00e5der er intensivering av trafikantrettede tiltak, registreringer og databanker p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, kompetanseheving innenfor drift- og vedlikeholdsomr\u00e5det, samt st\u00f8rre omfang av felles innkj\u00f8psordninger og interkommunalt samarbeid. Vannforsyningsanlegg Tilstanden p\u00e5 dagens anlegg er samlet sett mindre god. Ledningsnettet er preget av store lekkasjer, gjennomsnittlig lekkasje er 30 % (til sammenligning har Danmark 6-7 %). Vannbehandlingsanleggene er mangelfulle, mens vannkvalitet og forsyningsstabilitet er god. Det er et sterkt behov for \u00f8kt ledningsfornyelse. Det m\u00e5 gjennomf\u00f8res en mer omfattende vannbehandling p\u00e5 enkelte, s\u00e6rlig mindre anlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav i drikkevannsforskriften. \u00d8kt rekruttering av l\u00e6rere og studenter pga n\u00e6rt forekommende pensjonistb\u00f8lge m\u00e5 prioriteres\n\n\n\n9 Kommunale bygg 3 Den kommunale bygningsmasse har en gjennomsnittlig vektet tilstand p\u00e5 1,3 iht. NS3424, der 0 er best og 3 d\u00e5rligst. Kirkene har en gjennomsnittlig tilstand p\u00e5 1,1 (ikke verdi- eller arealvektet). Det er her gjort en skj\u00f8nnsmessig oversettelse av karakterskalaen 1-5. For kommunale bygg ekskl. kirkene fordeler andelen bygningsmasse seg omtrent slik: n 1/3 fremst\u00e5r som god/tilfredsstillende n 1/3 fremst\u00e5r som delvis utilfredsstillende og har behov for korrigerende tiltak n 1/3 fremst\u00e5r som d\u00e5rlig og har tildels store tekniske oppgraderingsbehov Oppgraderingsbehov for \u00e5 komme opp p\u00e5 en akseptabel teknisk standard omfatter ikke utvikling/ombyggingsbehov for \u00e5 bedre egnethet for bruk. Oppgraderingsbehovet er estimert til 153 mrd. kroner (inkludert kirker). Tall er oppskalert til nasjonalt niv\u00e5. Kommunale bygg har samlet sett et stort oppgraderingsbehov. Det er ogs\u00e5 behov for \u00f8kt vedlikeholdsinnsats for \u00e5 unng\u00e5 ytterligere \u00f8kning i etterslepet. Boliger og kulturbygg skiller seg ut med noe d\u00e5rligere tilstand enn de andre bygningstypene. Sykehjem er den kategorien som fremst\u00e5r med best tilstand. Karakteren 3 er derfor gitt p\u00e5 grunnlag av bygningsmassens byggtekniske tilstand og oppgraderingsbehov. Generelt er de tekniske anleggene, herunder VVS, i snitt noe d\u00e5rligere enn selve bygningskroppen, men det skiller ikke mye. VVS og klimaskjerm er vurdert til \u00e5 v\u00e6re de bygningsdeler med d\u00e5rligst tilstand, der det er flest forekomster av den d\u00e5rligste tilstandsgraden (iht. NS 3424, kreves akutt behov for utbedring). Det er disse bygningsdelene som har st\u00f8rst betydning for innemilj\u00f8. D\u00e5rlig innemilj\u00f8, s\u00e6rlig fuktproblematikk og luftkvalitet, vil gi p\u00e5f\u00f8ring av helsemessige plager (hodepine, astma) som igjen gir lavere l\u00e6ringsevne. Det er generelt \u00f8kende fokus p\u00e5 vedlikeholdsetterslep og oppgraderingsbehov, og dette ses ofte i sammenheng med funksjonell oppgradering. Tiltakspakken i 2009 har ogs\u00e5 medf\u00f8rt h\u00f8yere aktivitet, men det har v\u00e6rt en viss treghet i igangsettelse av tiltak og dermed bruken av tiltakspakkemidlene. Vedlikeholdsniv\u00e5et for kommunale bygg er for lavt og vil medf\u00f8re ytterligere forfall om innsatsen ikke \u00f8kes. D\u00e5rligere vedlikehold vil g\u00e5 utover sikkerhet og HMS generelt. Grunnskoler, videreg\u00e5ende skoler og kirker har i dag ikke tilstrekkelige midler for n\u00f8dvendig oppgradering av bygningsmassen. Det er knyttet stor usikkerhet til utviklingsbehov (funksjonell oppgradering og utvikling), bl.a. som f\u00f8lge av konsekvenser av Samhandlingsreform, eldreb\u00f8lgen og demografiske endringer for\u00f8vrig. Kostnadskonsekvensene av dette ventes \u00e5 bli betydelig da det vil kreve investeringer til transformasjon og utvikling av bygningsmassen. Hvor mye som investeres i utvikling og som benyttes til FDV i dag er ikke systematisk kjent. Kompetanse og kapasitet i kommunene til \u00e5 h\u00e5ndtere n\u00f8dvendige tiltak i \u00e5rene som kommer er ikke tilstrekkelig. Tiltakspakken i 2009 skapte forventning om \u00f8kt innsats, men det er en forbedring pga KoBE-satsningen og \u00f8kende fokus, som kan forsvare gul pil, til tross for at tiltakspakkemidlene ikke er fulgt opp i budsjettet for Fremtidssikring - anbefaling. Dagens situasjon, med stort oppgraderingsbehov som f\u00f8lge av manglende vedlikehold over lang tid, gj\u00f8r det n\u00f8dvendig med systematisk planlegging p\u00e5 kort og lang sikt. Tatt i betraktning at 80 % av dagens bygningsmasse skal fortsatt benyttes i 2050 (KRD, 2009), dvs. ca 25 mill m2 BTA, vil behovet for strategisk planlegging \u00f8ke ytterligere. Utfordringer for denne bygningsmassen vil da v\u00e6re arealeffektivisering og stimulering til milj\u00f8riktig forvalting, drift og vedlikehold (FDVU), som dermed blir sv\u00e6rt viktige satsningsomr\u00e5der fremover. Dette inneb\u00e6rer en s\u00e6rlig utfordring for \u00e5 redusere og legge om energibruken og samtidig ivareta kulturhistoriske, milj\u00f8messige og estetiske krav. Avgrensning Kategorien omfatter alle kommunale bygg og kirker. Det er en relativt stor andel eldre bygningsmasse der bygningsstrukturen ikke alltid er tilrettelagt for dagens bruksform\u00e5l. Konsekvensen er at kjernevirksomheten p\u00e5f\u00f8res un\u00f8dige kostnader p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig, eller lite effektiv logistikk og arealutnyttelse. Fakta Det er kartlagt teknisk og bygningsmessig tilstand for ca 40 %, dvs. ca 12 mill m2 av de kommunale byggene i Norge iht. NS Av totalt 440 er 127 kommuner og fylkeskommuner representert. Oppskalering for alle kommuner gir f\u00f8lgende arealfordeling (areal i m2 BTA): n Skolebygg inkl. barnehager ca 16 mill. n Helsebygg ca. 5,2 mill n Andre ca 11 mill. n Totalt ca. 32 mill. Dersom SSBs prognose for befolknings\u00f8kning p\u00e5 ca 1,7 mill innbyggere frem mot 2050 sl\u00e5r til, s\u00e5 trengs det ca 15 mill m2 nye kommunale bygg i tillegg til de vi har i dag (om man forutsetter ca. 80 % av dagens arealbruk pr. innbygger i nye bygninger). Slike prognoser er selvsagt sv\u00e6rt usikre, men gir en indikasjon p\u00e5 utfordringene for samfunnsutviklingen, fremtidig tjenestetilbud og behovet for infrastruktur. Som nevnt er verken samlet kompetanseprofil, kapasitet eller finansielle ressurser tilstrekkelig i de fleste kommuner og fylkeskommuner i dag. De fleste kommuner er ogs\u00e5 for sm\u00e5 til \u00e5 kunne bygge opp n\u00f8dvendig kompetanse og systemressurser (metoder, verkt\u00f8y, retningslinjer etc.) for \u00e5 m\u00f8te de utfordringene de st\u00e5r overfor. Hvordan de samlede ressursene og kompetansen kan utnyttes og utvikles best mulig, ogs\u00e5 p\u00e5 tvers av kommuner og fylkeskommuner, blir derfor et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n\n\n\n\n11 Helsebygg 2 Helsebygg Kategorien helsebygg omfatter somatiske- og psykiatriske sykehus inkl. rus- og rehabilitering som ligger innenfor disse sykehusbygningene. Endringstakten i sykehus er relativt h\u00f8y og er blant annet drevet av reformer, utvikling av ny teknologi, behandlingsformer og organisasjonsprinsipper. Endringsbehovene vil utl\u00f8se behov for b\u00e5de ombygginger og endret planl\u00f8sning. En tydelig trend, s\u00e6rlig i byomr\u00e5der, er at sykehusene stadig blir st\u00f8rre, da kravet til ny teknologi og komfort er \u00f8kende. 3 Fremtidssikring Foto: Scanpix 20 21\n\n\n12 Helsebygg 3 Sykehusenes bygningsmasse har en gjennomsnittlig vektet tilstand p\u00e5 1,2 iht. NS3424, der 0 er best og 3 d\u00e5rligst. Det er her gjort en skj\u00f8nnsmessig oversettelse til karakterskalaen 1-5. For Spesialisthelsetjenestens fordeler andelen bygningsmasse seg omtrent slik: n 60 % fremst\u00e5r som god eller akseptabel n 30 % fremst\u00e5r som utilfredsstillende og har behov for korrigerende tiltak n 10 % fremst\u00e5r som sv\u00e6rt d\u00e5rlig og har store tekniske oppgraderingsbehov Oppgraderingsbehov for \u00e5 komme opp p\u00e5 en akseptabel teknisk standard omfatter ikke utvikling/ombyggingsbehov for \u00e5 bedre egnethet for bruk. Behovet er estimert til mrd. kroner. Tallet er oppskalert til nasjonalt niv\u00e5. Det er behov for bygningsmessig og teknisk oppgradering, pga. vedlikeholdsetterslep og nye forskrifts- og standardkrav i tillegg til \u00f8kt vedlikeholdsinnsats for \u00e5 unng\u00e5 ytterligere \u00f8kning i etterslepet. Generelt er de tekniske anleggene, herunder VVS, i snitt noe d\u00e5rligere enn bygningskroppen. Tekniske anlegg f\u00f8lger ikke dagens standard og nye forskriftskrav. VVS og klimaskjerm er vurdert til \u00e5 v\u00e6re de bygningsdeler med d\u00e5rligst tilstand, der det er flest forekomster av den d\u00e5rligste tilstandsgraden (iht. NS 3424, kreves akutt behov for utbedring). Det er disse bygningsdelene som har st\u00f8rst betydning for innemilj\u00f8. For over 80 % av bygningene er flere gjeldende lover og forskrifter ikke oppfylt. Bygningsmassen best\u00e5r av en stor andel eldre bygninger der bygningsstrukturen ikke er tilrettelagt for dagens bruksform\u00e5l. Konsekvensen er at kjernevirksomheten p\u00e5f\u00f8res un\u00f8dige kostnader pga. d\u00e5rlig effektivitet/logistikk/arealutnyttelse. En del av bygningsmassen egner seg ikke til ombygging p.g.a. d\u00e5rlig tilpasningsevne. Med tanke p\u00e5 sikkerhet er det de tekniske anleggene (s\u00e6rlig el-forsyning, varme/kj\u00f8ling og vanntilf\u00f8rsel) og r\u00f8mningsforhold (korridorpasienter etc.) som er kritiske. N\u00f8dstr\u00f8msforsyningen i norske sykehus m\u00e5 opprustes til dagens krav n\u00e5r det gjelder sikkerhetsniv\u00e5. Det er generelt \u00f8kende fokus p\u00e5 vedlikeholdsetterslep og oppgraderingsbehov, bl.a. som f\u00f8lge av krav om rapportering til RHF og HOD (ref. foretaksprotokoller). Med helsereformen kom kostnadsf\u00f8ring iht. regnskapsloven, og fra er f\u00f8ring av avskrivninger praktisert. Tiltakspakken i 2009 har ogs\u00e5 medf\u00f8rt h\u00f8yere aktivitet, men det har v\u00e6rt en viss treghet i igangsettelse av tiltak og dermed bruken av tiltakspakkemidlene. Vedlikeholdsniv\u00e5et er generelt for lavt. Dette vil medf\u00f8re ytterligere forfall om innsatsen ikke \u00f8kes. D\u00e5rlig vedlikehold vil g\u00e5 utover sikkerhet og HMS generelt, og kan medf\u00f8re f\u00f8lgeskader og \u00f8kte kostnader til utbedring. Det er et stort behov for oppgradering av b\u00e5de bygninger og tekniske anlegg og det brukes ikke tilstrekkelige midler i dag. Det er stor usikkerhet knyttet til behovet, bl.a. p\u00e5 grunn av konsekvensene av Samhandlingsreformen, eldreb\u00f8lgen, befolkningsvekst, demografiske endringer og andre endringsdrivere for \u00f8vrig. Kostnadskonsekvensene ventes \u00e5 bli betydelige og krever store investeringer til transformasjon og utvikling av bygningsmassen fremover mot Det er ikke tilstrekkelig Kompetanse og kapasitet i Helseregionene og helseforetakene til \u00e5 h\u00e5ndtere n\u00f8dvendige tiltak i \u00e5rene som kommer. Det er imidlertid viktig \u00e5 p\u00e5peke at det finnes god kompetanse innen mange omr\u00e5der og at det gj\u00f8res mye bra arbeid i helseforetakenes eiendomsenheter, men at kompetansen er ujevnt fordelt. Tiltakspakken i 2009 skapte forventning om \u00f8kt innsats, men den er ikke fulgt opp i budsjettet for 2010, dvs. at innsatsen blir for lav til at etterslepet kan tas igjen, og med den pressede \u00f8konomien i sektoren er det en reell fare for at vedlikeholdsetterslepet \u00f8ker. I tillegg savnes et mer aktivt overordnet og strategisk eierskap samt satsning p\u00e5 kompetanseoppbygging, for eksempel gjennom tilsvarende aktivitet som KoBE-satsningen innen kommunal bygnings forvaltning. Totalt sett gir dette grunnlag for r\u00f8d pil. D\u00e5rlig innemilj\u00f8, s\u00e6rlig fuktproblematikk og luftkvalitet, vil gi p\u00e5f\u00f8ring av helsemessige plager (hodepine, astma) som igjen gir lavere l\u00e6ringsevne. Avgrensning Kategorien helsebygg omfatter somatiske- og psykiatriske sykehus Inkl. rus- og rehabilitering som ligger innenfor disse sykehusbygningene. Sykehjem er rapportert under kommunale bygg. Fakta n Kartlagt teknisk og bygningsmessig tilstand for ca. 70 % av totalt 4,8 mill m2 BTA av Spesialisthelsetjenestens bygningsmasse iht. NS n Kartleggingen dekker til sammen ca 3,5 mill m2 BTA. n 314 bygg er foresl\u00e5tt omfattet av Landsverneplanen (vernestatus), dvs. ca. 14 % av total bygningsmasse innen helsebygg. n Gjennomsnittlig arealvektet alder for den totale bygningsmassen er ca.40 \u00e5r\n\n\n\n\n\n14 Jernbane 3 Jernbane Jernbanenettet er p\u00e5 4114 km og av dette er 227 km (5 prosent) dobbeltspor. 144 km er tilrettelagt for hastigheter over 160 km/t (3,5 %) km av banenettet er elektrifisert (62 %). Jernbanenettet best\u00e5r av 706 tunneler og 2523 bruer. Det har v\u00e6rt investert sv\u00e6rt lite i jernbanenettet siden 60-tallet og av virkelig store prosjekter er det kun bygging av Gardermobanen som er gjennomf\u00f8rt siden da. Norge ligger blant de land som bruker minst penger p\u00e5 jernbaneinvesteringer i Europa, og sammenlignet med Danmark har vi brukt bare omtrent halvparten p\u00e5 jernbaneinvesteringer pr. innbygger i \u00e5rene Sammenlignet med Sverige har investeringene, totalt sett, ligget p\u00e5 under 1/5 de siste 15 \u00e5r. Det er kun de siste par \u00e5rene Norge har \u00f8kt sine investeringsbudsjett, og det ligger an til tilvarende niv\u00e5 fram mot Fremtidssikring Foto: Rune Fossum, NSB 26 27\n\n\n\n15 Jernbane 2 Tilstanden p\u00e5 dagens jernbanenett er vurdert til karakteren 2. Dette betyr at anlegget er i en d\u00e5rlig forfatning og at funksjonaliteten er truet. Det kreves umiddelbar innsats for at ikke funksjonaliteten reduseres. Standarden varierer mellom de ulike banestrekningene, men jernbanenettets gjennomsnittsalder er h\u00f8y, og vedlikeholdsetterslepet er stort. Konsekvensene av etterslepet er spesielt stort i Osloomr\u00e5det og p\u00e5 de mest trafikkerte fjerntogstrekningene. Regulariteten og framf\u00f8ringshastigheten har ikke v\u00e6rt tilfredsstillende. Punktligheten ligger bak Jernbaneverkets egne m\u00e5lsettinger, og Drammenbanen som er landets mest trafikkerte lokaltogstrekning, kommer d\u00e5rligst ut p\u00e5 statistikkene. Det har v\u00e6rt en betydelig vekst i b\u00e5de person- og godstransport p\u00e5 bane. Kapasiteten i Osloomr\u00e5det har, p\u00e5 enkelte strekninger, n\u00e5dd sin kapasitetsgrense. Antall drepte og alvorlig skadde har v\u00e6rt stabilt eller nedadg\u00e5ende siden 2005, men antall personskader og antall hendelser med skade er \u00f8kt. Den st\u00f8rste andelen ulykker skyldes ulovlig opphold i sporet. Den st\u00f8rste \u00f8kningen skyldes sammenst\u00f8t med ras. I budsjettet for 2010 har rammen til jernbaneform\u00e5l \u00f8kt med 15 % i forhold til saldert budsjett for Det er en \u00f8kning b\u00e5de til drift og vedlikehold og til investeringer. I l\u00f8pet av 90-tallet var fornyelsesgraden p\u00e5 1 %, dvs. at det ville ta 100 \u00e5r \u00e5 fornye jernbanenettet. Fornyelsesgraden er fra 2006 til 2009 \u00f8kt til det dobbelte som f\u00f8lge av \u00f8kte bevilgninger til drift- og vedlikehold. Investeringsniv\u00e5et har ogs\u00e5 \u00f8kt. De store investeringstiltakene fram t.o.m har v\u00e6rt knyttet til utbygging av kapasitet i Oslo-omr\u00e5det samt rundt de st\u00f8rste byene. Sett i lys av jernbanens utfordringer mhp. kapasitet og punktlighet, viser det \u00f8kte bevilgningsniv\u00e5et og innretningen p\u00e5 prioriteringene, en positiv tendens for jernbanen. Hastighetsstandard skal, p\u00e5 de delene av IC-strekningene hvor det ikke er fastlagt detaljerte l\u00f8sninger, vurderes p\u00e5 nytt for \u00e5 sikre at utbyggingen kan kombineres med en ev. framtidig utbygging av h\u00f8yhastighetstrafikk. Dette er en fornuftig strategi. Sikkerhet og nytt signalsystem Investeringsniv\u00e5et til sikkerhetstiltak b\u00f8r \u00f8kes. Internasjonal regelverksutvikling vil trolig p\u00e5virke regelverksutvikling nasjonalt og legge grunnlag for \u00e5 bedre jernbanesikkerheten. Utfordringer i forhold til klimaendringer vil kreve nytenkning p\u00e5 sikkerhetsomr\u00e5det. \u00d8kte investeringer og et bedre regelverk peker i retning av bedre sikkerhet p\u00e5 jernbanen. Med begrensede ressurser og ulike rammevilk\u00e5r mellom transportsektorene, kan prioriteringer av sikkerhetstiltak bli regelverksstyrt og ikke n\u00f8dvendigvis av de tiltakene som gir st\u00f8rst samfunns\u00f8konomisk nytte, verken sett p\u00e5 tiltakene innad i sektoren eller mellom transportsektorene. Det kan ogs\u00e5 bli n\u00f8dvendig med en raskere utbygging av ERTMS p\u00e5 st\u00f8rre deler av banenettet enn det som tidligere er lagt til grunn, b\u00e5de fordi at vi per i dag trenger et godkjent og standardisert signal- og sikringsanlegg i Norge og for \u00e5 sikre at transport mot utlandet kan skje med et felles system som resten av Europa. Med nytt signalsystem vil 80 % av dagens signalfeil kunne bli luket bort, og vil dessuten f\u00f8re til lavere vedlikeholdskostnader ved at lys, ledninger og kabler forsvinner. Jernbanekompetanse og finansieringsmodeller Det er i dag for liten kapasitet i kompetansemilj\u00f8ene nasjonalt knyttet til jernbanesektoren i forhold til behovet som ligger i fremtidssikringen. Vi anbefaler at Jernbaneverket i samarbeid med bransjen og utdanningsinstitusjonene sammen ser p\u00e5 hvordan en kan rekruttere flere til jernbanefaget. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re behov for \u00e5 se p\u00e5 hvordan Jernbaneverket gjennomf\u00f8rer sine anskaffelser og selve finansieringsmodellene for prosjekter. Dette vil kunne gi mer forutsigbarhet i forhold til fremdrift og ressursbehov, og samtidig sikre optimal fremdrift i prosjektene. Fremtidssikring - anbefaling Full dobbeltsporutbygging i IC (intercity) omr\u00e5det og tilstrekkelig utbygging av kapasitet for gods i terminalene og p\u00e5 strekningene mellom de store byene blir viktig framover. Det b\u00f8r ogs\u00e5 vurderes elektrifisering av deler av banenettet som fortsatt har dieseldrift. Kapasitet gjennom Oslo For \u00e5 \u00f8ke konkurransekraften for lokaltog, IC-trafikk og gods er det n\u00f8dvendig med tilstrekkelig kapasitet gjennom Oslo. Det er derfor viktig \u00e5 starte utredning av kapasitet og tiltak i Oslo, herunder Oslo-tunnelen, med m\u00e5lsetting om at bygging av kapasitets\u00f8kende tiltak kan skje i innv\u00e6rende NTP-periode (nasjonal transportplan). IC-strategi og h\u00f8yhastighet Investeringsbehovet i IC-omr\u00e5det kan bli st\u00f8rre fordi det er behov for \u00f8kt kapasitet, dvs. dobbeltspor, i st\u00f8rre deler av IC-omr\u00e5det enn det som tidligere har v\u00e6rt planlagt. Dette gjelder bl.a. strekningen mellom Larvik og Porsgrunn og Ringeriksbanen (som tidligere har v\u00e6rt planlagt som enkeltspor). Avgrensning Kategorien omfatter hele det nasjonale jernbanenettet med ordin\u00e6r togdrift med unntak av private sidespor. Fakta Passasjerer: Nesten 57 millioner passasjerer reiste med jernbanen i Gods: Innenlands transport 2,7 mrd. tonnkm (2008) Kombinerte transporter utgj\u00f8r 85 % av godtransporten p\u00e5 bane og har vokst med 70 % fra 2002 til\n\n\n\n18 Lufthavn 4 Karakter for tilstand er samlet sett satt til 4. en omfatter hele lufthavnene, det vil si banesystem, flyoppstillingsplasser, bygningsmasse og landside med parkeringsomr\u00e5der. Banesystemene gis en h\u00f8y karakter. Landets flyplasser er blant de beste i Europa b\u00e5de n\u00e5r det gjelder regularitet og punktlighet (kanselleringer og forsinkelser). En av \u00e5rsakene til dette er at b\u00e5de banesystem og instrumentering p\u00e5 luft-havnene til enhver tid m\u00e5 tilfredsstille Luftfartstilsynets krav til utforming, drift og vedlikehold for \u00e5 f\u00e5 sin periodiske godkjenning (hvert 5. \u00e5r). Denne del av lufthavnene gis s\u00e5ledes en meget h\u00f8y karakter. Bygningsmassen gis en noe lavere karakter. Fremtidssikring - anbefaling Sikring av arealer For de store lufthavnene er det gjennomf\u00f8rt samfunns\u00f8konomiske beregninger som viser at det har store negative samfunns\u00f8konomiske konsekvenser \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 bygge ut lufthavnenes kapasitet, slik at en m\u00e5 avvise fly som \u00f8nsker \u00e5 benytte flyplassen. Avinor har langsiktige prognoser, behovsberegninger og masterplaner med 50 \u00e5rs perspektiv. I arbeidet med masterplanene er vertskommunene fortl\u00f8pende orientert gjennom deltagelse i referansegrupper, og det forutsettes at kommunene legger masterplanene til grunn i deres formelle arealplanlegging, slik at en unng\u00e5r innebygging av lufthavnene og derved sikrer deres ekspansjonsmuligheter. Terminaler Terminalbygningene er dels eldre bygg. Mange har gjennom mange \u00e5r blitt om- og p\u00e5bygget flere ganger. Det har kommet endrede og nye krav som krever spesiell utforming av bygningene, eksempelvis sikkerhetskontroll og skille mellom innenriks, schengen og non-schengen, hvilket har medf\u00f8rt at mange av bygningene i dag er uhensiktsmessige. Sikkerhet B\u00e5de Avinor og Luftfartstilsynet har sitt hovedfokus p\u00e5 sikkerhet. Luftfartstilsynet gjennomf\u00f8rer periodiske tilsyn og kontroller p\u00e5 lufthavnene, og gir hver enkelt av dem som f\u00f8lge av disse tilsyn og kontroller en teknisk/operativ godkjenning med en varighet p\u00e5 5 \u00e5r. Et system som ser ut til \u00e5 fungere godt. Avgrensning Kategorien omfatter Avinors 46 luft-havner. Karakter for tilstand, tendens og fremtidssikring omfatter b\u00e5de banesystem, Avinors bygninger og landside. Driftsbygg Driftsbyggene er mange steder for sm\u00e5 slik at materiell lagres ute, hvilket gir h\u00f8yere driftskostnader. Kontrollt\u00e5rn Utbygging p\u00e5 noen lufthavner har medf\u00f8rt at sikten fra kontrollt\u00e5rn til man\u00f8vreringsomr\u00e5der for fly er redusert. Dette kompenseres dels ved videokameraer og dels ved reduksjon av kontrollert omr\u00e5de, men dette er mindre \u00f8nskelig. Avinor eies av staten, men aksjeselskapet drives kommersielt og er selvfinansierende. Eier tar \u00e5rlig ut utbytte. Selskapets \u00f8konomi er avhengig av passasjermengden. I 2003 hadde passasjermengden likt volum som i 1999, men antallet har siden steget med 5,5 % \u00e5rlig frem til Etter 5 magre \u00e5r har det derfor de siste 5 \u00e5r v\u00e6rt en god \u00f8konomi i selskapet, og det er investert i store summer i infrastrukturen. I 2009 har det igjen v\u00e6rt stagnasjon/nedgang i passasjer-utviklingen. Nedgangen, som er p\u00e5 om lag 4 % virker direkte inn p\u00e5 investeringstakten. en innen lufthavnene er for det meste positiv, men som f\u00f8lge av usikkerheten knyttet til passasjerutviklingen og den direkte p\u00e5virkning dette f\u00e5r for investeringene er tendensen vurdert til \u00e5 v\u00e6re uendret (gul pil.) Fakta Avinor er et aksjeselskap heleid av staten ved Samferdselsdepartementet. Selskapet drives kommersielt, og det kryssubsidieres slik at lufthavner som g\u00e5r med underskudd subsidieres av lufthavner som g\u00e5r med overskudd. Selskapet Oslo lufthavn Gardermoen er heleid av Avinor. Avinor eier og driver 45 lufthavner utenom Gardermoen, 5 store -, 11 mellomstore - og 29 regionale lufthavner. I tillegg f\u00f8rer Avinor tilsyn med - og bemanner kontrollt\u00e5rn p\u00e5 6 ikke Avinor-eide lufthavner. I 2009 reiste ca 39,2 millioner passasjerer over disse lufthavnene, 18,1 p\u00e5 Gardermoen, 15,1 p\u00e5 de store, 4,3 p\u00e5 de mellomstore, 1,7 p\u00e5 de regionale og 2,7 millioner passasjerer p\u00e5 de ikke Avinor-eide lufthavner. Infrastruktur som ikke tilfredsstiller Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL E 3-2), gitt i Forskrift 6. juli 2006 Nr 968 Om utforming av store flyplasser, blir registrert som avvik. Godkjenningen gis under forutsetning av at avvikene lukkes innen gitte datoer, ved fysiske eller kompen serende tiltak. Her m\u00e5 nevnes at teknisk opprusting av de regionale lufthavner er en stor utfordring for Avinor. Kravene gitt i bestemmelser for Sivil Luftfart f\u00f8rer til store investeringer i bla. tiltak i banesystemet og myndighetsp\u00e5lagte luftromstiltak. Milj\u00f8 I Avinors strategiplan er nedfelt at Avinor skal v\u00e6re en drivkraft i forbedring av luftfartens milj\u00f8prestasjoner. Avinor ledet i 2007 et prosjekt: B\u00e6rekraftig og samfunns-nyttig luftfart. Her ses p\u00e5 hele reisekjeden: \u00e5 \u00f8ke andelen av kollektive transportmidler i tilbringertjeneste, driften av lufthavnen, organisering av flybevegelsene i luften og p\u00e5 bakken, det hele med sikte p\u00e5 \u00e5 finne tiltak som reduserer utslipp. I tillegg til dette kommer flyprodusentenes kontinuerlige arbeid for \u00e5 redusere forbruket av drivstoff. Det hersker en viss usikkerhet om fremtiden. Passasjerprognosene fra Transport\u00f8konomisk institutt peker imidlertid mot videre trafikk\u00f8kning, og derved godt h\u00e5p om fortsatt h\u00f8y investeringstakt b\u00e5de n\u00e5r det gjelder vedlikehold av eksisterende - og realisering av ny infrastruktur. Det er s\u00e5ledes grunn til tro at kategorien i fremtiden vil kunne levere den \u00f8nskede funksjonalitet (gr\u00f8nn pil/positiv utvikling frem mot 2020). Det er med dette god grunn til \u00e5 forvente at med de langsiktige prognoser, behovsberegninger og arealplanlegging, kombinert med tett oppf\u00f8lging av trafikkutviklingen, vil en kunne sikre realisering av n\u00f8dvendig og tilstrekkelig infrastruktur b\u00e5de for sikker trafikkavvikling og ivaretakelse av milj\u00f8aspektet. Det m\u00e5 imidlertid poengteres viktigheten av at Avinor har langsiktige og forutsigbare rammebetingelser, slik det er i dag. Dette fordi realisering av st\u00f8rre kapasitets\u00f8kende tiltak, eksempelvis nye rullebaner, erfaringsmessig tar sv\u00e6rt lang tid med reguleringsplaner og konsekvensutredninger\n\n. Denne del av lufthavnene gis s\u00e5ledes en meget h\u00f8y karakter. Bygningsmassen gis en noe lavere karakter.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a505ae41-c152-4791-8e48-01c18f4a6e2b"} +{"url": "http://fritanke.no/debatt/ronnie-johanson-ikke-alle-saker-er-kampsaker/19.8149", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:15Z", "text": "\\- En del kristne pr\u00f8ver \u00e5 gjenreise korsflagget som et slikt symbol. Skal s\u00e5 vi andre hjelpe dem med det? Publisert: 22.6.2010 Korset i flagget ses...\nFriTanke.no\n22.06.2010 kl 14:13\n22.06.2010 kl 14:16\n\\- En del kristne pr\u00f8ver \u00e5 gjenreise korsflagget som et slikt symbol. Skal s\u00e5 vi andre hjelpe dem med det? \n \nPublisert: 22.6.2010 \n \nKorset i flagget ses ikke lenger som et kristent symbol av folk flest. \nEn del kristne pr\u00f8ver \u00e5 gjenreise korsflagget som et slikt symbol. Skal s\u00e5 vi andre hjelpe dem med det, ved \u00e5 si som Harald Fagerhus at ja, korset i flagget er kristent og m\u00e5 fjernes? \n \nFagerhus er i hvert fall konsekvent, n\u00e5r han skriver: \"\u00c5satruerne har ikke gjort onsdag/Odins dag til en viktig sak i v\u00e5rt samfunn. Den dagen de gj\u00f8r det m\u00e5 vi reagere.\" Min reaksjon ville i s\u00e5 fall v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at det er lenge siden onsdag ble oppfattet som Odins dag av folk flest. Fagerhus ville formodentlig ta til orde for \u00e5 gi dagen et annet navn. \n \n**Ronnie Johanson**\n\n## Vi kan da virkelig bedre enn dette?\n\nDEBATT: Nestleder i Humanistisk Ungdom synes Hedningsamfunnet b\u00f8r ha annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 g\u00e5 etter ateistiske politikere som sier en b\u00f8nn.\n\n\u2013 Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, \u00d8istein Sommerfeldt Lysne.\n\n\u00a0\n\n\n## Grue har misforst\u00e5tt kampen for aktiv d\u00f8dshjelp\n\n\u2013 Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til \u00e5 d\u00f8 hvis lykkeindeksen ikke holder m\u00e5l, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig d\u00f8d.\n\n## Filosof med skremmende tankegods\n\nHEF-medlem \u00c5sne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6730bd1-e445-4af5-a89f-263ccdba35a3"} +{"url": "http://docplayer.me/2210936-Bibliotekaren-en-ekte-hybrid-i-helsinki-bibliotekar-i-randsonen-yrkesetisk-dilemma-tjenester-til-streikende-stolt-verbal-mitraljose.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:33Z", "text": "2 Innhold Lederen har ordet side 3 Vil ha anonyme s\u00f8knader side 4 Forbundsstyrets desember-m\u00f8te side 4 Molde-studentene gir biblioteket toppscore side 5 Anne Hustad foresl\u00e5s som ny NBF-leder side 5 Bibliotekar i randsonen Kristine Mesgrahl viser at det g\u00e5r an at bibliotekarer kan bruke fagkunnskapen sin ogs\u00e5 utenfor bibliotek. Hun jobber i Norges R\u00f8de Kors, i randsonen av bibliotekarenes faglige landskap. Fordomsfritt: Materialevalg og bibliotekarprofessionen side 8 Overskudd fra IFLA 2005 til bibliotekfond side 9 Yrkesetisk dilemma: Tjenester til streikende kollegaer? side 10 Ledelse: Jakten p\u00e5 formidleren side 12 Politisk streik i Porsgrunn side 14 En ekte hybrid i Helsinki P\u00e5 Bibliotek 10 er musikk - og it-biblioteket smeltet sammen. Her l\u00e5ner finnene musikk instrumenter og spiller inn cd-er p\u00e5 biblioteket. Inkluderende arbeidsliv i fire \u00e5r til side 19 Fornyingsminister Heidi Grande R\u00f8ys: Stolt verbal mitralj\u00f8se side 20 Den som leter... : SveMed+ side 22 Debatt: Etisk standard - hvem og hva side 24 Redakt\u00f8rens spalte: Wiki meg her og wiki meg der side Bibliotekaren ISSN ISSN X (online) Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tidsskrift og utkommer hver m\u00e5ned. Ansvarlig redakt\u00f8r Erling Bergan Redaksjonens adresse Runnen 4, 6800 F\u00d8RDE Tlf.: Mobil: Faks: Epost: Stoff Vi mottar stoff i de fleste former og formater. Usignerte artikler st\u00e5r for redakt\u00f8rens regning. Abonnement Kr. 240,- pr. \u00e5r betales til BFs girokonto Merk innbetalingen \u00abAbonnement\u00bb. Alle henvendelser om abonnement rettes til BFs sekretariat i Lakkegata 21, 0187 Oslo, tlf , faks , epost: Annonsepriser 1/8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr % mva. kommer i tillegg. Annonseprisene gjelder b\u00e5de farger og svart/hvitt. Det kan gis rabatt ved bestilling av flere annonser under ett. Alle henvendelser om annonser rettes til redaksjonen. (se over) -et godt valg Utgivelsesplan i 2006 Nr: Deadline: Hos medl.: desember 11. januar januar 8. februar februar 8. mars mars 5. april april 10. mai mai 14. juni juni 12. juli 8 2. august 16. august august 13. september september 11. oktober oktober 8. november november 6. desember Postboks 9102, 3006 Drammen Tlf: Fax: Bibliotekaren 1/2006\n\n\n\n3 Lederen har ordet Godt nytt\u00e5r, Hverdagen kommer br\u00e5tt p\u00e5 for de fleste av oss. Den er som en middagsgjest som kommer en halvtime for tidlig. Det er ikke det at den kommer verken uventet eller egentlig uvelkomment, det er bare det at den kom litt for tidlig, og du var liksom ikke helt klar. S\u00e5nn er det med hverdagen n\u00e5 i januar, den er b\u00e5de ventet og i og for seg velkommen, den kommer bare s\u00e5 fryktelig fort. Men n\u00e5 er den her, og vi kan ingenting annet gj\u00f8re enn \u00e5 \u00f8nske den hjertelig velkommen og gyve l\u00f8s. For Bibliotekarforbundet vil hverdagen i 2006 f\u00f8rst og fremst by p\u00e5 hovedoppgj\u00f8r. Selv om selve forhandlingene f\u00f8rst begynner i april er arbeidet p\u00e5begynt allerede p\u00e5 tampen av fjor\u00e5ret. Forberedelsene til hovedoppgj\u00f8ret er mange, vi skal forberede konflikt, vi skal forberede informasjonsarbeidet i forbindelse med oppgj\u00f8ret, vi skal forberede selve forhandlingene og mulig mekling, og fremfor alt og i f\u00f8rste rekke: Vi skal forberede v\u00e5re krav. Vi pr\u00f8ver n\u00e5 ut en ny modell med r\u00e5dgivende tariffutvalg som en sentral del av kravsutformingsprosessen. Utvalgets medlemmer skal ha s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 bidra til og overv\u00e5ke kravsutforming p\u00e5 sine respektive tariffomr\u00e5der. De f\u00e5r s\u00e5ledes en viktig rolle \u00e5 spille i prosessen fram mot forbundsstyrets endelige behandling og de endelige vedtatte kravene fra Bibliotekarforbundet. Forbundets fylkeslag har ogs\u00e5 sendt inn kravsformuleringer. Jeg var veldig spent p\u00e5 om fylkeslagene ville bruke denne muligheten til \u00e5 bidra i utforming av kravene, og stor var gleden over \u00e5 f\u00e5 inn sv\u00e6rt gode formuleringer fra mange fylkeslag. Disse formuleringene vil vi ta med oss videre i prosessen. Med de forbehold jeg m\u00e5 ta n\u00e5r jeg uttaler meg om noe som forbundsstyret fatter endelig vedtak om, vil jeg si at jeg er ganske sikker p\u00e5 at samtlige av innspillene fra fylkeslagene blir med i BFs endelige kravsdokumenter. Dette fordi de er gode, i tr\u00e5d med forbundets tariffpolitikk slik den er nedfelt i m\u00e5lprogrammet og fordi de har sitt utspring i erfaringer fra virkeligheten, noe som h\u00f8yner b\u00e5de aktualitet og viktighet. Det h\u00f8ye kunnskapsniv\u00e5 om tariff som etter hvert preger BFs organisasjon er etter min mening noe av det aller mest verdifulle forbundet har oppn\u00e5dd i sin 12 \u00e5rige historie. Det er dette som sikrer oss fremgang i de lokale forhandliger \u00e5r etter \u00e5r, det er dette som har gitt oss et m\u00e5lprogram som faktisk kan brukes som grunnlag for utforming av krav, og det er dette som gj\u00f8r det mulig \u00e5 sette ned R\u00e5dgivende tariffutvalg og f\u00e5 inn velformulerte og gode kravsformuleringer fra fylkeslagene. Det blir godt \u00e5 g\u00e5 til forhandlingsbordet i april med en slik organisasjon i ryggen. Godt OG krevende. Hvis vi et \u00f8yeblikk skal l\u00f8fte blikket bort fra det umiddelbart forest\u00e5ende, og se litt lenger (men ikke veldig langt) fram i tid er det helt \u00e5penbart at BF m\u00e5 utarbeide videreg\u00e5ende kurs i forhandlinger og tariffsp\u00f8rsm\u00e5l. Dette fordi en stor del av v\u00e5re tillitsvalgte og medlemmer for lengst har beveget seg forbi det niv\u00e5et vi underviser i n\u00e5r vi holder de \u00e5rlige forhandlingskursene om h\u00f8sten. Det h\u00f8rer jeg p\u00e5 diskusjonene, jeg ser det i tilbakemeldingene og jeg leser det i sp\u00f8rsm\u00e5lene, overalt der BFere snakker om og diskuterer tariffsp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r det fram at kunnskapsniv\u00e5et er h\u00f8yt. Dette er og vil forbli v\u00e5r viktigste kapital, og et av de aller viktigste virkemidler vi skal m\u00f8te dette og de kommende \u00e5renes utfordringer med vil ogs\u00e5 st\u00e5 i politikkens tegn for oss i Bibliotekarforbundet. Den store Bibliotekutredningen vil bli lagt fram dette \u00e5ret, og vi vet lite om hva vi kan forvente, men vi har anelser. Vi har anelser nok til allerede \u00e5 ha startet forberedelsene med dette. Vi vet at utredningen kommer til \u00e5 bli offentliggjort p\u00e5 v\u00e5rparten, i en tid der vi har hendene fulle av l\u00f8nnsforhandlinger. Dette betyr ikke at BFs innspill i forbindelse med den politiske behandlingen av utredningen kommer til \u00e5 bli nedprioritert, det betyr bare at vi m\u00e5 planlegge godt p\u00e5 forh\u00e5nd og v\u00e6re tidlig ute med hva vi har p\u00e5 hjertet. Men det betyr naturligvis ogs\u00e5 at vi m\u00e5 forberede oss p\u00e5 \u00e5 kunne agere raskt i forhold til uventede utfordringer p\u00e5 dette feltet. Det var litt om hva vi vet at 2006 bringer med seg, men s\u00e5 var det alt det andre da, alt det som vi ikke vet. Denne hverdagen, denne middagsgjesten som kommer for tidlig, den er jo som regel full av overraskelser. Heldigvis\\! Monica Deildok Forbundsleder Bibliotekaren 1/2006 3\n\n\n\n4 Norart endelig gratis Fra 1. januar er Norart-basen gratis, p\u00e5 linje med Nasjonalbibliotekets \u00f8vrige baser. Dermed er en litt pinlig sak endelig avsluttet. For det har ikke v\u00e6rt lett \u00e5 forklare omverden hvorfor en offentlig finansiert bibliotektjeneste, av s\u00e5pass sentral karakter som en nasjonal database over tidsskriftartikler m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re, skulle avkreve 1250 kroner fra hver enkelt innbygger som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noen oppslag i l\u00f8pet av et \u00e5r. Det analyseres i dag 437 norske tidsskrifter og \u00e5rb\u00f8ker i Norart. Det dreier seg om referanser til artikler i tidsskrifter med mer allment innhold og til artikler i vitenskapelige tidsskrifter. N\u00e5 blir dette alts\u00e5 gratis tilgjengelig for alle. Jobb-boom neste \u00e5r N\u00e5 l\u00f8sner det p\u00e5 arbeidsmarkedet: Aetat sp\u00e5r at Norge f\u00e5r over nye jobber de neste to \u00e5rene. Men bare hver tredje av disse jobbene g\u00e5r til de ledige, skriver Aftenposten. Omtrent halvparten av veksten i arbeidsplasser er forventet \u00e5 komme i offentlig sektor, fortrinnsvis i omsorg, undervisning og barnehage. Denne trenden startet under den forrige regjeringen, men de r\u00f8dgr\u00f8nnes erkl\u00e6rte m\u00e5l om satsing p\u00e5 eldreomsorgen har bidratt til store forventninger om nye arbeidsplasser i stat og kommune. Innenfor privat sektor ventes de nye arbeidsplassene \u00e5 komme i oljerelatert virksomhet, reiseliv og varehandel, samt en mer beskjeden \u00f8kning innenfor bygg og anlegg. Men over nye jobber p\u00e5 to \u00e5r betyr ikke at ledigheten g\u00e5r ned like mye. Antallet nyutdannede som melder seg p\u00e5 arbeidsmarkedet er st\u00f8rre enn antallet som blir pensjonister. Dessuten er det flere hjemmev\u00e6rende som melder seg som jobbs\u00f8kere. Aetat regner med at arbeidsstyrken vil stige med til sammen personer i \u00e5r og neste \u00e5r. Dermed blir nedgangen i ledigheten bare dr\u00f8yt personer neste \u00e5r, mens den blir mye mindre i Aetat sp\u00e5r at summen av ledige og personer p\u00e5 tiltak vil falle fra , som er gjennomsnittet for i \u00e5r, til i Vil ha anonyme s\u00f8knader Bjarne H\u00e5kon Hanssen \u00f8nsker en fors\u00f8ksordning der jobbs\u00f8kere kan sende anonym CV til statlige bedrifter. Det skal hindre at innvandrernavn velges bort. - Blant de tiltak jeg \u00f8nsker \u00e5 diskutere med Regjeringen, er et fors\u00f8k med anonyme CVer. Det skal hindre at arbeidsgivere bevisst velger bort innvandrernavn. I Sverige har man hatt suksess med denne ordningen, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen til Aftenposten. Tanken er at fors\u00f8ksordningen innf\u00f8res i statlige bedrifter. Hvis den blir vellykket, kan private bedrifter bli oppfordret til \u00e5 f\u00f8lge opp. Men hvordan skal arbeidsgivere kunne kalle inn folk til intervju uten \u00e5 vite navnene p\u00e5 dem? - Det finnes flere praktiske l\u00f8sninger p\u00e5 det, s\u00e5 det skal ikke v\u00e6re noe problem, svarer Hanssen til avisa. Han vil n\u00e5 jobbe aktivt for \u00e5 f\u00e5 flere med innvandrerbakgrunn inn i statlige bedrifter. Forbundsstyrets desember-m\u00f8te BFs styre rundet av fjor\u00e5ret med sitt m\u00f8te 5. desember. Tradisjonen tro gikk styremedlemmer og BFs ansatte ut for \u00e5 spise julemiddag etterp\u00e5. F\u00f8rste sak p\u00e5 formiddagen var m\u00f8teplan for v\u00e5ren Styret vedtok \u00e5 avholde fire m\u00f8ter det kommende halve \u00e5ret: 6. februar, 13. mars, 15. mai og 19. juni. Neste sak var revisjon av BFs reisereglement. Her ble diett-satsene og kilometergodtgj\u00f8relsen justert noe opp, men de ligger fremdeles under statens satser. Dessuten ble den p\u00e5lagte egenandelen (200 kroner) p\u00e5 reiseutgifter til deltakelse p\u00e5 fylkeslagenes medlemsm\u00f8ter og \u00e5rsm\u00f8ter fjernet, etter en del diskusjon. Den \u00f8konomiske statusen pr 30. november viste at forbundet g\u00e5r mot et overskudd i forhold til budsjett for Forbundsleder kunne konstatere at store utgiftsposter som advokathonorar (n\u00e5r medlemmer trenger juridisk bistand i arbeidsforholdet) og kontordrift er under bedre kontroll n\u00e5, mens lavere forbruk enn budsjettert p\u00e5 kurs og fylkeslag tyder p\u00e5 at aktiviteten p\u00e5 disse omr\u00e5dene m\u00e5 styrkes. - I dag m\u00e5 departementene kalle inn minst en s\u00f8ker med innvandrerbakgrunn til intervju hvis det finnes kvalifiserte s\u00f8kere. Jeg vil jobbe for at denne ordningen ogs\u00e5 skal gjelde statlige bedrifter som for eksempel NSB, Posten og sykehusene. Dermed vil flere arbeidsplasser v\u00e6re tilgjengelige for denne gruppen, understreker statsr\u00e5den, som mener at staten og statlige bedrifter b\u00f8r g\u00e5 foran for \u00e5 ansette personer med flerkulturell bakgrunn. Det er en kjent sak at en del arbeidsgivere bevisst velger bort innvandrernavn fra s\u00f8kerbunken. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om disse bedriftene kommer til \u00e5 ansette innvandrere selv om de ved hjelp av anonymiserte s\u00f8knader kommer inn til intervju. Dessuten er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at de fleste stillingene i Norge aldri blir utlyst. De blir besatt gjennom personlige kontakter. Derfor er det viktig at ogs\u00e5 innvandrerne blir kjent med nettverkene som gir innpass til flere jobber. Styrem\u00f8tets store sak, var forslag til plan for verving p\u00e5 statssektoren. Astrid Kilvik hadde ledet en arbeidsgruppe som i l\u00f8pet av en tre m\u00e5neders tid fikk produsert en oversiktlig og vel begrunnet styresak p\u00e5 dette feltet. De 9 foresl\u00e5tte tiltakene ble inng\u00e5ende dr\u00f8ftet og i all hovedsak vedtatt. Planen presenteres i dette bladet. Forbundsstyret hadde etter dette tre saker som gjaldt forberedelser til kommende hendelser: Felles skandinavisk BFm\u00f8te uka etter styrem\u00f8tet, BFs aktiviteter p\u00e5 bibliotekm\u00f8tet i Trondheim i mars og streikeberedskap i staten. Det siste skal jo ikke offentliggj\u00f8res det er tross alt en del av spillet \u00e5 holde sine kampplaner tett til brystet: Hvem b\u00f8r tas ut i f\u00f8rste, andre og tredje fase av en streik, hvem b\u00f8r uttakene koordineres med, osv. Medlemsoversikten, som avslutter et hvert styrem\u00f8te, viste blant annet gledelig nyrekruttering blant bibliotekstudentene i Troms\u00f8. Bibliotekarforbundet har n\u00e5 totalt 1461 medlemmer. Av disse er 12 prosent menn. 4 Bibliotekaren 1/2006\n\n\n\n5 Molde-studentene gir biblioteket toppscore I en stor l\u00e6ringsmilj\u00f8unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt ved H\u00f8gskolen i Molde f\u00f8r jul, ble biblioteket vurdert i forhold til faglitteratur, arbeidsplasser, oppl\u00e6ring og tilgang p\u00e5 hjelp. Tilbakemeldingene studentene ga var sv\u00e6rt gode. 95 prosent av studentene er forn\u00f8yd med faglitteratur og hjelp fra de ansatte. 80 prosent er forn\u00f8yde med oppl\u00e6ringen og 73 prosent er forn\u00f8yd med arbeidsplassene. Til h\u00f8gskolens nettsider sier hovedbibliotekar Anne Hustad seg sv\u00e6rt forn\u00f8yd med tilbakemeldingene som studentene har gitt. Hun tror dette har sammenheng med den store innsatsen som har v\u00e6rt gjort med tanke p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re biblioteket s\u00e5 brukervennlig og tilpasset studentenes behov som mulig. Anne Hustad foresl\u00e5s som ny NBF-leder Valgkomiteen i Norsk bibliotekforening har lagt fram sin innstilling til v\u00e5rens landsm\u00f8te i Trondheim. Anne Hustad er foresl\u00e5tt som Frode Bakkens etterf\u00f8lger i leder-vervet. Hun er i dag hovedbibliotekar ved H\u00f8gskolen i Molde. Hustad er utdanna bibliotekar med tilleggsutdanning innenfor informasjonskunnskap og IT, og har erfaring fra arbeid i de fleste bibliotekttyper. Hun er nestleder i styret for BIBSYS, medlem av referansegruppa for bibliotekutredningen og medlem i styringsgruppa for rammeverksprosjektet i Norsk Digitalt Bibliotek. Valgkomiteen foresl\u00e5r ogs\u00e5 gjenvalg p\u00e5 Bente Bing Kleiva som nestleder. Helge Salvesen, Carol van Nuys, Eirik Newth og Liv Marit Moland fortsetter uten \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 valg denne gangen. Som nye i styret foresl\u00e5s Morten Haugen (\u00d8rland kommune), Anette Kure (H\u00f8gskolen i \u00d8stfold) og Vidar Lund (S\u00f8r-Varanger kommune). Valgkomiteen foresl\u00e5r f\u00f8lgende p\u00e5 varaplasser: Ingeborg Biblioteket har hele tiden fors\u00f8kt \u00e5 fornye seg b\u00e5de n\u00e5r det gjelder tjenester overfor studentene. De gamle lesesalsplassene er byttet ut med fleksible innredninger. Skranken er lett tilgjengelig og lokalene er i seg selv en inspirerende ramme omkring l\u00e6ringssituasjonen. Etter ombygging og utvidelse i 2002 har h\u00f8gskolebiblioteket i Molde opplevd oppgang i bes\u00f8kstallene. De hadde bes\u00f8k i 2004, mot i Utl\u00e5n av b\u00f8ker i biblioteket har \u00f8kt med 15%. Tallene for 2005 er ikke klare enn\u00e5. Intensjonene med ombyggingen og utvidelsen var \u00e5 skape et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Biblioteket tilbyr studieplasser og m\u00f8teplasser, muligheter til \u00e5 jobbe individuelt og i grupper, med og uten PC. Rygh Hjorthen (NRK Biblioteket), Mariann Schjeide (\u00c5lesund bibliotek), Hilde Rokkan (Rana bibliotek), Halvor Kongshavn (Det juridiske fakultetsbibliotek, UB Bergen), Svein Arne Tinnesand (Rogaland fylkesbibliotek). Anne Hustad er i dag hovedbibliotekar ved H\u00f8gskolen i Molde. N\u00e5 har valgkomiteen i NBF foresl\u00e5tt henne som ny leder i foreninga. Biblioteksentralens stipend 2006 Biblioteksentralen utlyser stipend for ansatte i offentlige bibliotek, med s\u00f8knadsfrist 13. februar Tildeling vil skje i tilknytning til Biblioteksentralens \u00e5rsm\u00f8te 22. mars. Stipendets form\u00e5l er faglig utvikling og skal benyttes til reiser, studier, utredninger eller prosjektutvikling. Stipendet skal bidra til faglig utbytte som har overf\u00f8ringsverdi og som kommer offentlige bibliotek generelt til gode. Stipendet skal ogs\u00e5 bidra til \u00e5 utvikle nye produkter og tjenester. Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 merke seg at s\u00f8knader som er i samsvar med Biblioteksentralens visjon, strategier og planer skal prioriteres. Ved forrige tildeling var det 20 s\u00f8knader, hvorav 5 ble innvilget med til sammen kroner. Blant dem var Arendal bibliotek v/ola Eiksund, som utvikler sin ungdomsvirksomhet der brukermedvirkning st\u00e5r sentralt, sambiblioteket i Drammen og S\u00f8rfold folkebibliotek v/richard Madsen, som ser p\u00e5 endringene i bibliotekarens yrkesut\u00f8velse og rolle knyttet til den teknologiske utviklingen, i forbindelse med mastergrad ved H\u00f8gskolen i Bod\u00f8. Langtidsledige sliter Arbeidsgivere skyr langtidsledige som pesten. Jo lenger du g\u00e5r ledig, jo verre blir det \u00e5 f\u00e5 ny jobb, skriver Dagsavisen. N\u00e6rmere 70 prosent av dem som hadde g\u00e5tt arbeidsledige i over ett \u00e5r ved utgangen av 2004, var fremdeles uten jobb et halvt \u00e5r senere. Dette g\u00e5r fram av en analyse utf\u00f8rt av Aetat. Det blir klart vanskeligere \u00e5 f\u00e5 jobb etter \u00e5 ha g\u00e5tt ledig i over ett \u00e5r. Det kan synes som om arbeidsgivere i stedet for \u00e5 velge langtidsledige, velger korttidsledige eller personer som ikke er ledige i det hele tatt, sier arbeidsdirekt\u00f8r Yngvar \u00c5sholt. I desember hadde 8608 arbeidss\u00f8kere g\u00e5tt ledige i over ett \u00e5r. Vi vet at veldig mange av de langtidsledige er sv\u00e6rt flinke folk. Det er derfor viktig \u00e5 oppfordre arbeidsgiverne til \u00e5 tenke bredt n\u00e5r de ansetter, sier \u00c5sholt. Din \u00f8konomi i 2006 Ekspertene har sett inn i glasskulen og sp\u00e5r dempet boligprisvekst og h\u00f8yere renter i Nordmenn tror lommeboken vil bli enda tykkere til neste \u00e5r. 64 prosent vurderer utsiktene for egen \u00f8konomi som meget gode eller ganske gode, if\u00f8lge en unders\u00f8kelse MMI har gjort for DnB Nor. - Ja, nordmenn ser positivt p\u00e5 fremtiden, vil \u00f8ke forbruket, s\u00f8ker trygghet i sparingen og er blitt mer opptatt av pensjon, sier forbruker\u00f8konom Aud-Helen Rasmussen i DnB Nor til DN privat\u00f8konomi. Frontfaget best\u00e5r NAVO-direkt\u00f8r Lars Haukaas er kritisk til frontfag-modellen, men erkjenner at det ikke finnes noen gode alternativ. - Vi har v\u00e6rt kritiske til frontfaget. Er det for eksempel stort nok til \u00e5 styre Norge? Men vi har ikke funnet noe alternativ. Det er derfor det eneste som har legitimitet, konstaterte Haukaas p\u00e5 LO Stats kartellkonferanse. Han fikk st\u00f8tte av LO Stats leder Morten \u00d8ye, som sa seg enig i at det ikke finnes noe alternativ til frontfaget. Frontfag-modellen inneb\u00e6rer at det er den konkurranseutsatte industrien som \u00e5pner og g\u00e5r i front ved tariffoppgj\u00f8rene. Den \u00f8konomiske rammen det da blir enighet om blir i stor grad retningsgivende for ogs\u00e5 resten av tariffoppgj\u00f8rene i andre sektorer. Industriens synkende andel av sysselsettingen har \u00e5pnet for en p\u00e5g\u00e5ende debatt om modellen fungerer. I LO er det spesielt serviceforbundene som er kritiske. Bibliotekaren 1/2006 5\n\n\n\n6 Bibliotekar i randsonen Kristine Mesgrahl viser at det g\u00e5r an at bibliotekarer kan bruke fagkunnskapen sin ogs\u00e5 utenfor bibliotek. Det dreier seg om \u00e5 forst\u00e5 og styre informasjonsflyt i en organisasjon. Det dreier seg om \u00e5 finne nye roller i et litt navnl\u00f8st faglig landskap. Er det informasjonsarkitektur? Eller dokumenth\u00e5ndtering? Uansett er det i randsonen av bibliotekbransjen. Men m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re i randsonen av det faglige fellesskapet? TEKST & FOTO Erling Bergan Kristine Mesgrahl har satt av tid til en prat med Bibliotekaren i en ellers hektisk arbeidsdag. Vi er kilt inn mellom to andre avtaler. - Det g\u00e5r i ett, sier hun. Som prosjektleder for overgangen til nytt system for elektronisk informasjonsh\u00e5ndtering og ny virksomhetsportal i Norges R\u00f8de Kors, er det mye \u00e5 gj\u00f8re. De rundt 500 ansatte i organisasjonen, ved hovedkontoret og distriktskontorene til sammen, samt 3000 tillitsvalgte og frivillige, produserer og konsumerer mye informasjon. N\u00e5 trenger de fagkunnskap for \u00e5 f\u00e5 orden og flyt p\u00e5 det hele. - Det er tradisjonelt arkiv-materiale, saksbehandlingsinformasjon, og s\u00e5 videre. N\u00e5 fors\u00f8ker vi \u00e5 kartlegge den informasjonen som finnes, for \u00e5 kunne lagre den ett sted. I dag er dette fragmentert, ansatte lagrer forskjellige steder og det er vanskelig \u00e5 gjenbruke dokumenter. V\u00e5r jobb er \u00e5 samle dette, og f\u00e5 en god oversikt. - Er bibliotekarutdanningen en god bakgrunn for \u00e5 fylle en slik rolle? - Den kunne gjerne v\u00e6rt spisset mer i forhold til kunnskap om informasjonsflyt, uavhengig av medium. Det dreier seg om ulike typer dokumenter. Grensen mellom bibliotek og arkiv er visket ut i det jeg jobber med n\u00e5. Informasjonen er det viktigste. Om det er bok, p\u00e5 nettet, epost eller som brev spiller ingen rolle. Det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 kartlegge den informasjonen vi har og finne den igjen. - Er tradisjonelle bibliotektjenester inne i bildet? - Den tradisjonelle bibliotekrollen, \u00e5 finne utfyllende informasjon om et emne via b\u00f8ker eller p\u00e5 nettet, m\u00e5 ogs\u00e5 bli ivaretatt. Vi ser p\u00e5 det ogs\u00e5. Informasjonsarkitekter Kristine har registrert diskusjonene som har g\u00e5tt om bibliotekarutdanningen, om vektlegging p\u00e5 folke- og fagbibliotek, om de ulike retningene utdanningen kan g\u00e5. Hun synes Tord H\u00f8ivik har skrevet mange fornuftige ting, og er enig i mye av det han har sagt om profesjonalisering av bibliotekarstudiet. - Jeg jobber n\u00e5 med noen folk fra Halogen konsulentselskap. Veldig flinke konsulenter. Selskapet har to typer konsulenter: strategiske r\u00e5dgivere og noe de kaller informasjonsarkitekter. De siste kunne v\u00e6rt bibliotekarer, men de har ingen bibliotekarutdannelse. De er utdannet som industridesignere, IT-folk, ingeni\u00f8rer. De kaller seg informasjonsarkitekter, og det kunne bibliotekarene fint ha kalt seg ogs\u00e5, hvis utdanningen hadde v\u00e6rt vridd litte grann. Ikke s\u00e5 veldig mye. Det er viktig \u00e5 oppdage kompetansen v\u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten, n\u00e5r vi sitter og snakker om nesten de samme tingene. Men de har litt andre ord p\u00e5 det. Informasjonsarkitektene jobber med \u00e5 organisere informasjon p\u00e5 internett, intranett, emneord, hierarkier, \u00e5 tenke i brukervennlighet, \u00e5 legge til rette for at folk lett finner fram til den informasjonen de s\u00f8ker. Det er jo nettopp mye av det samme som g\u00e5r igjen i bibliotekarutdanningen\\! Det er dette som er spennende uansatt hvor man jobber: \u00e5 legge til rette og hjelpe folk \u00e5 finne informasjon. IT og formidling Det var en brytningstid for bibliotekarutdanningen midt p\u00e5 nittitallet. IT og internett kom for fullt, med endring av mange forutsetninger for bibliotekdrift. Og en begynnende endring av bibliotekarrollen. Men utdanningsl\u00f8pet endret seg ikke i samme takt som omgivelsene. Kristine Mesgrahl tok sin bibliotekareksamen fra H\u00f8gskolen i Oslo i Jeg hadde valgt enda klarere i retning informasjonsteknologi, hvis det hadde v\u00e6rt tilbudt da. S\u00e5 hadde jeg valgt vekk en del av den tradisjonelle formidlingstankegangen som var p\u00e5 studiet. Formidling er viktig, men jeg ville vridd litt p\u00e5 den. For det er ikke bare formidling av b\u00f8ker det er snakk om 6 Bibliotekaren 1/2006\n\n\n\n7 Kristine Mesgrahl ser fellesskapet med informasjonsarkitektene. - Men vi burde kunne kalle oss bibliotekarer og v\u00e6re stolt av det, sier hun. lenger, men ogs\u00e5 formidling p\u00e5 nett. - Vil du ha forskj\u00f8vet fokus fra drift av bibliotek, til organisering av informasjon? - Ja, gjerne det. De tekniske sidene med drifting av biblioteksystem blir etter hvert mindre krevende. Det l\u00e6rer man seg, det er ikke s\u00e5 viktig \u00e5 g\u00e5 i detaljer. Det ene systemet ligner det andre. - Med din bakgrunn og jobberfaring - hvordan opplever du ditt forhold til yrkesgruppa? Er du midt blant bibliotekarene som yrkesgruppe? Er du i randsonen? Eller er du utenfor? - Litt av alt? Vi passer liksom ikke helt inn noe sted. Organisasjonene er mye knyttet til bibliotektyper, spesielt folkebibliotek. Det gjelder ogs\u00e5 BF. Artiklene i Bibliotekaren er ogs\u00e5 preget av det. S\u00e5 jeg f\u00f8ler meg litt utenfor. Samtidig synes jeg det er mange bibliotekarer, kollegaer og venner som tok bibliotekareksamen samtidig med meg, som jobber nettopp i denne randsonen, som egentlig ikke jobber som tradisjonelle bibliotekarer. Her i Norges R\u00f8de Kors er vi n\u00e5 tre bibliotekarer, som alle jobber i randsonen. S\u00e5 det finnes noen av oss. Men \u00e5 v\u00e6re der, og si at man er bibliotekar, og v\u00e6re stolt av det - det steget er litt viktig \u00e5 f\u00e5 fram. Vi m\u00e5 si at bibliotekarer kan gj\u00f8re dette ogs\u00e5. Vi er profesjonelle og m\u00e5 ta tilbake litt yrkesstolthet i dette nye fine, kule, hippe internettet. - Er du stolt av yrket n\u00e5r du p\u00e5 jobben her forteller at du er bibliotekar? - Ja. Men jeg kommer med et tillegg: Ja, jeg er bibliotekar, men jeg har jobbet mye med internett og intranett. Jeg f\u00f8ler ofte at jeg m\u00e5 fortelle litt mer om hva vi kan. Det er teit at det skal v\u00e6re s\u00e5nn. Det burde v\u00e6re en selvf\u00f8lge. De som kaller seg informasjonsarkitekter er i dag er i konsulentbransjen. Vi kunne v\u00e6rt der. Ingen av oss har noen beskyttet tittel. Uansett burde vi kunne kalle oss bibliotekarer og v\u00e6re stolt av det. Prosjektledelse Kristine Mesgrahl ser gjerne at noen tilbyr kurs innen de omr\u00e5dene hun utfordres p\u00e5 for tida. Kunnskap om prosjekt og prosjektledelse kunne inng\u00e5tt i grunnstudiet, men kan ogs\u00e5 godt tilbys som kurs. - Prosjektledelse har jeg m\u00e5ttet l\u00e6re meg underveis. Det er mange bibliotekarer som g\u00e5r inn i s\u00e5nne roller, i prosjekter. Man kommer med sin bibliotekarbakgrunn og gir en ekstra dimensjonen, som mangler i mange informasjonsh\u00e5ndteringsprosjekter. Vi har en viktig rolle \u00e5 fylle. - Hvordan opplever du at BF fungerer for deg som medlem, i din arbeidssituasjon n\u00e5? - Her i Norges R\u00f8de Kors er det eget funksjon\u00e6rlag, hvor de fleste unntatt lederne er organisert. Jeg har valgt \u00e5 bli v\u00e6rende i Bibliotekarforbundet. Jeg synes det er greit \u00e5 v\u00e6re organisert som bibliotekar. Det er et valg jeg har gjort. Jeg vet at BF forholder seg til en tradisjonell bibliotekverden, men jeg har lyst til at det skal v\u00e6re litt mer enn det. Her har Bibliotekarforbundet \u00e5penbart en utfordring. Kristine Mesgrahl kan st\u00e5 som representant for en gruppe bibliotekarer som har framtida for seg, men som neppe vil renne ned d\u00f8rene til organisasjonene i bransjen. BF m\u00e5 nok legge seg i selen for \u00e5 gi bibliotekarer i randsonen tilbud og organisasjonsroller som stemmer overens med deres situasjon. Til gjengjeld vil randsone-bibliotekarene kunne tilf\u00f8re BF erfaringer og kompetanse om utdanning og arbeidsmarked som vi har alt for lite av i dag. Bibliotekaren 1/2006 7\n\n\n\n8 Fordomsfritt Materialevalg og bibliotekarprofessionen TEKST \u00c5got Berger Er materialevalg en n\u00f8dvendig del af enhver bibliotekars stillingsbeskrivelse og praksis? Er denne funktion organisk knyttet til det at ud\u00f8ve bibliotekarjobbet kvalificeret? Lad mig starte med min konklusion: Nej\\! Historien Kampen om bogvalget har altid v\u00e6ret central i de danske bibliotekers historie. I mellemkrigs\u00e5rene var bogvalget til diskussion p\u00e5 stormfulde m\u00f8der i den danske biblioteksforening. Bibliotekstilsynet og centralbibliotekerne i amterne(fylkerne) udgav vejledninger og f\u00f8rte tilsyn med bogvalget i sognebogssamlingerne. Bogvalget havde historisk blevet besluttet og styret af de lokale l\u00e6rere eller pr\u00e6ster som drev samlingerne, og de var mildt sagt utilfredse med at staten begyndte at blande sig. (Se bogen Det st\u00e6rke folkebibliotek, 100 \u00e5r med Danmarks Biblioteksforening. Kbh. 2005) I nyere tid har debatten b\u00f8lget om bogvalget er for eftersp\u00f8rgselsstyret, for pr\u00e6get af kvindelige bibliotekarers egne pr\u00e6ferencer osv. Med den nye bibliotekslov i Danmark i 2000 blev der understreget at medierne skal ligestilles. Derfor snakker vi nu om materialevalg ikke bogvalg. I flere folkebiblioteker i Danmark, bl.a. i \u00c5rhus og K\u00f8benhavn ligger indk\u00f8bet af ikke-boglige materialer (musik, dvd og pc-spil) i dag p\u00e5 omkring 25 % af det samlede materialebudget. P\u00e5 dette punkt er der ikke den store uenighed, sk\u00f8nt nogle f\u00e5 mener det ikke er bibliotekernes rolle at stille pc-spil til r\u00e5dighed, og at bibliotekerne er for styret af eftersp\u00f8rgselen. Generelt er der dog konsensus om materialevalgslinien. Den store kamp om materialevalget Der hvor b\u00f8lgerne g\u00e5r h\u00f8jt i disse dage, er hvordan materialevalget skal foreg\u00e5. I \u00c5got Berger har fra 1. januar 2006 ny jobb. Hun g\u00e5r da over i stilling som utviklingssjef for bibliotekene i K\u00f8benhavn. (Foto: Erling Bergan) K\u00f8benhavns Kommunes Biblioteker bliver der fra 1. januar indf\u00f8rt centralt koordineret materialevalg. Der er nedsat grupper p\u00e5 2 til 3 som forest\u00e5r valget for samtlige 20 biblioteker i kommunen. Nogle v\u00e6lger romaner og lydb\u00f8ger, andre v\u00e6lger faglitteratur, film, spil og musik. Den beslutning er ikke sket uden sv\u00e6rdslag, h\u00e5rde debatindl\u00e6g og meget hjerteblod. Den bibliotekariske identitet er \u00e5benbart i h\u00f8j grad knyttet til valget af materialer eller det vil sige prim\u00e6rt b\u00f8ger. Jeg har v\u00e6ret en af de som har argumenteret for rigtigheden af koordineret materialevalg. Der er mange gode grunde til oml\u00e6gningen: Servicen for brugerne bliver bedre. En gruppe der koordinerer for hele byen kan bedre sikre det rigtige antal titler set under et. Suppleringer ligeledes. Optimal anvendelse af materialekontoen, som bl.a. giver mulighed for at styrke k\u00f8bet af andre medier og nyere engelsksproglig litteratur (fag og sk\u00f8n). Den lokale profil er efter indf\u00f8ring af globale reserveringer ikke interessant. Materialerne flyder alligevel rundt mellem bibliotekerne Den meget specielle lokale profil har vist sig at v\u00e6re en konstruktion i bibliotekarernes hoved. Det er de samme b\u00f8ger der k\u00f8bes, med meget sm\u00e5 udsving. Der bliver en mindre konto p\u00e5 alle bibliotek til s\u00e6rlig profilering, lokalhistorisk stof, etc. For meget arbejdstid er blevet brugt p\u00e5 at v\u00e6lge og teknisk bestille (de samme) boglige titler. Koordineret indk\u00f8b giver ogs\u00e5 mulighed for at effektivisere indg\u00e5elsen af materialerne. Den frigjorte tid b\u00f8r bruges til at opdatere bibliotekarerne p\u00e5 netinfor- 8 Bibliotekaren 1/2006\n udgav vejledninger og f\u00f8rte tilsyn med bogvalget i sognebogssamlingerne.\")\n\n9 mation, samt at indg\u00e5 i udviklingen af nationale netjenester som litteratursiden.dk, biblioteksvagten.dk og spoergolivia.dk P\u00e5 danske forskningsbiblioteker udg\u00f8r digitale udl\u00e5n i dag omkring 70 % af det samlede udl\u00e5n. Den trend vil ogs\u00e5 pr\u00e6ge folkebibliotekerne. Derfor skal vi \u00e6ndre fokus. Kendskab til litteraturen er stadig vigtig, men indg\u00e5r som en del af den tid man bruger p\u00e5 at orientere sig i alle materialer vi formidler. Kvalitetssikring Hvad med kvaliteten? I bibliotekernes lovgrundlag garanterer vi kvalitet, aktualitet og alsidighed i materialetilbudet. Det betyder af gode grunde at vi er forpligtiget til at sikre at bibliotekernes materialetilbud er baseret p\u00e5 de tre elementer. Kvalitetssikringen foreg\u00e5r imidlertid prim\u00e6rt fra forlagene. Det er forlagene som bestemmer hvad som udgives af faglitteratur og hjemlandets forfattere, og hvad som overs\u00e6ttes. De l\u00e6gger de afg\u00f8rende rammerne for det vi har i bibliotekerne. De der forest\u00e5r materialevalget i det centrale materialevalg skal selvsagt kritisk v\u00e6lge og prioritere ud fra lovens kriterier. Det endrer ikke ved det forhold at st\u00f8rre biblioteker k\u00f8ber det meste, med mindre det er rene kioskbaskere eller pornoh\u00e6fter. Utfordringen Beslutning om at indf\u00f8re centralt koordineret materialevalg i de k\u00f8benhavnske folkebiblioteker er derfor b\u00e5de n\u00f8dvendig og rigtig. Andre medier end b\u00f8ger er en stigende del af bibliotekernes udl\u00e5n (p.t. ca. 33 %). Det kr\u00e6ver at bibliotekarerne \u00e6ndrer vaner og fokus. Vi er i skarp konkurrence for at beholde bibliotekernes rolle som det sted hvor man bedst f\u00e5r hj\u00e6lp til at finde materiale som inspiration og information. Vores st\u00f8rste udfordrer er ikke en anden faggruppe, men Google. Der er to muligheder; at ignorere udfordringen og p\u00e5 sigt udspille vores rolle at tage handsken op, v\u00e6re Googles og Internettets mest kompetente partnere. Jeg tror vi skal positionere os p\u00e5 model 2. Vi skal vide hvordan man finder de bedste kilder og s\u00f8ger mest effektivt i Google, netkilder og fuldtekstbaser. Bibliotekarerne skal markedsf\u00f8re sig som de som kan hj\u00e6lpe alle, fra fiskeren til professoren med den bedste viden om informationskompetence. Dette bliver tema for min n\u00e6ste spalte. Foreningen IFLA 2005 Oslo oppl\u00f8st - overskuddet til bibliotekfond P\u00e5 en ekstraordin\u00e6r generalforsamling i Foreningen IFLA 2005 Oslo 29. november ble foreningen oppl\u00f8st. Til postlista Biblioteknorge skriver NBF-leder Frode Bakken: - Dette skjedde etter planen og stemningen var meget god. Foreningens leder Jon Bing ble hyldet for sin innsats gjennom 5 \u00e5r og sekretariatet ble takket for det arbeidet som var utf\u00f8rt. P\u00e5 det siste hovedkomitem\u00f8tet i foreningen umiddelbart f\u00f8r generalforsamlingen dr\u00f8ftet en hva som skulle skje med overskuddet p\u00e5 kr Hovedkomiteen gjorde f\u00f8lgende enstemmige vedtak: Hovedkomiteen vedtar at overskuddet disponeres i et fond som administreres av NBF. F\u00f8lgende organisasjoner inviteres til \u00e5 oppnevne en representant i fondsstyret: Norsk bibliotekforening, Nasjonalbiblioteket, ABM-utvikling og Biblioteksentralen. Fondets midler disponeres til de form\u00e5l og p\u00e5 den m\u00e5te som er listet opp i NBFs forslag til IFLA 2005 Oslo. Dette forslaget er veiledende for fondsstyret: Det skjer en \u00e5rlig utbetaling fra fondet etter s\u00f8knad og et fondsstyre best\u00e5ende av en representant fra hver av akt\u00f8rene beslutter om bruken av midlene Bruken av midlene skal benyttes til form\u00e5l lik form\u00e5let til foreningen IFLA 2005 med vekt p\u00e5 f\u00f8lgende: - bidra til \u00e5 utvikle det internasjonale biblioteksamarbeid - bidra til \u00e5 utvikle det nasjonale biblioteksamarbeid - framheve og st\u00f8tte biblioteksaken i Norge Dyrere studiel\u00e5n i 2006 Fra \u00e5rsskiftet gikk fastrenten p\u00e5 studiel\u00e5n med tre \u00e5rs bindingstid opp fra 3,8 til 4,3 prosent. Ved fem \u00e5rs bindingstid g\u00e5r renten opp fra 4,1 til 4,6 prosent. Med oppgangen er fastrenten p\u00e5 studiel\u00e5n n\u00e5 p\u00e5 det h\u00f8yeste niv\u00e5et siden 1. januar If\u00f8lge en pressemelding fra Statens l\u00e5nekasse tyder prognosene p\u00e5 at den flytende renten kommer til \u00e5 stige fra 3,1 til 3,3 prosent fra 1. april. S\u00f8knadsfrist for fastrente var 10. januar De som ikke aktivt valgte fast rente innen fristen, beholder flytende rente fra 1. januar. En tar sikte p\u00e5 \u00e5 avvikle fondet i l\u00f8pet av 4 \u00e5r slik at \u00e5rlig utbetaling kan v\u00e6re en sum p\u00e5 mellom kr og Forvaltningen kan foretas gjennom NBFs system. M\u00e5lsettingen er at midlene benyttes til form\u00e5l i tr\u00e5d med det opprinnelige form\u00e5l; at midlene forvaltes av norsk biblioteksektor; at det er en viss st\u00f8rrelse p\u00e5 \u00e5rlig bel\u00f8p og at dette tar slutt (etter 4 \u00e5r - f\u00f8rste \u00e5r siste \u00e5r 2009) M\u00e5lsettingen er samtidig at alle kan s\u00f8ke p\u00e5 midler fra dette fondet og en kan ta seg tid med \u00e5 vurdere fornuftig bruk. Overskuddet fra IFLA-konferansen i Oslo har n\u00e5 blitt et fond p\u00e5 kroner, som alle kan s\u00f8ke fra i \u00e5rene som kommer. Her fra et arrangement om flerkulturelle bibliotektjenester under konferansen. Nytt selskap for salg av l\u00e6reb\u00f8ker Norli Gruppen AS og Biblioteksentralen AL vil i l\u00f8pet av januar etablere et nytt felles selskap som blir leverand\u00f8r av l\u00e6reb\u00f8ker, b\u00f8ker til skolebibliotek og annet materiell til grunnskolemarkedet. I en pressemelding fra de to selskapene heter det: Det nye selskapet, BS Norli skole AS, vil bli en ledende leverand\u00f8r til grunnskolene i hele landet. Selskapet bygger p\u00e5 Norlis store bredde i sortiment og kompetanse p\u00e5 skolemarkedet, Biblioteksentralens kompetanse og tjenester til alle landets skolebibliotek og Edda Bokhandels konsept for leveranser av l\u00e6reb\u00f8ker til grunnskolen. Bibliotekaren 1/2006 9\n\n\n\n10 Yrkesetisk dilemma Tjenester til streikende kollegaer? I sitt daglige arbeid kommer bibliotekarer opp i mange ulike valgsituasjoner. Vi bruker faglige kunnskaper, lover, regler - og - etiske holdninger for \u00e5 kunne treffe riktige valg. Gjeldende yrkesetiske normene for bibliotekarer kan bidra til avklaring av dilemmaer. Like viktig er det \u00e5 gj\u00f8re de etiske refleksjonene vi foretar til felleseie. I Bibliotekaren bringer vi framover sm\u00e5 uforl\u00f8ste historier, med et par bibliotekarers vurderinger av hvor veien burde g\u00e5 videre. F\u00f8rste sak er skrevet av Tine Dahl, bibliotekar ved NRKs bibliotek p\u00e5 Marienlyst og medlem av Yrkesetisk r\u00e5d. Saken gjelder bibliotektjenester - eller ikke - til streikende kollegaer... Illustrasjonsfoto fra Trondheim i 1995, under AF-streiken som BF var med p\u00e5. TEKST Tine Dahl Bibliotekar NRK-biblioteket og medlem av Yrkesetisk r\u00e5d for bibliotekarer Det er streik blant en stor gruppe ansatte i bedriften Normus. Biblioteket er ikke tatt ut, og bibliotekarene g\u00e5r p\u00e5 jobb som vanlig. De betjener vanligvis alle de ansatte med gjenfinning og framskaffing av dokumentasjon og bakgrunnsstoff til bruk i embeds medf\u00f8r. Streiken kan bli langvarig, og det er roligere dager enn normalt i biblioteket. En morgen ringer en medarbeider som er i streik. Han befinner seg i fagforeningslokale et annet sted, og har som streikende selvf\u00f8lgelig ikke fysisk adgang til arbeidsstedet, og da heller ikke biblioteket. Mannen er en flittig bruker av bibliotekets tjenester, men regnes for \u00e5 v\u00e6re ganske brysk og bestemt, s\u00e5 bibliotekaren som er ny p\u00e5 stedet blir litt engstelig n\u00e5r hun h\u00f8rer hvem som ringer. Han er sm\u00f8rblid i dag, sier det er kjedelig \u00e5 streike, han m\u00e5 ha noe \u00e5 gj\u00f8re. Sammen med en annen medarbeider har han en god id\u00e9 til noe han kan jobbe med n\u00e5r streiken er over. Han \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 bruke streikeperioden til \u00e5 forberede seg slik at han kan sette i gang med en gang streiken blir avbl\u00e5st, og ber bibliotekaren lete fram stoff. Siden han ikke kommer seg inn i bedriften, ber han om at b\u00f8kene blir lagt utenfor bygningen p\u00e5 et avtalt tidspunkt samme ettermiddag, men da m\u00e5 han v\u00e6re sikker p\u00e5 at det er fremskaffet s\u00e5 han blir enig med bibliotekaren om at han skal ringe p\u00e5 slutten av arbeidsdagen og h\u00f8re om hun har funnet noe relevant. Han sier ogs\u00e5 at han gleder seg til \u00e5 ta fatt. Han har ikke mobiltelefon, og kan derfor ikke n\u00e5es tilbake. Etter at telefonsamtalen er avsluttet begynner bibliotekaren straks \u00e5 lete, og hun finner fram en del stoff. Men s\u00e5 sl\u00e5r det henne plutselig: Mannen er jo i streik, og n\u00e5r man er i streik skal man heller ikke jobbe med noe som helst som er relatert til bedriften. Det m\u00e5 vel v\u00e6re streikebryteri? Og hvis hun hjelper ham, s\u00e5 er hun delaktig i streikebryteriet. Og det strider virkelig mot hennes overbevisning. Hun st\u00f8tter jo streiken hundre prosent. Bibliotekaren konfererer med sine kolleger, som alle er enige: Mannen kan ikke f\u00e5 tjenester av bedriftens bibliotek mens han er i streik. Resten av arbeidsdagen g\u00e5r bibliotekaren og gruer seg til den streikende mannen skal ringe. Hva skal hun svare ham? Hun har jo lovet \u00e5 hjelpe ham. Hun har funnet fram stoff. Og innerst inne kjenner hun at det ogs\u00e5 dreier seg om bibliotekarens egen personlige yrkesintegritet: Brukerne skal f\u00e5 det de ber om til rett tid og i rett mengde, uansett. Eller m\u00e5 hun bare fortelle ham at han ikke kan f\u00e5 det han har bedt om likevel? At hensynet til spilleregler under streik og solidaritet med de streikende veier tyngre enn bibliotekarens forpliktelser til \u00e5 levere informasjon raskt til brukerne? Helt p\u00e5 tampen av dagen ringer mannen, og med forventning i stemmen sp\u00f8r han om hun har funnet mye stoff. Hva b\u00f8r bibliotekaren gj\u00f8re? Yrkesetisk r\u00e5d tar gjerne imot henvendelser om etiske dilemmaer man opplever p\u00e5 jobben. Ta kontakt med r\u00e5dets leder Stig Elvis Furset eller noen av de andre medlemmene av r\u00e5det (se BFs nettsider for kontakt-informasjon). 10 Bibliotekaren 1/2006\n\n\n\n11 Kommentar I TEKST Anne Katrine Gullv\u00e5g Bibliotekar Medisinsk bibliotek Sykehuset \u00d8stfold HF I dilemmaet er jo egentlig avgj\u00f8relsen tatt: Mannen kan ikke f\u00e5 tjenester av bedriftens bibliotek mens han er i streik. Det er alle enige i og da er det jo bare \u00e5 formidle dette standpunktet til l\u00e5neren. Jeg ville derfor n\u00e5r mannen ringte tilbake, si at dette jo er en spesiell situasjon som biblioteket ikke tidligere har v\u00e6rt i, men at vi har diskutert saken og blitt enige om at det ikke er riktig \u00e5 gi tjenester til ansatte som er i streik. Dersom dette er et bibliotek bare for bedriftens ansatte, kunne man sikkert henvise til at ved en streik opph\u00f8rer arbeidsforholdet midlertidig og at medarbeideren derfor ikke har adgang til bibliotekets tjenester. Jeg ville ikke bruke ord som streikebryteri. Jeg ville videre henvise han til folkebiblioteket, og dessuten si at jeg h\u00e5pet at han ville komme tilbake som l\u00e5ner etter at strei- Kommentar II TEKST Ingeborg Motzfeldt Konsulent Xtra Personell Norge AS ken var over. Skulle vedkommende begynne \u00e5 krangle, kunne denne nye bibliotekaren f\u00e5 lov \u00e5 henvise han til bibliotekets leder. Biblioteket burde i ettertid sette denne bestemmelsen ned p\u00e5 papiret, slik at det ikke skulle bli en annen utgang p\u00e5 dilemmaet ved en senere anledning. Men hadde jeg kommet til samme konklusjonen? Helt \u00e6rlig? Min umiddelbare reaksjon da jeg leste dilemmaet var en rynke i panna og f\u00f8lgende tanker meldte seg: er dette streikebryteri eller medvirkning til streikebryteri? det er n\u00e5 litt s\u00e6rt \u00e5 skulle m\u00f8te vedkommende utenfor arbeidsplassen, men medvirkning til streikebryteri? er ikke det \u00e5 dra det litt vel langt? Skal jeg bed\u00f8mme hva han skal bruke litteraturen til? Skal de ikke f\u00e5 bruke tida i streik til \u00e5 oppdatere seg faglig? Usympatisk og brysk l\u00e5ner som n\u00e5 plutselig var sm\u00f8rblid - hadde det v\u00e6rt annerledes dersom det var en sv\u00e6rt sympatisk l\u00e5ner kanskje en venn eller en av bibliotekets st\u00f8ttespillere, en forsker som alltid snakker varmt om hvor viktig biblioteket er i de rette fora. Ville det endre p\u00e5 avgj\u00f8relsen? Med fare for \u00e5 bli kalt b\u00e5de naiv og usolidarisk m\u00e5 jeg bare innr\u00f8mme at det er stor sjanse for at jeg, og spesielt dersom jeg var eneste bibliotekar i biblioteket, og dessuten ikke hadde hatt tid til \u00e5 fundere, nok hadde funnet frem og gitt han stoffet jeg hadde funnet fram. Men man har jo kolleger, heldigvis. Og jeg tror det spesielt ville v\u00e6rt dette med \u00e5 levere b\u00f8kene til vedkommende utafor bedriftens lokaler som ville f\u00e5tt mine varsellamper til \u00e5 blinke. S\u00e5 jeg ville helt sikkert diskutere dette med mine to kolleger. Og hadde jeg hatt tid til \u00e5 lete litt i lovverk, og sjekket litt rundt/ lest litt p\u00e5 nettet er det nok st\u00f8rre sjanse for at jeg ikke hadde gitt han denne tjenesten og kommet til samme konklusjon som i dilemmaet. Men igjen - helt \u00e6rlig, hva hadde jeg gjort? Er jeg enig med meg selv? Det vet jeg ikke helt akkurat for \u00f8yeblikket. Her kan jeg egentlig ikke se at det foreligger noe stort dilemma. Mannen er i streik, og skal da ikke utf\u00f8re arbeid for bedriften. Det er ogs\u00e5 tvilsomt om han kan defineres som bruker av biblioteket under streiken, dvs. om bibliotekaren har noen forpliktelser mht \u00e5 yte ham tjenester. Problemstillingen oppst\u00e5r fordi han har et intellektuelt arbeid, og til tross for streiken kan man jo ikke skru av hjernen. Dermed kan ingen hindre ham i \u00e5 jobbe med ideer ogs\u00e5 mens han streiker. Men det er dr\u00f8yt \u00e5 be om tjenester fra arbeidsplassen i denne situasjonen. Den litt fordekte m\u00e5ten materialet skulle leveres p\u00e5 understreker vel bare dette. Jeg mener det er feil \u00e5 se det som en plikt \u00e5 levere materiale til alle, uansett. I dette tilfelle er det jo snakk om bedriftens bibliotek, ikke et offentlig (folke-)bibliotek. HJELP JORDSKJELVOFRENE I S\u00d8R-ASIA Vinteren n\u00e6rmer seg, over tre millioner har mistet alt de hadde. Halvparten av disse er barn. R\u00f8de Kors hjelper mange av ofrene med mat, vann, medisinsk hjelp og varme. Men vi trenger din hjelp for \u00e5 kunne hjelpe enda flere - f\u00f8r det er for sent. Benytt konto 10 (nett-/telegiro: ) Ring (175,-) Bibliotekaren 1/\n\n\n\n12 Ledelse Jakten p\u00e5 formidleren Det er tid for ansettelse igjen. Jeg skal p\u00e5 vegne av biblioteket lyse ut en stilling. Vi har bedt fire bibliotekarer veksle med \u00e5 skrive om ledelsesrelaterte temaer. F\u00f8rst ut er Anne Torill Stensberg Lura. Hun er avdelingsleder for kultur- og faktabiblioteket ved Stavanger bibliotek. Neste m\u00e5ned skriver Randi R\u00f8nningen, overbibliotekar ved UB Oslo, i mars skriver Marit Gro Berge, biblioteksjef i Lind\u00e5s kommune, og i april skriver Else Norheim, hovedbibliotekar ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold. I mai er Anne Torill Stensberg Lura tilbake igjen... TEKST Anne Torill Stensberg Lura, Avdelingsleder, Stavanger bibliotek Det er tid for nytenking. Jeg m\u00e5 tenke gjennom den samlede kompetansen i mitt personale. Hvilken kompetanse har biblioteket i dag? Hvilket bibliotek skal den nye medarbeideren v\u00e6re med \u00e5 forme? Jeg tar fram lista over de ansatte. Halvparten av personalet har bibliotekfaglig eller annen relevant utdanning. Ledelsen og styret har gjennom diverse strategier og planer pekt ut retningen for biblioteket. Kursen er staket ut. Et av de viktige m\u00e5lene for 2006 er at biblioteket skal bli et mer synlig bibliotek. Unders\u00f8kelser viser at omlag halvparten av innbyggerne ikke bruker biblioteket. Her ligger det en utfordring for meg n\u00e5. Den jeg ansetter skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forme det synlige biblioteket. Jeg trenger en synlig bibliotekar. Jeg trenger en som kan fronte alt biblioteket har \u00e5 tilby, jeg trenger en formidler. Jeg skriver stillingsannonsen ferdig. Kravet om godkjent bibliotekfaglig utdanning eller tilsvarende er tatt med i teksten. Den godkjennes av min n\u00e6rmeste leder. Annonsen g\u00e5r av g\u00e5rde til aviser og tidsskrifter. Ved s\u00f8knadsfristens utl\u00f8p har jeg mottatt 20 s\u00f8knader. 14 av disse oppfyller kravet om godkjent bibliotekarutdanning. I mellomtiden har telefonen min ikke st\u00e5tt stille. Mange har ringt. Mange gode formidlere har bes\u00f8kt mitt kontor, de har mange spennende fag i fagkretsen : mediefag, filmfag, litteraturfag, musikkfag osv. Studenter, selgere, musikere, l\u00e6rere for \u00e5 nevne noen. Noen bibliotekarer har jeg ogs\u00e5 hatt p\u00e5 tr\u00e5den. De har spurt om l\u00f8nn. Jeg forbereder meg godt til intervjuene. Jeg skal ha en god formidler. Alle kandidatene er bibliotekarer. Alle sier de er gode til \u00e5 registrere b\u00f8ker. Dette interesserer ikke meg s\u00e5 mye siden jobben ikke handler om det. Jeg sp\u00f8r den ene kandidaten om hun bruker kulturtilbud, og om hun kan gi eksempler p\u00e5 det. S\u00e5 fyrer jeg av mitt yndlingssp\u00f8rsm\u00e5l: Leser du b\u00f8ker? Leser du aviser? Kan du formidle meg en god bok eller en hendelse som har gjort inntrykk p\u00e5 deg? Eller sitter du p\u00e5 kunnskap om et spesielt tema som du kan formidle til meg? Alle kandidatene vrir seg litt over dette sp\u00f8rsm\u00e5let. De var tydeligvis ikke forberedt p\u00e5 dette. Direkte formidling av et tema - face to face - var noe alle kandidatene slet med. Det er rett og slett noe som bibliotekarer generelt ikke kan mye om. Litt merkelig egentlig med tanke p\u00e5 at det er det dette yrket handler mye om, \u00e5 kunne kommunisere med mennesker, \u00e5 formidle en bok, et tema, et arrangement. Det handler om \u00e5 selge biblioteket, \u00e5 selge biblioteket i hele dets prakt og bredde. Hvilken av kandidatene valgte jeg? Det var den kandidaten som ikke bare solgte seg selv, men som tente p\u00e5 biblioteket som id\u00e9, som selv var en storforbruker av kulturtilbud, og som likte \u00e5 snakke til andre om det. Hvorfor m\u00e5 jeg lete med lys og lykte for \u00e5 finne en bibliotekar som er glad i \u00e5 formidle til andre? Hvorfor kommer bibliotekarene til kort her? For de gj\u00f8r det. Eller er det noe galt med utdanningen? Det m\u00e5 jeg reflektere over neste gang jeg lyser ut en stilling, og er p\u00e5 jakt etter kompetanse Hvorfor m\u00e5 jeg lete med lys og lykte for \u00e5 finne en bibliotekar som er glad i \u00e5 formidle til andre, undrer Anne Torill Stensberg Lura. (Illustrasjonsfoto: Erling Bergan) 12 Bibliotekaren 1/2006\n\n14 Politisk streik i Porsgrunn I Porsgrunn kommune gikk de ansatte til en times politisk streik torsdag 15. desember. Kl denne dagen startet bystyret sin budsjettbehandling for Kl sto representanter fra s\u00e5 godt som alle kommunens fagforeninger samlet p\u00e5 R\u00e5dhusplassen for \u00e5 gi politikerne sitt klare budskap med inn i salen. TEKST Elisabeth Bergstr\u00f8m BF-tillitsvalgt Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune er inne i en nedbemanningsprosess. Det ble tatt ca 50 stillinger i 2005, og det er signalisert en nedbemanning p\u00e5 ytterligere 20 stillinger i Dette er en prosess som er politisk behandlet og vedtatt, s\u00e5 den kampen er p\u00e5 sett og vis kj\u00f8rt. Men signalene fra en ny regjering om nye frie midler til kommunene, og den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringens satsning p\u00e5 Kulturl\u00f8ftet, ga oss et h\u00e5p om at den signaliserte nedbemanningen kunne reduseres, og at Porsgrunn fortsatt skulle kunne bevare sitt image som kulturkommune. Vi har i to av de siste fem \u00e5rene blitt k\u00e5ret til Telemarks kulturkommune, og et \u00e5r ble vi s\u00e5gar nominert til Norges kulturkommune. Vi ble derfor sv\u00e6rt skuffet da den arbeiderpartistyrte kommunen Porsgrunn valgte \u00e5 g\u00e5 inn for \u00e5 bruke 16 av de i alt 21,3 millionene p\u00e5 reduksjon av eiendomsskatten. Og nedbemanningsprosessen st\u00e5r fast\\! Dette satte sinnene i kok blant de ansatte i Porsgrunn kommune, og en politisk streik ble planlagt. De tre fagforeningene som organiserer de ansatte innenfor kulturomr\u00e5det i Porsgrunn - Fagforbundet, Samfunnsviternes fagforening og Bibliotekarforbundet - valgte \u00e5 g\u00e5 sammen om en uttalelse vi ville overlevere medlemmene i Porsgrunn bystyre. I den uttalelsen tar vi utgangspunkt i den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringens fokus p\u00e5 kultur gjennom Kulturl\u00f8ftet, og alle de verdier Porsgrunn kommune har opparbeidet seg over tid som en kulturkommune vi kan v\u00e6re stolte av \u00e5 jobbe og leve i. Vi har f\u00e5tt god pressedekning p\u00e5 dette utspillet, og gjennom dette samarbeidet har Bibliotekarforbundet f\u00e5tt markert seg grundig b\u00e5de i aviser og p\u00e5 lokal-tv langt ut over det medlemsmassen vi representerer skulle tilsi. Fra BFs side var det viktig for meg \u00e5 vise til den nedbemanningen biblioteket allerede har m\u00e5ttet t\u00e5le og hva en ytterligere nedbemanning kan f\u00e5 \u00e5 si for \u00e5pningstidene v\u00e5re. Vi hadde midlertidig stengt p\u00e5 l\u00f8rdager en periode, og da ble det ramaskrik b\u00e5de fra brukerne v\u00e5re og fra politikerne. Med hensyn til mer faglige argumenter syntes jeg det var viktig \u00e5 f\u00e5 fram bibliotekets rolle i et multikulturelt samfunn der lett og gratis tilgjengelig informasjon er viktige brikker for integrering og demokratisering. Dessuten, for kommunens politikere, som jo ogs\u00e5 er v\u00e5re arbeidsgivere, b\u00f8r det v\u00e6re viktig med et tilgjengelig bibliotek som kan fungere som et utdanningsbibliotek for kommunens ansatte som tar videreutdanning, og som kan gj\u00f8re dette nettopp fordi de har et lokalt bibliotek p\u00e5 hjemstedet som kan gi dem den litteraturen de trenger. Med dette og mange andre gode budskap fra ansatte og innbyggere gikk kommunens folkevalgte til m\u00f8te, og vi tilbake p\u00e5 jobb etter en times storsl\u00e5tt markering. Det f\u00f8ltes godt \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en slik streik. En streik der m\u00e5let ikke var h\u00f8yere l\u00f8nn til oss selv, men der vi heller ga avkall p\u00e5 l\u00f8nn for \u00e5 kjempe for innholdet i jobben v\u00e5r og tilbudet til befolkningen. Men resultatet var ikke oppl\u00f8ftende. Bystyret vedtok \u00e5 bruke pengene p\u00e5 eiendomsskatt, nedbetaling av gjeld og byutvikling framfor \u00e5 opprettholde tjenestetilbudet, og vi m\u00e5 g\u00e5 julen i m\u00f8te med usikkerheten i magen. BF-tillitsvalgt Elisabeth Bergstr\u00f8m forsvarte bibliotektilbudet i Porsgrunn p\u00e5 TV Telemark 14. desember i fjor. Etter jul f\u00e5r vi vite hvilke virksomheter det m\u00e5 kuttes i, og m\u00e5 ta stilling til hvilke konsekvenser dette vil gi. Det scenariet som har utspilt seg her i Porsgrunn i disse \u00e5rets siste dager er helt sikkert ikke spesielt for Porsgrunn. Kommune\u00f8konomien har blitt skviset gjennom flere \u00e5r, og mange opplever det absurde i at vi blir rikere og rikere i dette landet, mens den offentlige fattigdommen bare \u00f8ker og \u00f8ker. Og dette var jo en av de sakene v\u00e5r nye r\u00f8d-gr\u00f8nne regjering skulle gj\u00f8re noe med\\! Og faktisk har gjort noe med\\! Porsgrunn kommune ble 21,3 millioner rikere p\u00e5 grunn av regjeringsskiftet\\! N\u00e5 er vi langt inne i det politiske landskapet, og de prinsipielle meningene om dette kan v\u00e6re mange. Som fagmenneske og som fagforeningsrepresentant synes jeg i alle fall at det er viktig \u00e5 kjempe for faget mitt og for arbeidsplassen jeg er tillitsvalgt p\u00e5. Det har v\u00e6rt en flott opplevelse \u00e5 se at tre ulike fagforeninger (jeg har tross alt kapra siste rest av Fagforbundets bibliotekarer n\u00e5 i h\u00f8st) med felles engasjement p\u00e5 kulturfeltet har st\u00e5tt sammen og hjulpet hverandre fram i media slik vi har gjort i denne saken. N\u00e5 \u00f8nsker vi oss selv et Godt nytt bibliotek\u00e5r\\! og h\u00e5per det beste for oss og v\u00e5rt. 14 Bibliotekaren 1/2006\n\n\n\n16 Bibliotek 10 i Helsinki er et virkelig hybridbibliotek. Det er rift om alle tilbud fra cd-innspillinger til bruk av internett. (Foto: Kari L\u00e4ms\u00e4) En ekte hybrid i Helsinki P\u00e5 Bibliotek 10 er musikk -biblioteket og it-biblioteket smeltet sammen. Her l\u00e5ner finnene musikk instrumenter og spiller inn cd-er p\u00e5 biblioteket. TEKST Jens Lauridsen Biblioteksjef T\u00e5rnby kommune Danmark P\u00e5 biblioteksomr\u00e5det har Finland i de sidste mange \u00e5r v\u00e6ret kendt for dels meget raffinerede, arkitekttegnede biblioteker, meget h\u00f8je udl\u00e5nstal og en dygtig og fokuseret udvikling af digitale biblioteksservices. I 2000 modtog Helsinki City Library Bill Gates prisen for et fremragende, brugerorienteret udviklingsarbejde koncentreret om aktiviteterne i IT-biblioteket Kabelboken Kabelboken eksisterer ikke mere men er genopst\u00e5et i en ny version Bibliotek Bibliotek 10 er en sammensmeltning af byens musikbibliotek, der tidligere l\u00e5 p\u00e5 baneg\u00e5rden og IT-biblioteket Kabelboken. Bibliotek 10, der blev indviet i februar m\u00e5ned d.\u00e5., er med ca kvadratmeter placeret i en flot monumental posthusbygning fra 30 erne. Sortering og administration er flyttet ud men her er stadig postekspedition og et postmuseum. Selvom arkitekturen og den bygningsm\u00e6ssige kvalitet i bedste finske tradition er eksklusiv, er det s\u00e5 afgjort indholdet der g\u00f8r, at Bibliotek10 er en omtale v\u00e6rd. Publikum str\u00f8mmer til Det f\u00f8rste man m\u00f8der p\u00e5 Bibliotek 10 er en lille sekvens med et udvalg af finske og udenlandske aviser. Avisl\u00e6sning er en klassisk og stadig popul\u00e6r biblioteksdisciplin. Avisl\u00e6sepladserne er j\u00e6vnt hen fyldt op det meste af dagen. Ved siden af avisl\u00e6sepladserne er der placeret et antal internet-pc ere. Disse computere kan bruges i en \u00bd time af gangen og det er ikke muligt at booke. Publikum str\u00f8mmer hurtigt til. Maskinerne er optaget hele dagen. I lange perioder er der k\u00f8. Udl\u00e5net af materialer er ikke overv\u00e6ldende stort p\u00e5 grund af bibliotekets karakter. Alligevel er der installeret en afleveringsrobot, s\u00e5 personalet kan koncentrere kr\u00e6fterne om formidling. Det f\u00f8rste personale man m\u00f8der er placeret ved en Lobby-service-desk. Her kan man booke \u00e9n af bibliotekets i alt ca. 35 computere, man kan booke musikinstrumenter med henblik p\u00e5 indspilninger i studierummet og man kan book e enten m\u00f8delokalet forsynet med alt t\u00e6nkeligt IT-udstyr incl. digital tavle eller videoredigeringsrummet og lydredigeringsrummet. Her ved servicedesken kan man ogs\u00e5 f\u00e5 generelle henvisninger til det fysiske bibliotek. Orienteringen lettes af en enkel struktur med en klar akse ned i bunden af biblioteket. Langs aksen er 5 16 Bibliotekaren 1/2006\n\n\n\n17 En tur i Eventyrernes Klubb, hvor man tilbys reiselitteratur i inspirerende, l\u00e6rduftende omgivelser. (Foto: Kari L\u00e4ms\u00e4) Eller hva med en tur p\u00e5 nettet? (Foto: Kari L\u00e4ms\u00e4) store, b\u00e6rende s\u00f8jler brugt til at underst\u00f8tte organiseringen af biblioteket, s\u00f8jlerne er tydeligt nummererede 1-5. Udover den generelle informationsmulighed er der to informationspunkter p\u00e5 Bibliotek 10. For det f\u00f8rste et par computere der er dedikeret til ask anything about music or anything else, en finsk pendent til BiblioteksVagten. Computerne er tydeligt eksponerede i InfoGas-station-stil. For det andet er der et bemandet servicepunkt. Her kan publikum f\u00e5 vejledning i forbindelse med informationss\u00f8gning og man kan f\u00e5 assistance til brugen af de mange avancerede computerprogrammer der findes p\u00e5 bibliotekets maskiner. De bibliotekarer der er ansat p\u00e5 Bibliotek 10 er typisk ret unge og de har et godt greb om s\u00e5vel informationss\u00f8gning som om teknisk fejlretning m.v. Devicen er hj\u00e6lp til selvhj\u00e6lp. Hver vejledning har karakter af en undervisningssituation der skal g\u00f8re l\u00e5neren mere informationskompetent og i\u00f8vrigt i stand til at anvende relevant programmel i forbindelse med digital bearbejdning af information. Klassiske biblioteksmaterialer Udover aviserne er der ogs\u00e5 andre materialer i fast form p\u00e5 Bibliotek 10. Her er b\u00f8ger, tidsskrifter, dvd og cd-rom om musik, edb og rejser. Hver materialetype placeret sit specielle sted. Rejselitteraturen er klart bedst eksponeret med forskellige eksotiske genstande og et l\u00e6dersofa-arrangement med eventyrklub-look. Videoredigering er \u00e9n av de mange popul\u00e6re ting man kan gj\u00f8re p\u00e5 Bibliotek 10. (Foto: Kari L\u00e4ms\u00e4) De klassiske biblioteksmaterialer har deres plads og de er vigtige p\u00e5 Bibliotek 10. De mange computere der er fordelt over hele biblioteket er imidlertid nok s\u00e5 i\u00f8jnefaldende. Brugerne sidder t\u00e6t i de forskellige klynger. Ikke mindst sekvensen med avancerede redigerings- og publiceringsprogrammer er eftertragtet. Billed- og lydbehandling, digitalisering af lysbilleder, redigering og ops\u00e6tning af diverse dokumenter er nogle af de aktiviteter der finder sted her. Der er i \u00f8vrigt adgang til Linux s\u00e5vel som til Windows og nogle af de mest avancerede desptop-programmer afvikles p\u00e5 kraftige Apple-maskiner. Det er muligt at reservere computerne via nettet. De 35 computere p\u00e5 nettet er inddelt i 7 forskellige kategorier der er deklareret p\u00e5 Bibliotek 10 hjemmeside med hensyn til anvendelse, forskellige tidsbegr\u00e6nsninger, specifikationer m.v. De allermest specielle pc ere er i bibliotekets 3 sm\u00e5 studier til indspilning (man kan ogs\u00e5 l\u00e5ne musikinstrumenter), lydredigering og videoredigering. Det skal n\u00e6vnes at der er en workstation for handicappede; d\u00f8ve s\u00e5vel som blinde og der er ligeledes en computersekvens fra det gamle Kabelbok bibliotek som er er beregnet til sidemandsopl\u00e6ring. Naturligvis findes tr\u00e5dl\u00f8st publikumsnetv\u00e6rk p\u00e5 Bibliotek 10 og har man ikke et tr\u00e5dl\u00f8st netkort kan man talrige steder koble sig p\u00e5 nettet med et kabel. Det er i \u00f8vrigt muligt at l\u00e5ne memorysticks og hovedtelefoner, sidstn\u00e6vnte s\u00e5vel til computerne som til de talrige musikaflytningssteder. Storbyens \u00e5bne lounge. V\u00e6restedsfunktionen er \u00e5benlys p\u00e5 Bibliotek 10. Hele biblioteket fungerer som en inspirerende ikke-kommerciel lounge i forhold til det centrale Helsinki. Bibliotekaren 1/\n\n\n\n\n\n\n\n\n20 Fornyingsminister Heidi Grande R\u00f8ys: Stolt verbal mitralj\u00f8se Hun haster noe forsinket inn fra ett m\u00f8te og skal straks videre til et annet, men f\u00e5r tid til en prat med oss innimellom slagene. - Jeg er en verbal mitralj\u00f8se, s\u00e5 dette skal g\u00e5 greit, sier hun p\u00e5 vei inn til kontoret, og vi skj\u00f8nner etter hvert hva hun mener. For hun er en energisk, engasjert og ut\u00e5lmodig dame, v\u00e5r nye fornyingsminister. TEKST Jens Christian Batt og Kristine Sandvik - Jeg skulle gjerne kunnet alt, og hatt oversikt over alt med en gang, s\u00e5 det er en utfordring \u00e5 ta seg tid. Fornyelse ser man ikke resultater av over natten, men mer i et langsiktig perspektiv, supplerer hun. - Man m\u00e5 ha t\u00e5lmodighet og se resultater p\u00e5 sikt. Hvem er hun egentlig? - er sp\u00f8rsm\u00e5let vi starter med. Jeg er vel mest kjent som en f\u00f8rskolel\u00e6rer n\u00e5 etter Hegnars utspill, sier hun og ler. Trygve Hegnars utsagn Vi kan knapt tenke oss et d\u00e5rligere valg enn en f\u00f8rskolel\u00e6rer fra SV som ny fornyelsesminister har hun ikke tatt nevneverdig inn over seg, og synes det mest er morsomt. For hun er stolt av den yrkesgruppen hun tilh\u00f8rer og synes seks \u00e5rs h\u00f8yskole er god nok bakgrunn til jobben som minister. Betalt for den selv har hun ogs\u00e5, yngstemann i en s\u00f8skenflokk p\u00e5 fire hjemme i Bremanger. Politikk begynte hun for alvor \u00e5 interessere seg for siste \u00e5ret p\u00e5 ungdomsskolen og med en mor som satt i kommunestyret s\u00e5 hadde hun noe \u00e5 slekte p\u00e5. Det var livlig hjemme og diskusjonen gikk ofte h\u00f8yt, med det resultat at det gjerne var barna som gikk n\u00e5r foreldrene br\u00e5kte og ikke omvendt. Politiske verv har hun hatt siden 1992 da hun ble valgt inn i formannskapet og bystyret i Flora kommune. Yrkesmessig har hun seks \u00e5r bak seg som pedagogisk leder deretter tre \u00e5r som styrer i den ber\u00f8mmelige barnehagen. De siste fire \u00e5rene har hun sittet p\u00e5 stortinget og ble renominert, men kom akkurat ikke med for en ny periode. Vel tilbake i Flora rakk hun to uker p\u00e5 jobb f\u00f8r hun fikk telefonen fra Jens. Hvordan er du forskjellig fra forgjengeren din? - Synet p\u00e5 offentlig sektor og en erkjennelse av at vi trenger et n\u00e6rt og godt samarbeid med organisasjonene, svarer Grande R\u00f8ys kontant. - Det vil ikke n\u00f8dvendigvis si at vi skal v\u00e6re enige i alt, men gode prosesser er viktige. Som det fremg\u00e5r av Soria Moria-erkl\u00e6ringen s\u00e5 er medbestemmelse og medvirkning viktig. \u00c5 fjerne opparbeidede rettigheter vil vi ikke starte med, tvert imot. Regjeringen har startet med \u00e5 fjerne innstrammingen i arbeidsmilj\u00f8loven og tjenestemannsloven. Ventel\u00f8nnsordningen Vi m\u00e5 f\u00e5 kvinner til \u00e5 t\u00f8rre. skal den ogs\u00e5 jobbe videre med uten at ministeren vil love noe, annet at en partssammensatt gruppe skal settes ned. Dette lyder noe annerledes fra forgjengeren, tenker vi, og lover bra for organisasjonene? Hvorfor fornying i stedet for modernisering, Heidi Grand R\u00f8ys? - I Soria Moria-erkl\u00e6ringen hadde man behov for \u00e5 ta avstand fra begrepet modernisering som mange forbandt med konkurranseutsetting og heller komme med et navn som beskrev v\u00e5r ideologi. Det ble f\u00f8rst fornyelse, men s\u00e5 fornying. I f\u00f8lge norsk spr\u00e5kr\u00e5d betyr det f\u00f8rste \u00e5 pusse opp, mens det andre betyr mer \u00e5 legge til og \u00e5 forbedre. Hva kan vi vente? Soria Moria-erkl\u00e6ringen er ikke s\u00e6rlig presis p\u00e5 hva vi kan forvente fra hennes departement, s\u00e5 vi er nysgjerrige. Hun er forsiktig med \u00e5 love noe konkret ut over de store omr\u00e5dene som allerede er peket ut som f.eks. IT, NAV og regionsreform. Men mer generelt s\u00e5 f\u00e5r vi henne lett p\u00e5 gli. - Regjeringen \u00f8nsker en sterk satsing p\u00e5 offentlig sektor hvor tanken er at tilbudet blir s\u00e5 bra at enkeltindividene ikke skal ha behov for \u00e5 ettersp\u00f8rre private tjenester. Stor interesse viser hun for inkludering og integrering, og vil gjeninnf\u00f8re obligatorisk norskoppl\u00e6ring. De vil ogs\u00e5 satse mer enn den forrige regjeringen p\u00e5 arbeidsmessige tiltak rettet mot innvandrere. Ogs\u00e5 i IAsammenheng er man opptatt av dette. Hun kommer tilbake til Hegnar-historien og temaet likestilling, for her er det fortsatt mye ugjort. Til tross for at vi har f\u00e5tt en kvinnelig finansminister, s\u00e5 sliter vi med kvinneandelen p\u00e5 mange omr\u00e5der og ulike tiltak m\u00e5 til. Vi m\u00e5 f\u00e5 kvinner til \u00e5 t\u00f8rre. Da Jens f\u00f8rst ringte, sa jeg nei til denne jobben hvilket nok er en typisk jente - reaksjon. N\u00e5r jeg fikk tenkt meg om, s\u00e5 jeg at dette var noe jeg hadde lyst til, og m\u00e5tte v\u00e5ge. Fors\u00f8ksordning med 6- timersdag kan v\u00e6re ett tiltak, som bedrer 20 Bibliotekaren 1/2006\n\n\n\n### Etter n\u00e5 \u00e5 ha l\u00e6rt om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det \u00e5 yte bedre tjenester til innbyggerne sine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceb4c527-ac28-454f-9eda-2f1379ce086e"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g30196-d73763-Reviews-Clarion_Inn_Austin_North-Austin_Texas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:15Z", "text": "### Rom og priser for Clarion Inn Austin North\n\nVi finner de **beste rommene** til de **laveste prisene** fra v\u00e5r partner.\nAnmeldt 18 april 2016 \n\n### Tilleggsinformasjon om Clarion Inn Austin North\n\nAdresse: 7928 Gessner Drive, Austin, TX 78753 (tidligere Best Western)\n\nBeliggenhet: USA \\> Texas \\> Austin\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0839 - kr\u00a01\u00a0249 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Clarion Inn Austin North 2.5\\*\n\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Travelocity, Hotels.com, Orbitz og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Clarion Inn Austin North. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9934a9c9-d3b5-4c10-a3a4-d597e1bb6ab7"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/populare-elevmeglere/19.2732", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:30Z", "text": "## Popul\u00e6re elevmeglere\n\n\n\nElver fra Disen skole og Sogn videreg\u00e5ende diskuterte konfliktl\u00f8sning med blant andre politimannen Rune Krokdal og professor i kriminologi, Nils Christie. Foto: Anders J\u00f8rstad\n\nElevmeglere fra Disen skole og Sogn videreg\u00e5ende fikk ros av b\u00e5de politiet, justisminister og professor i strafferett p\u00e5 Trikkestallen sist uke.\n\nTekst: \nAnders J\u00f8rstad\n\nPublisert: \n16.09.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n16.09.2008 kl 08:45\n\nKJELS\u00c5S/NORDRE AKER: Det var p\u00e5 \"kick off'en\" for \"Ung \u2013 ung\"-meklingsprosjektet at b\u00e5de l\u00e6rde, celebre og autorit\u00e6re gjester fant veien til Trikkehallen p\u00e5 Kjels\u00e5s sist torsdag. Sammen med blant annet l\u00e6rere, elever, ungdomsr\u00e5d og FAU, ble temaet konfliktmekling satt p\u00e5 dagsorden. \n \nUngdommens spr\u00e5k\n\nJustisminister Knut Storberget (Ap) sto for den offisielle \u00e5pningen av \"Ung-Ung-mekling\", som er et to\u00e5rig meklingsprosjekt hvor elevene i Bydel Nordre Aker selv vil v\u00e6re n\u00f8kkelpersoner i konflikth\u00e5ndtering. \n \nElevmeglerne Javid Amiri, Ricky Myhre, og Ali Abdi fra Sogn videreg\u00e5ende mener alle at elever ofte har gode forutsetninger for dette. \n \n**\u2013 Vi kan ungdommens spr\u00e5k, slik at det ikke oppst\u00e5r misforst\u00e5elser mellom ungdommens spr\u00e5k og de voksnes. Jeg tror ogs\u00e5 at elever har lettere for \u00e5 \u00e5pne seg n\u00e5r de m\u00f8ter elevmeglere, for vi er ikke s\u00e5 autorit\u00e6re som en l\u00e6rer kanskje kan virke, mener Ali.** \n \nJavid mener at hans egenskaper som elevmegler ikke bare kan benyttes i skoleg\u00e5rden. \n \n\u2013 De ferdighetene vi har tilegnet oss, kan ogs\u00e5 brukes i v\u00e5rt eget n\u00e6rmilj\u00f8. Og vi vil ogs\u00e5 ha med oss disse egenskapene videre i livet, mener Javid.\n\nOfte un\u00f8dvendig frykt\n\nMeningsutvekslingene til elevmeglerne var god musikk for Rune Krokdals \u00f8rer, som er politimann og leder for prosjektet \"Konfliktmegling som kunnskapsm\u00e5l i skolen\". Etter 25 \u00e5r i tjenesten, mener Krokdal at konfliktmegling ofte kan v\u00e6re den beste l\u00f8sningen. \n \n\u2013 Et hytteinnbrudd kan v\u00e6re et eksempel. Her kan ofrene for innbruddet b\u00e6re p\u00e5 en sterk redsel for at en stor og skummel gjerningsmann sl\u00e5r til igjen. Og hevntanken p\u00e5 streng fengselsstraff dominerer ofte. Men hvis det viser seg at gjerningsmannen er en liten p\u00f8bel, som kanskje ikke har hatt det s\u00e5 greit i oppveksten, kan oppfatning bli en annen. \n \n\u2013 Ofte kan faktisk de som f\u00f8rst \u00f8nsker \u00e5 anmelde en sak, f\u00e5 sympati for gjerningspersonens livssituasjon. Og istedenfor en dyr rettslig prosess, kan konflikten l\u00f8ses mye rimeligere for samfunnet samtidig som bekymringene forsvinner, forklarer Krokdal. Politimannen mener videre at konfliktmegling b\u00f8r bli en viktig skolering for alle yrkesgrupper og skoler.\n\n## Fem \u00e5r siden hun forlot byr\u00e5kratlivet for \u00e5 drive kiosk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4689d366-8a23-4898-87e8-2450abfcc62f"} +{"url": "http://areopagos.no/vaare-prosjekter/kd-i-oslo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:29Z", "text": "# Areopagos \n\n# Vil f\u00e5 dialogen ned p\u00e5 grasrota\n\nKirkelig dialogsenter hjelper menigheter og lokalsamfunn til \u00e5 m\u00f8te flerkulturelle utfordringer og ha religionsdialog\n\n\u2013 MANGE I KIRKEN har et godt teologisk utgangspunkt\u00a0for \u00e5 g\u00e5 i gang med ulike former for\u00a0dialog i menigheten, men de trenger litt st\u00f8rre\u00a0frimodighet for \u00e5 starte opp, sier Steinar Ims,\u00a0daglig leder for Kirkelig dialogsenter (KD).\n\nSE MULIGHETENE. KD er et relativt nystartet\u00a0ressurs- og kompetansesenter som skal veilede\u00a0og oppmuntre menighetene til \u00e5 drive med\u00a0religionsdialog.\u00a0\n\n\u2013 V\u00e5r utfordring er \u00e5 finne n\u00f8kler og verkt\u00f8y som\u00a0gir folk lyst og mot til \u00e5 starte opp \u2013 og ikke minst:\u00a0Se mulighetene. En konfirmantgudstjeneste kan\u00a0brukes til dialog med klassekamerater som har\u00a0annen religi\u00f8s bakgrunn, forteller han. I samarbeid\u00a0med KD arrangerte R\u00f8dtvedt menighet i Oslo\u00a0en gjestebudsgudsteneste i fastetiden, der\u00a0konfirmantene snakket sammen med venner\u00a0om faste.\n\nBEVISSTE P\u00c5 EGEN TRO. \u2013 Vi mener at religionsdialog\u00a0ikke bare er et m\u00f8te med mennesker som\u00a0har en annen tro. Den bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 \u00f8ke\u00a0bevisstheten om v\u00e5r egen tro. Derfor arbeider vi\u00a0for at dialog skal bli en naturlig del av menighetenes\u00a0arbeid, uttaler Ims.\n\nKD driver egne dialogprosjekter, b\u00e5de p\u00e5 grasrotplan\u00a0og p\u00e5 offisielt plan (f.eks. den buddhistisk/kristne\u00a0dialogen), ikke minst for \u00e5 ha egne\u00a0erfaringer \u00e5 dele av.\n\n\n\n\u2013 Men det viktigste er \u00e5 hjelpe lokalmenigheter\u00a0med konkrete r\u00e5d, refleksjon rundt utfordringer\u00a0og arbeid \u2013 og ikke minst til \u00e5 dele erfaringer med\u00a0hverandre, sier han.\n\nIKKE ALENE. \u2013 Mange ansatte og frivillige i kirken\u00a0ser behovet for religionsdialog, men opplever at\u00a0de har for mye \u00e5 gj\u00f8re til \u00e5 prioritere det, sier\u00a0Steinar Ims. Han mener at mye kan gj\u00f8res ved\u00a0bevisstgj\u00f8ring og at et naturlig fokus p\u00e5 dialog \nikke trenger \u00e5 v\u00e6re mer ressurskrevende. Tvert\u00a0om kan det v\u00e6re til hjelp i m\u00f8te med konkrete\u00a0utfordringer man st\u00e5r overfor i et flerkulturelt\u00a0lokalsamfunn.\n\n\n\n\u2013 Mange tror de er alene om\u00a0erfaringer med alt fra gravferd for buddhister til\u00a0kristne ungdomsklubber med barn og unge fra\u00a0andre religi\u00f8se tradisjoner. S\u00e5 viser det seg at\u00a0gjennom erfaringsutveksling og kursing beh\u00f8ver\u00a0man ikke \u00e5 finne opp kruttet p\u00e5 nytt, sier Ims.\n\nFOR VANLIGE FOLK. Dialogsenteret arrangerer\u00a0nettverkssamlinger, seminarer og st\u00f8rre\u00a0konferanser p\u00e5 ulike niv\u00e5. Men noe av det viktigste\u00a0er \u00e5 utvikle ressursmateriell for menighetene.\u00a0Et viktig satsingsomr\u00e5de er en nettside med \ndialogtips og\u00a0erfaringer som skal v\u00e6re klar i l\u00f8pet\u00a0av \u00e5ret. Enkel faglitteratur med praktiske r\u00e5d om\u00a0dialog er ogs\u00e5 prioritert.\n\n\u2013 Alt dette er ting som kan komme hele landet til\u00a0gode. Det er viktig for oss \u00e5 gj\u00f8re inspirasjons- og\u00a0ressursstoff tilgjengelig for vanlige folk, forteller\u00a0Steinar Ims.\n\n\n\n## Kirkelig dialogsenter (KD)\n\n - er et verksted, ressurs- og kompetansesenter for religionsdialog\n - vil bidra til \u00f8kt dialogaktivitet i menighetene\n - har to ansatte: Steinar Ims og Iselin J\u00f8rgensen\n - gikk fra prosjektfase til varig drift i 2013\n - eies og drives av Areopagos og Oslo bisped\u00f8mme\n - bygger p\u00e5 lang erfaring fra Dialogsenteret Emmaus\n - har samarbeidsavtaler med Mellomkirkelig r\u00e5d og Kirkens n\u00f8dhjelp\n - er forankret i Den norske kirkes l\u00e6re , har en \u00f8kumenisk tiln\u00e6rming og m\u00f8ter alle med \u00e5penhet og respekt\n\n**Bli fast giver ved \u00e5 trykke her**\n\n**9053 05 22325**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9548858d-dd56-4794-a174-7f67d6c50c2d"} +{"url": "http://ungmed.unginfo.oslo.no/?post_type=ungraad&p=7", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:25Z", "text": "# Ungdomsr\u00e5d\n\nUngdoms rett til \u00e5 si sin mening og bli h\u00f8rt i saker som ang\u00e5r dem selv, b\u00e5de som individ og gruppe, er forankret i FNs konvensjon om barns rettigheter. Ungdomsr\u00e5d er en m\u00e5te \u00e5 sikre at ungdom f\u00e5r innflytelse p\u00e5. Ungdomsr\u00e5d best\u00e5r av ungdom som velges av ungdom.\n\nI Oslo finnes det ungdomsr\u00e5d p\u00e5 to niv\u00e5er, sentralt og lokalt.\u00a0 De lokale ungdomsr\u00e5dene er tilknyttet bydelene og behandler saker som h\u00f8rer inn under hver enkelt bydel. Sentralt Ungdomsr\u00e5dbest\u00e5r av representanter fra de lokale ungdomst\u00e5dene, og\u00a0 jobber opp mot byr\u00e5det/bystyret og tar seg av by-omfattende saker. UngOrg har sekretariatsfunksjonen til Sentralt Ungdomsr\u00e5d p\u00e5 oppdrag fra Oslo kommune.\n\nI tillegg driver vi oppl\u00e6ring og veiledning av de lokale ungdomsr\u00e5dene. Ungdomsr\u00e5d er en viktig m\u00e5te for Oslo kommune \u00e5 oppfylle sine forpliktelser i forhold til Barnekonvensjonens artikkel 12 som sier at alle barn og unge har rett til \u00e5 si sin mening og til \u00e5 bli h\u00f8rt i saker som ang\u00e5r dem, b\u00e5de som individ og gruppe.\n\n## H\u00e5ndbok for SUR\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9a3e5a1-f1a5-4a46-9d02-041577b3bfcc"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/114114-Takknemlighet+til+Sukker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:17Z", "text": "# Takknemlighet til Sukker\n\n (kvinne 60 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal) ma. 10 nov. 2008 14:08 Privat melding \n\nJeg har v\u00e6rt med en stund p\u00e5 sukker uten \u00e5 v\u00e6re superbruker, men har i perioder v\u00e6rt minimalt aktiv for \u00e5 si det slik. Jeg var med p\u00e5 min f\u00f8rste sukkerfest p\u00e5 Stratos 04oktober i h\u00f8st, og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Jeg har jo v\u00e6rt noe negativ i utgangspunktet, og det beklager jeg virkelig n\u00e5. Fordi all min negativitet ble bl\u00e5st bort p\u00e5 festen som var p\u00e5 samme sted denne l\u00f8rdagen. \nDet er jo bare helt suverent og topp \u00e5 oppleve hvordan vi ble tatt vare p\u00e5 alle som var gjester. Jeg er s\u00e5 glad for og imponert over sukkerfolkene. Dere fortjener virkelig s\u00e5 mye \u00e6re som kan gis. Det er ikke sikkert jeg kommer til \u00e5 v\u00e6re mer aktiv her inne n\u00e5, men av ren takknemlighet og glede over dere, s\u00e5 meldte jeg meg opp som superbruker i dag. Og hvem vet kanskje det skjer noen positive ting i farvannet av det valget ogs\u00e5. Det ligger jo en dr\u00f8m gjemt hos meg ogs\u00e5 om \u00e5 m\u00f8te en framtidig livsledsager. Eller en kj\u00e6reste. i f\u00f8rste omgang ... \nJeg har jo ogs\u00e5 litt mere p\u00e5 hjertet; Jeg har m\u00f8tt bare kjempekoslige mennesker p\u00e5 sukker, dere er s\u00e5 supre, gode, hyggelige, flotte, vakre.....Og framfor alt vil jeg takke dere for at jeg har f\u00e5tt en kjempegod venn p\u00e5 sukkerfesten i oktober. Han bl\u00e5ste meg helt av banen for \u00e5 si det slik. Jeg kunne gjerne m\u00f8tt evigheten sammen med han for \u00e5 si det s\u00e5 direkte. Men det er jo slik at det m\u00e5 v\u00e6re gjensidighet skal det skje, og der er vi ikke desverre. Derfor har damen litt sorg i hjertet sitt for tiden. Men det er verdt det\\! Jeg er s\u00e5 glad, s\u00e5 glad for at sukker gav meg muligheten til \u00e5 berike livet mitt med det m\u00f8tet\\!\\! \nKlem og takk for t\u00e5lmodigheten til dere som tok dere tid til \u00e5 lese innlegget mitt\\! \nJeg vil oppmuntre til \u00e5 v\u00e6re optimistisk og positive\\! Man vet aldri hva som skjer rundt neste sving\\! \nLitt sunn skepsis er bare godt \u00e5 ha med seg, det vet vi alle, men mitt r\u00e5d er GO FOR IT\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ma. 10 nov. 2008 14:21 \n\nKj\u00e6re mimoslo \n \nENDELIG\\! \nEndelig kom det et utelukkende \u00e5pent, positivt og ekte gledesbudskap fra noen....fra deg\\! Takk\\! \nTakk for at du uten noe mer om og men sier hva du synes er bra, takk for at du f\u00e5r meg til \u00e5 smile n\u00e5r jeg leser ordene dine, takk for at du klarer \u00e5 se det fine ved \u00e5 m\u00f8te mennesker selv om det ikke ble \"dere to\", takk for at du minner meg om at du velger \u00e5 se p\u00e5 glasset som halvfullt og ikke halvtomt. Takk for at du delte gode tanker fra deg til oss p\u00e5 forumet\\! Fint \u00e5 lese rett og slett :-) \n \nKlem \nfra Zitelle\n\n (mann 37 \u00e5r fra Oslo) ma. 10 nov. 2008 14:25 Privat melding \n\n@Tr\u00e5dstarter: \nHyggelig med hyggeligheter og ros, men v\u00e6r snill og bruk litt luft mellom ordene neste gang. \nDa blir det lettere for andre \u00e5 lese et eventuelt budskap. \n \n@Zitelle: \nJeg sier som Gary Larson, i hans eminente \"4 personlighetstyper\": \n \nPerson 1: \"Glasset er halvtomt.\" \nPerson 2: \"Glasset er halvfullt.\" \nPerson 3: \"Glasset er halvfu...ehh nei halvto...eehh...hva var sp\u00f8rsm\u00e5let igjen?\" \nPerson 4: \"Men i svarte\\! Jeg bestilte en cheeseburger.\"\n\nSkjult ID med pseudonym Sukker.no ma. 10 nov. 2008 15:46 \n\nDet var veldig hyggelig \u00e5 h\u00f8re\\! :) \nTusen takk\\!\n\n (kvinne 60 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal) on. 12 nov. 2008 10:39 Privat melding \n\nTakk til deg Zitelle for hyggelig tilbakemelding. \n \nDen tilbakemeldingen varmet meg ogs\u00e5. \n \nJeg tenker mye p\u00e5 hvordan verden ville ha blitt om vi hadde v\u00e6rt flinkere \u00e5 varme hverandre\\! Det er s\u00e5 mye letter \u00e5 henge seg p\u00e5 en negativ tankegang, og det er vel ikke alltid slik at det bringer s\u00e5 mye godt med seg\\! Jeg har selv erfaring fra det. \n \nKlem til deg og jeg h\u00e5per vi kan prates en gang ved en anledning\n\nSkjult ID med pseudonym belezza on. 12 nov. 2008 11:08 \n\nTakk fra meg ogs\u00e5, jeg har ikke dristet meg til \u00e5 delta p\u00e5 sukkerfest enda men n\u00e5 fikk jeg lyst \u00e5 melde meg p\u00e5 neste :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hmm on. 12 nov. 2008 16:44 \n\nKan ikke skj\u00f8nne dem som enda ikke har kommet seg av g\u00e5rde. Det finnes jo \u00e6rlig talt ikke maken til disse festene\\! S\u00e5 alle damer ta turen neste gang :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46b708d1-7ac0-4fe2-a82d-bcb9ac4c33d3"} +{"url": "http://docplayer.me/3819785-Logistikklosninger-kostnader-og-co-2-utslipp-ved-returtransport-av-drikkevareemballasje.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:29Z", "text": "1 Sammendrag: Logistikkl\u00f8sninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar til gjenvinnbar emballasje s\u00e5 mer en halveres logistikkostnadene i returlogistikken. Dette er inkludert behovet for inntransport av ny gjenfyllbar emballasje og ny gjenvinnbar emballasje. P\u00e5 samme grunnlag viser studien at en 100 % overgang fra gjenfyllbar til gjenvinnbar emballasje reduserer CO 2 -utslipp med ca 43 % i returlogistikken. Kostnadene ved returlogistikk i kr pr liter distribuert drikke er h\u00f8yere for gjenfyllbar enn for gjenvinnbar emballasje i alle regioner. Det samme finner en for CO 2 -utslippene i kg pr liter distribuert drikke; utslippene er h\u00f8yere ved returtransport av gjenfyllbar emballasje enn for gjenvinnbar emballasje i alle regioner. For regionene Nord-Norge og Midt-Norge er det h\u00f8yest logistikkostnader pr liter distribuert drikke for gjenfyllbare flasker, deretter f\u00f8lger gjenvinnbare ikke pressede bokser, gjenvinnbare pressede bokser, gjenvinnbare ikke pressede flasker og gjenvinnbare pressede flasker som har lavest logistikkostnader. For regionene Vestlandet og S\u00f8rvestlandet er det h\u00f8yest logistikkostnader pr liter distribuert drikke for gjenfyllbare flasker, deretter f\u00f8lger gjenvinnbare ikke pressede bokser, gjenvinnbare ikke pressede flasker, gjenvinnbare pressede bokser og gjenvinnbare pressede flasker, som har lavest logistikkostnader. For regionene Nordvestlandet, S\u00f8rlandet og \u00d8stlandet er det h\u00f8yest logistikkostnader pr liter distribuert drikke for gjenfyllbare flasker, deretter f\u00f8lger gjenvinnbare ikke pressede bokser, gjenvinnbare ikke pressede flasker, gjenvinnbare pressede flasker og gjenvinnbare pressede bokser som har lavest logistikkostnader. N\u00e5r det gjelder CO 2 -utslipp er det i alle regioner unntatt \u00d8stlandet h\u00f8yest utslipp pr liter distribuert drikke for gjenfyllbare flasker, deretter f\u00f8lger gjenvinnbare ikke pressede bokser, gjenvinnbare pressede bokser, gjenvinnbare ikke pressede flasker og gjenvinnbare pressede flasker som har lavest CO 2 -utslipp. N\u00e5r det gjelder CO 2 -utslipp er det p\u00e5 \u00d8stlandet h\u00f8yest utslipp pr liter distribuert drikke for gjenfyllbare flasker, deretter f\u00f8lger gjenvinnbare ikke pressede bokser, gjenvinnbare ikke pressede flasker, gjenvinnbare pressede flasker og gjenvinnbare pressede bokser som har lavest CO 2 -utslipp. Bakgrunn Dagligvarebransjen har v\u00e6rt gjennom en periode med store endringer. Stikkord er kjededannelse, samarbeid over landegrensene og konsentrasjon p\u00e5 alle ledd i varestr\u00f8mmene fra produsent til butikk. Samtidig st\u00e5r en overfor \u00f8kt konkurranse fra utenlandske kjeder som er i ferd med \u00e5 etablere seg i Norge. Logistikk er en n\u00f8kkelfaktor i gjennomf\u00f8ringen Rapporten kan bestilles fra: Transport\u00f8konomisk institutt, Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefon: Telefax: I\n\n\n\n2 av disse strukturendringene, og dagligvarevarehandelen er sentral i utvikling av nye l\u00f8sninger. I denne situasjonen har dagligvaregrupperingene og produsenter av drikkevarer valgt \u00e5 sette fokus p\u00e5 hva som er de mest kostnadseffektive logistikkl\u00f8sningene for returtransport og h\u00e5ndtering av forskjellige typer drikkevareemballasje. I tillegg har dagligvarebransjen hatt et \u00f8nske om mer detaljert kunnskap om sentrale logistikkparametere som kostnader, effektivitet, og verdiskapning ved forskjellige logistikkl\u00f8sninger knyttet til slik returh\u00e5ndtering. Denne studien er et skritt i retning av \u00e5 etablere en database med slike omforente opplysninger om logistikkostnader, aktiviteter og strukturer i varekjeden. I denne studien er det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 bestemme logistikkostnader, -l\u00f8sninger og milj\u00f8konsekvenser knyttet til returtransport og h\u00e5ndtering av forskjellige typer gjenvinnbar eller gjenfyllbar drikkevareemballasje i varekjeden fra butikk til produsent og gjenvinner. Form\u00e5l Hovedm\u00e5l for studien har v\u00e6rt \u00e5 bestemme det mest kostnadseffektive og milj\u00f8messig beste logistikksystemet for returtransport av gjenvinnbar og gjenfyllbar drikkevareemballasje fra butikker, via distribusjonsterminaler til produsent og gjenvinner. Delm\u00e5l har v\u00e6rt \u00e5: a) F\u00e5 fram og dokumentere \u00f8kt kunnskap om logistikkparametere, aktiviteter, logistikkostnader og verdiskapning ved returlogistikk av gjenvinnbar og gjenfyllbar drikkevareemballasje fra butikk til produsent. b) Sammenligne logistikkostnader ved bruk av forskjellig teknologi og logistikkorganisering ved retur av gjenvinnings- eller gjenbruksflasker. c) Beregne milj\u00f8konsekvenser knyttet til returtransport av brukt drikkevareemballasje og inntransport av ny drikkevareemballasje. Det har i tillegg v\u00e6rt et m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 fram erfaringstall for sentrale logistikkparametere som kan brukes til \u00e5 vise effektivitetspotensialet ved en samordning av returlogistikken for andre typer emballasje. Gjennomf\u00f8ring Prosjektet er gjennomf\u00f8rt som en studie av logistikkl\u00f8sninger, kostnader og CO 2 -utslippved returtransport, h\u00e5ndtering og prosessering av gjenvinnbar eller gjenfyllbar drikkevareemballasje. Kostnader for enkeltaktiviteter i returlogistikken er innhentet fra dagligvaregrupperingene, produsenter av drikkevarer og Norsk Resirk. Alle kostnadstall er presentert som kr pr liter distribuert drikke og er, i den grad det har v\u00e6rt mulig, fordelt p\u00e5 henholdsvis gjenvinnbar og gjenfyllbar drikkevareemballasje. For gjenvinnbar drikkevareemballasje er kostnadene i tillegg skilt p\u00e5 om emballasjen er presset eller ikke presset. Logistikkostnader og CO 2- utslipp ved retur av drikkevareemballasje fra hoteller, restauranter, storhusholdninger, kiosker, bensinstasjonet etc. er ikke med i studien. Kostnader knyttet til returlogistikk av drikkevareemballasje tar utgangspunkt i akt\u00f8renes reelle kostnader ved retur av forskjellige typer gjenvinnbar- og gjenfyllbar drikkevareemballasje. Datainnhentingen er gjennomf\u00f8rt ved hjelp av et sp\u00f8rreskjema som logistikkansvarlige hos akt\u00f8rene har fylt ut. Kvaliteten p\u00e5 dataene er kontrollert og diskutert i en prosjektgruppe med logistikkrepresentanter fra dagligvaregrupperingene og drikkevareprodusenter (b\u00e5de grossist- og direkteleverd\u00f8r). II Copyright Transport\u00f8konomisk institutt, 2005\n\n\n\n3 Til analyse av de innhentede opplysningene om logistikkorganisering og -kostnader er det utviklet en regnearkbasert modell med kostnader for enkeltaktiviteter i logistikkjeden. Modellen er benyttet ved beregning og analyse av logistikkostnadene ved retur av drikkevareemballasje fra butikk til produsent og gjenvinner. Resultater Totale kostnader ved returlogistikk av forskjellige typer drikkevareemballasje For \u00e5 vise den kostnadsmessige betydningen av \u00e5 bruke forskjellige typer emballasje til distribusjon av drikkevarer, er de totale logistikkostnader ved retur av forskjellige typer drikkevareemballasje fra butikk til produsent og gjenvinner beregnet. I tillegg til kostnadene knyttet til returlogistikken er ogs\u00e5 inntransport av ny gjenfyllbar emballasje (erstatning for svinn og flasker som avvises av inspeksjonsmaskiner p\u00e5 produksjonsanlegg (avkast)) og ny gjenvinnbar emballasje tatt med. Beregningen tar utgangspunkt i dagens fordeling mellom gjenvinnbar og gjenfyllbar drikkevareemballasje, returandeler og for gjenvinnbar emballasje om denne emballasjen er presset eller ikke presset i butikkene. Dagens logistikkl\u00f8sning og bruk av drikkevareemballasje er sammenlignet med et scenario hvor det forutsettes at alle drikkevarer som i dag distribueres p\u00e5 gjenfyllbare flasker, i den nye situasjonen distribueres med gjenvinnbar emballasje og dagens fordeling mellom pressede og ikke pressede flasker og bokser. Beregning av logistikkostnadene er for begge situasjonene gjennomf\u00f8rt for 7 regioner (Nord-Norge, Midt-Norge, Nordvestlandet, Vestlandet, S\u00f8rvestlandet, S\u00f8rlandet og \u00d8stlandet) og for landet som helhet. Beregningene omfatter markedet for \u00f8l, brus og vann distribuert til butikker. Distribusjon til restauranter, hoteller, storhusholdning, kiosker og bensinstasjoner er ikke med i beregningene. Resultatet av beregningene er vist i tabell 1. Tabell 1. Totale \u00e5rlige kostnader ved returlogistikk av gjenvinnbar og gjenfyllbar drikkevareemballasje med dagens bruk av emballasje og et scenario med overgang til kun gjenvinnbar emballasje. Mill kr pr liter distribuert drikke Region Dagens emballasjefordeling Scenario I Kun gjenvinnbar emballasje Reduserte logistikkostnader Mill kr Mill kr Mill kr % Nord-Norge 131,8 65,9 65,9 50,0 Midt-Norge 145,5 75,8 69,7 47,9 Nordvestlandet 74,6 36,6 38,0 50,9 Vestlandet 101,4 54,0 47,4 46,7 S\u00f8rvestlandet 88,2 47,5 40,7 46,1 S\u00f8rlandet 62,7 32,2 30,5 48,6 \u00d8stlandet 460,7 211,0 249,7 54,2 Sum 1064,9 523,0 541,9 50,9 Med de gitte forutsetningene viser beregningene at returlogistikken for brukt drikkevareemballasje og inntransport av ny emballasje p\u00e5f\u00f8rer dagligvaregrupperingene og drikkevareprodusentene \u00e5rlige logistikkostnader p\u00e5 1 064,9 mill kr. Logistikkostnadene er h\u00f8yest for region \u00d8stlandet med 460,7 mill kr selv om en i denne regionen har de laveste logistikkostnadene i kr pr liter distribuert drikke. De h\u00f8ye totale logistikkostnadene for region \u00d8stlandet skyldes hovedsakelig at markedet for drikkevarer er betydelig st\u00f8rre i denne regionen enn i de andre regionene. I scenariet hvor vi har forutsatt at det kun distribueres drikkevarer med gjenvinnbar emballasje, finner vi at for landet samlet s\u00e5 mer enn halveres logistikkostnadene ved retur- Copyright Transport\u00f8konomisk institutt, 2005 III\n\n\n\n4 transport til 523,0 mill kr. Reduksjonen i logistikkostnader skyldes at gjenfyllbare flasker erstattes med gjenvinnbare flasker og bokser som i returlogistikken hovedsakelig transporteres som pressede enheter med mindre krav til transportkapasitet (volum) enn gjenfyllbare flasker. Reduksjonen i logistikkostnader ved scenariet varierer mellom regionene. St\u00f8rst reduksjon er det i region \u00d8stlandet med 249,7 mill kr (54,2 %) og minst reduksjon er det i region S\u00f8rvestlandet med 40,7 mill kr (46,1 %). Totale CO 2 -utslipp ved returlogistikk av forskjellige typer drikkevareemballasje For \u00e5 anskueliggj\u00f8re milj\u00f8konsekvensene av \u00e5 g\u00e5 bort fra dagens bruk av gjenfyllbar drikkevareemballasje til bruk av kun gjenvinnbar emballasje, har vi valgt \u00e5 beregne CO 2 - utslippene ved forskjellige logistikkl\u00f8sninger og bruk av forskjellige typer drikkevareemballasje. I beregningene har vi kun tatt hensyn til milj\u00f8konsekvenser knyttet til transportaktivitetene i logistikkjeden. Milj\u00f8konsekvenser av h\u00e5ndtering, sortering og pressing av emballasje i butikker, p\u00e5 distribusjonsterminaler, prosesserings- og produksjonsanlegg er ikke tatt med. Beregningene tar utgangspunkt i dagens bruk av transportmidler til returtransport og bruk av b\u00e5t ved transport til gjenvinner i England. Vi har forutsatt samme bruk av transportmidler i scenariet med en overgang fra bruk av gjenfyllbare flasker til gjenvinnbar drikkevareemballasje. De beregnede CO 2 -utslippene er gjort for 7 regioner og landet som helhet. Resultatene fra beregningene er vist i tabell 2. Beregningene viser at returtransport med dagens fordeling mellom gjenfyllbar og gjenvinnbar drikkevareemballasje gir opphav til tonn CO 2.pr \u00e5r, st\u00f8rst utslipp har en i region \u00d8stlandet med tonn CO 2, pr \u00e5r, som er 2,2 ganger st\u00f8rre utslipp enn i region Nord-Norge. Minst utslipp har en i region S\u00f8rlandet. Tabell 2. Absolutt utslipp av CO 2 (tonn) pr \u00e5r ved returtransport av gjenvinnbar og gjenfyllbar drikkevareemballasje med dagens bruk av emballasje og i et scenario med overgang til kun gjenvinnbar emballasje. Endring i utslipp fra dagens situasjon til scenario I. Dagens distrib. Scenario I Reduserte utslipp Region Tonn CO 2 pr \u00e5r Tonn CO 2 pr \u00e5r Tonn CO 2 pr \u00e5r % Nord-Norge ,7% Midt-Norge ,5% Nordvestlandet ,4% Vestlandet ,8% S\u00f8rvestlandet ,1% S\u00f8rlandet ,6% \u00d8stlandet ,4% Sum ,4% De relativt h\u00f8ye utslippene for region \u00d8stlandet skyldes at denne regionen st\u00e5r for nesten halvparten av det totale drikkevaremarkedet. Selv om transportavstandene i denne regionen antas \u00e5 v\u00e6re kortere enn i for eksempel i region Vestlandet, s\u00e5 vil det totale CO 2 - utslippet blist\u00f8rre. I forhold til regionene Nordvestlandet, Vestlandet, S\u00f8rvestlandet og S\u00f8rlandet er det h\u00f8ye utslipp av CO 2 ogs\u00e5 i regionene Nord-Norge og Midt-Norge i dagens situasjon. For Nord-Norge skyldes dette at returtransportene representerer lengre transportavstander enn det som er vanlig i resten av landet. Selv om markedsandelen av drikkevarer ikke er spesielt h\u00f8yere i Nord-Norge enn i resten av landet, blir derfor utslip- IV Copyright Transport\u00f8konomisk institutt, 2005\n\n og minst reduksjon er det i region S\u00f8rvestlandet med 40,7 mill kr (46,1 %).\")\n\n5 pene h\u00f8yere. De h\u00f8ye utslippene av CO 2 i Midt-Norge skyldes en kombinasjon av lengre transportavstander enn det en har i resten av S\u00f8r-Norge, og at Midt-Norge har en relativt h\u00f8y andel av drikkevaremarkedet. I scenariet hvor vi har forutsatt at det kun distribueres drikkevarer med gjenvinnbar emballasje, finner vi at for landet samlet s\u00e5 reduseres CO 2 -utslippene med 43,4 % eller tonn pr \u00e5r. Reduksjonen i CO 2 -utslipp skyldes hovedsakelig at: Gjenfyllbare flasker erstattes med gjenvinnbare flasker og bokser som i returlogistikken hovedsakelig transporteres som pressede enheter med mindre krav til transportkapasitet (volum) enn gjenfyllbare flasker. Inntransport av nye og brukte gjenbruksflasker til produsentene erstattes av inntransport av nye gjenvinnbare flasker og bokser som krever mindre transportkapasitet. Utvekslingstransportene av gjenfyllbar drikkevareemballasje faller bort. I scenariet hvor gjenfyllbar drikkevareemballasje erstattes med gjenvinnbar emballasje, reduseres CO 2 -utslippene relativt mindre enn det vi fant at logistikkostnadene ble redusert med i tabell 1 (43,4 % redusert CO 2 -utslipp mot 50,9 % reduserte logistikkostnader). Dette skyldes at vi ved beregning av reduserte CO 2 -utslipp kun har sett p\u00e5 transportdelen av returlogistikken, mens vi ved beregningen av reduserte logistikkostnader har med hele logistikkjeden inklusiv h\u00e5ndtering, sortering, vasking og prosessering av drikkevareemballasjen. Regionale forskjeller i reduksjonen av CO 2 -utslipp skyldes hovedsakelig forskjeller i transportdistanser og forskjellige markedsandeler av drikkevareemballasje. Som en generell observasjon kan en si at jo mindre transportkrevende logistikkl\u00f8sninger en har, desto lavere CO 2 -utslipp. Regionale og gjennomsnittlige logistikkostnader og CO 2 -utslipp pr liter distribuert drikke Det er innhentet opplysninger om logistikkostnadene i kr pr liter distribuert drikke for retur av gjenfyllbar eller gjenvinnbar drikkevareemballasje hos dagligvaregrupperingene, produsenter av drikkevarer og Norsk Resirk. Fra dagligvaregrupperingene har vi f\u00e5tt logistikkostnader for aktivitetene: sortering av emballasje i butikk, transport fra butikk til distribusjonsterminal og h\u00e5ndtering av returemballasjen p\u00e5 distribusjonsterminal. Fra produsentene har vi f\u00e5tt logistikkostnader for aktivitetene: transport av gjenfyllbar drikkevareemballasje fra dagligvaregrupperingenes distribusjonsterminal til produksjonssted, inntransport av ny gjenfyllbar og gjenvinnbar drikkevareemballasje, transporter knyttet til utveksling av gjenfyllbar drikkevareemballasje mellom produsentene og h\u00e5ndtering, sortering og vask av gjenfyllbar emballasje. Norsk Resirk har gitt opplysninger om logistikkostnadene knyttet til aktivitetene: transport av gjenvinnbar emballasje fra dagligvaregrupperingenes distribusjonsterminal til prosesseringsanlegg, h\u00e5ndtering og prosessering av gjenvinnbar emballasje og transport fra prosesseringsanlegg til gjenvinner i Danmark (flasker) og England (bokser). Alle logistikkostnadene er spesifisert for de 7 regionene som landet er inndelt i. Logistikkostnadene for retur av gjenfyllbar og gjenvinnbar drikkevareemballasje, for enkeltaktiviteter, akt\u00f8rer og regioner i kr pr liter distribuert drikke er vist i rapportens vedlegg. I tabell 3 viser vi logistikkostnadene i kr pr liter distribuert drikke ved retur av forskjellige typer drikkevareemballasje i forskjellige regioner. Copyright Transport\u00f8konomisk institutt, 2005 V\n\n\n\n\n7 Ved returtransport av gjenvinnbare pressede flasker fordeler logistikkostnadene seg med henholdsvis 71,7 % p\u00e5 kjedene; 6,4 % p\u00e5 produsentene og 22,0 % p\u00e5 Norsk Resirk. Den store forskjellene i produsentenes andel av logistikkostnadene ved returtransport av gjenvinnbar presset boks kontra gjenvinnbar presset flaske skyldes hovedsakelig at inntransportkostnadene for nye bokser (fullt volum) er betydelig h\u00f8yere enn for flasker (patroner). Vi legger videre merke til at kjedenes andel av logistikkostnadene ved returtransport varierer fra 44,1 % for gjenfyllbare flasker til 73,5 % for ikke pressede gjenvinnbare flasker. Med basis i logistikkostnadene, en transportkostnad p\u00e5 kr 12,00 pr vognkm og et CO 2 - utslipp p\u00e5 1,214 kg pr vognkm, har vi beregnet CO 2 -utslippene ved returtransport og inntransport av ny gjenfyllbar og gjenvinnbar drikkevareemballasje i kg pr liter distribuert drikke. Beregningene er gjennomf\u00f8rt kun for de logistikkaktiviteter som innbefatter transport, noe som medf\u00f8rer at milj\u00f8konsekvensene knyttet til aktiviteter som h\u00e5ndtering, sortering, vasking og prosessering av drikkevareemballasjen ikke er tatt med. Resultatet av beregningene er vist i tabell 5. Tabell 5. CO 2 -utslipp ved returtransport av ulike typer drikkevareemballasje fra forskjellige regioner. Kg CO 2 pr liter distribuert drikke. Gjenfyllbare Gjenvinnbare flasker Gjenvinnbare bokser Akt\u00f8r flasker Presset Ikke presset Presset Ikke presset Nord-Norge 0,177 0,061 0,066 0,085 0,110 Midt-Norge 0,113 0,043 0,047 0,064 0,080 Nordvestlandet 0,105 0,041 0,045 0,053 0,069 Vestlandet 0,080 0,037 0,040 0,050 0,064 S\u00f8rvestlandet 0,080 0,038 0,042 0,050 0,065 S\u00f8rlandet 0,082 0,037 0,041 0,042 0,057 \u00d8stlandet 0,065 0,030 0,032 0,028 0,041 H\u00f8yest CO 2 -utslipp for returtransport og inntransport av ny drikkevareemballasje pr liter distribuert drikke har en for gjenfyllbare flasker innhentet i region Nord-Norge med 0,177 kg utslipp av CO 2 pr liter distribuert drikke. Lavest CO 2 -utslipp finner en for gjenvinnbare pressede bokser med 0,028 kg pr liter distribuert drikke i region \u00d8stlandet. Et gjennomg\u00e5ende trekk for CO 2 -utslipp ved returtransport av brukt og inntransport av ny gjenvinnbar og gjenfyllbar drikkevareemballasje er at: CO 2 -utslippet pr liter distribuert drikke for alle emballasjetyper er h\u00f8yest i region Nord-Norge og lavest i region \u00d8stlandet. Gjenfyllbar emballasje har h\u00f8yere CO 2 -utslipp pr liter distribuert drikke enn gjenvinnbar emballasje i alle regioner. For alle regioner er det h\u00f8yest CO 2 -utslipp pr liter distribuert drikke for gjenfyllbare flasker, deretter f\u00f8lger gjenvinnbare ikke pressede bokser, ikke pressede gjenvinnbare flasker, gjenvinnbare pressede flasker og gjenvinnbare pressede bokser, som har lavest CO 2 -utslipp. CO 2 -utslippet i kg pr liter distribuert drikke er lavere for gjenvinnbare flasker enn for gjenvinnbare bokser. Dette skyldes blant annet at inntransport av nye gjenvinnbare flasker krever mindre transportkapasitet pr liter distribuert drikke enn inntransport av nye gjenvinnbare bokser. P\u00e5 samme m\u00e5te som for logistikkostnadene har vi beregnet gjennomsnittlig CO 2 - utslipp. I disse beregningene er det kun tatt hensyn til CO 2 utslipp knyttet til transportaktivitetene som for hver region er vektet med markedsandelene til de forskjellige emballasjetypene. Beregningsresultatene er vist i tabell 6. Copyright Transport\u00f8konomisk institutt, 2005 VII\n\n\n\n8 Tabell 6. Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp for returtransport av forskjellige typer drikkevareemballasje. Vektet gjennomsnitt for hele landet Alle kostnader i kg pr liter distribuert drikke. Gjenfyllbare Gjenvinnbare flasker Gjenvinnbare bokser Akt\u00f8r flasker Presset Ikke presset Presset Ikke presset Dagligvarekjede 0,0509 0,0277 0,0305 0,0154 0,0288 Produsent 0,0353 0,0051 0,0051 0,0258 0,0258 Norsk Resirk (-) 0,0039 0,0041 0,0021 0,0039 Gj sn logistikkostn 0,0862 0,0367 0,0397 0,0433 0,0585 Resultatene viser at det gjennomsnittlige CO 2 -utslippet i kg pr liter distribuert drikke er st\u00f8rst ved returtransport av gjenfyllbare flasker og lavest ved returtransport av gjenvinnbare pressede flasker. CO 2 -utslippet i kg pr liter distribuert drikke for ikke pressede gjenvinnbare flasker og pressede gjenvinnbare bokser er imidlertid ubetydelig h\u00f8yere. Markedet for drikkevareemballasje Vi har forutsatt at drikkevareforbruket pr innbygger er det samme i alle regioner i Norge. Sammen med opplysninger om total omsetning av drikkevarer i Norge og opplysninger om bruk av forskjellige typer gjenvinnbar og gjenfyllbar emballasje har vi beregnet antall liter distribuert drikke i forskjellige regioner. Resultatet av beregningen er vist i tabell 7. Tabell 7. Beregnet regional fordeling av distribuert drikke fordelt p\u00e5 gjenvinnbare og gjenfyllbare flasker og bokser. Dagens marked. Mill liter pr \u00e5r. Gjenfyllbare Gjenvinnbare flasker Totalt Gjenvinnbare bokser Region Flasker Presset Ikke presset flasker Presset Ikke presset Totalt bokser Nord-Norge 43,1 2,8 0,5 46,4 7,9 1,4 9,3 Midt-Norge 62,0 4,1 0,7 66,8 11,5 2,0 13,5 Nordvestlandet 33,3 2,2 0,4 35,9 6,1 1,1 7,2 Vestlandet 50,8 3,3 0,6 54,7 9,4 1,7 11,0 S\u00f8rvestlandet 44,3 2,9 0,5 47,7 8,2 1,4 9,6 S\u00f8rlandet 31,3 2,0 0,4 33,7 5,8 1,0 6,8 \u00d8stlandet 257,5 16,9 3,0 277,4 47,5 8,4 55,9 Sum 522,3 34,3 6,0 562,7 96,3 17,0 113,3 Tabellen viser at det totalt distribueres 676 mill liter \u00f8l, brus og vann i Norge til butikker. Av dette distribueres 522,3 mill liter i gjenfyllbare flasker, 40,3 mill liter i gjenvinnbare flasker og 113,3 mill liter p\u00e5 gjenvinnbare bokser. I underkant av halvparten av drikkevarene (333,3 mill liter) omsettes p\u00e5 \u00d8stlandet. Det nest st\u00f8rste markedet for drikkevarer er region Midt-Norge med en omsetning p\u00e5 80,3 mill liter eller 11,9 % av totalomsetningen. Minst omsetning er det i region S\u00f8rlandet med 40,5 mill liter eller 6,0 % av omsetningen. I scenario I forutsetter vi at all gjenfyllbar drikkevareemballasje erstattes med gjenvinnbar emballasje og at dagens fordeling mellom forskjellige typer gjenvinnbar emballasje opprettholdes. Forskjellige emballasjetypers markedsandeler i scenario I er vist i tabell 8. VIII Copyright Transport\u00f8konomisk institutt, 2005\n\n\n9 Tabell 8. Markedet for forskjellige typer drikkevareemballasje i forskjellige regioner. Scenario I. Situasjon hvor alle drikkevarer distribuert p\u00e5 gjenfyllbare flasker er overf\u00f8rt til gjenvinnbar emballasje. Marked i mill liter. Gjenvinnbare flasker Gjenvinnbare bokser Region Presset Ikke presset Presset Ikke presset Totalt Nord-Norge 12,7 2,2 34,6 6,1 55,7 Midt-Norge 18,4 3,2 49,9 8,8 80,3 Nordvestlandet 9,9 1,7 26,8 4,7 43,1 Vestlandet 15,0 2,7 40,8 7,2 65,7 S\u00f8rvestlandet 13,1 2,3 35,6 6,3 57,3 S\u00f8rlandet 9,2 1,6 25,2 4,4 40,5 \u00d8stlandet 76,2 13,5 207,1 36,5 333,3 Sum 154,6 27,3 419,9 74,1 675,9 I en situasjon som skissert i scenario I, vil den mest brukte emballasjen bli gjenvinnbare bokser med 494,0 mill liter eller 73,1 % av totalmarkedet, mens gjenvinnbare flasker vil f\u00e5 en markedsandel p\u00e5 26,9 %. Den regionale fordelingen av totalt antall liter distribuert drikke vil v\u00e6re som i dag, og fordelingen mellom presset og ikke presset gjenvinnbar emballasje i returlogistikken er forutsatt \u00e5 v\u00e6re den samme som i dagens situasjon. Som en illustrasjon av de aktiviteter som er involvert i returlogistikken for drikkevareemballasje, viser vi i figur 1 en oversikt over logistikkaktiviteter (prosesser) i produksjon, distribusjonsterminal, Norsk Resirk og butikk. Copyright Transport\u00f8konomisk institutt, 2005 IX\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dbdff9b-3532-4d10-a73a-583b922ee74e"} +{"url": "http://testbasen.tv2.no/test/230/test-av-led-tv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:20Z", "text": "En uforglemmelig uke i godt lag er ved veis ende. Gj\u00f8r deg klar til sju duetter i en verdig avslutning av \u00e5rets sesong\\!\n\n# Hvilken TV er flatest?\n\n**LED-TVene vi har testet har ultratynt design, milj\u00f8vennlig profil og fantastisk bildekvalitet.**\n\n#### \u00a0 **TV2 hjelper deg** \n##### 15 October 2009, kl. 08:22\n\nEkspertene i Teknofil har vurdert LED-TVenes bildekvalitet ut i fra lysstyrke, farger, skarphet, bevegelse og kontrast (sortniv\u00e5). \n \nDe har ogs\u00e5 h\u00f8rt p\u00e5 lyden, testet hvor brukervennlig fjernkontrollen og resten av knappemenyen er, og de har vurdert TV-enes design. \n \nDe har ikke tatt hensyn til pris i testen, men kun vurdert den tekniske kvaliteten p\u00e5 produktet.\n\nAldri f\u00f8r har du sett s\u00e5 tynne TV-er som n\u00e5. Samtidig er bildekvaliteten historisk god. LED-TV-ene er s\u00e5 ferske at det enn\u00e5 ikke har kommet billigproduserte kopier p\u00e5 markedet. Derfor sk\u00e5rer ingen av TV-ene d\u00e5rlig i testen. S\u00e5 uansett hva du velger i dag, s\u00e5 velger du topp kvalitet fra \u00f8verste hylle.\n\n**Hva er LED?**\n\nEn LED-TV er egentlig en LCD-TV med ny bakgrunnsbelysning. Lysstoffr\u00f8rerene som dekker hele skjermen p\u00e5 en vanlig LCD-TV, er n\u00e5 byttet ut med sm\u00e5 lysdioder som kun lyser der det trengs i bildet. \n \nP\u00e5 denne m\u00e5ten blir bildet mye mer presist, og skiller seg merkbart fra det mer blasse uttrykket til vanlige LCD skjermer. Fordi sortniv\u00e5 og kontrast ogs\u00e5 er blitt mye bedre, er LED-TVene perfekte for filmelskere.\n\nAt ikke alle lampene lyser hele tiden, gj\u00f8r ogs\u00e5 at LED-TV-ene bruker opptil 40% mindre str\u00f8m en vanlig LCD-TV-er. I tillegg inneholder ikke LED-TV-ene kvikks\u00f8lv, og de er derfor et milj\u00f8vennlig alternativ til andre TV-er.\n\n**Flat og ultraflat**\n\nVerken testens vinner fra Phillips eller priskuppet fra Sharp er ultraflate, men har samme tykkelse som vanlige LCD-flatskjermer. Det er fordi LED-teknologien finnes i to varianter.\n\n1\\) Kant-LED: Lysdiodene sitter langs kanten av TVen, og reflekteres via bakstykket mot skjermen. Det er dette som muliggj\u00f8r de tynneste TV-ene vi har sett hittil i historien.\n\n2\\) Direkte-LED: Lysdiodene sitter p\u00e5 baksiden av TVen og lyser direkte p\u00e5 skjermen. Dette gir det desidert beste bildet, men f\u00f8rer til at TVene har samme tykkelse som andre flatskjermer uten LED-teknologi. \n\u00a0\n\n**Suveren vinner fra Phillips** \n \nPhillips 46PFL9704 f\u00e5r topp sk\u00e5r p\u00e5 alle kriterier i testen, og er en sjeldent bra TV. Med sine innebygde bassh\u00f8yttalere, er den usl\u00e5elig p\u00e5 lyd. \n \nDen\u00a0g\u00e5r ogs\u00e5 helt til topps p\u00e5\u00a0bildekvalitet, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder sortniv\u00e5, bevegelse og skarphet. Den er ikke ultratynn, men definitivt best i test.\n\nMer om testvinneren kan du lese p\u00e5 Teknofil.\n\n\u00a0**Sharp gir mest for pengene** \n \nVi har ikke tatt hensyn til pris i testen, blant annet fordi LED-TVene varierer i st\u00f8rrelse og derfor ikke er direkte sammenlignbare. Likevel kan vi tipse deg om den LED-TVen som definitivt gir deg mest for pengene. Sharp LC-46LE600S koster under halvparten av testens vinner fra Phillips, og har likevel et godt bilde og gode innstillingsmuligheter. Den er ikke blant de tynneste TVene, men er fortsatt flat, og er et kupp om du er mer opptatt av pris enn tykkelse.\n\n\u00a0**Flatest er ikke best** \n \nLG\u00a0har den\u00a0flateste\u00a0LED-TVen,\u00a0men f\u00e5r trekk for d\u00e5rlig lyd og mye refleks fra skjermen. Sats derfor p\u00e5 en av Samsung-TVene hvis du vil ha en ultratynn variant.\u00a0Disse er bare 7 mm tykkere enn LG, og har bedre bilde. Samsung TVenes tilkoblinger p\u00e5 siden, gj\u00f8r ogs\u00e5 at disse kan festes mye tettere inntil veggen, n\u00e6rmest som et bilde.\n\n\n\n\n\n\nPhillips\n### 46PFL9704\nKr. 29 990,-\n\nTestens suverene vinner.\u00a0Ekstremt god b\u00e5de p\u00e5 lyd og bilde, og f\u00e5r ogs\u00e5 topp sk\u00e5r p\u00e5 alle andre kriterier.\n\n\n\n\n\nKr. 21 990,-\n\nVinneren av de tynneste LED-TVene. Veldig\u00a0 bra bilde og lekkert design. Har tilkoblingsmuligheter p\u00e5 siden, slik at TVen kan henges kloss inntil veggen.\u00a0Middelm\u00e5dig lyd er eneste minus.\n\n\n\n\n\nKr. 13 990,-\n\nDenne TVen gir deg definitvit\u00a0mest for pengene. Sk\u00e5rer bra p\u00e5 bildekvalitet og innstillingsmuligheter.\n\n\n\n\n\nLillebroren til testvinneren av kant-LED kategorien. Lekkert design, bta bilde, men trekk for d\u00e5rlig lyd.\n\n\n\n\n\n### 40PFL8664\nKr. 15 990,-\n\nVil du ha den beste lyden blant de ultratynne LED-TVene, b\u00f8r du velge denne. Den har ogs\u00e5 skarpt bilde, gode tilkoblingsmuligheter,\u00a0og er enkel i bruk.\n\n\n\n\n\n## \nKr. 15 990,-\n\nDette er testens flateste TV\\! Med sine 2,93\u00a0cm,\u00a0sl\u00e5r den h\u00e5rfint\u00a0Samsung-TVene, som\u00a0begge er 3 cm tykke. TVen har flott design og bra bilde, men f\u00e5r trekk for d\u00e5rlig lyd og mye refleks fra skjermen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a9284b7-97c2-48c7-9111-0f7e026617b9"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/To-nordmenn-bortfort-394254b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:25:37Z", "text": "# To nordmenn bortf\u00f8rt\n\nKristin Solberg\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:42\n\nPublisert: 09.aug.2006 12:11\n\n - \n \n Forsyningsskipet Northern Comrade eies av rederiet Trico. FOTO: NORSK ILLUSTRERT SKIPSLISTE \n\nTo nordmenn er bortf\u00f8rt fra et skip i Nigeria. I fjor ble to personer fra samme b\u00e5t nesten lynsjet av en rasende mobb.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTo nordmenn ble i g\u00e5r kveld kidnappet fra forsyningsskipet \u00abNorthern Comrade\u00bb utenfor Nigerias kyst. Ambassaden og rederiet jobber n\u00e5 p\u00e5 spreng for \u00e5 f\u00e5 dem l\u00f8slatt.\n\nNordmennene, som er ansatte i rederiet Trico Supply AS, ble bortf\u00f8rt rett f\u00f8r midnatt i g\u00e5r, like utenfor det oljerike og urolige Niger-deltaet, opplyser Utenriksdepartementet (UD). Kidnapperne skal ha tatt seg inn p\u00e5 skipet og truet med seg skipets norske kaptein, en annen nordmenn og to ukrainske statsborgerne. Det skal totalt ha v\u00e6rt 11 personer om bord p\u00e5 skipet.\n\n\u2014 Jeg kan ikke si noe annet enn at vi har en kidnappingsituasjon. Vi har fire ansatte som ble tatt offshore i Nigeria, og vi jobber p\u00e5 spreng med \u00e5 f\u00e5 dem frigjort, sier Bj\u00f8rn Endresen, direkt\u00f8r i Trico Supply, til Aftenposten.no.\n\n\u2014 Begge nordmennene er fra M\u00f8re og Romsdal, opplyser han.\n\nDen norske kapteinen skal v\u00e6re fra \u00c5lesundsomr\u00e5det, og den andre nordmannen fra Kristiansund. P\u00e5r\u00f8rende skal v\u00e6re varslet.\n\n## \\- Krever penger\n\nMilitante grupper i Nigeria har s\u00e5 langt i \u00e5r bortf\u00f8rt flere enn 30 utenlandske oljearbeidere. Gruppene hevder de lokale innbyggerne i omr\u00e5det ikke f\u00e5r ta del i oljerikdommen til regjeringen og oljeselskapene.\n\nEndresen sier kidnapperne krever l\u00f8sepenger, men han vil ikke g\u00e5 ut med hvor mye penger det skal v\u00e6re snakk om.\n\n\u2014 Jeg vil ikke bekrefte eller avkrefte om vi er i kontakt med kidnapperne. Jeg venter p\u00e5 oppdatering fra mine kolleger i Vest-Afrika n\u00e5, sier Endresen til Aftenposten.no i ettermiddag.\n\nDirekt\u00f8ren sier han har en \"viss peiling\" p\u00e5 hvem som st\u00e5r bak bortf\u00f8ringen, men vil heller ikke offentliggj\u00f8re dette.\n\nEndresen sier spesialister ved rederiets kontor i Nigeria jobber med saken, sammen med politiet, Kripos og Interpol. UD og den norske ambassaden i Abuja er ogs\u00e5 involverte.\n\n\u2014 Vi bist\u00e5r det norske rederiet og deres nigerianske partner for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st dette, sier fungerende pressetalsmann Frode Overland Andersen i UD til Aftenposten.no.\n\n## Mange bortf\u00f8ringer\n\nNiger-deltaet s\u00f8r i landet, der nordmennene ble bortf\u00f8rt, er et spesielt urolig omr\u00e5de av Nigeria. Det er her det har v\u00e6rt flere borf\u00f8ringer av utenlandske oljearbeidere den siste tiden. If\u00f8lge Endresen tar Trico Supply forholdsregler for \u00e5 forhindre at dette skjer.\n\n\u2014 Ja, det gj\u00f8r vi. Det er ikke s\u00e5 mye vi kan gj\u00f8re p\u00e5 b\u00e5ten, men p\u00e5 land, under forflytning av personer, tar vi forholdsregler, sier han.\n\nEndresen har ikke oversikt over hvor mange norske ansatte selskapet, som har kontorer i Fosnav\u00e5g og som er et datterselskap av amerikanske Trico Marine, har i Nigeria.\n\nAndersen kan ikke opplyse om hvor mange norske statsborgere som jobber i Nigeria.\n\n\u2014 Dette er jo ikke ukjent i Nigeria. Vi oppfordrer nordmenn i landet til \u00e5 registrere seg ved ambassaden og \u00e5 holde seg oppdaterte p\u00e5 reiseveiledningen Norge gir, samt liknende veiledninger fra USA og Storbritannia, sier han.\n\n## Ute for lignende hendelse f\u00f8r\n\nMannskap tilknyttet \u00abNorthern Comrade\u00bb har v\u00e6rt utsatt for skremmende hendelser f\u00f8r. If\u00f8lge Tidens Krav ble to nordmenn som var del av mannskapet p\u00e5 skipet nesten lynsjet da de kj\u00f8rte til en av Nigerias flyplasser f\u00f8r jul i fjor.\n\nDe to nordmennene ble da dratt ut av bilen av en rasende mobb, til tross for at bilen hadde bev\u00e6pnet vakt.\n\n\u2014 Jeg var sikker p\u00e5 at jeg skulle d\u00f8, sa tidligere skipper Paul Arne Gr\u00f8ntvedt til avisen i januar.\n\nHeldigvis var det noen som beskyttet dem mot menneskemengden som sperret veien, inkludert en mann som tidligere hadde f\u00e5tt noen liter diesel av mannskapet om bord i \u00abNorthern Comrade\u00bb.\n\n\u2014 Vi kan kanskje takke denne dieselskvetten for at vi lever, sa Gr\u00f8ntvedt til Tidens Krav.\n\nGr\u00f8ndtvedt jobber ikke lenger i Nigeria. \u00c5rsak:\n\nKaptein sluttet av frykt\n\n## \u2014 Pirater, et lokalt samfunn eller milits\n\nNorges ambassad\u00f8r i Nigeria, Tore Nedreb\u00f8, sier det er tre muligheter for hvem som kan st\u00e5 bak kidnappingene.\n\n\u2014 Pirater, et lokalt samfunn eller milits. Hvis det er et lokalt samfunn det dreier seg om s\u00e5 er det sannsynligvis enklest \u00e5 h\u00e5ndtere da disse sannsynligvis er mest opptatt av l\u00f8sepenger, sier han til nyhetsbyr\u00e5et Reuters i ettermiddag.\n\nAmbassad\u00f8ren vet imidlertid ikke enn\u00e5 hvem som st\u00e5r bak.\n\n\u2014 En har h\u00e5p om \u00e5 komme i kontakt med kidanapperne relativt raskt og komme i forhandlinger med dem. Det er indikasjoner p\u00e5 hvem som st\u00e5r bak og det jobbes for \u00e5 komme i kontakt med disse.\n\nGruppen Movement for the Emancipation of the Niger Delta (MEND), som tidligere har st\u00e5tt bak en rekke kidnappinger, nekter for at de st\u00e5r bak g\u00e5rsdagens borf\u00f8ring av de to nordmenne og de to ukrainerne.\n\n\u2014 Det m\u00e5 v\u00e6re pirater. Det er mange piratgrupper som opererer i Niger-deltaet for tiden, sier en talsmann til Reuters.\n\nMEND har som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre lokal kontroll over Niger-deltaets oljeressurser, erstatning for forurensningen og \u00e5 f\u00e5 l\u00f8slatt to ledere fra fengsel.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2d6d258-e8f6-49cc-a949-4af189904d8c"} +{"url": "https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/innovasjon/arbeidet-vart", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:36Z", "text": "# Arbeidet v\u00e5rt\n\n\n\nFor \u00e5 kunne fylle rolla som kompetansemilj\u00f8 p\u00e5 ein best mogleg m\u00e5te, og for \u00e5 finne ut av korleis Difi kan gjere ein forskjell, er vi opptekne av \u00e5 skaffe oss kunnskap. Ved hjelp av systemorientert design som metode, kartlegg vi behov, erfaringar, gode d\u00f8me og annan relevant kunnskap om innovasjon i offentleg sektor.\n\n## **Kunnskap, behov og gode relasjonar**\n\nDet skjer alt veldig mykje p\u00e5 dette feltet, s\u00e6rleg rundt i kommunane, og det sit mykje nyttig kompetanse og erfaring rundt omkring b\u00e5de i offentleg sektor, i private innovasjonsmilj\u00f8 og i akademia. Denne kompetansen og desse r\u00f8ynslene vil vi trekkje med oss vidare i arbeidet.\n\n\n\nVi har hatt fleire m\u00f8te og intervju med aktuelle akt\u00f8rar i og utanfor offentleg sektor. Vi har mellom anna hatt workshopar med utvalde kommunar og statlege etatar, som har delt sine innovasjonshistorier. Vi har ogs\u00e5 hatt workshop og m\u00f8te med sentrale akt\u00f8rar innanfor innovasjonsfeltet, som Innovasjon Norge, NHO, Husbanken, Helsedirektoratet, fylkesmennene, Distriktssenteret med fleire. Vi har m\u00f8tt akademiske milj\u00f8 som tilbyd utdanning og kompetanseheving innanfor innovasjonsfaget, og vi har kontakt og samarbeid med KS og andre akt\u00f8rar som alt er godt etablerte i innovasjonsarbeidet i offentleg sektor.\n\n## **Det beste fr\u00e5 utlandet**\n\nVi har ogs\u00e5 sett utanfor Noregs grenser for \u00e5 l\u00e6re av andre. Det skjer mykje p\u00e5 innovasjon i offentleg sektor i Europa, og ikkje minst i Skandinavia. Vi har difor vore i kontakt med og har kunnskap om det arbeidet som mellom anna Danmark gjer. Vi har bes\u00f8kt deira nyoppretta \u00abCenter for offentlig innovation\u00bb (COI), i tillegg til innovasjonsmilj\u00f8 som \u00abMind Lab\u00bb og \u00abMidt Lab\u00bb. Vi har ogs\u00e5 henta kunnskap fr\u00e5 Roskilde universitet i Danmark, Vinnova i Sverige, Nesta i Storbritannia, for \u00e5 nemne nokon.\n\n## **M\u00f8teplassar og nettverk**\n\nI det vidare arbeidet \u00f8nskjer vi ogs\u00e5 \u00e5 samle end\u00e5 meir innsikt om kva som skjer i kommunane, korleis dei jobbar med innovasjon, kva som hemmar og kva som fremjar osv. Det same skal vi halde fram \u00e5 gjere i statlege verksemder. Ein er ogs\u00e5 der nyfikne og interesserte i kva ein kan oppn\u00e5 gjennom innovasjon og samarbeid.\n\nI arbeidet vil vi ogs\u00e5 tilby nokre m\u00f8teplassar for kommunar og statlege verksemder som er interesserte i innovasjon og som vil dele erfaringar, l\u00e6re av kvarandre og skape nettverk. Her p\u00e5 nettsida vil vi leggje ut informasjon om dei opne arrangementa vi inviterer til.\n\nEin treng heller ikkje \u00e5 byrje heilt p\u00e5 nytt eller lage alt sj\u00f8lv. Vi vil ogs\u00e5 vere til stades p\u00e5 dei arenaane som alt finst, og vere ein del av dei nettverka som alt er etablerte. Mellom anna deltek vi p\u00e5 Arendalskonferansen, og vi er med i innovasjonsalliansen, som er etablert av KS.\n\n## **Ta kontakt\\!**\n\nHar du tips eller innspel til arbeidet v\u00e5rt? Ei god innovasjonshistorie fr\u00e5 arbeidsplassen din? Del med oss, og hjelp oss \u00e5 dele med andre. Ta kontakt\\!\n\n11\\. mar 2016\n\n## Om oppdraget\n\nDifi har f\u00e5tt i oppdrag fr\u00e5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet \u00e5 etablere eit kompetansemilj\u00f8 for innovasjon i stat og kommune, med hovudvekt p\u00e5 kommunesektoren. Vi har som m\u00e5l \u00e5 ta rolla som p\u00e5drivar for innovasjon i offentleg sektor.\n\nDet er tre oppg\u00e5ver som vert tillagt s\u00e6rskild vekt i oppdraget:\n\n - At Difi bidreg til at innovasjonsmetodar vert kjende i kommunane\n - At Difi legg til rette for erfaringsdeling fr\u00e5 innovasjonsprosessar, som kommunane kan dra nytte av.\n - At det vert etablert fysiske og digitale m\u00f8teplassar for innovasjon i kommunane.\n\n## Hva vi gj\u00f8r\n\n08\\. jan 2015\n\nSe v\u00e5r oversikt over m\u00f8ter vi har deltatt p\u00e5, presentasjoner vi har holdt og samarbeid som vi deltar i.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96152616-32df-48b3-847b-6928aaadb69e"} +{"url": "http://docplayer.me/1683360-Innhold-nr-2-mai-2008-aalesund-filatelistklubb-postboks-612-sentrum-6001-alesund-internett-www-aalesundfilatelistklubb-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:26Z", "text": "\n\n5 Formannen har ordet Einar M\u00e5seidv\u00e5g og John M. Vinje hadde et PR-arrangement p\u00e5 postkontoret i \u00c5lesund sentrum i forbindelse med Frimerkets Dag. Dette var tydeligvis en suksess, for Posten inviterte de samme to karene til et tilsvarende arrangement noen uker senere. Det ble kanskje ikke noen \u00f8kning i medlemsmassen p\u00e5 grunn av disse to arrangementene, men det var en fin markering av frimerkesamling som hobby.. Det var stor aktivitet rundt rammen med oppsatt materiale som de hadde med seg, og mange slo av en hyggelig prat. En stor takk til Einar og John. P\u00e5 den samme Frimerkets Dag ble det av Posten i \u00c5lesund lansert et personlig frimerke med motiv fra Brosundet, og en videref\u00f8lger kom ut samtidig med det andre arrangementet. Brosundet er jo det mest typiske vi kan tenke oss av \u00c5lesund, men er det andre motiv som kunne passe like godt p\u00e5 et personlig frimerke fra \u00c5lesund? N\u00e5 er det jo posthistorie, stempler, postkort og brev av alle slag som er \u00abi vinden\u00bb. Det er da interessant \u00e5 lese i \u00abMoldefilatelistene\u00bb Rune Berg sin artikkel om varianter, fluelort osv. Her forteller han at han har g\u00e5tt gjennom NK 77 II og funnet ca. 400 merker med avvik som ikke er registrert. Det er fra sm\u00e5 prikker og streker til de st\u00f8rre utvekster og flekker. Mange av bruksmerkene hadde store opplag, og det er klart at det vil bli en mengde variasjoner. Kanskje det er flere som vil ha glede av \u00e5 se etter de sm\u00e5 variasjonene som vi lett overser i v\u00e5r jakt p\u00e5 det rette stempelet? Apropos stempler - jeg ser (nok en gang) at det har g\u00e5tt rene inflasjonen i bruken av begrep som \u00abprakt\u00bb og \u00ablux\u00bb n\u00e5r en del auksjonsfirma skal beskrive merkene i auksjonslistene. I Norgeskatalogen er det et greit avsnitt om kvalitetsvurdering, og \u00abprakt\u00bb og \u00ablux\u00bb i Norgeskatalogen samsvarer ikke med begrepsbruken i flere auksjonslister. N\u00e5r dette leses, s\u00e5 n\u00e6rmer vi oss slutten p\u00e5 v\u00e5rsesongen. (H\u00f8stens m\u00f8ter starter opp 20. august, men f\u00f8r den tid har vi en lang og god sommer i vente.) Jeg regner med at mange har litt hobbytid ogs\u00e5 i l\u00f8pet av sommeren. Dersom du liker \u00e5 lese om v\u00e5r hobby, s\u00e5 kan jeg anbefale et bes\u00f8k p\u00e5 nettsiden til Scandinavien Collectors Club. Der har de lagt ut en samling artikler av Frederick A. Brofos. Riktignok p\u00e5 engelsk, men med en mengde innspill, utsagn og tanker i artikkelform som det er en sann fryd \u00e5 lese. Ha en god sommer og vel m\u00f8tt til august. Arve Hoel 5\n\n\n\n7 D/S \u00abKJALKEN\u00bb av \u00c5lesund Ja, som mauseidv\u00e5ger var det ekstra spennende \u00e5 f\u00e5 arbeide med dokumentasjonen av dette skipsbrevet som jeg fant p\u00e5 en online auksjon i Danmark. Brevet er linjestemplet ombord i \u00e5lesundsb\u00e5ten D/S \u00abKjalken\u00bb da denne i en periode trafikkerte Nordfr\u00f8yruta under krigen i 1944, se fig. 1. Dampskipet \u00abKjalken\u00bb ble bygd i 1903 ved Mjellem & Karlsen i Bergen som D/S \u00abBremanger\u00bb og tilbakekj\u00f8pt fra Finland av Joakim Paulsen m/flere i B\u00e5tens fremdriftsmaskineri besto av en to-trinns dampmaskin p\u00e5 160 HK, utrustet av de nye eierne med snurpenot, fiskeriregistrert M-24-A og gitt navnet \u00abKJALKEN\u00bb\\! I 1939 solgte Josef B\u00f8 sin tredjedel i b\u00e5ten til Joakim Paulsen og hans eldste s\u00f8nn, Andreas (Dea) slik at \u00abKjalken\u00bb var et rent familierederi i 1940 med base i \u00c5lesund p\u00e5 bostedsadresse Ystenesgata 33 og Bergveien 37 bl.a. 12. januar 1940 var \u00abKjalken\u00bb p\u00e5 vei inn til Dokkeskj\u00e6ret for \u00e5 losse en sildelast da den ble innblandet i en kollisjon p\u00e5 Puddefjorden med U-b\u00e5ten \u00abB 2\u00bb som kom i overflatestilling fra Laksev\u00e5g. \u00abB 2\u00bb fikk lekkasje p\u00e5 en tank under sammenst\u00f8tet. Skadene p\u00e5 \u00abKjalken\u00bb var moderate slik at den kunne fortsette til losseplass for egen maskin, se fig. 2. Fig. 1 - Tydelig annullert D/S \u00abKjalken\u00bb p\u00e5 brev til Trondheim med avsenderstempel Chr. O. Rabben p\u00e5 baksiden. 7\n\n\n\n8 Fig. 2 - D/S \u00abKjalken\u00bb, \u00e5lesundsregistrert M-24-A, utrustet for snurpenotfiske under II. verdenskrig. Fig. 3 - Skip og mannskap leies ut til Fosens Aktie Dampskipsselskap. Skipper ombord er medreder \u00abDea\u00bb Paulsen, eldste s\u00f8nn i familien. 8\n\n\n\n9 Utover i krigen strammet den tyske okkupasjonsmakten \u00abgrepet\u00bb mer og mer. Flere b\u00e5ter p\u00e5 \u00abKjalkens\u00bb st\u00f8rrelse ble beslaglagt, rekvirert og brukt i tysk tjeneste\\! S\u00e5 etter \u00abf\u00f8re var-prinsippet\u00bb fikk Joakim Paulsen ordnet med en st\u00f8rre oppgradering av b\u00e5ten, slippsatt og forlenget den til 106,8 fot p\u00e5 Bols\u00f8nes Verft i Molde, rundt \u00e5rsskiftet 1943/44. I f\u00f8lge en skipsdagbokskladd av 29/ leies D/S \u00abKjalken\u00bb ut til Fosens Aktiedampskipsselskap, se fig. 3. AHA... Kan D/S \u00abKjalken ha v\u00e6rt satt inn i ruten Nordfr\u00f8ya-Halten og var det den som avl\u00f8ste M/K \u00abGlobetrotter II\u00bb,... mon tro?, se faximile av Tore Gjelsviks artikkel i NFF-varianten nr. 3/07 i fig. 4. Ja, det kan faktisk se slik ut, for i et skipsnotat fra 22. mai 1944 dokumenteres Skipper \u00abDea\u00bb slik vi alle husker ham 30 \u00e5r senere\\!\\! (Foto: Oddvar Molv\u00e6r 1973/75.) Fig. 4 9\n\n11 Fig. 5. det at \u00abKjalken\u00bb ligger i Trondheim og bygger inne gangene akterut for \u00e5 kunne ta imot passasjerer\\!\\!\\!, se fig. 5. Dette passer ganske s\u00e5 bra med avsenderstempelet p\u00e5 brevets bakside ogs\u00e5, noe som jeg tydet til Chr. O. Rabben. Christoffer Olsen Rabben var forretningsnavnet til en kolonialbutikk fra slutten av 1800-tallet, etablert p\u00e5 Sistranda i nordenden av Fr\u00f8ya\\! Fig. 6 - Dampskipsekspedisjonen og kaia p\u00e5 Sistranda der brevet er avlevert ombord i \u00abKjalken\u00bb. Butikken brente ned i 1961, men l\u00e5 p\u00e5 den \u00e5pne plassen til venstre p\u00e5 bildet, helt nede ved sj\u00f8kanten. 11\n\n\n\n 5 I J H A 5 I J H A @ A J # % * A H C A 6 = C A H A J = J A @ L H H A F H A I A J = J E I 5 J A E H E I J E = I A.\")\n\n\n\n\n\n16 16 Fig. 3/4 - Her kan vi se firkantstempel (egentlig med 8 kanter) fra Christiania og Kristiania brukt samme \u00e5ret, 1910.\n\n fra Christiania og\")\n\n17 riode var det ogs\u00e5 p\u00e5trykt takstene for sending av pakker. Videre er det en rekke spesialf\u00f8lgebrev for sending av pakker til utlandet, (se ekspl. fig. 10 p\u00e5 side 21), oppkrav, verdipakker osv. For spesielt interesserte anbefales Erling Johan Aune og Kristian Aunes bok: \u00abNorske innnenrikske Portotakster og Gebyrer \u00bb. Det f\u00f8rste pakkepoststempel var brukt i Christiania, se fig. 1. Levert i beg. av \u00e5rene, den eksakte dato er ikke kjent. Nytt stempel ble levert i desember 1877, se fig. 3/4. Slike stempler ble ogs\u00e5 brukt i Bergen og Trondheim. Senere kom det ogs\u00e5 stempel med Kristiania som da hadde f\u00e5tt stjerner foran og bak datoen, se fig. 3/4. Trekantet stempel er ogs\u00e5 brukt i Kristiania, Trondheim og Bergen fra 1894/96, se fig. 2. Det ser ut til at det kun er de tre st\u00f8rste byene som har egne pakkepoststempel de f\u00f8rste \u00e5rene. Det f\u00f8rste runde pakkepoststempel ble levert i desember 1897 til pakkepostavdelinga i Kristiania. Dette stempelet ble ikke godt mottatt. Det kom klager p\u00e5 at det lignet for mye p\u00e5 de vanlige datostempler. Dette medf\u00f8rte at stempelet ble inndratt. Her i \u00c5lesund ble det brukt vanlige datostempler de f\u00f8rste \u00e5rene med pakkepost, se fig. 5 fra P\u00e5 dette f\u00f8lgebrevet kan en se at portotakstene for pakker er p\u00e5trykt, og Fig. 5 - F\u00f8lgebrev sendt fra \u00c5lesund 2. februar \u00c5lesund har ikke f\u00e5tt noe eget pakkepoststempel og brukte vanlige datostempler. Porto 30 \u00f8re for pakke opp til \u00bd kg. Blanketten har prod.dato\n\n\n\n\n\n19 Fig. 6 - Roterende pakke- og datostempel, konstruert av Oscar Kjeldaas, som ble tildelt Aalesund postkontor i 1910 som det f\u00f8rste stempel for pakkeposten her i byen. tryknings/utgivelsesdato 16. oktober 1889 er ogs\u00e5 p\u00e5trykt. I 1908 konstruerte kontorbud Oscar Kjeldaas ved Kristiania postkontor et roterende pakkepoststempel. De to f\u00f8rste pr\u00f8vestemplene ble brukt i Kristiania og Kristiansand S. og fikk meget positive reaksjoner. Stemplene var laget av kautschuk (gummielastisk stoff) - flyttbare b\u00e5nd som en regnet med skulle vare et par \u00e5r, men var rimelig i fremstilling. Til \u00e5 begynne med skulle det brukes svart stempel-farge, men p\u00e5 stemplene fra Fig. 7 - F\u00f8lgebrev over en pakke i papir, vekt 0,8 kg, sendt fra \u00c5lesund 24. april 1912 til Kjelsund. Porto 30 \u00f8re som den gang var portoen for pakker inntil 1 kg. 19\n\n\n\n25 Ill. 3 fors\u00f8kt brukt som bunkringshavner, men det var Aden som ble regnet som den mest ideelle. Dette p\u00e5 grunn av tilgangen p\u00e5 vann, mat, ved, arbeidskraft og ikke minst avstanden til Britisk India. Aden ble f\u00f8rst annektert 16. januar 1839 etter en rekke mislykkede fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 leie havnen.man valgte \u00e5 g\u00e5 inn i Aden fordi man ogs\u00e5 mistenkte franskmennene for \u00e5 v\u00e6re interessert i Aden p\u00e5 grunn av Suezkanalen. Etter at Suezkanalen ble \u00e5pnet i 1869, fikk Aden en st\u00f8rre milit\u00e6r strategisk betydning for britene. Aden ble styrt fra Bombay frem til 1937, da Aden ble egen kronkoloni. Kronkolonien ble forlatt Ill november 1967 etter en rekke milit\u00e6re oppgj\u00f8r i regionen. Den gamle britiske kolonien Aden inngikk en rekke allianser og unioner allerede fra 1963 frem til den ble innlemmet som en del av det vi i dag kjenner som Jemen i Det f\u00f8rste postkontoret ble \u00e5pnet allerede i januar 1839 og brukte frimerkene til India (ill. 1). Da Aden ble en kronkoloni i 1937 fikk de sine egne merker (ill. 2). Senere kom ogs\u00e5 protektoratene Kathiri state of Selyun (ill. 3) og Qu aiti state in Hadhramaut (ill. 4) inn under Adens frimerkeprogram. Det er 179 merker som er listet opp i katalogen til Stanley Gibbons i perioden 1. april 1937 til 16. februar Det ble Ill. 5 25\n\n26 ogs\u00e5 utgitt en del s\u00e5kalte \u00abglansbilder\u00bb etter denne perioden, men er ikke listet opp fordi merkene regnes som uekte frimerker og bare utgitt for \u00e5 utnytte samlere og ikke brukt postalt (ill. 5). Jeg har funnet via internett bladet \u00abThe Dhow\u00bb, som utgis 4 ganger i \u00e5ret (i 8 \u00e5r) som har spesialisert seg p\u00e5 de n\u00e6rliggende omr\u00e5dene i regionen. Bladet utgis fra Australia og har en rekke skandinaviske medlemmer, deriblant undertegnede. \u00abThe Dhow\u00bb er gitt ut i sort/hvit A4 format og har et gjennomsnitt p\u00e5 30 sider. Det er rikt illustrert med en rekke funn av stempler og liknende som tidligere ikke var kjent fra regionen. Boken \u00abThe postal history of Aden and Somaliland Sm\u00e5plukk ved John Samarbeid med \u00c5lesund Postkontor Jeg og M\u00e5seidv\u00e5g var p\u00e5 \u00c5lesund Postkontor p\u00e5 Frimerkets dag i N\u00e5 fikk vi henvendelse fra samme postkontor om vi hadde anledning til \u00e5 v\u00e6re til stede den 12. april dette \u00e5ret, da det kom ut ni nye frimerker, samt to med motiv fra \u00c5lesund som Posten her i byen hadde f\u00e5tt laget. Jetg tror dette samarbeidet er positivt ogs\u00e5 for Frimerkeklubben. Vi diskuterte med den damen fra Frimerketjenesten i Oslo som var til stede, og fortalte at tidligere var der noen fra Posten til stede p\u00e5 v\u00e5re utstillinger og samlermesser, noe som ikke er tilfelle i dag. Etter det jeg forsto var det ikke umulig at vi i samarbeide med Postkontoret kunne f\u00e5 dette til p\u00e5 v\u00e5re arrangement i fremtiden. Vi har ogs\u00e5 en protectorate\u00bb av Edward B. Proud er regnet som \u00abbibelen\u00bb p\u00e5 omr\u00e5det.\u00abthe Dhow\u00bb har dermed v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 rette p\u00e5 en del feil og mangler i \u00abbibelen\u00bb. Terje L\u00f8vnes Kilder: \u00abDead countries of the nineteenth and twentieth centuries\u00bb av L. Harding. \u00abThe history of Aden \u00bb av Z. H. Kour (pub. 1981). \u00abAn account of the British settlement of Aden in Arabia\u00bb av Kaptein F. M. Hunter (pub. 1877). \u00abCommonwealth & British Empire stamps \u00bb av Stanley Gibbons. \u00abThe postal history of Aden and Somaliland protectorate\u00bb av Edward B. Proud. \u00abThe Dhow\u00bb av redakt\u00f8r Gary Brown kontaktperson p\u00e5 Postkontoret som vi kan henvende oss til for \u00e5 f\u00e5 ting til \u00e5 dele ut til barna p\u00e5 arrangement som vi har planlagt til h\u00f8sten. Ogs\u00e5 for fremtiden m\u00e5 vi beholde det gode samarbeid med \u00c5lesund Postkontor. Postkortklubben - hvor g\u00e5r vi? Styret i Postkortklubben er ikke lenger bosatt i \u00c5lesund, ikke at det er noe negativt, kanskje tvert i mot. Men jeg tror at noen av medlemmene er i villrede om n\u00e5r klubben har sine m\u00f8ter uten innkalling til m\u00f8tene. Alle fikk en m\u00f8tefolder hvor m\u00f8tedatoene st\u00e5r sammen med innbetalingskortet til Postkortklubben. Men jeg tror at spesielt de nye medlemmene ikke er klar over dette. Personlig m\u00f8tte jeg en av de nye medlemmene som lurte p\u00e5 n\u00e5r det var m\u00f8ter. Jeg forklarte ham at det sto i folderen han hadde f\u00e5tt tilsendt. Var det m\u00f8tedatoer der, svarte han. Den vet jeg ikke sikkert hvor 26\n\n27 Hvor er de og hvem er de? I \u00abSKANFIL-nytt\u00bb nr. 3 ble det opplyst at firmaets januarauksjon 2008 hadde v\u00e6rt en kjempesuksess. Nesten 3000 samlere deltok, og avga over bud. Total omsetning ble ca. 7,3 mill. Hovedsaklig var det frimerker som ble solgt p\u00e5 auksjonen, og det p\u00e5 et tidspunkt av \u00e5ret da de fleste er \u00abblakk\u00bb etter jul. Hvem er s\u00e5 disse bydere? Frimerkeklubbene i Norge har p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 mange medlemmer som det var bydere p\u00e5 denne auksjonen. Medlemstallet i klubbene er dessuten synkende. Tilgangen p\u00e5 nye medlemmer er mindre enn avgangen. Junioravdelinger er nesten frav\u00e6rende. Men s\u00e5 finnes det alts\u00e5 bydere p\u00e5 en auksjon. Det m\u00e5 derfor finnes mange \u00abskapsamlere\u00bb i dette land. Hvem er de og hvor bor de? V\u00e5r klubb er veldrevet med et aktivt og dyktig styre. Oppm\u00f8te p\u00e5 v\u00e5re medlemsm\u00f8ter m\u00e5 vi si oss godt forn\u00f8yd med. Hva kan vi som klubb gj\u00f8re for \u00e5 aktivisere disse \u00abskapsamlere\u00bb? For v\u00e5r klubb har mye \u00e5 tilby: 1. Bytteleder har skaffet mange utvalgshefter hvor vi finner mye fra forskjellige land og mange motiver. Prisene jeg har lagt. Jeg vet ikke hva styret vil gj\u00f8re, men det er sikkert flere som kanskje ikke har tatt vare p\u00e5 denne folderen og er i villrede p\u00e5 m\u00f8tedatoene. Dette er ingen kritikk av styret, men det er et tankekors om det kanskje er lurt \u00e5 sende brev til medlemmene n\u00e5r det skal v\u00e6re m\u00f8te, slik at det blir flere som kommer p\u00e5 m\u00f8tene. John M. Vinje i disse heftene konkurrerer godt med det som betales p\u00e5 auksjoner. 2. Vi har medlemmer som sikkert har et \u00aboverskudd\u00bb av merker som de kan selge eller bytte bort til andre slik at de kan \u00abfylle huller\u00bb i egen samling. 3. Vi har klubbauksjoner hvor det er gode grunner til \u00e5 m\u00f8te opp. Her auksjoneres bort mange forskjellige objekter b\u00e5de av frimerker og postkort. 4. Vi har medlemmer som kan r\u00e5de og hjelpe samlere med \u00e5 bestemme rett farge og rett nummer i forhold til frimerkekatalogene. Dette kan v\u00e6re vanskelig, ja, nesten umulig n\u00e5r man selv som ensom samler sitter med kun et eksemplar av et frimerke. 5. Vi har oppdaterte nye kataloger som kan l\u00e5nes ut. 6. Vi har medlemmer som kan gi tips om montering av samlinger. Vi har ogs\u00e5 hatt kurs om dette. 7. Vi har korte innlegg p\u00e5 v\u00e5re m\u00f8ter hvor en innleder informerer om sitt samleomr\u00e5de. Dette gir god innf\u00f8ring i forskjellige m\u00e5ter \u00e5 samle p\u00e5, og fra forskjellige land. Greier vi \u00e5 f\u00e5 ut dette budskap ville vi kanskje f\u00e5tt enda flere p\u00e5 v\u00e5re m\u00f8ter. For vi som g\u00e5r der trives godt, og vi har l\u00e6rt mye av hverandre. J-P G 27\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30edc7ca-78d1-491d-a0d5-61cead57c1fc"} +{"url": "http://www.zoover.no/amerikas-forente-stater/maryland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:55Z", "text": "Reiser du p\u00e5 ferie til Maryland? P\u00e5 denne siden finner du en oversikt over alle overnattingssteder i Maryland. Slik kan du finne vurderinger av 3 Leiligheter' 1 Camping' 524 Hoteller' 1 Aparthotell' 10 Bed and Breakfasts og 1 Vandrerhjem i Maryland p\u00e5 Zoover. Hvis du ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 vurdere andre ferieomr\u00e5der, kan du g\u00e5 til v\u00e5r oversikt Amerikas forente stater. Vi \u00f8nsker deg mye glede p\u00e5 Zoover De mest vurderte reisem\u00e5lene av Maryland er Baltimore' Annapolis' Hanover og College Park. Flere reisem\u00e5l finner du n\u00e5r du klikker p\u00e5 skillearket 'reisem\u00e5l'. Flere opphold i Maryland finner du ved \u00e5 bruke filtrene til venstre p\u00e5 denne siden. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1bab8bc-9d9f-4031-b294-f9e516ea1ade"} +{"url": "https://www.kayak.dk/Indianapolis-Hoteller-La-Quinta-Inn-Indianapolis-East-Post-Drive.34852.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:22Z", "text": "Med et ophold p\u00e5 La Quinta Inn Indianapolis East-Post Drive i Indianapolis (East Indianapolis) vil du v\u00e6re t\u00e6t p\u00e5 Post Road Recreation Center. Dette hotel ligger i n\u00e6rheden af Pleasant Run Golfbane og Fort Harrison State Park.\n\nV\u00e6relser\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 102 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der desuden indeholder fladsk\u00e6rms-tv. Med gratis internetforbindelse via kabel og Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet, og kabelkanaler er til r\u00e5dighed som underholdning. Badev\u00e6relserne har gratis toiletartikler og h\u00e5rt\u00f8rrer. Faciliteter inkluderer skrivebord og kaffe-/temaskine, og reng\u00f8ring udf\u00f8res dagligt.\n\nFaciliteter\n\nG\u00f8r brug af praktiske faciliteter, inklusive gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang og tv p\u00e5 f\u00e6llesarealer.\n\nSpisning\n\nGratis kontinental morgenmad er inkluderet.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til et forretningscenter, hurtig udtjekning og en d\u00f8gn\u00e5ben reception. Planl\u00e6gger du et arrangement i Indianapolis? P\u00e5 dette hotel er der lokaler til r\u00e5dighed p\u00e5 46 kvadratmeter, inklusive et m\u00f8delokale. Gratis selvst\u00e6ndig parkering er til r\u00e5dighed p\u00e5 stedet.\n\n Anmeldt den sep. 2015\n I liked how clean and how easy it was to get a hold of staff to ask questions. The fact the staff didn't check carefully enough on whose room is whose. They accidentally gave away the king sized room my new husband and I had reserved and gave us the lesser room they other person staying had reserved for.\n Outdated and not very clean.\n Anmeldt den sep. 2015\n - \n anmeldt fra \n I liked how clean and how easy it was to get a hold of staff to ask questions. The fact the staff didn't check carefully enough on whose room is whose. They accidentally gave away the king sized room my new husband and I had reserved and gave us the lesser room they other person staying had reserved for.\n Anmeldt den jul. 2015\n\n## Billeder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "100e317c-ee4d-44b4-ad1b-97bc115550be"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Halvering-av-narkododsfall-i-lopet-av-to-ar-523101b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:05Z", "text": "# Halvering av narkod\u00f8dsfall i l\u00f8pet av to \u00e5r\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:33\n\nPublisert: 26.jan.2004 20:16\n\n \nI l\u00f8pet av to \u00e5r har Kripos registrert en halvering av antall d\u00f8dsfall som skyldes narkotikamisbruk. I 2001 d\u00f8de 338 mennesker som f\u00f8lge av narkotikamisbruk mens antall d\u00f8dsfall i 2003 var 172.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Halveringen fra to \u00e5r tilbake er gledelig og den har flere mulige \u00e5rsaker, sier sjefen for Kripos, Arne Huuse.\n\nEn viktig forklaring er if\u00f8lge Kripos at flere tunge misbrukere mottar medisinsk metadonbehandling og at helsetilbudet er styrket.\n\n\u2014 Dessuten er det registrert en rekordlav styrkeprosent for heroin i 2003. Vi mener ogs\u00e5 at den illegale tilf\u00f8rselen av Rohypnol kan ha hatt en virkning p\u00e5 denne positive utviklingen, sier Huuse.\n\nGjennomsnittsalderen p\u00e5 de avd\u00f8de er beregnet til 35 \u00e5r for menn og 32 \u00e5r for kvinner. 20 av 27 politidistrikter i Norge meldte om narkotikarelaterte d\u00f8dsfall i 2003. Det ble meldt om flest d\u00f8dsfall i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ff7f65b-24de-450d-b8ad-6d6776336327"} +{"url": "http://ralfefarfarsparadis.blogspot.com/2012/09/tid-for-strikkepinner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:23Z", "text": " \n\n## tirsdag 4. september 2012\n\n### Tid for strikkepinner...\n\n\n\n\u00a0Jeg vet ikke hvordan det er for dere- men n\u00e5r h\u00f8sten kommer f\u00f8ler jeg at det virkelig er p\u00e5 tide \u00e5 finne frem strikkepinnene. Denne h\u00f8sten kommer mange til \u00e5 strikke den etterhvert s\u00e5 ber\u00f8mte Skappelen-genseren. Jeg kjenner ei som har bestilt strikke-kit og alt- og jeg har tenkt \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 hvordan hennes genser blir- f\u00f8r jeg hiver meg p\u00e5 den trenden. Denne h\u00f8sten har jeg tenkt \u00e5 strikke genser og bukse til storebror (genseren er faktisk ferdig-hurra- og n\u00e5 har jeg begynt p\u00e5 buksen), jeg vil strikke noe til meg selv- og noe til mannen...og en liten kjole til en babyjente har jeg ogs\u00e5 planer om \u00e5 f\u00e5 strikket ferdig. S\u00e5 regner jeg med at noen ufoer ogs\u00e5 vil bli ferdigstilt (f.eks en jakke til storebror i str. 4 \u00e5r...p\u00e5begynt da han var tre- og n\u00e5 er han fem og et halvt..) Dessuten kommer jeg sikkert til \u00e5 begynne p\u00e5 noe som helt sikkert ikke blir gjort ferdig f\u00f8r neste h\u00f8st- s\u00e5nn er det bestandig. Hvilke strikkeplaner har dere for h\u00f8sten? \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \ntirsdag, september 04, 2012 \n\n#### 14 kommentarer:\n\n1. \n \n Devon Mama4. september 2012 kl. 17:12\n \n Yes the same here...the leaves fall, out come the needles (not that I've put them away this year\\!). Beautiful photos as always. It's a pleasure visiting your blog x\n \n2. \n \n Hulda4. september 2012 kl. 17:20\n \n Selvom jeg ikke strikker, m\u00e5 jeg si at det ser utrolig koselig ut der hos deg, i sofaen, med strikket\u00f8yet. Veldig flott. Koselig stemning i bildene dine. Falt ogs\u00e5 for det fargerike skjerfet du har hekla. Flotte bilder av det, det stod s\u00e5 fint til stolputen med sm\u00e5blomstret stoff. :)\n \n3. \n \n Tua4. september 2012 kl. 18:14\n \n Det er definitivt strikketid n\u00e5 om h\u00f8sten. Her den f\u00f8rste skappelgenseren i boks. Litt for smale ermer i oppskrifta s\u00e5 den neste som minstejenta mi p\u00e5 16 skal ha m\u00e5 oppskrifta modereres noe. Tips: genseren kan ogs\u00e5 stikkes i Drops garnet tynn alpakka 6 (5) n\u00f8ster og 4 (3)n\u00f8ster Vivaldi mohairgarn, da koster genseren 350 kr og ikke 900 :)) \n Lykke til med strikkeprosjektene.\n \n4. \n \n Norwaystyle4. september 2012 kl. 19:15\n \n Ja det frister med strikket\u00f8y p\u00e5 h\u00f8sten. I h\u00f8st skal jeg gj\u00f8re en vri. Skal hekle meg et teppe fordi jeg tror det g\u00e5r fortere. Er ikke erfaren, s\u00e5 jeg er spent p\u00e5 resultatet. S\u00e5 koselig du har det hos deg.\n \n5. \n \n Lappeline \u26654. september 2012 kl. 20:20\n \n Jeg strikke og gikk amok i strikkebutikker i K\u00f8benhavn, men har nok en del ufoer. \n Kjekt med strikket\u00f8y . \n \u00d8nsker deg en fin kveld \n \n Klem\n \n6. \n \n Tr\u00e5dsnella4. september 2012 kl. 20:27\n \n Fantastisk herlige bilder\\! \n Skulle \u00f8nske jeg ogs\u00e5 hadde tolmodighet til \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 strikke andre ting enn tepper og skjerf. \n Men er veldig glad for at jeg har andre i familien som bidrar til at jeg og barna f\u00e5r varme, myke plagg\\! \n \n \u00d8nsker deg en herlig kveld med strikket\u00f8y, tekopp og stearinlys (hehe, typisk h\u00f8st bilde)\n \n7. \n \n Annas r\u00f6da stol4. september 2012 kl. 22:23\n \n H\u00e4rliga bilder kudden \u00e4r s\u00e5 fin. Stickning h\u00f6r liksom h\u00f6sten till.\n \n8. \n \n Anonym4. september 2012 kl. 22:40\n \n er det lov \u00e5 sp\u00f8rre hvor puten i sofaen er fra? for\u00f8vrig et nydelig hjem som det ser godt ut \u00e5 v\u00e6re i\\!\n \n 1. \n \n ralfefarfars paradis5. september 2012 kl. 08:50\n \n Hei anonym- puten er fra ikea- mener navnet var persia- putetrekket l\u00e5 samme sted som teppenep\u00e5 ikea\n \n9. \n \n Spirea5. september 2012 kl. 15:17\n \n S\u00e5 nydelige bilder du viser her - det er en vakker blogg du har- Og s\u00e5 fantastisk at du kan strikke\\!\\! Jeg har virkelig ingen strikkplaner denne h\u00f8sten, for det f\u00e5r jeg ikke til...men jeg har derimot andre planer - om \u00e5 sitte under pleddet og drikke kakao med krem, lese gode b\u00f8ker, nyte den friske luften og slikt... det er fint det og - selvom jeg s\u00e5 gjerne skulle hatt en skappelgenser :) lykke til - og kose deg :) klem\n \n10. \n \n Ruths datter6. september 2012 kl. 02:08\n \n Ingen store planer her. Det g\u00e5r mest i sm\u00e5arbeider.Likte godt fargene p\u00e5 det som ligger i sofaen din,Og det koselige sjalet du har laga under her. \n Klemz\n \n11. \n \n Kort og S\u00f8m6. september 2012 kl. 16:20\n \n Jeg har begynt p\u00e5 et skjerf, med garn kj\u00f8pt i Danmark. \n Begynte p\u00e5 det i sommer, \n og skal strikke det ferdig f\u00f8r det blir alt for kaldt :O) \n klem\n \n12. \n \n et kj\u00e6rt hjem6. september 2012 kl. 20:24\n \n Fine bilder\\!\\! Her blir det noe med store strikkepinner eller heklen\u00e5l, har ikke t\u00e5lmodighet til lange prosjekter ;) Du er utrolig flink med farger i hjemmet deres, lekkert\\! \n Ane\n \n13. \n \n mellaogmalla7. september 2012 kl. 10:45\n \n S\u00e5 fine bilder\\! \n Skulle \u00f8nske jeg kunne strikke (eller legge opp og avslutte, det er vel det jeg ikke kan), har derfor sendt strikkebestilling til mor i h\u00e5p om fine strikkeplagg utover h\u00f8sten :) \n Kos deg med strikkingen\\! \n :)\n \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen noen ord- setter stor pris p\u00e5 det. Skal pr\u00f8ve \u00e5 svare p\u00e5 eventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l i kommentarskjemaet.\n\n - Frk. B\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aea0446-3e81-4676-b4b1-59c9cd96cc84"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Theraps", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:16Z", "text": "# *Theraps*\n\n***Theraps***\nG\u00fcnther, 1862\n\nCichlasomatinae, \nciklider, \nLabroidei\n\n4\n\nHabitat:\n\nlimnisk, bentopelagisk\n\nUtbredelse:\n\nMellom-Amerika\n\nDelgrupper:\n\n - *Theraps coeruleus*\n - *Theraps irregularis*\n - *Theraps lentiginosus*\n - *Theraps wesseli*\n\n***Theraps*** er en liten gruppe ciklider. De blir mellom 8 og 25 cm lange. De lever i relativt kj\u00f8lig, hurtigstr\u00f8mmende ferskvann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7d87f98-f188-4d9a-aea6-5c6ecd644782"} +{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2013/04/antibes-april-2013-del-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:51Z", "text": " \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel, \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min \ns\u00e5 halter jeg videre lell. \n \nJeg vil heller bli bakerst i flokken \nog kalles for puslete, sein \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina \nat jeg ikke kan kjenne en stein. \n \n \n(Margaret Skjelbred)* ** \n \n \n \n\n## mandag 15. april 2013\n\n### Antibes april 2013 - Del 2\n\nS\u00e5 fortsetter vi med bildene fra ferien i Antibes.\u00a0\n\nOg her er en av de koselige gatene i gamlebyen:\n\n \n\n\n \nGamlebyen i Antibes er fin, men stranden i nabobyen Juan les Pins er finere enn i Antibes. Derfor dro vi dit p\u00e5 de fineste dagene for \u00e5 bare nyte dagen, solen og b\u00f8lgene. \n \n\n\n\n \nMaten er ikke s\u00e5 mye \u00e5 skryte av. Det vet vi fra f\u00f8r. Men da jeg bestilte kalvefilet med potetmos trodde jeg vel at jeg fikk litt salat eller noe ved siden av. Godt, men kjedelig. \n \n\n\n\n \nKoselig restaurant hele nede i strandkanten. Flere enn oss koser seg i solen.\n\n \n\n\n \n\n\n \nJeg skulle gjerne badet litt, men var klar over at vannet er for kaldt p\u00e5 denne tiden.\n\n \n\n\n \nDerfor kom jeg ikke lenger enn denne dama; dyppet bare t\u00e6rne litt:\n\n \n\n\n \nDet er litt f\u00e6rre folk p\u00e5 stranden i Antibes. Ser dere den lille bussen? Det er buss nr 14 som g\u00e5r rundt i byen hver halvtime. 1 Euro, og s\u00e5 kan du sitte p\u00e5 hele runden. Kjekt for \u00e5 komme til jernbanen, sentrum, minitoget, osv. \n \n\n\n\n \nOg s\u00e5 kommer et stemningsbilde. Dette er soloppgangen. Vi kunne ligge i sengen og se solen st\u00e5 opp. Vel, vi KUNNE, sier jeg. Vi sovnet igjen, det er sannheten. \n \n\n\n\n \n Hei, velkommen til min verden\\! I bloggen min vil du finne innlegg om interi\u00f8r, mat, scrapbooking, hage og mange andre ting jeg synes er vakkert, interessant eller morsomt. H\u00e5per du vil trives her. Jeg har forresten en egen bok-blogg der jeg skriver om b\u00f8kene jeg har lest.\n\n***Hva s\u00f8ker jeg i vennskapet?*** \n***Nesten ingenting og likevel mer*** \n***enn jeg kan finne alene.*** \n \nStein Mehren \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18425696-5f81-461c-8b82-f768ae160aff"} +{"url": "http://www.ledernytt.no/fremragende-ledelse-handler-om-aa-skape-grensesprengende-resultater.5958128-112372.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:39Z", "text": " - \n\n**Vi har spurt Unni Steinsmo om hennes tanker rundt fremragende ledelse.\u00a0\u00a0**\n\nUnni Steinsmo har v\u00e6rt en profilert leder for SINTEF i 11 \u00e5r n\u00e5r hun gikk av konsernsjef i 2016. Hun er utdannet sivilingeni\u00f8r i kjemi og har en doktorgrad i materialteknologi. Hun var forskningsdirekt\u00f8r ved SINTEF i seks \u00e5r f\u00f8r hun ble konsernsjef og har v\u00e6rt professor ved NTNU. Hun er ogs\u00e5 styreleder og styremedlem i flere forskningsrelaterte stiftelser, bl.a. Norges Forskningsr\u00e5d. I 2015 Madame Beyer prisen da hun ble k\u00e5ret til \u00e5rets kvinnelige leder av N\u00e6ringsforeningen i Trondheim.\n\n**Unni Steinsmo forteller at fremragende ledelse handler om \u00e5 skape fantastiske grensesprengende resultater sammen med andre. Det som vil forsterke fremragende ledelse er:**\n\n - \u00c5 forst\u00e5 at det viktigste er folk\n - Involvere, inkludere, vise tillit og gi ansvar, bygge team\n - Kommunisere godt og mye, ogs\u00e5 om det som er vanskelig\n - V\u00e6re tydelig p\u00e5 krav, forventning og tilbakemelding\n - Bry deg, vise respekt, lytte, anerkjenne\n - Etablere felles ambisi\u00f8se og inspirerende m\u00e5l\n - Ha mot, ta tak i det som er vanskelig, ta beslutninger, innr\u00f8m feil\n - V\u00e6re tydelig og \u00e6rlig, skape samhold\n - Arbeide med \u00e5 v\u00e6re god og ville bli bedre = endring\n - Gode involverende prosesser, strategi, etikk og ledelsesprinsipper\n - Har du personer eller gode b\u00f8ker du kan tipse oss om?\u00a0\n\n**Andre r\u00e5d Steinsmo har for fremragende ledelse er:**\n\n - Arbeid med ledelse og organisasjonsutvikling kontinuerlig\n - Ha oppmerksomhet p\u00e5 kultur, relasjoner og samhandling\n - Gi godt\u00a0rom for faglig og personlig utvikling\n - N\u00e5r dere lykkes, s\u00f8rg for \u00e5 feire\u00a0\"hemningsl\u00f8st\" og umiddelbart\\!\n\nTil slutt: S\u00f8rg for at du f\u00e5r gode r\u00e5d fra dine ansatte. \u00c5 f\u00e5 gode r\u00e5d handler mest om hvordan du tar imot.\n\n**Unni anbefaler f\u00f8lgende litteratur:**\n\n\\- boken \"From Good To Great, men ogs\u00e5 generelt alle b\u00f8ker som gir innsikt i mennesker, for eksempel \u00abTo kill a Mocking Bird\u00bb av Harper Lee og \u00abJonas\u00bb av Jens Bj\u00f8rnebo. Jeg vil ogs\u00e5 fremheve Mandela og filmen Invictus- de uovervinnelige, og filmen Apollo 13. **\n\n**Fakta Madame Beyer prisen**\n\n*Prisen er oppkalt etter en av de mektigste kj\u00f8pmannsenkene i Trondheim. Da mannen d\u00f8de valgte hun selv \u00e5 lede virksomhetene videre i motsetning til de fleste andre. Madame Beyer (f\u00f8dt 1726 og d\u00f8de 1810) var en meget gavmild og gjestfri dame og var n\u00e6rmest en institusjon i byen. M\u00e5let med prisen er at den kan inspirere kvinnelige ledere og gi velfortjent honn\u00f8r og oppmerksomhet. Kriteriene er at prisen skal deles ut en gang per \u00e5r til en kvinnelig leder som har sitt virke i Trondheimsregionen. Hun skal inneha en lederstilling med resultatansvar eller fagansvar og ha oppn\u00e5dd resultater som gagner bedriften og/eller n\u00e6ringslivet i regionen.*\n\nTekst: Anne Marie Monsen\n\n\n\n### God ledelse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94f15b4d-6f76-4d19-8393-9df2c76cebd9"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Celluloid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:17Z", "text": "# Celluloid\n\n\n\nDokke i celluloid, 1950. Da var slike produkter allerede forbudt i USA pga. brannfaren, og celluloid gikk for en stor del av bruk i l\u00f8pet av 1950-\u00e5rene.\n\n**Celluloid** (*av latin ce'llula, celle, og gresk ei'dos, utseende*) er et hornaktig og formbart stoff. Det fremstilles ved at cellulose (f.eks. bomull) f\u00f8rst nitreres (behandles med salpetersyre, med svovelsyre som katalysator) og (for \u00e5 redusere brannfaren ved fremstillingen) alkohol. S\u00e5ledes dannes nitrocellulose, som s\u00e5 tilsettes kamfer. Den f\u00f8rste termoplast man kjente. Utviklet sist p\u00e5 1860-tallet av John Wesley Hyatt fra New York i USA som erstatningsstoff for elfenben til produksjon av billiardkuler. Ekstrem brannfare gjorde at det i l\u00f8pet av 1950-\u00e5rene stort sett ble erstattet av andre plaststoffer.\n\n## Egenskaper\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nStoffet er r\u00f8dt og relativt hardt. Ved oppvarmning til litt over 100\u00a0\u00b0C blir det en seig plastisk masse som kan formes og modelleres etter \u00f8nske. Ved tilsetting av andre fargestoffer kan det anvendes til imitasjon av perlemor og skilpaddeskjold. Tynne skiver eller flak er n\u00e6rmest gjennomsiktige. Stoffet er litt lettere enn elfenben; densiteten er ca. 1,4\u00a0g/cm^(3\\[1\\]) \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Celluloid oppl\u00f8st i aceton gir balsalim.\n\n### Brannfaren\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nCelluloid er ekstremt brannfarlig. Det antennes ved ca. 150 \u00b0C. Selv den minste gnist eller sigarettglo kan v\u00e6re nok til at det \u00f8yeblikkelig flammer opp. Det brenner n\u00e6rmest eksplosivt, med mye og sv\u00e6rt giftig r\u00f8yk og avgasser. Dette har f\u00f8rt til mange branner, til dels allerede ved fremstillingen av stoffet \u2013 selv om produsentene tidlig l\u00e6rte seg \u00e5 omg\u00e5s stoffet med forsiktighet. Enkelte branner som har involvert celluloid har krevd sv\u00e6rt mange menneskeliv. S\u00e6rlig utsatt var kinoer og andre steder hvor en har spilt eller oppbevart nitratfilm, dvs. film basert p\u00e5 nitrocellulose. Nitratfilm nedbrytes med \u00e5rene hvis den ikke lagres t\u00f8rt, m\u00f8rkt og kj\u00f8lig. Ved nedbrytningen utvikles varme, og slik \u00f8delagt nitratfilm kan selvantenne allerede ved 40\u00a0\u00b0C^(\\[2\\]). Noen branner har startet andre steder, for s\u00e5 \u00e5 n\u00e5 frem til lagre med nitratfilm. Siden kinofilm ofte oppbevares i store mengder, kan virkningen bli voldsom.\n\nOgs\u00e5 andre gjenstander av celluloid nedbrytes, men vanligvis langsommere, da de gjerne har relativt mindre overflate og f\u00f8lgelig er mindre utsatt. I tillegg er det som regel snakk om sm\u00e5 enkeltgjenstander. I \u00e5renes l\u00f8p kan ogs\u00e5 slike gjenstander bli utsatt for selvantennelse^(\\[3\\]), eller iallfall g\u00e5 opp i flammer ved den minste gnist^(\\[4\\]). I 1928 ble musikeren Django Reinhardt og hans kone rammet av en brann, hvor deres campingvogn stod i full fyr p\u00e5 sekunder. Djangos kone laget kunstige blomster av celluloid.^(\\[5\\])\n\n## Anvendelser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nStoffets mange gode egenskaper gjorde at det tidlig ble brukt i billig masseproduksjon. Sm\u00e5 bruksgjenstander som kammer og b\u00f8rster, briller, knapper, skjortekraver, fyllepenner, h\u00e5ndtak og spenner, ble laget av celluloid. Det ble ogs\u00e5 anvendt som bekledning p\u00e5 harmonikaer og gitarer, og p\u00e5 pianotangenter. Sm\u00e5 juletr\u00e6r og julepynt ble ofte laget av celluloid^(\\[6\\]). Stoffet ble mye brukt til leket\u00f8y, s\u00e6rlig dukker. Produksjonen m\u00e5 ha v\u00e6rt betydelig, for minst 120 fabrikker har fremstilt dukker av celluloid. Iallfall i 1930-\u00e5rene ble det laget dukker p\u00e5 over 40 cm^(\\[7\\]), dvs. nesten p\u00e5 st\u00f8rrelse med en nyf\u00f8dt baby. Sm\u00e5barn burde helst ikke leke med dem foran peisen. Celluloid ble ogs\u00e5 brukt til fremstilling av r\u00e5film (nitratfilm) til film og fotografi. Fra 1890-\u00e5rene til 1950-tallet var nitratfilm ener\u00e5dende som kinofilm.\n\nUnder 2. verdenskrig droppet britiske bombefly sm\u00e5, selvantennende kort eller plater av celluloid over Tyskland.^(\\[8\\])\n\n\n\nBordtennisballer er blant de f\u00e5 gjenstander som fortsatt lages av celluloid.\n\n## Utfasing\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTil de fleste form\u00e5l ble celluloid gradvis faset ut etter som mindre brannfarlige plaststoffer ble tilgjengelig. Alt mot slutten av 1930-\u00e5rene begynte en \u00e5 erstatte nitratfilm med \u00absikkerhetsfilm\u00bb (acetatfilm), i f\u00f8rste omgang for r\u00f8ntgenbilder, men i l\u00f8pet av 1950-\u00e5rene gikk mesteparten av filmindustrien over til slike materialer. I USA ble dukker av celluloid forbudt i 1940-\u00e5rene, men i en del andre land ble slike dukker produsert ogs\u00e5 utover i 1950-\u00e5rene, til dels ogs\u00e5 etter 1960^(\\[9\\]).\n\n## Celluloid i dag\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI tillegg til en omfattende utfasing skjer en naturlig avgang av celluloidprodukter i form av nedbrytning, branner og kontrollert avbrenning eller andre former for destruering. Likevel finnes fortsatt mange celluloidprodukter, f.eks.:\n\n - Enn\u00e5 lages bordtennisballer og gitarplektre ofte av celluloid. F\u00f8r jul 2014 kunne en italiensk produsent falby penner av celluloid. Prisen p\u00e5 $638 tyder p\u00e5 at de ikke var beregnet p\u00e5 massemarkedet^(\\[10\\]), men at det likevel finnes et marked for celluloid-nostalgi.\n - Store mengder nitratfilm arkiveres formodentlig trygt, i Norge ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana.\n - Et ukjent kvantum nitratfilm finnes bortgjemt i skap, p\u00e5 loft osv.\n - Forskjellige gjenstander bortgjemt i skuffer og andre steder. I m\u00f8rke, ved normal romtemperatur og en viss tilgang p\u00e5 luft, nedbrytes celluloid sv\u00e6rt langsomt, og selvantennelse er usannsynlig.\n - Gjenstander av celluloid er blitt samlerobjekter \u2013 f.eks. plektre, penner og forskjellig leket\u00f8y, s\u00e6rlig dukker. I 1996 utgav Shirley Dunn en katalog p\u00e5 143 sider over slike gjenstander, med antatt verdi^(\\[11\\]); den er langt fra ener\u00e5dende innen denne form for samlerlitteratur^(\\[12\\]).\n\n\u00abCelluloid\u00bb brukes av og til som metafor for (kino)film.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bd0a156-f8d7-4b82-8b94-2d583d644c0a"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Home_Accessories/Christmas+decorations/27846/2016+%C3%A5rets+julebjelle&VariantId=01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:09Z", "text": "## Fakta: 2016 \u00e5rets julebjelle\n\n2016 \u00e5rets julebjelle\n\nBlant Georg Jensens samlerobjekt for 2016 har adventskransen f\u00e5tt mye fokus. De elegante dekorasjonene er formgitte av den spanske smykkedesigneren Helena Rohner som er kjent for \u00e5 skape objekter med myke og romantiske former. Denne julebjellen kommer i dekorativ innpakning hvor det f\u00f8lger med b\u00e5de r\u00f8dt og turkis b\u00e5nd - slik at du kan velge hvilken farge som passer best til akkurat din juledekorasjon. Velg mellom gull- eller palladiumbelagt messing.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8508f413-cfeb-4bf3-a134-515d907ee285"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2013/06/litt-bilder-fra-olivias-rom-i-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:52Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## s\u00f8ndag 23. juni 2013\n\n\n\n \nLitt bilder fra Olivias rom i dag.\n\n\u00a0Fin loppestol som nok skal bli godt brukt n\u00e5r hun blir litt st\u00f8rre:\n\n \n\n\n \nEr nok spesielt glad i puffer.., og det b\u00e6rer dette rommet preg av..\n\nDe to nederste og den \u00f8verste er fra hoslise, og den nest \u00f8verste fra Rice.. mao Olivia kommer ikke til \u00e5 beh\u00f8ve \u00e5 sitte p\u00e5 gulvet..:)\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "61974f56-5a00-47ba-b690-547ebf64544a"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2068441/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:18Z", "text": " 6 LTLs hovedomr\u00e5det Medlemsservice N\u00e6ringspolitikk, milj\u00f8 og samferdsel Arbeidsgiversp\u00f8rsm\u00e5l Kompetanse og rekruttering Juridisk r\u00e5dgivning og bistand HMS Bransjesp\u00f8rsm\u00e5l, f. eks toll, \n\n 7 Deltakerne, som er konkurrenter i transportn\u00e6ringen, m\u00e5 ikke snakke om eller dr\u00f8fte - N\u00e5v\u00e6rende, fremtidige eller tidligere priser, p\u00e5slag, avgifter og gebyrer eller andre former for prisberegning, herunder om eller hvordan offentlige avgifter og andre kostnader skal faktureres kundene. - Deltakerne er ogs\u00e5 avsk\u00e5ret fra \u00e5 dr\u00f8fte kontraktsbetingelser og andre forhold som kan utgj\u00f8re konkurranseparametere overfor kundene, slik som kredittid, reklamasjonsvilk\u00e5r mv. Dr\u00f8ftelser om hvorvidt man skal inngi tilbud i tilbudsforesp\u00f8rsler og om eventuelle vilk\u00e5r er strengt forbudt. - Deltakerne m\u00e5 heller ikke opplyse om bedriftens strategi eller planer n\u00e5r det gjelder noen av de nevnte forhold. - Opptreden i strid med dette m\u00e5 rapporteres til LTL omg\u00e5ende. \n\n 8 Deltakerne kan dr\u00f8fte bransjens generelle interesser, slik som forholdet til myndigheter og virkningene av regelverk p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8 og kostnader. De er videre fri til \u00e5 dr\u00f8fte og motta kostnadsanalyser p\u00e5 aggregert niv\u00e5 og kostnadssimuleringer av enkeltforhold, slik som kj\u00f8re- og hviletidsbestemmelser, veipriser mm. Forutsetningen er at deltakerne ikke dr\u00f8fter om og evt. hvordan endringer i kostnader og andre forhold skal gi seg utslag i forholdet til kundene. De kan videre dr\u00f8fte praktiske forhold og rutiner som ikke utgj\u00f8r konkurranseparametere i kampen om kundene \n\n 9 Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Administrasjonen best\u00e5r av: \u2013Tom Rune Nilsen, Adm. dir og adv. \u2013Thor Chr. Hansteen Adv. og forhandlingsleder \u2013Kristin M\u00f8rkedal Adv. f\u00f8dsels permisjon \u2013Torill Bergseth, kompetanseleder \u2013Vibeke Erstland, kompetansekoordinator \u2013Irene Hove-Larsen, kompetansesekret\u00e6r \u2013Torgeir Gullaksen, Adv. \u2013Grete Hallberg T\u00f8nnessen, lederassistent \u2013Lennart Hovland, informasjonssjef og n\u00e6ringspolitisk r\u00e5dgiver \u2013Gro Bj\u00f8rndalen Sverre, sekret\u00e6r \u2013Heidi Chr. Lund, r\u00e5dgiver \n\n 10 Takk for oppmerksomheten\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92190ff1-f823-4684-bea3-97a15c8881f0"} +{"url": "http://no.tropeziapalace.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:15Z", "text": " # Norsk kundeservice\n \n Live Chat er tilgjengelig hver dag fra klokken 10.00 - 22.00. Logg inn p\u00e5 din konto og ta gjerne kontakt p\u00e5 Live Chat hvor v\u00e5re dyktige medarbeidere vil hjelpe deg med dine sp\u00f8rsm\u00e5l og kommentarer.\n\n # Betalingsl\u00f8sninger\n \n Vi tilbyr mange ulike betalingsl\u00f8sninger i Norske Kroner og Euro, inkludert kredittkort og e-lommeb\u00f8ker, samt forh\u00e5ndsbetalte kort.\n\n \n Det er viktig for oss at du f\u00f8ler deg trygg n\u00e5r du bes\u00f8ker og spiller i v\u00e5rt kasino. Derfor gjennomf\u00f8res alle transaksjoner p\u00e5 en sikker m\u00e5te. Dine opplysninger vil alltid bli behandlet konfidensielt.\n\n # Ansvarlig spill\n \n Det er viktig for oss at du har en god og positiv opplevelse i v\u00e5rt kasino, samt at du har kontroll over din spilling. V\u00e5re medarbeidere er oppl\u00e6rt til \u00e5 veilede deg om du er bekymret for dine egne spillevaner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df55f261-5c7d-443e-ae58-fb910fdd6182"} +{"url": "https://www.nordea.com/no/presse-og-nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/press-releases/2015/2015-04-14-nordea-presenterer-resultat-for-1-kvartal-2015-onsdag-29-april-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00244-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:51Z", "text": "# Nordea presenterer resultat for 1. kvartal 2015 onsdag 29. april 2015\n\n14-04-15 12:30 | Pressemeldinger\n\nFra og med f\u00f8rste kvartal 2015 vil Nordea for f\u00f8rste og tredje kvartal hvert \u00e5r offentliggj\u00f8re del\u00e5rsrapporter fra ledelsen i stedet for kvartalsrapporter. \n\nDel\u00e5rsrapporten fra ledelsen vil bli offentliggjort ca. kl. 07.00 CET.\u00a0\n\n**Pressekonferanse** \nTid: 09.30 CET \nSted: Sm\u00e5landsgatan 17, Stockholm\n\nKonsernsjef Christian Clausen presenterer resultatene. \nPresentasjonen, som holdes p\u00e5 engelsk, kan f\u00f8lges p\u00e5 www.nordea.com hvor du ogs\u00e5 finner presentasjonsmaterialet. Etter presentasjonen vil Torsten Hagen J\u00f8rgensen, Group CFO, og Ari Kaperi, Group CRO, svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Denne delen kan f\u00f8lges som webcast.\n\n**Internasjonal telefonkonferanse for analytikere\u00a0** \nTid: 14.30 CET\n\nFor \u00e5 delta, ring +44(0)20 3427 0503, kode 6910869**\\#** senest 14.20 CET.\u00a0 \n\nChristian Clausen, konsernsjef, Torsten Hagen J\u00f8rgensen, Group CFO, Ari Kaperi, Group CRO, og Rodney Alfv\u00e9n, leder av Investor Relations, deltar. Etter en kort presentasjon fra ledelsen blir det anledning til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. \nEt opptak av telefonkonferansen vil bli lagt ut p\u00e5 www.nordea.com. Frem til 6. mai vil et opptak ogs\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 telefon +44 (0)20 3427 0598, kode 6910869**\\#**\n\n**Presentasjon for analytikere og investorer i London 30. april** \nTid: 12.00 lokal tid \nSted: Corinthia Hotel, Whitehall Place, London SW1A 2BD\n\nChristian Clausen, konsernsjef, Torsten Hagen J\u00f8rgensen, Group CFO, Ari Kaperi, Group CRO, Rodney Alfv\u00e9n, leder av Investor Relations, Andreas Larsson, Senior IR Officer, og Emma Nilsson, Senior IR Officer, deltar.\u00a0Presentasjonen med sp\u00f8rsm\u00e5l og svar forventes \u00e5 vare rundt \u00e9n time. Det vil bli servert lunsj. \nFor \u00e5 delta, vennligst kontakt: Veronica Molina i Carnegie p\u00e5 e-post: firstname.lastname@example.org\n\n**Del\u00e5rsrapport fra ledelsen p\u00e5 engelsk og svensk** \nDel\u00e5rsrapporten fra ledelsen publiseres p\u00e5 engelsk og svensk. Pressemeldingen med et sammendrag av resultatene publiseres p\u00e5 dansk, engelsk, finsk, norsk og svensk.\n\n**For mer informasjon:** \nRune Kibsgaard Sj\u00f8helle, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Norge, 40200210\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "065de57c-6286-4ba9-8462-ebb2d2b8186a"} +{"url": "http://bimmers.no/profile/73946-enes-yakici/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:43Z", "text": "14. ** \n \n17. ** \n \n Helt sant\\! Haha, Godt mulig det\\! Ja likes er ogs\u00e5 en ting da Tusen takk\n \n Takk takk, Ja det kommer med tiden. Jeg synes egentlig fargen p\u00e5 felgene ble ganske bra. Men jeg tror ikke jeg kommer til \u00e5 ha disse felgene hele sesongen heller. Disse ble pusset opp fordi de fulgte med bilen \u00e5 da hadde jeg noe \u00e5 pusle med. Jeg er enda p\u00e5 utkikk etter oz futura eller bbs rf. Jeg synes de kler e36 mer enn det disse gj\u00f8r. Vi f\u00e5r da se med tiden hvordan det ender opp. Men takk for tips og tilbakemelding. Uansett om du syntes de ble for mye farger er jeg takknemlig for tips og tilbakemeldinger. Det pleier \u00e5 hjelpe ganske mye med flere hoder som tenker enn at det kun er meg.\n \n - 320ci\n\n Gabz' \\#449 E39\n \n21. ** \n \n Calypsorot BMW E36 Coupe Original M-Sport\\! Test av sommerhjul. Nye bilder\\! :)\n \n M\u00e5 si disse s\u00e5 veldig pene ut\\! Begge 2 ligna igrunn ganske mye p\u00e5 min hah.. Billig de gikk ogs\u00e5, De har nok v\u00e6rt mer i dagens marked. Ja jeg liker ogs\u00e5 ganske godt fargen p\u00e5 bilen\\!\n \n ## \n \n Calypsorot BMW E36 Coupe Original M-Sport\\! Test av sommerhjul. Nye bilder\\! :)\n \n Sant det med mindre svar ang kommentarer. Tusen takk, H\u00e5per de blir finere etterhvert. Tenkte aldri p\u00e5 det med skr\u00e5ning og spacere faktisk. God ide Vill helst slippe \u00e5 subbe n\u00e5r jeg har f\u00e5tt ny lakk p\u00e5 bilen. Det er kjedelig \u00e5 betale en haug med penger for \u00e5 skrape det vekk igjen F\u00e5r pr\u00f8ve \u00e5 m\u00e5le en dag. Takk for tips Frode\\! Mange takk\\! Ja er fortsatt p\u00e5 utkikk, Send gjerne en pm med bilder og eventuelt pris du ser for deg. Kan v\u00e6re av intresse\n \n - December 30, 2016\n \n25. ** \n \n Calypsorot BMW E36 Coupe Original M-Sport\\! Test av sommerhjul. Nye bilder\\! :)\n \n Halloo\\! Fikk idag kj\u00f8rt bilen ut fra garasjen og pr\u00f8vd p\u00e5 2 av sommerhjulene. Hva syntes folket? Syntes det ble ganske bra, Men m\u00e5 ha spacere b\u00e5de foran og bak. Usikker p\u00e5 hvor mye, Hva tror dere? kanskje 5-10 foran og 15 - 20 bak? M\u00e5 ogs\u00e5 senke enda mer eller g\u00e5 litt ned i dekk dimensjon da jeg synes den ser h\u00f8y ut enda. Beklager d\u00e5rlig kvalitet p\u00e5 bildene.. Er pga d\u00e5rlig v\u00e6r og d\u00e5rlig fotograf. H\u00e5per det ser enda finere ut med noen sm\u00e5 mods, ny lakk p\u00e5 bilen og finere sommerdager enn de p\u00e5 bildene. Felgene skal ogs\u00e5 f\u00e5 seg nye nuts og nye embelemmer med sort bakgrunn og gullfargede bbs merker. Legg gjerne til en kommentar da det blir for kjedelig \u00e5 dele ting uten noe respons...\n \n - December 29, 2016\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "300d7ff9-2d8b-4544-b5bd-be7f9fc08320"} +{"url": "http://docplayer.me/2104793-Oppgave-1-informasjonskompetanse-og-literacy-i-skolebiblioteket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:41Z", "text": "1 Hjemmeeksamen i faget \u00abSkolebibliotekets rolle for elevenes l\u00e6ringsarbeid\u00bb Oppgave 1 Informasjonskompetanse og literacy i skolebiblioteket Mari Hopland\n\n\n\n2 Til informasjonskompetanse.no Dette er min besvarelse p\u00e5 hjemmeeksamen i studiet Skolebibliotekets rolle for elevenes l\u00e6ringsarbeid. Eksamenen er vektet til 5 studiepoeng, og jeg fikk karakteren A p\u00e5 arbeidet. Det var tre oppgaver \u00e5 velge i, jeg valgte oppgave 1. Oppgaveteksten: Ta utgangspunkt i begrepene \"informasjonskompetanse\" og \"literacy\" og diskuter og sammenlign disse begrepene. Pek deretter p\u00e5 i hvilken grad \"informasjonskompetanse\" og/eller \"literacy\" er begrep som kan brukes i bibliotekararbeidet p\u00e5 en skole i en tid der kunnskaper i \u00f8kende grad blir digitalisert. 2\n\n\n\n3 3\n\n\n\n\n\n5 Innledning Jeg har valgt \u00e5 besvare eksamensoppgave 1. Oppgaveteksten oppfordrer til \u00e5 diskutere to sentrale begreper i skolebiblioteksarbeidet informasjonskompetanse og literacy. Jeg vil se p\u00e5 disse begrepene hver for seg og i sammenheng, og s\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 se p\u00e5 hvordan disse begrepene passer inn i dagens skole, sett fra en skolebibliotekars perspektiv. Med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonskompetanse og ansatt i et skolebibliotek ble jeg fort klar over at \u00abl\u00e6rer-spr\u00e5k\u00bb og \u00abbibliotekarspr\u00e5k\u00bb ofte er to forskjellige ting. I utdanningen l\u00e6rte jeg mye om informasjonskompetanse, det er et godt etablert begrep i bibliotektradisjonen. Men i skolen opplevde jeg at de samme kompetansene ble omtalt under andre navn, og regnet som pedagogens domene. Jeg har hatt behov for \u00e5 sette meg inn i pedagogenes fagtradisjoner for \u00e5 kunne snakke om skolebibliotek p\u00e5 \u00abl\u00e6rer-spr\u00e5k\u00bb. Felles begrepsbruk er viktig for \u00e5 f\u00e5 til samarbeid, s\u00e5 informasjonskompetanse-begrepet har jeg brukt lite i min hverdag i skolen. Desto mer spennende er det \u00e5 n\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 g\u00e5 grundigere inn i begrepet sett opp mot literacybegrepet og dets mangfoldige tolkninger. 5\n\n\n\n6 Hva er informasjonskompetanse? Begrepet informasjonskompetanse brukes f\u00f8rst og fremst i bibliotekmilj\u00f8et, der har det lange tradisjoner. Det finnes mange definisjoner og tolkninger, men jeg velger \u00e5 ta fram to av dem. Den ene baserer seg p\u00e5 UNESCOs definisjon av det engelske uttrykket Information Literacy, (Catts & Lau, 2008). Nettstedet informasjonskompetanse.no har oversatt UNESCOs definisjon til at informasjonskompetanse er et sammensatt begrep som inneholder en rekke ulike elementer: - \u00e5 kunne erkjenne et informasjonsbehov - \u00e5 kunne finne fram til/lokalisere informasjonen - \u00e5 kunne vurdere informasjonen (kildevurdering) - \u00e5 kunne bruke informasjonen i egen kunnskapsdanning - \u00e5 kunne dokumentere kjelder (siteringsteknikk, utarbeiding av referanseliste) - \u00e5 kjenne til sentrale prinsipp innen opphavsrett (hva kan brukes i ulike sammenhenger) - \u00e5 kunne kommunisere p\u00e5 nett (produsere innhold p\u00e5 nett, dele) (Universitetet i Agder, u.d.) I en av f\u00e5 fagb\u00f8ker om skolebibliotek, boka Opplevelse, Oppdagelse, Opplysning finner vi en kortere definisjon: \u00abInformasjonskompetanse er kort fortalt evnen til \u00e5 s\u00f8ke og lokalisere informasjon, vurdere informasjon kritisk i forhold til relevans og p\u00e5litelighet, og ta den i bruk i egen kunnskapsutvikling.\u00bb (Hoel, Rafste, & S\u00e6tre, 2008, s. 120) Jeg vil ogs\u00e5 trekke frem en fra den amerikanske bibliotekforeningen i Informasjonskompetente personer er \u00ab\\[ \\] those who have learned how to learn\u00bb (Hoel, Rafste, & S\u00e6tre, 2008, s. 124). M\u00e5let med informasjonskompetansen er jo l\u00e6ring, eller kunnskapsdanning og kunnskapsutvikling som de to definisjonene kaller det. \u00c5 l\u00e6re og l\u00e6re, 6\n\n\n\n7 som denne tredje definisjonen uttrykker det, er en viktig kompetanse i Kunnskapsl\u00f8ftet. Vi kan ogs\u00e5 lese inn de \u00f8vrige kompetansene i informasjonskompetanse inn i l\u00e6replanene. Selv om det ikke uttrykkes i disse definisjonene, er det ogs\u00e5 en rekke kompetanser som forutsettes for \u00e5 kunne v\u00e6re informasjonskompetent i Lesing og skriving er opplagte forutsetninger, uten \u00e5 beherske disse kompetansene vil informasjonen v\u00e6re utilgjengelig. Digital kompetanse er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig, da store mengder informasjon kun er tilgjengelig via digitale verkt\u00f8y. Digital kompetanse og digitale ferdigheter er begrep som har mange likheter med informasjonskompetanse, det vil jeg komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 senere. Hva er literacy? Literacy er et begrep med flere definisjoner. Bokstavelig talt betyr det \u00e5 kunne lese og skrive. I skolesammenheng brukes det ofte i en utvidet betydning, og literacy-feltet innen skoleforskning er stort ogs\u00e5 i Norge. Jeg har ikke anledning til \u00e5 g\u00e5 grundig inn i fagfeltet her, men har valgt ut noen definisjoner og fagtekster som bruker literacy-begrepet for \u00e5 kunne diskutere begrepet sett opp mot informasjonskompetanse-begrepet i skolen. Universitet i Stavanger definerer literacy som en tilgangskompetanse, og oppsummerer det slik: \u00abOrdet rommer flere betydninger samtidig. Det gjelder b\u00e5de lesing og skriving, det gjelder mestring av skriftspr\u00e5ket, og det gjelder kulturelle praksiser der skriftlige tekster inng\u00e5r og blir brukt.\u00bb (Universitetet i Stavanger, 2013) Stortingsmeldingen Kultur for l\u00e6ring (Utdannings og forskningsdepartementet, 2004) beskriver de fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale 7\n\n\n\n8 ferdigheter, og omtaler dem som n\u00f8dvendige forutsetninger for l\u00e6ring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De grunnleggende ferdighetene er uavhengige av fag, men vil ha ulik rolle i de ulike fagene. Stortingsmeldingen understreker s\u00e5 at \u00abDisse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet \u00abLiteracy\u00bb som favner bredere enn bare det \u00e5 kunne lese.\u00bb (Utdannings og forskningsdepartementet, 2004, s. 33). Denne definisjonen gir en smalere forst\u00e5else av begrepet enn Universitetet i Stavanger, som ogs\u00e5 inkluderer kulturelle praksiser. Samtidig gir begge definisjonene forst\u00e5elsen av at literacy grunnleggende ferdigheter handler om \u00e5 ha tilgangskompetanse. Tilgang til kunnskap, l\u00e6ring og samhandling via et sett kompetanser og m\u00e5ten man bruker kompetansen. Svein \u00d8sterud g\u00e5r grundig inn i literacy-begrepets bakgrunn i dannelsesog kunnskapsteorier i boka Utdanning for informasjonssamfunnet (2004). Han skriver om literacy som sosiale praksiser, det handler ikke bare om \u00e5 kunne skrive og lese, men \u00e5 bruke kunnskapen hensiktsmessig i forskjellige situasjoner. Skolen krever tradisjonelt en type literacy, mens eleven benytter en annen type literacy i omgang med venner eller i deltagelse p\u00e5 sosiale medier. \u00d8sterud mener at n\u00e5r unge stadig m\u00e5 veksle mellom forskjellige typer literacy i sin hverdag, utvikler de en ny type literacy, transformasjonsliteracy eller multimodal literacy. Denne kompetansen i \u00e5 veksle mellom forskjellige kulturuttrykk b\u00e5de skriftlig og muntlig utnyttes i liten grad i skolen i dag. \u00d8sterud hevder at skolen nok er god p\u00e5 \u00e5 \u00f8ve elevenes redskaps-literacy, alts\u00e5 l\u00e6re dem \u00e5 forholde seg til forskjellige teksttyper og kontekster, men i liten grad utnytter elevenes gestalt-literacy, som handler om elevenes kompetanse i \u00e5 veksle mellom ulike kulturelle koder p\u00e5 forskjellige arenaer (\u00d8sterud, 2004, s. 188). Denne \u00f8kte kompleksiteten og de ulike literacy-typene er det viktig for elevene \u00e5 mestre i et samfunn der det er viktig \u00e5 kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom hele yrkeslivet. 8\n\n. Denne definisjonen gir en smalere forst\u00e5else av begrepet enn Universitetet i Stavanger, som ogs\u00e5 inkluderer kulturelle praksiser.\")\n\n9 Marte Blikstad-Balas og Tora H\u00f8genes bruker literacy-begrepet til \u00e5 diskutere elevenes informasjons-atferd i sin artikkel Wikipedias inntog p\u00e5 kildelista (Blikstad-Balas & H\u00f8genes, 2014). Deres definisjon av literacy inneb\u00e6rer \u00e5 se lese- og skriveferdigheter i sammenheng med situasjonen de brukes i b\u00e5de faglig og sosialt. Dette er delvis i tr\u00e5d med det vi finner i stortingsmeldingen Kultur for l\u00e6ring (2004, s. 32), at de grunnleggende ferdighetene vil forst\u00e5s ulikt i de ulike fagene, men \u00e5pner ogs\u00e5 for et bredere syn p\u00e5 literacy som reflekterer elevenes sosiale bakgrunn s\u00e5 vel som elevenes faglige niv\u00e5. Literacy er alts\u00e5 mange kompetanser, b\u00e5de verkt\u00f8ykompetanser innen lesing og skriving, forst\u00e5elsen av hvordan man skal forst\u00e5 og bruke lesing og skriving i forskjellige kontekster og ogs\u00e5 et begrep brukt for \u00e5 si noe om elevenes atferd. Dette kan oppsummeres som tilgangskompetanse, som UiS (2013) gj\u00f8r det i definisjonen jeg syns virker mest dekkende for begrepet s\u00e5nn jeg forst\u00e5r det. Literacy er ikke et begrep som blir brukt enhetlig og konsekvent, begrepet defineres som regel i den sammenhengen det brukes. Kanskje nettopp derfor er det i stor grad et begrep fra teorien, og et begrep jeg ikke har brukt i min skolehverdag. Informasjonskompetanse og literacy S\u00e5 hva har begrepene informasjonskompetanse og literacy til felles? Hva skiller dem? Literacy er et stort spekter av kompetanser og kulturelle praksiser. For \u00e5 se p\u00e5 literacy i sammenheng med informasjonskompetanse i skolen velger jeg \u00e5 f\u00f8rst ta utgangpunkt i definisjonen av literacy som en tilgangskompetanse og som summen av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsl\u00f8ftet. N\u00e5r vi forst\u00e5r literacy slik, kan man samtidig se p\u00e5 informasjonskompetanse som en forutsetning for en \u00abkomplett\u00bb literacy og som en del av de grunnleggende ferdighetene skolen skal gi elevene. 9\n\n, at de grunnleggende ferdighetene vil forst\u00e5s ulikt i de ulike fagene, men \u00e5pner ogs\u00e5 for et bredere syn p\u00e5 literacy som reflekterer elevenes sosiale bakgrunn s\u00e5 vel som elevenes faglige niv\u00e5.\")\n\n10 Informasjonskompetanse blir slik ogs\u00e5 en tilgangskompetanse, en kompetanse som gir elevene tilgang til kunnskap, og kompetanse til \u00e5 bruke kunnskapen de finner. Men finner vi igjen informasjonskompetanse i l\u00e6replanene? Hvilke deler av de grunnleggende ferdighetene, hvilken literacy er det som \u00f8ves n\u00e5r vi underviser i informasjonskompetanse? Informasjonskompetanse i praksis Oppl\u00e6ring i informasjonskompetanse har v\u00e6rt en del av skolebibliotekarens arbeid s\u00e5 lenge det har v\u00e6rt skolebibliotekarer. Uavhengig av digitale teknologier har det v\u00e6rt et behov for \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 finne, vurdere og bruke informasjon. Etter at stadig mer av informasjonen elevene har tilgang til er digital og finnes utenfor skolebibliotekets hyller, har undervisningen i informasjonskompetansene endret seg. F\u00f8r datamaskiner kom for fullt i skolen for ti-femten \u00e5r siden m\u00e5tte elevene opps\u00f8ke skolebiblioteket og navigere i hyller, innholdsfortegnelser og registrere. N\u00e5 knyttes informasjonskompetanse i stor grad til h\u00e5ndtering av digital informasjon, som s\u00f8k p\u00e5 internett og vurdering av digitale kilder. I praksis underviser jeg elever i \u00e5 finne informasjon p\u00e5 internett, vurdere den kritisk og bruke den etisk ved riktig kildebruk og ved \u00e5 forholde seg til opphavsretten. Undervisningen tilpasses faget og jeg underviser kun i dette i samarbeid med l\u00e6rer n\u00e5r elevene jobber med utforskende arbeidsoppgaver. Denne praksisen forankrer jeg i l\u00e6replanm\u00e5l i det enkelte fag, i samarbeid med fagl\u00e6reren. M\u00e5l som \u00e5 finne, vurdere, sammenstille eller bruke digital informasjon finnes stort sett igjen i alle fags l\u00e6replaner. Jeg kan vise l\u00e6reren disse punktene og hjelpe til med \u00e5 definere vurderingskriterier som m\u00e5ler disse ferdighetene. Jeg bruker sjelden 10\n\n\n\n11 begrepet informasjonskompetanse i dette arbeidet, men heller uttrykkene jeg finner i de generelle og spesifikke l\u00e6replanene. Informasjonskompetanse - en digital kompetanse Begrepet informasjonskompetanse har store fellestrekk med de grunnleggende digitale ferdighetene som beskrives i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2012). De digitale ferdighetsomr\u00e5dene deles her inn i \u00e5 Tilegne og behandle, Produsere og bearbeide, Kommunisere og Digital d\u00f8mmekraft. To av omr\u00e5dene utgj\u00f8r til sammen mer eller mindre definisjonen p\u00e5 informasjonskompetanse. Det er ferdighetsomr\u00e5dene Tilegne og behandle, som \"inneb\u00e6rer \u00e5 bruke ulike digitale verkt\u00f8y, medier og ressurser til \u00e5 s\u00f8ke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk\" og Digital d\u00f8mmekraft, \"\u00e5 kunne bruke digitale verkt\u00f8y, medier og ressurser p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te, og \u00e5 ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett\" (Utdanningsdirektoratet, 2012, s. 6). Digitale ferdigheter deles inn i to hoveddeler - det ene \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 bruke digitale verkt\u00f8y, og s\u00e5 \u00e5 bruke verkt\u00f8yene til \u00e5 utvikle og uttrykke egen kompetanse. Dette skillet p\u00e5 teknisk verkt\u00f8ykompetanse og kompetanse i \u00e5 bruke verkt\u00f8yene i og til egen l\u00e6ring, understrekes b\u00e5de av Ola Erstad i boka Digital kompetanse i skolen (2010) og Rune J. Krumsvik i artikkelen IKT i skolen (2013). Begge understreker at digital kompetanse har to omr\u00e5der. De tekniske ferdighetene, som er viktige, men bare utgj\u00f8r en liten del av de grunnleggende digitale ferdighetene elevene skal mestre. Krumsvik baserer seg p\u00e5 Erstads tanker i denne definisjonen av helhetlig digital kompetanse: \u00ab\\[ \\] \u00e5 kunne lese, s\u00f8ke, lokalisere, sammenstille, forme om og kontrastere informasjon fra digitale kilder, og \u00e5 ha evne til refleksjon, vurdering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer\u00bb (Krumsvik, 2013, s. 545) 11\n\n\n\n12 Krumsvik understreker ogs\u00e5 at disse to fagomr\u00e5dene ofte sammenblandes av b\u00e5de elever og ansatte, som mener at teknisk mestring av digitale verkt\u00f8y tilsvarer grunnleggende digitale ferdigheter. N\u00e5r begrepet digital kompetanse og digitale ferdigheter brukes forskjellig, kan kanskje begrepet informasjonskompetanse brukt om deler av de digitale ferdighetene elevene skal mestre kunne tydeliggj\u00f8re at det handler om mer enn digital verkt\u00f8ykompetanse. Literacy i praksis eller bare teori? Literacy-begrepet finnes ikke igjen i Kunnskapsl\u00f8ftet, selv om stortingsmeldingen gj\u00f8r det klart at de grunnleggende ferdighetene skal forst\u00e5s som deres definisjon p\u00e5 literacy, og m\u00e5let med l\u00e6replanverket dermed er \u00e5 gi elevene en \u00abkomplett\u00bb literacy for \u00e5 lykkes b\u00e5de i arbeid og hverdag. Allikevel har jeg aldri m\u00f8tt en l\u00e6rer som snakker om literacy i sin undervisning. Vi snakker derimot mye om de grunnleggende ferdighetene og hvordan undervisningen kan ivareta dem i de forskjellige fagene. I faglitteraturen og skoleforskningen m\u00f8ter vi derimot literacy-begrepet, som vist over. Hver artikkel eller fagtekst definerer begrepet p\u00e5 sin m\u00e5te, og ut fra sitt st\u00e5sted. I skolen er det dermed fornuftig \u00e5 bruke begrepet grunnleggende ferdigheter, og s\u00e5 spesifisere hvilke av disse ferdighetene det er vi snakker om, heller enn \u00e5 avklare hvilke literacy-begrep vi har i tankene i hverdagens undervisningsplanlegging. Erstad og Krumsvik sin definisjon av en helhetlig digital kompetanse (Krumsvik, 2013, s. 545) b\u00e6rer jo ogs\u00e5 i seg mange elementer av literacy. For \u00e5 kunne lese, sammenstille, kontrastere og fortolke digital informasjon kreves alle de andre grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter, i tillegg til digital verkt\u00f8ykompetanse. Denne helhetlige digitale kompetansen er en digital literacy. 12\n\n\n\n13 Literacy som sosial praksis Literacy-begrepet \u00e5pner for \u00e5 diskutere mer enn bare de grunnleggende ferdighetene. I artikkelen Wikipedias inntog i skolen (Blikstad-Balas & H\u00f8genes, 2014) diskuteres det hvordan elevenes literacy-praksis avgj\u00f8r hvordan de finner og forholder seg til informasjon og tekst. N\u00e5r literacy defineres som en sosial praksis og ikke et sett grunnleggende ferdigheter, f\u00e5r begrepet en annen relevans i skolen. P\u00e5standen \u00ab\u00c5 forst\u00e5 literacy som sosial praksis inneb\u00e6rer derfor \u00e5 se at de individuelle lese- og skriveferdighetene alltid er formet av sosiale, kulturelle, \u00f8konomiske og politiske forhold.\u00bb (Blikstad-Balas & H\u00f8genes, 2014, s. 3) gir en annen og bredere forst\u00e5else av literacy. Blikstad-Balas og H\u00f8genes hevder for eksempel at det ikke er tilfeldig at elevene foretrekker Wikipedia n\u00e5r de leter etter informasjon, det er et resultat av deres, skolens og samfunnets literacy-praksis. Denne forst\u00e5elsen av literacy-begrepet gir meg som skolebibliotekar et spr\u00e5k og verkt\u00f8y for \u00e5 forst\u00e5 hvordan elevene h\u00e5ndterer digital informasjon. Ved \u00e5 ta inn tanker rundt elevenes literacy-praksis i min undervisning i informasjonskompetanse, vil jeg bedre kunne forst\u00e5 og veilede elevene i deres informasjonsh\u00e5ndtering og for eksempel f\u00e5 en bevissthet p\u00e5 hvorfor de alltid g\u00e5r til wikipedia f\u00f8rst. Informasjonskompetanse og literacy - en gang til Jeg mener dermed at informasjonskompetanse er en type literacy som er sterkt forankret i l\u00e6replanverket, og m\u00e5 ivaretas i skolen. Siden disse kompetansene er fagoverskridende, men samtidig vektlegges og anvendes forskjellig fra fag til fag, kan skolene tjene p\u00e5 \u00e5 bruke skolebibliotekaren som spesialist p\u00e5 disse ferdighetene. Skolebibliotekaren kan tilpasse informasjonskompetansene til hvert enkelt fag, og ha overblikket over hvorvidt elevene, p\u00e5 tvers av klasser og trinn, har opplevd undervisning og mestring i disse grunnleggende ferdighetene. 13\n\n\n\n14 Ved \u00e5 se p\u00e5 elevenes literacy-praksis som jeg forst\u00e5r den hos Blikstad- Balas og H\u00f8g\u00e5s (2014), vil det i skolebiblioteket gi mening \u00e5 si at informasjonskompetanse utfordrer elevenes literacy-praksis, hvordan elevene finner og forholder seg til informasjon og tekst. En informasjonskompetent elev vil ha en bredere literacy-praksis, og for eksempel forholde seg til flere kilder enn wikipedia i sin informasjonss\u00f8king. En elev med literacy-praksis som kun forholder seg til en tekst eller kilde, uten \u00e5 reflektere rundt det, vil ha lav grad av informasjonskompetanse Konklusjon Jeg innledet med \u00e5 sette \u00abbibliotekar-spr\u00e5k\u00bb og \u00abl\u00e6rer-spr\u00e5k\u00bb opp mot hverandre. I denne oppgaven mener jeg \u00e5 ha vist at selv om informasjonskompetanse-begrepet ikke er i utstrakt bruk i skolen, er innholdet i begrepet tilstede, spesielt i begrepet digital kompetanse og grunnleggende digitale ferdigheter. I min praksis er det alts\u00e5 ikke hensiktsmessig \u00e5 snakke s\u00e5 mye om denne informasjonskompetansen, men heller gjenkjenne elementene i informasjonskompetanse og vise l\u00e6rerne hva skolebibliotekaren kan med de begrepene vi finner i l\u00e6replanverket. Bibliotekaren b\u00f8r alts\u00e5 l\u00e6re seg \u00abl\u00e6rer-spr\u00e5k\u00bb for \u00e5 kommunisere effektivt i skolen. B\u00e5de informasjonskompetanse og literacy i alle betydninger kan jeg daglig se i praksis i mitt skolebibliotek. I hverdagen kaller jeg det jeg ser for l\u00e6ring og undervisning og teoretiserer ikke s\u00e5 mye over fenomenene. Men det er nyttig \u00e5 reflektere rundt hva jeg gj\u00f8r og ser, og hvorfor og hvordan elevenes atferd oppst\u00e5r og p\u00e5virkes. Begge begrepene har avgjort en plass i mitt arbeid som skolebibliotekar i Informasjonskompetansebegrepet kan sies \u00e5 dekke deler av literacy-begrepet, i den forstand at informasjonskompetanse inng\u00e5r som del av de grunnleggende ferdigheter vi kan forst\u00e5 som literacy. Samtidig 14\n\n\n\n15 vil forst\u00e5elsen av literacy som sosial praksis gi meg mulighet til \u00e5 m\u00f8te elevene bedre n\u00e5r jeg underviser i informasjonskompetanse. 15\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb476c5c-52cb-4f34-aa67-a0a35eacb458"} +{"url": "http://www.obosforretningsbygg.no/vare-eiendommer-scandic-byparken-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:07Z", "text": "## Om eiendommen\n\nSentralt hotell over \u00e5tte etasjer midt i Bergen by. Kort vei til kjente severdigheter som Torgallmenningen, Grieghallen og Bryggen.\nSentralt hotell over \u00e5tte etasjer midt i Bergen by. Kort vei til kjente severdigheter som Torgallmenningen, Grieghallen og Bryggen.\n\nHotellet har en sentral beliggenhet i hjertet av Bergen i den \u00e6rverdige Torn\u00f8g\u00e5rden. Eiendommen ble bygget om til hotell i 1994 og utvidet i 2004.\n\nScandic Byparken Bergen tilbyr moderne og komfortable hotellrom. Hotellet har totalt 159 rom, hvorav \u00e9n suite og fem juniorsuiter. Hotellet har eget treningsrom, og gjestene kan nyte frokost og middag i restauranten, eller ta et glass i hotellets loungeomr\u00e5de.\n\nMed \u00e5tte m\u00f8terom, hvorav det st\u00f8rste rommer 80 personer, har hotellet har en forretningsvennlig profil. Scandic Byparken Bergen er milj\u00f8sertifisert etter verdens strengeste krav innen hotellbransjen og b\u00e6rer milj\u00f8merket Svanen.\n\n### Beliggenhet og reisevei\n\nEiendommen ligger midt i Bergen sentrum, med shopping, kultur og kommunikasjon rett utenfor d\u00f8ren. Grieghallen ligger like rundt hj\u00f8rnet og Bybanen og Jernbanestasjonen kun noen minutters gang unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b2a0a89-2eea-4114-a39a-1fb7591d8600"} +{"url": "http://www.filmweb.no/filmnytt/article710990.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:06Z", "text": "# Hathaway som eksnarkoman\n\nPublisert: 05.09.2008\n\n(Oppdatert: 14.05.2012)\n\nSkuespiller Anne Hathaway har tatt p\u00e5 seg en uvanlig m\u00f8rk rolle som tidligere narkoman i filmen \u00abRachel Getting Married\u00bb.\n\nFilmen handler om en dysfunksjonell familie, og spenningen mellom familiemedlemmene eskalerer n\u00e5r de skal tilbringe ei helg under samme tak. Kontrastene mellom en smertefull historie og forberedelsene til en fest kolliderer. \n \nFor Anne Hathaway, best kjent for roller i \"Prinsesse p\u00e5 pr\u00f8ve\" og \"The Devil Wears Prada\" , har steget fra komedie til drama v\u00e6rt stort. \n \n\u2013 Rollen som Kym er min mest komplekse til n\u00e5, sier hun if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Reuters. \n \nHun spiller en kvinne som i 10 \u00e5r har g\u00e5tt ut og inn av rehabiliteringsinstitusjoner og som plages av skyldf\u00f8lelse. Det er ogs\u00e5 hennes karakter som bringer familiekonfliktene til overflaten. \n \n\u2013 Det var s\u00e5 moro \u00e5 v\u00e6re den som lager rabalder. Jeg har aldri spilt en slik karakter f\u00f8r, uttalte Hathaway etter pressevisningen i Venezia onsdag. \n \nHennes nye film konkurrerer i hovedkonkurransen og om sin rollefigur, sier hun videre: \n \n\u2013 Jeg beundrer henne, hennes kamp og det faktum at hun er ei jente som kjemper for en plass i familien sin. \n \nFilmen er regissert av Jonathan Demme og Hathaway spiller mot blant andre Debra Winger.\n\nHathaway er for tiden aktuell med komedien \"Get Smart\"\n\n... og f\u00e5 med deg forsalg, ferske trailere og siste nytt p\u00e5 filmfronten\\!\n\n## V\u00e5re tjenester\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "831058ff-e3bd-4b9c-a5e2-3e15128514bc"} +{"url": "http://www.zoover.no/amerikas-forente-stater/new-hampshire/white-mountains/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:32Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Nord-Amerika? Sjekk v\u00e6rprognosene for Nord-Amerika p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Bed and Breakfast i White Mountains. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i White Mountains. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Amerikas forente stater. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i New Hampshire. \n\n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i White Mountains? \nHer finner du v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene for White Mountains.**\n## V\u00e6rmelding White Mountains denne uke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f05e40d-6a8e-458d-bbfb-6f39a2ff8b57"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Sorlandsperle-solgt-for-12-millioner-kroner-131440b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:29Z", "text": "Et 150 kvadratmeter stort sommerhus p\u00e5 Fjeldals\u00f8y ved Lillesand er blitt solgt for 12 millioner kroner.Inkludert i prisen var en tre m\u00e5l stor strandtomt, b\u00e5thus og brygge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "021dc486-36f9-424d-b9ed-e3e0b66051bf"} +{"url": "http://sandnesposten.no/nyheter/kamgarnspiba-halvannen-meter-kortere/19.12533", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:55Z", "text": "## Kamgarnspib\u00e5 halvannen meter kortere\n\n\n\nKRAN: Mange fikk nok med seg kranen og arbeiderne som var i sving ved pipa.\n\nPipa ved siden av Sandnes kulturhus begynte \u00e5 bikke, og strakstiltak ble n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre det karakteristiske landemerket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "526b1f34-c223-45f3-8258-2e8c9c6bb0e7"} +{"url": "http://www.tweak.dk/news/46123/Asustor-klar-med-helt-nye-NAS-produkter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:18Z", "text": "\n\n# Asustor klar med helt nye NAS produkter\n\nS\u00e5 er der nyt fra ASUSTOR, der nu er klar med nye NAS serier, 50T og 51T, som er designet som v\u00e6rende high performance NAS enheder, og som best\u00e5r af 4 nye NAS produkter, AS5002T, AS5004T, AS5102T samt AS5104T.\n\n \nDe nye NAS er konstrueret med Intel Celeron 2.41GHz dual-core processorer og Intel Celeron 2.0 GHz quad-core, sammen med 1 og 2GB SO-DIMM DDR3L med mulighed for op til 8GB DDR3L SO-DIMM RAM \nEns for alle nye diske er en automatisk burst function, som g\u00f8r processoren selv s\u00f8rger for at h\u00e6ve frekvensen og floating-point operations, n\u00e5r det kr\u00e6ves. Hertil kommer smart fans, som selv s\u00f8rger for at justere hastigheden, og dermed systemet varmeregulering, n\u00e5r det kr\u00e6ves.\n\n \nAsustor har udsendt f\u00f8lgende pressemeddelsen:\n\n \n*\"ASUSTOR has continuously brought new hardware and software innovations to the market,\" said Johnny Chen, Product Manager at ASUSTOR. \"The new 50T and 51T series NAS devices feature high performance CPUs that can automatically increase their frequency when needed. Factoring this in with their attractive price points, we believe that the 50T and 51T series devices will be a hit with users around the world.\"*\n\nB\u00e5de 50T og 51T byder p\u00e5 3\u00e5rs garanti, og er allerede tilg\u00e6ngelig i butikkerne\n\n**Highlights:**\n\nKey Features for the AS5002T and AS5004T\n\n - Intel\u00ae Celeron 2.41GHz Dual-Core Processor\n - 1GB DDR3L RAM (Expandable to 8GB)\n - 2 Gigabit Ethernet Ports\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a12d2f30-5c83-4062-923d-92482b9d9b5c"} +{"url": "http://www.tryggmedia.no/annonsering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:23Z", "text": "# Annonsering\n\n\u00a0\n\n## Godt planlagt kanalvalg gir synergieffekter\n\n\u00a0\n## \u00c5 planlegge annonsering kan by p\u00e5 utfordringer. Det finnes et mangfold av kanaler \u00e5 velge i, og alle har forskjellig funksjon og effekt. En godt planlagt kanalmiks kan medf\u00f8re synergieffekter p\u00e5 tvers av kanaler.\n\nI Trygg Media er vi opptatt av \u00e5 bist\u00e5 kundene v\u00e5re med hvordan man skal distribuere markedsbudsjettet ut fra \u00e5 oppn\u00e5 optimal nytteverdi av annonseringen i henhold til m\u00e5lsetningen med markedsf\u00f8ringen, uansett budsjettst\u00f8rrelse.\n\n\u00a0\n\n## Internettannonsering\n\nAnnonsering p\u00e5 internett blir en stadig viktigere del av markedsf\u00f8ringsstrategien til et selskap, og bidrar til \u00e5 drive trafikk til selskapets nettside. B\u00e5de egne erfaringer og tidligere forskning viser til at kj\u00f8psintensjonen til brukerne er h\u00f8y, siden man kan kontakte en leverand\u00f8r, og tilegne seg b\u00e5de produkter og tjenester direkte. Internettannonsering leverer bes\u00f8kende til din nettside umiddelbart, og gir sv\u00e6rt m\u00e5lbare resultater.\n\nInternett har blitt en plattform hvor brukerne lever og gjennomf\u00f8rer sine daglige gj\u00f8rem\u00e5l.\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re det enkelt har vi delt nettannonsering inn 3 kategorier:\n\n1. SEM (search engine marketing eller s\u00f8kemotorannonsering)\n2. Displayannonsering (Bannerannonsering)\n3. Content Marketing (Innholdsmarkedsf\u00f8ring)\n\n\u00a0\n### SEM \u2013 S\u00f8kemotorannonsering\n\nAnnonsering i s\u00f8kemotorene dreier seg hovedsakelig om \u00e5 v\u00e6re synlig n\u00e5r brukeren gjennomf\u00f8rer s\u00f8k som er relevant for ditt selskap. Hovedsakelig har denne synligheten blitt skapt gjennom tekstannonser som er optimalisert i henhold til hva selskapet leverer av produkter og tjenester. I forbindelse med optimalisering av annonser for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8y relevans som medf\u00f8rer lav klikkpris og god plassering p\u00e5 resultatsiden i s\u00f8kemotoren, er s\u00f8kemotoroptimalisering av nettsiden essensielt. , Over det siste \u00e5ret har annonseringen i s\u00f8kemotorene tatt nye former. Det gjelder spesielt for Google, som lanserte annonseringsformen Google Shopping i 2013. Denne kanalen lar annons\u00f8rene vise bilder av produktet, samt handlingsfremmende budskap som pris og leverand\u00f8r.\n\nUansett hvilken annonseringsform som benyttes i s\u00f8kemotorene, anbefaler vi at kanalen hovedsakelig benyttes til salgsfremmende aktiviteter rettet mot brukere langt fremme i beslutningsprosessen. P\u00e5 en annen side skal man ta trender og endringer i brukernes s\u00f8kevaner i betraktning, og eventuelt produsere egne kampanjer rettet mot brukere som fortsatt driver med informasjonss\u00f8k p\u00e5 et tidlig stadium i beslutningsprosessen. Det gjelder spesielt for leverand\u00f8rer av produkter og tjenester som krever h\u00f8y grad av involvering.\n\nPer dags dato har Google og Bing et volum som er tilfredsstillende nok til at vi finner det hensiktsmessig \u00e5 annonsere der. Google over 90 % av s\u00f8k p\u00e5 verdensbasis, og er den desidert st\u00f8rste. Bing har langt lavere, men \u00f8kende, volum. Man finner en mer definert m\u00e5lgruppe av voksne, mer kj\u00f8pesterke brukere, p\u00e5 Bing. I tillegg er det tilsynelatende enklere \u00e5 treffe bedriftsmarkedet p\u00e5 Bing som en f\u00f8lge av at prosentandelen jobb-PCer hvor Bing benyttes som s\u00f8kemotor er stor.\n\n\u00a0\n\n### Displayannonsering\n\nAnnonsering p\u00e5 displaynettverket forekommer stor sett i form av bannerannonsering, og har f\u00f8rst og fremst en merkevarebyggende effekt. Det kommer som en f\u00f8lge av at brukeren som blir eksponert for annonsen, ikke selv har s\u00f8kt aktivt etter produktet eller tjenesten som blir promotert. Likevel vil man med riktig m\u00e5lretting v\u00e6re i stand til \u00e5 treffe brukere som er potensielle kunder.\n\nVi annonserer i flere forskjellige displaynettverk for \u00e5 f\u00e5 en s\u00e5 bred synlighet som mulig for v\u00e5re kunder. Gjennom annonsering i displaynettverket til Google er vi i stand til \u00e5 segmentere brukerne ut i fra geografiske, demografiske, og psykografiske (interesseomr\u00e5der) kriterier. I tillegg kan vi bygge remarketinglister basert p\u00e5 tidligere bes\u00f8k p\u00e5 destinasjonssiden. Remarketing \u00e5pner for mer handlingsfremmende buskap i bannerannonsene, og kan, i motsetning til annonsering p\u00e5 displaynettverket generelt, v\u00e6re en mer salgsfremmende aktivitet. Man skal derimot benytte muligheten med forsiktighet, og v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at effekten tar form av en Gauss-kurve, og kan bli negativ dersom verkt\u00f8yet brukes feil.\n\nI tillegg til displaynettverket til Google, annonserer vi ogs\u00e5 p\u00e5 displaynettverk som Nettavisen, gjennom Webtraffic (Schibsted sine nettsider, som for eksempel VG, Aftenposten, Finn, og flere andre), Eniro, VG, og alle andre nettverk som blir funnet nyttige for v\u00e5re kunder. M\u00e5lrettingsmetodene er noe forskjellige i disse nettverkene. Noen benytter brukerens s\u00f8kehistorikk for \u00e5 finne verdifulle m\u00e5lgrupper, andre benytter plasseringer under temaer som er relevante for annons\u00f8ren, mens noen plasserer annonsen p\u00e5 forsidene av velrenommerte nettsider. Enkelte benytter ogs\u00e5 remarketing for \u00e5 finne relevante brukere.\n\n\u00a0\n### Content Marketing og innholdsmarkedsf\u00f8ring\n\n\u00a0Form\u00e5let med innholdsmarkedsf\u00f8ring er \u00e5 tiltrekke seg og beholde kunder ved \u00e5 skape relevant og verdifullt innhold med den hensikt \u00e5 endre eller forbedre forbrukernes adferd. Det er en p\u00e5g\u00e5ende prosess som er integrert i bedriftens helhetlige markedsf\u00f8ringsstrategi.\n\nI utgangspunktet er innholdsmarkedsf\u00f8ring kunsten \u00e5 kommunisere med dine kunder og prospekter uten \u00e5 selge. Essensen er troen p\u00e5 at hvis man kontinuerlig leverer verdifull informasjon til kj\u00f8pere, vil de til slutt bel\u00f8nne bedriften med sin lojalitet.\n\n\u00a0\n\n## Digitale Boards\n\nDigitale Boards finnes i mange settinger, hvorav bybilde, kollektive knutepunkter, og kj\u00f8pesentre er noen av dem. Disse kan bidra til \u00e5 kommunisere merkevaren og profilen til en bedrift, et produkt, eller en tjeneste.\n\nDigitale Boards og utend\u00f8rs reklame er sv\u00e6rt fremtredende og synlig, og krever ikke at forbrukeren foretar seg noe for \u00e5 f\u00e5 tilgang til annonsen. Den virker i tillegg noe mindre p\u00e5trengende enn annonser i andre kanaler, siden den ikke avbryter en brukers aktivitet for \u00e5 kommunisere et budskap. Den norske kulturen og de sosiale normene som f\u00f8lger med den, gj\u00f8r denne typen annonsering spesielt egnet. Digitale Boards og utend\u00f8rs reklame utgj\u00f8r et naturlig blikkfang der hvor mottakere befinner seg i sosiale settinger hvor de ikke kjenner noen.\n\nOfte befinner brukeren seg i en modus som gj\u00f8r vedkommende mer mottakelig for merkevare og budskap. Det kommer som f\u00f8lge av avstressende settinger.\n\n\u00a0\n### Utnytt ditt eget \u00abuterom\u00bb\n\nGj\u00f8r din bedrift det beste ut av sitt eget \u00abuterom\u00bb? God skilting p\u00e5 bygg, samt foliering av firmabil eller varebil, er viktig. Kj\u00f8ret\u00f8ysannonsering er sv\u00e6rt synlige og den formidler trygghet og yrkesstolthet. Den kan ogs\u00e5 benyttes til \u00e5 formidle budskap som kontaktinformasjon\n\n\u00a0\n## TV og kino\n\nTV og kinoreklame kan levere et massivt publikum til annons\u00f8ren og tilbyr unike kreative muligheter til \u00e5 bygge atmosf\u00e6re, formidle f\u00f8lelser og fullt engasjere seeren.\n\nImidlertid kan kostnadene bli h\u00f8ye slik at de fleste sm\u00e5 bedrifter ikke har budsjett for TV og film reklame. Generelt er disse mediene best egnet til store nasjonale merkevarer.\n\nEt godt alternativ for SMB bedrifter er sponsorspotter som kommer f\u00f8r og etter hver reklamespot. Disse er ofte vesentlig rimeligere enn reklamespottene. Forskning viser at sponsorspottene i flere tilfeller har langt st\u00f8rre effekt enn reklamespottene, siden de har en bedre evne til \u00e5 fange mottakeren. Relevans i forbindelse med p\u00e5f\u00f8lgende TV-program kan ogs\u00e5 p\u00e5virke effekten i positiv retning.\n\nN\u00e5r det er sagt, kan b\u00e5de TV og kino tilby lokale l\u00f8sninger for mindre bedrifter.\n\n\u00a0\n## Radio\n\nRadio fungerer godt som en f\u00f8lge av at mottakeren kan oppfatte lyd uavhengig av fokus. Ofte befinner vedkommende seg i bilen, eller p\u00e5 jobb n\u00e5r denne kanalen benyttes. Det m\u00e5 tas hensyn til n\u00e5r budskapet utformes.\n\nRadio er absolutt en aktuell kanal for \u00e5 komplettere dekningen i en markedsplan, spesielt for st\u00f8rre bedrifter med relativt store markedsbudsjett.**\u00a0**\n\n## Trykt reklame - avis og magasin\n\nAnnonsering i pressen og i kataloger kan v\u00e6re en rimelig og effektiv markedsf\u00f8ringsverkt\u00f8y for sm\u00e5 bedrifter. Annonsering tilbyr en m\u00e5lrettet m\u00e5te \u00e5 spre ordet om virksomheten din til et stort antall mennesker.\n\nDet finnes tusenvis av forskjellige publikasjoner. Disse inkluderer nasjonale aviser, regionale dagsaviser og ukeblader, gratis og betalte lokalaviser, generelle interesse magasiner, spesialblader, handel, tekniske og faglige tidsskrifter og interne magasiner. Man har ogs\u00e5 bransjekataloger som f.eks. Gule Sider og Ditt Distrikt ol.\n\nAnnonsering i denne kanalen har en definert m\u00e5lgruppe som gjerne best\u00e5r av en mer voksen og kj\u00f8pesterk m\u00e5lgruppe. Volumet p\u00e5 denne typen publikasjoner er nedadg\u00e5ende, men kanalen kan ikke neglisjeres s\u00e5 lenge man treffer relevante brukere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f00b6549-5329-4ac3-9eef-b535bdbf4505"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/felling-av-2-grantr%C3%A6r-ca-15-m/230882", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:54:09Z", "text": "# Anbud Felling av 2 grantr\u00e6r ca 15 m \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 08. Januar 2013\n\nVi har to grantr\u00e6r i hagen som vi \u00f8nsker \u00e5 felle. En kan felles p\u00e5 nabotomt mens den andre m\u00e5 klatres og felles fra toppen (bilde vedlagt). \n \nVi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 grenene kj\u00f8rt vekk men vil vurdere \u00e5 beholde trestammene til ved dersom vi kan f\u00e5 disse i passende lengder til kl\u00f8yving.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b418b09-2a1e-4ccc-a829-4fbeef161b5b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bekrefter-blodfunn-368294b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:49:39Z", "text": "# Bekrefter blodfunn\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 12.feb.2007 15:18\n\nPublisert: 01.feb.2007 15:16\n\n \nPolitiet er sikre p\u00e5 at blodfunn stammer fra den savnede legen, og at han trolig er d\u00f8d som f\u00f8lge av blodtapet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet bekreftet under en pressekonferanse torsdag ettermiddag at blodfunnene fra leiligheten, bilen og garasjen stammer fra den drepte spanske patologen Joaquin Leal Bermudez (49). \u2014 Vi har sammenliknet blodfunn fra disse tre \u00e5stedene, med blod fra savnedes mor. Analysene viser at spor fra legen er p\u00e5 alle tre \u00e5stedene, opplyser politioverbetjent Finn Abrahamsen ved Oslo politidistrikt til Aftenposten.no.\n\n## Slepespor i leiligheten\n\nEtterforskerne er n\u00e5 enda mer sikre p\u00e5 at de st\u00e5r overfor en drapssak, blant annet fordi at politiet mener et menneske ikke kan overleve et slikt blodtap. - Med de nye analysesvarene er vi kommet et langt steg videre i den tekniske etterforskningen, men vi har fortsatt ikke funnet noe lik, sier Abrahamsen. If\u00f8lge Abrahamsen anses Bermudez' leilighet i Maridalsveien som det sentrale \u00e5stedet. Han bekrefter at slepespor er blant viktige funn. Det samme er funn fra garasjen og Bermudez bil, som if\u00f8lge Abrahamsen ble brukt som transportmiddel for \u00e5 frakte liket.\n\n## Mye arbeid gjenst\u00e5r\n\n\u2014 Det er stor sannsynlighet for at vedkommende ikke var ved bevissthet da han ble fjernet fra leiligheten, sier Abrahamsen. Han \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere de tekniske funnene som eventuelt kan knytte den siktede 37-\u00e5ringen til drapet. - Mye arbeid gjenst\u00e5r, og vi har ikke f\u00e5tt svar p\u00e5 alle analysene enn\u00e5. Det vil ta flere uker, sier Abrahamsen.\n\n## Savnet i to uker\n\nJoaquin Leal Bermudez har v\u00e6rt savnet siden han ikke m\u00f8tte til jobb p\u00e5 Radiumhospitalet i Oslo mandag 15. januar, og politiet antar at mannen er drept i leiligheten sin i Oslo sentrum. - Vi har oversikt over drapsv\u00e5pen, men av hensyn til den taktiske etterforskningen vil vi ikke kommentere det n\u00e6rmere, sier Abrahamsen. En 37 \u00e5r gammel mann er\n\nSiktet for drap p\u00e5 lege\n\n. Mannen, som kommer fra Trondheim, ble p\u00e5grepet da han kj\u00f8rte den savnede legens bil p\u00e5 E18 utenfor Drammen natt til onsdag 17. januar.\n\n## Nekter \u00e5 avh\u00f8res\n\nDen siktede og Bermudez\n\nVar p\u00e5 ferie med legen\n\n, og reiste blant annet p\u00e5 ferie sammen. 37-\u00e5ringen er varetektsfengslet, men har s\u00e5 langt kun v\u00e6rt i et times langt avh\u00f8r hvor han nekter noen befatning med legens forsvinning. Aase Karine Sigmond, som er mannens forsvarer, opplyste at . \u2014 Etter det har han ikke villet la seg avh\u00f8re, sier Abrahamsen, som bekrefter at dette har f\u00f8rt til at politiet har m\u00e5ttet jobbe tyngre og p\u00e5 en annen m\u00e5te enn dersom 37-\u00e5ringen hadde forklart seg.\n\n## Ber turg\u00e5ere v\u00e6re obs\n\nPolitiet fokuserte lenge p\u00e5 s\u00f8k langs\n\nS\u00f8kte etter drapsoffer ved slakteri\n\n, men Abrahamsen sier n\u00e5 at politiet ogs\u00e5 \u00e5pner for at liket kan v\u00e6re skjult i naturomr\u00e5der n\u00e6rmere hovedstaden. \u2014 Vi ber folk som er ute i turomr\u00e5der i og rundt Oslo, som Sognsvann, Maridalen og langs Akerselva, om \u00e5 v\u00e6re ekstra oppmerksomme n\u00e5r det n\u00e5 blir litt mildv\u00e6r og se etter plastsekker og kl\u00e6r, sier han. Politiet har allerede foretatt s\u00f8k med dykkere i deler av Akerselva, men uten \u00e5 gj\u00f8re noen funn som kan knyttes til savnede og det antatte drapet. Fredag vil politiet mest sannsynlig be om forlenget brev- og bes\u00f8ksforbud for 37-\u00e5ringen.\n\n\n\nPolitiet er fortsatt interessert i tips og informasjon fra publikum, blant annet n\u00e5r det gjelder denne bilen, en Citroen Saxo.\n\nPOLITIET\n\n\n\nPolitioverbetjent Finn Abrahamsen mener den siktede 37-\u00e5ringen er skyldig i drap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c821739-ddc2-4cb3-9f55-4c8d2bea6132"} +{"url": "http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=3984", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:43Z", "text": " Om ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n\n\n# Disse rettene har du aldri laget i vaffeljernet f\u00f8r\n\n*Kosthold***14.04.2016**Fride Skj\u00f8nsberg163\n\nAlt fra pizza til sjokoladekjeks, til gr\u00f8nnsakspletter til hamburgere til sjokoladekake.\n\nVaffeljernet fungerer som en perfekt mini-grill eller toastjern om du vil. Vaffeljernet kan p\u00e5 mange m\u00e5ter v\u00e6re en utrolig god erstatning for mat som kan lages i enten ovn eller stekepanne. Raskt godt og utrolig varierende\\!\n\n## Hamburgere + burgerbr\u00f8d\n\nMekk sammen din ynglingsoppskrift p\u00e5 hjemmelagde burgere, eller pr\u00f8v denne oppskriften.\n\nHUSK: \nSm\u00f8r jernet med sm\u00f8r eller olje. \nStek burgerene i jernet ca 4-5 min, legg p\u00e5 ost og stek videre i 5-10 sek. \nDet samme gj\u00f8r du med burgerbr\u00f8dene. Sm\u00f8r p\u00e5 med olje, eller sm\u00f8r, fordel deigen til burgerbr\u00f8det jevnt over stekeflaten, stek i 5-6 min.\n\n**Burgerbr\u00f8d til 10 store boller** \n\u2022 4-5 kopper br\u00f8dmel \n\u2022 1 ts salt \n\u2022 2 ss sukker \n\u2022 1 ts gj\u00e6r \n\u2022 1 egg \n\u2022 1-2 ss sm\u00f8r eller olje \n\u2022 1-2 kopper med melk\n\n**Slik gj\u00f8r du:** \n1\\. Bland sammen mel, salt, sukker og gj\u00e6r i en stor bolle.Hell i egget, sm\u00f8r eller olje og melk.Bland sammen til en fin deig.Hvis deigen virker stiv, ta litt vann i. R\u00f8r om. \n2\\. Str\u00f8 benken du skal arbeide p\u00e5 med mel, og begynn \u00e5 kna deigen. Deigen skal v\u00e6re klebrig, men ikke klissete. Om n\u00f8dvendig, tilsett mer mel, litt om gangen. Fortsett \u00e5 kna i ca 10 minutter. Sm\u00f8r en bolle og overf\u00f8re deigen til bollen. Dekk til. \n3\\. La den st\u00e5 i romtemperatur i ca to timer, eller til deigen har doblet i st\u00f8rrelse. \n4\\. Ta deigen ut av bollen og del den i 10 stykker. \n6\\. La bollene heve i 60 til 90 minutter, l\u00f8st dekket med et h\u00e5ndkle. Bollene skal nesten ha doblet st\u00f8rrelse.\n\nDe er n\u00e5 klare for waffling. Forvarm vaffeljern og pensle med sm\u00f8r. Legg deigen p\u00e5 jernplaten og lukk lokket. Stekes i ca 5 min. \n \n**Hjemmelaget hamburgere** \n4 porsjoner: \n\u2022 400 g kj\u00f8ttdeig eller karbonadedeig \n\u2022 1\u20442 ts salt \n\u2022 1\u20444 ts pepper \n\u2022 1\u20442 dl vann \n\u2022 1 ss margarin \n\u2022 4 stk salatblad \n\u2022 1\u20442 stk l\u00f8k\n\n**Slik gj\u00f8r du:** \n1\\. R\u00f8r inn salt, pepper og vann i kj\u00f8ttdeigen, r\u00f8r om lett. \n2\\. Ha litt vann p\u00e5 en trefj\u00f8l og form deigen til runde kaker som formes ut til store flate burgere. \n3\\. Stek burgerne i vaffeljernet, ca 6 min. \n4\\. Server med det tilbeh\u00f8ret du m\u00e5tte \u00f8nske\n\n## \nVaffelstekt spagetti med frisk salat\n\nIngredienser 4 porsjoner \n\u00bd pakke spagetti \n\u00bd melk \n2 egg \nlitt pepper \nlitt salt \n1\\. Legg spaghetti i kokende vann og kok til sv\u00e6rt al dente, ca 7 minutter. \n2\\. I en stor bolle, visp sammen egg, melk, salt og pepper. R\u00f8r i osten.Tilsett spaghetti og r\u00f8r om. \n3\\. Forvarm vaffeljern p\u00e5 middels varme. \n4\\. Fyll vaffeljern med spaghetti blandingen. \n5\\. Lukk lokket og trykk ned for \u00e5 komprimere blandingen litt inne i vaffeljern. \n6\\. Waffles i ca 5 minutter eller til spr\u00f8 og gylden brun.Topp med et dryss ost og lukke vaffeljern igjen i ca 30 sekunder for \u00e5 smelte osten. \n7\\. Fjern spaghetti fra vaffeljernet. Du kan fortsette \u00e5 steke den p\u00e5 stekeplate under broiler i et minutt for ekstra skarphet hvis \u00f8nskelig. \n8\\. Gjenta trinn 5 til 8 med gjenv\u00e6rende spaghetti. \n \nServer med tomatsaus, og en passende frisk salat ved siden.\n\n## Tynne og spr\u00f8 Quesedilla med kylling\n\nIngredienser: \n200 g kyllingfilet \n1 l\u00f8k \n1 tskryddermiks etter \u00f8nske (taco) \n100 g sm\u00f8rost philadelphia \n1 ts koriander \n1 v\u00e5rl\u00f8k \n1 r\u00f8d chili \n100 g revet ost etter \u00f8nske \n4-6 stk lomer etter \u00f8nske (spelt lomper for eksempel)\n\nserver med hjemmelaget guacamole, salsa og r\u00f8mme. Gjerne en gr\u00f8nn salat ved siden.\n\n**Slik gj\u00f8r du:** \n1\\. Finhakk l\u00f8ken og stek den gyllen i olje. Dryss med tacokrydder p\u00e5 kyllingkj\u00f8ttet. Stek det i stekepanna sammen med l\u00f8ken. Finhakk v\u00e5rl\u00f8k og chili og stek til kyllingen er ferdig. \n2\\. Bruk en morter og knus korianderfr\u00f8ene.Bland det med philadelphiaosten.Sm\u00f8r dette p\u00e5 den halvparten av lompene. \nLegg kyllingblandingen p\u00e5 den ene halvdelen av tortillaen som du har smurt krydderosten p\u00e5 og dryss p\u00e5 med mer hvitost. Legg denne delen ned p\u00e5 vaffeljernet, og legg en lompe over. Legg ned vaffel-lokket og stek til de er spr\u00f8 og gylne.\n\nNytes med salat og tilbeh\u00f8r.\u00a0\n\n## \nPotetvafler med laks, avokdo og r\u00f8dl\u00f8k\n\nIngredienser til 2 porsjoner: \n120 g mandelpotet \n1 ss sm\u00f8r \n1 dl r\u00f8mme eller kesam \n40 g mel etter \u00f8nske (hvetemel eller hvremel for mer n\u00e6ring) \n1 egg \n\u00bd ts bakepulver \n\u00bd dl melk\n\n**Slik gj\u00f8r du:** \n1\\. Kok potetene i usaltet vann til de er m\u00f8re og fine. Damp deretter potetene t\u00f8rre og mos dem.Ha potetmosen over i en ny bolle. \n2.\u00a0R\u00f8r inn sm\u00f8r, r\u00f8mme/kesam, egg, mel og bakepulver.Hell i melk til du f\u00e5r en passe fin r\u00f8re. Smak r\u00f8ren til med salt og pepper . \n3.\u00a0Stek dem gylne i et smurt vaffeljern.\n\nServer med \u00f8nsket tilbeh\u00f8r.\n\n## Spr\u00f8 frokost omlelett\n\n1 porsjon: \n2-3 egg \n2 ss vann \nlitt salt \nlitt pepper \n1 ss sm\u00f8r \n1/4 finhakket l\u00f8k \n2 ss revet hvitost \n4-5 cherrytomater\n\nServer med salat og \u00f8nsket br\u00f8d eller lompe\n\n1\\. Visp sammen egg, vann, salt og pepper. Putt i de andre ingrediensene.Hell en porsjon r\u00f8re i vaffeljernet og stek til den er spr\u00f8. Server med tilbeh\u00f8r. \nTIPS: stek bacon i vaffeljern, her f\u00e5r du pr\u00f8het p\u00e5 beggesider\\! Baconet trenger ikke stekefett da det inneholder godt med fett i seg selv.\n\n## Tradisjonell toast i vaffeljern\n\nPerfekt til melloml\u00e5tid, lunsj eller kveldsmat. \nIngredienser til 2 porsjoner: \n2 skiver br\u00f8d \n2 skiver hvitost \n2 skiver skinke \n\u00bd ss sennep \n\u00bd ss ketchup \nlitt krydder etter \u00f8nske\n\n**Slik gj\u00f8r du:** \n1\\. Ta to br\u00f8dskiver og sm\u00f8r dem med sennep og/eller ketchup p\u00e5 hver sin side. \n2\\. Legg p\u00e5 en gulostskive og skinke. \n3\\. Legg den andre br\u00f8dskiven opp\u00e5. \n4\\. Legg toasten i et varmt vaffeljern. \n5\\. N\u00e5r gulosten har smeltet er den ferdig.\n\nTips: Du kan ogs\u00e5 tilsette krydder som f eks oregano, grillkrydder, hvitl\u00f8kspepper eller pesto. \nServer gjerne med gr\u00f8nnsaker som agurk, paprika, tomater, salat ved siden.\n\n## \nGaranterte-spr\u00f8-Brownies\n\nIngredienser til en langpanne. Halvver oppskriften om du vil. \n150 g sm\u00f8r \n3 dl sukker \n1 dl hvetemel \n2 ts vaniljesukker \n4 ss bakekakao \n1-2 remser med sjokolade etter \u00f8nske \n2 egg \n2 ss hakket n\u00f8tter (kan utelukkes) \nen bitteliten klype salt\n\n**Slik gj\u00f8r du:** \n1\\. Smel sm\u00f8r. Bland alle ingrediensene sammen. R\u00f8r godt om. \n2\\. Varm opp vaffeljernet, tilsett sm\u00f8r. \n3\\. Stek en og en porsjon om gangen til du ser de er spr\u00f8 og deilige. \n4\\. Avkj\u00f8l p\u00e5 rist. \n \nServer med friskeb\u00e6r og en klatt vaniljekesam.\n\n## Pizzavaffel chorizo og mozzarella\n\nIngredienser: \n2 egg \n3 \u00bd dl skummet melk \n1 dl vann \n350 g blanding av fin og grov sammalt hvetemel \n1 ts bakepulver \n\u00bd ts natron \n\u00bd ts salt \n125 g smeltet sm\u00f8r\n\n\u2022 ca 100g Chorizo sk\u00e5ret i skiver \n\u2022 100 g Jarlsberg eller Norvegia revet \n\u2022 100 g pizzasaus \n\u2022 100 g fersk Mozzarella \n\u2022 1 liten r\u00f8dl\u00f8k \n\u2022 8-10 cherry eller torrito tomat\n\n**Slik gj\u00f8r du:** \n1\\. Stek en lys vaffelplate. \n2\\. Ta ut og legg p\u00e5 fyllet. \n3\\. Legg tilbake i vaffeljernet og stek til osten er smettet og gyllen.\n\nServer med en frisk gr\u00f8nn salat\n\n## Vaffel-sandwich\n\nDette trenger du til 5-6 plater \n4 egg \n4 ss cottage cheese \n0,5 dl melk \n0,5 dl vann \n10 ss havregryn \n0,5 ts bakepulver \nEn klype salt \nSm\u00f8r/olje til vaffeljernet\n\n**Slik gj\u00f8r du:** \n1\\. Bland ingrediensene i en bakebolle. Bruk en stavmikser og kj\u00f8r blandingen fin. La r\u00f8ren st\u00e5 kj\u00f8lig i 10 min. \n2\\. Skru p\u00e5 vaffeljernet, ha p\u00e5 stekefett. Stek vaflene til du synes de er perfekte. Sm\u00f8r p\u00e5 godt p\u00e5legg og nyt.\n\n*Forslag til p\u00e5legg:* \nost + skinke + agurk + salat + paprika \nphiladelphiaost + salami + agurk + salat + tomat \negg + salat + tomt + agurk + sm\u00f8r \npean\u00f8ttsm\u00f8r + banan \nroasbiff + majo + sylteagurk + gr\u00f8nt \nkyllingfilet + ost + gr\u00f8nt + paprika\n\n## \nWaffel-cookie\n\nGir ca 20 cookies\n\nIngredienser: \n1/2 kopp usaltet sm\u00f8r, smeltet \\[117 gram\\] \n100 g sukker (du kan bruke s\u00f8tning hvis du vil) \n2 store egg \n1 ts vaniljesukker \n80 hvetemel \n1/2 ts natron \n1/4 ts salt \n50 g havregryn \n150 g sjokolade i biter eller dotter \n \n**Slik gj\u00f8r du:** \n1\\. Forvarm vaffeljernet. I en bolle, visper du sm\u00f8r og sukker til en jevn r\u00f8re. Tilsett egg og vanilje, visp litt til. \n2\\. R\u00f8r inn mel, natron og salt. Tilsett havre og sjokoladebiter og r\u00f8r om. Ha stekefett i jernet. \n3\\. Bruk en skje og, legg deigen p\u00e5 hver vaffel del-rute. Lukk vaffel-jernet og stek til cookies, de skal bli brune og fine. \n4\\. Dette vil ikke ta veldig lang - ca to eller tre minutter, avhengig av varme p\u00e5 vaffeljern. (De vil v\u00e6re myk n\u00e5r du fjerner dem fra jernet. \n5\\. Legg cookiesene p\u00e5 en rist og nyt.\n\n\n\n## Fride Skj\u00f8nsberg\u00a0\n\n## S\u00e5 lenge m\u00e5 du trene for \u00e5 forbrenne McDonald\\`s m\u00e5ltidet\n\nSe de ulike rettene og treningsaktivitetene du m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 forbrenne bort m\u00e5ltidet fra McDonald\\`s.\n\n\n\n## Her spiser han 25 BigMac burgere og 13250 kcal\n\nDenne lille fyren spiser hele 25 BigMac burgere og setter verdensrekord.\n\n\n\n## Ville du spist denne hamburgeren?\n\nDen er nemlig lab produsert.\n\n\n\n\n\n## Hva synes du om Pepsi Light Dumbbell flasken?\n\n*Diverse***26.02.2017**29\n\nOm ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n\n\n\n## Dette inneholder Nutella\n\n*Kosthold***25.02.2017**62\n\nKanskje du vil tenke deg om igjen n\u00e5r du ser hva Nutella faktisk inneholder.\n\n\n\n## 6 digge pastaoppskrifter med n\u00e6ringsinnhold\n\nEr du glad i pasta? Se her\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfd166f7-81e5-4f82-9578-077875e1c702"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/tags/barn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:08Z", "text": "**Sm\u00e5 Dyr Animal Guardians -** en veldig fin uformell prosjekt sine spillmekanikk sterkt minner om den klassiske klikkeren bare ekstremt rolig prosess. Nice soundtrack, som er sv\u00e6rt raskt bli lei, legger kreativitet til spillet og umiddelbart viser at det er ingen hast, men generelt, og hvorfor ikke.\n\n### Snapimals: Oppdag Dyr\n\n2016/09/28\n\n**Snapimals: Oppdag Dyr -** smart casual spill for barn, som vil introdusere unge spillere med ulike representanter for dyreverdenen, vil vise bilder og \u00e5 vurdere ferdighetene til Wildlife Photography, s\u00e5 vel som vil gi mye glede fra bygging og utvikling av de beste museene i verden.\n\n### PlumpFish\n\n2016/01/23\n\nArcade\n\n**PlumpFish -** en stor casual spill som er ideelt for unge spillere. S\u00f8te figurer, fargerik grafikk, god historie og er veldig enkle spillmekanismene vil glede alle barn (og deres foreldre ogs\u00e5). Et stort antall niv\u00e5er i lang tid \u00e5 roe selv den mest rastl\u00f8s eier Android-enhet.\n\n### Porta-Pilots\n\n2015/12/12\n\nAdventure\n\n**Porta-Pilots -** et nytt prosjekt fra folk som er veldig glad i historie og alle krefter pr\u00f8ver \u00e5 innpode denne f\u00f8lelsen av den yngre generasjonen. Og de gj\u00f8r det veldig originalt - skape et spennende eventyrspill. P\u00e5 denne tiden venter vi p\u00e5 en fascinerende reise gjennom ulike epoker ved hjelp av en tidsmaskin.\n\n### Fiete - En dag p\u00e5 g\u00e5rden\n\n2015/07/29\n\n**Fiete - En dag p\u00e5 g\u00e5rden -** en ny pedagogisk program for barn muntre om Fite og hans to venner Hinnerk og Haina. Som alltid, venter du en interaktiv minispill, vakker grafikk, vakker animasjon, morsomme karakterer, god humor, havet av nyttig informasjon og spennende gameplay. Samt fullstendig frav\u00e6r av eventuelle betalingstransaksjoner.\n\n### Pet Space Adventure\n\n2015/03/16\n\nArcade\n**Pet Space Adventure** - en spennende arkadespill for hele familien. Legg ut p\u00e5 en spennende reise i verdensrommet i selskap med ekte venner. Utforsk vidstrakte universet, l\u00f8se g\u00e5ter upretensi\u00f8s, delta i interaktive minispill. Vakker grafikk, slag gameplay, fin soundtrack og andre funksjoner som alle andre barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41e5f03f-befc-4d9e-b3fe-3521dd94a5c1"} +{"url": "https://snl.no/Stephen_Biko", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:34Z", "text": "# Stephen Biko\n\n 1977\n\nStephen Biko, s\u00f8rafrikansk studentleder. Grunnla i 1968 South African Students' Organisation (SASO), som han ble president for. Aktiv i den svarte bevissthetsbevegelsen, som han var med p\u00e5 \u00e5 starte. Arrestert etter Soweto-oppt\u00f8yene i 1976, og p\u00e5 nytt i august 1977. Han d\u00f8de i fengsel i september 1977, og det var alminnelig akseptert at han ble torturert i hjel av sikkerhetspolitiet. Biko var siden et symbol p\u00e5 det unge, svarte S\u00f8r-Afrikas kamp mot apartheid-systemet. I 1997 tilsto tre politimenn drapet p\u00e5 Biko.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60f8d88d-61ba-405e-96cb-fc2595cdfe7a"} +{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/ostfold-fylkeskommune-1.12778949", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00431-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:39Z", "text": "# \u00d8stfold Fylkeskommune\n\n## Snarveier\n\n - \u00d8stfold Fylkeskommune\n \n 19\\. desember 2016 kl. 12:17\n \n ## 26,5 mill. kroner til bedre helse\n \n \u00d8stfold fylkeskommune har f\u00e5tt 26,5 millioner kroner til et tre\u00e5rig prosjekt av Sparebankstiftelsen. Prosjektet R\u00d8RE 6-19 handler om at helse, elevenes livskvalitet og velv\u00e6re er en viktig forutsetning for l\u00e6ring. Bakgrunnen for tildelingen startet med et lite prosjekt initiert av Skj\u00f8nhaug skole i Tr\u00f8gstad i 2015.\n \n \n \n ## Lukkede forhandlinger om storregion\n \n Forhandlingene mellom \u00d8stfold, Akershus og Buskerud om \u00e5 danne en felles region g\u00e5r for delvis lukkede d\u00f8rer i dag - uten presse eller tilh\u00f8rere tilstede. Blant temaene er lokalisering, ansatte og \u00f8konomi. Forhandlingene p\u00e5 Gardermoen fortsetter ut dagen.\n \n \n \n - \u00d8stfold Fylkeskommune\n \n 26\\. april 2016 kl. 07:15\n \n ## Anne Skau ny fylkesr\u00e5dmann\n \n Anne Skau er ansatt som ny fylkesr\u00e5dmann i \u00d8stfold, etter Atle Haga som sluttet ved nytt\u00e5r. Skau har tidligere v\u00e6rt \u00f8konomisjef i Fredrikstad kommune, og kommer n\u00e5 fra stillingen som r\u00e5dmann i Oppeg\u00e5rd kommune i Akershus. Det var et enstemmig fylkesting som vedtok \u00e5 tilby Skau stillingen.\n \n \n \n - \u00d8stfold Fylkeskommune\n \n 30\\. januar 2016 kl. 14:48\n \n ## Vil gi penger til Inspiria\n \n Fylkesr\u00e5dmannen mener Vitensenteret Inspiria i Sarpsborg b\u00f8r f\u00e5 816.000 kroner i \u00e5ret i fire \u00e5r fra \u00d8stfold fylkeskommune. Han skriver i innstillinga si at Inspiria har en viktig rolle som formidler av fagkunnskap, og evalueringer viser at brukerne er godt forn\u00f8yde med tilbudet. Fylkespolitikerne avgj\u00f8r saken 9. februar.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cf15451-7a69-43be-85d6-0e8619bea272"} +{"url": "https://snl.no/bendell%C3%B8k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:37Z", "text": "# bendell\u00f8k\n\n - Ogs\u00e5 kjent som\n \n *Allium scorodoprasum* ssp. *scorodoprasum*\n\nBendell\u00f8k, art i narsissfamilien. 40\u2013100 cm h\u00f8y, fiolette blomster og yngleknopper i toppen av stengelen, flate, bendelformete blad. Vokser p\u00e5 t\u00f8rre steder p\u00e5 kalkrik grunn noen f\u00e5 steder langs kysten til Bergen.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bendell\u00f8k. (2013, 27. desember). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/bendell%C3%B8k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "606812ae-457d-4638-bd43-ac2166b26635"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Qubit", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:48Z", "text": "En **qubit** er en kvantebit, fra engelsk *quantum bit*. Den klassiske, bin\u00e6re informasjonsenheten er en bit, som kan anta verdiene 0 eller 1. Dette er den grunnleggende informasjonsb\u00e6reren i enhver klassisk datamaskin. I en tenkt datamaskin basert p\u00e5 kvantemekaniske prinsipper, en kvantedatamaskin, erstattes denne med en qubit, som kan v\u00e6re en superposisjon mellom disse to.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6187fddd-da20-4746-9d73-c13ff572f806"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-glemte-a-veie-gift-i-ulve-ate-549891b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:01:01Z", "text": "# Politiet glemte \u00e5 veie gift i ulve-\u00e5te\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:25\n\nPublisert: 07.mar.2002 21:15\n\n \nPolitiet begikk en etterforskningsfeil da de ikke veide giftmengden i et \u00e5te som skulle kverke ulv i Setskog i Aurskog-H\u00f8land i Akershus.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDette kom fram da H\u00f8yesterett torsdag begynte \u00e5 behandle ankesaken fra en 63 \u00e5r gammel mann som i Borgarting lagmannsrett er d\u00f8mt for \u00e5 ha lagt ut, eller medvirket til \u00e5 legge ut, forgiftet \u00e5te med tanke p\u00e5 \u00e5 ta livet av ulv.Siden giftmengden ikke ble veid, kan man ikke slutte at en ulv ville ha krepert dersom den hadde spist \u00e5tet, m\u00e5tte p\u00e5talemyndighetens mann, f\u00f8rstestatsadvokat Rune B\u00e5rd Hansen, vedg\u00e5 da han fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om dette fra medlemmer av H\u00f8yesterett under rettsm\u00f8tet torsdag.\n\n## Ikke ren gift\n\nDen giften som ble brukt i \u00e5tet, er et plantevernmiddel som i ren tilstand dreper et menneske p\u00e5 70 kilo ved inntak av 2 gram. Stoffet i gift\u00e5tet inneholdt 25 prosent av den aktuelle giften ble det sl\u00e5tt fast under etterforskningen. Det betyr at en d\u00f8delig dose av stoffet i \u00e5tet m\u00e5tte ha v\u00e6rt fire ganger st\u00f8rre enn en dose med ren gift, ble det sl\u00e5tt fast i H\u00f8yesterett.Den 63 \u00e5r gamle mannen ble i lagmannsretten d\u00f8mt til 21 dagers ubetinget fengsel og frad\u00f8mt retten til \u00e5 drive jakt i to \u00e5r pluss en bot p\u00e5 3.000 kroner. Mannens forsvarer, advokat Espen Wangberg, la i H\u00f8yesterett ned p\u00e5stand om lavere straff, betinget fengsel. Og han p\u00e5pekte at frad\u00f8mmelsen av retten til \u00e5 drive jakt i to \u00e5r, er hard nok for mannen som er en meget ivrig elgjeger med egen elghund.\n\n## Truet-ikke truet\n\nForsvarer Wangberg og p\u00e5talemyndigheten ved f\u00f8rstestatsadvokat Hansen sto sterkt mot hverandre i synet p\u00e5 om det p\u00e5d\u00f8mte lovbruddet kan sies \u00e5 v\u00e6re utf\u00f8rt under skjerpende omstendigheter eller ikke. Wangberg viste til at \u00e5tet, som besto av et stykke kj\u00f8tt og noen wienerp\u00f8lser, var dekket av plast, og at ingen hadde spist av det og d\u00f8dd av giften.Han p\u00e5sto ogs\u00e5 at ulven i S\u00f8r-Skandinavia ikke er noen truet art, og viste blant annet til offentlig norsk ulvejakt fra helikopter. Forsvareren p\u00e5pekte ogs\u00e5 at en annen mann som ogs\u00e5 var tiltalt i denne saken, ble frikjent i lagmannsretten.\n\n## Norge bundet\n\nF\u00f8rstestatsadvokat Hansen mener at lovbruddet m\u00e5 ses i lys av bestemmelsen om skjerpende omstendigheter. Utleggingen av gift\u00e5tet ble, if\u00f8lge Hansen, gjort med forsett for \u00e5 drepe ulv, som er en truet art i Norge. At ulven er en truet art, er ogs\u00e5 et syn som naturvernmyndighetene her i landet deler.Norge er bundet av internasjonale konvensjoner p\u00e5 dette omr\u00e5det og derfor forpliktet til \u00e5 s\u00f8rge for at truede arter overlever, p\u00e5pekte han i H\u00f8yesterett. Den internasjonale oppmerksomheten mot den norske forvaltningen av ulv er ogs\u00e5 sterk, slo f\u00f8rstestatsadvokaten fast i sitt foredrag i retten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c89fc11b-0b62-44e5-b92c-893dbe5a51c0"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1997015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:47Z", "text": "Hovedprosjekt, v\u00e5ren 2000 P\u00e5l Are S\u00e6tre & Bj\u00f8rn Erik Beitnes, 3DDT Tilpasning, klargj\u00f8ring og uttesting av digitalt, videobasert m\u00e5lesystem for bestemmelse.\n\n \n\nDette er en test p\u00e5 SONY's nye teknologi. Med dette nye systemet kan vi gj\u00f8re det slik at skjermen din fungerer som et kamera slik at vi kan ta et bilde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b43ef4da-ffaf-4938-8fba-748e05d43ad2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/PFU-tar-opp-klagesak-mot-Se-og-Hor-212913b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:05:33Z", "text": "# PFU tar opp klagesak mot Se og H\u00f8r\n\nLars Inge Staveland\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:08\n\nPublisert: 24.aug.2010 10:46\n\n - \n \nPressens faglige utvalg (PFU) vil likevel behandle klagesaken mot Se og H\u00f8r for betalingsjournalistikk i den s\u00e5kalte Tora-saken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTora Uppstr\u00f8m Berg sto frem i Se og H\u00f8r og fortalte at hun hadde hatt en aff\u00e6re med Jonas Bergstr\u00f6m, som da var forlovet med svenske prinsesse Madeleine. Forlovelsen ble senere brutt.\n\nUppstr\u00f8m Berg sa senere at hun mottok 12.500 kroner for \u00e5 st\u00e5 frem i kjendisbladet, noe som f\u00f8rte til at Se og H\u00f8r ble innklaget til PFU for \u00e5 drive betalingsjournalistikk.\n\nKlagerne Gunnar Bodahl-Johansen og Carl Erik Grimstad fikk f\u00f8rste klagen avvist, med begrunnelse at ingen av de to var forn\u00e6rmede parter.\n\nMen etter at de mottok en e-post med samtykke fra Uppstr\u00f8m Berg, kommer m\u00e5 klagen opp i PFU likevel, melder NRK.\n\n\u2014 Vi har satt i gang ordin\u00e6r klagebehandling av saken, sier Presseforbundets organisasjonsekret\u00e6r Kjell Nyhus til NRK.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98e0fb55-9cde-4921-abf4-04f1a6cb0d69"} +{"url": "http://myrertoppenbarnehage.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:05Z", "text": " \n\n## onsdag 15. februar 2017\n\n### Kan 5-\u00e5ringer programmere? Klart de kan\\!\n\n\n\nP\u00e5 Maxi har vi v\u00e6rt s\u00e5 heldige at vi har f\u00e5tt noen s\u00e5kalte programmeringsbier, ogs\u00e5 kalt Bee-Bot. Disse kan barna bruke til ulike former for programmering og bidrar til \u00e5 skape en grunnleggende helhetsforst\u00e5else av hvordan programmering foreg\u00e5r og hvilke forstemmende konsekvenser det kan f\u00e5 dersom programmeringen inneholder \u00e9n eneste feil.\u00a0 \n \n S\u00e5 hvordan l\u00f8ser barna dette? Selvsagt uten noen form for instruksjoner fra oss voksne. Noe slikt ville v\u00e6rt meningsl\u00f8st og inneholdt s\u00e6rs lite l\u00e6ring. Dette er de n\u00f8dt til \u00e5 finne ut av p\u00e5 egen h\u00e5nd. Om en \"Bee-Bot\" ikke g\u00e5r dit barna \u00f8nsket, s\u00e5 m\u00e5 de selv, eller i samr\u00e5d med de andre barna, finne ut av hvorfor det gikk galt og hva kan de gj\u00f8re annerledes neste gang.\u00a0 \n \n Telte de feil? Kom de n\u00e6r venstreknappen en gang for mye? Eller er det bare Bee-Bot'en\" som irriterer fordi den vil? Noen teller ruter for h\u00e5nd, andre teller uten \u00e5 bruke fingre og noen teller hver enkelt rute med hele bien fram til m\u00e5let, f\u00f8r de setter den tilbake til utgangspunktet.\u00a0 \n\n \n\n\nOm vi forteller dem hvordan dette skal gj\u00f8res vil det muligens ende opp med en forst\u00e5else av at kun \u00e9n m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 er riktig og interessen for fenomenet vil kanskje ogs\u00e5 avta relativt raskt. N\u00e5r barna blir gitt minimalt med instruksjoner og den induktive tiln\u00e6rmingen overg\u00e5r den deduktive, vil intuisjonen by p\u00e5 spennende, ulike og kreative m\u00e5ter \u00e5 utf\u00f8re det samme p\u00e5. Den induktive tiln\u00e6rmingen legger ogs\u00e5 bedre til rette for mestringsf\u00f8lelse hos barna, som igjen f\u00f8rer til n\u00f8dvendig autonomitet. \n \n \nHer ser vi en bie p\u00e5 avveie. Den hadde sneket seg ut av veien f\u00f8r den krasjet brutalt i veggen, fikk snudd seg til siden og hadde st\u00f8 kurs mot gulvet. Hadde det ikke v\u00e6rt for en observant 5-\u00e5ring, kunne dette endt mye verre. 5-\u00e5ringen fors\u00f8kte seg selvsagt p\u00e5 nytt. \n\n\n\n \n\n\n \nBarna gir hverandre instruksjoner og peker p\u00e5 ruter p\u00e5 \"kartet\" som den andre skal n\u00e5 fram til. Hver enkelt rute p\u00e5 \"kartet\" er ett trykk p\u00e5 knappene p\u00e5 toppen av bien (jmf bildet under) \n\n\n\n \nSelv om denne aktiviteten tilfredsstiller en kunnskapsforst\u00e5else for enkel programmering, bidrar den ogs\u00e5 til utvikling av andre ferdigheter. Barna er n\u00f8dt til \u00e5 kommunisere sammen p\u00e5 en god m\u00e5te for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket resultat; om de ikke kommuniserer godt nok sammen vil ogs\u00e5 resultatet bli deretter. \n \nN\u00e5r barna sammen finner ut at samarbeid er l\u00f8nnsomt, fungerer de b\u00e5de selvregulerende og som \"l\u00e6rere\" for hverandre. Videre blir samarbeidet ogs\u00e5 viktig n\u00e5r de som eventuelt fanger opp elementene i programmeringen hurtigere enn andre, kan bist\u00e5 de andre i \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let sammen. \n\n\n\nDette er med p\u00e5 \u00e5 legge til rette for den proksimale utviklingssonen, hvor barna f\u00e5r utfordringer som ikke er for vanskelige, men heller ikke for enkle for dem. \n \n\n## mandag 13. februar 2017\n\n### Jungel hos fire\u00e5ringene\n\nP\u00e5 ny\u00e5ret fikk vi nye plastikkdyr av den eksotiske varianten, og disse dyrene ble s\u00e5 popul\u00e6re at vi tenkte at vi kunne lage et lite prosjekt ut av det, og lage jungel i byggekroken v\u00e5r. Barna syntes det var en god ide, og et par sm\u00e5grupper malte store veggbilder, gr\u00f8nne som jungler. \n \n \nDeretter fikk noen barn i oppgave \u00e5 tegne tiger. Vi satte opp bilde p\u00e5 storskjerm og satte tigerfigurer p\u00e5 bordet. Oppgaven ble godt mottatt, og de f\u00f8rste dyrene flyttet inn i jungelbildet. \n\n\n\nEn annen dag fikk barna mulighet til \u00e5 tegne sjiraff p\u00e5 samme m\u00e5te. Nesten alle ville v\u00e6re med. Det ble ogs\u00e5 et par slanger, for det bor slanger i jungelen. Vi voksne ble ganske positivt overrasket over den store entusiasmen for \u00e5 tegne etter fotografier.\n\n\n\nEn liten morsom observasjon: Da vi satte opp bilde av elefant, ogs\u00e5 fotografert fra siden, ble tegningene tegnet forfra (de lignet nesten litt p\u00e5 Fantorangen).\n\n \nEn liten gjeng ville v\u00e6re med \u00e5 lage elv, slik at vi kan ha krokodiller. Vi studerte bilder av jungelelver, og fant ut at de som oftest var gr\u00f8nne eller brune, men ogs\u00e5 noen ganger litt bl\u00e5. Vi fant stoff i bl\u00e5tt og gr\u00f8nt som lignet p\u00e5 vann, og fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 til perspektiv slik vi hadde sett p\u00e5 bildene.\n\n\n\n \nEt av barna var p\u00e5 ferie og sendte oss et stilig bilde som passet fint i jungelen. \u00a0Vi har ogs\u00e5 brukt projektor til \u00e5 se p\u00e5 saktefilm av gepard i full sprang.\n\n\n\n \nTegnegleden har fortsatt, og mange ulike dyr har f\u00e5tt plass p\u00e5 jungelbildene; elefanter, sommerfugler, apekatter, og mer skal det nok bli. \n\n\n\n \nVi har ogs\u00e5 sett at man kan bygge jungeldyr med lego. Vi har noen enkle oppskrifter, og en av dem er sjiraff, s\u00e5 det har barn bygget selv. En voksen bygget en dag en sebra og en krokodille. En liten gruppe fikk med seg disse dyrene og en kasse med lego og oppgaven: kan dere bygge noen legofigurer til en jungelfilm. Da ble det bygget en sjiraff til, en dinosaur og et sp\u00f8kelse. S\u00e5 skulle vi pr\u00f8ve \u00e5 lage en liten animasjonsfilm.\u00a0\n\n \nF\u00f8rst m\u00e5tte vi ha scenen klar. Et barn ville ha med de kobbermalte steinene og lage en elv til krokodillen. Og en bru. Skulle krokodillen pr\u00f8ve \u00e5 ta dyrene eller ville den v\u00e6re venn? Den skulle v\u00e6re slem. Etter litt diskusjon fant vi etter hvert ut at sebraen skulle ha bursdag, og sjiraffene skulle g\u00e5 over brua for \u00e5 bli med p\u00e5 festen. Krokodilla skulle pr\u00f8ve \u00e5 ta sjiraffene. Hva skulle vi gj\u00f8re med sp\u00f8kelset? Det ble litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 sveve. Hva om dinosaurusen kom og skremte krokodilla? Ja\\!\u00a0\n\nP\u00e5 denne m\u00e5ten lekte vi frem en liten filmsnutt. En times jobb ble til 4 sekunders film:\n\n \nFilmen ble vist til nesten hele barnehagen da vi hadde kino med filmer laget i Myrertoppen. (Dem er det mange av. Sjekk YouTube-kanalen v\u00e5r\\!)\n\n \nVi har v\u00e6rt p\u00e5 biblioteket og l\u00e5nt b\u00e5de fakta og fiksjon om eksotiske dyr.\n\n \nHvordan kan vi bygge videre p\u00e5 dette prosjektet n\u00e5?\n\nKan vi lage en fortsettelse p\u00e5 filmen?\n\nKan vi fordype oss mer i tegning og studier av enkelte dyr? \nHvordan holde interessen oppe? Det er et stort tema. Skal vi utforske alt, eller snevre inn? \nHvordan bruker barna jungelen n\u00e5? \n \n \n## tirsdag 7. februar 2017\n\n### Film i barnehagen\n\n\n\n \nI Myrertoppen barnehage bruker vi film p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Ofte er det en del av st\u00f8rre arbeid\u00a0med utgangspunkt i hva barna er opptatt av.\u00a0Vi \u00f8nsker \u00e5 skape sammen med barna og har siden 2010 hatt fokus p\u00e5 \"Fra konsument til produsent\". I 2010 opprettet vi YouTube kontoen til Myrertoppen barnehage, der legger vi kun ut filmer hvor barna ikke kan kjennes igjen. Vi kan ikke si de er helt anonymisert da det er \u00e5penbart at de g\u00e5r i Myrertoppen barnehage. \n \n\n### Personvern og etikk\n\nDet er viktig \u00e5 reflektere over hva man velger \u00e5 publisere enten det er \"ikke gjennkjennelig\" eller ei. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 reflektere over hvem, hva og hvorfor- vi har jobbet med bildebruk og kommunikasjon i sosiale medier siden vi opprettet denne bloggen i 2010. \n \nDigital kompetanse i barnehagen handler om de voksne, og det er viktig med profesjonsfaglig digital kompetanse slik at vi kan ta kloke valg i v\u00e5r praksis og i den pedagogiske bruken med barna. \n \nVi m\u00e5 ta hensyn til personvern og reflektere gjennom en del etiske problemstillinger f\u00f8r vi publiserer. Det er heller ikke gitt at fordi barna synes det er ok n\u00e5, at de synes det er ok om 10 \u00e5r derfor velger vi alltid \u00e5 bruke ikke gjenn kjennelige bilder. Les mere om nettvett p\u00e5 DuBestemmer.no \n \nDet f\u00f8rste vi delte der var en\u00a0tegnet bok, presentert i en Power Point presentasjon som ble lastet opp til Slide Share slik at vi fikk laget et bokshow. Det var bilder av en bok noen jenter hadde samarbeidet om \u00e5 lage. Vi tok bilde side for side og delte innholdet som \"film\", det synes barna var utrolig stas. Vi har laget stopmotion filmer blant annet fra barnas\u00a0tegneprosesser\u00a0b\u00e5de enkeltbarn og\u00a0felles prosjekter.\u00a0Utgangspunktet har v\u00e6rt \u00e5 skape\u00a0kreativt innhold\u00a0sammen med barna, arbeid med pedagogisk dokumentasjon og fokus p\u00e5\u00a0profesjonsfaglig digital kompetanse\u00a0(se ogs\u00e5 her) \n \n\n### Film som verkt\u00f8y\n\nFilm er et verkt\u00f8y i de ulike prosessene vi er i, b\u00e5de kreativt med barna og i dokumentasjonsarbeidet underveis og i etterkant.I 2012 deltok vi \u00a0i ett Nordisk eTwinning prosjekt med IKT i barnehagen, hovedfokus da var film fra n\u00e6rmilj\u00f8et\u00a0og deling av dette med barnehager i Finland, Sverige og Danmark. Delingen foregikk via noen dyr som ble sendt mellom barnehagene og s\u00e5 tatt med ut i barnehagenes n\u00e6rmilj\u00f8. \n \nVi har i mange \u00e5r laget film fra skiskole, b\u00e5de for og med barna (skiskole i barnehagen), skiskole med skiforeningen \u00a0og skilek i barnehagen. \n \n\n### Film som felles inspirasjon og kunstuttrykk\n\nFilm gir fine opplevelser, det kan v\u00e6re inspirerende, morsomt \u00a0og det kan bidra til felles referanser i barns lek. Vi vet at medieinntrykk p\u00e5virker barns lek og det er viktig \u00e5 forholde seg til i barnehagen. Vi voksne har en del referanser basert p\u00e5 medieinntrykk fra v\u00e5r egen barndom, dette er verdifulle referanser \u00e5 ta med videre men det er viktig \u00e5 ikke marginalisere verdien av barnas egne referanser fra det medielandskapet de selv beveger seg i og som blir den del av barnas egen kultur, her og n\u00e5. \n \nBarns lek er det viktigste vi holder p\u00e5 med.\u00a0\n\n \n### **Eksempler:\u00a0**\n\nBarnas lek (bygging), barna bruker teknologi (apper), fagomr\u00e5dene i barnehagen (Antall, rom og form)\u00a0n\u00e5r vi gj\u00f8r nye oppdagelser (skyer i bevegelse),\u00a0tematikk barna er opptatt av (Humler,\u00a0det store kappl\u00f8pet,\u00a0fugler,\u00a0rumpetroll). N\u00e5r vi undere oss (Hvor blir det av det hvite i sn\u00f8en n\u00e5r sn\u00f8en smelter?)\u00a0spennende saker i n\u00e6rmilj\u00f8et (riving av hus), fra forskjellige turer (p\u00e5 ski i skogen,\u00a0p\u00e5 ski i n\u00e6rmilj\u00f8et), fra\u00a0viktige datoer, h\u00f8ytider og arrangementer (\u00a0VM-l\u00f8ypa 2015 og VM-l\u00f8ypa 2013) tematikk de voksne \u00f8nsker \u00e5 jobbe med (Trafikk,\u00a0vi lager papir), for \u00e5 illustrere ulike samlinger (Bukkene bruse p\u00e5 storskjerm), saker vi undrer oss over (veps eller humle?), n\u00e5r leirefigurene er for skj\u00f8re til \u00e5 leke med kan\u00a0(leirlek i barnehagen)\u00a0og for \u00e5 illustrere vi bruker forskjellige verkt\u00f8y for \u00e5 skape film. \n \nVi har laget st\u00f8rre produksjoner og film\u00a0fra kyllinger som klekker seg ut av egget,\u00a0vi har laget film fra tur til\u00a0Bogstad g\u00e5rd,\u00a0\u00a0Vi har laget animasjonsfilm med\u00a0plastelina,\u00a0tegninger,\u00a0maur og maurtue, humlefigurer,\u00a0Lego,\u00a0ryddetid, Minecraft figurer etc. \n \nVi bruker film for \u00e5 illustrere eksperimenter og andre pedagogiske prosesser \n \n\n \n## fredag 3. februar 2017\n\n### Ris p\u00e5 avdelingen\n\n\n\n \nHvorfor ris over alt? Vi \u00f8nsker rett og slett \u00e5 gi barna rike og varierte erfaringer, ikke n\u00f8dvendigvis\u00a0fordi det har en m\u00e5lbar nytteverdi men fordi det er g\u00f8y, nytt og spennende. \n \n \n### Taktil sansing\n\nEtt av barna st\u00e5r ved badekaret og holder ut h\u00e5nden. Det kan hende hun husker p\u00e5 tidligere\u00a0erfaringer med vannlek hvor vi har hellet vann fra ulike h\u00f8yder og sett hvordan vannet spruter n\u00e5r\u00a0det treffer hendene v\u00e5re. Jeg tar en neve ris og heller p\u00e5 h\u00e5nden hennes. Noen sekkunder ett er at\u00a0riser har truffet sier hun \u00abAu\u00bb og ser p\u00e5 meg. \u00abVar det vondt?\u00bb sp\u00f8r jeg \u00abDet m\u00e5 jeg pr\u00f8ve\u00bb. S\u00e5\u00a0heller jeg ris p\u00e5 min egen h\u00e5nd og kjenner at det prikker i h\u00e5ndflaten. \u00abAu\\!\u00bb Sier jeg og ler, det var\u00a0jo litt vondt jo. Barnet ler og strekker ut h\u00e5nden igjen, jeg heller ris og hun sier au og ler. Flere barn\u00a0gj\u00f8r det samme og vi heller p\u00e5 hverandre, ler og kjenner.\u00a0Et annet barn fyller en kopp med ris og heller hele koppen over hodet til gutten ved siden av henne.\u00a0Hun ser forventningsfullt p\u00e5 meg. Jeg m\u00e5 le, og begge barna smiler mens det renner ris nedover\u00a0\u00f8rene til gutten. Jeg husker at akkurat disse barna var med \u00e5 helle vann i hodet p\u00e5 hverandre for\u00a0noen uker siden da vi drev med vannlek. Vannet over hodet gjorde at barna gispet av overraskelse\u00a0og hylte av fryd etterp\u00e5. Risen gir en annen reaksjon, jeg lar et barn helle ris over hodet mitt og\u00a0kjenner at det kiler i nakken og nedover halsen. \n \n\n\n\n\n\n\n\n## onsdag 18. januar 2017\n\n### Vi maler med vann\n\n\n\n \n\nBarna f\u00e5r ett lite plastglass med bittelitt vann og en pensel. Noen maler p\u00e5 speilet, veggen, laminerte bilder vi har hengende p\u00e5 veggen, sklia og putene mens andre er mest opptatt av penselen i koppen. Dyppe, smake og dyppe igjen. En av barna f\u00e5r br\u00e5tt tak i den lille mugga vi bruker for \u00e5 etterfylle glassene. Han holder mugga, n\u00e6rmer seg glasset, f\u00f8rer den lille mugga forsiktig over glasset og heller. F\u00f8rst litt, han blir s\u00e5 begeistret at han heller litt mer. Det ble visst litt for mye. Hva gj\u00f8r vi n\u00e5? Han finner en klut som ligger tilgjengelig og t\u00f8rker opp. Vi fyller p\u00e5 mugga p\u00e5 ny og fortsetter.\u00a0\n\n \nVi har pensler og kopper til alle barna som er der, s\u00e5 de vrimler rundt med pensler og de sm\u00e5 plastglassa. Noen maler sammen, sjekker ut hverandre sine kopper og pensler og finner ut at de kan sprute litt p\u00e5 seg selv og andre. De leker sammen og ler. Maler litt her og skvetter litt der. Glasset snues opp ned, dr\u00e5pene renner ut p\u00e5 gulv og matter. Ny lek, hvor ble det av kluten? Flere vil t\u00f8rke opp. Det er bare litt vann per barn om gangen s\u00e5 det blir ikke store vannmengdene som s\u00f8les men det blir veldig store gleder og forn\u00f8yde barn som utforsker. Ett av barna finner seg en ekstra kopp, s\u00e5 helles det bittelitt vann fra en kopp til en annen, s\u00e5 tilbake igjen.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n## l\u00f8rdag 14. januar 2017\n\n### Kommunikasjon med f\u00e5 ord, ett\u00e5ringenes fysiske verden\n\n\n\n \nVi tumler og bruker kroppene v\u00e5re mye p\u00e5 Humlene. Vi har 14 vidunderlige ett\u00e5ringer, stadig vekk bes\u00f8k av to\u00e5ringene og innimellom stikker noen av de st\u00f8rre barna innom. Det er deilig \u00e5 hoppe, herje, tumle, leke og utforske med store og sm\u00e5 bevegelser. Vi har en stor fin gr\u00f8nn matte som gj\u00f8r denne leken innbydende for barn og voksne. I tillegg har vi en stor fin gr\u00f8nn sirkel i mykt materiale, to halvsirkler, en del klosser og sylinderformede puter i samme materiale. Vi bruker det litt om hverandre og omm\u00f8blerer med dette og annet inventar/utstyr jevnlig. \n \nDet oppst\u00e5r mange fine m\u00f8ter mellom barn og voksne i denne leken. Barna m\u00f8tes med kroppene sine, bevegelser, ord og rekvisitter. N\u00e5 halvveis ut i f\u00f8rste barnehage\u00e5ret ser vi at de i \u00f8kende grad kommuniserer med hverandre i samhandling over objektene. De finner felles lek, de t\u00f8yser og tuller, de gjemmer seg, bytter p\u00e5, hermer, utforsker, plasserer seg strategisk til for \u00e5 observere eller s\u00f8ker ro og hvile. Objektene og rommene har betydning for hvordan barna f\u00e5r utfoldet seg. \n\n \n\n\n\n\n\n\n \nJente 1: Jeg er h\u00f8yere enn deg\\! \nJente 2: Ja, men hvis jeg st\u00e5r s\u00e5nn, da er jeg lik som deg\\! \nJ1: men jeg er opperst\\! \nJ2: ja, men du st\u00e5r oppere enn meg. \nJ1: Voksen\\! kan du komme \u00e5 m\u00e5le oss? \nVoksen: Hei, hva skal jeg m\u00e5le? \nJ2: kan du m\u00e5le hvem som er opperst? \nV: skal jeg m\u00e5le hvem av dere som er lengst opp? \nJ2: nei hvem er h\u00f8yest\\!? \nJ1: ja hvem er opperst? \n \nVoksen bruker bare \u00f8ynene og konstaterer at J1 har klatret litt h\u00f8yere enn J2. \n \nJ2: Men det er fordi du st\u00e5r lenger oppe enn meg, Hvis jeg klatrer opp dit er vi like langt oppe\\! \nJ1: Ja\\! kom opp hit\\! \n \n\n\n\n## fredag 18. november 2016\n\n### Kakelotteri i butikken\n\nBarnehagen har i alle \u00e5r hatt kunstutstilling og FN-kafe p\u00e5 FN-dagen for \u00e5 samle inn penger til fadderbarnet vi har gjennom Plan. Det har v\u00e6rt en fin tradisjon, med stolte barn som har solgt kunst og kaker til foreldrene sine, og god \"fortjeneste\". Samtidig har vi kjent litt p\u00e5 at det er en smule hektisk i forkant, at det blir mye fokus p\u00e5 produktene - og kakene, og at det, p\u00e5 selve dagen, blir en veldig \"full\" barnehage med s\u00e5 mange mennesker p\u00e5 alle avdelingene, og parkeringskaos utenfor.\u00a0\n\n \nI \u00e5r kjente vi p\u00e5 at vi ville unders\u00f8ke om det fantes andre m\u00e5ter \u00e5 tjene inn pengene p\u00e5. Kunne vi klare \u00e5 fokusere mer p\u00e5 hvorfor vi skal samle inn penger enn p\u00e5 \u00e5 lage kunst? Og kan vi bruke h\u00f8sten til \u00e5 lage felles kunstprosjekter i stedet for \u00e5 fokusere s\u00e5 mye p\u00e5 individuelle produkter? Kunne vi gj\u00f8re noe som fikk barna til \u00e5 f\u00e5 en sterkere f\u00f8lelse av \u00e5 gj\u00f8re en innsats? Kunne vi finne en m\u00e5te \u00e5 synliggj\u00f8re oss i nabolaget? Og kunne vi unng\u00e5 \u00e5 \"kreve\" penger av alle foreldrene? Personalet diskuterte og grublet en stund, s\u00e5 kom vi p\u00e5 ideen om \u00e5 lage lotteri i n\u00e6rbutikken.\u00a0\n\n \nVi diskuterte mye frem og tilbake om barna kunne lage noe som kunne fungere som gevinster, og foreldrene ble involvert. Siden dette var upr\u00f8vd, visste vi ikke hvordan responsen blant butikkundene ville bli, og vi tenkte at barna skulle f\u00e5 slippe \u00e5 oppleve at ting de hadde laget kanskje ikke var attraktive for ukjente mennesker. Men dette kan vi tenke mer p\u00e5 til neste gang. Vi landet i \u00e5r p\u00e5 \u00e5 ta i mot hjelp fra noen av foreldrene som ville bake kake til lotteriet. Vi spurte ogs\u00e5 eierne v\u00e5re om de hadde noen produkter vi kunne lodde ut. Vi tenkte at dette prosjektet egnet seg best for 4 og 5-\u00e5ringene.\u00a0\n\n \nI ukene f\u00f8r lotteriet har begge gruppene jobbet mye med Barnekonvensjonen og Plans opplegg rundt dette. Vi har fadderbarn gjennom Plan, og vi har Barnehagepakken deres. Spesielt heftene med sm\u00e5 fortellinger fra et hverdagsliv som barna kjenner seg igjen i, som synliggj\u00f8r Barnekonvensjonen, har vi brukt mye. Vi har koblet historiene og Barnekonvensjonen til hvordan vi skal v\u00e6re mot hverandre, og hvordan barn har det rundt i verden. 5-\u00e5ringene har laget egne plakater om Barnekonvensjonen. Det har blitt mange fine samtaler rundt disse temaene. Siste uken var det tid for \u00e5 forberede lotteriet. 5-\u00e5ringene lagde selve loddene, med tall fra 1 til 100. 4-\u00e5ringene lagde plakater:\n\n\n\n \nS\u00e5 var den store dagen kommet. En fredag, for det er da folk trenger kake, tenkte vi. Vi hadde planlagt \u00e5 ta med halvparten av hver gruppe ned til butikken etter frokost, og andre halvdel skulle overta etter et par timer. Barna skulle leke p\u00e5 en lekeplass like i n\u00e6rheten, mens 4 av gangen var inne og \"jobbet\". Men s\u00e5 ble det et forferdelig v\u00e6r, med s\u00f8rpe og gj\u00f8rme ute. Da fant vi ut at 4 barn ble fulgt ned f\u00f8rst (2 fra hver gruppe), og s\u00e5 kom de neste fire/fem og tok over etter en halv time, og s\u00e5 fulgte vi barn opp og ned den lange bakken i rundt regnet fire timer. (Styrer kj\u00f8rte ned alle gevinstene og hjalp til \u00e5 henge opp plakater.)\n\n \n\n\n \n\n\n \nBarna var veldig motiverte og positive, og ting gikk veldig smidig. Barna smatt raskt inn i kl\u00e6rne og gikk kjappere enn vanlig langs veien. Noen var sjenerte, mens andre var ivrige p\u00e5 \u00e5 sp\u00f8rre folk om de ville kj\u00f8pe lodd. Og noen pr\u00f8vde \u00e5 fange folks oppmerksomhet, selv om det var litt skummelt. Mange klarte \u00e5 svare at loddene kostet fem kroner, og at pengene skulle g\u00e5 til fadderbarnet v\u00e5rt. Barna tok i mot penger og puttet i \"kassa\", og noen ganger fikk de hjelpe til \u00e5 trekke lapper. Alle barna fikk en bolle hver mens de jobbet. Arbeidere trenger jo mat\\! Noen ville gjerne ha kake ogs\u00e5, men vi var jo ikke der for \u00e5 spise kaker. Vi var der for \u00e5 tjene penger til Dankan.\u00a0\n\n \n\n\n \nVinnerlodd var 33, 66 og 99. Dvs vinnersjansen var 3:100. Vi hadde 500 lodd, som vi fylte p\u00e5 med underveis, og ca 16 gevinster. Gevinstene var hjemmebakte kaker med cellofan (eller stekepose), noen foreldre hadde kj\u00f8pt inn sjokolade eller marsipan som gevinster, og fra Norlandia fikk vi flotte rumpetasker og sitteunderlag i ull. Gevinstene fl\u00f8y av g\u00e5rde, og pengene str\u00f8mmet inn. Totalt fikk vi inn kr 1660. Det var bedre enn forventet. Det er ikke nok penger til \u00e5 dekke et \u00e5rs fadderskap, men vi har litt penger igjen fra i fjor, s\u00e5 det g\u00e5r greit denne gangen.\u00a0\n\n \nS\u00e5 er jo sp\u00f8rsm\u00e5let om vi har oppn\u00e5dd det vi \u00f8nsket? Hvordan opplevdes dette for barna? L\u00e6rte de mer av dette enn av kunstutstilling? Vil vi gj\u00f8re dette igjen, og skal noe gj\u00f8res annerledes. Dette m\u00e5 vi reflektere rundt i fellesskap, og vi m\u00e5 snakke med barna om deres opplevelser. Men i skrivende stund, vil nok undertegnede t\u00f8rre \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at fokuset har blitt flyttet vekk fra barnas egen nytelse i form av kakespising og kunstskryt, til \u00e5 gj\u00f8re noe som utelukkende er for \u00e5 glede andre, b\u00e5de ved \u00e5 gi andre mennesker glede og spenning med lodd og gevinster, og ved \u00e5 kunne gi penger til Plan og fadderbarnet v\u00e5rt. Barna har ikke gitt uttrykk for at det har v\u00e6rt slitsomt, s\u00e5 belastningen har v\u00e6rt st\u00f8rst for de voksne som har g\u00e5tt mange ganger frem og tilbake til butikken, eller st\u00e5tt med lotteriet i lenger tid av gangen. Men det har v\u00e6rt god stemning og veldig givende p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det vanket mange hyggelige tilbakemeldinger fra kundene i butikken, b\u00e5de ukjente og selvf\u00f8lgelig de kjente som var innom.\u00a0\n\n \n(Foreldrene har forresten v\u00e6rt invitert p\u00e5 foreldrekaffe i rolig format avdelingsvis, s\u00e5 de har ikke blitt snytt for en sammenkomst. Det er jo b\u00e5de hyggelig og viktig med noen slike treff.)\n\n \nEn god f\u00f8lelse og mange tanker f\u00f8rte dermed til at fredagskvelden gikk med til blogging...\u00a0\n\n\n\n\n\n\n\n \nOj, hva skjer om vi holder det litt lenge? Is er spennende for ett\u00e5ringene\n\n \n\n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1f37a6a-26e5-4de0-80f6-36efa716ff35"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/avdanka-fotballspillere-soker-polsevogn/19.11324", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:43Z", "text": "## \u00abAvdanka\u00bb fotballspillere s\u00f8ker p\u00f8lsevogn\n\n\n\nSULTEN: Hot dog? Flere enn avdanka fotballspillere som liker p\u00f8lser, fra venstre; Kristian Fagervik, Martin Hansen i p\u00f8lsedrakt, Thomas Meiner og Emma foran. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA\n\n\u00abVi er en gruppe avdanka Kjels\u00e5s-spillere som \u00f8nsker \u00e5 hjelpe klubben med de tingene vi mener er viktig rundt et A-lag.\u00bb Blant annet en skikkelig p\u00f8lsevogn.\n\n\n\nTekst: \nKristin Tufte Haga\n\nPublisert: \n23.03.2015 kl 13:26\n\nOppdatert: \n23.03.2015 kl 14:43\n\n**KJELS\u00c5S:** En idrettsklubb er nok avhengig av gode medhjelpere. Tidligere har Nordre Aker Budstikke skrevet om \u00abOldermannsligaen\u00bb - som bidrar med dugnadsinnsats. For ikke \u00e5 glemme alle foreldrene som bidrar gjennom \u00e5ret. \n \nI tillegg er sm\u00e5grupperinger innen klubben som gjerne vil hjelpe. Noen av de tidligere A-lagsspillerne p\u00e5 Kjels\u00e5s, vil gjerne at klubben skal f\u00e5 bedre \u00f8konomi, og har n\u00e5 p\u00e5 eget initiativ funnet ut at det m\u00e5 g\u00e5 an \u00e5 blant annet selge mange flere p\u00f8lser og annet p\u00e5 hjemmekampene?\n### Selge der folka er\n\nFor fotball og p\u00f8lser h\u00f8rer vel godt sammen. Men da trengs en mobil p\u00f8lsekiosk. For det er viktig at p\u00f8lsene kan bli kj\u00f8pt der folka er \u2013 for eksempel ved tribunen p\u00e5 Grefsen Stadion, og hvor Kjels\u00e5s A-lag spiller sine hjemmekamper. \n \n**TIPS NORDRE AKER BUDSTIKKE\\!** \n \n\\- Vi tror at det er mulig \u00e5 selge mye mer med en kiosk som st\u00e5r n\u00e6rmere der publikum er, nemlig ved tribunene her. Samtidig er det viktig at kiosken har hjul, s\u00e5 den eventuelt kan taues bort til Myrerjordet eller i Myra hvis det skal v\u00e6re kamper eller cup'er der. Eller for eksempel til Langsetl\u00f8kka, hvis skigruppa skal ha renn, sier en av primus motorene til p\u00f8lseprosjektet, Martin Hansen. \n \n### \"Avdanka Kjels\u00e5sspillere\"\n\nFor tanken er at flere enn fotballgruppa skal nyte godt av en rullerende kiosk, som kan inntjene flere penger i klubbkassa. \n \nIf\u00f8lge Martin og de andre bak p\u00f8lsevogn-prosjektet, er det \u00ab\u2026en gruppe avdanka Kjels\u00e5s spillere som \u00f8nsker \u00e5 hjelpe klubben med de tingene vi mener er viktig rundt Kjels\u00e5s A-lag.\u00bb \n \nI fjor kom Kjels\u00e5s p\u00e5 andre plass i serien, i andre divisjon. Det inspirerer. \n \n\\- Men vi har litt d\u00e5rlig tid da, og jobber n\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass flere sponsorer. Seriestart er jo om fire uker. Vi trenger noen tusen til, s\u00e5 herved inviteres flere til \u00e5 kj\u00f8pe, ikke aksjer, men p\u00f8lser for \u00e5 st\u00f8tte prosjektet. \n \n\\- Ikke s\u00e5 billige p\u00f8lser, men for hver 100-lapp man skyter inn, s\u00e5 kan man hente en rykende varm p\u00f8lse i den nye p\u00f8lsevogna, n\u00e5r kampene er i gang, oppfordrer Martin.\n\n### En vogn til overs?\n\nGutta regner med at en p\u00f8lsevogn kan koste rundt 60-70.000. \n \n\\- Vi har allerede noen firmaer som har sett reklamepotensiale i \u00e5 sette logoen p\u00e5 vognen, i og med den kommer til \u00e5 v\u00e6re synlig p\u00e5 arrangementene rundt omkring i bydelen. Men vi har plass til flere sponsorer p\u00e5 vogna, forteller Martin. \n \nKanskje har noen en slik vogn til overs et sted? \n \n\\- Hvis noen har en slik vogn et eller annet sted, og \u00f8nsker \u00e5 donere eller selge denne billig til oss, s\u00e5 kommer vi gjerne og tar en titt, sier Martin. \n \n \nVia facebook s\u00e5 kan du n\u00e5 prosjektet, eller eventuelt ta kontakt med Hansen p\u00e5 mobil 97 13 50 49. \n \nOg man skal kanskje ikke kimse av p\u00f8lsekioskene. Som en liten kuriositet kan nevnes at det til og med ogs\u00e5 finnes en egen facebook-side: \"P\u00f8lsekioskens venner\", men som tilsynelatende ikke ser ut til \u00e5 ha noe med Kjels\u00e5s IL \u00e5 gj\u00f8re. I hvert fall ikke enn\u00e5. \n \nF\u00f8rste hjemmekamp for A-laget er 26. april - mot Mj\u00f8lner. \n \n\\- Da satser vi p\u00e5 p\u00f8lsefest p\u00e5 Stadion, uansett viktig \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 kampene og st\u00f8tte gutta, oppfordrer Martin.\n\n### \u00abNye\u00bb Nordre Aker Budstikke\n\nI 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis p\u00e5 nab.no. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b6b6e1b-4b40-4af4-a027-728f7788964a"} +{"url": "http://www.skiforbundet.no/ars/nyhetsarkiv/2014/5/kretslag-junior-langrenn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:43Z", "text": "\n\n# Kretslag junior langrenn\n\nLangrennskomiteen i Agder og Rogaland skikrets har etablert et tilbud for ut\u00f8vere som **ikke** velger \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skigymnas etter ungdomsskole. Vi vil gi disse ogs\u00e5 en mulighet til fortsatt utvikle seg som langrennsl\u00f8pere.\u00a0 Det viser seg at det er bra for motivasjonen i treningen \u00e5 komme sammen p\u00e5 samlinger, selv om mye bra jobb blir gjort rundt i klubbene.\n\nInvitasjon kretslag 2014-2015\n\n**Ut\u00f8verens forpliktelser:**\n\n\\* Egenandel kr 5000,-\n\n\\* Ut\u00f8vere som melder seg til \u00e5 delta p\u00e5 kretslaget b\u00f8r satse aktivt p\u00e5 langrenn, og de b\u00f8r ha som m\u00e5l \u00e5 delta i Norgescuprenn i tillegg til renn i kretsen. M\u00f8te p\u00e5 avtalte treningssamlinger. \u00a0\n\n\\* Etter beste evne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape et godt lagmilj\u00f8, med vekt p\u00e5 samhold, positiv treningskultur og gode holdninger.\n\n\\* Avst\u00e5 fra bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler, i alle sammenhenger hvor de representerer kretslaget.\n\n\\* Underskrive ut\u00f8verkontrakt (p\u00e5 f\u00f8rste samling)\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 **Kretslag for junior, langrenn tilbyr:**\n\n\\* *4 samlinger med til sammen 9-10 samlingsd\u00f8gn inkludert felles mat.*\n\n\\* *Oppf\u00f8lging Norgescup renn/\u00a0 jr. NM (sm\u00f8reapparat - hjelp fra foreldregruppe og samarbeid med Sirdal Ski)*\n\n\\* ***Kretstrener Per Svela**-har ansvar for treningsopplegg p\u00e5 samlinger*\n\n\\* Ut\u00f8verne f\u00e5r i tillegg en overtrekks jakke.\n\n***Samlinger:***\n\n*29.08-31.08\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Barmarksamling Vikes\u00e5, Bjerkreim\u00a0\u00a0Ansvarlig klubb: Gjesdal I.L*\n\n*26.09-28.09\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Barmarksamling Feed, Tonstad Ansvarlig klubb: Sandnes I.L*\n\n*31.10-2.11\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Barmarksamling Kristiansand\u00a0Ansvarlig klubb: Oddersjaa SSK*\n\n**Sn\u00f8samling f\u00f8rste eller andre uke desember Hovden - 4 d\u00f8gn**\n\n**Ber de ut\u00f8verne som har meldt sin interesse om \u00e5 bekrefte sin deltakelse p\u00e5 kretslaget innen 20.mai p\u00e5 e-post til** firstname.lastname@example.org\n\nH\u00e5per klubbene formidler informasjon til aktuelle junior og eldre junior l\u00f8pere, da jeg ikke har kontaktinformasjon til alle ut\u00f8verne.\n\nLangrennskomiteen, Agder og Rogaland Skikrets\n\nLeder, Geir Olav H\u00e5land\n\nSonerepresentant Vest, Inger Ravndal mob:91708266 eller e-post: email@example.com\n\nPublisert 07.05.2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c5f663c-43ab-4c80-8784-fa8943134874"} +{"url": "http://www.fod.no/kalender/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:07Z", "text": "# FODs kalender for 2017** \nV\u00e5r kalender for 2017 med bilder av hundene og kattene p\u00e5 FOD-g\u00e5rden kan n\u00e5 bestilles eller kj\u00f8pes p\u00e5 FOD-g\u00e5rden. \nKalenderen koster kr 150 per stykk.\u00a0Frakt kommer i tillegg.\n\nTakk for at du st\u00f8tter Foreningen for omplassering av dyr (FOD) ved \u00e5 kj\u00f8pe v\u00e5r kalender\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1faa62a-f87e-47a6-8617-786dcf982c3f"} +{"url": "https://snl.no/Inge_Eriksen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:04Z", "text": "# Inge Eriksen\n\n - F\u00f8dt \n 22\\. oktober 1935\n\nInge Eriksen, dansk forfatter. Hennes forfatterskap har et klart venstreradikalt og feministisk innhold, og hun har ogs\u00e5 deltatt aktivt i den offentlige debatt. Slo igjennom med den samfunnspolitiske og utopiske romanen *Viktoria og verdensrevolutionen* (1976), som er tematisk forbundet med *Fugletr\u00e6et* (1979) og *Silkehavet* (1981). Den siste er en historisk roman om den borgerlige revolusjon. Et hovedverk er science fiction-serien *Rummet uden tid* som omfatter *Luderen fra Gomorra* (1983), *Nord for tiden* (1985), *Dinosaurernes morgen* (1986) og *Paradismaskinen* (1989). Senere vender hun tilbake til samfunnsromanen med *Hjertets femte kammer* (1992), *Hertuginden* (1996) og trilogien *Sommerfuglens vinge* (*T\u00f8rvegraverne*, 1997; *De rum\u00e6nske b\u00f8fler*, 1999; *Vinterhaven*, 2001), som i en realistisk og reflekterende form skildrer samfunnsutviklingen i 1990-\u00e5rene.\n\n*Citrontr\u00e6et* (2003) og *En kvinde med hat*(2005) er begge sosialrealistiske romaner. Ogs\u00e5 tallrike essayer.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Inge Eriksen. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Inge\\_Eriksen.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bd3c979-faa0-4f78-8d31-b65bc772b10e"} +{"url": "http://www.philips.no/c-p/6950030PH/livingcolors", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:43Z", "text": " \n \n \n \n En frisk, solgul farge n\u00e5r det er gr\u00e5tt ute. En lys gr\u00f8nnfarge gj\u00f8r at du slapper av. Ber\u00f8r fargeringen slik at LivingColors lyser opp din verden i hvilken som helst fargenyanse, fra beroligende pastellfarger til fyldige og intense farger.\n\n \nSkap lys som passer til \u00f8yeblikket\n\n - ### 16\u00a0millioner farger og hvitt lys i alle nyanser\n \n \n \n Moderne LED-lysdioder skaper millioner av farger, inkludert hvitt lys.\n\n - ### Dimming og justerbar fargeintensitet\n \n \n \n Juster lysstyrken etter hum\u00f8ret. Legg til mer hvitt til fargen for \u00e5 oppn\u00e5 perfekte, raffinerte nyanser.\n\n - ### Betjen dette og annen SmartLink-belysning med \u00e9n fjernkontroll\n \n \n \n Alle LivingAmbiance-produkter fungerer sammen via den samme intuitive fjernkontrollen, som dimmer eller endrer fargen p\u00e5 lysene dine individuelt eller samtidig. Du velger selv hvilken kombinasjon du vil ha. Hvis du vil vite hvilke produkter som fungerer sammen, ser du p\u00e5 esken eller produktet. Ser du en SmartLink-logo, betyr det at produktet fungerer sammen med andre SmartLink-produkter.\n\n - ### Hent frem den lagrede scenen med ett tastetrykk\n \n \n \n Trykk p\u00e5 en av de tre scene-knappene for \u00e5 hente frem de lagrede lysinnstillingene.\n\n - ### Skap og lagre tre favorittlysscener\n \n \n \n Installer denne belysningen, eller en kombinasjon av ulike belysninger, slik du foretrekker. Velg favorittfarge(r) (inkludert niv\u00e5 for dimming og lysmengde). Trykk p\u00e5 og hold nede en av scene-knappene for \u00e5 lagre innstillingen.\n\n - ### Fjernkontroll som er enkel \u00e5 bruke\n \n Trykk p\u00e5 knappene for \u00e5 endre farge, dimme eller justere fargeintensiteten for \u00e5 f\u00e5 favorittinnstillingen.\n\n - ### Fjernkontroll er n\u00f8dvendig, men er ikke inkludert i esken\n \n Du trenger en fjernkontroll for \u00e5 endre farger, dimme, lagre scener og bruke andre funksjoner p\u00e5 denne lampen. Hvis du allerede har en Philips LivingColors-lampe med rund fjernkontroll, kan du bruke fjernkontrollen for denne lampen ogs\u00e5. Denne lampen er ogs\u00e5 tilgjengelig i versjonen med fjernkontroll \u2013 s\u00f8k p\u00e5 Philips' webomr\u00e5de for produktnumre som starter med 69502\u00a0... Alternativt kan du kj\u00f8pe fjernkontrollen separat \u2013 s\u00f8k p\u00e5 Philips' webomr\u00e5de etter produktnummer 6916431PH.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35a33d23-c4e8-4ed0-8be6-61f34165b9dc"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/14-aring-tente-pa-kirke-433044b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:21:41Z", "text": "# 14-\u00e5ring tente p\u00e5 kirke\n\nElisabeth Rodum\n\nKristin Gr\u00f8ntoft\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:00\n\nPublisert: 27.okt.2005 09:32\n\n \nHelte p\u00e5 brennbar v\u00e6ske to steder p\u00e5 Hvasser kirke p\u00e5 Tj\u00f8me. Politiet unders\u00f8ker n\u00e5 om gutten kan ha tilknytning til et satanistmilj\u00f8.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 sette fyr p\u00e5 kirken skjedde sent tirsdag kveld. En kvinne som var p\u00e5 kirkeg\u00e5rden for \u00e5 stelle en grav s\u00e5 spor etter brannen ved inngangspartiet og varslet lensmannen i g\u00e5r formiddag.\n\nTo gutter p\u00e5 14 og 16 ble avh\u00f8rt i saken i g\u00e5r. 14-\u00e5ringen har erkjent fors\u00f8k p\u00e5 brannstiftelse, mens 16-\u00e5ringen innr\u00f8mmer \u00e5 ha v\u00e6rt til stede da kirken ble fors\u00f8kt p\u00e5tent.\n\n\u2014 Det er forel\u00f8pig uklart om dette er en medvirkning som er straffbar. Videre etterforskning vil vise om 16-\u00e5ringen har utf\u00f8rt en straffbar handling, sier lensmann Jens Petter B\u00e6rland til Aftenposten.no\n\n\u2014 14-\u00e5ringen har erkjent \u00e5 ha tent p\u00e5 kirken med brennbar v\u00e6ske, sier B\u00e6rland. Gutten er under den kriminelle lavalderen, og barnevernet er n\u00e5 koblet inn i saken.\n\nPolitiet vil ikke si noe om guttene har oppgitt et motiv for \u00e5 tenne p\u00e5 kirken.\n\n**Har politiet kjennskap til at det skal eksistere et satanistmilj\u00f8 i omr\u00e5det?**\n\n\u2014 Vi tenker i de baner, og dette er noe vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 brakt klarhet i. Vi kjenner ikke til at det skal eksistere et slikt milj\u00f8, og vi sitter ikke med opplysninger som kan tyde p\u00e5 dette. Men dette er et forhold som vi \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke videre, sier Jens Petter B\u00e6rland til Aftenposten.no\n\n\n\nEn 14-\u00e5ring har erkjent fors\u00f8k p\u00e5 brannstiftelse p\u00e5 Hvasser Kirke. Barnevernet er koblet inn i saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a90e7e94-bfd4-4119-bb08-fcbe1a24069c"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_fra-nordlands-trompet-til-aften-suk-petter-dass-9788202433901", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:50:36Z", "text": "| Forfatter: | Petter Dass |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012 |\n| Innleser: | Larssen, Lars Andreas |\n| Spilletid: | 0:59 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n##### Omtale Fra Nordlands trompet til aften-suk\n\n Denne lydboken inneholder utvalgte tekster av Petter Dass (1648-1707): Petter Dass til sine Sognefolk; Innledning Nordlands Trompet; Nordlands beliggende; Nordlands Horizont, elementer og Veirlig; En Morgensang; Svemmende Dyr i Det Nordlandske hav, Fiskevise; Svemmende Dyrt, forts.; Aften-Suk; Helgelands Beskrivelse, Saltens L\u00e6ns Beskrivelse; Lofodens Beskrivelse, Besteraalens Beskrivelse, Senniens Fogderie og Tromsens Fogderie; Lovsang. Musikk: Norske folketoner og salmer, arrangert av Per Chr. Revholt. Obo: Brynjar Hoff og Synth: Per Chr. Revholt. Lest av Lars Andreas Larssen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12c65643-aca3-402f-afbe-85bf0a2db321"} +{"url": "http://ralfefarfarsparadis.blogspot.com/2014/01/nedsyltet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:38Z", "text": " \n\n## torsdag 30. januar 2014\n\n### Nedsyltet..\n\n\n\n\u00a0i influensa sitter jeg her og synes bittelittegranne synd p\u00e5 meg selv. Men det er da ikke bare dumt \u00e5 ha huset for seg selv, selv om formen er s\u00e5 som s\u00e5. Tid til \u00e5 knipse bilder er mangelvare, og med bilder fra husets mest v\u00e5rlige rom- soverommet- \u00f8nsker jeg deg som titter innom en fortsatt fin torsdag. N\u00e5 har jeg hatt kj\u00f8pestopp i litt over en uke- og bortsett fra at influensaen har tatt piffen fra meg, har det v\u00e6rt en oppl\u00f8ftende opplevelse. Det siste jeg gjorde var \u00e5 rydde i garnlagrene mine, og et nytt votteprosjekt er p\u00e5begynt med nytt og gammelt garn i skj\u00f8nn forening. Jeg kan kj\u00f8pe garn-men det skal v\u00e6re til konkrete prosjekter. Det blir nok mange slike prosjekter fremover;) \n\n\n\n\n\n\n\n \ntorsdag, januar 30, 2014 \n\n Etiketter: shoppestopp, soverom, strikking \n\n#### 16 kommentarer:\n\n1. \n \n KROnPRINSESSENE30. januar 2014 kl. 14:22\n \n Jeg ligger ogs\u00e5 her p\u00e5 senga med influensa... kjedelige greier, men ser en positivt p\u00e5 det s\u00e5 gir det iallefall et pust i bakken\\! \n Flink du er med b\u00e5de kj\u00f8pestopp og strikking. Ingen av delene er for meg hi, hi. \n God bedring. \n Klem May Helen\n \n 1. \n \n ralfefarfars paradis30. januar 2014 kl. 15:24\n \n God bedring til deg ogs\u00e5 May Helen. Vi f\u00e5r vinkle ting litt positivt s\u00e5 hjelper det p\u00e5- og det g\u00e5r jo heldigvis over ogs\u00e5;) Jeg tror forresten at alle hadde hatt godt av \u00e5 pr\u00f8ve kj\u00f8pestopp en periode- det er jo ikke for evig tid- og jeg har lyst til \u00e5 bli litt mer bevisst p\u00e5 hvorfor jeg shopper og hva jeg shopper..og ryker kj\u00f8leskapet s\u00e5 kommer det garantert inn et lysebl\u00e5tt smeg- selv om det ikke er det mest fornuftige kj\u00f8pet akkurat;) H\u00e5ndarbeid er ikke for alle- hver enkelt f\u00e5r finne det som gir glede i hverdagen, jeg blir i alle fall glad av vakkert garn..hihi..Klem til deg;)\n \n2. \n \n Frikvarteret30. januar 2014 kl. 15:08\n \n 1. \n \n ralfefarfars paradis30. januar 2014 kl. 15:26\n \n Tusen takk;) H\u00e5per p\u00e5 en sykdomsfri helg, og at resten av familien holder seg friske;)\n \n3. \n \n Anni30. januar 2014 kl. 15:11\n \n I just Love these pictures \\<3\n \n 1. \n \n ralfefarfars paradis30. januar 2014 kl. 15:26\n \n Thank you so much for your kind words \\<3\n \n4. \n \n Lene i Annekset30. januar 2014 kl. 15:41\n \n S\u00e5 nydelige bilder fra deg\\! \u00d8nsker deg riktig god bedring\\! :)\n \n 1. \n \n ralfefarfars paradis31. januar 2014 kl. 08:14\n \n Tusen takk for det;)\n \n Slett\n5. \n \n Malla30. januar 2014 kl. 21:45\n \n Nydelig bilder i et vakkert lys, godt med noen strikke prosjekt da:) god bedring kj\u00e6re du:)\n \n 1. \n \n ralfefarfars paradis31. januar 2014 kl. 08:17\n \n Godt med noen sm\u00e5 prosjekter- selv om det g\u00e5r tregt;) Vi har to vinduer p\u00e5 soverommet s\u00e5 det blir ganske lyst der- mye mer enn det var da vi flyttet hit- da stod det noen store tr\u00e6r rett utenfor som ble saget ned, og p\u00e5 det ene treet hang det en dyreskalle (hadde jeg visst hvor trendy det skulle bli- s\u00e5 skulle jeg ha tatt vare p\u00e5 den..men da syntes jeg bare det var skummelt..)\n \n6. \n \n SOLSIKKE31. januar 2014 kl. 00:54\n \n Jeg falt helt pladask for tapeten din\\! Linjekonvaller er jo bare s\u00e5\u00e5 nydelige. Kan jeg sp\u00f8rre hvor du har f\u00e5tt tak i den?\n \n 1. \n \n ralfefarfars paradis31. januar 2014 kl. 08:27\n \n Tapeten er fra Sandberg, og heter naturlig nok liljekonvall..p\u00e5 nett kan du f\u00e5 kj\u00f8pt den hos designoline.se og hos glassoginterior.no\n \n7. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua31. januar 2014 kl. 06:38\n \n Nydelige bilder hos deg:)masse god bedring\u2764\ufe0f \n Klem fra Lillian\n \n 1. \n \n ralfefarfars paradis31. januar 2014 kl. 09:40\n \n Tusen takk for det. Er fortsatt nedsyltet men h\u00e5per det er p\u00e5 retur;)\n \n8. \n \n Kari1. februar 2014 kl. 10:01\n \n Ikke g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re syk, men fine omgivelser gj\u00f8r det jo litt bedre ;)\n \n9. \n \n Kort og S\u00f8m1. februar 2014 kl. 19:37\n \n God bedring :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a02ca47b-339a-49e1-b2fc-47925908fea7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gl%C3%B8gg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:22Z", "text": "# Gl\u00f8gg\n\n\n\nGl\u00f8gg\n\n\n\nTypisk tysk gl\u00fchwein-stand\n\n**Gl\u00f8gg** er en varm drikk som opprinnelig er alkoholholdig, men som n\u00e5 ogs\u00e5 finnes i alkoholfrie varianter. Drikken er den skandinaviske versjonen av \u00abmulled wine\u00bb (engelsk) eller \u00abGl\u00fchwein\u00bb (tysk), varm krydret vin. Oppskrifter p\u00e5 gl\u00f8gg varierer sterkt, men den er som regel laget av r\u00f8dvin, med sukker eller sirup. I Norden drikkes gl\u00f8gg f\u00f8rst og fremst i forbindelse med juleh\u00f8ytiden.\n\nGl\u00f8gg lages av r\u00f8dvin, ukrydret brennevin og cognac tilsatt str\u00f8sukker og sukkerbiter. De vanligste tilsetningsingrediensene er kanelstang, kardemomme, kryddernellik, rosiner, appelsinskall og skalla mandler. Tradisjonell gl\u00f8gg inneholder cirka 18 prosent alkohol. Den varmes opp til cirka 67 grader Celsius (aldri over 70 grader). Gl\u00f8gg f\u00e5s ogs\u00e5 i dagligvarehandelen uten alkohol, og kan drikkes som den da er. Det er ogs\u00e5 vanlig med ekstrakt som kun tilsettes vann og varmes opp.\n\nI industrielt framstilt gl\u00f8gg kan det v\u00e6re tilsatt E150a eller E150c for \u00e5 f\u00e5 m\u00f8rkere farge. E150c er sukker karamellisert ved hjelp av ammoniakk.^(\\[1\\])\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOrdet *gl\u00f8gg* stammer fra det svenske uttrykket \u00abgl\u00f6dgat vin\u00bb og er fra begynnelsen av 1600-tallet. *Gl\u00f6dgat* betyr *oppvarmet* og henspiller p\u00e5 tilvirkningsmetoden, der en sukkertopp dyppes i cognac og antennes. Flammen smelter sukkeret som tilflyter brygget og gir den s\u00f8dme.\n\nGl\u00f8gg ble opprinnelig holdt for \u00e5 v\u00e6re en sunn og helsebringende drikk. Den stammer fra omkring \u00e5r 400 e.Kr og ble opprinnelig kalt \u00abypocras\u00bb eller \u00abhipocras\u00bb, etter Hippocrates (460 \u2013 377 f.Kr). De gamle grekerne inntok drikken etter m\u00e5ltidet, fordi den skulle v\u00e6re god for ford\u00f8yelsen.\n\nI Frankrike lagde man for mer enn 400 \u00e5r siden en egen gl\u00f8ggvariant av varm armagnac eller cognac med sukker (sukkeret ble smeltet i flammen fra brennevinet, som ble antent). Drikken ble tilsatt sitron og vanilje og enten servert varm som den var eller i kaffe. Derfor mener fortsatt mange at ekte julegl\u00f8gg b\u00f8r inneholde armagnac eller cognac. Ogs\u00e5 franskmennene har imidlertid tilsatt stadig mer r\u00f8dvin i sin gl\u00f8gg.\n\nDen tyske varianten kalles *gl\u00fchwein* og ble popul\u00e6r i Europa p\u00e5 1800-tallet. Den inneholder gjerne b\u00e5de vann, r\u00f8dvin, rum, appelsinjuice, svisker, sitron, svart te, sukker, kanel og nellik, men finnes ogs\u00e5 i en rekke andre (lokale) varianter.\n\n1. **^** E-stoffer i julemat, Labyrint nr. 4, 2011\n", "language": "no", "__index_level_0__": "291b60e3-272f-4977-9d84-ddf2b1c5c6ce"} +{"url": "http://bimmers.no/tags/330e/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:09Z", "text": " - Inneholder minst ett av mine ord\n1. ** \n \n ## \n \n Max eDrive ikke tilgjengelig\n \n Valgraph la til et emne i Teknisk\n \n Heisann. Tok imot levering av min 330e p\u00e5 torsdag. Tenkte ikke s\u00e5 mye over det da eg tok imot bilen. Men fant ut da eg var p\u00e5 vei hjem og kj\u00f8rte ombord p\u00e5 ferger osv at bilen aldri la seg i elektrisk modus selv ved lav hastighet. Pr\u00f8vde \u00e5 manuelt velge Max eDrive, men fikk bare opp denne mld. \"Max eDrive ikke tilgjengelig: Systemkrav\". Stop and Go virket heller ikke. Det virket da eg hentet bilen, men da stod den jo innend\u00f8rs. Og etter det eg har klart \u00e5 google meg frem til skal ikke Stop and Go v\u00e6re aktivt n\u00e5r temperaturen er under 3 grader. Men ville jo tro at Max eDrive skulle fungere. Det st\u00e5r jo at det er 30-33km rekkevidde p\u00e5 batteriet. Det var forreste -6 grader da eg hentet bilen, men idag var det 3-4 n\u00e5r eg startet den. Og fortsatt virker verken Max eDrive eller Stop and Go. Finner sv\u00e6rt lite om dette p\u00e5 nettet og ingenting i BMW sin bruker manual. Selgeren eg kj\u00f8pte bilen av sa bare eg skulle f\u00f8lge med om i helga om det forandret seg. S\u00e5 virker som han vet minst av alle hva det kan v\u00e6re. Hadde satt stor pris p\u00e5 litt hjelp i dette. Om eg bare uroer meg for ingen grunn, eller om dette kan v\u00e6re noe mer alvorlig. Mvh Urolig eier av ny BMW.\n \n - January 7\n \n2. ** \n \n BMW 330e Testet av DinSide Motor\n http://m.dinside.no/936417/test-bmw-330e I dag leste jeg til min skrekk, artikkelen fra DinSide Motor om BMW 330e. Det at en kjent avis/blogger etc. Skulle teste bilen i Norge, var noe jeg ventet p\u00e5, men ikke at en som skulle skrive s\u00e5 mye pjatt om bilen som dette vedkommende her; fra DinSide\\! Han begynner artikkelen med at bilen er billig, og at den til og med er billigere enn 320i. S\u00e5 hopper han rett over p\u00e5 at bilen de kj\u00f8rer, og jeg siterer: \"Bilen vi kj\u00f8rer derimot, koster hele 622.000 kroner. Au. Mye av grunnen er at bilen er utstyrt med full BMW invidiual-pakke som til sammen \u00f8ker prisen med n\u00e6rmere 100.000 kroner. Det er en Orgie i skinn, nydelig aliminumsdetaljer og treverk. Det oser skinn og luksus. Men alt sikkerhetsutstyr, navigasjonssystem og komfortpakke koster ogs\u00e5 flesk.\" Her forteller han alts\u00e5 om hvor f\u00e6lt dyr bilen er, n\u00e5r den er utstyrt med en IKKE-obligatorisk individual pakke, som er noe av det dyreste du f\u00e5r hos BMW. At navi, komfort og sikkerhetsutstyr koster noen kroner, det vet vi allerede. Du M\u00c5 betale litt for kvalitet og brukervennlighet. Uansett. Videre i artikkelen velger han \u00e5 snakke om at bilen M\u00c5 koste rundt 500.000 f\u00f8r \"du blir forn\u00f8yd\". At man m\u00e5 slenge p\u00e5 90.000 i ekstra for \u00e5 f\u00e5 eksempelvis M-pakke med adaptivt sportsunderstell og navi, gjennomlastingssystem, LED hovedlykter og PDC er for meg noe som f\u00f8lger \u00e5 kj\u00f8pe en BMW da man ikke vil sitte med en helt ribbet bil. Videre skriver han at plassering av batterier ikke er ideell da vekten er fordelt 49;51, men at den er bra i forhold til konkurrenten Mercedes C350e. Videre etter mye pjatt f\u00f8rer han artikkelen videre p\u00e5 at bilen kj\u00f8rer uforskammet bra, men at du merker vekten i svingene. Han forteller ogs\u00e5 at bilen kommer med standard sportsunderstell, men at de har \"ekstramontert\" komfortunderstell. Komfortunderstell for meg er et Neinei, da jeg synes bilen blir \"slapp i fisken\" og man nesten blir sj\u00f8syk av \u00e5 kj\u00f8re svinger. Han har ogs\u00e5 noe plukk p\u00e5 styref\u00f8lelsen \"som isoleres vekk\" og plukker videre p\u00e5 2 literen som sitter under panseret, og nevner at den ikke gj\u00f8r stort mye ut av seg, bortsett fra n\u00e5r du vil raskt opp i fart. Ogs\u00e5 presterer han \u00e5 bemerke at dekkst\u00f8yen er \"Komisk h\u00f8y\". Har ikke denne bilen samme isolasjon som F30 har generelt? Kan ikke si at jeg har v\u00e6rt spesielt plaget med min... Enda jeg har kj\u00f8rt p\u00e5 245/40/19 en periode. Deretter forteller han om Max eDrive. Han forteller at da kj\u00f8rer man bare p\u00e5 elmotoren, og at den er kvikk i starten, men ellers bare daff, og at \u00e5 komme seg opp i toppfart p\u00e5 125 km/t nesten er en pine... Dette finner jeg selv litt komisk, da eDrive ikke er ment som sportslig, men har hovedfokus p\u00e5 100% eldrift og \u00f8komonisk b\u00e6rekraftig kj\u00f8ring. Da er det slett ikke ment at bilen skal ha full pedalrespons og turbo 100% gang. Han rakker ned p\u00e5 girskifte til den silkemyke 8 trinns-kassen, og sier at den er treg p\u00e5 giret, men om man tar seg bryet til \u00e5 vippe girspaken over i sport s\u00e5 l\u00f8ser det seg raskt... Han forteller ogs\u00e5 om BMWs kj\u00f8remodus knapper, og later til \u00e5 nesten f\u00e5 det til \u00e5 h\u00f8res tungvint ut \u00e5 bytte fra Comfort til Sport. Er jeg veldig partisk her, eller leser jeg en artikkel skrevet av en konservativ n\u00e5ldus p\u00e5 50 som ikke vet hva BMWs 330e egentlig handler om? I tillegg s\u00e5 uttaler han seg som om bilen bare er dyr og ikke holder m\u00e5l som sportslig... ogs\u00e5 kj\u00f8rer han bil med komfortunderstell og null tegn p\u00e5 M pakke. Jeg h\u00e5per ingen tar hans artikkel for god\\! Dog sier han at det er en \"potensiell storselger\" p\u00e5 slutten. Noe jeg synes er finurlig n\u00e5r han bruker s\u00e5 utrolig mye tid p\u00e5 \u00e5 fortelle at alt er usportslig n\u00e5r bilen ikke brukes i sportsmodus.\n \n - April 18, 2016\n \n - - bmw\n - 330e\n - (og %d mer) **\n N\u00f8kkelord:\n - bmw\n - 330e\n - pjatt\n - f30\n - nydeligbil\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6ee862a-4a74-4182-a0eb-2fb96712fd1e"} +{"url": "https://www.pinnacle.com/no/odds/live/soccer/jordan/jordan-pro-league", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:29Z", "text": "Odds for Jordan - Pro League er dessverre ikke tilgjengelig for \u00f8yeblikket, men ta gjerne en titt p\u00e5 disse tilknyttede markedene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7a00ca2-ba1f-4a07-906b-9805a2660eca"} +{"url": "http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=4238", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:22Z", "text": " Om ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n\n\n# Vakker jente med armer som Hulken\n\n*Fitness***11.12.2016**Joachim Pedersen333\n\nDenne jenta har et vakkert ansikt og armer som Hulken.\n\n**muskler24jenter7fitness56bodyfitness63\n\nOg ikke bare har jenta et vakkert utseende og armer som Hulken - hun er kjempesterk i tillegg\\! Hun\u00a0l\u00f8fter mer enn den gjennomsnittlige mannen p\u00e5 et treningsstudio. Cassandra Martin har skapt storm i vannglass med sine vanvittige l\u00f8ftevideoer og bilder som hun legger ut p\u00e5 sin Instagram konto med over 500.000 f\u00f8lgere.\n\nCassandra har mer muskler enn\u00a0mange menn, men har allikevel beholdt sin kvinnelighet og vakre utseende til tross for en god del kilo muskler. Noen vil kanskje synes det ikke er noe pent, mens andre liker det. Det alle b\u00f8r respektere er at det ligger enormt mye dedikasjon, vilje og lidenskap for \u00e5 f\u00e5 til dette.\n\n\\- Jeg l\u00f8fter som Shehulk p\u00e5 trening, sier Cassandra.\n\nOg det stemmer. Det er ikke noe komfor-trening n\u00e5r Cassandra skal l\u00f8fte vekter. Her er det 100% badass trening hele veien og ingen smertegrense. No pain, no gain som Arnold sier. Og det lever denne jenta opp til\\!\u00a0\n\n\n\n## Hva synes du om Pepsi Light Dumbbell flasken?\n\n*Diverse***26.02.2017**29\n\nOm ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n\n\n\n## Dette inneholder Nutella\n\n*Kosthold***25.02.2017**62\n\nKanskje du vil tenke deg om igjen n\u00e5r du ser hva Nutella faktisk inneholder.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9817acb3-3ae7-4391-8d5d-a738bd48e8c2"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Hevder-100-ulv-er-skutt-ulovlig-80558b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:18Z", "text": "# Hevder 100 ulv er skutt ulovlig\n\nOppdatert: 18.apr.2004 22:31\n\nPublisert: 18.apr.2004 22:23\n\nDe hevder at de har kontakter som beskytter dem, b\u00e5de p\u00e5 lensmannskontorene og i bygdemilj\u00f8et generelt.\u2014 Vanligvis brukes det v\u00e5pen, men om n\u00f8dvendig blir ulvene drept ogs\u00e5 med gift, sier en av de angivelige ulvejegerne til TV 2. Det skal v\u00e6re sm\u00e5 celler med ulvejegere i en rekke bygder b\u00e5de i Sverige og Norge som handler p\u00e5 oppdrag fra bakmenn. Hele virksomheten skal v\u00e6re koordinert av et lite antall personer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6e1acf3-77bf-4c51-a560-b4fa94857e79"} +{"url": "https://skaara.no/prosjekter/laven/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:52:39Z", "text": "# L\u00e5ven i Lyng\u00f8r\n\nBolig \nLyng\u00f8rsiden, Tvedestrand kommune \n2015\n\nEn overordnet forutsetning for ombygning og forlengelse av l\u00e5ven var \u00e5 bevare det historiske preget av den gamle l\u00e5vebygningen. Gamle fotografier viser en lukket bygningskropp med takl\u00f8ft p\u00e5 begge sider forbundet med en l\u00e5vebro p\u00e5 \u00f8stfasaden. L\u00e5vebroen er reetablert og st\u00f8rre \u00e5pninger lagt til takl\u00f8ftene og gavl mot syd. De st\u00f8rste \u00e5pningene har skodder som gir bygget et lukket preg n\u00e5r det ikke er i bruk. \u00d8vrige vinduer er sm\u00e5, og ivaretar det lukkede l\u00e5ve-preget.\n\nMed dette fors\u00f8ker man \u00e5 gjenskape den gamle l\u00e5vebygningen i fordums st\u00f8rrelse og bygningsuttrykk, men med en ny bruk som aktivt vern av kulturhistoriske verdier. Alt med respekt og tilpasning til det bygningsmilj\u00f8 den tilh\u00f8rer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b97fb91-f915-4485-a849-908fdd0a4ba7"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tiaring-forsokt-ranet-67727b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:19Z", "text": "# Ti\u00e5ring fors\u00f8kt ranet\n\nGr\u00e5tende fortalte den 10 \u00e5r gamle jenten at hun ikke hadde noen penger. Den voksne mannen svarte med \u00e5 sl\u00e5 henne i ansiktet og sparke henne i kneet.\n\nHege Paulsen\n\n 7. feb. 2003 07:07 \n\nDet stygge ransfors\u00f8ket fant sted p\u00e5 Rommetveit p\u00e5 Stord like f\u00f8r klokken 18 torsdag kveld. En mann i slutten av 20-\u00e5rene ble p\u00e5grepet for ransfors\u00f8ket hjemme i sin egen bolig klokken 23.15 torsdag kveld.\n\n\u2014 10-\u00e5ringen var ute og gikk alene da mannen angrep henne. Han ville ha penger, men jenten hadde ingenting p\u00e5 seg, sier operasjonsleder Trond Friberg ved Haugalandet og Sunnhordland politidistrikt.\n\nHan beskriver saken som sv\u00e6rt stygg.\n\n\u2014 Jenten ble f\u00f8rst sl\u00e5tt i ansiktet med knyttet h\u00e5nd. Da gjerningsmannen skj\u00f8nte at hun ikke hadde noen penger \u00e5 gi ham, svarte han med \u00e5 sparke henne i kneet, sier Friberg.\n\nHan forteller at jentens fysiske skader ikke er av en slik karakter at hun hadde behov for legehjelp.\n\n\u2014 Hun har fortalt at det gjorde veldig vondt. Men de psykiske skadene er nok mer omfattende enn de fysiske. Hun ble selvsagt fryktelig skremt, og har det vondt n\u00e5, sier Friberg.\n\nJenten bor like i n\u00e6rheten av der hun ble fors\u00f8kt ranet. Det var foreldrene hennes som meldte fra om ransfors\u00f8ket til politiet.\n\n\u2014 Vi vil vurdere \u00e5 fremstille mannen for varetektsfengsling i l\u00f8pet av dagen, opplyser operasjonsleder Harald Aase ved Haugalandet og Sunnhordland politidistrikt til bt.no.\n\nMannen ble p\u00e5grepet p\u00e5 grunnlag av signalement fra jenten og folk som var i en butikk han var innom like etter ransfors\u00f8ket.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ca075e6-e971-4557-9e70-0802e4151c38"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_J%C3%B8rgen_Holst", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:58Z", "text": "Foto: Helene C. Stikkel\n-----\n\nJohan J\u00f8rgen Holst p\u00e5 Commons\n\n**Johan J\u00f8rgen Holst** (f\u00f8dt 29. november 1937 i Oslo, d\u00f8d 13. januar 1994 p\u00e5 Nesodden) var en norsk statsviter og politiker (Ap). Han var forsvarsminister 1986\u20131989 og 1990\u20131993, og deretter utenriksminister fra 1993 til sin d\u00f8d i 1994. Holst er trolig mest kjent for sin medvirkning til Oslo-avtalen som utenriksminister i 1993. Holst hadde bakgrunn som forsker p\u00e5 sikkerhetspolitikk, men tok aldri noen doktorgrad. Hans stil var intellektuell, men hans forskning var mer preget av interesse for det praktiske, for det som kunne bidra til en fremsynt politikk og is\u00e6r fremme rustningskontroll.^(\\[1\\])\n\nHolst hadde examen artium fra Oslo katedralskole fra 1956, gjennomf\u00f8rte Forsvarets russiskkurs 1956\u20131958, og ble uteksaminert med bachelor (B.A.) i statsvitenskap fra Columbia University i 1960. Holst ble mag. art. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1965. Han var vitenskapelig assistent ved Forsvarets forskningsinstitutt 1960\u20131962, forskningsstipendiat ved Center for International Affairs ved Harvard University, 1962\u20131963, forsker ved FFI 1963\u20131967, samt ved Hudson Institute i USA 1967\u20131969. Deretter var han forskningssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) 1969\u20131976. Holst ble tilbudt stilling som direkt\u00f8r for *International Institute of Strategic Studies* (IISS) i London i 1970. Han ble da oppfordret av Trygve Bratteli til \u00e5 bruke sin kompetanse i et norsk milj\u00f8.\n\nAllerede p\u00e5 1960-tallet ble Holst brukt som taleskriver og r\u00e5dgiver for Arbeiderparti-politikere. I 1969 ble han medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg. Han var styremedlem i Europabevegelsen fra 1973, herunder formann 1982\u20131986. Han ble statssekret\u00e6r i Forsvarsdepartementet, under Rolf Hansen, fra 1976. Etter at Knut Frydenlund ble utenriksminister i 1974, var Holst, Frydenlund og Thorvald Stoltenberg n\u00f8kkelpersoner i utformingen og gjennomf\u00f8ringen av Arbeiderpartiets utenrikspolitikk. Holst flyttet til Utenriksdepartementet som statssekret\u00e6r i 1979. Mens Arbeiderpartiet var ute av regjeringskvartalene under K\u00e5re Willochs regjering 1981\u20131986, var Holst direkt\u00f8r ved NUPI. Han var senere forsvarsminister 1986\u20131989 og 1990\u20131993, og utenriksminister fra april 1993 til januar 1994. Han hadde et vidstrakt internasjonalt kontaktnett som inkluderte n\u00f8kkelpersoner i utformingen av diplomatiet under den kalde krigen, spesielt innen NATO, men ogs\u00e5 i n\u00f8ytrale land og i Warszawapakten.^(\\[1\\])\n\n\n\nHolst (t.v.) og William Perry utenfor Pentagon i 1993.\n\nFoto: Helene C. Stikkel\n\nHan var sammen med sin kone, NUPI-forskeren Marianne Heiberg, FAFO-forskeren Terje R\u00f8d-Larsen og hans kone, Mona Juul, engasjert i fredsarbeidet i Midt\u00f8sten, og ble gitt mye av \u00e6ren for Oslo-avtalen i 1993. Ved Holsts bortgang skrev Israels utenriksminister Shimon Peres:^(\\[2\\])\n\n\n\nI sitt forord til min bok *The New Middle East* omtalte Johan J\u00f8rgen Holst en annen person med f\u00f8lgende ord: \u00abSom menneske er han bemerkelsesverdig energisk, alltid s\u00f8kende, interessert, entusiastisk og overbevist om at noe kan gj\u00f8res med selv den mest gjenstridige realitet\u00bb. Denne beskrivelsen passer bedre enn noen annen p\u00e5 den som har skrevet disse ordene, for Johan Holst viste virkelig at noe kan gj\u00f8res med \u00abselv den mest gjenstridige realitet\u00bb. Det er ingen tvil om at den palestinsk-israelske konflikten h\u00f8rer inn under kategorien \u00abmest gjenstridige realitet\u00bb. \\[...\\] Johan Holst kom med sine mange karakteristika og verdifulle egenskaper som gjorde hans tilstedev\u00e6relse og innsats i dette dramaet s\u00e5 avgj\u00f8rende og positiv: En ekstraordin\u00e6r, ungdommelig energi; en personlig, utrettelig arbeidsinnsats; en norsk, kompromissl\u00f8s ansvarsf\u00f8lelse; alvor, dybde og stor tro. Alle var overrasket over at fredsprosessen fant sted i Norge. Av en eller annen grunn trodde de at Norge var det minst egnede sted for en slik prosess. Disse menneskene gjorde to feil. Det var nettopp Norges fredelige landskap som kunne roe Midt\u00f8stens stormfulle hav, og det var nettopp det norske folks oppriktige interesse og vennskap som kunne skape en slik positiv mulighet for en dialog. Ogs\u00e5 Holst overrasket oss. I utgangspunktet hadde han enn\u00e5 til gode \u00e5 etablere seg som fersk utenriksminister. Ny, nesten ukjent \u2013 men da denne muligheten dukket opp, hevet han seg med den til \u00e5 bidra til forhandlingene p\u00e5 en m\u00e5te som avkrevde respekt.\n\n\n\nHolsts kone Marianne Heiberg var s\u00f8ster av Karin Stoltenberg, og Holst var dermed svoger med sin forgjenger Stoltenberg og onkel til Jens Stoltenberg. I slutten av november 1993 ble Holst innlagt p\u00e5 sykehus. Kort tid etter utskrivning i desember fikk han hjerneslag. Etter noen ukers opphold p\u00e5 Rikshospitalet ble han overf\u00f8rt til rehabilitering p\u00e5 Sunnaas sykehus p\u00e5 Nesodden utenfor Oslo, der han d\u00f8de plutselig dagen etter ankomsten, mens han enda var i embetet som utenriksminister. Marianne Heiberg uttalte senere at Holst hadde arbeidet seg i hjel med fredsprosessen.\n\n## Utmerkelser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1994 ble Holst k\u00e5ret til \u00c5rets europeer, sammen med ektefellen Marianne Heiberg, og ble samme \u00e5r tildelt Fredsprisen fra Harry S. Truman-instituttet i Jerusalem og Fredsprisen fra den amerikanske veldedighetsorganisasjonen *Pax*. F\u00e5 dager f\u00f8r sin d\u00f8d fikk Holst melding om at han var nominert til Nobels fredspris for 1994, men ettersom denne kun kan gis til levende personer, ble Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin, alle kjent fra Oslo-prosessen, tildelt prisen i desember.\n\nEn byste av Holst, utf\u00f8rt av Per Ung, ble avduket p\u00e5 Akershus festning i mai 1999. I Gaza by er aktivitetssenteret Holst Park, for barn fra 6 til 16 \u00e5r, oppkalt etter Holst. Johan J\u00f8rgen Holsts minnefond, som Marianne Heiberg administrerte inntil sin d\u00f8d, ble opprettet like etter hans d\u00f8d. Venner av Israel i norsk arbeiderbevegelse (VINA), samlet inn penger til en skog som ble plantet i hans minne i Israel.\n\nTrygve Lie (\u20131946)\u00a0**\u00b7** Halvard Lange (1946\u201363)\u00a0**\u00b7** Erling Wikborg (1963)\u00a0**\u00b7** Halvard Lange (1963\u201365)\u00a0**\u00b7** John Lyng (1965\u201370)\u00a0**\u00b7** Svenn Stray (1970\u201371)\u00a0**\u00b7** Andreas Cappelen (1971\u201372)\u00a0**\u00b7** Dagfinn V\u00e5rvik (1972\u201373)\u00a0**\u00b7** Knut Frydenlund (1973\u201381)\u00a0**\u00b7** Svenn Stray (1981\u201386)\u00a0**\u00b7** Knut Frydenlund (1986\u201387)\u00a0**\u00b7** Thorvald Stoltenberg (1987\u201389)\u00a0**\u00b7** Kjell Magne Bondevik (1989\u201390)\u00a0**\u00b7** Thorvald Stoltenberg (1990\u201393)\u00a0**\u00b7** **Johan J\u00f8rgen Holst** (1993\u201394)\u00a0**\u00b7** Bj\u00f8rn Tore Godal (1994\u201397)\u00a0**\u00b7** Knut Volleb\u00e6k (1997\u20132000)\u00a0**\u00b7** Thorbj\u00f8rn Jagland (2000\u20132001)\u00a0**\u00b7** Jan Petersen (2001\u201305)\u00a0**\u00b7** Jonas Gahr St\u00f8re (2005\u201312)\u00a0**\u00b7** Espen Barth Eide (2012\u201313)\u00a0**\u00b7** B\u00f8rge Brende (2013\u2013)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ced1a1cf-52e8-4304-a1db-b435800e11fa"} +{"url": "https://www.fremover.no/vinterfestuka/kulturliv/narvik/aldri-for-har-billettsalget-startet-sa-tidlig-na-roper-vu-at-de-slipper-nye-artister-i-november/s/5-17-186280", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:51Z", "text": "# Aldri f\u00f8r har billettsalget startet s\u00e5 tidlig. N\u00e5 r\u00f8per VU at de slipper nye artister i november\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79262588-88e1-4547-be5f-35aaccd39ad3"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Etterlyste-personer-som-var-funnet-472771b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:45:55Z", "text": "# Etterlyste personer som var funnet\n\n\\ole Mathismoen Hans Ola Oustad\\<\n\nForf\\>olav Olsen (foto)\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:19\n\nPublisert: 05.jan.2005 00:06\n\n \n\nReiseselskapene meldte s\u00f8ndag fra til Kripos om en rekke personer som var kommet til rette. Mandag ble de likevel etterlyst.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI l\u00f8pet av mandag og i g\u00e5r ble 181 av de 275 personene Nye Kripos hadde meldt savnet etter flomkatastrofen str\u00f8ket fra listen. Forklaringen er at listene Kripos fikk fra UD f\u00f8r helgen var sv\u00e6rt omfattende og uoversiktlige.S\u00f8ndag formiddag var de store reiseselskapene i m\u00f8te med Nye Kripos og orienterte om situasjonen for gjestene de hadde hatt i Thailand. Etter m\u00f8tet ble oppdaterte lister over alle gjestene overlevert Kripos. Her fremgikk hvem som var kommet til rette og hvem selskapene ikke hadde f\u00e5tt kontakt med. Politiet fikk ogs\u00e5 tilgang til gjestenes telefonnumre, adresser osv.Da justisminister Odd Einar D\u00f8rum i g\u00e5r offentliggjorde savnet-listen, fant b\u00e5de Apollo og Ving navn p\u00e5 gjester som var kommet til rette i forrige uke.\u2014 Vi fant en av v\u00e5re gjester p\u00e5 savnet-listen. Allerede onsdag i forrige uke meldte vi til UD at vedkommende var kommet til rette. Den samme opplysningen ble gitt Kripos s\u00f8ndag, sier administrerende direkt\u00f8r Gunnar Grosvold i MyTravel (Ving/Saga/Globetrotter). **- Leit.** Reiseselskapet Apollo fant tre av sine gjester som ikke lenger var p\u00e5 savnet-listene. - Det var leit for oss. Vi hadde meldt at disse tre var kommet til rette b\u00e5de til UD og Kripos, sier administrerende direkt\u00f8r Leo Berbu i Apollo. Han understreker imidlertid at han har stor respekt for det arbeid Kripos utf\u00f8rte i l\u00f8pet av helgen etter at de overtok ansvaret for savnet-listene fra UD torsdag ettermiddag.Aftenposten hadde i forrige uke kontakt med flere ansatte i reisebyr\u00e5ene som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved UDs savnet-lister. UDs lister over savnede som \"med rimelig stor sikkerhet var i katastrofeomr\u00e5det da flodb\u00f8lgen kom\" var i stor grad basert p\u00e5 nettopp reiseselskapenes gjester som bodde p\u00e5 strandhotellene. Flere ganger daglig meldte selskapene til UD om gjester de hadde f\u00e5tt kontakt med, og som f\u00f8lgelig ikke lenger var savnet. Til tross for at til dels sv\u00e6rt mange ble funnet, var det knapt bevegelse p\u00e5 UDs lister. **- Ingen oversikt.** Gunnar Grosvold i MyTravel \u00f8nsker ikke \u00e5 kritisere: - Vi hadde alt fokus p\u00e5 \u00e5 finne v\u00e5re gjester, og hadde ingen oversikt over hvor mange andre savnede som ble meldt til UD. Men vi uttrykte bekymring for at lite skjedde med UDs lister, selv om mange ble meldt funnet.MyTravel var det norske selskapet som med 831 personer hadde flest gjester i Thailand. Forrige tirsdag meldte selskapet til UD at de ikke hadde f\u00e5tt kontakt med 251 av dem. Onsdag var tallet 120, torsdag var det sunket til 10 og fredag til to. Disse to er fortsatt savnet. Grosvold sier gjestene ble oppsporet ved blant annet \u00e5 ringe deres mobiler, arbeidsgivere og opps\u00f8kende virksomhet p\u00e5 hotellene.P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor UD ikke fulgte samme praksis, svarer utenriksminister Jan Petersen at listen med navn var for lang til at UD kunne g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 den. Apollo meldte tirsdag at de ikke hadde f\u00e5tt kontakt med 178 gjester. Onsdag var tallet sunket til 41 og fredag til 29. Fortsatt mangler 18 av Apollos gjester.- Vi sporet opp sv\u00e6rt mange ved \u00e5 sende SMS-meldinger til deres mobiler, sier Apollo-direkt\u00f8r Leo Berbu.\n\n\n\n\\<b\\>Ving-sjefen\\</b\\> Gunnar Grosvold ble forundret da han i g\u00e5r fant en av sine gjester p\u00e5 Kripos' savnet-\\<br/\\>liste. UD fikk for en uke siden beskjed om at gjesten var i god behold. Kripos fikk beskjed s\u00f8ndag.\n\nOLAV OLSEN\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da8d522f-318b-4e79-9089-f73e4f8a126e"} +{"url": "https://no.hotels.com/de1633881-th14/business-hoteller-shrewsbury-storbritannia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:09Z", "text": " \"Glimrende service, fikk skikkelig familief\u00f8lelse. Flott frokost, egg og bacon ++ blir laga ved bestilling. Gammelt bygg, knirking i ganger, litt skeive gulv (skuffer gled ut) - men dette var litt av sjarmen. God beliggenhet rett ved g\u00e5gater med masse shopping.\"\n## Leter du etter konferansehoteller i Shrewsbury?\n\nLeter du etter et hotell til neste konferanse eller kundem\u00f8te? Bestill et opphold p\u00e5 et konferansehotell i Shrewsbury og f\u00e5 tilgang til alt du trenger til en smidig gjennomf\u00f8ring. Konferansehotell ene dekker alle behov n\u00e5r det gjelder forretningsopphold. Du vil ha tilgang til forretningssentre og flere m\u00f8te- og konferanserom, og noen hoteller har ogs\u00e5 tilknytning til et konferansesenter. Alle rom har skrivebord og h\u00f8yhastighets Internett-tilkobling. N\u00e5r du leter etter et konferansehotell i Shrewsbury, b\u00f8r du lese de over 1140 anmeldelsene skrevet av gjester fra Norge og andre land. Kombinert med bilder og detaljerte beskrivelser av hotellene, kan de hjelpe deg \u00e5 ta en beslutning for bestillingen. Akkurat n\u00e5 er The Coaching Barns h\u00f8yest rangert for komfort av gjestene v\u00e5re, og det er bare ett av v\u00e5re interessante alternativer. Hvis du vil f\u00e5 med deg alle de gode tilbudene og spesialtilbudene i Storbritannia og andre steder, kan du f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook, Google+ eller Twitter eller abonnere p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt. \n \n\n### Slik f\u00e5r du de beste tilbudene i Shrewsbury\n\n \nGjennomsnittsrommet i Shrewsbury koster 357\u00a0NOK per natt, men det er ingen grunn til \u00e5 betale s\u00e5 mye. \n \nMed Hotels.com er det enkelt \u00e5 spare p\u00e5 hver enkelt bestilling. Vi tilbyr prisgaranti p\u00e5 de fleste bestillinger, og det finnes ogs\u00e5 flere andre m\u00e5ter \u00e5 ordne en billigere tur p\u00e5: \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "32b4e91a-8c99-46a3-be18-617472f0edb5"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/606821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00404-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:45Z", "text": "# 7 enkle trinn for \u00e5 rense babyens nese Bruke en p\u00e6re spr\u00f8yte\n\n \n\nSom ny mor er du ute etter m\u00e5ter \u00e5 holde nesen til babyen din ren?Det er naturlig \u00e5 bli bekymret om \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 rense den lille nesen av din baby.Du selvsagt \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det riktig f\u00f8rste gang, og ikke skade den lille.\n\n## Rengj\u00f8ring babyens nese: ** \n**\n\nbabyer kan utvikle en overbelastet nese hvis de forkj\u00f8let eller om slim utvikler seg over en periode.Det er noen m\u00e5ter som du kan effektivt rengj\u00f8re nesen av din baby.Enkelte popul\u00e6re metoder er vedtatt av moms over hele verden til \u00e5 rense nese passering av sine babyer.Forst\u00e5 disse vil hjelpe deg \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 en mest mulig praktisk og enkel m\u00e5te.\n\nDet er dagens moderne metoder som \u00e5 bruke en nasal aspirator som kan hjelpe deg \u00e5 rense nesen p\u00e5 babyen.Du kan ogs\u00e5 bruke en p\u00e6re spr\u00f8yte for \u00e5 fjerne tett nese av din baby.\n\n\\[Les: **Hjem rettsmidler for kaldt i spedbarn** \\]\n## Hva er en p\u00e6re spr\u00f8yte?\n\nP\u00e6ren spr\u00f8yte er en kjekk liten enhet opprettet for \u00e5 suge ut slim fra babyens nese.The American Academy of Pedia\n\n \ntrics anbefaler \u00e5 bruke saltvann dr\u00e5per og en p\u00e6re spr\u00f8yte for \u00e5 gi lindring fra kulden.Hvorfor trenger du en p\u00e6re spr\u00f8yte?Vel, for en, barnet kan ikke bl\u00e5se ut slim fra nesen.For det andre betyr OTC kaldt medisiner ikke gi noen lindring av kulde og hoste (1).Men de kan f\u00f8re til flere alvorlige bivirkninger.I et slikt scenario, en p\u00e6re spr\u00f8yte og saltvann nesedr\u00e5per er de eneste trygge m\u00e5ter \u00e5 hjelpe barnet avtale med en kald.\n\nDu kan f\u00e5 en gummi p\u00e6re spr\u00f8yte fra en medisin butikk eller det vil bli gitt til deg sammen med den nyf\u00f8dte kit fra sykehuset.\n\n - Denne spr\u00f8yten er tilgjengelig i form av en p\u00e6re.\n - Du trenger ogs\u00e5 en saltoppl\u00f8sning for \u00e5 l\u00f8sne t\u00f8rket opp slim i nesen av din baby.\n - Dette saltvannsoppl\u00f8sning er ogs\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 apotek.\n\n\\[Les: **Astma hos spedbarn** \\]\n\n## 7 trinn om hvordan du rengj\u00f8r baby Nose Bruke en p\u00e6re spr\u00f8yte:\n\nS\u00e5, n\u00e5 som du har kj\u00f8pt en p\u00e6re spr\u00f8yte, m\u00e5 du bruke den.Ved hjelp av disse enhetene er enklere enn du tror.Bare f\u00f8lg trinnene som er nevnt her.\n\n*hva du trenger:*\n\n - nesedr\u00e5per\n - Bulb spr\u00f8yte\n - vev papirer\n\n*Slik bruker du: ** \n***\n\n1. Klem ut luften fra spr\u00f8yten og s\u00f8rge for at vakuum eropprettet.\n2. Plasser barnet p\u00e5 sengen eller p\u00e5 et stellebord med hans eller hennes ansikt mot deg.Forsikre deg om at haken er litt p\u00e5 skr\u00e5.\n3. Du kan n\u00e5 s\u00f8ke saltvann inn i en av neseborene til \u00e5 l\u00f8sne slim.P\u00e5f\u00f8r den med en dropper og rengj\u00f8r dropper etter bruk.\n4. Forsiktig plassere gummi tuppen av p\u00e6re spr\u00f8yten i et av neseborene til barnet og forsiktig l\u00f8sne p\u00e6ren for \u00e5 suge ut slim.\n5. Fjern spr\u00f8yten og sikre at slimet er tatt ut i en vev ved \u00e5 klemme p\u00e5 p\u00e6re med makt.\n6. Du kan deretter gjenta den samme prosessen med det andre neseboret etter rengj\u00f8ring av p\u00e6re spr\u00f8yten ved \u00e5 t\u00f8rke den.\n7. Etter gjennomf\u00f8ring av prosessen kan du rengj\u00f8re innsiden av p\u00e6re spr\u00f8yten.Bruk s\u00e5pevann som kan fylles i p\u00e6re spr\u00f8yten og presset ut.\n\nFem enkle trinn, og du kan gi barnet ditt noen s\u00e5rt tiltrengte lettelse.For best resultat, ikke glem \u00e5 bruke saltvann dr\u00e5per.Du kan kj\u00f8pe disse dr\u00e5pene fra et medisinsk butikk, eller du kan gj\u00f8re noen hjemme\\!\n\n\\[Les: **Hjem rettsmidler for hoste hos babyer** \\]\n\n### DIY Saline Drops: ** \nHer er en enkel oppskrift for \u00e5 gj\u00f8re saltvann l\u00f8sning:\n\n*Ting du trenger: ** \n***\n\n - En kopp varmt vann\n - Bordsalt\n - Clean beholder med lokk\n - Nose dropper\n - M\u00e5leskje\n\n*Hvordan lage: ** \n***\n\n1. Fyll en beholder med varmt vann.\n2. Legg 1/4 ts salt.\n3. R\u00f8r til salt oppl\u00f8ses i vann.\n4. N\u00e5 bruker en nese dropper \u00e5 helle noen dr\u00e5per inne babyens nesebor.Ikke oppbevar denne l\u00f8sningen.Lag en fersk bakst hver gang du trenger det.\n\n\\[Les: **kikhoste i babyer** \\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1603d3f-2f9e-4fab-919d-65bdb1fe4947"} +{"url": "http://docplayer.me/806373-Hovedtariffavtalen-for-konkurranseutsatte-bedrifter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:43Z", "text": "10 Vedr\u00f8rende eldre arbeidstakere mv., se arbeidsmilj\u00f8loven 15 3 (3). Ved oppsigelse av arbeidsavtale i henhold til arbeidsmilj\u00f8lovens 14-9 gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist p\u00e5 1 m\u00e5ned regnet fra oppsigelsestidspunktet. For arbeidstakere som er tilsatt med en pr\u00f8vetid p\u00e5 inntil 6 m\u00e5neder og for arbeidstakere som er inntatt til \u00e5 utf\u00f8re et arbeid av forbig\u00e5ende art av inntil 2 m\u00e5neders varighet, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist p\u00e5 14 dager. 3.2 Omplassering Ved omplassering eller overgang til lavere l\u00f8nnet stilling i samme bedrift pga. sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde sin n\u00e5v\u00e6rende l\u00f8nnsplassering som en personlig ordning. 3.3 Innskrenkning, rasjonalisering Ved innskrenkning eller rasjonalisering skal, under ellers like vilk\u00e5r, de med kortest tjeneste innenfor vedkommende arbeidsomr\u00e5de i bedriften sies opp f\u00f8rst, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 15-7 (2) og Hovedavtalen del C 3-2. Ved beregning av ansiennitet legges sammenhengende ansettelsestid i bedriften til grunn. 3.4 Andre forhold Arbeidstaker som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 over til lavere l\u00f8nnet stilling i bedriften, kan inng\u00e5 avtale med bedriften om \u00e5 beholde inntil sin tidligere stillings l\u00f8nn p\u00e5 overgangstidspunktet som en personlig ordning. 4 Arbeidstid 4.1 Definisjon Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker etter lov og avtale st\u00e5r til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med i arbeids-tiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig, jf. pkt Alminnelig arbeidstid Alminnelig arbeidstid for de ulike arbeidstidskategoriene er basert p\u00e5 definisjonene i arbeidsmilj\u00f8loven jf. arbeidsmilj\u00f8loven A) Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer for ordin\u00e6rt arbeid, jf. arbeidsmilj\u00f8lovens 10-4 (1) og B) Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer ved d\u00f8gnkontinuerlig skiftarbeid eller turnusordninger hvor ordin\u00e6rt arbeid m\u00e5 utf\u00f8res mellom kl og kl og/eller minst hver 3. s\u00f8ndag, jf. arbeidsmilj\u00f8lovens 10-4 (4). C) Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid eller sammenlignbare turnusordninger, jf. -arbeidsmilj\u00f8lovens 10-4 (5) Tredelt skift- og turnusarbeid For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under pkt C og som inneb\u00e6rer at den enkelte arbeidstaker m\u00e5 arbeide minst hver tredje s\u00f8ndag, reduseres den ordin\u00e6re arbeidstiden med utgangspunkt i 37,5 timer pr. uke slik: Hver arbeidet time p\u00e5 s\u00f8n- og helgedag, jf. arbeidsmilj\u00f8loven (1), regnes lik 1\n\n\n\n12 Vakt p\u00e5 vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 10-4 (2). Arbeidstiden regnes som 1:1. Vakt p\u00e5 vaktrom skal innarbeides i en arbeidsplan og skal bygge p\u00e5 avtale mellom arbeidsgiveren og de tillitsvalgte, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 10-3 og Dersom vakt p\u00e5 vaktrom medf\u00f8rer hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmilj\u00f8loven 10-4 (2), skal arbeidstidsordningen tas opp til dr\u00f8fting med de tillitsvalgte. Betalingsbestemmelse En time vakt p\u00e5 vaktrom skal betales med 1/3 timel\u00f8nn. Betalingen for vakten reduseres ikke ved utrykning. Utrykning Ved utrykning p\u00e5 vakt betales timel\u00f8nn pluss 50 % for faktisk medg\u00e5tt tid pr. vakt avrundet til n\u00e6rmeste halve time (14 min. eller mindre pr. vakt strykes, 15 min. eller mer pr. vakt forh\u00f8yes til 1/2 time). Ved utrykning p\u00e5 helge- og h\u00f8ytidsdager, p\u00e5 p\u00e5skeaften samt mellom kl og p\u00e5 pinse-, jul-, og nytt\u00e5rsaften betales timel\u00f8nn pluss 100 % Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet (Hjemmevakt) Med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet forst\u00e5s en vaktordning der arbeids-takeren er tilgjengelig, og kan varsles p\u00e5 den m\u00e5ten som arbeidsgiver finner form\u00e5lstjenlig. For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet gjelder arbeidsmilj\u00f8-lovens 10-4 (3). For \u00f8vrig vises til B-rundskriv nr. 59/92. Ukevakt/d\u00f8gnvakt/helgevakt Med ukevakt forst\u00e5s en vakt utenom den ordin\u00e6re arbeidstid fra arbeidstidens slutt p\u00e5 en ukedag til arbeidstidens begynnelse p\u00e5 tilsvarende dag i uken etter. Med d\u00f8gnvakt forst\u00e5s en vakt fra arbeidstidens slutt den ene dag til arbeidstidens begynnelse neste dag. Med helgevakt forst\u00e5s en vakt fra arbeidstidens slutt dagen f\u00f8r helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter helgedagen. Vaktplan/sykdom Arbeidstaker som er eller blir syk p\u00e5 det tidspunkt han etter arbeidsplanen skulle hatt beredskapsvakt, har krav p\u00e5 den fritid han normalt ville ha opptjent i henhold til arbeidsplanen. Om arbeidstaker er eller blir syk p\u00e5 det tidspunkt han etter arbeidsplanen normalt skulle hatt fri, vil han ikke ha krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fridagene erstattet. Vaktplan/vikar Vikar som g\u00e5r inn i oppsatt arbeidsplan, gis ubekvemstillegg og fritid etter samme regler som den arbeidstaker han erstatter. Underordnet vakt Tillegg for kvelds- og nattjeneste, jf. pkt. 5.4, samt l\u00f8rdags-, s\u00f8ndags-, og helgedagsgodtgj\u00f8ring, jf. pkt. 5.2 og 5.3, betales for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medf\u00f8rer aktivt arbeid.\n\n\n\n13 Ved utrykning p\u00e5 vakt betales overtidsgodtgj\u00f8ring for faktisk medg\u00e5tt tid, jf. pkt. 6.5 og 6.6. Utgifter til reise ved utrykning p\u00e5 hjemmevakt godtgj\u00f8res etter denne avtalens kap. 1, 15. Overordnet vakt Deltakere i overordnet vakt utbetales ikke kvelds- og nattillegg, for \u00f8vrig som for underordnet vakt. 4.7 Hvilepauser/spisepauser Jf. arbeidsmilj\u00f8loven Tjenestereiser Arbeidstakere som p\u00e5legges \u00e5 reise utenom ordin\u00e6r arbeidstid, inng\u00e5r avtale med arbeidsgiver om godtgj\u00f8ring eller avspasering av denne reisetiden. 5 Godtgj\u00f8ring for s\u00e6rskilt arbeidstid m.m. 5.1 Avgrensninger Godtgj\u00f8ring etter 5 betales ikke under overtidsarbeid Arbeid i ledende stilling/s\u00e6rskilt uavhengig stilling Tilleggene kommer som hovedregel ikke til anvendelse for arbeidstakere i ledende stilling eller i s\u00e6rlig uavhengig stilling. Dette gjelder imidlertid ikke arbeidsledere eller andre i liknende stillinger som i arbeidstiden f\u00f8lger dem de er satt til \u00e5 lede Det kan etter dr\u00f8ftinger fastsettes ulike satser for tilleggene i pkt. 5.2 og 5.4 avhengig av arbeidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale krav. Det skal som hovedregel v\u00e6re samme prinsipper for satsene i hele virksomheten. 5.2 L\u00f8rdags- og s\u00f8ndagstillegg For ordin\u00e6rt arbeid mellom kl l\u00f8rdag og kl s\u00f8ndag betales et tillegg p\u00e5 minst kr. 50,- pr. arbeidet time. \u00d8kt tillegg iverksettes pr. 6.juni Merknad: Det kan fastsettes ulike satser for tillegget avhengig av arbeids-belastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. 5.3 Helge- og h\u00f8ytidstillegg For ordin\u00e6rt arbeid mellom kl og kl p\u00e5 helge- og h\u00f8ytidsdager, p\u00e5 p\u00e5skeaften samt for arbeid mellom kl og kl pinse-, jul- og nytt\u00e5rsaften og onsdag f\u00f8r skj\u00e6rtorsdag betales et tillegg p\u00e5 1 1/3 timel\u00f8nn pr. arbeidet time Etter at sp\u00f8rsm\u00e5let er dr\u00f8ftet mellom partene lokalt, kan det i stedet for godtgj\u00f8ring etter pkt helt eller delvis gis 1 1/3 times fri pr. arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under pkt og skal for \u00f8vrig gis innen 1 m\u00e5ned dersom partene ikke blir enige om noe annet. 5.4 Kvelds- og nattillegg For arbeidstakere som arbeider etter skift- eller turnusplaner (skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke), betales et tillegg pr. time for ordin\u00e6rt arbeid mellom kl og kl\n\n\n\n14 Grunnl\u00f8nn fra Til Tillegg ,- Minst kr. 45, , ,- Minst kr. 54, ,- Minst kr. 56,- L\u00e6rlinger og unge arbeidstakere tilst\u00e5s minst kr. 30, Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt , tilst\u00e5s minst kr. 21,- pr. arbeidet time for ordin\u00e6rt arbeid mellom kl og kl Delt dagsverk Delt dagsverk benyttes kun i de tilfelle hvor det er n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er n\u00f8dvendig, utbetales 1 timel\u00f8nn pr. arbeidsdag. Hvis arbeidstakeren m\u00e5 m\u00f8te fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgj\u00f8relsen ytterligere 1 1/2 timel\u00f8nn pr. arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8loven eller etter arbeidstakerens \u00f8nske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten. 5.6 Erstatning av fridag Dersom fridag som er erstatning for arbeid p\u00e5 s\u00f8ndag (ukentlig fridag, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 10-8) faller p\u00e5 helge- eller h\u00f8ytidsdag, skal det gis 1 ekstra fridag innen 1 m\u00e5ned. Kan slik fridag ikke gis, skal det utbetales ordin\u00e6r dagl\u00f8nn. Dersom turnusplanen i en uke hvor s\u00f8ndag er arbeidsdag inneholder 2 eller flere fridager, skal den f\u00f8rste av dem anses som erstatning for arbeid p\u00e5 s\u00f8ndag. Dette s\u00e5 fremt ikke annet er konkret fastsl\u00e5tt i turnusplanen. Tilsvarende gjelder ogs\u00e5 for hjemmevakt der vakten er innarbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan, jf. 4 pkt Dag- eller timel\u00f8nte arbeidstakere som har fri s\u00f8n- og helgedager Arbeidstakere med dag- eller timel\u00f8nn som har minst 1 m\u00e5neds sammenhengende tjeneste, betales ordin\u00e6r dagl\u00f8nn etter tariffen for helgedager som faller mellom s\u00f8ndager. Dette gjelder bare dersom arbeidstakeren ellers ville v\u00e6rt i arbeid denne dagen Fors\u00f8mmelse/frav\u00e6r Arbeidstaker taper retten til full l\u00f8nn etter pkt om han uten samtykke av arbeidsgiveren fors\u00f8mmer sitt arbeid siste virkedag f\u00f8r eller f\u00f8rste virkedag etter slik helgedag. Dette gjelder likevel ikke n\u00e5r arbeidstakeren ved egenmelding eller attest fra lege godtgj\u00f8r at frav\u00e6ret skyldtes sykdom, ferie, plikt til \u00e5 ivareta offentlig ombud eller annen tvingende grunn. 5.8 Betalingsbestemmelse Tilleggene betales for hele timer. Ved vakttjeneste betales tillegget for beregnet tid, jf. reglene i 4 pkt. 4.6, og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medf\u00f8rer aktivt arbeid p\u00e5 vakten. Tiden for utbetaling av tilleggene legges sammen pr. oppgj\u00f8rsperiode og avrundes slik at 30 min. eller mer forh\u00f8yes til hel time, mens 29 min. eller mindre faller bort.\n\n\n\n15 6 Overtid 6.1 Grunnlag for overtidsgodtgj\u00f8ring P\u00e5lagt arbeid ut over den ordin\u00e6re arbeidstid er overtidsarbeid. 6.2 Avgrensning Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidsansatte har likevel krav p\u00e5 overtidskompensasjon dersom de p\u00e5legges \u00e5 arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Deltidsansatte utbetales godtgj\u00f8ring for forskj\u00f8vet arbeidstid, jf. pkt For \u00f8vrig vises til pkt. 6.3 og arbeidsmilj\u00f8loven Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene: Paragraf 6 gjelder ikke for arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmilj\u00f8-loven Arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmilj\u00f8loven (2) kan tilst\u00e5s en fast godtgj\u00f8ring for arbeid utover ordin\u00e6r arbeidstid. Arbeidstaker som har m\u00f8teplikt i utvalg eller har andre s\u00e6rlige belastninger utenfor ordin\u00e6r arbeidstid, men som verken har rett til overtidsbetaling eller m\u00f8tegodtgj\u00f8ring p\u00e5 linje med ombudsmenn, kan tilst\u00e5s inntil 10 fridager. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordin\u00e6r ferie, alternativt kan det avtales med arbeidstaker at det tas ut tilsvarende antall dagl\u00f8nner. 6.4 Divisor Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer pr. \u00e5r. Ved akkord beregnes prosenttillegget av den ordin\u00e6re l\u00f8nn. 6.5 Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid /3 % For overtidsarbeid utf\u00f8rt p\u00e5 helge- og h\u00f8ytidsdager og p\u00e5skeaften samt etter kl p\u00e5 pinse-, jul- og nytt\u00e5rsaften og onsdag f\u00f8r skj\u00e6rtorsdag % For overtidsarbeid utf\u00f8rt mellom kl og kl For overtidsarbeid p\u00e5begynt f\u00f8r kl som varer fram til arbeidstidens begynnelse. For overtidsarbeid p\u00e5 l\u00f8rdager og s\u00f8ndager. For overtidsarbeid utf\u00f8rt etter den ordin\u00e6re arbeidstids slutt p\u00e5 dager f\u00f8r helgedager % For overtidsarbeid utf\u00f8rt til annen tid enn foran nevnt. 6.6 Prosenttillegg for arbeidstakere med skift-/turnusarbeid /3 % For overtidsarbeid utf\u00f8rt p\u00e5 helge- og h\u00f8ytidsdager og p\u00e5skeaften samt etter kl p\u00e5 pinse-, jul- og nytt\u00e5rsaften og onsdag f\u00f8r skj\u00e6rtorsdag % 1. For overtidsarbeid utf\u00f8rt de 2 f\u00f8rste timer umiddelbart f\u00f8r det ordin\u00e6re skiftbegynner.\n\n\n\n16 2. For overtidsarbeid utf\u00f8rt de 4 f\u00f8rste timer umiddelbart etter det ordin\u00e6re skift slutter, jf. pkt For overtidsarbeid i forbindelse med forskj\u00f8vet arbeidstid forskyves tidspunktet for 100 % tillegg tilsvarende % 1. For overtidsarbeid som sammenlagt overstiger 4 timer utf\u00f8rt umiddelbart f\u00f8r eller etter ordin\u00e6rt skift 2. For overtidsarbeid utf\u00f8rt til andre tider enn de som framg\u00e5r av pkt og Overtid etter tilkalling Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller f\u00f8r den ordin\u00e6re arbeidstid, godtgj\u00f8res som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette p\u00e5begynnes innenfor de beregnede 2 timer. For \u00f8vrig regnes p\u00e5begynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsarbeid som har sammenheng med vakt- eller beredskapstjeneste. 7 Ferie I tillegg til ferieloven gjelder: 7.1 Erstatning av ferie Arbeidstakere som godtgj\u00f8r ved legeattest at vedkommende under ferie har v\u00e6rt arbeidsuf\u00f8r i minst 1 virkedag, f\u00e5r tilsvarende ferie erstattet. 7.2 Feriepengetillegg i juni Partene er enige om at feriepengene for bedriftens arbeidstakere kan utbetales i juni m\u00e5ned i ferie\u00e5ret, jf. ferieloven 11 (1). Dette gjelder ogs\u00e5 dersom deler av ferien forskotteres eller overf\u00f8res. Benytter arbeidstakeren seg av lovens adgang til \u00e5 overf\u00f8re ferie til det f\u00f8lgende ferie\u00e5r eller til \u00e5 avvikle forskuddsferie, skal ikke feriepenge-grunnlaget av den grunn forandres. I slike tilfelle skal det ved sluttoppgj\u00f8r foretas korrigering i samsvar med faktisk ferieavvikling i opptjenings\u00e5r og ferie\u00e5r. Sluttoppgj\u00f8r skal gjennomf\u00f8res snarest mulig etter siste arbeidsdag, jf. ferieloven 11 (3). 7.3 Avtalefestet ferie Arbeidstaker har rett til fem virkedager, jf. ferieloven 5 (1), fri hvert kalender\u00e5r. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve \u00e5 f\u00e5 fri s\u00e5 mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i l\u00f8pet av en uke. Dersom myndighetene beslutter \u00e5 iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven 10 og utgj\u00f8r 12,0 % (14,3% for arbeidstakere over 60 \u00e5r).\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b0a7640-a28d-4d2b-9598-54b97fa39aa4"} +{"url": "http://www.mascotworkwear.no/no/Produkter/Tilbehoer/Sokker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:04Z", "text": "# Sokker\n\nVi har satt sammen et utvalg av sokker til deg som gj\u00f8r det mulig \u00e5 velge sokker av h\u00f8yeste kvalitet til enhver arbeidssituasjon. For \u00e5 sikre komfort dagen lang m\u00e5 sokker til arbeidet v\u00e6re mer slitesterke, ha bedre polstring samt sitte bedre fast p\u00e5 foten sammenlignet med vanlige sokker. MASCOT bruker derfor de beste r\u00e5varer og teknologier.\n\n**Sokker skal h\u00e5ndtere fukten**\n\nF\u00f8ttene dine avgir fukt. Det er sokkenes oppgave \u00e5 h\u00e5ndtere fukten, slik at f\u00f8ttene ikke f\u00f8les v\u00e5te og f\u00f8lgelig blir kalde. Sokker av syntetisk materiale er gode til \u00e5 transportere bort svette, slik at de t\u00f8rker raskt. Hvis fukten lett kan komme ut av skoen, er syntetiske materialer et opplagt valg.\n\n**Sokker skal regulere varmen**\n\nSokker som inneholder ull er vanligvis tykkere, og dermed varmere. Til gjengjeld har ull fantastiske fukt- og temperaturregulerende egenskaper. Ull kan absorbere, det vil si romme, mye fukt. Som f\u00f8lge av ullens vannavst\u00f8tende overflate, vil ikke ull f\u00f8les fuktig mot huden. Ullen bevarer ogs\u00e5 de temperaturregulerende egenskapene selv om ullen er v\u00e5t. Tykke sokker vil typisk ogs\u00e5 avlaste fotputene.\n\n - \n\n\nAlle MASCOTs sokker er utstyrt med ECS \u2013 Ergonomic Comfort Support. Det er en teknologi som bruker ekstra myke forsterkninger i sokkene, der foten har spesielt nytte av polstring for komfortens skyld. For eksempel under h\u00e6l og t\u00e5, eller under hele foten. Flere modeller har ogs\u00e5 spesialdesignede h\u00f8yre- og venstresokker med komfortsoner.\n\n\n\nSokker spesielt tilpasset venstre- og h\u00f8yrefot sikrer bedre passform.\n\n\n\n## \nStoffet (for eksempel merinoull og Coolmax\u00ae) absorberer fuktighet og leder den vekk fra f\u00f8ttene. Fuktighetskontroll sikrer maksimal pusteevne som holder f\u00f8ttene t\u00f8rre.\n\n\n\n## \n\nP\u00e5 grunn av sine fantastiske egenskaper, holder sokker av merinoull bena dine varme. Merinoull kan absorbere mye fuktighet, lede den bort og fordampe den. Stoffet kjennes t\u00f8rt \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r det er v\u00e5tt.\n\n\n\n## \nCOOLMAX\u00ae er markedsleder n\u00e5r det gjelder fukttransport. COOLMAX\u00ae transporterer raskt fuktigheten vekk fra f\u00f8ttene dine og s\u00f8rger for at den fordamper hurtig. Sokker med COOLMAX\u00ae er myke, puster og t\u00f8rker raskt.\n\n\n\n## \nLYCRA\u00ae s\u00f8rger for komfort, passform, formstabilitet, holdbarhet og bevegelsesfrihet. LYCRA\u00ae kan strekkes inntil sju ganger dets opprinnelige lengde, og f\u00e5r tilbake sin opprinnelige lengde n\u00e5r strekket l\u00f8snes. LYCRA\u00ae gir stabilitet og holder sokken p\u00e5 plass p\u00e5 foten.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e51eb20b-4875-4e5f-b67d-b39a684dfbc0"} +{"url": "http://redd-resten.origo.no/-/sandbox/archive/362269_redd-resten?tag=milj%C3%B8&ref=checkpoint", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:07Z", "text": "

Det samme dilemmaet gjelder for klimasaken. Det hele er en interessekonflikt mellom dagens inntekter og fremtidig velv\u00e6re. Uheldigvis nekter fortsatt mange for at fremtiden skal tas hensyn til. Det n\u00e5 p\u00e5g\u00e5ende m\u00f8tet i Cancun skal f\u00f8re verden n\u00e6rmere en kriseplan for klimaet. Men en manglende internasjonal avtale kan ikke v\u00e6re en unnskylding for ikke \u00e5 gjennomf\u00f8re norske klimatiltak. P\u00e5 samme m\u00e5te, kan ikke den internasjonale avtalen for \u00e5 stoppe tapet av naturmangfold v\u00e6re et alibi for \u00e5 tillate \u00f8deleggelse av norsk natur.

\n

For der er f\u00e5 lyspunkt for naturmangfoldet, enn\u00e5. St\u00e5a kan ikke oppsummeres som annet enn deprimerende. Heldigvis er verden n\u00e5 samlet til lagm\u00f8te i Nagoya, Japan. Forh\u00e5pentligvis f\u00e5r man iverksette tiltak som snur trenden. Kanskje kan man sl\u00e5 tilbake. N\u00e5 de m\u00e5lene man trenger. 4-0 p\u00e5 San Siro virket umulig \u00e5 ta igjen, og fraskrekkende, om ikke atp\u00e5til lammende.

\n

Men vi kan. I g\u00e5r scorte Gareth Bale, 3 m\u00e5l p\u00e5 San-Siro, og satte med det en reel st\u00f8kk i Inter og deres supportere. Uheldigvis kom m\u00e5lene for sent, det endte 4-3. Heldigvis var det bare en fotballkamp. Mange f\u00f8lelser er selvf\u00f8lgelig involvert, men med det ender ogs\u00e5 viktigheten av kampen. Kampen for naturmangfoldet kan vi ikke tape. Det er en kamp som handler om mer enn f\u00f8lelser. Det er en kamp om v\u00e5r framtid. Om v\u00e5r mulighet til \u00e5 finne nye medisiner, v\u00e6re sikret rent drikkevann, mat, muligheter.

\n

Det ble med bare nesten for Tottenham i g\u00e5r. Likevel s\u00e5 man at det kan g\u00e5. Man kan klare det. Inter p\u00e5 San Siro kan virke som en umulighet, det kan ogs\u00e5 det \u00e5 redde resten av naturmangfoldet. Men mulig er det. Og \u00e5 gj\u00f8re det m\u00e5 vi. Vi kan ikke tape kampen for naturmangfoldet. 1. omgang er forbi, 2. i ferd med \u00e5 begynne. I Nagoya, trenger vi en avtale som sikrer v\u00e5rt naturmangfold, og oss en b\u00e6rekraftig fremtid. Tiden er knapp, men det er ikke for sent. Enn\u00e5.

\n\n

I Volda arrangerte vi politisk innledning om utfordringene som truer norsk naturmangfold, med et fokus p\u00e5 Tj\u00f8rnanakkane. Oppm\u00f8tet var labert, men av en tilstedev\u00e6rende ble vi gjort oppmerksom p\u00e5 foreliggende planer om utvinnelse av mineralet olivin like i n\u00e6rheten av Tj\u00f8rnanakkane. Tydeligjort nok en gang; folk leker med det lille vi har igjen av naturmangfold. Vi sp\u00f8r oss selv om det er ignoranse eller uvitenhet? Vi vil svare det siste, men frykter det f\u00f8rste.

\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cf504da-5aa9-4002-b427-e62d99c55852"} +{"url": "http://www.tine.no/oppskrifter/kaker/frukt-og-barkaker/stikkelsb%C3%A6rpai-med-marengs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:13Z", "text": "# Stikkelsb\u00e6rpai med marengs\n\nTil syrlige stikkelsb\u00e6r passer det perfekt med dette s\u00f8te marengslokket. Har du ikke tilgang p\u00e5 stikkelsb\u00e6r kan du selvf\u00f8lgelig bruke andre typer b\u00e6r, og gjerne en blanding.\n\n# Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n# Ingredienser\n\n# Paiskall:\n\n| | |\n| ----- | ------------------------- |\n| 3 dl | hvetemel |\n| 3 ss | sukker |\n| 100 g | TINE Meierism\u00f8r (smeltet) |\n| 1 stk | egg |\n\n# Fyll:\n\n| | |\n| ---- | ------------------------- |\n| \u00bd dl | havregryn |\n| 1 l | rensede stikkelsb\u00e6r (ca.) |\n| 1 ts | kanel |\n| 1 dl | sukker |\n\n# Marengs:\n\n| | |\n| ------ | ---------- |\n| 3 stk | eggehviter |\n| 1 \u00bd dl | sukker |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n1. Bland sammen mel og sukker. R\u00f8r inn smeltet sm\u00f8r og til slutt egget. Trykk deigen ut i paiformen, ca. 24 cm i diameter, og prikk deigen med en gaffel. La deigen hvile minst 1 time i kj\u00f8leskapet.\n2. Sett ovnen p\u00e5 200 \u00b0C. Forstek paiskallet i ca. 10 minutter.\n3. Legg havregryn i bunnen. Bland stikkelsb\u00e6rene med kanel og sukker og legg dem over havregrynene.\n4. Stek paien p\u00e5 nederste rille i ovnen i ca. 30 - 35 minutter. Avkj\u00f8l.\n5. Pisk eggehviter stive og vend i sukkeret. Fortsett \u00e5 piske til en blank marengs. Ha gjerne marengsen i en spr\u00f8ytepose og spr\u00f8yt ut topper over b\u00e6rene.\n6. Stek paien midt i ovnen til marengsen har f\u00e5tt fin farge, ca. 10 minutter. Server paien varm eller lunken, gjerne med pisket krem.\n\n# Tips:\n\nI stedet for hjemmelaget paideig kan du gjerne bruke N\u00c5 ferdig paideig.\n\n# Produkter i oppskriften\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd33e69d-e9ff-4c8b-b018-06635755ca20"} +{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Nyutdannedes-manglende-rettigheter-53807b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:31Z", "text": "# Nyutdannedes (manglende) rettigheter\n\nNorge har n\u00e5 over 100.000 arbeidsledige. Det er ingen tvil om at n\u00e5l\u00f8yet er spesielt trangt for akademikere uten relevant erfaring.\n\n 17. okt. 2003 06:00 \n\nHvordan er s\u00e5 situasjonen for arbeidss\u00f8kende akademikere i Norge i dag?\n\nInntektskravet for arbeidsledighetstrygd er p\u00e5 81.000, noe som utelukker bortimot samtlige som har avsluttet studiene i utlandet. Det er vanskelig nok \u00e5 tjene et slikt bel\u00f8p ved siden av studiene i Norge. Det utelukker nok ogs\u00e5 de fleste som er uteksaminert fra norske l\u00e6resteder, da avslutningen av studiet er for tidkrevende til \u00e5 holde h\u00f8y yrkesaktivitet. En stor andel av de nyutdannede har derfor ikke krav p\u00e5 arbeidsledighetstrygd. De av studentene som har pr\u00f8vd \u00e5 v\u00e6re smarte, og fulgt bankenes oppfordring, har spart penger p\u00e5 BSU-konto. De er derfor formuende, og m\u00e5 bruke av sine egne sparepenger f\u00f8r de har noe som helst krav hos sosialkontoret. Problemet her er at hvis du bruker BSU-kontoen p\u00e5 forbruk, m\u00e5 du tilbakebetale alle skattefradragene du har f\u00e5tt utbetalt gjennom \u00e5rene. Mange har derfor verken sparepenger, trygd eller sosialhjelp som alternativ n\u00e5r de mangler penger til husleie, str\u00f8m, mat etc. L\u00f8sningen blir kanskje \u00e5 l\u00e5ne av venner og familie mens man h\u00e5per p\u00e5 innpass p\u00e5 arbeidsmarkedet.\n\nStudentene kommer derfor ut fra studiene sine med en h\u00f8y grad av \u00f8konomisk usikkerhet. Et l\u00e5n p\u00e5 300.000 er ikke uvanlig etter endt studium. Med et slikt l\u00e5n hengende over seg, samtidig som man befinner seg utenfor alle st\u00f8tteordningene som samfunnet ellers er s\u00e5 rikt p\u00e5, blir man lett desperat og tar deltidsjobber p\u00e5 bensinstasjoner og liknende, slik at man f\u00e5r litt \u00f8konomisk armslag. Her oppst\u00e5r flere problemer.\n\nL\u00e5nekassen har heldigvis en ordning som gj\u00f8r at man slipper \u00e5 betale renter p\u00e5 l\u00e5net mens man har lav inntekt. Problemet er at denne ordningen sl\u00e5r inn direkte p\u00e5 et visst bel\u00f8p (for tiden kr 12.800 pr. m\u00e5ned). Dermed taper man selvsagt mange penger p\u00e5 \u00e5 tjene kr 12.801. Med 300.000 kroner i studiel\u00e5n, og dagens rente p\u00e5 5,9 prosent, utgj\u00f8r m\u00e5nedlig rentekostnad kr 1062 (skattefradrag iberegnet). Man m\u00e5 derfor tjene rundt 14.500 (f\u00f8r skatt) f\u00f8r man f\u00e5r \u00e9n eneste krone mer enn man ville tjent hvis man holdt seg under grensen. Differansen p\u00e5 kr 1700 utgj\u00f8r to hele arbeidsdager for folk som jobber i butikker og p\u00e5 bensinstasjoner. Tenk deg at du selv jobber 15 dager en m\u00e5ned. Deretter f\u00e5r du vite at om du vil jobbe mer, m\u00e5 du jobbe to dager gratis f\u00f8r du kan tjene penger (som du fortsatt skatter for) for resten av dagene. Dette er hverdagen for de nyutdannede akademikerne som jobber og sliter i yrker med d\u00e5rlig l\u00f8nn, mens de irriterer seg over h\u00f8yt studiel\u00e5n og manglende evne til \u00e5 skaffe seg bolig, bil og alt det andre som jevnaldrende alt har tilegnet seg.\n\nOrdningen jeg beskrev over gj\u00f8r det n\u00f8dvendig for deltidsansatte \u00e5 vurdere \u00e5 jobbe mindre enn arbeidsgiveren tilbyr, og kan faktisk virke som et insentiv *mot* \u00e5 ta skrittet fra deltidsjobb til fulltids stilling. Den lave l\u00f8nnen man mottar i en typisk deltidsjobb betyr at man m\u00e5 jobbe uforholdsmessig mye for \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnen etter at man har tjent de f\u00f8rste 12.800. Grensen for hvor mye man b\u00f8r tjene brutto, for ikke \u00e5 tape penger, synker selvsagt med lavere rente, men man b\u00f8r ikke godta et d\u00e5rlig system bare fordi renten er p\u00e5 vei ned. Slike forhold vet vi endrer seg fort. L\u00e5nekassens ordning med \u00e5 fokusere p\u00e5 enkeltm\u00e5neder gj\u00f8r det ogs\u00e5 umulig \u00e5 jobbe ekstra \u00e9n m\u00e5ned for \u00e5 kompensere for en m\u00e5ned man ikke blir tilbudt tilstrekkelig med arbeid. Jeg vil derfor oppfordre L\u00e5nekassen til \u00e5 skape et mer fleksibelt system for ettergivelse av rente. Dette systemet b\u00f8r fungere slik at hvis man tjener over en viss bel\u00f8psgrense, betaler man f\u00f8rst litt av rentebel\u00f8pet, s\u00e5 stigende andel etter som hvor mange penger man tjener. Systemet b\u00f8r ogs\u00e5 ta h\u00f8yde for at en kan tjene mer enn grensen noen m\u00e5neder om man ligger tilsvarende under grensen i andre m\u00e5neder. L\u00e5nekassen har et fleksibelt system for st\u00f8tte versus arbeidsinntekt mens en studerer, s\u00e5 det burde v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 til en liknende ordning for nyutdannede. L\u00e5nekassen vil sikkert si at dette vil f\u00f8re til \u00f8kt arbeidsbyrde for dem, men dette er en altfor stor sak til at slike argumenter kan gj\u00f8re seg gjeldende. Jeg finner meg ikke i at vi har en ordning som oppfordrer til mindre jobbing. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 forenkle systemet\\! Da de nyutdannede havner utenfor systemet n\u00e5r det gjelder sosial st\u00f8tte, fortjener de i alle fall \u00e5 f\u00e5 incentiver til \u00e5 tjene sine egne penger.\n\nAv Tore Dyngeland, H\u00f8yres Studenterforening i Bergen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3d32e31-02d3-4914-8a21-1fc466b3ff77"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Malojapasset", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:37Z", "text": "# Malojapasset\n\nVinterstengt\n\ni kortere perioder\n\n**Malojapasset** er et fjellpass i den sveitsiske kantonen Graub\u00fcnden mellom Engadin i nord\u00f8st og Val Bregaglia i sydvest. Passet skiller mellom tilsigsfeltene av Svartehavet (via Inn og Donau) og Middelhavet (via Mera, Adda og Po). Bare to kilometer fra passet (ved Piz Lunghin) passerer ogs\u00e5 det europeiske hovedvannskillet, nemlig mellom Nordsj\u00f8en (via Rhinen) og Svarte/Middelhavet.\n\nMalojapasset har en usedvanlig stor stigningsforskjell p\u00e5 begge sider: Mens sydvestoppfarten er bratt og stiger 750\u00a0meter p\u00e5 bare 19\u00a0km (fra Vicosoprano), ligner nord\u00f8stsiden mest p\u00e5 et h\u00f8yplat\u00e5, som nesten stiger umerkelig frem mot passet. H\u00f8ydeforskjellen mellom passet og St. Moritz, som ligger 15\u00a0km lenger mot nord\u00f8st, er f.eks. bare 50\u00a0m. Den italienske byen Chiavenna, som ligger 32\u00a0km sydvest for passet, er nesten 1500\u00a0meter lavere.\n\nI tillegg til \u00e5 v\u00e6re et viktig vannskille, er Malojapasset ogs\u00e5 del av en viktig kulturell og lingvistisk grense, siden det (nesten) er sammenfallende med Alpenes spr\u00e5kskille mellom det tyske (og retoromanske) spr\u00e5k i nord og det italienske i syd. Selve passlandsbyen Maloja, som ligger p\u00e5 passets nord\u00f8stside, er imidlertid overveiende italiensktalende. Dette henger sammen med at de umiddelbare nord\u00f8stlige omgivelsene av passet helt siden middelalderen har blitt brukt som seter for landsbyene i Val Bregaglia. Maloja h\u00f8rer da ogs\u00e5 politisk til kommunen Stampa i Val Bregaglia, selv om det geografisk h\u00f8rer til Engadin.\n\nI forbindelse med Julierpasset utgjorde Malojapasset lenge en viktig Alpe-travers som forbandt Chur og omr\u00e5dene lenger nord (St. Gallen og Tyskland) med Milano i Italia. Denne betydningen avtok f\u00f8rst med \u00e5pningen av San Bernardino-tunnelen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9774400d-f1dd-4f5f-83a2-7332b34d7196"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Klient-tjener", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:45Z", "text": "**Klient\u2013tjener** er en IT-arkitektur (eller designm\u00f8nster) som kjennetegnes med at ulike programvarekomponenter kommuniserer via et tydelig grensesnitt eller protokoll der den ene komponenten ettersp\u00f8r spesielle tjenester av den andre.\n\nKlient-server-l\u00f8sningene er spesielt vanlig n\u00e5r programmer kommuniserer via et datanettverk.\n\n - E-post: internettleverand\u00f8rens e-postserver er en tjener og e-postprogrammet p\u00e5 din lokale datamaskin er klient.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c1c5083-c277-469c-9cea-3f1f0958c6a1"} +{"url": "http://leffeslab.com/elektrisk-kirsty-maccoll/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:43Z", "text": "# Elektrisk Kirsty MacColl\n\nLeffe / 11/01/2015\n\n(intervju opprinnelig publisert i 1991)\n\n\n\nDa Kirsty koret for The Smiths ble hun god venn med Johnny Marr. N\u00e5 har de jobbet tett sammen p\u00e5 MacColls nye album. (Foto: www.johnnymarrplaysguitar.com)\n\n(London): I det magiske \u00e5ret 1968 kom Jimi Hendrix med sin dobbel-LP \u00abElectric Ladyland\u00bb. 23 \u00e5r senere har vi n\u00e5 f\u00e5tt \u00abElectric Landlady\u00bb, og den elektriske husverten det dreier seg om er lille Kirsty MacColl.\n\n\u2013 Tittelen er Johnny Marrs ide, og daterer seg atskillige \u00e5r tilbake i tida. Lenge f\u00f8r The Smiths hadde f\u00e5tt sitt store gjennombrudd, bodde Johnny i leiligheten min. Og siden jeg var husverten hans, pleide han i en litt fleipete tone kalle meg \u00abElectric Landlady\u00bb. Navnet er blitt sittende, og med Johnny som sentral medarbeider p\u00e5 min nye plate, som dessuten er innspilt i Electric Lady Studios i New York, ga navnet seg selv, kvitrer Kirsty MacColl.\n\nHun begeistret mange med sitt forrige (og andre) album \u00abKite\u00bb, og mye tyder p\u00e5 at hennes publikum vil vokse ytterligere med \u00abElectric Landlady\u00bb. Sammenliknet med \u00abKite\u00bb er den litt mer utadvendt, og definitivt mer elektrisk og rytmisk orientert.\n\n### **House og rap**\n\n\u2013 Hvis andre synes det, ser jeg ingen grunn til \u00e5 opponere. Uten \u00e5 \u00f8nske \u00e5 hoppe p\u00e5 danseb\u00f8lgen, \u00f8nsket jeg likevel \u00e5 lage en plate som var litt mer dansevennlig. Og siden til og med jeg klarer \u00e5 danse til \u00abElectric Landlady\u00bb, tror jeg ganske sikkert at ogs\u00e5 andre greier det, sier Kirsty som ogs\u00e5 har gitt seg inn p\u00e5 fremmed territorium med den f\u00f8rste singelen fra albumet. \u00abWalking Down Madison\u00bb kommer med en house-rytme i b\u00e5nn og med et par rap-vers.\n\n\u2013 Den sangen ble skrevet i New York om livet i denne byen. Om hvordan man p\u00e5 Manhattan m\u00f8ter ytterpunktene, fra de s\u00f8kkrike finansfyrstene til de husl\u00f8se tiggerne som bor p\u00e5 fortauet rett utenfor de h\u00f8ye glass- og betongpalassene. Teksten l\u00e5 ferdig for mange \u00e5r siden, f\u00f8r Johnny Marr i fjor satte melodi til. Og siden den handler om livet p\u00e5 Manhattan, passet det godt med en rapsekvens og litt mer urbane rytmer enn jeg vanligvis forbindes med, forteller Kirsty. P\u00e5 sine to plater har hun markert seg med tekster som faktisk handler om noe, i skarp kontrast til mye av det som ellers gis ut som pop/rock.\n\n### **\u2013 Politikk i alt**\n\n\u2013 Da jeg debuterte med singelen \u00abThey Don't Know\u00bb i 1979 (som noen \u00e5r senere ble en hit for Tracy Ullman), handlet det mye om ten\u00e5rskj\u00e6rlighet. Men det er mange \u00e5r siden n\u00e5, og jeg har forlengst blitt voksen og mor til to barn. I dag er interessene helt andre, og det finnes s\u00e5 mye \u00e5 skrive om at jeg ville f\u00f8le sangene som bortkastet hvis jeg ikke tok for meg temaer som virkelig betyr noe. Og det som virkelig irriterer meg er artister som st\u00e5r fram og sier at de ikke er politiske. For det ligger jo politikk i alt vi gj\u00f8r, fastsl\u00e5r Kirsty som i den forstand kanskje har noe \u00e5 slektes p\u00e5.\n\nFaren hennes var Ewan MacColl, engelsk folksanger av den virkelig politiske typen.\n\n\u2013 Men som overbevist marxist ville han sikkert betraktet det jeg gj\u00f8r som utpreget borgerlig, hevder Kirsty som ikke vokste opp med faren sin og derfor heller ikke tror at hans syn har preget hennes utvikling i s\u00e6rlig grad.\n\n### **Produsert av ektemannen**\n\n\u2013 Jeg var mye mer opptatt av David Bowie & Co enn av folkmusikk den gang jeg vokste opp. Det er f\u00f8rst i voksen alder at jeg er blitt opptatt av folkmusikk, selv om det jeg spiller neppe kan karakteriseres som folk.\n\n\u00abElectric Landlady\u00bb er i likhet med \u00abKite\u00bb produsert av Steve Lillywhite som ogs\u00e5 er Kirstys ektemann.\n\n\u2013 S\u00e5 det blir mye musikksnakk hjemme, selv om ogs\u00e5 vi f\u00e5r tid til de vanlige ekteskapelige kranglene. De om oppvasken som ikke er tatt og om den store haugen med skitne kl\u00e6r, ler Kirsty og fortsetter:\n\n\u2013 For meg er det et stort pluss \u00e5 ha Steve som produsent. Vi kjenner hverandre s\u00e5 godt, slik at han i detalj kan f\u00f8lge og oppfylle mine \u00f8nsker p\u00e5 platene.\n\n### **Jobbet med andre**\n\nSelv om det er hele tolv \u00e5r siden Kirst MacColls platedebut, markerte hun seg i 80-\u00e5rene f\u00f8rst og fremst som l\u00e5tskriver, samtidig som hennes stemme var \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 mange andre artisters plater. The Pogues, Simple Minds, Talking Heads, Van Morrison, Smiths, Robert Plant og Happy Mondays har alle dratt nytte av Kirstys stemmeprakt, og n\u00e5 nylig har hun dessuten sunget for The Wonder Stuff og Billy Bragg.\n\n\u2013 Det er morsomt \u00e5 synge p\u00e5 andres plater, og jeg har utelukkende positive erfaringer p\u00e5 dette feltet. Hyggelige mennesker \u00e5 jobbe sammen med, samtidig som du kan slappe av p\u00e5 en helt annen m\u00e5te da enn n\u00e5r du jobber med egne plater. Men selv om jeg liker \u00e5 jobbe, sier jeg nei til like mange tilbud som jeg f\u00e5r. Hjertet m\u00e5 v\u00e6re med, enten det er egne eller andres ting jeg skal jobbe med. Er ikke hjertet p\u00e5 plass, er det bortkastet tid. Og livet er for kort til \u00e5 skusles vekk p\u00e5 den m\u00e5ten, avslutter Kirsty MacColl bestemt.\n\n**Av Leif Gjerstad**\n\n(Intervjuet ble opprinnelig publisert i juli 1991 i NTB)\n\nFlaming Lips: Gamle flammer gl\u00f8der best \n\n\nS\u00f8ppel med holdbarhet \n\n \nProfessor Todd \n\n\\- Jeg har ikke et altfor stort publikum, men kanskje et av det mest lojale. Det er min bel\u00f8nning, konstaterer Todd Rundgren. (arkivintervju fra 2012)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbf77a64-7f2b-4cde-82f8-26dd876a90d9"} +{"url": "http://posidriv.blogspot.com/2008/10/zikk-zakk-vi-drypper-p-tak-tikk-takk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:39Z", "text": "\n\n## tirsdag, oktober 14, 2008\n\n\"Zikk zakk, vi drypper p\u00e5 tak, tikk takk, det regner i dag...\" \n \nN\u00e5r ein har vore oppe nokre gonger om natta og amma og skifta bleier p\u00e5 ein liten krabat, er ein bra tr\u00f8ytt n\u00e5r vekkerklokka ringer og ein skal opp og gjere heile gjengen klar til \u00e5 levere ein skulegut og ei barnehagejente p\u00e5 rett stad, til rett tid og med rett utstyr. D\u00e5 priser eg meg lukkeleg for at vi har g\u00e5avstand til begge stader. Ein tur ut i frisk luft gjer underverk for tunge augelokk og ein kropp som helst ville kr\u00f8lle seg saman under dyna att\\! Det er ikkje lenger skikkeleg lyst n\u00e5r vi g\u00e5r ut, og b\u00e5de i g\u00e5r og i dag har regnet h\u00f8lja ned, men med st\u00f8vlar og regnklede p\u00e5 gjer det eigentleg ikkje s\u00e5 mykje. N\u00e5r ein bur p\u00e5 nordvestlandet nyttar det ikkje \u00e5 klage over d\u00e5rleg v\u00e8r, d\u00e5 vert ein fort deprimert...\\! :) I staden nyt eg \u00e5 verte v\u00e5t i fjeset og \u00e5 ha t\u00f8rre f\u00f8ter i dei fine st\u00f8vlane eg kj\u00f8pte i Bergen (sj\u00f8lvsagt\\!) i sommar. Eg snusar inn lukt av vedfyring langs gangvegen og r\u00e5 mold- og moselukt p\u00e5 det korte stykket vi m\u00e5 g\u00e5 gjennom skogen. Storebror synest det er stas \u00e5 f\u00e5 bruke det stilige regntrekket til sekken sin der han og Vesla hoppar fr\u00e5 s\u00f8ylepytt til s\u00f8ylepytt, og Minsten s\u00f8v s\u00f8tt p\u00e5 lammeskinnet i vogna si. Og medan vi g\u00e5r, gler eg meg til \u00e5 kome heim og lage meg ein kopp kakao med ein kremrest fr\u00e5 g\u00e5rsdagen. Regnv\u00e8rsdagar er ikkje dumme, dei heller. \n \nH\u00e5per du \u00f2g har ein fin haustdag, enten det er sol eller regn der du er\\! \n \n\nOg hugs at no er det p\u00e5 tide \u00e5 finne fram refleksa att\\! :)\n\n Lagt inn av Haust kl. 10:16 a.m. \n\n \n#### 16 kommentarer:\n\n1. \n \n Synn\u00f8ve11:00 a.m.\n \n Hei hei\\! S\u00e5 koselig du beskriver det, er s\u00e5 mange ting jeg ogs\u00e5 er glad i ved h\u00f8sten... :) Og med s\u00e5 kule st\u00f8vler er det jo ikke noe problem \u00e5 plaske litt i regnet ;) Ha en flott dag\\! Synn\u00f8ve\n \n2. \n \n Synn\u00f8ve11:02 a.m.\n \n Forresten s\u00e5 vil jeg gjerne linke deg, du har en veldig koselig og fin blogg :) H\u00e5per det er greit\\! :)\n \n3. \n \n Ingrid11:23 a.m.\n \n S\u00e5 koselig innlegg p\u00e5 en vanlig regnv\u00e6rsdag.. hverdagsgleder\\!\\! :) Kos deg hjemme med minsten\\!\n \n4. \n \n Tone1:26 p.m.\n \n Takk for bes\u00f8ket\\! \n :) Ja, haustregn-v\u00e6ret er deilig, n\u00e5r ein berre \"bruker det\" Og s\u00e5 er det iblant s\u00e5 rikeleg av det. \n \n Sj\u00f8lv kan eg iblant sukke ein del over det, men v\u00e6ret let ikkje til \u00e5 bli forn\u00e6rma og trekkje seg unna av den grunn. Det er akkurat som f\u00f8r. \n S\u00e5nn sett er det greit \u00e5 bruke v\u00e6ret som hoggestabbe. \n \n Oy, travle dagar hos deg ser eg. \n Eg trur travle dagar er godt for os s\u00e5 lenge det ikkje overstig tolegrensa.\n \n5. \n \n kate1:28 p.m.\n \n Hei:) \n Du beskriver turen din med ungene s\u00e5 godt at jeg formelig kjenner lukta av b\u00e5de mose, mold og vedfyring her jeg sitter og ser p\u00e5 regnet som \u00f8ser ned utenfor. \n og den lille som ligger og sover s\u00f8tt p\u00e5 et lammeskinn,... H\u00f8rtes ut som han har det helt perfekt. \n Og dette med s\u00f8lepytter og barn,.. husker jo godt at jeg syns det var morsomt.. \n Regner med du har kost deg med kakao og krem n\u00e5, h\u00f8rtes forresten veldig godt ut...:) \n \n Ha en flott dag fortsatt:) \n \n Vennlig hilsen Kate, som akkurat har oppdaget bloggverden:)\n \n6. \n \n Kaspara6:35 p.m.\n \n S\u00e5 fint du skriver\\! Kakao med krem p\u00e5 en regnv\u00e6rsdag er topp\\! De gummist\u00f8vlene kunne jeg godt tenkt meg. Fantastisk at du har overskudd til \u00e5 lage flotte dekorasjoner med ungene s\u00e5nn rett etter f\u00f8dselen\\! Heldige unger\\!\\! \n Ha en fin kveld\\! Klem fra Kaspara\n \n7. \n \n Monica7:43 p.m.\n \n Heilt enig\\! Det er deilig med tur i ruskever, og desse turane om morgonen savnar eg. F\u00f8r barnehagen her flytta, gikk vi ogs\u00e5 om morgonen. Friskt og godt\\! Og ekstra godt \u00e5 kome inn igjen;)\n \n8. \n \n Pulsatilla8:06 p.m.\n \n \u00c5, du skriver s\u00e5 jeg nesten kjenner regnet i fjeset p\u00e5 tr\u00f8tte \u00f8yne :-) S\u00e5 deilig \u00e5 ha b\u00e5de barnehage og skole i gangavstand. Her m\u00e5 det kj\u00f8res, dessverre.\n \n9. \n \n mali-mo11:19 p.m.\n \n S\u00e5 kjekt \u00e5 lese under her at du koser deg hjemme sammen med lillesmasken din ;) \n \n Veldig fin h\u00f8stmorgenhistorie syns eg, gode stemninger hos deg. Det er liksom litt deg det\\! Balsam\\! \n \n \u00d8nsker deg gode dager videre ilag med dine ;)\n \n10. \n \n Ser dere for meg p\u00e5 veien til barnehagen, og blir rent nostalgisk n\u00e5r jeg tenker tilbake p\u00e5 den tiden med mine sm\u00e5\\!Kos deg, det g\u00e5r s\u00e5 fort....\n \n11. \n \n s\u00e5 koselig\\!til og med regn er kos hos deg\\!her er det mer s\u00e5nn:hvor er st\u00f8vlene\\!mamma,jeg vil ikke ut,og ikke p\u00e5 tur p\u00e5 skolen i dag\\!\u00e6sj,jeg har ingen st\u00f8vler(det er meg\\!) \n men n\u00e5 skal vi nyte neste regnv\u00e6redag. tror nok ikke den er langt unna\\!og jeg skal kj\u00f8pe meg st\u00f8vler\\!lysebl\u00e5\\!\n \n12. \n \n Tove2:14 p.m.\n \n Det ligg ei flott utmerking og ventar p\u00e5 deg p\u00e5 bloggen min\\!\n \n13. \n \n hvorfor ikke...5:50 p.m.\n \n Fin h\u00f8st \u00f8nskes deg ogs\u00e5, du er flink til \u00e5 nyte dagene, som de kommer;) \n smil Torunn\n \n14. \n \n Dans p\u00e5 roser10:48 p.m.\n \n Hmmm... koselig. =) \n Minsten p\u00e5 saueskinnet... herlig... ser det for meg. \n \n Ha det fint s\u00e5 lenge\\!\n \n15. \n \n Pene Lene9:58 a.m.\n \n Gratulerer s\u00e5 mye med babyen, Haust\\! S\u00e5 fint at alt gikk greit og at dere koser dere - det ser ut til \u00e5 v\u00e6re en str\u00e5lende tilv\u00e6relse. \n Ha en fin helg - med eller uten regn :)\n \n16. \n \n Jigzaw5:29 p.m.\n \n Ja, dere bruker \u00e5 se litt for opplagte ut n\u00e5r dere passerer stakkars tr\u00f8tte meg i busskuret mitt ;-) \n \n Ellers m\u00e5 jeg f\u00e5 skryte av en veldig fin blogg. Og et flott hus. Det var kjekt \u00e5 f\u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k \u00e5 se det her om dagen. \n \n Nei, jeg f\u00e5r se til \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 bloggen min og. Kjenner jeg savner det skikkelig. Sabla g\u00f8y \u00e5 skrive egentlig, man m\u00e5 bare s\u00f8rge for \u00e5 sette av tid til det.\n \n## Om meg\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94626e9b-fcdc-4be7-a7f9-45d4ed4204d8"} +{"url": "https://sml.snl.no/MDCT", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:44Z", "text": "# MDCT\n\n \n multidetektor CT\n\nMDCT, form for computertomografi der apparatet er utstyrt med flere parallelle r\u00f8ntgendetektorrader. Er en videreutvikling av enkeldetektor spiral CT. Med MDCT kan st\u00f8rre omr\u00e5der unders\u00f8kes p\u00e5 kortere tid, og teknikken er mindre f\u00f8lsom for bevegelser enn konvensjonell CT. MDCT blir s\u00e6rlig anvendt ved unders\u00f8kelse av hjertet og andre bevegelige organer\n\n## Fagansvarlig for Radiologi \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a4ae8d6-787c-4615-8ac6-88f0a3ba027d"} +{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010815938/ultrasharp-u3415w", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:21Z", "text": "## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n## Produktinformasjon\n\n**Ytelse noen hakk foran** \nOppdag en av verdens f\u00f8rste 86,5 cm (34\") buede 21:9-panoramaskjermer, med WQHD-oppl\u00f8sning av kinokvalitet og suveren lyd. \n\n - Panoramavisning: Med Dell UltraSharp 86,5 cm (34\") buet skjerm f\u00e5r du en ny og realistisk seeropplevelse. Det brede formatet p\u00e5 21:9 gir st\u00f8rre visningsomr\u00e5de og bedre synsvinkel. \n - H\u00f8y brukervennlighet: Naviger mellom programmer og videoinnganger med bilde-etter-bilde- og bilde-i-bilde-funksjonen.\n\n \n\nUsl\u00e5elig p\u00e5litelighet: F\u00e5 mest mulig ut av skjermen din med v\u00e5r Premium Panel-service, 3 \u00e5rs begrenset maskinvareservice, 3 \u00e5rs forh\u00e5ndserstatning av defekt produkt samt programmet Firmware Update Utility. \n \n**\u00c5pne d\u00f8ren til en ny verden** \n \nOppdag et helt nytt niv\u00e5 av multikj\u00f8ring med en ekstra bred og buet skjerm som leverer et utrolig detaljert WQHD-bilde fra kant til kant (3 440 x 1 440) og krystallklar lyd. \n \n\nDen buede skjermen har en synsvinkel som strekker seg over b\u00e5de ditt prim\u00e6re synsfelt og i periferien. Skjermen er p\u00e5 34 tommer (86,5 cm) og leverer en fantastisk og levende bildeopplevelse. \n\nDu f\u00e5r en fyldig og engasjerende lyd fra doble, integrerte h\u00f8yttalere p\u00e5 9 watt hver ( 18 watt totalt) som tar deg dypere inn i din digitale verden. \n\nGj\u00f8r visningen mer behagelig med et mer enhetlig fokuseringingsavstand. Den buede skjermen gj\u00f8r at du ikke trenger \u00e5 flytte \u00f8ynene like mye som med en flat vidvinkelskjerm. \n \n\n*U3415W fungerer sv\u00e6rt godt i flerskjermskonfigurasjoner (tastatur og mus f\u00f8lger ikke med)*\n\n \n**Produksjon over flere skjermer** \n \nFlere tilkoblingsmuligheter gj\u00f8r at du kan kj\u00f8re flere programmer samtidig p\u00e5 skjermen eller spille uten avbrudd. \n \nMaksimer multitaskingen din gjennom \u00e5 tilkoble flere skjermer og ekstrautstyr for \u00e5 skape en enorme skjermflate. \n\nVis bilder s\u00f8ml\u00f8st over flere skjermer gjennom \u00e5 plassere de tynne kantene side ved side. \n \n\nTilkoble smarttelefonen eller pekedatamaskin til en skjerm via en mini-DisplayPort eller benytt HDMI 2.0 for at du skal f\u00e5 det beste av internett og dine favorittprogrammer gjennom \u00e5 vise i et bredde/h\u00f8ydeforhold p\u00e5 21:9. \n \n\nHold orden p\u00e5 programmer, e-postmeldinger og vindu p\u00e5 kun en skjerm med Dell Easy Arrange \n\nTilpass visningsopplevelsen med justerbar h\u00f8yde, vinkling og vridning. \n \n**Milj\u00f8vennlig design** \n \nDen buede skjermen Dell UltraSharp 34 \u2013 U3415W oppfyller de siste milj\u00f8- og regelstandardene. \n \n\nENERGY STAR\u00ae -sertifisert \n\nEPEAT\u00ae Gold-klassifisert \n\nTCO Certified Displays \n \nU3415W er produsert i milj\u00f8vennlige materialer, den er BFR/PVC-fri (med unntak av eksterne kabler) og har arsenikkfritt glass og kvikks\u00f8lvfri LED-skjerm. \n \nDu f\u00e5r forbedret str\u00f8mh\u00e5ndtering med PowerNap, som gj\u00f8r at Dells skjermh\u00e5ndtering kan tone ned skjermen til minimal lysstyrke eller fortsette i det hvilemoduset n\u00e5r den ikke er i bruk. \n \n\n## Dell U3415W\n\n### Fordeler\nMeget presise farger ; God lysstyrke ; God innsynsvinkel ; Godt med tilkoblingsmuligheter ; Relativt lav inputlagg (9,7 ms) ; Kan styre to maskiner samtidig med samme mus og tastatur ; Enkel og god meny ; God byggekvalitet ; Formatet gir god plass til...\n\n### Ulemper\n\nBakbelysningen kunne v\u00e6rt bedre ; Dyr ; 21:9-formatet krever tilvenning\n\n### Konklusjon\n\nDell U3415W er et meget gjennomf\u00f8rt produkt \u00bb\n\n*Fr\u00e5n: akam.no - 2015-09-21*\n\n## Dell U3415W\n\n 4.0 av 5 \n\nDells nye monitor imponerer oss p\u00e5 mange omr\u00e5der.\n\n### Fordeler\n\nMeget presise farger, God lysstyrke, God innsynsvinkel, Godt med tilkoblingsmuligheter, Relativt lav inputlagg (9,7 ms), Kan styre to maskiner samtidig med samme mus og tastatur, Enkel og god meny, God byggekvalitet, Formatet gir god plass til vinduer...\n\n### Ulemper\n\nBakbelysningen kunne v\u00e6rt bedre, Dyr, 21:9-formatet krever tilvenning\n\n### Konklusjon\n\nDell U3415W er et meget gjennomf\u00f8rt produkt \u00bb\n\n*Fr\u00e5n: tek.no - 2015-09-21*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78753806-4c6e-4f0c-81ed-42d3e6a2a55a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/To-tyskere-drept-pa-feriested-i-Kenya-315382b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:49:08Z", "text": "# To tyskere drept p\u00e5 feriested i Kenya\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:16\n\nPublisert: 28.jan.2008 12:34\n\nEn turist og en forretningsmann fra Tyskland er sl\u00e5tt i hjel av en gjeng med ranere i ferieomr\u00e5det Diani s\u00f8r\u00f8st i Kenya, if\u00f8lge politiet.\nIf\u00f8lge polititjenestemann Stanley Lemai kjempet mennene lenge mot ranerne i strandbyen Diani s\u00f8ndag natt.\n\n\u2013 De ble drept med brutale v\u00e5pen som k\u00f8ller og macheter. Begge var sl\u00e5tt i hodet, sa Lemai mandag.\n\nDiani ligger rundt 5 kilometer s\u00f8r for Mombasa.\n\nDrapene blir ikke satt i sammenheng med urolighetene og den etniske volden som har herjet Kenya siden valget i romjula.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfc97c8f-3a4b-45cc-bc4e-7b1a5b12fc5e"} +{"url": "https://bademiljo.no/produkter/baderom/baderomsmobler/servantskap/bademiljo-line-60-cm-gra-matt-2000657028/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:33Z", "text": "\n\n# Bademilj\u00f8 Line 60 cm Gr\u00e5 matt\n\n\n60 cm m/speil\n\nServantskap med fronter i gr\u00e5 matt melamin og hvitt skrog. Demping i skuffer og heldekkende servant med Evermite overflate. Inkludert speil og LED-belysning, IP44. Pris uten blandebatteri.\n\n**bredde**\n\n60\n\n**dybde**\n\n46\n**produsent**\n\nBademilj\u00f8\n\n**merke**\n\nLine\n\n**egenskaper**\n\nMed skuffer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1578a037-f491-4629-ae8f-4ba4bbe938ef"} +{"url": "http://www.askim.kommune.no/rutetider-og-kommunikasjon.198019.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:39Z", "text": "| Askim | | 4 |\n\n# Rutetider og kommunikasjon\n\n# Rutetider\n\nRuteopplysningen 177 er nettportalen for ruteopplysninger for kollektivtrafikken i hele Norge. Her finner du ut hvor du skal henvende deg n\u00e5r du vil vite n\u00e5r din buss, ferge eller annet transportmiddel g\u00e5r. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 informasjon om rutetider i eget fylke ved \u00e5 ringe 177.\n\n\u00a0\n - Ruteopplysningen 177\u00a0\u00a0- for kollektivtrafikken i hele Norge\u00a0\n - Ruter , tidligere\u00a0Trafikanten- Reiseplanleggeren for kollektivtrafikken\n - Sjekk om toget er i rute - NBS, Norges Statsbaner A/S\n - Veg- og trafikkinformasjon - Statens vegvesen\n - \u00d8stfold kollektivtrafikk\n\n\u00a0\n\u00d8stfold kollektivtrafikk - \u00d8stfold fylkeskommune har ansvar for det lokale og regionale kollektivtilbudet i \u00d8stfold. Dette omfatter kj\u00f8p av transporttjenester, fastsette priser, bygge og vedlikeholde terminaler og holdeplasser samt videreutvikle og kvalitetssikre eksisterende kollektivtilbud.\n05.02.12 | Oppdatert 15.08.14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "071b9f59-ff75-4e95-9873-e349912af416"} +{"url": "https://anbudstorget.no/bedrift/mak-bud-s%C3%B8r-tr%C3%B8ndelag-byggservice-marek-koronkiewicz", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:10Z", "text": "#### Anbud: Innsettelse av kjellervindu\n\n Gjermund S\u00e6grov, Mandag 19. Desember 2016 \n\nOppdraget, fjerning av sju kjellervindu og innsettelse av nye, ble utf\u00f8rt til min fulle tilfredshet og p\u00e5 en sv\u00e6rt ryddig m\u00e5te. Alt utf\u00f8rt iht. avtalt pris og til avtalt tid. God kvalitet. Hyggelige folk. Ryddet etter seg. \nKan trygt anbefale firmaet til andre\\!\n\n#### Anbud: Rive ned en liten vegg\n\n Karen Haugom Olsen, S\u00f8ndag 04. Desember 2016 \n\nVeldig hyggelig og dyktig. Anbefales\\!\n\n#### Anbud: Snekker og Maler\n\n Ole Martrin Hansen, Tirsdag 29. November 2016 \n\nDe er presis - Gj\u00f8r meget godt fagarbeid - Er til \u00e5 stole p\u00e5 - F\u00e5r mye for pengene - Hyggelige karer - Service- minded - Dem vil velge neste gang vi trenger male- og snekker-arbeid. Vi anbefaler dem p\u00e5 det beste :-)\n\n#### Anbud: Innsetting av r\u00f8mningsvindu i betongvegg\n\n Mats Ingulstad, Mandag 22. August 2016 \n\nRask og effektivt levert. Firmaet ordnet alt i henhold til avtale, b\u00e5de hva angikk arbeidsoppgaver og pris. De kom med gode forslag og gjorde gode vurderinger underveis, noe som s\u00f8rget for et flott sluttresultat.\n\n 5.0 5.0 \n#### Anbud: Maling av utside hus, inngangspartiet og liten veranda. Pluss bygge platting ved inngangspartiet\n\n Tania Winther, Fredag 04. September 2015 \n\nJeg er veldig forn\u00f8yd med dette firmaet. De har hjulpet meg med en rekke ting, fra maling av hus, til muring og snekring. Godt gjennomf\u00f8rt arbeid. Effektive, presise og vennlige. Jeg anbefaler de p\u00e5 det varmeste.\n\n 5.0 5.0 \n### Mak-Bud S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Byggservice Marek Koronkiewicz Scorecard\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49bf97f1-57b7-4802-bb62-1d882229250f"} +{"url": "https://sml.snl.no/intensivmedisin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:52Z", "text": "# intensivmedisin\n\n\nIntensivmedisin, del av medisinen hvor hovedvekten ligger p\u00e5 behandling av pasienter med akutt og livstruende svikt i ett eller flere av organismens organsystemer, f.eks. lungesvikt, hjertesvikt, leversvikt, svikt i immun- eller koagulasjonssystemet, og p\u00e5 behandling som tar sikte p\u00e5 \u00e5 hindre at organsvikt som allerede er oppst\u00e5tt, gir sekund\u00e6r skade av andre organer. I tillegg overv\u00e5kes ofte pasienter med sykdommer eller skader hvor risiko for utvikling av slik organsvikt er stor, som intensivpasienter.\n\nDe vanligste \u00e5rsakene til at det oppst\u00e5r behov for intensivmedisinsk behandling eller overv\u00e5king hos voksne og st\u00f8rre barn er: a) st\u00f8rre skader (f.eks. trafikkulykker, fallskader, skuddskader), b) organsvikt etter store, kompliserte operasjoner (f.eks. store hjerte-, kar- og lungeoperasjoner, store bukoperasjoner) og c) alvorlige infeksjoner (f.eks. sepsis og septisk sjokk). Behovet for intensivbehandling av barn i nyf\u00f8dtperioden oppst\u00e5r ofte i forbindelse med alvorlige medf\u00f8dte sykdommer, lungesvikt ved for tidlig f\u00f8dsel og ved infeksjoner.\n\nIntensivbehandling og intensiv overv\u00e5king foreg\u00e5r oftest p\u00e5 intensivavdelinger, men ogs\u00e5 p\u00e5 postoperative avdelinger eller spesielle overv\u00e5kingsavdelinger.\n\nIntensivmedisin er i Norge (2007) ingen formell legespesialitet. P\u00e5 de fleste norske sykehus er anestesileger prim\u00e6rt ansvarlige for den intensivmedisinske behandlingen. P\u00e5 regionsykehusene kan leger fra andre spesialiteter ha hovedansvaret for intensivbehandling av spesielle pasientgrupper. Intensivbehandling er et teamarbeid, hvor leger fra flere forskjellige spesialiteter samarbeider om utredning, diagnose og behandling.\n\nModerne intensivmedisin er sterkt preget av avansert teknologisk behandling og elektronisk overv\u00e5king, og stiller store krav til personalets kunnskap og erfaring. Det finnes egen spesialutdanning i intensivmedisin for sykepleiere, et eget utdanningsprogram for leger er etablert innen Skandinavia. Da intensivavdelinger p\u00e5 grunn av avanserte behandlingstilbud, komplisert utstyr og mange sv\u00e6rt d\u00e5rlige pasienter er meget arbeidsintensive, er antall leger og sykepleiere per pasient p\u00e5 intensivavdelinger vesentlig h\u00f8yere enn p\u00e5 vanlige sengeavdelinger.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Opdahl, Helge. (2009, 13. februar). Intensivmedisin. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/intensivmedisin.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80d2acbe-3412-4809-9723-2492443d8f72"} +{"url": "https://snl.no/compagnonnages", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00431-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:48Z", "text": "# compagnonnages\n\n fr., til *compagnon*, h\u00e5ndverkssvenn\n\nCompagnonnages, faglige sammenslutninger av h\u00e5ndverkssvenner i Frankrike i middelalderen. Form\u00e5let var opprinnelig gjensidig underst\u00f8ttelse og bl.a. opprettelse av herberger for vandrende svenner, men i senere middelalder ble de et kampmiddel mot mestrenes laug. Stor betydning hadde compagnonnages under byggingen av de gotiske katedraler m.m. p\u00e5 begynnelsen av 1200-tallet. Senere ble de splittet og p\u00e5 1800-tallet forsvant de siste rester. Compagnonnages var preget av rik symbolikk i seremoniene og ble omgitt med atskillig mystikk.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Compagnonnages. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/compagnonnages.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b7a16d1-fc8d-47e0-a79b-a8905b4239aa"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jettegryte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:15Z", "text": "# Jettegryte\n\nJettegryter i M\u00e5g\u00e5laupet i elva Driva i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n**Jettegryte** er et glatt og ofte sylindrisk hull (en grop, fordypning) i fast fjell. Jettegryter har oppst\u00e5tt ved at en breelv har satt stein og grus i turbulent bevegelse under isen. Bredde og dybde p\u00e5 jettegryter varierer fra noen f\u00e5 desimeter til mange meter. Nord-Europas dypeste og bredeste jettegryte finner en i Helvete i Oppland.\n\nEn sjeldnere brukt forklaring er at gryten dannes ved kavitasjon under isbreen, der vanntrykket gir en temperatur som eroderer frem gryten.\n\nNavnet kommer av jette (troll eller kjempe).\n\nJettegryter kan v\u00e6re attraktive badeplasser, fordi vannet varmes opp p\u00e5 fjellet og samles i jettegrytene. Jettegryten i Kvinesdal kalt Heksegryten er en veldig popul\u00e6r badeplass lokalt. I 2003 og 2006 skjedde det d\u00f8dsulykker under bading i jettegryter i Far\u00e5 og Otra i Setesdal.\n\nP\u00e5 1700-tallet var folk \u00e5pne for at jettegryter kunne skyldes geologiske fenomener, men da sogneprest Johan Nicolai Wilse^(\\[1\\]) omtalte dem i sin beskrivelse av Spydeberg i 1779, hellet han mer til den tanken at de var menneskeskapte n\u00e5r de fantes p\u00e5 steder der det ikke var vann. I Sverige forbandt man dem med Olav den hellige og kalte dem ofte \u00abSt. Oles gryter\u00bb, og de gikk for \u00e5 kunne helbrede sykdom om man kastet penger nedi, forteller han. Han nevner en spiralformet jettegryte ved Vestby presteg\u00e5rd. Wilse mente den var laget av munker, \u00absom havde Tiid nok til saa langsomt Arbeide; her blev da en forunderlig f\u00f8lgelig snart en hellig Kilde, ey st\u00f8rre end man deraf kunde optage det nedkastede Offer.\u00bb Wilse forbinder munker med griskhet og falske mirakler.^(\\[2\\])\n\nI sin beskrivelse av Halden med Fredriksten festning forteller ingeni\u00f8roffiser E.H. Hoff at distriktet er rikt p\u00e5 jettegryter. S\u00e6rlig den ved g\u00e5rden N\u00e6rsr\u00f8d forbauser ham, for den befinner seg ca. 340 fot over havoverflaten. Da ser heller ikke han annen mulig forklaring enn at den m\u00e5 v\u00e6re menneskeskapt: \u00abDe ellers dovne og \u00f8rkesl\u00f8se Munke vare dog visstnok flittige, og flittige med Vittighed, saasnart samme kunde for\u00f8ge deres Fordele, hvorpaa haves altfor mange Exempler.\u00bb^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc2f830c-5a74-45e0-9a14-8a9f474f444a"} +{"url": "http://www.vg.no/nyheter/utenriks/sverige/terrortrusselen-i-goteborg-er-over/a/10042153/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:33Z", "text": "\n\nS\u00f8ndag kveld var samtlige terrormistenkte i G\u00f6teborg l\u00f8slatt. Politiet erkl\u00e6rte samtidig at terrortrusselen mot byens sentrum er over.\n\n## Denne saken handler om:\n\n - Sverige\n\nPolitiet varsler imidlertid at beredskapen kan forbli h\u00f8y i flere uker fremover.\n\n\\- Vi er ikke vant til s\u00e5nne situasjoner i Sverige og har ingen historikk \u00e5 vise til. Vi har levd i en trygg verden i veldig lang tid og har n\u00e5 en virkelighet som vi dessverre m\u00e5 venne oss til, sier pressetalsmann Stefan Gustafsson i politiet i G\u00f6teborg.\n\nTidligere s\u00f8ndag opplyste politiet at de har sikret seg tekniske bevis i forbindelse med ransakelser av de mistenktes boliger. Ellers holder de opplysninger om de mistenkte og eventuelle motiv tett til brystet.\n\nAftonbladet skriver at de fire mennene som ble p\u00e5grepet mistenkt for terrorplanlegging i G\u00f6teborg l\u00f8rdag, er i samme familie.\n\n**Nekter skyld**\n\nL\u00f8rdag kveld ble to av mennene l\u00f8slatt fra varetekt. En 28 \u00e5r gammel mann og en 48-\u00e5rig tobarnsfar ble l\u00f8slatt s\u00f8ndag kveld p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 bevis.\n\nAlle fire har fortsatt status som mistenkte i saken, som n\u00e5 er overtatt av den svenske sikkerhetspolitiet S\u00e4po. 48-\u00e5ringens advokat Ulf Ahlstedt sier til Expressen.se at hans klient nekter for \u00e5 ha gjort noe galt og at bevisene som ble lagt fram under avh\u00f8rene er tynne.\n\n\\- Han er fortvilet og har det naturligvis forferdelig. Han nekter skyld, sier Ahlstedt.\n\nDa politiet slo til mot de fire l\u00f8rdag morgen, omringet de boligen til 48-\u00e5ringen og slo inn vinduet f\u00f8r de p\u00e5grep mannen. Hans to barn, en 15-\u00e5ring og en 17-\u00e5ring, skal ha blitt tvunget ned p\u00e5 gulvet av politiet. Samtidig slo politiet til p\u00e5 ytterligere tre adresser og p\u00e5grep to menn. Den fjerde, som ikke var hjemme, ble p\u00e5grepet senere p\u00e5 et annet sted.\n\n**Dramatisk p\u00e5gripelse**\n\nDe fire er mellom 28 og 48 \u00e5r gamle, fra Syria, er gift og har barn. Mennene skal ha flyttet til Sverige for omkring 20 \u00e5r siden. To av de fire p\u00e5grepne er h\u00f8yt utdannede, mens de to andre driver egne foretak i servicebransjen.\n\nP\u00e5gripelsen blir beskrevet av familien til 48-\u00e5ringen som dramatisk.\n\n\\- Jeg sprang ut p\u00e5 balkongen og ropte etter hjelp. Jeg trodde det var rasister s\u00e5 jeg skrek \u00abring etter politiet\u00bb, sier kona.\n\nPolitiet skal ha rettet v\u00e5pen mot familiemedlemmene, og de ble nektet \u00e5 snakke med hverandre. Det var f\u00f8rst da familien leste i avisene om bombetrusselen mot G\u00f6teborg, at de forsto hva som hadde skjedd. De er overbevist om at politiet har gjort et feilgrep.\n\n\\- Pappa vil alle vel. Han har ikke gjort dette, sier datteren til den anholdte 48-\u00e5ringen til Aftonbladet.\n\n**- Tips fra utlandet**\n\nP\u00e5gripelsene skjedde etter at politiet offentliggjorde informasjon om en bombetrussel mot sentrumsomr\u00e5der i G\u00f6teborg.\n\n\\- Trolig har politiet f\u00e5tt tips fra utenlandsk sikkerhetstjeneste, mener sikkerhetsekspert Magnus Ranstorp, professor ved forsvarsh\u00f8yskolen i Sverige.\n\nIf\u00f8lge familiemedlemmer til de fire som ble p\u00e5grepet i saken, har politiet stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om deres reiser til hjemlandet Syria.\n\nIf\u00f8lge Aftonbladets kilder skal mennene under avh\u00f8r ha f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l om hva de synes om Mohammed-karikaturene. \nIf\u00f8lge det svenske sikkerhetspolitiet S\u00e4po p\u00e5virker saken ikke vurderingen av trusselniv\u00e5et i Sverige.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b7c5052-1493-4dbc-91d7-fcc1c8069916"} +{"url": "http://kickboxing.no/oppdateringer-fra-landslaget-i-kickboxing/ID/6202/Norske-utvere-med-2-Gull-2-Slv-og-2-Bronse-i-EM", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:44Z", "text": "Loutraki, Hellas 25.11.2016: Norges Kickboxingforbund h\u00f8ster mye medaljer i WAKO EM. Vi er et lite forbund med ekstremt solide ut\u00f8vere som brilijerer, dette er blant annet et resultat av prestasjonskulturen fra Olympiatoppen. Fortsatt gjenst\u00e5r en finale og den g\u00e5r l\u00f8rdag.\n\nKenneth Bruun / Publisert: 25. november 2016\n\nF\u00e5 siste nytt fightere, stevner, nyheter og live-sendinger i din innboks.\n\nTekst/Foto: Per A. Ringsby\n\n**EM Resultater s\u00e5 langt:**\n\nGull:\n\n\\-60kg, Thea Therese N\u00e6ss\n\n\\-70kg, Birgit Reitan \u00d8ksnes\n\n \nS\u00f8lv:\n\n\\-54kg, Sahand Lahafdoozian\n\n\\+70kg, Julie Oterholt \n \nBronse:\n\n\\-65kg Andrea Sigersvold\u00a0\n\n\\-86kg Viktor Fr\u00f6hlich \n \nFinale som g\u00e5r l\u00f8rdag:\n\nKristin Vollstad (Norge) vs Alena Ashmakova (Russland)\n\n\u00a0\n\n**Landslagssjef Gjermund Nesland oppsummerer dagen:**\n\nDette har v\u00e6rt en spennende og f\u00f8lelsesrik dag\\!\n\n\u00a0\nThea Therese Vingmark N\u00e6ss (Norge) vs Tennesse Randall (Storbritannia).\n\nThea Therese N\u00e6ss m\u00f8ter en ung og dyktig ut\u00f8ver som er uortodoks og har en effektiv stil. Thea ligger under i store deler av kampen og det er imponerende hvordan hun klarer \u00e5 samle seg og utligne ledelsen og deretter f\u00e5 det siste n\u00f8dvendige treffet i sluttsekundene av kampen. En veldig sterk prestasjon og Theas femte EM-gull p\u00e5 rad er et faktum.\n\n\u00a0\nBirgit Reiten \u00d8ksnes (Norge) vs Karolina Dziedzic (Polen).\n\nFor Birgit Reitan \u00d8ksnes kunne man se i forkant at hun var klar i dag og gledet seg til finalen. Birgit har v\u00e6rt ubeseiret gjennom hele sesongen og markerer p\u00e5 nytt sin posisjon i denne vektklassen med \u00e5 kontrollere alle tre rundene mot den polske finalemotstanderen. En sterk finaleseier til Birgit som forsvarer sin EM-tittel fra 2014.\n\n\u00a0\nSahand Lahafdoozian (Norge) vs Ilnaz Sayfullin (Russland)\n\nSahand Lahafdoozian m\u00f8tte en sterk russer i sin finale. Han gj\u00f8r en sv\u00e6rt god kamp og det er ganske jevnt med russeren i de to f\u00f8rste rundene. Midtveis i siste runde f\u00e5r russeren et forsprang og litt mer kontroll p\u00e5 kampen. Russeren vinner fortjent til slutt, men en sv\u00e6rt fin kamp av Sahand som p\u00e5 tross av sin unge alder tar sitt andre EM-s\u00f8lv. Sahand er derfor absolutt en lovende ut\u00f8ver for framtida.\n\n\u00a0\nJulie Oterholt (Norge) vs Anastasiia Khudiakova (Russland)\n\nJulie Oterholt m\u00f8ter ogs\u00e5 en russer i sin finale. Julie f\u00e5r ikke ut potensialet sitt og dermed f\u00e5r russeren beholde initiativet gjennom det meste av kampen. Det blir en klar seier til Russland, men det er likevel positivt \u00e5 se at Julie aldri mister fatningen eller blir rystet selv om russeren presser hardt p\u00e5 gjennom kampen.\u00a0\n\n\u00a0\nVi m\u00e5 si oss veldig forn\u00f8yd med dagen og hvordan ut\u00f8verne leverer gode prestasjoner uavhengig av seire eller tap i finalene. Det er betryggende \u00e5 se at v\u00e5re fremste ut\u00f8vere fremdeles er de beste i Europa, og jeg er veldig stolt av \u00e5 lede et lag med s\u00e5 dyktige ut\u00f8vere og trenere.\u00a0\n\n\u00a0\n**Generelt**\n\nNorges Kickboksing Forbund (NKBF) er et S\u00e6rforbund i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9 (NIF).\n\nNorge er en av verdens beste nasjoner. Norges Kickboxing Forbund samarbeider med Olympiatoppen.\n\n\u00a0\n**EM 2016**\n\nArrangeres i Loutraki, Hellas i perioden 22.- 26. november. Hallen hvor mesterskapet gjennomf\u00f8res er Galanopoulos Stadium.\u00a0\n\nNorges Kickboksing Forbund (NKBF) deltar med 15 ut\u00f8vere i grenene, Pointfighting og Fullkontakt. 33 nasjoner deltar i EM og totalt er det med 620 ut\u00f8vere. EM og VM arrangeres annet hvert \u00e5r. WAKO (World Association of Kickboxing Organizations) er arrang\u00f8r av mesterskapet.\n\n\u00a0\n### Norge klar med fem EM-finalister\n\n(Loutraki, Hellas 24.11.2016) Norge har med 15 kickboksere i senior-EM, og i l\u00f8pet av helga skal vi ha fem norske finaler, noe som er en sv\u00e6rt sterk prestasjon, allerede har vi sikret to bronse. Det blir lagt merke til i Det Internasjonale Kickboksingforbundet, WAKO.\n\n-----\n\n### EM-resultater dag 2\n\nLoutraki, Hellas 23.11.2016: En rekke norske ut\u00f8vere har v\u00e6rt i aksjon i dag. Det t\u00f8ffe mesterskapet byr p\u00e5 utfordringer. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "159601c7-76a8-44b1-94d3-7cb54f0d9989"} +{"url": "https://www.intersport.no/produkt/194599/lezyne-zecto-drive-front", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:17Z", "text": "Superlett og kompakt LED sykkellykt fra Lezyne. Integrert batteri-indikator og mikro-USB ladekontakt. Tre lysniv\u00e5er og fire blinkemodus. Oppladbart batteri og praktisk 2-i-1 klipssystem for enkelt feste p\u00e5 sykkel, sekk osv. Maks 120 lumen lysstyrke.\n\nSKU\\# 194599\n\n - Passer perfekt til alle typer sykler\n - Maks lysstyrke 120 lumen\n - Blinkemodus og konstant lys\n - Oppladbart Li-Po batteri\n - Ladetid ca. 2,5 timer.\n - Vekt ca. 47 gr.\n\n 349,- \n\n3. Hent varen i butikken innen 24 timer\n\n-----\n\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89beca3f-da97-4a39-86fc-6de8be7c802e"} +{"url": "http://huldals.blogspot.com/2006/09/gullpengeblad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:31Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag, september 3\n\n### Gullpengeblad\n\n Gullpengeblad \n \nGullpengeblad p\u00e5 veien, \nen virvlende vind \ndriv d\u00e6m alle omkring. \nDet knitre og knase under \nmin sko, \nher danse nok fleire enn to. \n \n Et teppe av gyllen brokade, \nen festlig h\u00f8stmarmelade\\! \nEn fargesprakende drakt \nligg avkledd \np\u00e5 veien i natt. \nVinden pust i friske drag \nog sope det siste \nlauvet av... \n \nDette diktet skrev jeg h\u00f8sten 2004, men i dag tok jeg disse bildene som illustrerer diktet. Vi har hatt en nydelig overnattingshelg p\u00e5 hytta. I g\u00e5r kveld var det bekm\u00f8rkt i skogen, men koselig inne i hytta med levende lys. \n \n*I wrote this poem about leavs at the road, in autumn 2004, but today I have taken these photoes that illustrates the poem. We have had another lovely weekend at the cabin, we spend the night there. It was really dark in the woods last evening, but cosy and warm inside the cabin, with canldles at the table and in the candlesticks at the walls.I am sorry I couldn't be able to translate my poem.* \n\n\n\nEn vakker slette i skogen, her g\u00e5r vi ofte tur. \n \n*A beautiful plain in the woods, we are spending a lot of time here, walking. \n*\n\nDette er fjellet vi ser fra hytta, det heter Nattm\u00e5lsfjellet. Vi har hatt ei fin helg, kanskje blir dette den siste overnattinga i h\u00f8st. Det kommer an p\u00e5 hvordan v\u00e6ret blir framover. H\u00e5per dere alle f\u00e5r ei flott uke\\! \n \n*This is a view from our cabin, the mountain is called Nattm\u00e5lsfjellet. We have had a nice weekend, may be this was our last lodging at the cabin this autumn, it depend on the weather. I wish you all a lovely week\\!* \n\nHulda kl. \n\n23:25 \n\n \n#### 20 kommentarer:\n\n \n\nAnniche sa...\n\u00c5hhhh\\!Det var et herlig dikt Hulda:) \nOgs\u00e5 s\u00e5 flott illustrert med de nydelige h\u00f8stbildene\\!Tenker det var koselig med hyttetur. \nKlem fra Anniche\n\n 03 september, 2006 23:47 \n\n \n\n\nanniche: tusen takk\\! ja, vi hadde det supert p\u00e5 hytta. :o)\n\n 03 september, 2006 23:58 \n\n \n\nTia sa...\n\nS\u00e5 vakkert s\u00e5 vakkert Hulda :) \nBilder og ord knyttet sammen\\!\n\n 04 september, 2006 05:26 \n\n \n\nVintage Wine sa...\n\nHej v\u00e4nnen\\! Ledsen att jag inte kommenterat p\u00e5 ett bra tag, men jag har varit lite nere & inte orkat s\u00e4tta mig vid datorn... Har f\u00f6rs\u00f6kt att pigga upp mig med n\u00e4ra & k\u00e4ra. \nHoppas allt \u00e4r bra med dig\\! \nKramar, Elisabeth\n\n 04 september, 2006 07:30 \n\n \n\ntia: tusen takk\\! Koselig at du likte det. \n \nelisabeth: her er alt bra. H\u00e5per du er i bedre form n\u00e5. Blir koselig \u00e5 h\u00f8re mer fra deg\\!\n\n 04 september, 2006 09:55 \n\n \n\nlina sa...\n\nS\u00e5 vackert skrivet och s\u00e5 vackra bilder\\!\n\n 04 september, 2006 11:24 \n\n \n\nMinne sa...\nS\u00e5 underbar natur du har omkring dig. H\u00e4r d\u00e4r jag bor finns inte ett enda fj\u00e4ll. Det \u00e4r helt platt (n\u00e4stan) i Sk\u00e5ne.Men vackra skogar har vi. Du har tagit vackra bilder och skrivit en fin dikt. Bor du i norra Norge?\n\n 04 september, 2006 11:42 \n\n \n\nIngrid sa...\n\nS\u00e5 fine h\u00f8stbilder du har tatt\\! Og diktet var kjempefint\\! :)\n\n 04 september, 2006 11:55 \n\n \n\nAnna sa...\n\nVilka fina bilder\\!\\! :) D\u00e4r skulle man g\u00e5 och promenera. L\u00e4ngtar till l\u00f6ven blir gula.. Dikten \u00e4r ocks\u00e5 j\u00e4ttevacker, poetv\u00e4nnen d\u00e4r\\!\n\n 04 september, 2006 11:58 \n\n\nFor et herlig dikt Hulda, og med bildene til ble det en hyggelig opplevelse n\u00e5 p\u00e5 formiddagen : ) Ellers har dere det s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 vakkert der oppe i nord.\n\n 04 september, 2006 12:12 \n\n \n\nNydelig dikt Hulda, og fine bilder. Skulle kommet og banket p\u00e5 hytted\u00f8ren din natt til s\u00f8ndag, l\u00e5 i telt, og det p\u00f8set ned\\! (kanskje litt langt.. ;-))\n\n 04 september, 2006 14:04 \n\n \n\nLeah sa...\n\nVakre bilder fra deg nok en gang, og s\u00e5 flink du er til \u00e5 skrive\\!\n\n 04 september, 2006 15:15 \n\n \n\nM\u00e5nefeen sa...\n\nKjempeflott dikt og bilder, h\u00f8sten er s\u00e5 vakker og stemningsfull :)\n\n 04 september, 2006 15:46 \n\n \n\nHulda sa...\n\nlina: tusen takk, s\u00e5 koselig at du likte diktet. \n \nminne: ja, jeg bor i Nord Norge, i Troms fylke. Takk for rosende ord fra deg. \n \ningrid: hyggelig at du likte dikt og bilder. Har lenge tenkt \u00e5 ta bilder til det diktet, men har ikke blitt f\u00f8r n\u00e5, n\u00e5r jeg kunne legge det ut p\u00e5 bloggen. ;o) \n \nanna: hei sveis\\! s\u00e5 koselig at du likte diktet mitt. :) Sender mail senere i dag. \n \njulie: ja, vi har vakker natur, det er sant og visst. :o) \ntakk for at du likte diktet\\! \n \nkarna: takk til deg ogs\u00e5\\! :) ja, du kunne kommet inn i varmen i hytta, isteden for det kalde teltet. ;) \n \nleah: tusen takk, leah\\! \n \nm\u00e5nefeen: ja, h\u00f8sten har gitt meg inspirasjon til mange dikt.\n\n 04 september, 2006 17:02 \n\n \n\nmonique sa...\n\nAll these beautiful photo's again\\! Thanks for sharing.\n\n 04 september, 2006 19:22 \n\n \n\nHulda sa...\n\nmonique: thank you for your kind comment\\! I am sorry, I couldn't be able to translate the poem.\n\n 04 september, 2006 21:04 \n\n \n\nHuset i Hagen sa...\nS\u00e5 vakkert\\!\\! Du har en spesiell og veldig fin blogg. S\u00e5 utrolig flink med ord og bilder\\!\n\n 04 september, 2006 21:36 \n\n \n\nMatildas fikarum sa...\n\nHej Hulda, \n \nJag tyckte din dikt var s\u00e5 fin att jag \u00f6versatte den \u00e5t dig p\u00e5 engelska. Hoppas du tycker det blev bra. \n \nGold coin leaves \n \nGold coin leaves on the road, \na whirlwind \nmakes them swirl around. \n \nA crispy sound \nunder my shoe, \na dance by maybe more \nthan two. \n \nA mound of golden brocade, \na happy autumn marmalade\\! \n \nA coat of colour bursts, \nlies bare on the ground tonight. \n \nThe wind picks up and \nwhisks away the last \nleaf......\n\n 05 september, 2006 13:42 \n\n \n\nHulda sa...\n\nhuset i hagen: blir s\u00e5 glad n\u00e5r du sier det\\! Takk\\! \n \nmatildas fikarum: Tusen takk for oversettelsen\\! Ble flott\\! Jeg har brukt \u00e5 oversette noen dikt, men syns alltid at de mister noe av klangen og rytmen sin, men dette ble fint\\!\n\n 06 september, 2006 08:43 \n\n \n\nMatildas fikarum sa...\n\nJa, det kan vara sv\u00e5rt att \u00f6vers\u00e4tta. Det blir liksom inte riktigt samma sak \u00e4nd\u00e5. Kul att du tyckte om den.\n\n 06 september, 2006 11:01 \n\n## Vinterbukett\n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8f0942c-c451-4a4f-8117-1ed8854c92a6"} +{"url": "http://www.spill.no/spill/nettspill/Action/355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:56Z", "text": "## Spank The Booty\n\nEt utrolig morsomt spill hvor du skal rise rumpen s\u00e5 hardt/fort du kan. Det finnes en teknikk ved spillet, pr\u00f8v \u00e5 finn ut hvordan\\! Bruk musen til \u00e5 styre med.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5806cce-c74a-4048-a44e-a7ef2ad80606"} +{"url": "http://www.askim.kommune.no/avfall-og-soeppelhaandtering.197334.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:10Z", "text": "| Askim | | 4 |\n\n# Avfall- og s\u00f8ppelh\u00e5ndtering Askim kommune\n\nRenovasjon for husholdninger er en kommunal oppgave. 7 kommuner i Indre \u00d8stfold har g\u00e5tt sammen i et interkommunalt selskap \u2013 Indre \u00d8stfold Renovasjon IKS (I\u00d8R).\n\nI\u00d8Rs eierkommuner er Askim, Eidsberg, Tr\u00f8gstad, Marker, Skiptvet, Spydeberg og Hob\u00f8l. I\u00d8R s\u00f8rger for henting og behandling av husholdningsavfall. Selve hentingen av avfallet er satt bort til selskapet RenoNorden AS. \n \nRenovasjon er regulert av en kommunal renovasjonsforskrift som er lik i alle kommunene. Forskriften beskriver blant annet abonnentenes plikter. Den tar ogs\u00e5 for seg bruk og plassering av beholdere samt gebyrer for avfall. \n \nBes\u00f8k bedriftens hjemmeside for mer informasjon om renovasjon \n \n**Hvordan f\u00e5 ekstra sekker og poser?**\n\nAvfallssekker kan kj\u00f8pes p\u00e5 Servicetorget i Askim eller p\u00e5 Stegen avfallsdeponi Vammaveien 207.\n\nHvis du har st\u00f8rre mengder avfall, kan inntil 5 bl\u00e5 ekstraavfallssekker settes ut n\u00e5r restavfallet skal hentes.\n\nSekker til plastemballasje og matavfallsposer f\u00e5r du gratis ved \u00e5 legge lapp til renovat\u00f8r opp\u00e5 matavfallsbeholderen eller du kan hente p\u00e5 Servicetorget.\n\n \n**Priser**\n\n\\- Bl\u00e5 ekstraavfallssekker kr.200,- per rull (selges ogs\u00e5 enkeltvis p\u00e5 Servicetorget for kr 20,- pr. sekk).\n\n\u00a0\n13.01.12 | Oppdatert 09.05.16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6fb4bff-7096-45c1-953b-08c311f954e1"} +{"url": "http://www.foreldreportalen.no/forum/blog.php?b=47397", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:01Z", "text": " \n\n \n*Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller g\u00f8y; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeut\u00f8vernes fantasi som setter grensene.*\n\nSiden Teofelia kom meg i forkj\u00f8pet med julereklamen (og jeg som skrev innlegget allerede tidlig i desember ), m\u00e5tte jeg hive meg rundt \u00e5 finne p\u00e5 noe annet. Etter \u00e5 ha grublet noen dager bestemte jeg meg for \u00e5 dele det som virkelig f\u00e5r meg i julestemning, nemlig serier, filmer og sanger. Jeg har plukket ut favorittene mine, og selv om noe av dette har v\u00e6rt publisert i tidligere \u00e5rs FP-kalendere, s\u00e5 velger jeg likevel \u00e5 ta det med i 2016-utgaven. \n \nDen f\u00f8rste julefilmen jeg kan huske \u00e5 ha hatt noe forhold til er gode gamle *Jul i Skomakergata*. Selvsagt utg\u00e5tt p\u00e5 dato for lenge siden, men i 1979, da serien kom og jeg var 7 \u00e5r, s\u00e5 var den helt magisk. Kveld etter kveld satt jeg benket foran det nye farge-Tv v\u00e5rt, og den dag i dag kan jeg f\u00e5 g\u00e5sehud og blanke \u00f8yne n\u00e5r jeg h\u00f8rer kjenningsmelodien. \n \nDet er ikke kjenningsmelodien som er favorittsangen min i serien, det er Jens Petrus sin sang til s\u00e5ledyret T\u00f8flus. Jeg husker at jeg lengtet etter en slik venn, som alltid var der og som jeg kunne snakke med om alt. \n \n*\u00abDet er fint \u00e5 ha et sn\u00e5lt lite s\u00e5ledyr, som ikke er no' helt vanlig j\u00e5ledyr, \nen du kan snakke fortrolig med, og slappe helt av og ta det rolig med. \nDet er fint \u00e5 vite at du kan banke p\u00e5, og h\u00f8re noen svare - en kos \u00e5 f\u00e5. \nEn venn du kan klemme p\u00e5 som alltid er hjemme, ja du er en liten trofast fyr, \net sn\u00e5lt lite s\u00e5ledyr.\u00bb* \n \n \n\nMen Skomakergata er s\u00f8rgelig gammeldags, og blir ikke vist p\u00e5 NKR flere ganger. http://www.dagbladet.no/2013/11/24/k.../dvd/30443355/ \nDette skapte selvf\u00f8lgelig rabalder, man k\u00f8dder ikke med de norske juletradisjonene\\! Snart ble det opprettet sinte grupper p\u00e5 Facebook (http://www.dagbladet.no/2011/12/08/k...stad/19332971/), og hvorfor de r\u00f8dgr\u00f8nne eller muslimene ikke fikk skylden, det er for meg en g\u00e5te. \n \nAndre julefilmer som bringer frem julestemningen i meg er *Alene Hjemme* fra 1990. Jeg var 18 \u00e5r den gangen, og s\u00e5 filmen f\u00f8rste gang p\u00e5 kino. Siden den tid har jeg sett filmen uttallige ganger p\u00e5 TV, og den er like underholdene hver gang. \nVisste du at filmplakaten er inspirert av Skriket av Munch? Eller at Robert De Niro fikk tilbud om \u00e5 spille rollen som skurken Harry, men avslo? (http://xn--kolbjrnstjern-fnb.com/int...-hjemme-alene/) Her kan du se Alene Hjemme-huset fra innsiden og flere morsomme fakta og klipp: http://top10beste.com/10-utrolige-fa...-hjemme-alene/ \nDen oppfinnsomme Kevin, som skal forsvare huset sitt, bruker flere lure triks for \u00e5 holde tyvene unna. Sv\u00e6rt skadelige og d\u00f8delige triks, om de hadde blitt utf\u00f8rt i virkeligheten: http://www.dagbladet.no/2014/12/25/k...ader/36890807/ \nMen siden dette er film er det litt som Tom & Jerry, og den moralske pekefingeren om vold og \u00e5 ikke skade blir liggende. \n \n \nJeg kommer selvsagt ikke utenom *Love Actually* fra 2003, som egentlig ikke skulle v\u00e6re noen julefilm. (http://www.vh1.com/news/85964/unknow...love-actually/) Jeg husker at P\u00f8belsara hadde et innlegg om denne filmen i en tidligere kalender, s\u00e5 dette er kanskje gammelt nytt. \nMen joda, Harry og Mia hadde sex, selv om jeg har pr\u00f8vd \u00e5 bortforklare det i alle \u00e5r. http://www.cosmopolitan.com/entertai...lly-fun-facts/ \nEtter min mening er scenen der Karen finner ut at gullkjedet ektemannen har kj\u00f8pt ikke er til henne den beste og mest hjerteskj\u00e6rende scenen i filmen. Hvordan hun setter sine egne f\u00f8lelser til side og holder masken for \u00e5 ikke \u00f8delegge ungenes julespill. \n \nJoni Mitchells Both sides now fikk en ny mening for meg etter denne filmen, og har blitt en av mine favorittsanger: \n \n*\u00abI've looked at life from both sides now \nFrom win and lose and still somehow \nIt's life's illusions I recall \nI really don't know life at all\"* \n \n \n\nSiden det er lille julaften i dag, s\u00e5 m\u00e5 jeg ta med min absolutte julefilm. Denne filmen ser vi sammen p\u00e5 lillejulaften om kvelden, med nypyntet tre og med jul i hele huset. Og hvert eneste \u00e5r tror jeg p\u00e5 julenissen og h\u00f8rer bjellen. \nJada, jeg snakker selvsagt om *Polarekspressen* fra 1995. N\u00e5r lille Billy synger om nissen, som nok er for travel til \u00e5 komme til han, da gr\u00e5ter jeg litt. Og tenker p\u00e5 at det finnes mange som Billy rundt om i landet v\u00e5rt \n \n \n\nOg n\u00e5r Josh Groban avslutter filmen med *Believe*, da tror jeg virkelig, jeg ogs\u00e5: \n \n \n\nJeg vil \u00f8nske hver og en av dere en fredelig julefeiring. Jeg avslutter mimringen min med \u00e5 dele min absolutte julesangfavoritt, *Stjernesludd*, av og med Dum Dum Boys: \n \n \nGod jul\\!\n\n\n\nFin luke. Takk skal du ha. Det er mange favoritter her.\n\nTakk for fin luke. Polarekspressen, ja, den m\u00e5 jeg se igjen sammen med ungene\\!\n\nStjernesludd \nEn av de fineste konsertopplevelsene mine er fra Rockefeller, da DumDum spilte den helt p\u00e5 slutten.\n\nTusen takk for kjempefin luke\\! (Jeg har fortsatt litt d\u00e5rlig samvittighet. )\n\nFin luke. God jul til deg og dine, 007. \n\nDu m\u00e5 ikke ha d\u00e5rlig samvittighet, Teo. To kloke hoder og en tanke, er det ikke det ordtaket sier?\n\nTakk for fin luke\\! Gr\u00e5ter hver gang Both Sides Now spilles og Emma Thompson st\u00e5r der\\! \n \nDum Dum Boys og Stjernesludd er s\u00e5 fin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2001242a-6fbd-4dc3-b80d-13c9fdd9f179"} +{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2013/06/koselig-utedo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:40Z", "text": " \n\n## onsdag 26. juni 2013\n\n### KOSELIG UTEDO??\n\n\n\nEt hjerte p\u00e5 en d\u00f8r indikerer toalett. Hvordan den tradisjonen oppstod vet ikke jeg, men jeg har i alle fall fulgt den jeg ogs\u00e5. Et trehjerte henger nemlig p\u00e5 en grov d\u00f8r i fj\u00f8set. Jeg snakker om utedoen v\u00e5r.\n\n \n\n\nI det lille rommet er det grove og r\u00f8ffe materialer som regjerer og jeg har \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re det litt koselig her inne. Koselig p\u00e5 en utedo? Ja, det skal jeg si g\u00e5r an. Jeg har sett flere koselige utedoer p\u00e5 mine reiser til g\u00e5rder og setrer jeg. Hehe. Det skal ikke s\u00e5 mye til da.\u00a0\n\n \nDette har jeg gjort:\u00a0\n\n\\*Hengt opp et gammelt vaskebrett i tre.\n\n\\*Satt inn en rusten b\u00f8tte med friske bregner i. (Disse t\u00e5ler m\u00f8rket her inne og gir en slags friskhet i rommet.) \n\\*Jeg har ogs\u00e5 hengt opp en knagg i smijern til den som \u00f8nsker \u00e5 henge av seg jakken (n\u00e5r v\u00e6ret er kaldere.) \n\\*En sinkb\u00f8kke med lokk st\u00e5r ogs\u00e5 plassert p\u00e5 utedoen. (Se lenger ned hva den brukes til.) \n \nDette \u00f8nsker jeg \u00e5 gj\u00f8re:\u00a0 \n\\*Sy om en gammel fillerye s\u00e5 den passer p\u00e5 det smale gulvet her inne. \n\\*Tapetsere en av rupanelveggene (\\!) \n\\*Og s\u00e5 klart - bilde av kongen\\! \n \n\n\n\nSinkb\u00f8tten er dekorativ syns jeg, men mest av alt er den praktisk. En utedo p\u00e5 en gammel l\u00e5ve er nemlig ikke alltid musefri. Og i vinter hadde de firbente og pelskledde forsynt seg av dopapiret her inne. Det l\u00e5 \u00e5pent i en kurv. Mulig vel opptimistisk av meg, men n\u00e5 har jeg alts\u00e5 gjort grep her. Inn i denne b\u00f8tten kommer de nemlig ikke\\!\n\n \nHvordan det g\u00e5r med resten av mine id\u00e8er for dette rommet, f\u00e5r jeg heller oppdatere dere p\u00e5 etterhvert. Om jeg f\u00e5r tid til \u00e5 realisere dem.\n\n Lagt inn av LIVS LYST kl. 07:00 \n\n Etiketter: G\u00c5RDEN V\u00c5R, UTEDOEN \n\n#### 25 kommentarer:\n\n1. \n \n Cathrines Kreative Hj\u00f8rne26. juni 2013 kl. 08:05\n \n Hei Liv\\! \n Det h\u00f8res ut som en hyggelig utedo, og trikset med sinkb\u00f8tten var nok lurt\\! Jeg visste ikke at dopapir var interessant for musene, men det er nok mye jeg ikke ved om g\u00e5rdsmus\\! Her er vi ikke plaget med det, for omr\u00e5dets katter holder det musefritt\\! \n \n Ha en fin dag\\! \n \n Klem Cathrine :-)\n \n 1. \n \n LIVS LYST27. juni 2013 kl. 12:50\n \n Disse g\u00e5rsmusene (eller sm\u00e5-rottene\\!\\!) liker i alle fall dopapir. Det var mest i vinter tror jeg, men de er nok rundt hushj\u00f8rnene enda gitt.... Wah\\!\\! hihih\n \n2. \n \n Anonym26. juni 2013 kl. 08:59\n \n Veldig hyggelig utedo\\! Har du det obligatoriske kongebildet p\u00e5 veggen, da? ;-) \n \n Her i distriktet var det vanlig \u00e5 ha et tykt teppe av einern\u00e5ler p\u00e5 utedogulvet. Det blir det s\u00e5 god lukt av\\! \n \n Lykke til videre med arbeidet p\u00e5 g\u00e5rden :-) \n Elisabeth\n \n 1. \n \n LIVS LYST27. juni 2013 kl. 12:50\n \n Der minnet du meg om det jeg hadde glemt vet du. Klart vi m\u00e5 ha kongen med oss p\u00e5 utedoen\\! M\u00e5 bare finne et f\u00f8rst. H\u00f8rtes ogs\u00e5 ut som en fin id\u00e8/tradisjon \u00e5 legge einer p\u00e5 gulvet. \n \n S\u00e5 g\u00f8y \u00e5 f\u00e5 vite om slike ting. Det er jo gode tips\\! Tusen takk\\!\n \n3. \n \n Anonym26. juni 2013 kl. 13:54\n \n N\u00e5 ble jeg inspirert til og gj\u00f8re det litt hyggeligere p\u00e5 utedoen p\u00e5 hytta v\u00e5r ;o) \n Mvh Therese\n \n4. \n \n G\u00e5rdsjenta26. juni 2013 kl. 14:35\n \n s\u00e5 koselig :) en utedo trenger ikke v\u00e6re kjedelig :)\n \n5. \n \n Siri26. juni 2013 kl. 15:19\n \n S\u00e5 koselig\\! :) \n \n Ha ei ekstra sinkb\u00f8tte med bark ogs\u00e5, som kan brukes flittig etter et bes\u00f8k i rommet med hjerte p\u00e5 d\u00f8ra. Da vil den ber\u00f8mte utedo-lukten nesten bli borte.\n \n 1. \n \n LIVS LYST27. juni 2013 kl. 12:49\n \n Ja, det er lurt. Det har vi faktisk hatt. Men n\u00e5 har vi ikke mer sagmugg f\u00f8r vi begynner \u00e5 bygge opp igjen huset. Inntil da har vi brukt t\u00f8rt h\u00f8y. Vet ikke om det er like bra men, funker jo litt i alle fall. Men tipset skal jeg huske p\u00e5\\!\n \n6. \n \n tronderlivetmitt26. juni 2013 kl. 16:52\n \n S\u00e5 koselig. Vet du, at jeg minnes enda utedoene fra barndommen.. Venninnen min p\u00e5 landet hadde utedo - en toseter - og der kunne vi sitte i time etter time \u00e5 bare skravle.. Lekre detaljer var det sm\u00e5tt med, og dopapiret var ofte gamle telefonkataloger eller avispapir.. men koselig, JA\\!\n \n7. \n \n Signes sammensurium26. juni 2013 kl. 17:01\n \n Klart utedo kan v\u00e6re koselig, det ser det i hvertfall ut til at din er\\! \n Blir spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 g\u00e5rdsprosjektet\\! \n Ha en fortsatt fin onsdag, her regner det i b\u00f8tter og spann\\! \n Hilsen Signe.\n \n8. \n \n Karin26. juni 2013 kl. 17:05\n \n Vi har dopapiret i en gammel br\u00f8dboks, hihi\\!\n \n 1. \n \n LIVS LYST27. juni 2013 kl. 12:48\n \n Haha - s\u00e5 bra. Ja, alt g\u00e5r an\\!\n \n9. \n \n Himmelberget26. juni 2013 kl. 20:47\n \n Dette m\u00e5 nok vera den trivelegaste utedoen eg har sett :) \n Lukke til vidare med gardsprosjektet \\! \n Kjekt \u00e5 f\u00f8lge med :) \n Klem / Janne\n \n10. \n \n Sandoren og Bl\u00e5sten26. juni 2013 kl. 23:14\n \n S\u00e5 koselig med utedoinnlegg\\! Jeg har utedo p\u00e5 begge hyttene og ordna der faktisk i g\u00e5r. Som du sier, en rye og litt gr\u00f8nt s\u00e5 blir det koselig. Jeg bruker ogs\u00e5 einer, slik man gjorde det f\u00f8r i tida p\u00e5 utedoen. Plansjer av blomster, sopp eller andre ting synes jeg ogs\u00e5 er koselig. Ogs\u00e5 kongen da... \n \n Gry K\n \n 1. \n \n LIVS LYST27. juni 2013 kl. 12:47\n \n Det h\u00f8rtes kjempe koselig ut med plansjer av blomster eller sopp. Har jeg det tro? hm.... Skal se eller har \u00f8yne for det n\u00e5r jeg surrer rundt og leter i bruktbutikker o.l. \n \n Eller s\u00e5 hadde det sikkert v\u00e6rt koselig med en liten akvarell av en blomst eller to?\\!\\! \n Kanskje jeg skulle tatt frem pensel og maling igjen? \n Hm.... dere f\u00e5r meg til \u00e5 komme p\u00e5 nye ting og gir meg s\u00e5 mange gode id\u00e8er. \n \n Takk alts\u00e5\\! \n \n11. \n \n Sandoren og Bl\u00e5sten26. juni 2013 kl. 23:15\n \n S\u00e5 koselig med utedoinnlegg\\! Jeg har utedo p\u00e5 begge hyttene og ordna der faktisk i g\u00e5r. Som du sier, en rye og litt gr\u00f8nt s\u00e5 blir det koselig. Jeg bruker ogs\u00e5 einer, slik man gjorde det f\u00f8r i tida p\u00e5 utedoen. Plansjer av blomster, sopp eller andre ting synes jeg ogs\u00e5 er koselig. Ogs\u00e5 kongen da... \n \n Gry K\n \n12. \n \n BROCANTE27. juni 2013 kl. 07:44\n \n Kongebilde er viktig\\! \n \n 1. \n \n LIVS LYST27. juni 2013 kl. 12:45\n \n Ja\\!\\! Har bare ikke funnet et gammelt utklipp enda. Vil s\u00e5 gjerne ha et gammelt utklipp fra en avis eller et blad eller noe.... Den som leter finner\\! ;O)\n \n13. \n \n Elin27. juni 2013 kl. 08:32\n \n Hei. \n Kjempe sjarm med ute do. Einer er lurt mot mus.... \n Ha en flott sommer med alt av prosjekter.\n \n 1. \n \n LIVS LYST27. juni 2013 kl. 12:45\n \n S\u00e5 lurt. Det skal jeg skrive bak \u00f8ret. Jeg bruker det om vinteren/h\u00f8sten, men har ikke tenkt p\u00e5 at det ogs\u00e5 er koselig og LURT p\u00e5 sommeren. F\u00e5r gj\u00f8re plass til en tust\\!\n \n Anne p\u00e5 landet27. juni 2013 kl. 20:39\n \n Lykke til med med do og kongebilder\\! Jeg h\u00f8rte at det var en grunn til den tradisjonen.... Dengang aviser og ukeblader ble brukt istedet for dopapir, s\u00e5 syntes folk det var for ille \u00e5 bruke kongen. Derfor havnet han p\u00e5 veggen\\!\n \n15. \n \n Anonym27. juni 2013 kl. 23:04\n \n Hei\\! \n S\u00e5 koselig du har gjort det p\u00e5 utedoen\\! Det er koselig med tradisjoner :) \n Synes sinkb\u00f8tten var veldig fin. Er det noe du har kj\u00f8pt i en butikk n\u00e5? Den hadde passet s\u00e5 fint p\u00e5 hyttedoen v\u00e5r i Telemark ;) \n God sommer\\!\\! \n Hilsen Kristine Marie :)\n \n16. \n \n Unknown29. juni 2013 kl. 19:31\n \n \n Hvorfor hjerte p\u00e5 d\u00f8ra ? \n Jeg har alltid tenkt at hjertet opp ned ser ut som en rompe ............ \n \n17. \n \n Unknown29. juni 2013 kl. 19:32\n \n \n Hvorfor hjerte p\u00e5 d\u00f8ra ? \n \n Et hjerte snudd opp ned ser ut som en rompe og passer dermed godt p\u00e5 do ..........\n \n18. \n \n storeggen30. juni 2013 kl. 20:13\n \n S\u00e5 smarte id\u00e9er til utedoen\\! jeg skal gj\u00f8re i stand v\u00e5r til en stor sommerfest i juli, og det blir nok b\u00e5de einer p\u00e5 gulvet og bregner i boks - i tillegg til dopapirb\u00f8tta med lokk\\! Hos oss spiser mus det meste - sist oppdaget jeg at datteren min sine gamle str\u00e5hatter og leker som var lagret p\u00e5 stabburet, var blitt musemat. Dette til tross for at hunden v\u00e5r, Gandhi, tror han er en katt og stadig fanger mus ;-) \n Fin blogg, forresten :-)) \n Hilsen Marianne\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "23c439ec-61e0-4e13-b3c7-7d9e5445baf7"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article687498.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:37Z", "text": "# Oppskrift p\u00e5 rabarbrasyltet\u00f8y\n\n\n\nOPPSKRIFT P\u00c5 RABARBRASYLTET\u00d8Y: Her kommer en oppskrift p\u00e5 rabarbrasyltet\u00f8y med svisker. \u00a9 Foto: Erik Hannemann\n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 27.1.16\n\nPublisert 25.6.11\nJeg er litt opptatt av rabarbra om dagen. Det er fordi det er en s\u00e5 kul og morsom ingrediens, men med et begrenset tidsrom hvor blomstrer og gir av sitt gastronomiske potensiale.\n\nVanligvis sier man at sankthans er den siste dagen du kan h\u00f8ste rabarbra. Ta d\u00e9t med en klype sukker, sier jeg.\n\nJeg har nettopp laget en god krukke med det klassiske rabarbrasyltet\u00f8yet (med kanel). Men, n\u00e5r Lindis tipset meg om en annen variant (p\u00e5 Facebook-siden), klarte jeg ikke \u00e5 la v\u00e6re. Det en morsom variant med svisker som du finner oppskriften p\u00e5 nedenfor.\n\n#### Ingen kunst \u00e5 lage syltet\u00f8y\n\nI prinsippet er syltet\u00f8y enkelt: Kok b\u00e6r og sukker sammen. Finn ut hvor mye sukker du liker. En pekepinn er at de mest s\u00f8thungende av oss bruker like mye sukker som b\u00e6r. Selv synes jeg det er *litt* for mye.\n\nVanligvis lar jeg syltet\u00f8yet bare koke til det tykner. Men, det er vanlig \u00e5 bruke syltetpulver for \u00e5 f\u00e5 den karakteristiske syltet\u00f8ykonsistensen. De mest kjente merkene er Jam og Certo. De inneholder ogs\u00e5 litt konserveringsmidler som gj\u00f8r at det holder lenger.\n\nFor \u00f8vrig: Syltepulver krever koking, men velger du \u00e5 bruke et *frysepulver* er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 koke b\u00e6rene.\n\nDet er for ingenting i veien for \u00e5 fryse syltet\u00f8y. Men, har du lyst til \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 gamlem\u00e5ten kan du sjekke denne videoen.\n\ni tillegg til det fine rabarbrasyltet\u00f8yet tar jeg med to andre syltet\u00f8y.\n\nOppskriftene finner du nedenfor\\!\n\n**(Over 13.000 f\u00f8lger n\u00e5 Sjuve p\u00e5 Facebook\\!)**\n\n\n\nErik Hannemann\n### Rabarbrasyltet\u00f8y med svisker\n\nHer er en deilig oppskrift p\u00e5 rabarbrasyltet\u00f8y.\n\nIngredienser:\n\n500 g rabarbra\n\n100 g svisker\n\n300 g sukker\n\n45 min\n\n\n\n \n### Sunn appelsinmarmelade\n\nDenne lettvinte appelsinmarmeladen er god b\u00e5de som marmelade og til middagsmaten.\n\nIngredienser:\n\n4 stk appelsin\n\n600 g sukker\n\n6 dl vann\n\n### Jordb\u00e6rsyltet\u00f8y med lavendel\n\nTil 4 porsjoner:\n\n1 kg jordb\u00e6r\n\n1,5 l eplesider\n\n1 kg sukker\n\n1,5 ss lavendel\n\n30 min\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22c3b4f0-7ca9-4dbe-9f07-fab679e39497"} +{"url": "http://skrivelef.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:17Z", "text": "En blogg om det \u00e5 skrive, og alt som kan g\u00e5 galt n\u00e5r man gj\u00f8r det.\n\n## Saturday, 11 October 2014\n\n### Personlighetstester og hovedpersoner\n\nN\u00e5 er jeg av typen som mener at personlighetstester som denne er noe svada, men det er ganske interessant \u00e5 \"la\" hovedpersonen i romanen jeg skriver for \u00f8yeblikket svare p\u00e5 dem. Mest fordi kommentarene de kommer med ofte er ganske avsl\u00f8rende. \n \n \n\"As a rule, do you proceed only when you\u00a0have a clear and detailed plan?\" \n \n Scarlet: Yes. \n \nMe: Really? What was your \"clear and detailed plan\" when you threw yourself at the enemy despite being outnumbered and practically unarmed.\n\n \n\nScarlet: I had a clear and detailed plan: *attack*.\n\n Posted by Spalven at \n\n22:03 No comments: \n\n## Sunday, 7 September 2014\n\n### Hvor researcher man brennmerker?\n\nHva gj\u00f8r man ikke for \u00e5 f\u00e5 fakta til \u00e5 stemme? \n \nLungebetennelse p\u00e5 fjerde dagen, feberen har endelig brutt og jeg, i min uendelige genialitet, skriver. (Ja, jeg er forberedt p\u00e5 t\u00e5rer n\u00e5r dette m\u00e5 redigeres.) \n \nI tiden f\u00f8r internet hadde dette kapittelet v\u00e6rt utrolig vanskelig \u00e5 skrive. En av de mange bipersonene skal brennmerkes som forr\u00e6der, og mens leksikon gj\u00f8r det lett \u00e5 finne b\u00e5de merket han ville f\u00e5tt (initialen i ordet forr\u00e6der, med mindre han var fransk - de fikk liljer) og hvem som ville v\u00e6rt ansvarlige (b\u00f8ddelen), ville det v\u00e6rt umulig \u00e5 vite hvor stort merket ville v\u00e6rt, eller hvor lenge man m\u00e5tte holde uten en av verdens beste nettsider: \n \n## YOUTUBE\\!\\!\\!\n\n \nBeste kommentar s\u00e5 langt (sagt av en jente som nettopp har brennmerket leggen til venninna): \"We should have practiced on some fucking chicken.\" \n \n(Andreplass: \"Oh shit\\! We put it on backwards\\!\") \n \n \nSvaret p\u00e5 de ovennevnte sp\u00f8rsm\u00e5lene: jo st\u00f8rre og mindre detaljert motiv, dess tydeligere brennmerke. Og man trenger overraskende kort tid mot huden for \u00e5 gi arr. Noe et 300 grader varmt bakebrett l\u00e6rte meg for noen \u00e5r siden.\n\n Posted by Spalven at \n18:02 No comments: \n\n## Thursday, 28 August 2014\n\n### Midnattsskriving\n\nSiden jeg ikke sjonglerer nok fortellinger fra f\u00f8r av har jeg n\u00e5 begynt \u00e5 skrive om spionmesteren fra fantasy-universet mitt. Mer n\u00f8yaktig om hvordan en s\u00e5pass motvillig mann ender opp med \u00e5 la seg presse til \u00e5 bli spionmester. \n \nHovedpersonen min er arrestert etter \u00e5 ha sagt noe mindre pent om kongen, og hvis han har en passelig krypende unnskyldning dagen etter vil han kanskje redde nakken. Han velger \u00e5 dikte et nid-limerick. \n \nNoe som betyr at jeg m\u00e5tte l\u00e6re meg \u00e5 skrive limericks. Lenge leve veiledninger p\u00e5 internett og rim-ordb\u00f8ker. Til \u00e5 v\u00e6re en elendig poet, er jeg ganske forn\u00f8yd med resultatet: \n \nThere once was a dirty throne thief \nwho no-one looked to as a chief \nthe crown didn't fit \nhis wife he would hit \nfor at night he could find no relief. \n \n(Lykke er n\u00e5r hovedpersonen din er like d\u00e5rlig til \u00e5 skrive dikt som du er selv.)\n\n Posted by Spalven at \n\n01:14 1 comment: \n\n## Saturday, 2 November 2013\n\n### Min november\n\n \n\n\n \nJeg \u00f8nsker meg en gr\u00f8nn november. S\u00e5 f\u00e5r vi se hvordan det g\u00e5r :)\n\n13:02 No comments: \n\n## Tuesday, 15 October 2013\n\n### Anti-tidsbortkasting.\n\nBare fordi dette er et knasende bra r\u00e5d vil jeg rette din oppmerksomhet mot denne fantastiske artikkelen i Dagbladet, som beskriver programmer du kan bruke for \u00e5 koble ut internettet s\u00e5 du kan fokusere p\u00e5 skrivingen. \n \nKan v\u00e6re utrolig nyttig for november ;)\n\n Posted by Spalven at \n\n13:46 No comments: \n\n## Saturday, 5 October 2013\n\n### Ukens anbefaling: En blind detektiv og Sherlock Holmes andre rivaler\n\nDenne uka har jeg faktisk to anbefalinger til deg: en serie som heter *The Rivals of Sherlock Holmes*, og en bokserie om detektiven Max Carrados. \n \n\n### The Rivals of Sherlock Holmes \n\nP\u00e5 syttitallet laget BBC serien ved navnet\u00a0**Sherlock Holmes' rivaler. Selv om kvaliteten p\u00e5 skuespillerne varierer veldig fra episode til episode er konseptet s\u00e5 fascinerende at serien raskt ble en favoritt. Hver episode omhandler en detektiv som ble skrevet p\u00e5 samme tid som Conan Doyle skrev Sherlock Holmes. Hvis du hater hovedpersonen kan du tr\u00f8ste deg med at det kommer en ny neste uke, og hvis du elsker ham eller henne kan du tr\u00f8ste deg med at det er skrevet en rekke b\u00f8ker om personen. Som en ekstra bonus er flesteparten av dem gratis p\u00e5 Project Gutenberg eller billige p\u00e5 Amazon, da de ble skrevet p\u00e5 slutten av 1800-tallet. \n \n Den andre sesongen av denne seren kan du finne p\u00e5 youtube. \n\n### Max Carrados - den blinde detektiven\n\nHovedpersonen i andre episode av sesong en er Max Carrados. Max er blind, han er rik, og han er ensom. P\u00e5 Amazon skryter de av alt han kan; lese avisoverskrifter med fingertuppene, gjenkjenne en falsk mustasje p\u00e5 fem fots avstand (fra lukten av kostymelim) og skyte en mann i hjertet fordi han h\u00f8rer det banke. Men det som gj\u00f8r Carrados interessant er hans svakheter. Han hater \u00e5 innr\u00f8mme sitt handicap til fremmede like mye som han hater \u00e5 motta hjelp for det. All hans trening har ett m\u00e5l; \u00e5 bli selvstendig. Selvf\u00f8lgelig er hans tjeners oppgaver tilpasset sin mesters spesielle situasjon, men alle Viktorianske gentlemen har tjenere. Det Carrados ikke takler er stokk og hund; at andre synes synd p\u00e5 ham fordi han ikke er som dem. \n \nHan har l\u00e6rt seg stiene i en n\u00e6rliggende park utenat s\u00e5 han kan g\u00e5 uten f\u00f8lge og tilbringer timesvis\u00a0 p\u00e5 en benk som p\u00e5 grunn av ham kalles 'Blind Man's View'. I hans episode av *The Rivals of Sherlock Holmes* f\u00f8rer dette til \\[spoiler\\]hans fall. Han m\u00f8ter en ung kvinne p\u00e5 'Blind Man's View'. Hun sier at hun er blind, og n\u00e5r hun ber Max om hjelp til \u00e5 finne vognen sin innr\u00f8mmer han ikke at han heller ikke kan se. Han kan veien, s\u00e5 han leder henne dit. Hadde kvinnen v\u00e6rt det hun sa, hadde det ikke v\u00e6rt et problem. Men hun kan se, og i vognen venter tre menn med kloroform. Max Carrados har ikke en sjanse. Tror de.\\[/spoiler\\] \n\n> \"Blindness invites confidence,\" replied Carrados. \"We are out of the running\u2014human rivalry ceases to exist.\"\n\nDet ble gitt ut tre b\u00f8ker om Max Carrados, alle med \u00e5tte noveller i hver. Alle er skrevet av Ernest Bramah. Den f\u00f8rste boka, *Max Carrados,* er tilgjengelig online . lenge leve Project Gutenberg\\! Bok nummer to, *The Eyes of Max Carrados*, kan du finne i engelske bokbutikker. Den siste, *Max Carrados Mysteries* kan finnes b\u00e5de som ebok og pocket hvis man leter litt.\u00a0 \n \nEventuelt kan alle tre b\u00f8kene kj\u00f8pes i en hendig samlepocket som koster litt mer enn en sjokoladeplate p\u00e5 Bookdepository.co.uk\\! Ikke la deg lure av at tittelen er det samme som bok to i serien, denne inneholder alle tre (noe jeg til min lykke fant ut etter \u00e5 ha kj\u00f8pt den :P ) \n \nGod lesing\\!\n\n Posted by Spalven at \n\n10:54 No comments: \n\n## Saturday, 28 September 2013\n\n### Les en bannlyst bok\\!\n\n \n \n \nSelv om uken for bannlyste b\u00f8ker nettopp er over, er dette initiativet s\u00e5 godt at jeg herved erkl\u00e6rer min st\u00f8tte\\! I l\u00f8pet av neste uke skal jeg lese en forbudt bok. Hvis du er med meg, anbefaler jeg deg \u00e5 sjekke ut denne linken for tips til b\u00e5de norske og utenlandske b\u00f8ker som har blitt bannlyst. \n \nFor \u00e5 gj\u00f8re det litt enklere for meg selv, har jeg valgt \u00e5 lese en av de to bannlyste f\u00f8rsteutgavene jeg har i min samling (Den er liten, men jeg er stolt av den\\!) , nemlig *Sangen om den R\u00f8de Rubin*. Bedre kjent som den siste boka som ble bannlyst i Norge. Heldigvis klarte forfatter og forlag \u00e5 oppheve dommen i h\u00f8yesterett, noe som mest sannsynlig er grunnen til at min vakre lille bok eksisterer og kunne selges p\u00e5 Fretex for lette to hundre kroner. \n \nHistorien sier at Arnulf \u00d8verland hadde h\u00e5p om \u00e5 sl\u00e5 Mykle som den siste kneblede forfatter n\u00e5r han gav ut *Kristendommen, Den Tiende Landeplage*, men selv om han presterte \u00e5 bli anmeldt for blasfemi vant ytringsfriheten frem og \u00d8verland gikk fri. Essayet hans kan leses her, og er knasende godt skrevet, om noe gammeldags formulert. Selv om jeg ikke er enig i alt \u00d8verland sier, er det fremdeles godt sagt\\!\n\n Posted by Spalven at \n\n17:51 No comments: \n\n## Friday, 23 August 2013\n\n### Norsk fantasy i USA\\!\n\nEndelig har det skjedd: norsk forfatter gir ut fantasy-bok p\u00e5 amerikansk forlag. \n \nUtrolig spennende at noen faktisk har gjort det vi har diskutert p\u00e5 skrivem\u00f8tene. M\u00e5 innr\u00f8mme at tittelen alene er nok til \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 ville sjekke ut boka (\"The Twistrose Key\"), men det at hun er norsk gj\u00f8r det enda mer spennende :)\n\n Posted by Spalven at \n\n12:36 No comments: \n\n## Saturday, 10 August 2013\n\n### Bokanmeldelse: Svein S\u00e6ters Operat\u00f8ren - Knut Hauglands egen beretning. Tungtvann. Gestapo. Kon-tiki.\n\n\n\n*Den 1. april 1944 skulle Knut Hauglands liv v\u00e6rt over. Han unnslapp d\u00f8den etter \u00e5 ha skutt fire Gestapo-agenter. Da hadde han allerede v\u00e6rt sentral i tungtvannsaksjonen, etter \u00e5 ha overvintret p\u00e5 Hardangervidda. Senere ble han Thor Heyerdahls n\u00e6re venn, deltok p\u00e5 Kon-Tiki-ekspedisjonen og bygde opp det ber\u00f8mte museet. Knut Haugland har aldri fortalt sin historie. F\u00f8r n\u00e5.* \n \nJeg har satt meg ett m\u00e5l i ferien om \u00e5 lese s\u00e5 mange beretninger om Tungtvannsaksjonene p\u00e5 Rjukan, da dette temaet har facinert meg s\u00e5 lenge jeg kan huske uten at jeg har hatt vett til \u00e5 l\u00e6re noe om det. Dette har heldigvis endret seg etter ett bes\u00f8k p\u00e5 Vemork, men overraskende nok passer ikke denne boka bare for krigsinteresserte. \n \nKnut Haugland forteller like villig om facinasjonen for morse, hvordan radiosystemene fungerte og den gangen han tilfeldigvis ble invitert med p\u00e5 kino av den britiske kongefamilien. Fortellerstemmen er morsom uten \u00e5 v\u00e6re fleipete over seri\u00f8se temaer, og Knut har en egen evne til \u00e5 se seg selv i fiendens situasjon n\u00e5r han beskriver krigen. Her finnes ikke tankegangen om \"fiender\", men mennesker som ved tilfeldighetenes spill havnet p\u00e5 hver sin side av en kamp. Dette til tross for at broren havnet i konsentrasjonsleir og faren ikke levde til \u00e5 se krigens slutt. \n \nDelen om Kon Tiki er minst like interessant, noe jeg personlig ikke hadde regnet med. Mannen levde rett og slett et meget interessant liv, noe som reflekteres i biografien.Dette er en bok jeg anbefaler alle \u00e5 lese. Det l\u00e6rte meg mye nytt om krigen, og jeg f\u00f8ler jeg sitter med en innsikt jeg manglet f\u00f8r. Fire av fem stjerner, og en meget god bok\\!\n\n Posted by Spalven at \n\n23:11 No comments: \n\n## Thursday, 8 August 2013\n\n### Sverd og realisme: KLIINGG\\!\n\n \nF\u00f8rste videoen i en serie om sverdrealisme. Verdt det bare for \u00e5 h\u00f8re ham beskrive det han kaller for \"katana plonkers\" i minste detalj.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1ae7939-4e2d-4691-915b-2d75965a8b53"} +{"url": "https://www.naf.no/her-finner-du-naf/motorsportklubber/motorsport-asker-og-barum/challenge/challenge-2015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:50Z", "text": "# Motorsport Asker og B\u00e6rum\n\n\n\n# Challenge 2015\n\nChallengesesongen 2015 og ny terminliste fra Oddvar.\n\n4\\. februar 2015\n\n**Av:** Vidar Holum\n\nHei \\!\n\n\u00a0Etter Winter Trial og Monte-Carlo Historiqe deltagerne har \u00abslikket sine s\u00e5r\u00bb h\u00e5per vi at de fleste er klare for neste l\u00f8p i NTM Trailer & Tipp Challenge Cup, 7 mars.\n\nForresten, noen kan jo \u00absuge p\u00e5 karamellen\u00bb ogs\u00e5, noen premier ble det jo med hjem.\n\nVi vil selvf\u00f8lgelig ha med alle som \u00abvar hjemme\u00bb ogs\u00e5\u2026\u2026..\n\n\u00a0For dere som er lurer p\u00e5 hvordan resultatene ble i Winter Trial, sjekk www.thewintertrial.nl og resultater fra Monte-Carlo Historiqe finner dere p\u00e5 http://rallyliveresults.com/\n\n\u00a0Innbydelse til l\u00f8pet, 7.mars, ligger som vedlegg og bruk gjerne denne linken ved p\u00e5melding: http://www.hanken.dk/online/tilmeld.asp?id=39\n\nDet er et fint l\u00f8p for nybegynnere som har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve hva Challengel\u00f8p g\u00e5r ut p\u00e5.\n\n\u00a0Mange nyheter og informasjon ligger p\u00e5 www.challengeportalen.no og www.challengelop.no.\n\n\u00a0For de som gjerne vil planlegge informerer vi om at KNA Challenge S\u00f8r er **flyttet fra 21.mars til 19.september.**\n\nDette var den opprinnelige datoen for Spiral Challenge, men etter vi anmeldte l\u00f8pet ble tidspunktet for Rally Telemark lagt til samme dagen. Siden vi holder til i samme omr\u00e5det vil det skape problemer med bemanning av kontroller, det er mange av v\u00e5re trofaste hjelpere som ogs\u00e5 vil v\u00e6re med og hjelpe til i Rally Telemark. P\u00e5 S\u00f8rlandet vil de ikke merke den samme \u00abkonkurransen\u00bb.\n\n\u00a0Merk dere **ny dato for Spiral Challenge, 3. oktober** og som vanlig er Hokksund utgangspunktet for l\u00f8pet.\n\n\u00a0KNA Drammen arrangerer Treningsl\u00f8p med teori, kj\u00f8ring av l\u00f8p og gjennomgang etter l\u00f8pet ogs\u00e5 i 2015.\n\nDatoen er torsdag **16.april** og basen er p\u00e5 Sanden Hotell i Hokksund, \u00e5pner med innsjekk kl. 17:30 og gjennomgang av kj\u00f8reordre og r\u00e5d og tips kl. 18:00.\n\nDet vil komme egen innbydelse for Treningsl\u00f8pet i mars.\n\n\u00a0Det er en fin \u00abtrenings\u00f8kt\u00bb f\u00f8r Vestfold Challenge, som kj\u00f8res 26. april med base p\u00e5 Foksr\u00f8d, Sandefjord, ved E18.\n\n\u00a0Vedlagt ligger oppdatert terminliste.\n\n\u00a0H\u00e5per at vi m\u00f8tes i Aremark 7.mars og at det fortsatt ligger litt sn\u00f8 i veien\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\n\n\u00a0Mvh.\u00a0 Oddvar M.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b262fd4-478c-405a-bca4-a774d5402da1"} +{"url": "https://joepett.wordpress.com/2008/12/22/hvis-den-har-vinger-og-fj%C3%A6r-flyr-den-om-disrupsjon-og-feilslutninger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:57Z", "text": "\n\nFrom Coyotos' photostream @ Flickr\n\nEndelig fikk\u00a0 jeg tid til \u00e5 sette meg ned med Clayton Christensens Disrupting Class\u00a0(juleforberedelser \u2026? Hva er det?). Boka er langt mer nyansert og praktisk orientert mot skolen enn jeg kanskje hadde f\u00e5tt inntrykk av gjennom omtale. Her er noen av de mest sl\u00e5ende \u00abtake-aways\u00bb som jeg ble sittende igjen med som et f\u00f8rsteinntrykk (oppsummeringen st\u00e5r helt og holdent for min regning og m\u00e5 ikke tas som noen autoritativ framstilling av bokens budskap).\n\nFor det f\u00f8rste er det \u00a0forfriskende \u00e5 se forfatterne (Michael Horn og Curtis Johnson i tillegg til hovedforfatter Christensen) legge vekt p\u00e5 at skolen faktisk har v\u00e6rt sv\u00e6rt tilpasningsdyktig opp gjennom de siste par hundre\u00e5r. Dette gjelder sannsynligvis like mye i Norge som i USA. Der har skolens oppdrag g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re\u00a0bevaring av\u00a0demokratiet i den amerikanske republikkens f\u00f8rste fase, via opptrening av hele arbeidsstyrken til den industrielle revolusjon fra slutten av 1800-tallet og opphenting av Sovjetunionens p\u00e5st\u00e5tte naturvitenskapelige forsprang etter Sputnik-sjokket, til dagens No Child Left Behind-lov som legger opp til at resultatene av sosial fattigdom og rettferdighet skal utryddes gjennom skolen. Og amerikansk skole har faktisk forandret seg mye i takt med disse forskjellige \u00abbestillingene\u00bb.\n\nFor det andre er det en veldig direkte link fra Christensens hovedmotiv for\u00a0\u00e5 skrive om dette til sp\u00f8rsm\u00e5l\u00a0som er hyperaktuelle i dagens norske skolevirkelighet, s\u00e6rlig frafallsproblematikken. Et av aksiomene som hele framstillingen bygger p\u00e5, er at vi alle er forskjellige og at vi l\u00e6rer p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter. Utspillene om forskjellige typer intelligenser og dertil tilpassede l\u00e6ringsstiler er blitt m\u00f8tt med b\u00e5de\u00a0interesse og kritikk. \u00a0Christensen har et sv\u00e6rt pragmatisk forhold til dette og dr\u00f8fter det ikke inng\u00e5ende. Istedet har han det jeg ser som\u00a0en slags common sense-tiln\u00e6rming som g\u00e5r p\u00e5 at de fleste subjektivt opplever at vi l\u00e6rer p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, og da kan det v\u00e6re nyttig \u00e5\u00a0se *hva som faktisk virker* av forskjellige l\u00e6ringsm\u00e5ter for den enkelte *i den situasjonen vedkommende befinner seg i*. Han mener rett og slett at dette er en forutsetning for \u00e5 gi elever en st\u00f8rre indre motivasjon for \u00e5 fullf\u00f8re skolegangen (ytre motivasjonsfaktorer har mindre og mindre effekt i rike, vestlige samfunn).\n\nChristensens kritikk av mye av det som presenteres som skoleforskning, er ganske n\u00e5del\u00f8s. Han sammenligner det med mange av de tidlige pionerer som \u00f8nsket \u00e5 virkeliggj\u00f8re dr\u00f8mmen om at mennesket skulle fly. De studerte de naturlige forbilder, fuglene: de hadde vinger; de hadde fj\u00e6r; alts\u00e5: for \u00e5 fly, m\u00e5tte mennesket lage seg vinger og helst ogs\u00e5 sette fj\u00e6r p\u00e5 dem. Mange dristige menn (det var vel helst menn?) d\u00f8de mens de fortvilt flakket med sine sv\u00e6re vinger med p\u00e5limte fj\u00e6r. Det de hadde forvekslet, var korrelasjon og kausalitet. Det var ikke en n\u00f8dvendig \u00e5rsakssammenheng mellom vinger, fj\u00e6r og flukt. Det de istedet burde har sett p\u00e5, if\u00f8lge Christensen, var anomaliene: strutsen, som hadde b\u00e5de vinger og fj\u00e6r, men som allikevel ikke fl\u00f8y; flaggermusen, som hadde vinger, men ikke fj\u00e6r og som ogs\u00e5 fl\u00f8y. Altfor mange skoleforskere driver p\u00e5 samme m\u00e5ten som de bolde flypionerer: et gjennomsnitt av 1000 store skoler har bedre resultater enn et gjennomsnitt av 1000 sm\u00e5 skoler? Da m\u00e5 store skoler v\u00e6re bedre. Et land bruker mye penger p\u00e5 skolen og f\u00e5r svakere resultater p\u00e5 standardiserte tester enn land som bruker mindre penger? Da m\u00e5 penger v\u00e6re irrelevante. Et land som har flere PC'er i klasserommet enn et annet land har svakere matteresultater enn det andre? Da m\u00e5 PCer v\u00e6re skadelig for l\u00e6ringen.\u00a0\n\nIstedet sl\u00e5r Christensen et slag for den logiske operatoren HVIS\u00a0 \u2013 S\u00c5: *hvis* forholdene er slik og slik og slik, *s\u00e5* har skolest\u00f8rrelse en slik og slik betydning; hvis penger brukes slik og slik og slik, s\u00e5 kan de ha en bestemt virkning; hvis PC brukes p\u00e5 en slik eller slik eller slik m\u00e5te, kan det ha en virkning p\u00e5 l\u00e6ringen; osv. Det er anomaliene som er interessante: hvis det er slik at PC-bruk generelt ikke har noen virkning, hva er de gj\u00f8r de (f\u00e5) stedene hvor den faktisk har en virkning? Det er *det* vi m\u00e5 l\u00e6re av.\n\nTeknologi er et hovedanliggende i boken. Ikke for sin egen skyld, men som en plattform for den typen endring som han mener skolen m\u00e5 \u2013 og vil \u2013 gjennomg\u00e5: en disruptiv endring. Dette er en endring som han, med sin bakgrunn fra Harvard Business Scool, sier vil endre skolens \u00abforretningsmodell\u00bb.\u00a0 Og denne forretningsmodellen kommer ikke til\u00a0\u00e5 vokse fram innenfor rammene av skolens eksisterende organisasjon. Hvorfor? En interessant digresjon er\u00a0at\u00a0noe av teorigrunnlaget som brukes for \u00e5 argumentere for dette, er \u00abnorsk\u00bb, nemlig BI-professorene Charles Stabell og \u00d8ystein Fjeldstads distinksjon mellom bedrifter som enten (a) verdikjede, (b) probleml\u00f8sende verksted eller (c) nettverk. Fabrikker er typiske eksempler p\u00e5 en verdikjede: rav\u00e5rer puttes inn i dem i den ene enden, verdi tilf\u00f8res gjennom de standardiserte prosessene og arbeidet\u00a0i fabrikken, og ut kommer det ferdige produktet. Dagens offentlige skole er i all hovedsak basert p\u00e5 samme modell, if\u00f8lge Christensen: elevene puttes inn i den ene enden, verdi tilf\u00f8res ved at alle kj\u00f8res p\u00e5 \u00absamleb\u00e5nd\u00bb gjennom systemet p\u00e5 likt, og ut i den andre enden kommer presumptivt standardiserte produkter med en forutsigbar kvalitet.\u00a0\n\nI en slik bedrift vil hver og en nede i organisasjonspyramiden ha ansvar for sin avgrensede oppgave. Ledelsen vil f\u00f8le et ansvar for \u00e5 tilby sine tradisjonelle kunder den h\u00f8yest mulige kvalitet \u2013 av det produktet de til enhver tid ettersp\u00f8r mest. Hvorfor skulle noen her v\u00e6re interessert i \u00e5 tilby nye produkter som ville tvinge fram en total omkalfatring av hele organisasjonen? Det de fleste vil \u00f8nske, er inkrementelle forbedringer som gj\u00f8r at man kan gj\u00f8re det eksisterende produktet enda et lite hakk bedre: en smartere prosess for \u00e5 montere en del; eller bruk av PC for at elevene kan ta \u00abryddige notater\u00bb av l\u00e6rerens forelesninger.\n\nDisruptiv fornyelse kommer fra totalt overraskende steder \u2013 fra fornyere som lenge ikke tas p\u00e5 alvor i det hele tatt av markedslederne: produsentene av tradisjonelle radio- og TV-apparater br\u00f8d seg ikke om apparater med billige transistorer, fordi de ikke ga samme kvalitet \u2013 inntil de var blitt forbedret s\u00e5 mye at de plutselig hadde ikke bare prisen, men kvaliteten til \u00e5 feie de gamle produsentene av banen (ingen amerikanske firmaer lager lenger TV og radio-apparater). Produsentene av store datamaskiner og det som dengang ble kalt minimaskiner, tok ikke den personlige datamaskinen alvorlig. Den utgjorde ikke noen trussel mot disse \u2013 p\u00e5 lang, lang tid. De konkurrerte med \u2013 ingenting. De fyller det forfatterne kaller \u00abpockets of non-consumption\u00bb. Men s\u00e5 forbedres disse nisjeproduktene, helt til de tar opp kampen med de gamle markedslederne. En gang fantes det et gigantselskap som het Digital Equipment Corporation. Det forsvant i dragsuget da PC'er (og Mac'er) koblet i nettverk etterhvert kunne gj\u00f8re det de gamle maskinene kunne gj\u00f8re og mye mer til.\n\nDen disruptive fornyelsen i dagens skole kommer fra de som har tilbud i skolens \u00abpockets of non-consumption\u00bb: virtuelle skoler har etterhvert f\u00e5tt hundretusener av elever i USA. De tilbyr modulbaserte oppl\u00e6ringstilbud som elever enten ikke finner p\u00e5 sine lokale skoler, eller som de ikke \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av der ('homeschooling' er et valg flere og flere familier gj\u00f8r). Dette ser\u00a0Christensen som ett av fr\u00f8ene i den disrupsjonen som om ganske f\u00e5 \u00e5r vil\u00a0forandre hele\u00a0det amerikanske skolesystemet. Istedet for dagens\u00a0rigide verdikjede\u00a0(fabrikkmodellen), vil l\u00e6ring skje i den siste av Stabell/Fjeldstads \u00abbedriftsmodeller\u00bb: nettverket. Denne l\u00e6ringen er elevsentrert: det er eleven som bestemmer l\u00e6remidler, arbeidsm\u00e5ter og \u00a0progresjon. L\u00e6remidlene hentes fra et vidt spekter av tilbydere som er tilgjengelige gjennom de digitale nettverkene eleven er en del av. L\u00e6rerens rolle blir \u00e5 v\u00e6re veileder eller *tutor*. Vurdering av l\u00e6ringsresultatet\u00a0 skjer n\u00e5r eleven f\u00f8ler at hun er klar for det.\n\nSiden Christensen mer eller mindre avskriver den ordin\u00e6re offentlige skolens evne til \u00e5 sette ut i livet denne typen fornyelse, setter han sin lit til en prosess han kaller *separasjon*: n\u00e5r et nytt produkt bryter for mye med det eksisterende tilbudet, m\u00e5 en la en helt ny enhet utvikle det nye (slik Toyota opprettet en helt ny enhet for \u00e5 utvikle hybridbilen Prius). I amerikansk skolesammenheng er denne nye organisasjonstypen s\u00e5kalte *charter schools*.\n\nEr det samme tilfelle i Norge? Er det umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re grunnleggende endringer i retning av en mer elevsentrert skole innenfor rammene av dagens offentlige utdanningssystem? Jeg h\u00e5per jo ikke det, men jeg ser mange av problemene Christensen p\u00e5peker\u00a0 (faginndeling, organisering i fagseksjoner, timeplaner, leseplikter, karakteransvar, samarbeidsbehov, osv osv).\n\nMen p\u00e5minnelsen om betydningen av \u00e5 tenke HVIS \u2013 S\u00c5 var\u00a0grei med tanke p\u00e5 denne bloggens hovedfokus: *hvis* x og y, *s\u00e5* er ny teknologi og nye verkt\u00f8y nyttige \u2026\n\n1. 1 Jeanette Tranberg\n \n Det foreg\u00e5r Second Life Schome er aktive i Teen Second Life \ud83d\ude42\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fc49674-10fc-43c1-b9e9-575ef1eb8d60"} +{"url": "https://skaara.no/prosjekter/vollenlia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:52:29Z", "text": "# Vollenlia\n\nEnebolig \nVollen, Asker \n2007\n\nNy enebolig p\u00e5 plat\u00e5 vest for Vollen sentrum. Tomten er en av fem parseller delt i fra et eksisterende hovedb\u00f8l.\n\nHuset har sine oppholdsarealer hovedsakelig p\u00e5 bakkeplan, med fokus p\u00e5 utsikten mot sj\u00f8en og Oslo i nord. Niv\u00e5forskjell mellom stue og kj\u00f8kken/spisestue forsterker denne retningen.\n\nKjellerplanen inneholder spa-anlegg og romslig dobbel garasje. Fasaden er forblendet med standard tegl, supplert med innslag av tre og hvite beslag.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf42809b-1185-4d59-9205-adf036732499"} +{"url": "http://katarinahjemmet.katolsk.no/index.php/nyheter/page/2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:39Z", "text": "# nyheter\n\n## Kulturkveld p\u00e5 Gj\u00f8vik\n\nPosted on 31. januar 201731. januar 2017 by Sr. Ane-Elisabet R\u00f8er OP\n\n**Torsdag 2. februar inviterer Mariakirken og Engehaugen menighet til kulturkveld med sr. Katarina Pajchel som gjest.**\n\n\n\n## Ingen morgenmesse\n\nPosted on 30. januar 201730. januar 2017 by Sr. Ane-Elisabet R\u00f8er OP\n\n**Det feires ingen morgenmesse i v\u00e5rt kapell fra og med onsdag 1. februar og til og med fredag 3. februar.**\n\n\n\nAlternativ til messe hos oss anbefales aftensmessen i St. Dominikus kirke kl. 18.30.\n\n## 25 \u00e5r med klosterl\u00f8fter\\!\n\nPosted on 26. januar 2017 by Sr. Ane-Elisabet R\u00f8er OP\n\n**L\u00f8rdag 28. januar er det 25 \u00e5r siden sr. Ragnhild Marie avla sine klosterl\u00f8fter.**\n\n\n\nJubileet feires den 28. med messe og vesper i st. Dominikus kirke. Messen begynner kl. 18.00.\n\n## St. Hallvard p\u00e5 klosterbes\u00f8k\n\nPosted on 14. januar 2017 by Sr. Ane-Elisabet R\u00f8er OP\n\n**L\u00f8rdag 14. januar fikk vi bes\u00f8k av ungdom fra St. Hallvard menighet.**\n\n\n\nDet var var 7 klassingene ved menighetens katekese som kom, og sr. Katarina Pajchel tok i mot gruppen. Tema var klosterliv, et tema som ble belyst b\u00e5de ved omvisning, samtale og deltagelse i s\u00f8strenes b\u00f8nn.\n\n## May-Lisbeth Myrhaug RIP (1948-2017)\n\nPosted on 5. januar 20175. januar 2017 by Sr. Ane-Elisabet R\u00f8er OP\n\n**Onsdag 4. januar avgikk May-Lisbeth Myrhaug med d\u00f8den. Dagen f\u00f8r fikk hun en kraftig hjernebl\u00f8dning og livet sto ikke til \u00e5 redde.**\n\n\n\nFor oss p\u00e5 Katarinahjmmet var hun en god venn gjennom mange ti\u00e5r, for de fleste andre i det katolske milj\u00f8et i Oslo var hun kjent som en meget engasjert katolikk. \nContinue reading May-Lisbeth Myrhaug RIP (1948-2017)\n\n## 2016 \u2013 et begivenhetsrikt \u00e5r\\!\n\nPosted on 31. desember 2016 by admin\n\n**\u00c5ret 2016 har v\u00e6rt begivenhetsrikt p\u00e5 mange vis. Det var \u00e5ret \u00abda alt hendte.\u00bb\u00a0**\n\n\n\nJANUAR & FEBRUAR\n\n \nDette var\u00a0\u00e5ret da sr. Else Marie flyttet til pleieavdelingen hos St. Josefs\u00f8strene, sr. Dana Benedicta avla sine evige l\u00f8fter, vi fikk en postulant, tre s\u00f8stre dro med katolsk ungdom til Polen for \u00e5 m\u00f8te paven, tredje barnebok om Freddy Edderkopp kom ut, m.m.\n\nN\u00e5 st\u00e5r neste \u00e5r for d\u00f8ren og med h\u00e5p \u00f8nsker vi \u00e5ret 2017 velkommen. M\u00e5tte det bringe verden frelse og fred.\n\nGodt nytt \u00e5r til alle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "483d5a61-de6e-4598-bd73-b77bb984c82c"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/detaljprosjektering-av-industriveien-nordkjosbotn/121203", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:08Z", "text": "# Anbud Detaljprosjektering av industriveien nordkjosbotn \n\nRegistrert Dato: Torsdag 21. Oktober 2010\n\nBalsfjord kommune arbeider med ny arealplan for industriomr\u00e5de i Nordkjosbotn. Asplan Viak AS er engasjert for utarbeidelse av arealplan og konsekvensutredning (KU) for omr\u00e5det. Alle etableringer i omr\u00e5det genererer mye trafikk i form av tungtransport. Denne trafikken s\u00f8kes unng\u00e5tt p\u00e5 Skogveien som g\u00e5r gjennom boligomr\u00e5de med barneskole og idrettsanlegg. I denne forbindelse skal det anlegges egen veg inn til industriomr\u00e5det.\n\n\n\n\n## Anskaffelse av bistand til organisasjon- og lederutvikling i L\u00e5nekassen\n\nProsjektleder L\u00e5nekassen planlegger og iverksetter ulike tiltak basert p\u00e5 gjeldende rammebetingelser som m\u00e5l og strategier. I dette arbeidet, som innbefatter organisering av arbeid, organisasjonskultur, ledelse, kommunikasjon og samhandling, vil det kunne v\u00e6re behov for og \u00f8nskelig \u00e5 benytte eksterne ressurser i .. Mandag 20. Februar 2017\n\n## Konsulentoppdrag - evaluering av kommunale grunnlagsinvesteringer\n\nProsjektleder Anskaffelsens omfang Anskaffelsens omfang er ansl\u00e5tt til kr. 500.000,- eks. mva. Troms fylkeskommune har en budsjettramme p\u00e5 inntil kr. 500.000,- eks. mva. for oppdraget. For n\u00e6rmere beskrivelse av oppdraget se kravspesifikasjon i vedlegg 1. Referansenummer: \u00a02017/2658.. Mandag 20. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "642de262-d25b-48bd-92e1-571f1610b717"} +{"url": "http://hobbykokken.no/2012/09/21/rodvinskos-i-dagbladet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:08Z", "text": "21\\. september 2012\n\n## R\u00f8dvinskos i Dagbladet\n\n\n\nI dag har jeg en artikkel p\u00e5 trykk i Dagbladet for femte gang siden Endelig Fredag-sidene fikk en makeover i mai i \u00e5r. Tema denne gang er r\u00f8dvingskos hvis jeg viser hvordan du skal lage en kjempegod middag med r\u00f8dvinsposjert indrefilet. Jeg tar ogs\u00e5 for meg ekstremlufting av r\u00f8dvin i blender, s\u00e5 jeg anbefaler alle vininteresserte \u00e5 kj\u00f8pe med seg en ung italiener fra Vinmonopolet i l\u00f8pet av helga. Ha vinen i blenderen, kj\u00f8r p\u00e5 full guffe i 60 sekunder og bli forbl\u00f8ffet.\n\n\n1. \n \n **Trond** 21. september 2012 at 20:37 \n \n Vannvittig bra Olav, moro\\!\n \n - \n \n **Hobbykokken** 21. september 2012 at 20:45 \n \n Takk for det, Trond ;-)\n \n2. \n \n **Bj\u00f8rn Krogs\u00e6ter** 29. november 2012 at 11:01 \n \n Hei\n \n Ser at du skriv en del om Sous Vide. Har nettopp kj\u00f8pt en Sous Vide Supreme og lurte litt p\u00e5 det med temperaturer. Er det en fare for at kj\u00f8ttet kan bli ei potensiell bakteriebombe n\u00e5r det blir stekt/kokt p\u00e5 s\u00e5 lave temperaturer? \n Fins det ogs\u00e5 ei oversikt over anbefalte temperaturer p\u00e5 alle typer kj\u00f8tt innen sous vide?\n \n Mvh Bj\u00f8rn Krogs\u00e6ter, matfanatiker\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7fd82bb-7273-4a22-b429-e2d30682b3f8"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Slik-skal-direktor-Maland-rydde-opp-i-Politi-Norge-442164b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:55Z", "text": " - \n \n Politidirekt\u00f8r \u00d8ystein M\u00e6land ankommer et m\u00f8te mellom politimesterne i landet p\u00e5 Radission Blu Gardermoen torsdag. FOTO: Scanpix \n\n# Slik skal direkt\u00f8r M\u00e6land rydde opp i Politi-Norge\n\nI etterkant av hastem\u00f8tet i politiledelsen i Norge presenterte politidirekt\u00f8r \u00d8ystein M\u00e6land tiltakene som skal gj\u00f8re politi-Norge slagkraftig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39bf37ae-c804-47db-8554-c00f7c7b1985"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/I_Socialisti_Italiani", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:07Z", "text": "# I Socialisti Italiani\n\n*For partiet med nesten samme navn som eksisterte mellom 1994 og 1998, se Socialisti Italiani.*\n\n**I Socialisti Italiani** (*De italienske sosialister*) er et mindre, italiensk politisk parti, dannet den 7. februar 2006 som et resultat av en splittelse i Nuovo Partito Socialista Italiano. Utbryterne \u00f8nsket \u00e5 bryte ut av alliansen med Casa delle Libert\u00e0 og inng\u00e5 en allianse med l'Unione. Det nye partiet ble ledet av Vittorio \"Bobo\" Craxi, s\u00f8nn av den tidligere statsministeren Bettino Craxi. Partiet sluttet seg seinere til det nye Partito Socialista.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51cfb379-bac8-4341-82ee-35be783dc434"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lam_Qua", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:38Z", "text": "**Lam Qua** (kinesisk: \u6797\u5b98, pinyin (mandarin): *L\u00edn Gu\u0101n*, eller egentlig **Guan Qiaochang** eller **Kwan Kiu Cheong** \u95dc\u55ac\u660c, f\u00f8dt 1801 i Nanhai i Guangdong i Kina, d\u00f8d 1860) var en kinesisk maler fra provinsen Guangdong i Qing-dynastiets Kina. Lam Qua var den f\u00f8rste kinesiske portrettmaler som fikk sine verker utstilt i vesten. Han er mest kjent for sine medisinske portretter. Han hadde en arbeidsstue i de tretten faktorier i Kanton.\n\nI 1820-\u00e5rene studerte Lam Qua hos George Chinnery, den f\u00f8rste engelske maler som slo seg ned i Kina. Lam Qua ble vel fortrolig med den vestlige portrettstil, og fikk en tilhengerskare blant utlendingene langs kinakysten. George Chinnery malte Lam Qua og hans bror Tin Qua (\u5ead\u5b98), Kwan Luen Cheong (\u95dc\u806f\u660c). Etterhvert kom det til brudd mellom Chinnery og Lam Qua, fordi Lam Qua begynte \u00e5 senke sine priser, noe som skadet Chinnery.\n\nFra 1836 til 1855 malte Lam Qua en serie av medisinske portretter av pasienter som var til behandling hos legen Peter Parker, en legemisjon\u00e6r fra USA. Dr. Parker bad Lam Qua om \u00e5 male pre-operative portretter av pasienter som hadde store tum\u00f8rer eller andre st\u00f8rre misdannelser. Noen av maleriene er n\u00e5 del av en samling av Lam Quas verker som er ved Yale University, i dets *Peter Parker Collection* i *Harvey Cushing/John Hay Whitney Medical Library*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1598a5a8-e2aa-4439-afc8-d56f83cf296e"} +{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2015/05/cute-stuff.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:33Z", "text": " \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel, \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min \ns\u00e5 halter jeg videre lell. \n \nJeg vil heller bli bakerst i flokken \nog kalles for puslete, sein \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina \nat jeg ikke kan kjenne en stein. \n \n \n(Margaret Skjelbred)* ** \n \n \n \n\n## s\u00f8ndag 10. mai 2015\n\n| |\n| Litt kjekt \u00e5 ha og litt pynt p\u00e5 benken. |\n\n \n| |\n| Mine fineste Greengate asjetter. |\n\n*THE END.*\n\n kl. 17:35 \n\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nFru Tunheim sa...\n\nDet bollesettet s\u00e5 kjekt ut. Tror det blir en tur til Europris i morgen.\n\n 11. mai 2015 kl. 19:44 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9779260d-e812-45ff-b573-e43ad5ceaca0"} +{"url": "https://www.hurtigruten.no/inspirasjon/opplevelser/spitsbergen---nar-solen-vender-tilbake/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:35Z", "text": "# N\u00e5r solen vender tilbake - V\u00e5r p\u00e5 Svalbard\n\nDet har v\u00e6rt m\u00f8rkt i fire m\u00e5neder. Svalbard kommer til synet etter en lang, kald vinter. En isklar bl\u00e5farge maler landskapet. Et snev av r\u00f8dt kan skimtes i horisonten. I dag er det 8. mars. Solen vender tilbake.\n\n Publisert 27.09.2016 \n\nDagene er skal bli lysere og lengre. Om en m\u00e5ned fra n\u00e5 av vil midnattssolen v\u00e6re tilbake. Det er p\u00e5 tide \u00e5 komme seg ut\\!\n\n## En ettermiddag i den arktiske villmarken\n\nEt stykke unna Longyearbyen, i Adventdalen, knitrer det fra peisen i en hytte. En gryterett av reinsdyr tilberedes. Det er kaldt ute, men varmt inne. Personalet som jobber p\u00e5 Camp Barentz, i den arktiske villmarken venter p\u00e5 deg. De er klare til servere deg varm mat, fortelle historier om oppdagerne som fant Spitsbergen i 1596, og l\u00e6re deg alt du trenger \u00e5 vite om kongen av Arktis: Isbj\u00f8rnen.\n\n## Sn\u00f8scooter-safari Tempelfjorden\n\nRett framfor deg: En vegg av bl\u00e5 is. Fjorden er kledd i et tykt lag med is, s\u00e5 du kan kj\u00f8re helt inntil med sn\u00f8scooteren. Du beundrer Tunabreen i Tempelfjorden. Selene hviler p\u00e5 isen, men holder trygg avstand til isbj\u00f8rnene og kan lett skli ned i vannet. Du passerer Villa Fredheim, som var Hilmar N\u00f8is fangststasjon. Det er utrolig at folk kan overvintre i det t\u00f8ffe arktiske klimaet. Du er her kun for et kort opphold, men denne turen vil gj\u00f8re et varig inntrykk p\u00e5 deg.\n\n## Sn\u00f8scooter-safari Camp Barentz\n\nAdventdalen \u00e5pner seg. Du kj\u00f8rer forbi de h\u00f8ye, hvite fjellene. Luften er kald og frisk. Du har aldri v\u00e6rt p\u00e5 sn\u00f8scooter-tur f\u00f8r, men du liker det. Det er spennende \u00e5 kj\u00f8re langt vekk fra Longyearbyen. Plutselig stanser gruppen. Motorene skrus av. Stillhet. Guiden peker til venstre. En flokk reinsdyr vandrer over den \u00e5pne sletta. Langt borte ser du leiren. Det er dit du skal \u2013 til Camp Barentz. Der vil du f\u00e5 h\u00f8re historiene om de modige oppdagelsesfarerne som oppdaget Spitsbergen i 1956, og om utfordringene de taklet i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 overleve den arktiske vinteren: iskalde temperaturer, sykdom og isbj\u00f8rn som klatret ned pipen. Ingen bj\u00f8rner der i dag dog\u2026 Enn s\u00e5 lenge\u2026\n\n## Tur til isgrotten\n\nLyset fra hodelykten din avdekker en glitrende, krystallaktig grotte. Veggene er frosne. For bare noen minutter siden var du p\u00e5 hotellet ditt og ventet p\u00e5 \u00e5 bli plukket opp av den store, r\u00f8de sn\u00f8skuffen. Plutselig st\u00e5r du her, i en iskatedral, og fortsatt er du ikke kald. Det er varmt inne i grotten. Rolig, stille og magisk. Hvis de bare hadde en seng her\u2026\n\n## Hundekj\u00f8ring i Bolterdalen\n\nDet var br\u00e5kete og hektisk, og folk l\u00f8p rundt for \u00e5 gj\u00f8re klar sledene. Men n\u00e5, her ute, h\u00f8rer du bare hundepotene som treffer den myke sn\u00f8en. Du f\u00f8lger en frosset elv, svinger fram og tilbake inn i den lange Bolterdalen. Bratte fjell former dalen p\u00e5 begge sider. Sleden foran deg stopper. Scott Turnerbreen er framfor deg. Du setter deg ned ved siden av hundene. De ser p\u00e5 deg. Du ser p\u00e5 dem. I dag er en fantastisk dag \u2013 og den har s\u00e5 vidt begynt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89213c6c-caff-4c8b-84ac-cf83bc0e6df2"} +{"url": "https://no.wikinews.org/wiki/Finland_vant_Melodi_Grand_Prix_2006", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:42Z", "text": "# Finland vant Melodi Grand Prix 2006\n\n**FINLAND: Finland vant \u00e5rets Melodi Grand Prix i Aten foran Russland og Bosnia-Hercegovina.**\n\nFinland har deltatt i Melodi Grand Prix 40 ganger, men det var f\u00f8rst i de 51. Melodi Grand Prix landet skulle vinne. Bandet Lordi gikk helt til topps. Norge og Christine Guldbrandsen havnet p\u00e5 en noe skuffende 14. plass, hvilket inneb\u00e6rer at Norge m\u00e5 igjennom kvalifiseringsrunde neste \u00e5r.\n\nDet finske bandet Lordi, forkledd som monstre, var en noe overraskende vinner, men ledet helt klart fra start til m\u00e5l ved avstemningen. Mange land, deriblant Norge tildelte finnene toppoeng.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bb34ab7-88aa-4091-aefc-30985a0da111"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2009/04/magnolia-kort-og-noen-varlige-bilder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:57Z", "text": "\n## mandag 27. april 2009\n\n### Magnolia kort og noen v\u00e5rlige bilder\n\nEt Magnolia kort til kommer her - hadde noen motiver ferdig fargelagt fra her om dagen s\u00e5 det ble til et guttekort i g\u00e5r kveld :) Og s\u00e5 har jeg pr\u00f8vd noe nytt - nemlig \u00e5 sy p\u00e5 kortet - det var faktisk s\u00e5 slitsomt at jeg ikke orket mer enn p\u00e5 ene siden.. \nT\u00e5lmodighet er ikke min greie ;-).. S\u00e5 dermed ble det med det, kanskje jeg skulle f\u00e5tt meg en symaskin... \nPapirene er fra Bearly Mine Craft Designer extreme CD vol.1, motivet er fargelagt med prismacolor blyanter og MCP teknikken, glitter p\u00e5 vingene, s\u00f8lvglitter rundt kanten p\u00e5 motivet, litt s\u00f8lv mesh, charm, scrappers floss, og selvsagt litt sying p\u00e5 kanten :).. \n \nFors\u00f8kt meg p\u00e5 ett eller annet her :) \n \nSom man kan se av bildet p\u00e5 h\u00f8yre side s\u00e5 skinner solen som bare det i dag :) ble ikke helt etter planen det der - men s\u00e5nn er det n\u00e5r solen bestemmer seg for at den SKAL v\u00e6re med p\u00e5 bildet... \n \nOg s\u00e5 litt bakside til slutt... \n \n \nOg til slutt noen v\u00e5rlige bilder. Vi var i Japanske hage p\u00e5 Aboretet i g\u00e5r og det var veldig moro. Christina hadde store omr\u00e5der med boltreplass og sprang rundt med vognen sin med solbrillene litt p\u00e5 snei :) \n \n \nSm\u00e5en ivrig opptatt av leken sin :) \n \n \nTenkte \u00e5 vise dette herlige bildet ogs\u00e5 - tatt 2. p\u00e5skedag i \u00e5r - vakrere sted finner man ikke, uansett hvor jeg bor s\u00e5 er dette \"hjemme\" :) \n \n \nTakk for at du bes\u00f8ker bloggen min\\!\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 10:01 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLena Katrine sa...\n\nKjempeflott kort\\! Nydelige bl\u00e5farger, og dette magnolia-stempelet er s\u00e5 s\u00f8tt\\! \n \nOg for noen flotte bilder, utrolig vakkert der du bor - jeg kommer\\! \\*tjihi\\* \n \nHa en fin dag\\! Klem\n\n 27. april 2009 kl. 10:26 \n\n\n\n\n\ncats whiskers sa...\n\nOh This is stunning I love that image, and the colours and layout are perfect, fabulous card hun \nHugs Jacqui x\n\n 27. april 2009 kl. 11:22 \n\n\n\n\n\nJorunn sa...\n\nNydelig kort og s\u00e5\u00e5 herlige bilder ogs\u00e5\\!\\!\\! \n \nKlem, \nJorunn\n\n 27. april 2009 kl. 15:44 \n\nWhat a beautiful card Bente,l love the image . \n \nHugs Riet.x\n\n 27. april 2009 kl. 16:20 \n\n\n\n%2Bav%2BKopi%2Bav%2Bdiverse%2B2004%2B062.jpg)\n\nIren sa...\n\nFor et flott kort du har laga og for en flott plass\\!\\!\\! \n \nKle,\n\n 27. april 2009 kl. 21:10 \n\n\n\n\n\nInger Marie sa...\n\nHerlig kort i flotte farger:) \nSommerfugl Tilda er jo bare s\u00e5 skj\u00f8nn :) \nTakk for kommentar i bloggen min kjekt du la spor s\u00e5 jeg fant bloggen din \nKlem fra Inger Marie\n\n 27. april 2009 kl. 21:36 \n\n\n\n\n\nJorunn sa...\n\nHei igjen\\! \ntusen takk for bes\u00f8k og hyggelig kommentar i bloggen min\\! \\*klem\\* \n \nHer kj\u00f8per eg mine Copics, \nhttp://www.cultpens.com/index.html \nRask og trygg levering\\! \n \nKlem, \nJorunn\n\n 28. april 2009 kl. 22:28 \n\n## Best friends\n - Cards by Camilla\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b502c9d9-2662-4dc5-ba5e-1bea67c3334d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Justin-Rose-leder-Masters-510233b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:26Z", "text": "# Justin Rose leder Masters\n\nSvend Ole Kvilesj\u00f8\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:13\n\nPublisert: 09.apr.2004 09:00\n\n \nKraftig regnv\u00e6r satte en midlertidig stopp for spillet p\u00e5 f\u00f8rste dagen av Masters p\u00e5 Augusta. Da m\u00f8rket kom, var det 18 spillere som ikke hadde fullf\u00f8rt runden, deriblant Tiger Woods som igjen sliter. Briten Justin Rose (23) leder med fem under par.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Det var en dr\u00f8mmestart, sa Rose til oppbudet av journalister. Verdensener Tiger Woods, som h\u00e5per p\u00e5 sin tredje Masters-tittel i l\u00f8pet av fire \u00e5r, fikk en dobbel-bogey p\u00e5 det femte hull og m\u00e5tte droppe ballen p\u00e5 b\u00e5de det f\u00f8rste og \u00e5ttende hullet. Woods ligger fire over par etter 14 hull, og m\u00e5 gj\u00f8re ferdig f\u00f8rsterunden n\u00e5r solen st\u00e5r opp i Georgia fredag. **I fjor:** Mike Weir ble den f\u00f8rste kjevhendte og canadier som vant master p\u00e5 Augusta. Han slo Len Mattiace p\u00e5 det f\u00f8rste omspillshullet. **I forrige uke:**\n\nZack Johnson vant BellSouth Classic. Til tross for fire bogeyer p\u00e5 siste ni hull slo han australieren Mark Hensby med ett slag. Tiger Woods har ikke vunnet p\u00e5 de siste seks major-turneringene. Woods, som har blitt major-champion \u00e5tte ganger, satte turneringsrekord med 18 under par i 1997. I tillegg vant han masters p\u00e5 Augusta i 2001 og 2002. Arnold Palmer, fire ganger champion, spiller sin femtiende mastersturnering, og i f\u00f8lge han blir dette ogs\u00e5 den siste. Palmer, som n\u00e5 er 74 \u00e5r, har ikke klarte \u00e5 spille godt nok til \u00e5 f\u00e5 bli med p\u00e5 de to siste turneringsdagene siden 1983. Banerekorden er 63 slag, som ble satt av Nick Price i 1986 og tangert av Greg norman i 1996.\n\n# Fakta: MASTERS\n\nAUGUSTA NATIONAL GOLF CLUBSted: Augusta, Georgia, USA Tid: torsdag-s\u00f8ndag bane: Augusta National Golf Club (6666 meter, par 72)\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6610f005-d53a-4adb-a81f-5f13c88a7314"} +{"url": "http://docplayer.me/2731385-Arsberetning-humanistisk-ungdom-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:53:27Z", "text": "\n\n4 \u00c5rsberetning Humanistisk Ungdom Deltakvelder, teaterkvelder, bowlingkvelder, HAMU-innsamling, dialogm\u00f8ter og stands. I tillegg har de aller fleste lokallagene ogs\u00e5 profilert seg ovenfor konfirmanter i Human- Etisk Forbund med tanke p\u00e5 videre rekruttering, bl.a. ved \u00e5 bes\u00f8ke kursgrupper og fortelle om HU og humanisme. HU Sandnes og Gjesdal og HU Haugalandet arrangerte sammen det regionale v\u00e5rseminaret Cogito Ergo Sum p\u00e5 R\u00f8de Kors-hytta i Sirdal mars, med 26 deltagere (hovedsakelig fra s\u00f8rvestlandet). Tema var argumentasjons- og debatteknikk. Politisk arbeid I forbindelse med Kirkevalget i Den norske kirke, avholdt Humanistisk Ungdom en informasjonskampanje som rettet s\u00f8kelyset p\u00e5 at over ud\u00f8pte barn st\u00e5r registrert i statskirkens medlemsregister. Disse barna ville ikke f\u00e5 valgkort eller annen informasjon om sin status fra Den norske kirke. Aksjonen Har du blitt snik-kristnet? ble spredt ved hjelp av Facebook, Twitter, stands, postutsendelse til medlemmene, og egne aksjonssider ble etablert p\u00e5 HUs nettsider. Der valgte ogs\u00e5 minst 220 personer \u00e5 fylle ut et skjema for \u00e5 unders\u00f8ke om man stod oppf\u00f8rt som medlem i statskirkens medlemsregister. Humanistisk Ungdom har ogs\u00e5 f\u00e5tt Datatilsynet og Barneombudet til \u00e5 vurdere den s\u00e5kalte tilh\u00f8rig-ordningen i Den norske kirke, og tok opp saken med Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken i november. Den norske kirke og Kultur- og Kirkedepartementet har gitt signaler om at de vil vurdere endringer i ordningen. I september sendte vi sammen med PRESS Redd Barna Ungdom en h\u00f8ringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementet om forslag til endringer i forskriften om st\u00f8tte til barne- og ungdomsorganisasjoner hvor vi var kritiske til at det ble \u00e5pnet for diskriminering av en rekke grupper. Sammen med Norsk Studentunion, Norges Blindeforbunds Ungdom, Noregs Ungdomslag, Norges barne- og ungdomskorforbund, PRESS, Norsk M\u00e5lungdom, Skeiv Ungdom og De Unges orkesterforbund, hadde HU et innlegg i Dagbladet der vi protesterte mot at de foresl\u00e5tte endringene ble gjennomf\u00f8rt. Vara i Sentralstyret, Helene Kleppest\u00f8, deltok p\u00e5 Barneh\u00f8ringa oktober i regi av LNU, Redd Barna og Barneombudet. I Barneh\u00f8ringa m\u00f8ter norske barn representanter for FN for \u00e5 snakke om menneskerettighetssituasjonen for barn og unge i Norge. Internasjonal deltagelse International Humanist and Ethical Youth Organisation (IHEYO) avholdt sin \u00e5rlige unghumanistkonferanse i Kathmandu, Nepal oktober. HU var representert med fire medlemmer: Mari-Kristine Morberg, Gunnhild Strokkenes, Dan-Raoul H. Miranda og Lars-Petter Helgestad (som reiste p\u00e5 vegne av Human-Etisk Forbund). Humanistisk Ungdom var representert av Gunnhild Strokkenes og Mari-Kristine Morberg p\u00e5 IHEYOs generalforsamling i Kathmandu. I tillegg deltok Kjetil Hermansen og Oda Aase Johnsen i komit\u00e9en som reviderte 2008-regnskapet for IHEYO i Brussel, Belgia i desember. INFORMASJON OG MEDIA Organisasjonen har publisert \u00e5tte utgaver av Humanistisk Ungdoms nyhetsbrev p\u00e5 e-post. P\u00e5 tampen av \u00e5ret er 390 adresser p\u00e5meldt nyhetsbrevet. I l\u00f8pet av \u00e5ret har HU videreutviklet nettsider med sentral og lokal informasjon om bl.a. livssynet humanisme, organisasjonsh\u00e5ndbok og aktivitetsforslag. Facebook brukes aktivt til informasjonsspredning og Twitter har etter aksjon Snik-kristnet? blitt brukt til sm\u00e5 kommentarer og dialog med meningsmotstandere. Side 4 av 6\n\n.\")\n\n5 \u00c5rsberetning Humanistisk Ungdom \u00d8konomileder Kjetil Hermansen var med i Migrapolis-programmet \u00abOh, my God\u00bb p\u00e5 NRK1. Her har to personer fra ulike religioner/livssyn byttet liv for en helg, og Kjetil var med mormonere bl.a. p\u00e5 gudstjeneste. Kjetil tok med mormonerene p\u00e5 Skeive Dager, og p\u00e5 grilling med HUere der det ble snakket om det humanistiske livssynet. Kjetil ble ogs\u00e5 intervjuet i Radio Migrapolis p\u00e5 NRK P2 og omtalt i Dagbladets anmeldelse av serien. HU har hatt leserinnlegg om v\u00e5re politiske saker p\u00e5 trykk i Dagbladet og Dagsavisen. Human-Etisk Forbunds medlemsavis Fri Tanke har ved flere anledninger viet spalteplass til Humanistisk Ungdoms aksjoner, arrangement, meninger og utvikling, b\u00e5de p\u00e5 papir og p\u00e5 nett. HU-leder Lars-Petter Helgestad har i februar og november deltatt p\u00e5 i I kveld p\u00e5 NRK2 for \u00e5 kommentere fenomener knyttet til skepsis og alternativindustrien. I tillegg har enkelte lokallag f\u00e5tt lokal mediedekning i forbindelse med stiftelse, arrangementer, debattinnlegg og aksjoner. FORHOLD MELLOM HUMAN-ETISK FORBUND OG HUMANISTISK UNGDOM Humanistisk Ungdom er en organisasjon som er etablert med fullt indre selvstyre, der ungdom i alderen 15 til 26 \u00e5r kan stille til verv i organisasjonen. En samarbeidsavtale med Human-Etisk Forbund fra 2007 sl\u00e5r fast at Humanistisk Ungdom er Human-Etisk Forbunds ungdomsorganisasjon, men organisatorisk og \u00f8konomisk uavhengig. Human- Etisk Forbund har forpliktet seg til \u00e5 bist\u00e5 Humanistisk Ungdom administrativt og \u00f8konomisk, mens Humanistisk Ungdom p\u00e5 sin side er forpliktet til \u00e5 arbeide med en gjensidig rekruttering av medlemmer til de to organisasjonene. Humanistisk Ungdom er gitt en fast observat\u00f8rrolle med m\u00f8te, tale- og forslagsrett i Human-Etisk Forbunds Hovedstyre. HUs leder har deltatt p\u00e5 seks av syv m\u00f8ter i Human- Etisk Forbunds Hovedstyre i Leder har ogs\u00e5 hatt flere samarbeidsm\u00f8ter med HEFs generalsekret\u00e6r Kristin Mile. Leder, nestleder og \u00f8konomileder deltok som observat\u00f8rer p\u00e5 HEFs landsm\u00f8te i juni, og det var flere HU-medlemmer blant landsm\u00f8tedelegatene. Human-Etisk Forbund har ikke representasjon i Humanistisk Ungdom, men det er etablert en rutine der HEFs generalsekret\u00e6r f\u00e5r tilsendt sakspapirene for HUs sentralstyrem\u00f8ter. HEF utf\u00f8rer medlemsservice, regnskap og noen andre st\u00f8ttefunksjoner for HU. \u00d8KONOMI Inntektene i 2009 stammer fra medlemskontingent, deltageravgifter, Frifond, st\u00f8tte fra Barne- og likestillingsdepartementets fordelingsutvalg og drifttilskudd fra Human-Etisk Forbund. Fordelingsutvalget var p\u00e5 kontrollbes\u00f8k i mars og unders\u00f8kte medlemstall, kontingentbetalinger, lokallagsrapporter og arrangementsdeltagelse. Utvalget var godt forn\u00f8yd med dokumentasjonen og rutinene i Humanistisk Ungdom. Det var ogs\u00e5 kontrollbes\u00f8k fra Frifond Organisasjon, som forvalter st\u00f8tteordningen for lokallagsmidler. Vi fikk ingen merknader, men de uttrykte \u00f8nske om at vi skriftliggjorde v\u00e5re fordelingsrutiner. ANNET april deltok leder som observat\u00f8r p\u00e5 Barne- og Ungdomstinget, som er representantskap i LNU. Han satt ogs\u00e5 i LNUs arbeidsgruppe for tro og livssyn til Mari- Side 5 av 6\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f871c9bc-de7e-488b-8784-61c266dff56b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Agderposten-vil-trykke-karikaturene-312709b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:19:55Z", "text": "# Agderposten vil trykke karikaturene\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:36\n\nPublisert: 13.feb.2008 15:04\n\n - \n \nRedakt\u00f8rer i de st\u00f8rre norske avisene har ikke planer om \u00e5 trykke tegninger av profeten Muhammed i solidaritet med den drapstruede danske tegneren.\n\n-----\n\nElleve danske aviser trykker i dag Muhammed-karikaturen til den drapstruede tegneren Kurt Westergaard. Flere av avisene var kritiske til tegningene da de ble publisert f\u00f8rste gang i 2005, men avsl\u00f8ringen om drapsplaner mot den 73 \u00e5r gamle tegneren har f\u00f8rt til at flere danske redakt\u00f8rer har endret syn p\u00e5 saken.\n\nTrykkingen av karikaturene har utviklet seg til \u00e5 bli en solidaritetssak hvor danske medier \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 opp for drapstruede kolleger og vise at ytringsfriheten gjelder.\n\n## Agderposten trykker\n\nDet store flertallet av norske medier har imidlertid fortsatt ingen planer om \u00e5 trykke karikaturene. Drapstrusselen og arrestasjonene i Danmark er ikke en god nok journalistisk grunn til \u00e5 endre p\u00e5 dette standpunktet, mener toneangivende norske redakt\u00f8rer.\n\nIf\u00f8lge islam er det ulovlig \u00e5 avbilde Muhammed, og norske sjefredakt\u00f8rer maner til varsomhet i bruk av tegninger som kan oppleves krenkende for sv\u00e6rt mange mennesker.\n\n**Agderposten besluttet imidlertid sent onsdag ettermiddag \u00e5 trykke Muhammed-karikaturene .** -Det har aktualisert seg et behov for \u00e5 vise hva saken dreier seg om, sier avisens redakt\u00f8r Stein Gauslaa til Agderposten.no. Agderposten skal trykke en kommentar skrevet av Gauslaa i torsdagens utgave av avisen, og redakt\u00f8ren synes derfor det er naturlig \u00e5 vise en av tegningene hele striden handler om.\n\n## NRK-ja\n\nOgs\u00e5 NRK omgjorde i dag sin tidligere avgj\u00f8relse om ikke \u00e5 vise Muhammed-karikaturen. N\u00e5 er det fritt frem, s\u00e5 lenge bruken er \u00abjournalistisk begrunnet\u00bb, skriver journalisten.no.\n\nVedtaket ble fattet i et m\u00f8te med NRKs \u00f8verste ledelse tidligere i dag. NYDI-direkt\u00f8r Gro Holm skriver i en mail til sine ansatte at \u00abTegningen av Muhammed med bombe i turbanen og de andre tegningene som var en del av den opprinnelige striden kan brukes. Dette gjelder b\u00e5de fjernsynet og nettet\u00bb, if\u00f8lge fagbladet journalisten.no.\n\nGro Holm presiserer at bruk av tegningen m\u00e5 v\u00e6re journalistisk begrunnet, og at hensikten er \u00e5 dokumentere, ikke provosere.\n\n## \u2014 Ingen konstruktiv handling\n\nDagsavisens ansvarlige redakt\u00f8r Carsten Bleness sier at avisen ikke kommer til \u00e5 trykke tegningen n\u00e5. Bleness mener publisering av karikaturene ikke er noen god m\u00e5te \u00e5 verne om ytringsfriheten p\u00e5, og peker p\u00e5 hvordan dette kan provosere sv\u00e6rt mange muslimer.\n\n**- Etter mitt syn er det ikke en konstruktiv handling \u00e5 trykke tegningen n\u00e5. Det vil fungere som en provokasjon, ikke bare mot de kreftene som er antidemokratiske i den muslimske verden, men mot sv\u00e6rt, sv\u00e6rt mange muslimer, sier Bleness til Aftenposten.no**\n\nBleness understreker at han tar avstand fra kriminelle handlinger i kj\u00f8lvannet av karikatur-striden, men mener dette h\u00f8rer hjemme i rettsapparatet. Dagsavisens redakt\u00f8r tror alle forst\u00e5r hva striden handler om, og mener norske avislesere ikke har et sterkt behov for \u00e5 se tegningene.\n\nHeller ikke Aftenposten \u00f8nsker \u00e5 trykke karikaturene av Muhammed, og sjefredakt\u00f8r Hans Erik Matre understreker betydningen av \u00e5 tr\u00e5 varsomt i den betente konflikten.\n\n**- Aftenposten har alltid vist varsomhet med bruk av tekster, tegninger og bilder som oppleves som krenkende for store grupper. Dette er grunnlaget for at vi ikke trykker tegningene. Men vi dekker selvsagt saken nyhetsmessig p\u00e5 vanlig m\u00e5te, sier Matre.**\n\nMatre sier pressen skal st\u00e5 klart og tydelig opp for kolleger som er truet, men v\u00e6re forsiktig med \u00e5 benytte aksjonsformer hvor alle g\u00e5r i takt.\n\n**- Som kollega av danske redakt\u00f8rer og danske tegnere er vi akkurat like oppr\u00f8rt og provosert av den trusselen tegneren er blitt utsatt for. Vi skal st\u00e5 klart og tydelig opp for kolleger som er truet, men skal v\u00e6re varsomme f\u00f8r vi tar i bruk aksjonsformer hvor alle medier g\u00e5r i takt, sier Matre.**\n\n## \\- L\u00f8pende vurdering\n\nHeller ikke Dagbladet eller VG har valgt \u00e5 publisere karikaturene. Nyhetsredakt\u00f8r Peter Raaum i Dagbladet sier til Aftenposten.no at det er en l\u00f8pende journalistisk vurdering om avisen skal publisere tegningene.\n\n\u2014 Vi har ikke f\u00e5tt noen henvendelse om \u00e5 delta i en st\u00f8tteaksjon, og jeg er heller ikke sikker p\u00e5 om det er en god nok grunn til \u00e5 trykke tegningen, sier Raaum.\n\nVGs sjefredakt\u00f8r Bernt Olufsen er rystet over drapstrusselen, men mener at det ikke er nok for at VG skal publisere en tegning som st\u00f8ter s\u00e5 mange, skriver NTB.\n\nHeller ikke Bergens Tidendes sjefredakt\u00f8r Einar H\u00e5lien og hans kollega i Adresseavisen, Arne Blix, finner if\u00f8lge NTB noen aktuell journalistisk vurdering til \u00e5 trykke karikaturen.\n\n## St\u00f8tter aksjonen\n\nVebj\u00f8rn Selbekk var redakt\u00f8r av det kristne Magazinet da karikaturstriden raste i Danmark for to \u00e5r siden, og han valgte \u00e5 publisere en faksimile av 12 Mohammed-karikaturer hentet fra Jyllands-Posten i \u00c5rhus.\n\nSelbekk det er veldig bra at de danske avisene har trykket karikaturen i solidaritet med drapstrusselen mot Westergaard. Han mener det hadde v\u00e6rt en god id\u00e9 om norske aviser som ikke publiserte tegningen sist, n\u00e5 gj\u00f8r dette i solidaritet med kolleger i broderlandet.\n\n\u2013 Selv er jeg ferdig med \u00e5 trykke Mohammed-tegningene, men jeg er absolutt ikke ferdig med debatten omkring dette. Men trykket for to \u00e5r siden ved \u00e5 gj\u00f8re dette ble en stor belastning for min familie og ogs\u00e5 meg, sier Selbekk til NTB.\n\n\n\n\\-Det har aktualisert seg et behov for \u00e5 vise hva saken dreier seg om, sier Agderpostens redakt\u00f8r Stein Gauslaa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "febbaf71-7608-4755-92bb-e6f4a9506a26"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vinlus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:08Z", "text": "**Vinlus** (*Daktulosphaira vitifoliae*) er en liten dvergbladlus (Phylloxeroidea) og er regnet som et alvorlig skadedyr p\u00e5 vindruer.\n\n## Innhold\nVinlus er vanligvis omkring \u00e9n millimeter lang. St\u00f8rrelsen kan variere. Den er blekt farget. De vingede formene (alatae) har store, skj\u00f8re vinger. Vinlus mangler \u00abr\u00f8rene\u00bb oppe p\u00e5 bakkroppen som de fleste bladlus har.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVinlus tar til seg n\u00e6ring gjennom munndelene som er formet som en sugesnabel. Siden vinlus gjerne lever skjult i galler ser man ikke ofte disse dyrene.\n\nVinlus har en kompleks livssyklus, p\u00e5 opptil atten ulike stadier, disse kan grovt deles inn i fire former: den kj\u00f8nnsmodne form, blad formen, rot formen, og den vingede formen.\n\n - Kj\u00f8nnsmodne hanner og hunner, hannene er vingel\u00f8se, mens hunner har vinger som er langt lengre enn kroppen. De kan ikke ta til seg n\u00e6ring.\n - \u00abJomfrustadiet\u00bb (partenogenese), er vingel\u00f8st. De kan ta til seg n\u00e6ring og lever i galler p\u00e5 bladene, eller i jorden p\u00e5 vinrankens r\u00f8tter.\n\nSpredning til nye planter skjer ved at de vanligvis kryper over p\u00e5 bladverket. Men de kan ogs\u00e5 bevege seg i, eller gjennon hulrom i jorden, til nye planter (r\u00f8tter).\n\n\n\nR\u00f8tter angrepet av vinlus.\n\n## Skadedyr\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er vinlusene som lever p\u00e5 rotsystemet til planten som er den alvorligste trusselen. De spr\u00f8yter inn et stoff i r\u00f8ttene som til sist hindrer vanntilf\u00f8rselen til planten. De som danner galler p\u00e5 bladene utgj\u00f8r ingen alvorlig trussel for planten.\n\nDen var opprinnelig utbredt i Nord-Amerika, men ble ved et uhell innf\u00f8rt til Europa p\u00e5 1860-tallet, da botanikere i viktorianske England plantet amerikanske vinstokker. Amerikanske vindruer (druestokker) var resistente mot vinlus, men det var ikke de europeiske. Resultatet ble at store deler av de europeiske ving\u00e5rdene ble \u00f8delagt. P\u00e5 slutten av 1800-tallet truet den med \u00e5 rasere europeisk vindyrking fullstendig. L\u00f8sningen var \u00e5 pode inn europeiske druesorter p\u00e5 amerikanske vinstokker. Enkelte vinkjennere hevder at dette f\u00f8rte til at kvaliteten p\u00e5 europeisk vin sank merkbart. F\u00f8rst etter andre verdenskrig, p\u00e5 1950-tallet var de europeiske ving\u00e5rdene var p\u00e5 det niv\u00e5et de var f\u00f8r vinlus-angrepet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3117e94-76ef-4f70-8db7-31576a5252c9"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2948953/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:43Z", "text": " 8 Hva tror hinduistene p\u00e5? mangfoldig, flere guder og gudinner - polyteisme Braman: den ene kraften som har skapt verden, finnes i alt og kan vise seg menneskeskikkelser (Brahma, Shiva, Vishnu) Atman: sjel - alle mennesker har noe guddommelig i seg flere retninger godtar andre guder, men \u00e9n eller flere hovedguder gudene b\u00e5de mannlig og kvinnelig side Atman: sjel - alle mennesker har noe guddommelig i seg flere retninger godtar andre guder, men \u00e9n eller flere hovedguder gudene b\u00e5de mannlig og kvinnelig side.\") \n\n 9 Tre hovedretninger Vishnuismen (70%): tilbedelse av Vishnu, Krishna, Rama, og avatarer Bhagavadgita sentral Shivaismen (28%): Shiva - en gud med motsetninger (omsorgfull skaper og rasende \u00f8delegger), asket og yogamester Shaktismen (2%): tilbedelse av Gudinnen : tilbedelse av Vishnu, Krishna, Rama, og avatarer Bhagavadgita sentral Shivaismen (28%): Shiva - en gud med motsetninger (omsorgfull skaper og rasende \u00f8delegger), asket og yogamester Shaktismen (2%): tilbedelse av Gudinnen\") \n\n 20 Buddhismen i hjemmet meditasjon sentralt velger som regel \u00e9n bestemt tid man vil meditere delta under h\u00f8ytider ikke p\u00e5tvunget: barn selv ta et valg n\u00e5r det vokser opp \n\n 21 Hva tror buddhistene p\u00e5? buddhistene tror ikke p\u00e5 noen gud Theravada: Buddha borte fra verden da han oppn\u00e5dde nirvana Mahayana: Buddha en \u00e5ndelig kraft. Kan vise seg som Buddha, andre buddhaer eller bodhisattvaer. Lekfolk (ikke munker) kan tilbe disse. \u00abGuder\u00bb i buddhismen er mennesker gjenf\u00f8dt pga. de gode livene de har levd. mennesket det viktigste. Kun d\u00e9t har fri vilje kan tilbe disse. \u00abGuder\u00bb i buddhismen er mennesker gjenf\u00f8dt pga. de gode livene de har levd. mennesket det viktigste. Kun d\u00e9t har fri vilje.\") \n\nHinduismen og Buddhismen Sammenlikning. Innledning Mye er likt i hinduismen og buddhismen. Men ogs\u00e5 er det en del ulikt. Buddhismen er jo kommet fra hinduismen,\n\n \n\nBuddhisme Foto: Ren\u00e9 Ehrhardt. Buddhisme Buddhismen er blant verdens st\u00f8rste religioner. Man regner med at det er nesten 400 millioner buddhister i verden.\n\n \n\nBuddhisme Foto: Ren\u00e9 Ehrhardt. Buddhisme Buddhismen er blant verdens st\u00f8rste religioner. Man regner med at det er nesten 400 millioner buddhister i verden.\n\n \n \n \n\nKristendom handler mest om Maria og Jesus. Og det handler ogs\u00e5 om at noe skjedde. Det var at Jesus ble f\u00f8dt og han ble hengt opp p\u00e5 kors. Jesus hadde.\n\n \n\nTenn lys \\! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. M\u00e5 alle dele h\u00e5pet s\u00e5 gode ting kan skje. M\u00e5 jord og.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf04dc99-331f-41eb-8aa3-d2e6dc9fbf4c"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2011/02/brstet-litt-stv-av-en-sarah.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:17Z", "text": "## fredag 18. februar 2011\n\n### B\u00f8rstet litt st\u00f8v av en Sarah :)\n\nFant en fin skisse hos Wild Orchid Crafts i g\u00e5r kveld og satte i gang med den :) Og slik ble resultatet.\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg har brukt denne nydelige Sarah Kay'en og fargelagt med Copics'er. M\u00f8nsterpapirene er fra Inkido.\u00a0\n\n \n\n\n \nLitt blomster, b\u00e5nd, og glitter m\u00e5 til :)\n\n \n\n\n \nKantene er svertet med walnut stain og selvsagt en runde med symaskinen (heeeelt avhengig...)\n\n \n\n\n \nJa og s\u00e5 har jeg brukt en Martha Stewart punch.\u00a0\n\n \n\n\n \nDet er helg - jeg har f\u00e5tt maaaase fine nye Prima papirer samt litt annet sm\u00e5knask :) S\u00e5 kanskje jeg finner veien til hobbyrommet i kveld ?\\!?\n\nTakk for at du titter innom - ha en nydelig fredagskveld \u2665\n\n Lagt inn av Bente kl. 16:13 \n\n#### 11 kommentarer:\n\nwow\\!\\!\\!\\!\\! Just utterly gorgeous\\!\\!\\! Hugs Juls\n\n 18. februar 2011 kl. 16:52 \n\n\n\n\n\nLouise sa...\n\n\u00c5h, vad det h\u00e4r \u00e4r l\u00e4ckert Bente\\! Underbart vackert m\u00e5lat\\! Har du m\u00e5lat med copics f\u00f6rut?? Det ser sannerligen ut s\u00e5\\! \nUnderbara m\u00f6nsterpapper och fantastiska blommor :) \nHa en underbar helg\\! \nKram\n\n 18. februar 2011 kl. 16:52 \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nEt lekkert kort Bente\\!\\! \nNydelige m\u00f8nster ark, layout, motiv og farger\\!\\! \n \nGod helg\\! Klem Laila.\n\n 18. februar 2011 kl. 17:40 \n\n\n\n\n\nFor et nydelig kort :) \n \nJeg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 skissa :) \n \nHa en fin helg\\!\\!\\!\\!\n\n 18. februar 2011 kl. 17:40 \n\n\n\n\ntiggertastic sa...\n\nthis is so pretty amazing work, lovely paper combination and blackened edges \n \nSarah x\n\n 18. februar 2011 kl. 20:25 \n\n\n\n\n\nthis is so pretty amazing work, lovely paper combination and blackened edges \n \nSarah x\n\n 18. februar 2011 kl. 20:25 \n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\nSarah fortjener \u00e5 bli t\u00f8rket st\u00f8v av, disse stemplene er alltid like vakre\\! \nEt nydelig kort, og en herlig forsmak p\u00e5 sommeren\\! \nKlemmer fra Marianne:)\n\n 18. februar 2011 kl. 20:45 \n\n\n\n\n\nRiet sa...\n\nSo beautiful card Bente,I love the image and the colours. \nSo gorgeous papers. \n \nHugs Riet.x\n\n 18. februar 2011 kl. 20:51 \n\n\n\n\n\npapirdilla sa...\n\n\u00c5hhh, helt nydelig. Alt var vakkert her. Du har en evne til \u00e5 f\u00e5 til nydelige kort:) Alltid like inspirerende \u00e5 bes\u00f8ke bloggen din\\! \nSarah-stemplene er nydelige. Kanskje en id\u00e9 \u00e5 ta fram mine igjen ogs\u00e5....;) \nKlem, \nHanne\n\n 18. februar 2011 kl. 22:22 \n\n \n\nManuela sa...\n\nSuch a cute card\\! Love the colors and the Sarah Kay image. \nHugs, Manuela\n\n 23. februar 2011 kl. 17:50 \n\n\n\n\n\nKathy sa...\n\nOh this is absolutely gorgeous\\!\\!\\! The soft colors are so pretty and I LOVE these older Sarah Kay images\\! Beautiful card \\~ thanks so much for joining us at WOC\\! \n:)Kathy\n\n 27. februar 2011 kl. 17:23 \n\n## Best friends\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ee51467-7819-4785-b0e2-1d2cd28e2c49"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hit-vil-de-flytte-Akvariet-195027b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:37Z", "text": "# Hit vil de flytte Akvariet\n\nNytt marint opplevelsessenter med museer, veteran- og sm\u00e5b\u00e5thavn, badestrand og Akvariet. Slik b\u00f8r Kristiansholm utnyttes i fremtiden, mener Kystkultursenteret.\n\nKrister Clausen Hoaas\n\n 4. april 2009 13:25 \n\n\u2013 Sammen kan vi skape et omfattende maritimt milj\u00f8 med mange muligheter for Bergen og bergenserne, sier Egil Sunde, daglig leder for Sandviksboder Kystkultursenter AS.\n\n\u2013 Byr\u00e5det har jo sagt at de vil \u00e5pne sj\u00f8fronten og Kristiansholm for bergenserne, supplerer Hallgeir Utne Hatlevik, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, men ogs\u00e5 styreleder for Museum Vest og Fiskerimuseet.\n\nSammen spiller de n\u00e5 inn et omfattende forslag til fremtidens bruk av Kristiansholm.\n\n**\u2013 Europas st\u00f8rste** Forslaget er ikke av det beskjedne slaget. For her vil de blant annet samle:\n\nn Museum Vest, Fiskerimuseet, Sj\u00f8fartsmuseet og Akvariet skal samles i et nytt signalbygg ute p\u00e5 selve Kristiansholm. I tillegg kommer Kystkultursenteret der det ligger i dag.\n\n - Havn for sm\u00e5, mellomstore og store veteranb\u00e5ter.\n - Tradisjonell sm\u00e5b\u00e5thavn med plass for inntil 350 b\u00e5ter innerst i viken mellom Kristiansholm og Neumann.\n - Badestrand og barnebasseng, rom for ro\u2014 og padleaktiviteter, samt plass til sj\u00f8flyhavn.\n\nMed alt dette samlet p\u00e5 et avgrenset omr\u00e5de kan Bergen skape \u00abEuropas st\u00f8rste maritime og kulturhistoriske kunnskaps- og opplevelsessenter\u00bb, skriver de i h\u00f8ringsuttalelsen, som fortsetter slik: \u00abDette vil igjen bli et reisem\u00e5l og en turistmagnet av de store, og et maritimt vitensenter av dimensjoner\u00bb.\n\n**Akvariet interessert** \u2013 Sj\u00f8fartsmuseet vil p\u00e5 denne m\u00e5ten komme til sj\u00f8en, og dessuten f\u00e5 ekspansjonsmuligheter og anledning til \u00e5 skape mer dynamiske utstillinger, sier Egil Sunde.\n\n\u2013 Og for Akvariet vil det ogs\u00e5 gi helt andre muligheter til utvidelse og utvikling.\n\nHatlevik og Sunde tror likevel b\u00e5de Akvariet og Sj\u00f8fartsmuseet vil si nei til ideen med en gang.\n\nMen der forregner de seg. For p\u00e5 Akvariet vekker forslaget interesse.\n\n\u2013 S\u00e5nn umiddelbart synes jeg det er en spenstig id\u00e9, sier direkt\u00f8r for Akvariet, Kees Ekeli, som dessuten sitter i bystyret for H\u00f8yre.\n\n\u2013 Det \u00e5 samlokalisere aktiviteten og skape et opplevelsessenter er jeg sikker p\u00e5 er en god id\u00e9.\n\n**Bybanestopp** Dagens plassering medf\u00f8rer betydelige utfordringer for Akvariet, mener Ekeli.\n\n\u2013 Nordnes er midt i byen, men likevel ikke med god infrastruktur med parkeringsplasser og kollektivtilbud, sier han.\n\n\u2013 Ser vi litt frem i tid, er det allerede regulert inn et bybanestopp akkurat ved Kristiansholm. Dessuten kan gratisbussen kj\u00f8re ut hit, sier Hallgeir Utne Hatlevik.\n\n\u2013 Det er jo en lang vei frem til noe slikt, men i prinsippet synes jeg det er spennende, sier Kees Ekeli.\n\n**Den nye kystkulturen** Hallgeir Utne Hatlevik mener forslaget om stor sm\u00e5b\u00e5thavn ogs\u00e5 er viktig for helheten i forslaget.\n\n\u2013 De som representerer den nye kystkulturen er i fritidsb\u00e5tene. Det er de som bruker kysten aktivt, b\u00e5de stril og bymann, sier han.\n\n\u2013 De m\u00e5 ha plass, for Bergen er en av veldig f\u00e5 byer uten en funksjonell sm\u00e5b\u00e5thavn i n\u00e6rheten av sentrum.\n\nByr\u00e5dsleder Monica M\u00e6land har ikke sett forslaget og kan derfor vanskelig kommentere det konkret.\n\n\u2013 Det h\u00f8res ambisi\u00f8st ut, men det er lov \u00e5 ha ambisjoner. Det er et godt utgangspunkt, sier M\u00e6land. .\n\n\u2013 Det er derfor Bergen er kommet der byen er i dag. Fordi vi har hatt ambisjoner.\n\n***Hva synes du om planene? Si din mening\\!***\n\n\n\n# Fakta: Fakta\n\nfakta / Kristiansholm\\* Kristiansholm er i dag i bruk til n\u00e6ringsvirksomhet. Blant andre har Fonnafly b\u00e5de helikopter og sj\u00f8fly plassert der og Neumann Bygg har sin d\u00f8rproduksjon der.\\* Like innenfor, mellom Kristiansholm og utstikkeren \u00abTangen\u00bb ligger Sandviksboder Kystkultursenter og kontorene til Museum Vest. I tillegg er det b\u00e5thavn for sm\u00e5- og mellomstore veteranb\u00e5ter.\\* I byr\u00e5dets forslag til kommunedelplan for Bergen indre havn foresl\u00e5s det \u00e5 frigj\u00f8re omr\u00e5det for allmennheten og \u00e5 \u00e5pne opp for noe boligbygging. Kommunedelplanen er ute p\u00e5 h\u00f8ring. Senere skal bystyret ta endelig stilling til planen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e669aab-ef7a-44be-b744-74ed53ee4888"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Frp-stuper-pa-maling-224961b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:20Z", "text": " - \n \n \n \n For f\u00f8rste gang siden 2007 f\u00e5r Frp en oppslutning p\u00e5 under 20 prosent p\u00e5 en Sentio-m\u00e5ling. Dette bildet ble tatt da partileder Siv Jensen m\u00f8tte pressen torsdag i forrige uke. Foto: Scanpix **FOTO: Lien, Kyrre**\n\n# Frp stuper p\u00e5 m\u00e5ling\n\nFaller 3,5 prosentpoeng til en oppslutning p\u00e5 19,7 prosent i ny meningsm\u00e5ling.\n\n 31. mars 2011 10:20, oppdatert 14:09 \n\nFremskrittspartiet faller 3,5 prosentpoeng til en oppslutning p\u00e5 19,7 prosent i en ny meningsm\u00e5ling som Sentio har utf\u00f8rt for Sunnm\u00f8rsposten.\n\nFor f\u00f8rste gang siden 2007 er partiets under 20 prosent i oppslutning p\u00e5 en Sentio-m\u00e5ling. M\u00e5lingen er tatt opp i tidsrommet fra tirsdag i forrige uke og fram til og med mandag denne uka, etter Birkedal-saken.\n\nSamtidig g\u00e5r H\u00f8yre fram 2,6 prosentpoeng til 28,9 prosents oppslutning. Arbeiderpartiet er st\u00f8rste parti, med en oppslutning p\u00e5 29,7 prosent, en framgang p\u00e5 0,6 prosentpoeng.\n\nDen st\u00f8rste framgangen f\u00e5r Sosialistisk Venstreparti med 2,7 prosentpoeng til 7 prosent.\n\nKristelig Folkeparti f\u00e5r 4,6, fram 0,1. Senterpartiet f\u00e5r 4,5 prosent, ned 0,3 prosentpoeng, mens Venstre fortsatt er under sperregrensen med 3,5 prosent, tilbake 0,4.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "de04c4d7-6dba-4685-9c52-57a608813e0e"} +{"url": "http://docplayer.me/233113-Forslag-til-planprogram-til-offentlig-ettersyn-ortofoto-av-lystlunden-med-planavgrensning-inntegnet-ortofoto-vestfoldkart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:10Z", "text": "4 Sammendrag Bakgrunn og form\u00e5l med tiltaket Den videreg\u00e5ende skolen i Horten er i dag spredt p\u00e5 flere lokaliteter i Horten sentrum; i Bekkegata 2, Skippergata 6 og i Strandpromenaden 30. Vestfold fylkeskommune (VFK) skal samlokalisere og styrke det videreg\u00e5ende skoletilbudet i Horten i et nytt og moderne skoleanlegg. Fylkestinget vedtok i Fylkestingm\u00f8tet \u00e5 g\u00e5 videre med planene for ny skole, med lokalisering i Lystlunden nord i Horten. Ny mulighetsstudie og entreprisemodell ble behandlet av Fylkestinget sak 93/14 og enstemmig vedtatt. Vedtaket er som f\u00f8lger: 1. Ny videreg\u00e5ende skole i Horten bygges i Lystlunden nord, og dette legges til grunn for det videre planarbeidet og prosjektgjennomf\u00f8ringen. 2. Fylkesr\u00e5dmannen gis fullmakt til \u00e5 inng\u00e5 intensjonsavtale om makeskifte med Horten kommune i tr\u00e5d med forutsetningene i saken. 3. Utbyggingen av Horten videreg\u00e5ende skole gjennomf\u00f8res som \u00abKonkurransepreget dialog\u00bb. 4. Resultat av prekvalifisering legges fram som egen sak til Fylkestinget. 5. Horten videreg\u00e5ende skole planlegges ferdig til skolestart h\u00f8st L\u00f8sningen for idrettsfasiliteter legges fram som egen sak for Fylkestinget. 7. Forprosjektet for bygging av ny videreg\u00e5ende skole i Horten legges fram som egen sak for Fylkestinget. 8. Ny tannklinikk for Horten planlegges som en integrert del av ny videreg\u00e5ende skole. Vedtaket inneb\u00e6rer at Sentrum tannklinikk skal flyttes inn i det nye bygget. Horten kommune har stilt et tomteareal i nordre del av parkomr\u00e5det til disposisjon for skoleform\u00e5let. Omr\u00e5det er avgrenset av Oregata, Strandpromenaden, Hortenshallen og Lystlunden stadion. Horten kommune har parallelt med dette utredet forslag til plassering av ny hall for h\u00e5ndball i samme omr\u00e5de. Man ser for seg 2 nye spilleflater til h\u00e5ndball til h\u00f8yere divisjoner, som ogs\u00e5 skal kunne brukes som flerbrukshall, delt inn i 4 baner. Hallen vil ikke dekke arenakravet til Postenligaen, men planlegges for ca tilskuere. Hallen vil dekke idrettens og skolens prim\u00e6re behov. (Ingen sambruk av kantiner, styrkerom etc.) Hallen vil f\u00e5 buet takform og tegl p\u00e5 bakkeniv\u00e5. Energistandard vil v\u00e6re minst TEK 10. Horten kommunestyre vedtok f\u00f8lgende vedr ny idrettshall i Lystlunden: 1. Ny idrettshall i Lystlunden (alt. B) s\u00f8kes innarbeidet i budsjett og handlingsplan 2. Hallen driftes som et selvstendig objekt hvor inntekter og utgifter balanseres 3. Det inng\u00e5s forpliktende avtaler med Idretten i Horten og Vestfold fylkeskommune om leie av hallen f\u00f8r prosjektstart 4. Behovet for parkering i forbindelse med ny idrettshall i Lystlunden ses i sammenheng med parkering for ny videreg\u00e5ende skole. Dette inneb\u00e6rer at fylkeskommunen i samarbeid med Horten kommune skal arbeide videre med en samordnet l\u00f8sning for et styrket idrettstilbud knyttet til Hortenshallen og idrettsanleggene i Lystlunden, der ogs\u00e5 bygging av en ny idrettshall i regi av Horten kommune er et alternativ. I tr\u00e5d med krav i kommuneplanens arealdel skal det utarbeides detaljregulering av Lystlunden nord, felt H9. Hensikten med planarbeidet er \u00e5 tilrettelegge for: - bygging av ny videreg\u00e5ende skole - bygging av ny idrettshall 5\n\n\n\n5 - sambruk mellom skole og idrettsaktiviteter - offentlighetens tilgang til park og idrettsomr\u00e5der Krav om konsekvensutredning Ny skole og ny idrettshall forventes \u00e5 f\u00e5 et samlet bruksareale som overstiger m2 og en investeringsramme p\u00e5 mer enn 500 mill NOK. Tiltaket skal derfor konsekvensutredes i henhold til plan- og bygningslovens f\u00f8rste ledd, jfr. 4-2 med tilh\u00f8rende forskrifts 2 punkt f, jfr. Vedlegg I, punkt 1. Planomr\u00e5dets beliggenhet og st\u00f8rrelse Planomr\u00e5det med adressen Strandpromenaden 29 og del av Lystlunden 1-3, ligger i nord-\u00f8stre randsone av Horten sentrum og er en del av idretts- og parkomr\u00e5det Lystlunden. Planomr\u00e5det omfatter ogs\u00e5 del av Moloveien 3, 5 og 9, samt del av Oregata og del av Strandpromenaden, samt krysset mellom Oregata og Strandpromenaden, slik at parkering og n\u00f8dvendige trafikale l\u00f8sninger til skole og idrettsanlegg kan avklares i planen. Planomr\u00e5det utgj\u00f8r i alt m2. Dette innbefatter de offentlige parkarealene, Lystlunden stadion med tribuner, Hortenshallen og tilh\u00f8rende parkering til idrettsanleggene med innkj\u00f8ringer fra Strandpromenaden, del av Moloveien 3, 5 og 9, samt del av offentlig (kommunal og fylkeskommunal) veggrunn. Eierforhold Gnr/bnr 125/335 Strandpromenaden 29 (hele). Eier Horten kommune. Gnr/bnr 125/307 del av Lystlunden, adresse Lystlunden 1 og 3. Eier Horten kommune. Gnr/bnr 129/331 deler av Kanalomr\u00e5det 2 (innenfor planen er det deler av Oregata, del av Bromsjordet. Flere adresser er knyttet til eiendommen). Eier Horten kommune. Gnr/bnr 125/260 del av Moloveien 5 og 9 (del av Kanalomr\u00e5de 1 ). Eier Horten kommune. Gnr/bnr 125/258 del av Moloveien 3. Eier OSWO eiendom. Gnr/bnr 9310/3 del av Strandpromenaden og Oregata. Eier Vestfold Fylkeskommune. Gnr/bnr 9801/7 del av Veigrunn Bekkegata Torggata (innenfor planen er det del av Oregata). Eier Horten kommune. Tiltaket og alternativene Tiltakene inneb\u00e6rer form\u00e5lsendring av deler av eksisterende park- og idrettsomr\u00e5der, med bygging av ny skole med tilh\u00f8rende utearealer og parkeringsarealer, samt bygging av ny idrettshall. I tillegg til 0-alternativet (referansealternativet) foreligger 2 utbyggingsalternativer. Utbyggingsalternativene viser ulike l\u00f8sninger for gymsaler for skolen og spilleflater til idrettsform\u00e5l. Alternativ 1: Ny videreg\u00e5ende skole med et bruttoareal p\u00e5 ca m2. I tillegg kommer eget idrettsbygg p\u00e5 ca 1700 m2 som dekker skolens behov for gymsaler som en integrert del av ny skole p\u00e5 egen tomt. Hortenshallen bevares som i dag. Alternativet baserer seg p\u00e5 at det ikke bygges ny frittliggende idrettshall og at skolen skal benytte eksisterende Hortenshallen som del av sitt behov for gymsaler. Alternativ 2: Ny videreg\u00e5ende skole med et bruttoareal p\u00e5 ca m2, men uten bygging av eget integrert idrettsbygg. Dagens idrettshall bevares og det bygges ny frittliggende idrettshall med to spilleflater for h\u00e5ndball p\u00e5 ca 3500 m2 brutto. Hallen skal dekke skolens behov for gymsaler og Horten kommunes behov for nye spilleflater. Det er en m\u00e5lsetting at valg av utbyggingsalternativ avklares i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen og at reguleringsplanforslaget kun fremmes med ett reguleringsalternativ. Som del av konsekvensutredningen skal endelig plassering og avgrensning for ny vg skole og evt idrettshall avklares. 6\n\n\n\n\n\n\n\n9 1. DEL 1 M\u00c5L OG RAMMER 1.1 Innledning Bakgrunn Den videreg\u00e5ende skolen i Horten er i dag spredt p\u00e5 flere lokaliteter i Horten sentrum; i Bekkegata 2, Skippergata 6 og i Strandpromenaden 30. Vestfold fylkeskommune (VFK) skal samlokalisere og styrke det videreg\u00e5ende skoletilbudet i Horten i et nytt og moderne skoleanlegg. Fylkestinget vedtok i Fylkestingm\u00f8tet \u00e5 g\u00e5 videre med planene for ny skole, med lokalisering i Lystlunden nord i Horten. Ny mulighetsstudie og entreprisemodell ble behandlet av Fylkestinget sak 93/14 og enstemmig vedtatt. Vedtaket er som f\u00f8lger: 1. Ny videreg\u00e5ende skole i Horten bygges i Lystlunden nord, og dette legges til grunn for det videre planarbeidet og prosjektgjennomf\u00f8ringen. 2. Fylkesr\u00e5dmannen gis fullmakt til \u00e5 inng\u00e5 intensjonsavtale om makeskifte med Horten kommune i tr\u00e5d med forutsetningene i saken. 3. Utbyggingen av Horten videreg\u00e5ende skole gjennomf\u00f8res som \u00abKonkurransepreget dialog\u00bb. 4. Resultat av prekvalifisering legges fram som egen sak til Fylkestinget. 5. Horten videreg\u00e5ende skole planlegges ferdig til skolestart h\u00f8st L\u00f8sningen for idrettsfasiliteter legges fram som egen sak for Fylkestinget. 7. Forprosjektet for bygging av ny videreg\u00e5ende skole i Horten legges fram som egen sak for Fylkestinget. 8. Ny tannklinikk for Horten planlegges som en integrert del av ny videreg\u00e5ende skole. Vedtaket inneb\u00e6rer at Sentrum tannklinikk skal flyttes inn i det nye bygget. Horten kommune har stilt et tomteareal i nordre del av parkomr\u00e5det til disposisjon for skoleform\u00e5l. Omr\u00e5det er avgrenset av Oregata, Strandpromenaden, Hortenshallen og Lystlunden stadion. Horten kommune har parallelt med dette utredet forslag for plassering av ny hall for h\u00e5ndball i samme omr\u00e5de. Horten kommunestyre vedtok f\u00f8lgende vedr ny idrettshall i Lystlunden: 1. Ny idrettshall i Lystlunden (alt. B) s\u00f8kes innarbeidet i budsjett og handlingsplan 2. Hallen driftes som et selvstendig objekt hvor inntekter og utgifter balanseres 3. Det inng\u00e5s forpliktende avtaler med Idretten i Horten og Vestfold fylkeskommune om leie av hallen f\u00f8r prosjektstart 4. Behovet for parkering i forbindelse med ny idrettshall i Lystlunden ses i sammenheng med parkering for ny videreg\u00e5ende skole. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at fylkeskommunen i samarbeid med Horten kommune skal arbeide videre med en samordnet l\u00f8sning for et styrket idrettstilbud knyttet til Hortenshallen og idrettsanleggene i Lystlunden, der ogs\u00e5 bygging av en ny idrettshall er et alternativ. I tr\u00e5d med krav i kommuneplanens arealdel skal det utarbeides detaljregulering av Lystlunden, felt H9. 10\n\n\n\n10 Ill 02. Utsnitt av plankart, kommuneplanens arealdel som viser felt H9 (Kilde Horten kommune) Form\u00e5l med planarbeidet/tiltaket Form\u00e5let med planarbeidet er \u00e5 tilrettelegge for: - bygging av ny videreg\u00e5ende skole - bygging av ny idrettshall - sambruk mellom skole og idrettsaktiviteter - offentlighetens tilgang til park og idrettsomr\u00e5der Vestfold Fylkeskommune \u00f8nsker \u00e5 vektlegge gode energil\u00f8sninger / redusert energibehov. Energikonsept for prosjektet skal utredes gjennom egen mulighetsstudie. Alternative energil\u00f8sninger utredes gjennom studien. Prosjektet skal gjennomf\u00f8res med et s\u00e5 gunstig klimagassregnskap som mulig innenfor en fornuftig kost/ nytte vurdering. Det skal gjennomf\u00f8res et mulighetsstudie p\u00e5 bruk av tre som byggemateriale. I studien vil vurdering av ulike byggematerialer og deres p\u00e5virkning av klimagassregnskapet inng\u00e5. Vestfold fylkeskommune \u00f8nsker i sine prosjekter bygg som st\u00f8tter opp under den funksjonen det skal fylle, skape identitet for elever og ansatte godt tilpasset situasjonen og stedet. Horten kommune har parallelt med dette utredet forslag for plassering av ny hall for h\u00e5ndball i samme omr\u00e5de. Man ser for seg 2 nye spilleflater til h\u00e5ndball til h\u00f8yere divisjoner, som ogs\u00e5 skal kunne brukes som flerbrukshall, delt inn i 4 baner. Hallen vil ikke dekke arenakravene til Postenligaen, men planlegges til ca tilskuere. Den vil dekke idrettens og skolens prim\u00e6re behov. (Ingen sambruk av kantiner, styrkerom etc.) Hallen vil f\u00e5 buet takform og tegl p\u00e5 bakkeniv\u00e5. Energistandard vil v\u00e6re minst TEK 10. I utredning om ny idrettshall i Lystlunden, datert 22. sept 2014, har Horten kommune definert krav til bygningen der l\u00f8sninger som sikrer lave energikostnader framheves. For nybygg har kommunen gjennom milj\u00f8- og klimahandlingsplanen definerte m\u00e5lsettinger om bruk av fornybar energi herunder jordvarme eller andre tilsvarende l\u00f8sninger. 11\n\n\n\n11 Vurdering av utredningsplikt Ny skole sammen med ny idrettshall forventes \u00e5 f\u00e5 et samlet bruksareale p\u00e5 over m2 og en investeringsramme p\u00e5 mer enn 500 mill NOK. Tiltaket skal derfor konsekvensutredes i henhold til plan- og bygningslovens f\u00f8rste ledd, jfr. 4-2 med tilh\u00f8rende forskrifts 2 punkt f jfr. Vedlegg I, punkt Planomr\u00e5det Beliggenhet, og avgrensning Planomr\u00e5det med adressen Strandpromenaden 29 og del av Lystlunden 1-3, ligger i nord-\u00f8stre randsone av Horten sentrum og er en del av idretts- og parkomr\u00e5det Lystlunden. Planomr\u00e5det omfatter ogs\u00e5 del av Moloveien 3, 5 og 9, samt del av Oregata og del av Strandpromenaden, samt krysset mellom Oregata og Strandpromenaden, slik at parkering og n\u00f8dvendige trafikale l\u00f8sninger til skole og idrettsanlegg kan avklares i planen. Planomr\u00e5det avgrenses av Kirkeg\u00e5rden i nord, parkarealer (del av Lystlunden) i vest, idrettsanlegg i syd, og i \u00f8st kanalen og idrettsbanen \u00f8st for Strandpromenaden. Ill. 03. Kart med planavgrensning og gnr/bnr Eierforhold innenfor planomr\u00e5det og planomr\u00e5dets st\u00f8rrelse Gnr/bnr 125/335 Strandpromenaden 29 (hele), eier Horten kommune. 12\n\n12 Gnr/bnr 125/307 del av Lystlunden, adr Lystlunden 1 og 3. Eier Horten kommune Gnr/bnr 129/331 deler av Kanalomr\u00e5det 2 (innenfor planen er det deler av Oregata og del av Bromsjordet. Flere adresser er knyttet til eiendommen). Eier Horten kommune. Gnr/bnr 125/260 del av Moloveien 5 og 9 (del av Kanalomr\u00e5de 1 ). Eier Horten kommune. Gnr/bnr 125/258 del av Moloveien 3. Eier OSWO eiendom. Gnr/bnr 9310/3 del av Strandpromenaden og Oregata. Eier Vestfold Fylkeskommune. Gnr/bnr 9801/7 del av Veigrunn Bekkegata Torggata (innenfor planen er det del av Oregata). Eier Horten kommune. Planomr\u00e5det utgj\u00f8r i alt m2. Dette innbefatter de offentlige parkarealene, Lystlunden stadion med tribuner, Hortenshallen og tilh\u00f8rende parkering til idrettsanleggene med innkj\u00f8ringer fra Strandpromenaden, del av Moloveien 3, 5 og 9, samt del av offentlig (kommunal og fylkeskommunal) veggrunn Dagens situasjon Beskrivelse av planomr\u00e5det Planomr\u00e5det ligger p\u00e5 en flate ca p\u00e5 cote +4,0 mellom \u00f8stre sentrumsrand av Horten og Kanalen. Mellom Horten stadion og Oregata best\u00e5r planomr\u00e5det av \u00e5pne parkmessig plenarealer, med randvegetasjon av store l\u00f8vtr\u00e6r b\u00e5de langs Oregata og Horten stadion. Framtredende er de store tr\u00e6rne med misteltein som vokser langs Oregata. Lenger \u00f8st, mot Strandpromenaden, er det felt med nyplantet n\u00e5letr\u00e6r. Langs Strandpromenadens vestside g\u00e5r plenarealene over i parkeringsarealer for idrettsbanene og Hortenshallen. Sentralt i planomr\u00e5det ligger Hortenshallen og Horten stadion med sin tribunevoll mot vest og nord. Idrettsomr\u00e5det er avgrenset i vest mot parken av et nettinggjerde. I vest omfatter planomr\u00e5det parkomr\u00e5det mellom idrettsomr\u00e5det og nordre del av hovedgangveien nord syd gjennom parken opp til Bekkegata. Gangveien er inkludert i planen. I \u00f8st, mellom Strandpromenaden og ut mot Kanalen omfatter planen et delvis skogbevokst gr\u00f8ntareale mellom treningsbanen og n\u00e6ringsbygget i syd (Moloveien 3). Planomr\u00e5det inkluderer en mindre del av bueskytterbanen som ligger langs kanalen. 13\n\n\n\n13 Ill. 04. Flyfoto av planomr\u00e5det med omgivelser sett nordover med Indre havn og Karljohansvern i bakgrunnen. Hortenshallen og Horten stadion midt i bildet. (kilde Google.com) Ill Til venstre Horten stadion sett mot nord. Til h\u00f8yre gangveien i Lystlunden som er planens vestre avgrensning, sett fra Oregata (fotos Arkitektskap as) Ill Til venstre Lystlunden nord sett fra Oregata og til h\u00f8yre Oregata sett mot Strandpromenaden (fotos Arkitektskap as) Ill Til venstre Lystlunden nord med Horten vg avd Bekkegata i bakgrunnen og til h\u00f8yre Strandpromenaden med Hortenshallen i bakgrunnen (Fotos Arkitektskap as) Beskrivelse av planomr\u00e5dets n\u00e6rmeste omgivelser Lystlunden utenfor planomr\u00e5det best\u00e5r i dag av offentlige parkarealer med plener, gangveier, andedam og musikkpaviljong i vest, s\u00f8ndre deler av Lystlunden idrettspark med kunstgressbane mm, og klubbhus for Sportsklubben Falk I Lystlunden, mellom Falks lokaler og musikkpaviljongen, st\u00e5r et ogs\u00e5 et eldre t\u00f8mmerhus som er klubblokaler for Horten Sk\u00f8yteklubb. Mot nord ligger Oregata, som er den gamle hovedveien mellom Horten g\u00e5rd, senere Karljohansvern, og Borre kirke. Denne veien kan v\u00e6re anlagt allerede i middelalderen. P\u00e5 nordsiden av Oregata ligger Horten kirkeg\u00e5rd med kapell. I vest, p\u00e5 motsatt side av Bekkegata, ligger den ene avdelingen til Horten vg skole, opprinnelig den gamle middelskolen i Horten. Langs Lystlundens vestside mellom Skippergata og Lystlunden er det i hovedsak 14\n\n Beskrivelse av planomr\u00e5dets n\u00e6rmeste\")\n\n\n\n15 Ill. 17. Kart som viser kollektivtilbud i n\u00e6rheten av planomr\u00e5det (kilde Vestviken kollektivtrafikk, illustrasjon Arkitektskap as). Byrom i n\u00e6romr\u00e5det Horten torg er det urbane byrommet som ligger n\u00e6rmest Lystlunden. Ellers er g\u00e5gata i sentrum (del av Apotekergata), og omr\u00e5det rundt gjestehavna urbane rom i en viss n\u00e6rhet til Lystlunden. 16\n\n\n\n17 Ill. 19. Kart som viser m\u00e5lpunkter i n\u00e6romr\u00e5det (illustrasjon Arkitektskap as). Eksisterende bebyggelse i Lystlunden Hortenshallen (Arkitekt: Eric H\u00e5kansson, Grunnflate (uten garderober) kvadratmeter, oppf\u00f8rt som en st\u00e5lrammekonstruksjon med prefabrikerte isolerte veggelementer i aluminium og tegl. Hallen ble tatt i bruk i desember 1997 Klubbhus for sportsklubben Falk, en en-etasjers hvitmalt trebygning med provisorisk karakter. Klubbhus for Horten Sk\u00f8yteklubb, en en-etasjers t\u00f8mmerstue. Musikkpaviljongen, en \u00e5ttekantet \u00e5pen paviljong med pagodetak. Ill Fotos av eksisterende bebyggelse i Lystlunden, Idrettsklubben Falk til venstre, lokaler for Horten Sk\u00f8yteklubb i midten og Hortenshallen til h\u00f8yre. (Fotos Arkitektskap as) Kort historikk Horten by og omgivelser (Hentet fra kommunedelplan for Horten sentrum, 2007) Hortens utvikling til en by startet med bebyggelse langs ferdsels\u00e5rene Storgata (Storgata var en forlengelse av Oregata, opprinnelig en del av ferdsels\u00e5ren 18\n\n\n\n\n\n\n20 bare kan skje med s\u00e6rlige avb\u00f8tende tiltak gi anbefalinger for st\u00f8ygrenser ved etablering av nye st\u00f8ykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke p\u00e5 \u00e5 hindre nye st\u00f8yplager. Kommuneplanens arealdel , (under rullering) I kap 6.1 Utviklingen i Horten omtales vg skole; Kommunestyret har tidligere vedtatt en reguleringsplan for ny videreg\u00e5ende skole i Skippergata. Ved denne rulleringen av kommuneplanen er det ogs\u00e5 \u00e5pnet for bygging av helt ny skole i Lystlunden. Dette er tenkt kombinert med utbygging av idrettsanlegget. Dersom fylkeskommunen velger \u00e5 bygge der, vil dagens skoler i Bekkegata og Skippergata kunne endres til boligform\u00e5l. Dette m\u00e5 vurderes n\u00e6rmere ved neste rullering av kommuneplanen. I kommuneplanens arealdel, utfyllende bestemmelser og retningslinjer pkt , heter det at Lystlunden (delomr\u00e5de H9) er avsatt til offentlig og privat tjenesteyting og idrettsanlegg. Offentlig og privat tjenesteyting er areal til skole. I pkt stilles det krav til detaljregulering for felt H9. Arealet \u00f8st for Strandpromenaden er i kommuneplanens arealdel avsatt til hhv n\u00e6ring og friomr\u00e5de. Kommunedelplan for Horten sentrum (under rullering). Kommunedelplanen omhandler i liten grad framtidig bruk av Lystlunden. I kap 5.5 omtales Lystlunden p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Det viktigste gr\u00f8ntomr\u00e5det i planomr\u00e5det er Lystlunden, Horten kommunes st\u00f8rste park- og idrettsanlegg p\u00e5 ca. 200 da. Lystlunden har store vakre tr\u00e6r, musikkpaviljong, lekeplass og svanedam knyttet sammen av et gangveinett. KDP omtaler ogs\u00e5 samlokalisering av Horten vg skole, men da med samlokalisering til et av dagens skoleanlegg. Arealet \u00f8st for Strandpromenaden er i KDP for Horten sentrum avsatt til industri og friomr\u00e5de. Utkast til Bystrategi for Horten sentrum - med fokus p\u00e5 byens rom & liv, 2014 omtaler Lystlunden som byens hjerte. I denne bystrategien er Lystlunden nord avsatt til ny vg skole. Bystrategien henviser ogs\u00e5 til notat om Lystlunden datert Lys, Leken, Livlig, Lokkende. I dette notatet er det pekt ut noen m\u00e5l for utvikling av Lystlundens delomr\u00e5der. Lystlunden nord er i notatet avsatt til skoleform\u00e5l Gjeldende regulering Gjeldende regulering for planomr\u00e5det er : -Plan nr Lystlunden nord, Plan nr H Kj\u00f8reveg Strandpromenaden del 2, Plan nr Omr\u00e5deregulering Indre havneby, Arealene \u00f8st for Strandpromenaden er uregulert utover form\u00e5l som angitt i kommuneplanens arealdel og i KDP for Horten sentrum. I plan nr er angjeldende del av Lystlunden nord avsatt til idrettsanlegg, idrettsstadion, friomr\u00e5de, almennyttig form\u00e5l, med mer. De delene av Plan nr H og Plan nr som omfattes av reguleringsplanavgrensningen for ny vg skole og idrettshall i Lystlunden gjelder regulert veggrunn P\u00e5g\u00e5ende planarbeid Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Horten sentrum er under rullering pr h\u00f8st\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f774041-7883-4788-9243-e66cb02bedfe"} +{"url": "http://docplayer.me/2172565-Eiendomsforvaltning-kommunale-boliger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:47:47Z", "text": "1 3 Eiendomsforvaltning 2013 Kommunale boliger Kommunale boliger og helhetlig forvaltning Kommunalt boligtilbud er en sv\u00e6rt viktig del av kommunens tjenesteyting. En god og hensiktsmessig bolig er en viktig del i den menneskelige tilv\u00e6relse, en ramme rund mennesket, en avgj\u00f8rende byggekloss som gir sosial tilh\u00f8righet og deltagelse i arbeidslivet.\n\n\n\n2 1 Form\u00e5l Kommunestyret i Fauske kommune har i sak 074/12 bedt om \u00e5 f\u00e5 seg forelagt egen sak vedr\u00f8rende forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsforvaltningen i \u00f8konomiplanperioden. Denne rapport er \u00e5 anse som en del av prosjektet:\u00bbhelhetlig vurdering av den kommunale eiendomsforvaltning i Fauske kommune\u00bb. Rapporten er nummer tre i en serie rapporter om den totale eiendomsforvaltningen i kommunen. F\u00f8rste rapport omhandlet FDVU kostnader for form\u00e5lsbygg og ble behandlet i styringsgruppen Delrapport nummer to omhandlet tilstandsanalyse og vedlikeholdsetterslep for form\u00e5lsbygg og ble behandlet i styringsgruppen Denne rapport gir en grov vurdering av boligeiendommenes tilstand, men ser i st\u00f8rre grad p\u00e5 boligforvaltningen som helhet, samt fremtidige utfordringer og behov. Neste delrapport vil omhandle organisering av eiendomsforvaltningen. Denne rapport er \u00e5 anse som et administrativt verkt\u00f8y. I Magnus Lagab\u00f8ters landslov fra 1276 st\u00e5r det for leilendinger (leietakere): Han skal tekke huset vel og holde dem dr\u00e5peslause, og vedlikeholde torvtak, vindskier og rafter slik at det ikke kommer fuktighet p\u00e5 veggene. Om husene blir velholdt slik kan leilendingen ikke gj\u00f8res ansvarlig for at hus eldes. Men lar han et hus r\u00e5tne ned av vannr\u00f8kt, m\u00e5 han bygge et nytt i stedet.\n\n\n\n\n\n\n\n4 3 Innledning Norsk boligmodell g\u00e5r ut p\u00e5 at flest mulig skal eie egen bolig. For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let er Husbanken et viktig instrument for sentrale myndigheter. Kommunen har ansvaret for arealplanlegging, tilrettelegging for utbygging og fornyelse. Kommunen har ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 medvirke til \u00e5 skaffe boliger for personer som ikke selv klarer \u00e5 ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet. Herunder kommer ogs\u00e5 boliger med s\u00e6rlig tilpassing til dem som trenger det, p\u00e5 grunn av alder og funksjonshemming eller annet. Kommunen har gjort bruk av de fleste Husbank-ordningene for sine innbyggere, f.eks. bost\u00f8tte, startl\u00e5n og tilpasningstilskudd. Unge f\u00f8rstegangsetablerende er en gruppe som sentrale myndigheter har spesielt fokus p\u00e5. Denne gruppen mangler ofte n\u00f8dvendig egenkapital i tillegg til \u00e5 ha lav inntekt, som igjen sl\u00e5r negativt ut p\u00e5 det ordin\u00e6re l\u00e5nemarkedet. Regjeringen har videre som et hovedm\u00e5l \u00e5 \u00f8ke antall boliger for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vil si at boligtilbudet m\u00e5 \u00f8kes for personer med psykiske lidelser, fysisk funksjonshemming, utviklingshemming og eldre. For de sosialt og \u00f8konomisk vanskeligstilte har kommunen et klart ansvar for \u00e5 bidra med boliger. Bostedsl\u00f8se er en gruppe sentrale myndigheter har satset sterkt p\u00e5, og det er opprettet eget \u00abprosjekt, bostedsl\u00f8se i de syv st\u00f8rste byene i Norge\u00bb. Noe alle kommuner kan trekke veksler p\u00e5. Flyktninger vil ha behov for bolig ved etablering og ansvaret hviler p\u00e5 kommunen. I stortingsmelding 28, 2012 \u00abGode bygg for et bedre samfunn\u00bb viser regjeringen til en del visjoner og m\u00e5lsetninger for de kommende \u00e5r. Figur 1: Regjeringens visjon og m\u00e5l for bygningspolitikken\n\n\n\n5 4 Byggekostnader Byggekostnadsindeksten fra SSB m\u00e5ler prisutviklingen p\u00e5 materialer, transport, arbeidskraft og annet som inng\u00e5r i produksjon av boliger. Indeksen viser en voldsom vekst i boligprisene, mens byggekostnadene og KPI har langt svakere vekst. Dette gir stor gevinst til boligeiere. Figur 2: Boligpriser, byggekostnader og konsumprisindeks fra (SSB) Det er mange faktorer som styrer boligprisene, med de viktigste er kanskje renteniv\u00e5et, generelt h\u00f8yer inntekt i Norge de senere \u00e5r(inntektsvekst), beliggenhet i forhold til boligmasse, stor tilflytting, spekulasjoner, marked og pressomr\u00e5der. Virkemidler Kommunens boligpolitikk b\u00f8r ha en slik modell at den ivaretar svakerestiltes behov og utnytter de virkemidler som er tilgjengelig til enhver tid gjennom st\u00f8tte og tilskuddsordninger. Samtidig er det viktig at kommunens aktivitet p\u00e5 boligmarkedet ikke har direkte inngripen p\u00e5 det private boligmarkedet. Det er ikke at \u00f8nske at kommunen skal pr\u00f8ve \u00e5 styre markedskreftene som r\u00e5r innen privat sektor. Kommunen har derimot et ansvar for \u00e5 legge til rette for, og planlegge nye boligomr\u00e5der. Boligarealene b\u00f8r planlegges slik at de infrastrukturelt har en slik beliggenhet at den ivaretar beliggenhet i forhold til skoler(maksimal elevkapasitet) og kommunikasjons\u00e5rer som jernbane og bussforbindelse. For boligs\u00f8ker med s\u00e6rskilte behov, som eldre, b\u00f8r beliggenhet v\u00e6re i n\u00e6r tilknytning til legekontor, offentlig kommunikasjon og kj\u00f8pesentre. Ogs\u00e5 for andre grupper av svakerestilte boligs\u00f8kere er tilknytting til lokalsamfunnet av stor betydning. Leiepriser Det er av stor betydning for kommunen og eiendomsforvaltningen, \u00e5 holder leieprisene p\u00e5 et kostnadsdekkende niv\u00e5, dette vil si at leieprisen skal dekke FDVU kostnader og kapitalkostnader. Slik at subsidiering av vanskeligstilte ikke skjer gjennom husleieniv\u00e5, men gjennom de st\u00f8tteordninger som kommunen har til r\u00e5dighet\n\n, beliggenhet i forhold til boligmasse, stor tilflytting, spekulasjoner, marked og pressomr\u00e5der.\")\n\n\n\n6 5 Subsidiering gjennom husleien f\u00f8rer til manglende vedlikehold, d\u00e5rlige boforhold og \u00f8delagte boliger. I neste omgang f\u00f8rer dette til behov for nybygg, lenge f\u00f8r den normale levetid for byggene er inntruffet. Dette er en sv\u00e6rt kostbar og uhensiktsmessig form for forvaltning. Lav husleie? Nye investeringer p\u00e5 Hemmende for private akt\u00f8rer \u00d8delagte bygg Investering Forfall Ikke vedlikehold Lavere husleie Husleiens innvirkning p\u00e5 tilstand og markedet Subsidiering gjennom husleien(lav kommunal husleie) svekker det private markedet. Private akt\u00f8rer m\u00e5 dekke inn alle sine kostnader for (FDV) forvaltning, drift og vedlikehold i tillegg til sine kapitalkostnader. Dette vanskeliggj\u00f8r reell konkurranse og hemmer private krefter \u00e5 ta del i boligmarkedet. Kommunens m\u00e5l er at alle skal bo godt og trygt, ogs\u00e5 de som trenger bistand og tilrettelegging for \u00e5 skaffe seg en bolig. Et godt sted \u00e5 bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. En god bolig er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne dra nytte av behandlingstilbud for rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. \u00c5 skaffe en person som er l\u00f8slatt fra fengsel en bolig kan bidra til \u00e5 forebygge fremtidige kriminelle handlinger. Et godt boligsosialt arbeid lokalt vil derfor v\u00e6re et gode for den enkelte og for samfunnet.\n\n7 6 Mange akt\u00f8rer har ansvarsomr\u00e5der, virkemidler og kunnskap som er viktig i arbeidet for \u00e5 forebygge og bekjempe bostedsl\u00f8shet. Kommunen har etter lov om sosiale tjenester ansvar for \u00e5 medvirke til \u00e5 fremskaffe boliger til vanskeligstilte, og s\u00f8rge for sosiale tjenester for kommunens befolkning. Kommunen er en hovedakt\u00f8r i dette arbeidet. Helhetlig strategiplan En helhetlig strategi der visjonen kan v\u00e6re at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomilj\u00f8, innenfor en utgiftsramme som st\u00e5r i rimelig forhold til inntektene. En \u00f8nsker \u00e5 snu ressursbruken fra midlertidige botilbud til varig bolig M\u00e5lsetninger om \u00e5 \u00f8ke oppf\u00f8lgningskapasiteten gjennom: Effektivisering, styrke og utvikle metodekunnskap og bruk. Utvikle standarder. \u00d8ke tilgangen p\u00e5 egnede boliger. Matching av beboere, normalisering. Utforme differensierte botilbud. Tekniske l\u00f8sninger som er tilpasset brukeren og livsl\u00f8psstandard. Forebygge bostedsl\u00f8shet etter soning og/eller behandling. Forebygge utkastelser gjennom godt samarbeid med namsmannen og NAV. Presisering: Tilstandsanalysen i denne rapporten er utf\u00f8rt p\u00e5 et grovt niv\u00e5 og er ikke tilstrekkelig for vedlikeholdsplanlegging. \u00c5rstiden gj\u00f8r det umulig \u00e5 unders\u00f8ke byggenes klimaskall(tak, vinduer, ytterd\u00f8rer og utvendig kledninger, nedl\u00f8p osv.) p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te, det samme gjelder grunnmur grunnforhold. Siden boligene i stor grad er i bruk er det vanskelig \u00e5 besiktige ogs\u00e5 innvendig. Driftsleder og vaktmestre er imidlertid godt kjent med forholdene og har gitt en god beskrivelse av de boliger som ikke lar seg besiktiges.\n\n\n\n8 7 Regjeringens boligpolitiske m\u00e5lstruktur Den overordnede visjon for regjeringens boligpolitikk er at: Alle skal kunne bo godt og trygt. Visjonen skal oppn\u00e5s gjennom f\u00f8lgende hovedm\u00e5l og strategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. \u00d8ke antall milj\u00f8vennlige og universelt utformede boliger og boomr\u00e5der. Regjeringens visjon, m\u00e5l og hovedstrategier Regjeringen har som visjon at alle skal kunne bo godt og trygt. Flest mulig skal v\u00e6re mest mulig selvhjulpne i boligmarkedet og fors\u00f8rget av egen arbeidsinntekt. De fleste bor da ogs\u00e5 i gode boliger til rimelige bokostnader og er selvhjulpne og selvfors\u00f8rget. Den norske boligmodellen der m\u00e5let har v\u00e6rt at flest mulig skal eie sin egen bolig, har v\u00e6rt vellykket. Regjeringens hovedstrategi for \u00e5 n\u00e5 sin visjon, og f\u00f8rste hovedm\u00e5l, er \u00e5 legge til rette for et velfungerende boligmarked. Renteniv\u00e5et er den \u00f8konomiske faktoren som p\u00e5virker boligmarkedene mest. Regjeringen legger derfor stor vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re en \u00f8konomisk politikk som sikrer stabile, lave renter. En slik politikk sikrer en stabil utvikling i boligmarkedene, dempet risiko for akt\u00f8rene og stabil, h\u00f8y sysselsetting. Stabil, h\u00f8y sysselsetting sikrer folks arbeidsinntekt slik at de kan ivareta egne boutgifter. Noen har f\u00e6rre ressurser enn majoriteten av befolkningen, og vil trenge hjelp til \u00e5 etablere seg i boligmarkedet. Regjeringen har derfor som sitt andre hovedm\u00e5l \u00e5 skaffe boliger til vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet og hjelp til \u00e5 bli boende i denne. Videre \u00f8nsker regjeringen \u00e5 legge til rette for \u00e5 \u00f8ke antall milj\u00f8vennlige og universelt utformede boliger og boomr\u00e5der, og har dette som sitt tredje og siste hovedm\u00e5l. Vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet Regjeringen la h\u00f8sten 2002 frem St.meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom. \u00c5 sikre vanskeligstilte gode, n\u00f8kterne boliger var en sentral strategi i denne meldingen. Vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet skal sikres en bolig de kan klare \u00e5 beholde. Dette er en forutsetning for at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved egen arbeidsinntekt. Tiltak for \u00e5 redusere antall vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet vil p\u00e5 den ene siden bli rettet mot individene for \u00e5 styrke deres ressurser slik at de lettere kan delta p\u00e5 boligmarkedet, og p\u00e5 den annen siden bli rettet mot egenskaper ved boligmarkedet og boligmassen som un\u00f8dvendig hindrer folk i \u00e5 delta. Det er kommunene som har hovedansvaret for \u00e5 sikre vanskeligstilte en bolig. Utfordringen er \u00e5 legge til rette for at kommunene skal ha de beste muligheter for \u00e5 ivareta dette ansvaret.\n\n\n\n9 8 1 Kommunen som hovedakt\u00f8r 1.1. Boligsosial handlingsplaner Boligsosial handlingsplan for Fauske kommune Det ble 2006 utarbeidet en boligsosial handlingsplan for Fauske kommune. Handlingsplanen tar for seg boliger og boligtiltak for personer som har vanskeligheter med \u00e5 skaffe seg eller beholde tilfredsstillende bolig p\u00e5 egen h\u00e5nd, dette kan v\u00e6re som f\u00f8lge av manglende inntekt, lav inntekt eller manglende egenkapital. Andre forhold kan v\u00e6re lidelse av fysiske, psykiske og andre sosiale funksjonshemninger som fordrer et behov for tilrettelagt boliger. Det er ingen selvf\u00f8lge at kommunen skal eie alle boliger som er n\u00f8dvendig for disse gruppene, men kommunen kan v\u00e6re en akt\u00f8r i markedet for derigjennom \u00e5 oppfylle sitt ansvar. For \u00e5 kunne ut\u00f8ve denne tjenesten p\u00e5 en god og tilfredsstillende m\u00e5te, m\u00e5 organisering av boligforvaltningen og kommunens tilbud, presenteres p\u00e5 en helhetlig og logisk oppbygd m\u00e5te. Boligs\u00f8kere m\u00e5 kunne f\u00e5 den hjelp de trenger, de svar de trenger, og de rettledninger de trenger, gjennom en boligforvaltning som er tilstrekkelig utfyllende s\u00e5 vel som n\u00e5r det gjelder fysisk bolig som tilrettelegging for statlige og kommunale l\u00e5n og tilskudds ordninger.\n\n\n\n10 9 1.2 Behov En del grupper i befolkningen klarer ikke \u00e5 skaffe seg tilfredsstillende bolig i det \u00e5pne markedet. Mangel p\u00e5 tilfredsstillende bolig rammer hardt de det gjelder, blant annet barn. Mangel p\u00e5 bolig sl\u00e5r beina under mange menneskers fors\u00f8k p\u00e5 rehabilitering. Mangel p\u00e5 bolig medf\u00f8rer dyre og d\u00e5rlige innlosjeringsl\u00f8sninger. Grupper av befolkningen har vansker med \u00e5 skaffe seg, eller beholde, en tilfredsstillende bolig p\u00e5 egen h\u00e5nd. Organiseringen av boligsosialt arbeid vektlegges ofte i st\u00f8rre omfang enn behovet for nybygging av kommunal boligmasse. Dette med bakgrunn i at planarbeidet konkluderer med at kommunen trenger en omfattende gjennomgang av hvordan boligmassen benyttes. Dette kan medf\u00f8re riktighet, men da er det p\u00e5 sin plass at planene settes i virksomhet. \u00c5 skaffe seg bolig er i hovedsak en privat sak. Men det er enkelte som ikke mester \u00e5 skaffe seg, eller beholde egen egnet bolig. Grunnene for dette er kompliserte og m\u00e5 ses i sammenheng med situasjonen p\u00e5 boligmarkedet, arbeidsmarkedet og andre omr\u00e5der som helse, rus etc. Det kan v\u00e6re barn involvert i alle m\u00e5lgruppene med unntak av eldre. Organisering og bruken av kommunens boliger b\u00f8r gjennomg\u00e5s p\u00e5 en helhetlig m\u00e5te for \u00e5 kartlegge det egentlige behov, byggenes tilpasningsdyktighet, egnethet og beliggenhet. Vi kan ikke bare planlegge oss ut av problemstillingene, vi m\u00e5 ogs\u00e5 handle. 1.3 Behovsgrupper Bostedsl\u00f8se: Sosialt vanskeligstilte: Mennesker som ikke h\u00f8rer inn under de andre kategoriene, men som har problemer med \u00e5 skaffe seg, eller beholde egen egnet bolig. Andre vanskeligstilte: Kortsiktige behov som f\u00f8lge av konflikter eller brudd i n\u00e6r familie. \u00d8konomisk vanskeligstilte: Mennesker som av \u00f8konomiske \u00e5rsaker har problemer med \u00e5 skaffe seg eller beholde egen egnet bolig Psykisk helse: Psykisk utviklingshemmede /psykiske lidelser: Dette er en samlebetegnelse for mange ulike tilstander med ulikt \u00e5rsaksforhold, som gj\u00f8r at vedkommende har problemer med \u00e5 skaffe seg, eller beholde egnet bolig. Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re mennesker som diskrimineres p\u00e5 boligmarkedet pga. adferd eller utseende. Mennesker med andre funksjonshemninger: Mennesker med f.eks. autisme og ADHD Rus: Mennesker som pga. sitt rusmisbruk har problemer med \u00e5 skaffe seg, eller beholde egen egnet bolig. Eldre: Eldre: Mennesker som er over 67 \u00e5r med fysiske eller andre funksjonshemninger som har problemer med \u00e5 skaffe seg, eller beholde egen egnet bolig. HC: Mennesker som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skader og m\u00e5 ha fysiske tilrettelegging for \u00e5 fungere i bo situasjonen. Flyktninger: Mennesker som har f\u00e5tt opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt eller politisk grunnlag.\n\n\n\n11 Hvordan? Personer med svak \u00f8konomi \u00d8kte boligpriser har medf\u00f8rt at det n\u00e5 er vanskeligere for folk som har liten egenkapital og lav eller usikker inntekt, \u00e5 etablere seg i egen bolig enn det var for ti \u00e5r siden. Ungdom har i \u00f8kende grad usikker inntekt, blant annet fordi de studerer lenger. P\u00e5 den annen side flytter ikke ungdom senere fra oppveksthjemmet enn tidligere, og de fleste har ikke h\u00f8yere boutgifter enn hva som kan forventes i en etableringsfase. Ogs\u00e5 ungdoms egne prioriteringer, blant annet mellom arbeid og fritid og mellom konsum av bolig mot andre varer og tjenester, bestemmer deres posisjon p\u00e5 boligmarkedet. Det viktigste virkemidlet for \u00e5 sikre etablerende en bolig er et velfungerende boligmarked. Et slikt marked vil bidra til at det tilbys et tilstrekkelig antall boliger. Nye boliger vil ofte falle dyre for boligetablerende med svak \u00f8konomi. At det bygges nye boliger for mer kj\u00f8pesterke grupper bidrar imidlertid gjennom flyttekjeder til at det frigj\u00f8res boliger for f\u00f8rstegangsetablerende, og at disse blir rimeligere. For enkelte grupper vil ikke \u00f8kt tilgang p\u00e5 boliger alene kunne avhjelpe deres boligbehov. Personer med usikker inntekt og liten egenkapital vil ikke f\u00e5 l\u00e5n eller m\u00e5 betale h\u00f8ye renter for \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n i ordin\u00e6re kredittinstitusjoner. B\u00e5de leiekontrakt og offentlig \u00f8konomisk st\u00f8tte til leiere i sosiale utleieboliger b\u00f8r derfor utformes slik at de motiverer til \u00e5 avansere i boligkarrieren. Bostedsl\u00f8shet Regjeringens langsiktige m\u00e5l er \u00e5 bekjempe bostedsl\u00f8shet. Regjeringen foresl\u00e5r en fortsatt satsing p\u00e5 \u00e5 forebygge og bekjempe bostedsl\u00f8shet. Husbanken skal fortsatt ha et koordineringsansvar for arbeidet, og legge til rette for at kommunene kan utforme lokalt tilpassede strategier. En interdepartemental gruppe skal f\u00f8lge opp satsingen. Innvandrere M\u00e5let for boligetablering av innvandrere er som for nordmenn flest, at de raskest mulig skal etableres og bli selvhjulpne i en egen bolig. De fleste innvandrere etablerer seg i boligmarkedet uten offentlig hjelp, men enkelte trenger st\u00f8tte. Spesielt for denne gruppen er at mange snakker d\u00e5rlig norsk og har lite kunnskaper om det norske boligmarkedet og boligfinansieringsordninger. Flyktninger som har f\u00e5tt varig opphold i Norge skal bosettes i kommunene, og trenger spesiell hjelp til boligetablering. De fleste flyktninger bosettes i utleieboliger. I stortingsmelding forsl\u00e5r regjeringen \u00e5 endre bruken av subsidier til sosiale utleieboliger slik at nyankomne flyktninger bedre kan sikres en god boligkarriere. Det er integreringstilskuddet som er ment \u00e5 dekke kommunenes kostnader til bosetting av flyktninger, og en utredning viser da ogs\u00e5 at dette tilskuddet dekker de fleste kommunenes utgifter. Regjeringen vil ta initiativ til at rollefordelingen mellom integrerings- og boligtilskuddet avklares. Rusmiddelmisbrukere som har et boligbehov, har tilgang til de samme husbankordninger som andre grupper. Regjeringen vil legge til rette for at rusmiddelmisbrukere sikres tilgang til samme individuelle vurdering som andre grupper. Kartlegginger foretatt i forbindelse med lokale boligsosiale handlingsplaner viser at rusmiddelmisbrukere har varierte boligbehov. Regjeringen vil derfor ikke fremheve et virkemiddel som bedre egnet enn andre virkemidler, og vil heller ikke foresl\u00e5 egne ordninger for rusmiddelmisbrukere.\n\n\n\n12 11 I Husbankens rapporter er ikke rusmiddelmisbrukere skilt ut som egen brukerkategori, og det er dermed behov for \u00e5 synliggj\u00f8re m\u00e5lgruppen i rapporteringssystemet Tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne Det er et m\u00e5l for regjeringen \u00e5 \u00f8ke antall boliger og boomr\u00e5der som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne (universelt utformede). Tilskuddene til form\u00e5let foresl\u00e5s ytterligere m\u00e5lrettet. Det er videre behov for \u00e5 styrke den faglige veiledningen overfor brukerne. Eldre Antall eldre vil dobles over de neste 50 \u00e5rene. Da det \u00e5 bli gammel ofte handler om \u00e5 f\u00e5 nedsatt funksjonsevne, vil behovet for tilrettelagte boliger v\u00e6re \u00f8kende. For flere enn i dag kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 bli boende hjemme i egen bolig dersom boligen blir tilrettelagt. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re god samfunns\u00f8konomi. Regjeringen vil derfor foresl\u00e5 at Husbankens grunnl\u00e5n innrettes mot tiltak for \u00e5 \u00f8ke boligenes tilgjengelighet. Fauske gj\u00f8r et godt arbeide her. Psykisk helse Boligtiltak for personer med psykiske lidelser b\u00f8r etter regjeringens vurdering tilrettelegges innenfor de generelle boligtiltak for vanskeligstilte. De foresl\u00e5tte virkemidler i denne meldingen vil bidra til at vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, herunder personer med psykiske lidelser og med rusproblematikk, lettere f\u00e5r tilgang til tilrettelagte boliger. Dette vil v\u00e6re et viktig ledd i regjeringens videre satsing p\u00e5 omr\u00e5det. Sosiale utleieboliger som boligpolitisk virkemiddel For de fleste vil det v\u00e6re fordelaktig \u00e5 eie sin egen bolig. Ved kortvarige boligetableringer kan det imidlertid v\u00e6re en fordel \u00e5 leie. Dette gjelder ogs\u00e5 for vanskeligstilte. Sosiale utleieboliger anbefales derfor ikke som permanent bosted for vanskeligstilte, men som gjennomgangsbolig. Det er ikke n\u00f8dvendigvis slik at en stor andel sosiale utleieboliger sikrer en god boligsosial politikk, slik enkelte hevder. Utleieboligen kan representere en fattigdomsfelle. Det \u00e5 v\u00e6re vanskeligstilt skal ikke v\u00e6re noen permanent tilstand. Forholdene b\u00f8r derfor legges til rette for at den enkelte kan gjennomg\u00e5 en boligkarriere etter egne forutsetninger, der m\u00e5let er \u00e5 bli mest mulig selvhjulpen i egen bolig. Selv om det skal legges til rette for at flest mulig skal eie sine boliger, er det viktig at kommunen disponerer et riktig spekter av utleieboliger som avspeiler behovet. Mange kommuner inng\u00e5r tidsubestemte husleieavtaler ved utleie av egne boliger. Da er det vanskelig \u00e5 avslutte leieforholdet uten at det foreligger spesielle grunner. Ved \u00e5 begrense varigheten av avtalen kan kommunen f\u00e5 en mulighet til \u00e5 vurdere s\u00f8kers situasjon med jevne mellomrom, og eventuelt motivere leier til \u00e5 flytte videre til det ordin\u00e6re boligmarkedet samtidig som de kommunale utleieboligene kan tilbys mer vanskeligstilte. P\u00e5 den m\u00e5ten kan det skapes en mer dynamisk politikk som er basert p\u00e5 aktuelle behov.\n\n\n\n13 12 2 Fakta om Fauske 2.1 Befolkningsendring Fauske 2008 Fauske 2015 Fauske 2020 Fauske \u00e5r 6-15 \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r 90 \u00e5r og over Antatt befolkningsendring frem til 2030, alle aldersgrupper Totaloversikten for alle aldersgrupper viser at vi er i ferd med \u00e5 f\u00e5 en helning til f\u00e6rre innbyggere i yrkesaktiv alder og flere eldre. 2.2 Andel eldre Eldre over 90 \u00e5r \u00e5r \u00e5r Figuren viser en sterkere \u00f8kning av eldre i aldersgruppen \u00e5r og avtagende oppover i aldersgruppene. Naturlig frafall. Likevel er veksten i de eldste grupper av stor betydning for kommunen, siden vi m\u00e5 anta at behovet for tilrettelagte boliger vil \u00f8ke Det vil i 2030 v\u00e6re ca. 800 fler i de eldste aldersgruppene enn i dag Befolkningsframskriving for aldersgruppen 67 \u00e5r til gruppen over 90 \u00e5r\n\n\n\n16 Tilstand Tilstandsanalyse er en teknisk metode for \u00e5 kartlegge feil og mangler ved bygningsdeler, et bygg eller en bygningsmasse. Analysen er et utmerket hjelpemiddel til vedlikeholdsplanlegging og for \u00e5 kartlegge behovet for vedlikeholdsmidler. Det skal benyttes fire tilstandsverdier eller karakterer TG 0 = Ingen symptomer (best) TG 1 = Svake symptomer TG 2 = Middels kraftige symptomer TG 3 = Kraftige symptomer, sammenbrudd og funksjonssvikt(d\u00e5rligst) 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Eide boliger Vektet tilstandsgrad Leide boliger Tilstandsgrad Eide og leide arealer Det er en klar tendens til d\u00e5rligere tilstand p\u00e5 bygg og boliger som kommunen eier i forhold til boliger innleid og i form av andelsboliger, boligbyggerlag God normal tilstand vil v\u00e6re omkring tilstandsgrad, TG 1. Tilstandsgrad h\u00f8yere enn 1,6 (TG 1,6) er bygg med betydelige mangler. Vektet tilstandsgrad for eide og leide boliger Tilstandsgrad(TG) p\u00e5 det enkelte bygg fremkommer som et gjennomsnitt av unders\u00f8kte punkter. Derfor fremkommer desimaler, som gir st\u00f8rre brukbarhet for kommunen. Tilstandsgrad bedre enn 1,0 settes som godt. Enkeltkomponenter kan ha behov for tiltak, men helhetsinntrykket av disse er godt. Tilstandsgrad fra og med 1,1 og til og med 1,5 fremst\u00e5r som noe uakseptabelt, og har en eller flere komponenter med behov for ekstraordin\u00e6rt vedlikehold og / eller utskiftning. Bygningsmassen som befinner seg i dette tilstandsintervallet er utsatt for stadig hurtigere nedbrytning, og vil kunne p\u00e5f\u00f8re negative konsekvenser for bygningsmessig drift og vedlikehold, men ogs\u00e5 for virksomheten i bygningen. Tilstandsgrad 1,5 og h\u00f8yere har st\u00f8rre betydelige mangler.\n\n\n\n18 17 Tilsyn og kontroll av v\u00e5re boliger er i stor grad en viktig faktor for et godt verdibevarende vedlikehold. Fors\u00f8pling av uteomr\u00e5dene ikke bare i form av manglende utvendig vedlikehold, men ogs\u00e5 i stor grad av s\u00f8ppel og skrot som samler seg i uteomr\u00e5dene rundt disse boligene. Dette er en mistrivsel faktor for beboerne, men ogs\u00e5 i sterk grad for naboene. Fors\u00f8pling og utrivelige boforhold rundt byggene er faktorer som igjen sl\u00e5r tilbake p\u00e5 kommunen i den form at bolig og byggeprosjekter f\u00f8rer til protester fra ber\u00f8rte naboer og gjenboere. (Gjenboer er en eier, fester eller bruker av en eiendom som ligger p\u00e5 andre siden av veg eller andre smale arealstriper og s\u00e5ledes ikke har felles grense med angjeldende eiendom). Bl\u00e5skjellveien Det er ikke bare de eldste boligene som det fors\u00f8mmes mot. Bildet over viser et nytt bygg(rekkehus) i Bl\u00e5skjellveien. En initiativrik beboer har \u00abbygd p\u00e5\u00bb eller over, inngangspartiet med diverse remedier, tekket med plast og isolert med skumgummimadrasser. Det som vil skje her er at sn\u00f8en tiner, trenger inn i konstruksjonen, siden de naturlige avrenningsveiene er blokkerte. Fuktskader og r\u00e5te som f\u00f8lge. Uteomr\u00e5det er betydelig fors\u00f8plet. Et godt, effektivt og forutseende tilsyn, m\u00e5 etableres. Dette sammen med et husregelverk som er gjennomg\u00e5tt med beboeren.\n\n\n\n\n\n19 Fordeling av eid- innleid og borettslag Antall boliger Selveide Borettslag Innleide Kommunen disponerer i hovedsak tre kategorier boliger; selveide, andel i borettslag og innleide for utleie. Fordelingen her virker fornuftig og gir kommunen rom for \u00e5 ta opp svingninger i markedet og ettersp\u00f8rsel p\u00e5 en bra m\u00e5te. Diagrammet viser fordeling av disponerte boliger R\u00f8sslyngveien, borettslag\n\n\n\n20 Forvaltning av boliger Boligforvaltningen virker uoversiktlig og ustrukturert, for mange instanser bidrar og gir en lite hensiktsmessig forvaltning der vi risikerer at vi arbeider mot hverandre i stede for \u00e5 dra lasset sammen til fordel for kommunen, og ikke minst brukerne. Brukerne/boligs\u00f8kere skal kunne ta kontakt med et boligkontor \u00e5 f\u00e5 all n\u00f8dvendig hjelp der. Boligkontoret b\u00f8r s\u00e5ledes v\u00e6re forvaltningsenhet for alle kommunalt eide, s\u00e5 vel som kommunalt disponerte boliger. Forvaltningsansvar inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 p\u00e5se at kommunen har rett antall boliger og at tilstanden p\u00e5 boligene er av tilfredsstillende kvalitet. Andre instanser eller enheter i kommunen kan ha disposisjonsrett til boliger. Med slike boliger f\u00f8lger ogs\u00e5 et \u00f8konomisk ansvar (depositum, garantier, tomgangsleie, etc.). En forutsetning for gode boforhold er et m\u00e5lrettet og godt vedlikehold av boligene. For at dette skal kunne fungere tilfredsstillende er det av stor betydning at husleieinntektene for hele boligmassen tilflyter boligforvalteren til rett tid og i rett st\u00f8rrelse. For lite midler til vedlikehold f\u00f8rer ofte til at planlagt verdibevarende vedlikehold p\u00e5 det n\u00e6rmeste blir frav\u00e6rende og akutt vedlikehold(brannslukking) utgj\u00f8r st\u00f8rstedelen av vedlikeholdsmidlene. Det ideelle b\u00f8r v\u00e6re 70 % planlagt og 30 % til akutt(h\u00e6rverk og andre uforutsette skader). Bentevassveien; innleid til utleie\n\n\n\n21 20 4 Husleie I januar 2000 tr\u00e5dte v\u00e5r n\u00e5 gjeldende Husleielov i kraft. Da ble det innf\u00f8rt nye regler for leiefastsettelse i nye leieforhold og helt nye regler for oppregulering eller nedregulering av leien i l\u00f8pende leiekontrakter. Kommunene kan fritt fastsette husleien innenfor husleielovens regler, men Husbanken anbefaler \u00e5 ta utgangspunkt i en kostnadsdekkende husleie ved tildeling av tilskudd til utleieboliger. En gang hvert \u00e5r kan en utleier, med en m\u00e5neds varsel, kreve at husleien skal \u00f8kes gjennom s\u00e5kalt indeksregulering. Det betyr at utleier kan kreve leien oppregulert tilsvarende \u00f8kningen i konsumprisindeksen de siste 12 m\u00e5neder. Dette fremg\u00e5r av husleielovens 4-2. Med den lave \u00f8kning i konsumprisindeksen de siste \u00e5rene har slik \u00e5rlig regulering ikke blitt noen spesielt tung belastning for leieboere. 4.1 Gjengs leie Husleielovens 4-3, som sier at dersom leieforholdet har vart i minst to \u00e5r og seks m\u00e5neder, uten annen endring enn indeksregulering, kan hver av partene uten \u00e5 g\u00e5 til oppsigelse av leieforholdet sette frem krav om at leien blir satt til det som loven kaller gjengs leie. Hvis vi tenker oss et marked med stigende leiepriser, vil en utleier fort gj\u00f8re bruk av denne retten. Tilsvarende, dersom markedsprisen har falt i l\u00f8pet av de siste par \u00e5rene, kan en leietaker selv sette frem krav om nedregulering til gjengs leie. Gjengs leie er en form for teoretisk gjennomsnitt av leien i alle l\u00f8pende leieforhold av lignende husrom p\u00e5 lignende vilk\u00e5r. 4.2 Markedsleie Markedsleie er den leie som markedet er villig til \u00e5 betale for tilsvarende lokaler p\u00e5 det aktuelle tidspunkt. Det grunnleggende for leiefastsettelsen i denne sammenheng, er beliggenhet og standard og hvilken leie som flere uavhengige interessenter anser som passende. 4.3 Kostnadsdekkende leie Den beregnes ut fra drifts- og vedlikeholdskostnader og avkastningen boligkapitalen kunne ha f\u00e5tt ved annen anvendelse. En del kommuner benytter et utgiftsdekkende prinsipp, hvor husleien beregnes ut fra drifts- og vedlikeholdskostnader, og renter og avdrag p\u00e5 l\u00e5n, men ikke tar hensyn til alternativavkastning. Kostnadsdekkende og utgiftsdekkende husleie er avhengig av niv\u00e5et p\u00e5 statlige tilskudd. H\u00f8yere tilskudd reduserer kommunens kostnader/utgifter, og kan dermed redusere leieniv\u00e5et. Hvis tilskuddet er s\u00e5 stort at leien blir lavere enn en markedsbasert leie, betyr det at husleien blir subsidiert. For \u00e5 unng\u00e5 dette kan tilskuddet beregnes slik at kostnadsdekkende leie blir lik en antatt markedsbasert leie. \u00abSuksesskriterier for \u00e5 kunne oppn\u00e5 et godt og verdibevarende vedlikehold av kommunale utleieboliger med et reelt kostnadsdekkende husleieniv\u00e5, vil i tillegg til \u00e5 ha en husleie p\u00e5 niv\u00e5 med gjengs leie og en \"streng\" praksis med inndrivelse av utest\u00e5ende fordringer, ogs\u00e5 v\u00e6re avhengig av om forvaltningsenheten f\u00e5r adgang til \u00e5 etablere en \u00f8konomisk buffer, og om de beboerrelaterte merkostnadene kan identifiseres slik at det kan utvikles virkemidler for \u00e5 finansiere disse p\u00e5 annen m\u00e5te enn over husleia\u00bb. (SINTEF/Husbanken)\n\n22 Husleie kommunale boliger p\u00e5 Fauske Husleien p\u00e5 kommunale boliger er sv\u00e6rt varierende og spenner fra 468 kr pr m 2/ \u00e5r, til kr pr. m 2 /\u00e5r for de nyeste boligene i Bl\u00e5skjellveien(Rusboliger). Det er v\u00e6rt \u00e5 merke seg at oppvarming er inkludert i husleien for Bl\u00e5skjellveien. For samtlige av de kommunalt eide boliger er kommunale avgifter(vann/avl\u00f8p), huseierforsikring, og renovasjon en del av husleien. For \u00e5 f\u00e5 perspektiv p\u00e5 leieprisene i kommunen er det n\u00f8dvendig \u00e5 ha tilgang p\u00e5 et sammenlikningsgrunnlag. Sammenlikningsgrunnlaget som er brukt er det private marked i Nordland. Unders\u00f8kte kommuner er nabokommuner og kommuner med tiln\u00e6rmet samme befolkningsgrunnlag og naboskap. Leieprisene som fremkommer vil v\u00e6re tiln\u00e6rmet markedspriser. Markedsleie er den leie som markedet er villig til \u00e5 betale for boliger p\u00e5 et aktuelt tidspunkt. Forholdet til \u00abgjengs leie\u00bb er avheng av svingningene i markedet og kan v\u00e6re b\u00e5de h\u00f8yer og lavere en markedsleie. Det kan v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 sammenlikne boligpriser i det private marked med boligpriser p\u00e5 kommunale bygg. Dette i stor grad siden kommunen plikter \u00e5 huse personer med liten boevne, noe som igjen f\u00f8rer til stor slitasje p\u00e5 boligene Vektet leiepris(pr. mnd og m 2 ) Figuren viser husleie pr m2/mnd. Vektet leiepris for boliger er h\u00f8yere i de st\u00f8rre kommuner som Bod\u00f8 og Mo i Rana. Diagrammet viser ogs\u00e5 at det private pris niv\u00e5et i mindre/mellomstore kommuner, som Fauske, er h\u00f8yere enn kommunens egne eide boliger, kommunale boliger. Dette er en tydelig indikasjon p\u00e5 at prisniv\u00e5et p\u00e5 kommunale boenheter er for lavt, og at bruk av husleiest\u00f8tte og tilskudd sl\u00e5r lite inn, som f\u00f8lge av prisniv\u00e5et. Kommunen subsidierer beboerne gjennom husleien noe som igjen tapper kommunens \u00f8konomi. Gjennomsnittlig husleie pr m 2 og \u00e5r, p\u00e5 det private marked i Nordland ligger p\u00e5 1322 kr/m 2 per \u00e5r som vi m\u00e5 anta ligger p\u00e5 et kostnadsdekkende niv\u00e5, pluss noe p\u00e5slag(fortjeneste).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "488294d5-f324-4116-9e0e-f00e05069511"} +{"url": "https://www.f-b.no/kultur/film/kultur/vil-heve-grensen-til-18-ar/s/2-2.952-1.7137443", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:04Z", "text": "# Vil heve grensen til 18 \u00e5r\n\nAv Thomas H. Arntsen \n\n Publisert: 19. mars 2012, kl. 11:22 Sist oppdatert: 19. mars 2012, kl. 11:22 \nJ\u00f8rgen S\u00f8derberg Jansen har sendt brev til barneombudet. Han mener \u00abThe Hunger Games\u00bb burde ha 15-\u00e5rsgrense.; kanskje aller helst 18-\u00e5rsgrense.\n\n\n\nF\u00e5 FB+ for 99 kr i m\u00e5neden\n\nI dag er filmen satt med 11-\u00e5rsgrense av Medietilsynet f\u00f8r premi\u00e8ren 23. mars. \n \nJansen s\u00e5 filmen p\u00e5 filmtreff i Oslo tirsdag, og h\u00e5per Barneombudet vil se filmen. Han finner filmen ganske utekkelig realistisk, p\u00e5 grensen til det spekulative. Og n\u00e5 f\u00e5 han viljen sin. Neste uke skal filmen under ombudets lupe. \n \n\u2013 Jeg ber dem vurdere om de vil anke aldersgrensen. Jeg mener det er en film som burde f\u00e5tt 15-\u00e5rsgrense, jeg ville til og med ment at en 18 \u00e5rs grense hadde v\u00e6rt p\u00e5 sin plass.\n\n## Ingen idyll\n\nHva er det som er s\u00e5 galt med filmen. \n \n\u2013 Noen tror kanskje de skal se en film som minner om Narnia, at det er idyll i en science fiction-setting. Men dette er et Narnia der alt g\u00e5r galt. \nHan fortsetter: \n \n\u2013 \u00abThe Hunger Games\u00bb handler om barn mellom 12 og 18 \u00e5r som dreper hverandre, de er 24 deltagere og den som overlever vinner. Selv om det ikke er splattereffekter eller oppmerksomhet p\u00e5 detaljer, er det mange, realistiske og brutale drap. Det er barn som dreper hverandre med v\u00e5pen eller med bare nevene. Og en \u00abforsnilling\u00bb av d\u00f8d, fordi du ikke ser kniven, hjelper ikke.\n\n(Saken fortsetter under bildet)\n\n## Gjenkjennelig\n\nNoen av drapene er i selvforsvar, men flere er kaldblodige og n\u00e5del\u00f8se, for eksempel en scene hvor en gjeng p\u00e5 fem st\u00f8rre ungdommer dreper en yngre jente med kniv, og ler av det og skryter til hverandre i neste scene, sier Jansen. \n \nS\u00f8derberg Jansen mener scenene er realistiske og det er ikke noe utpreget eventyrpreg eller tegneserieunivers. Kampen foreg\u00e5r i skogen, og b\u00e5de omgivelsene og ungdommene er gjenkjennelige for publikum. \u2013 Verken 11- eller 13-\u00e5ringer har godt av \u00e5 se denne filmen. Riktignok er det de \u00abslemme\u00bb som dreper med kaldt blod, og de som styrer \u00abd\u00f8dsleken\u00bb fremst\u00e5r som onde. Like fullt ender man med \u00e5 heie p\u00e5 de to heltene i filmen og se det som seire hver gang noen av de slemme ungdommene blir drept, forklarer kinosjefen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba67da25-37e3-4edd-b5d6-db8744a8a0b2"} +{"url": "http://huldals.blogspot.com/2006/07/svart-og-grtt-p-onsdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:39Z", "text": "\n\n## onsdag, juli 12\n\n### Svart og gr\u00e5tt p\u00e5 onsdag\n\n Bildene i dag er tatt i og utenfor hytta. Siden det skulle v\u00e6re ting i gr\u00e5tt og svart i dag fant jeg ut at det er her oppe vi har mest av disse fargene. P\u00e5 det \u00f8verste bilde ser du steiner fra peisen, til venstre ser du en kaffekjele, og til h\u00f8yre huggestabben v\u00e5r. \n \n*All the pictures today are inside and outside the cabin. The colour today is grey and black, and I figured that we have most of these colours at the cabin. At the top you can see some stones from the open fireplace, to the left our kettle, and to the right our chopping block. \n \n \u00d8verst til venstre er ovnen i hytta, til h\u00f8yre en annen kjele, og nederst b\u00e5let i ovenen. Jeg \u00e5pnet ovnsd\u00f8ra og tok bilde. Syns det ble fint. Flammene danser mot den sorte bakgrunnen.\n\n*At the top, left you can see the fireplace in the cabin, to the right another kettle, and at the bottom the fire in the fireplace. I opend the stove door when I took this picture. I think it turned out great, like the flames are dancing towards a black background. \n*\n\n\n\nVi holder p\u00e5 \u00e5 ordne utedoet p\u00e5 hytta, p\u00e5 bildet til venstre ser du deler av d\u00f8ra som tilh\u00f8rer utedoet. Til h\u00f8yre er inne i bislaget p\u00e5 hytta. Her henger ei gammel parafinlampe og noen spader. Vi skulle opp til hytta for \u00e5 gj\u00f8re ferdig utedoet i dag, men det ble s\u00e5 mye regn at vi m\u00e5tte utsette det. H\u00e5per p\u00e5 bedre v\u00e6r i morgen\\!\n\n*We renovate the outhouse at the cabin, at leftside you can see some material from the outhouse door. To the right you can see a part of the porch. Here is an old kerosine lamp and some spades. Our plan was to finish the job with the outhouse to day, but we wasen\\`t able to do it, because of some rain to day. We should try again to morrow\\! \n17:29 \n\n#### 15 kommentarer:\n\n \nHuset i Hagen sa...\nKjempeartig med slike bilder etter farge. Det ble originalt og fint. Bildene ble fine steminigsbilder.\n\n 12 juli, 2006 17:50 \n\n \n\nSol sa...\n\nHei igjen Hulda. Artig \u00e5 se hyttebildene dine. De minner meg om hytta som vi leide da jeg var barn. Det var ikke mye elektrisitet,boblebad eller wc inne der nei...,s\u00e5nn som det ofte er p\u00e5 hytter n\u00e5,men kjempekoselig var det.Du har funnet masse gr\u00e5tt og svart. S\u00e5nn kaffikjele hadde vi ogs\u00e5,og n\u00e5r vi reiste p\u00e5 ferie til vestlandet kokte foreldrene mine kaffe p\u00e5 primus....gode minner. \nFargehilsen fra meg.\n\n 12 juli, 2006 18:05 \n\n \n\nHulda sa...\n\nhuset i hagen: takk skal du ha\\! Det er skikkelig artig \u00e5 ta slike bilder, etter et tema, ogs\u00e5. :o) \n \nsol: koselig at du likte bildene fra hytta. Ble veldig forn\u00f8yd med de selv. :) fine barndomsminner fra feriene deres p\u00e5 vestlandet. Skal kikke innom dine farger ogs\u00e5. :)\n\n 12 juli, 2006 18:52 \n\n \n\nGreat\\! Like in an other century\\! \n \nSigrun\n\n 12 juli, 2006 19:18 \n\n \n\nV\u00e4ldigt fina bilder\\! De k\u00e4nns genuina & gammaldags, gillar stilen inne i & utanf\u00f6r eran stuga :-)\n\n 12 juli, 2006 19:19 \n \n\nDet er var fine bilder Hulda\\! Gleder meg til bildene i morgen\\!:-)\n\n 12 juli, 2006 21:48 \n\n \n\nAnneli sa...\nHej\\! \nVad glad jag blir att f\u00e4rgveckan fortsatte i Norge:)\n\n 12 juli, 2006 23:00 \n\n \n\nHulda sa...\n\nsigrun: I am glad you like my photos\\! :) \n \nvintage wine: s\u00e5 bra at du synes det\\! Det var det jeg fors\u00f8kte \u00e5 formidle med bildene. :) \n \nnina: s\u00e5 fint at du likte bildene\\! er artig \u00e5 ta bilder med samme farge som tema. :) \n \nanneli: ja, det er skikkelig morsomt \u00e5 ta bilder etter ulike farger. Vi har tenkt at l\u00f8rdag kan v\u00e6re gr\u00f8nn og s\u00f8ndag rosa. S\u00e5 f\u00e5r vi se hvordan det blir. :)\n\n 12 juli, 2006 23:03 \n\n \n\nLisa sa...\n\nYou sure do stay busy\\! I like your pictures...especially the flames and also the one with the lamp and the spades.\n\n 13 juli, 2006 01:13 \n\n \n\nmaloppa sa...\n\nVilka fina bilder fr\u00e5n stugan. Det ser s\u00e5 h\u00e4rligt ut, lite gammeldags utan moderniteter. Skulle g\u00e4rna haft en s\u00e5dan stuga att dra sig undan i ibland n\u00e4r man k\u00e4nner sig stressad...\n\n 13 juli, 2006 02:47 \n\n \n\ndaisy sa...\n\nJeg elsker bildene dine, de ble s\u00e5 fine\\! Kan ikke vente til jeg f\u00e5r se dagens bilder. \nHytta deres er akkurat slik jeg mener ei hytte skal v\u00e6re - varm, koselig og trygg.\n\n 13 juli, 2006 07:50 \n\n \n\nHulda sa...\n\nlisa: I was really pleased with this pictures too. I am glad you like them. :) \n \nmaloppa: ja, er fint \u00e5 ha hytta i skogen. Det er ogs\u00e5 godt at den ikke er moderne, med innlagt vann og diverse ting. Ei hytte skal v\u00e6re litt primitiv. :) \n \ndaisy: s\u00e5 flott at du liker bildene\\! er ogs\u00e5 spent p\u00e5 hva jeg skal ta bilder av i dag, som skal v\u00e6re bl\u00e5tt. :)\n\n 13 juli, 2006 09:49 \n\n \n\nJeg likte veldig godt disse gr\u00e5bildene jeg. Jeg har s\u00e5nn sansen for litt spesielle bilder, og bildene av noe gammelt synes jeg var veldig fine. Man blir litt tankefull n\u00e5r man ser dem...\n\n 13 juli, 2006 23:55 \n\n \n\nKali sa...\nThe pictures of your little cottage are really amazing...it is as if I am in a fairytale.\n\n 14 juli, 2006 08:33 \n\n \n\nsolskinnsbloggen: ja, helt enig, det er en egen sjarm med bildene av disse tingene i hytta. \n \nkali:thank you, yes, I agree with you, it is like a fairytale.\n\n 14 juli, 2006 10:21 \n\n## Vinterbukett\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0a50c69-cdb0-4c5f-8252-9b989cd793a4"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2014/11/i-gar-ble-jeg-endelig-ferdig-med-denne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:56Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## fredag 14. november 2014\n\n\n\n \nI g\u00e5r ble jeg endelig ferdig med denne puta. Jeg sier endelig for det er mye pirk..., men tiltross for det s\u00e5 er det g\u00f8y \u00e5 sy slikt:)) Jeg er ogs\u00e5 veldig forn\u00f8yd med resultatet, sm\u00e5 \"firkanter\" i fineste libertystoffer.. Det er en \"restepute\", da mange av disse lappene er av sm\u00e5 rester som ikke kunne brukes til annet enn dette.. Stoffene har jeg handlet p\u00e5 etsy og hos barnigjen.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \nBaksiden av puta er ogs\u00e5 i et nydelig libertystoff... \"let\u00b4s face it\"... puta kommer nok ikke til \u00e5 st\u00e5 pent og pyntelig med forsiden frem hele tiden.., s\u00e5 det er like greit at den er fin p\u00e5 baksiden ogs\u00e5;)\n\n \n\n\n \n\n\n \njeg er allerede i gang med neste pute, og snart skal jeg i gang med gardiner..:)\n\n \n03:17 \n\n## Om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "663c8370-fed2-4928-97cb-3e90a3682913"} +{"url": "https://www.tanum.no/_kaleido-2-lesebok-b-ronny-johansen-9788202442323", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:23Z", "text": "| Komponent: | Tekstbok |\n\n I Kaleido 2 Lesebok B finnes tekster som skal \n \n\\- gi lesetrening \n\\- v\u00e6re eksempler for egen skriving \n \nNoen tekster krever grundig gjennomgang og medlesing, mens andre tekster vil elevene fint kunne klare p\u00e5 egenh\u00e5nd. L\u00e6reren b\u00f8r alltid gi veiledning om hvordan en tekst skal leses. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "013f117a-c920-4adb-a4da-66742d32302e"} +{"url": "http://www.skogshuldrasskatter.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:20Z", "text": "## Skogshuldra\n\n**Velkommen til min hjemmeside**\n\nJeg heter Anette og har en dr\u00f8m om et skogholt hvor jeg kan leve med naturen, de gamle skikkene og teknikkene som tar vare p\u00e5 naturen, uten \u00e5 utnytte den.\n\nHer kan du lese om de prosjektene jeg holder p\u00e5 med og om kurs jeg holder.\n\nJeg syr, broderer og vever gjerne for deg. Hjelper deg med det du trenger hjelp til.\n\nTurer ut i naturen, for innh\u00f8sting, avslappning eller se p\u00e5 fornminner.\n\n.\n\nDa er et \u00e5r g\u00e5tt. Det f\u00f8rste \u00e5r har blitt fylt av gode og l\u00e6rerike minner. Det er s\u00e5 hyggelig \u00e5 l\u00e6re bort de gamle h\u00e5ndverkene. Ta et kurs \u00e5 l\u00e6r et nytt h\u00e5ndtverk, eller kom for \u00e5 forsette med noe du har startet fra f\u00f8r.\n\nMan l\u00e6rer jo mye uannsett og det blir noen veldig hyggelige timer med kreativitet og glede. Bare det \u00e5 holde p\u00e5 med h\u00e5ndarbeide i hyggelig lag er kos i seg selv.\n\n\n\n### 33 kommentarer til *Skogshuldra*\n\n1. Jespuu Oy Finland sier:\n \n oktober 23, 2014 kl. 5:06 pm\n \n Hello,\n \n I have good birch barks. The barks are in packets, 50 pieces in each packet. Size is 50\u00d750 cm. \n I have sold birch barks to museums and to those who repair old church roofs.\n \n I am waiting for your answer.\n \n Thank you and best regards\n \n Ilkka Jeskanen \n - anette sier:\n \n oktober 28, 2014 kl. 4:07 pm\n \n Hello IIkka\n \n Thanks fore you offer. I do not need any birch barks (never) now, but maybe other people do. They can contact you directly.\n \n Best regards \n Anette Skogshuldra\n \n2. Allison sier:\n \n august 3, 2014 kl. 2:04 pm\n \n Hei Anette, flott side\\! Jeg er p\u00e5 utkikk etter brennesle vevde kj\u00f8kken kluter, \n Jeg fikk kj\u00f8pt disse p\u00e5 et julemarked en gang for ca 10 \u00e5r siden og har lett etter \n tilsvarende uten \u00e5 lykkes, er dette noe du lager? De var s\u00e5 slitesterke og herlige \u00e5 bruke\n \n - anette sier:\n \n august 4, 2014 kl. 10:40 am\n \n Hei Allison\n \n Jeg har ikke kommet igang med \u00e5 produsere noe enda. men vil gjerne gi deg et kurs i hvordan man lager kluter av Brennesle. \n Og ja, jeg er helt enig, det finnes ikke bedre stoff en av brennesle \n Mvh \n Anette\n \n3. Liv sier:\n \n mai 22, 2014 kl. 3:08 pm\n \n Hei\\! Her var det mye fint \n \n Lurte p\u00e5 om det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 lagd en brodert pute i lin- jeg har to tydelige n\u00e6rbilder av m\u00f8nsteret s\u00e5nn som det ser ut p\u00e5 en ferdig pute, men ikke selve m\u00f8nsteret noe sted- s\u00e5 man m\u00e5 bruke bildet som modell, men bildet er veldig tydelig og skarpt og man ser hele m\u00f8nsteret klart\u2026 Tror m\u00f8nsteret er sydd med 'kjedesting' (det sa de iallfall at var navnet p\u00e5 svensk), med bomullstr\u00e5d. Har ogs\u00e5 cirkam\u00e5l (selve puta var ca. 34 cm x 37 cm). Vet du om dette kan v\u00e6re noe som g\u00e5r an \u00e5 rekonstruere? (Hadde blitt s\u00e5 utrolig glad hvis jeg hadde funnet noen som kunne lage en slik, for originalen var et arvestykke i familien men den gikke dessverre i stykker- og jeg er s\u00e5 glad i dette m\u00f8nsteret Har veldig god tid mht. utf\u00f8relsen, det er ikke noe som haster veldig eller noe s\u00e5nt\u2026 (Hvis det er i orden s\u00e5 sender jeg selvf. bildene av m\u00f8nsteret s\u00e5nn at du kan vurdere selv hva du synes\u2026) OK, ha en fin dag og h\u00e5per \u00e5 h\u00f8re fra deg \n \n - anette sier:\n \n mai 23, 2014 kl. 10:30 am\n \n Hei Liv\n \n Det vil jeg gjerne hjelpe deg med, det er en \u00e6re \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 gjenskape et arveklenodie \n \n Mange glade hilsner \n Anette\n \n Svar\n\n4. kirsten marie finstad sier:\n \n mai 16, 2014 kl. 3:55 pm\n \n Hei ville bare takke for en artig side. St\u00e5r her og koker \u00e5rets 2 andre omgang granskudd gele , den til kj\u00f8tt. Det var morsomt og lese p\u00e5 siden din inni mellom kokkelering av julesnaps og 2 forskjellige granskudd oppskrifter. Er alltid s\u00e5 artig \u00e5 finne andre med de samme interesser. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad du hadde en oppskrift p\u00e5 mj\u00f8durt saft for det h\u00e5pet jeg at jeg skulle f\u00e5 laget i \u00e5r i og med at hylleblomster er s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne her hos meg. Jeg h\u00e5per det kommer flere oppskrifter fra deg , for dette er jo g\u00f8y .\n \n - anette sier:\n \n mai 23, 2014 kl. 10:32 am\n \n Tusen takk Kirsten\n \n S\u00e5 hyggelig \n \n Ja, det er g\u00f8y, og jeg skal g\u00e5 i gang med det igjen, men bygger for tiden hus og har derfor ikke kj\u00f8kken.\n \n Glade klemmer \n Anette\n \n5. Solveig Egeland sier:\n \n mai 9, 2014 kl. 8:34 am\n \n Hei, jeg vil gjerne kj\u00f8pe never, vet du om noen som selger? hilsen solveig p\u00e5 41 51 25 18\n \n - anette sier:\n \n mai 23, 2014 kl. 10:31 am\n \n Jeg kan selge deg noe, men ellers vet jeg ikke \n \n Hilsen Anette\n \n6. Silje Valkyrie sier:\n \n mars 27, 2014 kl. 11:28 am\n \n Noen er litt seinere ute enn andre. \n For en kjempefin side du har Anette\\!\n \n - anette sier:\n \n april 24, 2014 kl. 10:22 am\n \n Tusen takk Silje \n \n7. Heidi Iversen sier:\n \n februar 13, 2013 kl. 3:47 pm\n \n Heisann. \n Lurer p\u00e5 hva du skal ha for \u00e5 sy en helt enkel serk? Kan du evnt sende meg en mail? \n Mvh \n Heidi\n \n - anette sier:\n \n februar 14, 2013 kl. 9:36 am\n \n Hei Heidi,\n \n Prisen avhenger av hvilket stoff den skal v\u00e6re i. Om det er h\u00e5ndsydd eller maskin sydd du vil ha, og st\u00f8rrelsen (barn/voksen). \n Men jeg sender deg en e-post )\n \n Mange varme vinter klemmer \n Anette\n \n - Vibeke Ulv\u00e6r Dahl sier:\n \n mars 9, 2013 kl. 12:29 pm\n \n Hei, jeg lurer p\u00e5 det samme, hva skal du ha for \u00e5 sy en enkel serk i lin til meg? Send meg gjerne en mail:) \n Hilsen Vibeke.\n \n - anette sier:\n \n mars 12, 2013 kl. 2:19 pm\n \n e-post er p\u00e5 vei \n \n8. Christian Hartmann Petersen sier:\n \n november 16, 2011 kl. 4:58 pm\n \n Hej Anette\n \n Tusinde tak for brikb\u00e5ndet du har v\u00e6vet til mig. Jeg super er glad for det, farverne og m\u00f8nsteret er fantastisk.\n \n Varme knus fra \n Christian\n \n9. Nenaya sier:\n \n oktober 5, 2011 kl. 8:56 pm\n \n Hei Skj\u00f8nne quinde\\!\\!\n \n Tak for nogle dejlige l\u00e6rerige dage.. \n Du er fantastisk til h\u00e5ndarbejde, og der er ingen tvivl om, at jeg pga dig NU KAN BRIKKEV\u00c6VE.. \n Tusind tak\\!\\!\n \n10. Leif-Arne Furevik sier:\n \n mars 16, 2011 kl. 8:11 am\n \n Hei og takk for sist. Hauken har jeg fortsatt\\! \n Fint nettsted du har laget deg. Skulle gjerne ha litt hjelp til lapping og noen gode vasker\u00e5d, men det finner jeg forh\u00e5pentlig noe n\u00e6rmere der jeg bor. \n Sees kanskje til sommeren?\n \n Leif-Arne\n \n - anette sier:\n \n mars 17, 2011 kl. 8:38 pm\n \n Hei Leif-Arne,\n \n Du har Hauken og jeg papeg\u00f8ya \n Ja, regner med at jeg skal rundt p\u00e5 noen markeder, s\u00e5 h\u00e5per jeg f\u00e5r sett deg, \n og kansje jeg kan hjelpe deg med lapping da \n \n Mange varme hilsner \n Anette Skogshuldra\n \n Svar\n\n11. Janne Bustgaard sier:\n \n februar 28, 2011 kl. 5:42 pm\n \n Hei igjen. Takk for hyggelig samtale\\! Legger ved noe linker til grafferbunaden jeg s\u00e5 gjerne skulle hatt brodert. Den har dessverre blitt liggende p\u00e5 loftet altfor lenge i vente p\u00e5 \u00e5 bli sydd ferdig, s\u00e5 n\u00e5 er det p\u00e5 h\u00f8y tid Da sender du meg et tilbud tilbake da, p\u00e5 ca tid og ca pris. Takk for hjelpen p\u00e5 forh\u00e5nd\\! \n Hilsen Janne Bustgaard \n Telefon: 966 33 949\n \n Her er en : \n Og p\u00e5 denne siden er det mange bra bilder av bunaden: \n http://www.dennorskehusfliden.no/?aid=9074610\n \n12. Luna Heeschen sier:\n \n januar 27, 2011 kl. 10:07 am\n \n hvor er her fint ) tusind tak fordi jeg m\u00e5tte se dine m\u00f8nstre, jeg er allerede i gang derhjemme i stuen. Jeg skal nok tage billede, n\u00e5r jeg er f\u00e6rdig. held og lykke, m\u00e5 dine projekter b\u00e6re frugt. knus\n \n13. Bharati sier:\n \n januar 5, 2011 kl. 12:33 pm\n \n Hej du sk\u00f8nne kvinde\n \n En fantastisk ting du har f\u00e5et lavet her, tillykke med det\u2026\n \n K\u00e6mpe knus fra mig \n Bharati\n \n14. marita persdottir husum sier:\n \n januar 5, 2011 kl. 10:53 am\n \n Hei\\! \n her var det mye interessant som jeg kunne tenke meg \u00e5 l\u00e6re\\!\\! \n hvor holder du til?? \n jeg er inderst i sognefjorden,s\u00e5 da syns jeg du burde finne skogflekken din her i n\u00e6rheten,hehehe\u2026 \n m.v h \n Marita\n \n - anette sier:\n \n januar 5, 2011 kl. 8:44 pm\n \n Ja, det er veldig vakkert rundt sognefjorden. Men langt vekk fra min familie, s\u00e5 jeg h\u00e5per \u00e5 finne min skogflekk ikke s\u00e5 langt fra Fredrikstad. \n N\u00e5 fortiden holder jeg kursene p\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y, ved Fredrikstad.\n \n15. Anita Kvistgaard sier:\n \n desember 24, 2010 kl. 10:14 am\n \n Hej Anette\n \n Tilykke med dit projekt, det ser helt fantastisk ud. Vi er ikke i tvivl om at du nok skal n\u00e5 det du vil \n De varmeste hilsner fra din familie i Danmark. \n Stort knus fra Familien Kvistgaard p\u00e5 den r\u00f8de g\u00e5rd\n \n16. Brian Emilius sier:\n \n desember 23, 2010 kl. 11:31 pm\n \n Hej Anette, \n Hyggeligt at m\u00f8de dig forleden \u2013 og tak for en hyggelig aften\\! \n Jeg h\u00e5ber I kom godt hjem\u2026\n \n Din side ser rigtig fin ud\u2026 det kan v\u00e6re jeg gerne vil have broderet/syet nogle sm\u00e5ting engang i for\u00e5ret\u2026 ville v\u00e6re fedt, hvis du kunne hj\u00e6lpe mig med det \n \n Hav en rigtig gl\u00e6delig jul og et godt nyt\u00e5r\\!\n \n - anette sier:\n \n desember 26, 2010 kl. 10:43 am\n \n Jeg vil veldig gjerne hjelpe deg med at f\u00e5 sydd alt hva du trenger hjelp til Brian \n \n Mange varme hilsner \n Anette \n Skogshuldra\n \n17. Frank Bowulf Nissen sier:\n \n november 18, 2010 kl. 8:04 pm\n \n18. Annie Fryd sier:\n \n november 18, 2010 kl. 6:46 am\n \n Hej Anette\u2026 Fin fin side du har lavet. M\u00e5ske den kommer til at vise vejen til det skovstykke du s\u00f8ger. Frydefulde tanker Annie\n \n19. Victoria sier:\n \n november 17, 2010 kl. 10:30 pm\n \n Hei Anette\\!\n \n S\u00e5 flott siden din har blitt\\! Jeg er s\u00e5 glad for at du f\u00f8lger dr\u00f8mmene dine og gj\u00f8r det du \u00f8nsker\\! \n Skal etterhvert n\u00e5r jeg har orden p\u00e5 bloggen min linke til deg\\!\n \n St\u00e5 p\u00e5\\! Jeg er med p\u00e5 alle kursene dine, og st\u00f8tter deg fullt ut\\! \\<3\n \n20. Carol Cox sier:\n \n november 16, 2010 kl. 7:28 pm\n \n Hi Anette\n \n nice web site had google translate for me, happy to see you doing something you love \n and we both hope this works out for you.\n \n21. Jon Eirik Martinsen sier:\n \n november 13, 2010 kl. 11:58 am\n \n Hei Anette \n Detta tror jeg blir bra \n Jeg har jo egentlig allerede bestilt noe jeg, hehe, men ingen hast. \n Forresten, fint bilde du har her lurer p\u00e5 hvem som har tatt det?\n \n Jon Eirik\u2026\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "759781b1-b24a-413b-bfef-4caaa9a2a3ef"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Kuala-Lumpur-Oasia-Suites-Kuala-Lumpur.2531879.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:43Z", "text": " 8.6 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n \n 9.2 \"**92%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 7.5 \"**75%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 8.1 \"**81%** mente det var behagelig stille.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte det store badet.\"\n\n - Plassering\n \n 8.6 \"Meget bra beliggenhet.\"\n \n 9.4 \"**94%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 8.5 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **85%**.\"\n \n 8.2 \"**82%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 9.3 \"**93%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 7.5 \"**75%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n\n 9.5 \"**95%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ff6016a-310b-4334-9b0e-1b6caf0708d8"} +{"url": "http://docplayer.me/424362-Generelt-om-leca-lettklinker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:03Z", "text": "1 Leca lett fyllmasse\n\n\n\n - gir en tiln\u00e6rmet setningsfri direkte fundamentering Frostsikring - av veier, jernbaner, gr\u00f8fter og kunstgressbaner.\")\n\n3 Referanseprosjekt brukar i Spydeberg. 4. Tekniske egenskaper 4.1 Varmekonduktivitet (-verdi) Varmekonduktiviteten (varmeledningstallet) for Leca Lettklinker avhenger av t\u00f8rr densitet, vanninnhold og temperatur. Som varmeisolering og frostsikring gjelder f\u00f8lgende verdier for praktisk varmekonduktivitet: 4.2 Bestandighet Leca Lettklinker inneholder ingen gasser eller aggressive stoffer og er fullstendig n\u00f8ytralt. Materialets motstand mot kjemiske angrep kan sammenlignes med hardbrent tegl eller glass. Leca Lettklinker er b\u00e5de frost- og brannsikkert. Bruksomr\u00e5de \u03bbp (W/mK) Som varmeisolering Gulv p\u00e5 grunn i oppvarmet bygning - isolasjonslag over kapill\u00e6rbrytende lag 0,11 - kapil\u00e6rbrytende og drenerende lag 0,15 Utvendig mot vegg under terreng 0,15 Utvendig varmeisolasjon\\* 0,15 Som frostsikring (frostkapasitet for aktuelle fuktinnhold medregnet) I grunnen utvendig drenert 0,12 Under gulvet i uoppvarmet bygning 0,12 \\*Fjernvarmer\u00f8r, kunstgressbane o.l Leca Lett Fyllmasse 3\n\n\n\n\n\n5 Referanseprosjekt tilbakefylling og kompensert fylling i Breivollveien, Oslo. Referanseprosjekt tilbakefylling p\u00e5 Mortensrud, Oslo. 5.5 Frostsikring Leca Lettklinker har gode isolerende egenskaper og egner seg derfor godt som frostisolering i vei og jernbane der kravene til frostsikring er bestemmende for dimensjonerende tykkelse av forsterkningslag. Enkel utlegging gj\u00f8r Leca Lettklinker meget anvendelig som isolasjonsmateriale, samtidig som materialet har en drenerende effekt som er spesielt viktig for b\u00e6reevnen i telel\u00f8sningsperioden. Varmeledningsevnen for Leca Lettklinker avhenger av t\u00f8rr densitet, vanninnhold og temperatur. Nyere forskning viser at frysevarme er et viktig bidrag til frostmotstand, og at frysing av lettklinker er tiln\u00e6rmet uavhengig av vanninnholdet. Ved frostsikring av konstruksjoner i veg, bane og gr\u00f8ft betyr dette at effekten av varmekapasitet og frysevarme er inkludert, og f.eks. kan 50 mm ekstrudert polystyren erstattes av ca 200 mm Leca Lettklinker, som ogs\u00e5 inkluderer drens- og avrettingslag. Dersom det er n\u00f8dvendig \u00e5 foreta utkiling av isolasjonsmaterialet, kan dette utf\u00f8res meget enkelt ved at tykkelsen p\u00e5 lettklinkerlaget varieres. Fordeler ved bruk Gunstige milj\u00f8- og driftseffekter ved frostsikring med Leca Lettklinker forenkler graving n\u00e6r eksisterende konstruksjoner. Bedre utnyttelse av t\u00f8rrskorpelag. Mindre gravedybde gj\u00f8r at det faste t\u00f8rrskorpelaget ofte kan utnyttes som traubunn. Stabilitetsmessig gevinst i dype skj\u00e6ringer, gir redusert skj\u00e6ringsutslag. Stor besparelse i grave- og transportutgifter, hvilket gir reduksjon i anleggstrafikk. Frostsikring med Leca Lettklinker gir i mange tilfeller ogs\u00e5 en kompenserende effekt. Enkel utleggings- og komprimeringsprosedyre. Overskudd av silt- og leirmasser som ofte m\u00e5 deponeres, reduseres vesentlig. Gir mulighet for grunnere drensgr\u00f8fter og stikkrenner. Totalt sett bedre fremdrift som f\u00f8lge av mindre masseh\u00e5ndtering. Leca Lettklinker Fig : Leca Lettklinker brukt som frostsikring i vei. Fig : Leca Lettklinker brukt som frostsikring reduserer gravedybde. Leca Lett Fyllmasse 5\n\n\n\n6 6. Dimensjonering 6.1 Romvekt Etter utlegging vil densiteten av Leca Lettklinker \u00f8ke p\u00e5 grunn av at vann absorberes i materialet. Dette er en langsom prosess, og maksimal densitet oppn\u00e5s f\u00f8rst etter flere \u00e5r. Statens vegvesen anbefaler f\u00f8lgende generelle verdier for beregningsmessig tyngdetetthet for Leca Lettklinker 0-32 mm: Drenert fylling: \u03b3 = 5,5 kn/m 3 (usortert) \u03b3 = 5,0 kn/m 3 (sortert) Fylling som helt eller periodevis ligger under vannstand/grunnvannstand: \u03b3 = 7,0 kn/m 3. Bruk for\u00f8vrig h\u00e5ndbok 018 Vegbygging kap. 2. V\u00e5re produktdatablader viser lavere verdier p\u00e5 t\u00f8rr bulkdensitet for Leca Lettklinker enn de generelle verdiene for lettklinker. Ved spesifikk dimensjonering, vil den beregningsmessige tyngdetettheten ogs\u00e5 bli lavere. Friksjonsvinkel ved brudd: \u03c6b = 45,5 (attraksjon = 0) Karakteristisk friksjonsvinkel: \u03c6k = 40,5 (attraksjon = 0) For Leca Iso anbefales \u03c6 k = 35 (attraksjon = 0) benyttet ved geotekniske beregninger. For b\u00e6reevneberegninger kan det i spesielle tilfeller v\u00e6re mer ugunstig \u00e5 sette beregningsmessig tyngdetetthet lavere enn den maksimale. Dette gjelder f.eks. ved beregning av b\u00e6reevne for et fundament som belaster en lettklinkerfylling i byggefasen, f\u00f8r maksimal romvekt er oppn\u00e5dd. 6.3 Oppdrift Oppdrift er meget sjelden et problem i en lettklinkerfylling. Partikkeldensiteten for t\u00f8rr Leca Lettklinker 0-32 mm og mm ligger p\u00e5 kg/m 3, noe som medf\u00f8rer at oppdriften for hver enkelt Leca-partikkel er minimal. Finere fraksjoner av Leca Lettklinker har fra 900 kg/m 3 til over 1000 kg/m 3 partikkeldensitet. 6.2 Stabilitet og b\u00e6reevne Leca Lettklinker er et typisk friksjonsmateriale. Ved stabilitetsberegninger beregnes kritisk glideflate som for andre friksjonsmaterialer. Materialkoeffisient Ved vurdering av materialkoeffisient (\u03b3 m ) er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at Leca Lettklinker er et fabrikkfremstilt materiale, med sm\u00e5 variasjoner i materialtekniske egenskaper. Materialkoeffisienten skal pr. definisjon dekke gjenst\u00e5ende usikkerhet i jordmaterialets styrke- og deformasjonsegenskaper etter at karakteristiske verdier er fastlagt. Ved geotekniske beregninger m\u00e5 verdien p\u00e5 \u03b3m vurderes ut fra at denne usikkerheten er mindre i lettklinker enn i naturlige jordmasser og andre typer fyllmasser. Geotekniske styrkeparametre Treaksialfors\u00f8k utf\u00f8rt ved Norges Geotekniske Institutt og SINTEF Byggforsk viser at skj\u00e6rstyrkeegenskapene for Leca Lettklinker 0-32 mm er som f\u00f8lger: Leca Lettklinker 0,6 m 3,0 m Flomvannstand Eksempel En lettklinkerfylling blir utsatt for en ekstrem flom like etter utlegging. Materiale: Leca Lettklinker 0-32 mm, t\u00f8rr densitet \\< 350 kg/m 3. Por\u00f8siteten i ferdig utlagt fylling antas \u00e5 v\u00e6re 40% (n = 0,40), med bergningsmessig t\u00f8rr tyngdetetthet etter komprimering p\u00e5 ca. 3,9 kn/m 3 Fyllingens tyngde midt p\u00e5 veien: Q = (0,6 20) + (3,0 3,9) = 23,7 kn/m 2 Vekt av fortrengt v\u00e6skemengde i lettklinkerfyllingen: W = (1 - n) 10 = (1-0,40) 10 = 6,0 kn/m 3 L\u00f8ftekraft/oppdrift p\u00e5 midten: U = 3,0 6,0 = 18,0 kn/m 2 Sikkerhet mot oppdrift: F = Q/U = 23,7/18,0 = 1,32 Sikkerheten mot oppdrift er tilstrekkelig like etter utlegging av Leca Lettklinker. Hvis denne flommen hadde oppst\u00e5tt ett \u00e5r senere ville sikkerheten v\u00e6rt bedre, fordi romvekten av lettklinker da ville v\u00e6rt h\u00f8yere. Med antatt total romvekt p\u00e5 5,5 kn/m 3 ville sikkerhetsfaktoren blitt; F = 1,6. 6 Leca Lett Fyllmasse Veifylling som blir utsatt for flom like etter utlegging.\n\n\n\n8 6.6 Jordtrykk Bruk av Leca Lettklinker som lett fyllmasse gir en betydelig reduksjon i horisontalt jordtrykk sammen lignet med bruk av andre typer tilbakefyllingsmasser. I NS 3479 \u00abProsjektering av bygningskonstruksjoner Dimensjonerende laster\u00bb er det i Tillegg E gitt en veiledning for jordtrykksberegninger. Denne gjelder kun for fyllingsh\u00f8yder mindre enn 3 meter. Hvis man g\u00e5r inn i fig : fig. E.2 i NS 3479 med karakteristisk friksjonsvinkel for Leca Lettklinker 0-32 mm lik 40 o og materialkoeffisient p\u00e5 1,3 - vil dette tilsvare en dimensjonerende jordtrykkskoeffisient p\u00e5 ca. 0,3 (horisontalt terreng). For st\u00f8rre fyllingsh\u00f8yder skal n\u00f8yaktigere geotekniske analysemetoder anvendes, kfr. punkt E1 i NS Veibygging - Statens vegvesen Ved dimensjonering av overbygning etter dagens veinormaler er lettklinker plassert i b\u00e6reevnegruppe 3 som tilsvarer sand og grus. Tykkelse av overbygning skal normalt ikke v\u00e6re mindre enn 0,5 m inkludert dekke. Nyere forskning p\u00e5 mekaniske egenskaper av Leca Lettklinker viser minimal deformasjon av overflate p\u00e5 vesentlig tynnere overbygning. Sideskr\u00e5ning skal ha maksimal helning p\u00e5 1:1,5. Overdekning p\u00e5 sidene skal best\u00e5 av minst 0,8 m vanlige fyllmasser, grus eller leire. Utkiling i lengderetning utf\u00f8res med skr\u00e5ning 1:10 dersom spesielle forhold ikke tilsier noe annet. Eksempel Sammenligning av totalt jordtrykk mot en konstruksjon ved tilbakefylling med henholdsvis Leca Lettklinker eller sand/grus, se fig Forutsetninger: - beregning ut fra klassisk jordtrykksteori - ruhet antatt lik null - grunnvannstand under fundamentniv\u00e5 - etablering av overbygning ikke utf\u00f8rt - terrenglast lik null - horisontalt terreng Materiale: - Leca Lettklinker 0-32 mm, t\u00f8rr densitet \\< 350 kg/m 3 - Sand- og grusmasser Materialparametre: - Leca Lettklinker: karakteristisk friksjonsvinkel: \u03c6 k = 40,5 attraksjon: a = 0 kn/m 2 materialkoeffisient: \u03b3 m = 1,3 total tyngdetetthet: \u03b3 = 5,5 kn/m3 - Sand/grus: karakteristisk friksjonsvinkel: \u03c6 k = 35 attraksjon: a = 0 kn/m 2 materialkoeffisient: \u03b3 m = 1,5 total tyngdetetthet: \u03b3 = 20,0 kn/m 3 (ang. valg av \u03b3 m, ref. \u00abMaterialkoeffisient\u00bb punkt 6.2) Aktiv jordtrykkskoeffisent (ruhet = 0): K a = tan 2 (45 o - \u03c1d/ 2 ) tan\u03c1d = tan\u03c6k / \u03b3 m (\u03c1d = dimensjonerende friksjonsvinkel) - Leca Lettklinker: K a = 0,29 - Sand/grus: K a = 0,41 Maksimalt aktivt jordtrykk i 5 meters dybde: \u03c1a = K a \u03b3 5 Leca Lettklinker: \u03c1 a = 0,29 5,5 5 = 8,0 kn/m 2 K 1,0 \u03b2 =0 o \u03b2 =10 o \u03b2 =20 o q f \u03bb \u03b2 Sand/grus: \u03c1 a = 0, = 41,0 kn/m 2 Beregningen viser en reduksjonen i horisontalt jordtrykk mot veggen p\u00e5 79% ved tilbakefylling med Leca Lettklinker. 0,5 0,3 0 0 For uforskyvelige konstruksjoner \u00f8kes K med 50% 0,5 1,0 tan \u03c6/\u03b3 m H = 5,0 m Jordtrykk, Leca lettklinker Jordtrykk, sand/grus Leire Sprengstein Sand, grus Silt, leirholdig jord Fig.6.6.1: E.2 i NS 3479 med innlagt verdi for jordtrykkskoeffisient for Leca Lettklinker Fig : St\u00f8ttemur med Leca Lettklinker som lett tilbakefylling 8 Leca Lett Fyllmasse\n\n\n\n9 7. Utf\u00f8relse 7.1 Utlegging Leca Lettklinker er et lett h\u00e5ndterbart materiale som er tiln\u00e6rmet selvkomprimerende. Utlegging av lettklinker krever ingen spesielle forarbeider. Ved utfylling p\u00e5 bl\u00f8t grunn og ved fare for sammenblanding med eksisterende masser, er det imidlertid vanlig \u00e5 legge ut fiberduk som filterlag f\u00f8r fyllingsarbeidene igangsettes. Leca Lettklinker i st\u00f8rre fyllinger kan enkelt legges ut med doser eller belteg\u00e5ende gravemaskin. Statens vegvesen anbefaler lagtykkelser p\u00e5 maksimalt 1 m ved utlegging. Maksimalt beltetrykk b\u00f8r ikke overskride 50 kn/m 2 for \u00e5 hindre nedknusing. I mindre fyllinger eller ved vanskelig tilgjengelighet kan Leca Lettklinker bl\u00e5ses p\u00e5 plass eller legges ut manuelt. 7.2 Komprimering Leca Lettklinker f\u00e5r p\u00e5 grunn av sin runde kornform og lave romvekt sv\u00e6rt lave kontaktspenninger. Leca Lettklinker krever derfor langt mindre komprimeringsarbeid enn andre masser. If\u00f8lge Statens vegvesens retningslinjer vil tre overfarter med doser p\u00e5 hvert lag gi tilstrekkelig komprimering. P\u00e5 mindre flater og inn mot faste konstruksjoner anbefales at lagtykkelsen av lettklinker begrenses til 0,6 m. Komprimeringen utf\u00f8res med minst 3 overfarter med platevibrator med inntil 5 kn/m 2 grunntrykk. Dokumentasjon fra nyere forskning p\u00e5 mekaniske egenskaper viser at Leca Lettklinker har egendeformasjon \\< 1 % av fyllingsh\u00f8yden. I tillegg er elastisk stivhet og motstand mot permanente deformasjoner i niv\u00e5 med tradisjonelle mekanisk stabiliserte materialer som grus og pukk. 7.3 Bl\u00e5sing Leca Lettklinker kan bl\u00e5ses direkte p\u00e5 plass i konstruksjonen ved hjelp av biler p\u00e5montert bl\u00e5seaggregat. Under normale forhold bl\u00e5ses Leca Iso inntil 40 m horisontalt og 25 m vertikalt. St\u00f8rre bl\u00e5selengder og h\u00f8yder er imidlertid mulig. Normal bl\u00e5sekapasitet er ca. 50 m 3 pr. time, men avhenger av slangelengde, fraksjon og stigningsforhold. F\u00f8r videre arbeid med b\u00e6relag/overflate, legges normalt fiberduk ut p\u00e5 den avrettede overflaten. N\u00e5r det skal foreg\u00e5 st\u00f8pearbeider stabiliseres flaten videre med armeringsnett (P091/K131). Armeringen har ingen konstruktiv effekt, men skal gi en stabil arbeidsplattform for videre arbeid. Leca Lett Fyllmasse 9\n\n\n\n10 8. Kunstgressbaner Leca Lettklinker har etter hvert blitt et av de mest benyttede alternativer for drens- og frostsikring av kunstgressbaner. Ved bruk av dette materialet f\u00e5r man i tillegg en kompenserende effekt der det er d\u00e5rlige grunnforhold. Under slike forhold vil Lecaen dermed ha en utjevnende effekt som ogs\u00e5 over tid innfrir kravet til jevn overflate. Leca Lettklinker legges ut som et drens- og frostsikringslag direkte p\u00e5 traubunn. Avhengig av den lokale frostmengden vil tykkelsen av dette laget variere fra ca. 20 til 30 cm. Behovet for fiberduk under Lecaen m\u00e5 vurderes i forhold til undergrunnen. Over Lecaen legges en fiberduk f\u00f8r et b\u00e6relag p\u00e5 20 cm med forkilt pukk (fraksjon 4-63 mm). B\u00e6relag p\u00e5 15 cm er ogs\u00e5 benyttet, men dette m\u00e5 da legges ut med beltemaskin. Fiberduken skal forhindre transport av finstoff ned i Lecamaterialet og sikre isolasjons- og drensegenskapene over tid. Over b\u00e6relaget legges et avrettingslag i tykkelse 2-3 cm (fraksjon 0-8 mm). Det stilles strenge krav til massene som benyttes til b\u00e6relag og avrettingslag da ferdig avrettet overflate b\u00e5de skal oppfylle kravet til overflateavvik (+/- 8 mm p\u00e5 4 m rettholt), v\u00e6re godt vanngjennomslippelig og samtidig ha god fasthet etter avretting. Hvorfor Leca Lettklinker i kunstgressbaner? Alt-i-ett l\u00f8sning, kombinerer drenering og frostsikring i en operasjon Moderat tilleggslast p\u00e5 eventuelt underliggende bl\u00f8te masser, med tilh\u00f8rende reduserte deformasjoner og setninger H\u00f8y drenerende effekt gir t\u00f8rr og fin bane under alle v\u00e6rforhold Enkel og rasjonell utleggings- og komprimeringsprosedyre, gir meget god fremdrift Lav egenvekt med tilh\u00f8rende h\u00f8y transportkapasitet gir redusert anleggstrafikk Mulighet for bl\u00e5sing av materialet St\u00f8rre volumer kan leveres direkte med b\u00e5t Sugedren kan utelates som f\u00f8lge av materialets drensegenskaper 10 Leca Lett Fyllmasse\n\n\n12 Ved d\u00e5rlige grunnforhold R\u00f8rledninger som skal etableres i myrlendt omr\u00e5de eller ved bl\u00f8t leirgrunn, kan med fordel tilbakefylles med Leca Lettklinker. Den lette materialvekten kombinert med den isolerende effekten, medf\u00f8rer at man ikke trenger \u00e5 grave ned til de bl\u00f8te jordlagene eller f\u00e5 en tung gr\u00f8ftefylling i myke myrlag. Med Leca Iso som gr\u00f8fte fylling er det enkelt \u00e5 beregne gr\u00f8fteprofilens totale tyngde og man kan kompensere for tyngden jordmasse som m\u00e5 fjernes. Dermed spares gravedybde, man f\u00e5r en fullisolert gr\u00f8ftel\u00f8sning og minsker risikoen for r\u00f8rbrudd. Dimensjonering / Hovedledninger Vann- og avl\u00f8psledninger legges vanligvis i fellesgr\u00f8fter. Ved \u00e5 benytte Leca Lettklinker til frostsikring av ledninger som ligger over generell frostdybde p\u00e5 stedet, sikres vannet i ledningsnettet mot frysing. Samtidig \u00f8nsker man \u00e5 forhindre at ledninger, kummer og ventiler utsettes for telehiv eller unormale mekaniske p\u00e5kjenninger p\u00e5 grunn av frossen mark. Figur 9.4: Leca Iso er brukt i hele omfyllingen. L\u00f8sningen er godt egnet for gr\u00f8fter i fjellgrunn i fri mark eller med moderat trafikklast Minste overdekning for hovedvannledninger vil ligge i omr\u00e5det fra 0,8 til 1,0 m. Denne overdekningen er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre ventiler tilstrekkelig mekanisk beskyttelse. Som vist i figur 9.4 legges ledningene p\u00e5 vanlig m\u00e5te p\u00e5 et avrettet, komprimert gr\u00f8ftefundament av pukk. Minste bredde for gr\u00f8ftefundamentet i fellesgr\u00f8fter for hovedvann- og avl\u00f8psledninger, vil variere fra 1,2 m til 1,5 m. Gr\u00f8ftebredden vil normalt \u00f8ke oppover i gr\u00f8fta. Ved bruk av lettklinker er dette gunstig da et bredere isolasjonslag gir bedre utnyttelse av jordvarmen. For \u00e5 f\u00e5 best mulig effekt av Leca Iso isolasjonen over ledningene i kaldt klima (F\\>30000 h C), b\u00f8r gr\u00f8ftebredden og dermed isolasjonsbred- den over ledningene \u00f8kes noe, se diagram 1. Ved \u00e5 bruke Leca Iso i hele omfyllingen, eller trekke Leca ned p\u00e5 begge siden av r\u00f8rene i fjellterreng, kan man bruke samme isolasjonsbredder i l\u00f8smasser og fjellterreng. Diagram 1 viser n\u00f8dvendige isolasjonsbredder og -tykkelser for hovedledninger med normal og relativt kontinuerlig vannf\u00f8ring. For st\u00f8rre frostmengder enn h C b\u00f8r det foretas en egen frostdimensjonering. Klimadata for landets kommuner finnes i NBI Byggdetalj G Diagram 2 viser n\u00f8dvendig overdekning og isolasjons tykkelse med Leca Iso for frostsikring av sekund\u00e6r- og stikkledninger. Det er samtidig forutsatt ikke telefarlige eller moderat telefarlige grunnforhold. Hvis fallforholdene ellers er tilfredsstillende, vil ledningsnettet for \u00f8vrig kunne t\u00e5le mindre telehiv uten at dette f\u00f8rer til problemer. Sekund\u00e6r- og stikkledninger I motsetning til hovedvannledninger som i tillegg til generell vannforsyning ogs\u00e5 skal dimensjoneres for brannvann, dimensjoneres sekund\u00e6rvannledningene for forbruk. R\u00f8rdimensjonene gir derfor en indikasjon om vannf\u00f8ringen og dermed egenvarmen i vannledningene. For stikkledninger til enkelthus som ikke inng\u00e5r i et ringnett, kan manglende vannf\u00f8ring kompenseres med tilf\u00f8rsel av varme ved hjelp av en elektrisk varmekabel. Mekaniske forhold tilsier at minste overdekning for vannledningen b\u00f8r ligge rundt 0,5 m. For spesielt grunne gr\u00f8fter eller sm\u00e5 ledningsdimensjoner, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re behov for \u00e5 isolere vannledningen mot gr\u00f8ftebunnen. Det enkleste er da \u00e5 legge avl\u00f8psledningen p\u00e5 vanlig m\u00e5te p\u00e5 et komprimert gr\u00f8ftefundament og bruke Leca Iso som omfyllingsmasser. Vannledningen som ikke er avhengig av fall legges da i Lecamassene, se figur 9.5. Figur 9.5: For mindre sekund\u00e6r- og stikkledninger kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 isolere vannledningen fra gr\u00f8ftebunnen ,5 350 Leca tykkelse t (mm) ,25 2 1,75 1,5 Leca bredde b (mm) Leca tykkelse t (mm) , Frostmengde (h o C) Frostmengde (h o C) Diagram 9.1: N\u00f8dvendig tykkelse (t) og bredde (b) p\u00e5 Leca-isolasjonen ved frostsikring av hovedledninger. Minste overdekning 1,2 m for frostmengder st\u00f8rre enn h \u00baC, ellers ca. 1,0 m. Diagram 9.2: N\u00f8dvendig tykkelse (t) p\u00e5 Leca-isolasjonen rundt sekund\u00e6r- og stikkledninger. Minste overdekning p\u00e5 vannledningen er 0,5 m opp til en frostmengde p\u00e5 h \u00baC. For kaldere klima (uten sn\u00f8dekke) \u00f8kes overdekning til +ca. 1,0 m. 12 Leca Lett Fyllmasse\n\n\n\n13 10. Andre bruksomr\u00e5der 10.1 Kaier Det er bygd flere massivkaier i Norge hvor Leca Lettklinker er benyttet som lett fyllmasse. I omr\u00e5der med d\u00e5rlige grunnforhold kan det v\u00e6re behov for lette fyllmasser for \u00e5 ivareta tilstrekkelig sikkerhet mot utrasing og/eller skadelige deformasjoner p\u00e5 kaikonstruksjonen. Eksemper p\u00e5 slike kaityper er spuntveggskaier, cellespuntkaier og senkkassekaier. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt med bruk av lettklinker ved utdyping foran eksisterende massivkaier ved at det foretas masseutskifting bak kaifronten. Selve innfyllingen av Leca Lettklinker kan ofte gj\u00f8res direkte fra b\u00e5t med selvlosser Leca lettbetong Leca lettbetong produseres til bruksomr\u00e5der hvor vektreduksjon er viktig. Bruksomr\u00e5dene definerer fasthetsklassene og hvilket tilslag som benyttes. Vanlig lettbetong ligger i fasthetsklassene LC 15 LC 30. Bruksomr\u00e5dene er: Fundamenter Vegger S\u00f8yler Dekker Dragere Tunnelelementer H\u00f8yfast Leca lettbetong denne betongen ligger i fasthetsklasse LC 35 LC 85. Det benyttes Leca Lettklinker med opptil \u00e5tte ganger h\u00f8yere egenstyrke enn vanlig Leca. Bruksomr\u00e5dene er: Ny Sundbru, Eidsvoll. H\u00f8yfast Leca Lettbetong Bruer med mulighet til lengre spenn, slankere konstruksjoner og reduserte fundamentbelastninger Flytebruer og flytende plattformer hvor \u00f8kt oppdrift gir redusert betongvolum samtidig som lettbetong gir god bestandighet i sj\u00f8vann Betongelementer hvor lettbetong gir lavere transport- og monteringskostnader samt reduserte fundamentbelastninger. H\u00f8yfast lettbetong gir h\u00f8y tidligfasthet og rasjonell produksjon av elementene. H\u00f8yfast lettbetong gir h\u00f8y tidligfasthet og rasjonell produksjon av elementene. Fig : Typisk snitt gjennom en spuntveggskai hvor det er benyttet Leca Lettklinker som lett fyllmasse. Leca Lett Fyllmasse 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f74947fa-aff5-4fd6-8cf2-4674fa243f9d"} +{"url": "http://docplayer.me/315340-En-kjorestrategisk-veiledning-fra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:55Z", "text": "\n\n5 Redaksjon 5 NMCUs Trafikksikkerhetskomit\u00e9 er ansvarlig for det faglige innholdet i boka. Fra venstre ser vi Einar Jensen, Henry Enoksen, Gjermund Ruud, Jens Stumberg, Tor Edvardsen, Dag \u00d8by, Jan-Fredrik M\u00f8ller og Morten Hansen\n\n\n\n\n\n7 7 Innhold Trafi kkspillet I hodet p\u00e5 en motorsyklist Det er bestandig noe i veien Ut p\u00e5 tur Alltid beredt Vi trenger Unionen\n\n\n8 8 Trafikkspillet Det finnes de som setter likhetstegn mellom det \u00e5 aldri oppleve farlige situasjoner i trafikken, og det \u00e5 v\u00e6re en god trafikant. Samtidig er det daglig motorsyklister som unng\u00e5r d\u00f8den med kun en h\u00e5rsbredd, uten en gang \u00e5 vite at de har v\u00e6rt involvert i en farlig situasjon. Det er ikke bare en utvannet klisj\u00e9 \u00e5 hevde at \u00e5 kj\u00f8re MC er \u00e5 tenke MC. Hvis du ikke har med hodet ut i trafikken, er sjansen stor for at du ikke f\u00e5r det med deg hjem igjen heller. \u00c5 kj\u00f8re motorsykkel handler i stor grad om \u00e5 v\u00e6re aktivt med i sin egen transport. Man m\u00e5 kj\u00f8re med en h\u00f8y grad av selvinnsikt og gj\u00f8re krav p\u00e5 sin plass i veien og trafikken. Fordi vi motorsyklister kj\u00f8rer de minste kj\u00f8ret\u00f8yene m\u00e5 selvinnsikten v\u00e5r v\u00e6re desto st\u00f8rre.\n\n\n\n9 9 Den ordl\u00f8se dialogen Egentlig kan man sammenligne det \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel, eller hvilket som helst annet kj\u00f8ret\u00f8y for den saks skyld, med \u00e5 delta i et spill. La oss kalle det trafikkspillet. Et usedvanlig morsomt spill for de som kan reglene og gidder \u00e5 delta. Men for at det skal bli morsomt m\u00e5 man, i likhet med alle andre spill, kjenne spillereglene. I trafikkspillet best\u00e5r de av en blanding av trafikkreglene og trafikantenes egne uskrevne regler. Den f\u00f8rste kategorien er grei, den er tross alt nedfelt i veitrafikkloven og skal - i alle fall etter planen - fungere som et felles arbeidsverkt\u00f8y i trafikken. Trafikkreglene er laget for \u00e5 skape forutsigbarhet. Ikke minst gir de deg mulighetene til \u00e5 forutse handlingene til de andre trafikantene. Trafikkreglene skaper forutsigbarhet og en mulighet for samspill. Forutsigbarhet reduserer sjansen for misforst\u00e5elser, overraskelser og ulykker. Bare tenk p\u00e5 hvor forbannet du som motorsyklist blir n\u00e5r en bilf\u00f8rer ikke overholder vikeplikten - med andre ord ikke oppf\u00f8rer seg forutsigbart. Man bruker for eksempel ikke blinklys bare fordi det st\u00e5r i en paragraf at det er p\u00e5budt. Man bruker blinklys fordi det gir et signal til de andre trafikantene om at man har planlagt \u00e5 svinge til h\u00f8yre eller venstre. Men uansett om du bruker blinklysbryteren eller ikke s\u00e5 sender du som motorsyklist ut signaler til de andre trafikantene. For eksempel n\u00e5r det gjelder forholdet til fart. Det er greit nok at du kanskje synes fartsgrensene i Norge er for puslinger og sinker. Men du kan allikevel ikke oppheve disse og lage dine egne regler som de andre trafikantene ikke forst\u00e5r. For \u00e5 kunne v\u00e6re en aktiv deltaker i trafikkspillet er det viktig \u00e5 snakke et spr\u00e5k som alle forst\u00e5r. Hvis man ikke oppfatter og forst\u00e5r de signalene som blir gitt, er det lett \u00e5 bli spilt over sidelinjen. Da m\u00e5 man bruke mye konsentrasjon p\u00e5 andre ting enn \u00e5 utf\u00f8re sj\u00e5f\u00f8r-jobben. Et godt eksempel p\u00e5 slik fremmedgj\u00f8ring, i det vi kan kalle et trafikkspill for viderekommende, er flygelederne p\u00e5 Charles de Gaulle-flyplassen i Paris. Des sankker konsekvent fransk til fran-\n\n\n\n10 10 Det er ikke s\u00e6rlig smart \u00e5 bruke motorsykkelen til \u00e5 oppdra taxisj\u00e5f\u00f8rer og eldre menn med hatt. Du er minst og har mest \u00e5 tjene p\u00e5 vennlighet. ske piloter - selv om det offisielle flyspr\u00e5ket er engelsk. Det gj\u00f8r at alle piloter som ikke forst\u00e5r fransk blir utelatt fra store deler av det avanserte trafikkspillet som foreg\u00e5r i luftrommet over den franske hovedstaden. I bunn og grunn handler dette om teamwork. Hvis man er i stand til \u00e5 lese spillet kan man b\u00e5de redde sitt eget skinn og kanskje ogs\u00e5 skinnet til en medspiller. Det er nemlig s\u00e5nn at de handlingene du utf\u00f8rer i trafikken ogs\u00e5 p\u00e5virker de andre spillernes adferd. Derfor er det smart \u00e5 gi tydelige signaler og aktivt invitere til den ordl\u00f8se dialogen. Og med ordl\u00f8s dialog mener vi ikke \u00e5 gi finger n til br\u00e5kjekke taxisj\u00e5f\u00f8rer eller pr\u00f8ve \u00e5 oppdra menn med hatt. P\u00e5 den tyske Autobahn finner man p\u00e5 mange m\u00e5ter er ekstremvarianten av trafikkspillet. Du bytter ikke plutselig fil der hvis du ser i speilet at en ildr\u00f8d Ferrari kommer i to hundre og femti i den andre filen. Det er nemlig ikke n\u00f8dvendigvis bare de andre trafikantenes ansvar \u00e5 ta hensyn til deg - men ogs\u00e5 ditt ansvar \u00e5 ta hensyn til andre. Husk at du som ubeskyttet motorsyklist er den som har aller mest \u00e5 tjene p\u00e5 et mer tilgivende trafikkmilj\u00f8. Se og bli sett er i bunn og grunn det samme som \u00e5 forst\u00e5 og bli forst\u00e5tt. Et godt eksempel p\u00e5 \u00e5 bli sett og forst\u00e5tt er hvis du n\u00e6rmer deg et fotgjengerfelt hvor noen helt opplagt har planlagt \u00e5 krysse veien. Da er det lurt \u00e5 senke farten, gjerne overdrevent, i god tid f\u00f8r fotgjengerfeltet. Da signaliserer du med all mulig tydelighet overfor fotgjengerne at du har oppfattet situasjonen og at du har tenkt \u00e5 slippe vedkommende over. Det finnes de motorsyklistene som kj\u00f8rer med en filosofi om at hvis de andre ikke merker at jeg er der s\u00e5 er jeg ganske forn\u00f8yd. Og hvis jeg skal p\u00e5virke trafikkbildet s\u00e5 skal det v\u00e6re i positiv forstand. En i utgangspunktet ganske nobel tanke, men hvis den skal fungere i praksis m\u00e5 man kjenne b\u00e5de de skrevne og uskrevne reglene. Og i tillegg m\u00e5 man hele tiden v\u00e6re p\u00e5passelig med \u00e5 invitere de andre trafikantene til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den ordl\u00f8se dialogen. Men man skal allikevel ikke ta for gitt at den fungerer hver gang. Kort oppsummert er det ikke smart \u00e5 tvinge andre trafikanter til \u00e5 m\u00e5tte foreta uventede handlinger fordi du selv ikke har gitt klar nok beskjed om hva du har tenkt \u00e5 foreta deg. Selv om det i utgangspunktet kan virke som om du har klar bane - der du har lagt deg ut for \u00e5 kj\u00f8re forbi et vogntog - kan det likevel v\u00e6re at en bil plutselig dukker opp i motg\u00e5ende kj\u00f8refelt. Da er du prisgitt trailersj\u00e5f\u00f8ren, som er obs p\u00e5 situasjonen, bremser opp og lar deg f\u00e5 smette inn foran grillen hans. Tusen, tusen takk\\! Men det motsatte kan ogs\u00e5 skje. Mange motor syklister har opplevd aggressive bilf\u00f8rere som i stedet for \u00e5 vise tilgivelse, tramper gassen i bunn og nekter \u00e5 la deg slippe forbi.\n\n\n\n11 11 P\u00e5 rett sted til rett tid En av hovedoppgavene til en motorsyklist er \u00e5 forst\u00e5 og oppfatte risiko. Fra f\u00f8reroppl\u00e6ringen husker du kanskje et begrep som kj\u00f8reprosessen. Den handler om \u00e5 se, oppfatte, avgj\u00f8re og handle. For \u00e5 kunne handle m\u00e5 du ha inntatt handlingsberedskap. Handlingsberedskap kan for eksempel v\u00e6re at du, n\u00e5r du oppfatter noe som farlig, automatisk flytter to fingre over til h\u00e5ndbremsen - uten engang \u00e5 slippe gassen. I realiteten har du egentlig ikke gjort noe som helst, men har allikevel p\u00e5 en effektiv m\u00e5te satt deg selv i beredskap. Handlingsrom er den sikkerhetsmarginen eller sikkerhetssonen du som motorsyklist trenger for \u00e5 kunne korrigere eventuelle feilhandlinger. Dine egne eller andres. Men uten handlingsberedskap skaffer du deg ikke noe handlingsrom. Erfarne motorsyklister vet instinktivt hva de skal gj\u00f8re i de aller fleste situasjoner og er p\u00e5passelige med til en hver tid \u00e5 ha nok plass og tid til \u00e5 kunne utf\u00f8re n\u00f8dvendige handlinger. Husk at noe s\u00e5 element\u00e6rt som bremseberedskap like mye sitter i hodet som i de to-tre fingrene du har plassert p\u00e5 bremsen. Bremseberedskap gir deg en tidsfordel og tid er plass. For \u00e5 kunne skape handlingsrom m\u00e5 du kunne styre sykkelen dit du vil. Med andre ord: Desto d\u00e5rligere teknikk du har, desto mindre rom er du i stand til \u00e5 skaffe deg. Vi har allerede konstatert at tid gir plass og selv om du kanskje ikke har opplevd plutselig \u00e5 f\u00e5 en trailer inn fra venstre, s\u00e5 skj\u00f8nner de aller fleste instinktivt at det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 rett sted til rett tid er mildt sagt livsviktig for en motorsyklist. Derfor b\u00f8r du s\u00f8rge for at du alltid har mulighet til \u00e5 kunne foreta de handlingene du selv vil, og ikke la andre bestemme hva du skal gj\u00f8re.\n\n\n\n12 12 Stikkord her er siktfordel, sikkerhetsavstand samt tid og plass til \u00e5 kunne reparere egne eller andres feilvurderinger og feilhandlinger. ligge og slikke p\u00e5 bremselyset til bilen foran \u00c5 deg, for s\u00e5 \u00e5 vr\u00e6le forbi, er for eksempel ganske dumt. Det forhindrer andre \u00e5 delta i trafikkspillet. Motorsykkel er i utgangspunktet et fleksibelt og lettman\u00f8vrert kj\u00f8ret\u00f8y, men blir ofte gitt lite handlingsrom av andre trafikanter. Og uansett hvor stor og viktig du m\u00e5tte f\u00f8le deg p\u00e5 sykkelen, s\u00e5 vil du som motorsyklist alltid v\u00e6re den svake part. Lik det eller ikke, men s\u00e5nn er det bare. Selv ikke en GoldWing-f\u00f8rer, polstret som Michelin-mannen, vil kunne regne med \u00e5 komme fra et ublidt og uventet m\u00f8te med et vogntog uten skrammer p\u00e5 b\u00e5de selvtillitt og ekvipasje. At det til tider kan oppst\u00e5 overraskende situasjoner p\u00e5 veien fikk innbyggerne i en liten norsk by oppleve for noen \u00e5r siden. Da fikk de nemlig sin f\u00f8rste rundkj\u00f8ring, bygd etter alle veikunstens ingeni\u00f8rregler og med en flott steinskulptur som tronet i midten. Lokalavisen var selvsagt p\u00e5 plass p\u00e5 \u00e5pningsdagen og spurte en eldre bilist hva hun syntes om byens f\u00f8rste rundkj\u00f8ring. Hun svarte: Jo, den er kjempefin. Men den er veldig trang n\u00e5r du m\u00f8ter andre biler. Som fersk motorsyklist kan det kanskje v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at de andre trafikantene overser deg. Men trafikkspillet foreg\u00e5r dessverre ikke alltid etter lovene i Kardemomme by. Derfor er det viktig at vi motorsyklister s\u00f8rger for at vi til enhver tid gj\u00f8r oss mest mulig synlige overfor de andre trafikantene. Blant annet i forhold til plasseringen v\u00e5r i veibanen. Du kj\u00f8rer i h\u00f8yre felt p\u00e5 en motorvei. Plutselig bestemmer deg for \u00e5 skifte fil, men i stedet for bare \u00e5 hive deg over i det andre feltet, gir du gass og legger deg langsomt ut mot midtstripen. Her ligger du noen sekunder f\u00f8r du dobbeltsjekker blindsonen og skifter felt. Tenk hvilken forskjell det utgj\u00f8r for sj\u00e5f\u00f8ren i bilen i venstrefeltet. En slik atferd er med p\u00e5 \u00e5 skape en forutsigbarhet og synlighet b\u00e5de du og de andre trafikantene profiterer p\u00e5. Et annet godt eksempel er \u00e5 legge seg godt ut til venstre i kj\u00f8refeltet f\u00f8r en blind h\u00f8yresving for \u00e5 skaffe seg siktfordel. En slik gjennomtenkt kj\u00f8restil gj\u00f8r at man har sjansen til \u00e5 foreta alternative man\u00f8vre, og i n\u00f8dsfall iverksette den ber\u00f8mmelige plan B. Men du har ikke en sjanse i havet til en gang \u00e5 tenke plan B hvis du ikke har satt deg i beredskap - eller mangler n\u00f8dvendige kj\u00f8referdigheter. Godt \u00e5 se deg H vis man ser bort fra de ti tusenvis av mopedene i Saigon og Bangkok og scooterne i Roma, er det faktisk lett \u00e5 overse motoriserte tohjulinger i det daglige trafikkbildet. P\u00e5 tross av\n\n\n\n13 13 V\u00e6r tydelig og bestemt slik at det er lett for andre \u00e5 tolke hva du vil og hvor du skal. \u00c5 bli sett handler mange ganger vel s\u00e5 mye om \u00e5 gj\u00f8re seg forst\u00e5tt.\n\n\n\n14 14 at motorsykler egentlig er godt sansbare blir de forbl\u00f8ffende nok ofte ikke sett av bilistene. Det vil si: Selvsagt blir de sett - men allikevel ikke. En av grunnene til at bilf\u00f8rere ikke ser motorsykler er at en motorsykkel ikke oppfattes om noen fysisk trussel for bilisten i samme grad som for eksempel et vogntog gj\u00f8r. Det er med andre ord ikke med vilje at motorsyklister blir oversett. To klassiske situasjoner hvor motorsykler gjerne blir usynlige for bilf\u00f8rere er n\u00e5r bilen skal svinge til venstre eller skal kj\u00f8re ut p\u00e5 en forkj\u00f8rsvei. Hvis du ikke selv s\u00f8rger for \u00e5 gj\u00f8re deg synlig i forhold til de andre trafikantene, kan du heller ikke regne med at de skal se deg. \u00c5 ligge midt bak en trailer er for eksempel en d\u00e5rlig ide, b\u00e5de i forhold til det \u00e5 bli sett og i forhold til egen sikt. Er du ikke synlig har du automatisk forspilt noe av handlingsrommet ditt. Plassering i veibanen er av stor sikkerhetsmessig betydning for motorsyklister. Og man gj\u00f8r seg st\u00f8rre enn man faktisk er ved \u00e5 ha riktig plassering. En trenger ikke v\u00e6re atomfysiker for \u00e5 regne ut at et objekt som beveger seg i forhold til bakgrunnen har st\u00f8rre sjanse for \u00e5 bli oppdaget enn et som holder seg i ro. Hvis du har et akutt behov for \u00e5 bli sett er det et smart trekk \u00e5 bevege seg sideveis i veibanen. Med det mener vi ikke \u00e5 kj\u00f8re karusell, men langsomme pendelbevegelser fra side til side. N\u00e5r du ligger bak en bil er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at bilf\u00f8reren ser deg i speilene sine. Pr\u00f8v og kj\u00f8r p\u00e5 en slik m\u00e5te at du alltid blir sett, enten i sidespeilene eller i bakspeilet. Refleksvest er ikke lenger bare forbeholdt veivesenet og politiet og brukes i dag av mange motorsyklister i den tro at de lettere skal bli sett. Det skader selvsagt ikke \u00e5 bruke en slik vest, men den kan i mange tilfeller gi en falsk trygghet. Ofte er det faktisk bare du selv som ser at du har p\u00e5 deg vest, der du sitter bak h\u00f8ye k\u00e5peglass og gjemt bak gedigne toppkofferter. Det finnes de motorsyklistene som sverger til fjernlys for \u00e5 bli sett, mens andre igjen mener at dette bare er tull. Uansett kan fjernlys, s\u00e5 fremt det ikke blender andre, v\u00e6re greit \u00e5 bruke ved for eksempel forbikj\u00f8ring av en k\u00f8. Men forvent for all del ikke at alle bilistene oppdager deg av den grunn. Vi lever ikke i en ideell verden og m\u00e5 derfor pent forholde oss til de trafikantene som til enhver tid utgj\u00f8r det trafikkbildet vi befinner oss i. Sakteg\u00e5ende k\u00f8 D et er ufattelig kjedelig \u00e5 ligge og stange i k\u00f8. For mange er det \u00e5 slippe k\u00f8kj\u00f8ring noe av grunnen til at man i utgangspunktet valgte \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel i stedet for \u00e5 sitte i en trang og varm bil. I Norge er det ikke forbudt \u00e5 man\u00f8vrere seg mellom biler som st\u00e5r/kj\u00f8rer i k\u00f8 i samme retning. Dette er imidlertid en risikosport som krever mer enn et visst snev av b\u00e5de gode nerver,\n\n\n\n15 god kj\u00f8reteknikk og h\u00f8y grad av oppmerksomhet. God balanseevne er en av de f\u00f8rste forutsetningene for \u00e5 f\u00e5 det til. Det er b\u00e5de farlig og flaut plutselig \u00e5 m\u00e5tte legge sykkelen over panseret p\u00e5 bilen til h\u00f8yre eller venstre for deg, bare fordi du ikke klarte \u00e5 holde balansen. Tommelfingerregler her er: Se langt fram, clutch og gasskontroll. V\u00e6r ogs\u00e5 ekstra oppmerksom p\u00e5 at det fort kan koke litt ekstra i toppen p\u00e5 bilf\u00f8rere som sitter i k\u00f8. Innestengte bilf\u00f8rere kan ha en stygg tendens til \u00e5 bli aggressive. De ville aldri finne p\u00e5 \u00e5 ta ut denne aggresjonen ved \u00e5 renne inn i bilen foran, men kan godt finne ut at motorsyklister ikke p\u00e5 t\u00f8rre m\u00f8kka skal slippe forbi. Noen bruker fullt lys n\u00e5r de kj\u00f8rer mellom biler i k\u00f8 og dette kan v\u00e6re smart for \u00e5 gi beskjed om at du kommer. Men regn ikke med at alle bilister ser deg i speilet. Tvert i mot. Det er imidlertid definitivt lov \u00e5 takke en bilist som ser deg og lar deg f\u00e5 den plassen du trenger til \u00e5 tr\u00e5kle deg forbi. Skal du pr\u00f8ve deg p\u00e5 dette m\u00e5 du ha full skjerpings. Ikke bare forover, men ogs\u00e5 bakover. Det er nemlig ikke utenkelig at det finnes flere motorsyklister som har tenkt det samme som deg, og i tillegg til \u00e5 forsere bilk\u00f8en ogs\u00e5 gjerne vil forbi deg. For uerfarne k\u00f8kj\u00f8rere er det helt klart \u00e5 anbefale \u00e5 legge seg p\u00e5 hjul etter en annen sykkel og la denne br\u00f8yte vei. Uansett er denne s\u00e5kalte fildelingen en \u00f8velse som lettest og sikrest lar seg gjennomf\u00f8re i lave 15\n\n\n\n16 16 Bilister vrenger noen ganger ulovlig inn i kollektivfeltet\n\n\n\n17 17 hastigheter. N\u00e5r trafikken ruller av g\u00e5rde i 70 i en 60-sone er det direkte t\u00e5pelig, for ikke \u00e5 snakke om forbudt, \u00e5 drive med slike aktiviteter. Husk at det er ikke flaut \u00e5 ligge i k\u00f8 - men det er tidkrevende og ikke minst veldig, veldig kjedelig\\! Uansett hva noen m\u00e5tte mene s\u00e5 er kollektivfeltet ikke en frisone der motorsyklister kan gj\u00f8re hva de vil. Norge er ett av f\u00e5 land i verden som tillater motorsykkel i kollektivfeltet, men man er sjelden alene der. \u00c9n ting er de andre trafikantene som har sin rettmessige plass der, slik som busser, taxier og minibusser. En helt annen ting er de bilistene som insisterer p\u00e5 \u00e5 l\u00e5ne av kollektivfeltet n\u00e5r det passer seg s\u00e5nn. Disse har en tendens til \u00e5 hive seg inn i kollektivfeltet - liksom for \u00e5 skjule at de gj\u00f8r noe ulovlig. I rushtiden g\u00e5r trafikken i kollektivfeltene ofte fortere enn trafikken i de andre filene, men byr samtidig p\u00e5 et lite forutsigbart trafikkm\u00f8nster. Den som kj\u00f8rer i kollektivfeltet er ogs\u00e5 den som f\u00f8rst f\u00e5r kontakt med p\u00e5kj\u00f8ringsveier fra h\u00f8yre. Det er blitt en stadig mer vanlig oppfatning blant norske motorsyklister at dobbel sperrelinje er \u00e5 anse som egen motorsykkelfil. For enkelte er det \u00e5 passere en slik linje for en bagatell \u00e5 regne i den store sammenhengen, men v\u00e6r klar over at trafikken som kommer i motg\u00e5ende l\u00f8p ikke n\u00f8dvendigvis er av samme oppfatning. Men du er i din fulle rett - dersom det ikke er satt om skilt med forbikj\u00f8ring forbudt - til \u00e5 kj\u00f8re forbi andre kj\u00f8ret\u00f8y i samme kj\u00f8refelt, s\u00e5 sant du ikke krysser sperrelinjen. Bilistene D et er en utbredt myte blant motorsyklister at alle bilf\u00f8rere er dumme og d\u00e5rlige til \u00e5 kj\u00f8re. Men i like stor grad som teorien er kjent er den ogs\u00e5 feil. Erfarne motorsyklister opplever nemlig sjelden eller aldri at bilf\u00f8rere gir blaffen. Det henger selvsagt sammen med at disse veteranene s\u00f8rger for \u00e5 gi seg selv handlingsrom, som i stor grad er med p\u00e5 \u00e5 eliminere de farlige situasjonene. Med andre ord: De forventer det uventede og at ikke alle f\u00f8lger spillereglene. Det er imidlertid lett \u00e5 snu denne problemstillingen p\u00e5 hodet, for hvem har vel ikke opplevd at ogs\u00e5 motorsyklister kan v\u00e6re med \u00e5 skape uventede og farlige situasjoner for resten av trafikantene. Som motorsyklist kan man v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re bilistene farlige og redde ved for eksempel plutselig \u00e5 bare bl\u00e5se forbi bilen foran uten det minste forvarsel. Et like irriterende (fare)moment kan v\u00e6re fire eldre herrer p\u00e5 hver sin japanske customsykkel som insisterer p\u00e5 \u00e5 ligge i 70 i 90- sonen for \u00e5 nyte utsikten. I en slik situasjon kan du v\u00e6re rimelig sikker p\u00e5 at det koker godt under topplokket p\u00e5 trailersj\u00e5f\u00f8ren med d\u00e5rlig tid, som ligger bak og ikke kommer forbi. I det hele tatt handler dette om noe s\u00e5 enkelt som \u00e5 tilegne seg evnen til \u00e5 kunne sette seg inn\n\n\n\n18 18 i andre trafikanters situasjon og v\u00e6re i besittelse av det man med et fint ord kanskje kan kalle for trafikal empati. Noen setter et likhetstegn mellom det \u00e5 aldri oppleve farlige situasjoner i trafikken og det \u00e5 v\u00e6re en god trafikant. Mens andre hevder at det \u00e5 v\u00e6re en god trafikant er \u00e5 aldri bli overrasket over farer som m\u00e5tte oppst\u00e5. Hvis du stadig f\u00f8ler at du havner opp i farlige situasjoner p\u00e5 veien kan det med stor sannsynlighet tenkes at det er deg, og ikke de andre trafikantene, det er noe galt med. Eller som bestefaren til en bekjent av oss s\u00e5 presist, og med stor grad av selvinnsikt, formulerte det: For hver gang jeg var ute og kj\u00f8rte bil syntes jeg det ble flere og flere idioter p\u00e5 veien - inntil jeg en dag skj\u00f8nte at det var jeg som var idioten. Bilistene er i flertall i trafikken og de har faktisk all mulig rett til \u00e5 v\u00e6re der. Som motorsyklist utgj\u00f8r du i liten grad noen trussel mot bilistene. Vi p\u00e5 to hjul har ikke noe beskyttende karosseri rundt oss og m\u00e5 langt p\u00e5 vei ogs\u00e5 ta ansvar for bilf\u00f8rernes eventuelle feilhandlinger. Derfor kan det v\u00e6re smart \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 kjenne igjen handlingsm\u00f8nsteret til ulike typer bilf\u00f8rerer. Selv om det er for enkelt \u00e5 putte de ulike bilistene i b\u00e5ser - mann med hatt, polsk minibuss, tysk campingturist og kjekkas i Audi A6 - m\u00e5 man uansett forholde seg til disse sj\u00e5f\u00f8rene og p\u00e5 en eller annen m\u00e5te klare \u00e5 kommunisere med dem. \u00c5 v\u00e6re i trafikken er litt som tipping. Det finnes noen sikre tegn, men innimellom kan det ogs\u00e5 v\u00e6re greit \u00e5 helgardere. \u00c9n ting kan man som regel v\u00e6re sikker p\u00e5, og det er at de d\u00e5rligste sj\u00e5f\u00f8rene stikker seg ut. Signaler \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt overfor er: Ujevn hastighet, vingling og usikkerhet ved p\u00e5kj\u00f8ring til motorvei. Pr\u00f8v for all del ikke \u00e5 oppdra slike bilf\u00f8rere med \u00e5 tute eller ved bruk av ufine h\u00e5ndbevegelser. Styr i stedet unna og la dem f\u00e5 rom. Uansett hvor irriterende det m\u00e5tte oppfattes - der du kommer i fint driv - er det som oftest en \u00e5rsak til at bilen foran deg kj\u00f8re sakte. Det kan v\u00e6re sakteg\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8yer, som for eksempel en traktor, eller andre objekter lengre frem i\n\n\n\n19 19 veibanen som gj\u00f8r at bilen(e) foran har senket farten. Lam, for eksempel, er godt p\u00e5 middagsbordet, men ikke like popul\u00e6rt smurt utover veibanen. N\u00e5r du tar igjen et sakteg\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8y er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 at det fort kan endre retning, svinge av veien eller stoppe helt opp. Pr\u00f8v \u00e5 se etter tegn som kan tyde p\u00e5 nettopp en slik adferd. Velger du \u00e5 passere et slikt kj\u00f8ret\u00f8y kan det derfor medf\u00f8re fare \u00e5 bare bl\u00e5se forbi i full fart. Slakk heller av p\u00e5 gassen og kj\u00f8r sakte forbi. Som deltagere i trafikkspillet er kommunikasjon mellom de ulike trafikantene og trafikantgruppene viktig. En T\u00d8I-rapport forteller at \u00e5tte av ti kollisjoner mellom bil og motorsykkel skyldes uoppmerksomme bilf\u00f8rere. Men det hjelper ikke at bilf\u00f8rerne har det juridiske ansvaret n\u00e5r det er vi som havner p\u00e5 sykehus. Derfor m\u00e5 vi motorsyklister ogs\u00e5 ta ansvar for bilf\u00f8rernes feilhandlinger. Hvis du ikke gj\u00f8r det kan nemlig konsekvensen kanskje v\u00e6re d\u00f8delig. Blikkontakt kan v\u00e6re vel og bra, men det funker d\u00e5rlig med m\u00f8rkt visir. Se heller etter om bilen beveger seg p\u00e5 en m\u00e5te som kan tyde p\u00e5 at bilf\u00f8reren er oppmerksom p\u00e5 deg. Hvis en bil st\u00e5r stille, men helt tydelig er i ferd med \u00e5 svinge ut p\u00e5 veien, kan det v\u00e6re smart \u00e5 kaste et blikk p\u00e5 hjulene. Er det bevegelse/vridning p\u00e5 forhjulene er det sikkert tegn p\u00e5 at noe er i ferd med \u00e5 skje. Men l\u00e5s for all del ikke blikket kun p\u00e5 ett punkt. S\u00f8rg i stedet for \u00e5 skaffe deg et totalbilde over situasjonen ved \u00e5 ta i bruk det vi kaller for bred oppmerksomhet. Betrakt alle bilf\u00f8rere med en liten dose skepsis og ta selv ansvar for at ting skal g\u00e5 bra\n\n\n\n20 20 I hodet p\u00e5 en motorsyklist Ta kommandoen Det \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel kan p\u00e5 mange m\u00e5ter sammenlignes med \u00e5 hoppe p\u00e5 ski: Det er ikke aktiviteter som kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 en halvhjertet m\u00e5te. Du kan ikke hoppe bare litt i Vikersund-bakken. Enten s\u00e5 hopper du, eller s\u00e5 hopper du ikke. En m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 gj\u00f8re det som er riktig. P\u00e5 motorsykkel kan du for eksempel ikke velge \u00e5 bare legge ned sykkelen litt, hvis situasjonen krever fullt nedbrekk. Vi har allerede konstatert at en motorsykkel er et fleksibelt og lettman\u00f8vrert kj\u00f8ret\u00f8y. Men det hjelper lite at den i utgangspunktet er konstruert for \u00e5 v\u00e6re lettman\u00f8vrert, hvis du ikke er i stand til lett \u00e5 man\u00f8vrere den dit du vil den skal g\u00e5. Eller kanskje enda viktigere; unng\u00e5 at sykkelen g\u00e5r dit du absolutt ikke vil at den skal g\u00e5. Det er nemlig liten tvil om det i mange tilfeller er vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re hvem som egentlig kj\u00f8rer tur med hvem. Eller hvem som faktisk har kommandoen: Motorsyklisten eller sykkelen? Et godt eksempel p\u00e5 en situasjon der du m\u00e5 v\u00e6re beslutningsdyktig er hvis du kommer i moderat fart gjennom et boligstr\u00f8k og et barn plutselig dukker opp i veien foran deg. Du ser barnet, oppfatter at det er en farlig situasjon, tar en avgj\u00f8relse om at noe m\u00e5 gj\u00f8res og s\u00e5 iverksetter du en handling, nemlig \u00e5 bremse hardt og s\u00e5 styre unna. Du tar kommandoen. Men man kan ikke gjennomf\u00f8re de rette taktiske valgene uten at man ogs\u00e5 er i besittelse av handlingsverkt\u00f8yene. Uten handlingsverkt\u00f8y - ingen handling. Og handlingsverkt\u00f8yet er selvf\u00f8lgelig en presis og effektiv kj\u00f8reteknikk. Du kan planlegge deg ut av mye - men ikke alt\\! N\u00e5r harddisken din er mer enn travelt opptatt med \u00e5 motta og bearbeide informasjon har den ikke kapasitet til \u00e5 tenke p\u00e5 kj\u00f8reteknikken. Den m\u00e5 bare g\u00e5 av seg selv. Derfor m\u00e5 kj\u00f8reteknikken v\u00e6re godt inn\u00f8vd som naturlige arbeidsvaner. Det er du som skal fortelle motorsykkelen din hva den skal gj\u00f8re. Men nesten like viktig er det \u00e5 ikke forstyrre den n\u00e5r den utf\u00f8rer de man\u00f8vrene du har valgt. Lytt ogs\u00e5 til signalene du f\u00e5r fra sykkelen og gj\u00f8r noe f\u00f8r den begynner \u00e5 skrike ut i n\u00f8d. Det er ikke bare n\u00e5r farten er h\u00f8y, og de potensielle farene kan gi et d\u00f8delig utfall, at man m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 ta kommandoen. Tenk deg at du skal\n\n\n\n21 21 inn p\u00e5 en sommerfull ferge. Sykkelen er pakket til maks, det er varmt under hjelmen, fergemannskapet stresser deg og kj\u00f8rerampen er b\u00e5de bratt og glatt. Hele situasjonen f\u00f8les p\u00e5 alle m\u00e5ter ukomfortabel. Men du kan ikke velge \u00e5 bare kj\u00f8re litt inn p\u00e5 fergen. Du m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 gj\u00f8re det som er riktig og ta kommandoen over situasjonen. Like ubehagelig kan det v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8re inn p\u00e5 en treffplass i regnv\u00e6r og ha blinket seg ut en fin teltplass p\u00e5 toppen av en gressbakke. Klarer du ikke \u00e5 kj\u00f8re opp bakken i ett drag s\u00e5 g\u00e5r du p\u00e5 trynet. Men gjennomf\u00f8rer du det du i utgangspunktet hadde planlagt er sjansen for at det g\u00e5r bra som regel stor. ta kommandoen handler ogs\u00e5 om \u00e5 ha en \u00c5 motorsykkel du faktisk er i stand til \u00e5 mestre. Dessverre er det en relativt utbredt misoppfattning at hvis man kj\u00f8per seg en R-sykkel s\u00e5 blir en automatisk like god til \u00e5 kj\u00f8re som Valentino Rossi. Selvsagt velger man sykkel med hjertet, men det er minst like viktig at man ogs\u00e5 har hodet med seg. Er du dr\u00f8yt halvannen meter h\u00f8y b\u00f8r du i utgangspunktet kanskje unng\u00e5 den st\u00f8rste offroader n. Men det finnes ogs\u00e5 m\u00e5ter \u00e5 omg\u00e5 disse fysiske hindrene p\u00e5. Sv\u00e6rt mange sykler kan i st\u00f8rre eller mindre grad modifiseres og det finnes massevis av bolt-on kit \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt som gj\u00f8r at du kan tilpasse sykkelen til dine behov. Du skal selvf\u00f8lgelig ikke la v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8pe dr\u00f8mmesykkelen fordi om den kanskje er i overkant krevende. Motorsykkel handler f\u00f8rst og fremst om f\u00f8lelser og du vil aldri bli forn\u00f8yd med noe du oppfatter som et trist kompromiss. Ingen sykler er farlige s\u00e5 lenge du er bevisst p\u00e5 hva du driver med og tar h\u00f8yde for at sykkelen kanskje er et nummer for stor eller hakket for hissig. Noen bruker som unnskylding for \u00e5 ikke l\u00e6re seg kj\u00f8reteknikk at de kj\u00f8rer s\u00e5 forsiktig og s\u00e5 f\u00e5 mil i \u00e5ret at de ikke beh\u00f8ver \u00e5 kunne s\u00e5 mye. Eller at de bare kj\u00f8rer en customsykkel. En slik argumentasjon holder selvf\u00f8lgelig ikke. Alle MCf\u00f8rere m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 rett kj\u00f8reteknikk og t\u00f8rre \u00e5 bruke den. Og man m\u00e5 trene: Lappen er bare en tillatelse til \u00e5 \u00f8velseskj\u00f8re p\u00e5 egenh\u00e5nd\\! Stiv av skrekk V\u00e6ret er bra, veien fin og farten din er i utgangspunktet grei og komfortabel. Alts\u00e5 en situasjon du p\u00e5 alle m\u00e5ter egentlig bare kan nyte. Men s\u00e5 legger du deg inn i en sving og f\u00e5r plutselig en f\u00f8lelse av at den er krappere enn du antok p\u00e5 forh\u00e5nd\\! Den instinktive f\u00f8lelsen av fare er s\u00e5 p\u00e5trengende at du blir fullstendig handlingslammet. Blodet forsvinner momentant fra hodet. Armene og ryggen blir helt stive. Det f\u00f8les som om noen skulle ha kj\u00f8rt et spett opp i ryggraden din og blikket ditt er l\u00e5st p\u00e5 akkurat det treet du absolutt ikke vil treffe\\! N\u00e5r harddisken er travelt opptatt med \u00e5 motta og bearbeide trafikal informasjon m\u00e5 kj\u00f8reteknikken g\u00e5 av seg selv\n\n22 22 P\u00e5 en eller annen m\u00e5te gikk det likevel bra, men p\u00e5 neste rasteplass m\u00e5 du bare stoppe for \u00e5 roe ned harehjertet du har langt oppe i halsen. Dette er ikke en unik situasjon forbeholdt ferskinger, men h\u00f8yst sannsanlig noe de aller fleste motorsyklister har opplevd mange ganger. P\u00e5 motorsykkelspr\u00e5ket oppsummerer vi disse medf\u00f8dte instinktive reflekshandlingene, som i utgangspunktet skal beskytte oss mot farer, med tre ord: Stiv av Skrekk. Et annet navn p\u00e5 disse reaksjonene er: Instinktive feilhandlinger. Reflekshandlinger som automatisk kommer uten at du tenker over eller planlegger dem. Menneskekroppen er egentlig ikke bygget for \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel. Den er bygget for \u00e5 g\u00e5 eller l\u00f8pe. Gjennom evolusjonen er vi blitt utstyrt med en rekke reflekser som er ment \u00e5 beskytte oss, og som iverksettes lynraskt n\u00e5r vi fornemmer fare. Du blunker for eksempel helt automatisk n\u00e5r du skvetter. Og kommer du borti noe som er veldig varmt trekker du h\u00e5nden kjapt til deg. Dette er ubevisste reflekser som kan redde deg fra \u00e5 bli skadet. Det skumle er imidlertid at noen av disse instinktive handlingene kan v\u00e6re livsfarlige n\u00e5r vi kj\u00f8rer motorsykkel. Instinktive feilhandlinger er en vesentlig \u00e5rsak til at det skjer motorsykkelulykker. Ofte forverrer disse handlingene en situasjon som du lett kunne ha kommet helskinnet ut av dersom du bare hadde v\u00e6rt klar over hva du gjorde feil. Hver av disse instinktive reaksjonene har dessverre kraft nok til \u00e5 koble ut fornuften og overlate oss til panikken. Hvordan kan vi s\u00e5 l\u00e6re oss \u00e5 overvinne disse medf\u00f8dte urinstinktene og i stedet h\u00e5ndtere problemene. Det finnes egentlig bare tre l\u00f8sninger: For det f\u00f8rste \u00e5 hele tiden v\u00e6re bevisst p\u00e5 at problemet finnes. For det andre \u00e5 l\u00e6re \u00e5 kjenne igjen de situasjonene som utl\u00f8ser panikken og dermed ogs\u00e5 feilhandlingene. Og for det tredje \u00e5 \u00f8ve og \u00f8ve p\u00e5 presis kj\u00f8reteknikk, slik at de automatiserte arbeidsvanene kontrollerer instinktene dine. Er i farta\\! Det kicket man kan f\u00e5 av \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel er for mange selve grunnen til at man i utgangs-\n\n23 23 punktet valgte aktiviteten som sin personlige adrenalininjektor, i stedet for for eksempel fallskjermhopping eller tindebestigning i tynn luft. Men hvis m\u00e5let med \u00e5 kj\u00f8re sykkel er \u00e5 vise seg frem finnes det aldri rett tid og sted. Showoff er ikke synonymt med mestring, og store fakter betyr ikke at du har full kontroll - snarere tvert i mot. Slik kj\u00f8ring resulterer som regel bare i at man forstyrrer sykkelen i \u00e5 gj\u00f8re jobben sin. Og noe av jobben til en motorsykkel er \u00e5 gi deg den utrolig deilige mestringsf\u00f8lelsen. F\u00f8lelsen som gir deg en innvendig lykkerus lik lite annet. Men hvis det bare er inngangen p\u00e5 neste sving som teller har du sannsynligvis allerede passert noen grenser (og da snakker vi ikke om fartsgrenser). Man kommer inn i en psykologisk tilstand hvor man kan miste f\u00f8lelsen av tid og sted og blir n\u00e6rmest uimottagelig for signaler utenfra. Psykologien kaller denne tilstanden for flyt, og det er ikke bare motorsyklister som kan oppleve den. En slik flytf\u00f8lelse er ogs\u00e5 helt vanlig hos personer som blir hektet p\u00e5 for eksempel spillmaskiner eller internettsurfing. Tilstanden kjennetegnes blant annet ved at tidsf\u00f8lelsen oppheves og ved et ekstremt fokus p\u00e5 oppgaven - n\u00e6rmest som \u00e5 v\u00e6re i en slags tunnel. N\u00e5r du opplever dette som motorsyklist, er ting p\u00e5 vei til \u00e5 bli virkelig farlig. Det er faktisk n\u00e5r alt stemmer at det samtidig b\u00f8r ringe noen varselbjeller et sted langt inne i hjelmen din. Erfarne motorsyklister vet hva de b\u00f8r gj\u00f8re n\u00e5r disse bjellene er i ferd med \u00e5 dra i gang og klarer \u00e5 avbryte f\u00f8r det er for sent. De mest oppriktige av oss kan glatt innr\u00f8mme hendelser som denne: Vi l\u00e5 to sykler etter hverandre og hadde gledet oss veldig til noen spesielle svinger litt lenger frem i l\u00f8ypa. Men plutselig s\u00e5 bremser sykkelen foran meg ned, like f\u00f8r den f\u00f8rste svingen. Jeg tenkte, hva i all verden driver han med? Giret ned, gasset p\u00e5 og var i ferd med \u00e5 kj\u00f8re forbi da ogs\u00e5 jeg oppdaget traktoren med lang h\u00f8ygaffel som var i ferd med \u00e5 svinge over veien. Det er bare \u00e5 innr\u00f8mme det; noen ganger kj\u00f8rer vi mye fortere enn vi egentlig \u00f8nsker. Det er faktisk fullt mulig \u00e5 bli skremt av sin egen fart. En slik tilstand kjennetegnes av at man blir\n\n24 24 Si fra til de du kj\u00f8rer sammen med hvis du har en d\u00e5rlig dag og trenger et lavere tempo mer og mer forknytt og kantete i kj\u00f8restilen. Noe som p\u00e5 ingen m\u00e5te er med p\u00e5 \u00e5 skaffe deg st\u00f8rre handlingsrom. \u00c5 kj\u00f8re over evne kan v\u00e6re spesielt skummelt n\u00e5r man er p\u00e5 tur med andre og tempoet er i ferd med \u00e5 overstige egne grenser. Fart handler, i likhet med mange andre aspekter ved det \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel, om \u00e5 velge tid og sted. Men det er lett \u00e5 la seg friste til \u00e5 dra opp tempoet n\u00e5r trafikken foran deg ligger tett og sjansene til \u00e5 gj\u00f8re den ene forbikj\u00f8ringen etter den andre er til stede. Men husk at det alltid er noe som stopper deg til slutt. Dynamikken i en slik situasjon kan illustreres med denne sanne historien, som absolutt ikke er unik: Jeg var p\u00e5 vei nordover p\u00e5 E6 fra Svinesund og den tette s\u00f8ndagstrafikken l\u00e5 jevnt i 80 inntil en bilist senket farten til 78 og jeg seg fint forbi ham. Men da farten til k\u00f8en gradvis \u00f8kte til nesten 90 fortsatte jeg \u00e5 kj\u00f8re forbi, etter teorien om at; tar jeg den, s\u00e5 tar jeg den, s\u00e5 tar jeg den... Til slutt kj\u00f8rte jeg s\u00e5 grisete at jeg ikke turte \u00e5 stoppe ved Solli for \u00e5 fylle bensin. Jeg syntes det rett og slett ville v\u00e6re pinlig \u00e5 kanskje treffe p\u00e5 noen av dem jeg nettopp hadde passert. Aksepter en d\u00e5rlig dag Enkelte dager kan man ha f\u00f8lelsen av at hele motorsykkelen er skjev. At 60 kilometer i timen oppfattes som at alt rister, vibrerer og knaker og at bremsene ikke virker som de skal. Dager da man trykker p\u00e5 knappen for hornet i stedet for blinklyset og alle svinger plutselig f\u00f8les som stive, uovervinnelige firkanter. Selvsagt kan det jo hende at det faktisk er noe feil med sykkelen din. Men like ofte sitter disse ubestemmelige f\u00f8lelsene kun i hodet ditt. Dette er definitivt ikke dagen for \u00e5 drive med utfordrende kj\u00f8ring\\! Pr\u00f8v heller ikke \u00e5 psyke deg selv opp ved \u00e5 si at: ta i - kj\u00f8r p\u00e5 - dette m\u00e5 du klare - du kunne det jo i g\u00e5r - dette g\u00e5r bra. Det gj\u00f8r\n\n25 25 nemlig ofte ikke det. Resultatet blir bare (i beste fall) stive armer og h\u00f8ye skuldre. P\u00e5 slike dager er det bare \u00e5 stole p\u00e5 kj\u00f8reteknikken du har l\u00e6rt deg og ta det som en rolig tur i stedet. Det kan sitte langt inne \u00e5 innr\u00f8mme at man har en d\u00e5rlig dag p\u00e5 motorsykkelen. Men alle, ogs\u00e5 profesjonelle f\u00f8rere, opplever dette en gang i blant. Noen ganger vet man det allerede i det man triller sykkelen ut av garasjen: En magef\u00f8lelse av at dette ikke er dagen. En f\u00f8lelse du gj\u00f8r smart i \u00e5 ikke ignorere. Det trenger ikke v\u00e6re noen spesiell foranledning, men vi vet at sterke sinnsstemninger kan utl\u00f8se fenomenet. Derfor er det ikke spesielt lurt \u00e5 bruke motorsykkelen for \u00e5 avreagere, for eksempel etter en krangel p\u00e5 hjemmebane. Teknisk angst Teknisk angst har den lite fordelaktige egenskapen at den som oftest sl\u00e5r inn n\u00e5r du har minst bruk for den. Dessuten forsterkes den ofte i samband med stress, regn og m\u00f8rke. Det f\u00f8les definitivt ikke greit \u00e5 ligge p\u00e5 tyske Autobahn i 200 km/t og s\u00e5 plutselig begynne \u00e5 engste seg for om kjedet vil ryke eller om du faktisk skrudde til forhjulsbolten godt nok. Teknisk angst er veldig distraherende og tar fokus vekk fra arbeidsoppgavene du har som f\u00f8rer. Den beste medisinen mot en slik angst er selv \u00e5 kontrollere sykkelen ofte. Det er for s\u00e5 vidt greit \u00e5 ikke gidde \u00e5 sette seg inn i hvordan alle finessene fungerer n\u00e5r du kj\u00f8per ny vaskemaskin eller mobiltelefon. Men det er en vesensforskjell p\u00e5 vaskemaskiner og mobiltelefoner sammenlignet med en motorsykkel. Det verste som kan skje ved feil bruk av en vaskemaskin er at de hvite T-skjortene dine blir r\u00f8de, og det spiller vel egentlig ikke s\u00e5 stor rolle om du ikke skj\u00f8nner hele menyen p\u00e5 den nye mobiltelefonen din. Det er annerledes med en motorsykkel, hvor det i ordets rette forstand kan v\u00e6re livsfarlige \u00e5 ikke l\u00e6re seg hvordan den virker og vedlikeholdes. Selv om du lider av langt fremskreden fiendtlighet mot tekniske ting m\u00e5 du i det minste lese gjennom sykkelens instruksjonsbok og l\u00e6re deg de mest element\u00e6re delene av det \u00e5 holde doningen i orden. Som for eksempel \u00e5 sjekke oljeniv\u00e5et, sjekke alle lys, sjekke lufttrykket i dekkene (mens de er kalde) og s\u00f8rge for at kjedet har riktig stramming og er smurt. Det er ikke bare n\u00e5r instruksjonsboken sier at man skal ta service at sykkelen trenger ettersyn. Den trenger jevnlig pleie. Ta ogs\u00e5 gjerne en sjekk av viktige bolter og muttere etter at du har hatt sykkelen inne p\u00e5 verksted. Det finnes dessverre eksempler p\u00e5 at selv proffe motorsykkelmekanikere ikke alltid har gjort s\u00e5 grundig jobb som det man skulle \u00f8nske. Og dessuten: Med en sykkel du vet er i perfekt stand forsterkes Den Gode Kj\u00f8reopplevelsen. Den beste medisinen mot teknisk angst er jevnlige sikkerhetskontroller av sykkelen\n\n26 26 Det er bestandig noe i veien Lik det eller ikke, men vi har det veinettet vi har, og det m\u00e5 vi bare (over)leve med. Det er imidlertid forskjell p\u00e5 farlige veier og d\u00e5rlige veier. D\u00e5rlige veier m\u00e5 vi leve med, farlige veier m\u00e5 vi si fra om. Enten ved \u00e5 ringe 175 (Vegtrafikksentralen) eller ved \u00e5 bruke veifelleskjemaet p\u00e5 Selv om vi i NMCU gj\u00f8r det vi kan overfor veimyndighetene slik at forholdene skal bli s\u00e5 gode som mulig, er vi n\u00f8dt til \u00e5 forholde oss til den veien som finnes. Hvis ikke m\u00e5 vi bli hjemme. Veifeller Det betyr at vi m\u00e5 l\u00e6re oss \u00e5 takle l\u00f8sgrus om v\u00e5ren, sprekker i asfalten og s\u00e5peglatt diesels\u00f8l. Derfor er det viktig at du som motorsyklist l\u00e6rer deg \u00e5 kjenne igjen signalene p\u00e5 disse veifellene, slik at du ikke kortslutter n\u00e5r de, som regel helt uventet, dukker opp. De mest oppvakte har nok allerede regnet ut at det igjen dreier seg om \u00e5 innta handlingsberedskap. Det er nemlig ikke alle s\u00e5kalte veifeller som er like farlige som det de kan virke som i utgangspunktet. Selvsagt er det ubehagelig \u00e5 plutselig oppdage at en eller annen har lagt fra seg et lite lass med grus akkurat i det du er i ferd med \u00e5 brekke ned sykkelen foran en fin sving. Men det viktigste er uansett ikke \u00e5 stivne n\u00e5r du oppdager sand og grus i veibanen. Faktisk er ofte den beste l\u00f8sningen \u00e5 ikke gj\u00f8re noe som helst. Det er garantert bedre grep lenger fremme og sykkelen din har st\u00f8rre stabilitet enn du tror. Se deg ut av faren med lave skuldre og blikket langt frem. Den instinktive feilreaksjonen i en slik situasjon vil v\u00e6re \u00e5 tr\u00e5kke alle bremser i bunn. Men som oftest f\u00f8rer det til det stikk motsatte av det du\n\n27 27 hadde tenkt deg. Ved en slik feilhandling oppn\u00e5r du sannsynligvis bare \u00e5 bremse deg over ende - allerede f\u00f8r du treffer grusen. Typiske eksempler p\u00e5 hvor man kan regne med \u00e5 finne grus og sand i veibanen er i utkj\u00f8ringer fra g\u00e5rdsveier og industriomr\u00e5der, i kryss og p\u00e5 sm\u00e5veier etter mye regn og ikke minst om v\u00e5ren n\u00e5r sanden fra str\u00f8bilene enn\u00e5 ikke er vasket bort fra veibanen. Langsg\u00e5ende sprekker og hull i veibanen er heller ikke noe som f\u00e5r motorsyklister til \u00e5 juble av glede. Men her gjelder ogs\u00e5 mye av det samme som for grus og sand. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 du for all del ikke br\u00e5bremse. Det er nemlig usedvanlig dumt \u00e5 treffe et dypt hull i veibanen med l\u00e5st forhjul. Litt gass er i et slikt tilfelle faktisk det beste, for da hindrer du at fj\u00e6ringen er komprimert n\u00e5r du treffer hullet. I likhet med mange andre situasjoner er det ogs\u00e5 i slike tilfeller best \u00e5 ikke forstyrre sykkelen i \u00e5 gj\u00f8re jobben sin. Motorsyklister p\u00e5 tur \u00f8stover i Europa kan fortelle om gater hvor kumlokkene er stj\u00e5let og solgt som skrapjern. S\u00e5 vidt vi vet er det f\u00e5 norske motorsyklister som er blitt halt opp av russiske kloakkummer. Men det er utrolig hva man kan forsere av hindringer i veien hvis man ikke blir stiv av skrekk. Som denne karen: Jeg kj\u00f8rte p\u00e5 motorveien gjennom Karlstad, og trafikken fl\u00f8t i dr\u00f8yt 90 kilometer i timen. Plutselig faller det av en europall fra lastebilen foran meg. Det gikk s\u00e5 fort at det ikke var snakk om \u00e5 reagere i det hele tatt. Jeg skj\u00f8nte instinktivt at den pallen m\u00e5 jeg bare kj\u00f8re tvers over. Og det var akkurat det jeg gjorde. St\u00f8tdemperne p\u00e5 sykkelen fikk selvsagt en kraftig omgang med juling. Men det var ogs\u00e5 alt. forbindelse med reasfaltering av vei blir ofte I den gamle asfalten h\u00f8vlet opp og det er mange av oss som har f\u00f8lt (eller i det minste innbilt oss) at sykkelen har oppf\u00f8rt seg som bolle gele p\u00e5 slikt underlag. Dette er imidlertid mer en psykisk oppfatning av situasjonen enn en reell fare. Tidligere h\u00f8vlet man opp veien slik at det ble dype, langsg\u00e5ende spor, men i dag bruker man en teknikk som etterlater et vaffelaktig m\u00f8nster. Det gj\u00f8r at det er blitt mindre farlig og mer behagelig \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 slikt underlag. V\u00e6r uansett smidig og Havner du i l\u00f8sgrus s\u00e5 forhold deg rolig, med god forankring og blikket langt fram. Og for all del: Ikke brems\\!\n\n28 28 Husk at det ofte s\u00f8les diesel i rundkj\u00f8ringer i n\u00e6rheten av bensinstasjoner ledig med god forankring i fotpinner, sal og tank og ja, nettopp, la sykkelen gj\u00f8r jobben sin, s\u00e5 blir en h\u00f8vlet vei faktisk helt grei \u00e5 ta seg frem p\u00e5. Glatte veier er dessverre ikke noe som kun er forbeholdt den kalde \u00e5rstiden. Diesels\u00f8l kan p\u00e5 et blunk transformere selv de t\u00f8rreste sommerveiene til veritable sk\u00f8ytebaner for motorsykler. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 oppdage diesels\u00f8l p\u00e5 og det kan v\u00e6re greit \u00e5 l\u00e6re seg noen faresignaler \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt overfor. I den f\u00f8rste rundkj\u00f8ringen etter en bensinstasjon kan du med rimelig stor grad av sikkerhet anta at det ofte vil v\u00e6re\n\n29 29 ganske glatt. Diesel har for \u00f8vrig den egenskapen at du ofte kan lukte s\u00f8let f\u00f8r du oppdager det i veibanen. Dette gjelder for eksempel i bratte bakker hvor lastebiler lekker uforbrent diesel ut gjennom eksosr\u00f8ret. Svingete vestlandsveier har ogs\u00e5 ofte en tendens til \u00e5 bli utsatt for diesels\u00f8l fra tungtrafikken. Men selv uten olje- og diesels\u00f8l kan det bli fryktelig sleipt, ogs\u00e5 p\u00e5 sommerveiene. Spesielt ved det f\u00f8rste regnskyllet etter en t\u00f8rr periode kan veiene ofte bli sv\u00e6rt glatte. God forankring i sykkelen, kombinert med l\u00f8se og ledige armer er uansett et udiskutabelt viktig poeng ogs\u00e5 her, som i det fleste andre potensielt farlige situasjoner. Andre eksempler p\u00e5 glatte veifeller er veimerking, trikkeskinner og ferister. Alle skj\u00f8nner sannsynligvis at det er dumt \u00e5 gi gass p\u00e5 en trikkeskinne og at det smarteste er \u00e5 sikte mellom sebrastripene i et fotgjengerfelt n\u00e5r du m\u00e5 bremse opp.\n\n30 30 Elgskiltene er alltid plassert der det er et elgtrekk. L\u00e5s ikke blikket p\u00e5 elgen - du treffer nemlig det du ser p\u00e5. H\u00e5rete veifeller Et annet fremmedelement som kan skape farlige situasjoner p\u00e5 veien er dyr. Fra skogens konge og nedover i st\u00f8rrelse har de en lei tendens til ofte \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 feil sted til feil tid. Som tidligere nevnt er ikke fareskilt og andre trafikale p\u00e5minnelser noe som er satt opp av myndighetene for moro skyld. Elgskilt er helt klart ikke plassert der de st\u00e5r for at tyske bobilturister skal f\u00e5 med seg en souvernir hjem. Der det er satt opp elgskilt kan du v\u00e6re rimelig sikker p\u00e5 at det finnes et elgtrekk. Tidlig p\u00e5 morgenen og i skumringene er de mest aktive periodene for elgen. Man b\u00f8r imidlertid v\u00e6re obs p\u00e5 elgfaren hele d\u00f8gnet, spesielt hvis det er skiltet p\u00e5 strekningen. Elg er p\u00e5 ingen m\u00e5te en lagspiller du kan stole p\u00e5. At elgen har oppdaget deg betyr imidlertid ikke at den har til hensikt \u00e5 unng\u00e5 kontakt. Det finnes mange eksempler p\u00e5 at elg i veikanten faktisk har angrepet biler og motorsykler. Og husk: En elg kommer sjelden alene. Uansett hva du m\u00e5tte finne p\u00e5 hvis du observerer en elg i veibanen, s\u00e5 l\u00e5s for all del ikke blikket p\u00e5 dyret. Det du sikter p\u00e5 treffer du\\! Sm\u00e5 dyr, som katter og grevlinger, utgj\u00f8r faktisk mindre fare for motorsyklister enn man kanskje skulle tro. Selvsagt er det p\u00e5 alle m\u00e5ter ubehagelig \u00e5 kj\u00f8re over en katt eller et annet lite pelsdyr i 90 kilometer i timen, men det er i alle fall bedre enn \u00e5 bremse seg p\u00e5 sn\u00f8rra.\n\n32 32 Ut p\u00e5 tur Fest grepet Hvis veigrepet i det hele tatt blir et tema for kj\u00f8ringen din p\u00e5 vanlig vei har du sannsynligvis allerede overskredet en del grenser. Men selv om den kontaktflaten som finnes mellom dekkene p\u00e5 sykkelen din og veien ikke er st\u00f8rre enn noen f\u00e5 kvadratcentimeter, er det viktig \u00e5 stole p\u00e5 veigrepet. Fordi det er viktig \u00e5 t\u00f8rre og gj\u00f8re det som er riktig. P\u00e5 den annen side skal man ikke undervurdere det \u00e5 gi seg mens leken er god. Og bruk alltid en kj\u00f8reteknikk som utfordrer veigrepet minst mulig - bestemt men mykt. For at du i det hele tatt kan begynne \u00e5 stole p\u00e5 at du til enhver tid har et tilfredsstillende veigrep m\u00e5 sykkelen din selvsagt v\u00e6re riktig skodd. Dekk er ferskvare, og selv om det kan v\u00e6re flere millimeter igjen av m\u00f8nsterdybden f\u00f8r det m\u00e5 skiftes, er et gammelt dekk allikevel totalt ubrukelig hvis det har sittet for lenge p\u00e5 sykkelen og gummien er blitt hard. Med veigrep mener vi egentlig den friksjonen som oppst\u00e5r mellom dekkene og underlaget. All kraft skal gjennom disse to kontaktflatene og det sier seg selv at hvis \u00e9n av faktorene ikke er optimal s\u00e5 hemmes kraftoverf\u00f8ringsprosessen radikalt. Kort oppsummert s\u00e5 kan vi si at varm og t\u00f8rr veibane gir godt grep, mens kald og v\u00e5t veibane gir d\u00e5rligere grep. Allikevel kan en myk og korrekt kj\u00f8reteknikk b\u00f8te p\u00e5 mye av det d\u00e5rligere veigrepet du kan risikere p\u00e5 v\u00e5tt og kaldt f\u00f8re. Det er dumt \u00e5 kj\u00f8re av veien bare fordi du ikke stoler tilstrekkelig p\u00e5 veigrepet. Hvis du velger \u00e5 stole p\u00e5 veigrepet t\u00f8r du nemlig ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det som er riktig, nemlig \u00e5 ta i akkurat s\u00e5 hardt som situasjonen krever. Det kan kjennes ubehagelig \u00e5 oppleve det man p\u00e5 motorsykkelspr\u00e5ket gjerne kaller for et slipp. Men som regel er det ikke farlig - selv om det kan f\u00f8les s\u00e5nn der du sitter med hjertet i halsen. Som oftest sklir hjulene bare noen f\u00e5 millimeter f\u00f8r dekkene igjen suger seg fast til underlaget. Dekk trenger varme for \u00e5 fungere optimalt. Et godt eksempel p\u00e5 det er racing hvor man alltid bruker dekkvarmere f\u00f8r l\u00f8pet. Med andre ord: Jo n\u00e6rmere optimal arbeidstemperatur, desto bedre veigrep f\u00e5r du. Selv i regn og kulde vil vanlige veidekk bli varme nok, men husk at\n\n33 33 kj\u00f8ring i slikt v\u00e6r uansett vil p\u00e5virke veigrepet noe i negativ retning. Et annet moment som har med dekk \u00e5 gj\u00f8re, er lufttrykket. For lite luft kan gj\u00f8re et splitter nytt dekk totalt ubrukelig etter kun f\u00e5 mil. Dessuten kan feil trykk f\u00e5 store konsekvenser for hvordan sykkelen oppf\u00f8rer seg p\u00e5 veien. For lite luft i forhjulet gj\u00f8r for eksempel at sykkelen blir utrolig tungstyrt. Helt nye dekk har for \u00f8vrig et voksbelegg som m\u00e5 slipes av f\u00f8r de fungerer som de skal. Kj\u00f8r mykt og forsiktig noen kilometer etter et dekkbytte s\u00e5 er du sikker. Regn og m\u00f8rke D et er bare \u00e5 innse det f\u00f8rst som sist: Hvis du ikke fikser \u00e5 kj\u00f8re i regnv\u00e6r s\u00e5 er sjansene for \u00e5 f\u00e5 noe s\u00e6rlig avkastning p\u00e5 investeringen i motorsykkel her i Norge relativt marginale. Vi har alle opplevd \u00e5 legge av g\u00e5rde p\u00e5 tur i det flotteste sommerv\u00e6ret man kan tenke seg, for like fort \u00e5 bli overrasket (?) av regn. Det kan imidlertid faktisk v\u00e6re helt greit \u00e5 kj\u00f8re i regn hvis b\u00e5de du og sykkelen er riktig skodd. Med riktige kl\u00e6r og gode dekk kan regnv\u00e6r ofte by p\u00e5 riktig s\u00e5 fine kj\u00f8reopplevelser. Noen ganger kan turen rett og slett ikke utsettes, men som med s\u00e5 mye annet handler ogs\u00e5 det \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel i d\u00e5rlig v\u00e6r om planlegging. Dugg p\u00e5 visiret og en stri str\u00f8m av regnvann ned\n\n34 34 i nakken er sjelden morsomt. Men duggen kan du unng\u00e5 ved \u00e5 bruke for eksempel Fog City innerviser eller andre tilsvarende produkter. Og man kan faktisk holde seg ganske t\u00f8rr ganske mange mil i regnv\u00e6r med rett kj\u00f8rutstyr som er i orden. Allikevel er det nok noen som kvier seg for \u00e5 legge ut p\u00e5 tur n\u00e5r regnet h\u00f8ljer ned. Men regn og m\u00f8rke er ofte mer en psykisk enn fysisk fare n\u00e5r det gjelder motorsykkelkj\u00f8ring. Hvis hele fokuset ditt g\u00e5r med til \u00e5 forbanne regnet og m\u00f8rket, kan det rett og slett v\u00e6re mer farlig enn de to andre faktorene til sammen. En ting skal man v\u00e6re klar over n\u00e5r regnet spruter og sikten er tiln\u00e6rmet lik null: Det er i slike situasjoner at god kj\u00f8reteknikk er helt avgj\u00f8rende. Bare husk at alle kj\u00f8retekniske momenter skal gjennomf\u00f8res mykt og forsiktig. motorsykkeltur p\u00e5. Det finnes etter hvert et bra utvalg av bagasjel\u00f8sninger \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt som passer til motorsykkelbruk. En skipssekk beregnet til MC-bruk er b\u00e5de en smart og vanttett l\u00f8sning for \u00e5 f\u00e5 med seg det en trenger. Dessuten finnes de i omtrent alle st\u00f8rrelser. Selv om det kan virke som designeren av sykkelen din helst hadde sett at du festet l\u00f8s bagasje som sekker, bager og lignende med strikker, er det bannlyst. Bruk heller stropper som du f\u00e5r kj\u00f8pt i en hvilken som helst sportsbutikk eller p\u00e5 en bensinstasjon. Uansett hva du pakker i er det viktig \u00e5 ikke overlesse sykkelen. En ellers velfungerende motorsykkel kan fort miste alt av kj\u00f8reegenskaper ved feil pakking og plassering av bagasje. Med passasjer og bagasje Det er utrolig hva man faktisk kan f\u00e5 pakket med seg p\u00e5 en motorsykkel. Men trikset er \u00e5 komprimere og tenke smart - b\u00e5de i forhold til hva du faktisk trenger til turen og hvordan du plasserer dette p\u00e5 sykkelen. Har du kofferter eller vesker p\u00e5 motorsykkelen bruker du selvsagt disse til \u00e5 pakke i. Men hvis du satser p\u00e5 l\u00f8s bagasje er det viktig at denne blir godt festet. En sovepose eller en sekk som plutselig ramler av og kommer inn i bakhjulet er en sikker - men lite trivelig - m\u00e5te \u00e5 avslutte en To kan man v\u00e6re D et er som oftest hyggelig \u00e5 ha med seg en passasjer p\u00e5 tur. Noen synes til og med at motorsykkelen blir mer stabil \u00e5 kj\u00f8re med en passasjer p\u00e5. Mens andre f\u00f8ler at de kanskje allerede har nok med seg selv og motorsykkelen. Ideelt burde din aller f\u00f8rste passasjer v\u00e6re en erfaren motorsyklist. Denne personen vil vite hvordan en motorsykkel oppf\u00f8rer seg. P\u00e5 samme m\u00e5te er det viktig \u00e5 la uerfarne f\u00e5 lov til \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 v\u00e6re passasjer. Du har jo tross alt selv brukt tid p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re deg \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel.\n\n35 Lytt til og respekter signalene du f\u00e5r fra passasjeren din 35\n\n36 36 Om n\u00f8dvendig m\u00e5 du gi passasjeren din skikkelig oppl\u00e6ring i hvordan man sitter p\u00e5 med en motorsykkel Du m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at motorsykkelens kj\u00f8reegenskaper forandrer seg med en passasjer p\u00e5. Du f\u00e5r st\u00f8rre totalvekt og forskyving av tyngde- og balansepunkt, \u00f8kt belastning p\u00e5 st\u00f8tdempere og mer masse \u00e5 bremse ned. Dessuten m\u00e5 du v\u00e6re klar over at hvis dere er to p\u00e5 sykkelen s\u00e5 er det faktisk baksetet som bestemmer. Ikke n\u00f8dvendigvis i valg av kj\u00f8rerute, men i forhold til pauser og ikke minst fart og kj\u00f8rem\u00e5te. Det er liten grunn til \u00e5 kj\u00f8re noen religi\u00f8se p\u00e5 den f\u00f8rste turen. Du har kanskje v\u00e6rt passasjer selv en gang? Da har du erfaring med passasjerens f\u00f8lelse av mangel p\u00e5 kontroll og hvor avhengig man er av \u00e5 kunne stole p\u00e5 sj\u00e5f\u00f8ren. Hvis du ikke klarer fysisk kontakt med andre, er det \u00e5 kj\u00f8re med passasjer ikke \u00e5 anbefale. S\u00e5 sant man ikke har en diger Electra Glide eller lignende er det nemlig ikke spesielt godt med armslag for to voksne mennesker p\u00e5 en motorsykkel. Dere m\u00e5 - om dere vil eller ikke - uansett sitte tett sammen og du som f\u00f8rer b\u00f8r bestrebe deg p\u00e5 \u00e5 akselerere, bremse og skifte gir s\u00e5 mykt som mulig. P\u00e5 denne m\u00e5ten slipper ogs\u00e5 hjelmene deres \u00e5 m\u00f8tes for ofte. Erfarne passasjerer utvikler etter hvert en egen teknikk p\u00e5 hvordan man skal sitte, og ikke minst holde seg fast. Mange sykler har h\u00e5ndtak p\u00e5 hekken bak setet, men langt fra alle passasjerer opplever det som behagelig \u00e5 sitte med armene bakover. Noen velger \u00e5 sitte med hendene p\u00e5 kn\u00e6rne, mens andre holder seg fast i f\u00f8reren - eller i kl\u00e6rne til f\u00f8reren. Uavhengig av hvordan man velger \u00e5 sitte og holde seg fast, er det viktig at passasjeren aktivt bruker l\u00e5rene for \u00e5 klemme seg fast. Passasjeren m\u00e5 ogs\u00e5 bli forklart hvordan en motorsykkel legger seg over i svingene og at han/hun da m\u00e5 f\u00f8lge sj\u00e5f\u00f8rens bevegelser - men overlate til f\u00f8reren \u00e5 styre. Et godt gammelt triks er at passasjeren ser over f\u00f8rerens venstre skulder i venstresvinger og over h\u00f8yre skulder i h\u00f8yresvinger. Det er selvsagt hyggelig \u00e5 kunne ta med seg kj\u00e6resten p\u00e5 motorsykkeltur, men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 passe p\u00e5 at man ikke st\u00e5r igjen som singel n\u00e5r turen er over. Skal du kj\u00f8re med pas-\n\n37 37 sasjer er det viktig med en viss form for forutsigbarhet og at man gj\u00f8r avtaler p\u00e5 forh\u00e5nd om hva man har tenkt. Som sj\u00e5f\u00f8r har du et stort ansvar og du vil antagelig at passasjeren skal f\u00f8le seg trygg og komfortabel. Passasjeren m\u00e5 derfor f\u00e5 v\u00e6re med og bestemme. Lytt og respekter disse signalene og gj\u00f8r deg alltid kjent med passasjerens motorsykkelerfaring - f\u00f8r dere drar av g\u00e5rde. Det er ikke spesielt morsomt \u00e5 oppdage at passasjeren opplever det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 motorsykkeltur som traurig allerede i den f\u00f8rste rundkj\u00f8ringen etter Kiel-fergen. Selv om det kanskje kan virke litt for element\u00e6rt for de fleste m\u00e5 man faktisk begynne med det grunnleggende - som for eksempel hvordan man g\u00e5r av og p\u00e5 sykkelen. Det er ingenting som legger en slik demper p\u00e5 stemningen som \u00e5 m\u00e5tte begynne turen med \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8fte opp kilo med motorsykkel opp fra grusen. Hos erfarne f\u00f8rere og passasjer er som regel et lite nikk nok til \u00e5 si fra at kysten er klar til \u00e5 g\u00e5 av eller p\u00e5 sykkelen. F\u00f8reren b\u00f8r uansett f\u00f8rst sette seg p\u00e5 sykkelen f\u00f8r passasjeren tar plass. N\u00e5r dere vel er kommet ut p\u00e5 veien er det ogs\u00e5 greit \u00e5 kunne gi signaler om hva du som f\u00f8rer har tenkt \u00e5 foreta deg. Et lett klaps p\u00e5 l\u00e5ret til passasjeren f\u00f8r en forbikj\u00f8ring eller en rask akselerasjon er ofte nok til at baksetet vet hva som er p\u00e5 gang. Det \u00e5 kj\u00f8re med en uerfaren og kanskje i tillegg uoppmerksom passasjer kan fort p\u00e5virke b\u00e5de kj\u00f8regenskapene til sykkelen og ikke minst deg som f\u00f8rer. Det er for eksempel usmart for passasjeren \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 t\u00f8ye ut stive muskler midt i en sving. Men det er samtidig viktig \u00e5 la passasjeren f\u00e5 lov til flytte seg p\u00e5 sykkelen. Tenk bare p\u00e5 hvordan du selv med sm\u00e5 bevegelser og forflyttninger av rumpe, ben og f\u00f8tter hele tiden beveger deg. Ellers har passasjeren noen viktige oppgaver, nemlig \u00e5 vinke til m\u00f8tende motorsyklister og vise hele verden at man koser seg p\u00e5 tur. Barn p\u00e5 motorsykkel Det kan ikke stikkes under salen at all form for motorsykkelkj\u00f8ring inneb\u00e6rer en viss risiko. Det er ogs\u00e5 i de fleste tilfeller mer krevende \u00e5 ha et barn som passasjer enn et voksent menneske. Derfor er det foreldre eller andre foresatte som helt suverent m\u00e5 bestemme hvorvidt man skal ta med barn p\u00e5 motorsykkeltur. NMCU skal ikke blande seg inn i disse avgj\u00f8relsene og vi vil derfor verken anbefale eller frar\u00e5de noen \u00e5 ha med seg barn som passasjer. Vi kjenner heller ikke til noe forskning p\u00e5 omr\u00e5det, s\u00e5 derfor bygger v\u00e5re r\u00e5d og tips kun p\u00e5 motorsyklistenes egne erfaringer. Vegtrafikkloven tillater barn p\u00e5 motorsykkel, men kun p\u00e5 passasjersetet p\u00e5 en solosykkel eller i en sidevogn. Loven sier ogs\u00e5 at barn p\u00e5 lik linje med voksne m\u00e5 ha godkjent hjelm.\n\n38 38 Det betyr ikke hockeyhjelm eller slal\u00e5mhjelm, men en vanlig motorsykkelhjelm som skal passe til barnets hode. Hjelmp\u00e5budet gjelder ogs\u00e5 for barn i sidevogn. Dessuten b\u00f8r barnet ha minst like bra kj\u00f8reutstyr som det du selv bruker. Det er mulig \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt fullverdig kj\u00f8reutstyr i barnest\u00f8rrelser hos de fleste store forhandlerne. Barn vokser imidlertid raskt og mange velger derfor \u00e5 kj\u00f8pe brukt kj\u00f8reutstyr. Skal man ha med seg p\u00e5 barn p\u00e5 lengre motorsykkelturer er sidevogn et veldig godt alternativ - s\u00e6rlig om man vil ha med seg mindre barn. I sidevogna kan barnet spennes fast i et barnesete og utstyres med kjeks, saft, Nintendo og tegneserier, noe som gj\u00f8r turen veldig mye mer interessant for barna. Og ikke minst mindre slitsom for deg som voksen. P\u00e5 en solosykkel b\u00f8r barnet n\u00e5 ned til fotpinnene. Hvis beina ikke er lange nok vil det som regel alltid v\u00e6re mulig \u00e5 flytte fotpinnene ved hjelp av en brakett. Det er et problem at barn p\u00e5 motorsykkeltur har lett for \u00e5 sovne. Noen velger derfor en l\u00f8sning der de spenner barnet fast i f\u00f8reren med en spesiallaget sele man kan f\u00e5 kj\u00f8pt i mange motorsykkelforretninger. Ulempen med en slik l\u00f8sning er at ungen kan bli den voksnes airbag ved en velt. Mange velger derfor i stedet \u00e5 kj\u00f8re med et magebelte med h\u00e5ndtak som barnet kan holde seg fast i. Flere og flere bruker ogs\u00e5 et spesiallaget barnesete som spennes fast til motorsykkelsetet. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re til stor hjelp om sykkelen er utstyrt med toppkoffert slik at barnet har noe \u00e5 lene seg mot bakover. Intercom er et godt hjelpemiddel for hele tiden \u00e5 ha kontakt med barnet og sjekke at den lille har det bra. Men uansett transportl\u00f8sning\n\n39 39 er erfaringene at en motorsykkeltur med barn alltid m\u00e5 legges opp og gjennomf\u00f8res p\u00e5 barnets premisser. Det betyr blant annet at dagsetappene ikke m\u00e5 v\u00e6re for lange og at det m\u00e5 tas hyppige pauser der det legges inn hyggelige aktiviteter som is-spising og lek. Styr med utstyr A v motorsykkelutstyr er det bare hjelm som er p\u00e5budt \u00e5 bruke. Men mange hevder at ryggskinne er nesten like viktig som hjelmen. Og for drevne motorsyklister er det like utenkelig \u00e5 sette seg p\u00e5 sykkelen uten ryggskinne som det er \u00e5 kj\u00f8re av g\u00e5rde uten hjelm. \u00c5 legge ut p\u00e5 motorsykkeltur kan sammenlignes litt med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski i fjellet. De fleste nordmenn vet at man trenger bra og riktig utstyr p\u00e5 en skitur. S\u00e5nn er det med motorsykkelkj\u00f8ring ogs\u00e5. Men husk at utstyret du velger skal passe - b\u00e5de til kroppen din og til den turen du skal ut p\u00e5. Du blir ikke l\u00f8s og ledig i armene hvis du er stappet som en julegris under kj\u00f8reutstyret. Mange tenker nemlig at det greit \u00e5 kj\u00f8pe kj\u00f8reutstyr som i utgangspunktet er litt stort. Vi bor jo tross alt i et land hvor det fort kan bli kaldt, og fra barnsben av er vi vant til \u00e5 kle p\u00e5 oss lag p\u00e5 lag av kl\u00e6r. Men den teorien holder ikke i forhold til motorsykkelutstyr. Er du redd for \u00e5 fryse f\u00e5r du heller kj\u00f8pe deg en varm utenp\u00e5jakke. Polstringer og annen beskyttelse p\u00e5 motorsykkelutstyr er\n\n40 40 Kj\u00f8p heller hjelm og skinndress litt for liten enn litt for stor nemlig plassert der det er, nettopp for \u00e5 beskytte utsatte steder p\u00e5 kroppen om uhellet skulle v\u00e6re ute. Har du for store kj\u00f8rekl\u00e6r kan du v\u00e6re helt sikker p\u00e5 polstringene forskyver seg dersom du faller av sykkelen. Du trenger ikke n\u00f8dvendigvis kj\u00f8pe det dyreste utstyret, men det er ofte en sammenheng mellom pris og kvalitet p\u00e5 motorsykkelutstyr. Det er en evig diskusjon blant motorsyklister om hva som er best av skinn eller tekstil. En hverdagsmotorsyklist vil nok trives best med en tekstildress, ikke minst komfortmessig. Dessuten er tekstilkl\u00e6r med GoreTex eller andre typer membraner helt klart mest komfortabelt n\u00e5r gradestokken kryper nedover r\u00f8dfeltet og regnet h\u00f8ljer ned. Kj\u00f8rer du med skinndress m\u00e5 du som regel ha en ekstra jakke tilgjengelig, og regner det m\u00e5 du stoppe og ta p\u00e5 regndress. Men man skal ikke lengre enn til roadracingmilj\u00f8et for \u00e5 se at skinn er mer sikkerhetsmessig fornuftig. Tekstilkl\u00e6r har d\u00e5rligere sliteegenskaper enn skinn hvis du sklir bortover asfalten. En ting man skal huske p\u00e5 n\u00e5r det gjelder GoreTex-kl\u00e6r og det er at membranen i disse plaggene er avhengig av temperaturforskjell for \u00e5 fungere. Hvis det er kaldere p\u00e5 innsiden av jakken, st\u00f8velen eller hansken enn det er p\u00e5 utsiden s\u00e5 vil vannet garantert trenge seg gjennom. Derfor er det lite smart \u00e5 varme slike hansker p\u00e5 motoren n\u00e5r du tar pause i regnv\u00e6r. Pr\u00f8v ogs\u00e5\n\n41 41 \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ta med v\u00e5tt GoreTex-t\u00f8y innend\u00f8rs hvis du bare skal ta en kopp kaffe og kjapp strekk p\u00e5 beina. Hansker skal ikke bare holde deg varm p\u00e5 hendene. De har ogs\u00e5 en viktig sikkerhetsmessig funksjon. Hvis du lurer p\u00e5 hvordan det er \u00e5 tryne uten hansker, kan du pr\u00f8ve \u00e5 lukke opp bild\u00f8ren i 50 kilometer i timen og legge h\u00e5ndflaten p\u00e5 asfalten. Da f\u00e5r du svaret. N\u00e5r du skal kj\u00f8pe motorsykkelhansker s\u00e5 skal de helst ha en krumming lik den du f\u00e5r av \u00e5 holde i styret. MC-hansker er nemlig ikke ment for \u00e5 brukes til \u00e5 holde varmen p\u00e5 kj\u00f8lige spaserturer, men til \u00e5 fungere p\u00e5 motorsykkel. Og kun der. Vi har allerede konstatert at det er viktig at kj\u00f8reutstyret ditt passer, og at du ikke skal ha for mye under dressen. Men noe m\u00e5 du selvsagt ha. Det er ulike meninger om hva man b\u00f8r ha under kj\u00f8rekl\u00e6rne. Mens noen sverger konsekvent til ull eller bomull, er det andre igjen som velger superundert\u00f8y - spesielt hvis man skal kj\u00f8re i varmt klima. I valg av hjelm er det viktigste at hjelmen passer hodet ditt. Hjelmen skal passe kun til deg, og ingen andre. Men den skal ikke sitte s\u00e5 trangt at du f\u00e5r f\u00f8lelsen av at en sumobryter har tatt plass p\u00e5 hodet ditt etter f\u00e5 mil. Ved kj\u00f8p og test av hjelm er det et par greie tommelfingerregler \u00e5 forholde seg til. Hjelmen b\u00f8r sitte s\u00e5 tett at den ikke skal kunne beveges veldig mye sidelengs p\u00e5 hodet ditt. Og n\u00e5r hakestroppen er spent skal du ikke kunne dra den av forover. Mens det for eksempel i USA selges s\u00e5kalte motorsykkelhjelmer som er merket med only for looks, er alle hjelmer som selges over disk i Norge godkjente og CE-merket. Selv om det\n\n42 42 kanskje kan se s\u00e5nn ut noen ganger - i forhold til fancy og fargerikt design - s\u00e5 er ikke hjelm noe man bruker prim\u00e6rt for \u00e5 se bra ut. Allikevel kan det v\u00e6re smart \u00e5 velge noe mer oppsiktskvekkende farger enn matt svart. Et moment \u00e5 vurdere n\u00e5r du skal investere i en ny hjelm er hvor lett, eller vanskelig, det er \u00e5 bytte visir. Visir er \u00e5 anse som forbruksvare. Dessuten kj\u00f8rer med m\u00f8rkt visir p\u00e5 dagen og bytter det ut med et klart visir n\u00e5r det blir m\u00f8rkt. Da sier det seg selv at man ikke gidder \u00e5 sitte i timevis for \u00e5 bytte. Om man kj\u00f8rer mest i kalde Norge kan det i utgangspunktet kanskje virke litt un\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8rge for at hjelmen har god ventilasjon. Men god ventilasjon i hjelmen vil, i tillegg til \u00e5 holde hodet ditt kaldt, nemlig ogs\u00e5 forhindre dugg. Fellestur Det er sommer, det er sol og det er s\u00f8ndag og du skal ut p\u00e5 fellestur med venner. En i utgangspunktet hyggelig aktivitet som imidlertid fort kan bli et mareritt hvis man ikke tar hensyn til erfaringsniv\u00e5et til de som er med p\u00e5 turen. \u00c5 kj\u00f8re mange motorsykler i f\u00f8lge er moro, men det krever disiplin og aktsomhet. Vi har alle forskjellig kj\u00f8restiler og tempo. Det som er rolig og udramatisk for en erfaren motorsyklist kan virke farlig og stressende for en som er uerfaren og fersk.\n\n43 43 Ved felleskj\u00f8ring gjelder det \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig i forhold til eget prestasjonsniv\u00e5. For mange ferske motorsyklister kan en fellestur sammen med erfarne motorsyklister bli en eneste lang ahaopplevelse og virke som en katalysator for virkelig \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel. Men det kan like fort vippe den andre veien hvis man t\u00f8yer egne grenser for langt. De erfarne vil gjerne vite litt om erfaringsniv\u00e5et ditt f\u00f8r man legger av g\u00e5rde. Men uansett er det du selv som er ansvarlig for din egen kj\u00f8ring. Selv om dere kj\u00f8rer i f\u00f8lge er det ikke f\u00f8lg lederen som er regelen. F\u00f8reren p\u00e5 sykkelen foran deg kan nemlig gj\u00f8re feil. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re t\u00f8ff nok til \u00e5 si fra om farten blir for h\u00f8y. Kanskje sp\u00f8rre; er det bare meg, eller kj\u00f8rte vi veldig fort i de siste svingene? Det er ikke uvanlig at ferskinger tenker at siden jeg ikke har s\u00e5 mye erfaring, er det vel greit \u00e5 legge seg bakerst. Helt feil\\! Den som ligger bakerst m\u00e5 nemlig kj\u00f8re nesten dobbelt s\u00e5 fort som fortroppen p\u00e5 grunn av trekkspilleffekten. Uerfarne skal derfor kj\u00f8re s\u00e5 langt fram i kolonnen som mulig, helst rett bak ledersykkelen. F\u00f8rste- og sistemann i kolonnen skal v\u00e6re erfarne motorsyklister. De passer p\u00e5 at fartsniv\u00e5et er riktig og at alle henger med. P\u00e5 mange m\u00e5ter er det \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 fellestur litt som n\u00e5r jagerflypiloter bedriver formasjonsflygning. Der hvor kj\u00f8reforholdene tillater P\u00e5 fellesturer skal de uerfarne f\u00f8rerne alltid kj\u00f8re rett bak ledersykkelen\n\n44 44 Fellesturer blir alltid mest vellykket n\u00e5r man gj\u00f8r klare avtaler p\u00e5 forh\u00e5nd\n\n45 45 det kj\u00f8rer man gjerne annenhver sykkel innerst og ytterst i et sikksakkm\u00f8nster i kj\u00f8refeltet (se illustrasjon). Man kan da ligge tettere, siden avstanden til sykkelen rett foran allikevel blir tilfredsstillende. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir det vanskelig for biler \u00e5 bryte inn i kolonnen, og man slipper un\u00f8dige forbikj\u00f8ringer. Selv om man kan ligge tett s\u00e5 ikke kj\u00f8r for tett opptil foranliggende, og ikke under noen omstendighet opp p\u00e5 siden av denne. Omr\u00e5det p\u00e5 siden av sykkelen eies av denne og det kan fort bli behov for \u00e5 skifte spor ved for eksempel passering av syklister og fotgjengere. Hold sporet og plassen i feltet, unng\u00e5 vingling fra side til side. Hold jevn fart og unng\u00e5r rykkete kj\u00f8ring. Avstand til sykkelen foran og bak kan kontrolleres ved at man skal kunne se hverandre i speilene. Bytter sykkelen foran deg spor i kolonnen, bytter du ogs\u00e5 spor. P\u00e5 svingete vei, og hvor forholdene ellers tilsier det, kj\u00f8rer du med individuelt sporvalg og god avstand til foranliggende. N\u00e5r du kj\u00f8rer forbi, s\u00e5 husk at det kommer noen bak deg. Kj\u00f8r raskt forbi og slakk ikke av med en gang du har passert, men gj\u00f8r plass til de som kommer etter deg. Ikke kj\u00f8r forbi med r\u00f8sk og riv men kj\u00f8r jevnt og beregn gode marginer. Det kan hende at sykkelen bak stoler p\u00e5 din vurdering og henger seg p\u00e5. Bruk speilene aktivt. Ser du at sykkelen bak sakker akterut, s\u00e5 hold igjen og lag en stor luke foran deg slik at syklene lenger frem har sjanse til \u00e5 oppdage at noen henger etter. Pass p\u00e5 at sykkelen bak deg ser hvor kolonnen kj\u00f8rer n\u00e5r dere kommer til kryss. Si fra p\u00e5 forh\u00e5nd dersom du av en eller annen grunn m\u00e5 forlate kolonnen underveis. Det vil hende at kolonnen kommer til en s\u00e6rs svingete og morsom veistrekning. Noen av de erfarne motorsyklistene som ligger bakerst vil da \u00f8nske \u00e5 kj\u00f8re forbi slik at de kan kj\u00f8re i et noe sportsligere tempo. Slipp dem frem, og fortsett i ditt eget tempo. Er du uerfaren s\u00e5 ikke pr\u00f8v \u00e5 henge p\u00e5 - de andre f\u00e5r heller venter p\u00e5 deg et stykke lengre fremme.\n\n46 46 Alltid beredt God planlegging Motorsykkelkj\u00f8ring blir b\u00e5de morsommere og tryggere hvis du har funnet noen gode kj\u00f8restrategier. Strategi er et ord som i utgangspunktet kanskje kan virke noe pretensi\u00f8st, men oversatt til dagligtale kan det sannsynligvis rett og slett kalles for \u00e5 ha en god plan. \u00c5 v\u00e6re forberedt. Planlegging gir trygghet og tenker du strategisk vet du mer om hva du g\u00e5r til. Jo mer du vet om hva du kan forvente, desto bedre rustet er du til \u00e5 takle overraskelser underveis. Det er ikke bare yrkesgrupper som milit\u00e6re, piloter og sj\u00f8folk som m\u00e5 ha klare strategier for virksomheten sin. Ogs\u00e5 motorsyklister b\u00f8r ha en overordnet plan. Ikke bare en plan for hvor man skal og hvordan man skal komme seg dit, men ogs\u00e5 en plan for hvordan man skal opptre om det oppst\u00e5r uventede situasjoner underveis. Jo mer detaljerte og gjennomtenkte planer du har, dess lettere er det nemlig \u00e5 avvike fra dem dersom ting skj\u00e6rer seg. Med andre ord: Har du klare kj\u00f8restrategier er det lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re taktisk valg underveis. Et viktig element i denne prosessen er \u00e5 skaffe seg s\u00e5 mye informasjon som mulig om den turen man skal ut p\u00e5, og s\u00e5 legge de strategiske planene ut fra det. Et godt eksempel er n\u00e5r du skal p\u00e5 europatur og har bestemt deg for \u00e5 stikke innom den store MC-forhandleren Detlev Louis i Hamburg for \u00e5 se etter ny hjelm. Trafikken i Hamburg g\u00e5r s\u00e5pass fort, og med s\u00e5pass sm\u00e5 marginer, at om du ikke vet veien, og pr\u00f8ver \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 m\u00e5f\u00e5, er det fort gjort \u00e5 bli stresset. En stresset motorsyklist er usikker og da er det fort gjort \u00e5 gj\u00f8re taktiske bommerter og f\u00f8rerfeil. Har du derimot sett n\u00f8ye gjennom ruta p\u00e5 forh\u00e5nd og f\u00e5tt med deg navn p\u00e5 hovedgater og hvilke kjente bygninger og parker du skal passere, kan du noks\u00e5 raskt korrigere n\u00e5r du skj\u00f8nner at du har kj\u00f8rt feil. Da blir du mye mindre stresset og det er mindre sjanse for \u00e5 gj\u00f8re feil. Bonusen er at du til og med kan f\u00e5 med deg litt av byen Hamburg. Kart eller GPS er essensielle hjelpemidler for \u00e5 finne fram. Det hjelper imidlertid lite med kart hvis man trenger lesebriller og har lagt dem igjen hjemme. Et lite, men viktige eksempel p\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re forberedt. Men uansett hvor godt du har lest kartet, og hvor mye du har memorert motorveiavkj\u00f8-\n\n47 47 ringene i hodet ditt, kan det nemlig godt hende at du likevel er i ferd med \u00e5 miste den avkj\u00f8ringen du hadde tenkt \u00e5 ta. Da er det viktig \u00e5 ha tatt et strategisk valg om hvordan man forholder seg i slike situasjoner. I stedet for panisk \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 krysse det som finnes av sperrelinjer og trafikk p\u00e5 motorveien er det bedre \u00e5 tenke at det kommer jo uansett snart en ny avkj\u00f8ring. Og det er ikke n\u00f8dvendigvis noen katastrofe \u00e5 kj\u00f8re feil. Mange drevne motorsyklister kan fortelle at de flotteste opplevelsene de har hatt p\u00e5 to hjul nettopp har v\u00e6rt n\u00e5r de har kj\u00f8rt feil. N\u00e5r man planlegger kan det v\u00e6re lurt \u00e5 ta h\u00f8yde for egne styrker og svakheter. Er man ukomfortabel med \u00e5 kj\u00f8re i tett trafikk er det en god strategi \u00e5 legge kj\u00f8retidspunktet slik at man unng\u00e5r rushtiden i en stor by. Det beste kan til og med v\u00e6re \u00e5 finne seg en alternativ rute utenom byen. Selv om det kanskje er lengre kan det hende at det ogs\u00e5 kan v\u00e6re en mye hyggeligere vei. Hvis man ikke liker h\u00f8yder, og skal til Italia, er det en veldig lang omvei \u00e5 kj\u00f8re rundt Alpene. Det er selvf\u00f8lgelig krevende \u00e5 finne en rute gjennom Alpene der det ikke er mange hundre meter rett ned, men det er mulig. Og det er en klok og god strategi hvis man har h\u00f8ydeskrekk. For etappene p\u00e5 europaturen er det smart \u00e5 g\u00e5 gjennom ruta p\u00e5 forh\u00e5nd og legge tydelige huskelapper om viktige motorveiavkj\u00f8ringer, veinumre og andre holdepunkter i kartlomma p\u00e5 tankveska. Selv om man kj\u00f8rer med kart p\u00e5 tanken er det imidlertid ikke alltid like lett \u00e5 tyde kartet n\u00e5r regnet h\u00f8ljer, eller n\u00e5r marsjhastigheten er En strategisk plassert lapp med stikkord er lettere \u00e5 se. Det er ogs\u00e5 dumt \u00e5 teste ut hvor langt man kan tyne bensinen i tanken. Derfor b\u00f8r det v\u00e6re en del av kj\u00f8restrategien \u00e5 fylle f\u00f8r motoren begynner \u00e5 hoste. Av en eller annen grunn er dette nemlig en situasjon som ofte oppst\u00e5r n\u00e5r det regner, er m\u00f8rkt og du garantert ikke en gang vet i hvilken himmelretning n\u00e6rmeste bensinstasjon ligger. En tom tank er ikke bare upraktisk, det kan i verste fall bety et ikke ubetydelig innhugg i reisekassa. God planlegging reduserer angst for det ukjente og gj\u00f8r deg mindre stresset\n\n48 48 Under salen p\u00e5 en motorsykkel: Miniboks med kjedespray Skivel\u00e5s Punkteringsett med CO-patroner Lynlim i plastpose Bagasjestrikker for n\u00f8dpakking Sikringer skivel\u00e5s Letherman multiverkt\u00f8y Papirlommet\u00f8rkl\u00e6r Mikro Mag-Lite Originalverkt\u00f8y Lufttrykksm\u00e5ler Reservep\u00e6rer Vinkelventil Strips Taperull... pluss instruksjonsboken til sykkelen Engangshansker\n\n49 49 Like sikkert som at tanken p\u00e5 sykkelen jevnlig m\u00e5 ha bensin, m\u00e5 ogs\u00e5 kjedet sm\u00f8res. En i utgangspunktet grei jobb - men en jobb som gj\u00f8r at man f\u00e5r fett p\u00e5 hendene. Et par sett med engangshansker under salen gj\u00f8r at du slipper \u00e5 stikke oljete fingre ned i de dyre kj\u00f8rehanskene dine etter sm\u00f8rejobben. Enkelt og smart. Det er for \u00f8vrig en rekke andre sm\u00e5ting det ogs\u00e5 kan v\u00e6re lurt \u00e5 ha under salen. Et punkteringssett for eksempel. Akkurat som med det \u00e5 kj\u00f8re tom for bensin ser punkteringer ut til \u00e5 hende p\u00e5 de minst passende tidspunkter. For eksempel midt p\u00e5 Hardangervidda en m\u00f8rk h\u00f8stkveld. Da er det usedvanlig praktisk - og elegant - \u00e5 ta fram en plugg og et par CO-patroner. Uten et punkteringssett under salen kan en punktering bli et nesten uoverstigelig problem. Med et punkteringssett til et par-tre hundrelapper er du underveis igjen i l\u00f8pet av en liten halvtime. Taktiske valg Man b\u00f8r heller ikke f\u00e5 store riper i selvf\u00f8lelsen hvis man velger det sikre framfor det usikre n\u00e5r den litt vemmelige og udefinerte f\u00f8lelsen av en ubestemmelig fare dukker opp. For eksempel n\u00e5r man kj\u00f8rer i h\u00f8y fart i venstrefeltet p\u00e5 Autobahn i Tyskland. Da kan det v\u00e6re lurt \u00e5 umiddelbart s\u00f8ke tilflukt mellom vogntogene i h\u00f8yre felt. Skulle magef\u00f8lelsen (intuisjonen) vise seg \u00e5 stemme, og det kommer en megakrasj i venstre felt, er man forholdsvis trygg mellom de tunge lastebilene. Yrkessj\u00e5f\u00f8rene er profesjonelle og gj\u00f8r sjelden noe br\u00e5tt og uoverveid. Et annet eksempel p\u00e5 gode taktiske valg er \u00e5 legge seg i le av det st\u00f8rste vogntoget n\u00e5r vindp\u00f8lsene st\u00e5r rett ut p\u00e5 \u00d8resundbrua. Sannsynligvis oppfatter yrkessj\u00e5f\u00f8ren at du har problemer og vil gj\u00f8re alt for \u00e5 hjelpe deg. N\u00e5r du skj\u00f8nner at det er veiarbeid, en trafikkulykke eller noe annet som sinker trafikken er det ikke veldig lurt \u00e5 kj\u00f8re inn i den kvelende eksosen i den lange L\u00e6rdalstunnelen, n\u00e5r man kan f\u00e5 frisk luft og store naturopplevelser ved \u00e5 kj\u00f8re over fjellet. Kanskje selvf\u00f8lgeligheter for noen, men like fullt et taktisk valg man bare kan gj\u00f8re dersom man har forberedt seg og faktisk vet at det g\u00e5r en vei over fjellet. I mange tilfeller handler dette om \u00e5 gi seg mens leken er god. Det sier seg vel egentlig selv at du sannsynligvis ikke er noen spesielt god motorsyklist hvis du er veldig kald og v\u00e5t. Det kan godt hende at man i enkelte situasjoner b\u00f8r gj\u00f8re et taktisk valg og rett og slett avbryte turen - eller legge om ruta i forhold til v\u00e6r og vind. P\u00e5 ukjente veier Du har sikkert h\u00f8rt ordtaket when in Rome, do as the Romans. En overlevelsesregel det er relativt lett \u00e5 overf\u00f8re til det \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel i fremmede milj\u00f8er. Som motorsyklist m\u00e5 du rett\n\n50 50 og slett bare forholde deg til den trafikkulturen du til enhver tid opplever. Fikser du ikke det, eller nekter \u00e5 innordne deg, b\u00f8r du heller bli hjemme. Det mest opplagte eksempelet er n\u00e5r du skal til Storbritannia. Det er i utgangspunktet greit \u00e5 mene at det er unaturlig med venstrekj\u00f8ring, men hvis du pukker p\u00e5 din rett til \u00e5 kj\u00f8re i England som du gj\u00f8r i Norge, er du (hvis du overlever) tilbake p\u00e5 fergen f\u00f8r du aner det. I Tyskland hvor det meste g\u00e5r p\u00e5 skinner, ogs\u00e5 p\u00e5 veiene, forventes det at du som trafikant f\u00f8lger det tyske kj\u00f8rem\u00f8nsteret. Det betyr presisjon, konsentrasjon og mindre marginer enn i Norge. Da blir det farlig \u00e5 insistere p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re annerledes enn tyskerne. I Italia kj\u00f8rer man ogs\u00e5 p\u00e5 mindre marginer, men p\u00e5 en litt annen m\u00e5te. Her det ikke uvanlig \u00e5 oppleve \u00e5 se at to bilf\u00f8rere kj\u00f8rer ved siden av hverandre i samme kj\u00f8refelt hvis det er k\u00f8 og det s\u00e5 vidt er plass til begge bilene i bredden. Ulovlig ja, men veldig praktisk, og noe man som nordmann bare er n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til. P\u00e5 samme m\u00e5te som det n\u00e6rmest forventes at du bruker gulstripa som motorsykkelfil. Selvinnsikt Hvem du er som person betyr mye for hvem du er som motorsyklist. Hvis du er av den typen som har kort lunte kan du v\u00e6re rimelig sikker p\u00e5 at det vil fosskoke under hjelmen hvis du blir st\u00e5ende timevis i k\u00f8. Da kan du fort komme til \u00e5 ta skjebnesvangre valg. En god strategi er da \u00e5 komme seg ut av k\u00f8en og ta en timeout. Men for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette er du n\u00f8dt til \u00e5 ha tenkt litt over hvem du er og hvordan du reagerer i ulike situasjoner. Selvinnsikt er ikke bare en psykisk greie, den blir definitiv en fysisk faktor i de tilfellene der personligheten din p\u00e5virker valg som gj\u00f8r at du overlever - eller ikke. Hvis du for eksempel er med p\u00e5 en fellestur med klubben, og vet at du er litt reservert og ikke har verdens beste kj\u00f8reteknikk, er det en god strategi \u00e5 ha bestemt seg p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 gi seg dersom tempoet blir for h\u00f8yt. Langt bedre det enn \u00e5 male seg inn i et hj\u00f8rne. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l du ogs\u00e5 b\u00f8r stille deg selv ved jevne mellomrom er om du blir oppfattet av de andre der ute som en vennlig trafikant? For hvis du egentlig er en hyggelig og tolerant person, og likevel stadig havner opp i situasjoner der du finner det p\u00e5krevd \u00e5 vise finger n, har du antagelig valgt noen gale kj\u00f8restrategier. Det finnes et sted og en tid for alt. N\u00e5r det gjelder motorsykkelkj\u00f8ring er det absolutt best \u00e5 velge et tidspunkt og et sted som ikke plager andre. S\u00e6rlig n\u00e5r du vil kj\u00f8re litt inspirert. Man beh\u00f8ver heller ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 bryte fartsgrensene for \u00e5 kjenne kraften i sykkelen og f\u00e5 det kicket en god mestringsopplevelse gir. Derfor er det en god strategi \u00e5 heller pr\u00f8ve \u00e5\n\n51 51 finne fram til de sm\u00e5, gode tilbakemeldingene som en harmonisk, myk og elegant kj\u00f8reteknikk gir - i stedet for \u00e5 herje med sykkelen til den skriker ut i n\u00f8d. Det er farlig - og ganske teit - \u00e5 venne seg til veldig sterke stimuli for \u00e5 ha det fint p\u00e5 motorsykkel. Det viktig \u00e5 velge rett tid og rett sted. Du kan sikkert finne en favorittstrekning hvor du kan f\u00e5 den store mestringsopplevelsen uten \u00e5 provosere noen eller risikere noe. P\u00e5 ferger: Surrer du godt s\u00e5 sover du trygt...og dessuten De store fergene, som trafikkerer \u00e5pne farvann, har som regel gode l\u00f8sninger for \u00e5 surre sykkelen. Sett sykkelen i f\u00f8rste gir og plasser de alltid tilgjengelige gummiklossene foran/bak hjulene. Ta av topptung bagasje og surr sykkelen st\u00e5ende p\u00e5 sidest\u00f8tta. Det er ikke alle fergeselskap som har tilpassede strammestropper, s\u00e5 det er lurt \u00e5 ta med egne jekkestropper eller reimer. Vanlig tau fungerer veldig d\u00e5rlig. Finn godt feste i dekket p\u00e5 begge sider (ringer) og s\u00e5 dra sykkelen ned p\u00e5 fj\u00e6rene. Stram stroppen p\u00e5 venstre side av sykkelen f\u00f8rst. Har du en st\u00f8tte som spretter opp av seg selv s\u00e5 fest en reim mellom st\u00f8tten og forhjulet (legg styret helt til venstre). Ikke slurv med surring av sykkelen. Det er veldig trist \u00e5 finne motorsykkelen str\u00f8dd utover bildekket n\u00e5r du kommer ned neste morgen. Og husk; fergeselskapet vil pr\u00f8ve \u00e5 fraskrive seg et hvert ansvar. Surrer du ordentlig, kan du sove trygt selv om det blir litt sj\u00f8gang p\u00e5 turen. Hvis ikke du synes det er festlig \u00e5 m\u00e5tte plukke opp en veltet sykkel fra asfalten eller gressbakken er det smart \u00e5 ha med seg en liten plate til \u00e5 ha under st\u00f8tten. Asfalt kan nemlig bli rimelig myk i varmt v\u00e6r og det samme kan en v\u00e5t treffplass bli. Hvis du i tillegg fester en snor i den lille platen og binder denne rundt styret, s\u00e5 kan du elegant heise platen opp og putte den i innerlommen igjen f\u00f8r du kj\u00f8rer av sted.\n\n\n\n52 52 Motorsyklistene trenger en interesseorganisasjon Det er fortsatt mange i samfunnet som ikke er spesielt glade i oss motorsyklister. Det skyldes b\u00e5de gamle fordommer og mangel p\u00e5 kunnskap. Derfor er det s\u00e5 viktig at det finnes noen som taler MC-folkets sak. Noen som passer p\u00e5 og s\u00f8rger for at vi kan kj\u00f8re motorsykkel med minst mulig un\u00f8dvendige begrensninger og st\u00f8rst mulig sikkerhet. Det er ikke mye rock n roll over h\u00f8ringer fra Statens vegvesen og det er f\u00e5 ting som er s\u00e5 usexy som Stortingsmeldinger. Men det er et faktum at slike dokumenter er med p\u00e5 \u00e5 bestemme framtida v\u00e5r. Derfor trenger vi noen som kan ta p\u00e5 seg den kjedelige jobben med \u00e5 svare p\u00e5 h\u00f8ringer og fly i korridorene i departementene og direktoratene. Den jobben tar NMCU. Samme sak med alle lover og regler som blir foresl\u00e5tt i EU og innf\u00f8rt i Norge gjennom E\u00d8S-avtalen. NMCU er aktivt medlem i den europeiske MC-organisasjonen, FEMA, som driver effektiv lobbyvirksomhet fra sine kontorer i Brussel. Dermed kan du v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at det blir ikke vedtatt en eneste bokstav om motorsykkel - verken i Norge eller i EU - uten at NMCU har uttalt seg om saken. NMCU er ikke bare en MC-politisk organisasjon, men ogs\u00e5 et ressurssenter for alt som har med motorsykkel \u00e5 gj\u00f8re. For bare et par-tre hundrelapper i \u00e5ret kan du nyte godt av flere gode rabattavtaler og f\u00e5 hjelp i forbruker- og trafikksaker. NMCU gir ogs\u00e5 ut MC-bladet fem ganger i \u00e5ret, og hver v\u00e5r dumper en ny utgave av NMCU kalenderen ned i postkassa til medlemmene. Dessuten legger NMCU ned store ressurser p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det tryggere \u00e5 kj\u00f8re motorsykkel. Boken du holder i h\u00e5nden er et godt eksempel p\u00e5 det. Andre eksempler er kampen mot wirerekkverk og kampanjer for \u00e5 f\u00e5 bilf\u00f8rerne til \u00e5 SE OSS\\!\\! Alt dette arbeidet koster selvsagt mye penger. Og fordi vi ikke vil v\u00e6re i lomma p\u00e5 noen mottar NMCU verken offentlig st\u00f8tte eller sponsing fra private. Kontingenten fra medlemmene er NMCUs eneste inntektskilde. For \u00e5 kunne bli enn\u00e5 sterkere og mer effektive trenger vi ogs\u00e5 deg med p\u00e5 laget. Tenk p\u00e5 det neste gang du passerer gratis gjennom en bomring. Eller n\u00e5r du bare betaler halv \u00e5rsavgift p\u00e5 motorsykkelen din. Eller suser av g\u00e5rde forbi bilk\u00f8en i kollektivfeltet. Uten NMCU hadde ikke det v\u00e6rt mulig. Uttrykket sammen er vi sterke kan kanskje virke som en klisj\u00e9, men i en tid hvor myndighetene viser stor vilje til \u00e5 begrense og kontrollere er behovet for en slagkraftig interesseorganisasjon st\u00f8rre enn noensinne. Mer enn motorsyklister vet dette og er allerede med i Unionen. Hva med deg?\n\n Sykkell\u00f8ype Form\u00e5l: L\u00e6re sikker sykling i praksis og kontrollere m\u00e5loppn\u00e5else p\u00e5 m\u00e5l fra K06. M\u00e5l fra K06 (Kropps\u00f8ving): f\u00f8lgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar Kriterier elevene bed\u00f8mmes etter:\n Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt \u00e5 bruke hunden din til. M\u00e5let med slik trening er \u00e5 f\u00e5 hunden til \u00e5 opps\u00f8ke/ta kontakt med eier. Treningen vil da g\u00e5 lettere fordi hunden\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e9f1cfa-2d6d-4163-a3fb-649584c15e70"} +{"url": "https://www.tk.no/nyheter/larte-av-mesteren/s/1-113-6237901", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:02Z", "text": "# L\u00e6rte av mesteren\n\n Publisert: 15. september 2012, kl. 17:28 Sist oppdatert: 15. september 2012, kl. 17:49 \nFem lokale fiolinister fikk en time med sitt forbilde Arve Tellefsen i Stangvik l\u00f8rdag.\n\n\n\nKUN 99 kr for ALT p\u00e5 nett.\n\nKarina Kosjanenko og Kirsten N\u00e6ss fra Surnadal, Ingrid Stokke fra Rindal, Christina \u00d8ye fra Sunndal og Jorunn Kristine Torjul fra Tingvoll er l\u00f8rdagens mest forn\u00f8yde fiolinspillere p\u00e5 Nordm\u00f8re, ja kanskje i hele verden akkurat denne dagen.\n\nDe fikk nemlig en hel time sammen med sitt forbilde Arve Tellefsen. Tr\u00f8nderen som n\u00e5 er bosatt i Oslo er p\u00e5 Nordm\u00f8re i forbindelse med oppdrag i KKKK-festivalen, med konserter i Stangvik og Kristiansund denne helga.\n\nI det hektiske programmet tok han seg likevel tid til en time sammen med de fem meget spente kulturskoleelevene i Bondehuset. De hadde alle \u00f8vet intenst i forkant og grugledet seg nok til \u00e5 framf\u00f8re sitt repertoar med Tellefsen til stede.\n\nDet viste seg raskt at ingen av dem hadde noen som helst grunn til \u00e5 grue seg. Tellefsen ble nemlig imponert over niv\u00e5et p\u00e5 dem alle fem.\n\n\u2013 Ja, kjempebra. Veldig hyggelig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re sammen med dem, og de var flinke alle sammen, sier Tellefsen.\n\nEtter en time med mange gode r\u00e5d fra l\u00e6remesteren, str\u00e5lte de fem elevene som sola vi nesten ikke har sett denne sommeren.\n\n\u2013 Dette var g\u00f8itt ja. Mange gode tips som vi skal ta med oss, sier Karina Kosjanenko og Kirsten N\u00e6ss fra Surnadal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c66ec9f-858b-42f5-b086-ef9898264fda"} +{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/1040112-leviora-blir-mamma-til-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:03Z", "text": "Heisann\\! Jeg er ei fr\u00f8ken tidlig i 20-\u00e5rene\u00a0som er gravid med mitt andre barn\\!\u00a0\u00a0Dette ble f\u00f8rst opprettet som en pr\u00f8verdagbok, men da spiren satt p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k ble det fort en graviditetsdagbok \")\u00a0Dette er som sagt mitt andre barn, med den samme, fantastiske mannen p\u00e5 litt under 30 som jeg planlegger \u00e5 gifte meg med snart\\! Fra f\u00f8r har vi ei datter f\u00f8dt v\u00e5ren 2015. Med hun var det\u00a0noe man kan kalle et dr\u00f8mmesvangerskap, bortsett fra migrene og en gammel bekkenl\u00e5sning. I\u00a0l\u00f8pet av dette svangerskapet har jeg hatt mye mer symptomer og plager, men det virker som om ting har blitt\u00a0bedre etter uke 11/12\\!\u00a0\u00a0\n\nUL-termin er 21. april og vi venter en gutt\\! \u00a0\n\n*Bla frem til side 4 for positiv test.*\n\n **Endret Januar 18 av Leviora** \n\nSkrevet Juli 19, 2016 (endret)\n\nJeg har nesten ikke f\u00e5tt sove de siste nettene pga. alle tankene som svirrer rundt i hodet, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re kraftig forkj\u00f8lt. Jeg gleder meg s\u00e5 vanvittig mye til \u00e5 pr\u00f8ve\\! Jeg har tenkt mye p\u00e5 forberedelser til nestemann kommer, og finner ut at vi nesten ikke trenger \u00e5 kj\u00f8pe inn noe som helst, og det er s\u00e5 godt\\! Med f\u00f8rstemann var det jo et himla styr med \u00e5 forberede seg og bruke s\u00e5 mye penger p\u00e5 alt utstyret.\u00a0\n\nDe siste dagene har jeg ogs\u00e5 kjent p\u00e5 en annerledes glede i kroppen, jeg f\u00f8ler meg s\u00e5... lykkelig? \u00a0\u00a0Elsker mannen min enda mer, og hver gang jeg ser p\u00e5 jenta v\u00e5r m\u00e5 jeg gi henne en knusekos. Det er kanskje dumt \u00e5 ha s\u00e5 store forventninger til at alt klaffer med en gang, men akkurat n\u00e5 er det faktisk bare godt \u00e5 leve i nuet og kjenne p\u00e5 denne lykken \u00a0\n\n **Endret Juli 19, 2016 av Leviora** \nSkrevet Juli 19, 2016\n\nHeia, jeg vil selvf\u00f8lgelig f\u00f8lge deg\\! \n\nJeg kjenner meg veldig igjen i den lykkef\u00f8lelsen du kjenner p\u00e5 \u00a0Og ut\u00e5lmodigheten \u00a0Ble skikkelig skuffa da det ikke klaffa n\u00e5 forrige pp, men heldigvis er jeg ved friskt mot igjen n\u00e5. Det viktigste er jo faktisk \u00e5 kunne nyte denne tida n\u00e5r bestemmelsen om \u00e5 begynne pr\u00f8ving\u00a0er helt fersk, og \u00e5 kjenne p\u00e5 den boosten av lykke og\u00a0takknemlighet\u00a0over \u00e5 ha en unge og en mann man elsker allerede. Og \u00e5 glede seg til \u00e5 f\u00e5 enda en\u00a0unge \u00e5 elske etterhvert \")\u00a0\n\nHvordan syntes du det var \u00e5 g\u00e5 gravid sist, forresten? \")\u00a0Jeg syntes det var s\u00e5 fint \u00a0(Men den nyf\u00f8dttida snakker vi ikke s\u00e5 h\u00f8yt om \u00a0)\n\n\nSkrevet Juli 19, 2016\n\n> 1 time siden, Leopanter skrev:\n> \n> Heia, jeg vil selvf\u00f8lgelig f\u00f8lge deg\\! \n> \n> Jeg kjenner meg veldig igjen i den lykkef\u00f8lelsen du kjenner p\u00e5 \u00a0Og ut\u00e5lmodigheten \u00a0Ble skikkelig skuffa da det ikke klaffa n\u00e5 forrige pp, men heldigvis er jeg ved friskt mot igjen n\u00e5. Det viktigste er jo faktisk \u00e5 kunne nyte denne tida n\u00e5r bestemmelsen om \u00e5 begynne pr\u00f8ving\u00a0er helt fersk, og \u00e5 kjenne p\u00e5 den boosten av lykke og\u00a0takknemlighet\u00a0over \u00e5 ha en unge og en mann man elsker allerede. Og \u00e5 glede seg til \u00e5 f\u00e5 enda en\u00a0unge \u00e5 elske etterhvert \")\u00a0\n> \n> Hvordan syntes du det var \u00e5 g\u00e5 gravid sist, forresten? \")\u00a0Jeg syntes det var s\u00e5 fint \u00a0(Men den nyf\u00f8dttida snakker vi ikke s\u00e5 h\u00f8yt om \u00a0)\n\nS\u00e5 hyggelig, velkommen hit\u00a0\n\nJeg er redd jeg vil bli veldig skuffet selv hvis det ikke klaffer med en gang, siden det gikk s\u00e5 fort sist, og da \"pr\u00f8vde\" vi ikke en gang (lot det bare skje). Men da f\u00e5r vi bare ta det som det kommer, og pr\u00f8ve \u00e5 ikke stresse med det, uansett hvor vanskelig det vil bli\\!\u00a0\n\nForrige\u00a0svangerskap\u00a0var fantastisk\\!\u00a0Savner \u00e5 g\u00e5 gravid\\! Det eneste jeg var plaget med var en ille bekkenl\u00e5sning jeg hadde fra f\u00f8r jeg ble gravid (og har fremdeles). S\u00e5 jeg m\u00e5 si jeg er veeldig spent p\u00e5 hvordan neste svangerskap vil bli, er liivredd for \u00e5 bli kvalm..\u00a0Hater \u00e5 kaste opp\u00a0\u00a0Ellers var jenta litt mindre enn gjennomsnittet og vi var derfor p\u00e5 mange kontroller. Ble bortskjemt med mange ultralydbilder \")\u00a0Er litt redd for at nestemann ogs\u00e5 blir liten, for selv om f\u00f8rstemann ikke var \"farlig\" liten ble det litt stress likevel. Ammingen ble s\u00e5 vanskelig at jeg ga opp. Neste gang h\u00e5per jeg \u00e5 holde ut litt til\\!\n\nOg nyf\u00f8dttida kan vi ta n\u00e5r den kommer\\!\u00a0\u00a0Godt vi er litt mer forberedt denne gangen, da \")\u00a0Og s\u00e5 vet vi at den g\u00e5r over\\!\n\nSkrevet Juli 19, 2016\n\nHei og velkommen hit. S\u00e5 spennende \u00e5 f\u00f8lge med andre i samme situasjon.\u00a0 \nVeldig godt \u00e5 lese om folk som har gode opplevelser fra svangerskap og sm\u00e5barn, blir jo litt sm\u00e5engstelig n\u00e5r man leser s\u00e5 mange skrekkhistorier.\u00a0 \nKan du fortelle om hva du ble mest positivt overrasket over med \u00e5 bli mamma?\u00a0\n\nMasse lykke til.\u00a0\n\nSkrevet Juli 19, 2016 (endret)\n> 41 minutter siden, charmisss skrev:\n> \n> Hei og velkommen hit. S\u00e5 spennende \u00e5 f\u00f8lge med andre i samme situasjon.\u00a0 \n> Veldig godt \u00e5 lese om folk som har gode opplevelser fra svangerskap og sm\u00e5barn, blir jo litt sm\u00e5engstelig n\u00e5r man leser s\u00e5 mange skrekkhistorier.\u00a0 \n> Kan du fortelle om hva du ble mest positivt overrasket over med \u00e5 bli mamma?\u00a0\n> \n> Masse lykke til.\u00a0\n\nTusen takk\\! Uansett hvilken historie man h\u00f8rer s\u00e5 m\u00e5 man huske det ikke er fasiten \")\u00a0Jeg pr\u00f8ver \u00e5 tenke at neste svangerskap kan b\u00e5de bli verre og kanskje enda bedre, samme med nyf\u00f8dttiden etterp\u00e5 som var ganske t\u00f8ff sist.\n\nFor \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig tok det lang tid f\u00f8r de st\u00f8rste positive \"overraskelsene\" kom, da jeg har lidd av en depresjon i mange \u00e5r\u00a0som ble kraftig forverret etter f\u00f8dsel (var frisk en god stund f\u00f8r jeg ble gravid). Jeg var utrolig nedfor i mange m\u00e5neder, og gikk hver dag og hadde d\u00e5rlig samvittighet ovenfor barnet. F\u00f8lte jeg ikke hadde nok kj\u00e6rlighet \u00e5 gi. Men jeg hadde et \u00f8yeblikk da jenta bare var noen f\u00e5 uker gammel, hvor jeg var s\u00e5 fortvilt over at vi ikke fikk til ammingen, og satt med henne i armene. Da l\u00e5 hun og s\u00e5 meg dypt inn i \u00f8ynene, og da gikk det opp noe for meg som betydde\u00a0*alt\u00a0*for meg akkurat da: \"ikke bare er hun barnet mitt, jeg er mammaen hennes. Jeg er alt for henne her og n\u00e5. Jeg betyr alt for dette mennesket\". \u00c5rsaken til depresjonen var mye pga. d\u00e5rlig selvf\u00f8lelse etter mobbing og svik fra barndommen, s\u00e5 den f\u00f8lelsen var fantastisk \u00e5 kjenne, at jeg betyr s\u00e5 mye for noen og at hun elsker\u00a0meg betingelsesl\u00f8st. N\u00e5 n\u00e5r\u00a0jeg er friskere enn hva jeg har v\u00e6rt p\u00e5 10 \u00e5r, kjenner jeg denne enorme mestringsf\u00f8lelsen og kj\u00e6rligheten med det \u00e5 v\u00e6re mamma. Det er virkelig fantastisk. \u00a0Ellers blir jeg stadig overrasket over kreftene jeg klarer \u00e5 dra frem n\u00e5r jeg tilsynelatende virker helt tom. Jeg var redd for \u00e5 ikke bli en god mamma nettopp p\u00e5 grunn av tankene jeg har hatt om meg selv i alle \u00e5r, men jenta v\u00e5r viser hver eneste dag hvor glad hun er i mammaen sin, og det er virkelig det beste som fins\u00a0\u00a0\n\nOi, det ble litt langt, hehe\\! Det ligger i min fortid at de negative f\u00f8lelsene har kommet i veien for de positive, s\u00e5 derfor litt vanskelig \u00e5 hente frem de f\u00f8rste positive overraskelsene.\u00a0Denne gangen f\u00f8ler jeg forutsetningene er mye bedre. Det er godt \u00e5 v\u00e6re frisk og f\u00f8le jeg er god nok \")\u00a0\n\n **Endret Juli 19, 2016 av Leviora** \n \u00a0\u00b7\u00a0\\#7 \n\nSkrevet Juli 20, 2016\n\nFor en fin dag\\! Under frokosten bestemte vi oss for \u00e5 dra p\u00e5 Barnas Hus for \u00e5 kj\u00f8pe tripp-trapp-stol til jenta. Kjekt \u00e5 ha en stol hun kan bruke lenge \")\u00a0Etterp\u00e5 dro vi til optiker og valgte meg ut en brille, brukte eevig lang tid p\u00e5 \u00e5 finne en som var fin\\! M\u00e5tte inng\u00e5 et lite kompromiss da favoritten ble for dyr. En brille som hovedsakelig skal brukes til lesing trenger ikke koste flesk\u00a0\u00a0Jeg spurte E (lillemor) om hun synes brillen var fin, og fikk et stort, nikkende \"ja'a\\!\" etterfulgt av et kjempesmil. Hun har siste ordet\\! Siden de m\u00e5tte vente s\u00e5 lenge kj\u00f8pte vi is og boller f\u00f8r vi dro hjem. Det gjorde godt med softis i varmen\\! Mens jeg spiste isen tenkte jeg at jeg m\u00e5 spise masse softis og nyte det mens jeg kan, f\u00f8r jeg blir gravid.\u00a0\n\nI g\u00e5r kveld m\u00e5tte jeg ha f\u00e5tt innbilt svangerskap. Jeg omm\u00f8blerte soverommene, vasket, hengte opp og brettet t\u00f8y som en gal. Mens samboer satt og spilte Playstation travet jeg frem og tilbake med kluter og t\u00f8y til langt utp\u00e5 kvelden. Han stoppet meg og spurte om jeg allerede var gravid og bygde rede\u00a0\u00a0Aldri har jeg ryddet og vasket s\u00e5 mye som da jeg var 30+ uker p\u00e5 vei. Siden soverommet var omm\u00f8blert og nytt,\u00a0velduftende sengetrekk var p\u00e5, m\u00e5tte jeg ta meg en kort dusj f\u00f8r vi la oss, selv om jeg dusjet p\u00e5 morgenen. Lite som sl\u00e5r \u00e5 legge seg nydusjet i nyvasket sengetrekk\\! Eneste som manglet var en romantisk liten elskov \u00a0Kanskje jeg b\u00f8r skifte sengetrekk igjen n\u00e5r jeg f\u00e5r eggl\u00f8sning \u00a0\n\nN\u00e5 skal jeg sette meg ned og lakke neglene\\! Bestilte en haug med flotte farger fra Ebay for en god stund siden, og n\u00e5 har de endelig kommet \u00a0\n\nSkrevet Juli 21, 2016\n\nHerre min hatt, for et v\u00e6r\\!\u00a0\u00a0Det har v\u00e6rt s\u00e5 varmt at jeg ikke har visst opp eller ned p\u00e5 meg selv. Stakkars samboer har f\u00e5tt gjennomg\u00e5 litt i dag, jeg har bare g\u00e5tt rundt meg selv og v\u00e6rt et skikkelig rotehue\\!\u00a0\u00a0I natt hadde jeg i tillegg feberfantasier som skremte vettet av meg\u00a0\u00a0H\u00e5per jeg er frisk til i morgen, da blir det en liten roadtrip\\! F\u00f8rste gangen vi kj\u00f8rer s\u00e5 langt med lille E.\n\nI dag dro endelig tanta avg\u00e5rde, s\u00e5 n\u00e5 er det fritt frem for sv\u00f8mmelaget\u00a0\u00a0H\u00e5per p\u00e5 klare tegn til eggl\u00f8sning om en ukes tid\\!\n\nSkrevet Juli 24, 2016\n\nF\u00f8r helgen kj\u00f8pte jeg inn kosttilskudd for hele familien, og\u00a0n\u00e5 f\u00f8ler jeg meg supersunn som tar tran hver morgen\\!\u00a0\u00a0De siste dagene har v\u00e6rt veldig fine, lillesnupp viser stor fremgang med \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 g\u00e5\\! Hun er s\u00e5 flink, l\u00f8per nesten n\u00e5r vi holder henne i hendene, men t\u00f8r ikke \u00e5 slippe seg helt. Kanskje hun l\u00e6rer seg \u00e5 g\u00e5 innen neste uke? Hadde v\u00e6rt morsomt \u00e5 vise frem nye kunster n\u00e5r hun starter i barnehagen\\!\n\nJeg er s\u00e5 forelska i samboeren min for tiden. Tanken p\u00e5 at vi skal ha et nytt barn sammen gj\u00f8r noe\u00a0med forholdet\u00a0\u00a0Ovia sier at det er 6 dager til \"fertile window\". Vi er godt i gang allerede, er ei hel rekke med hjerter p\u00e5 kalenderen \u00a0Tanken p\u00e5 at det bare er \u00e5 peise p\u00e5 n\u00e5r som helst med s\u00e5 god samvittighet gj\u00f8r at jeg g\u00e5r rundt og er steink\u00e5t d\u00f8gnet rundt, til mannens store forn\u00f8yelse \u00a0Jeg har hatt s\u00e5nn tr\u00f8bbel med\u00a0hormonell prevensjon, s\u00e5 vi har brukt kondom i en evighet. Digg \u00e5 slippe stresset med den n\u00e5\\! Hingsten min snakker faktisk om \u00e5 bli vallak etter nr 2. Jeg er litt usikker, faktisk hadde jeg selv syntes det hadde v\u00e6rt greit \u00e5 operere bort babymaskineriet. Jeg m\u00e5 google litt om hva det inneb\u00e6rer for damer\\!\u00a0\n\nSkrevet Juli 24, 2016\n\nSkrevet Juli 25, 2016\n\nSkrevet Juli 26, 2016\n\nI dag har jeg kjent litt stikninger rundt h\u00f8yre eggstokk. Er det normalt \u00e5 ha selv om man ikke har eggl\u00f8sning?\u00a0\u00a0Ikke noe slim. Har forresten alltid kun stikninger/smerter p\u00e5 h\u00f8yre side ved eggl\u00f8sning, kanskje det bare er h\u00f8yre side som fungerer? Nei, n\u00e5 ble det mye grublerier. Litt google f\u00f8r natta, f\u00e5r h\u00e5pe jeg ikke blir bekymret og ender opp med null s\u00f8vn\u00a0\n\n - Kj\u00f8nn: Kvinne\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#13 \n\nSkrevet Juli 27, 2016\n\nS\u00e5 trist med hunden\\! 7 \u00e5r er altfor lite, v\u00e5r var bare 8 \u00e5r n\u00e5r han fikk kreft. Gr\u00e5t s\u00e5 hardt at jeg ikke klarte \u00e5 uttale\u00a0et eneste ord. Det er helt forferdelig \u00e5 miste de dyrene v\u00e5re. Etterp\u00e5 tenkte jeg at jeg skal aldri ha hund igjen, dette gidder jeg ikke \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 ny\\! H\u00e5per resultatet blir (positivt) negativt\u00a0\n\nStikninger og s\u00e5nt kan jeg dessverre ikke svare p\u00e5, jeg gikk fem m\u00e5neder uten noe som helst tegn p\u00e5 EL\u00a0\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#14 \n\nSkrevet Juli 27, 2016\n\n> 6 timer siden, Weebs skrev:\n> \n> S\u00e5 trist med hunden\\! 7 \u00e5r er altfor lite, v\u00e5r var bare 8 \u00e5r n\u00e5r han fikk kreft. Gr\u00e5t s\u00e5 hardt at jeg ikke klarte \u00e5 uttale\u00a0et eneste ord. Det er helt forferdelig \u00e5 miste de dyrene v\u00e5re. Etterp\u00e5 tenkte jeg at jeg skal aldri ha hund igjen, dette gidder jeg ikke \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 ny\\! H\u00e5per resultatet blir (positivt) negativt\u00a0\n> \n> Stikninger og s\u00e5nt kan jeg dessverre ikke svare p\u00e5, jeg gikk fem m\u00e5neder uten noe som helst tegn p\u00e5 EL\u00a0\n\nIkke sant \u00a0Forrige hunden d\u00f8de av alderdom, og da er det litt lettere. Var forberedt p\u00e5 det ganske lenge. Denne gangen f\u00f8les det s\u00e5 utrolig urettferdig Men som sagt, m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ikke ta sorgen p\u00e5 forskudd. Er likevel forberedt p\u00e5 det verste. Er snakk om en svulst, og med tanke p\u00e5 hvor den ligger spiller det ikke noen rolle om den er god- eller ondartet, operasjon er utelukket. Om det er svulst mistenker jeg likevel at den kan v\u00e6re ondartet siden klumpen/hevelsen har vokst s\u00e5 fort. Igjen kan det v\u00e6re et godt tegn - det er mulighet for at det bare er en betennelse\\! Om det ikke var nok var han s\u00e5 uheldig og ble angrepet av jordveps i g\u00e5r, ble stukket 5 ganger Stakkar\u00a0gutten v\u00e5r. Flaks at han allerede hadde f\u00e5tt kortison for den andre hevelsen\\!\n\nMulig eggstokken\u00a0\"gj\u00f8r seg klar\"? Aner ikke\\! Er ganske sikker p\u00e5 at jeg ikke har eggl\u00f8sning enda,\u00a0men hadde et lite migreneanfall i g\u00e5r, og det pleier \u00e5 v\u00e6re hormonelt... Snodig\\! I f\u00f8lge EL-kalkulator har jeg eggl\u00f8sning 2 august, s\u00e5 det er uansett ikke lenge til\\! Kjenner jeg gleder meg noe vanvittig til \u00e5 f\u00e5 baby igjen, men tar meg selv i \u00e5 tenke at det kommer til \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 fort. Redd jeg blir veldig skuffet om det ikke klaffer med en gang, sist \"pr\u00f8vde\" vi ikke, hadde ubeskyttet sex og h\u00e5pte p\u00e5 \u00e5 bli gravid etter litt. Tok 2 mnd. Hvis det ikke klaffer etter 2pp tror jeg vi venter litt, for her jeg bor er det s\u00e5 stappfullt p\u00e5 f\u00f8den om\u00a0sommeren atte fyfader. Kjenner ei som nettopp har f\u00f8dt, og det var visst total kaos\\! Verst er det selvsagt for de som er f\u00f8rstegangs, men selv om det blir andregangs for meg har jeg lite lyst \u00e5 f\u00f8de hjemme p\u00e5 badet \u00a0F\u00f8dte p\u00e5 mars sist og kom inn med 2 cm \u00e5pning, hadde det v\u00e6rt i juli hadde jeg aldri i verden f\u00e5tt komme inn\\!\n\nI natt hadde vesla et skikkelig mareritt. Tok henne med opp for litt kos, heldigvis sovnet hun i senga si etterp\u00e5. Det var s\u00e5 godt \u00e5 bare sitte og kose den korte stunden, hun er egentlig ikke kosete av seg. H\u00f8rer flere m\u00f8dre \"klager\" over sine klengete unger, mens jeg skulle \u00f8nske at min var litt mer klengete. Rart det der\\!\u00a0\n\nSitter og leser utstyrslisten barnehagen sendte oss. Jenta begynner\u00a0neste uke. F\u00f8ler jeg har ingenting p\u00e5 stell\\!\u00a0\u00a0Stakkars ansatte som m\u00e5 st\u00e5 og svare p\u00e5 alle de dumme sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg kommer med p\u00e5 onsdag... Herregud\u00a0\u00a0Hardt \u00e5 v\u00e6re kontrollfreak\\!\n\nDette er siste uka med ferie, kjenner jeg gleder meg noe enormt til \u00e5 starte p\u00e5 jobb\u00a0igjen. Det har v\u00e6rt godt med ferie, men n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 dra frem arbeidskl\u00e6rne igjen \u00a0Noe jeg forresten gjorde i sta, og buksene er plutselig litt store. Bekreftet mistanken min da, alts\u00e5. Alt som skulle til var \u00e5 kutte ut snop. Lurer p\u00e5 hvor lang tid det tar f\u00f8r jeg sprekker...\n\n **Endret Juli 28, 2016 av Leviora** \n\nSkrevet Juli 29, 2016\n\nN\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re like f\u00f8r eggl\u00f8sning her\\! Har hatt murringer nederst i magen og verst rundt h\u00f8yre eggstokk. Ble inspirert av @Leopanter\u00a0og m\u00e5tte sjekke\u00a0hvordan det sto til der oppe\u00a0\u00a0 For lav og for lite \u00e5pning til at det skal regnes som eggl\u00f8sning enda, men er p\u00e5 god vei. Hurra\\! De siste 13 dagene har g\u00e5tt s\u00e5\u00e5 treigt, n\u00e5 synes jeg det kan komme litt slim snart s\u00e5 jeg kan vente p\u00e5 IKM istedet\u00a0\u00a0Jeg har forbannet meg over alt det slimet f\u00f8r, s\u00e5 det hadde v\u00e6rt typisk om kroppen skal v\u00e6re\u00a0bitch og droppe slim heretter. Jeg har hostesaft - I dare you\\!\\!\u00a0\n\nJeg er dausliten i dag, har ikke f\u00e5tt sovet ordentlig p\u00e5 godt over ei uke. Aner ikke hva som gj\u00f8r det, men varmen har en god del av skylda. N\u00e5 er jeg redd for at ikke nok s\u00f8vn skal fucke opp pr\u00f8vinga \u00a0Powernaps er d\u00f8den, da f\u00e5r jeg ikke sove om natta. S\u00e5 n\u00e5 sitter jeg og myser til pc'n i halvs\u00f8vne og venter til vi kan legge oss. Gjesp\\!\n\nSkrevet Juli 29, 2016\n\n> Et \u00f8yeblikk siden, Leviora skrev:\n> N\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re like f\u00f8r eggl\u00f8sning her\\! Har hatt murringer nederst i magen og verst rundt h\u00f8yre eggstokk. Ble inspirert av @Leopanter\u00a0og m\u00e5tte sjekke\u00a0hvordan det sto til der oppe\u00a0\u00a0 For lav og for lite \u00e5pning til at det skal regnes som eggl\u00f8sning enda, men er p\u00e5 god vei. Hurra\\! De siste 13 dagene har g\u00e5tt s\u00e5\u00e5 treigt, n\u00e5 synes jeg det kan komme litt slim snart s\u00e5 jeg kan vente p\u00e5 IKM istedet\u00a0\u00a0Jeg har forbannet meg over alt det slimet f\u00f8r, s\u00e5 det hadde v\u00e6rt typisk om kroppen skal v\u00e6re\u00a0bitch og droppe slim heretter. Jeg har hostesaft - I dare you\\!\\!\u00a0\n> \n> Jeg er dausliten i dag, har ikke f\u00e5tt sovet ordentlig p\u00e5 godt over ei uke. Aner ikke hva som gj\u00f8r det, men varmen har en god del av skylda. N\u00e5 er jeg redd for at ikke nok s\u00f8vn skal fucke opp pr\u00f8vinga \u00a0Powernaps er d\u00f8den, da f\u00e5r jeg ikke sove om natta. S\u00e5 n\u00e5 sitter jeg og myser til pc'n i halvs\u00f8vne og venter til vi kan legge oss. Gjesp\\!\n\nIkke sladre p\u00e5 at jeg gj\u00f8r s\u00e5nt, daaa \u00a0Men hurra for el som n\u00e6rmer seg\\!\u00a0\u00a0\n\n> Ikke sladre p\u00e5 at jeg gj\u00f8r s\u00e5nt, daaa \u00a0Men hurra for el som n\u00e6rmer seg\\!\u00a0\u00a0\n\nHaha\\!\u00a0\n\n - \n - ** 844 ** 215\n - Kj\u00f8nn: Kvinne\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#19 \n\nSkrevet Juli 30, 2016\n\nN\u00e5 er det virkelig eggl\u00f8sning p\u00e5 gang her, s\u00e5 i dag m\u00e5tte vi kj\u00f8re p\u00e5\\! Men trur du ikke mannen har f\u00e5tt prestasjonsangst?\\!\u00a0\u00a0For noen dager siden nyttet det ikke en gang \u00e5 sitte skrevs over ham. M\u00e5tte stikke rumpa i v\u00e6ret som ei l\u00f8psk bikkje. Aner ikke hva som g\u00e5r av meg for tiden\u00a0\u00a0Det gikk da p\u00e5 et vis i dag ogs\u00e5, men skulle \u00f8nske det ikke var s\u00e5 vanskelig \"n\u00e5r det gjelder\", p\u00e5 en m\u00e5te. Men ungen blir da forh\u00e5pentligvis like velskapt selv om det ikke var en romantisk elskov p\u00e5 et saueskinn ved \u00e5pen peis. Kunne forresten aldri gjort det. Kommet til \u00e5 svetta ihj\u00e6l\\!\n\nN\u00e5 gleder jeg meg noe enormt til \u00e5 begynne p\u00e5 jobb. Savner arbeidsplassen min\\!\\!\n\nSkrevet Juli 31, 2016\n\nStakkars mannen\\! Det skal ikke v\u00e6re lett dette her\u00a0\u00a0 Vi hadde et par m\u00e5neder\u00a0der det virkelig IKKE passet med eggl\u00f8sning. Midt oppi den verste perioden med oppussing og diverse. Da var det ikke mye naturlig romantikk. Men da det roet\u00a0seg i heimen med alt det ekstra arbeidet for han s\u00e5 gikk det mye bedre\\! Hadde noen m\u00e5neder med fantastiske ligg som gjorde at vi ble ekstra sjokkert n\u00e5r mensen kom likevel\u00a0\u00a0\n\nSv\u00f8mmerne vet heldigvis ikke forskjell uansett \")\u00a0\n\n** 0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84896a78-e931-482e-928b-84f6a9479d54"} +{"url": "https://www.f-b.no/bolig-og-interior/nyheter/naboer-protesterer-mot-ny-cicignon-blokk/s/2-2.952-1.7381714", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:31Z", "text": "# Naboer protesterer mot ny Cicignon-blokk\n\nAv Tore Tindlund \n\n Publisert: 03. juni 2012, kl. 10:17 Sist oppdatert: 03. juni 2012, kl. 10:17 \n\nR\u00e5dmannen vil si ja til en ny boligblokk i fire etasjer i Ridehusgata p\u00e5 Cicignon. Flere av naboene protesterer.\n\n\n\nF\u00e5 FB+ for 99 kr i m\u00e5neden\n\nHeller ikke r\u00e5dmannens saksbehandler, Snorre Husebye, er overbegeistret for prosjektet med 13 leiligheter.\n\nLikevel anbefaler han politikerne som skal ta avgj\u00f8relsen, om \u00e5 gi gr\u00f8nt lys i denne byggesaken. \n \n\u2013Tilpasningen til str\u00f8kets karakter er akkurat s\u00e5 god at den m\u00e5 kunne aksepteres, skriver Huseby i sin vurdering til politikerne.\n\nOg politikerne i byens planutvalg har prosjektet p\u00e5 Cicignon p\u00e5 sakslisten neste gang de treffes. \n \nTomten er i dag bebygd med en \u00abkasse\u00bb fra 1970- \u00e5rene, som utbyggeren Arca Nova, s\u00f8ker om \u00e5 f\u00e5 rive.\n\n## Bra med p-kjeller\n\nN\u00e5 blir leilighetene st\u00f8rre, og skal variere mellom 60 kvadratmeter og 130 kvadratmeter. I tillegg blir det parkerings-kjeller, noe som utbygger mener er en stor fordel. \n \nTil gjengjeld blir mer av tomten bebygd, ikke minst ved at den nye husveggen blir flyttet helt ut til fortauskanten.\n\nDet blir ogs\u00e5 fire etasjer \u2013 mot tre etasjer i dag. \n \nNaboene p\u00e5 sin side protesterer mot at det ikke er tatt hensyn til sm\u00e5husbebyggelsen rundt. De mener at Arca Novas nye boligprosjekt blir en koloss i krysset Bings gate/Ridehusgata. \n \nFylkeskonservatoren har uttalt seg. R\u00e5dmannens saksbehandler skriver: \n \n\u00abAnsvarlig s\u00f8ker henviser til at tiltaket er prosjektert i tr\u00e5d med fylkeskonservatorens uttalelse. Etter v\u00e5r oppfatning har ikke dette sikret en fullt ut vellykket tilpasning til tiltakets bygde omgivelser\u00bb.\n\n## Ogs\u00e5 litt enig med naboene\n\nDen nye boligblokken skal kles med liggende trepanel og fasadeplater. Til sammen blir blokken p\u00e5 2.009 kvadratmeter.\n\nR\u00e5dmannens saksbehandler er enig med naboene i at litt vel mye av tomten blir bebygd. \n \n\u00abVi er p\u00e5 linje med naboene i at det ville v\u00e6rt en fordel om bygget l\u00e5 noe tilbaketrukket fra gaten. Det er imidlertid ingen hjemmel til \u00e5 kreve dette. Samtidig vil dette medf\u00f8re at den bredden som garasjekjelleren krever ikke vil kunne oppn\u00e5s\u00bb, skriver r\u00e5dmannens saksbehandler.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4f4757a-95bf-4d1c-8e38-36ce47a28260"} +{"url": "https://da.hotels.com/ho120204/sheldon-hotel-hollywood-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:47:06Z", "text": "### Politikker\n\nDet er en politik p\u00e5 hotellet at n\u00e6gte visse typer af bookinger, som grupper kunne t\u00e6nkes at foretage, herunder polterabend eller lignende arrangementer.\n\nReservationer er p\u00e5kr\u00e6vet for massagebehandlinger og spabehandlinger. Reservationer kan foretages ved at tage kontakt til ejendommen inden ankomst via kontaktoplysningerne p\u00e5 reservationsbekr\u00e6ftelsen.\n\nDet navn, der st\u00e5r p\u00e5 det kreditkort, som bruges ved indtjekning til betaling af diverse udgifter, skal v\u00e6re det prim\u00e6re navn p\u00e5 v\u00e6relsesreservationen.\n\n### Valgfrie ekstratilbud\n\n**Sen udtjekning** kan arrangeres mod et ekstra gebyr p\u00e5 USD 10\n\nVi har inkluderet alle gebyrer, som dette hotel har informeret os om. Gebyrerne kan dog variere baseret p\u00e5 for eksempel opholdets l\u00e6ngde eller det reserverede v\u00e6relse.\n\nSheldon Hotel i Hollywood\n\nGodt**3,0** / 5\n\nGreat location, just out to the beach promonade.\n\n> We had 3 nights here, before heading towards Orlando, and the check in went smooth The room was rather small for 3 persons, but had a queen size bed, and a really small bathroom were just way to small, but serve the purpose. The property was top notch, just from the lobby area a walk out to the beach promonade, lots restaurants and coffea shops out here, and strectches almost 3 km the beach, also perfect for runners here, nice fresh air as well. The hotel also offers in room coffea ( also in the lobby ) free parking, and wifi problem is just an issue when u have to go on, is to confirm it everytime u go on the net. but worked perfectly after that. Would definately choose this property again once in Fort Lauderdale, just have to pick a bigger room if possible.\n\nSheldon Hotel i Hollywood\n\nFremragende**4,0** / 5\nGodt middelklasse hotel med fabelagtig beliggenhed\n\n> P\u00e6nt hotel nogenlunde rent og venligt og hj\u00e6lpsomt personale altid med plads til et venligt smil. Rimeligt store v\u00e6relser med det n\u00f8dvendige. Stort TV og ok k\u00f8leskab og microovn. Delvis havudsigt er bestemt ikke skuffende. Men pr\u00f8v at komme p\u00e5 tredie etage. Aircon meget larmende. Omr\u00e5det er ikke mindre end fantastisk. Der er et menneskemylder dag og nat og mange rigtige gode restauranter. Stranden lige foran hotellet er forf\u00f8rende. Gratis parkering er et stort plus da det er dyrt at parkere i omr\u00e5det ved standene. Hotellet f\u00e5r 1,5 stjerne men beliggenheden f\u00e5r 5. Men i den dyre ende for standarden som alts\u00e5 opvejes af beliggenheden. Det bygges meget i omr\u00e5det, bl.a. et k\u00e6mpe resort Margaritaville lige ved siden af men vi blev ikke forstyrret at byggest\u00f8j, m\u00e5ske fordi A/C p\u00e5 v\u00e6relset larmede s\u00e5 meget. Der var i\u00f8vrigt ogs\u00e5 udsigt indover lagunen bagved. Det nemt at komme til og fra og Hollywood er et sp\u00e6ndende omr\u00e5de med rigtige forretninger i europ\u00e6isk stil.\n\nVivian, dkForretningsrejse p\u00e5 4 n\u00e6tter\nSheldon Hotel i Hollywood\n\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\n\nfantastisk udsigt og lige p\u00e5 stranden\n\n> Forvent ikke et vildt luksushotel men et hotel med fantastisk udsigt og direkte adgang til hollywood boardwalk, strand og sol. Virkelig s\u00f8de ansatte. L\u00e5n stole, h\u00e5ndkl\u00e6der eller strand leget\u00f8j til b\u00f8rnene. Gratis parkering. Kan varmt anbefales.\n\nGodt**3,0** / 5\n\nTerrible room service\n\n> The employees at the front desk were wonderful, so helpful and very friendly. Room service was terrible. She didn't leave any toiletries or bags for the ice ans when we went in the hallway to ask her for some she asks us twenty questions why we needed them (crazy). Location is perfect, just walk across the sidewalk and there is the beach\\! Perfect. Oh and restaurants their are plenty all on the same block plus more all along the sidewalk. The room was small but the beds were comfortable. Would I go back? I think I will it's a great location. Btw they give you chairs and towels for the beach.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f123bf4d-0d0d-4ee4-ae37-a0d5628374f1"} +{"url": "http://www.zoover.no/hellas/rhodos/kiotari/horizon-line/villa/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:48Z", "text": "For \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Villa Horizon Line i Kiotari, kan du se p\u00e5 bildene av Villa Horizon Line. Hvis du har feriebilder av Villa Horizon Line selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Hellas. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Rhodos. Sammenlign Villa Horizon Line med andre ferieopphold i Kiotari. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "141754bd-ecf8-4eab-a703-32231b62dd0b"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/samfunnsvitenskap/medie-og-kommunikasjon/medievitenskap-9788245005929", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:06Z", "text": "##### Omtale Medievitenskap\n\n Hva er det egentlig massemediene tilbyr oss? Tilsynelatende alt mellom himmel og jord, i alle tenkelige uttrykksformer: skrift og tale, levende bilder, tegninger og fotografier, musikk og st\u00f8y. Fakta og fiksjon, og noe som ligger midt imellom. Artikler, film, tv-programmer, radioutsendelser. Krim, timenyheter, v\u00e6rmeldinger, tippekamper, reklamer, de siste hits, tegneserier. Listen er lang. Medier - tekstteori og tekstanalyse dreier seg om hele dette virvaret: Om hva man har bruk for av begreper og analyseredskap n\u00e5r man vil ha oversikt over denne jungelen og forst\u00e5 hva alle disse medie-\"tekstene\" sier. I boken gis det innf\u00f8ring i sentrale teorier og metoder p\u00e5 dette feltet, i generell tekst- og bildeteori, i genreteori, i fortelleanalyse. Og det gis konkrete eksempler p\u00e5 hvordan man analyserer medietekster og arbeider med sentrale mediegenrer fra avisnyheter til melodramaer, fra s\u00e5peoperaer til dokumentarfilm. Peter Larsen, professor ved Institutt for informasjon og medievitenskap, Universitetet i Bergen\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7c1cc72-09cb-462c-bdfb-c76ac582cf49"} +{"url": "https://www.klubben.no/klubben/187623-s/treningsstrikk-med-h%C3%A5ndtak-sett-med-4-strikker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:37Z", "text": "**Treningsstrikk** av lateksslange med faste h\u00e5ndtak til bruk innen fitness og hjemmetrening. \n \nSettet best\u00e5r av 4 strikker:\u00a0\n\n - Lett (gr\u00f8nn)\n - Medium (r\u00f8d)\n - Hard (Bl\u00e5)\n - Ekstra\u00a0hard (svart)\n - Lengde 140 cm \u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "affccdc4-abe2-4331-a21e-b94fc7fcfaff"} +{"url": "http://www.elg-johansen.com/elg-joh.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:57Z", "text": "Elg-Johansen \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Oppdatert: 05.12.2007\n\n noen har pr\u0159vd \u013a fyre i ovnen eller glemt et stearinlys blir bare spekulasjoner. Men det er\u00a0veldig synd... \nDette var sv\u0107rt trist \u013a h\u0159re\\! Dersom noen vet noe mer om dette - send meg gjerne en mail p\u013a firstname.lastname@example.org\\!\n\n**Oppdatert informasjon om Elg-Johansen** (basert p\u013a samtale med Bj\u0159rn Fagerlien 24.10.06): \nBj\u0159rn Fagerlien er fra Vokterboligen ved Valeb\u0159 stasjon. Han kunne gi en del nye og interessante opplysninger om Elg-Johansen. Han kjente Edvin fra etter krigen og fram til 1958/59. Rett etter krigen en gang var han sammen med en kamerat (Helge Haugen) for \u013a fange fisk i Brenneelva. Da plutselig kom de over en bunke med papirer og deriblant identifikasjonspapirene til Elg-Johansen (Edvin Johansen) i n\u0107rheten av m\u0159lla som han da bodde i. P\u013a det tidspunktet visste angivelig ingen hvem Elg-Johansen var i Valeb\u0159-bygda, og Fagerlien og Haugen tok derfor med seg disse papirene til deres l\u0107rer ved Valeb\u0159 skole Knut Dukane. Slik ble identiteten til Elg-Johansen avsl\u0159rt en gang for alle. \nCa. 0,5 km. s\u0159r\u0159st for Valeb\u0159 stasjon ligger den store jernbanebrua Storbrua. Under denne brua l\u013a det i sin tid ei brakke som tyskerne hadde satt opp ifbm. fangeleiren i Valeb\u0159.\u00a0Denne brakka er revet n\u013a, og det finnes ingen bilder av brakka.\u00a0Storbrua er 27 meter h\u0159y, og g\u013ar over bilveien som f\u0159rer inn til Spiredalen. I brakka bodde Johanne og Ola Antonsen som var leilendinger for L\u0159venskiold. Men det var alts\u013a i 2. etasje\u00a0i denne brakka at Elg-Johansen holdt til i flere \u013ar. \nDa\u00a0Elg-Johansen fikk hyttatomta av Ottmar Berge i liene over Mj\u013agetjern i -58/-59, var det Fagerlien som hjalp ham med \u013a flytte en del ryggsekker med ting fra brakka under Storbrua og opp dit. \nEt annet sted som Elg-Johansen bodde mellom hytta ved Mj\u013agetjern og bygdeheim p\u013a Sauheradm hvor han d\u0159de, var i et brakke nede ved det som i dag er Nordsj\u0159 Ferieland. \nGev\u0107ret som Elg-Johansen brukte mest p\u013a jakta si, var et Krag-J\u0159rgensen gev\u0107r han kalte \"Spesialen\". Dette v\u013apnet eksisterer fortsatt i privat eie i Skien, kunne Fagerlien bekrefte.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c885a99-5072-472b-abd0-1894f898b3af"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/fortellinger-og-dikt-fra-leseb%C3%B8kene-thorbj%C3%B8rn-egner-9788202363901", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:52Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788202363901 |\n| Niv\u00e5: | 1\\. trinn, 2. trinn, 3. trinn, 4. trinn, 5. trinn, 6. trinn, 7. trinn |\n| Komponent: | Tekstbok |\n\n##### Omtale Fortellinger og dikt fra leseb\u00f8kene\n\n Thorbj\u00f8rn Egners leseb\u00f8ker ble utgitt i flere utgaver fra 1950 til 1972. \nDenne boka inneholder utvalgte fortellinger og dikt. Mange er skrevet \nav forfatteren selv, men flere av tekstene er etter \u00f8nske fra Thorbj\u00f8rn \nEgner skrevet spesielt for leseb\u00f8kene av andre norske forfattere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da290a9a-a67a-4f98-af05-2c1b9b2bc2ec"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2012/11/17/en-granskog-av-fledde-julekurver-med-elg-og-papirsopp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:13Z", "text": "## En granskog av flettede julekurver med elg og\u00a0papirsopp\n\nPosted on November 17, 2012 by perogkari \n\nDu kjenner deg ikke helt lur n\u00e5r du sitter og klipper ut hundre sm\u00e5, hvite sirkler og limer dem som flekker p\u00e5 r\u00f8de papirfluesopp. Men det vil v\u00e6re litt pinglete \u00e5 komme med bare elg og grantr\u00e6r til julem\u00f8tet i sopp- og nyttevekstforeningen.\n\nFortsatt litt forvirret? Jeg tar det fra starten. Mandag skal medlemmene i Follo sopp- og nyttevekstforening samles til m\u00f8te, og hovedforedraget er om kremler. Men vi er ogs\u00e5 oppfordret til \u00e5 bidra til et lite julemarked med tema sopp \u2013 og jeg har valgt \u00e5 t\u00f8ye det ganske langt n\u00e5r vi snakket om begrepet nyttevekster.\n\nDen r\u00f8de fluesoppen skal du rett nok ikke spise mye av, men i papirutgave er den dekorativ b\u00e5de p\u00e5 juletreet eller noen nakne greiner, slik som har. Og s\u00e5 gjalt det \u00e5 finne de rette motivene til de flettede julekurvene. Gran er greit, for av den kan du lage sirup eller pesto av v\u00e5rskuddene. Elgen kom bare g\u00e5ende forbi.\n\nDette er ogs\u00e5 et godt eksempel p\u00e5 bruk av farget papir til fletting. Det gr\u00f8nne fant jeg hos Sheperds Bookbinders i London, da jeg var der for kort tid siden.\n\nMer om papir og sjablonger finner du her.\n\nKari K.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b53632ba-7d59-4431-9569-70ad5f858824"} +{"url": "http://fritanke.no/kommentar/den-religionsvennlige-ateismen/19.8905", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:50Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nFilosofen Alain de Botton mener ateister m\u00e5 stjele gode ideer fra religionene, for eksempel fellesskapet i menighetene. Den lokale kirka i Brown County i Helmsburg, Indiana, USA, arrangerer Pot Luck-piknik for sine menighetsmedlemmer. FOTO: Istockphoto\n\n## Kan ateister finne nytte i religion?\n\n## Den religionsvennlige ateismen\n\nSelv om religionene ikke er sanne, kan de v\u00e6re nyttige \u2013 ogs\u00e5 for ateister, hevder filosofen Alain De Botton i sin siste bok \u00abReligion for Atheists\u00bb. (7.9.2012)\n\nNorunn Kosberg\n\nPublisert: \n07.09.2012 kl 12:25\n\n**\u00abDu m\u00e5 selv v\u00e6re den forandringen du \u00f8nsker \u00e5 se i verden.\u00bb \n***Mahatma Gandhi* \n \nReligi\u00f8st nonsens eller ord for dagen? Mange av oss m\u00e5 forholde oss til religi\u00f8sitet i hverdagen. P\u00e5 yogakurset mitt deler yogal\u00e6reren gjerne sitt syn p\u00e5 \u00e5ndelighet og sammenhenger i universet b\u00e5de i begynnelsen og p\u00e5 slutten av yogatimen. Det er som regel religi\u00f8st funderte visdomsord, men kan jeg som ikke-religi\u00f8s likevel ta til meg dette som fine ord for dagen?\n\n### Stjele de gode ideene\n\nVi kan stjele gode ideer fra religionene i stedet for \u00e5 latterliggj\u00f8re dem, foresl\u00e5r filosofen Alain de Botton i sin siste bok *Religion for Atheists: A Non-Believer's Guide to the Uses of Religion* (2012). Slik kristendommen inkorporerte den hedenske midtvinterfeiringen i den kristne julefeiringen, kan ateister ta utgangspunkt i religi\u00f8se tradisjoner for \u00e5 fylle egne behov. Han ber\u00f8mmer religionenes evne til \u00e5 skape arenaer og institusjoner som bygger opp under samhandling, felleskap, moral og et godt f\u00f8lelsesliv. Religionene st\u00e5r dessuten for en mer korrekt forst\u00e5else av menneskets natur, mener Botton. Mennesket blir ansett som en skr\u00f8pelig skapning, med behov for veiledning og tr\u00f8st.\n\n> Religionene st\u00e5r dessuten for en mer korrekt forst\u00e5else av menneskets natur, mener Botton.\n\nMotsatt st\u00e5r sekul\u00e6re institusjoner for et urealistisk menneskesyn n\u00e5r mennesket tillegges \u00e5 v\u00e6re i stand til p\u00e5 egen h\u00e5nd \u00e5 skape sin egen mening. Vi forventes \u00e5 kunne omsette det vi en gang l\u00e6rte i fortiden til personlig handling. Men man har for h\u00f8ye tanker om mennesket n\u00e5r alle tillegges kapasiteten til \u00e5 utforme sin egen moral og filosofi, mener de Botton, som har sansen for kristendommens begrep om arvesynd. De Botton ber\u00f8mmer ogs\u00e5 innsiktene som ligger til grunn for katolisismens Maria-kult: Hva er det med menneskenaturen som gj\u00f8r at vi hadde behov for \u00e5 finne opp jomfru Maria?\n\n### Kunnskap og visdom m\u00e5 repeteres\n\nDe Botton mener kristendommen traff blink da den fanget opp at vi noen ganger har behov for \u00e5 v\u00e6re som sm\u00e5 barn som blir tr\u00f8stet, og at vi har en lengsel etter \u00e5 v\u00e6re gjenstand for betingelsesl\u00f8s kj\u00e6rlighet. \n \nKunnskap og visdom m\u00e5 repeteres \u2013 noe religionene har tatt konsekvensen av, if\u00f8lge de Botton. I religionene repeteres viktige budskap gjennom gudstjenester, sang og lesing av religi\u00f8se tekster. De Botton mener vi b\u00f8r l\u00e6re av religionene p\u00e5 dette omr\u00e5det. Selv har han \u2013 i tillegg til \u00e5 skrive bestselgende b\u00f8ker om eksistensielle tema \u2013 gjort sitt til en slik utvikling da han etablerte The School of Life for fire \u00e5r siden. Den London-baserte \u00abLivets skole\u00bb skal ved hjelp av kurs og foredrag bidra til praktisk refleksjon rundt hvordan vi lever v\u00e5re liv. Kveldskurs, helgekurs, terapitimer for familier eller enkeltpersoner, karrierer\u00e5dgiving, fellesm\u00e5ltider og reiser er rammene n\u00e5r viktige livssp\u00f8rsm\u00e5l tas opp. I Oslo arrangerer Litteraturhuset popul\u00e6re filosofiforelesninger som fungerer som mental p\u00e5fyll, blant annet forelesningsrekken *Ex.phil for voksne*.\n\n### Har ikke-religi\u00f8se \u00abreligi\u00f8se\u00bb behov?\n\n*\u00abIn the modern world there is an assumption that once you are an adult you do not need guidance.\u00bb* (Fra *Religion for Atheists*) \n \nDe Botton ivrer for at ogs\u00e5 ateister skal kunne ha et rikt indre liv, og han mener det m\u00e5 opprettes flere arenaer som tilrettelegger for dette. Store fellesmiddager hvor man snakker om eksistensielle tema med sidemannen, er ett av bokasmange forslag til slike fora. Han ser for seg at ateister kan benkes ved langbord sammen med fremmede for \u00e5 snakke om tema som \u00abEr det noen jeg ikke klarer \u00e5 tilgi?\u00bb, eller \u00abHva er jeg redd for?\u00bb. \n \nMen har ikke-religi\u00f8se behov for slike aktiviteter? Ja, mener de Botton. Ogs\u00e5 ikke-religi\u00f8se har behov for \u00e5 oppleve samh\u00f8righet og av og til tr\u00f8st, og dessuten behov for arenaer for refleksjon og ettertanke og for \u00e5 tilegne seg viktige innsikter. Hvis han har rett: er det i s\u00e5 fall en oppgave for Human-Etisk Forbund \u00e5 ivareta slike behov?\n\n> Ogs\u00e5 ikke-religi\u00f8se har behov for \u00e5 oppleve samh\u00f8righet og av og til tr\u00f8st, og dessuten behov for arenaer for refleksjon og ettertanke.\n\n### Kanskje Human-Etisk Forbund allerede svarer p\u00e5 dette?\n\nKanskje svaret er at med seremonier, samtalegrupper, enkelte omsorgstilbud og temam\u00f8ter \u2013 er Human- Etisk Forbund allerede inne i dette markedet. Kanskje har Human- Etisk Forbund, den st\u00f8rste humanistorganisasjonen i forhold til befolkningstallet, *nettopp blitt* s\u00e5 stor fordi organisasjonen ivaretar deler av disse behovene? P\u00e5stander om at Human- Etisk Forbund hermer etter religionene med sine tilbud om seremonier som Humanistisk navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd blir gjerne avvist fra organisasjonens representanter, men de Botton p\u00e5 sin side *oppfordrer til* \u00e5 stjele ideer fra religionene. Selv om han har som utgangspunkt at religionene ikke er sanne, ser han at enkelte av institusjonene som religionene har brukt \u00e5rhundrer p\u00e5 \u00e5 utvikle, har kvaliteter som sekul\u00e6re institusjoner vil kunne ha utbytte av \u00e5 herme etter.\n\n### Ateisme 2.0 \u2013 en litt mindre religionskritisk ateisme\n\nDen s\u00e5kalte nyateismen, med fire av dens fremste representanter, de \u00abFour Horsemen \u00bb (med henvisning til Apokalypsens fire ryttere) Richard Dawkins, Daniel Dennett, Sam Harris og nylig avd\u00f8de Christopher Hitchens, har blitt beskyldt for \u00e5 v\u00e6re intolerant og fiendtlig innstilt mot religion. Men pendelen svinger: en enda nyere ateistb\u00f8lge ser ut til \u00e5 skylle over nyateismen. De Botton kaller det **Atheism 2.0**. Den aller siste b\u00f8lgen av ateismelitteratur er ikke like kritisk innstilt til religion. \n \n**Se Alain de Bottons TED-foredrag om temaet.** \n \nS\u00e5 de Botton er ikke den eneste ateisten som i det siste har ytret at religion ikke bare trenger \u00e5 v\u00e6re noe negativt, men kan l\u00e6re oss noe. I sin bok *The Little Book of Atheist Spirituality* skriver den franske filosofen Andr\u00e9 Comte-Sponville at vi m\u00e5 kunne verdsette at religion har en del kvaliteter, selv om det teologiske fundamentet ikke er sant. Vi m\u00e5 dessuten kunne skille mellom religion og spiritualitet, og det er ikke noe i veien for at ateister kan dyrke spiritualitet, hevder han. *I An Atheist Defends Religion \u2013 Why Humanity is Better Off with Religion Than Without It* argumenterer den amerikanske forfatteren Bruce Sheiman for at religion er nyttig for menneskeheten og gj\u00f8r mer gagn enn skade.\n\n### Sann versus nyttig\n\nReligionene er ikke sanne, men de kan v\u00e6re nyttige, fastholder de Botton. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 forfatter og journalist Frank Rossavik i Morgenbladet-artikkelen \u00abMiraklene Nav ikke kan utrette\u00bb, der han skriver om hvordan religion kan ha en positiveffekt innenfor helsevesenet. Han har innsett at gudstro fungerer som tr\u00f8st og omsorg for enkelte pasientgrupper, noe som kan avlaste presset p\u00e5 helsevesenet. \u00abDet er uviktig om Jesus lever eller om folk bare innbiller seg det, poengeter at troen kan gi mennesker styrke til \u00e5 takle problemene i sine liv\u00bb, skriver Rossavik. Biolog og tidligere ateist Bj\u00f8rn Grinde g\u00e5r enda lenger \u2013 han har blitt erkl\u00e6rt tilhenger av religion. I sin bok *Gud \u2013 en vitenskapeligoppdatering* argumenterer han for at religion er nyttig og verdifullt b\u00e5de for enkeltmennesker og for samfunnet. En av p\u00e5standene hans, som enkelte har kritisert for ikke \u00e5 v\u00e6re godt nok vitenskapelig dokumentert, er at religi\u00f8se er lykkeligere og lever lenger enn ikke-religi\u00f8se. Selv jobber han faktisk med *\u00e5 dyrke fram* sin egen gudstro.\n\n> \u00c5 tro p\u00e5 gud fordi det l\u00f8nner seg og gj\u00f8r oss lykkelige har imidlertid noen problemer heftet ved seg.\n\n### F\u00f8rst og fremst forpliktet p\u00e5 sannheten?\n\n\u00c5 tro p\u00e5 gud fordi det l\u00f8nner seg og gj\u00f8r oss lykkelige har imidlertid noen problemer heftet ved seg. Hvis religion er nyttig, men ikke sann \u2013 vil enkelte si at religi\u00f8se mennesker er uredelige. De lever med en illusjon, noe enkelte eksistensialister vil kategorisere som *uegentlig v\u00e6rem\u00e5te*. En slik eksistensialist var den norske filosofen Petter Wessel Zapffe. Mennesker har behov for mening, skriver han. Men dette behovet for mening if\u00f8lge Zapffe ikke besvart ettersom det ikke finnes noen gud. Behovet lar seg ikke tilfredsstille uten at man er intellektuelt uredelig. Det er flere som ser religion som uttrykk for intellektuell uredelighet. I sitt **Hedningmanifest** \u2013 som ogs\u00e5 tar til orde for en mer forsonelig holdning overfor religion \u2013 innr\u00f8mmer den engelske filosofen Julian Baggini at livet uten gudstro ikke n\u00f8dvendigvis er lettere, men at vi hedninger likevel f\u00f8rst og fremst er forpliktet overfor sannheten. \n \nMen tilbake til dem som er mer opptatt av at religionene er nyttige enn at de er sanne: Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re mange fordeler med \u00e5 v\u00e6re troende \u2013 og mens Sheiman, Rossavik, Grinde og andre fremhever fordelene med religion for de som er religi\u00f8se, g\u00e5r De Botton lenger. I *Religion for Atheists* handler det om fordeler med religion for oss ikke-relig\u00f8se \u2013 om de aspektene ved religion vi kan dra nytte av og som kan inspirere oss. \n \nSkal jeg himle med \u00f8ynene \u2013 eller kan jeg bruke det til noe? P\u00e5 slutten av yogatimen sitter alle i lotusstilling med lukkede \u00f8yne mens yogal\u00e6reren leser sakte og med innlevelse: \u00abPass p\u00e5 hva du tenker, for tankene p\u00e5virker hva du sier. Pass p\u00e5 hva du sier, for det blir til handling. Pass p\u00e5 hva du gj\u00f8r, for det blir til vaner. Pass p\u00e5 vanene dine for det former personligheten din og hvem du er.\u00bb Yogal\u00e6rerens ord for dagen er hentet fra en vedisk-indisk visdomssamling. Han ber oss sitte en stund og tenke over budskapet. \n \n\n\n## Humanismens tenkere:\n\n## Sokrates og den opplyste uvitenhet\n\nSERIE: Sokrates var opptatt av etikk og er den f\u00f8rste vi kjenner til som gir en utf\u00f8rlige demonstrasjon av kritisk tenkning.\n\n\n\n## Heil\\! Heil\\! Rock'n' roll\n\nBokessay om musikere som er overbeviste, ideologiske nasjonalsosialister \u2013 og som lager rock for \u00e5 spre sine idealer.\n\n\u00a0\n\n\n## N\u00e5r alt handler om \u00e5 vinne, og ikke om hva som er sant\n\nKOMMENTAR: Hvordan skal humanister m\u00f8te folk som Donald Trump? Jo, ved \u00e5 innse at fakta, logikk og kunnskap gjerne preller av hvis det ikke passer inn i folks store fortelling.\n\n\n\n## Jehovas vitner strammer skruen\n\nJehovas vitner er mer aktive enn f\u00f8r. Det har sine grunner, og de er ikke spesielt hyggelige.\n\n\n\n## Du har en moralsk plikt til \u00e5 bruke hodet\n\nKOMMENTAR: Det er ikke nok \u00e5 v\u00e6re en godhjertet person med velmente intensjoner. For \u00e5 kunne ta gode moralske valg er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re etterrettelig og sannhetss\u00f8kende.\n\n**Fritanke.no** er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund. \n \n**Fritanke.no** redigeres etter redakt\u00f8rplakaten. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0087ffee-3a36-4a7d-bfd1-98b80b11a5fb"} +{"url": "https://www.f-b.no/sport/stjernen/ishockey/stjernen-tapte-pa-sudden-death/s/5-59-630230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:56Z", "text": "# Stjernen tapte p\u00e5 sudden death\n\nAv Henrik Myhrvold Simensen\n\n Publisert: 28. desember 2016, kl. 17:35 Sist oppdatert: 28. desember 2016, kl. 21:22 \n\nI denne saken kan du f\u00f8lge kampen mellom Stjernen og M/S fra 18:30. Kampen kan ogs\u00e5 f\u00f8lges p\u00e5 nettradio. MS vant 6-5 etter spilleforlengelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72704607-c566-431f-b253-a0a820f25d50"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3648179", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:07Z", "text": " Sandra Mei Ling Noer \n\n29.11.2011\n\n**\u2013 S\u00e5 han unnskyldte seg? Det er kult.**\n\nDet er albumaktuelle Chris Medinas reaksjon etter at han har sett klippet av den norske \u00abIdol\u00bb-finalisten Vegard Leite som, etter \u00e5 ha blitt skjelt ut av Gunnar Greve, synger seg videre i konkurransen med Medinas nummer \u00e9n-hit \u00abWhat Are Words\u00bb. Artisten synes det er stas at nettopp denne l\u00e5ta ble valgt.\n\n\u2013 Det gj\u00f8r meg stolt at han valgte \u00e5 bruke denne sangen, at han tolket det p\u00e5 den m\u00e5ten og gjorde den til sin egen. Han har en veldig unik tone i stemmen, og en hes, sterk stemme. Dette var en veldig fin fremf\u00f8relse.\n\n**Se Medinas reaksjoner p\u00e5 Vegards audition ovenfor\\!**\n\n### \u2013 Surrealistisk\n\nMedina er definitivt ikke ukjent med fenomenet \u00abIdol\u00bb. Selv fikk han en pangstart p\u00e5 karrieren som deltaker i den amerikanske versjonen av programmet. Han forteller at han setter pris p\u00e5 at hans musikk brukes av nye deltakere.\n\n\u2013 Det f\u00f8les utrolig. Det er litt surrealistisk siden det bare er \u00e5tte m\u00e5neder siden jeg var ferdig i \u00abIdol\u00bb, og det er s\u00e5 mye som har forandret seg. \u00c5tte m\u00e5neder etter min audition er det en annen person som bruker min sang for \u00e5 synge for en egen fremtid. Det er kult.\n\nNoe annet sangeren setter pris p\u00e5 er at den samme l\u00e5ta er sett over 16 millioner ganger p\u00e5 YouTube.\n\n\u2013 16 millioner... Jeg klarer ikke engang beskrive det med ord. Det er supert.\n\n### \u2013 \u00abIdol\u00bb fikk dr\u00f8mmene mine til \u00e5 g\u00e5 i oppfyllelse\n\nMedina erkjenner at livet hans hadde v\u00e6rt et helt annet dersom han aldri hadde meldt seg p\u00e5 \u00abIdol\u00bb.\n\n\u2013 Programmet har gitt meg muligheten til \u00e5 spille inn et nytt album og til \u00e5 ha dette som et yrke. Det har gitt meg en h\u00e6rskare av fantastiske fans og gjort at livskvaliteten min har \u00f8kt betraktelig... Jeg er glad for at jeg meldte meg p\u00e5. F\u00f8r ville jeg aldri ha trodd at noe s\u00e5nt kunne skje med meg. Jeg f\u00f8ler meg velsignet p\u00e5 grunn av det programmet, det fikk virkelig dr\u00f8mmene mine til \u00e5 g\u00e5 i oppfyllelse.\n\n**Se resten av intervjuet med Medina her:**\n\n### Medinas tips til de norske finalistene\n\nTidligere i dag fikk amerikaneren m\u00f8te de norske finalistene Vegard Leite, Isak Knutsen Heim, Jenny Langlo og Henrik Mortensen, som fikk nyttige r\u00e5d om n\u00f8kkelen til \u00abIdol\u00bb-suksess.\n\n\u2013 Jeg snakket med dem om det. Du m\u00e5 ha tro p\u00e5 hvem og hva du er og g\u00e5 ut og selge det. Du opptrer ikke bare foran publikum i studio, du opptrer foran folk i stuene deres. Du m\u00e5 n\u00e5 fram til dem og da m\u00e5 du gi dem noe. Du m\u00e5 underholde og vite hva du gir dem, s\u00e5 ha troen p\u00e5 deg selv. Jeg understrekte ogs\u00e5 at de har kommet til topp fire. Jeg kom til topp 40, s\u00e5 det er definitivt et liv etter \u00abIdol\u00bb selv om du ikke vinner. Mitt beste r\u00e5d er at de skal fortsette slik de gj\u00f8r, for de har uansett n\u00e5dd lenger enn meg\\!\n\n\n\n### Synger for norske TV-seere fredag\n\nFredag f\u00e5r ogs\u00e5 Medina sjansen til \u00e5 vise seg fram for de norske TV-seerne. Han st\u00e5r nemlig p\u00e5 scenen under \u00abIdol\u00bb-sendingen.\n\n\u2013 Jeg skal ha det kjempeg\u00f8y og kommer til \u00e5 v\u00e6re veldig glad for at jeg er der. Jeg skal synge fra hjertet og pr\u00f8ve \u00e5 underholde.\n\n**Du kan se hvordan Chris Medina og de norske \u00abIdol\u00bb-finalistene p\u00e5 TV 2 fredag klokken 20.00. Les alt om \u00abIdol\u00bb p\u00e5 tv2.no/idol\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4165e31f-f02a-4dc4-9408-e1e02a07c7ea"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Amerikaner-tiltalt-for-Mumbai-angrepet-185156b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:24Z", "text": "# Amerikaner tiltalt for Mumbai-angrepet\n\nUSA har tiltalt en amerikansk statsborger for medvirkning til terrorangrepene i Mumbai i fjor.\n\n 7. des. 2009 21:47 \n\nDen samme mannen, David Headley, er allerede tiltalt for \u00e5 ha planlagt terrorangrep mot Danmark.\n\nMinst 170 personer, deriblant seks amerikanere, mistet livet da en gruppe v\u00e6pnede menn gikk til angrep p\u00e5 blant annet jernbanestasjonen og flere luksushoteller i den indiske storbyen i november i fjor.\n\nChicagomannen Headley ble mandag tiltalt for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 plukke m\u00e5l for den militante pakistanske gruppen som gjennomf\u00f8rte Mumbai-angrepet.\n\n49 \u00e5r gamle Headley dro til Mumbai fem ganger mellom september 2006 og juli 2008. Der tok han bilder og video av noen av stedene som ble angrepet, i tillegg til havna der terroristene la til med b\u00e5t.\n\nDavid Headley ble tidligere i \u00e5r tiltalt for \u00e5 ha planlagt terrorangrep mot lokalene til avisen Jyllands-Posten i K\u00f8benhavn p\u00e5 grunn av de omstridte karikaturtegningene av profeten Muhammed som avisen publiserte.\n\nHeadley har blant annet v\u00e6rt i Danmark, der han opps\u00f8kte de dav\u00e6rende lokalene til avisen p\u00e5 Kongens Nytorv i sentrum av K\u00f8benhavn.\n\nI Danmark opplyser Politiets Efterretingstjeneste (PET) at opplysningene om tilknytningen til Mumbai lenge har v\u00e6rt en del av deres etterforskning.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0b642cf-9616-4bba-a46d-94633cb08678"} +{"url": "http://pussigdesign.blogspot.com/2010/08/stal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:29Z", "text": "\n\n## onsdag 25. august 2010\n\n### \\*St\u00e5l\n\n \n\nDen industrielle interi\u00f8rtrenden har lenge v\u00e6rt i fremmasj, og hva kler vel trenden bedre enn disse flisene i st\u00e5l? Jeg dr\u00f8mmer iallefall om \u00e5 muligheten til \u00e5 ta de i bruk hjemme. Desverre er prisen over gjenomsnittet h\u00f8y.\n\n \n\n*Industrial interiors are hot at the moment, and I love these (very expensive) tiles of steel.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72d569ea-a8bc-4cbb-b63f-129a2737bcce"} +{"url": "https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/innovasjon/feiltrinn-konferansen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:15Z", "text": "# \\#Feiltrinn\nHvordan kan vi f\u00e5 bukt med nullfeilskulturen i offentlig sektor og i stedet skape rom for innovasjon? P\u00e5 den \u00e5rlige konferansen \\#Feiltrinn - fra nullfeilskultur til innovasjonskultur, retter Difi s\u00f8kelyset mot dette temaet.\n\nHer kan du se opptak fra \\#Feiltrinn 2016.\n\nOmstilling, digitalisering, effektivisering. Kravene til morgendagens forvaltning er mange og de er krevende. Vi kan ikke slanke oss til omstilling, ei heller l\u00f8pe fortere for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene v\u00e5re. Vi trenger innovasjon.\u00a0\n\n## **Pr\u00f8v \u2013 feil \u2013 l\u00e6r \u2013 del**\n\nInnovasjon handler om \u00e5 bli kjent med brukernes behov. Det handler om \u00e5 finne nye og bedre l\u00f8sninger, og \u00e5 l\u00f8se opp i samfunnsflokene. For \u00e5 finne de nye l\u00f8sningene m\u00e5 vi pr\u00f8ve oss frem. Innovasjon er en iterativ prosess, en prosess som m\u00e5 gjentas flere ganger for \u00e5 finne frem til l\u00f8sninger som virker, tas i bruk og har den effekten man \u00f8nsker. Innovasjon handler om \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 pr\u00f8ve, teste, feile, l\u00e6re, utvikle, teste, gj\u00f8re om, teste, feile, l\u00e6re mer og pr\u00f8ve p\u00e5 nytt.\n\nHvordan kan vi legge til rette for innovasjonskultur i offentlig sektor? Hva slags lederskap krever det? Hvordan kan vi fremme en kultur som st\u00f8tter de som erkjenner feil? Som stopper prosesser og g\u00e5r tilbake til start, men for \u00e5 ta med seg l\u00e6rdommen, erfaringene og innspillene og gj\u00f8re det bedre? Dette\u00a0er sp\u00f8rsm\u00e5l vi har stilt p\u00e5 alle tre Feiltrinnkonferansene.\n\n - \\#Feiltrinn 2014\u00a0i samarbeid med Asker kommune og SoCentral\n - \\#Feiltrinn 2015\u00a0i samarbeid med SoCentral\n - \\#Feiltrinn 2016\u00a0i samarbeid med Norsk design- og arkitektursenter (DOGA)\n\n\nTilbakemeldingene fra deltakerne p\u00e5 Feiltrinnkonferansen i 2014 viser tydelig at det er behov for arenaer der alle vi som jobber i det offentlige kan snakke om temaet nullfeilskultur og innovasjonskultur. Mange kjenner seg igjen i beskrivelser om at det er mer fokus p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re f\u00e5 feil framfor \u00e5 gj\u00f8re mye riktig. Hvorfor klarer vi ikke da \u00e5 endre p\u00e5 dette?\n\n\n\n## Kan offentlig sektor v\u00e6re innovativ?\n\n11\\. feb 2015\n\nFornye, forenkle, forbedre. Digitalisere, effektivisere og fange tidstyver. Visjonene for fremtidens Norge er mange, og for \u00e5 f\u00e5 til dette m\u00e5 vi tenke innovativt. Men hvordan skaper vi kultur for innovasjon i offentlig sektor?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2fba35c-bacb-4998-8ff4-78f830bb9006"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3070527/mesauda-milano-viva-bronze-102-maui-9g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:42Z", "text": "### Beskrivelse\n\nViva Bronze er et kompakt bronzer pudder med en ekstremt glatt og tynn tekstur ved p\u00e5f\u00f8ring.\n\nDen vektl\u00f8se formelen er en unik blanding av pigmenter som gir huden en naturlig, sol kysset gl\u00f8d\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56b81633-842f-4e88-b43d-e5d7e6165c6a"} +{"url": "https://insideflyer.no/british-airways-selge-gammel-first-class-club-world/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:24Z", "text": "## British Airways vil selge gammel First Class som Club World\n\n 20. juni, 2014 by Erling\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\n**Har du lenge dr\u00f8mt om sette deg ned i et British Airways First Class-sete, men kommer til kort i mangel p\u00e5 penger eller poeng?**\n\nN\u00e5 kan du f\u00e5 sjansen til \u00e5 pr\u00f8ve ut setet, men ikke servicen, hos British Airways. I tillegg er det heller ikke den nye generasjons First Class-seter det her er snakk\u00a0om, men den forrige modellen. Og for \u00e5 f\u00e5 plass m\u00e5 du kj\u00f8pe en Business Class-billett, eller Club World som det heter hos British Airways, p\u00e5 enkelte strekninger.\n\nI f\u00f8lge businesstraveller.com har British Airways noen gamle Boeing 747-400-maskiner som ikke har s\u00e5 lenge igjen f\u00f8r de skal fases ut. P\u00e5 disse maskinene vil ikke BA oppgradere kabinen, men innser at de ikke kan selge den gamle First Class-kabinen som deres First Class-produkt til de priser det m\u00e5tte koste. I stedet vil noen heldige reisende som kj\u00f8per en Club World-billett f\u00e5 mulighet til \u00e5 oppleve disse setene, da\u00a0med Club World-service.\n\n\n\n**British Airways uttaler:**\n\n*\u00abVi er klar over at dette nok ikke er den opplevelsen v\u00e5re kunder forventer, og har derfor bestemt oss for \u00e5 tilby disse First Class-setene til Club World-priser p\u00e5 utvalgte ruter.\u00bb*\n\nAndre flyselskaper har tidvis gjort noe av det samme n\u00e5r de har m\u00e5ttet sette inn fly med 3-klasses inndeling (First, Business og \u00d8konomi) p\u00e5 ruter de bare selger Business og \u00d8konomi. B\u00e5de Thai Airways og Lufthansa har gledet enkelte av sine Business Class-passasjerer med et First\u00a0Class-sete, men dette har kun v\u00e6rt en sjelden gang n\u00e5r man har m\u00e5ttet byttet fly i siste liten. Da har gjerne flyselskapenes beste kunder blitt tildelt disse setene. I andre tilfeller har man ikke tildelt disse setene dersom det ikke har v\u00e6rt utsolgt p\u00e5 avgangen i Business Class. Asiana Airlines bruker sin Boeing 747-400 Combi p\u00e5 en daglig rotasjon mellom Seoul og Tokyo og av og til mellom Seoul og Hong Kong, og p\u00e5 disse avgangene kan man v\u00e6re heldig \u00e5 f\u00e5 First Class-sete men til Business Class-pris.\n\n**Oppstart ved overgang til vinterprogrammet i slutten av oktober**\n\nDet er i utgangspunktet fire\u00a0ruter som vil f\u00e5 denne muligheten. Disse rutene opereres i dag med de f\u00f8r omtalte, eldre Boeing 747-400. De er konfigurert med 52 Club World seter, men vil da f\u00e5r 14 First class seter ekstra \u00e5 selge, og kan derfor skilte med hele 66 Club World seter til salgs p\u00e5 disse avgangene.\n\nDe rutene som blir ber\u00f8rt er:\n\n - BA85/84 Vancouver\n - BA275/274 Las Vegas\n - BA289/288 Phoenix (gjennom vinteren 2014 og sommeren 2015)\n - BA43/42 Cape Town (gjennom vinteren 2014)\n - BA59/58 Cape Town (gjennom sommeren 2015)\n\nS\u00e5 da er muligheten til stede hvis du allikevel skal en av disse retningene.\n\n#### Erling\n\nErling er en reiseglad kar fra S\u00f8rlandet som reiser en del b\u00e5de i jobb og privat. Foretrekker reiser i businessclass og jakter stadig p\u00e5 billige billetter i denne klassen. Han holder seg ogs\u00e5 oppdatert p\u00e5 de beste bonustilbudene og har godt kjennskap til mange bonusprogrammer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7a3b359-639e-47d0-b29a-ecd4b96cc4cb"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/641078-Blid%2C+utadvendt+og+positiv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:35Z", "text": "# Blid, utadvendt og positiv\n\nSkjult ID med pseudonym Solo ti. 10 jan. 2012 10:16 \n\ner 99% av alle jentene her inne if\u00f8lge seg selv:) Hvor ble det av hun sjenerte med de litt triste \u00f8ynene og de s\u00e6re hobbyene? That's the one I'm looking for\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym Calienta ti. 10 jan. 2012 10:21 \n\nhvorfor m\u00e5 hu ha triste \u00f8yne? \nOg hvorfor kan ikke en av disse utadvente og blide jente friste deg med sine s\u00e6re hobbyer? \nBlei litt nysgjerrig bare, that's all =D\n\nSkjult ID med pseudonym Alene ti. 10 jan. 2012 10:24 \n\nM\u00e5 nesten slenge meg litt p\u00e5 den. Ikke pga. s\u00e6re hobbyer eller triste \u00f8yne, men hvis ei jente er s\u00e5 blid og positiv n\u00e5r hun er singel, hvorfor trengs jeg da? Vil mye heller ha ei jente som f\u00f8ler noe mangler i livet som jeg kan gi henne og som kanskje tilogmed er litt trist pga. dette.\n\nSkjult ID med pseudonym isbj ti. 10 jan. 2012 10:29 \n\nHei er f\u00f8rst n\u00e5r du har det bra med deg selv og liker deg selv at du vil treffe en som er riktig for deg . \nOm du ikke har det bra s\u00e5 tiltrekkes du de samme folkene gang p\u00e5 gang uten \u00e5 v\u00e6re klar over det selv ,som oftes har de samme problemer som deg selv .\n\nSkjult ID med pseudonym Solo ti. 10 jan. 2012 10:30 \n\n@Calienta \n \nDukket bare plutselig opp en jente i mitt paralelle univers, hun hadde litt triste \u00f8yne og var drits\u00f8t:)\n\n (kvinne 35 \u00e5r fra Buskerud) ti. 10 jan. 2012 11:56 Privat melding \n\naldri sett noen med triste \u00f8yne jeg...haha.. bortsett fra n\u00e5r noen g\u00e5ter da. og tviler p\u00e5 at noen damer her inne legger ut bilde av at de griner :P\n\nSkjult ID med pseudonym Calienta ti. 10 jan. 2012 12:49 \n\nHe he he he he... \nOk, ser den, men... \nVille det ikke i lengden v\u00e6re positivt for deg \u00e5 ha en dame som har det s\u00e5 bra med seg selv alene at hu ikke blir \nhelt avhengig av deg liksom? \nJeg mener.. Jeg ser meg selv, og blir ofte oppfattet som en positiv og blid jente. Mange ser meg som utadvent ogs\u00e5. \nMen jeg vet og jeg har s\u00e6re intr. Ser ikke noe galt i \u00e5 ha det bra som singel, selv om jeg savner min egen lille weirdow som gir meg selskap og armkrok og liker raritetene mine.... \nHvis jeg skulle blitt diskvalifisert bare fordi jeg velger \u00e5 ikke v\u00e6re trist som singel, ja da tror jeg jeg hadde blitt veldig skuffa...\n\n (kvinne 25 \u00e5r fra Akershus) ti. 10 jan. 2012 13:25 Privat melding \n\nH\u00f8res ut som tittelen p\u00e5 en gjennomsnittlig arbeidss\u00f8knad\\! \nJeg har for det meste triste \u00f8yne \u00e5 ganske s\u00e5 s\u00e6re hobbyer .\\_.\n\nSkjult ID med pseudonym Alene ti. 10 jan. 2012 14:00 \n\n@Calijenta: Hadde nok ikke dumpet noen fordi de var blide og positive som single nei, jeg har som sagt egentlig ingen krav. Men jeg hadde ikke sett negativt p\u00e5 det hvis ei jenta ikke var tilfreds med singeltilv\u00e6relsen og hadde absolutt ikke opplevd en turnoff fordi hun kanskje var litt trist eller deprimert pga. dette. Jeg hadde syntes det var helt naturlig og faktisk opplevd det som mer tiltrekkende hvis jeg da kunne v\u00e6re et positivt tilskudd i livet hennes\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Calienta ti. 10 jan. 2012 14:05 \n\n\u00c5 v\u00e6re blid og positiv som singel betyr ikke at man ikke er trist eller noe deprimert av det... \nDet handler om holdningen man selv \u00f8nsker \u00e5 ha.. Om man tenker for mye p\u00e5 hvor ensom man \ner og hvor gjerne du skulle hatt en kj\u00e6reste, kan du ende opp med \"en hvem som helst\" fordi \ndu s\u00e5 gjerne vil slippe \u00e5 v\u00e6re alene. Da ogs\u00e5 sjangsen for \u00e5 ende opp i destruktive forhold og da oftest med brudd. \nOm man velger \u00e5 v\u00e6re positiv og blid, tiltross for et sterkt savn og mye ensomhet, vet du at du er sterk nok til \u00e5 \nleve uten mister \"right now\", mens du venter p\u00e5 \"mr right\", liksom... \nOm du forst\u00e5r hva jeg mener da =P \nUsikker p\u00e5 om jeg fikk forklart det rett...\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra Oslo) ti. 10 jan. 2012 14:06 Privat melding \n\nJeg strikker. Er det s\u00e6rt nok?\n\nSkjult ID med pseudonym Alene ti. 10 jan. 2012 14:37 \n\n@Calijenta: Joda, jeg skj\u00f8nner nok hva du mener. Men jeg opplever hvertfall veldig mye at det er s\u00e5 kjempestort fokus p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 virke s\u00e5 veldig blid og forn\u00f8yd hele tiden selv om man ikke er det. Og det virker som om mange jenter syns det er heeeeelt uaktuelt \u00e5 v\u00e6re sammen med en gutt som ikke er superforn\u00f8yd som singel. Og det er det jeg pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 fram at jeg ikke brydde meg om. At jeg ikke ser p\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re trist som singel som noe negativt. Man er ikke en d\u00e5rlig person pga. dette og vil kanskje ha blomstre for fullt hvis man kommer i et forhold. Jeg vet jeg ville gjort det. Syns ikke man skal tro at det automatisk blir et brudd dersom en part kan v\u00e6re litt trist som singel. Tror det skal veldig mye til f\u00f8r jeg har det verre i et forhold enn jeg har det n\u00e5 ass...\n\nSkjult ID med pseudonym sta ti. 10 jan. 2012 15:35 \n\nStrikking er ganske s\u00e6rt ja Milla :p \n \nEr det ikke bedre at begge f\u00f8ler at den andre gj\u00f8r hverdagen litt bedre da? Burde vel v\u00e6re det beste utgangspunktet :)\n\nSkjult ID med pseudonym sta ti. 10 jan. 2012 16:31 \n\nHmm tenkte litt p\u00e5 det Milla, tar du bestillinger ogs\u00e5? :) Kunne v\u00e6rt fint med ett eller annet strikket :)\n\nSkjult ID med pseudonym arneand ti. 10 jan. 2012 16:38 \n\n@Rimtusse tir 10 jan 13:25 \nDu har ikke en eldre s\u00f8ster i midtnorge? ;p \n \n@\\*\\*Milla\\*\\* tir 10 jan 14:06 \nN\u00e6h... \n \n@sta tir 10 jan 15:35 / Svampebob1 15:39 \nFeminint? N\u00e6h, bare se p\u00e5 Arne og Carlos. \n \nhttp://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark\\_og\\_oppland/1.7339469 \n \nht tp://tinyurl.com/4ldwrlu \n \nDamn, kanskje jeg skulle l\u00e6re \u00e5 strikke selv, litt gulvkaldt for tiden. \n \n;p\n\nSkjult ID ti. 10 jan. 2012 16:44 \n\nJeg er en jente her som ikke er alt for forn\u00f8yd med singeltilv\u00e6relsen. F\u00f8ler noe mangler i livet mitt og kan v\u00e6re litt melankolsk, men dette er ikke noe jeg har skrevet i profilen min. Ser ikke negativt p\u00e5 det om guttene synes noe mangler i livet sitt heller. Viktig at jeg er tiltrukket av vedkommende, at han har humor osv, men \u00f8nsker ikke en som knapt har tid til meg fordi han er s\u00e5 opptatt av venner og hobbyer. Liker \u00e5 v\u00e6re sammen folk folk som ikke synes livet alltid er rosenr\u00f8dt, men ser at det kan v\u00e6re noe verk noen ganger ogs\u00e5. Er vel noe med at jeg trenger noen som trenger meg.\n\nSkjult ID med pseudonym Charleene ti. 10 jan. 2012 16:55 \n\nCharleene \\<----- d\u00e5ryr\u00f8yne, ser igjennom deg ....mange rare hobbyer... :D\n\nenig med ts\\! hvor er jentene som reiser til brussel for \u00e5 sl\u00e5ss med politiet eller sender anonyme trusselbrev til fremst\u00e5ende politikere\\!? jeg er ute etter de gale jentene. om dem er mildt schizofrene eller bipolare s\u00e5 har vi bare noe \u00e5 jobbe med\\! a4 jenter er s\u00e5 kjeeeedelighh...\n\nSkjult ID med pseudonym sta ti. 10 jan. 2012 18:21 \n\nIhvertfall har de A4 profiler wimston :) Skjuler seg vel en og annen galning bak noen av dem\\! \nBare s\u00e5 vanskelig \u00e5 se ut fra profien. \n \nHmm kanskje sp\u00f8rre om diagnose i f\u00f8rstemailen wimston? Burde v\u00e6re en vinner. \n \n@(Skjult ID ) - tir 10 jan 16:44: \nFin opplysning det da i en profil, synes jeg da ihvertfall. Akkurat slikt som burde skrives i en profil, ikke bare selvf\u00f8lgeligheter, da ender man bare opp med at vi ser p\u00e5 bildene alikevel uten \u00e5 ane at du faktisk vil ha dette. Dette kan da v\u00e6re meget tiltrekkende for mange menn, meg selv inkludert. Veldig fint om flere kunne skrevet noe slikt da og ikke det samme som alle de andre jentene :)\n\nSkjult ID med pseudonym sta ti. 10 jan. 2012 18:22 \n\nBtw Charleene : d\u00e5dyr\u00f8yne \\* dagdr\u00f8mme \\* ;)\n\n@Milla, Strikking er ikke s\u00e5 s\u00e6rt ;)\n\nSkjult ID med pseudonym \\*\\*Milla\\*\\* on. 11 jan. 2012 10:10 \nTar nok ikke bestillinger nei....hehehehe. I s\u00e5 fall skylder jeg en hel MC klubb strikkede penisvarmere :P\n\n\nhe he he-sta...;)\n\n@\\*\\*Milla\\*\\* \nDamer som strikekr anses nok ikke som s\u00e6rt. Men menn som sitter p\u00e5 T-banen med strikket\u00f8y f\u00e5r litt oppmerksomhet. Skal vi utveksle strikkeoppskrifter :-)\n\nSkjult ID med pseudonym \\*\\*Milla\\*\\* on. 11 jan. 2012 11:45 \n\nH\u00e6rlig det, Harald\\! \n \nHer blir det lite strikking p\u00e5 t-banen da. Den er alltid full n\u00e5r jeg g\u00e5r p\u00e5. \n \nHar du noen bra oppskrifter da? :D\n\n (mann 56 \u00e5r fra Oslo) on. 11 jan. 2012 11:49 Privat melding \n\nIngen som man ikke finner i strikkeheftet med klassiske gensre, Marius, setesdal etc, er jeg redd. Har jo en strikkebok fra Tine Solheim, med dedikasjon, men den har jeg ikke strikket noe fra. \n \nHar egentlig tatt pause fra strikkingen. Det ble mest til kona, men hun er ekskone n\u00e5. Og man starter ikke nye forhold med \u00e5 strikke genser til kandidatene :-)\n\nSkjult ID med pseudonym sta on. 11 jan. 2012 12:20 \n\nAlts\u00e5 hvem hadde buksene i det forholdet Harald? :p \n \nMoro \u00e5 strikke da, men hadde en tendens til \u00e5 stramme mer og mer i maskene, n\u00e5r man strikker en grytelapp som ser ut som triangel s\u00e5 er det vel kanskje like greit \u00e5 la det v\u00e6re :) \n \nPenisvarmer hadde gjort seg milla, er det vanskelig?\n\n (mann 56 \u00e5r fra Oslo) on. 11 jan. 2012 12:37 Privat melding \n\n@sta. Strikkingen er motvekt til motorsykkelkj\u00f8ring. Man m\u00e5 da kunne kjenne p\u00e5 sine androgyne sider? \n \nEn annen ting er at det er nok kulturvbestemt hvem som pleier \u00e5 sitte med strikket\u00f8y. Det er nok av kulturer hvor menn strikker uten at det anses som lite mandig. \n \nFor meg er strikking en av mange skapende prosesser jeg setter pris p\u00e5 \u00e5 beherske, og en av de rimeligste \u00e5 skaffe utstyr til. Jeg har ikke r\u00e5d til \u00e5 holde meg med skikkelig snekkerverksted eller keramikkverksted. M\u00e5 jo b\u00e5de ha kvadratmeterne og utstyret. \n \nMen strikkepinner er overkommelig. Og uansett har vi sporet tr\u00e5den skikkelig av.\n\nSkjult ID med pseudonym sta on. 11 jan. 2012 12:44 \n\nTror det er min spesialitet faktisk, avsporing, beklager det. Til tider litt stor assosiasjonsadspredelse. \n \nAbsolutt greit \u00e5 veie opp litt ja harald :) Var ikke ment som kritikk da, men mer som en sp\u00f8k p\u00e5 vegne av stereotypen av at strikking er kvinnfolkarbeid :) \n \nMen tilbake til tr\u00e5den ja, fint om man kan finne ei som ikke m\u00e5 v\u00e6re sosial og utadvendt til enhver tid, og veldig positivt om de kan skrive mer om noe s\u00e6rt de driver med, som trigger litt nysgjerrighet og interesse. \n \nOg s\u00f8rgelige \u00f8yne som lyser opp n\u00e5r de ser deg... det er jo fantastisk da :)\n\n@ sta \n \nNeida, overhodet ikke vanskelig\\! Ligger bilde av et eksempel i albumet mitt ;)\n\nSkjult ID med pseudonym sta on. 11 jan. 2012 17:23 \n\nHehe fantastisk bra, men n\u00e5 fikk jeg lyst p\u00e5 kake da... \nLikte den, sikkert god ha p\u00e5, fin hette ogs\u00e5\\!\n\nSkjult ID med pseudonym \\*\\*Milla\\*\\* on. 11 jan. 2012 17:37 \n\nHar strikket et par varianter.... Det er alts\u00e5 en missil. Med ammunisjonslager, avtagbart stridshode, og strikka i stretch mtp ekspansjon i forbindelse med avfyring.....\n\nSkjult ID med pseudonym Michela on. 11 jan. 2012 17:38 \n\nB\u00e5de blid, positiv, utadvendt som introvert med triste \u00f8ynene alt etter som det ;-) ...ogs\u00e5 s\u00e6re hobbier.\n\nSkjult ID med pseudonym \\*\\*Milla\\*\\* on. 11 jan. 2012 19:44 \n\nHva er det du ikke henger med p\u00e5, tj? \n \nDen jeg har i albumet har jeg d\u00f8pt \"Bruden\", for den var egentlig tiltenkt en prest i et bryllup for en tid tilbake, men s\u00e5 glemte jeg den hjemme...\n\nSkjult ID med pseudonym sta on. 11 jan. 2012 20:03 \n\nTror jeg m\u00e5 p\u00e5 kurs hos deg milla, det hadde v\u00e6rt knall \u00e5 hatt en s\u00e5nn i rosa eller noe ;) \n \nHAHA bruden, fantastisk.\n\nSkjult ID med pseudonym \\*\\*Milla\\*\\* on. 11 jan. 2012 20:05 \n\nHar ogs\u00e5 strikket i harley davidssons farge med bjelle i tuppen, og i kamo til lillebror da han skulle inn p\u00e5 f\u00f8rstegangstjeneste.... (falt ikke helt i god jord...).\n\nSkjult ID med pseudonym banditten on. 11 jan. 2012 20:08 \n\n...Banditten elsker kvinder der strikker. Han elsker ogs\u00e5 at omtale sig selv i tredje person af og til.\n\nSkjult ID med pseudonym \\*\\*Milla\\*\\* on. 11 jan. 2012 20:12 \n\nBanditten og kongen :D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33edf66b-b3ae-4c02-9f00-da725442a66a"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/tyskland/koeln/novum-hotel-leonet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:49Z", "text": "# Novum Hotel Leonet\n\n\n\nRubensstrasse 33\n\n50676, Cologne\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, Novum Hotel Leonet K\u00f6ln Altstadt, er familievennlig og ligger sentralt i K\u00f8ln, med g\u00e5avstand til Rudolfplatz, Volkstheater Millowitsch og K\u00e4the Kollwitz-museet i K\u00f6ln. Andre attraksjoner er Schildergasse og Theater am Dom.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nNovum Hotel Leonet K\u00f6ln Altstadt har en restaurant. Gratis frokostbuff\u00e9 serveres hver morgen. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene, og dette hotellet har en datamaskinstasjon. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale og heis. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.** \n78 gjesterom p\u00e5 Novum Hotel Leonet K\u00f6ln Altstadt har safe og h\u00e5rf\u00f8ner. Sengene har senget\u00f8y av topp kvalitet. Badet har badekar eller dusj. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Kabelfjernsyn er tilgjengelig. Gjestene kan be om strykejern/-brett og allergitestet senget\u00f8y. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Dette hotellets grunnregel er \u00e5 avvise enkelte bookinger for gruppebegivenheter eller fester, inkludert utdrikningslag.\n - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Gebyr for tidlig innsjekking: EUR 15.00\n - Gebyr for sen utsjekking: EUR 15.00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7e3f8ca-57f8-4bce-8800-353361bd6286"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Jagerfly-skutt-ned-i-Ras-Lanuf-190689b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:53:15Z", "text": "# \\\u2013 Jagerfly skutt ned i Ras Lanuf\n\nOppdatert: 22.sep.2011 12:44\n\nPublisert: 05.mar.2011 18:04\n\n \nOppr\u00f8rere i Libya hevder at de har funnet et styrtet jagerfly n\u00e6r byen Ras Lanuf, der det har v\u00e6rt kamper de siste dagene.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Jeg s\u00e5 med mine egne \u00f8yne et fly som var skutt ned og to d\u00f8de piloter. De hadde sikkerhetsseler p\u00e5, og den ene var truffet i hodet, sier Ahmed Harram, som st\u00f8tter oppr\u00f8rerne.\n\nEn oppr\u00f8rssoldat ved navn Tawfiq al Ushilia bekrefter opplysningen om at et jagerfly er funnet styrtet og at flere mennesker er omkommet.\n\nStyrker lojale overfor Libyas leder Muammar Gaddafi har brukt b\u00e5de fly og helikoptre mot oppr\u00f8rerne, som n\u00e5 skal ha tatt kontroll over Ras Lanuf. Havnebyen ligger 660 kilometer \u00f8st for hovedstaden Tripoli og har viktige oljeanlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8350de05-8680-4ae1-903d-0385b77e3e90"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1059963-Religion.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:51Z", "text": "Skjult ID med pseudonym - l\u00f8. 21 mars 2015 02:39 \n\nHva er det som f\u00e5r mennesker i det 21. \u00e5rhundre til \u00e5 tro p\u00e5 en overnaturlig guddommelig makt? Kan man ikke like gjerne tro p\u00e5 julenissen? Jeg kjenner f\u00e5 religi\u00f8se, men av de jeg kjenner har alle f\u00e5tt dette svineriet gjennom morsmelken, og det er s\u00e5ledes ikke et selvstendig valg\\! Et det ikke snart p\u00e5 tide \u00e5 forby religion? Lite, om noe, har vel for\u00e5rsaket s\u00e5 mye ondskap, d\u00f8d og fordervelse i denne menneskeskapte verdenen som religion? Hvor mange menneskeliv kunne ikke v\u00e6rt spart...\n\nSkjult ID med pseudonym Himyaknow l\u00f8. 21 mars 2015 02:57 \n\nDet er meget rart \u00e5 tenke p\u00e5. Enn at vi i denne moderne verden skal/m\u00e5 tro p\u00e5 det ene eller det andre. P\u00e5 tide at Norge forbyr religion innen et par \u00e5r, men det vil vel neppe skje. Religion er virkelig roten til all ondskap.\n\n (mann 29 \u00e5r fra Oslo) l\u00f8. 21 mars 2015 03:05 Privat melding \n\nVel, ironisk nok er religion et resultat av at vi har utviklet oss videre fra apene. At vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor vi kommer fra. Ja, man kan forby religion, men gjorde ikke Sovjet nettopp det? Og er ikke Russland allikevel preget av en konservativ, ortodoks kristen tro? \nSelv er jeg motstander av religion som institusjon. Det at man baserer ting p\u00e5 b\u00f8ker skrevet for tusenvis av \u00e5r siden. Tro, som et resultat av filosofisk tenkning, er jeg tilhenger av. \nFelleskapet til ondskapen er mennesket, ikke religionen.\n\nSkjult ID med pseudonym - l\u00f8. 21 mars 2015 03:21 \n\nJo da, men blir ikke da religion feil svar? Hadde vi n\u00e5 utviklet oss videre fra apene (noe jeg kj\u00f8per fult ut), er ikke da den allmektige Gud feil svar? If\u00f8lge Gud er det ihvertfall det, h\\*n skapte mennesket, ikke apekatten\\! Jeg tror ikke de gjorde det, men de burde gj\u00f8re det\\! Hvor preget de er, er et annet sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg tror ikke de, som nasjon, er utpreget preget, men den ortodokse kirke er en russer-greie, og roten til mye faenskap p\u00e5 Balkan i b\u00e5de nyere og mindre nyere tid. \nMennesket skal i utgangspunktet f\u00e5 tro hva det vil\\! Men f\u00f8r eller senere blir \"ting\" litt for dumt, og da m\u00e5 de beskyttes mot seg selv\\! \nDen siste setningen din blir bare en bortforklaring, vi er mennesker, vi skaper b\u00e5de det ene og det andre\\! Religion hadde ikke eksistert uten mennesket\\!\n\n (mann 29 \u00e5r fra Oslo) l\u00f8. 21 mars 2015 03:29 Privat melding \n\nReligion er bare en fase i v\u00e5r utvikling. Vitenskapen er en \"videreforedling\" av nettopp den tanken. \nNei, religion hadde neppe eksistert uten oss. For det krever abstrakt tenkning. \nJeg forsvarer ikke religion, tvert imot. Bare \u00f8nsker \u00e5 sette ting i perspektiv. \nMen problemet, slik jeg ser det, er at det virker som om mange omtaler religion og tro som \u00e9n og samme ting. Det er det ikke. \nJeg tenker slik at, en kan tro hva man vil, om det er liv etter d\u00f8den eller om man reinkarneres, eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re - s\u00e5 lenge man ikke lar det g\u00e5 utover noen andre. \nDet er her religionen kommer inn. Den er organisert og enkel \u00e5 \"brukes\" til forskjellige form\u00e5l.\n\n (mann 29 \u00e5r fra Oslo) l\u00f8. 21 mars 2015 03:31 Privat melding \n\nJeg er bare ikke noe tilhenger av at ting oversimplifiseres og fordummes. Det er ingen tjent med\\!\n\nSkjult ID med pseudonym - l\u00f8. 21 mars 2015 03:38 \n\nNei, jeg forstod deg heller ikke dit at du gjorde det (\"forsvarte\"religion). Det er ikke s\u00e5 veldig interesant for min del \u00e5 synliggj\u00f8re hvorfor religion eksisterer, jeg tror de fleste skj\u00f8nner det\\! Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi i det 21. \u00e5rhundre skal tillate dette? Tillate samfunnsstrukturer basert p\u00e5 flere tusen \u00e5r gamle sagn? Alts\u00e5, skal vi tillate at dette settes i system? Jeg kunne ikke bry meg mindre med hva Ole Olsen fra Heia \"tror\", men systemtroen er farlig\\! Dette er eldgamle greier brukt for \u00e5 kontrolere massene, kan vi ikke bare sette en strek?\n\nSkjult ID med pseudonym - l\u00f8. 21 mars 2015 04:12 \n\nFordummes...vi snakker om religion her\\! Jeg mener....Diskusjonen m\u00e5 jo bli dum\\! \"Hei, jeg heter Jesus og er Guds s\u00f8nn, han som skreiv den der boka, gidder du vie ditt liv til meg om 2000 \u00e5r?\\!\" Jeeeeezzzz...\n\nSkjult ID med pseudonym aleccore l\u00f8. 21 mars 2015 05:31 \n\nEn ting skal religion ha da. Bibelen m\u00e5 v\u00e6re den beste eventyrboka jeg har lest faktisk. Koranen derimot h\u00f8rtes ut som satan fra bibelen holdt en lang tale. Nei, vi f\u00e5r begynne \u00e5 tro p\u00e5 the flying spagetti monster.\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 21 mars 2015 08:55 \n\nJeg tror p\u00e5 sommeren, jeg tror p\u00e5 sol igjen, \np\u00e5 Sukker-date og superklaff \nda Amors piler end'li traff \nForduftet er mel\u00e1nkoli \nV\u00e5r tid p\u00e5 jord er snart forbi, \nmed freidig mot vi kj\u00f8rer ud \nfor stupet, In your face, Herr Gud\\! \n \n(trollolo-lollo-lollo-lollololo..)\n\n (mann 37 \u00e5r fra Telemark) l\u00f8. 21 mars 2015 09:14 Privat melding \n\nHvorfor i all verden skal man forby det? Kan ikke folk f\u00e5 lov til \u00e5 velge det selv da? Er ikke troende selv,men har da respekt for at andre folk tror p\u00e5 sitt. \n \nLitt toleranse er fint. \n \nTa heller en gjennomgang av alle de latterlige og meningsl\u00f8se lovene vi har\\!\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 21 mars 2015 10:35 \n\n..og jeg tror fortsatt p\u00e5 sommeren..\n\nSkjult ID med pseudonym arneand l\u00f8. 21 mars 2015 11:50 \n\n@ts \nCan't fight an idea dude \\*shrugs\\* \nThough... \nOm du velger \u00e5 pr\u00f8ve er du i godt selskap med Don Quixote \nSo you have that going for you ^^\n\n (kvinne 52 \u00e5r fra Buskerud) l\u00f8. 21 mars 2015 14:36 Privat melding \nS\u00e5 trist \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 s\u00e5 bastante kyniske p\u00e5stander.....er alle prosessene du ser rundt deg til daglig helt tilfeldige? Da tenker jeg p\u00e5 ting som for ex photosyntese, nerve celler, reflexer, hvordan vi lever s\u00e5 lenge som vi gj\u00f8r, kemi, jorden som er i posisjon til andre planeter. Alle tingene du ser og tar som en selvf\u00f8lgelighet er jo helt fantastisk\\! Tilfeldig? \" i think not\"\n\nSkjult ID med pseudonym spinvill l\u00f8. 21 mars 2015 14:39 \n\n@my haha word\\! Nice rhymes\\!\n\nSkjult ID med pseudonym metoo l\u00f8. 21 mars 2015 15:05 \n\nForbud er faktisk roten til alt vondt. Det er jo alle forbudene innenfor religionene ogs\u00e5 som skaper tr\u00f8bbelet. (Forbud mot karrikaturer, mot \u00e5 vise hud, mot \u00e5 spise svinekj\u00f8tt, forbud mot \u00e5 ha sex hvis man er katolks prest, forbud mot ditten og datten). Forbudene gj\u00f8r mennesker til vaktmestere og moralens voktere. Og deretter til b\u00f8ddeler. Og s\u00e5 tror dere forbud mot tro vil l\u00f8se noe som helst?\n\nSkjult ID med pseudonym metoo l\u00f8. 21 mars 2015 15:23 \n\n@Spitfire \n \nSa jeg noe om at religioner er onde? Jeg har mellomfag i religionshistorie og mente forslaget om \u00e5 forby religioner var latterlig. \nNettopp fordi det er forbudene i seg selv som skaper de st\u00f8rste problemene (b\u00e5de i og utenfor religionene). Du m\u00e5 lese litt grundigere f\u00f8r du \u00f8ser ut, min gode mann. :)\n\n@vakkrenor \nJeg tolker innlegget ditt av at du er tilhenger av \"intelligent design\"-teorien. Hvis du mener tilfeldig som at det de gj\u00f8r er tilfeldig, er det helt feil. Det har jo et form\u00e5l. Men hvis mener tilfeldig som \u00e5rsaken til at de tingene har skjedd, er nok det riktig. \nEn m\u00e5 ogs\u00e5 tenke p\u00e5 at livet har eksistert i ca 1 milliard \u00e5r p\u00e5 denne planeten. Det har hatt litt tid p\u00e5 \u00e5 \"pr\u00f8ve og feile\". Det som feilet har naturligvis d\u00f8dd ut, mens det som lyktes fortsatte \u00e5 leve. \nDet er jo ogs\u00e5 s\u00e5pass mange uperfekte deler ved livet ogs\u00e5. For eksempel visdomstenner. Det er jo ikke noe logikk i at en \"skaper\" skulle funnet p\u00e5 \u00e5 ha det der, n\u00e5r det ikke har en funksjon og m\u00e5 opereres bort. \n \nJeg \u00f8nsker \u00e5 dele et intervju med Steven Fry, der han kommer med mange utmerkede poenger: \nhttps://www.youtube.com/watch?v=-suvkwNYSQo\n\n (kvinne 52 \u00e5r fra Buskerud) l\u00f8. 21 mars 2015 16:03 Privat melding \n\nJeg er ikke s\u00e5 tilhenger av en religion som jeg er at det er en Gud. Det er altfor fantastisk det som skjer p\u00e5 alle plan at det kan v\u00e6re tilfeldig. Ogs\u00e5 det meg hvordan jorden har forandret seg over s\u00e5 mange \u00e5r. Dette er jo ogs\u00e5 en prosess som er helt enest\u00e5ende.\n\n (mann 44 \u00e5r fra Oslo) l\u00f8. 21 mars 2015 16:23 Privat melding \n\nJeg var f\u00f8rst i tvil om jeg skulle gidde \u00e5 lese tr\u00e5den da jeg s\u00e5 ts-innledningen. \n \nMen det ble fort snudd om da jeg s\u00e5 de mangfoldig reflekterte svarene nedover :-) \n \n...Og som @andreaswae allerede har sagt: Religion og tro har ikke n\u00f8dvendigvis noe som helst med hverandre \u00e5 gj\u00f8re\\! \n \nS\u00e5kalt religion (kynisk eller ikke) er OFTE (slik jeg ser det) mere en kombinasjon av teater (inkludert ritualer mm) og alt fra politikk til vaffelprat uten \u00e5 n\u00f8dvendigvis ha noe med \u00e5nd \u00e5 gj\u00f8re. \n \nDette betyr ikke at det ikke innenfor religi\u00f8se kretser ogs\u00e5 skjer mye sant og godt arbeide med Guds overbevisnings sl\u00f8r lagt over seg. Og slikt kan like gjerne skje utenfor religionsrammene. Men noen mennesker trenger nok disse rammene mer enn andre. \n \nDet forferdelige som skjer i verden (i religioners navn) skjer ofte fordi kyniske og falske skuespillere med makt later (ogs\u00e5 overfor seg selv) som om det ligger en tro bak deres handlinger. De er alts\u00e5 s\u00e5kalt 'religi\u00f8se'. \n \nDem som har blitt tilsendt budskap fra h\u00f8yere hold (\u00c5ndelig budskap.) KAN IKKE la seg rokke av dem som ikke vil gi andre frihet. \n \nOg heldigvis har vi i ogs\u00e5 idag i Norge tilgang p\u00e5 Sannheter bortenfor fysikkens begrensnings premisser tross at det strider mot hva den moderne person hevder. Ja, heldigvis har ogs\u00e5 ts og co rett til \u00e5 mene akkurat det de mener - enten de lever p\u00e5 illusjoner eller ikke.\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 21 mars 2015 18:51 \n\nNobody expects the Spanish Inquisition\\! \n \nTro hva dere vil, men religioner stoler jeg ikke helt p\u00e5. Plutselig er det en eller annen tulling der inne som f\u00e5r det for seg at alle m\u00e5 gj\u00f8re s\u00e5nn eller slik for \u00e5 v\u00e6re rettroende, og dermed skal alle marsjere i takt samme vei. Fryktelig slitsomt. (Kanskje det ikke er en tulling, bare en med veldig slem sans for humor)\n\nSkjult ID med pseudonym Epleguten l\u00f8. 21 mars 2015 19:33 \n\nProblemet er vel ikke religionene, men heller intoleransen. og der har TS noe \u00e5 g\u00e5 p\u00e5...\n\nSkjult ID med pseudonym Dean l\u00f8. 21 mars 2015 22:00 \n\nJeg tror ikke p\u00e5 noen religion, men en engel har jeg m\u00f8tt, og den var det fineste jeg har sett og det st\u00f8rste jeg har opplevd.\n\nSkjult ID med pseudonym Himyaknow l\u00f8. 21 mars 2015 22:09 \n\n\u00c5, en sn\u00f8engel?\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 21 mars 2015 22:41 \n\nFint innlegg, Tresnitt. \n(sikkert andre ogs\u00e5, men har bare lest de siste innleggene) \n \nJa, jeg er \u00e5ndelig. Men har jeg egentlig noen religion? \nKanskje mindre og mindre....selv om jeg er medlem av statskirken.\n\nSkjult ID med pseudonym Dean l\u00f8. 21 mars 2015 23:43 \n\n@Himyaknow \nNei...hehe vanskelig \u00e5 bevise, men det var en litt stor, gjennomsiktig menneskeliknende skapning som lyste litt og kunne fly uten vinger. Det har dessverre bare skjedd meg ei gang, og er ikke noe som kan bevises. Ble s\u00e5 rolig n\u00e5r den stod foran meg, det var bare kj\u00e6rlighet \u00e5 f\u00f8le.\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 00:27 \n\nMen metoo, vi har jo utallige forbud i et sivilisert samfunn\\! Ulike religioner har massive mengder av forbud\\! Du nevner ett par selv. Det blir litt vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvor du vil? Anarki? Anarki i sin rene form er b\u00e5de vakkert og idealistisk, men jeg tror de fleste vil v\u00e6re enige i at menneskeheten ikke er moden for det? I mitt hode kan religion likestilles med ideologi. Nazistiske og fascistiske organisasjoner er forbudt i Tyskland, \u00d8sterrike, Nederland og Italia, er dette latterlig? Er prinsippet latterlig?\n\nSkjult ID med pseudonym arneand s\u00f8. 22 mars 2015 00:36 \n\n@Dean l\u00f8. 21 mars 23:43 \nLike deer caught in teh headlights... \nErrh, f\\*ck diz. I'm out. \n\\*sk\u00e5l, og greier\\*\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 00:42 \n\nVakkrenor, alle disse \"mirakelprossesene\" du sikter til til har en fult ut logisk forklaring, uten at vi trenger involvere en guddommelig julenisse\\! \n \nHvor er jeg kynisk?\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 00:44 \n\nTresnitt, er du enig med meg?\\!?\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 03:06 \n\nHvilke inntoleranse epleguten? Jeg blir s\u00e5 sliten og m\u00f8kkalei av halvidiot argumenter mot en p\u00e5stand som i utgangspunktet er hinsides\\! Allikevel evner du komme med noe som minner om downs\\! Hvilke TOLERANSE epleguten, toleransen for systemtroen som har utryddet flere mennesker enn Gud gjorde i syndefloden\\!? Er du komplett IDIOT\\!\\!\\! \nDette er da et eksempel p\u00e5 hvordan en diskusjon blir basert p\u00e5 DIN m\u00e5te \u00e5 f\u00f8re argumenter\\!\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 03:28 \n\nJeg klarer ikke respektere slik t\u00e5pelighet - du blir fordummende, epleguten\\! Ta denne tresnitt, selv om jeg ikke skj\u00f8nner et kvekk av hva han sier, ser jeg det er en argumentasjon der -det respekterer jeg\\! Han har en overbevisning, og han begrunner sine synspunkter ift det\\! Han er reflektert\\! Du kaster deg p\u00e5 en trend, fordi det er lett \u00e5 gj\u00f8re det\\! Alle er enige med deg uten at du trenger begrunne hvorfor, og n\u00e5r du ikke gj\u00f8r det er du svak\\! Det er lett \u00e5 v\u00e6re enig med flertallet\\! DU skulle v\u00e6rt forbudt\\!\n\n...men da m\u00e5 hva du mener v\u00e6re TYDELIG\\!\n\nEr du uenig Anina, eller ble det vrient n\u00e5r det ikke dreide seg om museh\u00e5r?\n\nEr kun kjerringer p\u00e5 forumet. Sultne p\u00e5 syting, krangling. Det er feminint.F\u00e5 dere baller, s\u00e5 forsvinner ogs\u00e5 behovet for \u00e5 opptre som kvinner\n\n@- Hehe. Ja kanskje det\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 03:57 \n\njeg er ikke uenig med deg jeg\\! Det er mye kjerring her - det er hva jeg har sagt over, og n\u00e5 m\u00e5 si en gang til, fordi du ikke skj\u00f8nte det, eller bare ville krangle? ...men s\u00e5 er du jo, if\u00f8lge deg selv, ei \"kjerring\"\\!\n\n@- Jeg er kvinne, s\u00e5 har lov til \u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re kjerring\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 04:12 \n\nja, det er en logikk i det...kjerring, syting, krangling, innovertiss...osv...som du skriver over. Bare ikke bland sytete kjerring-gn\u00e6ging med evnen til \u00e5 sette skapet der det skal st\u00e5\\!\n\n (kvinne 47 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 22 mars 2015 04:25 Privat melding \n\\- Skapet skal st\u00e5 der mannen setter det. S\u00e5 er jeg av de f\u00e5 personene som liker det da. Hvis det ikke passer kan jeg jo dra min vei\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 04:31 \n\nJa...du kan gj\u00f8re det, eller krangle, syte og gn\u00e6ge\\! En mann ville foretrukket du dro din vei\\! Ihvertfall hvis du ikke evnet forklare hvorfor du ville ha skapet en annen plass\\!\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 22 mars 2015 04:32 \n\nJa ja ja, og her g\u00e5r det i religi\u00f8se kjerringer, ser det ut til. \nGikk jeg glipp av noe?\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 04:33 \n\n...og det var poenget mitt over her\\!\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 04:34 \n\nN\u00e5 kom det ei inn fra h\u00f8yre her, litt for kjapt...\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 22 mars 2015 04:36 \n\n\u00e5 unnskyld, visste ikke jeg var p\u00e5 privat tr\u00e5d.. (sniker meg ut igjen)\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 04:38 \n\nnei, for all del...du bare snek deg inn imellom slik at sammenhengen forsvant....\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 22 mars 2015 04:52 \n\nHva skjer'a. Er dere ikke blitt enige om religionsh\u00e6lvete (det kom jo litt rart ut) enn\u00e5? Det kan da ikke v\u00e6re s\u00e5 vanskelig. Noen bare \\_m\u00e5 ha\\_?\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 04:59 \n\nNja, jeg vet ikke om jeg er enig med meg selv, men religion er et helvete - det er jeg enig i\\! Uten religion hadde vi ikke hatt et helvete\\!\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 22 mars 2015 05:08 \n\nP\u00e5 mange m\u00e5ter ikke hatt et helvete. \nHar lurt litt p\u00e5 det noen ganger, n\u00e5r jeg er i oppfinnerhj\u00f8rnet. Nytter vel ikke \u00e5 finne opp en religion uten helvete, vel? For d\u00e9t er vel hele religionens hensikt; \u00e5 beskytte oss - i hvert fall fri oss - fra helvete. S\u00e5 vi (noen av oss) holder religionen i h\u00e5nden, og tenker at da g\u00e5r at bra. I neste \u00f8yblikk blir vi feid vekk av en som holder en annen religion i h\u00e5nden, og skj\u00f8nner ikke helt hva som skjedde. Men finner alltid en forklaring, s\u00e5 vi fortsatt kan holde taket. For da kan ikke helvete ta oss.\n\nSkjult ID med pseudonym - s\u00f8. 22 mars 2015 05:18 \n\nPusss...religion er ikke noe annet enn m\u00f8rkemenns oppfinnelse fra en annen tid for \u00e5 kontrollere mennesker (og kvinners sexualitet, disse svina fikk seg aldri noe)\\! Og da er det jo greit med syv jomfruer i himmelen, eventuell evig pine i helvete, hvis du ikke h\u00f8rte etter. Hva kvinnene skulle f\u00e5/skal f\u00e5, er jo da beleilelig utelatt\\! Forst\u00e5 det den som kan...\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 22 mars 2015 05:24 \n\nDet er vel de som blir jomfruer (igjen) n\u00e5r de kommer til himmelen. For de som laget eventyret har en formening om at det er kvinnenes h\u00f8yeste \u00f8nske; \u00e5 v\u00e6re jomfru. \nKan du forst\u00e5 dem som f\u00f8ler behov for \"organisert tro\"? Har du pr\u00f8vd?\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 22 mars 2015 09:16 \n\nFor meg er det stor forskjell p\u00e5 \"tro\" og \"religion\". \nOg jeg tror det er nyttig \u00e5 skille disse to n\u00e5r man diskuterer. \n \nDet er ingen tvil om at mennesket har funnet p\u00e5 grusomheter i \"Guds\" navn. Det er ingen tvil om at manga skjuler seg bak en s\u00e5kalt religion. Jeg ville helle kalle det sin overbevisning, sin bastante personlige tolkning og sine utvalg av diverse skrifter som de tolker personlig til egen vinning. Det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re uenig i det. \n \nS\u00e5 har man troen. Den personlige f\u00f8lelsen av noe mer uavhengig av om man ble f\u00f8dt i India og kaller denne \"f\u00f8lelsen\" Shiva eller om man kaller den Gud i Norge. Mange tror p\u00e5 \"noe\". Dette \"noe\" vil variere fra hvor du er vokst opp, men ingen av oss vet om dette \"noe\" er det samme, eller om det er mange slike krefter. \n \nNoen har behov for \u00e5 sette i system, derav ulike trossamfunn som driver og kjekler om hvem som har rett. Og ja, det er naturlig at noen har behov for \u00e5 h\u00f8re til sammen med andre likesinnede. (Og som tresnitt sier, det er ofte slike samfunn er ganske lite \"\u00e5ndelige\" kontra tryggheten det gir \u00e5 h\u00f8re til). \n \nS\u00e5 har vi de som tror. De som ikke er s\u00e5 opptatte av om guden heter Shiva eller Gud. Som ikke er s\u00e5 opptatt av hvem som har det rette svaret p\u00e5 sin Gud. Som ikke synes det er viktig \u00e5 kritisere andre og deres tro. De som har hatt en f\u00f8lelse av \u00e5ndelighet en eller mange ganger, eller som lever med sin \u00e5ndelighet i hverdagen. Dette vil selvsagt oppfattes ulikt. \n \nMan kan gjerne kritisere religion. \nMen kan man egentlig kritisere \u00e5ndelighet? \nI s\u00e5 fall: Hvorfor?\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann s\u00f8. 22 mars 2015 10:07 \n\nJa, la oss forby religion. Religi\u00f8se mennesker har jo gjort s\u00e5 mye j\u00e6velskap opp gjennom historien. Vi m\u00e5 vel ha lange fengselsstraffer for dette, for ellers har et forbud ingen effekt. Kanskje til og med d\u00f8dsstraff for de som nekter \u00e5 oppgi sin tro, for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at de slutter \u00e5 p\u00e5virke andre rundt seg? Det er jo det som har v\u00e6rt vanlig f\u00f8r, og \u00e5 drepe alle som tror p\u00e5 noe og som nekter \u00e5 oppgi denne troen har (noen ganger) fungert. Litt synd flertallet av menneskene i verden er religi\u00f8se, men da f\u00e5r vi jo l\u00f8st overbefolkningsproblemene samtidig. \n \nOgs\u00e5 m\u00e5 vi nesten i samme slengen avskaffe ytringsfrihet og pressefrihet. Vi kan ikke ha det hvis vi ikke har trosfrihet, folk kan jo finne p\u00e5 \u00e5 si eller skrive noe om religion.\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann s\u00f8. 22 mars 2015 10:13 \n\nVi b\u00f8r samtidig sl\u00e5 like hardt ned p\u00e5 alle ideologier som st\u00e5r bak massedrap. D\u00f8dsstraff eller livstid i straffeleire for hele r\u00f8kla. Nazister, fascister og IS-tilhengere er vel greit nok, men ogs\u00e5 sosialister og kommunister. Lenin, Stalin, Mao og Pol Pot m.fl. drepte ufattelig mange mennesker. Og de var jo ateister. Hitler ogs\u00e5. S\u00e5 vi b\u00f8r vel forby ateisme ogs\u00e5 da? Og for eksempel Gjengis Khan og hans etterf\u00f8lgere var stort sett \"spirituelle, men ikke religi\u00f8se\" som det heter her. De trodde det fantes en himmelgud og \u00e5nder, men ikke at de m\u00e5tte f\u00f8lge noen som helst p\u00e5lagte moralske koder som de 10 bud eller at de m\u00e5tte krige mot annerledes troende. Likevel drepte de i sin tid titalls millioner mennesker for land, makt og gull. Hmm. S\u00e5 forby det \u00e5 v\u00e6re spirituell ogs\u00e5, eller bare det \u00e5 v\u00e6re mongol? \n \nFor en tulletr\u00e5d...\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 22 mars 2015 10:38 \n\nMen hallo? Er det bare de som som st\u00e5r bak religioner og massedrap, som skal forbys n\u00e5 da? \nHva med alle de andre som gj\u00f8r livet mitt vanskelig mens jeg lever det? Som preker: spis sunt, tell kalorier, tren, tren mer, ikke r\u00f8yk for det gj\u00f8r ikke vi, drikk gjerne for det gj\u00f8r vi men ikke for mye selvf\u00f8lgelig, v\u00e6r pen, bli penere, v\u00e6r perfekt, ikke v\u00e6r for perfekt for da blir vi andre litt misunnelige.. De st\u00e5r ansvarlig for millioner p\u00e5 millioner av mennesker over hele verden sin dalende livskvalitet, fordi de maser hele tiden og blir aldri forn\u00f8yd. Jeg har vel ikke f\u00e5tt dette livet for at jeg skal ha d\u00e5rlig samvittighet p\u00e5 grunn av andres id\u00e9er.\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 22 mars 2015 10:40 \n\noslomann \nDet er s\u00e5 mye enklere \u00e5 endre hele verden enn \u00e5 endre egne holdninger og fors\u00f8ke \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen vet du...\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann s\u00f8. 22 mars 2015 10:53 \n\nJa. Blir seri\u00f8st drittlei intoleransen og religionshatet i samfunnet v\u00e5rt i blant. Det \u00e5 v\u00e6re anti-religi\u00f8s er p\u00e5 mange m\u00e5ter som en fanatisk \"tro\" eller ideologi for mange det ogs\u00e5 virker det som. Skj\u00f8nt det ligger vel i begrepet \"anti-\". Blir helt oppgitt. Og jeg er ikke en gang religi\u00f8s selv, langt i fra. Skj\u00f8nner godt at mange troende synes det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re religi\u00f8se i dagens Norge.\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 22 mars 2015 11:07 \n\nMange krisne sier ofte \"Hva er det du er s\u00e5 redd for?\" til ateister som \u00f8nsker \u00e5 diskutere. Og ateisten sier: \"Redd? Det er jo du som er hjernevaska\\! Det du tror p\u00e5 er jo det komplette idioti\" med diverse argumenter for idiotien. \n \nJeg forst\u00e5r ikke poenget med slikt. Jeg forst\u00e5r det virkelig ikke.\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne s\u00f8. 22 mars 2015 11:46 \n\n@oslomann \nHvem er religi\u00f8se i dagens Norge? Ekstremistiske muslimer og j\u00f8der og katolikker som svindler norske staten? \n \n@Z \nDet er ikke lett \u00e5 se hvem som er hjernevasket. Det sp\u00f8rs fra hvilke side og standpunkt man ser alt dette... Vanskelig, forferdelig vanskelig.\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 22 mars 2015 11:48 \n\nEiKvinne \nJeg kaller meg for \u00e5ndelig. \nJeg blir kalt hjernevasket av enkelte her inne. \nHvem har svaret? Og hvem kan stille diagnosen?\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann s\u00f8. 22 mars 2015 12:02 \n\n@ EiKvinne \n \nHvis du tror det er kun \"ekstremistiske muslimer, j\u00f8der og katolikker som svindler den norske staten\" som er religi\u00f8se i dagens Norge er du \u00e5penbart totalt uvitende om virkeligheten. \n \nDet bor masse muslimer i landet her som ikke er ekstremister. Det bor ogs\u00e5 buddhister, hinduer og ortodokse kristne her. J\u00f8der ogs\u00e5 ja, b\u00e5de troende og mindre troende s\u00e5danne. Og katolikker. Det bor ogs\u00e5 masse mennesker som er protestantiske kristne her. Noen av dem tilh\u00f8rer den norske kirke og andre ulike frikirkesamfunn. Men felles for nesten alle av dem, kanskje med unntak av de som bor i enkelte bygdesamfunn i bibelbeltet, er at de n\u00e5 holder en lav profil for \u00e5 slippe trakassering og hets fra s\u00e5nne som deg, TS og andre.\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 22 mars 2015 12:08 \n\noslomann \n\"Men felles for nesten alle av dem, kanskje med unntak av de som bor i enkelte bygdesamfunn i bibelbeltet, er at de n\u00e5 holder en lav profil for \u00e5 slippe trakassering og hets fra s\u00e5nne som deg, TS og andre.\" \n \nDet tror jeg du kan ha helt rett i. Dessverre.\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8ken-o s\u00f8. 22 mars 2015 12:15 \n\n@oslomann kl.10:53 : Den signerer jeg\\! Ha en fin s\u00f8ndag )\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne s\u00f8. 22 mars 2015 12:18 \n\n@Z \nJeg kaller meg for menneske og synes det er stort i dag jeg. Jeg har nesten d\u00e5rlig samvittighet at jeg gj\u00f8r det.. \nJeg skulle s\u00e5 gjerne gi deg et svar hvem som har svaret p\u00e5 alt det vi lurer om og p\u00e5. Men det er mer komplisert enn det ser ut. \n \n@oslomann \nJeg trakasserer ingen, du tar helt feil. Jeg bare pr\u00f8ver \u00e5 se alt dette fra et st\u00f8rre perspektiv. Snakker vi bare om de snille? De tror forresten at de er snille, og er overbeviste om at det er de som har rett @oslomann, alle sammen tror det.\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann s\u00f8. 22 mars 2015 12:18 \n\nDet er i alle fall min erfaring. Jeg har flere troende kristne i min vennesirkel, som jeg har blitt kjent med uavhengig av hverandre, og ingen av dem har fortalt meg om sin tro f\u00f8r de kjente meg godt nok til tydeligvis \u00e5 stole p\u00e5 at jeg ikke vil gj\u00f8re narr av deres tro. Hun ene hadde jeg vel kjent i 2-3 \u00e5r f\u00f8r jeg fikk vite at gikk i kirka p\u00e5 s\u00f8ndager. Og flere av dem har fortalt meg en del om det \u00e5 v\u00e6re religi\u00f8s i dagens langt p\u00e5 vei anti-religi\u00f8se Norge. Om hetsen og latterliggj\u00f8ringen av dem og det som for dem er noe av det viktigste i livene deres, og noen av deres sterkeste verdier. Jeg synes bare det er trist. Og selv om jeg ikke finnes et fnugg av religi\u00f8s selv s\u00e5 kommer jeg til \u00e5 fortsette \u00e5 forsvare deres rett til \u00e5 tro p\u00e5 noe annet enn meg, uten spott og trakassering. Som denne tr\u00e5den ogs\u00e5 startet som.\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 22 mars 2015 12:23 \n\nRespekt, oslomann.\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 22 mars 2015 12:26 \n\n@oslomann \nJa til tro. Nja til organisert tro.\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne s\u00f8. 22 mars 2015 12:51 \n\nJeg er f\u00f8dt og oppvokst i et kristent milj\u00f8, det preger meg forferdelig stort i livet. Jeg har et stor behov for empati og forst\u00e5else, og jeg \u00f8nsker andre godt. Men jeg lever i et samfunn hvor jeg m\u00e5 v\u00e6re forsiktig \u00e5 fortelle hvem/hva jeg er. Og \u00e5 ha egne meninger som er litt annerledes er ikke velkommen. Man m\u00e5 v\u00e6re enten eller. S\u00e5 lite nyansert er dere?\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann s\u00f8. 22 mars 2015 13:01 \n\nAlle religioner til alle tider har i st\u00f8rre eller mindre grad v\u00e6rt organiserte. De trenger noen som forklarer troen til andre og som f\u00f8rer tradisjonene videre, enten det er en prest, mullah, shaman, monk, klok gammel kone eller whatever. Ser ingen problemer med det. Derimot synes jeg intoleranse er en uting, uansett om det er religi\u00f8s intoleranse eller anti-religi\u00f8s intoleranse. Det er intoleranse som f\u00f8rer til undertrykkelse, religi\u00f8s (eller anti-religi\u00f8s) vold, tvang, drap og forf\u00f8lgelse. Religi\u00f8se mennesker har forfulgt, myrdet og slavebundet andre med en annen tro de ikke tolererte, ingen tvil om det. Korstogene, arabernes og tyskernes jihad, religionskrigene i Europa p\u00e5 1600-og 1700-tallet, folkemordene p\u00e5 Armenerne og grekerne under 1. verdenskrig og p\u00e5 1920-tallet, IS i dag, for \u00e5 nevne noe. Og anti-religi\u00f8se, ateistiske mennesker har forfulgt de religi\u00f8se, ikke minst under sosialismen og kommunismen. Nazistene var ogs\u00e5 stort sett ateister, skj\u00f8nt de var jo mer opphengt i rase enn i religion da.\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann s\u00f8. 22 mars 2015 13:02 \n\nSamtidig er det for meg helt klart at tro er sv\u00e6rt viktig for mange. Det gir en mening med livet, moralske koder \u00e5 f\u00f8lge (drap var for eksempel ikke noe umoralsk i Norge f\u00f8r kristendommen, kun \"mord\" som var \u00e5 drepe noen og skjule at det var du som sto bak), selv om noen av disse kodene ikke alltid er like bra i dagens samfunn hvis de tolkes i en fundamentalistisk og bokstavlig retning, og et h\u00e5p om noe bedre etter d\u00f8den - eller i det minste noe - for mange som har det tungt i denne verden. Jeg tror ikke det er tilfeldig at det er i rike, vestlige land ateismen st\u00e5r sterkest. \n \nS\u00e5 ja til tro. Nei til intoleranse. B\u00e5de religi\u00f8s, anti-religi\u00f8s og politisk s\u00e5dan.\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 22 mars 2015 13:03 \n\nEiKvinne \nMan har et valg. Vi har alle et valg. Du har ditt og jeg har mitt. \n \nDet er ditt valg hvordan din oppvekst preger deg over tid. Det har skjedd, men hvordan du aktivt g\u00e5r inn for \u00e5 bearbeide oppvekst er opp til deg. \n \nS\u00e5 hvorfor m\u00e5 du v\u00e6re forsiktig med \u00e5 fortelle hvem/hva du er? \nHvorfor ikke v\u00e6re den du er, s\u00e5 f\u00e5r andre deale med det? \nEr det ikke velkommen med andre meninger er det andres sak. \n \nHvem har sagt at man M\u00c5 v\u00e6re enten eller? \n \nJepp, dette h\u00f8res lettsagt ut. Men igjen: Vi har alle et valg. \nDet er ingen som har lovet oss at valg alltid er enkelt.\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann s\u00f8. 22 mars 2015 13:04 \n\n\\* Skulle selvsagt v\u00e6re \"... og tyrkernes jihad\", ikke tyskernes. Dumme auto-correct.\n\nSkjult ID med pseudonym Dean s\u00f8. 22 mars 2015 13:04 \n\nReligion burde v\u00e6re en privatsak, og ikke prakkes p\u00e5 enhver. Hva folk tenker i hode sitt er privat, om det s\u00e5 er gamle biler, kl\u00e6r, og vesker, fisk og fugl, eller nissen, eller en eller annen skaper.\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne s\u00f8. 22 mars 2015 13:16 \n\nJa, @Dean, det er i utgangspunkt privat men det ang\u00e5r andre i den grad at andre vil vite hvem du er, hva du tenker, hva du tror p\u00e5. \n \nEr du ikke som alle andre er du en outsider, en raring en som viker fra det som er standard. Eller? \n \n@Z \nMan har ikke et valg\\! ikke i det hele tatt\\! Er man f\u00f8dt og oppvokst i et samfunn s\u00e5 f\u00e5r man med seg det gode for resten av livet. I mitt tilfelle i hvert fall..\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 22 mars 2015 13:22 \n\nMan har ikke et valg. \nEh....neivel :-)\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne s\u00f8. 22 mars 2015 13:34 \n\n@Z \nDet forunderlige og det beste av det vi f\u00e5r ut av tilvarelsene v\u00e5re er valg. Vi er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 heldige at vi f\u00e5r velge. Jeg har valgt \u00e5 v\u00e6re meg. Hva har du valgt?\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 22 mars 2015 13:37 \n\nEiKvinne \n \nDu skriver: \n\"Man har ikke et valg\\! ikke i det hele tatt\\!\" \n \nS\u00e5 skriver du: \n\"Det forunderlige og det beste av det vi f\u00e5r ut av tilvarelsene v\u00e5re er valg. Vi er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 heldige at vi f\u00e5r velge.\" \n \nOg da lurer jeg: Hva mener du egentlig? \nHilsen Z som (selvsagt) har valgt \u00e5 v\u00e6re seg selv.\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne s\u00f8. 22 mars 2015 13:53 \n\n@Z \nJeg mener : Du kan ikke velge hvor du er f\u00f8dt og forstret og p\u00e5virket. Men du kan velge etter hvert hva du mener og hva du tror. \n \nEller?\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 22 mars 2015 14:05 \n\nEiKvinne \nJeg mener det var dette jeg pr\u00f8vde \u00e5 si i innlegget mitt 13.03 \nBlant annet :-)\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne s\u00f8. 22 mars 2015 14:11 \n\n@Z \nJeg vil,ikke og har ikke behov for \u00e5 bearbeide noe som helst. Og jeg tror at her ligger problemet. Du har g\u00e5tt en bevist prosess fra ... til. \nJeg er fortsatt den samme, bare at jeg utviklet meg.. \n \nTolk det som du vil..\n\nSkjult ID med pseudonym Ferd s\u00f8. 22 mars 2015 14:14 \n\nJeg f\u00e5r inntrykk av at mange her ser ut til \u00e5 ta det for gitt at vi har fri vilje. Er det s\u00e5 opplagt for dere?\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 22 mars 2015 14:16 \n\nHar jeg sagt noe som helst om min oppvekst og om min \"vei\" i livet? :-) \nOg hvorfor tolke? \n \nJeg har hatt en fantastisk flott oppvekst\\! \nJeg har ingenting \u00e5 bebreide mine foreldre om, what so ever. \nJeg har fantastisk kontakt med hele min familie. \nLikevel utvikler jeg meg jo\\! Hele livet. Selvsagt\\! \n \nMen hva har egentlig jeg med saken \u00e5 gj\u00f8re? \nJeg ser forresten ikke noe problem. \n \nMen tilbake til tr\u00e5den: Igjen st\u00f8tter jeg oslomann sine innlegg\\!\n\n (mann 33 \u00e5r fra Hordaland) ma. 23 mars 2015 23:52 Privat melding \n\nForbud mot noe fungerer veldig sjeldent. Se p\u00e5 forbudstiden i amerika. Det ble laget hjemmebrent i b\u00f8tter og spann(bokstavlig talt) \n \nForbud er jo ikke akkurat frihet. N\u00e5r man skal bli fortalt hva man skal gj\u00f8re og ikke minst hva man skal tenke. Sharialovene har s\u00e5 mange for forbud og usansynlig strenge straffer for \u00e5 bryte disse forbudene. \n \nNei., Gi oss mer frihet og mindre overformynderi.\n\nSkjult ID med pseudonym \u00c6rligheten ti. 24 mars 2015 00:27 \n\nReligion har positive sider, og religion kan misbrukes. \n \nReligion er \u00e5rsak til at mange samfunn har klart seg bedre enn alternativet ville v\u00e6rt, men religion har ogs\u00e5 blitt misbrukt en hel del. \n \nFor mitt eget vedkommende tror jeg det er mer i verden enn det jeg kan se, men jeg er ikke i stand til \u00e5 si hva som er der ute..\n\nSkjult ID med pseudonym Akkove ti. 24 mars 2015 01:08 \n\nEvarlasting...problemstilling\\! Me har et heilt liv til \u00e5 feile i.....og ein evighet til \u00e5 beg\u00e5 nye....feil\\!\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym aleccore ti. 24 mars 2015 01:21 \n\nInnlegg slettet av bruker\n\n (mann 29 \u00e5r fra Nordland) ti. 24 mars 2015 05:02 Privat melding \n\n\"Du skal ikke tro, du skal vite\"\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne ti. 24 mars 2015 17:52 \n\n@Z \nHar jeg spurt deg om din \"vei\" i livet? \nDet er bra, fantastisk bra at du: \n\\- hat hatt en fantastisk flott oppvekst \n\\-har ingenting \u00e5 bebreide dine foreldre om, what s\u00e5 ever. \n\\- hat fantastisk kontakt med hele din familie. \n \nHeia @oslomann \nDu har ingenting med saken \u00e5 gj\u00f8re..\n\nSkjult ID med pseudonym aleccore to. 26 mars 2015 03:52 \n\n\"du skal ikke vite, du skal vise\" \n\\-- Hovedproblemet med dagens selvhjelps samfunn. \n \nohh.... lese bok, huske 10%, Praktisere 0.1% av det. \nKunne l\u00e6rt mer av \u00e5 sitte et par minutter i naturen. \n \nTilbake til religion og en blunt statement: \n \nKvinnen er ikke skapt for \u00e5 varte opp mannen \nHun er skapt for \u00e5 \u00f8delegge livet for mannen. \n \nDet startet med at eva f\u00e5r adam kastet ut av paradis, \nfrem til den morderne verden og dagens feminister. \n \nN\u00e5r det gjelder religion... s\u00e5 er dette et personlig tema. \nMen det kan v\u00e6re lurt \u00e5 lese bibelen og koranen og \nkomme med en egen standpunkt ang\u00e5ende temaet. \n \nEr selv p\u00e5 grensen til anti religi\u00f8s. Men jeg liker Jesus\\!\n\nSkjult ID med pseudonym my to. 26 mars 2015 04:31 \n\nMannen hadde fremdeles v\u00e6rt en utgave av Homer Simpson \nhvis Eva ikke hadde fristet / lurt ham, og da hadde det aldri v\u00e6rt n\u00f8dvendig med noen feminisme, for Eva hadde jo rulet hele tiden uansett. \nDa hadde det heller aldri v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 knytte den revolusjon\u00e6re Jesus til gudstroen, for det hadde ikke v\u00e6rt noen synder \u00e5 d\u00f8 for.\n\nSkjult ID med pseudonym aleccore to. 26 mars 2015 05:11 \n\nInnlegg slettet av bruker\nSkjult ID med pseudonym my to. 26 mars 2015 05:27 \n\nDu har helt rett i at kvinner henger seg p\u00e5 menn, og vil gj\u00f8re alt de gj\u00f8r. Omtrent som en irriterende lilles\u00f8ster du ikke vil ha med p\u00e5 lasset n\u00e5r du er sammen med kompisene din. Det kan jo v\u00e6re fordi hun beundrer deg hemningsl\u00f8st, og vil ta etter. Men jeg skj\u00f8nner det kan v\u00e6re slitsomt. \n \nKvinner har jo ingen vansker med \u00e5 utelate menn fra sine greier; de trenger jo bare sette hendene i siden og si: Hvem er det som f\u00f8der, kanskje? \n \nHvis Eva ikke hadde lurt Adam, hadde de (vi) v\u00e6rt i paradis enn\u00e5, og jeg ser ikke bort fra at det er en kombiutgave av NAV og kj\u00f8pesenter. Kunnskapsl\u00f8st m\u00e5tte det v\u00e6re i hvert fall.\n\nSkjult ID med pseudonym aleccore to. 26 mars 2015 05:38 \n\nedeNs hAVe \n\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8\u00a8 \nKanskje det henger sammen???\n\nSkjult ID med pseudonym my to. 26 mars 2015 10:22 \n\n@tresnitt \nDu har \u00e5penbart funnet en forbindelse de trodde de kunne holde fra oss, men da regnet de ikke med kapasitetene p\u00e5 Sukker, ha ha\\! \nF\u00f8r du vet ordet av det, blir du kontaktet (bortf\u00f8rt) av Illuminati, som vil ha deg til sjefdekrypteringsekspert, for de har lurt f\u00e6lt p\u00e5 hva NAV egentlig er. \n \n@aleccore \nGj\u00f8r ikke noe om du lar innleggene dine st\u00e5 s\u00e5 lenge at jeg f\u00e5r lest dem. \\_S\u00e5\\_ d\u00e5rlige er de ikke.\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann to. 26 mars 2015 15:03 \n\n@ EiKvinne \n \nJeg har \"ingenting med saken \u00e5 gj\u00f8re\" ... fordi? \n \nHva mener du med det? At jeg ikke har rett til \u00e5 skrive hva jeg mener, i et \u00e5pent diskusjonsforum? Eller mener du at jeg tar feil n\u00e5r jeg skriver at det etter MIN mening er intoleranse mot de som er annerledes eller som har andre meninger eller en annen tro som er problemet, og ikke religion i seg selv - ogs\u00e5 i organiserte former - som er problemet?\n\nSkjult ID med pseudonym - to. 2 april 2015 03:01 \n\nOslomann: \nTror du virkelig p\u00e5 at flertallet i verden er religi\u00f8se??? Dette er ikke noe annet enn indoktrinering i en eller annen foreldet samfunnsstruktur konstruert av menn med makt som, dessverre, gj\u00f8r seg gjeldende i v\u00e5re dager\\! Pr\u00f8v \u00e5 bli f\u00f8dt i midt-\u00f8sten, du\\! Sanksjoner skal ikke jeg uttale meg om. Det er i dag forbud mot for eksempel nazistiske og fascistiske organisasjoner i en rekke land. Du argumenterer som om alle skal ha rett til \u00e5 mene og ytre hva det m\u00e5tte v\u00e6re, mener du det? Mener du ytringsfriheten kommer uten begrensninger? \nSelvf\u00f8lgelig skal vi sl\u00e5 like hardt ned p\u00e5 ideologier som st\u00e5r bak massedrap\\! Er det ikke en tanke \u00e5 forby massedrap p\u00e5 generelt grunnlag mener du? Du sauser som du har vett til\\! \n \nJeg har sjeldent sett mer intoleranse enn hva du viser i denne tr\u00e5den\\! Det dukker tom opp ett menneske med personlige erfaringer fra denne dritten, og du bare kj\u00f8rer p\u00e5 med dine personlige erfaringer med dine venner fra koselige Norge\\! \n \nJeg tror ikke du skal prate s\u00e5 j\u00e6vla h\u00f8yt om virkeligheten i denne sammenhengen, for den kjenner du \u00e5penbart ikke\\! Virkeligheten er ikke Ola nordmann som g\u00e5r i kirka hver s\u00f8ndag\\! Virkeligheten, i religionens navn, for dette gigantiske flertallet ditt er noe helt annet\\! Din intolerante ikke-viter\\! \n \nDet som dog er noe morsomt er at om 500 \u2013 1000 \u00e5r kommer alle til \u00e5 le av nolduser som deg\\! Alts\u00e5 de som faktisk evner, p\u00e5 generelt grunnlag, rettferdiggj\u00f8re \"Neandertal\" oppf\u00f8rsel basert p\u00e5 \"ytringsfrihet\", og systemtro som ikke er noe annet enn rettferdiggj\u00f8ring av fordumming forfattet av de som levde 1700 \u00e5r f\u00f8r deg\\! (bibelen, det nye testamentet, ble redigert av paven i Roma i ca \u00e5r 300, alts\u00e5 han hadde \"redakt\u00f8ransvar\")\n\n (mann 33 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) to. 2 april 2015 06:11 Privat melding \nHahaha\\! Amen:D\n\nSkjult ID med pseudonym my to. 2 april 2015 09:27 \n\n@ - to. 2 april 03:01 \nhvilket innlegg svarte du p\u00e5 her egentlig? Jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00f8lge med i diskusjonen, men her glapp det gitt. Litt veiledning?\n\nSkjult ID med pseudonym Lia to. 2 april 2015 11:25 \n\nDet er trist hvordan utvikling kan skje, mens noen ting forblir det samme. Jeg forst\u00e5r ikke hvorfor alle har s\u00e5nn trang til \u00e5 segregere og sette skiller \nmellom folk. Tidligere har det v\u00e6rt etnisitet, hudfarge, seksuell orientering eller landstilh\u00f8righet som har avlet fordom, hat eller avstraffelse. Men n\u00e5, i v\u00e5rt moderne samfunn, s\u00e5 skal vi liksom straffe og forby religi\u00f8s tilh\u00f8righet? Hvis man fortsetter \u00e5 akseptere folk som \u00e5penlyst hater religion, blir en ateist-dreven krig mot religi\u00f8se samfunn den neste store konflikten som verden vil st\u00e5 overfor.\n\nSkjult ID med pseudonym - fr. 3 april 2015 20:49 \n\nLia, hvordan kan det v\u00e6re s\u00e5 innmari vanskelig \u00e5 se at hva du argumenterer for er det som har utryddet flest mennesker pga etnisitet, hudfarge, seksuell orientering eller landstilh\u00f8righet. Religion er det i v\u00e5r tid man begrunner flest konflikter med\\! Religion har ingen plass i den moderne verden\\! Religion endres som en funksjon av tid, kristendommen i dag er ikke den opprinnelige kristendommen. Etterhvert som samfunn blir opplyst, og mennesker blir opplyst, forsvinner religion som innflytelse og endres. Bare se p\u00e5 Norge\\! De eneste omr\u00e5dene av landet hvor du finner noe annet enn mote-religi\u00f8se er i bibelbeltet\\! Dette er omr\u00e5der der det er like naturlig \u00e5 bli f\u00f8dt kristen, som det er \u00e5 bli f\u00f8dt med ski p\u00e5 beina, som det er \u00e5 bli f\u00f8dt muslim i store deler av verden. Et opplyst menneske vil ikke velge v\u00e6re religi\u00f8s hvis dette mennesket skulle tatt et standpunkt til dette basert p\u00e5 egen fri vilje - det er min p\u00e5stand\\! Eneste grunn til kollektiv religion er massesuggesjon fra m\u00f8rkemenn\\! Dette handler ikke om \u00e5 gj\u00f8re verden verre - dette handler om \u00e5 gj\u00f8re verden bedre\\! Jeg skj\u00f8nner ikke at det kan v\u00e6re s\u00e5 vanskelig \u00e5 se at religion er menneskers oppfinnelse, og at det i v\u00e5r tid ikke benyttes til noe annet enn \u00e5 skape splid, fordommer og faenskap?\\! Det religi\u00f8se Norge er ufarlig, men hadde du gitt det religi\u00f8se Norge noe mer innflytelse hadde det da v\u00e6rt like ufarlig, hadde det religi\u00f8se Norge da ment alle mennesker hadde samme status? Sist jeg sjekket var ikke det tilfelle\\!\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 3 april 2015 20:56 \n\n@ - \n..men \"forby\". \n\\*ynk\\* \nFortell meg hvordan p\u00e5 en m\u00e5te som faktisk virker, og din vilje er min lov.\n\nSkjult ID med pseudonym - fr. 3 april 2015 20:59 \n\nJeg erkjenner dette er vanskelig (og det var nok mer en krass formulering for \u00e5 sparke litt liv i et noe kjedelig forum...vage formuleringer skaper sjeldent en diskusjon med temperatur)\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 3 april 2015 21:36 \n\n@ - \njeg tar en utfordring: Hvis du mener man kunne fri verdens befolkning for religionens \"\u00e5k\", hvor skulle vi begynne?\n\nDet er ikke s\u00e5 enkelt, det vet du. Var mennesker fullt ut rasjonelle, kunne man argumentert bort religion og troen som h\u00f8rer til. Men vi er jo ikke det. Ikke du heller, vedder jeg p\u00e5. S\u00e5 med menneskets irrasjonale som grunnlag, hva gj\u00f8r du?\n\nNei, mennesker er ikke rasjonelle, vi er sosiale dyr, vi er flokk-dyr mer enn vi er rasjonelle\\! Vi kan argumentere bort religion lettere enn vi kan argumentere for religion...du er inne p\u00e5 noe der. Hva gj\u00f8r at bibelbeltet Kari og Ola, og Saudi Ali blir religi\u00f8se, neppe rasjonalitet\\! Mer den sosiale konteksten vil jeg tippe\\!? S\u00e5 hvordan kvitte oss med denne? Hvordan skjedde dette i Norge?\n\nSkjult ID med pseudonym - fr. 3 april 2015 22:51 \n\nSvaret er ikke s\u00e5 vanskelig...vi ble opplyst\\! Alts\u00e5, som rasjonelle vesener (i tillegg til sosiale) medf\u00f8rte kunnskap til at vi javnt over skj\u00f8nte dette var skr\u00f8ner\\!\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 3 april 2015 23:09 \nFattigdomsbekjempelse er viktigste virkemiddel. \n\\*Be my guest\\*\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 3 april 2015 23:11 \n\ns\u00e5nn, der har vi svaret p\u00e5 den. \nHva skal vi finne p\u00e5 n\u00e5?\n\nSkjult ID med pseudonym - l\u00f8. 4 april 2015 00:05 \nVi kan jo lage en ny tr\u00e5d...hvilke kontrovers tema foresl\u00e5r du? N\u00e5 har vi bruktopp religion? Jeg har hele kvelden...:)\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 4 april 2015 00:56 \n\nVanskelig \u00e5 hoppe etter Wirkola, men hva med meningen med livet (uten religion) the Universe and everything?\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 4 april 2015 01:02 \n\nikke det, nei \nfinn p\u00e5 noe du.\n\nSkjult ID med pseudonym - l\u00f8. 4 april 2015 01:18 \n\nJeeezz, \"meningen med livet\" er jo like kjedelig som en fis i en kurvstol\\! Det er jo utelukkende subjektivt\\! Noe i retning av: ikke alle burde ha stemmerett\\! Det viser seg at ganske mange stemmer p\u00e5 partier de egentlig ikke vet hva st\u00e5r for\\! N\u00e5r vi etter sist st.valg f\u00e5r mengder av dumrianner, p\u00e5 tv2, som ikke skj\u00f8nner hvorfor partiet i deres hjerte, det samme partiet som refererer til at \"folk vet best\" har sviktet deres eneste inntekt\\! Er det ikke da p\u00e5 tide \u00e5 innf\u00f8re en samfunnstest f\u00f8r du f\u00e5r stemmerett?\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 4 april 2015 08:53 \n\nInnlegg slettet av bruker\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 4 april 2015 10:06 \n\n@ - \nalle diskusjoner preges av subjektive meninger, s\u00e5 du trenger ikke v\u00e6re s\u00e5 nedlatende. kan ikke se at dine innlegg er s\u00e5 plagsomt objektive heller. \n \nda tar vi heller Sertifikatplikt for \u00e5 f\u00e5 barn \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b686d711-612d-4dfc-a4e9-b7a07229387b"} +{"url": "https://no.pinterest.com/synnelig/cakes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:57Z", "text": "\n\n\n\nSuksesskaken er klar s\u00e5 n\u00e5 gleder jeg meg til h\u00f8nsene ( klubben) kommer p\u00e5 bes\u00f8k i morgen:) Til middag serveres fiskesuppe med limetouch og til dessert h\u00e5per jeg kaken og masse frukt vil gj\u00f8re susen:) jammi:)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58a50386-1f31-466d-b873-0141acaa9121"} +{"url": "http://ballerinastina.blogspot.com/2008/09/tilda-stitchery.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:41Z", "text": "\n\n\n \n \n \n \n \nJeg kj\u00f8pte et stitchery-motiv fra Tilda p\u00e5 Panduro for noen dager siden, og her er resultatet. Jeg sydde det ferdigmerkede motivet med attersting, fargela med stempelputer, limte p\u00e5 dekorsteiner og rammet det inn. Voila\\!\n\n kl. 22:36 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf947b67-f518-4b39-9713-cd7fb4e1ccb8"} +{"url": "http://docplayer.me/3163878-Monteringsanvisning-kulegrill-black-pearl-31346.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:40Z", "text": "\n\n in p\u00e5 den fastsveisede hjulakselen som sitter p\u00e5 underhyllen (2) 5 5 S1 2 F\u00f8r Landmann panelet () imellom st\u00f8ttebenet (5)\")\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3280e035-87ed-4909-a214-f056e976b322"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/nytt-gudespill-i-stil-med-populous-og-startopia/156134", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:59Z", "text": "\n\n# Nytt gudespill i stil med Populous og Startopia\n\nThe Mims: Beginning byr p\u00e5 fargerik strategi.\n\n - Joachim Froholt\n - 21\\. jan. 2014 - 11:12\n\nThe Mims: Beginning er et gudespill som f\u00f8lger en gruppe romvesener p\u00e5 jakt etter en ny planet \u00e5 bo p\u00e5. Romreisen deres fikk en br\u00e5 slutt da det massive koloniskipet ble truffet av en asteroide, og de m\u00e5tte evakuere. Heldigvis var det en gruppe beboelige kloder rett i n\u00e6rheten, og ulike evakueringsskip havnet p\u00e5 ulike kloder. Din jobb er \u00e5 gjenforene dem.\n\n### Kolonister i rommet\n\nDermed m\u00e5 du bygge opp kolonier slik at de strandede folkene dine kan overleve, og siden konstruere det som trengs for \u00e5 reise i rommet igjen. Hver klode har sine egne utfordringer, slik som livsfarlige dyr som angriper kolonistene dine.\n\nLitt forvirrende trailer.\n\nFor \u00e5 lykkes m\u00e5 du blant annet s\u00f8rge for at kolonien din har nok energi, og du m\u00e5 ogs\u00e5 dyrke og h\u00f8ste ulike typer romfrukter. Her er det visstnok viktig \u00e5 bruke topografien til din fordel \u2013 n\u00e5r fruktene blir modne faller de ned fra tr\u00e6rne, og da ruller de dit landskapet tar dem. Du b\u00f8r med andre ord plassere tr\u00e6rne dine slik at frukten blir lett \u00e5 h\u00f8ste.\n\nSpillet ser ut til \u00e5 minne litt om klassikere som Startopia og Populous-serien, med fargerik presentasjon og humor. Som navnet tilsier nevner de polske spillskaperne det gamle gudespillet Populous: The Beginning som en av inspirasjonskildene.\n\n\n\n### Siste innspurt\u00a0\n\nUtviklerne er midt i en folkefinansieringskampanje p\u00e5 nettstedet IndieGoGo, der de i dag klarte \u00e5 passere sitt beskjedne m\u00e5l p\u00e5 34 000 kroner. Disse pengene skal brukes til \u00e5 fullf\u00f8re utviklingen av spillet, som har foreg\u00e5tt i 18 m\u00e5neder allerede. Det er fortsatt 22 dager igjen av kampanjen.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 stemme p\u00e5 spillet p\u00e5 Steam Greenlight. Lanseringen er ventet \u00e5 finne sted i l\u00f8pet av \u00e5rets f\u00f8rste del \u2013 n\u00f8yaktig n\u00e5r avhenger visstnok av resultatene av folkefinansieringskampanjen. Spillet kommer til Windows, Mac OS X og Linux.\n\nSelv om det er en stund siden de lettbeinte gudespillenes gullalder er det fortsatt ting som skjer i sjangeren. Populous-seriens far, Peter Molyneux, jobber fortsatt med det omdiskuterte Godus, og i 2011 \u00e5r siden lanserte Ubisoft det spennende From Dust, som stakk av med en nier i v\u00e5r anmeldelse.\n\nI tillegg finnes det en br\u00e5te mer detaljfokuserte spill, slik som Maia, Prison Architect, RimWorld og SpaceBase DF-9.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d3ba73f-cd1d-4985-b71f-f7de796474db"} +{"url": "https://lilleborg.osloskolen.no/fagtilbud/faglig-innhold/vurdering-for-laring-vfl/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:04Z", "text": "# Vurdering for l\u00e6ring (VFL)\n\n Publisert: 22.04.2015 \n\n-----\n\nP\u00e5 Lilleborg skole jobber vi aktivt med vurdering\\!\n\nP\u00e5 Lilleborg skole jobber vi aktivt med vurdering.\u00a0 Vi har m\u00e5l til alt arbeid som blir gjort. Vi har kriterier til arbeidet, og faglige og sosiale m\u00e5l blir vurdert fortl\u00f8pende. Elevene vurderer seg selv og hverandre b\u00e5de muntlig og skriftlig. \u00a0Vi har elevsamtaler der elev og l\u00e6rer samtaler om sosiale og faglige m\u00e5l. I utviklingssamtaler med foresatte, elev og l\u00e6rer er de samme m\u00e5lene tema.\n\nVurderingene har l\u00e6ring og utvikling som m\u00e5l. Det betyr at den skal gi eleven informasjon som de kan bruke i eget l\u00e6ringsarbeid underveis i oppl\u00e6ringen. Vurderingene er l\u00f8pende og systematiske. Elever har krav p\u00e5 jevnlige vurderinger av den faglige utviklingen sin og av orden og oppf\u00f8rsel. Vurderingsarbeidet skal ikke v\u00e6re tilfeldig og skal f\u00f8lges opp, og det skal danne et grunnlag for \u00e5 tilpasse oppl\u00e6ringen. Elevene skal f\u00e5 vite hva de mestrer og hva de m\u00e5 f\u00e5 til bedre for \u00e5 \u00f8ke kompetansen sin.\n\n\u00c5rlig kartlegger vi elevene med flere ulike verkt\u00f8y. Vi har lokale lesetester, lokale ferdighetspr\u00f8ver og nasjonale og kommunale pr\u00f8ver som dokumenterer faglig st\u00e5sted og utvikling hos elevene.\n\nFlere norske og internasjonale studier viser at elevers forutsetninger for \u00e5 l\u00e6re kan styrkes dersom de:\n\n - forst\u00e5r hva de skal l\u00e6re og hva som er forventet av dem\n - f\u00e5r tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten p\u00e5 arbeidet eller prestasjonen\n - f\u00e5r r\u00e5d om hvordan de kan forbedre seg\n - er involvert i eget l\u00e6ringsarbeid ved blant annet \u00e5 vurdere eget arbeid og utvikling\n\n\u00a0\n#### Utviklingssamtale og halv\u00e5rsvurdering\n\nTo ganger i \u00e5ret skal elevene ha en utviklingssamtale der l\u00e6rer, foresatte og eleven er til stede. I samtalen har man fokus p\u00e5 elevens trivsel, sosiale kompetanse og faglige ferdigheter i alle fag.\n\nHvert halv\u00e5r skal ogs\u00e5 foresatte f\u00e5 en skriftlig halv\u00e5rsvurdering for sitt barn. Hjemmet informeres n\u00e5r vurderingen blir gjort tilgjengelig i skoleplattformen It\\`s Learning. Vurderingen dokumenterer elevens sosiale kompetanse og hva eleven skal fokusere p\u00e5 videre, samt elevenes faglige st\u00e5sted i matematikk og norsk p\u00e5 1. og 2. trinn, og matematikk, norsk, engelsk og naturfag p\u00e5 de resterende trinn.\n\n\u00a0\n#### Egenvurdering\n\nElever skal vurdere eget arbeid, egen faglig utvikling og egen kompetanse. Ved \u00e5 vurdere eget arbeid og egen fremgang, f\u00e5r elevene innsikt i hva de skal l\u00e6re og hva de mestrer, i tillegg til hvordan de l\u00e6rer. Gjennom egenvurdering skal elevene selv, utfordret og st\u00f8ttet av l\u00e6reren, *l\u00e6re seg \u00e5 l\u00e6re*.\n\nVed \u00e5 snakke med medelever om egen l\u00e6ring og utvikling, kan elevene f\u00e5 \u00f8velse i \u00e5 gi tilbakemeldinger som de kan bruke n\u00e5r de vurderer eget arbeid. Involvering og refleksjon rundt l\u00e6ringsarbeidet og m\u00e5lene for oppl\u00e6ringen, er viktig for \u00e5 trene elevene i \u00e5 styre egne l\u00e6ringsprosesser, ogs\u00e5 i et livslangt l\u00e6ringsperspektiv.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19f72a77-f6e2-46bf-880c-b1c453d897d9"} +{"url": "http://www.dravenstales.ch/no/aeromobil-3-das-flugfaehige-auto/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:55:56Z", "text": "# AeroMobil 3: Das flugf\u00e4hige Auto\n\n\u00a0\nVelkommen til fremtiden\\! N\u00c3\u00a5r Aero mobil er forel\u00f8pig bare en prototype, aber dieser kann tats\u00e4chlich fliegen, som i det etterf\u00f8lgende Video lett sees.\n\n> Den Aeromobil forvandles fra flyet til bilen ved \u00c3\u00a5 folde vingene bak cockpit. De passer sammen med en bom som huser en sjakt for bakmonterte propell, and serves as the mounting point for the flying car's tail. Til tross for alle de ekstra karosseri, den Aeromobil vil visstnok passe i en standard parkeringsplass, og kj\u00f8re p\u00c3\u00a5 pumpe gass. Men, given that the Transition's Rotax 912 Motoren skal kj\u00f8res p\u00c3\u00a5 91 oktan, Aeromobil eiere kan ha \u00c3\u00a5 splurge for premie i tillegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0609448a-85c1-4482-8021-aa804a5aa92a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hattfjelldal_kirke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:40Z", "text": "# Hattfjelldal kirke\nKoordinater: 65\u00b035\u203249\u2033N 13\u00b059\u203230\u2033\u00d8 **Hattfjelldal kirke** er en langkirke fra 1868 i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke.\n\nByggverket er i t\u00f8mmer og har 350 plasser.\n\nDen har antakelig den f\u00f8rste kirkeklokke av st\u00e5l som er lagd i Norge (1869 ^(\\[1\\])).\n\n - \n \n Den nye Hattfjelldal kirke fra 1868 ytterst til h\u00f8yre i bildet. Til venstre sees den gamle kirken som ble revet i 1874. Denne kirken var bygget i 1788 og var den andre p\u00e5 stedet.\n \n Foto: Ukjent / Riksantikvaren\n\n - \n \n Parti av Hattfjelldalen med Hattfjelldalen kirke til h\u00f8yre.\n \n Foto: Ole Tobias Olsen / Nasjonalbiblioteket\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eea2e861-9a57-4e46-99c7-fe747b625023"} +{"url": "https://arkivformidling.wordpress.com/2010/10/05/vendepunkt-%E2%80%93-et-m%C3%B8te-mellom-arkiv-scenekunst-og-litteratur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:25Z", "text": "# Arkivformidling\n\n## Vendepunkt \u2013 et m\u00f8te mellom arkiv, scenekunst og\u00a0litteratur\n\n5\\. oktober 2010 af Maria Press\n\nArkivsenteret p\u00e5 Dora i Trondheim startet h\u00f8sten 2010 opp et formidlingsprosjekt for skolen\u00a0 i samarbeid med forfatter Marte Huke og dramapedagog Lene Helland R\u00f8nningen.\u00a0 Prosjektet utforsker muligheten for \u00e5 ta kunstneriske metoder i bruk i formidlingen av kulturarv.\u00a0 Begrepet \"vendepunkt\" danner utgangspunkt for tematikken i de historiene og fortellingene som man arbeider med og er samtidig et viktig dramaturgisk grep.\n\nProsjektet er tre\u00e5rig. H\u00f8sten 2010 turnerer prosjektsmedarbeiderne rundt p\u00e5 ungdomsskoler og videreg\u00e5ende skoler i Tr\u00f8ndelag og gjennomf\u00f8rer flere skriververksted. I 2011 planlegges oppsetting av en teaterforestilling basert p\u00e5 tekstene. Og i 2012 h\u00e5per man \u00e5 kunne gi ut en bok.\n\n\n\nSkriveverksted med prosjektet Vendepunkt\n\nI skriververkstedet tar elevene utgangspunkt i arkivmateriale. De utforsker arkivkildene, og pr\u00f8ver innledningsvis \u00e5 forst\u00e5 den tid og det samfunn som disse har blitt skapt i. Deretter skriver de tekster med utgangspunkt i sitt eget liv, som knyttes opp til arkivkildene. Elevene arbeider mye med fortellingen som begrep. De f\u00e5r reflektere over hva v\u00e5re historier som vi skriver i dag forteller om den tiden vi lever i. Man jobber ogs\u00e5 mye med fortellingens form og her kobles forfatterens, dramaturgens og historikerens metodikker sammen. Som r\u00f8d tr\u00e5d l\u00f8per fenomenet vendepunkt \u2013 punktet i en fortelling der handlingen g\u00e5r over i sin motsats, der personer eller hendelser avsl\u00f8res og der noe endres.\u00a0\n\n\u00a0Prosjektet ledes av Statsarkivet i Trondheim og har \u00f8konomisk st\u00f8tte fra ABM-utvikling. Den kulturelle skolesekken distribuerer prosjektet til skolene.\u00a0 Les mer p\u00e5 prosjektets hjemmeside http://www.arkivsenteret.no/nettutstillinger/vendepunkt/\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f8e9586-4f02-464e-ab9e-dedf353f7322"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/nybygg-2-etg/42784", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:22:42Z", "text": "# Anbud Nybygg 2.etg \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 10. Mars 2009\n\nVi bor i et gammelt 2-etg hus hvor stua er nybygd \np\u00e5 70-tallet med flattak. \u00d8nsker 2.etg ogs\u00e5 over \nstua, samt en del innvendig arbeid som inkluderer \nflytting av to vegger og nytt bad. Har allerede laget \nen spesifikasjonsliste mtp. pristilbud, som er som f\u00f8lger: \n\\- Rivingsarbeide \n\\- Bygging av nye utvendige vegger, inkl. 5 nye \nvinduer, og 1 gammelt vindu som trolig b\u00f8r skiftes \n\\- N\u00f8dvendig arbeid for at 1.etg skal kunne b\u00e6re 2.etg \n\\- Legging av tak, inkl. takstein \n\\- Innervegger som anf\u00f8rt p\u00e5 tegning, inkl. flytting av \naktuelle vegger, klargjort for tapetsering/maling. \n\\- Gulvbelegg og listverk kan vi og legge selv, men gulvene m\u00e5 v\u00e6re klargjort for dette \n\\- D\u00f8rer til nye rom (2) og d\u00f8r fra gang til nytt rom i gammel del \n\\- Elektrikerarbeid \n\\- Evt. bygging av bod i ny del av loft, som m\u00e5 v\u00e6re avstengt fra det gamle \n\\- Installasjon av bad, vi tenker \u00e5 st\u00e5 for innkj\u00f8p av \ninnredning/fliser selv, men vil ha alt montert. Dette inkluderer: \n\\- Gulvvarme \n\\- Fliser p\u00e5 gulv og vegger \n\\- Dusj - som vi regner med blir \u00e9n enkeltst\u00e5ende vegg med d\u00f8rer \n\\- Badekar \n\\- Vask m/skap \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6131d42b-67a6-4c1c-80fa-c3035daa2c9f"} +{"url": "http://docplayer.me/524304-Finansreglement-vedtatt-21-09-10-k-sak-59-10-nes-kommune-akershus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:00Z", "text": "3 1. Finansreglementets virkeomr\u00e5de 1.1 Form\u00e5let med reglementet og forvaltningen Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgj\u00f8r en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikoniv\u00e5 som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsform\u00e5l, opptak av l\u00e5n/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. Finansforvaltningen har som overordnet form\u00e5l \u00e5 sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finanskostnader innenfor definerte risikorammer. 1.2 Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for Nes kommune, Ak. Reglementet gjelder ogs\u00e5 for virksomhet i kommunale foretak etter kommuneloven kapittel Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet p\u00e5 bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av Kommunal og regional departementet (KRD) 9. juni 2009 (FOR nr 635). 2.2 Gyldighet Reglementet trer i kraft fra og med 16. juni Finansreglementet skal vedtas minst \u00e9n gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Nes kommunes finansforvaltning. 3.. Generelle retningslinjer 3.1 Rammer og fullmakter Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr kommunelovens 52. Reglementet skal baseres p\u00e5 kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det p\u00e5ligger r\u00e5dmannen en selvstendig plikt til \u00e5 utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. R\u00e5dmannen skal fortl\u00f8pende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse p\u00e5 en klar og tydelig m\u00e5te sikrer at kapitalforvaltningen ut\u00f8ves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Det tilligger r\u00e5dmannen \u00e5 inng\u00e5 avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. Det tilligger r\u00e5dmannen med hjemmel i dette finansreglement, \u00e5 utarbeide n\u00f8dvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede \u00f8konomibestemmelser. 3\n\n\n\n4 Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning. Kommunen kan sette bort hele eller deler av forvaltningen av kommunens finansielle midler til en profesjonell forvalter (aktiv forvaltning). Forvalterinstruks skal utarbeides av forvalter i samarbeid med r\u00e5dmannen. Instruksen m\u00e5 ligge innenfor kommunens vedtatte reglement. 3.2 Etiske retningslinjer De etiske retningslinjene som til enhver tid er gjeldende for Statens Pensjonsfond Utland, skal v\u00e6re retningsgivende for Nes kommunes etiske h\u00e5ndtering av kapitalforvaltningen. Disse retningslinjene inneb\u00e6rer blant annet at selskaper som produserer s\u00e6rlig inhumane v\u00e5pen skal utelukkes fra portef\u00f8ljen. Videre skal selskaper utelukkes dersom det er \u00e5penbar uakseptabel risiko for at kommunen gjennom sine investeringer medvirker til: Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, som for eksempel drap, tortur, frihetsber\u00f8velse, tvangsarbeid, utnyttelse og annen utbytting av barn Alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig milj\u00f8skade, grov korrupsjon og andre s\u00e6rlige grove brudd p\u00e5 grunnleggende etiske normer Nes kommune vil p\u00e5se at samarbeidende forvaltere er informert om b\u00e5de forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens finansreglement. Det er Nes kommunes m\u00e5l at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil og at det derfor velges forvaltere som hensyntar de etiske sidene ved utvelgelsen av sine investeringer. Dersom kommunen blir gjort oppmerksom p\u00e5 at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte p\u00e5 at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opph\u00f8rer, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren. 4.. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsform\u00e5l Kommunens midler til driftsform\u00e5l (herunder ledig likviditet) kan plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og renteb\u00e6rende verdipapirer med kort l\u00f8petid. Alle plasseringer skal gj\u00f8res i norske kroner (NOK). Kommunens likviditet svinger betydelig og finansielle plasseringer m\u00e5 derfor hurtig kunne frigj\u00f8res uavhengig av markedsforholdene. R\u00e5dmannen har ansvaret for at det til enhver tid er tilstrekkelig likviditet tilgjengelig til \u00e5 dekke kommunenes l\u00f8pende forpliktelser ved forfall. Kommunen kan inng\u00e5 rammeavtale for \u00e5 ivareta det l\u00f8pende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gj\u00f8res avtale om trekkrettighet. Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre st\u00f8rre spare- eller forretningsbanker Innskudd i bank For bankinnskudd gjelder f\u00f8lgende begrensninger: a) Tidsbinding kan ikke avtales for en periode p\u00e5 mer enn 6 m\u00e5neder og ikke utgj\u00f8re mer enn halvparten av kommunens likviditet. b) Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgj\u00f8re mer enn 20 mill norske kroner (NOK). 4\n\n\n\n5 4.2. Andeler i pengemarkedsfond For plassering i pengemarkedsfond gjelder f\u00f8lgende: a) Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning og som inng\u00e5r som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern. b) Det skal kun plasseres i fond med rentef\u00f8lsomhet kortere enn 12 m\u00e5neder. c) Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- (p\u00e5 en skala fra AAA til CCC+), eller de skal v\u00e6re vurdert av forvalter til \u00e5 ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. d) Portef\u00f8ljen i aktuelle pengemarkedsfond kan best\u00e5 av papirer med inntil 20 % BIS-vekt (dvs h\u00f8y grad av sikkerhet p\u00e5 en skala fra 0 til 100), herunder: - Renteb\u00e6rende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Renteb\u00e6rende NOK denominerte papirer utstedt eller garantert av OECD/E\u00d8S sone A stater 1. - Obligasjoner med fortrinnsrett (s\u00e6rskilt sikrete obligasjoner) 2 - Renteb\u00e6rende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Renteb\u00e6rende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Renteb\u00e6rende papirer, i form av senior sertifikat og obligasjonsl\u00e5n, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. e) Det kan ikke plasseres midler i pengemarkedsfond som inneholder industriobligasjoner, ansvarlige l\u00e5n eller fondsobligasjoner. f) Det skal ikke v\u00e6re begrensninger p\u00e5 uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid v\u00e6re tilgjengelige p\u00e5 f\u00e5 dager. g) Samlet gjennomsnittlig l\u00f8petid for kreditten (kredittdurasjonen) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 1,5 \u00e5r Direkte eie av verdipapirer For direkte plassering i renteb\u00e6rende papirer gjelder f\u00f8lgende: a) Det skal kun plasseres i renteb\u00e6rende papirer som rentefond (pengemarkedsfond og obligasjonsfond) og renteb\u00e6rende verdipapir (sertifikater og obligasjoner) med kortere l\u00f8petid enn 12 m\u00e5neder til endelig forfall. b) Ingen enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- ( investment grade ) p\u00e5 investeringstidspunktet, eller vurdert av forvalter til \u00e5 ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. c) Papirene kan ha inntil 20 % BIS-vekt, og kan best\u00e5 av: - Renteb\u00e6rende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Renteb\u00e6rende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Renteb\u00e6rende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Renteb\u00e6rende papirer, i form av senior sertifikat og obligasjonsl\u00e5n, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. d) Det kan ikke plasseres midler direkte i industriobligasjoner, ansvarlige l\u00e5nekapital, fondsobligasjoner, grunnfondsbevis/egenkapitalbevis eller aksjer. e) Ingen enkeltplassering i renteb\u00e6rende papirer kan utgj\u00f8re mer enn 25 % av kommunens totale kortsiktige plasseringer (ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsform\u00e5l fratrukket ordin\u00e6r driftslikviditet). Unntatt fra denne begrensningen er plasseringer i statspapirer. 1 Stat i sone A: Stater innen OECD omr\u00e5det, samt Det europeiske \u00f8konomiske fellesskap. Stater som reforhandler sin statlige utenlandsgjeld, skal utelukkes i et tidsrom p\u00e5 5 \u00e5r. 2 Obligasjoner utstedt av kredittforetak med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse best\u00e5ende av offentlige l\u00e5n, utl\u00e5n med pant i bolig eller annen fast eiendom. 5\n\n Portef\u00f8ljen i aktuelle pengemarkedsfond kan best\u00e5 av papirer med inntil 20 % BIS-vekt (dvs h\u00f8y grad av sikkerhet p\u00e5 en skala fra 0 til 100), herunder: - Renteb\u00e6rende papirer utstedt eller\")\n\n6 Dersom kommunen selv skal forest\u00e5 forvaltning av verdipapirer, forutsettes det at det er bygget opp tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 ivareta denne oppgaven, samt at \u00f8vrige hensyn med tanke p\u00e5 risikospredning, likviditet etc er ivaretatt Felles plasseringsbegrensninger Kommunens samlete innskudd i bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eie av verdipapirer utstedt eller garantert av institusjonen) skal ikke overstige 2 % av institusjonens forvaltningskapital. Kommunens eierandel i et pengemarkedsfond skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital Rapportering R\u00e5dmannen skal i forbindelse med regnskapsrapporteringene til kommunestyret legge frem rapport som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsform\u00e5l. I tillegg skal r\u00e5dmannen etter \u00e5rets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom \u00e5ret og status ved utgangen av \u00e5ret. Rapporten skal i tillegg angi f\u00f8lgende: Fordeling p\u00e5 de ulike plasseringsalternativene i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede midler til driftsform\u00e5l. R\u00e5dmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. R\u00e5dmannens beskrivelse og vurdering av eventuelle avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. R\u00e5dmannens forslag til tiltak ved eventuelle avvik. 5. Forvaltning av kommunens gjeldsportef\u00f8lje og \u00f8vrige finansieringsavtaler 5.1. Vedtak om opptak av l\u00e5n Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye l\u00e5n i budsjett\u00e5ret. Slik vedtak skal angi: L\u00e5nebel\u00f8p forst\u00e5tt som l\u00e5neramme Nedbetalingstid L\u00e5neopptak skal skje innen rammen av de retningslinjer som framg\u00e5r av dette reglementet og i tr\u00e5d med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om l\u00e5neopptak. Kommuneloven 50 gir kun adgang til \u00e5 ta opp l\u00e5n/finansiell leasing i f\u00f8lgende situasjoner: 1. Til kapitalform\u00e5l 2. Til konvertering (refinansiering) av eldre gjeld 3. Til likviditetsform\u00e5l 4. I forbindelse med regnskapsmessig underskudd 5.2. Valg av l\u00e5neinstrumenter Det kan kun tas opp l\u00e5n i norske kroner (NOK). 6\n\n\n\n7 L\u00e5n kan tas opp som direkte l\u00e5n i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er ogs\u00e5 adgang til \u00e5 legge ut l\u00e5n i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. L\u00e5n kan tas opp som \u00e5pne serier (rammel\u00e5n) og uten avdrag (bulletl\u00e5n). Finansiering kan ogs\u00e5 skje gjennom finansiell leasing Tidspunkt for l\u00e5neopptak L\u00e5neopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold Konkurrerende tilbud L\u00e5neopptak skal s\u00f8kes gjennomf\u00f8rt til markedets gunstigste betingelser. Det skal normalt innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle l\u00e5ngivere. Det gj\u00f8res unntak fra denne reglen for situasjoner hvor kommunen velger \u00e5 legge ut sertifikat- eller obligasjonsl\u00e5n gjennom \u00e5 gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat. Prinsippet kan ogs\u00e5 fravikes ved l\u00e5neopptak i statsbank (f.eks etableringsl\u00e5n i Husbanken) Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Styring av l\u00e5neportef\u00f8ljen skal skje ved \u00e5 optimalisere l\u00e5neopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikoniv\u00e5. Forvaltningen skal legges opp i henhold til f\u00f8lgende; a) Gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) p\u00e5 samlet renteb\u00e6rende gjeld skal til en hver tid v\u00e6re under 3 \u00e5r. b) Inntil 1/1 av gjeldsportef\u00f8ljen kan ha flytende rente (rentebindig kortere enn ett \u00e5r), maksimum \u00bc kan ha fast rente. For \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket rentebinding, gis det anledning til \u00e5 ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt \u00e5 endre renteeksponeringen for kommunens l\u00e5negjeld. Forutsetninger for \u00e5 g\u00e5 inn i slike kontrakter skal v\u00e6re at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil p\u00e5 et gitt tidspunkt, tilsier at slik endring er \u00f8nskelig. Det er ikke tillatt \u00e5 l\u00f8srive derivathandelen fra den \u00f8vrige finansforvaltningen, og beregninger under punkt a) skal inkludere FRA- og SWAP-kontrakter. Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal knyttes til underliggende l\u00e5n eller l\u00e5neportef\u00f8lje. Det skal kun benyttes st\u00f8rre banker med bred dokumentert erfaring innenfor dette omr\u00e5det, som motpart ved slike kontrakter St\u00f8rrelse p\u00e5 enkeltl\u00e5n spredning av l\u00e5neopptak Forvaltningen legges opp i henhold til f\u00f8lgende; a) L\u00e5neportef\u00f8ljen skal best\u00e5 av f\u00e6rrest mulig l\u00e5n, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordin\u00e6re l\u00e5neforfall begrenses ved at det enkelte l\u00e5n ikke kan utgj\u00f8re mer enn \u00bc av den samlede l\u00e5neportef\u00f8ljen. b) Under ellers like forhold vil det v\u00e6re form\u00e5lstjenlig at kommunen fordeler l\u00e5neopptakene p\u00e5 flere l\u00e5negivere. 7\n\n\n\n9 Rente-/kursrisiko Rente-/kursrisiko er risikoen ved at verdien av en portef\u00f8lje av renteb\u00e6rende verdipapir endres som f\u00f8lge av en endring av renteniv\u00e5et i de finansielle markeder. Definert som tap eller gevinst ved endringer i markedsrenten. Det kan tas renterisiko innenfor et definert risikoniv\u00e5. Styring av renterisikoen skal skje ved \u00e5 sette en maksimumsgrense for tillatte varighet for kommunens plasseringer. Administrativ risiko Den administrative risikoen er at kommunen ikke har den rette kompetansen til \u00e5 forest\u00e5 arbeidsoppgavene og faren for at noe g\u00e5r galt p\u00e5 grunn av interne forhold hos den akt\u00f8ren en handler med. Administrativ risiko skal holdes p\u00e5 et lavest mulig niv\u00e5 ved at kommunen kun benytter seg av samarbeidspartnere kommunen er kjent med og har tillit til. 6.2 Risikoklasser F\u00f8lgene risikoklasser beskrives n\u00e6rmere slik: Risikoklasse 1 Obligasjoner/sertifikater utstedt av stat eller foretak med statsgaranti innenfor OECD, samt statsobligasjonsfond. Risikoklasse 2 Obligasjoner med fortrinnsrett, obligasjoner/sertifikater utstedt av statsforetak, fylkeskommuner og kommuner, kraftverk med garanti fra kommune/ fylkeskommune, banker, forsikringsselskap og kredittforetak, innskudd i banker. Pengemarkeds- og obligasjonsfond klassifiseres normalt i denne risikoklassen med unntak av fond som inneholder industril\u00e5n/ ansvarlige l\u00e5n. Sistnevnte klassifiseres under Risikoklasse 3. Risikoklasse 3 Risikoklasse 4 Risikoklasse 5 Risikoklasse 6 Obligasjoner/sertifikater utstedt av industriforetak eller fond med tilsvarende risiko. Obligasjoner, sertifikater og innskudd som inng\u00e5r i Risikoklasse 2 og Risikoklasse 3 (enten enkeltvis eller gjennom verdipapirfond) skal minimum v\u00e6re ratet investmentgrade (eller banken skal ha en investmentgrade rating), dvs BBB- eller bedre, av anerkjent internasjonal eller norsk ratingselskap/finanshus. Eiendom, konvertible obligasjoner, ansvarlig l\u00e5n, fondsobligasjoner og annen hybridkapital, kombinasjonsfond, hedge fond (fond i fond) og high yield fond (fond som inneholder industripapirer med d\u00e5rligere rating enn BBB- og fond som inneholder papirer med d\u00e5rligere rating enn BBB-). Strukturerte produkter (f. eks. kapitalsikrete obligasjoner) med line\u00e6r kredittrisiko klassifiseres i denne risikoklassen grunnet normalt lavere likviditet enn i ordin\u00e6re obligasjoner. Aksjefond og allokeringsfond. Enkeltaksjer, grunnfondsbevis, private equity og strukturerte produkter/ obligasjoner med ikke-line\u00e6r kredittrisiko. 9\n\n\n\n11 Minimum N\u00f8ytral Maksimum A Innskudd i bank 0 % 10 % 30 % B Plassering i obligasjoner, sertifikater, 60 % 75 % 100 % rentefond (Risikoklasse 1, 2 og 3) C Plassering i Risikoklasse D Plassering i Risikoklasse Avkastningsrisiko og benchmarks Avkastningsrisiko er definert som risiko for verdiendring p\u00e5 eiendeler som f\u00f8lge av endringer i markedsforhold herunder endring i aksjekurser, renteniv\u00e5 samt endring i volatiliteten i disse markedene. Ved siden av den absolutte risiko (risikoen for \u00e5 ikke n\u00e5 oppsatt avkastningsm\u00e5l) har kommunen ogs\u00e5 en relativ risiko som er risikoen for \u00e5 ikke oppn\u00e5 avkastningen til en sammenligningsportef\u00f8lje (benchmarkportef\u00f8lje). Benchmark (referanseindeks) for langsiktige finansielle aktiva: Bank/likviditet Oslo B\u00f8rs Statsobligasjonsindeks 0,25 \u00e5r (ST1X) Renteb\u00e6rende portef\u00f8lje Oslo B\u00f8rs Statsobligasjonsindeks 3 \u00e5r (ST4X) Aksjefond 25 % Oslo B\u00f8rs Fondindeks (OSEBX) 75 % Morgan Stanley World Index (MSCI) Ved benchmark sammenligninger skal den faktiske portef\u00f8ljen og dens avkastning m\u00e5les mot normalportef\u00f8ljen og dennes avkastning i den angjeldende periode. Renteportef\u00f8ljen skal samlet ha en varighet (durasjon) p\u00e5 mellom 0 og 3 \u00e5r avhengig av renteforventning. 6.7 Rapportering R\u00e5dmannen skal i forbindelse med regnskapsrapporteringene til kommunestyret, legge frem rapporter som viser status for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva. I tillegg skal r\u00e5dmannen etter \u00e5rets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom \u00e5ret og status ved utgangen av \u00e5ret. Rapporten skal ta utgangspunkt i tabellen i punkt 6.5 og som et minimum angi f\u00f8lgende: Fordeling p\u00e5 de ulike aktivaklasser i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede langsiktige finansielle aktiva Avkastning hittil i \u00e5r sammenlignet med referanseindeks per aktivaklasse og samlet R\u00e5dmannens kommentarer knyttet til den faktiske aktivafordelingen, endringer i risikoeksponering, vesentlige markedsendringer, samt avkastningen i forhold til markedet og m\u00e5lt mot kommunestyrets budsjetterte avkastning. R\u00e5dmannens beskrivelse og vurdering av eventuelle avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet I tillegg skal plasseringen av kommunens langsiktige finansielle aktiva stresstestes hvert \u00e5r med f\u00f8lgende parametere: +2 %-poeng parallelt skift i rentekurven -10 % verdiendring p\u00e5 eiendom og hedgefond -20 % verdiendring p\u00e5 utenlandske aksjer -30 % verdiendring p\u00e5 norske aksjer 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6355b088-1552-4dce-8f98-113e69f56668"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/kokker-og-artister-gar-sammen-mot-kreft/347614", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:25Z", "text": "\n\n# Kokker og artister gikk sammen mot kreft\n\nSentralen var adresse for tidenes felles innsats mot kreft.\n\n - Aase E. Jacobsen\n - 27\\. mai 2016 - 00:13\n\nDa det ble kjent at utsiktene for kreftrammete **Karla Siverts**, kj\u00f8kkensjef p\u00e5 Smalhans og deltaker i Kokkenes Kamp, var d\u00e5rlige, tok\u00a0bransjekolleger aff\u00e6re. De gikk sammen om \u00e5 lage en middag hvor inntektene skal g\u00e5 til et legat som opprettes i Karlas navn.\u00a0\n\nDet gj\u00f8r ogs\u00e5 inntektene fra konserten som finner sted samme dag\u00a0og sted, nemlig p\u00e5 Sentralen, f\u00f8rstkommende s\u00f8ndag, 29. mai.\n\n\n\nMiddagen starter kl 16 og konserten kl 18. Middagen koster kr 3000 men er en unik mulighet til \u00e5 smake maten til noen av landets aller mest profilerte kokker og matleverand\u00f8rer. Konserten koster fra kroner 200 og oppover, avhengig av hvor gavmild deltakeren er.\n\nOpprinnelig var dette en innsamlingsaksjon for at Karla skulle f\u00e5 kostbar immunterapi, men siden slik terapi ikke ville hjelpe, er hun if\u00f8lge Facebook-siden for eventet glad for at andre i samme situasjon som hun og hennes familie har v\u00e6rt i, kan f\u00e5 hjelp.\n\n**Bestill bord her**\n## Det er ikke mye som skal til for \u00e5 by p\u00e5 dette\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab72c742-8857-4563-a2b9-44a61f4128c2"} +{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-hotel-voringfoss/utvalgte-fasiliteter/familie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:37Z", "text": "**Eidfjord er den perfekte destinasjonen om m\u00e5let er frisk luft, naturopplevelser og kvalitetstid.**\n\n##### Barnas Hotell\n\nVi er Barnas Hotell i sommersesongen og skolens ferier. Vi lager i stand aktiviteter for barn i alle andre, og tilpasser hotellets fasiliteter og menyer for b\u00e5de sm\u00e5 og store barn.\n\n##### Mikkelparken\n\nI Mikkelparken blir gode minner skapt. Mikkelparken ligger i Kinsarvik, en liten kj\u00f8retur fra Eidfjord.\u00a0Her kan barn og voksne boltre seg blant mange spennende aktiviteter. \u00d8nsker du deg lek og moro i badebasseng, eller fart og spenning i vannsklie, har du flere \u00e5 velge mellom i Mikkelparken.\u00a0Andre aktiviteter du finner her er SkoSkogen (innend\u00f8rs lekeland), rob\u00e5ter, tr\u00f8b\u00e5ter, bumpeb\u00e5ter, krasjb\u00e5ter, jungelcruise med radiostyrte b\u00e5ter, minigolf, gullgraving, bondeg\u00e5rd og frukthage, jungell\u00f8ype, tegne- og malehytte, klatret\u00e5rn og dukketeater.\n\n##### Romantisk Weekend\n\nNoen ganger er det godt \u00e5 reise bort sammen. Vekk fra hverdagen, enten med eller uten barn. Hos oss ligger alt til rette for en nydelig og romantisk weekend med klar fjelluft, utsikt fra fjelltopper, vandring langs fjorden eller noen timer i en myk og dyp sofa med et glass i den ene h\u00e5nda og en bok i den andre.\u00a0\n\n##### Hardangervidda Natursenter\n\nHardangervidda Natursenter er et moderne natur- og kulturhistorisk opplevelsessenter som fokuserer p\u00e5 norsk natur, klima og milj\u00f8. Her finner du store og inspirerende utstillinger over tre etasjer med interaktive stasjoner og akvarium. B\u00e5de store og sm\u00e5 vil ha en l\u00e6rerik og morsom dag p\u00e5 natursenteret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "792b8d5d-77b7-439c-bbc3-99e739e2cedc"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rammeavtale-for-r%C3%A5dgivningstjenester-innen-vvs-og-bassengbadtekniske-anlegg-riv/120340", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:00Z", "text": "# Anbud Rammeavtale for r\u00e5dgivningstjenester innen vvs og bassengbadtekniske anlegg (riv) \n\nRegistrert Dato: Fredag 15. Oktober 2010\n\nAnskaffelsen omfatter r\u00e5dgivningstjenester innen fagomr\u00e5dene varme, ventilasjon og sanit\u00e6r (VVS), samt bassengbadtekniske anlegg. \nDet m\u00e5 p\u00e5beregnes oppdrag innen f\u00f8lgende fagomr\u00e5der: \n1\\. Luftbehandlingsanlegg \n2\\. Varmeanlegg \n3\\. Sanit\u00e6ranlegg \n4\\. Bassengbadetekniske anlegg \nOppdragene vil kunne v\u00e6re av f\u00f8lgende art: \na) Tilstandsrapporter \nb) Prosjektering \nc) Utforming av konkurransedokumenter, innhenting av tilbud og evaluering \nd) Prosjektoppf\u00f8lging\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ee1b0ec-8504-49ce-a774-6c09ec5e5a49"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/India-vil-ikke-hugge-opp-SS-Norway-405376b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:26Z", "text": "# India vil ikke hugge opp SS \u00abNorway\u00bb\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:35\n\nPublisert: 15.mai.2006 11:02\n\n \nCruiseskipet SS \u00abNorway\u00bb, som er kledd med asbest, f\u00e5r ikke ta seg inn i indiske farvann, har milj\u00f8myndighetene i delstaten Gujarat besluttet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSS \u00abNorway\u00bb, som ble bygget i 1960 og en gang var verdens lengste cruiseskip, skulle til Alang skipsverft i Gujarat for \u00e5 hogges opp.\n\nMen milj\u00f8myndighetene besluttet s\u00f8ndag at skipet ikke f\u00e5r komme hit, i p\u00e5vente av en avgj\u00f8relse i en f\u00f8deral komit\u00e9, skriver avisen Times of India.\n\nKomiteen har f\u00e5tt instruks fra landets h\u00f8yesterett om \u00e5 vurdere hvorvidt skipet f\u00e5r komme til India.\n\nTidligere har Bangladesh nektet \u00e5 ta imot skipet for opphogging. Milj\u00f8organisasjoner med Greenpeace i spissen hevder at skipet utgj\u00f8r en fare for det indiske milj\u00f8et og for verftsarbeiderne i Alang.\n\n**Skipet inneholder over 900 tonn asbest og regnes for \u00e5 v\u00e6re blant de 50 mest giftige skipene i verden.**\n\nSS \u00abNorway\u00bb ble bygget i Frankrike og fikk f\u00f8rst navnet SS \u00abFrance\u00bb. Den gang ble det sett p\u00e5 som et maritimt mesterverk.\n\nSkipet, som er 315 meter langt, ble kj\u00f8pt av Norwegian Cruise Line i 1979, og seilte i Karibia inntil en eksplosjon i en fyrkjele i 2003, der syv mennesker omkom. Skipet ble deretter solgt til en bangladeshisk skraphandler.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "173f76be-6b1f-4d99-aa30-a65725597723"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/papirgutten-kristina-ohlsson-9788205479678", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:35Z", "text": "| --------------- | ---------------------- |\n| Forfatter: | Kristina Ohlsson |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 491 |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Davidsstj\u00e4rnar |\n| Oversatt av: | Gundersen, Inge Ulrik |\n| Serie: | Gyldendal pocket |\n| ISBN/EAN: | 9788205479678 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n \n##### Omtale Papirgutten\n\n To gutter forsvinner en vinterdag p\u00e5 vei til tennistrening. En ny sak for Alex Recht og Fredrika Bergman. \n \nVinter i Stockholm. Idet barna ved den j\u00f8diske barneskolen er i ferd med \u00e5 avslutte skoledagen, blir en l\u00e6rerinne skutt i skoleg\u00e5rden, foran \u00f8ynene p\u00e5 sjokkerte barn og foreldre. \nSamme ettermiddag forsvinner to unge gutter p\u00e5 vei til tennistrening. Et kraftig sn\u00f8v\u00e6r har rammet Stockholm og gj\u00f8r letearbeidet vanskelig. \nDe to sakene blir f\u00f8rst etterforsket hver for seg, men da myndighetene f\u00e5r varsel om at en israelsk etterretningsagent har reist inn i Sverige, skj\u00f8nner Alex Recht og Fredrika Bergman at sakene har noe med hverandre \u00e5 gj\u00f8re. De dras inn i jakten p\u00e5 en morder som er like hensynsl\u00f8s som effektiv. \nEden Lundell, terrorsjef i S\u00e4po, blir ogs\u00e5 dratt inn i morderens spill. Hun b\u00e6rer p\u00e5 en hemmelighet som hun pr\u00f8ver \u00e5 holde skjult for alle. Men i jakten p\u00e5 drapsmannen snus situasjonen mot henne selv, og familien hennes blir utsatt for stor fare. \nPapirgutten er en intens fortelling, en bladvender med overraskende plot.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ac4e69c-23ae-43f0-8390-97718e0aa7c1"} +{"url": "http://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/rundskriv/utgatte-2007/r2007-01424-42-29-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:28Z", "text": "# \\[Utg\u00e5tt\\]Milj\u00f8avgift p\u00e5 drikkevareemballasje \u2013 vedtak om avgiftsreduksjon \u2013 Bryggeriforeningen AS\n\nStatens forurensningstilsyn (SFT) har i brev av 12. juni 2007 forlenget returandelen for drikkevareemballasje for Bryggeriforeningens retursystem. Vedtaket gjelder for perioden **1. juli 2007 til og med 30. juni 2008**.\n\nReturandelen som ligger til grunn for avgiftsreduksjonen i angjeldende periode, er fastsatt til 95 %. Dette inneb\u00e6rer fullt avgiftsfritak.\n\n\u00a0\nBryggeriforeningens retursystem gjelder for ombruksflasker i glass og plast.\n\n\u00a0\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at medlemmer i returordningen skal deklarere milj\u00f8avgiften ved bruk av avgiftskodene MG 105, 205, 305 og 405 for drikkevareemballasje av glass og avgiftskodene MP 105, 205, 305 og 405 for drikkevareemballasje av plast.\n\n**Saksnummer:** 2007/01424\n\n**Oppdatert:** 19.06.2007 **Gyldig til:** 30.06.2008\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e032cb4a-6675-41d9-af09-6be6a75e618e"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article734252.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:50Z", "text": "## Magesmerter\n\n### Siden jeg var i uke 10 har jeg hatt smerter i magen. Smertene ligger av og til p\u00e5 sidene, andre ganger \"under\" magen. Minner kanskje litt om menssmerter. Er dette normalt?\n\n\n\n\u00c5got Takle\n\n - bam\n\nOppdatert 2.8.12\n\nPublisert 20.7.10\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**jeg er i uke 14 n\u00e5. siden jeg var i uke 10 har jeg hatt smerter i magen. smertene ligger av og til p\u00e5 sidene, andre ganger \"under\" magen. minner kanskje litt om mens-smerter. jeg er gravid for 3 gang. det er ikke de sammen smertene man f\u00e5r hvis man reiser seg fort og f\u00e5r stikk smerter i lysken... kan det ha noe med at livmoren min ligger \"feil vei\"? sitter akkurat n\u00e5 helt i ro, har gjort det i 30 min, men har mens smerter... burde jeg ta kontak med lege, eller er dette helt vanlig?**\n\n#### Svar:\n\n \nN\u00e5r man har smerter i magen som har vart over tid, synes jeg at du skal ta kontakt med legen din. P\u00e5 den annen side s\u00e5 er det en del kvinner som har hatt noen svangerskap f\u00f8r som har en del smerter, uten at det er trenger \u00e5 v\u00e6re farlig. Vi som helsepersonell m\u00e5 alltid tenke p\u00e5 at det finnes andre organer i kroppen som kan gi smerter. Ta kontakt med legen din. Bedre en gang for mye enn for lite.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4e76e97-9270-4dc0-908e-0adf69afb9ae"} +{"url": "http://www.askim.kommune.no/skolerute.197327.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:23Z", "text": "| Askim | | 4 |\n\n\n\n# Skoleruter for Askimskolen\n\nSkole\u00e5ret i Norge best\u00e5r av 190 skoledager og begynner rundt\u00a0midten av august og varer til rundt midten av juni.\n\n**Skolerute 2016 - 2017**\n\n \nI f\u00f8lge\u00a0oppl\u00e6ringsloven\u00a0\u00a7 2-2 fjerde ledd skal kommunen gi forskrifter om skole- og feriedager for elevene. Forskriften skal v\u00e6re tilpasset avviklingen av nasjonale pr\u00f8ver. Oppl\u00e6ringen skal strekke seg over minst 38 skoleuker innenfor en ramme p\u00e5 45 sammenhengende uker i skole\u00e5ret. \n \nI skolerutene fremg\u00e5r det tydelig n\u00e5r skolene har ferier. Vi henstiller hjemmene om ikke \u00e5 ta ut elever fra undervisningen, uten ved helt spesielle anledninger. \n \nDet er viktig for sammenhengen i l\u00e6ringsarbeidet at alle deltar og f\u00e5r med seg n\u00f8dvendig l\u00e6ring. Frav\u00e6r kan f\u00f8re til kunnskapshull. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 merke seg forskriftene som sier at frav\u00e6r skal f\u00f8res p\u00e5 vitnem\u00e5let til slutt. \n \n**Skoleruter for de neste to skole\u00e5rene:**\n\n - 2017 - 2018\n - 2018 - 2019\n\n09.02.16 | Oppdatert 06.08.16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05e539a9-12a1-4005-a069-347f6c921182"} +{"url": "http://www.finnalle.no/energi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:34Z", "text": "Bwell Norge AS leverer PowerNAP konseptet som er en sv\u00e6rt effektiv metode for \u00e5 opprettholde energi- og konsentrasjonsniv\u00e5 gjennom hele arbeidsdagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77e25842-5897-46ed-94cc-e3a1ddfef443"} +{"url": "http://skiforbundet.no/barn-og-skiidrett1/distansekortet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:12Z", "text": "# Distansekortet\n\n\u00d8nsker du \u00e5 motivere barna dine til \u00e5 v\u00e6re mer ute? Bli med p\u00e5 Distansekortet og ta barnas skimerker\n\n1\\. versjon av det nye distansekortet ble lansert i desember\u00a02014.\n\nVi har begynt helt p\u00e5 nytt\\! For tidligere brukere m\u00e5 de registrere seg og starte med \u00e5 samle skikilometer p\u00e5 nytt.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edd4abe6-a6b6-4989-b0e5-aabfda72e0cd"} +{"url": "http://www.bedretrent.no/chlorella/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:04Z", "text": "# Chlorella \u2013 perfekt etter trening\n\n - ** 30-07-2014 av Redaksjonen\nSkjermbilde 2014-07-30 kl. 09.57.57\n\n**Er du opptatt av \u00e5 f\u00e5 i deg nok n\u00e6ring og oppn\u00e5 raskere resultater ved trening? Da er I am Pure Chlorella perfekt for deg\\!**\n\n**Chlorella** er en kompleks ferskvannsalge som best\u00e5r av minimum 60% protein og er derfor optimal for den treningsinteresserte. Den inneholder 19 aminosyrer, 36 forskjellige vitaminer som blant annet vitamin B (B1,B2, B3, B6, og B12) vitamin C, vitamin E og vitamin K, folinsyre, betakaroten, mineraler som kalium, kalsium, magnesium, sink, jod og jern, samt en rekke essensielle fettsyrer. Produktet bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 styrke immunforsvaret og rense kroppen for tungmetaller.\n\nSe hva jentene som st\u00e5r bak Chlorella sier om produktet i denne videoen:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "def4281b-3dd6-4315-85bd-b370e5f723ba"} +{"url": "http://docplayer.me/1526724-Etisk-betenkning-om-bioteknologi-og-assistert-reproduksjon-norges-kristelige-legeforening-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:01Z", "text": " 12 5. Stamceller 14 6. Kloning 16 7.\")\n\n3 1. Innledning Denne utredningen er skrevet av etikkutvalget i Norges Kristelige Legeforening. Hensikten har v\u00e6rt \u00e5 danne grunnlag for at foreningen formelt kan ta standpunkt i de etiske sp\u00f8rsm\u00e5lene som har \u00e5 gj\u00f8re med bioetikk og assistert befruktning. Konklusjonene i dette dokumentet vil derfor bli behandlet p\u00e5 foreningens generalforsamling i mars Dokumentet er i tillegg ment som en ressurs for enkeltpersoner som skal ta vanskelige valg og for foreninger og grupper som \u00f8nsker \u00e5 sette seg inn i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. For at leserne skal kunne forst\u00e5 de etiske problemstillingene, har vi tatt med det som er n\u00f8dvendig av faktisk medisinsk kunnskap anno Den etiske vurderingen er ikke n\u00f8ytral, men utg\u00e5r fra klassisk kristen tradisjon. Argumentene er i all hovedsak allmennetiske, ikke spesifikt religi\u00f8se, men de harmonerer med det kristne livssyn. Det er to sp\u00f8rsm\u00e5l man som lege alltid m\u00e5 stille ved behandling av pasienter: Virker behandlingen? Og: Er den trygg? Dette er medisinsk-faglige, ikke prim\u00e6rt etiske, sp\u00f8rsm\u00e5l. I v\u00e5r diskusjon om etikken ved de forskjellige metodene forutsetter vi at svaret p\u00e5 disse to sp\u00f8rsm\u00e5lene er ja. Dokumentet foreligger ogs\u00e5 i en forenklet og forkortet versjon for den som \u00f8nsker en rask oversikt. 15. januar 2010 Torbj\u00f8rn Folstad (leder) Assistentlege kir. Avd. Hamar Kristin Astrid \u00d8ystese Turnuslege Kristiansand Carl Fredrik Knobloch Assistentlege kir. Avd. Narvik Morten Magelssen Assistentlege med. avd. Lovisenberg Rikke Lise Steen Folstad Assistentlege Sanderud Sykehus ETISK BETENKNING OM BIOTEKNOLOGI OG ASSISTERT REPRODUKSJON 3\n\n\n\n\n\n5 til en todeling. Blant mennesker er egenskaper h\u00f8yst ulikt fordelt, og de forekommer i alle grader i et kontinuum. Enhver grense vil v\u00e6re helt vilk\u00e5rlig. Det logiske er derfor ikke \u00e5 velge ut en grense for hvor godt utviklet disse egenskapene m\u00e5 v\u00e6re f\u00f8r en har fullt menneskeverd. \u00c5 la menneskeverdet bestemmes av egenskaper leder snarere til en gradering av menneskeverdet, og en verdirangering av alle mennesker. Det kan ikke v\u00e6re slik at v\u00e5r verdi som mennesker varierer gjennom livet og mellom mennesker, og at behovene til de som befinner seg langt ned i hierarkiet m\u00e5 vike for behovene til de som er p\u00e5 toppen. Du er ikke mer verdifull n\u00e5 enn da du var barn og ten\u00e5ring. Om du i morgen kommer ut for en ulykke og p\u00e5drar deg en hjerneskade, synker ikke din verdi, og din rett til liv b\u00f8r fortsatt ikke vike for andres behov. At egenskaper hos mennesker er ulikt utviklet skal ikke f\u00f8re til gradering av individets verdi. Det eneste riktige m\u00e5 v\u00e6re at alle mennesker har menneskeverd; fordi de er mennesker. Skr\u00e5plansargumentet Skr\u00e5plansargumenter blir hyppig benyttet og like hyppig kritisert, men v\u00e5r n\u00e6re historie forteller oss at skr\u00e5planet er reelt i saker som ang\u00e5r det tidlige menneskelivets rettsvern. Abortloven av 1962 ga adgang til abort av medisinske grunner. Intensjonen var at denne regelen skulle praktiseres strengt, men lovteksten inneholdt ingen spesifiserte, strenge vilk\u00e5r. Praksis ble derfor gradvis mer og mer liberal. Nemndene som vurderte om kriteriene var oppfylt i hvert enkelt tilfelle, ble anklaget for \u00e5 praktisere regelverket ulikt, og denne urettferdige og dels tilfeldige forskjellsbehandlingen ble et viktig argument i debatten som ledet fram til fri abort i Fortsatt er nemnder inne i bildet for \u00e5 behandle aborts\u00f8knader mellom 12. og 16. svangerskapsuke, og fortsatt er det noe forskjell p\u00e5 nemndenes praksis. Dette har v\u00e6rt brukt som argument for \u00e5 utvide grensen for fri abort til 16 uker. I 1980 ble de f\u00f8rste metodene for fosterdiagnostikk tillatt. Den mest utbredte er fostervannspr\u00f8ve. Igjen kommer brekkstangsargumentasjonen: Fostervannspr\u00f8ve er tillatt p\u00e5 m\u00f8dre over 38 \u00e5r for \u00e5 finne fostre med kromosomavvik (som Down syndrom), for \u00e5 sortere disse vekk. Hvorfor skal vi s\u00e5 ikke ta i bruk nye og mer effektive metoder? Ved kombinasjonen av ultralyd og blodpr\u00f8vemark\u00f8rer kan man finne og fjerne hele 98,5 % av fostrene med Down syndrom. Historien l\u00e6rer oss at den etikken som ligger skjult i enhver ny lov senere vil v\u00e6re grunnlaget for den etiske debatten om nye lover. Idet samfunnet \u00e5pner d\u00f8ra p\u00e5 gl\u00f8tt har vi sannsynligvis tapt. Det har vist seg vanskelig for politikere \u00e5 st\u00e5 i mot brekkstangsargumentasjon og anklager om dobbeltmoral: Vi har sagt A, og m\u00e5 n\u00e5 si B. Slik er livet p\u00e5 skr\u00e5planet. ETISK BETENKNING OM BIOTEKNOLOGI OG ASSISTERT REPRODUKSJON 5\n\n\n\n\n\n7 inntrengere, eller opprettholder funksjoner p\u00e5 et naturlig niv\u00e5. Medisinen har tradisjonelt v\u00e6rt skeptisk til behandling som skal forbedre mennesket utover normalen. Som eksempel kan man nevne doping i idretten, eller potensfremmere til menn uten potensproblemer. Videre har tanker om ulike former for avl og seleksjon av mennesker hatt enormt skadelige konsekvenser. Det er i medisinen innbakt en forestilling om det naturlige og friske menneske, og det er medisinens oppgave \u00e5 hjelpe folk til en slik tilstand i den grad det er mulig. Men en ny holdning er i emning, der ingen oppfatninger om hva som er naturlig lenger setter begrensninger for menneskets arvemateriale og egenskaper. Man betrakter mennesket som en pakke med tilfeldige byggeklosser. Produsenten har ikke ment at man skal bygge noe spesielt med klossene, man st\u00e5r fri til \u00e5 komponere det man vil. Det blir om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av klossene, og det er ingen regler. Dette gir hovedsaklig to m\u00e5ter \u00e5 tenke om assistert reproduksjon p\u00e5: 1. Naturlig/unaturlig. Blant heterofile par er graviditet den naturlige konsekvensen av samleie. Hos de parene hvor dette ikke skjer, kan man som oftest p\u00e5vise en eller annen skade, sykdomsprosess eller misdannelse som hindrer befruktning hos enten mannen eller kvinnen. Assistert reproduksjon betraktes som medisinsk hjelp for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette og gjenopprette naturlig fruktbarhet. Det forbeholdes s\u00e5ledes heterofile par. 2. \u00d8nsket om barn er et legitimt \u00f8nske for alle, da det \u00e5 ha barn kan v\u00e6re et gode. De som av ulike grunner ikke kan f\u00e5 barn naturlig, kan s\u00f8ke hjelp for dette. Lovverket m\u00e5 tillate de metodene som vurderes medisinsk forsvarlige. I Norge har assistert reproduksjon inntil nylig v\u00e6rt forbeholdt heterofile par, men fra 2008 er det tillatt med inseminasjon av lesbiske kvinner i stabile, ekteskapsliknende forhold. Homofile par og enslige har ikke tilbud om assistert reproduksjon. Dermed ligger norsk politikk midt mellom de to m\u00e5tene man kan tenke prinsipielt om dette p\u00e5, noe som kunne tilsi at det vil foresl\u00e5s ytterligere endringer i \u00e5rene som kommer. I flere andre land er ikke skillet mellom naturlig og unaturlig lenger betont, og man har sv\u00e6rt liberale lover for assistert reproduksjon i tr\u00e5d med trenden om likestilling av alle former for samliv. I denne utredningen \u00f8nsker vi ikke \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvem som skal ha tilbud om assistert reproduksjon. Tanken om naturlig og unaturlig ligger nok for mange kristne n\u00e6rmest, men dette er et sv\u00e6rt komplisert tema som involverer alle etiske sp\u00f8rsm\u00e5l om samliv og seksualitet, blant annet prevensjon. Det g\u00e5r utover m\u00e5lsettingen til denne utredningen \u00e5 gj\u00f8re rede for det. Vi tar utgangspunkt i at assistert reproduksjon er et \u00f8nske i befolkningen og at det er et tilbud ved mange norske sykehus. Det vesentlige i v\u00e5r sammenheng er at de metodene som brukes i seg selv er etisk forsvarlige. ETISK BETENKNING OM BIOTEKNOLOGI OG ASSISTERT REPRODUKSJON 7\n\n\n\n8 Hvorvidt kostnadene ved behandlingen skal dekkes av det offentlige er et annet sp\u00f8rsm\u00e5l som vi heller ikke g\u00e5r inn p\u00e5, selv om dette er n\u00e6rt knyttet opp til hvorvidt man behandler barnl\u00f8shet som en sykdom eller ikke. IVF ( in vitro-fertilisering ) IVF er befruktning av en eggcelle med s\u00e6d i et pr\u00f8ver\u00f8r. IVF er aktuelt for par som av ulike grunner ikke f\u00e5r barn p\u00e5 naturlig m\u00e5te. Den f\u00f8rste f\u00f8dselen etter IVF var i England i 1978, i Norge i Metoden har etter hvert blitt sv\u00e6rt vanlig, og med relativt gode resultater da ca. 30 % av implanterte befruktede egg resulterer i et barn. Befruktning av en eggcelle i et pr\u00f8ver\u00f8r gir ikke alltid opphav til et levedyktig befruktet egg. Derfor pleier man \u00e5 sikre seg ved \u00e5 hente ut flere egg fra kvinnen. Hos kvinner modnes normalt ett egg per m\u00e5ned. IVF-behandling starter derfor med hormonstimulering slik at flere egg modnes p\u00e5 \u00e9n gang. Medikamentene som brukes til hormonstimulering kan for\u00e5rsake ovarialt hyperstimuleringssyndrom, som forekommer i opptil 3-8% av behandlingssyklusene. Dette er en potensielt livstruende tilstand, men behandles oftest trygt med enkle midler. Andre bivirkninger er sjeldne. De modnede eggene kan tas ut fra eggstokkene ved hjelp av et mindre inngrep via skjeden, skj\u00f8nt prosedyren med eggh\u00f8sting er ikke helt risikofri da man kan f\u00e5 bl\u00f8dning eller skade p\u00e5 tarm eller bl\u00e6re. Alle eggene som er hentet ut, ca. ti stykker, befruktes med s\u00e6d fra mannen i et pr\u00f8ver\u00f8r. De befruktede eggene f\u00f8lges i noen f\u00e5 dager. De bed\u00f8mmes s\u00e5 visuelt i et mikroskop, og de befruktede eggene som ikke framst\u00e5r levedyktige sorteres bort. Ett eller to av de levedyktige settes inn i kvinnens livmor i h\u00e5p om at det fester seg og vokser. Etter en slik runde er det alts\u00e5 en del befruktede egg igjen. Disse fryses ned slik at man kan fors\u00f8ke igjen flere ganger uten \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 gjennom en ny eggh\u00f8stingsrunde. Medisinsk sett er det hormonstimulering og eggh\u00f8sting som inneb\u00e6rer risiko for kvinnens helse. For at risiko skal st\u00e5 i rimelig samsvar med sjansen for \u00e5 lykkes, er det naturlig at man fors\u00f8ker \u00e5 hente ut s\u00e5 mange egg som mulig n\u00e5r man f\u00f8rst har g\u00e5tt gjennom den risikable delen av behandlingen. IVF er en metode som har blitt utviklet gjennom pr\u00f8ving og feiling med utallige befruktede egg. Utvikling av metoden har alts\u00e5 medf\u00f8rt destruksjon av befruktede egg med menneskeverd i stor skala. Er det da etisk forsvarlig i det hele tatt \u00e5 benytte seg av en metode med en slik forhistorie? Vi har landet p\u00e5 at kunnskap er kunnskap uansett hvordan den er kommet til. De menneskespirene som er brukt i forskningen er borte, men hvis den kunnskapen man har f\u00e5tt kan brukes til noe positivt, var det ikke helt forgjeves. Derimot vil det v\u00e6re avgj\u00f8rende for v\u00e5r etiske vurdering hvorvidt metoden slik den praktiseres i dag medf\u00f8rer ytterligere destruksjon av befruktede egg. Problemet her er at man h\u00f8ster ut s\u00e5 mange egg som mulig og befrukter dem alle, slik at man f\u00e5r et overskudd av befruktede egg som kan fryses ned. 8 ETISK BETENKNING OM BIOTEKNOLOGI OG ASSISTERT REPRODUKSJON\n\n\n\n\n\n10 Siden kj\u00f8nnscellene ikke er selvstendige individer, regner vi nedfrysning av disse som etisk uproblematisk. Nedfrysning av ubefruktede eggceller i forbindelse med IVF vil kunne fjerne problemet med overtallige befruktede egg. Da kan man s\u00f8rge for \u00e5 befrukte bare det antall egg man trenger. Hvis man skulle \u00f8nske nye runder med IVF senere, kan nye eggceller tines opp og befruktes. Nedfrysning av befruktede egg, derimot, reiser vektige innvendinger, ogs\u00e5 gitt at selve nedfrysningen er en trygg prosess som ikke skader embryoet. Foreldrene kan ha en god intensjon om \u00e5 tine opp og benytte de befruktede eggene senere. Men embryo som fryses ned g\u00e5r like fullt en uviss fremtid i m\u00f8te, og vi vet at mange av disse ender opp med \u00e5 bli destruert - enten fordi de ikke trengs til IVF, eller som ledd i embryo- og stamcelleforskning. Donasjon av kj\u00f8nnsceller Noen ganger er donasjon av kj\u00f8nnsceller n\u00f8dvendig som ledd i en IVFprosess, for eksempel ved d\u00e5rlig s\u00e6dkvalitet. Slik donasjon gj\u00f8res iblant ogs\u00e5 for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 overf\u00f8re genetisk sykdom. Vi ser positivt p\u00e5 at folks dr\u00f8m om \u00e5 f\u00e5 egne barn slik kan oppfylles. Men donasjon av kj\u00f8nnsceller gj\u00f8r foreldreforholdene kompliserte: Et barn f\u00f8dt etter eggdonasjon har for eksempel \u00e9n genetisk mor, \u00e9n gestasjonell mor (som f\u00f8der barnet), og \u00e9n genetisk far. Dermed har det p\u00e5 et vis tre foreldre. Flere har uttrykt skepsis til dette. Noen mener at slik praksis skader barns rettigheter, fordi barn har en naturgitt rett til \u00e5 bli f\u00f8dt som barn av sine gifte, genetiske foreldre. Videre kan donasjonen skade barnets identitetsf\u00f8lelse. Noen ser donoren som en inntrenger som bryter b\u00e5ndet mellom de relasjonelle og forplantningsmessige sidene ved ekteskapet. Dermed blir barnet et produkt, en vare, selv om foreldrene gir det sin oppriktige kj\u00e6rlighet. Et tilleggsargument for restriksjoner p\u00e5 en slik praksis er f\u00f8lgende: Ved assistert befruktning lages et nytt individ. Det er vi mennesker som under kontrollerte betingelser lager barnet. Dermed har vi et spesielt ansvar for \u00e5 gi dette barnet optimale betingelser for liv og oppvekst. Noen vil mene at utsikten til kompliserte foreldreforhold gj\u00f8r at kj\u00f8nnscelledonasjon derfor ikke b\u00f8r benyttes. Videre hevder noen at siden barnet ikke fullt ut er parets eget, genetisk sett, s\u00e5 kan metoden lignes med adopsjon. Og s\u00e5 lenge s\u00e5 mange allerede f\u00f8dte barn trenger \u00e5 bli adoptert b\u00f8r samfunnet ikke tilby denne metoden. Til dette kan man innvende at det ved adopsjon allerede er etablert en relasjon mellom barnet og moren og evt. faren. Ved donasjon av kj\u00f8nnsceller blir ingen relasjon brutt selv om barnet har genetisk materiale fra et annet menneske enn foreldrene. Etikkgruppa har under tvil kommet frem til at disse innvendingene mot donasjon av kj\u00f8nnsceller ikke er tilstrekkelig tungtveiende. Donasjon av 10 ETISK BETENKNING OM BIOTEKNOLOGI OG ASSISTERT REPRODUKSJON\n\n\n\n11 kj\u00f8nnsceller synes \u00e5 v\u00e6re etisk akseptabelt ved infertilitet hos den ene parten, eller for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 overf\u00f8re genetisk sykdom. S\u00e6ddonasjon er blant annet aktuelt for lesbiske par som \u00f8nsker seg barn. Vi har i v\u00e5r uttalelse valgt \u00e5 ikke ta stilling til denne bruken av kj\u00f8nnscelledonasjon. Bruk av surrogatmor Dette inneb\u00e6rer at et befruktet egg produsert ved IVF settes inn i surrogatmorens livmor. Surrogatmoren b\u00e6rer barnet fram som en tjeneste for barnets foreldre, eller ut fra kommersielle motiver. I det siste tilfellet er det ikke noen tvil om at barnet har blitt en vare, og ikke bare i symbolsk forstand. Noen mener at en surrogatmor uvegerlig blir en \"inkubator\", og utgj\u00f8r en forn\u00e6rmelse mot moderskap som s\u00e5dan. Etikkgruppa avviser bruk av surrogatmor. Det er god grunn til \u00e5 tro at barnet knytter seg til det mennesket hvis livmor det tilbringer sine f\u00f8rste m\u00e5neder i, og vi mener det er galt \u00e5 la et barn g\u00e5 gjennom en slik tilknytning med den plan \u00e5 bryte den. Ved IVF er det vi som skaper et nytt individ, og vi plikter derfor \u00e5 s\u00f8rge for at vilk\u00e5rene for barnets f\u00f8rste levetid er optimale. Videre er det faktum at mange f\u00f8dte barn trenger \u00e5 bli adoptert, og det er derfor i v\u00e5rt samfunn ikke n\u00f8dvendig \u00e5 benytte surrogatmor for \u00e5 f\u00e5 oppfylt et \u00f8nske om \u00e5 bli foreldre. Kj\u00f8nnsbestemmelse Moderne bioteknologi gj\u00f8r det mulig \u00e5 velge barnets kj\u00f8nn. Det er flere metoder som kan benyttes. Det mest avanserte er \u00e5 unders\u00f8ke s\u00e6dceller for \u00e5 se om de er b\u00e6rer av X- eller Y-kromosom, og deretter utf\u00f8re ICSI, alts\u00e5 \u00e5 sette s\u00e6dcellen med det \u00f8nskede kj\u00f8nnskromosom direkte inn i eggcellen. En annen metode for \u00e5 velge kj\u00f8nn er at man ved ordin\u00e6r IVF unders\u00f8ker et ferdig befruktet eggs kj\u00f8nnskromosomer f\u00f8r det settes inn i livmoren. De \u00f8vrige befruktede eggene blir da kastet eller nedfrosset jevnf\u00f8rt IVF-metoden generelt. Fostervannsdiagnostikk gir ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 unders\u00f8ke om et foster er gutt eller jente; et u\u00f8nsket foster kan s\u00e5 fjernes ved abort. I flere land kan man kj\u00f8pe hjelp til \u00e5 f\u00e5 barn av \u00f8nsket kj\u00f8nn. I Norge er det kun tillatt \u00e5 velge kj\u00f8nn p\u00e5 barnet dersom det er mistanke om kj\u00f8nnsbundet alvorlig sykdom. Dette gj\u00f8res i s\u00e5 fall ved preimplantasjonsdiagnostikk (se under). Vi mener det er gode grunner for \u00e5 ikke \u00e5pne for valg av barnets kj\u00f8nn. Muligheten for \u00e5 velge kj\u00f8nn bringer med seg en fare for at barnet \u00f8nskes p\u00e5 grunn av dets kj\u00f8nn og ikke i egenskap av \u00e5 v\u00e6re menneske/barn i seg selv. Foreldrenes \u00f8nsker settes foran barnets egenverdi. Det vil kunne v\u00e6re en belastning for barnet \u00e5 vite at det er valgt p\u00e5 grunn av sitt kj\u00f8nn. ETISK BETENKNING OM BIOTEKNOLOGI OG ASSISTERT REPRODUKSJON 11\n\n\n\n12 Muligheten for \u00e5 velge barnets kj\u00f8nn betyr at foreldrene kan bestemme en i utgangspunktet n\u00f8ytral egenskap ved barnet. Det er en stor etisk forskjell p\u00e5 \u00e5 selektere bort kj\u00f8nnsceller som bringer med seg alvorlig arvelig sykdom, og det \u00e5 selektere positive egenskaper som for eksempel kj\u00f8nn. Ved \u00e5 \u00e5pne for kj\u00f8nnsbestemmelse senkes dermed terskelen for \u00e5 \u00f8nske andre egenskaper ved barnet, som utseende, h\u00f8yde, intelligens etc. En slik utvikling bringer oss n\u00e6rmere designerbabyer, et u\u00f8nsket scenario. Etter v\u00e5rt syn kan en utsortering forsvares gitt at den utf\u00f8res p\u00e5 kj\u00f8nnscellestadiet, f\u00f8r et nytt individ er blitt til ved befruktning, og gitt at hensikten er \u00e5 unng\u00e5 alvorlig kj\u00f8nnsbundet sykdom. 4. Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Preimplantasjonsdiagnostikk inneb\u00e6rer \u00e5 unders\u00f8ke et befruktet egg f\u00f8r det settes inn i livmoren. Man m\u00e5 alts\u00e5 bruke IVF for \u00e5 kunne benytte seg av PGD. N\u00e5r det befruktede egget har n\u00e5dd fire- til \u00e5tte-celler-stadiet, fjernes noen celler hvor genmaterialet unders\u00f8kes. Dersom cellen har en u\u00f8nsket genkombinasjon blir egget kastet eller brukt til forskning. Av de befruktede eggene som har den \u00f8nskede genkombinasjonen, settes ett til to inn i livmoren. Overtallige befruktede egg fryses ned slik at paret/kvinnen senere kan f\u00e5 flere friske barn. De kan ogs\u00e5 brukes til forskning. PGD kan brukes for at det ikke skal f\u00f8des barn med en arvelig sykdom som foreldrene er genetiske b\u00e6rere av. I tillegg kan metoden brukes for \u00e5 f\u00e5 friske barn som kan v\u00e6re donorer for syke s\u00f8sken (PGD med vevstyping, se under). I Helse- og omsorgsdepartementet h\u00f8ringsbrev til ny bioteknologilov i 2006 het det: Departementet er ( ) av den oppfatning at dersom PGD kan utelukke alvorlig, arvelig sykdom n\u00e5r det er stor fare for at et par kan f\u00e5 et alvorlig sykt barn, vil det v\u00e6re etisk akseptabelt. N\u00e5r man legger til grunn at befruktede egg har fullt menneskeverd, er det ikke alvorlig, arvelig sykdom som blir \"utelukket\" ved PGD, men mennesker med alvorlig, arvelig sykdom. Begrepet alvorlig, arvelig sykdom er i seg selv problematisk. Det er det samme begrepet som brukes i abortloven, og det er tydelig at man \u00f8nsket \u00e5 se lovene i sammenheng. Begrepet \u00e5pner for sv\u00e6rt mye skj\u00f8nn, og dermed ogs\u00e5 for en gradvis utglidning i tolkningen av det. Hvem har myndighet til \u00e5 bestemme hvilke individer som er s\u00e5 alvorlig syke at livet deres ikke ville v\u00e6re verdt \u00e5 leve? Ingen kan med sikkerhet forutse hvordan et menneske vil oppleve sin livskvalitet. Dagens samfunn b\u00e6rer preg av at sykdom, d\u00f8d og lidelse oftere og oftere betraktes som noe fremmed. Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at jo bedre vi har det, og jo likere vi er, jo mindre avvik aksepteres. Grensen mellom normal og syk blir mindre klar, og vi vil f\u00e5 stadig mer instrumentalisering og seleksjon, som departementet i utgangspunktet \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5. Slik utglidning er ikke bare mulig, men allerede iferd med \u00e5 skje i andre land: I Storbritannia blir det ikke sjelden utf\u00f8rt senaborter p\u00e5 12 ETISK BETENKNING OM BIOTEKNOLOGI OG ASSISTERT REPRODUKSJON\n\n\n\n\n\n14 Samme alvorlige innvending som vi har anf\u00f8rt flere ganger tidligere gj\u00f8r seg gjeldende ogs\u00e5 her: Befruktede egg har fullt menneskeverd. Vi kan derfor ikke akseptere en metode som inneb\u00e6rer at tallrike befruktede egg blir produsert, for s\u00e5 \u00e5 destrueres. I tillegg vil vi understreke at man enn\u00e5 ikke har full oversikt over hvilke konsekvenser det f\u00e5r for embryoet n\u00e5r \u00e9n celle blir fjernet for diagnostisering. Metoden m\u00e5 betraktes som eksperimentell. Et flertall i Bioteknologinemnda frar\u00e5det at PGD med vevstyping ble tillatt. Vi mener at PGD med vevstyping skaper problematiske forventninger til barnet som blir skapt. Hvilke forventninger fra foreldrene m\u00e5 barnet vokse opp med? Kan vi se bort fra barnets rett til selvbestemmelse? Hva gj\u00f8r det med et barn \u00e5 vite at det ble skapt med et form\u00e5l, og ikke kun som \u00f8nsket og elsket i seg selv? 5. Stamceller Hva er stamceller, og hvorfor forske p\u00e5 dem? Cellene i kroppen v\u00e5r d\u00f8r og fornyes kontinuerlig. Enkelte spesialiserte celler har en sv\u00e6rt begrenset mulighet for nydannelse. Dette gjelder for eksempel muskel- og nerveceller. Nye celler kan imidlertid utvikles fra s\u00e5kalte stamceller. Disse fungerer som opphavsceller til de mer spesialiserte celletypene. Noen stamceller kan gi opphav til alle typer vev i kroppen. Disse kalles pluripotente stamceller. Andre stamceller vil bare kunne gi opphav til et begrenset antall type vev. Disse kalles multipotente stamceller. Siden stamceller er opphavsceller til alle cellene i kroppen v\u00e5r, er det trolig mulig \u00e5 bruke dem til \u00e5 dyrke fram alle typer celler, vev og organer. Dersom forskningen p\u00e5 dette lykkes, kan vi se for oss n\u00e6r sagt uendelige terapimuligheter, siden sv\u00e6rt mange sykdommer skyldes at en bestemt type celler er skadet eller ikke fungerer som de skal. Det vil kanskje kunne bli mulig \u00e5 erstatte nerveceller ved ulike nevrologiske sykdommer som slag, demens og MS, hjertemuskelceller ved infarkter, insulinproduserende celler ved diabetes, og s\u00e5 videre. Et annet bruksomr\u00e5de er uttesting av nye legemidler. Dersom stamcellene ikke t\u00e5ler \u00e5 bli eksponert for medikamentet, vet vi at det ikke kan brukes i medisinsk praksis. Dette vil kunne redusere behovet for legemiddelutpr\u00f8ving p\u00e5 dyr. Kilder til stamceller Embryonale stamceller fra blastocyst: I fosterutviklingen dannes blastocysten ca. dag fem etter befruktning. Den best\u00e5r av en indre cellemasse (embryoblast), en ytre vegg (trofoblast), og et v\u00e6skefylt hulrom (blastocele). Embryoblasten best\u00e5r av pluripotente stamceller og vil kunne utvikes til et barn dersom et svangerskap fullf\u00f8res. Trofoblasten vil sammen med mors endometrie-celler danne morkaken. Man kan h\u00f8ste embryonale stamceller fra blastocysten. Etter dette g\u00e5r den til grunne og kan ikke lenger utvikles til et voksent individ. 14 ETISK BETENKNING OM BIOTEKNOLOGI OG ASSISTERT REPRODUKSJON\n\n\n\n15 Aborterte fostre: Pluripotente stamceller kan ogs\u00e5 h\u00f8stes fra et foster. Da er det kun noen f\u00e5 steder man finner pluripotente stamceller. Disse stamcellene er vanskeligere \u00e5 arbeide med uten at man vet grunnen til det. Det forskes derfor lite p\u00e5 stamceller fra aborterte fostre i verden i dag. I Norge er det ikke forbudt \u00e5 h\u00f8ste stamceller fra aborterte fostre, men dette gj\u00f8res s\u00e5 vidt vi vet ikke i praksis. Teratocarcinomer er maligne svulster som utg\u00e5r fra pluripotente stamceller. Noen forskere fors\u00f8ker \u00e5 rense pluripotente stamceller fra slike svulster. At disse s\u00e5 skal brukes i terapi vil antakelig medf\u00f8re en h\u00f8y risiko for ny malignitet. Navlestrengblod: I navlestrengblod finnes multipotente stamceller. Ved \u00e5 lagre et nyf\u00f8dt barns stamceller fra navlestrengblodet har barnet reserveceller frosset ned, som eventuelt kan brukes ved senere sykdom. Dette vil v\u00e6re et alternativ til stamceller h\u00f8stet fra f\u00f8dte individer. Det er opprettet egne navlestrengblodbanker. Adulte stamceller fra f\u00f8dte individer: Vi har alle multipotente stamceller. Disse kalles ogs\u00e5 adulte stamceller. De blir brukt b\u00e5de i medisinsk forskning og behandling. De adulte stamcellene i benmargen er de en kjenner best. Disse produserer hvite og r\u00f8de blodlegemer samt blodplater. Ved benmargskreft er en av behandlingsformene \u00e5 h\u00f8ste stamceller fra benmarg, bestr\u00e5le benmargen s\u00e5 alle cellene der d\u00f8r, og deretter tilbakef\u00f8re stamceller som s\u00e5 kan fortsette \u00e5 produsere friske blodceller. Det er to viktige forutsetninger for at stamcelleterapi skal bli vellykket. Det ene er \u00e5 ha stamceller med mulighet til \u00e5 utvikle seg til det vevet man \u00f8nsker \u00e5 erstatte. Det andre er at dette vevet b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 likt pasientens som mulig (vevsforlikelig), aller helst identisk. N\u00e5r man henter stamceller fra overtallig befruktede egg, aborterte fostre eller teratocarcinomer, vil man finne pluripotente stamceller, men disse vil gi vev som ikke vil v\u00e6re vevsforlikelig med pasienten. P\u00e5 den annen side vil man ved \u00e5 hente stamceller fra pasienten selv ikke n\u00f8dvendigvis kunne dyrke fram det vevet man er interessert i. Det forskes derfor mye for \u00e5 kunne tilbakef\u00f8re vanlige kroppsceller til stamceller (despesialisere) for s\u00e5 \u00e5 utvikle dem til et helt annet vev. Det er fortsatt mye som gjenst\u00e5r f\u00f8r dette kan brukes som behandling. P\u00e5 grunn av disse praktiske problemene framst\u00e5r terapeutisk kloning som et attraktivt alternativ for mange forskere (se neste kapittel). Behandling med stamceller blir sannsynligvis en fantastisk hjelp for mange syke og lidende i fremtiden. Denne utviklingen b\u00f8r vi st\u00f8tte, men det er viktig at stamcellene er skaffet til veie p\u00e5 en etisk akseptabel m\u00e5te. Hvilke m\u00e5ter \u00e5 frambringe stamceller p\u00e5 er s\u00e5 etisk akseptable? For \u00e5 f\u00e5 tak i de mest potente, embryonale stamcellene, m\u00e5 man ha blastocyster. Disse kan frembringes enten ved standard IVF eller kjerneoverf\u00f8ring. I det stamcellene h\u00f8stes g\u00e5r blastocysten til grunne. Med den nye bioteknologiloven \u00e5pnet myndighetene for forskning p\u00e5 befruktede egg som er til overs fra IVF-prosedyrer, p\u00e5 n\u00e6rmere spesifiserte vilk\u00e5r. Dersom slik forskning leder til en eller annen form for behandling, m\u00e5 vi anta at ogs\u00e5 selve behandlingen vil bli tillatt. Etisk ETISK BETENKNING OM BIOTEKNOLOGI OG ASSISTERT REPRODUKSJON 15\n\n\n\n\n\n17 1. Embryonal splitting gir eneggede tvillinger. Man kan p\u00e5 en kunstig m\u00e5te gj\u00f8re det naturen ogs\u00e5 gj\u00f8r, nemlig \u00e5 f\u00e5 en befruktet eggcelle til \u00e5 utvikle seg til to individer. 2. Ved kjerneoverf\u00f8ring starter man med en ubefruktet eggcelle. Man fjerner s\u00e5 cellekjernen fra eggcellen. Deretter erstatter man eggcellekjernen med en cellekjerne fra en somatisk celle. Man f\u00e5r da dannet en blastocyst med samme genetiske innhold som den somatiske cellen. Blastocysten som dannes ved kjerneoverf\u00f8ring kan brukes p\u00e5 to ulike m\u00e5ter: 1. Ved reproduktiv kloning settes blastocysten inn i en kvinnes livmor. Dersom svangerskapet fullf\u00f8res blir resultatet en baby som er genetisk identisk med donor av den somatiske cellen. 2. Ved terapeutisk kloning vil den nydannede blastocysten etter kjerneoverf\u00f8ringen ikke settes inn i en livmor. En vil derimot h\u00f8ste embryonale stamceller fra blastocysten. Dersom man i fremtiden f\u00e5r virksomme behandlinger med stamceller, vil det bli et sterkt \u00f8nske om \u00e5 kunne utf\u00f8re terapeutisk kloning. Stamcellene som da h\u00f8stes kan brukes til \u00e5 lage nytt vev og kanskje nye organer. Celler/vev/organer som dannes ved terapeutisk kloning vil v\u00e6re genetisk identiske og dermed forlikelige med donoren av den somatiske cellen. Dette gj\u00f8r at man ved slik behandling ikke trenger \u00e5 dempe immunsystemet med medikamenter, noe som ellers er en stor ulempe for pasienten. Ved reproduktiv kloning er form\u00e5let \u00e5 skape et nytt menneske. Prosedyren vil likne p\u00e5 IVF og ICSI, skj\u00f8nt den er mer komplisert teknisk. De samme etiske problemstillinger vil gjelde her som ved IVF. Den store forskjellen er at man her har full kontroll over hvilke gener det nye individet skal ha. S\u00e5fremt metoden er trygg, og det ikke skapes overtallige befruktede egg som destrueres, vil eventuelle etiske problemstillinger dreie seg om hvorvidt det er riktig \u00e5 lage genetiske kopier av mennesker. \u00c9n m\u00e5te \u00e5 se det p\u00e5 er at naturen allerede gj\u00f8r dette selv n\u00e5 det dannes eneggede tvillinger, og at det derfor ikke er noe galt. Selv eneggede tvillinger f\u00e5r ulike livsl\u00f8p og blir etter hvert ganske forskjellige. Klonede mennesker vil i tillegg vokse opp i ulike tidsepoker og vil kunne forventes \u00e5 bli enda mer ulike som personer. Men man kan ogs\u00e5 vurdere den psykologiske belastningen ved \u00e5 v\u00e6re klonet som for stor. Ved terapeutisk kloning lager man i praksis et nytt menneskeliv, et embryo, som under de rette omstendigheter blir et voksent menneske. Dette embryoet blir destruert n\u00e5r stamcellene h\u00f8stes, og skapes og brukes kun som et middel. Med v\u00e5rt utgangspunkt om at alt menneskeliv m\u00e5 tilkjennes fullt menneskeverd, blir en slik form for behandling uakseptabel. ETISK BETENKNING OM BIOTEKNOLOGI OG ASSISTERT REPRODUKSJON 17\n\n\n\n18 Altered nuclear transfer (ANT) De etiske problemene ved kloning er internasjonalt anerkjent, og hele forskermilj\u00f8et ville sannsynligvis foretrukket en likeverdig, men etisk uproblematisk kilde til vevsforlikelige stamceller. Det er blitt foresl\u00e5tt \u00e5 endre noen egenskaper ved den kjernel\u00f8se eggcellen, den somatiske kjernen (derav navnet) eller begge deler slik at befruktningsproduktet ikke har mulighet til \u00e5 utvikle seg videre til et foster. Derfor vil det, if\u00f8lge tilhengerne, ikke v\u00e6re et humant embryo eller befruktet egg. Metoden reiser vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l om hva et menneskeliv er, og hvilke og hvor store endringer som m\u00e5 til f\u00f8r et levende vesen ikke lenger er medlem av den opprinnelige arten. For eksempel, det har v\u00e6rt gjort fors\u00f8k hvor man sl\u00e5r ut et gen som s\u00f8rger for at embryoet kan implanteres i livmoren. Er det da ikke lenger et menneske, og hva er forholdet til intrauterine prevensjonsmidler som ogs\u00e5 hindrer implantasjon? ANT er fortsatt en metode under utvikling. Gitt at utfordringene ovenfor kan besvares tilfredsstillende, kan ANT v\u00e6re en etisk akseptabel vei \u00e5 g\u00e5, og metoden b\u00f8r da gis betingelser som gj\u00f8r at den kan hevde seg p\u00e5 bekostning av de etisk uakseptable alternativene. 7. Genterapi I norsk lov er genterapi definert som overf\u00f8ring av genetisk materiale til humane celler for medisinske form\u00e5l, eller for \u00e5 p\u00e5virke biologiske funksjoner. Det er bare lov \u00e5 bruke genterapi for behandling av alvorlig sykdom, eller for \u00e5 hindre at slik sykdom oppst\u00e5r. Genterapi p\u00e5 foster og befruktede egg, og genterapi som kan medf\u00f8re endringer i kj\u00f8nnsceller, er per dags dato forbudt. Forel\u00f8pig er genteknologien mer et diagnostisk hjelpemiddel enn et terapeutisk. Det hjelper oss p\u00e5 en mer presis m\u00e5te \u00e5 forutsi fremtidig sykdom. N\u00e5r en forst\u00e5r sammenhengen mellom genetikken og ulike sykdommer, kan en f\u00e5 helt ny kunnskap og innsikt i hvordan en sykdomtilstand arter seg. Individer som er disponert for en sykdom kan f\u00e5 rede p\u00e5 dette tidlig i livet, og p\u00e5 den m\u00e5ten i st\u00f8rre grad unng\u00e5 milj\u00f8faktorer som fremprovoserer eller forverrer sykdommen. Genterapi har stort potensiale for fremtidig medisin, den kan gi muligheter for \u00e5 behandle sykdommer som til n\u00e5 har v\u00e6rt uhelbredelige. En kan dele genterapi inn i to former: Overf\u00f8ring av gener til en celle for \u00e5 lage genprodukter (proteiner og DNA) som erstatter muterte eller frav\u00e6rende genprodukter (gjenopprette funksjon); og innsetting av gener som ikke naturlig h\u00f8rer til denne celletypen. Det \u00e5 reparere genmateriale er i utgangspunktet like etisk uproblematisk som \u00e5 reparere noe annet i kroppen som er sykt. Det er imidlertid st\u00f8rre etiske utfordringer knyttet til det \u00e5 skulle sette inn nytt genmateriale for \u00e5 forbedre 18 ETISK BETENKNING OM BIOTEKNOLOGI OG ASSISTERT REPRODUKSJON\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c31ddca-77e5-4ae0-9784-c1acf25f8f6b"} +{"url": "https://finanssans.no/eksklusive-kredittkort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:53Z", "text": "# Eksklusive kredittkort\n\nSkyh\u00f8ye minstekrav. Kredittkort laget av gull, palladium og pyntet med diamanter. Fordeler du bare kan dr\u00f8mme om. Se hvilke kredittkort det er snakk om\\!\n\n Kent Rammen. Sist oppdatert: 08 mars 2016\n\n \nFor \u00e5 f\u00e5 innvilget s\u00f8knaden til et kredittkort, er det visse minstekrav som m\u00e5 oppfylles. Det kreves blant annet at du er over 23 \u00e5r (enkelte kredittkortutstedere har et krav p\u00e5 18 \u00e5r), og at du har en minimum \u00e5rsinntekt p\u00e5 rundt 150.000 kroner. De fleste som jobber heltid, og muligens deltid, vil ikke ha noe problem med \u00e5 oppfylle minstekravet. Det er med andre ord forholdsvis enkelt \u00e5 f\u00e5 innvilget slike kort. Men hva slags krav stilles for de mer eksklusive kredittkortene? Vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 verdens mest eksklusive kredittkort, og hvilke fordeler slike kort har.\n\n\n\n \n## American Express Centurion\n\nAmerican Express Centurion, bedre kjent som \"the Black Card\", er et kredittkort du ikke kan s\u00f8ke om. Her m\u00e5 du nemlig f\u00e5 en invitasjon fra American Express som tilbyr deg muligheten \u00e5 kunne benytte deg av kredittkortet. Invitasjonen kommer ikke gratis. Du m\u00e5 ha brukt minst 1,5 millioner kroner med et American Express Gold eller Platinum kort.\u00a0F\u00f8rst da vil du f\u00e5 en invitasjon. I gjennomsnitt har brukere av kredittkortet 97 millioner kroner i eiendeler og en \u00e5rsinntekt p\u00e5 7,8 millioner kroner. Dette f\u00f8yer seg derfor som f\u00f8rste kort i v\u00e5r \"eksklusive kredittkort liste\".\n\n**Fordeler:**\n\n - Tilgang til de fleste flyplasslounger.\n - Egen \"personal shopper\" - Hjelper deg blant annet \u00e5 finne riktig antrekk eller finne passende gave til kona.\n - F\u00e5 hjelp over telefon p\u00e5 nesten alt du m\u00e5tte \u00f8nske.\n - Veihjelp\n - American Express Membership Rewards\n\n**LES\u00a0OGS\u00c5:** Slik b\u00f8r du spare for \u00e5 bli million\u00e6r om 10 \u00e5r\n\n\n\n \n## JPMorgan Palladium\n\nFor \u00e5 f\u00e5 dette eksklusive kredittkortet holder det ikke bare at du er over 18 \u00e5r. Hvis du ikke har 1,5 millioner kroner du har klar til \u00e5 investere hvis n\u00f8dvendig, kan du se bort i fra dette kortet. Alle som har et slikt kredittkort, vil ha sin egen signatur gravert inn p\u00e5 baksiden av kortet. Kredittkortet er laget av palladium.\u00a0Til informasjon er palladium mer uvanlig enn platinum. I f\u00f8lge Chase er det kun 6 tusen i verden som b\u00e6rer et slikt kort.\n\n**Fordeler:**\n\n - United Club medlemskap\n - Lounge Cloude medlemskap, inkludert \u00e9n gjest.\n - For hver gang du bruker 600.000,- f\u00e5r du 35 tusen bonuspoeng\n - Chase Ultimate Reward - Gir deg et poeng for hver dollar du bruker og det dobbelte p\u00e5 reise.\n\n\n\n \n## Visa Infinite Exclusive card\n\nSberbank er en bank i Kazakhstan som ogs\u00e5 tilbyr et noe annerledes kredittkort. Kredittkort er laget av ekte gull, pyntet med hele 26 diamanter. Det er med andre ord et kort du ikke har lyst til \u00e5 legge igjen i baren. Det f\u00f8lger uansett med et ekstra plastkort. For \u00e5 skaffe deg kredittkortet m\u00e5 du ut med 600.000 kr. Rundt 200.000 kr av disse vil bli st\u00e5ende i din egen konto. \u00c5rsavgiften for \u00e5 b\u00e6re kortet, er p\u00e5 12.000 kr. Uansett om du skulle hatt en slik sum tilgjengelig, er det kun 100 personer i banken som f\u00e5r innvilget s\u00f8knaden.\n\n**Fordeler:**\n\n - Tilgang p\u00e5 verdens beste flyplasslounger.\n - Ny iPhone og en Montblanc kortholder som velkomstgave (kanskje noe un\u00f8dvendig for klientellet)\n - Livs- og helseforsikring til en verdi av 1,5 millioner kr.\n - Rabatter p\u00e5 hotell og restauranter.\n - Ingen renter p\u00e5 sen innbetaling.\n\nSkulle du mot formodning ikke oppfylle minstekravene ovenfor, fortvil ikke. Du kan fortsatt f\u00e5 et kredittkort med gode fordeler. Dog uten \"personal shopper\" og \"gratis\" iPhone. Sjekk listen over normale kredittkort her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4979a241-d727-4ed0-b5b5-c63d6b6922a3"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Jeg-ble-beskutt-i-taxien-354123b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:54Z", "text": " - \n \n FOTO: Eirik Rassdal \n\n# \\\u2013 Jeg ble beskutt i taxien\n\n\u2013 Noen skj\u00f8t p\u00e5 meg mens jeg satt fredelig i taxien og ventet p\u00e5 tur. Det var sv\u00e6rt skremmende, sier taxisj\u00e5f\u00f8r Davut Bilici til Aftenbladet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cf32e98-fb85-477f-bde7-85d1d8bff178"} +{"url": "https://prezi.com/peamrnwe5x4j/kildekritikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:04:53Z", "text": "Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.\n\n# Kildekritikk\n\n No description \n\nby\n## Sarah Evans\n\non 15 October 2013\n\n#### Transcript of Kildekritikk\n\n**Om bruk av kilde** \n\u00c5 utvikle ny kunnskap og ny innsikt ved \u00e5 bygge p\u00e5 andres arbeid er en viktig del av akademisk arbeid. \nPubliserte teorier, forskningsresultater, statistikk, innsamlede data og annen dokumentert kunnskap \ner viktig for \u00e5 underbygge egne resonnementer. \nDet er imidlertid et ufravikelig krav at n\u00e5r en bruker stoff fra andre, skal kilden oppgis og vises til p\u00e5 en korrekt m\u00e5te. \n \nHandelsh\u00f8yskolen Bi Biblioteket: \nKildebruk og referanseteknikk. \n**Kildekritikk** \nHvor finner man ressurser? \nP\u00e5 biblioteket har du tilgang til det meste... og beste. \nMEN... \nDet kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 lete andre plasser, f.eks: p\u00e5 nettet, Google o.s.v \n5 kj\u00f8reregler for kildekritikk \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2527a7c-1d61-49fe-8ccb-ddf3523fb175"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/USA-offensiv-i-Somalia-370630b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:42Z", "text": "# USA-offensiv i Somalia\n\n\\halvor Tj\u00f8nn \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:28\n\nPublisert: 10.jan.2007 00:13\n\n - \n \n Et amerikansk kamphelikopter lander p\u00e5 dekket av et hangarskip utenfor Afrikas Horn. FOTO: M. CONTRERAS/US NAVY/AP \n\nVed \u00e5 bombe Al-Qaida-baser i S\u00f8r-Somalia setter USA alt inn p\u00e5 \u00e5 drepe dem som sto bak ambassadebombingene i \u00d8stAfrika i 1998. Men om bombene virkelig treffer terroristene, er uklart.\n\nDet er en nesten syv \u00e5r gammel regning som skal gj\u00f8res opp idet amerikanske styrker i g\u00e5r fortsatte \u00e5 bombe det man hevder er et Al-Qaida-reir i det s\u00f8rlige Somalia: I august 1998 \u00f8dela terrorister de amerikanske ambassadene i Nairobi og Dar-es-Salaam. 257 mennesker ble drept og flere tusen s\u00e5ret. En del av dem som sto bak, skal n\u00e5 omsider stilles til regnskap, blir det fremholdt p\u00e5 amerikansk hold. Inne i det man tror er en Al-Qaida-bastion i S\u00f8r-Somalia skal to sentrale akt\u00f8rer fra 1998 oppholde seg. Det dreier seg om Fazul Abdullah Mohammed og Abu Tallha al-Sudani. Den tredje terroristen som man ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tak i, er en mann ved navn Saleh Ali Saleh Nabhan.\n\n## \u00d8verst p\u00e5 listen.\n\nI lang tid har disse st\u00e5tt \u00f8verst p\u00e5 listene over personer som amerikanske myndigheter \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 has p\u00e5. Allerede i sommer henvendte amerikanerne seg til De islamske domstoler i Somalia, med krav om \u00e5 f\u00e5 utlevert de tre mennene. Denne foresp\u00f8rselen st\u00f8tte \u00e5penbart p\u00e5 d\u00f8ve \u00f8rer. Da det islamistiske styret i Somalia br\u00f8t sammen i jule\u2014 og nytt\u00e5rshelgen, ser det ut til at amerikanerne endret tiln\u00e6rmingsm\u00e5te: N\u00e5 fors\u00f8ker de \u00e5 likvidere den etters\u00f8kte trioen.Den av de tre mennene som amerikanerne er aller mest interessert i \u00e5 eliminere, er Fazul Abdullah Mohammed, som av mange blir hevdet \u00e5 v\u00e6re lederen for Al-Qaida i \u00d8st-Afrika og en av hovedhjernene bak massedrapene i 1998.\n\n## Finansmann.\n\nPerson nummer to, Abu Talha al-Sudani, antas \u00e5 ha hatt n\u00e6r kontakt med Osama bin Laden. Han skal ha v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 finansiere angrepet mot de amerikanske ambassadene i 1998. Siden de etiopiske styrkene gikk aktivt inn i krigen i Somalia i julehelgen, skal al-Sudani ha ledet islamistiske styrker i kamper mot de n\u00e5v\u00e6rende regjeringsstyrkene. Tredjemann i gruppen av etters\u00f8kte terrorister, Saleh Ali Saleh Nabhan, er etters\u00f8kt for \u00e5 ha deltatt i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 skyte ned et israelsk fly fullastet med passasjerer i Mombasa i Kenya i november 2002. Angrepet mislyktes, men kunne ha utviklet seg til et blodbad dersom Al-Qaidas operat\u00f8rer hadde hatt marginene p\u00e5 sin side.\n\n## I blinde.\n\nEtter ambassadebombingen i 1998, som man alts\u00e5 mener Fazul Abdullah Mohammed og Abu Talha al-Sudani var delaktige i, famlet amerikanske etterforskere i stor grad i blinde. Enkelte av akt\u00f8rene ble riktignok oppsport og stilt for en amerikansk domstol i 2001. Men jakten p\u00e5 terroristene var preget av ubesluttsomhet. Det mest synlige tegnet p\u00e5 amerikanernes kamp mot terrorismen var rakettangrepene som Clinton-administrasjonen fra tid til annen satte i verk mot Al-Qaida i Afghanistan og det man antok var baser i Sudan. I minst ett av tilfellene falt et slikt angrep sammen med et kritisk stadium i Monica Lewinsky-skandalen i USA. Av mange ble det antatt at Bill Clinton brukte rakettangrepene for \u00e5 avlede oppmerksomheten fra sine egne erotiske sidesprang. Fortsatt skulle det g\u00e5 noen tid f\u00f8r Al-Qaida dukket opp p\u00e5 netthinnen til vanlige amerikanere. I g\u00e5r ble det i internasjonale nyhetsmedier spekulert over virkningene av den amerikanske bombingen i S\u00f8r-Somalia. Ingen kunne si noe om de etters\u00f8kte Al-Qaida-medlemmene virkelig oppholdt seg der amerikanerne trodde de var, og at angrepene dermed hadde den \u00f8nskede effekt.\n\n## Sluttstrek.\n\nHva som synes sikkert, er at amerikanerne igjen er i ferd med \u00e5 bli trukket inn somalisk politikk. Det er en helt ny utvikling etter at Bill Clinton satte en sluttstrek for det amerikanske engasjementet der. Amerikanske styrker ble i 1993 jaget fra Somalia etter at den somaliske krigsherren Mohammed Farah Aidid skj\u00f8t ned to amerikanske helikoptre. D\u00f8de amerikanere ble den gang slept etter biler omkring i Mogadishus gater. Amerikanerne konkluderte med at det \u00e5 blande seg inn i Somalia ikke bare var farlig, men ogs\u00e5 nyttel\u00f8st.\n\n\n\nSomalias president Abdullahi Yufus (t.h.) og statsminister i overgangsregjeringen, Ali Mohamed Gedi, uttrykte i g\u00e5r forst\u00e5else for USAs angrep s\u00f8r i landet.\n\nMOHAMED SHEIKH NOR\n\n\n\nEtterlystplakat av en av terroristene USA h\u00e5pet \u00e5 ramme med luftangrepene, Fazul Abdullah Mohammed.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9337ddfc-2016-4e55-86e5-663468f30555"} +{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1191-denne-dieselvarmern", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:59Z", "text": "Tema: Denne dieselvarmern...\u00a0 \u00a012/3/2010, 08:06\n\nKom ned til kald bil i morges og ble litt forundret. Det var 0 grader ute if\u00f8lge dashbordet. \n \nJeg har stilt inn at den skal varme mandag-fredag og v\u00e6re varm til 07:20. I dag kom jeg ned til bilen hmmm jeg tror det var rundt 07:00. Bilen var da alts\u00e5 kald. Jaja, f\u00e5r sette p\u00e5 MAX, og kj\u00f8rte s\u00e5 til jobb. N\u00e5r jeg parkerte og skrudde av tenningen ser jeg \"AUX heater active\" eller noe s\u00e5nt, og det varmer fra dysen under frontruta. \n \nS\u00e5 det jeg lurer p\u00e5 er om varmetiden er \\*drastisk\\* redusert i nyere programvareoppdatering? Jeg mener ganske bestemt at jeg leste et sted at den var p\u00e5 70 minutter. \n \nMen, bilen har ogs\u00e5 st\u00e5tt noen dager n\u00e5 - kan det v\u00e6re at den ikke aktiveres om ikke bilen startes i mellom varmingene?\n\n\nTema: Re: Denne dieselvarmern...\u00a0 \u00a012/3/2010, 09:20\n\n-----\n\nDa var det mysteriet l\u00f8st \n \nSkulle allikevel \u00f8nske at den gjorde det, s\u00e5 hadde den smeltet litt sn\u00f8 p\u00e5 parkeringsplassen og gitt meg litt ro i sjelen av \u00e5 vite at den var litt varm hver dag.\n\nTema: Re: Denne dieselvarmern...\u00a0 \u00a012/3/2010, 12:03\n\n-----\n\nHaha, jo, kanskje det :-) \n \nN\u00e5 har ikke jeg kj\u00f8rt med min Mondeo p\u00e5 8 dager, men den st\u00e5r og koser seg inni en garasje. Jeg synes DET er litt digg jeg. \n \nRegistration date : 07.10.2007 \nTema: Re: Denne dieselvarmern...\u00a0 \u00a012/3/2010, 19:36\n\n-----\n\n - **hypnotic skrev:** \n Jeg tror min varmer starter 30 minutter f\u00f8r programmert tid.\n\n \nMin starter fortsatt 50 minutter f\u00f8r innstilt tid, ihvertfall n\u00e5r det er skikkelig kaldt. Mulig at jeg ikke har den aller siste softwareoppdateringen p\u00e5 varmeren, selv om den ble oppdatert p\u00e5 service i februar 2009.\n\nRegistration date : 29.11.2007 \n \nTema: Re: Denne dieselvarmern...\u00a0 \u00a013/3/2010, 00:03\n\n-----\n\n - **emergo skrev:**\n \n - **hypnotic skrev:** \n Jeg tror min varmer starter 30 minutter f\u00f8r programmert tid.\n \n \n Min starter fortsatt 50 minutter f\u00f8r innstilt tid, ihvertfall n\u00e5r det er skikkelig kaldt. Mulig at jeg ikke har den aller siste softwareoppdateringen p\u00e5 varmeren, selv om den ble oppdatert p\u00e5 service i februar 2009.\n\n \n09? det har rent mye vann i havet siden den tid\\! Siste oppdattering er fra feb 2010.\n\n \nTema: Re: Denne dieselvarmern...\u00a0 \u00a015/3/2010, 11:56\n\n-----\n\n - **tdci skrev:**\n \n - **emergo skrev:**\n \n - **hypnotic skrev:** \n Jeg tror min varmer starter 30 minutter f\u00f8r programmert tid.\n \n \n Min starter fortsatt 50 minutter f\u00f8r innstilt tid, ihvertfall n\u00e5r det er skikkelig kaldt. Mulig at jeg ikke har den aller siste softwareoppdateringen p\u00e5 varmeren, selv om den ble oppdatert p\u00e5 service i februar 2009.\n \n \n 09? det har rent mye vann i havet siden den tid\\! Siste oppdattering er fra feb 2010.\n\nHvordan vet du det? Grunnen til at jeg sp\u00f8r er at jeg skulle hatt noe \u00e5 sl\u00e5tt litt i bordet med n\u00e5r jeg sp\u00f8r forhandlern. Du vet, n\u00e5r du liksom f\u00e5r et svar at \"\u00f8\u00f8h, ja, det skal v\u00e6re siste softwareoppdatering s\u00e5vidt jeg vet\" s\u00e5 er det greit \u00e5 kunne sp\u00f8rre n\u00e5r det ble gjort og evt. fortelle at nyeste er fra da og da, med sikkerhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4983504e-a4c4-4679-8712-dfa0cd2d64f6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tatt-i-nakken-av-tigger-227873b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:11:56Z", "text": "# Tatt i nakken av tigger\n\nGordon Andersen\n\nBt.no\n\nCecilie Eik\u00e5s Nyg\u00e5rd\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:43\n\nPublisert: 07.mar.2010 20:51\n\n \n - \n \n Lotte Johannesen (20) ble opps\u00f8kt av tiggere som pr\u00f8de \u00e5 dra henne ut av huset. FOTO: RUNE S\u00c6VIG/BT.NO \n\nLotte Johannessen (20) ble fors\u00f8kt dratt ut av eget hjem av en polsk tigger. Politiet oppfordrer folk til \u00e5 ta bilder av tiggerne og anmelde dem.\n\n\u2014 Hun ringte p\u00e5 ti ganger og virket veldig aggressiv. Da jeg ville lukke d\u00f8ren, tok hun tak i hetten min og ville dra meg ut.\n\nDet forteller Lotte Johannessen fra Mathopen i Bergen til bt.no. Nabolaget hennes har den siste tiden v\u00e6rt plaget av \u00f8steuropeiske tiggere og selgere.\n\n## \\- M\u00e5tte rive meg l\u00f8s\n\nL\u00f8rdag kveld var de tilbake igjen. Denne gang hakket mer aggressive enn vanlig.\n\n\u2014 Jeg fikk bes\u00f8k av en kvinne i 35-40-\u00e5rsalderen. Etter at hun hadde ringt p\u00e5 ti ganger p\u00e5 ringeklokken v\u00e5r, ropte hun p\u00e5 engelsk at jeg m\u00e5tte hjelpe henne. Hun tok tak i hetten min og ville dra meg ut. Jeg m\u00e5tte rive meg l\u00f8s, sier 20-\u00e5ringen.\n\nDa Johannessen hadde f\u00e5tt l\u00e5st d\u00f8ren, fikk hun likevel d\u00e5rlig samvittighet og tenkte at kvinnen kanskje hadde behov for hjelp.\n\n\u2014 Da jeg s\u00e5 etter henne, s\u00e5 jeg at hun gikk rolig langs veien, og skj\u00f8nte at det neppe var noe dramatisk bak bes\u00f8ket hos oss, sier Johannessen.\n\n## Politiet tilkalt\n\nDet var naboen hennes som tilkalte politiet.\n\n\u2014 Det var flere av dem i nabolaget v\u00e5rt. De har ogs\u00e5 v\u00e6rt her f\u00f8r og st\u00e5tt bak to innbrudd, sier 20-\u00e5ringen.\n\nHun har n\u00e5 anmeldt den personen som var p\u00e5 d\u00f8ren hennes til politiet.\n\nDe fikk flere meldinger fra Bergen Vest om tilsvarende hendelser l\u00f8rdag kveld.\n\n\u2014 Tiggerne var fryktelig aggressive. Vi har f\u00e5tt inn mange klager, og p\u00e5grep etter hvert syv personer som n\u00e5 sitter i varetekt, sier operasjonsleder Ronny Lentf\u00f8hr.\n\nMeldingene skal ha kommet fra Gjerdehaugene, Mathopen, Krabbedalen og flere andre steder i Bergen Vest. Noen av \u00f8steuropeerne skal ha utgitt seg for \u00e5 v\u00e6re selgere, mens andre har g\u00e5tt rett p\u00e5 sak og bedt om penger.\n\n## \\- Organisert tigging\n\nLentf\u00f8hr har ikke oversikt over hvor mange klager politiet har f\u00e5tt inn i l\u00f8pet av l\u00f8rdagskvelden.\n\n\u2014 Tigging er ikke i utgangspunktet ulovlig. Men tiggingen til disse personene var organisert. Det er forbudt, sier Lentf\u00f8hr.\n\nDe syv personene som ble tatt inn l\u00f8rdag kveld, ble l\u00f8slatt i l\u00f8pet av ettermiddagen s\u00f8ndag.\n\n\u2014 Vi har ikke noe konkret p\u00e5 dem som gj\u00f8r at vi kan holde dem. Vi er fortsatt p\u00e5 utkikk etter kvinnen i 35-40 \u00e5rsalderen som skal ha pr\u00f8vd \u00e5 dra en kvinne ut av sitt hjem, sier politiadvokat Helge Vigerust.\n\n## \\- Ta bilder\n\nHan oppfordrer folk til \u00e5 anmelde tiggere som kommer p\u00e5 d\u00f8ren.\n\n\u2014 Anmeld dem for brudd p\u00e5 privatlivets fred. Dra gjerne frem et kamera og ta bilder av dem ogs\u00e5, sier politiadvokaten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7f1dd52-6387-4d09-b0dd-1cccb1024408"} +{"url": "http://www.lagersalg.nu/product/fresh-su661-2327-suit-shorts-blaa-67779/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:27Z", "text": "# FRESH SU661 2327 SUIT - Shorts bl\u00e5 (36/XL)\n\n \n\n149,00 DKK\n\nF\u00f8r: 499,00 DKK\n\n## \n\n - St\u00f8rrelse: \n 28/XXS 29/XS 30/S 32/M 34/L 36/XL\n\nstk. \n \n \n*SUIT - Shorts bl\u00e5* Bl\u00e5 shorts fra SUIT, der changerer over i lysebl\u00e5 og sandfarvet nedover benene. Shortsene er syet i kraftig bomuldskvalitet. Har skr\u00e5 lommer i siden og paspolerede baglommer med knaplukning og syningsdetaljer.\u00a0 \n \nFabric: 100% Cotton \n \nVaskes ved 40\u00b0 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73416638-24cf-43de-b897-d90cea983bc9"} +{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/blad/wp20140101/hva-slags-person-er-gud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:45:41Z", "text": "## VAKTT\u00c5RNET JANUAR\u00a02014\n\n# Svar p\u00e5 bibelske sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n## Hva slags person er Gud?\n\nGud er en usynlig \u00e5ndeperson. Han har skapt himlene, jorden og alt som lever. Det er ingen som har skapt Gud \u2013\u00a0han har ingen begynnelse. (Salme 90:2) Gud vil at vi skal s\u00f8ke ham og kjenne sannheten om ham. \u2013\u00a0**Les** Apostlenes gjerninger 17:24\u201327**.**\n\nGud er en person vi kan vite navnet p\u00e5. Vi kan l\u00e6re om noen av hans egenskaper ved \u00e5 se p\u00e5 det han har skapt. (Romerne 1:20) Men for virkelig \u00e5 l\u00e6re Gud \u00e5 kjenne m\u00e5 vi studere hans Ord, Bibelen. Den gj\u00f8r oss kjent med Guds kj\u00e6rlige personlighet. \u2013\u00a0**Les** Salme 103:7\u201310**.**\n\n## Hvordan ser Gud p\u00e5 urettferdighet?\n\nSkaperen, Jehova, hater urettferdighet. (5.\u00a0Mosebok 25:16) Og han har skapt menneskene i sitt bilde. Det er grunnen til at de fleste av oss hater urettferdighet. Det er ikke Gud som er skyld i den urettferdigheten vi ser rundt oss. Han har gitt menneskene en fri vilje. S\u00f8rgelig nok er det mange som misbruker sin frie vilje og handler urettferdig. De s\u00e5rer Jehova. \u2013\u00a0**Les** 1.\u00a0Mosebok 6:5,\u00a06; 5.\u00a0Mosebok 32:4,\u00a05**.**\n\nJehova elsker rettferdighet, og han kommer ikke til \u00e5 tolerere urettferdighet for bestandig. (Salme 37:28, 29) Bibelen lover at Gud snart skal gj\u00f8re slutt p\u00e5 all urettferdighet. \u2013\u00a0**Les** 2.\u00a0Peter 3:7\u20139,\u00a013**.**\n\nBibelen lover at Gud snart skal innf\u00f8re rettferdige forhold for alle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21c69eb5-2e79-4742-908c-3031bf62dd1f"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/anbud-11-10-omgj%C3%B8ring-av-vegareal-steinkjer-torg/83755", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:04:44Z", "text": "# Anbud Anbud 11/10 omgj\u00f8ring av vegareal - steinkjer torg \n\nRegistrert Dato: Fredag 05. Mars 2010\n\nEksisterende vegarealer p\u00e5 Steinkjer torg skal endres. \nSamtlige pullerter skal fjernes. \nDagens vegdekke som best\u00e5r av gangbaneheller m/settelag skal fjernes. \nGangbanehellene er p\u00e5 del omr\u00e5det utskiftet med midlertidig asfalt, denne skal fjernes. Nytt vegdekke skal best\u00e5 av asfalt, og som kj\u00f8rbaneavgrensninger skal det etableres granittbelegg (renner av sm\u00e5gatestein). \nNytt vegdekke er planlagt etablert p\u00e5 eksisterende overbygning. \nAnlegget omfatter: \n? Fjerning av resterende pullerter \n? Fjerning av eksisterende vegdekke (betongheller/asfalt) m.m. ca.1420 m2 \n? Justering av kj\u00f8rebaner/radier \n? Etablering av granittbelegg (sm\u00e5gatesteins renner) som kj\u00f8rebaneavgrensninger \nca. 190 m2 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "47627a8c-15b4-4984-a70b-89c5e5798f33"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--CIA-kan-operere-pa-norsk-jord-61866b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:21Z", "text": "# \\- CIA kan operere p\u00e5 norsk jord\n\nCIA har f\u00e5tt utvidede fullmakter til \u00e5 operere p\u00e5 norsk jord p\u00e5 grunn av misn\u00f8ye med etterforskningen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), skriver VG.\n\n 22. mai 2003 08:28 \n\nPolitiets sikkerhetstjeneste (PST) skal if\u00f8lge avisa etterforske flere navngitte personer med tilknytning til muslimske trossamfunn i Oslo for mulige forbindelser med terrornettverket al-Qaida.\n\nFlere av etterforskningene er satt i gang p\u00e5 bakgrunn av opplysninger PST helt eller delvis har mottatt fra samarbeidende tjenester i utlandet. Blant dem som har v\u00e6rt under lang tids etterforskning, er muslimer med bakgrunn fra henholdsvis Midt\u00f8sten og nordafrikanske land.\n\nIf\u00f8lge VG har blant andre CIA tidvis v\u00e6rt meget misforn\u00f8yde med framdriften i PSTs etterforskning. Som en f\u00f8lge av denne misn\u00f8yen har amerikanske og britiske hemmelige tjenester i tiden etter terrorangrepene i USA f\u00e5tt utvidede fullmakter til \u00e5 operere p\u00e5 norsk jord. Tidligere var det et ufravikelig prinsipp at enhver etterretningsvirksomhet p\u00e5 norsk jord skulle h\u00e5ndteres av norske tjenester.\n\nBeslutningen ble if\u00f8lge flere VG-kilder tatt av justisminister Odd Einar D\u00f8rum. Fra Justisdepartementets side skal det v\u00e6re lagt inn krav om forh\u00e5ndsgodkjenning av operasjoner som forutsetter omfattende, utenlandsk etterretningsvirksomhet i Norge. (NTB)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8feaa6e1-9628-406f-baf2-372d47ade863"} +{"url": "http://www.grunderpulsen.no/rake-pucker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:06Z", "text": "# Gr\u00fcnderpulsen\n\n## Fra gr\u00fcnder til gr\u00fcnder\\!\n\n\n\n# Rake pucker\n\n**Savner du noe i innholdet p\u00e5 Gr\u00fcnderpulsen? Er det\u00a0temaer du brenner for som er relevant for m\u00e5lgruppen? Eller noe Innovasjon Norge kan gj\u00f8re bedre? La oss h\u00f8re fra deg\\!**\n\nGr\u00fcnderpulsen har knyttet til seg en stor gruppe dyktige skribenter, som\u00a0skriver fra egne erfaringer som gr\u00fcndere, entrepren\u00f8rer, intrapren\u00f8rer, ledere og investorer. Disse st\u00e5r fritt til \u00e5 skrive det de m\u00e5tte \u00f8nske, s\u00e5 lenge det har relevans for bloggens m\u00e5lgrupper.\n\nEr det temaer du \u00f8nsker \u00e5 ta opp, eller har du allerede skrevet et blogginnlegg du \u00f8nsker \u00e5 publisere her? Ta kontakt ved \u00e5 fylle ut skjemaet nedenfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a49bfe0f-c854-4d3d-92f0-0046b8861a31"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Budapest-Bellevue-Budapest-B-B.339557.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:13Z", "text": "### Om\n\nBellevue Budapest B\\&B har en rolig beliggenhet i Budapest sentrum, bare 3 minutters gange fra Buda slott og 6 minutters gange fra Donau. Wi-Fi er gratis p\u00e5 hele overnattingsstedet. Alle rommene p\u00e5 Bellevue Budapest B\\&B er tilgjengelig via trapp og har aircondition, TV, sittehj\u00f8rne, kj\u00f8leskap og eget bad med dusj, h\u00e5rf\u00f8ner og h\u00e5ndklevarmer. Kabel-TV er ogs\u00e5 tilgjengelig. De fleste av rommene som vender mot \u00f8st har utsikt over Donau og parlamentet, mens de vestvendte rommene har utsikt over slottsh\u00f8yden. Overnattingsstedet tilbyr ogs\u00e5 bagasjeoppbevaring, og du kan bli med p\u00e5 en guidet omvisning i byen. Du finner mange restauranter og butikker en kort spasertur fra overnattingstedet. Den n\u00e6rmeste undergrunnsstasjonen (linje M2) og trikkeholdeplassen (linje 18) ligger p\u00e5 Batthy\u00e1ny t\u00e9r, som ligger 600 meter fra overnattingsstedet. Kjedebroen ligger 1 km fra dette bed-and-breakfast-stedet, mens Hal\u00e1szb\u00e1stya (Fiskerbastionen) ligger mindre enn 230 meter unna. Budapest Liszt Ferenc lufthavn ligger 19 km unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0526b781-9fe7-48de-b976-470e3830efb8"} +{"url": "http://www.kulturverk.com/2011/09/04/hardangeraksjonister-til-rettssak-aksjonsfond-opprettet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:59Z", "text": "\n\nF\u00f8rstkommende tirsdag og onsdag (06.09\u201307.09) blir henholdsvis to og ni aksjonister fra Hardangetaksjonen stilt for retten. De har av prinsipp nektet \u00e5 godta forelegg som de har f\u00e5tt for \u00e5 ha hindret utbyggingen av monstermaster i Hardangerfjellene. Det vil i den sammenheng og arrangeres fredelige demonstrasjoner i Bergen sentrum p\u00e5 morgenkvisten.\n\nHardangeraksjonen har ikke ligget p\u00e5 latsiden i p\u00e5 sensommeren og har kontinuerlig aksjonert langs mastepunktene for effektivt \u00e5 hindre utbyggingen av master som vil endre og \u00f8delegge opplevelsen av dette s\u00e6regne naturlandskapet for all tid. **Dette har f\u00f8rt til at det har blitt nedlagt ferdselsforbud fra politiets side omkring mastepunktene p\u00e5 150 meter,** noe som bryter med den allmenne retten omkring fri ferdsel i friluftsomr\u00e5der. **I tillegg har politiet fjernet aksjonister med makt.** Likevel vil ikke aksjonen p\u00e5 noen m\u00e5te gi seg og h\u00e5per p\u00e5 at flere n\u00e5 som h\u00f8sten kommer vil delta.\n\nDe \u00f8nsker og \u00e5 stevne statsminister Jens Stoltenberg, tidligere olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og milj\u00f8vernminister Erik Solheim for retten som vitner, da aksjonistene mener at de er ansvarlige for beslutningsprosessen.\n\n\u2013 Alle disse er ansvarlige for denne utbyggingen og ogs\u00e5 ansvarlige for den d\u00e5rlige prosessen som f\u00f8rte fram til utbyggingen \u2013 Vi vil ikke erkjenne oss skyldige. Vi har fors\u00f8kt \u00e5 stanse et arbeid som er en mye st\u00f8rre forbrytelse enn det vi er tiltalt for, uttaler **nestleder Anita Aalvik i Hardangeraksjonen til Nationen.**\n\nHardangeraksjonen har opprettet en konto som skal g\u00e5 til rettshjelp for aksjonister, og de som ikke kan delta i aksjoner har her sin gyldne mulighet til \u00e5 st\u00f8tte aktivt vernet av det unike Hardangerlandskapet og de som kjemper for \u00e5 bevare dette.\n\nKontonummer for Hardangeraksjonistene: 3450 38 16\u00a0190\n\nOppm\u00f8te for demonstrasjonene i Bergen sentrum tirsdag og onsdag er 08.30 p\u00e5 Festplassen. Hardangeraksjonen \u00f8nsker en fargesterk markering s\u00e5 du er mer enn velkommen til \u00e5 ta p\u00e5 deg bunad, uttaler de.\n\n\u00a0\n\u00abDark spruce forest frowned on either side the frozen waterway. The trees had been stripped by a recent wind of their white covering of frost, and they seemed to lean towards each other, black and ominous, in the fading light. A vast silence reigned over the land. The land itself was a desolation, lifeless, without movement, so lone and cold that the spirit of it was not even that of sadness. There was a hint in it of laughter, but of a laughter more terrible than any sadness--a laughter that was mirthless as the smile of the sphinx, a laughter cold as the frost and partaking of the grimness of infallibility. It was the masterful and incommunicable wisdom of eternity laughing at the futility of life and the effort of life. It was the Wild, the savage, frozen-hearted Northland Wild....\u00bb \n\n\u00abJeg holder ditt hode \nholdt av noe annet enn seg selv \nSlik havet l\u00f8fter en sten \ntil sine strender, slik treet \nholder h\u00f8stens modne frukter, slik \nkloden l\u00f8ftes gjennom kloders rom \nSlik holdes vi begge av noe og l\u00f8ftes \ndit g\u00e5te holder g\u00e5te i sin h\u00e5nd\u00bb \n\nStein Mehren \n\n\u00abUtvilsomt vil det bli satt opp mot dette at kulturens dynamikk fortsetter, siden det alltid er nye forfattere og nye kunstnere, hvilken verdi eller mangel p\u00e5 verdi de enn m\u00e5tte ha; dette er sant, men det er ikke lenger den samme kulturen; da den lever som den gj\u00f8r gjennom glemsel er den ikke lenger den kulturen som tvert imot levde gjennom erindring.\u00bb \n\n\u00c5 ha et senter \u2013 Frithjof Schuon\n\n\u00abIngen kan vere vitne n\u00e5r is-slottet stuper. Det skjer om natta etter at alla barn er i seng. Ingen er s\u00e5 djupt inniblanda at dei kan vere med. Ei bylgje av lydlaust kaos rister nok lufta like bort i fjerne sovkammers, men ingen blir vekt og kan sp\u00f8rje: kva er det? \n\nIngen veit det. \n\nNo g\u00e5r slottet i fossen, med l\u00f8yndomar og alt. Det g\u00e5r hard for seg, og s\u00e5 er det ikkje meir.\u00bb \n\nIs-slottet \u2013 Tarjei Vesaas \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "996551f4-b357-48d1-8cba-edf8b55655f5"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/USAs-middelklasse-krymper-og-blir-fattigere-146531b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:02:22Z", "text": "# USAs middelklasse krymper og blir fattigere\n\nNtb\n\nOppdatert: 23.aug.2012 06:50\n\nPublisert: 23.aug.2012 06:33\n\n \n - \n \n Barack Obama er fremdeles popul\u00e6r i den svekkede middelklassen i USA. FOTO: AP/SUSAN WALSH \n\nUSAs middelklasse er kraftig redusert i de siste ti \u00e5rene i takt med at amerikanernes levestandard har stupt og l\u00f8nningene og formuer har sunket, viser en ny rapport.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMellominntekts-amerikanere, som lenge har v\u00e6rt sett p\u00e5 som det solide grunnfjellet i landet, er pessimistiske og legger skylden p\u00e5 politikerne, bankene og de st\u00f8rste selskapene, viser rapporten til Pew Research Center.\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt en jevn langvarig nedgang i antall mennesker som h\u00f8rer til middelklassen. Det er ogs\u00e5 mindre penger i midten, sier Paul Taylor i Pew Center.\n\n**Siden 2001 har medianinntekten falt fra 72.956 dollar til 69.487 dollar i 2010, if\u00f8lge rapporten.**\n\nMedianhusholdningens nettoverdi har sunket fra 129.582 dollar til 93.150 dollar i samme periode, mye p\u00e5 grunn av fallende priser p\u00e5 bolig og aksjer.\n\nFor rapporten definerte Pew middelklassen som alle som hadde en inntekt p\u00e5 mellom 39.000 dollar (228.000 kroner) og 118.000 dollar (690.000 kroner), noe som dekker fra to tredeler av medianinntekten til det dobbelte av den.\n\n## Velger demokratisk\n\nSenterets rapport kommer midt i en valgkamp der et viktig tema er om president Barack Obamas politikk har hjulpet amerikanerne mens landet strever med \u00e5 komme ut av en dyp krise.\n\n**Republikaneren Mitt Romney, som er en av de rikeste mennene som noensinne har pr\u00f8vd \u00e5 bli president, baserer sin kampanje p\u00e5 l\u00f8fter om jobber og \u00f8konomisk framgang.**\n\nMen unders\u00f8kelsen til Pew viser at flere i middelklassen st\u00f8tter Obama enn Romney. Over halvparten (52 prosent) sier Obamas politikk er best for dem, mens 39 prosent sier det motsatte. 42 prosent sier Romney ville v\u00e6re best, mens 40 prosent sier han ikke vil v\u00e6re det.\n\nDette burde ikke v\u00e6re overraskende n\u00e5r man vet at 50 prosent av dem som anser seg som middelklasse, sier de er demokrater, mens 39 prosent sier de er republikanere.\n\nIf\u00f8lge unders\u00f8kelsen mener 62 prosent av dem som svarte, at Kongressen har mye av skylden for landets \u00f8konomiske problemer, mens 29 prosent legger litt av skylden p\u00e5 dem. Banker og store selskaper har ogs\u00e5 mye ansvar.\n\nMange unders\u00f8kelser viser at det s\u00e6rlig er kvinner, barn, unge og minoriteter som sliter etter nedgangstidene fra 2007 til juni 2009, seks m\u00e5neder etter at Obama ble president.\n\n## Krymper\n\nMange unders\u00f8kelser viser at middelklassen krymper, og at dette er en trend over tid.\n\nI 2011 ble 51 prosent av amerikanerne regnet til middelklassen, sammenlignet med 1971 da tallet var 61 prosent. I disse \u00e5rene har flere amerikanere flyttet seg opp i h\u00f8yere inntektsklasser eller ned i lavere.\n\nRapporten viser at de rikeste har en stadig st\u00f8rre andel av USAs formue. I 2010 var det 46 prosent, mot 29 prosent i 1970. Til sammenligning har middelklassens andel sunket fra 62 prosent til 45 prosent i samme periode.\n\n**De fleste som svarte, sier det er vanskeligere \u00e5 opprettholde levestandarden enn det var for ti \u00e5r siden, selv om de fleste f\u00f8lte at de hadde det bedre enn forrige generasjon.**\n\nTaylor sier at alle grupper i samfunnet har f\u00e5tt det bedre i det lange l\u00f8p, men ikke i de siste ti \u00e5rene.\n\nRapporten er basert p\u00e5 tall fra folketellingsmyndighetene og fra sentralbanken og stemmer i det store og hele overens med to andre unders\u00f8kelser gjort av myndighetene i juni.\n\nKongressanalytikere sp\u00e5r resesjon i USA\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f004d36c-7659-40e7-b445-77d657f9baa9"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vestre-havn-bo-servicesenter-diverse-ombyggingsarbeider-2013/225137", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:59:54Z", "text": "# Anbud Vestre Havn Bo & Servicesenter - Diverse ombyggingsarbeider 2013 \n\nRegistrert Dato: Mandag 12. November 2012\n\nDiverse bygningsmessige og tekniske ombygginhgsarbeider i 1. og 2. etasje. \nEntreprisemodell: Hovedentreprise/Detaljprosjekt. \nByggestart: Januar 2013 \nDet gj\u00f8res oppmersom p\u00e5 f\u00f8lgende forhold: \nOppdragsgiver tar forbehold om n\u00f8dvendig offentlige godkjennelser, samt at prosjektet kan gjennomf\u00f8res innenfor de \u00f8konomisle rammer som \nNamsos Kommunestyre har vedtatt. \nProsjektet kan evt bli redusert for gjennomf\u00f8ring innenfor vedtatte rammer.\n\n**Elektriker, Entrepren\u00f8r, R\u00f8rlegger, Snekker, Ventilasjon\n\n**Namsos, Nord-Tr\u00f8ndelag\n\n**Avsluttet: Torsdag 20. Desember 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "605b222f-d9ff-4d57-8cc5-04bba486350c"} +{"url": "http://www.philips.no/c-p/SHL5305WT_00/citiscape-fixie-hodetelefoner-med-mikrofon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:56Z", "text": " \n \n 40\u00a0mm neodymdrivere av h\u00f8y kvalitet gjengir et stort frekvensomr\u00e5de med krystallklar, dyp og fyldig bass.\n\n - ### Bytt fra musikk til telefonsamtaler med den innebygde mikrofonen\n \n \n \n CitiScape-hodetelefonene har en innebygd mikrofon som gj\u00f8r at du enkel kan bytte fra musikkavspilling til \u00e5 svare p\u00e5 anrop. Det er helt problemfritt \u00e5 holde kontakten med dem du er glad i, samtidig som du kan h\u00f8re p\u00e5 musikk.\n\n - ### Lukket akustisk design for bedre bass og st\u00f8yisolering\n \n \n \n Bli en del av byens pulserende liv uten \u00e5 h\u00f8re st\u00f8yen. Med lukket akustisk hodetelefondesign er alle lyddetaljer isolerte. Det gj\u00f8r at du kan glede deg over flere detaljer i musikken i tillegg til utvidet og dynamisk bass.\n\n - ### Fleksibel metallarm utformet for komfortabel, langvarig lytting\n \n \n \n Inspirert av sykkelstrenger er \u00f8redekslene og hodeb\u00e5ndet koblet sammen av lette, men holdbare metallstrenger, som sikrer komfortabel og langvarig lytting.\n\n - ### Myke \u00f8reputer for ekstra komfort\n \n \n \n Myke \u00f8reputer legger seg komfortabelt rundt konturene av \u00f8rene dine for best mulig passform \u2013 uansett hodeform. Du kan la deg omslutte av musikk s\u00e5 lenge du vil \u2013 de er faktisk s\u00e5 komfortable at du glemmer at du har dem p\u00e5.\n\n - ### Stilig preget hodeb\u00e5nd laget av mykt materiale\n \n \n \n CitiScape Fixies hodeb\u00e5nd er inspirert av lekre monogrammerker og har f\u00e5tt et nyskapende preg med et moteriktig uttrykk, slik at du kan g\u00e5 rundt i en komfortabel og tydelig stil.\n\n - ### Forh\u00e5ndsvippede \u00f8redeksler passer alle \u00f8reformer for utmerket lydforsegling\n \n Forh\u00e5ndsvippede \u00f8redeksler passer perfekt til \u00f8rets naturlige vinkel og gir en utmerket lydforsegling, slik at du kan omslutte deg med musikken.\n\n### Koble til Philips\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77898f88-fcc9-4770-b8f2-72a2aa17eca4"} +{"url": "http://www.zoover.no/uganda", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:53Z", "text": "Pr\u00f8ver du \u00e5 finne et bra overnattingssted eller et flott reisem\u00e5l for din ferie i Uganda? S\u00e5 er du p\u00e5 det riktige stedet her\\! P\u00e5 Zoover finner du 1 Leilighet' 5 Campingsplasser' 33 Hoteller' 1 Feriehus' 8 Bed and Breakfasts' 1 Chalet' 27 Lodge og 1 Pension i Uganda. Du kan se p\u00e5 25 Feriebilder av Uganda p\u00e5 Zoover. Popul\u00e6re reisem\u00e5l for en ferie i Uganda er Entebbe' Masaka' Jinja og Queen Elizabeth Nat. Park. For flere reisem\u00e5l se listen nedenfor eller klikk skillearket reisem\u00e5l. Popul\u00e6re dagsturer i Uganda er Lake Mburo NP og Ngamba Island (Chimpanzee Sanctuary). \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3422d3c-7ca5-47a4-9afa-1066c317af76"} +{"url": "http://eliseusa.blogspot.com/2007/08/tre-nordmenn-en-svenske-og-en-fyr-fra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:50Z", "text": " skip to main | skip to sidebar \n\nSetter pris p\u00e5 kommentarer :)\n\n## Thursday, August 2, 2007\n\n### Tre nordmenn, en svenske, og en fyr fra New Jersey\n\n \nV\u00e5kna i dag tidlig til mange nye e-mailer, meldinger, bloggkommentarer og s\u00e5nt man kan regne med n\u00e5r man er midt oppi en s\u00e5nn situasjon. Overraskelsen var alle de ubesvarte anropene fra diverse media. Jeg prata jo med dagbladet i g\u00e5r, som spurte om nummeret mitt p\u00e5 email, og fikk det, men ellers har jeg liksom ikke gitt det ut, s\u00e5 er litt imponert over norsk media akkurat n\u00e5. Skj\u00f8nner jo at de fant meg, siden jeg st\u00e5r som kontaktperson for ANSA Minneapolis, og er den folk henvender seg til n\u00e5r de trenger info om byen. Men nummeret mitt er ikke listet, og telefonen er ikke registrert i mitt navn. Har ingenting imot \u00e5 bli ringt alts\u00e5, skj\u00f8nner jo at de gjerne vil snakke med folk som bor her, bare imponert over flinke journalister. P\u00e5 NRK var jeg ogs\u00e5, kunne egoisten fortelle, og mamma hadde blitt intervjua i radioen. Mye som skjer i verden mens jeg sover, som jeg skrev i kommentarfeltet p\u00e5 forrige post s\u00e5 f\u00f8ltes det som \u00e5 ha sovet meg gjennom mine 15 minutter. \n \nMen det rareste skjedde n\u00e5 nettopp. \n \nJeg dro tidlig p\u00e5 jobb i dag, s\u00e5 jeg kunne g\u00e5 over og se broa med egne \u00f8yne f\u00f8r jeg begynte. Politiet har sperra av store omr\u00e5der rundt, s\u00e5 det var ikke s\u00e5 mye jeg fikk sett. M\u00e5tte ta en annen motorvei for \u00e5 komme p\u00e5 campus fordi 35W var sperra av s\u00e5pass mye tidligere enn broa at jeg ikke fikk tatt siste exiten. Jeg var p\u00e5 vei inn i en blokk like ved broa, i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 tatt bilder derfra. Sm\u00e5l\u00f8p litt bortover fordi det kom bl\u00e5sende vann fra et sprinkelanlegg og jeg ville ikke f\u00e5 vann i kameraet, da noen kom l\u00f8pende etter \n \nExcuse me, could we talk to you? \n \nSure \n \nWe're from the Norwegian media, and.. \n \nSay that again? \n \nWe're from a Norwegian newspaper \n \nSeri\u00f8st? \n \nYeah, we're here to write about the bridge \n \nJa skj\u00f8nner det, men seri\u00f8st, jeg er norsk \n \nDu er norsk??? \n \nJournalistene var fra VG, og hadde h\u00e5pet at jeg bodde i blokka og kunne slippe dem inn. (De hadde ikke opps\u00f8kt meg fordi jeg ikke svarer telefonen :p) \n \nS\u00e5 kommer det to journalister til forbi, fra en avis i New Jersey, og den ene var svensk. S\u00e5 der sto vi p\u00e5 trappa, tre nordmenn, en svenske, og en fyr fra New Jersey...\n\n Posted by Minneapolise at 10:50 AM \n\n \n#### 10 comments:\n\n \n\nLykke said...\n\nS\u00e5 fint at dere tok en annen vei. Sender en klem over Atlanteren, og puster ut.\n\n August 2, 2007 at 11:48 AM \n\n \n\nHvaHunSa said...\n\nVerden er pitteliten, og du er i sentrum :-) H\u00e5per det st\u00e5r bra til.\n\n August 2, 2007 at 12:28 PM \n\n \n\nHjerterdame said...\n\nHuff, jeg er VELDIG glad for at alt er bra med deg.. Kan tenke meg at det er lite koselig \u00e5 v\u00e6re der du er akkurat n\u00e5.. :( Sender deg noen klemmer, jeg..\\! \n \nJeg pr\u00f8vde \u00e5 finne deg p\u00e5 dagbladet, men fant ikke jeg. Jaja.. :)\n\n August 2, 2007 at 12:43 PM \n\n \n\nPer said...\n\nHuff, det m\u00e5 v\u00e6re en rar f\u00f8lelse n\u00e5r et sted hvor man ferdes jevnlig blir gjort om til et katastrofeomr\u00e5de. Glad alt st\u00e5r bra til.\n\n August 2, 2007 at 1:33 PM \n\n\n\n\n\nBetty Boom said...\n\nJeg lurte p\u00e5 om jeg leste en dr\u00f8m du hadde, eller er det et v\u00e5ken mareritt?\n\n August 2, 2007 at 1:37 PM \n\n \n\nMarina said...\n\nBra at alt st\u00e5r bra til med dere\\! \nOg det kryr vel av journalister rundt den brua akkurat n\u00e5? \nDette blir vel enda verre enn da en tornado traff Iowa City i fjor. Jeg var tilfeldigvis i Chicago akkurat da, med d\u00f8dt telefonbatteri og ingen nyheter. S\u00e5 da jeg kom hjem s\u00f8ndag og fikk ladet telefonen lurte jeg virkelig p\u00e5 hvorfor s\u00e5 mange mennesker hadde pr\u00f8vd \u00e5 ringe meg mens jeg var borte. Men jeg er ikke kontaktperson for noe som helst, bortsett fra kanskje apatiklubben.\n\n August 2, 2007 at 2:28 PM \n\n\n\n\n\nEsquil said...\n\n\"Jeg var p\u00e5 vei inn i en blogg like ved broa, i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 tatt bilder\" \n \n..du blogger for mye, elise :) \n \nnei, slett ikke, det er veldig interessant \u00e5 lese her for tiden. jeg er ogs\u00e5 nysgjerrig p\u00e5 \u00e5 se/h\u00f8re deg i media, s\u00e5 jeg h\u00e5per du sier fra hvis du har noen linker.\n\n August 2, 2007 at 2:41 PM \n\n\n\n\n\nLykke: Veldig glad for det vi ogs\u00e5\\! Tar imot klem :) \nHvahunsa: Hih, sentrum f\u00e5r vi h\u00e5pe broen er, men det var jo litt morsom \u00e5 v\u00e6re ettertrakta av media s\u00e5nn plutselig. Hadde de bare linka til blogg.... \nHjerterdama: S\u00e5 mye klemmer p\u00e5 meg i dag :D \nEr ok \u00e5 v\u00e6re her i dag, hadde nesten f\u00f8ltes verre \u00e5 v\u00e6re lenger unna. \nIkke p\u00e5 forsida av db lengre, men var under mest leste p\u00e5 h\u00f8gre sida for noen timer siden i alle fall. \nPer: Ja det blir noe helt annet\\! \nBetty: Skulle \u00f8nske det var en dr\u00f8m.. \nMarina: Er en del journalister her ja, tror det er enda flere innenfor sperringene, det er sv\u00e6re omr\u00e5det vi vanlige ikke kommer oss inn p\u00e5. Jeg var p\u00e5passelig p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det klart at jeg var i live, f\u00f8r jeg skrudde av lyden p\u00e5 mobilen s\u00e5 vi fikk sove. \nEskil: Ojoj, hehe, p\u00e5 tide med avvenning snart tror jeg. \nV\u00e6rt p\u00e5 jobb med elendig forbindelse hele dagen, s\u00e5 har ikke v\u00e6rt lett \u00e5 f\u00e5 blogga, men litt har jeg jo snikt innp\u00e5 (uten s\u00e5 mye gjennomlesning f\u00f8rst som du la merke til). N\u00e5r jeg kommer hjem skal jeg legge inn bilder ogs\u00e5 om jeg finner noe brukbart p\u00e5 kameraet. \n \nVirker som de fleste andre har bedre oversikt enn meg over hvor jeg er i media, men. \nDagbladet ringte meg f\u00f8r jeg la meg i g\u00e5r, det gjorde ogs\u00e5 Sunnm\u00f8rsposten: \n2007/08/02/507755.html \n?page=1024\\&item=993815,1\u27e8=1 \nNRK hadde ringt mamma, og intervjua henne p\u00e5 radio og til nettsiden (de fant bilde av meg p\u00e5 bloggen faktisk) \nhttp://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ \nmore\\_og\\_romsdal/1.3099560 \nHenvendelsene jeg fikk i natt har jeg ikke returnert, og tv var jeg ikke s\u00e5 gira p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5, vet fra mamma de har sagt navnet mitt p\u00e5 nyhetene noen ganger, men aner ikke n\u00e5r eller hvor.\n\n August 2, 2007 at 3:36 PM \n\n \n\nEgoisten said...\n\nMinneapolise: \nDu f\u00e5r si i fra hvis du f\u00f8ler behov for en aktiv nyhetsoverv\u00e5ker:) \n \nEgoisten \n\\- \u00c5tgaumsforvaltar med nyheter delvis som jobb\n\n August 3, 2007 at 1:02 AM \n\n\n\n\n\nHva tar du i timen egoisten? \n \nTror egentlig jeg er en has been allerede n\u00e5, du m\u00e5 v\u00e6re kjappere p\u00e5 avtrekkeren neste gang :p\n\n August 3, 2007 at 7:09 AM \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f0adc6d-1016-4692-82d6-ac798294c5fe"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tre-menn-varfast-i-Storlidalen-i-Oppdal-91510b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:54:15Z", "text": "# Tre menn v\u00e6rfast i Storlidalen i Oppdal\n\nNtb\n\nOppdatert: 18.apr.2014 07:32\n\nPublisert: 18.apr.2014 07:32\n\nTre menn i begynnelsen av 20-\u00e5rene ble torsdag kveld overrasket av d\u00e5rlig v\u00e6r i Storlidalen i Oppdal i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. De tre gravde seg ned i en sn\u00f8hule.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe tre skil\u00f8perne hadde v\u00e6rt p\u00e5 toppen av fjellet og var p\u00e5 vei ned da de ble overrasket av d\u00e5rlig v\u00e6r og kontaktet politiet i 20-tiden torsdag kveld.\n\nIf\u00f8lge S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt er det d\u00e5rlig sikt og mye vind i omr\u00e5det. De tre har f\u00e5tt anbefalt av det lokale hjelpekorpset til R\u00f8de Kors om \u00e5 holde seg i ro og ikke g\u00e5 inn i rasutsatte omr\u00e5der.\n\nDe tre gravde seg derfor ned i en sn\u00f8hule og overnattet i den natt til fredag..\n\n\u2014 Vi har v\u00e6rt i kontakt med de tre hver time gjennom hele natten. De har det bra, men er litt kalde ettersom de ikke var kledd for overnatting, sier operasjonsleder Astrid Metlid i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til NTB i halvsju-tiden fredag morgen.\n\nV\u00e6rmeldingene tyder p\u00e5 at det kan bli noe bedre v\u00e6r i l\u00f8pet av formiddagen. Det er derfor enn\u00e5 ikke tatt noen avgj\u00f8relse om de tre skal fortsette ned fra fjellet ved egen hjelp, eller om de skal hjelpes ned av redningsmannskaper. (NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87681bc6-0407-424b-82b5-5dd8fced03e3"} +{"url": "https://www.blv.no/meninger/ledere/olje-og-energi/nordland-vi-i-sokelyset/o/5-9-176937", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:36Z", "text": "DELTA I DEBATTEN\\! Vi oppfordrer leserne til \u00e5 bidra med sine meninger, b\u00e5de p\u00e5 nett og i papir\n\n\n\n**BLADET VESTER\u00c5LEN MENER:**I et programutkast g\u00e5r Arbeiderpartiets sentralstyre tilbake p\u00e5 \u00f8nskene om \u00e5 konsekvensutrede omr\u00e5der utenfor Lofoten, Vester\u00e5len og Senja. I forslaget heter det at et belte p\u00e5 fem mil utenfor Lofoten skal v\u00e6re s\u00e5kalt petroleumsfri sone, der det ikke skal v\u00e6re petroleumsaktivitet.\n\nI tillegg skal man avvente konsekvensutredning av omr\u00e5dene Nordland VII og Troms II, og disse vil f\u00f8rst kunne bli gjenstand for konsekvensutredning i 2021, alts\u00e5 etter kommende stortingsperiode. Men samtidig \u00f8nsker partiet, i alle fall forel\u00f8pig, \u00e5 konsekvensutrede Nordland VI.\n\nNordland VI er det s\u00f8rligste av de tre omr\u00e5dene. Omr\u00e5det ligger like s\u00f8r og vest av R\u00f8st, og dette kan umulig v\u00e6re et tilfredsstillende kompromiss for dem som i dag driver n\u00e6ringsaktivitet i havomr\u00e5dene utenfor Lofoten, Vester\u00e5len og Senja. Et oljeutslipp, en uventet hendelse eller et kjemikalieutslipp vil f\u00f8re farlige stoffer inn i de mest fiskerike omr\u00e5dene utenfor \u00f8yene v\u00e5re.\n\nMed en nord-nord\u00f8stg\u00e5ende havstr\u00f8m vil omr\u00e5der lengre nord ub\u00f8nnh\u00f8rlig rammes dersom ulykken skulle v\u00e6re ute. Og med like store skadevirkninger for n\u00e6ringsaktiviteten.\n\nSamtidig viser reaksjonene p\u00e5 mandagens melding fra Arbeiderpartiet at konsekvensutredning en gang for alle m\u00e5 avvises som \u00abbare\u00bb ei kunnskapsinnhenting. Ei konsekvensutredning er en del av en prosess for \u00e5 \u00e5pne omr\u00e5dene for petroleumsvirksomhet. Og det er selvsagt det striden st\u00e5r om.\n\nI en situasjon der oljen\u00e6ringa sliter med store nedbemanninger og lave priser er det ikke rart at reaksjonene blir sterke, n\u00e5r et parti som er ventet \u00e5 v\u00e6re en sterk st\u00f8ttespiller g\u00e5r for kompromisser som dette. N\u00e6ringa kan imidlertid ikke vente at nedgangstider, kortvarige eller langvarige, skal gj\u00f8re at andre n\u00e6ringer uten videre skal vike plassen for den.\n\nLikefullt \u2013 det er langt fra sikkert at Aps kompromissforslag blir partiets politikk. I LO er det strid om saken, og utfallet av LOs behandling kan f\u00e5 betydning ogs\u00e5 for Ap.\n\nLokalt er det imidlertid lite som gir oljetilhengerne vind i seilene. Dersom Nordland VI \u00e5pnes f\u00f8rst, frykter Love Petro at ringvirkningene ikke blir \u00e5 finne lokalt, men p\u00e5 Helgeland. I s\u00e5 tilfelle skal det vel mye til for at den lokale st\u00f8tten til petroleumsvirksomhet vil vokse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9874364-61fa-4bd7-8f00-e56eb865b0d4"} +{"url": "http://www.msd.no/work/sider/home.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:34Z", "text": "Hos MSD f\u00e5r du utviklingsmuligheter, varierte oppgaver og medarbeidere som opptrer med h\u00f8y etisk standard og integritet. Som en del av v\u00e5rt team vil du samarbeide med dyktige og engasjerte kolleger som alle jobber mot samme m\u00e5l.\n\n\u200bUansett karrierevei - enten det er \u00e5 jobbe direkte med v\u00e5re kunder, administrere kliniske studier eller st\u00f8tte v\u00e5r virksomhet p\u00e5 en annen m\u00e5te: i MSD kan du utvikle deg og utvide karrieren din samtidig som du gj\u00f8r en forskjell i folks liv.\n\n**MSD i Norge** \nVi er ca 150 engasjerte medarbeidere som arbeider for \u00e5 gj\u00f8re livene til mennesker og dyr bedre. V\u00e5rt norske hovedkontor ble etablert i 1973, og siden 1975 har vi v\u00e6rt lokalisert i Drammen. I 2012 flyttet vi inn i nye, moderne og milj\u00f8vennlige kontorer p\u00e5 Papirbredden i Drammen sentrum. V\u00e5re kolleger som jobber med dyrehelse er lokalisert i Bergen. \n\n**I MSD er vi stadig p\u00e5 utkikk etter nye talentfulle kolleger. Hvis du er interessert i \u00e5 jobbe hos oss kan du bruke v\u00e5r jobbportal til \u00e5 finne ledige stillinger, opprette en personlig profil og s\u00f8ke p\u00e5 stillinger direkte p\u00e5 nettet.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed55fc46-6750-41cf-a08a-464a4b09e7f4"} +{"url": "http://www.kulturverk.com/2012/03/11/ikke-kast-mat-laer-matvett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:27Z", "text": "### Ikke kast mat \u2013 l\u00e6r matvett\n\n\n\nMatvett.no er en ny kampanje satt igang for \u00e5 f\u00e5 bukt med det enorme og naturfiendtlige matsvinnet i Norge. Nordmenn kaster 1/4 av all mat som produseres og omsettes (***se artikkel hos forskning.no***), i tillegg kommer all svinn fra dagligvarehandelen. Kampanjen har til form\u00e5l \u00e5 opplyse og veilede \u00a0folk til bedre og mer ressursvennlig matvaner med enkle midler. \u00a0Sv\u00e6rt mye av v\u00e5r tradisjonsmat s\u00e5vel som europeiske klassikere hadde sitt utgangspunkt i matrester som ble resirkulert p\u00e5 velsmakende vis.\n\nSom bakgrunnsinfo for kampanjen legger matvett.no/ForMat \u2013 Forebygging av matsvinn, f\u00f8lgende til grunn:\n\n - Ferske bakevarer, frisk frukt og friske gr\u00f8nnsaker er de varene som det kastes mest og hyppigst av, b\u00e5de hos produsent, i butikk og i husholdningene.\n - Maten kastes fordi den er g\u00e5tt ut p\u00e5 dato\u00a0 \u2013 60% av forbrukerne oppgir dette som viktigste \u00e5rsak og 90% av alt som kastes i butikk skyldes at produktene er g\u00e5tt ut p\u00e5 dato eller f\u00e5tt forringet sin kvalitet.\n - Store husholdninger kaster mat oftere enn sm\u00e5, det samme gjelder de med h\u00f8yere utdanning og h\u00f8yere inntekt. Dette gjelder for de fleste typer mat.\n - En bakenforliggende \u00e5rsak er at vi er for d\u00e5rlige til \u00e5 planlegge og kj\u00f8per inn mer enn vi klarer \u00e5 spise opp eller selge.\n - Fra norske dagligvarebutikker kastes det ca. 850 tonn ferske egg hvert \u00e5r som er fullt spiselige, men som m\u00e5 kastes fordi EU har fastsatt regler om maksimum\u00a028 dagers holdbarhet for egg.\n - Selv for produkter som er merket med \"Best f\u00f8r\" og som er fullt spiselige lenge etter at datoen er g\u00e5tt ut, oppgis \"utg\u00e5tt p\u00e5 dato\" som viktigste \u00e5rsak til at produktene ble kastet. Eksempler p\u00e5 dette er r\u00f8mme og yoghurt.\n - \u00a070% av forbrukerne i aldersgruppen 15-59 \u00e5r oppgir at de kaster r\u00f8mme og yoghurt \u00a0fordi de er utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n - \u00a0Andelen forbrukere som kun forholder seg til datomerkingen er langt lavere blant de over 60 \u00e5r, og denne gruppen oppgir \u00e5 kaste mat halvparten s\u00e5 ofte som aldersgruppen 26-39 \u00e5r.\n - \u00a0Over 50% av forbrukerne oppgir at de er blitt mer bevisst hvor mye mat som kastes i samfunnet, og nesten 40% har forst\u00e5tt poenget med at det er viktigere \u00e5 forebygge matavfall enn \u00e5 kompostere matavfallet.\n\nRapporten kan lastes ned i sin helhet her\n\n\u00a0\n**Petter Schjerven og Sara Heilmann, medforfatter av boken *Restekj\u00e6rlighet*, l\u00e6rer deg enkle triks til matvett og gode matopplevelser\u00a0**\n\n\u00a0\n**Matvett.no \u2013 hjemmeside for kampanjen ForMat \u2013 Forebygging av matsvinn**\n\n\u00abDark spruce forest frowned on either side the frozen waterway. The trees had been stripped by a recent wind of their white covering of frost, and they seemed to lean towards each other, black and ominous, in the fading light. A vast silence reigned over the land. The land itself was a desolation, lifeless, without movement, so lone and cold that the spirit of it was not even that of sadness. There was a hint in it of laughter, but of a laughter more terrible than any sadness--a laughter that was mirthless as the smile of the sphinx, a laughter cold as the frost and partaking of the grimness of infallibility. It was the masterful and incommunicable wisdom of eternity laughing at the futility of life and the effort of life. It was the Wild, the savage, frozen-hearted Northland Wild....\u00bb \n\n \nStein Mehren \n\n\u00abUtvilsomt vil det bli satt opp mot dette at kulturens dynamikk fortsetter, siden det alltid er nye forfattere og nye kunstnere, hvilken verdi eller mangel p\u00e5 verdi de enn m\u00e5tte ha; dette er sant, men det er ikke lenger den samme kulturen; da den lever som den gj\u00f8r gjennom glemsel er den ikke lenger den kulturen som tvert imot levde gjennom erindring.\u00bb \n\n\u00abIngen kan vere vitne n\u00e5r is-slottet stuper. Det skjer om natta etter at alla barn er i seng. Ingen er s\u00e5 djupt inniblanda at dei kan vere med. Ei bylgje av lydlaust kaos rister nok lufta like bort i fjerne sovkammers, men ingen blir vekt og kan sp\u00f8rje: kva er det? \n\nIngen veit det. \n\nNo g\u00e5r slottet i fossen, med l\u00f8yndomar og alt. Det g\u00e5r hard for seg, og s\u00e5 er det ikkje meir.\u00bb \n\nIs-slottet \u2013 Tarjei Vesaas \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1369141-482d-4b7f-9bee-dd0e4ba7e5ee"} +{"url": "http://dillogdalla.blogspot.com/2010/03/velkommen-vida-athene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:58Z", "text": "## mandag 1. mars 2010\n\n### Velkommen Vida Athene\\!\\!\\!\n\nI natt ble jeg tante til ei s\u00f8t lita prinsesse Vida Athene\\!Syns det var et helt fantastisk nydelig navn til den s\u00f8te lille\\!\\!\\!\\!\\!\\!Har v\u00e6rt p\u00e5 barsel-bes\u00f8k i ettermiddag,og for et nydelig nurk.....utrolig at de er s\u00e5 sm\u00e5\\!\\! \nDette er ikke Vida Athene,men Ingrid-dukka til Aurora som er en flink og t\u00e5lmodig modell:-) \nDa jeg fikk melding om at n\u00e5 var det seri\u00f8se rier p\u00e5gang i g\u00e5r kveld,satte jeg meg med engang til med symaskinen min og durte i vei.........og da jeg bare hadde igjen \u00e5 tre i strikk i blusen,fikk jeg melding om at \"n\u00e5 var jenta kommet\\!\"vet ikke hvem som jobbet hardest :lilles\u00f8ster eller jeg...hi,hi,hi \nPr\u00f8vde \u00e5 sy settet i ca 3 mnd,men se at det er nok st\u00f8rre enn det....ellers er Vida bare s\u00e5 kjempe,kjempe liten......men en ting er iallefall helt sikkert:hun vokser nok snart inn i det\\!\n\n20:34 \n\n#### 11 kommentarer:\n\n\n\n\n\nCilipus sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye som tante. Og navnet var jo s\u00e5 fint:) \nVeldig s\u00f8tt sett du har laget, blir nok flere fine ting etterhvert til tantebarnet. \nCecilie\n\n 1. mars 2010 kl. 21:36 \n\n\n\n\n\nCathrine sa...\n\nGratulerer som tante igjen\\!\\!\\!S\u00e5 koselig\\!\\!\\! Og s\u00e5 heldig ei lita tulle som har en slik dyktig syerske som tante da\\!\\! Kjempes\u00f8tt det settet\\!\\!\\!\\!\\! \nHa en god natt:) Klem\n\n 1. mars 2010 kl. 22:45 \n\nGratulere til Gunn Helen og Espen og gratulere til deg som har blitt tante\\!\\! Dette settet var helt fantastisk nydelig\\!\\!\n\n 2. mars 2010 kl. 08:36 \n\n \n\nS\u00e5 fine kl\u00e4r\\! Syr du med skr\u00e5b\u00e5nd i halsringningen? Er det lettere enn \u00e5 falle? \u00c5 f\u00e5 til skr\u00e5 s\u00f6mmonn kan jo v\u00e4re ganske vanskelig synes jeg.\n\n 2. mars 2010 kl. 11:19 \n\n \n\nSiriR sa...\n\nGratulerer s\u00e5 masse\\!\\! \nImponert over at du sydde dette samtidig som f\u00f8\u00f8dselen var igang, hi, hi. Kjempes\u00f8tt sett:)\n\n 2. mars 2010 kl. 12:30 \n\n\n\n\n\nkarinanna sa...\n\nNydelig sett igjen fra deg -du er jo superrask - og gratulerer som tante. \nHa en fin uke.\n\n 2. mars 2010 kl. 13:20 \n\n\n\n\n\njojohjemmesydd sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye\\!\\!\\! \nNydelig sett til en liten baby:)\n\n 2. mars 2010 kl. 21:40 \n\n\n\n\n\nIngvild\u00b4s lykke sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye med tante barnet:)Nydelig farge og et vakkert sett. Du lager utrolig masse fint:)\n\n 2. mars 2010 kl. 23:31 \n\n\n\n\n\nGrethes lille rom sa...\n\nDette settet var bare SUPER FINT :-) Jeg syntes du er kjempe flink :-) Gratulerer s\u00e5 mye som tante igjen... \nHilsen Grethe\n\n 4. mars 2010 kl. 09:38 \n\n\n\n\n\nelin sa...\n\ntakker for alle hyggelige kommentarer;-)det gir ny energi\\!\\!\\!\\!\\!\n\n 7. mars 2010 kl. 21:06 \n\n## h\u00f8stmarked\\!\n\n \\-allerede 35 \u00e5r....gift med Endre-mann p\u00e5 12 \u00e5ret, sammen har vi 3 livlige unger: Emmeline,Aurora og Mathias, f\u00f8dt -08,-06,og-01. -mesteparten av tid og fritid blir som regel brukt p\u00e5 disse,men har jeg litt ledig tid,er jeg glad i \u00e5 lage,dille og dalle-rett og slett\\!\\!\\!16oktober 2008 begynte jeg \u00e5 blogge\\!\\! NB: Dette er min blogg og mine bilder. V\u00e6r snill \u00e5 ikke bruk bilder eller tekst uten tillatelse fra meg\\! En uskreven regel oss hobbysyersker imellom, er at vi lager v\u00e5re ting og vi kopierer ikke hverandres produkter;)),men det er lov \u00e5 la seg inspirere\\!\\!\u00c5 sy er moro og jeg vil tro at de fleste kan l\u00e6re \u00e5 sy ,men det s\u00e6regne og v\u00e5rt eget preg p\u00e5 produktet,det skal vi v\u00e6re alene om\\!H\u00e5per p\u00e5 forst\u00e5else for dette;))\n\n \n\n## lillelilla:\n\n\u00e5 sy gj\u00f8r meg glad\\!\\!\\!jeg har mildt sagt f\u00e5tt dilla p\u00e5 \u00e5 sy\\!\\!og det er farlig g\u00f8y \u00e5 skape sitt eget\\!Lillelilla er mitt merke,ikke for noe annet enn at jeg startet med \u00e5 sy til lille Aurora, som elsker lilla.......(eller er det mora???)Jeg syr mest til jentene mine, Aurora og Emmeline,til venner og kjente. \nMen jeg legger ogs\u00e5 ut litt lillelilla-\"til salgs\"-produkter og tar gjrne opp bestillinger\\!\\!Skulle du v\u00e6re intressert i noe av det,eller \u00f8nsker \u00e5 bestille noe spesielt,eller om du bare vil legge igjen en hilsen,(og du ikke f\u00e5r det til p\u00e5 bloggen,)blir jeg super glad om du mailer meg,s\u00e5 skal vi se hva vi kan ordne: \n \nGod handel:)) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "633e62f2-ea4e-4ecc-a668-3f3ff0b4365e"} +{"url": "https://www.nho.no/veiledere/Samfunnsansvar/Dokumenter/Samfunnsansvar-Veileder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:25Z", "text": "4. Veileder: Samfunnsansvar og styrets rolle\n\n# Veileder: Samfunnsansvar og styrets rolle\n\nVeilederen g\u00e5r gjennom styrets hovedrolle n\u00e5r det gjelder samfunnsansvar, vurdere status, prioritere utfordringer, sette m\u00e5l, gi retningslinjer og f\u00f8lge opp forbedringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cbb0a29-2f13-42ef-889b-bd04af6f5404"} +{"url": "https://sml.snl.no/tuberkuloseregisteret", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:32Z", "text": "# tuberkuloseregisteret\n\nTuberkuloseregisteret, register som inneholder personidentifiserbare opplysninger om personer i Norge som er smittet med tuberkulose, som f\u00e5r forebyggende behandling mot tuberkulose eller personer som oppdages som omslagere ved tuberkulinunders\u00f8kelse i grunnskolens 10. klasse. Tuberkuloseregisteret er hjemlet i lov om helseregistre og smittevernloven, og drives sammen med MSIS ved Folkehelseinstituttet siden 2002.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Stoltenberg, Camilla. (2009, 13. februar). Tuberkuloseregisteret. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/tuberkuloseregisteret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49e4e402-dfbd-4511-8a0b-f76cf940da9f"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g196650-d287205-Reviews-Campanile_Cholet-Cholet_Maine_et_Loire_Pays_de_la_Loire.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:24Z", "text": "### Rom og priser for Campanile Cholet\n\n### Tilleggsinformasjon om Campanile Cholet\n\nAdresse: Parc De Carteron Square De La Nouvelle France, 49300 Cholet, Frankrike \n\nBeliggenhet: Frankrike \\> Pays de la Loire \\> Maine et Loire \\> Cholet\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0416 - kr\u00a0885 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Campanile Cholet 3\\*\n\nAntall rom: 39\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Expedia og Louvre hotels slik at du trygt kan bestille fra Campanile Cholet. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f9d894b-a7c6-446c-94bd-263c898057d2"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/styringsdokumenter/arsrapport-2015/teknikk-og-miljo/status-for-satsingsomradene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:12Z", "text": "# Status for satsingsomr\u00e5dene\n\n## Forebygging og tidlig innsats\u00a0\n\n### Godt kollektiv- og sykkeltilbud\u00a0\n\nAsker kommune har sammen med Drammen, B\u00e6rum og Oslo kommuner signert \u00abFutureBike-erkl\u00e6ringen\u00bb, en felles politisk viljeserkl\u00e6ring om sykkelsatsning frem til 2020. Asker kommune er i gang med oppf\u00f8lgingen, i f\u00f8rste omgang med sykkelvennlige stasjoner og knutepunkter, samt bygging av sykkelkultur.\n\nAsker kommune bevilget i 2015 totalt 5 mill. kroner som tilskudd til et h\u00f8ystandard sykkelhotell med 400 sykkelparkeringsplasser p\u00e5 Asker stasjon. Sykkelhotellet er et samarbeidsprosjekt med Jernbaneverket og Akershus fylkeskommune, og ferdigstilles v\u00e5ren 2016. Samtidig vil Asker kommune sette inn nye mer funksjonelle stativer i eksisterende sykkelhus i Grindeg\u00e5rden.\n\nI august \u00e5pnet Trans'matorn sykkel- og aktivitetspark i Heggedal sentrum, et samarbeidsprosjekt mellom Asker kommune, Heggedal n\u00e6rmilj\u00f8sentral og Asker cykleklubb med flere. Parken inneholder trafikkbane for sykkeloppl\u00e6ring i trygge omgivelser, terrengl\u00f8yper og mulighet for lek med sykkel for sm\u00e5 og store. Flere skoler har allerede v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k, og i helger og p\u00e5 ettermiddager er det mye aktivitet i sykkelparken.\u00a0\n\nEn sm\u00e5skala sykkelbane er laget i samarbeid med Leikvoll barnehage, og Asker torg fikk i sommer et mobilt sykkellek-anlegg til bruk for alle som bes\u00f8ker Asker sentrum.\n\nDet er for andre \u00e5r p\u00e5 rad delt ut gratis piggdekk til 100 nye vintersyklister. Gang- og sykkelveinettet i kommunen br\u00f8ytes for bruk vinterstid, og piggdekkampanjen skal hjelpe dem som \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve vintersykling til \u00e5 komme i gang. En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse i etterkant av 2014/2015-kampanjen viste at 95 prosent \u00f8nsket \u00e5 sykle igjen neste vinter.\n\nI slutten av januar ble det i samarbeid med B\u00e6rum kommune gjennomf\u00f8rt vintersykkeldag p\u00e5 Asker torg. Det er ved flere offentlige arrangementer tilrettelagt for el-sykkeltesting for potensielle nye entusiaster.\n\nP\u00e5 det kommunale veinettet ble de mest brukte sykkelstrekningene feiet allerede i begynnelsen av mars. Det ble gjennomf\u00f8rt feiing av h\u00f8stl\u00f8v p\u00e5 de samme strekningene, som et testprosjekt. Det skal i 2016 inng\u00e5s ny kontrakter for vinterdrift, og det er gjort forarbeider som vil synliggj\u00f8re muligheter for bedre standard p\u00e5 vinterdrift av gang- og sykkelanlegg i \u00e5rene fremover.\n\nKommunen gjennomf\u00f8rte v\u00e5ren 2015 et pr\u00f8veprosjekt med differensiert pris for innfartsparkering ved Asker stasjon, hvor det ble innf\u00f8rt h\u00f8yere avgift for bilister bosatt utenfor kommunen. En evaluering av pr\u00f8veprosjektet, sammen med en mulighetsstudie for ulike ordninger for innfartsparkering ved Asker stasjon, legges frem for politisk behandling i 2016.\n\n### Velveier\n\nAsker kommune har som m\u00e5l \u00e5 overta 2 kilometer velvei i \u00e5ret, under den forutsetning at veiene er opparbeidet til akseptabel standard. Det gis kommunalt deltilskudd til oppgradering. Likevel er f\u00e5 veier oppgradert og overtatt siden vedtaket i 2009. I 2015 har kommunen gjennomg\u00e5tt tilskuddsordningene knyttet til velveier i Asker, og i 2016 vil forslag til endringer i ordningene legges frem til politisk behandling.\n\n### Trafikksikkerhet\u00a0\n\nAsker kommune tar sikte p\u00e5 \u00e5 bli \u00abTrafikksikker kommune\u00bb, og signerte h\u00f8sten 2015 en intensjonsavtale med Trygg trafikk. Akershus fylkeskommune anser denne helhetlige sertifiseringsordningen som det viktigste trafikksikkerhetstiltaket i Norge i dag, og Asker kommune g\u00e5r n\u00e5 igjennom aktuelle rutiner som p\u00e5virker trafikksikkerheten til innbyggere, ansatte, underleverand\u00f8rer og samarbeidspartnere.\n\nDet er bygget nye fortau langs Gudolf Blakstad vei, Brusetfaret og \u00d8stre vei. Det er oppgradert og overtatt gang- og sykkelveier mellom Jonasmyra-Strandengveien, Strandengveien-Slemmestadveien, \u00d8g\u00e5rdsveien-Slemmestadveien og forlengelse i Liahagen. Vei- og gatebelysning er forsterket flere steder, det er etablert fartshumper og satt opp bilsperrer p\u00e5 gang- og sykkelveier. Det er gjennomf\u00f8rt en mulighetsstudie som resulterte i en anbefalt sykkell\u00f8sning p\u00e5 Bleikerveien p\u00e5 strekningen Risenga-E18.\n\n### Vann og avl\u00f8p\n\nArbeidet med \u00e5 redusere lekkasjer p\u00e5 vannledningsnettet p\u00e5g\u00e5r fortsatt, og det jobbes m\u00e5lrettet innfor flere omr\u00e5der. Det totale vannforbruket ble i 2015 redusert med ca. 5 prosent til tross for en \u00f8kning i befolkningen p\u00e5 rundt 500 personer.\n\nDet jobbes b\u00e5de med m\u00e5lrettet lekkasjes\u00f8king med p\u00e5f\u00f8lgende punktutbedringer, og store omr\u00e5deprosjekter hvor alt gammelt og uegnet ledningsnett rehabiliteres eller skiftes ut. Det er igangsatte store omr\u00e5deprosjekter i Vak\u00e5s-, D\u00e6li- og Gullhella-omr\u00e5det og i omr\u00e5det rundt J.R. Wilhelmsens vei.\u00a0\n\nI prosjektet \u00abSpredt avl\u00f8p\u00bb er kartleggingsfasen avsluttet, og flere tiltak ble iverksatt i 2015 for \u00e5 sanere eller oppgradere de 900 private septikanleggene som ikke tilfredsstiller kommunens lokale forskrift. Dette arbeidet er tidkrevende og vil g\u00e5 over flere \u00e5r. Bemanningen er derfor \u00f8kt i 2015 for \u00e5 h\u00e5ndtere behandlingen av disse sakene.\n\n### Universell utforming\u00a0\n\nDet ble i 2015 etablert en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for universell utforming i Asker kommune. Planen skal vedtas i l\u00f8pet av 2016.\u00a0Planen vil ha f\u00f8lgende tre temavise kjerneomr\u00e5der: Transport og samferdsel, planlegging for bygg/anlegg og utearealer, samt informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).\n\n## God helhet og samhandling\n\n### Tydelig milj\u00f8fokus\u00a0\n\nI Hovedplan vei finnes Asker kommunes m\u00e5lsetninger om verdibevaring av veikapitalen. Kapitalen som er lagt ned i veianlegg skal forvaltes med minst mulig verdiforringelse. Dette er b\u00e5de \u00f8konomisk og milj\u00f8vennlig. Gatevarmesentralen i Asker sentrum har blitt oppgradert, og mange kilometer vei er reasfaltert. 7 kilometer kommunale gang- og sykkeltraseer fikk nytt asfaltdekke, i hovedsak h\u00f8yt trafikkerte strekninger inn mot knutepunkter og jernbanestasjoner. Det er gjennomf\u00f8rt fjellsikring i tilknytning til flere kommunale veier, samt inspeksjoner av alle kommunale broer for \u00e5 opprettholde en trygg standard p\u00e5 anleggene.\n\nFor \u00e5 h\u00e5ndtere fremtidens klimaendringer i forhold til flom og overvann, er det utarbeidet en \u00abIntern veileder for lokal overvannsh\u00e5ndtering\u00bb, samt et flomsonekart til bruk i all kommunal planlegging. Dette er ogs\u00e5 tilgjengelig for private akt\u00f8rer. Flere virksomheter har n\u00e5 f\u00e5tt oppl\u00e6ring i veilederen. Flom og overvannsproblematikk er godt innarbeidet i kommuneplanen og er et fast tema tidlig i reguleringsprosesser.\u00a0\n\nI 2015 ble det innf\u00f8rt en helt ny ordning med innsamling av farlig avfall fra leiligheter. Det ble delt ut ca. 5000 r\u00f8de nett direkte til hver husstand, og det ble innf\u00f8rt innsamling to ganger i \u00e5ret med en ambulerende tjeneste (\u00abmilj\u00f8bil\u00bb).\n\nArbeidet med ny hovedplan gjenvinning 2016-2023 ble igangsatt i 2015.\n\nAsker drift har i 2015 g\u00e5tt over til syntetisk biodiesel for alle tjenestebiler og traktorer, som er en ny type biodrivstoff i Norge. Det vises til n\u00e6rmere beskrivelse under status for tiltakene i Energi- og klimaplanen. **(LENKE TIL VEDLEGG)**\n\n## God kvalitet\n\n### God saksbehandling\n\nFormannskapet behandlet i juni 2015 sak om saksbehandling og brukertilfredshet knyttet til plan- og byggesaker (sak 110/15). Saken redegjorde for kortsiktige og langsiktige tiltak for \u00e5 forbedre saksbehandlingstiden. Blant tiltakene som ble iverksatt p\u00e5 kort sikt var midlertidige ansettelser, ekstern saksbehandlingsbistand i klagesaker og byggesaker, midlertidig fullmakt til delegert behandling av klagesaker og styrking av dokumentsenteret. P\u00e5 lengre sikt jobbes det med organisasjonsutvikling, tilf\u00f8ring av kompetanse og bedring av rutiner og prosedyrer.\u00a0\n\nEkstern saksbehandlingsbistand er faset ut fra \u00e5rsskiftet 2015/2016, mens fullmakt til delegert klagesaksbehandling vil bli fremmet p\u00e5 nytt som forslag til permanent ordning.\n\nVirksomheten ble tilf\u00f8rt 3 mill. kroner i 1. tertialrapport 2015 som er benyttet til oppbemanning av saksbehandlere p\u00e5 plan- og byggesaker. Denne oppbemanningen videref\u00f8res som en kontinuerlig prioritert prosess i forbindelse med erstatning av vakanser, for slik \u00e5 holde saksbehandlingskapasiteten p\u00e5 et forsvarlig niv\u00e5. \u00a0\n\nOppbemanningen av saksbehandlere p\u00e5 byggesak og plansak har v\u00e6rt viktig for \u00e5 im\u00f8tekomme nye lovendringer. Endringene i plan- og bygningsloven har ikke medf\u00f8rt vesentlig f\u00e6rre s\u00f8knader, da mange av de nye unntakene ikke er unntatt s\u00f8knadsplikt i Asker kommune. Lovendringene har derfor ikke gitt mindre arbeidsoppgaver. Veiledningen av s\u00f8kere har derimot \u00f8kt.\n\nPlan og bygg er fra \u00e5rsskiftet \u00e0 jour med lovp\u00e5lagt saksbehandlingstid for klagesaker, mens saksbehandlingstiden for byggesaker forventes \u00e5 ligge innenfor lovp\u00e5lagte frister i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2016. Oppm\u00e5ling, delesaksbehandling og geodata overholder saksbehandlingsfristene.\n\nFra mai og ut \u00e5ret ble det rapportert l\u00f8pende om status for sentrale m\u00e5leindikatorer. Det arbeides med \u00e5 erstatte denne rapporteringen med statistikk som skal kunne genereres automatisk ved hjelp av kommunens sak- og arkivsystem (ESA).\n\n### Vann og avl\u00f8p\n\nArbeidet med \u00e5 oppfylle EUs vannrammedirektiv er kommet godt i gang. Det jobbes aktivt med \u00e5 redusere forurensning til bekker og vassdrag. Kommunens viktigste bidrag i dette arbeidet har i 2015 v\u00e6rt \u00f8kt innsats p\u00e5 rehabilitering av avl\u00f8psnettet, kildesporing hvor feilkoblinger og forurensningskilder avdekkes, samt opprydding av spredte avl\u00f8p som ikke tilfredsstiller dagens krav.\n\n### Asker drift\n\nUttesting av et fl\u00e5testyringssystem med GPS p\u00e5 maskiner og utstyr startet opp h\u00f8sten 2015. Systemet skal bidra til \u00e5 effektivisere driften og bedre kvaliteten p\u00e5 tjenestene knyttet til \u00e5 br\u00f8yte, str\u00f8, feie, klippe gress og rydde s\u00f8ppel. Systemet gir kommunen mulighet til \u00e5 registrere arbeidsoppgaver i elektroniske kart, hente opp kartgrunnlagene med smarttelefon/nettbrett og kalle ut mannskaper som st\u00e5r p\u00e5 vakt. Systemet gir god dokumentasjon p\u00e5 hva som er utf\u00f8rt og til hvilken tid, og avvik vil fremkomme i kart og p\u00e5 egne avvikslister.\n\nAsker drift tester ut systemet videre i 2016 og skal bruke det p\u00e5 alle br\u00f8yte- og str\u00f8enheter fra kommende vinter.\n\n## N\u00f8dvendig kompetanse\n\n### Rekruttering, nettverk og kurs\n\nP\u00e5 plan- og bygningsavdelingen har oppbemanning v\u00e6rt topp prioritert, og kommende vakanser s\u00f8kes besatt raskest mulig gjennom bruk av parallelle ansettelsesrunder.\n\nArbeidsmarkedet anses som gunstig for rekruttering av nye medarbeidere.\n\nPlan- og bygningsavdelingen samarbeider med Kommunenes Sentralforbund (KS) om digitale byggesaksl\u00f8sninger. Det samarbeides med flere andre virksomheter i kommunen og med andre storkommuner om utviklingen av arbeidet.\n\nPlan- og bygningsavdelingen er ferdig med f\u00f8rste versjon av planinformasjon i 3D-format. Det kan n\u00e5 vises planforslag i en terrengmodell, og det arbeides videre med en versjon 2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51e0ca78-3eff-4f28-a0c4-437a72da5dfd"} +{"url": "http://mildemathilde.blogspot.com/2011/12/drillpikenes-julespel-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:48Z", "text": "\n\n\n\n \n**\"Drillpikenes julespel\"\u00a0**\n\n**forfatter og forteller:**\n\n**Wenkis**\n\n \n\n\n \n**P\u00e5 en l\u00e5ve et stykke fra byen levde Kristin Laub\u00e6rsdatter,**\n\n**\u00a0 hun var b\u00e5de raus og hadde evnen til \u00e5 by p\u00e5 seg selv**\n\n**mens hun trallet og sang: \"alle skal f\u00e5\"**\n\n\n\n \n**en dag begynte magen plutselig \u00e5 vokse..**\n\n\n\n \n**hun fant selskap i sauen Linda med den lange raggen**\n\n\n\n \n \n**men plutselig en dag banket en friar p\u00e5 d\u00f8ra**\n\n\n\n \n \n**med stjerner i blikket, vind i h\u00e5ret og st\u00f8vlar fra Kristine Vikse\u00a0**\n\n**sprang han over d\u00f8rstokkmila med sjumilssteg**\n\n**de 3 vise menn hadde ogs\u00e5 sett stjerna**\n\n**og h\u00f8rt nyss om at det skulle f\u00f8des et barn i en stall**\n\n**p\u00e5 en l\u00e5ve...**\n\n**de kom med gaver,**\n\n**smykker fra NORA, sjokoladetr\u00f8fler og r\u00f8kelse**\n\n \n\n\n\n \n \n**og ikke f\u00f8r de var kommet fram\u00a0**\n\n**var f\u00f8dselen i gang...**\n\n\n\n \n**friaren skulle bli far**\n\n\n\n \n**og ungen ble tatt med tang**\n\n \n\n\n \n**det ble en velf\u00f8dd drillgutt**\n\n**som fikk navnet Drillstaven**\n\n \n \n\n\n \n**han fikk ta godt for seg av mors bryst**\n\n \n\n\n \n**en vakker Tonje-engel kom fra sin egen 60 \u00e5rs-dag (\\!\\!\\!)**\n\n \n\n\n \n**for \u00e5 velsigne det velf\u00f8dde barnet**\n\n \n\n\n \n**og danse en gledesdans med den nybakte faren\u00a0**\n\n \n \n\n \n**og alle levde lykkelige**\n\n**p\u00e5 en l\u00e5ve**\n\n**litt utenfor byen,**\n\n**men mye n\u00e6rmere seg selv**\n\n\u00a0\n\n## Milde Mathilde & Drillpikene\n\nMilde Mathilde & Drillpikene vil gjennom livserfaring og hjerterom tilby deg en helhetlig opplevelse. Ett bes\u00f8k hos oss vil mette magen, pynte p\u00e5 utseendet, fornye hjemmet, \u00e5pne latterd\u00f8ren, gi inspirasjon og utvide horisonten. Alt i en gammel l\u00e5ve, i en eplehage noen kilometer fra bykjernen, men mye n\u00e6rmere det virkelige deg.... \n", "language": "no", "__index_level_0__": "57bc36d6-7462-4e55-bc2b-7ab05048ec97"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/tyskland/frankfurt/novotel-frankfurt-city", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:00Z", "text": "# Novotel Frankfurt City\n\n\n\n\n\nLise-Meitner-Str. 2\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, Novotel Frankfurt City, er familievennlig og ligger i Frankfurt varemesse-omr\u00e5det i Frankfurt, i n\u00e6rheten av Frankfurt varemesseomr\u00e5de, Leipziger Strasse og Festhalle Frankfurt. Andre attraksjoner er B\u00f8rsen og Roemer.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRestauranten p\u00e5 Novotel Frankfurt City serverer frokost, lunsj og middag. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig. Fritidsfasiliteter inkluderer en badstue og et treningssenter. Dette 4-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale, hurtiginnsjekking og hurtigutsjekking. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.** \nDe 235 gjesterommene p\u00e5 Novotel Frankfurt City har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Innredningen best\u00e5r av sovesofa og skrivebord. Badet har kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til gratis aviser og safe har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner. Gjestene kan be om strykejern/-brett og allergitestet senget\u00f8y. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 19 EUR per person (ca. )\n - Parkeringsgebyr: EUR 17 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b97a81f-f1cf-4c0c-9be2-00cb1c4e4631"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Motorsyklist-fraktet-til-Haukeland-265493b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:08Z", "text": "# Motorsyklist fraktet til Haukeland\n\nKollisjon mellom bil og motorsykkel i \u00c5sane.\n\nElisabeth De Lange Gjesdal\n\n 10. nov. 2014 15:34, oppdatert 16:30 \n\nEn motorsykkel skal ha kj\u00f8rt i en bil bakfra i Ervikveien i \u00c5sane.\n\n\u2014 Han er n\u00e5 fraktet til Haukeland. Han er bevisst, men klager over smerter i rygg og ellers i kroppen, forteller vakthavende ved Hordaland politidistrikt, Terje Erichsen 15.50.\n\nDet er ikke meldt om fysiske skader p\u00e5 personen som var i personbilen.\n\nDe vet heller ikke noe om hvordan kollisjonen skjedde.\n\n\u2014 Han har i alle fall ikke klart \u00e5 bremse, sier Erichsen.\n\nDet var i 15.20-tiden det kom inn melding om at det hadde v\u00e6rt et sammenst\u00f8t mellom bil og motorsykkel i Ervikvegen ved Griggastemma.\n\nPolitiet var raskt p\u00e5 stedet.\n\nDet ble utf\u00f8rt f\u00f8rstehjelp p\u00e5 motorsyklisten p\u00e5 stedet.\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt en m\u00f8teulykke og veien er n\u00e5 stengt, sier Tina Fjelldavli ved Veitrafikksentralen til BT.\n\nDette er gamleveien, like s\u00f8r for Tertneskrysset.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c5cefcb-6083-4e35-9d62-fcfb3e631798"} +{"url": "http://www.groove.no/artist/62233868", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:10Z", "text": "CD(Spoon Train Audio)\u00a0 Varmt, koselig, og litt for trygt en stund, men det er lys i enden av tunnellen. Eller plata, om du vil. \n\n\n\n### Chiaroscuro - Einar Stray (2011)\nCD(Fysisk Format)\u00a0 Le Corbeau har forkastet minimalismen og sendt skissene i kverna sammen med fuzz, st\u00f8y og rensk\u00e5ren rock. Og resultatet lar ikke vente p\u00e5 seg. \n\nCD(Kr\u00e5kes\u00f8lv / Diger)\u00a0 Semikolon eller ei, Relax; The Mountain Will Come To You er en vakker utgivelse p\u00e5 alle m\u00e5ter. \n\n### Bomtur Til Jorda - Kr\u00e5kes\u00f8lv (2010)\n\nCD(Diger)\u00a0 Stilsikkert, kreativt og bemerkelsesverdig fra Kr\u00e5kes\u00f8lv, som gj\u00f8r den beste norske debuten p\u00e5 \u00e5revis. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b66f59e2-0199-4026-8b1c-91d6778ef965"} +{"url": "http://www.matpaabordet.com/2012/06/lun-maissalat.html?pfstyle=wp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:37Z", "text": "## mandag 4. juni 2012\n\n### Lun maissalat\n\n\n\nI disse grilltider er det godt med godt tilbeh\u00f8r. En lun maissalat for eksempel. En utrolig enkel og fargerik salat som du kan krydre om du vil eller bare la s\u00f8dmen av gr\u00f8nnsakene skinne igjennom. Jeg liker \u00e5 servere det i tillegg til en gr\u00f8nnsalat og ovnsstekte poteter. Til kylling for eksempel. Jeg lager ogs\u00e5 gjerne litt for mye av alt. Da kan jeg blande alle restene sammen og jeg har en deilig salat til lunsj eller middag dagen deretter.\u00a0\n\ndu trenger\n\n \n1 r\u00f8d l\u00f8k\n\n2 r\u00f8d paprika\n\n1 oransj paprika\n\n300g mais\n\noliven olje, salt, pepper\n\n1 v\u00e5rl\u00f8k\u00a0\n\n \n\nOvn temp 200C\n\n \n\nL\u00f8k og paprika skj\u00e6res i terninger. Jo jevnere du klarer \u00e5 gj\u00f8re det jo penere blir salaten. Ha litt olivenolje og stek l\u00f8ken p\u00e5 middelssterk varme 3 - 4 minutter. Tilsett papirka og stek 5 minutter til.\n\n \n\n\nKvern over litt salt og pepper. \u00d8nsker du mer krydder kan du tilsette litt spisskumin og chilliflak for eksempel.\n\n\n\nHell paprikablandingen i en ildfastform og r\u00f8r inn maisen. Sett i forvarmet ovn og stek i 10-15 minutter. Det gj\u00f8r ingenting om salaten tar litt farge. Hell over i en sk\u00e5l, str\u00f8 over hakket v\u00e5rl\u00f8k og server.\n\n \n Posted by Mat p\u00e5 Bordet at 18:00 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHaust sa...\n\nMmm...det ser knakande godt ut\\! Denne skal eg pr\u00f8ve \u00e5 lage ein dag\\! \n \nHa ei god veke\\! :)\n\n 4. juni 2012 kl. 18:29 \n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fd951f6-9504-4d25-9514-b0d2373c445d"} +{"url": "http://golfsiden.com/Polen2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:33Z", "text": "Totalt gir de tre banene i Vest-Pommeren meget gode golfmuligheter. Polen er et rimelig land \u013a feriere i. Landet er i sterk \u0159konomisk vekst og er n\u013a i ferd med \u013a bli et enda mer interessant turistland for nordmenn, ogs\u013a norske golfspillere som \u0159nsker \u013a reise til nye steder. Golf er mye billigere her enn mange andre steder - spesielt i S\u0159r-Europa hvor de er i ferd med \u013a prise seg ut av markedet.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8815962-d384-4066-8140-954d4c6d3539"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g60763-d2218830-Reviews-The_Counter-New_York_City_New_York.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00569-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:40:42Z", "text": " Anmeldt 29 april 2016 \nLokale kunne v\u00e6rt st\u00f8rre med litt mer plass mellom bordene :) Men her blir du m\u00f8tt av en entusiastisk betjening som gj\u00f8r at f\u00f8rste inntrykk blir bra :) S\u00e5 har de en super enkel bestillings sak, ark som en krysser av hva en vil ha. \u00c5 burgeren kunne jeg spist flere av :) Den bare M\u00c5 bes\u00f8kes p\u00e5 hver tur... Mer\u00a0 \n Takk, Tom S\n\n\"F\u00e5 burgeren slik du vil\"\n\n Anmeldt 28 oktober 2013 \n\nEn super plass for \u00e5 f\u00e5 en burger akkurat slik en vil ha den. Her krysser du av p\u00e5 en bestilling alt du \u00f8nsker p\u00e5 og st\u00f8rrelse. S\u00e5 var det \u00e5pent og lyst lokale med utsikt til folkemengden og trafikken. Hyggelig betjening og rask servering. En burgersjappe i verdensklasse :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3991d607-2641-4bb4-9c10-27780d5b3a1e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Har-ingen-bevis-353963b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:04:50Z", "text": "# Har ingen bevis\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 01:52\n\nPublisert: 15.mai.2007 21:07\n\n - \n \n Madeleine (4) fylte \u00e5r l\u00f8rdag. Politiet h\u00e5per den flytende pupillen i h\u00f8yre \u00f8ye kan bidra til \u00e5 identifisere henne. FOTO: DAVID MOIR \n\nPortugisisk politi kan ikke arrestere mannen som er mistenkt i Madeleine-saken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nP\u00e5 en pressekonferanse tirsdag fortalte politif\u00f8rstebetjent Oligeario Sousa at fem eiendommer har blitt gjennoms\u00f8kt, og at en mann i 30-\u00e5rene ble avh\u00f8rt. Mannen anses som\n\nPolitiet: \\\u2013 Mistenkt for bortf\u00f8ring\n\n\u2014 Vi har gjort beslag, men har ikke funnet noe bevis som kan f\u00f8re til arrestasjon av den hovedmistenkte, sa Sousa. Blant annet skal mannens pc og annet elektronisk utstyr ha blitt beslaglagt. Portugisisk politi \u00f8nsker ikke \u00e5 navngi den hovedmistenkte fordi portugisisk lov ikke gir rom for dette. Politiet \u00f8nsket heller ikke \u00e5 kommentere hvorvidt den hovedmistenkte er den\n\nBrite avh\u00f8res av politiet\n\n## \u2014 Livet mitt er \u00f8delagt\n\nSky News erfarer imidlertid at den hovedmistenkte skal v\u00e6re den britiske mannen, som bor i en en villa sammen med sin mor bare 150 meter fra ferieleiligheten der fire \u00e5r gamle Madeleine l\u00e5 og sov kvelden hun i da hun forsvant. Briten ble avh\u00f8rt i 19 timer og kunne senere forlate politistasjonen. Sky News har snakket med mannen, som sier at livet hans er \u00f8delagt. - Den eneste m\u00e5ten jeg kan overleve dette p\u00e5 er at de f\u00e5r tak i den som kidnappet Madeleine, sier han til Sky News. Han mener han har blitt gjort til syndebukk for noe han ikke har gjort.\n\n## Hjalp foreldrene\n\nOgs\u00e5 en tysk kvinne og en portugisisk mann ble avh\u00f8rt som vitner mandag kveld. Den britiske mannen har if\u00f8lge Sky News blitt holdt under oppsyn i flere dager f\u00f8r han ble anholdt. Han oppdaget selv at han var under overv\u00e5king etter at en bil fulgte etter ham. Mannen tilb\u00f8d seg \u00e5 hjelpe britisk presse med tolketjenester, og kjenner i tillegg det lokale politiet i Praia da Luz godt. Mannen har ogs\u00e5 fungert noe som tolk for foreldrene til Madeleine, Gerry og Kate McCann.\n\n## Sporl\u00f8st forsvunnet\n\nIf\u00f8lge portugisisk politi har den hovedmistenkte f\u00e5tt status som mistenkt p\u00e5 bakgrunn av etterforskningen. Det er n\u00e5 12 dager siden fire \u00e5r gamle Madeleine McCann\n\nFrykter at tre\u00e5ring er kidnappet fra hotellet\ni Praia da Luz p\u00e5 Algarvekysten. Politiet i Portugal st\u00e5r fortsatt uten spor etter jenta, selv om\n\nFrykter at Madeleine er bortf\u00f8rt for adopsjon\nst\u00e5r bak kidnappingen, og frykter at 4-\u00e5ringen er tatt ut av landet. Til sammen er det n\u00e5 utlovet over\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fea2e82-5be7-4c48-8b55-8407f40a09b4"} +{"url": "http://sulland.bmw.no/no/sulland/no/usedvehicles/information/service.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:46Z", "text": "\n\n# En god f\u00f8lelse.\n\nBMW bruktbiler leveres med et omfattende servicetilbud. BMWs servicetjenester gjelder for alle v\u00e5re kunder, enten du kj\u00f8per ny bil, nyere bruktbil eller bruktbil. Servicetjenestene omfatter alt fra service og reparasjon til garanti og veiservice. Kj\u00f8per du BMW, er du garantert ren kj\u00f8reglede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdb0b2bb-403b-481b-b388-84885d5f0a98"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Akon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:52Z", "text": "Akon ga ut sitt debutalbum *Trouble* i 2004, som ble en stor hit med sangen \u00abLonely\u00bb. Sangen sto p\u00e5 VG-lista 2004 i flere uker. I 2006 lanserte han albumet, *Konvicted*. Singlene hans \u00abI Wanna Love You, \u00abSmack That\u00bb og \u00abDon't Matter\u00bb oppn\u00e5dde plasseringer p\u00e5 flere hitlister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aca83584-38fb-4d43-9183-e625daca11f7"} +{"url": "https://reinertsenas.wordpress.com/2015/01/15/reinertsen-er-stralende-fornoyd-med-bredere-sivilingeniorutdannelse-i-bergen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:09Z", "text": "# REINERTSEN er str\u00e5lende forn\u00f8yd med bredere sivilingeni\u00f8rutdannelse i\u00a0Bergen\n\n\n\nHilde, Arnt og Marit er klar til \u00e5 ta i mot nye ambisi\u00f8se, kompetente og handlekraftige kandidater. Bildet er fra karrieremesse tidligere i \u00e5r.\n\nOnsdag signerte rektorene ved H\u00f8gskolen i Bergen, Universitetet i Bergen og NHH en samarbeidsavtale om \u00e5 tilby en bredere sivilingeni\u00f8rutdanning i Bergen. Avtalen gir realfags- og teknologistudenter mulighet til \u00e5 kalle seg sivilingeni\u00f8r, og de f\u00f8rste sivilingeni\u00f8rene kan uteksamineres allerede i \u00e5r.\n\n\u00abUtdanningen vi n\u00e5 f\u00e5r p\u00e5 plass er b\u00e5de solid faglig sett og i h\u00f8yeste grad etterspurt i regionen. Hva mer kan man \u00f8nske seg?\u00bb uttalte UiB-rektor Dag Rune Olsen ved signering av avtalen.\n\nREINERTSEN er str\u00e5lende forn\u00f8yde med dette. \u00abVi ser p\u00e5 det som sv\u00e6rt positivt at det blir tilrettelagt for bredere tilbud innen sivilingeni\u00f8rutdannelse i Bergen. Selv om olje- og gassmarkedet for tiden er rolig, er det alltid interessant med kloke hoder,\u00bb forteller Hilde Loodtz, HR-r\u00e5dgiver i REINERTSEN Bergen. \u00abVi har gjennom flere \u00e5r hatt studenter fra h\u00f8yskole og universitet som har skrevet b\u00e5de bachelor- og masteroppgaver hos oss. Dette samarbeidet har fungert meget bra og v\u00e6rt givende for b\u00e5de oss og studentene\\!\u00bb\n\n**Om reinertsenas** \nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Selskapet eies av familien Reinertsen, og ledes av Torkild R. Reinertsen. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. REINERTSEN AS er en teknologileverand\u00f8r innen markedsomr\u00e5dene olje og gass, prosessindustri og ny energi. Vi leverer tjenester i hele verdikjeden, fra prosjektledelse og engineering, til fabrikasjon, installasjon og driftsst\u00f8tte. REINERTSEN har en medarbeiderstab p\u00e5 rundt 1300 ansatte, og en omsetning p\u00e5 ca. 2,1 milliarder kroner (2014). I 70 \u00e5r har REINERTSEN AS v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se store utbygningsprosjekter, b\u00e5de til lands og til havs. Slike prosjekter krever handlekraftige folk med hjerte for faget sitt. Med engasjerte mennesker p\u00e5 laget finner vi de beste l\u00f8sningene for v\u00e5re oppdragsgivere. Det h\u00f8res enkelt ut, men det skal mer til enn vilje og gode ord. Det krever samarbeidsevne, prosjektstyring, ingeni\u00f8rkompetanse i verdensklasse og dyktige fagarbeidere. REINERTSEN AS har virksomhet i Trondheim, Oslo, Bergen, Orkanger, Tjeldbergodden, Stenungsund, G\u00f6teborg, Stockholm og Murmansk.\n\n#Dovre @nasjonalparkriket #topptur #Stortoppen #moskussafari #fjelltur #Norge #liveterbestute @livetute.no @pi.joha #utno @turistforeningen\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "555ae163-0a77-45be-87ae-04c6d6ff41f7"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Hoybraten-vil-fjerne-forurensende-biler-183754b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:55Z", "text": " - \n \n MILJ\u00d8: Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten brukte halve talen sin fredag til \u00e5 snakke om eldre og milj\u00f8. FOTO: Scanpix \n\nNorge og verden\n\n# H\u00f8ybr\u00e5ten vil fjerne forurensende biler\n\nKristelig Folkeparti vil ha stans i produksjonen av forurensende bensin\u2014 og dieselbiler innen 2020.\n\nNtb\n\nOppdatert: 27.apr.2007 12:52\n\nPublisert: 27.apr.2007 12:37\n\n**MOLDE:** Partileder Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten varslet dette under \u00e5pningen av landsm\u00f8tet i Molde fredag.\n\nH\u00f8ybr\u00e5ten brukte halve talen sin til \u00e5 snakke om eldre og milj\u00f8, og sa at Kristelig Folkeparti vil kjempe p\u00e5 begge disse omr\u00e5dene.\n\n\u2013 Vi foresl\u00e5r \u00e5 innf\u00f8re en milj\u00f8premie p\u00e5 25.000 kroner for privatpersoner som kj\u00f8per en ny milj\u00f8bil. Det vil redusere utslippene. Premien skal komme i tillegg til lavere avgifter. I tillegg skal innehavere av milj\u00f8vennlige biler sikres gratis parkering, gratis passering gjennom bomstasjoner og rett til \u00e5 kj\u00f8re i kollektivfelt, sa H\u00f8ybr\u00e5ten.\n\nHan varslet ogs\u00e5 at Kristelig Folkeparti vil forlange biodrivstoff tilgjengelig p\u00e5 alle bensinstasjoner.\n\nHan vil ha en forpliktende bedring for alle eldre i Norge, og en inkluderende politikk som ser de eldre som en ressurs i samfunnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81342e3d-0b07-4dc9-9b09-3bbac4b7d40d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fransk-politi-avhorer-to-personer-for-Madrid-bombene-445075b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:33:20Z", "text": "# Fransk politi avh\u00f8rer to personer for Madrid-bombene\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:05\n\nPublisert: 26.jul.2005 14:05\n\n \nFransk politi innbragte to personer for avh\u00f8r tirsdag, i forbindelse med terrorangrepet i Madrid i fjor der 191 personer ble drept.\n\nEn far og hans s\u00f8nn ble p\u00e5grepet tirsdag av den franske etterretningsorganisasjonen DST. P\u00e5gripelsen fant sted i de to mennenes hjem i Wervicq-Sud i det nordlige Frankrike, n\u00e6r grensen til Belgia. Begge ble bragt til Lille for avh\u00f8r og kan bli holdt i forvaring i opptil 96 timer. Politiet ransakte ogs\u00e5 mennenes hjem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dccf4fd-b350-4553-ab7e-4546bbb98c61"} +{"url": "http://www.froya.kommune.no/nyheter/Sider/side.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:56Z", "text": "\u200b\u200bFr\u00f8ya kommune er en av Norges mest fremgangsrike kommuner, med stor vekst b\u00e5de i folketall og verdiskaping. Lokalt n\u00e6ringsliv \u2013 som i hovedsak er havbruksrelatert, vil fortsatt ha en ekspansiv vekst i \u00e5rene fremover. Kommunen har ca 5000 innbyggere, og folketallsveksten medf\u00f8rer stor aktivitet knyttet til videre utvikling og tilrettelegging i og av kommunen. Fr\u00f8ya kommune er en MOT-kommune\u200b\n\n (08.02.2017)\n\nNB\\! Endret oppstartstidspunkt m\u00f8te i Formannskapet 07.02.17\n\nVanligvis starter Formannskapsm\u00f8tene i Fr\u00f8ya kommune kl 09.00, men den 07.02.17 er m\u00f8testart kl 12.00.\n\n (01.02.2017)\n\n\u200bKriteriene for tildeling framg\u00e5r av s\u00f8knadsskjemaet som M\u00c5 brukes.\n\nS\u00f8knadsfrist er 31. mars. S\u00f8knaden sendes til Fr\u00f8ya kommune, kultur, Postboks 152, 7261 Sistranda, eller elektronisk til\u00a0\u00a0firstname.lastname@example.org\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c01aaf6-82ba-4885-a99c-8bc611cdb49b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Se-opp-for-gale-hunder-og-druknede-mennesker-na-83428b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:25Z", "text": "# Se opp for gale hunder og druknede mennesker n\u00e5\n\nYngve Ekern Journalist\n\nOppdatert: 28.jul.2014 19:47\n\nPublisert: 28.jul.2014 19:47\n\n \n - \n \n Hundedagene - hvorfro heter det egentlig det? FOTO: Nick Ut \n\nHunder blir gale, lik av druknede folk flyter opp og maten r\u00e5tner. Den gode nyheten er at det blir like fint v\u00e6r fremover. I alle fall om vi tror p\u00e5 at vi n\u00e5 er i de s\u00e5kalte hundedagene.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**Akkurat n\u00e5, mellom 23. juli og 23. august, er vi inne i det som fordomsfrie eller overtroiske (velg selv\\!) folk kaller hundedagene. Da er det ikke lett \u00e5 v\u00e6re oss.**\n\nDette h\u00f8res ikke noe koselig ut, s\u00e6rlig ikke for vestlendingene, som er spesielt troende n\u00e5r det gjelder dette med at n\u00e5 skal gamle lik begynne \u00e5 ploppe opp i fjordene. Hva er det egentlig snakk om, Eirik Newth? Du er astrofysiker og popul\u00e6rvitenskapelig orakel.\n\n\u2014 Hundedagene er knyttet til stjernehimmelen, ja. Og det dreier seg om Sirius, den st\u00f8rste p\u00e5 nattehimmelen og hovedstjerne i stjernebildet Store Hund. Historien kan skrives tilbake til de gamle egypterne. De s\u00e5 jo veldig mye p\u00e5 stjernene da de var p\u00e5 h\u00f8yden, for tre-fire tusen \u00e5r siden. De s\u00e5 at Sirius sto opp f\u00f8r soloppgang og at Nilen begynte \u00e5 bli st\u00f8rre. Samtidig skjedde det en rekke andre ting som de satte i sammenheng med dette.\n\n## Vitenskap mot overtro\n\n*En usalig blanding av astronomi og astrologi, alts\u00e5?*\n\n\n\nAFP000282197.JPG\n\n\u2014 Ja, p\u00e5 den tiden var ikke skillet mellom iakttagelsen av stjernehimmelen og mer jordiske observasjoner s\u00e5 skarpt. Det var f\u00f8rst med den vitenskapelige revolusjonen p\u00e5 1500-tallet at det ble et tydelig skille mellom astrologi og astronomi. *Nuvel, det er kanskje nok av dem som tror p\u00e5 stjernetegn i dag ogs\u00e5?*\n\n\u2014 Ja, og det er nettopp det som gj\u00f8r dette s\u00e5 morsomt\\! Tre-fire \u00e5rhundrer etter vitenskapens inntog er det nok vanskelig for de fleste av oss \u00e5 sette oss inn i hvordan folk i tidligere tider tolket naturen. Men likevel finnes det mange som tror p\u00e5 astrologi. Da er det g\u00f8y \u00e5 se litt p\u00e5 historien.\n\n## Teknologi og astrologi\n\n*Er det ikke rart at det finnes app-er om astrologi?*\n\n\u2014 Noe av det mest interessante er nettopp at disse overtroiske folkene lever i en gjennomvitenskapelig og h\u00f8yteknologisk verden. Vitenskapen har p\u00e5 en m\u00e5te overtatt overtroen ogs\u00e5\\! Det mentale skillet hos disse menneskene er fascinerende.\n\n*Det er kanskje ikke s\u00e5 rart hundedagene betyr at fiskematen fortere blir g\u00e5en, at det blir flere maneter i vannet og at noen bikkjer blir ekstra gneldrete, siden disse dagene sammenfaller med den varmeste m\u00e5neden. Ikke pussig at det er vanskeligere \u00e5 piske krem under hundedagene, heller. Men n\u00e5r det sies at om v\u00e6ret er bra den 23. juli, s\u00e5 blir det likedan hele m\u00e5neden fremover, det gir vel grunn til sol i sinnet?*\n\n\u2014 Vi skal ikke mer enn et par-tre generasjoner tilbake, s\u00e5 var v\u00e6rtegn akseptert blant de fleste. Og myter knyttet til m\u00e5nen lever jo i beste velg\u00e5ende enn\u00e5. Men det er f\u00e5 himmeltegn som kan fortelle oss noe s\u00e6rlig om hvordan v\u00e6ret blir. Men en ring rundt m\u00e5nen er muligens et varsel om v\u00e6rskifte, og da kan det v\u00e6re snakk om h\u00f8ytflyvende iskrystaller i atmosf\u00e6ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "339c556c-57c7-45af-bdd6-422af81a6822"} +{"url": "http://groruddalen.no/sport/nyheter/pa-medaljejakt/19.12971", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:47:04Z", "text": "## P\u00e5 medaljejakt\n\n\n\nHAR NOE P\u00c5 GANG: Grorud-laget som h\u00e5per \u00e5 kjempe i toppen av Oddsenligaen denne sesongen. Ole J\u00f8rgen Sylling Berg (bak til venstre), Akinsola Akinyemi, Jonas Tekle, Andreas Alrek, Erik J\u00f8rgensen, Morten Andre Slorby, Martin J\u00f8rgensen, Jens Andersen Gr\u00f8nhaug, Rune V\u00f8ien, Emilio Garcia, Jonas Kongelf, Henning Bun\u00e6s, Kevin Mankowitz, Faysal Ahmed og Zacaria Maazouzi. \nOluwashina Babajide (foran t.v.), Amir Sharif, Hossein Farid, Zirak Ahmed, Vladan Milojevic, Noah Sk\u00e5ttun, Benjamin Blindern Gleditsch, Hassan Alizadeh, Mesut Can, Christer Jensen, Preben Mankowitz og Momodoe Darboe. \nIkke til stede:Magnus Tvedte, Trace Murray og J\u00f8rand Skogseide og Anders Hatlen.\n\nGrorud kan verken konkurrere med pengene eller rammene til noen av de andre lagene i Oddsenligaen, men de har et fellesskap og en identitet som f\u00e5 andre matcher. Holder det til medalje i \u00e5r?\n\nSkrevet av: \nKay Grue Thorsen\n\nPublisert: \n18.04.2014 kl 09:00\n\n\u2013 Fellesskapet er v\u00e5r viktigste kvalitet. Det er vi som er den viktigste spilleren i Grorud. Vi skal bli bedre sammen. Det er v\u00e5r forsterkede retning for \u00e5 ta nye steg og n\u00e6rme oss toppen av tabellen, sier Rolf Teigen. \n \nHan g\u00e5r p\u00e5 sin tredje sesong i Oddsenligaen med Grorud, og selv om pilen konstant har pekt \u00e9n vei og forh\u00e5pningene f\u00f8r seriestart er h\u00f8ye, vil ikke Teigen v\u00e6re med p\u00e5 noe opprykksprat - enn\u00e5. \n \n\u2013 \u00c5 kjempe om spill h\u00f8yere opp i ligasystemet er helt klart en ambisjon vi har, men pr. dags dato ligger vi et godt stykke unna det som kreves for \u00e5 konkurrere om opprykk. \n \nHan vil heller ikke si noe om hvor langt unna han mener Grorud er \u00e5 kunne kjempe om en mulighet til \u00e5 f\u00e5 spille i 1.divisjon. \n \n\u2013 Vi jobber hver eneste dag for \u00e5 n\u00e6rme oss det kravet. S\u00e5 f\u00e5r vi se hvor langt vi har klart \u00e5 utvikle oss utover i sesongen, sier han.\n\n### Bedre rustet\n\nI fjor endte Grorud p\u00e5 en fjerdeplass i seriespillet, og laget har forsterket seg gjennom vinteren. Blant annet med midtbane-eleganten Amir Sharif fra Oslo City, keeper Martin J\u00f8rgensen som har Adeccoliga-erfaring fra Str\u00f8mmen og spissen Faysal Ahmed og midtbaneterrieren Momodoe Darboe som sammen styrte mye av skuta i L\u00f8renskog. Samtidig har alle talentene i klubben rukket \u00e5 bli ett \u00e5r eldre, og de har f\u00e5tt et halvt \u00e5r p\u00e5 seg under klubbens nye spillerutvikler og muligens viktigste signering, Eirik Kj\u00f8n\u00f8. \n \n\u2013 Jeg f\u00f8ler vi har gjort et godt stykke arbeid gjennom vinteren. Som gruppe st\u00e5r vi bedre enn p\u00e5 tilsvarende tid i fjor. Det h\u00e5per vi skal gjenspeile seg i resultater og prestasjoner, sier Rolf Teigen.\n\n### Vil ikke tippe\n\nRolf Teigen vil ikke leke sp\u00e5mann og tippe plassering, men gjentar at laget st\u00e5r sterkere denne sesongen enn i fjor, det ble en fjerdeplass. \n \n\u2013 Vi har en tydelig identitet i hvordan vi framst\u00e5r p\u00e5 og utenfor banen, og vi har lagt ned en betydelig jobb for \u00e5 ta steg videre. Der er vi styrket i kvalitet fra tidligere \u00e5r. \n \n\u2013 I tillegg har vi en treningsvillig og l\u00e6revillig spillergruppe med stort vekstpotensial som er lojale til klubben og opptatt av grunntanken om \u00e5 f\u00e5 suksess gjennom fellesskapsmentaliteten. Det er v\u00e5rt absolutt sterkeste kort. \n \n\u2013 Om vi blir nummer to eller fem er ikke noe m\u00e5l i seg selv. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 videreutvikle fellesskapet for over tid \u00e5 etablere oss mot 1. divisjon, sier Rolf Teigen.\n\n### Knallhard konkurranse\n\nUt fra klubben er det kun Moa Ali Essaidi (Skeid), Truls Ballangby (gitt seg), Erik Walcott (studier), Morten Larssen (gitt seg) og Faisel Sharif (utl\u00e5n til Oslo City) som har tatt turen. \n \nMed andre ord ser det lyst ut for Groruds del f\u00f8r sesongen starter, men man skal heller ikke glemme at Grorud har havnet i en meget t\u00f8ff avdeling med mange hardtsatsende lag med mye penger og vilje til \u00e5 bruke dem. Akers Avis Groruddalen har sjekket opp de andre lagene i avdelingen, og alle har de satt seg h\u00f8ye ambisjoner. For Groruds del blir ogs\u00e5 reisingen en ekstra utfordring. De fleste lagene i avdelingen h\u00f8rer nemlig hjemme p\u00e5 Vestlandet. \n \n\u2013 Mye reising er en naturlig del av norsk toppfotball. Vil du leke i nabolaget, kan du gj\u00f8re det hos mange klubber. \u00c5 h\u00e5ndtere det nasjonale niv\u00e5et er det f\u00e6rre som kan, men spillergruppa har sagt ja til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 denne reisen, sier Rolf Teigen.\n\n### Jevne oppgj\u00f8r\n\n\u2013 Hva synes du om avdelingen? \n \n\u2013 Det er en god avdeling med jevnt niv\u00e5 p\u00e5 mange lag. Noen har satt sammen spennende unge generasjoner som de bygger lagene sine rundt, mens andre har vist sterke \u00f8konomiske muskler. \n \n\u2013 Jeg tipper vi skal igjennom 26 jevne fotballkamper f\u00f8r alt er avgjort, sier Rolf Teigen. \n \n\u2013 Hvem er favorittene? \n \n\u2013 Lyn og Vard Haugesund b\u00f8r v\u00e6re i toppen. De skal gj\u00f8re mye feil for ikke \u00e5 v\u00e6re blant de to beste. Rett bak dem blir det et bikkjeslagsm\u00e5l med mange gode lag, sier han.\n\n### Kompetanse og dyktighet\n\nDet er stor forskjell p\u00e5 m\u00e5ten Grorud satser p\u00e5 kontra de fleste andre lagene i Oddsenligaen. Den st\u00f8rste forskjellen er penger. Grorud m\u00e5 klare seg med knapper og glansbilder sammenlignet med flere andre lag i avdelingen som b\u00e5de har r\u00e5d og vilje til \u00e5 g\u00e5 ut og kj\u00f8pe spillere og l\u00f8nne dem p\u00e5 heltid. \n \nDette bekymrer imidlertid ikke Teigen. Han mener man fint kan skape et konkurransedyktig lag gjennom hardt og smart arbeid. \n \n\u2013 Det er dyktige trenere med god kompetanse i Grorud som evner \u00e5 utvikle b\u00e5de enkeltsspillere og lag. Vi har en god leder i Richard som styrer med kontroll, og vi har noen driftige damer som tryller frem l\u00f8sninger p\u00e5 det meste. Vi har vist at vi kan v\u00e6re med p\u00e5 leken selv om vi er en klubb med sm\u00e5 \u00f8konomiske ressurser og f\u00e5 mennesker. \n \n\u2013 Vi er flinke til \u00e5 f\u00e5 mye ut av det vi har, og det er jeg sikker p\u00e5 at vi skal f\u00e5 til i \u00e5r ogs\u00e5, sier Teigen.\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n## Emneord\n\n\n**Grorud IL** \n \n**Navn:** Grorud IL \n \n**Divisjon:** Oddsenligaen og 3. divisjon \n \n**Hjemmebane:** Grorud Idrettspark \n** \nTilskuerkapasitet:** 2000 \n \n**Sponsorer:** OBOS, Hurtigruta Carglass, FormFunk Oslo, Sigvartsen Steinindustri, Thrane Steen Nord og NetCom \n \n**Budsjett:** 2,2 millioner (inkludert 3. divisjonslaget) \n \n**Hjemme p\u00e5 nett:** www.grorud-il.no \n \n**M\u00e5lsetting:** Framgang fra i fjor (Topp-3 i Oddsenligaen) \n \n**\u00c5rets motstandere:** Vard Haugesund, Egersunds IK, F\u00f8rde, Fyllingsdalen, \u00c5lg\u00e5rd, Vidar, \u00c5sane, Fana, Brann 2, Stab\u00e6k 2, Stord, Flor\u00f8 og Lyn. \n \n**To t\u00f8ffe:** Lyn og Vard \n \n**SPILLERSTALL:** \n \n**Keepere:** Martin J\u00f8rgensen og Rune V\u00f8ien, og Roar Bakken (3. keeper) \n \n**Forsvar:** Trace Murray, Jens Andersen Gr\u00f8nhaug, Emilio Garcia, Kevin Mankowitz, Benjamin Gleditsch Blindern, J\u00f8rand Skogseide, Morten Andre Slorby, Jonas Kongelf, Vladan Milojevic, Andreas Alrek og Akinsola Akinyemi \n \n**Midtbane:** Hassan Alizadeh, Oluwashina Babajide, Momodoe Darboe, Preben Mankowitz, Zacaria Maazouzi, Henning Bun\u00e6s, Anders Hatlen, Amir Sharif, Ole J\u00f8rgen Sylling Berg, Christer Jensen, Noah Sk\u00e5ttun, Erik J\u00f8rgensen og Mesut Can \n \n**Angrep:** Hossein Farid, Zirak Ahmed, Faysal Ahmed, Jonas Tekle og Magnus Tvedte \n \n**Spillertilgang (gammel klubb i parentes):** Amir Sharif (Oslo City), Akinsola Akinyemi (VIF/Dr\u00f8bak Frogn), Faysal Ahmed (L\u00f8renskog IF), Momodoe Darboe (L\u00f8renskog IF), Magnus Tvedte (Skjetten IL), Benjamin Gleditsch Blindern (tilbake fra Norrk\u00f6ping) og Martin J\u00f8rgensen (Str\u00f8mmen). \n \n**Spilleravgang (ny klubb/\u00e5rsak i parentes):** Mohammed Ali Essaidi (Skeid), Faisel Sharif (utl\u00e5n Oslo City), Truls Ballangby (gitt seg) og Erik Walcott (studier). \n \n**Trenere:** Rolf Teigen, Mathias Haugaasen, Eirik Kj\u00f8n\u00f8 trener/spillerutvikler og Danny Mankowitz. \n \n**St\u00f8tteapparat:** Lars Martin Fisher (fysio), Jan Erik Johansen (materialforvalter), Knut Bakke Pedersen (materialforvalter) Trond Ullerflaen (materialforvalter), \u00d8ivind Nilsen (materialforvalter), Richard Pedersen (sjef) og Nina Telle (daglig leder/arrangementsansvarlig).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2a47778-5e64-4484-93d0-39a64836c3dd"} +{"url": "https://reinertsenas.wordpress.com/2012/02/02/offshore-vindturbiner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:42Z", "text": "# Offshore vindturbiner\n\nREINERTSEN har mottatt st\u00f8tte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge for videreutvikling av et nytt installasjonskonsept for offshore vindturbiner. Konseptet ble f\u00f8rst utviklet for Havsul-feltet utenfor Molde med finansiering fra Vestavind Offshore AS. Den nye utviklingen vil inneb\u00e6re numerisk og fysisk testing av skalamodeller. Hovedfokus vil v\u00e6re p\u00e5 dynamiske bevegelser av ferdig sammensatt vindturbin og st\u00f8ttefart\u00f8yer. Som kjent fra tidligere prosjekter kan resonansproblemer her f\u00f8re til store forsinkelser og ekstra kostnader. Vindkraftbransjen har lagt vekt p\u00e5 konsepter som inneb\u00e6rer installasjon av ferdig sammensatte offshore vindturbiner og dermed redusert antall marine operasjoner.\n\n**Om reinertsenas** \nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Selskapet eies av familien Reinertsen, og ledes av Torkild R. Reinertsen. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. REINERTSEN AS er en teknologileverand\u00f8r innen markedsomr\u00e5dene olje og gass, prosessindustri og ny energi. Vi leverer tjenester i hele verdikjeden, fra prosjektledelse og engineering, til fabrikasjon, installasjon og driftsst\u00f8tte. REINERTSEN har en medarbeiderstab p\u00e5 rundt 1300 ansatte, og en omsetning p\u00e5 ca. 2,1 milliarder kroner (2014). I 70 \u00e5r har REINERTSEN AS v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se store utbygningsprosjekter, b\u00e5de til lands og til havs. Slike prosjekter krever handlekraftige folk med hjerte for faget sitt. Med engasjerte mennesker p\u00e5 laget finner vi de beste l\u00f8sningene for v\u00e5re oppdragsgivere. Det h\u00f8res enkelt ut, men det skal mer til enn vilje og gode ord. Det krever samarbeidsevne, prosjektstyring, ingeni\u00f8rkompetanse i verdensklasse og dyktige fagarbeidere. REINERTSEN AS har virksomhet i Trondheim, Oslo, Bergen, Orkanger, Tjeldbergodden, Stenungsund, G\u00f6teborg, Stockholm og Murmansk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "695bed60-532d-4101-94eb-01450a5dd68b"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/noveller-lyrikk-og-drama/uglen-og-nattergalen-%3B-fuglenes-parlament-geoffrey-chaucer-9788256008919", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:46Z", "text": "| Oversatt av: | Dietrichson, Jan W. |\n| ISBN/EAN: | 9788256008919 |\n##### Omtale Uglen og nattergalen ; Fuglenes parlament\n\n To fortellende dikt fra engelsk h\u00f8ymiddelalder. \"Uglen og nattergalen\" er anonymt, \"Fuglenes parlament\" er skrevet av Geoffrey Chaucer. Begge diktene er her gjendiktet av Jan W. Dietrichson, og har kj\u00e6rlighet, ekteskap og alt som henger sammen med dette, som tema. F\u00f8rste gang p\u00e5 norsk. Med noter.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "725d921f-b982-4bac-9f6b-817fee69bf44"} +{"url": "https://jaktenpaenhobby.wordpress.com/2015/11/29/spiselige-julegaver-ristede-pekannotter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:09Z", "text": "# Spiselige Julegaver: Ristede pekann\u00f8tter\n\nPosted by anetteberve on november 29, 2015\n\nBrente mandler eller ristede mandler er popul\u00e6rt til jul. Hva med \u00e5 pr\u00f8ve ristede pekann\u00f8tter i \u00e5r?\n\nPekann\u00f8ttene har en kraftigere smak enn mandler, og er nok en litt mer \u00abvoksen\u00bb n\u00f8ttetype. Minner litt om valn\u00f8tten i smak faktisk. Den er veldig popul\u00e6r i amerikansk bakst, men jeg syntes ogs\u00e5 vi burde ta i bruk n\u00f8tten mer.\n\nDenne varianten lages med honning og kanel, men som med mandler er er mulighetene uendelige.\n\n**Pekann\u00f8tter med honning og kanel\u00a0**\n\n2,5 dl pekann\u00f8tter \n1-2 ss honning \nLitt kanel\n\nVarm pekann\u00f8ttene p\u00e5 et stekebrett med bakekapir i ovnen i 5 minutter p\u00e5 150 grader. \nTa n\u00f8ttene ut og ha dem over i en bolle. Mens n\u00f8ttene er varme heller du over honning og drysser litt kanel. \nHa n\u00f8ttene tilbake p\u00e5 bakepapiret og stek de i ovnen p\u00e5 150 grader i 1 1/2 time \u2013 eller til du lukter at honningen karamelliserer. Vend p\u00e5 de hallveis igjennom stekingen. \nLa de avkj\u00f8les helt f\u00f8r du har de over i \u00f8nsket oppbevaring.\n\n\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f113aba-c68b-41b1-8628-4bd33ad8aeda"} +{"url": "http://katarinahjemmet.katolsk.no/index.php/2017/02/10/kalt-til-a-tjene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:41Z", "text": "# Kalt til \u00e5 tjene\n\nPosted on 10. februar 2017 by Sr. Ane-Elisabet R\u00f8er OP\n\n**Det er stor fest og glede n\u00e5r en mann eller kvinne\u00a0svarer ja til \u00e5 vie livet til tjeneste for Kirken, og i\u00a0dag var det en slik gledens dag.**\n\n\n\nFor fredag 10. februar, under messen p\u00e5 Sta. Katarinahjemmet, mottok\u00a0\u00a0Pham Cong Bang kandidaturet til det permanente diakonat. \n\nDet var Biskop Bernt Eidsvig som feiret messen, og som mottok kandidaten. Seremonien fant sted under\u00a0Oslo katolske bisped\u00f8mmes studie- og informasjonsdag over det permanente diakonat.\n\nUnder informasjonsm\u00f8tet deltok kandidater som allerede er opptatt ved studiet, samt nye interesserte. Siden tjenesten gis gifte menn, var ogs\u00e5 deres koner til stede p\u00e5 m\u00f8tet. Temaer som ble belyst er blant annet tideb\u00f8nner, menighetspraksis og hvordan m\u00f8te mennesker i sorg.\n\nSom biskopens og prestenes medhjelper, skal den permanente diakon bist\u00e5 i liturgi, i forkynnelsen av det glade budskap og i den karitative tjeneste for mennesker med s\u00e6rlig behov for omsorg.\n\nDet er i de senere \u00e5r ordinert flere permanente diakoner for bisped\u00f8mmet, som bist\u00e5r i lokale menigheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad840444-c92e-4a7c-b640-32221526cfe5"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Mener-Erna-Solberg-misforstar-pappaperm-virkeligheten-113393b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:23:24Z", "text": " \n Knut Arild Hareide tok imot H\u00f8yre-leder Erna Solberg i barndomshjemmet i B\u00f8mlo s\u00f8ndag. De snakket varmt om samarbeid, men i pappakvote-sp\u00f8rsm\u00e5let er de rykende uenige. FOTO: Aas, Erlend \n\n# Mener Erna Solberg misforst\u00e5r pappaperm-virkeligheten\n\nLars Molteberg Glomnes\n\nNtb Scanpix\n\nFoto: Erlend Aas\n\nOppdatert: 29.jul.2013 11:02\n\nPublisert: 29.jul.2013 10:51\n\nB\u00d8MLO (Aftenposten.no) KrF-leder Knut Arild Hareide mener Erna Solberg rett og slett misforst\u00e5r n\u00e5r hun mener pappakvoten er moden for skraphaugen.\n\n*Del din historie om foreldrepermisjon, og les om andres erfaringer her.*\n\nKrF-lederen tok imot de borgerliges statsministerkandidat med egenbakte rundstykker, egger\u00f8re og laks hjemme p\u00e5 B\u00f8mlo i g\u00e5r. De to snakket varmt om \u00e5 sitte i regjering sammen, men p\u00e5 i hvert fall ett omr\u00e5de er det duket for kamp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a68d7ecb-99e9-4914-994a-eec77ef9c8c9"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Soft_Cell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:30Z", "text": "Mark Almond \nDavid Ball\n\n**Soft Cell** er en britisk popgruppe som ble popul\u00e6re tidlig p\u00e5 1980-tallet og best\u00e5r av Marc Almond (vokal) og David Ball (synthesizer)).\n\nDuoens tekster fokuserer ofte p\u00e5 kj\u00e6rlighet og romantikk, men ogs\u00e5 p\u00e5 de m\u00f8rkere sidene av livet, med temaer som kinky sex, transkj\u00f8nnethet, narkotika og mord. Soft Cell er mest kjent for hiten \u00abTainted Love\u00bb fra 1981, en cover av Gloria Jones' l\u00e5t med samme navn. Gruppen ble oppl\u00f8st i 1984 men Almond og Ball holdt kontakten med hverandre, og i 2001 ble duoen gjenforent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a815681-14c3-4391-bb09-f26ebe64db7d"} +{"url": "http://www.seljekloster.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:34Z", "text": "Fr\u00e5 ei hole i fjellet p\u00e5 den gr\u00f8nne \u00f8ya Selja ut mot Stadhavet, spring legenda om St. Sunniva. Hit har menneske reist i over 1000 \u00e5r, for \u00e5 oppleve Noregs fyrste pilegrimstad, med unike kulturminne fr\u00e5 vikingtid og mellomalder.\n\nVelkomen inn i historia og eve\\!\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "8325d23b-b1c8-49aa-9786-aa9b23a65552"} +{"url": "http://hotporntube.xxx/no/porno-videos/s%C3%B8t/?track=cBNMen8Ma2BKeg==", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:26Z", "text": "# Gratis s\u00f8t Porno Videoer & s\u00f8t XXX Filmer\n\n\n\nass stjerners sjarmerende rumpe lady fingret\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\ns\u00f8t fitte sjarmerende r\u00f8dh\u00e5rete bbw\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nbabe latin pounded sjenert tatovering sjarmerende rumpe latina soverom fin\n\n\n\n\n\n\n\n\nbabe brystvorter fitte ass s\u00e6d vakker sjarmerende jobb v\u00e5t blowjob fingring p\u00e5 kne\n\n\n\n\n\n\nkuk ass ludder sucking stor rype kjole sjarmerende jobb munn intervju r\u00f8dh\u00e5rete hardcore smerte midget\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88fa1a18-0b69-4bb5-8170-54f70e9f059d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Donley_County", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:03Z", "text": "# Donley County\n\n\\- Tetthet\n\n\nDonley Countys totale areal er 2\u00a0408 km\u00b2 hvorav 8 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 3\u00a0828 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Clarendon. Donley County har f\u00e5tt sitt navn etter advokat Stockton P. Donley.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c528376-e4c3-435c-a3a6-04b3903b62b1"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_simsalabim---vi-leser-mer!-l%C3%A6rerveiledning-9788202236649", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:34Z", "text": "| Originaltittel: | LM Chapters Teachers\u00b4Guide |\n| ISBN/EAN: | 9788202236649 |\n| Fag: | Norsk |\n| Niv\u00e5: | 1\\. trinn, 2. trinn, 3. trinn, 4. trinn |\n| Komponent: | L\u00e6rerens bok |\n\n##### Omtale Simsalabim - vi leser mer\\! L\u00e6rerveiledning\n\n L\u00e6rerveiledningen gir god hjelp i det videre arbeidet med systematisk leseoppl\u00e6ring. Den inneholder blant annet kopieringsoriginaler og arbeidsgang for veiledet lesing til samtlige b\u00f8ker. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc23e8a2-a649-4499-98fe-bd6202248b45"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3060173/gillette-fusion-proglide-transparent-gel-175ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:50Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn tranparent barberings-gel som ikke skummer, og etterlater huden myk og glatt.\n\n \nGelen er gjennomsiktig, noe som gj\u00f8r at den er lett \u00e5 bruke under barbering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0e36179-7fb4-4e0f-b4d5-d57bb8f22688"} +{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1448-bytte-xenon-pare", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:40Z", "text": "Sjekk desse bildene for forklaring: \n \n - **tit\\_X skrev:** \n \n Oj.. den var fin. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "48d76e26-f1d9-43c7-b6ad-8697f7626ca7"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/omlegging-av-sikringsskap-til-automatsikringer-noe-annet/129340", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:00:36Z", "text": "# Anbud Omlegging av sikringsskap til automatsikringer + noe annet \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 04. Januar 2011\n\n\u00d8nsker \u00e5 legge om til automatsikringer. Bor i blokk, med sikringsskap utenfor d\u00f8ren i oppgangen. Inneholder f\u00f8lgende: \nHovedbryter 2x25A, Hovedsikring 2x25A, Komfyr (automatsikring), Kurs 1 (stue,kj\u00f8kken, gang, bad) 2x10A, Kurs 2 (2 soverom) 2x10A,jordfeilbryter for Kurs 1 (automatsikring), Kurs 3 (stikkontakt for vaskemaskin baderom, automatsikring) 16A. \n \nI tillegg har vi det som kan se ut som en \u00f8delagt ledning til en lysbryter. Har sjekket ledningen som g\u00e5r inn til bryteren med en m\u00e5ler, ser ikke ut til at den f\u00f8rer str\u00f8m. Den har virket tidligere. \n \n\u00d8nsker bud p\u00e5 f\u00f8lgende: \n1\\. Omlegging til automatsikringer + ordne ledning til bryter \n2\\. Som over, men ogs\u00e5 \u00e5 \u00f8ke kapasiteten p\u00e5 hovedkurs/bryter, og \u00f8ke p\u00e5 kurs 1 eller utvide med en kurs til.\n\n**Elektriker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b46da34-8317-4403-b5cc-b59e98d16688"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Silvio_Valenti_Gonzaga", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:59Z", "text": "**Silvio Valenti Gonzaga** (f\u00f8dt 1. mars 1690 i Mantova i Italia, d\u00f8d 28. august 1756 i Viterbo) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati, og var blant annet nuntius i Flandern og i Spania.\n\nHan ble kreert til kardinal i desember 1738. Han deltok ved konklavet 1740 som valgte pave Benedikt XIV.\n\nHan ble Statssekret\u00e6r 1740 og var senere prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse fra 1747.\n\nHan var onkel til kardinal Luigi Valenti Gonzaga (kreert 1776) og ogs\u00e5 i slekt med den senere Cesare Guerrieri Gonzaga (kreert 1738).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2afc0c0d-afbb-46a7-9b1e-c8ef1dc5d17a"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/26865/djoef-forlag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:09Z", "text": "| Bruttofortjeneste | 16.894 | 17.851 | 18.183 | 15.336 | 24.875 |\n| \u00c5rets resultat | \\-1.359 | \\-547 | \\-445 | \\-3.186 | \\-1.484 |\n| Egenkapital | 4.911 | 4.365 | 3.920 | 2.093 | 5.104 |\n| Balance | 17.211 | 17.571 | 18.131 | 14.660 | 17.959 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4eba2a7-4ce0-4215-a7f5-9d25facc83f7"} +{"url": "http://docplayer.me/600769-Retningsliner-for-arbeids-og-ansvarsomrade-for-elevassistentar-miljoarbeidar-miljoterapeut.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:39Z", "text": "3 Retningsliner for arbeids- og ansvarsomr\u00e5de for elevassistentar (milj\u00f8arbeidarar/milj\u00f8terapeut) 1. Generelt Arbeidsoppg\u00e5vene skal vere i samsvar med den einskilde tilsette sin kompetanse. Det gjeld b\u00e5de real-/ og formalkompetanse. Arbeidsgjevar m\u00e5 sikre at legemiddelhandtering skjer p\u00e5 forsvarleg m\u00e5te, og at den som utf\u00f8rer oppg\u00e5vene har naudsynt informasjon og kunnskap jf. retningslinjer for legemiddelhandtering i vidareg\u00e5ande skule. 2. Deltaking og informasjon Elevassistenten m\u00e5 sj\u00e5ast p\u00e5 som ein ressursperson innafor sitt arbeids- og ansvarsomr\u00e5de. Skuleleiinga m\u00e5 nytte seg av denne kompetansen. Dette gjeld b\u00e5de i informasjons- og planleggingsm\u00f8te og m\u00f8te der det blir gitt informasjon og opplysningar om den eleven ho/han skal f\u00f8lgje opp og yte praktisk hjelp til. Det same gjeld m\u00f8te med foreldre og andre eksterne partar, og oppf\u00f8lgingsm\u00f8te der det er naturleg at elevassistenten deltek og bidreg med sin kompetanse. 3. Helsefaglege oppg\u00e5ver Det m\u00e5 f\u00f8r skulestart innhentast opplysningar fr\u00e5 foreldre/f\u00f8resette om eleven sitt medisinbehov f\u00f8r skulestart. F\u00f8resette/ elev over 18 \u00e5r har ansvar for den daglege medisineringa. Som utgangspunkt skal eleven ta medisinen i heimen. Om helsefaglege oppg\u00e5ver/prosedyrar m\u00e5 gjerast i den tida eleven er p\u00e5 skulen og eleven treng hjelp til dette, skal det gjerast avtale mellom f\u00f8resette / elev (over 18 \u00e5r) og skulen. Det m\u00e5 avklarast om eleven har vedtak om tenester gjennom helse og omsorgstenestelova (tidl. kommunehelsetenestelova / Lov om sosiale tenester ), og klargjerast kva som etter dette er kommunen(kommunen der vedtak er gjort) sitt ansvar \u00e5 f\u00f8lgje opp, ogs\u00e5 i skuletida. Dei som skal utf\u00f8rer helsefaglege oppg\u00e5ver m\u00e5 ha nok informasjon og kunnskap til \u00e5 kunne utf\u00f8re oppg\u00e5vene. I spesielle h\u00f8ve vil det vere krav til at helsefagleg prosedyre skal utf\u00f8rast av autorisert helsepersonell. Dersom tilsette har autorisert helsepersonellutdanning vil Helsepersonellova gjelde for desse personane. Om det p\u00e5 skulen ikkje er tilsette med autorisasjon, er det skulehelsetenesta som har personell med slik autorisasjon. I s\u00e5 fall skal rektor gjere avtale med skulehelsetenesta, slik at skulen kan dokumentere at rutinane er i samsvar med gjeldande lov- og avtaleverk. Definisjon av helsepersonell:\n\n\n\n4 personell med autorisasjon eller lisens. personell i helsetenesta eller apotek som utf\u00f8rer handlingar som har f\u00f8rebyggjande, diagnostisk, helsebevarande eller rehabiliterande m\u00e5l elevar og studentar som i samband med helsefagleg oppl\u00e6ring utf\u00f8rer handlingar jnf. Pkt 2 Definisjon av helsehjelp: Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende m\u00e5l og som utf\u00f8res av helsepersonell Det er behandlande lege som er medisinsk ansvarleg. 4. Overordna ansvar og leiing Rektor har det overordna ansvaret for alle tilsette og den totale skuledrifta som \u00f8vste arbeidsgivarrepresentant p\u00e5 institusjonsniv\u00e5, dvs. skulen. I det ligg m.a. det overordna ansvaret for arbeidsmilj\u00f8et og ein forsvarleg arbeidssituasjon for alle tilsette, i samsvar med til kvar tid gjeldande lov- og avtaleverk. Tildeling, styringsrett og kontroll av arbeidsoppg\u00e5ver for tilsette ligg til n\u00e6raste overordna med personalansvar. Det same gjeld oppf\u00f8lging og ut\u00f8ving av det dagleg arbeidsgivaransvaret. Dette er \u00e5 forst\u00e5 slik at leiar med personalansvar har f\u00e5tt delegert ansvar og ut\u00f8ver leiaroppg\u00e5ver p\u00e5 vegne av rektor, og har i den samanheng mynde og ansvar for den daglege driftssituasjonen for elevassistentane. Dersom elevassistenten skal utf\u00f8re oppg\u00e5ver utarbeidde av fagl\u00e6rar, skal dette vere avtalt og avklara med elevassistenten sin n\u00e6raste overordna med personalansvar. Det same skal gjelde i dei h\u00f8ve elevassistenten utf\u00f8rer heilt eller delvis l\u00e6raroppg\u00e5ver. Dersom det er fare for at det kan oppst\u00e5 akutte situasjonar som t.d. ved epilepsianfall, skal det avklarast p\u00e5 f\u00f8rehand korleis dette skal handterast. Skulen m\u00e5 leggje til rette for eigna rom og utstyr for stell av pleietrengjande elevar. 5. Reiser og transport Reiser/ekskursjonar blir godtgjort etter gjeldande avtaleverk. Bruk av private bilar i tenesta vert godtgjort etter gjeldande reiseregulativ. Ved transport av elevar med privatbilar m\u00e5 ansvars- og forsikringssp\u00f8rsm\u00e5l avklarast, og skriftleg avtale signerast p\u00e5 f\u00f8rehand. 6. Arbeidsoppg\u00e5ver for dei ulike stillingsniv\u00e5a Fylkesr\u00e5dmannen har definert fire stillingsniv\u00e5 med f\u00f8lgjande stillingsnemningar: - Milj\u00f8arbeidar (utan fagutdanning) - Milj\u00f8fagarbeidar, fagbrev eller tilsvarande utdanningsniv\u00e5,( t.d. helsefagarbeidar, barne-og ungdomsarbeidar)\n\n\n\n5 - Milj\u00f8terapeut, 3-\u00e5rig h\u00f8gskule - Spesialmilj\u00f8terapeut, h\u00f8gskule + 1 \u00e5rs utdanning ut over h\u00f8gskule 6.1 Milj\u00f8arbeidar (utan krav om formell utdanning) Ansvar for all praktisk tilrettelegging som skal til for at eleven kan ta imot teoretisk og praktisk undervisning/oppl\u00e6ring gjennom skuledagen. Praktisk tilrettelegging inneber m.a.: At eleven er p\u00e5 rett stad til rett tid p\u00e5 skuleomr\u00e5det og i samband andre planlagde aktivitetar som skulen har ansvaret for. \u00c5 hjelpe eleven med praktiske oppg\u00e5ver, t.d. \u00e5 finne fram i l\u00e6reb\u00f8ker, f\u00e5 p\u00e5 plass datautstyr, hjelpemiddel og anna n\u00f8dvendig utstyr som trengst, slik at eleven f\u00e5r best mogleg utbytte av oppl\u00e6ringa som blir gitt til ei kvar tid. \u00c5 hjelpe eleven med daglege rutinar som t.d. matsituasjonar og oppf\u00f8lging av personelg hygiene som t.d. toalettbes\u00f8k. 6.2 Milj\u00f8fagarbeidar (krav om fagbrev eller tilsvarande utdanning) Ansvar for oppg\u00e5ver nemnde under pkt Milj\u00f8fagarbeidar med t.d. helsefagleg utdanning kan i tillegg utf\u00f8re n\u00f8dvendige arbeidsoppg\u00e5ver som den helsefaglege utdanninga tilseier. 6.3 Milj\u00f8terapeut (krav om 3-\u00e5rig h\u00f8gskule) Ansvar for oppg\u00e5ver nemnde under pkt. 6.1 og 6.2. Milj\u00f8terapeut kan i tillegg utf\u00f8re n\u00f8dvendige helsefaglege oppg\u00e5ver innafor sin kompetanse. T.d. kan ein offentleg godkjend sjukepleiar ha ansvar for medisinering, setje spr\u00f8yter og liknande. 6.4 Spesialmilj\u00f8terapeut (1 \u00e5rs utdanning utover h\u00f8gskule) Tilsett p\u00e5 dette stillingsniv\u00e5 kan t.d. ha utdanning som d\u00f8vetolk, og m\u00e5 utf\u00f8re tolketeneste i ulike oppl\u00e6ringssituasjonar. 7. Arbeidsoppg\u00e5ver som ikkje kan p\u00e5leggjast Det vil ogs\u00e5 vere ulike oppg\u00e5ver som arbeidsgivar ikkje kan p\u00e5leggje den tilsette. D\u00f8me p\u00e5 dette kan vere: private oppg\u00e5ver som foreldre/f\u00f8resette heilt klart har ansvaret for. Det gjeld t.d. n\u00e5r eleven skal til lege, fysioterapeut, kiropraktor, tannlege og fris\u00f8r. oppg\u00e5ver som g\u00e5r ut over den tilsette sin kompetanse eller autorisasjon. oppg\u00e5ver som kjem inn under kommunehelsetenesta\n\n\n\n6 8. Elevar med utagerande \u00e5tferd For elevar med utagerande \u00e5tferd, som har vedtak etter Sosialtenestelova kap.4 A \u00abTvang og makt\u00bb er det krav om at dei som skal utf\u00f8re prosedyre som f\u00f8lgje av vedtak heimla i sosialtenestelova kap. 4A skal ha naudsynt oppl\u00e6ring. Det er helse og omsorgstenesta i kommunen (der vedtaket er fatta) som har ansvar for at tenesta vert forsvarleg utf\u00f8rt. Det er rektor som gjer avtale med skulehelsetenesta, slik at skulen kan dokumentere at deira rutinar er i samsvar med gjeldande lov- og avtaleverk. 9. Tilsetjingsvilk\u00e5r 9.1 Generelt Elevassistentar vert tilsette p\u00e5 vanlege fylkeskommunale vilk\u00e5r, jf. HTA, fylkeskommunen sitt tilsetjingsreglement 8 og fylkeskommunen sin standard arbeidsavtale. Det betyr m.a. at elevassistenten: er tilsett i Sogn og Fjordane fylkeskommune, for tida ved ein konkret skule (skulenamn) jf. mal for arbeidsavtale. har teieplikt, og skal underteikna fr\u00e5segn om teieplikt og samtykke til \u00e5 innhente og registrere personalinformasjon, jf. tilsetjingsreglementet 9. skal leggje fram tilfredsstillande politiattest ved tilsetjing (gjeld alle tilsette som har arbeid p\u00e5 skulen) sin n\u00e6raste overordna er den leiaren som har personalansvar for han/ho, og som tildelar arbeidsoppg\u00e5ver og kontrollerer at arbeidet blir utf\u00f8rt. 9.2 Arbeids\u00e5r vs. skule\u00e5r Normalarbeids\u00e5r Elevassistenten sitt normalarbeids\u00e5r er samanfallande med arbeids\u00e5ret for andre stillingsgrupper i kommunal sektor med 37,5 t arbeidsveke. Normal-arbeids\u00e5ret tek utgangspunkt i 5-dagars veke gjennom kalender\u00e5ret, minus summen av lov- og avtalefesta ferie og \u00abbevegelege\u00bb helge- og h\u00f8gtidsdagar. Slik utrekning syner kor mange veker og arbeidsdagar den tilsette skal m\u00f8te fram p\u00e5 jobb. Elevassistentar tilsette i 100% stilling, har krav p\u00e5 100% l\u00f8n etter eit normalarbeids\u00e5r om ikkje noko anna g\u00e5r fram av arbeidsavtalen. Arbeidsgivar m\u00e5 finne h\u00f8velege, alternative arbeidsoppg\u00e5ver i den elevfrie delen av kalender\u00e5ret, med unntak av den tilsette si ordin\u00e6re ferietid.\n\n\n\n7 9.2.2 Avkorta arbeids\u00e5r Elevassistentar som vert tilsett i skuleverket og ynskjer \u00e5 f\u00f8lgja skule\u00e5ret sitt arbeids\u00e5r, m\u00e5 f\u00e5 ein arbeidsavtale der det g\u00e5r tydeleg fram kva stillingsprosent/l\u00f8nsprosent blir. Omrekningsprosenten er 89%. Eks: Ein elevassistent som har \u00abfull\u00bb jobb i skule\u00e5ret vert tilsett i 89% stilling. Det g\u00e5r alts\u00e5 ikkje an \u00e5 f\u00e5 h\u00f8gare stillingsprosent enn 89%, dersom ein vil f\u00f8lgje skule\u00e5ret. For elevassistentar som har eit opprinneleg tilsetjingsforhold p\u00e5 100%, men som ynskjer avkorta arbeids\u00e5r (f\u00f8lgja skule\u00e5ret), m\u00e5 det lagast skriftleg avtale p\u00e5 dette. 9.3 Arbeidstid Arbeidstida er regulert i HTA 4, kap. 1 i Fellesbestemmelsene. Definisjon av arbeidstid i 4.1 er f\u00f8lgjande: Arbeidstid er den tid arbeidstakar etter lov og avtale st\u00e5r til disposisjon for arbeidsgivar. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med i arbeidstiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsvis. Den ordin\u00e6re arbeidstida skal ikkje overstige gjennomsnittleg 37,5 t per uke, jf. arbeidsmilj\u00f8-lova 10-4 og L\u00f8nsfastsetjing L\u00f8nsfastsetjinga skjer etter gjeldande reglar i Hovudtariffavtalen for kommunal sektor, jf. kap. 4 Sentrale l\u00f8nns- og stillingsbestemmelser. Dersom milj\u00f8arbeidar tidvis blir p\u00e5lagde oppg\u00e5ver og ansvar som heilt kl\u00e5rt ligg til pedagogisk personale, skal l\u00f8n for slikt arbeid avtalast p\u00e5 f\u00f8rehand. 9.5 Innmelding i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Ved innmelding i KLP vert den reelle stillings/l\u00f8nsprosent meldt inn, (prosenten etter omrekninga etter 89%-regelen er gjort). 9.6 Oppl\u00e6ring/kurs Kompetanseheving for elevassistentar m\u00e5 takast med i skulane sine kompetanse- og \u00e5rsplanar. Arbeidsgjevar b\u00f8r leggje til rette for at ufagl\u00e6rde som \u00f8nskjer det f\u00e5r h\u00f8ve til \u00e5 ta fagutdanning.\n\n, m\u00e5 det lagast skriftleg avtale p\u00e5 dette. 9.\")\n\n8\n", "language": "no", "__index_level_0__": "876a3599-f053-4305-bc60-452a03e17478"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/hjem-og-husholding/husholdningsartikler/kniver-og-sakser/kjokkenkniver/kokkekniv-810389/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:57Z", "text": " Asiatisk gr\u00f8nnsakskniv med overflatebelagt knivblad i\u00a0japansk, rustfritt st\u00e5l. T\u00e5ler maskinoppvask. Hardhet: HRC 53.\n\n## Produktinfo\n\n - \nSolid kokkekniv som gj\u00f8r matlagingen til en dr\u00f8m. Kniven er laget i japansk st\u00e5l ved hjelp av s\u00e5kalt damaskeringsteknikk, noe som inneb\u00e6rer at seigt og hardt st\u00e5l er tvunnet sammen og bearbeidet. Resultatet blir en utrolig skarp kniv som holder seg skarp betydelig lengre enn tradisjonelle kniver. Som om ikke det er nok, f\u00e5r bladet ogs\u00e5 et sv\u00e6rt vakkert m\u00f8nster. Kjernest\u00e5l: VG10-st\u00e5l som er herdet til 60 HRC.\n\nSolid kokkekniv som gj\u00f8r matlagingen til en dr\u00f8m. Kniven er laget i japansk st\u00e5l ved hjelp av s\u00e5kalt damaskeringsteknikk, noe som inneb\u00e6rer at seigt og hardt st\u00e5l er tvunnet sammen og bearbeidet. Resultatet blir en utrolig skarp kniv som holder seg skarp betydelig lengre enn tradisjonelle kniver. Som om ikke det er nok, f\u00e5r bladet ogs\u00e5 et sv\u00e6rt vakkert m\u00f8nster. Kjernest\u00e5l: VG10-st\u00e5l som er herdet til 60 HRC.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1f5f58e-3a41-48b8-9af8-f98fa2d9fa98"} +{"url": "http://leffeslab.com/warren-zevon-en-kultfigur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:52Z", "text": "# Warren Zevon \u2013 en kultfigur\n\nLeffe / 08/01/2015\n\n\n\nWarren Zevon-intervjuet, slik det sto p\u00e5 trykk i Bergens Tidende 17.02.1988 (Faksimile, Bergens Tidende)\n\n(intervju opprinnelig publisert februar 1988)\n\nSist helg spilte Warren Zevon tre kvelder p\u00e5 Sardines i Oslo, hvorav to gikk for stappfulle hus. Vi overvar den f\u00f8rste, som utvilsomt vil bli husket lenge om enn ikke bare av musikalske grunner.\u00a0Etter at store lydproblemer tidlig i settet truet med \u00e5 \u00f8delegge stemningen b\u00e5de p\u00e5 og nedenfor scenen, bedret ting seg radikalt etter hvert. Godlyden kom, og med den entusiasmen. \u00abWerewol ves Of London\u00bb, \u00abSentimental Hygiene\u00bb, gammelt som nytt satt som et skudd.\n\nDet er f\u00f8rste gang i Warren Zevons karriere som turn\u00e9artist at han spiller tre kvelder i en by.\n\n\u2013 Med fare for \u00e5 h\u00f8res klisj\u00e9preget ut, valgte jeg tre dager i Oslo av den enkle grunn at jeg ble s\u00e5 glad i byen og det norske folk sist jeg var p\u00e5 bes\u00f8k hos dere, sier Warren Zevon som har b\u00f8ker med Henrik Ibsen og Knut Hamsun liggende p\u00e5 hotellrommet. Ogs\u00e5 det et resultat av hans \u00aboppdagelse\u00bb av og nysgjerrighet p\u00e5 Norge og v\u00e5r kultur, hevder han.\n\nOg da kan vel vi kvittere med \u00e5 si at den store interessen for hans Norges-konserter skyldes den meget imponerende comeback-LPen \u00abSentimental Hygiene\u00bb som kom ut i fjor v\u00e5r.\n\nMed litt hjelp fra folk som Neil Young, Bob Dylan, David Lindley, Don Henley, Jennifer Warnes og ikke minst platens faste backingband R.E.M., leverte den 40-\u00e5rige russisk-\u00e6ttede amerikaneren en av fjor\u00e5rets beste LPer. Mer enn fire \u00e5r etter hans forrige Lp \u00abThe Envoy\u00bb og ti \u00e5r etter hans eneste lille hit, \u00abWerewolves of London\u00bb.\n\n\u00a0\n### **Godt av pause**\n\n\u2014 Kanskje flere artister burde pr\u00f8ve min oppskrift, \u00e5 trekke seg tilbake noen \u00e5r? Jeg er i hvert fall sikker p\u00e5 at jeg hadde godt av pausen. Jeg fikk tid til \u00e5 tenke over min situasjon, og jeg fikk tid til \u00e5 skrive sanger i mitt eget tempo uten at noen sto bak skulderen og maste om et nytt \u00abprodukt\u00bb. Kort sagt, oppholdet ga meg ny inspirasjon som kom godt med da jeg begynte innspillingen av \u00abSentimental Hygiene\u00bb, sier Warren Zevon uten \u00e5 komme inn p\u00e5 de personlige problemene han ogs\u00e5 har slitt med. Men mer om det seinere.\n\nWarren Zevon har i hele sin karriere v\u00e6rt omkranset av prominente st\u00f8rrelser. F\u00f8r han platedebuterte spilte han piano for Everly Brothers, og p\u00e5 debutplata figurerte hans gode venn Jackson Browne som produsent og beskytter, mens med lemmer av Eagles og Fleetwood Mac bes\u00f8rget backingen. Og med den lista som han kan skilte med p\u00e5 \u00abSentimental Hygiene\u00bb, ser hans vennekrets alts\u00e5 ikke ut til \u00e5 ha blitt s\u00e6rlig mindre med \u00e5rene. Samtidig som publikum ser ut til \u00e5 vokse sakte men sikkert.\n\n### **Inspirerende\n**\n\n\n\nWarren Zevon har gjort et sterkt comeback med \u00abSentimental Hygiene\u00bb (Foto: Virgin Records)\n\n\u2013 Det var i hvert fall flere som ville se meg da jeg turnerte USA rett f\u00f8r jul, enn det har v\u00e6rt p\u00e5 tidligere turn\u00e9er. Og selv om m\u00e5let mitt ikke er \u00e5 spille for flest mulig mennesker, er det jo alltid inspirerende \u00e5 se at folk setter pris p\u00e5 hva du gj\u00f8r, uttaler Warren Zevon som tidligere bodde i Los Angeles, men som de siste \u00e5rene har v\u00e6rt bo satt i Philadelphia.\n\n\u2013 De fleste som kjenner meg vet at jeg for en del \u00e5r tilbake hadde store dop- og alkoholproblemer, og at jeg frivillig la meg inn til avvenning. Men det var ikke alkoholen som gjorde at jeg trakk meg ut av bransjen og flyttet til Philadelphia, det var faktisk noe s\u00e5 naivt som kj\u00e6rlighet. Jenta jeg bor sammen med i dag kom derfra, og siden jeg ble noks\u00e5 desillusjonert med hele musikkbransjen etter at ogs\u00e5 \u00abThe Envoy\u00bb ble en LP som alle \u00abdigget\u00bb, men ingen kj\u00f8pte, syntes det \u00e5 v\u00e6re en god id\u00e9 \u00e5 dra dit, forklarer Warren som presiserer at han ogs\u00e5 i \u00abpausen\u00bb var aktiv.\n\n\u2013 Foruten \u00e5 skrive sanger har jeg turnert mye de siste \u00e5rene. B\u00e5de helt p\u00e5 egen hand og med fullt band. Men jeg hadde ingen lyst til \u00e5 forsere ting, og gjorde ingen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kontakte plateselskap f\u00f8r sommeren 1986. Da hadde jeg alt det materialet som skulle til for \u00e5 lage en god LP, sier Warren Zevon som innr\u00f8mmer at sangene kommer lettere enn ordene.\n\n### **Musiker, ikke poet**\n\n\u2013 Jeg er ingen forfatter og sliter voldsomt med tekstene. Det er de som holder igjen, musikken kommer av seg selv n\u00e5r jeg f\u00f8rst har f\u00e5tt knotet ned ordene. Kanskje er jeg vel ambisi\u00f8s med tekstene?\n\nIkke slik \u00e5 forst\u00e5 at jeg har ambisjoner om \u00e5 forandre folks liv med mine tekster, men for min egen del er det unektelig mye hyggeligere \u00e5 kunne synge noe med litt mening i stedet for \u00e5 bare la-la seg igjennom teksten, avslutter Zevon som etter Europa-turneen vender tilbake til USA for \u00e5 skrive flere l\u00e5ter til en ny LP som han h\u00e5per skal foreligge f\u00f8r utgangen av 1988.\n\n**Av Leif Gjerstad**\n\n(intervju opprinnelig publisert i flere aviser februar 1988. Denne versjonen er hentet fra Bergens Tidende)\n \nLes mer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60f3dfff-37e6-4489-9ab6-173ae8a27cf3"} +{"url": "http://www.dinside.no/mobil/deaktiver-hjem-knappen-pa-iphone-og-ipad/61321711", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:30Z", "text": "\n\n# Deaktiver hjem-knappen p\u00e5 iPhone og iPad\n\nPerfekt til Spotify-fest eller om ungene skal f\u00e5 se en film og bare det.\n\n22\\. september 2012 kl. 16.00\n\n P\u00e5l Joakim Olsen \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nBlant de 200 nyhetene i iOS 6, er det nye kart, panoramafunksjon, ny app store og andre st\u00f8rre endringer som f\u00e5r mest omtale, men det finnes ogs\u00e5 sm\u00e5 nyheter \u00e5 glede seg over.\n\nEn av dem kalles \"begrenset tilgang\", og den finner du i \"tilgjengelighet\"-menyen. Funksjonen gir deg mulighet til \u00e5 l\u00e5se iOS-enheten til ett program slik at hjem-knappen i praksis ikke virker.\n\nDet kan v\u00e6re kjekt i situasjoner der du \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re enheten tilgjengelig for andre (f.eks. bruke Spotify p\u00e5 fest), uten at du trenger \u00e5 risikere at noen snoker i meldingene dine eller oppdaterer Facebook-statusen din med noe fjas.\n\nFunksjonen kan ogs\u00e5 utvides slik at du selv definerer hvilke omr\u00e5der av skjermen brukeren skal f\u00e5 lov til \u00e5 trykke p\u00e5 og ikke.\n\n### Slik gj\u00f8r du det\n\nF\u00f8rst m\u00e5 du aktivere \"begrenset tilgang\"-funksjonen. Det gj\u00f8r du via *innstillinger*, *generelt*, *tilgjengelighet* og *begrenset tilgang*:\n\n\n\n \nS\u00e5 aktiverer du begrenset tilgang, for deretter \u00e5 s\u00f8rge for at det er mulig \u00e5 komme seg ut av denne modusen. Det gj\u00f8r du ved \u00e5 definere en firesifret PIN-kode.\n\n**N\u00e5 er alt klart til bruk. Vil du aktivere modusen, trippeltrykker du (alts\u00e5 tre ganger fort) p\u00e5 hjem-knappen. Da spretter det opp en meny lik den du ser p\u00e5 toppen av denne artikkelen. Det du imidlertid *ikke* ser, er den bl\u00e5 knappen \u00f8verst til h\u00f8yre som trykkes p\u00e5 til slutt for \u00e5 sette enheten i begrenset tilgang-modus.**\n\nSom beskrevet p\u00e5 skjermen kan du ogs\u00e5 tegne over omr\u00e5der som *ikke* det skal v\u00e6re mulig \u00e5 trykke p\u00e5. Under har vi f.eks. \u00e5pnet NRKs nett-tv-l\u00f8sning, satt den i fullskjerm og fjernet muligheten for \u00e5 spole, avslutte etc:\n\n\n\n \nOg til slutt - bare for \u00e5 f\u00e5 med det ogs\u00e5: For \u00e5 avslutte begrenset tilgang-modus, trippeltrykker du p\u00e5 nytt og taster inn PIN-koden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d171dfd-d5d2-4016-9814-dca97aa57625"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Cliff_Williams", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:13Z", "text": "# Cliff Williams\n\n\n-----\n\nCliff Williams p\u00e5 Commons\n\n**Cliff Williams** (f\u00f8dt 14. desember 1949 i Romford, England) er bassisten i bandet AC/DC.\n\nCliff Williams overtok som bassist etter at Mark Evans ble sparket i 1977. Cliff Williams spiller ofte p\u00e5 Music Man basser, men ogs\u00e5 Fender Precision har blitt mye benyttet. N\u00e5r han spiller, bytter han p\u00e5 \u00e5 spille fingerspill (eksempelvis \u00abBoogie Man\u00bb) og \u00e5 spille med plekter. Han spiller blant annet p\u00e5 Ampeg SVT-forsterkere. F\u00f8r han ble med i AC/DC spilte han i Bandit og Home. Cliff Williams utgj\u00f8r den velkjente rytmeseksjonen i bandet sammen med Malcolm Young (gitar) og Phil Rudd (trommer).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "634870ee-6086-4969-b0e6-3b70f3516423"} +{"url": "https://snl.no/eplespinnm%C3%B8ll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:22Z", "text": "# eplespinnm\u00f8ll\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Yponomeuta malinellus*\n\nEplespinnm\u00f8ll, sommerfuglart i familien Yponomeutidae. Den har helt hvite forvinger med svarte prikker, gr\u00e5brune bakvinger og et vingespenn p\u00e5 20 mm. Larven er 15 mm og gr\u00e5gul med to rader av svarte flekker langs ryggen. Unge larver overvintrer og om v\u00e5ren gnager de p\u00e5 knopper og blomster. Etter hvert spinnes bladene sammen til et sekkformet fellesspinn hvor larvene lever i kolonier og eter opp alt bladverket. Forpuppingen foreg\u00e5r i hvite silkekokonger inne i spinnet. Enkelte \u00e5r kan det forekomme en del angrep, s\u00e6rlig i ustelte hager p\u00e5 \u00d8stlandet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Eplespinnm\u00f8ll. (2012, 15. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/eplespinnm%C3%B8ll.\n\nfri gjenbruk.\n## Fagansvarlig for Sommerfugler \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c4132f2-dc38-43e1-ab14-447f4c421092"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%9Awinouj%C5%9Bcie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:47Z", "text": "\nLystb\u00e5ter i \u015awinouj\u015bcie\n\n**\u015awinouj\u015bcie** (tysk *Swinem\u00fcnde*) er en by i landskapet Pommern (Vestpommerske voivodskap) i det nordvestre Polen, p\u00e5 \u00f8yene Uznam (Usedom) og Wolin (Wollin) med omkring 41 000 innbyggere (2014). \u015awinouj\u015bcie var til 1945 tysk. B\u00e5de det polske og det tyske navnet betyr \u00abSwines munning\u00bb. Avstanden i rett linje mellom byene \u015awinouj\u015bcie og Oslo er 706 km, til Warszawa er det 481 km^(\\[3\\]).\n\n\u015awinouj\u015bcie er delt i to av \u015awina (tysk: Swine), den naturlige kanalen som utgj\u00f8r skipsleden mellom Szczecin og \u00d8stersj\u00f8en.\n\nDe to delene av byen bindes sammen av ferjer. Fra bydelen Warsz\u00f3w p\u00e5 Wolinsiden er det fergeforbindelser til Ystad og Malm\u00f6 i Sverige og til K\u00f8benhavn og R\u00f8nne i Danmark. Bussene fra Oslo til byer i Polen benytter forbindelsen Ystad-\u015awinouj\u015bcie. P\u00e5 Uznamsiden finnes en severdig strandpromenade og en kurpark. Siden 1975 er den tidligere selvstendige sm\u00e5byen og badebyen Mi\u0119dzyzdroje p\u00e5 Wolin innlemmet i \u015awinouj\u015bcie.\n\n\n\n\u015awinas munning ut i \u00d8stersj\u00f8en\n\nOmr\u00e5det var i mange \u00e5rhundrer bebodd av vestslaviske stammer, noe navnene vitner om. Til og med landskapsnavnet Pommern har slavisk opprinnelse (*po more* = ved havet). Men ved den tyske bosetningsekspansjon gjennom h\u00f8y- og senmiddelalderen ble denne befolkningen assimilert og germanisert.\n\n\u015awina betraktes ogs\u00e5 som en elv, noe den utvilsomt var i tidligere tider f\u00f8r havniv\u00e5et innenfor og utenfor Uznam og Wolin ble utlignet slik at det kun er i tider da elven Odra (Oder) har hatt s\u00e6rlig h\u00f8y vannf\u00f8ring at det er en virkelig vesentlig forskjell i niv\u00e5et p\u00e5 vannspeilet. P\u00e5 begge sider av \u015awina l\u00e5 det fiskerlandsbyer.\n\nVed begynnelsen av 1600-tallet ble \u015awina gjort farbar for st\u00f8rre skip, og Swinem\u00fcnde, som ble grunnlagt ved p\u00e5 vestsiden av \u015awina i 1748, fikk etter hvert milit\u00e6re befestninger og gitt bystatus av pr\u00f8ysserkongen Fredrik den store i 1765.\n\nSwinem\u00fcnde var en ytre havn for Stettin (Szczecin). Byen hadde brede gater uten brostein, enetasjes hus bygd i hollandsk stil, og hadde p\u00e5 den m\u00e5ten et landsens preg. Men dens n\u00e6ringsveier var, med unntak av fiskeriene, s\u00e5 godt som utelukkende knyttet til sj\u00f8farten. Havneinnfarten, som gjerne ble ansett som den beste p\u00e5 hele den pr\u00f8yssiske \u00f8stersj\u00f8kysten, var beskyttet av to lange moloer, og var sterkt befestet. P\u00e5 \u00f8ya Wolin p\u00e5 motsatt side av \u015awina var et h\u00f8yt fyrt\u00e5rn. I 1897 ble Kaiserfahrt-kanalen \u00e5pnet. Den skar gjennom en s\u00f8r\u00f8stlig svipp av Usedom, og den \u00f8ya som slik ble dannet \u00f8st for kanalen ble gitt navn etter den st\u00f8rste landsbyen der, Kaseburg. Hele \u015awina og Keiserfahrt-kanalen ble mellom 1900 og 1901 gjort s\u00e5 dyp at fra da av kunne ogs\u00e5 st\u00f8rre skip n\u00e5 inn til Stettin. Med dette ble Swinem\u00fcndes betydning som havneby kraftig redusert.\n\n\n\nFergetransport over \u015awina\n\nUnder annen verdenskrig, den 12. mars 1945, ble Swinem\u00fcnde gjenstand for et kraftig amerikansk bombeangrep. Amerikanerne satte inn hele 661 bombefly av typene *B-17 Flying Fortress* og *B-24*. Minst 23 000 mennesker omkom, i stor grad tyske flyktninger fra \u00d8st-Preussen. Angrepet p\u00e5 dette sene tidspunkt av krigen har utl\u00f8st undring, b\u00e5de ettersom Swinem\u00fcnde l\u00e5 noe utenfor noen naturlig angrepsakse mot Berlin, og fordi det burde ha v\u00e6rt kjent at flyktninger fra \u00f8st ble satt i land der. P\u00e5 den annen side hadde Swinem\u00fcnde et viktig havneanlegg for den tyske Kriegsmarine, og ville ogs\u00e5 v\u00e6re et naturlig landstigningssted for tyske forsterkninger fra gjenv\u00e6rende lommer p\u00e5 den baltiske kyst.\n\nEtter annen verdenskrig ble byen okkupert av Stalins R\u00f8de arm\u00e9 og deretter etter sovjetisk initiativ og som f\u00f8lge av Potsdamkonferansen innlemmet i Polen. Byens navn ble forandret til \u015awinouj\u015bcie, og dens tyske befolkning fordrevet og erstattet med polakker, som selv hadde blitt fordrevet fra de polske omr\u00e5dene i \u00f8st annektert av Sovjetunionen.\n\nGrenseflytningen skjedde *de facto* i oktober 1945, med en formalisering ved G\u00f6rlitz-avtalen mellom DDR og Polen den 6. juli 1950. Grenseendringen ble anerkjent av Tyskland i 1990 etter gjenforeningen av Vest-Tyskland og DDR. \u015awinouj\u015bcie er ved siden av Szczecin og omliggende omr\u00e5der de eneste omr\u00e5dene som ligger vest for den linje som defineres av elvene Oder og Neisses l\u00f8p.\n\n - \u015awinouj\u015bcie (Swinem\u00fcnde) ligger for det meste p\u00e5 \u00f8ya Uznam (Usedom).\n - \u015awina (Swine) er vannveien som skiller byen og \u00f8ya fra den \u00f8stlige nabo\u00f8ya Wolin (Wollin).\n - Skipsleia er farbar for st\u00f8rre skip takket v\u00e6re Piast\u00f3wski-kanalen (Kaiserfahrt).\n - Litt av bykommunen ligger p\u00e5 den vesle \u00f8ya Karsib\u00f3r (Kaseburg).\n - \u00d8yene Uznam (Usedom) og Wolin (Wollin) avgrenser \u00d8stersj\u00f8en fra den viken som ligger ved utl\u00f8pet av Odra (Oder).\n - Denne viken kalles Zalew Szczeci\u0144ski (Oderhaff, alternativt tysk navn er Stettiner Haff).\n - P\u00e5 utsiden (nordsiden, \u00d8stersj\u00f8siden) av \u00f8yene er en svak innbuktning ved navn Zatoka Pomorska (Oderbucht); p\u00e5 norsk blir det henholdsvis Pommernbukten eller Oderbukten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "120b7612-f3ee-4750-8536-26ec522f9306"} +{"url": "http://www.scientologi.no/scientology-today/events/new-years-2017.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:34Z", "text": "\n\nDavid Miscavige, styreformannen i Religious Technology Center, inntok scenen og markerte begynnelsen p\u00e5 Scientologis jubelfylte nytt\u00e5rsfeiring for 2017.\n\nScientologis nytt\u00e5rsfeiring i Shrine Auditorium i Los Angeles var en hyllest til et \u00e5r hvor religionen opplevde historisk fremgang og dramatisk vekst.\n\nTusenvis av scientologer og deres gjester samlet seg i Shrine Auditorium i Los Angeles for \u00e5 anerkjenne et \u00e5r med fremragende prestasjoner og ta sikte p\u00e5 2017.\n\n\u00abUansett hvordan verden der ute ellers ser p\u00e5 de siste 12 m\u00e5nedene, enten i form av harde tider, desperate tider, tiden er ute, tiden er inne, stengetid, en helsikes tid, eller 'man kan ikke v\u00e6re heldig hele tiden' \u2013 vel, vi gj\u00f8r det p\u00e5 en annen m\u00e5te. Faktisk ville vi ikke kaste bort tiden p\u00e5 \u00e5 finne ut hva den r\u00e5dende visdom tenker om dette \u00e5ret \u2013 fordi vi vet at tiden alltid er p\u00e5 v\u00e5r side. Og hvis du fremdeles ikke er sikker p\u00e5 hvorfor 2016 gikk som en dr\u00f8m, beh\u00f8ver du bare \u00e5 regne ut hvordan vi pakket 'uendelighet' inn 12 kalenderm\u00e5neder og dermed skapte et \u00e5r som dette.\u00bb \u2013 David Miscavige, Scientologi-religionens kirkelige leder\n\nTordnende st\u00e5ende applaus fylte teatersalen i Shrine Auditorium igjen og igjen under David Miscaviges tale, hver gang som en understrekning av enda en \u00abseier\u00bb, b\u00e5de for Scientologi og for menneskeheten generelt.\n\nBRINGER FRED DER GJENGENE R\u00c5DER *Veien til lykke,* L.\u00a0Ron Hubbards veiviser for livet basert p\u00e5 sunn fornuft, ble delt ut av kirkens medlemmer og venner ved krisepunkter i den indre by, og dermed medf\u00f8rte den en v\u00e5penhvile blant byens gjenger og reduserte voldsforbrytelser med 40 prosent.\n\nPARTNERSKAP FOR REHABILITERING AV STOFF\u00adMISBRUKERE I LATIN-AMERIKA Narconons programmer for rehabilitering av stoffmisbrukere i Latin-Amerika iverksatte utdannelse av spesialister fra alle deler av kontinentet, og ble tildelt offisiell sponsing og full st\u00f8tte for enhver Narconon-student i den meksikanske delstaten Sonora.\n\nAPPLIED SCHOLASTICS GJENOPPLIVER UNDERVISNINGS\u00adLANDSKAPET I Portland i delstaten Oregon slo L.\u00a0Ron\u00a0Hubbards gjennombrudd for l\u00e6ring gnisten til en fornyelse i det 21.\u00a0\u00e5rhundrets utdannelse; og dermed skolepr\u00f8ver med nesten 400 poeng over landsgjennomsnittet.\n\nOPPLYSER DESIGNENS VERDEN Verdens topp designfirma for luksusbelysning anvender L. Ron Hubbards administrative grunnsetninger til \u00e5 revolusjonere design av lysekroner.\n\nN\u00c5R UT TIL BEFOLKNINGER I DEN RUSSISKE UTMARK Et team av scientologer fra St.\u00a0Petersburg brakte \u00e5ndelig hjelp til folk i landets 11 tidssoner.\n\nOPPL\u00d8FTER EN AV EUROPAS YNGSTE NASJONER Scientologi-misjonen i Levice i Slovakia hjalp mer enn 10\u00a0000 mennesker med deres Frivillige prester-program og holdt over 4000 foredrag om Sannheten om stoff, med resultatet at stoffmisbruk gikk ned med 50 prosent.\n\nEN IDEELL MISJON FOR SOUTH COAST I ORANGE COUNTY Innvielsen av den Ideelle misjonen i South Coast den 22.\u00a0oktober medf\u00f8rte en 5-dobling i vekst.\n\nScientologis nytt\u00e5rsfeiring satte kronen p\u00e5 et str\u00e5lende \u00e5r preget av enest\u00e5ende \u00e5ndelig fremgang for medlemmer og fantastiske resultater for religionen.\n\nNytt\u00e5rsfeiringen inkluderte et rekordh\u00f8yt antall Power-feltstabsmedlemmer som hver enkelt ble anerkjent for \u00e5 hjelpe mer enn 100 oppover Broen til Total Frihet.\n\n\u00abSom dere kanskje eller kanskje ikke har lagt merke til, er verden der ute plaget av motstridende str\u00f8mninger i vinden. Men uansett hvordan man ellers ser p\u00e5 dagens politiske klima, s\u00e5 er vi *ikke* politiske. Vi er scientologer \u2013 og vi st\u00e5r for det L.\u00a0Ron\u00a0Hubbard la frem i En scientologs kodeks og v\u00e5r kirkes trosbekjennelse. Nemlig; vi i denne kirke tror p\u00e5 menneskerettigheter. Vi tror p\u00e5 rasemessig likeberettigelse. Vi tror p\u00e5 frihet, evighet og menneskets verdighet.\u00bb \u2013 David Miscavige, styreformann i Religious Technology Center\n\nIdet den jubelfylte nytt\u00e5rsfeiringen avsluttet et spektakul\u00e6rt 2016 for Scientologi, ledet jazzlegenden Chick Corea et kor av stemmer i \u00e5 innlede en fremtid med ubegrenset ekspansjon og et 2017 med ubegrensede muligheter.\n\nEtter arrangementet samlet alle seg i den tilst\u00f8tende salen Shrine Auditorium Expo Hall. En scientolog bemerket: \u00abDet er virkelig fantastisk \u00e5 se den virkningen vi skaper, og jeg f\u00f8lte stolthet over \u00e5 v\u00e6re en del av det. Jeg kan si: 'Ja, jeg hjalp.' Det er viktig. Vi har helter, og vi har folk som st\u00e5r bak de heltene.\u00bb\n\nET \u00c5R MED FENOMENAL EKSPANSJON\n13.03 EN MAGISK F\u00d8DSELSDAGS\u00adGALLA ILLUMINERER GRUNNLEGGER L.\u00a0RON\u00a0HUBBARDS ARV Flere tusen mennesker samles til 2016-feiringen av L.\u00a0Ron\u00a0Hubbards f\u00f8dselsdag i Clearwater i Florida. Hele weekenden er en glitrende feiring til \u00e6re for L.\u00a0Ron\u00a0Hubbard og hans arv.\n\n## LOS ANGELES, USA\n\n \nBringer fred, bygger sivilisasjon: Scientologikirken tar avskjed med 2016, et \u00e5r med uhemmet vekst og resultater\n\n## 31\\. desember 2016\n\n*Nytt\u00e5rsfeiring markerer en b\u00f8lge av nye kirker og viser tolv m\u00e5neder med prestasjoner p\u00e5 alle religionens omr\u00e5der.*\n\nIdet tusenvis av scientologer og deres gjester samlet seg i Shrine Auditorium i Los Angeles for Scientologis live nytt\u00e5rsfeiring, var salen fylt til bristepunktet og yret av spenning og forventning. Bak dem \u2013 enn\u00e5 et rekordstort \u00e5r som overgikk alle forventninger. Fremfor dem \u2013 en ustoppelig fremmarsj p\u00e5 kurs til \u00e5 overg\u00e5 alle tidligere \u00e5r.\n\n\u00abUansett hvordan verden der ute ellers ser p\u00e5 de siste 12 m\u00e5nedene,\u00bb erkl\u00e6rte David Miscavige, Scientologi-religionens kirkelige leder, \u00abenten i form av harde tider, desperate tider, tiden er ute, tiden er inne, stengetid, en helsikes tid, eller 'man kan ikke v\u00e6re heldig hele tiden' \u2013 vel, vi gj\u00f8r det p\u00e5 en annen m\u00e5te. Faktisk ville vi ikke kaste bort tiden p\u00e5 \u00e5 finne ut hva den r\u00e5dende visdom tenker om dette \u00e5ret \u2013 fordi vi vet at tiden alltid er p\u00e5 v\u00e5r side. Og hvis du fremdeles ikke er sikker p\u00e5 hvorfor 2016 gikk som en dr\u00f8m, beh\u00f8ver du bare \u00e5 regne ut hvordan vi pakket 'uendelighet' inn 12 kalenderm\u00e5neder og dermed skapte et \u00e5r som dette.\u00bb\n\n\n\nOg med det begynte David Miscavige \u00e5rets nytt\u00e5rsfeiring \u2013 et fascinerende overblikk over 2016, fortalt med illustrerende historier som strakk seg over 38\u00a0000 kilometer av Scientologis verden.\n\nTordnende st\u00e5ende applaus fylte teatersalen i Shrine Auditorium igjen og igjen, hver gang som en understrekning av enda en \u00abseier\u00bb, b\u00e5de for Scientologi og for menneskeheten generelt.\n\nPresentasjonen, med dens tilh\u00f8rende dokumentarinnslag om Scientologis mange humanit\u00e6re programmer, gav en fengslende oversikt over religionens forbl\u00f8ffende ekspansjon. Innslagene omfattet ogs\u00e5 mange av de nye menneskene som for f\u00f8rste gang kommer inn i kirkene og benytter seg av Scientologi-grunnlegger L.\u00a0Ron\u00a0Hubbards \u00e5ndelige teknologi. Som en illustrasjon p\u00e5 nettopp det, var det mer enn 10 ganger s\u00e5 mange scientologer som gikk oppover religionens \u00abBro til Total Frihet\u00bb i 2016 sammenlignet med tidligere \u00e5r.\n\nDenne veksten blir stimulert av alle de nye \u00abIdeelle\u00bb kirkene som kommer i rask rekkef\u00f8lge, og David Miscavige understreket at 2016 markerte innvielsen av spektakul\u00e6re nye religi\u00f8se institusjoner, heriblant:\n\n - Innvielsen av S\u00f8rstatenes f\u00f8rste Ideelle Scientologikirke den 2. April i Atlanta i delstaten Georgia.\n - Innvielsen i Hollywood den 28. mai av Scientology Media Productions \u2013 det nyskapende high tech-studioet p\u00e5 den 20 m\u00e5l store eiendommen hvorfra religionens budskap vil bli formidlet via tv, radio, internett, sosiale medier og enhver annen medieplattform.\n - Innvielsen den 25. juni av to fremst\u00e5ende bygninger i Clearwater i Florida; bygninger som n\u00e5 danner det administrative senteret for Scientologis internasjonale \u00e5ndelige hovedsete.\n - Innvielsen den 23. juli av en Ideell kirke i Budapest, en milep\u00e6l for \u00e5ndelig frihet i Ungarn.\n - Bare en uke senere, den 31. juli, lanseringen av en Ideell kirke og samfunnssenter i Harlem, det sorte Amerikas kulturelle hjerte og det tradisjonelle hjemmet for Spanish Harlem.\n - Innvielsen den 4. september av et helt nytt \u00e5ndelig hovedsete og en Ideell Avansert organisasjon for Asia og Stillehavsregionen, omgitt av 3600 m\u00e5l med skog i en naturpark rett utenfor Sydney i Australia.\n - Og innvielsen den 15. oktober av et Kontor for nasjonale aff\u00e6rer p\u00e5 Dublins ikoniske Merrion Square \u2013 en praktfull georgiansk bygning for permanent formidling av Scientologi-st\u00f8ttede sosiale programmer p\u00e5 Den gr\u00f8nne \u00f8ya.\n\nSom tradisjonelt er for Scientologis nytt\u00e5rsfeiring, gav David Miscavige deretter innblikk i hva som skjer n\u00e5r L. Ron Hubbards teknologier blir tatt i anvendelse sosialt:\n\n - **Association for Better Living and Education (ABLE)** (Foreningen for bedre liv og utdannelse) \u2013 hvor sekul\u00e6re og veldedige programmer anvender livsforandrende strategier til \u00e5 overvinne og utrydde stoffmisbruk, analfabetisme og kriminalitet. I Latin Amerika, hvor Narconons programmer for rehabilitering av stoffmisbrukere ikke bare iverksatte utdannelse av spesialister fra alle deler av kontinentet, men ogs\u00e5 ble tildelt offisiell sponsing og full st\u00f8tte for enhver Narconon-student i den meksikanske delstaten Sonora. I Oregon, hvor L. Ron Hubbards gjennombrudd for l\u00e6ring gav st\u00f8tet til en fornyelse i det 21. \u00e5rhundrets utdannelse, og dermed skolepr\u00f8ver med nesten 400 poeng over landsgjennomsnittet. Og i den s\u00f8rlige delen av Los Angeles, hvor *Veien til lykke,* L. Ron Hubbards veiviser for livet basert p\u00e5 sunn fornuft, ble delt ut av kirkens medlemmer og venner ved krisepunkter i den indre by, og som dermed medf\u00f8rte en v\u00e5penhvile blant byens gjenger og reduserte voldsforbrytelser med 40 prosent.\n - **World Institute of Scientology Enterprises (WISE)** (Verdensinstituttet for Scientologi-foretak) \u2013 en av \u00e5rets historier som understreker effektiviteten av L. Ron Hubbards teknologi for velstand handler om et ungarsk firma som revolusjonerte design av lysekroner. I samme stil har vi Skandinavias ledende taktekkingfirma, utnevnt som \u00c5rets bygningsfirma i Sverige for annet \u00e5r p\u00e5 rad og 30-doblet i st\u00f8rrelse siden virksomhetens begynnelse. Og s\u00e5 er det Det italienske kokk-akademiet, som har uteksaminert 2700 elitekokker for en kulinarisk tilstedev\u00e6relse i 1800 kafeer, bistroer og restauranter \u2013 hvorav flere skilter med Michelin-stjerner.\n - **International Hubbard Ecclesiastical League of Pastors (I HELP)** (Hubbard internasjonale kirkelige forening av prester) og **Scientology Missions International (SMI)** (Scientologi-misjonene internasjonalt) \u2013 Scientologis banebrytende avantgarde til gagn for menneskeheten. Teamene fra SMI og I HELP fra 2016 som ble vist ved \u00e5rets arrangement inkluderte scientologer fra St. Petersburg i Russland, som bringer \u00e5ndelig hjelp til folk gjennom 11 tidssoner. I Slovakia hjalp Scientologi-Misjonen i Levice mer enn 10\u00a0000 mennesker med De frivillige prestenes landsdekkende program \u2013 et program som stod for over 4000 opplysende foredrag om Sannheten om stoff og reduserte ulovlige forbruk med 50 prosent. Og s\u00e5 er det den Ideelle misjonen for South Coast i Orange County i California, som \u00e5pnet d\u00f8rene i oktober og 5-doblet ekspansjonen.\n\nDessuten var det et rekordh\u00f8yt antall av Power-feltstabsmedlemmer fra 37 nasjoner som ble hyllet. De inntok scenen som en anerkjennelse for \u00e5 hver enkelt ha hjulpet mer enn 100 personer oppover Broen til Total Frihet.\n\nTil sist presenterte David Miscavige enda en milep\u00e6l for religionen: avdukingen av den nyeste Ideelle organisasjonen \u2013 Scientologikirken i San Diego. Den markerte den 55. \u00abIdeelle\u00bb bygningen og oppfyllelsen av L. Ron Hubbards visjon for en Scientologikirke som gjenspeiler hans teknologi perfekt.\n\nDavid Miscavige, i en ytterst passende oppsummering av denne Scientologi-nytt\u00e5rsfeiringen 2016, minnet alle tilstedev\u00e6rende om at det som i denne oppr\u00f8rte tiden bekymrer menneskeheten er uvegerlig ogs\u00e5 det som m\u00e5 engasjere scientologer:\n\n\u00abSom dere kanskje eller kanskje ikke har lagt merke til, er verden der ute plaget av motstridende str\u00f8mninger i vinden. Men uansett hvordan man ellers ser p\u00e5 dagens politiske klima, s\u00e5 er vi *ikke* politiske. Vi er scientologer \u2013 og vi st\u00e5r for det L.\u00a0Ron\u00a0Hubbard la frem i En scientologs kodeks og v\u00e5r kirkes trosbekjennelse.\n\nNemlig; vi i denne kirke tror p\u00e5 menneskerettigheter. Vi tror p\u00e5 rasemessig likeberettigelse. Vi tror p\u00e5 frihet, evighet og menneskets verdighet.\n\nOg disse tingene er *ikke* underlagt politisk debatt. Disse tingene er faktisk *ukrenkelige*.\n\nS\u00e5 uansett hvilken vei historiens vind bl\u00e5ser, er v\u00e5r plattform urokkelig:\n\nAt vi ikke viker tilbake for noe for \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re m\u00e5l \u2013 en verden uten sinnssykdom, uten kriminelle og uten krig.\n\nOg at vi st\u00e5r ved alle mennesker som jobber for \u00e5 skape den bedre verden.\n\nFordi *bare* gjennom gjensidig forst\u00e5else kommer vennlighet ...\n\nOg fra det kommer fred og ekte frihet.\u00bb\n\nS\u00e5ledes sluttet Scientologis nytt\u00e5rsfeiring 2016 \u2026 Og i denne selvsamme \u00e5nden g\u00e5r kirken inn i 2017.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e2286a5-6793-425f-908c-83763cb13b76"} +{"url": "https://joepett.wordpress.com/2010/02/16/ridderen-av-den-bedr%C3%B8velige-skikkelse-udir-slar-til-igjen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:54Z", "text": "### Ridderen av den bedr\u00f8velige skikkelse (Udir) sl\u00e5r til\u00a0igjen\n\nBy J\u00f8rn 16\u00a0Kommentarer\n\nDa Cervantes skrev om Don Quijote p\u00e5 begynnelsen av 1600-tallet, ble mye av komikken skapt gjennom hovedpersonens illusjoner om \u00e5 virkeliggj\u00f8re et\u00a0 ridderideal som tilh\u00f8rte en forgangen tid. I norsk skole i dag er det langt mellom riddere som ypper til kamp mot vindm\u00f8ller. Til gjengjeld har vi Utdanningsdirektoratet.\n\nEtter at direktoratets heltemodige kamp mot bruk av plusser og minuser p\u00e5 karakterene endte med nederlag gjennom kunnskapsministerens instruks i en TV-sending tidligere i vinter, har denne byr\u00e5kratiets svar p\u00e5 Cervantes' \u00abridder av den bedr\u00f8velige skikkelse\u00bb m\u00e5ttet lete etter nye verdige form\u00e5l \u00e5 vifte sine lanser mot. Det hittil siste svaret har de n\u00e5 funnet i form av et forbud mot \u00e5 bruke nettbaserte ordb\u00f8ker til eksamen.\n\nAkershus fylkeskommune har hatt en avtale med Kunnskapsforlaget om bruk av ordnett.no. Denne l\u00f8sningen har fungert bra p\u00e5 skolen, men siden avtalen ikke har gitt tilgang hjemme, er vi i ferd med \u00e5 g\u00e5 til anskaffelse av digitale ordb\u00f8ker som skal installeres p\u00e5 elevenes PC'er fra neste skole\u00e5r. Midt i denne anbudsprosessen ser det ut til at vi m\u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av papirordb\u00f8ker for mer eller mindre hele fylkets elevmasse p\u00e5 20 000 til bruk \u00e9n dag: eksamensdagen 2010 for det enkelte fag.\n\nUdir driver og ruller ut i et ulidelig langsomt tempo en nettbasert eksamensl\u00f8sning, PAS. V\u00e5re IT-ansvarlige m\u00e5 alts\u00e5 s\u00f8rge for at eksamenskandidatene kommer p\u00e5 Internett for \u00e5 f\u00e5 hentet ut eksamensoppgavene. De m\u00e5 p\u00e5 Internett for \u00e5 levere oppgavene. Dette er helt problemfritt. Kandidatene f\u00e5r tilgang bare til PAS og ingen andre nettsteder. Men de *er* alts\u00e5 p\u00e5 Internett.\u00a0 Disse samme IT-ansvarlige sier at det overhodet ikke er noe problem \u00e5 gi tilgang til ett domene til: ordnett.no. Men dette er farlig, sier Udir. Og som vi alle vet, det er der ekspertisen p\u00e5 Internett befinner seg (de har sannsynligvis konsultert tidligere senator Ted the-Internet-is-a-series-of-tubes Stevens fra Alaska).\n\nDon Quijote var stort sett en harml\u00f8s figur. Det som er problemet med dagens utgave av ham i direktoratet er at de er skole-Norges mektigste. Og s\u00e5 er det noen som lurer p\u00e5 hvorfor det g\u00e5r tregt med \u00e5 ta i bruk IKT i skolen.\n\n### *Relatert*\n\n-----\n1. 1 Henning Lund\n \n februar 16, 2010, kl. 7:40 pm\n \n Skarpt og velformulert, som vanlig\\!\n \n2. 2 einar\n \n februar 16, 2010, kl. 8:48 pm\n \n Jeg skrev om Orakler og digital ekseman for over to \u00e5r siden. Verden har ikke endret seg mye siden den tid..\n \n3. 3 Knut Michelsen\n \n februar 16, 2010, kl. 9:32 pm\n \n Full digital eksamen med Internett som fors\u00f8ket i Danmark, jfr. Lektor Michelsens skoleblogg. Men da m\u00e5 kanskje noen digitale l\u00e6rere lage dr\u00f8ftende/sammenliknende eksamensoppgaver som t\u00e5ler googling slik at de som klorer seg fast i d\u00f8rkarmen i Udir skj\u00f8nner at det lar seg gjennomf\u00f8re. Med Internett-eksamen gjenst\u00e5r da bare kommunikasjonen mellom elevene som et problem. Hvordan l\u00f8ses dette i Danmark? Hvis det er definert som et problem der\u2026 \u00c5ja det g\u00e5r tregt. Jeg var kons. i fagnemda for IKT-baserte eksamener for flere \u00e5r tilbake. Siden har det skjedde lite eller ingenting \u2013 ja et skritt tilbake fordi forberedelsesdagen i norsk er blitt borte. Ren papireksamen n\u00e5 og oppgavene likner p\u00e5 90-tallsoppgavene jeg ga elevene mine den gang. En tegnseriestripe g\u00e5r n\u00e5 glatt som en multimodal tekst. Huff.\n \n http://www.knutmichelsen.no\n \n4. 4 Julia\n \n februar 17, 2010, kl. 8:38 pm\n \n Denne informasjonen har jeg ikke f\u00e5tt med meg. Har du en link? Har nettopp kj\u00f8pt Ordnett Pluss til hele skolen, som kan brukes b\u00e5de online og offline, og hjemme p\u00e5 elevenes egne PCer. Hvis ikke det kan brukes p\u00e5 eksamen er det virkelig bedr\u00f8velig. Oslo kommune (gjennom Logica) har tilrettelagt for Ordnett Pluss, s\u00e5 hvis mange skoler n\u00e5 har kj\u00f8pt katta i sekken og Kunnskapsforlaget i tillegg har blitt lurt, tror jeg det er mange riddere der ute som vil g\u00e5 ut og sl\u00e5ss\\!\n \n5. 5 J\u00f8rn\n \n februar 17, 2010, kl. 10:56 pm\n \n @Julia: Ordnett+ er godkjent, nettopp fordi den er installert p\u00e5 elevenes PC. Dette er en av de mulige alternativene som Akershus vurderer fra h\u00f8sten av. Problemet n\u00e5 er at vi har bare lisenser til den nettbaserte ordnett.no. Vi brukte den faktisk til eksamen i fjor, men i \u00e5r f\u00e5r vi alts\u00e5 ikke lov \u2013 til tross for at det ikke er noe problem \u00e5 lage en sikker link som gir tilgang bare dit.\n \n - 6 Julia\n \n februar 17, 2010, kl. 11:22 pm\n \n Takk, da ble jeg litt beroliget. Blir interessant \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 utviklingen her i de forskjellige fylkene og hva \u00abdigitale ferdigheter\u00bb faktisk betyr i praksis\u2026\n \n6. 7 Erik Syring\n \n februar 17, 2010, kl. 11:38 pm\n \n7. 8 Erik Syring\n \n februar 17, 2010, kl. 11:40 pm\n \n Ordnett Plus \u2013 synes \u00e5 v\u00e6re bare for Windows\u2026(?)\n \n8. 9 J\u00f8rn\n \n februar 18, 2010, kl. 9:03 am\n \n @Erik: ordnett.no er heller ikke gratis \u2013 vi m\u00e5 ha lisens for \u00e5 bruke denne. Den er i dag knyttet til skolens IP-adresse, slik at elevene ikke har hatt tilgang hjemme.\n \n Det som er v\u00e5rt kortsiktige hovedproblem er imidlertid at Udir har bestemt at *ingen* ordboktjenester p\u00e5 nett er tillatt til eksamen \u2013 selv om de samme IT-folkene p\u00e5 skolene som skal gi Internett-tilgang til Udirs PAS/PGS-system sier at det ikke er noe problem \u00e5 gi sikker tilgang til bare ordnett.no i tillegg til PAS/PGS.\n \n Fylket er i dag i anbudsprosess for innkj\u00f8p av installerte ordb\u00f8ker til elevenes PC'er f.o.m nese skole\u00e5r. Ordnett+ er ett alternativ, og det er tilgjengelig for b\u00e5de Windows, Mac og Linux. Dette er ogs\u00e5 et absolutt krav, da skoler i fylket kj\u00f8rer alle tre operativsystemer.\n \n9. 10 En av dine elever\n \n mars 2, 2010, kl. 6:30 pm\n \n F\u00f8ler selv at l\u00e6rere og elever konstant m\u00e5 krangle med Udir. Om ikke annet styrker det ihvertfall samholdet:P\n \n10. 11 J\u00f8rn\n \n mars 2, 2010, kl. 10:40 pm\n \n @elev: Ja, kanskje dette er en eneste stor konspirasjon fra sentrale myndigheter: de styrker l\u00e6ringsmilj\u00f8et ved \u00e5 skaffe oss l\u00e6rere og elever en felles ytre fiende som gj\u00f8r samholdet sterkt som superlim\\!\n \n11. 12 Frank\n \n mars 12, 2010, kl. 1:20 pm\n \n Elev: skolen v\u00e5r har byttet fra ordnett+ til ifinger software. Personlig syntes jeg dette er mye raskere og bedre oppslag.\n \n - 13 einar\n \n mars 12, 2010, kl. 1:35 pm\n \n Hvordan gj\u00f8r dere det med nynorsk ordliste? Det ser ikke ut som ifinger klarer \u00e5 levere det.\n \n12. 14 J\u00f8rn\n \n mars 12, 2010, kl. 1:46 pm\n \n @Einar: Jo, iFinger har nynorsk ordliste. Jeg har installert skolepakken deres og der er det med b\u00e5de en nynorsk ordbok og en bokm\u00e5l-nynorks ordbok.\n \n - 15 einar\n \n mars 12, 2010, kl. 2:07 pm\n \n Ok, da har jeg feilaktig informasjon. Fungerer greit?\n \n13. 16 J\u00f8rn\n \n mars 12, 2010, kl. 2:40 pm\n \n Har ikke brukt det mye selv, men fikk tilgang fordi jeg har v\u00e6rt med i gruppe som har laget konkurransegrunnlag for anbudsutlysning i AFK. Ser greit ut \u2013 mindre omfattende enn Ordnett, men kanskje mer oversiktlig for litt svakere elever?\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad759f29-63f4-4c83-ab4f-7b13231ae20e"} +{"url": "https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/historie/byens-konstruksjon-geir-atle-ersland-9788282650298", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:20Z", "text": "| Forfatter: | Geir Atle Ersland |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2011 |\n| Antall sider: | 207 |\n| Forlag: | Dreyers Forlag Oslo AS |\n| Spr\u00e5k: | Nynorsk |\n| ISBN/EAN: | 9788282650298 |\n##### Omtale Byens konstruksjon\n\n Mellomalderbyar blir ofte sett p\u00e5 som uoversiktlege og usystematiske i utforminga. Denne boka har som eit av sine m\u00e5l \u00e5 visa dessa byane er prega av stabilitet i utforminga like fram til moderne tid. Sidan midten av 1800-talet har den mellomalderske bystrukturen vore under press og til dels blitt \u00f8ydelagt i dei fleste byar. Slike byar har likevel stadig fellestrekk som viser korleis dei blei til, i form av spor etter gate- og tomtem\u00f8nster og ikkje minst i kyrkjestrukturen. I Norden var byar noko nytt i mellomalderen, og mellom desse er Bergen kanskje den byen med den rikaste forskingstradisjonen b\u00e5de innanfor arkeologi og historie. I denne boka blir den mellomalderske bystrukturen i Bergen tolka og samanlikna med byar som London, K\u00f8benhavn, L\u00fcbeck, Trondheim, Oslo og fleire andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f637037a-ce07-45ff-b24a-b36f81e82909"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11133678/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:29Z", "text": " 1 Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel p\u00e5 akutt sykdom, med fokus p\u00e5 den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar, mai 2016 \n\n 2 Hva er delirium? Definisjon og Symptomer \uf0a1 Delirium er en forstyrrelse av hjernens funksjon, og s\u00e5 kalt akutt forvirring, og er en akutt hjernesvikt. De vanligste utl\u00f8sende \u00e5rsakene er infeksjoner, bivirkninger av medisiner og organsvikt. \uf0a1 Hovedsymptomet p\u00e5 ett delir, er raske, unormale endringer i personens bevissthetsniv\u00e5, tankegang og adferd. Hyper-, og/eller hypoaktive. \uf0a1 Symptomene kommer som regel br\u00e5tt (over timer eller dager) og har et svingende forl\u00f8p, avhengig av den underliggende \u00e5rsaken og stressbelastning. \uf0a1 Faktorer som \u00f8ker risikoen for \u00e5 f\u00e5 delir; alder, underliggende hjernesykdom, multimorbiditet og polyfarmasi. og har et svingende forl\u00f8p, avhengig av den underliggende \u00e5rsaken og stressbelastning. \uf0a1 Faktorer som \u00f8ker risikoen for \u00e5 f\u00e5 delir; alder, underliggende hjernesykdom, multimorbiditet og polyfarmasi..\") \n\n 9 Oppsummering \uf0a1 Delirium, akutt forvirring, er en forandring i hjernens funkjons, og ett symptom p\u00e5 annen sykdom \uf0a1 Viktig \u00e5 komme i gang med behandling raskt \uf0a1 Alle kan f\u00e5 delir, men de s\u00e5rbare pasientene (multimorbide, kognitivt svekkede) er mer utsatt. Rammer 20-50% av alle eldre i forbindelse med annen somatisk sykdom. \uf0a1 Viktig \u00e5 forebygge; stikkord er ro, hvile og skjerming. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "985485e3-add8-4948-9493-6d7cb3a6fbb4"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ingen-fengslet-etter-drap-pa-palestinere-526665b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:34:51Z", "text": "# Ingen fengslet etter drap p\u00e5 palestinere\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:21\n\nPublisert: 06.jan.2004 17:11\n\n \nDen israelske h\u00e6ren har gransket over 70 tilfeller av drap p\u00e5 palestinere, men ingen israelske soldater er blitt fengslet for noen av hendelsene.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet viser en rapport som avisen Haaretz har f\u00e5tt tak i. Det har v\u00e6rt startet 72 granskinger etter at det andre palestinske oppr\u00f8ret br\u00f8t ut i september 2000, men bare 13 soldater er blitt tiltalt. Granskingene har i de strengeste tilfellene f\u00f8rt til betinget fengsel. I noen tilfeller har det g\u00e5tt to \u00e5r uten at det er felt noen dom, if\u00f8lge rapporten, som er utarbeidet av den milit\u00e6re p\u00e5talemyndigheten.\n\nEn oberst som ble tiltalt etter at en 90 \u00e5r gammel kvinne ble drept ved en kontrollpost p\u00e5 Vestbredden, er enn\u00e5 ikke d\u00f8mt.\n\nTirsdag ble det kjent at soldatene som skj\u00f8t to demonstranter ved en kontrollpost mot Vestbredden for to uker siden, ikke vil bli straffet. Denne episoden, der en amerikaner og en israeler ble skadd, har skapt debatt i Israel.\n\nIsraelske menneskerettsaktivister ba i forrige uke h\u00f8yesterett om \u00e5 tvinge h\u00e6ren til \u00e5 granske alle drap p\u00e5 ubev\u00e6pnede palestinere. If\u00f8lge aktivistene har 410 palestinske barn blitt drept etter at intifadaen br\u00f8t ut. Av dem var elleve spedbarn, mens 90 var mellom tre og tolv \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b78db0a7-8448-4e32-970e-34222e488321"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/60-ar-siden-sa-fa-unge-jobbet-244787b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:14Z", "text": " - \n \n \n Arbeidsledige i Portland, USA, i januar, venter i k\u00f8 for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 et arrangement for jobbs\u00f8kere. **FOTO: AP PHOTO**\n\n# 60 \u00e5r siden s\u00e5 f\u00e5 unge jobbet\n\nFr\u00f8ydis Braathen\n\n 10. feb. 2012 12:30, oppdatert 22. feb. 2012 12:21 \n\n - Finanskrisen \u00f8delegger karri\u00e8reutsiktene for en bred gruppe unge personer som fortsatt gikk p\u00e5 skolen da nedgangstidene startet, sier Heidi Shierholz ved Economy Policy Institute.\n\nBare \u00e9n av to (54 prosent) unge amerikanere mellom 18 og 24 \u00e5r har n\u00e5 en jobb, viser en ny studie gjennomf\u00f8rt av Pew Research Center. Det skriver Huffington Post.\n\n**Det er de laveste ansettelsestallene i denne aldersgruppen siden amerikanske myndigheter begynte \u00e5 registrere tallene i 1948.**\n\n## \u00d8delegger jobbutsiktene\n\nStatistikken viser et skarpt fall siden 2007, da seks av ti (62 prosent) i denne aldersgruppen hadde arbeid, noe som tyder p\u00e5 at finanskrisen \u00f8delegger karri\u00e8reutsiktene for en bred gruppe unge personer som fortsatt gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende eller universitetet da nedgangstidene startet, skriver Huffington Post.\n\nLedigheten er st\u00f8rst blant unge i Norge\n\n\u2014 De hadde uflaks som ble f\u00f8dt p\u00e5 et tidspunkt som gj\u00f8r at de n\u00e5 kastes inn i dette arbeidsmarkedet som unge, sier Heidi Shierholz, arbeidsmarkeds\u00f8konom ved Economy Policy Insitute, til Huffington Post.Blant unge voksne i alderen 18 til 34 sier en tredjedel at de har g\u00e5tt tilbake til skole og utdanning p\u00e5 grunn av det t\u00f8ffe arbeidsmarkedet. Nesten 25 prosent oppgir \u00e5 ha tatt en ubetalt jobb eller flyttet hjem til foreldrene sine.\n\n**En av fem sier de har utsatt \u00e5 gifte seg eller f\u00e5 barn p\u00e5 grunn av den usikre \u00f8konomien i landet.**\n\n## Ledighetstall ned\n\n**Studien ble publisert torsdag, dagen etter at de m\u00e5nedlige ledighetstallene i USA viste at arbeidsledigheten p\u00e5 landsbasis fortsetter nedover for femte m\u00e5ned p\u00e5 rad. Andelen arbeidsledige i USA er n\u00e5 p\u00e5 8,3 prosent, viser de siste tallene.**\n\nArbeidsledigheten i USA og i andre europeiske land er likevel fortsatt h\u00f8y, og den finansielle sikkerheten er utenfor rekkevidde for millioner av flere mennesker enn for bare noen f\u00e5 \u00e5r siden.\n\nVi har ikke sammenlignbare tall om norsk ungdoms ansettelsestall. Men generelt sett skiller Norge seg ut med en sv\u00e6rt lav ledighet. Andelen som er meldt ledige hos Nav er n\u00e5 p\u00e5 2,8 prosent, viser januartallene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed59b7af-b68f-4f9c-8b24-723ba1cdb791"} +{"url": "http://www.indris.net/joner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:56Z", "text": "# \n\n# F\u00f8rst litt om historien bak Joner\\&Joner\\&Joner\n\nDet hele startet for noen \u00e5r siden da Norsk Kassettavgiftsfond utlyste en konkurranse om beste CD med barnemusikk. \n\nParallelt med NKAF (og antagelig noen hundre tusen andre foreldre) har jeg tenkt \"Hvorfor finnes det s\u00e5 lite sprek musikk for barn?\"\n\nJeg kastet meg p\u00e5 konkurransen og kom videre gjennom f\u00f8rste n\u00e5l\u00f8ye. Jeg satset hardt p\u00e5 svingende rytmer og frekke tekster. Det var 96 deltagere (Deltagerlisten lignet visst mye p\u00e5 et slags hvem-hva-hvor i norsk musikkliv har jeg h\u00f8rt i ettertid), men vi var bare 8 heldige som gikk videre. Vi fikk en slump penger hver for \u00e5 jobbe videre med \u00e5 utarbeide materialet til det l\u00e5 innspillingsklart, samt \u00e5 viderutvikle det dramatiske/historien rundt sangene.\n\nSom sagt s\u00e5 gjort. Her var det var mye jeg m\u00e5tte gj\u00f8re som jeg ikke hadde gjort f\u00f8r, gitt\\! Jeg leita ganske mye for \u00e5 finne noen p\u00e5 min egen b\u00f8lgelengde \u00e5 videreutvikle det hele sammen med, men det meste var bom. Uansett. Jeg kom videre med \u00e5 f\u00e5 ferdig sangene, utvikle fortellingen og forbedre tekstene med litt assistanse fra J\u00e5nni Kristiansen. \n\nLykken var stadig med meg og jeg kom ogs\u00e5 gjennom n\u00e5l\u00f8ye 2. N\u00e5 var vi bare 3 igjen og det vanket mere penger, for n\u00e5 skulle platen ferdigstilles\\!\n\nJ\u00e5nni og jeg hadde jevnlige brainstormer som tok historien b\u00e5de hit og dit, og det s\u00e5 ganske villt og morsomt ut. Nesten s\u00e5 villt at jeg ikke helt visste om det var samme historie som sangene lenger, men OK\\! Ingen skal beskylde oss for \u00e5 g\u00e5 den slagne vei\\!\n\nDet ble innspilling p\u00e5 Musikkloftet hos Vidar Lunden. Det meste gikk str\u00e5lende og resultatet er \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 plata. Jeg valgte fritt i musikanter jeg var nyskjerrig p\u00e5 og/eller visste ville tilf\u00f8re det jeg trengte. Dessuten boltret jeg meg hemningsl\u00f8st selv med alt jeg kan (og nesten kan) av instrumenter.\n\nDet som ikke gikk s\u00e5 str\u00e5lende var den teknologiske siden av saken. \n\nHvis du noen gang skulle komme i skade for \u00e5 lure p\u00e5 om det er barnemat \u00e5 f\u00e5 alskens harddiskrecording, ADAT, DA88, digitalinterface, MIDIsync etc. til \u00e5 spille sammen s\u00e5 kan jeg spare deg litt tid ved \u00e5 si at det er i s\u00e5 fall en veldig kompleks og tidkrevende barnemat\\!\n\nDet var med n\u00f8d og neppe jeg fikk mikset ferdig platen i tide til \u00e5 levere innen fristen\\! Lenge gikk jeg og hadde liksom ikke funnet noen til \u00e5 fronte det hele. Jeg syns det ble VELDIG mye Sverre hvis jeg skulle gjort alt selv. P\u00e5 leting etter sangere var jeg ikke s\u00e5 heldig, s\u00e5 til slutt satt jeg der og panikken begynte \u00e5 spre seg i kroppen. Da var det den soleklare og enkle tanke (som man har lange tradisjoner for p\u00e5 Sicilia) slo med i mitt hode;\n\nFAMILIEN\\! \n\nMin fetter Johannes Joner hadde selv deltatt i konkurransen, men var ute av dansen etter f\u00f8rste runde. Dessuten skulle han synge p\u00e5 et annet projekt i fase 2. Men n\u00e5r n\u00f8den er st\u00f8rst osv. Jeg viste plata til Johannes og p\u00e5 humor etc var det helklaff\\! Vi fant hverandre hjemme, s\u00e5 dermed var det bare \u00e5 sette i gang. En nev\u00f8 - Kristoffer Joner - og min lillebror Simen Joner ble innkalt og gjorde hver sine bidrag. N\u00e5 begynte det \u00e5 ligne noe\\! Finalen n\u00e6rmet seg og vi gjorde litt regi og koreografi for framf\u00f8ringen som skulle skje i Store Studio - NRK. Framf\u00f8ringen ble en suksess men vi vant ikke. Faktisk skjedde noe s\u00e5 rart som at 1. premien ble delt mellom de to andre deltagerne - i en konkurranse med 3 deltagere\\! \n\nMen som seg h\u00f8r og b\u00f8r et skig\u00e5ende folk, vi tok tapet med et smil og gikk p\u00e5 med godt mot.\n\nJohannes fikk rundt de samme tider en foresp\u00f8rsel fra sin sjef p\u00e5 Oslo Nye Teater om han ikke kunne sette sammen en barneforestilling til bruk utover v\u00e5ren nettopp der. \n\n1 + 1 = 2 og teaterstykket JONER\\&JONER\\&JONER begynte \u00e5 ta form. Resten var \u00e5 se p\u00e5 scenen. Stykket setter vi kanskje opp igjen p\u00e5 en eller annen scene. F\u00f8lg med...\n\nN\u00e5 litt om hva som er p\u00e5 plata.\n\n(Det var forresten veldig vanskelig \u00e5 finne gode musikere p\u00e5 alle instrumenter som ogs\u00e5 het Joner, men det gikk med litt slit\\!)\n\nKort fortalt handler plata om Mikkel Angelo (og alle andre barn som st\u00e5r opp tidlig p\u00e5 bursdager og s\u00f8ndager men ikke ellers.)\n\nplatetittel:\n\nBONGOFEBER (Broiler Farm BFCD 9808)\n\nartist:\n\nJONER\\&JONER\\&JONER\\&JONER\n\nl\u00e5ter:\n\nBongofeber (salsa)\n\nAv med kl\u00e6rne, p\u00e5 med kl\u00e6rne (r\u00e6pp)\n\nTromme p\u00e5 rommet (a capella)\n\nF\u00e5\u00b4kke sove (jazzballade)\n\nNy rekord (dance)\n\nHvorfor m\u00e5 du v\u00e6re s\u00e5 dum? (reggae)\n\nDu vil bare krangle (r\u00e6pp)\n\nGratulerer med dagen (merengue)\n\nJeg vil ikke ha no\u00b4 mer \u00e5 spise (teknoreggae)\n\nAlle barna leker (f\u00f8nk)\n\n\"De-skal-ut-og-ha-det-g\u00f8y-jeg-f\u00e5\u00b4kke-v\u00e6re-med\"- stemmen (samba)\n\nHolde orden (r\u00e6pp\\`n\\`roll)\n\nLa meg ligge litt til... (salsa)\n\nInnspilt & mikset h\u00f8sten 1999 p\u00e5 Musikkloftet, Oslo\nProdusent: Sverre Indris Joner \n\nMastret p\u00e5 Lydmuren av Mikkel Schille Joner (www.lydmuren.no)\n\nUtgitt som et ledd i Norsk Kassettavgiftsfonds barneCDkonkurranse.\n\nFoto: Johannes Joner, Sverre Indris Joner, Design: J\u00f8rgen Storeng Joner \n\nS\u00c5 LITT OM TEATERSTYKKET\n\n\"JONER\\&JONER\\&JONER\"\nSverre Indris Joner, Johannes Joner, Kristoffer Joner\n\nUrpremiere p\u00e5 Oslo Nye Teater 20/5 2000 \n\"Lett og lekent. Sjarmerende og upolert familieteater med tre glade gj\u00f8glere og mye musikk.\" \n\nAnmeldt av HANS ROSSIN\u00c9 S\u00f8ndag 21. mai 2000 \n\nSkulle sommerkveldene bli litt triste framover, st\u00e5r tre glade gj\u00f8glere parat p\u00e5 Oslo Nyes hovedscene. Gi dem \u00c8n time av din tid p\u00e5 ettermiddagen n\u00e5 i mai og juni, og de muntrer opp hele familien.\n\n\"Joner\\&Joner\\&Joner\" er barneforestillingen til tre blad av Joner-slekta, Sverre Joner, Christoffer Joner og Oslo Nye-skuespilleren Johannes Joner. Hovedpersonen er 5-\u00e5rige Mikkel. Vi f\u00f8lger ham en dag i hans liv. Fra han forvandler seg fra en frekk dokke til en liten gutt som spiser frokost med mor og far, via barnehagen der han vagger rundt i en romdrakt av en parkdress, og til hele salen danser seg ut av Oslo Nye i rytmisk bongofeber-rus.\n\nJohannes Joner tar de minste med storm med \u00e9n gang han entrer scenen. Han skifter dessuten roller kvikkere enn noen kan blunke. Historien om Mikkel blir fortalt nesten som en stand-up for barn, med innlagte sketsjer, sanger, barnevennlige r\u00e6pper og en god del kvikke voksenpoenger som mor og far ler mest av. De tre Jonerne b\u00e5de gj\u00f8gler godt, spiller godt og synger godt - og leker fram b\u00f8ttevis med godt hum\u00f8r. \n\n**Sjarm** \n\nDet litt rufsete og improviserte preget oppsetningen har f\u00e5tt, gir den massevis med l\u00f8ssluppen sjarm. Samtidig som en klarere r\u00f8d tr\u00e5d, en strammere story og bedre regi nok ville gjort den tydeligere for de minste. \n\n**Energifyllt Joner x 3:**\n\n**MUSIKALSK INNERSVING**\n\nAv Rune Kippersund, Teaternett \n\n**De tre Joner-slektningene Johannes, Kristoffer og Sverre Indris leverer en fullstendig utemmet barneforestilling p\u00e5 Oslo Nye Teater. Fra f\u00f8rste stund g\u00e5r de beinhardt ut for \u00e5 f\u00e5 barna p\u00e5 sin side, og de lykkes sv\u00e6rt godt med nettopp det. Bongo-feberen brer seg\\!**\n\nForestillingen, med den b\u00e5de intetsigende og meget dekkende tittelen Joner & Joner & Joner, er basert p\u00e5 en relativt ustrukturert improvisasjon, samtidig som forestillingen inneholder elementer av nitide instuderinger. Denne blandingen av det l\u00f8se og faste sl\u00e5r godt an overfor m\u00e5lgruppen: barn mellom fem og ti \u00e5r.\n\n**Hei\\!** \n\nJohannes Joner har en sjelden friskfyraktig og \u00e5pen sceneustr\u00e5ling, og oppretter umiddelbart kontakt med publikum n\u00e5r han rusler inn p\u00e5 scenen og roper hei\\! Ekkoet kommer kjapt, og Joner kan uanstrengt lede talekoret til nye og mer kompliserte prestasjoner. S\u00e5 henledes oppmerksomheten mot Mikkel, en dukke som etter hvert blir et barn, og som setter seg p\u00e5 en gigantisk tripp-trapp-stol. Ja - forestillingen er sponset av Stokke m\u00f8bler.\n\n**Mamma - pappa - barn** \n\nHerfra g\u00e5r ferden fra frokost til barnehage (uten kontantst\u00f8tte) og til sengs. De tre akt\u00f8rene veksler kontinuerlig p\u00e5 rollene, og syns det er veldig moro \u00e5 skifte parykker. En smule preg av innfalls-regi har denne forestillingen, men det er tilgivelig n\u00e5r brorparten av innfallene fungerer s\u00e5 godt. Konfliktene bygger seg opp rundt de klassiske barn - foreldre motsetninger: spising, soving, barnevakter, p\u00e5kledning, slike ting.\n\n**Presist og rytmisk** \n\nDet b\u00e6rende elementet i dette kaoset av en forestilling viser seg etter hvert \u00e5 v\u00e6re musikken og rytmen. Sverre Indris, som ikke synes \u00e5 v\u00e6re like glad i \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 scenen som sine slektninger, er den drivende kraften, og utfolder seg storartet p\u00e5 piano og med kroppen som kilde til rytmiske variasjoner. I de sceniske opptrinnene er det ogs\u00e5 han som er flinkest til \u00e5 passe p\u00e5 framdriften og huske replikkene. Med Johannes\\` sjarm, Kristoffers shaky intensitet og Sverre Indris presisjon er dette et saftig, leveringsdyktig trekl\u00f8ver.\n\n**Uten sikkerhetsnett** \n\nKunstnerisk er dette en ganske dristig satsing fra Oslo Nye Teater. Skuespillerne st\u00e5r p\u00e5 uten noen form for sikkerhetsnett. \\\u00d8konomisk er det veldig liten risiko forbundet med dette fra teatrets side, og en fiffig m\u00e5te \u00e5 utnytte ledig kapasitet i ettermiddagstimene p\u00e5 hovedscenen. Her kreves ikke mye omrigging\\! Uansett forsvarer forestillingen seg som et sjelden hum\u00f8rfyllt invitasjon fra teatret til barna.\n\nAFTENPOSTEN anmeldt av Mona Levin\n\n**Familiemoro uten p\u00e5trengende formsikkerhet, men med sprelsk musikk og underfundig humor.**\n\n\\\"Jeg heter Johannes, hva heter dere?\" sier Johannes Joner, og dermed er stemningen satt og latteren l\u00f8snet. Den begynner s\u00e5 godt, denne lille \\\"tre ganger Joner-forestillingen\" som er ett av tre musikkprosjekter som er utplukket til b\u00e5de CD-innspilling og scenisk fremf\u00f8relse etter en konkurranse utlyst av Norsk kulturr\u00e5d. Etterhvert stiger mistanken om at CD'en har v\u00e6rt utgangspunkt, og at de tre fors\u00f8ksvis har snekret sammen en slags handling rundt en serie vellykkede l\u00e5ter.\n\nTroikaen Johannes Joner, onkel til Kristoffer (Offshore) Joner, og fetter av musiker og komponist Sverre Indris Joner, viser en boblende fantasi i sitt stykke som burde f\u00e5tt en mer fengende tittel. De fremstiller etter tur lille Mikkel, moren og faren hans, noen snille og slemme barn i barnehagen, og hunden Tarzan. Den tilh\u00f8rer en av de usynlige naboene i blokken, nyinnflyttede Haagensen. P\u00e5 den andre siden bor operasangerinnen Kringlebotn, og under bor Himmler som dunker med kosteskaft i taket n\u00e5r Mikkel br\u00e5ker, og det gj\u00f8r han jo. Han er fem \u00e5r og vil spille tromme.\n\nBarna vil lett kjenne seg igjen i Mikkel som ikke vil at mor og far skal g\u00e5 ut om kvelden, som ikke vil legge seg, ikke vil spise og er m\u00f8kk lei av \u00e5 dra bobledressen av og p\u00e5 hele tiden i barnehagen. De voksne vil lett kjenne seg igjen i rollen som lett oppgitte foreldre, selv om disse er av det ukonvensjonelle slaget. Det er godt gjort \u00e5 lage moro for alle aldersgrupper - men det skjer bare til \u00e5 begynne med. Oppbygningsfasen g\u00e5r kjapt og livlig for seg med artige replikker og passelig absurde situasjoner, men gradvis faller bygget sammen og ender i en plankehaug av l\u00f8st sammensnekret materiale. Hum\u00f8rfylt og sprelsk musikalsk er det imidlertid hele tiden. Her er mye underfundig humor i illustrasjonsmusikken til et litt langt men forn\u00f8yelig eventyr, herlig blottet for moral. Her er rock, rap og barbershop, til og med Stomp\\!, komplett med s\u00f8ppellokk og kosteskaft.\n\nMye g\u00e5r nok over hodene p\u00e5 sm\u00e5 barn som gjerne h\u00f8rer enklere rytmer, og som - rent pedagogisk, for ikke \u00e5 snakke om menneskelig sett - b\u00f8r f\u00e5 lov \u00e5 glede seg over barnesanger f\u00f8r rockeriet overtar. Uansett alder vil alle fryde seg over Sverre Indris Joners slagverksnummer uten slagverk. Han spiller i luften, p\u00e5 slurva, i munnhulen, p\u00e5 kroppen - imponerende\\! Underveis f\u00e5r vi en slags innf\u00f8ring i mange instrumenter og i sang- og danseglede. Musikken b\u00e6rer siste del av den timelange forestillingen som hverken har begynnelse eller slutt, men best\u00e5r av en bit p\u00e5 midten. Antagelig noe desorienterende for de minste med sans for dramaturgi.\n\nFinalen spekulerer i barns fryd over stygge ord og ufine lyder - med andre ord mye promp og lite ull.\n\n\u00a0\n\nAVIS-1 FORH\u00c5NDSOMTALE\n\n**Snakker om tett familiesamarbeid p\u00e5 Oslo Nye: Johannes Joner er onkel til Kristoffer Joner (fra Offshore) og fetter av musikeren og komponisten Sverre Indris Joner. Alle tre kan du m\u00f8te i teatrets nye familieforestilling, med premi\u00e9re l\u00f8rdag.** \n\nAv Toril Haugen \n\nForestillingen har treffende nok f\u00e5tt tittelen \"Joner & Joner & Joner\" og dreier seg om fem \u00e5r gamle Mikkel, og moren og faren hans. Mikkel er en aktiv liten gutt, som krever mye oppmerksomhet fra foreldrene, og som liker \u00e5 synge. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 foreldrene, og det er da ogs\u00e5 mye sang i denne forestillingen. \n\n**\u00d8nsket \u00e5 samarbeide** \n\nDe tre Jonerne har ventet lenge p\u00e5 en mulighet til \u00e5 samarbeide p\u00e5 scenen. - Vi har hatt mange ideer som det ikke er blitt noe av, fordi det ikke har klaffet med hver enkelts spilleplaner. Slik er det - det er ofte tilfeldigheter som skal til, forklarer Johannes Joner, og bekrefter at visst er det morsomt \u00e5 forberede en forestilling med noen man kjenner s\u00e5 godt. \n\n\\- Vi har funnet en veldig fin arbeidsfordeling. Sverre st\u00e5r for det musikalske, og hvis det er tvil om noe underveis, er det jeg som avgj\u00f8r. Jeg er teatersjefen, sier Johannes med en latter.\n\n**- Og Kristoffer?** \n\n\\- Han st\u00e5r for mange av ableg\u00f8yene underveis. Det er utrolig hva den gutten kan f\u00e5 til, bare man gir ham et spark bak i ny og ne, erter Sverre og Johannes, mens Kristoffer trekker godmodig p\u00e5 skuldrene. \n\n**Mye moro** \n\nAlle tre er enige om at de har hatt mye moro underveis. Og derfor har de ogs\u00e5 tro p\u00e5 at dette blir godt teater for hele familien. \n\n\\- I teorien er det jo slik at hvis vi har det moro, s\u00e5 har ogs\u00e5 ungene det moro. Og da blir det ogs\u00e5 godt teater. I teorien i vel \u00e5 merke, smiler Johannes. \n\n\"Joner & Joner & Joner\" er en h\u00f8yst spesiell forestilling i den forstand at de tre Jonerne g\u00e5r ut og inn av rollene slik at alle spiller Mikkel, Mor og Far. \n\n\\- Ved en tilfeldighet ble det slik under pr\u00f8vene, og s\u00e5 ble det en lek av det. Plutselig slo det oss at dette var jo noe vi kunne gj\u00f8re i stykket ogs\u00e5, forteller Sverre. \n\n\\- Og det er jo veldig bra, for da slipper vi noen krangling om hovedrollen, supplerer Johannes. \n\n**Skal bli CD** \n\nForestillingen har bakgrunn i en konkurranse utlyst av Norsk kulturr\u00e5d, der man \u00f8nsket musikkprosjekter som kunne spilles inn p\u00e5 plate, samtidig som det kunne egne seg p\u00e5 scenen. Derfor kommer det ogs\u00e5 en CD fra forestillingen. Og kanskje blir det ogs\u00e5 en turn\u00c8. Scenerekvisittene er i alle fall s\u00e5 enkle at det ikke burde v\u00e6re noe problem: de best\u00e5r nemlig av en gigantisk tripp trapp stol, et like stort bord og en s\u00f8ppeldunk.\n\nDAGSAVISEN\n\n**Intelligent moro for barn**\n\nav CATHRINE TH. PAULSEN \n\nSamspillet med barna i salen overlater de ikke til tilfeldighetene, Joner-trioen i og bak forestillingen som hadde premiere p\u00e5 Oslo Nye Teater i g\u00e5r. Fra f\u00f8rste \u00f8yeblikk brukes hei-teknikken effektivt for \u00e5 f\u00e5 barna til \u00e5 konsentrere seg om det som skjer p\u00e5 scenen, s\u00e5 vel som \u00e5 signalisere at det faktisk begynner. Senere kommer andre effekter, som lys og musikk i gang ogs\u00e5, og den underfundige, ofte finurlige humoren brer seg.\n\nFor det er en gjennomhumoristisk forestilling Joner\\&ene har laget, selv om det ikke alltid er p\u00e5 overflaten. Mange av poengene ligger mellom linjene, og dermed har den noe \u00e5 gi s\u00e5 vel st\u00f8rre barn som voksne og kan forsvare \"familieforestilling\"-begrepet. \"Familieforestilling\" ellers betyr som regel ufarlig og neddempet. I denne varianten betyr det at de eldste i familien antakelig m\u00e5 forklare ganske mye p\u00e5 veien hjem.\n\nHandlingen er uhyre tynn, men likevel ganske krevende, full som den er av referanser til nyhetsbildet og teaterverdenen. Hovedpersonen Mikkel, som vekselvis spilles av samtlige tre Joner, vil helst sove lenger om morgenen, spise mindre middag, unng\u00e5 han som dytter i barnehagen og bestemme mer selv. \n\nAvgj\u00f8relsene ligger, l\u00e6rer vi, hos statsministeren, og gjennom ikke minst en pussig-grotesk fortelling om harepusen hos alle ministrene, sentrerer fortellingen seg om Regjeringskvartalet, for s\u00e5 \u00e5 ta en plutselig musikalsk sving inn i familiens skj\u00f8d igjen via en velkoreografiert s\u00f8ppelkasse-slagverksdans og s\u00e5 ende i \"Bongofeber\", en sang som virker innholdsmessig vel umotivert utover \u00e5 skulle selge plater ved en senere anledning. D\u00e9t kan de p\u00e5 den annen side lett gj\u00f8re n\u00e5r de m\u00e5tte \u00f8nske, musikken er nennsomt brukt b\u00e5de til illustrasjon og som egne poenger. \n\nDe tre Joner'ene synger dessuten up\u00e5klagelig. Det eneste man igjen kan ha \u00e5 utsette noe p\u00e5 er valg av sted. Denne forestillingen er en tett, enkel samspillsak uten store sceniske krav og publikum fra rekke ti og bakover hadde temmelig sikkert opplevd det bedre hvis man hadde brukt Centralteatrets lille lokale framfor hovedscenen Oslo Nye. Imidlertid f\u00e5r de kose seg med den tvers igjennom hyggelige og finurlige forestillingen og eventuelt h\u00e5pe at den g\u00e5r s\u00e5 lenge at den flyttes. \n\n**Kontakt:**\n\n**Sverre Indris Joner**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8369c17c-33be-43da-b967-1bf0e894e03a"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Artister-nekter-a-bli-spilt-pa-NRK-122421b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:17Z", "text": "# Artister nekter \u00e5 bli spilt p\u00e5 NRK\n\nArtistene i Norsk Artistforbund, blant dem Bj\u00f8rn Eidsv\u00e5g og \u00c5ge Aleksandersen, nekter NRK \u00e5 spille deres sanger s\u00e5 lenge NRK-journalistene er i streik.\n\n 2. juni 2006 20:32 \n\n\u2013 I forbindelse med streiken i NRK ber vi om at NRK ikke spiller v\u00e5re sanger s\u00e5 lenge konflikten p\u00e5g\u00e5r. Vi oppfordrer ogs\u00e5 andre norske artister til \u00e5 gj\u00f8re det samme, heter det i et brev Norsk Artistforbund sendte til kringkastingssjef John G. Bernander fredag.\n\nBrevet er undertegnet av artistforbundets leder Knut \u00c5fl\u00f8y, samt artistene Bj\u00f8rn Eidsv\u00e5g, \u00c5ge Aleksandersen, Hennig Kvitnes og Tore Hansen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "90c7d086-a34b-42e1-97f3-da918c122ebd"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Aldeia_de_Santa_Margarida", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:04Z", "text": "**Aldeia de Santa Margarida** er et *freguesia* (sogn) i kommunen Idanha-a-Nova i det portugisiske distriktet Castelo Branco. Tidlig i mai 2010 ble det arrangert en st\u00f8rre blomsterfestival i freguesiet.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98c6fe30-4460-4144-b4fd-2338f8de456d"} +{"url": "https://www.geni.com/projects/Drammen/11294", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:08Z", "text": "# Brager\u00f8en gml kirkeg\u00e5rd\nthe last 5 - 6 graves there,is not easy to read.\n\nthe rest of the headstones,was taken away a couple of years ago.\n\n - \"Severine Alethe Bagge f. Ouren\"\n - \"Joseph Albrecht Moss\"\n - \"Fridenich Kierulf\"\n - \"Anne Kierulf\"\n - \"Fredrik Christian Wildhagen\"\n - \"M L Madsen\"\n - \"S\u00f8ren Caisen Capjon\"\n - \"Poul Andreas Thune\"\n - \"Anders Paulsen Thune \"\n - \"Christen Foyn Seeberg\"\n - \"Elise Johanne Cappelen\"\n - \"Christian Fredrik Simers\"\n\nkjent fra 1300 tallet. var p\u00e5 1500 og 1600 tallet 2 fullg\u00e5rder. hovedhuset p\u00e5 brant ned i 1807. Den nye hovedbygningen ble oppf\u00f8rt i \u00e5rene 1808-1813, som sommerbolig for Peder von Cappelen. Det var svenske krigsfanger som bygget Austad, etter tegninger av en svensk artillerikaptein\n\n - \"Hannibal Sehested 1609 - 1666\" overtatt av Kronen 1675\n - Peder Schumacher Griffenfeld : fikk den i gave,men mistet de \u00e5ret etter grunnet forr\u00e6deri. tilfalt da til\n - Ulrik Frederik Gyldenl\u00f8ve : solgt 1702 p\u00e5 auksjon\n - \"Paul Glud 1661 - 1719\" skj\u00f8t og drepte sin kone p\u00e5 Austad,men ble frikjent.\n - Ole Pedersen L\u00f8che : overtok etter Gluds d\u00f8d. ble arrestert for utpressing og skandal\u00f8s embedsf\u00f8rsel.\n - Christian Braunmann : overtok i 1729,\u00e5 sto som eier til 1737. men var bestyrer til sin d\u00f8d 1771.\n - Christian Krefting d.y. : fikk g\u00e5rden av sin mor (enken).\n - \"Peter M\u00f8ller Klein 1736 -1780\" : kj\u00f8pte g\u00e5rden p\u00e5 auksjon 1779.\n - \"Peder Juel von Cappelen 1763 -1837\" overtok i 1793,etter sin avd\u00f8de svigermor.\n - \"Anders Hansen Ki\u00e6r 1769 - 1838\" kj\u00f8pte g\u00e5rden i 1842,av arvingene til Peder von Cappelen.\n - \"Skoger Kommune\" : kj\u00f8pte g\u00e5rden av Tom Ki\u00e6r.\n - \"Drammen museum\" : fikk g\u00e5rden av Skoger kommune.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f8ae0e1-8662-46ba-b621-0bbc85812b6e"} +{"url": "http://ralfefarfarsparadis.blogspot.com/2012/09/den-som-venter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:21Z", "text": " \n\n## torsdag 13. september 2012\n\n### Den som venter....\n\n\n\n\u00a0...p\u00e5 noe godt, venter ikke forgjeves heter det. Etter \u00e5 ha ventet en liten evighet p\u00e5 flisene som skal v\u00e6re over en del av kj\u00f8kkenbenken....s\u00e5 hadde jeg begynt \u00e5 lure p\u00e5 om de virkelig kom til \u00e5 dukke opp.Kanskje m\u00e5tte jeg bite i det sure eple- og kj\u00f8pe noen andre i stede? Men siden det var akkurat disse flisene jeg ville ha-s\u00e5 smurte jeg meg inne med t\u00e5lmodighet fra topp til t\u00e5..og i dag kunne jeg endelig hente dem. N\u00e5 h\u00e5per jeg det ikke dr\u00f8yer s\u00e5 lenge f\u00f8r de er oppe;) Da f\u00e5r jeg kanskje den inspirasjonen jeg trenger for \u00e5 male lister, vinduskarmer og alt annet sm\u00e5plukk som fortsatt gjenst\u00e5r. \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \ntorsdag, september 13, 2012 \n\n Etiketter: Kj\u00f8kken, kj\u00f8kkenfliser \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n home by linn13. september 2012 kl. 21:09\n \n nydelege fliser\\! garantert verdt \u00e5 vente p\u00e5 :) \n eg er storforn\u00f8gd med flisene me har over kj\u00f8kkenbenken. \n \n \u00f8nsker deg ei god helg, \n s\u00e5nn litt p\u00e5 forskudd :) \n \n \\-klem\n \n2. \n \n MittLilleHjerte13. september 2012 kl. 21:47\n \n S\u00e5 utrolig fine fliser:) \n Skj\u00f8nner at du gleder deg til \u00e5 f\u00e5 de;) \n Fin kveld og god helg til deg:) \n Janne\n \n3. \n \n Fargebarn13. september 2012 kl. 23:18\n \n De s\u00e5g kjempefine ut. Gleder meg til \u00e5 se hvordan de blir p\u00e5 veggen\n \n4. \n \n an-magritt14. september 2012 kl. 13:35\n \n Ventingen er kjedelig. Men viktig. Jeg kan se av flisene at de er b\u00e5de unike, vakre (og dyre). Gleder meg til \u00e5 se de oppe\\!\n \n5. \n \n Marthe - Fruen fra Trondheim22. oktober 2012 kl. 11:25\n \n Det ble utrolig flott med de flisene\\! Hvor er de kj\u00f8pt? \n Nydelig blogg forresten:)\n \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen noen ord- setter stor pris p\u00e5 det. Skal pr\u00f8ve \u00e5 svare p\u00e5 eventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l i kommentarskjemaet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "721f1522-e5c7-43a9-80ad-c2f5f75eecdd"} +{"url": "https://sml.snl.no/seksualpsykologi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:41Z", "text": "# seksualpsykologi\n\nSeksualpsykologi, l\u00e6ren om f\u00f8lelsesmessige og andre psykologiske reaksjoner som antas \u00e5 ledsage og forme seksuell opplevelse og atferd. Seksualpsykologien tar ogs\u00e5 for seg plagsomme forstyrrelser og bortfall av seksuelle reaksjoner. Det hersker en viss uenighet om i hvor h\u00f8y grad seksuelle forstyrrelser er uttrykk for f\u00f8lelsesmessige hemninger, feilinnl\u00e6rte reaksjoner og/eller fysiologiske forstyrrelser av de kroppslige reaksjonene knyttet til seksuell lyst, glede, s\u00e6dutt\u00f8mming, orgasme og befruktning. Dette har f\u00f8rt til at b\u00e5de psykologiske og andre terapiformer kommer til anvendelse overfor seksuelle forstyrrelser og plager.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gr\u00fcnfeld, Berthold. (2009, 13. februar). Seksualpsykologi. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/seksualpsykologi.\n\n## Fagansvarlig for Seksualitet \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1110dca-b170-4a4a-8823-4b8535176f6d"} +{"url": "https://youwish.no/gavetips/gave-til-kona", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:44Z", "text": "# Gave til kona? Gi med omtanke\\!\n\nSkal du kj\u00f8pe gave til kona? Kvinner liker gaver med omtanke og s\u00e6rpreg\\! Her finner du flotte, utvalgte gavetips p\u00e5 opplevelser vi tror din kone kan bli glad for. Gi bort en ave din kona vil huske\\! Hva med \u00e5 unne henne en luksusbehandling p\u00e5 spa? Eller overrask med en natt p\u00e5 hotell med middag og frokost inkludert. Eller gi en opplevelse og bli med selv, slik skaper dere gode minner. Skal du kj\u00f8pe bursdagsgave til kona? Ikke glem \u00e5 legge til en personlig hilsen p\u00e5 gaven\\! Se ogs\u00e5 v\u00e5re julegavetips til kona. Kj\u00f8p p\u00e5 nett, levering p\u00e5 5 minutter\\!\n\n - \n \n ##### Anbefalt\n \n #### Glassbl\u00e5sing\n \n Jevnaker\n Opplevelsen Glassbl\u00e5sing lar deltakeren pr\u00f8ve seg p\u00e5 et tradisjonsrikt og fantasifullt h\u00e5ndverk. Man f\u00e5r l\u00e6re \u00e5 bl\u00e5se glass som en mester og ta med sitt unike produkt med hjem. Perfekt gave til den som liker \u00e5 v\u00e6re kreativ\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b08712f-ae51-417a-a2dc-f4651a3d929c"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3883043", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:22Z", "text": "# Nakenbadere gikk glipp av verdensrekord\n\nOver 200 mennesker sprang ut i det 12 grader kalde vannet for \u00e5 sette verdensrekord.\n\n Tori Pedersen \n\n22.09.2012\n\nL\u00f8rdag morgen ved soloppgang trosset over 200 nakenbadere det 12 grader kalde vannet og kastet seg uti. Temperaturen p\u00e5 land denne morgenen var fem og en halv grad.\n\nVerdensrekordfors\u00f8ket fant sted i Druridge-bukta i Northumberland i England.\n\n**Men det var ikke nok til \u00e5 overg\u00e5 rekorden fra South Wales der 413 mennesker badet nakne i juni 2011.**\n\nArrang\u00f8ren bak nakenbadingen, Jacqueline Higgison, sier til BBC at det likevel var veldig g\u00f8y.\n\n\u00abThe North East Skinny Dip\u00bb var i tillegg til et rekordfors\u00f8k ogs\u00e5 organisert for \u00e5 samle inn penger til et veldedig form\u00e5l.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7893297-05d2-4e68-a565-8359a992d91a"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/1705-gjedrem-ga-krone-oppgang", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:10Z", "text": "\n\n 1. oktober 2009 \n\n## Gjedrem ga krone-oppgang\n\nSelv om sentralbanksjef Svein Gjedrem ikke kunngjorde rente\u00f8kning p\u00e5 m\u00f8tet i Norges Bank 23. september, sendte han likevel kursen p\u00e5 norske kroner oppover. For nordmenn i Thailand gikk krona fra 5,71 til 5,82 mot baht. \n \n\"Vi har som et alternativ vurdert \u00e5 \u00f8ke renten ved dette m\u00f8tet\", uttalte Gjedrem p\u00e5 pressekonferansen etter rentem\u00f8tet. Denne klare uttalelsen ble tolket som et signal om at renten kommer til \u00e5 g\u00e5 opp i oktober. \n \nRenten p\u00e5 norske kroner er for \u00f8yeblikket 1,25 prosent. En \u00f8kning til 1,5 prosent i oktober vil medf\u00f8re at norske kroner f\u00e5r et markert h\u00f8yere renteniv\u00e5 enn mange andre sammenlignbare valutaer. Kombinert med en styrking av r\u00e5oljeprisen, er det mulighet for at krona snart passerer 6 baht. (tee)\n\n*(Pattaya Tidende utgave 13/2009 - 1. oktober 2009)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0a441bf-a67b-4968-a513-292b2d885c19"} +{"url": "http://docplayer.me/4778514-Oligsalgsrapport-bygningsteknisk-gjennomgang-med-arealmaling-verdi-og-lanetakst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:08Z", "text": "\n\n2 Om rapporten BOLIGSALGSRAPPORTEN OG DENS AVGRENSNINGER Denne rapporten er utarbeidet av en frittst\u00e5ende og uavhengig takstmann som ikke har noen bindinger til andre akt\u00f8rer i eiendomsbransjen. Boligsalgsrapporten er godkjent av Norges Takseringsforbund (NTF) og NITO Takst og kan kun utf\u00f8res av takstmenn godkjent av et av disse forbundene. Boligsalgsrapporten er i prinsippet en Tilstandsrapport hvor det er lagt spesielt vekt p\u00e5 \u00e5 fremstille de byggetekniske forhold som er s\u00e6rlig relevante ved eierskifte. Det understrekes at rapporten ikke erstatter selgers opplysningsplikt eller kj\u00f8pers unders\u00f8kelsesplikt, men utgj\u00f8r et dokument som er ment \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke tryggheten for alle impliserte parter. Boligsalgsrapporten er en systematisk presentasjon av de forhold som takstmannen har observert og som, etter hans skj\u00f8nn, har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler, ettersom det blant annet ikke er foretatt \u00e5pning av konstruksjoner. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for rapporten er ikke takstmannens ansvar, med mindre han ut i fra sine faglige kvalifikasjoner eller erfaring burde ha forst\u00e5tt at informasjonen ikke var korrekt. Eier/formell oppdragsgiver plikter \u00e5 lese igjennom rapporten, og gi tilbakemelding om eventuelle feil/ mangler f\u00f8r rapporten tas i bruk. Dette gjelder selv om/ ogs\u00e5 n\u00e5r selger benytter en eiendomsmegler. TAKSTRAPPORTEN Takstrapporten er spesifikk for sertifiserte takstmenn autorisert av Norges Takseringsforbund og er utf\u00f8rt i henhold til NTFs regler. L\u00e5neverdi er en forsiktig ansatt markedsverdi som grunnlag for langsiktig bel\u00e5ning. OM TAKSERINGSFORETAK Takseringsforetakene som er autorisert av NTF har profesjonelle fagfolk som blant annet utarbeider Boligsalgsrapporter. Foretakets autorisasjoner tilsvarer de sertifikater som takstmennene i foretaket holder. OM TAKSTMENN Takstmenn i NTF er sertifisert av forbundet. N\u00e5r en takstmann er sertifisert vil takstmannen ha rett til \u00e5 benytte NTFs sertifiseringsmerke p\u00e5 alle sine rapporter. Dette markerer at han er i besittelse av de n\u00f8dvendige faglige kvalifikasjoner for denne type oppdrag. I tillegg forventes det at den sertifiserte takstmannen skal etterleve de etiske regler og det generelle regelverket for sin organisasjon og ellers ut\u00f8ve normalt godt takstmannsskj\u00f8nn. KLAGEORDNING Det er opprettet en egen klagenemnd for Boligsalgsrapporten med tilh\u00f8rende tilleggsmoduler. Klageorganet er sammensatt av en n\u00f8ytral formann, samt like mange representanter fra Forbrukerr\u00e5det p\u00e5 den ene siden og fra Bransjeorganisasjonene p\u00e5 den andre. Alle forbrukerklager i forbindelse med Boligsalgsrapporten og tilh\u00f8rende tilleggsunders\u00f8kelser kan rettes til dette klageorganet. Forutsetningen for at en sak skal bringes inn for nemnda, er at klager har tatt saken opp med motparten uten \u00e5 komme til en tilfredsstillende l\u00f8sning. Nemnda vil behandle alle slike klager som er knyttet til selve rapporten og eventuelle felles tilleggsunders\u00f8kelser. RAPPORTENS STRUKTUR Rapportens struktur, metodikk og terminologi er, s\u00e5 langt det er naturlig utf\u00f8rt i henhold til Norsk Standard NS 3424 (tilstandsrapport) og NS 3451 (bygningsdeler). Materialbeskrivelser og beskrivelser av symptomer p\u00e5 tilstandssvekkelse er i tr\u00e5d med veiledning for NS 3424 og tilh\u00f8rende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilstandssvekkelser angis ogs\u00e5 i tr\u00e5d med NS3424 p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: - Tilstandsgrad 0, TG0: Ingen symptomer - Tilstandsgrad 1, TG1: Svake symptomer - Tilstandsgrad 2, TG2: Middels kraftige symptomer - Tilstandsgrad 3, TG3: Kraftige symptomer (ogs\u00e5 sammenbrudd og total funksjonssvikt) TG0 angis ikke i rapporten, dvs. tilstandsgrad angis ikke dersom det ikke registreres synlige symptomer eller tilstandssvekkelser. BEFARINGEN NS 3424 har unders\u00f8kelsesniv\u00e5er fra 1-3. Denne rapporten er basert p\u00e5 unders\u00f8kelsesniv\u00e5 1 som er laveste niv\u00e5. I praksis betyr dette at gjennomf\u00f8ringen av befaringen begrenses som f\u00f8lger: - Det utf\u00f8res kun visuelle observasjoner p\u00e5 tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f. eks. riving) - Inspeksjon blir kun utf\u00f8rt p\u00e5 lett tilgjengelige deler av konstruksjoner. For eksempel blir ikke m\u00f8bler, tepper, badekar, vaskemaskiner, lagrede gjenstander og lignende flyttet p\u00e5, med mindre \u00e5penbare grunner skulle tilsi det. - Flater som er skjult av sn\u00f8 eller skjult p\u00e5 annen m\u00e5te blir ikke kontrollert. Det anf\u00f8res i rapporten hvorfor flatene ikke er kontrollert. - Det er ikke foretatt funksjonspr\u00f8ving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. Anlegg, osv. - Yttertak inspiseres normalt fra loft/innsiden og utvendig fra bakken eller fra stige, dersom denne er klargjort og reist til befaringen. 2 av 13\n\n\n\n3 - Uinnredede kjellere og loft, samt krypkjellere og kryploft, inspiseres dersom annet ikke er nevnt. - Bruk av stikktakninger. Stikktakninger er utvalgt tilfeldig, dvs. uten forh\u00e5ndskunnskap om objektet. - V\u00e5trom og andre rom med uttak for vann, eller spesielt utsatt for fuktighet, blir spesielt inspisert. Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de enkelte underpunkter i rapporten. LEVETIDSBETRAKTNINGER Det refereres til en levetidstabell, utarbeidet p\u00e5 grunnlag av Byggforskserien Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler, SINTEF Byggforsk, Relevante deler av tabellen fremkommer i rapporten for et utvalg av s\u00e6rlig utsatte bygningsdeler. Normal levetid er angitt generelt og i et ca. intervall mellom h\u00f8y og lav forventet teknisk levetid avhengig av hvilke faktorer som er tilstede av de som gj\u00f8r seg gjeldende, for eksempel regn, vind, sol, frost, forurensning og bruk. Levetiden kan variere noe dersom andre kriterier enn teknisk levetid, som for eksempel estetikk, \u00f8konomi, sikkerhet, funksjon eller bruker\u00f8nsker, er lagt til grunn. Levetidsbetraktningen er generell og angir den tiden det gjennomsnittlig tar f\u00f8r man kan forvente at bygningsdelen ikke lenger tilfredsstiller gitte minimumskrav. TILLEGGSUNDERS\u00d8KELSER - Piper og ildsteder. Takstmannen vil registrere tilstandssvekkelser etter normal besiktigelse, men p\u00e5peke n\u00f8dvendigheten av \u00e5 konsultere offentlige godkjenningsmyndigheter dersom mer grundige unders\u00f8kelser virker p\u00e5krevet. - Elektriske installasjoner inspiseres ikke etter kravene i NS 3424, men kan kommenteres ut fra helt enkle vurderingskriterier. Det anbefales alltid \u00e5 konsultere en El. Takstmann dersom grundigere unders\u00f8kelser er \u00f8nskelig. ANDRE UTTRYKK OG DEFINISJONER - Tilstandsgrad (TG): Uttrykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referanseniv\u00e5. - Referanseniv\u00e5: Gitt forventet tilstand til en bygningsdel, bl.a vurdert ut fra alder og normal bruk. - Svikt: Et negativt avvik mellom observert tilstand og referanseniv\u00e5et. - Stikktakninger: Enkel kontroll under overflaten av et objekt, ved hjelp av sm\u00e5 stikk med en spiss gjenstand. - Normal levetid: Gjennomsnittlig teknisk forventet levetid for et bygg eller en bygningsdel, vurdert ut fra de normale p\u00e5virkninger og det materiale som objektet best\u00e5r av. - Symptom: Et tegn p\u00e5 en bestemt tilstand ved objektet, normalt benyttet ved beskrivelse av negative avvik, svikt. - Tilstand: Et uttrykk for objektets generelle godhet i forhold til referanseniv\u00e5et, gradert i forhold til avvik fra referanseniv\u00e5et. Se \"Tilstandsgrader\" under punktet om Rapportens struktur. - Visuell: Det som kan sees, og i denne sammenheng antyder det en begrensning i befaringsmetoden slik at befaring ved hjelp av andre hjelpemidler enn synet ikke inng\u00e5r. - Fuktindikatorutstyr: Teknisk hjelpemiddel til \u00e5 m\u00e5le eller s\u00f8ke etter fuktighet i konstruksjoner. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet f\u00f8r bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som b\u00f8r rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 m\u00e5neder, b\u00f8r takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. 3 av 13\n\n\n\n4 Rapportsammendrag Sammenfattet annen beskrivelse Eiendommen er beliggende ca. 1,5 km \u00f8st for Geilo sentrum retning Oslo. Grei adkomstvei. Eiendommen ligger i etablert boligomr\u00e5de. Eiendommen har en grei beliggenhet med noe utsikt. Opparbeidet tomt, greesplen rundt bolig, gruset innkj\u00f8rsel og biloppstillingsplass, noe beplantning. Opparbeiding p\u00e5 store deler av tomt er utf\u00f8rt \u00e5r Bebyggelsen best\u00e5r av frittliggende bolig. Det er utf\u00f8rt diverse arbeider med bolig \u00e5r 2011, bla. lagt ny drenering rundt bolig utenom p\u00e5 fremside, lagt drenering for overflatevann mellom bolig og vei,, lagt nytt avl\u00f8psr\u00f8r og vannledning inn i bolig, montert steinsatt kum for drensvann p\u00e5 nedside av bolig, isolert og pusset grunnmur utvendig, montert 3 stk. nye vinduer samt byttet glass p\u00e5 ene vindu 2. etg., montert ny peisovn med st\u00e5lpipe i stue/spisestue, kompletert el. anlegg i kjeller, utf\u00f8rt el.kontroll p\u00e5 el. anlegg i bolig, montert brannstige p\u00e5 tak, montert luft-luft varmepumpe i stue/spisestue, montert dusjkabinett p\u00e5 begge bad/wc. Grei beliggenhet. Iflg. eiere skal innkj\u00f8rsel fra hovedvei til bolig legges om i forbindelse med bygging av barnehage i omr\u00e5det. Dette f\u00f8rer til mindre trafikk forbi bolig da dette blir en blindvei. Konklusjon tilstand Registrert noe bom i fliser p\u00e5 ene bad, samt sprekker i overgang gulv/vegg p\u00e5 begge bad. Fordeler for vann har ikke fuktsikert skap, ligger kun i delevegg p\u00e5 bad/wc. 2. etg. Det ble registrert fuktutslag ved fukts\u00f8k i kjeller, eiere har montert ny drenering rundt bolig s\u00e5 dette er mest sannsynlig fuktighet som enda ikke har t\u00f8rket. Men p\u00e5 vegg fremside bolig i kjeller var det h\u00f8y indikasjon p\u00e5 fukt, denne delen av bolig har ingen drenering. Fors\u00f8vrig se under beskrivelse i rapport. Markeds- og l\u00e5neverdi Tilleggsdel til boligsalgsrapporten Takst er utf\u00f8rt etter beste skj\u00f8nn. Evt.heftelsesanmerkninger er ikke vurdert med mindre dette er angitt i takst. Ut ifra standard og beliggenhet er takst som f\u00f8lger: Markedsverdi (normal salgsverdi): Kr L\u00e5neverdi (forsiktig ansatt markedsverdi): Kr av 13\n\n\n\n\n\n9 P\u00e5kostninger: Gnr. 60 Bnr. 87 Drenering rundt bolig utenom p\u00e5 fremside. Ny drenering \u00e5r 2011 iflg. eier. Veggkonstruksjon og utvendige fasader Unders\u00f8kelsen omfatter visuell observasjon som gjelder sprekker og setninger. Her gj\u00f8res en visuell kontroll av konstruksjon og fasader, med tilfeldige valgte stikktakninger der det er treverk. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at vurderinger av fasadene er foretatt fra bakkeniv\u00e5. Yttervegger Utvendige overflater Vinduer og d\u00f8rer Yttervegger er utf\u00f8rt i bindingsverk, antatt isolert. Normal tid f\u00f8r reparasjon av bindingsverk av tre er \u00e5r. Yttervegger er kledd utvendig med liggende kledning. Normal tid f\u00f8r maling av trekledning eller laft, malt er 6-12 \u00e5r. Kontrollen skjer med visuell unders\u00f8kelse, samt stikktakninger med hensyn til r\u00e5teskader. Det er foretatt kontroll p\u00e5 tilfeldig valgte \u00e5pneog lukkemekanismer. Det anmerkes derfor at ikke absolutt alle d\u00f8rer og vinduer trenger \u00e5 v\u00e6re fullstendig funksjonstestet. Vinduer Vinduer i trematerialer, dobble, noe med faste sprosser i rammer, vinduer med isolerglass. P\u00e5kostninger: Skiftet ett vindu i stue/spisestue, gang og bad \u00e5r Skiftet glass p\u00e5 vindu ene soverom 2. etg. Vurderinger: Ytterd\u00f8rer og porter TG utifra alder p\u00e5 de eldste vinduer 1. og 2. etg. TG 2: Hull i vinduskarm p\u00e5 ene kjellerom etter skj\u00f8teledning. TG utifra slitasje p\u00e5 vinduer i kjeller. Normal tid f\u00f8r utskifting av trevindu er \u00e5r. Kompakte ytterd\u00f8rer. TG: 1 Vurderinger: Ytterd\u00f8r i kjeller g\u00e5r tregt og har slitasje. TG: 2 Innvendige d\u00f8rer Vedlikehold ol: Takkonstruksjon Normal tid f\u00f8r utskifting av tred\u00f8rer og aluminiumsd\u00f8rer er \u00e5r. Hovedsakelig innvendige speild\u00f8rer med malt overflate. Ingen luftespalte i d\u00f8r til bad, bad/wc og wc-rom. Her vurderes ventilering samt synlige tegn til fukt, sopp, r\u00e5te og treskadeinsekter p\u00e5 tilgjengelige steder. Tilfeldige stikktakinger foretas. Her kommenteres ogs\u00e5 undertak, vindskier og gesimser. Det er ikke flyttet p\u00e5 lagrede gjenstander og lignende. Takkonstruksjoner Vedlikehold ol: Saltak i tre, sperretak, taktro. Isolering ukjent. Begrenset lufting av takkonstruksjonen. 9 av 13\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75a55cf0-21a1-4932-b85c-ebaada515a01"} +{"url": "https://jonasliberal.wordpress.com/2009/02/23/darlige-frp-assosiasjoner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:19Z", "text": "\n\nfebruar 23, 2009 \u00b7 11:24\n\n# D\u00e5rlige Frp-assosiasjoner\n\nDet var klar tale fra Frps formann Siv Jensen denne helgen. I en tale til Frps landsstyre advarte hun mot det hun kaller en snikislamisering av Norge. -Virkeligheten er at man er i ferd med \u00e5 tillate en form for snikislamisering av dette samfunnet og det m\u00e5 vi sette en stopper for, sa Jensen.\n\nDette er kanskje en av de mest feilaktige og h\u00e5pl\u00f8se uttalelsene jeg har h\u00f8rt fra en norsk partileder.\u00a0 Hvor er denne snikislamiseringen? Jeg har ihvertfall ikke sett snurten av det. Tvert i mot er Norge altfor blendahvitt og ekstremt monokulturelt. Halve kongeriket samlet seg i helgen for \u00e5 se noe av det mer nasjonalistiske vi har, Melodi Grand Prix.\n\nDen gode-h\u00f8yremannen, Per Kristian Foss, sier helt korrekt at Siv beskrivelse er langt fra sann.\u00a0 Foss sammeligner det Frp-formann Siv Jensen sa om islam med denne mellomkrigsperioden. \u2013 Det har visse likhetstrekk med mellomkrigstidens frykt for andre minoriteter, i dette tilfellet j\u00f8der, sier Foss. Dette f\u00e5r selvsagt Siv til \u00e5 tenne p\u00e5 alle plugger. \u2013 Trist \u00e5 bli sammenlignet med Hitler, sier hun.\n\nJeg mener hun nesten har bedt om det selv.\u00a0 Ikke bare henter hun inspirasjon fra mellomkrigstiden og bruker bevisst\u00a0 l\u00f8gner for \u00e5 spille p\u00e5 fremmedfrykt mot en gruppe mennesker basert p\u00e5 deres religion eller etnisitet. Frps nye partidesign har ogs\u00e5 brukt en gammel klassiker; R\u00f8dt, hvitt og svart, i sin nye profil (se bakgrunn p\u00e5 bildet fra Sivs tale). Sammen med den knallharde politiske linjen, bringer fargekombinasjonene meget uheldige assosiasjoner for Frp. De kunne i det minste ha valgt en font, og farge, som ikke gjorde assosiasjonen s\u00e5 \u00e5penbar.\n\nKanskje har Lars Sponheim et poeng n\u00e5r han vil stenge Frp ute fra innvandringsdebatten? Hva mener du? Har Frp rett med sitt utspill? Eller bruker de bevisst assosiasjoner med regimer vi ikke liker \u00e5 sammenlikne oss med?\n\n### 8 responses to \"*D\u00e5rlige Frp-assosiasjoner*\"\n\n1. Kyrre L\u00f8chen\n \n februar 23, 2009, kl. 12:12\n \n Dette er jo pur populisme\u2026 og sikkert et smart trekk i det hele og store. Frp er flink til s\u00e5nt.. DU, Jonas, og dine partifeller, m\u00e5 s\u00f8rge for at de ikke slipper unna med dette\\!\n \n En ting som jeg tror er viktig er at Siv Jensens uttalelser ikke skal bagatelliseres, eller feies til side, gjennom en Hitler/Nazi-assosiasjon. Den politiske korrektheten ang\u00e5ende dette temaet er igjen et slags p\u00e5skudd for \u00e5 fornedre Frp gjennom usaklighet; en m\u00e5 vite at Norge i dag er vesentlig forskjellig fra Norge i mellomkrigstida, og selv om Siv Jensens uttalelser er et steg tilbake i kampen om kulturell likestilling, m\u00e5 en sette denne inn i en kontekst som er v\u00e5r samtid verdig. \n La meg presisere, \u00abSiv Jensen mener andre politikere ikke v\u00e5ger \u00e5 debattere innvandring og integrering.\u00bb, fra Dagbladet artikkelen ovenfor. Dette er sant. Bort med tabubeleggelsen, begynn \u00e5 finn saklige, politiske argumenter til hvorfor dette er feil.\n\n2. jonasliberal\n \n februar 23, 2009, kl. 12:46\n \n Helt enig med deg, Kyrre. Tror det er viktig at politikere t\u00f8rr \u00e5 diskutere utfordringene i det to-kulturelle Norge. Men man kan ikke la Frp sette premissene for debattene.\n \n Det gj\u00f8res mye bra arbeid i Norge. Muslimske jenter er n\u00e5 overrepresentert p\u00e5 medisin- og jusstudier. Skoler i Oslo med h\u00f8y andel elever med to-kulturell bakgrunn gj\u00f8r det bedre og bedre.\n \n Denne sannheten vil ikke Frp snakke om. Fordi det ikke passer til deres verdenssyn. Det er overhode ikke noen snikislamisering i Norge.\n \n Det er disse tingene man m\u00e5 t\u00f8rre og si. Ikke bare p\u00e5st\u00e5 at vi har store integreringsproblemer. Det g\u00e5r mye bedre enn p\u00e5 lenge i Norge. S\u00e5 f\u00e5r vi heller kjempe knallhardt mot omskj\u00e6ring og tvangsekteskap\\!\n\n3. Sebastian\n \n februar 23, 2009, kl. 18:48\n \n Vel det er ikke mange som vil nevne at v\u00e5re nye \u00ablandsmenn\u00bb lever p\u00e5 trygd(nesten ingen i arbeid), kriminaliteten har \u00f8kt og over 30% av alle fanger i norske fengsler er muslimer(og de er under 10% av befolkningen).\n \n Vi m\u00e5 seri\u00f8st endre holdninger blant mange muslimer, det er ikke vi som skal tilpasse oss etter deres overbevisning, det er dem\\!\n \n Forresten kan man godt si at islam er tvillingen til nazismen, snakk om selvmotsigelse\\!\n\n4. Silje\n \n februar 26, 2009, kl. 15:27\n \n Dette er jo virkelig dr\u00e5pen av diskriminering\\! \n Hvor ble det av ytringsfriheten i Norge?? \n \u00c5 i det hele tatt sammenligne noen i dagens samfunn med nazistene er jo helt p\u00e5 jordet\\! \n Hvis noen burde f\u00e5 smekk p\u00e5 fingrene, s\u00e5 er det de som angriper sine medmennesker med slike diskriminerende anklager\\! Dette er ikke politikk\\! I politikk skal man ha lov til \u00e5 ta opp alt man f\u00f8ler er problematisk i samfunnet, uten \u00e5 bli halshugd for \u00e5 ha nevnt innvandring eller religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l\\! \n Har det n\u00e5 blitt slik at du kun har lov til \u00e5 kritisere s\u00e5 lenge du er fra en annen etnisk bakgrunn eller en av minoritetene????\n\n5. Tom\n \n februar 27, 2009, kl. 16:47\n \n Flaut \u00e5 lese et slikt innlegg. F\u00f8ler meg selv som en moderat velger. N\u00e5r antipatiene mot FrP blir s\u00e5 ekstreme at man bruker hakekorset for \u00e5 beskrive dem, s\u00e5 blir det mest moderate for meg \u00e5 stemme FrP.\n\n6. Kyrre L\u00f8chen\n \n februar 27, 2009, kl. 17:53\n \n \u00abForresten kan man godt si at islam er tvillingen til nazismen, snakk om selvmotsigelse\\!\u00bb\n \n Jaha? Jeg liker at du plasserer en fascistisk, rasistisk og ikke minst totalit\u00e6r politisk ideologi i samme b\u00e5s som en religion best\u00e5ende av nesten 2 milliarder mennesker. Det er vanlig misoppfatning at alle praktiserende av Islam er kvinnemishandlere og voldsmenn.. Jeg er enig i at integreringa av muslimer i Norge har v\u00e6rt s\u00e6rdeles d\u00e5rlig, men ligger ikke en del av skylda p\u00e5 v\u00e5r side?\n \n \u00abDette er ikke politikk\\! I politikk skal man ha lov til \u00e5 ta opp alt man f\u00f8ler er problematisk i samfunnet, uten \u00e5 bli halshugd for \u00e5 ha nevnt innvandring eller religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l\\!\u00bb\n \n Jeg er enig i uttalelsen din, usaklige kommentarer som trekker linjer mellom Frp og nazismen holder ikke m\u00e5l i det hele tatt. Men Frps uttalelser undergraver integreringa snarere enn \u00e5 styrke den. De skaper et fiendebilde av en n\u00e6rmest hjelpesl\u00f8s minoritet, og bygger opp under det man snart kan kalle en utbredt rasistisk holdning i befolkninga. Man l\u00f8ser ikke et problem ved \u00e5 ford\u00f8mme det. Det er i hvert fall ikke politikk.\n\n7. politiker forakt\n \n februar 27, 2009, kl. 21:46\n \n Jonas Eilertsen\u2026 nok en gang ett politisk bomskudd fra denne karen.. skal venstre noen gang f\u00e5 noe flere figurer i makt posisjon i dette landet er det ikke pga. spirrevipper og bedrevitere som denne. Dersom du ikke kan la andre synse noe uten at du skal mene at de er idioter s\u00e5 kanskje du skal se deg i speilet \u00e5 tenke p\u00e5 hva andre m\u00e5tte mene om deg.\n\n8. M. Rybak\n \n februar 28, 2009, kl. 11:28\n \n Hvor dumme kan folk i Venstre bli? Aldri mer om jeg vil bli assosiert med Venstre. Takk for meg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "531d3b82-54b6-4cab-a91a-63e4f55eac33"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/takopplett-og-rehabilitering-av-tak/158509", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:12:58Z", "text": "# Anbud Takopplett og rehabilitering av tak \n\nRegistrert Dato: Torsdag 21. Juli 2011\n\nTakopplett og rehabilitering av tak: \n \n\\- Byggherre river selv ned takrenner, vindskier, forkantbord, vannbord og gammel taktekking ned til taktro. \n\\- det bygges takopplett etter tegning, ca 4,3 m bredt og 3,6m langt. Takopplettet blir kun ferdigstilt utvendig. \n\\- Det blir montert 48x223 taksperrer \n\\- M\u00f8nedrager legges inn over takopplett om n\u00f8dvendig \n\\- 2 stk vindu settes inn i takoplett. \n\\- Veggene i takopplett bygges av 48x148 \n\\- takopplettet kles slik huset er kledd, med ubehandlet kledning. \n\\- taket p\u00e5 hovedhuset fores opp 10 cm (5 cm om det er luftesjikt under taktro som kan isoleres)og etterisolers 10cm, undertak av diffusjons\u00e5pen duk, krysslektes og kles med standard sort Decra takplater. \n\\- det er kun hovedtaket med takopplett som rehabiliteres.(ikke carport) \n\\- alle takhatter/pipehatter byttes \n\\- Stigetrinn legges inn til pipe \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec4fb0e4-c451-49be-a7d7-00a748200d9a"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/en-spire-av-h%C3%A5p-ruta-sepetys-9788202423056", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:20Z", "text": "| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Between shades of grey |\n| Oversatt av: | Kristensen, Jana |\n| Serie: | Drama |\n| ISBN/EAN: | 9788202423056 |\n| Kategori: | Romaner |\n\n### Litauen 1941\nLina, 15 \u00e5r, fra\u00a0Litauen er som\u00a0femten\u00e5ringer. Hun maler og tegner, og forelsker seg. Men en kveld sl\u00e5r Sovjets hemmelige politi inn d\u00f8ren og tar med seg hele familien hennes. Livet blir aldri mer det samme\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ca8f0cb-8d6f-4b7f-95cf-819fe8c5676a"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/verktoy/article784881.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:20Z", "text": "# Test av kapp- og gj\u00e6rsager\n\n## Bosch GCM 8 SJ Professional\n\n### God betjening og h\u00e5ndtering, men noen irriterende sm\u00e5ting.\n\n\n\ntest,kapp-og gj\u00e6rsag \u00a9 \u00d8ivind Lie\n\n\u00d8ivind Lie,\n\nTerningkast 5\n\n**Bosch**\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 4.9.12\n\n### Kort sagt:\n\n**+** God \u00e5 transportere\n\n \n\n**-** Kronglete plassert dybdem\u00e5ler.\n\nLitt vanskelig innstilling av grader p\u00e5 denne sagen, men god ett-greps betjening. Greit anlegg med enkel justering, men sagen har ikke sideveis utvidelse.\n\nGodt h\u00e5ndtak, og gode l\u00e5ser gj\u00f8r sagen god \u00e5 h\u00e5ndtere og transportere. Laseren treffer feil og dybdem\u00e5leren er kronglete plassert. Ellers er sagen utstyrt med godt arbeidslys og gir et solid inntrykk. Litt mye st\u00f8y i forhold til de andre proffsagene, men gir bra snitt i alle vinkler. Motoren virker litt svak, spesielt ved 45 grader i st\u00f8rre dimensjoner.\n\nEffekt: 1500 W\n\nKapasitet: 60x270 mm\n\nBladdiameter: 216 mm\n\nVekt: 15,5 kg\n\n### Spesifikasjoner\n\n| Pris | **4835** |\n\n### Konklusjon\n\nEn skikkelig proffsag, men mangler litt p\u00e5 detaljer og motorkraft.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aed87328-f391-4eda-b671-e82fbd9720df"} +{"url": "http://www.filmweb.no/filmnytt/article879250.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:49Z", "text": "# Aldersgrenser og barnepriser p\u00e5 kino\n\n Av Filmweb , Filmweb \n\nPublisert: 07.09.2010\n\n(Oppdatert: 22.07.2015)\n\nDette b\u00f8r du lese f\u00f8r du tar med barna p\u00e5 kino.\n\nI Norge er det Medietilsynet som setter aldersgrensene p\u00e5 film som skal vises p\u00e5 kino. Vurderingen gj\u00f8res vanligvis noen uker f\u00f8r filmen f\u00e5r norgespremiere.\n\nHvilken aldersgrense en film har finner du p\u00e5 filmomtalen og i kinoprogrammet.\n\nNye aldersgrenser trer i kraft 1. juli 2015, begrunnet med at disse samsvarer best med utviklingstrinnene hos barn og unge. \n \n**F\u00f8lgende aldersgrenser gjelder for filmer som skal vises p\u00e5 kino:**\n\n \n**- Alle** (tillatt for alle) \n**- 6 \u00e5r** (alle barn i f\u00f8lge med foresatte) \n\\- **9 \u00e5r** (barn ned til 6 \u00e5r i f\u00f8lge med foresatte) \n**- 12 \u00e5r** (barn ned til 9 \u00e5r i f\u00f8lge med foresatte) \n**- 15 \u00e5r** (unge ned til 12 \u00e5r i f\u00f8lge med foresatte) \n**- 18 \u00e5r** (absolutt nedre grense. Ingen i salen kan v\u00e6re under 18 \u00e5r.)\n\n \n## **Hvor g\u00e5r grensen mellom barne- og voksenbillett?**\n\nN\u00e5r det gjelder priser man betaler for en kinobillet, er det opp til hver enkelt kino \u00e5 sette satsen, i tillegg til \u00e5 bestemme hvor grensen mellom barne- og voksenbillett g\u00e5r. Hos en rekke kinoer er en person som har fylt 15 \u00e5r voksen \u00e5 regne i billettsammenheng. Vi anbefaler at du tar kontakt med din lokale kino for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re hva deres grense er, dersom du er i tvil. \n \n**Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 merke seg at enkelte kinoer etter et visst klokkeslett (ofte gjerne etter kl 18) kun selger billetter til voksenpris - uansett alder p\u00e5 den enkelte kinogjengeren.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a0d598c-073f-41d9-9e0c-bda13528ff3b"} +{"url": "http://sandnesposten.no/nyheter/lante-ut-1000-flere-barneboker/19.12069", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:32Z", "text": "## Travle sommertider p\u00e5 biblioteket:\n\n## L\u00e5nte ut 1000 flere barneb\u00f8ker\n\n\n\nBibliotekar, Kari Nilssen H\u00f8lland, holder frem en bok fra Elena Ferrante som er en av hennes favoritter for tiden, mens bibliotekar, Anna Moody, viser frem \u00abDewey\u00bb av Vicki Myron. FOTO: Maren Ege Tjofl\u00e5t\n\nIf\u00f8lge bibliotekar ved Sandnes bibliotek, Kari Nilssen H\u00f8lland, ble det utl\u00e5nt 1000 flere barneb\u00f8ker i juni i \u00e5r enn i fjor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb102fb9-1314-4649-9535-4c8eebdf81e6"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Bjorn-Kjos-debuterer-med-spionroman-120853b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:27Z", "text": "# Bj\u00f8rn Kjos debuterer med spionroman\n\nOslo (NTB): Skrivingen var bare ment for moro skyld, men endte som en spionroman. Administrerende direkt\u00f8r i Norwegian Bj\u00f8rn Kjos debuterer i h\u00f8st med \u00abMurmanskaff\u00e6ren\u00bb, som utspiller seg i Bod\u00f8 og Murmansk midt p\u00e5 1970-tallet.\n\nOppdatert: 14.aug.2006 13:36\n\nPublisert: 14.aug.2006 13:16\n\n\u2014 Jeg begynte skrivingen som avkobling midt p\u00e5 1980-tallet. Etter en stund holdt jeg opp i mange \u00e5r, men tok opp igjen skrivingen for et par \u00e5r siden. Flere som leste manuskriptet oppmuntret meg til \u00e5 g\u00e5 videre. Kona tok kontakt med Tiden Forlag. Da fikk jeg et ekstra trykk p\u00e5 meg for \u00e5 gj\u00f8re boka ferdig, sier Kjos til NTB.Kjos sier at skrivingen er et pustehull i det daglige arbeidet som toppsjef i Norwegian.\n\n\u2014 Jeg lever meg inn i en helt annen verden. Det er veldig spennende, sier han.\n\nSelv om boka er fri fantasi, finner den sted i et milj\u00f8 Kjos kjenner godt fra sin tid som jagerflyger i Bod\u00f8 p\u00e5 1970-tallet.\n\n\u2014 Handlingen er konstruert, men det er klart jeg har hatt nytte av mine erfaringer fra Bod\u00f8. Selv om den kalde krigen er historie, er romanen tidl\u00f8s. Det som skjer i \u00abMurmanskaff\u00e6ren\u00bb kunne like gjerne skjedd i dag, sier Bj\u00f8rn Kjos. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a76e300-8c30-4734-b3c5-22a6f0da0f34"} +{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2013/06/dt-scrappinall-over-14.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:55Z", "text": "## fredag 21. juni 2013\n\n### DT - Scrappin\u00b4All Over \\#14\n\nHei og velkommen til en ny utfordring hos \n\noss i Scrappin\u00b4All Over.\n\nDenne gangen er tema Bretteteknikk - mer enn\n\nto bretter. Utfordringen denne gang varer \nfrem til 18.august. Vi har ogs\u00e5 en GDT som har en \negen utfordring i juli s\u00e5 her er det bare \u00e5 \nf\u00f8lge med i bloggen :)\n\n**Sponsor er** Familieskatter\n\n\u00a0\nJeg har laget dette telyskortet i samme stil som den forrige jeg laget.\n\n\n\n\n\n11:29 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n \n\n\u00c5se-May sa...\n\nLekkert....:)\n\n 21. juni 2013 kl. 13:32 \n\n\n\n\n\nR\u00e5 lekkert :-) flott pyntet med masse fine blomster :-) klem Rita\n\n 22. juni 2013 kl. 09:55 \n\n\n\n\n\nR\u00e5 lekkert :-) flott pyntet med masse fine blomster :-) klem Rita\n\n 22. juni 2013 kl. 09:55 \n\nHugs Riet.xx\n\n 22. juni 2013 kl. 11:04 \n\nNydelige telyskort du har laget\\!\\! \nGod sommer, klem\n\n\n\n\n\nKjersti sa...\n\nNydelig telys-kort Merete, sarte og lekre farger\\! \nH\u00e5per du har en fin sommer s\u00e5 langt\\! \nKlem fra Kjersti:)\n\n 4. juli 2013 kl. 03:50 \n\n - Meretekj \n Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5986ee0-9f9c-4416-91ef-40f790f0c507"} +{"url": "http://docplayer.me/1128943-Utstederen-har-forpliktet-seg-til-a-emittere-obligasjonene-pa-de-vilkar-som-folger-av-avtalen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:54:54Z", "text": "# Utstederen har forpliktet seg til \u00e5 emittere Obligasjonene p\u00e5 de vilk\u00e5r som f\u00f8lger av Avtalen.\n\n5 Rentebetalingsdato : Rentefastsettelsesdato: Rentekonvensjon: De(n) dato(er) Obligasjonsrenten forfaller til betaling (hvert \u00e5r). Rentebetalingsdato justeres i henhold til Bankdagkonvensjon. De datoer Referanserenten fastsettes for kommende renteperiode for Obligasjoner med regulerbar rente. F\u00f8rste Rentefastsettelsesdato er to Bankdager f\u00f8r Rentestartdato. Deretter er Rentefastsettelsesdato to Bankdager f\u00f8r hver Rentebetalingsdato. Konvensjon for beregning av Obligasjonsrenten. (i) Er Rentekonvensjon angitt som 30/360 skal rentebetaling fra og med en Rentestartdato IRentebetalingsdato til neste Rentebetalingsdato beregnes p\u00e5 grunnlag av et \u00e5r som best\u00e5r av 360 dager med 12 m\u00e5neder \u00e5 30 dager. Unntatt fra dette er: (a) Hvis den siste dag i perioden er den 31. kalenderdag i m\u00e5neden og den f\u00f8rste dag i perioden ikke el' den 30. eller den 31. kalenderdag i m\u00e5neden, s\u00e5 skal den m\u00e5ned som inneholder siste dag i perioden ikke avkortes til 30 dager. (b) Hvis den siste dag i perioden er den siste kalenderdag i februar m\u00e5ned, s\u00e5 skal februar m\u00e5ned ikke forlenges til en m\u00e5ned best\u00e5ende av 30 daget\" Rentestartdato : Stemmeberettigede Obligasjoner: Tilleggsbel\u00f8p: Tilleggskapital: Tillitsmann: Utest\u00e5ende Obligasjoner: Utsteder: (ii) Er Rentekonvensjon angitt som Faktisk/360 skal rentebetaling beregnes p\u00e5 grunnlag av faktisk antall p\u00e5l\u00f8pte kalenderdager fra og med Rentestartdatol Rentebetalingsdato til neste Rentebetalingsdato. Antallet rentedager divideres med 360. Den dato Obligasjonene er renteb\u00e6rende fra. Er Rentestartdato angitt som NA anvendes ikke Rentestartdato. Utest\u00e5ende Obligasjoner fratrukket Egne Obligasjoner. Hvis JA er angitt under Tilleggsbel\u00f8p gjelder s\u00e6rlige bestemmelser for Obligasjonenes avkastning m.v. fastsatt i Vedlegg. Er Tilleggsbel\u00f8p angitt som NA foreligger ikke bestemmelser om Tilleggsbel\u00f8p. Den del av Utsteders kapital som oppfyller kravene til klassifisering som tilleggskapital i henhold til de til enhver tid gjeldende regler. (Ved inng\u00e5else av Avtalen gjelder Beregningsforskriften 16). Nordic Trustee ASA eller dens etterf\u00f8lger(e). Summen av P\u00e5lydende av alle Obligasjoner som ikke er innfridd og slettet i Verdipapirregisteret. Den/det foretak som er skyldner (debitor) for Obligasjonene. 5\n\n6 Valuta: Den valuta Obligasjonene er denominert i. Vedlegg: Eventuelle vedlegg til Avtalen. V erdipapi rregister: Det register der Obligasjonene er registrert. 6\n\n10 4.3. Emisjoner etter f\u00f8rste Emisjon Dersom det er angitt Emisjonsramme i pkt.l, kan Utstederen foreta ytterligere Emisjoner innenfor Emisjonsrammen, forutsatt at: (a) Emisjonen skjer senest fem (S) Bankdager f\u00f8r Forfallsdato, og at (b) kravene som f\u00f8lger av pkt og pkt fortsatt er oppfylt. Gjennomf\u00f8ring av ytterligere Emisjoner krever skriftlig bekreftelse fra Tillitsmannen til Utstederen p\u00e5 at vilk\u00e5rene foreligger med mindre (i) Utstederen er en Finansinstitusjon og (ii) Obligasjonene for Utstederen utgj\u00f8r en usikret ordin\u00e6r gjeldforpliktelse (ikke ansvarlig l\u00e5n) Utstederen kan med skriftlig samtykke fra Tillitsmannen utvide Emisjonsrammen. Eventuell utvidelse av Emisjonsrammen skal meddeles Obligasjonseierne og Markedsplassen. Registrering av Obligasjonene Utstederen skal l\u00f8pende bes\u00f8rge korrekt registrering av Obligasjonene i Verdipapirregisteret. Rentefastsettelse Dersom Avtalen fastsetter at Obligasjonsrenten skal reguleres i Obligasjonenes l\u00f8petid, foretas rentefastsettelse av Tillitsmannen. Obligasjonsrenten frem til neste Rentebetalingsdato skal meddeles Obligasjonseierne, Utstederen, Registerf\u00f8reren og Markedsp lassen. Utsteders erverv av Obligasjoner Utstederen, Utsteders datterselskaper eller andre selskap der Utstederen har en kapitalinteresse, kan ikke erverve Obligasjoner unntatt etter n\u00e6rmere godkjenning fra Finanstilsynet. Utsteder kan ikke direkte eller indirekte finansiere erverv av Obligasjoner. Utsteder kan ikke avhende eller slette Egne Obligasjoner i Verdipapirregisteret, unntatt etter n\u00e6rmere godkjenning fra Finanstilsynet Utstederens opplysningsplikt Utstederen skal: (a) straks informere Tillitsmannen om ethvert mislighold av Avtalen, og om ethvert forhold som Utstederen forst\u00e5r eller burde forst\u00e5 vil kunne f\u00f8re til mislighold, (b) uoppfordret informere Tillitsmannen om \u00f8vrige forhold hos Utstederen av vesentlig betydning for Utstederens oppfyllelse av Avtalen, (c) uoppfordret informere Tillitsmannen f\u00f8r Utstederen gjennomf\u00f8rer overdragelse av hele eller deler av virksomheten eller endrer virksomhetens art, (d) p\u00e5 anmodning oversende Tillitsmannen Utstederens \u00e5rsrapport og del\u00e5rsrapport samt annen informasjon som Tillitsmannen har saklig behov for, (e) p\u00e5 anmodning fra Tillitsmannen sende oversikt over Utstederens beholdning av Egne Obligasjoner, (f) uoppfordret sende kopi til Tillitsmannen av meldinger som inneb\u00e6rer at kreditorvarsel skal utstedes i henhold til lov og forskrifter, 10\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "111764e3-5f51-4ef2-a811-096bb5424f4b"} +{"url": "http://docplayer.me/1917193-Styre-rad-utvalg-motested-dato-tid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:00Z", "text": "\n\n\n\n.\")\n\n\n\n6 Vedlagte dokumenter: 1. Regionalt utviklingsprogram for Nord-Tr\u00f8ndelag KRD 551-midler fra statsbudsjettet 2014 til Nord-Tr\u00f8ndelag Andre dokumenter ikke vedlagt: Reiselivsstrategi for Ytre Namdal Et hav av muligheter Saksopplysninger I Regionalt utviklingsprogram for Nord-Tr\u00f8ndelag (RUP) 2014, er det avsatt i alt kr. 8,55 mill. til omstillingsarbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD nytt navn p\u00e5 departementet fra ) har avsatt kr. 5 mill. Disse midlene er n\u00e5 supplert med fylkeskommunale midler i henhold til ordningens praksis. Kr. 3,5 mill. av KMDs ramme er koplet til N\u00e6r\u00f8y kommunes omstillingsutfordringer, og omstillingsprosjektet Nyskaping og utvikling Ytre Namdal. N\u00e6r\u00f8y kommune har mistet et betydelig antall arbeidsplasser. Som f\u00f8lge av dette har fylkeskommunen fra 2010 f\u00e5tt ekstrabevilgninger over Statsbudsjettet, som sammen med bidrag fra fylkeskommunen og de tre kommunene i Ytre Namdal (N\u00e6r\u00f8y, Leka og Vikna), har gitt grunnlag for et regionalt omstillingsprosjekt med \u00e5rlig ramme p\u00e5 6 mill. kr. Fra 2014 er rammen \u00f8kt til kr. 7 mill., der statlig st\u00f8tte er inntatt i tilsagnsbrevet. \u00c5rsaken til \u00f8kningen er nedleggingen av Teleperformance AS i R\u00f8rvik. Fylkeskommunen \u00f8ker dermed sin omstillingsbevilgning til Ytre Namdal til kr. 1,75 mill. Den totale omstillingsbevilgningen til Ytre Namdal er dermed kr. 5,25 mill. Det forutsettes at kommunene g\u00e5r inn med tilsvarende bel\u00f8p som fylkeskommunen, dvs. 1,75 mill. kr. S\u00e5 langt har de tre kommunene budsjettert med kr. 1,5 mill., fordelt med kr ,- hver fra Vikna og N\u00e6r\u00f8y og kr ,- fra Leka. Det er dermed snakk om kr ,- i tilleggsbevilgning fra kommunene. RUP 2014 skulle etter planen bli behandlet i fylkestinget i desember Fylkesr\u00e5d for regional utvikling Terje S\u00f8rvik valgte \u00e5 trekke saken pga. tilleggsproposisjonen for Statsbudsjettet RUP 2014 ble dermed ikke behandlet i fylkestinget f\u00f8r 12. februar RUP en ble her vedtatt som framlagt i sak 04/14. Vurdering: Det er positivt at b\u00e5de statlig og regionalt niv\u00e5 har \u00f8kt bevilgningene til omstillingsarbeidet i Ytre Namdal. Det blir imidlertid en utfordring for kommunene \u00e5 stille med sin andel av spleiselaget. S\u00f8knaden burde ha v\u00e6rt gjort kjent i forbindelse med budsjett-behandlingen h\u00f8sten Budsjettet for 2014 er lagt og bel\u00f8pet p\u00e5 kr ,- for Leka sin del, m\u00e5 dermed dekkes ved bruk av fond. Under forutsetning av likelydende vedtak i kommunene N\u00e6r\u00f8y og Vikna, g\u00e5r likevel r\u00e5dmannen inn for \u00e5 bevilge Leka kommunes andel av spleiselaget. Det er \u00f8nskelig at de \u00f8kte midlene p\u00e5 kr. 1 mill. blant annet brukes til \u00e5 etablere felles turistkontor, og til oppf\u00f8lging av strategiene slik de framkommer i dokumentet Reiselivsstrategi for Ytre Namdal. Leka kommune har satt i gang en egen satsing p\u00e5 reiseliv. Det \u00e5 f\u00e5 til gode synergier i forhold til dette arbeidet ogs\u00e5 for resten av Ytre Namdal vil v\u00e6re positivt og bidra til \u00e5 se ting i sammenheng. N\u00e6r\u00f8y og Vikna signaliserer at det vil v\u00e6re naturlig at Leka bidrar med en relativt st\u00f8rre andel av spleiselaget i denne tilleggsbevilgningen, enn det Leka ellers har gjort til NYN. De ser det ogs\u00e5 slik at det er Leka som vil oppn\u00e5 st\u00f8rst effekt av at NYN og Lekas eget reiselivsprosjekt koordineres enda mer. N\u00e5r det gjelder inndekning av Lekas andel foresl\u00e5s det \u00e5 dekke dette ved bruk av disposisjonsfondet premieavvik. Konklusjon / tilr\u00e5ding: I samsvar med forslaget til vedtak. e-post: Telefaks\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a7bce7e-50f5-4695-af95-e1232b83eb82"} +{"url": "https://fotoblekka.wordpress.com/2010/02/05/l-o-v-e/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:55Z", "text": "#### by Dorthea\n\nEt lite utvalg av ting jeg for \u00f8yeblikket elsker i motebildet.\n\n## \n\n**\n\n***1.** Super s\u00f8t kanin ring fra Fredflare **2.** Elefantring fra Forever21 **3.** Uglering fra Forever21 **4.** Uglering* *fra Fredflare **5.** Kul panterring fra Asos*\n\n**\n\n***1.** S\u00f8t og kult armb\u00e5nd fra Cocoo **2.** Armb\u00e5nd fra Asos **3.** Ring fra Asos **4.** Kult armb\u00e5nd fra* *Cocoo* ***5.** Armb\u00e5nd fra Forever21*\n\n* \n*\n***1.*** *Nagle-st\u00f8vletter fra Forever21* ***2.** Mokkaimitasjon fra H\\&M **3.** Ballerinasko fra* *H\\&M* ***4.** Balmain-inspirerte sko fra Modekungen \n* \n*1. Kjole fra Monki 2. Tights fra* *H\\&M* *3. Marine genser fra BikBok 4. I'm so blogging this t-skjorte fra Cubus 5. Stor hettegenser fra GinaTricot*\n\n## *Hva elsker du?* \n\nPublished: 05. February, 2010\n\n1. Liv says:\n \n 05\\. February, 2010 at 10:12\n \n Hei hei, og tusen takk for en kjempehyggelig kommentar p\u00e5 bloggen min\\! :-)\n \n Ja, Island var helt uvrikelig og spesielt, og jeg skal garantert tilbake dit igjen, ja\\! Vi var skikkelig sure for at vi ikke fikk opplevd geysirene, turen vi hadde var lagt opp til 100% spa, s\u00e5 alle behandlinger var booket p\u00e5 forh\u00e5nd. Men NESTE gang, da blir det geysirer, og jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 kj\u00f8re sn\u00f8scooter p\u00e5 fjellet :-)\n \n Jeg \u00f8nsker deg en super dag og helg\\! :-)\n \n **SVAR: H\u00f8rtes ikke akkurat feil ut med 100% spa, heller ;) Hehe\\! Eller sn\u00f8scooter ;)**\n \n2. Solveig says:\n \n 05\\. February, 2010 at 17:46\n \n Den ugleringen fra forever21 er s\u00e5 utrolig fin\\! vil ha den, m\u00e5 ha den\\!\\!\n \n **SVAR: Hehe, har en nesten lik \u2013 men den er borte\\! :(**\n \n Reply\n3. oolivia says:\n \n 05\\. February, 2010 at 23:27\n \n Masse fine ting\\! Vi har ganske lik stil, s\u00e5 elsket vel egentlig alt p\u00e5 bildet :D Har tightsen og hettegenseren p\u00e5 nederste bildet + flere lignende ting som du har bilde av. Fin blogg, forresten\\! :)\n \n **SVAR: Hehe \u2013 god smak du har med andre ord ;)**\n \n4. Tidskontroll says:\n \n 08\\. February, 2010 at 11:03\n \n \u00c5hh.. Ringene var nydelige og de svarte \u00e5pne skoene med s\u00f8lv p\u00e5 var frekke\\! \\<3\\!\n \n **SVAR: I know\\! \\<3**\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffb03ec2-17ec-485d-93d4-7b0baf193778"} +{"url": "https://qehenne.wordpress.com/2008/09/11/fra-gamle-dager/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:28Z", "text": "# Fra gamle dager\n\n## H\u00e5ndarbeide fra gammel tid\n\nN\u00e5r vi var i Nord Norge, kom jeg over noen gamle oppskriftshefter. Synes at de var s\u00e5 artige at jeg m\u00e5tte ha dem med p\u00e5 bloggen her.\n\n\n\nGamle m\u00f8nsterb\u00f8ker\n\nMin manns bestemor var kommisjon\u00e6r for Dale\u00a0fabrikker. Det bl\u00e5 skiltet viser dette.Det betydde at hun tok imot ull fra alle damer fra omr\u00e5det, og sendte det til fabrikken. Det fikk hun prosenter for. Hun tok ikke dette ut i penger, men i garn,\u00a0 ullundert\u00f8y og ullpledd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb500f89-2579-4ed1-93e3-5db7bd18d470"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/audi-rs4-kabriolet-og-stasjonsvogn-pa-vei/63615888", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:43Z", "text": "## Audi RS4: Kabriolet og stasjonsvogn p\u00e5 vei\n\n420 hestekrefter, 430 newtonmeter, 0 til 100 p\u00e5 4,9 sekunder og et lydbilde som gir g\u00e5sehud. Audi RS4 gjorde et sterkt inntrykk p\u00e5 DinSide Motor.\n\n26\\. februar 2006 kl. 3.30\n\n Jogrim Aabakken \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n\n\n## Audi RS4: Kabriolet og stasjonsvogn p\u00e5 vei\n\n1. Store RS4-bilder\n\n\n\n \nMotoren under RS4-panseret er noe utenom det vanlige. Ikke bare leverer den herlige V8eren hele 380 newtonmeter allerede ved 2.250 omdreininger. I tillegg er den ekstraordin\u00e6rt turtallsvillig. RS4-motoren gir seg nemlig ikke f\u00f8r ved 8.250 omdreininger, noe som er oppsiktsvekkende for en V8-motor med 4,2 liter slagvolum.\n\nDet som likevel gjorde aller st\u00f8rst inntrykk da vi testet sedan-utgaven p\u00e5 Gotland Ring, var det fantastiske lydbildet. Elefantbuldringen som oppst\u00e5r mellom 1.000 og 3.000 omdreininger er s\u00e5 mektig at enhver bilentusiast fylles av \u00e6refrykt. Og racing-lyden som akkompagnerer den fantastiske akslerasjonen oppover mot 8.250 omdreininger er intet mindre enn forf\u00f8rerisk.\n\n### Den ultimate RS4-opplevelsen\n\nVi fikk aldri nok av RS4-symfonien og felte ned samtlige sidevinduer for \u00e5 kunne suge i oss mest mulig lyd den tiden vi hadde bilen til disposisjon. Men n\u00e5 er alts\u00e5 den ultimate RS4-opplevelsen p\u00e5 vei. Til h\u00f8sten kommer nemlig kabriolet-utgaven, som vil gi fremtidige eierne muligheten til \u00e5 virkelig komme i n\u00e6rkontakt med buldringen fra motor og eksosanlegg. Vi antar derfor at RS4 kabriolet vil bli blant kabrioletene som aller oftest blir \u00e5 se i toppl\u00f8s utgave. Taket kan for\u00f8vrig felles opp og ned under marsj, s\u00e5 lenge hastigheten holdes under 30 kilometer i timen.\n\n\n\n\n\n \nSamtidig kommer ogs\u00e5 stasjonsvogn-utgaven, eller Avant som denne konfigurasjonen kalles p\u00e5 Audi-spr\u00e5k. Avant-utgaven vil bli en av verdens absolutt r\u00e5este stasjonsvogner.\n\n### 1,4 millioner kroner?\n\nAudi RS4 kabriolet og Avant vil her i landet alts\u00e5 bli lansert kommende h\u00f8st - etter at kabriolet-sesongen er over. Prisene er forel\u00f8pig ikke klare, men sedan-utgaven koster for tiden 1.319.000 kroner.\n\nHvis vi tar utgangspunkt i lillebror S4 viser det seg at stasjonsvogn- og kabriolet-tilleggene utgj\u00f8r henholdsvis 23.000 og 83.000 kroner. Dermed blir vi ikke overrasket om det viser seg at RS4 Avant ender opp p\u00e5 dr\u00f8ye 1.340.000 kroner og at kabriolet-varianten f\u00e5r en prislapp p\u00e5lydene omlag 1,4 millioner blank.\n\nStore bilder av RS4 Cabriolet og Avant finner du her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "894e87ba-04ab-48e6-9b4d-39b2c5064162"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2051318/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:02Z", "text": " 5 Lager vaksine fra gr\u00f8nne planter The EMBO Journal 26, 2 (2007) \u2013 molekyl\u00e6rbiologsk forskning p\u00e5 organeller i planter \u2013 Selskapet Plastid AS etableres som UiS f\u00f8rste biotekselskap i 2007 av professor Simon G. M\u00f8ller Innsiden av et blad med gr\u00f8nne kloroplaster \u2022 Selskapets metode g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 produsere store mengder proteiner i plastider eller miniceller i plantene. \u2022 Proteinene vil bli benyttet av forsknings-laboratorier, helsevesenet, f\u00f3r- og fiske-industrien og den farmas\u00f8ytiske industrien. \u2022Plastid AS kan utvikle produkter i forhold til alle sykdommer som er for\u00e5rsaket av defekte proteiner. \n\n 6 Martek Biosciences Corporation Martek Biosciences Corporation is a leading innovator in the development of nutritional products that promote health and wellness through every stage of life. Martek has become a leader in fermentation technology and is an innovator in the research and development of products derived from microalgae. Dedicated to advancing both science and health for better lives everywhere, Martek continues to expand its research pipeline and development capabilities. Martek has developed and patented two fermentable strains of microalgae which produce oils rich in docosahexaenoic acid, DHA. A similar patented process was developed for a fungus that produces an oil rich in arachidonic acid, ARA. Both DHA and ARA are important nutrients for optimal infant development, while DHA has health benefits that extend throughout life. With more than 525 employees worldwide, Martek is headquartered in Maryland with facilities in Colorado, Kentucky and South Carolina. PUFA from the algae Crypthecodinium cohnii \u2013 a dinoflagellate By first sight \u2013 no commercial value Process patented \u2013 Martek is NASDAQ listed \n\n 10 Planter og biologi \u2022Konseptet planter-biologi er for fragmentert og m\u00e5 samles i en mer helhetlig profil. \u2022Et nytt program i plantebiologi er n\u00f8dvendig for \u00e5 vise helheten og mulighetene. \u2022Programmets samfunnsnytte er knyttet til klima, milj\u00f8 og mat. \u2022Programmet vil \u00f8ke rekrutteringen til plantebiologi som er et kritisk punkt i dag. Norge mangler et slikt program, mens det finnes i andre land. \n\n 11 Begrunnelsene er mange\u2026.. \n\n 12 Klima \u2022Norge har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re CO2-n\u00f8ytralt innen 2030 (Klimameldingen). \u2022Norge har d\u00e5rlig tid\\! I dag f\u00e5r vi ikke tatt raskt nok ut i anvendte resultater det potensialet som ligger i grunnforskningen p\u00e5 planteomr\u00e5det. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a6adce2-385e-4df6-bdc3-4dafe4f2df60"} +{"url": "https://www.pulsiva.com/no-no/duk-caro-20010720", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:29Z", "text": "Beskrivelse\n100% polyester, 200 g/m\u00b2, vaskes p\u00e5\u00a095\u00b0C, t\u00e5ler industrivask. Duk med foldede kanter. Lettstelt og fargebestandig. Finnes i flere st\u00f8rrelser og farger.\u00a0\n\n - \n\n| | |\n| ---------- | --------------- |\n| Farge: | Bl\u00e5 |\n| Form: | Firkantet |\n| M\u00f8nster: | Rutete |\n| Material: | Syntetisk fiber |\n| St\u00f8rrelse: | 130x170cm (BxL) |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46c9a10b-ff1e-4fc6-a07c-909c80d182f6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nordlig_pelssel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:33Z", "text": "**Nordlig pelssel** (*Callorhinus ursinus*) tilh\u00f8rer \u00f8reselfamilien og er den eneste pelsselen som lever p\u00e5 den nordlige halvkule. Arten er ogs\u00e5 kjent som *nordlig sj\u00f8bj\u00f8rn* og *Pribilof-pelssel*, siden cirka 900\u00a0000 individer lever p\u00e5 Pribilof\u00f8yene. Den bj\u00f8rnelignende pelsen blir handlet som selskinn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f691c58c-f87e-42bb-99f7-8bb634b6555c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Generalisert_angstlidelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:57Z", "text": "# Generalisert angstlidelse\n\n**Generalisert angstlidelse (GAD)** er en angstlidelse som er preget av overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting. Denne bekymringen st\u00e5r ikke i et fornuftig samsvar med selve kilden til bekymring. Den overdrevne bekymringen forstyrrer ofte fungeringen i dagliglivet. Personer som lider av GAD, forventer ofte katastrofer og er bekymret for dagligdagse temaer som helse, penger, d\u00f8d, familieproblemer, problemer med venner, samlivsproblemer eller vanskeligheter i forbindelse med arbeid.^(\\[1\\]) De har ofte en rekke fysiske symptomer som tretthet, uro, hodepine, kvalme, nummenhet i hender og f\u00f8tter, muskelspenninger, muskelsmerter, problemer med \u00e5 svelge, pustevansker, konsentrasjonsvansker, skjelvinger og rykninger, irritabilitet, svetting, rastl\u00f8shet, s\u00f8vnl\u00f8shet, hetetokter og utslett. Disse symptomene skal v\u00e6re konsistente, p\u00e5g\u00e5ende og vedvarende i minst 6 m\u00e5neder for at den formelle diagnosen generalisert angstlidelse kan settes.^(\\[1\\]) Om lag 6,8 millioner voksne amerikanere opplever GAD.^(\\[2\\])\n\nVerdens helseorganisasjons \"Global Burden of Disease-project\" inkluderte ikke generalisert angstlidelse som en av tilstandene man unders\u00f8kte n\u00e6rmere i forhold til forekomst.^(\\[3\\]) I stedet for global statistikk presenteres her noen forekomstrater fra forskjellige deler av verden:\n\n - Australia: 3 prosent av alle voksne^(\\[3\\])\n - Canada: Mellom 3-5 prosent av alle voksne^(\\[4\\])\n - Italia: 2,9 prosent^(\\[5\\])\n - Taiwan: 0,4 prosent^(\\[5\\])\n - USA: ca. 3,1 prosent av personer som har fylt 18 \u00e5r i et gitt \u00e5r^(\\[2\\])\n\nEn del forskning tyder p\u00e5 at GAD kan g\u00e5 igjen i familier^(\\[6\\]), og at det kan forverres under stress. GAD debuterer vanligvis ved en tidligere alder og symptomene kan manifestere seg langsommere enn ved de fleste andre angstlidelser.^(\\[7\\]) Noen mennesker med GAD rapporterer debut i tidlig voksen alder, vanligvis som en respons p\u00e5 en livsbelastning. GAD kan v\u00e6re kronisk, men med riktig behandling kan det mestres.^(\\[8\\]) Generalisert angstlidelse er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Dette funnet ser ut til \u00e5 v\u00e6re begrenset til kun \u00e5 gjelde utviklede land. GAD er ogs\u00e5 vanlig hos eldre mennesker.^(\\[9\\])\n\nLangvarig bruk av benzodiazepiner kan forverre underliggende angst.^(\\[10\\]\\[11\\]) Det finnes dokumentasjon for at reduksjon av benzodiazepiner kan f\u00f8re til en lettelse av angstsymptomer.^(\\[12\\]) P\u00e5 samme m\u00e5te er langvarig alkoholbruk assosiert med angstlidelser^(\\[13\\]), og det finnes dokumentasjon for at vedvarende rusfrihet kan resultere i en bedring av angstsymptomer.^(\\[14\\])\n\nTilfriskning fra bruk av benzodiazepiner har en tendens til \u00e5 ta mye lenger tid enn tilfriskning fra alkohol, men det er mulig \u00e5 f\u00e5 tilbake sin tidligere gode helse ogs\u00e5 for mennesker som har hatt langvarig eller problematisk bruk av benzodiazepiner. Symptomer p\u00e5 angst kan midlertidig forverre seg under alkoholabstinenser eller benzodiazepinabstinenser.^(\\[15\\])\n\nGeneralisert angstlidelse har v\u00e6rt knyttet til avbrutt funksjonell tilkobling av amygdala og dens prosessering av frykt og angst.^(\\[16\\]) Sensorisk informasjon kommer til amygdala gjennom kjernen av det basolaterale kompleks. Det basolaterale kompleks prosesserer sensorisk relaterte fryktminner og kommuniserer disses trusselbetydning for hukommelse og sensorisk bearbeiding til andre steder i hjernen, som den mediale prefrontale korteks og den sensoriske korteks. Hos mennesker med generalisert angstlidelse synes disse tilkoblingene funksjonelt \u00e5 v\u00e6re mindre distinkte, og det er st\u00f8rre gr\u00e5 materie i den sentrale kjernen. En annen forskjell er at amygdala-omr\u00e5dene har redusert tilknytning med insula- og cingulate-omr\u00e5der som kontrollerer generell stimulansprominens, samtidig som de har st\u00f8rre tilkobling med parietal korteks og prefrontale kortekskretser som ligger til grunn for eksekutive funksjoner.^(\\[16\\]) Sistnevnte tyder p\u00e5 en kompenserende strategi for amygdalas dysfunksjonelle prosessering av angst. Dette er konsistent med kognitive teorier som antyder at det ved GAD er fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redusere involvering av f\u00f8lelser med kompenserende kognitive strategier.^(\\[16\\])\n\nEn metaanalyse av 35 studier^(\\[17\\]) viser at kognitiv atferdsterapi er mer effektiv p\u00e5 lang sikt enn farmakologisk behandling (medikamenter som SSRI).\n\nKognitiv atferdsterapi (CBT) er en psykologisk metode for behandling som inneb\u00e6rer at en terapeut arbeider med pasienten for \u00e5 forst\u00e5 hvordan tanker og f\u00f8lelser p\u00e5virker atferd.^(\\[18\\]) M\u00e5let med behandlingen er \u00e5 endre negative tankem\u00f8nstre som f\u00f8rer til pasientens angst, og erstatte disse med positive og mer realistiske m\u00e5ter \u00e5 tenke p\u00e5. Elementer av behandlingen omfatter eksponeringsstrategier for \u00e5 la pasienten gradvis konfrontere sine bekymringer og f\u00f8le seg mer komfortabel i angst-provoserende situasjoner, samt \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 ferdigheter han eller hun har l\u00e6rt. CBT kan brukes alene eller sammen med medikamenter.^(\\[19\\])\n\nCBT hjelper vanligvis en tredjedel av pasientene i betydelig grad, mens en tredjedel ikke responderer p\u00e5 behandlingen.^(\\[20\\])\n\nMedikamentelle behandlinger for GAD omfatter selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)^(\\[19\\]) som er en type antidepressiva som p\u00e5virker hjernens kjemi ved \u00e5 blokkere reopptak av serotonin i hjernen.^(\\[21\\]) SSRI er hovedsakelig indisert ved klinisk depresjon, men er ogs\u00e5 effektivt i behandlingen av angstlidelser.^(\\[19\\]) Vanlige bivirkninger omfatter blant annet kvalme, seksuell dysfunksjon, hodepine, diar\u00e9 og forstoppelse. Vanlige SSRI-preparater som foreskrives for GAD inkluderer:\n\n - fluoksetin (Fontex)\n - paroksetin (Seroxat)\n - escitalopram (Cipralex)\n - sertralin (Zoloft)\n\n#### Pregabalin\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPregabalin (Lyrica) virker p\u00e5 den spennings-avhengige kalsiumkanalen for \u00e5 redusere utslipp av nevrotransmittere som glutamat, noradrenalin og substans P. Den terapeutiske effekten kommer etter en uke med bruk og har tilsvarende effektivitet som alprazolam og venlafaksin, men pregabalin har vist seg bedre ved \u00e5 produsere mer varige terapeutiske effekter for psykiske og somatiske angstsymptomer. Langsiktige studier har vist fortsatt effektivitet uten toleranseutvikling. I motsetning til benzodiazepiner forstyrrer det ikke s\u00f8vnm\u00f8nster og produserer mindre alvorlig kognitiv og psykomotorisk svekkelse. Pregabalin har ogs\u00e5 et lavt potensial for misbruk og avhengighet og kan dermed foretrekkes fremfor benzodiazepiner.^(\\[22\\]\\[23\\])\n\n### Andre medikamenter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Buspiron (BuSpar). Buspiron (BuSpar) er en serotonin reseptor agonist.\n - Duloksetin (Cymbalta)\n - Venlafaksin (Effexor, Effexor XR). Venlafaxin (Effexor) er en serotonin-noradrenalin reopptakshemmer (SNRI). SNRI, som er en type legemiddel som har mye til felles med SSRI, p\u00e5virker b\u00e5de noradrenalin og serotonin i hjernen.\n - Propranolol (Inderal)\n\n*Utdypende artikkel: Benzodiazepin*\n\nBenzodiazepiner er hurtigvirkende beroligende som ogs\u00e5 brukes til \u00e5 behandle GAD og andre angstlidelser.^(\\[19\\]) Benzodiazepiner blir tidvis foreskrevet for generalisert angstlidelse og viser gunstige effekter p\u00e5 kort sikt. \"The World Council of Anxiety\" anbefaler ikke langvarig bruk av benzodiazepiner fordi de er forbundet med utvikling av toleranse, psykomotorisk svekkelse, nedsatt kognitiv funksjon og hukommelse, fysisk avhengighet og abstinenssymptomer.^(\\[24\\]\\[25\\]) Bivirkninger omfatter tretthet, redusert motorisk koordinasjon og problemer med svimmelhet. Vanlige benzodiazepiner som brukes til behandling av GAD er:^(\\[19\\])\n\n - alprazolam (Xanor)\n - oxazepam (Sobril, Alopam)\n - diazepam (Valium, Vival, Stesolid)\n\n## GAD og komorbiditet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI den amerikanske unders\u00f8kelsen \"the National Comorbidity Survey\" (2005), ble 58% av pasienter som var diagnostisert med alvorlig depresjon ogs\u00e5 diagnostisert med en angstlidelse. Blant disse pasientene var frekvensen av komorbiditet med GAD 17,2\u00a0%. Dystymi er den mest utbredte depresjonsdiagnosen hos mennesker med generalisert angstlidelse. Oppsummert dokumentasjon indikerer at pasienter med komorbid depresjon og angst har en tendens til \u00e5 ha st\u00f8rre alvorlighetsgrad p\u00e5 sykdom og lavere behandlingsrespons enn de som har en av lidelsene. I tillegg er sosialt funksjonsniv\u00e5 og livskvalitet mer alvorlig svekket. GAD forekommer ogs\u00e5 ofte sammen med rusmisbruk eller tilstander forbundet med stress, slik som irritabel tarmsyndrom. Pasienter med fysiske symptomer som s\u00f8vnl\u00f8shet eller hodepine b\u00f8r ogs\u00e5 snakke med legen sin om sine f\u00f8lelser av bekymring og anspenthet. Dette vil kunne hjelpe med \u00e5 oppdage om en person lider av generalisert angstlidelse.\n\n\n\nDu b\u00f8r aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgj\u00f8relser eller tiltak i helsemessige sp\u00f8rsm\u00e5l. Ved legemiddelsp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r du r\u00e5dsp\u00f8rre apotek eller lege, ved helsesp\u00f8rsm\u00e5l relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom b\u00f8r du r\u00e5dsp\u00f8rre veterin\u00e6r. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten r\u00e5d fra lege. S\u00f8k r\u00e5d p\u00e5 apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du ogs\u00e5 bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b39297c-eeb4-4425-b91f-1387d717c0ba"} +{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2010/04/vi-tar-en-titt-inn-pa-soverommet-hans-o.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:48Z", "text": " \n\n## mandag 12. april 2010\n\n### VI TAR EN TITT INN P\u00c5 SOVEROMMET HANS ;o) F\u00d8R-OG-ETTER-BILDER before and after\n\n\n\nInteri\u00f8r-biten av meg klarer jo ikke \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 ordne litt i hver en krok...\n\nDerfor har jeg v\u00e6rt her og fikset litt ogs\u00e5\\! Og dere skal f\u00e5 se b\u00e5de f\u00f8r og etter bilder idag.\n\n \n\n\nI fjor sommer s\u00e5 det slik ut p\u00e5 soverommet til Thomas\\!\\! Alarm alarm\\! Hihi...\n\nNeida, det var jo ikke s\u00e5 ille. Han sov ikke uten dyne og nattbordet er et desingbord. Men likevel...\n\nJeg s\u00e5 i alle fall potensialet til litt forandring\\! ;O)\n\n \nJeg hadde nemlig et gammelt hvitt nattbord st\u00e5ende fra mitt hjem og s\u00e5 fikk vi jammen tak i et til p\u00e5 et bruktmarked. Det trengte bare en liten overhaling:\n\n \n\n\n\nBegge nattbordene ble malt hvite. Og vi satte p\u00e5 porselensknotter med gamle skruer.\n\nDet utgj\u00f8r helt klart en stor forskjell om vi hadde skrudd p\u00e5 noen blanke nye skruer her.\n\nDet er enkelt \u00e5 f\u00e5 tak i gamle spikre og skruer i bruktbutikker/markeder.\n\n \nKnottene ble opprinnelig brukt p\u00e5 gjerder. De festet st\u00e5ltr\u00e5den i dem. Jeg har plukket en hel liten samling av slike. Og jammen f\u00e5r jeg stadig bruk for dem ogs\u00e5\\!\n\n\n\nPlaten p\u00e5 nattbordet er marmor. Nydelig og holdbart\\!\n\n\\* Lysestaken er en modell av en gammel emaljert stake.\n\n \n\u00a0\n\nS\u00e5 kroken til Thomas ser ganske annerledes ut n\u00e5. Og forandringer vil det nok ogs\u00e5 bli fremover.\n\n \n\n\n\n\nHer inne st\u00e5r ogs\u00e5 Thomas gamle arvede Tandberg. Og ja da, den virker som bare det\\!\\!\n\n\n\nSom en del av dere har f\u00e5tt med dere tidligere, digger jeg senget\u00f8y\\! Her er det for tiden bl\u00e5tt og hvitt.\n\n \n\n\nOg det er en mann verdig\\! ;O)\n\n \n\n\nJeg digger dette rommet. Det er helt originalt fra da det ble bygget.\n\nSmal faspanel p\u00e5 veggene, gamle gr\u00e5 og skeive tregulv.\n\nOriginale lister og vinduer.\n\n**Glassd\u00f8ren f\u00f8rer ut\u00a0til en fantastisks skj\u00f8nn liten verdanda i h\u00f8yden med utsikt over elven.**\n\nKan man \u00f8nske seg mer??\\!\\!\\!\n\n \n\n*This is Thomas bedroom. He has painted the walls\u00a0 and floor here. But I have done the finish. Blue and white bedclothes. Stars and stripes ;O) A blue rug on the floor. A new light candle after an old model. An old picture in a brown frame bought on a second hand marked. The old radio is still in function\\!*\n\n Lagt inn av LIVS LYST kl. 11:50 \n\n1. .jpg)\n \n tove12. april 2010 kl. 12:03\n \n Utrolig lekkert\\! \n Masse lykke til fremover. \n Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge dere fremover.... \n \n Ha en fin dag\\! \n \n Klem Tove\n \n2. \n \n cheryl12. april 2010 kl. 12:07\n \n i love the white with blue stripe doona cover and pillow slip\\! can you tell me where they came from? :)\n \n3. \n \n elinAnita (eddaskreativiteter )12. april 2010 kl. 12:09\n \n Kjempekoselig Liv.... \n ha en fin dag \n eddaKlemmer\n \n4. \n \n kjersti12. april 2010 kl. 12:14\n \n Kjempefint Liv:) \n \"A vomans touch\" er alt som skal til;) \n Har selv settet med stjerner fra kid p\u00e5 hytta, minner meg om sommer... \n \n Klem Kjersti\n \n5. \n \n Sjarmerende-Gjenbruk12. april 2010 kl. 12:16\n \n Det gode liv \"str\u00e5ler\" ser jeg... \n Klem fra Hanna\n \n6. \n \n ChezJeanette12. april 2010 kl. 12:26\n \n Kjempefint\\!\\!\\!\\! Elsker de fargene, har noe ala de samme fargesjatteringene p\u00e5 v\u00e5rt soverom ogs\u00e5. \n Jeanette :-)\n \n7. \n \n Fru Ruud12. april 2010 kl. 12:26\n \n Utrolig koselig soverom\\!\\! Elsker de bl\u00e5 stripene\\!\\! S\u00e5 g\u00f8y n\u00e5r alt er bevart av det gamle, skikkelig sjarm det\\!\\!\\! \n Ha en nydlig dag\\! \n Klem Annette\n \n8. \n \n cissemosse12. april 2010 kl. 12:32\n \n Soverommet ble utrolig lekert\\! Svalt og rolig\\! \n M\u00e5 si jeg misunner deg litt en snekker-mann\\! (Kjekt \u00e5 ha\\! -Men er veldig forn\u00f8yd med min als\u00e5\\!) \n Likte bloggen din veldig godt\\! Legger meg til som f\u00f8lger, her vil jeg komme p\u00e5 bes\u00f8k igjen\\!\n \n9. \n \n Lindas hus12. april 2010 kl. 12:46\n \n \u00c5 s\u00e5 sjarmerende soverom\\! Her kunne jeg ha sovet godt og dr\u00f8mt de s\u00f8teste dr\u00f8mmer\\! Og tekstilene var bare skj\u00f8nne\\! Ha en deilig solfyllt dag. Klem\n \n10. \n \n Fattigfolket12. april 2010 kl. 12:47\n \n N\u00e5 blir det Liv\\! Veldig, veldig fint. B\u00e5de bl\u00e5stripet tapet og det gamle nattbordet. Det var vel litt krisedesign det forrige? \n \n Marie\n \n11. \n \n Linda12. april 2010 kl. 13:45\n \n Skikkelig delikat og lekkert ble det\\! \n Det gj\u00f8r seg med en med en kvinneh\u00e5nd vet du ;O) \n Tenker dere f\u00e5r et flott hjem sammen\\! \n \n Ha en fin dag\\! \n Klem fra meg.\n \n12. \n \n Something White12. april 2010 kl. 14:28\n \n I love your beautiful bedlinen\\! And you\u00b4ll have happy dreams in such a pretty bedroom, I\u00b4m sure :)\n \n13. \n \n Tove \\`blogg verden12. april 2010 kl. 14:42\n \n Rett og slett nydelig ble det\\!\\! Jeg elsker jo bl\u00e5tt og hvitt...s\u00e5 helt min stil kan man si ; ) \n Dere kommer nok til \u00e5 stor trives\\!\\!\\!\n \n14. \n \n PeekaBoo Myrbr\u00e5ten12. april 2010 kl. 14:48\n \n S\u00e5 lekkert.. den koffert samlingen kunne jeg godt stukket av med ;)\n \n15. \n \n Elin med Draumesidene12. april 2010 kl. 17:06\n \n Vakkert Liv\\! Vakkert\\! \n \n Klem Elin :)\n \n16. \n \n Ruter & Hjerter12. april 2010 kl. 17:07\n \n De senget\u00f8yene var bare skj\u00f8nne\\! du har god smak\\! Og soverommet var utrolig gjennomf\u00f8rt\\! vi pusser opp og hadde det v\u00e6rt opp til meg skulle vi hatt s\u00e5nn panle over hele huset\\!\n \n17. \n \n Anka12. april 2010 kl. 17:24\n \n Det er s\u00e5 fint med bl\u00e5tt p\u00e5 soverommet. Det er lissom en soverommsfarge;-D \n \n \u00d8nsker deg en god uke.\n \n18. \n \n Hulda12. april 2010 kl. 18:40\n \n Et nydelig soverom. Du er veldig flink til \u00e5 se det som passer sammen. Rommet er luftig, friskt og lekkert\\! Flott seng ogs\u00e5, og herlige gamle nattbord. Flott innlegg, Liv\\! Koselig tekst du har skrevet p\u00e5 bildet, over sengen. :)\n \n19. \n \n H elle K12. april 2010 kl. 19:17\n \n Lekkert. Det blir nok flere forandringer tenker jeg( smiler). \n Kos deg og en fin uke. \n Kristin\n \n20. \n \n Hem och Lycka12. april 2010 kl. 21:17\n \n \u00c5 s\u00e5 fint\\! Radion var ju j\u00e4tteh\u00e4ftig\\! \n \n kram Mia\n \n21. \n \n lillelise12. april 2010 kl. 21:26\n \n Hei\\! \n Lekkert\\! Og nydelige farger, bl\u00e5tt og hvitt er jo alltid en sikker vinner. \n Ha en fortsatt fin kveld\n \n22. \n \n Stine12. april 2010 kl. 21:53\n \n S\u00e5 moro i \"ny\"huset :) Jeg har nok ikke begynt \u00e5 jobbe hos dem, var bare medhjelper under Hagemessen forrige og denne uken :) Ble en del handling, de hadde f\u00e5tt inn s\u00e5 mye fint\\! S\u00e5 du det vatterte teppet jeg hadde kj\u00f8pt? Tenkte p\u00e5 deg da jeg s\u00e5 det f\u00f8rste gang, siden du elsker bolsterstriper\\! \n \n Ha en finfin uke\\! \n \n Stine\n \n23. \n \n Kristine12. april 2010 kl. 21:53\n \n S\u00e5 fint det har blitt etter en kvinnes \"touch\" \\!\\! Lekkert :-) \n \n Klem Kristine\n \n24. \n \n Lisas torp12. april 2010 kl. 22:48\n \n \u00c5h, vilket h\u00e4rligt dr\u00f6msovrum\\! \n S\u00e5 fint det blev efter makeovern\\!\\!\\! \n \n Kram \n Lisa\n \n25. \n \n Vicki's Bit-o-earth12. april 2010 kl. 23:02\n \n Ohhhh\\! Love your bedstands, linens, and that great candlestick\\!\\!\\! (:\n \n26. \n \n Hildegunn13. april 2010 kl. 00:03\n \n bare helt etter min smak og fantastisk flink er du og f\u00e5 ting til \u00e5 passe sammen, du har virkelig talent \\!\\!\\!\\! Kunne ikke satt fingeren p\u00e5 noe som hadde v\u00e6rt bedre, du gir meg inspirasjon.\n \n27. \n \n Mitt hvite hus13. april 2010 kl. 10:00\n \n Kjempefint Liv.. dette kan du uten tvil...dere f\u00e5r nok dr\u00f8mmehjememt deres.. \n \n O=)\n \n TanangerLandstil13. april 2010 kl. 12:12\n \n jeg er helt missunnelig:) s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 flotte hus dere har\\!\n \n29. \n \n Gunn-Hege13. april 2010 kl. 22:20\n \n \u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5. s\u00e5 utrolig koselig\\!\\!\\!\\!\\! Skikkelig sjarmerende soveromskrok, jeg hadde nok sovet godt der, og det regner jeg med at Hans gj\u00f8r og =0)\n \n30. \n \n Tove's to og firbeinte14. april 2010 kl. 11:29\n \n Alltid s\u00e5 herlig \u00e5 titte innom din vakre blogg,-du tar nyyydelige bilder og det er en sann fryd \u00e5 se p\u00e5:) \n Derfor har jeg en liten award p\u00e5 lur til deg om du vil kan du plukke den opp hos meg :) \n Gleder meg allerede til ditt neste innlegg:))) \n Tove xx\n \n31. \n \n inger susanne14. april 2010 kl. 13:53\n \n Oi\\! Nydelig, og ganske maskulint p\u00e5 samme tid:-) Flink du er\\! Og heldig mann:-) Elsker gjenbruk jeg. Ting har ofte sjel hvis de har v\u00e6rt brukt f\u00f8r... \n Ha en herlig onsdagsettermiddag\\! \n Klem fra meg\n \n32. \n \n hobbyvimsa1. juni 2011 kl. 10:12\n \n Kjempe fint Liv\\!\\! \n Er s\u00e5 spennende \u00e5 se din sans f\u00e5r detaljer,til og med fyrstikk esken er av gammel dato. \n \n Gleder meg til fortsettelsen:) \n \n Ha en fin dag i solen:) \n \n Klem Linda:)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2b0ac35-5ce4-477a-860a-d909f9a94887"} +{"url": "http://docplayer.me/3399481-Arsplanens-innhold-side-3-maned-hovedsatsningsomrader-2014-15.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:30Z", "text": "\n\n\n\n\n\n6 Vi g\u00e5r turer i n\u00e6rmilj\u00f8et, og g\u00e5r enkelte ganger forbi huset til noen av barna. Barna er med i n\u00e6rbutikken og handler. Vi g\u00e5r til stranda, eller tar buss til byen og l\u00e5ner b\u00f8ker p\u00e5 biblioteket. (N\u00e6rmilj\u00f8 og samfunn ) Mens vi er ute og g\u00e5r, g\u00e5r vi kanskje forbi kirken og gravlunden. Vi samtaler rundt dette og undrer oss og filosoferer sammen med barna. Vi bes\u00f8ker lekeplasser i n\u00e6rheten og vi snakker med de store barna om hvilken skole de skal begynne p\u00e5. (Etikk, religion og filosofi. Kropp, bevegelse og helse). M\u00e5ltidene v\u00e5re er gjerne fine arenaer for gode samtaler om f.eks: - Bordskikk, om \u00e5 sende til hverandre, hjelpe hverandre, rydde etter seg. (Etikk, religion og filosofi.) - Ulike kulturers matvaner og skikker. (samme fagomr\u00e5de.) - Vi snakker om hvor maten kommer fra. (Natur, milj\u00f8 og teknikk.) - Vi heller melk i glasset, snakker om hvor mye glasset rommer, erfarer n\u00e5r glasset er tomt eller fullt, vi teller antall barn og servise som skal dekkes p\u00e5. (Antall, rom og form) - Vi fokuserer p\u00e5 m\u00e5ltidets betydning for v\u00e5r kropp og helse. (Kropp, bevegelse og helse) styrer mobil: , E-post: Nettsider: 6\n\n\n\n\n\n\n\n er en religi\u00f8s festival som feires i store deler av Asia, s\u00e6rlig Afghanistan. Det er dagen da muslimer skal ha sluttf\u00f8rt den femte islamske plikten, Hajj, pilegrimsturen til Mecca.\")\n\n11 NOVEMBER Planleggingsdag. er stengt Brannvernuke 11. Brannvernuke 12. Brannvernuke 13. Brannvernuke 14. Brannvernuke s\u00f8ndag i advent Barns medvirkning Barnas \u00f8nsker og ytringer blir i stor grad vektlagt i v\u00e5r barnehage. Slik vi definerer det kan barns medvirkning v\u00e6re alt fra et barn som viser initiativ til \u00e5 gj\u00f8re en konkret ting, til at vi gj\u00f8r st\u00f8rre strukturelle endringer av rom eller materiell p\u00e5 grunnlag av observasjoner og tolkninger av barnegruppas ulike behov. Eksempelvis kan vi tilrettelegge avdelingen for en spesiell type lek, dersom vi ser at barnegruppa er opptatt av dette. Vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00f8lge opp barnas initiativ gjennom fordypning i sm\u00e5 og store prosjekter. Barns medvirkning betyr ikke at barna bestemmer alt, men at deres meninger og interesser skal bli h\u00f8rt og tatt p\u00e5 alvor av oss som jobber i Start. Vi er opptatt av at det er barna vi er i barnehagen for, da skal selvsagt deres ytringer spille en rolle i hverdagen. Vi \u00f8nsker i stor grad \u00e5 bygge p\u00e5 fellesskapsf\u00f8lelsen i barnehagen- som en motvekt til det individfokuserte samfunnet vi lever i. Vi vil i l\u00f8pet av \u00e5ret \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 opptre for hverandre i fellesskap- og gradvis utfordre oss og barna til \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 st\u00e5 foran andre p\u00e5 en scene. Vi tenker at ved \u00e5 ufarliggj\u00f8re slike ting, og gj\u00f8re de lystbetonte ut ifra barnas interesser, kan det gi stor mestringsf\u00f8lelse som har betydning videre i livet. styrer mobil: , E-post: Nettsider: 11\n\n\n\n\n\n18 JUNI Vi har fokus p\u00e5 \u00e5 forberede barna p\u00e5 et nytt bhg.\u00e5r- bli kjent med de nye gruppene for \u00e5 skape en god overgang til ny avdeling etter sommerferien. Juniorgjengen har sin avslutning, enten som en tur ELLER som overnatting i barnehagen. Fellestur til bondeg\u00e5rd for hele barnehagen. Sommerfest arrangeres i regi av FAU Ramadan FAU (Foreldrearbeidsutvalg) : Andy Sch\u00f8nhaug (foreldrer\u00e5dsleder) Anette Christensen, Raymond Bj\u00f8rn\u00e5, Henriette S\u00e5stad Hincliffe SU (Samarbeidsutvalget) : Foreldrerepresentanter: Anette Christensen, Andy Sch\u00f8nhaug. Ansattes representant: Heidi Berge Eiers representant: Christian Berg styrer mobil: , E-post: Nettsider: 18\n\n 2014-15: Andy Sch\u00f8nhaug (foreldrer\u00e5dsleder) Anette Christensen, Raymond Bj\u00f8rn\u00e5, Henriette S\u00e5stad Hincliffe SU (Samarbeidsutvalget) 2014-15: Foreldrerepresentanter:\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29acf28b-dbe3-4176-b622-b5c2cd5d42a9"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Aki_Karvonen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:13Z", "text": "# Aki Karvonen\n\n**Aki Karvonen** (f\u00f8dt 31. august 1957 i Valtimo i Finland) er en finsk tidligere langrennsl\u00f8per.\n\nI l\u00f8pet av sin internasjonale karriere vant han seks medaljer i VM og OL. I 1985 innr\u00f8mmet Karvonen \u00e5 ha benyttet seg av bloddopping.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3e1c858-1481-45e8-a18c-af293a83c349"} +{"url": "http://dillogdalla.blogspot.com/2009/10/leketeppesekk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:15Z", "text": "## torsdag 1. oktober 2009\n\n### leketeppe/sekk\\!\\!\\!\\!\\!\n\n \nEndelig har jeg f\u00e5tt testa ut et leketeppe/sekk\\!Genial ide\\!\\!\\!Vi hadde en slik i dongri-stoff til legoklossene v\u00e5re hjemme hos mamma og pappa for mange \u00e5r siden.Denne har jeg sydd i fargerikt og -dyrerikt bomullsstoff og med r\u00f8d fleece p\u00e5 den andre siden\\!Det gj\u00f8r det lunt og mykt \u00e5 sitte p\u00e5\\!\\!\\!\\!\\!Bl\u00e5 snor gjennom 8 maljer,gj\u00f8r at en kan trekke teppet sammen til en sekk og b\u00e6re det med seg,eller henge det vekk\\!\\!\\!\\!\\!\\!GENIALT GREIT\\!\\!\\!\\! \n \n \nTeppet har en diameter p\u00e5 ca 120cm\n\nog kan **heldigvis** vaskes p\u00e5 40 grader\\!\\!\n\nPris: 400 kr \n \n\n20:06 \n#### 4 kommentarer:\n\n \n\nSiriR sa...\n\nHusker vi hadde et lignende opplegg til v\u00e5re legoklosser, virkelig smart. \n \nMen v\u00e5res var ikke i n\u00e6rheten s\u00e5 lekker som denne:)\n\n 2. oktober 2009 kl. 08:07 \n\n\n\n\n\nod Andulky sa...\n\nFin och smart\\!\\!\n\n 2. oktober 2009 kl. 09:21 \n\n\n\n\n\nCathrine sa...\n\nS\u00e5 fint det ble\\!\\! Brukte du rokkeringen som mal? Det ble jo s\u00e5 koselig med det fine barnet\u00f8yet p\u00e5 den ene sida, skikkelig sprelsk og glad-teppe\\!\n\n 2. oktober 2009 kl. 20:07 \n\n \n\nCilipus sa...\n\nKjempefint leketeppe. Ha en fin helg. Vi har h\u00f8stferie, s\u00e5 reiser noen dager p\u00e5 hytta:)\n\n 2. oktober 2009 kl. 20:24 \n\n## h\u00f8stmarked\\!\n\n \n - elin \n \\-allerede 35 \u00e5r....gift med Endre-mann p\u00e5 12 \u00e5ret, sammen har vi 3 livlige unger: Emmeline,Aurora og Mathias, f\u00f8dt -08,-06,og-01. -mesteparten av tid og fritid blir som regel brukt p\u00e5 disse,men har jeg litt ledig tid,er jeg glad i \u00e5 lage,dille og dalle-rett og slett\\!\\!\\!16oktober 2008 begynte jeg \u00e5 blogge\\!\\! NB: Dette er min blogg og mine bilder. V\u00e6r snill \u00e5 ikke bruk bilder eller tekst uten tillatelse fra meg\\! En uskreven regel oss hobbysyersker imellom, er at vi lager v\u00e5re ting og vi kopierer ikke hverandres produkter;)),men det er lov \u00e5 la seg inspirere\\!\\!\u00c5 sy er moro og jeg vil tro at de fleste kan l\u00e6re \u00e5 sy ,men det s\u00e6regne og v\u00e5rt eget preg p\u00e5 produktet,det skal vi v\u00e6re alene om\\!H\u00e5per p\u00e5 forst\u00e5else for dette;))\n\n \n\n## lillelilla:\n\n\u00e5 sy gj\u00f8r meg glad\\!\\!\\!jeg har mildt sagt f\u00e5tt dilla p\u00e5 \u00e5 sy\\!\\!og det er farlig g\u00f8y \u00e5 skape sitt eget\\!Lillelilla er mitt merke,ikke for noe annet enn at jeg startet med \u00e5 sy til lille Aurora, som elsker lilla.......(eller er det mora???)Jeg syr mest til jentene mine, Aurora og Emmeline,til venner og kjente. \nMen jeg legger ogs\u00e5 ut litt lillelilla-\"til salgs\"-produkter og tar gjrne opp bestillinger\\!\\!Skulle du v\u00e6re intressert i noe av det,eller \u00f8nsker \u00e5 bestille noe spesielt,eller om du bare vil legge igjen en hilsen,(og du ikke f\u00e5r det til p\u00e5 bloggen,)blir jeg super glad om du mailer meg,s\u00e5 skal vi se hva vi kan ordne: \n \nfirstname.lastname@example.org \n \nlillelilla \nrabattording: \n \n\\-handler du for over 1000kr,f\u00e5r du 10% p\u00e5 hele bestillinga \\! \n\\-handler du for over 2000kr,f\u00e5r du 15% p\u00e5 hele bestillinga\\! \n \nGod handel:)) \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1a554cf-38bd-4461-9ff2-bcafc5af914d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Pires---Vieira-gar-til-Real-495485b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:51:38Z", "text": "# Pires: - Vieira g\u00e5r til Real\n\nMorten Andersen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:57\n\nPublisert: 09.aug.2004 13:53\n\n \nArsenals Robert Pires sier at lagkameraten Patrick Vieira har bestemt seg for \u00e5 forlate Highbury til fordel for Real Madrid.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nArsenal-manager Arsene Wenger \u00f8nsker at Vieira skal klargj\u00f8re sine planer for fremtiden, men Pires sier at midtbanemotoren allerede har bestemt seg for \u00e5 dra, melder BBC.\n\n## Tomrom\n\n\u2014 Alle spillerne \u00f8nsket at Patrick skulle bli, men han har tatt et valg, og det respekterer vi. Vi kan alle forst\u00e5r hvorfor han har bestemt seg for \u00e5 dra, sier Pires.\n\n\u2014 Han vil etterlate seg et stort tomrom midt i laget v\u00e5rt, men vi kan tilpasse oss til et liv uten hans lederskap. Jeg \u00f8nsker ham lykke til p\u00e5 Bernabeu, sier Pires.\n\n## Riktig pris\n\nFranskmannens uttalelser er s\u00e5 langt det sikreste tegnet p\u00e5 Vieira er p\u00e5 vei bort fra London. Wenger har sagt at han vil la spilleren g\u00e5 dersom prisen er riktig og Vieira ber om \u00e5 bli solgt.\n\n\n\n\\Til Madrid?\\ Patrick Vieira har bestemt seg, sier Robert Pires.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3230976-059b-4b5c-86bc-53b061ec4215"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Justisminister-Anders-Anundsen-sitter-utrygt-ogsa-uten-mistillit-65234b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:07:25Z", "text": "# Justisminister Anders Anundsen sitter utrygt ogs\u00e5 uten mistillit\n\nLars Molteberg Glomnes\n\nSolveig Ruud\n\nKaren Tjernshaugen\n\nOppdatert: 05.feb.2015 17:31\n\nPublisert: 04.feb.2015 20:34\n\n \n - \n \n Mange i sentrumspartiene har ikke politisk tillit til justisministeren. FOTO: Solum, Stian Lysberg \n\nSelv om justisministeren unng\u00e5r mistillitsforslag fra V og KrF, kan manglende politisk tillit likevel f\u00f8re til at de ber Erna Solberg om \u00e5 fjerne ham.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHvilke svar Frp-statsr\u00e5den kommer med i l\u00f8pet av en dr\u00f8y time i asylbarnh\u00f8ringen fredag ettermiddag, kan bli avgj\u00f8rende for Anundsen fremtid som statsr\u00e5d.\n\n\u2013 Det er store hull i tilliten til justisministeren. De hullene er ikke blitt mindre de siste ukene, og det er opp til ham \u00e5 fylle dem igjen i h\u00f8ringen, sier Venstres mann i Stortingets kontroll\u2014 og konstitusjonskomit\u00e9, Abid Q. Raja.\n\n## Utgangspunktet for h\u00f8ringen\n\nSom nybakt statsminister h\u00f8sten 2013 lovet Erna Solberg fra Stortingets talerstol at den nye regjeringen skulle \"legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 barnefaglige vurderinger i asylsaker.\"\n\n\n\nErna Solberg\n\nLarsen, H\u00e5kon Mosvold\n\nDette var en av sentrumspartienes seiere i asylavtalen med H\u00f8yre og Frp.\n\n**Til tross for dette ble det i 2014 sendt ut flere lengev\u00e6rende asyls\u00f8kerbarn enn \u00e5ret f\u00f8r.**\n\nUtgangspunktet for h\u00f8ringen er om Anundsen holdt det han og Regjeringen har lovet Stortinget, og om han har informert Stortinget tilstrekkelig og korrekt om hvorfor det er sendt ut s\u00e5 mange barn.\n\nMinst like viktig for Anundsens tillit i sentrumspartiene er om han har v\u00e6rt lojal mot intensjonen i avtalen mellom H\u00f8yre/Frp og Venstre/KrF.\n\n## Ville v\u00e6rt ferdig om avtalen var stortingsbehandlet\n\n\u2013 Hadde avtalen v\u00e6rt vedtatt i Stortinget, hadde han v\u00e6rt ferdig, sies det underh\u00e5nden i sentrumspartiene.\n\nInternt i KrF og Venstre vegrer de seg for et formelt mistillitsforslag som indirekte vil true hele Regjeringen.\n\nMen dersom Anundsen ikke kommer med troverdige og oppklarende svar i h\u00f8ringen, kan det hende \"noen m\u00e5 be ham g\u00e5\" \u2013 ogs\u00e5 uten at det ender med mistillit, sies det \u00aboff record\u00bb p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 i ett av sentrumspartiene.\n\nFremtredende sentrumspolitikere sier uten \u00e5 bli sitert at Anundsen m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at \"han ikke har trenert avtalen\" og at han \"ikke har lurt oss\".\n\nJustisdepartementet slaktet Bergens Tidende basert p\u00e5 feil oversatt protestbrev\n\n## Finnes ikke spor av kursendring\n\n\u00c5pent fremf\u00f8res denne kritikken:\n\n\u2014 Hvis en opplever at det en var enige om skulle prioriteres er blitt nedprioritert, eller at det er kommunisert at dette ikke er s\u00e5 viktig, handler det om tilliten til de man har en samarbeidsavtale med, sier Hans Fredrik Gr\u00f8van, KrFs medlem i komiteen.\n\nHan sier at utfallet av h\u00f8ringen er \u00e5pen, ogs\u00e5 muligheten for mistillit mot Anundsen.\n\nDe siste ukene har medlemmene i kontrollkomiteen lest gjennom n\u00e6rmere 2000 sider med dokumenter om saken.\n\n\u2014 Jeg kan ikke se noen spor av noen kursendring i de sidene vi har f\u00e5tt s\u00e5 langt, sier Raja.\n\n\n\nAbid Q. Raja\n\nB\u00f8e, Torstein\n\n\u2014 Vi ser ikke tegn i praksis til noen slik politikkendring. Det som er alvorlig, er at han har sagt til Stortinget at det har v\u00e6rt en politisk endring, sier Gr\u00f8van.\n\nHeller ikke politikere i andre partier sier de ser spor av noen ny kurs overfor asylbarna.\n\n## Mistro til Afghanistan-svar\n\nGr\u00f8van synes det er interessant \u00e5 granske hva som skjedde etter at justisministeren i august fikk h\u00f8re at det ville bli veldig vanskelig \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om \u00e5 returnere totalt 1900 asyls\u00f8kere i 2014.\n\n\u2014 Vi ser i den kommunikasjonen som har v\u00e6rt mellom Justisdepartementet og politimyndighetene at det har v\u00e6rt et \u00f8nske om \u00e5 \u00abpushe\u00bb antallet returer innen asylomr\u00e5det. Fra august eksploderte n\u00e6rmest tallene p\u00e5 barn som ble sendt ut av landet. Dette gir grunnlag for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er skjedd, sier Gr\u00f8van.\n\n## \\- Ikke troverdig forklaring\n\nKrF-politikeren synes ikke justisministeren har kommet med noen troverdig forklaring p\u00e5 hva han mente med at det \u00ab\u00e5pnet seg nye muligheter for retur\u00bb til Afghanistan som kan forklare den kraftige returveksten p\u00e5 sensommeren.\n\n\u2014 Vi finner tvert imot et brev fra UDI til justisministeren sendt 1. juli som peker p\u00e5 problemer ved returene til Afghanistan. Her er det noe som er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 stemme. Det er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om etterrettelighet om fakta som vi m\u00e5 bore i, mener Gr\u00f8van.\n\nHittil har ingen politikere Aftenposten har snakket med i kontrollkomiteen konkludert med at de vil fremme mistillitsforslag. Om Anundsen har gitt Stortinget \"det fulle bildet\" av hva som har skjedd eller feilinformert Stortinget, er if\u00f8lge politikere i flere partier \u00e5pent f\u00f8r h\u00f8ringen starter.\n\n\u2014 H\u00f8ringen blir avgj\u00f8rende. Derfor blir det spennende \u00e5 se hva Anundsen har \u00e5 si, sier SVs B\u00e5rd Vegar Solhjell, som er saksordf\u00f8rer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7f92555-02e0-4f2f-854d-d277a0f87dcb"} +{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t2397-nyttig-tips-diesel-rens", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:12Z", "text": "Tema: Nyttig tips: Diesel-rens\u00a0 \u00a020/5/2014, 02:46\n\n-----\n\nHadde en noe utrivelig opplevelse f\u00f8r helga med at motoren begynte \u00e5 fuske ved p\u00e5drag. Dette skjedde i rykk og napp opp en lang slak bakke, f\u00f8r bilen slo full alarm ved \u00e5 fylle hele lcd-displayet med \"motorfeil\". \nTankene gikk da relativt kjapt over til at dette kunne bli rimelig dyrt. Men det hjelper samtidig \u00e5 ha forsikring som dekker motorskade/havari. Bilverkstedet hvor jeg kj\u00f8pte bilen st\u00e5r ogs\u00e5 for veihjelpen i bygda, og etter en kort og grei samtale ble det klart at bilen kunne kj\u00f8res de 2-3 kilometerene til verkstedet, hvor l\u00e5nebil var tilgjengelig i helga. God service. Mandag morgen plugga de til dataen og sjekka logg, uten \u00e5 finne skumle feil. Det kom opp i loggen at en av dysene kanskje ikke jobba like godt som de andre. Det ble da fyllt full tank, og s\u00e5 fyllt p\u00e5 diesel-rens. Dieselrensen fjerner avleiringer i dysene, men bilen var strengt tatt friskmeldt f\u00f8r dette var gjort. Mekanikeren nevnte at det var flere som gjorde det til en vane \u00e5 fylle dieselrens i tanken ved hver service. \n \nEtter denne opplevelsen skal jeg jevnlig kj\u00f8re en tank med diesel-rens, f.eks hvert \u00e5r etter oljeskift, for \u00e5 sikre at det ikke skj\u00e6rer seg med dysene. Man leser jo om tilfeller der dyser m\u00e5 skiftes, og at det er en forholdsvis kostbar aff\u00e6re. P\u00e5 lik linje med at ny motorolje hvert \u00e5r eller hver 10000km er god helsepolitikk motormessig, s\u00e5 er vel dieselrens ogs\u00e5 god helsepolitikk for \u00e5 sikre \"godt blodoml\u00f8p\" i bilmotoren. \nMan kan unng\u00e5 en smell p\u00e5 bank-kontoen der... \n \nDagens diesel er visst ikke helt optimal for nye common-rail motorer, ettersom det er iblandet bio-diesel, som er d\u00e5rligere forbrenningsmessig enn ren petroleumsbasert diesel. S\u00e5 da er det visstnok bio-dieselen som roter det til i intrikate dyser med finjustert datastyring.\n\nTema: Re: Nyttig tips: Diesel-rens\u00a0 \u00a020/5/2014, 12:35\n\n-----\n\nHadde det ikke v\u00e6rt for det J\u00e6vla partikkelfilteret kunne han fyllt parafin i dieselen for samme rensende nytte. Men n\u00e5r parafin forbrenner avgir dette svovel som igjen kan \u00f8delegge partikkelfilteret. Men kj\u00f8rte dieselrens i min 2. Ganger/tanker i \u00e5ret pluss at jeg s\u00f8rget for at motoren regenerere partikkelfilteret passe ofte.\n\nTema: Re: Nyttig tips: Diesel-rens\u00a0 \u00a020/5/2014, 23:33\n\n-----\n\nDet skal g\u00e5 automatisk, men kan med fordel startes manuelt innimellom, spes ved mye sm\u00e5kj\u00f8ring\\! Eneste bakdelen er at det trengs litt fart, turtall og tid. \nMener det sto forklart s\u00e5nn ca; hold 80km/t p\u00e5 s\u00e5 lavt gir som mulig i 1-3 mil. Da \u00f8ker temperaturen i eksosanlegget og regenerering vil starte. Du vil da kunne h\u00f8re en brumming i bilen, og ved stopp kjenner man \"svidd metall\" lukt. \n \nEllers har jeg vel brukt det meste av diselrenser. Tror ikke det gj\u00f8r noe. En rens er gjerne bedre enn en annen p\u00e5 diverse saker, s\u00e5 \u00e5 bytte rundtom tror jeg neppe gj\u00f8r noe.\n\n\n**roddis** \nMondeofreak \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7ddb5af-fed0-4dc6-b71d-3e4baae74ab0"} +{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/sintef-sjefen-viktig-satsing-pa-forskning-i-statsb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:24Z", "text": "# SINTEF-sjefen: \u2013 Viktig satsing p\u00e5 forskning i statsbudsjettet for 2016\n\n# SINTEF-sjefen: \u2013 Viktig satsing p\u00e5 forskning i statsbudsjettet for 2016\n\nPublisert 7. oktober 2015 \nfirstname.lastname@example.org\n\n\u2013 Statsbudsjettet for neste \u00e5r viser at regjeringen f\u00f8lger opp langtidsplanen for forskning. Det er gledelig og gir grunn til optimisme fremover, sier konsernsjef Unni Steinsmo i SINTEF.\n\n\n\nHun viser til at det foresl\u00e5s en realvekst innen forskning p\u00e5 1,3 milliarder kroner, hvorav rundt 700 millioner kroner kommer fra Kunnskapsdepartementet. Det gir en realvekst p\u00e5 4,1 prosent.\n\n\u2013 Bevilgningene til n\u00e6ringsrettet forskning gjennom Norges forskningsr\u00e5d \u00f8ker med omkring 200 millioner kroner. Dette er viktig for \u00e5 bidra til \u00f8kt omstillingsevne i n\u00e6ringslivet, sier Steinsmo.\n\nHun stikker imidlertid ikke under en stol at hun ser det som en utfordring at en del av sektordepartementene ikke f\u00f8lger opp.\n\nDerimot er hun godt forn\u00f8yd med at regjeringen vil fortsette arbeidet med Ocean Space Centre.\n\nHer er noen av postene i Statsbudsjettet som ber\u00f8rer forskningsmilj\u00f8ene (kilde: Forskningsr\u00e5det)\n\n - Det n\u00e6ringsrettede programmet BIA f\u00e5r en \u00f8kning p\u00e5 100 millioner kroner og har n\u00e5 et \u00e5rlig budsjett p\u00e5 dr\u00f8yt 600 millioner kroner.\n - SkatteFUNN-ordningen styrkes ogs\u00e5.\n - Programmet FORNY2020 (Forskningsbasert nyskapning), som bidrar til kommersialisering av forskningsresultater, f\u00e5r en \u00f8kning p\u00e5 90 millioner kroner, og f\u00e5r et \u00e5rlig budsjett p\u00e5 260 millioner kroner.\n - Regjeringen foresl\u00e5r 100 millioner kroner ekstra til programmet DEMO 2000, som st\u00f8tter pilotering av teknologi som kan bidra til \u00f8kt effektivitet og kostnadsreduksjon p\u00e5 norsk sokkel.\n - Regjeringens forslag inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en kraftig styrking av den langsiktige, banebrytende forskningen gjennom Fri prosjektst\u00f8tte (FRIPRO).\u00d8kningen p\u00e5 50 millioner kroner vil utl\u00f8se et nytt \"fellesl\u00f8ft\" hvor forskningsinstitusjonene vil bruke et tilsvarende bel\u00f8p av egne ressurser slik at \u00f8kningen dobles til 100 millioner.\n - St\u00f8tteordningen til utstyr og laboratorier gis en vekst p\u00e5 25 millioner.\n - Regjeringen fortsetter opptrappingen av ordninger som mobiliserer norske forskere og bedrifter til \u00e5 s\u00f8ke EUs program Horisont 2020. I budsjettforslaget ligger det en \u00f8kning p\u00e5 135 millioner til mobiliseringsordningene for deltagelse i Horisont 2020.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5d7303f-daed-43de-b98d-3315125f7d5f"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Marrakech-Riad-L-Emir.655987.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:16Z", "text": "Dette luksuri\u00f8se gjestgiveriet fullstendig ombygd i 2005 i en moderne stil, og blander enkelhet og teknologi. Riad L'Emir er en riad av karakter og sjarm, som ligger i medinaen i Marrakech, en oase av ro som vellykket kombinerer avgrensningen av tradisjonell arkitektur 200 meter fra Djemaa El Fna. Ved m\u00f8rkets frembrudd, er de eksotiske steder opph\u00f8yet av den magiske lyset spiller i innend\u00f8rsbassenget. Der vil du absolutt elske denne atmosf\u00e6ren som inviterer dagdr\u00f8mmer. P\u00e5 terrassen, silhuetten av Kutubia ruver i horisonten og vinner briljant fra denne vakre omgivelser, bidrar til avslapping.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1b524a5-5907-4816-85df-654bab978e1a"} +{"url": "http://www.folkebladet.no/nyheter/article307480.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:49Z", "text": "Publisert: 07.11 2009 22:10 Sist oppdatert: 03.09 2012 18:19\n\n## Les Folkebladet-nyheter digitalt i to m\u00e5neder for kun kroner 99,-\n\n\")\n\nDet ble hjemmeseier til Finnsnes da regionens f\u00f8rste First Lego League ble arrangert i Silsandhallen l\u00f8rdag.\n\n\"Fiba-gjengen\" fra Finnsnes barneskole ble l\u00f8rdagens store vinnere med mest poeng sammenlagt, og g\u00e5r videre til den skandinaviske turneringen like utenfor Stockholm. I tillegg fikk de utdelt en sjekk p\u00e5 10.000 kroner fra Fokus bank for sin innsats.\n\n23 lag fra grunntrinnet i Midt Troms og Troms\u00f8 har brukt de siste \u00e5tte ukene p\u00e5 \u00e5 bygge og programmere hver sin robot laget av lego, og l\u00f8rdag var Silsandhallen stappfull av konkurrerende legoentusiaster.\n\nS\u00f8rreisagjengen i \"Team Tellus\" fikk t\u00f8ff motstand fra Troms\u00f8s \"Arctic Riders\", men vant til slutt en knapp seier i delkonkurransen robotturnering.\n\n\\- Det gikk bra med oss. Vi har jobbet mye i skoletida. Det har v\u00e6rt kjempeartig, vi vil gjerne v\u00e6re med igjen til neste \u00e5r, forteller, Jonas M\u00f8ller og Stein Edvard Sch\u00f8ninng til Folkebladet etter seieren.\n\nLes mer om First Lego League i Folkebladets papirutgave mandag.\n\n \n\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c972b76-96b6-495f-8591-a612f3864d9b"} +{"url": "http://docplayer.me/3205311-Temperatur-inkassonorge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:54Z", "text": "### Kravet gjelder ubetalte kostnader for kabel-tv til AS XXgaten??. Klager bestrider s\u00e5 vel hovedkravet som kravet p\u00e5 inkassokostnadene.\n\n### NORGES H\u00d8YESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av H\u00f8yesteretts ankeutvalg best\u00e5ende av dommerne \u00d8ie, Endresen og Matheson i\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "192c758b-ba47-42e8-9d05-bf26198f5374"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/nettside-tilbyr-beskyttelse-mot-vinsvindel/168333", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:38Z", "text": "\n# Nettside tilbyr beskyttelse mot vinsvindel\n\nEn av verdens fremst spesialister tilbyr hjelp for de som vil beskytte seg mot vinsvindel.\n\n - 22\\. jan. 2015 - 10:06\n\nDet er saken med storsvindleren Rudy Kurniawan som har satt det amerikanske vinkonsulentfirmaet Chai Consulting p\u00e5 ideen om \u00e5 lage en nettbasert tjeneste, if\u00f8lge wownews.se.\n\n#### Koster penger\n\nChai Consulting er eksperter p\u00e5 vinsvindel, vurdering og autentisering av vin. I mars \u00e5pner nettsiden winefraud.com som skal hjelpe brukere \u00e5 avdekke svindel. Den skal ogs\u00e5 vise hvordan man beskytter seg mot forfalskning. Websiden er tenkt som en hjelp for vinhandlere og samlere.\n\n**Slik gjennomf\u00f8rte Kurniawan svindelen**\n\nDet er ikke gratis \u00e5 bruke tjenesten. Som betalende medlem f\u00e5r du tilgang til informasjon om kjente vinbedragere, artikler om forfalskning og autentisering samt en liste med vinhandlere som er mistenkt for \u00e5 selge forfalskninger.\n\n#### Vinbutikker kan merkes\n\nChai Consulting kommer ogs\u00e5 \u00e5 selge et merke som vinhandlere kan abonnere p\u00e5 for \u00e5 dokumentere at de driver antisvindelsarbeid. For \u00e5 kunne bruke dette kommer selskapet til \u00e5 granskes n\u00f8ye.\n\nMaureen Downey som st\u00e5r bak selskapet, forklarer p\u00e5 wine-searcher.com at svindleren Rudy Kurniawan solgte falske flasker til en verdi av 130 millioner dollar i en ti\u00e5rsperiode. Verdien p\u00e5 disse flaskene antas \u00e5 ha steget til mer enn det dobbelte og mange av dem er fortsatt i sirkulasjon.\n\n\u2013 Behovet for mer informasjon om vinsvindel og av en nettside som winefraud.com er derfor stor, p\u00e5peker Downey.\n\n## Slik er det ekte meksikanske kj\u00f8kkenet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58e20ad9-9e6f-4bcf-b3d3-26fe924a3592"} +{"url": "http://www.danmusikk.no/product/redshow-lds-05-led-lysstripe-3725/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:05Z", "text": "\n\\- 5 m fleksibel LED-stripe for stemningslys.\u00a7\u00a7- Lyser i fargene: bl\u00e5, gr\u00f8nn, r\u00f8d og multifarget.\u00a7\u00a7- Perfekt for TV-bord, reoler, skap, kj\u00f8kken osv.\u00a7\u00a7- Med fjernkontroll til styring av farger og effekter.\n\n\\- Markeringer p\u00e5 lysstripen viser, hvor det er mulig \u00e5 kutte av kabel som er i overskudd \n\\- 5 m fleksibel LED-stripe som kan b\u00f8yes i 360-graders vinkel \n\\- Dekket av silikon og har en super lysstyrke \n\\- 120-graders betraktningsvinkel \n\\- Enkel \u00e5 montere \u2013 med selvklebende bakside \n\\- Bra som under-lys eller bakgrunnslys i kj\u00f8kken \n\\- Atmosf\u00e6re-skaper for TV-bord, reoler og m\u00f8bler \n\\- Til dekorasjoner i butikk eller kj\u00f8pesenter \n\\- Effekter: flash, strobe, fade og smooth \n\\- Med fjernkontroll (batteri inkludert) \n \n**Farger: \n**- R\u00f8d, gr\u00f8nn, bl\u00e5 og multifarget\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9470636-8149-411b-8a6c-494b4800c985"} +{"url": "https://no.hotels.com/de1633754/hoteller-victoria-british-columbia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:35Z", "text": " \"Vi kom med buss fra Vancouver og hotellet l\u00e5 bare noen minutters gange fra rutebilstasjonen, og sentrum i Victoria. Personalet p\u00e5 hotellet var veldig hyggelige og service innstilte. Gratis wifi var et pluss. Frokosten var innholdsrik og god, men ganske dyr. Kan anbefale andre \u00e5 bruke dette hotellet.\"\n \n Bra 3,8 / 5( 1\u00a0062 anmeldelser )Hotels.com\u2122 RewardsFor hver tiende overnatting f\u00e5r du \u00e9n bonusovernatting\\*\\! \n \n 109 personer har sett p\u00e5 dette hotellet i l\u00f8pet av den siste timen\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "72b68f57-7a77-4de6-9f71-e6386059cc98"} +{"url": "https://no.hotels.com/de1634088/hoteller-scala-italia/?pskip=3&rffrid=hcom.vcomredirect", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:02Z", "text": " \"Flott beliggenhet, nydelig utsikt til Ravello. Sv\u00e6rt behjelpelig personale, og flott basseng. Fine rom, og da vi fikk se utsikten p\u00e5 hotellrommet, br\u00f8t jeg ut med \"I love you\" til hun som viste oss rommet. Vi fikk et rom med dobbeltrom og ei enkeltseng, da det var blitt noe feil med bestillingen....\"\n \n## Leter du etter hotell i Scala?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fce26fa-14c9-474a-a4b8-c7d42a312896"} +{"url": "http://www.airfrance.no/NO/en/local/flyreiser-air-france/flyreiser-frankrike/tur-paris.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:10Z", "text": "## Nyttig informasjon om Paris\n\nI reiseguiden finner du nyttig informasjon om byen Paris: praktisk informasjon, kulturliv, severdigheter, osv.\n\n## Flyavganger fra store norske byer\n\nOslo (OSL), Oslo (TRF), Bergen (BGO), Stavanger (SVG), Trondheim (TRD), Kristiansand (KRS).\n\nAndre flyavganger: Fly Nantes - Oslo Montpellier - Fly hotell Paris - Kristiansand Amsterdam\n\nTur Paris\n\n### Paris: 'lysets by'\n\nParis, 'lysets by', er et uunng\u00e5elig reisem\u00e5l i Europa. **Bestill din flybillett online**\\!\n\nBegynn med \u00e5 bes\u00f8ke et av de vakreste monumentene i Paris: Eiffelt\u00e5rnet, Notre-Dame, eller Sacr\u00e9-Coeur som dominerer byen fra Montmartre.\n\nG\u00e5 p\u00e5 luksusshopping i Avenue Montaigne, og innta en god middag i et brasserie med stil fra 30-\u00e5rene om kvelden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcc8f365-b57f-4ec9-ba28-c29afdc0de2f"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/lyrikk-norsk-oversatt/Amor-Roma/I9788202490645", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:43Z", "text": "Erik Fosnes Hansen var i 1989 begeistret redakt\u00f8r for denne samlingen dikt, skrevet av skandinaver, om Roma og Italia. N\u00e5 mer enn tjuefem \u00e5r senere er samlingen fremdeles en enest\u00e5ende lyrisk reisef\u00f8rer for dem som bes\u00f8ker byen. Amor Roma har lenge v\u00e6rt en sjelden skatt man har kunnet slumpe til \u00e5 \u2026 LES MER finne p\u00e5 et antikvariat, n\u00e5 er den endelig tilgjengelig igjen i en vakker liten utgave som er enkel \u00e5 ta med seg i vesken n\u00e5r man utforsker Roma til fots. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Erik Fosnes Hansen var i 1989 begeistret redakt\u00f8r for denne samlingen dikt, skrevet av skandinaver, om Roma og Italia. N\u00e5 mer enn tjuefem \u00e5r senere er samlingen fremdeles en enest\u00e5ende lyrisk reisef\u00f8rer for dem som bes\u00f8ker byen. Amor Roma har lenge v\u00e6rt en sjelden skatt man har kunnet slumpe til \u00e5 finne p\u00e5 et antikvariat, n\u00e5 er den endelig tilgjengelig igjen i en vakker liten utgave som er enkel \u00e5 ta med seg i vesken n\u00e5r man utforsker Roma til fots. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87ccd7d0-9f78-4d25-8091-640a009764e2"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/269587-Whining+and+dining.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:24Z", "text": "# Whining and dining\n\nSkjult ID med pseudonym MrSpiff to. 14 jan. 2010 20:59 \n\nHer er en tr\u00e5d for dere whiny bastards, som skal klage p\u00e5 at dere ikke f\u00e5r svar og hvor forferdelig resten av verden er. \nDe fleste er dritlei av at dere starter en ny whining tr\u00e5d hver dag. \n \nPut a sock in it\\!\n\nSkjult ID to. 14 jan. 2010 21:14 \n\nde fleste vil i denne sammenhengen si de 15 veldig aktive brukere av dette forumet \nsom er her hele tiden og dermed m\u00e5 leser og kommentere samtlige tr\u00e5der her inne. ... \n \nMens oss andre som har ett liv ved siden av og som bare sporadisk stikker innom forumet, er ikke drittleie i det hele tatt og synes det er helt ok at nye brukere forteller om sine erfaringer her :)\n\nSkjult ID med pseudonym Wildberry to. 14 jan. 2010 21:14 \n\nhahahaha\\! Den var god\\! Pissed off eller?\n\nSkjult ID med pseudonym meh to. 14 jan. 2010 21:15 \n\nDu, jeg har begynt \u00e5 lure p\u00e5 om det ligger en del ihjelfrosne sukker-damer rundt omkring. \nKan ikke v\u00e6re tilfeldig at denne sytinga om manglende svar har tatt helt av i det siste?\n\nSkjult ID med pseudonym elfrodo to. 14 jan. 2010 21:52 \nEr det bare meg som synes det er mange idioter her inne om dagen?\n\nSkjult ID med pseudonym Sl\u00f8vi to. 14 jan. 2010 21:54 \n\nNei\n\nSkjult ID med pseudonym Sl\u00f8vi to. 14 jan. 2010 21:54 \n\nJo\n\nSkjult ID med pseudonym MrSpiff to. 14 jan. 2010 21:54 \n\nDet var jo bra du sper p\u00e5 @m\u00f8kkalei.\n\nSkjult ID med pseudonym MrSpiff to. 14 jan. 2010 21:57 \n\u00c5 huff s\u00e5 lei jeg ble meg, n\u00e5r en looser kaller meg en idiot. \nJeg vet ikke hvordan jeg skal komme over det.\n\nSkjult ID med pseudonym Chatata to. 14 jan. 2010 21:58 \n\nNei, er ikke bare du som syntes det @elfrodo, mye spooky skriverier her inne :D\n\nSkjult ID med pseudonym lettlurt to. 14 jan. 2010 22:00 \n\nsynes faktisk det er fler idioter her om kvelden enn om dagen :)\n\nSkjult ID med pseudonym XO to. 14 jan. 2010 22:01 \n\nEr jo da trygdefolket v\u00e5kner\n\nSkjult ID med pseudonym Bonden to. 14 jan. 2010 22:59 \n\nBegynner trygdefolket \u00e5 bli s\u00f8vnige alt?\n\nSkjult ID med pseudonym rotte to. 14 jan. 2010 23:27 \n\nOg s\u00e5 har vi min obligatoriske rant... \nSiste date var for 20 mnd siden, og statistikken og mulighetene for \u00e5 komme i forhold dette ti\u00e5ret ser heller d\u00e5rlige ut. \nSnart kommer jeg til \u00e5 lete i utlandet. \nNoen som vet av brukbare og seri\u00f8se sites for de som vil ha tak i ei som er europeisk? \n(Og jeg mener det faktisk)\n\nSkjult ID med pseudonym pornohagen to. 14 jan. 2010 23:34 \n\n@rotte \nVet ikke om noen, men det er bare \u00e5 ta seg en tur til baltikum s\u00e5 m\u00f8ter du sikkert noe lekkert. Det kryr av dem der. Hyggelige og lite bortskjemte er de ogs\u00e5. Bare v\u00e6r sikker p\u00e5 at hun har f\u00f8lelser for deg f\u00f8r du tar henne med hjem til slutt, ellers blir det lite hyggelig n\u00e5r hun ikke trenger deg lenger for \u00e5 bli her.\n\nSkjult ID med pseudonym MrSpiff fr. 15 jan. 2010 00:23 \n\nSer man det. \nTr\u00e5den begynner \u00e5 gi resultater allerede. \n \nKeep it going.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54b1a9b9-002d-4a68-95f7-953b5211e19b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Den_albansk%E2%80%93venetianske_krig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:38Z", "text": " Andrea Venier \n Mustafa Pasja\n\nStyrker\n\n14\u00a0000 mot Venezia under Skanderbeg \n6\u00a0000 mot osmanerne under Vrana Konti\n\n15\u00a0000 venetianske soldater og leiesoldater \n15\u00a0000 osmanske soldater\n\n**Den albansk\u2013venetianske krig** i \u00e5rene 1447 til 1448 var en krig mellom venetianske og osmanske styrker mot en samlet albansk stryke innenfor Lezhaligaen under kommando av Skanderbeg.\n\nBakgrunnen var en strid mellom det albanske Dukagjinis fyrsted\u00f8mme og Venezia om kontrollen over festningen Dagnum.^(\\[1\\]\\[2\\]) Da Venezia nektet \u00e5 tilbakelevere festningen til albanerne, gikk Skanderbeg til krig mot Venezia.^(\\[1\\]\\[2\\]) Skanderbeg rykket fram langs kysten og inntok en rekke byer i Det venetianske Albania, blant dem Durr\u00ebs og tvang slik Venezia \u00e5 m\u00e5tte sende tilbake to galeier p\u00e5 vei til Kreta for \u00e5 styrke garnisonen.^(\\[3\\])\n\n\n\nRozafa idag\n\nSom et svar p\u00e5 dette, sendte Venezia en styrke for \u00e5 komme den beleirede festningen i Dagnum til unnsetning. Samtidig oppfordret de Det osmanske rike \u00e5 sende en ekspedisjonsstyrke inn i Albania. Disse gikk mot festningen Rozafa^(\\[4\\]\\[2\\])\n\nImidlertid slo de albanske styrkene b\u00e5de de venetianske og de osmanske styrkene. De venetianske strykene ble sl\u00e5tt 23. juli 1448 ved byportene til Shkod\u00ebr, og de osmanske styrkene ble sl\u00e5tt tre uker senere, 14. august i slaget ved Oranik. Venezia konsentrerte seg deretter \u00e5 beskytte Det venetianske Albania med de f\u00e5 strykene de hadde intakt i omr\u00e5det, og tegnet en fredsavtale med Lezhaligaen, mens krigen mellom Lezhaligaen og Det osmanske rike fortsatte.\n\nEtter denne krigen utfordret ikke Venezia lenger Skanderbeg eller ligaen, og dette gjorde Skanderbeg i stand til \u00e5 konsentrere seg om krigen mot osmanerne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c09d2ce7-b716-494b-970b-3e00b7174ec5"} +{"url": "https://snl.no/Idi_Amin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:03Z", "text": "\n# Idi Amin\n\n omtrentlig f\u00f8dsels\u00e5r\n\nIdi Amin, ugandisk offiser. Lang milit\u00e6r karriere, utnevnt til stabssjef i h\u00e6ren i 1966. Grep makten i Uganda ved et milit\u00e6rkupp i januar 1971, og var landets statsoverhode til han ble drevet i landflyktighet i 1979, etter at Tanzania hadde invadert Uganda som f\u00f8lge av et ugandisk angrep p\u00e5 Tanzania i 1978.\n\nAmin regnes som en av Afrikas verste diktatorer. I 1972 kastet han ut landets indisk-\u00e6ttede befolkning; om lag 35 000 mennesker ble utvist, de fleste flyktet til Storbritannia. Utvisningen f\u00f8rte til sammenbrudd i \u00f8konomien, noe som igjen f\u00f8rte til ytterligere overgrep, med vilk\u00e5rlige henrettelser og drap. Det finnes ingen p\u00e5litelig statistikk over hvor mange som mistet livet under Amins regime; anslagene varierer fra 80 000 til opp mot 300 000. Etter at Amin ble styrtet, levde han i eksil, f\u00f8rst i Libya, s\u00e5 i Saudi-Arabia der han levde i isolasjon til han d\u00f8de.\n\nIdi Amins terrorregime var ikke bare en tragedie for Uganda, men f\u00f8rte ogs\u00e5 til at troen p\u00e5 afrikansk nasjonalisme og selvstyre fikk en alvorlig knekk. Amins styre ble ford\u00f8mt av mange land, men Uganda hadde i hans tid fortsatt en sterk stilling i Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), noe som bidrog til \u00e5 svekke organisasjonens troverdighet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Idi Amin. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Idi\\_Amin.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b65693b-a057-44cb-9b29-e36d1c5a6e70"} +{"url": "http://www.biltema.no/no/Bat/Kjemikalier/Ovrig/Dieselbiocid-bat-2000030048/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:45Z", "text": " \n\n\n\n# Dieselbiocid, b\u00e5t\n\nStanser vekst av bakterier, alger og slam i drivstofftanker. \n \n**Bruksanvisning:**\n\n - T\u00f8m om mulig vann fra bunnen av drivstofftanken f\u00f8r biocidet brukes.\n - Tilsett biocidet n\u00e5r tanken er 3/4 full; det blandes s\u00e5 med drivstoffet n\u00e5r tanken fylles.\n - Biocidet begynner straks \u00e5 virke.\n - Doseringen varierer avhengig av tankvolum.\n - Ved synlig slam i tanken eller annet teknisk problem som for eksempel tilstoppede filtre kan doseringen midlertidig \u00f8kes kraftig.\n - Dersom tanken er ekstremt forurenset med slam, b\u00f8r den rengj\u00f8res f\u00f8r bruk av biocid.\n - Dosering: 25 ml/125 l drivstoff. En flaske p\u00e5 200 ml rekker til 1000 l drivstoff.\n\nFor at vi skal kunne utvikle v\u00e5r service og bli enda bedre, er det verdifullt for oss \u00e5 f\u00e5 synspunkter og forslag fra deg som kunde.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7455a749-e8a5-46aa-9952-e4b0cfd2b21d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ammoniumsulfid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:48Z", "text": "# Ammoniumsulfid\n\nKjemiske egenskaper\n\n**Ammoniumsulfid**, ogs\u00e5 kjent som **diammoniumsulfid**, er et ustabilt salt med formelen (NH\u2084)\u2082S. Vanlige l\u00f8sninger som foregir \u00e5 inneholdet dette saltet er kommersielt tilgjengelig. Med en p*K*\\_(a) som overstiger 15^(\\[1\\]) kan ikke hydrosulfidionet bli depronert til en merkbar mengde av ammoniakk. Derfor best\u00e5r slike l\u00f8sninger hovedsakelig av ammoniakk og (NH4)SH.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ffdbf32-6a67-477b-9aef-783e23c03d21"} +{"url": "https://babycare.no/flaskesmokk-natural-avent-1m.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:21Z", "text": "BPA-fri flaskesmokk i ekstra myk og fleksibel silikon til AVENT Natural t\u00e5teflaske. 2-hulls medium gjennomstr\u00f8mning til 1 mnd+.\n\nkr 79,- \n\n## \n\n## Detaljer\n\nTo-hulls gjennomstr\u00f8ming passer for 1 m+, og den dobble ventilen gj\u00f8r at luft g\u00e5 inn i flasken isedenfor i magen til babyen og reduserer ubehag.\n\nDen brede, brystformede smokken gir et naturlig tak for barnet og gj\u00f8r det enklere \u00e5 kombinere amming og mating med flaske\n\n\u00a0\n**Produktegenskaper:**\n\n\\- 2-pakning med AVENT Natural flaskesmokk laget til AVENT Natural t\u00e5teflasker.\n\n\\- 2-hulls gjennomstr\u00f8mning for 1m+ barn.\n\n\\- Bred, brystformed smokk gir et naturlig tak for barnet og gj\u00f8r det enklere \u00e5 kombinere amming og mating med flaske.\n\n\\- Smokken er laget i ekstra myk silikon med unike komfortblader. Dette gir en fleksibel smokk som bidrar til komfortabel og tilfredsstillende mating for din baby.\n\n\\- Dobbel ventil gj\u00f8r at luft g\u00e5r inn i flasken istedet for i magen til barnet og reduserer kolikk og ubehag.\n\n\\- BPA-fri\n\n\u00a0\nVi anbefaler at du kun bruker flaskesmokken sammen med AVENT Natural t\u00e5teflaske.\n\n\n| Stjernerangering | *star\\_border* | *star\\_border* | *star\\_border* | *star\\_border* | *star\\_border* |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77f6ab84-fe4c-4566-ad5a-0998adb591c6"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/den-siste-mohikaner-james-fenimore-cooper-9788275962810", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:29Z", "text": "| Oversatt av: | Heyerdahl, Christian |\n##### Omtale Den siste mohikaner\n\n For f\u00f8rste gang komplett p\u00e5 norsk. Midt i de veldige skogene i provinsen New York, tett ved den kanadiske grensen, raser det en krig. \u00c5ret er 1856, og kampen st\u00e5r mellom engelske og franske styrker og deres indianske allierte om herred\u00f8mmet over de nordamerikanske koloniene. Eskortert av offiseren Duncan Heyward og den indianske stifinneren Magua, reiser s\u00f8strene Cora og Alice Munro fra fort Edward for \u00e5 forenes med sin far, kommandanten p\u00e5 fort William Henry, en dagsreise unna. Men ferden gjennom den ugjestmilde villmarken viser seg \u00e5 v\u00e6re et n\u00f8ye planlagt komplott, og reisef\u00f8lget berger med n\u00f8d og neppe livet da Hauk\u00f8ye og hans indianervenner Chingachgook og Uncas kommer dem til unnsetning. Dette blir starten p\u00e5 et dramatisk eventyr, befolket med heltemodige soldater, svikefulle indianere og uskyldige nybyggere, og der storsl\u00e5tt natur og voldsomme kamphandlinger danner et tragisk bakteppe for umulig kj\u00e6rlighet og tidlig d\u00f8d.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd257f80-20c5-4775-9bed-8a83434d70a6"} +{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/beretninger-om-beskyttelse-erik-fosnes-hansen-9788202529420", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:06:22Z", "text": "| ------------- | ------------------ |\n| Forfatter: | Erik Fosnes Hansen |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n##### Omtale Beretninger om beskyttelse\n\n \nMed nytt etterord av Kim Leine.* \n \nBeretninger om beskyttelse* er den tredje roman fra Erik Fosnes Hansen. Her blir leseren presentert for et knippe dramatiske historier, fire frittst\u00e5ende beretninger om merkelige tilfeldigheter. Allikevel er det b\u00e5de synlige og usynlige sammenhenger mellom dem, s\u00e5vel i tema som i handling.\n\nDet er en gjennomkomponert og gripende roman Erik Fosnes Hansen har skrevet. Med musikalitet og eleganse skifter perspektivet mellom Den store fortellingen og storheten i den lille. Handlingen utspiller seg i flere land til forskjellige historiske tider, med et fint skjebnem\u00f8nster som vever menneskene, kulturene og tidsplanene sammen. \nFosnes Hansen mottok Bokhandlerprisen for denne boken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26c51948-e3d6-497e-baca-55ec8a5e4bc9"} +{"url": "http://docplayer.me/3800953-Vi-selger-iphonedeksler-med-motiv-til-deg-som-onsker-a-beskytte-din-mobil-med-stil.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:44Z", "text": "\n\n1 Dette er icare UB Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som \u00f8nsker \u00e5 beskytte din mobil med stil. Vi i icare UB har stort fokus p\u00e5 det \u00e5 bry seg om andre. Vi synes det \u00e5 gi er mer givende enn \u00e5 f\u00e5. Derfor gir vi 60 prosent av salgsinntektene til barneavdelingen ved Drammen sykehus. Du beskytter ikke bare mobilen din, men du beskytter ogs\u00e5 barna p\u00e5 barneavdelingen. icare UB selger en f\u00f8lelse av sosialt engasjement. Logo Logoens viktigste funksjon er \u00e5 indentifisere icare UB. Den skal ogs\u00e5 gi en innsikt i icare UB sin virksomhet. Vi vil fremst\u00e5 som en bedrift som bryr seg om andre, og holder det hjertet n\u00e6rt. Logoen v\u00e5r er en del av v\u00e5rt ansikt utad, derfor er det viktig for oss \u00e5 bli oppfattet p\u00e5 riktig m\u00e5te. Logoen best\u00e5r av skrift og et emblem. Skriften i logoen er navnet p\u00e5 bedriften, alts\u00e5 er; icare UB, teksten i v\u00e5r logo. Emblemet er en tekstmeldingsboble med et hvitt hjerte i midten. Emblemet i logoen blir kalt \u00abbobla\u00bb. Som tekst skrives logoen med versaler, men med unntak av en minuskel: icare UB. Dette har vi gjort fordi den lille i-en forbindes med iphone fra Apple. Skrifttypen som er brukt i logoen er Helvetica Neue Bold. Vi valgte denne skrifttypen fordi den er uten seriffer. Seriffer kan gj\u00f8re tekst tyngre \u00e5 lese og vi ville ha en lettleselig logo. Vi har valgt m\u00f8rk gr\u00e5aktig magenta p\u00e5 teksten fordi sort virket alt for stramt og hardt. icare M\u00f8rk gr\u00e5aktig magenta icare Cyan CMYK: 0, 6, 1, 65 CMYK: 32, 0, 6, 22 RGB desimaler: 89, 84, 88 RGB desimaler: 135, 198, 187 RGB prosent: 34.9%, 32.9%, 34.5% RGB prosent: 52.9%, 77.6%, 73.3% Hex: Hex: 87c6bb P\u00e5 emblemet i logoen valgte vi fargen cyan, som er en blanding av bl\u00e5tt og gr\u00f8nt. Stikkord som beskriver denne fargen er: h\u00e5p, samarbeid, beroligende, ungdommelighet og helse. Disse stikkordene er grunnen til at vi valgte fargen cyan p\u00e5 emblemet. Sammen med fargen p\u00e5 teksten i logoen v\u00e5r gir dette et avslappet og rolig inntrykk, som var m\u00e5let v\u00e5rt. Emblemet i logoen er en snakkeboble. Dette er noe man assosierer med et budskap, og v\u00e5rt budskap ligger hjertet n\u00e6rt. Derfor har vi valgt \u00e5 ha et hjerte i midten av boblen. Emblemet assosieres ogs\u00e5 med mobiltelefon, og signaliserer at bedriften v\u00e5r har noe med dette \u00e5 gj\u00f8re. S i d e 1\n\n\n\n2 Det helhetlige inntrykket av logoen er at vi har et budskap som sier vi bryr oss, og at v\u00e5rt produkt har noe med telefon \u00e5 gj\u00f8re. Det er nettopp det vi \u00f8nsker \u00e5 gi uttrykk for med v\u00e5r logo. De ansatte i icare UB er veldig forn\u00f8yde med resultatet. Arbeidsprosessen For \u00e5 utarbeide logen v\u00e5r m\u00e5tte alle ansatte i bedriften delta. Alle i bedriften satt seg ned sammen, for \u00e5 finne en utforming vi ville ha. Vi vurderte forskjellige farger og oppsett. Vi visste tidlig i arbeidsprosessen at vi ville ha med et hjerte og at icare skulle v\u00e6re fremhevet ettersom dette er v\u00e5rt budskap, vi bryr oss. Da bedriften sammen hadde funnet ut hvordan vi \u00f8nsket at logoen skulle se ut tok gruppen kontakt med Linn Tidemandsen, som er grafisk designer. Vi spurte om hjelp til \u00e5 utforme logoen slik vi tenkte det. Hun satte sammen logoen i grafiske programmer p\u00e5 pc ut i fra et eksempel hun fikk p\u00e5 papir fra bedriften. Dermed fikk vi logoen tilsendt og den var klar. Anvendelse For \u00e5 oppn\u00e5 at logoen og bedriftens ansikt utad blir oppfattet p\u00e5 riktig m\u00e5te har vi satt retningslinjer for bruk av logo. I profilh\u00e5ndboken st\u00e5r det mye om hvordan v\u00e5r logo skal anvendes, og det retter vi oss etter bestandig. Logoen i farger er den som hovedsakelig skal anvendes, men om n\u00f8dvendig kan sort/hvitt brukes. Om dette skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig skal markedsansvarlig i bedriften kontaktes for \u00e5 godkjenne bruken. Logoen skal i hovedsak brukes p\u00e5 hvit bakgrunn, ikke p\u00e5 urolig bakgrunn eller p\u00e5 en bakgrunn som gj\u00f8r at logoen ikke kommer godt nok frem. Unntak; om logoen legges p\u00e5 et lyst eller rolig omr\u00e5de. Om dette skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig skal markedsansvarlig i bedriften kontaktes for \u00e5 godkjenne plassering. Logoen kan plasseres hvor som helst p\u00e5 en flate. S i d e 2\n\n\n\n3 Boblen skal i hovedsak brukes sammen med logoen, men kan ogs\u00e5 brukes alene om det er p\u00e5 en liten plass der den skal brukes, eller om det blir for gjentagende med hele logoen. Boblen kan ogs\u00e5 brukes alene p\u00e5 sosiale medier og flyers. Skriften i logoen skal aldri brukes uten boblen. St\u00f8rrelse Standard st\u00f8rrelse p\u00e5 logoen til icare UB er satt til 6,5 x 6,5 cm. Logoens minstest\u00f8rrelse til bruk p\u00e5 papirer som skrives ut er satt til 1 x 1 cm. Hvis det er et dokument som ikke skal skrives ut blir 1 x 1 cm for lite, og lesbarheten p\u00e5 logoen vil ikke v\u00e6re god nok. Derfor er minstest\u00f8rrelse p\u00e5 logoen, n\u00e5r den brukes i dokumenter som ikke skal skrives ut, 4 x 4 cm. Det er ingen begrensning p\u00e5 hvor stor den skal v\u00e6re, men man skal passe p\u00e5 at det ikke blir overdrevet, eller at kvaliteten blir for d\u00e5rlig. Minstest\u00f8rrelsen p\u00e5 bruk av \u00abbobla\u00bb alene skal v\u00e6re 1 x 1,08 cm. Dette er for \u00e5 f\u00e5 best mulig \u00ablesbarhet\u00bb i sm\u00e5 st\u00f8rrelser. 1 x 1 cm 1 x 1,08 cm Standard st\u00f8rrelse p\u00e5 logoen er 4 x 4 cm 6,5 x 6,5 cm Markedsf\u00f8ring Vi bruker v\u00e5r logo som en del av v\u00e5r markedsf\u00f8ring, og uansett hvor vi markedsf\u00f8rer oss vil du kunne se v\u00e5r logo. Det er enten hele logoen eller kun bobla som brukes n\u00e5r vi markedsf\u00f8rer oss. Eksempler p\u00e5 disse stedene er Facebook og Twitter. Vi har valgt \u00e5 bruke logoen som \u00abprofilbilde\u00bb da den hele tiden vil synes n\u00e5r vi poster ting. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir det en god gjentakelse. N\u00e5r logoen blir gjentatt s\u00e5pass mange ganger vil ogs\u00e5 flere huske den. S i d e 3\n\n\n\n4 Derfor har vi valgt hele logoen p\u00e5 disse sosiale mediene slik at de ikke bare husker hvordan \u00abbobla\u00bb ser ut, men samtidig kan se navnet p\u00e5 bedriften og har da noe \u00e5 knytte det opp mot. Slik ser en del av v\u00e5r Facebook-profil ut: Slik ser en del av v\u00e5r Twitter-profil ut: S i d e 4\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68f0d617-6693-491a-8c3a-b019691dd208"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/husvask-flyttevask/234880", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:07:54Z", "text": "# Anbud Husvask / flyttevask \n\nRegistrert Dato: Mandag 04. Februar 2013\n\nAnbud \u00f8nskes p\u00e5 husvask, tomt hus pga flytting. \nGrunnflate 175 m2, mest flisgulv, laminat p\u00e5 tre sovrom og gulvbelegg p\u00e5 vaskerom. \nStue / kj\u00f8kken \u00e5pen l\u00f8sning 74 m2 med 9 store viduer, to sm\u00e5 og et vanlig vindu. \nTre sovrom med laminatgulv, 5 vanlige vinduer. \nEt vaskerom med gulvbelegg og to vinduer. \nFlislagt bad, innredning med to servanter og to speil, dusjkabinett og et hj\u00f8rnekar og en toalett. \nGjeste-toalett med flislagt gulv, en liten innredning med servant og speil. \nHimling alle rom, skyggepanel, lakkert. \nAlle veggflater ferdigmalte plater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a80ee829-b1cb-4c43-b3db-55a2014b8dc7"} +{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2013/11/melkehjerteeske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:31Z", "text": "## s\u00f8ndag 3. november 2013\n\n### Melkehjerteeske\\!\n\n\n\n\u00a0\nJeg har dekorert ei melkehjerteeske med papirer fra Poppydesign og Maja.\n\nF\u00f8rst grunna jeg alle kantene med Gesso for \u00e5 skjule den gule fargen p\u00e5 eska.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nSymaskins\u00f8m p\u00e5 alle paneler (som vanlig ;)..\n\nJeg har\u00a0brukt mye\u00a0\"sn\u00f8\" og cracklepaint for \u00e5 skape den rette stemningen. Etterp\u00e5 hadde jeg glassglitter p\u00e5. Ser at bildene ikke f\u00e5r fram effekten skikkelig.\n\nJeg har brukt min nye, flotte dies fra Tim Holtz, delte opp reinsdyrene og tr\u00e6rne.\n\n \n\n\nTekststempel fra ei Kort og godt-stempelplate. Jeg har limt en magnet p\u00e5 for \u00e5 lukke eska. \nJeg har levert til: \nHjerteboden - jul \nNordsalten - bingo. Dies, blomster og tekststempel. \nCard and scrap - lag et julekort \nMeretekj kl. \n\n01:07 \n \n#### 17 kommentarer:\n\n \n\n\u00c5se-May sa...\n\nKjempevakre kort du lager.....:)\n\n 3. november 2013 kl. 01:46 \n\n\n\nJeanett sa...\n\nKjempeflott kort:) Likte spesielt den effekten det ble p\u00e5 kortet med \"sn\u00f8\". \nTakk for at du deltar p\u00e5 utfordringen hos NSHK. \nKlem fra Jeanett\n\n 3. november 2013 kl. 03:01 \n\n\n\n\n \nB x\n\n\n\n\n\nKarin Dahl sa...\n\nDelikat og flott melkehjerteeske du har laget,med mange fine detaljer:) \n\u00d8nsker deg en fin s\u00f8ndag:) \nClemzy Karin D\n\n 3. november 2013 kl. 05:18 \n\n\n\n\n\nPapirdilla sa...\n\nVirkelig en flott eske du har laget. Skikkelig julestemning med all sn\u00f8effekten. Og veldig lekre papirer. Faktisk er disse fra Poppy design en stor favoritt\\!\\! \n \nklem, \nHanne\n\n 3. november 2013 kl. 12:00 \n\n\n\n\n\nAnne Bente sa...\n\n\u00c5HHH s\u00e5 smuk \u2665 \n \n10000 tak for at du deltager p\u00e5 card and scraps udfordring. \n \nknuzzz \u2665\n\n 3. november 2013 kl. 12:32 \n\n\n\n\n\nKjempeflott melkesjokolade eske du har laget. Her var det mye flott. Legger meg til som f\u00f8lger.\n\n 4. november 2013 kl. 02:45 \n\n\n\n\n\nUnni A sa...\n\nLekker sjokolade-eske\\! S\u00e5 mange flotte detaljer, virkelig nydelig\\! \nTakk for at du deltar hos Card and Scrap\\! \nklem Unni A\n\n 4. november 2013 kl. 13:40 \n\n\n\n\nTakk for at du deltar inne hos Stampartic\\!\n\n\n\nBeautiful creation, thanks for joining the allsorts challenge this week Tracy x\n\nJo Channon sa...\n\nThank you for joining in with the Allsorts Challenge this week. Jo x\n\n 7. november 2013 kl. 14:31 \n\n\n\n\n\nMichelle B. sa...\nSuch a beautiful card, love the vintage feel. So glad you joined us for our Vixen Challenge at ABC Christmas Challenge\\!\n\n 10. november 2013 kl. 22:04 \n\n\n\n\n\nBettina L. sa...\n\nDette var et nydelig julekort. Liker sn\u00f8effekten og reinsdyret. Tusen takk for at du deltar hos ABC Christmas Challenge og lykke til. H\u00e5per du blir med p\u00e5 en ny utfordring p\u00e5 onsdag. Klem Bettina DT medlem hos ABC Christmas Challenge\n\n 12. november 2013 kl. 06:27 \n\n\n\n\n\nCarissa sa...\n\nWonderful reindeer design. \nThanks so much for playing at the ABC Christmas Challenge. Hope to see you again soon. \nCarissa\n\n 12. november 2013 kl. 20:25 \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nS\u00e5 vakker eske. Skikkelig stemningsfull\\! \nTakk for at du deltar i utfordringen v\u00e5r hos Hjerteboden. \nKlem, Bente\n\n 14. november 2013 kl. 13:53 \n\n \n\n## Om meg\n\n\n\n - Meretekj \n Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e779020-d75e-473a-ae63-3552358e9e76"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Kollektivloft-kan-gi-gigantgevinst-373929b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:40Z", "text": "# \\- Kollektivl\u00f8ft kan gi gigantgevinst\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:52\n\nPublisert: 11.des.2006 06:36\n\n - \n \n I dag ligger i dag ligger Norge omtrent p\u00e5 bunn i Europa n\u00e5r det gjelder st\u00f8tte til kollektivtransport. FOTO: \u00d8RN E.BORGEN \n\nEt ekstra tilskudd p\u00e5 150 millioner kroner til kollektivtransporten i de st\u00f8rste byene vil gi en samfunns\u00f8konomisk gevinst p\u00e5 900 millioner kroner \u00e5rlig, viser en rapport fra Transport\u00f8konomisk Institutt (T\u00d8I).\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge rapporten er det en relativt beskjeden \u00f8konomisk innsats som m\u00e5 til for \u00e5 gi store samfunns\u00f8konomiske og milj\u00f8messige gevinster.\n\nEt statlig tilskudd p\u00e5 150 millioner kroner til kollektivtransport i landets seks st\u00f8rste byomr\u00e5der vil bety 10 prosent flere passasjerer og en samfunns\u00f8konomisk gevinst p\u00e5 over 900 millioner kroner, skriver V\u00e5rt Land.\n\n\u2013 Gevinsten vil f\u00f8rst og fremst v\u00e6re et bedre tilbud til passasjerene, som f\u00e5r utnyttet tiden sin bedre til andre gj\u00f8rem\u00e5l. Det vil samtidig gi betydelig redusert biltrafikk, og dermed lavere klimautslipp og bedre lokal luftkvalitet. Samtidig slipper myndighetene unna med mindre veiutbygging, sier daglig leder B\u00e5rd Norheim i Urbanet Analyse, som sammen med T\u00d8I-forsker Jon-Terje Bekken har laget rapporten med st\u00f8tte fra Samferdselsdepartementet.\n\nNorheim p\u00e5peker at Norge i dag ligger omtrent p\u00e5 bunn i Europa n\u00e5r det gjelder st\u00f8tte til kollektivtransport.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cc54508-047a-48c8-9322-1d6acbd45bf5"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3075921/babor-doctor-babor-neuro-sensitive-cellular-intensive-calming-cleanser-150ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:04Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn pleiende og n\u00e6ringsrik rensemelk som inneholder det beroligende virkestoffet Neuroxyl. Rensen inneholder ikke konserveringsstoffer, paraben, mineraloljer, duft- og syntetiske fargestoffer.\n\nHuden etterlates renset, myk og glatt.\n\n \nBabor startet i Tyskland i 1956 og har siden den gang v\u00e6rt en pioneer innen profesjonell hudpleie og skj\u00f8nnhets produkter, som gir huden din en luksuri\u00f8s f\u00f8lelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16224bb5-0803-4363-a032-f6d362c02484"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/X-Men:_The_Last_Stand", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:23Z", "text": "***X-Men: The Last Stand*** er en amerikansk film fra 2006.\n\nX-Men, mutantheltene som sverger \u00e5 forsvare en verden som hater og frykter dem, er tilbake. Denne gangen, med hjelp fra de nye rekruttene \u00abThe Beast\u00bb og \u00abAngel\u00bb, m\u00e5 de st\u00e5 imot utviklingen i form av sin tidligere lagkompis \u00abJean Grey\u00bb. \u00abGrey\u00bb er besatt av makten til \u00abDark Phoenix\u00bb, og har blitt en fare for seg selv, sine mutantkamerater og hele planeten. For \u00e5 bli kvitt denne trusselen mot menneskeheten finner man en mulig kur mot genetisk mutasjon. X-Men, ledet av professor \u00abCharles Xavier\u00bb, m\u00e5 hamle opp med b\u00e5de \u00abJean Greys\u00bb krefter i tillegg til det ondskapsfulle brorskapet som er ledet av \u00abXaviers\u00bb erkefiende, og tidligere allierte, \u00abMagneto\u00bb.\n\n## Rolleliste\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n| Skuespiller | Rolle |\n| --------------- | ---------------------------------- |\n| Patrick Stewart | Professor \u00abCharles Xavier\u00bb |\n| Hugh Jackman | \u00abWolverine\u00bb / \u00abLogan\u00bb |\n| Halle Berry | \u00abStorm\u00bb / \u00abOroro Munroe\u00bb |\n| Ian McKellen | \u00abMagneto\u00bb / \u00abEric Lehnsherr\u00bb |\n| Famke Janssen | \u00abPhoenix\u00bb / \u00abJean Grey\u00bb |\n| Anna Paquin | \u00abRogue\u00bb / \u00abMarie\u00bb |\n| Kelsey Grammer | \u00abBeast\u00bb / Dr. \u00abHenry 'Hank' McCoy\u00bb |\n| James Marsden | \u00abCyclops\u00bb / \u00abScott Summers\u00bb |\n| Rebecca Romijn | \u00abMystique\u00bb / \u00abRaven Darkholme\u00bb |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d5d426a-4ac7-443c-ad8a-e444ee507ce2"} +{"url": "http://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/kylling-og-fjarkre/krydret-kylling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:18Z", "text": "# Krydret kylling med p\u00e6re\n\n# Ingredienskalkulator\n\n# Marinade:\n\n| | |\n| ----- | -------------------------- |\n| 1 stk | chili |\n| 1 ss | friskrevet ingef\u00e6r |\n| 1 stk | sitron (finrevet skall av) |\n| 2 ss | flytende honning |\n| 3 ss | olivenolje |\n\n# kylling:\n\n| | |\n| ----- | ---------------- |\n| 4 stk | kyllingl\u00e5r |\n| 1 ts | salt |\n| \u00bc ts | nykvernet pepper |\n| 2 stk | p\u00e6rer |\n| 2 ss | sitronsaft |\n\n# Pasta med fl\u00f8te og bl\u00e5muggost:\n\n| | |\n| ----- | ------------- |\n| 200 g | pasta |\n| 2 dl | TINE Matfl\u00f8te |\n| 100 g | Selbu Bl\u00e5 |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n1. Sett ovnen p\u00e5 200 \u00baC.\n2. Del chili i to og ta ut fr\u00f8 og hinner. Finhakk chili. Bland chili, ingef\u00e6r, sitronsaft, honning og olivenolje i en ildfast form.\n3. Skj\u00e6r kyllingl\u00e5r i to og legg over i formen. \u00d8s over marinade og sett formen kaldt i minst 10 minutter.\n # Tips:\n Legger du kyllingl\u00e5rene i marinade\u00a0om morgenen, er retten fort ferdig til kveldskosen.f\u00f8r kveldskosen.\n4. Krydre kyllingen med salt og pepper. Del p\u00e6re i 4 b\u00e5ter og legg dem ved siden av kyllingen. Tilbered i ovnen i ca. 35 minutter til kyllingen er gjennomstekt. Snu litt p\u00e5 kyllingen under stekingen. Bland med sitronskall n\u00e5r det er ca. 10 minutter igjen.\n5. Kok pasta som anvist p\u00e5 pakken. Hell av kokevannet og hell pastaen tilbake i kjelen. R\u00f8r inn matfl\u00f8te og kok opp igjen. Ha i smuldret bl\u00e5muggost og r\u00f8r slik at den smelter. Server med nykvernet pepper over.\n\n# Tips:\n\nKj\u00f8per du kyllingl\u00e5rene frosne i butikken, b\u00f8r du la dem tine i kj\u00f8leskapet over natten.\n\n# Produkter i oppskriften\n\n\n\n# TINE Matfl\u00f8te\n\n\n\n# Selbu Bl\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93b0a08a-fa10-471e-b9e0-6245f6b771c6"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/reparasjon-av-moloer-i-leirv%C3%A5g-og-hoplandsvik-fiskerihavn-austrheim-kommune-hordaland/106724", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:23:47Z", "text": "# Anbud Reparasjon av moloer i leirv\u00e5g og hoplandsvik fiskerihavn - austrheim kommune - hordaland \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Juli 2010\n\nHoplandsvik fiskerihavn: \nMoloen i Hoplandsvik ligger til land men er uten veiforbindelse. Det m\u00e5 derfor brukes lekter med gravemaskin eller lignende for \u00e5 komme til \u00e5 reparere moloen. Moloenden har falt i sammen og m\u00e5 bygges opp igjen ved \u00e5 bruke de eksisterende steinblokkene. Det skal tilf\u00f8res 2 - 3 steinblokker i st\u00f8rrelse 5-9 tonn til moloen i tillegg til de eksisterende steinblokkene. \nLeirv\u00e5g fiskerihavn: \nMoloen er landfast og det er mulig \u00e5 komme til fra land. I ytterskr\u00e5ningen mangler det ved landfeste ved landsiden omtrent 10 steinblokker i st\u00f8rrelse 1,5 ? 3,0 tonn.\n\n**Austrheim, Hordaland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cb713ba-1086-436f-8202-d9ea2bc6183e"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Pixley-Mapogo/I9788249507580", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:58:56Z", "text": "Tore Renberg\n\nOktober\n### Haugenboks omtale:\n\nEn varm sommerkveld i 2007 spiller \u00e5ttitallets s\u00f8rgeligste og morsomste blomst, The Smiths, p\u00e5 \u00d8yafestivalen. De er gjenforent, og den 35 \u00e5r gamle journalistvikaren Jarle Klepp er p\u00e5 plass for \u00e5 anmelde konserten. Men denne kvelden g\u00e5r ingenting som det skal. Jarle f\u00e5r se noe han aldri skulle ha set \u2026 LES MER t, noe han takler p\u00e5 verst tenkelige m\u00e5te. Dette er den fjerde romanen om Jarle Klepp. LES MINDRE Haugenboks omtale En varm sommerkveld i 2007 spiller \u00e5ttitallets s\u00f8rgeligste og morsomste blomst, The Smiths, p\u00e5 \u00d8yafestivalen. De er gjenforent, og den 35 \u00e5r gamle journalistvikaren Jarle Klepp er p\u00e5 plass for \u00e5 anmelde konserten. Men denne kvelden g\u00e5r ingenting som det skal. Jarle f\u00e5r se noe han aldri skulle ha sett, noe han takler p\u00e5 verst tenkelige m\u00e5te. Dette er den fjerde romanen om Jarle Klepp. \n\nEmner: Foreldre Vennskap\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "168be06f-84ea-4da6-b818-9b55599df205"} +{"url": "http://docplayer.me/2479374-Handlingsprogram-2012-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:32Z", "text": "1 Handlingsprogram KUNNSKAP, FELLESSKAP, GLEDE V\u00e5r visjon Et menneskeverdig liv for alle Form\u00e5l P\u00e5driver i den velferds-, helse- og omsorgspolitiske utvikling. Nettverk for lagets medlemmer. M\u00e5l \u00c5 arbeide for velferds-, helse- og omsorgspolitikk som sikrer befolkningen et menneskeverdig liv med utgangspunkt i prinsippene om rettferdighet, ansvarlighet og like muligheter for alle, herunder \u00e5 samarbeide med kommunale, fylkeskommunale og statlige organ, kollegaer og organisasjoner i inn- og utland, samt avgi h\u00f8ringsuttalelser i velferds-, helse- og omsorgspolitiske saker. \u00c5 skape et nettverk av og blant medlemmene i den hensikt \u00e5 gi inspirasjon, utveksle erfaringer og bidra til kompetanse- og organisasjonsutvikling, herunder - \u00e5 bist\u00e5 medlemmene med r\u00e5d og veiledning i velferds-, helse- og omsorgspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Hovedstrategier Samarbeide aktivt med alle ledd i NHV sin organisasjon og bruke Fagdagene og fylkeskonferanser som virkemiddel Studieturer i inn og utland for \u00e5 se p\u00e5 aktuelle \u00abnybrottsprosjekter\u00bb P\u00e5virke sentrale myndigheter gjennom deltakelse i arbeidsgrupper (KS, Dep, direktorat) Gi h\u00f8ringsuttalelser Bruke NHV-nytt og hjemmeside til informasjon og kunnskapsdeling Bidra med \u00f8konomiske virkemidler for \u00e5 f\u00e5 opp nye fylkeslag Profilere NHV ift m\u00e5l, verdier og aktivitet God informasjon og synliggj\u00f8ring av fylkeslagene gjennom NHV' hjemmeside og NHV nytt. t tar aktivt i bruk fylkeslagene og deres ressurser i arbeidet med \u00e5 skape en samla og vital organisasjon. Tydeliggj\u00f8re NHV's rolle som nettverksbygger 1. Velferds-, helse- og omsorgspolitiske satsningsomr\u00e5der 1.1 Samhandlingsreformen og ny kommunerolle 1.2 Barn og unge 1.3 Helseinnovasjon / velferdsteknologi 1.4 Arbeid og velferd 2. Organisatoriske satsningsomr\u00e5der 2.1 Flere aktive fylkeslag 2.2 \u00abOrden i eget hus\u00bb 2.3 Nettverksbygging (\u00abkunnskap, fellesskap, glede\u00bb)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f273bba-b737-470e-afef-53639da8c99d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Nei-til-gullrush-pa-Svalbard-548696b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:31:37Z", "text": "# Nei til gullrush p\u00e5 Svalbard\n\nFoto)\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:26\n\nPublisert: 04.mai.2002 00:13\n\nDirekt\u00f8r Monica Kristensen Sol\u00e5s setter foten ned og avviser Store Norskes fors\u00f8k p\u00e5 gruvedrift i \"hennes\" rene forskerlandsby.\n\nEn spennende strid er i emning p\u00e5 Svalbards vestkyst. Det dreier seg om gull, ren natur, makt og sterke personligheter.Store Norske Spitsbergen Kulkompani har funnet en elleve kilometer lang gull\u00e5re i fjellet p\u00e5 andre siden av fjorden for Ny-\u00c5lesund. Direkt\u00f8r Robert Hermansen har tatt ut pr\u00f8ver som er sv\u00e6rt lovende, og neste sommer vil han pr\u00f8vebore ytterligere. -Pr\u00f8vedrift er enn\u00e5 langt frem i tid, men dette virker sv\u00e6rt interessant, sier han.Polarforsker Monica Kristensen Sol\u00e5s er direkt\u00f8r i statsselskapet Kings Bay AS som eier arealer og nesten alle bygninger i Ny-\u00c5lesund. Her er det de siste tolv \u00e5rene bygd opp et senter for polar forskning, der alle er p\u00e5lagt strenge krav til milj\u00f8vern.-Vi har et unikt naturlaboratorium. Her er sensorer som m\u00e5ler giftstoffer i blant annet atmosf\u00e6ren. En gruve som n\u00e6rmeste nabo vil \u00f8delegge Ny-\u00c5lesund som forskningsomr\u00e5de, sier Kristensen Sol\u00e5s.\n\n## Rent varemerke\n\nHun frykter at forskere fra hele verden vil snu ryggen til Ny-\u00c5lesund. Renheten har hele tiden v\u00e6rt stedets varemerke. Ifjor ble det gjennomf\u00f8rt 12000 forskningsd\u00f8gn her, med 120 prosjekter og forskere fra 18 nasjoner.-Jeg sier nei p\u00e5 en pen m\u00e5te. B\u00e5de Robert Hermansen og jeg er glade i Svalbard. Jeg har dyp respekt for ham, og da f\u00e5r han ta et nei for et nei, sier hun.Riktignok var Kings Bay fra gammelt av et gruveselskap, men har n\u00e5 omdefinert sine roller. Monica f\u00f8ler seg ikke som kollega med Robert.Gullfunnet er gjort ved fjellet Svansen, og partene er uenig om stedets rolle i verneplanen. Kristensen Sol\u00e5s mener bestemt omr\u00e5det er innenfor nasjonalparken, og at det ligger p\u00e5 Kings Bays eiendom. Uansett er det verneverdig, mener hun. Robert Hermansen fastholder at stedet der man kan ha gruveinnslag ikke er nasjonalpark, men selve gruven vil g\u00e5 under nasjonalparken.\n\n## Vil starte opp\n\nStore Norske har utm\u00e5l, og beh\u00f8ver ikke s\u00f8ke om \u00e5 forberede gruvedrift. -Formalitetene er i orden, vi skal bare melde fra til N\u00e6ringsdepartementet n\u00e5r vi starter opp, sier han.I et intervju med Svalbard-posten sier Hermansen at Kings Bay ikke b\u00f8r blande seg opp i Store Norskes drift.Utsagnet gj\u00f8r Kristensen Sol\u00e5s enda mer engasjert. -De kommer inn p\u00e5 v\u00e5rt omr\u00e5de. Jeg har aldri lagt meg opp i hans drift. Store Norske b\u00f8r fortsette med det de er best til, nemlig kulldrift. Svalbard-samfunnet er avhengig av at selskapet lykkes i de nye gruvene i Svea, og Hermansen m\u00e5 konsentrere seg om kull, ikke gull, sier hun.Robert Hermansen understreker at han lytter n\u00f8ye til det Monica Kristensen Sol\u00e5s sier. -I denne saken blir hun en viktig r\u00e5dgiver for oss. Jeg er ogs\u00e5 glad i Svalbard, og vil ikke gjennomf\u00f8re noe som skaper milj\u00f8messige ulemper. M\u00e5 vi for eksempel bruke kjemikalier for \u00e5 utvinne gull, stanser vi prosjektet, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86260119-cdb1-40ab-8df2-0521daef679d"} +{"url": "https://www.legelisten.no/leger/623-britt-uhrenholdt-jacobsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:16Z", "text": "Britt er en lege jeg har litt blandet erfaring med: jeg opplever henne som dyktig p\u00e5 enkelte ting, men samtidig bruker hun veldig mye av timen p\u00e5 \u00e5 snakke om hva som ikke fungerer i helsesystemet eller hvor vanskelig det er \u00e5 skaffe hjelp istedenfor \u00e5 fokusere p\u00e5 hjelpen jeg trenger (\\!) Og da er timen fort brukt opp uten konstruktivt innhold. Det er et lite hyggelig legekontor \u00e5 ringe til med en ekstremt frekk resepsjonsdame, og k\u00f8ene er alltid lange f\u00f8r timen, og ventetiden er lang. Jeg ville nok valgt et annet sted hvor jeg f\u00f8lte meg mer tatt p\u00e5 alvor.\n\n### En fantastisk lege\\!\n\n Skrevet 6. oktober 2015 \n\nBritt er en lege som tar seg tid til \u00e5 lytte. Hun passer alltid p\u00e5 at du f\u00e5r den hjelpen du trenger og hun er oppriktig opptatt av sine pasienter\\!\n\n### Fantastisk\\!\n\n Skrevet 8. september 2015 \nBritt er helt fantastisk\\! Veldig kunnskapsrik, engasjert og genuint interrsert i sine pasienter. Har aldri f\u00f8r eller siden m\u00f8tt en bedre lege enn Britt\\!\n\n### Dyktig medisinsk, men fanger ikke opp det psykosomatiske\n\n Skrevet 5. august 2015 \n\nHenviser raskt til spesialist. Snakker mye selv - i selv i stedet for \u00e5 lytte til pasienten. Sliter du psykisk og mangler ord for hvor skoen trykker, s\u00e5 er ikke dette legen for deg.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\n\n\n\nBetal med bank\u00adkort\n\nkr 45,-\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25c0ce7a-39c6-4c67-8c73-b06fac8ecf0e"} +{"url": "http://rbrtina.blogspot.com/2012_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:34Z", "text": "\n\n## onsdag 28. mars 2012\n\n### P\u00e5 jenterommet\n\n\n\n \n \n\nRosa er alts\u00e5 byttet ut mot sort, gult og r\u00f8dt, uten diskusjon...\n\n \n\n\n \nTida er kommet, jenta begynner \u00e5 bli i st\u00f8rste laget, sp\u00f8r du meg.\u00a0Tid for \u00e5 ta ut barbi-dukkene, lego'n, dukkevogn og dukker, skuvsenga ja den var vist helt uaktuell. En sterk mening om at i den alderen var det ingen som l\u00e5 i ei slik seng. Egentlig skulle hele rommet v\u00e6rt malt p\u00e5 nytt og en stor dose akryl skulle tettet alle hullene i veggene, ikke sm\u00e5tteri skal jeg si. Spiker skruer hammer og skruhjern har v\u00e6rt brukt flittig, men maling m\u00e5 bli siden en gang, det blir ikke prioritert\\! Og selvf\u00f8lgelig skulle det skje med en gang, ja akkurat som sin mor...\n\n Lagt inn av \nTina kl. \n22:13 2 kommentarer: \n\n## fredag 23. mars 2012\n\n### Fredag :)\n\n\n\n \nGod helg alle dere og husk livet skal ikke begripes: det skal gripes\\!\n\nTina kl. \n13:26 2 kommentarer: \n\n## torsdag 22. mars 2012\n\n### Pute XL\n\nDen strikkede puta har ligget ferdig lenge, men har manglet fyll. Jeg tok ei gammel ikeapute, av de st\u00f8rste gulvputene. Tok ut det hardeste skumgummmi-platen og lot det andre bli igjen. Pr\u00f8vde s\u00e5 godt jeg kunne og sy den rund i hj\u00f8rnene, og vips ble den runde strikkede puta ferdig. Tanken var vel en puff p\u00e5 hytta. S\u00e5 f\u00e5r vi se om den blir liggende p\u00e5 gulvet eller i sofaen.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \n\u00c5 hvor blir det av friske Tina, formen har overhodet ikke blitt bedre, men jeg h\u00e5per p\u00e5 en frisk morgendag:) n\u00e5 er sofaen ogs\u00e5 utslitt, hvor er det blitt av alle kreftene???\u00a0\n\n Lagt inn av \n\nTina kl. \n21:46 4 kommentarer: \n\n## tirsdag 20. mars 2012\n\n### en litt uvanlig tirsdag\n\nrett og slett kjedelig, vondt i kroppen, vondt i halsen og vondt i hodet. S\u00e5 derfor disse t\u00e6rne.... hehe.... \"Mamma, hva er det du gj\u00f8r?\" \"Tar bilder av t\u00e6rne dine?\" To stk her som lo godt da de kom hjem fra skolen og s\u00e5 mora ligge i sofaen og ta bilder av t\u00e5fisne sine.... hva annet kan en gj\u00f8re n\u00e5r en m\u00e5 v\u00e6re hjemme, syk? \n \n\n\n\n \nFargerike, flotte tulipaner fra mor og far som kom p\u00e5 bes\u00f8k i helga:)\n\n \n\n\n \n\n\nHer noen bloggt\u00e6r i all kjedsomhet:)\n\n \nGod tirsdags kveld, og takk for koslige hilsninger:) Blir s\u00e5 glad\\!\n\n18:28 2 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 18. mars 2012\n\n### i v\u00e5r kjeller...\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nV\u00e5knet til str\u00e5lende solskinn og et vakkert v\u00e5rv\u00e6r. Mens mann og s\u00f8nn tok turen til alpinbakken (ja misunnelig ja), m\u00e5tte jeg og datteren i h\u00e5ndballhallen og spille de siste to serikampene. Fristet absolutt ikke. Men rakk akkurat og g\u00e5 en times tid p\u00e5 ski i str\u00e5lende solskinn. Det var rett og slett herlig\\!\n\n \n\u00c5 akkurat n\u00e5 er det ikke akkurat v\u00e5rlig ute, sn\u00f8en laver ned s\u00e5 en skulle tro det var midtvinters. Nei til mer sn\u00f8 n\u00e5, n\u00e5 er det v\u00e5r som teller\\!\u00a0\n\n \nDenne skjermveggen skal bli med oss p\u00e5 hytta og skal v\u00e6re sengegavel p\u00e5 senga mi. Tror jeg vil sove i flere timer ekstra bare p\u00e5 grunn av denne lekkerbisken, men trenger det, og hytta skal v\u00e6re et skikkelig relax-sted, det skal bli utrolig godt \u00e5 kunne ta den hytta i bruk.\n\n \n\u00d8nsker alle dere en fin s\u00f8ndag og ei fin ny uke:)\n\n17:28 1 kommentar: \n\n## l\u00f8rdag 17. mars 2012\n\n### noen detaljer...\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n \nGorenje kj\u00f8leskap ble en erstatter for Smeg-kj\u00f8leskapet som stod p\u00e5 \u00f8nskelista. Svart og retro, til en billigere penge. Passet fint inn p\u00e5 enden av kj\u00f8kkeninnredningen. Endelig, etter \u00e5 ha hatt kj\u00f8leskapet p\u00e5 soverommet har det n\u00e5 funnet sin plass. \n \nKnottene p\u00e5 skapene er ogs\u00e5 p\u00e5 plass. Det tar sakte men sikkert form. Det er et lite h\u00e5p for v\u00e5r f\u00f8rste p\u00e5ske i hytta\\! Noe listing st\u00e5r fortsatt igjen, snart er det p\u00e5 tide \u00e5 t\u00f8mme kjellern for der har jeg samlet gjennom hele byggeprosessen. I f\u00f8lge DEY begynner det og bli vel fult der nede...\n\n19:52 3 kommentarer: \n\n## torsdag 15. mars 2012\n\n### A touch of pink\n\n\n\n \n\n\n\n \nStrandveska er p\u00e5 plass, s\u00e5 n\u00e5 er vi klar for v\u00e5r og sommer.\u00a0En utrolig vakker rosafarge, knall rosa, helt perfekt. En skikkelig glad-farge. Fristet? Du kan bestille den hos Babazar, en superfin pris ogs\u00e5, s\u00e5 l\u00f8p og kj\u00f8p\\! (Jeg er ikke sponset alts\u00e5, men syns den nettbutikken har fantastisk mye fint) Kurven er fra tinek, selvf\u00f8lgelig.... :)\n\n Lagt inn av \n\n18:58 6 kommentarer: \n\n## mandag 12. mars 2012\n\n### litt etter litt...\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \nRegn regn regn og masse vind, det kalles kanskje storm eller stiv kuling, men som den landkrabbe jeg er s\u00e5 har jeg absolutt ikke blitt vant til hverken b\u00f8lger eller s\u00e5 masse vind\\! Brrrr ufyselig v\u00e6r var det i paradiset i helga, men inne i hytta var det godt og varmt, og sakte men sikkert tar det form. Jeg og datteren var mest ivrig p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Kopper og kar ble satt i skapene, s\u00e5 utrolig g\u00f8y. Stua og kj\u00f8kkenet er listet ferdig. Jippi\\!\n\n \n\n \nOg vet dere: jeg som hatet gult - gult er bare s\u00e5 kult hehe m\u00e5 nesten le av meg selv. Gule gummihansker har aldri v\u00e6rt mer i tiden. Syns de ble perfekte p\u00e5 Ikeavasken jeg :)\n\n \nJeg syns faktisk det\\!\\!\\!\u00a0\n\n Lagt inn av \n\n21:38 4 kommentarer: \n\n Etiketter: close-up, hyttedr\u00f8m \n## tirsdag 6. mars 2012\n\n### Innflytting?\n\n\n\n \nIkke til helga men forh\u00e5pentligvis til p\u00e5ske. De siste listene er snart p\u00e5 plass. Rekkverk mangler, flis over kj\u00f8kkenbenken mangler, montering vifte kj\u00f8kken mangler, maling av trapp mangler, fuging av terskellist (tror jeg det heter) bad mangler, nedvasking og bort med st\u00f8v mangler... Undres om jeg f\u00e5r sofa der ute p\u00e5 hytteparadiset til p\u00e5ske. T\u00e5lmodighet Tina, det ligger ikke for meg, ogs\u00e5 begynner mannen og fable om gutte/scootertur til \u00c5re. GLEM det var min reaksjon p\u00e5 det da jeg overh\u00f8rte en samtale her. Kj\u00f8r s\u00e5 mye scooter du vil men den hytta SKAL v\u00e6re ferdig til p\u00e5ske (vennen) ha\\! \n \nVar jeg streng syns dere??? \n \nMakan :)))\n\n22:09 5 kommentarer: \n\n Etiketter: hyttedr\u00f8m \n\n\n\n Hei Tina det er meg. Det er jeg som tar bildene og skriver her inne. Her deler jeg mine interi\u00f8rtanker og dr\u00f8mmer. (NB\\! copyright) Det starter jo ofte med den dr\u00f8m, en dr\u00f8m som blir til en tanke og en tanke som blir til virkelighet\\! Det var slik dr\u00f8mmen om v\u00e5r hytte startet:)\n\n Vakkert sa du\\! Bare nyt... Foto: www.fri.dk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64af5602-d911-410b-9d09-bb1f56eaef53"} +{"url": "http://www.airfrance.no/NO/en/local/flyreiser-air-france/flyreiser-amerika/billig-fly-mexico.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:39Z", "text": "# Billig fly Mexico\n\n## Alle flyvninger til Mexico\n\nOppgi avreiseby og -dato for \u00e5 kunne se flyavgangene til Mexico. Fremgangsm\u00e5ten for bestilling av flybilletter online er enkel og totalt sikker.\n\n## Fly + hotell\n\nHar du ikke noe sted \u00e5 bo? Med v\u00e5rt Fly+Hotell-tilbud, bestill flybilletten og ett eller flere hotellrom i Mexico.\n\nFly + hotell Mexico\n\n## Forbered reisen til Mexico\n\nDu vet ikke s\u00e5 veldig mye om Mexico? Du finner masse nyttig informasjon om det lokale livet (kultur, monumenter, events, fritid, osv.) i v\u00e5r reiseguide.\n\n## Flyavganger fra store norske byer\n\nOslo (OSL), Oslo (TRF), Bergen (BGO), Stavanger (SVG), Trondheim (TRD), Kristiansand (KRS).\n\n### Mexico by: en precolombiansk by\n\nMexico by, som er Mexicos mest folkerike by, er spekket med historie. Bestill din **flybillett til Mexico by** online\\!\n\nBes\u00f8k Templo Mayor, og utforsk byens opprinnelse, Tenochtitlan, hovedstaden i det gamle aztekiske riket.\n\nSpis verdens beste fajitas, dans til musikken fra mariachis, nyt forfriskende margaritaer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77e5ed7d-6087-4343-a576-9ce6ea8b5fff"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fayette", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:51Z", "text": "Fayette (New York)\n\n42\u00b051\u203200\u2033N 76\u00b052\u203200\u2033VKoordinater: 42\u00b051\u203200\u2033N 76\u00b052\u203200\u2033V\n\n**Fayette** er en by som ligger i Seneca County i New York. If\u00f8lge United States Census Bureau dekker den et areal p\u00e5 172,2 km\u00b2, hvorav 142,9 km\u00b2 er land og 29,3 km\u00b2 er vann. Ved folketellingen i 2010 hadde fylket innbyggere. ^(\\[1\\])\n\nByen ble etablert fra en del av Town of Romulus i 1800. Dette stedet het opprinnelig Town of Washington, men navnet ble endret til det n\u00e5v\u00e6rende i 1803. Ber\u00f8mte personligheter som har bodd her er indianerh\u00f8vdingen Red Jacket og predikanten Joseph Smith, som grunnla samfunnet Siste dagers hellige.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n1. **^** a b \u00abPopulation, Census\u00bb. US Census. 1. april 2010. Bes\u00f8kt 20. januar 2016.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc0b5baa-28be-463a-a565-573cc102e9a1"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2608186/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:18Z", "text": " 1 Elektronikkbransjen \u2013 Fotor\u00e5det Fotounders\u00f8kelsen 2014 Prosjektleder/analytiker: Morten Island \n\n 2 Kort om unders\u00f8kelsen Bakgrunn Unders\u00f8kelsen skal gi elektronikkbransjen og fotor\u00e5det innsikt i folks fotovaner, kjennskap til akt\u00f8rer og kj\u00f8pevaner. Resultatene brukes til innsikt, samt markedsf\u00f8ring, PR og informasjonsarbeid for fotobransjen generelt. Datainnsamling Datainnsamlingsmetode: CAWI Tidsperiode for datafangst: Mars/april 2014 Utvalg Unders\u00f8kelsens univers er Norges befolkning, 16 \u00e5r og eldre. Utvalget er tilfeldig trukket fra Responspanelet, etter kriteriene kj\u00f8nn, 5-delt alder og landsdel. Datagrunnlaget er vektet etter tilsvarende struktur. Datagrunnlaget best\u00e5r av 1527 respondenter. \n\n 3 Analysebeskrivelse For alle kategoriske sp\u00f8rsm\u00e5l i unders\u00f8kelsen blir resultatene presentert som andeler, oppgitt i prosent. For sp\u00f8rsm\u00e5l hvor det benyttes mulighet for \u00e5 avgi flere svar per sp\u00f8rsm\u00e5l (flersvar), vil summen av andelene overstige 100% av naturlige \u00e5rsaker. Resultatene for 2014 sammenlignes med resultatene fra 2010-2013 der det er mulig. For alle skalasp\u00f8rsm\u00e5l i unders\u00f8kelsen blir resultatene presentert som gjennomsnitt. Det anvendes som standard en skala fra 1 til 6, hvor verdien 6 er den beste/mest positive. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er brutt ned p\u00e5 bakgrunnsvariabler n\u00e5r signifikante (relevante) funn er avdekket. Alle signifikante funn er basert p\u00e5 en rigid statistisk test, hvor feilmarginen er p\u00e5 5%. Dette er bransjestandard. , vil summen av andelene overstige 100% av naturlige \u00e5rsaker. Resultatene for 2014 sammenlignes med resultatene fra 2010-2013 der det er mulig. For alle skalasp\u00f8rsm\u00e5l i unders\u00f8kelsen blir resultatene presentert som gjennomsnitt. Det anvendes som standard en skala fra 1 til 6, hvor verdien 6 er den beste/mest positive. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er brutt ned p\u00e5 bakgrunnsvariabler n\u00e5r signifikante (relevante) funn er avdekket. Alle signifikante funn er basert p\u00e5 en rigid statistisk test, hvor feilmarginen er p\u00e5 5%. Dette er bransjestandard..\") \n\n 4 Demografisk beskrivelse 1/2 \n\n 5 Demografisk beskrivelse 2/2 \n\n 6 Hvilke(n) type(r) kamera har du/din husstand? Det er fremdeles en svingning fra kompaktkamera over til speilreflekskamera. Fortsetter denne trenden vil norske hjem ha flere speilreflekskameraer enn kompaktkameraer om ca. 2 \u00e5r. Barnefamiliene har i st\u00f8rre grad enn andre videokamera, actionkamera og speilreflekskamera. Tidligere benyttede betegnelser Digitalt kompaktkamera = Kompaktkamera Digitalt speilreflekskamera = Speilreflekskamera Digitalt videokamera = Videokamera N=1439 \n\n 7 Hvilke(n) type(r) kamera bruker du/din husstand? N=1439 Ogs\u00e5 i bruken er det en svingning fra kompaktkamera over til speilreflekskamera. \n\n 9 N\u00e5r ditt kompaktkamera skal erstattes, vil du da \u2026 N=1080 Resultatene viser at forholdet kompaktkamera vs. smarttelefon vil bli ytterligere forsterket fordel mobiltelefonen i n\u00e6r fremtid. Det er aldersgruppen 25-54 \u00e5r som dette er mest aktuelt for. Den yngste aldersgruppen som har benyttet smarttelefon i mange \u00e5r er den gruppen som i st\u00f8rst grad vil bytte ut kompaktkameraet med et speilreflekskamera (24%). ..\") \n\n 10 N\u00e5r kj\u00f8pte du/noen i husstanden sist nytt kamera? Andelen som har kj\u00f8pt kamera for 2 eller f\u00e6rre \u00e5r siden er lavere i \u00e5r enn i 2013 mens andelen som har kj\u00f8pt kamera for 3-10 \u00e5r siden er h\u00f8yere enn i 2013. Trenden vi observerte de siste \u00e5rene forsterkes alts\u00e5 i \u00e5r og v\u00e5r prognose om at denne trenden forsterkes n\u00e5r mobiltelefonkameraene forbedres viste seg \u00e5 stemme. Barnefamiliene er gruppen som i st\u00f8rst grad har kj\u00f8pt kamera for mindre enn 1 \u00e5r siden. Ogs\u00e5 menn har i st\u00f8rre grad enn kvinner kj\u00f8pt kamera for mindre enn 1 \u00e5r siden. N=1527 \n\n 11 Hva slags kamera kj\u00f8pte du? Andelen som kj\u00f8per kompaktkamera har g\u00e5tt ned mens andelen som kj\u00f8per hhv. speilreflekskamera og actionkamera har g\u00e5tt noe opp fra 2013 til 2014. Andelen som kj\u00f8per kompaktkamera er h\u00f8yere blant aldersgruppen over 55 \u00e5r. Andelen som kj\u00f8per speilreflekskamera er h\u00f8yere blant menn og de som har 3 eller flere barn. N=1440 \n\n 12 Hvilke tilleggsutstyr til kameraet/kameraene kj\u00f8pte du? Generelt \u00f8ker salget av tilleggsutstyr og andelen som ikke kj\u00f8per tilleggsutstyr har g\u00e5tt ytterligere ned. Andelen som kj\u00f8per minnekort er h\u00f8yere blant menn og blant barnefamiliene. N=1372 \n\n 13 Tilleggsutstyr kj\u00f8pt til kameratype kj\u00f8pt Et skifte fra kompaktkamera til Speilreflekskamera vil automatisk f\u00f8re til en \u00f8kt salg av tilleggsutstyr. En som har speilreflekskamera har kj\u00f8pt mer enn dobbelt s\u00e5 mye tilleggsutstyr enn en som har kj\u00f8pt kompaktkamera. \n\n 14 Sist gang du kj\u00f8pte mobiltelefon, hvor viktig var kvaliteten p\u00e5 mobilkameraet for ditt valg av mobiltelefon? Kvaliteten p\u00e5 kamera er viktig for mange n\u00e5r de kj\u00f8per mobiltelefon. Kvaliteten p\u00e5 mobilkameraet er fremdeles viktigere for kvinner enn for menn (4,0 mot 3,4). Ogs\u00e5 aldersgruppen 35-44 \u00e5r scorer snitt p\u00e5 4,0. Snitt 2012: 3,5 Snitt 2013: 3,5 Snitt 2014: 3,7 N=1525 . Ogs\u00e5 aldersgruppen 35-44 \u00e5r scorer snitt p\u00e5 4,0. Snitt 2012: 3,5 Snitt 2013: 3,5 Snitt 2014: 3,7 N=1525.\") \n\n 15 Hva er hoved\u00e5rsaken til at du ikke skal kj\u00f8pe nytt kamera i 2013/2014? 31% av de som ikke skal kj\u00f8pe nytt kamera det neste \u00e5ret, oppgir at de ikke skal kj\u00f8pe nytt kamera pga at kameraet de har p\u00e5 sin mobiltelefon dekker deres behov. Det er n\u00e5 signifikant fler i den yngste aldersgruppen som oppgir at de ikke skal kj\u00f8pe nytt kamera begrunnet med at mobilkameraet dekker behovet. Hele 41% i gruppen 16-24 \u00e5r oppgir at kameraet de har p\u00e5 sin mobiltelefon dekker deres behov. Omregnet\\* kan vi si at ca 27% av det potensielle markedet bortfaller i 2014/2015 grunnet mobilkameraet. Vi kan p\u00e5 bakgrunn av disse 3 m\u00e5lingene si at trenden er \u00f8kende og bygger opp under funnene fra en internasjonal unders\u00f8kelse\\*\\* fra 2013 som viser at det bare er 4 %-poeng flere som benytter kompaktkamera enn mobilkamera (71% mot 67%). Det er smartmobilenes enkle oppkobling som gj\u00f8r at forbrukerne i stadig st\u00f8rre grad velger mobilen som kamera. Den er alltid tilkoblet nettet og gj\u00f8r deling av bilder p\u00e5 sosiale nettsteder sv\u00e6rt enkelt og tilgjengelig. N=1337 \\* 31% av 1337 respondenter =27% av 1527 respondenter \\*\\* Futuresoure Consulting markedsunders\u00f8kelse over foto-vaner 2013 . Det er smartmobilenes enkle oppkobling som gj\u00f8r at forbrukerne i stadig st\u00f8rre grad velger mobilen som kamera. Den er alltid tilkoblet nettet og gj\u00f8r deling av bilder p\u00e5 sosiale nettsteder sv\u00e6rt enkelt og tilgjengelig. N=1337 * 31% av 1337 respondenter =27% av 1527 respondenter ** Futuresoure Consulting markedsunders\u00f8kelse over foto-vaner 2013.\") \n\n 16 Hvilke(n) type kamera planlegger du \u00e5 kj\u00f8pe? Benevnelser benyttet tidligere Digitalt kompaktkamera = Kompaktkamera Digitalt speilreflekskamera = Speilreflekskamera Digitalt videokamera = Videokamera Gjelder kun de som har oppgitt at de \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe nytt kamera i 2014/2015. Andelen som planlegger \u00e5 kj\u00f8pe kompakt systemkamera \u00f8ker ytterligere med 2 %-poeng mens andelen som sier de skal kj\u00f8pe kompaktkamera igjen \u00f8ker litt med 3 %-poeng. 12 %, en \u00f8kning p\u00e5 4 %-poeng oppgir at de skal kj\u00f8pe actionkamera. Aldersgruppen 35-44 planlegger i st\u00f8rre grad enn andre \u00e5 kj\u00f8pe actionkamera. N=185 \n\n 17 N\u00e5r du neste gang kj\u00f8per kamera, hva vil du legge mest vekt p\u00e5? Gjelder kun de som har oppgitt at de \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe nytt kamera i 2014/2015. Hele 38% i den yngste aldersgruppen vil legge vekt p\u00e5 et kamera som er enklere i bruk. N=186 \n 23 Bildeprodukter kj\u00f8pt vs. tror man skal kj\u00f8pe Skal man tro forbrukerne kommer salget av fotob\u00f8ker og dekorasjonsbilder til \u00e5 \u00f8ke det neste \u00e5ret. \n\n 24 Hvordan har du vist frem dine bilder det siste \u00e5ret? Menn har i st\u00f8rre grad enn kvinner vist frem bilder p\u00e5 TV skjerm, PC og iPad. Kvinner har i st\u00f8rre grad enn menn vist frem bilder i fotobok, p\u00e5 mobiltelefonen og i tradisjonelle fotoalbum. Familier med barn i alderen 0-5 \u00e5r har i st\u00f8rre grad enn andre vist frem bilder p\u00e5 alle plattformer. N=1527 \n\n 25 P\u00e5 hvilken m\u00e5te har du laget vanlige papirbilder av dine digitale bilder det siste \u00e5ret? Totalt har man i snitt laget ca 170 vanlige papirbilder det siste \u00e5ret, dette er det samme antallet som i 2013. 45% av disse er i 2014 bestilt via Internett mot 60% i 2013. Jo eldre man er jo flere bilder har man laget siste \u00e5ret. De over 55 \u00e5r har i nitt laget 300 bilder mens de under 25 \u00e5r bare har laget 100. N=619 \n\n 27 Hvor mange bilder tar du per \u00e5r med mobilkamera? Snitt 2011: 154 Snitt 2012: 205 Snitt 2013: 336 Snitt 2014: 434 Median 2011: 50 Median 2012: 50 Median 2013: 100 Median 2014: 200 N=1527 Aldersgruppene under 45 \u00e5r tar i snitt flere bilder med mobilkamera per \u00e5r enn aldersgruppen over 45 \u00e5r. Barnefamiliene tar i snitt flere bilder med mobilkamera enn andre. \n\n 28 Antall bilder tatt med kamera er stabilt mens bilder tatt med mobilkamera er fremdeles \u00f8kende \n\n 29 Hovedfunn Kamera Sist man kj\u00f8pte kamera kj\u00f8pte 47% kompaktkamera (nedgang p\u00e5 6 prosentpoeng) mens 37% kj\u00f8pte speilreflekskamera (fremgang p\u00e5 3 prosentpoeng). Hhv. 73% og 58% oppgir n\u00e5 at de har kompaktkamera og speilreflekskamera. Dette er en liten nedgang for kompaktkamera (fra 75 % til 73 %) og en klar oppgang for speilreflekskamera (fra 51 % til 58%). Disse tallene bekrefter endringen vi foruts\u00e5 i forrige \u00e5rs rapport. Andelen som har kj\u00f8pt kamera for 2 eller f\u00e6rre \u00e5r siden er lavere i \u00e5r enn i 2013. Denne trenden kan, i visse segmenter (kvinner), forsterkes n\u00e5r mobiltelefonkameraene forbedres ytterligere. Dette underbygges av at Kvaliteten p\u00e5 mobilkamera er viktig (snitt: 3,7) for mange n\u00e5r de kj\u00f8per mobiltelefon. Ingen store endringer fra 2013 til 2014 n\u00e5r det gjelder andelen som har planer om \u00e5 kj\u00f8pe nytt kamera det neste \u00e5ret. Volumet vil mao. bli omtrent som i 2013 mens totalverdien nok vil stige noe. og en klar oppgang for speilreflekskamera (fra 51 % til 58%). Disse tallene bekrefter endringen vi foruts\u00e5 i forrige \u00e5rs rapport. Andelen som har kj\u00f8pt kamera for 2 eller f\u00e6rre \u00e5r siden er lavere i \u00e5r enn i 2013. Denne trenden kan, i visse segmenter (kvinner), forsterkes n\u00e5r mobiltelefonkameraene forbedres ytterligere. Dette underbygges av at Kvaliteten p\u00e5 mobilkamera er viktig (snitt: 3,7) for mange n\u00e5r de kj\u00f8per mobiltelefon. Ingen store endringer fra 2013 til 2014 n\u00e5r det gjelder andelen som har planer om \u00e5 kj\u00f8pe nytt kamera det neste \u00e5ret. Volumet vil mao. bli omtrent som i 2013 mens totalverdien nok vil stige noe..\") \n\n 30 Hovedfunn bilder 25% har kj\u00f8pt vanlige papirbilder og 21% har kj\u00f8pt en form for fotohefte. 50% har ikke kj\u00f8pt bildeprodukter av egne bilder, en nedgang p\u00e5 2 prosentpoeng. Andelen som bestiller bildeprodukter i butikk har sunket fra 31% til 27% mens andelen som bestiller via nett har g\u00e5tt opp fra 75% til 80%. 91% av de som bestilte i butikk hentet i butikk. 37% (som i 2013) av de som har bestilt over nett har bestilt hos FotoKnudsen fulgt av Japan photo med 28% (oppgang p\u00e5 4 prosentpoeng). Selv om folk i stor grad viser frem bildene sine p\u00e5 PC-skjerm/mobil og sosiale medier har man i snitt laget ca 170 vanlige papirbilder det siste \u00e5ret, omtrent det samme antall som i 2013. 46% (en nedgang p\u00e5 hele 14 prosentpoeng) av disse er bestilt via Internett. Det tas omtrent like mange bilder med kamera mens bruken av mobiltelefonkameraer fortsetter \u00e5 \u00f8ke. Antall bilder tatt med kamera i snitt har g\u00e5tt fra 908 i 2013 til 905 i 2014 mens antall bilder tatt med mobilkamera har \u00f8kt fra 336til 434. Trend: Sterk \u00f8kning i bilder tatt med mobil vil bidra til \u00f8kt antall bilder tatt totalt. av de som har bestilt over nett har bestilt hos FotoKnudsen fulgt av Japan photo med 28% (oppgang p\u00e5 4 prosentpoeng). Selv om folk i stor grad viser frem bildene sine p\u00e5 PC-skjerm/mobil og sosiale medier har man i snitt laget ca 170 vanlige papirbilder det siste \u00e5ret, omtrent det samme antall som i 2013. 46% (en nedgang p\u00e5 hele 14 prosentpoeng) av disse er bestilt via Internett. Det tas omtrent like mange bilder med kamera mens bruken av mobiltelefonkameraer fortsetter \u00e5 \u00f8ke. Antall bilder tatt med kamera i snitt har g\u00e5tt fra 908 i 2013 til 905 i 2014 mens antall bilder tatt med mobilkamera har \u00f8kt fra 336til 434. Trend: Sterk \u00f8kning i bilder tatt med mobil vil bidra til \u00f8kt antall bilder tatt totalt..\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ac9f023-61e3-482a-ba4a-4b0bf53b4854"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/derfor-har-byggebransjen-mye-a-laere-av-butikksjefen-pa-torshov/350857", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:56Z", "text": "\n\n# \u00abDerfor har byggebransjen mye \u00e5 l\u00e6re av butikksjefen p\u00e5 Torshov\u00bb\n\n\u00a0\"Kunden er v\u00e5r \u00f8verste sjef\" er mottoet hos Rema 1000-butikken, som ble k\u00e5ret til Oslo-regionens beste for kjeden i 2015.\n\nDenne sjefen lytter de til \u2013 og ved \u00e5 lytte, kan butikken tilpasse sine produkter og tjenester. Derfor er ikke pris det eneste viktige lenger, men ogs\u00e5 kvalitet og b\u00e6rekraft.\n\n**\u00c5 lytte til kundene virker b\u00e5de opplagt og banalt \u2013 men realiteten er at vi i bygg- og anleggsbransjen er altfor d\u00e5rlige p\u00e5 gj\u00f8re dette og \u00e5 forst\u00e5 hva kundene vil ha.**\n\nI motsetning til Rema 1000-butikken p\u00e5 Torshov gjennomf\u00f8rer vi sjelden kundeunders\u00f8kelser, og vi evaluerer i liten grad prosjekter.\n\nInnenfor eiendomsbransjen finnes det gode eksempler p\u00e5 selskaper som lytter til sine leietagere, men ogs\u00e5 her har mange en lang vei \u00e5 g\u00e5.\n\n#### Jobb med verdiforslaget\n\nVi m\u00e5 forst\u00e5 kundene og deres behov for \u00e5 forst\u00e5 hva slags verdier vi kan skape for dem.\n\n**Dette handler om det Osterwalder kaller verdiforslaget; kombinasjonen av produkter og tjenester som skaper verdier for kundene.**\n\nOdd-Olaf Schei fra Bellona og jeg har intervjuet n\u00f8kkelpersoner fra 17 norske selskaper og i tillegg noen utvalgte selskaper i San Francisco gjennom en masteroppgave i nyskapning og kommersialisering p\u00e5 Handelsh\u00f8yskolen BI.\n\nFlere av n\u00f8kkelpersonene trekker frem det \u00e5 jobbe med verdiforslag som sentralt for \u00e5 realisere mer b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger.\n\n#### Koble ut autopiloten\n\nI v\u00e5r rolle som r\u00e5dgivere b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 kundens behov bedre enn kunden gj\u00f8r selv. Vi har fagkompetansen til \u00e5 sette behovene i sammenheng og foresl\u00e5 langsiktige og fremtidsrettede l\u00f8sninger.\n\n**Fremfor automatisk \u00e5 svare p\u00e5 en ofte uklar eller generell bestilling med stort sett samme l\u00f8sning som forrige gang, b\u00f8r vi i fellesskap med kunden forst\u00e5 behovene og tilpasse l\u00f8sninger.**\n\nDa kan vi se potensialet som ligger i et bygg eller en eiendom, og spisse verdiforslaget ut fra det.\n\nHvis vi i tillegg kan ta oss betalt for verdiskapning istedenfor brukte timer, har vi ogs\u00e5 gjort et stort l\u00f8ft.\n\n - **Les ogs\u00e5:\u00a0\u2013 Byggebransjen m\u00e5 l\u00e6re av bilindustrien og f\u00e5 samleb\u00e5ndproduksjon**\n\n#### Avdekk ambisjonsniv\u00e5et\n\nKrav og forventninger i markedet er hele tiden i endring, og da kan vi ikke som r\u00e5dgivere ta for gitt hvilket ambisjonsniv\u00e5 kundene v\u00e5re har.\n\n**Vi kan heller ikke bare levere det vi er vant til eller det vi har lyst til.**\n\nVi m\u00e5 i mye st\u00f8rre grad sp\u00f8rre kundene hva som gir ekstrem verdiskapning for dem.\n\nGj\u00f8r vi det, kan vi levere b\u00e5de p\u00e5 b\u00e6rekraft og LEAN, og vi kan \u00f8ke effektiviteten og produktiviteten som bransjen blir kritisert for \u00e5 nedprioritere.\n\n**En \u00e5pen innovasjonsprosess sikrer reell forst\u00e5else av kundens utfordringer og \u00f8ker selskapets verdiskaping.**\n\nEn kombinasjon av egne tanker og ideer rundt innovasjonsprosess koblet opp mot dyp forst\u00e5else av andres oppfinnelser og oppdagelser, kan inspirere bedrifter til \u00e5 finne den beste forretningsmodellen.\n\nDet er en grunn til at vi har to \u00f8rer og en munn - vi m\u00e5 ta oss tid til \u00e5 lytte til kunden.\n\n## \u00c5 ikke vite hva GDPR er kan koste bedriften dyrt\n\nBare to prosent av bedriftsledere har satt seg inn i EUs nye personvernregler som innf\u00f8res til neste \u00e5r, viser en ny unders\u00f8kelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d59d73c-3128-465d-80ff-b0093425677d"} +{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romanserier/helhesten-may-lis-ruus-9788202452230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:16:31Z", "text": "| Serie: | Nattmannens datter |\n| Serienummer: | 23 |\n| ISBN/EAN: | 9788202452230 |\n##### Omtale Helhesten\n\n Kj\u00f8pstaden Bergen er forvandlet til en rykende ruin, og Lucie blir sendt ut av byen til Hope, sammen med Tilly og Karen Malene. Hun ser frem til \u00e5 bli bedre kjent med morsslekten, som ikke vet at Lucie lever. Samtidig b\u00e6rer hun et uekte barn, og hemmeligheten vil snart bli synlig for alle. \n \n*Ved siden av grinden l\u00e5 en svart hest ur\u00f8rlig. \nElen hvisket s\u00e5 bare de n\u00e6rmeste kunne h\u00f8re det. \u00abTil Hel red den d\u00f8de p\u00e5 en hest.\u00bb \nJentene s\u00e5 p\u00e5 kvinnen, avventende. Redde. \n\u00abDet er en vette i hesteskikkelse. Svart \u2026 med tre f\u00f8tter og uten hode. Mager som et skjelett. Helhesten varsler d\u00f8d, ulykke og sykdom.\u00bb \n", "language": "no", "__index_level_0__": "13306f10-06be-4e8d-abf4-b7074b800e88"} +{"url": "http://borebloggen.blogspot.com/2015_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:44Z", "text": "De fine linjene i livet. Klatring, med andre ord.\n\n## l\u00f8rdag 27. juni 2015\n\n### Henning Wang g\u00e5r ny 8c-variasjon i Flatanger-hula\n\nHenning Wang har klatret sin f\u00f8rste 8c utenfor Spania med en ny linkup i Hanshelleren i Flatanger. Trollhammeren er navnet p\u00e5 ruta, som han har vurdert som \"soft\" for graden. \nHer er beskrivelsen p\u00e5 scorecardet hans p\u00e5 8a.nu: \n\nDverg Trollet extended to the top of Thors Hammer/Nordic Plumber.In my opinion a much nicer (and more obvious) start then down in the more or less always wet Nordic Flower.Slightly easier to the rope turning point then from the original Plumber.\u00a0In the end it all comes down to the last 5 meters so grade wise I'm guessing it's more or less the same, both 8c but this a bit more low end.40-ish meters of endurance climbing traversing out the roof. Some of the coolest (all natural\\!) cave climbing imaginable.Highly recommended :)\n\n \n22:42 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## torsdag 25. juni 2015\n\n### 14 \u00e5r gammel jente klatrer 8c i Flatanger-hula\n\n> It was nice to take a break from my wet/hard project and to climb this 160ft beast\\! This is Nordic Flower 8c (14b) which I sent 2nd try and a first female ascent\\! It's also the longest route I've ever climbed\ud83d\ude06 Nice send day\\! @firnenburgbrothers @kailightner | Photo: @henning\\_wang\\_ | @clifbarcompany\n> \n> Et bilde publisert av Ashima | \u963f\u5cf6 (@ashimashiraishi) torsdag 25. Juni. 2015 PDT\n\nVerdens mest lovende ungdomsklatrer Ashima Shirashi klatrer kjapt Nordic Flower i Hanshelleren i Flatanger. Amerikanske Shirashi besteg raskt i andre fors\u00f8k den f\u00f8rste harde ruta i hula i Nord Tr\u00f8ndelag, slik hun har imponert klatreverden gjentatte ganger med de hardeste bestigningene av ruter og buldre for sin alder opp gjennom de siste par \u00e5rene. \nDette er f\u00f8rste kvinnelige bestigning av en hard rute i hula, og for den saks skyld i Norge og Norden. Hun skriver ogs\u00e5 p\u00e5 Instagram at det er den lengste ruta hun har klatret. \nBildene er for\u00f8vrig tatt av den allstedsn\u00e6rv\u00e6rende Henning Wang, som ogs\u00e5 tok mange bilder av henne i Spania i vinter da hun klatret der. Der gikk blant annet 9a. \n \nGeir Arne Bore kl. \n\n21:46 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n## mandag 22. juni 2015\n\n### Kul video av et skikkelig mislykka fors\u00f8k p\u00e5 verdens hardeste kilerute\n\n \n \nTom Randall og Pete Whittaker har laget en video filmet av Henning Wang og \u00d8yvind Salvesen fra sitt sv\u00e6rt v\u00e6rutsatte fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 klatre The recovery drink p\u00e5 Profilveggen i J\u00f8ssingfjord. \nRuta ble g\u00e5tt av Nico Favresse, og er vurdert som verdens kanskje hardeste rute p\u00e5 egne sikringer \n \nDe to superklatrerne fra England regnet og bl\u00e5ste bort, men viser bra p\u00e5gangsmot i klatringen.\u00a0\n\n14:03 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### Klatref\u00f8rer for Jotunheimen i ny utgave p\u00e5 100 \u00e5sjubileet\n\n\n\n \nN\u00e5 kommer en ny og forbedret utgave av Norsk Tindeklub sin klatref\u00f8rer for Jotunheimen. Det nye i \u00e5rets utgave er 15 nye ruter og beskrivelser av 15 ryggtraverser. Totalt er det n\u00e5 292 ruter i f\u00f8reren. \n\nF\u00f8rerkomiteen skriver blant annet at fjerdeparten av rutene har detaljerte skisser. Det er ogs\u00e5 kommet mye nytt stoff i beskrivelsen av omr\u00e5dene og 23 frittst\u00e5ende tekster om klatringen i omr\u00e5det.\u00a0\n\n \nJotunheimen er hjertet til norsk alpinklatring, og \u00e5rets utgave er en slags jubileumsutgave siden den f\u00f8rste versjonen av klatref\u00f8rer for Joutnrheimen ble laget av NTK for 100 \u00e5r siden og presentert i DNTs \u00e5rbok i 1915. Den favner ruter g\u00e5tt fra 1820 til 2014.\u00a0\n\n \n\u00c5rets utgave koster 380 kroner for vanlige folk og 280 kroner for NTK-medlemmer og kan kj\u00f8pes p\u00e5 diverse utsalgssteder.\u00a0\n\n \nBoka kan kj\u00f8pes p\u00e5 de vanlige utsalgsstedene for klatref\u00f8rere, og det er ogs\u00e5 en omtale p\u00e5 de nye og veldig flotte nettsidene til NTK (Helt klart de stiligste nettsidene jeg har sett i klatring) \nI ettertid er det ogs\u00e5 kommet en egen sak p\u00e5 f\u00f8rerem p\u00e5 NTKs nettsider\n\n \n\nGeir Arne Bore kl. \n10:58 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### Loven klatrefelt er stengt\n\nI helgen ble flere klatrere utestengt fra det flotte klatrefeltet Loven ved Aurland. \nKlatreforbundet skriver p\u00e5 sine hjemmesider i dag at feltet er stengt p\u00e5 grunn av konflikt med grunneiere, men at de har dialog og h\u00e5per den vanskelige situasjonen kan l\u00f8se seg\n\n## fredag 19. juni 2015\n\n### Hyggelig. Nytt felt for alle som vil ha bolta 5-7 ruter\n\nDe siste \u00e5rene har Jan Petter Brenfelt st\u00e5tt i spissen for \u00e5 utvikle en helt ny vegg i forlengelsen av Hyggen langs Drammensfjorden. Her er endelig f\u00f8reren. \n\nFeltet gir 20 ruter fra grad 5 til 7 som er hyggelig boltet for de som \u00f8nsker det.\u00a0\n\nTr\u00e6rne er ryddet, mosen er borte og det er gjort en imponerende jobb med \u00e5 lage det kanskje beste bolteklatretilbudet for 5-6 klatrere.\u00a0\n\nFeltet ligger i forlengelsen av Tango-veggen p\u00e5 Hyggen, som jo ogs\u00e5 har noen av de finere \u00e5tter-rutene i Drammensdistriktet.\u00a0\n\nFor noen \u00e5r siden ble det ogs\u00e5 gjort en solid jobb med \u00e5 \u00e5pne feltet Hyggen Vest, som ligger ti minutter g\u00e5tur unna.\u00a0\n\n## onsdag 17. juni 2015\n\n### Hilde Bj\u00f8rgaas g\u00e5r 9- i Bohusl\u00e4n\n\n \n \n*Hilde starter p\u00e5 cruxsekvensen p\u00e5 Odon. F\u00f8rstetaulengden er en fin syver. Foto: Hanna Bj\u00f8rgaas* \n \n \nHilde Bj\u00f8rgaas har g\u00e5tt sportsklatrerruten Odon p\u00e5 Sk\u00eblefjell i Bohusl\u00e4n, og er dermed med p\u00e5 den mellomlange listen av 10-15 kvinner som har g\u00e5tt denne graden. \nG\u00f8teborgs-bosatte Hilde, som ogs\u00e5 har v\u00e6rt nestleder i Norsk Tindeklub, har tidligere markert seg mest med harde bestigninger p\u00e5 naturlige sikringer, som Kristi Brud (8+) og storveggsbestigninger i Lofoten, p\u00e5 Kjerag og andre steder. \n \n## l\u00f8rdag 13. juni 2015\n\n### Et lite lyspunkt i Junior-EM\n\nJon P\u00e5l Hamre klatret seg opp i semifinalen og endte p\u00e5 14.plass av totalt 21 deltakere i juniorklassen i Junior-EM i Edinburgh l\u00f8rdag. Det var beste norske plassering b\u00e5de samlet og relativt i sin egen gruppe, \nP\u00e5 plassen bak kom ett \u00e5r eldre Brage Birkelund Olsen, som ogs\u00e5 klatret seg opp noen plasser. \nPlasseringsmessig var dette et lite lyspunkt sammenlignet med fjor\u00e5ret i en ny konkurranse preget av at dagens norske ungdomsklatrere sliter med \u00e5 hevde seg internasjonalt. \n \nDet kan godt hende en kaotisk reise med avlyst fly og reservel\u00f8sning med leiebil halve natte nesten helt fram til isolasjonen \u00a0var en s\u00e5 d\u00e5rlig oppladning at det p\u00e5virket resultatene, selv om det stort sett var p\u00e5 samme niv\u00e5et som de siste europeiske ungdomscupene og omtrent som ifjor. \n\n \nLeo Ketil B\u00f8e falt litt tilbake fra sin 20.plass av over 30 deltakere i kvalikken, og endte p\u00e5 24. plass. \nLisa Marie Kvandahl havnet omtrent p\u00e5 samme plass i semifinalen med 23 plass av totalt 30 deltakere. Bergljot Jullumstr\u00f8 Hansen kom akkurat ikke til semifinalen. \n \nEtter kvalikken var de fire norske herrejuniorene stort sett helt nederst p\u00e5 resultatlista, men det var s\u00e5pass f\u00e5 deltakere at alle kom til semifinale. Det gikk litt bedre i semifinalen, og de fikk tre klatrere under seg i semifinalen. \nMartine Limstrand i kvinnenes juniorklasse ble 19 av 19 deltakere. \nHauk Lem og Jens Kristian Aasmundsen slet ogs\u00e5 i Edinburg og tok de to siste plassene av 33 deltakere. \n \nEllers har to av de svenske toppklatrerne, som vanlig, plassert seg bra til finalene. Hannes Puman og Kajsa Rosen toppet begge semifinalerutene. Et par av de andre snuser ogs\u00e5 p\u00e5 topp-ti plasseringer. Det hadde v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8rt fra noen som kjenner begge landenes ungdomssatsing og treningsmilj\u00f8 hva som skiller de to landene. \n \n \nFunfact: \nEllers er den norske deltasjonen godt sammensatt geografisk: \nBrage fra Troms\u00f8 \nTrondheim har Jon P\u00e5l Hamre og Bergljot \nRolf \u00a0fra Sunnm\u00f8re \nMartine fra Bod\u00f8 \n\nDe to sistnevnte g\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 NTG i Lillehammer, hvis jeg har forst\u00e5tt det rett.\u00a0\n\nLeo Ketil B\u00f8e fra Bergen \nJakob, Lisa Marie, Hauk Lem og Jens Kristian Aasmundsen representerer de to Oslo-klubbene, selv om to av ut\u00f8verne bor utenfor hovedstaden. \n \n \nGeir Arne Bore kl. \n22:32 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 12. juni 2015\n\n### 10 norske pr\u00f8ver seg i Ungdoms-EM\n\nTre jenger og syv gutter skal m\u00e5le seg mot Europas beste ungdomsklatrere i Edinburgh i helgen. \n \nDen klart st\u00f8rste gruppen er juniorgutta, hvor det er en solid delegasjon p\u00e5 fire klatrere med Brage Birkelund Olsen, Jon P\u00e5l Hamre, Rolf Martin Bj\u00f8rnsgaard og Jakob Norum. \nLeo Ketil B\u00f8e fra Bergen stiller i gutter A \nJens Kristian Hagaseth Asmundsen og Hauk Lem stiller i gutter B \n \nAv jentene stiller Martine Limstrand i juniorklassen mens Lisa Marie Kvandahl og Bergljot Hansen stiller i jenter A. \n \nI fjor\u00e5rets EM, som ogs\u00e5 var i Edinburgh, var Leo Ketil B\u00f8e og Lisa Maria Kvandahl de best plasserte med en 20 plass. De to ligger kanskje an til de beste plasseringene n\u00e5 ogs\u00e5, men b\u00e5de Bergljot og Jens Kristian kan ogs\u00e5 komme litt opp p\u00e5 listene. Det blir ogs\u00e5 spennende \u00e5 se hva Jakob kan f\u00e5 til i det jeg tror er hans f\u00f8rste internasjonale konkurranse p\u00e5 en liten stund. \n \nDe siste konkurransene i ungdomscupen har v\u00e6rt et sv\u00e6rt t\u00f8ft m\u00f8te med det internasjonale niv\u00e5et, s\u00e5 alle plasseringer p\u00e5 topp 20 m\u00e5 regnes som en seier i helgen. \n \nAv de som stiller har helt klart Jakob Heber Norum de beste internasjonale plasseringene, men det er snart to \u00e5r siden han vant sin klasse i den europeisk ungdomscup i Stavanger og noen \u00e5r f\u00f8r det da han kanskje var junior-VMs st\u00f8rste overraskelse med en fjerdeplass i den yngste klassen. I samme VM tok Tina Johnsen Hafsaas 3. plass. Det er nok fare for at tilsvarende glad-prestasjoner er et stykke unna med det konkurranseniv\u00e5et det har v\u00e6rt i den perioden vi er inne i n\u00e5. \n \n \nGeir Arne Bore kl. \n## onsdag 10. juni 2015\n\n### 62-\u00e5ring omkom etter klatreulykke i Setesdal\n\nDen tyske 62-\u00e5ringen og en kvinne var p\u00e5 klatretur p\u00e5 det store svaet L\u00f8efjell i Brokke i Setesdal da ulykken skjedde onsdag. \nSaken oppdatert torsdag: Klatreren ble meldt d\u00f8d torsdag, skriver Stavanger Aftenblad \n \nHer er den opprinnelige bloggposten fra onsdag kveld: \nIf\u00f8lge politiet er det snakk om alvorlig skade. Redningshelikopter fraktet personen til sykehuset i Stavanger, melder NTB. \nF\u00e6drelandsvennen skriver at det er snakk om kritisk skade.\u00a0 \n \n\\- Vi har f\u00e5tt forklart at kvinnen stod p\u00e5 bakken og sikret mannen da ulykken skjedde. Mannen var da cirka 30 meter over bakken da han plutselig falt tre, fire meter. Han ble deretter hengende i lufta,\u00a0sier operasjonsleder i Agder politidistrikt Sverre Birkeland til avisen.\u00a0 \n \nL\u00f8efjell er et av de mer klatrede fjellomr\u00e5dene i Valle, og ligger noen kilometer opp fra dalen p\u00e5 veien over til Suleskard. Her har tyske klatrere f\u00f8rstebesteget eller ref\u00f8rstebesteget mange ruter.\n\n22:42 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag 9. juni 2015\n\n### Slik har Tina Johnsen Hafsaas taklet tre alvorlige skader\n\nTina Johnsen Hafsaas har allerede f\u00f8r hun fylte 20 \u00e5r v\u00e6rt en av norsk klatring mestvinnende ut\u00f8vere med en rekke NM, nordiske mesterskap, vunnet den europeiske ungdomscupen og n\u00e5dd semifinale i verdenscupen. Men hun har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjennom tre alvorlige skader fra hun var 16 til 20. I dette blogginnlegget skriver hun om hvordan hun h\u00e5ndterte det \u00e5 st\u00e5 der med en albue ute av ledd, et langt opphold p\u00e5 grunn av brekt fot, og det dr\u00f8yt siste \u00e5ret ogs\u00e5 en kyssesyke \u00a0som har gitt et langt treningsavbrekk. \n \nDa hun fikk beskjeden om kyssesyken, etter et langt skadeavbrekk p\u00e5 grunn av foten \"s\u00e5 trodde jeg verden skulle falle sammen\". Hun gikk fra 20 timer trening i uka til null i lang tid. Fremdeles er hun ikke tilbake der hun var, og hun vil ikke komme dit. Men hun er tilbake i trening, og satser p\u00e5 at \" \n2015 will be a year filled with fun, gaining experiences and taking my climbing to the next level.\"\n\n Lagt inn av \n## torsdag 4. juni 2015\n\nDet er gode tider for alle med interesse av \u00e5 forebygge klatreskader med fine nettsteder og b\u00f8ker (omtale kommer). N\u00e5 har ogs\u00e5 klatreforbundet delt sitt kompendium p\u00e5 klatreskader i instrukt\u00f8rutdaningen.\u00a0I lenken ligger b\u00e5de teksten og en lenke til videoene. En oversiktsvideo er lagt \u00f8verst i bloggposten. \n \nKompendiet er laget av idrettsterapeut Rikke Moe ved Senter for idrettskadeforskning sammen med Stian Christophersen, som b\u00e5de er toppklatrer, fysioterapeut. landslagssjef hos klatreforbundet og medansvarlig for klatrenettstedet skadefriklatring.no \n \n\n15:19 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n## onsdag 3. juni 2015\n\n### Klatrekonkurranser for liten og stor i helga\n\nMens Hannah Midtb\u00f8 og Kenneth \u00a0Elveg\u00e5rd skal kjempe i verdenscupen i Vail i USA, s\u00e5 skal de minste konkurranseklatrerne m\u00f8tes i siste runde i den fine konkurranseserien \u00d8stlandscup p\u00e5 klatreverket s\u00f8ndag fra 10-15, arrangert av hovedansvarlig for \u00d8stlandscupen, Oslo klatreklubb. \n\u00d8stlandscupen har v\u00e6rt inngangen til norgescuper og hard klatring for flere av de mest lovende juniorene p\u00e5 \u00d8stlandet. Takket v\u00e6re et godt samarbeid mellom klubbene i Oslo, Holmen, Gj\u00f8vik og Fredrikstad har det blitt mange muligheter \u00e5 konkurrere hele fem ganger i denne runden. \n \nMagnus Midtb\u00f8 er meldt i l\u00f8ypa for \u00e5 dele ut premiene, og kanksje kommer b\u00e5de den ene og den andre mediebedriften - b\u00e5de Klatring og NRK er aktuelle melder Oslo klatreklubb. \n \nHer er resultatlista f\u00f8r siste runde \n \nHer er p\u00e5meldingen til siste runde \nHer er noen bilder p\u00e5 flikr fra forrige runde p\u00e5 Gj\u00f8vik \n \nF\u00f8r siste runde ser det mest spennende ut i klassen for b\u00e5dde gutter og jenter 2000-2001, hvor det bare er noen f\u00e5 poeng mellom de to f\u00f8rste.\u00a0\n\n### Mer ros til verdens hardeste kilerute og mest ballete klatrefestival\n\nHer er enda en bloggpost som roser Ballesteinfestivalen og som er tydelig p\u00e5 at Profilveggen i J\u00f8ssingfjorden kanskje har verdens hardeste rissrute av super kvalitet. Den kjente superengelskmannen Tom Randall skriver om fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 klatre The Recovery drink i Profilveggen, en ugradert rute g\u00e5tt av Nico Favresse for to \u00e5r siden. If\u00f8lge Randall, som har g\u00e5tt mange av verdens hardeste rissurter er den helt \u00e5penbart hardere enn det som tidligere har v\u00e6rt vurdert som verdens hardeste rissrute p\u00e5 egne sikringer, The Cobra Crack i Canada. Og om festkulturen p\u00e5 Ballesteinfestivalen, som det jo har blitt blogget om av den lettere sjokkartede Joey Kinder for en dr\u00f8y uke siden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36752169-31c6-46ba-8c9e-0765e7bf512e"} +{"url": "http://www.klikk.no/julia/article1577242.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:18Z", "text": "\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n# stjerner\n\nOppdatert 15.5.15\n\nPublisert 26.3.13\n\nDu har kanskje sett Shaylene\u00a0 Woodley i tv-serien *The secret life of the American teenager*, hvor hun spiller Amy Juergens. Eller kanskje s\u00e5 du filmen *The Descendants*, hvor hun spilte datteren til George Clooney og ble nominert til Golden Globe-pris.\n\nSikkert er det i alle fall at du kommer til \u00e5 se mye mer til Shaylene Woodley i tiden fremover. 21-\u00e5ringen har nemlig landet tre viktige roller den siste tiden:\n\n - Hun skal spille Mary Jane, den r\u00f8dh\u00e5rede kj\u00e6resten til Spiderman, i *The Amazing Spider-man 2*.\n\n - Hun skal spille den 16 \u00e5r gamle kreftpasienten Hazel i filmatiseringen av boka *The fault in our stars* (skrevet av John Green), som var en av de mest popul\u00e6re b\u00f8kene i USA i fjor, og som n\u00e5 er kommet p\u00e5 norsk med tittelen *Faen ta skjebnen*.\n\n - Hun skal spille Tris i filmatiseringen av boka *Divergent* av Veronica Roth. *Divergent* er en bok som har blitt sammenlignet med *Hunger Games*, og som retter seg mot samme publikum. Den har solgt massevis i USA, og kommer p\u00e5 norsk i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Filmen kommer sannsynligvis neste \u00e5r.\n\n\u00a0\nI denne youtube-videoen kan du h\u00f8re Shailene fortelle at hun aldri b\u00f8rster h\u00e5ret sitt og hvordan hun stort sett kj\u00f8per kl\u00e6r i bruktbutikker:\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\\+ Flotte velkomstgaver\nBahare Viken\n\n#### Mugisho fikk platekontrakt p\u00e5 tre timer\\!\n\nN\u00e5 er han ute med sin andre l\u00e5t \"Play With You\". H\u00f8r den her\\!\n\n#### Marcus & Martinus er tidenes yngste til \u00e5 bli \"\u00c5rets Spellemann\"\\!\n\nTvillingene stakk av med den aller gjeveste prisen under g\u00e5rsdagens Spellemannpris.\n\n#### Bli kjent med det svenske stjerneskuddet Johan Klingwall\n\nHans nye l\u00e5t \"Sl\u00e4pp Inte T\u00e4get \u00c4n\" er akkurat det vi trenger for \u00e5 bli kvitt vinterdepresjonen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c800c601-389d-4bc6-9dae-aa63a6160291"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stargard_Szczeci%C5%84ski", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:33Z", "text": "53\u00b020\u203215\u2033N 15\u00b002\u203216\u2033\u00d8Koordinater: 53\u00b020\u203215\u2033N 15\u00b002\u203216\u2033\u00d8\n\n**Stargard** (til og med 2015 **Stargard Szczeci\u0144ski**^(\\[3\\]) er en by i Polen. Byen ligger i det vestlige Pommern (Vestpommerske voivodskap), like nord\u00f8st for Berlin. Stargard ligger p\u00e5 begge sider av elven Ina. Avstanden i en rett linje mellom byene Stargard - Szczecin er 35 km, til Warszawa er det 414 km^(\\[4\\]).\n\nByen hadde 69\u00a0255 innbyggere i mars 2014.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c33bca7-6359-4197-9aed-ae541ffe6e0c"} +{"url": "http://www.moelven.com/no/Aktuelt/Mediarom/Nyhetsarkiv/Hans-Rindal-i-skogprat-med-statsministeren/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:35Z", "text": "# Hans Rindal i skogprat med statsministeren\n\nKonsernsjef Hans Rindal i Moelven benyttet anledningen til \u00e5 snakke med statsministeren og landbruksministeren n\u00e5r de store akt\u00f8rene i norsk skogn\u00e6ring var samlet ved det familiedrevne sagbruket Krogsrud Sag i Eidsvold tirsdag ettermiddag.\n\n\n\n\n11.09.2014\n\nMat og landbruksminister Sylvi Listhaug tok med seg blant annet statsminister Erna Solberg, og tidligere statsr\u00e5d Valgerd Svarstad Haugland p\u00e5 befaring i ett hogstfelt p\u00e5 Minnesund.\u00a0\n\nLandbruk- og matdepartementet hadde invitert en del store akt\u00f8rer fra skogn\u00e6ringen til det familiedrevne sagbruket Krogsrud Sag p\u00e5 tirsdag ettermiddag. \u00a0\u00a0\n\nHer fikk de informasjon om hvordan \u00abst\u00e5a\u00bb er i norsk skogbruk, \u00a0og hvordan akt\u00f8rene i bransjen ser p\u00e5 veien videre. \u00a0\u00a0\n\nSom representant for en av de st\u00f8rste akt\u00f8rene i norsk skogsindustri fortalte konsernsjef Hans Rindal i Moelven Industrier ASA statsr\u00e5dene om hvilke utfordringer industrien har i framtida.\u00a0\n\nEtter en gjennomgang og en diskusjon om veien videre i skogpolitikken, fikk statsr\u00e5d Listhaug og statsminister Erna Solberg pr\u00f8vekj\u00f8re b\u00e5de lassb\u00e6reren og hogstmaskin. \u00a0\n\n\n\n*Samlet rundt b\u00e5let:\u00a0 Statsminister Solberg, Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, i tillegg til tidligere statsr\u00e5d Valgerd Svarstad Haugland var blant tilh\u00f8rerne n\u00e5r konsernssjef Hans Rindal i Moelven Industrier ASA fortalte om industriens utfordringer.\u00a0*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9355f5ba-282d-44a9-b097-462406f376b1"} +{"url": "http://docplayer.me/3307191-Folgende-faste-medlemmer-motte-navn-funksjon-representerer-folgende-medlemmer-hadde-meldt-forfall-navn-funksjon-representerer-bjorn-audun-risoy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:49:40Z", "text": "# F\u00f8lgende faste medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Representerer. F\u00f8lgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bj\u00f8rn Audun Ris\u00f8y\n\n4 Nytt f\u00f8rste strekpunkt: Rektor skal ha det overordnede faglige og \u00f8konomisk/ administrativ ansvar for institusjonen. Pkt. 4 Direkt\u00f8rens rolle/ funksjon Nytt f\u00f8rste strekpunkt: Direkt\u00f8ren har ansvar for \u00f8konomistyringen ved institusjonen. Utvidet fjerde strekpunkt: Overordnet strategisk planlegging av de \u00f8konomisk/ administrative funksjoner, inkludert HR, HMS, og bist\u00e5 rektor i strategiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Pkt. 5 Instituttleders rolle/ funksjon Ny setningsdel i tredje strekpunkt: og utvikles Fjerne f\u00f8lgende setning i strekpunkt fire: samt ansvar for FoU-virksomhet og kvalitetssikringen av denne. Nytt strekpunkt fem: Skal s\u00f8rge for god FoU-ledelse, inkludert kvalitetssikring av denne. Ny setningsdel i strekpunkt ti: inkludert plan for kvalifisering og etablering av faggrupper i samarbeid med andre internt og eksternt. Pkt. 6 \u00d8konomi- og personalsjefens rolle/ funksjon Tillegg i andre setning og andre strekpunkt: i samarbeid med direkt\u00f8ren. Tillegg av setningsdel i tolvte strekpunkt: i egen enhet. Hanne Maren Reistad foreslo nytt strekpunkt seks i pkt. 4: S\u00f8rge for at h\u00f8gskolen har et oppdatert kvalitetssystem. Rektor foreslo f\u00f8lgende endring i strekpunkt seks i pkt. 7: Bidra til at h\u00f8gskolen har et oppdatert kvalitetssystem. Ved avstemming ble Mikkelsens, Reistads og rektors forslag vedtatt enstemmig. Administrasjonens forslag med Mikkelsens, Reistads og rektors endringsforslag. Enstemmig. SAK 22/13 OUP-strategisk plan Styret for H\u00f8gskolen i Nesna godkjenner framlagte forslag til OUP- ny strategisk plan.\n\n\n\n5 Aslaug Mikkelsen fremmet nytt forslag til vedtak: Styret for H\u00f8gskolen i Nesna godkjenner framlagte forslag til milep\u00e6lplan for arbeidet med ny strategi. De momenter som framkom i m\u00f8tet tas med i det videre arbeid. Enstemmig som foresl\u00e5tt av Mikkelsen. SAK 23/13 Oppstart av studier I tillegg til de studietilbud som det allerede er vedtatt oppstart p\u00e5 etter styrets vedtak i sak 58/ 12, vedtar styret oppstart av f\u00f8lgende studier med utlyste enkeltemner for studie\u00e5ret : GLU 5-10 i dialog med KD Bachelor idrett/ \u00e5rsstudium idrett/ idrett 1 og 2 (som del av BA) Kreativt musikkarbeid Flerkulturell forst\u00e5else 2 Mentor 1 R\u00e5dgivning 2, Studiesenteret.no Master i musikkvitenskap, Nesna, med minst 10 kvalifiserte s\u00f8kere ICS, 60 stp. Bachelor, informasjonssystemer \u00c5rsstudium informasjonssystemer \u00c5rsstudium i medieproduksjon Videreutdanning i seksualitet og seksuelt misbruk Styret forutsetter at det arbeides intenst med \u00e5 f\u00e5 flere s\u00f8kere der hvor b\u00e6rekraften er liten. F\u00f8lgende studier kan ikke starte opp: Produksjon for sal og scene Musikk for de minste, Nesna Vold mot kvinner, \u00e5rsstudium RLE p\u00e5bygging N\u00e5r det gjelder Musikk for de minste, kan det tilbys som et regionalt betalingsstudium. Det samme gjelder Vold mot kvinner, 15 stp. i samarbeid med Kvinneuniversitetet.\n\n Kreativt musikkarbeid Flerkulturell forst\u00e5else 2 Mentor 1 R\u00e5dgivning\")\n\n6 Tor-Helge Allern foreslo at Produksjon for sal og scene skal starte opp. Ved avstemmingen fikk Allerns forslag 9 stemmer mens 2 stemmer ble avgitt for administrasjonens innstilling om ikke oppstart. Kreativt musikkarbeid m\u00e5 ha 20 kvalifiserte s\u00f8kere for \u00e5 starte opp. Ved avstemmingen fikk Mikkelsens forslag 2 stemmer mot 9 som ble avgitt for administrasjonens innstilling. R\u00e5dgivning 2 m\u00e5 ha 20 kvalifiserte s\u00f8kere for \u00e5 starte opp. Ved avstemmingen ble Mikkelsens forslag vedtatt enstemmig. International Cultur Studies (ICS) m\u00e5 ha 20 kvalifiserte s\u00f8kere for \u00e5 starte opp. Ved avstemmingen fikk Mikkelsens forslag 2 stemmer mot 9 for administrasjonens innstilling. \u00c5rsstudium i medieproduksjon m\u00e5 ha 20 kvalifiserte s\u00f8kere for \u00e5 starte opp. Ved avstemmingen fikk Mikkelsens forslag 2 stemmer mot 9 for administrasjonens innstilling. Videreutdanning i seksualitet og seksuelt misbruk m\u00e5 ha 20 kvalifiserte s\u00f8kere for \u00e5 starte opp. Ved avstemmingen fikk Mikkelsens forslag 1 stemme mot 10 som ble avgitt for administrasjonens innstilling. Administrasjonens innstilling med merknad om at R\u00e5dgivning 2 m\u00e5 ha 20 s\u00f8kere for \u00e5 starte opp samt forslag fra Tor-Helge Allern om oppstart av Produksjon for sal og scene. Protokolltilf\u00f8rsel om saksbehandlingen: Styremedlem Inger A. Johansen framsa stor frustrasjon i forhold til saksbehandlingen i sak 23/ 13. Hun mente at grunnlaget som l\u00e5 i saksframlegget var mangelfullt og hun savnet en mer prinsipiell tiln\u00e6rming til vedtak om oppstart av studier. 3 medlemmer i styret sluttet seg til protokolltilf\u00f8rselen.\n\n### F\u00f8lgende faste medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Representerer. F\u00f8lgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Barbro Fossland\n\n### Bj\u00f8rn Audun Ris\u00f8y, Hanne Maren Reistad og Kristian Sivertsen. 17/15 15/00135-9 Godkjennelse av innkalling og dagsorden 2\n\n M\u00d8TEPROTOKOLL Styret for H\u00f8gskolen i Nesna Dato: 20.05.2015 kl. 10:00 13:30 Sted: Rom D-210 H\u00f8gskolen i Nesna Arkivsak: 14/01634 Tilstede: M\u00f8tende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollf\u00f8rer: Aslaug\n\n### F\u00f8lgende faste medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen Magnar Solbakk Alf-Magne Jacobsen\n\n M\u00d8TEPROTOKOLL H\u00f8gskolestyret 15.11.2014-31.12.2015 Dato: 16.03.2015 kl. 10:30 15:00 Sted: D-210 H\u00f8gskolen i Nesna, Nesna Arkivsak: 14/01634 Tilstede: M\u00f8tende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollf\u00f8rer:\n\n### F\u00f8lgende faste medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Representerer Tor Helge Allern Alf Magne Jacobsen Kristine Toft Rosland Hallstein Hegerholm\n\n M\u00d8TEPROTOKOLL Styret for Nord universitet Dato: 17.02.2016 kl. 09:00 15.00 Sted: Arkivsak: 15/05680 Tilstede: M\u00f8tende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollf\u00f8rer: Vigdis Moe Skarstein, Bj\u00f8rg T\u00f8rresdal,\n", "language": "no", "__index_level_0__": "254de204-f7ba-4f8d-8675-ffdfa9e29ece"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/achat_comfort_dresden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:19Z", "text": "# ACHAT Comfort Dresden \n\nBudapester Str.34, 01067, Dresden, Tyskland \n\n426kr\u00a0 rom/natt\n\nLaveste pris\n\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **ACHAT Comfort Dresden** . \n \nPrisen tilbyr **Standard enkeltrom** , med f\u00f8rste mulige ankomst **12 mars 2017** , **1** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nACHAT Comfort Dresden\n\nDet hotellet ACHAT Comfort Dresden ligger i byen Dresden (Tyskland).\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-11 \u00e5r) 277% \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 p\u00e5 ankomstdagen. Ved avbestilling efter kl. 18:00 p\u00e5 ankomstdagen vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 0% av reservasjonen.\n\n**Room overflaten**: 18 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-11 \u00e5r) 277% \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 p\u00e5 ankomstdagen. Ved avbestilling efter kl. 18:00 p\u00e5 ankomstdagen vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 0% av reservasjonen.\n\n### Om Tyskland\n\n\n\nI Tyskland er det mange muligheter for en virkelig innholdsrik helg. Landet har spennende byer og fascinerende landskap \u00e5 oppdage. Bes\u00f8k de travle metropoler, arkitektoniske mesterverk, kulturelle attraksjoner, pulserende natteliv og romantiske bindingsverkshus. Tysklands byer tilbyr unike og karakteristiske opphold der ingen by er som en annen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d02f609f-4086-4f08-b6da-01ddde9e1005"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/internlogistikk/article916616.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:47Z", "text": "\n\u00d8yvind Engen\n\nOppdatert 30.6.14\n\nHar logistikk-ideer sin egen verdikjede?\n\nLogistikkens mangfold av aktiviteters utfordringer og l\u00f8sninger innen verdikjeder er n\u00e5 en gang LOGMAs beiteomr\u00e5de. Noe alle beitende vesener raskt erfarer er at \u00e5 snaubeite bare ett omr\u00e5de kan gi ensidig kost. I h\u00e5p om \u00e5 finne noe faglig mat p\u00e5 flere omr\u00e5der tar vi oss den frihet \u00e5 vandre langs logistikkideenes verdikjede.\n\nHva er s\u00e5 logistikkideenes verdikjede? Er det er begrep med mening? Faktisk er det en kjede med karakteristika som kjennetegner en generisk verdikjede. Sp\u00f8rsm\u00e5lene som m\u00e5 avklares er s\u00e5 som: Hvor og hvorfor oppst\u00e5r ideene, hvordan synliggj\u00f8res og formidles ideene til relevante akt\u00f8rer, og ikke minst, hvem er ideenes kunder og hvordan realiseres ideenes iboende nytteverdi. Men siden dette er et notat om logistikk og ikke filosofi, skal vi pr\u00f8ve \u00e5 konkretisere.\n\nSom hovedprinsipp kan vi si at det er tre ledd i ideenes verdikjede:\n\n**: Ideer skapes og teorier formuleres og publiseres innen fagmilj\u00f8ene ved h\u00f8yskoler og universiteter.F\u00f8rste ledd**\n\n**: Teoriene blir til strukturerte konsepter og formidles til virksomheter i ulike former, ofte via r\u00e5dgivere og konsulenter.Andre ledd**\n\n**: Konseptene installeres og praktiseres innen ulike virksomheter og realiseres til gevinster, spesielt n\u00e5r nye konseptene harmonerer med egen etablert kunnskap og praksis.Tredje ledd**\n\nVi har forst\u00e5else for praktikere som mener at kjeden ser stikk motsatt ut. Men den diskusjonen blir bare en ny variant av \u00abh\u00f8na og egget\u00bb. Et kompromiss kan vi kanskje finne i det som en gang var sagt: \u00abintet er s\u00e5 praktisk som en god teori\u00bb.\n\nLOGMAs tradisjonelle rolle er fokus p\u00e5 det her kalte tredje leddet ved \u00e5 legge til rette for at de praktiske fagfolkene kan m\u00f8tes. M\u00f8tene skjer prim\u00e6rt ved de ulike medlemsbedrifter hvor entusiastiske n\u00f8kkelpersoner presenterer utdrag av egne utfordringer, l\u00f8sninger og resultater innen virksomhetens forsyningskjeder. Intensjonen er ogs\u00e5 at disse medlemsm\u00f8tene kan lede til \u00e5pne og fleksible faglige nettverk eller mer intime tankesmier med fokus p\u00e5 spesielle temaer.\n\nFagmilj\u00f8er hvor ideer skapes\n\n**Denne gangen skal vi rette oppmerksomheten mot det vi har kalt det f\u00f8rste leddet i ideenes verdikjede, se mot fagmilj\u00f8er hvor vi tror at ideer skapes. Det gj\u00f8r vi faktisk ved hjelp av en eneste fagbok. Fagb\u00f8ker kan ha en tendens til \u00e5 bli st\u00e5ende i hylla eller i beste fall liggende p\u00e5 nattbordet. Men her har vi en bok som fortjener en langt mer n\u00e6rg\u00e5ende og nysgjerrig behandling. Den heter noe s\u00e5 enkelt som \u00ab \u00bb, utgitt p\u00e5 Tapir Akademisk Forlag. Redakt\u00f8r er Bo Terje Kalsaas, f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Universitetet i Agder. Han har klart det kunststykket \u00e5 samle og koordinere innlegg fra 14 s\u00e6rdeles kompetente personer fra sentrale forskningsmilj\u00f8er innen logistikk, bedrifts\u00f8konomi, innovasjon, strategi og ledelse:Ledelse av verdikjeder - Strategi, design og konkurranseevne**\n\nForfatterne er beh\u00f8rig presentert i boken og kan sikkert kontaktes av lesere som vil forf\u00f8lge sine (og andres) konkurrerende synspunkter. Boken er et akademisk nettverksprosjekt hvor de ulike forfatteres s\u00e6regne kompetanse og ressurser er kombinert gjennom dels felles skriving av kapitler og dels skapelsen av bokas helhet. Som det sies i forordet: \u00abproduksjonen av en slik bok kan ogs\u00e5 konseptualiseres som et sett av koordinerte aktiviteter i en desintegrert verdikjede\u00bb. Uansett, boken er som en kriminalroman, vanskelig \u00e5 legge fra seg f\u00f8r den logiske l\u00f8sningen er p\u00e5 plass. Forskjellen er at her belyses logiske sammenhenger i komplekse verdikjeder.\n\nTre logiske perspektiver\n\nBoken har tre perspektiver. Det f\u00f8rste er en. Begrepsapparatet avklares. Smakebiter \u00e5 nevne er teknisk og sosial arbeidsdeling, makt og tillit som ledelsesprinsipp, prinsipal-agentteori og nettverksteori som tilknytningsformer, internt kontra eksternt fokus, endring kontra stabilitet, teorier for transaksjonskostnad og ulike analysemetoder.grunnleggende teori for strategi og ledelse av verdikjeder\n\nDet andre perspektivet er en. Smakebiter her er utvikling av produktegenskaper og kundeverdi, kundeadferd-, preferanser og l\u00f8nnsomhet som grunnlag for posisjonering og \u00f8konomisk styring, serviceaspekter og merverdi, prestasjonsm\u00e5ling av leverand\u00f8rer ved henholdsvis valg av nye leverand\u00f8rer og ved forbedringsarbeid i etablerte forhold, m\u00e5lesystemers insentiver og misbruk, rasjonalisering av logistikk mellom kunde og leverand\u00f8r, samt systemer for deling av informasjon mellom akt\u00f8rene.virksomhets relasjon med kunder og leverand\u00f8rer\n\nDet tredje perspektivet er. Lean produksjon som en del av post-fordismen er selvf\u00f8lgelig med, sammen med dr\u00f8fting av ytelsesindikatorer ved forbedringsarbeid med utforming og styring av fysisk materialflyt. Videre diskuteres hvordan forbedringsplanlegging kan bygges p\u00e5 overf\u00f8ring av \u00abbeste praktiserte metode\u00bb versus teoretiske analyser, samt hvordan det gir premisser for MPC (Manufacturing Planning and Control)-systemer. Det illustreres hvordan p\u00e5litelighetsmodeller og risikovurderinger kan underst\u00f8tte regularitet og tilgjengelighet av ressurser. Det er interessante empiriske analyser av effekten av intern koordinering mellom utvikling av produksjon av produkter, effekten av informasjonsflyt med leverand\u00f8rer og koordinering med kunder.produksjonslogistikk og risiko\n\nKonklusjon\n\nHer er noe for de fleste. Men det forutsetter en passe porsjon nysgjerrighet og interesse for ledelse av verdikjeder. Da er det bare l\u00f8p og kj\u00f8p, og som sagt \u00abintet er s\u00e5 praktisk som en god teori\u00bb.\n\n\\--------------\n\nLOGMAs form\u00e5l er \u00e5 arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk n\u00e6ringsliv og offentlig forvaltning.\n\nLOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere \u00f8nsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.\n\nLOGMA initierer og gjennomf\u00f8rer aktiviteter som m\u00f8ter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.\n\nLOGMA er en frittst\u00e5ende og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, r\u00e5dgivning og undervisning kan v\u00e6re medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene f\u00e5r direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer.\n\nFor n\u00e6rmere opplysninger se www.logma.no eller kontakt sekretariatet p\u00e5 67 55 54 38.\n\nRedakt\u00f8r for LOGMA-sidene i dette bladet er.\u00d8yvind Engen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ed061fc-8cdb-4d83-a6cb-d7e30369b29d"} +{"url": "https://husbanken.no/bibliotek/bib_boligsosialt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:28Z", "text": " ### Ut av fattigdomsfella\n \n Mange kommunale leietakere har et stort potensiale for \u00e5 eie egen bolig. Men det finnes begrensninger og hindringer som kommunale leietakere m\u00f8ter n\u00e5r de \u00f8nsker \u00e5 flytte fra kommunal bolig. Melhus kommune har sett p\u00e5 hvordan slike hindringer kan overkommes.\n\n Deltakere ved Dagsverket arbeidstiltak har i prosjektet pusset opp de kommunale leilighetene de bor i. M\u00e5let er at deltakerne skal f\u00e5 mer verdige boforhold og at eierskap til leiligheten skal bidra til mindre slitasje p\u00e5 boligen.\n ### Boligtilskudd til etablering - et effektivt virkemiddel?\n \n Notatet tar for seg en analyse av Husbankens ordning med boligtilskudd til etablering, og om det er et effektivt virkemiddel. Tilskuddets form\u00e5l er \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5kalte varige vanskeligstilte i stand til \u00e5 eie egen bolig.\n\n - \n \n ### Forklaringer p\u00e5 bostedsl\u00f8shet\n \n Dette er NIBRs andre og siste rapport fra prosjektet\"Forskningsoppdrag om bostedsl\u00f8shet\". Prosjektet hadde oppstarti januar 2012 og ble avsluttet i november 2013. Denne rapporten serp\u00e5 ulike \u00e5rsaker til og forklaringer p\u00e5 bostedsl\u00f8shet.\n\n - \n \n ### Unges etablering p\u00e5 boligmarkedet - er stigen trukket opp?\n \n I dette prosjektet studerer NIBR unges etablering p\u00e5 boligmarkedet de siste \u00e5rene, med hovedvekt p\u00e5 perioden 2007 og fram til i dag. De finner at det har v\u00e6rt en beskjeden nedgang i andel unge boligeiere. I perioden har det imidlertid skjedd viktige politiske endringer som kan ha konsekvenser for unge i etableringsfasen.\n\n ### Helt bakerst i k\u00f8en - Barnefamilier i ustabile boforhold\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "93421670-7a8f-43e6-b8ac-5c5f09ff3d10"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/for-fem-ar-siden-ble-motorveien-utvidet-til-seks-felt-na-er-det-mer-ko-enn-noensinne/351692", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:12Z", "text": "\n\n# K\u00d8KJ\u00d8RING\n\n## For fem \u00e5r siden ble motorveien utvidet til seks felt. N\u00e5 er det mer k\u00f8 enn noensinne\n\nTing gikk ikke helt etter planen i K\u00f8benhavn.\n\n - Mathias Klingenberg\n - Samferdsel\n - 19\\. sep. 2016 - 06:00\n\nFor fem \u00e5r siden ble Motorring 3 i K\u00f8benhavn utvidet fra to til tre spor i hver retning. Danske Ingeni\u00f8ren har i samarbeid med Vejdirektoratet samlet inn GPS-data for hvordan trafikken flyter i dag.\n\n**Dataene viser at k\u00f8ene p\u00e5 motorveien har blitt lengre.**\n\nDet siste \u00e5ret har bilistene i gjennomsnittet brukt 28 minutter p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re motorveien i s\u00f8rg\u00e5ende retning mellom klokken syv og ni p\u00e5 morgenen. I 2010, da det var to felt i hver retning, tok turen 22 minutter.\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 de andre veistrekningene Ingeni\u00f8ren unders\u00f8kte hadde trafikken steget voldsomt.\n\n - **Stavanger: Her faller trafikken for f\u00f8rste gang siden 70-tallet**\n\n#### Entydig forskning\n\n\n\nProfessor Petter N\u00e6ss fra Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet advarte om effekten for fire \u00e5r siden. P\u00e5 det tidspunktet jobbet N\u00e6ss ved Aalborg Universitet, og var aktiv i den danske samferdselsdebatten. \u00a0\n\n\u2013 Reiseforholdet mellom bil og kollektivtrafikk endrer seg, slik at det blir raskere \u00e5 kj\u00f8re bil sammenliknet med kollektivtrafikk. Da velger flere \u00e5 ta bilen. Forskningen er noks\u00e5 entydig p\u00e5 at utvidet veikapasitet bidrar til mer k\u00f8. Etter noen \u00e5r g\u00e5r trafikken like sakte som f\u00f8r. K\u00f8ene \u00f8ker ettersom flere deltar i k\u00f8kj\u00f8ringen, sier N\u00e6ss til Teknisk Ukeblad.\n\n\n\n**\u2013 Det blir som \u00e5 tisse i buksa for \u00e5 holde varmen. Veiene m\u00e5 utvides i alle fall hvert 15. \u00e5r for \u00e5 holde tritt med trafikkveksten, sier N\u00e6ss.**\n\n#### Byen endres og utvides\n\nAud Tenn\u00f8y, forskningsleder for byutvikling og bytransport ved Transport\u00f8konomisk Institutt, forteller om flere mekanismer som gj\u00f8r at bedre veikapasitet fylles opp av flere biler.\n\n\u2013 Vi f\u00e5r en relokalisering i bystrukturen, byen sprer seg. Folk bytter kanskje jobb til et mer perifert sted i byen, i og med at det blir enklere \u00e5 kj\u00f8re bil dit, sier forskeren.\n\n\u2013 Samtidig vil man f\u00e5 et \u00f8kt press p\u00e5 utbygging av boliger, butikker og arbeidsplasser utenfor byen. I og med at kapasitetsutvidelsen kommer via biltrafikken og ikke kollektivtrafikk, vil ogs\u00e5 transporten til og fra disse stedene v\u00e6re avhengig av bilen som fremkomstmiddel, supplerer Tenn\u00f8y.\n\n - **Transportforskeren forklarer: Derfor gir mer vei mer k\u00f8**\n#### \u2013 Forst\u00e5r ikke mekanismene\n\nDet er ikke f\u00f8rst gang myndighetene har \u00f8nsket \u00e5 \u00f8ke veikapasiteten. Her hjemme fikk striden ved Oslopakke 3 om\u00a0utvidelsen av E18 mye oppmerksomhet tidligere i v\u00e5r. I sommer stilnet debatten noe, da partene oppn\u00e5dde enighet.\n\n*\u2013 Hva er \u00e5rsakene til at man \u00f8nsker \u00e5 utvide veiene selv forskningen er klar p\u00e5 at det gir mer trafikk?*\n\n\u2013 Det er et veldig godt sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg tror en del rett og slett ikke skj\u00f8nner mekanismene. Man tenker at veksten vil komme uavhengig av veiutviklingen, og at man derfor m\u00e5 utvide. De skj\u00f8nner ikke at utviklingen er avhengig av infrastrukturen man bygger. En annen ting man kanskje ikke tenker p\u00e5 er at man verken starter eller slutter bilturen p\u00e5 motorveien. Dermed f\u00e5r vi ogs\u00e5 mer trafikkerte lokale veier, sier Tenn\u00f8y. \u00a0\n\nKasper Rosenstand, avdelingsdirekt\u00f8r i Vejdirektoratet, forteller til Ingeni\u00f8ren at trafikken har steget fra 80.000 til 110.000 biler om dagen. Trafikken p\u00e5 de alternative veiene, som ikke er s\u00e5 sikre, har derimot stagnert eller falt noe.\n\n**\u2013 Vi ser at reisetidsgevinsten er spist opp. Men vi er ogs\u00e5 glade for at folk bruker motorveien, sier Rosenstand til Ingeni\u00f8ren.**\n\nDen danske transportministeren, Hans Chr. Schmidt, forsvarer utvidelser av veinettet.\n\n\u2013 Det er investert mye i kollektivtrafikken, og man m\u00e5 huske p\u00e5 at 80 prosent av trafikken foreg\u00e5r p\u00e5 veiene, sier han til Ingeni\u00f8ren.\n\n - **Se til G\u00f8teborg: Slik unng\u00e5r svenskene k\u00f8**\n\n## \u00c5 ikke vite hva GDPR er kan koste bedriften dyrt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ce3599f-502f-40af-8651-fb1886e5f6b7"} +{"url": "http://hotelcaesar.wikia.com/wiki/Brukerblogg:Olejoha/C%C3%A6sar_blir_bare_bedre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:42Z", "text": "# C\u00e6sar blir bare bedre\n\n Olejoha sep 15., 2012 Brukerblogg:Olejoha\n\nHei folkens\\! Er ikke dere ogs\u00e5 enige om at Hotel C\u00e6sar bare blir bedre og bedre?\u00a0:) Arne Berggren sine episoder kommer p\u00e5 skjermen i januar og da blir det sikker enda bedre\u00a0:D Hotel C\u00e6sar er bare s\u00e5 bra\u00a0\\!\\!\u00a0:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1143c1f3-f766-45c6-8ce8-6bf99b045943"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_on-the-move-3-students-book-berit-haugnes-bromseth-9788202299781", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:17Z", "text": "| ------------- | ---------------------- |\n| Forfatter: | Berit Haugnes Bromseth |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Antall sider: | 264 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Engelsk |\n| ISBN/EAN: | 9788202299781 |\n| L\u00e6replan: | Kunnskapsl\u00f8ftet |\n| Fag: | Engelsk |\n| Niv\u00e5: | 10\\. trinn |\n| Komponent: | Grunnbok |\n\n \n On the Move 3 Student's Book er en l\u00e6rebok til fordypning i engelsk for 10. trinn. Boken er delt inn \u00e5tte kapitler, og hvert kapittel er formet som en utgave av ungdomsmagasinet On the Move.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "741d900f-6422-4586-af4c-298bbfaf2a61"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/utviklingshemning-og-hverdagsvansker-trine-lise-bakken-9788205480254", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:14Z", "text": "| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n##### Omtale Utviklingshemning og hverdagsvansker\n\n Boken handler om mennesker som lever med intellektuell funksjonsnedsettelse, som utviklingshemning og autisme, m\u00f8ter et utall utfordringer hver dag. \n \nFaktorer som hver for seg kanskje ikke er s\u00e5 alvorlige kan til sammen bli et stort og alvorlig problem. Overbelastning, irritabilitet, tristhet, smerte og redsel kan gi seg utslag i voldsom v\u00e6rem\u00e5te - s\u00e5kalte atferdsvansker. \nI boken presenterer forfatteren faktorer som har innvirkning p\u00e5 psykisk helse. Slike faktorer ber\u00f8rer alle mennesker, men er s\u00e6rlig viktige for personer med utviklingshemning som har redusert forst\u00e5else for verden og seg selv. De er mindre i stand til \u00e5 fortelle om hvordan de har det og dermed hva de kan ha behov for. Det er spesielt tre forhold som kan bidra positivt: \u00e5 utvikle sunne relasjoner, stimulere opplevelsen av mestring, og det \u00e5 oppdage psykiske vansker tidlig. Disse tre faktorene vil leseren st\u00f8te p\u00e5 i mange sammenhenger gjennom boken. Det samme gjelder hovedpersonene Julian, Petter og Sara. De har alle en kognitiv funksjonshemning, men den vises ulikt hos de tre. Gjennom konkrete eksempler f\u00e5r vi se hvordan de m\u00f8ter og mestrer sine spesifikke utfordringer og hverdagsvansker.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "345179c9-616b-4b51-9ba3-e890412ca3e8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ahmad_ibn_Ibrihim_al-Ghazi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:04Z", "text": "**Ahmad ibn Ibrihim al-Ghazi** (*Erobreren*; *Axmed Ibraahim Garaad* p\u00e5 somali; ca. 1506\u20131543), ogs\u00e5 kjent som **Gurey** p\u00e5 somali og **Grang** eller **Gra\u00f1\u00f1** p\u00e5 amharisk; *den venstrehendte*, var en somalisk eller arabisk imam og general for Adal-sultanatet som invaderte Etiopia og beseiret flere etiopiske keisere. Med en h\u00e6r som for det meste bestod av somaliere, startet han en erobring, en muslimsk jihad, som brakte tre fjerdedeler av Etiopia under det muslimske Adal fra 1529 til 1543.\n\nEtter flere store seiere mot Etiopia, ble han til slutt drept av portugisere under slaget ved Wayna Daga. I dag regner mange somaliere han som en nasjonalhelt, til tross for at en \"somalinasjonalitet\" ikke fantes p\u00e5 Ahmads tid og at somalierne som kjempet under ham gikk til krig som muslimer. I Etiopia huskes han for de store \u00f8deleggelsene han p\u00e5f\u00f8rte landet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40de7b0c-30da-4446-a4cc-0450aa542027"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/rpg/2408-guild-of-heroes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:31Z", "text": "\n\nV\u00e6re en helt i en verden av **Guild of Heroes** frivillig-obligatorisk aktivitet p\u00e5 frivillig basis. Det er et sverd - g\u00e5 kamp. Alt annet - ditt problem. Og selvf\u00f8lgelig v\u00e5r mening ingen sp\u00f8r.\n\nStarte spillet likhet h\u00e5ndverket stykket, vil akt\u00f8rene i l\u00f8pet av utvikling og beslutningstaking vokse viss h\u00f8yt spesialisert eller avatar eller universell soldat. Den sterke kriger, speider, eller en magiker med en bue - valget er ditt. I forkant av spillere for en lang reise gjennom den store verden med endring av sesongmessige forhold og kombinert med vakker grafikk vil du presentere en visuell mirakel p\u00e5 skjermen p\u00e5 din mobile enhet.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 sette sammen et team av ekte spillere, \u00e5 utstyre dem med den beste utsikten over rustning, v\u00e5pen, staver for \u00e5 undervise de kuleste, og g\u00e5 til raid p\u00e5 den mest vanskelig sjef.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9423ae11-7b12-458a-84f2-bd2d45b6164a"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Beccles+hoteller-hotels/kings-head-hotel_2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:44Z", "text": "## Kings Head Hotel - Beskrivelse\n\n Et hotell avLes mer typen Rimelig, dette en stjerne hotellet ligger i Beccles. Flere fasiliteter som Restaurant, Romservice, Bar, R\u00f8ykfrie rom, Gratis parkering, TV, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Det ligger i New Market sydvest i Beccles, bare 13 minutter til fots fra sentrum.Dette hotellet er del av Tulip Inn-kjeden. Reisende som har bes\u00f8kt dette hotellet, har gitt karakteren 6 av 10.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.For de som skal til flyplassen, ligger Norwich 31 kilometer fra hotellet, tilsvarende 62 minutter med bil. Praktisk informasjon:Hotellet har betalingsparkering. \n\nKings Head Hotel type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Tulip Inn\u2122**\n\n## Kings Head Hotel fasiliteter og service\n\n## Vurdering fra reisende\n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n2,5/5\n\n\n\n50 A night.Having sett andre vurderinger, ringte jeg og ba om \u00e5 f\u00e5 et rom som ikke var altfor hot.The neste morgen, var frokost ganske bra, men servit\u00f8r malplassert. Ikke billig fra \u00a3 87.Quite et fint rom med et godt bad (bortsett vi m\u00e5tte ha pluggen sortert ut som vi ikke kan gj\u00f8re det arbeidet f\u00f8rst og en ung mann som m\u00e5tte ta den vekk og s\u00e5 ta den tilbake og demonstrere det (11 pm om natten, s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 hjelp). Ikke billig p\u00e5 \u00a3 87.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n Personen som svarte var h\u00f8flige og efficient.The varme fra soverommet radiatoren var ikke stor, s\u00e5 vi spurte om noe kunne done.10 for Guinness, booket kr 3.We 3 rom med familien for \u00e5 bes\u00f8ke slektningerLes mer i Beccles. Det er for mye. Hver er p\u00e5 et annet niv\u00e5, bare noen trappetrinn til rom 1, noen flere til rom 2 og noen flere til rom 6. Det var en fest skjer i annekset, musikken spiller inntil 1am, men dette var ikke noe problem, du virkelig m\u00e5 lytte vanskelig \u00e5 h\u00f8re musikken i rommet ditt, s\u00e5 var ikke egentlig en distraction.The bare klage egentlig er en mindre\u00e5rig en.Skjule \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4/5\n\n\n\nAndy & Becky stor takk til Martin og laget. Love Beccles. Stor takk til Martin og laget.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\nVi har bodd her tidligere, men ikke var det impressed.Good \u00e5 se det er en ny manager her. Ingen \u00f8nsker er for sm\u00e5. P\u00e5 grunn av en familie bryllup i Beccles vi der tvunget til \u00e5 bo her igjen, men mye \u00e5 overraske oss en fullstendig endring rundt. Hva jeg liker han gjorde ikke har tid til \u00e5 snakke med oss, men likevel gjorde tid til \u00e5 sitte og snakke med oss. Keep up the good work, og alle som bes\u00f8ker dette stedet vil v\u00e6re enig i at stedet er en fantastisk melange gode service gammel stil engelsk gjestgiveri, god mat og herlig innstilling. Keep up the good work, og alle som bes\u00f8ker dette stedet vil v\u00e6re enig i at stedet er en fantastisk melange gode service gammel stil engelsk gjestgiveri, god mat og herlig innstilling.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n3,6/5\n\n\n\n **** \n\n Vi hadde en veldig behagelig opphold, personalet var veldig god og Martin er briljant, vi ble tatt godt vare p\u00e5. Rommene var veldig rent og ryddig. Kommer fra et landlig omr\u00e5de fant vi larmen av byen irriterendeLes mer men det er ikke feilen til hotellet, er det i sentrum av en sv\u00e6rt attraktiv by full av historie og i n\u00e6rheten av noen vakre landskap.Skjule \n\n**Kundens vurdering :**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "562365fb-a294-4759-86cf-7501504b645d"} +{"url": "https://www.hurtigruten.no/om-oss/management/marit-finnanger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:38Z", "text": "\n\n## Marit Finnanger\n\n### Konserndirekt\u00f8r Personal og Organisasjonsutvikling\n\n Publisert 01.09.2015 \n\n### Hva er ditt beste minne fra Hurtigruten?\n\nDen f\u00f8rste gangen jeg reiste s\u00f8rover fra Svolv\u00e6r for mange \u00e5r siden. Det var en varm sommerkveld, og vi seilte i fantastiske omgivelser. Midnattssolen farget himmelen, det var helt magisk. Jeg satt p\u00e5 dekk hele natten, og ville ikke g\u00e5 glipp av et eneste sekund.\n\n### Hva er det beste minnet du har fra en utflukt?\n\nDet er fra Svalbard, da vi tok en dagstur med scooter og kj\u00f8rte rundt. Naturen rundt oss var majestetisk og v\u00e6ret var fantastisk. P\u00e5 Svalbard vil en jo gjerne se isbj\u00f8rn. Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 se en binne med tre unger som lekte og kravlet opp\u00e5 hverandre. Et utrolig syn \u2013 og det var kun 60 meter unna.\n\n### Hvilket strekning langs Hurtigrute-leia er finest?\n\nDet er vanskelig \u00e5 nevne bare \u00e9n, da jeg har flere favorittsteder langs hele ruten. Det \u00e5 seile gjennom vakre Vester\u00e5len mot Lofoten er helt fantastisk. De mest spesielle stedene for meg er Raftsundet i Lofoten, men ogs\u00e5 Tr\u00e6na og Tr\u00e6nstaven langs Helgelandskysten.\n\n### Utdanning:\n\n - Master of Science in Organisational Psychology, BI Norwegian Business School\n - Bachelor of Science in Management, BI Norwegian Business School\n - Psychology, University of Troms\u00f8 and Norwegian University of Science and Technology\n - ICF certified coach, Erickson Coaching\n - Master practitioner in Neuro- Linguistic Programming, Global NLP Training\n\n### Erfaring:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1a0aa44-4626-4719-8fcb-7eae88ca04df"} +{"url": "http://borebloggen.blogspot.com/2015_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:00Z", "text": "De fine linjene i livet. Klatring, med andre ord.\n\n## tirsdag 29. september 2015\n\n### Tre av verdens bedre klatrere g\u00e5r harde ruter i Flatanger\n\n> Well I just punted hard on Thors. Got through the redpoint crux and climbed all the way to the last bolt only to fall off going to the final hold before the anchor. 60 meters, 45 minutes of climbing, and lobster back all to blow it at the end. That damn sloping rail got the best of me haha. My beta for the top was too powerful... Need to use that right left right shuffle method with my hands, then everything will come together. The struggle is real but I'm lovin it. \ud83d\udcf7 @courtneyawoods @thenorthface \\#neverstopexploring @sanukfootwear \\#smilepassiton @lasportivana @petzl\\_official @organicclimbing @gnarlynutrition @giddyheals @island\\_io \\#weareisland\n> Et bilde publisert av Daniel Woods (@dawoods89) tirsdag 15. Sep.. 2015 PDT\n\n*Fra Daniel Woods instagram-konto.* \n \nDen amerikanske klatrestjernen Daniel Woods har g\u00e5tt 9a+ ruta Thors hammer i Hanshelleren i Flatanger, melder b\u00e5de hans klatrekollega Ethan Pringle og flere facebooksider for klatring. Lagt til torsdag: N\u00e5 har ogs\u00e5 Ethan Pringle g\u00e5tt ruta. \nDen amerikanske klatreren Dave Graham har g\u00e5tt en av de andre harde rutene, The Illusionist. \n \nWood gj\u00f8r fjerde bestigning av ruta, som ble g\u00e5tt av Adam Ondra og repetert av Alexander Megos og Jakob Schubert i august (takk til Kenneth i kommentarfeltet for den tilf\u00f8yelsen). Og Pringle er femte bestigning (takk tik Asbj\u00f8rn for opplysningen i kommentar) \n \nBestigningen av den lange ruta tok 45 minutter, og han falt helt i toppen og ble stoppet av regn i flere dager.\u00a0\n\n Lagt inn av \n\nGeir Arne Bore kl. \n11:34 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 28. september 2015\n\n### Klatring blir OL-gren i 2020\n\nSportsklatring er en av fem grener som er blitt tatt ut som OL-gren, rapporterer BBC. \n \nSportsklatring er anbefalt som en av fem idretter inn mot OL i Tokyo i 2020. Sammen med andre livsstilsidretter som skateboard og Surfing. Ogs\u00e5 karate er blitt med. \n \nLagt til mandag etter lunsj: \nHer er NRKs sak, blant annet med intervju med klatreforbundets leder Reidun Bols\u00f8 \n \nOg her har klatreforbundet lagt ut en sak p\u00e5 det.\u00a0\n\nGeir Arne Bore kl. \n\n12:03 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### \\#girlsoncracks2015 er blitt en av de st\u00f8rste klatresamlingene\n\n\n\n \n*Takk til\u00a0**Qu\u00f4c L\u00ea**\u00a0for bildet fra H\u00e4ller-campen.\u00a0* \n \nMed 85 kvinner samlet under H\u00e4ller i Bohusl\u00e4n m\u00e5 \\#girlsoncracks2015 v\u00e6re en av de st\u00f8rste klatresamlingene. Antall deltakere har \u00f8kt kraftig, og n\u00e5 var det fullt av telt og deltakere p\u00e5 den nye campingen p\u00e5 g\u00e5rden til Bengt under den mektigste klippen i Bohusl\u00e4n. \n \nMed s\u00e5pass mange deltakere, og en sterk vekst, s\u00e5 tror jeg dette n\u00e5 har etablert seg som en av de st\u00f8rre klatresamlingene i Norden, uten at jeg sitter med noen fakta p\u00e5 omr\u00e5det. \n \nSamlingen bestod av noen drevne klatrere og guideaspiranter som holdt workshops p\u00e5 de n\u00e6rliggende klippene i kameratredning, leding p\u00e5 egne sikringer og andre tema. P\u00e5 kveldene var det foredrag med blant annet Johanna Tiensu St\u00e5lnacke som fortalte om hvordan hun pr\u00f8ver \u00e5 leve av klatringen, og av blant annet Hanna Bugge og Hilde Aass som fortalte om sommeren klatretur til storveggene p\u00e5 Gr\u00f8nland. \n \nSiden jeg av naturlige grunner ikke var med p\u00e5 samlingen, ut over \u00e5 klatre med en girl/datter p\u00e5 H\u00e4ller, s\u00e5 er det bedre \u00e5 la bildene som ble tagget med samlingen tale for seg. \n \nSamlingen ble arrangert av Marthe Stensrud, Siri Gjendemsj\u00f8, Hanna Bugge og Eirin Nordhus i regi av\u00a0Oslo klatreklubb og Norges klatreforbund. Begge disse har for\u00f8vrig kvinnelige ledere. I tillegg var lederen for Norsk Tindeklub, Elisabeth N\u00f8st, p\u00e5 samlingen. Og uten at det skal tillegges altfor mye verdi i seg selv, s\u00e5 er det vel f\u00f8rste gang det er kvinnelige ledere p\u00e5 topp i tre av de sentrale klubbene i Norge. \n \n\n## s\u00f8ndag 27. september 2015\n\n### 9-\u00e5ring falt i bakken og fraktet med helikopter i Bohusl\u00e4n\n\nDet skjedde en ulykke l\u00f8rdag da en ung gutt falt i bakken fra 6-7 meter p\u00e5 eller ved ruten Villskudd p\u00e5 Velser\u00f6d i Bohuslan. Gutten, som ikke var norsk, ble fraktet bort av klatrere og s\u00e5 flydd ut med helikopter. \n \nHeldigvis ser det ut til \u00e5 ha g\u00e5tt bra etter forholdene med et h\u00e5ndleddsbrudd og noen flere skader, mens hjelmen kan ha forhindret hodeskader. \n \n\u00d8yenvitnebeskrivelser og dialog etterp\u00e5 tyder p\u00e5 at det var et selskap med flere voksne, men bare en klatrer. If\u00f8lge en svensk klatrer som oppdaterte informasjon om ulykken p\u00e5 en facebokside for Bohusl\u00e4n-klatring s\u00e5 var \u00e5rsaken til bakkefallet er sannsynligvis at \u00e5ttetallsknuten ikke var tredd tilbake. Knuten skled dermed opp ved f\u00f8rste belastning. Det er en av de vansligste fall\u00e5rsakene, og \u00e5rsaken til at det stresses med kameratsjekk. Det ble tilsynelatende ikke gjort i dette tilfellet. \n \nJeg tror dette er en av de f\u00f8rste slike ulykkene i Norge/Bohusl\u00e4n som jeg kjenner til hvor barn har g\u00e5tt i bakken utend\u00f8rs. Men jeg har v\u00e6rt vitne til nesten-ulykker innend\u00f8rs i lignende situasjoner med flere voksne, bare en klatrekyndig og mange barn. \n \nDet er lett \u00e5 bli ber\u00f8rt av dette selv siden jeg var p\u00e5 en annen klippe og som vanlig med tre barn, og ofte har v\u00e6rt p\u00e5 klippen med en haug med andre barn. Slike ulykker tydeliggj\u00f8r selvsagt at klatring er en risikosport og at det er n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re nok kompetente klatrere - uten at jeg i det hele tatt antyder at de som var involvert i helgens ulykke ikke hadde kompetanse. Ingenting tyder p\u00e5 det, og de fleste av oss har v\u00e6rt i situasjoner hvor vi har glemt \u00e5 knyte knuten godt nok p\u00e5 oss selv. Ansvaret er selvsagt enn\u00e5 st\u00f8rre n\u00e5r vi involverer egne eller andres barn, og s\u00e5nn sett er det grunnen til \u00e5 skrive denne bloggposten for \u00e5 minne oss alle om dette. \n \nUtfordringen er selvsagt at klatring blir mer og mer vanlig som aktivitet, og kanskje spesielt hos barn. Det begynner ogs\u00e5 \u00e5 bli flere foreldre som tar med barna p\u00e5 klatring ute.Fordelen innend\u00f8rs er at det er noe mer oversiktlige forhold, selv om det ikke alltid kjennes slik. Utend\u00f8rs er det mindre strukturer som gj\u00f8r at folk f\u00f8lger hverandre opp. \n \nDette gir litt inn i debatten om tilrettelegging utend\u00f8rs, for det er klart at med mange bolteruter og toppfester s\u00e5 senkes terskelen for \u00e5 ta med barn ut selv om man ikke er s\u00e5 veldig dreven selv. Det er selvsagt umulig \u00e5 vite om det vil \u00f8ke faren for ulykker. Men det er klart et ansvar som p\u00e5virker ogs\u00e5 de som er veldig opptatt av tilrettelegging.\u00a0\n\nGeir Arne Bore kl. \n\n22:23 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### Tina Johnsen Hafsaas bedre enn Tyskland, Russland, Sveits, Spania, Canada, for \u00e5 nevne noen\n\nOg Tina Johnsen Hafsaas klatret likt med den beste britiske klatreren og hadde bare en italiensk klatrer foran seg da hun ble blant de 20 beste i s\u00f8ndagens semifinale i Puurs. Selv med to \u00e5rs sykdom og skader, som fremdeles plager henne, klarte Tina \u00e5 passere flere andre i semifinalen. \n \nHun slo ogs\u00e5 de to russiske kvinnene som har v\u00e6rt i verdenstoppen i flere \u00e5r. S\u00e5 n\u00e5r man ser hvilke land som har bedre plasserte klatrere, s\u00e5 koker det ned til ti land og det er bare de store konkurranselandene Slovenia, Frankrike og \u00d8sterrike som har mange ut\u00f8vere foran henne p\u00e5 resultatlista. \n \nTina ser heller ikke ut til \u00e5 ha hentet seg helt inn fra kyssesyken som har holdt henne nede i over ett \u00e5r. Etter verdenscupen i Stavanger skriver hun at hun brukte et par uker p\u00e5 \u00e5 hente seg inn. S\u00e5 det gj\u00f8r s\u00f8ndagens prestasjon ikke \u00a0i mindre solid. \n \nLagt til i ettertid: Hun har ogs\u00e5 omtalt semifinalen p\u00e5 facebook, og mye tyder p\u00e5 at hun hadde mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5:\"\u00a0I fell off feeling completely fresh half way up the semi final because of a tiny mistake. It's frustrating, I gotta admit that, but at the same time I'm just happy I was able to enjoy the day. Climbing on a bad day like yesterday is not fun. Everything hurts and everything is stressful, and I forgot why I was there. But today my body was working with me and I was reminded of how much I love to compete.\"\u00a0 \n\n \n*Fra Tinas instagramkonto* \n \nTina kom nok en gang til semifinalen i verdenscupen, denne gang i l\u00f8rdagens kvalikk i Puurs i Belgia. Tina fikk 25. plass, og skal klatre semi i morgen. \n21.\u00e5ringen, med syv NM-gull, kom ogs\u00e5 i semifinalen i Stavanger, og begynner n\u00e5 \u00e5 stabilisere seg der etter et par \u00e5r med \u00f8delagt fot og kyssesyke. Hennes beste resultat er 14. plass i verdenscupen for to \u00e5r siden, f\u00f8r hun ble rammet. \n \nSemifinale s\u00f8ndag streames live p\u00e5 det internasjonale sportsklatreforbundet fra klokka 10. \n \nLeo Ketil B\u00f8e, som fyller 16 i \u00e5r, var eneste norske herre som deltok. Han ble nr. 58. Magnus Midtb\u00f8 deltok ikke i helgens konkurranse. \n \n \nGeir Arne Bore kl. \n22:19 3 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## torsdag 24. september 2015\n\n### Robin Mjelle g\u00e5r Tro p\u00e5 mirakler\n\nRobin Mjelle har g\u00e5tt Tro p\u00e5 mirakler p\u00e5 Hell, den f\u00f8rste 8b+ ruten i Norge. Den ble g\u00e5tt av P\u00e5l Reiten for 20 \u00e5r siden, men har f\u00e5tt begrenset med repetisjoner. I tillegg til Adam Ondra og Erik Grandelius tror jeg ikke det er mer enn en h\u00e5ndfull bestigninger fra norske klatrere. \n \nMjelle har g\u00e5tt mange harde 8B-buldre, men dette er den f\u00f8rste bestigningen av 8b+ og den f\u00f8rste ordentlig harde ruta p\u00e5 Hell. \n \nHer er en video fra en tidligere bestigning av ruta. Tror det er Einar Sulheim. \n \n## s\u00f8ndag 20. september 2015\n\n### Hannah Midtb\u00f8 g\u00e5r Pump Fiction\n\nGetchaclimb p\u00e5 Fetsund from martin mobraten on Vimeo. \n \n*Video av Hannah Midtb\u00f8 og Kenneth Elveg\u00e5rd p\u00e5 Pump Fiction i Fetsund. Filming: Martin Mobr\u00e5ten.\u00a0* \n \nHannah Midtb\u00f8 og Kenneth Elveg\u00e5rd har g\u00e5tt Pump Fiction (grad 9) p\u00e5 Fetsund. Dette er f\u00f8rste kvinnelige bestigning av ruta, og vel ogs\u00e5 f\u00f8rste kvinnelig bestigning av grad 9 i Oslo-omr\u00e5det. (gi gjerne beskjed hvis jeg har oversett noe). Det er vel ogs\u00e5 Hannahs andre nier p\u00e5 norsk jord, hun har ogs\u00e5 g\u00e5tt f\u00f8rste del av Nordic Flower i Flatanger gradert 9 eller 9/9+. De mange andre knallharde bestigningene opp til grad 8c+ har v\u00e6rt i utlandet. \n \nPump var lenge ansett som en av de to f\u00f8rste 9/9+ rutene i Norge da den ble g\u00e5tt i 1995 samtidig med Tro p\u00e5 mirakler p\u00e5 Hell. I ettertid er vel Morrison, g\u00e5tt av avd\u00f8de H\u00e5kon Hansen, p\u00e5 MegaL\u00f8kenhavna ogs\u00e5 blitt oppjustert, og er dermed kanskje den f\u00f8rste p\u00e5 9/9+ graden. \n \nEtterhvert som det har blitt endel bestigninger av Pump, og folk har blitt sterkere, s\u00e5 har graden blitt justert til 9. Bittert selvsagt for alle oss som m\u00e5tte slite for \u00e5 g\u00e5 den, men det er jo positivt at sterkingene er blitt sterkere. Og grad ni er fortsatt hardt nok. \n \nLista over norske kvinnelige bestigning av grad 9 er fremdeles relativt begrenset siden Eva Helg\u00f8 gjorde Hodet over vannet i 2010. Den ruta er senere, blitt nedgradert et lite hakk i noen f\u00f8rere, men uansett om den holder graden helt eller ikke s\u00e5 var det en epokegj\u00f8rende bestigning som inspirererte flere til \u00e5 klatre enda hardere .Ut over denne bestigningen er det vel bare Maria Davies Sandbu som har gjort niergraden f\u00f8r i Norge, med Satan Export p\u00e5 Hell f\u00f8r Hannahs bestigning i Fetsund. Tina Johnsen Hafsaas har g\u00e5tt grad 9 i utlandet.\u00a0\n\n Lagt inn av \nGeir Arne Bore kl. \n09:03 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 18. september 2015\n\n### Her er landslaget til nordisk mesterskap\n\nOm to uker er det nordisk mesterskap i G\u00f8teborg. Norges klatreforbund har tatt ut 14 ut\u00f8vere i senior- og juniorklassene. \nHer er lista fra klatreforbundet, som er uten de store overraskelsene bortsett fra at Lisa-Marie Kvandahl sikkert bare er forglemt fra lesten som er publisert fordi hun st\u00e5r p\u00e5 deltakerlisten til svenskene. Jens Kristian Aasmundsen st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 deltakerlista til arrang\u00f8rene, s\u00e5 han er vel ogs\u00e5 p\u00e5 lista: \n\nJon P\u00e5l Hamre \nBergljot Hansen \nBrage Birkelund Olsen \nRolf Martin Bj\u00f8rngaard \nLeo B\u00f8e \nMartine Limstrand \nAleksander \u00d8ritsland \nHauk Lem \nCamilla Persen \nH\u00e5vard Helgesen \nMartin Mobr\u00e5ten \nMaria Davies Sandbu \nTina Johnsen Hafsaas \nMagnus Midtb\u00f8\n\n \nDet skal ogs\u00e5 v\u00e6re slik at Jakob Heber Norum skal delta, uten at han st\u00e5r p\u00e5 noen av listene.\u00a0\n\n \nDet er noen opplagte vinnerkandidater:\u00a0\n\nMagnus Midtb\u00f8 er en soleklar ener i seniorklassen, slik han har v\u00e6rt i ti \u00e5r n\u00e5.\u00a0\n\nSvenskene har like soleklare vinnerkandat i kvinneklassen med Kajsa Rosen, som strengt tatt er junior men like fullt har plassert seg p\u00e5 topp ti i seniorklassen i verden.\u00a0\n\n \nN\u00e5r hun ikke stiller i juniorklassen, s\u00e5 er den mer \u00e5pen og Martine Limstrand kan vinne. Men der kjenner jeg niv\u00e5et for d\u00e5rlig.\u00a0\n\n \nJuniorklassen for herrene er i utgangspunktet Hannes Puman med favorittstempel, men litt varierende klatring kan gj\u00f8re den interessant selv om det er all grunn til \u00e5 tro at han vinner den hvis han stiller i den klassen og ikke i seniorklassen. Jon P\u00e5l Hamre er den som har gjort det best av juniorene som stiller i de siste konkurranene, men hvis Jakob stiller s\u00e5 kan det og det kan absolutt bli en bra plassering. Og her er konkurransen s\u00e5 jevn av de norske at alle kan ta medalje.\u00a0\n\n \nLeo Ketil B\u00f8e og Lisa Marie Kvandahl kan begge vinne Youth A, 16-17 \u00e5ringenes klasse.\u00a0\n\n \nI den yngste klassen er det ikke tatt ut noen jenter, s\u00e5 rekrutteringen derfra er kanskje litt krevende. Freya Duncan fra Sverige gjorde det best i junior-VM, mens s\u00f8strene Oda og Marie Aagaard Lauridsen ogs\u00e5 vil gj\u00f8re det bra. De bor i \u00c5lesund, men representerer Danmark.\u00a0\n\nI gutteklassen vil Jens Kristian Aasmundsen v\u00e6re en medaljekandidat, mens svenske Ymer Alber er favoritt ut fra de siste konkurransene.\u00a0\n\n \nMen fore\u00f8pig virker det ikke som om deltakerlisten eller listen over de norske uttakene er komplett, s\u00e5 dette kan forandre seg fram til konkurransen.\u00a0\n\n \nGeir Arne Bore kl. \n\n## s\u00f8ndag 13. september 2015\n\n### \u00c5dne Haugen repeterer Draumkvedet (8c)\n\nDraumkvedet er Damtjern og Oslos hardeste rute, og ble besteget av \u00c5dne Haugen i dag. Ruta var et langliggende prosjekt som til slutt ble besteget av Leif Henning Broch Johnsen for et dusin \u00e5r siden. For to \u00e5r siden ble den repetert av Stian Christophersen, som oppgraderte den til 8c. Siden tror jeg ikke det har v\u00e6rt noen bestigninger av den ekstremt fingertunge linja mellom de klassiske hardingrutene Stive Dempere (8+) og Maraton (9), som begge var de hardeste p\u00e5 sitt niv\u00e5 da de ble g\u00e5tt. Ruta er ikke mer enn 10-12 meter h\u00f8y, og ikke mer enn litt overhengende. S\u00e5 det ligger i kortene at det b\u00e5de er sm\u00e5 tak og lang mellom dem. \n \n\u00c5dne har v\u00e6rt litt \"dark horse\" de siste \u00e5rene, med flere harde bestigninger. Han har ogs\u00e5 gjort seg bemerket som landets beste trepleier, og jeg lurer p\u00e5 om han ikke har vunnet internasjonale k\u00e5ringer ogs\u00e5 i \u00e5 klatre i tr\u00e6r for \u00e5 pleie dem.\u00a0\n\n22:30 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n## l\u00f8rdag 12. september 2015\n\n### Martin Mobr\u00e5ten g\u00e5r 8b+ i Flatanger\n\nMartin gikk Nordic Flower, f\u00f8rste del, som er gradert 8b+, i Hanshelleren. Ruta er 40 meter lang, og unng\u00e5r de siste 15 harde meterne som bikker hele ruta opp i 8c+. \n \nForel\u00f8pig er det bare Magnus Midtb\u00f8 og Sindre S\u00e6ther som har g\u00e5tt 8c+ eller hardere i Hanshelleren, mens det er et par 8c-repetisjoner fra Henning Wang og John-Henry Nilssen, hvis jeg har forst\u00e5tt det rett.\u00a0\n\n\n \n \n*Per \u00d8deg\u00e5rd og Sveinung Grande f\u00e5r p\u00e5 plass madrassdekket og dermed er buldreveggen p\u00e5 \u00c5ssiden i Drammen klar for nye og etablerte klatrere.\u00a0* \n \nMandag \u00e5pner en ny innevegg i Drammen etter flere \u00e5r uten noen treningsmuligheter for klatrere i regionen. Til uka blir det gratis pr\u00f8veklatring, inkludert teknikkurs p\u00e5 tirsdag. \n \nHer er buldreveggen som Drammen Klatreklubb har f\u00e5tt laget med hjelp av Team bygg i lokalene til Crossfit F\u00f8nix p\u00e5 \u00c5ssiden(rett nedenfor Bera). Det er en buldre- og barnevegg. 5 meter bred og h\u00f8y barnevegg, og dr\u00f8yt ti meter buldrevegg p\u00e5 over fire meters h\u00f8yde og i tre ulike vinkler. En av de r\u00e5este buldreveggene p\u00e5 \u00d8stlandet i h\u00f8yde og bratthet, og det er skrudd opp et 20 talls buldreproblemer fra lett til ganske vanskelig. \n \nDrammensomr\u00e5det har v\u00e6rt den st\u00f8rste byen i Norge uten verken klatrevegg eller buldrevegg i et par \u00e5r n\u00e5, etter at klubben mistet veggen p\u00e5 Kj\u00f8sterud skole. Det har v\u00e6rt flere planer om st\u00f8rre vegger, men forel\u00f8pig ikke blitt noe av det. S\u00e5 n\u00e5 er l\u00f8sningen en buldrevegg i noen \u00e5r, og s\u00e5 f\u00e5r vi se om det skjer noe mer fra de gode kreftene som pr\u00f8ver \u00e5 realisere det. \n \nTil n\u00e5 har Drammensklatrere reist til Holmen klatresenter 20 minutter unna eller til Oslo. N\u00e5 er reiseveien redusert til noen minutter for alle i Drammen, og forkortet betydelig for alle i regionen. Billig blir det ogs\u00e5, med bra halv\u00e5rsabonnnement eller m\u00e5nedspris og klippekort for medlemmer av DKK. \n \n(Man skal alltid v\u00e6re \u00e5pen om bindinger, og i denne omtalen er jeg s\u00e5 langt unna n\u00f8ytral som det er mulig \u00e5 komme. Forel\u00f8pig er jeg Sveinung Grande, meg selv og Patrick Pedersen som har v\u00e6rt primus motor, med god st\u00f8tte og pengebevilgning fra styret i klubben.) \n \nVi h\u00e5per flest mulig blir med, b\u00e5de for \u00e5 klatre slik at satsingen g\u00e5r rundt og gjerne bidra med ruteskruing og annen innsats for \u00e5 skape et godt tilbud for nye og etablerte klatrere i regionen. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 \u00e5 starte barneklatring etter h\u00f8stferien, s\u00e5 bare ta kontakt hvis dette er aktuelt. \n \n\nGeir Arne Bore kl. \n\n11:27 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 11. september 2015\n\n### Endre Sand\u00f8 Evensen repeterer Loddefjord 8b+\n\nEndre Sand\u00f8 Evensen har lenge v\u00e6rt en av de bedre konkurranseklatrerne, men n\u00e5 har han ogs\u00e5 tatt skrittet til litt harde grader og det f\u00f8r fylte 20 \u00e5r. \n \n19-\u00e5ringen repeterte Per Aspera Ad Astra, grad 8b+, i Loddefjord i Bergen. \"N\u00e5r man minst venter det, skriver han p\u00e5 scorecardet sitt p\u00e5 8a.nu. \n \nRuta er en av de mange harde bestigningene til Sindre S\u00e6ther da romsdalingen bodde i Loddefjord, og ble g\u00e5tt for ti \u00e5r siden. Siden har den f\u00e5tt fem repetisjoner.\u00a0\n\n Lagt inn av \n\n08:11 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## onsdag 9. september 2015\n\n### Her er Adam Ondras elleville bestigningsliste i Tr\u00f8ndelag\n\nAdam Ondra har gjort nye knallharde f\u00f8rstebestigninger i Flatanger og Hell de siste dagene i august etter verdenscup-konkurransen i Stavanger, rapporterer b\u00e5de 8a.nu og Rock\\&Ice. \n \nVerdens beste ruteklatrer har g\u00e5tt to nye 9a-ruter og to 8c+ ruter p\u00e5 noen f\u00e5 dager. Han har g\u00e5tt Witchammer (9a), en rute boltet av \"polsknorske\" Adam Pustelnik og som sveiver innom tre andre harde ruter. Ruta ble g\u00e5tt i to fors\u00f8k.\u00a0\"Flatanger at its best\", skriver han p\u00e5 8a.nu.\u00a0 \n \n Han gikk ruta Brunhilde low-start (9a), hvor ruta faktisk starter p\u00e5 bakken og ikke fra en jumar-start som den f\u00f8rste versjonen - hvis jeg har forst\u00e5tt det rett. \n \nP\u00e5 scorecardet sitt p\u00e5 8a.nu har han ogs\u00e5 f\u00f8rt opp en 8c+ linje til som f\u00f8rstebestigning, men sier det ikke er en fullverdig linje men det forel\u00f8pige resultatet av det som skal bli en ny rute. \n \nHan gikk ogs\u00e5 en ny 8c+ rute p\u00e5 Hell, som han ikke vet navnet p\u00e5, men som er oppf\u00f8rt som det siste prosjektet i venstre del av Hell. Klatringen er 8c, men det andre klippet l\u00f8fter graden. \n \nOndra har ogs\u00e5 f\u00f8rt opp syv ruter fra Tro p\u00e5 Mirakler, grad 8b+ og ned til 9-, p\u00e5 sin bestigningsliste for 31. august, men jeg vet ikke om alle - og de fleste onsight, ble g\u00e5tt p\u00e5 en dag. Uansett kjapt levert fra verdens beste norgesvenn. \n \n\n## mandag 7. september 2015\n\n### Klatre-aksjon for syriske flyktninger\n\nTo initiativer fra klatrere p\u00e5 vei til Kalymnos skal hjelpe flyktningene p\u00e5 Kos. \n \nOslo klatreklubbs leder Siss Klev har tatt initiativ til at klatrere som skal p\u00e5 den vanlige h\u00f8stferien p\u00e5 Kalymnos engasjerer seg for \u00e5 hjelpe flyktninger som n\u00e5 venter i tusernvis p\u00e5 Kos for \u00e5 komme seg \u00a0videre oppover i Europa for \u00e5 finne seg et nytt liv enn i et krigsherjet Syria eller andre land, eller som pr\u00f8ver \u00e5 finne en bedre framtid enn som flyktning i Tyrkia. \n \nSamtidig har facebookaksjonen \"St\u00f8tte til flyktningene p\u00e5 Kos\" blitt etablert av Mette Lise R\u00f8dli og Birgit L\u00f8penthien. \n \nKalymnos er det vanligste reisem\u00e5let for norske klatrere p\u00e5 h\u00f8sten, og de fleste reiser om flyplassen p\u00e5 den st\u00f8rre nabo\u00f8ya Kos. Mens Kalymnos i liten grad har f\u00e5tt syriske flyktninger, s\u00e5 er Kos en av \u00f8yene s\u00e5 n\u00e6rme det tyrkiske fastlandet at det daglig kommer tusenvis med b\u00e5t over det relativt korte sj\u00f8strekningen. P\u00e5 Kos er de humanit\u00e6re forholdene sv\u00e6rt krevende, og mottaksapparatet og Rode Kors har ikke v\u00e6rt dimensjonert for \u00e5 ta seg av den store \u00f8kningen av flyktninger de siste ukene. \n \nHer er oppfordringen deres: \nHei alle Klatrere og andre venner. \nBirgit og Mette m flere skal p\u00e5 klatretur til Kalymnos uke 39 og 40. \nVi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe med det lille vi kan til flyktningene som er p\u00e5 Kos.\u00a0 \n \nDu kan hjelpe med \u00e5 st\u00f8tte oss i arbeidet p\u00e5 tre m\u00e5ter: \n \n1\\. Fylle en bag med kl\u00e6r, tepper eller relevant utstyr som vi kan dele ut. Du kan f\u00e5 en bag p\u00e5 Max 20 kg gratis med om du flyr med SAS. \n \n2\\. Gi en sum penger til mat og vann som vi kj\u00f8per p\u00e5 Kos og deler ut. \n \n3\\. Du kan ogs\u00e5 tilby \u00e5 ta med en bag p\u00e5 flyet for oss om du drar samtidig med oss med Ving den 18 september. Vi vil da fylle den med relevante kl\u00e6r, utstyr og lign og ta den med til Gardermoen. \n \nVi har opprettet en konto for form\u00e5let: \n1208 21 16182 (B. L\u00f8ppenthien) \nDu kan ogs\u00e5 overf\u00f8re via Vipps til Birgits telefon nr: 41404680 \n \nAlle som er p\u00e5 Kalymnos er velkomne til \u00e5 hjelpe med det praktiske arbeidet. Vi kan informere etterhvert. \nDel gjerne videre til andre klatrere og venner \n \n \nSiss Klev skrev i helgen p\u00e5 Facebook: \n\nAppell til alle klatrevenner som skal til Kalymnos\n\n18\\. september reiser jeg med mine to barn p\u00e5 klatreferie til Kalymnos. Det er med blandede f\u00f8lelser vi reiser\u00a0p\u00e5 ferie til Kalymnos i \u00e5r, n\u00e5r vi vet at det p\u00e5 Kos og andre greske \u00f8yer er tusenvis av fortvilte mennesker som har reist fra alt de eier for \u00e5 s\u00f8ke trygghet og en bedre fremtid for seg og sine barn.\n\nJeg har v\u00e6rt i kontakt med Ving om \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 ta med ekstra vekt i form av kl\u00e6r, pledd og leker til flyktningbarn p\u00e5 Kos som vi har samlet inn. Ving har ikke egne fly, men leier av SAS. Derfor er dette litt vanskelig, men informasjonssjef Elisabeth Larsen- Vonstett lovet meg \u00e5 h\u00f8re med SAS om dette lar seg gj\u00f8re.\n\nI en artikkel publisert 21. juni i V\u00e5rt Land leser jeg at Apollo, Ving i Danmark og Sverige tillater kunder \u00e5 ta med 20 kilo ekstra til dette form\u00e5let. Jeg leser videre at dette ikke gj\u00f8res i Norge p\u00e5 grunn av manglende henvendelse fra kunder. Les\u00a0http://www.vl.no/\u2026/charterturister-gir-bistand-til-flyktnin\u2026.\n\nJeg oppfordrer alle i Klatre-Norge som skal til Kalymnos fremover om \u00e5 ta kontakt med kundeservice i ditt flyselskap/reiseselskap og be om \u00e5 f\u00e5 ta med ekstra bagasje i form av kl\u00e6r, pledd og leker til flyktningbarna.\n\nMobilnummer til informasjonssjef i Ving Elisabeth Larsen- Vonstett er 92 86 65 03. Er vi mange nok som ber om dette vil flyselskap/reiseselskap m\u00e5tte gi etter. \nFoto:John Riper\n\nMvh,\n\nSiss\n\nStyreleder i Oslo Klatreklubb \nog medmenneske\n\n \nP.S: Jeg er ikke helt uhildet i dette som blogger siden, jeg er kommunikasjonssjef i R\u00f8de Kors, og blant annet har hatt en medarbeider fra R\u00f8de Kors som har jobbet p\u00e5 Kos fram til helgen p\u00e5 oppdrag av internasjonalt R\u00f8de Kors. \n \n\n## fredag 4. september 2015\n\n### Magnus Midtb\u00f8 i svevet p\u00e5 verdens hardeste solorute\n\n> This @chris\\_sharma route is just amazing\\! Without any chalk on the rock it takes a while to figure out beta ground up. But I like this whole process of rediscovering. Photo: @janvincentkleine\n> \n> Et bilde publisert av Magnus Midtb\u00f8 (@magmidt) fredag 04. Sep.. 2015 PDT\n\n \nHer er Magnus p\u00e5 vei ned fra et fors\u00f8k p\u00e5 Es Pontas i Santany i Mallorca. Ruta g\u00e5tt av Chris Sharma er en av de hardeste i verden, og definitivt den hardeste dypvannsoloruta. \n \nMagnus har allerede satt sitt spor ved \u00e5 flashe 9-/9. Om det blir mange fors\u00f8k p\u00e5 Es Pontas og et prosjekt er han litt usikker p\u00e5. Sharma selv brukte sv\u00e6rt lang tid p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 den, og uten kalk og beta er det et ordentlig seri\u00f8st prosjekt selv for en av verdens beste klatrere. \n \nGeir Arne Bore kl. \n\n12:03 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## torsdag 3. september 2015\n\n### Lisa p\u00e5 25. plass i Junior-VM. Svensk juniorfinalist\n\nLisa-Marie Kvandahl endte p\u00e5 25. plass i semifinalen i VM i klasse Youth A, som er 16-17 \u00e5ringene. Det var samme plass som etter to kvalifiseringsruter de siste dagene i Arco i Italia. \nSom nevnt i forrige blogg var hun eneste norske i semifinalen. \n \nSvenske Kajsa Rosen endte p\u00e5 en sterk 3. plass og dermed finaleplass i den eldre juniorklassen. Svenske Hannes Puman klarte ikke \u00e5 gjenta sitt fantastiske resultat fra forrige VM, og endte p\u00e5 en 19. plass. I den yngste klassen fikk Ymer Albert en solid 14. plass. \nI den yngste juniorklassen for kvinner fikk danske Nea Herforth Baehr 26. plass.\u00a0\n\n Lagt inn av \n20:20 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### Magnus Midtb\u00f8 flasher 8a+ solo\n\nMagnus Midtb\u00f8 gjorde en sjelden flash av den harde og velkjente ruta Loskot and two smoking barrels, som er dypvannsoloering p\u00e5 Mallorcas \u00f8stkyst ved feriestedet Porto Christo. Jeg vet ikke om andre flash av denne harde ruta, hvor cruxet er en sv\u00e6rt lang catch h\u00f8yt over b\u00f8lgene. \n \nDette er ikke f\u00f8rste norske bestigning. Jeg tror Torstein Eide og/eller Mads Mosti (satser p\u00e5 at godt informerte lesere kan rydde opp i min sviktende hukommelse her) har g\u00e5tt denne f\u00f8r, de har v\u00e6rt med p\u00e5 mye morro i omr\u00e5det sammen med blant annet dypvannssolokongen Chris Sharma for endel \u00e5r siden. \n \nMagnus har tidligere i \u00e5r gjort flere dypvannssoloer p\u00e5 Hauktjern i Oslo, blant annet ruta Danne (grad 8+) p\u00e5 Sj\u00f8veggen og jeg tror ogs\u00e5 noe nytt. \n \nMagnus har ogs\u00e5 lagt ut et bilde av seg selv p\u00e5 Es Pontas, en av verdens harde ruter g\u00e5tt av Chris Sharma for noen \u00e5r siden som er en sv\u00e6rt overhengende linje med en vanvittig catch som g\u00e5r over sj\u00f8en litt lengre s\u00f8r p\u00e5 \u00f8stkysten. \n \n\n## onsdag 2. september 2015\n\n### Lisa-Marie Kvandahl til semi i Junior-VM\n\n\n\n \n*Lisa-Marie klatrer i Arco i dag. Foto: Thor-Henrik Kvandahl.* \n \nLisa-Marie Kvandahl ligger p\u00e5 25. plass etter den andre kvalikkruta i klasse 16-17 \u00e5r i junior-VM i Arco. Semifinale i morgen. Hun klatret til 21. beste plass i dagens rute, noen plasser opp fra i g\u00e5r. \n \nHer er resultatlista, som toppes av \u00e5rets stjerneskudd Janja Garnbret fra Slovenia som har tatt flere andreplasser i \u00e5rets verdenscup for seniorer. \n \nFor Lisa-Marie er dette ogs\u00e5 interessant fordi hun har ett \u00e5r igjen i denne klassen, og s\u00e5ledes kan f\u00e5 noe lettere konkurranse neste \u00e5r. \n \nJakob Heber Norum gjorde det ogs\u00e5 et par hakk bedre i g\u00e5r enn i dag, men ramlet akkurat utenfor semifinalen med 29. plass. \n \nDe andre norske deltakerne kom et stykke lengre ned p\u00e5 listen. \n \nSvenskene har f\u00e5tt to deltakere i semi: Hannes Puman ligger p\u00e5 17.plass og Kajsa Rosen p\u00e5 en sterk sjetteplass.\u00a0\n\n Lagt inn av \nGeir Arne Bore kl. \n15:59 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag 1. september 2015\n\n### Norum og Kvandahl ligger best an i Junior-VM\n\n\n\n \n*Jon P\u00e5l Hamre og Lisa.Marie Kvandahl i kvalikken, foto: Thor-Henrik Kvandahl.* \n \nLisa-Marie Kvandahl ble den eneste av de norske juniorene med en plassering blant de 30 beste i den f\u00f8rste kvalikken i VM for juniorer i Arco i Italia. Jakob Heber Norum ligger p\u00e5 31. plasss, men Jon P\u00e5l Hamre rett bak. Resten av de norske havnet litt mer ned p\u00e5 listene. \n \nDet skal en kvalikk til f\u00f8r resultatene teller, s\u00e5 s\u00e5 veldig avgj\u00f8rende er det ikke. Men det gir Lisa-Marie og kanskje Jakob en sjanse p\u00e5 semifinale. Begge klassene virker sv\u00e6rt store, og konkurrentene til Lisa-Marie er blant annet fast inventar i finalen i verdenscupen for seniorer. \n \nHer er flere bilder fra kvalikkene, fra Thor-Henrik Kvandahl \n \nHer er resultatlene i alfabetisk ordning fra f\u00f8rste dag i Junior-VM i tauklatring.\u00a0\n\n21:50 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### \u00c5rets comeback: Andreas Hetland Olsen buldrer 8B (video)\n\nGreatful Dead (8B) from Andreas Hetland Olsen on Vimeo. \n \nHer er video av Andreas Hetland Olsen som g\u00e5r den nye poppis-bulderen Grateful Dead (grad 8B) i Rogaland. Den ble g\u00e5tt tidligere i \u00e5r og har p\u00e5 kort tid blitt repetert av noen av landets sterkeste klatrere. \n \nAndreas var for noen \u00e5r siden en av dem som gikk flest harde buldre, men har tilsynelatende tatt det litt mer rolig p\u00e5 de aller hardeste bulderne. Men n\u00e5 er han tilbake i 8B-gjengen. \n \n \n Lagt inn av \nGeir Arne Bore kl. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "59876859-8572-44ec-8bfc-e35fa0490f36"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/t-banen-star/19.3822", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:17Z", "text": "## T-banen st\u00e5r\n\n\n\nT-banene st\u00e5r i Oslo.\n\nAlle T-baner fra Ullev\u00e5l stadion og \u00f8stover st\u00e5r p\u00e5 grunn av str\u00f8mbrudd.\n\nTekst: \nNordre Aker Budstikke\n\nPublisert: \n08.04.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n08.04.2008 kl 13:48\n\nOSLO: - Vi vet ikke \u00e5rsaken til str\u00f8mbruddet. Det skjedde ca. kl 13.00, sier Bj\u00f8rn Rydmark, informasjonssjef i Oslo T-banedrift AS til iOslo.no. \n \nFeilen ligger ved Ullev\u00e5l stadion, og det jobbes med \u00e5 f\u00e5 str\u00f8mmen i gang igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d83e0bf-01f1-4975-961a-02e47814dea6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Hindunasjonalister-ansett-som-viktig-alliert-181200b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:06:48Z", "text": "# Hindunasjonalister ansett som viktig alliert\n\nEmma Tollersrud\n\nOppdatert: 18.okt.2011 15:53\n\nPublisert: 31.jul.2011 21:58\n\n \n - \n \n En gruppe menn demonstrerer mot det de kaller hinduterrorisme etter angrepet p\u00e5 et tog i India i 2007, da 68 mennesker ble drept. Hindunasjonalistiske grupper skal senere ha tatt p\u00e5 seg ansvaret for angrepet. FOTO: AP \n\nVoldelige hindunasjonalister anses som en farlig og voksende trend i India, og terrorsiktede Anders Behring Breivik ga dem sin fulle st\u00f8tte i kampen mot muslimene og kulturmarxistene.\n\nAlt om tragedien\n\nEnsomme ulver har stort milj\u00f8 av meningsfeller\n\nTerroraksjonen sist fredag har ikke bare \u00f8kt oppmerksomheten rundt\n\nFryktet aksjoner fra h\u00f8yreekstreme\n\nkontinent. Ogs\u00e5 i India bes myndighetene n\u00e5 om \u00e5 v\u00e6re mer p\u00e5 vakt mot potensielt militante nasjonalistiske bevegelser.\n\nEt noks\u00e5 fyldig utvalg av konkrete henvisninger til indiske protestbevegelser i det s\u00e5kalte manifestet har satt i gang spekulasjoner og mistanker ogs\u00e5 der.\n\n**I sin streben etter \u00e5 skaffe seg allierte i den selverkl\u00e6rte kampen mot islam og multikulturalisme, tillegger siktede Anders Behring Breivik nettopp hinduene en n\u00f8kkelrolle, if\u00f8lge The Hindu.**\n\n## \u2014 Identiske m\u00e5l\n\nAv Breiviks vel 1500 sider lange s\u00e5kalte manifest tar han for seg Indias rolle p\u00e5 102 av dem. Her mener han at det er helt n\u00f8dvendig at europeiske og indiske motstandsbevegelser trekker l\u00e6rdom av hverandre og samarbeider s\u00e5 godt som mulig.\n\n\n\n2.000 mennesker ble drept i religi\u00f8se oppr\u00f8r i 2002. Denne manen roper anti-muslimske slagord under oppr\u00f8r i Ahmedabad. FOTO: AFP\n\nSEBASTIAN D'SOUZA\n\n**\u2014 V\u00e5re m\u00e5l er mer eller mindre identiske, skriver han.** Det han som kjent har omtalt som en kulturmarxistisk orden sies \u00e5 v\u00e6re i ferd med \u00e5 ta kontrollen ikke bare i Europa, men ogs\u00e5 i India. Kommunistene vil \u00f8delegge alt av hinduenes tro og kultur, hevder han.\n\n\u2014 India vil fortsette \u00e5 \u00f8delegges og d\u00f8 med mindre indiske nasjonalister forenes og sl\u00e5r til for \u00e5 vinne, skriver Breivik i sitt s\u00e5kalte manifest.\n\nOg mens enkelte hindunasjonalistiske ledere har markert klar avstand, har et parlamentsmedlem fra det st\u00f8rste opposisjonspartiet Bharatiya Janata Party (BJP) gitt ham en viss st\u00f8tte.\n\n**- Drapsmannens ideer er ikke gale, men metodene hans er, sa han denne uken, if\u00f8lge The Times of India.**\n\n## Sendte 8.000 eksemplarer over hele verden\n\nSom ledd i \u00e5 mobilisere en verdensomspennende motstandsbevegelse, oppfordrer Breivik til \u00e5 opprette kontakt med en rekke nasjonalistiske grupper p\u00e5 Facebook og innhente medlemmenes personlige e-postadresser.\n\n\u2014 Jeg brukte tusenvis av timer p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re dette i en periode p\u00e5 mer enn 6 m\u00e5neder (fra to Facebook-kontoer) og jeg, alene, greide \u00e5 sende kompendiet \\[det s\u00e5kalte manifestet, jour.anm\\] til mer enn 8.000 dedikerte nasjonalister, skriver Breivik.\n\n**Mottakerne skal blant annet v\u00e6re kulturkonservative i India. Breivik lister i samme sammenheng opp indiske National Security Guards (NSG) som eneste relevante Facebook-gruppe som ikke er europeisk.**\n\n## J\u00f8der, buddhister og hindunasjonalister\n\nMen mottakerne skal ogs\u00e5 v\u00e6re i Nord-Amerika, Australia, S\u00f8r-Amerika, Armenia og Israel, if\u00f8lge den amerikanske avisen Christian Science Monitor.\n\nM\u00e5let, oppgir han, er \u00e5 s\u00f8ke samarbeidsvilje blant j\u00f8der i Israel, buddhister i Kina og hindunasjonalister for \u00e5 demme opp for islam.\n\n**Han h\u00e5per ogs\u00e5 p\u00e5 etterf\u00f8lgere i Russland, p\u00e5 Fillippinene, i Kina og i Thailand, skriver han i det s\u00e5kalte manifestet.**\n\n## Pakistan-enklaver i Europa\n\nDet s\u00e5kalte manifestet viser sporadisk til Indias fortid og n\u00e5tid:\n\n - Det han kaller holocaustet mot hinduer under den muslimske erobringen, som begynte p\u00e5 800-tallet og varte i vel 500 \u00e5r.\n - Delingen i 1947, med Pakistan som et \u00f8kende problem i regionen som resultat.\n\n - Vest-europeiske land vil forbli \u00f8delagte s\u00e5 lenge det er store muslimske enklaver (mini-Pakistan'er) i alle store byer, skriver han i sammenheng med sistnevnte hendelse.\n\n## \\- Hinduterrorisme \u00f8kende trussel\n\nDe siste \u00e5rene, s\u00e6rlig etter en rekke d\u00f8delige angrep rettet mot muslimer, har s\u00e5kalt hinduterrorisme blitt ansett som en \u00f8kende fare i India.\n\nRadikale hindunasjonalistiske grupper, s\u00e5kalt hindutva, dreier i militant orientering, mente flere kommentatorer, blant annet som gjengitt i Asia Times.\n\nDebatten tiltok s\u00e6rlig i \u00e5r da en hinduistisk hellig mann, Swami Aseemanand, skal ha tilst\u00e5tt fire angrep p\u00e5 muslimer i 2007 og 2008. Et av dem er angrepet p\u00e5 en mosk\u00e9 i Hyderabad, som tok livet av 14 personer, og et annet er angrepet mot et tog mellom India og Pakistan der 68 personer mistet livet.\n\n**Mannen karakteriserte selv angrepene som en hevn mot militante muslimer, i en \u00abbombe for bombe\u00bb-strategi.**\n\n\n\nToget, tilh\u00f8rende Samjhauta Express, st\u00e5r fullstendig utbrent ved Deewana i India. FOTO: AP\n\n## Ber\u00f8mmer angrep\n\nBreivik ber\u00f8mmer hindunasjonalistene for slike oppr\u00f8r og angrep, men mener oppf\u00f8rselen samtidig virker mot sin hensikt.\n\n\u2014 I stedet for \u00e5 angripe muslimer, burde de rette seg inn p\u00e5 forr\u00e6derne i kategori A og B og konsolidere milit\u00e6re celler og aktivt s\u00f8ke \u00e5 styrte de kulturmarxistiske regjeringen.\n\nDet Breivik her omtaler som \u00abkategori A-forr\u00e6dere\u00bb er politikere, sjefredakt\u00f8rer og andre med stor makt, mens \u00abkategori B-forr\u00e6dere\u00bb er \u00abkulturmarxistiske og multikulturelle politikere\u00bb.\n\nBreivik gj\u00f8r det samtidig klart at han, med sin s\u00e5kalte tempelridderorden Justiciar Knights, er rede til \u00e5 bist\u00e5 med milit\u00e6r st\u00f8tte til nasjonalistene i det han kaller Indias borgerkrig og i deportasjonen av muslimer.\n\n**Fra enkeltst\u00e5ende terrorhandlinger skal kampen mot kulturmarxistene g\u00e5 gradvis over i global krigf\u00f8ring med bruk av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen, skriver han.**\n\n## Ekspert: - Farlig trend\n\nBreivik lister s\u00e5 opp nettsidene til Indias st\u00f8rste opposisjonsparti Bharatiya Janata Party (BJP), den store hindunasjonalistiske frivillige organiasjonen Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS), Akhil Bharatiya Vidyarthi Parishad og Vishwa Hindu Parishad.\n\nAnklager om vold mot muslimer har tidligere haglet mot blant annet den nevnte RSS-organisasjonen.\n\nIf\u00f8lge lekkede Wikileaks-dokumenter skal Rahul Gandhi, utpekt som fremtidig statsminister i India, ha ansett radikal hindunasjonalisme som en st\u00f8rre trussel mot India enn militant islamisme.\n\n**- Det er en farlig trend fordi majoriteten \\[av radikale hindunasjonalistiske grupper, jour.anm.\\] har minoriteter som m\u00e5l, sa en politisk kommentator ved Jawaharlal Nehru University i New Delhi til Aftenposten i januar.**\n\n# Fakta: Hindutva\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8c96b6d-c78e-4a9f-bc12-5ab41ba76423"} +{"url": "http://docplayer.me/2968050-A1999-17-03-12-99-konkurranseloven-3-11-gyldendal-norsk-forlag-asas-erverv-av-bokhandlere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:23Z", "text": "1 A Konkurranseloven Gyldendal Norsk Forlag ASAs erverv av bokhandlere Sammendrag: Gyldendal Norsk Forlag ASA (GNF) inngikk i begynnelsen av juli 1999 avtaler om kj\u00f8p av bokhandlene i Dahl Libris gruppen AS, Fritjof Brun Bokhandel AS og Quist Bok - og papirhandel AS. Samlet sett utgjorde ervervet 38 bokhandlere som alle er medlemmer i Libris AS. De ervervede bokhandlere stod for ca. 40 % av omsetningen i Libris-kjeden i Etter Konkurransetilsynets vurdering har GNF markedsmakt i forlags- og distribusjonsleddet som f\u00f8lge av et betydelig felleseie med H.Aschehoug & Co AS. Tilsynet mener videre at flere av de ervervede bokhandlerne hadde markedsmakt i sine lokale markedet. Etter tilsynets vurdering gir imidlertid ikke GNFs erverv av bokhandlere grunnlag for inngrep etter krrl Hoved\u00e5rsaken til dette er at ervervet ikke \u00f8ker konsentrasjonen p\u00e5 forlags- eller bokhandlerniv\u00e5 og at det bare omfatter bokhandlere med en markedsandel p\u00e5 under 10 % av det totale bokhandel-markedet. Det finnes heller ikke etableringshindringer av vesentlig betydning i dette markedet. Etter tilsynets vurdering er det derfor lite sannsynlig at forlaget kan utnytte markedsmakt i bokhandler-leddet p\u00e5 en m\u00e5te som vil f\u00f8re til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med form\u00e5let i krrl Selv om det ikke var grunnlag for inngrep, understreket likevel tilsynet at som f\u00f8lge av blant annet den h\u00f8ye eierandelen som GNF f\u00e5r i Libris og som gir forlaget betydelig informasjon om og innflytelse i detaljistleddet, vil Konkurransetilsynet n\u00f8ye vurdere eventuelle ytterligere bokhandlerkj\u00f8p som GNF foretar seg, i forhold til krrl Gyldendal Norsk Forlag ASA (GNF) og Dahl Invest AS inngikk 2. juli 1999 avtale om kj\u00f8p av ca. 74,5 % av aksjene i Dahl Libris Gruppen AS (Dahl Libris). GNF og Fridthjov Brun inngikk samme dag avtale om at GNF kj\u00f8per samtlige aksjer i F. Bruns Bokhandel og Forlag AS (Bruns). Videre har GNF og Quist Bok- og Papirhandel (Quist) inng\u00e5tt avtale av 5. juli 1999 om GNFs kj\u00f8p av Quist inkludert alle aksjene i datterselskapet F. Beyer Bok- og Papirhandel (Beyer). Konkurransetilsynet ba i brev av 1. juli 1999 om n\u00e6rmere informasjon om bedriftservervene. Advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund (TKGL) besvarte p\u00e5 vegne av GNF tilsynets henvendelse i brev av 20. juli GNF har p\u00e5 foresp\u00f8rsel gitt Konkurranse-tilsynet ytterligere informasjon i brev av 25. oktober Konkurransetilsynet varslet i brev av 5. oktober 1999 om at Gyldendal Forlag ASAs erverv av tre bokhandlere ville bli n\u00e6rmere vurdert etter konkurranseloven 3-11 og at inngrep kunne bli aktuelt. 2. Partene 2.1 Gyldendal Norsk Forlag ASA GNF er et forlag som karakteriserer seg selv som et bokkonsern. Selskapet hadde en omsetning p\u00e5 585,2 mill. kr og et resultat p\u00e5 57,3 mill. kr f\u00f8r skatt i Det st\u00f8rste eieren til GNF er Erik Must AS som eide 29,5 % av aksjene ved siste \u00e5rsskifte. Det var ellers ingen eiere som hadde over 10 % av aksjene i selskapet. Konsernets hovedvirksomhet er innenfor forlagsvirksomhet, og f\u00f8lgende forlag inng\u00e5r: Tabell 1 file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (1 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n2 Betegnelse Virksomhet Eierandel Gyldendal oversatt og norsk skj\u00f8nnlitteratur og dokumentar 100 Gyldendal Fakta fag- og h\u00e5ndb\u00f8ker, prakt- og livsstilsb\u00f8ker 100 Gyldendal Undervisning l\u00e6remidler for grunnskole og vdg. skole 100 Ad Notam Gyldendal fag- og l\u00e6reb\u00f8ker til h\u00f8yere utd. 100 Gyldendal Rettsdata elektronisk publisering 100 Gyldendal Tiden barne- og ungdomsb\u00f8ker 100 Kolon Forlag ny norsk skj\u00f8nnlitteratur 100 Tiden Norsk Forlag skj\u00f8nn- og generell litteratur 91 Kilde: brev av 20. juli 1999 fra TKGL Videre har GNF eierandeler i f\u00f8lgende selskaper: Tabell 2 Betegnelse Virksomhet Eierandel Kunnskapsforlaget Alfabetisk ordnede b\u00f8ker (leksika, ordb\u00f8ker m.m.) 50 Yrkesoppl\u00e6ring b\u00f8ker til yrkesfaglig utdannelse 50 Forlagssentralen distribusjon av b\u00f8ker 50 Bokklubbene AS bokklubber 48,5 Lydbokforlaget lydb\u00f8ker 33 Universitetsforlaget skole- og l\u00e6reb\u00f8ker 50 Kilde: brev av 20. juli 1999 fra TKGL 2.2 De ervervede selskaper Dahl Libris Gruppen AS Dahl Libris Gruppen best\u00e5r av Dahl Libris Gruppen AS (morselskapet) og det heleide datterselskapet Dahl Bedrift AS. Dahl Libris Gruppen eier 22 bokhandlere i Molde, Kristiansund, Oslo, Asker, B\u00e6rum, Sarpsborg, Haugesund og Stord. Selskapets driftsinntekter var 309 mill. kr i Selgeren av Dahl Libris Gruppen er Dahl Invest AS som er eid av Torgeir Dahl. Salget inneb\u00e6rer at GNF eier 74,5 % av aksjene og dermed er hovedaksjon\u00e6r i Dahl Libris Gruppen. De resterende aksjene skal eies av Torgeir Dahl, som ogs\u00e5 skal v\u00e6re daglig leder for selskapet. (Opplysninger unntatt offentlighet jf. offl. 5a. Opplysningene finnes i vedlegg pkt. 1) F. Bruns Bokhandel AS (Bruns) Bruns eies av Fridtjof Brun, og selskapet hadde en omsetning p\u00e5 127,9 mill. kr i Bruns best\u00e5r av 6 heleide file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (2 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n3 datterselskaper i Tr\u00f8ndelag. Alle disse selskapene er bokhandlere. I tillegg har Bruns eierandeler i seks andre selskaper, deriblant Libris AS Erik Quist Bok- og Papirhandel AS (Quist) Quist eies av Harald Quist. Quist har ett heleid datterselskap; F. Beyer- Bok og Papirhandel AS. I tillegg har selskapet aksjer i Libris AS. Selskapet (inkl. datterselskapet) hadde en omsetning p\u00e5 13,1 mill. kr i Libris AS Libris er en bokhandelkjede som eies av kjedens medlemmer. Medlemmene er 63 bedrifter med til sammen ca. 130 forretninger over hele Norge. Medlemmene i Libris hadde i 1998 en omsetning p\u00e5 1167 mill. kr hvorav bokomsetningen utgjorde (Opplysninger unntatt offentlighet, jf. offl. 5a. Opplysningene finnes i pkt. 2 i vedlegg). De ervervede bokhandlene har f\u00f8lgende eierandeler i Libris: - Bruns: 7,12 % - Dahl Libris Gruppen: 12,70 % - Quist/Beyer: 3,03 % - Totalt: 22,85 % 3. Gyldendals opplysninger om bakgrunn og form\u00e5l med ervervene GNF har i to brev av henholdsvis 20. juli og 25. oktober 1999 gjort rede for ervervene. GNF begrunner ervervene med at selskapet \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 inn som en aktiv eier i bokhandelbransjen i Norge. \u00c5rsaken til dette er generelle bransjeendringer med \u00f8kt konkurranse b\u00e5de p\u00e5 forlagsniv\u00e5 og detaljistniv\u00e5. M\u00e5let er \u00e5 utvikle en ledende nasjonal kjede av bokhandlere som vil s\u00f8ke beste beliggenhet i de store regionale markeder. Dette inneb\u00e6rer imidlertid ikke n\u00f8dvendigvis at bok-handlerne vil melde seg ut av Librissamarbeidet. GNF har definert f\u00f8lgende konsernstrategi etter ervervene: - Bokhandeldrift defineres som et nytt hovedomr\u00e5de. - Bokhandeldriften drives uavhengig av GNF-forlagene, med egen ledelse og styre. - GNF-forlagene gis ingen fortrinn vis-\u00e0-vis sine konkurrenter m.h.t. markedsf\u00f8ring og omsetning gjennom GNF- bokhandlene. - De bokhandlene som erverves skal s\u00f8ke gode samarbeidsrelasjoner til alle norske forlag. GNF mener at oppkj\u00f8pene ikke medf\u00f8rer noen konsentrasjon eller f\u00f8rer til noen vesentlig begrensning av konkurransen p\u00e5 forlagsniv\u00e5 eller detaljistniv\u00e5. GNF legger til grunn den samme definisjonen av produktmarkedet p\u00e5 forlagsniv\u00e5 som Konkurransetilsynet har gjort ved vurderingen av bransjeavtalen for bokomsetning. Det geografiske markedet avgrenses til Norge. P\u00e5 detaljistniv\u00e5 mener GNF at markedet trolig m\u00e5 defineres som lokalt eller regionalt. GNF mener videre at bokbransjen er preget av sterk bransjeglidning. Denne utviklingen er s\u00e6rlig drevet av inntreden av elektronisk publisering som endrer verdikjeden, import av utenlandske b\u00f8ker, en \u00f8kning i antall salgssteder og utvikling av nye salgssteder. I sum f\u00f8rer disse faktorene til at det etablerte og tradisjonelle begrepet om bokbransjen blir mindre presist. Utviklingen inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at konkurransen i detaljistleddet \u00f8ker, noe som gj\u00f8r at bokhandel-bransjen st\u00e5r file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (3 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n4 foran betydelige endringer. GNF viser til at forlaget i 1998 hadde en andel p\u00e5 i overkant av 20 % av det totale salgsvolum fra medlemsforlagene i Den norske Forleggerforening (DnF). Av bokhandelens samlede omsetning stod GNF for noe under 15 %. De ervervede bokhandlerne hadde en markedsandel p\u00e5 under 10 % av bokhandlernes totale omsetning. De ervervede bokhandlerne hadde en markedsandel i sine lokale markeder som varierte fra ca. 10 % til noe under 70 %. Selv om enkelte lokale eller regionale detaljistmarkeder skulle v\u00e6re konsentrerte, mener GNF at muligheten for nyetableringer effektivt vil hindre at oppkj\u00f8pet f\u00f8rer til utnyttelse av markedsmakt. Det bemerkes ogs\u00e5 at det er begrenset adgang til \u00e5 misbruke markeds-posisjoner i bokhandelmarkedet p\u00e5 grunn av prisreguleringen som er gjennomf\u00f8rt med bransjeavtalen. For \u00f8vrig skriver GNF at det ikke foreligger noen eksklusivavtaler mellom GNF-forlagene og bokhandlerne som inneb\u00e6rer at nyetableringer vanskeliggj\u00f8res. 4. Konkurranseloven 3-11 Krrl f\u00f8rste ledd gir Konkurransetilsynet hjemmel til \u00e5 gripe inn mot bedriftserverv dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil f\u00f8re til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med form\u00e5let i lovens 1-1 om effektiv bruk av samfunnets ressurser. I henhold til krrl annet ledd omfatter begrepet \"bedriftserverv\" bl.a. fusjon, erverv av aksjer eller andeler og delvis erverv av bedrift. Etter krrl tredje ledd kan vedtak om inngrep g\u00e5 ut p\u00e5 \u00e5 nedlegge forbud eller \u00e5 gi p\u00e5bud, samt \u00e5 gi tillatelse p\u00e5 vilk\u00e5r. 4.1 Om begrepet bedriftserverv Bedriftserverv vurderes annerledes enn annen konkurransep\u00e5virkende adferd. Dette skyldes at bedriftserverv oftere antas \u00e5 resultere i effektivitetsgevinster, og har sammenheng med at det finner sted en strukturendring. Sammenliknet med inngrep etter krrl stiller s\u00e5ledes 3-11 strengere krav til inngrep gjennom vesentlighetskravet, kravet til \u00e5 sannsynliggj\u00f8re konkurransebegrensende virkninger, og ved at det oppstilles inngrepsfrister. Dette taler for at det fortrinnsvis er de mer kvalifiserte erverv som skal underlegges behandling etter krrl I en konkurranserettslig sammenheng og i relasjon til krrl vil det interessante vanligvis v\u00e6re om ervervet er av et slikt omfang og av en slik karakter at konkurransen mellom partene reduseres vesentlig eller helt opph\u00f8rer p\u00e5 sentrale punkter, for eksempel ved at de to tidligere akt\u00f8rene kan opptre samordnet og enhetlig i ett eller flere markeder etter at ervervet er gjennomf\u00f8rt. Hvis det ervervende foretak oppn\u00e5r tilstrekkelig innflytelse over det ervervede foretak, vil ervervet kunne v\u00e6re av en slik kvalifisert art at det foreligger et bedriftserverv. Hva som skal til for at en erverver kan sies \u00e5 ha en slik innflytelse p\u00e5 et ervervet foretak vil bero p\u00e5 en konkret helhetsvurdering, der det sentrale vil v\u00e6re endringen i partenes incentiver som de nye styringsmulighetene som f\u00f8lge av ervervet medf\u00f8rer i en konkurransemessig sammenheng. I vurderingen av om det foreligger et erverv etter krrl m\u00e5 en i tillegg til eierandelens st\u00f8rrelse bl.a. se hen til aksjon\u00e6ravtaler eller underliggende avtaler, reell innflytelse p\u00e5 ledelsen (herunder styrerepresentasjon), finansielle bindinger, faglig kompetanse og markedskunnskap, den \u00f8vrige eierstruktur i selskapet og om det ellers vil skapes incentiver til varige endringer i bedriftenes tilpasninger i markedet. 4.2 Vurdering av de foreliggende erverv For at GNFs erverv skal kunne vurderes etter krrl m\u00e5 det, som det fremg\u00e5r ovenfor, foreligge et \"bedriftserverv\". F\u00f8lgende avtaler foreligger: file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (4 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n5 Avtale datert 2. juli 1999 mellom Gyldendal Norsk Forlag ASA og Dahl Invest AS om GNFs kj\u00f8p av 74,5 % av aksjene i Dahl Libris Gruppen AS. De resterende aksjene skal eies av Torgeir Dahl, som ogs\u00e5 skal v\u00e6re daglig leder i selskapet. (Opplysninger unntatt offentlighet, jf. offl. 5a. Opplysningene finnes i vedlegg pkt.1) Avtale datert 2. juli 1999 mellom GNF og Fridthjov Brun. Det fremg\u00e5r av avtalen at GNF kj\u00f8per samtlige aksjer i F. Bruns Bokhandel og Forlag AS. Avtale datert 5. juli 1999 mellom GNF og Erik Qvist Bok- og Papirhandel AS. GNF kj\u00f8per alle aksjene i Erik Qvist Bokog Papirhandel AS inkludert alle aksjene i datterselskapet F. Beyer Bok- og Papirhandel AS. N\u00e5r det gjelder ervervet av Dahl Libris Gruppen AS, vil GNF v\u00e6re hovedaksjon\u00e6r med 74,5 % av aksjene. If\u00f8lge pkt. 7 i aksjon\u00e6ravtalen skal styret i Dahl Libris Gruppen best\u00e5 av fem aksjon\u00e6rvalgte medlemmer, der GNF oppnevner fire. Et slikt kvalifisert aksjeoppkj\u00f8p i gruppen med en tilsvarende betydelig innflytelse i styret i Dahl Libris Gruppen gj\u00f8r det ikke tvilsomt at det har funnet sted et bedriftserverv i relasjon til krrl De to andre avtalene gjelder overtakelse av alle aksjene i bedriftene, samt Erik Qvists datterselskap F. Beyer Bokog Papirhandel AS. I krrl annet ledd heter det at \"bedriftserverv\" bl.a. omfatter fusjoner. I Ot.prp. nr. 41 ( ) side 110 understrekes at \"fusjon\" omfatter fusjon ved overtakelse, dvs. at en bedrift overtar en annen eller flere bedrifter, slik at disse opph\u00f8rer \u00e5 eksistere. Videre omfatter uttrykket bl.a. fusjon ved nystiftelse, dvs. at to eller flere bedrifter g\u00e5r sammen i en ny bedrift, slik at de opprinnelige bedriftene opph\u00f8rer \u00e5 eksistere. P\u00e5 dette grunnlag kan det fastsl\u00e5s at GNFs erverv av alle aksjene i Bruns Bokhandel og Forlag og Erik Qvist Bok- og Papirhandel er bedriftserverv i relasjon til krrl Inngrepsfristen i krrl 3-11 femte ledd I henhold til krrl femte ledd kan Konkurransetilsynet gripe inn mot et bedriftserverv innen seks m\u00e5neder etter at det er inng\u00e5tt endelig avtale om ervervet. Dersom s\u00e6rlige hensyn tilsier det, kan tilsynet gj\u00f8re inngrep innen ett \u00e5r fra samme tidspunkt. Fristforlengelse ut fra s\u00e6rlige hensyn kan i henhold til lovens forarbeider v\u00e6re aktuelt for eksempel n\u00e5r partene ber om det. Selv om det foreligger en avtalerettslig bindende avtale mellom partene, er ikke det ensbetydende med at avtalen er endelig i krrl 3-11s forstand. For at avtalen skal v\u00e6re \"endelig\" i relasjon til utgangspunktet for fristberegningen i konkurranseloven kreves det at alle n\u00f8dvendige selskapsrettslige godkjennelser m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass. Generelt antas det at avtalen er endelig n\u00e5r dens gjennomf\u00f8ring kun er avhengig av forhold utenfor partenes kontroll. I meldingen om ervervene av 20. juli 1999 har TKGL lagt til grunn at \"endelig avtale\" forel\u00e5 5. juli 1999, som er tidspunktet for overf\u00f8ring av eiendomsretten til selskapene. TKGL har bekreftet at bortsett fra styreforbeholdet, som ble hevet 5. juli 1999, har ervervene ikke v\u00e6rt undergitt ytterligere selskaps-messige forbehold. Konkurransetilsynet har f\u00f8lgelig lagt 5. juli 1999 til grunn som utgangspunkt for fristberegningen, slik at fristen for et eventuelt inngrep mot ervervene vil v\u00e6re 5. januar Markedsavgrensning 6.1. Det relevante produktmarkedet GNF legger som nevnt til grunn Konkurransetilsynets definisjon av det relevante marked fra vurderingen av bokbransjeavtalen. Dette gir f\u00f8lgende markedsinndeling: file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (5 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n6 a) Skoleb\u00f8ker (bokgruppe 1.) b) Fag- og l\u00e6reb\u00f8ker (bokgruppe 2.) c) Sakprosa og skj\u00f8nnlitteratur (bokgruppe 3. og 4.) GNF utgir og de ervervede bokhandlerne selger alle disse boktypene. Etter Konkurransetilsynets vurdering er det grunnlag for \u00e5 avgrense markedet p\u00e5 denne m\u00e5ten ogs\u00e5 i denne saken. Siden bokhandlerne som er ervervet omsetter alle typer litteratur, kan det i tillegg til ovennevnte definisjon v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 vurdere virkningen p\u00e5 det totale bokmarkedet, det vil si alle bokgrupper sett under ett. En del av tilsynets vurderinger vil derfor ikke v\u00e6re knyttet til spesielle bokgrupper, men til bokmarkedet som helhet. 6.2 Det relevante geografiske marked GNF har i sitt brev av 20. juli 1998 antatt at bokmarkedet for forlagene kan defineres til Norge. For bokhandlerne antas det at markedet kan defineres lokalt eller regionalt og at f\u00f8lgende byer og tettsteder er ber\u00f8rt av ervervene: Oslo, B\u00e6rum, Asker, Sarpsborg, Haugesund, Stord, Bergen, Molde, Kristiansund, Trondheim, Stj\u00f8rdal og Selbu. Siden sluttbrukerne i stor grad vil benytte seg av \u00e5 handle i sin lokale bokhandel mener Konkurransetilsynet det er riktig \u00e5 avgrense de lokale markedene for bokhandlere til de byer og tettsteder som GNF selv har definert. 6.3 Markedsandeler Forlagsbransjen Den totale bokomsetningen i Norge var ca. 4,9 mrd. kr i Av dette stod medlems-forlagene i DnF for ca. 60 %. Dersom bokklubbenes omsetning p\u00e5 1 mrd. kr inkluderes, stod medlemsforlagene i DnF for ca. 80 %. Med en omsetning p\u00e5 584 mill. kr hadde GNF en markedsandel p\u00e5 i overkant av 10 % av totalmarkedet for b\u00f8ker. M\u00e5lt som andel av omsetningen til medlems-forlagene til DnF, var GNFs markedsandel i overkant av 20%. GNF eier halvparten av forlagene Yrkesoppl\u00e6ring og Kunnskapsforlaget. Legges halvparten av omsetningen i disse forlagene til GNFs omsetning, f\u00e5r GNF en \"samlet omsetning\" p\u00e5 714,4 mill. kr. Dette gir en markedsandel p\u00e5 under 15 % av det totale bokmarkedet og p\u00e5 under 25 % av omsetningen til forlagene i DnF. Inkluderes i tillegg halvparten av omsetningen til Universitetsforlaget, som GNF n\u00e5 kontrollerer 50 % av, f\u00e5r GNF en \"samlet omsetning\" p\u00e5 886,9 mill. kr. Dette gir en markedsandel av totalmarkedet p\u00e5 mellom 15 og 20 % og en markedsandel m\u00e5lt ut fra omsetningen til forlagene i DnF p\u00e5 i overkant av 30 % Markedsandeler fordelt p\u00e5 bokgrupper Unders\u00f8kelser foretatt i forbindelse med H. Aschehoug & Co (W. Nygaard)AS (Aschehoug) og GNFs oppkj\u00f8p av Universitetsforlaget viser at GNF har f\u00f8lgende markedsandeler i de ulike relevante produktmarkeder m\u00e5lt ut fra andelen til DnF forlagene: Tabell 3. (Opplysninger unntatt offentlighet, jf. offl. 5a. Opplysningene finnes i vedlegg, pkt. 3) Bokhandelbransjen file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (6 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n7 Det finnes ca. 440 bokhandlere i Norge med til sammen 570 utsalgssteder. Bokomsetningen gjennom bokhandel er ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re ca. 2,9 mrd. kr i Bokhandlernes markedsandel av det totale bokmarkedet i 1998 var dermed 59 %. Bokhandlernes samlede omsetning var p\u00e5 ca. 4,8 mrd. kr. Dette inkluderer ogs\u00e5 andre varer enn b\u00f8ker. If\u00f8lge anslag fra GNF har GNF-forlagene en markedsandel for omsetning av b\u00f8ker i bokhandelbransjen p\u00e5 noe under 15 %. De ervervede selskaper, Quist/Beyer, Bruns og Dahl Libris hadde en samlet omsetning p\u00e5 467,5 mill. kr i Av dette stod bokomsetningen for (Opplysninger unntatt offentlighet, jf. offl. 5a. Opplysningene finnes i vedlegg, pkt. 4). Basert p\u00e5 en samlet bokomsetning p\u00e5 2,9 mrd. kr gjennom bokhandlere gir dette en markedsandel p\u00e5 landsbasis p\u00e5 under 10 %. Av det totale boksalget p\u00e5 4,9 mrd. kr gir det en markedsandel p\u00e5 under 6 % p\u00e5 landsbasis. If\u00f8lge GNF har Libris en markedsandel i bokhandlerbransjen p\u00e5 under 25 % og en markedsandel av salg av b\u00f8ker gjennom bokhandel p\u00e5 noe over 20 %. GNF har laget en oversikt over markedsandelene til de ervervede bokhandlerne i sine lokale markeder. Denne oversikten finnes i brev av 20. juli 1999 og hovedtallene er gjengitt i tabell 4. Tabell 4 (Opplysninger unntatt offentlighet, jf. offl. 5a. Opplysningene finnes i vedlegg, pkt. 5) 7. Distribusjon Det finnes to selskaper som distribuerer b\u00f8ker i Norge. Disse er Forlagssentralen og Sentraldistribusjon. F\u00f8rstnevnte eies av Aschehoug og GNF og sistnevnte av Cappelen Forlag AS. Forlagssentralen distribuerer ca. 75 % av b\u00f8kene som sendes ut til norske bokhandlere. 8. Konkurransemessige vurderinger av ervervet 8.1 Vertikale erverv For at Konkurransetilsynet skal kunne gripe inn mot et bedriftserverv m\u00e5 ervervet f\u00f8re til eller forsterke en vesentlig begrensning i konkurransen i strid med konkurranselovens form\u00e5l om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Begrenset konkurranse inneb\u00e6rer at en eller flere bedrifter har muligheter til \u00e5 handle i strid med sluttbrukernes interesser uten tap av store markedsandeler. Dette forutsetter at bedriftene har markedsmakt. En tilbyder har markedsmakt dersom prisen p\u00e5 tilbyderens produkter kan \u00f8kes uten at hele salget forsvinner. Markedsmakt kan ogs\u00e5 komme til uttrykk gjennom lavere serviceniv\u00e5, mindre produktutvalg og h\u00f8yere kostnader i bedriftene som utnytter markedsmakt. GNFs erverv av bokhandlere er vertikale erverv. Med vertikale erverv menes erverv av bedrifter p\u00e5 tilst\u00f8tende ledd i distribusjonskjeden, av kunder eller leverand\u00f8rer. Forutsetningen for \u00e5 kunne skaffe seg eller \u00f8ke sin markedsmakt gjennom et vertikalt erverv antas \u00e5 v\u00e6re at det allerede er eller at ervervet gir markedsmakt p\u00e5 et eller flere av leddene i distribusjonskjeden. Markedsmakt p\u00e5 et niv\u00e5 i distribusjonskjeden kan utnyttes for eksempel til \u00e5 stenge ute eller true med \u00e5 stenge ute konkurrenter for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 skaffe seg \u00f8kt markedsmakt p\u00e5 andre niv\u00e5er. file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (7 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n8 Vertikale bedriftserverv kan f\u00f8re til \u00f8kte etableringskostnader dersom potensielle konkurrenter hindres tilgang til viktige leveransekilder eller til viktige avtakere. Dette kan f\u00f8re til at nye akt\u00f8rer m\u00e5 etablere seg p\u00e5 flere niv\u00e5er i verdikjeden. I bokmarkedet kan dette for eksempel skje ved at et forlag som eier bokhandlere gir andre bokhandlere lavere rabatter, eller stiller strengere vilk\u00e5r for levering under trussel om leveringsnektelsen. Hvis forlaget har markedsmakt vil bokhandlerne m\u00e5tte rette seg etter de krav som stilles. Et forlag med markedsmakt vil ogs\u00e5 kunne stille krav om at en bokhandel ikke selger bokutgivelsene til konkurrerende forlag, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 redusere konkurransen fra andre forlag. Hvis derimot forlaget ikke har markedsmakt vil en trussel om eller gjennomf\u00f8ring av en utestenging ikke virke like effektivt, fordi bokhandlerne kan unnv\u00e6re b\u00f8kene fra forlaget. Forlaget vil derfor selv kunne tape p\u00e5 en utestenging. Vertikal integrasjon kan ogs\u00e5 ha positive konkurransevirkninger. Et argument for dette er at denne formen for koordinering kan styrke kostnadseffektiviteten i den vertikale kjeden og p\u00e5 det viset legge grunnlaget for lavere priser til sluttbruker. Dette f\u00f8lger av at ved \u00e5 integrere vertikalt f\u00e5r leverand\u00f8ren kontroll med kostnadene til andre akt\u00f8rer i verdikjeden. En annen fordel ved vertikal integrasjon er at leverand\u00f8ren ved \u00e5 integrere med akt\u00f8rer lengre nede i verdikjeden kan benytte den ervervede kontrollen til \u00e5 \"skreddersy\" disse akt\u00f8renes tilbud til leverand\u00f8rens behov. Dette kan gjelde omr\u00e5der som \u00e5 bestemme hvilke tjenester vedkommende skal tilby, hvilke garantier som skal stilles, tidsfrister for levering, lagerhold, m.v. Dette kan gi en mer effektiv distribusjon og komme b\u00e5de leverand\u00f8ren og sluttbrukerne til gode i form av \u00f8kt salg og lavere priser. 8.2 Vurdering av markedsmakt For at ervervet skal ha en konkurransebegrensende virkning er det som nevnt en forutsetning at GNF enten f\u00f8r eller etter ervervet har markedsmakt p\u00e5 ett eller flere ledd i distribusjonskjeden. Ved vurderingen av markedsmakt legges flere faktorer til grunn, en av dem er bedriftenes markedsandeler. Andre faktorer kan v\u00e6re om bedriften er i besittelse av unik teknologi, infrastruktur, spesial-kompetanse og lignende Leverand\u00f8rleddet M\u00e5lt ut fra et samlet bokmarked p\u00e5 4,9 mrd. kr har GNF en markedsandel p\u00e5 noe over 10 %. M\u00e5lt ut fra omsetningen til medlemsforlagene til DnF har forlaget en markedsandel p\u00e5 i overkant av 20 %. GNFs markedsandeler er ikke h\u00f8ye nok til at de isolert sett gir grunnlag for \u00e5 hevde at GNF har markedsmakt. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere om det er andre forhold som tilsier at GNF kan ha markedsmakt. I denne saken har Konkurransetilsynet funnet det relevant \u00e5 vurdere faktorer som felleseie med andre forlag og eierskap til distribusjonsleddet. Felles eierinteresser GNF har et omfattende felles eierskap med Aschehoug, som er det st\u00f8rste forlaget i Norge. Av fellesforetakene som selger b\u00f8ker er de viktigste selskapene De norske Bokklubbene, Universitets-forlaget, Yrkesoppl\u00e6ring, Lydbokforlaget og Kunnskapsforlaget. Disse selskapene omsetter b\u00f8ker for til sammen ca. 1,12 mrd. kr per \u00e5r (1998). Legges GNFs andel av omsetningen fra Kunnskapsforlaget, Yrkesoppl\u00e6ring og Universitetsforlaget til, blir markedsandelene til selskapet p\u00e5 mellom % av totalmarkedet og i overkant av 30 % av omsetningen til DnF. Bokdistribusjon I tillegg til nevnte forlag eier GNF og Aschehoug Forlagssentralen (FS) som er det st\u00f8rste bokdistribusjonsselskapet i Norge. FS st\u00e5r for ca. 75 % av bokdistribusjonen i Norge. Eierskapet i FS gj\u00f8r at GNF sammen med Aschehoug har file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (8 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n9 en dominerende stilling innen bokdistribusjon. P\u00e5 bakgrunn av FS markedsandeler kan det hevdes at GNF sammen med Aschehoug har markedsmakt i distribusjonsleddet. Konklusjon Etter Konkurransetilsynets vurdering er det grunnlag for \u00e5 hevde at GNF konsernet isolert sett ikke har vesentlig markedsmakt. GNF har imidlertid en betydelig omsetning gjennom selskaper som eies sammen med Aschehoug. Dette, kombinert med at GNF har delvis kontroll med bokdistri-busjonen, er etter tilsynets vurdering tilstrekkelig til \u00e5 fastsl\u00e5 at selskapet har markedsmakt i forlags- og distribusjonsleddet Detaljistniv\u00e5 GNF har i sitt brev av 20. juli 1999 gjort rede for hvilke markedsandeler de ervervede bokhandlerne har i de lokale markedene. Markeds-andelene varierer fra ca. 10 % til noe under 70 %. Ut fra markedsandelene kan det synes som om mange av de ervervede bokhandlerne har markedsmakt i sine relevante geografiske markeder. Etter Konkurransetilsynets mening m\u00e5 markedsandelene imidlertid sees i lys av bokhandelstrukturen i Norge, som inneb\u00e6rer at det kanskje finnes 1-3 bokhandlere p\u00e5 hvert tettsted. En lokal bokhandel vil derfor ofte kunne ha en markedsandel p\u00e5 over 30 %. Det er imidlertid klart at de ervervede bokhandlerne har en sterk markedsposisjon i enkelte av de lokale markedene med andeler opp mot %. De ervervede bokhandlere har en markedsandel p\u00e5 under 10 % av bokhandlernes totale bokomsetning. Etter Konkurransetilsynets vurdering er dette ikke tilstrekkelig til \u00e5 fastsl\u00e5 at de ervervede bokhandlerne har markedsmakt p\u00e5 detaljistleddet p\u00e5 landsbasis. Stadig flere av bokhandlerne er organisert i kjeder. Etter Konkurransetilsynets vurdering kan dette f\u00e5 betydning for akt\u00f8renes tilpasninger i de lokale markedene. Det finnes fire store kjeder; Libris, Interbok, Unipa og Nexus. Den st\u00f8rste kjeden er Libris med en markedsandel p\u00e5 noe over 20 % av bok-omsetningen gjennom bokhandel. Etter det tilsynet kjenner til er alle kjedene, bortsett fra Nexus, i praksis landsdekkende med sterke sentralledd. Sentralleddet deltar i utformingen av medlemmenes markedsf\u00f8ringstiltak. I dette arbeidet m\u00e5 kjeden ta hensyn til hvor sterk konkurransen ogs\u00e5 er i de lokale markedene som er lite konsentrerte. Etter tilsynets vurdering har konkurransen mellom kjedene stor betydning for hvor effektivt bokhandlerne konkurrerer i sine lokale markeder. I vurderingen av konkurransesituasjonen i forhandlerleddet mener Konkurransetilsynet at en ogs\u00e5 m\u00e5 ta hensyn til de bransje-omfattende reguleringene som finnes i bransjeavtalen for bokomsetning. Avtalen inneb\u00e6rer at priskonkurransen mellom forhandlerne er begrenset fordi forlagene fastsetter en utsalgspris som skal gjelde i ett \u00e5r etter utgivelses\u00e5ret. For skole- og l\u00e6reb\u00f8ker gjelder denne fastprisen inntil forlagene bestemmer noe annet. Etter Konkurransetilsynets vurdering inneb\u00e6rer bransjeavtalen at konkurransen mellom bokhandlere m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re vesentlig begrenset f\u00f8r ervervet som f\u00f8lge av liten priskonkurranse mellom forhandlerne. 8.3 Vurdering av GNFs vertikale integrasjon GNF begrunner den vertikale integrasjonen med en generell bransjeendring med \u00f8kt konkurranse b\u00e5de p\u00e5 forlagsniv\u00e5 og detaljistniv\u00e5. Konkret vises det til en sterk bransjeglidning drevet fram av elektronisk publisering, import av b\u00f8ker, et \u00f8kende antall salgssteder og utviklingen av nye salgssteder. GNFs m\u00e5l med ervervene er \u00e5 utvikle en ledende nasjonal kjede av bokhandlere som vil s\u00f8ke beliggenhet i de store regionale markeder. Dette inneb\u00e6rer ikke n\u00f8dvendigvis file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (9 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n10 at bokhandlerne vil melde seg ut av Librissam-arbeidet. Konkurransetilsynet er enig i at bokbransjen er inne i en endringsperiode og at faktorer som elektronisk publisering vil kunne \u00f8ke konkurransen fra b\u00e5de innenlandske og utenlandske forlag. Den st\u00f8rste endringen, som GNF ikke peker p\u00e5, men som tilsynet mener m\u00e5 v\u00e6re en viktig drivkraft bak ervervene, er de endringene som ble gjort i bransjeavtalen for bokomsetning ved siste avtalerevisjon. Avtalen \u00e5pner n\u00e5 for at bokhandlerne kan forhandle med forleggerne om innkj\u00f8psprisen p\u00e5 b\u00f8ker (ikke skoleb\u00f8ker) samtidig som bokhandlerne ikke er pliktige til \u00e5 lagerf\u00f8re alle b\u00f8kene som forlagene utgir (skaffeplikten opprettholdes). Etter tilsynets mening vil disse endringene p\u00e5virke konkurransen i bokmarkedet p\u00e5 flere m\u00e5ter. Etter Konkurransetilsynets vurdering vil endringene i bransjeavtalen inneb\u00e6re at konkurransen mellom forlagene \u00f8ker fordi forlagene n\u00e5 m\u00e5 inng\u00e5 prisforhandlinger med bokhandlerne og deres kjeder for den enkelte boktittel. Tidligere var bokhandlernes avanse bestemt gjennom avtalen, og medlemsforlagene i DnF stod dermed overfor de samme salgsbetingelsene. Endringen i avtalen inneb\u00e6rer at forlagene n\u00e5 m\u00e5 forhandle om b\u00f8kenes innkj\u00f8pspris, og for en del boktitler vil dette kunne inneb\u00e6re lavere priser for forlagene. I tillegg vil bokkjedene sannsynligvis i st\u00f8rre grad enn i dag kunne stille krav om at forlagene dekker en st\u00f8rre andel av utgiftene til for eksempel markedsf\u00f8ring. Dersom forlagene gir bokhandlerne et for d\u00e5rlig tilbud, kan resultatet bli at boken ikke blir lagerf\u00f8rt eller markedsf\u00f8rt av bokhandlerne p\u00e5 en m\u00e5te som forlagene er tilfredse med. Etter Konkurransetilsynets vurdering medf\u00f8rer ovennevnte en maktforskyvning i bokbransjen, der bokhandlerne, det vil si kjedene, f\u00e5r betydelig mer makt enn tidligere ved at deres forhandlingsstyrke overfor forlagene \u00f8ker. I forhandlinger med sterke kjeder kan forlagene m\u00e5tte godta endrede salgs-betingelser, jf. dr\u00f8ftelsen over. Videre mener Konkurransetilsynet at endringene i bransjeavtalen p\u00e5virker konkurransen i bokhande-l- leddet. Selv om utsalgsprisen p\u00e5 b\u00f8ker fortsatt er lik i de ulike bokhandlerne, vil ulike innkj\u00f8ps-betingelser f\u00f8re til en \u00f8kt konkurranse mellom medlemmene i de ulike kjedene. Sterke kjeder kan forhandle seg fram til gunstige avtaler som gir medlemmene lavere kostnader og \u00f8kte ressurser til for eksempel produkt-profilering, gjennomf\u00f8ring av tilbudskampanjer og lignende. Bokhandlere med en svakere markeds-posisjon vil m\u00e5tte akseptere d\u00e5rligere forretningsbetingelser. Samlet sett kan dette gi grunnlag for \u00f8kt salg hos enkelte bokhandlere og lavere salg hos andre. Etter Konkurransetilsynets vurdering vil ovennevnte virkninger i sum kunne f\u00f8re til at forlagene finner det tjenlig \u00e5 sikre seg bedre kontroll med detaljistleddet i bransjen. Dette gj\u00f8r det n\u00e6rliggende for forlagene \u00e5 foreta en eller annen form for vertikal integrasjon. Manglende kontroll kan f\u00f8re til at forlagenes bokproduksjoner ikke blir distribuert p\u00e5 en m\u00e5te som tjener forlaget eller det i ytterste konsekvens blir stengt ute fra detaljistleddet. Gjennom sitt vertikale erverv har GNF blitt eier av bokhandlerne Bruns, Quist og Dahl Libris. Ved \u00e5 foreta disse ervervene oppn\u00e5r GNF etter Konkurransetilsynets vurdering f\u00f8lgende fordeler: - Distribusjon gjennom bokhandlere som har en betydelig markedsposisjon i flere av Norges st\u00f8rste byer og tettsteder. - En relativt stor eierandel i Libris som er den st\u00f8rste bokhandelkjeden i Norge. Gjennom denne eierandelen vil GNF kunne f\u00e5 innsyn i kjedens innkj\u00f8psstrategi overfor b\u00e5de GNF og de andre forlagene. GNF vil ogs\u00e5 kunne f\u00e5 innsyn i kjedens markedsstrategier. GNFs p\u00e5virkningsmuligheter i Libris kan videre sikre GNF leveranser ogs\u00e5 i de andre Librisforretningene og ikke bare dem som er ervervet. - En eiermessig tilknytning til Libris vil gi GNF innsyn i bokhandelsiden av markedet. Libris sine medlemmer deltar blant annet i Den norske Bokhandelforeningen som framforhandler bransjeavtalen. Gjennom sitt innsyn i Libris vil GNF file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (10 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n11 kunne f\u00e5 bedre kjennskap til virksomheten til bokhandelforeningen og til en viss grad ogs\u00e5 virksomheten andre bokhandlere enn forlagets egne. Etter Konkurransetilsynets vurdering oppn\u00e5r GNF en rekke fordeler gjennom ervervene av de tre bokhandlerne. Sp\u00f8rsm\u00e5let er imidlertid om disse fordelene bidrar til \u00e5 redusere konkurransen i strid med konkurranseloven 1-1. Dette er dr\u00f8ftet nedenfor. 8.4 Vurdering av om ervervene begrenser konkurransen i strid med krrl 1-1 For at Konkurransetilsynet skal kunne gripe inn mot et erverv m\u00e5 ervervet f\u00f8re til eller forsterke en vesentlig konkurransebegrensning i strid med form\u00e5let i krrl Forutsetningen for at et vertikalt erverv skal ha konkurranse-begrensende virkninger er som tidligere nevnt at det eksisterer eller oppst\u00e5r markedsmakt p\u00e5 et eller flere ledd i verdikjeden. Det er forel\u00f8pig sl\u00e5tt fast at GNF sannsynligvis har markedsmakt p\u00e5 forlagsniv\u00e5, dersom en inkluderer alle forlagene som GNF har eierinteresser i. Det kan ogs\u00e5 legges til grunn at GNF gjennom sin 50 % eierandel i Forlagssentralen sammen med Aschehoug har markedsmakt p\u00e5 grossistniv\u00e5. GNF har s\u00e5ledes markedsmakt i to ledd av verdikjeden f\u00f8r ervervet. GNFs markedsmakt etter ervervet kan komme til uttrykk ved at GNF stiller konkurranse-begrensende vilk\u00e5r for salg av forlagets b\u00f8ker til andre detaljister eller sluttbrukere. I sin ytterste konsekvens kan dette gj\u00f8res ved \u00e5 nekte leveranser til disse akt\u00f8rene. Konkurransetilsynet har merket seg at GNF i h\u00f8st skal selge en krimserie kun gjennom medlemmene i Libris. Dette gj\u00f8res selv om GNF i sitt brev av 20. juli 1999 hevder at de ervervede bokhandlere ikke skal gis noen eksklusiv rett til GNFs bokutgivelser. Etter tilsynets vurdering indikerer ordningen at GNF er i stand til \u00e5 sette i verk tiltak som kan v\u00e6re et uttrykk for utnyttelse av markedsmakt. Ordningen bidrar etter tilsynets vurdering ogs\u00e5 til \u00e5 bekrefte at ervervet kan f\u00f8re til en n\u00e6rmere kobling mellom Libris og GNF. Selv om GNF har markedsmakt p\u00e5 leverand\u00f8r- og grossistniv\u00e5 er ervervene etter Konkurransetilsynets vurdering likevel ikke omfattende nok til at GNF kan utnytte denne makten til i vesentlig grad \u00e5 begrense konkurransen i bokbransjen. Som tidligere nevnt legges premissene for konkurransen p\u00e5 detaljistniv\u00e5 for en stor grad av landsdekkende kjeder som blant annet forest\u00e5r innkj\u00f8p og fastsetter tilbudspriser for sine medlemmer. De ervervede bokhandlerne har en markedsandel p\u00e5 under 10 % m\u00e5lt ut fra bokhandlernes totale bokomsetning. Selv om GNFs ervervede bokhandlere kan ha markedsmakt lokalt, legger tilsynet til grunn at forlaget vil v\u00e6re avhengig av en bredere distribusjon for \u00e5 kunne sikre et tilstrekkelig salgsvolum for sine bokutgivelser. Ved bare \u00e5 levere til sine egne bokhandlere eller gi andre bokhandlere vesentlig d\u00e5rligere forretningsvilk\u00e5r, vil forlaget kunne risikere en d\u00e5rligere distribusjon til detaljister som dekker ca. 90 prosent av bokhandelmarkedet. Siden konkurransen p\u00e5 detaljistleddet i stor grad er styrt av kjedene, kan GNF etter Konkurransetilsynets vurdering ogs\u00e5 risikere \u00e5 bli boikottet av de \u00f8vrige kjedene dersom forlaget utnytter markedsmakt ved \u00e5 nekte dem levering av b\u00f8ker med stort salgspotensial. Dette kan gj\u00f8res ved at bokhandlerne og deres kjeder gjennomf\u00f8rer en kj\u00f8psnektelse mot en eller flere av GNFs andre bokutgivelser. Etter tilsynets mening vil ikke GNFs 38 ervervede bokhandlere v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 sikre GNF den avsetning forlaget trenger for sine bokutgivelser, og kjedenes kj\u00f8permakt kan p\u00e5 denne m\u00e5ten bidra til \u00e5 redusere GNFs muligheter til \u00e5 utnytte markedsmakt. Konkurransetilsynet utelukker ikke at GNF for enkelte utgivelser kan utnytte sin markeds-makt lokalt og bare utgi disse gjennom egne bokhandlere. Etter tilsynets vurdering kan slike tiltak eventuelt styrke kjedeprofilen til forhandlerne file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (11 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n12 og benyttes i markedsf\u00f8ringssammenheng. Det kan heller ikke utelukkes at GNF i noen lokale markeder der de ervervede bokhandlerne har en sterk stilling, kan ha grunnlag for \u00e5 utnytte markedsmakt ved for eksempel bare \u00e5 levere b\u00f8ker til egne forhandlere. Basert p\u00e5 de relativt lave opplagstallene som mange norske b\u00f8ker har, kan tilsynet imidlertid vanskelig tenke seg at GNF vil kunne gj\u00f8re dette for mange av sine boktitler. En nektelse fra GNF om \u00e5 levere b\u00f8ker til andre enn sine egne bokhandlere vil derfor i f\u00f8rste rekke g\u00e5 utover distribusjonen til GNF og i liten grad p\u00e5virke konkurransen mellom bokhandlere. Et annen mulighet som GNF har til \u00e5 utnytte markedsmakt i den vertikale kjeden er \u00e5 nekte andre forlag \u00e5 levere til de ervervede bokhandlerne og p\u00e5 den m\u00e5ten redusere konkurransen p\u00e5 forlagsniv\u00e5. Etter Konkurransetilsynets vurdering er det imidlertid lite trolig at dette vil v\u00e6re et effektivt virkemiddel, p\u00e5 grunn av den lave markedsandelen de ervervede bokhandlerne har nasjonalt. For eventuelt utestengte forlag finnes det alternative salgskanaler gjennom de andre kjedene og gjennom de resterende Librisbokhandlerne. Etter tilsynets vurdering er det derfor ikke grunnlag for \u00e5 hevde at ervervene vil ha konkurransebegrensende virkninger p\u00e5 forlagsniv\u00e5. Etter Konkurransetilsynets vurdering vil ogs\u00e5 bransjeavtalen for b\u00f8ker kunne p\u00e5virke GNFs og bokhandlernes muligheter til \u00e5 gjennomf\u00f8re kj\u00f8ps- og leveringsnektelser. I henhold til 2-2 i avtalen har alle bokhandlere og filialer, etter foresp\u00f8rsel fra kundene, plikt til \u00e5 skaffe b\u00f8ker som finnes p\u00e5 lager hos forlagene. Forlagene har normalt leveringsplikt overfor bokhandlene. Selv om avtalen ikke lenger p\u00e5legger bokhandlerne lagerplikt eller \u00e5 foreta et aktivt salg for forlagene, vil denne bestemmelsen etter tilsynets vurdering sette grenser for hvordan forlagene og bokhandlerne kan opptre overfor hverandre. P\u00e5 denne bakgrunn mener Konkurransetilsynet at det neppe er grunnlag for \u00e5 hevde at ervervene vil v\u00e6re i strid med form\u00e5let i konkurranseloven eller at vilk\u00e5rene for inngrep etter krrl er oppfylt. P\u00e5 bakgrunn av blant annet den h\u00f8ye eierandelen GNF f\u00e5r i Libris og som gir forlaget betydelig informasjon om og innflytelse i detaljistleddet, vil imidlertid Konkurransetilsynet ogs\u00e5 m\u00e5tte vurdere eventuelle ytterligere bokhandlerkj\u00f8p som GNF foretar seg i forhold til konkurranseloven Erverv som gir GNF st\u00f8rre innflytelse i Libris eller i andre kjeder vil kunne gi forlaget \u00f8kt innflytelse i bokhandelmarkedet. Etter tilsynets vurdering vil nye erverv dermed kunne gi GNF \u00f8kte muligheter til \u00e5 utnytte markedsmakt i bokbransjen og f\u00f8re til at ervervene har konkurransebegrensende virkninger i strid med krrl Etableringsmuligheter Det er ingen legale etableringshindringer i bokmarkedet. Dette inneb\u00e6rer at det ikke finnes noen offentlige reguleringer som forhindrer etablering av enten bokhandel eller forlag. For \u00e5 kunne delta i ordningene i bransjeavtalen m\u00e5 forlagene v\u00e6re medlem av DnF og bokhandlerne av Den norske Bokhandlerforening (DnB). DnB og DnF har tidligere stilt visse krav til bokhandlere som \u00f8nsker \u00e5 etablere bokhandel, blant annet n\u00e5r det gjelder \u00e5pningstider og tilgang til butikklokalene. Disse kravene har i enkelte tilfeller blitt oppfattet som etableringshindrende, men har bare i f\u00e5 tilfeller blitt benyttet mot akt\u00f8rer som har fors\u00f8kt \u00e5 etablere seg som bokhandlere. If\u00f8lge DnF m\u00e5 bokhandlere fortsatt bli godkjente av antagelsesnemnden til DnF og DnB for \u00e5 bli medlem i DnB, men de tidligere nevnte kravene praktiseres ikke lengre. Etter Konkurransetilsynets vurdering vil den tekniske utviklingen som n\u00e5 foreg\u00e5r ogs\u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 etablere seg b\u00e5de som forlag og bokhandler ved at det kan bli lettere \u00e5 n\u00e5 ut til kundene. Utviklingen gj\u00f8r det ogs\u00e5 lettere for utenlandske akt\u00f8rer \u00e5 etablere seg, noe som vil kunne bidra til \u00f8kt konkurranse i den norske bokbransjen. file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (12 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n13 10. Konklusjon Etter Konkurransetilsynets vurdering gir ikke GNFs erverv av Bruns, Quist og Dahl Libris Gruppen grunnlag for inngrep etter krrl Hoved\u00e5rsaken til dette er at ervervene ikke \u00f8ker konsentrasjonen p\u00e5 forlags- eller bokhandlerniv\u00e5 og bare gir forlagets bokhandlere en markedsandel p\u00e5 under 10 % av det totale bokhandel-markedet. Det finnes heller ikke etablerings-hindringer av vesentlig betydning i markedet. Etter tilsynets vurdering er det derfor lite sannsynlig at forlaget kan utnytte markedsmakt i bokhandlerleddet p\u00e5 en m\u00e5te som vil f\u00f8re til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med form\u00e5let i krrl Selv om det ikke er grunnlag for inngrep, vil Konkurransetilsynet avslutningsvis likevel understreke at som f\u00f8lge av blant annet den h\u00f8ye eierandelen som GNF f\u00e5r i Libris og som gir forlaget betydelig informasjon om og innflytelse i detaljistleddet, vil tilsynet n\u00f8ye vurdere eventuelle ytterligere bokhandlerkj\u00f8p som GNF foretar seg, i forhold til krrl til toppen file:///f /Vedtak%20Avgj\u00f8relser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv\\_1999/A html (13 of 13) \\[ :09:44\\]\n\n\n\n V2001-110 26.11.2001 MobilData Kjeden AS - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon for prissamarbeid og markedsdeling, jf. 3-1 f\u00f8rste ledd og 3-3 f\u00f8rste ledd Sammendrag: MobilData Kjeden AS og kjedens medlemmer\n### B\u00e5de Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cfe6c1d-1c07-4258-929e-32c28c0d7c5e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Yaraoppkjopet---Giske-burde-solgt-seg-ned-230196b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:26:59Z", "text": "# Yaraoppkj\u00f8pet: - Giske burde solgt seg ned\n\nStine Barstad\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:25\n\nPublisert: 15.feb.2010 12:01\n\n \n - \n \n H\u00f8yre mener n\u00e6ringsminister Trond Giske burde brukt anledningen til \u00e5 selge seg noe ned i Yara. FOTO: LISE \u00c5SERUD/ SCANPIX \n\nMen H\u00f8yre og Frp er ellers positive til Yaras oppkj\u00f8p av den amerikanske gj\u00f8dselsgiganten.\n\n\u2014 Vi er i utgangspunktet positive till at Yara gj\u00f8r dette oppkj\u00f8pet. Men vi ser at staten ikke n\u00f8dvendigvis beh\u00f8ver \u00e5 delta fullt ut i emisjonen. Det hadde v\u00e6rt en god anledning til \u00e5 spare penger, sier nestleder i n\u00e6ringskomiteen, Svein Fl\u00e5tten (H).\n\nYara la mandag inn et bud p\u00e5 24 milliarder kroner for den amerikanske gj\u00f8dselsgiganten Terra Industries. G\u00e5r handelen gjennom, blir dette et av norgeshistoriens st\u00f8rste oppkj\u00f8p.\n\n## Nedsalg\n\nYara foretar en emisjon p\u00e5 rundt halvparten av kj\u00f8pesummen i forbindelse med oppkj\u00f8pet, og staten vil bidra med rundt 5,4 milliarder kroner.\n\n\u2014 Dette er en bedre investering enn \u00e5 sette penger i pensjonsfondet, sier statsr\u00e5d Trond Giske (Ap) til NTB.\n\nFl\u00e5tten er enig med n\u00e6ringsministeren i at dette ser ut til \u00e5 v\u00e6re en god investering, men han mener likevel staten burde benytte anledningen til \u00e5 selge seg ned fra 36 prosent til rundt 34 prosent.\n\n**- Det var forutsetningen til hele opposisjonen da eierskapsmeldingen ble behandlet for noen \u00e5r siden, at staten skulle redusere eierandelen i Yara. Hensikten er at investeringen skal v\u00e6re forretningsmessig, og at hovedkontoret holdes i Norge. Da holder det med en eierandel p\u00e5 rett over 33 prosent, sier han.**\n\n## \\- Ikke verste m\u00e5ten\n\nKomiteens andre nestleder er ogs\u00e5 i utgangspunktet positiv til oppkj\u00f8pet.\n\n\u2014 Vi har ikke konkludert helt enn\u00e5, men det er ikke sikkert at dette er negativt. Vi investerer i en rekke selskap gjennom oljefondet, og det er ikke sikkert at dette er den verste m\u00e5ten \u00e5 investere p\u00e5. Men det kan hende at et nedsalg kunne v\u00e6re interessant, sier Harald Nesvik (Frp).\n\nFinanspolitisk talsmann i Krf, Hans Olav Syversen, synes ogs\u00e5 at Regjeringen burde vurdere \u00e5 redusere eierandelen noe i forbindelse med emisjonen.\n\n\u2014 Jeg kunne godt v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 begrense emisjonsbidraget fra Staten s\u00e5 lenge man fortsatt opprettholder en viktig eierandel i Yara, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25fdecb8-c35b-4e60-8ad6-5278ecebe53f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bryting_under_sommer-OL", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:49Z", "text": "Menn konkurrerer i stilartene gresk-romersk stil og fristil. Kvinner deltok f\u00f8rste gang i 2004, og konkurrerer kun i fristil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bff96f7e-74ac-4264-a87b-70be7f9d86c4"} +{"url": "http://leffeslab.com/darlige-tider-for-country/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:43Z", "text": "# Mavericks: D\u00e5rlige tider for country?\n\nLeffe / 18/01/2015\n\n(intervju opprinnelig publisert 1998)\n\n\n\nThe Mavericks (Foto: Peter Nash/All Music)\n\nOslo: \u2013 Amerikansk country har hatt noen gode \u00e5r, men n\u00e5 g\u00e5r alt raskt nedoverbakke. Selskapene gir ut dvaske plater uten sjel, som radiostasjonene spiller om og om igjen. Det er en billig vei til suksess som raskt kan vise seg \u00e5 bli meget kostbar, hevder Raul Malo.\n\nSom sjef for countrybandet Mavericks kan 32-\u00e5ringen se tilbake p\u00e5 fem album med et salgt p\u00e5 n\u00e6rmere ti millioner. N\u00e5 har bandet for f\u00f8rste gang ogs\u00e5 gjort seg bemerket i Norge. Singelen \u00abDance The Night Away\u00bb fra bandets ferske album \u00abTrampoline\u00bb er blitt mye spilt p\u00e5 norske radiostasjoner.\n\n\u2013 Jeg h\u00e5per at europeisk radio er litt sunnere enn amerikansk. Der er alt s\u00e5 formatert at det meste med sjel faller utenom. Men det som gj\u00f8r situasjonen virkelig alvorlig, er at plateselskapene i Nashville satser p\u00e5 artister med to eller tre sanger som passer inn p\u00e5 radioen, mens resten av stoffet p\u00e5 albumene deres er kj\u00f8nnsl\u00f8st fyllstoff. Det har skapt flere d\u00f8gnfluer enn f\u00f8r, mens mange store talenter aldri slipper til, sier Raul Malo og rister p\u00e5 hodet.\n\n### **Ny teknologi det nye**\n\nSlike utfall mot Nashville (og andre musikkmetropoler) har vi h\u00f8rt mange ganger f\u00f8r, uten at de dystre sp\u00e5dommene n\u00f8dvendigvis har sl\u00e5tt til. Malo mener imidlertid at den nye teknologien har gjort at bransjen n\u00e5 st\u00e5r overfor en ny situasjon hvor tidligere forsvarstrekk ikke lenger har noen effekt.\n\n\u2013 For country er b\u00e5de platesalg og radiolytting p\u00e5 vei nedover. Det har skjedd ogs\u00e5 tidligere, men det nye er at musikkfans n\u00e5 har et reelt alternativ. Med Internett er det lettere enn noensinne \u00e5 h\u00f8re musikk uten \u00e5 stille inn p\u00e5 stasjoner som bare tilbyr de store selskapenes utvannede satsinger. Plateselskapenes og radiostasjonenes makt blir derfor kraftig svekket, slik at det for bransjen blir vanskeligere \u00e5 komme seg ut av den nedadg\u00e5ende spiralen som den for tida befinner seg i.\n\n### **Bredt spenn**\n\nMed Raul Malos klokkerene og sm\u00f8rmyke stemme, et sted mellom Chris Isaak og Roy Orbison som st\u00f8rste aktivum, har Mavericks opplevd en suksess som ikke helt stemmer med Malos egen tegning av et trangsynt Nashville. For det er en noks\u00e5 bred musikalsk gate som Mavericks har utforsket p\u00e5 sine plater.\n\n\u2013 Vi har v\u00e6rt heldige og er blitt godt mottatt, selv om v\u00e5r bakgrunn fra Miami har stemplet oss som \u00aboutsidere\u00bb. Det vakte oppsikt da jeg, med kubanske foreldre og oppvekst i et utpreget kubansk milj\u00f8 i Miami, startet et countryband i Little Havanna. Alle \u2013 b\u00e5de kubanere og \u00abekte\u00bb countryfans \u2013 ristet oppgitt p\u00e5 hodet da de h\u00f8rte at en kubansk unggutt frontet et countryband. Men det ga oss samtidig en frihet, for da vi ikke ble akseptert som et countryband, kunne vi gj\u00f8re n\u00f8yaktig hva vi \u00f8nsket, uten hensyn til noen utenforst\u00e5ende, konstaterer Malo.\n\n### **Tett gjeng**\n\nResultatet er blitt fem plater hvor rotekte country st\u00e5r side om side med storbandjazz-inspirerte croonersanger og salsasmakende rytmefyrverkeri.\n\n\u2013 Vi er en tett gjeng med forskjellig bakgrunn som har spilt sammen i over ti \u00e5r. Det som binder oss sammen er v\u00e5r felles interesse for country, men i tillegg gjenspeiler Mavericks det meste av den kulturelle smeltedigelen vi utgj\u00f8r, forklarer Malo som antyder en pause for bandet etter denne turn\u00e9en.\n\n\u2013 Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 bli et band som gjentar seg selv. Derfor vil vi ta en pause, slik at alle f\u00e5r tid og mulighet til \u00e5 lade opp batteriene f\u00f8r vi g\u00e5r i studio igjen.\n\nSelv har Malo tenkt \u00e5 bruke pausen til \u00e5 gi ut sin f\u00f8rste soloplate.\n\n\u2013 Det skal bli en spansk plate, hvor jeg gj\u00f8r et dypdykk ned i alle latinosjangere som jeg har lyttet p\u00e5 opp gjennom \u00e5rene. Da jeg var yngre, neglisjerte jeg i musikalsk forstand min etniske bakgrunn. P\u00e5 Mavericks siste plater har jeg lettet litt p\u00e5 lokket, men ikke mer enn at jeg fortsatt har et stort behov for \u00e5 f\u00e5 fram denne siden av meg selv. Og dette behovet skal jeg tilfredstille p\u00e5 min kommende soloplate.\n\n**Av Leif Gjerstad**\n\n(intervju opprinnelig publisert NTB mars 1998)\n\nDumdum Boys i transit \n\n\\- Pausen var n\u00f8dvendig. Etter den siste turneen i fjor var vi helt utbrent, og uten et sabbats\u00e5r ville neppe Dumdum Boys overlevd. (arkivintervju fra 1992)\n\n \n \nProfessor Todd \n\n\\- Jeg har ikke et altfor stort publikum, men kanskje et av det mest lojale. Det er min bel\u00f8nning, konstaterer Todd Rundgren. (arkivintervju fra 2012)\n\n \n \nBlodig farvel med Sevilla \n\n\\- Javier Falc\u00f3n har det mye bedre i dag enn da jeg f\u00f8rste gang traff ham. N\u00e5 kan jeg forlate ham med god samvittighet, sier Robert Wilson. (arkivintervju fra 2009)\n\n \nRobert Plant: Nyter friheten \n\nFrank Zappa: Stakkars Europa\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbfc1fd8-6fee-402a-9495-e2cacbca6bf8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Robinson_(basketballspiller)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:06Z", "text": "# Robert Robinson (basketballspiller)\n\n**Robert Lloyd Jackson \u00abJackie\u00bb Robinson** (f\u00f8dt 26. april 1927) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.\n\nRobinson ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med p\u00e5 det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto p\u00e5 det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1bc3f63-0c27-49c6-8575-879ebfc0e7a6"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Travel-natt-for-politiet-388091b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:18Z", "text": " - \n \n En kjenning av politiet fors\u00f8kte \u00e5 bryte seg inn ved Gand videreg\u00e5ende skole i Sandnes natt til fredag. Han ble stanset av alarmen. FOTO: Knut S. Vindfallet \n\n# Travel natt for politiet\n\nInnbrudd, brann, trafikkuhell og sl\u00e5sskamp \u2013 natt til fredag ble travel for politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "118f0c89-1a99-4cf9-98e6-d436902099ce"} +{"url": "http://ninasgaleverden.blogspot.no/2011_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:17Z", "text": " \n\n## Thursday, March 31, 2011\n\n### Slettes ingen \"ny v\u00e5r\" enda?\n\nSelv om jeg lengter etter \u00e5 ha en hage som begynner og ser mer slik ut, s\u00e5 er jeg av alle ting glad for at jeg ikke kan begynne \u00e5 stelle\u00a0ute enda. \nJeg har nemlig altfor mye annet \u00e5 gj\u00f8re, og om jeg hadde f\u00e5tt hage-v\u00e6r (dvs s\u00e5nt v\u00e6r som vi har hatt i dag, minus de\u00a035 cm med sn\u00f8 som har kommet de siste dagene) -hadde overhode ingenting blitt gjort inne..... \n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Hagen i mai 2010. |\n\nHer er det egentlig kaos over alt, for jeg har ikke v\u00e6rt s\u00e5 mye hjemme de siste dagene, da Jr har begynt med tilvenning i barnehagen. \nMen i neste uke skal han v\u00e6re der 3 dager, og det vil si 3 dager uten Lille Popell i h\u00e6lene som \"hjelper\" mamma med alt arbeidet. :) \nLeon er rikig nok en h\u00e6rlig unge, men ganske vilter og utforskende for tiden, og syns hjemme-med-mamma-tilv\u00e6relsen av og til er litt kjedelig. \n\n\n\nS\u00e5 n\u00e5r mamma putter kl\u00e6rne inn i vaskemaskina, tar Leon de ut igjen. Og n\u00e5r mamma skal betale en faktura, trykker Leon p\u00e5 den bl\u00e5 knappen p\u00e5 PC'n. ;) \nMen jeg kan ikke klage, for det jeg husker aller best av tiden hjemme med han er alle de koselige stundene, og de evige latteren hans over den minste, lille tingen. \n \nEllers h\u00f8rer jeg at flere innen interi\u00f8rbransjen sliter for tiden. \nSer at en interi\u00f8rbutikk i en av de n\u00e6rmeste byene har opph\u00f8rssalg, og jeg h\u00f8rer at det g\u00e5r sm\u00e5tt med enkelte nettbutikker. \nJeg klarer meg nok, men det komme f\u00f8rst og fremst av noen sv\u00e6rt gode kunder, selv om de ikke er s\u00e5 utrolig mange. \nSp\u00f8rsm\u00e5l om alt mulig er det i allefall nok av, s\u00e5 hadde jeg tjent 10 kr for hvert sp\u00f8rsm\u00e5l jeg f\u00e5r, hadde jeg nok hatt en bra inntekt\\! ;) \n \nJeg tror nok at markedet p\u00e5 interi\u00f8r generelt er mettet, og at flere nok vil merke dette fremover, samt at noen dessverre ikke vil klare seg. Konkurransen er stor, og variasjonen p\u00e5 vareutvalget til leverand\u00f8rene er egentlig liten. Det er derfor mange syns det er s\u00e5 mye likt over alt. \n \nHar en venninne som beklager seg om akkurat dette, men jeg m\u00e5 forsvare meg med at \u00e5 finne helt andre leverand\u00f8rer tar tid, og bestille varer fra USA el. vil koste s\u00e5 mye i frakt at varene ikke hadde blitt salgbare. I tillegg kommer tiden de ville bruke p\u00e5 overfarten.... \n\u00c5 f\u00e5 en palle opp fra Danmark tar en uke, og den b\u00e5tturen er ikke lang\\! \n \nNei, det skal ikke v\u00e6re enkelt, men det er ogs\u00e5 derfor livet blir spennenden. \nPlutselig g\u00e5r alt bare opp og opp i mente, s\u00e5 forsvinner du ned i dypet igjen. \nDette er etter min mening helt normalt, og en skal ikke ta det for tungt. Samme hva som skjer, s\u00e5\u00a0kan det skje\u00a0verre ting, pleier jeg \u00e5 si for \u00e5 berolig min kj\u00e6re. \nS\u00e5 n\u00e5r det laver ned 35 cm nysn\u00f8 p\u00e5 en fullstendig sn\u00f8fri plen i slutten av mars, s\u00e5 er det alts\u00e5 verre om en b\u00f8lge tok hele hagen din. ;) \n \nSelv om jeg gruer meg, s\u00e5 overlever jeg nok ett par timer med strykejernet i morgen ogs\u00e5, selv om jeg har utsatt det i noen m\u00e5neder n\u00e5..... \n\n\n\nSom lover \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 ferdig de neste prosjektene, som da ogs\u00e5 gir mer intressante blogginnlegg. ;)\n\n00:08 13 comments: \n\n## Tuesday, March 29, 2011\n\n### Til deg....\n\nOm noen syns at jeg ikke har v\u00e6rt aktiv p\u00e5 Nettet i helgen, s\u00e5 stemmer nok det. \nAv og til syns jeg at jeg skal ha en helt s\u00f8ndag fri, og tenker bare p\u00e5 meg selv og familien min. \nLenge leve egoisten\\! \nDerfor m\u00e5 jeg nok ta igjen p\u00e5 mandag, s\u00e5 denne dagen blir det nok jobbing til kl 03 i natt, minst\\! \nHar nemlig ikke rukket \u00e5 svare p\u00e5 en eneste mail i dag, bare stempelt innom i full fart her for \u00e5 nevne \u00e5pningstider og at det har kommet enda mere nyheter. \nDagen har nemlig v\u00e6rt tilbragt i barnehagen med tilvenning av Jr som skal begynne der snart. \nEn ting er i allefall sikkert, -vi gleder oss begge\\! ;) \n \n\u00c5 f\u00e5 jobbe noen timer hver dag, uforstyrret av sabot\u00f8ren som n\u00e5 har plukket bort 6 taster fra PC'n min, ser jeg for meg kan v\u00e6re effektivt. Kanskje jeg slipper \u00e5 ta natten til hjelp? \nEn kan jo bli litt tr\u00f8tt innimellom, selv om en hiver innp\u00e5 med multi-vitaminer og urter opp i mente..... \n \nBildene i dag (natt...) er utelukket ting du kan finne i butikken min. \nGrunnen er at det er n\u00e5 s\u00e5 fult nede der, at en ikke ser skogen for bare tr\u00e6r. \n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Sm\u00e5 sm\u00f8rebrett i porselen kr 79,- fl\u00f8temugge kr 39,- |\n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Klokke kr 189,- vaskeromsskilt kr 139,- (ett igjen) |\n\nI tillegg driver vi med ett prosjekt nede i kjelleren som dessverre tar litt lenger tid enn \u00f8nsket, men jeg tror det blir bra. Det er i allefall utrolig spennede, og jeg er skikkelig gira\\! \nBilder kommer senere, -hater \u00e5 knipse umalte vegger.... \nDessverre g\u00e5r det hardt utover sparekontoen v\u00e5r, for trevirke er alts\u00e5 ikke gratis. Innser at jeg har to valg: jobbe mer, eller spare mer. \n\n| |\n| |\n| Plantebord kr 1645,- (91x39x77cm) |\n| Adirondack-stol kr 1495,- |\n\n| |\n| Fil de fer-hylle (H37 B2.. cm) kr 298,- |\n\n\n\n \nDisse falt jeg helt for p\u00e5 messa\\! \nN\u00e5 kan jeg bytte ut de stygge plastkoppene p\u00e5 lampene mine med matchende i metall\\! ;) \nPasser fint i takrosettene ogs\u00e5 disse,\n\n| |\n| Tak-kopper til lamper i metall kr 139,- |\n\n \n| |\n| Sinkhus 9x9x13cm bare, og er kjempes\u00f8tt\\! Kr 95,- |\n\n \n| Dette er noen av blondene mine.... |\n\n \n| |\n| Boks med s\u00f8lvfaget lokk kr 89,- Vekkeklokke kr 198,- |\n\n \n\nIkke s\u00e5 fantasifult, men oversiktlig\\!\n\n \n\n\n01:45 18 comments: \n\n## Thursday, March 24, 2011\n\n### Gamle m\u00f8bler trenger nye hjem\\!\n\nJeg har v\u00e6rt i Molde og funnet noen godbiter som jeg vil dele med dere. \nJeg syns liksom at disse flotte m\u00f8blene kan f\u00e5 ett litt koseligere hjem enn som s\u00e5.... \n \nDenne sofaen er ikke rosa, men mer burgunderr\u00f8d, og treverket er helt nydelig\\! \n\n| |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| R\u00f8d sofa kr 3990,- |\n\nDet finnes ogs\u00e5 6 s\u00e5nne stoler til, de selges samlet for kr 3500,- eller kr 750,- pr stk. \n\n\n\nDenne gule saken har litt mer slitent rekk, men treverket er kjempefint.\u00a0 kr 750,- ogs\u00e5 for den. \n\n\n\nSmalt pidestallskap.... \n(Som jeg har lyst p\u00e5 selv) \n\n\n\nEgentlig veldig lyst p\u00e5 det.... \nPrisen er 10 500,- \n\n\n\nTulla\\! \nPrisen er 3500,- men syns dere kan ligge unna\\! ;) \nS\u00e5nn ser det ut inni: \n\n| |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Smalt pidestallskap, umalt inni kr 3500,- |\n\nPidestallskap nr 2 er bredere, og er malt innvendig. \n\n\n\nSamme prisen for det ogs\u00e5. \n\n\n\nEn kommode som visst nok har en typisk Romsdals/Nordm\u00f8re-stil. \nDenne hadde blitt flott med litt maling, kanskje og nye h\u00e5ndtak (jeg har noen i st\u00f8pejern som ville ha passet perfekt\\!) \n\n| |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Romsdals-kommode kr 850,- |\n\nGammel kommode som trenger litt oppussing, og ett stilig kassa-apperat du f\u00e5r for en tusenlapp. \n\n\n\nKommoden selges for kr 900,-\n\n\n\nDenne sekret\u00e6ren tilh\u00f8rte besteforeldrene til Jo Nesb\u00f8 ;) \nFargen er mindre spennede enn b\u00f8kerne hans, men fasongen er faktisk veldig fin. \n(http://www.jotun.no/ sier jeg bare\\!) \n\n\n\nEgentlig ett veldig spennede m\u00f8bel..... \n\n| |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Sekret\u00e6r fra g\u00e5rden Nesb\u00f8 p\u00e5 Kleive kr 3700,- |\n\nVet det er mange som liker disse..... \n(Bare ikke Nina...) \n\n\n\nDa liker jeg denne bedre.... \n\n\n\nOg det bl\u00e5 bordet til kr 500,- \n\n\n\nDette bildet ogs\u00e5, tror han skulle ha 800,- for det.....(det er stort) \n\n\n\nStrykejern kr 100,- og bolle med bl\u00e5 dekor kr 50,- \n\n\n\n\n\n\nGamle d\u00f8rer finnes ogs\u00e5, b\u00e5de med og uten karm.... \n\n\n\nOg s\u00e5 til ett bilde jeg f\u00f8rst ikke ville legge ut fordi jeg angret p\u00e5 at jeg ikke sikret meg dette selv....\n\nTror jeg m\u00e5 ringe han og sikre meg ett av potetfatene, f\u00f8r dere andre stikker av med de\\! ;)\n\n\n\nDisse m\u00f8blene st\u00e5r hos Pettersen p\u00e5 Kviltorp i Molde.\n\nHan driver antikksalg der, men holder ogs\u00e5 auksjoner.\n\n \nNeste auksjon blir i Batnfjorden forstkommende s\u00f8ndag kl 13.00 med visning fra kl 12.00 (p\u00e5 kulturhuset)\n\n \n\nVil du ringe Pettersen, kan du n\u00e5 han p\u00e5 900 99 205.\n\nNB S\u00e5nn jeg har forst\u00e5tt s\u00e5 pleier han ikke \u00e5 skrive sms'er.... ;)\u00a0\n\nHusk \u00e5 si at du fant m\u00f8blene i bloggen min da, for jeg tror ikke han er helt overbevist om at noen leser dette m\u00f8let jeg skriver. ;)\n\n \nH\u00e5per dette var ett artig innslag i bloggen, for det er jo s\u00e5 mange som sp\u00f8r meg om jeg vet av gamle ting, men jeg syns det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne noe\u00a0\u00e5 selge selv uten at det blir s\u00e5 altfor dyrt.\n\n:)\n\n\n \n \n\n## Paradiset\n\n \nHuset slik det s\u00e5 ut da vi falt for det v\u00e5ren 2008\n\n \n\n\n\n - Nina i Paradiset \n Nesjestanda, Molde, M\u00f8re og Romsdal, Norway\n Energisk firbarnsmor som sommeren 2008 begynte \u00e5 renovere ett hus fra 1932. Hus og hage er hovedinteressen, men jeg forguder familien min. Siste tilskudd p\u00e5 treet er Leon Alexander, f\u00f8dt i juli 09. Tvillingene Charlotte og Maria er 12 \u00e5r, og Nathalie 17. Mannen i huset heter Andreas, og er like handy som han er flott \u00e5 se p\u00e5..... Vi er ett perfekt team n\u00e5r det gjelder det meste, og er egentlig sv\u00e6rt lykkelig sammen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8271f89d-5f88-4341-a905-56453bc29928"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2014/02/har-begynt-pakke-ned-til-vi-flytter-om.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:35Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## onsdag 26. februar 2014\n\n\n\n(Har begynt \u00e5 pakke ned til vi flytter om noen m\u00e5neder, og den jobben blit litt mer lystbetont n\u00e5r man legger tallerkner ut p\u00e5 stuegulvet\u2026J)\n\n \n\nDet \u00f8verste bildet viser en liten samling fine tallerkner. Tallerkner jeg ikke bruker,\u00a0(Antallet \u00abgikk ikke opp\u00bb, s\u00e5 m\u00e5tte legge til en jeg pleier \u00e5 bruke\u2026. Alts\u00e5 tredje fra venstre p\u00e5 andre rekke, den bruker jeg s\u00e5 ofte jeg kanJ) \n\n\u00a0men ikke har hjerte til \u00e5 gi bort.. Noen av dem er fra vi bodde i usa, noen brukte vi i sommerhuset vi hadde f\u00f8r s\u00e5 det er b\u00e5de \u00abnostaslgiske\u00bb \u00e5rsaker og generelt det at jeg syntes de er s\u00e5 fine\\! Vi bruker stort sett bare plast tallerkner til daglig, veldig greit med barn i huset.. Kan hende jeg skal bli flinkere til \u00e5 bruke disse n\u00e5r vi flytter til nytt hus. At jeg skal s\u00f8rge for at de st\u00e5r lett tilgjenglig i kj\u00f8kkenskapetJ \n\nDet nederste bilde viser en samling forholdsvis nyervervede tallerkner\u2026J For bare noen m\u00e5neder siden kikket jeg ikke to ganger p\u00e5 stablene med disse som st\u00e5r i de fleste bruktbutikker.. Helt til jeg p\u00e5 morsdagen kom over de skj\u00f8nneste morsdagstallerkner\u2026 N\u00e5 har samlingen blitt utvidet med noen med fuglemotiver\u00a0\n\n( Det henger faktisk en veldig stilig en med kr\u00e5ker p\u00e5 kj\u00f8kkenveggen ogs\u00e5.., glemt \u00e5 ta med p\u00e5 dette bilde..) Og noen med julemotiver. De med julemotiver blir perfekte til dessert p\u00e5 juleaftenJ N\u00e5r vi flytter til det nye huset kommer nok noen av dem til \u00e5 henge p\u00e5 veggen ogs\u00e5J Ja, for noen m\u00e5neder siden var jeg rett og slett ikke s\u00e5 begeistret for m\u00f8rkebl\u00e5tt engang\u2026, godt at smaken endrer seg\\!\\!:))\n\n \n\n\nTove kl. \nOi, jeg digger spesielt den gr\u00f8nne tallerkenen med humla p\u00e5 :) \u2665\n\n 26. februar 2014 kl. 14:16 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nUtrolig fint med alle de tallerknene sammen p\u00e5 det \u00f8verste bildet, ser ut som et bilde. Hadde v\u00e6rt fint \u00e5 hatt de p\u00e5 veggen :-)\n\n 26. februar 2014 kl. 14:21 \n\n\n\n\n\nHuldra sa...\n\nEr det ikke litt moro \u00e5 f\u00e5 de frem da? :) Jeg likte s\u00e5 godt den \u00f8verste samlingen din jeg, s\u00e5 de ville jeg hengt p\u00e5 veggen. Jeg var veldig bl\u00e5 f\u00f8r, men har begynt \u00e5 sette mer pris p\u00e5 forskjellige farger og stiler. Lykke til med b\u00e5de pakking og flytting. Det er jo litt moro \u00e5 finne ut hva man egentlig har mens man holder p\u00e5 :) \n\n 26. februar 2014 kl. 17:04 \n\n \n\nSiddis back home sa...\n\nFantastisk flott samling, kjenner igjen noen der\u2026.\n\n 27. februar 2014 kl. 02:39 \n\n\n\n\n\nsjarmerende kusiner sa...\n\nDet var mange lekre tallerkener \\!\\! \nBlir s\u00e5 glad av alle de vakre fargene og motivene :-) \nLykke til med pakkingen\\!\\! \nTrude C.\n\n 27. februar 2014 kl. 06:11 \n\n\n\n\n\nTenkte akkurat det samme som Anne. De \u00f8verste hadde v\u00e6rt fantastiske p\u00e5 veggen\\!\\! \n \nFin h\u00e6lg\\! \nSiw\n\n 28. februar 2014 kl. 07:38 \n\n \n\nAii hvor er de fine de tallerkner \\! Dem M\u00c5 i begynde at bruge Tove :) \n \nOg morsomt med de bl\u00e5, det er sjovt som smagen \u00e6ndrer sig ja. Jeg har ogs\u00e5 helt for nylig f\u00e5et \u00f8jnene op for dem, ogs\u00e5 (som dig) efter jeg s\u00e5 en stabel af dem med mors-dag motiver og \u00e5rstal i en brugtburik. Jeg k\u00f8bte bare en enkelt dog, med egerne p\u00e5 og '1977', mit f\u00f8de\u00e5r. Den h\u00e6nger p\u00e5 k\u00f8kkenet her nu, og ser ret s\u00e5 fin ud egentlig :) \n \nDet bliver sp\u00e6ndende at se jeres kommende hus og hvordan du indretter og f\u00e5r det til. Det gl\u00e6der jeg mig til \\! \n \nHa en fin helg :) \nKlem Maria\n\n 28. februar 2014 kl. 13:25 \n\n## Om meg\n\n - Tove \n Min blogg om det jeg liker. Barna mine, interi\u00f8r, kreative \"sysler\", god mat, fine ting og opplevelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88647553-ba3c-467b-85e2-3c2d6d0a270a"} +{"url": "http://www.sintef.no/alle-laboratorier/marin-vatlab/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:56Z", "text": "Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS (MARINTEK) og SINTEF Fiskeri og havbruk AS er fusjonert til et nytt aksjeselskap, SINTEF Ocean, fra 1. januar 2017. Avdeling for milj\u00f8teknologi i Stiftelsen SINTEF Materialer og kjemi skal ogs\u00e5 overf\u00f8res til det nye selskapet.\n\n# SINTEF - Marin v\u00e5tlab \n\n# Marin v\u00e5tlab\n\n# Marin v\u00e5tlab\n\nPublisert 21. november 2014 \n\nV\u00e5re fors\u00f8ksfasiliteter er bygget fleksible for \u00e5 kunne tilpasses ulik prosjektaktivitet. Vi har rom av forskjellig st\u00f8rrelse hvor alle kan regulere temperatur fra 5-25 grader. Alle rom har tilgang til ulik vannkvalitet og trykkluft.\n\n\n\n## Ekspertise\n\n### Fors\u00f8ksrom for mikroalger\n\nRiktig f\u00f8de gir gode vekstvilk\u00e5r. Det gjelder b\u00e5de for mennesker og kveite. \u00c5 f\u00f4re kveiteyngel med hoppekreps kan gi bedre yngelkvalitet, sterkere yngel og bedre vekst helt fram til slakting.\n\n### Vannkvalitet og startf\u00f4ring for rognkjeks\n\nStart: 01.01.2016\nSlutt: 31.12.2016\n\nRognkjeks f\u00e5r formulert f\u00f4r i starten, noe som gir sv\u00e6rt mye f\u00f4rspill i karene. Det f\u00f8rer til d\u00e5rlig hygiene og d\u00e5rlig vannkvalitet i tidlige faser. Derfor skal forskere fra SINTEF unders\u00f8ke effektene av \u00e5 tilby rognkjeks hoppekreps (Acartia tonsa) de f\u00f8rste dagene av startf\u00f4ringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ac31649-c095-43fa-a5ac-d0d41527e45d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiets-skuddsikre-vester-taler-ikke-kuler-462643b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:35:28Z", "text": "# Politiets skuddsikre vester t\u00e5ler ikke kuler\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:27\n\nPublisert: 17.mar.2005 07:55\n\n \nPolitiet har med umiddelbar virkning tatt skuddsikre vester ut av bruk fordi vestene ikke t\u00e5ler kuler.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTester utf\u00f8rt i Tyskland avsl\u00f8rte gjennomskyting av to \u00e5rsmodeller av de aktuelle skuddsikre vestene. Politidirektoratet reagerte umiddelbart, og varslet de respektive politidistriktene.\n\n\u2014 Vi har nettopp sendt ut bruksforbud for disse aktuelle lettvestene, sier politioverbetjent Terje Ling\u00e5s i Sunnm\u00f8re politidistrikt til Sunnm\u00f8rsposten.\n\nVestene det gjelder er s\u00e5kalte lettvester som ofte brukes utenp\u00e5 uniformsskjorten. Vestene er fra 1991 og 1998.\n\nSunnm\u00f8re politidistrikt har mellom 100 og 150 skuddsikre lettvester, og bruksforbudet gjelder bare et f\u00e5tall av disse.\n\nLing\u00e5s h\u00e5per at vestene som n\u00e5 er tatt ut av bruk, kan erstattes av andre, nye vester i l\u00f8pet av noen m\u00e5neder.\n\n\n\nEnkelte av politiets skuddsikre vester har f\u00e5tt \\\"ikke best\u00e5tt\\\" p\u00e5 test.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abbbfec2-3245-4fb4-866e-8b4ae7a692ee"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/de-nakne-og-de-d%C3%B8de-norman-mailer-9788281690356", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:12Z", "text": "| Forfatter: | Norman Mailer |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Antall sider: | 698 |\n| Forlag: | Font Forlag AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | The naked and the dead |\n| Oversatt av: | Str\u00f8m, Leo |\n| ISBN/EAN: | 9788281690356 |\n| Kategori: | Romaner |\n##### Omtale De nakne og de d\u00f8de\n\n Norman Mailer brakdebuterte som 25-\u00e5ring med denne romanen, som bygger p\u00e5 hans egne erfaringer som amerikansk soldat p\u00e5 Filippinene under annen verdenskrig. De nakne og de d\u00f8de ble straks hyllet som et mesterverk - \"Boken hans er enormt god, og kanskje enda bedre enn det,\" skrev The Guardian ved utgivelsen. I dag fremst\u00e5r romanen som et av 1900-tallets klassiske verk om krigens brutale vilk\u00e5r og uhyggelige konsekvenser, sammen med b\u00f8ker som Erich Maria Remarques Intet nytt fra Vestfronten og Joseph Hellers Catch 22. De nakne og de d\u00f8de handler om en gruppe amerikanske soldater og offiserer som g\u00e5r i land p\u00e5 en tropisk \u00f8y i det s\u00f8rlige Stillehavet for \u00e5 drive ut den japanske okkupasjonsstyrken. Selv om Mailer vier stor plass til kampscener og den ytre handlingen i krigsteateret, er hans hovedinteresse \u00e5 trenge inn i soldatenes liv og tankeverden, for \u00e5 skildre hvem de er - og hva krigen gj\u00f8r med dem. Forfatteren insisterer p\u00e5 \u00e5 fastholde den enkeltes individualitet, det som p\u00e5 ulikt vis gj\u00f8r dem til s\u00e5rbare, feilbarlige enkeltmennesker, midt i en virkelighet som utvisker alle forskjeller og reduserer menneskene til utskiftbare deler i en krigsmaskin. \"Den beste krigsromanen som er skrevet i USA.\" - The Times. \"Den beste romanen fra 2. verdenskrig, kanskje den beste boken fra noen krig.\" - San Francisco Chronicle. NORMAN MAILER (1923-2007) var frem til sin d\u00f8d en av USAs og samtidslitteraturens mest leste og omdiskuterte forfattere i et halvt \u00e5rhundre. Fra debuten i 1948 med De nakne og de d\u00f8de, og frem til den siste romanen han rakk \u00e5 skrive, Slottet i skogen (2007), publiserte han et 40-talls b\u00f8ker og vant en lang rekke litter\u00e6re priser. Blant hans \u00f8vrige verker er de mest kjente Nattens armeer (1968), Kampen (1976), The Executioner's Song (1979) og Tough Guys Don't Dance (1984). Ved siden av \u00e5 pleie et allsidig og omfattende forfatterskap, var Mailer en profilert deltaker i amerikansk samfunnsliv og politisk debatt. Han var ogs\u00e5 en produktiv filmregiss\u00f8r. Norman Mailer var gift seks ganger og hadde ni barn.\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92aa7b09-89c8-4ab8-b853-4f6e002de6c5"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2015/12/24/riktig-god-jul-til-dere-alle-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:04Z", "text": "## Riktig god jul til dere\u00a0alle\\!\n\n\nHilsen Per og Kari\n\n### 3 Responses to *Riktig god jul til dere\u00a0alle\\!*\n\n1. Guro says:\n \n December 25, 2015 at 11:54 am\n \n Ynskjer dykk ei god jul og eit godt nytt \u00e5r\\!Takk for \u00e5rets \"adventskalender\"\\!Har blitt ein hyggeleg tradisjon\\!\\!\\!\n \n - perogkari says:\n \n December 26, 2015 at 6:41 pm\n \n Tusen takk. Guro\\! Fortsatt god jul til dere, og et riktig godt nytt \u00e5r.\n \n2. Den Lykkelige Hagen says:\n \n December 26, 2015 at 2:55 pm\n \n God jul\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dcd2020-6e96-45aa-a487-58633979c759"} +{"url": "http://www.yves-rocher.no/control/duft/parfyme/eau-de-parfum-13/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:23Z", "text": "\n\n \n**Essens av Damascenerrose** Denne rosen b\u00e5de er krydret, fruktig og urtepreget. Den feminine noten gir en uimotst\u00e5elig tone av klarhet og friskhet til duften. \n \n**Essens av Patsjuli:**Tre-, urte- og jordpregede toner gj\u00f8r patsjulien til en note med fasetter. Med sin mystiske karakter gir den en dybde og kraft til duften.\n\n\n\n# Eau de Parfum, 30 ml\n\nLe Parfum\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "89cffa14-886b-40d9-8339-5c2a1f16d6b5"} +{"url": "http://www.vg.no/forbruker/teknologi/data-og-nettguider/her-er-nettbrettene-du-boer-kjoepe-til-jul/a/10024329/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:22Z", "text": "**iPad 2** \n**Galaxy Tab 10.1** \n**Asus Eee Pad Transformer** \n**Samsung Galaxy Note** \n16 GB \n(Kun \u00e9n versjon)\n\nNettbrett stjeler stadig mer oppmerksomhet fra de sm\u00e5 b\u00e6rbare PC-ene til mellom to og fire tusen kroner. Det er ikke uten grunn, for sammenliknet med i fjor er det i \u00e5r mange flere modeller \u00e5 velge mellom p\u00e5 markedet.\n\nJulen er h\u00f8ysesong for teknogaver, enten julegaven er til deg selv eller til venner og familie. Her skal vi ta en gjennomgang av det du har \u00e5 velge i.\n\nDet viktigste som har skjedd med nettbrettene i \u00e5r er at de som kj\u00f8rer Googles menysystem Android har tatt sjumilssteg n\u00e5r det kommer til brukervennlighet. I tillegg har utvalget apper som er tilgjengelig for de store Android-skjermene blitt bedre.\n\nSelv om mye er likt nettbrettene i mellom, kan du fortsatt velge mellom mange prisklasser, typer og st\u00f8rrelser. Noen av nettbrettene har ogs\u00e5 spesiell funksjonalitet som de er alene om.\n\n**Styrker og svakheter**\n\nDet nettbrettene er best p\u00e5 er naturlig nok surfing p\u00e5 internett. Men ogs\u00e5 spill, apper og e-post er oppgaver som l\u00f8ses godt og enkelt p\u00e5 nettbrett.\n\nDe store, h\u00f8yoppl\u00f8ste skjermene gj\u00f8r ogs\u00e5 at nettbrettene egner seg utmerket til filmtitting.\n\nI det hele tatt er det forbruk av underholdning og informasjon som er styrken ved disse produktene. De er stort sett mindre gode n\u00e5r du skal lage innhold. Her kommer de til kort sammenliknet med en PC.\n\nNoen av nettbrettene begynner \u00e5 innrette seg mer mot arbeid, med stadig bedre apper for produktivitet. Det finnes ogs\u00e5 mye tilbeh\u00f8r \u00e5 velge i som kan gj\u00f8re nettbrettene bedre p\u00e5 dette omr\u00e5det. Likevel er ikke nettbrettene noen fullverdig erstatning for en PC enn\u00e5.\n\nVi anbefaler fem ulike nettbrett basert p\u00e5 behovene dine.\n\n**Det enkle valget** \n**Apple iPad 2**\n\n\n\nDette er sannsynligvis folkenettbrettet over alle. Det er sv\u00e6rt enkelt \u00e5 bruke og det har en fantastisk batteritid. Best av alt er det suverene utvalget av apper du f\u00e5r via App Store - iPad 2 er usl\u00e5elig p\u00e5 dette punktet.\n\nDe fleste apper som fins for Googles Android-system finnes ogs\u00e5 for iOS, men det g\u00e5r ikke n\u00f8dvendigvis andre veien.\n\nSelv om det dukker opp stadig mer tilbeh\u00f8r for Android-nettbrettene, finnes det fortsatt mest tilbeh\u00f8r \u00e5 velge i for Apples iOS-enheter. Utvalget er enormt, og spenner fra enkle vesker og h\u00f8yttalere til krybber med mange ulike funksjoner.\n\nDu kan velge iPad 2 med ulike mengder lagringsplass og med eller uten st\u00f8tte for mobilt bredb\u00e5nd. Den billigste modellen har 16 GB lagringsplass og kan kun kobles til internett gjennom Wi-Fi. B\u00e6rer du med deg nettbrettet mye b\u00f8r du vurdere mer lagringsplass og versjonen som har plass for SIM-kort og kan bruke mobilnettet til \u00e5 surfe. V\u00e6r obs p\u00e5 at det kun er sistnevnte modell som ogs\u00e5 har innebygget GPS.\n\niPad 2 vant ogs\u00e5 prisen for beste nettbrett i prisutdelingen Gulltasten, som gikk av stabelen for et par uker siden. \n**Pris: Fra 3690 kr**\n\n**For teknofantasten** \n**Samsung Galaxy Tab 10.1**\n\n\n\nDette er det beste Android-nettbrettet til n\u00e5. Galaxy Tab 10.1 har lang batteritid og er enkelt \u00e5 bruke. Som for andre Android-enheter kan du enkelt tilpasse hjemmeskjermene p\u00e5 Galaxy Tab 10.1 til ditt behov.\n\nDette er det st\u00f8rste av Samsungs nettbrett, og som navnet antyder er skjermen 10.1 tommer stor. Brettet er likevel relativt kompakt, og sv\u00e6rt tynt.\n\nGalaxy Tab 10.1 er dessuten det Android-baserte nettbrettet det fins mest tilbeh\u00f8r til.\n\nDen st\u00f8rste ulempen ved Galaxy Tab 10.1 er at det ikke n\u00e5r opp til Apples iPad 2 n\u00e5r det kommer til apper. Utvalget apper som er tilpasset store Android-skjermer er fortsatt beskjedent, men \u00f8kende.\n\nSamsung lager Galaxy Tab i flere st\u00f8rrelser. De fleste er forholdsvis like bruksmessig, s\u00e5 det er f\u00f8rst og fremst hvilken st\u00f8rrelse du har plass til som burde avgj\u00f8re hva du velger. \n**Pris: Fra 3420 kr**\n\n**For proffbrukeren** \n**Asus Transformer**\n\n\n\nAsus Transformer er et av \u00e5rets mest annerledes nettbrett. I likhet med Samsungs modeller er Transformer basert p\u00e5 Googles Android-menyer. Transformer har imidlertid st\u00f8tte for minnekort, og kj\u00f8per du modellen som kommer med fysisk tastatur kan du bruke nettbrettet nesten som en PC.\n\nTastaturet kan du feste til nettbrettet ved behov. Inni tastaturet fins det USB-tilkoblinger for vanlig tilbeh\u00f8r som mus og digitalkamera. Tastaturet har dessuten et innebygget batteri som gir Transformer hele 16 timer brukstid p\u00e5 \u00e9n opplading.\n\nUlempen med Transformer er at det fysiske tastaturet er forholdsvis tungt. For mange kan en kompakt PC eller MacBook Air v\u00e6re gode alternativer. Grunnen til det er at de kan utf\u00f8re mer avanserte oppgaver selv om de er kompakte. Prisen du m\u00e5 betale for disse maskinene er imidlertid langt h\u00f8yere. \n**Pris: Ca 3500 kr**\n\n**For den prisbevisste** \n**Acer Iconia A500**\n\n\n\nSkal du ha et billig og godt nettbrett er Acer Iconia A500 et godt valg. Den billigste modellen starter p\u00e5 2800 kroner, og den gir deg mye av det samme som du f\u00e5r fra Asus og Samsung. Iconia er enkel \u00e5 bruke og har relativt god batteritid.\n\nDet er formfaktoren som er den st\u00f8rste ulempen med Acer Iconia A500. Acers nettbrett har like stor skjerm som mange av konkurrentene, men det er noe st\u00f8rre og tyngre enn de andre. Det betyr at det kan bli noe mer slitsomt \u00e5 holde Iconia A500 over lengre perioder. Det blir ogs\u00e5 noe vanskeligere \u00e5 f\u00e5 plass til i sekken.\n\nAcer Iconia fins i flere forskjellige st\u00f8rrelser, og skal du ha st\u00f8tte for mobilt bredb\u00e5nd har modellen et litt annet navn; Acer Iconia A501. \n**Pris: Fra 3000 kr**\n\n**For deg som vil ha nettbrettet i lomma** \n**Samsung Galaxy Note**\n\n\n\nSamsung Galaxy Note er et helt nytt produkt. Vi har ikke skrevet en utf\u00f8rlig test av nettbrettet enn\u00e5, men har hatt god tid til \u00e5 bruke det, og f\u00f8rsteinntrykket er sv\u00e6rt godt.\n\nDet er vanskelig \u00e5 vite hvilken b\u00e5s Note passer i. Med en skjerm p\u00e5 5,4 tommer er den betydelig st\u00f8rre enn vanlige mobiltelefoner - men den er samtidig langt mindre enn de fleste nettbrett. Dessuten fungerer den som en vanlig mobiltelefon i bruk. Du kan holde den til \u00f8ret og ringe med den.\n\nGalaxy Note er alts\u00e5 mellomtingen for deg som bare vil ha \u00e9n enhet som passer til alt. Ulempen med en slik mellomting er at det ikke er like lett \u00e5 betjene hele skjermen n\u00e5r du bruker den med \u00e9n h\u00e5nd. Den er ogs\u00e5 ganske stor \u00e5 ha i lommen, selv om den vil passe nedi.\n\nDenne hybriden kj\u00f8rer Android, men siden den kj\u00f8rer Android 2.3 Gingerbread har menyene mer til felles med mobiltelefoner enn med de andre Android-nettbrettene.\n\nEn fiffig funksjon som Galaxy Note har er den digitale pennen som f\u00f8lger med. Som navnet antyder kan denne enheten brukes som notisblokk. \n**Pris: Ca 5200 kr**\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdadbea4-b0d1-4edd-a7b9-e94de8169c99"} +{"url": "http://docplayer.me/3930279-Ande-somby-de-nordiske-urfolkenes-rettsstilling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:43Z", "text": "\n2 De nordiske urfolkenes rettsstilling Av f\u00f8rsteamanuensis dr. juris \u00c1\u00c1nde Somby, Norge Urfolkenes rettsstilling er fortsatt mangelfullt varetatt p\u00e5 en del punkter. Referenten anlegger et kritisk syn p\u00e5 det som hittil er oppn\u00e5dd p\u00e5 dette relativt nye rettsfeltet. Han behandler situasjonen b\u00e5defor samene p\u00e5 Nordkalotten og for inuitene i Gr\u00f8nland. Et hovedproblem for urfolkene i dag er at formell likebehandling kan f\u00f8re til reell ulikhet. Et annet hovedproblem er at nasjonalstatenes institusjoner, herunder domstolene, har mangelfulle kunnskaper om, og mangelfull forst\u00e5else for, urfolkenes historie, deres livsform og deres normer og verdien Det er en oppgave for urfolkretten \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette, og \u00e5 bidra til \u00e5 skape reell likhet for urfolkene og nasjonalstatenes majoritetsbefolkninger. Referenten peker p\u00e5 at dette ogs\u00e5 er i nasjonalstatenes interesse, og han hevder at nasjonalstatene ved sin opptreden p\u00e5 dette omr\u00e5det vil kunne vise om de er siviliserte kultursamfunn. Etter \u00e5 ha trukket opp hovedlinjene i dagens urfolkrett, behandler referenten mer inng\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5lene om representative organer for urfolkene, urfolkenes landrettigheter og urfolkenes rett til kulturut\u00f8velse. Avslutningsvis oppstilles en rekke teser for videre diskusjon. \u00c1nde Somby er f\u00f8dt 1958, ble cand. jur. 1987, dr. juris Han har v\u00e6rt konsulent i Kommunal- og arbeidsdepartementet , dommerfulimektig , advokat , universitetsstipendiat og f\u00f8rsteamanuensis fra Han er styreleder ved Senter for samiske studier ved Universitetet i Troms\u00f8 siden Innledning Tittelen p\u00e5 mitt referat tilsier at jeg b\u00f8r bidra med en noenlunde fyllestgj\u00f8rende beskrivelse og vurdering av de nordiske urfolkenes rettsstilling. Gitt de rammer i tid og rom, som denne presentasjonen m\u00e5 holde seg innenfor, ville det bli en umulig oppgave hvis den ble tatt p\u00e5 ordet. Min ambisjon er heller ikke \u00e5 v\u00e6re fyllestgj \u00f8rende. Jeg forventer meg et \u00abmixed audience\u00bb. Jeg tenker meg at vi som m\u00f8tes under urfolksesjonen, vil representere hele spekteret fra de som knapt nok har v\u00e6rt borti urfolksp\u00f8rsm\u00e5l i det hele, og til de som er langt mer inne i de sp\u00f8rsm\u00e5l som dr\u00f8ftes enn meg. Seiv om jeg ikke form\u00e5r \u00e5 mette alle munner, ser jeg det som min oppgave \u00e5 bringe noe f\u00f8de til alle sammen. Jeg satser p\u00e5 \u00e5 si noe om hovedlinjene i temaet, og jeg vil samtidig presentere ut valgte refleksjoner over s\u00e5vel enkeltst\u00e5ende rettslig praktiske problemstillinger som mer prinsipielle problemstillinger. Min forst\u00e5else av dette rettsfeltet er preget av at rettsfeltet er i sin begynnelse. Selv om det sikkert er mye bra \u00e5 si om de resultater som hittil er oppn\u00e5dd, kommer jeg til \u00e5 anlegge et noks\u00e5 kritisk syn - med fokus p\u00e5 ting som jeg mener er utilstrekkelige. Dette gj\u00f8r jeg verken for \u00e5 v\u00e6re ond, vanskelig eller sutrende,\n\n\n\n3 506 \u00c1nde Somby men for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 komme med bidrag til en diskusjon om hvor utviklingslinjene b\u00f8r g\u00e5 i fremtiden. Selv om jeg har p\u00e5tatt meg \u00e5 v\u00e6re referent til temaet de nordiske urfolkenes rettsstilling, m\u00e5 jeg medgi at jeg har noks\u00e5 begrenset kjennskap til den rettslige situasjon i Gr\u00f8nland. I s\u00e5 m\u00e5te setter jeg min lit til at Frederik Harhoff, som er den ene av mine korreferenter, om n\u00f8dvendig bidrar med utfyllende kommentarer. Ettersom jeg er fra norsk side, har jeg mest kjennskap til forholdene i Norge, der de fleste samer lever, og de fleste av eksemplene mine vil jeg hente derfra. Den rettslige situasjon er stort sett parallell p\u00e5 svensk og finsk side, og jeg kommer inn p\u00e5 disse bare i den utstrekning det er markerte forskjeller. P\u00e5 dette punkt setter jeg min lit til at den annen av mine korreferenter, Kaisa Korpijaakko-Labba, om n\u00f8dvendig bidrar med utfyllende kommentarer. 2. Hvem er urfolk? Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let som reiser seg, er naturligvis hvem vi sikter til n\u00e5r vi taler om urfolk. Begrepet urfolk er gjenstand for mye diskusjon, og jeg skal ikke komme med bidrag til den diskusjonen her. Kjernen i begrepet synes \u00e5 v\u00e6re folk eller nasjoner som var etablert med sin livsform f\u00f8r nasjonalstatene annekterte deres omr\u00e5der. Selv om urfolk ikke n\u00f8dvendigvis er i en minoritetssituasjon innen den enkelte nasjonalstat, er det ofte den praktiske situasjon. Til de gjengse definisjoner h\u00f8rer imidlertid det element at urfolk ofte er i en marginal situasjon i forhold til nasjonalstatens ordin\u00e6re beslutningssystemer. Det tredje elementet i definisjonen av urfolk er at det genuine i kulturen og livsformen ikke skal v\u00e6re helt utryddet, men at vesentlige aspekter av det skal v\u00e6re intakt. Det finnes urfolk over hele verden. Vi har v\u00e6rt vante til \u00e5 benevne maoriene p\u00e5 New Zealand, de australske aboriginer, de sydamerikanske indianerne, de nordamerikanske urfolk og de arktiske gruppene i Russland som de typiske urfolk. Etterhvert har ogs\u00e5 folkegrupper fra Syd-Asia og det afrikanske kontinent meldt sin ankomst ved urfolkenes forhandlingsbord. Felles for urfolkene er at majoritetssamfunnene fors\u00f8ker eller har fors\u00f8kt \u00e5 skape urfolkene i sitt eget bilde, og at urfolkenes naturressurser har v\u00e6rt, er eller fors\u00f8kes konfiskert. Resultatet er at mange urfolkkulturer i tillegg til \u00e5 ha et svakt \u00f8konomisk fundament for sin kultur, ogs\u00e5 har mistet vesentlige deler av kulturen sin, s\u00e5 som spr\u00e5ket, religionen, sangtradisjonen og verdisystemene sine. I Norden er to folk utvilsomt \u00e5 anse som urfolk; inuitene i Gr\u00f8nland og samene p\u00e5 Nordkalotten. Seiv om det finnes grunnleggende likheter mellom de nordiske urfolkene, er det ogs\u00e5 markerte forskj eller. Inuitene har et eget kontinent hvor de er i majoritet. Samene er i minoritet med unntak for noen mindre steder. Inuitene har hatt en formalisert autonomi i lengre tid enn samene. Inuitenes status som urfolk er ikke grunnlovsfestet, mens samenes status som urfolk er nedfelt i s\u00e5vel den finske som den norske grunnloven. I Sverige har sp\u00f8rsm\u00e5let v\u00e6rt diskutert\n\n\n\n4 De nordiske urfolkenes rettsstilling 507 noks\u00e5 lenge uten at det har resultert i at den svenske grunnlovsgiver har grunnlovsfestet samenes urfolkstatus. I den senere tid har det v\u00e6rt diskutert i Norge om kvenene - de finske innvandrerne som begynte \u00e5 komme til Finnmark og Nord-Troms p\u00e5 begynnelsen av 1700-tallet - ogs\u00e5 b\u00f8r anses som urfolk. S\u00e5vidt vites er sp\u00f8rsm\u00e5let ikke reist p\u00e5 svensk eller finsk side. I sin tid dr\u00f8ftet den norske grunnlovsgiver uttrykkelig sp\u00f8rsm\u00e5let om kvenenes urfolkstatus, og konkluderte med at kun samene var \u00e5 anse som urfolk. 3. Urfolkene og retten - noen prinsipielle utg\u00e5ngspunkter Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let som reiser seg innledningsvis, er hvorvidt retten er en hensiktsmessig forvalter av problemlandskapet som er mellom nasjonalstatens interesse i \u00e5 sikre seg \u00abLebensraum\u00bb og urfolkenes interesse i b\u00e5de \u00e5 ha en historie, en n\u00e5tid og en fremtid. Med retten forst\u00e5r jeg her s\u00e5vel de rettslige normer - slik de kan v\u00e6re nedfelt i eksempelvis lovbestemmelser - som de rettslige institusjoner, eksempelvis domstolene, og endelig forst\u00e5r jeg de rettslige prosesser eller ritualer om man vil. En grunntanke i gjeldende rettstenkning er ideen om likebehandling. Alle b\u00f8r behandles likt. Selv om urfolkene opp gjennom historien har v\u00e6rt gjennom tider med formalisert negativ diskriminering, er det i dag konsensus om at negativ diskriminering ikke b\u00f8r finne sted. Sentrale deler av dagens urfolkrett tar utgangspunkt i at seiv om negativ diskriminering ikke skulle forekomme, kan formell likebehandling likevel gjenskape seg i reell ulikhet. Eksempelvis vil dette skje hvis alle likebehandles i den forstand at de f\u00e5r et tilbud p\u00e5 skolen om \u00e5 l\u00e6re seg norsk. Da vil de norskspr\u00e5klige barna f\u00e5 et annet tilbud enn de samiskspr\u00e5klige barna. Et hovedprosjekt i urfolkretten i dag er derfor \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 den reelle ulikhet som formell likebehandling vil kunne skape, og ert av virkemidlene er \u00e5 bruke positiv s\u00e6rbehandling til fordel for medlemmer av urfolkgrupper. Et sp\u00f8rsm\u00e5l som melder seg, er hvem urfolkretten ang\u00e5r. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast ang\u00e5r den urfolkene. Som nevnt vil urfolkretten kunne v\u00e6re et sentralt virkemiddel for \u00e5 sikre b\u00e5de urfolkenes historie, deres n\u00e5tid og deres fremtid. Ofte er rettssystemet det eneste beslutningssystemet hvor urfolkene har en reell sjanse til i det hele tatt \u00e5 komme til orde. Som vi har sett blir begrepet urfolk definert i forhold til begrepet nasjonalstat. Selv om det ofte er et oversett poeng, ang\u00e5r urfolkretten derfor ogs\u00e5 nasjonalstaten. Dels konstituerer det rammer for den handlefrihet nasjonalstatens institusjoner kan ha i eksempelvis urfolkomr\u00e5der, og dels brukes urfolkretten som et instrument for nasjonalstaten til \u00e5 gj\u00f8re opp for gamle synder. Nasjonalstatens interesse i urfolkretten er at urfolkretten kan fungere som ert av speilene som vil kunne forteile hvorvidt nasjonalstaten opptrer som et sivilisert kultursamfunn - med en vilje til \u00e5 gj\u00f8re opp for tidligere tiders urett - eller om det er et mer lurvete samfunn som l\u00f8per fra sitt historiske ansvar. Gjennom sin urfolkrett kan en nasjonalstat enten etterlate sine kommende generasjoner i\n\n\n\n5 508 \u00c1nde Somby f\u00f6rtegenhet eller etterlate dem et ryddig bo. Vel s\u00e5 viktig kan nasjonalstatens urfolkrett v\u00e6re for den internasjonale anerkjennelse. Som nevnt tar jeg utgangspunkt i at retten best\u00e5r av rettslige normer, institusjoner og prosessen Det inneb\u00e6rer at urfolkretten antagelig har tre parallelle prosjekter. For det f\u00f8rste b\u00f8r de urfolkrettslige normene ha et innhold som vekker tillit hos de involverte parter, for det annet b\u00f8r institusjonene som skal forvalte normene vekke tillit, og for det tredje b\u00f8r prosessene som institusjonene anvender normene i vekke tillit. Jeg skal komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 utvalgte rettslige normer nedenfor, og skal derfor ikke her uttale meg om den bonitas de m\u00e5tte ha. N\u00e5r det gjelder de rettslige institusjonene, er situasjonen at de urfolkrettslige sp\u00f8rsm\u00e5l har v\u00e6rt behandlet for nasjonalstatenes alminnelige domstoler. Det vil si at de institusjoner som tar standpunkt i tvistesaker hvor urfolkrettslige argumenter er sentrale, utelukkende best\u00e5r av medlemmer av nasjonalstatenes majoritetsbefolkninger. Den kime til mistillit som dette m\u00e5tte medf\u00f8re, forsterkes ved at nasjonalstat ene lenge fortiet urfolkenes historie og kultur i sine utdanningssystemer. Dommere flest kjenner lite til urfolkenes historie, deres livsform og deres normer og verdier. Den som argumenterer med urfolkrettslig argumentasjon, kan derfor bli henvist til \u00e5 drive folkeopplysning i tillegg til \u00e5 gj\u00f8re rede for sakens bevisligheter og rettslige sp\u00f8rsm\u00e5l. Selv om vi unnlater \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved dommerintegriteten til nordiske dommere, kan disse tingene medf\u00f8re at saker med urfolkrettslig innhold enten systematisk blir d\u00f8mt for mildt i forhold til urfolkene (la oss v\u00e6re snille med de ville) eller at urfolkene systematisk kommer skjevt ut fordi dommerne n\u00e5r de er usikre faller tilbake p\u00e5 det som sett fra medlemmer av nasjonalstatens majoritetsbefolkning fremtrer som det normale. Det er ikke gjort noen rettssosiologiske unders\u00f8kelser av dette, men det synes som om det sistnevnte skjer oftere enn det f\u00f8rstnevnte. Det er heller sjelden at prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l har v\u00e6rt oppe for domstolene i Norden. I Sverige skjedde det i det kjente Skattefj\u00e4llsm\u00e5let, som ble behandlet av H\u00f6gsta Domstolen (NJA 1981 s. 1), og i Norge skjedde det i Altasaken, som ble behandlet av Norges H\u00f8yesterett (Rt s. 241). I begge disse to store rettsdramaene gikk samene tapende ut. Med de rettslige prosessene forst\u00e5r jeg b\u00e5de den formaliserte saksgangen slik den er regulert i eksempelvis prosesslovgivningen, og den rettslige resonneringsprosess slik den er beskrevet i de nordiske hovedverker om juridisk metodel\u00e6re. Jeg skal her begrense meg til \u00e5 kommentere den evne som den rettslige resonneringsprosess har til \u00e5 vekke tillit i urfolksp\u00f8rsm\u00e5l. Den rettslige metode tar utgangspunkt i de nasjonalstatlige rettslige tradisjonenes forst\u00e5else av hva som er rettskilder, hvordan de b\u00f8r fortolkes, og hvordan rettslige resonnementer skal utformes og presenteres. Den tar utgangspunkt i nasjonalstatenes rettsforst\u00e5else. H\u00f8yesterettsjustitiarius Carsten Smith har ved flere anledninger uttalt at noe av det mest sentrale i en kultur er dens rettsforst\u00e5else - eller rettsoppfatning. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken plass urfolkenes rettsoppfatning eventuelt burde ha i de\n\n\n\n6 De nordiske urfolkenes rettsstilling 509 rettslige institusjoner, er av relativt ny dato i Norden. I Norge kom sp\u00f8rsm\u00e5let opp i forbindelse med at Samerettsutvalgets rettsgruppe, NOU 1993: 34 s. 17, regelrett hoppet over problemstillingen da de utredet sp\u00f8rsm\u00e5let om eiendomsretten til jorden i Finnmark. I Gr\u00f8nland har man et interessant prosjekt med \u00e5 implementere tradisjonell gr\u00f8nlandsk tenkning i strafferettspleien. Rettssp\u00f8rsm\u00e5lene i dagens urfolkrett dreier seg om organisering og formalisering av autonomi for urfolkene. Vi m\u00f8ter disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i form av regler som regulerer ulike sider av offisielle representative organer for urfolkene. Videre er kontrollen over naturressurser et sentralt urfolkrettslig tema - ofte m\u00f8ter vi temaet i form av sp\u00f8rsm\u00e5let om eiendomsretten til arealer. Sentrale deler av urfolkretten gjelder ogs\u00e5 sikring (og helst stimulering) av kulturen p\u00e5 andre mater, eksempelvis i form av s\u00e6rbehandling av urfolkungdommer ved opptak til visse typer av h\u00f8yere utdanning. Urfolkretten dreier seg dessuten i noen grad om restitusjon av skader som har skjedd i forbindelse med nasjonalstatenes assimilasjonspolitikk, eksempelvis tilbakef\u00f8ring av kulturgjenstander som er bortf\u00f8rt av nasjonalstaten. 4. Representative organer for urfolkene To sp\u00f8rsm\u00e5l er sentrale i tilknytning til urfolkenes representative organer. For det f\u00f8rste hvem disse organene b\u00f8r representere, og for det andre hvilken myndighet de b\u00f8r ha. Norden er spesiell i s\u00e5 m\u00e5te at de f\u00f8rste representative organene for urfolk kom her. Etter hvert har representative organer ogs\u00e5 kommet til, eksempelvis Nunavut i Canada. Felles for de nordiske representative organer for urfolkene er at de er demokratiske i den forstand at de tar sikte p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re demokratisk valgt av og blant urfolkene. Det vil si at de baserer seg p\u00e5 et valgmanntall, som i sin tur er avgj \u00f8rende for hvem som har stemmerett og hvem som er valgbare. I Gr\u00f8nland har man med virkning fra 1. mai 1979 hatt Gr\u00f8nlands hjemmestyre. I de samiske omr\u00e5dene fikk man Sameparlamentet i Finland fra I 1989 ble det norske Sametinget etablert. Det svenske Sametinget ble etablert i For sp\u00f8rsm\u00e5let om stemmerett og valgbarhet til det gr\u00f8nlandske hjemmestyret er utgangspunktet at alle som bor fast i Gr\u00f8nland eller har bodd fast der de siste tre \u00e5r, har rett til \u00e5 v\u00e6re i valgmanntallet. Det er intet skille mellom inuiter og dansker. Dette gjenspeiler at Gr\u00f8nland er et klart avgrenset geografisk omr\u00e5de hvor inuitene er i flertall. For de samiske representative organene er forholdet annerledes. Retten til \u00e5 v\u00e6re i valgmanntallene for Sametingene er i tillegg til de alminnelige vilk\u00e5r for stemmerett avhengig av et objektivt og et subjektivt kriterium. Det objektive kriteriet er knyttet til termen \u00abhjemmespr\u00e5k\u00bb. Kravet er at en person har samisk som hjemmespr\u00e5k, eller at en av foreldrene eller en av besteforeldrene har hatt samisk som hjemmespr\u00e5k. I Norge ble loven nylig revidert slik at det er tilstrekkelig at en av oldeforeldrene har hatt samisk som hjemmespr\u00e5k. Hjemmespr\u00e5k referer til det spr\u00e5k som i hovedsak er blitt brukt i det hjem-\n\n\n\n7 510 \u00c1ndeSomby met hvor en person har vokst opp og bodd. Det subjektive kriteriet best\u00e5r i at den som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i Sametingets valgmanntall, skal anse seg selv som same. En person skal erkl\u00e6re i et skjema at det objektive vilk\u00e5ret er oppfylt, at det subjektive vilk\u00e5r er oppfylt, og at vedkommende \u00f8nsker seg selv innf\u00f8rt i det samiske valgmanntallet. En forklaring p\u00e5 at manntallsreglene for Sametingene er mer komplisert enn de gr\u00f8nlandske, er at samene befinner seg i en minoritetssituasjon i de fleste samiske omr\u00e5der. Reglene om hvem som har adgang til valgmanntallene for urfolkenes representative organer, reiser for det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let om den adgang medlemmer av majoritetsbefolkningen har til urfolkenes representative organer. For Gr\u00f8nlands vedkommende blir det springende punkt om manntallet burde v\u00e6re avgrenset s\u00e5ledes at det bare var adgang for inuiter til \u00e5 v\u00e6re i valgmanntallet. For Sametingenes vedkommende blir sp\u00f8rsm\u00e5let om den fjerne tilknytning som kreves i de objektive vilk\u00e5r, i realiteten betyr at Sametingene vil kunne oversv\u00f8mmes av medlemmer av majoritetsbefolkningene. For det andre er sp\u00f8rsm\u00e5let om kravet til at de manntallsberettigede seiv erkl\u00e6rer at de vil inn i manntallet, gj\u00f8r registeringen s\u00e5 arbeidskrevende og komplisert at Sametingene blir organer som bare representerer de spesielt interesserte menneskene - en interesseorganisasjon fremfor et reelt representativt organ. Som nevnt er det andre hovedsp\u00f8rsm\u00e5let i tilknytning til urfolkenes representative organer hvilken myndighet eller beslutningskompetanse de har og b\u00f8r ha. Ethvert folk og enhver nasjon har som utgangspunkt at deres beslutningsorganer b\u00f8r ha bredest mulig og mest mulig bindende beslutningskompetanse. Dette gjelder med stor sikkerhet ogs\u00e5 urfolkene. N\u00e5r urfolkenes representative organer skal tildeles beslutningsmyndighet og denne myndigheten skal utformes, best\u00e5r det et dilemma i at nasjonalstatens beslutningskompetanse dermed vil bli besk\u00e5ret. Hvis nasjonalstatene f\u00f8rst g\u00e5r inn p\u00e5 at det skal foreligge en beslutningskompetanse hos urfolkenes representative organer, oppst\u00e5r nye dilemmaer. Realpolitisk betraktet vil det for nasjonalstaten typisk (om ikke n\u00f8dvendigvis) gjelde \u00e5 ha sine beslutningsfestninger s\u00e5 intakte som mulig. Det tilsier at urfolkenes representative organer gis minst mulig beslutningsmyndighet - og gjerne over saksomr\u00e5der som sett fra nasjonalstatens synspunkt ikke er s\u00e6rlig interessante. For urfolkenes representative organer blir dilemmaet \u00e5 fremst\u00e5 som reelle representative organer. Det tilsier i denne sammenhengen at de ikke b\u00f8r bli sittende med kun uinteressante saker og saksomr\u00e5der. I verste fall kan de bli oppfattet som skuebr\u00f8d. Det interessante sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan de nordiske nasjonalstater i samarbeid med urfolkenes representative organer har l\u00f8st disse dilemmaer. Det gr\u00f8nlandske hjemmestyret skal i og med hjemmestyrelovgivningen som hovedregel f\u00e5 beslutningsmyndighet over alle saksomr\u00e5der. Is\u00e6r vil dette gjelde saker som i s\u00e6rdeleshet ber\u00f8rer gr\u00f8nlandske interesser. Dette skal skje etter en avveining mot hensynet til det danske rikets enhet. Hjemmestyret har da ogs\u00e5 f\u00e5tt reell beslutningsmyndighet over en rekke saksomr\u00e5der. Det gjelder styreordning-\n\n\n\n8 De nordiske urfolkenes rettsstilling 511 en for Gr\u00f8nland og kommunene i Gr\u00f8nland. Likeledes gjelder det skatter og avgifter, fiskeri p\u00e5 territoriet, jakt, landbruk, renavl, milj\u00f8beskyttelse - derunder fredningsbestemmelser, planleggingsmyndighet, sosiale forhold, sunnhetsvesenet, arbeidsmarkedsforhold, ervervsforhold, vareforsyning, passasjer- og godsbefordring, husleielovgivning, boligst\u00f8tte og boligforvaltning. Derimot er det ikke \u00e5pnet for at hjemmestyret skal f\u00e5 beslutningsmyndighet over statsforfatningen, statsborgerbegrepet, pass- og visum-myndighet, myndighet til \u00e5 treffe beslutninger om statssymboler, utenrikspolitiske anliggender, forsvar, finansvesenet, pengeutstedelse, valuta, myndighet til \u00e5 treffe beslutninger om m\u00e5l og vekt, de alminnelige lovsystemer for personrett, familierett, arverett, formuerett, strafferettspleien og fengselsvesenet. I disse sakene har det gr\u00f8nlanske hjemmestyret en r\u00e5dgivende myndighet. Imidlertid har det gr\u00f8nlandske hjemmestyret p\u00e5 egen h\u00e5nd utvidet visse sider av sitt myndighetsdomene, eksempelvis har man vedtatt et gr\u00f8nlandsk flagg, og det er ogs\u00e5 inng\u00e5tt visse internasjonale avtaler mellom Gr\u00f8nland og andre land. For tiden er antagelig problemet med \u00e5 finansiere administreringen av alle saksomr\u00e5dene mest f\u00f8lbart for det gr\u00f8nlandske hjemmestyret. For de nordiske Sametingene er agendaen over dette temaet annerledes. Lovene er utformet forskjellig i Norge, Sverige og Finland p\u00e5 dette punkt. Hovedregelen er imidlertid at Sametingene ikke har noen beslutningsmyndighet. Deres myndighet kalles paradoksalt nok for r\u00e5dgivende. Det foranlediger tre sp\u00f8rsm\u00e5l, for det f\u00f8rste hvilke saker de kan v\u00e6re r\u00e5dgivende i, for det annet hvilken status beslutninger truffet av Sametingene har, og for det tredje hvordan denne myndigheten skal ut \u00f8ves. Sametingene har r\u00e5dgivende myndighet i alle saker som ber\u00f8rer samiske interesser. I dette sp\u00f8rsm\u00e5let har Sametingene antagelig s\u00e5kalt fritt skj\u00f8nn n\u00e5r de tar standpunkt til hvilke saker som ber\u00f8rer samiske interesser. Som nevnt har Sametingene som hovedregel bare r\u00e5dgivende myndighet - de er et h\u00f8ringsorgan. Imidlertid har Sametingene f\u00e5tt noe beslutningskompetanse. Det gjelder naturlig nok valgreglene til Sametingene, videre gjelder det visse offentlige pengetildelinger og en del offentlige forvaltningsoppgaver. Jeg har inntrykk av at det norske Sametinget mottar sm\u00e5 pakker med beslutningsmyndighet noks\u00e5 ofte - med den f\u00f8lge at det er vanskelig \u00e5 skaffe seg oversikt over hva status i sp\u00f8rsm\u00e5let om beslutningsmyndighet er. Antagelig er det norske Sametingets situasjon typisk i s\u00e5 m\u00e5te. N\u00e5r det gjelder det tredje sp\u00f8rsm\u00e5let om den prosessuelle kompetansen, er regelen at Sametingene benytter seg av sine respektive nasjonalstaters forvaltningslovgivning, deres forvaltningsrett og st\u00f8tter seg for \u00f8vrig p\u00e5 sine nasjonalstaters forvaltningstradisjon. Det er litt vanskelig \u00e5 vurdere de nordiske urfolkenes representative organer under ett. Et karakteristisk trekk ved b\u00e5de hjemmestyreordningen og Sametingssystemene er imidlertid at de er sk\u00e5ret over samme lest som europeiske byr\u00e5kratier flest. Det inneb\u00e6rer for det f\u00f8rste at de er relativt kostnadskrevende. De\n\n\n\n9 512 \u00c1ndeSomby fordrer en omfattende infrastruktur og et stort korps av byr\u00e5krater. For sm\u00e5 arktiske folk kan dette bli sv\u00e6rt ressurskrevende. For det annet inneb\u00e6rer det at det er alminnelig vesteuropeisk rasjonalitet som gjelder i disse byr\u00e5kratiene. I sin tid ble disse etablert nettopp med det for \u00f8ye at de skulle bevare og videreutvikle urfolkenes kulturer. I verste fall risikerer de nordiske urfolkene at byr\u00e5kratiene i kraft av sine utforminger bare reproduserer det problem de ble etablert for \u00e5 l\u00f8se. Antagelig vil en stor utfordring ligge i \u00e5 skape byr\u00e5kratier som p\u00e5 en bedre m\u00e5te er tilpasset b\u00e5de det befolkningslandskap og det kulturlandskap som de er etablert for \u00e5 betjene. Hvis man begynner \u00e5 sammenligne hjemmestyret med Sametingene i hvilken formell myndighet de har f\u00e5tt, ligger hjemmestyret milevidt foran, og det skulle kunne skape en oppfordring for inuitene til \u00e5 v\u00e6re str\u00e5lende forn\u00f8yd med det de har oppn\u00e5dd, samtidig som samene skulle v\u00e6re tilsvarende misforn\u00f8yd. Et sentralt poeng er at dette skaper to forskjellige agendaer. Den myndighet som det gr\u00f8nlandske hjemmestyret har oppn\u00e5dd, kan det sikkert forhandles videre om med danske staten, men en sammenligning med Sametingene vil neppe v\u00e6re til stor nytte i s\u00e5 m\u00e5te. For Sametingene er Gr\u00f8nland derimot meget nyttig. Hjemmestyreordningen i Gr\u00f8nland viser at det g\u00e5r an. Hittil er samene ofte m\u00f8tt med argumentet at Gr\u00f8nland er en \u00f8y, og at derfor blir alt s\u00e5 mye lettere for inuitene. I og med etableringen av selvstyreordningen i Nunavut i Canada f\u00e5r Sametingene et bevis for at urfolk slett ikke trenger \u00e5 bo p\u00e5 en \u00f8y for \u00e5 fa reell grad av autonomi. En av de fa ting som kan frita de nordiske Sametingene fra det ubehagelige stempelet at de er sandkasser for betydningsl\u00f8se samiske politikere, er at den myndighet de har pr. i dag, blir betraktet som f\u00f8rste skritt i en historisk marsj mot st\u00f8rre grad av reell autonomi ogs\u00e5 for samene. 5. Landrettigheter Sp\u00f8rsm\u00e5let om landrettigheter er et delsp\u00f8rsm\u00e5l i det mer generelle sp\u00f8rsm\u00e5let om det materielle grunnlaget for urfolkenes kultur og samfunnsliv. Landrettighetssp\u00f8rsm\u00e5let har ikke like stor aktualitet i Gr\u00f8nland, som det har blant samene. Danmark har overf\u00f8rt forvaltningen av naturressurser og de fleste deler av den offentlige r\u00e5digheten over arealforvaltningen til det gr\u00f8nlandske hjemmestyret. I de samiske omr\u00e5dene har debatten om landrettigheter v\u00e6rt sentral. Ett sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l har v\u00e6rt om samene eier deler av de samiske omr\u00e5dene, og et annet sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l har v\u00e6rt om samene har en rettsbeskyttet bruksrett til de aktuelle omr\u00e5dene. Varianter av debatten har g\u00e5tt i ulike fora. Det er en mangedimensjonal diskusjon - med til dels h\u00f8yt st\u00f8yniv\u00e5. Derfor er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 trekke hovedlinjer av denne. Fra samisk hold har man argumentert med at de nordiske nasjonalstatene i sin tid urettmessig hadde konfiskert landomr\u00e5dene til urfolkene, og at nasjonalstatene derfor b\u00f8r reversere den urett de den gang gjorde. Fra nasjonalstatenes side erkjennes det at de konfiskasjoner som i sin tid ble gjort ikke var rettmessige, men det\n\n\n\n10 De nordiske urfolkenes rettsstilling 513 argumenteres med at p\u00e5 grunn av den tid som har g\u00e5tt fra tiden da landomr\u00e5dene ble konfiskert til i dag, m\u00e5 alminnelige tingsrettslige prinsipper lede til at staten fortsatt blir \u00e5 anse som privatrettslig eier over de samiske landomr\u00e5dene. Et aspekt av debatten som jeg kan si noe meningsfylt om innefor de rammer vi har til r\u00e5dighet her, gjelder m\u00f8tet mellom nasjonalstatenes majoritetskulturer og urfolkenes kulturer. Ovenfor har jeg p\u00e5pekt de prinsipielle problemene knyttet til at rettsforvaltningen helt er i hendene p\u00e5 menneskene fra nasjonalstatenes majoritetskulturer. Min p\u00e5stand er at vi hittil i landrettighetssp\u00f8rsm\u00e5let, i st\u00f8rre grad enn i noen andre sp\u00f8rsm\u00e5l, har sett at valget av rettslig metode, derunder bevismetode, n\u00e6rmest er \u00e5 sammenligne med det ber\u00f8mte ropet i skogen - som man roper f\u00e5r man svar. Det ser nesten ut som at anvendelse av majoritetssamfunnenes metodologiske verkt\u00f8y inneb\u00e6rer at man far majoritetssamfunnenes svar. Ved anvendelse av den rettsforst\u00e5else som nasjonalstatenes majoritetskulturer bekjenner seg til, er erfaringen at den samiske argumentasjonen kommer til kort. Dels har de samiske interessene vansker med \u00e5 f\u00f8re bevis for sin faktiske bruk, og dels er det vanskeligheter med \u00e5 argumentere for den samiske rettsut\u00f8velsen. Vanskene med \u00e5 f\u00f8re bevis for samenes faktiske bruk m\u00f8tte man i den kjente Aursunddommen som ble behandlet av Norges H\u00f8yesterett (Rt s. 1608), og i H\u00e4rjedalendommen som ble behandlet av S vegs tingsrett (dom 21. februar 1996, p\u00e5anket til Hovr\u00e4tten f\u00f6r Nedre Norrland). I begge tilfeller gjaldt bevissp\u00f8rsm\u00e5let s\u00f8rsamenes bruk av omtvistede beiteomr\u00e5der. Til tross for at s\u00f8rsamene i sin bevisargumentasjon b\u00e5de henviste til gamle samiske reindriftsbetegnelser i stedsnavn, til gammetufter og til gamle beretninger om reindriftsut\u00f8velse, la begge domstolene i sin bevisvurdering \u00e5penbart til grunn det som det kunne f\u00f8res tekstbaserte bevis for. Hvis disse sakene ikke er helt s\u00e6regne tilfeller, er konsekvensen at den muntlige kulturens bevismedier m\u00e5 vike for skriftkulturens bevismedier. I tillegg til \u00e5 ha vansker med den bevismessige argumentasjon har urfolkinteressene ogs\u00e5 vansker med \u00e5 f\u00f8re argumentasjon for sin rett sut\u00f8velse. Dette ser i stor grad ut til \u00e5 v\u00e6re tilfelle i de rettslige analysene som er gjort i forbindelse med det norske Samerettsutvalgets andre delinnstilling (1997: 4). Jeg har allerede nevnt at utvalgets rettsgruppe ikke fant samisk rettsoppfatning tilstrekkelig relevant til \u00e5 bli dr\u00f8ftet i forbindelse med sp\u00f8rsm\u00e5let om den norske staten skulle anses som privatrettslig eier av den s\u00e5kalte umatrikulerte grunnen i Finnmark. Dette valget f\u00f8rer til at et noks\u00e5 uproblematisert norsk/nordisk eiendomsrettsbegrep blir stilt opp som det analytiske redskap. Dette begrepet blir s\u00e5 pr\u00f8vet mot det liv som er levd i nord. Sentrale elementer i eiendomsrettsbegrepet som blir trukket frem, er at eierskapet skal ha manifestert seg gjennom en faktisk bruk av omr\u00e5dene, at eieren har utvist eierr\u00e5dighet ved blant annet \u00e5 hevde eksklusivitet i forhold til andre pretendenter, og at eieren i noen grad har omsatt omr\u00e5dene. Selv om man i Finnmark kan f\u00f8re bevis for omfattende faktisk samisk bruk av\n\n\n\n11 514 \u00c1nde Somby omr\u00e5dene, faller samenes eiendomsrett p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om eksklusivitet og omsetning. Nettopp det siste er interessant fordi omsetningen som unders\u00f8kes er den omsetning som er oppfanget av tinglysningssystemet og andre offentlige arkiver. Der st\u00f8ter man bare p\u00e5 negative funn. Omr\u00e5dene har ikke v\u00e6rt gjenstand for noe s\u00e6rlig omsetning. Tilfeldigvis vet jeg - p\u00e5 grunn av min egen samiske bakgrunn og tilknytning til reindriften - at omsetning skjer noks\u00e5 hyppig. Saken er at det offentlige registeringssystemet ikke fanger opp - og ville kanskje heller ikke v\u00e6rt dynamisk nok til \u00e5 kunne betjene - den omsetningen som skjer av eksempelvis vinterbeiteland mellom reinsiidaer. For meg ser det ut til at det i urfolkretten ikke er tilstrekkelig \u00e5 forhandle om sakens bevisligheter og rettslige resonnementer, men at det ogs\u00e5 er n\u00f8dvendig \u00e5 forhandle om den rettslige diskursen som anvendes for \u00e5 orientere seg gjennom materien. Valget av rettslig diskurs er bestemmende for hva som blir synlig eller usynlig for rettsanvenderne. Jeg tror det blir en stor utfordring for den nordiske juristverden \u00e5 kunne betjene de rettslige konfliktene som urfolkinteressene foranlediger. Jeg er ikke sikker p\u00e5 om v\u00e5r juriststand har format stort nok for oppgaven, men jeg h\u00e5per inderlig det. 6. Retten til kulturut\u00f8velse Dette punktet rommer et utall av sp\u00f8rsm\u00e5l, men jeg skal begrense meg til \u00e5 ta opp tre sp\u00f8rsm\u00e5l. For det f\u00f8rste gjelder det beskyttelse av urfolkenes kulturelle uttrykk. For det andre gjelder det retten til \u00e5 fa tilbakef\u00f8rt gjenstander og \u00abikoner\u00bb som urettmessig er blitt bortf\u00f8rt. For det tredje gjelder det retten til utdannelse i eget spr\u00e5k og egen kultur. N\u00e5r det gjelder de to f\u00f8rstnevnte sp\u00f8rsm\u00e5lene, er inuitenes situasjon og samenes situasjon noks\u00e5 sammenfallende, og kan hensiktsmessig behandles under ert. Vernet av kulturelle uttrykk er dels betinget av at uttrykket som s\u00e5dant er av en slik art at det har opphavsrettslig vern, og praktisk sett av at det har kjent opphavsmann eller kjente opphavsmenn. Det er lite tvilsomt at mye av den nye billedkunst, skrivekunst, tonekunst og filmkunst som blomstrer blant inuitene og samene, nyter godt av det alminnelige opphavsrettslige vernet som gjelder i de nordiske landene. Men dette er ikke tilstrekkelig. Ert problem knytter seg til det fellesgods som var blitt til f\u00f8r urfolkenes kulturarbeidere profesjonaliserte seg. \u00c5ndsverk som er s\u00e5 gamle at vernetiden har l\u00f8pt ut, har som hovedregel ikke noe vern i dag, og det samme gjelder praktisk sett \u00e5ndsverk uten kjent opphavsmann. Et annet problem knytter seg til at urfolkenes uttrykksformer ikke i seg seiv har noe vern etter gjeldende rett. Bernkonvensjonens art. 15 (4) - som \u00e5pner for \u00e5 etablere nasjonale organer til \u00e5 representere anonyme opphavsmenn, og for \u00e5 gripe inn mot grove forvanskninger av slike verk - har ikke ledet til lovbestemmelser i Norden. Heller ikke forslaget fra Det sakkyndige r\u00e5d for \u00e5ndsverker i Norge om \u00e5 ta inn i \u00e5ndsverkloven en s\u00e6rbestemmelse om personjoik, som begrenser adgangen til \u00e5 bruke joiken uten samtykke fra den joiken handler om, har f\u00f8rt frem.\n\n\n\n12 De nordiske urfolkenes rettsstilling 515 Dette betyr at samiske beretninger og inuitiske fortellinger st\u00e5r \u00e5pne for rov og ran. Det betyr at inuitiske trommedanser og samiske joiker kan utnyttes kommersielt - uten at noe av den \u00f8konomi de m\u00e5tte generere vil komme urfolkene til gode. Det betyr at samisk ornamentikk og inuitiske tupilakfigurer kan vulgariseres og utnyttes kommersielt. Fra samisk hold har vi erfart denne mangel ved rettsbeskyttelsen i og med den nordfinske turistmaskinens utnyttelse av samiske kofter, handverk og hellige trommer som blir blandet sammen i en salig blanding med troll laget av reinh\u00e5r og en semisjamanistisk julenisse i Rovaniemi. Den eneste beskyttelse som tilbys mot slike overtramp i dag, er bestemmelsen i \u00e5ndsverkloven 48, som blant annet forbyr \u00e5 gj\u00f8re \u00e5ndsverk tilgjengelig for allmennheten p\u00e5 slik m\u00e5te eller i slik sammenheng at det m\u00e5 antas \u00e5 kunne skade allmenne kulturinteresser. Men denne bestemmelsen er ikke tilstrekkelig effektiv, blant annet fordi den bare beskytter individuelle verk, og ikke urfolkenes kulturelle uttrykksformer som s\u00e5danne. Dette problemet er noks\u00e5 konkret, og det fordrer at de nordiske rettssamfunn for det f\u00f8rste initierer nasjonal lovgivning som kan komme urfolkenes behov for beskyttelse i m\u00f8te. For det andre fordrer det at de nordiske landene st\u00f8tter det internasjonale arbeidet med \u00e5 f\u00e5 internasjonale konvensjoner som beskytter urfolks kulturuttrykk. Sp\u00f8rsm\u00e5let om retten til \u00e5 f\u00e5 tilbakelevert kulturelle gjenstander som er bortf\u00f8rt, springer ut av den historiske erfaring at en god del gjenstander faktisk ble bortf\u00f8rt av misjon\u00e6rer, myndighetsrepresentanter og endog av personer som drev regelrett omsetning av gjenstander. I 1997 hadde vi den kjente hodeskallesaken i Norge, som her kan tjene som illustrasjon p\u00e5 problemstillingen. Saken begynte med at efterkommere av henholdsvis Mons Somby og Aslak H\u00e6tta, som begge ble halshogget i 1854 og hvis hoder ble f\u00f8rt til og oppbevart i Oslo (og K\u00f8benhavn), krevde \u00e5 f\u00e5 hodene tilbakelevert for \u00e5 f\u00e5 begravet dem. Under sakens gang kom det frem at mange samiske graver var blitt \u00e5pnet, og levningene var blitt f\u00f8rt bort. Dermed reiste det seg et sp\u00f8rsm\u00e5l om ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tilbakef\u00f8rt disse. Saken med Mons Sombys og Aslak H\u00e6ttas hoder ble l\u00f8st ved at Universitetet i Oslo, som hadde hodene i sin varetekt, friga dem, og de ble begravet i Alta i november Saken med levningene fra de samiske gravene er forel\u00f8pig ikke kommet til noen l\u00f8sning. Men det er ikke bare levninger etter mennesker som er f\u00f8rt bort. Den st\u00f8rste samlingen av samiske noaiditrommer befinner seg i K\u00f8benhavn - p\u00e5 Nordisk museum, og det kunne nevnes mange eksempler p\u00e5 kulturelle gjenstander som befinner seg langt hjemmefra. I forbindelse med de sakene kom det frem at det ikke finnes noen formelle rettslige instrumenter til \u00e5 betjene de behov som reiser seg. I USA har man en egen lovgivning i den s\u00e5kalte Native American Graves Protection and Repatriation Act of 1990, og antagelig hadde v\u00e5re nordiske land hatt behov for et tilsvarende lovverk hvor dette skulle kunne reguleres. N\u00e5r det gjelder retten til \u00e5 f\u00e5 utdannelse i eget spr\u00e5k og egen kultur, skiller\n\n\n\n13 516 \u00c1nde Somby inuitenes virkelighet seg fra den samiske. Ettersom hjemmestyret har fatt myndighet over saksomr\u00e5det, ligger veien apen for at inuitene seiv - gjennom sine egne politiske organer - skal kunne treffe b\u00e5de utdanningspolitiske veivalg og prioriteringer. Sametingene har riktignok f\u00e5tt gradvis overf\u00f8rt til seg forvaltningsoppgavene for deler av utdanningssystemet, men er fortsatt helt i hendene p\u00e5 nasjonalstatenes beslutningsorganer. Hovedregelen er imidlertid at alle samer i skolepliktig alder har rett til \u00e5 f\u00e5 utdannelse i samisk spr\u00e5k og kultur. Slik utdannelse skjer gjennom det ordin\u00e6re skoleverket. Ogs\u00e5 retten til utdannelse i eget spr\u00e5k og egen kultur illustrerer et grunnproblem i sp\u00f8rsm\u00e5let hvordan urfolkenes kultur vil kunne bevares og videreutvikles innenfor de institusjoner som nasjonalstatenes modernitet vil kunne tilby. Problemet er hvordan en kultur vil kunne formidles. Er det tilstrekkelig \u00e5 formidle kulturen gjennom et ordin\u00e6rt skolepensum for urfolkenes barn, eller b\u00f8r formidlingen skje p\u00e5 et enda dypere plan? Dilemmaet blir om eksempelvis fornorskningen i skolen vil fortsette bare med den forskjellen at den n\u00e5 skjer p\u00e5 samisk, eller om vi skal se p\u00e5 skolen, slik den er utformet i nasjonalstatenes tradisjoner, som det eneste mulige instrumentet som vi har for h\u00e5nden - riktignok ikke perfekt, men bedre enn intet. Det ligger betydelig sprengkraft i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. I Norge har vi nettopp v\u00e6rt gjennom en opphetet debatt om samisk l\u00e6replan, som viste at det ikke skal mye til f\u00f8r et intenst folkelig engasjement viser seg p\u00e5 godt og vondt. 7. Oppsummering Denne revypregede gjennomgangen er ment \u00e5 vise at urfolkretten rommer i seg et maagfold av problemstillinger. Disse problemstillinger m\u00f8ter oss som jurister i ulike skikkelser - som studenter vil vi kunne m\u00f8te dem som \u00abikke-juridisk pensumsstoff\u00bb, som forvaltningsrettsjurister vil de kunne m\u00f8te oss som \u00abs\u00e6regne tilfeller\u00bb, som advokater vil vi kunne m\u00f8te dem som \u00abvanskelig prosederbare saker\u00bb, som p\u00e5talemyndighet vil vi kunne m\u00f8te dem som \u00abpussige utflukter\u00bb, som dommere vil vi kunne m\u00f8te dem i skikkelsen \u00abs\u00e6r argumentasjon\u00bb, og som rettsvitenskapsmenn vil vi kunne m\u00f8te dem som \u00abinteressante sp\u00f8rsm\u00e5l som vi ikke har tid til\u00bb. Som jurister har vi et medansvar for de samfunn som vi er en del av. Urfolkretten inneb\u00e6rer en fordring til oss alle om \u00e5 opptre s\u00e5ledes at v\u00e5re nordiske samfunn vil kunne fremtre som kultursamfunn. Utfordringen blir mangedelt. Den ideologiske utfordringen blir \u00e5 st\u00f8tte samfunnene v\u00e5re i den forsoningsprosess som n\u00e5 skjer innenfor urfolkretten. Den praktiske utfordringen blir \u00e5 utvise en s\u00e5pass stor grad av kulturell sensitivitet at vi vil kunne gjenkjenne og dermed forvalte urfolkretten p\u00e5 en m\u00e5te som er kultursamfunn verdig. Jeg vil p\u00e5 bakgrunn av ovennevnte fremme f\u00f8lgende teser til videre diskusjon under m\u00f8tet:\n\n\n\n14 De nordiske urfolkenes rettsstilling Bare inuitene og samene kan anses som urfolk i Norden. - Urfolkretten er viktig b\u00e5de for de nordiske urfolkene og for de nordiske nasjonalstatene. - Det er viktig \u00e5 gj\u00f8re de rettslige institusjonene bevisst p\u00e5 at urfolkretten inneb\u00e6rer kulturforskj eller som krever en s\u00e6rskilt sensitivitet. - Det er viktig at grunnforskning kan foretas for at den n\u00f8dvendige kulturelle sensitivitet kan gj\u00f8res til en ordin\u00e6r del av den juridiske metode. - Urfolkenes representative organer b\u00f8r sikres mot at de blir oversv\u00f8mmet av medlemmer av nasjonalstatenes majoritetsbefolkninger. - Urfolkenes representative organer b\u00f8r i st\u00f8rre grad kunne utformes i samsvar med urfolkenes egen kultur og egne tradisjoner. - Forholdene b\u00f8r legges til rette for at urfolkenes representative organer f\u00e5r utvidet sin autonomi. I s\u00e6rdeleshet gjelder dette de nordiske Sametingene. - Urfolkenes materielle kulturgrunnlag b\u00f8r sikres, blant annet ved at urfolkene gis en effektiv forvaltningskompetanse over sine tradisjonelle omr\u00e5der. - Urfolkenes tradisjonelle gjenstander som tidligere er bortf\u00f8rt, b\u00f8r tilbakef\u00f8res. - Urfolkenes kulturuttrykk b\u00f8r gis rettslig beskyttelse s\u00e5vel i nordisk nasjonal lovgivning som i internasjonale konvensjonen - Retten til utdannelse i eget spr\u00e5k og egen kultur b\u00f8r gis en utforming som er i samsvar med urfolkenes egne verdier, tenkem\u00e5ter og tradisjoner.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e7d3387-0fc8-47f2-a063-3c75a2887c00"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2015/10/11/og-sa-leker-vi-litt-med-hosten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:10Z", "text": "## Og s\u00e5 leker vi litt med\u00a0h\u00f8sten\n\nPosted on October 11, 2015 by perogkari \n\n\n\nH\u00f8st og h\u00f8stfarger kan gi mange fargesterke og gode bilder. Da er det ogs\u00e5 lett \u00e5 bli fristet til \u00e5 gj\u00f8re ting litt annerledes, for eksempel \u00e5 eksperimentere litt med dobbelteksponeringer, slik at bladene f\u00e5r liv, og det ser ut som greinene svinger litt p\u00e5 seg i lett h\u00f8stvind.\n\nDet var i alle fall planen i helga. Jeg koste meg noen timer ute i det milde h\u00f8stv\u00e6ret.\n\nOg s\u00e5 f\u00e5r det v\u00e6re opp til hver enkelt \u00e5 mene noe om resultatet; om \u00a0det ble annerledes og litt spennende, eller om det bare ble billig effektmakeri.\n\nPer\n\n### 2 Responses to *Og s\u00e5 leker vi litt med\u00a0h\u00f8sten*\n\n1. janewern says:\n \n October 11, 2015 at 10:23 pm\n \n Vet du, at jeg syns det ble litt skummelt\\! Spesielt det nederst til venstre, fikk meg til \u00e5 tenke tanker om \u00e5 \"klikke\"\u2026 Spennende\n \n2. perogkari says:\n \n October 12, 2015 at 6:57 am\n \n Tusen takk\\! Alltid spennende \u00e5 lese hvordan folk reagerer. \ud83d\ude42\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c40ffe78-7a68-4a2c-b666-bfd52a6b7ef3"} +{"url": "http://www.azonano.com/news.aspx?newsID=12662&lang=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:43Z", "text": "# FEI Mottar Order for Magellan Extreme High-Resolution SEM Wageningen University\n\nPublished on July 20, 2009 at 7:57 PM\n\n## FEI Company (Nasdaq: FEIC) , en ledende leverand\u00f8r av atom-skala bildebehandling og analyse systemer, kunngjorde i dag salg av en Magellan \u2122 ekstrem h\u00f8y oppl\u00f8sning scanning elektronmikroskop (XHR SEM) til Wageningen University, Nederland. Magellan er den eneste familien til SEM som gir h\u00f8y gjennomstr\u00f8mning, sub-nanometer oppl\u00f8sning ved lave akselererende spenning, og samtidig beholde fleksibilitet og enkelhet i bruk som er karakteristisk for SEM teknologi.\n\n\n\nIf\u00f8lge Adriaan van Aelst, leder, Wageningen Elektronmikroskopi Centre, Wageningen University, \"The Magellan XHR SEM vil fungere som en viktig bildebehandling og analyseverkt\u00f8y i v\u00e5r mikroskopi lab. Det vil gj\u00f8re oss i stand til \u00e5 utvide v\u00e5r SEM analyse til sub-nanometer, h\u00f8y oppl\u00f8sning SEM avbildning ved lave spenninger, og ved normale og lave temperaturer. Magellan kombinasjon av lav spenning bildebehandling med h\u00f8y oppl\u00f8sning makt er viktig \u00e5 analysere sv\u00e6rt sm\u00e5 og skj\u00f8re overflatestrukturer. \"\n\nH\u00f8y oppl\u00f8sning SEM har tradisjonelt krevde bruk av h\u00f8yere akselererende spenning for \u00e5 minske str\u00e5len bredere effekten av kromatisk aberrasjon. Imidlertid kan h\u00f8yere bjelke energier skade pr\u00f8ven og fornedre b\u00e5de oppl\u00f8sningen og overflaten spesifisitet av signalet som str\u00e5len trenger dypere under overflaten, spesielt i lys-element biologisk materiale. Magellan gir sub-nanometer oppl\u00f8sning over hele spekteret av str\u00e5len energier, fra mindre enn ett kilovolt (kV) til 30kV, slik at h\u00f8y oppl\u00f8sning, ultra-strukturell avbildning av sensitive biologiske pr\u00f8ver. Like viktig, gj\u00f8r den det uten \u00e5 p\u00e5legge ytterligere begrensninger p\u00e5 pr\u00f8ven eller \u00f8ke operasjonell kompleksitet.\n\n\"Med Magellan har FEI designet en SEM som er i en klasse for seg,\" sier Matthew Harris, FEI visepresident og daglig leder for Life Sciences Division. \"Det utfyller de andre ledende teknologier som FEI tilbud om ultra-strukturelle imaging, inkludert Titan Krios \u2122 i high-end TEM segmentet, og Helios NanoLab \u2122 i DualBeam \u2122 segmentet. N\u00e5, med Magellan, har vi gjort high- gjennomstr\u00f8mning SEM avbildning av biologiske pr\u00f8ver en praktisk realitet for biovitenskap forskning. \"\n\nHarris legger til: \"Vi er glade for at Magellan XHR SEM har blitt anerkjent av et uavhengig dommerpanel og redakt\u00f8rer av R & D Magazine med '2009 R & D 100 Award\". Denne prisen anerkjenner de 100 mest teknologisk viktige produkter introdusert for forskning i det siste \u00e5r. \"\n\nMagellan XHR SEM vil bli lokalisert i Wageningen Elektronmikroskopi Centre i den nye radix Building ved universitetet. Systemet ble fraktet til Wageningen University i l\u00f8pet av den f\u00f8rste uken i juli 2009.\n\n\n\nDr. Yang Su\n\nGraphene oxide membranes have been receiving attention for their extremely powerful separation abilities and the ease at which it can be modified, allowing for membrane permittivity to be fine-tuned. These membranes show the potential to be used for water purification, 'green' gas purification and greenhouse gas capture.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3beaeec2-beec-49f9-950e-5d9760c3cb03"} +{"url": "https://reinertsenas.wordpress.com/2014/09/05/en-vaffel-for-sikkerhetsskyld/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:18Z", "text": "# En vaffel for\u00a0sikkerhetsskyld\n\n\n\nEn gang iblant m\u00f8tes REINERTSENs avdeling for teknisk sikkerhet i Bergen til vafler og kaffe.\n\n** \nBygger en sunn organisasjonskultur med vafler og kaffe \n**Gruppeleder for Teknisk sikkerhet, Hans Peter Endal synes det er et positivt tiltak \u00e5 samle gruppen rundt en vaffel og litt kaffe. \u00abGode vafler til gode folk. Det er viktig \u00e5 ta pauser og,\u00bb sier gruppelederen.\n\n**Fakta fra Wikipedia vaffelhistorie \n**Vaffeljernet ble oppfunnet av Cornelius Swarthout og ble tatt patent p\u00e5 den 24. august 1869. Amerikanerne feirer dette med vaffeldag 24. august, mens i Europa feires vaffeldagen den 25. mars.\n\nNeste vaffeldag for Teknisk sikkerhet i REINERTSEN Bergen blir forh\u00e5pentligvis i oktober. P\u00e5 trondheimskontoret serverer vi vafler i kantinen hver fredag. \nGod helg\\!\n\n**Om reinertsenas** \nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Selskapet eies av familien Reinertsen, og ledes av Torkild R. Reinertsen. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. REINERTSEN AS er en teknologileverand\u00f8r innen markedsomr\u00e5dene olje og gass, prosessindustri og ny energi. Vi leverer tjenester i hele verdikjeden, fra prosjektledelse og engineering, til fabrikasjon, installasjon og driftsst\u00f8tte. REINERTSEN har en medarbeiderstab p\u00e5 rundt 1300 ansatte, og en omsetning p\u00e5 ca. 2,1 milliarder kroner (2014). I 70 \u00e5r har REINERTSEN AS v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se store utbygningsprosjekter, b\u00e5de til lands og til havs. Slike prosjekter krever handlekraftige folk med hjerte for faget sitt. Med engasjerte mennesker p\u00e5 laget finner vi de beste l\u00f8sningene for v\u00e5re oppdragsgivere. Det h\u00f8res enkelt ut, men det skal mer til enn vilje og gode ord. Det krever samarbeidsevne, prosjektstyring, ingeni\u00f8rkompetanse i verdensklasse og dyktige fagarbeidere. REINERTSEN AS har virksomhet i Trondheim, Oslo, Bergen, Orkanger, Tjeldbergodden, Stenungsund, G\u00f6teborg, Stockholm og Murmansk.\n\n ![\\#REINERTSEN \\#Trondheim hadde en super \\#turhelg med \\#bedriftsidrettslaget til \\#Dovrefjell i \\#september. Hvor skal du p\u00e5 \\#tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? \\#lagbygging \\#Dovre @nasjonalparkriket \\#topptur \\#Stortoppen \\#moskussafari \\#fjelltur \\#Norge \\#liveterbestute @livetute.no @pi.joha \\#utno @turistforeningen](https://scontent.cdninstagram.com/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/c192.0.696.696/12120450_528893387265117_1074844485_n.jpg \"#REINERTSEN #Trondheim hadde en super #turhelg med #bedriftsidrettslaget til #Dovrefjell i #september. Hvor skal du p\u00e5 #tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? #lagbygging \n#Dovre @nasjonalparkriket #topptur #Stortoppen #moskussafari #fjelltur #Norge #liveterbestute @livetute.no @pi.joha #utno @turistforeningen\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f4c96ab-13ec-49d7-9156-a23479ba4993"} +{"url": "http://www.ok-minilager.no/romerike", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:56Z", "text": "# Romerike \n\n### Lagerboder for privatpersoner. Enkelt, trygt og rimelig. \n\nOver 260.000 mennesker bor p\u00e5 Romerike og mange av dem trenger lagerplass. Med 4 avdelinger p\u00e5 Romerike er OK Minilager et utmerket alternativ for privatpersoner og bedrifter som trenger lager. Du finner oss p\u00e5 Lillestr\u00f8m-Nesa (Ved Norges Varemesse), p\u00e5 Lillestr\u00f8m-Tuen (I Fetsund), og i Gardermoen N\u00e6ringspark ved Jessheim. Hos OK Minilager p\u00e5 Romerike kan man kj\u00f8re helt frem til lagerd\u00f8ra for enkel av- og p\u00e5lasting av m\u00f8bler og innbo. Enklere l\u00f8sning finnes ikke for privat lagring. Vi har ogs\u00e5 avdeling p\u00e5 Robsrud i L\u00f8renskog der vi leier ut tempererte lagerboder i st\u00f8rrelser fra 1 kvm til 6,7 kvm. I 2016 \u00e5pnet vi et temperert lager p\u00e5 Kl\u00f8fta med lagerrom i flere ulike st\u00f8rrelser.\n\nRomerike er et distrikt i Akershus Fylke. Romerike har opplevd en rivende utvikling de siste 20 \u00e5rene. Etableringen av Norges Hovedflyplass Gardermoen og Norges Varemesse p\u00e5 Lillestr\u00f8m, har Romerike blitt satt p\u00e5 det nasjonale kartet. Stadig flere bedrifter ser verdien i \u00e5 etablere seg i aksen mellom Oslo og Gardermoen. En stadig \u00f8kende befolkning er ogs\u00e5 et tegn p\u00e5 at Romerike er et popul\u00e6rt sted \u00e5 bosette seg for familier som \u00f8nsker n\u00e6rhet til byen, men samtidlig landlige omgivelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bd8fe44-d3ff-493d-a01f-60ed51c90665"} +{"url": "http://www.airfrance.no/NO/en/local/flyreiser-air-france/flyreiser-frankrike/fly-oslo-paris.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:53Z", "text": "# Fly Oslo Paris fra 916 NOK\n\n## Bestill flyreisen til Paris\n\nSe rutetidene for alle tilgjengelige flyvninger til byen Paris, avhengig av dato og avreiseby. Deretter kan du bestille flybilletten online.\n\nFly Oslo Paris\n\n## Fly + hotell\n\nN\u00e5r du har bestilt flybilletten har du muligheten til \u00e5 finne et hotell i Paris takket v\u00e6re Air Frances hotellpartnere.\n\nFly + hotell Paris\n\n## Nyttig informasjon om Paris\n\nI reiseguiden finner du nyttig informasjon om byen Paris: praktisk informasjon, kulturliv, severdigheter, osv.\n\n## Flyplasser med avgang i Norge\n\nOslo (OSL), Oslo (TRF), Bergen (BGO), Stavanger (SVG), Trondheim (TRD), Kristiansand (KRS).\n\nAndre flyavganger: Fly til Marseille - Fly Stavanger Paris - Fly til Ajaccio - Fly til Montpellier\n\nFly Oslo Paris\n\n### Paris: 'lysets by'\n\nParis, romantikkens hovedstad, er et av reisem\u00e5lene i Europa man ikke kan g\u00e5 glipp av. **Bestill din flybillett**\\!\n\nBegynn med \u00e5 bes\u00f8ke et av de vakreste monumentene i Paris: Eiffelt\u00e5rnet, Notre-Dame, eller Sacr\u00e9-Coeur som dominerer byen fra Montmartre.\n\nHva med en spasertur langs Seinen, p\u00e5 Ile Saint Louis? Om kvelden kan du nyte et glass i Le Marais, eller innta en bedre middag p\u00e5 en restaurant med en eller flere stjerner\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3d5be17-590f-4bd4-870b-98b49750c606"} +{"url": "http://passione.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:47Z", "text": "## Juleferie & smoothie bowl\n\n16.12.2016 \n11:28\n\n \n \n \n \n\n\nGod morgen. \nN\u013a har jeg ikke oppdatert p\u013a en stund, grunnet til eksamener. I g\u013ar fullf\u0159rte jeg den aller siste eksamenen for dette semesteret. Etter \u013a ha forsvart semesteroppgaven min gikk jeg ut av eksamenslokalet med et stort glis. F\u0159r jeg gikk inn var jeg s\u013a nerv\u0159s og under eksamen forsnakket jeg meg ganske mye. Det gikk veldig d\u013arlig, f\u0159lte jeg. Likevel\u00a0ante jeg ikke at jeg skulle g\u013a en karakter opp og da jeg fikk vite dette hadde jeg nesten lyst til \u013a gr\u013ate av glede foran en smilende og hyggelig sensor og eksaminator.\u00a0Dagen f\u0159r muntlig eksamen var jeg i ferd med \u013a m\u0159te veggen. Jeg var d\u0159dssliten, hadde sovet veldig lite og stresset med pensum. Hvordan i alle dager skulle jeg klare \u013a l\u0107re meg\u00a0et halv\u013ars pensum p\u013a \u00e9n uke? Uken f\u0159r hadde jeg nemlig en annen muntlig eksamen. Men i g\u013ar\u00a0var jeg s\u013a nerv\u0159s at det tok nesten knekken p\u013a meg.\u00a0Herlighet, jeg stresset for ingenting. N\u013a er jeg verdens lykkeligste student og n\u013a tar jeg meg en velfortjent juleferie\\!\n\nJeg runder av her\u00a0med bilder av frokosten min som er en smoothiebowl.\u00a0N\u013a skal jeg bruke hele helgen til \u013a pakke tingene mine, for jeg flytter ut av hybelen p\u013a s\u0159ndag. Da b\u0107rer det\u00a0hjem til Oslo. God helg dere.\n\nAnnet\n\n## N\u013ar trening blir terapi\n\n30.11.2016 \n17:09\n\n \n \nHei dere. N\u013a har det v\u0107rt en god stund siden jeg skrev et innlegg p\u013a bloggen. Jeg har rett og slett mista motivasjonen og det er jo kjipt. Uten \u013a g\u013a inn p\u013a detaljer har jeg mistet en person som jeg var veldig glad i. Jeg har det forsatt helt for j\u0107vlig.\u00a0Det var som et slag i trynet \u013a bare miste en fantastisk person p\u013a den m\u013aten. For en m\u013aned siden meldte jeg meg inn p\u013a Sprek 365, et treningssenter her i studiebygda\u00a0og bruker trening som terapi. Det hjelper faktisk. Jeg har blitt fysisk sterk og den mentale helsen min er litt bedre. Treningssenteret er et sted der jeg kan blokkere\u00a0alle f\u0159lelsene mine, puste og bare v\u0107re meg selv. \u0139 koble ut fra verden. Det er bare meg og min musikk. Jeg har det ikke bra, men jeg innser at jeg m\u013a forvandle hverdagen min til \u013a bli normal igjen. Vet faktisk ikke hvor lenge det kommer til \u013a ta. Ting tar ting og jeg tar dag for dag. N\u013a er det treningen som er mitt f\u0159rste prioritet.\n\nNok om meg. H\u013aper dere alle f\u013ar en fin dag. N\u013a er det ikke lenge til juleferie\\!\n\n## Zuuma sushi\n\n02.11.2016 \n19:05\n\nZuuma i \u0139lesund har den beste sushien i hele M\u0159re og Romsdal. Det er litt dyrt der, men definitivt verdt prisen for de serverer maten s\u013a ferskt. Om du noen gang befinner deg i \u0139lesund m\u013a du innom her \u013a spise sushi.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n## Oumph\\!\n\n01.11.2016 \n11:55\n\n \n \n \n \nGod tirsdag. I g\u013ar hadde jeg en kj\u0159ttfri dag der jeg kun skulle spise produkter som ikke er av fisk eller kj\u0159tt. Dro p\u013a butikken og handla inn Oumph\\! Et Nytt produkt som Kiwi selger som er laget av soya. Dette passer veldig godt til pitabr\u0159d, mais og gr\u0159nnsaker. Som dere ser brukte jeg Kesam som dressing. Nam. Ser ikke dette godt ut? Tips til dere som har kj\u0159ttfrie dager og ikke vet hva dere skal spise til middag.\n\n## Oatmeal & coffee\n\n25.10.2016 \n12:02\n\n \n \n \n \n \nGod morgen\\! Hadde planer om \u013a st\u013a opp tidlig, men endte med at jeg sov en time lengre. Dagens frokost er inntatt sammen med kaffe. I dag ble det havregr\u0159t med bringeb\u0107r, bl\u013ab\u0107r og valn\u0159ttkjerner. Nam.\u00a0Om en time drar jeg bort til skolen for \u013a gj\u0159re unna en del skolearbeid. Ha en fin dag dere.\n\n## New Perfume\n\n22.10.2016 \n16:05\n\n \n \n \n \nHei dere. Jeg har det fortsatt ikke helt bra, men tar hver dag som kommer. Uansett, kj\u0159pte denne parfymen f\u0159r jeg dro til USA. Den har blitt en av mine favorittparfymer fordi den lukter nesten det samme som min Hypnose parfyme fra Lancome. Mon Paris fra Yves Saint Laurent. Den\u00a0skulle visst nok ha v\u0107rt nylansert for noen uker siden. Denne liker jeg veldig godt fordi den ikke er s\u013a sterk, men heller ikke veldig s\u0159t. Liker dufter som har duftnoter som vanilje og blomsteraktig duft. En liten anbefaling til dere alle som liker en litt s\u0159t parfyme. Ha en fin l\u0159rdag.\n\n## News from Sephora\n\n16.10.2016 \n17:29\n\n \n \n \nHeisann. Kj\u0159pte ikke s\u013a mye i LA, kj\u0159pte bare litt kl\u0107r og sminke. Dette var det jeg kj\u0159pte p\u013a sminkebutikken Sephora.\u00a0Kj\u0159pte\u00a0blant annet Bare Minerals foundation pudder, Anastasia Brow Primer voks, Clinique chubby stick sculpting contour og Smashbox contour kit. Noen som har pr\u0159vd **Smashbox contour kit?** \n\u00a0\n## Boxed water is better\n\n14.10.2016 \n18:20\n\n \n \n \n \n \nYes, indeed\\! \n\u00a0\n\n## Tiden leger alle s\u013ar\n\n12.10.2016 \n18:02\n\n \n \n \nHei dere. N\u013a er jeg hjemme i Oslo igjen. Kom i g\u013ar kveld og blir i Oslo til neste uke. Jeg har det veldig tungt for tiden og det er masse f\u0159lelser involvert. M\u013a bruke tiden p\u013a \u013a fokusere p\u013a skole, familie og venner. Men n\u013a er det tilbake til hverdagen. Det var veldig varmt og koselig i Los Angeles, til tross for at det var et kort opphold. Tok ikke s\u013a mange bilder, men har blant annet v\u0107rt p\u013a Abbot Kinney boulevard, Venice og Playa del Rey. Fikk endelig m\u0159tt noen av mine amerikanske venninner der s\u013a det var verdt turen. Skal nok tilbake en gang. Ha en fin onsdag\\! \n\u00a0\n\n## Bomber\n\n05.10.2016 \n17:42\n\n \n \n \n \n \n**Er ikke jakken stilig?** \n\u00a0\n\n## Life is too short\n\n02.10.2016 \n16:45\n\n \n \nHei dere.\u00a0For to dager siden fikk jeg en veldig trist beskjed. Dette har f\u0159rt til at jeg ikke klarer helt \u013a konsentrere meg samtidig som at jeg har vondt i hjerte. Vil ikke g\u013a inn p\u013a detaljer, men jeg kommer ikke til \u013a oppdatere bloggen p\u013a en stund. M\u013a pr\u0159ve \u013a la ting synke inn og pr\u0159ve \u013a fokusere p\u013a skolen og venner. P\u013a fredag flyr jeg over til Los Angeles der\u00a0jeg blir i en uviss tid.\u00a0Skal pr\u0159ve \u013a poste et innlegg n\u013ar jeg er tilbake enten i Volda eller i Oslo. Ha det fint s\u013a lenge\\!\n\n## Hvitt gull kjede\n\n30.09.2016 \n15:10\n\n \n \n \n \n \nHvitt gull halskjede med anheng av diamant. Er ikke denne fin? En liten gave til meg selv. God helg folkens.\n\n## Bl\u013ab\u0107r smoothie\n\n29.09.2016 \n11:30\n\n \n \n \n \n \n \nGod morgen. N\u013a er jeg hjemme i Oslo igjen og blir her til neste uke. Herregud s\u013a deilig det er \u013a v\u0107re tilbake til byen og tilbake til sivilisasjonen. Tok meg en liten trenings\u0159kt i dag tidlig. Det var godt \u013a f\u013a beina i arbeid igjen og trene styrke.\u00a0Etter trenings\u0159kten lagde jeg en bl\u013ab\u0107r smoothie av selvplukkede bl\u013ab\u0107r og bringeb\u0107r. Toppet den med chiafr\u0159 og kokosmasse. Nam\\! N\u013a m\u013a jeg komme avg\u013arde til HIOA's bibilotek\u00a0for \u013a lese til eksamen. Ha en fin torsdag.\n\n## Smoothie\n\n21.09.2016 \n19:18\n\n \n \n \n \nGod kveld. I skrivende stund sitter jeg med en kald og god smoothie som jeg har laget etter trenings\u0159kten min. Velfortjent etter trening. Hadde ikke smoothie maskinen min her s\u013a brukte foodprocessoren min og den funker som gull. S\u013a et lite tips til dere som elsker \u013a lage smoothie men som ikke har smoothie maskin tilgjengelig, bruk foodprocessor.\u00a0\n\n## Lights\n\n18.09.2016 \n18:18\n\n \n \n \n \n \n \nHeisann\\! N\u013a er det lenge siden jeg har lagt ut et innlegg, har bare v\u0107rt utrolig opptatt siden sist gang. N\u013a har jeg i hvertfall flyttet inn i en ny hybel og det skal bli deilig \u013a v\u0107re her til desember. Dette og neste \u013ar blir utrolig spennende. Jeg kommer ikke til \u013a avsl\u0159re noe f\u0159r alt faller p\u013a plass. P\u013a toppen av det har jeg f\u013att meg en jobb i Volda.\u00a0N\u013a starter jeg med\u00a0et nytt skole\u013ar, blanke ark og en ny \"meg\". Allerede i Oktober skal jeg gj\u0159re noe som jeg synes er kult og som jeg tror dere kommer til \u013a like. Gled dere\\! Her har dere faktisk noen bilder av dekorasjonen som henger p\u013a veggen p\u013a kj\u0159kkenet. Ha en fin s\u0159ndag.\n\n## Nicecream\n\n01.09.2016 \n18:03\n\n \n \n \n \n \nI g\u013ar hadde jeg s\u013a sykt craving p\u013a iskrem s\u013a da bestemte jeg meg for \u013a lage nicecream. Denne gangen ble det en bringeb\u0107r nicecream toppet med mynteblader. Hadde i litt for mye koskosmelk s\u013a iskremen ble ikke s\u013a kompakt som jeg ville ha den. S\u013a om dere har tenkt til \u013a pr\u0159ve \u013a lage nicecream, v\u0107r varsom med mengde v\u0107ske\\! H\u013aper dere pr\u0159ver \u013a lage dette.\u00a0\n\n## Green smoothie\n\n31.08.2016 \n17:26\n\n \n \n \n \nGod onsdag. I dag fristet det veldig med en spinat smoothie og jeg hadde spinat i kj\u0159leskapet bestemte jeg meg for \u013a lage en deilig og kald spinatsmoothie med eple, ingef\u0107r, lime og avokado. Nam.\u00a0Ser ikke dette godt ut? Det h\u0159res faktisk ikke godt ut men den smaker veldig forfriskende og godt, i hvertfall hvis man har vaniljesukker i. Vi blogges\\!\n\n## Sephora haul\n\n29.08.2016 \n18:09\n\n \n \n \n \nN\u013ar jeg er i utlandet er det en selvf\u0159lge at jeg kj\u0159per sminke. Kj\u0159pte meg noe\u00a0sminke fra Sephora. Blant annet Dior extase mascara, foundation Ultra HD fra Make Up Forever, blush sett i fargen rebelle, mascara fra Clinique, milk chocolate bronzer fra Too faced, photo finish primer fra Smashbox, foundation kost og\u00a0pro pencil fra Anastasia. Hittil er jeg veldig forn\u0159yd med b\u013ade foundation og bronzer fra Too faced. Solpudderet lukter sykt godt. Fargen er helt n\u0159ytrale og ser naturlig ut i ansiktet med b\u013ade foundation og solpudderet. Veldig forn\u0159yd med kj\u0159pet\\! **Andre som bruker noen av de samme produktene som meg og er forn\u0159yde?**\n\n## Noen bilder fra Algarve\n\n28.08.2016 \n17:54\n\n \n \n \n \n \n\u00a0\n## A day in Porto\n\n27.08.2016 \n18:50\n\n \n \n \n \n \n \n \nNest siste dag tok vi en langtur med leiebilen og kj\u0159rte til Porto, nord for Portugal. Porto er faktisk den nest st\u0159rste byen i Portugal, etter Lisboa. Vi var der kun i noen timer f\u0159r vi dro hjem igjen. En skikkelig liten og sjarmerende by med trange gater og bakg\u013arder. Det er s\u013ann jeg liker det. Tok blant annet turen innom Clerigos Tower, Rua das Flores og Aliados.\n\n## Macarons from Nougat n tea\n\n26.08.2016 \n19:38\n\n \n \n \n \n \nVi fant et koselig og veldig fint makronbutikk i Vilamoura havn. Et veldig fint sted med masse dyre b\u013ater og store b\u013ater. Har dessverre ingen bilder fra butikken eller stedet men har p\u013a en f\u0159lelse at Vilamoura er rikingenes tilholdssted. Havnen er fylt med masse restauranter (mange som var dyre), gelato utsalgssbutikk og utested. Vi kapret oss disse makronene med smak av kaffe, sjokolade, vanilje, pistasj og pasjonsfrukt. Prisen var lik som i norge. 16 kr pr stk. Men det var verdt det\\!\n\n## Praia do castelo\n\n25.08.2016 \n18:47\n\n \n \n \n \n \nDagen etter stod vi opp tidlig for \u013a dra p\u013a noe bilsport. Vi var ferdig der rundt 12 og dro tilbake til hotellet for \u013a gj\u0159re oss klar for \u013a dra p\u013a. Denne gangen var planen \u013a dra til Praia da coelha men det var litt vanskelig \u013a finne veien s\u013a vi dro til Praia do castelo istedenfor. Et veldig fint sted men stranden var ganske liten, noe jeg foretrekker. Den eneste ulempen var steinene p\u013a stranden samt under vannet. Veldig store og utrolig ubehagelig \u013a g\u013a p\u013a. Hadde forestilt meg at det var sand under vannet men det var det ikke. Fikk solt oss i noen timer f\u0159r det bar videre hjem til hotellet for \u013a dusje,\u00a0stelle oss og spise middag. En skikkelig rolig dag.\n\n## Hanging by the pool\n\n24.08.2016 \n17:59\n\n \n \n \n \nDagen etter tok vi en rolig dag der vi satt p\u013a solsengene p\u013a hotellet for \u013a sole oss i noen timer og bade i bassenget. Bassengomr\u013adet p\u013a hotellet er relativt liten men det var greit \u013a ligge\u00a0der fordi det ikke var s\u013a mange der men vi fikk jo omr\u013adet for oss selv. L\u013a p\u013a solsengen med en halv vannmelon og n\u0159t den i varmen.\u00a0\n\n## Praia de Sao Rafael\n\n23.08.2016 \n18:26\n\n \n \n \n \n \nP\u013a tirsdagen dro vi p\u013a en strand som het Praia de Sao Rafael og solte oss i noen timer. Det var veldig mange mennesker p\u013a stranden men wow, s\u013a fint det var her. Jeg skal definitivt tilbake hit om jeg skal tilbake til Algarve.\u00a0\n\n## Algar seco\n\n20.08.2016 \n18:36\n\n \n \n \n \n \n \n \n \n \nSiste ting p\u013a dagens liste var \u013a bes\u0159ke Algar seco og sjekke ut Carvoeiro boardwalk som l\u013a rett ved siden av hverandre. Kjempe fint sted og fine grotter med bl\u013att og gr\u0159nt vann. Det var mange som valgte \u013a hoppe fra klippene og for \u013a v\u0107re helt \u0107rlig s\u013a hadde jeg ikke gjort det selv i og med at b\u0159lgene var kraftige. Men\u00a0utsikten var helt amazing og dette stedet m\u013a sjekkes ut dersom dere er i Algarve.\u00a0 \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a95f227-8108-44de-88b2-bcc56b8be4d0"} +{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/sprak/essays-i-utvalg-espen-haavardsholm-9788270947683", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:50:26Z", "text": "| Forfatter: | Espen Haavardsholm |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1996 |\n| Antall sider: | 138 |\n| Forlag: | Forlaget Oktober |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n De 15 essayene i denne samlingen er skrevet i l\u00f8pet av de siste 15 \u00e5ra og tar sikte p\u00e5 \u00e5 tydeliggj\u00f8re de lange linjene i Haavardsholms forfatterskap. Det er ogs\u00e5 tatt med essays om Jens Bj\u00f8rneboe og Aksel Sandemose. Fire av essayene er ikke trykket tidligere. Med navneregister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "316c2cda-015f-4eff-95ca-9573e5f38729"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Klart-for-gigantbygg-i-Jattavagen-518422b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:38Z", "text": " - \n \n FOTO: Illustrasjon: Placebo Effects AS. \n\n# Klart for gigantbygg i J\u00e5tt\u00e5v\u00e5gen\n\nEnkelte byggeprosjekt g\u00e5r stort sett p\u00e5 skinner helt fram til bystyret. Aker Solutions nye hovedkvarter i J\u00e5tt\u00e5v\u00e5gen er et godt eksempel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df9ca6c1-8b6c-494a-97d2-428b6172e303"} +{"url": "http://docplayer.me/3348058-Hedmark-fylkeskommunes-reiselivsstrategi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:37Z", "text": "\n\n2 Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi. Kontrollutvalget vedtok i m\u00f8te den at fylkesrevisjonen skulle gjennomf\u00f8re et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi. Forvaltningsrevisjon er en lovp\u00e5lagt oppgave for fylkeskommunen, etter kommunelovens 77. nr.4, som har f\u00f8lgende ordlyd: Kontrollutvalget skal p\u00e5se at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert p\u00e5 en betryggende m\u00e5te. Kontrollutvalget skal videre p\u00e5se at det f\u00f8res kontroll med at den \u00f8konomiske forvaltning foreg\u00e5r i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomf\u00f8rt systematiske vurderinger av \u00f8konomi, produktivitet, m\u00e5loppn\u00e5else og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Fylkesrevisjonen vil takke Enhet for n\u00e6ring og nyskaping ved Hedmark fylkeskommune, Hedmark Reiseliv BA og Fylkeskommunens samarbeidspartnere i Partnerskap for reiseliv i Hedmark, for bistand i l\u00f8pet av prosjektet. Hamar den Tove Marie Martinsen Fylkesrevisjonssjef Randi Sletnes Bj\u00f8rlo Forvaltningsrevisor Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 2\n\n\n\n\n\n5 Sammendrag Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi er nedfelt i Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10). Strategien involverer flere parter, og krever stor grad av samhandling. Hedmark fylkeskommunens kontrollutvalg har bedt Fylkesrevisjonen gjennomf\u00f8re en revisjon av Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi. Form\u00e5let med revisjonen er: \u00c5 vurdere hvorvidt Hedmark fylkeskommunes m\u00e5l, planer og strategier for reiselivet i Hedmark implementeres, og hvordan fylkets m\u00e5loppn\u00e5else er p\u00e5 dette omr\u00e5det. Revisjonen har v\u00e6rt knyttet opp mot revisjonskriterier, kriterier som kan sies \u00e5 v\u00e6re m\u00e5lestokken som revisjonen m\u00e5ler praksisen opp mot. Kriteriene er hentet fra Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10) og Partnerskapsavtalene, av og , til Partnerskap for reiseliv i Hedmark. Fylkesrevisjonen har sett p\u00e5 tre problemstillinger som etter v\u00e5r vurdering belyser form\u00e5let: 1. Hvordan er m\u00e5loppn\u00e5elsen p\u00e5 de m\u00e5l som er satt i Fylkesdelplanen for Reiseliv Hedmark (10)? Etter Fylkesrevisjonens vurdering har revisjonsgjennomgangen vist at det har v\u00e6rt en positiv utvikling n\u00e5r det gjelder \u00e5 n\u00e5 hovedm\u00e5let i Fylkesdelplanen: \u00d8kt verdiskapning gjennom \u00f8kt omsetning og l\u00f8nnsomme arbeidsplasser skal bidra til en 20 % \u00f8kning i antall gjested\u00f8gn i Hedmark fra Tilgjengelig statistikk viser at Hedmark fra 2005 til 2009 har hatt en \u00f8kning p\u00e5 10 % i antall gjested\u00f8gn i denne perioden. Denne statistikken inkluderer imidlertid ikke all hytteutleie, og det er derfor grunn til \u00e5 anta at \u00f8kningen er st\u00f8rre. N\u00e5r det gjelder tall p\u00e5 omsetning og l\u00f8nnsomme arbeidsplasser, har ikke Fylkesrevisjonen funnet statistikk som kan vise utviklingen i planperioden, men ansl\u00e5r en positiv utvikling p\u00e5 bakgrunn av vekst i antall gjested\u00f8gn. Da en vekst i turisme har ringvirkninger, ogs\u00e5 for andre n\u00e6ringer enn reiselivsn\u00e6ringene, er dette sv\u00e6rt positivt for fylket. Fylkesrevisjonen mener det kunne v\u00e6rt gjort grundigere analyser i forkant av fastsettingen av m\u00e5ltall, slik at man visste at m\u00e5lene var m\u00e5lbare, og at m\u00e5ltallene kunne anses \u00e5 v\u00e6re realistiske. Det faktum at den st\u00f8rste \u00f8kningen i antall gjested\u00f8gn skjedde i 2009, hvor man hadde nedjustert m\u00e5let til en vekst tilsvarende den nasjonale kan tyde p\u00e5 at analysene ikke har v\u00e6rt gode nok. Fylkesrevisjonen er ogs\u00e5 av den oppfatning at endringer av m\u00e5ltall i Hedmark Reiseliv BA (HR)s og Partnerskapets handlingsplaner b\u00f8r komme i etterkant av revidering av m\u00e5ltall i Fylkesdelplanen. Dersom det ikke foreligger et m\u00e5l om \u00f8kning i 2010 som vil medf\u00f8re en 20 % \u00f8kning fra 2005 til 2010, vil nedjusteringen av m\u00e5let i 2009 v\u00e6re i strid med Partnerskapsavtalen. N\u00e5r det gjelder delm\u00e5lene i Fylkesdelplanen, viser Fylkesrevisjonens gjennomgang at det har v\u00e6rt jobbet aktivt med disse. Etablering av Partnerskap for reiseliv i Hedmark har bidratt til sterkere samordning av ressursbruken n\u00e5r det gjelder reiselivsn\u00e6ringene og reiselivets fellesskap. En slik samordning er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med m\u00e5lsettingene i den nasjonale reiselivsstrategien. Hedmark har ogs\u00e5 f\u00e5tt p\u00e5 plass et fylkesoverspennende organ; Hedmark Reiseliv BA (HR). Dette styrker samordningen, og bidrar til en god organisering av reiselivsarbeidet generelt, og markedsf\u00f8ringen spesielt. Videre har vi funnet at HR har Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 5\n\n\n\n6 arbeidet for \u00e5 bygge opp under merkevareprofilen Villmarksriket, og utviklet reiselivsprodukter som st\u00f8tter opp under merkevarebyggingen. Fylkesrevisjonen mener imidlertid at det fremdeles gjenst\u00e5r arbeid f\u00f8r fungerer godt nok. Etter v\u00e5r vurdering jobbes det for \u00e5 ivareta reiselivets interesser i en samordnet regional planlegging. S\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder IKT jobbes det systematisk med gode l\u00f8sninger. Hva gjelder regional planlegging, vil det n\u00e5 n\u00e5r Forvaltningsreformen og ny Lov om planlegging og byggesaksbehandling har tr\u00e5dt i kraft, skje endringer knyttet til Fylkeskommunens planarbeid. Fylkesrevisjonen har funnet at b\u00e5de Fylkeskommunen og HR trekker inn utdannings- og forskningsmilj\u00f8er for \u00e5 styrke kompetanseutviklingen innen reiselivsn\u00e6ringen. Vi har ogs\u00e5 sett at Fylkeskommunen har bidratt i arbeidet med \u00e5 utvikle et nasjonalt lovverk for finansiering av reiselivets fellesgoder. 2. Hvordan arbeider Partnerskapet for reiseliv og Hedmark Reiseliv BA (HR) med \u00e5 iverksette Fylkeskommunens m\u00e5l og strategier, og hvordan f\u00f8lger Fylkeskommunen opp arbeidet som gj\u00f8res? Fylkesrevisjonens vurdering er at b\u00e5de Partnerskapet og HR jobber med \u00e5 iverksette m\u00e5lene og strategiene i Fylkesdelplanen for Reiseliv. HR har en viktig rolle i Partnerskap for reiseliv, og skal utarbeide \u00e5rlige handlingsplaner basert p\u00e5 Fylkesdelplanen, samt koordinere arbeid som vedr\u00f8rer produktutvikling, profilering og markedsaktiviteter p\u00e5 vegne av reiselivsn\u00e6ringen og fylkeskommunen. En gjennomgang av HRs handlingsplaner og rapporter i perioden viser at tiltakene de iverksetter er tett knyttet opp mot Fylkesdelplanen for Reiseliv. Fylkesrevisjonen mener Partnerskap for reiseliv bidrar til samordning av virkemidler, noe som blant annet vises ved at ca 40 % av tiltakene i Partnerskapets handlingsplan finansieres av flere enn en partner. Det faktum at Partnerskapet kun har utarbeidet en handlingsplan i perioden , er slik Fylkesrevisjonen vurderer det, ikke i henhold til Partnerskapsavtalen. Handlingsplaner fra HR har imidlertid fungert som handlingsplaner for Partnerskapet i \u00e5rene , og gjennom disse har man sikret at m\u00e5lene i Fylkesdelplanen har v\u00e6rt fulgt opp. HR har utarbeidet tiltak i tr\u00e5d med Fylkesdelplanens 4 programomr\u00e5der, og lagt planen til grunn for sine handlingsplaner. Det er Fylkesrevisjonens vurdering at de rapportene Fylkeskommunen mottar fra HR er utfyllende n\u00e5r det gjelder disponering av midler fra Fylkeskommunen, og at disse gir Fylkeskommunen en god mulighet til \u00e5 f\u00f8lge opp arbeidet som gj\u00f8res. Partnerskapet har ikke utarbeidet rapporter, men siden opprettelsen har Partnerskapet avholdt 9 m\u00f8ter, hvor m\u00e5lene fra Fylkesdelplanen, har v\u00e6rt gjennomg\u00e5tt. 3. Har Fylkeskommunen lykkes med \u00e5 innarbeide visjonen Villmarksriket natur og kulturopplevelser for en hel verden i reiselivsstrategiene i Hedmark? Det er Fylkesrevisjonens vurdering at det her er oppn\u00e5dd mye, men det gjenst\u00e5r noe f\u00f8r visjonen er innarbeidet i hele fylket. S\u00f8k p\u00e5 internett viser at Villmarksriket Hedmark blir omtalt i mange sammenhenger. Videre er det omtalt p\u00e5 flere reiselivsrealterte nettsteder. Rapportene fra Hedmark Reiseliv BA (HR) viser at markedsf\u00f8ringen av Hedmark som Villmarksriket er kommunisert under messer, i forbindelse med pressebes\u00f8k, gjennom brosjyrer og via nettestedet Villmarksriket.com. Det er videre utarbeidet en rekke produkter Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 6\n\n\n\n\n\n8 1. Innledning Hedmark fylkeskommune sier i plandokumenter som Fylkesplan for Hedmark (20), Regionalt Utviklingsprogram for Hedmark , og Fylkesdelplan for Reiseliv (10), at reiseliv er et satsningsomr\u00e5de. I Fylkesplan for Hedmark (20) vedtatt av Fylkestinget , sies det blant annet: Utviklingen i Innlandet skal bygge p\u00e5 \u00e5 utvikle en egen politisk plattform for Innlandet, med utgangspunkt i flere samarbeidsomr\u00e5der. Herunder kommer \u00e5 utvikle Innlandet til bes\u00f8ksregion nr 1 med fokus p\u00e5 opplevelse og utfoldelse. Det sies videre at utviklingen i Hedmark skal bygge p\u00e5 oppf\u00f8lgingen av Fjellregionssamarbeidets satsingsomr\u00e5der, herunder en reiselivspolitikk som er koblet til lokal kultur- og naturbasert n\u00e6ringsutvikling. Regionalt utviklingsprogram (RUP) er det strategiske dokumentet som utarbeides for \u00e5 sikre gjennomf\u00f8ring av fylkesplanen. I RUP for st\u00e5r det under programomr\u00e5de n\u00e6ringsutvikling : Fylkesplanens overordnede m\u00e5l er \u00e5 stimulere til vekst, utvikling og bredde innen reiselivsn\u00e6ringen. Utmarksbasert n\u00e6ringsutvikling er n\u00e6rt knyttet til reiselivsutvikling, og fylkesplanens m\u00e5l er \u00e5 tilrettelegge for \u00e5 \u00f8ke verdiskaping i hele kjeden, og \u00e5 oppn\u00e5 l\u00f8nnsom omsetning hos n\u00e6ringsakt\u00f8rene. Da fylkesutvalget i Hedmark fylkeskommune i m\u00f8te av , fattet vedtak om at det skulle utarbeides en egen Fylkesdelsplan for Reiseliv, fikk Hedmark Reiseliv BA (HR) ansvaret for \u00e5 utarbeide planen. Fylkesdelsplanen ble godkjent i Fylkestingets m\u00f8te september M\u00e5lsetting med planen er \u00e5 avdekke og prioritere konkrete handlinger og tiltak som styrker og forsterker Hedmarks konkurransemessige fortrinn innen reiselivsproduksjon. Planen skal v\u00e6re et praktisk dokument med forslag til programomr\u00e5der og tiltak som det er realistisk \u00e5 kunne iverksette. Fylkesdelsplanen skal f\u00f8lges opp gjennom \u00e5rlige handlingsplaner i regi av Partnerskap for reiseliv. Partnerskap for reiseliv best\u00e5r av representanter fra fylkeskommunen, Innovasjon Norge Hedmark, Fylkesmannen og Hedmark Reiseliv BA, og fra januar 2009; NHO. Regionr\u00e5dene er knyttet til partnerskapet gjennom egne avtaler. Fylkeskommunen bevilger gjennom partnerskapsavtalen \u00e5rlig ca 2,5 millioner kroner til HR, fordelt p\u00e5 driftstilskudd og rammetilskudd. HR ble stiftet i 1997, med Hedmark fylkeskommune som st\u00f8rste andelseier. I tillegg til bevilgningene til HR, yter Hedmark Fylkeskommune penger til reiselivsrelatert arbeid knyttet til Interreg prosjekter og regionale utviklingsprosjekter. Det ble i 2009 bevilget vel kroner til regionale utviklingsprosjekter innenfor reiselivet. I tillegg ble det bevilget kroner til prosjekter knyttet til prosjekter hvor reiseliv ber\u00f8res (kilde: oversikt over tilsagn gitt av Enhet for N\u00e6ring og nyskaping). Mat i Hedmark er et eksempel p\u00e5 dette, idet lokal mat ses som et reiselivsprodukt som skal utvikles og selges til turister. Visjonen i reiselivspolitikken til Hedmark Fylkeskommune er: Villmarksriket natur og kulturopplevelser for en hel verden (Fylkesdelplan for Hedmark (10), side 20). Merkevaren Villmarksriket er sentral i reiselivsstrategien. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 8\n\n\n\n9 1.1 Form\u00e5l, problemstillinger og avgrensninger Hedmark fylkeskommunes kontrollutvalg vedtok den 20. oktober 2009 \u00e5 gjennomf\u00f8re et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedr\u00f8rende reiselivsstrategi. Kontrollutvalget sier i Plan for gjennomf\u00f8ring av forvaltningsrevisjon , at det i tilsynssammenheng er interessant \u00e5 se om og hvordan strategier som er lagt i ovennevnte planer settes ut i livet og etterleves. Videre sies det i tilknytning til risiko og vesenlighetsvurderingen knyttet til revisjonsprosjektet at sannsynlighet er knyttet til mulige avvik n\u00e5r det gjelder \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i en slik strategi som involverer flere parter og krever stor grad av samhandling. Det er dessuten en generell utfordring \u00e5 lage m\u00e5lbare m\u00e5l som kan gi styringssignaler til de involverte parter (Kontrollutvalget, Plan for gjennomf\u00f8ring av forvaltningsrevisjon ). P\u00e5 bakgrunn av ovennevnte, er det satt f\u00f8lgende form\u00e5l for revisjonen: \u00c5 vurdere hvorvidt Hedmark fylkeskommunes m\u00e5l, planer og strategier for reiselivet i Hedmark implementeres, og hvordan fylkets m\u00e5loppn\u00e5else er p\u00e5 dette omr\u00e5det. F\u00f8lgende problemstillingene er utledet p\u00e5 bakgrunn av form\u00e5let: Hvordan er m\u00e5loppn\u00e5elsen p\u00e5 de m\u00e5l som er satt i Fylkesdelplanen for Reiseliv Hedmark (10)? Hvordan arbeider Partnerskapet for reiseliv i Hedmark og Hedmark Reiseliv BA (HR) med \u00e5 iverksette Fylkeskommunens m\u00e5l og strategier, og hvordan f\u00f8lger Fylkeskommunen opp arbeidet som gj\u00f8res? Har Fylkeskommunen lykkes med \u00e5 innarbeide visjonen Villmarksriket natur- og kulturopplevelser for en hel verden i reiselivsstrategiene i Hedmark? I prosjektet ser vi p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else i forhold til Fylkesdelplanen, og g\u00e5r ikke inn p\u00e5 eventuelle plandokumenter som omhandler interreg prosjekter eller regionale utviklingsprosjekter. Disse prosjektene er heller ikke gjenstand for noen dyptg\u00e5ende analyse, men noe av dette arbeidet omtales og vises til, i deler av revisjonsgjennomgangen. I prosjektet gj\u00f8res det ingen grundig evaluering av hvordan Partnerskap for reiseliv i Hedmark fungerer, men vi ser p\u00e5 dokumenter som viser m\u00f8tehyppighet og referater fra m\u00f8tene, samt planer som Partnerskapet har utarbeidet/bidratt til \u00e5 utarbeide. Videre har vi gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant flere av fylkeskommunens partnere. Vi ser ikke p\u00e5 egne planer og rapporter knyttet til reiseliv hos andre partnere enn Hedmark Reiseliv BA (HR) og Hedmark Fylkeskommune. Vi har begrenset oss til \u00e5 gjennomf\u00f8re intervjuer med leder og r\u00e5dgiver med ansvar for reiseliv ved Enhet for N\u00e6ring og nyskaping, og leder av Hedmark Reiseliv BA (HR). I revisjonsgjennomgangen vil vi komme inn p\u00e5 arbeidsoppgavene HR gj\u00f8r, samt oppf\u00f8lgingen av disse. Vi kommer ogs\u00e5 inn p\u00e5 hvordan andre partnere i Partnerskap for Reiseliv oppfatter HR, og vurderinger av det arbeidet selskapet ut\u00f8ver. Det er imidlertid ikke aktuelt \u00e5 evaluere HR som organisasjon, idet dette er et selskap med flere eiere enn fylkeskommunen. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 9\n\n\n\n10 1.2 Metode og datagrunnlag Standard for forvaltningsrevisjon ligger til grunn n\u00e5r det gjelder metode i dette revisjonsprosjektet. Dette inneb\u00e6rer at problemstillingene er bestemmende for valg av metode. Data er valgt ut fra problemstillingene og det er brukt flere kilder for \u00e5 innhente data: Intervjuer, sp\u00f8rreskjema, statistiske analyser og dokumentanalyser. Datainnsamlingen er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer at de er p\u00e5litelige: Data som er innsamlet ved hjelp av intervjuer er verifisert. Videre er store deler av faktagrunnlaget, oversendt Fylkesr\u00e5det/Fylkesdirekt\u00f8ren for verifisering, og de merknader som fremkom i den forbindelse er tatt til etterretning (se vedlegg 11). Fakta som vedr\u00f8rer handlingsplaner og rapporter (vedlegg 3 og 6 ) fra Hedmark Reiseliv BA er pr mail av 11. februar, 1. og 4. mars d.\u00e5., oversendt til leder for selskapet til gjennomsyn. Det har ikke kommet innsigelser mot disse. Fylkesrevisjonen mener det foreligger tilstrekkelig med data til at problemstillingene kan belyses. Fylkesrevisjonen har foretatt intervjuer med leder for Enhet for n\u00e6ring og nyskaping, samt r\u00e5dgiver/reiseliv ved samme enhet. Leder for Hedmark Reiseliv BA er ogs\u00e5 intervjuet (se vedlegg 9 og 10 for intervjumaler). Videre har Fylkesrevisjonen foretatt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant partnere fra Partnerskap for Reiseliv, herunder 3 av 4 regionr\u00e5d, Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Videre har et destinasjonsselskap v\u00e6rt med i unders\u00f8kelsen (se vedlegg 8 hvor sp\u00f8rreskjema er gjengitt, samme skjema sendt ut til alle som var med i unders\u00f8kelsen). Form\u00e5lene med intervjuene og sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen var \u00e5 f\u00e5 belyst problemstilling 2 og 3 i unders\u00f8kelsen. I tillegg til intervjuene og sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen har Fylkesrevisjonen gjennomg\u00e5tt samtlige av Hedmark Reiseliv BAs handlingsplaner, samt de rapporter selskapet har oversendt Fylkeskommunen. Partnerskap for Reiseliv sin handlingsplan er ogs\u00e5 gjennomg\u00e5tt. Disse dataene er brukt for \u00e5 vurdere alle de 3 problemstillingene i unders\u00f8kelsen. Videre har Enhet for N\u00e6ring og nyskaping fremskaffet oversikter over tilsagn gitt til reiselivsrelaterte aktiviteter utenom Hedmark Reiseliv BA, og disse er gjennomg\u00e5tt. Vi har sett p\u00e5 referater fra m\u00f8ter i Partnerskap for reiseliv. Videre har vi sett gjennom saksdokumenter knyttet til utviklingen av merkevarestrategi. Hedmark fylkeskommunens planer som vedr\u00f8rer reiseliv, samt nasjonale planer og strategier p\u00e5 omr\u00e5det, artikler og omtale p\u00e5 Innovasjon Norge sine nettsider har videre v\u00e6rt viktig dokumentasjon som belyser alle problemstillingene, samt gir viktig faglig informasjon. Fylkesrevisjonen har innhentet statistikk via Statistisk Sentralbyr\u00e5 (SSB). Vi har sammenstilt tall innhentet via statistikkomr\u00e5de 10, N\u00e6ringsvirksomhet, underemne Hotell og restaurantvirksomhet. Tallene er hovedsakelig kj\u00f8rt ut via statistikkbanken. Videre har vi benyttet tall fra SSB rapport 2009/32, Norsk reiselivs \u00f8konomiske rolle. Vi har ogs\u00e5 utarbeidet sammenstillinger av tall fra Transport \u00d8konomisk Institutt, Statistikknett og Innovasjon Norge (se referanser og fotnoter for n\u00e6rmere informasjon). Tallmaterialet er innhentet for \u00e5 belyse problemstilling 1. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 10\n\n\n\n11 1.3 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er de krav og forventninger revisjonsobjektet skal vurderes i forhold til (Standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001). En kan si at kriteriene vil v\u00e6re m\u00e5lestokk som revisor vurderer praksisen opp mot, og det er de som danner grunnlag for \u00e5 vurdere om det foreligger avvik eller svakheter p\u00e5 det omr\u00e5det som revideres. Revisjonskriteriene i denne revisjonen er utledet fra Fylkesdelplan for Reiseliv (10), samt Partnerskapsavtalene; Partnerskap for reiseliv i Hedmark, av og , og er som f\u00f8lger: Hovedm\u00e5l i Fylkesdelplanen -\u00d8ke verdiskapingen innen reiselivsproduksjon gjennom \u00f8kt omsetning og l\u00f8nnsomme arbeidsplasser. De tiltak som iverksettes skal bidra til en 20 % \u00f8kning i antall gjested\u00f8gn i Hedmark innen 2010, med utgangspunkt i gjested\u00f8gnsstatistikk for Hedmark Delm\u00e5l i Fylkesdelplanen -Styrke samordningen av den regionale og offentlige ressursbruken i forhold til reiselivsn\u00e6ringene og reiselivets fellesapparat gjennom etablering av partnerskap for reiseliv. -Bygge opp under det som skal v\u00e6re Hedmarks merkeprofil Villmarksriket ved \u00e5 utvikle natur- og kulturbaserte reiselivsprodukter. -Videreutvikle reiselivsprodukter i Hedmark slik at de f\u00e5r en sterkere attraksjonskraft gjennom merkevarebygging og en tydeligere profil. -Etablere en hensiktsmessig arbeidsfordeling og organisering, herunder formalisert samarbeid om en felles markedsf\u00f8ring av Hedmark (Innlandet) innenfor reiselivets fellesapparat. -Ivareta reiselivets interesser p\u00e5 en god m\u00e5te, i en samordnet, regional planlegging innen transport/samferdsel, informasjons-/kommunikasjonsteknologi og arealforvaltning. -Trekke relevante utdannings- og forskningsmilj\u00f8er mer aktivt inn for \u00e5 styrke en systematisk kompetanseutvikling i reiselivsn\u00e6ringene, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 tiltak som kan stimulere til oppbyggingen av et sammenhengende kvalitetssystem. -Bidra til \u00e5 utvikle et nasjonalt lovverk for finansiering av reiselivets fellesgoder. -Bidra til \u00e5 etablere en felles, nettbasert salgs- og markedsf\u00f8ringskanal for reiselivet i Hedmark. - Om merkevaren Villmarksriket i Fylkesdelplanen: \u00c5 ta posisjonen som Villmarksriket i Norge forplikter, ogs\u00e5 med hensyn til hvilken type produktutvikling som m\u00e5 prioriteres i \u00e5rene fremover. Skal merkenavnet ha gjennomslagskraft, m\u00e5 det kommuniseres entydig og klart i de markedene Hedmark henvender seg til. Partnerskap for reiseliv i Hedmark er opprettet for \u00e5 f\u00f8lge opp intensjonene i Fylkesdelplan for Reiseliv - Hedmark (10): -Partnerskapet skal bidra til samordning av virkemidler og en felles forpliktelse til \u00e5 f\u00f8lge opp og legge Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark til grunn for prioriteringer knyttet til reiseliv. -Partene skal, i samarbeid med lederforum i Hedmark Reiseliv BA, utarbeide \u00e5rlig handlingsprogram i tilknytning til Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10) med prioriterte tiltak og budsjett innenfor planens fire programomr\u00e5der (se for \u00f8vrig vedlegg 1, hvor Partnerskapsavtalene er gjengitt i sin helhet). -Hedmark Reiseliv BA (HR) rapporterer til Hedmark fylkeskommune og Partnerskapsforum om disponeringen av rammetilskudd fra Hedmark fylkeskommune etter n\u00e6rmere fastsatt Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 11\n\n\n\n12 avtale.dette punktet i Partnerskapsavtalen omhandler all rapportering, men vi mener det er naturlig \u00e5 avgrense kriteriet til \u00e5 gjelde rapportering til Fylkeskommunen. Hvilke kriterier som ligger til grunn for de ulike vurderingene, presenteres innledningsvis i kapitlene utover i rapporten. I vedlegg 2 gis en samlet oversikt over revisjonskriteriene og hvordan disse er utledet. 1.4 Rapportens struktur I kapittel 2 gir vi en oversikt over den nasjonale reiselivsstrategien og reiselivets \u00f8konomiske rolle. Vi mener denne bakgrunnen er viktig \u00e5 ha med, idet Hedmarks merkevarestrategi ses i sammenheng med den nasjonale. Videre er reiselivets betydning \u00f8konomisk sett, et element som s\u00e6rlig er trukket frem i forbindelse med den nasjonale reiselivsstrategien, og som viser hvor viktig det er med vekst i turisme, ikke bare for reiselivsn\u00e6ringene, men ogs\u00e5 andre n\u00e6ringer. Videre gis det i kapittel 2 bakgrunnsinformasjon n\u00e5r det gjelder Hedmark Fylkeskommunes planer og strategier knyttet til reiselivsn\u00e6ringen(e). I kapittel 3 til 5 blir de tre problemstillingene dr\u00f8ftet, p\u00e5 bakgrunn av relevante revisjonskriterier og fakta. I kapittel 3 blir revisjonskriterier, fakta og vurderinger knyttet til m\u00e5loppn\u00e5elsen p\u00e5 m\u00e5l satt i Fylkesdelplan for reiseliv, presentert. Her foreligger det forholdsvis mange revisjonskriterier, slik at vi har valgt \u00e5 presentere kriterier, fakta og Fylkesrevisjonens vurderinger i underkapitler. I kapitel 4 ser vi p\u00e5 hvordan Partnerskap for reiseliv og Hedmark Reiseliv BA jobber med \u00e5 iverksette fylkeskommunens m\u00e5l og strategier, og hvordan fylkeskommunen f\u00f8lger opp arbeidet. Her presenteres revisjonskriteriene samlet innledningsvis, alle fakta er samlet i ett underkapittel, mens fylkesrevisjonens samlede vurdering kommer sist i kapittelet. Kapittel 5, hvor vi vurderer hvorvidt fylkeskommunen har lykkes med \u00e5 innarbeide visjonen Villmarksriket natur- og kulturopplevelser for en hel verden, er bygget opp som kapittel 4. I kapittel 6 oppsummerer vi de viktigste funnene, konkluderer og gir anbefalinger om tiltak. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 12\n\n\n\n\n\n14 tematisk eller geografisk utgangspunkt, som nordomr\u00e5dene, kyst, fjell- og innland og storbyene. N\u00e5r det gjelder omr\u00e5deutvikling mener Regjeringen det er viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 utvikling av reiselivsprodukter, s\u00e6rlig produkter som kan bidra til hel\u00e5rig drift. Dette skal bidra til \u00f8kt l\u00f8nnsomhet og stabile arbeidsplasser. Norge et b\u00e6rekraftig reisem\u00e5l Samtidig som n\u00e6ringen utvikles, m\u00e5 milj\u00f8perspektivet ivaretas. Reiselivet m\u00e5 bestrebe lave utslipp av klimagasser og avfall og ivareta natur- og kulturlandskap. For \u00e5 sikre at Norge ogs\u00e5 i fremtiden skal kunne utnytte sine strategiske fortrinn som et land med muligheter for unike opplevelser m\u00e5 man sikre at naturen og kulturarven ivaretas p\u00e5 en god m\u00e5te. Ivaretakelse av lokal egenart ses som en forutsetning for et godt reiselivsprodukt. Kvalitetsopplevelser knyttet til lokal mat, natur og kultur skal tiltrekke seg ansvarlig reisende. Nasjonal merkevarebygging N\u00e5r det gjelder markedsf\u00f8ring, vises det i strategien til Merkevaren Norge som Innovasjon Norge har utviklet i samarbeid med reiselivsn\u00e6ringen, hvor det er 4 opplevelsesomr\u00e5der som skal v\u00e6re spydspisser i profileringen av Norge; fjord- og fjellandskapet, kysten og kystkultur, fjell og villmark og det arktiske Norge. I 2005 gjennomf\u00f8rte Innovasjon Norge en merkevareunders\u00f8kelse, og analysen av resultatene fra unders\u00f8kelsen viste at Norge best kan plasseres under hovedkategorien naturbaserte opplevelser og underkategorien nordiske og alpine naturopplevelser ( Verdifulle opplevelser, side 64). Norge b\u00f8r i henhold til unders\u00f8kelsen, ta sikte p\u00e5 \u00e5 profilerere seg som et land med muligheter for opplevelser i vakker og ren natur, aktive naturopplevelser, opplevelse av lokal kultur og levem\u00e5te, samt et godt vertskap. Basert p\u00e5 dette er det pekt ut fire opplevelsesomr\u00e5der som skal v\u00e6re spydspisser i profileringen av Norge: fjord- og fjellandskapet kysten og kystkultur fjell og villmark det arktiske Norge Dette danner grunnlaget for Merkevaren Norge og den grafiske profilen i markedskampanjer som Innovasjon Norge har utviklet i samarbeid med reiselivsn\u00e6ringen. I henhold til Innovasjon Norge skal Merkevaren Norge bidra til at man f\u00e5r en enhetlig, relevant og differensierende markedsf\u00f8ring av Norge som reisem\u00e5l, over tid, med et budskap som er tydelig og spisset mot viktige m\u00e5lgrupper (innovasjonnorge.no). Friskhet og sterke opplevelser i vakker og ren natur er i henhold til Innovasjon Norge essensen i Norges merkevare. Kommunikasjonsstrategien til Innovasjon Norge peker p\u00e5 de nevnte fire opplevelsesomr\u00e5dene, men her er Fjord- og fjell-landskapet valgt som fyrt\u00e5rn. Dette opplevelsesomr\u00e5det er, i henhold til Innovasjon Norge, mest unikt og har st\u00f8rst attraktivitet. I tillegg er det pekt ut tre viktige fyrlykter : Kysten og kystkultur, Fjell og villmark og Det arktiske Norge. Profileringen av Norge som reisem\u00e5l i utlandet skal bidra til at Norge blir det foretrukne reisem\u00e5let i sitt marked. Sverige og Finland regnes for \u00e5 v\u00e6re de fremste konkurrentene, men ogs\u00e5 Canada, Alaska, \u00d8sterrike og Sveits ses p\u00e5 som sterke konkurrenter. I 2008 ble det satt av 215 millioner kroner over N\u00e6rings- og handelsdepartementets budsjett, og disse pengene gikk i hovedsak til profilering. I henhold til regjeringens reiselivsstrategi, skal den offentlige Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 14\n\n\n\n15 finansieringen av profileringen av Norge som reisem\u00e5l, utfylle og styrke n\u00e6ringens egne bidrag. Bidraget fra reiselivsn\u00e6ringen skal v\u00e6re minst like stort som bidraget fra det offentlige. Innovasjon Norge og reiselivsn\u00e6ringen har i samarbeid utarbeidet en skisse til finansieringsmodell for profileringsarbeidet. Prinsippet som ligger til grunn er at myndighetene i hovedsak skal finansiere overbyggende aktiviteter, som merkevarebygging og profilmarkedsf\u00f8ring av Norge som reisem\u00e5l, mens n\u00e6ringen selv skal finansiere aktiviteter som er mer direkte salgsutl\u00f8sende. Profilering av opplevelsesomr\u00e5der, produktgrupper og destinasjoner skal samfinansieres (Verdifulle opplevelser, s.65). All markedsf\u00f8ring skal inneholde en overordnet Norges-/destinasjonsprofilering, og st\u00f8tten m\u00e5 v\u00e6re i samsvar med statsst\u00f8tteregelveket. Visitnorway.com er en nasjonal reiselivsportal p\u00e5 internett. Portalen drives av Innovasjon Norge. Ambisjonen med portalen er \u00e5 samle reiselivet i Norge til ett rike p\u00e5 nettet og v\u00e6re den komplette oversikten over alle relevante norske reiselivsprodukter. Samtidig skal portalen bidra til \u00e5 skape salgsmuligheter for deltakerne gjennom en nasjonal bookingkanal. 2.2 Reiselivets \u00f8konomiske betydning I forordet til Verdifulle Opplevelser heter det at reiselivet er en av verdens raskest voksende n\u00e6ringer og at Norge har de beste forutsetninger for \u00e5 ta sin del av den internasjonale veksten. Behovet for markedsanalyser, og kunnskap om ettersp\u00f8rselsforhold, trender og konkurranseforhold med mer, blir nevnt som viktig. N\u00e6rings- og handelsdepartementet avdekket som en f\u00f8lge av den nasjonale reiselivssatsningen behov for \u00f8kt kunnskap om reiseliv, herunder kunnskap bygget p\u00e5 eksisterende, forbedret og ny statistikk (Auno og S\u00f8rensen, 2009). Et av tiltakene som ble igangsatt i forbindelse med regjeringens reiselivssatsning var prosjektet Utredning om statistikk om reiselivsn\u00e6ringen. Statistisk Sentralbyr\u00e5 (SSB) fikk i oppdrag \u00e5 utf\u00f8re prosjektet, og m\u00e5lene med utredningen var \u00e5 gi et bilde over reiselivets \u00f8konomiske rolle i Norge, samt en oversikt over statistikkene som brukes til dette, og udekkede databehov. Turisme er et forhold som ikke kan belyses direkte ved hjelp av det ordin\u00e6re nasjonalregnskapet fordi detaljgraden ikke er tilstrekkelig. Man trenger et system som kan trekke ut de n\u00e6ringer som defineres som reiselivsn\u00e6ringer, og som gj\u00f8r at man kan skille mellom produksjon av reiselivsprodukter og produksjon av andre produkter. De n\u00e6ringene som omtales som reiselivsn\u00e6ringer er, i henhold til SSB, n\u00e6ringer hvor salget til turister utgj\u00f8r en markant andel av samlet produksjon (Auno og S\u00f8rensen 2009). Videre kjennetegnes disse n\u00e6ringene ved at de produserer produkter som regnes som spesielt reiselivsrelaterte. Det vil si produkter som overnattingstjenester, serveringstjenester, transporttjenester med mer 2. Det er imidlertid ikke bare turister som kj\u00f8per produkter innenfor disse n\u00e6ringene. Turistene kj\u00f8per dessuten varer og tjenester fra en rekke andre n\u00e6ringer enn de som omtales som reiselivsn\u00e6ringene. Derfor kan det ikke settes likhetstegn mellom produksjonen i disse 2 I henhold til SSB inng\u00e5r f\u00f8lgende n\u00e6ringer i reiselivsn\u00e6ringene: Hotell- og restaurantvirksomhet, Transport med jernbane, sporvei og forstadsbane, transport med rutebil og drosje, utenrikssj\u00f8fart og passasjertransport, innenriks sj\u00f8fart, lufttransport, reisebyr\u00e5virksomhet mv, utleie av transportmidler og underholdning (Auno og S\u00f8rensen, 2009) Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 15\n\n.\")\n\n16 n\u00e6ringene og reiselivets betydning for norsk \u00f8konomi. For \u00e5 f\u00e5 oversikt over reiselivets \u00f8konomiske betydning utarbeides det er satelittregnskap for turisme 3. Satelittregnskapet gir muligheter for \u00e5 sammenlikne turistkonsum og \u00f8konomiske forhold i reiselivsn\u00e6ringene, med den norske \u00f8konomien for \u00f8vrig. I Norsk reiselivs \u00f8konomiske rolle har SSB beregnet ringvirkninger av endringer i turistkonsumet. Der ansl\u00e5s det at 10 prosent \u00f8kning i turistkonsumet vil gi samlet produksjons\u00f8kning i Norge p\u00e5 10,6 milliarder kroner. Produksjons\u00f8kningen er st\u00f8rst i hotellog restaurantvirksomhet, der produksjonen \u00f8ker med 1,6 milliarder kroner. Det er ogs\u00e5 for denne n\u00e6ringen at sysselsettingsveksten (som f\u00f8lge av \u00f8kt turistkonsum) blir st\u00f8rst. Det blir ogs\u00e5 en stor produksjons\u00f8kning for annen privat tjenesteyting, 1,2 milliarder. Den tredje n\u00e6ringsgruppen som f\u00e5r en produksjons\u00f8kning p\u00e5 over en milliard kroner, er reisebyr\u00e5virksomhet. Det er videre store produksjons\u00f8kninger i industri og luftfart, og betydelige ringvirkninger for varehandel og bygg og anlegg (Auno og S\u00f8rensen, side 44-45). Resultatene fra utredningen viser i henhold til SSB, at reiselivsn\u00e6ringene har betydelig st\u00f8rre sysselsettingsmultiplikatorer enn andre n\u00e6ringer, og at en \u00f8kning i utlendingers turistkonsum gir st\u00f8rre ringvirkninger enn \u00f8kning i norske husholdningers turistkonsum. Konsekvensene for sysselsettingen av \u00f8kt turistkonsum er st\u00f8rst for hotell- og restaurantn\u00e6ringen. Reiselivets \u00f8konomiske betydning varierer i de ulike fylkene, og i henhold til SSBs utredning, sto Oslo og Akershus for over 40 prosent av den nasjonale produksjonen i reiselivsn\u00e6ringene i N\u00e5r det gjelder reiselivets betydning for den \u00f8konomiske utviklingen innenfor hvert fylke, er det forholdsvis store variasjoner. I Akershus hadde n\u00e6ringene st\u00f8rst betydning. SSB sin oversikt fra 2006 viser at produksjonen i reiselivsn\u00e6ringene i Akershus utgjorde 9,7 prosent av den totale produksjonen for fylket i For Hedmarks del l\u00e5 andelen p\u00e5 3,6 prosent (Auno og S\u00f8rensen, 2009) 2.3 Hedmark fylkeskommunes arbeid med reiseliv Planer og strategier Fylkesplan for Hedmark (20) Fylkesplan for Hedmark ( ) trekker opp de overordnede politiske prioriteringene og legger f\u00f8ringer for statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet. Fylkesplanen er utformet p\u00e5 en slik m\u00e5te at den ivaretar nasjonale m\u00e5l og politikk, samtidig som planen fastsetter m\u00e5l og strategier for regionalpolitikken. Flere deler av planen kan sies \u00e5 ber\u00f8re m\u00e5l og strategier knyttet til reiselivet i Hedmark, idet utvikling og satsning p\u00e5 dette omr\u00e5det kan ses i sammenheng med n\u00e6ringsutvikling og nyskaping, natur- og utmarksressurser, senterstruktur og stedsutvikling, kulturminner og kulturmilj\u00f8er, og samferdsel og infrastruktur. N\u00e5r det gjelder regionalpolitisk samarbeid 3 Satellittregnskap er betegnelsen p\u00e5 et regnskap som i utgangspunktet bygger p\u00e5 nasjonalregnskapsbegreper og nasjonalregnskapstall, men der man foretar en spesiell tilpasning for \u00e5 belyse et bestemt \u00f8konomisk omr\u00e5de. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 legge til grunn en annen klassifisering av n\u00e6ringer eller gruppere n\u00e6ringer og produkter annerledes enn de tradisjonelle standardene gj\u00f8r (Auno og S\u00f8rensen, 2009). Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 16\n\n\n\n\n\n18 Kultur- og opplevelsesn\u00e6ringer Det er et m\u00e5l \u00e5 utnytte vekstpotensialet innen kultur- og opplevelsesn\u00e6ringer til \u00e5 fremme verdiskaping og arbeidsplasser i Hedmark, gjennom blant annet \u00e5 \u00f8ke samhandlingen mellom kultur- og opplevelsesn\u00e6ringene, tradisjonelt n\u00e6ringsliv, kunnskapsmilj\u00f8ene og virkemiddelapparatet. Av virkemidler nevnes her: Videref\u00f8re st\u00f8tteordningen til kultur- og opplevelsesn\u00e6ringer i Hedmark Fylkeskommune Bidra til utvikling av klynger, m\u00f8teplasser og nettverk innenfor de kultur- og opplevelsesbaserte n\u00e6ringene. Fylkesdelplan for Reiseliv (10) I Fylkesutvalgssak 0052/03, ble det den 27. mai 2003 fattet f\u00f8lgende vedtak: Fylkesutvalget vedtar \u00e5 starte opp prosessen med utarbeidelse av fylkesdelsplan for reiseliv. Hedmark Reiseliv BA skal v\u00e6re prosjektleder for gjennomf\u00f8ring av prosessen. Hedmark fylkeskommune er prosjekteier. Styringsgruppen for reiseliv involveres i prosessen som faglig ansvarlig for utviklingsarbeidet. (Fylkesdelsplan for reiseliv (10), side 7). Fylkesdelsplanen ble godkjent i Fylkestingets m\u00f8te september Fylkesdelsplan for Reiseliv er grunnlaget for reiselivssatsingen i fylket, og skal f\u00f8lges opp gjennom \u00e5rlige handlingsprogram i regi av Partnerskap for reiseliv (Partnerskapsavtale av ; Partnerskap for reiseliv i Hedmark). M\u00e5lsettingen med planen er \u00e5 avdekke og prioritere konkrete handlinger og tiltak som styrker og forsterker Hedmarks konkurransemessige fortrinn innen reiselivsproduksjon. I planen sies det at 2005 til 2008 anses som en realistisk arbeidsperiode for \u00e5 gjennomf\u00f8re foresl\u00e5tte programomr\u00e5der, og igangsette tiltak. Videre sies det at Fylkesdelplanen er en plan som b\u00f8r evalueres hvert \u00e5r (Fylkesdelplan for Reiseliv Hedmark (10), side 4). Hovedm\u00e5let i Fylkesdelplanen er \u00e5 \u00f8ke verdiskapingen innen reiselivsproduksjon gjennom \u00f8kt omsetning og l\u00f8nnsomme arbeidsplasser. De tiltak som iverksettes skal bidra til en 20 % \u00f8kning i antall gjested\u00f8gn i Hedmark innen 2010 med utgangspunkt i gjested\u00f8gnsstatistikk for Hedmark Av virkemidler som skal bidra til m\u00e5loppn\u00e5elsen nevnes: -Bygge videre p\u00e5 Partnerskap for reiseliv som organ for implementering av Fylkesdelsplan for reiseliv Hedmark (10) og samordning av den regionale og offentlige ressursbruken i forhold til reiselivsn\u00e6ringene og reiselivets fellesapparat. -Sikre gjennomf\u00f8ring og oppn\u00e5else av fylkesdelsplanens strategier og m\u00e5l gjennom vedtak og oppf\u00f8lging av \u00e5rlig handlingsplan for Partnerskap for reiseliv. 5 Innlandet 2010: Regjeringens innovasjonsutvalg av plukket ut ti prosjekter som skulle konkretisere regjeringens innovasjonspolitiske satsing Innovasjon Innlandet 2010 var et av disse. Arbeidet som ble gjort i denne er innlemmet i Hedmark Fylkeskommune planer (Kilde: Enhet for N\u00e6ring og nyskaping). Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 18\n\n I Fylkesutvalgssak 0052/03, ble det den 27.\")\n\n20 2.3.2 Organisering av arbeidet med reiseliv i Hedmark Regjeringen er opptatt av at reiselivspolitikken og innsatsen p\u00e5 reiselivsomr\u00e5det samordnes p\u00e5 og mellom alle niv\u00e5er, b\u00e5de p\u00e5 statlig og regionalt niv\u00e5, samt mot virkemiddelapparatet. Gjennom forvaltningsreformen legger regjeringen opp til et tett, forpliktende samarbeid mellom nasjonalt og regionalt niv\u00e5. Intensjonen er at det regionale potensialet kan utnyttes bedre og legge grunnlaget for en n\u00e6ringspolitikk som er bedre tilpasset regionale forutsetninger og muligheter, (St.meld. nr. 12 ( Regionale fortrinn -regional fremtid). Et bredt lokalt partnerskap og samarbeid med n\u00e6ringslivet er viktig, ogs\u00e5 innen reiselivsn\u00e6ringen. Regjeringen er positiv til mulige initiativ som vil kunne styrke samordning der det er form\u00e5lstjenelig for reiselivsarbeidet p\u00e5 lokalt og regionalt niv\u00e5. Det er viktig at innsatsen rettet mot reiselivet fra underliggende etater og organisasjoner er koordinert (Nasjonal strategi for reiselivsn\u00e6ringen, Verdifulle Opplevelser ). Det finnes i dag ikke noen fast struktur p\u00e5 regional organisering av reiseliv i Norge. En del fylker, herunder Oppland, har en fragmentert struktur uten noe fylkesoverspennede organ, mens Hedmark har dette gjennom Hedmark Reiseliv BA (HR). Hedmark Fylkeskommune inngikk i 2006 en partnerskapsavtale med samarbeidsakt\u00f8rer innenfor reiseliv i Hedmark. Fylkeskommunen skal, i henhold til avtalen, lede og ivareta partnerskapet, og sikre Fylkesdelplanens forankring i Hedmark Fylkeskommunes prioriteringer, politisk og administrativt. Partnerskapet har som m\u00e5l \u00e5 utarbeide en \u00e5rlig felles handlingsplan som skal v\u00e6re overordnet partnerskapets arbeid. De to f\u00f8rste \u00e5rene forel\u00e5 det ikke en slik handlingsplan, men det er utarbeidet en slik plan for HR har en sentral rolle i partnerskapet. Selskapets form\u00e5l er \u00e5 v\u00e6re et fellesorgan for de organisasjoner, institusjoner og bedrifter som har interesser knyttet til reiselivsn\u00e6ringen i Hedmark. I Fylkekommunens \u00e5rsbudsjett for 2009, er det bevilget kr til utvikling av reiselivsn\u00e6ringen. Dette er en videref\u00f8ring av bel\u00f8pet for Pengene fordeles som et driftstilskudd p\u00e5 til HR. I tillegg f\u00e5r selskapet et tilskudd p\u00e5 kr til gjennomf\u00f8ring av egen handlingsplan for Deler av fylket har i dag ikke et organisert fellesapparat. HRs samarbeidspartnere representerer alt fra enkeltbedrifter til store og tunge destinasjonsapparat som Destinasjon Trysil, R\u00f8ros Reiseliv og Hamarregionen Reiseliv. HR har arbeidet med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass samarbeidsavtaler mellom partnerskapet og kommunene i Hedmark. Pr i dag er det kun 4 kommuner som ikke har slik avtale: Nord-Odal, S\u00f8r-Odal, Kongsvinger og Tynset. Hedmark fylkesrevisjon Hedmark fylkeskommunes reiselivsstrategi 20\n. Et bredt lokalt partnerskap og samarbeid med n\u00e6ringslivet er viktig, ogs\u00e5 innen reiselivsn\u00e6ringen.\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c612913e-d72d-4c71-a14c-4179ce0e5a8e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Saverio_Ragno", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:06Z", "text": "# Saverio Ragno\n\n\n\n6\\. desember 1902 \nTrani\n\nD\u00f8d\n22\\. april 1969 \nSacile\n\n\nRagno ble olympisk mester i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med p\u00e5 det italienske laget som vant lagkonkurransen i k\u00e5rde. De andre p\u00e5 laget var Alfredo Pezzana, Giancarlo Cornaggia-Medici, Edoardo Mangiarotti, Franco Riccardi og Giancarlo Brusati.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cb702ec-ee62-4740-a4bc-314a1a715975"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Karriere-og-jobbsokerkurs/Beiarn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:05Z", "text": "# Karriere og jobbs\u00f8kerkurs i Beiarn\n\nI kategorien karriere og jobbs\u00f8kerkurs finner du kurs og oppl\u00e6ring for jobbs\u00f8kere over hele landet. Hva skal til for \u00e5 f\u00e5 den karrieren eller jobben du dr\u00f8mmer om? Hvordan man fremstiller seg i en CV og p\u00e5 intervju er avgj\u00f8rende f\u00e5r og lykkes som jobbs\u00f8ker. Her finner du alt fra vanlige jobbs\u00f8kerkurs, GMAT, studie og yrkesveiledningskurs og lignende.\n\nDu har mye mer \u00e5 by p\u00e5 enn en ordin\u00e6r CV eller s\u00f8knad greier \u00e5 vise. Vi kan hjelpe deg med \u00e5 f\u00e5 en s\u00e5 spennende s\u00f8knad at du blir lagt merke til i s\u00f8kerprosessen.\n\n#### Nebemanning - jobbs\u00f8kerkurs\n\n#### Jobbveiledning og karrierecoaching - bedriftsinternt\n\nVi i Labyrnt Consulting holder oss kontinuerlig oppdatert p\u00e5 hva som skjer i jobb- og arbeidsmarkedet. Vi hjelper deg gjennom de ulike stegene i jobbs\u00f8kerprosessen og tilbyr karrierecoaching for deg som \u00f8nsker se nye muligheter i arbeidslivet eller utvikle deg videre i din n\u00e5v\u00e6rende jobb.\n\n#### CV kurs - nettkurs\n\nI dette kurset vil du f\u00e5 en komplett gjennomgang av hvordan din CV b\u00f8r v\u00e6re. Vi vil g\u00e5 igjennom hvert punkt p\u00e5 CVen og til slutt vil du se en video hvor vi fyller ut en CV. Du vil ogs\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 sende inn din CV til Gl\u00f8de for personlig tilbakemelding (dette er inkludert i kursavgiften).\n\n#### Karriereveiledning - Karrierer\u00e5dgivning - Jobb - bedriftsinternt\n\nTrives du ikke med jobben lenger, eller vet du ikke hva du vil bli? Finn muligheter og \u00f8nsker for fremtiden. Finn noe nytt eller juster jobbsituasjonen. F\u00e5 fart p\u00e5 karrieren\\!\n\n#### Ta pulsen p\u00e5 jobb og karrieren\\! - bedriftsintnternt\n\nTema for denne kvelden blir nettopp en mulighet til \u00e5 \"stoppe opp\" og bli bevisst p\u00e5 hva du vil og hva du gj\u00f8r i forhold til den egen jobb og utvikling\\!\n#### UNIK-programmet\\! - bedriftsinternt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f25ea74a-87a1-4d5a-9532-ad05429e1259"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/27872", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:49Z", "text": "##### Abstract\n\nLeddbrusk er et h\u00f8yspesialisert vev utviklet for fordeling av belastning og friksjonsfri bevegelse. Skader i leddbrusken i kneet kan oppst\u00e5 i forbindelse med idrett eller som en f\u00f8lge av sykdom i beinet under brusken. Slike skader rammer ofte unge mennesker og kan hindre fysisk aktivitet og f\u00f8re til arbeidsuf\u00f8rhet i ung alder.\n\nOrtopedisk kirurg Sverre Bertrand L\u00f8ken har i sitt doktorgradsarbeid vist at ved \u00e5 transplantere bruskceller dyrket fra pasienten selv til en bruskskade i kneet, kan dette gi reparasjon av skaden. Bruskcelletransplanterte pasienter fikk bedret funksjon, men leddbrusken ble ikke normal og pasientene klarte ikke \u00e5 gjenvinne normal muskelstyrke.. I avhandlingen ble det funnet at reparasjonsvevet etter bruskcelletransplantasjon lignet mer p\u00e5 arrvev enn p\u00e5 normal leddbrusk.\n\nI en studie av nesten 1000 pasienter som ble operert med kikkhullsteknikk (artroskopi) ble skader i leddbrusken p\u00e5vist i ca 2/3 av kn\u00e6rne, mens dype leddbruskskader over 2 cm\u00b2 ble funnet hos ca 6 %. Da pasientene med leddbruskskade ble unders\u00f8kt p\u00e5nytt etter 6-7 \u00e5r var knefunksjonen bedre b\u00e5de hos dem som var operert for bruskskaden og hos dem som ikke var operert. Knefunksjonen var likevel ikke normal i noen av pasientgruppene.\n\nStamceller er \"moderceller\" som kan videreutvikle seg til mer spesialiserte celler. Mesenchymale stamceller kan utvikle seg til blant annet bruskceller hvis de stimuleres i slik retning. I en delstudie i avhandlingen ble leddbruskskader hos kaniner behandlet ved at skaden ble fylt med et biomateriale (hyaluronan scaffold) som inneholdt stamceller dyrket fra kaninens beinmarg. Stamceller ga ikke vesentlig bedre reparasjon enn det man s\u00e5 i skadene som ikke fikk stamceller. Videre forskning er n\u00f8dvendig for \u00e5 se om man kan stimulere stamceller slik at de kan gi en bedre reparasjon av leddbruskskader enn det man har klart \u00e5 oppn\u00e5 med dagens metoder.\n\nPAPERS INCLUDED IN THIS THESIS\n\nI. \u00c5r\u00f8en A, L\u00f8ken S, Heir S, Alvik E, Ekeland A, Granlund OG, Engebretsen L. Articular cartilage lesions in 993 consecutive knee arthroscopies. American Journal of Sports Medicine. 2004 Jan-Feb; 32(1):211-5.\n\nDOI: 10.1177/0363546503259345\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc3a2be5-9de4-4130-aadd-a33199a93dd8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bourne_Shell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:24Z", "text": "**Bourne Shell** var det f\u00f8rste Unix-skallet. Det ble laget av Stephen R. Bourne. Bourne Shell er et relativt enkelt spr\u00e5k. Det inneholder nok funksjonalitet til at det er mulig \u00e5 lage enkle strukturerte programmer. Det inneholder lite funksjonalitet for interaktiv bruk, s\u00e5 andre skall foretrekkes til dette. Ettersom Bourne Shell finnes p\u00e5 n\u00e6r sagt enhver datamaskin som kj\u00f8rer et Unix- eller Unix-lignende operativsystem er Bourne Shell likefullt mye brukt som programmeringsspr\u00e5k til automatisering av oppgaver.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f634e7d-b9c3-4db5-9446-7cf2e700814f"} +{"url": "http://blogg.no/hashtag/?tag=%C3%A6rlig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:17Z", "text": "\nVI LEVER i 2017 FOR POKKER\\!\\!\\!\n\nJEG SYNES SYND P\u00c5 DEM SOM IKKE M\u00d8TER MOTSTAND... (Mye tanker i dag...)\n\nFitnesskaroline - 07.01.2017 02:43\n\n\n\nMed rett til \u00e5 f\u00f8le.. Hva faen, du vil\\!\n\nLillja - 03.01.2017 10:59\n\nM\u00e5 nesten le litt her, kanskje ikke bare litt heller. Jeg startet g\u00e5rdagen med litt irrita\n\n\n\nEn ny start\n\nKariannenesse - 02.01.2017 21:41\n\nDet er ingenting \u00e5 stikke under en stol at 2016 har v\u00e6rt trasig p\u00e5 mange m\u00e5ter.\n\n\n\nNOEN AV MINE MEST LESTE INNLEGG SAMLET. DET ENE ER DELT OVER 6900 GANGER.\n\nCrohnsglede - 02.01.2017 20:08\n\nN\u00e5 er vi kommet oss godt inn i det nye \u00e5ret og hverdagen er tilbake. I hvertfall nesten he\n\n\nGODT NYTT\u00c5R\\!\n\nHeisann mine fine lesere\\!\u00a0 Jeg titter raskt innom for \u00e5 \u00f8nske dere en fin natt\\!\u00a0\n\n\n\nEN KRONIKER TRENGER EN LEGE SOM V\u00c5GER.\n\nCrohnsglede - 21.12.2016 22:12\n\nN\u00e5r man er syk drar man til legen. Man drar for og f\u00e5 medisiner slik at man kan bli frisk,\n\n\n\nN\u00c5R KROPPEN KJEMPER KAMPEN ALENE - VEIEN FREM TIL DIAGNOSE. \\<3\n\nCrohnsglede - 18.12.2016 22:37\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc12e91e-8846-455e-ba4d-716f9795e369"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2010/11/vintage-aktig-julekort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:12Z", "text": "\n## tirsdag 23. november 2010\n\n### Vintage aktig julekort ?\\!\n\nHer kommer et julekort jeg laget f\u00f8r helgen, litt vintage aktig :) \n \n\n\n\n \nPapir fra Ladybug & friends, bildet er fra Papirdesign mener jeg. Blomsgter og blonder fra Hjerteboden. \nPostcard stempelet p\u00e5 kantene er Inkido. \n \n\n\n\n \nSvertet alle kanter og blomster med walnut stain. \n \n\n\n\n \nTusen takk for bes\u00f8k og alle koselige kommentarer\\!\\! Ha en kjempefin dag videre\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 15:04 \n\n Etiketter: Julekort \n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\njannes hobbykrok sa...\n\nS\u00e5 utrolig lekkert\\! Fantastisk stemningsfullt kort\\! \nKlem,Janne\n\n 23. november 2010 kl. 17:53 \n\n\n\nJannicke\n\nLekkert Bente. Du er kjempeflink.\n\n\n\nIda sa...\n\nNydelig\\! \nIda\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0d9c2eb-a9e1-41d4-bf91-38fd892a0f97"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/battester/article671603.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:42Z", "text": "# Test Targa 25.1 med VP D4-260\n\n## Tidl\u00f8s kvalitetsb\u00e5t\n\n### Targas 25.1 er m\u00e5lestokken for alle som vil lage t\u00f8ffe hel\u00e5rsb\u00e5ter.\n\n\n\nVIL KJ\u00d8RES: En Targa 25.1 t\u00e5ler mer sj\u00f8 enn de aller fleste b\u00e5ter i samme st\u00f8rrelse. \u00a9 Frederik Finnes\n\n\n\nFrederik Finnes\n\nTerningkast 5\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 13.5.11\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Flotte sj\u00f8egenskaper\n\n**+** Solid konstruksjon\n\n**+** Bra finish\n\n \n\n**-** Traust interi\u00f8r\n\n**-** H\u00f8y prislapp\n\nI bilverdenen snus ofte det meste p\u00e5 hodet n\u00e5r nye modeller lanseres. Slik er det gjerne ikke i b\u00e5tverdenen, noe som f\u00f8rst og fremst har kostnadsmessige \u00e5rsaker.\n\nAt litt forandring uansett fryder, er ikke Targa s\u00e5 opptatt av. Selv i den fjerde utgaven av Targa 25 - over 30 \u00e5r siden f\u00f8rsteutgaven traff vannflaten - dreier det seg om \u00e5 holde p\u00e5 form og gamle, velfungerende funksjoner, slik at det skapes en rekke av tidl\u00f8se b\u00e5ter.\n\nDette er ikke s\u00e5 dumt med tanke p\u00e5 bruktmarkedet, for du g\u00e5r ikke av moten med en Targa selv om den teller noen \u00e5r. Det vitner h\u00f8ye bruktb\u00e5tpriser om.\n\nUlempen er uansett at du l\u00f8per en risiko for \u00e5 virke utdatert, for her g\u00e5r en h\u00e5rfin linje.\n\nOg n\u00e5r jeg titter inn under tak i denne splitter nye Targaen, f\u00e5r jeg en f\u00f8lelse av \u00e5 g\u00e5 tilbake i tid. Traust skinn og oljet teak gj\u00f8r dette til en b\u00e5de m\u00f8rk og lite spennende b\u00e5t interi\u00f8rmessig.\n\nKvalitetsf\u00f8lelsen sitter imidlertid fortsatt bra, for dette er godt h\u00e5ndverk, og finishen er som alltid up\u00e5klagelig. Jeg savner bare \u00e9n eller to nye elementer som vitner om at Targa er inne i et nytt \u00e5rtusen.\n\n\n\n \nNOE NYTT: F\u00f8rerplassen er gammeldags, b\u00e5de p\u00e5 godt og vondt. Det er p\u00e5 tide \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt. \u00a9 Frederik Finnes\n\n#### **Tekniske data**\n\n - **Pris:** Fra 1 255 000 kroner\n - **Motormerke og type:** VP D4-260\n - **Motoreffekt:** 260 hk\n - **Produksjonsland:** Finland\n - **Lengde (LOA):** 8,38 m\n - **Bredde:** 2,88 m\n - **Dypgang:** 1,05 m\n - **Byggemateriale:** GAP\n - **Vekt:** 3400 kg\n - **K\u00f8yer:** 2+2\n - **Kabiner:** 1\n - **Toppfart:** 35 knop\n - **CE kategori:** B\n - **Drivstofftank:** 420 l\n - **Info:** www.trn.no\n\n#### Mange praktiske l\u00f8sninger\n\nN\u00e5r det er sagt, kan vi ikke klage stort p\u00e5 utf\u00f8relsen. Targa 25.1 fremst\u00e5r som noe mindre i styrehuset enn noen konkurrenter, men plassen er uansett godt utnyttet og vi kjenner igjen l\u00f8sningene som funker.\n\nBordet p\u00e5 stang heises enkelt opp under taket og blir borte. Plassen for tre personer p\u00e5 akterbenken er flott, for benken er hevet, noe som gir godt utsyn. Pantryl\u00f8sningen med vask og to gassbluss finner vi under dashbordbenken foran co-piloten, en l\u00f8sning som fungerer bra.\n\n**Det lange dashbordet er dessuten bra for kartblader og utstyr, noe som er med p\u00e5 \u00e5 gi Targa en solid dose bruksb\u00e5tkredibilitet.**\n\nOgs\u00e5 kabinen akter gir b\u00e5ten bruksb\u00e5tpreg. Under akterbenken finner vi nemlig to langsg\u00e5ende k\u00f8yer p\u00e5 hver side, noe som totalt gir plass til fire sovende, og mellom k\u00f8yene finnes et stort skap. Jeg f\u00e5r ikke helt turb\u00e5tf\u00f8lelsen, men dette skulle likevel holde lenge for to p\u00e5 tur.\n\nEn l\u00f8sning vi er glade i er baderommet med toalett plassert fremme med inngang fra fordekket. Her er inne er det stort og fint, og du slipper \u00e5 sjenere noen sovende under natten. I fullt arbeidsantrekk slipper man dessuten \u00e5 skitne til salongen i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta seg til baderommet.\n\nGedigen luksus: Targa 44 IPS\n\nSt\u00e5r til seks: Minor 28 Offshore\n\n\n\n \nGOD NATT: Akter i styrhuset finner du akseptabel overnattingsplass for to. \u00a9 Frederik Finnes\n\n#### Solid i sj\u00f8en\n\nMed sine 3,4 tonn er ikke Targa 25.1 noe lettvekter. Det er ogs\u00e5 et av hovedelementene bak konseptet. Denne b\u00e5ten t\u00e5ler mer sj\u00f8 enn de aller fleste i sin st\u00f8rrelsesklasse, og det takket v\u00e6re et tykt, kraftig og skummet skrog.\n\nMed en Volvo Penta D4 p\u00e5 260 hk blir ikke dette en racer, men heller en velbalansert milsluker som tar inn motsj\u00f8en med behagelige, tillitvekkende bevegelser.\n\nDet kjennes udramatisk ved f\u00f8rerposisjonen, som i likhet med resten av interi\u00f8ret kunne trengt seg en oppgradering, men som uten tvil fungerer etter planen og som tilbyr oversikt, brukbar ergonomi og en medf\u00f8lgende trygghetsf\u00f8lelse i bonus.\n\n**Det interessante med Targas kj\u00f8reegenskaper er at b\u00e5ten flyter lett samtidig som den har pondus. Den er ikke av de raskeste, men det kan vi tilgi n\u00e5r vi ser an vekt, st\u00f8rrelse og balansert gange under ett.**\n\nStyringen er presis, skroget tilstrekkelig trimmevillig og selv ikke kraftig vind setter denne relativt h\u00f8ye konstruksjonen ut av fatning.\n\n\u00c5 plassere en liten flybridge p\u00e5 en b\u00e5t som dette kan man selvsagt diskutere nytten av, men n\u00e5r man sitter her oppe, ser hvite skumtopper mot horisonten og kjenner sj\u00f8spruten i luggen, er man overbevist om at valget er riktig. Targa kan fortsatt fl\u00f8rte med den som er glad i gode sj\u00f8egenskaper og ruskete v\u00e6r.\n\n\n\nLUNT: Inne i styrehytta er det beskyttelse for elementene og plass til fem. \u00a9 Frederik Finnes\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ---- |\n| Produsent | **** |\n| Pris | **** |\n\n### Konklusjon\n\nSkal du ha en b\u00e5t som t\u00e5ler det meste hele \u00e5ret, er enkel i bruk og takler mye b\u00f8lger - da er Targa 25.1 b\u00e5ten for deg. Den er praktisk innredet, men det innvendige designet er i ferd med \u00e5 bli utdatert. Selv om Targa 25.1 er dyr i innkj\u00f8p, holder bruktb\u00e5tprisen seg sv\u00e6rt h\u00f8y.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "404e7b7f-8804-4b46-9f65-e67918bd6c7f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gujin_tuixu_jicheng", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:15Z", "text": "# *Gujin tuixu jicheng*\nEn side fra *Gujin Tushu Jicheng*.\n\n***Gujin Tushu Jicheng*** (forenklet kinesisk: \u53e4\u4eca\u56fe\u4e66\u96c6\u6210; tradisjonell kinesisk: \u53e4\u4eca\u5716\u66f8\u96c6\u6210; pinyin: *_G\u01d4j\u012bn T\u00fash\u016b J\u00edch\u00e9ng_*) er en sv\u00e6rt omfattende encyklopedi som ble til i Qingdynastiets tid, i epokene til Kangxi-keiseren og Yongzheng-keiseren. Verket ble ferdig i 1725.\n\nArbeidet ble til \u00e5 begynne med ledet av mandarinen Chen Menglei (\u9673\u5922\u96f7), og deretter overtok Jiang Tingxi. Det omdattet 800\u00a0000 sider og over 100 millioner kinesiske skrifttegn. Emnene spente over et vidt spekter, blant annet naturfenomener, geografi, historie, litteratur og statsskikk.\n\nArbeidet ble trykket i 1726 med bruk av flyttbare enkelttegnstyper av kobber. Det omfattet rundt 10\u00a0000 bind (\u5377, *ju\u01cen*). Det ble trykket i om lag seksti eksemplarer.\n\nEn av Yongzhengs br\u00f8dre holdt lenge sin ledende h\u00e5nd over prosjektet, men Yongzheng var oppsatt p\u00e5 \u00e5 gi alene \u00e6re til sin far Kangxi istedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "978b63b2-0586-4c2a-b8de-bc24bdf9fca6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/-P-ring-kan-forgifte-fisk-537185b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:24:28Z", "text": "# \\-P-ring kan forgifte fisk\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:28\n\nPublisert: 03.apr.2003 20:38\n\n \nDet nye prevensjonsmiddelet p-ringen skal kunne forgifte store mengder vann og fisk hvis den blir spylt ned i toalettet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nP-ringen skal settes inn i skjeden, og er et alternativ til p-piller. Problemet oppst\u00e5r imidlertid n\u00e5r kvinnen skal kvitte seg med den brukte ringen, melder Bergens Tidendes nettutgave.\n\nNorges Naturvernforbund skriver i sitt internblad Natur & Milj\u00f8 Bulletin at en enkelt ring kan forurense 24 millioner liter vann.\n\nL\u00e4kemedelsverket i Sverige krever at slike prevensjonsmidler skal behandles som brennbart avfall eller leveres inn til apotek etter bruk.\n\nProduksjonssjef Sveinung Bakke hos Organon, som produserer p-ringen Nuvaring, sier til Bergens Tidende at han er kjent med at ringen ikke b\u00f8r spyles i toalettet.\n\n\u2014 Vi understreker det overfor v\u00e5re legemiddelkonsulenter. I tillegg st\u00e5r det i pakningsvedlegget, sier Bakke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b44d7142-0a09-49ee-8e41-90b79ac1de29"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1026010-d2615017-Reviews-The_Nubian_In_The_Mara-Narok_Rift_Valley_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:16Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om The Nubian In The Mara\n\nAdresse: No 4 Olerai Road, Narok, Kenya (tidligere Mara Nubian Camp)\n\nBeliggenhet: Kenya \\> Rift Valley Province \\> Narok\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a02\u00a0180 - kr\u00a04\u00a0646 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 The Nubian In The Mara 3.5\\*\n\nAntall rom: 12\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Jovago.com, Orbitz, Agoda, Travelocity og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra The Nubian In The Mara. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra The Nubian In The Mara og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b72624b6-bb5c-468d-a882-af3fd68160ee"} +{"url": "http://docplayer.me/1293454-Rapport-opplegg-for-valgopplaering-i-regi-av-valgforum-2009-dato-26-10-09.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:27Z", "text": "3 3 Opplegg for valgoppl\u00e6ring i regi av Valgforum Innledning Valgforum s\u00f8kte Kommunal og regionaldepartementet om tilskudd til gjennomf\u00f8ring av et oppl\u00e6ringsopplegg for kommunene i valgarbeid i forkant av stortingsvalget Opplegg for konferansene, med budsjett var skissert i s\u00f8knaden KRD gav tilsagn om st\u00f8tte i samsvar med s\u00f8knaden i tilsagnsbrev av p\u00e5 til sammen kr Oppl\u00e6ringsopplegget inneholdt f\u00f8lgende elementer: Avholdelse av fem regionale oppl\u00e6ringskonferanser i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2009 der samtlige kommuner og fylkeskommuner f\u00e5r tilbud om \u00e5 delta med inntil 2 personer. Hver konferanse skal v\u00e6re p\u00e5 to dager, der f\u00f8rste dag forbeholdes oppl\u00e6ring for nybegynnere. Utgifter til leie av konferanselokaler Kursmateriell: Utarbeiding, kvalitetssikring og opptrykk av kursmateriell til oppl\u00e6ringskonferansene. Kursmateriellet skal gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 Valgforums nettsider til fri benyttelse for kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. Treningsprogram i utfylling av valgstyrets m\u00f8tebok 2. Forberedelse I l\u00f8pet av senh\u00f8sten og etterjulsvinteren 2009 ble Valgforums nettsted etablert, og organisasjonen fikk utarbeidet sin egen logo. Det ble produsert konvolutter og papir som ble brukt til konferanseinvitasjonene. Det praktiske arbeidet med selve konferansene startet opp i midten av januar Det ble da innhentet tilbud fra aktuelle konferansearrang\u00f8rer, og det ble inng\u00e5tt kontrakt med firmaet Proviso AS Det ble da gjort avtale om 5 regionale konferansesteder, og funnet datoer for de 5 konferansene. Dette ble som f\u00f8lger: Trondheim Nova kurs og konferanse 6. og 7. mai for Tr\u00f8ndelagsfylkene og M\u00f8re- og Romsdal\n\n\n\n4 4 Bergen Grand Hotell Terminus 12. og 13. mai 2009 for Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Troms\u00f8 Raddison SAS hotell, 25. og 26. mai 2009 for Nordland, Troms og Finnmark Drammen First hotell Ambassadeur, 28. og 29.mai 2009 for Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud Oslo Oslo kongressenter, 3. og 4. juni 2009 for Oslo, Akershus, \u00d8stfold, Oppland og Hedmark Det var en stor utfordring \u00e5 finne datoer som passet inni mellom maifridager og andre arrangementer og m\u00f8ter som mange skulle delta p\u00e5. Arbeidet med programmet og \u00e5 finne foredragsholdere startet i februar. Det ble snart klart at det ville bli Valgforums styre som i stor grad selv som sto for gjennomf\u00f8ringen av konferansene. I tillegg ble det rekruttert inn 3 erfarne valgmedarbeidere fra Bergen (Sigbj\u00f8rg Brodin), Sandnes (Ole von Erpecom Vikse) og Vefsn kommune (Rigmor Leknes). Det ble utarbeidet et program som ble godkjent av departementet, i samsvar med forutsetningene i tilsagnsbrevet. Innretningen var at dag 1 skulle v\u00e6re rettet inn mot nybegynnere p\u00e5 valgomr\u00e5det, og dag 2 for de mer erfarne. Arbeidet med programmet skjedde gjennom e-postveksling mellom styrets medlemmer og sekretariatet, som sydde innspillene sammen. Valgforums leder og sekret\u00e6r var 26. og 27.mars 2009 i m\u00f8te med Sametinget i Karasjok b\u00e5de for \u00e5 l\u00e6re mer om gjennomf\u00f8ringen av sametingsvalget etter den nye ordningen, og dr\u00f8fte hvordan ordningen best kan presenteres for kommunene under oppl\u00e6ringen. Til stede i m\u00f8tet var ogs\u00e5 representanter fra KRD og AID. Det ble avholdt en to dagers arbeidssamling i Sarpsborg april Her ble programmet fylt med innhold, og gjennomg\u00e5tt, slik at det var enighet om hva som skulle presenteres. Det ble ogs\u00e5 besluttet hva som skulle trykkes opp i deltakermappene. Til stede var styret, sekretariat og de tre andre valgmedarbeiderne. P\u00e5 dag 2 var ogs\u00e5 SSB til stede, for \u00e5 f\u00e5 lagt inn presentasjonene av valgnattsystemet i programmet. Det ble besluttet hvem som skulle arbeide videre med de enkelte punktene, eller bolkene i programmet, og det ble satt relativt kort frist for \u00e5 levere inn manus. Arbeidet med \u00e5 sy disse sammen til helhetlige presentasjoner ble gjort av sekretariatet, og de ble oversendt Proviso som sto for trykking og pakking i konferansemapper, som igjen ble sendt til de ulike konferansestedene. Alle som skulle v\u00e6re innledere fikk presentasjonene oversendt i elektronisk form. De enkelte arbeidslagene som sto for de 5 konferansene organiserte seg selv, og fordelte oppgaver. De 5 arbeidslagene besto av 3 personer p\u00e5 hver konferanse, noe som ble vurdert som et minimum. Disse skulle st\u00e5 for b\u00e5de alt praktisk arbeid, som kontakt med konferansestedet og registrering av deltakere, og holde alle foredragene. Av \u00f8konomiske og praktiske grunner ble det\n\n\n\n5 5 ikke vurdert som mulig \u00e5 ha med flere fra Valgforum, eller representanter for Proviso p\u00e5 selve konferansene. Invitasjon til konferansene ble sendt ut i begynnelsen av mars. Det var satt en deltakerbegrensning p\u00e5 2 personer fra hver kommune, men slik at det kunne delta ulike personer p\u00e5 dag 1 og 2 dersom det var \u00f8nskelig. Valgforum hadde selv satt opp en fordeling p\u00e5 regionene, ut fra at det skulle bli et rimelig likt antall kommuner som sognet til hver region, et snitt p\u00e5 i underkant av 90. Vi la til grunn et anslag om deltakelse fra om lag halvparten av kommunene. Vi \u00e5pnet for at deltakere kunne dra til andre konferanser, dersom de av ulike grunner ikke kunne bli med der de h\u00f8rte til. Invitasjonene ble i utgangspunktet sendt ut p\u00e5 e-post til alle kommunenes postmottak. Det ble etter hvert klart at dette ikke fungerte slik at invitasjonene kom fram til de valgansvarlige. Responsen var lav fra en sv\u00e6rt stor andel av kommunene etter denne f\u00f8rste invitasjonsrunden. Det ble s\u00e5 i samarbeid med Proviso tatt en beslutning om \u00e5 sende ut invitasjon i brevs form i vanlig post, med Valgforums brevark og konvolutter. Denne synes \u00e5 ha kommet fram. Etter dette gikk p\u00e5meldingene mye greiere. Det ble snart klart at p\u00e5meldingene ble ujevnt fordelt, selv om det i utgangspunktet var likt antall potensielle deltakere til alle 5 konferansene. Styret besluttet at det burde v\u00e6re et makstall p\u00e5 ca 100 pr konferanse, og at det deretter burde fors\u00f8kes kanalisert deltakere til andre konferanser med ledig kapasitet. Verken praktisk eller \u00f8konomisk var det lagt opp til flere enn ca 500 deltakere. Konferansen i Oslo ble f\u00f8rst fulltegnet, og mange har ytret \u00f8nske om at det er praktisk med konferanse i Oslo, fra ulike deler av landet. Det var mange deltakere som ikke fikk med seg p\u00e5meldingsfristen, og det var deltakere som \u00f8nsket \u00e5 melde seg p\u00e5 helt fram til de siste dagene f\u00f8r konferansene ble holdt. Det ble utvist stor fleksibilitet fra Valgforums side for \u00e5 f\u00e5 med alle som \u00f8nsket \u00e5 delta. 3. Gjennomf\u00f8ring Deltakelsen ble slik p\u00e5 de ulike konferansene: Trondheim 63 deltok totalt 57 fra kommunene og 6 fra Valgforum/KRD/SSB 2 av 3 fylkeskommuner i regionen deltok, og deltakere fra 29 kommuner. Konferanseledelse: \u00d8yvind \u00d8yen, Elin Solberg og Sigbj\u00f8rg Brodin Bergen 79 deltok totalt 73 fra kommunene og 6 fra Valgforum/KRD/SSB 2 av 3 fylkeskommuner i regionen deltok, og deltakere fra 46 kommuner. Konferanseledelse: Elin Solberg, Linda K. Storjord og Ole von Erpecom Vikse\n\n\n\n6 6 Troms\u00f8 56 deltok totalt - 50 fra kommunene og 6 fra Valgforum/KRD/SSB 2 av 3 fylkeskommuner i regionen deltok, og deltakere fra 26 kommuner. Konferanseledelse: Linda K. Storjord, Steinar Joki og Rigmor Leknes Drammen 119 totalt fra kommunene og 6 fra Valgforum/KRD/SSB Alle 5 fylkeskommunene i regionen deltok. I tillegg var det deltakerne fra 56 ulike kommuner. Konferanseledelse: \u00d8yvind \u00d8yen, Sigbj\u00f8rg Brodin og Hanne Thea Stenersr\u00f8d Oslo 118 totalt 112 fra kommunene og 6 fra Valgforum/KRD/SSB 3 av de 4 fylkeskommunene i regionen deltok, i tillegg til Oslo som ogs\u00e5 er fylke i denne sammenheng. I tillegg var deltakerne fra 56 ulike kommuner. Konferanseledelse: \u00d8yvind \u00d8yen, Hanne Thea Stenersr\u00f8d og Ole von Erpecom Vikse Ikke uventet var deltakelsen lavest fra fylker hvor det trolig er vanskeligst \u00e5 reise til konferansestedet. Nordland, Finnmark og M\u00f8re og Romsdal er de fylkene hvor f\u00e6rrest kommuner har deltatt. Totalt var det registrert 458 personer p\u00e5 de 5 konferansene. 428 av disse var fra kommunene/fylkeskommunene. Det ble registrert 22 avmeldinger etter at p\u00e5meldingsfristen var g\u00e5tt ut. 21 av disse var fra kommuner. Det vil si at det faktiske deltakerantallet som var med p\u00e5 konferansene fra kommunene var 407. Det var 213 kommuner og 15 fylker med p\u00e5 konferansene. Det vil si at temmelig n\u00f8yaktig halvparten av landets kommuner og nesten 80 % av fylkene deltok p\u00e5 Valgforums oppl\u00e6ringskonferanser i Det er registrert at 36 deltakere deltok p\u00e5 bare dag 1, 118 deltok bare p\u00e5 dag 2 og 282 p\u00e5 begge dagene. Selv om mange uttrykte misn\u00f8ye med deltakerbegrensningen ble det bare registrert en kommune som ikke i praksis respekterte dette. 4. Evaluering og tilbakemeldinger fra deltakerne I kontrakten med Proviso inngikk utsendelse av evalueringsskjema p\u00e5 e-post til deltakerne. Skjemaene ble sendt ut slik at deltakerne hadde dem p\u00e5 sin e-post umiddelbart etter at de kom\n\n\n\n7 7 tilbake fra konferanse. Det ble laget unike skjema for hver konferanse, slik at ulikheter kan m\u00e5les. For den ene konferansen (Bergen) skjedde det tekniske vansker med de f\u00f8rste skjemaene som ble sendt ut. Dette ble raskt rette opp. Evalueringene kom tilbake til Valgforum i form av lenker til skjemaet, for hver enkelt konferanse, slik at vi kunne f\u00f8lge med etter hvert som svarene kom inn. Besvarelsene er anonyme, og det er ikke mulig for Valgforum \u00e5 spore tilbake til deltakere, kun til hvilken konferanse de deltok p\u00e5. Svarprosenten ligger for Oslo, Drammen og Trondheim p\u00e5 vel 50 %, og for Bergen og Troms\u00f8 noe lavere, rundt 40 %. Det m\u00e5 understrekes at i den registerte deltakerandelen inng\u00e5r ogs\u00e5 innledere, gjennomg\u00e5ende 6 p\u00e5 hver konferanse. Den reelle svarprosenten fra kommunedeltakerne er dermed h\u00f8yere. Til sammen 208 av 407 deltakere fra kommunen har besvart evalueringsskjemaet. Skjemaet hadde flest skalavalg fra 1 til 5, med 5 som beste karakter. Det var ogs\u00e5 noen kommentarfelt. Valgforums sekretariat laget sp\u00f8rsm\u00e5lene. Evalueringsskjemaet inneholdt f\u00f8lgende tilbakemeldingssp\u00f8rsm\u00e5l: 4.1. Om organisasjonsformen Sp\u00f8rsm\u00e5l 1 Valgforum hadde valgt \u00e5 organisere oppl\u00e6ring for kommunene i 5 regionale konferanser i l\u00f8pet av en 4 ukers periode i mai/juni i valg\u00e5ret. Hva syns du om tidspunktet for konferansene? Gjennomsnittsvaret her var skalert til 4,3. Et flertall gav karakter 5 her. Drammenskonferansen trakk noe ned, med et snittsvar p\u00e5 3.9 fordi den var lagt til de to dagene f\u00f8r pinse, noe som ble oppfattet \u00e5 ha enkelte ulemper, for eksempel n\u00e5r det gjaldt transport. Sp\u00f8rsm\u00e5l 2 Hva syns du om antallet konferanser og regionmodellen? Gjennomsnittsvaret er her skalert til 4,4. Variasjonene her er mellom deltakerne p\u00e5 Oslokonferansen som gir karakter 4,6 og Drammen som gir 4,1. Sp\u00f8rsm\u00e5l 3 Hva syns du om innretningen med f\u00f8rste dag for nybegynnere og andre dag for den mer erfarne medarbeider? Gjennomsnittsvaret var her 4,4, med sm\u00e5 variasjoner mellom konferansene. Sp\u00f8rsm\u00e5l 4 Hva syns du om at det var deltakerbegrensing p\u00e5 2 fra hver kommune?\n\n\n\n8 8 Gjennomsnittsvaret her var 3,4. Dette er den laveste scoren i tilbakemeldingene. Det var ogs\u00e5 en problemstilling som Valgforum hadde mye arbeid med \u00e5 h\u00e5ndtere, fordi det var liten forst\u00e5else i enkelte kommuner for hvorfor vi hadde slik deltakerbegrensning. Spesielt en del st\u00f8rre kommuner og fylkeskommuner \u00f8nsket \u00e5 sende flere medarbeidere, og det ble av enkelte kommuner oppfattet som urimelig at sm\u00e5kommuner fikk samme deltakerantall som st\u00f8rre kommuner. I tillegg var det mange som hadde individuelle grunner til at de \u00f8nsket flere med. Det ser ut til at de aller fleste respekterte begrensningen. Kun er kommune er registrert \u00e5 aktivt klare \u00e5 melde p\u00e5 langt flere deltakere enn forutsatt, til sammen 8. Sp\u00f8rsm\u00e5l 5 Hva syns du om at det er kommunale valgmedarbeidere som gjennom Valgforum st\u00e5r for organiseringen og oppl\u00e6ringen? Gjennomsnittsvaret var her 4,7 og den h\u00f8yeste scoren i tilbakemeldingene. Fra Oslokonferansen var det nesten 90 % som gav 5 p\u00e5 skalaen her. Lavest var Bergen, hvor bare 58 % gav en 5 her. Sp\u00f8rsm\u00e5l 6 Hva syns du om m\u00e5ten temaene ble presentert p\u00e5? Gjennomsnittsvaret her var 4,4. Her var variasjonene mellom konferansene slik at Oslo og Trondheim hadde 4,56 som h\u00f8yest, og Bergen 3,9 som lavest. I Bergen var presentasjonen endret p\u00e5 slik at det ikke var samsvar mellom det materialet som l\u00e5 i mappene og det som ble presentert p\u00e5 et av punktene. Dette ble skapte forvirring. Sp\u00f8rsm\u00e5l 7 Kommentarfelt om organisasjonsformen: 81 har skrevet kommentarer til dette. Trondheim: Et flertall har brukt kommentarfeltet til \u00e5 gi stor ros til innlederne. En kommenterer at regionmodellen er upraktisk, da andre steder enn egen region kan v\u00e6re b\u00e5de billigere og enklere \u00e5 komme seg til. To deltakere har negative kommentarer til hvordan arbeidet med m\u00f8teboka ble presentert. En deltaker kommenterer at det er \u00f8nskelig at innledere ikke bare kommer fra store kommuner, men at det ogs\u00e5 i framtida brukes innledere fra sm\u00e5kommuner. Bergen: Ogs\u00e5 i Bergen er det mange som gir ros og positive kommentarer til opplegget. Det er imidlertid her en del negative kommentarer og synspunkter, noen i sprikende retning. Enkeltkommentarer g\u00e5r p\u00e5 at tidspunktet burde v\u00e6rt et annet (p\u00e5 slutten av mellomvalg\u00e5ret) og at det er negativt at SSB og fylkesmennene til dels sier det samme p\u00e5 andre konferanser som det ble sagt her. Vedkommende oppfatter det som negativt at flere har valgkonferanser. Det var ogs\u00e5 negativ kommentar til at det ble undervist i gjennomf\u00f8ring av sametingsvalget. Flere nevner at det ikke var samsvar mellom\n\n\n\n9 9 presentasjonene og innholdet i mappene. Flere mener at det var for mye gjentakelser og overlapping, og at dette var forvirrende. Troms\u00f8: Mange positive kommentarer her, spesielt at det var kommunale valgmedarbeidere som foreleste. Det var noen kommentarer som gjaldt sametingsvalget, hvor deltakerne mente at Sametingets medarbeidere som var til stede i salen var de som burde har forelest om dette. En kommenterte at det burde v\u00e6re flere konferanser i Nord Norge, p\u00e5 grunn av avstandene. En annen var veldig forn\u00f8yd med \u00e5 kunne bygge valgnettverk i egen landsdel. Drammen: Det var her problemer med teknikken, noe som alltid irriterer publikum. I tillegg ble konferansen holdt rett f\u00f8r pinsehelga, noe som ikke var spesielt popul\u00e6rt, og for deltakerne fra S\u00f8rlandet var det ikke enkelt \u00e5 ta seg hjem etter kursavslutningen. Kommentarene til selve opplegget er mye positivt, en har enkelte sv\u00e6rt negative tilbakemeldinger om foredragsholderne, mens andre har sv\u00e6rt positive tilbakemeldinger om de samme. Oslo: Oslokonferansen f\u00e5r gjennomg\u00e5ende sv\u00e6rt gode kommentarer, med ros av foredragsholderne, som blir oppfattet \u00e5 ha god greie p\u00e5 valgarbeid ut fra kommunenes st\u00e5sted. Noen kommenterer at det ble snakket en fremmed dialekt av en av foredragsholderne. En kommenterer at det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig med flere deltakere fra kommunen, men at han har forst\u00e5else for deltakerbegrensningen. M\u00f8teboka blir trukket fram som vanskelig tema Om innholdet i konferansene Sp\u00f8rsm\u00e5l 8 Synes du de temaene som ble tatt opp p\u00e5 konferansen var nyttige og relevante for din oppgave i forbindelse med avviklingen av valget? Gjennomsnitt svar er skalert til 4,6. Svarene er her veldig jevne for de 5 konferansene. Sp\u00f8rsm\u00e5l 9 og 10 kommentarfelt Synspunkter p\u00e5 om tema burde f\u00e5tt st\u00f8rre eller mindre plass. Til sammen 48 deltakere har besvart dette. Kommentarene tyder p\u00e5 at programmet traff sv\u00e6rt bra.\n\n\n\n10 10 De aller fleste som har kommentert her skriver at de ikke synes noe burde v\u00e6rt endret. Hvis de skulle velge ville de prioritert ned sametingsvalget, SSB-rapporteringen eller m\u00f8teboka. Det er ikke store forskjeller mellom konferansene. Enkeltpersoner har skrevet sterke meldinger om hva de ikke \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re noe om. Flere mener det er irrelevant \u00e5 l\u00e6re om m\u00f8teb\u00f8kene, da disse oppfattes \u00e5 v\u00e6re en del av valgoppgj\u00f8rsystemet som kommunen kj\u00f8per. N\u00e5r det gjelder tema som \u00f8nskes gitt st\u00f8rre plass, er det m\u00f8teb\u00f8kene som g\u00e5r igjen, samt mer om praktisk gjennomf\u00f8ring av valget, spesielt i sm\u00e5kommuner.. Sp\u00f8rsm\u00e5l 11 Alt i alt - hvordan vil du vurdere innholdet i denne oppl\u00e6ringskonferansen? Snittsvaret er 4,5. Variasjonene er sm\u00e5 mellom konferansene, fra 4,75 i Oslo til 4,23 i Bergen. Sp\u00f8rsm\u00e5l 12 Har du synspunkter eller r\u00e5d som du vil gi videre n\u00e5r det gjelder framtidig oppl\u00e6ring i praktisk valgarbeid i kommunene? I alt 55 svar kom inn i denne kommentarrubrikken. Her fikk Valgforum og konferanseformen mange hyggelige tilbakemeldinger og gode \u00f8nsker videre. De aller fleste hadde bare gode r\u00e5d med p\u00e5 veien, og h\u00e5pet \u00e5 komme tilbake om 2 \u00e5r. De gode r\u00e5dene gikk i stor grad ut p\u00e5 \u00e5 arbeide videre med den pedagogiske formen p\u00e5 konferansene, b\u00e5de med hensyn til \u00e5 profesjonalisere innlederne, bruke mer nettsverksform/dialogform, f\u00e5 inn sm\u00e5kommunefokus, sikre bedre at teknikk og m\u00f8telokaler var i tipp topp stand, v\u00e6re tydeligere og klarere p\u00e5 hva som er forholdet mellom Valgforums konferanse og fylkesmennenes konferanser. Det ble ogs\u00e5 ytret \u00f8nske om konferansene bygges ut, slik at Valgforum ogs\u00e5 kan l\u00e6re opp valgstyrer og stemmestyrer Oppsummering av deltakernes tilbakemeldinger V\u00e5r samarbeidspartner Proviso har gitt uttrykk for at de er imponert over de sv\u00e6rt gode tilbakemeldingene Valgforumkonferansene har f\u00e5tt. De har f\u00f8lgende r\u00e5d med videre p\u00e5 veien: Husk \u00e5 fokusere p\u00e5 at de aller fleste er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med hva de har f\u00e5tt av dere. La derfor ikke de f\u00e5 som kommer med negative tilbakemeldinger og som alltid vil gj\u00f8re det v\u00e6re de som styrer veien videre for dere\\! I all hovedsak er det veldig positive tilbakemeldinger som er gitt\\! Valgforum har tydeligvis truffet hos det store flertall av valgmedarbeidere. Et forbehold m\u00e5 vi vel ta om at det er de som er mest\n\n\n\n11 11 motivert fra f\u00f8r som deltar, og de mest motiverte av disse igjen som svarer p\u00e5 evalueringsskjema. Det kommer ogs\u00e5 fram at valgmedarbeidere er som folk flest, nemlig forskjellige. En viss sprik i evalueringene er det selvsagt, og det er ikke lett \u00e5 gj\u00f8re alle til lags. N\u00e5r hovedtendensen er positiv, kan vi koste p\u00e5 oss \u00e5 vie de kritiske bemerkningene ganske stor oppmerksomhet. Her er noen gjengangere fra kommentarfeltene: Mer vekt p\u00e5 praktiske oppgaver Mer vekt p\u00e5 gruppearbeid, ogs\u00e5 for \u00e5 bli bedre kjent Mer vekt p\u00e5 m\u00f8tebok, og da p\u00e5 praktisk utfylling (eks oppgaver) M\u00f8tebok-delen ikke helt til slutt, da alle er slitne Ikke legg kurset n\u00e6rt ei langhelg Kan gjerne starte kl 1000 f\u00f8rste dag Mindre overlapp mellom innleggene, litt strammere regi Noen fra sm\u00e5kommune burde ha v\u00e6rt blant foreleserne 5. Egenevaluering Nedenfor er noen punkter der vi gir uttrytt for v\u00e5r vurdering av kursene, basert p\u00e5 tilbakemeldinger og egne opplevelser. Totalt sett synes vi at kursene ble gjennomf\u00f8rt i tr\u00e5d med ambisjonene, og p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te Kursinnholdet En egen dag med grunnleggende oppl\u00e6ring fungerte bra. Flere av deltakerne er med p\u00e5 sitt f\u00f8rste valg i \u00e5r. Temaene ble stort sett godt mottatt. Litt mer spissing, oppdeling i kortere emner, mer kronologisk oppbygging, tydeligere r\u00f8d tr\u00e5d, mindre overlapp og gjentakelser nevnes som forbedringsmuligheter. Innholdet hadde en klar praktisk og erfaringsbasert vinkling, som s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re popul\u00e6rt. En enda mer praktisk innretning kan v\u00e6re \u00e5 legge mer vekt p\u00e5 materiell/rekvisita, eks hva slags, vise eksempler, hvordan anskaffe oa. Kanskje spesielt for de nye. Summeoppgaver og invitasjoner til dialog bidrar til \u00e5 bryte opp forelesningspreget. Dialog mellom foreleserne kan ogs\u00e5 fungere likedan. M\u00f8tebok er alltid tema p\u00e5 valgkonferanser, men vi fant antakelig ikke helt formen. Praktiske \u00f8velser m\u00e5 antakelig inn. Utfordringen er uansett \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 forst\u00e5 at de m\u00e5 forst\u00e5\n\n\n\n12 12 m\u00f8teboken, selv om de bruker valgsystem. Noen av deltakerne \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 valgsystemet inn i v\u00e5re kurs. Det kan g\u00e5 an n\u00e5r vi f\u00e5r et statlig, nasjonalt valgsystem. Valgnatt som tema er antakelig sv\u00e6rt viktig, erfaringene fra sist valg tatt i betraktning. Opplegget med \u00e5 la deltakerne pr\u00f8ve seg i pauser, var fornuftig, men vanskelig \u00e5 vurdere i hvor stor grad det fungerte. I Drammen gikk alt skeis p\u00e5 dag 2 pga tekniske problemer Organisering og forberedelser Vi satte av 2 dager til planleggingsseminar. Det var i seg selv vellykket nok, men det ble i minste laget. Vi hadde trengt en oppf\u00f8lgingssamling n\u00e5r alle presentasjonene var skrevet, der vi hadde g\u00e5tt gjennom alt sammen og bearbeidet presentasjonene deretter. Da kunne vi ha f\u00e5tt en tydeligere r\u00f8d tr\u00e5d, unng\u00e5tt overlapp og mer enhetlig innhold og utforming. Selve dugnadsformen, \u00e5 skrive hver sin del, fungerte s\u00e5nn sett ved at presentasjonene faktisk ble skrevet i l\u00f8pet av den korte tiden vi hadde til r\u00e5dighet. Det viste seg imidlertid \u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 holde andre sine foredrag, b\u00e5de i forhold til \u00e5 sette seg inn i hva forfatteren har ment, og \u00e5 finne en egnet presentasjonsform som passer foredragsholderen. Vi l\u00f8ste dette p\u00e5 ulikt vis, enten ved \u00e5 v\u00e6re mest mulig tro mot forfatterens lysark og kommentarer, eller ved \u00e5 bruke lysarkene med omarbeidete kommentarer, eller ved \u00e5 lage nye lysark over samme tema. Alt fungerte for s\u00e5 vidt bra. Vi fant imidlertid fort ut at det er viktig \u00e5 dele ut eventuelle omarbeidede lysark, slik at deltakerne har det samme p\u00e5 papir som vises p\u00e5 skjerm. P\u00e5 grunn av ulik tiln\u00e6rming, hadde vi vel ogs\u00e5 noks\u00e5 ulik erfaring med tidsramma, men stort sett var den grei. Det ble sv\u00e6rt mye arbeid p\u00e5 styret, sekretariatet og de tre gode hjelperne. Vi burde ha hatt en bedre organisering, herunder en gjennomtenkt ordning med frikj\u00f8p/honorar. Alle involverte gjorde dette arbeidet p\u00e5 siden av sitt ordin\u00e6re arbeid, som for de fleste inkluderer planlegging av valggjennomf\u00f8ringen i egen kommune, samt for noen sekretariatsfunksjoner for politiske utvalg. Arbeidet hadde et utpreget dugnadspreg, og ingen har f\u00e5tt utbetalt honorar. Det opplegget som l\u00e5 til grunn for kommunikasjon med deltakerne fungerte bare delvis. Det var opprinnelig lagt opp til invitasjon p\u00e5 e-post til kommunene, og videre p\u00e5meldinger og registreringer via lenker gjennom Valgforums nettside. P\u00e5 nettsida l\u00e5 ogs\u00e5 program, oversikt over innledere og annen informasjon. Erfaringen med dette var for det f\u00f8rste at e- postmottakene i kommunene har klare svakheter, ved at denne type invitasjoner ikke kommer fram til rette vedkommende. N\u00e5r dette ble oppdaget ble det tatt en beslutning om at invitasjonen skulle sendes ut til kommunene i vanlig post og med Valgforums konvolutter og logo. Dette ble en ekstra kostnad, b\u00e5de til produksjon, trykk og ikke minst porto.\n\n\n\n13 13 Erfaringen viste senere at ikke alle forsto hvordan nettsiden og lenkene fungerte. Etter avtale med Proviso ble alle foresp\u00f8rsler som kom inn i forbindelse med p\u00e5meldingene, og som ikke kunne h\u00e5ndteres innenfor avtalen om \u00e5 ta imot p\u00e5meldinger og bist\u00e5 med eventuelle hotellovernatting og reise, oversendt sekretariatet for besvarelse. Dette ble en stor jobb. Flere forsto ikke at de selv m\u00e5tte g\u00e5 inn f\u00e5 nettet for \u00e5 finne programmet, eller de forsto ikke at de selv p\u00e5 p\u00e5meldingsskjemaet m\u00e5tte krysse av for bistand til \u00e5 skaffe hotellovernatting, og trodde dette var noe som var ordnet av Valgforum for alle. Mange trodde de ville f\u00e5 mer skriftlig informasjon i posten Gjennomf\u00f8ring for \u00f8vrig Det var stor interesse for \u00e5 f\u00e5 lysarkene lagt ut p\u00e5 nett. Det var (faktisk) ogs\u00e5 interesse for \u00e5 f\u00e5 forelesernes epostadresser, for eksempel p\u00e5 det trykte materialet. Mapper med lov og forskrift er fornuftig, men det ble gjort oppdateringer i l\u00f8pet av kursperioden, som vi ikke fikk med i mappene. Det ble imidlertid opplyst om dette. Tidspunkt litt for seint p\u00e5 \u00e5ret. En eventuell kursserie f\u00f8r valget 2011 b\u00f8r legges til januar/februar, f\u00f8r prosessen med godkjenning av listeforslag. Dette m\u00e5 imidlertid vurderes i forhold til kursinnhold og eventuelle andre valgkurs. Kurs i praktisk bruk av valgsystem b\u00f8r holdes senere. Deltakelsen var relativt bra, men det er langt igjen til 100% oppslutning fra kommunene. Spesielt i Nord-Norge viste det seg at mange kommuner av ulike grunner ikke deltok. Et forhold kan v\u00e6re lange reiseavstander. Noen prioriterte kanskje fylkesmannens konferanser framfor v\u00e5re. Det er vel ogs\u00e5 grunn til \u00e5 anta at mange kommuner ikke prioriterer valgkonferanser s\u00e6rlig h\u00f8yt i forhold til andre kommunale oppgaver som krever tid og penger. Det ble ikke satt inn spesielt store ressurser p\u00e5 \u00e5 reklamere for konferansene, og det var heller ikke s\u00e6rlig aggressiv markedsf\u00f8ring. Muligens b\u00f8r man satse mer her for \u00e5 f\u00e5 med de som ikke er motivert og interessert i valg i utgangspunktet. Kanskje er det de som mest trenger et valgkurs Sosialt Valgforum hadde ikke lagt opp til felles sosiale aktiviteter som en del av konferansene\n\n\n\n14 14 I Troms\u00f8 inviterte de der og da til felles middag Vi hadde ikke navnelapper, noen etterlyste det. I Troms\u00f8 tok de en presentasjonsrunde f\u00f8rst Praktisk arrangement og konferansestedene En lettelse for oss \u00e5 kunne sette bort det praktiske til et firma (Proviso) Samarbeidet med Proviso fungerte stort sett greit. Litt forvirrende for noen \u00e5 bli innkalt pr sms til konferanse kl 1000, s\u00e5 viser det seg at programstarten er kl En time til registrering og frukt var s\u00e5nn sett i overkant. Men mange gikk en tur p\u00e5 byen og var glade for det. Litt stor avstand til deltakerne i Bergen. I Oslo var det auditorium. Vi var skeptiske da vi s\u00e5 det, men det fungerte greit. Forvirrende skilting/merking i Troms\u00f8 (det sto Proviso, ikke Valgforum) Fellesregning for hotellovernatting for innlederne fungerte ikke helt alltid (m\u00e5tte varsle Proviso i Troms\u00f8) Noen steder ble det litt knapt med 45 min lunsj, andre steder gitt det greit Lyd kan ofte v\u00e6re et problem, litt kritikk Opplegg med elektronisk invitasjon og henvisning til Valgforums nettside m\u00e5tte dels endres, og dels f\u00f8lges opp med mye support fra sekretariatet. 6. Elektronisk treningsprogram for utfylling av m\u00f8tebok Dette elementet inng\u00e5r ogs\u00e5 i det opplegget som ble s\u00f8kt om fra Valgforums side, og er gitt et tilskudd p\u00e5 kr Dette arbeidet ble ikke klart f\u00f8r Stortingsvalget \u00c5rsaken til det ligger dels i kapasitetsproblemer i Valgforum. Dette vil v\u00e6re et utviklingsarbeid som krever mye oppf\u00f8lging, og som man b\u00f8r bruke tilstrekkelig med tid p\u00e5. Det er ogs\u00e5 viktig at de riktige personene kommer med i arbeidet, som b\u00e5de kan og forst\u00e5r alle elementer i m\u00f8teb\u00f8kene, og som kan v\u00e6re med \u00e5 gi treningsprogrammet en god pedagogisk vinkel.\n\n\n\n16 16 Etableringskostnader for Valgforum for \u00e5 ivareta oppdraget Kr Totalt Kr Regnskap: Innhold Produksjon av kursinnhold og kursmateriell, Utf\u00f8res av Valgforums sekretariat v/oslo kommune 120 timer a kr 400 anslag kr Regnskap Kr Merknad: Valgforums sekretariat har nedlagt et betydelig arbeid med planlegging og gjennomf\u00f8ring av konferansene. Siden arbeidet har p\u00e5g\u00e5tt parallelt med ordin\u00e6rt arbeid i valgavdelingen i Bystyrets sekretariat, har det v\u00e6rt vanskelig \u00e5 dokumentere hvor mange timer som har medg\u00e5tt. I april og mai, og fram til den siste konferansen var avholdt ble om lag halve arbeidstiden brukt til konferansene, i form av sammensying og utsending av presentasjonene, kontakt med kursarrang\u00f8ren, innlederne og ikke minst kursdeltakerne. Fra den praktiske oppstarten og fram til april brukte sekret\u00e6ren ca 1 time pr dag til oppl\u00e6ringen. Det er brukt mer enn 120 timer fra sekretariatets side til dette arbeidet. Produksjon av skriftlig materiell opptrykk mv anslag kr Merknad: Det ble i liten grad produsert nytt materiell til oppl\u00e6ringen, utover power point presentasjoner som ble brukt av alle innlederne. Til disse ble det ogs\u00e5 skrevet notater til bruk for innlederne. Arbeidet med \u00e5 lage presentasjonene ble fordelt mellom de som var involvert i avviklingen av konferansene (styret og de tre andre kommunale valgmedarbeiderne) Disse ble sydd sammen av sekretariatet, trykket opp og lagt i deltakermapper til alle kursdeltakerne. Opptrykk og distribusjon ble gjort av Proviso. I mappene ble ogs\u00e5 valgloven, m\u00f8teb\u00f8ker og annet sentralt stoff lagt, sik at disse ble relativt omfangsrike. Det ble produsert egne deltakermapper. Utgifter til dette inngikk i oppdraget som Proviso fikk, og er tatt med der. Presentasjonene er i ettertid lagt ut p\u00e5 Valgforums nettsted, i samsvar med forutsetningene. Det ble produsert konvolutter og papir med logo til bruk i skriftlige invitasjoner. Utgifter til dette er tatt med under\n\n\n\n17 17 etableringskostnader for Valgforum for \u00e5 ivareta oppdraget. Pedagogisk kvalitetskontroll av opplegget Konsulent 20 timer a 1000 kr anslag kr Se merknad under Oppl\u00e6ring/drilling av kursholdere Forberedelse og gjennomf\u00f8ring av kurs i Oslo, reise og opphold inkludert anslag kr Kr Merknad: Den pedagogiske kvalitetskontrollen av oppl\u00e6ringsopplegget ble ivaretatt ved at styret supplerte seg med tre andre kommunale valgmedarbeidere i b\u00e5de utarbeidelsen og gjennomf\u00f8ringen. Den ene av disse tre er utdannet pedagog, og har hatt og har - en sentral rolle i oppl\u00e6ringen av valgmedarbeidere i Bergen. Kvalitetskontrollen skjedde i stor grad gjennom at denne gruppa av styret og de tre arbeidet seg gjennom alle deler av programmet og testet dette ut i gruppa i l\u00f8pet av en to dagers samling, som ble holdt i Sarpsborg. De to postene pedagogisk kvalitetskontroll og oppl\u00e6ring/drilling er derfor sl\u00e5tt sammen. Utgiftene her knytter seg til reise og opphold p\u00e5 2-dagers samlingen, samt en reise t/r og opphold i Sametinget for sekret\u00e6ren for \u00e5 gjennomg\u00e5 og kvalitetssikre det som ble gjennomg\u00e5tt p\u00e5 konferansene om sametingsvalget. Utgiftene spesielt til samlingen var for lavt estimert, slik at det samlede bel\u00f8p som gikk med til forberedelse og kvalitetssikring ble litt h\u00f8yere enn budsjettert. Reise, opphold og honorar for kursholdere anslag kr Kr Merknad: Det er s\u00e5 langt ikke betalt ut honorar til kursholdere. Det er heller ikke betalt kostgodtgj\u00f8relse. Utgifter er dekket mot kvittering for utlegg. Reise og opphold er dekket for 3 kursholdere pr samling fra Valgforum. Innledere fra Kommunal- og regionaldepartementet og Statistisk Sentralbyr\u00e5 har dekket sine egne utgifter. Ogs\u00e5 utgiftene til dette var for lavt estimert. Det ble vurdert som helt n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re 3 til stede fra Valgforum p\u00e5 hver konferanse, for \u00e5 kunne ivareta alle rollene som foredragsholder, m\u00f8teleder og holde orden p\u00e5 registrering, kontakten med konferansestedet og andre praktiske forhold. S\u00e5 langt det har v\u00e6rt praktisk mulig har Valgforum brukt styremedlemmer som bodde n\u00e6r konferansestedet.\n\n\n\n\n\n19 19 Etablering av nettsted, design av logo og produksjon av konvolutter og papirmateriell Totalt Kr Merknad: Her er ikke tatt med noe honorar, utover de som er lagt inn til Bystyrets sekretariat, og l\u00f8nnsrefusjon til fire kommuner hvor innledere er ansatt. 8. Vedlegg: Program Invitasjon\n### Av legene var det 20,0 % som hadde mer enn 20 \u00e5rs erfaring. Av bioingeni\u00f8rene var det 61,5 % som hadde mer enn 20 \u00e5rs erfaring, p=0,011.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20dc6501-3a25-454d-8be3-7b3d3a5ccc6b"} +{"url": "http://docplayer.me/201099-Lorum-ipsum-morbi-lacus-klimagassregnskap-no-en-modell-for-livslopsberegning-av-klimagassutslipp-fra-bygg-lorem-ipsum-sit-annet-morbi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:48Z", "text": "\n\n4 Forord Denne rapporten sammenfatter utviklingsarbeidet, resultater, og erfaringer ved bruk av klimagassregnskap.no. Klimaendringer er en av de st\u00f8rste utfordringer for det globale samfunn i dag og de n\u00e6rmeste ti\u00e5rene framover. Det er bred vitenskapelig og politisk enighet om at de globale klimagassutslippene m\u00e5 reduseres med prosent de kommende \u00e5r for \u00e5 dempe klimaendringene. Byggen\u00e6ringen, byggsektoren og bruk av bygg st\u00e5r i dag for ca 40 prosent av verdens klimagassutslipp og energibruk, og er dermed av de mest sentrale brikkene i arbeidet med \u00e5 oppn\u00e5 utslippsreduksjoner. Statsbygg forvalter, bygger og rehabiliterer en stor portef\u00f8lje av ulike typer bygninger i Norge. Statsbygg har som ambisjon \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5driver i byggsektoren og ledende i utviklingen av bygg med lavest mulig negativ milj\u00f8virkning, dvs. b\u00e6rekraftige bygg i et livsl\u00f8psperspektiv. Et ledd i arbeidet har v\u00e6rt \u00e5 utvikle en helhetlig metode for klimagassberegninger for bygg. Utviklingen startet i 2006/07 og har resultert i modellen klimagassregnskap.no. I mars 2011 ble versjon 3 av denne gratis web-baserte modellen lansert. Modellen er tatt i bruk av en rekke akt\u00f8rer i byggebransjen i Norge og det er opprettet flere hundre brukerkontoer og prosjekter. De statlige programmene Framtidens Byer og FutureBuilt stiller krav om klimagassberegninger ved bruk av klimagassregnskap.no eller tilsvarende, og modellen inng\u00e5r som klimagassberegningsdelen i BREEAM-NOR. Statsbygg er i ferd med \u00e5 implementere klimagassanalyser og -beregninger i sine prosjekter ved \u00e5 ta i bruk verkt\u00f8yet klimagassregnskap.no. I henhold til Statsbyggs nye milj\u00f8strategi og milj\u00f8m\u00e5l for , skal Statsbygg stille krav til dokumentasjon av klimagassbelastning fra alle nybyggprosjekter. Det arbeides med \u00e5 integrere klimagassanalysene inn i livssykluskostnadsanalyser (LCC-analyser) for nye byggeprosjekter for \u00e5 bedre beslutningsgrunnlaget gjennom alternativsvurderinger. Statsbygg retter en stor takk til prosjektgruppen som har utviklet metodikken og modellen, og til brukere av klimagassregnskap.no som stiller sine prosjektresultater til r\u00e5dighet. Utviklingsarbeidet ledes Civitas v/eivind Selvig og best\u00e5r for \u00f8vrig av utredere og forskere fra Civitas, Bygganalyse, Siv.ing Kjell Gurigard og Numerika. Det er innhentet faglige delutredninger og bidrag fra Cicero, T\u00d8I, SSB, Norsas og Skanska. Rapporten er forfattet av Eivind Selvig i Civitas, Kirsti Gimnes Are i Ramb\u00f8ll, Siv.ing Kjell Gurigard, Cand.Scient Tom Normann Hamre i Numerika og Nj\u00e5l Arge i Civitas. Prosjektleder i Statsbygg er Zdena Cervenka. Rapporten inng\u00e5r i en rapportserie fra Strategi- og utviklingsavdelingen i Statsbygg. Hensikten er \u00e5 f\u00e5 frem erfaringer og gi grunnlag for Statsbyggs framtidige arbeid. Innholdet i rapporten reflekterer ikke n\u00f8dvendigvis Statsbyggs endelige konklusjoner i forhold til de tema som dr\u00f8ftes. September\n\n\n\n6 Sammendrag Klimagassregnskap.no har siden lansering av versjon 1 i 2007 blitt anvendt i en rekke prosjekter og gitt ny og vesentlig innsikt i hvilke innsatsfaktorer som p\u00e5virker utslippet til et byggeprosjekt og bygget gjennom dets livsl\u00f8p. Metodikken og modellen er videreutviklet til versjon 2 (juni 2009) og n\u00e5 versjon 3 lansert i mars Denne rapporten gir en gjennomgang av klimagassregnskap.no/versjon 3; metode, forutsetninger og anvendelse. Det gis en presentasjon av resultater fra noen utvalgte prosjekter og erfaringer fra bruk av modellen. Til slutt en kort gjennomgang av p\u00e5g\u00e5ende og planlagt arbeid med videreutvikling av modellen. Metodisk forholder beregningene seg til livsyklustenkning og et konsumentperspektiv der bygget er beregningens funksjonelle enhet. Dette er i tr\u00e5d med de f\u00f8ringer som gis av den europeiske standard komiteen (CEN TC 350) som for tiden arbeider med \u00e5 utvikle rammeverk og metoder for b\u00e6rekraftighetsvurdering av bygg. Utviklingen av klimagassregnskap.no forholder seg til dette rammeverket og tilpasses til de f\u00f8ringer som legges etter hvert som standardene vedtas i CEN og implementeres som norske standarder (NS). Nytt i modellversjon 3 er en tidligfasemodul for materialer, utslippsfunksjoner for elektrisitet, enklere alternativberegninger i alle moduler, bedre resultatpresentasjon, mulighet for utskrift av alle innlagte data fra materialmodul prosjektert. Modellens versjon 2 og n\u00e5 3 er brukt til klimagassberegninger i en rekke prosjekter i utviklingsprogrammene FutureBuilt og Framtidens bygg, samt i Statsbygg og en rekke frittst\u00e5ende prosjekter. BREEAM-NOR har besluttet at modellen skal inng\u00e5 som dokumentasjonsverkt\u00f8y for poengscore p\u00e5 klimagassutslipp fra materialer og energisubstitusjon. Modellen er i FutureBuilt og Framtidens bygg anvendt som kommunikasjonsverkt\u00f8y i prosjektgruppene for \u00e5 diskutere og analysere seg fram til tiltak som kan redusere utslippene med minst 50 prosent sammenlignet med dagens praksis (referansebygget). Reduksjoner skal oppn\u00e5s for alle de tre hovedkildene materialer, energibruk og transport. Eksemplene fra FutureBuilt og Framtidens bygg viser at det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 prosents reduksjon for energibruk i drift og materialer. Mens det har v\u00e6rt vanskeligere \u00e5 oppn\u00e5 like stor utslippsreduksjon fra transport. En av grunnen er at lokalisering av prosjektene mer eller mindre er prebestemt i programmet ved at det kun er prosjekter som bygges sentrumsn\u00e6rt i kort gangavstand til gode knutepunkter for kollektivtransport som kommer inn i programmet. Utslipp for f\u00f8r tiltak, referansebygg, ser ut til \u00e5 ligge mellom 60 og 120 kg CO 2 -ekv./m 2 \u00e5r avhengig av bygningstype, lokalisering og materialer som inng\u00e5r. Dette er utslippsniv\u00e5et f\u00f8r klimagassreduserende tiltak er 5\n\n\n\n7 vurdert. Beregningene er da basert p\u00e5 TEK07/TEK10, en slags gjennomsnittslokalisering i utvalgte kommune/by og dagens standard materialvalg. Utslippene etter tiltak ser ut til \u00e5 ligge mellom og 30 og 50 kg CO 2 - ekv./m 2 \u00e5r n\u00e5r de tre hovedkildene er inkludert. Tiltakene er typisk sentrums lokalisering og redusert parkeringstilgang, redusert energibehov til passivhusniv\u00e5, valg av fornybare energikilder, valg av materialer med lave klimagassutslipp. Typisk er mengdene av betong, st\u00e5l, glass, gips redusert gjennom enten optimalisering av konstruksjonen og/eller innfasing av mer heltre, trefiberplater, letter metaller, mv. Ogs\u00e5 innfasing av resirkulerte materialer og lavkarbonbetong gir viktige bidrag til reduserte utslipp fra materialer. De angitt typiske niv\u00e5ene m\u00e5 brukes med forsiktighet og det er stor usikkerhet knyttet til estimatene. Dette er likevel starten p\u00e5 sammenstilling og systematisering av data slik at det kan etableres tilstrekkelig grunnlag for metodeutvikling (norsk standard) og statistikk for benchmarking. Utslippsreduksjoner etter tiltak viser at beslutninger om gjennomf\u00f8ring av kjente og relativt enkle tiltak kan gi store reduksjoner i klimagassutslipp, i st\u00f8rrelsesorden prosents samlet reduksjon. Nye prosjekter som har tatt i bruk klimagassregnskap.no/versjon 3 bekrefter tidligere beregninger i versjon 1 og 2 samt. Figuren nedenfor viser utslippsniv\u00e5 for noen utvalgte prosjekter etter at det er gjennomf\u00f8rt tiltak, dvs. foretatt klimagassreduserende valg i prosjekteringen og ved bygging. 6\n\n\n\n8 1 Bakgrunn Klimaendringer er en av de st\u00f8rste utfordringer for det globale samfunn i dag og de n\u00e6rmeste ti\u00e5rene framover. Det er bred vitenskapelig og politisk enighet om at de globale klimagassutslippene m\u00e5 reduseres med prosent de kommende \u00e5r for \u00e5 dempe klimaendringene og potensielt katastrofale konsekvenser for verdens befolkning; matmangel, drikkevannsmangel, sykdomsutbrudd, \u00f8konomisk nedgang, mv. Norge og EU har politiske ambisjoner om utslippsreduksjoner i en st\u00f8rrelsesorden som f\u00f8rer til at den globale oppvarmingen ikke overstiger 2-grader 2-gradersm\u00e5let, f.eks. EU Roadmap 2011 og Klimaforliket. En rekke akt\u00f8rer offentlige og privat har satt i gang utiklingsarbeid for \u00e5 n\u00e5 de store utslippsreduksjonene som er n\u00f8dvendig og som en forberedelse til nullutslippssamfunnet. Byggen\u00e6ringen, byggsektoren og bruk av bygg st\u00e5r i dag for ca 40 prosent av verdens klimagassutslipp og energibruk. Inkluderer vi transporten av de som bor og arbeider i byggene blir de byggrelaterte utslippene en dominerende andel av verdens klimagassutslipp. Bygget er derfor av de mest sentrale brikkene i arbeidet med \u00e5 oppn\u00e5 reduksjon i verdens klimagassutslipp. Statsbygg forvalter, bygger og rehabiliterer en stor portef\u00f8lje av ulike typer bygninger i Norge. Statsbygg har som ambisjon \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5driver i byggsektoren og ledende i utviklingen av bygg med lavest mulig negativ milj\u00f8virkning, dvs. b\u00e6rekraftige bygg i et livsl\u00f8psperspektiv (Klimautfordringer for Statsbygg, 2008). Et ledd i arbeidet har v\u00e6rt \u00e5 utvikle en helhetlig modell for klimagassberegninger for bygg. Utviklingen startet i 2006/07 og har resultert i en metode og modellen klimagassregnskap.no. I mars 2011 ble versjon 3 av denne gratis webbaserte modellen lansert. Modellen er i dag i bruk av en rekke akt\u00f8rer i byggebransjen i Norge og det er opprettet flere hundre brukerkontoer og prosjekter. De statlige programmene Framtidens Byer og FutureBuilt stiller krav om klimagassberegninger ved bruk av klimagassregnskap.no eller tilsvarende, og modellen inng\u00e5r som klimagassberegningsdelen i BREEAM-NOR. Bruk av metodikk og modell sammen med modell for beregning av livsl\u00f8pskostnader, LCC-web, implementeres n\u00e5 i Statsbyggs prosjektstyring. Denne rapporten gir en gjennomgang av klimagassregnskap.no/versjon 3; metode, forutsetninger og anvendelse. Det gis en presentasjon av resultater fra noen utvalgte prosjekter og erfaringer fra bruk av modellen. Til slutt en kort gjennomgang av p\u00e5g\u00e5ende og planlagt arbeid med videreutvikling av modellen. 7\n\n\n\n9 2 Klimagassregnskap.no versjon Metode Planleggings- og dokumentasjonsverkt\u00f8yet klimagassregnskap.no/versjon 3 er en modell for livsl\u00f8psberegninger av klimagassutslipp for bygg. Metoden er forankret i livsl\u00f8pstenkning og karbonfotavtrykksanalyser. Det betyr at den inkluderer b\u00e5de direkte og indirekte utslipp for alle innsatsfaktorer og aktiviteter knyttet til et bygg gjennom byggefase, driftsfase og vedlikehold. Livsl\u00f8pet er satt til 60 \u00e5r. Modellen omfatter alle klimagasser som inng\u00e5r i FN s klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Hovedprinsippet i metodeutviklingen og beregningsmodellen er at bygget og bruken av det er skal v\u00e6re sentrum for beregningen, eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te bygget og bruken av det er beregningens funksjonelle enhet. Metoden for klimagassberegningene f\u00f8lger klimagassregnskap niv\u00e5 1, 2 og 3 samt livsl\u00f8pstenkning. Internasjonalt refereres dette til som GHG accounting scope 1, 2 og 3 (jf. f.eks. CDP, 2011; EPA, 2011; EU-JRC, 2011) De ulike niv\u00e5ene er definert som f\u00f8lger: Niv\u00e5 1: Direkte utslipp per \u00e5r der bygget rent fysisk er lokalisert Niv\u00e5 2: Indirekte utslipp som f\u00f8lge av kj\u00f8pt energi n\u00f8dvendig for \u00e5 drifte bygget men der utslippet geografisk skjer et annet sted. Her inng\u00e5r typisk utslipp fra kj\u00f8pt elektrisitet, varme og kj\u00f8ling Niv\u00e5 3: Indirekte utslipp som f\u00f8lge av aktiviteter, produkter, tjenester som kan knyttes til selve byggets konstruksjon og byggets drift (utover energibruk). Livsl\u00f8pstenkning inneb\u00e6rer at f.eks. klimagassutslippet fra et produkt eller annen innsatsfaktor (vare eller aktivitet), skal inkludere utslipp i alle ledd fra produktets tilblivelse, bruk og til destruksjon - fra vugge til grav (jf. for eksempel EU-JRC, 2011; ISO 14040:2006; ISO 14044:2006). Livsl\u00f8pstenkning og analyser er sentrale prinsipper ved beregning av karbonfotavtrykk for produkter. Det inneb\u00e6rer at utslippsfaktorer for et produkt omfatter utslipp forbundet med alle ledd fra r\u00e5vare fram til et produkt som sluttbruker kan anvende inkl. h\u00e5ndtering av restprodukter/avfall. I klimagassregnskap.no settes systemgrensene som f\u00f8lger: 1 Utvinning av r\u00e5vare 2 Transport av r\u00e5vare 3 Raffinering/foredling/produksjon 8\n\n\n\n11 utforske virkningen av ulike tiltak benhmarke prosjekter (p\u00e5 litt lengre sikt n\u00e5r tilstrekkelig statistikk er innsamlet) 2.2 Modellbeskrivelse Oversikt er en web-portal for beregningsverkt\u00f8yet klimagassregnskap.no. Se figur 1. Web-portalen inneholder informasjon og bakgrunnsstoff for brukere av beregningsmodellen. Beregningsmodellen klimagassregnskap.no versjon 3 er en videre utvikling av versjon 1 (2007) og versjon 2 (2009). Hovedstrukturen er som tidligere dokumentert i Civitas, 2007, dvs. at modellen er bygget opp av moduler for de ulike hovedkildene til klimagassutslipp fra et byggeprosjekt/bygg. Bygget og dets funksjon/bruk er beregningens funksjonelle enhet og utslipp fra alle aktiviteter og innsatsfaktorer som er med p\u00e5 bygging, drift og vedlikehold av bygget inkluderes i beregningen, uavhengig av hvor utslippet skjer. Beregningene, formelverket, er enkelt i den forstand at aktivitetsdata/innsatsfaktorer multipliseres med tilh\u00f8rende utslippsfaktorer/funksjoner og summeres til en helhet. Kompleksiteten i beregningene ligger i \u00e5 s\u00f8rge for at flest mulig relevante sammenhenger inkluderes og at systemgrensene er tydelige slik at det ikke oppst\u00e5r dobbeltellinger, jf. kap 1.1. Det er 4 operative moduler med delmoduler for to hovedfaser i byggeprosjektet tidligfase planlegging og prosjektert, se figur 1. Figur 1: Moduler og databaser i klimagassregnskap.no 10\n\n\n\n12 De to st\u00f8rste endringen fra versjon 2 til versjon 3 er en nyutviklet tidligfase materialmodul og bruk av utslippsfunksjon for elektrisitet. Tidligfasemodulen gj\u00f8r bruker i stand til enkelt og raskt \u00e5 etablere et f\u00f8rste estimat for klimagassutslipp knyttet til materialer. I tillegg er det foretatt en omstrukturering av \u00f8vrige moduler slik at hele modellen egner seg bedre til tidligfase planlegging og alternativanalyser. Operative moduler er som det framg\u00e5r av figur 1: Materialer livsl\u00f8psutslipp fra materialer som inng\u00e5r i bygget (to delmoduler) Energibruk i drift livsl\u00f8psutslipp fra energibruk i drift (to delmoduler) Transport i drift livsl\u00f8psutslipp fra transport av varer og personer som bruker bygget i driftsfasen Bygging livsl\u00f8psutslipp fra byggefasen stasjon\u00e6r og mobile kilder Modulene kan anvendes enkeltvis uavhengig av input i \u00f8vrige moduler. N\u00f8kkelparametere som legges inn p\u00e5 overordnet prosjektniv\u00e5 er bygningsfunksjon, oppvarmet bruksareal og valg av utslippsfunksjon for elektrisitetsbruk. \u00d8vrige data legges inn i den enkelte modul. Innenfor hvert prosjekt kan det n\u00e5 opprettes og tas vare p\u00e5 s\u00e5 mange moduler og beregningsvarianter som man \u00f8nsker. I figur 2 ser man hvordan prosjektsammendraget vises (\u00f8verst) med alle opprettede moduler som ikoner. Modulsammendraget med n\u00f8kkeltalle vises under. Alle deaktiverte moduler vises med skravur (det nederste modul sammendrag i figur 2). N\u00f8kkeltallene i prosjektsammendraget er summen av alle aktive moduler. Opprinnelig modul (original om man vil) kan kopieres og deretter gis eget variantnavn. Slik kan man bygge videre p\u00e5 allerede innlagte data og rendyrke alternative strategier. Modulene som skal inng\u00e5 i resultatrapporten/prosjektsammendraget kan kombineres fritt etter eget \u00f8nske ved \u00e5 deaktivere/aktiver modulene, se figur 2. Versjon 3 har ogs\u00e5 forbedret grafisk rapportering av klimagassresultatene og gode eksport- og utskriftsmuligheter for innlagte data. Eksempel p\u00e5 resultatrapportering er vist i figur 3. 11\n\n Energibruk i drift livsl\u00f8psutslipp fra energibruk i drift (to\")\n\n13 Figur 2: Prosjektsammendrag med n\u00f8kkeltall og alle moduler som ikoner (\u00f8verst). Under vises eksempler p\u00e5 modulsammendrag. Alle deaktiverte moduler vises med skravur (nederst). 12\n\n\n\n14 Figur 3: Eksempel p\u00e5 resultatpresentasjon fra web modellen klimagassregnskap.no. Andeler av samlet utslipp eller andel av utslipp fra hhv. transport og materialer. Tallene i klammeparentes viser kg CO 2 ekv./m 2 \u00e5r. 13\n\n\n\n15 2.3 Materialer -\\> materialmdulen Materialmodulen best\u00e5r av to delmoduler, tidligfasemodul (ny i versjon 3) og modul for prosjektering. Grunnprinsippene i beregningene er tidligere dokumentert i Civitas 2007, versjon 1. Nytt til versjon 2 var blant annet implementering av levetider for de ulike bygningsdelene. Dette er videref\u00f8rt til versjon 3 i b\u00e5de prosjekterings- og tidligfasemodul. De ulike bygningsdelene er sammensatt av materialer i mange sjikt og komponenter. I modellen anvendes basismaterialene til \u00e5 bygge opp de ulike bygningsdelene som f.eks. yttervegg, innervegg, vindu, yttertak, dekker, himling, mv. Modellen multipliserer mengden av de ulike basismaterialene med tilh\u00f8rende utslippsfaktor, som summeres opp til samlet utslipp for bygningsdelen og deretter summerer alle bygningsdeler til totalt utslipp fra byggets materialbruk. I delmodulen prosjektering kreves det relativt detaljerte data om materialmengder fra alle byggets deler. Disse m\u00e5 beregnes og innhentes fra andre modeller eller kalkyler. Jo mer komplett jo bedre blir den samlede utslippsberegningen. Eksport fra bygningsinformasjonsmodeller, BIM er/ifc-modeller, kan anvendes til \u00e5 hente ut mengdedata. Forel\u00f8pig er det ikke lagt til rette for direkte import mellom BIMer og klimagassregnskap.no. (se under videreutvikling kap. 7) I tidligfasemodulen kreves det kun data om byggets funksjon, oppvarmet bruksareal og geometri (grunnflate, bruttoareal over og under mark). Materialmengdene beregnes s\u00e5 av modellen basert p\u00e5 data fra ca 50 modellbygg (Bygganalyse, 2011) og et sett med forholdstall mellom bygningstype og byggets geometri. Med utgangspunkt i modellbyggene og faglig skj\u00f8nn er det forh\u00e5ndsdefinert standard konstruksjons- og materialvalg for en rekke bygningstyper, se figur 4. Beregningen tar utgangspunkt i god byggegrunn uten tilleggsinnsats med spunting, p\u00e6ling, mv.. Klimagassutslippene beregnes s\u00e5 etter samme metode som i delmodulen prosjektering. 14\n\n\n\n16 Figur 4: Valg av bygningstyper og varianter i tidligfasemodulen. Bygningens funksjon og geometri danner grunnlaget for automatisk beregning av materialmengder (areal, volum, vekt). 15\n\n\n\n17 Erfaringene s\u00e5 langt viser at tidligfaseberegningene, som ogs\u00e5 betegnes som en referanseberegning, i noen tilfeller kan gi lavere klimagassutslipp enn en beregning etter prosjektert materialmengde. Hoved\u00e5rsaken er at modellbyggene er forenklinger og blant annet forutsetter god byggegrunn. Det medf\u00f8rer at materialmengdene i modellbyggene er noe lavere enn i et prosjektert eller nybygget bygg. Forskjellen oppst\u00e5r spesielt der det er vanskelig byggeforhold, men \u00e5rsaken kan ogs\u00e5 v\u00e6re at det er valgt materialer med h\u00f8yere utslipp enn de forh\u00e5ndsdefinerte standardvalgene i modellbyggene. Tidligfasemodulen gir ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 lage et tilpasset alternativ som er en modifisering av konstruksjons- og materialvalgene i referanseberegningen. Tilpasningene gj\u00f8res ved \u00e5 velge mellom et antall forh\u00e5ndsdefinerte materialalternativer. Per i dag er antall alternative materialer noe begrenset, men dette bygges ut fortl\u00f8pende. Til tross for disse begrensningene gir denne funksjonaliteten likevel visse muligheter til \u00e5 utforske hvordan klimagassutslippene kan reduseres sammenlignet med referansen (dagens praksis). Man kan ogs\u00e5 lage en tilpasning som ligger n\u00e6rmere opp til byggherres eller arkitektens f\u00f8ringer for videre planlegging. Systemgrensen for utslippsfaktorene som benyttes for materialdata i klimagassregnskap.no er vugge til port (cradle-to-gate), i henhold til NS kapittel 5, og skal omfatte alle relevante str\u00f8mmer fra r\u00e5vareutvinning til fabrikkport. Den resterende delen av materialenes livssyklus (transport fra port til byggeplass og h\u00e5ndtering avfall fra byggeplass) blir kalkulert i separate moduler basert p\u00e5 lokaliseringsavhengige inndata fra bruker. Systemgrensen for beregninger av klimagassutslipp fra el-produksjon settes for hele livssyklusen (se avsnitt 2.4 og vedlegg 1 om utslippsfaktorer for energibruk). Resultatene man f\u00e5r fra klimagassregnskap.no per i dag er ikke \u00e5 anse som en fullverdig LCA eller b\u00e6rekraftvurdering ut i fra CEN TC 350 rammeverket, men datagrunnlaget p\u00e5 material- og energisiden er innhentet fra fullverdige LCA-dokumentasjon. Teknisk komit\u00e9 350 i den europeiske standard komiteen (CEN TC 350) arbeider for tiden med \u00e5 utvikle rammeverk og metoder for b\u00e6rekraftighetsvurdering av bygg. Forel\u00f8pig er det bare NS-EN som er ferdigstilt og publisert som norsk standard. Standarden angir det generelle rammeverket for b\u00e6rekraftvurdering av bygg i et livstidsperspektiv. CEN TC 350 arbeidsgruppe \u00e9n, jobber fortsatt med standarden pr EN om kalkuleringsmetoder for b\u00e6rekraftighetsvurdering av bygninger sammen med regler for bruk av EPD i disse beregningene. Klimagassregnskap.no vil tilstrebe \u00e5 f\u00f8lge standardene til CEN TC 350 og vil revidere systemgrenser og faktorer n\u00e5r de overnevnte standardene blir publisert og implementert som norsk standard (NS). 16\n\n\n\n18 2.4 Energibruk i drift Utslipp fra energibruk i drift er knyttet til energibehovet i bygget, teknologiniv\u00e5 og hvilken energikilde som forsyner bygget. Energimodulen i klimagassregnskap.no har to delmoduler. For tidligfase planlegging anvendes delmodulen nytt bygg. Her kan virkningen av ulike ambisjonsniv\u00e5er for energibehov og/eller skifte i energiforsyning utforskes. Det er behov for f\u00e5 inndata og det er enkelt \u00e5 foreta endringer i netto energibehov, fordeling el-spesifikt og varme+varmt forbruksvann, valg av oppvarmingsl\u00f8sning og energikilder. N\u00e5r prosjektering iverksettes er som hovedregel ambisjonsniv\u00e5 for energibehov fastlagt mens effektbehov og fordelingen over d\u00f8gnet og forsyningsl\u00f8sninger simuleres ved bruk av energimodeller. Resultatene herfra legges inn i klimagassregnskap.no, modul stasjon\u00e6r energi og delmodul prosjektering/eksisterende bygg. Klimagassutslippene av valgte l\u00f8sninger beregnes basert p\u00e5 standardiserte utslippsfaktorer (kildetil-varme/el). Det er deretter enkelt \u00e5 analysere virkningene av \u00e5 velge ulike kilder og finne fram til de mest klimaeffektive alternativene gjennom livsl\u00f8pet til bygget. De mest sentrale parameterne i beregningen er energibehov, energikilde og utslippsfaktorene. Hovedprinsippet i livssyklustenkningen er at b\u00e5de oppstr\u00f8ms utslipp, direkte utslipp og nedstr\u00f8ms utslipp skal inkluderes uavhengig av geografisk utslippssted. Det gjelder b\u00e5de utslipp fra elektrisitet, fjernvarme og ulike fossile og fornybare brensel. I modellversjon 1 og 2 ble det brukt konstant utslippsfaktor for elektrisitet gjennom hele beregningsperioden p\u00e5 60 \u00e5r. Ved beregning for et livsl\u00f8p p\u00e5 60 \u00e5r er dette en urimelig forutsetning i et Europa og Norge der det f\u00f8res en aktiv klimapolitikk med ambisi\u00f8se reduksjonsm\u00e5l. Jf. EUs A Roadmap for moving to a competitive low carbon economy in 2050 og Stortingets klimaforlik, begge med 2-gradersm\u00e5let som ambisjon. En politikk i hht. disse ambisjonene vil medf\u00f8rer store utslippsreduksjoner i europeisk produksjonen av elektrisitet de neste \u00e5rene. En konstant el-utslippsfaktor i livsl\u00f8psberegninger for bygg vil dermed f\u00f8re til en betydelig overestimering av utslipp fra el-bruk. Figur 5 illustrere st\u00f8rrelsesorden p\u00e5 overestimering sammenlignet med bruk av utslippsfunksjoner som tar hensyn til m\u00e5l og ambisjoner i dagens politikk. En slik overestimering av betydningen av en kilde sammenlignet med \u00f8vrige kilder kan igjen gi feil prioritering av hvilke klimagassreduserende tiltak som b\u00f8r gjennomf\u00f8res. I klimagassregnskap.no/versjon 3 er det implementert utslippsfunksjoner for elektrisitet med gradvis reduksjon i utslippene de neste \u00e5rtiene. Systemgrensen er europeisk produksjon og distribusjon. Dette er grundig dr\u00f8ftet i Civitas-notat (Selvig, 2010), i et ZEB-memo og styrevedtak i 2011 (Dokka, 2011), i utviklingen av BREEAM-NOR, 2011 og i NVEsvaredeklarasjon av norsk elforbruk uten opprinnelsesgarantier. 17\n\n\n\n19 Figur 5: Illustrasjon av overestimering av klimagassutslipp ved bruk av konstant utslippsfaktor for elektrisitet vs. bruk av utslippsfunksjonene EU referanse eller 2 gradersm\u00e5let (=ZEBfunksjonen). (Hentet fra Civitas, 2011) Konklusjonene er entydige: I et konsument- og LCA-perspektiv, slik som i klimagassregnskap.no, skal elektrisitetsbruk tillegges utslipp systemgrensen for beregning av utslippsfaktor skal v\u00e6re europeisk produksjon, jf. blant annet metodikken for beregning av varedeklarasjon av norsk elforbruk, NVE, Utslippsfaktorer for andre energikilder skal f\u00f8lge de samme LCAprinsipper som elektrisitet. I modellversjon 3 kan det velges mellom tre ulike utslippsfunksjoner for elektrisitet. Disse er benevnt EU-referanse, 2-gradersm\u00e5let=ZEBfunksjonen og 0-niv\u00e5. De gir for 60 \u00e5rs perioden 2010 til 2070 et gjennomsnittlig utslipp p\u00e5 hhv. 269, 132 og 0 g CO 2 -ekv./kwh levert til forbruker/konsument. Statsbygg har forel\u00f8pig konkludert med at EU-referanse skal anvendes for SB-prosjekter, mens ZEB har konkludert med at 2-gradesm\u00e5let skal anvendes. BREEAM-NOR f\u00f8lger ZEBs konklusjon. Begge valgene kan faglig forsvares og begrunnelsen for \u00e5 velge det ene eller det andre bunner i en sterk eller litt mindre sterkt tro p\u00e5 politikeres gjennomf\u00f8ringsevne for \u00e5 oppfylle sine ambisjoner, dvs. 2-gradersm\u00e5let. Se vedlegg 1 for n\u00e6rmere redegj\u00f8relse om hvilke \u00f8vrige utslippsfaktorer, funksjoner og virkningsgrader som er implementert i modellen. 18\n\n\n\n20 2.5 Transport i drift I transportmodulen kombineres som i tidligere versjoner antall brukere av bygget, daglig turproduksjon disse genererer, lokaliseringsavhengig reisemiddelfordeling, turlengder og hastigheter, prosjektspesifikke restriksjoner p\u00e5 personbilbruk og teknologi/utslippsniv\u00e5 p\u00e5 transportmidlene. Utslippsfunksjoner er implementert og representerer den teknologisk effektiviseringen som vil finne sted som f\u00f8lge av EUs klimapolitikk og generell utvikling. Se vedlegg 1 for n\u00e6rmere redegj\u00f8relse om hvilke utslippsfunksjoner som er implementert i transportmodulen. Nytt i versjon 3 er muligheten til \u00e5 skille beregningene for ulike brukergrupper av bygget innenfor samme prosjekt, ved \u00e5 opprette flere moduler og lage adskilte beregninger for hver av brukergruppene. Disse summeres opp i resultatrapporteringen til et samlet utslipp fra transport. 2.6 Usikkerhet Det er ikke gjennomf\u00f8rt kvantitative usikkerhetsvurdering av klimagassregnskap.no. Det er imidlertid foretatt en rekke systematiske sammenligninger av sluttresultater og delresultater med beregninger foretatt med andre modeller. Det er ogs\u00e5 gjort kvalitative vurderinger av usikkerheten for de ulike parametrene i modellen. Beregningsresultatene fra klimagassregnskap.no er beheftet med tre hovedtyper usikkerhet: 1 Usikkerhet i den generaliserte beregningsmetodikken (formelverket) 2 Usikkerhet og variasjoner i de livsl\u00f8psbaserte utslippsfaktorene 3 Usikkerhet i prosjektspesifikke data som bruker m\u00e5 legges inn i modellen I utviklingen av modellen har vi kontroll over formelverk, databasene og systemgrensene som er valgt. Vedr\u00f8rende punkt 1. Formelverket kan innf\u00f8re usikkerhet i den grad de sammenhenger som bygges er overlappende, elementer mangler eller enkelte parametere uriktig gis for stor vektlegging. Det kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 feil og feilprogrammering. Rent kalkulasjonsmessig er beregningene enkle og det er liten usikkerhet i selve beregningsformlene. \u00c5penbare feil i formler eller programmering oppdages gjennom kvalitetssikring av b\u00e5de modellutvikler og brukere. Feil rettes fortl\u00f8pende. Vedr\u00f8rende punkt 2. Det er stor variasjon i resultatene fra ulike LCAstudier som ligger til grunn for modellens database for utslippsfaktorer for materialer og energivarer/brensel. Systemgrensene mellom modulene er godt definert, men det er st\u00f8rre usikkerhet i systemgrensene og inndataene for underliggende data. Blant annet vil ulike systemgrenser introduserer mulighet for stor usikkerhet i delberegninger. Det er ogs\u00e5 store variasjoner i de livsl\u00f8psbaserte utslippsfaktorer p\u00e5 grunn av produsentenes bruk av ulik r\u00e5varer, hvor r\u00e5varen er hentet fra, transportform og lengde til produksjonssted og ikke minst produsentenes teknologiniv\u00e5 og energikilde. Dataene fra en rekke LCA databaser viser 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e906655e-55f2-4fb5-84ac-6c2ac100f23f"} +{"url": "http://tara-happyinpink.blogspot.com/2010/01/sndagslykke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:35Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag, januar 10, 2010\n\n### s\u00f8ndagslykke\u2026\n\n\n\ngod morgen alle sammen:)\n\nn\u00e5 skal vi ut p\u00e5 jakt etter s\u00f8ndags\u00e5pne butikker\u2026\n\ndet er lykke for s\u00f8te Mikael:)\n\nTara kl. \n\n10:03 \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\nFOR et nydelig blinkskudd\\!\\! \nHer n\u00e5dde smilet virklig \u00f8ynene... og hadde det ikke v\u00e6rt for \u00f8rene - s\u00e5 hadde det nok g\u00e5tt hele veien rundt ;o) \n \nKlem J.\n\n 10 januar, 2010 11:41 \n\n\n\n\n\nRitaLita sa...\n\n\u00c5h du deilige s\u00f8ndag :-) \nFor et fantastiske bilde Tara\\! \nGod jakt p\u00e5 \u00e5pne butikker\\!\n\n 10 januar, 2010 12:17 \n\n## HEI :)\n\nHovedpersonen p\u00e5 denne bloggen heter Mikael... \nhan er tretten \u00e5r gammel og har diagnosen autisme... \njeg heter Tara og er den stolte mamma til Mikael og storebror Daniel... \nher inne pr\u00f8ver vi \u00e5 holde en positiv tone og se lyst p\u00e5 livet... \nmange bilder og noen sm\u00e5 ord om livet med autisme... \n \n \n \n \n Sol p\u00e5 bordet \n\n - Hellig Lykke\n \n \n \n En anelse \"glam\"... \n\n - Kasparas regnbue\n \n \n \n I en portugisisk \u00e5ker \n\n - \\-Moments of Joy-\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d55c159c-2835-49cc-94e4-9d72a26b957c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Avvik-i-Molands-forste-avhor_-viser-video-204678b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00018-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:45:53Z", "text": "# Avvik i Molands f\u00f8rste avh\u00f8r, viser video\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:31\n\nPublisert: 16.nov.2010 09:20\n\n \nEt videoopptak skal vise at Tjostolv Moland i det f\u00f8rste avh\u00f8ret i Kisangani ga en noe annen versjon av forl\u00f8pet i skogen da sj\u00e5f\u00f8ren ble drept, enn det som ble forklart i rettssakene.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI avh\u00f8ret skal Moland ganske enkelt forklare at han ikke vet hva som skjedde med sj\u00e5f\u00f8ren, skriver Dagbladet. Avisa har f\u00e5tt tilgang p\u00e5 en 12 minutter lang og redigert video fra avh\u00f8ret.\n\n**\u2013 Bilen vi var i** , **stoppet. Da vi kom tilbake var sj\u00e5f\u00f8ren d\u00f8d, sier Moland.**\n\nI rettssakene som endte med at Moland og Joshua French ble d\u00f8mt til d\u00f8den for drap og spionasje, forklarte de to at de b\u00e5de s\u00e5 og h\u00f8rte at det ble skutt mot bilen fra den tette jungelen langs veien.\n\n**Molands advokat Morten Furuholmen mener at det ikke er noen motsetning mellom det som blir sagt p\u00e5 videoen og det som ble forklart senere, annet enn at den f\u00f8rste forklaringen er mindre detaljert, noe som kan ha v\u00e6rt et bevisst valg.**\n\nVideoen avdekker if\u00f8lge Dagbladet flere misforst\u00e5elser mellom Moland, tolken og etterretningsoffiseren som gjennomf\u00f8rer avh\u00f8ret. Blant annet svarer Moland \u00absikkerhet, turisme og reservemilit\u00e6r\u00bb p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om yrke. Dette blir oversatt med \u00absikkerhet, turisme og milit\u00e6r\u00bb \u2013 og fulgt opp med at Moland svarer \u00abden norske h\u00e6ren\u00bb p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilken h\u00e6r, og at han oppgir graden sin til fenrik.\n\nDermed kan det se ut som om det blir sl\u00e5tt fast at b\u00e5de Moland og French opererte som soldater p\u00e5 oppdrag for den norske h\u00e6ren, skriver Dagbladet. Mot slutten av avh\u00f8ret konkluderer etterretningsoffiseren med at saken h\u00f8rer hjemme i det milit\u00e6re justisvesenet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0b5af6e-8b98-4f83-a0c3-35c0179a2ee9"} +{"url": "http://www.vg.no/forbruker/reise/nytt-flyselskap-aapner-oslo-miami/a/23239720/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:45Z", "text": "# Nytt flyselskap \u00e5pner Oslo-Miami\n\n## Norwegian frykter ikke konkurransen\n\n![JUMBOJET: Det er med to slike kombinerte cargo/combi-fly av typen Boeing 747-400, innleid fra Air China, at flyselskapet Viking International skal starte opp ruteflyvninger mellom Oslo, Miami og Bangkok.\u00a0 Flyene f\u00e5r egne seksjoner om bord for barnefamilier og seniorer som \u00f8nsker ro. \n\u00b6 Foto: Goh Chai Hin, AFP](http://1.vgc.no/drpublish/images/article/2014/06/25/23239767/1/990/78023596.jpg)\n\n - Dag Fonb\u00e6k\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen 25.06.2014 15:23\n\nMed innleide Boeing 747-fly fra Air China starter et nytt flyselskap opp rute mellom Oslo og Miami f\u00f8r jul. Deretter st\u00e5r Oslo-Bangkok for tur.\n\n\\- M\u00e5let er \u00e5 starte opp i tide til \u00e5 f\u00e5 med oss juletrafikken, sier tidligere jumbojet-pilot Ragnvald Brobakken, en av bakmennene til det nye flyselskapet Viking Interrnational Airlines.\n\nBillettprisene vil ligge p\u00e5 i underkant av 1000 dollar (rundt 5500 norske kroner)\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0 tur-retur - og det blir egne klasser for barnefamilier og seniorer om bord p\u00e5 de kombinerte frakt- og passasjerflyene av typen Boeing 747-400.\n\n\\- To innleide jumbojeter fra Air China er p\u00e5 gang, i tillegg til en ren fraktmaskin - ogs\u00e5 det en Boeing 747, forteller Brobakken.\n\n### Amerikanske investorer \n\nBak Viking International Airlines st\u00e5r amerikanske investorer, blant dem tidligere sjefspilot i Atlas Air, John Kunkel, som selv er gammel Boeing 747-pilot med 45 \u00e5rs erfaring fra flyindustrien.\n\n\n\n \nKunkle har bakgrunn fra spesialstyrken NAVY Seals, og var ogs\u00e5 delaktig i NASAs \u00abRecovery Mission\u00bb i romprogrammet Apollo 7 - erfaringer som kan komme godt med n\u00e5r han n\u00e5 skal bryne seg p\u00e5 den t\u00f8ffe konkurransen med Bj\u00f8rn Kjos og andre p\u00e5 rutene mellom Oslo, Florida og Asia.Fiskefrakt \n\nKunkles kompanjong Ragnvald Brobakken, som ogs\u00e5 jobber for Avinor, forteller til VG at en rute mellom Oslo og Bangkok, muligens via Lakselv, er neste trinn i Vikings ruteplan:\n\n\\-\u00a0 Vi skal ikke bare fly nordmenn, men ogs\u00e5 asiater - og asiatene er ville etter Nord-Norge, sier Brobakken. \n\n\\- Lakselv lufthavn (Banak) er den beste innfallsporten til Nordkapp, og passasjer-analyser gir oss stor tro p\u00e5 en mellomlanding der blir en suksess, sier Brobakken.\n\n### Papirarbeid \n\n*- Hvor realistisk er det at dere virkelig kommer igang f\u00f8r jul?*\n\n\\- Det skal vi klare. Akkurat n\u00e5 holder vi p\u00e5 med mye n\u00f8dvendig papirarbeid for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass alle n\u00f8dvendige tillatelser, og for \u00e5 f\u00e5 registrert flyene i Finland, der ogs\u00e5 selskapet er registret.\n\nDen f\u00f8rste Boeing 747-maskinen, som er en ren fraktmaskin, kommer til Gardermoen om f\u00e5 uker.\u00a0 Planen er \u00e5 sette den i trafikk i september. De to andre kombifrakt-flyene vil f\u00e5 en godskapasitet p\u00e5 60 tonn og plass til 310 passasjerer.\n\n### \\- Fullservice \n\n\\- Vi satser p\u00e5 et fullservice-konsept med flere ulike klasser om bord, sier Brobakken: \n\nOppe blir det 30 business-seter. 12 til nede. Bak forhenget blir \u00f8konomiklassen inndelt i tre - en bakerst for barnefamilier og en lenger foran for seniorer som vil ha ro over Altanteren og Kaukasus.\n\n![BLIR T\u00d8FT: Til Bangkok er konkurransen allerede steint\u00f8ff. B\u00e5de Norwegian og Thai Airways flyr direkte fra Oslo med helt nye fly - som denne Boeing 777-300-maskinen til Thai. Vikings jumbojet-fly er fra 1999 og 2000. \n\u00b6 \n\u00b6 Foto: Thai Airways ](http://1.vgc.no/drpublish/images/article/2014/06/25/23239788/1/fullbredde/2263270.jpg)\n\n \nInternt i Viking g\u00e5r denne klassen under tilnavenet\u00a0\u00abold grumpy class\u00bb... \n\n\\- Poenget er at vi vil tilby folk noe annerledes. Vi vil gi passasjerene v\u00e5re st\u00f8rre valgfrihet, sier han.\n\n### Billettsalg til h\u00f8sten\n\nDet nye flyselskapet vil om ikke lenge kunngj\u00f8re sin ledelsesstruktur samt presentere sine forretningsplaner for publikum.\n\nUtp\u00e5 h\u00f8sten lanserer Viking International Airlines sin nettside, og dermed er billettsalget i gang, skal vi tro Brobakken.\n\nHvilke ukedager de skal fly til Miami og Bangkok er enn\u00e5 ikke klart - bortsett fra at det ikke blir p\u00e5 tirsdager. \n\n*- Har dere planer om ytterligere langruter ut fra Gardermoen?*\n\n\\- Det f\u00e5r tiden vise. Asia blir et spennende marked \u00e5 f\u00f8lge framover. Spesielt kinesernes reisem\u00f8nster, svarer luftfartsgr\u00fcnderen, som overfior VG ikke legger skjul p\u00e5 sin respekt og sans for Bj\u00f8rn Kjos i Norwegian.\n\n### T\u00f8ff konkurranse \n\nBrobakken & co. m\u00f8ter sterk konkurranse p\u00e5 rutene b\u00e5de i \u00f8st- og vesterled.\n\nNorwegian flyr allerede direkte fra Oslo til Fort Lauderdale og Orlando i Florida, to ruter som kommer i direkte konkurranse med Vikings Miami-flygninger.\n\nI tillegg flyr SAS og partneren United i kombinasjon Oslo-New York- Orlando. \n\nTil Bangkok flyr b\u00e5de Norwegian og Thai Airways direkte.\n\n\\- Bangkok-ruten g\u00e5r bra. Passasjerp\u00e5gangen er god, sier markedssjef Elisabeth Haukaas Norum i Thai Airways til VG.\n\n### \u00a0Norwegian: - Velkommen \n\nQatar Airways flyr til Bangkok via Doha fra Oslo, og snart er ogs\u00e5 Emirates p\u00e5 plass med Dubai-rute fra Oslo og gode videreforbindelser \u00f8stover.\n\nNorwegian er ikke redd for vikingenes hjemkomst - men er ikke sikre p\u00e5 at nykomlingen satser p\u00e5 rett type fly:\n\n\\- De fleste vet at Norwegian er tilhengere av konkurranse. Det betyr st\u00f8rre valgfrihet og billigere billetter for de reisende. Men for \u00e5 kunne lykkes i den t\u00f8ffe konkurransen i lufta er man helt avhengige av nye fly med lavt drivstofforbruk, poengterer selskapets talsmann Lasse Sandaker-Nielsen.\n\n\\- I snitt har 9 av 10 seter p\u00e5 v\u00e5re flygninger Bangkok-Oslo og Fort Lauderdale-Oslo\u00a0 v\u00e6rt fylt siden oppstarten, noe som viser at det er et bra passasjergrunnlag her. Vi \u00f8nsker dem lykke til. Og navnet er jo litt artig, da, legger Sandaker-Nielsen til.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fb99cf4-54ea-46d1-a6c8-ea8a2ffcb94e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nintendo_64", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:41Z", "text": "*Super Mario 64*\n\nNintendo GameCube\n\n**Nintendo 64**, forkortet **N64**, kom p\u00e5 markedet i Norge i 1997, og var kraftigere enn konkurrentene Sony PlayStation og Sega Saturn. Ved lansering gjorde spillet Super Mario 64 enormt inntrykk blant spillinteresserte verden over. Aldri f\u00f8r hadde en spillverden blitt realisert like vellykket i tredimensjonal grafikk, og det tok flere \u00e5r f\u00f8r andre spillutviklere klarte \u00e5 lage noe som kunne m\u00e5le seg. Blant maskinens nyvinninger var den analoge styrespaken p\u00e5 h\u00e5ndkontrolleren, ristefunksjon i h\u00e5ndkontrolleren ved hjelp av en Rumble Pak, dens innebygde mulighet for fire kontrollere, og mulighet for \u00e5 oppgradere maskinens minne ved hjelp av en Expansion Pak.\n\nNintendo valgte nok en gang \u00e5 g\u00e5 for spill p\u00e5 kassetter, i motsetning til Sony og Sega som produserte spill p\u00e5 CD-plater til sine konsoller. En fordel kassettene hadde over CD-platene var at man unngikk lange lastetider under spilling. N64-spill var derimot dyrere \u00e5 produsere, og derfor ogs\u00e5 dyrere \u00e5 kj\u00f8pe. Den st\u00f8rste ulempen var at kassettene til Nintendo 64 ikke kunne romme like mye som en CD-plate, og dette gjorde at mange av Nintendos tidligere samarbeidspartnere n\u00e5 hovedsakelig eller utelukkende ga ut spill til PlayStation. Dette gjaldt spesielt japanske spillutviklere som Squaresoft, Capcom, Namco, Konami og Enix. Noen tredjeparts spillutgivere st\u00f8ttet Nintendo 64 i stor grad, f\u00f8rst og fremst Acclaim, Midway, Electronic Arts, THQ og LucasArts. De mest suksessfulle spillene for konsollen ble utviklet internt av Nintendo og av britiske Rare, som utviklet spill eksklusivt for Nintendo. P\u00e5 tross av at en h\u00e5ndfull virkelige toppspill ble lansert hvert \u00e5r, var Nintendo 64 plaget av sv\u00e6rt f\u00e5 spillutgivelser i forhold til PlayStation.\n\nGolden Eye, utviklet av Rare, revolusjonerte FPS-sjangeren da det ble lansert i 1997. *The Legend of Zelda: Ocarina of Time*, fra 1998, har flere ganger blitt k\u00e5ret til verdens beste videospill. P\u00e5 Metacritic har dette spillet hele 99 poeng, av 100 mulige. F\u00e5 spillkonsoller, f\u00f8r eller siden, har hatt en like solid samling spill med fokus p\u00e5 lokal multiplayer, deriblant GoldenEye, Mario Kart 64, Perfect Dark og Super Smash Bros. Spillutvalget var rikt innen tredimensjonale plattformspill og eventyrspill, f\u00f8rstepersons skytespill (FPS), racingspill, wrestlingspill og multiplayerspill. Sl\u00e5ssespill, bilspill og japanske rollespill (JRPG) var sv\u00e6rt popul\u00e6re p\u00e5 denne tiden, men det fantes f\u00e5 eller ingen gode spill innen disse sjangerene til konsollen.\n\nSalget gikk best i Nord-Amerika, hvor over 20,1 millioner eksemplarer ble solgt. I hjemplandet Japan var salget relativt svakt (5,5 millioner), sannsynligvis grunnet b\u00e5de frav\u00e6ret av rollespill og det faktum at de st\u00f8rste japanske utgiverne ga ut sine mest popul\u00e6re titler til konkurrerende konsoller. Til sammenligning solgte PlayStation 19,1 mill., og Sega Saturn 5,8 mill. i Japan.\n\nNettstedet IGN.com k\u00e5ret nylig Nintendo 64 til tidenes 9. beste spillkonsoll. Med N64 mistet Nintendo store markedsandeler til Sony, og konsollen ble avl\u00f8st av disc-baserte Nintendo GameCube i 2002.\n\n## Spill\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVed den europeiske lanseringen var flere spill tilgjengelig for konsollen:\n\n - *Super Mario 64*\n - *Wave Race 64*\n - *Turok: Dinosaur Hunter*\n - *Pilotwings 64*\n - *Star Wars: Shadows of the Empire*\n\nSpillene som endte opp med \u00e5 selge mest var Super Mario 64 (11,89 mill.), Mario Kart 64 (9,87 mill.), GoldenEye (8,09 mill.), The Legend of Zelda: Ocarina of Time (7,60 mill.), Super Smash Bros (5,55 mill.), Pokemon Stadium (5,45 mill.) og Donkey Kong 64 (5,27 mill.).\n\nEn del av de mest popul\u00e6re spillene ble relansert digitalt gjennom nedlastingstjenesten Virtual Console til Nintendo Wii, og det er ventet at dette vil bli videref\u00f8rt p\u00e5 Nintendos nyeste stasjon\u00e6re konsoll, Wii U.\n\n### Flere spill til Nintendo 64\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - *Yoshi's Story*\n - *Kirby 64 The Crystal Shards*\n - *Mario Party*\n - *Mario Party 2*\n - *Mario Party 3*\n - *Turok 2: Shadows of Oblivion*\n - *Perfect Dark*\n - *Rayman 2*\n - *Banjo-Kazooie*\n - *Banjo-Tooie*\n - *Diddy Kong Racing*\n - *StarFox 64*\n - *1080 Snowboarding*\n - *Pok\u00e9mon Stadium 2*\n - *Jet Force Gemini*\n - *Mario Tennis*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "765348bb-686e-40a7-81b7-d1269281b2d2"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppf%C3%B8ring-av-nybygg/188911", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:14Z", "text": "# Anbud Oppf\u00f8ring av nybygg \n\nRegistrert Dato: Mandag 02. April 2012\n\nJeg \u00f8nsker pris p\u00e5 oppf\u00f8ring av nybygg i mur av typen ytong, jackon, leca, e. L. \n \nHuset er tegnet av arkitekt, og alle bilder / tegninger blir sendt til de som tar kontakt. \n \nJeg ser helst etter en totalentrepren\u00f8r som kan gi meg pris p\u00e5 n\u00f8kkelferdig hus, men andre tilbud tas ogs\u00e5 imot. \n \nTa kontakt p\u00e5 epost eller telefon for n\u00e6rmere informasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "166ed79d-dc05-4682-a157-abcf887c1230"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/607336", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:04Z", "text": "Hjort er gamle dr\u00f8vtyggende pattedyr som tilh\u00f8rer Cervidae familien.Det er stort sett funnet beite i gressletter og skog.Det varierer mye i forhold til st\u00f8rrelse, kroppsfasong, farge og m\u00f8nster.De mest sl\u00e5ende trekk ved en hjort er dens h\u00f8y hastighet, gevirer og flid.\n\nDet finnes ulike arter i hjortefamilien.Noen vanlige arter inkluderer white-tailed hjort, hjort, elg, hjort, d\u00e5dyr, chital og reinsdyr.\n\nHar du ikke lyst til \u00e5 l\u00e6re barnet ditt mer om disse fantastiske skapningene?Her er en interessant m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re jobben.Skrive ut noen fargestoffer sider med tegninger av hjort p\u00e5 dem og be barnet \u00e5 male sin fantasi\\!\n\n## Hjort Coloring Pages For Kids: ** \n**\n\nHjort er en av favoritt dyr av barna.Her er en samling av hjort fargestoffer ark av forskjellige arter av hjort.Artikkelen inneholder b\u00e5de realistiske og tegneserie coloring sider av hjort.\n\n### 1\\. Cute Deer: ** \n**\nIgnite ditt barns interesse i skogsdyr med denne s\u00f8te fargestoffer ark.Arket har en bukk.Etter hvert som barnet farger arket, snakke med ham om noen av de fremst\u00e5ende karakteristikk av hjort.Noen fakta er:\n\n - Hjort er en av de mest vanlige dyrene som finnes p\u00e5 planeten.De finnes p\u00e5 alle kontinenter unntatt Australia og Antarktis.\n - Hjort er saktmodig og harml\u00f8se dyr.Det er p\u00e5 grunn av deres saktmodighet at de blir til bytte av flere dyr.\n\n\\[Les: **Zoo Coloring Pages** \\]\n\n### 2\\. R\u00e5dyr: ** \n**\n\nHer er et fargestoffer ark av et r\u00e5dyr hoppende inn i skogen.Roe er en liten og elegant hjort med hvit flekk p\u00e5 den \u00f8vre delen av kroppen.Noen fakta om det er:\n\n - R\u00e5dyr er innf\u00f8dt til Storbritannia.De har v\u00e6rt til stede siden eldre steinalder perioden.\n\n### 3\\. White-Tailed Deer: ** \n**\n\nGi barnet en f\u00f8lelse av natur med denne fargestoffer ark med en hvit-tailed hjort.Her er noen interessante aspekter av white-tailed hjort.\n\n - White-tailed er en mellomstor hjort.Fargen varierer fra brun til gr\u00e5brun.Det er innf\u00f8dt til Amerika.\n - De hvite-tailed deer har en fremtredende hvit underside til halen.S\u00f8rg for at barnet ditt gj\u00f8r hvit flekk p\u00e5 halen mens fargelegger dette arket.\n\n### 4\\. Red Deer: ** \n**\n\nHjorten er en de st\u00f8rste arten av hjort.De bebor regionene i Europa, Storbritannia og Iran.Fortell barnet ditt noen morsomme fakta om dem:\n\n - Hjorten er preget av et likt antall t\u00e6r og en fire-kamret magen.\n - De har en vakker pels i skyggen av r\u00f8dt.Noen hjort har ogs\u00e5 en oransje jakke.Pelsen blir gr\u00e5 i vinter.\n\n### 5\\. Elk: ** \n**\n\nElgen er stor specie av hjort med en vakker design p\u00e5 pelsen deres.De er regnet som en av de st\u00f8rste landpattedyr i Nord-Amerika.Her er noen flere fakta:\n\n - Elks miste sine gevir hver mars, men vokser dem tilbake i mai.\n - Elks migrere til h\u00f8ye fjell beite bakken p\u00e5 forsommeren.\n\n### 6\\. Moose: ** \n**\n\nElgen er den h\u00f8yeste og den st\u00f8rste av alle hjort.De er stort sett funnet i kj\u00f8ligere klima i nordlige deler av Asia, Europa og USA.\n\n - Moose har en lang ansikt.De har ogs\u00e5 en hudlapp som henger under halsen.\n - tross for sin store st\u00f8rrelse, elg er gode sv\u00f8mmere.De kan sv\u00f8mme flere miles p\u00e5 jakt etter mat.\n\n### 7\\. Mule: ** \n**\n\nDe hjort er regnet som en av de st\u00f8rste arter av hjort.Hjort har store, muldyr-lignende \u00f8rene.Noen raske fakta om dem:\n\n - The mule har delte gevir, en svart-tipped hale og en hvit flekk p\u00e5 sine sider.Det skiller disse hjort fra andre arter.\n - Den gr\u00e5brun pels av muldyr tillater ham \u00e5 tilpasse seg de \u00f8de omgivelsene.\n\n### 8\\. Caribou: ** \nCaribou, ogs\u00e5 kjent som reinen lever i arktiske og subarktiske regioner.De appellerer sterkt til barn p\u00e5 grunn av sin tilknytning til h\u00f8ytiden.\n\n - Caribou er den eneste arten av hjort der b\u00e5de mannlige og kvinnelige hjort har gevir.\n - Caribou har to tykke lag av pels.Det fungerer som en isolator i iskaldt v\u00e6r.\n\nindiske Muntjac, ogs\u00e5 kjent som de bjeffende hjort, er funnet mye i S\u00f8r\u00f8st-Asia.\n\n - De produserer en bark-lignende lyd n\u00e5r de aner fare n\u00e6rmer seg.\n - indiske Muntjac er kj\u00f8ttetende art av hjort.Det er kjent for \u00e5 spise fugleegg sammen med skuddene og gress.\n\nDette Fargeleggingsark har Sika hjort med store gevir snu hodet.Sika hjort fikk sitt navn fra ordet \"Shika\", som kan oversettes til hjort i japansk spr\u00e5k.\n\n - Sika hjort kalles ogs\u00e5 flekket hjort.\n - Sika er en av de f\u00e5 hjort som ikke mister sine flekker ved oppn\u00e5dd modenhet.\n\nDette Fargeleggingsark har Sambar trukket p\u00e5 den.Sambar er den st\u00f8rste av alle hjort i det indiske subkontinentet.Den har den fineste to horn, som n\u00e5r lengden p\u00e5 40 meter.Noen flere fakta p\u00e5 denne hjort er:\n\n - Sambar er en skog veksa og foretrekker \u00e5ser.\n - Fargen p\u00e5 hjort varierer mellom brun og gr\u00e5.Hjort h\u00e5r faller i sommer.\n\n### 12\\. d\u00e5dyr: ** \nHer er en fin farge ark av et d\u00e5dyr kikket ut av skogen for \u00e5 se hva som skjer.D\u00e5dyr er funnet i Europa og Storbritannia.De har en brunfarget pels som skifter til en m\u00f8rkere skygge i de kalde m\u00e5nedene.Raske fakta du kan fortelle barna dine:\n\n - d\u00e5dyr er gode hoppere.De kan hoppe 2 til 5 fot over.\n - Det er fire undertyper av denne arten.Hver har en annen frakk m\u00f8nster og en annen farge.\n\n\\[Les: **Jakt Coloring Pages** \\]\n\n### 13\\. Sven Deer: ** \nSven, reinen, er en av de viktigste karakterene i Disneys langfilm \"Frozen\".Det er en stor, brun reinsdyr med brune \u00f8yne.\n\n - Sven er pet reinsdyr og f\u00f8lgesvenn av Kristoff.Han kj\u00f8rer en is investere byr\u00e5 sammen med Kristoff utenfor Valley of the Living Rock.\n - Sven er en lojal og kl\u00f8nete reinsdyr.Han har en sterk moralsk karakter og stadig overbeviser Kristoff \u00e5 gj\u00f8re det rette.\n\n### 14\\. Bambi: ** \nDette er en av de s\u00f8te hjort bilder til farge som viser Bambi, hovedpersonen i filmen med samme navn.\n\n - Det er en oransje farget-hjort med store \u00f8yne, spinkle ben og en s\u00f8t stemme.\n\n### 15\\. Chital Deer: ** \n**\n\nChital hjort, som navnet antyder, har lyse flekker i kroppen.Det forekommer i stort antall over hele den indiske Subcontinents.Det hemmer utkanten av skog og gressletter.\n\n - Den har en skinnende, fawn pels med lyse flekker p\u00e5 kroppen sin.De neppe endre farge i sommer.\n - Chital er veldig sosiale dyr.De foretrekker \u00e5 bo i flokker.\n\n### 16\\. Hog Deer: ** \n**\n\nHog er en liten, stout hjort knyttet til chital hjortefamilien.Den er oppkalt etter sin s\u00e6regne vane kj\u00f8rer som en gris med hodet ned.\n\n - hog hjort har en lang kropp med korte ben.Fargen p\u00e5 pelsen deres varierer fra brun til m\u00f8rk brun med et r\u00f8dlig skj\u00e6r.\n - hog hjort bebor gresslettene i Corbett og Assam.\n\n### 17\\. Hangul: ** \nDette er en av de interessante hjort fargebilder med en Hangul hjort st\u00e5ende p\u00e5 et plat\u00e5.\n\n - Den finnes ofte i Europa og dalen Kashmir.\n - Pelsen av denne hjort har flekker av lyse h\u00e5r som gir dem beskyttelse.Om vinteren blir fargen p\u00e5 pelsen uniform og fusjonerer med landskapet.\n\nDette Fargeleggingsark vil gi barnet ditt med ideen av skogen atmosf\u00e6re.\n\n - Det gjenspeiler den beskyttende og omsorgsfull natur mor doe for sine barn.\n - Fortell barnet ditt til \u00e5 skrive en novelle \u00e5 g\u00e5 med dette fargestoffer ark.\n\nThamin hjort er funnet bare i Manipur regionen i det \u00f8stlige India.De er ogs\u00e5 kalt dans hjort p\u00e5 grunn av sin delikate stilen til turg\u00e5ing.\n\n - Thamin hjort foretrekker skog og kupert land n\u00e6rmer elver og myrer for \u00e5 trives.\n - Den viktigste funksjonen av dette buck er geviret som kan n\u00e5 en lengde p\u00e5 2 meter.Gevir vokse utover og deretter innover.\n\n### 20\\. Svart Buck: ** \n**\n\nDen svarte buck er specie av antilope innf\u00f8dt til India.Det er klassifisert som en truet art p\u00e5 grunn av sin raske nedgangen i l\u00f8pet av det 20. \u00e5rhundre.\n\n - Det er en middels stor, svart og hvit bukk med lange horn.Unge bucks er lys brun i fargen.De sl\u00e5r svart eller m\u00f8rk brun som de n\u00e5r en alder av tre.\n - Svart dollar er territorielle, men ta sporadiske turer til omkringliggende terreng.Den gjennomsnittlige levetiden for en svart bukk er 12 til 16 \u00e5r.\n\nDe frie hjort coloring sider for \u00e5 skrive skildre hjort i ulike innstillinger, naturlige s\u00e5 vel som fange.Variert og interessant farge og m\u00f8nstre av hjort kan barna leke med forskjellige farger.\n\nVi h\u00e5per barna liker disse gratis utskrivbare hjort coloring sider p\u00e5 nettet.M\u00e5 dele med oss \u200b\u200bsom hjort gj\u00f8r barnet ditt liker \u00e5 fargelegge mest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd692822-940a-4c7b-9297-210bfc62349b"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/1766236", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:54Z", "text": "# \u00abDu kan bl\u00e5se av deg hodet. Det er ditt valg\u00bb\n\nScientologenes informasjonsfilm sjokkerer. Se videoen selv.\n\n Olav Haugan \n\n17.04.2008\n\n \n\nEn introduksjonsfilm til scientologi sammenligner det \u00e5 ikke bli med i sekten med \u00e5 ta sitt eget liv. Filmen \"Orientation\" brukes i rekrutteringen av nye sektmedlemmer og beskriver livet som scientolog som den eneste rette veien.\n\n\\- Du st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 d\u00f8rterskelen til dine neste trillioner \u00e5r. Du kan leve det i et skjelvende traumatisk m\u00f8rke, eller du kan leve det triumferende i lyset. Valget er ditt, sier en velkledd og frisert mann i m\u00f8rk dress.\n\n**- Det er ditt valg** \nFilmen forteller deg at det er du som har ansvaret for ditt eget liv. Men valget ditt er if\u00f8lge scientologene av sv\u00e6rt stor betydning.\n\n\\- Hvis du forlater dette rommet etter \u00e5 ha sett denne filmen, g\u00e5r ut og aldri nevner scientologi igjen, st\u00e5r du helt fritt til det. Det ville v\u00e6re dumt av deg. Du kan ogs\u00e5 kaste deg utfor ei bru, eller bl\u00e5se av deg hodet. Det er ditt valg, sier mannen mens han ser rett i kamera.\n\nDersom du derimot velger \u00e5 bli med i scientologikirken vil fremtiden din bli god, p\u00e5st\u00e5r filmen.\n\nSe siste del av filmen selv.\n\n**Skremt av videoen** \nDagbladet har snakket med Maria Svendsen som har sett hele filmen \"Orientation\" hos scientologene. Hun sier til avisa at hun ble skremt over budskapet i filmen.\n\n\\- Jeg oppfattet det som en trussel til \u00e5 bli med i kirka, og en oppfordring til selvmord hvis man ikke ble med, sier Svendsen.\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 YouTube har flere kommentert filmen. Flere latterliggj\u00f8r budskapet, mens andre f\u00f8ler seg skremt etter \u00e5 ha sett filmen.\n\n**Hva mener du? Se filmen og si din mening nederst.**\n\n**Reagerer p\u00e5 budskapet** \nFlere psykologer har reagert p\u00e5 m\u00e5ten scientologene rekrutterer nye medlemmer p\u00e5. Gjennom \u00e5 tilby en gratis personlighetsvurdering f\u00e5r de kontakt med mennesker p\u00e5 gata. Etter en kort analyse f\u00e5r du svarene av scientologene.\n\nDe er ofte nedlatende, og setter s\u00f8kelys p\u00e5 dine svake sider.\n\nPsykologene mener personlighetstester m\u00e5 f\u00f8lges opp p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te i etterkant.\n\n20 \u00e5r gamle Kaja Bordevich Ballo tok sitt eget liv kun f\u00e5 timer etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt en slik personlighetstest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "876ea09f-5bca-4a54-a843-2877732e4fe6"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hengchun-Fu-Bin-Hostel.437134.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:47:57Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Fu Bin Hostel i Hengchun (Kenting nasjonalpark), er du bare et par minutter unna Kenting nattmarked og Kenting Baisha-bukten. Dette gjestehuset ligger rett i n\u00e6rheten av Dawan strand og Dajian-fjellet.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og t\u00f8fler. Rommene har skrivebord og kaffetraktere/tekokere.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nResepsjonen er kun bemannet i et begrenset antall timer. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n 9.5 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 9.7 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **97%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 8.8 \"**88%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"**100%** satte pris p\u00e5 avstanden til stranden.\"\n\n 8.8 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.8 \"**98%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n \n 8.5 \"**85%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 0.2 \"**98%** klaget p\u00e5 heisen.\"\n\n 9.5 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 9.6 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **96%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n 8.6 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n 9.9 \"**99%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n \n 8.8 \"**88%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n 0.2 \"**98%** klaget p\u00e5 heisen.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13475f17-adfc-4b70-9dd5-7f5ee6c163b7"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_skjonnlitteratur/romaner/bare-mamma-som-er-gud-line-nyborg-9788202353780", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:49:26Z", "text": "##### Omtale Bare mamma som er Gud\n\n Denne debutromanen forteller med kj\u00e6rlighet om det som er vondt. Vi er i elleve \u00e5r gamle Elins verden, en attp\u00e5klatt som bor sammen med sine gamle foreldre p\u00e5 et lite sted i Nord-Norge. En uvanlig n\u00e6r og sansbar beskrivelse av et familieliv. \n \nLine Merethe Nyborg, f\u00f8dt 1969, fra Bardu i Troms, har utdanning fra Westerdals Reklameskole og har studert nordisk ved Universitetet i Oslo. Til daglig jobber hun med kommunikasjon i T\u00f8nsberg.\n\nLine Nyborg\n\nLine Merethe Nyborg er f\u00f8dt i 1969, fra Bardu i Troms, bor n\u00e5 p\u00e5 N\u00f8tter\u00f8y. Hun debuterte i 2011 med romanen *Bare mamma som er Gud.* I 2012 kom den frittst\u00e5ende oppf\u00f8lgeren *Du vet ikke hvem jeg er,* som ble tildelt **Havmannprisen** for beste skj\u00f8nnlitter\u00e6re bok med nordnorsk tilknytning i 2012. I 2015 kom tredje roman om Elin, *For deg, for deg alene,* som skildrer tilv\u00e6relsen som alenemor p\u00e5 en studenthybel med d\u00e5rlig \u00f8konomi. Gradvis f\u00e5r vi vite sannheten om faren. Og Elin m\u00e5 m\u00f8te m\u00f8rket i seg selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21815ec9-7a2e-4aa8-836e-32e1078d9fed"} +{"url": "https://snl.no/gravgate", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:53Z", "text": "# gravgate\n\n\nGravgate, gate med graver p\u00e5 hver side. Da de d\u00f8de etter gresk og romersk skikk ikke m\u00e5tte legges til hvile innenfor en bys murer, ble gravene gjerne lagt p\u00e5 begge sider av ferdselsveiene som f\u00f8rte ut fra byomr\u00e5det. Kjente eksempler er gravgaten utenfor Dipylonporten (Dobbeltporten) i Athen, hvor de eldste, enkle graver skriver seg fra jernalderens begynnelse (ca. 1000 f.Kr.), mens anleggene fra klassisk tid ofte ble kunstnerisk utsmykket; dessuten Via Appia, som f\u00f8rer s\u00f8rover fra Roma og over en viss strekning n\u00e6r byen har karakteren av gravgate. For \u00f8vrig er gravgater funnet ved mange antikke byanlegg.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gravgate. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/gravgate.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e9b6a1f-1d27-430c-ba30-1c48956126e9"} +{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=106073", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:01Z", "text": "Skrevet: 29 Apr 2012 20:40:49\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Tordenskiold og Den store nordiske krig\n\n \n\n-----\n\nFinnes det noe kildemateriale hvor det er mulig \u00e5 lete etter nordmenn som deltok i Den store nordiske krigen (1700-1721)? Jeg har en slektning p\u00e5 Nordm\u00f8re som dro ut i det nederlandske Ostindiske kompani like etter krigen og jeg skulle gjerne hatt mulighet til \u00e5 sjekke om han var med i noen skip under selve krigen. \n \nMvh, \n \nSturla Ellingv\u00e5g\n\n| |\n \n\n-----\n\nEgil \u00d8vreb\u00f8 har saumfart kilder fra Den store nordiske krigen og utgitt en imponerende bok om dem som ble utskrevet til krigstjeneste fra Bergenhus stift: \n \n\nNordm\u00f8re h\u00f8rte dessverre ikke til Bergenhus stift, s\u00e5 det er ganske f\u00e5 nordm\u00f8ringer i denne boka. Er du ute etter hva slags kilder som kan brukes i s\u00f8k etter personopplysninger fra denne krigen, kan boka likevel v\u00e6re nyttig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3dcb1f1-2aa2-4622-ae3e-65edcb0c9f06"} +{"url": "https://www.nrk.no/sapmi/grunnskoleopplaering-til-asylbarn-1.13012269", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:07Z", "text": "23\\. juni 2016 kl. 16:41\n\n## Grunnskoleoppl\u00e6ring til asylbarn\n\nKunnskapsdepartementet sender p\u00e5 h\u00f8ring et forslag om \u00e5 endre loven slik at barn som kommer til Norge, skal f\u00e5 grunnskoleoppl\u00e6ring s\u00e5 raskt som mulig og senest innen \u00e9n m\u00e5ned. Det vil gi kommunene noe tid til \u00e5 organisere et oppl\u00e6ringstilbud til disse barna, samtidig som det sikrer at barna f\u00e5r oppl\u00e6ring raskt, sier kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen.\n\n### NRK S\u00e1pmi anbefaler\n\n\n\n## Jovsset (25) forsvarer familiens levebr\u00f8d i retten\n\nMens Jovsset \u00c1nte kjemper mot staten for \u00e5 leve av rein, har s\u00f8ster M\u00e1ret \u00c1nne samlet en kunstnerflokk bev\u00e6pnet med spraybokser.\n\nAv Robin Mortensen\n\n## N\u00e5 m\u00e5 du oppdatere kanallista p\u00e5 DAB-radioen din\n\nFor \u00e5 sikre at radioen din fanger opp nye kanaler og endringer i DAB-sendernettene, b\u00f8r du oppdatere kanallista 11. januar.\n\nAv Alf Harald Martinsen og Anniken Pedersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27c628b7-1468-4376-9cc4-0f1789e06b4a"} +{"url": "https://www.sedenne.no/v/45250/-nei-jeg-har-ikke-rort-dildoen-din-mamma", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:30Z", "text": "# \u2013\u00a0Nei, jeg har ikke r\u00f8rt dildoen din, mamma\n\nF\u00f8ler du deg litt ukomfortabel n\u00e5r du h\u00f8rer Jacks private telefonsamtale? Du er ikke den f\u00f8rste...\n\n\n\nAv Marte Pritzlaff\n\n Onsdag 10.12.2014, kl. 06:59 \n\n\u00abMamma, jeg har kanskje smitta deg med en kj\u00f8nnssykdom\u00bb og \u00abJeg har nettopp b\u00e6sjet i buksa\u00bb er bare et par av mange ukomfortable telefonsamtaler Jack Jones later som han har \u2013 i full offentlighet. \n \nDet er ikke rart den gamle damen blir ille til mote \u2013 hun skulle jo bare handle mat, og s\u00e5 m\u00f8tte hun denne karen. Det er n\u00e5r Jack kommer med seksuelle utsagn, spesielt de s\u00e6reste som ville involvert incest eller hans mors dildo, at lytterne reagerer med st\u00f8rst sinne og forteller ham hvor frekk han er som sier slikt. \n \n**Se ogs\u00e5 denne sp\u00f8ken:\u00a0**Her blir brud\u00adgom\u00admen rundlurt \n \nMen i det han forteller i telefonen at han er syk eller at kj\u00e6resten har v\u00e6rt utro mot ham tre ganger, da sl\u00e5r lytternes medf\u00f8lelse inn. Bare se hva han ble tilbudt da han sa han hadde b\u00e6sjet i buksa...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e29f6a4-9f6f-4e1e-a532-f7832a3e29a8"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Flyplassmeklingen-pa-overtid-619721b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:51Z", "text": "# Flyplassmeklingen p\u00e5 overtid\n\nOppdatert: 01.jun.2005 07:32\n\nPublisert: 01.jun.2005 00:35\n\nDet kan bli streik ved sju flyplasser fra klokken 6 tirsdag morgen dersom partene ikke blir enige i l\u00f8pet av natten.Uavhengig av om det blir streik eller ikke, er det ventet store forsinkelser p\u00e5 flyplassene onsdag morgen.\n\nMorgenavganger fra flere av flyplassene som blir stengt ved en eventuell streik, kanselleres. Det gjelder morgenavgangene fra Stavanger, Haugesund og \u00c5lesund, samt deler av kystruten.\n\nLO Stat har varslet plassfratredelse for 170 medlemmer, noe som betyr at sju flyplasser p\u00e5 Vestlandet og i Nord-Norge m\u00e5 stenge.\n\nMeklingen omfatter ogs\u00e5 YS NAVO, og her er det varslet fratredelse for rundt 70 medlemmer. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e294fbf5-3483-4074-95ab-5103b8505c28"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Distanserer-seg-fra-Midtosten-krisen-486692b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:01Z", "text": "# Distanserer seg fra Midt\u00f8sten-krisen\n\n\\>\\john Hultgren \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:31\nPublisert: 04.okt.2004 00:06\n\n \nUtelatelse av Israel-Palestina-konflikten i debatten mellom Bush og Kerry tolkes som om begge distanserer seg fra krisen i Midt\u00f8sten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn fredelig l\u00f8sning p\u00e5 konflikten mellom israelere og palestinere har v\u00e6rt et sv\u00e6rt sentralt tema i George W. Bush' presidentperiode. Men da Bush m\u00f8tte rivalen John Kerry til debatt om utenrikspolitikk, ble krisen i Midt\u00f8sten bare nevnt to ganger, og begge gangene var det i forbindelse med Irak-krigen.\u2014 Det viser at b\u00e5de Bush og Kerry distanserer seg fra Midt\u00f8sten-krisen, og gir Israel st\u00f8rre frihet til \u00e5 gjennomf\u00f8re sine egne l\u00f8sninger, sier dr. Fares Braizat ved Senter for strategiske studier ved Universitetet i Jordan.\n\n## Likegyldighet\n\nAnalytikere mener det at Midt\u00f8sten ikke er noe tema i presidentvalgkampen viser at konflikten ikke lenger er s\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 den politiske dagsorden som den var f\u00f8r, men ogs\u00e5 at ingen av kandidatene vil risikere \u00e5 st\u00f8te fra seg j\u00f8diske velgere.Fra en vanligvis intens interesse for amerikanske presidentvalg i den arabiske verden, er det i \u00e5r en betydelig mer lunken holdning b\u00e5de til valgkampen og kandidatene.- F\u00f8r diskuterte arabere alltid frem og tilbake om hvilken kandidat som vil v\u00e6re best for Midt\u00f8sten. Men de siste \u00e5rene har den ene skuffelsen fulgt den andre, og n\u00e5 f\u00f8ler mange at det ikke spiller noen rolle hvem som vinner presidentvalget, sier dr. Nawaf Tell, ogs\u00e5 han ved Senter for strategiske studier i Jordan.Arabere har merket seg at spesielt Kerry i betydelig grad har endret sin politiske retorikk i Midt\u00f8sten-sp\u00f8rsm\u00e5let, fra ogs\u00e5 \u00e5 fokusere p\u00e5 palestinske lidelser, til n\u00e5 \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt pro-israelsk.- Kerrys uttalelser viser en mann som er mer Israel-vennlig enn Israels statsminister Ariel Sharon. N\u00e5r han da stiller som motkandidat til George W. Bush, en president som av Israel vurderes som den beste noen gang, s\u00e5 viser det for arabere at det ikke har noen hensikt \u00e5 engasjere seg. Arabere er taperne uansett, sier dr. Tell.Arabiske analytikere synes heller ikke det er spesielt underlig at Israel-Palestina-konflikten synes \u00e5 ha forsvunnet fra den politiske dagsordenen i USA.\n\n## Et u\u00f8nsket tema\n\n\u2014 Det faktum at b\u00e5de Kerry og Bush ignorerte den israelske-arabiske konflikten er ikke det minste overraskende. Det er en enighet i USA om dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og de erkl\u00e6rte standpunktene til de to kandidatene er relativt like, sier dr. Gamal A. G. Soltan ved Al-Ahram Senter for politiske og strategiske studier i Kairo.- Ingen av kandidatene vil egentlig ha Midt\u00f8sten-debatten p\u00e5 bordet. For Bush vil det v\u00e6re vanskelig fordi han da m\u00e5 forsvare Veikartet for fred, en fredsplan hans administrasjon har utviklet, men som ikke egentlig er i Israels interesse. For Kerry vil situasjonen v\u00e6re like vanskelig. Hvis han st\u00f8tter veikartet, kan det provosere j\u00f8diske velgere. Men hvis han ikke st\u00f8tter det s\u00e5 kan det provosere andre velgere som tror p\u00e5 den amerikanske rollen som en fredsmegler i Midt\u00f8sten, sier dr. Nawaf Tell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee549b3d-fafe-4ebc-b8d9-9a255803a76e"} +{"url": "https://jonasliberal.wordpress.com/2010/02/10/selg-alt-sammen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:53Z", "text": "\nfebruar 10, 2010 \u00b7 13:55\n\n# Selg Alt Sammen\n\nNylig ble det klart at regjeringen g\u00e5r inn for \u00e5 skyte mer kapital inn i det kriserammede flyselskapet SAS. Dermed vil den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen skyte inn 575 millioner av skattebetalernes penger for \u00e5 beholde statens 14,4 prosents eierskap i SAS. Vi kan ikke ha en situasjon der SAS hvert \u00e5r kommer til eierne for \u00e5 be om emisjon for \u00e5 sikre videre selvstendig drift.\n\nDette viser r\u00f8dgr\u00f8nne n\u00e6ringspolitikk p\u00e5 sitt verste. Venstre har\u00a0 p\u00e5 Stortinget foresl\u00e5tt at regjeringen istedetfor burde tatt et initiativ overfor de andre nordiske regjeringene med sikte p\u00e5 at SAS kan inng\u00e5 fusjon eller strategiske allianser med andre selskap slik at statens eierandel heller kan reduseres og at staten p\u00e5 sikt kan selge seg helt ut av selskapet.\n\nHvorfor skal de skandinaviske regjeringene p\u00e5 d\u00f8d og liv ha majoriteten i SAS?\u00a0Kanskje det nettopp er det en del av problemet og ikke l\u00f8sningen p\u00e5 SAS sine \u00f8konomiske problemer?\n\nI \u00e5rene som kommer vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med store \u00f8konomiske kutt for \u00e5 f\u00e5 den nasjonale \u00f8konomien i balanse og komme innenfor handlingsregelen. Da er det viktig \u00e5 prioritere skattepengene p\u00e5 de viktigste omr\u00e5dene: utdanning, helse og gode rammevilk\u00e5r for bedriftene. Dette er i hvert fall ikke tiden til \u00e5 skyte inn mer penger i et kommersielt flyselskap som ikke klarer \u00e5 drifte med overskudd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5892aba-a338-4336-9468-25b63ff752c8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dubai_Mall", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:35Z", "text": "**The Dubai Mall** er et kj\u00f8pesenter i Dubai i De forente arabiske emirater. Det er siden \u00e5pningen 4. november 2008 regnet som verdens st\u00f8rste kj\u00f8pesenter. Kj\u00f8pesentret er n\u00e6rmeste nabo til verdens h\u00f8yeste skyskraper, Burj Khalifa. Dubai Mall er p\u00e5 1,124 millioner kvadratmeter (hele bygningsmassen) og rommer ca. 1\u00a0400 butikker og et gigantisk lager. Prosjektet ble antatt \u00e5 koste 4,4 milliarder kroner og inneholder blant annet et kinosenter og et av verdens st\u00f8rste akvarier.\n\nMen det er ogs\u00e5 planer om et enda st\u00f8rre kj\u00f8pesenter ikke langt i fra Dubai Mall. Kj\u00f8pesentret Mall of Arabia planlegges bygget i Dubailand, som blir verdens st\u00f8rste forn\u00f8yelsespark. Mall of Arabia er fortsatt i planleggingsfasen.\n\nVerdens st\u00f8rste godtebutikk, Candylicious (930 kvadratmeter) ligger p\u00e5 senteret.\n\n## Eksterne lenker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47bbe615-ecfc-4ed8-a970-6f5250cbc13f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Vil-helst-vare-regjeringsvipper-462042b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:49:56Z", "text": "# Vil helst v\u00e6re regjeringsvipper\n\n\\halvor Hegtun \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:30\n\nPublisert: 21.mar.2005 00:03\n\nSp. vil v\u00e6re med og regjere, selv om Ap. og SV f\u00e5r flertall p\u00e5 Stortinget alene. Men vippeposisjon gj\u00f8r det lettere \u00e5 f\u00e5 politisk gjennomslag, sier den parlamentariske lederen Marit Arnstad.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn meningsm\u00e5ling i Dagbladet i g\u00e5r var avgjort mest til glede for den r\u00f8de delen av det r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringsalternativet: Ap. og SV kan f\u00e5 flertall p\u00e5 Stortinget uten hjelp av Senterpartiet.Med en oppslutning p\u00e5 henholdsvis 32 og 15 prosent ville Ap. og SV f\u00e5 85 av de 169 mandatene p\u00e5 Stortinget, et h\u00e5rfint flertall. Sp., med sine 6,6 prosent og 12 representanter, ville ikke bidra med den avgj\u00f8rende tyngden p\u00e5 kj\u00f8ttvekta. Men Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet, minner om at det vil komme snesevis av politiske meningsm\u00e5linger i m\u00e5nedene frem til valget. \u2014 Vil dere v\u00e6re med og regjere hvis dere ikke kommer i vippeposisjon?- For Sp er det ikke n\u00f8dvendigvis mandatfordelingen mellom partiene som blir avgj\u00f8rende Det avgj\u00f8rende er at det blir mulig \u00e5 danne en flertallsregjering. For det andre er det avgj\u00f8rende hvilken politisk kurs det skal styres etter. Det er her vi stiller klare betingelser, sier Arnstad.- S\u00e5 vippeposisjon er ikke et krav for dere?- Nei. Men det er klart at v\u00e5r mulighet for politisk gjennomslag i forhandlingene er sterkere i en vippeposisjon.- Er det \u00f8deleggende for det indre samhold hvis Ap. og SV n\u00e5r som helst kan kaste dere ut av regjeringskontorene, uten \u00e5 miste flertallet i Stortinget?- Det er ikke sikkert. Det politiske grunnlaget vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for samarbeidet underveis. Et fremforhandlet politisk dokument vil ha betydning. Det viser erfaringene fra tidligere regjeringssamarbeider.Ap.-leder Jens Stoltenberg og SV-leder Kristin Halvorsen \u00f8nsker uansett \u00e5 ha med seg Sp. i regjering.- Vi skifter ikke samarbeidspartnere i takt med skiftende meningsm\u00e5linger, sa Jens Stoltenberg.- Jeg avviser en topartil\u00f8sning, sa SV-leder Kristin Halvorsen til NTB.\n\n## Skepsis i det r\u00f8de Hedmark.\n\nI Hedmark \u00f8nsker halvparten av Ap.-velgerne at Ap. skal danne regjering alene, fremfor \u00e5 inng\u00e5 i et r\u00f8d-gr\u00f8nt flertallssamarbeide, viser en meningsm\u00e5ling som l\u00f8rdag ble offentliggjort i \u00d8stlendingen. - B\u00e5de politisk og historisk er det store skiller mellom Ap og Sp. Det handler ogs\u00e5 om f\u00f8lelser, og det m\u00e5 vi ta hensyn til, uttalte Ernst Tore Bekken i Elverum Ap. Han mente, i likhet med et stort antall hedmarkinger, at det var bedre for Ap. \u00e5 fortsette i opposisjon enn \u00e5 bli tvangsgift med Sp. og SV.Sp.s Marit Arnstad er ikke overrasket over reaksjoner av denne typen. - Vi m\u00e5 bare erkjenne at dette regjeringsalternativet er et steg \u00e5 ta for flere partier. Men jeg vil advare Ap.-velgere mot \u00e5 tro at de kan f\u00e5 en Ap.-regjering i mindretall med st\u00f8tte fra Sp. i Stortinget. En mindretallsregjering fra Ap. vil sitte like utstabilt som Jaglands regjering i 1996 og Stoltenbergs regjering i 2001.Arnstad er veldig klar i r\u00f8sten, n\u00e5:- Sp. kommer ikke til \u00e5 sitte p\u00e5 Stortinget som et st\u00f8tteparti for en mindretallsregjering fra Arbeiderpartiet. Det kommer ikke til \u00e5 skje, gjentar hun.\n\n\n\nSp-leder \u00c5slaug Haga (p\u00e5 stolen) vil helst p\u00e5 vippen i et r\u00f8d-gr\u00f8nt regjeringsalternativ. Parlamentarisk leder Marit Arnstad klapper tvers over bordet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0b6fb7e-ca7e-4c3c-a9da-6abf26e2d1ac"} +{"url": "http://hockeydraktern.publicoton.fr/pittsburgh-penguins-gikk-pa-et-ydmykende-0-7-tap-for-tsjekkia-i-ishockey-vm-torsdag-809444", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:21Z", "text": "\n\n# Pittsburgh Penguins gikk p\u00e5 et ydmykende 0-7-tap for Tsjekkia i ishockey-VM torsdag\n\nLe 2 septembre 2016, 10:58 dans Humeurs \u2022 0\n\nMats Zuccarello, Pittsburgh Penguins\u00a0Billige Hockey Drakter\u00a0desidert st\u00f8rste stjerne, har for vane \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 is i stedet for \u00e5 spise is p\u00e5 grunnlovsdagen. Vi f\u00e5r veldig mykje mot oss i f\u00f8rste periode, med mykje spel i undertal.Med 82 grunnseriekamper i USA og Canada, pluss oppdrag for Norge i Europa utenfor NHL-sesongen er det lett \u00e5 skj\u00f8nne at Zuccarello er venn med kofferten.\n\nDet er ikke noen tilfeldigheter der, sier Zuccarello.16 sekunder senere gjorde Latvias m\u00e5lvakt en grov tabbe da slo pucken via sin egen back og i m\u00e5l. Han sier f\u00f8lgende til NRK i forkant av dagens kamp mot Pittsburgh Penguins\u00a0.\n\nMen vi reiser oss fint, synest eg. Vi var med, men dei var hakket kvassare, seier Ole-Kristian Tollefsen til Pittsburgh Penguins.At minst 100 kamper er fordelt p\u00e5 om lag 250 dager i hockeysesongen som varer fra september til juni, gj\u00f8r at kalenderen egentlig er enda t\u00f8ffere.\n\nHan peker p\u00e5 at Carl Hagelin, som kom til Pittsburgh Penguins i l\u00f8pet av sesongen, har v\u00e6rt viktig i lagets snuoperasjon.N\u00e5 viser det seg at Ungarn, Canada og Hviterussland kan s\u00f8rge for at Norge m\u00e5 ta den sure veien ned og stille i B-VM neste \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ac6373e-6727-4d1e-9e56-18d61b0f0ed3"} +{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/darksiders-ii-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:57Z", "text": "\n\n - Bli den skremmende kraften som alle frykter, men som ingen kan unnslippe.\n - Reis gjennom forskjellige lyse og m\u00f8rke riker i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 renvaske navnet til broren din.\n - Avdekk et eldgammelt onde som truer alle levende vesener.\n\n\n\n### Apokalypse n\u00e5\\!\n\nI det f\u00f8rste Darksiders-spillet kontrollerte du War, \u00e9n av de fire Apokalypsens ryttere, hvor han kjempet for \u00e5 finne ut hvem av partene i krigen mellom Heaven og Hell som satte i gang Armageddon og verdens undergang.\n\nSelv om War var fanget mellom horder av demoner og svermer med hevnerengler, uten tillit fra sine overhoder i Charred Council og \u2013 la oss v\u00e6re \u00e6rlige \u2013 med en vane for \u00e5 henvende seg til andre p\u00e5 mest mulig brutal m\u00e5te, lyktes War i \u00e5 finne svaret p\u00e5 mysteriet\u00a0... med det til f\u00f8lge at han ble d\u00f8mt til d\u00f8den.\n\nDarksiders II finner sted i samme univers som det f\u00f8rste spillet. Du fyller de blodige skoene til en annen av de fire rytterne, Death, som er overbevist om at War er uskyldig, og drar ut for \u00e5 bevise det. Death bestemmer seg for \u00e5 ignorere ordrene fra Charred Council, og legger ut p\u00e5 et tokt for \u00e5 avdekke konspirasjonen \u2013 toktet tar ham med til ukjente dimensjoner der b\u00e5de himmelske og djevelske skapninger eksisterer, og mange av dem er innstilte p\u00e5 intet mindre enn \u00e5 tilintetgj\u00f8re ham fullstendig.\n\n\n\n### Himmelsk gjenstand\n\nDarksiders II er et praktfullt spill i storsl\u00e5tt skala. Fra historien begynner, blir du kastet ut i en verden som er fylt av enorme, \u00e5pne plasser og labyrintiske fangehull. Alt er vakkert skapt med en stemningsfull fargepalett av m\u00f8rke, illevarslende farger. Musikken pirrer nervene og hever pulsen etter tur. Lydeffektene er s\u00e5 spr\u00f8 og virkningsfulle at det f\u00f8les som om det er deg selv som stormer rundt i utenomjordisk rustning.\n\nSiden historien er s\u00e5 sentral i opplevelsen, er kvaliteten p\u00e5 stemmeskuespillet avgj\u00f8rende, og Darksiders II har ingen ringere skuespillere enn Michael Wincott (som spilte den \u00f8gleaktige Guy of Gisborne i filmen Robin Hood: Prince of Thieves) og James Cosmo (Lord Commander Mormont i HBOs serie Game of Thrones). Og resultatet? Briljant dialog, og handlingen \u2013 som er et eventyr som er fylt av mange vrier og vendinger \u2013 er spennende gjennom hele spillet.\n\nAlternativene og menyene er str\u00f8mlinjeformede fra starten av, noe som sikrer at du holder konsentrasjonen p\u00e5 eventyret. Det finnes et stort antall muligheter for \u00e5 tilpasse og forsterke figuren i l\u00f8pet av toktet via et praktisk inventarsystem, og det er sv\u00e6rt underholdende \u00e5 f\u00e5 teken p\u00e5 de forskjellige ferdighetsoppgraderingene og v\u00e5penvalgene mens du beveger deg fremover i historien. Darksiders II har et intuitivt kontrollsystem og fleksibel, naturlig animasjon, og er action i sin mest omsluttende form.\n\n\n\n### D\u00f8dsforakt\n\nDa verden var i sine tidlige dager, og krigen mellom Heaven og Hell s\u00e5 ut til \u00e5 true alt levende, ble Charred Council grunnlagt for \u00e5 kontrollere kampen og sikre at ingen av sidene beholdt overtaket for lenge. For at de skulle oppn\u00e5 dette, tilb\u00f8d Charred Council fire av Nephilim \u2013 en hybridrase av engler og demoner \u2013 ufattelige krefter hvis de godtok oppgaven med \u00e5 v\u00e6re en slags interdimensjonal fredsbevarende styrke, i alle fall frem til den unge menneskerasen fikk etablert seg, og Armageddon kunne fortsette p\u00e5 en ryddigere m\u00e5te.\n\nResultatet var at Apokalypsens fire ryttere ble skapt: War, Fury, Strife og Death. Sistnevnte har hovedrollen i Darksiders II, som er et dystert, voldelig udyr med likblek hud og et par grusomme lj\u00e5er han bruker til \u00e5 ta seg av fiendene sine. P\u00e5 sin demoniske hingst, Despair, er Death en fryktelig skikkelse \u2013 han er ingen vanlig helt.\n\nHans bror er urettmessig beskyldt for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 starte en tidlig apokalypse, og Death er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 renvaske ham. For \u00e5 gj\u00f8re dette m\u00e5 han opps\u00f8ke (og vanligvis drepe) noen av de mest uhyrlige skapningene p\u00e5 denne siden av Satan. Kj\u00e6rlighet mellom br\u00f8dre har aldri v\u00e6rt s\u00e5 ekstrem som dette, og heller ikke s\u00e5 praktfullt grusom \u2013 heldigvis er Death utslettelsens gjenoppstandelse\u00a0...\n\n\n\n### Helveteshund\n\nDarksiders II er raskt og hektisk, og er en reise av djevelske dimensjoner uten rom for kompromisser mens du kjemper kontinuerlig. Reisens tempo reduseres kun for at du skal f\u00e5 tid til \u00e5 oppgradere ferdighetene dine, slik at du kan \u00f8delegge med \u00f8kt villskap.\u00a0\u00a0\u00a0\n\nSpillets kampsystem er perfekt balansert, og setter sammen hurtige kombinasjoner og voldsomme avslutningsangrep med strategiske elementer. Det er ikke mulig \u00e5 bekjempe m\u00f8rkets h\u00e6r ved \u00e5 bare trykke vilt p\u00e5 knappene \u2013 kun de som mestrer en mer flytende, presis stil, vil komme seirende ut ved \u00e5 ta i bruk lynrask timing, defensive unnvikelser og velplassert trolldom.\u00a0\n\nI tillegg til \u00e5 holde \u00f8ye med helsem\u00e5leren m\u00e5 du v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 vredem\u00e5leren og mannen med lj\u00e5en-m\u00e5leren. N\u00e5r f\u00f8rstnevnte er fylt opp, bel\u00f8nnes du med spesialevner. N\u00e5r sistnevnte er fylt opp, inntar du mannen med lj\u00e5en-formen til Death en kort stund. Da gj\u00f8r du st\u00f8rre skade p\u00e5 fiendene, og t\u00e5ler angrepene deres bedre. Andre m\u00e5ter \u00e5 forsterke actionen p\u00e5, er blant annet ved \u00e5 handle med forhandlere du m\u00f8ter p\u00e5 veien, eller bytte flere svakere v\u00e5pen mot ett enkelt mer fryktinngytende v\u00e5pen. \u00d8kser, klubber, djevelsk rustning og til og med gripekrok \u2013 det finnes masse utstyr du kan oppdage. Alt er smidd av demoner eller engler og er klart til \u00e5 f\u00e5 fiendene dine til \u00e5 angre p\u00e5 at de ble f\u00f8dt.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som handlingen og skattejakten i spillet legger til mye dybde i historien, gj\u00f8r kombinasjonen av oververdener og labyrintiske fangehull (som er fulle av oppgaver \u00e5 l\u00f8se og hindre \u00e5 hoppe, svinge seg eller klatre over) at eventyret forblir spennende, spesielt n\u00e5r Deaths fantomhest, Despair, kommer inn i bildet. \u00c5 galoppere gjennom herjede \u00f8demarker p\u00e5 en svart \u00f8deleggelsesmaskin utfyller de fangehullsbaserte oppdragene perfekt, og er en stilig m\u00e5te \u00e5 vise Heaven og Hell at selve Death er tilbake p\u00e5 banen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "792f3aca-21ef-4113-8dc2-bf9d7bb443c0"} +{"url": "http://www.hag.no/web/hag-red-dot-award-winner-2010.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00017-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:31Z", "text": "# Internasjonalt gjennombrudd for H\u00c5Gs design\n\n\n\n13.08.2010\n\nH\u00c5G tildeles den internasjonale og prestisjetunge designprisen red dot design award: product design for kontorstolen H\u00c5G Futu. red dot design award er en av verdens mest anerkjente designkonkurranser. Prisen gir med dette H\u00c5Gs fokus p\u00e5 skandinavisk design, et europeisk gjennombrudd.\n\nred dot design er prisen for h\u00f8y designkvalitet. Kun produkter som klart skiller seg ut fra sammenlignbare produkter p\u00e5 grunn av sitt enest\u00e5ende design, mottar det ettertraktede kvalitetsstemplet fra den internasjonale juryen. Juryen bed\u00f8mmer produktene etter graden av innovasjon, funksjonalitet, ergonomi og milj\u00f8\u00a0 samt brukervennlighet. I \u00e5r har juryen valgt blant 4525 produkter fra 1636 bedrifter i 57 land.\n\nH\u00c5G Futu er en elegant arbeidsstol som ser imponerende enkel ut p\u00e5 utsiden, men hvor all funskjonalitet er bygget inn i stolen.\u00a0 Gjennom flere \u00e5rs utvikling\u00a0 er detaljer blitt perfeksjonert og stolen blir n\u00e5 lansert internasjonalt. For H\u00c5G, er red dot award en bel\u00f8nning for en langsiktig designstrategi, sier Research & Development direkt\u00f8r Christian Lodgaard: \"Vi f\u00e5r igjen for mange \u00e5r med\u00a0 satsing\u00a0 p\u00e5 design hvor balansert sittekomfort, kvalitet og milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger er hj\u00f8rnestener i designfilosofien.\"\n\n\"Vi er stolte og glade for red dot award: product design. Denne prisen viser at innovasjon er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 v\u00e6re ledende. V\u00e5r designfilosofi er viktig for \u00e5 skape nye og varige konkurransefortrinn, og det er sv\u00e6rt stimulerende med denne prestisjetunge prisen\" sier Lars I. R\u00f8iri, administrerende direkt\u00f8r. \"Salget av H\u00c5G Futu har g\u00e5tt over all forventning, og stolen har hjulpet oss med \u00e5 n\u00e5 nye markeder, i tillegg til at vi har oppn\u00e5dd st\u00f8rre aksept hos viktige m\u00e5lgrupper, som designere og arkitekter. Derfor er det spesielt hyggelig \u00e5 f\u00e5 en slik internasjonal anerkjennelse\", avslutter han.\n\nH\u00c5G Futu har tidligere mottatt flere priser, blant annet Merket for God Design og Milj\u00f8prisen fra Norsk Designr\u00e5d.\n\nDen offisielle overrekkelsen av red dot design award\u00a0 finner sted 5. juli i Essen i Tyskland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "497be093-e547-41f4-af87-647530438d77"} +{"url": "http://rosaunivers.blogspot.com/2010/02/om-ta-opp-att-gamle-kunstar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:43Z", "text": "\n\n## onsdag 3. februar 2010\n\n### om \u00e5 ta opp att gamle kunstar...\n\nI forkant av jola 2008, ja faktisk litt i etterkant \u00f2g - hadde eg storproduksjon av g\u00e5ver til diverse familiemedlemer, laga med vakre papir, stempel, bilder og bokstavar. Og masse dill\\! S\u00e5 scrappa eg eit par albumsider i januar 2009. Og s\u00e5 .........................m\u00f8tte eg veggen, som det heiter p\u00e5 fint. Eg pakka vekk alt av scrappesaker, og fann heller fram symaskina. Il\u00f8pet av \u00e5ret laga eg eit par sv\u00e6rt enkle kort, men orka ikkje scrappe p\u00e5 skikkeleg. Ingen inspirasjon, ingen kreativitet \u00e5 hente. \n Heilt til no i januar. Eg begynte s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 rydde arbeidsbordet, og ta fram att alle dei kjekke sm\u00e5 tinga. Skrive ut nokre bilder, og vips s\u00e5 var eg igang. Iallefall litt. No har det g\u00e5tt eit par veker igjen sidan eg scrappa, men det manglar ikkje p\u00e5 lyst - berre tid. \n \n\n.JPG) \nStilen er framleis min eigen enkle, men eg h\u00e5par og trur likevel det vert kjekt \u00e5 bla i albumen og sj\u00e5 desse glimta fr\u00e5 jola 2009. Det tek litt tid \u00e5 \"komme inn i det\" n\u00e5r det er s\u00e5 lenge sidan sist, men eg har no flytta pc, printer og silhouette-maskina opp p\u00e5 gjesterommet som ligg vegg i vegg med arbeidsrommet, i h\u00e5p om at det skal gjere printing og kutting litt meir tilgjengeleg i kveldstimane eg har til r\u00e5digheit. Scrapping er nemlig ganske kjekt\\! :)\n\n \n Det einaste minuset med \u00e5 begynne \u00e5 scrappe igjen er at eg f\u00e5r s\u00e5 inderleg lyst til \u00e5 shoppe\\! Nye papir, nye stempel, nytt dill....... Forel\u00f8pig har eg klart \u00e5 styre meg ;)\n\n23:32 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n \n\nR\u00f8nnaug S. sa...\n\nJa, det er nok det vanskeligste - \u00e5 styre seg. Jeg glemmer stadig vekk bort at jeg har masse fin allerede..... Sukk. \n \nMen du verden s\u00e5 kjekt det er \u00e5 lage noe. Kjempefine sider du har laga og jeg er sikker p\u00e5 at jentene synes det kjekt \u00e5 bla i de albumma\\!\n\n 4. februar 2010 kl. 09:47 \n\n\n\n\n\nSkj\u00f8nner gott att det \u00e4r kjekt med scrapping. Och s\u00e5 blir det ju s\u00e5 v\u00e4ldigt fint\\! H\u00e4rliga minnen. \n \nHoppas du f\u00e5r en riktigt fin dag\\!\n\n 4. februar 2010 kl. 09:51 \n\n\n\n\n\nHihi...har det s\u00e5nn eg og no - vil ut og kj\u00f8pe nye stempel, anna papir og meir dill\\!\\! Men har ogs\u00e5 klart \u00e5 styre meg, for eg har rikeleg \u00e5 ta av s\u00e5 lenge eg berre lagar kort\\! \n \nKjempeflotte sider du har laga. Eg tenkte \u00e5 digitalscrappe litt, men sysn det er s\u00e5 vanskeleg \u00e5 velge ut bileter, for me har tatt alt for mange rett og slett\\!\\! \nRegner med du samler sidene i slikt album med lommer til \u00e5 stikke heile arket nedi? \nKLem\\!\n\n 4. februar 2010 kl. 10:58 \n\n\n\n\n\nKjekt \u00e5 sj\u00e5 at du er igang igjen.....ein hobby (eller fleire) m\u00e5 ein ha...... \nKos deko i by'n\\!\\!\n\n 4. februar 2010 kl. 12:43 \n\n\n\n\n\nmali-mo sa...\n\nEn liten tur innom deg og oppdaterer meg og m\u00e5 legge igjen noen ord selv om det er laaangt over sengetid ;) (men mine ideer om \u00e5 engang legge meg tidlig blir gjort til skamme hver enda kveld\\!). \n \nTusen takk for utrolig hyggelige hilsener inne hos meg, og tusen takk for at du tenkt ep\u00e5 meg og deler ut en award til meg. Blir glad for det, kan du skj\u00f8nne ;) \n \nSer p\u00e5scrappingen her, og m\u00e5 bare si eg er imponert. Tenker ungene dine blir kjempeglad over dette etterhvert. Vet du hva? jeg er ikke akkurat verdens beste her alts\u00e5. IKke EN enda fotoalbum har lillemalien f\u00e5tt. Huff. Jeg tenker stadig p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 gjort noe med det, men...det er merkelig hvor lite fristende det er. Og n\u00e5 er jo mengden foto som burde v\u00e6rt fremkalt nesten uoverkpommelig...og oppgaven bkir bare mer umulig. Jeg f\u00e5r brenne bildene p\u00e5 cd og gi dem til henne i konfirmasjonsgave hehehe. Anyway- imponert over deg alts\u00e5, pause eller ikke ;) \n \nH\u00e5per du f\u00e5r en flott helg, at forsikringsselskapet tar til vett, vannr\u00f8rene holder seg igang og at solen skinne rp\u00e5 Voss. Ogs\u00e5 m\u00e5 jeg bare si at fr\u00f8ken februar under her var helt NYDELIG.\n\n 5. februar 2010 kl. 00:28 \n\n\n\n\n\nSofie sa...\n\n\u00d8jj, hvor er det en fin blog du har, jeg kommer helt sikkert forbi igen\\! \n \nHilsen Sofie\n\n 5. februar 2010 kl. 10:34 \n\nKjempefint .. :o) Ble nesten litt misunnelig n\u00e5r du skriver at du har et \"eget\" rom til dette form\u00e5let .. :o) \n \nKos deg du :o) \n \nHa ei flott helg\\!\\!\n\n 5. februar 2010 kl. 15:06 \n\n\n\n\n\nAnnika sa...\n\nEg kjenner eg blir litt frista, men eg m\u00e5 berre innsj\u00e5 det at eg ikkje f\u00e5r tid til alt eg blir frista av, s\u00e5 det f\u00e5r ligge p\u00e5 hylla ei stund til;) \n \nFlotte sider du har laga iallfall:)\n\n 5. februar 2010 kl. 15:26 \n\n \n\n## Velkomen\\!\n\n..til mitt rosa univers\\! \n \nBileta her har eg teke sj\u00f8lv, om ikkje anna er nevnt, og tankane er heilt mine eigne. Det er difor fint om du **sp\u00f8r f\u00f8r du evt kopierer tekst eller bilder**. \nEg syns det er kjempekjekt kvar gong teljaren hoppar eit steg, og end\u00e5 kjekkare om du som vart tald ogs\u00e5 **legg att ei helsing** hj\u00e5 meg\\! Du kan \u00f2g sende meg ein mail, til email@example.com \n \nGod tur vidare i den store blogg-verda :) \n\n \n\n## Om meg\n\n\n\n - Rosa \n Eg er 80-modell,og gift med mannen eg har vore ilag med sidan me begge var 16. Mor til to jenter, f\u00f8dd august -04 og -07, og ja - det vert visst mykje rosa :). I desember -05 kj\u00f8pte me eit gamalt hus i heimbygda mi, og har stadig nye prosjekt med oppussing for \u00e5 f\u00e5 det i stand. N\u00e5r tid og krefter strekk til likar eg \u00e5 ha eitt eller fleire hobbyprosjekt for handa. Strikking, hekling, scrapping og det siste nye: saum. Foto og grafisk arbeid vert det \u00f2g ein del av, b\u00e5de i jobb og fritid.\n\n## S\u00e5 mange gjester har bloggen min faktisk hatt\\!\n\n## Gjester idag:\n\n \n\n## Og gjester som les akurat no:\n\n \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "fbbe081d-5e19-4157-8451-c3ad1be57388"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/487723", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:34Z", "text": "# Tyin 'Up My Hvit Tie, Brushin' Off My Tails.\n\n\n\n Jeg innr\u00f8mmer at jeg var den typen som ganske likt fyren som kanskje har slitt den tuxedo T-skjorte til skoleball .Det vil si, f\u00f8r hvin gjorde det p\u00e5 *Saved by the Bell* , eller hva TV nerd sl\u00e5tt det fra semi - oppr\u00f8rsk \u00e5 positivt dorky . \n \nS\u00e5 \u200b\u200bdet er ikke overraskende at jeg lo h\u00f8yt n\u00e5r jeg f\u00f8rst fanget Small Paul smoking onesie .Jeg v\u00e5ger helt \u00e5 sette barnet i den p\u00e5 det kommende bryllupet .Eller bare for \u00e5 ta ham p\u00e5 en Stop n Shop l\u00f8p.- *Liz* \n \n*\\[ takket catherine \\]* \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed0b0744-4c2f-4e37-9ef8-8ab4ca34ddc5"} +{"url": "https://www.blv.no/nyheter/hold-dere-pa-rett-side-av-loven/s/1-1175899-6525906", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:29Z", "text": "# \u2013\u00a0Hold dere p\u00e5 rett side av loven\n\nAv Svein-Henry Wedding\n\n Publisert: 28. februar 2013, kl. 15:13 Sist oppdatert: 28. februar 2013, kl. 15:21 \n\n\u2013 Det er sv\u00e6rt beklagelig dersom det foreg\u00e5r ting p\u00e5 kaikanten som ikke t\u00e5ler dagens lys i forbindelse med det storstilte torskefisket som p\u00e5g\u00e5r akkurat n\u00e5, mener Steinar Jonassen.\n\n\n\nFylkesfiskarlaget oppfordrer alle akt\u00f8rer til \u00e5 holde seg p\u00e5 rett side av lovverket.\n\n\u2013 Ryktene g\u00e5r, og det er ikke usannsynlig at det tas noen snarveier n\u00e5r det for tiden foreg\u00e5r et storstilt torskefiske i store deler av Nordland. Kombinert med vanskelige markeder er det store torskekvantumet sv\u00e6rt utfordrende for b\u00e5de fiskere og kj\u00f8pere. Det er derfor fort at enkelte kj\u00f8pere og fiskere gj\u00f8r avtaler seg i mellom som ender med omg\u00e5else av regelverket, sier daglig leder i Nordland Fylkes Fiskarlag, Steinar Jonassen.\n\nHan poenterer at et hvert kvantum som bringes p\u00e5 land, bidrar til \u00e5 redusere markedsprisen p\u00e5 torsk.\n\n# Presser ned prisene\n\n\u2013 Ulovlig kvantum bidrar til \u00e5 presse ned prisene og en vikler seg inn i en nedadg\u00e5ende spiral som n\u00e6ringen kommer til \u00e5 bruke mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 komme ut av, sier Jonassen.\n\nHan oppfordrer alle akt\u00f8rene i fiskerin\u00e6ringa, b\u00e5de p\u00e5 sj\u00f8 og land, til \u00e5 holde seg innenfor de gjeldende regler.\n\n\u2013 Dette for at en skal holde seg innenfor fastsatte kvoter for \u00e5 sikre en b\u00e6rekraftig ressursforvaltning, men ogs\u00e5 gjennom det bidra til at markedsprisene gjennom \u00f8kte kvanta ikke presses un\u00f8dig langt nedover, avslutter Steinar Jonassen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d092ee6-9199-4982-a318-0f575d54b15d"} +{"url": "http://www.sintef.no/prosjekter/aerto-verdi-fra-avfall-og-kritiske-materialer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:37Z", "text": "# AERTO \u2013 verdi fra avfall og kritiske materialer\n\n# AERTO \u2013 verdi fra avfall og kritiske materialer\n\nPublisert 1. januar 2012 \n\n\"Verdi fra avfall og kritisk materiell \" er et AERTO-initiativ som tar sikte p\u00e5 en b\u00e6rekraftig utvinning av sjeldne metaller og trygg forvaltning av nano-avfall. Prosjektets overordnede m\u00e5lsetting er \u00e5 fremme st\u00f8rre RTO-aktivitet med samarbeid innad i Europa. Slik skal prosjektet hente ut viktige effektiviseringsgevinster ved \u00e5 utnytte synergier innenfor gjenvinnings teknologier for \u00e5 skape verdi fra avfall p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te.\n\n\n\nIndustriproduksjonen i Europa er avhengig av \u00e5 sikre sine forsyninger av sjeldne metaller. Europa kan ta en verdensledende rolle ved \u00e5 utnytte de eksisterende materialene i avfallsl\u00f8pene ved \u00e5 skape innovative og l\u00f8nnsomme metoder for gjenvinning av sjeldne materialer. For \u00e5 kunne etablere slike metoder kreves det en felles innsats, b\u00e5de fra et systemperspektiv og et teknologisk l\u00f8sningsperspektiv. \n \nTo SINTEFs institutter er involverte i dette AERTOs prosjektet:\n\n - Bortsett fra \u00e5 koordinere prosjektet, ser ogs\u00e5 **SINTEF IKT** p\u00e5 muligheten av \u00e5 vurdere sensorteknologi (i hovedsak r\u00f8ntgen og plasmautslipp) med et potensial for \u00e5 p\u00e5vise kritiske metaller fra avfall.\n - **SINTEF Materialer og kjemi** skal styre aktivitetene mot \u00e5 utvikle innovative pyrometallurgiske- og elektrolytisk utvinningsteknikker av sjeldne jordmetaller fra WEEE (avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr). Videre er SINTEF Materialer og kjemi ogs\u00e5 involvert i unders\u00f8kelser som omhandler sikker styring av nanopartikler i avfallrenseprosesser.\n\nF\u00f8lgende partnere er involvert i denne AERTO-konsortiumet: \n \nTyskland \nFraunhofer Gesellschaft FHG \n### Gr\u00f8nnere skipspropeller\n\n9\\. oktober 2014\n\nNorsk oppfinnelse kutter en tredel av energien som g\u00e5r med n\u00e5r st\u00f8perier lager propellblader til skip.\n\n### Saltsmelte- og elektrolyselaboratorier\n\nKontaktperson: Skybakmoen, Egil\n\nSaltsmelter inkluderer fluorider, klorider og karbonatsmelter som anvendes i flere elektrokjemiske prosesser. Aluminiumelektrolyse er v\u00e5rt dominerende fagomr\u00e5de men ogs\u00e5 elektrokjemisk fremstilling av Titan, Jern, Magnesium, Silisium og sjeldne jordartsmetaller (REM) inng\u00e5r i v\u00e5rt forskningsfelt. I de senere \u00e5r har det stadig blitt mer fokus og interesse av elektrokjemisk resirkulering og raffinering av metaller og da spesielt kritiske metaller for Europa, som f.eks sjeldne jordartsmetaller. Stor skala batteriutvikling med bruk av saltsmelter og metaller er et annet felt vi jobber med.\n\n - Metalliske materialer\n - Metallurgisk prosessindustri\n\n### REE4EU\n\nStart: 01.10.2015\n\nSlutt: 30.09.2019\n\nHovedm\u00e5let med REE4EU er \u00e5 f\u00e5 til et gjennombrudd i arbeidet med \u00e5 sikre tilgang p\u00e5 sjeldne jordartsmetaller i Europa. Dette best\u00e5r i \u00e5, for f\u00f8rste gang, gi en kostnadseffektiv og tilfredsstillende metode for utvinning og direkte produksjon av legeringer av sjeldne jordartsmetaller fra avfallsstr\u00f8mmer fra b\u00e5de gjenvinningsprosesser og sluttprodukter.\n\n - Metalliske materialer\n - Metallurgisk prosessindustri\n - Avfallsh\u00e5ndtering og resirkulering\n - Mineraler og r\u00e5materialer\n\n### SCALE - Produksjon av Scandiumforbindelser og Scandium-Aluminiumslegeringer fra Europeiske Metallurgiske Bi-produkter.\n\nStart: 01.12.2016\n\nSlutt: 30.11.2020\n\nScandium (Sc) er en av de mest verdifulle elementer i den periodiske tabellen og et element som vanligvis er gruppert sammen med sjeldne jordart elementer (REE) og som deler mange av egenskapene med Yttrium. Dette prosjektet fokuserer p\u00e5 \u00e5 utvikle og sikre en europeisk Sc forsyningsverdikjeden gjennom utvikling av teknologiske nyvinninger, som vil tillate utvinning av Sc fra europeisk industriavfall. Dette skal oppn\u00e5s gjennom utvikling av en rekke innovative gjenvinnings-, separasjons-, raffinerings- og legeringsteknologier som vil bli validert i et egnet laboratorium (bench scale) for \u00e5 bevise teknisk og \u00f8konomisk gjennomf\u00f8rbarhet.\n\n### Skrap skal stille r\u00e5stoffsult\n\n17\\. februar 2017\n\nKina har monopol p\u00e5 flere av r\u00e5varene i elbiler og mobiler. N\u00e5 skal Norge hjelpe EU med et mottrekk: gjenvinne stoffene fra skrap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4da3d2b-9f70-45c0-b67c-920ca0756ae5"} +{"url": "http://tv.kilroy.no/las-vegas-usa-kilroy-was-here", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:51Z", "text": "# Las Vegas, USA - KILROY was here\n\n## Nord-Amerika Se alle\n\nLas Vegas ligger s\u00f8rvest i Nevadas \u00f8rken mellom California og Arizona. Her finner du gigantiske kasinoer, underholdning for enhver smak, kunstgallerier, museer, gode restauranter, trendy nattklubber med ber\u00f8mte DJ's og live artister, standup show - listen er lang\\! V\u00e6r forberedt p\u00e5 en fartsfylt storbyopplevelse\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ec6a536-9810-4ee6-b28f-aa0e516c9d05"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/sjekk-inn-melrose-arch-hotel/61872569", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:14Z", "text": "\n\n# Sjekk inn: Melrose Arch Hotel\n\nEt godt valg hvis du skal til Joburg. Av Hans Kristian Krogh-Hanssen\n\n16\\. februar 2010 kl. 10.08\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nByen av gull, eller Johannesburg, er kjent for sine h\u00f8ye tall p\u00e5 krimstatistikken og v\u00e6re en utrygg by. Mange m\u00e5 likevel mellomlande her p\u00e5 vei til andre byer i S\u00f8r Afrika, og det er ogs\u00e5 utgangspunkt for reisen til flere safariomr\u00e5der nord i landet. Vi skal heller ikke glemme at byen ogs\u00e5 kommer til \u00e5 v\u00e6re hovedsete under verdensmesterskapet i fotball i 2010, og finalen vil g\u00e5 av stabelen p\u00e5 Soccer City rett utenfor byen.\n\nDinSide var nylig i byen og valgte \u00e5 teste et av byens fineste hoteller i et trygt omr\u00e5de. Som hjemmesiden til Melrose Arch selv sier; hotellet ligger inne i en liten by i selve byen. Omr\u00e5det kalles *Melrose Arch lifestyle development* og rommer en moderne og veldig chic fasade. Fasjonable butikker, restauranter og flere hoteller ligger spredt utover noen meget godt bevoktede kvartaler. Under finner du v\u00e5r anmeldelse av hotellet som fortjener sine fem stjerner.\n\n**Hvor:** 1 Melrose Square, Melrose Arch, Johannesburg \n**Antall rom:** 118 \n**Pris:** Fra 1650 rand for dobbeltrom. Sjekk kursen i v\u00e5r Valutakalkulator \n**Internett:** Tr\u00e5dl\u00f8st bredb\u00e5nd p\u00e5 alle rom \n**P\u00e5 nett:** www.africanpridehotels.com \n \n**Beskrivelse:** Lekkert og nytenkende femstjerners luksushotell som ligger i et trygt omr\u00e5de av Johannesburg. Hotellet har delikat innredning, gourmetrestaurant, stort sv\u00f8mmebasseng med tilh\u00f8rende bar, egen kaffebar og eget bibliotek med bar. Det har ogs\u00e5 *sound room*, som er et rom hvor du kan nyte musikk og andre audiovisuelle godbiter p\u00e5 en avslappet m\u00e5te. Moderne luksus preger hele hotellet, som sikter b\u00e5de mot forretningsreisende og storbyturister. \n \n**Rommet:** V\u00e5rt rom har fin utsikt ut mot plassen fylt med natteliv foran hotellet og fremst\u00e5r som delikat og nytt. Lyset i rommet er interessante, da det finnes 21 forskjellige innstillinger p\u00e5 belysningen. Fra romantisk r\u00f8d, til opplyst businesslys. Litt overd\u00e5dig, men morsomt. Sengen er meget komfortabel, mens badet er delt i to. Eget romslig badekar og en stor separat *walk in* dusj. Flatskjerm, DVDer, minibar og alt du m\u00e5tte \u00f8nske av underholdning finnes ogs\u00e5 p\u00e5 rommet. \n***Poeng (av ti): 9*** \n \n**Frokost:** Frokosten er av buff\u00e9typen og er litt skuffende med tanke p\u00e5 hva som blir servert i et s\u00e5 fint hotell. Det er likevel frisk frukt, frokostblandinger og noe br\u00f8d med p\u00e5legg. Du kan bestille a la carte om du \u00f8nsker det \u2013 ikke inkludert. \n***Poeng (av ti): 7***\n\nLekkert interi\u00f8r og fiffig rombelysning. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen\n\nMen rommet er kanskje litt trangt... Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen\n\nFra badet. Innerst skimtes dusjen. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen\n\nFra et av de st\u00f8rre rommene, med utgang til hagen. Foto: Melrose Arch Hotel\n\nSuitene har sofagruppe p\u00e5 rommet. Foto: Melrose Arch Hotel\n\nSound Room, der du skal kunne slappe av og se p\u00e5 film med surround sound, eller sette p\u00e5 yndlingscd'en din. Foto: Melrose Arch Hotel\n\nFra hagen, der du kan sole deg og bade i bassenget. Foto: Melrose Arch Hotel\n\nTeltsenger for dem som vil ha skygge og noe mykt \u00e5 ligge p\u00e5. Foto: Melrose Arch Hotel\n\nHotellet ligger i en \"ny\" bydel, Melrose Arch. Foto: Melrose Arch Hotel\n\nMelrose Arch har et stort utvalg restauranter, barer og kafeer. Foto: Melrose Arch Hotel\n\n \n\n**Restaurant:** Hotellets restaurant heter March, og serverer internasjonal s\u00e5 vel som s\u00f8rafrikansk mat. Vi velger en hamburger som roomservice. Den koster 100 lappen og er god. Dog en stiv pris i S\u00f8r Afrika.\n\n**Beliggenhet:** Melrose Arch ligger fint plassert i Johannesburg. Dette er et av f\u00e5 omr\u00e5der du kan bevege deg rundt til fots p\u00e5 kveldstid, samtidig som det ikke er langt til de attraksjonene i byen som er verdt \u00e5 se.\n\n**Barnevennlig:** Dette er ikke et spesielt barnevennlig hotell. Det henvender seg til voksne. \n \n**Passer for funksjonshemmede:** Hotellet sier at de legger til rette for handikappede p\u00e5 sine hjemmesider. Rommene kan kanskje virke litt trange for rullestolbrukere. \n** \nPluss:** Meget sentral beliggenhet, og hotellet er nyskapende og lekkert innredet. Du f\u00f8ler deg trygg i en by som ikke er alt for trygg i utgangspunktet og servicen er up\u00e5klagelig. Det meste du trenger av fasiliteter finner du p\u00e5 hotellet, mens helsestudioet til Virgin ligger rett ved. P\u00e5 morgenen l\u00e5 dagens VG skrevet ut og bundet i sort hvitt p\u00e5 d\u00f8rmatten v\u00e5r.\n\n**Minus:** Rommene kan virke litt trange.\n\n**Totalinntrykk:** Et hotell som st\u00e5r frem som en sikker vinner i Johannesburg. Du f\u00f8ler deg trygg og godt tatt vare p\u00e5 i flotte omgivelser. F\u00f8lg med p\u00e5 nettsiden, og du kan ogs\u00e5 finne gode tilbud av og til. Hotellet er verdt pengene sine, men antakeligvis fylt opp til VM i fotball. \n***Poeng (av ti): 9***\n\n### Gjennomsnittlig poengsum: 8,33 av 10 poeng\n\nHvilke hoteller har f\u00e5tt bedre poengsum? Se under:\n\n - fotball-vm\n - s\u00f8r-afrika\n - hotellanmeldelse\n - hotell\n - afrika\n - johannesburg\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e39ab31-0ced-4649-8ce9-35677f22d377"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Intens-skattejakt-blant-private-valutalantakere-194768b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:20Z", "text": "\u2014 Vi prioriterer i \u00e5r \u00e5 avdekke gevinster blant privatpersoner medvalutal\u00e5n, sier kontrollsjef Astrid E. Bernhardt ved Rogalandfylkesskattekontor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d77bfb2b-d6c5-46a5-b7b6-0a962202cc77"} +{"url": "http://www.ledernytt.no/nye-lederes-krav-til-sin-nye-arbeidsgiver.5770478-349903.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:21Z", "text": "***Sp\u00f8rsm\u00e5l:** Hvilke krav b\u00f8r jeg som ny leder kunne stille til min nye arbeidsgiver?*\n\n**SVAR:** Her blir det et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva du har krav p\u00e5 (formelt), hva du b\u00f8r kreve og ikke minst om du faktisk er villig til \u00e5 stille disse kravene. La oss ta dette del for del:\n\n***Hva har du krav p\u00e5*:** i utgangspunktet ikke s\u00e5 mye. Formelt har du i.h.t AML krav p\u00e5 relevant oppl\u00e6ring og en form for oppf\u00f8lging i pr\u00f8veperioden. Videre har du krav p\u00e5 \u00e5 bli b\u00e5de muntlig og skriftlig advart og korrigert dersom du underveis i pr\u00f8veperioden ikke fungerer godt nok.\n\n**Jeg har ogs\u00e5 sjekket litt med noen kollegaer innen arbeidsrett og jus og her er deres svar:** \n*\" Det finnes ingen arbeidsrettslige lovregler som sier direkte hvilke krav en ny leder skal kunne stille til sin nye arbeidsgiver i pr\u00f8vetiden. De generelle regler om partenes rettigheter og plikter i pr\u00f8vetiden i ethvert arbeidsforhold, m\u00e5 imidlertid gjelde ogs\u00e5 her: Enhver arbeidstaker har krav p\u00e5 oppl\u00e6ring og veiledning med hensyn til de krav og m\u00e5l som stilles i arbeidstakerens stilling, herunder hvilke krav som stilles i oppgaven som leder. I tillegg skal arbeidsgiver i pr\u00f8vetiden innkalle til medarbeidersamtaler og gi tilbakemeldinger om hvordan arbeidsgiver opplever at arbeidstaker n\u00e5r sine m\u00e5l underveis i pr\u00f8vetiden\"*\n\n***Hva b\u00f8r du kreve*:** jeg mener at du i det minste b\u00f8r kreve en plan for din oppstart og dine f\u00f8rste 90 dager. Videre at du har tilgang til en intern eller ekstern veileder/coach. Er du f\u00f8rstegangsleder b\u00f8r du ogs\u00e5 ha tilgang til en erfaren og utdannet mentor.\u00a0Ting som klargjort kontor, PC, n\u00f8kkelkort og annet praktisk er en selvf\u00f8lge, og det \u00e5 ha tilgang til en fadder er ogs\u00e5 innlysende for en eksternt rekruttert leder. Der dennes rolle og ansvar er \u00e5 veilede deg gjennom det praktiske og synlige i forhold til din nye sitasjon og organisasjon.\n\nDu b\u00f8r kunne sp\u00f8rre om st\u00f8tte til \u00e5 planlegge egen oppsigelsesprosess og at du har en kontaktperson i denne f\u00f8r-oppstartperioden. Du b\u00f8r ogs\u00e5 bli tilbudt b\u00e5de lederoppl\u00e6ring og informasjonstilgang i perioden f\u00f8r oppstart.\u00a0Skal du flytte med familie, b\u00f8r din nye arbeidsgiver v\u00e6re behjelpelig med alt det praktiske en slik (for)flytting vil inneb\u00e6re.\u00a0Ved oppstart b\u00f8r alt *v\u00e6re* planlagt og tilrettelagt. Du skal bli forberedt av din nye leder og din nye organisasjon. Alle avtaler, m\u00f8ter, samtaler og seminar som skal gj\u00f8re at du f\u00e5r fotfeste som ny leder, m\u00e5 v\u00e6re booket. Dine medarbeidere, kollegaer og andre interessenter skal v\u00e6re klare til \u00e5 kommunisere b\u00e5de til og med deg.\n\nDin nye leder b\u00f8r den f\u00f8rste dagen/uken gjennomf\u00f8re en oppstarts- og statussamtale, samt g\u00e5 igjennom en Lederkontrakt. Dersom du g\u00e5r inn i hans eller hennes Ledergruppe, b\u00f8r det gjennomf\u00f8res et opplegg for innfasing i denne gruppen. Der du blir integrert og ikke bare introdusert gjennom en overfladisk hilserunde.\u00a0Her vil jeg henvise til min bok om Lederskifter. Der har jeg skissert et minimum at tiltak som b\u00e5de en ny leders organisasjon (prim\u00e6rt HR) og dennes n\u00e6rmeste overordnede b\u00f8r gj\u00f8re for \u00e5 b\u00e5de st\u00f8tte og styre den nye lederen inn i dennes nye rolle og organisasjon.\n\nDu b\u00f8r ogs\u00e5 kreve at du raskest mulig f\u00e5r oppl\u00e6ring i organisasjonens spesifikke systemer/prosedyrer/rutiner/verkt\u00f8y. Her syndes det mye og nye ledere kan m\u00e5tte g\u00e5 sv\u00e6rt lenge \u2013 og langt -\u00a0 f\u00f8r de eventuelt f\u00e5r en slik innf\u00f8ring. \nS\u00e5 til det viktigste og kanskje aller vanskeligste: er du villig til \u00e5 be om og s\u00e5gar kreve dette?\n\nHer finnes det selvsagt ikke noe fasitsvar, men du b\u00f8r sterkt vurdere hva du da IKKE skal be om eller kreve. I utgangspunktet er de overnevnte momentene etter min mening mer eller mindre selvinnlysende, og noe organisasjoner som er opptatt av effektivitet og trivsel, b\u00f8r b\u00e5de tilby og ikke minst gjennomf\u00f8re. Slik er det dessverre ikke, og det blir da din jobb \u00e5\u00a0 bevisstgj\u00f8re dem i deres ansvar for deg som ny leder - og den komplekse sitasjon og prosess alle nye ledere uansett m\u00e5 g\u00e5 i gjennom.\n\nHovedutfordringen ligger i mine \u00f8yne i at nye ledere ofte kvier seg for \u00e5 be om slik hjelp og st\u00f8tte. De er redde for \u00e5 fremst\u00e5 som usikre og utrygge. Slike tanker og holdninger vil erfaringsmessig bare f\u00f8re til at prosessen(e) tar mye lengre tid, til at stresset \u00f8ker og til at effektiviteten reduseres. Begynn derfor \u00e5 kommuniser og still alle de gode, relevante og om s\u00e5; vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\nN\u00e5r en er ny som leder uansett niv\u00e5, er man p\u00e5 sitt mest s\u00e5rbare. Det gjelder s\u00e6rlig eksternt rekrutterte ledere. N\u00e5r vi vet via ulike feltstudier at organisasjoner ikke har systemer for innfasing av nye ledere og at ledere i Norge pr i dag ikke f\u00e5r verken teoretisk eller praktisk innf\u00f8ring i hvordan jobbe seg gjennom et lederskifte, s\u00e5 blir det et stort v\u00e5gestykke fra organisasjoner \u00e5 overlate mesteparten til den nye p\u00e5troppende lederen.\n\nDet er derfor en stor utfordring at en god del s\u00e6rlig HR-ansvarlige faktisk mener at nye ledere i utgangspunktet b\u00f8r klare seg selv. En har tross alt rekruttert den beste og slik sett forventer en at han eller hun som en HR-sjef nylig sa det: \u00abVi m\u00e5 tro p\u00e5 dem vi rekrutterer\u00bb og at \u00abdette er selvg\u00e5ende folk\u00bb. Lengre bort fra b\u00e5de forskning, praksis og mine erfaringer kan en knapt komme. Det \u00e5 lede i et nytt og ukjent terreng krever mye av b\u00e5de den nye lederen og dennes (nye) arbeidsgiver.\u00a0Jeg mener derfor du ikke har noe valg \u2013 og det har egentlig heller ikke din nye organisasjon og arbeidsgiver.\n\nLykke til i dine videre bestrebelser for \u00e5 klargj\u00f8re b\u00e5de deg selv og din kommende arbeidsgiver.\n\n**Har du et sp\u00f8rm\u00e5l du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 belyst, send oss en mail. **KLIKK HER\\!\n\nFrode Dale -\u00a0Forfatter og ledelsesr\u00e5dgiver\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de258404-0fdb-4161-b712-3b06a74129c2"} +{"url": "http://pussigdesign.blogspot.com/2012/06/arkitektur-sommer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:37Z", "text": "Fint for \u00f8yet, godt for kroppen. \u00a0Arkitektur og badeliv-usl\u00e5elig kombinasjon\\! \n \nDette servicebygget med kiosk, toaletter og garderober befinner seg p\u00e5\u00a0badestranden p\u00e5 stor\u00f8ya, fornebu. Materialbruken og kjernens form er inspirert av landskapet rundt og er selvsagt b\u00e5de milj\u00f8vennlig og energieffiktivt, med estetikken godt ivaretatt\\! \n \ni \u00e5r tar jeg lille E med hit- man skal tidlig kr\u00f8kes. \n \n*Architecture combined with high temperatures and beach life- gotta have it\\!\u00a0* \n*Take a swim at Stor\u00f8ya beach at Fornebu this summer* \n \n \n Lagt inn av superstudio kl. 04:55 \n\n#### 1 kommentar:\n1. \n InnsidenUt12. juni 2012 kl. 22:48\n \n Vakkert rett og slett:) Agnete\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1441bb9a-584a-46e7-bf60-8a9770c62f8f"} +{"url": "http://www.nihf.no/Nyheter/Norske-deltakere-i-Youth-Match-pa-arets-WorldTolt-i-Odense.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:09Z", "text": "\n\nSteinar Clausen Kolnes er en av fire ryttere som representerer Norge under Youth Match i Odense til helga. (Arkivfoto: Mette Sattrup)\n\nNorske deltakere i Youth Match p\u00e5 \u00e5rets WorldT\u00f8lt i Odense\n\nDe fire rytterne som skal representere Norge under WorldT\u00f8lt i Odense kommende helg er n\u00e5 klare.\n\nDe fire ekvipasjene er:\n\nIda-Sofie Kvande og Brimar fra Margretarhofi i T1 \nSusanne Jenny Avseth og Vinda fra Alasgarden i V1 \nAndra Vestavik Thunem og Dama fra Saudarkroki i T2 \nSteinar Clausen Kolnes og Thradur fra Thufu i F1\n\nVi \u00f8nsker dem masse lykke til i Danmark\\!\n\n\\- Sportsutvalget\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d56790d9-2fcb-4116-89d5-bb06e73dd839"} +{"url": "https://www.ekstralys.no/categories/edison-retro-vintage", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:41Z", "text": "\n\nThomas Alva Edison fant opp den langtbrennende lysp\u00e6ren i 1879 og vi tilbyr n\u00e5 en p\u00e6re som er en hyllest til denne flotte oppfinnelsen. Gl\u00f8detr\u00e5den er i karbon, og gir et meget varmt og vakkert lysbilde, som virkelig setter en lun stemning i lokalet den brukes i.\n\n \n\nDenne typen p\u00e6rer er ofte brukt i restauranter, p\u00e5 konserter og tv-show som ren effektbelysning. I hjemmet vil den kunne fungere som en enkeltst\u00e5ende lampe, selv montert kun i sokkel. Den er med andre ord vakker ogs\u00e5 uten lampe i tillegg. Den gj\u00f8r seg meget godt over kj\u00f8kkenbordet, eller spiseplassen. P\u00e6rene kan dimmes og de lyser i minst 3000 timer.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87a0254b-c2f2-428e-8b0e-649b82aa71dc"} +{"url": "http://www.visitnarvik.com/no/Ofotbanen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:12Z", "text": " - Ofotbanen og Rombaken - Foto: Kjetil Janson\n\n\n20.01.2014 - Nord-Norges skjulte perle er jernbanestrekningen mellom Narvik og Kiruna, turen g\u00e5r gjennom et unikt, vakkert og skiftende landskap. Unn deg en togtur med Ofotbanen i et variert landskap. Turen tar deg med fra fjord til fjell - med en utsikt som som n\u00e6rmest tar pusten fra deg. I dag omtales Ofotbanen som en av de mest spektakul\u00e6re jernbanestrekninger i verden - og ble av forfatter Ernst Didring beskrevet som \"Verdens \u00e5ttende underverk\".\n\n### Historien - en jernbane blir til\u00a0\n\nOfotbanen er en viktig bestanddel i Narviks ekistensgrunnlag. For mer en 250 \u00e5r siden fant samene jernmalmskatten i svensk Lappland. Det dreide seg om rike jernmalmfo\u00adrekomster. Det viste seg senere \u00e5 v\u00e6re jordens st\u00f8rste enkeltforekomst av jernmalm, ca. 2 milliarder tonn med en jerngehalt som varierer mellom 60 og 70 prosent.\n\nMen en ting var \u00e5 lokalisere skatten, noe helt annet var \u00e5 f\u00e5 tak i den. Fra 1764 tok man i bruk reinsdyr i malmtransporten. Malmen m\u00e5tte fram til kysten, og man foresl\u00e5r i 1827 hestetransport fram til Ofoten, noe som blir avsl\u00e5tt av kongen. I 1869 fremkommer forsla\u00adget om jernbanetransport.\u00a0\n\nI 1898 fattet Stortinget beslutningen om at Ofotbanen skulle bygges som statsbane under forutsetning av at den ble ferdig p\u00e5 svensk side samtidig og at man oversteg en transportmengde p\u00e5 1,2 mill. tonn jernmalm \u00e5rlig.\n\n### Rallaren\n\nOmreisende arbeidere, ogs\u00e5 kalt rallare, stod for byggingen av jernbanen. De kom fra hele norden til Ofoten.\u00a0Arbeidsforholdene var vanskelige. Den lange vinterti\u00adden gjorde at man da utelukkende kunne arbei\u00adde i tunneler. Dessuten var mangelen p\u00e5 dagslys et stort problem. Arbeidet var hardt og l\u00f8nnen lav.\u00a0 \n \n\n### Rombaksbotn\n\nLangs linja grodde det opp sm\u00e5 samfunn, som f.eks. p\u00e5 Sildvik og i Hunddalen. Det var imidlertid innerst inne i Rombaksbotn, bare 8 km fra grensen til Sverige den st\u00f8rste kolonien holdt til. Her vokste det frem et norsk \"Klondyke\" i anleggstiden.\n\nI \"Botn\" kunne man ta i land n\u00f8dvendig utstyr fra skip, og transportere det opp p\u00e5 h\u00f8yfjellet. Langs tran\u00adsportveiene, i Rombaksbotn og langs linja skj\u00f8t det opp bevertningssteder. \"Botn\" ble etterhvert en hel liten by, med butikker, bakeri, kafeer og hotell. Her fikk b\u00e5de brennevinslangere, tyver og l\u00f8se kvinner drive fritt spill. Det finnes mange historier om episoder fra dette milj\u00f8et. Legende om rallarkokka \"Svarta Bj\u00f8rn\" er den mest kjente.\u00a0\n\nArbeidet med banen gikk fort unna. Allerede vinteren 1902 kunne banen benyttes til transport av n\u00f8dvendig matriell til sn\u00f8overbygg p\u00e5 svensk side. Den 15. nov. 1902 foretok man den h\u00f8ytidelige sammenbindingen av de to skinnegangene, men b\u00e5de vinterm\u00f8rket og det utryg\u00adge vinterv\u00e6ret gjorde at man utsatte den offisielle \u00e5pningen av banen til sommeren 1903.\n\n### Elektrifisering\n\nDet forberedende arbeid for elektrifiseringen av Ofot\u00adbanen i 1919 var det neste trinn i banens utvik\u00adling.\u00a0 Elektrisitetstilgangen var ikke noe problem, etter som man i umiddelbar n\u00e6rhet hadde kraftstasjonsutbygging. Allerede i 1923 var banen i elektrisk drift, som fortsatt verdens nordligste elektrifiserte jernbane.\n\n### Stasjoner\n\nDe vakre, r\u00f8dmalte stasjonene langs linja, utformet av jernbanens egne arkitekter, skiller seg godt ut fra den dramatiske naturen. Katterat stasjon\u00a0er omgitt av flere bolighus fra den tida Katterat var en liten stasjonsby for ansatte p\u00e5 jernbanen og deres familier, til sammen 30-40 personer. Her finnes til og med et parkanlegg. Estetikk og folkeopplysning var viktig n\u00e5r man skulle bygge stasjoner den gang. I dag brukes de gamle bolighusene som hytter, Katterat ble fraflyttet da sporvekslingen ble automatisert p\u00e5 sekstitallet.\n\n### Rallarveien\n\nDen gamle anleggsveien f\u00f8rer deg fra Bj\u00f8rnfjell eller Katterat stasjon ned til Rombaksbotn. Omr\u00e5det fikk i 1997 prisen som \u00e5rets friluftsomr\u00e5de i Norge. Rallarveien g\u00e5r gjennom en fager fjellverden fra Abisko i Nord-Sverige til Rombaksbotn.\u00a0P\u00e5 sommeren er det utrolig fint \u00e5 vandre p\u00e5 egenh\u00e5nd i rallarens fotspor p\u00e5 kjerraveien som var n\u00f8dvendig for byggingen av Ofotbanen. Langs veien er det flere informasjonskilt, med b\u00e5de harde fakta og legendarisk tekst. Rallarveien er en\u00a0kulturhistorisk vandring med flere spor etter rallarene.\u00a0\n\n### Malmtransport\n\nDette er den klart viktigste funksjonen ved Ofot\u00adbanen. Det er malmtransporten som har gjort denne banestrekningen til Norges eneste banestrekning med overskudd. Malmtogene g\u00e5r d\u00f8gnet rundt, hele \u00e5ret. I over\u00a0110 \u00e5r har togtrafikken p\u00e5 Malmbanan og Ofotbanen hatt stor betydning regionalt og nasjonalt b\u00e5de i Sverige og Norge. Det er de store malmtransportene som gj\u00f8r at Ofotbanen er spesiell i norsk og europeisk sammenheng. Over 1 milliard tonn jernmalm er transportert p\u00e5 Ofotbanen s\u00e5 langt.\n\n### Reis med Ofotbanen\n\nBillettene kan kj\u00f8pes p\u00e5 automaten p\u00e5 jernbanestasjonen. Du kan velge \u00e5 g\u00e5 av p\u00e5 en av stasjonene, eller du kan v\u00e6re med til Riksgrensen og vente p\u00e5 neste tog som tar deg med tilbake til Narvik igjen.\n\nFor organiserte turer, se v\u00e5r utflukt Opplev Ofotbanen og Rallarveien.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "14080f06-846b-4ed5-854d-bbfdf8bc39d0"} +{"url": "http://rbrtina.blogspot.com/2011_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:47Z", "text": "\n\n## fredag 30. desember 2011\n\n### 2012 like om hj\u00f8rnet\n\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Lykt fra Living |\n\n \nMens sn\u00f8en laver ned ligger vi p\u00e5 sofaen og hviler ut etter nattas ableg\u00f8yer. Det er t\u00f8ft \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 toppen b\u00e5de dage og natt. I g\u00e5r var \u00e5rets fest her i bygda. Kl 18 startet forspielet her i huset. En tradisjon at musikken ikke virker rett f\u00f8r gjestene kommer, i \u00e5r som i fjor, men takket v\u00e6re macen ble det musikk i \u00e5r ogs\u00e5. Hva gj\u00f8r vi egentlig med PC det er jo helt h\u00e5pl\u00f8st.... hihi\n\n \nDa tror jeg det blir ei god stund til neste fest... et hardt liv\\! \n \n \nTina kl. \n18:58 3 kommentarer: \n\n Etiketter: close-up, jul \n## onsdag 28. desember 2011\n\n### Julegang\n\n\n\n \n\n\n \n...m\u00e5tte bare ta det i bruk. B\u00e5de reinsdyrskinnet og tinekhome-stolen, som ogs\u00e5 skal p\u00e5 hytta\\! P\u00e5 h\u00f8y tid den blir ferdig n\u00e5 tror jeg... Stolene har jeg kj\u00f8pt hos hviit.no, en utrolig bra service fra henne. Skinnet ble kj\u00f8pt p\u00e5 torget i Trondheim av ei samedame. Fikk prutet de ned noen lapper etter som hun skulle dra nord-over dagen etter. Fikk ogs\u00e5 i et gevir, var ikke jubel i heimen men vi f\u00e5r se hvor det ender til slutt\\!\u00a0\n\n \nEt lite sp\u00f8rsm\u00e5l til deg: Hva syns du om reinsdyrskinn p\u00e5 ei sj\u00f8hytte? Jeg har nemmelig f\u00e5tt ei mening om at det ikke passer? Er jeg helt p\u00e5 feil spor som har tenkt det eller hva tror du? Det passer i alle fall veldig godt i den tinekhome-stolen. Har sett de p\u00e5 gulvene ogs\u00e5, syns det ogs\u00e5 er lunt og fint\\!\n\n \nGlad for svar, ha en fin kveld, de timer som er igjen\\!\n\nKl\u00e6m Tina:)\n\nTina kl. \n22:55 10 kommentarer: \n\n## tirsdag 27. desember 2011\n\n### En jule-engel s\u00e5 fin\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nDe henger der fire stykk, kikket p\u00e5 de i fjor ogs\u00e5 men tok meg ikke r\u00e5d. N\u00e5 henger de her, fant de p\u00e5 Cornelias Hus p\u00e5 50%. S\u00e5 fine og litt orginale, det liker jeg vettu. Ikke r\u00f8d, liker enda mer...:)\n\n \nDagen i dag har v\u00e6rt en eneste stor sn\u00f8storm. Vi har v\u00e6rt p\u00e5 skirenn og eldstegutten tok jammen meg en tredjeplass, supert vettu\\! Da vi kom hjem skulle selvf\u00f8lgelig yngstedatteren ut p\u00e5 ski, s\u00e5 da M\u00c5TTE mora bli med. Godt er det i alle fall n\u00e5r en kommer inn igjen\\!\u00a0\n\n \nEtterp\u00e5 dro vi p\u00e5 middag til min mor og far. Deilig ribbe stod p\u00e5 menyen, men spr\u00f8 svor. Dessert kom ogs\u00e5 p\u00e5 bordet s\u00e5 ble en skikkelig stappmett-dag i dag ogs\u00e5. S\u00e5 da var det bare \u00e5 rulle ut i bilen og rulle inn p\u00e5 sofan.\n\n \nI morgen er det jobbedag, glede? hmmmmmm.....\n\n22:23 2 kommentarer: \n\n Etiketter: jul \n\n## mandag 26. desember 2011\n\n### en julegave til meg selv :)\n\n\n\n \nble det flere av i \u00e5r. Utrolig hva en finner n\u00e5r en ser etter noe fint til andre... Her er noe av det som ble med hjem lille-julaften. Ei stjerne fra tine*k*hom. De er bunnet sammen og kan deles opp. Tanken var selvf\u00f8lgelig pynt p\u00e5 hytta n\u00e5r den blir ferdig neste \u00e5r en gang, men har allerede tatt den i bruk.... Syns den var s\u00e5 fin at jeg greide ikke sette den unna n\u00e5 n\u00e5r jula er her\\! Ikke bare stjerna er tatt i bruk her hjemme men ogs\u00e5 noen tinekhome sk\u00e5ler,\u00a0en tinekhome stol,\u00a0ei skinnfelle og en flaggermus-stol (tolix ogs\u00e5) som ogs\u00e5 er tenkt til hyttekosen\\!\u00a0\n\n \nJula her har v\u00e6rt avslapping, kos og masse mat. I morgen er det skirenn som st\u00e5r p\u00e5 tapetet og 4. og 5. juledag er det jobbings.\u00a0\n\n \nH\u00e5per alle der ute har ei fin og fredelig jul.\n\n Lagt inn av \n## s\u00f8ndag 11. desember 2011\n\n### 3\\. s\u00f8ndag i advent\n\nog hviledagen har ikke blitt holdt hellig. Den ble brukt til b\u00e5de rydding og vasking. En stor svart s\u00f8ppelsekk med rask og rot er kastet. Ingen ting er s\u00e5 deilig som akkurat det. Amaryllis, julerose og svibler er kommet i hus og julen n\u00e6rmer seg med stormskritt. Jeg er litt ekstra glad i dag for jeg ser hele vaskeromsgulvet igjen (etter ca 6 \u00e5r) og benken er striglet. Juhu....\n\n \n\n\nN\u00e5 skal jeg se h\u00e5ndball og Norge, strekke meg ut p\u00e5 en hel sofa for meg selv eller....\n\n \nH\u00e5per derer alle har ei fin f\u00f8rjulstid.\u00a0\n\n \n\n\n\n\n - Tina \n Hei Tina det er meg. Det er jeg som tar bildene og skriver her inne. Her deler jeg mine interi\u00f8rtanker og dr\u00f8mmer. (NB\\! copyright) Det starter jo ofte med den dr\u00f8m, en dr\u00f8m som blir til en tanke og en tanke som blir til virkelighet\\! Det var slik dr\u00f8mmen om v\u00e5r hytte startet:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cefe64e4-5e38-4275-b4e3-7da2e534dda3"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Kreativitet/Frosta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:41Z", "text": "# Kurs i kreativitet i Frosta\n\nGjennom lekende \u00f8velser utforsker vi spr\u00e5ket og maler bilder med ord. Jeg gir deg verkt\u00f8yene du trenger \u2013 noen av de spr\u00e5klige virkemidlene og teknikkene som f\u00e5r teksten til \u00e5 puste og leve. Opplev skrivegleden i en kreativ, trygg og applauderende atmosf\u00e6re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60c77060-26c4-4a52-9d78-8bd92f5ee5b1"} +{"url": "https://www.rapunzelofsweden.no/harpleie-styling/harpleie/shine-drops-silkeprotein", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:35Z", "text": "\n\n\n\n## Rapunzel Shine Drops\u00a0 \n\n \nRapunzels Shine Drops er et innovativt silkeprotein som umiddelbart gir h\u00e5ret ekstra glans. Det er en avansert formel som hjelper til \u00e5 vitalisere h\u00e5rtoppene. Den inneholder naturlige vitaminoljer som er rike p\u00e5 proteiner som tilf\u00f8rer h\u00e5ret n\u00e6ring og fuktighet, og beskytter h\u00e5rets farge med kraftige UV-filtre. \u00a0\n\n \n**Innhold:**\u00a060 ml / 2,02 fl, oz.\u00a0 \n \n**Bruksanvisning:**\u00a0Ha produktet i h\u00e5nden og masser det inn i fuktig eller t\u00f8rt h\u00e5r. Unng\u00e5 l\u00f8sh\u00e5rets festepunkter.\u00a0 \n \n**Advarsel:\u00a0**Oppbevares utilgjengelig for barn. Unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 produktet i \u00f8ynene. Dersom produktet kommer i kontakt med \u00f8ynene, skyll med en gang. \n \n**Innhold:\u00a0**Dimethicone, Cyclomethicone, Alcohol, Panthenol, Caryocar brasiliense (fruit oil), Ethyl ester of hydrolyzed silk, Ethylhexyl methoxycinnamate, Fragrance.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5b6fa69-a090-4932-935b-b7a49510df9c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Robertino_Loreti", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:33Z", "text": "# Robertino Loreti\n\n\n\nF\u00f8dt\n22\\. oktober 1946 (70\u00a0\u00e5r) \nRoma\n-----\n\nRobertino Loreti p\u00e5 Commons\n\n\n\nRobertino Loreti\n\n**Robertino Loreti**^(\\[1\\]) ogs\u00e5 kjent som **Robertino** (f\u00f8dt 22. oktober 1946 i Roma) er en italiensk sanger, skuespiller og tidligere barnestjerne.\n\nSist i 1950-\u00e5rene og f\u00f8rst i 1960-\u00e5rene begeistret han et bredt publikum med sin f\u00f8lelselsladede guttesopran gjennom en rekke grammofoninnspillinger.\n\nRobertino var s\u00f8nn av en baker, og alt som lite barn underholdt han kundekretsen i bakeriutsalget med sang. Her ble han oppdaget og spilte som seks\u00e5ring ved siden av Gino Cervi og Fernandel i en Don Camillo-Film.\n\nP\u00e5 en kaf\u00e9 i Roma i 1960 ble han h\u00f8rt av en ferierende dansk tv-produsents (Volmer S\u00f8rensens) kone (Grethe S\u00f8nck) som var sanger. S\u00f8rensen fikk ham til K\u00f8benhavn for \u00e5 opptre i dansk fjernsyn, og Robetino spilte her ogs\u00e5 inn en grammofonplate. Dette ble en suksess, og han gav senere ut flere plater og spilte i filmer. Han ble kjent i hele Europa og sang sanger som \u00abSanta Lucia\u00bb, \u00abO sole mio\u00bb, \u00abAve Maria\u00bb, \u00abLa Paloma\u00bb og Brahms \u00abVuggesang\u00bb.\n\nSom voksen turnerer Loretti fortsatt i Europa, USA og Russland og holder konserter. Han skal v\u00e6re spesielt popul\u00e6r i Russland\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a7d797e-8127-4150-ba1b-0ecd508950c9"} +{"url": "https://www.sedenne.no/v/51388/restaurantens-briljante-hevn-mot-tyvene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:27Z", "text": "# Res\u00adtau\u00adran\u00adtens briljante hevn mot tyvene\n\n\u00abHjelp oss \u00e5 finne disse tyvene\u2026 s\u00e5 vi kan gi dem ekte taco\\!\u00bb\n\n\n\nAv Marte Pritzlaff\n\n Fredag 25.12.2015, kl. 19:38 \n\nNatt til 16. desember ble restaurantkjeden Frijoles & Frescas Grilled Tacos i Las Vegas i USA frastj\u00e5let to kassaapparater fulle av vekslepenger.\n\nDa de skulle etterlyse tyvene, lagde de likes\u00e5 godt en reklamefilm av overv\u00e5kningsbildene. I samme slengen fikk de skrytt av det de mener sine \u00abulovlig gode tacos\u00bb. \n\n ## Politiet gjorde narr av kl\u00f8nete tyv\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dd5b4bd-f119-4ff1-82f1-728d17ea1b52"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article856335.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:18Z", "text": "# Test av m\u00fcsli\n\n## AXA 4Korn\n\n\nGunn Helene Arsky,\nAnders Rasch\n#### Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov\n\n**AXA 4Korn**\n\nN\u00f8kkelhullsmerket, anbefalt av LHL som hjertevennlig. Den er ikke tilsatt sukker - 4korn inneholder kun fire typer korn. Dermed er det kornets eget fett og sukker som syns i tabellen.\n\nEt veldig bra produkt alene, eller med selvkomponert topping.\n\n**Innhold per 100 g**\n\nEnergi, kJ: 1443\n\nEnergi, kcal: 345\n\nProtein, g: 11,0\n\nKarbohydrater, g: 61,0\n\nSukkerarter, g: 1,5\n\nFett, g: 3,5\n\nKostfiber, g: 10,0\n\nHovedingredienser: rug, hvete, havre\n\nType s\u00f8tstoff: ingen\n\nAnbefalt porsjonsst\u00f8rrelse, g: ingen angivelse\n\nInnhold i hele forpakningen, g: 500\n\nProdusent: Lantm\u00e4nnen\n\nPris, kr: 12,50\n\n#### To f\u00e5r terningkast 6\n\nMye protein, lite mettet fett og mindre salt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2671628c-53a8-496a-8d82-b70ecd1474b5"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/Carafes+and+pitchers/27047/Bottle+karaffel+1+l&VariantId=02", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:37Z", "text": "Bottle karaffel 1 l\n\nDenne fine karaffelen fra Menu har en enkel form med lang, smal hals. Karaffelen er designet av Norm Architects som har lykkes med \u00e5 skape et unikt design takket v\u00e6re korken i kobber eller messing. Passer perfekt til b\u00e5de hverdags og fest, og kan gjerne kombineres med andre kj\u00f8kkenprodukter fra Menu.\n\n Materiale: Glass, silikon, kork i kobber eller messing. \n St\u00f8rrelse: \n Volum: 1 l. \n H\u00f8yde: 29 cm.\n\n - Antall i pakningen\n \n 1 stk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f890851d-11a9-4bc1-899c-51a4d20334df"} +{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/frankenstein-eller-den-moderne-promethevs-mary-shelley-9788248904847", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:55Z", "text": "| Originaltittel: | Frankenstein |\n| Oversatt av: | Korslund, Kjetil |\n| Serie: | Kagge klassiker |\n| ISBN/EAN: | 9788248904847 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n \n##### Omtale Frankenstein, eller Den moderne Promethevs\n\n Victor Frankenstein har ambisjoner om \u00e5 finne ut alt om menneskekroppen og f\u00e5 kjennskap til livets hemmelighet. Hans studier og eksperimenter for \u00e5 skape det perfekte menneske, tar snart overh\u00e5nd. Romanen utkom i 1818, og er filmatisert en rekke ganger, f\u00f8rste gang i 1910.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "753a0ff6-93c9-40dc-8cdd-1bc47284dcb6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sanxingdui", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:50Z", "text": "# Sanxingdui\n\n**Sanxingdui** (kinesisk: \u4e09\u661f\u5806, pinyin: *S\u0101nx\u012bngdu\u012b*) er et arkeologisk utgravningsfelt i byfylket Guanghan ca. 40\u00a0km nord for storbyen Chengdu i provinsen Sichuan i Kina. Funnene fra Sanxingdui har overrasket arkeologene fordi de oppviser en kunstnerisk stil som er fullstendig annerledes enn hva man ellers kjente fra kinesisk kunst fra den samme tiden. Et langt senere funn i utkanten av Chengdu, p\u00e5 Jinshafeltet, har imidlertid meget av det samme.\n\n\n\nFunn fra **Sanxingdui**\n\nSanxingdui var en bronsealderkultur som kjente til avanserte bronsesmeltingsteknikker allerede 1\u00a0200 \u00e5r f.Kr. Kulturen ser ut til \u00e5 ha eksistert i omkring tusen \u00e5r, og s\u00e5 forsvant den plutselig. Den eksisterte omtrent samtidig som Shang-kulturen i det kinesiske kulturelle kjerneomr\u00e5de langt mot nordvest, men utviklet en fullstendig annerledes metode for bronseproduksjon. Ingen tidlige kinesiske historikere synes \u00e5 ha kjent til denne kulturen.\n\nDet antas i dag at Sanxingdui-kulturen, inklusive en forl\u00f8perkultur, eksisterte mellom 2800 og 800 f.Kr..\n\nDet finnes ingen overleverte historiske kildetekster om det man antar m\u00e5 ha v\u00e6rt et konged\u00f8mme. I 1929 fant en bonde en stor mengde jadegjenstander. Flere runder med kinesiske arkeologiske ekspedisjoner tr\u00e5lte gjennom omr\u00e5det, men uten hell. Det var f\u00f8rst i 1986 at man ved et tilfelle kom over to store offergraver. De etterlatenskaper man der fant av kunstneriske gjenstander bar preg av \u00e5 ha v\u00e6rt \u00f8delagt med vilje og brent *f\u00f8r* de ble begravet.\n\nNyhetsbyr\u00e5et \u00abXinhua News Agency\u00bb meldte at *\u00abdenne utgravningen skyver Ba Shu-historien ytterligere tusen \u00e5r tilbake, til tiden mellom 1000 og 2000 (f.Kr.)\u00bb* Selv om oppdagelsen av husdyrhold var av stor faglig betydning, kom den helt i skyggen av bronsefunnene. Task Rosen fra British Museum i London betraktet dem som mer epokegj\u00f8rende enn funnene av terrakottah\u00e6ren ved Xi'an.\n\nI 1987 og 1990 ble de mest interessante funnene utstilt i Beijing. I 1993 var bronsegjenstandene i Sveits, i 1995 i M\u00fcnchen og i 1996 i British Museum. Hver gang ble utstillingsbillettene utsolgt. I 1997 \u00e5pnet Sanxingduimuseet, i selve Sanxingdui.\n\nBlant bronsefigurene er det flere fugler med \u00f8rnelignende nebb. Det er klokker og menneskehoder med spisse neser, noe som tyder p\u00e5 at befolkningen der ikke var han-kinesere. Det er ogs\u00e5 funnet et tre meter h\u00f8yt bronsetre. Det mest bemerkelsesverdige funnet er en kjempestor menneskestatue som veier over 180 kilo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e295fa2-23c9-4fcc-96eb-c1aa60a038b7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8mmerfl%C3%B8ting", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:19Z", "text": "# T\u00f8mmerfl\u00f8ting\n\n\n\n\u00abT\u00f8mmerfl\u00f8tning\u00bb, gammelt postkort av t\u00f8mmerfl\u00f8tere og l\u00f8st\u00f8mmer i norsk elv, trolig tidlig p\u00e5 1900-tallet.\n\nFoto: Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.\n\n**T\u00f8mmerfl\u00f8ting** eller **t\u00f8mmerbr\u00f8tning** er transport av t\u00f8mmer nedover vassdrag eller over sj\u00f8er. T\u00f8mmeret kunne fl\u00f8tes som \u00abl\u00f8st\u00f8mmer\u00bb (enkeltstokker) eller i \u00abt\u00f8mmerfl\u00e5ter\u00bb (fl\u00e5ter av sammenbundet t\u00f8mmer). Disse t\u00f8mmerbuntene kunne lokalt ha navn som \u00abflak\u00bb, \u00absopper\u00bb eller \u00abmoser\u00bb^(\\[1\\]). L\u00f8st\u00f8mmerfl\u00f8ting i elver anses historisk sett som den \u00abopprinnelige\u00bb fl\u00f8tinga.\n\n\n\n\n\u00abMoss ovenfor Bryggen\u00bb, t\u00f8mmer overfor Mossefossen og Moss Jernverk sommeren 1800, akvatint av J.W. Edy.\n\nSiden t\u00f8mmerfl\u00f8ting var avhengig av store vannmengder, har den med f\u00e5 unntak v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i sammenheng med v\u00e5rflommen. I sideelver og andre steder med liten vannf\u00f8ring, ble det bygget fl\u00f8tingsdammer for \u00e5 samle opp vannet slik at man bedre kunne kontrollere t\u00f8mmertransporten nedover vassdraget eller t\u00f8mmerrenna. For \u00e5 vedlikeholde og betjene dammene ble det ansatt *fl\u00f8tere* som ogs\u00e5 hadde som oppgave \u00e5 f\u00f8re t\u00f8mmeret fram og l\u00f8sne stokker som satt fast, en ikke ufarlig beskjeftigelse. Fl\u00f8terne var ofte organisert i en *fellesfl\u00f8tingsforening* som var et samarbeid mellom t\u00f8mmeroppkj\u00f8pere i hvert enkelt vassdrag.\n\nT\u00f8mmerfl\u00f8ting spilte en avgj\u00f8rende rolle for utnyttelsen av skogeiendommer i en tid da landverts transport ikke var gjennomf\u00f8rbar. I dag har lastebiler overtatt det aller meste av denne transporten.\n\n\n\nLensemuseet ved Fetsund er et fredet sorteringsanlegg for t\u00f8mmer ved Glommas utl\u00f8p i \u00d8yeren.\n\n\n\n\u00abT\u00f8mmerfl\u00f8tning\u00bb, gammelt postkort av t\u00f8mmerfl\u00f8tere og l\u00f8st\u00f8mmer under v\u00e5rflommen i et norsk vassdrag, trolig rundt 1900.\n\nFoto: Nasjonalbiblioteket\n\n T\u00f8mmer og trelast ved Glomma i Fredrikstad, trolig p\u00e5 1800-tallet\n \n Foto: Henrik Sigvard Scheel (1806\u20131891) /Riksantikvaren\n\n - \n \n L\u00f8st\u00f8mmer i elva nedenfor Farsj\u00f8 i Krager\u00f8 i Telemark v\u00e5ren 1917\n \n Foto: Gamnes, Nils/Norges vassdrags- og energidirektorat\n\n - \n \n T\u00f8mmerfl\u00f8tning ved Eidsvollbygningen i Akershus i 1922. Kanalbyggeren Engebret Soot (1786\u20131859) bygde t\u00f8mmerdammer ved blant annet Eidsvoll.\n \n Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling\n Foto: Mittet & Co./Nasjonalbiblioteket\n\n - \n \n DS \u00abTuristen\u00bb ved Tistedal med t\u00f8mmer langs elvebredden, foto trolig fra 1950-tallet.\n \n Foto: Nasjonalbiblioteket\n\n - \n \n T\u00f8mmer som skal fl\u00f8tes, gj\u00f8res klar p\u00e5 isen. Med issmeltingen starter transporten av seg selv. Elva er \u00d8ksna ved Elverum i Hdemark sist p\u00e5 1930-tallet\n \n Foto: Ole B. Solem/Norges vassdrags- og energidirektorat\n\n - \n \n Isgang i Stor-Elvdal, Viholmen. Elvel\u00f8pet er fullt av is og t\u00f8mmer. T\u00f8mmeret kan skape oppstuvning av is og dermed oversv\u00f8mmelse som bildet viser.\n \n Foto: Ole B. Solem/Norges vassdrags- og energidirektorat\n\n2. **^** Astrid Blikom (15. juli 2006). Siste reis for det siste fl\u00f8tet\u00f8mmeret. *Varden*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f897676-78c3-4bd5-9bdf-b0fcb28e9e1d"} +{"url": "http://saramauland.blogspot.com/2012/04/sykle-til-jobben.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:33Z", "text": "Velkommen til en blogg om livet p\u00e5 venstresida i Stavanger.\n\n \n\n## fredag 13. april 2012\n\n### Sykle til jobben\n\n\n\nI fjor dannet min avdeling p\u00e5 jobben f\u00f8rste gang lag i Sykle til jobben-aksjonen. Vi satset p\u00e5 \u00e5 vinne ved hjelp av sjarm og PR. Vi rekrutterte derfor universitetsdirekt\u00f8ren til laget, bestilte t-skjorter, tok lagbilder og skrev en fyldig begrunnelse for hvorfor vi burde vinne. Og vi vant\\! I tillegg ble det til at vi diskuterte sykling ved lunsjen, vi sammenlignet ulike l\u00f8yper, og p\u00e5 regnv\u00e6rsdager ble det alltid tema om noen hadde tatt bilen. De som ikke hadde syklet f\u00f8r fikk erfare at det ble en s\u00e5nn inngrodd vane at selv p\u00e5 dager med d\u00e5rlig v\u00e6r var det en selvf\u00f8lge \u00e5 ta sykkelen. \n \nJeg h\u00e5per laget mitt er motiverte for \u00e5 finne fram syklene sine n\u00e5 som det begynner \u00e5 bli varmt i v\u00e6ret igjen.Og s\u00e5 h\u00e5per jeg at andre blir motiverte til \u00e5 lage lignende konkuuranser p\u00e5 sin arbeidsplass. Universitetet i Stavanger er ikke med p\u00e5 den nasjonale aksjonen, vi har laget v\u00e5r egen variant med styret i bedriftsidrettslaget som koordinerende organ. \n \n \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Hege13. april 2012 kl. 20:36\n \n Haha, s\u00e5 kult\\! Kjekt at dere vant ogs\u00e5 :-).. Det m\u00e5 jo v\u00e6re veldig g\u00f8y \u00e5 samles om noe s\u00e5nt som dette, spesielt n\u00e5r alle engasjerer seg og det blir en naturlig del av samtalene :-)\n \n 1. \n \n Sara14. april 2012 kl. 12:22\n \n Ja, det blir jo g\u00f8y n\u00e5r flere er med. Vet ikke helt hva vi skal finne p\u00e5 i \u00e5r for \u00e5 vinne. Mulig at det blir nye t-skjorter: http://www.cafepress.com/+white\\_organic\\_womens\\_tshirt,522223381\n \n2. \n \n Adele13. april 2012 kl. 23:28\n \n Jeg m\u00e5 skaffe meg ny sykkel\\! Forel\u00f8big har jeg er rusten en som har st\u00e5tt ute i hele vinter og hvor gir og bremser ikke funker helt som de skal. Den syklen jeg bruker er en DBS Nostalgi med tre gir fra 80-tallet eller noe. Jeg m\u00e5 g\u00e5 av i oppoverbakker, for \u00e5 si det s\u00e5nn :P Grattis med seiern\\!\n \n 1. \n \n Sara14. april 2012 kl. 12:06\n \n Ja, DBS-syklene var jo fine, men aldri noe gode \u00e5 sykle p\u00e5, s\u00e5 vidt jeg husker. Selv hadde jeg en svart og lilla DBS City syns jeg\u00e5 huske. Skal du sykle fram og tilbake til universitetet vil jeg virkelig anbefale \u00e5 investere i en sykkel med gode gir. S\u00e5 utrolig verdt det\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "45795abc-bcd9-474c-ad28-7708f981c99d"} +{"url": "http://www.bosch-home.no/produkter/kj%C3%B8kkenmaskiner/saftsentrifuger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:04Z", "text": " #### R\u00e5saftsentrifuge Farge: s\u00f8lv \n \n \n \n ### R\u00e5saftsentrifuge Farge: s\u00f8lv\n \n ##### Verdens nyhet: f\u00f8rste r\u00e5saftsentrifuge med profesjonell keramisk kniv og ekstra stor p\u00e5fyllingsr\u00f8r\n \n - Ekstra h\u00f8yt juice-utbytte og lett rengj\u00f8ring p\u00e5 grunn av den keramiske kniven\n - Ekstra sterk motor p\u00e5 1200 W, samt tre hastigheter for kjap bearbeiding av harde og myke frukt og gr\u00f8nnsaker\n - Ingen forh\u00e5ndskutting trengs p\u00e5 grunn av stort profesjonelt p\u00e5fyllingsr\u00f8r p\u00e5 84 mm\n - Praktisk helletut med dryppestopp hindrer s\u00f8l p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken\n - Kapasitet: opptil 1,5 l juice per omgang\n \n Veil. pris: kr 2,899.00\n #### R\u00e5saftsentrifuge Farge: s\u00f8lv \n \n \n \n ### R\u00e5saftsentrifuge Farge: s\u00f8lv\n \n ##### Verdens nyhet: f\u00f8rste r\u00e5saftsentrifuge med profesjonell keramisk kniv og ekstra stor p\u00e5fyllingsr\u00f8r\n \n - Ekstra h\u00f8yt juice-utbytte og lett rengj\u00f8ring p\u00e5 grunn av den keramiske kniven\n - Ekstra sterk motor p\u00e5 1000 W for en rask bearbeiding selv av harde frukt og gr\u00f8nnsaker\n - Ingen forh\u00e5ndskutting trengs p\u00e5 grunn av stort profesjonelt p\u00e5fyllingsr\u00f8r p\u00e5 84 mm\n - Praktisk helletut med dryppestopp hindrer s\u00f8l p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken\n - Kapasitet: opptil 1,5 l juice per omgang\n \n Veil. pris: kr 2,699.00\n \n #### R\u00e5saftsentrifuge Farge: bl\u00e5 \n \n \n \n ### R\u00e5saftsentrifuge Farge: bl\u00e5\n \n ##### Kraftful r\u00e5saftsentrifuge med stort p\u00e5fyllingsr\u00f8r gj\u00f8r forh\u00e5ndskutting un\u00f8dvendig: raskt og enkelt \u00e5 bruke\n \n - Ekstra stort p\u00e5fyllingsr\u00f8r for frukt og gr\u00f8nt. R\u00e5varene beh\u00f8ver ikke \u00e5 deles p\u00e5 forh\u00e5nd, maskinen t\u00e5ler det meste\n - Filterkurv i rustfritt st\u00e5l for det beste juiceutbyttet\n - Praktisk helletut med dryppestopp hindrer s\u00f8l p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken\n - Ekstremt sikker: Maskinen fungerer bare om den er riktig montert og lokket er stengt\n - To hastigheter, for \u00e5 best kunne bearbeide b\u00e5de harde og myke frukter\n \n Veil. pris: kr 1,599.00\n \n \n \n #### R\u00e5saftsentrifuge Farge: hvitt \n \n \n \n ### R\u00e5saftsentrifuge Farge: hvitt\n \n ##### Kraftful r\u00e5saftsentrifuge med stort p\u00e5fyllingsr\u00f8r gj\u00f8r forh\u00e5ndskutting un\u00f8dvendig: raskt og enkelt \u00e5 bruke\n \n - Ekstra stort p\u00e5fyllingsr\u00f8r for frukt og gr\u00f8nt. R\u00e5varene beh\u00f8ver ikke \u00e5 deles p\u00e5 forh\u00e5nd, maskinen t\u00e5ler det meste\n - Filterkurv i rustfritt st\u00e5l for det beste juiceutbyttet\n - Praktisk helletut med dryppestopp hindrer s\u00f8l p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken\n - Ekstremt sikker: Maskinen fungerer bare om den er riktig montert og lokket er stengt\n - To hastigheter, for \u00e5 best kunne bearbeide b\u00e5de harde og myke frukter\n \n Veil. pris: kr 1,299.00\n \n \n \n - Designikonet blandt sitruspresser er h\u00f8ydepunktet i ethvert kj\u00f8kken\n - Praktisk 2-i-1 sitruspresse: Press f\u00f8rst og server direkte fra den elegante glasskaraffelen\n - For store og sm\u00e5 mengder. To m\u00e5ter \u00e5 presse p\u00e5 - direkte ned i karaffelen for store mengder eller i pressen for sm\u00e5 mengder.\n - Praktisk tett lokk: Sett enkelt lokket p\u00e5 karaffelen og oppbevar i kj\u00f8leskapet\n - Rene overflater og enkel rengj\u00f8ring: Ingen drypping takket v\u00e6re automatisk dryppstopp. Alle l\u00f8se deler kan rengj\u00f8res i oppvaskmaskinen\n \n ##### Designet av Bosch: Elegant og friskt\n \n - Designikonet blandt sitruspresser er h\u00f8ydepunktet i ethvert kj\u00f8kken\n - Praktisk 2-i-1 sitruspresse: Press f\u00f8rst og server direkte fra den elegante glasskaraffelen\n - For store og sm\u00e5 mengder. To m\u00e5ter \u00e5 presse p\u00e5 - direkte ned i karaffelen for store mengder eller i pressen for sm\u00e5 mengder.\n - Rene overflater og enkel rengj\u00f8ring: Ingen drypping takket v\u00e6re automatisk dryppstopp. Alle l\u00f8se deler kan rengj\u00f8res i oppvaskmaskinen\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c494b941-d55a-42a1-b920-0a2993d059a3"} +{"url": "https://jkdn.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:46Z", "text": "## Emotikoner\n\nI denne \u00f8kta fikk vi i arbeidsoppdrag \u00e5 lage nye emotikoner(smilefjes). Her er de vi lage:\n\n**Ond smiley:** \\>D \n**Dollar smiley:** ($\\_$) \n**Whiney Smiley:** \\>\u00b4(\n\n**Hva synes du om dem?**\n\n\\-J\n\n## Stereotypisering\n\nHei\n\nI forrige komkul-\u00f8kt hadde vi et lite rollespill hvor vi skulle illustrere sju norske regioner. Alle regionene hadde punkter over hva folk fra andre regioner brukte for \u00e5 beskrive dem. For eksempel ble det sagt at alle fra Oslo er ambisi\u00f8se, og opptatt av karriere. Vi kan si at de ble satt i b\u00e5s, eller *stereotypisert*.\n\nDenne type sterotypisering er ikke noe jeg har tenkt over tidligere. Kanskje skyldes det at jeg tenker at alle i Norge er \u00ablike\u00bb. Men etter rollespillet har jeg innsett at ogs\u00e5 jeg har mine meninger om hva som er typisk for folk fra de norske regionene. Dette er selvsagt litt dumt med tanke p\u00e5 at hvert individ er forskjellig, og har egne verdier uavhengig av hvor man kommer fra.\n\n\n\n*\u00abAlle fra Oslo er ambisi\u00f8se, og opptatt av karriere.\u00bb*\n\n**\u2013 Stemmer dette?**\n\nEtter min mening, er dette et *beskrivende kultursyn*. Dette er et syn fra *det beskrivende kulturbegrepet*.\u00a0\u00a0I utgangspunktet skal det beskrive ulike menneskelige aktiviteter eller livsformer mest mulig fordomsfritt. Allikevel er det lett \u00e5 danne seg et bilde av hvordan for eksempel forskjellige etniske grupper skal v\u00e6re. Bare ta en titt p\u00e5 den morsomme videoen under.\n\nDu kan lese mer om kultubegreper her \nBildet er henter fra her \n\u2013 J\n\n## Turist i Norge\n\n*I dag deltok jeg p\u00e5 Ski VM for f\u00f8rste gang i mitt liv. Det foregikk i Holmekollen i Oslo, Norge. Det var morsomt \u00e5 se p\u00e5, for hvor jeg kommer ifra har vi s\u00e5 vidt h\u00f8rt om denne sporten. I Norge kan ski kalles for en nasjonalsport. Eller, det er i hvert fall det jeg tror ut ifra deg jeg s\u00e5 i dag\\! I dag skulle jeg nemlig se 1 km sprintfinale, kvinner, som skulle starte 16.10.* *Jeg hadde blitt tipset om \u00e5 dukke opp tidlig for \u00e5 f\u00e5 god st\u00e5plass, og tenkte at kl. 12 m\u00e5tte v\u00e6r mer enn god nok tid. Som turist kan jeg si at jeg tok temmelig feil.* *Da jeg ankom Holmekollen var hele plassen okkupert av skientusiaster trolig fra hele Europa. Naturlig nok fikk jeg ikke den beste plassen, men den var bra nok til \u00e5 kunne se de siste 100 meterne til m\u00e5lstreken. Tilskuerne p\u00e5 siden av meg var en hyggelig norsk familie p\u00e5 fire. Alle var kledd i tykke r\u00f8de jakker, sorte skibukser, luer og votter. I motsetning til dem hadde jeg kun en tynn jakke og jeans p\u00e5 meg. V\u00e6ret bar bitende kaldt, men heldigvis hadde de tatt med ekstra kl\u00e6r som jeg fikk l\u00e5ne av dem. Familien fortale meg at de hadde sovet i lavo de siste dagene for \u00e5 f\u00f8lge Ski VM tettest mulig. De var samstemte om at den norske skistjerna Marit Bj\u00f8rgen var storfaroritten, og fortalte meg at hun ogs\u00e5 var popul\u00e6r utenfor de norske grensene. Av mat hadde tatt med Holmenkolmen p\u00f8lser, varm kakao, kvikklunch sjokolade, og appelsin, som de var glad for at de kunne dele med meg. Jeg fikk vite at det meste av dette var typisk skimat \u00e5 bringe med opp til fjellet. Store deler av l\u00f8pet fulgte vi med p\u00e5 en storskjerm mens barna l\u00e6rte meg \u00e5 heie p\u00e5 norsk. \"HEEIA NORGE, HEIA BJ\u00d8RGEN\\!\", rope de.*\n\n\n\nSki VM har foreg\u00e5tt i lang tid. Bildet er fra VM i 1966\n\n*Plutselig fikk vi \u00f8ye p\u00e5 en skil\u00f8per i r\u00f8dt trikot. Hun var utrolig rask, men skil\u00f8peren bak var rett bak henne. De siste 20 sekundene var de mest spennende sekundene i mitt liv. Jeg holdt pusten mens skil\u00f8perne sprintet s\u00e5 fort de kunne. I det dama i r\u00f8d hadde passert m\u00e5lstreken, braste publikum ut i en enorm jubel. Marit Bj\u00f8rgen hadde komt f\u00f8rst i m\u00e5l, og hadde nok en gang sikret VM seier til Norge. Hun hadde tatt gull.*\n\n**\n\nFikk en oppgave i \u00e5 lage en skildring av hvordan en turist ville opplevd Ski VM i Holmekollen. Slik ble alts\u00e5 min tekst, haha.\n\n\u00a0\n\n*mars 3, 2011 at 10:05 am* *Legg igjen en kommentar*\n## Youtube & Facebook \u2013 den fjerde\u00a0statsmakt\n\nDette er tittelen p\u00e5 artikkelen som jeg har drevet med \u00e5 skrive i det siste. Artikkelen handler om massemedias utvikling fra tiden etter 1860-tallet og fram til i dag. I l\u00f8pet av disse \u00e5rene har massemedia f\u00e5tt mer og mer makt, og kalles gjerne i dag for \u00abden fjerde statsmakt\u00bb.\n\nJeg synes at det har v\u00e6rt ganske spennende \u00e5 jobbe med denne oppgaven, fordi jeg har f\u00e5tt et innblikk av hvor stort massemedia har blitt siden starten p\u00e5 1860-tallet. Vi kan se at massemedia har vokst i takt med teknologien. Min \u00abkonklusjon\u00bb er vel at jo nyere eller jo mer avansert teknologi vi f\u00e5r, jo st\u00f8rre vil massemedia bli.\n\nUnder kan dere se en printscreen versjon av artikkelen min \ud83d\ude42\n\n\n\n\u2013 J\n\n## Har du h\u00f8rt\u00a0om..\n\n..glog? For de som ikke vet hva det er, kan jeg forklare det som en multimedia plakat. Denne plakaten kan for eksempel best\u00e5 av tekst, bilder, grafikk, musikk, koblinger og mye mer.\n\nGrunnen til jeg nevner glog er fordi at \u00a0jeg fikk i oppgave \u00e5 lage en. Alle i klassen fikk utdelt forskjellige temaer \u00e5 lese om, men gjennom den nye gloggen skal vi kunne fortelle resten av klassen hva vi har lest. Kort presentasjon av gloggen vil skje p\u00e5 onsdag.\n\n\n\n\u2013 J\n\n## Kommunikasjon p\u00e5 TV: Big\u00a0Bang\n\nHei,\n\nI de to siste ukene har vi l\u00e6rte om ikke-verbal kommunikasjon. Under dette temaet er det mulig \u00e5 si utrolig masse, men noen stikkord er kroppsspr\u00e5k, kroppsbevegelser(positurer) og ansikt.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 en slags forst\u00e5else av hva ikke-verbal kommunikasjon er, kan vi bruke NRK programmet *Lyngb\u00f8 og H\u00e6rlands Bib Bang* som eksempel. I l\u00f8pet av de fire f\u00f8rste minuttene fant jeg flere kjennetegn ved denne typen kommunikasjon:\n\nEksempler jeg fant av ikke-verbal kommunikasjon var h\u00e5ndbevegelser, som faktisk kan deles inn i to. Den ene kalles for gester og brukes for \u00e5 understreke noe. Lyngb\u00f8 og H\u00e6rland kan derfor understreke det de sier ved \u00e5 gj\u00f8re enkle h\u00e5ndbevegelser. Den andre typen h\u00e5ndbevegelser som brukes i programmet kaller vi for en illustratorer. Disse h\u00e5ndbevegelsene blir brukt for \u00e5 vise fram noe.\n\n\n\nSelv om *Lyngb\u00f8 og H\u00e6rlands Big Bang* er et humor program, har de et seri\u00f8st ansiktsuttrykk i starten. Vi oppfatter det som seri\u00f8st fordi ansiktet er n\u00f8ytralt. Men i l\u00f8pet av et par minutter blir det sagt noe som gj\u00f8r at det er lett \u00e5 se at det blir oppfattet som noe morsomt; \u00f8yenbrynene g\u00e5r for eksempel opp, og smilet kommer fram. Ansiktet kan med andre ord gi sterke signaler om hvilken sinnsstemning du er i, og er som regel ubevisste.\n\nTil slutt kan jeg nevne emblem. Det er en form for ikke-verbal kommunikasjon og brukes til \u00e5 vise forst\u00e5else. N\u00e5r panelet snakker, nikker Lyngb\u00f8 og H\u00e6rland og viser at de forst\u00e5r hva panelet snakker om.\n\nH\u00e5per dette var l\u00e6rerrikt\\! \ud83d\ude42\n\nJannie\n\n## Jul og tradisjoner\n\nSnart er det jul, og vi har alle ulike m\u00e5ter \u00e5 feire den p\u00e5.\u00a0Hvert \u00e5r pynter familien min \u00a0juletreet sammen mens vi h\u00f8rer p\u00e5 julesanger for \u00e5 komme i den rette stemningen. Det blir ogs\u00e5 laget mye julemat som gr\u00f8t og pepperkaker, og ikke minst pinnekj\u00f8tt. Det er noe vi spiser hver jul.\n\nP\u00e5 selve juledagen g\u00e5r hele familien p\u00e5 gudstjeneste. Deretter g\u00e5r vi hjem for \u00e5 gj\u00f8re i stand de siste forberedelsene f\u00f8r s\u00f8skenbarnet mitt og hennes foreldre kommer p\u00e5 bes\u00f8k om kvelden. Da spiser vi pinnekj\u00f8tt, g\u00e5r rundt juletreet og \u00e5pner gaver.\n\nDet har ogs\u00e5 blitt en tradisjon for oss \u00e5 dra p\u00e5 bes\u00f8k hos noen venner av familien 2. juledag.\u00a0Dette skjer ikke i \u00e5r ettersom vi skal vekk fra kalde Norge til Gran Canaria. Her skal jeg ogs\u00e5 ferie nytt\u00e5r, noe jeg vanligvis feirer med venner.\n\n\n\nGod jul, og godt nytt\u00e5r\\!\n\nBilde fra:\u00a0http://www.flickr.com/photos/mukumbura/4180968389/sizes/m/in/photostream/\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "731f8762-71e2-4604-b369-28e455df91da"} +{"url": "http://appshopper.com/medical/f%C3%B8rstehjelp-pa-barn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:59Z", "text": "\n\n# F\u00f8rstehjelp p\u00e5 barn\n\n## iOS iPhone Medical\n\n$1.99 was ~~Free~~\n\nDaglig skades barn under lek og annen aktivitet. Som oftest g\u00e5r det bra, men noen ganger oppst\u00e5r det alvorlige situasjoner. Appen viser deg steg for steg hva du skal gj\u00f8re hvis uhellet er ute. \n \nI tillegg har den oversikt over symptomer p\u00e5 alvorlige skader, barnesykdommer og forgiftninger og hvordan du skal h\u00e5ndtere disse. \n \nAppen er utviklet i samarbeid med Gruppen akuttmedisinsk-kompetanse.no. Gruppen best\u00e5r av et landsdekkende nettverk med ambulansearbeidere og paramedics med lang akuttmedisinsk erfaring. \nGruppen akuttmedisinsk-kompetanse.no f\u00e5r sv\u00e6rt god kritikk for sine egenutviklede kurskonsepter innen f\u00f8rstehjelp.\n\n## What's New\n\n\\- Mulighet for \u00e5 finne telefonnummer, adresse og avstand til n\u00e6rmeste legevakter. Eventuelt ogs\u00e5 veibeskrivelse til legevakten. \n\\- Rettet mindre feil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a82e735-8795-42f1-a294-f521f8a7e352"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Christoph_Pepusch", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:01Z", "text": "# Johann Christoph Pepusch\n\n\n\nJohann Christoph Pepusch, av Thomas Hudson\n\n**Johann Christoph Pepusch** (f\u00f8dt 1667 i Berlin; d\u00f8d 20. juli 1752 i London) var en tyskf\u00f8dt komponist, musiker, pedagog og musikkviter som hovedsakelig arbeidet i England.\n\nI v\u00e5r tid er Pepusch hovedsakelig kjent fordi han bearbeidet og tilpasset popul\u00e6re melodier til John Gays *The Beggar's Opera*.\n\n## Liv og virke\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nJohann Christoph Pepusch var s\u00f8nn av en prest. 14 \u00e5r gammel fikk han en stilling ved det pr\u00f8yssiske hoffet. Etter \u00e5 ha oppholdt seg i Nederland en periode, etablerte han seg i London i 1704, men fortsatte \u00e5 publisere i Nederland fram til 1718.\n\nI London startet Pepusch som bratsjist, men arbeidet med tiden som komponist, teaterdirekt\u00f8r, musikkteoretiker og organist. I 1710 var han med \u00e5 grunnlegge *Academy of Ancient Music* og *Madrigal Society*, begge organisasjonene egnet seg til utforsking og oppf\u00f8ring av musikk fra forgangne tider, spesielt den elisabethanske tidsalderen. Mellom 1710 og 1730 publiserte Pepusch et stort antall egne verk. I 1713 fikk han et doktorat i musikk ved *University of Oxford*. Verkfortegnelsen hans omfatter komposisjoner av alle tidens former: kammersonater for en mengde forskjellige instrumenter, sanger, kantater, symfonier og operaer.\n\nDe siste ti\u00e5rene av sitt liv konsentrerte Pepusch seg om studier av fortidens musikk.\n\nPepusch' hadde venner og elever blant de fremste av tidens musikere, eksempelvis William Boyce, John Travers, Johan Helmich Roman og Benjamin Cooke. Det er ikke minst Pepusch' fortjeneste at England ble et forskningssted for tidligmusikk p\u00e5 en tid da man i Europa nesten utelukkende spilte musikk fra det sene 1700- og tidlige 1800-tallet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "798bf59c-9b4e-43e9-b09d-23b2d5ae0173"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/hotell_slottsbacken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:29Z", "text": "Dette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **Hotell Slottsbacken** . \n \nPrisen tilbyr **Vinter Special - 10% rabatt** , med f\u00f8rste mulige ankomst **28 februar 2017** , **1** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nHotell Slottsbacken\n\nInnenfor bymurene i Visby og bare et steinkast fra sj\u00f8en er Hotell Slottsbacken. Det tilbyr moderne rom og et godt utgangspunkt for \u00e5 bes\u00f8ke byen.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n**Informasjon om 'Dobbeltrom Small'**: \nDobbeltrom small er alle nylig bygget og utstyrt med en 160 cm seng, eget bad med dusj og toalett. Rommene ligger i fjerde etasje og er utstyrt med en minibar og safe, 26 tommers flatskjerm med kabel-TV. Tr\u00e5dl\u00f8st internett.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n**Room overflaten**: 13 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n \n\n**Informasjon om 'Dobbeltrom Classic'**: \nDobbeltrom Classic er alle utstyrt med en dobbeltseng og et fullt flislagt bad med dusj og toalett. Rommene har minibar og safe, 32 tommers flatskjerm med kabel-TV. Tr\u00e5dl\u00f8st internett.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n - Rom\n - AM / FM-radio\n - Flatskjerm-TV\n - Gratis WiFi\n - Internett\n**Room overflaten**: 15 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n \n\n**Informasjon om 'Dobbeltrom Deluxe'**: \nDobbeltrom Deluxe er alle utstyrt med en dobbeltseng og et fullt flislagt bad med dusj og toalett. Rommene har minibar og safe, 32 tommers flatskjerm med kabel-TV. Tr\u00e5dl\u00f8st internett.\n\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n## Fasilitetene p\u00e5 Hotell Slottsbacken\n\n - Aviser\n - Bagasjerom\n - Heis\n - Kopimaskin\n - Lounge\n - Safety box\n - Terrasse\n - Tr\u00e5dl\u00f8st Internett i fellesomr\u00e5dene\n - Vaskeri\n\n## Om Hotell Slottsbacken\n\n4-stjerners Hotell Slottsbacken \u00e5pnet i juli 2012 og ligger innenfor bymuren i Visby. Hotellet ligger noen f\u00e5 minutters gange fra Visby hovedgate Adelgatan med restauranter og shopping og en kort spasertur fra havet og stranden. \n \nHver morgen serveres en deilig frokostbuff\u00e9 p\u00e5 Hotell Slottsbackenl som ogs\u00e5 kan nytes p\u00e5 terrassen. Oppdage gjerne omr\u00e5det rundt hotellet som inkluderer Visby fergeterminal og hovedtorget og den middelalderske bymuren, som ligger 250 meter unna. \n \nDe moderne rommene p\u00e5 Hotell Slottsbacken har alle gratis WiFi og en minibar. Noen av rommene har ogs\u00e5 nydelig sj\u00f8utsikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3246ad06-9c03-4493-b0ce-0622a8afcccf"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eyresj%C3%B8en", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:35Z", "text": "\n\nDen s\u00f8rlige Eyresj\u00f8en\n\n\n\nEyresj\u00f8en i utt\u00f8rket (dvs. normal) tilstand\n\n**Eyresj\u00f8en**, p\u00e5 engelsk offisielt **Kati Thanda\u2013Lake Eyre**^(\\[1\\]), er Australias st\u00f8rste innsj\u00f8, n\u00e5r den en sjelden gang fylles opp. Innsj\u00f8en er vanligvis t\u00f8rr, og er Australias laveste punkt p\u00e5 15 meter under havflaten. Den ligger rundt 700\u00a0km nord for byen Adelaide i S\u00f8r-Australia.\n\nInnsj\u00f8en ligger i \u00f8rkenlandet i det sentrale Australia, og den er omringet av Eyresj\u00f8bekkenet, et enormt, endorheisk system som drenerer inn mot dets laveste punkt, Eyresj\u00f8en. Innsj\u00f8bunnen er dekket av saltsletter, som er dannet gjennom den sesongmessige fyllingen og p\u00e5f\u00f8lgende fordampingen av vann i sj\u00f8en. Selv i t\u00f8rketiden er det som regel noe vann i sj\u00f8en, samlet i mindre sj\u00f8er utover saltsletta.\n\nEyresj\u00f8en best\u00e5r av en st\u00f8rre nordlig del (144 x 75\u00a0km) og en mindre s\u00f8rlig del (65 x 24\u00a0km), knyttet sammen gjennom *Goyderkanalen*. Den f\u00f8rste europeeren som s\u00e5 sj\u00f8en var Edward Eyre i 1840, og sj\u00f8en er oppkalt etter ham.\n\n## Fylling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nElvene Diamantina og Cooper, som munner ut i sj\u00f8en, har utspring i Queensland, p\u00e5 vestsiden av Great Dividing Range, og renner mot s\u00f8rvest gjennom Channel Country i retning Eyresj\u00f8en. Nedb\u00f8rsmengden i regntiden bestemmer om vannet vil rekke fram til sj\u00f8en, og om det gj\u00f8r det, hvor dyp sj\u00f8en vil bli. I sterke La Ni\u00f1a-\u00e5r kan sj\u00f8en fylles helt opp. Siden 1885 har dette skjedd i 1886/1887, 1889/1890, 1916/1917, 1950, 1955 og 1974-1976^(\\[2\\]), med det h\u00f8yeste vanniv\u00e5et p\u00e5 6\u00a0meter i 1974. I 1984 og 1989 ble Eyresj\u00f8en fylt opp til 3-4\u00a0meter. B\u00f8lgedannede terrasser ved bredden av sj\u00f8en indikerer at sj\u00f8en i den varme perioden i middelalderen hadde *permanent vann* p\u00e5 niv\u00e5er over det fra 1974. Styrtregn i januar 2007 brukte rundt seks uker p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 fram til sj\u00f8en, men bare en liten vannmengde havnet i sj\u00f8en.^(\\[3\\])\n\nN\u00e5r sj\u00f8en nylig er oppfylt og vannstanden er over 4\u00a0meter er ikke sj\u00f8en saltere enn havvann, og enkelte typer ferskvannsfisk som er kommet med vannet fra elvene kan overleve der. Etter hvert som saltskorpa p\u00e5 bunnen l\u00f8ser seg opp og vannet fordamper, \u00f8ker imidlertid saltholdigheten, og fiskene d\u00f8r igjen. Vannet blir mettet med salt n\u00e5r det er rundt 50\u00a0cm dypt, og innsj\u00f8en f\u00e5r en rosa farge av et betakaroten-pigment for\u00e5rsaket av algen *Dunaliella salina*.\n\nEn flom som fyller sj\u00f8en til 1,5 meter skjer omtrent hvert tredje \u00e5r, og fylling til 4\u00a0meter en gang hvert ti\u00e5r. Helt opp blir sj\u00f8en bare fylt rundt fire ganger hvert \u00e5rhundre.\n\n## Yachtklubb\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00abLake Eyre Yacht Club\u00bb har som m\u00e5l \u00e5 seile p\u00e5 sj\u00f8en n\u00e5r den inneholder vann. Nylige turer fant sted i 1997, 2000, 2001, 2004 og 2007. I 1974, med vanndybder p\u00e5 tre til seks meter, ble flere seksmeters seilb\u00e5ter fraktet til sj\u00f8en og seilte der.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** \u00abLake's native name official\u00bb, *Sydney Morning Herald*, 20. desember 2012. Lest 7. januar 2016.\n2. **^** Allen, Robert J.; The *Australasian Summer Monsoon, Teleconnections, and Flooding in the Lake Eyre Basin*; utgitt 1985 av Royal Geographical Society of Australasia, S.A. Branch; ISBN 0909112096\n3. **^** \u00abLake Eyre flooding attracts yachting club interest\u00bb. *ABC News Online* (Australian Broadcasting Corporation). 8. mars 2007. Bes\u00f8kt 15. desember 2008.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ff09399-57be-48ce-89df-891d8deb19c0"} +{"url": "https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/kostraad/kostraad-ved-hjerte-og-karsykdommer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:18Z", "text": "# Kostr\u00e5d ved hjerte og karsykdommer\n\nVisste du at flere av risikofaktorene for hjerte-og karsykdom kan du selv p\u00e5virke gjennom hva du spiser?\u00a0 H\u00f8yt kolesterol, r\u00f8yking, overvekt, h\u00f8yt blodtrykk og psykososialt stress ansl\u00e5s \u00e5 v\u00e6re de viktigste risikofaktorene for hjerte-karsykdom. Tre av disse faktorene lar seg p\u00e5virke gjennom kosten.\n\n\n\n## Hva er hjerte-karsykom?\n\nHjerte-karsykdommer omfatter sykdommer i hjertet og blod\u00e5rene, for eksempel hjerteinfarkt, angina pectoris, claudiocatio intermittens (r\u00f8ykebein) og hjerneslag. Avleiring av kolesterol i blod\u00e5rene er en sentral del av forl\u00f8pet ved alle disse sykdommene. Et hovedm\u00e5l med hjerteforebyggende kosthold er derfor \u00e5 senke niv\u00e5et av kolesterol i blodet. Dette gj\u00f8res i stor grad ved at man bruker sunnere typer fett, rikelig med frukt og gr\u00f8nnsaker, og etterstreber vektreduksjon dersom man er overvektig.\n\n## Grunnelementene ved et hjertevennlig kosthold\n\nEt hjertevennlig kosthold inneb\u00e6rer at man baserer st\u00f8rstedelen av sitt matinntak p\u00e5:\n\n - grove kornprodukter (grovt br\u00f8d, fullkornspasta og fullkornsris)\n - rikelig med frukt, gr\u00f8nnsaker og b\u00e6r\u00a0\n\nMagre proteinkilder tilf\u00f8res fra:\n\n - fisk og fugl\n - fettfattige meieriprodukter\n - belgfrukter\n - rent kj\u00f8tt\n\nHjertevennlige fettsyrer (enumettede og flerumettede) benyttes i moderate mengder i matlaging og som sm\u00f8refett.\n\n## Tallerkenmodellen\n\nI praksis inneb\u00e6rer dette at man baserer alle m\u00e5ltider p\u00e5 tallerkenmodellen, der minst 1/3 av tallerkenen fylles med gr\u00f8nnsaker eller frukt, 1/3 fylles med grove\u00a0kornprodukter eller poteter og 1/3 fylles med belgfrukter,\u00a0fisk, kylling\u00a0eller andre proteinkilder. Fett i sauser reduseres i mengde og baseres p\u00e5 sunne fettsyrer. Et slikt kosthold vil ha en gunstig effekt p\u00e5 b\u00e5de lipidprofil, vekt, blodtrykk og blodsukker.\n\n## Sunt fett\n\nMed lipidprofil mener vi sammensetningen av fettstoffer i blodet, det vil si\u00a0niv\u00e5et av triglyserider (TG), total-kolesterol, og godt og d\u00e5rlig kolesterol (HDL og LDL). Fettet i kosten har ulik effekt p\u00e5 kolesterolet v\u00e5rt. Mettet fett \u00f8ker total-kolesterol og LDL, enumettet fett har en moderat reduserende effekt, mens de flerumettede fettsyrene gir den st\u00f8rste kolesterolsenkningen. Du b\u00f8r derfor redusere inntaket av mettet fett, og \u00f8ke inntaket av de umettede fettsyrene. Under finner du hovedkildene til ulike former fett i kosten:\n\n**Kilder til mettet fett:**\n\n - Fete meieriprodukter (sm\u00f8r, hard margarin, cr\u00eame fraiche, seterr\u00f8mme, kremfl\u00f8te, iskrem,\u00a0helfete oster)\n - Oppblandede kj\u00f8ttprodukter (kj\u00f8ttdeig, medisterdeig, p\u00f8lser, leverpostei, salami, servelat)\n - Kokosfett og palmefett\n\n**Kilder til enumettet og flerumettet fett:**\n\n - Vegetabilske oljer (Olivenolje, rapsolje, soyaolje, solsikkeolje, maisolje, valn\u00f8ttolje, linfr\u00f8olje\u00a0mm.)\n - Myk margarin og flytende margarin\n - Majones og majonessalater\n - Avokado, n\u00f8tter og fr\u00f8\n - Fet fisk og produkter av disse\n\n## Transfett\n\nTransfett dannes industrielt ved herding av oljer, men finnes ogs\u00e5 naturlig i fett fra storfe og melkeprodukter. Disse fettsyrene er meget uheldige for helsen, da de b\u00e5de \u00f8ker total kolesterol og LDL, reduserer HDL, \u00f8ker inflammasjon og svekker blodsukkerregulering. Inntil nylig har langtidsholdbare produkter, som kjeks, kaker og suppeposer, samt en del importert mat, v\u00e6rt kilder til transfett. Ny lovgivning fra 2014 forbyr n\u00e5 omsetning av produkter som inneholder mer enn 2% av fettsyrene som transfett i Norge.\n\n## Tran eller fiskeolje\n\nFiskeolje inneholder de langkjedede omega-3 fettsyrer EPA og DHA, som har vist seg \u00e5 b\u00e5de v\u00e6re blodfortynnende, senke fettstoffer i blod, redusere blodtrykk samt motvirke ventrikkelflimmer. Alt dette bidrar til \u00e5 redusere risikoen for hjerte-karsykdom. Omega-3 er vist \u00e5 redusere risikoen for b\u00e5de \u00e5 bli rammet av og \u00e5 d\u00f8 av hjerteinfarkt eller hjerneslag.\u00a0En barneskje (apotekets m\u00e5leskje) =\u00a0(5ml)\u00a0tran-, eller cirka 1 gram omega-3 fettsyrer daglig er tilstrekkelig for \u00e5 oppn\u00e5 denne effekten. Dersom man tar omega-3 for \u00e5 senke triglyseridniv\u00e5et kreves h\u00f8yere doser (cirka 3 gram daglig). Apotek 1 kan veilede deg p\u00e5 egnede produkter.\n\n## 5 om dagen\n\nFrukt, b\u00e6r\u00a0og gr\u00f8nnsaker inneholder lite energi, mye fiber og rikelig med antioksidanter. Alt dette gj\u00f8r dem velegnet b\u00e5de for \u00e5 unng\u00e5 overvekt og \u00e5 beskytte mot sykdommer forbundet med oksidativt stress. H\u00f8yt inntak av frukt og gr\u00f8nnsaker er vist \u00e5 redusere risikoen for b\u00e5de hjerte-karsykdom, kreft, diabetes og overvekt. Ta derfor med frukt eller gr\u00f8nnsaker i alle dagens m\u00e5ltider og mellomm\u00e5ltider.\n\n## Kolesterol\u00f8kende kaffetrend\n\nKaffe inneholder et fettstoff som heter kafestol. Dette har kraftig kolesterol\u00f8kende effekt, og er grunnen til at man advarer mot bruk av kokekaffe. Ogs\u00e5 espresso og kaffe fra presskanne inneholder dette stoffet. Fettet i kaffen er imidlertid mulig \u00e5 fjerne ved \u00e5 bruke et filterpapir. Filterkaffe og pulverkaffe har derfor ikke den samme kolesterol\u00f8kende effekten, og kan benyttes daglig ogs\u00e5 n\u00e5r du skal senke kolesterolet .\n\n## Vektreduksjon\n\nOvervekt \u00f8ker risikoen for hjerte-karsykdom. Dette gjelder spesielt dersom de ekstra kiloene er lokalisert rundt midjen. For \u00e5 finne ut om du er i risikosonen kan du ta et m\u00e5leb\u00e5nd og sjekke livvidden.\n\n - For menn b\u00f8r midjem\u00e5let helst ikke overstige 94 cm. M\u00e5l p\u00e5 102 cm eller h\u00f8yere er assosiert med betydelig \u00f8kt risiko for sykdom.\n - For kvinner er tilsvarende optimale m\u00e5l 80 cm, mens helserisikoen er betydelig \u00f8kt ved verdier over 88 cm.\n\nI tillegg til midjem\u00e5l sier midje/h\u00f8yde-ratio ogs\u00e5 noe om helserisikoen. Omkretsen rundt midjen delt p\u00e5 kroppslengde b\u00f8r ikke overstige 0,5.\n\n## H\u00f8yt blodtrykk?\n\nHar du h\u00f8yt blodtrykk , er det viktig \u00e5 f\u00e5 regulert dette gjennom kosthold og eventuelt medikamenter. Vektreduksjon og r\u00f8ykeslutt b\u00f8r v\u00e6re f\u00f8rste fokus dersom dette er aktuelle problemstillinger. Saltreduksjon har blodtrykkssenkende effekt, men krever relativt strengt regime. \u00d8kt inntak av frukt og gr\u00f8nnsaker, omega-3 fettsyrer og magre melkeprodukter har samlet vist seg \u00e5 ha vel s\u00e5 god effekt. I tillegg anbefales mer fysisk aktivitet.\n\n## R\u00f8ykeslutt\n\nDersom du r\u00f8yker b\u00f8r du f\u00f8rst og fremst konsentrere deg om \u00e5 slutte med dette. R\u00f8yking mer enn dobler risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertekrampe. Det er derfor er ingen livsstilsendring som gir like stor helsegevinst som r\u00f8ykeslutt. Sp\u00f8r oss gjerne om produkter som kan hjelpe i perioden du avvennes fra r\u00f8yken. R\u00e5d kan ogs\u00e5 f\u00e5s ved \u00e5 ringe r\u00f8yketelefonen gratis p\u00e5 800 400 85.\u00a0\n\n## Kilder og revisjonshistorikk\n\n**Kilder:** Utarbeidet av Vibeke Landaas, Klinisk ern\u00e6ringsfysiolog, i samarbeid med Apotek 1 \n**Sist oppdatert:\u00a0**Januar 2015\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99b09c00-acec-49ea-b43d-dce435b7a87d"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1122758-Endelig+2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:17Z", "text": "# Endelig 2\n\n (mann 48 \u00e5r fra Nord-Tr\u00f8ndelag) on. 28 okt. 2015 23:06 Privat melding \n\nI serien \"Uinteressante opplysninger\" vil jeg i kveld dele det faktum at jeg n\u00e5 har lagt om til vinterhjul :) \nDet gikk ganske bra p\u00e5 skytebanen, og jeg fikk gjort mye da jeg jobba hjemmefra i dag. \n \nAndre ting \u00e5 v\u00e6re glad for er at katta kom tilbake etter sin f\u00f8rste natt ute. \nOg at jeg har f\u00e5tt kattepasser til uka. :)\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland) on. 28 okt. 2015 23:14 Privat melding \n\nJeg vil gjerne dele at jeg er g\u00e5tt tom for hvitost. Og at jeg p\u00e5 siste \u00f8kten av kurset jeg var p\u00e5 i dag nok kjedet meg litt, og dermed skrablet en hund p\u00e5 notatblokken. Det fjerde beinet p\u00e5 blyanthunden ble litt uheldig plassert og fikk kollegaen min til \u00e5 fnise som en fjortis.\n\nL\u00f8st utfordringer p\u00e5 jobb \nLakt middag idag til en forandring \nTrent cardio (rask tur) \n \nSupereffektiv dag med andre ord \\!\n\nHaha \ud83d\ude04 supert @Li39 \n \nJeg glemte forresten \u00e5 kj\u00f8pe br\u00f8d i dag, men det g\u00e5r bra for jeg har mye ost \ud83d\ude0a\n\nHar ikke f\u00e5tt lagt om til vinterdekk enda og f\u00e5r nok ikke gjort det f\u00f8r i neste uke \ud83d\ude33\n\n@E47: tegning er ikke mitt sterkeste kort. Men det ble en meget glad hund, kan vi si\ud83d\ude01\n\n@E47 \nJeg vil ikke d\u00f8dlegge stemmingen alts\u00e5, men det er en ting jeg noen ganger har tenkt p\u00e5, n\u00e5r jeg leser at du driver med jakt \u00e5 s\u00e5nn, og det er: \n \nHvordan f\u00f8ler du det, n\u00e5r du ser at det dyret du har skutt slutter \u00e5 leve. Hvordan er det n\u00e5r du ser at livet i \u00f8ynene forsvinner? \n \nDa skal du ogs\u00e5 huske p\u00e5, at jeg er n\u00e6rmest en vegetarianer.. Jeg er i mot at man dreper patte dyr\u2026 Jeg er en aksjonist kan man si. \n \nJeg bare lurte p\u00e5 det, for jeg h\u00f8rte et innslag p\u00e5 radioen i dag, ang\u00e5ende jakt og det \u00e5 drepe dyr.. \n \nMen det er vel ondskapsfullt av meg \u00e5 sp\u00f8rre om\\!\\! ??\n\nJeg har glemt lader p\u00e5 jobb, s\u00e5 h\u00e5per jeg v\u00e5kner i morra.og s\u00e5 spiser jeg middagsrester n\u00e5\ud83d\ude04\n\nVinterdekk er lagt om alt, laaaang dag p\u00e5 jobb, husarbeid og pakke bagen til yngste s\u00e5 den er klar n\u00e5r pappa'n henter i morgen, henge opp klesvaska og s\u00e5 er det natt:-)\n\n@Gille: trenger du mer mat s\u00e5 har jeg br\u00f8d og E47 ost\ud83d\udc4d\n\n@Sgt. Bare sr s\u00e5 mye du vil \ud83d\ude0a \nAt du er imot \u00e5 drepe pattedyr er en \u00e6rlig sak, men om du spiser noe som helst av kj\u00f8tt, s\u00e5 m\u00e5 du ogs\u00e5 godta at dyr drepes for \u00e5 bli mat. \n \nOg har man f\u00f8rst godtatt at dur er mat, s\u00e5 b\u00f8r man ogs\u00e5 tolerere jakt mener jeg. Ikke alle er enige \ud83d\ude0a \nMin mening er at jakt er den mest humane m\u00e5ten \u00e5 skaffe kj\u00f8tt p\u00e5. \n \nFor \u00e5 svare p\u00e5 det du sp\u00f8r om. Selve drapet er aldri morsomt. Husker f\u00f8rste gang jeg skj\u00f8t ei rype. Det var direkte vondt.\n\n@gille og @Li39: Hvor m\u00f8tes vi til frokost? \nDomb\u00e5s er vel mest rettferdig \ud83d\ude0a \nGille tar med kaffe og juice \ud83d\ude02\n\nTakk som byr, Li39 Har plenty, - litt heavy egentlig p\u00e5 denne tiden av d\u00f8gnet, men skal l\u00f8fte tungt i mirra tidlig, sp greit \u00e5 fylle p\u00e5 litt \ud83d\ude04\n\n@E47: Domb\u00e5s? Da m\u00e5 Mona2821 kj\u00f8re for hun har lagt om til vinterdekk. Kaffelise og jeg i baksetet pluss Deshi og sgt Pepper. Deshi stiller med laks ( hvorfor klang det litt suspekt ..) , men Peppern definitivt ikke med kj\u00f8ttp\u00e5legg(\ud83d\ude18). Gille er s\u00e5 sprek at hun jogger lett etter. Eller sitter p\u00e5 fanget mitt. Frokost , here we come\ud83c\udf89\n\nDa kan jeg dele at jeg har vasket tre vinduer, demontert, reparert og montert en hybelkomfyr, og vaska joggeskoa til dattera. Har ogs\u00e5 dusja to gr\u00f8nne planter.\n\nDe gr\u00f8nne plantene mine er d\u00f8de, men det var ikke jeg som drepte de alts\u00e5. \nDe klarte fint \u00e5 d\u00f8 selv.\n\n@Sgt. Stiller med gr\u00f8ntfor Li39. \nHadde v\u00e6rt styggartig \ud83d\ude02 \nStarta midt p\u00e5 natta og m\u00f8ttes kl 09:00 p\u00e5 Domb\u00e5s. Spist frokost og kj\u00f8rt hjem \ud83d\ude01\n\nHadde kurs i ern\u00e6ring i dag, s\u00e5 jeg kan jo holde et lite foredrag for dere. Ellers har jeg vasket kl\u00e6r og tatt en stor oppvask. Indisk stod p\u00e5 menyen i dag. Natta\\! \ud83d\ude18\n\nGo natt @Metwo \u263a? \nSkal pusse tanna her og.\n\nSkjult ID med pseudonym Apache to. 29 okt. 2015 00:18 \n\nJeg stusset h\u00e5ret mitt og det ble kortere og skjevere enn beregnet, s\u00e5 m\u00e5 til fris\u00f8r \u00e5 f\u00e5 formaning. \n \nSpiste h\u00f8stens f\u00f8rste dadler. \n \nStod ute i m\u00f8rket og s\u00e5 p\u00e5 m\u00e5nen og stjernene. Kun meg og universet.\n\n (mann 45 \u00e5r fra Akershus) to. 29 okt. 2015 06:12 \n\n (mann 45 \u00e5r fra Akershus) to. 29 okt. 2015 06:13 \n\nPlanen for dagen : Frokost -\\> Jobb -\\> \u00d8ving -\\> i seng ... For tredje ... nei fjerde dagen p\u00e5 rad \\! :-D \n \nKunne godt kutte ut nr \\#2 der (Jobb) ... har jo ikke tid til \u00e5 \u00f8ve selv lenger \\! :-) \nM\u00e5 l\u00e6re meg takke nei til diverse prosjekter etter hvert ... :D\n\nEr p\u00e5 vei til Domb\u00e5s for frokost n\u00e5\\! p\u00e5 sommerdekk.rekker jeg det?? Er skikkelig frokost-sulten\\! .\ud83d\ude33 hvordan er f\u00f8ret?? Kanskje jeg m\u00e5 snu..\ud83d\ude33 bare veier, sant?\n\nDa kan jeg meddele at osten hadde mugg, s\u00e5 jeg kommer ikke. Jeg kj\u00f8rte mot Steinkjer, da jeg h\u00f8rte rykter om ost der. \n \nHadde forresten sesongens f\u00f8rste skrens p\u00e5 bilen i m\u00e5rest. Like greit at jeg har vinterdekk p\u00e5 da. Tror den hadde v\u00e6rt utfordrende med sommerdekk. \nEllers knallbl\u00e5 himmel i nord-fylket\n\nSkjult ID med pseudonym Haakon to. 29 okt. 2015 10:45 \n\nI g\u00e5r tok jeg et bilde av en traktor, og i morgen skal jeg kj\u00f8re to timer tur/retur for \u00e5 sette to klistremerker p\u00e5 en lastebil. \n \nVinterdekkene skal p\u00e5 til helgen, men ikke f\u00f8r felgene har f\u00e5tt seg en ny farge, s\u00e5 det blir litt lakkering ute p\u00e5 verkstedet om kveldene n\u00e5. \n \nLagde 15 pizzasnurrer i g\u00e5r, men p\u00e5 et eller annet vis var alle borte innen det var leggetid.\n\n (kvinne 46 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) to. 29 okt. 2015 10:52 Privat melding \n\n@Haakon \nH\u00e5per du hadde hjelp til \u00e5 spise opp snurrene \ud83d\ude09 \n \nEt stort og fint gresskaret kom i hus i g\u00e5r, og nye vinterst\u00f8vler og regnst\u00f8vler er innkj\u00f8pt.\n\nSkjult ID med pseudonym Haakon to. 29 okt. 2015 11:07 \n\nJa, min nev\u00f8 som bor rett i n\u00e6rheten fikk et stort fat med snurrer da de kom rett fra ovnen. Men s\u00e5nn ellers s\u00e5 f\u00e5r det g\u00e5 i regnskapet som \"cheat day\" i g\u00e5r :D\n\nSkjult ID med pseudonym my to. 29 okt. 2015 11:10 \n\nSitter p\u00e5 kontoret og lurer p\u00e5 om jeg skal sette opp h\u00e5ret f\u00f8r jeg g\u00e5r til lunsj . Eller etter. Vanskelig.\n\nSkjult ID med pseudonym Gravlax to. 29 okt. 2015 11:13 \n\n@my: betyr det at du har langt h\u00e5r? ;) Skal du p\u00e5 ball i kveld?\n\n@my \nDen der var kinkig.. Sov litt p\u00e5 det. Sett p\u00e5 alarm og ta deg en dupp. \nEr du riktig heldig s\u00e5 har du stilt inn alarmen p\u00e5 feil dag og sover forbi hele dilemmaet\\!\n\nSkjult ID med pseudonym my to. 29 okt. 2015 14:52 \n\nGravlaks \nIkke i kveld. I morgen, men da med utsl\u00e5tt h\u00e5r. P\u00e5 alle m\u00e5ter :-)\n\nBor p\u00e5 hotell alene for f\u00f8rste gang i dag. Juhu\\!\\! :-D\n\nI hvilken by da @Josy?\n\nSkjult ID med pseudonym Tinka to. 29 okt. 2015 18:13 \n\nMy \nH\u00e6, er det ball vi skal p\u00e5 i morgen? J\u00f8ss, misforst\u00e5tt helt jeg:-) Men f\u00f8rst vors hos meg, s\u00e5 befaring2, s\u00e5 p\u00e5 ball da, eller? Blir uten ballkjole, kommer i ballbukse, det kommer jo til \u00e5 g\u00e5 helt i ball uansett:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z to. 29 okt. 2015 18:15 \n\nJeg slapp nylig en fjert....\n\nSkjult ID med pseudonym my to. 29 okt. 2015 18:26 \n\nTinka \nKan nesten kalle det ball dit vi skal, for vi kommer jo i gresskarvogn og klokken tolv st\u00e5r vi igjen i bare laser og skoene har vi danset av oss og alle prinsene sl\u00e5ss om \u00e5 finne hvem skoa passer p\u00e5, og alle de andre fr\u00f8knene skj\u00e6rer av seg t\u00e6ra for \u00e5 passe i dine sko, mens de fyller mine med bomull fra BHen sin for \u00e5 passe i dem, haha\\! Mens vi st\u00e5r bak n\u00e6rmeste s\u00f8yle og venter p\u00e5 at riktig prins greier \u00e5 rive til seg en sko, s\u00e5 vi kan gi oss til kjenne. \nVors n\u00e5r?\n\nHelt i tr\u00e5dens \u00e5nd @Z \ud83d\ude02\ud83d\udc4d????\n\nSkjult ID med pseudonym Z to. 29 okt. 2015 18:41 \n\nE47 ;-) \n \nOg akkurat n\u00e5 sitter jeg uten en tr\u00e5d med v\u00e5tt h\u00e5r og skriver p\u00e5 forum. \nOgs\u00e5 i tr\u00e5dens \u00e5nd vil jeg tro\\!\n\nHelt klart \ud83d\ude04 \n \nJeg stryker skjorter \ud83d\ude2d \n..men ikke naken da.\n\nDet var vel ikke en hvilken som helst fjert da @Z, etter som at du m\u00e5tte dusje etterp\u00e5 \ud83d\ude04 \n \nRespekt\\! \ud83d\ude02\n\nDusja f\u00f8rst, fjerta etterp\u00e5. N\u00e5 nyter jeg den \u00f8kologiske od\u00f8ren\\! Ahh...\n\nSkjult ID med pseudonym Z to. 29 okt. 2015 19:30 \n\n(Kjenner forresten ei som str\u00f8k naken, lente seg over og svei puppen)\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Oslo) to. 29 okt. 2015 19:33 Privat melding \nJeg har tatt helg. I morgen, p\u00e5 min f\u00f8rste fridag i helgen, skal jeg bytte til vinterdekk, vaske leiligheten og vaske en haug med kl\u00e6r. Hm, h\u00f8res ikke ut som fridag.\n\nSkjult ID med pseudonym Z to. 29 okt. 2015 19:33 \n\nIngen som har servert typen frokost p\u00e5 senga, stumpa i egne bein p\u00e5 veien jeg marinert juvelene hans i kaffe da? \n \n\\*Sier ikkeno om jeg har gjort det eller ikke\\!\\*\n\nHadde fors\u00e5vidt ikke gjort noe \u00e5 f\u00e5tt juvelene opp\u00e5 strykebrettet. \nMakan til skrukker \ud83d\ude33\n\n\\-E47 \nKongsberg. :-) \nTror for\u00f8vrig ikke det er s\u00e6rlig lurt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 stryke ut skrukken. Sl\u00e5 den tanken fra deg med en gang.\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra Telemark) to. 29 okt. 2015 22:15 \n\nHuff..... Tror skrukker er bra jeg. Tenk for noen lange baller du hadde f\u00e5tt om du str\u00f8yk ut skrukkene. En jeg var kj\u00e6reste med for lenge siden satte seg p\u00e5 sin egen stein n\u00e5r han skulle p\u00e5 do. Kom i klem mellom l\u00e5r og ring. Kanskje det vil skje noe s\u00e5nt om du stryker ut skrukkene.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester to. 29 okt. 2015 22:19 \n\nSilikon, mor. \n \nHvordan gikk det utover reproduksjonsmulighetene hans, Ipek? Au, forresten.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester to. 29 okt. 2015 22:23 \nDe kan ikke deise i suppa om de holder seg oppe, mor. Traff de med et plask, og s\u00f8lte suppe utover bordet?\n\nReproduksjonen hans overlevde med glans. Uten tvil\\! O.o\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester to. 29 okt. 2015 22:57 \nDu snakker av egen erfaring?\n\nNei, jeg gj\u00f8r ikke det. :)\n\nHaha @Ipek, jeg skal huske \u00e5 v\u00e6re glad for skrukkene. \nMen som vi sier: Sk\u00e5l fer et langt liv \u00e5 ei fotsid task, br\u00f8ytkainntan, nasjonalsangen og det norske flagg\\!\n\nHvis ikke E kommer og tar badene v\u00e5re n\u00e5 som han er s\u00e5 godt i gang?\n\nMenn som vasker bad.. Mmmhm\\! I bar overkropp, ogs\u00e5 kanskje??\n\n@my, kan jeg ikke f\u00e5 legge om hjul p\u00e5 bilen din istedet? Eller hogge ved? Mure deg en peis? Vaske bilen? Legge skifer p\u00e5 terrassen? Belegningsstein p\u00e5 g\u00e5rdsplassen? Snekkere? Male? \n \nN\u00e5r jeg tenker etter, s\u00e5 liker jeg ikke \u00e5 vaske. \n \nI morgen m\u00e5 jeg vel fli resten av huset \ud83d\ude2d\n\nEn tr\u00e5d etter min smak... :) \nVar idag og hentet Stavmikser slik at det blir litt lettere \u00e5 lage bananpannekakene om morgenen. Og s\u00e5 ble det litt lesing til kurseksamen som er den 23 november... Yay me... :)\n\nBillett til Mot\u00f6rhead i boks\\! \ud83c\udfb8\n\nStakkars unge mann \ud83d\ude01 Enda en i boden \ud83d\ude02\n\nSkjult ID med pseudonym Apache fr. 30 okt. 2015 11:09 \n\nKj\u00f8pte en pose med t\u00f8rrfisk, var litt sulten og ble fristet til \u00e5 \u00e5pne posen. \u00c5hhh...da kom jeg p\u00e5 at jeg stinker t\u00f8rrfisk og det er ikke noe god lukt selv om det smaker godt. S\u00e5 til h\u00f8yre og venstre om folk passerte meg...hvor trodde de lukten kom fra.....Lukket posen fort og puttet det i en annen pose og tapet det godt fast. P\u00e5 jobben pusset tennene...f\u00f8r jeg kunne \u00e5pne munnen igjen.\n\nV\u00e6rt effektiv allerede i dag. N\u00e5 m\u00e5 (les:burde) jeg dra for \u00e5 skifte til vinterdekk. Men n\u00e5 er jeg visst limt inn i sofaen... \ud83d\ude0c\n\nHaha \ud83d\ude02 Ikke noe bra sjekketriks @Apache \ud83d\ude01 \n \n@Metwo\\! OPP AV SOFFAN\\! Du m\u00e5 ha nye dekk\\! \ud83d\ude09\n\nUh ErikJoh,- bananpannekake er digg\\! Og det et jaggu Nutriblastern min ogs\u00e5. \ud83d\ude0d\n\nN\u00e5 blir det internm\u00f8te p\u00e5 jobben. Da skal vi feire hun som ble 50 \u00e5r, og gi bort gaver. Noe fint fra hele firmaet og s\u00e5 den thermoskoppen med bilde av oss i konstruksjonsavdelingen i baris \ud83d\ude01\n\n@E47 \nArghhhh. Javel da... \ud83d\ude23\ud83d\ude2b\ud83d\ude28\ud83d\ude35\ud83d\ude15\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 30 okt. 2015 13:17 \n\nT\u00f8rrfisk om man er under 50 \u00e5r ... neppe. Det er flere ti\u00e5r siden jeg sist smakte d\u00e9t. En liten pakke med kvalitetssvor, derimot.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 30 okt. 2015 13:17 \n\nT\u00d8RRFISK p\u00e5 jobb. Kommer ikke over den.\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 13:33 \n\nT\u00f8rrfisk.....ah....min snille bestefar med lommekniven i h\u00f8yre h\u00e5nd mens han skj\u00e6rer meg en beta. S\u00e5 koselig \u00e5 tenke p\u00e5\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 30 okt. 2015 13:43 \n\nJo, E, jeg har plass til en altmuligmann i boden, og du skal f\u00e5 gj\u00f8re alt det du ramset opp.\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou fr. 30 okt. 2015 14:07 \n\nJeg har en stokk p\u00e5 badet til \u00e5 trykke nedi dass i tilfelle jeg har brukt litt for mye papir. Ogs\u00e5 st\u00e5r det Puma p\u00e5 en boks med penner hjemme hos meg. For \u00f8vrig liker jeg \u00e5 si grandis n\u00e5r jeg mener grandiosapizza. Bare si ifra hvis noen lurer p\u00e5 noe mer.\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou fr. 30 okt. 2015 14:14 \n\nJeg synes brieost lukter litt som gammel s\u00e6d. M\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke har luktet gammel s\u00e6d, men s\u00e5nn som jeg innbiller meg at det lukter...\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 14:30 \n\nGode Gud\\! \nIkke tror jeg at jeg noen gang har lukta p\u00e5 gammal s\u00e6d. \nOg jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke har kjent noen mann som lukter brie\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou fr. 30 okt. 2015 14:36 \n\nGode Gud\\! \nHehehe :D\n\n (mann 48 \u00e5r fra Nord-Tr\u00f8ndelag) fr. 30 okt. 2015 15:05 Privat melding \n\nHahaha \ud83d\ude02 Supert\\!\n\n (mann 39 \u00e5r fra Oslo) fr. 30 okt. 2015 15:19 Privat melding \n@Villrosa \n \nNei, det er 3 egg, 1 banan og en h\u00e5ndfull med havregryn. \n \nI dag fikk jeg vite at jeg str\u00f8k i Sertifiseringsoppgaven, s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg ta den p\u00e5 nytt... Hurra\\!\\!\\!\\! (Sarkastisk :)\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 15:40 \n\nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 jobb, vasket huset, skiftet dekk, vasket kl\u00e6r, tatt ut av oppvaskmaskin, handlet og kj\u00f8pt blomster til meg selv... \n \n\\- s\u00e5nn i tilfelle noen lurte p\u00e5 n\u00e5r jeg var oppe, s\u00e5 var det tidlig :-) \n \nOg .....ellers? Trives folket?\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 30 okt. 2015 15:52 \n\nSkifta du dekkene for egen h\u00e5nd, Z? \n \nS\u00e5, s\u00e5, ErikJoh. Det er flust av damer her som mener de har forst\u00e5tt alt mellom himmel og jord, og skryter uhemmet av de h\u00f8ye utdannelsene sine, s\u00e5 det er fritt fram for leksehjelp og grunnkurs i studieteknikk her inne. Sertifisering for hva, forresten?\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 15:56 \n\n@ Hovmester \n \nNei, ikke n\u00e5 lenger. Har slutta med \u00e5 f\u00f8le at jeg m\u00e5 bevise at jeg kan klare alt selv. Jeg vil gjerne ha hjelp, s\u00e5 n\u00e5 betaler jeg for tjenesten. Det er deilig. Jeg likte ALDRI \u00e5 skifte dekk. Jeg LIKER ikke slike praktiske ting.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 30 okt. 2015 16:19 \n\nS\u00e5 lenge jeg har en god jekk for h\u00e5nden (ja, knis) g\u00e5r det meget bra. Jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor damene her betaler dyrt for \u00e5 f\u00e5 verksted til \u00e5 skifte dekk, n\u00e5r de kan kj\u00f8re innom -E47 og f\u00e5 lov til \u00e5 se p\u00e5 at han gj\u00f8r jobben. Husk truseskift.\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra Oslo) fr. 30 okt. 2015 16:20 Privat melding \n\nJeg har satt p\u00e5 en t\u00f8yvask.\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 16:22 \n\nJammen Hovmester, det er noe med hvor jeg skal oppbevare de dekkene ogs\u00e5. Sommerdekkene alts\u00e5. Skulle gjerne hatt en mann som tilb\u00f8d seg, jeg\\! Og en garasje nok til et hav av ting. Men det har jeg ikke. \n \n(Du? Kjenner vi hverandre eeenkli?)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 30 okt. 2015 16:25 \n\nAha, du benytter deg av et s\u00e5kalt dekkhotell. Jeg synes de tar seg for godt betalt, ellers skulle jeg ha vurdert det mtp. at de vasker dekkene (noe jeg aldri gidder selv). Kanskje vi kjente hverandre i et annet liv, men ikke dette.\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 16:28 \n\nKlart det er dyrt. Men noen ganger betaler man for \u00e5 slippe \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 himla selvstendig. Jeg orker ikke lenger \u00e5 fikse alt selv, som sagt. Det er noe enslig og mentalt nedbrytende for meg \u00e5 st\u00e5 ute i regnet (for det regner jo fysisk eller mentalt) n\u00e5r man st\u00e5r der med jekken og banner og sverter mens man pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 l\u00f8s de hersens mutterne\\!) S\u00e5 ja, jeg betaler med glede. Nei, det var jug. Jeg betaler, dog ikke med glede. \n \nOk. Jeg trodde et sekund her at vi hadde skrevet sammen, men da tok jeg nok feil :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 30 okt. 2015 16:32 \n\nDet er helt riktig \u00e5 sette bort det arbeidet man ikke trives med, s\u00e5 lenge det g\u00e5r rundt \u00f8konomisk. Men det er viktig \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 skifte til et reservehjul dersom uhellet skulle skje. Verkstedene kan finne p\u00e5 \u00e5 tighte til altfor mye, selv om de hevder \u00e5 bruke riktig moment. Da kan det bli ekstra mye banning langs E47, et sted mellom L\u00fcbeck og Helsingborg, eller p\u00e5 Levanger.\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 16:34 \n\nAv de stedene var jeg nok sist i Lubeck med to prikker over uen, gitt :-) \n \nMen....min bil har ikke reservehjul den. Det har jeg tenkt p\u00e5 mange ganger. Hva gj\u00f8r man da, liksom? Ringer en venn? Sp\u00f8r publikum?\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 16:36 \n\nGleder meg p\u00e5 dine vegne, Villrosa\\! Det er deilig \u00e5 fornye litt til tider\\! :-) \n \nJeg m\u00e5 snart tenke p\u00e5 slikt jeg ogs\u00e5, men for meg er det et tiltak. Jeg har ikke s\u00e5 stor interesse for hus og hjem, egentlig. Og synes det er et pes. S\u00e5nt liker jeg \u00e5 gj\u00f8re sammen med noen\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 30 okt. 2015 16:40 \n\n\u00c5 kj\u00f8re uten reservehjul blir som \u00e5 klatre uten tau. G\u00f8y s\u00e5 lenge det g\u00e5r. \n \nIkke praktiske oppgaver, ikke hus og hjem, men en fjert i ny og ne slipper du villig. Hvilke oppgaver tar du deg av ellers? \n \nFlotters, mor\\! Du m\u00e5 vise oss bilder av det du har bestilt. Spesielt lydplanken.\n\n (mann 45 \u00e5r fra Akershus) fr. 30 okt. 2015 16:42 \n\n\\[x\\] Kjeks, ost og kaviar \n\\[ \\] Selskap \nJa ja ... 4 av 5 er helt OK det \\! :) \n \nGo helg\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 16:47 \n\nHovmester \nEr du litt spydig, eller er det jeg som tidvis kan lese deg som litt spydig? :-) \n \nStrengt tatt kunne jeg tenke meg \u00e5 ha b\u00e5de kokk og hushjelp i tillegg til dekkhotell. Men det har jeg ikke. S\u00e5 jeg skj\u00f8tter mitt hjem og min \u00f8konomi p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg er trygg p\u00e5 det jeg kan og vet hva jeg kan. Men det er forskjell p\u00e5 \u00e5 kunne og \u00e5 like eller ha lyst til\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Apache fr. 30 okt. 2015 16:51 \n\n@Guitar, H\u00e5per virkelig IKKE at du har tenkt \u00e5 \u00f8delegge god bourbon med cola?? \ud83d\ude33 \n \n@Hovmester, joda jeg skifter gladelig dekk og tar meg av alt praktisk arbeid, bare jeg ikke m\u00e5 vaske til hver helg \ud83d\ude1c \n \nPrisen er samboerskap med felles soverom og dobbeldyne. Sp\u00f8rs om den prisen er for h\u00f8y \ud83d\ude04 \nIhvertfall for de med aktuell.. Eh.. \"bil\"\n\nJeg er en snill gutt. Bare sp\u00f8r mor. Hvilke arbeidsoppgaver LIKER du da, Z?\n\n@E47 : Jim Beam er IKKE god bourbon \\! \nOg bourbon & cola er jo en klassiker \\! :-) Good enough for Lemmy, good enough for anybody \\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 17:01 \n\nVillrosa \nOk, da er han nok ikke den jeg trodde han var. Da er han p\u00e5 din alder ;-)\n\nJeg har spist suppe, er sur fordi vi har Narvestad som leder i borettslaget , vil egentlig hjem, men m\u00e5 rydde ferdig p\u00e5 jobb\ud83d\ude1c\ud83d\ude0b men det er fredda da..\\!\ud83d\ude0d\n\n\nIkke sikkert hun sier ja ...Hehehehehe\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 30 okt. 2015 17:16 \n\nOm jeg skulle ha spilt en rolle, m\u00e5tte det ha v\u00e6rt Roy Narvestad, borettslagdriftslederen. Driftsleder, den nye betegnelsen for \"vaktmester\". Er ikke d\u00e9t en handyman, s\u00e5 vet ikke jeg. Og det liker dere jo. \n \nVi g\u00e5r gjennom, vi tar for oss, lista; \n \nT\u00f8rke st\u00f8v - huff \nVaske kl\u00e6r - det insisterer jeg p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re da jeg behandler vaskemaskin og t\u00f8rketrommel med omsorg, omtanke og forst\u00e5else, i motsetning til det damene ofte gj\u00f8r. For dem skal det g\u00e5 fort, med s\u00f8l, klask og smell. Men p\u00e5 soverommet skal det samme ta evigheter. Uansett, jeg st\u00e5r gjerne over sammenbretting. \nVaske opp - det g\u00e5r bra\\! \nStryke - det gj\u00f8r jeg aldri. Har hverken brett eller jern. \nOrdne praktiske ting som hotellrom, flybilletter o.l. n\u00e5r vi tar l\u00f8s til helga - lett. \nOverraske med fine ting - klart. \nStulle og legge til rette for fine kvelder - selvf\u00f8lgelig. \nSkifte p\u00e5 senga - med letthet. \nG\u00e5 ut med s\u00f8pla - i farta. \nLegge sammen kl\u00e6r - som sagt ... helst ikke. \nRydde og lage systemer p\u00e5 kontorer og i skuffer og skap - v\u00e6r s\u00e5 god. \nVaske bil innvendig - jeg tar utvendig. \nTa vare p\u00e5 barn, hjelpe til med lekser, gi omsorg og sosial trening. - litt usikker p\u00e5 det siste punktet, men tommel opp. \nHandle - jeg er en handlingens mann. \n \nJeg lager i tillegg mat i en h\u00e5ndvendig, og kan ta p\u00e5 meg disse praktiske oppgavene. Jeg foretrekker tekniske oppgaver. Jeg liker ikke pirkearbeid. Plenklipping, vindusvask, og alle s\u00e5nne ting er s\u00e5 meget, meget bedre.\n\n (mann 48 \u00e5r fra Nord-Tr\u00f8ndelag) fr. 30 okt. 2015 17:19 Privat melding \n@Z h\u00f8res jo ut som dr\u00f8mmedama \ud83d\ude04\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 17:20 \n\nLage mat ja\\! Shit, det glemte jeg. Det liker jeg \u00e5 gj\u00f8re samnen. Ikke alene. \n \nHovmester, skal vi gifte oss?\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 30 okt. 2015 17:20 \n\nJeg ser ikke fornuften? S\u00e5, s\u00e5, mor. L\u00f8per ... galopperer.\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 17:26 \n\nDr\u00f8mmedama E47 \n \nF\u00f8r trodde jeg at dr\u00f8mmedama var hun som lot ham f\u00e5 v\u00e6re ute med kompiser, men som inviterte ham inntil en varm kropp og fortalte hvor fint det var at han kom hjem til akkurat henne, som koste med h\u00e5ret hans n\u00e5r han sovnet i fanget hans, som beundret hvordan han jobbet praktisk fordi han er s\u00e5 sexy da, som snek seg ut tidlig en morgen for \u00e5 kj\u00f8pe avis og yndlingskaffe til ham f\u00f8r han v\u00e5knet, som ga ham oppmuntringsblikket n\u00e5r han var nerv\u00f8s for noe, som lot ham v\u00e6re lei seg p\u00e5 armen hennes i m\u00f8rket bare vi to under dyna uten krav til at han m\u00e5tte snakke, som overrasket ham med turer som hun visste han \u00f8nsket seg, som lo av vitsene hans selv om hun har h\u00f8rt dem hundreogfj\u00f8rten ganger f\u00f8r, som har overb\u00e6rendhet overfor n\u00f8kler og mobiler som forsvinner og som vet akkurat hva han trenger n\u00e5r han er som mest sliten b\u00e5de mht mat og kos. \n \nN\u00e5 har jeg skj\u00f8nt at om man st\u00e5r i d\u00f8ra med en klem i d\u00f8ra n\u00e5r han kommer hjem fra jobben, er sjelden lei seg og ler masse, gir ham god sex og god mat er dr\u00f8mmedama. Fire enkle ting, og mannen slutter \u00e5 klage\\!\n\n (mann 48 \u00e5r fra Nord-Tr\u00f8ndelag) fr. 30 okt. 2015 17:35 Privat melding \nHmm... Er det for seint \u00e5 velge alternativ 1 @Z ?\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 30 okt. 2015 17:36 \n\nAlternativ 1 er bare innledningen til alternativ 1, E47 \nS\u00e5nn for ordens skyld :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 31 okt. 2015 00:57 \n\nHmm....en av de f\u00e5 tingene jeg ikke er s\u00e5 innmari glad i ved siden av \u00f8sters, fisk full av bein, t\u00e5fis, innmat, bitre mannfolk, menn som ikke evner \u00e5 begrense alkoinntaket, idioter p\u00e5 veien, nyrike, cognac, gammelost, kaviar, pms-smerter og for h\u00f8y musikk - er faktisk banan\\! \n \nNatta :-) \n \n(Takk for cyberklemmen, Villrosa. Gadd bare ikke negativitet i dag)\n\nDet er en katt som mjauer utenfor.. og jeg f\u00e5r ikke sove. S\u00f8te sm\u00e5 mjao mjao. Aldri h\u00f8rt katt utenfor her p\u00e5 det dr\u00f8ye \u00e5ret jeg har bodd her. Har v\u00e6rt oppe og sett etter henne i vinduene, men ser henne ikke. Det er noen varmegrader ute, men jeg liker ikke at den er ute..\n\nGood for you (alts\u00e5 det med vinterdekk). Jeg bor p\u00e5 160 m.o.h. og kan se vinteren komme p\u00e5 lang avstand - derfor blir det ikke lagt om noen dekk f\u00f8r det er absolutt n\u00f8dvendig her i g\u00e5rden..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5ac7d03-4d47-4528-8f0d-2cf9084d933b"} +{"url": "http://docplayer.me/1302177-Din-bruksanvisning-sony-ericsson-w960i-http-no-yourpdfguides-com-dref-819923.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:45Z", "text": "### Takk for at du kj\u00f8pte en Sony Ericsson W890i. En tynn og stilfull telefon med alt du trenger for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikk uansett hvor du er.\n\n Takk for at du har kj\u00f8pt en Sony Ericsson W902 Walkman -telefon. F\u00e5 maksimalt utbytte av mobile musikk- og bildetjenester. Hvis du \u00f8nsker tilleggsinnhold p\u00e5 telefonen, g\u00e5 til www.sonyericsson.com/fun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6815e821-da52-4853-a76e-4c676217479b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Muslimer-trenger-verdens-beste-PR-byra-81468b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:56:34Z", "text": "# \\- Muslimer trenger verdens beste PR-byr\u00e5\n\nHilde Lundgaard\n\nOppdatert: 23.aug.2014 11:00\n\nPublisert: 22.aug.2014 21:49\n\n \n - \n \n Numan Mobashir kritiserer norske muslimer for \u00e5 ikke klare \u00e5 st\u00e5 samlet mot ekstremistene. Han mener mye av muslimers d\u00e5rlige omd\u00f8mme er selvforskyldt. FOTO: Tor G. Stenersen \n\nNRK-profil Noman Mubashir mener alle norske muslimer plikter \u00e5 ta et tydelig oppgj\u00f8r med ekstreme krefter. - Vi muslimer m\u00e5 ta denne kampen selv. N\u00e5\\! sier han.\n\nDen popul\u00e6re programlederen har ligget lavt i den offentlige debatten om islam. Men i etterkant av Ubaydullah Hussains st\u00f8tte til den Islamske statens krigf\u00f8ring kommer han med et sv\u00e6rt tydelig budskap:\n\n\u2014 Jeg har v\u00e6rt rasende helt siden de ekstreme gruppene dukket opp. Begeret rant over med det Ubaydullah kom med i helgen. Han dolker det norske samfunnet i ryggen, han dolker meg i ryggen, jeg elsker det norske samfunnet, friheten og demokratiet vi lever med i Norge, sier Mubashir, som mener tiden for et kraftig oppgj\u00f8r med de ekstreme kreftene er overmoden.\n\n\u2014 Mange sp\u00f8r jo hvorfor vi skal v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 ta dette oppgj\u00f8ret hele tiden. Jeg tenker at n\u00e5r vi er en minoritet vil vi bli mistenkeliggjort uansett. Da er det viktig at vi er tydelige og sier krystallklart fra at disse gruppene representerer ikke oss, at muslimer ikke er lik terrorisme.\n\n## Forventer oppgj\u00f8r\n\nHan bekymrer seg mest for den store gruppen nordmenn som ikke kjenner noen muslimer, kanskje er litt islamkritiske og farges av det de h\u00f8rer i media.\n\n\u2014 Saker som Ubaydullah n\u00e5 og terroralarmen i sommer kan trigge dem over til den islamofobe siden. Jeg tror denne gr\u00e5 massen venter p\u00e5 et skikkelig oppgj\u00f8r n\u00e5, sier han, og understreker at muslimene selv m\u00e5 ta dette oppgj\u00f8ret.\n\n\u2014 Mange unge sier til meg: Dette ang\u00e5r ikke meg. Ubaydullah representerer ikke meg, hvorfor skal vi g\u00e5 ut og ta avstand? Men det vet ikke Ola og Kari p\u00e5 gata. De er litt usikre p\u00e5 hva Ali og Fatima mener. Det ser vi av det som blir skrevet p\u00e5 nett.\n\n## Muslimene splittet\n\nMubashir er s\u00e5 langt lite imponert over det muslimske milj\u00f8ets evne og vilje til \u00e5 st\u00e5 sammen og snakke tydelig.\n\nDa den nederlandske filmregiss\u00f8ren Theo van Gogh ble myrdet i 2004, arrangerte han selv et fakkeltog mot vold. Alle politikerne stilte. Men det kom sv\u00e6rt f\u00e5 muslimer.\n\n\u2014 Det var fordi imamene mener jeg ikke er skikkelig, ordentlig muslim (Mubashir er ahmadiamuslim, red. anm.). Det var veldig vondt for meg, jeg tenkte n\u00e5 kan vi mobilisere. Men s\u00e5 var det den samme gamle lapskausen: Han kan ikke representere meg, minnes Mubashir, som mener det store problemet for muslimer i Norge er at det er alt for mange fraksjoner.\n\nHan er glad for at Islamsk r\u00e5d etter en del kritikk n\u00e5 fronter demonstrasjonen mot ekstremisme i Oslo mandag, og deltar selvsagt selv.\n\n\u2014 N\u00e5 er tiden inne for at alle muslimer st\u00e5r sammen \u2013 uansett hvor religi\u00f8s du er, om du er liberal muslim, kulturell muslim eller konservativ muslim. At vi alle sier: Dette vil vi ikke ha noe av.\n\n## S\u00e5 det komme\n\nFor fire \u00e5r siden skrev Mubashir romanen \"Oslostaner\", som nettopp handlet om en ekstrem islamistisk gruppe som dukket opp i Oslo, ytret sitt hat mot Vesten og ville etablere et kalifat.\n\n\u2014 Jeg f\u00f8lte at det ville dukke opp slike ekstremister, sier Mubashir, som sterkt beklager at sp\u00e5dommen slo til. N\u00e5 mener han det er desto mer paradoksalt at \u00f8nsket om et diktatorisk styre dukker opp i et velfungerende demokrati.\n\n\u2014 Jeg har snakket med folk som bor her som sier de ikke fatter at det finnes muslimer her som vil innf\u00f8re det de har flyktet fra.\n\n## Avstanden vil \u00f8ke\n\nSelv har han nettopp kommet tilbake fra Libanon der han laget siste episode av reiseprogrammet \"Hva har du i bagasjen\".\n\nHan sto rett ved Syriagrensen. Bak fjellet han s\u00e5 mot, raste krigen mellom religi\u00f8se fanatikere.\n\n\u2014 Det var sterkt \u00e5 se redselen i \u00f8ynene til flyktninger jeg m\u00f8tte. Sorgen over \u00e5 miste alt. Fordi de har flyktet fra IS. Ekstremismen. N\u00e5r du s\u00e5 kommer hjem og h\u00f8rer mennesker her st\u00f8tte IS, da g\u00e5r det et st\u00f8kk i deg.\n\n*- Hvordan tror du det muslimske Norge vil utvikle seg?*\n\n\u2014 Jeg tror vi vil f\u00e5 en mye sterkere tautrekning fremover mellom ekstremistiske muslimer og de som \u00f8nsker \u00e5 leve i fred og fordragelighet her i Norge. Og jeg tror den starter n\u00e5. Derfor m\u00e5 vi g\u00e5 veldig klart ut og si: Vi er ikke med dere. Vi m\u00e5 gruse dem med argumenter. Gj\u00f8r vi det ikke, vil vi muslimer tape i det lange l\u00f8p.\n\n## Trenger PR-byr\u00e5\n\nMange klager over at det sies s\u00e5 mye negativt om muslimer. Mubashir mener det skyldes at veldig mye g\u00e5r i gal retning.\n\n\u2014 Se hva Boko Haram gj\u00f8r i Nigeria, Al Shabab i Somalia, hva som skjer i Libya, i Egypt, i Pakistan, al Qaida, Taliban, IS.\n\nIslam tar kvantesprang bakover i hele verden. Du kan ikke alltid skylde p\u00e5 vesten og kolonitiden. Det er selvforskyldt, og det m\u00e5 vi bare ta innover oss. Vi trenger verdens beste Pr-byr\u00e5 for \u00e5 endre muslimenes image i verden.\n\n## Fryktkultur\n\nMubashir tror veldig mange muslimer mener som ham. Men f\u00e5 v\u00e5ger \u00e5 ytre kritikk mot ekstremistene. N\u00e5r han skriver om ekstremisme p\u00e5 Facebook t\u00f8r ikke folk \u00e5 trykke like, men sender ham en direkte melding med ros.\n\nHan tror folk vegrer seg b\u00e5de i frykt for reaksjoner fra andre muslimer og ekstremister og ekstreme etnisk norske.\n\n## F\u00e5r br\u00e5k?\n\nSelv har han v\u00e6rt sk\u00e5net s\u00e5 langt.\n\n\u2014 Men det kan jo hende det kommer noe n\u00e5, sier han og forklarer at han kan g\u00e5 litt hardere ut fordi han ikke lenger jobber med nyheter i NRK.\n\n\u2014 De gutta skal uansett ikke f\u00e5 meg til \u00e5 tie. For jeg er ekstremt glad i Norge, jeg er ogs\u00e5 en stolt muslim. Det jeg har l\u00e6rt hjemme er fred, kj\u00e6rlighet og solidaritet. \u00c5 ignorere mobbing. \u00c5 gj\u00f8re det beste ut av \u00e5 bo i Norge. Det er det islam jeg har l\u00e6rt om.\n\n# Fakta: Noman Mubashir (40)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efc315c5-dbd4-430d-a260-ea0dabf81f89"} +{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/magasin/stor-fest-for-vital-100-aring/19.7971", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:48Z", "text": "# Svalbardposten AS\n\n\n\nLinda Bakkens datter, Sigri Oline, var festens yngste. Tidligere statsminister K\u00e5re Willoch, er glad for at den polare interessen starter tidlig. FOTO: Ole Magnus Rapp\n\n## Stor fest for vital 100-\u00e5ring\n\nLille Sigri Oline (4 mnd) og 88 \u00e5r eldre K\u00e5re Willoch storkoste seg p\u00e5 Kings Bay-festen, sammen med dr\u00f8yt hundre andre venner av Ny-\u00c5lesund.\n\n*NB: Hvis du allerede har kj\u00f8pt tilgang i l\u00f8pet av de siste 24 timer, kan du taste inn koden du har f\u00e5tt tilsendt tidligere i feltet nedenfor.*\n\n**Koden du f\u00e5r i retur p\u00e5 SMS kan du taste inn i feltet nedenfor og trykke knappen SEND, s\u00e5 vil du f\u00e5 umiddelbar tilgang:**\n\n### Tast inn mottatt kode:\n\n \nKoden skiller ikke mellom store og sm\u00e5 bokstaver. \nKoden kan bare brukes 10 ganger.\n\n**Vilk\u00e5r og info for bruk:**\n\n - Dette er en engangsbetaling. Du vil ikke bli belastet flere ganger.\n - Tilgangen er gyldig i 24 timer fra du sender SMS-meldingen, uansett n\u00e5r koden f\u00f8rste gang tas i bruk.\n - Koden kan brukes p\u00e5 flere enheter til den utl\u00f8per.\n - Koden er personlig og skal ikke deles med andre.\n - Hvis abonnementet er sperret for kj\u00f8p av innholdstjenester, vil ikke tjenesten fungere.\n - Svalbardposten forbeholder seg retten til \u00e5 lagre mobilnummer til internt bruk og markedsf\u00f8ringsform\u00e5l. Denne informasjonen vil aldri bli delt med tredjepart.\n\n-----\n\n**Svalbardposten** arbeider etter V\u00e6r Varsom-plakatens regler for god presseskikk. \n \n**Svalbardposten** har ikke ansvar for innhold p\u00e5 eksterne nettsider som det lenkes til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dec8398-7688-41af-b264-7b22caf2497c"} +{"url": "http://www.scientologi.no/what-is-scientology/basic-principles-of-scientology.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:27Z", "text": "Scientologi: Scio (latin) \u00ab\u00e5 vite i ordets fulleste betydning\u00bb, logos (gresk) \u00abstudiet av\u00bb. Derfor betyr Scientologi \u00ab\u00e5 vite hvordan man\u00a0vet\u00bb.\n\nScientologi er en religion av det 20. \u00e5rhundret. Den rommer en enorm mengde kunnskap, som er en utvikling av visse grunnleggende sannheter. Den viktigste av disse sannhetene er at mennesket er et \u00e5ndelig vesen med evner som ligger langt over det man normalt forestiller seg. Det er ikke bare i stand til \u00e5 l\u00f8se sine egne problemer, virkeliggj\u00f8re sine m\u00e5l og skaffe seg varig lykke \u2013 det kan ogs\u00e5 n\u00e5 nye bevissthetstilstander, som det kanskje aldri hadde trodd var\u00a0mulig.\n\nAlle store religioner har p\u00e5 den ene eller andre m\u00e5ten rommet h\u00e5pet om \u00e5ndelig frihet i en tilstand fri for det materielles begrensninger og lidelse. Likevel har sp\u00f8rsm\u00e5let alltid v\u00e6rt hvordan man n\u00e5r en slik tilstand, s\u00e6rlig n\u00e5r man hele tiden lever midt i et hektisk og ofte overveldende samfunn.\n\nSelv om livet i dag ser ut til \u00e5 v\u00e6re fylt med en uendelig komplisert rekke problemer, fastholder Scientologi at l\u00f8sningene p\u00e5 disse problemene dypest sett er enkle og innenfor ethvert menneskes rekkevidde. Enten det dreier seg om problemer med kommunikasjon, vanskeligheter i forholdet til andre mennesker, nagende utrygghet, manglende selvtillit eller en f\u00f8lelse av h\u00e5pl\u00f8shet, s\u00e5 har ethvert menneske medf\u00f8dte evner til \u00e5 frigj\u00f8re seg fra disse og mange andre problemer og\u00a0bekymringer.\n\nScientologi er et tilbud om en rute til st\u00f8rre\u00a0frihet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "084b1621-130b-4555-b4cb-7f0f9bc9d5e9"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3058053/clean-home-collection-warm-cotton-linen-room-spray-170ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:54Z", "text": "### Beskrivelse\n\nFrisk opp hjemmet ditt med CLEAN Warm Cotton Room & Linen Spray, som holder ethvert rom friskt og velduftende.\n\n\u00a0\nKan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 t\u00f8y, senget\u00f8y, tepper o.l.\u00a0Duften er frisk og ren og gir deg f\u00f8lelsen av et mykt, varmt bomullsh\u00e5ndkle med sine friske toner av citrus, lilje og jasmin, rav og moskus. Frisk, myk, behagelig, ren. \u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89761940-38e3-4202-bf88-8f3c99f5e14a"} +{"url": "http://no.loccitane.com/lavender-scented-candle%2C18%2C2%2C41581%2C803011.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:28Z", "text": "### Ingredienser\n\nINCI: Contains Linalool. May produce an allergic reaction. \n \nUten alkohol, BHA, BHT, EDTA, formol, formaldehyde, syntetisk fargestoff eller triklosan \n \nTa et dykk ned i en lavendel\u00e5ker i Haute-Provence. Den ville blomsten var den f\u00f8rste ingrediensen som grunnleggeren av L'Occitane, Olivier Baussan, destillerte. Den eteriske oljen anvendte han i sine f\u00f8rste hudpleieprodukter. Lavendel er ogs\u00e5 kjent som \"bl\u00e5tt gull\" fra Provence og er en hyllest til S\u00f8r-Frankrike. Det er ingenting som kjennetegner regionen s\u00e5 godt som den velduftende blomsten. L'Occitane jobber ogs\u00e5 aktivt for \u00e5 redde og bevare lavendel som i dag er truet. \n \n### Tips\nDuftlys til kj\u00f8kkenet, stuen, badet, eller soverommet... \n \nForholdsregler ved bruk: \n\\- Forlat aldri et tent lys uten tilsyn \n\\- La lyset st\u00e5 p\u00e5 et underlag som t\u00e5ler varme \n\\- La aldri veken komme i kontakt med glasset \n\\- Holdes vekk fra barn og kj\u00e6ledyr \n\\- Glasset kan bli veldig varmt etter en lengre periode \n\\- Ikke flytt lyset mens det brenner \n\\- Ikke la lyset brenne i mer enn fire timer sammenhengende \n\\- Bruk i et rom med god ventilasjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dda9739a-6a77-4b45-8e34-5789c765d5d5"} +{"url": "http://docplayer.me/410352-110191n-07-2011-02-ci-50-monterings-brukerveiledning-styrepanel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:41Z", "text": "5 Betjening - CI 50 Innregulering (traforegulert vifte)\\! F\u00f8r d\u00f8ren \u00e5pnes p\u00e5 luftbehandlingsaggregat: Sl\u00e5 av varme, la viftene g\u00e5 i tre minutter for \u00e5 transportere bort varm luft, gj\u00f8r aggregatet str\u00f8ml\u00f8st og vent 3 minutter f\u00f8r d\u00f8rene \u00e5pnes. Aggregatets hastighet p\u00e5 trinn 2 (normal) m\u00e5\\! innstilles p\u00e5 den spenning som angitt i skjemaet Dokumentasjon av ventilasjonsdata, som f\u00f8lger ventilasjonstegningene fra ansvarlig prosjekterende firma. Lokaliser innreguleringsbryteren (se oversikt i aggregatveiledningen). Still bryteren i \u00f8nsket stilling til hver vifte. Det er mulig \u00e5 velge p\u00e5 bryteren mellom fabrikkinnstilling, laveste innstilling (-) eller h\u00f8yeste (+), se Fig. 1. For \u00e5 oppn\u00e5 flere reguleringsomr\u00e5der m\u00e5 det kobles om direkte p\u00e5 trafo. Forsering av ventilasjon Trykk Trykk Trykk = 30 minutter = 0 minutter = 90 minutter Etter noen sekunder g\u00e5r lysene tilbake til 4 normal visning og ett blinkende lys viser 3 hvilken hastighet aggregatet hadde f\u00f8r 2 forsering. Aggregatet returnerer til denne hastigheten n\u00e5r forseringen er avsluttet: Ved forsering st\u00e5r aggregatet p\u00e5 trinn 3. Trykk for \u00e5 deaktivere. 12 TRINN 2 Standard Unntak:S3 R - 120V 105V Fabrikk 150V 120V + 170V 150V Fig. 1 Innreguleringsbryter Trinn 1 og 3 har faste trafoinnstillinger, se koblingsskjema for \u00e5 finne voltverdi. Disse kan ogs\u00e5 endres ved \u00e5 koble om, men da direkte p\u00e5 trafo. Aggregatet styres fra en separert montert styringspanel - CI 50. Avhengig av driftssituasjonen stilles viftehastigheten til \u00f8nsket niv\u00e5. Trinn 1 Brukes ved lavere ventilasjonsbehov enn normalt. Skal ikke benyttes n\u00e5r boligen er i bruk. M\u00e5 ikke benyttes det f\u00f8rste drifts\u00e5ret. Trinn 2 Normal driftsventilasjon. I denne stilling kj\u00f8res anlegget til daglig. Trinn 3 Brukes n\u00e5r det er behov for \u00f8kt (forsert) ventilasjon i v\u00e5trom eller i hele lokalet. M\u00e5 brukes under og en stund etter f.eks. dusjing og klest\u00f8rking for \u00e5 unng\u00e5 kondens i kanalene. 5\n\n. Still bryteren i \u00f8nsket stilling til hver vifte.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f29b0e94-b565-422d-a33b-22d7af63472f"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/hvit-skygge-deon-meyer-9788210051739", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:01Z", "text": "| --------------- | ---------------------- |\n| Forfatter: | Deon Meyer |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012 |\n| Antall sider: | 351 |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Onsigbaar |\n| Oversatt av: | Lund, Eve-Marie |\n| Serie: | Tiden pocket |\n| ISBN/EAN: | 9788210051739 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n \n##### Omtale Hvit skygge\n\n Deon Meyers f\u00f8rste bok med livvakten Lemmer i hovedrollen. \n \nLemmer har jobbet for regjeringen og han har sittet inne. N\u00e5 arbeider han som frilans livvakt for firmaet Body Armor. \nLemmer har to regler:1. Ikke bli personlig involvert2. Stol aldri p\u00e5 sm\u00e5 kvinner \nS\u00e5 m\u00f8ter han lille, vevre Emma LaRoux og Lemmers liv endres for alltid. LaRoux har bedt om Lemmers beskyttelse etter at hun ble fors\u00f8kt drept da hun lette etter sin forsvunne bror. Lemmers intuisjon forteller han at LaRoux lyver om noe. Men hva? \nMed livet som innsatsKort tid etter blir LaRoux hardt skadet i enda et drapsfors\u00f8k. Lemmer har aldri feilet som livvakt f\u00f8r, og han bestemmer seg for \u00e5 finne ut hvem som st\u00e5r bak.Han avdekker korrupsjon, gr\u00e5dighet, \u00f8koterrorisme og forgreninger langt inn i det politiske milj\u00f8et. Lemmer setter b\u00e5de seg selv og LaRoux i livsfare ved \u00e5 fortsette. Til tross for alle odds mot seg gir han seg ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3abfcb6-425b-43f2-acc1-1874c5238d7c"} +{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2011/02/vakre-ting-pa-ebay.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:11Z", "text": " \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel, \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min \ns\u00e5 halter jeg videre lell. \n \nJeg vil heller bli bakerst i flokken \nog kalles for puslete, sein \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina \nat jeg ikke kan kjenne en stein. \n \n \n(Margaret Skjelbred)* ** \n \n \n \n\n## tirsdag 1. februar 2011\n\n### Vakre ting p\u00e5 EBAY\n\nKjapt innom for \u00e5 vise noen vakre ting jeg fant p\u00e5 EBAY.COM.\n\nDette teserviset er alts\u00e5 i miniatyr; til dukkehus.\n\nMen prisen? 30 dollar + 20 dollar i frakt. Blir vel ca 300,-.\n\nFristende, men nei.\n\n \n\n\nDenne engelske tallerkenen er noe av det vakreste jeg har sett. Ikke s\u00e5 dyr, men frakten er ikke s\u00e5 billig.\n\nTenk \u00e5 samle p\u00e5 denne, da\\!\n\n \n\n\n \nNei, n\u00e5 m\u00e5 jeg slutte \u00e5 dr\u00f8mme meg bort. Ha en fin kveld\\!\\!\n\n \n kl. 17:34 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nSanna sa...\n\nHu og hei. \nDer kan du se. Ikke rart jeg ikke t\u00f8r ebay. \nNeida.... jeg har bare ikke mot. Kommer sikkert til \u00e5 gj\u00f8re no' feil, og s\u00e5 blir regningen 3 ganger s\u00e5 dyr, som jeg trodde. Jeg har pr\u00f8vd meg p\u00e5 \"oppskriften\" du sendte, men finner ikke noe om sending til Norge. Jeg er helt p\u00e5 jordet, tenker jeg.....\n\n 1. februar 2011 kl. 17:49 \n\n\n\n\n\nBare Mio sa...\n\nNydelig ting du viser. \nMen ebay skal jeg holde meg langt unna. \nVenter spent p\u00e5 om du viser pakken fra Cath Kidston. \nHa en fin kveld. \nKlem fra Mio\n\n 1. februar 2011 kl. 18:39 \n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\nhehe, skummelt \u00e5 dr\u00f8mme seg bort p\u00e5 ebay\\! :) Meeen, der er jo s\u00e5 mye fiiiint \u00e5 finne\\! \n \nTakk for bursdagshilsen :) Livet er h\u00e6rlig ja\\! :) Klem fra Monica\n\n 1. februar 2011 kl. 19:39 \n\n\n\n\n\nLine Elisabeth sa...\n\nHei:) \n \nMye fint \u00e5 finne p\u00e5 ebay ja, men jeg er s\u00e5 redd for \u00e5 gj\u00f8re feil der p\u00e5 priser og frakt, s\u00e5 t\u00f8rr ikke bestille noe der hehe:)) \nEr g\u00f8y \u00e5 titte da:) \n \nHa en fin kveld\\! \n \nKlem Line E.\n\n\n\nHei\\! \nNydelige ting dette\\! Jeg har aldri handlet p\u00e5 eBay, og vet ikke om jeg t\u00f8r, men det er vel en f\u00f8rste gang for alt?? \n \nTakk for hyggelige kommentarer hos meg - det setter jeg veldig pris p\u00e5\\! Gratulerer med ny bil, og lykke til med \u00e5 overtale mannen til en tur til Sundborn\\! \n \nKlem Cathrine :-)\n\n 2. februar 2011 kl. 09:07 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nHei. \nNydelige ting , alts\u00e5 \\! \nJeg kunne hatt en s\u00e5nn tallerken til pynt , jeg \\! \nP\u00e5 e-bay har jeg kj\u00f8pt massevis av kl\u00e6r til barbiedukker og andre sm\u00e5ting. \nJeg sitter her og humrer etter \u00e5 ha lest kommentaren din hos meg. \nDet er noe med m\u00e5ten du skriver p\u00e5 \\! \nHerlig ;) Jeg tror jeg n\u00f8yer meg med en slik klokke. I stuen har vi jo en flott, gammel klokke fra f\u00f8r \\! Dessuten s\u00e5 hadde de mange forskjellige klokker der ute p\u00e5 landet...kanskje vi trenger en p\u00e5 kj\u00f8kkenet ? \nHa en fin dag , du hum\u00f8rspreder :) \nKLem fra Ingunn, som er frisk nok til \u00e5 lage middag og begynner \u00e5 f\u00e5 d\u00e5rlig tid fordi hun har sittet litt for lenge ved PC\\`n...\n\n 2. februar 2011 kl. 14:11 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "909eaa2b-2753-43f1-bddf-4f61d0101ccd"} +{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2010/04/blogg-i-papirform.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:42Z", "text": " \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel, \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min \ns\u00e5 halter jeg videre lell. \n \nJeg vil heller bli bakerst i flokken \nog kalles for puslete, sein \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina \nat jeg ikke kan kjenne en stein. \n \n \n(Margaret Skjelbred)* ** \n \n \n \n\n## tirsdag 6. april 2010\n\n### ISABELLAS - Blogg i papirform\n\n\n\n \nF\u00f8r p\u00e5sken fikk jeg se dette delikate bladet i butikken, og siden prisen var OK, (39,-: Introduksjonspris) s\u00e5 havnet det i kurven.\n\n \nOg det er et veldig delikat blad, med nydelige bilder og sm\u00e5koselige innlegg og gode tips. Igrunnen er det som\u00a0\u00e5 lese en blogg\\!\\!\n\n \nHer er noen av sidene i bladet:\n\n\n\nGul og bl\u00e5 vegg.Hvem ville tenkt p\u00e5 det\\!?\n\n \nS\u00e5 delikat senget\u00f8y\\!\n\nBare-M\u00c5-ha-ting.\n\nH\u00f8ns i hagen.\n\n \n\nLikte du noe av dette? Is\u00e5fall har jeg en god nyhet til deg:\n\nBladet er p\u00e5 tilbud n\u00e5 i starten, og en f\u00e5r 3 nummer for kr 99,- og 6 nummer for kr 198,-.\n\n \n\nSend en SMS\u00a0med teksten\u00a0AIS1 til 1901 hvis du vil ha 3 blader.\n\nSend en SMS med teksten AIS2 til 1901 hvis du vil ha 6 blader.\n\n \nS\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe de neste bladene er like fine. Dette er ogs\u00e5\u00a0et skikkelig \"Venteblad\" som kan ligge framme, s\u00e5nn at gjester kan titte p\u00e5 det mens vi lager kaffe, etc.\n\n kl. 16:11 \n\n\n\n\n\nsylvia sa...\n\nja et nydelig blad er dette,kj\u00f8pte det f\u00f8r p\u00e5ske jeg \u00e5,f\u00f8r var det bare p\u00e5 dansk tror jeg,men n\u00e5 p\u00e5 norsk,likte det veldig godt.sendt sms jeg for 6 stk..mye \u00e5 glede seg til da. \nha en fin dag vidre, \nklem fra sylvia\n\n 6. april 2010 kl. 18:08 \n\n\n\n\n\nsylvia sa...\n\nhihihi....\u00e5 holde det rent og st\u00f8vfritt er det litt opp \u00e5 ned med,men jeg liker det,har p\u00e5 musikk,plukker ned alt fra hyller \u00e5 vasker det,mye mikrokluter her i huset...men jeg har ikke st\u00f8v p\u00e5 hjernen,liker \u00e5 ordne \u00e5 forandre \u00e5 f\u00e5 ting til \u00e5 skinne.. \n\u00e5 om det ligger noe st\u00f8v noen dager hihihi det gj\u00f8r det jo bare mer nostalgisk, \nb\u00f8ttebaletten vettu... \nha en fin kveld da. \nklem fra sylvia\n\n 6. april 2010 kl. 19:41 \n\n\n\n\n\nJune sa...\n\nHei og takk for at du vil v\u00e6re med p\u00e5 trekningen min\\! :) \nAlltid lurt \u00e5 finne p\u00e5 noe hyggelig n\u00e5r ting \"butter litt i mot\", og siden jeg hadde tenkt p\u00e5 det en stund at jeg skulle ha en trekning ved 50 innlegg - s\u00e5 passet det utmerket n\u00e5....s\u00e5 f\u00e5r man noe annet \u00e5 tenke p\u00e5\\! :) \nEllers er vi ved godt mot n\u00e5r det gjelder mamma. Hun er en t\u00f8ffing og har st\u00e5tt i mot storm og blest f\u00f8r ogs\u00e5\\! \n \nTakk for tips om det nye magasinet\\! Det s\u00e5 artig ut og jammen skal jeg sende en sms\\! Mye hygge i slike magasiner, og det med \"venteblad\" for venner n\u00e5r man koker kaffe.... DET var en super id\u00e8\\! Mine venner har g\u00e5tt glipp av mye godt lesestoff hos meg opp igjennom tida\\! :) \n \nHa en fin uke videre\\! \n \nKlem \nJune\n\n 7. april 2010 kl. 15:51 \n\n\n\n\n\nHyacinth Bucket sa...\n\nHejsa og tak for kommentaren p\u00e5 min nye blog..:-) \nJeg liker ogs\u00e5 at en blog er om flere ting ikke bare interi\u00f8r,have eller h\u00e5ndarbejde, men blande det sammen. \nIsabella's har jeg kj\u00f8pt fast i flere \u00e5r,hun har ogs\u00e5 hatt sine egne utsendelser p\u00e5 TV for noen \u00e5r tilbake. \nMen s\u00e5 gikk jeg over til at kj\u00f8pe det norske Interi\u00f8r magasinet og Vakre Hjem. \nOg alle de andre man har kj\u00f8pt, har en kj\u00e6mpebunke som ikke blir kastet, men som andre i familien har nydt godt av. \nDet ble lidt blandet norsk/dansk stavning dette...:-o) men etter at jeg leser og kommenterer i alle de flotte norske blogger har jeg blitt helt sprogforvirret:-) \nMen man siger jo at n\u00e5r man blir \u00e6ldre s\u00e5 g\u00e5r man i barndommen igjen, derfor blir jeg mere og mere norsk b\u00e5de n\u00e5r jeg snakker og skriver etter 40 \u00e5r i danmark... kom da jeg var 20\\! \n \nKlem fra Lisbeth i Danmark\n\n 7. april 2010 kl. 17:27 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "028a5f76-68f9-4462-8504-e34528c2ac93"} +{"url": "http://docplayer.me/4254285-Gjennomgang-av-nifu-forskning-pa-omradet-studierekruttering-og-gjennomforing-av-hoyere-utdanning-i-perioden-1991-2004.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:57Z", "text": "\n\n3 Forord Form\u00e5let med dette arbeidsnotatet er \u00e5 presentere kunnskapsstatus p\u00e5 omr\u00e5det Rekruttering og gjennomstr\u00f8mning i h\u00f8yere utdanning. Det er foretatt en mer eller mindre fullstendig gjennomgang av NIFU STEPs forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det for perioden , men det trekkes ogs\u00e5 linjer helt tilbake til slutten av 1980-tallet. Hensikten med \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 vidt langt tilbake er \u00e5 f\u00e5 dekket alle de ulike temaomr\u00e5dene, fordi vinklingen av forskningsinnsatsen har variert en del over tid. Det presenteres ogs\u00e5 noen perspektiver p\u00e5 den framtidige forskningen p\u00e5 omr\u00e5det. Arbeidsnotatet er skrevet av forsker Synn\u00f8ve Skjersli Brandt, spesialr\u00e5dgiver Per Olaf Aamodt og forskningsleder Liv Anne St\u00f8ren. Vibeke Opheim og Jannecke Wiers-Jenssen har bidratt med innspill til notatet. Oslo, mars 2005 Petter Aasen Direkt\u00f8r Liv Anne St\u00f8ren Forskningsleder 3\n\n\n\n\n\n\n\n7 1 Innledning I dette notatet vil vi skissere en del temaer med utgangspunkt i programmet Rekruttering og gjennomstr\u00f8mning. Siden vi baserer oss p\u00e5 rapporter eller artikler som er publisert, har vi valgt \u00e5 formulere notatet som et kortfattet sammendrag av en del sentrale funn sett i forhold til sentrale policysp\u00f8rsm\u00e5l gjennom om lag \u00e5r. I v\u00e5r gjennomgang av NIFUs (n\u00e5: NIFU STEP) publikasjoner p\u00e5 feltet Rekruttering og gjennomstr\u00f8mning har vi valgt \u00e5 sortere rapportene under flere omr\u00e5der. Omr\u00e5dene f\u00f8lger stort sett de prosjektene som har eksistert over en tid ved det gamle NIFU under gjeldende program. Under rekruttering finner vi omr\u00e5dene; - studenttallsveksten og dens \u00e5rsaker - dimensjoneringspolitikk - s\u00f8kning, opptak og avvisning - rekruttering til enkeltstudier og utdanninger - rekruttering og sosiale forhold - likhet/ulikhet Under feltet gjennomstr\u00f8mning har vi f\u00f8lgende omr\u00e5der: - analyser av studiegjennomf\u00f8ring - studieforhold og studiekvalitet I tillegg er det et par overgripende temaer, studiefinansiering og studenter i utlandet, som har relevans b\u00e5de for rekruttering og gjennomstr\u00f8mning. Utviklingen i rekruttering og gjennomstr\u00f8mning henger ogs\u00e5 sammen med arbeidsmarkedet, b\u00e5de fordi rekrutteringen til h\u00f8yere utdanning p\u00e5virkes av situasjonen p\u00e5 arbeidsmarkedet, og fordi arbeidsmulighetene for de ferdige kandidatene henger sammen med hvor mange som uteksamineres. Dette tas opp i et eget notat om kunnskapsstatus p\u00e5 feltet Utdanning og arbeid (Arnesen 2004). N\u00e5r det gjelder valg av publikasjoner, har vi valgt \u00e5 definere omr\u00e5det bredt, og dessuten ikke begrenset oss til kun det som har v\u00e6rt direkte finansiert over programmet Rekruttering og gjennomstr\u00f8mning. Det aller meste er imidlertid finansiert av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), enten p\u00e5 program eller som egne prosjekter. En rekke av arbeidene som er inkludert i referanselista kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 plassere, og behandler i noen grad flere av delomr\u00e5dene. I noen tilfeller har vi f\u00f8rt opp samme publikasjon under flere omr\u00e5der og trekker frem de aktuelle resultatene for de forskjellige omr\u00e5dene. Noen av publikasjonene er artikler hentet fra Utdanning og arbeidsmarked, en popul\u00e6rvitenskapelig publikasjon der forskningsresultater fra forskningsomr\u00e5dene Utdanning og Arbeid presenteres. Publikasjonen gjenspeiler en viktig del av virksomheten innenfor studier av h\u00f8yere utdanning ved NIFU STEP. En stor del av artiklene fra Utdanning og arbeidsmarked bygger helt eller delvis p\u00e5 datamateriale eller analyser fra NIFUs rapporter eller skriftserie. Publikasjonen har v\u00e6rt blant NIFUs 7\n\n\n\n8 mest leste, og har v\u00e6rt brukt blant annet av utdanningsplanleggere, r\u00e5dgivere i videreg\u00e5ende skole, studie- og yrkesveiledere i h\u00f8yere utdanning, studenter og andre interesserte. Hver utgave har hatt forskjellige temaer. Publikasjonen har v\u00e6rt finansiert innenfor programmidlene fra UFD I de senere \u00e5rene har NIFU ikke funnet rom for \u00e5 utarbeide denne publikasjonen, slik at den planlagte publikasjonen i 2004 ikke ble utarbeidet, og det vil heller ikke skje i 2005.\n\n\n\n9 2 Kunnskapsstatus p\u00e5 feltet rekruttering 2.1 Bakgrunn Tradisjonelt har studier av rekrutteringen til h\u00f8yere utdanning v\u00e6rt rettet inn mot \u00e5 beskrive og forklare ulikheter i rekrutteringen etter kj\u00f8nn, sosial bakgrunn, bosted, og i den senere tid ogs\u00e5 etter minoritetsbakgrunn. Sett i lys av rekrutteringen til h\u00f8yere utdanning de siste 20 \u00e5ra, er det viktig \u00e5 forst\u00e5 hvordan denne veksten har oppst\u00e5tt, og hvilke konsekvenser den har f\u00e5tt. En viktig problemstilling er om veksten har f\u00f8rt til problemer med \u00e5 tilpasse kandidattallene til arbeidsmarkedets behov, noe som har blitt dr\u00f8ftet i et eget arbeidsnotat (Arnesen 2004). Forskning har vist at m\u00f8nsteret bak studenttallsveksten er mer komplisert enn det man tidligere antok. Begreper som s\u00f8kere og nye studenter er langt fra entydige. Dette f\u00e5r ogs\u00e5 konsekvenser for hvordan dimensjonering og regulering av adgangen til studiene kan styres. Ogs\u00e5 styringsmekanismer vil bli dr\u00f8ftet i notatet. Den kraftige veksten i h\u00f8yere utdanning som startet etter 1987 kom uventet. De fleste sp\u00e5dommer og bekymringer gikk i retning av rekrutteringsproblemer til h\u00f8yere utdanning generelt, og til hovedfagsstudiene spesielt. Dette var noe av grunntonen i Hernesutvalgets innstilling fra Den demografiske utviklingen gikk i retning av mindre \u00e5rskull, og det var ingenting som pekte i retning av at dette kunne bli oppveid av \u00f8kt studietilb\u00f8yelighet. F\u00e5 \u00e5r etter hadde studenttallet vokst med n\u00e6rmere 50 prosent. Denne utviklingen falt sammen med en kraftig \u00f8king i arbeidsledigheten, spesielt blant unge. Det er sannsynlig at arbeidsledigheten var en vesentlig drivkraft bak den \u00f8kende s\u00f8kningen til h\u00f8yere utdanning. Etableringen av Samordna opptak har gitt et vesentlig bidrag til \u00e5 forst\u00e5 mekanismene bak studenttallsveksten, og av forholdet mellom antall registrerte s\u00f8knader og personer, samt \u00e5 belyse s\u00f8kernes atferd. Mange s\u00f8kere var allerede i h\u00f8yere utdanning, og vi fant et h\u00f8yt antall gjengangere i s\u00f8kerk\u00f8en. En fryktet at det store antall s\u00f8kere uten tilbud om studieplass ble kanalisert over i arbeidsledighet, men det viste seg at mange av disse s\u00f8kerne enten allerede var i jobb, eller de var i en h\u00f8yere utdanning som de fortsatte i. Den sterke veksten i studenttallene f\u00f8rste i del av 1990-tallet kan dekomponeres for \u00e5 se hva som skyldes demografiske forhold, \u00f8kt studietilb\u00f8yelighet, eller at studentene oppholder seg lengre i systemet. Endringer i antall vente\u00e5r mellom avsluttet videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og studiestart har ogs\u00e5 konsekvenser for den \u00e5rlige rekrutteringen av nye studenter. Rundt 1990 gikk det gjennomsnittlige antall vente\u00e5r ned, dette bidro til \u00f8kt antall nye studenter. Det viste seg ogs\u00e5 at det er et betydelig omfang av midlertidige avbrudd fra studiene. Over tid er det selvsagt balanse mellom midlertidige avbrytere og tilbakevendere, 9\n\n.\")\n\n10 men i en viss fase var antallet som kom tilbake vesentlig h\u00f8yere enn antallet som avbr\u00f8t. Ogs\u00e5 denne komponenten bidro til en midlertidig vekst. Studier av rekruttering vil fortsatt omfatte de tradisjonelle problemstillingene om ulikhet. Den kraftige veksten i ettersp\u00f8rsel etter h\u00f8yere utdanning har f\u00f8rt til at hovedinteressen har v\u00e6rt knyttet til at effektiv utnytting av ressursene er blitt et hovedfokus. Et av de synligste trekk ved utviklingen de siste 30 \u00e5ra er den sterke veksten i antall kvinner. Fra midt p\u00e5 1980-tallet har kvinnene v\u00e6rt i flertall blant studentene, og de fleste tidligere mannsdominerte studiene er n\u00e5 kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale, mens rekruttering av menn til kvinnedominerte studier er like svak. Men mens vekst og utjevning etter kj\u00f8nn henger sammen, har veksten s\u00e5 langt hatt noks\u00e5 liten innvirking p\u00e5 de sosiale forskjellene i rekrutteringen til h\u00f8yere utdanning. Dette henger sammen med at det til tross for at flere fra lavere og midlere sosiale lag har tatt h\u00f8yere utdanning, har det v\u00e6rt stor \u00f8kning i rekrutteringen til h\u00f8yere utdanning ogs\u00e5 i h\u00f8yere sosiale lag. Ogs\u00e5 minoritetsgruppene er underrepresentert, men dette skyldes i betydelig grad seleksjonsprosesser tidligere i utdanningsl\u00f8pet. 2.2 Studenttallsveksten og dens \u00e5rsaker Innledning Norge har i l\u00f8pet av generasjoner g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et utdanningsfattig til et utdanningsrikt samfunn. Dette er et resultat av en bevisst politikk, s\u00e6rlig fra annen halvdel av 1950-tallet. Utdanning og kompetanseheving ble sett p\u00e5 som viktige byggesteiner i moderniseringen av samfunnet, b\u00e5de her i Norge og i alle andre vestlige land. Norsk utdanningshistorie de siste 40-\u00e5rene, er en historie om vekst og framgang. Det er ogs\u00e5 en historie der all ungdom, steg for steg, har f\u00e5tt de samme tilbudene, uavhengig av sosial bakgrunn, kj\u00f8nn og bosted. Skoletida har blitt utvidet b\u00e5de i antall \u00e5r og i antall skoletimer, og ikke minst i en \u00f8kende andel som tar utdanning ut over den obligatoriske skolegangen. Veksten i utdanningssystemet kan beskrives enten ved ressursinnsats og antall ansatte, antall elever og studenter, eller ved andelen av bestemte \u00e5rskull som er under utdanning. Veksten i h\u00f8yere utdanning startet for alvor rundt Antall universitetsstudenter ble i l\u00f8pet av ti \u00e5r til det tredobbelte. I perioden mellom 1975 til 1987 var studenttallene for universitetene stabile p\u00e5 rundt Utenfor universitetene var det imidlertid en sterk vekst i h\u00f8yere utdanning. Dette var helt i tr\u00e5d med utdanningspolitikken som ble utformet med utgangspunkt i Ottosenkomiteens innstillinger, og som f\u00f8rte til at utbyggingen av yrkesrettede, kortvarige utdanningstilbud utenfor universitetene ble prioritert. Alt tyder p\u00e5 at dette var en prioritering som i alle fall lenge falt sammen med de utdanningss\u00f8kendes interesser og behovene i arbeidsmarkedet. Etter 1987 har det skjedd en utvikling som igjen 10\n\n\n\n11 rettferdiggj\u00f8r \u00e5 bruke betegnelsen utdanningseksplosjon. Bare fra 1987 til 1991 \u00f8kte studenttallet fra litt over til nesten En effekt av utdanningsveksten er at utdanningsniv\u00e5et i den yrkesaktive befolkningen \u00f8ker. Virkningene er relativt langsomme, men til gjengjeld langsiktige. Som f\u00f8lge av utdanningsveksten har de unge kullene som g\u00e5r inn i arbeidsstyrken, langt h\u00f8yere utdanning enn de eldre som forlater den Hva var \u00e5rsaken til veksten i h\u00f8yere utdanning? Et viktig form\u00e5l for forskningen innenfor dette omr\u00e5det tidlig p\u00e5 1990-tallet var \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 svare p\u00e5 hvorfor vi fikk en s\u00e5 sterk vekst i h\u00f8yere utdanning, og \u00e5 gi noen holdepunkter for utviklingen utover p\u00e5 1990-tallet. En rekke st\u00f8rre og mindre prosjekter, rapporter og artikler tar opp deler av dette temaet. Antall studieplasser burde i utgangspunktet kunne beregnes ut fra st\u00f8rrelsen p\u00e5 \u00e5rskullet, hvor mange av disse som begynte i h\u00f8yere utdanning, og hvor mange \u00e5r en gjennomsnittstudent var registrert i h\u00f8yere utdanning. Men det faktiske studenttallet viste seg raskt \u00e5 bli betydelig h\u00f8yere enn det en slik enkel modell forutsatte. Aamodt (1991a) pekte p\u00e5 at en av \u00e5rsakene til studenttallsveksten var at tilgangen av nye f\u00f8rstegangsregistrerte studenter \u00f8kte. To forklaringsfaktorer p\u00e5 dette var en \u00f8kende studiefrekvens i ungdomskullene og et endret ventem\u00f8nster. Studiefrekvensen var \u00f8kende p\u00e5 hele 1980-tallet. Den \u00f8kende studiefrekvensen alene var ikke nok til \u00e5 forklare veksten i studenttallene de senere \u00e5r. Aamodt hevder at systemet var ute av likevekt, slik at h\u00f8yere utdanning ble presset av flere \u00e5rskull samtidig. Endringer i ventem\u00f8nsteret mellom videreg\u00e5ende skoler og h\u00f8yere utdanning i en overgangsfase kan f\u00e5 store konsekvenser: En sterkt \u00f8kende andel unge som s\u00f8kte seg til h\u00f8yere utdanning umiddelbart etter videreg\u00e5ende skoler, samtidig som det fortsatt kom til nye studenter fra litt eldre og store ungdomskull. Analyser viste at flere fortsatte i en ny utdanning rett etter avsluttet h\u00f8gskoleutdanning og sannsynligvis en \u00f8kning i andel som ville g\u00e5 videre til hovedfag. Dette tydet p\u00e5 at flere fortsatte i studier fra det ene \u00e5ret til det neste, og innebar dessuten en \u00f8kning i gjennomsnittlig studietid. Alle utviklingstrekkene som er skissert i artikkelen virket sammen med arbeidsledigheten og bidro til \u00e5 forklare den eksplosive ettersp\u00f8rselen etter h\u00f8yere utdanning. Aamodt (1992) tok for seg tilstr\u00f8mningen av nye f\u00f8rstegangsregistrerte studenter til universiteter og h\u00f8gskoler fra 1980 til Det viste seg at antallet var betydelig h\u00f8yere enn det som kunne forventes ut fra antallet som oppn\u00e5dde generell studiekompetanse. En oppsummering av de mange faktorene som l\u00e5 bak studenttallsveksten er presentert i Aamodt (1993), og videre bearbeidet i Aamodt (1995). Her anvendes en modell for utviklingen i studenttall som bygger p\u00e5 modeller for befolkningsutviklingen. Det skilles videre mellom langsiktige trender og mer kortsiktige fluktuasjoner. Langsiktige trender utgj\u00f8res f\u00f8rst og fremst av endringene i \u00e5rskullene og i andelen av disse som begynner \u00e5 11\n\n\n\n12 studere. Antall 19-\u00e5ringer var p\u00e5 topp i 1989 med nesten , og gikk s\u00e5 raskt ned til ca i Antall nye studenter fortsatte likevel \u00e5 \u00f8ke etter Studiefrekvensen var \u00f8kende, og den hadde \u00f8kt over hele 1980-tallet. Fra grunnskolekullet fra 1980 til grunnskolekullet fra 1987 \u00f8kte andelen som hadde begynt \u00e5 studere innen de var 21 \u00e5r fra 20 til 30 prosent, og den totale studiefrekvensen var p\u00e5 vei mot 40 prosent, betydelig h\u00f8yere enn tidligere antatt. I tillegg skjedde det etter 1987 en endring i ventem\u00f8nsteret mellom fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og studiestart. Mens det hadde v\u00e6rt vanlig \u00e5 vente flere \u00e5r med \u00e5 begynne studiene, var det langt flere av de som ville studere som \u00f8nsket \u00e5 starte studiene raskt. Dette gir ikke flere studenter totalt fra det enkelte \u00e5rskull, men f\u00f8rer til at antall nye studenter i en periode \u00f8ker kraftig. Dette er en parallell til at gjennomsnittsalderen for f\u00f8rstegangsf\u00f8dende kvinner synker. Selv om de totalt ikke f\u00f8der flere barn, \u00f8ker da barnetallet raskt, for s\u00e5 \u00e5 stabilisere seg. Endringer i det totale studenttallet gjenspeiler b\u00e5de antall nye studenter og hvor lenge studentene studerer. I tillegg er det til en hver tid et betydelig antall studenter som har midlertidige avbrudd. Hvis ogs\u00e5 antallet tilbakevendere \u00f8ker i en periode, bidrar ogs\u00e5 dette til en midlertidig sterk vekst i antall studenter. De ulike komponentene som bidro til studenttallsveksten er ogs\u00e5 analysert av Neset (1995). De ulike analysene viste at i perioden mellom 1987 og 1994 var det en rekke faktorer, b\u00e5de langsiktige og mer kortsiktige, som alle dro i samme retning og som til sammen bidro til den sterke \u00f8kningen i studenttall. B\u00e5de tendensene til kortere ventetid mellom videreg\u00e5ende og h\u00f8yere utdanning, og at flere studenter med avbrudd vendte tilbake, er rimelig \u00e5 sette i sammenheng med at arbeidsmarkedet i denne perioden var vanskelig. I tillegg kan det vanskelige arbeidsmarkedet ogs\u00e5 ha bidratt til at en h\u00f8yere andel enn ellers ville ta h\u00f8yere utdanning. Alle disse faktorene bidro til et kraftig s\u00f8kerpress p\u00e5 h\u00f8yere utdanning, noe vi kommer tilbake til. Try og Aamodt (2000) ser ogs\u00e5 n\u00e6rmere p\u00e5 den sterke veksten i h\u00f8yere utdanning mellom 1986 og 1994, da studenttallet \u00f8kte fra vel til nesten Det p\u00e5pekes at den sterke \u00f8kningen i antall s\u00f8kere i denne perioden ble m\u00f8tt med en rekke ad hoc l\u00f8sninger, og var prim\u00e6rt en refleks av \u00f8kende ungdomsledighet og hadde ikke grunnlag i langsiktig planlegging. Veksten i antall studieplasser ble i stor grad finansiert over beredskapsmidler mot arbeidsledighet blant ungdom. Til tross for at antall nye studenter stabiliserte seg etter 1992, har det samlede studenttallet fortsatt \u00e5 vokse. Dette kan i noen grad tilskrives \u00f8kt utdanningslengde, men etter den sterke veksten i \u00e5rene f\u00f8r, tar det tid f\u00f8r antall nye studenter og antall som avslutter studiene stabiliserer seg. En mer generell modell for \u00e5rsakene til vekst i h\u00f8yere utdanning er presentert av Aamodt og Kyvik (2005). I dette kapitlet diskuteres veksten i h\u00f8yere utdanning i Norden i et komparativt perspektiv. 12\n\n\n\n13 2.2.3 Veksten i h\u00f8yere utdanning gjennom femti \u00e5r Veksten i h\u00f8yere utdanning startet for alvor rundt 1960, og har p\u00e5g\u00e5tt mer eller mindre uavbrutt (Try og Aamodt 2000). Denne ekspansjonen har hatt store konsekvenser b\u00e5de for samfunnet og for den enkelte. Noe av veksten skyldes at eksisterende utdanningstilbud ble oppgradert til h\u00f8yere utdanning. Det meste av veksten kan tilskrives utbygging og utvidelser av utdanningstilbudene, enten gradvis eller gjennom st\u00f8rre reformer. Ikke minst har utvidelsen av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring bidratt til \u00e5 \u00f8ke tilstr\u00f8mningen til h\u00f8yere utdanning. Utbyggingen har skjedd i takt med befolkningens \u00f8kende ettersp\u00f8rsel etter utdanning. Studietilb\u00f8yeligheten \u00f8ker b\u00e5de som en respons p\u00e5 nye krav fra arbeidslivet, og som et resultat av stadig h\u00f8yere velferdsniv\u00e5. Mye av veksten i antall studenter skyldes at det er kommet til mange flere kvinner i h\u00f8yere utdanning. Aamodt og St\u00f8len (2003) gir ogs\u00e5 en beskrivelse av veksten i utdanningssystemet gjennom 50 \u00e5r, men med et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 veksten i h\u00f8yere utdanning etter De demografiske utviklingstrekkene viser at de aktuelle \u00e5rskullene \u00f8kte fram til 1989 (19 \u00e5r) og 1992 (24 \u00e5r), for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 sterkt ned. Men dette ble mer enn kompensert ved at andelen av \u00e5rskullene i utdanning \u00f8kte sterkt i den samme perioden. Etter 1980 har det v\u00e6rt en relativt jevn vekst i det samlede studenttallet. Tallet var stabilt ved universitetene fra midten av 1970-tallet fram til slutten av 1980-tallet p\u00e5 et niv\u00e5 rundt Deretter ble tallet omtrent fordoblet fram til midten av 1990-tallet for s\u00e5 \u00e5 stabilisere seg igjen. Dette hadde sammenheng med at det var de fritt organiserte universitetsstudentene som hadde st\u00f8rst fleksibilitet til \u00e5 ta opp flere studenter da s\u00f8kertallene begynte \u00e5 \u00f8ke. Ved h\u00f8gskolene har det hele tida v\u00e6rt vekst. Det ble reist sp\u00f8rsm\u00e5l om den raske veksten i h\u00f8yere utdanning ville f\u00f8re til \u00f8kte problemer for kandidatenes muligheter til \u00e5 f\u00e5 jobb, blant annet basert p\u00e5 beregninger av SSB. S\u00e6rlig ville det kunne bli et overskudd av samfunnsvitere, men ogs\u00e5 for jurister og humanister. Aamodt og St\u00f8len (2003) analyserte ogs\u00e5 hvordan studentenes fordeling p\u00e5 fagomr\u00e5der hadde endret seg etter Alle fagomr\u00e5der vokste, men mellom 1988 og 1995 kom en sv\u00e6rt stor del av veksten ved universitetene i samfunnsfag og humaniora, dvs. de l\u00f8st organiserte studiene. Etter 1995 har disse fagomr\u00e5dene g\u00e5tt noe tilbake. Ser vi perioden under ett, har den relative fordelingen av universitetsstudenter p\u00e5 fag v\u00e6rt relativt stabil. I h\u00f8gskolesektoren var det en kraftig vekst innenfor \u00f8konomisk-administrative fag p\u00e5 f\u00f8rste halvdel av 1980-tallet, etter det har dette fagomr\u00e5det vokst moderat. Spesielt etter 1990 har l\u00e6rerutdanning og helsefag vokst kraftig. Det har v\u00e6rt mye fokusert p\u00e5 at ungdommen svikter tekniske og naturvitenskapelige studier. Bildet er imidlertid litt sammensatt. I absolutte tall har disse fagene vokst hele tida, mens den relative andelen har g\u00e5tt noe tilbake. Snarere enn \u00e5 omtale utviklingen som 13\n\n\n\n14 rekrutteringssvikt er det kanskje riktigere \u00e5 si at andre fagomr\u00e5der har vokst sterkere i perioden etter Antall nye studenter vokste rakst fram til ca Deretter har veksten v\u00e6rt moderat. Ved universitetene har antall nye studenter st\u00e5tt helt stille siden 1990, og g\u00e5tt noe ned de aller siste \u00e5ra. Dette gjelder vel og merke nye studenter (f\u00f8rstegangsregistrerte i h\u00f8yere utdanning); totaltallene for studenter ved universitetene har \u00f8kt mye ogs\u00e5 etter Andelen av \u00e5rskullene som f\u00f8r eller siden begynner \u00e5 studere har \u00f8kt kraftig i hele perioden. Blant de som var 19 \u00e5r i 1985 hadde ca 25 prosent begynt \u00e5 studere ved fylte 22 \u00e5r, og ved 35 \u00e5r n\u00e6rmer studiefrekvensen seg 40 prosent. Blant de som var 19 \u00e5r i 1998 hadde mer enn 45 prosent begynt \u00e5 studere allerede som 22-\u00e5ringer. Kurvene peker i retning av at godt over halvparten av de unge i dag begynner \u00e5 studere. Blant kvinner vil andelen som starter studiene n\u00e6rme seg 70 prosent, mens den neppe vil passere 50 prosent blant menn. Den sterke veksten i antall studenter vil gi seg utslag i at antall yrkesaktive med h\u00f8yere utdanning vil bli langt h\u00f8yere i framtida enn i dag Endringer i utdannings- og yrkesplaner blant unge B\u00e5de veksten i antall studenter, og endringer etter fagomr\u00e5de henger sammen med de unges preferanser. Hvor stabile er slike preferanser, og hvilke faktorer er det som p\u00e5virker preferansene? Styres ungdommens preferanser av kortsiktige endringer p\u00e5 arbeidsmarkedet eller er det egne personlige interesser og verdier som er viktigst? Yrkes- og utdanningsvalg blant ungdom i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og bakgrunnen for disse valgene, ble unders\u00f8kt av NIFU tre ganger p\u00e5 1990-tallet (Edvardsen 1995a, 1995b, St\u00f8ren 2000). Unders\u00f8kelsene viste at en \u00f8kende andel planla \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning, men det var liten endring i svarfordelingen blant de unge etter hvilke forhold som var viktige for dem n\u00e5r de gjorde sine utdanningsvalg. Jenter hadde langt oftere planer om h\u00f8yere utdanning enn guttene. Et sl\u00e5ende trekk var de store kj\u00f8nnsforskjellene i begrunnelsene for utdanningsvalg, forskjeller som var langt st\u00f8rre enn forskjellene mellom dem som har valgt yrkesfaglig og dem som har valgt allmennfaglig (studieforberedende) studieretning. Forhold som det \u00e5 f\u00e5 et arbeid der jeg kan f\u00e5 tilfredsstilt mine faglige interesser og f\u00e5 et arbeid der jeg kan f\u00e5 brukt evnene mine var sv\u00e6rt viktige i alle grupper, uansett kj\u00f8nn og om en gikk p\u00e5 allmennfaglig eller yrkesfaglig studieretning, og det ble aller oftest pekt p\u00e5 av jenter p\u00e5 allmennfag. Jenter p\u00e5 allmennfag la liten vekt p\u00e5 muligheten for jobb p\u00e5 hjemstedet n\u00e5r de legger utdanningsplaner, mens dette var langt vanligere blant guttene p\u00e5 yrkesfag. Jenter, i s\u00e6r p\u00e5 yrkesfag, la stor vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 et arbeid som gir kontakt med andre mennesker, som inneholder samarbeid med andre eller som gjerne vil ha et yrke der en kan hjelpe andre mennesker. Det var gutter p\u00e5 allmennfag som oftest la vekt p\u00e5 h\u00f8y inntekt, dernest kommer gutter p\u00e5 yrkesfag. 14\n\n\n\n15 2.3 Dimensjoneringspolitikk Helt tilbake til starten av det som var forl\u00f8peren til NIFU STEP har det \u00e5 framskaffe underlag for beslutninger om dimensjoneringen av h\u00f8yere utdanning v\u00e6rt sentralt. Ikke minst siden slutten av 1980-tallet, da en forventet stagnasjon i studenttallet som snudde til en uventet og sterk vekst, har det v\u00e6rt en utfordring \u00e5 framskaffe et grunnlag for \u00e5 beregne behovet for studieplasser framover. Samtidig illustrerer behovene for denne typen underlagsmateriale hvordan beslutninger om dimensjonering treffes, og p\u00e5 hvilket grunnlag de treffes. N\u00e5r det gjelder dimensjonering av kapasiteten i h\u00f8yere utdanning, kan det anlegges to hovedperspektiver, enten \u00e5 legge vekt p\u00e5 ettersp\u00f8rselen etter utdanning, eller \u00e5 legge vekt p\u00e5 samfunnets behov for utdannet arbeidskraft. Generelt har det skjedd en utvikling bort fra en tro p\u00e5 at h\u00f8yere utdanning kan dimensjoneres etter beregnet behov for antall kandidater i arbeidsmarkedet. Men uansett har norsk h\u00f8yere utdanning hovedsakelig v\u00e6rt styrt etter s\u00f8kningen til studieplassene. Ottosenkomiteen la p\u00e5 slutten av 1960-tallet til grunn et prinsipp om at den totale kapasiteten burde tilpasset ettersp\u00f8rselen fra s\u00f8kerne, mens fordelingen etter fag og studier b\u00f8r ta hensyn til behovene i arbeidsmarkedet. I en viss forstand kan hele virksomheten innenfor programomr\u00e5det Rekruttering og gjennomstr\u00f8mning og i betydelig grad ogs\u00e5 programomr\u00e5det Utdanning og arbeid sies \u00e5 utgj\u00f8re et grunnlag for dimensjoneringspolitikken. I tillegg har vi ogs\u00e5 foretatt noen studier som har til hensikt \u00e5 f\u00e5 et mer helhetig perspektiv p\u00e5 vekst i h\u00f8yere utdanning (Aamodt 1993) og av de dilemmaene som styringen av kapasiteten i h\u00f8yere utdanning inneb\u00e6rer. Dette er bl.a. dr\u00f8ftet i Aamodt (1991b), Sandberg (1996), Aamodt (1999), Try og Aamodt (2000) og Aamodt (2004). Sandberg (1996) konkluderte med at beslutningene i den sterke vekstperioden fra slutten av 1980-tallet var ad hoc preget. Denne situasjonen ble forsterket av et sv\u00e6rt uoversiktlig opptakssystem til h\u00f8yere utdanning. Mens tidligere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 etablere et nasjonalt opptakssystem for hele sektoren m\u00f8tte sterk motstand, ble dette gjennomf\u00f8rt fra 1991 uten s\u00e6rlig diskusjon eller motstand. Dette, sammen med en innf\u00f8ring av mer enhetlige opptaksregler innebar en bevegelse i retning av en sterkere sentralisering, mens Sverige samtidig valgte \u00e5 deregulere et tidligere sentralt system. Begrunnelsene med det sentraliserte systemet var dels at det ville gi en effektivitetsgevinst, men f\u00f8rst og fremst for \u00e5 f\u00e5 formidlet og utnyttet ledige studieplasser bedre. P\u00e5 oppdrag for Norgesnettr\u00e5det foretok NIFU i 1999 en studie av dimensjoneringspolitikken i en del land (Aamodt 1999). Prosjektet tok sikte p\u00e5 \u00e5 besvare f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: - Finnes det en overordnet styring av utdanningskapasiteten, eller er dette overlatt de enkelte institusjonene eller markedet? 15\n\n\n\n16 - Hvis det foretas beslutninger om dimensjonering, p\u00e5 hvilket niv\u00e5 foretas disse beslutningene, p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, regionalt niv\u00e5, av eventuelle bufferorganisasjoner eller av den enkelte institusjon? - Hvilke kriterier legges eventuelt til grunn: ettersp\u00f8rselen etter studieplasser eller samfunnets behov for arbeidskraft? - Finnes det noen politikk for \u00e5 fordele kapasiteten mellom ulike institusjoner og studier? Finnes et differensiert eller hierarkisk oppbygd system innenfor h\u00f8yere utdanning? Hvilken politikk f\u00f8res for \u00e5 balansere mellom masseutdanning og grunnforskning? Tas det hensyn til hvor store institusjonene skal v\u00e6re? - Hvilke reguleringsmekanismer finnes, politisk vedtatte rammer, rammer gitt gjennom bevilgninger eller markedsmekanismer? - I hvilken grad tas det hensyn til etter- og videreutdanning? - Hvilke dimensjoneringsprinsipper ser ut til \u00e5 v\u00e6re mest effektive i forhold til \u00e5 n\u00e5 de politiske m\u00e5lene? I denne unders\u00f8kelsen ble det hovedsakelig hentet inn informasjon fra Storbritannia, Sverige og USA, men i noen grad ble ogs\u00e5 andre land trukket inn der det forel\u00e5 relevant tilgjengelig informasjon. Siden det er s\u00e5 store forskjeller mellom de amerikanske statene, og det ikke ville v\u00e6re mulig \u00e5 dekke flere stater, valgt vi en stat, Kentucky, som eksempel. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om en overordnet styring av utdanningskapasiteten, utgjorde de tre landene som forventet ytterpunkter langs de tre dimensjonene stat, marked eller institusjon. Storbritannia har sterkest institusjonell autonomi, Sverige det sterkeste innslaget av statlig styring, mens markedsinnslaget er mest synlig i USA. Men bak denne overflaten trer et mer nyansert bilde fram. USA har et betydelig innslag av statlig koordinering, og i Storbritannia har det skjedd en svekkelse av den institusjonelle autonomien og en sterkere politisk styring. I Sverige har utviklingen g\u00e5tt i motsatt retning, mot en klar tendens til desentralisering siden En m\u00e5 imidlertid skille mellom graden av statlig styring og type virkemidler. I alle land fant vi som sagt en betydelig grad av statlig styring og koordinering, men der markedsmekanismer i \u00f8kende grad ble brukt som mekanisme. Ingen av landene opererte med sentralt fastlagte rammer for kapasiteten, men mer vage planer for hvor stor sektoren skal v\u00e6re. I den grad kriterier ble lagt til grunn for \u00e5 styre kapasiteten, ble ettersp\u00f8rselen etter studieplasser tillagt st\u00f8rst vekt. B\u00e5de i Sverige og i USA fant vi eksempler p\u00e5 statlige initiativ for \u00e5 bestemme fordelingen av kapasitet mellom ulike typer institusjoner. Det var vanskelig \u00e5 gi noe entydig svar p\u00e5 hvilke dimensjoneringsprinsipper som er mest effektive, fordi prinsippene og mekanismene ikke kan l\u00f8srives fra den aktuelle nasjonale politiske konteksten. Vi fant heller ikke at noen av landene anvendte noen enhetlige og gjennomg\u00e5ende prinsipper, selv om ettersp\u00f8rselen etter studieplasser stort sett ble tillagt st\u00f8rst vekt. Prinsippene varierer etter type studium, spesielt mellom profesjonsstudier og mer generelle studier. Et overordnet inntrykk er likevel at et sterkt sentralregulert dimensjoneringssystem slik Sverige hadde det f\u00f8r 1993, blir stivbent og medf\u00f8rer en fare 16\n\n\n\n17 for at systemet underdimensjoneres. Ogs\u00e5 i Storbritannia f\u00f8rte en human kapital preget planlegging fram til midten av 1980-tallet til en forsiktig politikk, og at kapasiteten ble liggende etter i forhold til ekspansjonen som fant sted i de fleste andre land. Videre ser det ut til at beregninger av det framtidige behovet i arbeidsmarkedet har en konservativ karakter, og at en dimensjoneringspolitikk basert p\u00e5 slike anslag lett f\u00f8rer til stagnasjon snarere enn vekst. En dimensjoneringspolitikk som i hovedsak legger ettersp\u00f8rselen etter studieplasser til grunn synes med andre ord \u00e5 v\u00e6re mer dynamisk enn en politikk som er basert p\u00e5 sentral planlegging og beregnet behov for arbeidskraft. Gjennomgangen av de internasjonale erfaringene gir liten st\u00f8tte til \u00e5 f\u00f8re en dimensjoneringspolitikk som bygger sterkere p\u00e5 framskrivninger av arbeidslivets behov, men at det i hovedsak er s\u00f8kernes interesser som b\u00f8r legges til grunn. Samtidig kan heller ikke kapasiteten styres fullt ut etter s\u00f8kernes preferanser, spesielt ikke n\u00e5r det gjelder dimensjoneringen av de enkelte studietilbudene. Det er helst de mer generelle studiene som kan styres etter s\u00f8kernes \u00f8nsker, mens mer yrkesspesifikke tilbud i alle land er regulert. Try og Aamodt (2000) peker p\u00e5 at Mj\u00f8sutvalget legger enda sterkere vekt p\u00e5 \u00e5 dekke s\u00f8kernes \u00f8nsker i prinsippene for dimensjonering enn det Ottosenkomiteen og Hernesutvalget gjorde. I tillegg legger Mj\u00f8sutvalget opp til st\u00f8rre frihetsgrader for institusjonene, noe som utgj\u00f8r en utfordring i forhold til nasjonal styring. Hvordan kan man p\u00e5 den ene siden hindre at flere l\u00e6resteder samtidig utvider kapasiteten i popul\u00e6re fag, og p\u00e5 den andre siden sikre at sm\u00e5 fag med liten s\u00f8kning opprettholdes? Dette dilemmaet ved Kvalitetsreformen, samt det nye finansieringssystemet og en \u00f8kt konkurranse mellom institusjonene om \u00e5 rekruttere studenter er ogs\u00e5 diskutert av Aamodt (2004a). 2.4 S\u00f8kning, opptak og avvisning Innledning P\u00e5 slutten av 1980-tallet \u00f8kte presset p\u00e5 h\u00f8yere utdanning, noe som f\u00f8rte til at opptakssystemet kom i s\u00f8kelyset. Opptaket ble i stor grad gjennomf\u00f8rt ved det enkelte l\u00e6rested, kun noen f\u00e5 h\u00f8gskoleutdanninger var med i et fellesopptak. En forbedring av studentopptaket var n\u00f8dvendig av flere grunner. Det viktigste hensynet var i forhold til \u00e5 sikre en fornuftig dimensjonering av utdanningstilbudet i forhold til studentantallet. Et forbedret studentopptak var ogs\u00e5 \u00f8nskelig som et redskap for \u00e5 kanalisere s\u00f8kerne mest mulig effektivt til alle ledige studieplasser og p\u00e5 en mer rettferdig m\u00e5te. Parallells\u00f8kning var vanlig for utdanningss\u00f8kerne og ved opptaket til universiteter og h\u00f8gskoler i 1993 sendte de utdanningss\u00f8kende i gjennomsnitt n\u00e6r \u00e5tte s\u00f8knader hver om studieplasser. Som et resultat av dette etablerte Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) prosjektet Samordna Opptak i 1991, som hadde til oppgave \u00e5 samle inn opplysninger fra l\u00e6restedene gjennom ulike faser av opptaket. I 1995 ble det for f\u00f8rste gang gjennomf\u00f8rt et 17\n\n\n\n18 nasjonalt samordnet opptak til de statlige h\u00f8gskolene og i 1996 ble universiteter og vitenskapelige h\u00f8gskoler inkludert i den samordnede opptaksmodellen. Det foreligger om lag ti publikasjoner fra NIFU som omhandler temaene s\u00f8kning, opptak og avvisning. Publikasjonene er Egge (1991a) om avviste s\u00f8kere i h\u00f8yere utdanning, Egge (1991 b) om hva som skjer med s\u00f8kere som avvises fra videreg\u00e5ende og h\u00f8yere utdanning, Enoksen og Aamodt (1993a) med en etterunders\u00f8kelse av studentopptaket til studie\u00e5ret 1992/93, Enoksen og Aamodt (1993b) om gjengangere i s\u00f8kerk\u00f8en til h\u00f8yere utdanning, Sandberg (1994) og Sandberg (1996) om s\u00f8kning og opptak til h\u00f8yere utdanning i Skjersli (1997) om s\u00f8kning, tilbud og opptak til h\u00f8yere utdanning i tidsrommet og Skjersli (2000) om endring i s\u00f8kning, tilbud og opptak til h\u00f8yere utdanning i perioden (disse to publikasjonene blir n\u00e6rmere omtalt under omr\u00e5det rekruttering til enkeltstudier og utdanninger). Skjersli & St\u00f8ren (1999) tok for seg frafall i s\u00f8knadsprosessen til h\u00f8yere utdanning. Bakgrunnen for sistnevnte unders\u00f8kelse var et \u00f8nske fra Samordna opptak om \u00e5 vite mer om hvorfor et stort antall s\u00f8kere faller fra i s\u00f8knadsprosessen og for \u00e5 oppn\u00e5 en m\u00e5lsetting om st\u00f8rst mulig treffsikkerhet i opptaket slik at flest mulig s\u00f8kere f\u00e5r tilbud om studieplass p\u00e5 sitt prim\u00e6re \u00f8nske s\u00e5 tidlig som mulig i opptaket. Opheim (2003) unders\u00f8kte betydningen av bosted for valg av utdanning og l\u00e6rested. Med utgangspunkt i s\u00f8kertall fra Samordna opptak (SO) for \u00e5ret 2000, unders\u00f8kte hun s\u00f8kem\u00f8nster blant ungdom fra ulike deler av landet (omtales senere i notatet) S\u00f8kertall, studieplasser og gjengangere i s\u00f8kerk\u00f8en Enoksen og Aamodt (1993b) viste at til tross for en betydelig \u00f8kning i antall studieplasser i perioden , var det dobbelt s\u00e5 mange s\u00f8kere som det var studieplasser. De fant at s\u00f8kningen har \u00f8kt mest blant de yngste. En viktig grunn til \u00f8kningen var at en h\u00f8yere andel innen hvert \u00e5rskull oppn\u00e5dde studiekompetanse. I tillegg s\u00e5 det ut til at en h\u00f8yere andel av de som har studiekompetanse, s\u00f8kte seg til h\u00f8yere utdanning. Ogs\u00e5 endringer i de unges ventem\u00f8nstre f\u00f8r de s\u00f8ker seg til h\u00f8yere utdanning, spilte en rolle. \u00c5rsakene var flere; et vanskeligere jobbmarked, endringer i opptaksreglement ved en rekke studier som gj\u00f8r det mindre l\u00f8nnsomt \u00e5 samle tilleggspoeng gjennom arbeidserfaring, samt \u00f8kt press fra eldre s\u00f8kere til h\u00f8yere utdanning. Kampen om studieplassene var hard for de yngste s\u00f8kerne. De unge s\u00f8kerne skaffet seg flere sjanser ved \u00e5 s\u00f8ke flere ganger og ved \u00e5 bygge p\u00e5 med mer utdanning. Dette gjorde at nye unge s\u00f8kere i tillegg til \u00e5 konkurrere med andre fra sitt eget kull, konkurrerte med s\u00f8kere fra eldre kull. En tredjedel av s\u00f8kerne som s\u00f8kte i 1992, hadde ogs\u00e5 s\u00f8kt i Dette var vesentlig s\u00f8kere som enten ikke fikk et tilbud i 1991 eller som ikke tok imot tilbudet. Gjengangerne styrket sine sjanser ved annen gangs s\u00f8kning gjennom ulike former for tilleggspoeng. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l var ogs\u00e5 hvor mange en kunne regne med som kom tilbake som s\u00f8kere. N\u00e5r opptaket var begrenset, ville mange avviste s\u00f8kere som kom tilbake komme p\u00e5 18\n\n om gjengangere i s\u00f8kerk\u00f8en til h\u00f8yere utdanning, Sandberg (1994) og Sandberg (1996) om s\u00f8kning og opptak til\")\n\n19 toppen av tallet p\u00e5 nye s\u00f8kere. Ved \u00e5 ha kjennskap til hvor mange som s\u00f8kte p\u00e5 nytt, kunne det ansl\u00e5s hvor mange ekstra s\u00f8kere man ville f\u00e5 det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5ret. Dette ble unders\u00f8kt av Enoksen & Aamodt (1993a). Unders\u00f8kelsen viste at av 19-\u00e5rige s\u00f8kere i 1991 s\u00f8kte n\u00e6r halvparten om igjen i Av dem som ikke tok imot tilbudt studieplass eller ikke fikk tilbud, s\u00f8kte n\u00e6r alle p\u00e5 nytt neste h\u00f8st. Gjengangerne var vesentlig yngre enn \u00f8vrige s\u00f8kere. Sandberg (1996) tok for seg s\u00f8kning og opptak til h\u00f8yere utdanning N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om s\u00f8kerne fikk studieplass eller ikke i 1993, ble det oppdaget et betydelig avvik mellom SO-registeret og respondentens egne opplysninger. Et halvt \u00e5r etter at opptaket var avviklet, var flesteparten studenter. Dette var flere enn forventet ut fra de offisielle s\u00f8kerstatistikkene. Sandberg (1996) tok for seg den akselererende veksten i s\u00f8kningen til h\u00f8yere utdanning slik den artet seg den f\u00f8rste halvdelen av 1990-\u00e5rene. Hun kartla s\u00f8kernes situasjon etter opptaket til h\u00f8yere utdanning i 1993, samt studerte s\u00f8kernes motivasjoner og handlingsvalg, for dermed \u00e5 avklare forbindelsen mellom individuelle strategier og opptaksresultat. Det ble tatt utgangspunkt i en demografisk modell for \u00e5 forst\u00e5 hvorfor studentmassen utviklet seg som den gjorde. Flere demografiske forhold bidro til store s\u00f8kertall til tross for at de studiemodne \u00e5rskullene ble mindre fra ti\u00e5rsskiftet. For det f\u00f8rste oppn\u00e5dde stadig flere studiekompetanse fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, samtidig som stadig flere realiserte denne kompetansen ved \u00e5 s\u00f8ke om plass i h\u00f8yere utdanning. Dessuten tok s\u00f8kningen seg opp i alle aldersklasser S\u00f8kning, tilbud og opptak til h\u00f8yere utdanning i tidsrommet Den store \u00f8kningen til h\u00f8yere utdanning som vi s\u00e5 p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet, kulminerte i Skjersli (1997) tok for seg s\u00f8kning, tilbud og opptak til h\u00f8yere utdanning i tidsrommet og ga en oversikt over utviklingen for s\u00f8kning-, tilbuds- og opptakstallene i dette tidsrommet. Datamaterialet var hentet fra Samordna opptak og Statistisk sentralbyr\u00e5. Fra 1994 og frem til 1997 var det en nedgang i s\u00f8kertallene. Det var i f\u00e6rre som s\u00f8kte seg til h\u00f8yere utdanning enn i 1994, og stadig f\u00e6rre kvalifiserte s\u00f8kere stod uten tilbud om studieplass. Av de kvalifiserte s\u00f8kerne uten studietilbud var det flest kvinner, dette gjaldt for hele perioden. \u00c5rsaken var at kvinner i stor grad s\u00f8kte seg til studier der det var stor konkurranse om studieplassene, som for eksempel helse- og sosialfagene samt de ulike l\u00e6rerutdanningene. Hovedtyngden av s\u00f8kere i perioden var under 25 \u00e5r. Det var ogs\u00e5 i denne gruppen st\u00f8rst reduksjon i s\u00f8kertallene, og da s\u00e6rlig blant 19 \u00e5ringene. Skjersli (2000) ga ogs\u00e5 en oversikt over hvordan s\u00f8kningen og selve opptaket til h\u00f8yere utdanning endret seg i perioden , som en videref\u00f8ring av rapporten omtalt over. Rapporten tok opp s\u00f8kertall og kvinneandeler for enkelte utdanningstyper innenfor l\u00e6rerutdanninger, helse- og sosialfaglige utdanninger, tekniske- og \u00f8konomiske 19\n\n tok for seg s\u00f8kning og opptak til h\u00f8yere utdanning 1993.\")\n\n20 utdanninger og universitetsutdanninger. Det viste seg at s\u00f8kningen for 19-\u00e5ringene ble mer redusert enn for noen andre aldersgrupper etter 1995/96. I perioden 1993 til 1999 var det en merkbar nedgang i s\u00f8kertallene for 19-\u00e5rige s\u00f8kere til h\u00f8yere utdanning. Nok en gang var endret ventem\u00f8nster f\u00f8r en begynner i h\u00f8yere utdanning, en medvirkende \u00e5rsak, denne gang ved at ventetiden igjen ble \u00f8kt, trolig p\u00e5 grunn av bedring i arbeidsmarkedet. Dette er en sannsynlig (del)forklaring p\u00e5 nedgangen i s\u00f8kningen blant 19-\u00e5ringene. I tillegg var det mange dette \u00e5ret (1997) som tok et \u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8gskole etter videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og muligens s\u00e5 vi ogs\u00e5 en effekt av Reform 94. Det viste seg imidlertid at det hovedsakelig var blant guttene at det var nedgang i s\u00f8kningen, og bare en liten nedgang for jentene. Reduksjonen av vernepliktig alder fra 19 til 18 \u00e5r hadde nok ogs\u00e5 betydning, i og med at det fra 1996 ikke lenger var k\u00f8 av vernepliktige og dette kan ha medvirket til at det var flere 19-\u00e5rige gutter som var i verneplikt Frafall i s\u00f8knadsprosessen Mange s\u00f8kere til h\u00f8yere utdanning valgte selv ikke \u00e5 forf\u00f8lge sine studie\u00f8nsker. De falt fra i s\u00f8knadsprosessen. Dette var et velkjent fenomen for l\u00e6restedene og for myndighetene, slik at det ble (og blir) gitt tilbud til flere enn det antallet studenter som det faktisk er plass for p\u00e5 l\u00e6restedet. Imidlertid kan det store antallet som faller fra i s\u00f8knadsprosessen gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 vite hvor mange en skal gi tilbud om studieplass. Det var derfor et \u00f8nske \u00e5 f\u00e5 kjennskap til hvem som stod bak dette frafallet, i form av opplysninger om hva som var bakgrunnen for frafallet mv. V\u00e5ren 1998 var det s\u00f8kere som falt fra i s\u00f8knadsprosessen til h\u00f8yere utdanning, et frafall som utgjorde 37 prosent av den totale s\u00f8kermassen. Skjersli og St\u00f8ren (1999) har gjennom en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse studert s\u00f8kernes egne begrunnelser for hvorfor de valgte \u00e5 ikke fullf\u00f8re s\u00f8knadsprosessen. Det er forskjeller i begrunnelsen av frafallet etter hvor langt i s\u00f8knadsprosessen s\u00f8kerne var kommet, f\u00f8r de falt fra. S\u00f8kerne som falt fra, ble delt inn i tre grupper, det er de som falt fra tidlig i s\u00f8knadsprosessen ( tidlig frafall ), det er de som takket nei til studietilbudet de fikk ( nei til tilbud ) og det er de som tok imot tilbudet, men som ikke m\u00f8tte ved studiestart ( ikke m\u00f8tt ). Hver fjerde s\u00f8ker som falt fra var mellom 22 og 24 \u00e5r, 45 prosent var under 22 \u00e5r. Det var i gruppen tidlig frafall vi finner st\u00f8rst andel b\u00e5de av de yngste og av de eldste s\u00f8kerne. Det er tidligere p\u00e5vist en sammenheng mellom sosial bakgrunn og rekruttering til h\u00f8yere utdanning. Resultatene i denne unders\u00f8kelsen tydet p\u00e5 at s\u00f8kere med lavt utdannede foreldre ikke var overrepresentert blant frafallet i forhold til s\u00f8kere/studenter totalt. Resultatene viste at det her er snakk om erfarne s\u00f8kere, n\u00e5r det gjelder tidligere s\u00f8kning og utdanningsbakgrunn. Flesteparten av s\u00f8kerne som falt fra, hadde s\u00f8kt tidligere, dette gjelder for n\u00e6r 60 prosent av s\u00f8kerne i utvalget. Resultatene viste at mange ogs\u00e5 hadde h\u00f8yere utdanning f\u00f8r de s\u00f8kte v\u00e5ren N\u00e6r 43 prosent av s\u00f8kerne som falt fra, hadde allerede avlagt eksamen ved universitet eller h\u00f8gskole. De aller fleste s\u00f8kerne i utvalget oppga at bakgrunnen for \u00e5 s\u00f8ke om studieplass var \u00e5 f\u00e5 realisert yrkesplanene sine. For de s\u00f8kerne som falt fra senere i s\u00f8knadsprosessen, etter at de fikk tilbud om studieplass, er det hovedsakelig det at de fikk et tilbud som ikke tilsvarte 20\n\nforklaring p\u00e5 nedgangen i s\u00f8kningen blant 19-\u00e5ringene.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc7d3959-f05e-4e22-a6ff-15a5c5f231a0"} +{"url": "http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Handboker/lignings-abc/kapitler/r/?mainchapter=213140&chapter=213153", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:56Z", "text": "### 1 Begrepsbruk\n\nLignings-ABC bruker begrepene\n\n - \u00abbokf\u00f8ringsplikt(-ig)\u00bb for foretak som omfattes av bokf\u00f8ringsloven. (N\u00e5r begrepet \u00abbare bokf\u00f8ringspliktig\u00bb brukes, tilsvarer dette det tidligere begrepet \u00abbegrenset regnskapsplikt\u00bb, det vil si foretak som ikke har plikt til \u00e5 utarbeide \u00e5rsregnskap.)\n\n - \u00ab\u00e5rsregnskapsplikt(-ig)\u00bb for foretak som har plikt til \u00e5 utarbeide \u00e5rsregnskap etter lov 17.\u00a0juli 1998 nr.\u00a056 om \u00e5rsregnskap (regnskapsloven). (Dette tilsvarer det tidligere begrepet \u00abfull regnskapsplikt\u00bb, det vil si foretak som i tillegg til \u00e5 v\u00e6re bokf\u00f8ringspliktig ogs\u00e5 har plikt til \u00e5 utarbeide \u00e5rsregnskap.)\n\n - \u00abregistrering\u00bb: om manuell eller elektronisk overf\u00f8ring av opplysninger til dokumenter, lister, journaler og lignende eller til elektroniske registre. Registrering kan foretas for \u00e5 utarbeide dokumentasjon, for \u00e5 bearbeide og rapportere opplysninger eller en kombinasjon.\n\n - \u00abbokf\u00f8ring\u00bb: om registrering i regnskapssystemet av transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som direkte p\u00e5virker eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter eller kostnader. Bokf\u00f8ring kjennetegnes av at det posteres til debet og kredit med like store bel\u00f8p.\n\nOm \u00e5rsregnskapsplikt, se emnet \u00abRegnskap \u2013 foretak med \u00e5rsregnskapsplikt\u00bb.\n\n### 2 Bokf\u00f8ringsplikt\n\n#### 2.1 Generelt\n\nReglene om registrering og dokumentasjon framg\u00e5r av lov 19.\u00a0november 2004 nr.\u00a073 om bokf\u00f8ring (bokf\u00f8ringsloven). Det er i medhold av bokf\u00f8ringsloven ogs\u00e5 fastsatt forskrift om bokf\u00f8ring 1.\u00a0desember 2004 nr.\u00a01558 (bokf\u00f8ringsforskriften). I bokf\u00f8ringsloven og bokf\u00f8ringsforskriften er det gitt adgang til \u00e5 dispensere fra lovens/forskriftens bestemmelser gjennom enkeltvedtak. Denne dispensasjonsadgangen som i lov eller forskrift er tillagt departementet, er delegert til Skattedirektoratet.\n\nBokf\u00f8ringsplikten etter bokf\u00f8ringsloven inneb\u00e6rer plikt til bokf\u00f8ring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger. Om bokf\u00f8ringsforskriftens regler om krav til dokumentasjon av salg av varer og tjenester, utstedelse av salgsdokumentasjon og s\u00e6rlige regler om dokumentasjon av kontantsalg ved bruk av kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system samt dokumentasjon av kj\u00f8p, se bokf\u00f8ringsforskriften delkapitlene 5-1 til 5-5.\n\n#### 2.2 Hvem som er bokf\u00f8ringspliktige\n\nBokf\u00f8ringspliktige etter bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a02 er\n\n - enhver som har \u00e5rsregnskapsplikt etter regnskapsloven, jf.\u00a0bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a02 f\u00f8rste ledd, herunder aksjeselskap og likestilt selskap stiftet i utlandet (NUF)\n\n - enhver som har plikt til \u00e5 levere n\u00e6ringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven for den virksomhet som drives, jf. bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a02 annet ledd, herunder utenlandsregistrert foretak som driver skattepliktig virksomhet i Norge (NUF). Som n\u00e6ringsoppgave etter bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a02 annet ledd regnes ikke skjemaet \u00abUtleie mv. av fast eiendom\u00bb (RF-1189). Bokf\u00f8ringsplikten gjelder ikke tilbydere av elektroniske tjenester som plikter \u00e5 levere omsetningsoppgave som nevnt i mval. \u00a7\u00a015-6 tredje ledd, men som ikke har plikt til \u00e5 levere n\u00e6ringsoppgave etter ligningsloven, se bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a02 annet ledd annet punktum\n\nSkattekontorene, herunder sentralskattekontorene og Oljeskattekontoret, kan i enkelttilfelle p\u00e5legge den som antas \u00e5 drive virksomhet bokf\u00f8ringsplikt etter bokf\u00f8ringsloven for den virksomheten som drives, jf.\u00a0bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a02 tredje ledd. Slikt p\u00e5legg kan begrenses til \u00e5 gjelde enkelte bestemmelser i loven. P\u00e5legget kan bare gis for to \u00e5r av gangen.\n\n#### 2.3 Personalliste\n\nBokf\u00f8ringsforskriften \u00a7\u00a08-5-6 jf. \u00a7\u00a08-5-7 gir regler om f\u00f8ring og oppbevaring av personalliste. Bestemmelsen angir hva en slik liste skal inneholde og hvilke krav som gjelder for f\u00f8ring og oppbevaring av denne.\n\nBestemmelsen gjelder for f\u00f8lgende bransjer:\n\n - bilverksteder og bilpleievirksomhet, jf. forskriften \u00a7\u00a08-12-1\n\n - fris\u00f8rvirksomhet og skj\u00f8nnhetspleie, jf. forskriften \u00a7\u00a08-3-4\n\n - serveringssteder, cateringvirksomhet, gatekj\u00f8kken eller annen virksomhet hvor tilberedt mat bringes ut til kunden eller hentes p\u00e5 forretningsstedet, jf. forskriften \u00a7 8-5-6\n\nOm oppbevaring av personallister, se pkt.\u00a02.7. Overtredelsesgebyr ved manglende etterlevelse av pliktene til \u00e5 f\u00f8re og oppbevare personalliste f\u00f8lger av lignl. \u00a7\u00a010-9. FIN har gitt n\u00e6rmere regler om ileggelse av gebyret i forskrift 12. september 2013 nr. 1072. Gebyret er ikke fradragsberettiget, se emnet \u00abBot, gebyr mv.\u00bb.\n\n#### 2.4 Arbeidsplan\n\nF\u00f8lgende spesifikasjoner og dokumentasjon skal v\u00e6re p\u00e5 norsk, svensk, dansk eller engelsk n\u00e5r de er utarbeidet av den bokf\u00f8ringspliktige, se bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a012 jf. \u00a7\u00a013 f\u00f8rste ledd nr. 2 og 3:\n\n - spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a05, eller bokf\u00f8rte opplysninger som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne utarbeide slike spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering\n\n - dokumentasjon av bokf\u00f8rte opplysninger og slettede opplysninger, dokumentasjon av kontrollsporet mv. og dokumentasjon av balansen\n\nFinansdepartementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak bestemme noe annet. Departementet har delegert vedtaksmyndigheten til Skattedirektoratet i enkeltsaker.\n\n#### 2.6 Valuta\n\nBokf\u00f8ringen skal skje i norske kroner, med mindre departementet i forskrift bestemmer noe annet, jf.\u00a0bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a08.\n\nI bokf\u00f8ringsforskriften \u00a7\u00a04-2 er det gitt n\u00e6rmere regler om bokf\u00f8ring i utenlandsk valuta, herunder om at bel\u00f8p som inng\u00e5r i pliktig regnskapsrapportering knyttet til merverdiavgift, skal fastsettes (l\u00e5ses) i norske kroner til kursen p\u00e5 fakturatidspunktet. Bel\u00f8p som inng\u00e5r i pliktig regnskapsrapportering knyttet til l\u00f8nn, skal fastsettes (l\u00e5ses) i norske kroner til kursen p\u00e5 utbetalingstidspunktet. Bel\u00f8p knyttet til eiendeler og gjeld hvor skatteloven har egne vurderingsregler om valuta, skal fastsettes (l\u00e5ses) i norske kroner til transaksjonsdagens kurs.\n\nOmregning av bel\u00f8p som inng\u00e5r i pliktig regnskapsrapportering til norske kroner skal skje minst en gang i \u00e5ret ved bruk av gjennomsnittskurser, se bokf\u00f8ringsforskriften \u00a7\u00a04-2 tredje ledd. Det skal dokumenteres hvordan omregningen har skjedd og hvilke kurser som er benyttet.\n\nBokf\u00f8ringspliktige som ikke utarbeider balanse ved pliktig regnskapsrapportering til skattemyndighetene, skal likevel benytte kursen p\u00e5 transaksjonstidspunktet ved omregning til norske kroner, se bokf\u00f8ringsforskriften \u00a7\u00a04-2 fjerde ledd. Dersom kursen i perioden ikke har hatt svingninger som avviker mer enn 5 % i forhold til den m\u00e5nedlige gjennomsnittskursen, kan likevel m\u00e5nedens gjennomsnittskurs benyttes. Store enkelttransaksjoner skal i alle tilfeller omregnes til transaksjonsdagens kurs.\n\n#### 2.7 Oppbevaring av regnskapsmateriale\n\n##### 2.7.1 Generelt\n\nBokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a013 har regler om oppbevaringsplikt for regnskapsmateriale, herunder bl.a. for \u00e5rsregnskap og \u00e5rsberetning etter regnskapsloven.\n\nEtter bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a013 annet ledd f\u00f8rste punktum skal regnskapsmateriale som nevnt i bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a013 f\u00f8rste ledd nr. 1 til 4 oppbevares i Norge i fem \u00e5r etter regnskaps\u00e5rets slutt. Dette gjelder:\n\n - \u00e5rsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering, \u00e5rsberetning og revisjonsberetning, se bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a013 f\u00f8rste ledd nr. 1\n\n - spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i \u00a7\u00a05, eller bokf\u00f8rte opplysninger som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne utarbeide slike spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering, se bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a013 f\u00f8rste ledd nr. 2\n\n - dokumentasjon av bokf\u00f8rte og slettede opplysninger, dokumentasjon av kontrollsporet mv og dokumentasjon av balansen, se bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a013 f\u00f8rste ledd nr. 3\n\n - nummererte brev fra revisor, se bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a013 f\u00f8rste ledd nr. 4.\n\nEtter bokf\u00f8ringsforskriften skal ogs\u00e5 f\u00f8lgende dokumentasjon oppbevares i 5 \u00e5r etter utgangen av regnskaps\u00e5ret:\n\n - dokumentasjon av timebestillinger, se forskriften \u00a7\u00a07-3 tredje ledd jf. \u00a7\u00a05-15\n\n - dokumentasjon over kontantomsetningen i taxin\u00e6ring, se forskriften \u00a7\u00a08-2-3 jf. \u00a7\u00a08-2-2\n\n - hotellers eventuelle kalkyler som benyttes som grunnlag ved fordelingen av bruttopensjonsprisen, samt kalkyle over frokostverdien, se forskriften \u00a7\u00a08-6-5\n\n - bokf\u00f8ringspliktige veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoners inntakskost for varer som selges til betydelig overpris etter merverdiavgiftsforskriften \u00a7\u00a03-13-2, se forskriften \u00a7\u00a08-11-3 jf. \u00a7\u00a08-11-2\n\n - videreforhandleres dokumentasjon av bel\u00f8p som nevnt i forskriften \u00a7\u00a08-10-5 samt av bokf\u00f8ring som nevnt i \u00a7\u00a08-10-6, se \u00a7\u00a08-10-7 siste punktum. Spesifikasjon av kj\u00f8p og salg som nevnt i \u00a7\u00a08-10-2 skal oppbevares i 5 \u00e5r etter at siste gjenstand som inng\u00e5r i spesifikasjonen er solgt, se forskriften \u00a7\u00a08-10-7 f\u00f8rste punktum.\n\nEtter bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a013 annet ledd annet punktum og \u00a7\u00a013 b skal f\u00f8lgende regnskapsmateriale oppbevares i Norge i 3 \u00e5r og 6 m\u00e5neder etter regnskaps\u00e5rets slutt:\n\n - avtaler som gjelder virksomheten, med unntak av avtaler av mindre betydning, se loven \u00a7\u00a013 f\u00f8rste ledd nr. 5\n\n - korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon i tilknytning til en bokf\u00f8rt opplysning, se loven \u00a7\u00a013 f\u00f8rste ledd nr. 6\n\n - utg\u00e5ende pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon som f\u00f8lger varen eller sendes til kj\u00f8per p\u00e5 annen m\u00e5te, se loven \u00a7\u00a013 f\u00f8rste ledd nr. 7\n\n - prisoversikter som kreves utarbeidet if\u00f8lge lov eller forskrift, se loven \u00a7\u00a013 f\u00f8rste ledd nr. 8\n\n - bokf\u00f8rte opplysninger etter bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a07 f\u00f8rste ledd, som i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk, skal v\u00e6re tilgjengelig elektronisk i tre \u00e5r og seks m\u00e5neder etter regnskaps\u00e5rets slutt, se loven \u00a7\u00a013 b\n\nEtter bokf\u00f8ringsforskriften skal ogs\u00e5 f\u00f8lgende dokumentasjon oppbevares i 3 \u00e5r og 6 m\u00e5neder etter utgangen av regnskaps\u00e5ret:\n\n - kj\u00f8pers dokumentasjon som underbygger salgsdokumentets innhold, se forskriften \u00a7\u00a05-2-1 tredje ledd bokstav e femte punktum\n\n - dokumentasjon over antall arbeidede timer som nevnt i forskriften \u00a7\u00a05-6 femte ledd, og over medg\u00e5tt tid som nevnt i \u00a7\u00a05-14, se forskriften \u00a7\u00a07-3 f\u00f8rste og annet ledd\n\n - opprinnelige timelister p\u00e5 papir til bruk i bygge- og anleggsvirksomhet som nevnt i forskriften \u00a7\u00a08-1-5 annet ledd f\u00f8rste punktum jf. f\u00f8rste ledd tredje punktum\n\n - serveringssteders dokumentasjon av priser som nevnt i forskriften \u00a7\u00a08-5-5, se forskriften \u00a7\u00a08-5-7\n\n - personalliste med eventuell kodeoversikt som nevnt i \u00a7\u00a08-5-6, se forskriften \u00a7\u00a08-5-7 og \u00a7\u00a08-3-4\n\nF\u00f8lgende dokumentasjon skal etter bokf\u00f8ringsforskriften oppbevares i 10 \u00e5r etter regnskaps\u00e5rets utl\u00f8p:\n\n - dokumentasjon av kj\u00f8p av kapitalvarer som nevnt i mval. \u00a7\u00a09-1 annet ledd bokstav b, se forskriften \u00a7\u00a07-3 fjerde ledd. Dette gjelder dokumentasjon for kostnader forbundet med ny-, p\u00e5- eller ombygging av fast eiendom der inng\u00e5ende merverdiavgift utgj\u00f8r minst kr\u00a0100\u00a0000\n\n - bygge- og anleggsbransjens prosjektregnskap som nevnt i forskriften \u00a7\u00a08-1-4, dokumentasjon av bokf\u00f8rte opplysninger som inng\u00e5r i prosjektregnskapet, samt byggekontrakter med anbud/kalkyler, tegninger, kontrakter med underentrepren\u00f8rer, timelister og ordrelister, se \u00a7\u00a08-1-5 f\u00f8rste ledd\n\n - utenlandske foretak som driver virksomhet p\u00e5 norsk sokkel, unntatt petroleumsvirksomhet og r\u00f8rledningstransport, eller foretak som driver midlertidig virksomhet p\u00e5 land, fors\u00e5vidt gjelder dokumentasjon som nevnt i \u00a7\u00a08-8-4, se \u00a7\u00a08-8-5\n\n - banker og andre finansieringsforetak n\u00e5r det gjelder kunde- og leverand\u00f8rspesifikasjon som nevnt i forskriften \u00a7\u00a08-13-3 knyttet til kontoforhold, samt dokumentasjon av bokf\u00f8rte opplysninger som inng\u00e5r i slike spesifikasjoner, se \u00a7\u00a08-13-4 og SKD 8. juli 2015 i Utv. 2015/1627\n\nBokf\u00f8ringspliktige som driver petroleumsutvinning og r\u00f8rledningstransport skal oppbevare oppbevaringspliktig materiale som nevnt i bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a013 i minst 15 \u00e5r etter utl\u00f8pet av vedkommende inntekts\u00e5r, se forskriften \u00a7\u00a08-9-4\n\nKraftforetak som skal svare grunnrenteskatt til staten etter sktl. \u00a7\u00a018-3 f\u00f8rste ledd, plikter \u00e5 oppbevare produksjonsdataene p\u00e5 elektronisk lesbart medium i sju \u00e5r etter inntekts\u00e5rets utgang, se FSFIN \u00a7\u00a018-3-8 f\u00f8rste ledd annet punktum og \u00abKraftforetak\u00bbpkt.\u00a010.7.\n\nOppbevaringspliktig regnskapsmateriale skal oppbevares ordnet og v\u00e6re betryggende sikret mot \u00f8deleggelse, tap og endring. Regnskapsmaterialet skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i hele oppbevaringstiden i en form som muliggj\u00f8r etterkontroll, se bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a013 tredje ledd.\n\nRegnskapsmaterialet skal v\u00e6re tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut p\u00e5 papir i hele oppbevaringsperioden, se bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a013 fjerde ledd.\n\nDet er i bokf\u00f8ringsforskriften kapittel\u00a07 gitt s\u00e6rlige regler om oppbevaringsmedium, sikkerhetskopi, elektronisk tilgjengelighet mm. Bokf\u00f8ringsforskriften kapittel\u00a08 inneholder s\u00e6rskilte regler om oppbevaring for visse bransjer.\n\n##### 2.7.2 P\u00e5legg etter ligningsloven om oppbevaring av regnskapsmateriale\n\nEtter lignl. \u00a7\u00a06-7a kan ligningsmyndighetene i forbindelse med kontroll p\u00e5legge bokf\u00f8ringspliktige som omfattes av lignl. \u00a7\u00a04-2 nr. 1, \u00e5 oppbevare regnskapsmateriale etter bokf\u00f8ringsloven \u00a7\u00a013 f\u00f8rste ledd nr. 1 til 4 i mer enn fem \u00e5r etter regnskaps\u00e5rets slutt.\n\nI enkeltpersonforetak rettes p\u00e5legget til foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning rettes p\u00e5legget til daglig leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.\n\nP\u00e5legget om forlenget oppbevaringstid kan p\u00e5klages.\n\n### 3 Bokf\u00f8ringsp\u00e5legg og tvangsmulkt\n\n#### 3.1 Generelt\n\nDet er gitt regler om bokf\u00f8ringsp\u00e5legg og betinget tvangsmulkt ved brudd p\u00e5 bokf\u00f8ringslovgivningen, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a06-6 nr. 1 og \u00a7\u00a010-6 nr. 2. Tilsvarende regler er gitt i medhold av skattebetalingsloven og merverdiavgiftsloven.\n\nRetningslinjer om bokf\u00f8ringsp\u00e5legg og ileggelse av betinget tvangsmulkt ved overtredelse av bokf\u00f8ringslovgivningen, er gitt av Skattedirektoratet, se Skd. nr.\u00a010/2008 13.\u00a0juni 2008 i Utv. 2008/1510.\n\n#### 3.2 Bokf\u00f8ringsp\u00e5legg\n\nVed brudd p\u00e5 bokf\u00f8ringslovens regler om bokf\u00f8ring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger, kan ligningsmyndighetene p\u00e5legge den bokf\u00f8ringspliktige \u00e5 innrette seg i samsvar med loven, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a06-6 nr. 1.\n\nBokf\u00f8ringsp\u00e5legget gis av skattekontoret. I tilfeller hvor skatteoppkreveren finner at det er grunnlag for bokf\u00f8ringsp\u00e5legg, m\u00e5 skatteoppkreveren anmode skattekontoret om \u00e5 gi bokf\u00f8ringsp\u00e5legg.\n\nDet gjelder intet vesentlighetskrav, men bokf\u00f8ringsp\u00e5legg skal ikke gis for mindre formalfeil. Hva som er mindre formalfeil m\u00e5 avgj\u00f8res konkret, bl.a. ut fra hvilken type virksomhet det dreier seg om, og betydningen slike feil har i forhold til kontroll av den aktuelle virksomheten og dens kunder.\n\nI selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon, rettes p\u00e5legget til styret, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a06-6 nr. 1. I tillegg sendes det hvert styremedlem. For enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap skal bokf\u00f8ringsp\u00e5legg rettes til eier/innehavere og eventuelt ogs\u00e5 til daglig leder. Fristen for utbedring skal v\u00e6re minimum fire uker og ikke lenger enn ett \u00e5r.\n\nSkattekontoret kan kreve dokumentasjon for at p\u00e5legget er tatt til f\u00f8lge. Kravene til dokumentasjon vil avhenge av hva bokf\u00f8ringsp\u00e5legget g\u00e5r ut p\u00e5.\n\nBokf\u00f8ringsp\u00e5legget kan p\u00e5klages til Skattedirektoratet dersom den bokf\u00f8ringspliktige mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til \u00e5 etterkomme det, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a03-6 nr. 1 annet punktum. Klagen m\u00e5 fremsettes innen tre dager etter at p\u00e5legget er mottatt. Klagen sendes til skattekontoret som tar stilling til om klagen skal tas til f\u00f8lge og p\u00e5legget endres. Finner skattekontoret at klagen ikke b\u00f8r tas til f\u00f8lge, oversendes den til Skattedirektoratet.\n\n#### 3.3 Tvangsmulkt\n\nOm bokf\u00f8ringsp\u00e5legget ikke etterkommes innen utbedringsfristen, kan skattekontoret ilegge en daglig l\u00f8pende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Se lignl. \u00a7\u00a010-6 nr.\u00a02.\n\nTvangsmulkten skal normalt utgj\u00f8re ett rettsgebyr per dag. I s\u00e6rlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller h\u00f8yere, men oppad begrenset til ti rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige \u00e9n million kroner.\n\nVedtak om tvangsmulkt sendes i rekommandert brev. I selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon, rettes vedtaket til styret, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a010-6 nr.\u00a03. I tillegg sendes det til hvert styremedlem i rekommandert brev. For enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap skal vedtaket rettes til eier/innehavere og eventuelt ogs\u00e5 til daglig leder.\n\nVedtak om tvangsmulkt kan p\u00e5klages til Skattedirektoratet innen tre uker, jf.\u00a0lignl. \u00a7\u00a010-6 nr.\u00a04. Klagen sendes til skattekontoret som tar stilling til om klagen skal tas til f\u00f8lge og tvangsmulkten frafalles. Finner skattekontoret at klagen ikke b\u00f8r tas til f\u00f8lge, oversendes den til Skattedirektoratet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2ca5d12-0ec7-4bbb-a8a0-205954e849ef"} +{"url": "https://snl.no/Edward_Forbes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:12Z", "text": "# Edward Forbes\n\nEdward Forbes, britisk naturforsker og lege, bror av D. Forbes, hadde stor betydning for utviklingen av botanikken, zoologien og paleontologien p\u00e5 1800-tallet. S\u00e6rlig kjent er hans grundige marinbiologiske unders\u00f8kelser. Betraktes som en av grunnleggerne av den moderne dyregeografi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a02a911-156f-491b-a336-1d665a0f45fd"} +{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/1011032-samletr%C3%A5d-for-tolking-av-graviditetstester/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:09Z", "text": "Startet av AnonymBruker, Mars 9, 2016 \n\nSkrevet Mars 9, 2016\n\nSkrevet Mars 9, 2016\n\nEt meget godt tiltak, om brukerne bare holder seg i denne tr\u00e5den og ikke ser seg selv som s\u00e5 spesielle at de trenger sin egen tr\u00e5d\\!\u00a0\n\n*Anonymkode: 884dd...d35*\n\n### **AnonymBruker**\n\n - Anonym\n\nSkrevet Mars 9, 2016\n\nSkrevet Mars 10, 2016\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0311\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#6 \n\nSkrevet Mars 12, 2016\n\nJeg vil bare ha mange ja\\! \u00a0Den bl\u00e5 er fra i g\u00e5r 2 dager f\u00f8r ikm, den rosa fra i dag. Er det sant??? \u00a0\n\n\u00a0\n\n\n*Anonymkode: 66d37...75f*\n - Anonym\n - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0311\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#7 \n\nSkrevet Mars 12, 2016\n\nJa. Begge ser positive ut. Gratulerer\ud83d\ude0a\n\n*Anonymkode: fe1b6...687*\n\n** 2\n - Anonym\n - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0311\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet Mars 14, 2016\n\nSkygge? Den er rosa/r\u00f8d, det kom bare ikke like godt frem p\u00e5 bildet.\n\n\n\nSkrevet Mars 14, 2016\n\n> 45 minutter siden, AnonymBruker skrev:\n> Skygge? Den er rosa/r\u00f8d, det kom bare ikke like godt frem p\u00e5 bildet.\n> \n> \n> \n> *Anonymkode: fb4a4...b0b*\nJeg syns jeg ser en strek \ud83d\ude0a\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0311\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#11 \n\nSkrevet Mars 14, 2016\n\nIkke merket festebl\u00f8dning eller lignende, men har littegrann brun utflod n\u00e5 en uke etter svak positiv test. Hva tror dere?\u00a0\n\n\n\n*Anonymkode: 4627a...d2a*\n\nSkrevet Mars 14, 2016\n\n> 21 minutter siden, AnonymBruker skrev:\n> \n> Ikke merket festebl\u00f8dning eller lignende, men har littegrann brun utflod n\u00e5 en uke etter svak positiv test. Hva tror dere?\u00a0\n> \n> \n> \n> *Anonymkode: 4627a...d2a*\n\nDenne testen er tydelig positiv, ikke noe svakt ved den. \u00a0Jeg har aldri opplevd festebl\u00f8dning, og det er ikke s\u00e5 vanlig, s\u00e5 at du ikke har opplevd det betyr ingenting.\n\n\u00a0\n\u00a0Ang brun utflod, s\u00e5 er det ikke unormalt \u00e5 f\u00e5 skj\u00f8rere slimhinner n\u00e5r man er gravid, sm\u00e5 bl\u00f8dninger er ogs\u00e5 forholdsvis vanlig. \u00a0Men om det begynner \u00e5 bl\u00f8 friskt og mye, s\u00e5 hadde jeg v\u00e6rt bekymret.\n\n** 2\n\nSkrevet Mars 15, 2016\n\n> 1 time siden, AnonymBruker skrev:\n> Ikke merket festebl\u00f8dning eller lignende, men har littegrann brun utflod n\u00e5 en uke etter svak positiv test. Hva tror dere?\u00a0\n> \n> \n> \n> *Anonymkode: 4627a...d2a*\n\nDet er jo ikke tvil om at den er positiv\\! Kjempetydelig strek\\! Gratulerer\\!\n\n** 5\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0311\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#14 \n\nSkrevet Mars 15, 2016\n\n> 13 timer siden, LempikasPromise skrev:\n> Denne testen er tydelig positiv, ikke noe svakt ved den. \u00a0Jeg har aldri opplevd festebl\u00f8dning, og det er ikke s\u00e5 vanlig, s\u00e5 at du ikke har opplevd det betyr ingenting.\n> \n> \u00a0\n> \n> \u00a0Ang brun utflod, s\u00e5 er det ikke unormalt \u00e5 f\u00e5 skj\u00f8rere slimhinner n\u00e5r man er gravid, sm\u00e5 bl\u00f8dninger er ogs\u00e5 forholdsvis vanlig. \u00a0Men om det begynner \u00e5 bl\u00f8 friskt og mye, s\u00e5 hadde jeg v\u00e6rt bekymret.\n\nS\u00e5 moro\\! Det har forel\u00f8pig ikke v\u00e6rt noe friskt blod, s\u00e5 da krysser jeg fingrene for at brun utflod og murring/hold er harml\u00f8st enn s\u00e5 lenge.\n\n> 12 timer siden, carmabell skrev:\n> \n> Det er jo ikke tvil om at den er positiv\\! Kjempetydelig strek\\! Gratulerer\\!\n\nTusen takk\\! :D Det var ikke planlagt men vi gleder oss masse og hopper inn i dette som en spennende og viktig oppgave \")\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0311\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#15 \n\nSkrevet Mars 15, 2016\n\n> 16 timer siden, AnonymBruker skrev:\n> \n> Ikke merket festebl\u00f8dning eller lignende, men har littegrann brun utflod n\u00e5 en uke etter svak positiv test. Hva tror dere?\u00a0\n> \n> \n> \n> *Anonymkode: 4627a...d2a*\n\n\u00a0\n> 2 timer siden, AnonymBruker skrev:\n> S\u00e5 moro\\! Det har forel\u00f8pig ikke v\u00e6rt noe friskt blod, s\u00e5 da krysser jeg fingrene for at brun utflod og murring/hold er harml\u00f8st enn s\u00e5 lenge.\n> Tusen takk\\! :D Det var ikke planlagt men vi gleder oss masse og hopper inn i dette som en spennende og viktig oppgave \")\n> \n> *Anonymkode: 4627a...d2a*\n\nDette er jo samme bilde som i denne tr\u00e5den\u00a0http://forum.kvinneguiden.no/topic/1010505-n%C3%A5r-kan-gynekolog-se-graviditet-n%C3%A5r-fortelle-kj%C3%A6resten/?page=1\u00a0p\u00e5 graviditets-forumet?? Er du samme person?\u00a0\n\n*Anonymkode: f1526...65a*\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0311\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#17 \n\nSkrevet Mars 15, 2016\n\n> 18 timer siden, unforgetteble skrev:\n> Jeg syns jeg ser en strek \ud83d\ude0a\n\nS\u00e5nn var min f\u00f8rste test med skyggestrek ogs\u00e5\\! Gratulerer\\!\\!\u00a0\n\n### **AnonymBruker**\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0311\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n \u00a0\u00b7\u00a0\\#18 \n\nSkrevet Mars 16, 2016\n\n> Den 14.3.2016 at 0.13, LempikasPromise skrev:\n> \n> Denne testen er tydelig positiv, ikke noe svakt ved den. \u00a0Jeg har aldri opplevd festebl\u00f8dning, og det er ikke s\u00e5 vanlig, s\u00e5 at du ikke har opplevd det betyr ingenting.\n> \n> \u00a0\n> \n> \u00a0Ang brun utflod, s\u00e5 er det ikke unormalt \u00e5 f\u00e5 skj\u00f8rere slimhinner n\u00e5r man er gravid, sm\u00e5 bl\u00f8dninger er ogs\u00e5 forholdsvis vanlig. \u00a0Men om det begynner \u00e5 bl\u00f8 friskt og mye, s\u00e5 hadde jeg v\u00e6rt bekymret.\n\nVel i dag har det bl\u00f8dd friskt og mye\\!\\!\\! \u00a0:(((( startet etter sex som mensaktig blod i dag tidlig\u00a0men stoppet raskt. N\u00e5 i kveld 10 timer senere var plutselig trusa full av blod og renner blod i toalettsk\u00e5len...... Hva gj\u00f8r jeg n\u00e5? \u00a0Er helt knust og kjempenerv\u00f8s\u00a0\n\n*Anonymkode: 4627a...d2a*\n\n### **AnonymBruker**\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0311\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n### **AnonymBruker**\n\n - \n - Anonym\n - ** 3\u00a0611\u00a0082 ** 5\u00a0337\u00a0311\nSkrevet Mars 16, 2016\n\n> 1 minutt siden, AnonymBruker skrev:\n> Det h\u00f8res ut som en spontanabort Har du smerter?\u00a0\n> \n> *Anonymkode: 16291...531*\n\nNei ingen store smerter, men svakt ubehag og trykk (ca som jeg har det n\u00e5r jeg har mensen). Forvirrende og skummelt og leit n\u00e5r vi hadde begynt \u00e5 se virkelig frem til \u00e5 bli foreldre\\! \u00a0\n\n*Anonymkode: 4627a...d2a*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "931be30c-ba36-4b94-9f71-d4d48fc5e98e"} +{"url": "http://www.lonestatistik.se/loner.asp/yrke/Sagverksoperator-2500", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:18Z", "text": "| 24.248 kr | \\- kr | 33 \u00e5r | 9,4 \u00e5r |\n\n| L\u00f6n | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor |\n| --------- | ----- | ---------- | --- | ------ |\n| 36.000 kr | 27 \u00e5r | 8 \u00e5r | Man | Privat |\n\n| L\u00f6n | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor |\n| --------- | ----- | ---------- | --- | ------ |\n| 17.000 kr | 29 \u00e5r | 5 \u00e5r | Man | Privat |\n\n\u00c5lder Fr\u00e5n 18 \u00e5r 19 \u00e5r 20 \u00e5r 21 \u00e5r 22 \u00e5r 23 \u00e5r 24 \u00e5r 25 \u00e5r 26 \u00e5r 27 \u00e5r 28 \u00e5r 29 \u00e5r 30 \u00e5r 31 \u00e5r 32 \u00e5r 33 \u00e5r 34 \u00e5r 35 \u00e5r 40 \u00e5r 45 \u00e5r 50 \u00e5r 55 \u00e5r 60 \u00e5r 65 \u00e5r 70 \u00e5r\n\n| L\u00e4n | Medell\u00f6n | Medel\u00e5lder | Erfarenhet |\n| --------------- | --------- | ---------- | ---------- |\n| Blekinge | 24.000 kr | 24 \u00e5r | 5 \u00e5r |\n| Dalarna | 26.167 kr | 35 \u00e5r | 14 \u00e5r |\n| G\u00e4vleborg | 22.747 kr | 43 \u00e5r | 14 \u00e5r |\n| Halland | 23.828 kr | 32 \u00e5r | 7 \u00e5r |\n| J\u00e4mtland | 22.211 kr | 33 \u00e5r | 8 \u00e5r |\n| J\u00f6nk\u00f6ping | 24.383 kr | 28 \u00e5r | 6 \u00e5r |\n| Kalmar | 25.836 kr | 38 \u00e5r | 13 \u00e5r |\n| Kronoberg | 31.333 kr | 23 \u00e5r | 5 \u00e5r |\n| Norrbotten | 22.380 kr | 31 \u00e5r | 10 \u00e5r |\n| Sk\u00e5ne | 18.800 kr | 33 \u00e5r | 4 \u00e5r |\n| Stockholm | 25.000 kr | 26 \u00e5r | 5 \u00e5r |\n| S\u00f6dermanland | 19.780 kr | 31 \u00e5r | 4 \u00e5r |\n| Uppsala | 22.900 kr | 38 \u00e5r | 15 \u00e5r |\n| V\u00e4rmland | 32.000 kr | 32 \u00e5r | 10 \u00e5r |\n| V\u00e4sterbotten | 24.749 kr | 35 \u00e5r | 13 \u00e5r |\n| V\u00e4sternorrland | 21.848 kr | 40 \u00e5r | 20 \u00e5r |\n| V\u00e4stmanland | 34.000 kr | 20 \u00e5r | 2 \u00e5r |\n| V\u00e4stra G\u00f6taland | 20.153 kr | 28 \u00e5r | 4 \u00e5r |\n| \u00d6rebro | 23.768 kr | 31 \u00e5r | 10 \u00e5r |\n| \u00d6sterg\u00f6tland | 22.375 kr | 31 \u00e5r | 1 \u00e5r |\n| 26-27.999 kr | \u00a0\u00a0*7,02 %* |\n| 28-29.999 kr | \u00a0\u00a0*12,28 %* |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d34052a-59b0-4b22-b860-46ada57f3981"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/anmeldelse-risen-3-titan-lords/162848", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:56Z", "text": "## Strippet for nyskapning og ambisjoner\n\nKun drastiske grep kan redde Risen-skuta n\u00e5.\n\n - Marius Kj\u00f8rmo\n - 26\\. aug. 2014 - 10:12\n\nI Risen 3: Titan Lords kastes du rett ut i handlingen. Ikke bare sliter den Karibia-inspirerte fantasiverdenen med krigen mellom titanherrene, det har ogs\u00e5 dukket opp en rekke ikke-Fantomet-relaterte hodeskallegrotter p\u00e5 spillets forskjellige \u00f8ygrupper. Disse fungerer som portaler til underverdenen, og dersom ikke spillets helt kan forene de ulike fraksjonene og sette en stopper for ondskapen som siver ut, vil verden med all sannsynlighet g\u00e5 nedenom og hjem.\n\n\n\nDu spiller en navnl\u00f8s protagonist, en dreven pirat med m\u00f8rk Batman-stemme som sammen med sin brystfagre pirats\u00f8ster Patty oppdager en av hodeskallegrottene mens de er p\u00e5 skattejakt. Dette f\u00f8rer til at helten v\u00e5r blir strippet for sjelen sin, i tillegg til all sjarme og sympatiske trekk. Begravet og etterlatt som d\u00f8d blir han gjenopplivet av en skrullete heksedoktor, og hans s\u00f8ken etter \u00e5 f\u00e5 tilbake sjelen sin, og redde verden i samme slengen, kan begynne.\n\n### Uinspirert historie\n\nHistorien og settingen i Risen 3 er ikke et godt argument for \u00e5 senke 40+ timer ned i dette spillet. Den er full av klisjeer, og selv om humor drysses jevnt over produktet ender det opp som et sv\u00e6rt selvh\u00f8ytidelig fantasieventyr. Verdenen som utviklerne i Piranha Bytes har skapt er rett og slett ikke dyp nok til \u00e5 komme unna med det, og dermed f\u00f8les fortellingen som en hvilken som helst paperbackroman du kan plukke opp fra tilbudskassa p\u00e5 Outland.\n\nDet finnes riktignok sjarmerende elementer p\u00e5 de forskjellige \u00f8ygruppene du bes\u00f8ker. Noen av figurene du kommer over er artige, og enkelte av sideoppdragene var sv\u00e6rt underholdende. P\u00e5 et tidspunkt kom jeg over en gammel bonde som ville pensjonere seg og la g\u00e5rdsgutten overta g\u00e5rden hans. Noen hadde stj\u00e5let en gullbelagt lysestake, og ryktene hevdet at det var g\u00e5rdsgutten som hadde tatt den. Dette gjorde bonden usikker p\u00e5 om han var den rette til \u00e5 overta g\u00e5rden. Da jeg hadde l\u00f8st mysteriet med den forsvunne lysestaken kunne jeg enten si sannheten og frikjenne g\u00e5rdsgutten, eller jeg kunne avgi falskt vitnem\u00e5l og la g\u00e5rdsgutten ta skylda. I s\u00e5 fall ville den barmfagre datteren til bonden overta g\u00e5rden, og jeg kunne vente meg en het natt i h\u00f8yet som bel\u00f8nning for min ud\u00e5d.\n\nDette er et av flere eksempler p\u00e5 artige sideoppdrag som gir spilleren muligheten til \u00e5 velge hvordan man l\u00f8ser en oppgave, og konsekvensene er ikke alltid like enkle \u00e5 forutse. Problemet er at hovedhistorien er s\u00e5 grensel\u00f8st uinspirert. I tillegg legger den det falske premisset at du er dypt interessert i Risen-universet allerede f\u00f8r du begynner. Det er rett og slett et slit \u00e5 leve seg inn i spillet, men de gangene man lykkes finnes det oppdrag og skattejakter som byr p\u00e5 underholdning.\n\n\n\n### Sl\u00e5sskamper til \u00e5 grine av\n\nDet kanskje st\u00f8rste problemet i spillet er likevel kampsystemet. Piranha Bytes har ikke sett det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re nevneverdige endringer p\u00e5 dette omr\u00e5det siden de ga ut Gothic i 2001, og det lider Risen 3 for. Det arkaiske systemet f\u00f8rer til at forskjellen p\u00e5 \u00e5 sloss mot mektige monstre og svake fugler hviskes ut, og den taktiske dybden dreier seg mest om hvordan du kan utnytte feil i spillet p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\n\n\nDersom du klarer \u00e5 time tre museklikk har du mestret angrepene dine, og ved \u00e5 dobbeltklikke kan du rulle for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli truffet, noe som virker hver gang selv om du egentlig ruller rett inn i sverdhugget til fienden din. I tillegg er autosiktefunksjonen sv\u00e6rt d\u00e5rlig og ender ofte opp med at du fors\u00f8ker \u00e5 angripe en fiende bak det monsteret du egentlig \u00f8nsket \u00e5 knekke, og innimellom denger du til og med uskyldige forbipasserende.\n\nP\u00e5 toppen av dette har utviklerne lagt inn egne animasjoner for n\u00e5r du tar livet av den siste fienden i en kamp. Dette er i utgangspunktet litt voldelige greier som viser hvordan du spj\u00e6rer opp kamphanen, eller denger inn hodet hans. Disse animasjonene spilles for \u00f8vrig ogs\u00e5 i kamper hvor du egentlig bare skal sl\u00e5 fienden din bevisstl\u00f8s. N\u00e5r dette skjer blir du fratatt kontroll over figuren din slik at han etter endt animasjon gjerne befinner seg inni en vegg, eller blir kastet utenfor en klippe. Kombiner dette med et kamera som til stadighet velger \u00e5 vise deg n\u00e6rbilder av tr\u00e6r og busker i stedet for den p\u00e5g\u00e5ende sl\u00e5sskampen s\u00e5 blir frustrasjonen komplett.\n\n### Solid figurutvikling\n\n\n\nDet d\u00e5rlige kampsystemet overskygger ogs\u00e5 det som egentlig er et velfungerende system for figurutvikling. Gjennom \u00e5 utf\u00f8re oppdrag og knerte fiender samler du inn \u00abGlory\u00bb, som tilsvarer erfaringspoeng eller ferdighetspoeng. Disse kan du bruke til \u00e5 forbedre de forskjellige hovedegenskapene dine som styrke, sluhet, og t\u00f8ffhet. P\u00e5 toppen av dette ligger er ferdighetssystem som lar deg spesialisere figuren din. Du kan velge mellom mange forskjellige grener, eksempelvis sverdkamper, alkymi, magi, og tyvestreker. For \u00e5 utvikle disse trenger du \u00e5 finne en trener som tilbyr de riktige tjenestene, du m\u00e5 v\u00e6re flink nok i de riktige egenskapene, og du m\u00e5 ha nok penger.\n\nP\u00e5 denne m\u00e5ten spiller b\u00e5de erfaringspoengene og pengene dine inn i din figurs utvikling, og du blir n\u00f8dt til \u00e5 ta reelle prioriteringer og jobbe for \u00e5 bli flink. Problemet er at p\u00e5 grunn av kampsystemet f\u00f8ler man seg tvunget i \u00e5 investere alt for mye i kamprelaterte ferdigheter, ikke n\u00f8dvendigvis for \u00e5 bli flinkere i kamp, men for \u00e5 gj\u00f8re de mange obligatoriske kampene mindre irriterende.\n\nI Risen 3 finner du ogs\u00e5 flere nye spillmekanikker som tilf\u00f8rer lite til opplevelsen, og som man sitter litt sp\u00f8rrende igjen med. Un\u00f8dvendige sj\u00f8slag er et eksempel, et annet er et moralsystem som tilsynelatende ikke har noen fastsatte regler. Noen ganger kan du v\u00e6re skikkelig dritsekk og ingenting skjer, mens andre ganger spretter det opp plusser og minuser p\u00e5 de s\u00e5kalte sjelepoengene dine, uten at det alltid er like lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor.\n\n### Konklusjon\n\n\n\nPiranha Bytes har dessverre aldri klart \u00e5 ta steget videre. De startet som en sjarmerende liten utvikler med store ambisjoner om \u00e5 lage sv\u00e6re og komplekse rollespill, noe de tidvis ogs\u00e5 hadde suksess med. I dag sitter de dessverre fast i de samme gamle tankebanene, og Risen 3 er strippet for nyskaping og ambisjoner.\n\nDe har ikke evnet \u00e5 utvikle seg i takt med tiden og det som en gang var litt artige sm\u00e5feil man kunne se gjennom fingrene med fordi spillet ellers var s\u00e5 tilfredstillende, har blitt til et anker rundt foten som selv ikke den ivrigste piratentusiast kan sno seg unna. De utdaterte kampmekanikkene er p\u00e5 mange m\u00e5ter n\u00e5dest\u00f8tet for Risen 3, men at de fortsetter \u00e5 melke en s\u00e5 uinspirert historie levner ogs\u00e5 lite h\u00e5p for de fremtidige spillene fra de tyske utviklerne.\n\nSpredt rundt forbi i Risen 3 vil du finne oppdrag og figurer som gir en midlertidig tro p\u00e5 at det er verdt \u00e5 investere din tid i spillet. Dessverre er de f\u00e5 og det er langt mellom dem. I beste fall blir det et nisjespill for spesielt interesserte og ihuga Piranha Bytes fans, men denne oppskriften kan aldri bli noen stor suksess. Utviklerne blir nok heller ikke mer popul\u00e6re av \u00e5 ha masse ekstra spillinhold klar p\u00e5 lanseringsdagen som spillere m\u00e5 betale ekstra for \u00e5 oppleve. Alt i alt var dette en trist aff\u00e6re, og det m\u00e5 drastiske grep til for \u00e5 f\u00e5 Risen-skuta p\u00e5 rett kurs.\n\n**Dersom smerte og lidelse er er akkurat din kopp te kan vi anbefale Windows-versjonen av Dark Souls II,\u00a0og klarer du \u00e5 sm\u00f8re deg med litt t\u00e5lmodighet s\u00e5 er kanskje The Witcher III\u00a0ogs\u00e5 midt i blinken.**\n\n### Vurdering\n\n \n4/10\nNoks\u00e5 d\u00e5rlig\n\n> \"Skipet er lastet med uinspirert histore, h\u00e5pl\u00f8st kampsystem, og selvh\u00f8ytidelige klisj\u00e9er.\"\n\n#### Spilldetaljer\n\n - Lanseringsdato: 15. august 2014\n - Plattform: Windows\n", "language": "no", "__index_level_0__": "186e2886-8735-4570-b585-261761d68baf"} +{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/minsk_international_2/belavia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:23Z", "text": "# Fly Minsk med Belavia \n\n \n## Flybilletter til Minsk med Belavia\n\n\u00a0\n\nLeter du ogs\u00e5 etter en **billig reise til Minsk med Belavia**? Hvis du ikke allerede har gjort det, fullf\u00f8r s\u00f8ket og vi vil tilby deg mangfoldige alternativer til Minsk med Belavia p\u00e5 bare f\u00e5 sekunder. N\u00e5r du har fylt inn alle feltene i s\u00f8kemotoren for finne en **reise**, klikk p\u00e5 S\u00d8K FLY knappen. V\u00e5r s\u00f8kemotor vil gj\u00f8re akkurat det ditt tradisjonelle reisebyr\u00e5 gj\u00f8r, bare fortere og med flere resultater \u00e5 velge mellom. Hvis du ikke er sikker p\u00e5 hvilket fly til Belavia med Minsk du skal velge, sjekk v\u00e5re **spesialtilbud**. Vi har valgt ut de beste tilbudene for deg fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt med v\u00e5r s\u00f8kemotor av v\u00e5re brukere. En av fordelene med Bravofly er at du kan kj\u00f8pe **flybilletter** til Minsk med Belavia direkte p\u00e5 v\u00e5r side. Dette gj\u00f8r at du sparer tid og penger p\u00e5 reisen din. Gj\u00f8r Bravofly til ditt **reisenettsted**. Bravofly tilbyr en komplett assistanse som ikke bare dreier seg om flyreiser men ogs\u00e5 bilutleie, hotellreservering og cruisereiser. \n\nOslo - Minsk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bd722db-1643-4b12-9508-e58fe9c88e5d"} +{"url": "https://www.klubben.no/tips/tips_om_sanserom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:17Z", "text": "# Livskvalitet for\u00a0alle\\!\n\n\u00a0\nV\u00e5re\u00a0m\u00e5l er:\u00a0\n\n\u2022\u00a0**\u00c5 forbedre livskvaliteten for\u00a0alle**\n\n\u2022 \u00c5\u00a0tilfredsstille v\u00e5re kunders behov\n\n \nFor \u00e5 oppn\u00e5 disse, har vi f\u00f8lgende prinsipper:\n\n\u2022 Gi **gode tips og r\u00e5d**\u00a0\n\n\u2022 Tilby\u00a0**kvalitetsprodukter og gratis design av ditt sanserom**\n\n\u2022 Tilby\u00a0**god service, garantier og reklamasjonsh\u00e5ndtering**\n\n\u2022\u00a0Tilby\u00a0**kontroller av utstyret p\u00e5\u00a0ditt sanserom**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7dccb26-2656-4870-bc5d-a5259e393fdd"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fenomen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:23Z", "text": "# Fenomen\n\n\n\nEn nylig tent fyrstikk er et eksempel p\u00e5 et fenomen.\n\n\n\nEn regnbue er et annet eksempel.\n\n**Fenomen** er enhver sanselig observerbar forekomst. Et fenomen tar utgangspunkt i subjektivisme da det kun opptrer for sansene og er basert p\u00e5 skj\u00f8nn.\n\nOrdet blir ogs\u00e5 brukt til \u00e5 betegne en enest\u00e5ende eller usedvanlig person, ting eller hendelse.\n\n - Numen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afa4d356-860c-4de1-b0f9-209ca4aeae0d"} +{"url": "http://hobbykokken.no/2009/12/11/pommes-frites-en-gang-for-alle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:19Z", "text": "11\\. desember 2009\n\n## Pommes Frites en gang for alle\\!\n\n\n\nDet er h\u00f8y terskel for \u00e5 lage hjemmelagde pommes frites for mange \u2013 der er synd, for det er utrolig godt\\! Det er vel egentlig selve friteringen som f\u00e5r folk til \u00e5 vegre seg, men det er det ingen grunn til. \u00abDet er bare slappe kokker p\u00e5 kjipe restauranter som lar det brenne i frityren\u00bb har Jamie Oliver en gang sagt, og det er jeg enig i. Den nerv\u00f8se hobbykokken st\u00e5r nemlig \u00e5 vokter frityrgryta som en smed og brannslukkingsapparatet er aldri langt unna\u2026.\n\n**Velg riktig olje** \nVelg olje som t\u00e5ler h\u00f8ye temperaturer. Dette er f. eks. jordn\u00f8tt/pean\u00f8tt-olje og solsikke-olje.\n\n**Velg riktig utstyr** \nDe som er glad i \u00e5 fritere kj\u00f8per seg ofte en egen frityr-koker, det har ikke jeg gjort til tross for at min kj\u00e6rlighet for kj\u00f8kkenutstyr er sterk. Det har rett og slett den enkle grunn at jeg ikke friterer s\u00e5 ofte og at jeg liker \u00e5 full kontroll p\u00e5 friteringen. Jeg innbiller meg at jeg hadde blitt slapp og ukonsentrert hvis jeg hadde en egen maskin til \u00e5 fritere i med temperaturregulering. N\u00e5r man friterer er det bare godt \u00e5 v\u00e6re litt p\u00e5 t\u00e5 hev \u2013 det er ikke ofte man h\u00e5ndterer ting som er selvantennelig ved h\u00f8y temperatur p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nJeg bruker derfor en god, tykkbunnet kjele med godt og tett lokk. Skulle uhellet v\u00e6re ute er det nemlig ikke vanskeligere enn \u00e5 ta lokk p\u00e5 brannen \u2013 s\u00e5 slukker brannen umiddelbart. Hva du enn gj\u00f8r: ikke pr\u00f8v \u00e5 slukk en eventuell frityr-brann med vann \u2013 da eksploderer det rett i fanget ditt.\n\n**Temperatur** \nDet beste og mest n\u00f8yaktige er \u00e5 bruke et digitalt steketermometer som t\u00e5ler opp til 200 grader. Det finnes noen andre triks for \u00e5 m\u00e5le temperaturen, men de er ikke s\u00e5 n\u00f8yaktige. De mest kjente triksene er \u00e5 holde skaftet p\u00e5 en tresleiv i oljen til den begynner \u00e5 boble, da er det mellom 150-180 grader varmt. En annen ting du kan gj\u00f8re er \u00e5 ha en loffterning nede i gryta \u2013 hvis det blir gyldenbrun i l\u00f8pet av ca. 30 sekunder s\u00e5 er det varmt nok. Ingen av disse metodene er spesielt n\u00f8yaktige, men det f\u00e5r g\u00e5 i mangel av et steketermometer.\n\n**Et lite triks** \nEt lite triks er \u00e5 friterere i to omganger: F\u00f8rst koker du potetene m\u00f8re p\u00e5 150 grader i 8-10 minutt, s\u00e5 tar du dem opp av gryta og lar dem dryppe av p\u00e5 et stykke papir. Dette kan du gj\u00f8re tidlig p\u00e5 dagen hvis du skal ha gjester, og lar dem st\u00e5 i romtemperatur dekket med plast til rett f\u00f8r du skal servere. Pommes Frites smaker best n\u00e5r de er rykende varme, s\u00e5 du kan fritere dem for andre gang rett f\u00f8r servering. Da varmer du oljen opp til mellom 180-200 grader \u00a0og friterer til dem blir gyldenbrune, det tar ikke mer enn 2-3 minutter.\n\n**S\u00e5nn, n\u00e5 begynner vi:** \nBruk 1-2 store poteter per person, avhengig av hvor sultne dere er. Kutt dem i like store biter som p\u00e5 bildet, og t\u00f8rk dem ved \u00e5 legge dem p\u00e5 en kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle.\n\n\n\nVarm opp oljen til 150 grader og ta potetene oppi. Ikke stek altfor store mengder av gangen, da synker temperaturen for mye og du kommer til \u00e5 st\u00e5 hele kvelden over gryta. Ikke dump alle sammen opp i gryta samtidig heller, da kan du fort st\u00e5 med hele genseren full av olje. Olje som holder 150 grader gir som regel 2. grads forbrenning \u2013 1. grads forbrenning hvis du har \u00abflaks\u00bb. Jeg sier ikke dette for \u00e5 skremme, men for \u00e5 s\u00f8rge for at du har tilstrekkelig respekt for prosessen. Det beste du kan gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 at det spruter opp olje er \u00e5 s\u00f8rge for at den ytterste biten har kontakt med overflaten f\u00f8r du slipper den, slik jeg har gjort p\u00e5 dette bildet:\n\n\n\nEtter ca. 8-10 minutter i gryta skal de begynne \u00e5 ha f\u00e5tt litt farge, men ikke s\u00e5 mye. Potetene skal se ut s\u00e5nn ca. som dette:\n\n\n\nS\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 bruke hullsleiva i metall som du bare pleier \u00e5 bruke til juletorsken og fiske om potetene. La den f\u00e5 dryppe av p\u00e5 et papir, og legg dem i en sk\u00e5l dekket med plastikk til rett f\u00f8r du skal bruke dem. Skru av platen og sett gryta til side. Rett f\u00f8r du skal servere maten varmer du opp oljen p\u00e5 nytt til mellom 180-200 grader og friterer p\u00e5 nytt til de blir gyldenbrune, ca. 2-3 minutt.\u00a0Og s\u00e5 f\u00e5r vi dette resultatet:\n\n\n\nDen perfekte pommes frites skal serveres rykende varm. Den friterte skorpen rundt skal v\u00e6re rundt 1 mm tykk og v\u00e6re knallhard og spr\u00f8 \u2013 innmaten skal v\u00e6re som deilig og fl\u00f8yelsmyk potetmos. Til slutt kan du salte og krydre som du vil. Selv bruker jeg Maldon salt.\n\nLykke til\\!\n\n### *Relatert*\n\n - 11\\. desember 2009\n### 9 Responses to Pommes Frites en gang for alle\\!\n\n1. \n \n **Kari Receptomaten** 11. desember 2009 at 10:19 \n \n Bra instruktioner\\!\n \n Det verkar som det \u00e4r \u00abinne\u00bb att fritera nu igen \u2013 bara p\u00e5 n\u00e5gra dagar har jag h\u00f6rt flera prata och blogga om det :)\n \n Sj\u00e4lv friterar jag chips p\u00e5 potatis och morot, friterad persilja och salt som enda krydda. Roligt, l\u00e4rorikt & socialt\\!\n \n Flott \u00e4r gott & fett \u00e4r r\u00e4tt ;)\n \n2. \n \n **Edgarchef** 12. desember 2009 at 00:10 \n \n Fritering er g\u00f8y, og ikke minst godt\\! Hjemmelaget pommes frites er helt fantastisk, og det finnes jo et utall andre poetetilberedninger som friteres ogs\u00e5.\n \n Og hva med fritert camembert? l\u00f8kringer? kylling? \n Munnen l\u00f8per i vann\\!\n \n3. Pingback: Nerde-alarm: Fish & chips \"p\u00e5 ankeli\" | Hobbykokken\n\n4. \n \n **Eia** 17. desember 2009 at 01:46 \n \n Blir fritten enda bedre med andre potetsorter? Amadine kansje? eller ratte-peat?\n \n5. Pingback: Raske perfekte friterte poteter eller pommes frites\n\n6. \n \n **Trond Oscar** 22. november 2010 at 14:07 \n \n Brannslukkkingsapparat?\\!?\n \n Er du spik spenna g\u00e6ren? Sett pulver eller skum under trykk mot en brennende frityrgryte, og du st\u00e5r midt i et overtent kj\u00f8kken. Man b\u00f8r heller ha et tykt og soplid ullteppe liggende, gjerne av den typen forsvaret selger for en slikk og ingenting, satt inn med brannhemmende middel. Lokk, som du sier, er en god id\u00e9, men ikke alltid tilstrekkelig.\n \n Og en ting til, hold ungene unna kj\u00f8kkenet\\! Brannskader blir fort mye mer alvorlig for sm\u00e5 barn enn for voksne.\n \n9. \n \n **Bjorn P.** 8. november 2016 at 08:49 \n \n Funker ikke trikset med natron her?\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "66d64a31-6a13-44cd-9616-329d4a29d9c7"} +{"url": "http://www.nitorefleks.no/arbeidsliv/de-passer-pa-at-arbeidsledige-ikke-mister-motet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:52Z", "text": "# De passer p\u00e5 at arbeidsledige ikke mister motet\n\n\n\n Arbeidsliv \n\n## De passer p\u00e5 at arbeidsledige ikke mister motet\n\nArbeidsledigheten \u00f8ker blant ingeni\u00f8rer innen petroleum, bergverk og metallurgi, og stadig flere g\u00e5r arbeidsledige lenger.\n\nEndret 17.09.2016\n\n## \n\nChristina Gulbrandsen\n\nUnder \u00e5rets ONS i Stavanger var det 1241 selskaper fra f\u00f8rti land blant utstillerne og det var over 65.000 bes\u00f8kende. I tillegg var det 20 tekniske sesjoner og 500 presentasjoner.\n\nGjennomgangstonen fra mange av foreleserne og utstillerne var den samme; bransjenedgangen har stoppet. N\u00e5 har det ikke bare flatet ut, det g\u00e5r oppover igjen.\n\n## **- Arbeidsledigheten har \u00f8kt betydelig**\n\nHos NITO Rogaland i Stavanger sentrum sitter det to mennesker som basert p\u00e5 egne erfaringer ikke deler denne optimismen. Dag Rune Brekke (leder NITO Rogaland) og Wenche Haaverstein (styremedlem og leder for privat sektor) opplevde begge to at krisen i oljebransjen f\u00f8rte til at de mistet jobben.\n\n\\- Vi deler ikke oppfatningen om at bunnen er n\u00e5dd, men kanskje det etter hvert begynner \u00e5 flate ut. Trenden er at det fortsatt g\u00e5r nedover, og det vil det gj\u00f8re i tiden fremover.\u00a0I bedriften jeg arbeidet hos p\u00e5 Forus er det n\u00e5 350 ingeni\u00f8rer. Til jul skal de v\u00e6re 120, sier Brekke.\n\nDen manglende optimismen f\u00e5r st\u00f8tte i fakta. De nye ledighetstallene fra Nav viser at sammenlignet med ledigheten for ett \u00e5r siden har den registrerte ledigheten for ingeni\u00f8rer og teknikere g\u00e5tt opp med 40 prosent.\n\n\\- Den norske \u00f8konomien er inne i en oljedrevet nedgangskonjunktur, som s\u00e6rlig p\u00e5virker arbeidsmarkedet p\u00e5 S\u00f8r-Vestlandet. \u00a0Arbeidsledigheten for ingeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer med bakgrunn fra petroleumsyrker har \u00f8kt betydelig det siste \u00e5ret, skriver Jorunn Furuberg og Kari-Mette \u00d8rbog i Nav-rapporten \u00abarbeidsledige ingeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer\u00bb, publisert tidligere i \u00e5r.\n\n\\- Mange ingeni\u00f8rer n\u00e6rmer seg to \u00e5r uten jobb. Det er alvorlig, b\u00e5de \u00f8konomisk fordi dagpengene tar slutt og fordi ingeni\u00f8rkompetanse er fersk vare. Du skal ikke v\u00e6re lenge borte fra arbeidsmarkedet f\u00f8r du regnes som mindre attraktiv, sier Brekke.\n\n## **- Lav ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft**\n\nIf\u00f8lge Nav mottar du dagpenger i 104 uker ved arbeidsinntekt p\u00e5 minst to ganger folketrygdens grunnbel\u00f8p, og i 52 uker dersom inntekten er under to ganger folketrygdens grunnbel\u00f8p. I tillegg kommer en del unntak. Brekke og Haaverstein p\u00e5peker mange ingeni\u00f8rer er redde for konsekvensene den dagen dagpengene tar slutt og de fortsatt st\u00e5r uten jobb.\n\n\\- Vi finner at arbeidss\u00f8kere fra Stavangerregionen er arbeidss\u00f8kere lenger enn gjennomsnittet av alle arbeidss\u00f8kere, og ogs\u00e5 lenger enn arbeidss\u00f8kere fra hele Rogaland. Vi antar at dette henger sammen med lavere ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft i denne regionen, skriver Kari-Mette \u00d8rbog i Nav-rapporten om arbeidss\u00f8kere i Stavangerregionen fra juni i \u00e5r.\n\nRapporten konkluderer med at fall i aktiviteten i petroleumsn\u00e6ringen har f\u00f8rt til \u00f8kt arbeidsledighet p\u00e5 S\u00f8r-Vestlandet, og at Rogaland er hardest rammet.\n\n## **Ber staten ta mer ansvar**\n\nI bagasjen har Brekke teknisk fagskole og 30 \u00e5r som ingeni\u00f8r innenfor elektrofaget, likevel opplevde han at uten universitetsgrad havnet han nederst i s\u00f8knadsbunkene hos potensielle arbeidsgivere.\u00a0\n\n\\- De \u00f8nsker heller ikke \u00e5 ansette personer som er overkvalifiserte. De tror ikke de blir v\u00e6rende, sier han.\n\nDermed ble l\u00f8sningen p\u00e5 avslagene \u00e5 ta en bachelor i ingeni\u00f8rfag, og Brekke er glad for at han har r\u00e5d til \u00e5 betale. For hovedregelen til Nav er at du mister retten til dagpenger om du er under utdanning eller oppl\u00e6ring.\n\nHaaverstein er opptatt av at det offentlige m\u00e5 bidra til omstilling og tilf\u00f8rsel av ny kompetanse.\n\n\\- De fleste av v\u00e5re medlemmer som er ledige er voksne, etablere mennesker. De har ikke mulighet til \u00e5 v\u00e6re uten inntekt eller leve p\u00e5 studiel\u00e5n. Det er ikke viljen til \u00e5 omstille seg eller evnen til \u00e5 tilegne seg ny kunnskap det skorter p\u00e5, men n\u00e5r du sitter uten jobb og har mistet store deler av inntekten din, g\u00e5r andre regninger foran etterutdanning.\n\nBrekke mener myndighetene m\u00e5 ta mer ansvar og s\u00f8rge for at regionen f\u00e5r flere ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5.\n\n\\- Vi savner mer initiativ. Rogaland har hatt oljen, og all n\u00e6ringsvirksomhet i regionen har blitt penset inn mot oljen\u00e6ringen med politikernes og myndighetenes velsignelse.\n\nHan forteller at \u00f8nsket er statlig initiativ innenfor forskning og satsning p\u00e5 ny teknologi,\u00a0eksempelvis et nytt vindkraftselskap ala Statoil eller Hydro der myndighetene finansierer driften til det st\u00e5r p\u00e5 egne ben.\n\n\\- Produktivitet er mer b\u00e6rekraftig enn sosial st\u00f8nad, understreker Haaverstein.\n\n## **- Ingen f\u00f8ler de sitter trygt**\n\nHun er utdannet byggteknikker, som nyutdannet opplevde hun d\u00e5rligere tider i byggebransjen, og gikk derfor til oljen. Der var hun i 20 \u00e5r.\n\n\\- Flere av de store bedriftene er ikke ferdig med sine nedbemanningsprosesser. Selv om det ikke er fritt fall, er det mange tillitsvalgte som lurer p\u00e5 n\u00e5r en nedbemanning slutter og den neste begynner. Det er en kontinuerlig prosess. Ingen jeg har snakket med f\u00f8ler de sitter trygt, sier hun.\n\nDe to forteller at bare blant NITOs medlemmer i Rogaland er det i overkant av 300 arbeidsledige ingeni\u00f8rer.\n\n\\- Det utgj\u00f8r om lag 7 prosent av den yrkesaktive delen av medlemsmassen, forklarer Brekke.\n\n\\- Det er s\u00e6rlig blant ingeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer innen petroleum, bergverk og metallurgi at summen av helt ledige og arbeidss\u00f8kere p\u00e5 tiltak har \u00f8kt det siste \u00e5ret, noe som skyldes lavere aktivitet i oljebransjen, skriver Johannes S\u00f8rb\u00f8 i notatet \u00abArbeidsmarkedet n\u00e5\u00bb, utgitt av Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet den 2. september i \u00e5r.\n\n\\- Flere arbeidss\u00f8kere har n\u00e5 g\u00e5tt ledig i mer enn ett \u00e5r. Det er ogs\u00e5 en \u00f8kning i antall personer som har v\u00e6rt arbeidss\u00f8kere i mer enn halvannet \u00e5r, legger S\u00f8rb\u00f8 til.\n\nHan konkluderer med at selv om den samlede ledigheten i august gikk ned eller var stabil i de fleste fylker, s\u00e5 fortsatte den \u00e5 \u00f8ke innen ingeni\u00f8r- og IKT-fag.\n\n\\- De to siste \u00e5rene har bruttoledigheten mer en doblet seg for denne yrkesgruppen. Den vanligste yrkesbakgrunnen blant de arbeidsledige er industriarbeid, skriver S\u00f8rb\u00f8, men p\u00e5peker at det s\u00e5 langt i \u00e5r er f\u00e6rre ledige innen bygg- og anleggsarbeid.\n\n## **Nettverk og motivasjon**\n\nDa Brekke og Haaverstein fikk de f\u00f8rste signalene om permitteringer og oppsigelser i olje- og gassbransjen for to \u00e5r siden visste de at de m\u00e5tte gj\u00f8re noe. Arbeidsledige tok kontakt og f\u00f8lte de hadde mistet fundamentet i livene sine.\n\n\\- Mange mister ikke bare jobb og inntekt, men ogs\u00e5 hele eller store deler av nettverket sitt. I tillegg er jobben en stor del av manges identitet. Et av de vanligste sp\u00f8rsm\u00e5lene du f\u00e5r n\u00e5r du treffer nye mennesker er nettopp \u00abhva jobber du med?\u00bb. Den psykiske biten oppleves for mange verre enn den \u00f8konomiske, sier Haaverstein.\n\n\\- Spesielt de som flyttet hit til oljehovedstaden p\u00e5 grunn av arbeid opplevde at nettverket forsvant da de ble arbeidsledige, legger Brekke til.\n\nResultatet ble et nettverk for arbeidsledige som m\u00f8tes annenhver onsdag. Oppstarten var mai 2015, og Haaverstein og Brekke kan fortelle at p\u00e5gangen beklageligvis ikke er blitt mindre.\n\nI regi av nettverket arrangeres det jobbs\u00f8kerkurs, karriereveiledning, jobbmesser med mer, men de \u00f8nsker ikke bare \u00e5 gi kompetanse.\n\n\\- Et nettverk er utrolig viktig for \u00e5 opprettholde motivasjon og hum\u00f8ret. Fagforeningen har gjort en fantastisk jobb i arbeidet med \u00e5 stille opp for medlemmene, sier Haaverstein.\n\n## \u00abDu er vel ikke interessert\u00bb\n\n\\- Vi skal ivareta alle medlemmene, enten de er studenter, arbeidstagere, arbeidss\u00f8kere eller pensjonister, sier Brekke.\n\nViktigheten av at arbeidss\u00f8kere ikke skal miste motet f\u00e5r Brekke til \u00e5 komme p\u00e5 en passende anekdote fra virkeligheten.\n\n\\- Det ringte p\u00e5 d\u00f8ren hjemme. Utenfor stod en korpsgutt som skulle selge lodd. \u00abDu er vel ikke interessert i \u00e5 kj\u00f8pe lodd du heller\u00bb, sa han og begynte \u00e5 g\u00e5 vekk fra huset. Den unge loddselgeren fremstod som en som hadde m\u00f8tt masse motgang, forteller Brekke, som gikk etter ham.\n\n\\-\u00a0Det er utrolig vanskelig \u00e5 finne kj\u00f8pere om du ikke tror p\u00e5 produktet du skal selge, og det i tillegg er deg selv, sier Haaverstein.\n\n### Arbeidsledige\n\n### Arbeidsledige\n\nP\u00e5 landsbasis var det ved utgangen av august 99.000 personer som var registrert som helt ledige eller arbeidss\u00f8kere p\u00e5 tiltak. Dette er 5.200 flere enn p\u00e5 samme tid i fjor.\n\nRogaland har hatt den st\u00f8rste \u00f8kningen i bruttoledigheten (summen av helt ledige og arbeidss\u00f8kere p\u00e5 tiltak) det siste \u00e5ret. Deretter f\u00f8lger Hordaland og M\u00f8re og Romsdal. Felles for disse fylkene er at oljerelaterte n\u00e6ringer utgj\u00f8r en relativt stor andel av sysselsettingen, og at de er hardt rammet av nedgangen i oljeinvesteringene.\n\nDen st\u00f8rste nedgangen i bruttoledighet det siste \u00e5ret finner vi i Nord-Tr\u00f8ndelag, Sogn og Fjordane og Troms.\n\nI Rogaland og Hordaland er det n\u00e5 2.800 flere som har v\u00e6rt arbeidss\u00f8kere i mer enn ett \u00e5r enn det var i august i fjor. Det er st\u00f8rst \u00f8kning for industriarbeidere, ingeni\u00f8r- og IKT-fag.\n\nI overkant av 30 prosent av ingeni\u00f8rene og 40 prosent av sivilingeni\u00f8rene innen petroleumsyrker har tatt jobb i en annen kommune enn tidligere etter at perioden som arbeidss\u00f8ker er over.\n\nVidere er det henholdsvis 30 og 34 prosent som har tatt jobb i en annen n\u00e6ring enn tidligere. Nav finner ingen vesentlige forskjeller mellom ingeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer innen petroleumsyrkene og andre ingeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer n\u00e5r det gjelder geografisk eller yrkesmessig mobilitet.\n\nIngeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer med bakgrunn fra petroleumsyrkene har lengre varighet som arbeidss\u00f8kere enn gjennomsnittet av alle arbeidss\u00f8kere. De s\u00f8ker ogs\u00e5 arbeid lengre enn andre ingeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer.\n\nEtter avsluttet arbeidss\u00f8kerperiode er det likevel en h\u00f8yere andel som kommer i jobb, sammenlignet med andre arbeidss\u00f8kere, b\u00e5de andre ingeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer og gjennomsnittet for alle arbeidss\u00f8kere.\n\nDet har ogs\u00e5 v\u00e6rt en stor \u00f8kning i antall delvis ledige det siste \u00e5ret, om lag en fjerdedel av \u00f8kningen skyldes flere delvis permitterte.\u00a0\n\n***Kilder:** Arbeidss\u00f8kere i Stavangerregionen, Arbeid og Velferd nr. 2-2016 (publisert 08.06.16 p\u00e5 nav.no), Arbeidsledige ingeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer, Arbeid og velferd nr.1-2016 (publisert 02.03.16 p\u00e5 nav.no) og Arbeidsmarkedet n\u00e5, m\u00e5nedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet (publisert 02.09.16 p\u00e5 nav.no)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5844d7c5-2971-4504-99ec-35218deebc01"} +{"url": "http://www.booking.com/hotel/es/h10andaluciaplaza.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:54:08Z", "text": "# H10 Andaluc\u00eda Plaza - Adults only *4-stjernershotell* *Dette overnattingsstedet har takket ja til \u00e5 delta i v\u00e5rt Prioriteringsprogram, som samler overnattingssteder som skiller seg ut for sitt utmerkede serviceniv\u00e5 og forhold mellom pris og kvalitet i tillegg til konkurransedyktige priser. Overnattingsstedene kan kun delta i programmet dersom de oppfyller visse kriterier, og tilbakemelding fra tidligere gjester vil bli tatt med i vurderingen.* \n\n Raja, Norge \nOK frokost.Hyggelig personale. Br\u00e5k hele d\u00f8gnet pga d\u00e5rlig isolasjon. Sm\u00e5 insekter p\u00e5 badet. Kakerlakk i gangen.\n\n Anne, Norge \n\nBooked with breakfast and the breakfast was lovely\n\n Derek, Irland \n\nEverything about the hotel. Breakfast was excellent and the staff attentive.\n\n Lewis, Storbritannia \n\nThe staff were amazing. Nothing was too much trouble.\n\n Patricia, Storbritannia \n\nReally spacious hotel-lots of lovely places to relax\\!\n\n Cathy, Storbritannia \n\nEverything about this hotel, stayed 12 yrs ago and it was good. Would definitely stay again and recommend.Staff excellent\n\n Linda, Storbritannia \n\nEverything was perfect and the stuff were so helpful... best hotel I've ever been to\n\n Chris, Storbritannia \n\nStaff great room huge food lovely no complaints ..we will be back\n\n Helen, Storbritannia \nFlott beliggenhet\\!\n\n8,2\n\n **En av v\u00e5re favoritter i Marbella. Dette overnattingsstedet ligger 6 minutters gange fra stranden. H10 Andaluc\u00eda Plaza - Adults Only ligger i Marbella, bare 800 meter fra Puerto Ban\u00fas og 500 meter fra stranden, og har et utend\u00f8rsbasseng.\n\nNoen av rommene har utsikt over bassenget. Alle rommene har stilfull og moderne innredning, moderne kunst, klimaanlegg, flatskjerm-TV med satellittkanaler og minibar.\n\nRundt bassenget er det en solterrasse med solsenger og gratis h\u00e5ndkl\u00e6r. Hotellet har ogs\u00e5 et avgiftsfritt treningsstudio samt et spa som er tilgjengelig mot et pristillegg, med tyrkisk bad og badstue.\n\nBuff\u00e9restauranten C\u00f3rdoba har terrasse med palmer. Baren Toledo tilbyr levende musikk, og baren Naturalia ligger ved bassenget.\n\nMalaga lufthavn ligger 58 km unna, og det er 63 km til sentrum fra H10 Andalucia Plaza - Adults Only. Som gjest f\u00e5r du rabatter p\u00e5 et utvalg av golfbaner p\u00e5 Costa del Sol, samt gratis inngang til Marbella Casino som ligger vegg i vegg. \n\nVertskapet p\u00e5 H10 Andaluc\u00eda Plaza - Adults only har tatt imot gjester fra Booking.com siden 23. feb. 2010. \nHotellrom: 400, Hotellkjede: H10 Hotels\n\n### De mest popul\u00e6re fasilitetene\n\nReglene for avbestilling og forskuddsbetaling varierer fra romtype til romtype. Angi datoene du vil bo p\u00e5 hotellet og les n\u00f8ye gjennom vilk\u00e5rene for den romtypen du vil ha.\n\nBarn og ekstra senger\n\nDette hotellet tar ikke imot barn.\n\nDet er ingen mulighet for ekstra senger p\u00e5 rommet.\n\nKj\u00e6ledyr\n\nKj\u00e6ledyr er ikke tillatt.\n\n Godkjente betalingskort p\u00e5 dette overnattingsstedet \n\n \nHold musepekeren over kortene for mer informasjon.\n\nEller du kan se om disse alternativene faller i smak?\n\n - ** Amare Marbella Beach Hotel - Adults Only har f\u00e5tt 9,4 for beliggenheten\n - ** Gran Guadalpin Banus har f\u00e5tt 8,2 i poeng fra gjester\n\nEr du p\u00e5 jakt etter noe annet?\n\nSe de 25 beste hotellene i Marbella, basert p\u00e5 31\u00a0876 verifiserte hotellanmeldelser p\u00e5 Booking.com.\n\nDet med liten skrift\n\nDette hotellet tillater kun gjester over 16 \u00e5r. Kontakt overnattingsstedet for mer informasjon. Du finner kontaktinformasjonen i bookingbekreftelsen. \n \nAndre regler og pristillegg kan gjelde dersom du booker flere enn 5 rom. \n \nOpphold uten mulighet til tilbakebetaling: Ved innsjekking kan du bli spurt om \u00e5 vise frem legitimasjon og betalingskortet som ble benyttet til \u00e5 booke.\n\n*\ub231*\n\n## 100 % verifiserte omtaler\n\n### Ekte gjester. Ekte opphold. Ekte meninger.\n\n\n*For at gjesteomtalene og -poengene skal oppleves som relevante og aktuelle, arkiverer vi omtaler som er eldre enn 24 m\u00e5neder.*\n\nKun gjester som har booket via Booking.com og har bodd p\u00e5 det aktuelle overnattingsstedet, kan skrive gjesteomtaler. Dette gj\u00f8r at vi vet at omtalene v\u00e5re er skrevet av ekte gjester, som deg selv. Hvem er vel bedre til \u00e5 fortelle andre om den gratis frokosten, den vennlige betjeningen eller det stille rommet enn noen som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet?\n\nVi vil gjerne at du deler erfaringene dine med oss, b\u00e5de de positive og de negative. Alt vi ber deg om, er at du f\u00f8lger noen f\u00e5 enkle retningslinjer.\n\n**Omtaler**\n\nV\u00e5r oppfatning er at innsendte omtaler fra gjester og svar fra overnattingsstedene viser opp et bredt utvalg av meninger og erfaringer, noe som er sv\u00e6rt viktig hvis gjestene skal kunne ta velfunderte beslutninger om hvor de vil overnatte.\n\n**Prinsipper for omtaler**\n\nVi ser p\u00e5 alle bidrag til Booking.com som uttrykk for engasjementet til gjestene og overnattingsstedene v\u00e5re, og behandler derfor alle bidrag med respekt.\n\nUansett om kommentarene er positive eller negative, publiseres alle kommentarer i sin helhet og s\u00e5 raskt som mulig, s\u00e5 sant de er i tr\u00e5d med retningslinjene v\u00e5re. Vi tilbyr dessuten innsyn n\u00e5r det gjelder statusen p\u00e5 innholdet du har sendt inn.\n\nVi bruker de samme retningslinjene for alt brukergenerert innhold s\u00e5 vel som for overnattingsstedenes svar p\u00e5 dette innholdet.\n\nVi lar bidragene tale for seg, og kommer ikke til \u00e5 legge oss opp i hvordan virkeligheten beskrives. Booking.coms rolle er \u00e5 v\u00e6re en distribut\u00f8r av tilbakemeldinger fra b\u00e5de gjesten og overnattingsstedet.\n\n**Retningslinjer for omtaler**\n\nDisse retningslinjene har som m\u00e5lsetning \u00e5 s\u00f8rge for at innholdet p\u00e5 Booking.com er relevant og familievennlig, uten at vi hindrer noen i \u00e5 uttrykke sterke meninger. Retningslinjene gjelder ogs\u00e5 uansett hvilke synspunkter kommentaren formidler.\n\n**Bidragene skal v\u00e6re reiserelatert.** De nyttigste bidragene er de som er grundige og detaljerte og som hjelper andre med \u00e5 ta bedre avgj\u00f8relser. Vennligst unng\u00e5 personfokuserte, politiske, uetiske eller religionskritiske kommentarer. Markedf\u00f8ringsrelatert innhold vil bli fjernet, og kommentarer om Booking.coms tjenester skal sendes til v\u00e5re kundeservice-team (Customer Service og Accommodation Service).\n\n**Bidragene skal fremst\u00e5 som passende for et globalt publikum.** Vennligst unng\u00e5 \u00e5 bruke banning samt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule banning med kreative skrivem\u00e5ter uansett spr\u00e5k. Kommentarer og media som omfatter hatefulle ytringer, diskriminerende bemerkninger, trusler, seksuelt eksplisitte bemerkninger, vold og promotering av ulovlig aktivitet tillates ikke.\n\n**Alt innhold skal v\u00e6re ekte og unikt for gjesten.** Gjesteomtaler har st\u00f8rst effekt n\u00e5r de er ekte og objektive. Bidraget ditt skal v\u00e6re ditt eget. Samarbeidspartnere av Booking.com skal ikke sende inn kommentarer p\u00e5 vegne av gjester eller tilby incentiver i bytte mot gode omtaler. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sabotere poengsnittet til en konkurrent ved \u00e5 sende inn en negativ omtale vil ikke tolereres.\n\n**Respekter andres privatliv.** Vi i Booking.com vil gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 skjule e-postadresser, telefonnumre, nettadresser, kontoer i sosiale medier og lignende opplysninger.\n\n**Meningene som uttrykkes i bidragene tilh\u00f8rer Booking.coms kunder og overnattingssteder og ikke Booking.com selv. Booking.com tar ikke p\u00e5 seg ansvar eller forpliktelser for noen omtaler eller svar p\u00e5 omtaler. Booking.com er en distribut\u00f8r (uten verifiseringsplikt) og ikke en ansvarlig utgiver av disse kommentarene og svarene.**\n\n \nBasert p\u00e5 **1483 omtaler**\n\n\n\n### 741 gjester koste seg her\n\n\u00abVerdens beste frokost, flotte rom og superhyggelig betjening. Her f\u00e5r du valuta for pengene.\u00bb\n\n\n **Vi har inng\u00e5tt en avtale med tusenvis av hoteller** slik at de gir oss sine aller beste tilbud. Vi kaller det hysj-hysj-tilbud, og de varer bare i en begrenset periode.\n\n - \n **Du kan f\u00e5 tilsendt disse tilbudene gratis** ved \u00e5 abonnere p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt. Du kan ogs\u00e5 velge favorittreisem\u00e5lene dine, s\u00e5 sender vi deg tilbud tilpasset dine \u00f8nsker.\n\n **Kom i gang n\u00e5 ved \u00e5 fylle inn e-postadressen din**, s\u00e5 sender vi deg umiddelbart en lenke til v\u00e5rt tilbudss\u00f8k\\!\n\n - \n \n **Du trenger ikke \u00e5 bekymre deg \u2013 e-postadressen din er trygg hos oss.** Vi deler aldri personopplysningene dine med noen, og du kan n\u00e5r som helst avslutte abonnementet.\n\nAbonner p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt og velg blant tilbud med minst 20 % rabatt\n\nBeklager, men det virker som om du allerede har registrert deg flere ganger. Vennligst pr\u00f8v igjen senere, da det kan v\u00e6re at dette kommer av en teknisk feil.\n\n### Godkjente omtaler fra ekte gjester.\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n### Slik fungerer det\n\n #### Det begynner med en booking\n \n F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n #### Etterfulgt av et opphold\n \n Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n #### Og til slutt, en omtale\n \n Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c637769-d942-4ff2-9d9e-608bc783bcf2"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Bangkok-Sena-Place-Hotel-Bangkok.133025.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:15Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Sena Place Hotel Bangkok i Bangkok (Chatuchak), er du rett i n\u00e6rheten av Chatuchak helgemarked og Suan Pakkard-palasset. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Chatuchak-parken og The Seasons.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 190 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har minibar. Badene har kombinert dusj/badekar, kostnadsfrie toalettartikler, og t\u00f8fler. Rommene har skrivebord og separat sitteomr\u00e5de, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nNyt rekreasjonsfasiliteter som et utend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Dette hotellet har dessuten concierge-tjenester, barnepass og gavebutikk/kiosk.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant eller p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (d\u00f8gnet rundt). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet limousin-/privatbiltjenester, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester. Gjestene tilbys flyplasstransport kostnadsfritt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b909d5a-843a-454b-9cc4-6dc8923d7150"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fiktiv_dokumentarfilm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:37Z", "text": "**Fiktiv dokumentar** (engelsk *mockumentary*) er en filmsjanger der handlingen fremstilles som en dokumentarfilm uten \u00e5 v\u00e6re det. De f\u00f8rste fiktive dokumentarene var riktignok p\u00e5 radio, men er i dag f\u00f8rst og fremst forbundet med film og TV. Fiktive dokumentarer lages innenfor flere sjangre. Blant de mest kjente filmene i sjangeren er *The Blair Witch Project*, *This is Spinal Tap*, *All You Need Is Cash*, *Best in Show* og *A Mighty Wind*, mens *Ingen grunn til begeistring*, *Arrested Development* og *Kontoret* er kjente TV-serier i sjangeren. I Norge er *Get Ready to be Boyzvoiced* og *Trolljegeren* (2010) de mest kjente fiktive dokumentarfilmene, mens *Borettslaget*, *Etaten*, *Hjerte til hjerte*, *Torsdag kveld med Steinar Sagen* og *Helt perfekt* er eksempler p\u00e5 norske fiktive dokumentarserier for TV. I Danmark er nok AFR og Klovn de mest kjente.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0934eb3-128e-4da2-ba63-20bb66e95e39"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3817413", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:25Z", "text": "# Ars\u00e8ne Wenger: - Van Persie var EMs beste spiss\n\nArsenal-manageren med overraskende uttalelse til Nederlands st\u00f8rste avis. Er du enig med franskmannen?\n\n Helge Johan Pettersen Kalleklev \n\n24.06.2012\n\nNederlands EM endte med tre strake tap og fiasko, og en av spillerne som m\u00e5tte t\u00e5le mest kritikk for sitt spill var Robin van Persie. Arsenal-spissen skulle skyte de oransje til EM-suksess, men scoret kun \u00e9n gang p\u00e5 tre kamper.\n\n**Les ogs\u00e5: Fem nederlendere p\u00e5 Alsakers flopplag**\n\nVan Persie ble foretrukket p\u00e5 topp i stedet for Klaas-Jan Huntelaar, som ble toppscorer i hele EM-kvalifiseringen, men Arsenal-spissen endte opp som en av lagets st\u00f8rste hoggestabber. N\u00e5 tas van Persie i forsvar av sin egen klubbtrener Ars\u00e8ne Wenger.\n\n\\- Robin fortjener mer hyllest enn det han f\u00e5r i Nederland. Robin van Persie var den beste spissen i dette Europamesterskapet. Han er mye bedre enn spissene fra de andre landene og bedre enn Huntelaar, uttaler franskmannen til den nederlandske avisen De Telegraaf.\n\nWenger mener Arsenal-kapteinen har vist seg fra en positiv side i mesterskapet.\n\n\\- Jeg s\u00e5 alle hans kamper. Hvis du ser p\u00e5 l\u00f8pene han gjorde og pasningene han foretok, s\u00e5 var alt veldig bra. Han satte ikke alle sjansene sine, men det kommer av at han var sliten, analyserer Arsenal-manageren.\n\n\n\n**Ser alle kampene** \nWenger ser alle kampene i mesterskapet, og mener at det er en viktig del av det \u00e5 v\u00e6re manager.\n\n\\- Jeg har gjort det siden 1982. Jeg synes det er uprofesjonelt ikke \u00e5 v\u00e6re her. Jeg ser ser p\u00e5 fotballens utvikling og jeg ser ogs\u00e5 p\u00e5 mine egne spillere. Det er viktig \u00e5 se hvordan de reagerer p\u00e5 ting n\u00e5r de representerer landet sitt. Hvis de blir byttet ut og reagerer annerledes overfor trenere sin, er det interessant \u00e5 se en annen side, sier Wenger.\n\n***Hva synes du om Wengers uttalelser? Er du enig med franskmannen? Ta diskusjonen i kommentarfeltet under\\!***\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94821dfc-8511-40fe-ac53-30981d0e299e"} +{"url": "http://www.strikkeoppskrift.com/paskepynt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:38Z", "text": "\n\n### P\u00e5ske hele \u00e5ret\n\nAv Arne & Carlos\n\nI denne boka tar Arne & Carlos oss med inn i sin p\u00e5skeverden der vi blant annet f\u00e5r flere ideer til de popul\u00e6re julekulene, som for anledningen er forvandlet til p\u00e5skekuler.\n\nDet er ogs\u00e5 oppskrifter p\u00e5 annen g\u00f8yal p\u00e5skeynt, som strikkede eggvarmere, dekkebrikker, p\u00e5skeharer, p\u00e5skekyllinger og annet i kjent Arne & Carlos-stil.\n\n**Utgitt:** 2012 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cbcf1be-d135-4a4b-90dd-cbbd13888492"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho280231/soleado-alghero-italia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:03Z", "text": " - Ett barn (3 \u00e5r eller yngre) bor gratis p\u00e5 foreldrenes eller de(n) foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger\n - Ingen babysenger (barnesenger)\n### Internett\n\n - *Gratis* wi-fi i fellesomr\u00e5dene\n\n### Vilk\u00e5r\n\nAlle gjester, inklusive barn, m\u00e5 v\u00e6re til stede ved innsjekking og vise frem myndighetsutstedt ID med bilde eller pass.\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\nByens myndigheter har ilagt en avgift som innkreves i kontanter p\u00e5 overnattingsstedet: 2 EUR per person per natt for opphold mellom mai og september, og 1 EUR per person per natt for opphold fra oktober til april. Denne skatten tilkommer ikke etter 7. natt. Den gjelder ikke for barn under 12 \u00e5r. Hvis du vil ha ytterligere detaljer, kan du kontakte overnattingsstedet ved hjelp av informasjonen i bekreftelsen du fikk tilsendt etter \u00e5 ha bestilt.\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 1 per person, per natt, opptil 7 netter. Avgiften gjelder ikke for barn under 12 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 10.00 EUR per dag\n\n## Soleado i Algheros vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nAlle gjester, inklusive barn, m\u00e5 v\u00e6re til stede ved innsjekking og vise frem myndighetsutstedt ID med bilde eller pass.\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\nByens myndigheter har ilagt en avgift som innkreves i kontanter p\u00e5 overnattingsstedet: 2 EUR per person per natt for opphold mellom mai og september, og 1 EUR per person per natt for opphold fra oktober til april. Denne skatten tilkommer ikke etter 7. natt. Den gjelder ikke for barn under 12 \u00e5r. Hvis du vil ha ytterligere detaljer, kan du kontakte overnattingsstedet ved hjelp av informasjonen i bekreftelsen du fikk tilsendt etter \u00e5 ha bestilt.\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 1 per person, per natt, opptil 7 netter. Avgiften gjelder ikke for barn under 12 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 10.00 EUR per dag\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "891059cc-f985-43e4-858f-9a072b56f6a4"} +{"url": "https://no.hotels.com/de1636128/hoteller-roses-spania/?rffrid=hcom.vcomredirect", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:13:02Z", "text": " \"Ok hotel. The room was quite small for two adults and two teenagers (13 and 16), but as we were passing through and only stayed for one night it was sufficient. Ok pool, although quite small. The breakfast was excellent, though, and really contributed to an ok stay.\"\n \n## Leter du etter hotell i Roses?\n\n**Hoteller i Roses**Roses er en liten strandby p\u00e5 gyldne Costa Brava, i den spanske Catalonia-regionen. Denne paradisiske byen - som ligger p\u00e5 nordspissen av den glitrende Rosesbukta - har en imponerende historie som historieentuasiaster vil sette stor pris p\u00e5. Omr\u00e5det er spekket med storslagne ruiner, fra slott og borger p\u00e5 \u00e5skammene, til middelaldermurer. I dag er Roses' mest sentrale sted promenaden med palmene og de mange sj\u00f8matrestaurantene og barene.**Severdigheter**Start morgenen i Roses med \u00e5 bese denne magiske byens fengslende kulturarv. Begynn med Castell de la Trinitat, en 1500-tallsfestning p\u00e5 toppen av fjellet som rager ut over stranden og bukta nedenfor og som har forsvart Roses i flere hundre \u00e5r. I dag finnes det et lite museum p\u00e5 stedet, og du kan vandre gjennom de forlengst nedlagte brystvernene og se p\u00e5 de mektige gr\u00e5 t\u00e5rnene. Deretter kan du suge opp enda mer historie p\u00e5 Roses-citadellet, n\u00e6rmere bysenteret. Her ligger festnings- og kapellruiner spredt utover p\u00e5 en blomsterfylt grunn med sypresser. Her er det ogs\u00e5 gjort arkeologiske funn fra den greske antikken, fra bygningsruiner til verdifulle gjenstander. N\u00e5r du har vandret i de solfylte ruinene, b\u00f8r du ta et stopp i citadellmuseet og se disse funnene. Avslutt dagen med en vandring p\u00e5 den behagelige promenaden og med \u00e5 hvile deg p\u00e5 den myke sandstranden. Naturelskerne kan ta en b\u00e5ttur i Rosesbukta.**Hoteller i Roses**Det finnes en lang rekke rimelige trestjerners hoteller i Roses, et perfekt valg for de som \u00f8nsker en avslappet innkvartering uten den dyre Cora Brava-prismerkelappen. Disse hotellene har utend\u00f8rsbasseng - en perfekt m\u00e5te \u00e5 kj\u00f8le ned p\u00e5 etter en varm dag i Roses - og romslige luftkondisjonerte v\u00e6relser med gratis wi-fi. Overlegen luksus finner du p\u00e5 et overd\u00e5dig firestjerners hotell. Her kan du slappe av p\u00e5 takterrassen, koble av p\u00e5 de fine restaurantene og komme i form igjen p\u00e5 hotellets egne helsestudioer. For de med begrenset budsjett finnes det ogs\u00e5 noen rimelige tostjerners hoteller i Roses.**Hvor skal du bo?**Roses er en liten by hvor det er lett \u00e5 finne frem, s\u00e5 du er aldri langt unna severdighetene uansett hvor du bor. Det ideelle oppholdsstedet i Roses er ved promenaden, Avenue de Rhode. Dette omr\u00e5det gir enkel, \u00f8yeblikkelig adkomst til stranden. Promenaden har dessuten en rekke restauranter med fersk sj\u00f8mat som f\u00e5r tungen til \u00e5 l\u00f8pe i vann, og avslappende barer. Hvis du \u00f8nsker et roligere milj\u00f8 med hovedvekt p\u00e5 fredelig, vidstrakt sandstrand, b\u00f8r du bo vest for sentrum, p\u00e5 yttergrensen av byen. Og hvis du ikke liker den moderne kyststilen, kan du dra opp til de vakre, landlige \u00e5sene like nord for Roses.**Slik kommer du til Roses**Den n\u00e6rmeste flyplassen fra Roses er Girona/Costa Brava lufthavn, 70 kilometer s\u00f8r for byen. I sommersesongen har denne flyplassen flyvinger til sentrale europeiske byer, f.eks. Amsterdam og London. Fra flyplassen tar du buss eller tog til Figueres - som bare er 20 kilometer fra Roses - og en rask taxi derfra. For \u00e5 reise i resten av \u00e5ret flyr du til Barcelona flyplass, hvor det g\u00e5r tog eller buss til Figueres. N\u00e5r du er fremme i Roses, er det lettest \u00e5 komme rundt til fots, men du kan naturligvis leie en bil for \u00e5 komme rundt til andre byer i n\u00e6rheten, da det er d\u00e5rlig med kollektiv transport.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a514e84-2a76-4940-878a-fba7b08cbf9b"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/biltester/test-av-vw-touran-14-tsi-2016-1693922.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:17Z", "text": "# Test av VW Touran 1,4 TSI, 2016\n\n## Moderne, lettkj\u00f8rt, fleksibel og romslig\n\n### Familiebiler blir ikke veldig mye bedre enn dette.\n\n\n\nBUNNSOLID: VW Touran har v\u00e6rt en s\u00e5 stor suksess at det tok 13 \u00e5r fra f\u00f8rste utgave til en ny modell s\u00e5 dagens lys. FOTO: Terje Bj\u00f8rnsen\nTerje Bj\u00f8rnsen,\n\nTerningkast 5\n\n**Volkswagen**\n\nOppdatert 12.9.16\n\n#### **Tekniske data**\n\nMotor, cm3: **1395**\n\nEffekt, hk ved o/min: **150/5000-6000**\n\nDreiemoment, Nm ved o/min: **250/1500- 3500**\n\nEgenvekt, kg: **1505**\n\nTilhengervekt, kg: **1500/750**\n\nLengde/bredde/hoyde, cm: **453/183/163**\n\nBagasjerom, liter: **633\u20131857**\n\nStandard dekkdimensjon: **205/60-16 V**\n\nForbruk, EU-mix l/mil: **0,55**\n\nCO\u2082-utslipp, g/km: **127**\n\n0\u2013100 km/t, fabrikk, sek: **8,9**\n\nToppfart, km/t: **209**\n\nPris fra, kr: **408 400**\n\nPris testbil, kr: **460 100**\n\nI den moderne bilverden er det sjelden at en modell g\u00e5r i over 10 \u00e5r uten at helt nye versjoner lanseres.\n\nMen slik har tilfellet v\u00e6rt for VWs flerbruksbil Touran. Den kom allerede i 2003, og n\u00e5 to facelifter og snart 13 \u00e5r senere er den nye VW Touran omsider p\u00e5 plass.\n\nI mellomtiden har eksempelvis Opel Zafira kommet i to nye utgaver. Som tidligere f\u00f8lger VW Touran tett p\u00e5 VW Golf n\u00e5r det gjelder teknikk.\n\nFra den lett antikvariske Golf V-plattformen, hopper Touran rett over p\u00e5 fabrikkens MQB-system. Enkelt forklart \u00abbyggeklosser\u00bb som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 bruke tekniske l\u00f8sninger om hverandre i biltyper som ellers er ganske ulike.\n\nFor selv om Touran er kompakt til flerbruksbil og 7-seter \u00e5 v\u00e6re, er den merkbart st\u00f8rre enn VW Golf: 27 cm lenger, 20 cm h\u00f8yere og med 15 cm lengre akselavstand.\n\n**Etter hvert skal Touran b\u00e5de kunne leveres med 4WD og som ladbar hybrid, men n\u00e5 i f\u00f8rste omgang er det velkjente motorer som sitter under panseret.**\n\nBallet starter med 1,2 TSI/110 hk fra 334 000 kroner, og fortsetter med 1,6 TDI/110 hk, 2,0 TDI/150 hk og v\u00e5r testbil; 1,4 TSI/150 hk.\n\nAlle kan leveres med DSG automatgir, 7-trinns varianten bortsett fra i 2,0 TDI som m\u00e5 nye seg med 6 gir. Du kan velge mellom Businessline eller Highline utstyrslinjer og et passe antall utstyrspakker og enkeltelementer.\n\n#### Dreining mot bensin\n\nTestbilen med sin 150 hesters bensinturbomotor, i Highlinevariant med 7-trinns DSG, starter p\u00e5 408 400 kroner (uten leveringskostnader). Dermed er den relativt dyr sammenlignet med en VW Golf stasjonsvogn, men merkbart rimeligere enn en VW Passat med samme drivlinje.\n\nHovedkonkurrent Opel Zafira koster ca. 20 000 kroner mer i toppversjon med sammenlignbar motorisering. Selv om VW Touran fram til n\u00e5 har v\u00e6rt en typisk dieselbil, forventer import\u00f8ren st\u00f8rre dreining mot bensinmotor i denne modellen.\n\nDet er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 med erfaringene fra v\u00e5r testbil. Den er sprek og med 250 Nm dreiemoment sterk nok, selv n\u00e5r det kommer folk i baksetet og last i bagasjerommet.\n\n\n\n \n\nSKREDDERS\u00d8M: Siden du kan skyve p\u00e5 setene i 2. rad, kan du f\u00e5 plass til voksne helt bakerst. Men lav sitteh\u00f8yde gj\u00f8r at setene er best for barn. FOTO: Terje Bj\u00f8rnsen.\n\n#### **Testdata**\n\n60\u2013100 km/t, 4. gir: **7,3**\n\n60\u2013100 km/t, 5. gir: **10,4**\n\n60\u2013100 km/t, kickdown: **5,7**\n\n80\u2013120 km/t, kickdown: **7,8**\n\nSt\u00f8y tomgang, dBA: **40,3**\n\nSt\u00f8y 50 km/t, dBA: **60,1**\n\nSt\u00f8y 80 km/t, dBA: **65,1**\n\nSt\u00f8y 100 km/t, dBA: **67,7**\n\nTestforbruk, l/mil: **0,66**\n\n#### Kjappe girskift\n\nKommer du fra dieselbil, vil du sette stor pris p\u00e5 frav\u00e6rende motorlyd ved by- og sm\u00e5kj\u00f8ring. Dessuten s\u00f8rger girkassen for kjappe, korrekte girskift, og de sju utvekslingene passer godt for\u00a0 norske forhold.\n\nV\u00e5rt eneste ankepunkt er at den girer opp vel tidlig og s\u00e5 m\u00e5 gire ned igjen, gjerne i forbindelse med motbakker.\n\nI slike tilfeller er det smart \u00e5 vippe girspaken i sportsinnstilling. Kj\u00f8remessig minner VW Touran \u2013 ikke helt overraskende \u2013 om en stor Golf.\n\nFor det meste en positiv egenskap; lettkj\u00f8rt, kjapp i reaksjonen og god kontroll selv p\u00e5 glatt vinterf\u00f8re. Dessuten med flerbruksbilens store fortrinn: Glimrende oversikt fra f\u00f8rerplass.\n\n\n\n \nNESTEN GOLF: B\u00e5de f\u00f8rerplass og instrumentutforming har klare likhetstrekk med broder Golf. Bortsett fra litt mer vinkel p\u00e5 rattet, er det lite som skiller. FOTO: Terje Bj\u00f8rnsen\n\n#### Dunk og klonk\n\nLitt mindre positivt er det at vi kjenner igjen dunk og klonk fra hjulopphenget p\u00e5 st\u00f8rre ujevnheter, slik vi har opplevd p\u00e5 flere Golf-modeller. P\u00e5 biler til over 400 000 kroner burde det v\u00e6rt luket ut.\n\nFj\u00e6ringskomforten er satt opp til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den snille siden av VWfast, og passer dermed midt i blinken for familiefrakteren Touran.\n\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"P\u00c5 F\u00d8RSTE RAD: Forsetene er av god VW-kvalitet og VW Touran er en av de mest\nbehagelige flerbruksbilene p\u00e5 langtur. FOTO: Terje Bj\u00f8rnsen\")\n\n \nP\u00c5 F\u00d8RSTE RAD: Forsetene er av god VW-kvalitet og VW Touran er en av de mest behagelige flerbruksbilene p\u00e5 langtur. FOTO: Terje Bj\u00f8rnsen\n\n#### Masse plass og fleksibilitet\n\nGlansnummeret finner du selvsagt p\u00e5 innsiden av de noe intetsigende, men praktiske karosseriformene. I Norge leveres Touran standard som 7-seter og alle med kjennskap til familieturenes utfordringer, vil umiddelbart sette pris p\u00e5 b\u00e5de plass og fleksibilitet.\n\nDe rette karosserisidene s\u00f8rger for god bredde helt opp i hodeh\u00f8yde og tre individuelle bakseter med mulighet til \u00e5 justere ryggvinkel og i lengderetning er en av \u00e5rsakene til at du betaler ekstra i forhold til en stasjonsvogn.\n\n\n\n \nHELT FLATT: Med de to ekstrasetene sl\u00e5tt ned, er bagasjeromsgulvet helt flatt. Ikke like langt som i en stor stasjonsvogn, men med masse plass. FOTO: Terje Bj\u00f8rnsen.\n\nBagasjeromsgulvet er flatt med de to ekstrasetene nedsl\u00e5tt. VW oppgir volumet til 633 liter, v\u00e5re egne m\u00e5l og erfaringer tilsier at du f\u00e5r plass til det meste her.\n\n#### God benplass\n\nBenplassen i baksetet er s\u00e5pass sjener\u00f8s at du kan skyve setene p\u00e5 andre seterad ca. 10 cm framover (totalt justeringsmonn er ca. 20 cm) og fortsatt ha plass nok til at normalvoksne kan sitte behagelig i for- og bakseter.\n\nDa blir det ogs\u00e5 benplass nok til at voksne kan sitte i de to ekstrasetene, men begrensingen i sitteh\u00f8yde gj\u00f8r at det ikke er s\u00e6rlig behagelig p\u00e5 annet enn korte turer. For barn er situasjonen en annen og dermed gir de to sitteplassene bakerst en kj\u00e6rkommen fleksibilitet i lagsportenes og fritidsaktivitetens verden.\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | --------------- |\n| Produsent | **Volkswagen** |\n| Pris | **Fra 408.000** |\n\n### Konklusjon\n\nEn glimrende familiebil. Plass og fleksibilitet i toppklasse. Den kjennes i tillegg moderne og lettkj\u00f8rt ut i alt den foretar seg, godt hjulpet av en flott drivlinje.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n\n\n### Plutselig stiger prisen med 30 prosent\n\n\n\n### En del flerbruksbiler ser kjedelige og kassebilaktige ut, men det gjelder ikke denne modellen\n\n\n\n### Skoda Superb g\u00e5r rett i strupen p\u00e5 Passat\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f161cd9-08bc-4def-88a1-bbee5b5e74a2"} +{"url": "http://www.matpaabordet.com/2012/05/blabrmuffins.html?pfstyle=wp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:47Z", "text": "## fredag 25. mai 2012\n\n### Bl\u00e5b\u00e6rmuffins\n\n\n\nRiktignok er ikke norske bl\u00e5b\u00e6r i sesong enda, men jeg kunne rett og slett ikke dy meg. Laget med hvetekim og sammalt mel kan disse nesten regnes som sunne, men bare nesten. Spis de med m\u00e5te uansett.\n\n \nEnkle \u00e5 lage er de ogs\u00e5\\! Alle t\u00f8rre ingredienser r\u00f8res sammen, de 'v\u00e5te' ingrediensene r\u00f8res sammen og s\u00e5 blandes det v\u00e5te med det t\u00f8rre. Det gjelder \u00e5 ikke blande for mye, her er det absolut ikke behov for kj\u00f8kkenmaskin, du har bedre kontroll ved \u00e5 r\u00f8re for h\u00e5nd. Neste gang jeg lager disse skal jeg bytte ut bl\u00e5b\u00e6r med rosiner, eller banan og n\u00f8tter, eller eplebiter. Ikke la deg stoppe hvis du ikke har eller liker bl\u00e5b\u00e6r, bruk fantasien og lag din egen vri\\!\n\n \ndu trenger (til ca. 12 muffins)\n\n \n\n120g sammalt hvete grov\n\n120g hvetemel\n\n40g hvetekim\n\n2ts bakepulver\n\n1/4ts salt\n\n150g brun sukker\n\n180ml lettmelk\n\n60ml rapsolje\n\n2 egg\n\n1ts vaniljeekstrakt\n\n150g bl\u00e5b\u00e6r, vasker\n\n \n\ntopping\n\n1ss hvetekim\n\n1 1/2ss havregryn\n\n1/2ss brun sukker\n\n \n\novn temp 180C\n\n \n\nHa sammalt hvete, hvetemel, hvetkim, bakepulver, salt og brun sukker i en stor sl\u00e5l og r\u00f8r sammen. Bruk gjerne en visp. R\u00f8r sammen melk. olje, egg og vaniljeesktrakt i en annen bolle. Hell det v\u00e5te i det t\u00f8rre og r\u00f8r lett sammen med stor skje. N\u00e5r deigen er nesten ferdigblandet r\u00f8rer du bl\u00e5b\u00e6rene forsiktig inn.\n\n\n\nHell deigen i muffinsformer, ca. 2ss deig per form. Bland topping sammen og str\u00f8 over muffinsene. Sett i forvarmet ovn og stek i ca.20 minutter. Test med kakepinne f\u00f8r du tar de ut - pinnen skal komme ut ren. Server gjerne litt lunkne, eller helt avkj\u00f8lt. Muffins kan oppbevares i frysen om du \u00f8nsker - smaker godt en s\u00f8ndagsmorgen med en kopp ta for eksempel.\n\n\n\n#### 13 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMat p\u00e5 Bordet sa...\n\nKj\u00f8pte de p\u00e5 Ultra p\u00e5 Bryn :)\n\n 27. mai 2012 kl. 10:47 \n\n \n\nHege Olsen sa...\n\nHei \nAlt ser jo bare fantastisk godt ut, jeg er kokk selv og elsker \u00e5 koke hjemme ogs\u00e5, men sliter litt med hvem som skal spise alt, kommer jo til \u00e5 trille ut d\u00f8ren snart.... hehe...\n\n 28. mai 2012 kl. 13:45 \n\n \n\nWenche sa...\n\nJeg hadde en slump vaniljekrem jeg har brent inne med som jeg noen dager har tenkt \u00e5 putte i bl\u00e5b\u00e6rmuffins. Da jeg snublet over bloggen din, og du akkurat hadde lagt ut en muffinsoppskrift fikk jeg realisert prosjektet\\! \n \nDe var kjempegode\\!\n\n 28. mai 2012 kl. 20:59 \n\n\n\n\n\n@Hege - takk for hyggelig kommentar\\! Ikke alltid lett \u00e5 begrense seg her heller, pr\u00f8ver alltid \u00e5 ha en plan (alts\u00e5 gi det bort til noen) for baksten :) \n \n@Wenche - oi, bl\u00e5b\u00e6rmuffins med vaniljekrem, nam\\!\n\n 30. mai 2012 kl. 13:54 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei Ina, \nN\u00e5 har jeg laget muffins'ene dine men byttet ut bl\u00e5b\u00e6r med eplebiter og hadde litt kanel i toppingen. Men jeg skj\u00f8nner ikke at du kan ha f\u00e5tt 12 muffins ut av den oppskriften? Lurer p\u00e5 om mine former er st\u00f8rre en dine, samme sort riktignok, men jeg fikk bare 7 muffins ut av oppskriften... \nAnyway, har ikke smakt dem enda for de er i ovnen as we speak, men barna er superspente :-) \nHa en god s\u00f8ndag i dette deilige (??) sommerv\u00e6ret\\! \n \nNanna\n\n 3. juni 2012 kl. 09:45 \n\n\n\n\n\nMat p\u00e5 Bordet sa...\n\nHei Nanna \n \nDet kan nok hende at dine former var st\u00f8rre enn mine :) \nMine former m\u00e5ler ca. 5cm i diameter og er omtrent like h\u00f8ye... \nH\u00f8res veldig godt ut med eple og kanel\\!\n\n 7. juni 2012 kl. 12:34 \n\n \nTakk for oppskriften\\! Jeg lagde nettopp disse og de er deilige.\n\n 17. juli 2012 kl. 15:11 \n\nS\u00e5 flott\\! Glad for at du likte oppskriften\\!\n\n 17. juli 2012 kl. 22:29 \n\n## Favorittkonfekten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3017a841-d338-4c1c-aa7e-686211965f8a"} +{"url": "https://www.apotek1.no/graviditet/kvalme-under-svangerskapet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:01Z", "text": "# Kvalme under svangerskapet\n\nOmtrent 8 av 10 gravide kvinner er plaget av kvalme tidlig i svangerskapet og rundt halvparten kaster opp. Det kalles gjerne morgenkvalme, men for enkelte kan kvalmen vedvare utover dagen. Kvalme og oppkast har ingen skadelige effekter for fosteret, men p\u00e5virker livskvaliteten til den gravide.\n\n\n\nDe fleste opplever at kvalmen g\u00e5r over av seg selv mellom 12. og 15. svangerskapsuke, men det er ogs\u00e5\u00a0vanlig \u00e5 ha plager\u00a0fram til uke\u00a020.\u00a0Hos noen vedvarer plagene ogs\u00e5 etter uke 20.\u00a0Noen f\u00e5 har s\u00e5 uttalt kvalme at det medf\u00f8rer vekttap, utt\u00f8rring og elektrolyttforstyrrelser (forstyrret saltbalanse). Denne tilstanden kalles hyperemesis gravidarum, og kan ha alvorlige konsekvenser for den gravide og fosteret.\n\n## \u00c5rsak til kvalme under svangerskapet\n\n\u00c5rsaken til svangerskapskvalme er ukjent. En teori er at den store \u00f8kningen av graviditetshormoner i f\u00f8rste del av svangerskapet kan v\u00e6re \u00e5rsaken. Gravide som venter\u00a0den f\u00f8rstef\u00f8dde\u00a0eller flerlinger er hyppigere plaget med svangerskapskvalme. Det er ogs\u00e5 st\u00f8rre\u00a0risiko for \u00e5 f\u00e5 svangerskapskvalme dersom du ogs\u00e5 har hatt det i tidligere svangerskap.\n\n## N\u00e5r b\u00f8r du kontakte lege?\n\n - Hvis du ikke f\u00e5r i deg nok n\u00e6ring til normal vektoppgang, eller g\u00e5r ned i vekt.\n - Hvis du f\u00e5r blodig oppkast, eller oppkast som ser ut som kaffegrut.\n - Hvis du har tegn til utt\u00f8rring som munnt\u00f8rrhet, svimmelhet og mindre urin (den blir m\u00f8rkere og lukter sterkt)\n - Hvis du vurderer \u00e5 bruke kvalmestillende legemidler.\n - Dersom kvalme og oppkast\u00a0oppst\u00e5r etter uke 9 av svangerskapet\n\n## Gode r\u00e5d ved svangerskapskvalme\n\n - Spis sm\u00e5, men hyppige m\u00e5ltider.\u00a0Lettford\u00f8yelig mat\u00a0som\u00a0en t\u00f8rr kjeks, ristet br\u00f8d\u00a0eller knekkebr\u00f8d er ofte nok. Ikke la det g\u00e5 mer enn 2-3 timer mellom hver matbit. Kvalmen er ofte verst p\u00e5 tom mage.\n - Unng\u00e5 mat som er fettrik eller sterkt krydret.\n - Er du plaget av morgenkvalme b\u00f8r du\u00a0spise et lett m\u00e5ltid i sengen f\u00f8r du st\u00e5r opp. Ha gjerne et glass vann og litt kjeks st\u00e5ende p\u00e5 nattbordet eller f\u00e5 frokosten servert p\u00e5 sengen.\n - S\u00f8rg for at du f\u00e5r i deg nok v\u00e6ske. Det er varierer fra person til person, men ofte\u00a0tolereres kald, klar v\u00e6ske med kullsyre godt (eventuelt sur drikke). S\u00e6rlig om denne drikkes i sm\u00e5 porsjoner mellom m\u00e5ltidene. Unng\u00e5 koffeinholdige drikker.\u00a0\n - Unng\u00e5 for mye stress i hverdagen, s\u00f8rg for rikelig s\u00f8vn og hvile.\n - Akupressur ved h\u00e5ndleddet har vist \u00e5 kunne redusere svangerskapskvalme. Du kan\u00a0bruke armb\u00e5nd som ut\u00f8ver et lett trykk p\u00e5 et bestemt punkt (P6 eller neiguan-punktet)\u00a0p\u00e5 underarmen. Apotek 1 f\u00f8rer Sea Band som kan brukes til dette form\u00e5let.\n - De fleste klarer seg uten bruk av legemidler. Fors\u00f8k andre tiltak f\u00f8rst f\u00f8r du vurderer \u00e5 bruke legemidler. Bruk av kvalmestillende medisin b\u00f8r alltid vurderes i forhold til mulig risiko, og b\u00f8r derfor diskuteres med lege.\n\nIngef\u00e6rprodukter nevnes ofte i forbindelse med svangerskapskvalme. Det finnes f\u00e5 studier p\u00e5 sikkerheten ved bruk av ingef\u00e6r under graviditet, men\u00a0opptil 1 gram i d\u00f8gnet fordelt p\u00e5 flere doser anses som trygt.\u00a0Tilskudd av vitamin B6 (pyridoksin) kan ogs\u00e5 benyttes mot kvalme, men har ikke vist noen effekt mot oppkast.\u00a0Inntak av kosttilskudd\u00a0under svangerskapet b\u00f8r diskuteres med lege f\u00f8r bruk.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b18add2-5123-4e51-9d34-5b4edd118207"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Element%C3%A6r%C3%A5nder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:27Z", "text": "# Element\u00e6r\u00e5nder\n\n**Element\u00e6r\u00e5nder** er if\u00f8lge gammel folketro en type \u00e5nder som er knyttet til de fire elementene jord, vann, luft og ild i naturen. Den mystisk-kabbalistiske filosofien mente disse \u00e5ndene kunne ta synlig form som gnomer (jord\u00e5nder), undiner (vann\u00e5nder), sylfer (luft\u00e5nder) og salamandere (ild\u00e5nder).^(\\[1\\]) Forestillingen om slike \u00e5nder ble s\u00e6rlig utbredt etter en avhandling som Theophrastus Paracelsus skrev om fenomenet p\u00e5 1500-tallet. Der fortreller han blant annet at jord\u00e5ndene personifisere seg som dverger i jordas indre. Element\u00e6r\u00e5ndene forekommer i forskjellige skikkelser ogs\u00e5 i mange folkeeventyr i Europa.\n\n1. **^** Store norske leksikon om \u00abElement\u00e6r\u00e5nder\u00bb (fri gjenbruk av tekst)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e87cdced-5939-4df5-b9f2-4f9bd958528e"} +{"url": "http://caferampa.no/index.php/om-oss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:19Z", "text": "\n\n\n\n# Om oss\n\nCaf\u00e9 Rampa ligger i det gamle pakkhuset i Hommelvik.\u00a0\n\nVi satser mye p\u00e5 \"live\" musikk og er stolte av \u00e5 ha presentert en rekke store navn som bl.a. \u00c5ge Aleksandersen, Ole Paus, Stage Dolls og Askil Holm i v\u00e5re lokaler. Det er \u00e5pent for lunch og middager mandag til fredag. Rampa har kapasitet p\u00e5 inntil 120 personer og er et flott sted for firmasammenkomster, bursdager, bryllup, d\u00e5p, konfirmasjon osv... Vi skreddersyr et tilbud til deg og ditt selskap til enhver formell eller uformell anledning. Ring eller stikk innom for en prat, og vi kommer fram til et opplegg etter ditt \u00f8nske.\n\nSend oss gjerne en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du m\u00e5 aktivere javaskript for \u00e5 kunne se den.\n\nHjertelig velkommen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d23c0092-3543-4e51-ab81-383ee9802ccf"} +{"url": "http://www.biltema.no/no/Hjem/Sikkerhet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:48Z", "text": "# Sikkerhet\n\nEt hjem er mer enn bare fire vegger og et tak. For \u00e5 kunne sove sikkert, b\u00e5de hjemme og borte, gjelder det \u00e5 v\u00e6re trygg p\u00e5 at det viktigste i livet er godt beskyttet. V\u00e5rt sortiment tilbyr produkter innenfor brannsikkerhet, boligalarm og safer. Helt enkelt produktene som beskytter deg og eiendelene dine. \nFor at vi skal kunne utvikle v\u00e5r service og bli enda bedre, er det verdifullt for oss \u00e5 f\u00e5 synspunkter og forslag fra deg som kunde.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94feea4a-abc6-492d-9a99-b7eea642bc4e"} +{"url": "http://docplayer.me/97708-Et-kontantfritt-norge-enten-vi-vil-eller-ikke-kai-a-olsen-professor-i-informatikk-hogskolen-i-molde-universitetet-i-bergen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:21Z", "text": "# Et kontantfritt Norge - enten vi vil eller ikke\\! Kai A. Olsen, professor i informatikk, (H\u00f8gskolen i Molde/Universitetet i Bergen)\n\n1 Et kontantfritt Norge - enten vi vil eller ikke\\! Kai A. Olsen, professor i informatikk, (H\u00f8gskolen i Molde/Universitetet i Bergen) 1\n\n\n\n l I en unders\u00f8kelse for\")\n\n\n\n\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n23 Utfordring: Krav om \u00e5 ta imot kontanter l I dag er det et krav om at handelsn\u00e6ringen m\u00e5 ta i mot kontanter. l Schizofrene myndigheter: l P\u00e5 alle andre omr\u00e5der setter en krav om bruk av digitale l\u00f8sninger (mva, skatt, forskningss\u00f8knader m.m.) her setter en krav om kontanter\\! l Kontantkravet skaper ekstra kostnader for mange n\u00e6ringer, spesielt n\u00e5r kontantomsetningen blir liten. Kai A. Olsen, Kontantfritt Norge,\n\n l Spesifisere de butikker der jeg vil\")\n\n\n\n25 Kai A. Olsen, Kontantfritt Norge, Utfordringer: Mer fleksible betalingssystemer l l l l Som bankkunde vil jeg gjerne ha mulighet til \u00e5 personifisere sikkerhetsl\u00f8sninger Banken setter minimumskrav, jeg vil selv styre sikkerheten ut over dette, for eksempel: l Sette bel\u00f8psgrense for n\u00e5r kode skal gis (og en sum i uken) l Spesifisere de butikker der jeg vil handle kodefritt (innenfor en bel\u00f8psgrense og en sum) l Sperre for minibank eller kreve ekstra kode for uttak Etc., ideen er at hver og en av oss kan definere et sikkerhetssystem som passer bedre med v\u00e5r profil enn hva banken kan gj\u00f8re for alle sine kunder Det hele blir enklere for kunden samtidig som sikkerheten \u00f8kes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8c1f650-467d-416f-830c-1f20af5153f9"} +{"url": "http://www.visjonnorge.com/tv/ta-oss-inn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:05Z", "text": "\\* Til v\u00e5re kunder som velger SnapTV, s\u00e5 er vi ikke \u00e5 finne der per dags dato. Vi jobber med saken.\n\n## Parabol\n\nTV Visjon Norge sender hovedsakelig p\u00e5 Thor 5- og Astra 4A-satellitten\u00a0(tidl.\u00a0Sirius), som er de samme som NRK, TV2 og alle de andre skandinaviske TV-stasjonene sender fra. F\u00e5r du inn disse kanalene, beh\u00f8ver du bare \u00e5\u00a0reinnstallere kanallisten p\u00e5 din satellittmottaker. Du vil da finne TV Visjon Norge i kanaloversikten. Mange mottakere legger de nye kanalene til i slutten av listen. S\u00e5 hvis du ser der, vil du trolig finne oss.\u00a0\n\nDu trenger ikke ha kort i mottakeren din for \u00e5 motta TV Visjon Norge \u2013 Kanalen er s\u00e5kalt \u00abfree-to-air\u00bb og\u00a0er gratis. P\u00e5 Viasat-tuner m\u00e5 du ha et aktivt programkort for \u00e5 se TV Visjon Norge.\n\nHar du Canal Digital-parabol, ligger kanalen vanligvis p\u00e5 kanalplass nr. 177. \nHar du Viasat-parabol, finner du vanligvis\u00a0kanalen\u00a0p\u00e5 kanalplass nr. 203.\n\n### ***Hvis du trenger \u00e5 stille inn mottakeren manuelt bruker du f\u00f8lgende opplysninger:***\n\nKabel-TV eller fibertilkobling\n\nFor deg som abonnerer p\u00e5 en av Canal Digital's programpakker, vil du finne TV Visjon Norge her.\u00a0Om du ikke f\u00e5r inn TV-kanalen m\u00e5 du oppgradere med en digital dekoder.\u00a0Dekoderen passer til alle Canal Digitals kabelnett og gir deg TV Visjon Norge for en dr\u00f8y hundrelapp i m\u00e5neden. Har du problemer, ta\u00a0kontakt med Canal Digitals kundesenter p\u00e5 tlf 06090.\n\nP\u00e5 Viasat finner du oss\u00a0p\u00e5 kanalplassen er 320.\n\nKabelselskapet GET\u00a0som er store mange steder i landet, med hele 370\u00a0000 hustander,\u00a0videresender ogs\u00e5 TV Visjon Norge.\u00a0Her m\u00e5 du ogs\u00e5 ha en digital dekoder, som du f\u00e5r ved \u00e5 henvende deg til GETs kundesenter p\u00e5 tlf 02123. TV Visjon Norge er en del av de 70 valgfrie tilleggskanaler. \nOm du ikke vet hvem som eier kabelnettet der du bor, ta kontakt med din sameieforening, velforening eller nabolag.\n\nP\u00e5 GET finner du oss under p\u00e5 plass nr. 115. (eller under\u00a0Favoritter,\u00a0Favoritt og Familie HD)\n\nAltibox tilbyr ogs\u00e5 v\u00e5r kanal og h\u00f8rer til\u00a0gruppen\u00a0de kalder for \"Altibox TV Flervalg\" og bestilles som enkelkanal. \nFor \u00e5 kunne se\u00a0TV Visjon Norge via Altibox kommer det et ektragebyr p\u00e5 kr. 19,- m\u00e5neden (eller kr 228,- i \u00e5ret).\n\n### ***Finnes TV Visjon Norge i\u00a0ditt kabelnett uten at vi vet om det?***\n\nTa kontakt med oss for \u00e5 f\u00e5 ditt kabelnett listet her hos oss. Vil du v\u00e6re med \u00e5 spre opplysninger om TV Visjon Norge? Ta kontakt med din lokale leverand\u00f8r av kabel-TV og be dem om \u00e5 ta oss med i sitt programtilbud. TV Visjon Norge er en \u00abfree-to-air\u00bb-satellittkanal, som alle leverand\u00f8rer av kabel-TV fritt kan legge ut.\n\n## Digitalt bakkenett\n\nRiksTV bruker det digitale bakkenettet.\u00a0Det kreves ikke abonnement, men\u00a0et aktivert programkort\u00a0for \u00e5 kunne se p\u00e5 TV Visjon Norge. Kort f\u00e5r du tak\u00a0hos RiksTV eller din lokale tv-forhandler.\u00a0For mere informasjon sjekk RiksTV sine hjemmesider. \n\nDu finner kanalen p\u00e5 kanalplass 51. Du finner ogs\u00e5 kanalen under signalpakke \u00abMux 5\u00bb og\u00a0kategorien:\u00a0Religion.\n\n## TV Visjon Norge p\u00e5 web-TV\n\nFor deg som har internet, tilbyr vi ogs\u00e5 muligheten for \u00e5 se v\u00e5r kanal 24 timer i d\u00f8gnet. Alt du trenger er en datamaskin, en nettleser og h\u00f8ytaler. Du finner v\u00e5r web-tv p\u00e5 forsiden av v\u00e5r hjemmeside.\u00a0\n\nOm din maskin har et skjermkort med utgang DVI\u00a0eller HDMI (og din TV tilsvarende inngang),\u00a0kan du ogs\u00e5 koble datamaskinen din til TV-apparatet og se TV Visjon Norge p\u00e5 den m\u00e5ten.\n\n\u00a0\n\n*Oppdatert: 16. november 2015*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33fe47a2-8e90-4491-94c2-5ea619d0079b"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/486728", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:20Z", "text": "# For n\u00e5r det BBQ forkle bare vil ikke klippe det.\n\n\n\n Du skal ha en ferie fest.Du er kledd opp.Du serverer mat og drikke.Et forkle ville v\u00e6re hyggelig \u00e5 beskytte din perfekte cocktail kjole, men som \u00f8nsker \u00e5 dra ut den gamle marinara-farget \"Kiss the Cook\" uhyrlighet? \n \nVel, hvis det var meg, jeg foretrekker \u00e5 dekke den med noe s\u00e5nt som dette Rollings av Cinnamon fulle forkle fra IceMilk.Ikke bare vil det beskytte kl\u00e6rne dine fra disse lekre sm\u00e5retter du har pisket opp fra grunnen av (ikke sant?), Men det vil gj\u00f8re at du ser ut som du har det slik sammen at selv de minste detaljer i livet ditt er full av stil.Jeg mener se p\u00e5 det.Det er *nydelig* . \n \nN\u00e5 er det to ting du kan gj\u00f8re p\u00e5 dette punktet.Du kan bestemme at mens det er veldig pen (jeg vil ikke la deg hevde at), $ 85 er for mye \u00e5 betale for et forkle, og uansett, det er ogs\u00e5 fint for den type shindigs som skjer p\u00e5 huset ditt.Eller du kan bestemme at Nigella Lawson har ingenting p\u00e5 deg, og begynner \u00e5 se for seg alle parter du kommer til \u00e5 kaste i l\u00f8pet av de neste \u00e5rene mens du ser smashing.Ditt valg.\\~\n\n \n*Carrie* \n \n*\\[viarunswithtweezers\\]* \n \n*Finn h\u00e5ndlagde designer forkl\u00e6r og mer p\u00e5 Icemik.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c160543-18e4-42c8-9e6d-a7646745647a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Politiet-har-ikke-gjort-noe-straffbart-377553b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:45:31Z", "text": "# \\- Politiet har ikke gjort noe straffbart\n\nNina L\u00f8demel\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:30\n\nPublisert: 20.nov.2006 12:10\n\n \n - \n \nAlle polititjenestemenn som var involvert da trippeldrapsmannen ble skutt i bena, er n\u00e5 avh\u00f8rt.\n\nSpesialenheten for politisaker tror ikke politiet gjorde noe straffbart da de skj\u00f8t trippeldrapsmannen to ganger i foten l\u00f8rdag formiddag. Trippeldrapsmannen i Vestfold forskanset seg p\u00e5 en bensinstasjon i Gravdal i Andebu etter at han hadde drept s\u00f8nnen, faren og kj\u00e6resten sin.P\u00e5 bensinstasjonen l\u00f8snet han skudd f\u00f8r han satte seg inn i Volvoen sin og kj\u00f8rte noen kilometer.\n\n## To skudd i foten\n\nDa han stoppet bilen og gikk ut p\u00e5 et jorde fors\u00f8kte politiet \u00e5 forhandle med mannen, uten hell. Tjenestemennene l\u00f8snet da f\u00f8rst et varselskudd f\u00f8r de skj\u00f8t 38-\u00e5ringen to ganger i bena. Da valgte Sandefjordmannen \u00e5 ta livet av seg selv. Spesialenheten for politisaker ble koplet inn, men tror ikke at det ble gjort noe straffbart fra politiet sin side. \u2014 Ut ifra etterforskningen og avh\u00f8rene ser det ikke ut som politiet har gjort noe straffbart. Jeg m\u00e5 allikevel presisere at vi ikke har konkludert endelig i saken, sier regionleder i spesialenheten, Liv Marit Selje\u00e5sen til Aftenposten.no.\n\n## Alle avh\u00f8rt\n\nAlle tjenestemennene som var involvert i hendelsen er avh\u00f8rt. - Vi ser oss ferdige med avh\u00f8rene, med mindre noe helt nytt skulle dukke opp i saken, sier Selje\u00e5sen. Spesialenheten for politisaker venter fortsatt p\u00e5 resultatet av flere tekniske unders\u00f8kelser fra jordet der 38-\u00e5ringen tok sitt eget liv. De venter ogs\u00e5 p\u00e5 rettsmedisinsk obduksjon av mannen. Det kan ta flere uker f\u00f8r alle resultatene er klare.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69beaa8e-3fdf-42d2-ab50-5fe62bf80cce"} +{"url": "http://no.mustknowhow.com/blomster-2/krysspollinering-og-rose-hybrider", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:59Z", "text": "# Krysspollinering og rose hybrider\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen. \n\nNoen gartnere eller vanlige folk blitt s\u00e5 besatt av sine roser som de \u00f8nsker \u00e5 begynne \u00e5 lage sine egne hybrid roser, og en av de mest brukte metodene er krysspollinering. Det er utrolig \u00e5 vite at du har opprettet slike ting selv.\n\nNoen av verkt\u00f8y og materialer som du trenger er:\n\n - clippers\n - saks\n - plastposer\n - sm\u00e5 plastbeholdere\n - tusjpenn\n - etiketter\n - pinsett\n\n**Making the krysspollinering**\n\nF\u00f8rst av alt du trenger \u00e5 vite hva en hybrid rose er: det er et skapt avl to forskjellige typer roser.\n\nDu kan gj\u00f8re dette gjennom to metoder: f\u00f8rst av alt du kan pode to planter sammen, eller du kan befrukte fr\u00f8ene av en av de plantene med pollen fra andre anlegg. Den andre metoden er oppkalt krysspollinering. Det er en enkel og effektiv m\u00e5te \u00e5 lage hybrid roser.\n\n| |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| avl roser, blomster, hvordan \u00e5 lage hybrid roser, hybrid roser, krysspollinering, lage hybrid blomster, lage hybrid rose, lage rose hybrider, rose, rose og krysspollinering, roser, skape hybrid roser, steg hybrid |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f82ad3-b429-432c-8966-bae3db6c282d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dorbod", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:48Z", "text": "# Dorbod\n\n**Dorbod** for mongolene (kinesisk: \u675c\u5c14\u4f2f\u7279\u8499\u53e4\u65cf\u81ea\u6cbb\u53bf; pinyin: *D\u00f9'\u011brb\u00f3t\u00e8 m\u011bngg\u01d4z\u00fa Z\u00eczh\u00ecXi\u00e0n*) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilh\u00f8rer byprefekturet Daqing.\n\nFolketallet var p\u00e5 243\u00a0829 innbyggere i 1999.^(\\[1\\])\n\n1. **^** National Population Statistics Materials by County and City \u2013 1999 Period, *i* China County & City Population 1999, Harvard China Historical GIS\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdb652b4-f308-4327-9fb1-1555d1ed9242"} +{"url": "http://tv.kilroy.no/usa-hostels-hollywood-los-angeles", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:58Z", "text": "# USA Hostels - Hollywood (Los Angeles), California, USA\n\nUSA Hostels - Hollywood har fantastisk beliggenhet midt i hjertet av underholdningsdistriktet i\u00a0Los Angeles. USA Hostels Hollywood kan by p\u00e5 god stemning og\u00a0gratis frokost hver dag, best\u00e5ende av frisk frukt, pannekaker, br\u00f8d, frokostblanding, juice, kaffe og te. Hostellet byr ogs\u00e5 p\u00e5 gratis WiFi, senget\u00f8y, l\u00e5sbare bagasjeskap og muligheter for \u00e5 vaske t\u00f8y.\u00a0 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc513695-f5c8-4bb7-96af-47c13b98e2f1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Olsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:22Z", "text": "# Rudolf Olsen\n\n*M\u00e5 ikke forvirres med nev\u00f8 og kunstsamler (Petter Halfdan) Rudolf Fredrik Olsen (f\u00f8dt 1948)^(\\[1\\])*\nRudolf Olsen\n**Rudolf Fredik Olsen** (f\u00f8dt 29. september 1882 i Hvitsten, d\u00f8d 26. januar 1951) var en norsk skipsreder.^(\\[2\\])\n\nHan var s\u00f8nn av skipsreder Thomas Fredrik \u00abStore-Fred\u00bb Olsen (1857\u20131933) og Maren Sofie Hoelstad Enger (1860\u20131919). Rudolf Olsen var storebror til skipsreder Thomas Olsen (1897\u20131969) og via farens utenomekteskapelige forhold, ogs\u00e5 bror til billedkunstneren G\u00f6sta Hammarlund (1903\u20131987). Rudolf Olsen var n\u00e6r venn av sangerinnen Aase Bye (1904\u201391)^(\\[3\\])\n\nHan ble skipsfartsutdannet i Storbritannia, Frankrike og Belgia.^(\\[4\\]) Fra 1914 arbeidet han for farens rederi, der han sammen med kontorsjef Johan Ludvig Mowinkel M\u00fcller (1873\u20131940),^(\\[5\\]) ble partner i 1916 og firmaet ble til Fred. Olsen & Co.; fire \u00e5r f\u00f8r broren Thomas ble inntatt.^(\\[3\\]) Etter farens d\u00f8d av kreft i 1933 hadde firmaet over seksti skip^(\\[3\\]) som Rudolf og broren Thomas Olsen overtok. De var ogs\u00e5 engasjert i flere andre selskaper innen handel, industri og skipsfart.^(\\[4\\]) Blant annet tok Rudolf Olsen initiativet til etableringen av Det Norske Luftfartselskap og landets f\u00f8rste flyrute med passasjertrafikk som ble etablert mellom Bergen, Stavanger og Oslo den 7. november 1934.^(\\[3\\]) Med tilnavnet \u00abSvarte Rudolf\u00bb var han rederiets drivende kraft.^(\\[3\\])\n\nRudolf d\u00f8de av kreft i 1951. Hans bror fors\u00f8kte \u00e5 drive videre, men m\u00e5tte trekke seg tilbake p\u00e5 grunn av helsemessige \u00e5rsaker.^(\\[6\\]) Fra et ekteskap med Helene Feyer Andvord (1894\u20131973, senere gift med Nicolai Eger)^(\\[7\\]) hadde Rudolf et barn, datteren Sofie Helene Wigert (1913\u20131982). Da Rudolf d\u00f8de i 1951, var det en firmaklausul om at kvinner ikke hadde arverett. Dette innebar at rederiet i 1955 ble overtatt av s\u00f8nnen til Thomas Olsen, Fred. Olsen (skipsreder) (f\u00f8dt 1929, senere kalt \u00abLille-Fred\u00bb). Rudolf Olsens datter arvet betydelige verdier etter sin far og etablerte sitt eget rederi *Olsen Daughter A/S* i 1955.\n\n\n\nVillaen hans i Drammensveien (Oslo) fra 1918.\n\nOmkring 1918 fikk han oppf\u00f8rt privat residens i Drammensveien (Oslo) 80D med Ole Sverre som arkitekt. Videre hadde Rudolf Olsen i 1935 kj\u00f8pt store arealer p\u00e5 R\u00f8d-Dirhue landskapsvernomr\u00e5de p\u00e5 Tj\u00f8me og bygd feriehus der. Datteren og ektemannen Knut Wigert overtok dette. Det ble i familiens eie inntil hennes d\u00f8d i 1989, da Huitfeldt-\u00e6tten (datteren Sofie sin eks-mann) fikk rettens medhold p\u00e5 at de skulle overta eiendommen.\n\nOlsen var fra 1917 generalkonsul for Italia.^(\\[4\\]) Han ble i 1938 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.^(\\[4\\]) Ettersom han var mange\u00e5rig styremedlem for Dr. Holms Hotel bekostet han etableringen av \u00abRudolf Olsens vei\u00bb p\u00e5 Geilo.^(\\[8\\]) Datteren Sofie etterfulgte ham i styret. Han ble utnevnt til kommand\u00f8r av Italias kroneorden og av den belgiske Kroneordenen, var offiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og ridder av 1. klasse av Finlands hvite roses orden.^(\\[4\\]) Da han d\u00f8de i 1951 l\u00e5 det krans fra kronprinsparet (Kronprins Olav og Kronprinsesse M\u00e4rtha) der.^(\\[9\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af3ecb10-093d-47bd-ba34-67d7f6d1bfd8"} +{"url": "https://www.energica.no/_1000-klistremerker-for-gutter-9788278225547", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:12Z", "text": "##### Omtale 1000 klistremerker for gutter\n\n Boka er s\u00e5 stappfull av klistremerker at du kan g\u00e5 deg helt vill\\! Det er over 1000 klistremerker du kan bruke til \u00e5 pynte opp rommet ditt og tingene dine med. Dessuten er det noen supre tips om hvordan du kan lage egne spillekort, kule koder og mye mer. Det er bare \u00e5 sette i gang\\!\n\n## Energica - for sjel, kropp & sinn\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nD\u00f8ren til selvutvikling vender innover \u2013 Energica viser deg rommet for indre vekst. Vi gir deg b\u00f8ker, film, musikk, bruksting og velv\u00e6reprodukter som n\u00e6rer sjelen, kroppen og sinnet.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt p\u00e5 b\u00f8ker\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 19 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg b\u00f8ker innenfor spennende temaer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2772480-158c-4d73-92a6-bc252d058795"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppgradering-av-elektrisk-anlegg-i-enebolig/71996", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:51:16Z", "text": "# Anbud Oppgradering av elektrisk anlegg i enebolig \n\nRegistrert Dato: Onsdag 11. November 2009\n\nDet elektriske anlegget er gammelt og trenger generelt oppgradering. Kj\u00f8kken og bad skal flyttes, slik at kurser m\u00e5 legges om. Vi vurderer ogs\u00e5 varmekabler i gulv i underetasjen og eventuell varmepumpe. Dessuten trenger vi ha anbud fra r\u00f8rlegger p\u00e5 omlegging av r\u00f8rsystem i forbindelse med nytt bad og kj\u00f8kken. Vi vil gjerne ha et anbud p\u00e5 dette s\u00e5 fort som mulig. Befaring etter avtale.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "843526a2-c8e9-40d4-bb52-a0a2487bfe16"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/485706", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:31Z", "text": "# Hey baby, hva er ditt tegn?\n\n\n\n A blankey er en gave som jeg ikke bryr vi fikk altfor mange av da min datter ble f\u00f8dt.Det er en perfekt id\u00e9 n\u00e5r du har ingen anelse om hva de nye foreldrene har eller trenger, men vil ha noe mer minnesmerke-y enn bleier.Men dette tar den opp et hakk, b\u00f8r du vil at teppe \u00e5 v\u00e6re bare en er litt kulere enn de andre p\u00e5 dusjen. \n \nDenne h\u00e5nden sydd super koselig astrologi babyteppe er \ns\u00e5 veldig s\u00f8t, og en mer interessant m\u00e5te \u00e5 tilpasse det enn bare monogram.Den er laget av ombygginger ull gensere og bomull musselin, og du kan finne den tilgjengelig i alle 12 dyrekretsen skiltene, selvf\u00f8lgelig.Kanskje det er en gave som ble skrevet i stjernene? \n \nDu finner det p\u00e5 CMP Fave webshop My Sweet Muffin, som har blitt fullstendig redesignet og ser fantastisk.Noe som gj\u00f8r det lettere \u00e5 finne baby gaver du har til \u00e5 stoppe deg fra \u00e5 kj\u00f8pe.-Stephanie M\n\n*Swing \np\u00e5 over til My \nS\u00f8t Muffin og finne astrologi \nbabyteppe og mer baby gaver.* \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f39f017d-3817-487c-b4f8-d4245ad994a7"} +{"url": "http://www.visjonnorge.com/visjonsfamilien/vision-praise-team/nye", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:37Z", "text": "\n\n# Nye sangere og musikere\n\n000\nVi er stadig i behov av sangere og musikere og \u00f8nsker \u00e5 komme i kontakt med dyktige folk som har et kall til lovsang. Vi inviterer derfor alle som har et kall til denne tjenesten til \u00e5 st\u00e5 sammen med oss og f\u00f8re arbeidet videre, til \u00e5 ta kontakt med oss. I Bibelen leser vi at det var kontinuerlig lovsang i tempelet og de gjorde dette p\u00e5 skift. Vi leser i 1. Kr\u00f8n. 15 at de som var utvalgt til denne tjenesten var \"dyktiggjort\" til dette. Kong David var selv dyktiggjort til \u00e5 spille. Det kan du lese om i 1. Sam. 16. 14-23.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f74e37c-f9f4-4fc6-8478-7c6683af0a07"} +{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2009/02/dapskort_24.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:04Z", "text": "#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\nN\u00e6\u00e6\u00e6, s\u00e5 nydelig d\u00e5pskort\\!\\!\\! \n \nKlem Marianne:)\n\n 24. februar 2009 kl. 13:38 \n\n\n\n\n\nGry-Heidi sa...\n\n\u00c5hhh, s\u00e5 nydelig (som alltid)\\! \n \nKlem, Gry-Heidi\n\n 24. februar 2009 kl. 13:49 \n\n## Om meg\n\n\n\n - Meretekj \n Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8774e524-6725-4951-a1c1-480068c59295"} +{"url": "http://docplayer.me/733262-Arsmelding-og-regnskap-for-2011-stiftelsen-kim-senteret.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:47Z", "text": "1 \u00c5rsmelding og regnskap for 2011 Stiftelsen KIM-senteret V\u00e5r visjon: Mestring er m\u00e5let\n\n\n\n2 2 Stiftelsen KIM-senteret KIM-senteret ble etablert ved hjelp av prosjektmidler fra Extraspillet gjennom Helse og Rehabilitering i Samme \u00e5r opprettet prosjekteieren Mental Helse S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag en stiftelse som n\u00e5 har navnet Stiftelsen KIMsenteret. Stiftelsen fikk som oppgave \u00e5 drive prosjektet og legge til rette for videre drift etter den tre\u00e5rige prosjektperioden som ble avsluttet 31. mars Stiftelsen, som har drevet i ordin\u00e6r drift siden april 2001, ble dette \u00e5ret godkjent av Arbeidsdirektoratet som tiltaksarrang\u00f8r for Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og fikk i 2003 ogs\u00e5 tiltaket Arbeid med Bistand (AB). Lokalisering: KIM-senteret har sin virksomhet i Trondheim, fordelt i lokaler p\u00e5 fire forskjellige steder i midtbyen, Fjordgata 19, Fjordgata 40, Kj\u00f8pmannsgata 29 og Kj\u00f8pmannsgata 33. Innhold: Stiftelsens form\u00e5l Daglig leder har ordet Samarbeidspartnere Arbeidspraksis i skjermet virksomhet Arbeid med Bistand Avdelingene Personale, kompetanse, likestilling Milj\u00f8 (HMS) \u00d8konomi Medarbeiderunders\u00f8kelse h\u00f8st 2011 Regnskap for KIM-senteret 2010 Delregnskaper for tiltakene APS, AB og Reisverket 2010 Revisors beretning Styret i 2010 Styremedlemmer oppnevnt av MHST: Ansatte i KIM-senteret: Medarbeidere i KIM-senteret: Dagfinn Bj\u00f8rgen (leder) Stig Antonsen (nestleder) Ragnfrid R\u00f8vde Solberg Andreas Sch\u00f8nau Berit Okstad (til august) Bj\u00f8rn Ole Gilde - vara Iris Thorsen (fra august) Sindre Andresen - vara Eirik Roos, Trondheim kommune: St. Olavs Hospital Psykisk Helsevern: \u00c5se Riaunet\n\n og fikk i 2003 ogs\u00e5\")\n\n3 Stiftelsens form\u00e5l 3 Menneskers erfaringsbaserte kunnskap om hva som fungerer for den enkelte p\u00e5 veien tilbake til arbeid etter psykisk sykdom og all tilsvarende kunnskap samlet i de \u00e5rene stiftelsen har eksistert, ligger til grunn for alt arbeid i KIMsenteret. KIM-senterets m\u00e5l er \u00e5 utvikle tiltak hvor brukerne av tiltak innen rehabilitering og attf\u00f8rings sine erfaringer brukes for \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater slik at s\u00e5 mange som mulig kan n\u00e5 sine m\u00e5l. Brukernes erfaringer viser at det er viktig at denne prosessen gjennomf\u00f8res som ett l\u00f8p hvor den enkelte kommer i aktivitet s\u00e5 tidlig som mulig. Den ene fasen b\u00f8r automatisk g\u00e5r over i neste etter hvert som en er klar for det. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at noen kanskje m\u00e5 ta pauser i rehabiliteringsforl\u00f8pet, for eks. p\u00e5 grunn av midlertidig forverring av sykdommen. Erfaringene fra likemannsarbeidet ble lagt til grunn da KIM-senteret ble utviklet for gruppen mennesker med psykiske problemer og lidelser. Erfaringsutveksling for \u00e5 f\u00e5 bedre grunnlag for mestring i \u00e5 leve et godt liv med psykiske problemer er en av de viktigste grunnsteinene i KIM-senteret. Alle som \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve ut eller \u00f8ve opp arbeidsevnen sin skal kunne benytte seg av KIM-senteret. Derfor samarbeider KIM-senteret med alle viktige instanser innen det offentlige som har ansvar for mennesker med psykiske problemer sin behandling, rehabilitering og attf\u00f8ring. Alle kan s\u00f8ke inn deltakere for arbeidspraksis. Det er ogs\u00e5 anledning for den enkelte person \u00e5 s\u00f8ke seg inn p\u00e5 egen h\u00e5nd. Arbeidsledighet, problemer med skolegang og sosiale problemer kan ogs\u00e5 gi psykiske problemer. Derfor er ogs\u00e5 dette en m\u00e5lgruppe vi tar inn som medarbeidere hvis de \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve seg hos oss. M\u00e5let for alle som s\u00f8ker seg til KIMsenteret er \u00e5 komme ut i jobb. Vi legger derfor opp arbeidspraksisen slik at den skal passe til det ordin\u00e6re arbeidsliv n\u00e5r det gjelder muligheter for yrkesvalg etter endt opphold hos oss.\n\n\n\n4 4 Daglig leder har ordet Vi har et meget morsomt, interessant, spennende, krevende og utfordrende yrke, vi som jobber i KIM-senteret. Morsomt er det \u00e5 bli kjent med s\u00e5 mange flotte mennesker som s\u00f8ker seg til oss for arbeidspraksis. I 2011 hadde vi den glede \u00e5 arbeide sammen med n\u00e6rmere hundre forskjellige mennesker. Noen har v\u00e6rt hos oss lenge og er p\u00e5 veg ut i jobb eller skole. Det er ekstra morsomt n\u00e5r noen endelig f\u00e5r jobben de har ventet p\u00e5 s\u00e5 lenge. Det er interessant \u00e5 bli kjent med s\u00e5 mange forskjellige mennesker, tenk bare p\u00e5 den store kunnskapsmengden de til sammen har og kan dele med oss. Og alle erfaringene de sitter inne med, - fra tidligere arbeidsplasser, fra utdannelser eller rett og slett livserfaring som kan vise veg for andre. Det er dette som er s\u00e5 spennende\\! Her kommer det nye folk som kan l\u00e6re oss nye ting, utvide v\u00e5r horisont og gi oss enda st\u00f8rre forst\u00e5else for hvordan vi kan legge tilrette for at deres opphold her i KIM-senteret skal bli vellykket. Man l\u00e6rer s\u00e5 lenge man har elever har jeg h\u00f8rt bli sagt, det er et ordtak vi kan gj\u00f8re til v\u00e5rt her hos oss. At jobben er krevende er en selvf\u00f8lge. Full konsentrasjon hver time, hver dag. Det er sv\u00e6rt mange forskjellige saker som vi m\u00e5 konsentrere oss om, og vi m\u00e5 v\u00e6re fleksible for \u00e5 skifte fra den ene oppgaven til den neste n\u00e5r en flere mennesker st\u00e5r i k\u00f8 med ulike sp\u00f8rsm\u00e5l eller problemstillinger de \u00f8nsker svar p\u00e5. Det er ikke alltid en greier \u00e5 legge fra seg jobben n\u00e5r arbeids-dagen er ferdig hvis en ikke har f\u00e5tt ordnet opp i alle sakene som kom inn d\u00f8ra. Men desto bedre er avsluttingen p\u00e5 de dagene hvor vi vet at vi har l\u00f8st de fleste problemene. Utfordringene st\u00e5r i k\u00f8. Og la meg straks si; det er vanligvis ikke medarbeiderne som er utfordringene. \u00d8konomi er en utfordring, stor arbeidsmengde p\u00e5 den enkelte arbeidstaker er en utfordring, \u00e5 skaffe gode praksisplasser og fremtidige arbeidsplasser er utfordrende - - Men uten utfordringer s\u00e5 blir det jo lett kjedelig - - og det er det ingen av oss p\u00e5 KIM-senteret som \u00f8nsker. Vi tar utfordringen\\! Jeg \u00f8nsker dere alle en morsom, interessant, spennende, krevende og utfordrene arbeidsdag de e artig\\! Kirsti H. Rekdal Samarbeidspartnere Som tiltaksarrang\u00f8r for NAV blir n\u00e5 alle v\u00e5re medarbeidere s\u00f8kt inn gjennom sine veiledere p\u00e5 NAV-kontorene. Av v\u00e5re samarbeidsparnere er det dermed NAV som vi har mest kontakt med, men like viktig er v\u00e5rt samarbeid og kontakt med Trondheim kommune, Helse og velferdstjenesten St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern I 2011 har vi ogs\u00e5 inng\u00e5tt en samarbeidsavtale med firmaet Trondhjemsbygg AS om eksterne arbeidsoppgaver for avdeling Bygg & Vedlikehold.\n\n\n\n5 Tiltakene: APS arbeidspraksis i skjermet virksomhet KIM-senteret har i 2011 fra NAV hatt 10 faste APS-plasser. I tillegg har vi driftsst\u00f8tte til 12 plasser fra Trondheim kommune og St. Olavs Hospital. Fra september 2010 ble det i samr\u00e5d med NAV innf\u00f8rt en todeling av listene slik at vi n\u00e5 i praksis er tilbake igjen til v\u00e5rt tidligere system med statlige og kommunale plasser. Arbeidspraksis og oppf\u00f8lging er lik for begge grupper. APS gir tilrettelagt arbeidstrening som best\u00e5r av kartlegging, oppl\u00e6ring og undervisning. Andre viktige virkemidler er sosial trening, veiledning og motivering. Tiltaket skal bidra til \u00e5 pr\u00f8ve ut den enkeltes muligheter p\u00e5 arbeidsmarkedet og bidra til \u00e5 styrke deltakernes muligheter til \u00e5 komme i arbeid eller utdanning. Ogs\u00e5 dette \u00e5ret har vi hatt medarbeidere p\u00e5 eksterne APS-plasser. En periode med ekstern hospitering kombinert med tett oppf\u00f8lging kan v\u00e6re en hensiktsmessig overgang til AB. Ved slutten av 2011 sto det 40 p\u00e5 venteliste. 5 For deltakere i APSS er gjennomf\u00f8ringen slik: Antall deltakere 1/ herav kvinner 7 Inntak i l\u00f8pet av \u00e5ret 8 herav kvinner 3 Sluttet i l\u00f8pet av \u00e5ret 9 herav kvinner 5 Antall deltakere per 31/ herav kvinner 5 Slutt\u00e5rsak: Arbeid 4 herav kvinner 1 Utdanning 1 herav kvinner 1 Annet tiltak 2 herav kvinner 1 Uten tiltak 2 herav kvinner 2 Varighet i tiltaket for de som sluttet: Opp til mnd mnd mnd Deltakere fordelt p\u00e5 alder: Under \u00e5r Over 40 \u00e5r Deltakere per Deltakere som sluttet For deltakere i APSK er gjennomf\u00f8ringen slik: Antall deltakere 1/ herav kvinner 14 Inntak i l\u00f8pet av \u00e5ret 20 herav kvinner 5 Sluttet i l\u00f8pet av \u00e5ret 21 herav kvinner 10 Antall deltakere per 31/ herav kvinner 9 Slutt\u00e5rsak: Arbeid 1 herav kvinner 1 Utdanning 2 herav kvinner 1 Annet tiltak 1 herav kvinner 0 Uten tiltak 17 herav kvinner 8 Varighet i tiltaket for de som sluttet: Opp til til 10 mnd mnd mnd Deltakere fordelt p\u00e5 alder: Under \u00e5r Over 40 \u00e5r Deltakere per Deltakere som sluttet\n\n\n\n6 6 Arbeid med Bistand KIM-senteret har i 2010 hatt 1,5 tilretteleggerstilling for AB. Denne stillingsandelen har v\u00e6rt delt med 100/50 % p\u00e5 v\u00e5re to tilretteleggere. Totalt har 23 deltakere v\u00e6rt i tiltaket i l\u00f8pet av \u00e5ret. 21 var i tiltaket ved \u00e5rets begynnelse 13 sluttet av tiltaket i l\u00f8pet av \u00e5ret 2 nye ble s\u00f8kt inn 10 var i tiltak ved \u00e5rsskiftet 11/12 I alt 20 av deltakerne i tiltaket har v\u00e6rt p\u00e5 APS i KIM-senteret f\u00f8r de ble s\u00f8kt inn til AB. 3 av deltagerne ble s\u00f8kt direkte inn fra NAV. Yrker/bransjer deltakerne hospiterte ved i 2011: Kantine, pub, butikk, kiosk, skoleassistent, barnehage, snekkerverksted, renholdsverket, entrepren\u00f8rfirma, kontor, lager/truck. I oppf\u00f8lgingen av deltakerne er kontakten p\u00e5 arbeidsplassen viktig. Hvor ofte vi har kontakt er individuelt for hver deltaker og arbeidsplass. KIM-senteret videref\u00f8rte arbeidet med jobbklubb i M\u00e5let var \u00e5 \u00f8ke egeninnsats i jobbs\u00f8kerprosessen og trene p\u00e5 det man eventuelt er usikker p\u00e5 i forhold til jobbs\u00f8king. Tema for gjennomgang i jobbklubb har v\u00e6rt b.l.a. motivasjon, skrive cv og jobbs\u00f8knader, intervjuteknikk, kroppsspr\u00e5k, hvordan g\u00e5 frem for \u00e5 finne praksisplass og generell jobbs\u00f8kertips. For deltakere i AB er gjennomf\u00f8ringen slik: Alle kvinner menn Antall deltakere 1/ Inntak i l\u00f8pet av \u00e5ret Sluttet i l\u00f8pet av \u00e5ret Deltakere per 31/ Slutt\u00e5rsak: Arbeid: Annet tiltak Uten tiltak Varighet i tiltaket for de som sluttet: Opp til 2 mnd 2 til 8 mnd 8 24 mnd mnd Deltakere fordelt p\u00e5 alder: Under \u00e5r Over 40 \u00e5r Bildene i \u00e5rsmeldingen er tatt av: Elisabet Rosello Fjell-Weiseth som er medarbeider p\u00e5 avdeling Kaf\u00e9 No.19 Kurt-B\u00f8rre Sveinsen som er medarbeider p\u00e5 avdeling Kontoret og Grafisk Arne Hauge som er medarbeider p\u00e5 avdeling Kontoret og Grafisk. I tillegg er tre bilder fra v\u00e5rt arkiv.\n\n\n\n7 7 Avdeling Kaf\u00e9 No.19: Denne avdelingen holder til i Fjordgata 19. \u00c5pningstid for gjester er fra kl.10-17, men arbeidstid for ansatte og medarbeidere er selvsagt lengre da det ogs\u00e5 er mye arbeid som m\u00e5 gj\u00f8res f\u00f8r og etter stengetid I l\u00f8pet av \u00e5ret hadde arbeidsleder Andreas i alt 11 medarbeidere innom avdelingen. Ved \u00e5rsskiftet var tre fortsatt hos oss. Flere medarbeidere har ogs\u00e5 hatt anledning til \u00e5 hospitere i eksterne bedrifter. KIM-senteret f\u00f8lger fortsatt opp de som er i ekstern arbeidstrening. Dette vil bli utviklet videre i \u00e5ret som kommer, da det er en fin overgang til ordin\u00e6rt arbeidsliv. Vi \u00f8nsker alle velkommen innom til god mat hos et hyggelig vertskap\\! Avdeling Kontoret og Grafisk: Denne avdelingen holder til i 2. etg i Fjordgata 40. I 2011 har arbeidsleder Berit hatt 10 medarbeidere. Ved \u00e5rsskiftet var 7 fortsatt hos oss. \u00c5tte av medarbeiderne har v\u00e6rt p\u00e5 grafisk avdeling, tre har sluttet og fem er fortsatt hos oss ved \u00e5rsskiftet. Arbeidsoppgavene for de som h\u00f8rer til p\u00e5 Kontoret er i hovedsak alle oppgaver en kan tenke en god sekret\u00e6r skal v\u00e6re vant med. De som jobber p\u00e5 Grafisk har h\u00e5nd om det KIM-senteret trenger av brosjyrer og reklamemateriell, men hovedarbeidet er utgivelsen av KIM-magasinet hver m\u00e5ned. Magasinet er ogs\u00e5 \u00e5 finne p\u00e5 v\u00e5r internettside Avdeling Datadrift: I 2001 har ni medarbeidere hatt sin praksis i avd. Datadrift, og ved \u00e5rets slutt var 5 fortsatt i praksis hos arbeidsleder Jan Tore. Datadrift har verksted i Kj\u00f8pmannsgata 33, men arbeidsoppgavene krever at de stadig er p\u00e5 farten. De har bl.a. ansvar for \u00e5 holde nettverk, servere og maskiner i KIM-senteret oppdatert og i god stand. De har ogs\u00e5 ansvar for drift og oppdatering av v\u00e5re tre internettsider. De tar ogs\u00e5 p\u00e5 seg oppdrag for private som trenger hjelp til \u00e5 installere programmer eller \u00e5 fjerne virus. De kan ogs\u00e5 ta p\u00e5 seg \u00e5 spesial-bygge datamaskiner etter kundenes \u00f8nske.\n\n\n\n8 8 Avdeling Bygg & Vedlikehold: B\\&V har kontoret sitt i Kj\u00f8pmannsgata 33, men har det meste av arbeidsdagene sine utenfor huset. I 2011 hadde arbeidsleder Sven Olav 10 medarbeidere, ved \u00e5rsskiftet var sju fortsatt hos oss. Avdelingen inngikk dette \u00e5ret en avtale med firmaet Trondhjemsbygg AS om \u00e5 ta ulike oppgaver for som passet til v\u00e5r arbeidsutpr\u00f8ving. Det har f\u00f8rt til mange interessante oppgaver, fra skifting av vinduer i et borettslag, rehabilitering av yttervegger i et annet borettslag og innvendig oppussing i ulike typer hus og leiligheter. Avdelingen er ogs\u00e5 god \u00e5 ha n\u00e5r vi har oppdrag som m\u00e5 gj\u00f8res i egne avdelinger - vedlikehold er en viktig oppgave \u00e5 skj\u00f8tte Avd. Brukthandleriet Sirkulus: I 2011 har 16 medarbeidere v\u00e6rt p\u00e5 Sirkulus, og ved \u00e5rsskiftet var sju medarbeidere fortsatt p\u00e5 praksis hos arbeidsleder Kristin. Sirkulus holder til i Kj\u00f8pmannsgata 33. Butikken er den synlige arbeidsplassen men mye arbeid foreg\u00e5r ogs\u00e5 med henting og bringing av varer, sortering og ivaretakelse av det som m\u00e5 vente p\u00e5 tur i butikken. Arbeidsoppgavene er mange og mangesidig, kundebehandling og salg er det som synes best, men det er utrolig mye rydding, vasking, prising og utstilling av varer. Vi er medlem av Midtbygruppen og hvert \u00e5r er ogs\u00e5 Sirkulus med i Mystery Shopper med tilbakemelding p\u00e5 salg og kundebehandling. Avdeling Reisverket: Reisverket holder til i Kj\u00f8pmannsgata 29. I \u00e5rene 2008 til 2010 var all aktivitet der og p\u00e5 eksterne oppdrag. I 2011 ble prosjektet omarbeidet i samr\u00e5d med NAV og tidlig p\u00e5 h\u00f8sten kunne vi presentere Nytt Reisverk som besto av tre mnd. kurs med arbeids-praksis og med videre tre mnd. i ekstern eller intern arbeidspraksis etterp\u00e5. Til venstre vises kursrommet som ble satt i stand for deltakere og forelesere, og er n\u00e5 brukt til to kurs, ett h\u00f8sten 2011 og ett v\u00e5ren Kursene er blitt meget godt mottatt og skal fortsette ogs\u00e5 i h\u00f8sthalv\u00e5ret 2012.\n\n\n\n9 Personale, kompetanse, likestilling Kim-senterets personale har i 2011 best\u00e5tt av 13 kvinner og 10 menn. Disse er fordelt slik: 9 Kvinner Menn \u00c5rsverk Faste ansatte ,98 Nytilsatt fast ansatte 1 2 1,40 Vikarer 1 2 0,15 VTA-tilsatte 2 2 0, ,35 Nye ansatte: Det er tilsatt tre nye i faste stillinger, en tilrettelegger i AB, en butikkmedarbeider p\u00e5 avdeling Sirkulus og en kokk/servit\u00f8r p\u00e5 Kaf\u00e9 No.19 Sykefrav\u00e6r: Vi har i 2011 hatt lite sykefrav\u00e6r i forhold til tidligere \u00e5r. Totalt l\u00e5 sykefrav\u00e6ret for \u00e5ret p\u00e5 6,3 % - av dette var 2,47 egenmeldinger Vikariater: Vi har hatt vikarer i korte engasjementer ved avd. Kaf\u00e9 No.19, Reisverket og Sirkulus. \u00c5rsverk dir. involvert i tjenester for medarbeidere: 12,7. Vi har ingen stillinger for oppl\u00e6ring av medarbeidere innen grunnskole, videreg\u00e5ende eller h\u00f8yere utdanning. Ansattes kompetanse og tiltak for kompetanseheving: Vi mener v\u00e5re ansatte har god kompetanse innen de arbeidsomr\u00e5der de har ansvar for. Vi har lagt vekt p\u00e5 yrkeskompetanse og evnen til arbeidsledelse hos v\u00e5re arbeidsledere og kunnskap om attf\u00f8ring, hjelpetiltak og de offentlige tjenestene hos ansatte i attf\u00f8ringsfaglig team. Vi driver kontinuerlig arbeid med kompetanse\u00f8kning for alle ansatte gjennom ukentlige m\u00f8ter hvor kunnskap om psykisk helse, hjelpeapparatet og skole/arbeidsliv blir formidlet. I 2011 har 10 av v\u00e5re ansatte deltatt i tre-dagers kurs i tre ulike programmer for interessekartlegging av medarbeidere i arbeidstrening, noe vi allerede har hatt sv\u00e6rt god nytte av i arbeidet. Videre har fem ansatte deltatt p\u00e5 yrkesfaglige kurs og seminarer. For KIM-senterets ansatte har det totalt v\u00e6rt i alt 82 dager oppl\u00e6ring som gir et snitt p\u00e5 5,1 per pers. Det er utarbeidet plan for kompetanseheving for kommende \u00e5r Likestilling i KIM-senteret: Ved nytt\u00e5r 2011 er det ansatt 10 kvinner i til sammen 8,3 \u00e5rsverk og 6 menn i til sammen 5,1 \u00e5rsverk. To avdelinger bare kvinnelige ansatte, tre avdelinger har bare mannlige ansatte og en avdelinger har 2 kvinner og en mann ansatt. Attf\u00f8ringsfaglig team har 4 kvinnelige og 1 mannlig ansatte. Stiftelsens styre har i 2010 best\u00e5tt av 4 menn og 3 kvinner. Gjennomsnittsl\u00f8nn for de kvinnelige ansatte er p\u00e5 \u00e5rsbasis kr , mens tilsvarende for menn er kr\n\n\n\n10 10 Hvert \u00e5r har ansatte i KIM-senteret to seminardager, en planleggingsdag i november/desember og en evalueringsdag i m\u00e5nedsskiftet mai/juni. F\u00f8r holdt vi disse m\u00f8tene p\u00e5 forskjellige plasser hvor det var gode m\u00f8terom, men det siste \u00e5ret har vi v\u00e6rt s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 tilbringe dagene hjemme p\u00e5 kj\u00f8kkenet hos v\u00e5r attf\u00f8ringsfaglige leder Elisabeth Paulsen. Disse bildene har sneket seg inn et \u00e5r fortidlig i forhold til at dette er \u00e5rsberetning for Det er tatt 23. mai 2012 og de som evaluerer, (og koser seg) denne dagen er fra venstre \u00f8verste bilde: daglig leder Kirsti H. Rekdal, arbeidsleder Sven Olav Moe, prosjektleder og koordinator Stina Evertsen, arbeidsleder Lasse Rekdal, arbeidsleder Jorun S\u00e6ter, arbeidsleder Berit Gaustad, tilrettelegger og koordinator Kristin Ytterb\u00f8 og husvert og attf\u00f8ringsfaglig leder Elisabeth Paulsen.\n\n denne dagen er fra venstre \u00f8verste bilde: daglig leder Kirsti H.\")\n\n11 Milj\u00f8 (HMS) \u00d8konomi 11 KIM-senterets lokaler ligger fordelt p\u00e5 fire adresser i Trondheim, i Fjordgata 19, Fjordgata 40, Kj\u00f8pmannsgata 29 og Kj\u00f8pmannsgata 33 (Brygga). Bedriften har liten eller ingen aktivitet som forurenser eller p\u00e5virker det ytre milj\u00f8et i negativ retning. H\u00f8sten 2011 tegnet vi avtale med Din bedriftshelsetjeneste. Vi har allerede f\u00e5tt god hjelp til gjennomf\u00f8ring av vernerunder og planen er ogs\u00e5 at vi skal ha fire totimers fellesm\u00f8ter sammen med alle ansatte. Det foreg\u00e5r hele tiden arbeid for \u00e5 forbedre det fysiske arbeidsmilj\u00f8et p\u00e5 de enkelte avdelingene Siden h\u00f8sten 08 har vi jobbet aktivt med brannhindene forebygging i Kj\u00f8pmannsgata 33. Det gjennomf\u00f8res daglige sjekkerunder i brygga og gjennomf\u00f8res ogs\u00e5 oppl\u00e6ringsrunder med alle nye medarbeidere. Det er ogs\u00e5 innf\u00f8rt tilsvarende informasjonsrunder med medarbeidere i de andre lokalene vi har. I disse husene er det huseier som har ansvar for brann\u00f8velser og sjekkerunder. Bedriften har siden september 2003 v\u00e6rt innmeldt som IA-bedrift. Vi har hatt godt samarbeid med NAV Arbeidslivssenter hvor vi har f\u00e5tt hjelp og veiledning ved behov. Sammenligning sykefrav\u00e6r 2011 til ,3 9,7 16,05 14,2 Sykefrav\u00e6ret har i snitt for 2011 g\u00e5tt betydelig ned selv om vi i 4. kvartal l\u00e5 noe h\u00f8yere enn \u00f8nsket. Det er ikke levert klagesaker til KIM-senteret i Ogs\u00e5 dette \u00e5ret har v\u00e6rt meget travelt \u00e5r med flere kostnadskrevende gj\u00f8rem\u00e5l. I Kj\u00f8pmannsgata 33 har vi gjort ferdig m\u00f8terommet som m\u00e5tte v\u00e6re klart til Reisverket startet sin kursvirksomhet p\u00e5 h\u00f8sthalv\u00e5ret. Kursrommet ble meget bra. N\u00e5 har vi et stort, lyst og luftig lokale som kan romme opp til 20 personer. Kostnadene med denne ferdigstillelsen er dekket av investeringstilskuddet bevilget av NAV ved starten av Reisverket. Utgiftene er ikke aktivert i balansen som \u00f8kning i v\u00e5re anleggsmidler siden de er dekket av investeringstilskuddet. Forberedelser til det branntekniske arbeidet fortsatte i Styret besluttet at vi skulle leie inn fagkompetanse fra firmaet Ramb\u00f8ll til dette arbeidet til en sum p\u00e5 inntil Kr ble benyttet til dette form\u00e5let. V\u00e5re tilskudd fra NAV har i 2011 for alle tiltak samlet v\u00e6rt kr mens Trondheim kommune og St. Olavs Hospital PH ogs\u00e5 i h\u00f8y grad bidro til \u00e5 opprettholde omfanget av tiltaksplasser. Deres driftstilskudd var i 2010 samlet kr KIM-senterets eget bidrag gjennom v\u00e5re salgsinntekter steg fra fjord\u00e5ret med kr til kr for Avdelingene som hadde best \u00f8kning i sitt salg var dette \u00e5ret var Sirkulus med en \u00f8kning p\u00e5 32 % og Bygg & Vedlikehold med en \u00f8kning p\u00e5 31,5 %. \u00c5rets regnskap avsluttes med et overskudd p\u00e5 kr som overf\u00f8res til egenkapital. Fremtidsutsikter: Vi mener vi er p\u00e5 riktig vei for \u00e5 kunne \u00f8ke egen inntjening samtidig som vi skaper bedre arbeidstreningsoppgaver. Med bakgrunn i dette og et fortsatt \u00f8kende behov for arbeidspraksisplasser for mennesker med psykiske problemer finner styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og \u00e5rsregnskapet for 2011 er satt opp under denne forutsetning.\n\n\n\n12 12 Medarbeiderunders\u00f8kelse h\u00f8sten 2011 P\u00e5 h\u00f8sthalv\u00e5ret satte vi i gang en ny sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant v\u00e5re medarbeidere igjen. 27 medarbeidere deltok denne gang s\u00e5 og si det samme antallet som ved den f\u00f8rste sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen i Vi har endret litt p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene, men i hovedsak dekkes de samme omr\u00e5dene. I alt ble det stilt 33 sp\u00f8rsm\u00e5l, men i denne lille presentasjonen har vi tatt med en bunke highlights. Hele unders\u00f8kelsen kan leses p\u00e5 v\u00e5r nettside Informasjon: Hvordan var informasjonen du fikk ved oppstart i KIMsenteret? N= Sv\u00e6rt god Meget god God Noen lunde Ikke god nok Vet ikke 27 11,11 % 29,63 % 37,04 % 18,52 % 3,70 % 0,00 % Kartlegging: Har du f\u00e5tt god Sv\u00e6rt Meget Ikke god N= God Noen lunde Vet ikke kartlegging av dine god god nok behov i KIM-senteret? 26 23,08 % 30,77 % 19,23 % 23,08 % 3,85 % 0,00 % Tilrettelegging: Har KIM-senteret Sv\u00e6rt Meget Ikke god N= God Noen lunde Vet ikke tilrettelagt tilstrekkelig god god nok for deg? 27 14,81 % 25,93 % 37,04 % 3,70 % 3,70 % 14,81 % Rapporter til NAV: Gir kvartalsrapportene Sv\u00e6rt Meget Ikke s\u00e6rlig Ikke bra N= Bra Vet ikke et riktig bilde av din bra bra bra nok situasjon og utvikling? 27 18,52 % 25,93 % 29,63 % 0,00 % 3,70 % 22,22 % Medvirkning: Hvilken medvirkning Sv\u00e6rt Meget Ikke s\u00e6rlig Ikke bra N= Bra Vet ikke har du p\u00e5 kvartalsrapportene? 26 15,38 % 26,92 % 30,77 % 0,00 % 0,00 % 26,92 bra bra bra nok % Utpr\u00f8ving: F\u00e5r du pr\u00f8vd ut din Sv\u00e6rt Meget Ikke s\u00e6rlig Ikke godt N= Godt Vet ikke arbeidsevne i godt godt godt nok praksisen? 27 14,81 % 33,33 % 37,04 % 3,70 % 3,70 % 7,41 % Oppl\u00e6ring: F\u00e5r du tilstrekkelig Sv\u00e6rt Meget Ikke s\u00e6rlig Ikke godt N= Godt Vet ikke oppl\u00e6ring i godt godt godt nok arbeidsoppgavene? 26 26,92 % 23,08 % 42,31 % 3,85 % 3,85 % 0,00 % Bistand: Har KIM-senteret I sv\u00e6rt I stor I sv\u00e6rt liten Ikke f\u00e5tt Ikke hatt N= Noe bist\u00e5tt deg i forhold til stor grad grad grad bistand behov andre hjelpeinstanser? 27 3,70 % 0,00 % 14,81 % 11,11 % 14,81 % 55,56 % Forn\u00f8yd? Hvor forn\u00f8yd er du med Sv\u00e6rt Godt Ikke helt Missforn\u00f8yd N= Forn\u00f8yd KIM-senterets sett forn\u00f8yd forn\u00f8yd forn\u00f8yd under ett? 27 11,11 % 37,04 % 37,04 % 14,81 % 0,00 %\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d31e6924-507b-49e6-81c8-14218ab5ebd2"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/1026-yan-friis%E2%80%99-pinlige-m%C3%B8te-med-mccartney", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:01Z", "text": "\n\n 2. desember 2011 \n\n## Yan Friis' pinlige m\u00f8te med McCartney\n\nAbbey Road 1980. Presselansering av albumet 'McCartney II'. Jeg fikk audiens i forkant oppe i kontrollrommet for \u00e5 overrekke et av de redselsfulle diplomene for \u00e5rets ditt eller datt fra Det Nye. McCartney elsker \u00e5 vinne priser. Han tok imot meg som en gammel venn. \n \nEt par timer senere. McCartney har unnagjort intervjurunden fra bord til bord nede i studio. Vi satt tre pressefolk ved hvert lille bord, og han ga 15-20 minutter til hvert bord. Jeg satt uheldigvis ved det f\u00f8rste, s\u00e5 da han var ferdig ved mitt bord var det ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 sitte i Abbey Road, i samme rom som The Beatles spilte inn nesten alle sine klassikere, og pimpe vin. Som mange vet gir vinpimping konsekvenser, s\u00e5 mitt tredje m\u00f8te med McCartney denne dagen skjedde derfor p\u00e5 det legendariske toalettet The Beatles brukte mellom slagene. Det var tomt bortsett fra den ene b\u00e5sen. Der, med \u00e5pen d\u00f8r og ryggen til, sto selveste Paul. Vinglad og oppr\u00f8mt utbr\u00f8t jeg: Aha\\! You are human\\! Hvilket utl\u00f8ste en angstreaksjon fra den legendariske popstjernen. Han vred seg nerv\u00f8st rundt for \u00e5 se hvem som br\u00f8lte til ham, og plask gikk str\u00e5len i veggen. Den blivende Sir Paul var utrolig kjapp ved h\u00e5ndvasken mens jeg fors\u00f8kte \u00e5 innlede en samtale med ham om Beatles' uutgitte innspillinger. Han mumlet noe til svar mens han pliret mot utgangsd\u00f8ren, og stor var hans lettelse da Linda tittet bekymret inn. 'Ah, Linda\\!', sa han, 'I thought I heard you, I'm coming.' \nVi skulle imidlertid m\u00f8tes igjen flere ganger. Blant annet i Drammenshallen f\u00f8r konserten der i 1989. Jeg visste at det kom til \u00e5 bli en kjedelig pressekonferanse: Pressen plassert i stoler, Paul og Linda plassert oppe p\u00e5 et podium med mikrofoner. Upersonlig, ingen n\u00e6rkontakt. Men jeg hadde en plan. I Det Nyes redaksjon sto en stabel uavhentede diplomer (av samme type som Paul fikk i 1980), blant annet en til Smokie. Jeg fikk laget ny tekst: '\u00c5rets album: Flowers In The Dirt.' Det s\u00e5 flott ut i glass og ramme, og pris-k\u00e5t som McCartney er, regnet jeg med at han ikke ville stusse over at prisen for \u00e5rets album 1989 ble delt ut lovelig tidlig. Og ganske riktig. Da pressekonferansen var over, reiste Paul og Linda seg for \u00e5 smette ut. Det var p\u00e5 forh\u00e5nd meldt at ingen fikk sp\u00f8rre om autografer og slikt. Men jeg var lynrask, ropte: 'Award\\!' og klatret opp p\u00e5 podiet med diplomet i glass og ramme. Paul lyste opp, stoppet og kom tilbake. Jeg overrakte diplomet, lirte av meg noe t\u00f8v, og viste ham fotografiet fra 1980, ikke for \u00e5 minne ham p\u00e5 tildragelsene fra toalettet, men for \u00e5 sikre meg autografen p\u00e5 bildet. Hvilket han ga meg med stor glede. \nNoen har autografen til Paul. Noen har bilde av seg med Paul. Men f\u00e5 har bilde av seg med Paul signert av Paul. \n \n**Friis: - Mitt liv som linselus** \n \nYan Friis - kjent som programleder p\u00e5 Nrk og journalist i Det Nye og Vi Menn - er thailandsvenn p\u00e5 sin hals. Han har hus i Jomtien hvor han og familien er flittige gjester. Gjennom flere ti\u00e5r har Friis m\u00f8tt markante personer innen blant annet musikk, politikk og idrett rundt omkring i verden gjennom sitt journalistvirke. Vi har f\u00e5tt ta en titt i arkivene hans. \n \n*Thailands Tidende utgave 10/2011*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "650943ed-b903-4ca7-9b6f-803b7ea57fa6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Advarte-mot-militar-maktbruk-ved-Svalbard-422555b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:37Z", "text": "# Advarte mot milit\u00e6r maktbruk ved Svalbard\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:27\n\nPublisert: 14.jan.2006 10:48\n\n \nF\u00f8r det mislykkede fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 oppbringe den russiske tr\u00e5leren \u00abElektron\u00bb advarte forsvarssjef Sverre Diesen om konsekvensene av milit\u00e6r maktbruk i omr\u00e5det.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI et hemmeligstemplet notat advarte forsvarssjefen i sterke ordelag mot konsekvensene av milit\u00e6r maktbruk i vernesonen rundt Svalbard, skriver VG.\n\nNotatet ble utarbeidet tidligere i h\u00f8st, f\u00f8r Kystvaktens mislykkede fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 stoppe den russiske tr\u00e5leren for ulovlig tr\u00e5lerfiske i oktober i fjor.\n\nForsvarsminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen (a) ble informert om dette f\u00f8rst etter hendelsen.\n\nI notatet advarer forsvarssjefen mot kanonb\u00e5tdiplomati, som han frykter kan f\u00f8re til alvorlige politiske og milit\u00e6re tilbakeslag og risiko for tap av menneskeliv.\n\n\n\nSverre Diesen (t.v.) advarte om milit\u00e6r maktbruk i Barentshavet f\u00f8r \u00abElektron\u00bb-saken. Til h\u00f8yre: general Arne B\u00e5rd Dahlhaug.\n\nOLAV OLSEN\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26a71c6f-833c-459f-a601-1da9cf6a0cfe"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skulle-lare-a-svommebrFunnet-livlose-i-sjoen-350669b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:48Z", "text": "# Skulle l\u00e6re \u00e5 sv\u00f8mme:\\
Funnet livl\u00f8se i sj\u00f8en\n\nMorten Andersen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 02:16\n\nPublisert: 09.jun.2007 21:01\n\n - \n \n Tre jenter var involvert i en badeulykke i Stokke ved T\u00f8nsberg. Her trilles en av dem inn p\u00e5 Sykehuset i Vestfold. FOTO: PER ANNAR HOLM \n\nTre jenter fikk sv\u00f8mmeoppl\u00e6ring av 11-\u00e5ring.\n\nTre jenter p\u00e5 14, 18 og 22 \u00e5r ble fl\u00f8yet med luftambulanse til Sykehuset i Vestfold i T\u00f8nsberg etter at de ble funnet livl\u00f8se i sj\u00f8en ved Rakkevik i Stokke kommune utenfor T\u00f8nsberg l\u00f8rdag kveld.\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt melding fra sykehuset om at alle jentene er utenfor livsfare, sier operasjonsleder Einar Paulsen i Vestfold politidistrikt til Aftenposten.no.\n\nSykehuset Vestfold opplyser i en pressemelding at de tre har f\u00e5tt moderate skader. Tilstanden er stabil og de tre er under behandling.\n\n## Drev sv\u00f8mmetrening\n\n\u00c5rsaken til ulykken er ikke kjent, men de tre jentene, som er av utenlandsk opprinnelse, drev sv\u00f8mmetrening sammen med en 11 \u00e5r gammel norsk jente.\n\n\u2014 De har v\u00e6rt ute sammen med en noe yngre norsk jente for \u00e5 sv\u00f8mme, men det er litt uklart i hvilken grad de var sv\u00f8mmedyktige, sier Paulsen.\n\nIf\u00f8lge politiet skulle den 11 \u00e5r gamle jenta l\u00e6re de tre vennene sine \u00e5 sv\u00f8mme.\n\n\u2014 11-\u00e5ringen har det ganske trist og leit n\u00e5, sier Paulsen.\n\n\u2014 Omstendighetene rundt ulykken kan jeg ikke si s\u00e5 mye om enn\u00e5. Vi m\u00e5 snakke med de involverte parter f\u00f8rst, sier han.\n\n## Funnet livl\u00f8se\n\nPolitiet fikk melding om badeulykken ved 20.30-tiden l\u00f8rdag kveld\n\n\u2014 Meldingen gikk ut p\u00e5 at tre barn hadde g\u00e5tt under. Samtlige ble brakt p\u00e5 land, og de ble gitt medisinsk behandling, sier Paulsen.\n\nPolitiet vet ikke hvem som plukket de tre jentene opp fra vannet.\n\nJentene fikk etter kort tid hjelp fra helsepersonell.\n\n\u2014 Jentene var livl\u00f8se da de ble funnet, men de pustet like etterp\u00e5, sier Paulsen.\n\n## Leter ikke etter flere\n\nDet er ikke kjent hvor lenge jentene var under vann.\n\nDe f\u00f8rste meldingene til politiet gikk ut p\u00e5 at ogs\u00e5 en fjerde person var savnet i vannet, men dette ble senere avkreftet.\n\n\u2014 Vi leter ikke etter flere personer i vannet, sier Paulsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca48cf79-f37f-4245-84ef-af23e054b8b1"} +{"url": "http://www.frabreddetiltopp.no/sport/norges-fotballforbund/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:43Z", "text": "# Norges Fotballforbund\n\n**Fotball er den st****\u00f8rste idretten i Norge og har et stort nedslagsfelt over hele landet.**\n\nDet er 1800 klubber og 30 000 lag tilknyttet Norges Fotballforbund (NFF), og med over 200 000 spilte fotballkamper fordelt p\u00e5 365 000 aktive spillere er NFF det desidert st\u00f8rste s\u00e6rforbundet i Norge.\n\nV\u00e5rt samarbeid med NFF er spydspissen i v\u00e5r fotballsatsing.\n\nSamarbeidet omhandler dame og herrelandslaget samt breddeprosjektene Telenor Xtra og Telenor Cupen. V\u00e5r bredde til topp satsing gj\u00f8r til at vi fremst\u00e5r som en av de st\u00f8rste samarbeidspartnerne til Norsk fotball.\n\n\n\n**Breddearrangementene Telenor Xtra og Telenor Cup**\n\nHallvar Thoresen i NFF sier at interessen fra klubbene har v\u00e6rt over all forventning. Han valgt ut 67 klubber til \u00e5 delta i Telenor Xtra.\n\n**Telenor Xtra \u2013** fotball FFO for barn i alderen 8-12 \u00e5r. M\u00e5let er \u00e5 fylle tidsrommet fra 1330 frem til kl 17 med meningsfullt fysisk variert innhold med hovedfokus p\u00e5 fotball i tillegg til fysisk aktivitet, leksehjelp, fair play, kosthold og sosiale ferdigheter.\n\n**Se film fra fotballfritidsordningen Telenor Xtra\\!**\n\n**Telenor Cup \u2013** aldersbestemt NM for 16- og 19-\u00e5ringer hvor det blir gjennomf\u00f8rt regionale kvalifiseringer og deretter vanlig NM for de beste lagene.\n\n\n\n**Regional fotballsatsing**\n\nTelenor sin inndeling i tyngdepunkter gj\u00f8r sitt til at det er behov for lokale sponsorater i de ulike regionene. Med et \u00f8nske om objekter med stort nedslagsfelt har vi valgt \u00e5 satse p\u00e5 lokale Tippeliga og Adeccoliga klubber. Vi er derfor godt representert p\u00e5 fotball b\u00e5de regionalt og nasjonalt, og fra bredden til toppen.\n\nVi har samarbeid med f\u00f8lgende klubber: **Rosenborg Ballklub, V\u00e5lerenga Fotball, Troms\u00f8 IL, Start Toppfotball, Sandnes-Ulf og Sogndal.**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "313fc79d-daa7-4a70-9d0f-cbfc17625737"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2012/04/paper-shelter-dt-ch-58.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:11Z", "text": "## onsdag 4. april 2012\n\n### The Paper Shelter DT ch. 58\n\nIt's easter vacation :) Loving it \u2665 And today there's a brand new challenge for you at The Paper Shelter challenge blog.\u00a0\n\nThis time the theme is \"anything goes with easter in mind\".\n\n \nI've colored this adorable little bunny called \"Dressed up as easter bunny\" with distress ink refills.\u00a0\n\nI printed the image on aquarell paper and sprayed it with hairspray - perfect - no bleeding :):)\n\nThe papers I've used is Pion design.\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \nSo why don't you join us :) Pop over and take a look at all the other DT's gorgeous creations.\u00a0\n\n \n\n \nHugs Riet.xx\n\n 4. april 2012 kl. 09:43 \n\n \n\nAskepott sa...\n\nAlldeles nydelig. S\u00e5 sarte, vakre farger og fantastisk fin fargelegging. :-)) \n \nGod p\u00e5ske\\!\\!\n\n 4. april 2012 kl. 11:18 \n\n\n\n\n\nJorunn, enda en scrappedame sa...\n\n\u00c5\u00e5 s\u00e5 vakkert\\! Motivet er bare herlig, og s\u00e5 mange flotte detaljer. Likte p\u00e5skeeggene i bakgrunnen og bordene :) \nKlem, Jorunn\n\n 4. april 2012 kl. 12:18 \n\n\n\n\n\nMarte sa...\n\nS\u00e5 nydelig kort\\! Og jeg elsket motivet\\! Smart \u00e5 spraye med h\u00e5rspray etter print, har lett etter en metode \u00e5 kunne bruke distress p\u00e5 digistempel.. Brukte du noen spesiell h\u00e5rspray, eller tror du ikke det har noe \u00e5 si? :) \n \nGod p\u00e5ske\\! \n \nKlem fra Marte\n\n 4. april 2012 kl. 14:24 \n\n\n\n\n\nGorgeous card Bente, I love the soft colouring and your design. hugs Shirleyxxxx\n\n 4. april 2012 kl. 18:50 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nS\u00e5 nydelig og herlig, elsker de duse lekre fargene. Flott pyntet og oppsatt. :) \n \nKlem, Anne.\n\n 4. april 2012 kl. 23:11 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7abab42a-3431-492c-b7f6-ba34c97c1601"} +{"url": "https://www.dustin.no/group/hardware/lyd-bilde/projektorer-og-tilbehor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:52Z", "text": "## Oppgrader projektoren i konferanserommet\n\nI hjemmet blir det mindre og mindre vanlig med projektor, siden TV-apparatene blir st\u00f8rre og billigere. Men det finnes mange tilfeller der en projektor fortsatt er det beste valget, spesielt p\u00e5 kontoret.\u00a0\n\nHvis du skal kj\u00f8pe en projektor til bedriften finnes det mange ulike projektorer \u00e5 velge mellom, s\u00e5 vi tenkte g\u00e5 gjennom de viktigste spesifikasjonene og funksjonene under.\n\n### Lysstyrke\n\nEn av de viktigste tingene for en projektor som skal sitte i et konferanserom eller lignende, er at den er lyssterk. Det er ikke s\u00e5 hyggelig med m\u00f8ter i m\u00f8rket, men hvis man vil ha et lyst m\u00f8terom blir ofte projektorbildet svakt og utydelig. Dette skjer i s\u00e5 fall fordi man har en for lyssvak projektor. Hvis du vet at projektoren skal brukes i lyse lokaler b\u00f8r du kj\u00f8pe en lyssterk projektor. Lysstyrken m\u00e5les i lumen og i konferanserom anbefaler vi en lysstyrke p\u00e5 rundt 3 000 \u2013 4 000 lumen eller mer.\u00a0\n\n### Oppl\u00f8sning\n\nUlike projektorer har ulik oppl\u00f8sning, der h\u00f8yere oppl\u00f8sning gir skarpere bilde og du f\u00e5r plass til mer informasjon hvis du kobler datamaskinen til projektoren. De vanligste oppl\u00f8sningene er 1280 x 800 piksler og 1920 x 1080 piksler (ogs\u00e5 kalt Full HD). Billigere projektorer kan ha s\u00e5 lav oppl\u00f8sning som 1024 x 768 piksler.\n\n### Innganger\n\nDe fleste datamaskiner, mediespillere, skjermer og andre enheter som h\u00e5ndterer bilder bruker i dag HDMI-tilkoblinger. Det gj\u00f8r at det som oftest holder at projektoren har en HDMI-inngang (noe som nesten alle har), men hvis du skal koble til litt eldre enheter og datamaskiner kan det ogs\u00e5 v\u00e6re bra med en VGA-inngang.\n\n### Kastelengde og bildest\u00f8rrelse\n\nDet er s\u00e5 klart viktig \u00e5 tenke p\u00e5 hvor stor bildeflate man vil at projektoren skal kunne projisere. Det man skal tenke p\u00e5 er at bildest\u00f8rrelsen i stor grad er avhengig av hvor langt fra veggen projektoren sitter. Lengre avstand betyr at bildet blir st\u00f8rre, men krever ogs\u00e5 en mer lyssterk projektor.\n\nHvis du ikke kan montere projektoren langt fra lerretet finnes det s\u00e5kalte short throw-projektorer som kan projisere stort bilde fra ekstremt kort avstand. Disse er ogs\u00e5 perfekte i forelesningssaler og p\u00e5 andre steder der du skal st\u00e5 foran lerretet.\u00a0\n\n### Lydniv\u00e5\n\nIkke glem \u00e5 se p\u00e5 hvor mye lyd projektoren lager. Det er kanskje ikke det viktigste \u00e5 tenke p\u00e5, men det er aldri dumt \u00e5 ha en stilleg\u00e5ende projektor i m\u00f8terommet, slik at det blir enklere for folk \u00e5 snakke uten \u00e5 heve stemmen.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bdf72dd-b9ca-4365-8c9a-81fcabbfa404"} +{"url": "http://www.skiforbundet.no/freeski/nyhetsarkiv/2016/2/bronse-til-trym-sunde-andreassen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:41Z", "text": "\n\n# Bronse til Trym Sunde Andreassen\n\nP\u00e5 s\u00f8ndagens half pipe-konkurranse i Wyller tok Trym Sunde Andreassen en sterk tredje plass.\n\nSunde Andreassen fra Kongsberg Freestyleklubb var eneste norske ut\u00f8ver i half pipe-konkurransen og leverte solid kj\u00f8ring. Det holdt til en bronsemedalje i Ungdoms-OL.\u00a0\n\nFor de norske freestyleut\u00f8verne gjenst\u00e5r skicross mandag 15.02, og slopestyle for kvinner og menn p\u00e5 henholdsvis fredag 19.02 og l\u00f8rdag 20.02.\u00a0\n\nPublisert 15.02.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28423124-b7a3-4b1a-ada6-fabf2f826f53"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ny-vannledning-spillvannsledning-overvannsledning/167883", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:57:34Z", "text": "# Anbud Ny vannledning, spillvannsledning, overvannsledning \n\nRegistrert Dato: Mandag 03. Oktober 2011\n\nGraving: Det m\u00e5 graves gr\u00f8ft fra tilknytningspunkt p\u00e5 kommunale hovedledninger og frem til husvegg p\u00e5 v\u00e5r eiendom. Total lengde p\u00e5 gr\u00f8ft er ca. 13 meter. Gr\u00f8ft fylles igjen med godkjente masse. Gr\u00f8ftetrasep\u00e5 eiendommen maskinplaneres. \nLedninger: Det legges og tilknyttes ny 32 mm PE 100 vannlendning. Det montes ny utvendig stoppekran med teleskopisk spindelforlenger. Vannledningen tiknyttes eksisterende r\u00f8ropplegg i kjeller med ny innvendig stoppekran. Det skal legges ny 110 mm PVC spillvannsledning, inkl. stake/spylegren, som tilknyttes eksisterende bunnledning ved grunnmur. Det legges og tilkyttes ny 125 mm PVC overvannsledning inkl. husdrenskum. Overvannsledning tilknyttes spillvannsledning i tilknytningspunkt til kommunal hovedledning. \n \njording: jordingsforbindelse kontrolleres og ivaretas f\u00f8r, under og etter arbeidene av autorisert installat\u00f8r. det etableres ny jordelektrode i gr\u00f8ft, samt jordingsmuffe p\u00e5 spillvannsledning med utjevningsforbindelse til hovedjord.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9f6bdff-8850-44fc-87e0-0a7e5cadc190"} +{"url": "http://docplayer.me/2802371-Reguleringsplan-for-sandbumoen-masseuttak-endring-av-driftstid-for-asfaltverk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:20Z", "text": "\n\n\n\n3 st\u00f8y over anbefalte grenseverdier, jfr. pkt Selv om man holder seg under anbefalte st\u00f8ygrenser som gjelder innenfor \u00f8nsket driftstidspunkt, vil virksomheten kunne ansees som uheldig for bomilj\u00f8et. Dette gj\u00f8r at den n\u00e6ringsmessige betydningen m\u00e5 sees i forhold til hensynet til n\u00e6rmilj\u00f8et. Sandbumoen Vel er i sin merknad opptatt av virkninger reguleringsendringen vil f\u00e5, og uttrykker en generell motstand til utvidelse av driftstid. Endring av driftstid vil bl.a. medf\u00f8re aktivitet over en lengre tidsperiode i l\u00f8pet av et d\u00f8gn, som kan virke sjenerende for naboer. Samtidig vil endringen kunne gi trafikk i st\u00f8rre deler av d\u00f8gnet og vil samtidig kunne f\u00f8re til noe \u00f8kt trafikk. Uttransport vil imidlertid variere med \u00e5rstid og ettersp\u00f8rsel. Det er lagt til grunn at trafikk\u00f8kningen ikke er s\u00e5 stor at det ansees som n\u00f8dvendig med avb\u00f8tende tiltak. \u00d8nske om utvidet driftstid er i hovedsak knyttet til leveranse av asfalt til store vegprosjekt i Gudbrandsdalen. Etter det r\u00e5dmannen kjenner til er behovet for masse og asfalt i omr\u00e5det stort, og mange p\u00e5g\u00e5ende og kommende prosjekter i regionen vil opprettholde og \u00f8ke ettersp\u00f8rselen. Utvidelse av driftstid vil v\u00e6re av n\u00e6ringsmessig betydning, s\u00e6rlig da det fremover vil v\u00e6re ettersp\u00f8rsel og behov for masser i forbindelse med utbygging av infrastruktur. Lemminkainen skriver at utvidet driftstid vil f\u00f8re til en \u00f8kning i antallet ansatte fra 15 til 17 personer. En forankring av \u00f8nsket driftstid i reguleringsplan vil gi \u00f8kt fortrinn i forhold til de anbud som kommer ut, som igjen vil medf\u00f8re mer forutsigbarhet i forhold til leveranse og vil v\u00e6re med \u00e5 trygge arbeidsplassene. En endring i marked og ettersp\u00f8rsel vil kunne f\u00f8re til at total uttakstid endres. R\u00e5dmannen antar at en utvidet driftstid som forslaget inneb\u00e6rer vil kunne medf\u00f8re et raskere uttak av gjenv\u00e6rende masse enn det som er mulig innenfor dagens rammer. Utvidet driftstid vil s\u00e5ledes kunne medf\u00f8re kortere levetid for uttaksomr\u00e5det. R\u00e5dmannen har ikke foresl\u00e5tt \u00e5 stille strengere betingelser for Sandbumoen masseuttak enn det som ellers gjelder p\u00e5 dette omr\u00e5det n\u00e5r det gjelder forurensning. R\u00e5dmannen forholder seg til de grenseverdier som er satt i forskrifter som inneb\u00e6rer like rammebetingelser for samme virksomheter. Planmaterialet er etter r\u00e5dmannens oppfatning godt gjennomarbeidet i forhold til det endringen gjelder, og samsvarer slik sett kravene satt i planprogrammet. R\u00e5dmannen har ellers noen kommentarer til planbestemmelsene. Oppland fylkeskommune har i sin merknad kommentert at de forutsetter at massetransport ut av omr\u00e5det skal f\u00f8lge de samme driftstider som anlegget for \u00f8vrig, og at regler for dette tas med i reguleringsbestemmelsene. R\u00e5dmannen mener dette ikke g\u00e5r tydelig nok fram av bestemmelsene, og foresl\u00e5r at det i bestemmelsenes pkt presiseres at tillatt driftstid gjelder b\u00e5de produksjon og utkj\u00f8ring av asfalt. Bestemmelse pkt 5.1 i gjeldende reguleringsbestemmelser vedr\u00f8rende friluftsform\u00e5l ser ut til \u00e5 v\u00e6re utelatt i forslag til nye bestemmelser. R\u00e5dmannen mener denne b\u00f8r innarbeides. P\u00e5 bakgrunn av foreliggende dokumentasjon og utredninger m\u00e5 kommunen ta stilling til en omregulering i forhold til utvidet driftstid, slik forslaget n\u00e5 foreligger og evt legge saken ut til offentlig ettersyn. R\u00e5dmannen mener planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn, med de mindre justeringene i planbestemmelsene som kommer fram av saken og vedtaket. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-11, legges endring av reguleringsplan for Sandbumoen masseuttak ut til offentlig ettersyn, med foreliggende ordlyd i planbestemmelsene i forhold til driftstid. 3\n\n\n\n4 2. I bestemmelsenes pkt presiseres det at tillatt driftstid gjelder b\u00e5de produksjon og utkj\u00f8ring av asfalt. 3. Bestemmelse vedr\u00f8rende friluftsomr\u00e5de (pkt 5.1 i gjeldende planbestemmelser) innarbeides i foreliggende forslag til reguleringsbestemmelser. Behandling i Formannskapet : R\u00e5dmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-11, legges endring av reguleringsplan for Sandbumoen masseuttak ut til offentlig ettersyn, med foreliggende ordlyd i planbestemmelsene i forhold til driftstid. 2. I bestemmelsenes pkt presiseres det at tillatt driftstid gjelder b\u00e5de produksjon og utkj\u00f8ring av asfalt. 3. Bestemmelse vedr\u00f8rende friluftsomr\u00e5de (pkt 5.1 i gjeldende planbestemmelser) innarbeides i foreliggende forslag til reguleringsbestemmelser. 4\n\n\n\n5 2 gangs behandling Vedlegg: 1 Plankart 2 Planbestemmelser 3 Planbeskrivelse Andre dokumenter (ikke vedlagt): Innkomne innspill i forbindelse med offentlig ettersyn Saksopplysninger: Reguleringsplan for endring av driftstid for asfaltverk p\u00e5 Sandbumoen har ligget ute til offentlig ettersyn med h\u00f8ringsfrist Aktuelle instanser og ber\u00f8rte er varslet ved brev av Kunngj\u00f8ring av offentlig ettersyn ble foretatt i Gudbrandsd\u00f8len Dagningen , og i den forbindelse ble planforslaget tilgjengeliggjort p\u00e5 Sel kommunes hjemmesider. I forbindelse med h\u00f8ringsrunden er det fremmet f\u00f8lgende innspill: Mattilsynet, e-post datert , vurderer at reguleringsplan- detaljregulering for omr\u00e5det ikke ber\u00f8rer vannforsyningssystemer eller nedslagsfelt, og tar saken til orientering. Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert , ser positivt p\u00e5 reguleringen, som legger bedre til rette for den praktiske driften enn gjeldende reguleringsplan. NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, e-post datert , mener det m\u00e5 sikres et tilstrekkelig bredt belte til vassdraget for at planbestemmelse 6.2 skal kunne ivaretas. NVE anbefaler i utgangspunktet verken omlegginger eller lukkinger av bekker. NVE forutsetter at bekken er plassert i den 40 meter brede korridoren Faresone-flom og at h\u00f8ydeforhold er slik at dette gir en tilfredsstillende sikkerhet mot flom b\u00e5de innenfor planomr\u00e5det og nedstr\u00f8ms. Dersom man planlegger bekkeomlegginger og bekkelukkinger m\u00e5 det stilles krav om tilfredsstillende sikkerhet mot flom og en tilstrekkelig vassdragsteknisk utforming av tiltaket i planbestemmelsene. Oppland fylkeskommune v/regionalenheten og kulturarvenheten, e-post datert , mener kommunen og tiltakshaver har arbeidet bra med planforslaget og det er positivt at mulige konsekvenser er unders\u00f8kt p\u00e5 en systematisk m\u00e5te. Viser til planutvalgets vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn, og ser positivt p\u00e5 punkt 2 og 3 i vedtaket. Mener dette er viktige presiseringer. Savner et tydeligere rekkef\u00f8lgekrav som sier noe om tidsaspektet for istandsetting av kombinertform\u00e5lene, og ber kommunen vurdere om et slikt krav er form\u00e5lstjenlig for \u00e5 sikre den \u00f8nskede utvikling i omr\u00e5det. Kulturarvenheten har ingen kulturminnefaglige merknader til reguleringen. 5\n\n\n\n6 Statens vegvesen, brev datert , viser til at deres kommentar ved varsel om oppstart og at disse syntes \u00e5 v\u00e6re im\u00f8tekommet. Har ut over dette ikke kommentarer til planforslaget. Fylkesmannen i Oppland, brev datert , mener det er var en fornuftig beslutning \u00e5 konsekvensutrede. Konsekvensutredningen som er gjennomf\u00f8rt er enkel, men etter deres oppfatning beslutningsrelevant. Ber kommunen vurdere mulighetene for \u00e5 fastsette 1 time kortere driftstid p\u00e5 kvelden (til kl ), i samr\u00e5d med tiltakshaver, dersom dette kan bidra til \u00e5 bedre forholdene for de n\u00e6rmeste boligene. Fylkesmannen g\u00e5r ikke i mot endring av driftstid, og begrunner dette med at de formelle kravene om grenseverdier etter forurensingsforskriften er tilfredsstilt. Fylkesmannen registrerer bekymring fra beboerne gjennom innspill ved oppstart. Fylkesmannen foreslo ved oppstart en utredning av alternativ trase for utkj\u00f8ring. Fylkesmannen oppfordrer til ikke \u00e5 sl\u00e5 seg til ro med en slik konklusjon, og til at kommunen ser n\u00e6rmere p\u00e5 en alternativ felles tilkomst for alle tre virksomhetene sammen med de n\u00e6ringsdrivende. Fylkesmannen ber derfor kommunen s\u00f8rge for en helhetlig avklaring av arealbruken i omr\u00e5det gjennom p\u00e5g\u00e5ende revisjon av kommuneplanens arealdel. B\u00f8r sikre at det legges til rette for avvikling av den uheldige samlokaliseringen mellom asfaltproduksjon og bomilj\u00f8 etter endt drift i omr\u00e5de. B\u00f8r gjennom kommuneplanens arealdel vurdere etterbruk av arealene. Ber kommunen vurdere \u00e5 s\u00f8rge for sikring av vegetasjon i deler av friluftsomr\u00e5det som er grenseareal mellom boligomr\u00e5det og masseuttaket. B\u00f8r ogs\u00e5 gis bestemmelser om sikring av vegetasjon i et belte langs bekken som renner gjennom planomr\u00e5det. Irene Rosten, e-post datert , syntes det er uheldig, midt i et boligomr\u00e5de at driftstiden skal v\u00e6re helt til kl. 23 p\u00e5 den fineste tiden de har og kan v\u00e6re ute. Viser til at beboerne p\u00e5 Sandbumoen s\u00f8r har kjempet kamper vedr. forringet utetid p\u00e5 sommeren. Det er satt opp regler for \u00e5 bedre dette gjennom tiden, og det er blitt bedre. Men fortsatt klages det p\u00e5 st\u00f8v n\u00e5r det knuses p\u00e5 varme, t\u00f8rre dager. Mener at sandhaugene b\u00f8r vannes ved behov uten at naboene trenger p\u00e5 m\u00e5tte p\u00e5peke dette. Det blir ogs\u00e5 vond lukt av driften, som forringer utemilj\u00f8et. Har ikke helt forst\u00e5else for at slik industri kan v\u00e6re s\u00e5 n\u00e6r et boligfelt. Viser til at det blir mer kj\u00f8ring med tungtransport, og at det er veldig d\u00e5rlig i nederste sving der asfalten er helt \u00f8delagt og som medf\u00f8rer trafikkfarlige situasjoner. Av hensyn til g\u00e5ende/barn b\u00f8r dette sees p\u00e5. H\u00e5per kommunen h\u00f8rer litt p\u00e5 beboerne i omr\u00e5det, ikke bare p\u00e5 bedriften. Syntes ikke det skal inn i reguleringsplanen at de skal ha driftstid s\u00e5 lenge som til som en permanent ordning. Sel kommune b\u00f8r sikre seg at den reguleringsplanen som er n\u00e5 f\u00f8lges opp. H\u00e5per det tas hensyn til beboerne ogs\u00e5 oppi dette, og at det bl.a. sees p\u00e5 vegen. Vurdering: Endring av reguleringsplan for Sandbumoen masseuttak legges n\u00e5 frem for sluttbehandling. Planen har n\u00e5 ligget ute til offentlig ettersyn, og det er fremmet enkelte merknader til planendringen i forbindelse med h\u00f8ringen. Hensikten med planforslaget er \u00e5 endre bestemmelse om driftstid for asfaltverket, samt \u00e5 oppdatere plankartet i samsvar med ny plan- og bygningslov. R\u00e5dmannen vil i det f\u00f8lgende kommentere enkelte av merknadene fremmet i forbindelse med offentlig ettersyn. 6\n\n, i samr\u00e5d med tiltakshaver, dersom dette kan bidra til \u00e5 bedre forholdene for de n\u00e6rmeste boligene.\")\n\n7 R\u00e5dmannen bemerker at uttaket n\u00e6rmer seg avslutning, og at bakgrunnen for denne reguleringsendringen gjelder driftstid. R\u00e5dmannen har forst\u00e5else for at nye krav skal gj\u00f8res gjeldende s\u00e5 langt r\u00e5d, og det er med bakgrunn i dette etter varsel om oppstart av planarbeid lagt inn hensynssoner for skred og flom etter merknad fra NVE. Bekken er plassert i den 40 meter brede korridoren Faresone- flom. \u00d8vre deler av bekken ligger i jomfruelig terreng uten inngrep, noe det ogs\u00e5 skal gj\u00f8re i avslutningen da det ikke er planlagt endringer her. R\u00e5dmannen kjenner ikke til at det er planlagt bekkeomlegginger eller bekkelukkinger utover det som er gjennomf\u00f8rt. R\u00e5dmannen legger derfor ikke opp til endring av plan eller bestemmelser i forhold til dette punktet. NVE opplyser om at bekkeomlegging og bekkelukking omfattes av vannressurslovens bestemmelser. I forbindelse med eventuell etterbruken av omr\u00e5det til andre form\u00e5l er det viktig \u00e5 g\u00e5 sterkere inn i forhold knyttet til vassdrag og flom. Fylkesmannen mener gjennomf\u00f8rte utredninger er beslutningsrelevante og vil ikke g\u00e5 i mot foresl\u00e5tt endring av driftstid. Dette begrunnes med at de formelle kravene om grenseverdier etter forurensingsloven er tilfredsstilt. Allikevel ber de kommunen i samr\u00e5d med tiltakshaver om \u00e5 vurdere mulighetene for \u00e5 fastsette en kortere driftstid p\u00e5 kvelden (alts\u00e5 til kl 21.00). Driftsgrunnlaget for asfaltverket p\u00e5 Sandbumoen baserer seg i stor grad p\u00e5 kontrakter med Statens vegvesen, og for \u00e5 oppn\u00e5 forsvarlig trafikkavvikling forutsetter vegvesenet for en del av sine arbeider at de utf\u00f8res nattestid. R\u00e5dmannen er s\u00e5ledes skeptisk til at driftstiden reduseres ytterligere, da hensikten med utvidelsen av driftstiden er nettopp det \u00e5 kunne v\u00e6re med p\u00e5 anbud i forhold til nattlegging. \u00c5 \u00e5pne for mulighet til \u00e5 drive asfaltproduksjon til kl vil tilfredsstille leveransekrav Statens vegvesen har og gi mer forutsigbarhet og konkurransemuligheter i forhold til de anbud som kommer ut. Uten endring av driftstid vil leveringsmulighetene i forhold til markedsettersp\u00f8rselen begrenses, og perioden for uttak av gjenv\u00e6rende ressurs vil bli lenger med de ulempene dette medf\u00f8rer. Oppland fylkeskommune har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende rekkef\u00f8lgekrav som sier noe om tidsaspekt for istandsetting av kombinertform\u00e5lene, for \u00e5 sikre \u00f8nsket utvikling i omr\u00e5det. Planbestemmelsene og driftsplan sikrer istandsetting av omr\u00e5det etter avslutning. Omr\u00e5det vurderes i arealdelen og f\u00f8r etablering p\u00e5 dette omr\u00e5det m\u00e5 det utarbeides en reguleringsplan som detaljerer bruken av omr\u00e5det, utnyttelsen og konsekvensene. R\u00e5dmannen anser s\u00e5ledes ikke rekkef\u00f8lgekrav i planbestemmelsene som form\u00e5lstjenlig. Fylkesmannen viser til planbestemmelse 4.2 og ber kommunen vurdere \u00e5 s\u00f8rge for en tilsvarende sikring av vegetasjon i deler av friluftsomr\u00e5det som er grenseareal mellom boligomr\u00e5det og masseuttaket. De mener dessuten at det b\u00f8r gis bestemmelser om sikring av vegetasjon i et belte langs bekken som renner gjennom planomr\u00e5det. R\u00e5dmannen stiller seg litt uforst\u00e5ende til merknaden, da det allerede foreligger bestemmelser som sikrer vegetasjon i planbestemmelsenes 5.1 for friluftsomr\u00e5de (omfatter bl.a. omr\u00e5de mellom masseuttak og boligomr\u00e5de) og da 4.2 omfatter vegetasjonsskjerm som ogs\u00e5 omfatter omr\u00e5det ved bekken. R\u00e5dmannen foresl\u00e5r s\u00e5ledes ingen endring her. I merknad fra beboer i n\u00e6romr\u00e5det er det kommentert at forurensingsreduserende tiltak b\u00f8r iverksettes uten at naboer m\u00e5 henvende seg bl.a. i forhold til st\u00f8v p\u00e5 t\u00f8rre dager. R\u00e5dmannen er enig i at reguleringsplanen og tiltak for \u00e5 redusere forurensing m\u00e5 f\u00f8lges opp. Virksomheten m\u00e5 drive innenfor rammen av de bestemmelsene som er fastsatt i planen i medhold av For Sandbumoen masseuttak finnes det et driftsutvalg med representanter fra Lemminkainen, 7\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6645fc4-5343-44bf-bc9b-51a7f7605d4a"} +{"url": "http://kraftnytt.no/2017/02/17/statkraft-kutter-over-500-ansatte/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:26Z", "text": "\n\n17 februar 2017\n\n# Statkraft kutter over 500 ansatte\n\n**Kjell R\u00f8nningsbakk\n\n##### Statkraft reduserer bemanningen med 500\u2013600 personer for \u00e5 spare kostnader. I underkant av 200 m\u00e5 g\u00e5 i Norge.\n\n\u2013 Cirka 300 skyldes at vi nedbemanner og selger virksomhet i Brasil. Resten er nedbemanninger spredt gjennom hele konsernet, i Norge og andre land, sier konsernsjef Christian Rynning-T\u00f8nnesen til Europower.\n\nKraftselskapet, som i alt har om lag 3.800 ansatte, nedbemannet med 84 personer allerede i fjor. Sett bort fra Brasil gjenst\u00e5r kutt av mellom 200 og 240 personer, og en vesentlig del av dette er i Norge, forteller konsernsjefen.\n\n\u2013 Vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 et str\u00f8mlinjeformet, effektivt og kostnadseffektivt konsern, fordi konkurransen i hele energimarkedet er skjerpet, fortsetter Rynning-T\u00f8nnesen.\n\nTotalt skal Statkraft spare 800 millioner kroner, og reduksjon i antall ansatte utgj\u00f8r 40 prosent av dette. Rynning-T\u00f8nnesen kan ikke utelukke oppsigelser.\n\n\u2013 Vi h\u00e5per \u00e5 gjennomf\u00f8re dette med frivillige tiltak. Men det gjenst\u00e5r \u00e5 se om vi greier det, sier han.\n\nNedbemanningsprosessen i selskapet skal sluttf\u00f8res i l\u00f8pet av 2018.\n\n**Oppsigelser, Statkraft\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed773d7c-b356-430d-b51c-081b2a9da5fd"} +{"url": "http://www.jackjones.com/no/no/jj/t-skjorter/t-skjorter-med-trykk/grafisk-t-skjorte-12113612.html?cgid=jj-tshirts-print", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:41Z", "text": "## Produktbeskrivelse\n\n## GRAFISK T-SKJORTE\n\n## CORE by JACK & JONES\n\n\\- Slim fit style \n\\- Laget i behagelig bomull \n\\- Skarpt grafisk design \n\\- Modellen bruker str. L og er 187 cm h\u00f8y \n\\- CORE by JACK & JONES \n \nMed sterke kontraster og en nesten optisk illusjonseffekt gj\u00f8r denne T-skjorten \u00e6re p\u00e5 grafisk design. \n \nVed \u00e5 kj\u00f8pe bomullsprodukter fra JACK & JONES st\u00f8tter du en ansvarlig bomullsproduksjon gjennom Better Cotton-initiativet. Vi tar sikre p\u00e5 \u00e5 hente 100% av bomullen v\u00e5r fra mer b\u00e6rekraftige kilder innen 2020.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5faa036b-4854-4330-8a53-efa78353208e"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/148389-Dessverre%21+Men+du+og+jeg+passer+ikke+sammen%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:02Z", "text": "Enig med Macky\\! \nEt h\u00f8flig avslag er MYE bedre enn \u00e5 ikke f\u00e5 noen respons.\nSynes det er en pen m\u00e5te \u00e5 takke nei p\u00e5 jeg da. \nBede \u00e5 f\u00e5 et slikt avslag enn ingenting.eller et uh\u00f8felig et.\n\n... jeg forst\u00e5r egentlig ikke hva problemet er? \nKanskje du sender meldinger, helt ukritisk, til alt for mange? \nVelg dine mottagere etter n\u00f8ye overveielse, ... skriv passende, korte, hyggelige meldinger til \u00e5 begynne med ... og s\u00e5 vil det vise seg hvor mange som faller for sin sjarm (nettsjarm). \nJeg tror du m\u00e5 begynne med deg selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b352bf1-6467-40f1-86a7-a197f40c15e6"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/shopping/article594114.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:34Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Sommertrend\n\n## Den perfekte festvesken\n\n### Finn din favoritt til helgens festligheter.\n\n, Alexa Chung, Vila (kr 349).\")\n\nFRA VENSTRE: Pieces (kr 210), Alexa Chung, Vila (kr 349). \u00a9 Foto: Asos.com,Nelly.com, Stella.\n\nMonika T\u00f8raasen,\n\n#### Lek indianer i sommer\n\nMonika T\u00f8raasen\n\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/SQUARE.gif \"BILLIG SKJ\u00d8NNHET: Hand Cream for Happy Hands fra Benecos, kr 29.\nBestselger fra Aesop, kr 210. Glam Shine i fargen 103 Forever Nude fra L'Or\u00e9al Paris, kr 120.\nBestselger fra Yves Saint Laurent, kr 252.\")\n\n#### Spar 3700 kroner p\u00e5 skj\u00f8nnhetsprodukter\n\nSofia Storhaug\n\nHverdagsvesken passer seg sjelden til fest. Det er mange grunner til det, men en av dem er at man ikke har behov for \u00e5 ha med seg like mye p\u00e5 fest som til hverdags. **Derfor er det fint \u00e5 ha en litt mindre veske \u00e5 bruke p\u00e5 fest, gjerne en som gj\u00f8r det lille ekstra for festantrekket.**\n\n*Under har vi samlet de tre st\u00f8rste trendene for festvesker denne sesongen. Finn den som passer deg og ditt behov best.*\n\n#### Tvers-over-veske\n\n**Dette er den desidert st\u00f8rste trenden p\u00e5 veskefronten, og en favoritt hos blant annet moteikonet Alexa Chung.**\n\nI tillegg til \u00e5 se bra ut, er den ogs\u00e5 veldig praktisk. For vi vet alle at det er lett \u00e5 glemme vesken utover de sene nattetimer, men denne veske vil alltid henge over skulderen din, og er dermed vanskelig \u00e5 miste.\n\n, Oasis (kr 335), Topshop (kr 287), Asos (kr 303).\")\n\n \nFRA VENSTRE: Ellos (kr 299), Oasis (kr 335), Topshop (kr 287), Asos (kr 303). \u00a9 Foto:Asos.com og produsenten.\n\n#### Den klassiske clutchen\n\nClutchen er en klassisk festveske, og har en evne til \u00e5 sette en elegant spiss p\u00e5 ethvert antrekk. Som alltid har den glimtet med sin tilstedev\u00e6relse p\u00e5 mange av sommerens catwalker, blant annet Chanel og Burberry Prorsum.\n\n**Finn en som passer antrekket, gjerne i frynser eller sebram\u00f8nster.**\n\n, Pieces (kr 179), Miu Miu (kr 4036), Asos (kr 172).\")\n\n \n\nFRA VENSTRE: HogM (kr 149), Pieces (kr 179), Miu Miu (kr 4036), Asos (kr 172). \u00a9 Foto:Nelly.com, Har du et ellers fargel\u00f8st antrekk, er en fargerik veske perfekt, og frisker opp i sommersolen. Net-a-porter.com og produsenten.\n\n#### G\u00e5 for farger\n\nDenne sommeren har det v\u00e6rt masser av knallfarger \u00e5 se, og det samme gjelder p\u00e5 veskefronten. Bottega Venetta viste blant annet store clutchvesker i sterke farger.\n\n**Har du et ellers fargel\u00f8st antrekk, er en fargerik veske perfekt, og frisker opp i sommersolen.**\n\n, Diesel (kr 499), Miu MIu( Kr 2706), Asos(kr 239).\")\n\n \nFRA VENSTRE: Topshop (kr 234), Diesel (kr 499), Miu MIu( Kr 2706), Asos(kr 239). \u00a9 Foto:My-theresa.com,Nelly.com og produsenten.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\nVippeskj\u00f8rt, sporty gensere og joggesko er ikke bare trendy, men det er ogs\u00e5 noe av det mest behagelige og anvendelige du kan g\u00e5 med.\n#### Slengbuksen tar moteverden med storm\n\nDisse buksene m\u00e5 du skaffe deg.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da43073a-dc2b-41de-89c0-b6d37fccc4a1"} +{"url": "http://hardangerogvossmuseum.no/forsking-og-forvalting/studentstipend", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:48Z", "text": "## Studentstipend\n\n\n\nHardanger og Voss museum lyser kvart \u00e5r ut studentstipend p\u00e5 inntil kr 25.000 til mastergradsprosjekt. Stipendet har s\u00f8knadsfrist 15. august.\n\nMed stipendet ynskjer museet \u00e5 stimulera til forsking p\u00e5 kjeldemateriale i samlingane i museet og/eller forsking som f\u00e5r fram ny kunnskap om emne som inng\u00e5r i museet sin forskings- og utstillingsprofil. Sj\u00e5 forskingsplan som ligg nederst p\u00e5 sida.\u00a0 \n \nHardanger og Voss museum driv kunnskapsutvikling innafor mange ulike tema, og har store ambisjonar for forskingsaktiviteten i \u00e5ra som kjem. Forskinga strekkjer seg fr\u00e5 samtidsorienterte prosjekt knytt til mellom anna samferdsle, hytteutbygging og det \u00e5 leva i rasutsette strok til prosjekt som med utgangspunkt i hus, b\u00e5tar og samlingar trekkjer dei lange linene bakover i tida. \nSom d\u00f8me kan nemnast mellomalderhistoria til storgarden Aga, forsking p\u00e5 bakgrunnen for og tradisjonar innan den rike draktkulturen i regionen og forsking p\u00e5 bygging og bruk av jakter og andre fart\u00f8y. \n \nHandverk og handverkstradisjonar er eit viktig satsingsomr\u00e5de for museet og\u00a0det vert drive fleire forskingsprosjekt i brytninga mellom tradisjonelle akademiske tiln\u00e6rmingar og kunnskapsutvikling knytt til den handlingsborne dimensjonen ved handverka. \n\u00a0 \nHardanger og Voss museum ynskjer difor s\u00f8knadar fr\u00e5 mastergradsstudentar som arbeider med prosjekt som kan kasta lys over historiske prosessar som har forma vestnorsk daglegliv, kultur og samfunn, s\u00e5 vel som prosjekt som tek for seg kulturelt mangfald og kompleksitet i Noreg i dag. \n \nFor \u00e5 s\u00f8kja stipend m\u00e5\u00a0prosjektet vera godkjent for masterstudiet ved eit universitet eller ein h\u00f8gskule. S\u00f8knaden skal innehalda ein kort presentasjon av prosjektet og plan for formidling. Det skal leggjast ved prosjektskisse, realistisk plan for gjennomf\u00f8ring og stadfesting fr\u00e5 rettleiar p\u00e5 at prosjektet er godkjent. \nS\u00f8knaden m\u00e5 visa at prosjektet er relevant og har h\u00f8g fagleg kvalitet. Stipendet vert utdelt n\u00e5r rettleiar har godkjent arbeidet for\u00a0innlevering. \nEin kan ogs\u00e5 s\u00f8kja om \u00e5 nytta midlane som publiseringsst\u00f8nad for avhandling eller forskingsprosjekt. I slike h\u00f8ve vert stipendet utdelt ved publisering. Det er ynskjeleg at studenten forpliktar seg til \u00e5 formidla resultatet enten ved \u00e5 publisera ein vitskapleg artikkel i eit fagtidsskrift eller i form av ei lita utstilling eller ei digital forteljing. \n \n**S\u00f8knadsfristen er 15. august.** \nN\u00e6rare opplysingar om stipendet, s\u00f8knadskriteria og aktuelle tema f\u00e5r du ved \u00e5 venda deg til Heidi Richardson: \ntelefon 41 26 06 97 eller e-post: firstname.lastname@example.org \n\u00a0\u00a0 \nS\u00f8knad med godkjent prosjektskildring skal sendast til same e-postadresse som ovanfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c76d7fc-f397-452d-a1ae-fc88b64862c9"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Milford_Haven", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:59Z", "text": "# Milford Haven\n\n\n\n**Milford Haven** (walisisk **Aberdaugleddau**) er en by i Pembrokeshire i Wales. Den ble grunnlagt som havn for hvalb\u00e5ter i det 18. \u00e5rhundre, og havnen har senere vokst kraftig.\n\nBlant severdigheter i byen er Fort Hobberston, en festning bygget i 1865 for \u00e5 forsvare havnen, samt et museum og ruinene av et gammelt observatorium.\n\nI tillegg til havnen er oljeraffinering viktigste n\u00e6ringsvei i byen.\n\nByens havn er naturlig, og er dannet av elven Pembroke og fjorden Daugleddau; sistnevnte har gitt byen sitt walisiske navn. Den tar imot s\u00e6rlig oljetankere, fergetrafikk til og fra Irland og fritidsb\u00e5ter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3adc907a-1fd8-4d33-a57a-1bb5381b3524"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kaie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:53Z", "text": "*Corvus*\n\nlivskraftig\n\nHabitat:\n\nskogkledte stepper, skog, kulturlandskap, kystklipper, bygder og byer\n\nUtbredelse:\n\nVest-Afrika, Europa, Iran, nordvest i India og i Sibir\n\n**Kaie** (vitenskapelig navn *Corvus monedula*) er en av de minste kr\u00e5kefuglene, og den blir ofte ikke lenger enn 34-39 cm. I likhet med kornkr\u00e5ka lever ogs\u00e5 kaiene ofte i kolonier. Kaiene lever b\u00e5de i jordbruksomr\u00e5der og byer, der de trives utmerket i parker, p\u00e5 torg og p\u00e5 plasser.\n\nKaie er en fugleart som lever i et livslang parforhold. Den hekker helst i kolonier og hekkeplassen kan v\u00e6re huler i tr\u00e6r og st\u00f8rre fuglekasser. I byer og tettsteder kan hekkestedene finne sted i skorsteiner og kirket\u00e5rn. Om man vil henge opp spesielle fuglekasser beregnet for kaier s\u00e5 b\u00f8r man henge opp flere siden denne fuglearter hekker i kolonier. Disse spesielle fuglekassene henges opp i en h\u00f8yde p\u00e5 minimum 6-8 meter og hver kasse b\u00f8r ha en avstand p\u00e5 minst 1-2 meter fra hverandre.\n\nKaiens utbredelsesomr\u00e5de er i Norge hovedsakelig i den s\u00f8rlige delen av landet, med hovedtyngden i omr\u00e5dene rundt Trondheimsfjorden, og p\u00e5 J\u00e6ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "398c7151-85fc-4c90-86fb-95796df6cd2e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bombeattentatet_p%C3%A5_Oslo_S", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:58Z", "text": "# Bombeattentatet p\u00e5 Oslo S\n\n**Bombeattentatet p\u00e5 Oslo S** skjedde 2. juli 1982, da en hjemmelaget bombe detonerte i en oppbevaringsboks p\u00e5 Oslo S (dav\u00e6rende \u00d8stbanestasjonen). Den 19 \u00e5r gamle Elin Stoltenberg Dahl ble drept av eksplosjonen, og elleve andre ble skadet, derav en eldre mann sv\u00e6rt alvorlig.^(\\[1\\]) Glass og splinter haglet rundt mennesker som oppholdt seg i \u00d8stbanehallen.^(\\[2\\])\n\n\u00c5tte dager etter den f\u00f8rste eksplosjonen ble det funnet en udetonert bombe i stasjonshallen.^(\\[3\\]) Denne hadde v\u00e6rt lagret i en tilsvarende oppbevaringsboks, men feil ved bombens mekanisme gjorde at den ikke gikk av. Den udetonerte bomben hadde omkring 2 kg sprengstoff og hadde st\u00f8rre sprengkraft enn den som eksploderte. Plastposten med den utdetonerte bomben ble tatt ut av oppbevaringsboksen og plassert p\u00e5 et lager for hittegods, der bomben ble oppdaget ved en tilfeldighet.^(\\[4\\]) Sprengstoffet var plassert i et st\u00e5lr\u00f8r for avtrekksvifter p\u00e5 kj\u00f8kken, r\u00f8ret var kappet til 30 cm.^(\\[5\\]) Liknende bomber er brukt av terroristorganisasjoner i andre land. Bomben var tidsinnstilt ved hjelp av et vanlig armb\u00e5ndsur og tidsinnstillingen var p\u00e5 maksimalt en time. Politiet uttalte den utdetonerte bomben uten tvil var \u00ablaget av en person som har greie p\u00e5 slikt\u00bb og at det var en tilfeldighet at den ikke gikk av.^(\\[6\\]\\[7\\])\n\nFunnet av den udetonerte bomben ga flere spor, blant annet fingeravtrykk. 9. oktober 1982 tilsto en 18 \u00e5r gammel skolegutt fra Nordstrand at det var han som stod bak attentatet. Den 18 \u00e5r gamle mannen ble avsl\u00f8rt av fingeravtrykk etter en skyteepisode en m\u00e5ned senere.^(\\[1\\]) Han ble d\u00f8mt til elleve \u00e5rs fengsel.^(\\[8\\]) Motivet bak bombeaksjonene var if\u00f8lge 18-\u00e5ringen selv utpressing ved \u00e5 kunne kreve penger for \u00e5 ikke sprenge flere bomber.^(\\[9\\]) Gjerningsmannen tilsto 30 andre straffbare forhold, blant annet h\u00e6rverk og grove tyverier.^(\\[10\\]) Han tilsto ogs\u00e5 en sprengning p\u00e5 Ekebergbanen juni samme \u00e5r. Gjerningsmannen ble ogs\u00e5 siktet for drapsfors\u00f8k etter skyteepisoden. Han og en kamerat skal ha stj\u00e5let \u00e5tte kg dynamitt fra en byggeplass.^(\\[11\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd833b45-4301-40c6-9ddb-b78b6839446f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mener-Breivik-ble-vurdert-pa-feil-grunnlag-115630b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:21:01Z", "text": "# Mener Breivik ble vurdert p\u00e5 feil grunnlag\n\nAndreas Bakke Foss Journalist\n\nOppdatert: 28.jun.2013 11:16\n\nPublisert: 28.jun.2013 07:22\n\n \nFlere eksperter i psykiatri og jus mener at den historiske 22. juli-dommen har vesentlige mangler og inneholder faktafeil.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKritikerne hevder rettens konklusjoner om tilregnelighet ville ha blitt annerledes dersom dommerne hadde fulgte den mest brukte og dekkende definisjonen av begrepet vrangforestillinger.\n\n**\u2014 Slik jeg ser det, inneholder selve domsslutningen feil forst\u00e5else av tilstanden vrangforestillingslidelse, sier psykiater** **Tor K. Larsen, professor i psykiatri ved Regionalt senter for klinisk psykoseforskning ved Stavanger Universitetssykehus.**\n\nMassedrapsmannen og terroristen Anders Behring Breivik ble 24. august i fjor d\u00f8mt til 21 \u00e5rs forvaring som tilregnelig. Dommen ble kalt b\u00e5de modig, selvstendig og riktig i ukene som fulgte.\n\nFlere mener at dommen har feil og svakheter i helt avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l. Spesielt n\u00e5r retten definerer vrangforestillinger, som st\u00e5r sentralt i rettens vurdering av om terroristen skulle straffes eller ikke.\n\n**B\u00e5de Tor K. Larsen og Alv A. Dahl, tidligere professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo (UiO), mener Behring Breivik ikke ville ha blitt d\u00f8mt til forvaring dersom den mest dekkende og brukte definisjonen av vrangforestillinger hadde ligget til grunn i dommen.**\n\n\u2014 I dommen legges det stor vekt p\u00e5 at vrangforestillingene skal v\u00e6re umulige. En vrangforestilling som er umulig er pr. definisjon en bisarr vrangforestilling. Umulig betyr at det er fysisk og teoretisk umulig, som \u00e5 ha fire hoder eller bo i et romskip bak m\u00e5nen. Poenget er at en vanlig vrangforestilling er en forestilling som er objektivt sett feil, men fullt ut mulig, sier Larsen.\n\n \n\nFor eksempel kan noen f\u00f8le seg forfulgt uten at man faktisk er det.\n\n\u2014 Det finnes mennesker som er forfulgt s\u00e5 det er ikke en bisarr og umulig vrangforestilling. Det at man handler p\u00e5 ideene styrker hypotesen om at det representerer en sykdom. Den som ikke bare f\u00f8ler seg forfulgt, men som spikrer igjen d\u00f8ren eller kaster mobiltelefonen for \u00e5 unng\u00e5 forf\u00f8lgelsen er \u00e5penbart syk, sier Larsen.\n\n## \\- Politisk karakter\n\n**Psykiateren mener de rettspsykiatriske erkl\u00e6ringene og dommen, lest sammen, styrker ideen om at Behring Breivik hadde klassiske vrangforestillinger av politisk karakter, vrangforestillinger som var mulige, men feilaktige.**\n\n\u2014 Det er et helt sentralt poeng at handlingene til Behring Breivik ikke f\u00f8lger som en logisk konsekvens av ideene, i hvert fall ikke om man bruker det man kan kalle folkelig forst\u00e5else, sier Larsen\n\nHan mener dommen legger premissene for en vrangforestillingsdiagnose, men at retten ble for fokusert p\u00e5 hvorvidt Behring Breivik hadde *bisarre* vrangforestillinger eller ikke, som man ser ved schizofreni.\n\n\u2014 For \u00e5 vurdere om han var tilregnelig eller ikke, hadde dette liten betydning. Det ble ogs\u00e5 p\u00e5pekt av Den rettsmedisinske kommisjon. I norsk rettspraksis er en vrangforestillingslidelse ensbetydende med psykose og da er man utilregnelig etter straffeprosesslovens paragraf 44, sier Larsen.\n\n## \\- Brukte feil diagnosesystem\n\nRetten valgte \u00e5 legge ICD-10, som er den klassifikasjonen for psykiske lidelser Norge i henhold til internasjonale avtaler er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge, til grunn for tilregnelighetsvurderingen av Behring Breivik.\n\n\u2014 Med ICD-10 kravet i mandatet b\u00e6rer rettens vurdering galt av sted, mener Alv A. Dahl.\n\nHan mener retten har lagt lite dekkende definisjoner til grunn for psykosesymptomene, og at ICD-10-klassifikasjonen som ble valgt, er lite presis.\n\n\u2014 Loven fastsetter at de sakkyndige skal vurdere om det foreligger psykose slik psykiatrien til en hver tid oppfatter begrepet. Det vanlig er \u00e5 la de sakkyndige presisere dette selv, men tingretten valgte isteden \u00e5 legge kravet om bruk av ICD-10 inn i mandatet for begge grupper av sakkyndige. Dette ble en alvorlig begrensning av de sakkyndige sitt arbeid, sier Dahl.\n\n## \\- Uriktig\n\nOgs\u00e5 Dahl mener rettens mest alvorlige feiltagelse er den manglende forst\u00e5elsen av vrangforestillinger. Han mener rettens definisjon av vrangforestillingene er uriktig.\n\nIf\u00f8lge ham har psykiatrien alltid hatt tre kjennetegn for vrangforestillinger: Pasienten er sikker p\u00e5 overbevisningen, den er ukorrigerbar og innholdet av overbevisningen er umulig. Han mener retten f\u00f8lger de to sakkyndige Agnar Aspaas og Terje T\u00f8rrisen, som han mener utelater kravet om ukorrigerbarhet.\n\n\u2014 Siden en del pasienter med vrangforestillinger om forf\u00f8lgelse faktisk er overv\u00e5ket, har psykiaterne endret at overbevisningen er umulig til at den er urimelig n\u00e5r det gjelder innholdet. Det har ikke ICD-10 f\u00e5tt med seg, og retten gj\u00f8r et stort nummer av tiltaltes overbevisninger skj\u00f8nnsmessig ikke er helt umulige. Retten forholder seg ikke til den mest valide definisjonen av vrangforestillinger som finnes i den amerikanske DSM-IV klassifikasjonen, mener Dahl.\n\nHan mener retten ogs\u00e5 viste altfor stor tiltro til flere professorers muntlige vitneforklaringer, fremfor \u00e5 kreve definisjoner forankret i sentral psykiatrisk faglitteratur.\n\n**- Uten de p\u00e5pekte manglene kunne retten ha kommet til en annen konklusjon i tilregnelighetssp\u00f8rsm\u00e5let, hevder Dahl.**\n\n## \\- Styrt av presset fra opinionen\n\nMorten Kinander, jurist og filosof i Civita kaller dommens innhold en ny nesten-sakkyndig vurdering.\n\nKinander, som er f\u00f8rsteamanuensis dr.juris ved Handelsh\u00f8yskolen BI, mener hovedproblemet med dommen er at retten pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re flinkere i psykiatri enn psykiaterne selv.\n\n\u2014 Og den har vel egentlig ikke vist oss at den er det. Dommen glir fra det juridiske inn til det psykiatriske helt s\u00f8ml\u00f8st og det er ingen gnisninger mellom de to tenkem\u00e5tene i det hele tatt i dommen, sier han.\n\nKinander mener retten bruker den juridiske tenkem\u00e5ten for \u00e5 ta stilling til et psykiatrisk sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\u2014 Ved \u00e5 gj\u00f8re det f\u00e5r vi bare en ny nesten-sakkyndig vurdering av det psykiatriske og ingen argumenter for hvorfor han skal straffes, sier Kinander.\n\n**Han mener retten, og dommen, er p\u00e5virket av en sterk opinion p\u00e5 tidspunktet den ble skrevet.**\n\n\u2014 Det var en sterk opinion som ville ha han d\u00f8mt, s\u00e5 det kan synes som om retten er blitt p\u00e5virket av dette. Det er naturlig og forst\u00e5elig. Resultatet synes styrt av det merkbare presset fra opinionen. Jeg mener dermed ikke at en motsatt konklusjonen hadde v\u00e6rt mye bedre eller prinsipielt \u00e5 foretrekke. Jeg tilh\u00f8rer ikke dem som mener at dommen var s\u00e5 modig ved \u00e5 finne ham tilregnelig. Tvert imot, sier Kinander.\n\nOslo tingrett sier til Aftenposten at de ikke finner det naturlig \u00e5 kommentere saken.\n\nEn overbevisende dom i terrorsaken\n\n\\- Hva skal til for \u00e5 holde en person ansvarlig for sine handlinger?\n\n\n\n16\\. april i fjor sto terroristen og massedrapsmannen Anders Behring Breivik (33) for f\u00f8rste gang foran dommerne i hovedforhandlingen. Etter 43 rettsdager ble han d\u00f8mt til 21 \u00e5rs forvaring for terror, 77 drap og 33 drapsfors\u00f8k.\n\nEtter 43 dager i retten og to m\u00e5neder med vurderinger, avsa to fagdommere og tre meddommere 24. august i fjor dommen for Anders Behring Breivik som drepte 77 mennesker fredag 22. juli 2011.Wenche Elizabeth Arntzen, hoveddommer og rettens administratorArne Lyng, fagdommerErnst Henning Eielsen, meddommerAnne Elisabeth Wisl\u00f8ff, meddommerDiana Patricia Fynbo, meddommer\n\nAnders Behring Breivik (33) ble 24. august i fjor d\u00f8mt til forvaring med en tidsramme p\u00e5 21 \u00e5r og minstetid p\u00e5 ti \u00e5r i Oslo tingrett etter de to terrorhandlingene, 77 drapene og 33 drapsfors\u00f8kene han var tiltalt for.Rettssaken varte i 43 rettsdager i perioden 16. april til 22. juni i fjor.114 vitner forklarte seg (inkludert to privatoppnevnte sakkyndige og 6 rettsoppnevnte sakkyndige).Hverken Behring Breivik eller p\u00e5talemyndigheten anket dommen, som dermed ble rettskraftig natt til 8. september i fjor.I sin prosedyre 21. juni la aktor ned p\u00e5stand om overf\u00f8ring til tvungent psykisk helsevern.Forsvarer Geir Lippestad ba i sin p\u00e5stand om at overf\u00f8ring p\u00e5 tvungent psykisk helsevern ikke ble tatt til f\u00f8lge.Behring Breivik erkjente fra p\u00e5gripelsen, i alle politiavh\u00f8r, rettsm\u00f8ter og i hovedforhandlingen de faktiske handlingene han var tiltalt forPsykiaterne Torgeir Husby og Synne S\u00f8rheim mente Behring Breivik var psykotisk da han utf\u00f8rte terrorangrepene og ga ham diagnosen paranoid schizofreniPsykiaterne Agnar Aspaas og Terje T\u00f8rrissen mente Behring Breivik ikke var psykotisk under terrorangrepene. De mener han lider av narsissisme og en dyssosial personlighetsforstyrrelse.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "df64fbe4-d03a-43a7-8b2e-37fcfe734218"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/ISO_3166-2:CV", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:10Z", "text": "# ISO 3166-2:CV\n\n*Utdypende artikkel: ISO 3166-2*\n\n**ISO 3166-2:CV** er Kapp Verdes del av ISO 3166-2, som er del av ISO 3166-standarden utgitt av International Orginazation for Standardization (ISO), som definerer koder for navna til hovedinndelingene (f.eks. delstater eller fylker) av alle land med kode i ISO 3166-1.\n\nFor Kapp Verde er det definert koder for:\n\n - to geografiske regioner (Barlavento og Sotavento)\n - 22 kommuner\n\nHver kode best\u00e5r av to deler, atskilt av en bindestrek. F\u00f8rste del er `CV`, ISO 3166-1 alfa-2-koden for Kapp Verde. Andre del er enten:\n\n - \u00e9n bokstav: geografiske regioner\n - to bokstaver: kommuner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13dbe52f-3eec-46bc-998d-21d1f433cda8"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/593169-Valgets+kval..Dilemma%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:18Z", "text": "# Valgets kval..Dilemma\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Nannypanny s\u00f8. 30 okt. 2011 23:07 \n\nOm du m\u00e5tte velge,ville du da.. \n \n1\\. F\u00e5tt 50 kg ekstra p\u00e5 kroppen.. \n \n2\\. F\u00e5tt 50 minus i IQ..??? \n \nHva hadde du valgt? :D\n\nSkjult ID med pseudonym Unggutt78 s\u00f8. 30 okt. 2011 23:08 \n\n50 mer p\u00e5 kroppen og det var et lett valg :)\n\nSkjult ID med pseudonym nortibia s\u00f8. 30 okt. 2011 23:09 \n\n50 kg p\u00e5 kroppen :D vekten kan jeg gj\u00f8re noe med.. men ikke intelligensen ^^\n\nSkjult ID med pseudonym Kyllingfot s\u00f8. 30 okt. 2011 23:10 \n\nHelt klart 50 mer p\u00e5 skrotten.\n\nSkjult ID med pseudonym Mxyzptlk s\u00f8. 30 okt. 2011 23:10 \n\n50 mer p\u00e5 kroppen, ja. Ikke et vanskelig valg, men heller ikke et valg man noensinne vil m\u00e5tte ta.\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling s\u00f8. 30 okt. 2011 23:10 \n\n50 pluss. Glatt. :-)\n\nEr dette et s\u00e5nt rollespill der du skaper din egen karakter eller noe? \nVille nok svart 1., tror det er lettere \u00e5 miste 50 kg enn \u00e5 f\u00e5 tilbake 50 poeng i IQ.\n\nMen du hadde ikke kunnet forandre vekta jooo\\!\\! 50 kg ekstra 4 ever...Ingen slankekur her folkens\\! :)\n\nS\u00e5 dum forever eller 50kg ekstra forever? ikke et valg jeg kommer til \u00e5 m\u00e5tte ta. Ser derfor ikke noe poeng i \u00e5 ta det ;P\n\n50 kg ekstra. Hvis \u00e5 kvitte seg med de etterp\u00e5 ikke er \"lov\" s\u00e5 f\u00e5r jeg vel gj\u00f8re om mesteparten til muskelmasse i det minste. Jeg er dum nok som det er selv om jeg objektivt sett er ganske smart, \u00e5 miste 50 poeng hadde ikke funka for meg.\n\nSkjult ID med pseudonym Nannypanny s\u00f8. 30 okt. 2011 23:20 \n\nArghh...det er jo poenget med dilemmaer,man m\u00e5 velge\\!\\! :P \n \nDum 4 ever,50 kg forever...Take a pick\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym whiskydick s\u00f8. 30 okt. 2011 23:20 \n\nVel, med minus 50 i IQ, s\u00e5 hadde jeg fortsatt ligget et eller annet sted over 100, og det er vel egentlig godt mulig at jeg hadde v\u00e6rt lykkeligere som normalt dum, s\u00e5 jeg g\u00e5r for det.\n\nSkjult ID med pseudonym HerrFekt s\u00f8. 30 okt. 2011 23:27 \n\nSt\u00e5r ikke at man m\u00e5 ha det for alltid vel? Eller er jeg allerede s\u00e5 dum at jeg ikke ser det? \nUansett: Jeg har omtrent samme IQ som skonummeret mitt, s\u00e5 hadde jeg g\u00e5tt ned 50 poeng s\u00e5 tror jeg \u00e6rlig talt ikke det ville spilt noen rolle for meg lenger.\n\nSkjult ID med pseudonym Mxyzptlk s\u00f8. 30 okt. 2011 23:27 \n\n@HerrKnekt \n \nVar TS som forandret reglene lenger ned i tr\u00e5den.\n\nSkjult ID med pseudonym Nannypanny s\u00f8. 30 okt. 2011 23:31 \n\nForandra ikke reglene...hadde bare ikke lagt ut alle detaljene..bare...:P\n\nHar jeg valgt det siste minus 50 i IQ s\u00e5 hadde jeg nok v\u00e6rt i minus i IQ,s\u00e5 da m\u00e5tte det blitt 50kg ekstra p\u00e5 kroppen.\n\nSkjult ID med pseudonym fjesl\u00f8s s\u00f8. 30 okt. 2011 23:42 \n\nHvis det er 50kg man ikke kan miste, velger jeg lett 50 minus i IQ. Kanskje uansett.\n\nSkjult ID med pseudonym Konge ma. 31 okt. 2011 00:00 \n\nMed minus 50 i IQ slipper mange \u00e5 skj\u00f8nne hvordan man \u00e5pner en d\u00f8r, og gjennomsnittnordmannen er plutselig langt under det som regnes som grensen for \u00e5 v\u00e6re psykisk utviklingshemmet.\n\n (mann 37 \u00e5r fra \u00d8stfold) ma. 31 okt. 2011 00:09 Privat melding \n\n50kg selvsagt. Det er ganske mye lettere \u00e5 ta av 50 kg flesk, enn \u00e5 \u00f8ke IQ\u00b4en med 50.\n\nSkjult ID med pseudonym HerrFekt ma. 31 okt. 2011 00:11 \n\nSorry, Babben. Flere av oss har pr\u00f8vd oss p\u00e5 den, men vi glemte \u00e5 lese det med liten skrift.\n\nSkjult ID med pseudonym Benn0 ma. 31 okt. 2011 00:18 \n\nHvis det er snakk om 50kg ekstra uten mulighet for \u00e5 slanke seg igjen s\u00e5 m\u00e5 det nok uten tvil bli 50 minus i IQ. Det er jo vitenskaplig bevist at folk med lav IQ har en tendens til \u00e5 v\u00e6re mer glad og bekymringsl\u00f8se enn folk med h\u00f8y IQ. Man finner ikke samme forskning som tilsier at h\u00f8y kroppsvekt = happy :)\n\n (kvinne 34 \u00e5r fra Buskerud) ma. 31 okt. 2011 00:21 Privat melding \n@TS lett... ville valgt 50 iq i minus... ville fortsatt hatt ganske ok over 100 i iq da, og tror nok jeg ikke trenger flere kilo p\u00e5 kroppen, vil helst slippe \u00e5 bli michelin mannen... \nM\u00c5 man velge en forever, velger jeg \u00e5 bli gjennomsnittelig i iq... MEN... hadde det ikke v\u00e6rt forever, ville jeg valgt kiloene, s\u00e5 det er sagt... Eneste grunn til jeg velger minus p\u00e5 iq, er fordi jeg har noen kilo ekstra fra f\u00f8r, og ville v\u00e6rt for tungt \u00e5 leve med 50 til\n\nN\u00e5 er det mange skalaer og tester som finnes for \u00e5 m\u00e5le IQ, noen har kun en maxgrense p\u00e5 136, mens andre skryter p\u00e5 seg tall over 200. S\u00e5 for \u00e5 velge s\u00e5 man nesten fra hvilken skala man tar utgangspunkt i? \n \nFor p\u00e5 korte skalaer blir 50 poeng radikalt, mens p\u00e5 de ekstreme, s\u00e5 er man fremdeles geni etter 50 poengs reduksjon.\n\n@albajos; 50 iq poeng kan v\u00e6re rimelig radikalt etter vanlig standart tester... ikke nett tester alts\u00e5, men ordentlige standard tester som hjelper deg virkelig finne ut hva du har. \nHHvis man har f.x120, som kun 9% i norge har, har man ganske h\u00f8y iq, dog ikke mensa materiale. tar du bort 50 poeng der, er du plutselig p\u00e5 70, som betyr at du bare s\u00e5 vidt kan \u00e5pne d\u00f8rer og knytte skolisser....\n\nVet det, har pr\u00f8vd meg p\u00e5 den offisielle til Mensa, og den gikk kun til 136 eller 132\n\nSkjult ID med pseudonym eugene ma. 31 okt. 2011 08:22 \n\nJeg tar selvf\u00f8lgelig 50 kg mer p\u00e5 kroppen. \nI muskler selvf\u00f8lgelig, siden type kroppsmasse ikke var spesifisert av TS.\n\nJeg hadde faktisk valgt 50 minus i iq. \u00c5 ikke inneha forst\u00e5else eller nysgjerrighet er faktisk en befrielse selv om det f\u00f8rer til et ganske tommere liv.\n\nSkjult ID med pseudonym 123 ma. 31 okt. 2011 08:58 \n\nJa takk begge deler\n\nSkjult ID ma. 31 okt. 2011 09:02 \n\n50 kg p\u00e5 kroppen for det er lettere \u00e5 f\u00e5 av, enn \u00e5 miste 50 i IQ, ikke noe vanskelig valg.\n\nI og med at jeg bare har 51 i IQ, s\u00e5 satser jeg p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 redusert IQ. Er bedre med en i h\u00e5nden enn 10 p\u00e5 taket sies det.\n\n@Boble : hahaha BESTE svaret\\!\n\nTror jeg d\u00f8r av \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 r\u00f8dt ved 50 mindre iq, og d\u00f8r av overvekt om jeg f\u00e5r 50 kg... s\u00e5.. vel.. \u00f8m... er ingen vinn vinn unsett...\n\nHandler med andre ord om mindre innsikt kontra mer utsikt, ville nok valgt mer utsikt om jeg virkelig m\u00e5tte velge.\nJeg har blitt m\u00e5lt til v\u00e6re over gjennomsnittet p\u00e5 IQskalaen, s\u00e5 ta 50 derifra\\! Aldri i verden om jeg vil v\u00e6re 50 kg tyngre\\! (Jeg er 65kg, s\u00e5 er helt normal alts\u00e5)\n\nIq - dum og deilig juba juba.... :P\n\nSkjult ID med pseudonym auda ti. 1 nov. 2011 12:35 \nAlltid sikle eller alltid t\u00f8rr i munnen. Velg \\!\n\nHmmm...35kg muskler og 15kg fett? Tja - litt i meste laget, men heller det enn iq-tap. Har ikke like mye spillerom der :p\n\nSer ut som det enklere for menn og godta vekt. Noe som i og for seg er naturlig siden de vanligvis har en st\u00f8rre kropp \u00e5 fordele det p\u00e5. De 20-30 cm gj\u00f8r en stor forskjell. \n \nHvis vi ikke kan ta av 50 kg etterp\u00e5, s\u00e5 ville jeg gjort det f\u00f8r da, slik at jeg hadde n\u00e6rme normalen etter \"forbannelsen\" \n \nOg s\u00e5 litt fakta: \nMensa bruker, eller brukte (testen min er fra 2003) en test p\u00e5 en skala som g\u00e5r til 136. (Raven Advanced Progressive Matrices) Den har kun 36 sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e5 den ender opp med et standardavvik p\u00e5 15. I forhold til den testen s\u00e5 vil en IQ p\u00e5 132 gi et tilbud om medlemskap i Mensa, med noen variasjoner i forhold til alder, men for den st\u00f8rste aldersgruppen er dette faktaene. \n \nDe aller fleste ligger rundt 100 (det er vel derfor det er gjennomsnittlig :) p\u00e5 en skalaen. Ved av bruk av andre (lengre) skalaer vil snittet \u00f8ke litt siden noen vil bli justert opp, men ingen blir justert ned. \n \nH\u00f8y IQ har ingen relevans i samfunnet (ikke akkurat noe man putter p\u00e5 cven), men lav IQ har konsekvens over dine motoriske ferdigheter, men det sl\u00e5r ut ganske s\u00e5 forskjellig. \n \nS\u00e5 det er rett og slett for mange variabler her til \u00e5 se p\u00e5 dette helt svart hvitt. \n \nMed 50 mindre IQ s\u00e5 hadde jeg trolig mistet muligheten til \u00e5 skrive innlegg som dette, og forfatterkarrieren m\u00e5tte jeg halt sikkert gi opp, s\u00e5 ut fra det perspektivet er valget greit. Men hadde jeg hatt et mer kroppsfokusert arbeid, s\u00e5 m\u00e5tte jeg nok revurdere p\u00e5 nytt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0b55658-df9a-425a-8e0a-b6e58a89fa30"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Telenettet-i-ferd-med-a-komme-opp-i-Oppland-581678b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:20:02Z", "text": "# Telenettet i ferd med \u00e5 komme opp i Oppland\n\nNtb\n\nOppdatert: 24.mai.2013 09:02\n\nPublisert: 24.mai.2013 09:02\n\n \nSeks av de tolv basestasjonene i Oppland som var satt ut av spill p\u00e5 grunn av flom og ras, er n\u00e5 tilbake i drift. Situasjonen ser lysere ut, opplyser Telenor.\n\nNoen omr\u00e5der har imidlertid fortsatt verken dekning p\u00e5 nett, mobil eller fasttelefon.\n\n\u2014 Det jobbes fortsatt med \u00e5 reparere fiberfeilen i Gausdal. P\u00e5 Skeikampen m\u00e5 Telenor sette opp nye stolper. Status er n\u00e5 at fire basestasjoner er nede i Gausdal, mens to er nede i Nord-Fron, opplyser dekningsdirekt\u00f8r Bj\u00f8rn Amundsen i Telenor til NTB.\n\nI Kvam er feilen rettet, og ytterligere fem basestasjoner var fredag morgen p\u00e5 lufta.\n\nI underkant av 1.000 abonnenter var torsdag kveld uten bredb\u00e5nd og i underkant av 800 abonnenter uten fasttelefon i de ber\u00f8rte omr\u00e5dene. Dette tallet er fredag morgen betydelig lavere. I tillegg er et ukjent antall mobilabonnenter rammet. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "133c127f-4f3d-4a3b-9a50-23413e1620b5"} +{"url": "http://docplayer.me/1233421-Utgave-1-2013-okonomiplanlegging-for-folkevalgte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:18Z", "text": "\n3 Kapittel 1 Sunn \u00f8konomi gir politisk handlingsrom \u00d8konomiplanlegging er et politisk redskap Som folkevalgt har du ansvar for kommunens \u00f8konomi. Samtidig har du kanskje lovet velgerne at du vil jobbe for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt noen viktige saker. For \u00e5 lykkes med det er du avhengig av \u00e5 forst\u00e5 hvilket handlingsrom kommunen har og hvordan dette kan utnyttes. God \u00f8konomiplanlegging hjelper deg med dette. \u00d8konomiplanlegging utnytter kommunens handlingsrom Fordi kommunens ressurser er begrenset, er det ikke mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re alle \u00f8nskede tiltak. \u00d8konomiplanlegging handler om \u00e5 fordele kommunens ressurser p\u00e5 en mest mulig hensiktsmessig m\u00e5te for \u00e5 n\u00e5 vedtatte m\u00e5l. Smart og bevisst bruk av ressurser sikrer at handlingsrommet blir utnyttet best mulig. \u00d8konomiplanlegging og politikk handler alts\u00e5 grunnleggende sett om det samme. Begge deler dreier seg om \u00e5 velge mellom konkurrerende tiltak og utnytte ressursene p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Dette er en forutsetning for at de folkevalgte skal n\u00e5 de m\u00e5lene de har satt seg. \u00d8konomiplanlegging gir \u00f8kt handlingsrom Kommunens virksomhet er langsiktig i sin natur. Det er f\u00e5 tiltak som gir de \u00f8nskede effekter innenfor budsjett\u00e5ret, og beslutninger f\u00e5r vanligvis virkninger flere \u00e5r fram i tid. Sitat fra Kirsten L. Pedersen (r\u00e5dmann i And\u00f8y kommune) Stor befolkningsnedgang over tid og relativt flere brukere i pleie og omsorg med \u00f8kte behov har satt \u00f8konomien i And\u00f8y kommune under press. Utgiftene har vokst fortere enn inntektene. Vi har ikke tatt det inn over oss i tilstrekkelig grad, i den forstand at vi ikke har gjort nok for \u00e5 tilpasse oss det vi har sett komme. Over tid har den negative utviklingen bidratt til stadig \u00f8kende avmaktsf\u00f8lelse b\u00e5de i administrasjonen og blant politikerne, som opplevde at deres handlingsrom forsvant. Vi ser at vi m\u00e5 legge mer vekt p\u00e5 \u00f8konomiplanlegging og at det er viktig \u00e5 v\u00e6re realistiske n\u00e5r vi ser framover. 4 For \u00e5 forst\u00e5 de \u00f8konomiske virkningene av dagens beslutninger er det n\u00f8dvendig med en lengre tidshorisont enn det enkelte budsjett\u00e5r. N\u00e5r du l\u00f8fter blikket og ser noen \u00e5r framover, oppdager du kanskje utilsiktede virkninger, redusert handlingsrom eller alternative muligheter. Kommunen er hele tiden utsatt for endringer, og de viktigste endringene utvikler seg gjerne gradvis. Et langsiktig perspektiv i \u00f8konomiplanleggingen gj\u00f8r det mulig \u00e5 forst\u00e5 konsekvensene av endringer tidlig - som ofte er en forutsetning for \u00e5 kunne ta gode beslutninger. 5\n\n\n\n4 M\u00e5l i kommuneplanen f\u00f8lges av aktiviteter i \u00f8konomiplanen \u00d8konomiplanlegging handler om \u00e5 oversette kommunens m\u00e5l til konkrete tiltak eller aktiviteter i den kommende fire\u00e5rsperioden. M\u00e5lene utvikles gjennom kommuneplanprosessen og nedfelles i kommuneplanens handlingsdel. I \u00f8konomiplanen blir m\u00e5lene konkretisert og tildelt ressurser for gjennomf\u00f8ring. Med en tydelig sammenheng mellom planlagte aktiviteter og tilgjengelige \u00f8konomiske ressurser kan vi n\u00e5 kommunens m\u00e5l p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Innenfor kommunens \u00f8konomiske rammer vil \u00f8konomiplanen legges til grunn for utviklingen av kommunens tjenestetilbud. Kapittel 2 \u00d8konomiplanlegging er en bro mellom m\u00e5l og handling Det m\u00e5 v\u00e6re balanse mellom inntekter og utgifter Alle kommuner har en begrenset mengde ressurser. Hvis kommunens utgifter er lavere enn inntektene f\u00e5r kommunen et positivt netto driftsresultat. Dette driftsresultatet kan avsettes til framtidig bruk, egenfinansiere investeringer eller nedbetale gjeld. Over tid m\u00e5 kommunens netto driftsresultat v\u00e6re positivt for \u00e5 sikre en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi som gir et politisk handlingsrom 1. Sammenhengen i kommunebudsjettet 1 If\u00f8lge TBU (Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal \u00f8konomi) er netto driftsresultat den prim\u00e6re indikatoren for \u00f8konomisk balanse i kommunesektoren. For at kommuner ikke skal t\u00e6re p\u00e5 formuen, har de som hovedregel ikke anledning til \u00e5 budsjettere med et negativt netto driftsresultat. TBU har foretatt beregninger som indikerer at netto driftsresultat b\u00f8r ligge p\u00e5 om lag tre prosent av inntektene for at man ikke skal t\u00e6re p\u00e5 formuen. 6 7\n\n\n\n5 Et negativt netto driftsresultat oppst\u00e5r n\u00e5r utgiftene er st\u00f8rre enn inntektene. Det inneb\u00e6rer at kommunens drift g\u00e5r med underskudd. P\u00e5 kort sikt kan et negativt netto driftsresultat dekkes ved bruk av oppsparte midler. Konsekvenser av et negativt netto driftsresultat over tid er et redusert politisk handlingsrom gjennom: mindre oppsparte midler, redusert betalingsevne (likviditet) og \u00f8kte krav til \u00e5 dekke underskudd i framtiden. \u00d8kt gjeld gj\u00f8r politikernes handlingsrom mindre, og forutsetningene for \u00e5 opprettholde et godt og stabilt tjenestetilbud reduseres. I denne situasjonen vil kommunens \u00f8konomi dessuten v\u00e6re d\u00e5rligere rustet for \u00e5 m\u00f8te uforutsette hendelser. Kommunen m\u00e5 alltid ha nok midler til \u00e5 dekke l\u00f8pende forpliktelser I tillegg til positivt driftsresultat, m\u00e5 kommunen til enhver tid ha disponible midler (likvider) til \u00e5 dekke l\u00f8pende forpliktelser, som l\u00f8nn, husleie osv. \u00d8konomiplanen skal bidra til at kommunen har n\u00f8dvendige disponible midler i fire\u00e5rsperioden. Betalingsevnen sikres over tid gjennom positive netto driftsresultat, supplert med l\u00e5neopptak til investeringer. 8 Foto: \u00c5smund Nilsen 9\n\n\n\n6 Kommunens handlingsrom kan p\u00e5virkes ved \u00e5 redusere kostnadene Samlede utgifter til et tjenesteomr\u00e5de bestemmes av tre st\u00f8rrelser: A. DET VI M\u00c5 -Utgiftene knyttet til \u00e5 produsere minstestandarder og lovp\u00e5lagte oppgaver p\u00e5 den mest effektive m\u00e5ten (lysebl\u00e5 sirkel i figuren nedenfor). Denne utgiften kan ikke omprioriteres til andre tjenesteomr\u00e5der. B. DET VI B\u00d8R UNNG\u00c5 - Ekstrautgifter knyttet til ineffektiv ressursbruk (m\u00f8rkebl\u00e5 sirkel). For eksempel kan kommunen ha en skolestruktur som gj\u00f8r at man ikke f\u00e5r utnyttet l\u00e6rerressursene p\u00e5 en god m\u00e5te. Handlingsrommet \u00f8kes med langsiktig planlegging Det tar tid \u00e5 endre etablerte strukturer og redusere kostnadene innenfor ett budsjett\u00e5r. Langsiktig \u00f8konomisk planlegging er derfor n\u00f8dvendig. Ved \u00e5 forst\u00e5 langsiktige konsekvenser av tiltak og inkludere dem i \u00f8konomiplanleggingen kan handlingsrommet \u00f8kes (oransje sirkel). Din kommunes utgifter i \u00f8konomiplanperioden C. DET VI \u00d8NSKER - Utgifter som oppst\u00e5r gjennom kommunens egen prioritering av omr\u00e5det (anvendelse av handlingsrommet). \u00d8kt satsing p\u00e5 et tjenesteomr\u00e5de (oransje sirkel i figuren) forutsetter at andre tjenesteomr\u00e5der nedprioriteres eller at man utnytter effektiviseringsmulighetene (reduserer den m\u00f8rkebl\u00e5 sirkelen i figuren). Hvis mulighetene for prioriteringer mellom tjenesteomr\u00e5der oppleves som sm\u00e5, er det n\u00f8dvendig \u00e5 utfordre etablerte strukturer. Utgifter til et tjenesteomr\u00e5de Eksempel p\u00e5 hvordan en beslutning basert p\u00e5 ufullstendig grunnlag kan bidra til redusert handlingsrom Dermed ble det ikke fanget opp at de samlede driftsutgiftene ble h\u00f8yere enn for den alternative investeringen (utvidelse av det eksisterende sykehjemmet). Flere eldre i kommunen utl\u00f8ste behov for flere sykehjemsplasser. For \u00e5 dekke sykehjembehovet besluttet kommunestyret at kommunen skulle bygge et nytt sykehjem - i stedet for \u00e5 utvide det eksisterende sykehjemmet. R\u00e5dmannens anbefaling om \u00e5 unders\u00f8ke investeringsbeslutningens virkning p\u00e5 driftsutgiftene ble avvist. Kommunen reduserte p\u00e5 denne m\u00e5ten sitt politiske handlingsrom uten \u00e5 v\u00e6re klar over det. Dette eksempelet illustrerer hvorfor et fullstendig beslutningsgrunnlag i \u00f8konomiplanleggingen er viktig for \u00e5 sikre politisk handlingsrom\n\n\n\n7 Handlingsrommet kan \u00f8kes ved \u00e5 \u00f8ke kommunens inntekter \u00d8kte inntekter vil bidra til \u00f8kt \u00f8konomisk handlefrihet. Kommunesektoren har en rekke inntektskilder: inntekt- og formueskatt, statlige overf\u00f8ringer (rammetilskudd, \u00f8remerkede tilskudd mv.), gebyrinntekter, renteinntekter, eiendomsskatt og andre s\u00e6rinntekter (kraftinntekter mv.) Investeringer vil ofte f\u00f8re til at kommunen f\u00e5r \u00f8kte drifts- og vedlikeholdskostnader. Disse konsekvensene skal synliggj\u00f8res i \u00f8konomiplanen. Hensikten er \u00e5 tydeliggj\u00f8re investeringenes samlede virkning for handlingsrommet i \u00f8konomiplanperioden. Den st\u00f8rste inntekten for kommunen er skatt og rammetilskudd (til sammen 80 prosent i gjennomsnittskommunen). Denne delen har kommunen begrensede muligheter til \u00e5 p\u00e5virke. Dersom kommunen skal \u00f8ke sitt inntektsgrunnlag i l\u00f8pet av \u00f8konomiplanperioden, m\u00e5 den se p\u00e5 andre inntektskilder. Investeringer p\u00e5virker handlingsrommet Investering er en utgift som forventes \u00e5 lede til \u00f8kt framtidig velferd, som for eksempel nytt skolebygg. Driftsutgifter har en annen karakter. Det er utgifter som realiserer \u00f8nsket velferd, eksempelvis l\u00f8nn til l\u00e6rere p\u00e5 den nye skolen. Eksempel p\u00e5 hvordan en investering kan sikre politisk handlingsrom Kommunestyret blir gjennom \u00f8konomiplanprosessen oppmerksom p\u00e5 at antall yngre i kommunen forventes \u00e5 synke som f\u00f8lge av utflytting. Det er full enighet politisk om at utviklingen taler for \u00e5 legge ned skoler, og r\u00e5dmannen f\u00e5r i oppgave \u00e5 utrede alternativ skolestruktur. Den politiske f\u00f8ringen er at den alternative skolestrukturen ikke g\u00e5r ut over undervisningskvaliteten. R\u00e5dmannens anbefaling er at kommunen legger ned tre skoler og bygger en ny skole i tilknytting til kommunesenteret. Forslaget legger vekt p\u00e5 at den nye skolen har en st\u00f8rrelse som er tilpasset framtidens behov, slik at driftskostnadene blir s\u00e5 lave som mulig. Gjennom omstillingen vil kommunen frigj\u00f8re midler som \u00f8ker det politiske handlingsrommet uten at det g\u00e5r ut over undervisningskvaliteten. Dette eksempelet illustrerer hvordan god \u00f8konomiplanlegging kan bidra til \u00e5 \u00f8ke handlingsrommet. Alle kommuner f\u00f8rer drifts- og investeringsregnskap og utformer drifts- og investeringsbudsjett. Kommunens l\u00f8pende driftsutgifter (inklusive renter og avdrag) skal finansieres av l\u00f8pende driftsinntekter, ikke av engangsinntekter. Kommunens investeringer kan finansieres med l\u00f8pende inntekter, engangsinntekter, oppsparte reserver eller l\u00e5neopptak. Det er lov \u00e5 overf\u00f8re penger fra drift til investering, men det er strenge regler for n\u00e5r der er mulig \u00e5 overf\u00f8re penger fra investering til drift. \u00c5rsaken er at kommunen ikke skal kunne bruke engangsinntekter til \u00e5 finansiere l\u00f8pende utgifter. L\u00e5neopptak inneb\u00e6rer vanligvis utgifter til renter og avdrag i flere \u00e5r. Renter og avdrag vil legge beslag p\u00e5 midler kommunen ellers kan benytte til satsing p\u00e5 prioriterte omr\u00e5der. Det samlede l\u00e5neomfanget m\u00e5 v\u00e6re tilpasset kommunens evne til \u00e5 betjene gjeld over tid. \u00d8kt l\u00e5negjeld reduserer kommunens handlingsrom. Vedlikehold av bygg og annen infrastruktur er n\u00f8dvendig for en sunn \u00f8konomi over tid, slik at kvaliteten p\u00e5 tjenesteniv\u00e5et opprettholdes. I \u00f8konomiplanen avveier kommunen om vedlikehold eller investering - p\u00e5 de ulike omr\u00e5dene - gir den beste ressursutnyttelsen over tid. Bevissthet om usikkerhet og langsiktige konsekvenser Beslutning om investeringer og omstillingsprosesser krever solid kunnskapsgrunnlag med vurdering av alternativer og konsekvenser. Her er det viktig at forutsetninger for analysene og usikkerheten ved resultatene kommer tydelig fram. De langsiktige konsekvensene av en investering eller omstilling handler ikke bare om \u00f8konomi, men ogs\u00e5 om de folkevalgtes mulighet til \u00e5 prioritere, p\u00e5 kort og lang sikt\n\n\n\n\n\n\n9 Sammenheng mellom styringsdokumentene Selv om det er klare logiske sammenhenger mellom styringsdokumentene, m\u00e5 din kommune selv bestemme hvordan dokumentene skal bindes sammen. Kommuneplanens handlingsdel b\u00f8r inng\u00e5 i \u00f8konomiplanen \u00c5 sl\u00e5 sammen kommuneplanens handlingsdel og \u00f8konomiplanen bidrar til \u00e5 forenkle kommunens planverk og \u00e5 effektivisere planarbeidet. Det er viktig at de strategiske valgene, satsningsomr\u00e5dene og prioriteringene i samfunnsdelen synliggj\u00f8res i det sammensl\u00e5tte dokumentet. 16 Bilde: Roar Arne Kvitvik 17\n\n\n\n10 En god \u00f8konomiplanprosess forutsetter at ordf\u00f8reren, de andre folkevalgte, r\u00e5dmannen og administrasjonen har en klar rolleforst\u00e5else, og et samarbeid basert p\u00e5 tillit. Ordf\u00f8reren er leder for formannskapet og kommunestyret. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re m\u00f8teleder skal ordf\u00f8reren tilrettelegge for \u00e5pne demokratiske prosesser. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 bidra til et godt samarbeidsklima i det politiske milj\u00f8. Ordf\u00f8reren er kommunestyrets formelle bindeledd til kommunens administrasjon. Dette inneb\u00e6rer ansvar for \u00e5 formidle synspunkter og instrukser fra de folkevalgte til administrasjonen ved r\u00e5dmannen. Ordf\u00f8reren b\u00f8r bidra til at samarbeidet mellom r\u00e5dmannen og kommunestyret er godt og konstruktivt. Kapittel 4 Rolleavklaring er en forutsetning for god \u00f8konomiplanlegging R\u00e5dmannen er leder for administrasjonen og er ansvarlig for at sakene som skal legges fram for politisk behandling er forsvarlig utredet 2. Det er et grunnleggende prinsipp at r\u00e5dmannen skal v\u00e6re uavhengig og ikke la seg p\u00e5virke av utvalgte parters syn i sine saksframlegg. Formannskapet skal, som det nest \u00f8verste organ, behandle forslag til \u00f8konomiplan og \u00e5rsbudsjett. Formannskapets innstilling blir behandlet i Kommunestyret. I kommunestyret fattes vedtak p\u00e5 vegne av kommunens innbyggere, s\u00e5 langt ikke annet f\u00f8lger av lov. Som folkevalgt er du med p\u00e5 \u00e5 utforme, prioritere og beslutte kommunens politikk. Sammen med andre folkevalgte har du det overordnede ansvaret for kommunens \u00f8konomi. I \u00f8konomiplanarbeidet er du med p\u00e5 \u00e5 forme de overordnede f\u00f8ringene og skissere alternative l\u00f8sninger. For at vedtakene skal v\u00e6re gjennomf\u00f8rbare og b\u00e6rekraftige over tid, b\u00f8r du som folkevalgt sette deg inn i grunnprinsippene for \u00f8konomistyring og -planlegging 3. Kommuneloven 44 nr.6 Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv \u00f8konomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes p\u00e5 grunnlaget innstilling fra formannskapet 2 Kommunelovens Du er godt i gang ved \u00e5 lese denne veilederen. I tillegg kan du lese Veileder i \u00f8konomistyring for folkevalgte, som er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland\n\n\n\n11 I \u00f8konomiplanleggingen er r\u00e5dmannen avhengig av gode medarbeidere, s\u00e6rlig \u00f8konomir\u00e5dgivere og enhetsledere. \u00d8konomir\u00e5dgiverne utarbeider og koordinerer vanligvis \u00f8konomiplanen. Enhetslederne har et selvstendig ansvar for \u00e5 gjennomf\u00f8re vedtatt politikk, samt varsle r\u00e5dmannen ved fare for budsjettavvik og uforutsette hendelser. Kontrollutvalget skal p\u00e5 vegne av kommunestyret f\u00f8re l\u00f8pende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen. I \u00f8konomiplanprosessen inneb\u00e6rer det \u00e5 p\u00e5se at ressursbruken er forsvarlig, og i tr\u00e5d med politiske vedtak. Kontrollutvalgets oppgaver vil da ogs\u00e5 omfatte tilsyn med at \u00f8konomiplanen er i samsvar med lover og regelverk, og med forvaltningsvedtak hos overordnet myndighet. Oppgaver i \u00f8konomiplanleggingen Ordf\u00f8rer Formannskap/ Kommunestyre Leder for de folkevalgte og kommunens ansikt utad Sette seg inn i kommunens \u00f8konomiske utgangspunkt Bindeledd mellom folkevalgte og administrasjon Prioritere innenfor kommunens \u00f8konomiske rammer R\u00e5dmann Leder for administrasjon Ansvarlig for at sakene som legges fram er forsvarlig utredet Skape en konstruktiv dialog i alle leire Vedta \u00f8konomiplanen Skal v\u00e6re uavhengig og gi selvstendige r\u00e5d \u00d8konomir\u00e5dgivere Kartlegge \u00f8konomisk utgangspunkt Utarbeide beslutningsunderlag Utarbeide \u00f8konomiplanen Enhetsledere Vurdere potensial for effektivisering og omstilling Gjennomf\u00f8re vedtatt politikk Rapportere avvik Kontrollutvalg P\u00e5se at ressursbruken er forsvarlig P\u00e5se at ressursbruken er i tr\u00e5d med politiske vedtak P\u00e5se at \u00f8konomiplanen ikke bryter lov- eller regelverk 20 Foto: \u00c5smund Nilsen 21\n\n\n\n12 Samarbeid er en forutsetning for et godt resultat Et godt samarbeid politikere imellom, og mellom politikere og r\u00e5dmannen underveis i \u00f8konomiplanprosessen, vil gi en bedre prosess og et bedre sluttresultat. Tidlig involvering er tillitsskapende, og er en forutsetning for \u00e5 skape en felles og realistisk forst\u00e5else av \u00f8konomiplanarbeidet. For \u00e5 f\u00e5 avklart vanskelige problemstillinger s\u00e5 tidlig som mulig b\u00f8r ogs\u00e5 opposisjonen inkluderes i prosessen i en tidlig fase. \u00d8konomiplanprosessen skal gi realistiske prioriteringer og gjennomf\u00f8ringsevne Kapittel 5 Tydelig prosess sikrer involvering Som folkevalgt har du ambisjoner du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 realisert i valgperioden og gjerne s\u00e5 tidlig som mulig. Det samlede ambisjonsniv\u00e5et for alle de folkevalgte i din kommune overstiger trolig det din kommune har ressurser til \u00e5 gjennomf\u00f8re. Dette gj\u00f8r det n\u00f8dvendig med en prioriteringsdiskusjon som ender opp med at du og de \u00f8vrige folkevalgte beslutter hva kommunens handlingsrom skal brukes til. En forutsetning for en god prioriteringsdiskusjon er at den bygger p\u00e5 et realistisk grunnlag. \u00d8konomiplanprosessen b\u00f8r derfor starte med at du skaffer deg innsikt i kommunens \u00f8konomiske situasjon. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 sette seg inn i kommunens situasjon i dag (utgangspunktet), samt hvilke utfordringer som vil p\u00e5virke kommunens \u00f8konomi de neste fire \u00e5rene (\u00f8konomiplanperioden). Hensikten er \u00e5 forst\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 det \u00f8konomiske handlingsrommet. En prioriteringsdiskusjon m\u00e5 ta utgangspunkt i m\u00e5l som beskriver det partene \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. F\u00f8r man g\u00e5r i gang med prioriteringsdiskusjonen vil det derfor v\u00e6re nyttig \u00e5 hente fram fastsatte m\u00e5l/ visjoner i kommuneplanen. Hvis kommunen ikke har en kommuneplan som beskriver en \u00f8nsket samfunnsutvikling, og en handlingsdel som forteller hvordan man skal komme dit, b\u00f8r den utarbeides\n\n\n\n13 Eksempel p\u00e5 en tydelig og logisk \u00f8konomiplanprosess Evenes kommune har lagt opp \u00f8konomiplanarbeidet ved \u00e5 ta stilling til fire sp\u00f8rsm\u00e5l: M\u00e5lsetninger Hvor vil vi? Dette er det politiske verdigrunnlaget som kommunen skal arbeide for \u00e5 realisere og som tjenesten skal utvikle seg i retning av. Kommunen har lagt vekt p\u00e5 \u00e5 bruke formuleringer som er m\u00e5lbare. Det gj\u00f8r dem lettere \u00e5 vurdere og rapportere i ettertid. Status og utfordringer Hvor er vi? Her gir kommunen n\u00f8kkeltall og status for tjenesten i dag, og utfordringer for tjenesten. Tiltak og strategier Hvordan komme til m\u00e5let? Dette er tiltak kommunen foresl\u00e5r for \u00e5 realisere overordnede m\u00e5l og arbeide med utfordringene som er beskrevet. Tiltakene forutsettes gjennomf\u00f8rt innenfor n\u00e5v\u00e6rende \u00f8konomiske rammer. \u00d8konomiplan Tiltak og fordeling av tilgjengelige rammer. Her lister kommunen opp tiltak av \u00f8konomisk karakter og \u00f8konomiplanen vedtas. Kilde: Budsjett 2013 \u00d8konomiplan i Evenes kommune, bearbeidet av Vista Analyse. M\u00e5lene/visjonene fra kommuneplanen og forst\u00e5else for kommunens handlingsrom setter rammene for prioriteringene. F\u00f8r tiltak vedtas m\u00e5 effekter vurderes og forst\u00e5s. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor treffsikkert det foresl\u00e5tte tiltaket er for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene, og hva som er kostnadene av \u00e5 gjennomf\u00f8re det. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 vurdere de langsiktige konsekvensene, ikke bare de kortsiktige. \u00d8konomiplanprosessen kan oppsummeres i tre steg: 1. Hvor st\u00e5r du: Skaff deg innsikt i kommunens \u00f8konomiske utgangspunkt og handlingsrom 2. Hva vil du: Ta stilling til hva som er \u00f8nsket samfunnsutvikling i din kommune 3. Hvordan skal du komme dit: Velg tiltak som gir h\u00f8yest mulig samlet m\u00e5loppn\u00e5else p\u00e5 kort og lang sikt Selv om denne veilederen oppsummerer \u00f8konomiplanprosessen i tre steg, m\u00e5 din kommune selv konkretisere hvordan arbeidet skal legges opp. Eksempelet til venstre viser hvordan Evenes kommune legger opp arbeidet. 1. Hvor st\u00e5r du? For \u00e5 kunne prioritere kommunens ressurser p\u00e5 en god m\u00e5te er det avgj\u00f8rende at du har en korrekt forst\u00e5else av kommunens \u00f8konomiske situasjon. Sp\u00f8rsm\u00e5l du b\u00f8r stille deg er: Hvordan har kommunens driftsresultat utviklet seg de siste \u00e5rene? Hvordan har kostnadsutviklingen v\u00e6rt, og hva skyldes det? Hvordan har inntektsutviklingen v\u00e6rt, og hva skyldes det? Hva vil p\u00e5virke kommunens kostnader og inntekter de n\u00e6rmeste \u00e5rene? For \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som vil p\u00e5virke din kommunes kostnader og inntekter de neste \u00e5rene b\u00f8r du ha et forhold til statlige reguleringer, demografi, l\u00f8nnsniv\u00e5 og renteniv\u00e5. Utviklingstendenser i egen kommune samt sammenligninger med andre kommuner, kan man selv enkelt sette opp i KOSTRA. Det er viktig at kommunen rapporterer inn tall til KOSTRA i tide, slik at de ikke g\u00e5r glipp av verdifull styringsinformasjon i planleggingsprosesser. Flere kommuner i Nordland starter \u00f8konomiplanprosessen med \u00e5 gjennomf\u00f8re et dialogm\u00f8te. Et dialogm\u00f8te inneb\u00e6rer at r\u00e5dmann eller \u00f8konomisjef gjennomg\u00e5r kommunens \u00f8konomiske situasjon og at det \u00e5pnes opp for at de folkevalgte og enhetsledere kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Eksempel p\u00e5 hvordan et dialogm\u00f8te bidrar til felles situasjonsforst\u00e5else og helhetlig tenkning Kommunen arrangerer en \u00f8konomikonferanse to ganger i \u00e5ret, henholdsvis i juni og i september/oktober. B\u00e5de de folkevalgte og enhetslederne deltar p\u00e5 konferansene, som har om lag 30 deltakere. \u00d8konomikonferansene er en viktig del av kommunens \u00f8konomiplanleggingsprosess. P\u00e5 juni-konferansen ser agendaen slik ut: \u00d8konomisk status i dag Er det avvik fra budsjettet? Hva skyldes avvikene? Driftskonsekvens av vedtatte investeringer Hvilken innvirkning har investeringene p\u00e5 kommunens drift de neste fire \u00e5r? Ressursbehov for hver av enhetene Hvor mye ressurser trengs for \u00e5 opprettholde dagens kvalitet p\u00e5 tjenestetilbudet de neste fire \u00e5r? Effekt av kommuneproposisjonen Hvilken innvirkning har kommuneproposisjonen for kommunen de neste fire \u00e5r? St\u00f8rrelsen p\u00e5 handlingsrommet Hvor mye av kommunens ressurser er ikke bundet opp i driften og kan disponeres de neste fire \u00e5r? Potensial for effektivisering Kan handlingsrommet \u00f8kes ved \u00e5 gjennomf\u00f8re effektiviseringstiltak? 24 Form\u00e5let med juni-konferansen er at deltakerne skal f\u00e5 en felles forst\u00e5else av kommunens overordnede \u00f8konomiske situasjon. P\u00e5 konferansen som finner sted i september/oktober legges det fram konkrete og mer detaljerte tall for kommunens virksomheter, og virksomhetene presenterer sine behov for den kommende budsjettperioden. Teknisk avdeling har kartlagt investeringsbehov i forkant av konferansen, og gjennomg\u00e5r disse. Denne konferansen bidrar til \u00e5 f\u00e5 virksomhetslederne til \u00e5 tenke helhet og bed\u00f8mme om summen av foresl\u00e5tte tiltak lar seg realisere innenfor kommunens rammer. 25\n\n\n\n14 Forhold du b\u00f8r v\u00e6re spesielt opptatt av Statlige reguleringer Hvilken innvirkning har kommuneproposisjonen og statsbudsjettet p\u00e5 kommunens \u00f8konomi? Demografi Hvordan utfordrer endret innbyggertall og alderssammensetning tjenesteproduksjonen? Foto: FMNO L\u00f8nnsniv\u00e5 Hvor mye forventer man at l\u00f8nnsniv\u00e5et vil stige i fire\u00e5rsperioden? Hvordan p\u00e5virkes kommunens utgifter av denne l\u00f8nnsveksten? Renteniv\u00e5 Hva skjer med samlede renteutgifter hvis renteniv\u00e5et \u00f8ker? Er kommunens samlede gjeldsbyrde for stor? 2. Hva vil du? Identifis\u00e9r m\u00e5lene Kommuneplanen beskriver \u00f8nsket samfunnsutvikling, og kommuneplanens handlingsdel forteller hvordan kommunen skal n\u00e5 de oppgitte m\u00e5lene. M\u00e5l og visjoner i kommuneplanen b\u00f8r v\u00e6re utgangspunktet for hvilke tiltak som prioriteres i \u00f8konomiplanperioden. Hvis det ikke foreligger en kommuneplan i din kommune, og den ikke kan ferdigstilles f\u00f8r til neste \u00e5r, b\u00f8r man bli enige om hva som er \u00f8nsket samfunnsutvikling. Man b\u00f8r ogs\u00e5 ta stilling til hva kommunen m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 oppn\u00e5 en slik utvikling. Uansett om det foreligger en kommuneplan eller ikke, b\u00f8r du som folkevalgt sette deg inn i kommunens langsiktige m\u00e5l, og s\u00f8rge for at disse m\u00e5lene er utgangspunktet for diskusjonen om prioritering av ressurser\n\n\n\n15 3. Hvordan skal du komme dit? \u00d8konomiplanlegging handler om \u00e5 beslutte hvordan kommunens ressurser skal benyttes de neste fire \u00e5r. Siden ingen kommune har ubegrensede ressurser vil prioritering av noen omr\u00e5der g\u00e5 p\u00e5 bekostning av andre omr\u00e5der. I valget mellom \u00e5 gj\u00f8re det ene eller det andre b\u00f8r du skaffe deg innsikt i effekten av foresl\u00e5tte prioriteringer. Du b\u00f8r alltid ha en formening om hvor treffsikkert det foresl\u00e5tte tiltaket er i forhold til intensjonen. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig \u00e5 unders\u00f8ke om m\u00e5let kan n\u00e5s p\u00e5 andre m\u00e5ter. I prioriteringsdiskusjonen er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 skaffe seg en god forst\u00e5else for hvilke kostnader som utl\u00f8ses av tiltaket. Ved investeringstiltak m\u00e5 du v\u00e6re spesielt opptatt av de drifts- og vedlikeholdskostnader som er knyttet til tiltaket, siden disse reduserer det politiske handlingsrommet p\u00e5 sikt. Hvis det viser seg at m\u00e5let med tiltaket kan n\u00e5s p\u00e5 andre m\u00e5ter, kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 vurdere kostnadene ved alternativene opp mot hverandre. 28 Foto: \u00c5smund Nilsen 29\n\n\n\n16 \u00d8konomiplanen m\u00e5 tilfredsstille lovp\u00e5lagte krav. Utover dette har planen to hovedfunksjoner: Den skal fungere som et bindeledd mellom kommuneplan og \u00e5rsbudsjett. Den skal v\u00e6re et dokument som viser de \u00f8konomiske konsekvensene av kommunens langsiktige prioriteringer. Planen m\u00e5 tilfredsstille lovp\u00e5lagte krav Kommuneloven stiller noen grunnleggende krav som \u00f8konomiplanen m\u00e5 oppfylle. \u00d8konomiplanen skal: Kapittel 6 \u00d8konomiplanen danner utgangspunkt for styring Oppdateres en gang i \u00e5ret Omfatte minst de fire neste budsjett\u00e5r Gi en realistisk oversikt over inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver for alle \u00e5r i planperioden Omfatte hele kommunens virksomhet I tillegg til krav i kommuneloven sier plan- og bygningsloven ( 11-3) at kommuneplanens handlingsdel ikke kan omfatte mer enn hva som er forenlig med kommunens \u00f8konomiske rammer. I likhet med \u00f8konomiplanen skal kommuneplanens handlingsdel oppdateres en gang i \u00e5ret. Eksempel p\u00e5 hvorfor realisme i \u00f8konomiplanen er viktig for \u00e5 ivareta handlingsrom Kommunen ble oppf\u00f8rt i ROBEK som f\u00f8lge av regnskapsmessig underskudd. Ved gjennomgang av fjor\u00e5rets \u00e5rsregnskap identifiserte r\u00e5dmannen en betydelig \u00f8kning i kommunens utgifter til pleie- og omsorgstjenesten. \u00c5rsaken var en trafikkulykke med alvorlige trafikkskader. Resultatet var at kommunen fikk ansvaret for \u00e5 yte pleie- og omsorgstjenester til to unge ressurskrevende brukere. Utgifts\u00f8kningen veltet budsjettet, og bidro til at kommunen ble tvunget til \u00e5 utsette ambisjonen om \u00e5 lage en arealplan for nye boligtomter i kommunen. For \u00e5 unng\u00e5 at liknende enkelthendelser p\u00e5virker vedtatt politikk ble det besluttet \u00e5 bruke den p\u00e5f\u00f8lgende fire\u00e5rsperioden til \u00e5 bygge opp en buffer som skal dekke uforutsette utgifter. Etter dette gikk kommunen ut av ROBEK og kunne operere med forutsigbare rammer og realisere besluttede vedtak. Dette eksempelet viser at realisme i \u00f8konomiplanleggingen bidrar til \u00e5 utvikle handlingsrommet i tr\u00e5d med intensjonen\n\n\n\n17 En realistisk \u00f8konomiplan vil bli gjennomf\u00f8rt En \u00f8konomiplan er realistisk n\u00e5r den bygger p\u00e5 sannsynlige forventninger om framtiden. En forventning som er sannsynlig er verken for pessimistisk eller for optimistisk. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til en forventning om noe som skal skje i framtiden. Det er imidlertid viktig \u00e5 redusere usikkerheten gjennom \u00e5 skaffe seg et godt kunnskapsgrunnlag. Som folkevalgt skal du kjenne deg trygg p\u00e5 at beslutninger fattes p\u00e5 et realistisk grunnlag. Er du i tvil om realismen i forutsetningene som legges til grunn for \u00f8konomiplandiskusjonen - si i fra\\! En \u00f8konomiplan basert p\u00e5 urealistiske forutsetninger er en d\u00e5rlig plan og kan bli en ulykke for kommunen. Eksempel p\u00e5 hvorfor d\u00e5rlig planlegging har konsekvenser R\u00e5dmannen og hans hjelpere i \u00f8konomiavdelingen er underbemannet, og har nok med \u00e5 utarbeide et realistisk \u00e5rsbudsjett. Det resulterer i at de ikke tar \u00f8konomiplanarbeidet p\u00e5 alvor. For \u00e5 spare arbeid settes budsjettet for \u00e5r 2, 3 og 4 i \u00f8konomiplanen lik \u00e5rsbudsjettet. I l\u00f8pet av den p\u00e5f\u00f8lgende \u00f8konomiplanperioden opplever kommunen at innbyggertallet synker. \u00c5rsaken er at flere unge barnefamilier flytter ut av kommunen. D\u00e5rlig planlegging inneb\u00e6rer at man undervurderer behovet for innstramming. Resultatet er at kommunen blir oppf\u00f8rt p\u00e5 ROBEK og har et merforbruk i hele fire\u00e5rsperioden. P\u00e5 grunn av den d\u00e5rlige planleggingen har ikke kommunen ressurser til \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 snu flyttetrenden, slik det var vedtatt i kommuneplanen. Planleggingen f\u00e5r dermed konsekvenser for kommunens mulighet til \u00e5 realisere ambisjonen om et samfunn med en positiv utvikling. \u00d8konomiplanen skal v\u00e6re utt\u00f8mmende \u00d8konomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet. Det betyr at det skal budsjetteres for samtlige enheter, inkludert kommunale foretak, 27-samarbeid 4 eller interkommunale foretak. Det skal ogs\u00e5 budsjetteres for alle de tiltak kommunen planlegger \u00e5 gjennomf\u00f8re. \u00d8konomiplanen skal alts\u00e5 gi en helhetlig og utt\u00f8mmende beskrivelse av hvordan kommunens \u00f8konomiske ramme skal disponeres. Kommunens langsiktige prioriteringer gjenspeiles i \u00f8konomiplanen Hovedhensikten med \u00f8konomiplanen er at den skal v\u00e6re til hjelp i den etterf\u00f8lgende styringen. Det inneb\u00e6rer at dokumentet m\u00e5 v\u00e6re konsistent med kommuneplanen og kommuneplanens handlingsdel. I tillegg m\u00e5 den v\u00e6re levende, i den forstand at den revideres n\u00e5r ny relevant styringsinformasjon blir tilgjengelig. Planen f\u00e5r h\u00f8yere troverdighet hvis den ikke bare dokumenterer valg som er fattet, men ogs\u00e5 begrunnelsene og forutsetningene som ligger til grunn for valgene. \u00d8konomiplanen er et styringsdokument som skal v\u00e6re godt forankret b\u00e5de hos politikerne og i administrasjonen. Omtalen av utfordringer, l\u00f8sninger og beslutninger b\u00f8r knyttes til de enkelte tjenesteenhetene, slik at de enkelt kan benytte deler av \u00f8konomiplanen i sin planlegging og rapportering. En konkret beskrivelse av tiltak og ressursbruk p\u00e5 hvert tjenesteomr\u00e5de gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig \u00e5 etterpr\u00f8ve om man har n\u00e5dd de m\u00e5l man har satt seg. 4 Kommuneloven 27 gir hjemmel for \u00e5 etablere et interkommunalt samarbeidsorgan\n\n\n\n18 Sentrale momenter som b\u00f8r inkluderes i \u00f8konomiplanen Selv om kommunen har stor frihet til \u00e5 bestemme formen p\u00e5 - og innhold i \u00f8konomiplanen, er det viktig \u00e5 minne om at noen elementer skal eller b\u00f8r inkluderes. Kommuneloven sier at \u00f8konomiplanen skal gi en oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. I tillegg b\u00f8r \u00f8konomiplanen inneholde tekst og tall som viser: De \u00f8konomiske rammebetingelser kommunen m\u00e5 operere innenfor Konsekvenser av \u00e5 bruke mer enn budsjettet tillater Sammenheng med andre styringsdokumenter (kommuneplan, temaplaner mv.) Overordnet drifts- og investeringsbudsjett Sektorspesifikke drifts- og investeringsbudsjett Planer for kommunale foretak og kommunalt eide aksjeselskaper En tydelig struktur gj\u00f8r \u00f8konomiplanen lettere forst\u00e5elig En god struktur bidrar til at leseren til enhver tid forst\u00e5r hvordan delelementer og detaljer forholder seg til det overordnede budskapet i \u00f8konomiplanen. N\u00e5r \u00f8konomiplanen struktureres er det to forhold som b\u00f8r ivaretas: Intern konsistens: Det m\u00e5 v\u00e6re en tydelig sammenheng mellom elementene i selve planen Sporbarhet mot andre styringsdokumenter: Strukturen b\u00f8r gj\u00f8re det enkelt \u00e5 forst\u00e5 koblingene mot kommuneplanen, \u00e5rsbudsjett og \u00e5rsregnskap For \u00e5 fungere som et beslutningsgrunnlag og styringsverkt\u00f8y b\u00f8r \u00f8konomiplanen ogs\u00e5: Si det viktigste f\u00f8rst: Beskrive effekter f\u00f8r detaljer Anvende et enkelt spr\u00e5k: Unng\u00e5 fagterminologi Bruke figurer: Illustrere og forenkle komplekse sammenhenger Minimere tallbruk: Unng\u00e5 \u00e5 vise tall uten at det er et budskap med dem V\u00e6re konkret: \u00d8konomiplanen skal v\u00e6re utgangspunkt for styring Det eksisterer ingen formkrav til \u00f8konomiplandokumentet utover at det skal v\u00e6re satt opp p\u00e5 en oversiktlig m\u00e5te ( 44 nr. 3). Som kommunestyrerepresentant setter du premissene for hvordan planen er utformet. Kommuneloven 44 nr. 3 \u00d8konomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal v\u00e6re satt opp p\u00e5 en oversiktlig m\u00e5te. Foto: Hill-Marta Solberg 34 35\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87ff685b-beb0-4d94-bdff-b57b00921240"} +{"url": "https://www.blv.no/kvafjord/lodingen/sortland/et-godt-ar-for-bryllup/s/5-9-175764", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:47Z", "text": "# Et godt \u00e5r for bryllup\n\nAv Inger Merete Elven\n\n Publisert: 04. januar 2017, kl. 20:40 Sist oppdatert: 04. januar 2017, kl. 20:40 \n\nSORTLAND/\u00d8KSNES: 28 flere par inngikk gifterm\u00e5l i 2016 enn \u00e5ret f\u00f8r, i Vester\u00e5len, L\u00f8dingen og Kv\u00e6fjord.\n\n\n\nB\u00e5de hos Vester\u00e5len tingrett p\u00e5 Sortland og i kirkene i regionen var det en vekst i antallet vigsler i fjor. Eneste unntaket var \u00d8ksnes, hvor seks par giftet seg i kirka, mot ti \u00e5ret f\u00f8r.\n\n\u2013 Mange innmeldte Konsulent Tove Ekran ved Myre kirke tror b\u00f8lgedalen blir kortvarig:\n\n\u2013 Vi pleier \u00e5 ligge p\u00e5 10-12 vigsler i \u00e5ret. Allerede f\u00f8r jul hadde vi seks par innmeldt for 2017. Mange bruker jula til \u00e5 planlegge bryllup til sommeren, s\u00e5 det kan fort komme flere. Jeg tror vi er tilbake p\u00e5 et normal\u00e5r i 2017.\n\nFlest kirkevigsler i 2016 var det i Sortland. Her var det 16 par som valgte \u00e5 gifte seg i kirka, tre flere enn \u00e5ret f\u00f8r.\n\nI Hadsel var det i fjor 14 par som ga hverandre sitt ja i kirka, mot ti par i 2015.\n\nOgs\u00e5 i B\u00f8 \u00f8kte antallet med fire par. Her var det sju par som valgte kirkebryllup i fjor.\n\nI And\u00f8y var det ni par som giftet seg i kirka, en oppgang med to i forhold til \u00e5ret f\u00f8r.\n\nL\u00f8dingen hadde tre kirkevigsler, og Kv\u00e6fjord to. 106 til sammen\n\nTil sammen i v\u00e5rt distrikt var det 57 kirkevigsler i fjor, mot 46 \u00e5ret f\u00f8r. Totalt var det 106 par som giftet seg i Vester\u00e5len, L\u00f8dingen og Kv\u00e6fjord i 2016. Det er 28 flere enn i 2015.\n\nAller st\u00f8rst \u00f8kning opplevde man hos Vester\u00e5len tingrett. Mens 32 par giftet seg hos sorenskriveren p\u00e5 Sortland i 2015, valgte 49 par denne l\u00f8sninga i 2016.\n\n\u2013 Det g\u00e5r i b\u00f8lger. Ett \u00e5r er det flere, et annet f\u00e6rre som inng\u00e5r gifterm\u00e5l hos oss, er den n\u00f8kterne kommentaren fra tingretten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d26ccfc8-c77b-47eb-87d8-e7402e7b60a2"} +{"url": "http://www.bedretrent.no/christina-strom-fjaere-gjester-bedretrent-podcast/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:31Z", "text": "# Christina Str\u00f8m Fj\u00e6re gjester BedreTrent Podcast\n\n**BedreTrent Podcast med Silje og Susanne er ute med episode 2. Her snakker de to programlederne blant annet om hvordan den siste treningsuken har v\u00e6rt, styrketrening, matglede og sydenturer\\!**\n\nIkke minst f\u00e5r du ogs\u00e5 h\u00f8re\u00a0et lengre intervju med Christina Str\u00f8m Fj\u00e6re. Hun er blant annet proff bikinifitness-ut\u00f8ver og tidligere verdensmester i bikinifitness. Christina jobber til daglig som personlig trener og er i tillegg ambassad\u00f8r for Proteinfabrikken.no.\n\n**H\u00f8r episoden her\\!**\n\n\u00a0\n\n**http:// \nSilje Bj\u00f8rnstad er frilansjournalist, ern\u00e6ringsr\u00e5dgiver, trenings- og kostholdscoach.**\u00a0I tillegg er\u00a0hun trenings- og kostholdsbloggerunder Side2.no og i 2017 starter hun p\u00e5 utdannelse til \u00e5 bli personlig trener. Silje har det siste \u00e5ret deltatt i flere athletic fitness-konkurranser.\u00a0Du finner henne p\u00e5 Instagram under\u00a0@Silje\\_bjornstad\n\n**Susanne Soydan er utdannet personlig trener, gruppetreningsinstrukt\u00f8r, naprapat og studerer sykepleie.**\u00a0Hun har de siste \u00e5rene konkurrert i flere fitnesskonkurranser, b\u00e5de i bodyfitness og i athletic fitness, hvor hun blant annet tok NM-tittelen h\u00f8sten 2016 i athletic fitness damer -165. Susanne driver ogs\u00e5 sitt eget fitnessteam og er coach for Atlas Fitnessteam. Du finner henne p\u00e5 Instagram under\u00a0@susannesoydan\n\n\u00a0\n** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "203cedf7-a843-42c6-a0d3-b5429208de38"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/selvutvikling/slik-takler-du-motgang-christina-berndt-9788279008033", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:37Z", "text": " OVER ET \u00c5R P\u00c5 \nVegard l\u00e5 under sengen og ba til Gud da Anders Behring Breivik skj\u00f8t gjennom \nvinduet. Et par dager senere sto han rak i ryggen og fortalte om det til hele verden. \nNatascha Kampuch ble kidnappet som ti\u00e5ring av en psykopat som holdt henne \nfanget i kjelleren. \u00c5tte \u00e5r senere r\u00f8mte hun og fant umiddelbart tilbake til livet. \nEn mor mister sin tre \u00e5r gamle s\u00f8nn etter en tragisk sykehusfeil. \nMen s\u00e5 bruker hun erfaringen til \u00e5 hjelpe andre. \nHVORDAN HAR DET SEG AT NOEN MENNESKER \nTAKLER DE VERSTE SITUASJONER, MENS ANDRE VELTER? \nSvaret er mental motstandskraft. Det 21 \u00e5rhundre krever mye av oss, mer enn noen - \nsinne. Vi er alle d\u00f8mt til \u00e5 m\u00f8te utfordringer i livet, enten det er mindre kriser eller \nstore traumer. Motstandskraft er det mystiske v\u00e5penet som gj\u00f8r at vi kommer oss \nhelskinnet igjennom. \nI denne internasjonale bestselgeren forklarer dr. Christina Berndt det nevrobiologer, \ngenetikere og psykologer har oppdaget om opprinnelsen til denne mentale styrken. \nGjennom spennende eksempler forklarer hun teknikkene du trenger for \u00e5 takle sm\u00e5 \nog store kriser, og hvordan \u00e5 h\u00e5ndtere stress, utbrenthet og depresjon. L\u00e6r ogs\u00e5 \nhvordan du kan gi dine barn motstandsdyktighet fra tidlig alder. \nF\u00c5 EN BEDRE HELSE, EN BEDRE HVERDAG OG ET BEDRE LIV\\! \n.Denne boken kan v\u00e6re til stor hjelp for alle. Den kan styrke \nbevisstheten om den mentale helsen i samfunnet - s\u00e5 vi alle kan \ntakle motstand og komme styrket ut p\u00e5 andre siden.\" \n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dc64fc0-d20d-4859-9073-e18d1ebebf20"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/spotify-tilgjengelig-for-linux/61802047", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:43Z", "text": "\n\n# Spotify tilgjengelig for Linux\n\n...men med noen begrensninger.\n\n12\\. juli 2010 kl. 13.39\n\n P\u00e5l Joakim Olsen \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nSpotify er p\u00e5 hugget om dagen, og for ikke lenge siden lanserte de nye sosiale funksjoner slik at man kan sjekke ut hva Facebook-venner og andre h\u00f8rer p\u00e5.\n\nDog har programvaren kun v\u00e6rt tilgjengelig for Mac og Windows. Linux-brukere har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 bruke Windows-versjonen gjennom Wine (programvare for \u00e5 kj\u00f8re programmer skrevet for andre operativsystemer i Linux), men Spotify har ikke hatt en dedikert Linux-versjon til n\u00e5.\n\nSpotify melder i dag i sin offisielle blogg at en Linux-versjon n\u00e5 er tilgjengelig. Denne versjonen er forel\u00f8pig bare en *preview*-versjon (alts\u00e5 ikke et ferdig produkt), som Spotify-teamet vil jobbe videre p\u00e5.\n\nForel\u00f8pig er det et par skj\u00e6r i sj\u00f8en: \n\n - Spotify har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt p\u00e5 plass muligheten til \u00e5 vise annonser, s\u00e5 denne versjonen er kun for betaltende brukere\n - St\u00f8tte for lokal musikk (en av de nye funksjonene fra sist oppgradering) er forel\u00f8pig ikke tilgjengelig\n\nEr du Linux-bruker og betaler for Spotify allerede? I s\u00e5 fall kan du lukke Wine-varianten din og laste ned den nye versjonen herfra (Debian Squeeze/Ubuntu 10.04-pakke).\n\nIkke helt teken p\u00e5 den nye versjonen enn\u00e5? Slik bruker du \"nye\" Spotify\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfc77c0e-c984-4fd9-bb57-06c63a6e5405"} +{"url": "http://docplayer.me/1967741-Program-24-til-31-oktober-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:19Z", "text": "1 Program 24. til 31. oktober 2009\n\n\n\n\n\n3 Innhold Globale kriser 5 Mens vi venter 6 Internasjonal folkefest p\u00e5 Torgallmenningen 8 Internasjonalt program for de minste 10 Internasjonale studentdager 12 Bergen Internasjonale Musikkfestival 18 Stikk-innom-konserter i musikkpaviljongen 26 M\u00f8ter og seminarer 27 For Dummies 27 Utstillinger 36 Teater 38 Film 43 Litt av hvert 46 Welcome to International Week 52 Om arrang\u00f8rene 53 Globale kriser Kunnskap og engasjement viktigere enn noen gang\\! En engasjert, kunnskapsrik og kritisk befolkning er en forutsetning for demokratisk oppf\u00f8lging, kontroll og deltakelse i utformingen av norsk utviklingspolitikk og bistandspraksis. Vi st\u00f8tter Internasjonal Uke fordi vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til mer kunnskap og debatt. Tydeligere enn mye annet, har klima- og finanskrisene vist oss hvor sammenbundet vi er i dagen verden. L\u00f8sningen p\u00e5 krisene og p\u00e5 fattigdommens utfordringer ligger i internasjonalt samarbeid og i st\u00f8rre forst\u00e5else og kunnskap om kreftene som preger verden. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir kunnskap og engasjement om det globale ogs\u00e5 i v\u00e5r egen interesse. Vi er imponert over det brede folkelige engasjementet i Bergen som gj\u00f8r et arrangement av denne typen mulig og som gj\u00f8r at vi har tro p\u00e5 suksess. FN-sambandet st\u00e5r i spissen for koordineringen av det hele, og vi \u00f8nsker lykke til med gjennomf\u00f8ringen av \u00e5rets Internasjonale Uke. Poul Engberg-Pedersen Direkt\u00f8r, Norad 4 5\n\n4 Mens vi venter p\u00e5 Internasjonal Uke FO-kaf\u00e9 Virginia Setshedi er Norsk Folkehjelp sin programkoordinator i S\u00f8r-Afrika. En spennende dame og aktivist fra Soweto som vil fortelle om Norsk Folkehjelp sitt arbeid, partnerne deres og det regionale nettverket. Hun vil ogs\u00e5 snakke om hvordan situasjonen i Zimbabwe p\u00e5virker S\u00f8r-Afrika. Arr: Norsk Folkehjelp Bergen og FO i Hordaland. 18. oktober kl 19.00, Kaf\u00e9 Sanaa, Marken 11 Menneskebibliotek M\u00f8t dine fordommer\\! Hvordan er det \u00e5 komme til Norge som flykting? Kan en hiv-positiv jobbe i barnehage? Og hvordan er det egentlig \u00e5 gjennomf\u00f8re en kj\u00f8nnsskifteoperasjon? I menneskebiblioteket som Norsk Folkehjelp Ungdom presenterer, f\u00e5r du l\u00e5ne et menneske p\u00e5 samme m\u00e5te som du l\u00e5ner en bok p\u00e5 biblioteket. P\u00e5 Studentsenteret kan du denne dagen mellom annet l\u00e5ne en: Asyls\u00f8ker, hiv-positiv og en med kj\u00f8nnsskifte operasjon og sp\u00f8rre om alt det du er nysgjerrig p\u00e5\\! 19. oktober, kl , bistroen i 3 etasje p\u00e5 Studentsenteret, Parkveien 1 Klima og menneskerettigheter - v\u00e5rt ansvar for fremtidige generasjoner Bergen kommune har i programmet Fremtidens byer tatt til orde for at det tas et bredt initiativ for \u00e5 starte arbeidet med en menneskerettighetskonvensjon som sikrer retten til en b\u00e6rekraftig fremtid og b\u00e6rekraftige beslutninger innenfor de klimam\u00e5l som er anbefalt av FN. I den forbindelse vil det ogs\u00e5 i \u00e5r avholdes konferanse om klima og menneskerettigheter. 22. oktorber kl 09.00, Hotell Norge P\u00e5melding via Hotel Norge. Kr 500, studenter gratis Bergen Kommune jobber for at det etableres en egen menneskerettighhetskommisjon. 6 Foto: Bergen Kommune 7\n\n\n\n5 Ladyen av Burma Internasjonal folkefest p\u00e5 Torgallmenningen Internasjonal Uke \u00e5pner med folkefest p\u00e5 Torgallmenningen p\u00e5 selveste FN-dagen. L\u00f8rdag 24. oktober fra kl til Den offisielle \u00e5pningen foretas av ordf\u00f8rer Gunnar Bakke. Fra scenen serverer konferansier Warda Naseem en rikholdig meny, med blant annet: Lars Veular med band Bes\u00f8k av alle barnas helt: FN-filuren Appell og kulturinnslag v/ Tamilsk ungdomsorganisasjon Sangkoret Lyderhorn Smakspr\u00f8ver fra de to teaterforestillingene Ladyen av Burma og Vampire State Innslag ved DNS Lars har solbriller p\u00e5 Verdensmusikk fra \u00f8verste hylle med Moussa Diallo Trio fra Mali/Norge Vampire State Ellers kan du f\u00e5 med deg Solidaritetsteltet, der mange av de frivillige organisasjonene i Bergen er representert. Redd Barna vil tilby ansiktsmaling for barna, og FN-sambandet har tombola med gevinster med mening. P\u00e5 barnas gjenbruksverksted f\u00e5r \u00f8delagte leker og annet skrot nytt liv og blir til skrotskulpturer. Og om sykkelen din trenger en liten reparasjon, tar vi oss av det i sykkel reparasjonsteltet. Du kan ogs\u00e5 bli med FN-filuren p\u00e5 leker og enkle idretts aktiviteter om FNs tusen\u00e5rsm\u00e5l. Og sist men ikke minst; et eget telt med smakspr\u00f8ver p\u00e5 mat fra alle verdenshj\u00f8rner. Skrotbil fra gjenbruksverkstedet 8 FN-filuren 9\n\n\n\n6 Internasjonalt program for de minste F\u00f8r selve \u00e5pningen p\u00e5 Torgallmenningen l\u00f8rdag 24. oktober, har vi oppvarming p\u00e5 BIKS/Fensal i Kong Oscars gate 15 med barnekonsert kl med: Moussa Diallo Trio Moussa Diallo har markert seg som en av de mest nyskapende danske bassister innenfor pop, rock og funk. Han er en enest\u00e5ende vokalist. De siste \u00e5rene har han jobbet mye med barn. Dette blir en fest for hele familien. Opptog til Torgallmenningen N\u00e5r konserten er ferdig leder FN-filuren og Kling Klang Lydmobil an i barneopptoget fra BIKS til Torgallmenningen. Her kan barna delta p\u00e5 gjenbruksverksted, f\u00e5 ansiktsmaling, spille gratis lotteri, tegne eller bli med FN- filuren p\u00e5 leker og enkle idrettsaktiviteter om FNs tusen\u00e5rsm\u00e5l. Det blir en inter nasjonal folkefest\\! Uken avsluttes med nok en barnekonsert l\u00f8rdag 31. oktober kl p\u00e5 BIKS/Fensal i Kong Oscars gate 15, med Heine Kleine og Polka-Bj\u00f8rn. Polka-Bj\u00f8rn jodler og gj\u00f8gler sammen med trekkspill-tryllekunstneren Heine Kleine. De kan f\u00e5 fram smilet og hum\u00f8ret hos enhver tilskuer. Showet deres griper b\u00e5de smil og sjel hos publikum. Dette blir et av h\u00f8stens h\u00f8ydepunkter. Alt for de minste er gratis\\! Benytt FN-dagen til gode barneaktiviteter 10 11\n\n\n\n7 Internasjonale studentdager i Bergen, oktober Velkommen til internasjonale studentdager\\! Over studenter fra hele verden studerer ved utdanningsinstitusjonene i Bergen og gj\u00f8r Bergen til sitt hjem for hele eller deler av sitt studiel\u00f8p. Cirka 2000 av disse har funnet veien hit fra over 120 forskjellige land. Internasjonale studenter er en ressurs for Bergen da de bringer med seg nye akademiske og kulturelle impulser samtidig som de blir gode ambassad\u00f8rer for Bergen i fremtiden. V\u00e5rt m\u00e5l med internasjonale studentdager er \u00e5 vise noe av de internasjonale studentenes engasjement og \u00e5 skape m\u00f8teplasser mellom dem og norske studenter i Bergen, p\u00e5 tvers av utdannings institusjonene. Alle arrangement er gratis for studenter og foreg\u00e5r p\u00e5 engelsk. Velkommen skal du v\u00e6re\\! Mandag 26. oktober: Offisiell \u00e5pning av internasjonale studentdager: Konsert med Hoved\u00f8en Social Club i samarbeid med BIMF Ordf\u00f8reren i Bergen, Gunnar Bakke, st\u00e5r for den offisielle \u00e5pningen av internasjonale studentdager. Kvelden forsetter med foredrag om norsk musikk og avsluttes med konsert med Hoved\u00f8en Social Club som arrangeres i samarbeid med Bergen internasjonale musikkfestival. Hoved\u00f8en Social Club er et prosjekt der Sverre Indris Joner har samlet et knippe av de beste cubanske musikerne i verden og laget en slags Buena Vista Social Club m\u00f8ter Kari Diesen. Velkommen til en kveld hvor store norske hits og landeplager flyttes i tid og sted. Sted: Ole Bull Scene kl 19:30 Studenter Gratis Andre: 180,-/150,-(BT-kort) + bill. avg. billettservice.no Studentbilletter kan bestilles p\u00e5 fra 15.oktober\n\n\n\n\n\n9 eller indirekte resultat av krigen. V\u00e6r diplomat for en dag og diskuterer FNs sikkerhetsr\u00e5ds mulige tiltak i DR Kongo og hvordan FNs fredsbevarende soldater i landet (MONUC - styrken), kan brukes for \u00e5 beholde fred og stabilitet i landet. Sted: Gamle Bergen r\u00e5dhus kl 09:00-15:00 P\u00e5melding: innen 14. oktober For mer informasjon Torsdag 29. oktober Bergen Student Football Cup I samarbeid med BSI fotball, arrangeres det internasjonal fotballkupp. Her skal studenter fra forskjellige land danne landslag og konkurrere om hjemlandets fotball\u00e6re. Sted: Studentsenteret kl 18:30 Filmvisning: Darwin s Nightmare Bergen filmklubb inviterer til visning av Darwin s Nightmare, den Oscar-nominerte dokumentaren som omhandler f\u00f8lgende av fiskeindustrien rundt Victoriasj\u00f8en i Tanzania. P\u00e5 1960-tallet ble rovfisken nilabbor satt ut i den enorme sj\u00f8en som en del av et forskningsprosjekt. Rovfisken spredte seg raskt og utryddet nesten alt liv den kom over. Takket v\u00e6re den raske formeringen og digre europeiske lastefly kan tusenvis av mennesker daglig spise seg mette p\u00e5 nilabbor alle utenom lokalbefolkningen. Daglig flys 500 tonn fisk ut av Tanzania for \u00e5 havne p\u00e5 markedene i Europa og Japan. N\u00e5r flyene returnerer er de fullastede med v\u00e5pen fra Europa - de blodige krigene i omr\u00e5det er god butikk for europeiske land. Darwin s Nightmare er en sl\u00e5ende og rikt portrettert dokumentarfilm om en fjern katastrofe som samtidig forteller hvordan den globaliserte verden virker p\u00e5 individniv\u00e5. Sted: Egget, Studentsenteret kl 19:00 Fredag 30. oktober Bergen Student Food Competition og internasjonal quiz Et fast innslag p\u00e5 internasjonale studentdager de siste \u00e5rene har v\u00e6rt den internasjonale matkonkurransen. Her konkurrer studentlag fra forskjellige land, om sitt lands kulinariske \u00e6re, og publikum f\u00e5r anledning til \u00e5 smake spennende retter fra hele verden. Matkonkurransen arrangeres i samarbeid med ISU-Bergen og ISU- NHHS. Kvelden avsluttes med en quiz p\u00e5 engelsk i bistroen p\u00e5 Studentsenteret. Sted: Studentsenteret kl 19:00 For mer informasjon om alle arrangement under internasjonale studentdager, se\n\n\n\n10 Bergen Internasjonale Musikkfestival, BIMF, er en viktig del av Internasjonal Uke og finner sted p\u00e5 fem ulike scener i Bergen. Publikum kan se fram til en innholdsrik uke med blant annet tuvansk strupesang, tango fra Bergen og Trondheim, improvisert kammermusikk, palestinsk rap, serbisk verdensmusikk og indisk-europeisk dans. BIMF inviterer med dette hele Bergen til festival\\! Billetter p\u00e5 Posten, Narvesen, 7-eleven, Apollon eller\n\n\n\n11 Moussa Diallo Trio Moussa Diallo har markert seg som en av de mest nyskapende danske bassister innenfor pop, rock og funk. Han er en enest\u00e5ende vokalist. De siste \u00e5rene har han jobbet mye med barn. Dette blir en fest for hele familien. 24. oktober kl 11.00, BIKS/Fensal. Gratis. Opptog til Torgallmenningen etter konserten Torgallmenningen 24. oktober kl Gratis Goran Bregovic and the Wedding & Funeral Band Goran Bregovic ble f\u00f8dt i Sarajevo, med kroatisk far og serbisk mor. Temperamentet, energien og den enorme vitaliteten vi forbinder med Bregovics filmmusikk, kjennetegner ogs\u00e5 de intense konsertene hans. 24. oktober kl 22.00, USF Verftet, R\u00f8keriet. Kr 320/270 For de som har lyst p\u00e5 mer balkanmusikk etter Bregovic blir det Balkan Beat After Party p\u00e5 Sardinen. Dj Barabass har hatt folk- og worldklubber i Bergen i 20 \u00e5r. Dobbeltkonsert Dozo Multiinstrumentalist Kouame Sereba og saksofonist Rolf-Erik Nystr\u00f8m r\u00f8rer seg elegant mellom folkemusikk, samtidsmusikk og moderne afrikansk musikk n\u00e5r de som duoen Dozo m\u00f8ter bergenspublikummet. P\u00e5 FN-dagen tilbyr vi gratiskonserter med Moussa Diallo Trio b\u00e5de ute og inne Gabriel Fliflet og Ole Hamre Fliflet/Hamre er et lite orkester med mye s\u00e6rpreg, sjarm og talent. Med trekkspill og trommesett har de skapt en helt egen stil som begeistrer b\u00e5de publikum og kritikere med sin bergensmusikk fra verden. 25. oktober kl USF Verftet, R\u00f8keriet kr 220 /\n\n\n\n12 best\u00e5r av Nils \u00d8kland, Sigbj\u00f8rn Apeland og \u00d8yvind Skarb\u00f8 og fremf\u00f8rer moderne improvisert kammermusikk hvor folkloristiske m\u00f8nstre blir harmonisk oppl\u00f8st i brede flytende str\u00f8mmer. 26. oktober kl BIKS/Fensal 180/130 Hoved\u00f8en Social Club Hoved\u00f8en Social Club \u00e5pner Internasjonale studentdager. Dette er et prosjekt der Sverre Indris Joner har samlet et knippe av de beste cubanske musikerne i verden og laget en slags Buena Vista Social Club m\u00f8ter Kari Diesen. Velkommen til en kveld hvor store norske hits og landeplager flyttes i tid og sted. 26. oktober kl Ole Bull Scene kr 180/150 Studenter f\u00e5r gratisbilletter p\u00e5 fra 15. okt. Voksne Herrers Orkester Stjernelaget i Voksne Herrers Orkester har gjort mandagen p\u00e5 Logen bar til en s\u00e6rdeles popul\u00e6r og hyggelig konsertkveld. Denne mandagen har de gjester fra BIMF2009. Blant dem den cubanske perkusjonisten Eliel Lazo Linares - en av verdens fremste congueros. Eliel vil ogs\u00e5 holde en workshop p\u00e5 Griegakademiet 26. og 27. oktober. 27. oktober kl Logen bar kr 60 Dobbelkonsert Triakel Triakel fremf\u00f8rer viser. Alt fra gamle revynummer til salmer f\u00e5r plass i gruppens repertoar. Musikken er lavmelt og ladet og arrangementene bygges opp omkring Emmas sang som utgj\u00f8r kjernen i lydbildet. Huun-Huur-Tu Den nyskapende kvartetten Huun-Huur-Tu kommer fra Tuva-regionen, mellom Sibir og Mongolia. Gruppens fascinerende og originale lydbilde stammer fra bruken av strupesang, en unik teknikk hvor man synger en meget dyp strupetone og fl\u00f8yteaktige overtone samtidig. Anbefales p\u00e5 det varmeste\\! 27. oktober kl Ole Bull Scene 280/220 Rukmini Chatterjee Den indiske danseren og koreografen Rukmini Chatterjee bes\u00f8ker Bergen med forestillingen Meetings. Kritikerne har omtalt Rukminis forestillinger som ren magi og hinsides tradisjoner. Med ti dansere og musikere p\u00e5 laget har Meetings sterke innslag av indisk musikk og kultur, samtidig som man vil h\u00f8re innslag av H\u00e4ndel, Grieg og Bach. 28. oktober kl og BIKS/Fensal kr 220/180 Huun-Huur-Tu har samarbeidet med Frank Zappa Dobbeltkonsert Stein & Mari Stein Urheim og Mari Kvien Brunvoll var s\u00e5 forn\u00f8yde med sin siste konsert under Nattjazz i mai, at de bestemte seg for \u00e5 videref\u00f8re sitt musikalske samarbeid. De serverer en herlig snirklete akustisk eksperimentblues med elektroniske hjelpemidler. Razika Razika befinner seg i et slags skj\u00e6ringspunkt mellom indie, ska og punk hvor den gode melodien alltid ligger i bunn. Bandet har hatt hyppig rotasjon av l\u00e5ten Kommando p\u00e5 P3. Razika er p\u00e5 god vei til \u00e5 bli et av Bergens mest spennende og kompromissl\u00f8se band. 29. oktober kl 21.30, Landmark kr 180/\n\n\n\n og kl 23.00 BIKS/Fensal kr 180/120 Heine Kleine & Polka-Bj\u00f8rn Polka-Bj\u00f8rn jodler og gj\u00f8gler sammen med trekkspill-tryllekunstneren Heine Kleine.\")\n\n14\n\n\n\n15 Klima for Dummies I desember samles verdens ledere til milj\u00f8toppm\u00f8tet i K\u00f8benhavn for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en global og forpliktende klimaavtale. Dummiesforedraget tar for seg et mer overordnet syn p\u00e5 klimapolitikken. Det vil bli rettet et kritisk syn mot v\u00e5r egen deltagelse i hvordan vi selv kan behjelpe situasjonen, p\u00e5 s\u00e5 vel individuelt som offentlig niv\u00e5. Foredragsholder vil annonseres p\u00e5 28. oktober kl 18.00, CMI, arr. FN-studentene Sudan for Dummies Konflikten i Darfur skj\u00f8t fart i februar 2003 etter at oppr\u00f8rere tok til v\u00e5pen fordi de mente seg diskriminert av den arabisk-dominerte regjeringen i Sudan. Ved utgangen av 2008 anslo FN at mennesker hadde mistet livet i Darfur og over tre millioner var jaget p\u00e5 flukt. Foreleser fra UNIFOB Global eller CMI vil annonseres p\u00e5 28. oktober kl 20.00, CMI, arr. FN-sambandet Sri Lanka for Dummies I mai 2009 erkl\u00e6rte den srilankiske regjeringen en milit\u00e6r seier over Tamiltigrene (LTTE) etter flere ti\u00e5r med v\u00e6pnet konflikt. Hva er historien bak konflikten, og hvordan er utsiktene for fred og utvikling p\u00e5 Sri Lanka i dag? Foreleser er Jane Filseth Andersen, leder i Norsk Folkehjelp sitt mineprogram i S\u00f8raust Asia. 29. oktober kl 20.00, CMI, arr. Norsk Folkehjelp Ungdom Bergen ILO i dag og i fremtiden I anledning ILOs 90 \u00e5r jubileeum, arrangerer LO i Bergen og Omland, ILO-informasjon Norge, FN-sambandet Vest, AOF Hordaland og Nordisk Geneveskoleforbund en konferanse som markerer jubileet. ILO er FNs s\u00e6rorganisasjon for arbeidslivet, skapt for \u00e5 bedre levevilk\u00e5r, arbeidsforhold og arbeidsmulighetene for arbeidstakere verden over. Konferansen vil ta for seg ILOs historie, Norges historiske rolle i ILO og innledninger og debatt om aktuelle ILO Jonas Gahr St\u00f8re tema. Innledere vil blant annet v\u00e6re Jonas Gahr St\u00f8re, Yngve H\u00e5gensen, Trine Lise Sundnes og Lise Widding Isaksen. 25. oktober kl og 26. oktober kl p\u00e5 Scandic Bergen City Hotel. Konferansen er gratis og \u00e5pen for alle interesserte. Begrenset med plasser. P\u00e5melding til Mer info p\u00e5 eller Kamp om makt og ressurser i Afrika - med Frankrike som eksempel Framtiden i V\u00e5re Hender og Fellesr\u00e5det for Afrika retter sammen s\u00f8kelyset p\u00e5 Afrika. Visste du at Frankrike intervenerte milit\u00e6rt i Afrika 110 ganger mellom 1960 og 2004? Frankrikes president Nicolas Sarkozy sier han vil forholde seg til afrikanske land som en likeverdig partner. Samtidig fortsetter han \u00e5 forsvare Frankrikes interesser p\u00e5 kontinentet. Historiker og post doc Ketil F. Hansen fra Universitetet i Stavanger foreleser. 28 Yngve H\u00e5gensen 29\n\n\n\n16 Fellesr\u00e5dets \u00e5rbok \"Arena Afrika - kappl\u00f8p om makt og ressurser\" inneholder en rekke artikler om nye- og gamle kolonimakters framferd i Afrika. Boken vil bli presentert av redakt\u00f8r Sigrun Johnstad. 26. oktober kl 18.00, det internasjonale rommet p\u00e5 Studentsenteret Sp\u00f8rretime om Nord-Korea I I forbindelse med at filmen Yodok stories vises p\u00e5 Bergen kino, arrangerer Raftostiftelsen sp\u00f8rretime om Nord-Korea. Yodok Arena Afrika stories forteller oss om Nord-Koreas konsentras jonsleire ved \u00e5 presentere historien til syv personer som har f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaring fra leirene. Filmen gir en bred presentasjon av hvordan en totalit\u00e6r stat som Nord-Korea fungerer. Under sp\u00f8rretimen vil folk fra Raftostiftelsen innlede med et kort overblikk over situasjonen i Nord-Korea, og om hvorfor Raftostiftelsen fokuserer p\u00e5 Nord-Korea. Videre \u00e5pnes det for sp\u00f8rsm\u00e5l fra publikum. Vi anbefaler \u00e5 se filmen p\u00e5 kino i forkant. Den vises p\u00e5 Bergen kino p\u00e5 skolevisninger fra 1. okt. og p\u00e5 ordinere visninger fra 16. okt. 26. oktober kl i seminarrommet p\u00e5 Raftohuset Naturmangfold og barn Neste \u00e5r er FNs internasjonale \u00e5r for biologisk mangfold. I den forbindelse gjennomf\u00f8rer FN-sambandet et prosjekt i barnehager i Hordaland og Sogn og Fjordane. P\u00e5 dette seminaret Yodok stories er produsert av Piraya Film, for barnehageansatte og studenter vil vi legge frem resultater fra prosjektet og diskutere mer i samarbeid med Raftostiftelsen, og har om hvordan barn best kan l\u00e6re om naturens mangfold. vunnet flere internasjonale priser\n\n\n\n17 FN-sambandet vest har laget eget prosjekt for arbeid med naturmangfold i barnehhager Seminaret egner seg for de som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re om m\u00e5ter barn kan l\u00e6re om det mangfoldige plante- og dyrelivet som er rundt oss. 27. oktober kl p\u00e5 FN-sambandet, Nordahl Brunsgate 7 P\u00e5 flukt fra v\u00e6ret Klimaendringene kan f\u00f8re til en \u00f8kning av naturkatastrofer som vil gj\u00f8re flere omr\u00e5der i verden ubeboelige. Dette vil tvinge mennesker p\u00e5 flukt. I dag finnes det imidlertid f\u00e5 ordninger for denne spesielle gruppen flyktninger. B\u00f8r de som r\u00f8mmer fra naturkatastrofer f\u00e5 samme vern som de som flykter fra vold? Hvor mange klimaflyktninger skal Norge ta imot? M\u00f8tet er et upop-arrangement, arrangert av Studentersamfunnet og FN-sambandet Vest Innledninger ved Vikram Kolmannskog - Doktorgradsstipendiat ved UiO og klimar\u00e5dgiver, Flykninghjelpen Terje Einarsen - Postdoktor ved juridisk fakultet, UiB 27. oktober kl Kafeen, Studentsenteret Forsoningsseminar 2009 er FNs internasjonale \u00e5r for forsoning, og Norad, Konfliktr\u00e5det i Hordaland, CMI, juridisk fakultet UiB og FN-sambandet markerer dette med halvdagsseminaret: Forsoning. Fra internasjonal fredsmegling til lokal konflikth\u00e5ndtering. Kan det trekkes l\u00e6rdommer fra internasjonalt forsoningsarbeid til lokale konflikter? Innlegg ved Petter Skauen fra Kirkens N\u00f8dhjelp, Arne Strand fra CMI, Per Andersen fra Konfliktr\u00e5det, Agnes Camilla Bernt fra UiB og Trine Eide, fra UiT. Arne Strand, CMI Norads informasjonsdirekt\u00f8r Eva Bratholm vil v\u00e6re m\u00f8teleder. Etter innleggene vil det v\u00e6re paneldebatt mellom innlederne. \u00c5pent for alle interesserte. Gratis adgang. 29. oktober juridisk fakultet, Dragefjellet, auditorium 3 kl til Likeverd eller likestilling? Innvandrerkvinners stilling i Norge er det nye likestillingssp\u00f8rsm\u00e5let, den nye feminismen. Vi stiller derfor sp\u00f8rsm\u00e5let - hva b\u00f8r den inneb\u00e6re? Bushra Isaqs kulturrelativistiske syn p\u00e5 kvinnefrigj\u00f8ring m\u00f8ter motstand, blant andre hos sosialantropolog Wikan. Motargumentene baserer seg p\u00e5 at likestilling ikke kan debatteres bort eller inng\u00e5s kompromisser om. Finnes det absolutter i likestillingssp\u00f8rsm\u00e5l, eller er dette et imperialistisk syn? Debatten arrangeres av Studentersamfunnet og FN-sambandet Vest. Og debattantene er politikeren Hadia Tajik fra Ap, studenten Bushra Isaq, leder i Muslimsk Studentsamfunn og professoren i sosialantropologi, Unni Wikan fra UiO. 29. oktober kl 18.00, Kafeen, Studentsenteret Palestinske flyktninger i Libanon V\u00e5ren 2009 var Annicken Lundg\u00e5rd og Kristian Skaar solidaritetsarbeidere i flyktningleiren Rashedie i Libanon. Der fikk de bli kjent med palestinske flyktninger og fikk et innblikk i hvordan det er \u00e5 leve som flyktning. Sammen med Palestinakomiteen inviterer de interesserte til \u00e5 l\u00e6re om bakgrunnen for de palestinske flyktningene og se bilder fra flyktningleiren i Rashediye. 29. oktober kl p\u00e5 Kaf\u00e9 Sanaa, Marken 31 Ungdommens Gulating i Bergen. Hva gj\u00f8r vi med milj\u00f8et? I vikingtiden m\u00f8ttes vestlendingene p\u00e5 Gulatinget for \u00e5 samle seg om l\u00f8sninger p\u00e5 problemer. Under Internasjonal Uke gjenskaper FN-sambandet et moderne Gulating i Bergen. Ungdommens Gulating blir et treffested for v\u00e5r tids utfordringer, s\u00e5 vel lokale som globale\n\n\n\n\n\n19 Utstillinger Kreative fredsaktivister Nettverk for \u00d8st-Timors kvinner (NET) og Bergen kommune presenterer samarbeidsprosjektet mellom NET og \u00d8st-Timors mest allsidige kvinneorganisasjon, Foundason Alola, gjennom utstillingen \"Kreative fredsaktivister\". Norge og Bergen har spilt en viktig rolle for \u00d8st-Timors selvstendighet. Blant annet har \u00d8st-Timors representant i Norge fra bodd i Bergen. I 2002 ble landet selvstendig, og etter kolonitid og okkupasjon m\u00e5 infrastruktur og demokrati bygges fra grunnen. Et ressurssenter for kvinner ble opprettet i hovedstaden Dili i 2002, og fra Norge har NET st\u00f8ttet senteret i \u00e5 etablere en desentralisert r\u00e5dgivingstjeneste som n\u00e5r ut til alle landets 13 distrikt. \u00c5pning fredag 23. oktober kl 14.00, foretas av byr\u00e5dsleder Monica M\u00e6land. 23. til 29. oktober, R\u00e5dhusets foaj\u00e9. \u00c5pent alle hverdager. Behind Barbed Wires Det er n\u00e5 over tre m\u00e5neder siden den srilankiske regjeringen slo de tamilske tigrene milit\u00e6rt og vant den 30 \u00e5r lange borgerkrigen. Selv om det n\u00e5 er slutt p\u00e5 krigen har ikke den tamilske sivilbefolkningen i nord f\u00e5tt oppleve freden. Regjeringen har sendt over tamiler til flyktningsleirer, omringet av piggtr\u00e5der og sterkt bev\u00e6pnede tropper. Myndighetene lovet tidligere at de internt fordrevne tamilene skulle f\u00e5 vende tilbake til sine egne hjem i l\u00f8pet av 180 dager, men fortsatt blir de tvangsholdt i flyktningsleirene. Bak piggtr\u00e5dgjerdene lever barn, voksne og eldre tett i tett som fanger, uten juridisk beskyttelse eller bevegelsesfrihet. Uavhengige observat\u00f8rer har ikke tilgang til leirene og i l\u00f8pet av de siste m\u00e5nedene har over 7000 blitt sporl\u00f8st borte, uten at myndighetene vil svare for dem. For \u00e5 belyse situasjonen til tamilene p\u00e5 Sri Lanka har den Tamilsk ungdomsorganisasjonen i Bergen laget bildeutstillingen Behind Barbed Wires. Bildeutstillingen fremstiller situasjonen til det tamilske folket p\u00e5 Sri Lanka i dag oktober Studentsenteret Ogs\u00e5 et liv I samarbeid med fotograf Kay Berg presenterer Internasjonal Uke og FN-sambandet utstillingen Ogs\u00e5 et liv. Utstillingen best\u00e5r av fotografier fra Malawi og S\u00f8r-Afrika og omhandler HIV/AIDS problematikken. Etter Internasjonal Uke vil ungdomsskoler i Bergen tilbys utstillingen. Det er utarbeidet et eget hefte om problematikken som elevene kan jobbe med i forkant av, og etter at de har sett utstillingen. Heftet vil v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 utstillingen under Internasjonal Uke. 23. til 30. oktober (hverdager) i informasjonssenteret i 2. etg. i CMIs nybygg ved Dragefjellet DNS Kabulprosjektet Billedutstilling fra samarbeidet mellom DNS og Det Afghanske Nasjonalteater (DAN), fra starten i 2002 og frem til i dag. 24. til 31. oktober, Den Nationale Scenes vestibyle Utstillingen \"Ogs\u00e5 et liv\" best\u00e5r av nydelige bilder om et alvorlig tema 36 37\n\n\n\n Tale holdt av Linda Kr\u00e5kenes i Vads\u00f8hallen 17. mai 2016 Kj\u00e6re alle sammen, gratulerer med dagen\\! Tusen takk til 17. mai komiteen for det \u00e6refulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til\\! Ja, vi elsker\n Til mamma og pappa\\! Aksepter at jeg er meg p\u00e5 godt og vondt. Gi meg betingelsesl\u00f8s kj\u00e6rlighet ogs\u00e5 n\u00e5r jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn p\u00e5 b\u00e5de positive og negative f\u00f8lelser dere har for meg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1202fc05-b0e9-44e3-9912-5785acfda1e8"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/e-sport-malet-er-a-finne-og-utvikle-norske-talenter-som-kan-ta-det-neste-steget-slik-som-jkaem-og-rain/346587", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:42Z", "text": "\n\n## \u2013 M\u00e5let er \u00e5 finne og utvikle norske talenter som kan ta det neste steget, slik som \u00abJkaem\u00bb og \u00abRain\u00bb\n\nMorten \u00abzEVES\u00bb Vollan og Deadweight er klar for 1. divisjon av Telenorligaen.\n\n - 22\\. april 2016 - 20:33 Endret 23. april 2016 - 14:55 \n\nEtter \u00e5 ha sikret seg seks av seks mulige seiere s\u00e5 langt, rykker den tidligere LGB- og Copenhagen Wolves-spilleren Morten \u00abzEVES\u00bb Vollan og resten av spillerne i\u00a0Deadweight\u00a0opp til f\u00f8rstedivisjon i Telenorligaen.\n\nFor Vollan\u00a0var det ingen overraskelse at opprykket gikk s\u00e5 knirkefritt.\n\n\u2013 Nei, det var vel ikke det. Jeg og hele laget var veldig selvsikre p\u00e5 direkte opprykk uten spesielle problemer, s\u00e5 det er veldig morsomt n\u00e5r man lykkes med det, sier\u00a0han til Gamer.no.\n\n### Ble diskvalifisert i fjor\n\n### DISSE SPILLER FOR DEADWEIGHT:\n\n\u00a0Morten \u00abzEVES\u00bb Vollan \n\u00a0Henrik\u00a0\u00abBecker\u00bb Becker \n\u00a0J\u00f8rgen \u00abcromen\u00bb Robertsen \n\u00a0Calle\u00a0\u00abH0glund\u00bb Hoglund\\* \n\u00a0Erik \u00abzotka\u00bb \u00d8ygarden\n\nDeadweight, som tidligere var Copenhagen Wolves i Telenorligaen, deltok i f\u00f8rstedivisjon i h\u00f8stsesongen 2015. Mange forventet at laget med Joakim \u00abJkaem\u00bb Myrbostad, Ruben \u00abRUBINO\u00bb Villarroel, Morten \u00abzEVES\u00bb Vollan, Erik \u00abzende\u00bb Sundeqvist og\u00a0Simon \u00abtwist\u00bb Eliasson ville kvalifisere seg\u00a0til sluttspillet. Det var de ogs\u00e5 p\u00e5 god vei til \u00e5 gj\u00f8re etter \u00e5 vunnet de tre f\u00f8rste rundene.\n\nLaget m\u00f8tte imidlertid ikke opp til to kamper p\u00e5 rad og dette resulterte i at de ble diskvalifisert fra h\u00f8stsesongen og sendt ned til 2. divisjon. Vollan forteller at han trengte en liten pause etter det som skjedde for \u00e5 finne ut hva han egentlig \u00f8nsket.\n\n\u2013\u00a0Noen \u00f8nsketenkninger\u00a0og forskjellige scenarioer gikk rundt i hodet mitt. Norge har aldri v\u00e6rt en nasjon som Danmark og Sverige, som best\u00e5r av flere gode lag.\u00a0Det er mitt m\u00e5l, \u00e5 finne og utvikle\u00a0talenter i Norge som kan ta det neste steget slik som \u00abJkaem\u00bb og \u00abRain\u00bb. Derfor dannet jeg Deadweight,\u00a0forteller han.\n\nMange spillere har v\u00e6rt innom Deadweight denne sesongen, og i skrivende stund er det ni spillere registert i troppen i databasen p\u00e5\u00a0Gamer.no. Den lysluggede kapteinen\u00a0bekrefter at det har tatt tid \u00e5 finne den rette\u00a0lagoppstillingen.\n\n\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt mange spillere innom v\u00e5r startfemmer, noen som har blitt sparket og noen som har g\u00e5tt selv. Dette har gjort jobben vesentlig vanskeligere ettersom det er litt mangel p\u00e5 de rollene jeg f\u00f8lte vi trengte i laget.\n\n### Erfaring fra major\n\nN\u00e5 best\u00e5r kjernen av firspannet Morten \u00abzEVES\u00bb Vollan,\u00a0Henrik\u00a0\u00abBecker\u00bb Becker,\u00a0J\u00f8rgen \u00abcromen\u00bb Robertsen og\u00a0Erik \u00abzotka\u00bb \u00d8ygarden, mens svensken Calle\u00a0\u00abH0glund\u00bb Hoglund fungerer som reserve.\n\nDe har peilet seg inn p\u00e5 en femtemann, og Gamer.no vet at\u00a0Khoi \u00abBLU3\u00bb Pham fra Tien Len\u00a0har pr\u00f8vespilt med Deadweight de siste ukene, men laget trenger mer tid p\u00e5 \u00e5 bestemme seg.\n\n\u2013 Vi har funnet v\u00e5r siste spiller,\u00a0en som skyter veldig hardt og passer veldig bra inn i laget, men ingenting er sikkert og det er langt fra offisielt enda. Derfor er det en del spillere registrert, hvor visse av dem er reserver eller fra gamle lag som ikke har blitt fjernet.\u00a0\u00a0\n\nVollan er en av f\u00e5 norske spillere som har erfaring fra en major-turnering, etter at han kvalifiserte seg til ESL One Katowice\u00a0som\u00a0LGB\u00a0i 2015. Han tror imidlertid ikke den erfaringen er s\u00e5 nyttig f\u00f8r om en stund.\n\n\u2013 S\u00e5nn som situasjonen er n\u00e5 tror jeg ikke min erfaring innenfor den slags vil hjelpe spillerne. Vi er et lag i oppbyggingsfasen hvor det er flere elementer som skal v\u00e6re riktig f\u00f8r vi begynner \u00e5 fokusere p\u00e5 den delen, mener han.\n\n\n\n\u2013 Den erfaring og rutinen jeg har med meg fra 2015 vil hjelpe meg individuelt mer enn laget, men mine lederegenskaper har helt klart blitt utviklet til hva jeg selv f\u00f8ler er en veldig h\u00f8y standard. Dette er noe ogs\u00e5 laget og spillerne vil nyte godt av da det er viktig med en god leder.\n\n### \u2013\u00a0Spillerne er individuelt blant de beste i Norge\n\nMedspillerne J\u00f8rgen \u00abCromen\u00bb Robertsen og Henrik \u00abBecker\u00bb Becker, deltok under\u00a0det norske\u00a0mikslaget Bananaboys under\u00a0Copenhagen Games i p\u00e5sken. Der overrasket de mange med imponerende spill\u00a0og gode individuelle\u00a0prestasjoner i kvalifiseringen. Etter blant annet 16-2-seier mot svenske Recursive og to 16-2-seire mot danske naptoR.Factory r\u00f8k de dessverre ut i den siste og avgj\u00f8rende kampen mot Alpha Gaming.\n\n\u2013 Deadweight er\u00a0et lag som best\u00e5r av fire unge talenter som er veldig ivrige til \u00e5 l\u00e6re, s\u00e5 motivasjon og spilleglede er det ikke mangel p\u00e5. Spillerne er individuelt blant de beste i Norge, men de har noen mangler innenfor klokhet og rutine. Vi jobber veldig mye med \u00e5 rette opp visse ting, og det er her jeg selv f\u00f8ler at jeg kommer inn i bildet.\u00a0\n\nI f\u00f8rstedivisjonen kommer de til \u00e5 kjempe mot norske topplag som Panters, BX3, Lions\u00a0og Demise. Laglederen skj\u00f8nner\u00a0at de m\u00e5 ta noen steg for \u00e5 prestere p\u00e5 det \u00f8verste niv\u00e5et.\n\n\u2013 2. divisjon var \u00abpiece of cake\u00bb, noe hele laget og helt sikkert mennesker som f\u00f8lger Telenorligaen foruts\u00e5. N\u00e5 som\u00a0vi skal spille blant de \u00e5tte beste lagene i Norge, er det helt klart en stor \u00f8kning i niv\u00e5et. Vi m\u00e5 jobbe hardt som et lag, spille mye individuelt og jobbe med v\u00e5res feil s\u00e5 fort de dukker opp.\n\n\n\n\u2013 Jeg tror vi kan f\u00e5 en litt tung start, men at vi henter oss fort inn igjen. Det er ikke noen tvil om at vi g\u00e5r rett for en topplassering. Det er en kaliber i det laget her p\u00e5 niv\u00e5 med de beste spillerne i Norge, spillere som m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 tre frem i lyset og vise hva de er gode for. Telenorligaen er en veldig bra plattform for akkurat dette.\n\nDeadweight kommer til \u00e5 delta p\u00e5 s\u00e5 mange internasjonale turneringer som mulig i tiden fremover, men aller viktigst er det\u00a0\u00e5 bygge et lag med en felles filosofi.\n\n\u2013 Akkurat n\u00e5 er vi fokuserte p\u00e5 \u00e5 trene som et lag, f\u00e5 opp litt spilleforst\u00e5else og samspill. Vi har nylig tatt inn en spiller som skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 tilpasse seg min filosofi og v\u00e5res spillestil. Men som jeg har nevnt, s\u00e5 har vi en del ting vi m\u00e5 jobbe med og forbedre for \u00e5 bli det beste helnorske laget og hevde oss p\u00e5 et mere internasjonalt niv\u00e5. Vi kommer til \u00e5 delta p\u00e5 alle kvalifiseringer som er mulig og det inkluderer ogs\u00e5 Dreamhack European\u00a0Minor til helgen.\n\n\u2013 Vi kommer til og trene opp til fire dager i uker hvor antall timer svinger fra fire til seks. Alt er avhengig av jobb og skole, men vi pr\u00f8ver alltid og f\u00e5 prioritert spilltreningen.\n\n### Anbefaler ikke \u00e5 bruke mye tid p\u00e5 gather og Faceit\n\nHan mener mange norske lag bruker treningstiden helt feil, og er ikke noe tilhenger av spilling p\u00e5 Faceit\u00a0og gather dersom man vil bli bedre som lag.\n\n\u2013\u00a0Hovedsaklig kommer vi til \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 spille samlet som et lag. Vi \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re av v\u00e5re feil og f\u00f8r det blir en uvane. Tror mye av feilen her i Norge er at man faktisk bruker utallige timer p\u00e5 p\u00e5 gather eller Faceit der man samler opp d\u00e5rlige vaner og en stygg spillestil.\n\nVollan er forn\u00f8yd med tilbudet Telenorligaen gir for norsk e-sport, men for Deadweight\u00a0er ambisjonsniv\u00e5et h\u00f8yere.\n\n\u2013\u00a0Vi \u00f8nsker \u00e5 prestere p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 og da tenker jeg internasjonalt. Vi har mye \u00e5 jobbe med, men vi har ikke planer om \u00e5 bli enda et lag som ikke har noe annet enn Telenorligaen\u00a0\u00e5 vise til, avslutter han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95a0ac07-b401-451a-bcfe-a87b55b21499"} +{"url": "http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Transport/Soerlandsbanen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:14Z", "text": "# S\u00f8rlandsbanens \u00e5pning til Krager\u00f8 i 1927\n\nDen 1. desember 1927 ble S\u00f8rlandsbanen fra Nordagutu til Krager\u00f8 h\u00f8ytidelig \u00e5pnet. Det kongelige ekstratoget hadde avgang fra Oslo V. kl. 08.00, med rutemessig ankomst Krager\u00f8 kl. 16.35. \nToget ankom Nordagutu kl. 11,40, hvor det krysset ekstratog fra Krager\u00f8 og Skien. P\u00e5 stasjonene videre mot Krager\u00f8 var det stort fremm\u00f8te, og ved Drangedal ble det gjort et lengre opphold.\n\n\n\nRutetabell\n\nI n\u00e6rv\u00e6r av ca. 1200 mennesker, overrakte kong Haakon Kongens fortjenstmedalje i s\u00f8lv til banemester Holm, oppsynsmann Nordahl, jernbanearbeiderne Olaf Ramberg, Johannes Herrefoss, Oscar Jacobsen, Edvard Berg, Rasmus Aslesen og snekker Johan Ask.\n\nAllerede lenge f\u00f8r togets ankomst til Krager\u00f8, var plassen foran stasjonsbygningen full av forventningsfulle tilskuere. Kong Haakon og kronprins Olav ble tatt imot av ordf\u00f8rer Eide. Kongen takket for vel utf\u00f8rt arbeid og \u00f8nsket Krager\u00f8 by til lykke med jernbanen og uttalte h\u00e5p om at forventningene ogs\u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 i oppfyllelse. Med disse ordene erkl\u00e6rte han jernbanen \u00e5pnet for alminnelig trafikk.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff05ecdf-1239-43c7-8b71-1b844752ec5d"} +{"url": "http://docplayer.me/609922-Lederen-har-ordet-etter-a-ha-vaert-nestleder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:25Z", "text": "1 R\u00f8yken Historielag Lederen har ordet Etter \u00e5 ha v\u00e6rt nestleder i Historielaget ett \u00e5r begynte jeg \u00e5 f\u00e5 en viss oversikt over hva R\u00f8yken Historielag har som m\u00e5l og hvilke aktiviteter laget driver. Likevel, det er annerledes \u00e5 v\u00e6re leder for laget og dermed f\u00e5 et st\u00f8rre ansvar for helhet og koordinering. N\u00e5r jeg tok p\u00e5 meg denne lederoppgaven var det selvsagt fordi jeg er interessert i lokalhistorie, men ogs\u00e5 fordi jeg tror at jeg kan bidra med noe. Jeg takker for den tillit \u00e5rsm\u00f8tet viste ved \u00e5 velge meg og h\u00e5per at jeg vil v\u00e6re tilliten verdig. Vi i det nyvalgte styret har s\u00e5 langt hatt et styrem\u00f8te der ogs\u00e5 de styremedlemmer som gikk ut deltok. Disse, kasserer Martin Aasgaard, styremedlem og \u00abmedlemsregisterf\u00f8rer\u00bb Mette \u00d8lstad og sist, men ikke minst, leder Kjell J\u00f8rgensen, fortjener alle stor takk for det arbeide de har nedlagt for laget. \u00c5rsm\u00f8tet fulgte som kjent ikke styrets forslag om \u00e5 avhende Grodalsm\u00f8lla. \u00c5rsm\u00f8tet vedtok, kort sagt, at det \u00e5 kvitte seg med m\u00f8lla n\u00e5 kunne vise seg \u00e5 v\u00e6re forhastet - en burde foreta en n\u00f8yere vurdering av hva m\u00f8lla kunne brukes til sett i lys av den historiske verdien m\u00f8lla har. Styret m\u00e5 f\u00f8lge opp denne beslutningen, og har bestemt at styremedlem Terje L\u00f8nseth skal ha et s\u00e6rlig ansvar for dette. Det forrige styrets syn var at dersom laget skulle beholde m\u00f8lla, m\u00e5tte det v\u00e6re for \u00e5 bruke bygningen til noe som har referanse til den historiske bruken av m\u00f8lla. Dette er et av de sporene vi m\u00e5 f\u00f8lge, men det blir ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til om hvilken betydning m\u00f8llas verneverdi skal tillegges. \u00c5rsm\u00f8tet vedtok ogs\u00e5 \u00e5 sette Kormagasinet f\u00f8rst n\u00e5r det gjelder vedlikehold og drift av bygninger. Nesteleder Bj\u00f8rn Eric Hansen og undertegnede har hatt et m\u00f8te med den nyvalgte huskomit\u00e9en for Kornmagasinet, og Bj\u00f8rn Eric og jeg gikk fra dette m\u00f8tet med et klart inntrykk av at \u00e5rsm\u00f8tet ved \u00e5 velge Bernt Otto Hauglin, Jens Sundby og Ottar Bergli har gjort et godt valg\\! To av lagets komit\u00e9er - Slekts- og g\u00e5rdshistoriekomit\u00e9en og Museumskomit\u00e9en - fikk nye ledere p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Disse komit\u00e9ene er sv\u00e6rt viktige for laget, og det er godt \u00e5 vite at de nye lederne, Arne Myrvang og Bj\u00f8rn Eric Hansen, R\u00f8yken historielag - styret 2010/2011 OBS\\! Ny adresse: Postboks 1, 3431 Spikkestad Hjemmeside: Verv Navn/adresse/e-post Tlf. p/a Mobil Leder K\u00e5re Selvik, Skolev. 4, 3478 N\u00e6rsnes) Nestleder Bj\u00f8rn Eric Hansen, Klokkerg\u00e5rd terrasse 7, 3440 R\u00f8yken / Kasserer Mai Risl\u00f8kken, Slemmestadv. 21, 3470 Slemmestad Sekret\u00e6r Turid Sandvik, Br\u00f8holtlia 22, 3430 Spikkestad / Styremedl og kartotekf\u00f8rer Terje L\u00f8nseth, Underlandsv. 82, 1389 Heggedal / Varamedl Bj\u00f8rn Fossnes, Utsikten 18, 3911 Porsgrunn red. BM Varamedl Jan Bjerknes, Slemmestadv. 34, 3472 B\u00f8dalen Varamedl Bernt Otto Hauglin, Fossumv. 2, 3440 R\u00f8yken /\n\n\n\n\n\n3 R\u00f8yken Historielag \u00c5RSBERETNING R\u00d8YKEN HISTORIELAG 2009/2010 Styret Styret har i perioden best\u00e5tt av: Kjell J\u00f8rgensen - leder K\u00e5re Selvik - nestleder Martin Aasgaard - kasserer Turid Sandvik - sekret\u00e6r Mette \u00d8lstad - styremedlem Bj\u00f8rn Fossnes - varamedlem Bj\u00f8rn Eric Hansen - varamedlem Jan Bjerknes - varamedlem Styrem\u00f8ter / medlemsm\u00f8ter Det har v\u00e6rt avholdt \u00e5tte styrem\u00f8ter, to medlemsm\u00f8ter samt dugnadsfest og \u00e5rsm\u00f8te i \u00e5rsm\u00f8teperioden. Styret har hatt m\u00f8ter med ad hoc-komit\u00e9 (J\u00f8rn Jensen og Terje Martinsen), samt Bondelaget og Skogeierlaget ang\u00e5ende Grodalsm\u00f8lla. Medlemmer Laget hadde 650 registrerte medlemmer pr (inkludert medlemmer som sto p\u00e5 lista, men ikke hadde betalt kontingent). Ved forrige \u00e5rsm\u00f8te var det i f\u00f8lge \u00e5rsmelding registrert 627 betalende medlemmer, noe som da var en nedgang p\u00e5 33 medlemmer. Rundt \u00e5rsskiftet har vi f\u00e5tt 55 nye medlemmer som enn\u00e5 ikke har betalt for Vi ser at vervekampanjer gir resultater i form av nye medlemmer. Markedsf\u00f8ring av laget P\u00e5 siste \u00e5rsm\u00f8te ble det opprettet en PRgruppe med Per Olav Berg som leder. De har laget en brosjyre som ble distribuert til alle husstander i kommunen og tilst\u00f8tende postkontor i Asker h\u00f8sten 09 for \u00e5 bleste Historielaget. Dette har resultert i mange nye medlemmer. PR-komiteens leder melder at tiden ikke strekker til for \u00e5 gj\u00f8re en tilfredsstillende innsats for Historielaget, og ber derfor om avl\u00f8sning. Laget har ogs\u00e5 markedsf\u00f8rt seg gjennom stands p\u00e5 kj\u00f8pesentra i bygda og salg av R\u00f8ykenkalenderen. Bygdemagasin og \u00e5rbok Historielaget har utgitt to bygdemagasin og \u00e9n \u00e5rbok. \u00c5rbokkomiteen har arbeidet stort sett etter samme mal de siste fem-seks \u00e5rene. Samarbeidet i komiteen og de kreative id\u00e9dugnadene er positive. Oppstartsm\u00f8te for \u00e5rets bok holdes i januar, og utgivelse skjer ca 1. november. Redakt\u00f8r av Bygdemagasinet, Bj\u00f8rn Fossnes, etterlyser stoff fra medlemmene. Kornmagasinet I l\u00f8pet av \u00e5ret har det skjedd en vesentlig oppgradering av Kornmagasinet ved at det er innredet et eget kontor p\u00e5 loftet. Det er ogs\u00e5 lagt inn bredb\u00e5nd. Slekts- og g\u00e5rdshistoriegruppa ved leder Odd Arne Svendsrud har kunnet bruke kontoret til sitt arbeid, og styret h\u00e5per etter hvert p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 et bedre system p\u00e5 arkivet. For \u00e5 bedre helse-, milj\u00f8- og sikkerhet er det investert i ny trapp opp til inngangsd\u00f8ra. Disse utbedringene har v\u00e6rt kostnadskrevende, men har l\u00f8st p\u00e5trengende behov. Bygningen ble i h\u00f8st delvis malt utvendig. Utbedringer som har ligget p\u00e5 vent fordi det har v\u00e6rt meningen at byggfagl\u00e6rer / elever ved R\u00f8yken videreg\u00e5ende skulle utf\u00f8re arbeidet, har ikke blitt utf\u00f8rt pga krevende arbeidssituasjon ved byggfagavdelingen. Det har v\u00e6rt omfattende utleievirksomhet i bygget. Styret fikk i oktober t\u00f8mrermester Tore S\u00f8nju til \u00e5 utarbeide en faglig tilstandsrapport. Den viser r\u00e5te i enkelte bygningsdeler og et akutt behovet for \u00e5 koste p\u00e5 vedlikehold. Prisoverslaget ligger p\u00e5 kroner. Under kuldeperioden i januar fr\u00f8s vannet, og det m\u00e5tte engasjeres b\u00e5de r\u00f8rlegger, snekker og elektriker for \u00e5 rydde opp og forebygge gjentakelser. Det er n\u00e5 lagt varmekabel i / rundt vannr\u00f8ret og isolert rundt med matter. I denne forbindelsen ble det avdekket r\u00e5te i b\u00e6rebjelker under huset og manglende isolasjon rundt slukene p\u00e5 toalettene. Utover egenandelen blir kostnadene dekket av forsikringen. Styret har opplevd det som krevende \u00e5 skulle f\u00f8lge opp alle praktiske forhold vedr\u00f8rende Kornmagasinet. Styret \u00f8nsker derfor \u00e5 opprette et eget husstyre som kan ta seg av praktisk oppf\u00f8lging (jfr sak 11). Grodalsm\u00f8lla Styret har hatt en omfattende diskusjon ang\u00e5ende framtidig bruk og eventuell utbedring av Grodalsm\u00f8lla. P\u00e5 forrige \u00e5rsm\u00f8te ble det nedsatt en ad hoc-komit\u00e9 (J\u00f8rn Jensen og Terje Martinsen) som skulle bist\u00e5 styret i \u00e5 forberede 3\n\n.\")\n\n4 Bygdemagasinet nr sak for dette \u00e5rsm\u00f8tet. Formann i M\u00f8llekomiteen, Bernt Otto Hauglin, har v\u00e6rt aktivt engasjert, mens resten av komiteen ikke har f\u00e5tt kommet i gang med noe arbeid. Det har v\u00e6rt utarbeidet faglig tilstandsrapport ved t\u00f8mrermester Tore S\u00f8nju som konkluderer med et p\u00e5krevd vedlikehold p\u00e5 kr Styret har konkludert med at man \u00f8nsker \u00e5 avvikle prosjektet. Styret opplever at diskusjonene rundt m\u00f8lla har v\u00e6rt tidkrevende og g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av annen virksomhet som laget kunne drevet med. (Blir tatt opp i egen sak, sak 10.) Hernestangen Skriftlig kontrakt er inng\u00e5tt med kommunen og gjort gjeldende fra Museumskomiteen har lagt ned en betydelig arbeidsinnsats p\u00e5 l\u00e5ven og i Gjellumstua, som n\u00e5 framst\u00e5r som fine bygdemuseer. Uteomr\u00e5det er ogs\u00e5 utbedret. Tilbakemeldinger fra komiteene (fulle rapporter blir \u00e5 finne i Bygdemagasinet): Arrangementskomiteens leder Kari S\u00f8nju melder at de har st\u00e5tt for fire arrangementer i l\u00f8pet av \u00e5rsm\u00f8teperioden (\u00e5rsm\u00f8te, medlemsm\u00f8te, julem\u00f8te og dugnadsfest). Antall framm\u00f8tte har v\u00e6rt mellom 30 og 50. Utlodninger har gitt inntekter p\u00e5 henholdsvis 1800 og 2800 kroner. Leder rapporterer om et godt samarbeid innad i komiteen og med styret. Museumskomiteens leder Fr\u00f8ydis Christoffersen melder om en betydelig arbeidsinnsats, b\u00e5de p\u00e5 Hernestangen. Se egen rapport fra komiteen. Oldtidsveien Gruppa best\u00e5r av seks medlemmer og ledes av Bjarne Kjos. For 3 4 \u00e5r siden ble alle oljede treskilt langs veien byttet ut med gr\u00f8nnmalte skilt, da de gamle ble svarte og n\u00e6rmest uleselige. De nye har klart seg bra. Det er gjort henvendelser til kommunen om at skiltet ved Rortunet m\u00e5 flyttes til fotgjengerfeltet, dvs. ca 50 meter n\u00e6rmere Boligveien. Kyststien Gruppa ledes av Harald Melvold. Det er levert en detaljert rapport etter befaring h\u00f8sten 2009 der man retter en del oppfordringer til kommunen. De seks medlemmene av gruppa har til sammen brukt 75 timer p\u00e5 ettersyn. Aktiviteter Oldtidsmarsjen ble avviklet etter tradisjonen Markvandringer: Det har v\u00e6rt to markvandringer: Tur til Oscarsborg 7.juni, og tur til B\u00f8marka 13. september der Harald Melvold viste oss nyoppdagede veifar og gravhauger langs Oldtidsveien. Medlemsm\u00f8ter: Fylkesarkeolog Kjell S\u00f8nsterud holdt foredrag om oldtidsminner i R\u00f8yken 22.oktober. J\u00f8rn Jensen viste gamle bilder p\u00e5 julem\u00f8tet 3.desember. Reguleringsplaner og veinavn Historielaget er h\u00f8ringsinstans for reguleringsplaner og forslagsstiller for veinavn. Samarbeid med R\u00f8yken kommune om turveiene: Det er inng\u00e5tt en avtale mellom Historielaget og kommunen om vedlikehold av Oldtidsveien og Kyststien. I henhold til denne avgis hver h\u00f8st en rapport til kommunen. 4\n\n6 Bygdemagasinet nr REFERAT FRA \u00c5RSM\u00d8TE I R\u00d8YKEN HISTORIELAG KORNMAGASINET 11.MARS 2010 Dagsorden \u00c5pning Valg av m\u00f8teleder og referent Godkjennelse av dagsorden \u00c5rsberetning 09/10 Regnskap 2009 Fastsettelse av kontingent Budsjett 2010/11 Innkomne forslag Styrets forslag ang\u00e5ende prioritering mellom lagets bygninger Styrets forslag ang\u00e5ende Grodalsm\u00f8lla Forslag om \u00e5 opprette husstyre for Kornmagasinet Valg Retningslinjer for styret i \u00e5rsm\u00f8teperioden Til stede ca 40 stykker Sak 1: \u00c5pning Leder Kjell J\u00f8rgensen \u00e5pnet m\u00f8tet Sak 2: Valg av m\u00f8teleder og referent Kjell J\u00f8rgensen ble valgt til m\u00f8teleder, og Turid Sandvik til referent. Sak 3: Godkjennelse av dagsorden Dagsorden ble godkjent Sak 4: \u00c5rsberetning Merknad til avsnittet \u00abOldtidsveien\u00bb: Skiltet ved Rortunet er n\u00e5 flyttet. Det ble foretatt en strykning i siste avsnitt under punktet \u00abGrodalsm\u00f8lla\u00bb. \u00c5rsberetningen ble deretter godkjent Sak 5: Regnskap 2009 Kasserer Martin Aasgaard hadde meldt forfall, og regnskapet ble gjennomg\u00e5tt av Bj\u00f8rn Eric Hansen. Laget hadde hatt st\u00f8rre driftskostnader enn det var budsjettert for, slik at regnskapet viste et underskudd. Dette skyldes innredning av nytt kontor i 2.etasje p\u00e5 Kornmagasinet, jfr note 6. Bj\u00f8rn Fossnes gjorde oppmerksom p\u00e5 at utgiftene til Bygdemagasinet utelukkende dekker trykking, og ikke kontorutgifter (telefon etc). Redakt\u00f8ren fikk tilsagn om \u00e5 kunne kreve dekning av slike utgifter for framtida. Oppsettet var blitt korrigert (poster splittet opp) etter at regnskapet var trykt opp, slik at det dokumentet som ble delt ut p\u00e5 m\u00f8tet ikke stemte overens med det som ble vist p\u00e5 overhead. Riktig versjon vil bli trykt i Bygdemagasinet og lagt ut p\u00e5 hjemmesiden. Revisjonsberetningen for 2009 ble lest opp, og viste at regnskapet var funnet i orden. Leieinntektene p\u00e5 Kornmagasinet viste en nedgang siste \u00e5r, noe som f\u00f8rte til en diskusjon rundt utleievirksomheten. Diskusjonen gjaldt tre punkter: Er det \u00f8nskelig med mindre utleie pga slitasje p\u00e5 bygget? Er det grunnlag for \u00e5 g\u00e5 gjennom vaktmesterkontrakten p\u00e5 ny dersom det er mindre utleie? B\u00f8r leia \u00f8kes? M\u00f8tet konkluderte med at den nye huskomiteen burde se p\u00e5 disse forholdene. Styret har myndighet til \u00e5 fastsette leia. Regnskapet ble godkjent med de kommentarene som var kommet. Sak 6: Fastsettelse av kontingent. Uforandret kontingent ble vedtatt. Sak 7: Budsjett for 2010 Budsjettforslaget f\u00f8rte til en omfattende diskusjon. Flere mente at forslaget ikke tok h\u00f8yde for de store vedlikeholdsutgiftene som kommer p\u00e5 Kornmagasinet, jfr den faglige tilstandsrapporten som stipulerer et vedlikeholdsbehov p\u00e5 kr Mette \u00d8lstad fra styret forklarte at posten \u00abreparasjon og vedlikehold\u00bb p\u00e5 kr dreier seg om normale utgifter, og ikke har tatt h\u00f8yde for den store utgiften vi vet kommer p\u00e5 Kornmagasinet. Dette skyldes at styret regner med salg av Grodalsm\u00f8lla, og at inntektene derfra skal g\u00e5 direkte til vedlikehold av Kornmagasinet. Cato Christoffersen holdt p\u00e5 at budsjettet skal gi uttrykk for hva laget skal gj\u00f8re kommende \u00e5r, og at det b\u00f8r framkomme hvilke utgifter laget f\u00e5r for \u00e5 vedlikeholde Kornmagasinet. Dette f\u00f8rte til en diskusjon om hvordan man kunne dekke disse utgiftene. Nestleder K\u00e5re Selvik spurte om styret ville f\u00e5 frihet til \u00e5 ta opp n\u00f8dvendig l\u00e5n for \u00e5 ruste opp Kornmagasinet, men fikk ikke gjenklang for det. Flere gav uttrykk for at man heller burde pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte fra kommunen, appellere til lokalt n\u00e6ringsliv, \u00f8ke egeninnsatsen (f.eks salg av kalendere) eller appellere til bygdefolkets dugnads\u00e5nd gjennom salg av andelsbrev (\u00abvedlikeholdsandeler\u00bb). Mette \u00d8lstad mente kontakt med det lokale n\u00e6ringslivet var et godt forslag, men var pes- 6\n\n\n\n7 R\u00f8yken Historielag simistisk n\u00e5r det gjaldt \u00e5 mobilisere medlemmer til st\u00f8rre dugnadsinnsats. Hvem skal g\u00e5 rundt og selge vedlikeholdsandeler? Det er Ikke s\u00e5 lett \u00e5 mobilisere folk lenger. Hun mente det var bedre \u00e5 legge inn en vedlikeholdssum i kontingenten for ett \u00e5r. Per Olav Berg foreslo at man i stedet for \u00e5 heve kontingenten kunne sende ut en giro til medlemmene p\u00e5 500 kr der man ber om st\u00f8tte til \u00e5 vedlikeholde Kornmagasinet. Diskusjonen endte i et vedtak om \u00e5 utsette sluttbehandlingen av budsjettet til etter sak 11 (Grodalsm\u00f8lla). Sak 9: Innkomne forslag Det var ingen innkomne forslag. Sak 10: Styrets forslag ang\u00e5ende prioritering mellom lagets bygninger. Styret \u00f8nsket \u00e5 prioritere lagets bygninger i denne rekkef\u00f8lgen: 1) Kornmagasient, 2) Hernestangen, 3) Grodalsm\u00f8lla. Prioriteringen ble enstemmig vedtatt. Sak 11: Styrets forslag ang\u00e5ende Grodalsm\u00f8lla Denne saken vakte mye debatt og endte med at styrets forslag om \u00e5 avhende Grodalsm\u00f8lla ble nedstemt med 18 mot 14 stemmer. (Antall avholdende ble ikke talt.) Styret, med hjelp av en ad hoc-komite best\u00e5ende av Terje Martinsen og J\u00f8rn Jensen, samt formann i m\u00f8llekomiteen Bernt Otto Hauglin, hadde brukt tiden siden forrige \u00e5rsm\u00f8te p\u00e5 \u00e5 utrede og diskutere saken. Styret, med st\u00f8tte av Bernt Otto Hauglin, hadde kommet til en annen konklusjon enn ad hoc-komiteen. Styrets argumentasjon gikk langs to linjer: Det f\u00f8rste argumentet gjaldt kostnadene ved \u00e5 vedlikeholde og oppruste bygget, noe som styret mente oversteg det R\u00f8yken Historielag har kapasitet til, spesielt i en situasjon der Kornmagasinet trenger omfattende vedlikehold. M\u00f8lla er dessuten rangert med siste prioritet av lagets tre eiendommer. Man hadde hatt fagfolk (t\u00f8mrermester Tore S\u00f8nju og bygg- og t\u00f8mrermester Trond Fjell) til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 befaring. Faglig tilstandsrapport var utarbeidet av Tore S\u00f8nju. Overslag viser at n\u00f8dvendige arbeider for \u00e5 sette M\u00f8lla i \u00abnullstilling\u00bb, dvs. for \u00e5 hindre ytterligere skader o.l., kommer p\u00e5 kr En ren n\u00f8dreparasjon er ansl\u00e5tt til mellom 30 og 50 tusen kroner. For \u00e5 sette M\u00f8lla i bygningsmessig god stand g\u00e5r anslaget ut p\u00e5 at det kreves et par millioner kroner. Det andre argumentet gikk p\u00e5 hva bygget er tenkt brukt til. Opprinnelig tanke fra det styret som i sin tid kj\u00f8pte bygget var at det skulle fylle behov for lagringsplass for gamle landbruksredskaper, eventuelt ogs\u00e5 brannsikkert arkiv. Styret mente dette behovet kunne dekkes p\u00e5 rimeligere m\u00e5ter andre steder. Det finnes mange tomme driftsbygninger i bygda. Skal man beholde m\u00f8lla, m\u00e5 det v\u00e6re for \u00e5 bruke bygningen til. Skal man beholde m\u00f8lla, m\u00e5 det v\u00e6re for \u00e5 bruke bygningen til det den opprinnelig ble brukt til. Muligheten for \u00e5 etablere et m\u00f8llemuseum som kunne vise den opprinnelige historiske bruken av bygningen synes imidlertid vanskelig fordi nesten ingenting av det opprinnelige m\u00f8lleutstyret er intakt. Den siste vurderingen var gjort av maskiningeni\u00f8r Bernt Otto Hauglin (formann i M\u00f8llekomiteen). Styret hadde hatt m\u00f8te med Bondelaget og Skogeierlaget for om mulig \u00e5 finne samarbeidspartnere, spesielt etter som man mente disse bransjeorganisasjonene kunne ha interesse av \u00e5 hjelpe til med \u00e5 ta vare p\u00e5 gamle redskaper fra jordbruket. Dette hadde ikke gitt noe resultat. Bondelaget og Skogeierlaget har erkl\u00e6rt at de ikke ser seg i stand til \u00e5 st\u00f8tte et slikt prosjekt. Styret med st\u00f8tte fra lederen av m\u00f8llekomit\u00e9en, Bernt Otto Hauglin, hadde konkludert med at M\u00f8lla, som et prosjekt nummer tre etter Kornmagasinet og Hernestangen, var en for stor oppgave for Historielaget, og gikk derfor inn for \u00e5 selge. Gjennom et slikt salg h\u00e5pet man ogs\u00e5 \u00e5 kunne finansiere den st\u00f8rre n\u00f8dvendige opprustningen av Kornmagasinet. Nestleder K\u00e5re Selvik hadde snakket med tidligere eier Truls Stokker som \u00f8nsker at m\u00f8lla skal bevares. Han har forkj\u00f8psrett, og \u00f8nsker forhandlinger om gjenkj\u00f8p ved et eventuelt salg. Styret fikk st\u00f8tte av Cato Christoffersen, som opprinnelig hadde sittet i det styret som gikk til innkj\u00f8p av m\u00f8lla. Han hadde n\u00e5 endret syn. Han p\u00e5pekte det forfallet som har skjedd, og at det gjennom disse \u00e5ra hadde v\u00e6rt m\u00f8llekomiteer uten at det var kommet noe ut av det. Han p\u00e5pekte ogs\u00e5 de manglende parkeringsmulighetene og den vanskelige adkomsten p\u00e5 vinterstid. Han mente det ikke lenger var Historielagets oppgave \u00e5 ta vare p\u00e5 bygningen, og at lagring av redskaper kunne foreg\u00e5 annet sted, f.eks p\u00e5 Hernestangen. Han st\u00f8ttet styrets forslag og konkluderte med at det ikke er liv 7\n\n. Sak 9: Innkomne forslag Det var ingen innkomne forslag.\")\n\n8 Bygdemagasinet nr laga med mindre vi investerer hundretusener. En annen m\u00f8tedeltaker som tok ordet mente, ut fra egen erfaring, at det ville bli vanskelig \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 gj\u00f8re dugnadsarbeid der nede, og spurte om arbeidet skulle settes bort til et firma. Det ble hevdet at det er s\u00e5 lavt under taket at bygget aldri vil bli godtatt som forsamlingslokale. Det ble konkludert med at det er en altfor stor oppgave for et historielag \u00e5 ha m\u00f8lla. Flere av de framm\u00f8tte gikk mot styrets forslag og gikk inn for at historielaget fortsatt burde eie Grodalsm\u00f8lla. Terje L\u00f8nseth \u00f8nsket \u00e5 korrigere styrets saksframlegg, og mente det var feil at turbinen fra 1918 ikke lot seg restaurere. Han var ogs\u00e5 opptatt av verdien og evt. bruksmuligheten av fallrettighetene. For \u00f8vrig gikk argumentasjonen langs to linjer. Ole Rud, tidligere leder for det styret som i sin tid hadde kj\u00f8pt m\u00f8lla, gikk sterkt inn for \u00e5 beholde eiendommen. Hans argument var at m\u00f8lla ville egne seg ypperlig til det form\u00e5let den opprinnelig var tenkt til, nemlig som lagerplass for gamle landbruksmaskiner. Det ligger mange gamle redskaper rundt om p\u00e5 g\u00e5rdene som laget b\u00f8r ta et ansvar for \u00e5 bevare. Tar vi ikke vare p\u00e5 disse tingene, blir de kastet. Det var en klar forutsetning overfor et enstemmig \u00e5rsm\u00f8te som den gang vedtok \u00e5 kj\u00f8pe m\u00f8lla at det ville bli mye dugnadsinnsats. Ogs\u00e5 Ole S\u00f8nju p\u00e5pekte at da m\u00f8lla ble kj\u00f8pt, s\u00e5 var ikke poenget at man skulle bruke bygningen til det den opprinnelig var blitt brukt til. Man hadde som hensikt \u00e5 bruke den til utstilling av gjenstander. Fallrettighetene var en tilleggsgevinst, uten at man tenkte at de skulle brukes. Bjarne Kjos hadde ogs\u00e5 sittet i det styret som kj\u00f8pte m\u00f8lla. Han mente at det n\u00e5v\u00e6rende styret var farget av at de allerede for ett \u00e5r siden hadde tatt standpunkt om \u00e5 selge m\u00f8lla. Han mente at den faglige tilstandsrapporten kunne leses p\u00e5 ulike m\u00e5ter, og tolket det slik at m\u00f8lla tross alt var i relativt god stand. Han sa seg enig i at n\u00f8dvendig vedlikehold ville bli en stor utgift, men mente man burde ha is i magen. Terje Martinsen og J\u00f8rn Jensen (ad hockomiteen) var begge av den oppfatning at det ville v\u00e6re flaut og defensivt av Historielaget \u00e5 selge m\u00f8lla. Begge mente dette ville v\u00e6re en forhastet slutning. De var imidlertid ikke s\u00e5 opptatt av p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt \u00e5 ta stilling til hva m\u00f8lla skulle brukes til. Deres oppfatning var at dette er et kulturhistorisk verneverdig bygg med bruksmuligheter, og at historielaget derfor b\u00f8r ta vare p\u00e5 bygget. De fikk st\u00f8tte av Per Olav Berg. Disse mente at man i f\u00f8rst omgang m\u00e5tte f\u00e5 gjort f\u00f8rstehjelpsarbeidet, s\u00e5 f\u00e5r bygningen st\u00e5 og man f\u00e5r ta tida til hjelp. De mente at det tross alt var relativt sm\u00e5 midler som skulle til for \u00e5 sikre bygget. Per Olav Berg mente styret var kommet i salgsmodus fordi det st\u00e5r s\u00e5 d\u00e5rlig til p\u00e5 Kornmagasinet. Alle tre var enige om at man burde bruke minimalt med penger, men beholde m\u00f8lla i Historielagets eie. Mette \u00d8lstad refererte til at det i l\u00f8pet av hennes to \u00e5r i styret hadde v\u00e6rt mange og lange diskusjoner og mange innspill. Det dreier seg om ulike oppfatninger om hva man skal bruke m\u00f8lla til og hva Historielaget skal drive med. Styret hadde kommet til at det ut fra de midlene og den kapasiteten laget r\u00e5r over, ikke er Historielagets oppgave \u00e5 ta ansvar for Grodalsm\u00f8lla. Det er et for stort prosjekt. Hun mente det var viktig \u00e5 ta diskusjonen, og at man m\u00e5tte ende opp med en avstemning der flertallet fikk avgj\u00f8re. Bj\u00f8rn Fossness uttrykte forst\u00e5else for styrets fortvilelse. Det finnes ikke lenger noen \u00abfirerbande\u00bb. Han mente at de som n\u00e5 hadde talt varmt for m\u00f8lla, hadde p\u00e5tatt seg en oppgave. Selv var han \u00e6rlig p\u00e5 at han ikke hadde tid til \u00e5 gj\u00f8re noen innsats der. Han ba folk tenke over dette f\u00f8r de gikk til avstemning. Voteringen viste 18 stemmer for \u00e5 beholde m\u00f8lla, og 14 for \u00e5 selge. Styret tok det til etterretning. Gjenopptakelse av sak 7: Budsjettet M\u00f8tet m\u00e5tte n\u00e5 ta stilling til budsjettet p\u00e5 bakgrunn av vedtaket om \u00e5 beholde m\u00f8lla. Dette innebar at budsjettet m\u00e5tte ta h\u00f8yde for kr til n\u00f8dreparasjon av m\u00f8lla, pluss til vedlikehold av Kornmagasinet. Posten til vedlikehold som var satt til kr m\u00e5tte derfor \u00f8kes. Sp\u00f8rsm\u00e5let var da om underskuddet skulle tas fra lagets oppsparte midler, eller om man skulle \u00f8ke inntektssida i budsjettet. Per Olav Berg mente det m\u00e5tte v\u00e6re mulig \u00e5 budsjettere med framtidige inntekter fra innsamlinger, slik man gj\u00f8r i hjelpeorganisasjoner. Han sa seg villig til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en id\u00e9dugnad sammen med styret om hvordan laget kunne skaffe penger. Forslaget om \u00e5 \u00f8ke utgiftssida ved \u00e5 \u00f8ke 8\n\n\n\n9 R\u00f8yken Historielag inntektssida gikk til votering, men fikk kun 5 stemmer. Dermed hadde man den inntektssida som styret hadde foresl\u00e5tt. Etter dette var det kun ett reelt forslag: Posten vedlikehold / reparasjoner \u00f8kes til kr Dette inneb\u00e6rer et driftsunderskudd, og at laget bruker opp sin likviditet. Dette gikk til avstemning og ble enstemmig vedtatt. Sak 11: Forslag om \u00e5 opprette husstyre for Kornmagasinet Forslaget ble vedtatt. Sak 12: Valg Valgkomiteen ved Harald Melvold la fram sitt forslag. Leder Kjell J\u00f8rgensen hadde trukket seg, og ble erstattet av nestleder K\u00e5re Selvik. Kasserer Martin Aasgaard hadde ogs\u00e5 trukket seg, og ble erstattet av Mai Risl\u00f8kken, profesjonell regnskapsf\u00f8rer som ogs\u00e5 har f\u00f8rt regnskap for Idrettsforeningen. To av de gamle styremedlemmene som var foresl\u00e5tt p\u00e5 nytt, nemlig Bj\u00f8rn Eric Hansen og Mette \u00d8lstad, \u00f8nsket n\u00e5, p\u00e5 bakgrunn av vedtaket i sak 11, \u00e5 trekke seg fordi de ikke s\u00e5 seg i stand til \u00e5 sitte i et styre som skulle ta ansvaret for Grodalsm\u00f8lla. Bj\u00f8rn Eric Hansen lot seg likevel overtale til \u00e5 ta nestledervervet, mens Mette \u00d8lstad holdt fast ved sin beslutning. Etter benkeforslag ble hun erstattet av et medlem som under debatten hadde markert seg som m\u00f8lletilhenger, nemlig Terje L\u00f8nseth. Formannen i det nyopprettede husstyret, Bernt Otto Hauglin, hadde sagt seg villig til ogs\u00e5 \u00e5 sitte som varamann i styret, noe som er ment \u00e5 legge til rette for et tett samarbeid mellom styre og husstyre. Det nye styret kom da til \u00e5 best\u00e5 av: Nye medlemmene merket med kursiv. K\u00e5re Selvik (leder), Bj\u00f8rn Eric Hansen (nestleder), Mai Risl\u00f8kken (kasserer), Turid Sandvik (sekret\u00e6r), Terje L\u00f8nseth (styremedlem), Bj\u00f8rn Fossness (vara), Jan Bjerknes (vara), Bernt Otto Hauglin (vara). Den nye huskomiteen best\u00e5r, i tillegg til leder Bernt Otto Hauglin, av Jens Sundby og Ottar Bergli. To av komit\u00e9lederne overlot sin plass til et annet medlem i komiteen, slik at Bj\u00f8rn Eric Hansen overtok som leder av Museumskomiteen for Fr\u00f8ydis Christoffersen, og Arne Myrvang som leder for Slekts- og g\u00e5rdshistorie for Odd Arne Svendsrud. For \u00f8vrig skjedde det en begrenset utskifting av komit\u00e9medlemmer ved at Aslaug Hegg i Arrangementskomiteen ble erstattet av Ingrid Bj\u00f8rnstad, og Ole Kj\u00f8len gikk inn i komiteen for Oldtidsveien i stedet for Kjell Ingebretsen. Fordi styret hadde kalkulert med et vedtak om \u00e5 avhende m\u00f8lla, var det ikke valgt noen m\u00f8llekomit\u00e9. Et forslag fra salen var at man kunne opprette en st\u00f8ttegruppe. Etter forslag fra Kjell J\u00f8rgensen ble det aksept for at styret skulle f\u00e5 fullmakt til \u00e5 opprette en slik arbeidsgruppe. Den PR-gruppa som var blitt opprettet p\u00e5 forrige \u00e5rsm\u00f8te ble nedlagt ettersom Per Olav Berg ikke s\u00e5 seg i stand til \u00e5 fortsette som leder. Styret vil overta ansvaret for markedsf\u00f8ring, men be om bistand ved behov. Utdeling av hederstegn: Hederstegn ble tildelt Harald Melvold og Bj\u00f8rn Fossnes (se bilde og omtale p\u00e5 lagets hjemmeside). Sak 13: Retningslinjer for styret i \u00e5rsm\u00f8teperioden Nyvalgt leder K\u00e5re Selvik overtok n\u00e5 ordet og ba om innspill fra salen. Det ble naturlig nok en del diskusjon om m\u00f8lla og de framtidige utgiftene til vedlikehold av m\u00f8lla og Kornmagasinet. Per Olav Berg presiserte at hans innstilling n\u00e5r det gjaldt m\u00f8lla utelukkende gikk ut p\u00e5 at Historielaget b\u00f8r eie den, og bruke minimalt med penger inntil videre. Han oppfordret styret om \u00e5 g\u00e5 til n\u00e6ringslivet for st\u00f8tte, og fulgte opp ved \u00e5 bevilge kr fra eget firma. Dette fikk Terje Martinsen til \u00e5 reise seg, og som en av dem som hadde talt varmt for m\u00f8lla tidligere p\u00e5 kvelden, gav han bort kr 5000 \u00f8remerket m\u00f8lla. Anne Berit Hella fulgte spontant opp ved \u00e5 gi kr Cato Christoffersen oppfordret styret til \u00e5 arrangere flere medlemsaftener med positivt innhold av historisk art. Dette er noe som engasjerer medlemmene. Han foreslo to medlemsm\u00f8ter p\u00e5 v\u00e5ren og to p\u00e5 h\u00f8sten, foruten markvandringene. Han \u00f8nsket ogs\u00e5 et nytt \u00abKjenn din bygd\u00bb-kurs. Bj\u00f8rn Eric Hansen fortalte at det etter forslag fra Ole S\u00f8nju ville bli et bygdestevne p\u00e5 Hernestangen i begynnelsen av juni. Arrangementskomiteen hadde som alltid stelt hyggelig i stand med kaffe og vafler, samt utlodning. TURID SANDVIK (REFERENT) 9\n\n\n\n11 R\u00f8yken Historielag B\u00f8e etter 1750 Mange R\u00f8ykenslekter har forbindelse til Lier. Under gjennomgang av Liers Historie av Olav Bjerk\u00e5s har jeg truffet p\u00e5 personene som er beskrevet i R\u00f8ykenboka fra Ved n\u00e6rmere gransking har jeg ogs\u00e5 funnet svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som gjaldt den gamle slekta p\u00e5 B\u00f8e, som drev og delvis eide g\u00e5rden fra siste halvdel av 1600-tallet. Denne slekta s\u00e5 ut til \u00e5 forsvinne fra B\u00f8e med Peder Pedersen, som var f\u00f8dt i N\u00e5 viser det seg at han bodde en periode i Lier, men kom tilbake til B\u00f8e rundt Da han d\u00f8de i 1817 var han eier av halve B\u00f8e, og s\u00f8nnene Peder og Hans beholdt denne delen til rundt Da solgte de g\u00e5rden til slektninger fra Lier etter at de hadde flyttet til Rakkestad i \u00d8stfold. Peder Pedersens far het ogs\u00e5 Peder Pedersen. Han var f\u00f8dt i 1716 og var gift med Maren Andersdatter. Hun var datter av Anders Aslaksen p\u00e5 Br\u00f8holt, som var s\u00f8nn av Aslak Amundsen Kjekstad. Begge var lensmenn i R\u00f8yken, og var sannsynligvis det n\u00e6rmeste man kommer overklasse i R\u00f8yken p\u00e5 den tiden. Det ser i hvert fall ut til at Maren var sv\u00e6rt bevisst p\u00e5 hvem familien skulle omg\u00e5s og hvem barna skulle gifte seg med. Peder d\u00f8de i 1757, og Maren giftet seg igjen med Truls Reiersen fra Killingstad i Hurum. Det var han som kj\u00f8pte l\u00f8sningsretten til B\u00f8e av kongen i 1773, og som satt med g\u00e5rden til rundt Det er uklart hva denne l\u00f8sningsretten innebar, det var Marens s\u00f8nn Peder fra f\u00f8rste ekteskap som var odelsarving, men det er mulig at l\u00f8sningsretten bevirket at g\u00e5rden ble delt, sannsynligvis i G\u00e5rden bla da delt likt mellom Marens s\u00f8nner, Peder Pedersen fra f\u00f8rste ekteskap og Andreas Trulsen fra det andre ekteskapet. Peder fikk den delen som i dag er Nord- og Mellom B\u00f8e, mens Andreas fikk S\u00f8r-B\u00f8e. Andreas forble ugift til han var 60 \u00e5r, da han i 1822 giftet seg med kusinen Anne Kirstine Amundsdatter. Hun var 36 \u00e5r og datter av Amund Andersen Hekleberg som var bror av Maren. Ekteskapet var barnl\u00f8st, og etter at Andreas var d\u00f8d i 1835, giftet hun seg med den 18 \u00e5r yngre Anders Ellingsen fra Vefferstad i Lier. Han d\u00f8de i 1841, og det gikk 5 \u00e5r f\u00f8r Anne Kirstine giftet seg igjen, med Erik Pedersen fra Bleiker i Asker. Denne gangen var aldersforskjellen 29 \u00e5r. Hun d\u00f8de i I 1865 var Erik Pedersen og hustru Kaja Olsdatter fra Kristiania eier av S\u00f8r-B\u00f8e, og han var fortsatt eier i Ingeborg Trulsdatter, s\u00f8ster av Andreas, ble i 1787 gift med Tosten Helgesen p\u00e5 Gullaug i Lier. Hans s\u00f8ster Marthe Helgesdatter ble i 1788 gift med Ingeborgs halvbror Peder Pedersen, som kj\u00f8pte halvparten av g\u00e5rden Hval i Lier. Peder og Marthe bodde der til rundt 1802, da de solgte g\u00e5rden og flyttet til Nord-B\u00f8e. Peder d\u00f8de i 1817, og g\u00e5rden ble overtatt av s\u00f8nnen Peder Pedersen, som var f\u00f8dt i 1793 p\u00e5 Hval i Lier. Han flyttet til Rakkestad i 1825, og broren Hans drev B\u00f8e til 1732, da ogs\u00e5 han flyttet til Rakkestad. Peder st\u00e5r som eier av g\u00e5rden da den i 1836 blir solgt til Paul og Hans Simenss\u00f8nner fra Lier. Deres mor var Anne Maria Helgesdatter, s\u00f8ster av Tosten Helgesen og Marthe Helgesdatter, og de var derfor s\u00f8skenbarn av Peder og Hans Peders\u00f8nner. Maren Aslaksdatter hadde barna Gubi\u00f8r og Peder i sitt ekteskap med Peder Pedersen, og Ingeborg, Andreas, Maren Kristine, Peder, Sara og Anna i sitt ekteskap med Truls Reiersen. Gubi\u00f8r Pedersdatter ble i 1775 gift med lensmannen Hans Madsen Fritz p\u00e5 Hotvedt i R\u00f8yken. Ingebor Trulsdatter ble (som nevnt idligere) gift i 1787 med Tosten Helgesen p\u00e5 Gullaug i Lier. Han hadde samme \u00e5ret kj\u00f8pt Mellom Gullaug og overtatt halve Nordre Gullaug fra faren Helge Larsen. \u00c5ret etter ble Marens s\u00f8nn Peder Pedersen gift med Tostens s\u00f8ster Marthe Helgesdatter. Tre av de andre barna, Andreas, 39, Sara, 30, og Anna, 20, bodde hos faren p\u00e5 B\u00f8e i Alle var ugifte. Peder Trulsen d\u00f8de som barn, og Maren Kristine har jeg ikke funnet noe mer om. Peder var 35 \u00e5r da han giftet seg, Ingeborg var 28 og Andreas var 60 da han giftet seg med sin kusine, som var 36. Den h\u00f8ye andelen av ugifte og sene ekteskap kan skyldes at slekten gjennom Maren hadde kommet p\u00e5 et sosialt niv\u00e5 der man ikke kunne gifte seg med hvem som helst. Peder Pedersen og Marthe Helgesdatter p\u00e5 Hval fikk barna Peder (1793), Maren (1796), og Hans (1800). Sommeren 1799 brant v\u00e5ningshuset p\u00e5 Hval ned, og for \u00e5 f\u00e5 opp nytt hus f\u00f8r vinteren hogg Peder \u00absoppgran\u00bb til t\u00f8mmer. P\u00e5 grunn av hastverket ble huset ubrukbart som vinterbolig, og i 1802 solgte Peder g\u00e5rden 11\n\n\n\n\n\n13 B\u00f8e i R\u00f8ykenboka Iboka R\u00f8yken Bygd f\u00f8r og nu av A. Killingstad (fra 1928) er g\u00e5rden B\u00f8e ganske utf\u00f8rlig beskrevet. Jeg hadde tidligere kartlagt brukerrekkef\u00f8lgen fra 1600-tallet, en ubrutt far s\u00f8nn rekke fra Guttorm, f\u00f8dt ca 1616, til den Peder Pedersen som d\u00f8de i Etter \u00e5 ha studert Liers Historie av Rolf Fladby og Ola Bjerk\u00e5s, har jeg funnet ut at den samme slekta blev p\u00e5 B\u00f8e i enda 80 \u00e5r. N\u00e5r jeg sammenlignet mine funn med ovennevnte beskrivelse, fant jeg ut at denne ikke bare var ufullstendig, men ogs\u00e5 feil p\u00e5 flere punkter. Jeg har her gjengitt deler av beskrivelsen, og gitt kommentarer der jeg mener den er ufullstendig eller feil. Beskrivelsen av Peder og Hans i Rakkestad, og Paul og Hans Simensens familie er ikke kommentert. R\u00f8ykenboka: Matr.nr. 37 for tiden delt i 3 st\u00f8rre bruk: Br. 1, br. 5 og b. 7 samt en rekke sm\u00e5bruk. B\u00f8 er en gammel g\u00e5rd. Den nevnes s\u00e5ledes i erkebisp \u00d8isteins R\u00f8de bog fra \u00e5r Nogen \u00e5r senere nevnes atter B\u00f8. I et diplom fra 1412 heter det at Thorgils Smidsson har solgt 2 markebol i g\u00e5rden B\u00f8 til Haakon Baardsson. I brevet sier Torgils: \u00abEk hafuer s\u00e6lt Hakond Bardzsyne twigi\u00e6 markabol jordher i B\u00f8n\u00e6 som ligher i R\u00f8kina sokn i Myrahvaru\u00e6 frialsa och heimholl\u00e6 firi hv\u00e6rij\u00e6 mann\u00e6\u00bb. I 1416 nevnes at Orm Baardsen med sin hustru lngeborg Hallvarddatters samtykke solgte j markebol iord i S\u00f8ndre B\u00f8 til sin bror Hallvard Baardsen, hvorfor han ogs\u00e5 fikk betaling. S\u00e5 h\u00f8rer vi intet om B\u00f8 f\u00f8r Da nevnes 2 brukere: Johanes j B\u00f8\u00f8 og Suen j B\u00f8e. I 1664 opf\u00f8res Guttorm paa B\u00f8e; som bruker. I matr. av 1723 fins anf\u00f8rt 2 opsitterer, som er selveierer for 2 skp. tunge og 1 skp. 5 lisp. salt. Da hadde g\u00e5rden matr. nr. 41. De to br\u00f8dre von Langen som av kongen var ansatte for \u00e5 unders\u00f8ke og verdsette fylkets skoger, nevner 1739, 2 opsitterer p\u00e5 B\u00f8e, Per Peerson og enken Gunbre Nielsdatter. Om skogen forteller disse tyske forstmesterer blandt annet, at den er delt i 2 naturlige deler skilt ved en dal. Den \u00f8stlige del \u00abhar god bunn med allesteds voksende h\u00e5rd l\u00f8vskog og dertil gamle \u00abReliquier\u00bb fra de uthuggede furuer og - graner. Den annen del har ogs\u00e5 god bunn og er \u00abdertil besatt med 50- \u00e5rige graner, unge birke, ask og hassel\u00bb. R\u00f8yken Historielag I \u00e5rene var Peder bruker av B\u00f8e, og det er rimelig \u00e5 anta at Guttorm B\u00f8e, som var 48 \u00e5r i 1664, var s\u00f8nn av Peder. Guttorm var bruker til ca I 1677 fortalte han at han for 32 \u00e5r siden tjente for Olle Askestad i 12 \u00e5r. Han var lagrettemann i mange \u00e5r og betalte sine skatter og regninger n\u00e5r han skulle. P\u00e5 folkemunne ble han kalt Pindskjeggen. I 1688 omtales Karen og Siri B\u00f8e, en av dem kan ha v\u00e6rt enken som betalte skatt i S\u00f8nnen Peder Guttormsen har svart skatt fra I 1699 m\u00f8ter s\u00f8nnen Anders Guttormsen p\u00e5 tinget p\u00e5 vegne av enken. Peder Guttormsen var f\u00f8dt ca Han var gift med Ingeborg Jonsdatter fra Vear i R\u00f8yken (ca ). Tre av barna er kjent: Peder, f ca 1687, Hans, f ca 1699 d 1726, og Aasle, f Anders Guttormsen var f\u00f8dt ca Han var gift med Ingeborg Larsdatter (ca ) og de hadde barna Anne, f 1704, Guttorm f, 1707 d 1737, Jens, f 1710, Lars, f 1714, og Siri, f Brukerne av B\u00f8e var leilendinger. Men i 1705 kj\u00f8pte Peder og Anders g\u00e5rden B\u00f8e av toller Henrich Lachman i Drammen. Samtidig l\u00e5nte de 450 riksdaler av Peder Pedersen M\u00f8ller i Christiania. Peder Guttormsen d\u00f8de \u00e5ret etter, og Anders m\u00e5 ha st\u00e5tt for driften av g\u00e5rden en periode. I 1711 ble Peders s\u00f8nn Peder Pedersen gift med Marthe Halvorsdatter fra Gjellum i R\u00f8yken. Hun d\u00f8de \u00e5ret etter, og Peder ble gift p\u00e5 nytt med Gulbi\u00f8r Nielsdatter, f ca 1683, muligens i Sande i Vestfold. De fikk barna Ingebor, f 1714, Peder, f 1716, Maren, f 1718 og Martha, f Ingebor ble (sannsynligvis) gift med Ole Eskildsen p\u00e5 Stokker i R\u00f8yken, Maren ble gift med Hans Olsen R\u00f8d, og Marthe ble gift med Amund Olsen Gjerdal. I 1737 har Gulbi\u00f8r blitt enke, og hun (Gulbi\u00f8r Nielsdtatter Aasnes i Sande sogn) kj\u00f8per det Anders Guttormsen eier i g\u00e5rden og blir eier av hele B\u00f8e. Anders skal ha plassen Kilaas og levebr\u00f8d av g\u00e5rden s\u00e5 lenge han lever. Anders d\u00f8de p\u00e5 denne plassen i Gulbi\u00f8r, som d\u00f8de i 1760, m\u00e5 ha drevet g\u00e5rden sammen med s\u00f8nnen Peder. Han ble i 1750 gift med Maren Andersdatter fra Breholt i R\u00f8yken, og de fikk barna Gulbi\u00f8r f 1751 og Peder f Gulbi\u00f8r ble i 1775 gift med Hans Madsen Fritz fra \u00c5ros, som senere ble lensmann i R\u00f8yken. 13\n\n\n\n14 Bygdemagasinet nr Peder s\u00e5 ut til \u00e5 bli g\u00e5ende som ungkar, og rundt 1887 forsvinner han fra kirkeb\u00f8kene i R\u00f8yken. R\u00f8ykenboka: Et interessant kongebrev fra \u00e5r 1773 har merkelige ting \u00e5 meddele oss om g\u00e5rden B\u00f8 s historie. I tiden efter den store nordiske krig blev mange kirker av kongen solgt til private. Likeledes avhendet han mange g\u00e5rder hvori kronen hadde enten hel eller delvis eiendomsrett. B\u00f8 var en s\u00e5dan g\u00e5rd. Da kongen i 1740 lot utg\u00e5 en plakat om at der skulde holdes offentlig auksjon over forskjellig krongods, blev B\u00f8 solgt til Truels Reiersen for 20 riksd. Dette fremg\u00e5r av et originalt dokument stemplet med kongens segl og hans egen underskrift. Kongebrevet, hvorav tittelsiden hitsettes i faksimile, lyder i utdrag s\u00e5ledes:,,vii Christian den Syvende af Guds Naade Konge til Danmark og Norge de Venders og Gothers, hertug udi Slesvig, Holsteen Stormaren og Ditmarsken, Greve udi Oldenburg og Delmenhorst. Gj\u00f8re vitterligt: Saa efterdi Vi allernaadigst haver approberet den i saa Maade holdte auction over L\u00f8snings-Retten til det udi Buskeruds Amt befindende Reluable Gods, og derefter ved allernaadigst Resolution av 2. september 1758 overladt til dav\u00e6rende Opsidder Peder B\u00f8e Reluitions Retten til 2 Skip. Korn, 1 Skip. 5 Lisp. Salt eller 2 Skp. 18 3/4 Lisp. Tunge udi Gaarden B\u00f8e i R\u00f8gen Sogn, imod anbudne 20 Rdl., hvilke Tyve Rigsdaler den efterkommende Opsidere Truels Reiersen B\u00f8e der er i \u00c6gteskab med ermeldte afgangne Peder Pedersen B\u00f8es efterladte Enke Maren Andersdatter, efter Ober-Krigskommis\u00e6r og Kasserer Holtets indkomne Qvittering af Dato 15 December 1758 rigtig haver erlagt; altsaa bekiende Vi ved dette Vores aabne Brev og Ski\u00f8te med foranf\u00f8rte Vilkaar samt under deri forbeholdenhed at ifald der efter den tid da Godset blev udlagt til Kronen dertil maatte v\u00e6re indtaget Almendingsskov, haver eller giver den ki\u00f8bende herpaa med dette Ski\u00f8de Ingen Hjemmel; allernaadigst at have solgt og afh\u00e6ndet, ligesom Vi og hermed s\u00e6lge og afh\u00e6nde L\u00f8snings-Retten til 2 Skip Korn, 1 Skip. 5 Lisp. Salt eller 2 Skip. 18 3/4 Lisp. Tunge udi bemeldte Gaard B\u00f8e, fra Os og Vores kongelige Arve Successorer i Regjeringen til merbemeldte Truels Reiersen B\u00f8e og Arvinger, eller efterkommende Eiere, med al den Rettighed som Os dertil har fulgt, indtat undtagen saaledes at Os denne under L\u00f8sningen ford beholdne Rettighed herefter skal f\u00f8lge og tilh\u00f8re bemeldte Truels Reiersen B\u00f8e og Arvinger eller efterkommende Eiere til Evindelig Arv og Eiendom, saa at de paa foranmeldte Maade samt efter Lov og Forordninger, ved Ki\u00f8b og Salg, Afstaaelse og Contracter, maa gi\u00f8re sig samme saa nyttig som de bedst ville og kunne. Givet paa Vort Slot Christiansborg udi Vor Kongelige Residentz Stad Ki\u00f8benhavn den 5. April Under Vores Kongelige Haand og Segl. Christian R. Dette dokumentet handler om l\u00f8sningsretten til g\u00e5rden B\u00f8e, ikke eiendomsretten til g\u00e5rden. Det m\u00e5 antas at l\u00f8sningsrett er det samme som odelsrett, og at kongen med dokumentet fraskriver seg alle slike rettigheter til g\u00e5rden. L\u00f8sningsretten ble tilbudt Peder Pedersen i 1758, men da var han allerede d\u00f8d, og det ble Marens nye mann Truls Reiersen fra Killingstad i Hurum som betalte 20 riksdaler og fikk overdratt retten til seg og sine arvinger. Men slik odelsretten ble praktisert var det Peders eldste s\u00f8nn som var rett odelsarving. R\u00f8ykenboka: I Truels Reiersens tid har visstnok g\u00e5rden fremdeles v\u00e6rt samlet. Men da Andreas Truelsen B\u00f8e blev eier, deltes g\u00e5rden Hans steds\u00f8nn vilde han skulde dele den, men han kviet sig lenge. Hver gang det var p\u00e5 tale sa han: \u00abHalve B\u00f8 er intet \u00e5 leve p\u00e5\u00bb. Men det laget sig s\u00e5 likevel at Nordre B\u00f8 blev skilt fra. Steds\u00f8nnen fikk S\u00f8ndre B\u00f8. Andreas Ellingsen B\u00f8 (steds\u00f8nnen) var gift med Anne Kristine fra \u00d8lstad, R\u00f8yken. Det var henne som var gift 3 ganger. Hennes annen mann var fra Lier. Den tredje mann het Erik Pedersen Bleiken fra Asker. Hans Hansen Drengsrud i Asker var ogs\u00e5 en tid eier av B\u00f8e. Se derom under g\u00e5rden Br\u00f8holts historie. Dette avsnittet gir mening hvis stes\u00f8nnen heter Peder Pedersen og stefaren heter Truls Reiersen. Da Peder forsvant fra kirkeb\u00f8kene i R\u00f8yken, dukket han opp i Lier. Truls og Marens eldste datter Ingeborg ble i 1787 gift med Tosten Helgesen p\u00e5 Gullaug i Lier. Enten oppstod det s\u00f8t musikk, eller gifteknivene ble tatt i bruk, for i 1788 ble Ingeborgs halvbror Peder Pedersen gift med Tostens s\u00f8ster Marthe. Peder kj\u00f8pte halvparten av g\u00e5rden Hval i Lier, og 14\n\n\n\n15 R\u00f8yken Historielag familien slo seg ned der. P\u00e5 dette tidspunktet trodde kanskje Peder at han risikerte \u00e5 miste B\u00f8e. Som vi ser ville ikke Truls dele g\u00e5rden, men la s\u00f8nnen Andreas overta det hele. Om problemet ble l\u00f8st innen familien, eller om det ble avgjort i retten vites ikke, men det var Peder som fikk Nord-B\u00f8. Han ble boende i Lier, men i 1899 brant v\u00e5ningshuset der ned. Det fortelles at Peder hogg \u00absoppgran\u00bb for \u00e5 f\u00e5 opp nytt hus f\u00f8r vinteren, men t\u00f8mmeret og hastverket gjorde at huset ble ubrukbart som vinterbolig. I 1802 solgte Peder g\u00e5rden og flyttet tilbake til B\u00f8e. Peder og Marthe hadde barna Peder, Maren og Hans da de kom til B\u00f8e. Peder d\u00f8de i 1817, og omtales da som eier av halve B\u00f8e. R\u00f8ykenboka: De n\u00e6ste eierer av B\u00f8 var 2 br\u00f8dre fra Lier. De var fra g\u00e5rden Hval ved Frogner kirke. De kj\u00f8pte Nordre B\u00f8. Peder giftet sig med Maren Pedersdatter Gunnerud, R\u00f8yken, Han var en meget driftig mann som senere kom til \u00e5 innta en fremtredende stilling i Rakkestad, Smaalenene hvortil han flyttet Da kj\u00f8pte han g\u00e5rden Gj\u00f8lstad, en av bygdens st\u00f8rste eiendommer. Broren Hans B\u00f8e flyttet ogs\u00e5 til Rakkestad, idet han 1833 kj\u00f8pte Herrefosser g\u00e5rd for 5250 spd. Han blev gift med Anne Christine Iversdatter Aarnes, datter av Iver Aarnes, eier av Aremarks st\u00f8rste g\u00e5rd. Om br\u00f8drene fortelles f\u00f8lgende: De kom begge vandrende med skreppen p\u00e5 ryggen til Rakkestad. Peder B\u00f8 hadde kun 1300 spd. i lommen. For Gi\u00f8lstad ga han spd. Han var en mann med stor forretningssans og drev ved siden av g\u00e5rdsbruket sagbruk, m\u00f8lle og kl\u00e6desstampe i Rakkestadelven. Ved sin m\u00f8nstergyldige g\u00e5rdsdrift og ved sin forretningsvirksomhet erhvervet han sig en stor formue, som ved hans d\u00f8d bel\u00f8p sig til ca spd. I kirkebok for Rakkestad 1825 meldes innflytting for Peder Pedersen B\u00f8e, 30, hustru Maren Pedersdatter, 27, datteren Pretense Mathilde 2 \u00bd, konens s\u00f8stere Helle Pedersdatter, 19, og Vasti Pedersdatter, 14. Peder omtales som eier av g\u00e5rden Gj\u00f8lstad, der alle oppholder seg. I 1832 ankommer Hans Pedersen B\u00f8e, 32, og enke Marthe Karine Helgesdatter (mor til Peder og Hans), 60 \u00e5r og f\u00f8der\u00e5dskone. Hans har kj\u00f8pt Herrefoss. S\u00e5 det med skreppa p\u00e5 ryggen er en noe romantisert form av virkeligheten. Beskrivelsen av deres videre liv i Rakkestad har ogs\u00e5 noe eventyrlig over seg: Han (Peder) kj\u00f8pte op store skoger i omegnen og foredlet t\u00f8mmeret p\u00e5 sine egne sager. Selv sparte han sig ikke, men deltok i driften som t\u00f8mmerkj\u00f8rer. Han f\u00f8rte sitt plankelass om vinteren til Sarpsborg og Fredriksstad. N\u00e5r han slik kom kj\u00f8rende i spissen for sine husmenn og gutter, var det en hel rei. Det g\u00e5r ennu sagn i Rakkestad om at det ikke var s\u00e5 greit \u00e5 m\u00f8te \u00abGj\u00f8lstadskreia\u00bb. De m\u00e5tte holde sig vel unda, da hver annen hest gikk l\u00f8s uten kj\u00f8rekar. Han var av den gamle skole og nyttet alltid tiden. Hans datters\u00f8nn hr. Martin Boberg p\u00e5 Torpum, Halden, forteller at han som liten gutt satt ved siden av bestefar sin om vinterkvellene. De hjalp da til med \u00e5 n\u00f8ste garn til kvinnenes vev av verken og vadmel. Hudene fra g\u00e5rdens store juleslakting blev tilberedt ved g\u00e5rdens eget garveri. Skot\u00f8i, selet\u00f8i og kj\u00f8ret\u00f8mmer forarbeidet man alltid p\u00e5 g\u00e5rden. Og det skulde meget til av det f\u00f8rste, da alle tjenerer i den tiden for en stor del fikk sin l\u00f8nn i skot\u00f8i. Husbondsfolkets og tjenernes kl\u00e6r tilvirkedes ogs\u00e5 p\u00e5 g\u00e5rden. Peder B\u00f8e glemte ikke R\u00f8yken. Han s\u00e5 gjerne r\u00f8ykenb\u00f8ringer var hans gjester. Thorvald Baarsrud, Hans B\u00f8 og flere har bes\u00f8kt ham og broren mange ganger. Peder B\u00f8 var ordf\u00f8rer i Rakkestad I kommunelokalet henger et stort malt portrett av ham. Han og hustru har skjenket 2 store s\u00f8lvstaker til Rakkestad kirke. De hadde egen kirkestol, det s\u00e5kalte Gj\u00f8lstadkoret. Broren Hans B\u00f8, eier av Herrefosser g\u00e5rd, blev ogs\u00e5 en betydelig mann. Han tok navn efter g\u00e5rden og kom ved sin driftighet i stor velstand. Hans Herrefosser var ordf\u00f8rer i Rakkestad og stortingsmann Hans datter, fru Karoline Bjerke, Lysaker, har en gyldenl\u00e6rs stol og et nydelig konsolbord fra B\u00f8 efter ham. Det er i Ludvig 16. stil. Ogs\u00e5 Hans Herrefossers billede er ophengt i Rakkestad kommunelokale. Slekta etter Guttorm ble p\u00e5 Nord-B\u00f8e til 1832, men g\u00e5rden ble solgt ut av slekta f\u00f8rst i 1836, da br\u00f8drene Paul og Hans Simens\u00f8nner fra Lier overtok g\u00e5rden. Hvem de var, hvorfor de var fettere, og hvordan det gikk med den andre halvparten av B\u00f8e, er en annen historie. DAGFINN LANGS\u00d8 15\n\n\n\n16 Bygdemagasinet nr et dramatisk \u00e5r i R\u00f8yken Historielaget har tidligere skrevet om tjenestejenta p\u00e5 g\u00e5rden Sundby som ble d\u00f8mt til d\u00f8den og halshogd p\u00e5 retterstedet ved g\u00e5rden Vang. Fem \u00e5r tidligere hadde hun drept sitt eget barn ved \u00e5 drukne det i g\u00e5rdsbr\u00f8nnen p\u00e5 Sundby etter \u00e5 ha \u00abf\u00f8dt i d\u00f8lgsm\u00e5l\u00bb som det het. Hun hadde med andre ord f\u00e5tt barn uten \u00e5 v\u00e6re gift, og hun hadde skjult b\u00e5de graviditet og f\u00f8dsel. I kirkeboka blir Johanne Olsdatter omtalt som \u00abEt Jydsk Quindfolk\u00bb. Det er uvisst hvem barnefaren var. Selv om en husmannsgutt i \u00c5ros p\u00e5tok seg farskapet, mente mange at det var s\u00f8nnen til prokurator L\u00f8chst\u00f8er p\u00e5 Sundby g\u00e5rd, eller kanskje prokuratoren selv, som hadde forf\u00f8rt jenta. Etter \u00e5 ha sittet i fangehullet i fem \u00e5r og forgjeves s\u00f8kt kongen i Danmark om n\u00e5de, ble hun halshogd med sverd p\u00e5 \u00abBergtre\u00bb en kald februardag i Mannfolkene p\u00e5 Sundby gikk fri. \u00c5 f\u00f8de i d\u00f8lgsm\u00e5l var den vanligste \u00abforbrytelse\u00bb blant kvinner p\u00e5 1700-tallet, men de f\u00e6rreste gikk i sin fortvilelse til slike drastiske skritt som Johanne Olsdatter gjorde. Tidlig p\u00e5 h\u00f8sten samme \u00e5ret skulle nok en hendelse ryste bygdefolket. Den 24. september 1737 noterer sognepresten at han har gravfestet 69 \u00e5r gamle Ole Siverts\u00f8n Clemetsrud som var blitt sl\u00e5tt og hugget med ei \u00f8ks natten mellom den 13. og 14. september mens han l\u00e5 og sov i sin egen seng. Presten skriver: \u00abEfter nogen udstaaende Smerte opgav han sin Aand 18. September.\u00bb Det m\u00e5 med andre ord ha v\u00e6rt et brutalt overfall p\u00e5 Klemetsrud denne h\u00f8stnatta. Gjerningspersonen ble raskt sporet opp. Det var \u00abet quindemenneske navnet Anne Knudsdatter\u00bb. Hun m\u00e5tte senere b\u00f8te med sitt eget liv. Like etter pinse dette \u00e5ret ble kona til Michel M\u00f8ller gravfestet. Hun het Birthe Nielsdatter og var 71 \u00e5r. Dette var en h\u00f8y alder p\u00e5 denne tida, s\u00e5 man skulle tro det var en naturlig utgang p\u00e5 livet. Men det var det langt ifra. Det var mord. Mordersken, for dette var ogs\u00e5 en kvinne, het Anne \u00abGuttorms-enke\u00bb. Hun tok trolig kvelertak p\u00e5 Birthe f\u00f8r hun myrdet henne med 8 knivstikk. Ogs\u00e5 her m\u00e5 fortvilelsen, eller kanskje forvirringen, etter misgjerningen v\u00e6rt stor. Anne \u00abGuttormsenke\u00bb stakk nemlig seg selv under brystet med samme kniv slik at hun d\u00f8de to dager senere. Presten skriver at hun ble \u00abbegraven udi en Bakke paa \u00d8lstadeie hvor Mordet skjedde\u00bb d.v.s. ikke utenfor kirkeg\u00e5rdsmuren, slik skikken var n\u00e5r det gjaldt mordere og selvmordere. Anne var enke etter Guttorm. Det var h\u00f8yst trolig husmannen Guttorm Amundsen Veareie som hadde giftet seg med Anne Larsdatter i De hadde flere barn sammen. \u00c5rsaken til krangelen mellom disse to kvinnene f\u00e5r vi ikke vite. Man skulle selvsagt tro at tapet av kone p\u00e5 denne bestialske m\u00e5ten ville tynge Michel M\u00f8ller. Tre m\u00e5neder senere giftet han seg imidlertid p\u00e5 nytt med \u00abpigen Ingeborg Pedersdatter\u00bb og livet gikk videre Til Johanne Karlsen\\! TERJE MARTINSEN Du ble aldri medlem av historielaget. Allikevel er det f\u00e5 som har bidratt med s\u00e5 mange historiske informasjoner som deg. Utallige er de timene jeg har tilbrakt hos deg i samtaler om likt og ulikt fra det gamle B\u00f8dalen og andre steder i R\u00f8yken. Dine 97 \u00e5r til tross, du imponerte meg og mange andre med en fenomenal husk, og med din jordn\u00e6re og usnobbete m\u00e5te og fortelle p\u00e5. Til tross for ditt etter hvert sviktende syn, fulgte du levende med p\u00e5 alt som hendte, og delte ut b\u00e5de ros og krass kritikk. Vi tok farvel en sen h\u00f8stdag i 2009, da vi jo begge forsto at vi neppe skulle treffes igjen, og grein litt begge to. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli s\u00e5 glad i \"ei gammal B\u00f8dals-kj\u00e6rring\"\\! Jeg fikk lov \u00e5 f\u00f8lge deg til graven p\u00e5 R\u00f8yken kirke en kald dag i januar, og delta p\u00e5 en hyggelig minnestund. Takk for alle gode stunder, og god reise, Johanne\\! BJ\u00d8RN 16\n\n\n\n17 Om hvordan kvinner har blitt omtalt Kj\u00e6rt barn har mange navn, heter det. I eldre tider var sosial status avgj\u00f8rende for hvordan man omtalte kvinner. Rester av dette henger vel fortsatt igjen. De flest av noe eldre \u00e5rgang vil nok betakke seg for \u00e5 omtale kona til sjefen som \u00abkvinnfolket\u00bb, \u00abkjerringa\u00bb eller \u00abdama\u00bb. Fra v\u00e5r egen tid kjenner vi b\u00e5de kj\u00e6lenavn og negativt ladete klengenavn p\u00e5 gifte eller samboende kvinner. En titt i Gyldendals Synonymordbok fra 1970-tallet avsl\u00f8rer at kj\u00f8nnsrolleholdninger fortsatt levde i beste velg\u00e5ende, i hvert fall p\u00e5 det tidspunktet. Og jeg er sannelig ikke sikker p\u00e5 om det har bedret seg. Et utvalg eksempler: Mann: sverdside, skapningens herre, gentleman, herre Kvinne: det svake kj\u00f8nn, furie, kjerring, h\u00f8ne, g\u00e5s, burugle, matrone, skreppe, rype, hespetre Ved en anledning i siste halvdel av 1800-tallet var det en tilstelning p\u00e5 Flater. Trolig var det en \u00e5rem\u00e5lsdag. En som selv ikke hadde v\u00e6rt tilstede, spurte naboen hvem som hadde v\u00e6rt der. Da svarte skredder og husmann Hans Berntsen Flaterkleven (f.1837): \u00abJo, det var Hagbart og fruen, Thora og Svendsen, Karl og a Anette, Johan og kjerringa og Peder og hu.\u00bb (fortalt av Hans Graff) En gjennomgang av kirkeb\u00f8kene for R\u00f8yken p\u00e5 tidlig 1700-tall viser at sognepresten ikke unnslo seg for sosiale karakteristikker. La oss bruke oversikten for \u00abIntroduserte\u00bb som eksempel. \u00abIntroduserte\u00bb var kvinner som hadde f\u00f8dt barn. For at de skulle bli \u00abrene\u00bb, m\u00e5tte de introduseres (ledes inn) i kirken etter f\u00f8dselen. Ellers hadde de ikke adgang. De som ble introdusert, blir omtalt ulikt, avhengig av hvem de var. Kvinner fra allmuen, og s\u00e6rlig fra de lavere lag, ble ikke engang nevnt ved navn. Her f\u00f8lger noen eksempler hvor presten skriver at han har introdusert: Christen Skredder og Jonas Bestungs Kj\u00e6rringer R\u00f8yken Historielag Jacob Clemetsruds Hustru Joen Haugseies Kone Peder (Jensen) Spillemanns Hustru Kaptein Wibes Madam Elen Str\u00f8ms\u00f8e Lars Ammeruds Quinde Madam Lamers Edel Maria Sibilla Vittingshof Fru Majorinde Harboe Kvinnene fikk mange barn. Et annet sted heter det: \u00abgikk velb\u00e5rne Fru Majorinde Harboe i Kirke etter sin Barselseng.\u00bb Det hendte at barnefaren var d\u00f8d f\u00f8r barnet var f\u00f8dt. Da kunne det for eksempel st\u00e5: \u00abSalig Niels Tulles Susanna Slemmestad\u00bb. Noen ganger ble kvinnene introdusert med eget navn, for eksempel: \u00abSophia Dorothea Auche.\u00bb Ogs\u00e5 n\u00e5r folk skulle begraves fikk de ulik attest med p\u00e5 ferden til det hinsidige, for eksempel: \u00abGravfestet Dreierens Kone i Lunden ved Vear, Malj 93 Aar gammel.\u00bb (1721) \u00abGravsatt Iver Gjerdahls nyf\u00f8dte og strax d\u00f8de Barn.\u00bb \u00abNedsatt lille salig Jomfru Johanna Alette Wibe, 6 Aar gammel\u00bb eller bare \u00abEt Barn fra N\u00e6rsn\u00e6s.\u00bb eller \u00abFinde-Marj\u00bb (S\u00e5 vidt jeg vet, var det ingen finnebosetning i R\u00f8yken. Kanskje var Marj (=Mari) ei omstreifende kone av finneslekt?) Samme rangsforskjell gjaldt ved d\u00e5p, for eksempel: \u00ab28. juni 1723 d\u00f8pte jeg kaptein Johan Wibes lille jomfru, Ulrica.\u00bb \u00abd\u00f8pte jeg en fremmed fattig mands s\u00f8nn, Gunder.\u00bb \u00abd\u00f8pte et fremmed quindfolks barn fra Dauerudbroen, Anne\u00bb \u00ab..d\u00f8pte jeg Christen Grindes uekte barn avlet med Alhed Pedersdatter..\u00bb TONE MARTINSEN 17\n\n\n\n18 Bygdemagasinet nr Brev fra en leser Hei Bj\u00f8rn Jeg fant et brev fra 1928 i veggen i gamle Bjerknes for noen \u00e5r siden. N\u00e5 har jeg tatt meg tid til \u00e5 \u00aboversette\u00bb teksten. Kan det v\u00e6re av interesse? Jeg vet IKKE hvem som var mottaker, ei heller hvem som skrev det, men onkel og tante nevnt i brevet m\u00e5 v\u00e6re Hanna og Ludvig Bjerknes. I 1928 var f.eks. Johan Bjerknes 19 \u00e5r... Det var mest sannsynlig til han. Det er mye slett ortografi her, men artig \u00e5 lese. MED VENNLIG HILSEN FRA JAN BJERKNES Her er brevet, sendt fra Boston 15. juli 1928 til en mottaker i B\u00f8dalen, R\u00f8yken st, pr. Oslo Norway. \u00ab..ingen pene f\u00e5lk\u00bb B\u00e5ston den Hallo Kamrat Takk f\u00e5r brevet s\u00e5m jeig fikk og takk f\u00e5r billedet som jeig fikk av deig, det var et fint billede og du f\u00e5r sende flere billeder. Jeig har nu kj\u00f8bt en film s\u00e5 jeig skal lage billeder da jeg k\u00e5mmer til Aruba da skal jeig lage fine billeder s\u00e5 da skal du f\u00e5 nogen av mig. Jeig ser du skriver at du er hos xxxxx og jeig f\u00e5r et at det snart blir slut med det livet og kommer til skj\u00f8s isteden f\u00e5r det er et andet liv skal jeig si deig, i f\u00f8rstningen likte jeig mig ikke noe nu syntes jeig det er bra her f\u00e5r en f\u00e5r da ser meget og det er jo bra. I dag har nesten ikke jort nogen tingen f\u00e5r da vi er ved land har vi ikke noget og j\u00f8re. S\u00e5 det er bra vi er meget i land vi har bare en 8 dager i skj\u00f8en av gangen og det er passe vi har bare ruslet i Aruba og i New York. Aruba er bare en liten \u00f8i s\u00e5m ligger en 8 dagers reise fra New York og der er det nesten bare negrer og det er ingen pene f\u00e5lk de er s\u00e5 svarte som blekk s\u00e5 de er ikke noget videre pene og se p\u00e5 og di er ellers ikke og stole p\u00e5 f\u00e5r de er nokks\u00e5 ivrige til og sl\u00e5s s\u00e5 det g\u00e5r aldri en man av lene i land d\u00e6r det er bestandig 3 og 4 man av gangen. Du sb\u00f8r om jeig kan skaffe deig en job her og det tenker jeig nok men det blir nok ikke f\u00f8r i... m\u00e5nte f\u00e5r da skald 16 mand g\u00e5 s\u00e5 da syntes jeig at det skulde v\u00e6re en job til deig alts\u00e5, det er 2 man s\u00e5m skald slutte om to m\u00e5nter s\u00e5 vist du reiste til T\u00f8nsb\u00e6rg s\u00e5 fort du f\u00e5r brevet s\u00e5 kan nok hende at du dermed f\u00e5r en job og f\u00e5r du job da s\u00e5 k\u00e5mer du passe men s\u00f8k og k\u00e5m i masinen f\u00e5r der er det fortest og k\u00e5mme frem og f\u00e5r du job nu s\u00e5 er du heldig f\u00e5r da er det er 4 m\u00e5neder til de skulle bytte manskap og da f\u00e5r du en annen job og vist du f\u00e5r en job nu s\u00e5 f\u00e5r du ikke noget annet en messegut job og det er ikke mere en 28 kr m\u00e5nten og 10 kr i bonus s\u00e5 det blir alts\u00e5 38 kr m\u00e5nten s\u00e5 det er ikke stort men du f\u00e5r snart en ny job det blir sm\u00f8rer og det er 78 kr m\u00e5nten og det er en fin job. Du g\u00e5r bare med en oligkande i 4 timer og later seig s\u00e5 det er en fin job s\u00e5 jeg f\u00e5r h\u00e5be at jeig snart har en slik job og n\u00e5r du blir fyrb\u00f8ter s\u00e5 f\u00e5r du 150 kr m\u00e5nten og 25 kr i bonus s\u00e5 det blir alts\u00e5 175 kr m\u00e5nten og det er jo fint f\u00e5r det er ikke mange som har... jeig og det er alts\u00e5 en fin job for det er oljefyring s\u00e5 di j\u00f8r ingen tingen de arbeider en 4 timer i vakten og det er jo fint s\u00e5 det er mange fine jobber her om bord. Ja nu f\u00e5r jeg slutte f\u00e5r denne gangen jeig f\u00e5r h\u00e5be at du f\u00e5r jobben s\u00e5 du kan komme hit og da 10 m\u00e5nder er omme skal vi ta en job i land, f\u00e5r der er det penger \u00e5 tjene, s\u00e5 vi har nogen i lommen da vi kommer jemm i jen, ja nu er det vist messe mat s\u00e5 nu f\u00e5r jeig slutte f\u00e5r denne gang, Hilsen din kammerat Hils onkel og tante i fra mig. Skriv til Bjarne og be han og m\u00f8t dig p\u00e5 stasjonen. 18\n\n\n\n19 R\u00f8yken Historielag Middelskolen/Realskolen p\u00e5 Slemmestad Vi har f\u00e5tt tilsendt en mengde stoff vedr\u00f8rende nevnte skole, b\u00e5de fra \u00e5rene f\u00f8r 2. verdenskrig og etter denne. Fra Jan O. Davidsen har vi f\u00e5tt f\u00f8lgende: Middelskolen Sverre W. Evensen var l\u00e6rer p\u00e5 Slemmestad middelskole p\u00e5 tallet, og p\u00e5 vedlagte bilde st\u00e5r han helt til h\u00f8yre sammen med sine elever, samt vedlagt f\u00f8lger ogs\u00e5 et bilde av mannen selv p\u00e5 hans 100 \u00e5rs-dag N\u00e5r dette skrives er Sverre W. Evensen en god voksen mann, f\u00f8dt 15. November 1907, og 102 \u00e5rs f\u00f8dselsdag ble feiret n\u00e5 i november I anledning denne merkedagen s\u00e5 sendte jeg han et gratulasjonskort. Sverre W. Evensen har ringt meg to ganger etter dette, og vi har hatt lange meningsfylte samtaler, og deretter sendte han meg et to siders langt brev datert 9. desember 2009, hvor han forteller om deler av sitt innholdsrike liv. H\u00f8sten 1935 ble Sverre W. Evensen ansatt som lektor p\u00e5 Slemmestad middelskole, da samtidig med en ikke helt ferdigutdannet teolog Solesnes. Sverre Evensen forteller blant annet at til skolens tilbud om en 2-\u00e5rig middelskole p\u00e5 Slemmestad, meldte seg kun 11 elever, og det ble derfor ikke l\u00f8nnsmessig plass til begge l\u00e6rerne p\u00e5 en gang. Evensen forteller videre: Jeg leide et sted \u00e5 bo, og min vertinne var fru Bj\u00f8rnstad som var enke etter en tidligere ansatt som hadde hatt en h\u00f8yere stilling ved Slemmestad sementfabrikk. Bilder er det sm\u00e5tt med, men jeg sender deg vedlagte bilde av mine elever, og hvor jeg st\u00e5r helt til h\u00f8yre (bilde side 20). Jeg husker dessverre ikke navnene p\u00e5 alle elevene, men foreldrene er det noe bedre med; Gutten foran nr. 2 fra venstre er s\u00f8nnen til formannen i R\u00f8yken Private middelskoles styre, O. H. Strand. Han har utstedt attest til meg for \u00abvel utf\u00f8rt arbeid\u00bb. Gutten til venstre for han av samme h\u00f8yde er s\u00f8nnen til l\u00e6rer Str\u00f8mme. Str\u00f8mme ble noe senere sjaltet ut av styret p\u00e5 grunn av visse samarbeidsproblemer. Den h\u00f8ye lysluggede gutten bakerst midt p\u00e5 bildet er s\u00f8nn til l\u00e6rer Stene, og som ogs\u00e5 var med i styret. N\u00e5 m\u00e5 det bli summarisk. Min Vertinne fru Bj\u00f8rnstad ytet mye til driften i to hyggelige kjekke meget pene jenter. Hyggelige var forresten alle, og vi ble en sammensveiset gjeng. Trivsel og innsats var up\u00e5klagelig. Undervisningen var 36 timer ukentlig, pluss to sammenhengende gratistimer p\u00e5 kveldstid. Alle elevene m\u00f8tte fulltallig opp p\u00e5 til ekstra innsats i tysk. Det var 38 timers undervisning pr uke, og det ga meg en l\u00f8nn p\u00e5 kr. 190,- pr. m\u00e5ned. Det var vanskelige tider som du forst\u00e5r, men det gikk med liv og lyst. Min vertinne skaffet meg husrom og meget god mat for kr. 70,- pr. m\u00e5neden. Hun var for\u00f8vrig en meget kulturbevisst dame med stor sans for litteratur, og selv hadde hun en fin dikterisk \u00e5re, og hun preget i sterk grad avskjedsfesten for meg i februar 1936 med gaver og mange lovord som seg h\u00f8r og b\u00f8r. 19\n\n\n\n20 Bygdemagasinet nr I v\u00e5re dager later det til at det er mer sutring enn arbeidsglede i skolestua, og skoleverket har blitt et gigantisk samfunnsproblem. Men \u00e5 utrykke seg slikt oppfattes bare som overmodent gammelmannsvr\u00f8vl\\!\\! Som enel\u00e6rer underviste jeg i middelklassefag slik det st\u00e5r i min attest. Den attesten benyttet jeg meg av med s\u00e5nn passe glede, og det lot ikke til at noen tvilte p\u00e5 min faglige dyktighet. Jeg er vokst opp p\u00e5 den trege leirjorda i Nes p\u00e5 Romerike, og Slemmestad ble en sterk utfordring for en helfersk botanikkl\u00e6rer. Det fortelles at en fagl\u00e6rer satte Sverre Evensen p\u00e5 pr\u00f8ve med en blomsterplante som hetter \u00abSpringfr\u00f8\u00bb. V\u00e5r man kunne p\u00e5 st\u00e5ende fot si ham at den p\u00e5 latin heter \u00abInipatiens noli metangera\u00bb, og han pr\u00f8vde seg ikke mer. Det kontante og presise svaret berodde seg p\u00e5 v\u00e5r l\u00e6rers helt tilfeldig opplevelse p\u00e5 badestranden i Slemmestad dagen i forveien. Der den frodige Silurjorda var grobunn for et rikt blomsterliv. Denne og flere liknende pussige episoder som styrket denne herr Evensens faglige omd\u00f8mme har alltid vakt stor begeistring n\u00e5r han siden har holdt sine k\u00e5serier om pussige tildragelser i skolestua. Det kan nevnes flere liknende pussige episoder som styrket Sverre W. Evensens faglige omd\u00f8mme som l\u00e6rer, men dette f\u00e5r greie seg. Avskjedsfesten for Sverre Evensen fant sted p\u00e5 Slemmestad 15. Februar \u00e5ret etter ansettelsen, og at avskjedsfesten fant sted i midten av februar, hadde sin \u00e5rsak i, at to uker senereog etter en hel serie med tilfeldigheter, befant Evensen seg i et fire m\u00e5neders vikariat ved Vads\u00f8 kommunale middelskole, dette via ekspedisjonssjefen i Kirkedepartementet. Det b\u00f8r tilf\u00f8yes at en venn av meg i Asker ved navn Dag Tveter, er en del av kilden for herr Evensens innholdsrike liv. Dag Tveters mor hadde nedkomstpermisjon som l\u00e6rer i Vads\u00f8, og det var nettopp derfor Slemmestads middelskolel\u00e6rer havnet i Vads\u00f8 for en kort periode. Det er tydelig \u00e5 lese av Sverre W. Evensen brev at han var personlig kristen, og der oppe i Nord fikk han et tilb\u00f8d fra dav\u00e6rende biskop Berggrav, om et teologisk lektorat ved Tr\u00f8ms\u00f8 offentlige h\u00f8yere skole, og der var han i 12 \u00e5r. I 1948 bar det videre til Fredrikstad kommunale h\u00f8yere, og etter 26 \u00e5r her s\u00e5 var det snipp snapp snute- og, s\u00e5 var dette skoleeventyret ute. 20\n\n\n\n PROTOKOLL FOR \u00c5RSM\u00d8TE SELBUSJ\u00d8EN HOTELL 23. FEBRUAR 2013 Tid: L\u00f8rdag 23. februar 2013 klokka 14 Sted: Selbusj\u00f8en hotell Tilstede: 34 stemmeberettigede medlemmer fra FFHB S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, hvorav \u00e5tte representanter\n Styrem\u00f8te Nidelv IL Referat FS 2-15 Dato: Onsdag 11. mars 2015 Sted: Klubbhuset, Tempe Tid: 19:30 Til stede: Esp\u00e5s, Magda Johansen, Tove Beate Malvik, Bj\u00f8rn Johnsen, Hege Paulsen, Kari L\u00f8berg, Nordtvedt,\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f204064-664e-4242-a3c3-854f47fb3494"} +{"url": "https://snl.no/Richard_Cobden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:37Z", "text": "# Richard Cobden\n\n 1865\n\nRichard Cobden, britisk politiker, leder for frihandelsbevegelsen i Storbritannia. Opprinnelig bedriftsleder i tekstilindustrien, fra 1832 bosatt i Manchester. Medlem av Parlamentet fra 1841. Arbeidet for frihandelsprinsippet, og stod spesielt i spissen for kampen for \u00e5 f\u00e5 opphevet de britiske kornlovene. Var blant de ledende ved opprettelsen av *Anti Corn-Law League* 1839. Ogs\u00e5 i den indre \u00f8konomiske politikk var han radikal liberalist, og blant de ledende i den s\u00e5kalte Manchesterskolen, som gikk inn for en uhemmet fri konkurranse, uten inngrep fra statens side i det \u00f8konomiske liv. Etter kornlovens opphevelse 1846 arbeidet han videre for liberale reformer, og var blant hovedmennene bak den britisk-franske handelstraktaten av 1860, der ogs\u00e5 Frankrike gikk inn for frihandelen.\n\nCobdens samlede skrifter og taler er utgitt ved Sir Louis Mallet (*The Political Writings of Richard Cobden,* 2 bd., 1867) og J. Bright og T. Rogers (*Speeches on Questions of Public Policy,* 2 bd., 1870). Cobden brukte sin store formue p\u00e5 sin politiske aktivitet, men fikk 1846 en gave p\u00e5 \u00a3 80 000 etter en nasjonal innsamling.\n\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d83ba141-cc7d-40fc-b1af-cf1d642f9fcf"} +{"url": "https://hanspetter.info/2013/02/mobilt-internettbruk-eksploderer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:28Z", "text": "# Mobilt Internettbruk eksploderer\\!\n\n**7. februar 2013** av **Hans-Petter Nygard-Hansen**\n\n#### \u202613x vekst innen 2017 og antall enheter som kobles til Internett vil v\u00e6re flere enn antall mennesker p\u00e5 jorden i l\u00f8pet av 2013\\!\n\nHvert \u00e5r kommer nettverksgiganten Cisco ut med sin **Visual Networking Index (VNI)\u00a0Global Mobile Data Traffic Forecast Update**\u00a0rapport som tar for seg utviklingen av Internett-trafikken fra et mobilt st\u00e5sted.\n\nAv de store trendene fra denne rapporten er det f\u00f8rst og fremst den enorme mobilveksten som er imponerende like mye som den kan v\u00e6re skremmende \u2013 ikke minst for de som skal gi oss den mobile Internett-tilgangen til en hashtighet og pris vi vil v\u00e6re forn\u00f8yde med. I f\u00f8lge Ciscos rapport vil den mobile Internettbruken vokse med en hastighet p\u00e5 66 prosent hvert \u00e5r i de neste fem \u00e5rene og \u00f8ke til 134 exabyte i 2017 i overf\u00f8rt datamengde.\n\nFor \u00e5 skape et inntrykk av hvor mye data dette tilsvarer har Cisco brukt Instagram som et eksempel: 134 exabyte er samme datamengde tilsvarende 10 overf\u00f8rte Instagram-bilder hver dag hele \u00e5ret for alle mennesker p\u00e5 jorden\\!\u00a0Innen 2017 vil den gjennomsnittlige mobilbruker se 10 timer med video, lytte til 15 timer med musikk, kj\u00f8re fem videosamtaler og laste ned 15 apps hver m\u00e5ned gjennom hele \u00e5ret.\n\nInnen 2017 ansl\u00e5r Cisco at det vil det v\u00e6re 5,2 milliarder mennesker som bruker mobiltelefoner \u2013 en \u00f8kning fra 4,3 milliarder i 2012. I tillegg vil det v\u00e6re omtrent 1,7 milliarder maskiner tilkoblet Internett, for en total p\u00e5 6,9 milliarder.\n\n#### Av andre sp\u00e5dommer fra rapporten kan det nevnes:\n\n - Global vekst i mobil Internett-trafikk vokste med 70 prosent i 2012.\n - Den mobile Internett-trafikken var nesten 12x st\u00f8rre enn den totale Internett-trafikken i 2000.\n - Den gjennomsnittlige smarttelefon-bruken \u00f8kte med over 80 prosent i 2012.\n - Smarttelefoner stod for under 20 prosent av alle mobiltelefoner i 2012, men representerte over 90 prosent av den mobile Internett-trafikken.\n - To tredjedeler av den mobile Internett-trafikken vil komme fra video innen 2017.\n\n**Les resten av Cisco sin rapport her.**\n\n###### photo credit: ocean.flynn via photopin cc\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48359755-1d95-4de4-9a2d-6ffd5337649a"} +{"url": "https://www.naf.no/kontakt-oss/pressekontakter/pressemeldinger/bruk-din-forbrukermakt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:44Z", "text": "# Bruk din forbrukermakt\n\n\n\nFritt verkstedvalg gir deg som forbruker valgmuligheter. - Det er alltid lurt \u00e5 foresp\u00f8rre minst tre verksteder, og et av dem b\u00f8r v\u00e6re merkeverkstedet for din bil, sier Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsr\u00e5dgiver i NAF.\n\n17\\. september 2013\n\nPressemeldinger\n\nSiden 1. juni 2010 ble alle godkjente verksteder sidestilt med merkeverkstedene i forhold til nybilgarantien. Konkurransetilsynet bekreftet i en rapport som ble offentliggjort nylig, at fritt verkstedvalg ogs\u00e5 gjelder for de utvidede rustgarantiene.\n\n\\- Likevel anbefaler vi \u00e5 innhente tilbud ogs\u00e5 fra bilens merkeverksted. Konkurransen har f\u00f8rt til at merkeverkstedene har g\u00e5tt ned i pris og flere av dem har innf\u00f8rt prisl\u00f8fte om at de skal matche andre tilbud, sier Engebretsen.\n\nDet er positivt at norske bileiere har denne valgmuligheten. Likevel er det slik at det er merkeverkstedene som har f\u00f8rsteh\u00e5nds opplysninger fra bilfabrikken n\u00e5r det gjelder modifiseringer som g\u00e5r p\u00e5 garantien.\n\n\\- Bileierne har n\u00e5 alle muligheter for \u00e5 foreta et godt verkstedvalg, mener Jan Ivar Engebretsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f034e29e-e862-4516-818c-67e7600aad9f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nurhaci", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:26Z", "text": "# Nurhaci\n\nNurhaci\n\n**Nurhaci** (mandsjuisk: **Nurgaci**; kinesisk: \u52aa\u723e\u54c8\u8d64, pinyin: *N\u01d4'\u011brh\u0101ch\u00ec*, eller \u52aa\u723e\u54c8\u9f4a, *N\u01d4'\u011brh\u0101q\u00ed*), f\u00f8dt 1558, d\u00f8d 30. september 1626), ogs\u00e5 kjent som **Q\u012bng T\u00e0iz\u01d4** (\u6e05\u592a\u7956 \u2013 hans posthume tempelnavn) regnes som grunnleggeren av mandsjunasjonaliteten (selv om den fikk dette navnet etter hans d\u00f8d).\n\n## Liv og virke\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNurhaci styrte over jursjenene fra 1618 til 1626. Tidligere hadde han v\u00e6rt leder (*beile*) for jianzhouene etter hans far og bestefar Taksi og Giocangga ble myrdet i 1582, og fra 1616 var han *khan* over Jianzhou-f\u00f8derasjonen, en undergruppe av jursjenene. Hans krig mot M\u00edng-dynastiet ble av senere historikere rettferdiggjort som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hevne sin far og farfar.\n\nHan skal ogs\u00e5 ha lagd en skrift for det mandsjuiske spr\u00e5ket. Han forente de forskjellige jursjen-stammene fra 1582 til 1618, og organiserte alle mandsjuene inn i de s\u00e5kalte \u00ab\u00e5tte bannerne,\u00bb som ble grunnlaget for Nurhacis politiske system. Ogs\u00e5 mongoler og hankinesere ble etter hvert tatt opp i egne bannere.\n\nI 1618 utropte han seg til khan over Det senere Jin-dynasti (mandsjuisk: *Amaga aisin gurun*; kinesisk: \u5f8c\u91d1; *H\u00f2u J\u012bn*), til minne om det jursjenske Jin-dynastiet. Samme \u00e5r etter kunngjorde Nurhaci et dokument, \u00abDe syv store trakassereringene\u00bb, der han regnet opp flere klagem\u00e5l mot Mingdynastiet og oppfordret til oppr\u00f8r mot dynastiet. S\u00e5 angrep han Kina under Ming-dynastiet og erobret Korea og deler av Liaodong. I 1619 knuste han en kinesisk-koreansk styrke som angrep basen hans Hetu Ala i slaget ved Sarhu.\n\nHan etablerte Mukden (den kinesiske provinshovedstaden Shenyang som han hadde erobret) som hovedstad for riket i 1625.\n\nNurhaci d\u00f8de i 1626, etter \u00e5 ha blitt s\u00e5ret av en kanon i slaget ved Ningyuan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "815bc8cf-7adf-4810-a154-2f7c9f0cce31"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-02-22-166", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:04Z", "text": "Forskriftens form\u00e5l er \u00e5 bidra til \u00e5 sikre etterlevelse av l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som f\u00f8lger av forskrifter om allmenngj\u00f8ring av tariffavtaler (allmenngj\u00f8ringsforskrifter), jf. allmenngj\u00f8ringsloven \u00a7 3.\n\n\u00a7 2.*Virkeomr\u00e5de*\n\nForskriften gjelder der det utf\u00f8res arbeid innenfor virkeomr\u00e5det til en allmenngj\u00f8ringsforskrift, jf. allmenngj\u00f8ringsloven \u00a7 3.\n\nForskriften griper ikke inn i rettigheter som f\u00f8lger av tariffavtale.\n\n\u00a7 3.*Definisjoner*\n\nI denne forskrift betyr:\u00a0\n\n*Bestiller:* En fysisk eller juridisk person som engasjerer entrepren\u00f8rer eller leverand\u00f8rer til \u00e5 utf\u00f8re et oppdrag.\u00a0\n\n*Hovedleverand\u00f8r:* Entrepren\u00f8r eller leverand\u00f8r som har p\u00e5tatt seg et oppdrag for bestiller og som har en eller flere underleverand\u00f8rer til \u00e5 utf\u00f8re en del av oppdraget.\u00a0\n\n*Underleverand\u00f8r:* Entrepren\u00f8r eller leverand\u00f8r som utf\u00f8rer en del av det oppdraget som er avtalt mellom hovedleverand\u00f8ren og bestiller.\u00a0\n\n*Tillitsvalgte:* Tillitsvalgte som representerer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen.\n\n\u00a7 4.*Hvem forskriften retter seg mot*\n\nBestiller, hovedleverand\u00f8r, underleverand\u00f8r og tillitsvalgte har plikter eller rettigheter etter denne forskriften.\n\n## Kapittel 2. Informasjons- og p\u00e5seplikt\n\n\u00a7 5.*Informasjonsplikt*\n\nBestiller skal i kontrakter med entrepren\u00f8rer eller leverand\u00f8rer informere om at virksomhetenes arbeidstakere minst skal ha de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som f\u00f8lger av allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Den samme informasjonsplikten gjelder for entrepren\u00f8rer eller leverand\u00f8rer n\u00e5r disse inng\u00e5r avtaler med underleverand\u00f8rer.\n\n\u00a7 6.*P\u00e5seplikt*\n\nHovedleverand\u00f8r skal p\u00e5se at l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r hos virksomhetens underleverand\u00f8rer er i overensstemmelse med gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter.\n\nBestiller har en tilsvarende p\u00e5seplikt overfor sine leverand\u00f8rer i tilfeller der det ikke benyttes underleverand\u00f8rer. Denne bestemmelsen gjelder bare der bestiller driver n\u00e6ringsvirksomhet.\n\nP\u00e5 omr\u00e5der som f\u00f8lger av midlertidig forskrift 19. desember 2003 nr. 1595 om sikkerhet og arbeidsmilj\u00f8 for enkelte petroleumsanlegg p\u00e5 land og tilknyttede r\u00f8rledningssystemer (midlertidig forskrift) \u00a7 1, skal den som eier eller driver petroleumsanlegg eller r\u00f8rledningssystemer, jf. midlertidig forskrift \u00a7 4, ha p\u00e5seplikt overfor sine leverand\u00f8rer og underleverand\u00f8rer.\n\nP\u00e5seplikt inneb\u00e6rer at det skal iverksettes systemer og rutiner for \u00e5 unders\u00f8ke og om n\u00f8dvendig f\u00f8lge opp at allmenngj\u00f8ringsforskrifter etterleves. P\u00e5seplikten kan oppfylles for eksempel ved at det tas inn kontraktsklausuler om at arbeidstakere minst skal ha de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som f\u00f8lger av allmenngj\u00f8ringsforskrifter, og at dette f\u00f8lges opp gjennom innhenting av dokumentasjon p\u00e5 arbeidstakeres l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r.\n\n## Kapittel 3. Innsynsrett\n\n\u00a7 7.*Gjennomf\u00f8ring av tillitsvalgtes innsynsrett*\n\nDersom tillitsvalgte i hovedleverand\u00f8rs virksomhet fremmer begj\u00e6ring om det, skal hovedleverand\u00f8r dokumentere at l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r hos virksomhetens underleverand\u00f8rer er i overensstemmelse med gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrift.\n\nDersom det ikke er tillitsvalgte hos hovedleverand\u00f8r, kan tillitsvalgte hos virksomhetens n\u00e6rmeste underleverand\u00f8r kreve dokumentasjon som nevnt i f\u00f8rste ledd fra vedkommende underleverand\u00f8rs underleverand\u00f8rer.\n\n\u00a7 8.*Begj\u00e6ringens form og innhold*\n\nBegj\u00e6ring om innsyn m\u00e5 fremmes skriftlig til egen arbeidsgiver. Begj\u00e6ringen skal angi hvilket grunnlag den tillitsvalgte har for begj\u00e6ringen og hvilke virksomheter og arbeidstakergrupper den gjelder. Det kan bare kreves innsyn i l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r til arbeidstakere som utf\u00f8rer arbeid som er omfattet av en allmenngj\u00f8ringsforskrift.\n\nTillitsvalgte og arbeidsgiver skal avtale en frist for n\u00e5r arbeidsgiver plikter \u00e5 legge frem opplysninger. Fristen skal v\u00e6re p\u00e5 minst tre dager.\n\n\u00a7 9.*Fremleggelse av dokumentasjon*\n\nOpplysninger om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r skal dokumenteres ved kopi av arbeidsavtale, l\u00f8nnsslipp og timelister. Personopplysninger og opplysninger som ikke er omfattet av begj\u00e6ringen om innsyn, skal ikke fremg\u00e5 av den fremlagte dokumentasjonen.\n\nDersom opplysningene ikke fremlegges innenfor den fastsatte fristen, jf. forskriften \u00a7 8, kan tillitsvalgte kreve opplysningene direkte fra den eller de aktuelle underleverand\u00f8rene.\n\n## Kapittel 4. Behandling av opplysninger\n\n\u00a7 10.*Behandling av opplysninger*\n\nOpplysninger som er fremkommet som et resultat av oppf\u00f8lging av p\u00e5seplikten eller begj\u00e6ring om innsyn i henhold til forskriften her, kan bare benyttes til \u00e5 unders\u00f8ke om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r er i overensstemmelse med allmenngj\u00f8ringsforskrifter.\n\nOpplysningene skal slettes n\u00e5r behovet for opplysningene ikke lenger er til stede, herunder dersom opplysningene viser at arbeidstakerne som er omfattet av innsynsbegj\u00e6ringen f\u00e5r minst de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som f\u00f8lger av allmenngj\u00f8ringsforskrifter.\n\n\u00a7 11.*Taushetsplikt*\n\nEnhver som mottar opplysninger om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i medhold av forskriften her, har taushetsplikt om opplysningene.\n\nTaushetsplikten gjelder ikke overfor Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet. Taushetsplikten gjelder heller ikke overfor r\u00e5dgivere som er n\u00f8dvendige for \u00e5 f\u00e5 spr\u00e5klig, \u00f8konomisk, juridisk eller annen faglig bistand. Dersom opplysninger dr\u00f8ftes med r\u00e5dgivere, gjelder taushetsplikten ogs\u00e5 for dem.\n\n## Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser\n\n\u00a7 12.*Straff*\n\nForsettlig eller uaktsom overtredelse av \u00a7 10 og \u00a7 11 straffes med b\u00f8ter, jf. straffeloven \u00a7 339 nr. 2.\n\n\u00a7 13.*Ikrafttredelse*\n\nForskriften trer i kraft 14. mars 2008.\n\n## Veiledning til forskrift om informasjons- og p\u00e5seplikt og innsynsrett\n\n### Til \u00a7 1\n\nForskriftens generelle form\u00e5l er \u00e5 bidra til \u00e5 sikre etterlevelse av de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som f\u00f8lger av forskrifter om allmenngj\u00f8ring av tariffavtaler (allmenngj\u00f8ringsforskrifter), jf. allmenngj\u00f8ringsloven \u00a7 3.\n\n### Til \u00a7 2\n\n*F\u00f8rste ledd*\n\nForskriften gjelder der det utf\u00f8res arbeid innenfor virkeomr\u00e5det til en allmenngj\u00f8ringsforskrift, jf. allmenngj\u00f8ringsloven \u00a7 3.\n\nDet gjelder i dag tre forskrifter om allmenngj\u00f8ring. Forskrift 21. november 2006 nr. 1291 om allmenngj\u00f8ring av tariffavtale for byggeplasser i Norge tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2007. Dette er den mest omfattende forskriften. Forskriften allmenngj\u00f8r deler av Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) 2006-2008 og inneholder minimumsbestemmelser om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for alle arbeidstakere som utf\u00f8rer bygningsarbeid p\u00e5 byggeplasser i hele landet.\n\nForskrift 26. juni 2006 nr. 703 om allmenngj\u00f8ring av tariffavtaler p\u00e5 enkelte petroleumsanlegg p\u00e5 land allmenngj\u00f8r deler av Verkstedsoverenskomsten (VO) 2006-2008 og Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) 2006-2008. Forskriften gjelder arbeidstakere som h\u00f8rer inn under disse overenskomstenes virkeomr\u00e5de og som arbeider p\u00e5 et av sju n\u00e6rmere angitte petroleumsanlegg p\u00e5 land.\n\nForskrift 26. juni 2006 nr. 704 om allmenngj\u00f8ring av tariffavtaler for byggeplasser i Osloregionen omfatter allmenngj\u00f8ring av deler av Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) 2006-2008 i Oslo og Akershus.\n\nDersom det blir fastsatt ytterligere allmenngj\u00f8ringsforskrifter p\u00e5 et senere tidspunkt, vil virkeomr\u00e5det til forskrift om informasjons- og p\u00e5seplikt og innsynsrett automatisk utvides i tr\u00e5d med de nye allmenngj\u00f8ringsforskriftenes virkeomr\u00e5de.\u00a0\n\n*Andre ledd*\n\nBestemmelsen presiserer at forskriften ikke er ment \u00e5 begrense rettigheter som f\u00f8lger av tariffavtaler, f.eks. n\u00e5r det gjelder innsynsrett. Det f\u00f8lger allerede av en del tariffavtaler, blant annet Verkstedsoverenskomsten 2006-2008, at arbeidsgiver har plikt til \u00e5 dokumentere overfor tillitsvalgte hvilke l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som gjelder hos underleverand\u00f8rene.\n\n### Til \u00a7 3\n\nFor \u00e5 sikre brukervennlighet, avklare tvetydige betegnelser og bidra til at forskriften blir s\u00e5 enkel som mulig, inneholder \u00a7 3 definisjoner av enkelte sentrale uttrykk som er brukt i forskriften.\n\n*Bestiller* er definert som en fysisk eller juridisk person som engasjerer entrepren\u00f8rer eller leverand\u00f8rer til \u00e5 utf\u00f8re et oppdrag.\n\nDefinisjonen sikter til \u00f8verste ledd i en kontraktkjede, typisk en byggherre eller en skipsreder som bestiller et skip. Med \u00aboppdrag\u00bb menes ethvert oppdrag som er omfattet av en allmenngj\u00f8ringsforskrift. Som eksempel p\u00e5 hva som i prinsippet vil kunne omfattes, kan nevnes st\u00f8rre oppdrag som oppf\u00f8ring av bygg, bygging av skip, oljerigger eller flyttbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomheten. Ogs\u00e5 mindre oppdrag som renhold og annet vedlikeholdsarbeid vil kunne omfattes.\n\nDefinisjonen skal tolkes slik at den ogs\u00e5 omfatter innleie av arbeidstakere.\n\n*Hovedleverand\u00f8r* skal forst\u00e5s som en entrepren\u00f8r eller leverand\u00f8r som har p\u00e5tatt seg et oppdrag for bestiller og som har en eller flere underleverand\u00f8rer til \u00e5 utf\u00f8re en del av oppdraget.\n\nEtter definisjonen er det avgj\u00f8rende for \u00e5 bli definert som hovedleverand\u00f8r, at en eller flere deler av virksomhetenes forpliktelser etter avtalen med bestiller utf\u00f8res av underleverand\u00f8rer. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at uttrykket hovedleverand\u00f8r ofte benyttes i en annen betydning i praksis. Uttrykket benyttes gjerne om en som p\u00e5tar seg det vesentligste av utf\u00f8relsen av et st\u00f8rre oppdrag, som for eksempel bygg eller anlegg eller skipsbygging. Det er viktig \u00e5 merke seg at dette ikke er noe krav etter forskriftens definisjon.\n\n*Underleverand\u00f8r* skal forst\u00e5s som entrepren\u00f8r eller leverand\u00f8r som utf\u00f8rer en del av det oppdraget som er avtalt mellom hovedleverand\u00f8r og bestiller.\n\nDefinisjonen skal tolkes slik at underleverand\u00f8ren ogs\u00e5 kan ha egne underleverand\u00f8rer nedover i en kontraktkjede.\n\n*Tillitsvalgte* skal i forskriften forst\u00e5s som tillitsvalgte som representerer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen.\n\nDet vises til allmenngj\u00f8ringsloven \u00a7 8 femte ledd. If\u00f8lge lovbestemmelsen gjelder innsynsretten for tillitsvalgte som er ansatt hos oppdragsgiver, og som representerer den arbeidstakerorganisasjonen som er part i den tariffavtalen som er grunnlaget for allmenngj\u00f8ringsforskriften. Se n\u00e6rmere om hvilke tillitsvalgte som har innsynsrett under merknadene til forskriften \u00a7 7.\n\n### Til \u00a7 4\n\nBestemmelsen angir hvem som p\u00e5legges plikter eller rettigheter etter forskriften, det vil si bestiller, hovedleverand\u00f8r, underleverand\u00f8r og tillitsvalgte. Se forskriften \u00a7 3 og merknadene til bestemmelsen om den n\u00e6rmere forst\u00e5elsen av uttrykkene.\n\n### Til \u00a7 5\n\nIf\u00f8lge bestemmelsen skal bestiller i kontrakter med entrepren\u00f8rer eller leverand\u00f8rer informere om at virksomhetenes arbeidstakere minst skal ha l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r etter gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Den samme informasjonsplikten skal gjelde for entrepren\u00f8rer eller leverand\u00f8rer n\u00e5r disse inng\u00e5r kontrakter med underleverand\u00f8rer.\n\nBestillers informasjonsplikt er ment \u00e5 gjelde for alle som omfattes av forskriftens definisjon av bestiller, dvs. ogs\u00e5 der bestiller ikke driver n\u00e6ringsvirksomhet. Se til sammenligning om p\u00e5seplikten nedenfor.\n\nDet vil v\u00e6re hensiktsmessig at informasjonen viser til den relevante allmenngj\u00f8ringsforskriften og angir hvem som er tilsynsmyndighet.\n\nForskriften \u00a7 5 erstatter bestemmelsen i forskrift 21. april 1995 nr. 377 om sikkerhet, helse og arbeidsmilj\u00f8 p\u00e5 bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften) \u00a7 10A vedr\u00f8rende informasjon om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r.\n\n### Til \u00a7 6\u00a0\n\n*F\u00f8rste ledd*\n\nBestemmelsen p\u00e5legger hovedleverand\u00f8r plikt til \u00e5 p\u00e5se at l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r hos virksomhetens underleverand\u00f8rer er i overensstemmelse med gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter.\n\nHovedleverand\u00f8rens p\u00e5seplikt skal omfatte alle ledd i kjeden av underleverand\u00f8rer som utf\u00f8rer arbeid som er dekket av en allmenngj\u00f8ringsforskrift. Bakgrunnen er behovet for vern ogs\u00e5 av de arbeidstakerne som er ansatt hos underleverand\u00f8rer lengst ned i kontraktkjeden. P\u00e5seplikten skal ogs\u00e5 omfatte innleide arbeidstakere, jf. \u00a7 3 og merknadene til bestemmelsen.\u00a0\n\n*Andre ledd*\n\nI henhold til andre ledd har bestiller plikt til \u00e5 p\u00e5se at entrepren\u00f8rer og leverand\u00f8rer som ikke benytter underleverand\u00f8rer f\u00f8lger allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Begrunnelsen er s\u00e6rlig \u00e5 hindre at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 omg\u00e5 p\u00e5seplikten ved \u00e5 endre organiseringen av oppdraget, for eksempel ved at oppdrag spres mellom en rekke sideordnede leverand\u00f8rer. Denne p\u00e5seplikten gjelder bare der bestilleren driver n\u00e6ringsvirksomhet, jf. andre ledd andre punktum.\u00a0\n\n*Tredje ledd*\n\nI tredje ledd er det gitt en s\u00e6rregel for petroleumssektoren. Bestemmelsen inneb\u00e6rer at den som eier eller driver petroleumsanlegg eller r\u00f8rledningssystemer skal ha p\u00e5seplikt etter forskriften p\u00e5 omr\u00e5der som omfattes av midlertidig forskrift 19. desember 2003 nr. 1595 om sikkerhet og arbeidsmilj\u00f8 for enkelte petroleumsanlegg p\u00e5 land og tilknyttede r\u00f8rsystemer, og er en forskriftsfesting av praksis som er f\u00f8rt p\u00e5 deler av dette omr\u00e5det. Bakgrunnen er behovet for \u00e5 harmonisere p\u00e5seplikten etter allmenngj\u00f8ringsloven med den allerede gjeldende p\u00e5seplikten som vedr\u00f8rer helse-, milj\u00f8 og sikkerhet innenfor midlertidig forskrifts virkeomr\u00e5de. Ved fortolkning av begrepet \u00abden som eier eller driver\u00bb, legges til grunn samme forst\u00e5else som f\u00f8lger av midlertidig forskrift \u00a7 4. Dette inneb\u00e6rer at det normalt vil v\u00e6re operat\u00f8rselskapene, f.eks. StatoilHydro som operat\u00f8r p\u00e5 Melk\u00f8ya, som er pliktsubjektet. Ogs\u00e5 her skal p\u00e5seplikten omfatte alle ledd i kjeden av leverand\u00f8rer, herunder hovedleverand\u00f8rer og underleverand\u00f8rer som utf\u00f8rer arbeid som er dekket av en allmenngj\u00f8ringsforskrift, herunder innleide arbeidstakere.\u00a0\n\n*Fjerde ledd*\n\nFjerde ledd presiserer n\u00e6rmere hva som ligger i p\u00e5seplikten. If\u00f8lge bestemmelsen er p\u00e5seplikten en plikt til \u00e5 iverksette systemer og rutiner for \u00e5 unders\u00f8ke og om n\u00f8dvendig f\u00f8lge opp at arbeidstakere hos oppdragstakere har l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i overensstemmelse med allmenngj\u00f8ringsforskrifter, men uten at hovedleverand\u00f8r, bestiller eller den som eier eller driver petroleumsanlegg eller r\u00f8rledningssystemer (heretter omtalt med samlebetegnelsen oppdragsgiver) selv f\u00e5r et direkte ansvar for arbeidstakernes l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Dette ansvaret skal fremdeles ligge p\u00e5 arbeidsgiver.\n\nP\u00e5seplikten vil etter fjerde ledd andre punktum kunne oppfylles for eksempel ved at oppdragsgiver informerer om gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter, stiller som kontraktsvilk\u00e5r at oppdragstaker etterlever slike forskrifter, og ved stikkpr\u00f8ver innhenter dokumentasjon p\u00e5 arbeidstakeres l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Slik dokumentasjon vil kunne innhentes p\u00e5 grunnlag av en kontraktsforpliktelse for underentrepren\u00f8rer/underleverand\u00f8rer til \u00e5 fremlegge egnet dokumentasjon p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nDet angitte eksemplet i forskriften m\u00e5 forst\u00e5s slik at dersom oppdragsgiver p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te har gjennomf\u00f8rt et system i tr\u00e5d med eksemplet, vil p\u00e5seplikten m\u00e5tte anses som oppfylt. Det \u00e5pnes imidlertid for at det kan tenkes alternative systemer og rutiner som vil kunne oppfylle forskriftens krav om \u00e5 p\u00e5se at allmenngj\u00f8ringsforskrifter etterleves. Forskriften gir med andre ord virksomhetene et visst skj\u00f8nnsmessig spillerom. Eksempelvis vil det neppe v\u00e6re behov for at oppdragsgiver g\u00e5r like omfattende til verks der leverand\u00f8r/underleverand\u00f8r gjennom tidligere samarbeid er godt kjent for oppdragsgiver som en seri\u00f8s og lovlydig virksomhet. I alle tilfeller m\u00e5 det anses som et minimumskrav at oppdragsgiver har god oversikt over og kan redegj\u00f8re for hvilke virksomheter som er leverand\u00f8rer og underleverand\u00f8rer.\n\nSelv om det ikke stilles noe formelt krav om dette i forskriften, understrekes det at det i mange tilfeller vil v\u00e6re hensiktsmessig at oppdragsgiver kontraktsfester at manglende etterlevelse av allmenngj\u00f8ringsforskrifter er et kontraktsbrudd som vil bli sanksjonert, f.eks. gjennom at vederlag vil bli holdt tilbake. Flere virksomheter har rutinemessig slike kontraktsklausuler allerede i dag.\n\nEn n\u00e6rliggende konsekvens av at oppdragstaker ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til allmenngj\u00f8ringsforskrifter, kan v\u00e6re at oppdragsgiver ikke vil \u00f8nske \u00e5 inng\u00e5 ytterligere avtaler med den aktuelle virksomheten. Selv om det ikke er innf\u00f8rt noen varslingsplikt, b\u00f8r oppdragsgivere dessuten melde fra til Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet dersom det oppdages brudd p\u00e5 allmenngj\u00f8ringsforskrifter eller det foreligger en begrunnet mistanke om slike brudd.\n\nI henhold til allmenngj\u00f8ringsloven \u00a7 8 f\u00f8rste og andre ledd skal Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet f\u00f8re tilsyn med at p\u00e5seplikten etterleves. Dersom det avdekkes brudd, vil etatene kunne ta i bruk sine ordin\u00e6re virkemidler, det vil si p\u00e5legg, tvangsmulkt og stansing.\n\nSom nevnt inneb\u00e6rer ikke p\u00e5seplikten at oppdragsgiver skal overta arbeidsgivers ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for at arbeidstakere har l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r etter allmenngj\u00f8ringsforskrifter. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal fortsatt f\u00f8re tilsyn med at arbeidsgiver f\u00f8lger opp dette ansvaret. Plikten strekker seg heller ikke s\u00e5 langt som til \u00e5 g\u00e5 inn i underleverand\u00f8rers virksomhet for \u00e5 \u00abetterforske\u00bb hva som er de reelle forhold ved mistanke om for eksempel doble sett kontrakter eller lignende. Disse grensedragningene inneb\u00e6rer blant annet at det vil kunne tenkes tilfeller der tilsynsetatene avdekker brudd p\u00e5 allmenngj\u00f8ringsforskrifter, men uten at det samtidig kan konstateres brudd p\u00e5 p\u00e5seplikten.\n\nSom et eksempel p\u00e5 en mulig modell for \u00e5 gjennomf\u00f8re p\u00e5seplikten, kan det vises til den angitte kontraktsklausulen i rundskriv Nr. 2/2005 L\u00f8ns- og arbeidsvilk\u00e5r for arbeidarar som utf\u00f8rar tenestekontraktar og byggje- og anleggskontraktar for staten, se nedenfor. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at rundskrivet som implementerte ILO-konvensjon nr. 94 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter for staten, nylig er erstattet av forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i offentlige kontrakter. Klausulen g\u00e5r noe lenger enn det som kreves i henhold til p\u00e5seplikten idet den ogs\u00e5 regulerer sanksjonssp\u00f8rsm\u00e5let. Klausulen har f\u00f8lgende utforming:\u00a0\n\n\u00abLeverand\u00f8ren skal syte for at tilsette i eigen organisasjon og tilsette hos eventuelle underleverand\u00f8rar ikkje har d\u00e5rlegare l\u00f8ns- og arbeidsforhold enn det som f\u00f8lgjer av \\[ ... \\]. Dette gjeld berre for tilsette som direkte medverkar til \u00e5 oppfylle kontrakten. Leiaren av verksemda er ansvarleg for at denne regelen vert etterlevd.\n\nAlle avtaler leverand\u00f8ren inng\u00e5r som inneber utf\u00f8ring av arbeid under denne kontrakten skal innehalde tilsvarande f\u00f8resegner.\n\nDersom leverand\u00f8ren ikkje etterlever klausulen, har oppdragsgjevaren rett til \u00e5 halde tilbake delar av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Summen som blir tilbakehalden skal svare til ca. 2 gonger innsparinga for arbeidsgjevaren.\n\nLeverand\u00f8ren skal p\u00e5 oppmoding leggje fram dokumentasjon om dei l\u00f8ns- og arbeidsvilk\u00e5ra som vert nytta. Dokumentasjonsplikta omfattar ogs\u00e5 underentrepren\u00f8rar (underleverand\u00f8rar).\u00bb\n\n### Til \u00a7 7\u00a0\n\n*F\u00f8rste ledd*\n\nInnsynsretten er som hovedregel lagt til tillitsvalgte hos hovedleverand\u00f8r. Det vises til definisjonen av tillitsvalgte i \u00a7 3, hvoretter tillitsvalgte skal forst\u00e5s som tillitsvalgte som representerer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen, og merknadene til bestemmelsen over.\n\nDersom det er flere tillitsvalgte med innsynsrett hos hovedleverand\u00f8r forutsettes det at krav om innsyn koordineres, f.eks. slik at innsynsretten ut\u00f8ves av en hovedtillitsvalgt.\n\nInnsynsretten skal gjennomf\u00f8res ved at hovedleverand\u00f8r, dvs. den tillitsvalgtes arbeidsgiver, etter begj\u00e6ring fra den tillitsvalgte skal dokumentere at l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r hos underleverand\u00f8rer er i overensstemmelse med gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter.\n\nForskriften inneb\u00e6rer at hovedleverand\u00f8r f\u00e5r plikt til \u00e5 samle inn opplysninger om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r fra underleverand\u00f8rer og videreformidle disse til tillitsvalgte i virksomheten, dersom de tillitsvalgte krever dette. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som for p\u00e5seplikten, vil det kunne v\u00e6re hensiktsmessig at oppdragsgivere kontraktsregulerer plikten til \u00e5 utlevere opplysninger, eventuelt ogs\u00e5 den n\u00e6rmere fremgangsm\u00e5ten for innsamling og utlevering av opplysninger, samt eventuelle sanksjoner dersom plikten ikke oppfylles.\n\nInnsynsretten skal gjelde nedover i hele kontraktkjeden. I likhet med p\u00e5seplikten skal innsynsretten ogs\u00e5 gjelde for innleide arbeidstakeres l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r.\u00a0\n\n*Andre ledd*\n\nUnntaket i andre ledd retter seg mot tilfeller der hovedleverand\u00f8rvirksomheten ikke har tillitsvalgte i forskriftens forstand, dvs. tillitsvalgte som representerer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen. If\u00f8lge forskriften skal innsynsretten i disse tilfeller flyttes et ledd ned i kontraktkjeden til eventuelle slike tillitsvalgte hos hovedleverand\u00f8rens n\u00e6rmeste underleverand\u00f8r. Hensikten med bestemmelsen er blant annet \u00e5 hindre omg\u00e5elser av innsynsretten gjennom s\u00e5kalt administrativ entreprise, der den som har kontrakt med byggherren og s\u00e5ledes er hovedleverand\u00f8r etter forskriften, ikke har egne ansatte.\n\n### Til \u00a7 8\u00a0\n\n*F\u00f8rste ledd*\n\nInnsynsbegj\u00e6ringen skal fremmes skriftlig overfor hovedleverand\u00f8r/tillitsvalgtes arbeidsgiver.\n\nBegj\u00e6ringen skal angi grunnlaget for innsynsretten. Dette inneb\u00e6rer at den tillitsvalgte skal opplyse om sin tilknytning til den aktuelle tariffavtalen og vise til hvilken allmenngj\u00f8ringsforskrift som regulerer de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r det kreves innsyn i. Innsynsbegj\u00e6ringen skal videre angi hvilke virksomheter og arbeidstakergrupper den gjelder. Det kan bare kreves innsyn i l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r til arbeidstakere som utf\u00f8rer arbeid som er omfattet av en allmenngj\u00f8ringsforskrift.\u00a0\n\n*Andre ledd*\n\nFor \u00e5 sikre at innsynsretten blir et effektivt virkemiddel til \u00e5 kontrollere at allmenngj\u00f8ringsforskrifter etterleves, m\u00e5 opplysningene utleveres s\u00e5 snart som mulig etter at innsynsbegj\u00e6ringen er fremsatt. I henhold til andre ledd skal det fastsettes en frist for utlevering av opplysninger i innsynsbegj\u00e6ringen. Det er lagt opp til en viss fleksibilitet ved at fristen skal avtales mellom den tillitsvalgte og arbeidsgiver i det enkelte tilfelle, men slik at fristen likevel skal v\u00e6re p\u00e5 minimum tre dager. Se under merknadene til \u00a7 9 andre ledd om mulige konsekvenser dersom partene ikke skulle greie \u00e5 komme frem til en avtalt frist.\n\n### Til \u00a7 9\u00a0\n\n*F\u00f8rste ledd*\n\nIf\u00f8lge bestemmelsen kan de tillitsvalgte kreve fremlagt kopi av arbeidsavtaler, l\u00f8nnsslipper og timelister. Dette er den samme dokumentasjonen som Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet normalt krever fremlagt.\n\nFor \u00e5 ivareta personvernmessige og konkurransemessige hensyn, presiserer forskriften at dokumentasjon ikke skal inneholde opplysninger utover de som direkte er omfattet av innsynsbegj\u00e6ringen.\n\nSom hovedregel skal dokumentasjonen heller ikke omfatte opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner. Dette inneb\u00e6rer at opplysningene som leveres ut skal v\u00e6re anonymiserte, for eksempel ved at personopplysningene er sladdet. Begrunnelsen er hensynet til \u00e5 kunne sikre arbeidstakernes personvern.\n\nDatatilsynet har lagt til grunn at det i virksomheter med f\u00e5 ansatte ikke vil v\u00e6re mulig med en reell anonymisering. Dette gjelder for grupper p\u00e5 fem ansatte eller f\u00e6rre innenfor samme stillingskategori. Datatilsynet har i disse tilfellene satt som forutsetning at de som f\u00e5r innsyn i opplysningene p\u00e5legges taushetsplikt. For blant annet \u00e5 ivareta dette, har forskriftsutkastet s\u00e6rlige regler om taushetsplikt, se n\u00e6rmere nedenfor.\u00a0\n\n*Andre ledd*\n\nDersom hovedleverand\u00f8r ikke oppfyller plikten til \u00e5 fremskaffe opplysningene innen den fastsatte fristen, jf. \u00a7 8, har de tillitsvalgte i henhold til andre ledd adgang til \u00e5 kreve opplysningene direkte fra de aktuelle underleverand\u00f8rene. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 gjelde dersom det skulle vise seg vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en avtale med arbeidsgiver om en frist. De tillitsvalgte vil ogs\u00e5 kunne varsle tilsynsmyndighetene ved manglende utlevering av opplysninger.\n\nDersom det er underleverand\u00f8rer som ikke oppfyller plikten til \u00e5 fremlegge opplysninger, vil det v\u00e6re naturlig at hovedleverand\u00f8r varsler Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet, slik at tilsynsmyndighetene kan f\u00f8lge opp saken. Som omtalt foran kan det dessuten v\u00e6re hensiktsmessig at partene regulerer i kontrakt hva som skal v\u00e6re konsekvensen av \u00e5 ikke etterkomme en innsynsbegj\u00e6ring.\n\n### Til \u00a7 10\n\nFor \u00e5 sikre en forsvarlig behandling av opplysninger og ivareta personvernmessige og konkurransemessige hensyn, oppstiller bestemmelsen krav til h\u00e5ndtering av opplysninger som fremkommer p\u00e5 grunnlag av p\u00e5seplikten og innsynsretten.\u00a0\n\n*F\u00f8rste ledd*\n\nBestemmelsen presiserer at p\u00e5seplikten og innsynsretten bare skal kunne benyttes til \u00e5 unders\u00f8ke om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r er i overensstemmelse med allmenngj\u00f8ringsforskrifter. P\u00e5seplikten og innsynsretten skal med andre ord ikke kunne brukes til andre form\u00e5l enn det som er nevnt i bestemmelsen. Det betyr at det vil v\u00e6re i strid med forskriften dersom for eksempel informasjon oppdragsgiver f\u00e5r p\u00e5 grunnlag av sin p\u00e5seplikt benyttes i anbudskonkurranser, eller dersom informasjon de tillitsvalgte f\u00e5r p\u00e5 grunnlag av innsynsretten benyttes til \u00e5 iverksette boikott eller som ledd i egne l\u00f8nnsforhandlinger.\u00a0\n\n*Andre ledd*\n\nBestemmelsen fastsetter at opplysningene skal slettes s\u00e5 snart behovet for opplysningene ikke lenger er til stede, herunder dersom det fremg\u00e5r av den fremlagte dokumentasjonen at allmenngj\u00f8ringsforskrifter er fulgt.\n\n### Til \u00a7 11\u00a0\n\n*F\u00f8rste ledd*\n\nB\u00e5de tillitsvalgte og oppdragsgivere som mottar opplysninger om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i medhold av forskriften skal ha taushetsplikt, jf. \u00a7 11. Begrunnelsen er for det f\u00f8rste personvernhensyn og hensynet til effektiv konkurranse mellom virksomhetene. Taushetsplikten er i tillegg ment \u00e5 medvirke til at innsynsretten og p\u00e5seplikten ikke skal utgj\u00f8re et uproporsjonalt tiltak etter E\u00d8S-retten.\u00a0\n\n*Andre ledd*\n\nBestemmelsen presiserer at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet.\n\nDet f\u00f8lger av forskriftens system at den tillitsvalgte ogs\u00e5 vil kunne diskutere saken med egen arbeidsgiver uten hinder av taushetsplikten. Ofte vil det dessuten kunne dreie seg om en hovedleverand\u00f8r med flere tillitsvalgte som vil ha samme rett til innsyn etter forskriften (f.eks. klubben, varatillitsvalgte osv.). Disse tillitsvalgte vil kunne dr\u00f8fte saken fullt ut med hverandre.\n\nDet legges til grunn at de tillitsvalgte i de aller fleste tilfeller vil kunne f\u00e5 n\u00f8dvendig juridisk, spr\u00e5klig, \u00f8konomisk eller annen faglig bistand fra andre, herunder fra egen organisasjon, uten \u00e5 m\u00e5tte formidle taushetsbelagte opplysninger. Det vil for eksempel ikke v\u00e6re problematisk i forhold til taushetsplikten \u00e5 utlevere arbeidskontrakter til eventuelle oversettere dersom b\u00e5de personnavn og andre personopplysninger samt virksomhetsnavn er sladdet.\n\nI forskriften \u00a7 11 andre ledd andre punktum \u00e5pnes det likevel for \u00e5 kunne dr\u00f8fte taushetsbelagte opplysninger med r\u00e5dgivere med juridiske, \u00f8konomiske, spr\u00e5klige eller annen faglig kunnskap, herunder tariffavtalekompetanse. Bestemmelsen presiserer at r\u00e5dgiverne i slike tilfeller skal ha tilsvarende taushetsplikt som de tillitsvalgte.\n\nDet understrekes at taushetsplikten heller ikke er ment \u00e5 v\u00e6re til hinder for at oppdragsgiver f\u00f8lger opp p\u00e5seplikten nedover i en kontraktkjede.\n\n### Til \u00a7 12\n\nBestemmelsen fastsetter at brudd p\u00e5 forskriften \u00a7 10 og \u00a7 11 er straffesanksjonert. Dette inneb\u00e6rer blant annet at den som uaktsomt eller forsettlig sprer opplysninger vedkommende har mottatt i forbindelse med gjennomf\u00f8ring av innsynsretten eller p\u00e5seplikten kan straffes med b\u00f8ter. Tilsvarende gjelder ved bruk av opplysningene til form\u00e5l som ikke omfattes av forskriften. Hjemmelsbestemmelsen for straff er den generelle straffebestemmelsen i straffeloven \u00a7 339 nr. 2 som regulerer straff ved brudd p\u00e5 forskrifter.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n### Fant du ikke det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3a5c603-04a0-4336-9f63-a9dfc14969b5"} +{"url": "http://www.mascotworkwear.no/no/Produkter/Materialer-og-tekstilmerker/Boa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:04Z", "text": "# Boa lukkesystem\n\nBoa lukkesystem er revolusjonerende innenfor sn\u00f8reteknologier til vernesko. MASCOT tilbyr b\u00e5de vernesko, -st\u00f8vler og -sandler med Boa.\n\nN\u00e5 kan du g\u00e5 p\u00e5 arbeid i vernesko som du raskt kan ta av og p\u00e5, og som ikke g\u00e5r opp. Med Boa lukkesystem er du sikret en enkel m\u00e5te \u00e5 ta verneskoene p\u00e5 med det smarte dreie-/klikk-systemet. N\u00e5r du velger MASCOT vernesko, -st\u00f8vler eller annet fott\u00f8y med denne teknologien, f\u00e5r du fott\u00f8y som sitter godt og sikkert fast p\u00e5 foten \u2013 hver gang. Ogs\u00e5 selv om du tar av og p\u00e5 skoene mange ganger i l\u00f8pet av en dag.\n\n## Hvordan virker det?\n\nBoa lukkesystem er ekstremt enkelt \u00e5 bruke i hverdagen. Spar tid ved \u00e5 bruke Boa-lukking i stedet for sko med sn\u00f8ring, og oppn\u00e5 super komfort med fott\u00f8y som st\u00f8tter p\u00e5 de riktige stedene.\n\n \n| | | | |\n| -------- | | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ | ------------------------------------------------------ |\n| **Lukk** | | Verneskoene festes med Boa-lukking ved \u00e5 dreie p\u00e5 skiven som strammes av en rustfri st\u00e5ltr\u00e5d, og gj\u00f8r at skoen tetter seg til foten. | |\n| **\u00c5pne** | | Du \u00e5pner dine vernesko, -st\u00f8vler og \u2013sandaler ved \u00e5 l\u00f8fte skiven. I samme \u00f8yeblikk l\u00f8sner st\u00e5lsn\u00f8rene slik at f\u00f8ttene enkelt kan komme ut av fott\u00f8yet. | |\n\n \nKombinasjonen av Boa lukkesystem og MASCOTs design gir deg de beste forutsetninger for vernesko, -st\u00f8vler og -sandaler som sitter perfekt og holder lenge.\n\n\u00a0\n| | | |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f481a01-3b2c-4a87-b31d-624845b1156b"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/slik-blir-du-sex-smart/62153953", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:35Z", "text": "\n## Slik blir du sex-smart\n\nHvordan kan du bruke hele kroppen? Her er del 6 del i v\u00e5r serie om sex-vett:\n\n26\\. januar 2007 kl. 7.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nSeksualiteten er noe av det mest verdifulle vi har, den kan l\u00f8fte oss opp, og den kan styrte oss ned. Mange opplever at seksualiteten blir frustrert, konfliktfylt eller smertefull.\n\nSeksualiteten p\u00e5virker livene v\u00e5re, men blir ogs\u00e5 p\u00e5virket av hvordan vi lever. Seksualiteten trenger kj\u00f8reregler for at vi skal kunne f\u00e5 det beste ut av den, og for \u00e5 unng\u00e5 de negative konsekvensene som seksualiteten kan f\u00e5 n\u00e5r den brukes med uvett.\n\nI dag presenterer vi regel nummer 6:\n\n**Bruk hele kroppen** \nI menneskehetens historie har seksualiteten i en relativt kort periode v\u00e6rt knyttet utelukkende til forplantning. Dette har medf\u00f8rt en sterk fokusering p\u00e5 forplantningsorganer, og den stimulering som skal til for \u00e5 komme frem til m\u00e5let: s\u00e6dcelle m\u00f8ter eggcelle\\! Dette har medf\u00f8rt en altfor snever seksualopplysning, vi har rett og slett bare l\u00e6rt \u00e5 formere oss.\n\nDet er ikke mange undervisningsopplegg som l\u00e6rer oss \u00e5 fordele den seksuelle spenningen p\u00e5 hele kroppen, eller som forteller at bortsett fra det rent tekniske med forplantning er hvert menneske unikt. Vi reagerer forskjellig p\u00e5 kj\u00e6rtegn, vi har ulik grad av kontroll og evne til \u00e5 slippe kontroll, vi har ulike erfaringer med n\u00e6rhet og intimitet, og det finnes mange ulike veier frem til seksuell tenning og orgasme.\n\nDen beste m\u00e5ten \u00e5 l\u00e6re seg selv og sin partner \u00e5 kjenne seksuelt, er \u00e5 bruke god tid til \u00e5 utforske kroppen og alle dens muligheter for nytelse og tilfredsstillelse. Det er viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 hva en kjenner her og n\u00e5, og sortere bort tidligere ubehagsopplevelser som en kan ha hatt ved ulike typer ber\u00f8ring. Vi kan utvikle evne til \u00e5 f\u00e5 orgasme gjennom stimulering av mange omr\u00e5der p\u00e5 kroppen: rygg, armer, \u00f8rer \u2013 det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 fokusere oppmerksomhet og fordele spenning. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 kommunisere, det vil si v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 b\u00e5de seg selv og sin partner.\n\nSeksualiteten kan v\u00e6re s\u00e5 enkel som en skive br\u00f8d ved kj\u00f8kkenbenken, eller en p\u00f8lse i et gatekj\u00f8kken, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et festm\u00e5ltid som utfordrer alle sanser: syn, lukt, smak, h\u00f8rsel, ber\u00f8ring og bevegelse. N\u00e5r vi oppdager at sex er mer enn forplantning, oppdager vi kanskje ogs\u00e5 alle de muligheter som kroppen gir for sanselighet og nytelse?\n\nHer er listen over sex-vett reglene:\n\n1\\) Verdsett deg selv og din egen kropp\n\n2\\) Skjeden m\u00e5 v\u00e6re v\u00e5t f\u00f8r noe (penis, dildo eller fingre) f\u00f8res inn i den\n\n3\\) V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 hygienen - vask deg\n\n4\\) Beskytt deg og din partner mot seksuelt overf\u00f8rbare infeksjoner og u\u00f8nskede svangerskap\n\n5\\) Det er ikke lurt \u00e5 fortelle om sex med tidligere partnere\n\n6\\) Bruk hele kroppen\n\n7\\) Pass p\u00e5 sex-lysten\n\n8\\) V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at folk er forskjellige - omstill deg i forhold til en ny partner\n\n9\\) Unng\u00e5 sex n\u00e5r du er p\u00e5virket av rusmidler\n\n10\\) Snakk om sex\n\nSex-vett reglene er laget av psykolog og spesialist i klinisk sexologi Elsa Alm\u00e5s. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cf424f1-87fc-47e8-8a8c-bfd6ee8f2add"} +{"url": "https://asle.nu/2016/11/litt-nedsnodd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:21Z", "text": "# Asle punkt nu\n\n# Litt nedsn\u00f8dd\n\nI l\u00f8pet av helgen kom det nesten \u00e9n meter sn\u00f8 her i Gjerstad, og n\u00e5 m\u00e5 jeg m\u00e5ke taket, **slitsomt**\\! Her er et par bilder jeg tok av huset og sn\u00f8kanten l\u00f8rdag 5. november 2016, men merk at det sn\u00f8dde enda mer etter bildene ble tatt \u2013 det sn\u00f8dde videre helt til s\u00f8ndag formiddag. \n\n\n\n\n\nDette innlegget ble skrevet i Ymse, 07.11.2016 av Asle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39433551-cc68-43fc-809f-eef8e1cbfce3"} +{"url": "http://eliseusa.blogspot.com/2007/12/hvor-blir-tikkingen-av.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:17Z", "text": "\n## Friday, December 7, 2007\n\n### Hvor blir tikkingen av?\n\nI dag fyllte jeg ut siste professor evalueringen for i \u00e5r, noe vi gj\u00f8r p\u00e5 slutten av hvert semester, og fra \u00e5 evaluere professoren hoppet jeg glatt over til \u00e5 evaluere meg selv da det gikk opp for meg at det ogs\u00e5 var siste gang jeg krysset av 20-25 feltet i alder. Neste semester er jeg i 26-30 gruppen, feltet som hadde hett \"what the hell is your wrinkly butt still doing in college?\" hadde det bare ikke tatt s\u00e5 stor plass. \n\nOm ti \u00e5r skal jeg ha mitt f\u00f8rste barn, er ideen jeg har pushet foran meg i fem \u00e5r allerede. Det er alltid om ti \u00e5r. Forskjellen er bare at da hadde jeg v\u00e6rt 30 om ti \u00e5r, n\u00e5 blir jeg 35, minst. Mange av vennene mine hjemmefra har barn allerede. Det har v\u00e6rt greit nok det, litt rart helt med det samme, men n\u00e5r jeg kom meg hjem og m\u00f8tte dem med mage eller en nyf\u00f8dt, s\u00e5 var det det naturligste i verden. Og det er jo en fin alder \u00e5 f\u00e5 barn n\u00e5r man har hatt samme kj\u00e6reste lenge og har jobbet en stund allerede.\n\n Det var n\u00e5r den f\u00f8rste av oss andre, vi som flyttet ut av bygda og tok h\u00f8yere utdanning, ble gravid, at det ble rart igjen. \n\nJeg setter meg ned og lytter. Lukker \u00f8ynene og kjenner godt etter. Jeg h\u00f8rer trafikk i det fjerne, et fly, knirking i treverket p\u00e5 huset. Ellers er det stille. Min biologiske klokke har ikke startet enn\u00e5, jeg h\u00f8rer ikke en gang en svak tikking i det fjerne, det er fullstendig stillhet. Jeg som er barnevakt s\u00e5 ofte jeg har sjansen, og forguder mine sm\u00e5 s\u00f8skenbarn. Kanskje er det fordi jeg fortsatt har et stort barn inne i meg? For klar til \u00e5 bli mamma f\u00f8ler jeg meg absolutt ikke. Jeg liker ideen om \u00e5 ha en familie, det virker bare s\u00e5 alt for fjernt akkurat n\u00e5. \n\nDu ler kanskje litt n\u00e5, gruble over s\u00e5nt n\u00e5r jeg er bare 25 liksom. Jeg skj\u00f8nner at det er en smule t\u00e5pelig, men samtidig er det rart n\u00e5r s\u00e5 mange er der allerede. Det f\u00f8les som jeg henger s\u00e5 langt etter. Jeg har blitt kjedeligere enn de fleste sm\u00e5barnsmammaer, uten \u00e5 ha det som unnskyldning. F\u00f8ler meg ganske ferdig med festing og \u00e5 g\u00e5 ut, innmari g\u00f8y en gang i blandt, men for tiden f\u00e5r jeg mer igjen av \u00e5 v\u00e6re seri\u00f8s. Likevel er det jeg som er immun mot verpesyken. Noen stresser over at den biologiske klokken har tikket for lenge, jeg bekymrer meg litt over \u00e5 ikke ha en. \n\n Posted by Minneapolise at 1:01 PM \n\n \n#### 23 comments:\n\n \n\nElisabeth said...\n\nHm, akkurat det med den biologiske klokken, den tenker jeg at kommer etterhvert, i alle fall ikke f\u00f8r man har passert 30. Selv er jeg snart 22, og har alltid sagt at jeg skal f\u00e5 barn f\u00f8r jeg er 25. Det er bare litt over 3 \u00e5r til, og jeg er absolutt ikke klar for noe mamma-rolle\\! Har hund og katt, og det f\u00e5r holde for en stund\\! Jeg skal ha barn, bare ikke ENDA\\! Jeg f\u00f8ler alle andre p\u00e5 min alder f\u00e5r barn n\u00e5 for tiden. Flere jeg har g\u00e5tt p\u00e5 skole med, og hun som var barndoms-bestevenninnen min fikk barn rundt 17.mai i \u00e5r. F\u00f8rste jenta i gjengen v\u00e5r, har termin i januar, s\u00e5 jeg f\u00f8ler meg litt utenfor. Men jeg har s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8r jeg kan ta meg tid til \u00e5 bli mamma. Men s\u00e5 tenker jeg som s\u00e5 at \"blir jeg gravid, s\u00e5 f\u00e5r jeg bare bli det\". Jeg er flink \u00e5 bruke prevensjon enda. Tror jeg...\n\n December 7, 2007 at 3:37 PM \n\n \n\nLin said...\nJeg tipper den tikkingen kommer n\u00e5r du er klar, jeg. I mellomtiden synes jeg du skal s\u00f8rge for \u00e5 nyte den gjenv\u00e6rende tiden som barnl\u00f8s, s\u00e5 vi m\u00f8drene kan leve litt gjennom deg. \\*ego\\*\n\n December 7, 2007 at 3:39 PM \n\n\n\n\n\nElisabeth: 25 h\u00f8res s\u00e5 voksent og langt frem i tid ut, helt til du er der, tipper det fortsatt er fem \u00e5r igjen da ;) \n \nHund og katt er mer ansvar enn en liten chinchilla, s\u00e5 s\u00e5nn sett har du kommet lengre enn meg. \n \nLin: Haha, leve gjennom meg du. Jeg gj\u00f8r ikke annet enn skole, jobb, jobb, jobb, lekser, fra tidlig morgen til kveld for tiden. \nDet er kanskje litt av problemet ogs\u00e5, hadde jeg hatt barn n\u00e5 er det mulig de ikke hadde ant hvordan jeg s\u00e5 ut en gang. \n \nTror nesten jeg er ganske ferdig med \u00e5 v\u00e6re ung, men at jeg likevel trenger mer tid til \u00e5 forberede voksentilv\u00e6relsen. I et midt imellom stadie, fordi jeg har for store forventninger til voksenlivet kanskje. Vil s\u00e5 gjerne gj\u00f8re det bra da, at jeg stresser meg halvt ihjel n\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av mulighetene jeg har n\u00e5.\n\n December 7, 2007 at 3:53 PM \n\n \n\nElisabeth said...\n\nHehe, ja skj\u00f8nner hva du mener. Plutselig s\u00e5 er man fem \u00e5r eldre, og for fem \u00e5r siden hadde man s\u00e5 mange planer og ambisjoner. Men n\u00e5..? Tiden gikk s\u00e5 fort, hvor ble den av? Hva skjedde med alt jeg skulle gj\u00f8re? \n \nJeg har liksom planene klare jeg da. Litt iafall. F\u00f8rst f\u00f8rstegangstjenesten til neste \u00e5r, og s\u00e5 f\u00e5r jeg se om enten det blir studier eller befalskole. Hvis det blir befalskole, blir det vel noen \u00e5r i forsvaret, f\u00f8r jeg deretter skal studere, og S\u00c5 skal jeg f\u00e5 barn. Jeg skyver det bare lenger og lenger fram i tid, s\u00e5 f\u00f8r jeg vet ordet av det, s\u00e5 er jeg vel 50 f\u00f8r jeg har tid til \u00e5 f\u00e5 barn, men da er det for seint :P Nei, h\u00e5per ikke det\\! :) \n \nJa, er stort nok ansvar med hund, katten klarer seg stort sett selv. Men noen baby, det er jeg ikke klar for\\!\n\n December 8, 2007 at 1:24 AM \n\n\n\n\n\nJeg blir 27 til sommeren (u\u00e6h, det h\u00f8res s\u00e5 mye ut\\!\\! jeg er da ikke s\u00e5 gammel??) og har ingen tikking. Jeg er ikke klar i det hele tatt\\! Jeg f\u00e5r litt angst n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 det egentlig. Den eneste klokka som tikker er mamma som mener min b\u00f8r tikke snart. Jeg tenkte jeg ihvertfall kunne vente til jeg ble 28, for det var mamma da hun fikk sin f\u00f8rste. Men 28? Det er jo om halvannet \u00e5r\\! Og kj\u00e6resten min er ikke akkurat klar han heller, han vil helst bli 35 f\u00f8rst, og da er jeg 33.. det er kanskje litt seint, men man skal aldri si aldri. \n \nMan f\u00e5r ta det n\u00e5r man er klar. Hvis man noen gang blir det. Kan hende det skjer ved f\u00f8dselen ;)\n\n December 8, 2007 at 7:02 AM \n\n\n\n\n\nMinneapolise said...\n\nElisabeth: Ja det er det med \u00e5 gjerne skulle ha alt mulig klart f\u00f8r man f\u00e5r barn, og s\u00e5 tar det ofte lenger tid enn man tror. Lett \u00e5 legge til nye ting underveis ogs\u00e5. \n \nJeg gir hjelpetimer i norsk p\u00e5 skolen min, og to av studentene mine g\u00e5r befalskole faktisk. \n \nSnuppelura: Kj\u00e6resten er 28 n\u00e5, og langt fra klar han og. Exen hans var veldig gira p\u00e5 barn, og det er noen \u00e5r siden n\u00e5, jeg er glad vi er p\u00e5 samme stadie s\u00e5 langt. \n \nHehe, de fleste blir nok klar ved f\u00f8dselen, om ikke f\u00f8r. Hadde jeg f\u00e5tt barn plutselig hadde jeg tatt ansvaret, for all del, og helt sikkert kost meg med \u00e5 v\u00e6re mamma ogs\u00e5. \n \nLikevel er jeg veldig glad jeg lever i en tid (og et samfunn) hvor man kan utsette det s\u00e5 lenge man vil. Om det bare begynner \u00e5 tikke en gang s\u00e5 tror jeg det skal bli veldig bra :)\n\n December 8, 2007 at 11:11 AM \n\n \n\nHvaHunSa said...\n\nJepp, jeg lo litt. Men det var fordi du var s\u00e5 morsom i det f\u00f8rste avsnittet. \n \nOg eh...ikke lytt etter tikkingen, den er ikke til \u00e5 overh\u00f8re alikevel n\u00e5r det f\u00f8rst setter i gang. Det er ihvertfall det inntrykket jeg har f\u00e5tt av andre verpesjuke opp igjennom \u00e5rene. For mange er det ikke annet som st\u00e5r i hodet. Og det er det da ikke noe galt med, akkurat som det ikke er noe galt med deg som ikke er slik. \n \nJeg tror forresten du hadde blitt en fantastisk mamma. Du kunne blitt min hvis du ville. S\u00e5nn rent hypotetisk alts\u00e5. For alle ville jo skj\u00f8nt at en s\u00e5 blond dame som deg ikke ville f\u00e5tt et s\u00e5 sort hode som som meg.\n\n December 8, 2007 at 2:44 PM \n\n\n\n\n\nDu tror ikke folk hadde reagert mer p\u00e5 at barnet mitt er eldre enn meg, enn at vi har forskjellig h\u00e5rfarge? \n \nPappa blir forresten tatt for \u00e5 v\u00e6re innf\u00f8dt i Hellas, s\u00e5 du kunne jo hatt hans gener. \n \nMen point taken, jeg skal slutte \u00e5 lytte :) \n \nOg siden vi allerede har sl\u00e5tt fast i puppe-posten at jeg har h\u00f8ye tanker om meg selv innimellom, s\u00e5 skal jeg innr\u00f8mme at jeg tror ogs\u00e5 jeg hadde blitt en ganske bra mamma, jeg har l\u00e6rt av den beste :)\n\n December 8, 2007 at 9:11 PM \n\n \n\nHvaHunSa said...\n\n\u00c5hnei, jeg ser veldig ung ut for alderen alts\u00e5, \u00f8h... \n \nDet er virkelig deilig \u00e5 h\u00f8re at du er s\u00e5 forn\u00f8yd med mamman din\\! Og deg selv. Dette er jo misn\u00f8yens tidsalder og \"finn feil kulturen\". Jeg liker de positive menneskene jeg :-)\n\n December 8, 2007 at 10:10 PM \n\n \n\nJeg er 27, har en s\u00f8nn som n\u00e6rmer seg to, og jeg f\u00f8ler meg fortsatt ikke helt klar. \nHvis det er noen tr\u00f8st. :oP \nJeg gj\u00f8r alt som skal gj\u00f8res, men har fryktelig vanskelig for \u00e5 se p\u00e5 meg selv som \"mamma\". \nJeg er bare meg. Med en kul s\u00f8nn.\n\n December 9, 2007 at 4:00 AM \n\n \n\nElisabeth said...\n\nVELDIG lett \u00e5 legge til nye ting underveis\\! Jeg kunne egentlig lagt til backpacking i s\u00f8r amerika, et \u00e5r i australia, safari i arfika, befalskole, jobbe noen \u00e5r som befal i forsvaret, studere... Alt dette F\u00d8R jeg skal bli mamma... G\u00e5r fort et par \u00e5r da.. ;) \n \nG\u00e5r de p\u00e5 befalskole samtidig som de tar fag p\u00e5 skolen? Det h\u00f8rtes litt mye ut.. Men n\u00e5 vet ikke jeg hvor mye fritid det egentlig er p\u00e5 befalskolen. Og det er kanskje litt annerledes der borte enn her.. :)\n\n December 9, 2007 at 5:28 AM \n\n \n\nMarie said...\n\nHei Elise, s\u00e5 morsomt at du tar opp dette n\u00e5. Jeg s\u00e5 en film forleden (perfume:the story of a murderer. Anbefales\\!) og i begynnelsen ble en baby f\u00f8dt og jeg fikk en s\u00e5nn utrolig sterk f\u00f8lelse av at jeg ville ta vare p\u00e5 den lille babyen som l\u00e5 der alene og gr\u00e5t. Har ikke kjent en s\u00e5 sterk morsf\u00f8lelse f\u00f8r. =P \nMen alts\u00e5, jeg tror den klokka kommer til \u00e5 komme med tid, n\u00e5r dere f\u00e5r huset,du f\u00e5r jobben og alt blir klart. =o)\n\n December 9, 2007 at 6:22 AM \n\n\n\n\n\nHHS: I Boston trodde mange at jeg var mammaen til guttene jeg passet, da var jeg 22 og de var 6 og 8. S\u00e5 om du kan g\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re 10 kanskje.. \n \nJeg liker ogs\u00e5 de positive, og da kan jeg ikke akkurat v\u00e6re verre selv. \n \nDet verste er de som sier negative ting om seg selv for at andre skal si dem imot.. grr... \n \nsorgenfri: Hehe, s\u00e5 da finnes det h\u00e5p for meg ogs\u00e5? Det h\u00f8res ut som s\u00e5nn jeg f\u00f8ler det for kj\u00e6resten n\u00e5. Jeg vet han er den jeg vil tilbringe resten av livet med, s\u00e5 s\u00e5nn sett kunne vi godt ha giftet oss. Men jeg f\u00f8ler meg bare ikke helt gammel nok til \u00e5 v\u00e6re kona til noen enn\u00e5.\n\n December 9, 2007 at 10:58 AM \n\n\n\n\n\nElisabeth: \u00d8nsker deg lykke til med \u00e5 f\u00e5 barn f\u00f8r du blir 80 :p \n \nDet heter ROTC, og ligger p\u00e5 campus. De som g\u00e5r der f\u00e5r stipend s\u00e5 de kan ta en grad gratis p\u00e5 skolen, samtidig som de tar befalfag. Om man tar en grad p\u00e5 universitet her har man mange fag som er valgfrie, da teller kanskje ROTC klassene i graden. Man trenger ikke \u00e5 ha v\u00e6rt i milit\u00e6ret f\u00f8r, og det er for alle som vil ha en jobb i forsvaret, ikke bare v\u00e6re vanlig milit\u00e6r. De m\u00e5 binde seg til et visst antall \u00e5r etterp\u00e5, skulle de ombestemme seg g\u00e5r det bra, men da m\u00e5 de betale tilbake skole-stipendet de har f\u00e5tt.\n\n December 9, 2007 at 11:07 AM \n\n\n\n\n\nMarie: Hehe, da har jeg en backup plan jo. Om jeg skulle bli desperat etter \u00e5 h\u00f8re tikking, s\u00e5 f\u00e5r jeg heller leie den filmen ;) \n \nDet forandrer seg nok n\u00e5r omgivelsene ligger mer til rette for det ja, er ganske langt fra det n\u00e5.\n\n December 9, 2007 at 11:09 AM \n\n \n\nGoodwill said...\n\nTenkte det samme som HHS jeg, at Minnie blir en str\u00e5lende mamma :o) \n \nOg det er fint, alts\u00e5\\! Jeg var p\u00e5 korkonsert med avkommet (15) ig\u00e5r, og satt med g\u00e5sehud og t\u00e5rer i \u00f8ynene hele tiden. Sterkt\\!\n\n December 10, 2007 at 12:17 AM \n\n \n\nElisabeth said...\n\nHaha, f\u00f8r jeg er 80 ja :P Blir vel rundt der en plass om jeg skal gj\u00f8re alt det der f\u00f8rst :P \n \nHm, h\u00f8res jo ut som en grei deal det :) I Norge er det samme med at man ikke trenger \u00e5 ha v\u00e6rt i milit\u00e6ret f\u00f8rst, man kan s\u00f8ke seg inn som sivil, hvis man \u00f8nsker \u00e5 jobbe i forsvaret. Man f\u00e5r h\u00f8yere grad av \u00e5 g\u00e5 befalskole enn \u00e5 bare g\u00e5 f\u00f8rstegangstjenesten, da er man vanlig soldat (\"soldat\" er h\u00f8yere grad i USA enn her). Jeg vet ikke om det finnes en ordning der man kan ta fag samtidig som man tar befalsutdanning her i Norge. Men jeg vet at det g\u00e5r an \u00e5 ta UB (Utskrevet Befal) mens man er i f\u00f8rstegangstjenesten, og s\u00e5 er det noe som heter GBU (Grunnleggende Befalsutdanning), men det er jeg ikke helt sikker p\u00e5 hva er, om det er det som er befalskolen. :)\n\n December 10, 2007 at 12:58 AM \n\n\n\n\n\nMinneapolise said...\n\ngoodwill: Dere gj\u00f8r skumle ting med egoet mitt, men det er bare \u00e5 fortsette :) \nNoe av det kjipe med \u00e5 ikke v\u00e6re hjemme i jula er at jeg g\u00e5r glipp av julekonserten til koret til pappa. \nDen er i kirka, p\u00e5 kveldstid, og er s\u00e5 nydelig, selv om kor egentlig ikke er min ting. \n \nElisabeth: Da slipper du \u00e5 stresse for ille i alle fall ;) \n \nJeg vet lite om norsk befal, men man kan i alle fall ta fag gratis i milit\u00e6ret, s\u00e5 det er sikkert mulig p\u00e5 befalskolen ogs\u00e5. \nDu f\u00e5r sjekke det ut :)\n\n December 10, 2007 at 6:47 AM \n\n \n\nElisabeth said...\n\nJepp jepp :)\n\n December 10, 2007 at 9:02 AM \n\n\n\n\n\nFlopsy said...\n\nJeg tror ikke du skal tenke s\u00e5 mye p\u00e5 den derre tikkingen. Hos noen kommer den med en gang puberteten er unnagjort. Hos andre kommer den i 20-\u00e5ra eller i 30-\u00e5ra. Og hos noen kommer den aldri. \n \nTa det som det kommer. F\u00e5 barn hvis dere har lyst \u00e5 f\u00e5 barn. Og har dere ikke lyst, s\u00e5 m\u00e5 det kunne v\u00e6re greit det ogs\u00e5 ;-) \n \nOg som jeg pleier \u00e5 si til mine meds\u00f8stre: Den ideelle alderen \u00e5 f\u00e5 barn p\u00e5, er mellom 22 og 43....\n\n December 10, 2007 at 2:07 PM \n\n\n\n\n\nI hjembygda var trenden en stund \u00e5 bli mamma midt i puberteten, da er det bedre med manglende tikking. \n \nJeg liker din versjon av den ideelle alderen. Det er mye snakk om n\u00e5r det er fysisk best \u00e5 f\u00e5 barn, men jeg vil p\u00e5st\u00e5 at det er viktigst at det er psykisk riktig. Heller en god oppdragelse enn s\u00e5 perfekt helse som mulig etter min mening (og den siste er ikke n\u00f8dvendigvis noe vi gir opp ved \u00e5 vente, det kan jo ogs\u00e5 g\u00e5 andre veien n\u00e5r man er eldre og har mer kunnskap). \n \nTror litt av grunnen til at det stresser meg en smule, er at jeg har veldig lyst til \u00e5 bli mamma, men jeg ser det s\u00e5 uendelig langt frem i tid, at jeg er redd det blir for sent med mindre jeg finner ungdomskilden i mellomtiden.\n\n December 10, 2007 at 2:54 PM \n\n \n\nPersonlig er jeg av den oppfatning at hos enkelte utvalgte er den biologiske klokka omtrent som en litt gammel flaske ketchup. Det kommer ingenting, du rister og rasker og ser etter igjen - fortsatt ingenting. Du riser litt mer. Lite resultat. Saa tenker du \"neinei, da var det ikke noe der da\". Og akkurat da, naar du er i ferd med aa sette fra deg flaska kommer alt paa en gang og spruter ut over alt og du har ikke noe valg: du er dynket. \n \nRent hypotetisk altsaa.\n\n December 13, 2007 at 6:51 AM \n\n \n\n2barnOgKj\u00f8kken said...\nJeg husker da jeg var 21... Jeg gikk rundt og hadde veldig lyst til \u00e5 f\u00e5 barn, men ikke akkurat da. Jeg VISSTE at jeg skulle ha barn en gang, og jeg tenkte at det kunne tidligst bli n\u00e5r jeg var rundt 27 (det virket uendelig lenge til da jeg var 21, og 27 virket veldig gammelt). Jeg skulle fullf\u00f8re utdannelsen (gjerne med et eller to \u00e5r i utlandet), leve \"studentlivet\" og i hvertfall jobbe et par \u00e5r f\u00f8rst. Men s\u00e5 skjedde det da, bare et par m\u00e5neder etter at jeg hadde tenkt \"jeg kommer til \u00e5 bli en gammel f\u00f8rstegangsf\u00f8dende, og det har jeg egentlig ikke lyst til\", s\u00e5 var de der, magesmertene, som legen raskt konstaterte var et bittelite foster. Jeg var 21 og gravid. \n \nDet ble ingen \u00e5r i utlandet under studiene, jeg vurderte det, men konkluderte med at det ble litt vel vanskelig \u00e5 lete etter barnehager i utlandet. Men studiene ble fullf\u00f8rt, og jeg ble ingen gammel mor. \n \nHva er poenget mitt egentlig? Hmm... Kanskje det at jeg var ikke klar for \u00e5 bli mamma da jeg var 21, men s\u00e5 skjedde det likevel. Andre er kanskje ikke klare n\u00e5r de er 38. Det skjer n\u00e5r det skjer, og er man klar, s\u00e5 er man klar. Og noen blir kanskje aldri klare, og det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re greit.\n\n December 16, 2007 at 4:04 AM \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "461dc91f-0f23-4405-b75d-e73be89ec4b6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Blir-ministerrad-ved-ambassaden-i-Wien-317534b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:19:02Z", "text": "# Blir ministerr\u00e5d ved ambassaden i Wien\n\nTrygve Monsen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:02\n\nPublisert: 16.jan.2008 13:43\n\n - \n \n Astrid Versto g\u00e5r fra stillingen som informasjonssjef ved Slottet. FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX \n\nAstrid Versto g\u00e5r fra stillingen som informasjonssjef ved Slottet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAstrid Versto (54) er ansatt som ministerr\u00e5d ved den norske ambassaden i Wien.\n\nHun g\u00e5r fra stillingen som informasjonssjef ved Slottet, der hun har jobbet siden 2005.\n\n\u2013 Jeg har hatt tre veldig spennende og interessante \u00e5r som jeg ikke ville v\u00e6rt foruten. N\u00e5 ser jeg fram til \u00e5 flytte til et spennende land og en spennende by. Jeg ser fram til \u00e5 jobbe ved ambassaden og med alle de interessante oppgavene jeg vil f\u00e5 der, sier Versto til NTB.\n\nHun flytter til \u00d8sterrikes hovedstad i august.\n\nDet var 14 s\u00f8kere til jobben, som bare var utlyst internt i Utenriksdepartementet. Versto kunne s\u00f8ke fordi hun er permittert fra NORAD.\n\nIf\u00f8lge NTB s\u00f8kte Versto ogs\u00e5 p\u00e5 andre toppstillinger p\u00e5 norske utenriksstasjoner, blant annet som generalkonsul ved det norske konsulatet i Alicante i Spania og som ministerr\u00e5d ved ambassaden i London.\n\nVersto har tidligere jobbet i NRK, der hun har v\u00e6rt leder for politisk avdeling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f90c02d-98f7-41e2-b50b-a81d81f77afd"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bilferie-i-Sverige-Politiet-advarer-mot-landeveisrovere-115845b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:02:08Z", "text": "# Bilferie i Sverige? Politiet advarer mot landeveisr\u00f8vere\n\nMona W. Claussen\n\nOppdatert: 24.jun.2013 18:59\n\n - Ikke stopp for folk langs motorveiene. Veipiratene er sv\u00e6rt aggressive, advarer svensk politi.\n\n - De st\u00e5r langs motorveier i hele S\u00f8r-Sverige \u2014 mange av dem ved E6 mellom Svinesund og G\u00f6teborg.\n - De plasserer seg ofte ved motorveiens p\u00e5- og avkj\u00f8ringer.\n - De g\u00e5r gjerne helt ut i veibanen for \u00e5 stoppe biler.\n - De sier de mangler bensin eller penger, noen fors\u00f8ker \u00e5 selge verdil\u00f8st \u00abgull\u00bb.Slik beskriver politiet landeveisr\u00f8verne som n\u00e5 har startet sesongen i S\u00f8r-Sverige, fra Svinesund i vest, opp til Stockholm i nord-\u00f8st og ned til Malm\u00f6 i s\u00f8r.\n\n## Sv\u00e6rt aggressive\n\nHver uke ringer bilister til politiet med ganske likelydende historier: De er blitt stoppet langs veien av folk som ber om hjelp. De moderne landeveisr\u00f8verne ber om bensin eller vil bytte \u00abgull\u00bb mot penger. Enkelte har kastet smykkelignende gjenstander inn gjennom folks bilvinduer og deretter forlangt penger. Om de ikke f\u00e5r det de ber om, blir de s\u00e5 aggressive at folk ved flere tilfeller har gitt dem penger for \u00e5 komme seg unna.\n\n\u2014 Fredag i midtsommerhelgen ble en mann lurt til \u00e5 hjelpe noen veipirater med bensin. De sto oppstilt ved en av avkj\u00f8ringene til Str\u00f6mstad. Etter at han hadde hjulpet dem, s\u00e5 han at de ikke kj\u00f8rte av g\u00e5rde, de tok i stedet oppstilling p\u00e5 samme sted. Dette gjorde ham mistenksom, og han gikk tilbake for \u00e5 snakke med dem. Da truet de ham med kniv og ranet ham for 2000 kroner, forteller politiets pressetalsmann Christer Fuxborg i V\u00e4stra G\u00f6taland til Aftenposten.\n\nSaken er anmeldt og etterforskes n\u00e5 med sikte p\u00e5 \u00e5 finne eieren av piratenes bil. Mannen som ble ranet, passet p\u00e5 \u00e5 notere bilnummeret.\n\n## \\- Ikke stopp\n\n*- Hvordan kan folk se forskjell p\u00e5 landeveisr\u00f8vere og vanlige bilister som har f\u00e5tt tr\u00f8bbel med bilen?*\n\n\u2014 Piratenes biler er gjerne tysk- eller polskregistrert. Det dreier seg om b\u00e5de menn og kvinner, og endel av dem har \u00f8st-europeisk utseende, opplyser han.\n\nHans r\u00e5d til veifarende er \u00e5 kj\u00f8re forbi selv om folk gir inntrykk av \u00e5 v\u00e6re i n\u00f8d.\n\n\u2014 Vi frar\u00e5der folk \u00e5 stoppe. I dag har \u00aballe\u00bb mobiltelefon. Er de i n\u00f8d, kan de ringe telefonnummer 112 gratis.\n\nFuxberg understreker at veipiratene ogs\u00e5 utgj\u00f8r et trafikksikkerhetsproblem. Han oppfordrer bilister til \u00e5 melde fra om de ser biler st\u00e5 parkert langs motorveien.\n\n**- Det er ikke lov \u00e5 stoppe langs motorveien. Om du ser en stillest\u00e5ende bil og det du tror er veipirater, skal du ringe politiet. Denne typen meldinger rykker vi ut p\u00e5, sier pressetalsmannen til Aftenposten.**\n\nLandeveisr\u00f8verne kommer tilbake sommer etter sommer og er knapt noen nyhet for svensk politi. I juni har tipsene v\u00e6rt mange.\n\n*- Likevel er ingen anholdt?*\n\n\u2014 Veipiratene er vanskelige \u00e5 ta siden de er mobile. Men som sagt: Vi etterforsker flere saker. Forh\u00e5pentlig finner vi noen av dem, sier Fuxborg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd591192-82c8-4408-b0de-16ecd14cafb1"} +{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/the-baconing-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:41Z", "text": "\n\n - Utforsk unike steder som The Forbidden Zone, Rainbow's End og Hell's Half Acre i et eventyr i utbrettsbokstil.\n - G\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 over 100 oppdrag, kjemp mot spr\u00f8 hovedfiender og l\u00f8s utfordrende oppgaver.\n - Bruk \u00f8deleggende angrep p\u00e5 fiender med de kraftige Weapons of Justice.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75381d5d-04f7-4695-b509-edf990c51809"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mother_Nature's_Son", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:03Z", "text": "**\u00abMother Nature's Son\u00bb** er en britisk sang som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kredittert Lennon/McCartney. Sangen ble f\u00f8rst utgitt 22. november 1968 av The Beatles p\u00e5 deres dobbeltalbum *The Beatles* (ogs\u00e5 kalt *White Album*). Tre dager senere ble samme dobbeltalbum utgitt i USA.^(\\[1\\])\n\nMcCartney og hans kj\u00e6reste Jane Asher var i Rishikesh, India i perioden 20. februar \u2013 25. mars 1968 hvor han studerte transcendental meditasjon sammen med de \u00f8vrige medlemmene i The Beatles samt andre venner/bekjente.^(\\[2\\]) Mens de var der, ga Maharishi Yogi en leksjon om hvordan menneske og naturen forenes sammen. Dette avf\u00f8dte to komposisjoner; \u00abChild of Nature\u00bb fra John Lennon og \u00abMother Nature's Son\u00bb fra McCartney.^(\\[3\\]) McCartney fikk id\u00e8en for sin sang i India, men skrev mesteparten av den senere p\u00e5 v\u00e5ren mens han bes\u00f8kte sin far i Liverpool. Noe av inspirajonen fikk han fra sangen \u00abNature's Boy\u00bb med Nat King Cole fra 1947. Han fikk muligens ogs\u00e5 litt hjelp fra Lennon til \u00e5 skrive den ferdig.^(\\[4\\])\n\nI l\u00f8pet av tredje uka i mai 1968 var alle Beatles medlemmene samlet hjemme hos George Harrison i Esher hvor de spilte inn 23 demoer; hvorav to av dem var \u00abMother Nature's Son\u00bb og \u00abChild of Nature\u00bb. Gruppen spilte ikke inn sistnevnte profesjonelt i studio, men Lennon forandret teksten senere hvor tittelen ble \u00abJealous Guy\u00bb (ugitt p\u00e5 albumet *Imagine*^(\\[5\\]) Begge disse demoene har havnet p\u00e5 bootlegs.^(\\[6\\]) Gitarspillet er n\u00e6rmest identisk med studioversjonen og McCartneys stemme er innspilt to ganger p\u00e5 denne demoen.\n\nMcCartney var den eneste fra gruppen som ble igjen i Abbey Road Studios etter at arbeid p\u00e5 Harrisons \u00abNot Guilty\u00bb var ferdig for kvelden den 9. august 1968. Han spilte akustisk gitar og sang samtidig mens 25 tagninger av \u00abMother Nature's Son\u00bb ble festet til teip. Tagning 2 ble utgitt p\u00e5 *Anthology 3* i 1996 og dersom man ser bort fra p\u00e5legg av bl\u00e5sere, er det ikke mye som skiller den fra tagning 24 som ble utgitt p\u00e5 *The Beatles*.^(\\[7\\])\n\n20\\. august 1968 gjorde McCartney den ferdig. Han la p\u00e5 trommer, pauker og mer akustisk gitar. Trommene ble plassert ute midt i korridoren og det samme med mikrofonen, men den ble satt opp et stykke unna inntil veggen. Dette ga en stakato effekt. Firesporsteipen var full og m\u00e5tte kopieres over til en annen teip, slik at noen spor utgjorde kun et p\u00e5 neste teip. \u00c5rsaken var at det var leid inn fire bl\u00e5sere. Mens McCartney og produsent George Martin gikk igjennom notene med musikerne, stakk Lennon og Ringo Starr innom i cirka ti minutter. Det som til da hadde v\u00e6rt en hyggelig innspilling, ble forvandlet til en anspent atmosf\u00e6re. Men straks Lennon og Starr forsvant, ble alt hyggelig igjen. Ergo var det stor friksjon i gruppen innad h\u00f8sten 1968. Harrison var forresten p\u00e5 en kort ferie i Hellas mens denne innspillingen foregikk.^(\\[8\\])\n\n - Paul McCartney: akustisk gitar, trommer, pauker, vokal\n - ukreditterte musikere: to trompeter og to tromboner\n\n## Konsertversjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMcCartney konsertdebuterte 16. april 1993 med \u00abMother Nature's Son\u00bb i Los Angeles. Mange \u00e5r senere ga han ut en annen konsertversjon p\u00e5 *Back in the U.S.* (2002) og *Back in the World* (2003) (lik versjon p\u00e5 begge utgivelser). I stedet for lyd av bl\u00e5sere, spilte Paul \u00abVix\u00bb Wickens trekkspill i stedet.^(\\[9\\])\n\n25\\. juni 1995 ble radioprogrammet *Oobu Joobu Ecology* kringkastet p\u00e5 den amerikanske radiostasjonen Westwood One. En av sangene McCartney presenterte var \u00abMother Nature's Son\u00bb i et opptak fra en lydpr\u00f8ve i 1993 (ogs\u00e5 her med trekkspill). Da han ga ut albumet Flaming Pie to \u00e5r senere, la han til *Oobu Joobu - Widescreen Radio - Ecology* som en bonus CD i et begrenset opplag som ble solgt i butikk-kjeden *Best Buy*.^(\\[10\\]\\[11\\]\\[12\\])\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fda5b676-f598-4ebc-a512-3e0d610ae9dd"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3048796/silkia-body-wax-strips-16stk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:39Z", "text": "### Beskrivelse\n\nUnik silkemyk formulering, med Aloe Vera for en mild og behagelig h\u00e5rfjerning.\n\nGir effektiv epilering p\u00e5 h\u00e5rstr\u00e5 s\u00e5 kort som 2mm. Dette er spesielt bra for ansikts og bikini h\u00e5r. \nStripsen er enkle i bruk og lett og p\u00e5f\u00f8re og Inneholder Pelargonium graveolens Flower Oil som har en lindrende og beroligende effekt p\u00e5 huden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "857ab5b1-7b23-45d4-91f8-fd6b70e5c303"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Muskovitt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:18Z", "text": "# Muskovitt\n\n\n\n**Muskovitt**, KAl\u2082(AlSi\u2083O\u2081\u2080)(F,OH)\u2082, kalles ogs\u00e5 kaliglimmer, og er en lys glimmer i glimmergruppen. Muskovitt kalles ogs\u00e5 kr\u00e5kes\u00f8lv, fordi den er et glinsende, halvveis gjennomskinnelig mineral som danner bladete, tette aggregater. Det er et meget utbredt mineral, og utvinnes fra pegmatittganger, tidligere ogs\u00e5 i Norge. Det fremstilles ogs\u00e5 kunstig. Tidligere ble det brukt som vindusglass, blant annet i vedovner siden det t\u00e5ler mye varme. N\u00e5 brukes det i en rekke produkter som elektrisk isolasjonsmateriale, kosmetikk, maling, plast og bygningsplater.\n\nNavnet muskovitt kommer av engelsk og det latinske ordet *Muskovia*, som er et eldre navn p\u00e5 storfyrsted\u00f8mmet Moskva, hvor mineralet skal ha blitt brukt som vindusglass.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e6cab5c-cfd3-4ca2-8f66-6a3aaba632cb"} +{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2014/08/sommer-og-blomster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:03Z", "text": " \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel, \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min \ns\u00e5 halter jeg videre lell. \n \nJeg vil heller bli bakerst i flokken \nog kalles for puslete, sein \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina \nat jeg ikke kan kjenne en stein. \n \n \n(Margaret Skjelbred)* ** \n \n \n \n\n## onsdag 27. august 2014\n\n### Sommer og blomster\n\nDette har v\u00e6rt en fantastisk sommer. S\u00e5 lang og varm at det er b\u00e5de fysisk og psykisk vanskelig \u00e5 venne seg til kaldere dager og m\u00f8rkere kvelder. \n \n Hagearbeidet fristet\u00a0ikke\u00a0s\u00e5 mye mens temperaturen steg og steg, og til slutt vippet over 30 grader\\! \n \n Men jeg klager alts\u00e5 ikke; vi har aircondition p\u00e5 soverommet, ingen frykt for gjennomtrekk, og vifter nok til \u00e5 forsyne alle rom, uteplassen og svigermor. Jeg s\u00e5 et langtidsvarsel tidligere i sommer og skj\u00f8nte hvor det bar. Da reiste jeg til JULA og forsynte meg med 3 t\u00e5rnvifter. De tre i tillegg til de vi hadde fra f\u00f8r; det ble bra\\! Og vi hadde ferie. S\u00e5 vi har hatt det topp i varmen. Hengek\u00f8ye i skyggen er ikke \u00e5 forakte. \n \n Noen bilder av hagen og blomstene har jeg f\u00e5tt tatt allikevel. Her kommer et bilderas. Disse bildene skal jeg titte tilbake p\u00e5 i vinter: \n \n \n\n\n \n\n\n\n\n\n\n \n 27. august 2014 kl. 18:48 \n\n\n\n\n\nHos Jorunn sa...\n\nWow...s\u00e5 flott det er i hagen din, litt av et utvalg du har\\!\\! Kjempefin terrasse ogs\u00e5\\! \n \nHa en fortsatt fin uke:) \nKlem fra Jorunn\n\n 28. august 2014 kl. 01:11 \n\n\n\n\n\nJune sa...\nHerlige bilder fra en super sommer\\! Blir garantert noe \u00e5 \"varme seg p\u00e5\" n\u00e5r vinteren er et faktum\\! \n\"Vi kommer straks. Du kan luke mens du venter\" - bildet er helt genialt\\! ...ogs\u00e5 har jeg stor sans for den spreke, knall rosa postkassa di. :) \n \nHa en fin sensommer/h\u00f8stdag. \nklem fra June \nNostalgi & Skriverier\n\n 28. august 2014 kl. 11:38 \n\n\n\n\n\nVillrose sa...\n\nFargerike minner som blir fine \u00e5 kose seg med om noen m\u00e5neder\\!\n\n 6. september 2014 kl. 16:34 \n\n***Nesten ingenting og likevel mer*** \n***enn jeg kan finne alene.*** \n \nStein Mehren \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "69925102-c91a-49c1-b7eb-2e2374cdbf54"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Galt-med-Guds-ord-i-alle-fag-146647b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:48Z", "text": "Kirke\u2014 utdannings og forskningsminister Trond Giske mener kristneprivatskoler gj\u00f8r seg selv en bj\u00f8rnetjeneste n\u00e5r de etablerer sineegne skoler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "657c8c8d-b553-4896-938d-dbd8f1387523"} +{"url": "https://www.kayak.no/Aix-en-Provence-Hoteller.21178.hotel.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:30Z", "text": "### Nylige vurderinger\n 6.3\n Veldig bra\n Sentralt og rolig. G\u00e5avstand til severdigheter som Paul Cezannes atelier og Museum Granet. Restauranten Deux Garcon er ogs\u00e5 et bes\u00f8k verdt. Ligger rett rundt hj\u00f8rnet. Harde senger.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n \n - \n 5.3\n Bra\n Det var bra beliggenhet - veldig n\u00e6rt butikker, shopping, utesteder og restauranter. Utrolig serviceinnstilte og hyggelige ansatte - spesielt de nattlige resepsjonistene :) Vi hadde leilighet p\u00e5 hotellet, og det var et utrolig romslig og fint rom. Stort bad med bla. badekar. Vi leide riktignok leiligheten kun i \u00e9n uke, men syntes det var d\u00e5rlig at det ikke ble skiftet h\u00e5ndkl\u00e6r, senget\u00f8y eller fylt p\u00e5 med toalettpapir av seg selv. Da vi gikk tom for toalettpapir m\u00e5tte man g\u00e5 til resepsjonen \u00e5 be om mer. Dette syntes jeg var litt d\u00e5rlig i og med at vi hadde betalt s\u00e5pass mye for \u00e5 bo der en uke. Selv om det var leilighet, forventer jeg allikevel s\u00e5pass service. Det var ogs\u00e5 et minus at det ikke fantes en h\u00e5rf\u00f8ner p\u00e5 v\u00e6relset, jeg tok ikke med meg pga at jeg forventet at det ville v\u00e6re en h\u00e5rf\u00f8ner der slik som p\u00e5 de fleste andre hoteller.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n Veldig bra\n Meget bra beliggenhet ift sentrum av Aix en Provence. Praktisk med et eget lite kj\u00f8kken p\u00e5 rommet. Ikke aircondition p\u00e5 alle rommene.\n \n - \n 5.6\n Bra\n Rent, romslig. Personale h\u00f8flig og hjelpsom En god stol \u00e5 sitte i p\u00e5 rommet. Burde opplyses hvilke rom som har balkong. Burde v\u00e6re informasjonsark p\u00e5 engelsk i tillegg til fransk. Litt uklart hva hotellet holder av toalettpapir, oppvaskmidler etc. Alle i resepsjonen burde beherske engelsk.\n Vurdert jul 2008 av Anonymt\n \n Bra\n Rommet var stort og velutstyrt, og hotellet l\u00e5 forholdsvis sentralt i byen.. Rommet hadde ikke aircondition, noe som burde v\u00e6re obligatorisk i en s\u00e5 sommervarm by som Aix.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n \n Location / Staff / Breakfast served from 06.30am until 12 noon Have stayed before second visit.\n Vurdert apr 2007 av Anonymt\n \n The hotel staff were very helpful and extremely friendly in a relaxed natural manner. We had a boiler breakdown (no0 hot water) one morning and they were very apologetic and provided breakfast without charge. The rooms are a little tired - clean but carpet stains and chpped paintwork let them down.\n The facilities were excellent, staff very friendly and helpful and the location very handy to the historic centre, restaurants and shops. A very comfortable hotel, modern and well-thought out rooms.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n Vurdert jul 2008 av Anonymt\n \n - \n 7.3\n Veldig bra\n Hyggelig og hjelpsom betjening. Hotellet l\u00e5 fredelig til, deilig med sv\u00f8mmebasseng etter en varm opplevelsesrik dag. Vi leide sykler , det var helt perfekt, tok sm\u00e5 turer med utgangspunkt fra hotellet. Enkelt \u00e5 komme inn til sentrum med buss.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n \n - \n 5.0\n Bra\n Hotellet var greit \u00e5 finne frem til, hadde sv\u00f8mmebasseng og greie nok fasiliteter. Rommene ble ryddet hver dag, og vi fikk nye h\u00e5ndkl\u00e6r. Meget bra. Sengene var imidlertid elendige. Kjempeharde madrasser, s\u00e5 selv om dette var et greit hotell utenfor Marseille og n\u00e6rt til Aix en Provence, ville jeg nok advare mot de d\u00e5rlige sengene. Nye madrasser, samt litt mer opplysninger om bussforbindelsene som var heller d\u00e5rlig p\u00e5 kvelden. Bussene tar heller ikke st\u00f8rre valuta enn 10 Euro.\n Vurdert okt 2009 av Anonymt\n \n\n Very clean and comfortable. The facility is good and good location. It's convenient to reach the downtown area. No.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n The hotel has recently been renovated and was very clean and comfortable. The staff was generally good to excellent. There were not enough personnel at Reception when checking in and checking out. Epsecially when there are tour groups at the hotel, it is essential to increase taffing at the Reception desk.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n \n Vurdert mar 2009 av Anonymt\n Excellent location (if a little difficult to find) and if you want a genuine Provencal experience (in other words if you hate Hilton style country anonymous hotels) this is a great choice. Donlt be put off by lack of parking as there is loads of new parking (follow signs to Rotunda parking) within an easy 3 minutes walk of the hotel. It is very noisy outside all day and all night but well worth it for the setting and for being the heart of what is happening. Bring ear plugs and enjoy it.\n Vurdert okt 2008 av Anonymt\n \n - \n 3.7\n OK\n The location was good and the staff were friendly and helpful. The overall look and feel of the hotel is dingy. The window in the room provided very little light, and there was no window in the bathroom. The shower had a brown spot on the floor and we didn't feel comfortable using it.\n Vurdert sep 2010 av Anonymt\n \n Location, location, location. Located steps from the main street, Cours Mirabeau, but on a little plaza with wonderful restaurants and night life. Windows were modern and closed out all sound when needing to rest. Staff was most helpful. Air conditioning malfunctioned while I was there, was unable to cool room during fairly warm weather. Notified front desk, but unit was not repaired in the week I was there. Other coworkers attending the same conference had no such problems, however.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n Wonderfully located old hotel with a charm of its own; a gem in the most \"happening\" place at Rue Espariat in Aix. Within walking distance to historical sites, markets, tourist information centre and eateries. Thank you to the reception and hotel staff who were very helpful, friendly and obliging. As I was visiting Aix with my mother, the location of the hotel is exceptionally good for those who can't walk the distance. I will definitely come back for another stay. Don't expect much of the interior of the hotel and the rooms-basic comfort as this is an old hotel,soak up the old charm. The location and wonderful hotel staff makes up for everything.\n Vurdert jun 2010 av Anonymt\n It was cheap and the kitchen was very useful. The room itself was just fine. The bed was awful. I read other reviews that said the same thing, but I didn't believe it could be that bad. It was a couch-bed that bowed right in the middle so that your head and feet were lower than your mid-section.\n Pent rom Ta gjestene p\u00e5 alvor. Jeg byttet hotell midt i oppholdet.\n Vurdert apr 2009 av Anonymt\n \n - \n 7.6\n Veldig bra\n Rommet var sv\u00e6rt bra. Stort rom med store senger. Plassering i forhold til byen og i forhold til motorveien. Frokosten er ikke verdt pengene. Dette kan nok bli bedre, men frukten var god.\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n \n - \n 5.6\n Bra\n Sentralt beliggende, n\u00e6r offentlig kommunikasjon, god standard p\u00e5 rommet, bra nythetskanaler p\u00e5 tv, bra barskap, bra parkering, bra frokostrom og frokost. Var nesten umulig \u00e5 finne om natten, hotellet helt m\u00f8rkt, kj\u00f8rte forbi flere ganger uten \u00e5 se hotellet fordi det var d\u00e5rlig skilting utend\u00f8rs. 2 turistbusser var parkert utenfor inngangen og gjorde den umulig \u00e5 se fra gaten.\n Vurdert mai 2009 av Anonymt\n \n - \n 7.6\n Veldig bra\n King size seng, deilig utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, behjelpelig personale som uten ekstra kostnad kom med ekstraseng til v\u00e5rt andre barn.. Det f\u00f8rste var det god plass til I sengen... Frokost inkludert I prisen... 12 euro for frokost er dr\u00f8yt.... Men kanskje er det en fransk ting \u00e5 ikke spise frokost...\n Vurdert mai 2009 av Anonymt\n It's located center of the vill and close to bus stop of T.G.V.,,,but calm. When I reserved this hotel , I noticed that there is under renovation. Because you said so. First night It's old room, we were not comfortable. So, next day I asked so. They changed to new one. We are very appreciate .\n Vurdert aug 2009 av Anonymt\n \n Lett \u00e5 finne frem med bil. Gangavstand til sentrum og aktuelle m\u00e5l. Siden airconditionen ikke virket likte vi d\u00e5rlig ekstrem varme p\u00e5 natten, og veldig mye trafikkst\u00f8y fordi vindu m\u00e5tte st\u00e5 \u00e5pent. Likte ikke at ikke takterrassen ble profilert bedre for gjestebruk, og at den ikke var finere rigget for bruk.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n \n - \n Veldig bra\n Hotellet l\u00e5 sentralt i forhold til gamlebyen, lite, men komfortabelt. - Rom med balkong - bra\\! Meget rent og ordentlig. God valuta for pengene\\! Behjelpelig og hyggelig betjening. H\u00e5rf\u00f8ner p\u00e5 rommet\n Vurdert apr 2009 av Anonymt\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e9ca50d-5719-4fe8-93ed-cfb68eb0ad4d"} +{"url": "http://docplayer.me/3691183-Strategisk-naeringsplan-for-grenland-2012-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:53:01Z", "text": "1 STRATEGISK N\u00c6RINGSPLAN FOR GRENLAND\n\n2 Forord Strategisk n\u00e6ringsplan for Grenland (SNP) er utarbeidet av Vekst i Grenland AS p\u00e5 oppdrag fra Grenlandssamarbeidet som er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Krager\u00f8, Drangedal og Siljan. N\u00e6ringsutvikling, slik det blir konkretisert gjennom SNP, er ett av fire satsingsomr\u00e5der for Grenlandssamarbeidet i perioden Strategisk n\u00e6ringsplan for er en rullering av tidligere planer og angir m\u00e5l og strategiske innsatsomr\u00e5der for n\u00e6ringsutviklingsarbeidet i regionen for de neste fire \u00e5rene. F\u00f8lgende tre m\u00e5l skal ha det prim\u00e6re fokus i planperioden: A. \u00d8kt antall arbeidsplasser B. \u00d8kt attraksjonskraft C. \u00d8kt kunnskap, forskning og utvikling M\u00e5lene knyttet til \u00f8kt antall arbeidsplasser og \u00f8kt attraksjonskraft skal refere til og koordineres med det arbeid som allerede p\u00e5g\u00e5r i kommunene og som beskrives i kommunenes plandokumenter. Strategisk n\u00e6ringsplan er blitt til gjennom en omfattende prosess. Arbeidet ble innledet med en strategisamling i mai 2011 der st\u00e5sted og viktige utviklingstrekk ble dr\u00f8ftet. Det har v\u00e6rt avholdt en rekke dialogm\u00f8ter med organisasjoner, bedriftsnettverk, enkeltbedrifter, politiske milj\u00f8er, administrative milj\u00f8er i grenlandskommunene, med videre. Det ble ogs\u00e5 arrangert \u00e5pne folkem\u00f8ter h\u00f8sten 2011 der publikum fikk anledning til \u00e5 fremme synspunkter p\u00e5 planens innhold. Strategisk n\u00e6ringsplan for Grenland ble politisk vedtatt i de seks grenlandskommunenes kommunestyrer i l\u00f8pset av f\u00f8rste kvartal 2013, med virkning fra og med 2012 til En arbeidsgruppe best\u00e5ende av Jan Kleppe/ViG-styret, Wenche Tveitan/ViGstyret, Magne Reiersen/Telemark fylkeskommune, Karianne Resare/Grenlandssamarbeidet og St\u00e5le Tveit/ViG har v\u00e6rt ansvarlig for \u00e5 gjennomf\u00f8re planarbeidet. Grenland, 1. mars 2013 For Grenlandssamarbeidet og styret i Vekst i Grenland AS Jon Pieter Fl\u00f8lo Leder Grenlandssamarbeidet Jan Kleppe Styreleder Vekst i Grenland AS 2\n\n3 Foto: Max Emanuelson Innhold 02. Forord 04. Innledning 06. Strategiske utfordringer 10. Strategiske m\u00e5l og innsatsomr\u00e5der for planperioden 14. Vedlegg: Grenlands st\u00e5sted 3\n\n4 Innledning Selve kjernen i en regional strategi for n\u00e6ringsutvikling er erkjennelsen av at Grenland er ett felles bo- og arbeidsmarked. Strategisk n\u00e6ringsplan for Grenland (SNP) er derfor tuftet p\u00e5 en slik helhetlig tenkning. Grenland med sine ca innbyggere representerer den st\u00f8rste befolkningskonsentrasjonen mellom Oslo og Kristiansand. Dette, sammen med beliggenheten ved kysten, et stadig mer mangfoldig n\u00e6ringsliv, et omfattende utdanningssystem og med stadig bedre infrastrukturl\u00f8sninger, har regionen ha de aller beste forutsetninger for \u00e5 lykkes. Som det imidlertid fremg\u00e5r av regionens st\u00e5sted i vedlegget fra Telemarksforskning, har Grenland hatt en svakere utvikling enn mange sammenlignbare regioner. \u00c5rsakene til dette er sammensatt, men det synes som om Grenland med sin n\u00e6ringsstruktur er sterkere eksponert enn mange andre norske regioner overfor den urolige \u00f8konomiske situa-sjonen, spesielt i Europa og USA. En annen forklaring er at mange norske regioner har hatt en sv\u00e6rt god utvikling de senere \u00e5r. Det har f\u00f8lgelig blitt mer krevende \u00e5 hevde seg i konkurransen. Grenlandsindustrien har gjennomf\u00f8rt krevende omstillinger med tilsvarende nedgang i sysselsatte for \u00e5 tilpasse seg den internasjonale konkurransen. Jobbskaping innenfor nye sektorer har i dette bildet ikke v\u00e6rt stor nok til \u00e5 fange opp fristilt kapasitet fra regionale industri- og leverand\u00f8rmilj\u00f8er. Resultatet er at ledigheten i Grenland ved oppstart av SNP-perioden ligger ca 50% over landsgjennomsnittet. Det at det skapes for f\u00e5 jobber i Grenland antas ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en sterk medvirkende \u00e5rsak til at befolkningsutviklingen ikke er p\u00e5 h\u00f8yde med regioner det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med. B\u00e5de antall skapte arbeidsplasser og mangfoldet av arbeidsplasser er viktig n\u00e5r toinntektsfamilier vurderer \u00e5 satse sin fremtid i Grenland. N\u00e5 vet vi at niv\u00e5et p\u00e5 jobbskaping endrer seg fort. I 2007, ved oppstart av forrige SNP-periode, fryktet n\u00e6ringslivet i Grenland at jobbskapingen ville bli s\u00e5 h\u00f8y de kommende \u00e5r at det ville bli vanskelig \u00e5 skaffe den n\u00f8dvendige arbeidskraften. Situasjonen n\u00e5 fem \u00e5r senere er at regionens n\u00e6ringsliv og offentlige sektor alt i alt skaper for f\u00e5 jobber. Samtidig vet vi at det innen flere sektorer er mangel p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft. Bildet er derfor komplisert, og p\u00e5kaller ulike virkemidler. N\u00e6ringsutvikling m\u00e5 ses i sammenheng med en rekke andre regionale innsatsomr\u00e5der. Dette gjelder s\u00e6rlig p\u00e5 areal- og transportomr\u00e5det, innenfor kommunal tjenesteyting og generelt profilerings- og omd\u00f8mmearbeid. Disse omr\u00e5dene er ivaretatt som egne satsingsomr\u00e5der i Grenlandssamarbeidet og omhandles kun indirekte i denne planen. Det forutsettes at Grenlandssamarbeidets gjennomf\u00f8ring av aktiviteter innen disse omr\u00e5dene tar hensyn til prioriteringene i SNP gjennom planperioden. Planen angir m\u00e5l og retning for n\u00e6ringsutviklingsarbeidet, definerer og prioriterer strategiske innsatsomr\u00e5der og tydeliggj\u00f8r n\u00f8dvendige strategiske grep. Ansvar for oppf\u00f8lging ligger prim\u00e6rt hos de akt\u00f8rene (eierne) som vedtar planen, det vil si kommunene og Grenlandssamarbeidet. Som regionens felles n\u00e6ringsutviklingsselskap vil Vekst i Grenland AS (ViG) ha et s\u00e6rlig oppf\u00f8lgings- og p\u00e5driveransvar for de n\u00e6ringsstrategiske grepene. Det forutsettes at Grenlandssamarbeidet, Grenlandskommunene og ViG utarbeider og gjennomf\u00f8rer respektive \u00e5rlige handlingsplaner tuftet p\u00e5 SNP. Regional utvikling forutsetter ogs\u00e5 mobilisering, involvering og forpliktende oppf\u00f8lging fra en rekke ulike akt\u00f8rer p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5er og sektorer. Felles og samordnet ressursinnsats er en forutsetning for at utviklingsarbeidet f\u00e5r tilstrekkelig kraft og riktig retning. Det forventes f\u00f8lgelig at andre regionale akt\u00f8rer, b\u00e5de private og offentlige, involveres i forpliktende samhandling for \u00e5 skape \u00f8nskede resultater. Dette m\u00e5 tydeliggj\u00f8res i de \u00e5rlige handlingsplanene i Grenlandssamarbeidet, Grenlandskommunene og ViG der relevante akt\u00f8rer m\u00e5 involveres i planprosess og gjennomf\u00f8ring. De fleste norske regioner bruker strategiske n\u00e6ringsplaner som et verkt\u00f8y for \u00e5 skape fokus rundt viktige utviklingsoppgaver. Strategisk N\u00e6ringsplan for Grenland skal motivere og involvere en rekke milj\u00f8er, og skal ikke minst mobilisere all den positive energien som vi vet finnes i regionen. F\u00f8lgende verdisetning legges derfor til grunn: Grenland; rom for \u00e5 lykkes, plass til \u00e5 leve\\! 4\n\n5 Rom for \u00e5 lykkes, plass til \u00e5 leve Vekst i Grenland Bidrar til nyskaping i Grenlands n\u00e6ringsliv ved \u00e5 tilby gunstige l\u00e5n til gr\u00fcndere og bedrifter. Markedsf\u00f8rer Grenland som et godt sted for bedriftsetablering med gode forutsetninger for vekst. Vekst i Grenland sin hovedm\u00e5lsetting er \u00e5 skape flere arbeidsplasser i Grenland innenfor ulike n\u00e6ringer. Grenlandssamarbeidet Grenlandssamarbeidet skal markedsf\u00f8re regionens interesser bl.a. gjennom \u00e5 gi felles uttalelser i viktige saker for regionen, gjennom lobbyvirksomhet mv. Samarbeidet med andre etater, organisasjoner og institusjoner som f.eks. Fylkeskommunen, Vekst i Grenland, Statens Vegvesen og Jernbaneverket, skal styrkes. Foto: Hjalmar Johannessen vgs., Media & Kommunikasjon. Fra \u00e5pningen av Gr\u00fcnderuka. 5\n\n6 Strategiske utfordringer Nye petroleumsfunn p\u00e5 norsk kontinentalsokkel tilsier at leveranser innen olje-/gassektoren representerer det omr\u00e5det som har st\u00f8rst potensial for \u00f8kt verdi- og jobbskaping de kommende \u00e5rene. Grenland har alle forutsetninger for \u00e5 kunne ta en mer offensiv posisjon innen denne sektoren. Olje-/gassektoren skal derfor v\u00e6re regionens h\u00f8yest prioriterte omr\u00e5de for nyskaping i planperioden. I tillegg har regionen en rekke nyskapingsomr\u00e5der der regionen har komparative fortrinn. I det f\u00f8lgende er disse rangert i henhold til antatt potensial for jobbskaping: 1. Materialteknologi; fordi vi har milj\u00f8er i Grenland med mye materialkunnskap innen blant annet plast, silisium, magnesium, kompositter, sement, mv. Dette bearbeides hovedsakelig i prosessindustrielle anlegg, og der Grenland har blant nord-europas beste forutsetninger for slik produksjon. Regionen b\u00f8r innen dette nyskapingsfeltet ogs\u00e5 \u00f8ke fokuset p\u00e5 anvendelser av nanoteknologi. 2. Milj\u00f8- og energiteknologi er et omr\u00e5de som har stor internasjonal oppmerksomhet. Gjennom konkrete milj\u00f8tiltak, teknologiadapsjon og teknologiutvikling har Grenland noen av Norges fremste kompetansemilj\u00f8er innen feltet. I tillegg har regionen fremvekst av mange innovative sm\u00e5- og mellomstore bedrifter innen denne sektoren. Utvikling av trebearbeidende industri med bruk av biomasse som r\u00e5stoff er et viktig tema. Nedre Telemark sitter med store ressurser som i dag og i fremtiden m\u00e5 avsettes til eksport. Kompetanse knyttet til produksjon av trekull, str\u00f8m, fjernvarme og biopellets b\u00f8r derfor stimuleres. 3. Transport og logistikk; fordi Grenland er en region med store bevegelser av r\u00e5varer og ferdigvarer. Vareflyten kan ytterligere optimaliseres ved \u00e5 skape bedre retningsbalanse (balanse import/eksport for skipstransporter), og ved at nye virksomheter knyttet til vareh\u00e5ndtering kan etableres. Importvirksomheter med store volumer skal prioriteres. 6\n\n7 4. Programvareutvikling; fordi regionen allerede har gjort seg bemerket innen programvareutvikling, spesielt inn mot helse, industri og distribusjonsl\u00f8sninger p\u00e5 internett. 5. Bioteknologi/biomedisin/helse; fordi regionen med sitt store sykehus sammen med bioteknologiske og biomedisinske fagmilj\u00f8er vil v\u00e6re i stand til \u00e5 ta offensive nyskapingsposisjoner innen denne sektoren. 6. N\u00e6ringsmidler; fordi kombinasjonen av store jordbruksarealer og fiskeri sammen med ettersp\u00f8rsel etter kvalitetsvarer fra en urban befolkning, kan skape verdier og arbeidsplasser knyttet til matproduksjon og foredling. 7. Opplevelses\u00f8konomien; fordi deler av regionen har sterke merkenavn innen turisme og andre opp-levelsesrettede aktiviteter. Dette gjelder ikke minst Krager\u00f8 og Bamble n\u00e5r det gjelder skj\u00e6rg\u00e5rdsturisme, og Drangedal som vinterdestinasjon. Ogs\u00e5 resten av regionen har et potensial for utvikling av arbeidsplasser innen denne sektoren. Her nevnes spesielt Telemarkskanalen og Ibsensatsning. Kulturn\u00e6ringene som en del av opplevelses\u00f8konomien kan v\u00e6re et nyttig virkemiddel for byutviklingen. Et fremtredende trekk ved Grenland er \u00f8kt verdiskaping fra nye n\u00e6ringer som blant annet IKT-, helse- og milj\u00f8/ energisektoren. Mange slike bedrifter starter i det sm\u00e5. En forsterket satsning p\u00e5 \u00e5 bist\u00e5 innovative SMB-bedrifter i fasene frem mot kommersialisering vil v\u00e6re en prioritert oppgave. Samtidig har mange av regionens sm\u00e5- og mellomstore bedrifter et uutnyttet potensial knyttet til internasjonalisering. Samtidig som det skapes for f\u00e5 jobber i Grenland, er det ogs\u00e5 mangel p\u00e5 relevant personell innen enkelte kompetanseomr\u00e5der. Regionen \u00f8nsker derfor \u00e5 v\u00e6re attraktiv overfor spesialisert norsk og utenlandsk arbeidskraft. Norge er gjennom E\u00d8S-avtalen en del av et felles europeisk arbeidsmarked, noe som i denne sammenheng \u00e5pner for en rekke rekrutteringsmuligheter. Regionen har ogs\u00e5 delvis uutnyttet arbeidskraftreserve som skriver seg fra asylanter/flyktninger og familiegjenforeninger. Over tid har det vist seg at arbeidstakere aksepterer lengre avstander mellom bosted og jobbsted. Bedre infrastruktur og mer fleksible jobbformer ved hjelp informasjons- og kommunikasjonsteknologi er noe av forklaringen. Samfunnstrender viser ogs\u00e5 andre tendenser ved at bedriftene flytter dit kompetansen befinner seg, og at arbeidstakere velger bosted fremfor jobbsted. Forventninger om jobb og karrieremuligheter er samtidig en 7\n\n8 Grenland har de aller beste forutsetninger for \u00e5 v\u00e6re et profesjonelt vertskap for b\u00e5de krevende industri og andre n\u00e6ringer. avgj\u00f8rende forutsetning n\u00e5r man velger bosted. Arbeidsmarkedet i Grenland oppleves fra mange ikke minst de med h\u00f8yere utdanning - \u00e5 ha for liten bredde, og som s\u00e5dan representerer mer begrensede karrieremuligheter enn st\u00f8rre norske og utenlandske bymilj\u00f8er. Gjennom infrastrukturutbygging (vei og bane) vil Grenland i n\u00e6r framtid utgj\u00f8re en del av en stor integrert bo- og arbeidsmarkedsregion sammen med s\u00f8ndre Vestfold. Et utvidet arbeidsmarked vil gi nye muligheter for Grenland, b\u00e5de som bosted og etableringssted. Disse mulighetene b\u00f8r tydeliggj\u00f8res, slik at regionen er best mulig forberedt. Som et kommende nasjonalt 1 multimodalt knutepunkt med ny havnestruktur, sammenkobling av Vestfold- og S\u00f8rlandsbanen og bedre vei og togforbindelse mot Vestfold, Drammenog Osloregionen, b\u00f8r Grenlands fortrinn som et intermodalt knutepunkt utvikles til et sentralt logistikksenter for hele \u00d8stlandsog Agderregionen. P\u00e5 litt lengre sikt vil Grenland ogs\u00e5 knyttes n\u00e6rmere sammen med omr\u00e5dene vest for regionen. Dette er temaer som ogs\u00e5 vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet fra politisk og administrativt hold. Grenland har de aller beste forutsetninger for \u00e5 v\u00e6re et profesjonelt vertskap for b\u00e5de krevende industri og andre n\u00e6ringer. Ut fra n\u00e6ringslivets forventning om aktiv tilrettelegging, er det en s\u00e6rlig utfordring \u00e5 ha et regionalt fokus i enkeltkommunenes formelle planarbeid, 1 betegner frakt som bruker minst to transportformer, bane, vei, sj\u00f8, fly, oftest brukt om containere eller lignende. 8 ikke minst n\u00e5r det gjelder arealplanlegging. Forpliktende regional samhandling mellom de seks grenlandskommunene er derfor en vesentlig forutsetning for \u00e5 lykkes i utviklingsarbeidet. Samtidig som Grenland utgj\u00f8r et positivt mangfold knyttet til n\u00e6ringsliv og bokvaliteter, er det viktig at regionen i dialog med fylket og staten opptrer mest mulig samordnet og helhetlig. Kunnskapsutvikling gjennom prim\u00e6rutdanning, etter-/ videreutdanning kombinert med markedsrettede FoUaktiviteter, er kritisk viktig for \u00e5 m\u00f8te den globale konkurransen. Regionens FoU-milj\u00f8er vil ha nytte av \u00e5 tenke helhetlig rundt videre satsning. For regionen er det viktig \u00e5 kunne tilby et fullverdig utdanningsl\u00f8p fra grunnskole til universitet. Grenland er videre en del av nedslagsfeltet for Oslofjordfondet. Dette i kombinasjon med regionale private og offentlige FoU-milj\u00f8er representerer gode muligheter for m\u00e5lrettet FoU-arbeid ved \u00e5 gjennomf\u00f8re forskningsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes prioriterte innsatsomr\u00e5der. Grenland vil f\u00f8lgelig kunne \u00f8ke sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved \u00e5 initiere og ta i bruk resultater fra FoU. Det statlige VRIprogrammet (Virkemidler for Regional Innovasjon), som koordineres gjennom Telemark fylkeskommune, skal fortsatt v\u00e6re et nyttig virkemiddel i arbeidet med \u00e5 utvikle regionale kunnskap- og FoU-klynger. Det \u00e5 \u00f8ke unges forst\u00e5else av verdiskaping og organisering i n\u00e6ringslivet, er en sv\u00e6rt viktig oppgave i regionens utviklingsarbeid. I tillegg vil nasjonens evne til teknologisk fornyelse kreve at et tilstrekkelig antall unge mennesker velger realfag. Dette m\u00e5 stimuleres gjennom hele utdanningsl\u00f8pet. Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 tro at et godt opplegg for entrepren\u00f8rskap vil bety mindre frafall i skoleverket. Det tar tid \u00e5 bygge opp investeringsmidler og investeringsfond utenfor Oslo og de andre store byene. Grenland\n\n9 L\u00f8yte G\u00e5rd, Drangedal. Foto: Max Emanuelson. har brukt mer enn 10 \u00e5r p\u00e5 dette temaet og har hatt ambisjoner om \u00e5 komme opp i en aktivt forvaltet kapitalbase p\u00e5 mellom 0,5 og 1 mrd. Finanskrise og finansiell uro har vanskeliggjort arbeidet. Stikkord for \u00e5 lykkes er regional kapitalmobilisering i tett dialog mellom bedrifter, investorer, ulike regionale og nasjonale fond samt kommuner, fylkeskommunen og staten. Analyser av Grenland viser at vi blir mer lik resten av landet n\u00e5r det gjelder n\u00e6ringsstruktur. I det moderne Norge har v\u00e5r region alle muligheter til \u00e5 utvikle seg positivt innenfor nasjonale vekstbransjer. For \u00e5 f\u00e5 til denne veksten m\u00e5 det jobbes systematisk med \u00e5 markedsf\u00f8re regionen, tilrettelegge arealer, sikre effektiv infrastruktur, arbeide med kompetansehevende tiltak, mobilisere risikokapital, fokusere p\u00e5 nyskaping og gjennomf\u00f8re andre vekstfremmende aktiviteter. Grenland er ogs\u00e5 en del av Telemark - et fylke med et s\u00e6rdeles sterkt merkenavn. Det er viktig at Grenland i sitt utviklingsarbeide tydeliggj\u00f8r sin tilknytning til fylket; herunder aktivt samarbeid med de \u00f8vrige kommuneregionene. Grenland har en s\u00e6rskilt positiv tradisjon knyttet til medbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet. Dette m\u00e5 offensivt videref\u00f8res som et fortrinn. 9\n\n10 Strategiske m\u00e5l og innsatsomr\u00e5der for planperioden M\u00e5l A: \u00d8kt antall arbeidsplasser I l\u00f8pet av planperioden skal den regionale veksten i antall arbeidsplasser v\u00e6re blant de 20% beste i Norge. Strategi A1: Fremme nyskaping, n\u00e6ringsmangfold og kommersialiseringsevne i regionens n\u00e6ringsliv. Kommersialiseringsselskap: Flere norske regioner har lykkes med \u00e5 f\u00e5 plass kommersialiseringsselskaper (ogs\u00e5 kalt inkubatorer). Et slikt selskap skal bist\u00e5 idehavere med \u00e5 kommersialisere nyskapingsideer frem til salg/delsalg til investorer. Fokus er ideer med godt regionalt potensial for verdi- og jobbskaping. I arbeidet med \u00e5 starte og drifte et slikt selskap m\u00e5 det arbeides for \u00e5 mobilisere private og offentlige kapital- og kompetansekilder i tillegg til det statlige SIVA. Ved oppstarten av planperioden signaliseres det ogs\u00e5 fra regjeringshold at det vil bli nye runder med nasjonale s\u00e5kornfond. Slike fond er viktige b\u00e5de for kommersialiseringsselskapet og annet n\u00e6ringliv med kapitalbehov. Det er viktig at Grenland og Telemark, eventuelt sammen med nabofylker, posisjoneres aktivt i dette arbeidet. Finansiell risikoavlastning i tidlig fase: Det er ikke alle nyskapingsideer som passer inn i kommersialiseringsselskapet. Dette kan like fullt v\u00e6re prosjekter med godt jobbskapingspotensial. Et virkemiddel er \u00e5 tilby finansiell risikoavlastning overfor nyskapere 1 i tidlig fase gjennom Vekst i Grenland AS. Her er ogs\u00e5 det statlige Innovasjon Norge Telemark sammen med andre regionale og nasjonale akt\u00f8rer sv\u00e6rt viktige instanser. Etablererveiledning: Det er viktig at regionen kan tilby veiledning til personer som \u00f8nsker \u00e5 starte egen virksomhet. Et eller flere etablererkontor for Grenland skal videref\u00f8res som et gratistilbud. Nettverksaktiviteter: Regionen har flere velfungerende bedriftsnettverk; blant annet innen kunnskapsn\u00e6ringene. Det er imidlertid behov for \u00e5 etablere nye kraftfulle nettverk; blant annet innenfor olje/gass-sektoren, prosessindustri, leverand\u00f8rindustri, mv. Dette krever mobilisering fra en rekke hold. Telemark fylkeskommune b\u00f8r i s\u00e6rlig grad utfordres til \u00e5 ta en offensiv rolle i dette arbeidet gjennom planperioden. Strategi A2: Tilrettelegge for industriell produksjon gjennom stabil tilgang til r\u00e5stoff, kompetanse og infrastruktur Effektiv r\u00e5stoff- og energitilgang. Grenlandsindustrien er i dag en betydelig bruker av gass som r\u00e5stoff til produksjon. Samtidig er det slik at nasjonen bruker sv\u00e6rt lite av tilgjengelige norske gassressurser til innenlands verdiskaping. Regionen skal drive offensivt p\u00e5virkningsarbeid, ikke minst mot sentrale myndigheter, for \u00e5 sikre konkurransedyktige gassavtaler og effektive transport- og lagringsl\u00f8sninger. En videref\u00f8ring og styrking av arbeidet i Telemark Gassforum med bred deltakelse fra industri, organisasjoner og offentlig sektor, er et egnet strategisk grep. Regionen skal ogs\u00e5 bist\u00e5 industrien i p\u00e5virkningsarbeidet for \u00e5 sikre \u00f8vrige forutsetninger for industriell virksomhet; herunder konkurransedyktig energitilf\u00f8rsel. M\u00e5lrettet etter- og videreutdanning. En stadig mer krevende nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon krever tiltak for \u00e5 opprettholde og videreutvikle verdiskapende ferdigheter i regionens befolkning. Et m\u00e5lrettet, effektivt og markedstilpasset opplegg for etter- og videreutdanning skal gjennomf\u00f8res. Spesiell oppmerksomhet skal ogs\u00e5 rettes mot \u00e5 integrere flyktninger og innvandrere i regionens arbeidsliv. 1 Med nyskapere siktes det b\u00e5de til de som etablerer helt ny virksomhet, og de som utvider eksisterende virksomhet med nye produkter eller nye markeder. 10\n\n11 Industrielle piloter. Kombinasjonen av regionens industrielle infrastruktur, FoU-milj\u00f8er, tilgjengelige (- og planlagte) n\u00e6ringsarealer og den betydelige realkompetanse regionen besitter, plasseres Her\u00f8ya som Norges mest fordelaktige lokaliseringssted for industrielle piloter. Dette potensialet m\u00e5 tydeliggj\u00f8res og markedsf\u00f8res intensivt nasjonalt og internasjonalt. Tilrettelegge for internasjonal arbeidskraft: Fremtidens arbeidsliv vil b\u00e6re preg av betydelig \u00f8kt mobilitet der attraktiv arbeidskraft vil kunne vandre mellom de europeiske landene. Regionen m\u00e5 derfor definere innholdet i, samt etablere og drifte, et internasjonalt arbeidssenter som skal bist\u00e5 bedrifter n\u00e5r det gjelder \u00e5 rekruttere og h\u00e5ndtere attraktiv internasjonal arbeidskraft. NAV sitt EURES-konsept vil v\u00e6re en nyttig alliansepartner i dette arbeidet. Annen infrastruktur: Industrien, og for den saks skyld resten av n\u00e6ringslivet, er avhengig av velfungerende veisystemer, jernbane og havnel\u00f8sninger; herunder ogs\u00e5 forbedring av farleden. Det m\u00e5 utvikles knutepunktsfunksjoner i form av gods- og persontransportterminaler slik at disse bidrar til \u00f8kt vekst og konkurransedyktighet. Regionen skal arbeide videre for at n\u00f8dvendig infrastrukturen har et niv\u00e5 som sikrer regional konkurransekraft. Strategi A3: \u00d8ke internasjonaliseringsevnen i regionens sm\u00e5- og mellomstore bedrifter (SMB). Bistand til SMB: Gjennom E\u00d8S-avtalen har store deler av norsk n\u00e6ringsliv full markedsadgang i det meste av Europa. Et strategisk grep for \u00e5 \u00f8ke internasjonaliseringsevnen er \u00e5 bidra med egnet kompetanse, risikoavlastning, nettverksbygging, mv til sm\u00e5- og mellomstore bedrifter. Internasjonale nettverk. Regionens st\u00f8rre bedrifter har gjennom en lang historie utviklet et nett av internasjonale relasjoner som det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 utnytte mer effektivt. Et grep er derfor \u00e5 utvikle en plan og gjennomf\u00f8re tiltak for \u00e5 utnytte slike internasjonale nettverk for \u00e5 oppn\u00e5 eksport- og samhandlingsmuligheter mellom SMB og attraktive internasjonale markeder. Regionen vil ogs\u00e5 vurdere behovet for lobbyressurser i viktige internasjonale markeder. Strategi A4: Tydeliggj\u00f8re et integrert arbeidsmarked i s\u00f8ndre Vestfold og Grenland Invitere nabokommuner i s\u00f8ndre Vestfold til Integrasjonskonferansen Form\u00e5l; Diskutere muligheter og utfordringer knyttet til regionbygging i omr\u00e5det s\u00f8ndre Vestfold og Grenland. Etablere en arbeidsgruppe som skal utrede innholdet i en mulig Strategisk N\u00e6ringsplan for s\u00f8ndre Vestfold og Grenland gjeldende fra og med M\u00e5l B: \u00d8kt attraksjonskraft I l\u00f8pet av planperioden skal Grenland v\u00e6re blant de 20% mest attraktive regionene i Norge m\u00e5lt gjennom attraktivitetsbarometeret (ref. Telemarksforsking). I l\u00f8pet av planperioden skal Grenland v\u00e6re blant de 20% beste regionene i N\u00e6rings-NM (ref.telemarksforsking). Strategi B1: Profesjonelt vertskap overfor n\u00e6ringslivet Gr\u00f8nn fil : Arbeidet med \u00e5 profilere regionen overfor investorer, utbyggere, eksterne bedrifter, mv vil ventelig f\u00f8re til p\u00e5gang av konkrete etableringsprosjekter. Grenlandskommunene skal inneha h\u00f8y beredskap og gjennomf\u00f8ringsevne overfor attraktive etableringer det vi gjerne kaller Gr\u00f8nn fil. 11\n\n12 Strategi B2: Regionalt fokus i planarbeidet Felles plan for n\u00e6ringsarealer: Som en del av arealstrategien skal grenlandskommunene utvikle en felles arealplan for n\u00e6ringsarealer. Fokus skal v\u00e6re forutsigbarhet og effektive reguleringsprosesser. Nye store industriarealer i Grenland Frier Vest: Med sin beliggenhet og tilknytning til den eksisterende petrokjemiske industri i omr\u00e5det, representerer Frier Vest i Bamble et stort potensial for opparbeidelse og videreutvikling av betydelige n\u00e6ringsarealer. Frier Vest kjennetegnes av god infrastruktur med muligheter for samordningsgevinster med allerede etablert petrokjemisk- og mekanisk industri; samt Norges ledende forskningssenter p\u00e5 plast. Frier Vest gir mulighet for \u00e5 etablere et bredt spekter av virksomheter, gjerne med behov for n\u00e6rhet til boligomr\u00e5der. Omr\u00e5det m\u00e5 ogs\u00e5 sikres effektiv tilf\u00f8rsel av elektrisk kraft. Med en videreutvikling av havnetilbudet p\u00e5 R\u00f8nningen/Asdalstrand, sammenkobling av Vestfold- og S\u00f8rlandsbanen gjennom Bamble og kort avstand til E18, b\u00f8r omr\u00e5det ogs\u00e5 utvikles til et st\u00f8rre, sentralt logistikksenter for \u00d8stlands- og Agderregionen. Med sin st\u00f8rrelse og potensielle betydning for hele Grenlandsregionen, er det mest hensiktsmessig at Frier Vest utvikles og markedsf\u00f8res som et samarbeidsprosjekt mellom grenlandskommunene, Grenland Havn IKS, Telemark fylkeskommune, virkemiddelapparatet i Grenland og private akt\u00f8rer. Utnyttelse av s\u00e6rskilt attraktive arealer: Grenland har store omr\u00e5der som ligger n\u00e6r vassdrag, vann og sj\u00f8. Dette er en type beliggenhet som oppleves s\u00e6rskilt attraktiv for mange; b\u00e5de til n\u00e6ringslivs- bolig og fritidsform\u00e5l. Dette er fortrinn som b\u00f8r utnyttes maksimalt for \u00e5 skape \u00f8kt regional attraktivitet tuftet p\u00e5 en mulighetsorientert fortolkning av kommunale, fylkeskommunale og rikspolitiske retningslinjer. Moderne handelskonsepter er arealkrevende og fokuserer p\u00e5 enkel atkomst for publikum. Vi finner ogs\u00e5 tydelige samlokaliseringsstrategier mellom akt\u00f8rer. Grenlandskommunene m\u00e5 m\u00f8te denne trenden med aktiv tilrettelegging. Samspillet med fylkesmannsembetet er her viktig. Moderne handelskonsepter kan v\u00e6re i konflikt med ambisjoner knyttet til by- og sentrumsutvikling. Denne utfordringen deler Grenland med resten av verden, og regionen m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ta l\u00e6rdom av de beste eksemplene nasjonalt og internasjonalt p\u00e5 hvordan \u00f8nsket byutvikling og nye handelskonsepter kan kombineres. Strategi B3: Profilere Grenland som et attraktivt etablerersted for bedrifter, kapital og attraktiv arbeidskraft gjennom et offensivt markedsarbeid. Markeds- og kommunikasjonsplan: Regional markedsf\u00f8ring blir mest effektiv dersom alle private og offentlige akt\u00f8rer samler seg om noen sentrale budskap, og at disse anvendes p\u00e5 en koordinert og tydelig m\u00e5te. Vekst i Grenland AS har gjennomf\u00f8rt en markedskommunikasjonsstudie som inneholder en rekke elementer tuftet p\u00e5 den selgende ideen: Grenland; rom for \u00e5 lykkes, plass til \u00e5 leve. De beste av disse elementene, samt egnede nye elementer, m\u00e5 tilgjengeliggj\u00f8res i en konkretisert markeds- og kommunikasjonsplan til bruk for private og offentlige akt\u00f8rer i et felles offensivt markedsarbeid. Ambisjoner som InvestiGrenland evnt InvestiTelemark, samt ambisjonen om flere nasjonale og internasjonale konferanser til Grenland, mv m\u00e5 innarbeides i planen. Regionen skal ogs\u00e5 utvikle og strukturere kontaktnettet i hovedstaden for \u00e5 fange opp muligheter knyttet til statlige arbeidsplasser, bedrifter p\u00e5 flyttefot, bedrifter som skal ekspandere, mv. Dette arbeidet m\u00e5 ogs\u00e5 definere Grenland som en del av StorOslos avlastningsstrategi. M\u00e5l C: \u00d8kt n\u00e6ringsrettet kunnskap, forskning og utvikling M\u00e5les gjennom kvalitative studier og nasjonale unders\u00f8kelser der Grenland skal v\u00e6re blant de 20% beste i landet. Strategi C1: Videreutvikle Campus Kj\u00f8lnes, Kloster\u00f8ya, Her\u00f8ya og R\u00f8nningen som nasjonalt ledende kunnskaps- og FoU-klynger. Campus Kj\u00f8lnes i Porsgrunn er i dag et konsentrert kunnskapsomr\u00e5de med et skole- og utdanningstilbud fra barnehage til h\u00f8yskole. I tillegg er omr\u00e5det vertskap for bedrifter og institusjoner blant annet forskningsinstituttet TelTek. 12\n\n13 Det arbeides ogs\u00e5 med \u00e5 utvikle H\u00f8gskolen i Telemark til \u00e5 bli et fullverdig universitet i samarbeid med egnede partnere. Grenland m\u00e5 tydeliggj\u00f8re Campus Kj\u00f8lnes som et prioritert omr\u00e5de for utdanning og FoU. Regionens offentlige og private milj\u00f8er m\u00e5 i dette bildet engasjere seg p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te for \u00e5 sikre universitetsetablering i Telemark. Kloster\u00f8yas unike egenskaper og sterke identitet skal utnyttes og bli en drivkraft i n\u00e6rings- og byutvikling. P\u00e5 \u00f8ya er det kunnskapsbedrifter innen blant annet IKT og biomedisin. N\u00e6rheten til Sykehuset Telemark er ogs\u00e5 viktig. Potensialet for \u00e5 kunne bli et viktig FoU-milj\u00f8 er stort og m\u00e5 gis oppmerksomhet i planperioden. Her\u00f8ya er vertskap for et av Norges mest markante private forskningsmilj\u00f8er. I tillegg finnes en rekke store og sm\u00e5 bedrifter p\u00e5 og utenfor Her\u00f8ya som har nytte av FoU-milj\u00f8ene. Grenland m\u00e5 arbeide videre for at FoU milj\u00f8ene, sammen med \u00f8vrige virksomheter, gj\u00f8r Her\u00f8ya til Norges mest attraktive industri- og n\u00e6ringspark. R\u00f8nningen i Bamble er blant annet vertskap for FoU-bedriften Norner Innovation. Omr\u00e5det er egnet for videre ekspansjon n\u00e5r det gjelder FoU-omr\u00e5det. Strategi C2: Styrke entrepren\u00f8rskapsarbeid for unge gjennom hele utdanningsl\u00f8pet. Entrepren\u00f8rskap i utdanning. Omr\u00e5det har v\u00e6rt prioritert i mange \u00e5r og en rekke skoler, ikke minst H\u00f8gskolen i Telemark, kan vise til gode resultater. Arbeidet med entrepren\u00f8rskap i barne/ungdomsskolen, videreg\u00e5ende skole og h\u00f8yskole/universitet skal videref\u00f8res. Realfagssatsning. Regionen vil i l\u00f8pet av planperioden f\u00e5 p\u00e5 plass Vitenlabben Du verden\\!\\!. Dette tilbudet sammen med andre virkemidler skal tas aktivt i bruk for \u00e5 sikre at talentfulle unge mennesker velger realfag gjennom utdanningsl\u00f8pet. Fagbrev: Regionen trenger lokalt orientert arbeidskraft med kunnskaper knyttet til drift og vedlikehold av industri og andre n\u00e6ringer. Et godt opplegg for yrkesrettet utdanning som inkluderer fagbrev m\u00e5 videreutvikles. Risikoanalyse En felles strategisk n\u00e6ringsplan for Grenland er en erkjennelse av at regionen har felles oppgaver og felles m\u00e5l p\u00e5 tvers av politiske partier og p\u00e5 tvers av kommunegrenser. Imidlertid favner det regionale samarbeidet i Grenland seks kommuner med sv\u00e6rt forskjellig geografi, befolkning og n\u00e6ringsstruktur. Samarbeidet m\u00e5 derfor bygge p\u00e5 en felles forst\u00e5else for at det finnes mange forskjellige politiske f\u00f8ringer i de enkelte kommuner, samtidig som de politiske partier har forskjellige program. En felles forst\u00e5else av disse fakta er helt vesentlig for samarbeidet kommunene imellom. I arbeidet med \u00e5 realisere ambisjonene i SNP vil vurdering av risiki som kan hindre \u00f8nsket utvikling, bli fokusert. Grenlandssamarbeidet og Grenlandskommunene bruker prim\u00e6rt prosjektarbeidsmetode og PLP metodikken (prosjektlederprosessen) i sitt felles utviklingsarbeid. Mer konkrete analyser av risikofaktorer vil i henhold til denne metodikken bli gjort i de ulike prosjekt-, tiltaks-, og handlingsplanene. I tillegg vil R\u00e5dmannskollegiet og ViG-styret ha l\u00f8pende fokus p\u00e5 mer overordnede forhold som kan hindre realiseringen av SNP. F\u00f8lgende hovedforhold nevnes s\u00e6rskilt: Risikoen ved at sentrale politiske og administrative akt\u00f8rer ikke bruker planverket som forutsatt. Svekket kommune\u00f8konomi som hindrer fellesskapet \u00e5 iverksette tiltak. Grenlandskommunene vil i denne sammenheng vurdere en framtidig bruk av frigjorte fondsmidler fra Buskerud Telemark Vestfold Investeringsfond AS og Energi og Milj\u00f8kapital AS, til n\u00e6ringsarbeid. Risikoen ved at Norge blir sterkere p\u00e5virket av internasjonal \u00f8konomisk uro enn antatt. 13\n\n14 VEDLEGG Grenlands st\u00e5sted Befolkningsutviklingen Befolkningen i Grenland har vokst de siste \u00e5rene, men den \u00e5rlige veksten har v\u00e6rt lavere enn veksten p\u00e5 landsbasis. De siste fem \u00e5rene har folketallet \u00f8kt med mellom 0,5 og 0,7 prosent \u00e5rlig. I samme periode har det v\u00e6rt en befolkningsvekst p\u00e5 over 1,2 prosent \u00e5rlig i Norge. Den h\u00f8ye veksten kommer av at innvandring til Norge har \u00f8kt sterkt. Det er innvandring fra \u00f8steuropeiske EUland som har st\u00e5tt for st\u00f8rsteparten av denne \u00f8kningen. Den \u00f8kte innvandringen har gitt bedre befolkningsvekst i hele landet. Befolkningen i Grenland var p\u00e5 personer ved slutten av Grenland har \u00f8kt folketallet med fire prosent siden P\u00e5 landsbasis har befolkningsveksten v\u00e6rt 11,3 prosent. Det er innvandringen som har bidratt positivt til folketallsveksten i Grenland. Nettoinnvandringen har ligget over 600 personer de siste tre \u00e5rene. Hele landet har f\u00e5tt en h\u00f8y \u00f8kning i innvandring i de siste fem \u00e5r. \u00d8kning i innvandring i Grenland er dermed ikke spesiell h\u00f8y i sammenligning med resten av landet. Arbeidsplassutviklingen Siden 2000 har antall arbeidsplasser i Norge \u00f8kt med 13,3 prosent. Veksten i Norge var spesielt h\u00f8y i 2005 og Men 2011 ble ogs\u00e5 et godt \u00e5r, med tredje h\u00f8yeste vekst etter Grenland har hatt en utvikling i arbeidsplasser som har v\u00e6rt svakere enn landsgjennomsnittet de fleste \u00e5rene etter Grenland har hatt en vekst i antall arbeidsplasser p\u00e5 4,7 prosent fra 2000 til Dette er langt svakere enn landsgjennomsnittet. Grenland mistet spesielt mange arbeidsplasser i De var registrert arbeidsplasser i Grenland p\u00e5 slutten av Dersom Grenland hadde hatt samme vekst som Norge etter 2000, ville det v\u00e6rt over flere arbeidsplasser i regionen i dag. Antall arbeidsplasser i n\u00e6ringslivet i Grenland har kun \u00f8kt med 1,6 prosent fra 2000 til Det har v\u00e6rt en spesielt svak utvikling de siste tre \u00e5r. Grenland mistet 3,8 prosent av de private arbeidsplassene i 2009 alene, og mens resten av landet har hatt vekst i private arbeidsplasser i 2010 og 2011, har Grenland hatt videre nedgang. Bransjer Industri er den st\u00f8rste bransjen i Grenland, men har hatt en nedgang fra 2008 til Antall arbeidsplasser er blitt redusert fra til arbeidsplasser har dermed forsvunnet p\u00e5 tre \u00e5r. Handel er den nest st\u00f8rste bransjen, men ogs\u00e5 her er antall arbeidsplasser blitt redusert fra til Videre s\u00e5 har det forsvunnet 651 arbeidsplasser i forretningsmessig tjenesteyting. Det har ogs\u00e5 blitt mellom 100 og 300 f\u00e6rre arbeidsplasser i hver av bransjene landbruk og fiske, transport og lagring, overnatting og servering, informasjon og kommunikasjon samt bygg og anlegg. Det er kun to bransjer som har \u00f8kt antall arbeidsplasser fra 2008 til 2011, og det er personlig tjenesteyting og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Det har blitt 479 flere arbeidsplasser i personlig tjenesteyting og 47 flere arbeidsplasser i faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Arbeidsmarkedsintegrasjon Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon er et m\u00e5l for hvor godt arbeidsmarkedet i en region er integrert med arbeidsmarkedet utenfor regionen. Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen er et m\u00e5l for hvor godt arbeidsmarkedet i kommunene i en region er integrert med hverandre. Arbeidsmarkedsintegrasjonen blir m\u00e5lt ved pendlingen, dess mer pendling mellom to kommuner, dess bedre er arbeidsmarkedet integrert. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har betydning for den n\u00e6ringsmessige s\u00e5rbarheten, fordi konsekvensene av bortfall av arbeidsplasser blir mye mindre i omr\u00e5der med h\u00f8y arbeidsmarkedsintegrasjon. H\u00f8y arbeidsmarkedsintegrasjon gir robusthet for svingninger i antall arbeidsplasser, og er til fordel for n\u00e6ringslivet, som f\u00e5r et bredere rekrutteringsgrunnlag. H\u00f8y arbeidsmarkedsintegrasjon gir ogs\u00e5 h\u00f8yere bostedsattraktivitet, fordi en har flere arbeidsplasser \u00e5 velge blant n\u00e5r en bor i regionen. 14 Befolkningsutvikling i Grenland og Norge i perioden Utviklingen i antall arbeidsplasser. Indeksert slik at niv\u00e5et i 2000=100.\n\n15 Midt-Telemark har h\u00f8yest arbeidsmarkedsintegrasjon i Telemark, og ligger h\u00f8yt ogs\u00e5 i landssammenheng. Grenland har ogs\u00e5 h\u00f8yere arbeidsmarkedsintegrasjon enn middels. I alle regionene har arbeidsmarkedsintegrasjonen \u00f8kt. Regionene rundt Oslo har h\u00f8y ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. Den h\u00f8ye integrasjonen skapes for en stor del av h\u00f8y pendling inn til storbyen. Figuren viser plasseringen til Grenland i \u00e5rene Grenland hadde sin hittil beste plassering i 2005, da regionen kom p\u00e5 16. plass. Vi kan se at Grenland etter dette \u00e5ret har hatt en sv\u00e6rt negativ utvikling i N\u00e6rignsNM. I 2010 havnet Grenland p\u00e5 en 69. plass. 60. plassen i 2011 er s\u00e5ledes en forbedring, men likevel godt under middels i landet og langt svakere enn resultatene Grenland har hatt. Grenland er rangert p\u00e5 plass nummer 28, og har mye pendling internt mellom kommunene i regionen. Faktisk s\u00e5 har bare fire regioner i landet h\u00f8yere intern arbeidsmarkedsintegrasjon enn Grenland. Det betyr at Grenland i stor grad deler et felles arbeidsmarked. Pendling ut av regionen skjer i mindre grad. Nyetableringer Nyetableringer i regioner og kommuner blir m\u00e5lt med tre indikatorer. Den f\u00f8rste, etableringsfrekvens, m\u00e5ler antall nyregistrerte foretak i forhold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av \u00e5ret. Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner. Denne indikatoren viser om regionen har f\u00e5 eller mange etableringer n\u00e5r vi tar hensyn til at etableringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil v\u00e6re etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av nedlagte foretak. Etableringsfrekvensen i Norge har v\u00e6rt ganske h\u00f8y i hele perioden fra 2000 til 2006, f\u00f8r den begynte \u00e5 synke. I denne perioden \u00f8kte ogs\u00e5 antall foretak raskere enn veksten i \u00f8konomien. Det kan v\u00e6re flere \u00e5rsaker til det. Kanskje ble det flere foretak som ble registrert, som tidligere var uregistrert. Kanskje ble det vanligere \u00e5 splitte opp virksomheter i drifts- og eierselskap. En tredje \u00e5rsak kan v\u00e6re at det kreves et registrert foretak \u00e5 opprette et domene p\u00e5 internett. Det kan synes som om etableringsfrekvensen og veksten i antall foretak n\u00e5 er p\u00e5 et mer normalt niv\u00e5, og at \u00f8kningen de siste to \u00e5rene reflekterer at veksten i n\u00e6ringslivet er p\u00e5 vei opp. Etableringsfrekvensen i Grenland har ligget et godt stykke over middels alle \u00e5rene i perioden I 2011 var etableringsfrekvensen 37,2 i Grenland, mens medianen var 5,6. L\u00f8nnsomhet L\u00f8nnsomheten i norsk n\u00e6ringsliv var p\u00e5 topp i \u00e5rene fra 2004 til I 2008 sank l\u00f8nnsomheten br\u00e5tt, men har v\u00e6rt stigende i de tre siste \u00e5rene. I 2011 hadde 68,3 prosent av alle regnskapspliktige foretak et positivt resultat f\u00f8r skatt. Andel l\u00f8nnsomme foretak i Grenland har ligget noks\u00e5 n\u00e6r middels i hele perioden I 2011 hadde 66,9 prosent av de regnskapspliktige foretakene i Grenland positivt resultat f\u00f8r skatt, mens middels av regionene var 67,4 prosent. Vekst Andel vekstforetak i Norge var rekordh\u00f8yt i 2007, da 65,2 prosent av foretakene hadde omsetningsvekst h\u00f8yere enn prisstigningen. Andel vekstforetak sank deretter dramatisk de to neste \u00e5rene, og var p\u00e5 47,5 prosent i Etter dette har andel vekstforetak tatt seg opp, og det var en sterk \u00f8kning i andel vekstforetak fra 2010 til I 2011 var det 57,2 prosent av foretakene som hadde vekst h\u00f8yere enn prisstigningen. Grenland har hatt en andel vekstforetak som har v\u00e6rt litt under middels de siste \u00e5rene. I 2011 hadde 54,8 prosent av foretakene i Grenland vekst i om-setningen h\u00f8yere enn prisstigningen i 2011, mens middelverdien for regionene er 56,6 prosent. N\u00e6rings-NM N\u00e6ringsNM er en rangering av kommuner, regioner og fylker basert p\u00e5 et sett med ti indikatorer for nyetableringer, l\u00f8nnsomhet, vekst og n\u00e6ringslivets st\u00f8rrelse. Form\u00e5let er \u00e5 komme fram til et m\u00e5l som forteller hvordan n\u00e6ringslivet samlet sett gj\u00f8r det i en region. Telemarksforsking har utarbeidet N\u00e6ringsNM for NHO de siste ni \u00e5rene. Attraktivitet Attraktivitet er definert som steders vekst som et resultat av tre typer attraktivitet: Bedrift, bes\u00f8k og bosted. Bedriftsdimensjonen fokuserer p\u00e5 steders attraksjonskraft som produksjonssted for varer og tjenester som kan eksporteres til andre steder. Mange steder har ogs\u00e5 vokst fram gjennom \u00e5 v\u00e6re attraktiv for bes\u00f8k. Ofte har denne attraktiviteten oppst\u00e5tt gjennom \u00e5 v\u00e6re knutepunkter for kommunikasjoner. Attraktivitet for bes\u00f8k skaper mange arbeidsplasser i n\u00e6ringer som er avhengige av direkte salg til kunder. Dette er n\u00e6ringer som tradisjonelt reiseliv, butikkhandel, aktiviteter, underholdning og kultur. Attraktivitet som bosted er historisk sett en ny type attraktivitet, som etter hvert har blitt den tredje viktige drivkraften. Etter hvert som stadig flere pendler mellom bosted og arbeidssted har noen steder kunnet vokse utelukkende gjennom \u00e5 v\u00e6re attraktive som bosteder. Grenland er rangert som nummer 27 av 83 regioner i landet med hensyn til andel bes\u00f8ksn\u00e6ringer i 2011, noe som er en forbedring fra Grenland hadde en mer tydelig bedriftsprofil i 2000, da regionen var rangert som nummer 23 for andel sysselsetting i basisn\u00e6ringer. Denne profilen er svekket, og Grenland var i 2011 rangert som nummer 40 for basisn\u00e6ringer. Andel som pendler ut av regionen har \u00f8kt siden 2000, men fortsatt er Grenland rangert under middels som bostedsregion. Bosettingen er dermed mer basert p\u00e5 sysselsetting i egen region enn at de sysselsatte bor i regionen og pendler ut for \u00e5 jobbe. Andelen som pendler ut av Grenland er 5,2 prosent. Dette er under landsgjennomsnittet p\u00e5 6,5 prosent. Landsgjennomsnittet er s\u00e5pass h\u00f8yt, siden de fleste regionene har utpendling. Det er lavere andel sysselsetting enn gjennomsnittet i kommunal sektor. 20,0 prosent av sysselsettingen er knyttet til kommunesektoren, mot 21,1 prosent p\u00e5 landsbasis. Hentet fra Telemarksforsking Regional analyse Grenland 15\n\n16 16 GRENLANDSSAMARBEIDET\n", "language": "no", "__index_level_0__": "156f1bc2-2147-46bc-adee-86c2250fe0e7"} +{"url": "http://docplayer.me/547227-Arsregnskap-og-arsberetning-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:15Z", "text": "2 \u00c5rsberetning 2013 Totens Sparebank Boligkreditt AS Virksomhetens art og hvor den drives. Totens Sparebank Boligkreditt AS ble etablert i Totens Sparebank Boligkreditt AS har som form\u00e5l \u00e5 yte eller skaffe bolighypotekl\u00e5n, eiendomshypotekl\u00e5n, l\u00e5n sikret med pant i andre realregistrerte formuesgoder eller offentlige l\u00e5n, og \u00e5 finansiere utl\u00e5nsvirksomheten hovedsakelig ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Selskapets virksomhet drives fra Totens Sparebanks lokaler p\u00e5 Lena i \u00d8stre Toten kommune. Selskapets adresse er: Totens Sparebank Boligkreditt AS, Postboks 34, 2851 Lena Eierstyring og selskapsledelse Totens Sparebank har utarbeidet en redegj\u00f8relse for konsernets eierstyring og selskapsledelse som er tilgjengelig p\u00e5 bankens hjemmeside under f\u00f8lgende link: Samfunnsansvar Totens Sparebank har utarbeidet en samlet redegj\u00f8relse for konsernets samfunnsansvar som er tilgjengelig p\u00e5 bankens hjemmeside under f\u00f8lgende link: Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS. Selskapet er en del av konsernet Totens Sparebank og legger de samme prinsipper for m\u00e5ling, klassifisering og presentasjon til grunn som i konsernregnskapet for Totens Sparebank. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og \u00e5rsregnskapet for 2013 er satt opp under denne forutsetningen. Selskapets drift og \u00e5rsregnskap Selskapet har s\u00f8kt om, og f\u00e5tt tillatelse av Finanstilsynet til \u00e5 drive finansvirksomhet. Selskapet har i l\u00f8pet av \u00e5ret \u00f8kt utl\u00e5nene med ca. 427 mill. kroner, og samlede utl\u00e5n utgj\u00f8r per mill. kroner. Dette er i hovedsak finansiert gjennom \u00e5 utstede s\u00e6rskilt sikrede obligasjoner (OMF). \u00c5rsresultatet utgjorde kroner Selskapets egenkapital er per p\u00e5 kroner. Det er styrets oppfatning at det fremlagte \u00e5rsregnskap med noter gir fyllestgj\u00f8rende informasjon om driften og stillingen i Totens Sparebank Boligkreditt AS ved \u00e5rsskifte. Det har etter styrets syn ikke inntr\u00e5dt forhold etter \u00e5rets slutt som har betydning for bed\u00f8mmelsen av selskapet. Utl\u00e5n Per har selskapet utl\u00e5nt til sammen mill. kroner, en \u00f8kning p\u00e5 427 mill. kroner i Verdien p\u00e5 sikkerhetsmassen ligger godt over volum p\u00e5 innl\u00e5n og det er god sikkerhet i portef\u00f8ljen. Finansiering L\u00e5neportef\u00f8ljen er finansiert ved emisjon av OMFp\u00e5lydende til sammen mill. kr samt kredittrammer til Totens Sparebank. Totens Sparebank Boligkreditt AS har ikke offisiell rating fra internasjonale ratingselskaper, men skyggerating stilt av norske meglerhus. Siste skyggerating for selskapet var AAA fra DNB og Nordea. Kontantstr\u00f8m Kontantstr\u00f8moppstillingen viser hvordan Totens Sparebank Boligkreditt AS har f\u00e5tt tilf\u00f8rt likvide midler og hvordan disse er brukt. Den er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstr\u00f8m fra driften, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter. Utl\u00e5nsveksten i 2013 er i hovedsak finansiert gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett og dels ved l\u00e5n i morbanken. Kapitaldekning Totens Sparebank Boligkreditt AS bruker standardmetoden ved beregning av kapitalkrav. Kapitaldekningen pr ble 12,67 % (13,76 %) og best\u00e5r utelukkende av ren kjernekapital. Selskapets ansvarlige kapital var ved utgangen av \u00e5ret kr 93,6 mill. kroner (80,2). Selskapet har\n\n\n\n3 gjennomf\u00f8rt en emisjon i januar 2014 og har gjennom denne blitt tilf\u00f8rt 28,875 mill. kroner i egenkapital etter regnskapsperiodens utl\u00f8p.. Risikoforhold Med konsesjon som kredittforetak er Totens Sparebank Boligkreditt AS underlagt en rekke lover, forskrifter, anbefalinger og regelverk. Det er inng\u00e5tt en overf\u00f8rings- og serviceavtale med Totens Sparebank som blant annet skal sikre at verdien p\u00e5 sikkerhetsportef\u00f8ljen overstiger verdien p\u00e5 selskapets innl\u00e5n. Lover og forskrifter for foretak med konsesjon til \u00e5 utstede OMF tilsier at risikoniv\u00e5et skal v\u00e6re lavt. Totens Sparebank har en etablert en rekke retningslinjer for kontroll av ulike risikotyper og disse omfatter ogs\u00e5 konsernselskaper som Totens Sparebank Boligkreditt AS. Styret vurderer selskapets samlede risiko som lav. Kredittrisiko Selskapets kredittstrategi er vedtatt i styret og fastsetter rammer for risikoprofil og styringsm\u00e5l. Nye utl\u00e5n i sikkerhetsmassen oppfyller krav i eiendom innenfor 75 % av forsvarlig markedsverdi. Kredittrisikoen ansees f\u00f8lgelig som lav. Bel\u00e5ningsgrad pr var 56,7 %. Selskapet har ikke hatt tap p\u00e5 utl\u00e5n og garantier i 2013 og forventer heller ikke tap p\u00e5 utl\u00e5n og garantier i den neste 12 m\u00e5neders perioden. Likviditetsrisiko Selskapets strategi for styring av likviditetsrisiko er vedtatt av styret og fastsetter selskapets risikotoleranse med konkrete rammer og styringsparametre. Selskapets likviditetsrisiko ansees som lav. Markedsrisiko Selskapet er ikke eksponert i aksjer eller verdipapirer. Alle innl\u00e5n er avtalt med flytende renter. Det er ikke fastrente utl\u00e5n i portef\u00f8ljen og ingen l\u00e5n i valuta. Renterisikoen er innenfor selskapets styringsrammer. Operasjonell risiko Det er inng\u00e5tt en avtale med Totens Sparebank om leveranse av tjenester, og Totens Sparebank s\u00f8rger for driften av selskapet. Totens Sparebank Boligkreditt ansees \u00e5 ha normal operasjonell risiko for den type virksomhet som selskapet utf\u00f8rer. Internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering En effektiv risikostyring er et viktig element for at selskapet skal n\u00e5 sine strategiske m\u00e5lsettinger. Intern kontroll og risikostyring er en prosess igangsatt og gjennomf\u00f8rt av selskapets styre og ledelse og skal identifisere, h\u00e5ndtere og f\u00f8lge opp risikoene slik at samlet risikoeksponering er i samsvar med selskapets \u00f8nskede risikoprofil. Prosessen skal st\u00f8tte opp under selskapets strategiske utvikling og m\u00e5loppn\u00e5else, og skal bidra til \u00e5 sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning gjennom: en sterk risikokultur som kjennetegnes av h\u00f8y bevissthet om risikostyring. \u00e5 tilstrebe en optimal kapitalallokering innenfor vedtatt forretningsstrategi. en tilstrekkelig kjernekapital ut fra valgt risikoprofil. Det er etablert en egen funksjon for risikostyring i morselskapets som bist\u00e5r daglig leder i selskapet. Funksjonen er uavhengig av selskapet og dekker utviklingen av selskapets rammeverk for risikostyring, overordnet risikorapportering og oppf\u00f8lging. Selskapet har avtale med PricewaterhouseCoopers AS om leveranse av internrevisjonstjenester. Internrevisjonen er organisasjonsmessig underlagt styret. Internrevisjonsplan fremlegges og vedtas i styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger vedr\u00f8rende selskapets risikostyring blir fortl\u00f8pende rapportert til styret. Styret f\u00f8lger opp vedtatte rammeverk, prinsipper, kvalitets- og risikom\u00e5l gjennom: Rapporter fra daglig leder. Rapporter fra lovp\u00e5lagt gransker. Rapport fra internrevisor.\n\n\n\n\n\n\n\n10 TOTENS SPAREBANK BOLIGKREDITT AS 2013 NOTER TIL \u00c5RSREGNSKAPET Generelt Totens Sparebank Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Totens Sparebank. Selskapet er etablert for \u00e5 v\u00e6re bankens organ for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett p\u00e5 bakgrunn av l\u00e5n med pant i bolig overf\u00f8rt fra banken til selskapet. Selskapet har hovedkontor p\u00e5 Lena, og adressen er Postboks 34, 2851 Lena Konsernregnskapene kan f\u00e5s utlevert ved \u00e5 henvende seg til overst\u00e5ende morselskapet p\u00e5 angitt adressen. Selskapets form\u00e5l er \u00e5 yte eller erverve bolighypotekl\u00e5n, for derigjennom \u00e5 kunne utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Totens Sparebank Boligkreditt AS vil forholde seg til de regler gjelder for selskap som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett og de krav dette setter for banken. Note 1 Regnskapsprinsipper \u00c5rsregnskapet er satt opp i samsvar med EU-godkjente IFRSer og tilh\u00f8rende fortolkningsuttalelser, samt de ytterligere norske opplysningskrav som f\u00f8lger av regnskapsloven. Ved anvendelsen av regnskapsprinsippene m\u00e5 det foretas skj\u00f8nnsmessige vurderinger. For Totens Sparebank Boligkreditt er det s\u00e6rlig skj\u00f8nnsmessige vurderinger knyttet til utl\u00e5n som p\u00e5virker regnskapet. Det vises her til egen note. Regnskapet er presentert i norske kroner, avrundet til n\u00e6rmeste hele tusen, s\u00e5 sant det ikke spesifikt er angitt noe annet\n\n\n\n11 Anvendelse av IFRS-Standarder Nedenfor f\u00f8lger en oversikt over nye og reviderte standarder som er vedtatt, men som ikke er tr\u00e5dt i kraft pr Totens Sparebank har ikke benyttet muligheten for tidlig anvendelse av de nevnte standardene. Virkningen av endringene antas, basert p\u00e5 en forel\u00f8pig analyse, ikke \u00e5 ha vesentlig betydning for \u00e5rsregnskapet. Dato for i Nye/reviderte standarder og fortolkninger krafttredelse Planlagt implementering IFRS 01 Goverment Loans Regnskaps\u00e5ret 2014 IFRS 07 Disclosures: Offsetting Financial Assets and Financila Liabilities Regnskaps\u00e5ret 2014 IFRS 10 Consolidated Financial Statements Regnskaps\u00e5ret 2014 IFRS 11 Joint Arrangements Regnskaps\u00e5ret 2014 IFRS 12 Dsiclosure og interests in other entities Regnskaps\u00e5ret 2014 Consolidated financial statements, joint arrangements and disclosure o finterests in other entities: Transition guidance (amendments to IFRS 10,IFRS 11 and IFRS 12) Regnskaps\u00e5ret 2014 IFRS 13 Fair value measurement Regnskaps\u00e5ret 2014 IAS 19 Employee benefints Regnskaps\u00e5ret 2014 IAS 27 Separate financial statements Regnskaps\u00e5ret 2014 IAS 28 Investments in associates and joint ventures IFRIC 20 Stripping costs in the production phase of a surface mine Regnskaps\u00e5ret 2014 Inntektsf\u00f8ringsprinsippet Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller p\u00e5l\u00f8per som kostnader. Renteinntekter resultatf\u00f8res etter effektiv rentemetoden. Forskuddsbetalte inntekter og p\u00e5l\u00f8pte ikke betalte kostnader periodiseres og f\u00f8res som gjeld i bankens balanse. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsf\u00f8res og f\u00f8res opp som et til godehavende i balansen. Gebyrer som er direkte betaling for utf\u00f8rte tjenester tas til inntekt n\u00e5r de betales. Finansielle eiendeler Finansielle eiendeler i balansen omfatter utl\u00e5n og \u00f8vrige finansielle eiendeler som ikke er notert i et aktivt marked. Selskapets portef\u00f8lje av l\u00e5n og fordringer er balansef\u00f8rt til amortisert kost. Ved f\u00f8rste gangs innregning bli utl\u00e5n til amortisert kost innregnet til virkelig verdi med fradrag for direkte transaksjonskostnader. Ved senere m\u00e5ling vurderes utl\u00e5n til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden og direkte kostnader inng\u00e5r i amortisert kost. Dersom det foreligger objektive bevis for at et utl\u00e5n eller en gruppe av utl\u00e5n har verdifall foretas nedskrivning for verdifallet. Banken har utarbeidet egne retningslinjer for nedskrivning for tap p\u00e5 utl\u00e5n. Nedskriving av finansielle eiendeler beregnes som forskjeller mellom banalansef\u00f8rt verdi og n\u00e5verdien av estimerte fremtidige kontantstr\u00f8mmer neddiskontert. Nedskrivinger reduserer engasjementets balansef\u00f8rte verdi, og endringer i verdi klassifiseres som tapskostnad. Finansielle eiendeler som handles i et aktivt marked, bokf\u00f8res til virkelig verdi (kurs ved \u00e5rets slutt).\n\n\n\n12 Finansiell Gjeld Finansiell gjeld er balansef\u00f8rt til amortisert kost. Amortisert kost er definert som det bel\u00f8p som instrumentet ble m\u00e5lt til (kostpris) ved f\u00f8rste gangs regnskapsf\u00f8ring med fradrag for betalte avdrag og med eventuelt tillegg/fradrag for akkumulert amortisering av forskjell mellom kostpris og p\u00e5lydende. Forpliktelsen balansef\u00f8res p\u00e5 avtaletidspunktet. Anleggsmidler Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler f\u00f8res opp i balansen og avskrives over driftsmidlets forventede \u00f8konomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke \u00e5 v\u00e6re av forbig\u00e5ende art. Nedskrivinger blir reversert n\u00e5r grunnlaget for nedskrivinger ikke lenger finnes \u00e5 v\u00e6re til stede. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskaps\u00e5r i tillegg til endringer i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet utfra fremtidig skattesats ved utgangen av regnskaps\u00e5ret (27%) p\u00e5 grunnlag av skattereduserende og saktte\u00f8kende midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. I beregningene er det ogs\u00e5 medtatt ligningsmessig framf\u00f8rbart underskudd ved regnskaps\u00e5rets utgang. Skatte\u00f8kende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettof\u00f8rt. Eventuell utsatt skatt p\u00e5 merverdier i forbindelse med oppkj\u00f8p av datterselskap blir ikke utlignet. Segmentinformasjon Da selskapet har sin virksomhet innenfor privatmarkedet er det ikke utarbeidet regnskap for ulike segmenter. Kritiske estimater og vurderinger. Selskapet avsetter for spesifiserte tap dersom det foreligger en objektiv informasjon p\u00e5 redusert kredittkvalitet i form av redusert betalingsevne eller sikkerhetsverdi etter at l\u00e5net har blitt bevilget. Redusert kredittkvalitet er definert som en nedgradering i risikoklassifiseringssystemet. Slik informasjon kan v\u00e6re betalingshistorikk, og informasjon om debitors betalingsevne. Spesifiserte tap beregnes som forskjellen mellom l\u00e5nets bokf\u00f8rte verdi og n\u00e5verdien av diskontert kontantstr\u00f8m basert p\u00e5 effektiv rente p\u00e5 tidspunktet for f\u00f8rste gangs beregning av spesifiserte tap. Senere renteendringer hensyntas for l\u00e5neavtaler med flytende rente. Uspesifiserte tapsavsetninger beregnes p\u00e5 undergrupper av utl\u00e5n der det foreligger objektiv informasjon som viser at kredittrisikoen har \u00f8kt etter at kredittene er bevilget, men hvor det ikke er mulig \u00e5 gjennomg\u00e5 alle engasjementer p\u00e5 individuell basis eller informasjonen ikke lar seg spesifisere p\u00e5 engasjementsniv\u00e5. Slik informasjon kan v\u00e6re negativ utvikling i risikoklassifisering eller informasjon om negativ utvikling i sikkerhetsverdier, l\u00f8nnsomheten i en bransje, eller grupper av debitorers betalingsevne. Totens Sparebank boligkreditt har benyttet samme prinsipper i sin tapsvurdering som Toten Sparebank. Det er etter ut fra disse prinsippene ikke funnet grunnlag for \u00e5 foreta gruppevise eller individuelle avskrivinger i Totens Sparebank Boligkreditt.\n\n\n\n16 Note 7 Immaterielle Eiendeler Andre immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Tilgang 2012 Avgang 2012 Anskaffelseskost Tilgang 2013 Avgang 2013 Anskaffelseskost Utsatt skattefordel Avskrivninger og tap verdifall per \u00e5rets avskrivninger 458 \u00e5rets nedskrivinger Avgang, akk. avskrivinger Akkumulerte av og nedskrivninger per \u00e5rets avskrivninger 458 \u00e5rets nedskrivinger Avgang, akk. avskrivinger Akkumulerte av og nedskrivninger per Bokf\u00f8rt verdi Bokf\u00f8rt verdi Bokf\u00f8rt verdi Avskr. sats 33 % Immateriellere eiendeler er i stor grad lisenser p\u00e5 programvare som ble kj\u00f8pt ved oppstarten av selskapet.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1f42a24-e580-463d-897d-ee44e3e55cf3"} +{"url": "https://samstat.wordpress.com/2011/01/23/st-211/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:03Z", "text": "## ST 2/11: Tallene p\u00e5\u00a0bordet\\!\n\nDebatten om \u00d8nskebok fortsetter.\n\n*Vi trenger et \u00d8nskebok-liknende nettsted*, skriver Odd Letnes \u2013 som foretar en bred gjennomgang av hele debatten.\n\n*Vi trenger en digital litter\u00e6r formidlingstjeneste med en sosial profil som f\u00f8yer seg inn i bibliotekenes demokratiske tradisjon. \u00d8nskebok har riktig nok slukt penger i oppbyggingsfasen, men en slik tjeneste burde ikke kreve s\u00e5 mange ressurser i driftsfasen. Men den kanskje viktigste forutsetningen for suksess er at landets bibliotekarer er stolte av den, legger b\u00f8ker inn i den og faktisk bruker den.*\n\nThomas Brevik har lagt inn en kommentar \u2013 og jeg har svart slik:\n\nVi trenger \u00e5penbart mer detaljert informasjon om budsjett, regnskap og trafikk for \u00d8nskebok.no for \u00e5 f\u00f8re en *kunnskapsbasert diskusjon.*\n\nHvilke poster ble de 1.2 millionene fordelt p\u00e5? Og hvordan s\u00e5 postene i Aust-Agders foresl\u00e5tte budsjett for 2011 p\u00e5 2.4 mill. kroner ut?\n\nDet Thomas sier, er at\n\n\\* Oppgradering til 2.0 koster: NOK 90.000 \n\\* \u00c5rlig drift hos Opening the Book: NOK 90.000\n\nDa ABM-utvikling lagde anbudskonkurranse, sa anbudsdokumentet \u2013 http://bit.ly/hlAEbN at \n* \nArbeidet med b\u00f8kene honoreres etter samme satser som utbetales medlemmer av Norsk kulturr\u00e5ds vurderingsutvalg, pt 850,- pr voksenbok, 500,- pr barne-, ungdoms eller lettlestbok.*\n\n\u00c5rlig legges det vel inn ca. 500 b\u00f8ker i basen. Hvis gjennomsnittssatsen er NOK 700, tilsvarte dette 350.000 i \u00e5ret. Det kreves i tillegg en god del timeverk for \u00e5 dele ut \u2013 og innberette \u2013 disse pengene til ca. seksti ulike lesere \u2013 la oss si 150.000. Da f\u00e5r vi \u00e5rlige driftsutgifter p\u00e5 ca. 600.000 \u2013 og litt mer i 2011 (700.000).\n\nHvis dette arbeidet i framtida gj\u00f8re p\u00e5 \u00abwikim\u00e5ten\u00bb, blir de \u00e5rlige utgiftene bare ca. 100.000. Umulig er det ikke \u2013 hvis milj\u00f8et verdsetter tjenesten h\u00f8yt. V\u00e5re to hundre bibliotekblogger \u2013 mange av dem om b\u00f8ker \u2013 produseres jo som \u00abubetalte ekstrajobber for underbetalte bibliotekarer\u00bb (og bibliotekl\u00e6rere \u2026).\n\nFor en fullfinansiert tjeneste \u2013 enten den n\u00e5 koster 1.2 eller 2.4 millioner i \u00e5ret \u2013 synes jeg 85 bes\u00f8k pr. dag er lite. Hvis kostnadene havner p\u00e5 ett eller to hundre tusen, er situasjonen en annen.\n\nDet er ogs\u00e5 verdt \u00e5 legge merke til at Whichbook (m\u00e5lt pr. million innbyggere) bare ligger 50% h\u00f8yere. Den 2.0-orienterte markedsf\u00f8ringen b\u00f8r betraktes som et eksperiment \u2013 som b\u00f8r vurderes etter et par \u00e5r. Dokumentet (s. 11) beskrev for\u00f8vrig ogs\u00e5 en god del markedsf\u00f8ringstiltak som ble gjennomf\u00f8rt i 2008.\n\nDet framg\u00e5r ogs\u00e5 (s. 7) at OtB har detaljerte statistiske data om nettrafikken \u2013 som vil gj\u00f8re det langt lettere \u00e5 vurdere hvordan nettstedet brukes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "075dd602-b381-4b36-8f36-96114f9169a3"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Grand_Prix_du_canton_d'Argovie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:26Z", "text": " Alexander Kristoff\n\n**Grand Prix du canton d'Argovie** er et sveitsisk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert \u00e5r i starten av juni. Rittet har blitt arrangert siden 1964. Rittet er av UCI klassifisert med 1.1 og er en del av UCI Europe Tour.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c60ab70c-dfc9-42d3-a30d-4377c6c32547"} +{"url": "http://www.sulland.no/bruktbil/bil/?id=85819526", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:01Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n# Audi\u00a0 A3\u00a0 1,2 TFSI 110hk Ambition ,Klima,DAB+,navi,tlf,xenon,spor\n\nTotalpris: kr 259 000,-\n\n-----\n\n## Beskrivelse\n\nMeget pen Audi A3 Sportback Ambition 1,2 TFSI 110 hk. \n \nBilen er kj\u00f8pt ny hos oss og service er tatt p\u00e5 v\u00e5rt merkeverksted. \n \nSp\u00f8r oss om v\u00e5re gunstige forsikrings og finansieringsordninger. \n \nTa kontakt med en av v\u00e5re selgere: \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa0d08e1-44fe-4903-a894-2e884eeb3195"} +{"url": "https://snl.no/Lech_Aleksander_Kaczy%C5%84ski", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:51Z", "text": "# Lech Aleksander Kaczy\u0144ski\n\n 18\\. juni 1949\n 10\\. april 2010\n Russland\n\nLech Aleksander Kaczy\u0144ski, polsk politiker (konservativ), president i Polen 2005-10; tvillingbror av Jaros\u0142aw Kaczy\u0144ski. Utdannet ved universitetet i Warszawa (rettsl\u00e6re og administrasjon). Bakgrunn fra fagbevegelsen Solidaritet. Medlem av Sejm 1991\u201393 og fra 2001 til sin d\u00f8d i 2010.\n\nLech Kaczy\u0144ski tok i 2001 sammen med sin tvillingbror initiativet til dannelsen av Partiet for lov og rettferdighet (PiS), som er et konservativt og nasjonalistisk parti. Han var leder for dette partiet 2001-03. Tvilllingbroren, Jaros\u0142aw Kaczy\u0144ski, overtok som leder for partiet i 2003. Lech Kaczy\u0144ski var borgermester i Warszawa 2002\u201305, og ble valgt til Polens president i oktober 2005.\u00a0\n\nLech Kaczy\u0144ski og hans kone, samt 86 andre sentrale personer i det polske maktapparat og hele flybesetningen p\u00e5 8 personer omkom da presidentens fly styrtet 10. april 2010 p\u00e5 vei fra Warszawa til\u00a0Smolensk i Russland i forbindelse med 70-\u00e5rs markeringen av Katyn-massakren, se artikkelen Flyulykken ved Smolensk.\u00a0\n\nKaczy\u0144ski og hans kone er begravd i en krypt under Wawelkatedralen i Krak\u00f3w.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Lech Aleksander Kaczy\u0144ski. (2016, 26. januar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Lech\\_Aleksander\\_Kaczy%C5%84ski.\n\nfri gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Sten Lundbo\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c0379bf-fde2-40b8-a55c-b4d6b3d0edee"} +{"url": "http://www.msn.com/nb-no/matogdrikke/matnyheter/spis-et-egg-om-dagen-du-vil-bli-overrasket-over-hva-som-skjer-med-kroppen/ar-AAn3vjs?li=BBr5HCW", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:07:16Z", "text": "# Spis et egg om dagen - du vil bli overrasket over hva som skjer med kroppen\n\n \u00a9 Tillhandah\u00e5lls av Nyheter 365 AB Egg kan brukes i mange gode matretter. Derfor er det virkelig bra \u00e5 alltid ha noen egg hjemme - da kan man nesten alltid f\u00e5 laget seg en bra middag.\n\nKokt, stekt eller i smoothien. Egg er faktisk godt til frokost, lunsj eller middag, men det beste av alt er at egg har mange helseeffekter for kroppen.\n\nHer er ni ting som skjer med kroppen hvis du spiser minst et egg om dagen.\n\n## 1\\. Egg kan redde deg - takket v\u00e6re aminosyrer\n\nKroppen produserer elleve aminosyrer, men trenger ni til for at den skal fungere som den skal. Alle disse ni aminosyrene f\u00e5r kroppen i seg hvis du spiser egg.\n\n## 2\\. Skjelettet blir sterkere\n\nEgg inneholder kalsium, som gj\u00f8re skjelettet sterkere og forebygger beinskj\u00f8rhet. Egg inneholder ogs\u00e5 D-vitamin, som regulerer kalkbalansen i skjelettet og tenner.\n\n## 3\\. Styrker immunsforsvar\n\nOm du spiser ett eller to egg om dagen kan det beskytte deg mot infeksjoner, sykdommer og virus. Egg inneholder nemlig 22 prosent av det anbefalte inntaket av selen, som styrker immunforsvaret.\n\n \u00a9 Provided by Nyheter365 koktagg \n\n## 4\\. Du f\u00e5r bedre h\u00e5r, hud og negler\n\nB-vitaminet og omega 3-fettsyrene i egg hjelper deg til \u00e5 f\u00e5 bedre h\u00e5r, hud og negler.\n\n## 5\\. Det blir lettere \u00e5 bygge muskler\n\nDet er kjent at egg inneholder masse protein, som trengs for \u00e5 bygge muskler. Derfor er egg et perfekt til \u00e5 spise f\u00f8r eller etter trening.\n\n## 6\\. Hjernen utvikles\n\nKolin finnes i egg og er bra for hjernens tilvekst og utvikling. Kolin forbedrer blant annet hukommelsen og reaksjonsevnen.\n\n## **7. Minsker risikoen for hjerteproblemer**\n\nPersoner med sm\u00e5 LDL-partikler har st\u00f8rre risiko for \u00e5 rammes av hjerteproblemer. Forskning viser at egg faktisk kan forst\u00f8rre LDL-partiklene og p\u00e5 den m\u00e5ten minske risikoen for hjerteproblemer.\n\n \u00a9 Provided by Nyheter365 stektagg \n\n## 8\\. Det er bra for \u00f8ynene\n\nAntioksidantene lutein og zeaxanthin, som finnes i egg, beskytter \u00f8ynene og minsker blant annet risikoen for gr\u00e5 st\u00e6r.\n\n## 9\\. Det blir lettere \u00e5 holde vekten\n\nEgg gir en metthetsf\u00f8lelse, noe som inneb\u00e6rer at man ikke han samme behov for sm\u00e5spise.\n\n**Dette er gode grunner til \u00e5 f\u00e5 i seg minst et egg om dagen\\! Del gjerne med dine venner slik at de ogs\u00e5 f\u00e5r vite om dette\\!**\n\n - \n \n #### Rare smakskomboer som merkelig nok smaker GODT\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c1d1041-e095-4ab0-bbdc-9385701e6c55"} +{"url": "http://no.mustknowhow.com/kjokken-2/holde-kjokken-rengjore", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:39Z", "text": "# Holde kj\u00f8kken rengj\u00f8re\n\nAlle har et problem med sitt kj\u00f8kken. Hver gang vi bruker den, p\u00e5 slutten er det alltid et stort rot lagt bak oss.\n\nFor at ting har v\u00e6rt bedre i det siste.\n\nDe rike mennesker hadde tjenere som var matlaging m\u00e5ltidet, og de var ogs\u00e5 de som rengj\u00f8ring p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nDe som ikke kunne ha muligheter for \u00e5 betale noen for \u00e5 gj\u00f8re sin matlaging, var d\u00e5rlig og dermed det stedet hvor de forberedt maten var ren.\n\nFra n\u00e5 av, n\u00e5r du er ferdig gj\u00f8r hva du gj\u00f8r p\u00e5 kj\u00f8kkenet, se deg rundt og observere. Du vil se skitne plater, panner og kj\u00f8kkenutstyr, og alle av dem trenger \u00e5 bli renset.\n\nDe fleste av oss har noen kommer til \u00e5 rense en gang eller to ganger i uken, men \u00e5 sette alt i orden p\u00e5 kj\u00f8kkenet er ikke noe som hun / han vil. S\u00e5, er den st\u00f8rste utfordringen fortsatt veien for matlaging uten s\u00e5 mye s\u00f8l.\n\nNoe som vil magisk gj\u00f8re alt rotet forsvinner, ikke eksisterer. Men, for de som virkelig trenger litt hjelp, er det noe \u00e5 pr\u00f8ve i stedet.\n\nHemmeligheten ligger i \u00e5 vaske alt du bruker umiddelbart etter at du ferdig med den. Dette vil spare deg fra det harde arbeidet p\u00e5 slutten.\n\nS\u00e5, i fremtiden, kan du pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 hauger av skitne retter, slik at til slutt kan du avslutte med alt arbeidet p\u00e5 en gang og ikke bo og vaske en hel time.\n\n| |\n| --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce1d06d8-dc04-4b68-98ee-43e6e1969b41"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--En-av-de-verste-bussulykkene-i-Sverige-420618b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:27Z", "text": "# \\- En av de verste bussulykkene i Sverige\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:38\n\nPublisert: 27.jan.2006 16:40\n\n \nBussulykken utenfor Arboga fredag er en av de verste som noen gang har rammet Sverige, if\u00f8lge bransjeforbundet Svenska Bussbranschens Riksf\u00f6rbund.\n\n\u2014 Det er en sv\u00e6rt tragisk hendelse for alle innblandede. Vi vet enn\u00e5 ikke hva som for\u00e5rsaket den alvorlige ulykken. Det kommer en havarigransking som n\u00e5 nedsettes til \u00e5 klargj\u00f8re, sier forbundets leder Jan-Erik Kjellberg.\n\nHan peker p\u00e5 at risikoen for skade er \u00e5tte ganger st\u00f8rre for bilister og 144 ganger st\u00f8rre for motorsyklister og mopedister enn for busspassasjerer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be3a30ed-ad71-4e1f-afe6-6281d9c73369"} +{"url": "http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bilreservedeler/Viskerutstyr/Vindusviskere/Viskerblad/Spylevaske-2000035162/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:10Z", "text": "# Spylev\u00e6ske\n\nSpylev\u00e6ske. For hel\u00e5rsbruk. L\u00f8ser effektivt opp veisalt, trafikkfilm, insektrester, asfaltflekker, olje og annen forurensing p\u00e5 bilruten. Sk\u00e5nsom mot lakk, viskerblad og gummilister. OBS\\! M\u00c5 IKKE FORT\u00c6RES. ULOVLIG BRUK ER STRAFFBART.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebd68d6a-ecaf-45fd-ab65-0cf627ae7527"} +{"url": "http://docplayer.me/2699188-2-sport-velkommen-chelsea.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:17Z", "text": " fra Henning skilag f\u00e5r g\u00e5 verdenscup i Kuusamo kommende helg.\")\n\n3 Tirsdag 27. november 2007 Sport Null lojalitet -selvf\u00f8lgelig Hvorfor skulle Yssouf Kone vise lojalitet til Rosenborg? 3 Jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5let til meg selv, men finner ingen gode svar. Kon\u00e9 er fra Elfenbenskysten og det er lett \u00e5 forst\u00e5 at han ikke trives spesielt godt med den norske vinteren. Han har seg selv og sin familie \u00e5 tenke p\u00e5. Han og noen andre kom til Rosenborg fordi det kunne v\u00e6re et godt springbrett i karrieren. Kon\u00e9 har leverte varene og kan legge igjen rikelig med penger etter seg i form av en fet overgangssum. Han har ingen ting \u00e5 skjemmes over. Kommentar Kjetil Kroks\u00e6ter journalist Rosenborg st\u00e5r i en uvirkelig situasjon. Med ett poeng p\u00e5 de neste to kampene har RBK ett ben i neste runde. Klubben har spilt et par historisk gode kamper og st\u00e5r alene med flere poeng enn de tre tyske lagene har klart \u00e5 sanke p\u00e5 12 kamper. Rosenborgs inntekter er st\u00f8rre enn noensinne. Men p\u00e5 tross av en oppsiktsvekkende sportslig og \u00f8konomisk opptur, henger det m\u00f8rke skyer over Lerkendal: Ingen ny trener p\u00e5 plass, ingen nye klassespillere, to av de faste p\u00e5 laget forsvinner og de kan f\u00e5 f\u00f8lge av flere n\u00f8kkelspillere. Til og med Ciljan og Tettey lefler med tanken p\u00e5 st\u00f8rre klubber. Tanken er s\u00e5 skremmende at den er tung \u00e5 ta inn over seg flinkere til \u00e5 utvikle sine egne talenter. Det inneb\u00e6rer \u00e5 slippe dem frem i k\u00f8en. Ikke holde igjen utviklingen slik Per Ciljan Skjelbred opplevde det. Utenlandske spillere er de enkleste \u00e5 rekruttere. Og billigste. Knut Torbj\u00f8rn Eggen har v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at han vil prioritere norsk og han vil ikke drive en l\u00f8nns- og prisdrivende politikk. Det er ikke vanskelig \u00e5 f\u00f8lge den logikken. Det h\u00f8res helt riktig ut i hvert fall til den dagen han st\u00e5r der uten er mannskap som duger. Tanken er s\u00e5 skremmende at den er tung \u00e5 ta inn over seg. Noe kan henge sammen med den interne misn\u00f8yen som ble skapt av den oppsiktsvekkende gode avtalen som Steffen Iversen fikk i form av sign-on-fee og bonuser. Ikke til \u00e5 undres over at andre som f\u00f8ler de bidrar like mye, ogs\u00e5 vil ha godt betalt. Og spillere som blir invitert til Lerkendal vet hvor lista ligger. Da ser man tydelig Rosenborgs dilemma. Klubben ser ikke ut til \u00e5 ha sterk nok tiltrekningskraft eller penger nok til \u00e5 bli vinnere p\u00e5 det norske markedet. Kj\u00f8per de utenlands er sjansen stor for at spillerne forsvinner like raskt som de kom hvis de lykkes. Og hvis de ikke lykkes s\u00e5 var det bomkj\u00f8p. Her er det i hvert fall en ting \u00e5 enes om. Rosenborg m\u00e5 bli enda I en s\u00e5 omskiftelig verden som fotballens er blitt, s\u00e5 er det trist at det ikke skulle lykkes \u00e5 komme til enighet med Knut Anders Bj\u00f8rk\u00f8y. Ferdighetsmessig er han ingen Sapara eller Kon\u00e9 mer en Frode Johnsentype. Men slike er viktige \u00e5 ha p\u00e5 laget og det var den typen spillere som var grunnmuren i det moderne Rosenborg-eventyret. De er lojale, hardt arbeidende, forbilledlig i treningskultur, gode kapteinsemner og st\u00e5r for de verdiene Rosenborg \u00f8nsker \u00e5 formidle. Egentlig er typer som Roar Strand, Erik Hoftun, Bent Skammelsrud og Bj\u00f8rn Tore Kvarme de aller viktigste. De er kulturb\u00e6rerne og limet i laget. Yssouf Kone og Marek Sapara er krydderet som gir den perfekte smaken. CHELSEA-FANSEN Ingen spesialbehandling Til tross for at Chelsea-supporterne er viden kjent for \u00e5 lage spetakkel i tide og utide kommer ikke trondheimspolitiet til \u00e5 vie dem st\u00f8rre oppmerksomhet enn det som er vanlig p\u00e5 mesterligakvelder. Vi kommer til \u00e5 ha den beredskapene vi pleier \u00e5 ha. Vi f\u00f8ler vi har de opplysningene vi trenger, og frykter ikke denne kampen noe mer enn andre, sier politioverbetjent Jostein Moan ved Sentrum politistasjon. Det er ventet at det vil komme i overkant av 1000 Chelsea-supportere til Trondheim. OSLO Hansen til Skeid Tidligere RBK-formann og fotballpresident Eldar Hansen er innstilt som ny styreleder i Skeid Jeg er blitt spurt og har sagt meg villig til \u00e5 bidra, sier Eldar Hansen (66) til Dagsavisen.no. Hansen, som ogs\u00e5 har v\u00e6rt leder i Rosenborg i to perioder, har flyttet til Oslo og driver eget r\u00e5dgivningsfirma. Kontakten med Skeid kom gjennom samarbeidsavtalen med Lillestr\u00f8m, der han har sittet som styremedlem. TROMS\u00d8 Steen aktuell for Molde Troms\u00f8s midtstopper Christian Steen er aktuell for Molde. Jeg kan bekrefte at vi er i dialog, sier sportslig leder \u00d8ystein Neerland i MFK til nordlys.no. Dialogen har p\u00e5g\u00e5tt en stund, men vi har ikke klart \u00e5 bli enige. Steen, som ogs\u00e5 har v\u00e6rt i RBK, bekrefter at han kan tenke seg \u00e5 flytte etter to sesonger i Troms\u00f8. Det er opp til klubbene \u00e5 bli enig, sier Steen.\n\n\n\n\n\n\n\n7 Tirsdag 27. november 2007 Sport 7 forferdelig Vel hjemme p\u00e5 By\u00e5sen er Vigdis H\u00e5rsaker s\u00e5 glad, s\u00e5 glad for at VM-turen er sikret. Ventetiden har v\u00e6rt forferdelig, sier hun \u00e6rlig. Da hun ble kalt inn p\u00e5 rommet til Marit Breivik f\u00f8r frokosten i g\u00e5r, visste hun ikke om det ville bli en bra eller d\u00e5rlig mandag. Jeg har kjent p\u00e5 kroppen hvordan det er \u00e5 ikke bli med. Jeg vet hvordan det er \u00e5 bli vraket, sier Vigdis H\u00e5rsaker (26). 2. til 16. des. H\u00e5ndball-VM i Frankrike 5 dager igjen Gulrot Hun satt sammen med Marte Snorroeggen da landslagssjefen fortalte hvem som fikk den siste plassen i VM-troppen. Marit var konkret og fortalte med en gang hvordan det var, forteller Vigdis. Hun f\u00f8ler med lagvenninnen Marte, men legger ikke skjul p\u00e5 at VM-turen betyr enormt. Det er dette jeg har villet hele tiden. Det har v\u00e6rt mange tanker underveis, sier Vigdis H\u00e5rsaker. At VM-turen gj\u00f8r godt for motivasjonen til videre satsing, er det ingen tvil om. \u00c5 spille mesterskap er selve gulrota, det, sier hun forn\u00f8yd. N\u00e5 drar hun til Frankrike som kantspiller, en rolle som ikke er favorittrollen. Men trener i By\u00e5sen, Geir Oustorp, har bevisst matchet henne der i h\u00f8st. Grubling Jeg fikk tidlig signal fra Marit Breivik om at Vigdis m\u00e5 med til VM som kant. Derfor brukte jeg Tonje N\u00f8stvold som back og trodde Vigdis var klar over hvordan landslagssjefen tenkte. Det var hun ikke, og det f\u00f8rte til litt grubling om hvorfor hun ikke fikk spille back. Men vi fikk ryddet opp i det, forteller Oustorp. BILJARD Tr\u00f8nderdominans Trondheim Biljardklubbs spillere tok storeslem under masterturneringen i helgen. I finalen spilte mange\u00e5rig norgesmester og flertallig kongepokalvinner, Vegar Kristiansen, mot det nye tr\u00f8nderske talentet Mats \u00abGulle\u00bb Schjetne. Lang erfaring til tross, denne gangen var det ungdommen som trakk det lengste str\u00e5et. Trondheim Biljardklubb har tatt godt for seg av sesongens edle medaljer. Alle de fire gullmedaljene har havnet i Trondheim. \u00abGulle\u00bb kan se tilbake p\u00e5 et fenomenalt \u00e5r i sin f\u00f8rste sesong i eliten. Etter s\u00f8lv i NM i 9- ball og gull i NM 14.1, ble sesongen kronet med seier i Masters, i konkurranse med over 80 andre spillere. Han har hele tiden v\u00e6rt soleklar p\u00e5 at Norge trenger H\u00e5rsaker under VM. Kantspesialist Ragnhild Aamodt imponerte ikke under helgenss turnering. Landslagsledelsen brukte den siste natta godt. Vigdis er smart, sikker i skuddet, har god teknikk og blikk for spillet, fastsl\u00e5r Oustorp som er usikker p\u00e5 hvordan Breivik kommer til \u00e5 bruke de fem venstrehendte spillerne i troppen. Hun har tre backer i Tonje N\u00f8stvold, Linn-Kristin Riegelhuth og Linn J\u00f8rum Sulland. I tillegg spiller Karoline Dyhre Breivang h\u00f8yreback, p\u00e5peker By\u00e5sen-treneren. Har t\u00e5lt motgang Arne H\u00f6gdahl, som trente By\u00e5sen fra januar sist sesong, mener H\u00e5rsaker ogs\u00e5 b\u00f8r vurderes som bakspiller. Dette laget beh\u00f8ver Vigdis. Norge spiller et angrep der spillerne skal kunne velge muligheter, og Vigdis kan l\u00f8se slike situasjoner. Jeg vil heller se henne som bakspiller enn som kant, sier H\u00f6gdahl. ANNE-MARIT DAHL Har to backer p\u00e5 \u00f8nskelista Geir Oustorp har startet samtaler med to spillere som kan tenkes \u00e5 erstatte G\u00f8ril Snorroeggen og Tonje N\u00f8stvold. By\u00e5sen \u00f8nsket at samtlige av klubbens VM-klare spillere skulle signere nye kontrakter med klubben f\u00f8r \u00e5rets VM. Slik har det ikke g\u00e5tt, og derfor er Geir Oustorp p\u00e5 spillerjakt. Kari Aalvik Grimsb\u00f8 har signert og Marit Malm Frafjord er muntlig enig med klubben, mens Tonje N\u00f8stvold og G\u00f8ril Snorroeggen enn\u00e5 ikke har signert. Ogs\u00e5 Vigdis H\u00e5rsaker skal i samtaler med klubben om sin videre framtid. Nye samtaler Jeg skj\u00f8nner at spillerne er avventende. Jeg satt selv p\u00e5 den andre siden av det bordet for et halvt \u00e5r siden. Vi \u00f8nsker prim\u00e6rt \u00e5 beholde den stallen vi \u00d8nsket hjem: Maren Villab\u00f8 er \u00f8nsket tilbake til By\u00e5sen etter oppholdet som proff i Spania. har, men siden de ikke har signert, da m\u00e5 vi lete, sier Oustorp som fulgte landslagets samling i forrige uke sv\u00e6rt tett. Jeg snakket med to bakspillere som spiller i norske klubber. De synes det er hyggelig at vi tar kontakt, og vi \u00f8nsker \u00e5 s\u00e5 et lite fr\u00f8 hos dem i forhold til det \u00e5 flytte til Trondheim. Vi kommer til \u00e5 ta kontakt med dem igjen i slutten av januar, sier Oustorp som ikke vil gi flere detaljer om spillerne. Tror p\u00e5 Villab\u00f8-ja Mens de to bakspillerne er \u00f8nsket fra neste sesong, har Oustorp et godt h\u00e5p om at strekspiller Maren Villab\u00f8 blir By\u00e5sen-spiller i l\u00f8pet av kort tid. Han presenterte opplegget for Spaniaproffen og den tidligere By\u00e5senspilleren f\u00f8r helga. Det virket positivt, og hun er hjertelig velkommen til oss. Jeg vil gjerne at hun kommer tidligst mulig, slik at vi kan f\u00e5 spilt henne inn i laget til cupfinalen, sier By\u00e5sen-treneren. By\u00e5sen-leder Geir Sivertsen forventer et svar fra Villab\u00f8 i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste dagene. Samtidig er han optimist med tanke p\u00e5 G\u00f8ril Snorroeggens framtid i By\u00e5sen. Jeg h\u00e5per p\u00e5 en avklaring f\u00f8r \u00e5ret er omme. Vi har en fortl\u00f8pende dialog, sier Sivertsen. ANNE-MARIT DAHL VASSFJELLET \u00c5pner p\u00e5 hverdager I dag \u00e5pner skiheisene i Vassfjellet ogs\u00e5 for kj\u00f8ring p\u00e5 hverdager. De to f\u00f8rste dagene vil kun barneheisen i Leikelia og den korte heisen i Koslia v\u00e6re \u00e5pen, men fredag h\u00e5per skisenteret \u00e5 \u00e5pne dobbeltheisen slik at man kan kj\u00f8re i Nordl\u00f8ypa. Det kom i g\u00e5r ti centimeter sn\u00f8 i skianlegget, og de har en sn\u00f8dybde p\u00e5 30 cm i bunnen av bakkene og 40 cm p\u00e5 toppen. Kim Andr\u00e9 fra Kolstad pr\u00f8vespiller for Levante Et eventyr, men ingen dr\u00f8m Virkelighet: Det var ingen dr\u00f8m, for bildene p\u00e5 pc en er virkelige, de. Kim Andr\u00e9 t\u00f8yer ut etter en trenings\u00f8kt i Levante. Foto: TERJE VISNES Kim Andr\u00e9 Brandtz\u00e6g (19) studerer bilder av seg selv. De andre p\u00e5 skjermen er fotballspillere p\u00e5 spanske Levante i Primera Liga, s\u00e5 hva i all verden gj\u00f8r Kolstad-spilleren i Levante-drakt? Det er som et eventyr. En dr\u00f8m. Et s\u00e5nn som unge gutter dr\u00f8mmer om at skal skje (og da snakker vi ikke damer). Denne dr\u00f8mmen foreg\u00e5r i Spania der du er p\u00e5 sommerferie for \u00e5 bes\u00f8ke broren din. Der spiller du fotball p\u00e5 stranda eller p\u00e5 en plen sammen med noen andre ungdommer. Rundt omkring st\u00e5r det folk og kikker p\u00e5, for de er jo et fotballfiksert folkeferd, spanjolene. Invitasjon i posten I en pause, eller etterp\u00e5, blir du st\u00e5ende og prate med noen av dem. En av dem sp\u00f8r om du er interessert i \u00e5 komme nedover senere for \u00e5 pr\u00f8ve deg med et av topplagene. Du stotrer jo stammende at, jo, selvsagt, det er du, enda du ikke kan tro det helt. Men det viser seg jo at vedkommende har kontakt med noen som ser etter unge talenter i eliteklubben, og invitasjonen kommer i posten. Du tar fri en uke fra skolen og reiser ned, trener og spiller kamp og f\u00e5r sannelig beskjed om at de mener business og vil ha deg enda noen dager for \u00e5 spille en kamp for reservelaget. Men du tenker bare p\u00e5 at du m\u00e5 jo tilbake p\u00e5 skolen mandag, s\u00e5 du m\u00e5 nok takke nei. Her v\u00e5kner vanligvis de fleste fra dr\u00f8mmen og st\u00e5r opp til en ny dag i 3. divisjon med Kolstad IL. Men ikke Kim Andr\u00e9. For vel var det et eventyr, men noen dr\u00f8m var det ikke. Tilbake til sommeren Han kom nylig tilbake fra et vellykket treningsopphold i Valencia, og har allerede en avtale om nytt treningsopphold til sommeren. Og n\u00e5 er det litt mer enn bare et eventyr, medgir 19- \u00e5ringen. N\u00e5r jeg f\u00f8rst er kommet s\u00e5 langt, s\u00e5 vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 noe. Jeg har sett at niv\u00e5et er innen rekkevidde hvis jeg bare jobber hardt, sier han. \u00abBrukbar\u00bb Kim andre er kantspiller, \u00abbrukbar\u00bb (hans egne ord) med ball, var tidligere litt for glad i ballen, og har \u00abbrukbar\u00bb hurtighet. Jeg tror jeg passer godt til den typen fotball som spilles i Spania, mener han. Han er oppvokst p\u00e5 grusbanene p\u00e5 Flat\u00e5sen, og h\u00f8rer egentlig ikke med til kunstgressgenerasjonen. Motivasjon Hva har denne invitasjonen gjort med ambisjonene dine? Det er jo en voldsom motivasjon til \u00e5 trene. Ut over \u00e5 fullf\u00f8re tredje\u00e5ret ved KVT har jeg ingen klare tanker om hva jeg skal gj\u00f8re, men jeg har jo et mer realistisk forhold til fotballdr\u00f8mmen n\u00e5 enn f\u00f8r. Jeg har lyst til \u00e5 ta et steg videre, men er mest innstilt p\u00e5 \u00e5 trene, spille og ha det artig, og s\u00e5 f\u00e5r jeg se hvor langt det b\u00e6rer, sier Kim Andr\u00e9. Og da vil kanskje RBK angre seg for at de sendte ham ut av juniorlaget sitt for et par \u00e5r siden. Det kan jo fort bli dyrt \u00e5 f\u00e5 ham hjem igjen... GUNNAR EVENSEN Jeg er innstilt p\u00e5 \u00e5 trene, spille og ha det artig, og s\u00e5 f\u00e5r jeg se hvor langt det b\u00e6rer Kim Andr\u00e9 Brandtz\u00e6g\n\n8 8 Sport Tirsdag 27. november 2007 BOKSING God innsats De tr\u00f8nderske bokserne gjorde sine saker sv\u00e6rt bra under NM for ungdom p\u00e5 Gran denne helgen. I diplomklassen for gutter ble det gull til Christian G\u00e5svand, B-30 i 60 kg og Sondre Wold, B-30 i 70 kg og til Ingvild Vatn, Ulf an i 70 kg. I ungdomsklassen sikret Lasse Solberg, Trym bronsemedalje i 63 kg. BEITOST\u00d8LEN Alsgaard vil g\u00e5 Thomas Alsgaard har planer om \u00e5 g\u00e5 sju renn i verdenscupen for langl\u00f8p. 35-\u00e5ringen la opp etter 2003-sesongen, men har lyst til \u00e5 ta p\u00e5 seg startnummer igjen. Blant rennene han vurderer er Marcialonga, Vasaloppet og Birkebeineren. NAMSOS Brakk armen Taekwondo-ut\u00f8ver Mona Solheim har brukket armen. Skaden kan \u00f8delegge OL-dr\u00f8mmene for 28-\u00e5ringen fra Namsos. Det skal ikke v\u00e6re enkelt her i livet, sier Mona Solheim til Namdalsavisa. Solheim brakk armen p\u00e5 to steder under Paris Open i helgen. -Jeg fikk litt panikk Overgangen fra sommerhopping til sn\u00f8 gikk p\u00e5 ingen m\u00e5te knirkefritt for Magnus Moan. Jeg fikk litt panikk, sier han til Adresseavisen. Kombinertl\u00f8perne har forberedt seg til verdenscupstart i Kuusamo til helgen ved \u00e5 ligge p\u00e5 Lillehammer og f\u00e5 flest mulig skihopp f\u00f8r det braker l\u00f8s. For Magnus Moan ble det en br\u00e5 overgang fra plast til sn\u00f8. Etter en sommer og h\u00f8st med meget god hopping, ble det br\u00e5 og umiddelbar motgang p\u00e5 sn\u00f8f\u00f8re. Etter den f\u00f8rste hopp\u00f8kta i Kuusamo i g\u00e5r kan Moen fortelle om en liten bedring. P\u00e5 Lillehammer var det slett ikke fryd og gammen. Jeg slet skikkelig og hadde panikkf\u00f8lelse og tenkte \u00abhva i all verden er det som skjer\u00bb? Jeg tok det kanskje for gitt at fremgangen fra i sommer skulle fortsette, funderer Moan. Roet ned Men han vant det siste testrennet f\u00f8r verdenscupstarten, og det brakte litt ro i nervene. Jeg sier jo til meg selv at jeg ikke trenger hoppe best for \u00e5 vinne renn. Det er ingen hemmelighet at b\u00e5de Petter og Espen g\u00e5r saktere p\u00e5 ski enn jeg gj\u00f8r, og det er jo en tr\u00f8st. Er det selve overgangen fra plast til sn\u00f8 som har laget kr\u00f8ll? Nei, det sitter i hodet. Jeg vet ikke.., det er en slags f\u00f8lelse av \u00e5 ha mislykkes i forhold til det jeg drev med tidligere i h\u00f8st. Da slo jeg b\u00e5de Petter og Espen flere ganger. Hvis jeg kunne ligge p\u00e5 det snittet n\u00e5 fremover, ville det v\u00e6rt veldig bra. Langt igjen? Iden f\u00f8rste \u00f8kta i bakken i Kuusamo hadde jeg fem hopp. Fire var s\u00e5nn halvbra mens det siste var s\u00e5 godt at det er betryggende dersom jeg ligger p\u00e5 det snittet fremover. Espen Rian hoppet 138, jeg 133 meter med samme fart, sier Moan. Ikke akkurat favoritt Han ser positivt p\u00e5 situasjonen like fullt. Ja, dette er den f\u00f8rste ordentlige motgangen min p\u00e5 over ett \u00e5r. Det er bedre \u00e5 starte slik, for da m\u00e5 jeg g\u00e5 inn i meg selv. Jeg tror det hadde v\u00e6rt verre hvis jeg l\u00e5 og dunket p\u00e5 140 meter i hvert hopp og kom til Kuusamo med en tanke om at dette vil bli \u00aba piece of cake\u00bb. Ingen kan si at jeg er favoritt n\u00e5. Jeg liker det, sier Magnus. GUNNAR EVENSEN Sesongstart Magnus Moan har slitt med hoppingen p\u00e5 sn\u00f8. Men i det siste hoppet i Kuusamo i g\u00e5r s\u00e5 han lyset. Foto: RUNE PETTER NESS N\u00e5 kan du stemme Det er snart Tr\u00f8ndersk Idrettsgalla. En av de gjeveste prisene g\u00e5r til folks egen idrettshelt. Adresseavisen nominerer, du stemmer. Og de nominerte er: Frode Estil, Ragnhild Gulbrandsen og Lars Berger. \u00c5 plukke ut kandidater til Folkets idrettspris er ikke noen enkel oppgave, men det er i hvert fall ingen skivebom \u00e5 nominere disse tre. Frode Estil: I VM sist vinter var han en av hovedpersonene i en fantastisk femmil. Spurten tapte han for lagkompisen, men s\u00f8lvmedaljen beviste det vi jo strengt tatt visste: Han h\u00f8rer med i toppen fortsatt. Men Frode \u00abga seg\u00bb. Han ville gj\u00f8re andre ting, og ble l\u00e6rer i Mer\u00e5ker. Men han er fortsatt s\u00e5pass at han m\u00e5 regnes med blant favorittene i NM til vinteren. Han er tiendemann p\u00e5 adelskalenderen gjennom alle tider. Frode har seks OL/VM-gull og ytterligere syv medaljer av mindre edel val\u00f8r. En av gullmedaljene fikk han i posten etter at Johann M\u00fchlegg ble tatt med buksene nede under OL i Det var Frodes f\u00f8rste individuelle gull i et mesterskap. Men tre \u00e5r senere opplevde han \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 seierspallen og motta gullet etter en fantastisk spurtseier p\u00e5 femmila i Oberstdorf. Ragnhild Gulbrandsen: P\u00e5 mange vis av samme st\u00f8pning som Frode Estil. D\u00f8nn seri\u00f8s. Notorisk m\u00e5ljeger for Trondheims-\u00d8rn i mange \u00e5r. Spilte 190 kamper for \u00d8rn og scoret 254 m\u00e5l. Snittet blir bruk- PIZZA ORIGINALE 2-PK Stabburet, Milano, 580 g, 50,-/kg 29,- Prisen gjelder til eller s\u00e5 langt beholdningen rekker.\n\n\n\n9 l Tirsdag 27. november 2007 Sport 9 RANHEIM Gr\u00f8nning blir hovedtrener Tore Gr\u00f8nning er tilbake som hovedtrener i Ranheim, melder klubbens hjemmeside. Gr\u00f8nning takket mandag nei til \u00e5 trene Nardo. Han trente klubben ogs\u00e5 f\u00f8r K\u00e5re Ingebrigtsen kom inn i januar. RBKs samarbeidsklubb har som m\u00e5l \u00e5 rykke opp innen STRINDHEIM Forsterker med svenske Strindheim fortsetter \u00e5 hente inn spillere foran kommende sesong. N\u00e5 har klubben sikret seg svensken Tobias Hedberg, som kommer fra Degerfors. Det er Strindheims hjemmeside som melder dette. 22-\u00e5ringen har spilt de siste tre sesongene p\u00e5 nest \u00f8verste niv\u00e5 i Sverige, og er midtstopper eller midtbanespiller. p\u00e5 din idrettshelt Ferie og fotball\\! RBK fotballskole p\u00e5 Anfi del Mar vinterens beste opplevelse for hele familien bart. 98 av kampene var i eliteserien, 127 av m\u00e5lene ogs\u00e5. For to sesonger siden gikk hun til Asker, der hun rykket opp med laget og scoret 14 m\u00e5l p\u00e5 de 16 toppseriekampene hun spilte denne sesongen. Som landslagsspiller har Ragnhild markert seg helt til det siste. 80 kamper, 31 m\u00e5l, det siste i sin siste kamp, mot USA i bronsefinalen i VM i sommer. Hun har scoret hat trick i cupfinalen og hun har vunnet finalen fire ganger. Seriemester tre ganger. Dessuten scoret hun 2-1- m\u00e5let i OL-finalen mot USA i \u00e5r Hun ertet p\u00e5 seg mange mannlige spillere da hun for noen \u00e5r siden tok et oppgj\u00f8r med treningskulturen hos enkelte av dem. Men for \u00e5 si det s\u00e5nn; hun kom godt ut av den debatten. Lars Berger: Ut over \u00e5 gj\u00f8re et par obsk\u00f8ne bevegelser p\u00e5 tv, er mannen kjent for \u00e5 g\u00e5 superfort p\u00e5 ski og for \u00e5 skyte noenlunde bra. Mange lurer p\u00e5 n\u00e5r Lars skal legge vekk gev\u00e6ret og satse p\u00e5 spesiallangrenn. Etter de to gullmedaljene i VM sist vinter, er ikke sp\u00f8rsm\u00e5lene blitt f\u00e6rre, men han sverger fortsatt til kombinasjonen langrenn og skiskyting. Han skal imidlertid v\u00e6re p\u00e5 gli i diskusjonen om han skal forsvare VMgullet sitt i neste VM, da i klassisk. GUNNAR EVENSEN dagers fotballskole for barn f\u00f8dt i Fokus p\u00e5 mestring, teknikk og samspill p\u00e5 flotte fotballbaner A-lagsspillere og -trenere i RBK deltar som instrukt\u00f8rer Flotte boforhold og aktivitetstilbud p\u00e5 fantastiske Anfi del Mar Sosial samling med RBK-spillerne Anfi del Mar, Gran Canaria, januar 2008 Kun kr 7.900,- pr. person (gjelder alle i reisef\u00f8lget) Begrenset plass\\! Les mer og bestill p\u00e5 VELKOMMEN TIL NORGES ST\u00d8RSTE KLOKKE- OG SMYKKEKJEDE -BJ\u00d8RKLUND E ,- E ,- E ,- E ,- E ,- BJ\u00d8RKLUND lanserer suksessmerket Elite\\!\n\n\n\n. Rangers med fire strake tap p\u00e5 tysk jord.\")\n\n, Kristin M\u00fcrer Stemland (By\u00e5sen), Ingri Aunet Tyldum (Overhalla).\")\n\n12 12 Tirsdag 27. november 2007 Vi gratulerer E.C. Dahls Eiendom med et flott kontorbygg\\! Byggherreombud Foto: Ned Alley Vi har prosjektert VVS-anleggene Bratt\u00f8rgata 5 Postboks 744 Sentrum 7407 Trondheim Tlf Vi stod for all leveranse av stillas Skippergt. 12, 7042 Trondheim - Tlf Mur, puss og fl is Ivar S Moe AS Pir2 nr 3, 7010 Trondheim, Tlf Fokuskvartalet best\u00e5r av to totalrenoverte byg\u00e5rder fra starten av 1900-tallet. Disse er sammenkoblet med et topp moderne nybygg. Kvartalet er sentralt plassert i Trondheim sentrum ved hovedaksene S\u00f8ndre gate og Dronningens gate. Den nye og gamle bebyggelsen er organisert rundt et sentralt glassoverdekket torgrom. I de eksisterende byg\u00e5rdene er det lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 bevare identiteten til elementer av antikvarisk verd Den nye bebyggelsen i kvartalet er gitt materi alkarakter i tre, st\u00e5l og glass for \u00e5 gi kvartalet en ny identitet og sam tidig gi det nye bygget et mer \u00e5pent image enn den eksisterende bebyggelse.\n\n\n\n14 14 Tirsdag 27. november 2007 Reise Kontakt Tore S\u00e6ther Tre kjappe 1. Hvor i Frankrike fremstilles calvados? 2. I hvilket land finner du Den bl\u00e5 lagune? 3. I hvilket land ligger havnebyen Valparaiso? SVAR: 1. I Normandie 2. I Island 3. I Chile Luksus for pengene iriga Rigabukta Jurmala LATVIA Liepaja Riga Hvorfor ikke litt luksus i f\u00f8rjulsgave? Hotellprisene i Riga gj\u00f8r at ogs\u00e5 vanlige l\u00f8nnsmottakere kan teste ut sine eventuelle behov for den slags. Hotelltest i Riga Riga er en liten storby med et kompakt sentrum og en idell by for julehandel. Det har vi tatt hensyn til i valg av hoteller. Med ett unntak ingen grunn til \u00e5 ta taxi til hotellet om handleposene blir aldri s\u00e5 omfangsrike og blytunge. Butikker av det vanlige slaget og de aller dyreste, ligger innenfor gangavstand fra fem av v\u00e5re hoteller. Det samme gjelder et knippe severdigheter. Noen av de digreste kj\u00f8pesentrene ligger et par kilometer utenfor selve bykjernen, men taxi dit ut koster mer enn det smaker. Biltrafikken er kompakt. Taxi blir forholdsvis dyrt. N\u00e5r passasjeren snakker \u00abutenlandsk\u00bb, setter det ekstra fart i taksameteret. Be hotellet ringe etter de r\u00f8de bilene. Hotellene er valgt ut i samr\u00e5d med mennesker som kjenner byen sv\u00e6rt godt, og utvalget favner fra det enkle og til det mest fasjonable. Alle hotellene er utmerkede sovesteder. Karakter 4 virker kanskje beskjedent, men her er alt m\u00e5lt mot Latvias absolutte topphotell. Prisene vi gjengir referer til hva vi betalte pr. natt den aktuelle testuken. Frokost inkludert. Hotellene er testet av MAGNE REIGSTAD ADRESSEAVISEN/BERGENS TIDENDE Julebyen Riga hevder \u00e5 ha funnet opp tradisjonen med juletreet. Denne digre busken st\u00e5r foran huset til Svarthodene. Foto: LEONS BALODIS Europa Royale Riga Grand Palace Hotel Fem stjerner 56 rom og suiter Pris: Kr for dobbeltrom Beskjeden fasade, nydelig indre og med litt flaks ekte luksus til norsk byhotellpris. Det er f\u00f8rste gang vi blir bedt om \u00e5 ta plass i en myk stol foran et skrivebord ved innsjekking. Hotellet gir en fornemmelse av \u00abfine\u00bb menneskers liv p\u00e5 reise og her kommer det vakre folket til sine egne. Stedet har tidlilgere huset statsbanken, og v\u00e6rt residens for mennesker med innflytelse. Palassfornemmelsen inntreffer umiddelbart n\u00e5r du anstiger til frokost i Orangeriet. Her kvitrer kanarifuglene og det er utsikt til himmelen over glasstaket. Hotellet er k\u00e5ret til Latvias beste fire \u00e5r p\u00e5 rad. Toppkarakter i v\u00e5r test, men det sp\u00f8rs om s\u00e5kalt vanlig reisende trenger hjelp til trekke for gardinene og ta av sengeteppet. Men luksus for en natt eller to, sjekk nettsidene deres for spesialtilbud. Baren heter Pils slott p\u00e5 latvisk. Prisene i restauranten Seasons er sympatiske tatt i betraktning stedets renomm\u00e9 Lat (ca. kr. 220) for et m\u00e5ltid i elegante omgivelser. Kj\u00f8kkenet har to \u00e5r p\u00e5 rad f\u00e5tt syv stjerner i en amerikansk test. Hotellet er med gruppen som kaller seg The Leading Hotels of the World. PLUSS: Hjelpsom og proff stab i alle ledd. Topp tr\u00e5dl\u00f8st nett. Sentralt. MINUS: Ikke r\u00f8ykfritt over alt. Fire stjerner 60 rom Pris: kr. 945 standard rom Fornem historie henger i veggene i dette bygget fra Hotellet \u00e5pnet i 2006 og er innredet i boligen til av Rigas mest innflytelsesrike familier og den sagnomsuste fru Benjamin. F\u00f8r damen kledde seg opp for byturen, sjekket hun alltid vindretningen fra en vindpil p\u00e5 taket. Den er ogs\u00e5 i dag synlig gjennom en glasskuppel. Familien ble steinrik p\u00e5 forlag og aviser forrige gang Latvia var selvstendig. Benjamin-familien ble sendt til Sibir i Sovjettiden. Og akkurat som hos \u00abthe Benjamin-lady\u00bb, det kom en kvinne og gjorde v\u00e5r seng klar for natten. Familiens bypalass ble bygget s\u00e5 solid at da h\u00e5ndverkerne satte i gang med ombyggingen til hotell, kunne de bruke gulvplanker og parkett. Ren nytelse \u00e5 studere gulvene og alle detaljene. Krystall-lysekronen i et av rommene er italiensk, og den har overlevd to verdenskriger. N\u00e5r noen skal snakke sammen i dagens Riga, samles de mektige kvinner og menn igjen i salongene til \u00abthe Benjamin-lady\u00bb. PLUSS: God beliggenhet. Topp service. MINUS: Ikke helt r\u00f8ykfritt.\n\n\n\n15 Tirsdag 27. november 2007 LONDON Frost-fest ved Themsen I 1564 var vinteren i London s\u00e5 kald at det fr\u00f8s is p\u00e5 Themsen. Londonerne benyttet anledningen til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 isen, og driftige selgere satte opp boder for \u00e5 selge drikkevarer, ikke minst. Ved like kalde vintre i de neste \u00e5rhundre, gjentok man opplegget, og i 2003 ble Frost Fair gjenopptatt og gjort til en \u00e5rlig begivenhet bortsett fra isen p\u00e5 elva. \u00c5rets fest holdes i dagene fra 14. til 16. desember i omr\u00e5det like utenfor Tate Moderen p\u00e5 s\u00f8rsiden av Themsen. Du kan finne mer om frost-festen p\u00e5 www. visitsouthwark.com/bankside-frost-fair-2007 Tirsdag Reise Onsdag Bil Les i morgen Krasjer mest: Denne bilmodellen har flest alvorlige ulykker, mange ganger flere enn bilmerket med f\u00e6rrest drepte og skadde. Begge er anerkjente bilnavn. Torsdag Fritid Fredag Livsstil L\u00f8rdag Reise 15 Hotel Valdemars Tre stjerners 83 rom Pris: Kr. 770 for tosengs rom Bygningen i jugendstil er fra 1901, og ble totalrenovert i fjor. Atmosf\u00e6re s\u00e5 det rekker. Jugendstilen kan jo fort bli p\u00e5trengende, men her er det ikke tatt med mer av dekor og armatur enn det som trengs for at r\u00f8ttene skal synes. Fasaden nydelig pusset opp. Gangavstand til Gamlebyen. Hotellet er eid og drevet av en svensk-latvisk familie. Under den kalde krigen var stedet mye brukt av de latviske myndighetene. Frokosten var enkel og veltillaget. Restauranten helt grei, men hvorfor et slikt misforhold mellom h\u00f8yden p\u00e5 bordene og sofaene? Hvor lang overkropp har det mennesket som testet ut sittem\u00f8blene? Hakesleppet ender i kaffekoppen. Effektiv og hjelpsom resepsjon. I sjette etasje er ikke signalene til det tr\u00e5dl\u00f8se nettet sterke nok, men ellers et utmerket nett og gratis. PLUSS: Heis for rullestolbrukere, og r\u00f8ykeareal ute. MINUS: V\u00e5rt tosengs rom manglet en god hvilestol og minibar. Islande Hotel Laine Hotel Tre stjerner 36 rom Pris: kr. 465 for dobbeltrom Enkelt og rimelig hotell som ligger i de \u00f8verste etasjene i en gammel byg\u00e5rd. Inngangspartiet st\u00e5r ikke i stil med det som venter h\u00f8yere oppe. Gebrekkelig heis, men den virker. V\u00e5rt tosengs rom hadde god plass til alt to personer m\u00e5tte drasse med seg. Stort, velutstyrt og artig innredet bad. Rent og ryddig alle vegne. Restauranten serverer r\u00e5lekkert tillagede retter, og frokosten helt fin. Problemfritt \u00e5 koble seg p\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8st nett. Tilbyr flere kategorier rom der de luxe-rommene har egen terrasse. Og enda koster de ikke mer enn knappe tusenlappen pr. d\u00f8gn i toppsesongen. De som ikke velger varianten med egen uteplass, kan likevel nyte den lange Riga-sommer p\u00e5 en felles takterrasse like ved kaffebaren. P\u00e5 rommene ligger en nydelig liten eske for tips til betjeningen. Vi falt pladask for \u00abfrieriet\u00bb. PLUSS: Bra med infomateriell i resepsjonen. Sentral beliggenhet. MINUS: Ingen info om n\u00f8dutgang. Trappen f\u00f8rte ut i en bakhage. Fire stjerner 205 rom og suiter Pris: kr. 495 for enkeltrom Beliggenheten litt ute av kurs for dem som bare vil gj\u00f8re Rigas Gamleby. Et utmerket sted for s\u00f8vn, mat og rekreasjon i n\u00e6rmest landlige omgivelser tvers over elven Daugava. Gode muligheter for b\u00e5de jogging og fredelige spaserturer med etterf\u00f8lgende spa i hotellets toppetasje og bowling i kjelleren. Kj\u00f8pesenter og bussholdeplass like ved. Hotellets spesielle navn forklares med Hotel Riga Fire stjerner 240 rom og suiter Pris: Kr. 860 for juniorsuite Fancy designhotell finnes over alt. Kontrasten er verdt \u00e5 pr\u00f8ve. Dette hotellet oser av sovjetarkitektur, en spesiell epoke i det \u00f8stlige Europa. Ikke digrere enn du f\u00f8ler deg hjemme. Suverent beliggende hotell for operaelskere. Rigas vakre og vel ansette opera ligger et steinkast unna. Vi ble plassert i en juniorsuite, hvilket betyr pent m\u00f8blert stue og stort soverom. Hotellet reklamerer ellers med egne rom for nygifte. Hotell Riga har r\u00f8tter at eieren har en dypt forankret kj\u00e6rlighet til alt islandsk fordi Island var det f\u00f8rste land som anerkjente det frie Latvia. Logo, piktogram, fossefall og isfjell resepsjonen underbygger begeistringen. Rommene er enkle, v\u00e5rt nesten p\u00e5 grensen til det sterile om det ikke var for det flotte svart/hvitt/bildet fra Island i vinterprakt. PLUSS: Effektiv innsjekking og flinke folk i resepsjonen. Handikaprom. MINUS: Digre priser i den kn\u00f8ttlille kiosken. Hensynsl\u00f8s musikk i frokostsalen. tilbake til 1878 og tilh\u00f8rte da byens elitedivisjon. Det var byens f\u00f8rste hotell med elektrisk lys og telefoner. Bygget ble lagt i ruiner i andre verdenskrig, men gjenreist i Restaurant Palm Garden helt bra for dem som ikke orker \u00e5 g\u00e5 ut igjen etter en lang dag i byen. Konditori i samme bygg. Frokostsalen diger som en gymsal og like koselig, Maten helt ok. PLUSS: Bra med brosjyrer og tilbud om utflukter i informasjonsdisken. Vekslekontor. MINUS: Gammelmodig tvopplegg i den grad slikt er n\u00f8dvendig. Fakta Hotell-testene Storby-hotelltestene er et samarbeid mellom Adresseavisen, Aftenposten, Bergens Tidende, F\u00e6drelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Hotellene er plukket ut etter n\u00f8ye vurdering b\u00e5de av brukeranbefalinger p\u00e5 nettet, hotellguider og tips fra folk som kjenner byene spesielt godt. Ideen er \u00e5 teste hotell vi med rimelig sikkerhet vet er \u00abgode\u00bb og som skiller seg ut fra den store hop med hensyn til atmosf\u00e6re, beliggenhet og st\u00f8rrelse. (De store bomaskinene holder vi oss unna.) Vi bestiller rom uten \u00e5 angi at vi er journalister. Vi er naturligvis fulltbetalende gjester. Se og gj\u00f8re i Riga: 1. Okkupasjonsmuseet viser hva dette land og folk har m\u00e5ttet t\u00e5le. 2. Jugendbyggene og fasadene i Albertgaten. En del av Rigas sjel. 3. Markedshallene et ferskvaretorg det knapt finnes maken til i Europa.\n\n\n\n### 4 generalpr\u00f8ven, torsdag. De rydder dessuten scenen etter forestillingen, alts\u00e5 etter s\u00f8ndag ca. kl 19.30. Asbj\u00f8rn Senneset gir info om oppdraget.\n\n Her finner dere tre tabeller. Den f\u00f8rste viser en oversikt over dugnadsgjengene, den andre inneholder en vaktoversikt for hver forestilling, og den tredje viser telefonnummer til foreldrene i korpset.\n\n### Anne-Cath. Vestly. \u00c5tte sm\u00e5, to store og en lastebil\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85e9de73-3890-4797-adfd-54e67406659d"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/b2b-anbudstjeneste-lignende-doffin-mitt-anbud-etc/252568", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:17Z", "text": "# Anbud B2b anbudstjeneste lignende doffin, mitt anbud etc \n\nRegistrert Dato: Onsdag 29. Mai 2013\n\n\u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 tilbud p\u00e5 dette. \n \n\\- automatisk betaling dvs papirl\u00f8s fakturering (paypal etc). \n\\- gratis og legge ut anbud. \n\\- oppdragsyter m\u00e5 betale for \u00e5 gi anbud (anbud under en viss sum fas, over en viss sum ekstra betaling. \n\\- mulig med samarbeidspartnere, callsentre, medeiere, license etc. Eks et firma i \u00f8stfold, et i vestfold etc. Utbytte beregnes automatisk per lokalitet. \n\\- eventuelt samme som ovenfor men basert p\u00e5 land. Mulihet for oplasting av spr\u00e5kfil slik at ett nyttland raskt kan tilpasses. \n\\- muligheter \u00e5 opprette underadministratorer for ulike omr\u00e5der. \n\\- automatisk som mulig, samt robust software innstallert p\u00e5 gratis tilgjengelig servertjeneste. \n\\- annet admministrativt p\u00e5 kundeside, administraorside for enkel administrasjon. Siden skal v\u00e6re lite tidkrevende \u00e5 drifte. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e199376c-fca3-469d-906a-8845f6fb13a3"} +{"url": "https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/digitalisering-og-samordning/digitaliseringsradet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:32Z", "text": "# Digitaliseringsr\u00e5det\n\nRegjeringen har etablert et digitaliseringsr\u00e5d som skal hjelpe statlige virksomheter i \u00e5 lykkes med digitaliseringsprosjekter. R\u00e5det skal ogs\u00e5 bidra til at statlige etater skal l\u00e6re av hverandres suksesser og feil.\n\n - Digitaliseringsr\u00e5dets erfaringsrapport\n\nR\u00e5det tilbyr en vurdering av digitaliseringsprosjekter i alle prosjektets faser. Det er planlagte digitaliseringsprosjekter\u00a0mellom 10 og 750 millioner kroner som kan f\u00e5 hjelp. Ordningen er anbefalt, men frivillig.\n\n## Dette er r\u00e5dets medlemmer\n\n - Leder Svein R. Kristensen\n - Toril Nag\n - Nina Aulie\u00a0\n - Kjetil \u00c5rhus\n - Magne J\u00f8rgensen\n - Jan-Olav Styrvold\n - Eli Stokke Rondeel\n - \u00d8ivind Christoffersen\n\n## Slik foreg\u00e5r behandlingen\n\nBehandlingen i Digitaliseringsr\u00e5det kan deles i tre, forberedelser, prosjektgjennomgang og oppf\u00f8lging.\n\n### Forberedelser\n\nVirksomheten tar kontakt med sekretariatet og melder sin interesse. Sammen finner\u00a0vi et passende tidspunkt for r\u00e5dsbehandling og hvilken dokumentasjon som skal sendes inn.\n\n### Prosjektgjennomgang\n\nFra virksomheten har sendt inn prosjektdokumentasjonen, skal behandlingen i r\u00e5det som hovedregel ta tre uker. Eksempler p\u00e5 dokumentasjon er prosjektbegrunnelse, gevinstrealiseringsplan og styringsdokument. Dokumentene gjennomg\u00e5s av sekretariatet som saksforberedelse til r\u00e5det.\n\nR\u00e5dets behandling foreg\u00e5r ved at virksomhetsleder m\u00f8ter r\u00e5det, og sammen g\u00e5r de gjennom prosjektet.\u00a0M\u00e5let er \u00e5 etablere\u00a0en god dialog med virksomheten. I forkant av m\u00f8tet\u00a0har r\u00e5det og sekretariatet vurdert dokumentene som virksomheten har sendt inn.\u00a0 Etter behandlingen i r\u00e5det f\u00e5r virksomheten en skriftlig anbefaling.\n\n### Oppf\u00f8lging\n\nEtter behandlingen i r\u00e5det, kan virksomheten f\u00e5 veiledning av sekretariatet. Vi kommer ogs\u00e5 til \u00e5 kontakte virksomhetene for \u00e5 innhente erfaringer slik at\u00a0vi kan forbedre oss og sikre systematisk l\u00e6ring.\n\n## Program for bedre styring og ledelse i staten\n\nDigitaliseringsr\u00e5det er sammen med medfinansieringsordningen og Strategisk IKT-kompetanse for toppledere, en del av KMDs Program for bedre styring og ledelse i staten.\n\n## Deldette\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d38d5742-de77-47d6-a148-3606146a98ff"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Voldtektsmann-far-aktiv-dodshjelp-i-belgisk-fengsel-68050b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:42Z", "text": "# Voldtektsmann f\u00e5r aktiv d\u00f8dshjelp i belgisk fengsel\n\nNtb\n\nOppdatert: 03.jan.2015 20:00\n\nPublisert: 03.jan.2015 19:44\n\n - \n \n Frank Van Den Bleeken fikk i retten i november gjennomslag for \u00f8nsket om aktiv d\u00f8dshjelp. FOTO: Herman Ricour \n\nEn belgier som er d\u00f8mt for drap og en rekke voldtekter, skal f\u00e5 hjelp til \u00e5 d\u00f8 neste uke, if\u00f8lge en belgisk avis.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFrank Van Den Bleeken har tilbrakt de siste 30 \u00e5rene i fengsel i Belgia, hvor han soner flere voldtektsdommer og en drapsdom. Han har kjempet en lang kamp mot den belgiske staten for \u00e5 f\u00e5 aktiv d\u00f8dshjelp p\u00e5 psykologisk grunnlag, og i fjor vant han fram i rettsvesenet.\n\n## Mener selv han utgj\u00f8r en trussel\n\nVan Den Bleeken anser seg selv for \u00e5 v\u00e6re en trussel mot samfunnet og har nektet \u00e5 bli vurdert for pr\u00f8vel\u00f8slatelse. Han mener han har en psykisk lidelse og ikke kan kontrollere sitt behov for \u00e5 ut\u00f8ve seksuell vold.\n\n\u2014 Aktiv d\u00f8dshjelp kommer til \u00e5 bli gjennomf\u00f8rt. Tiden er inne, sier en talsperson i justisdepartementet til den belgiske avisen De Morgen, som oppgir 11. januar som dato.\n\n## Legaliserte aktiv d\u00f8dshjelp i 2002\n\nVan Den Bleeken har sagt i et intervju med belgiske medier at fengselsforholdene er inhumane. Hans advokat har beskrevet klientens psykiske lidelse som ut\u00e5lelige.\n\nBelgia legaliserte aktiv d\u00f8dshjelp i 2002, som andre land i verden etter Nederland. I 2013 ble det registrert over 1.800 tilfeller av aktiv d\u00f8dshjelp i Belgia, men vilk\u00e5rene for d\u00f8dshjelp er like fullt strenge. Pasienter m\u00e5 v\u00e6re ved bevissthet, og de m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 legge fram en \u00abfrivillig, overveid og gjentatt\u00bb foresp\u00f8rsel om \u00e5 f\u00e5 d\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc98b467-638b-4561-8da3-2d82c8188a60"} +{"url": "http://www.ok-minilager.no/oslo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:34Z", "text": "# Oslo \n\n### I Oslo har vi lager til leie ved 12 avdelinger. Dersom du trenger et rimelig lager i Oslo har vi et meget godt tilbud. \n\n###### V\u00e5re l\u00f8sninger er tilpasset b\u00e5de privatpersoner som trenger et lager for m\u00f8bler og innbo, og for bedrifter som trenger ekstra plass. Vi har b\u00e5de avdelinger med drive-in minilager og avdelinger med tempererte lagerboder. I Oslo har vi ogs\u00e5 et tett samarbeid med utvalgte flyttebyr\u00e5er som kan gi et godt tilbud p\u00e5 transport til- og fra lageret. Trykk p\u00e5 linken til din n\u00e6rmeste avdeling for \u00e5 lese mer om v\u00e5re lagerst\u00f8rrelser og priser. \n\n#### STORO\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7182fa2-631f-4eef-b327-3c5051de416a"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Trearing-havnet-i-elva-med-terrengmotorsykkel-122957b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:55Z", "text": "# Tre\u00e5ring havnet i elva med terrengmotorsykkel\n\nTo br\u00f8dre p\u00e5 tolv og tre \u00e5r lekte med terrengmotorsykkel, og havnet i Verdalselva. Begge ble berget.\n\n 25. mai 2006 18:35 \n\nDramaet utspant seg p\u00e5 Stiklestad camping Kristi himmelfartsdag, da de to lekte med en terrengmotorsykkel p\u00e5 campingplassen. Br\u00f8drene kj\u00f8rte mot elvekanten og endte i Verdalselva. Etter rop om hjelp varslet folk i n\u00e6rheten politiet.\n\n\u2013 Guttene fl\u00f8t etter hvert i land p\u00e5 den andre siden av elven. Alt er n\u00e5 under kontroll, sier operasjonsleder i Nord-Tr\u00f8ndelag politidistrikt, Stig Fredriksen til adressa.no.\n\nUlykken skjedde ved 15-tiden torsdag.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dfd2c17-d1d6-400b-84e3-fdc0b348911f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kurt_Ainsworth", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:17Z", "text": "# Kurt Ainsworth\n\nBaltimore Orioles, Salem-Keizer Volcanoes, San Francisco Giants\n\n**Kurt Harold Ainsworth** (f\u00f8dt 9. september 1978 i Baton Rouge i Louisiana), amerikansk baseballspiller som deltok i de olympiske leker 2000 i Sydney.\n\nAinsworth ble olympisk mester i baseball under Sommer-OL 2000 i Sydney. Han var med p\u00e5 det amerikanske baseballslaget som vant baseballturneringen foran Cuba og S\u00f8r-Korea. USA vant semifinalen mot S\u00f8r-Korea med 3-2 og i finalen beseiret de Japan med 4-0.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47cd816e-b621-4e67-8f0c-65aa5177b90e"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pusse-opp-murpeis-fra-80-tallet/83096", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:45:32Z", "text": "# Anbud Pusse opp murpeis fra 80-tallet \n\nRegistrert Dato: Mandag 01. Mars 2010\n\n\u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 pusset opp v\u00e5r peis fra 80-tallet. Den er ca 2 \\* 1,5 meter i bredden og ca 1 \\* 1,5 meter i dybden. G\u00e5r i vinkel om et hj\u00f8rne av stuen. Den har og et hull for lagring av ved. Det vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjort er \u00e5 f\u00e5 vekk mursteinsstrukturen (f.eks. med slemming) slik at den blir helt glatt. \u00d8nsker og \u00e5 f\u00e5 den malt hvit i etterkant. \u00d8nsker pris og evt mulig tid for denne jobben snarest mulig (inkl materiale).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "306cb932-58ad-4441-8556-4d82da0ee9e0"} +{"url": "http://www.londonmusikaler.no/klassisk/don-quixote/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:20Z", "text": "# Don Quixote\n\nDen alltid popul\u00e6re Don Quixote gir danserne en mulighet til \u00e5 demonstrere sine virtuositet, temperament, og skuespillerevner.P\u00e5 den \u00a030. til 31. mars vil Natalia Osipova og Ivan Vasiliev utf\u00f8re deres varemerke roller Kitri og Basilio. I matin\u00e9 forestillingen\u00a031. mars vil disse stykkene\u00a0vil bli danset av Oxana Bondareva og Denis Matviyenko.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cdcba33-aaef-4f33-8b54-27e5c1579d0c"} +{"url": "https://dspace.mah.se/handle/2043/10783", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:11Z", "text": " Nyang-J\u00f8rgensen, Francis \n\nSwedish abstract\n\nM\u00e5let med denne unders\u00f8kelsen var \u00e5 belyse ulike oppfatninger og forholdningsett som l\u00e6rere kan ha om informasjons og kommunikasjons teknologi (IKT) og samfunnet. Unders\u00f8kelsen har ogs\u00e5 hatt som m\u00e5l \u00e5 finne ut hva den nasjonale satsningen praktisk IT och mediekompetanse (PIM) har betydd for l\u00e6rere i Malm\u00f6. Metodene for \u00e5 besvare disse sp\u00f8rsm\u00e5lene har v\u00e6rt enk\u00e4ter der 45 l\u00e6rere gav svar og intervjuer av 4 l\u00e6rere som jobber fra \u00e5rskurs 1-5. Denne unders\u00f8kelsen har vist at for mange av l\u00e6rerne har det tekniske aspektet ved PIM v\u00e6rt viktig og at l\u00e6rere som f\u00f8r PIM var veldig interessert i data og digital teknologi har PIM ikke p\u00e5virket innstillingen til IKT. Flere av l\u00e6rerne gir uttryk for at det er vanskelig \u00e5 vite hva de skal l\u00e6re sine elever i en IKT sammenheng. At skolen skal v\u00e6re en motkultur til det teknologiske samfunnet var et av forholdningsettene som kom fram i denne unders\u00f8kelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fee2ac3c-d9fe-4726-b02c-911095349cc9"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Avtalerot-i-Forsvaret-463674b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:04:45Z", "text": "# Avtalerot i Forsvaret\n\n\\siri Gedde-dahl\\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:22\n\nPublisert: 10.mar.2005 00:06\n\nForsvaret ville i all hast leie inn konsulenter til \u00e5 administrere nedbemanningen sin. Dermed br\u00f8t de anbudsreglene og forsinket alt sammen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nForsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har brutt anbudsreglene, fastsl\u00e5r Klagenemnden for offentlige anskaffelser (Kofa) i en ny uttalelse. Det dreier seg om en klagesak i forbindelse med at FLO h\u00f8sten 2003 gjennomf\u00f8rte en anbudsrunde p\u00e5 drift av \"karrieresentre\" rundt omkring i landet. Disse skulle ta seg av viktige oppgaver knyttet til nedbemanningen av i alt 5000 ansatte frem til 2008.Det er her snakk om en stor kontrakt p\u00e5 flere millioner kroner i \u00e5ret.Politiske signaler om at nedbemanningen hastet, var Forsvarets begrunnelse for \u00e5 gjennomf\u00f8re \"hasteprosedyre\", der tilbyderne bare hadde f\u00e5 dager p\u00e5 seg til \u00e5 levere anbud. Forsvaret bestemte seg for to firmaer, forhandlet videre med dem og valgte Right Management Consultants AS til jobben.\n\n## Ingen hast.\n\nEn konkurrent har klaget inn anbudsrunden for Kofa, og f\u00e5tt medhold. Nedbemanningen skulle foreg\u00e5 over flere \u00e5r, derfor var det ingen grunn til hasteprosedyre. Forsvaret hadde heller ikke adgang til \u00e5 g\u00e5 i n\u00e6rmere forhandlinger med enkelte, fastsl\u00e5r Kofa. Nemnda mener ogs\u00e5 at lovbruddene kan inneb\u00e6re erstatningsansvar for Forsvaret.Anbudsrunden gikk senh\u00f8sten 2003, og det var om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 v\u00e6re operativ med karrieresentrene fra april 2004. Avtalen er enn\u00e5 ikke undertegnet, og ble f\u00f8rst i desember 2004 klaget inn for Kofa. Etter anbudsfristen kom det nye signaler fra toppen av Forsvaret om at det ikke hastet s\u00e5nn likevel, opplyser FLO i sitt tilsvar.Informasjonsdirekt\u00f8r Birgitte Frisch i Forsvaret sier FLO n\u00e5 vil vurdere Kofa-uttalelsen om brutte anbudsregler, f\u00f8r de kommenterer saken.Det er sv\u00e6rt risikabelt for FLO \u00e5 undertegne avtalen n\u00e5, fordi konkurrenter vil kunne stoppe kontraktsinng\u00e5elsen ved rettslig forf\u00f8yning. I s\u00e5 fall m\u00e5 FLO vente p\u00e5 dom i rettsapparatet, alternativt sette avtalen ut p\u00e5 anbud helt p\u00e5 nytt.\n\n## Mer avtalerot.\n\nMidlertidig forf\u00f8yning har nettopp stoppet andre avtaler FLO var i ferd med \u00e5 inng\u00e5. Mye tyder p\u00e5 at FLO har brutt anbudsreglene, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder avtaler om matleveranser.Siden 2001 har Forsvaret hatt avtaler med Tine, Gilde, Norgesgruppen, Din Baker og Servicegrossistene om levering av mat. Da avtalene utl\u00f8p ved \u00e5rsskiftet fikk alle beskjed om at Forsvaret benyttet retten til \u00e5 forlenge avtalen enda et \u00e5r. Kort tid etter kom det kontrabeskjed om at Servicegrossistene var kuttet ut. Forsvaret hadde da, midt i avtaleperioden, reforhandlet avtalene med fire av partene, f\u00e5tt gunstigere priser, og kuttet ut Servicegrossistene.Denne saken venter p\u00e5 avgj\u00f8relse i Klagenemnda. Servicegrossistene har imidlertid g\u00e5tt rettens vei for \u00e5 f\u00e5 stanset de nye avtalene. Oslo byfogdembede anser det \"tilstrekkelig sannsynliggjort at FLO har brutt regelverket for offentlige anskaffelser\", og har dermed stanset de nye avtalene inntil Kofa har sagt sitt. Frisch sier FLO avventer Kofa-avgj\u00f8relsen, og vil ikke kommentere saken n\u00e5.Forsvaret m\u00e5 ut med 15 000 kroner i saksomkostninger til Servicegrossistene. Bedriften leverer frukt, gr\u00f8nt, kj\u00f8tt, ost og t\u00f8rrvarer til Forsvaret for i alt 55 millioner kroner i \u00e5ret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b654d00-c9b0-4f54-9338-e9ea4750a5e7"} +{"url": "http://lailanc.blogspot.com/2008/11/en-travel-lrdagsformiddag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:30Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 22. november 2008\n\n### En travel l\u00f8rdagsformiddag...\n\nDa har formiddagen g\u00e5tt med til bibliotekbes\u00f8k. \n \nF\u00f8rst p\u00e5 Deichmanske, for \u00e5 f\u00e5 l\u00e5nt Hovin-soga (Telemark) for \u00e5 komplettere ei linje i USA-prosjektet. Endelig ei bok jeg fikk l\u00e5ne med hjem uten fjernl\u00e5n, de hadde et utl\u00e5nseksemplar\\! Biblioteker er supre, og s\u00e5 s\u00e5 hyggelig det er der\\! En kar satt til og med borti et hj\u00f8rne og sov\\! (Jeg tok ikke bilde, man er ikke slem... \n \nS\u00e5 bar det til Lakkeli, for \u00e5 avlevere diverse remedier, videokanon, ny flatskjerm til NSF-Biblioteket og boble-konvolutter til Liv for utsending av KraFT-cder. I Slektsforskernes Hus satt Kristian Bibliotekvakt, og kunne fortelle om en stor artikkel om Tinn-slekter i Gjallarhorn nr. 41. Da var det jo bare \u00e5 f\u00e5 den og n\u00e5 skal det leses til \u00f8yet blir stort og v\u00e5tt. \nKristian Bibliotekvakt og jeg snakket ogs\u00e5 litt om Slektsforskerstudiet som foreg\u00e5r ved H\u00f8gskulen i Volda (nettstudium) - noe jeg har tenkt \u00e5 ta fatt p\u00e5 etter hvert ogs\u00e5. Greit \u00e5 f\u00e5 papirer p\u00e5 det man kan\\! \n \nSiste stoppested p\u00e5 dagens utflukt var ogs\u00e5 den mest stressende, nemlig sammen med alle de andre i matbutikken. 1300 kroner fattigere, men med et lykkelig og mett kj\u00f8leskap rikere, (fyllt opp med kj\u00f8tt fra b\u00e5de gris og kalkun, dertil h\u00f8rende tilbeh\u00f8r og litt annet digg) s\u00e5 ser livet mye lysere ut med en gang\\!\n\nLaila N. Christiansen kl. \n\n14:57 \n\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nLiv Ofsdal sa...\nBra med tilf\u00f8ring av boblis\\!\\! Jeg var helt tom n\u00e5 s\u00e5 da slipper jeg \u00e5 l\u00e5ne av nabon ;) Thanx boss\\!\\!\n\n 22. november 2008 kl. 16:50 \n\n## Om meg:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "395aa827-74d3-49b7-88fa-cf5117234bfa"} +{"url": "http://blogg.no/hashtag/?tag=hum%C3%B8rspreder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:38Z", "text": "\n\nHVORDAN ER DET \u00c5 LEVE MED ADHD? LES DETTE\\!\n\nFitnesskaroline - 29.12.2016 02:17\n\nHeisann mine fine lesere\\!\u00a0 Jeg titter raskt innom for \u00e5 \u00f8nske dere en fin natt\\!\u00a0\n\n\n\nDette var jo litt g\u00f8y da\n\nBalansertliv - 20.06.2014 16:45\n\n\n\nVerden beste medisin mot d\u00e5rlig hum\u00f8r\\!\n\nNomana - 04.01.2014 21:00\n\n\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665 Babylatter er o\n\n\nHeihei\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c1ea52a-776d-4c64-b930-955b7a01abd1"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/NB/forskrift/2008-09-29-1698", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:24Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Malvik kommunestyre 29. september 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) \u00a7 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) \u00a7 3-7 og \u00a7 4-4.\u00a0\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------- |\n| 1\\. | *\u00c5pningstider, jf. serveringslovens \u00a7 15* |\n\nServeringssteder uten skjenkebevilling kan ha \u00e5pent 24 timer i d\u00f8gnet.\n\nHoteller kan holde \u00e5pent til kl. 03.00.\n\nSkjenkesteder for \u00f8vrig kan holde \u00e5pent fram til 02.30.\u00a0\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | *Skjenking av alkoholholdige drikker, jf. alkoholloven \u00a7 4-4* |\n\nF\u00f8lgende definisjoner legges til grunn, jf. forskrift 8. juni 2005 nr. 538 \u00a7 1-1:\n\n| | |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og h\u00f8yst 4,7 volumprosent alkohol |\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol |\n\n| | |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. |\n\nSkjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan skje fra kl. 09.00 til kl. 02.00 p\u00e5 alle dager unntatt s\u00f8ndag.\n\nP\u00e5 s\u00f8n-, hellig- og h\u00f8ytidsdager kan skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 skje fra kl. 12.00 til kl. 02.00.\n\nSkjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00 og til 01.00. Fra 1. november\u201331. desember til kl. 02.00. Det samme gjelder sluttede selskaper og hoteller.\n\nUteservering kan tillates for b\u00e5de restauranter og hoteller. Dette gjelder alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, med \u00e5pningstid fra kl. 09.00\u201301.00. Skjenkingen m\u00e5 foreg\u00e5 i et fysisk avgrenset omr\u00e5de. Gjestene skal g\u00e5 via restauranten/spisestedet og ut i serveringsomr\u00e5det. Serveringsstedet m\u00e5 ikke ligge inn mot boligomr\u00e5de. Det tas forbehold om godkjenning fra byggesakskontoret.\n\nFor \u00f8vrig skal skjenketiden for alkoholholdig drikker f\u00f8lge skjenkestedets \u00e5pningstid, dog slik at skjenkingen skal opph\u00f8re senest \u00bd time f\u00f8r stedet skal stenge. Det kan ikke i noe tilfelle skjenkes alkoholholdig drikker senere enn kl. 02.00.\n\nAmbulerende skjenkebevilling for lukkete selskaper og bevillinger for enkelt anledninger avgj\u00f8res av r\u00e5dmannen. Skjenketid er tilsvarende som for alminnelig bevilling.\u00a0\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | *Antall salgssteder og salgstid for alkoholholdig drikk gruppe 1 (alkoholholdig drikk som inneholder over 2,5 og h\u00f8yst 4,7 volumprosent alkohol)* |\n\nAlle dagligvarebutikker som etableres kan gis salgsbevilling.\n\nSalg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan ikke overskride f\u00f8lgende tider:\n\n| | |\n| ------------------------------------------------------------------------ | --------------- |\n| Mandag\u2013fredag | kl. 08.00\u201320.00 |\n| Dager f\u00f8r s\u00f8ndager og helligdager, unntatt dag f\u00f8r Kristi himmelfartsdag | kl. 08.00\u201318.00 |\n| Jul-, p\u00e5ske- og pinseaften | kl. 08.00\u201316.00 |\n\n\u00a0\nS\u00f8n- og helligdager, 1. og 17. mai og stemmedagen(e) for stortings- fylkestings- og kommunestyrevalg og folkeavstemming er salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 ikke tillatt.\u00a0\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------- |\n| 4\\. | *Antall skjenkesteder for \u00f8l, vin og brennevin* |\n\nDet kan gis bevilling til hoteller.\n\nHotellene m\u00e5 kunne tilby full pensjon og fylle kriteriene for spisested med tilbud rettet mot overnattingsgjester. Bevilling nyttes som del av et helhetlig tilbud som har mat som satsningsomr\u00e5de.\n\nDet kan for \u00f8vrig gis bevilling til spisesteder som innfrir f\u00f8lgende krav til restaurantkonsept:\n\n| | |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Spisestedet m\u00e5 b\u00e5de innvendig og utvendig v\u00e6re tilrettelagt og drives som et spisested med hovedvekt p\u00e5 servering av mat. Andre aktiviteter enn matservering (som dans, diskotek og lignende) kan derfor kun v\u00e6re et underordnet supplement i s\u00e5 vel drift som markedsf\u00f8ring av et spisested. |\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Spisestedet skal ha kj\u00f8kken som skal holde \u00e5pent til minimum 2 timer f\u00f8r ordin\u00e6r stengetid. |\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------ |\n| \\- | Spisestedet skal ha kokk og serveringspersonale. |\n\n| | |\n| -- | ----------------------------------------------- |\n| \\- | Spisestedet skal ha fast meny eller a la carte. |\n\n| | |\n| -- | --------------------------------------------------------- |\n| \\- | Servering skal foreg\u00e5 ved bordene av serveringspersonale. |\n\nServeringssteder i kj\u00f8pesenter kan ikke gis skjenkebevilling i ordin\u00e6r \u00e5pningstid.\u00a0\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------------------- |\n| 5\\. | *Inndragning av bevilling, jf. alkoholloven \u00a7 1-8* |\n\nBevillingshavers brudd p\u00e5 gjeldende bestemmelser kan medf\u00f8re inndragning av bevillingen for en kortere eller lengre periode eller for resten av bevillingsperioden.\u00a0\n\n| | |\n| --- | --------------------------------------------------------------- |\n| 6\\. | *Forskriftens ikrafttreden og oppheving av gjeldende forskrift* |\n\nDenne forskriften trer i kraft samtidig med den nye salgs- og skjenkebevillingsperioden 1. oktober 2008.\n\nFra samme tid oppheves forskrift 27. oktober 1997 nr. 1193 om \u00e5pningstider for serveringssteder, tidsinnskrenkninger for salg av \u00f8l og skjenking av \u00f8l, vin og brennevin og begrensning av salgs- og skjenkesteder, Malvik kommune, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33af205b-80bf-4f53-ac3a-5f413dff7752"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Engelsk_langbue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:31Z", "text": "# Engelsk langbue\n\n\n\nLangbue\n\n**Engelske langbuer** (ogs\u00e5 kalt **walisiske langbuer**) var kraftige, ca. 2 meter lange buer brukt av engelskmenn og walisere i middelalderen som v\u00e5pen i krig og til jakt. Buene er kjent som noen av de beste og mest effektive v\u00e5pen som ble utviklet i middelalderen. Langbuen ble, som andre europiske buer, som regel laget av tresorten barlind som har naturlig fj\u00e6ring med en hard kjerne innerst og en mykere overflate. Det ble ogs\u00e5 benyttet andre typer tresorter som ask eller rogn men ogs\u00e5, om man hadde tilgang til det, hickory og bambus.\n\n## Innhold\n\n - 1 Langbuens effektivitet\n - 2 Langbuens begrensning\n - 3 Sosial betydning\n - 4 Avl\u00f8st av gev\u00e6r\n\n## Langbuens effektivitet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRekkevidden p\u00e5 de engelske langbuene er ikke kjent. If\u00f8lge mytologien som vokste rundt langbuene kunne de drepe p\u00e5 en avstand p\u00e5 flere hundre meters hold, muligens opptil 350 m. Det ble sagt at en langbueskytter kunne drepe en hest p\u00e5 inntil 300 meter. Disse p\u00e5standene m\u00e5 imidlertid tas med en klype salt, siden de ikke kan etterpr\u00f8ves med moderne replikaer. Den meste effektive avstand under kamp med tanke p\u00e5 drepende gjennomtrengbarhet beregnes til rundt 180 meter. Lengderekorden med en moderne replika er ca. 330 m. Dette ble gjennomf\u00f8rt med et kopi av en bue fra skipet \u00abMary Rose\u00bb, med en dragvekt p\u00e5 150 lb. Buene hadde stor rekkevidde og var, for sin tid, sv\u00e6rt n\u00f8yaktige v\u00e5pen. De hadde imidlertid ikke begge disse egenskapene samtidig. Moderne mesterskyttere hevder at man ikke kan garantere \u00e5 treffe m\u00e5l som ligger lenger enn 80 m unna, med hvilken som helst bue. Hemmeligheten bak langbuens suksess l\u00e5 derfor ikke i dens treffsikkerhet, men i mengden av piler som ble skutt ut mot fienden. En bueskytter kunne derfor ikke regne med \u00e5 treffe en utpekt soldat p\u00e5 180 m hold, men kunne regne med \u00e5 treffe 'noen' i en hel h\u00e6r.\n\nDet var forventet av en walisisk eller engelsk langbueskytter skulle fyre av mellom 10 og 20 piler per minutt.\n\nI den f\u00f8rste halvdelen av 1300-tallet var langbuen et sv\u00e6rt effektivt verkt\u00f8y for \u00e5 gjennombore fiendens ringbrynjer. N\u00e5r rustningen senere besto av jernplater ble imidlertid gjennomtrengbarheten redusert til en rett skuddlinje p\u00e5 rundt 30 meter.\n\nLangbuens suksess var ikke bare knyttet til slaget ved Crecy, slaget ved Poitiers og slaget ved Agincourt under hundre\u00e5rskrigen, men ogs\u00e5 til flere andre slag i Italia, Portugal, Spania, Flandern, Nederland og Burgund fram mot slutten av 1400-tallet. Taktikken ved \u00e5 bruke et massebombardement ved at en h\u00e6rf\u00f8rer samlet bueskyttere i formasjoner for \u00e5 gj\u00f8re stor skade p\u00e5 defensive motstanderne i tette formasjoner ble gjort allerede under slaget ved Hastings i 1066. Langbuens suksess var ingen revolusjon, men en praktisk evolusjon av de buene som menneskene hadde brukt i lang tid. I en videre evolusjon ble buene selv avl\u00f8st av kuler og krutt.\n\nN\u00f8kkelen bak suksessen l\u00e5 i en profesjonalisering med streng treningsdoktrine og privilegier for \u00e5 opprettede st\u00e5ende h\u00e6rstyrker slik at man fikk bueskyttere som kunne h\u00e5ndtere buer som f\u00e5 andre. \u00c5 treffe et m\u00e5l som sto 225 meter unna var den endelige testen for en bueskytters dyktighet.\n\n## Langbuens begrensning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLangbuens d\u00f8delighet og treffsikkerhet er ofte overdrevet, ettersom unders\u00f8kelser har vist at i alle slag var det de pansrede til fots og bueskytternes egne innsats med dolk, sverd og kjappe bevegelse som sikret seieren. Langbuens er p\u00e5 sitt mest d\u00f8delige med flatt skuddlinje. Ved \u00e5 skyte oppover faller pilene ned samlet som vann fra en dusj og d\u00f8deligheten blir langt mindre ved at fienden kan verge seg med skjoldene. Det var dessuten et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor mange piler en bueskytter kunne sl\u00f8se bort. Denne taktikken var f\u00f8rst og fremst med p\u00e5 \u00e5 skape uorden og hindre fienden \u00e5 rykke fram. Det kunne bare skje n\u00e5r bueskytterne var forberedt og hadde f\u00e5tt en plassering i sikkerhet bak gr\u00f8fter eller bak plantede p\u00e5ler.\n\nI senere slag kunne man forsvare seg mot langbuen ved enten \u00e5 ha god nok pansring eller \u00e5 forhindre at bueskytterne fikk fri sikt mot m\u00e5let. Fotfolk eller infanteri hadde derimot ikke den samme fordelen som de som bar rustning. Langbuen som v\u00e5pen mistet sin effektivitet p\u00e5 slutten av 1400-tallet og ble redusert til \u00e5 v\u00e6re et forstyrrende middel for \u00e5 spre uorden. Istedet begynte feltskyts \u00e5 n\u00e5 den samme avstand og kunne samtidig ha st\u00f8rre gjennomslagskraft.\n\n## Sosial betydning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBetydningen av introduksjonen av langbuen kan ikke undervurderes. I The Assize of Arms fra 1252 p\u00e5pekes det at alle borgere og frie menn i England mellom 15 og 60 \u00e5r skulle b\u00e6re v\u00e5pen. De fattigste av disse skulle minst v\u00e6re i besittelse av en bue, noe som gjorde det enklere for kongen \u00e5 stille en h\u00e6r. Utfordringene ved \u00e5 benytte seg av langbuene skulle l\u00f8ses ved at alle skulle \u00f8ve langbueskyting i h\u00f8ytidene.\n\n## Avl\u00f8st av gev\u00e6r\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSkytev\u00e5pen var langt billigere ved at det ikke trengte samme mengde med trening. En langbueskytter m\u00e5tte trenes helt fra barndommen, mens en person bare trenger uker p\u00e5 seg for \u00e5 l\u00e6re hvordan man bruker et skytev\u00e5pen. Samtidig var muskettens gjennomslagskraft, treffsikkerhet og rekkevidde avgj\u00f8rende for langbuens skjebne.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8f63de2-37f0-4ea8-90db-dabc3927ff62"} +{"url": "https://www.quakercloud.org/cloud/kv-kerne-vennernes-religi-se-samfund/events/t-nkepause/thought-pause", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:51Z", "text": "# Kv\u00e6kerne, Vennernes Religi\u00f8se Samfund\n\nPosted by Jessica Klaphaak on 01/25/2017 - 4:03am\n\n\n\nWednesday, February 22, 2017 - 4:30pm to 5:30pm\n\nCaf\u00e9 Retro\n\nVi har alle brug for en t\u00e6nkepause en gang imellem. Men det er ikke altid, at vi er s\u00e5 gode til at tage os tiden til det.\u00a0 \n \nDerfor inviterer Cafe Retro og Kv\u00e6kerne til et mentalt pusterum midt i hverdagens travlhed. I caf\u00e9ens hyggelige og fordomsfrie omgivelser inviterer vi dig til at slukke mobilen, lukke computeren, s\u00e6tte dig til rette og blot dele stilheden i f\u00e6llesskab med andre. \n \nT\u00e6nkepausen best\u00e5r af 30 minutters stilhed, efterfulgt af 30 minutters samtale og refleksion. I stilheden kan vi f\u00e5 lidt ro i vores travle hoveder. Og efterh\u00e5nden som tiden g\u00e5r, kan der dukke sp\u00f8rgsm\u00e5l eller tanker op, som vi ellers ikke har roen eller tiden til at t\u00e6nke til ende. Hvis\u00a0du vil, kan du undervejs i stilheden skrive disse tanker ned og l\u00e6gge dem anonymt i en lille sk\u00e5l, s\u00e5 de efterf\u00f8lgende kan inspirere andre til samtale og refleksion. Du v\u00e6lger selv, om du har lyst til at deltage i disse samtaler. \n \nT\u00e6nkepauserne finder sted p\u00e5 Caf\u00e9 Retro Knabrostr\u00e6de 26, 1210 K\u00f8benhavn K kl. 16.30 fire onsdage i februar og marts m\u00e5ned:\u00a0 \nOnsdag d. 8. feb \nOnsdag d. 22. feb \nOnsdag d. 8. marts \nOnsdag d. 22. marts \n \nT\u00e6nkepausen er inspireret af Kv\u00e6kernes stille andagt, og er et fors\u00f8g p\u00e5 at give et indblik i en stille praksis, som normalt forbindes med asiatiske trosretninger. Men man beh\u00f8ver alts\u00e5 ikke at kigge mod \u00f8st for at finde indre ro.\u00a0 \n \nThought Pause \nWe all need to take a break from thinking every once and a while, but we aren't always so great at taking the time out to do so.\u00a0 \n \nTherefore, Caf\u00e9 Retro in cooperation with Quakers has decided to invite you to take a mental break right in the middle of the daily grind. Within the caf\u00e9's cozy and non-judgmental walls, we invite you to turn off your cellphone, close your laptop, sit comfortably and simply share a moment of community silence together.\u00a0 \n \nThought Pause consists of 30 minutes of silence, followed by 30 minutes of conversation and reflection. Silence allows us to calm our busy minds. After a while, thoughts or questions may pop up that we don't usually have time or patience to think all the way through. If you like, you can write these thoughts down anonymously during the silence and put them in a little bowl. They will then be used as inspiration during the conversation and reflection period. It is of course 100% voluntary to participate in the reflection round.\u00a0 \n \nThese mental breaks will happen at Caf\u00e9 Retro, Knabrostr\u00e6de 26, 1210 K\u00f8benhavn K at 4:30pm over four Wednesdays in February and March \nWednesday, Feb. 8 \nWednesday, Feb. 22 \nWednesday, Mar. 8 \nWednesday, Mar. 22 \n \nThought Pause is inspired by the Quaker silent form of worship and is an attempt to give you a bit of insight into a practice that is normally coupled to Asian faiths, but one doesn't have to look east to find inner peace.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba40e1ba-7ae0-4967-a43e-db5bb94769c5"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Hoyre-vil-gi-politiet-130-millioner-koner-ekstra-193553b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:13Z", "text": " - \n \n MER TIL POLITIET: H\u00f8yreleder Erna Solberg f\u00f8r pressekonferansen etter sentralstyrem\u00f8tet i partiet i Oslo mandag. Solberg startet med \u00e5 si at hun var sint p\u00e5 statsr\u00e5d Knut Storberget og hans angrep p\u00e5 H\u00f8yre. Men hun hevdet at hun ikke var langsint. FOTO: Scanpix \n\nNorge og verden\n# H\u00f8yre vil gi politiet 130 millioner koner ekstra\n\nPolitiet m\u00e5 f\u00e5 130 millioner kroner ekstra, og det m\u00e5 skje omg\u00e5ende. Det krever H\u00f8yres leder Erna Solberg.\n\nNtb\n\nOppdatert: 05.mar.2007 15:27\n\nPublisert: 05.mar.2007 15:23\n\n**OSLO:** \u2013 Forslaget om en tilleggsbevilgning p\u00e5 130 millioner til politiet m\u00e5 komme i revidert nasjonalbudsjett som legges fram i mai, sier Solberg til NTB.\n\nTilleggsbevilgningen vil H\u00f8yres leder bruke p\u00e5 flere stillinger innen politiet. Per i dag er 330 politistillinger ubesatt p\u00e5 landsbasis, if\u00f8lge H\u00f8yre.\n\n\u2013 Vi har r\u00e5d til \u00e5 prioritere det viktigste, og trygghet for folk fleste er det viktigste, sier Solberg\n\n**Forbannet p\u00e5 Storberget**\n\nH\u00f8yres leder sier hun er forbannet p\u00e5 justisminister Knut Storberget (Ap), fordi han de siste dagene har gitt inntrykk av at Ap har v\u00e6rt villig til \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 politiet enn H\u00f8yre:\n\n\u2013 De siste seks \u00e5rene har H\u00f8yre i sine budsjetter satt av 250 millioner kroner mer enn Ap til politiet, sier Solberg.\n\nHun sier Ap bare i ett av disse seks \u00e5rene har stemt for mer penger til politiet enn H\u00f8yre.\n\n**Kaste i fengsel**\n\n\u2013 Justisministeren burde heller s\u00f8rge for \u00e5 kaste voldtektsmenn i fengsel enn \u00e5 kaste skitt p\u00e5 andre, sier Solberg.\n\nHun sier mer politi vil kunne gi folk mulighet til \u00e5 f\u00f8le st\u00f8rre trygghet for ikke \u00e5 bli rammet av hverdagskriminalitet s\u00e5 vel som volds-og sedelighetsforbrytelser.\n\nH\u00f8yre-lederen avviser at det er en sammenheng mellom Oslo-politiets forsterkede innsats mot gjengkriminalitet og de mange politistillingene som st\u00e5r ubesatte ogs\u00e5 i hovedstaden.\n\n**Valgkamptema**\n\nHun varsler at tryggere lokalsamfunn, der bevilgninger til politiet bare er en del av en st\u00f8rre helhet, vil bli et sentralt tema i valgkampen foran lokalvalget til h\u00f8sten.\n\nTo andre saker som H\u00f8yre vil profilere i valgkampen er krav om bedre omsorgstjenester i lokalsamfunnene og mer og tidligere l\u00e6ring i skolen.\n\nH\u00f8yre vil blant annet ha fors\u00f8k med karakterer fra femte skoleklasse. I dag f\u00e5r ikke elevene karakterer f\u00f8r i 8. klasse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7ff898b-4070-485d-8f42-bc2f840443e2"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Erwin_Ritter_von_Zach", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:29Z", "text": "Erwin Ritter von Zachs foreldre var den senere *Feldmarschall-Leutnant* Paul Ritter von Zach (1831\u20131891) og hans hustru Emilie Stadler von Gestirner. Hans eldre bror var oberst Paul Ritter von Zach (1870\u20131918).^(\\[1\\])\n\nHans aristokratiske foreldre flyttet meget rundt om i Europa. Han fikk skolegang i Krakow, Lemberg og Wien, og studerte gresk og naturvitenskaper. Han begynte ved Universitetet i Wien som medisinerstudent, men h\u00f8rte ogs\u00e5 forelesninger innen et bredt spekter av fag, blant annet matematikk og kinesisk.\n\nEtter en blindtarmsoperasjon i 1895 flyttet von Zach til Leiden for rekonvalescens. Hens han var de, fulfte han den nederlandske sinologen Gustaaf Schlegels kinesiskundervisning og begynte \u00e5 studere mandsjuisk og tibetansk.^(\\[2\\])\n\n### Diplomat, forsker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter \u00e5 ha publisert to artikler om mandsjuisk grammatikk, bestemte von Zach seg for en karriere innen diplomatiet fremfor som forsker.\n\nFra 1901 til 1919 var han diplomat i \u00f8sterriksk-ungarsk konsulartjeneste i Beijing og Singapore. Men under tjenesten fant han tid til omfattende sinologisk forskning.\n\nErwin Ritter von Zach oversatte nesten hele den kinesiske dikter Li Bais livsverk og samtlige av Du Fus og Han Yus dikt til tysk. Disse oversettelsene ble imidlertid publisert sv\u00e6rt spredt, til dels i opplagssvake tidsskrifter.\n\nEn del av oversettelsesverket er blitt utgitt samlet hos Harrassowitz.\n\n### Internering, d\u00f8d\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUnder annen verdenskrig ble von Zach internert p\u00e5 Sumatra i Nederlandsk Ostindia. Han omkom senere under den japanske ub\u00e5tsenkningen av det nederlandske skipet *Van Imhoff*, som transporterte over 400 tyske sivilister med kurs for Ceylon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cd878c1-e9c2-40a9-9599-c7ff7b175987"} +{"url": "http://tv.kilroy.no/den-perfekte-byen-a-studere-i-sydney", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:30Z", "text": "# \"Den perfekte byen \u00e5 studere i\\!\" - Sydney, Australia\n\n\"Den perfekte byen \u00e5 studere i\\!\" - Sydney, Australia\n\nI f\u00f8lge svenske Elin er Sydney den perfekte byen \u00e5 studere i\\! F\u00f8rste gangen hun var i Australia var som backpacker, og hun falt fort for b\u00e5de den\u00a0australske atmosf\u00e6ren og Sydney. I denne filmen viser hun deg rundt i Sydney, hovedstaden i delstaten New South Wales. Her finner du blant annet de ber\u00f8mte strendene Bondi og Manly Beach\\!\u00a0 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "43eb6f9b-1b1d-49a9-8707-d12d685ecbd8"} +{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2016/10/rekordopplag-48000.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:47Z", "text": " \n\n## onsdag 12. oktober 2016\n\n### rekordopplag: 48.000\n\n\n\nHer kommer det et innlegg med god gammeldags skryt.\u00a0\n\nHold ut eller bla videre ;O)\n\n \nVi har nemlig n\u00e5 et opplag p\u00e5 48.000 b\u00f8ker\\! Jepp, jeg snakker om Kofteb\u00f8kene v\u00e5re. Tenk at s\u00e5 mange syns det er g\u00f8y med disse gamle, tradisjonelle og norske m\u00f8nstrene. Og strikkingen. Og varmen, minnene og nostalgien koftene gir. Og b\u00f8kene v\u00e5re\\! Jeg kan ikke si annet enn at dette er kjempe g\u00f8y. Og i dag kuppet vi jammen forsiden igjen. B\u00e5de et bilde p\u00e5 forsiden av selve TA (Telemarks Avisa), og forsiden p\u00e5 kulturdelen. Samt en god to-sider inni avisen med masse koftebokstoff. Ved siden av praten journalisten tok med meg, har hun ogs\u00e5 intervjuet trykkeriet og en bokhandel. Spesielt er det artig \u00e5 lese trykkeriets opplevelse av denne saken. Og hun har ikke reist langt for \u00e5 ta praten. B\u00e5de trykkeri og bokbinder er stasjonert i Skien, og vi f\u00e5r dermed stempelet \"norskprodusert\" p\u00e5 b\u00f8kene v\u00e5re.\n\n \n\n\nP\u00e5 trykkeriet sier de blant annet dette: \"*Dette er uten tvil veldig spesielt i norsk m\u00e5lestokk. Kanskje s\u00e6rlig fordi boka representerer et ganske smalt interessefelt, er suksessen overraskende, og gledelig.*\"\n\n \nJa, hva skal jeg si? Jeg syns det er gledelig selv jeg :O) Hurra\\!\n\n \n\n\nTil slutt en liten \"bakom-filmen\". Slik g\u00e5r nu daga\u00b4n her i huset. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 jobbe, hun her, pr\u00f8ver \u00e5 leke. Med andre ord: Suksessen kombineres med hverdagsbegivenheter. Det er vel akkurat s\u00e5nn vi liker det det :O)\n\n \n\n\\*Tusen takk til journalist Christine Nevervik for nok en flott reportasje\\!\n\n \n\n1. \n \n Frances12. oktober 2016 kl. 15:43\n \n I am so glad that you and your fabulous books are getting more and more praise from the press\\! \n \n What fun to now imagine how many beautiful cardigans are going to be knitted this autumn and winter. \n \n xo\n \n2. \n \n jorunn12. oktober 2016 kl. 16:21\n \n Dette er veldig artig. Blir det en Koftebok 3 \u00e5?\n \n \n tronderlivetmitt12. oktober 2016 kl. 18:01\n \n S\u00e5\u00e5 bra. Og s\u00e5\u00e5 bra at du har bidratt kjempemye til \u00e5 f\u00e5 Norge til \u00e5 begynne \u00e5 strikke igjen.. Klem fra Inger Johanne\n \n4. \n \n GAWO12. oktober 2016 kl. 22:12\n \n Veldig bra. Gode tradisjoner f\u00f8res videre. \n \n5. \n \n Aymar\u00e1 Spaital18. oktober 2016 kl. 02:23\n \n Gratulerer, jente\\! Mange klemmer and hurra for deg =D\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ffb13db-5e37-4510-876a-045ef61ec750"} +{"url": "http://www.askim.kommune.no/arskonferansen-i-troegstad.5942782-195261.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:36Z", "text": "| Askim | | 4 |\n\n\n\n# \u00c5rskonferansen i Tr\u00f8gstad\n\n10\\. februar er det igjen klart for \u00e5rskonferansen i Tr\u00f8gstadhallen. Dette er en god m\u00f8teplass for b\u00e5de det private n\u00e6ringsliv og\u00a0offentlige virksomheter i Indre \u00d8stfold. I \u00e5r kommer\u00a0blant andre Alex Ros\u00e9n\u00a0som skal snakke om h\u00e5rete m\u00e5l.\n\n\u00c5rskonferansen i Tr\u00f8gstadhallen\u00a0har blitt en etablert m\u00f8teplass i Indre \u00d8stfold. Her har du\u00a0en unik mulighet til \u00e5 profilere deg og din bedrift\\! \nTa med visittkort, brosjyre, roll up eller lignende\\!\n\nHer finner du fullstendig program, med link til p\u00e5melding:\n\nPROGRAM: \n08.00 - 08.30 B2B - Innsjekk og kaffe \n08.30 - 08.40 Kulturelt innslag v/ Kulturskolen i Tr\u00f8gstad \n08.40 - 08.45 Velkommen v/ Ordf\u00f8rer Ole Andr\u00e9 Myhrvold \n08.45 - 09.30 Makro\u00f8konom Jan Ludvig Andreassen Eikagruppen - Verdens\u00f8konomi og n\u00e6ringsutvikling i Indre \u00d8stfold \n09.30 - 10.00 B2B med kaffe \n10.00 - 10.30 Sparebankenes n\u00e6ringspris \n10.30 - 11.30 Alex Ros\u00e9n \u2013 Verdensrekord p\u00e5 Nordpolen\\! - H\u00f8r Alex fortelle om h\u00e5rete m\u00e5l, samhold og ledelse gjennom sine opplevelser.\n\nLunsj:11.30 - 12.30 B2B - Lunch \nVed sp\u00f8rsm\u00e5l kontakt Rune Melleby: 906 28 716\n\n\u00a0\n09.01.17 av Kristine Hasle | Oppdatert 09.01.17\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e0dfd29-c96a-418d-8dee-811a6682d226"} +{"url": "http://redd-resten.origo.no/-/sandbox/archive/362269_redd-resten?tag=bolyst&ref=checkpoint", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:02Z", "text": "## Redd Resten\\! bruker Origo til \u00e5 lage sidene sine. **Det kan du ogs\u00e5 gj\u00f8re.**\n

De aller fleste land i verden trenger \u00e5 bygge ut betydelig fornybar energi, i Norge er vi s\u00e5 heldige at vi har den allerede! *N\u00e5r den tid evt. kommer, at vi vil f\u00e5 behov for mer ren energi, b\u00f8r ikke l\u00f8sningen v\u00e6re \u00e5 pepre kysten med vindindustri og legge de siste frie elver og bekker i r\u00f8r, dette er etter min mening *kriminelt og ivaretar ikke hensynet hverken til v\u00e5r naturarv, den levende kystkulturen, biologisk mangfold, eller v\u00e5re etterkommere. Vi har b\u00e5de mulighet og plikt til \u00e5 gi v\u00e5re barnebarn en natur i mest mulig balanse uten \u00e5 f\u00f8le at de bor i et sammenhengende industriomr\u00e5de. V\u00e5r natur har st\u00f8rre verdi, s\u00e6rlig i verdensperspektiv, enn den stakkarslige mengden str\u00f8m som produseres av vindindustrien. *Kraftbransjen er ogs\u00e5 de som reduserer INON-omr\u00e5der mest.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e457717-ae0c-449d-9249-aa48ea6a4313"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article749786.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:32Z", "text": "# Selvdrap i trafikken\n\n## \\- Jeg tenker mye p\u00e5 de p\u00e5r\u00f8rende\n\n### Selvdrap i trafikken. Et tabubelagt tema med store m\u00f8rketall i statistikkene. Hogne Svendsg\u00e5rd fra Bod\u00f8 var p\u00e5 feil sted til feil tid.\n\n\n\n\\- Det gj\u00f8r godt \u00e5 prate om det som har skjedd. Denne historien vil f\u00f8lge meg resten av livet uansett, og dette er et tema vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 snakke om, mener yrkessj\u00e5f\u00f8r Hogne Svendsg\u00e5rd.\n\n\nFrode Tellevik\n\nPublisert 18.5.12\n\n\n\n \nI TransportMagasinets utgave nummer 2 bringer vi hele historien der Hogne deler sine tanker rundt ulykken og jobben som yrkessj\u00e5f\u00f8r.\n\nDette skjer ikke meg\n\nE6 bretter seg ut foran ham. Den er oversiktlig og bred. Han kan senke skuldrene og slappe av. Veien krysser en vik og Hogne f\u00e5r Mj\u00f8sa p\u00e5 begge sider av bilen.\n\nForan ham dukker det opp et f\u00f8lge p\u00e5 tre-fire-fem biler.\n\n\\- Jeg holdt mellom 80 og 85 km/t og alt virket helt normalt. Men da den siste bilen i rekka var kanskje 50 meter fra meg, endret den kurs. Jeg er vant til \u00e5 se mye \"sms-vingling\" men dette var noe annet. Det skjedde s\u00e5 br\u00e5tt og kursendringen var s\u00e5 konsekvent at h\u00e5rene reiste seg i nakken. Dette var ikke bare tilfeldig.\n\nHogne m\u00f8ter ikke blikket til den som kommer imot. Det er han glad for i ettertid.\n\nN\u00e5 st\u00e5lsetter hele kroppen seg p\u00e5 det som m\u00e5 komme.\n\n\"Dette skjer ikke meg\", tenker han. Men det er akkurat det det gj\u00f8r.\n\nInntrykkene komprimeres og alt g\u00e5r i sakte film de neste sekundene.\n\nDet uunng\u00e5elige smellet kommer. Det blir en br\u00e5stopp som resulterer i at bilbeltet brekker ryggen hans. Forstillingen p\u00e5 bilen er knust, s\u00e5 Hogne er passasjer mens vogntoget presser seg gjennom autovernet.\n\nP\u00e5 vei ned den bratte skr\u00e5ningen tenker han at dette kanskje ikke g\u00e5r s\u00e5 bra. Mj\u00f8sa n\u00e6rmer seg raskt og han er vanligvis fullastet n\u00e5r han kj\u00f8rer denne veien. I dag er han tom og vogntoget legger seg til ro mot bj\u00f8rketr\u00e6rne i vannkanten.\n\nOppe p\u00e5 veien st\u00e5r en knust personbil.\n\nDet hele gikk s\u00e5 fort at politiet ikke finner bremsespor fra noen av kj\u00f8ret\u00f8yene.\n\nDe bekrefter senere overfor Hogne at speedometeret i personbilen viste 100 km/t.\n\n#### Sykehus\n\n\\- Da bilen min stanset husker jeg at jeg sto p\u00e5 bremsene. Bilen holdt p\u00e5 \u00e5 velte over mot h\u00f8yre, s\u00e5 jeg tok tak i d\u00f8rh\u00e5ndtaket. Motoren gikk p\u00e5 full rus og jeg kjente smertene bre seg fra bruddet i ryggen og fra der bilbeltet hadde strammet grepet.\n\nHogne blir kvalm. Et sikkert tegn p\u00e5 brudd. Han stopper motoren. Oppe p\u00e5 veien ser han hodet til en kollega fra \u00c5lesund som har stanset. Han kommer nedover skr\u00e5ningen sammen med flere andre, blant annet flinke folk fra sivilforsvaret. Hogne m\u00e5 ha hjelp til \u00e5 \u00e5pne d\u00f8ra. De f\u00e5r ham ut og pakker han inn i tepper. Smertene i ryggen er s\u00e5 store at han m\u00e5 lene seg mot lastebilen til ambulansen kommer. Det tar ikke lang tid f\u00f8r han ligger p\u00e5 b\u00e5re og er p\u00e5 vei mot den ventende ambulansen. Ulykkesstedet ser han ikke mer til. N\u00e5 er han p\u00e5 vei bort.\n\nTil traumesenteret p\u00e5 Hamar sykehus.\n\n\\- Jeg var helt fullstendig tom. Begge telefonene var borte i kaoset, men jeg tenkte flere ganger at jeg m\u00e5tte f\u00e5 ringt til min arbeidsgiver for \u00e5 si at jeg hadde krasjet bilen hans.\n\nEn absurd tanke, men det var viktigst der og da. Da jeg kom til sykehuset hadde jeg med meg fjernstyringen til sentrall\u00e5sen p\u00e5 bilen, dieselkort og visakortet mitt. Resten av eiendelene mine l\u00e5 spredt utover i lastebilhytta.\n\nTil og med kj\u00f8leskapet hadde kommet frem fra under k\u00f8ya.\n\nP\u00e5 sykehuset mistenker de raskt at Hogne har brudd eller indre bl\u00f8dninger.\n\nKl\u00e6rne blir klippet i stykker og det blir tatt CT-scanning av ryggen.\n\nBildene avsl\u00f8rer brudd i ryggs\u00f8ylen, men legen mener at operasjon ikke er n\u00f8dvendig. Hogne f\u00e5r smertestillende og korsett, for \u00e5 holde ryggen i ro.\n\nEtter at legene har gjort sitt blir han trillet inn p\u00e5 et annet rom.\n\nGjennom et langt liv som yrkessj\u00e5f\u00f8r har Hogne snakket med mange og h\u00f8rt mange historier. Ogs\u00e5 om de grufulle ulykkene mange har opplevd. Man er som yrkessj\u00e5f\u00f8r prisgitt politi og redningsmannskaper p\u00e5 ulykkesstedet i mange tilfeller. Ikke bare er man f\u00f8rst p\u00e5 et ulykkessted med alle inntrykkene det b\u00e6rer med seg. Man f\u00e5r kanskje heller ikke lov til \u00e5 forlate \u00e5stedet og m\u00e5 sitte i bilen og se p\u00e5 et bilvrak der de omkomne fortsatt sitter. Man kan bli traumatisert for livet.\n\n\\- Det f\u00f8les veldig rart \u00e5 v\u00e6re innblandet i noe som gj\u00f8r at barn og barnebarn aldri mer f\u00e5r treffe sin far og bestefar.\n\nJeg skulle veldig gjerne v\u00e6rt det foruten, tenker Hogne Svendsg\u00e5rd.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n#### Yrkessj\u00e5f\u00f8r avsl\u00f8rte storsmuglere\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_5_4.gif \"Hit, men ikke lenger. Girtekastuntet langs E6 i Troms torsdag kveld, endte p\u00e5 kontrollstasjonen i Nordkjosbotn. Her s\u00f8rger inspekt\u00f8r Roger Furumo i utekontrollen i Statens vegvesen region nord, for at sj\u00e5f\u00f8ren skj\u00f8nner alvoret.\nEgentlig et interessant bilde dette, for hvis man ser p\u00e5 dekket, kan man kanskje fornemme litt av Girtekas nye tenkning. Resten av fronten, derimot...\")\n\n#### Girtekabr\u00f8ler i Troms\n\nFrode Tellevik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "073c4679-e715-450d-beb7-b0ad444f05c6"} +{"url": "http://www.sorlandet.org/nyttogfakta/vis/historie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:04Z", "text": "# Historie\n\n\n\n**Fullriggeren S\u00f8rlandet er en enest\u00e5ende kulturarv fra det maritime Norge under seil. Tidligere var hun et skoleskip for sj\u00f8mannsoppl\u00e6ring av skoleskipsgutter, n\u00e5 er hun tilgjengelig for opplevelsesseilas for \"ungdom\" i alle aldere.**\n\nFullriggeren S\u00f8rlandet er verdens eldste operative fullrigger. Vi vil presentere en ny og forbedret presentasjon av skipets historie p\u00e5 denne siden i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43587e99-04d9-4ce6-b973-36287aa3a779"} +{"url": "http://docplayer.me/3950960-Eigersund-kommune-formannskapet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:49:12Z", "text": "1 EIGERSUND KOMMUNE Formannskapet Utvalg: Formannskapet M\u00f8tedato: M\u00f8tested: Formannskapssalen Tidspunkt - fra: 12:00 Tidspunkt - til: 16:05 Sak fra / til: 001/12-011/12 F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Leif Erik Egaas H Thusanee Lingeswaran AP Unn Therese Omdal - AP Odd Stangeland - AP Solveig Ege Tengesdal - KRF Jon Aarsland KrF Ruth Evy Berglyd SP Tommy Bjell\u00e5s - FRP Tor Inge Rake V F\u00f8lgende medlemmer hadde forfall: Arne Stapnes - H Svanhild F. Wetteland - H F\u00f8lgende varamedlemmer m\u00f8tte: Bj\u00f8rn Carlsen H Kjell Vidar Nyg\u00e5rd - H F\u00f8lgende varamedlemmer m\u00f8tte i enkeltsak(er): F\u00f8lgende fra administrasjonen/andre m\u00f8tte: R\u00e5dmann Ketil Helgevold, kommunalsjef levek\u00e5r K\u00e5re Ingvar Helland, kommunalsjef \u00f8konomisjef Tore L. Oliversen, \u00f8konomir\u00e5dgiver Nils Georg Hansen, \u00f8konomir\u00e5dgiver Jorunn Stapnes, enhetsleder Ernst Torgersen. Merknader til m\u00f8tet: Fra kl. 11:00 12:00 Orientering om utbyggingsplan for Grand Hotell v/geir S\u00f8lve Sleveland Orientering om Julebyen 2011 v/henrik Einar Seglem Henrik Einar Seglem ble tildelt Eigersund kommunes oppmerksomspris for 2012 for sin langvarige innsats som leder av Juleby-komiteen. Leif Erik Egaas Ordf\u00f8rer Leif Broch Utvalgssekret\u00e6r\n\n: F\u00f8lgende fra administrasjonen/andre m\u00f8tte: R\u00e5dmann Ketil Helgevold,\")\n\n3 001/12: Godkjenning av protokoll fra formannskapets m\u00f8te Forslag til vedtak : Protokoll fra formannskapets m\u00f8te den godkjennes. Protokollen enstemmig godkjent FS-001/12 Vedtak: Protokoll fra formannskapets m\u00f8te den godkjennes. Vedtaket er enstemmig. 002/12: Detaljbudsjett sentraladministrasjonen R\u00e5dmannens forslag til vedtak : 1. Formannskapet vedtar fremlagt detaljbudsjett for Midler knyttet opp mot reiseliv ( kr) disponeres slik Tilskuddene til Dalane Bluesfestival ( kr) og Egersund Visefestival ( kroner) gis av midler som kommer inn p\u00e5 N\u00e6ringsfondet ( kroner \u00e5rlig - ansvar 1080). 4. Det settes av kroner i tilskudd til Nordsj\u00f8vegen for 2012 (ansvar 1090). Bj\u00f8rn Carlsen (H) foreslo slikt vedtak (fellesforslag H+AP): Punkt 2: Midler knyttet opp mot reiseliv ( kr) disponeres slik: Kr ,- avsettes til sommer\u00e5pen kirke. Kr ,- avsettes p\u00e5 bok \u00f8remerket reiseliv og fordeles av formannskapet i l\u00f8pet av budsjett\u00e5ret Solveig Ege Tengesdal (KrF) foreslo slikt vedtak: Nytt punkt 2: Under forutsetning av fylkesmannens godkjenning av budsjettet: Midler knyttes opp mot reiseliv \u00f8kes til kr ,- og fordeles med kr ,- til Visit Dalane og kr ,- til Sommer\u00e5pen kirke. \u00d8kningen dekkes/omdisponeres innenfor sentraladministrasjonens ramme. Tommy Bjell\u00e5s (FrP) foreslo slikt vedtak: Endring punkt 1. Formannskapet vedtar fremlagt detaljbudsjett for 2012 under forutsetning av at budsjettet blir godkjent i lovlighetskontrollen.\n\n disponeres slik... 3. Tilskuddene til Dalane Bluesfestival (55.000 kr) og Egersund Visefestival (75.000 kroner) gis av midler som kommer inn p\u00e5 N\u00e6ringsfondet (130.\")\n\n4 R\u00e5dmannens innstilling punkt 1 med Bjell\u00e5s tillegg samt r\u00e5dmannens innstilling punkt 3-4 enstemmig vedtatt. Carlsens fellesforslag vedtatt med 6 mot 5 stemmer for Tengesdals fellesforslag. (FrP+KrF+SP+V) FS-002/12 Vedtak: 1. Formannskapet vedtar fremlagt detaljbudsjett for 2012 under forutsetning av at budsjettet blir godkjent i lovlighetskontrollen. 2. Midler knyttet opp mot reiseliv ( kr) disponeres slik: Kr ,- avsettes til sommer\u00e5pen kirke. Kr ,- avsettes p\u00e5 bok \u00f8remerket reiseliv og fordeles av formannskapet i l\u00f8pet av budsjett\u00e5ret Tilskuddene til Dalane Bluesfestival ( kr) og Egersund Visefestival ( kroner) gis av midler som kommer inn p\u00e5 N\u00e6ringsfondet ( kroner \u00e5rlig - ansvar 1080). 4. Det settes av kroner i tilskudd til Nordsj\u00f8vegen for 2012 (ansvar 1090). Vedtakets stemmetall fremg\u00e5r av voteringen. 003/12: Detaljbudsjett helse og omsorgsavdelingen R\u00e5dmannens forslag til vedtak : Formannskapet vedtar fremlagt detaljbudsjett for Tommy Bjell\u00e5s (FrP) foreslo slikt vedtak: Endring punkt 1. Formannskapet vedtar fremlagt detaljbudsjett for 2012 under forutsetning av at budsjettet blir godkjent i lovlighetskontrollen. R\u00e5dmannens innstilling punkt 1 med Bjell\u00e5s tillegg enstemmig vedtatt. FS-003/12 Vedtak: Formannskapet vedtar fremlagt detaljbudsjett for 2012 under forutsetning av at budsjettet blir godkjent i lovlighetskontrollen. Vedtakets stemmetall fremg\u00e5r av voteringen. 004/12: Detaljbudsjett Levek\u00e5r, Skole- og oppvekst. R\u00e5dmannens forslag til vedtak : Formannskapet vedtar fremlagt detaljbudsjett for 2012.\n\n og Egersund Visefestival (75.000 kroner) gis av midler som kommer inn p\u00e5 N\u00e6ringsfondet (130.000 kroner \u00e5rlig - ansvar 1080). 4. Det settes av 50.\")\n\n5 Tommy Bjell\u00e5s (FrP) foreslo slikt vedtak: Endring punkt 1. Formannskapet vedtar fremlagt detaljbudsjett for 2012 under forutsetning av at budsjettet blir godkjent i lovlighetskontrollen. Jon Aarsland (KrF) foreslo slikt vedtak: Eigersund kommune vil i st\u00f8rre grad satse p\u00e5 forebyggende arbeid blant familier, barn og unge. R\u00e5dmannen bes fremme en sak som omfatter et lavterskeltilbud for ungdom og et b\u00e0rne-og familiesenter, jamf\u00f8r vedtatt plan for et barne- og familiesenter. Disse tilbudene ses i sammenheng, og skal ha en felles ledelse R\u00e5dmannen fremmer en sak for formannskapet i l\u00f8pet av v\u00e5ren R\u00e5dmannens innstilling punkt 1 med Bjell\u00e5s tillegg enstemmig vedtatt. Aarslands forslag enstemmig vedtatt. FS-004/12 Vedtak: 1. Formannskapet vedtar fremlagt detaljbudsjett for 2012 under forutsetning av at budsjettet blir godkjent i lovlighetskontrollen. 2. Eigersund kommune vil i st\u00f8rre grad satse p\u00e5 forebyggende arbeid blant familier, barn og unge. R\u00e5dmannen bes fremme en sak som omfatter et lavterskeltilbud for ungdom og et b\u00e0rne-og familiesenter, jamf\u00f8r vedtatt plan for et barne- og familiesenter. Disse tilbudene ses i sammenheng, og skal ha en felles ledelse R\u00e5dmannen fremmer en sak for formannskapet i l\u00f8pet av v\u00e5ren Vedtakets stemmetall fremg\u00e5r av voteringen. 005/12: Detaljbudsjett 2012 Levek\u00e5r - kultur R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Formannskapet vedtar fremlagt detaljbudsjett for Tor-Inge Rake (V) foreslo slikt vedtak (fellesforslag fra V, FrP, KrF og SP): L\u00f8rdags\u00e5pent bibliotek gjeninnf\u00f8res s\u00e5 snart som mulig og senest innen Merkostnader ordnes innenfor vedtatt budsjett. Formannskapet gis en tilbakemelding om \u00e5pningstider p\u00e5 biblioteket etter at nye \u00e5pningstider er innf\u00f8rt. Tommy Bjell\u00e5s (FrP) foreslo slikt vedtak: Endring punkt 1. Formannskapet vedtar fremlagt detaljbudsjett for 2012 under forutsetning av at budsjettet blir godkjent i lovlighetskontrollen.\n\n\n\n6 R\u00e5dmannens innstilling punkt 1 med Bjell\u00e5s tillegg enstemmig vedtatt. Rakes forslag enstemmig vedtatt. FS-005/12 Vedtak: 1. Formannskapet vedtar fremlagt detaljbudsjett for 2012 under forutsetning av at budsjettet blir godkjent i lovlighetskontrollen. 2. L\u00f8rdags\u00e5pent bibliotek gjeninnf\u00f8res s\u00e5 snart som mulig og senest innen Merkostnader ordnes innenfor vedtatt budsjett. Formannskapet gis en tilbakemelding om \u00e5pningstider p\u00e5 biblioteket etter at nye \u00e5pningstider er innf\u00f8rt. Vedtaket er enstemmig. 006/12: Utleiepriser idrettshaller og sv\u00f8mmehaller R\u00e5dmannens forslag til vedtak : Formannskapet vedtar utleiepriser for idrettshaller og sv\u00f8mmehaller som fremg\u00e5r av vedlagt forslag utarbeidet av seksjon bygg og eiendom, datert Varaordf\u00f8rer foreslo slikt vedtak: Utleie av bord, stoler og scene fra Egersundshallen settes slik: Stoler: - Fra 1 50 stoler: kr. 300,- pr. dag. - Fra stoler: kr. 500,- pr. dag. - Over 200 stoler: kr ,- pr. dag. Bord. - Fra 1 20 bord: kr. 300,- pr. dag. - Fra 21 bord: kr ,- pr. dag. Solveig Ege Tengesdal (KrF) foreslo slikt vedtak: Saken, med varaordf\u00f8rerens forslag, utsettes og sendes p\u00e5 h\u00f8ring. Votering - utsettelseforslag: Tengesdals forslag enstemmig vedtatt. R\u00e5dmannens innstilling og varaordf\u00f8rerens forslag kom dermed ikke til votering. FS-006/12 Vedtak: Saken, med varaordf\u00f8rerens forslag, utsettes og sendes p\u00e5 h\u00f8ring. Vedtakets stemmetall fremg\u00e5r av voteringen. 6\n\n\n\n12 Sp\u00f8rsm\u00e5l/orienteringer i m\u00f8tet : Solveig Ege Tengesdal (KrF) stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om status for fremdrift av utbygging av Hestnes. R\u00e5dmannen orienterte om fremdrift av saken. Det er vurdert innleie og det skal gjennomf\u00f8res intervjuer (2. gangsutlysning) i disse dager. Solveig Ege Tengesdal (KrF) stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om status for romsituasjon p\u00e5 Husab\u00f8 skole. R\u00e5dmannen orienterte om at situasjonen er anstrengt og det er tatt i bruk flere spesialrom. Det vurderes bruk av modulbygg og ses p\u00e5 eventuell utbygging. Odd Stangeland (AP) ga p\u00e5 vegne av Arbeiderpartiet og H\u00f8yre en presisering og hva som ligger bak og menes med punkt 27 i K-sak 111/11 Budsjett 2012 og \u00f8konomiplan , billettgebyr kr 25,- for kommersielle akt\u00f8rer som bruker kommunale anlegg til inntektsbringende arrangementer: Begrepet kommersiell akt\u00f8r videref\u00f8res med samme tolkning som f\u00f8r: Registrerte n\u00e6ringsdrivende og andre akt\u00f8rer som tar betaling fra publikum for at de skal komme inn p\u00e5 et arrangement. Unntak: Gjelder ikke akt\u00f8rer som gir overskuddet uavkortet til veldedig form\u00e5l. Det presiseres at ordningen ikke gjelder for idrettsarrangementer p\u00e5 noen av kommunens idrettsanlegg. Anlegg hvor billettavgiften skal gjelde er: Byteltet og Egersundshallen Inntektene disponeres til \u00e5 dekke en del av utgiftene knyttet opp mot drift av Byteltet, og ekstrautgifter som p\u00e5l\u00f8per ved konserter i Egersundshallen. Med en lav leiesats p\u00e5 kr ,- + en avgift pr.solgte billett vil arrang\u00f8rer ha en lavere \u00f8konomisk risiko knyttet opp mot leieprisen, enn ved en h\u00f8yere fast leiepris. Billettavgiften er kr 25 for hver solgte enkeltbillett. Arrang\u00f8rer st\u00e5r fritt til \u00e5 legge billettavgiften som tillegg til billettprisen, etter samme norm som for eksempel gebyrer som betales til billettformidlingsselskaper. For inngangspass over flere dager, legges det et gebyr p\u00e5 kr 25 p\u00e5 selve passet, hvis det i l\u00f8pet av festivalen skal benyttes lokaliteter som ovenfor nevnt. For s\u00e6rskilte arrangementer kan det etter s\u00f8knad fravikes av hovedutvalget. 12\n\n ga p\u00e5 vegne av Arbeiderpartiet og H\u00f8yre en presisering og hva som ligger bak og menes med punkt 27 i K-sak 111/11 Budsjett 2012 og \u00f8konomiplan 2012 2015, billettgebyr kr 25,- for\")\n\n13 Odd Stangeland (AP) tok opp et m\u00f8te som han og ordf\u00f8reren hadde hatt med Autismeforeningen. De etterlyste en felles og samordnet informasjon til foreldre. Han viste til at dette allerede er vedtatt i temaplan for Eigesundsskolen der det fremg\u00e5r at: Etablere systemer og felles prosedyrer for \u00e5 sikre \u00e5 god og enhetlig informasjon til foresatte om tilbud og rettigheter i skolen knyttet til ulike diagnoser, som dyseleksi, ADHD, autisme og lignende. Han fremmet f\u00f8lgende forslag (fellesforslag AP+H): Formannskapet ber administrasjonen utarbeide enkle veiledere til foresatte om tilbud og rettigheter i Eigersund kommune knyttet til ulike diagnoser, f.eks ADHD, autisme og lignende. Stangelands forlag enstemmig vedtatt. Tor-Inge Rake (V) etterlyste administrasjonens tilsvar p\u00e5 graverende p\u00e5stander om arbeidsforhold med mer som fremkom fra en HTV fra Sykepleieforbundet i et tidligere m\u00f8te. Dette har tidligere blitt lovet. R\u00e5dmannen vil se til at formannskapet f\u00e5r den etterspurte informasjonen. Ruth Evy Berglyd (SP) stilte sp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til oppf\u00f8lging av generalforsamlingen i UNINORs vedtak om at det skulle nedsettes et eierutvalg for \u00e5 se p\u00e5 omdanning av UNINOR fra et AS til et IKS. Videre \u00f8nsker hun en orientering om situasjonen for selskapet. I tillegg ber om at forslagene fra valgkomiteen fremlegges for formannskapet f\u00f8re ny generalforsamling. Ordf\u00f8reren orienterte om at ikke alle de private eierne hadde blitt innl\u00f8st noe som m\u00e5 gj\u00f8res f\u00f8r prosessen om eventuell omdanning til iks kan starte. Ordf\u00f8reren i Eigersund kommune er leder av valgkomiteen som st\u00f8rste eierkommune. Han har planlagt at formannskapet g\u00e5r p\u00e5 bedriftsbes\u00f8k n\u00e5r den nye daglige lederen er p\u00e5 plass. Han vil komme tilbake til ytterligere orientering om UNINOR i et senere m\u00f8te. Tor-Inge Rake (V) og Bj\u00f8rn Carlsen (H) erkl\u00e6rte seg ugild og tr\u00e5dte ut under diskusjonen om UNINOR idet de er medlem av styret i UNINOR jf. fvl. 6, 1. ledd, bokstav f. Det fremkom ikke merknader til saken. \\~ o \\~ R\u00e5dmannen orienterte om at han er innstilt p\u00e5 \u00e5 forlenge leieavtalene for Ergo- og fysioterapitjenesten i H\u00e5ndverkshust n\u00e5r denne g\u00e5r ut til sommeren. R\u00e5dmannen orienterte om fremdrift av organisasjonsgjennomgansprosjektet. R\u00e5dmannen orienterte om kommunens forhold til private barnehager og Private Barnehagers Landsforbund, samt m\u00f8ter med fylkesmannens ang\u00e5ende dette. 13\n\n: Formannskapet ber administrasjonen utarbeide enkle veiledere til foresatte om tilbud og rettigheter i Eigersund kommune knyttet til ulike diagnoser,\")\n\n14 R\u00e5dmannen orienterte om et m\u00f8te med rusforsker Sverre Nesv\u00e5g med den administrative og politiske ledelsen i forhold til utarbeidelse av alkoholpolitisk handlingsplan. Det ble her presisert viktigheten av innsatsen i barnehagene. Stangelands forlag enstemmig vedtatt. FS-011/12 Vedtak: Formannskapet ber administrasjonen utarbeide enkle veiledere til foresatte om tilbud og rettigheter i Eigersund kommune knyttet til ulike diagnoser, f.eks ADHD, autisme og lignende. Vedtakets stemmetall fremg\u00e5r av voteringen. 14\n\n, Roald Braathen (Ap)\") M\u00d8TEPROTOKOLL Formannskapet Dato: 01.09.2011 kl 900 1445 Sted: Gran r\u00e5dhus, m\u00f8terom Granavollen Arkivsak: 11/00574 M\u00f8tende varamedlemmer: Forfall: Fra administrasjonen m\u00f8tte. Protokollf\u00f8rer: Roger Nyhus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b08fe38-da0d-41f3-a3fa-5b114b88a918"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bare-13-prosent-vil-gjore-det-lov-a-royke-hasj-og-marihuana-i-Norge-84677b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:58:17Z", "text": "# Bare 13 prosent vil gj\u00f8re det lov \u00e5 r\u00f8yke hasj og marihuana i Norge\n\nBj\u00f8rn Egil Halvorsen\n\nNina Selbo Torset\n\nMathias Vedeler\n\nOppdatert: 11.jul.2014 13:57\n\nPublisert: 11.jul.2014 13:46\n\n \n - \n \n Meningsm\u00e5lingen viser at s\u00e5 \u00e5 si like mange som er positive til legalisering, har pr\u00f8vd \u00e5 r\u00f8yke hasj eller marihuana. FOTO: Johannessen, Sara \n\nDet er enda f\u00e6rre enn for to \u00e5r siden. Flere rusforskere vil likevel myke opp i forbudet.\n\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om liberalisering av norsk narkotikapolitikk l\u00f8ftes stadig opp i offentligheten. Men de liberales argumenter ser ikke ut til \u00e5 vinne frem i befolkningen.\n\nEn landsomfattende meningsm\u00e5ling som Respons Analyse har gjort for Aftenposten og A-magasinet, viser at et klart flertall er imot legalisering av hasj og marihuana i Norge.\n\n\n\nMarihuanamaaling-655OBHLpai.jpg\n\n**Kun 13 prosent stiller seg positiv til \u00e5 gj\u00f8re det lovlig \u00e5 r\u00f8yke cannabis, mens 81 prosent er negative til dette. Unge under 30 er de mest liberale.** \u2013 Jeg er veldig forn\u00f8yd med at et overveldende flertall er imot legalisering. Jeg mener det er et fullstendig feilspor og har store problemer med \u00e5 akseptere den form for argumenasjon som legaliseringsb\u00f8lgen har fors\u00f8kt \u00e5 fremme gjennom ulike medier. Det er mye kunnskapsl\u00f8shet blant dem som sier hasj og marihuana ikke er farlig i det hele tatt, sier justis\u2014 og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) til Aftenposten.\n\n## Like mange har pr\u00f8vd\n\nMeningsm\u00e5lingen viser at s\u00e5 \u00e5 si like mange som er positive til legalisering, har pr\u00f8vd \u00e5 r\u00f8yke hasj eller marihuana. Det er flere menn enn kvinner som har pr\u00f8vd, og bakgrunnstallene viser at det er flest yngre personer som har r\u00f8yket hasj eller marihuana.\n\n - **Delta i debatten p\u00e5 Twitter: \\#afthasj**Ogs\u00e5 i legaliseringssp\u00f8rsm\u00e5let er menn og yngre personer mer liberale. Blant menn er 17 prosent positive, mens blant kvinner er det bare 9 prosent.\n\n**Det er kun blant dem som har pr\u00f8vd hasj eller marihuana i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret, at det finnes et flertall for \u00e5 gj\u00f8re det lovlig.**\n\nAftenposten omtalte en tilsvarende unders\u00f8kelse i 2012. Da mente \u00e9n av fem at hasj og marihuana burde legaliseres. Det store flertallet p\u00e5 68 prosent var for et fortsatt forbud, mot 81 prosent i dag.\n\n## Flere er negative n\u00e5\n\nAlts\u00e5 er flere skeptiske til hasj og marihuana i dag, til tross for nytenkning blant mange forskere.\n\n\u2014 Narkotikapolitikken v\u00e5r er 50 \u00e5r gammel, og trenger en skikkelig overhaling. Strafferammene b\u00f8r kraftig ned, det er urimelig at en kan straffes med 21 \u00e5rs fengsel for \u00e5 importere et stoff som er legalt tilgjengelig i USA. Norge b\u00f8r ogs\u00e5 f\u00f8lge de europeiske landene som har avkriminalisert bruk og besittelse av cannabis. Det er lite som tyder p\u00e5 at forbruket vil \u00f8ke, sier Willy Pedersen, rusforsker og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.\n\nPedersen mener likevel at det ikke er grunnlag for \u00e5 \u00e5pne for regulert, legal omsetning av cannabis i Norge i dag.\n\n\u2013 Men vi b\u00f8r f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 hva som skjer i USA. Et hovedpoeng for dem er \u00e5 ta knekken p\u00e5 den store, illegale \u00f8konomien. Om 5\u201310 \u00e5r vil vi se om de klarer det, uten at forbruket \u00f8ker. Da b\u00f8r vi uten fordommer vurdere om vi skal f\u00f8lge etter.\n\n***Artikkelen fortsetter under grafikken.***\n\n*Grafikken er ikke en fasit, men peker p\u00e5 mulige utfall av ulike type reguleringer. Hovedkilde: Seniorforsker Ole R\u00f8geberg ved Frisch-senteret/www.forebygging.no*\n\n## Cannabis p\u00e5 polet?\n\nI dag f\u00f8rer Norge en narkotikapolitikk som inneb\u00e6rer strengt forbud av produksjon, omsetning og bruk. En legalisering vil inneb\u00e6re regulert, lovlig produksjon, regulert p\u00e5 linje med sprit. Legalisering er i strid med internasjonale konvensjoner Norge per i dag har sluttet seg til, men mange forskere ser likevel fordelene.\n\n\u2014 Rusmidler, b\u00e5de legale og illegale, kan f\u00f8re til skader p\u00e5 brukere og andre. Derfor m\u00e5 slike varer reguleres p\u00e5 en annen m\u00e5te enn persille og tyggegummi, men vi m\u00e5 erkjenne at strengere regulering og forbud ogs\u00e5 har negative konsekvenser: Omsetningen flytter seg til illegale markeder, bruk forflytter seg til alternative rusmidler som kan v\u00e6re enda farligere, og folk som tas for \u00e5 bryte forbudet f\u00e5r problemer, sier Ole R\u00f8geberg, seniorforsker ved Frischsenteret.\n\n\u2014 En god politikk m\u00e5 ta hensyn til alle disse konsekvensene og finne en balanse. N\u00e5r det gjelder cannabis tilsier dette, i mine \u00f8yne, en forsiktig legalisering som plasserer cannabis p\u00e5 linje med sprit: omsatt i statlige, ikke-kommersielle pol.\n\nHva slags politikk er den beste overfor skadelige rusmidler?\n\n## Vil p\u00e5virke pris og tilgjengelighet\n\nAnne Line Bretteville-Jensen, forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning, sier en legalisering vil p\u00e5virke pris og tilgjengelighet.\n\n\u2014 Dette vil \u00f8ke forbruket. Flere enn tidligere vil dermed f\u00e5 problemer med stoffet. Tidlig oppstart og intensiv bruk \u00f8ker klart risikoen for mange negative konsekvenser, blant annet avhengighet, l\u00e6revansker og psykiske problemer. Disse ulempene m\u00e5 veies opp mot fordelene ved en legalisering.\n\n**- Vi ikke vet nok om hva som faktisk vil hende. F\u00f8re-var-prinsippet tilsier derfor at en avkriminalisering, det vil si forbud men uten oppf\u00f8ring i strafferegisteret, vil v\u00e6re et bedre alternativ enn en legalisering, sier hun.**\n\nJ\u00f8rgen G. Bramness, professor og forskningsdirekt\u00f8r ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) p\u00e5 Universitetet i Oslo, velger ikke side i legaliseringssp\u00f8rsm\u00e5let, men ser b\u00e5de foredeler og ulemper.\n\n\u2014 Det finnes ikke noe forskningsbelegg som gj\u00f8r at jeg kan svare klart det eller andre. P\u00e5 den ene siden er det mange ting som taler for at kostnadene ved kriminalisering i Norge er h\u00f8ye, og p\u00e5 verdensbasis klart for h\u00f8ye.\n\n\u2014 P\u00e5 den andre siden har vi etter hvert god og relativt nyansert kunnskap om omfanget av skadevirkningene. Disse skal ikke overdrives, men de er der. Vi vet at folk kan bli avhengige av cannabis. Vi vet at cannabis gir \u00f8kt fare for lungekreft. Vi vet at cannabis gir \u00f8kt ulykkesrisiko i trafikken. Vi vet at cannabis kan gi \u00f8kt risiko for psykose, i hvert fall hos disponerte. \u00c5 veie disse mulige ulempene mot hverandre er etter min mening en politikeroppgave. Som forsker velger jeg \u00e5 la den ballen ligge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ac01fae-8265-47ce-bfda-915f3a4229af"} +{"url": "https://www.grimstad.kommune.no/nyheter/barnehageopptak-2017.18409.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:34Z", "text": "Vi st\u00f8tter dessverre ikke denne nettleseren. Installer en nyere versjon eller bruk en annen nettleser som f.eks. Google Chrome. Dersom du bruker Internet Explorer 8 p\u00e5 en jobb-pc, anbefaler vi at du kontakter bedriftens IT-ansvarlige.\n# Barnehageopptak 2017\n\n**S\u00f8knadsfrist er 1. mars 2017**\u00a0for hovedopptaket og med oppstart i barnehagen i august. Det er felles, samordnet opptak for alle barnehagene i kommunen.\n\nPublisert av Solveig Kr\u00f8ger Jentoft. Sist endret 17.02.2017\n\nS\u00f8knad sendes via oppvekstportalen p\u00e5 Grimstad kommunes hjemmeside, hvor du logger p\u00e5 med MinID, bankID eller lignende. \nLenke til oppvekstportalen.\n\n## Hvem m\u00e5 s\u00f8ke?\n\n - S\u00f8kte du barnehageplass f\u00f8r 01.12.2016 og ikke oppdaterte denne innen 31. januar 2017 (se tilsendt e-post), er s\u00f8knaden slettet. Du m\u00e5 da s\u00f8ke p\u00e5 nytt.\n - Barn som ikke har barnehageplass\n - Barn som har plass, men \u00f8nsker overflytting til en annen barnehage.\n\n## Hvem har lovfestet rett til barnehageplass\n\n - Barn som blir 1 \u00e5r i l\u00f8pet av august har rett til plass innen utgangen av august.\n - Barn som er f\u00f8dt i september, oktober og november har rett til plass fra m\u00e5neden de fyller 1 \u00e5r.\n - Barn som er bosatt i Grimstad kommune i august (gjelder kommunale\u00a0barnehager).\n - Barn med nedsatt funksjonsevne.\n\nPrivate barnehager har egne opptakskriterier som bestemmer hvem som f\u00e5r tilbud om ledige plasser i hovedopptaket.\n\n## Annet\n\n - Barn som har plass, men \u00f8nsker \u00e5 endre oppholdstiden i barnehagen, kan gj\u00f8re det ved \u00e5 legge inn \u00f8nske om \u00e5 endre type plass under \"mine plasseringer\".\n - Har du allerede s\u00f8kt kan du sjekke om s\u00f8knaden p\u00e5 nettsiden er slik du \u00f8nsker.\n - Barn som har plass beholder denne frem til skolestart eller til den blir sagt opp.\n\nS\u00f8knader som kommer etter fristen 1. mars kan ikke forventes behandlet f\u00f8r etter at hovedopptaket er ferdig i siste halvdel av mars.\n\n## Prioriterte plasser\n\nBarn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak til barnehage. **Sakkyndig instans m\u00e5 bekrefte** at barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester \u00a7\u00a74-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har ogs\u00e5 prioritet. Vedlegg sendes Grimstad kommune, Postmottak, Postboks 123, 4891 Grimstad.\n\n## Hvor har du rett til \u00e5 f\u00e5 barnehageplass?\n\nBarnet har rett til plass i den kommunen de er bosatt i. \nDu kan f\u00e5 tilbud om plass i en annen barnehage enn den du har s\u00f8kt i, dersom det ikke er ledig plass i \u00f8nsket barnehage.\n\n## Slik foreg\u00e5r opptaket\n\nOpptakskriterier og antall ledige plasser avgj\u00f8r hvem som kan f\u00e5 plass i \u00f8nsket barnehage. I l\u00f8pet av mars sender vi ut tilbud om plass i f\u00f8rste opptaksrunde for hovedopptaket. Det er 8 dagers svarfrist.\n\nAlle s\u00f8kere med rett til plass, og som ikke har plass fra f\u00f8r, vil f\u00e5 tilbud om plass i hovedopptaket. Retten til plass gjelder fra august, tilbud kan om n\u00f8dvendig bli sendt helt fram til august.\n\nHovedopptaket avsluttes n\u00e5r alle s\u00f8kere med lovfestet rett til plass har f\u00e5tt et tilbud. De resterende plassene blir fordelt til s\u00f8kere i l\u00f8pende opptak.\n\n## Informasjon\n\nMer informasjon om s\u00f8knad, prioritet ved opptak, rett til barnehageplass, oppholdsbetaling og vedtekter finner du p\u00e5 http://www.grimstad.kommune.no/Tjenester/Barn-og-familie/Barnehageplass/\n\n## Trenger du hjelp?\n\nTa kontakt via e-post: firstname.lastname@example.org eller ring Tove Lyngedal (37 29 62 38), Johanne Rotevatn(37 25 04 92) eller Hildegunn Hausevik Johnsen (tlf 37 25 03 91)\n\n Fant du det du lette etter? \n - Nei\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29fcefe0-3853-4b68-8559-9475d35002c6"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/hele-familien-til-syden/62149382", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00117-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:54Z", "text": "## Hele familien til Syden\n\n5\\. februar 2007 kl. 6.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\n## Familieferie: Syden vs Norge\n\n1. Hele familien p\u00e5 ferie i Norge\n2. Hele familien til Syden\n\n \n**Forutsetninger:** Prisniv\u00e5et er estimert av Star Tour, som har pakketurer til alle disse destinasjonene. Vi har lagt til en sum som skal dekke andre utgifter som solsenger, aktiviteter og shopping. Totalprisen er en cirkapris. Den reelle prisen vil variere i forhold til hvor mye penger familien velger \u00e5 bruke p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ut og spise, shoppe og andre aktiviteter.\n\n\n\n \n**To uker p\u00e5 Sunny Beach i Bulgaria** \nBulgaria er et prisvennlig alternativ til Middelhavsdestinasjonene. Langstrakte Sunny Beach er med sin finkornede og langgrunne strand perfekt for en familieferie. Tilbudet til barna er bra, med b\u00e5de vannaktiviteter og lekeland. En toukers ferie i en toroms leilighet merket med tre S'er ved stranden koster cirka 25.000 kroner hos Star Tour. Avreise fra Torp/Sandefjord 10. juli. Ingen m\u00e5ltider inkludert.\n\nSom nevnt er prisniv\u00e5et i Bulgaria lavt. Star Tour estimerer at en enkel lunsj koster cirka 40 kroner per person, mens en enkel middag koster 50 kroner. Et m\u00e5ltid p\u00e5 restaurant for fire personer kommer p\u00e5 rundt 250 kroner. Vi regner med at familien spiser halvparten av feriens m\u00e5ltider i leiligheten. Da blir kostnadene for v\u00e5tt og t\u00f8rt cirka 4.000 kroner. Vi slenger p\u00e5 5.000 kroner til for andre utgifter til for eksempel solstoler, leie av tr\u00e5b\u00e5t, shopping og utflukter. Dermed kommer den totale prisen for en toukers familieferie i Bulgaria opp i **cirka 34.000 kroner**.\n\n**P\u00e5 nett:** Star Tour\n\n\n\n \n**To uker p\u00e5 Mallorca** \nMallorca har f\u00e5tt en aldri s\u00e5 liten renessanse som feriem\u00e5l i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. Prisen for en toukers ferie i Cala Bona med avreise 10. juli, koster cirka 28.000 kroner med Ving. Da bor man i en toroms leilighet p\u00e5 resorthotellet Mimosa, som har barnebasseng, og ligger 50 meter fra stranden. Ingen m\u00e5ltider inkludert.\n\nPrisniv\u00e5et i Spania er h\u00f8yere enn i Bulgaria. Her m\u00e5 du regne med \u00e5 betale cirka 80 kroner for en enkel lunsj, mens en enkel middag koster rundt 150 kroner. Skal familien ut og spise, koster det rundt 600 kroner (da regner vi at barna spiser barnemeny, men i tillegg kommer drikke etc.). Vi forutser at familien lager mat i leiligheten halvparten av dagene. Da regner vi med at totalkostnader for v\u00e5tt og t\u00f8rt kommer p\u00e5 rundt 9.000. Vi slenger p\u00e5 7.000 kroner for solsenger, aktiviteter og shopping (noe som kanskje er litt i underkant), og er oppe i en totalpris p\u00e5 **cirka 44.000 kroner**.\n\n\n\n \n**To uker p\u00e5 Kreta** \nKreta er den mest popul\u00e6re sydendestinasjonen blant nordmenn. En toukers familieferie her i midten av juli koster cirka 37.000 kroner med Apollo. Da bor man p\u00e5 leilighetshotellet Atrion, i en treroms leilighet med to soverom i Agia Marina, p\u00e5 Kretas Vestkyst. Hotellet ligger 50 meter fra stranda, og har basseng med barneseksjon. Ingen m\u00e5ltider inkludert. Avreise l\u00f8rdag 14. juli.\n\nVanlige priser er 80-100 kroner for en enkel lunsj, og 90-150 kroner for en enkel middag p\u00e5 restaurant. Vi regner med at lunsjen gjennomsnittlig koster 90 kroner, og middagen 120 kroner per person. Halvparten av ferien lager familien mat i leiligheten. Kostnadene for v\u00e5tt og t\u00f8rt blir dermed cirka 5.500 (vi har regnet at barna betaler 90 kroner for barnemenymiddag). I tillegg regner vi med at det g\u00e5r med 6.000 kroner til andre ting (solseng, aktiviteter, shopping). Dermed koster en toukers familieferie p\u00e5 Kreta **cirka 48.000 kroner**.\n\n**Merk\\!** Dette er tre eksempler p\u00e5 priser, alle med avreise fra Oslo. Det finnes b\u00e5de billigere og dyrere sydenturer til disse tre destinasjonene. Vi har ikke tatt med kostnaden for reise til og fra flyplassen, og eventuell parkering av bil p\u00e5 avreiseflyplassen.\n\nHusk ogs\u00e5 at sydenturer er rimeligere dersom dere reiser utenom h\u00f8ysesongen. De billigste turene f\u00e5r du i mai og august.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f1e165d-71a5-42ca-99aa-9aa328fb7476"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/som-deg-selv-gunnar-st%C3%A5lsett-9788242132987", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:45Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2005 |\n| Innleser: | St\u00e5lsett, Gunnar |\n| Spilletid: | 5:54 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788242132987 |\n##### Omtale Som deg selv\n\n Som deg selv er en bok til alle som bryr seg om sin neste - fra en av Norges klokeste og tydeligste stemmer. \nLydboken best\u00e5r av 22 tekster, prekener og taler hentet fra St\u00e5lsetts m\u00f8ter med viktige begivenheter i \u00e5rene som biskop. Til hver begivenhet skriver forfatteren en personlig innledning, og forteller om hvordan han selv opplevde omstendighetene og stemningen den gang det skjedde. \nI sitt innerste vesen er dette en bok det er umulig \u00e5 v\u00e6re likegyldig til, en bok som tar kj\u00e6rlighetsbudet alvorlig. Den har et budskap om at det g\u00e5r an \u00e5 se lyst p\u00e5 livet uten at vi fornekter alvoret. Den handler om v\u00e5rt forhold til tro, h\u00e5p og kj\u00e6rlighet. Disse tre kjente ordene kan hjelpe oss til \u00e5 leve godt med oss selv og med hverandre.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6893d44-655d-421d-8c59-81410a8f7afd"} +{"url": "http://docplayer.me/344529-Det-norske-travselskap-styremote-nr-18-10-10-11-12-10-rica-holmenkollen-park-hotell.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:04Z", "text": "1 Side 1 av 6 Det Norske Travselskap Styrem\u00f8te nr 18/ Rica Holmenkollen Park Hotell Tilstede: Merete Johansen, Atle Larsen, Carl Petter Brun, Torhild Grimseth Huseby, Tina Dale Brauti og Per Erik Hagen. Administrasjon: Odd H. Johansen, \u00d8ystein Dale og Tore Kristiansen. Tron Gravdal deltok under sak 5-18/12. Innkalling og saksliste ble godkjent med f\u00f8lgende innspill til saker under eventuelt: Styreleder Johansen: Prosjektleder for Klassel\u00f8pshelgen, status Nord-Norge, varmblodspakken/fokus p\u00e5 avl eksportklausul p\u00e5 importert hoppe med f\u00f8ll ved foten, henvendelse fra Midt-Norge Travforbund, henvendelse fra Halden og Omegn Travselskap, uoverensstemmelser Norsk Rikstoto Biri Trav AS og Landsr\u00e5d. Grimseth Huseby: Forbedring av informasjonsflyt i organisasjonen. Referater S 1-18/10 Styreprotokoll nr 16/10, nr 17/10 og vedtaksprotokoll. Styreprotokoll nr 16/10, nr 17/10 og vedtaksprotokoll godkjennes. \u00d8konomi S 2-18/10 Status hest pr Gjennomgang av statusrapporten (oversikt over omsetning, antall starthester, antall l\u00f8p og innkj\u00f8rte kroner, publiseres m\u00e5nedlig p\u00e5 Styret tar oversikten til orientering. S 3-18/10 Regnskap/budsjett pr Regnskapsf\u00f8rer Finn Helgesen og konstituert generalsekret\u00e6r orienterte om resultat, balanse og likviditet pr Det ble videre opplyst om mottatt momskompensasjon p\u00e5 ca. 2,4 millioner kroner som er 1,4 millioner kroner over budsjett. En andel av dette, ca kroner, vil tilfalle forbund og lag. Prognosen for \u00e5rets resultat er ca. 4,5 millioner kroner i underskudd. Kostnader knyttet til gamle pensjonsavtaler som det ikke tidligere er avsatt for i regnskapet (generalsekret\u00e6r Knut Erik Johansen) og etterl\u00f8nn for generalsekret\u00e6r Ivar Egeberg utgj\u00f8r en vesentlig andel av dette.\n\n\n\n2 Side 2 av 6 Varamedlem Per Erik Hagen hadde stemmerett i nestleder Atle Larsens frav\u00e6r. Styret tar saken til orientering. Styret gir honn\u00f8r til det arbeidet som administrasjonen har lagt ned i forbindelse med s\u00f8knad om momskompensasjon. S 4-18/10 Budsjett Norsk Rikstoto (NR) hadde styrem\u00f8te 8. desember der overf\u00f8ringer til sentralorganisasjonen ble behandlet. DNT har forel\u00f8pig ikke mottatt noe formelt svar fra NR, men budsjettet er ferdigbehandlet av styret i NR. Styreleder orienterte om de signalene som er gitt i saken. DNT vil f\u00e5 \u00f8kt driftstilskudd (justert for konsumprisindeks), prosjektst\u00f8tte p\u00e5 4 millioner kroner og finansiering av Folkehesten, som er skilt ut som eget prosjekt i NR. I tillegg gis andre faste tilskudd. I forhold til budsjetts\u00f8knaden til NR er det en differanse p\u00e5 4,3 millioner kroner. Varamedlem Per Erik Hagen hadde stemmerett i nestleder Atle Larsens frav\u00e6r. Styret tar saken til forel\u00f8pig orientering og ber administrasjonen komme tilbake med et budsjettforslag som er i balanse til neste styrem\u00f8te. Sport S 5-18/10 M\u00e5ltall l\u00f8p for norskf\u00f8dte hester. I forbindelse med behandlingen av sak 8-16/10: Varmblodspakken, skulle administrasjonen se p\u00e5 m\u00e5ltall for l\u00f8p for norskf\u00f8dte hester. I henhold til EU-direktiv 90/428 er det mulighet til \u00e5 forbeholde inntil 20 prosent av totalt premiebel\u00f8p for varmblodshester. Sportssjef Tron Gravdal orienterte om administrasjonens forslag. Administrasjonen f\u00f8lger samme tolkning som Svensk Travsport: l\u00f8p som kan betegnes som avlsfremmende kan holdes utenfor begrensningen om 20 prosent. Avlsfremmende l\u00f8p er for eksempel Norsk Travkriterium, Travderby, Oaks, DNTs Unghestserie m.m. Dette gir oss derfor st\u00f8rre handlefrihet enn det f\u00f8rst s\u00e5 ut som. Med et slikt utgangspunkt var 7,7 prosent av total premieutbetaling forbeholdt l\u00f8p for norskf\u00f8dte varmblodshester i 2009 og administrasjonen foresl\u00e5r en gradvis \u00f8kning. Varamedlem Per Erik Hagen hadde stemmerett i nestleder Atle Larsens frav\u00e6r. Det skal fortsatt v\u00e6re \u00f8kning i antall l\u00f8p for norskf\u00f8dte hester. I tillegg skal disse hestene kj\u00f8re inn en stadig st\u00f8rre andel av det totale premiebel\u00f8pet for varmblodshester. Innen utgangen av 2015 skal mellom 18 og 20 prosent av premiepengene som deles ut til varmblodshester forbeholdes l\u00f8p for norskf\u00f8dte\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff7c5132-f23e-429b-8262-3d314143a81f"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Uyuni-LE-Ciel-D-Uyuni.2063056.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:37Z", "text": "### Om\n\nLe Ciel D'Uyuni ligger 200 meter fra FCA jernbanestasjon i Uyuni og tilbyr gratis Wi-Fi. Vandrerhjemmet tilbyr kostnadsfri, kontinental frokostbuff\u00e9. Rommene p\u00e5 Le Ciel D'Uyuni har sittehj\u00f8rne, kabel-TV og eget bad. Le Ciel D'Uyuni har d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og en fellesstue. Bagasjeoppbevaring og romservice tilbys p\u00e5 stedet. Le Ciel D'Uyuni ligger 1,2 km fra Joya Andina lufthavn. Du finner banker i samme kvartal som vandrerhjemmet og restauranter ved stortorget, bare 100 meter unna.\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd456bfc-0164-4948-8672-c6ad0f381c46"} +{"url": "http://docplayer.me/1380354-I-l-p-registrering-av-jorsdameie-serie-e-rapport-e1-2005-litteraturstudie-i-matrikkellaere-frie-fagvekter-i-eiendomsfag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:31Z", "text": "\n2 English title: Cadastral registration of Farm Commons, i.e. land held jointly by property units. Abstract: Large areas in Norwegian outfields are so called Farm Commons. These are a kind of land- or property units that pose special land registration problems, simply because they are no property units, and hence no ordinary cadastral units as such; they are shared or held jointly by the property units in the neighbourhood, most typically farms. The major issue in this study is how the Norwegian cadastral system in reality handles some typical situations. The author discusses obstacles and insufficient tools to administrate such tasks, on the basis of literature and a case study. Keywords: Farm Commons, Land registration, Cadastre, Land Administration.\n\n\n\n3 Instituttets forord Realsameiene representerer spesielle problemer og utfordringer i eiendomsregistreringen i Norge. Disse problemene er i stor grad ul\u00f8ste i den forstand at det ikke finnes verken lovbestemmelser eller generelle praktiske rutiner for hvordan de forskjellige situasjonene skal behandles. Problemene gelder b\u00e5de registreringen av realsameiene som s\u00e5dan etter som de ikke er egentlige eiendomsenheter, og det gjelder framgangsm\u00e5tene n\u00e5r det skal fradeles arealer til eiendom eller feste. Denne rapporten er et bidrag til kunnskap om disse problemene, og forh\u00e5pentlig ogs\u00e5 til l\u00f8sninger. \u00c5s-UMB, 17. januar 2005 Terje Holsen Instituttleder Forord Dette er en litteraturstudie som er satt i verk p\u00e5 frivillig basis som frie fagvekter ved institutt for landskapsplanlegging ved Norges Landbruksh\u00f8gskole. Arbeidet har foreg\u00e5tt i perioden februar til september Emnet er ment som et frivillig substitutt for kurs i matrikkell\u00e6re. Mye basisstoff i forbindelse med gjeldende lovverk; delingsloven, har blitt g\u00e5tt igjennom. En slik vinkling har gitt en sv\u00e6rt l\u00e6rerik prosess, ikke minst har det v\u00e6rt helt n\u00f8dvendig \u00e5 innhente kunnskap og innsikt innen flere lovfelt. Jeg har fordypet meg s\u00e6rskilt innen lovgivningen for sameier og eiendomsregistrering, og fors\u00f8kt med dr\u00f8fting av viktige momenter for eiendomsregistrering av sameie ut i fra det. Min veileder har gjennom hele arbeidsperioden v\u00e6rt professor Hans Sevatdal ved institutt for landskapsplanlegging. Jeg har blant annet ogs\u00e5 f\u00e5tt nyttige innspill og r\u00e5d fra Knut Klev, Jordskifterettsleder ved Nedre Buskerud Jordskifterett og Ole Simen Nesdal, R\u00e5dgiver Statkraft SF, som velvillig har stilt relevant saksbehandlingsmateriell til disposisjon. \u00c5s, 1. september 2004 Magnus Billing 3\n\n\n\n\n\n5 1. Innledning 1.1. Tema, terminologi og litteratur I et realsameie uansett type er det selve grunnen som inng\u00e5r i andre selvstendige eiendommer. Enkelte typer er det mulig \u00e5 registrere p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te i dagens eiendomsregister, mens andre omr\u00e5der verken blir fanget opp eller synliggjort. P\u00e5 mange m\u00e5ter kan dette utgj\u00f8re problemer. Hensynet gjelder ikke bare med tanke p\u00e5 den rent praktiske og numeriske registreringen, men ofte er det ogs\u00e5 uklare forhold omkring b\u00e5de eierstruktur og rettighetsstruktur. Videre i oppgaven vil det f\u00f8rst omtales teoretiske tiln\u00e6rminger i forhold til dagens gjeldende eiendomsregistrering. Ogs\u00e5 noen av de viktigste prosessene i forbindelse med matrikulering av eiendommer dr\u00f8ftes, i s\u00e6r dagsaktuell problematikk forbundet med realsameier. Slik situasjonen reelt er i dag blir skissert og sammenlignet med fremtidens muligheter. De fremtidige mulighetene er heller ikke s\u00e5 langt vekk, da man fra Milj\u00f8verndepartementet i 1999 gav ut NOU 1999:1 med forslag til ny lov om eiendomsregistrering. Dette er helt klart den viktigste kilden som skisserer realistiske og framtidige l\u00f8sninger innen det rent matrikul\u00e6re arbeidet. Oppgaven er utarbeidet som en kombinasjon av et litteraturstudium og en gjennomgang av et praktisk egenerfart eksempel, tilknyttet matrikul\u00e6re problemstillinger med jordsameier. Basislitteratur som er gjennomg\u00e5tt for \u00e5 belyse problemstillingen har i stor grad v\u00e6rt:. Bertelsen, B 1999: Kartforretning etter delingsloven. Hegstad, E 2003: Om eiendomsregistrering med hovedvekt p\u00e5 norske forhold Kommunenes sentralforbund & Milj\u00f8verndepartementet 1988: Kommunal oppm\u00e5ling H\u00e5ndbok til delingsloven av 23. juni NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering. Mye annen litteratur er ogs\u00e5 benyttet som supplement, i tillegg til samtaler med relevante fagpersoner. Jordsameier eller realsameier er et velkjent fenomen i den tradisjonelle eiendomsstrukturen i Norge de siste 250 \u00e5r. Dette er noe man m\u00f8ter i ulike institusjoner og regimer, hvor man p\u00e5 forskjellig vis fors\u00f8ker \u00e5 holde orden i rekkene. \u00c5penbart er sameieloven av 18. juni 1965 nr. 6 opprettet for \u00e5 regulere utnyttelsen og administreringen. Alle utgaver og revideringer av utskiftnings- eller jordskiftelovene har ogs\u00e5 hatt oppl\u00f8sning, omforming, avl\u00f8sning, bruksordning eller utgreiing av 5\n\n\n\n6 forholdene omkring sameier, som et av form\u00e5lene sine. Matrikul\u00e6rt sett er et realsameie grunnareal som ligger i sameie mellom minst to grunneiendommer, dette presiseres blant annet i NOU 1999:1 side 68. Det er tale om en fysiske arealer hvor eiendomsretten befinner seg p\u00e5 flere hender. Eierskapet er entydig definert i form av ideelle andeler tilh\u00f8rende de aktuelle herskende eiendommene. Ingen av de andelshavende eiendommene har noen interne synlige eller fysiske avgrensinger i sameiet som viser sine innehav. N\u00e5 har vi ogs\u00e5 moderne realsameier som fellesareal i boligomr\u00e5der. Termene realsameie og jordsameie har spesifikke betydninger. Realsameier er det generelle og videste uttrykket som finnes for grunn som ligger til andre selvstendige eiendomsenheter. Den f\u00f8rste konsekvente og mest entydige termen oppstod i forbindelse med jordskiftelovgivningen. I dagens jordskiftelov av 21. desember 1979 nr. 77 i 2 bokstav a, taler man om sameige mellom bruk. Selve betegnelsen har eksistert ogs\u00e5 ved tidligere lovgivninger. Termen f\u00e5r frem at det gjelder omr\u00e5der der b\u00e5de arealene og rettighetene i et omr\u00e5de er eid i fellesskap mellom fradelte bruk. Fortrinnsvis har ogs\u00e5 delingen foreg\u00e5tt innen ett og samme g\u00e5rdsopphav. En avledet begrepsform i fra sameige mellom bruk er s\u00e5kalt brukssameie. Dette var i sin tid ment \u00e5 v\u00e6re en forkortelse for jordskiftelovens uttrykksm\u00e5te. Noe man ikke foruts\u00e5 var mulighetene for assosiasjoner til andre n\u00e6rliggende tolkninger, slik som at en konkret bruksm\u00e5te eller utnyttelse ble eid i fellesskap. Ideen bak hadde ikke denne hensikt, men kan fort skape forveksling. 1 Realsameiene kan igjen inndeles i ulike grupper. Falkanger (2000:125) mener det mest kjente er jordsameiene, som er fellesskap i utmark mellom g\u00e5rdsbruk. En annen og mer urban og moderne form er fellesomr\u00e5der, tilknyttet for eksempel et boligfelt. Slike fellesomr\u00e5der kan v\u00e6re parkeringsplasser, adkomstveier, lekeplasser og lignende som er eid i fellesskap. Disse omr\u00e5dene er ofte s\u00e5kalt s\u00e6rskilt matrikulerte, og ligger tilknyttet hver boenhet med sin ideelle andel. 2 I f\u00f8lge NOU 1999:1 side 190, h\u00f8rer slike realsameier inn under de ordin\u00e6re grunneiendommene. F\u00f8rst og fremst er det jordsameiene som har skapt problemer opp gjennom tidene, og tilknyttede problemstillinger vil danne basis for dette litteraturstudiet. Andre typer realsameier finnes ogs\u00e5, men de er ikke like entydig definert. Eksempelvis dreier det seg om visse former for strandomr\u00e5der, sambeiter og vannfall. Alle disse kategoriene kan fort falle inn i grenselandet for sf\u00e6ren mot kl\u00f8yvd eiendomsrett. 1 Hans Sevatdal, pers. med. mars 2004 i forbindelse med forelesning i kurset EIE302, jordskiftearbeid ved Norges Landbruksh\u00f8gskole. 2 Ofte har planmyndigheter og utbyggere lagt til rette for denne typen realsameier. Reguleringsplaner \u00e5pner for dette. Se Plan og bygningsloven 25 nr. 7 6\n\n\n\n7 Etter garddelinga p\u00e5 1700-tallet ble g\u00e5rdsbrukene delt suksessivt s\u00e5 langt det var behov for b\u00e5de i innmark og den n\u00e6rmeste utmarka. Historisk og tradisjonelt sett befinner norske jordsameier seg i utmark og gjerne i fjernt h\u00f8yereliggende omr\u00e5der. Nedenfor er det fors\u00f8kt fremstilt ulike prinsippskisser for jordsameier. Sevatdal (1989:61) sondrer teoretisk sett mellom to kategorier jordsameier, klassifisert etter opphav. I tillegg tillater jeg \u00e5 nevne en tredje og hittil noe mer uformell gruppe, som ofte kan operere i en gr\u00e5sone p\u00e5 kant med aktuell lovgivning i forbindelse med enkelte disposisjoner: 1. Engardssameier. Oppst\u00e5tt ved ufullstendig garddeling. 2. Flergardssameier. To eller flere bruk har skaffet seg eiendomsrett til et omr\u00e5de i fellesskap. 3. Kombinert sameie. Blanding mellom reelt og personlig sameie med bakgrunn i kj\u00f8p og salg av sameieandeler Engardssameier ufullstendig garddeling 3 Figurene nedenfor representerer situasjonen for de ulike formene. Tidsmessig begynte denne utviklingen da de norske gardbrukerne i stor grad ble selveiere. Da oppstod det ofte eneeie til innmarka og sameie i utmarka, der det f\u00f8r hadde v\u00e6rt sambruk mellom oppsitterne p\u00e5 gardene. Figur 1 viser situasjonen for et omr\u00e5de som representerer en enkelt gard f\u00f8r garddelinga. N\u00e5 er den delt i tre selvstendige enheter. Eiendommene A, B og C er fradelt hovedbruket, som p\u00e5 sin side strekker seg fra g\u00e5rdsomr\u00e5det i dalbunnen eller fjorden og strake veien opp i fjellheimen. Nede i dalen og opp gjennom skogen er grensene noks\u00e5 entydig bestemt. Mens videre opp i fjellet er det hele mer uavklart og diffust. Helt \u00f8verst hender det at eiendommen st\u00f8ter mot en allmenning. Grensene mot andre garder igjen kan man som oftest betegne som konstant fastsatt helt opp til fjellet. Utviklingen har foreg\u00e5tt ved intern fradeling til brukene innen g\u00e5rdene. I f\u00f8rste rekke dreide det seg om tun, \u00e5ker og sl\u00e5ttemark. Beiter og skog ble ikke delt umiddelbart, men ble heller gjenstand for ulike sameieformer. Det kunne v\u00e6re helt bestemte omr\u00e5der hvor alle de herskende eiendommene hadde like rettigheter, mens man andre steder hadde ulike former for kl\u00f8yvd eiendomsrett. Etter garddelinga ble skogen mange steder delt i teiger tilsvarende som for innmarken. B\u00e5de til tross for og p\u00e5 grunn av teigdelingen finnes det ogs\u00e5 i dag utallige former for sambruk og samdrift, for eksempel i forbindelse med beiteordninger og skogsdrift. \u00c5rsaker kan v\u00e6re praktiske problemer og liten 3 Navnbruken engardssameie og flergardssameie er forel\u00f8pig ingen offisiell betegnelse. Men den er anvendt i flere sammenhenger av Hans Sevatdal, blant annet i: Eiendomsforhold i utmark og n\u00e6ringsutvikling, Korsvolla, Steinsholt og Sevatdal\n\n\n\n8 l\u00f8nnsomhet skapt av sterk teigdeling. I utmarken i dag er det b\u00e5de eneeide eiendommer og store omr\u00e5der der grunnen ligger i fellesskap. Inndelingene har ofte en logisk forklaring, s\u00e6rlig i forhold til utnyttelsen. Beite, jakt og fiske kan utmerket godt fungere uten oppdeling til eneeie. Hvert bruk hadde uansett hver sin andel av de totale rettighetene uttrykt gjennom skylda. Underforst\u00e5tt menes at eierandelene i utmarka logisk sett fulgte st\u00f8rrelsen skatteskylda, tilsvarende som for den individualiserte innmarka. Etter dagens lovgivning skal man f\u00f8rst og fremst finne det mest korrekte og aktuelle forholdstallet for eierandelene. For eksempel kan angitte forholdstall v\u00e6re et resultat av en jordskiftesak eller rettsutgreiing. Dersom slikt ikke er tilfelle, vil st\u00f8rrelsene p\u00e5 eierandelene i sameie mellom bruk ofte v\u00e6re relatert til skatteskylda. S\u00e5 fremt ikke et s\u00e6rskilt forholdstall av nyere dato er kjent, s\u00e5 skal skatteskylda fram til 1836 legges til grunn. Lovhjemmelen finnes i sameieloven 2 andre ledd, f\u00f8rste og andre punktum. Tilsvarende regel finner man ogs\u00e5 i jordskifteloven 27 f\u00f8rste ledd, andre og tredje punktum. I tilfelle er det skylda brukene hadde p\u00e5 tidspunktet da sameiet ble opprettet, som fortrinnsvis skal anvendes. Men det er verdt \u00e5 bemerke at denne bestemmelsen regnes for \u00e5 v\u00e6re et unntak; Skatteskylda slik den finnes i matrikkelen fra 1838, er nok det vanligste for eldre tilfeller. For bruk utskiftet etter 1838 er nok fastsatt eller festnet andelstall vanligst. H\u00f8gfjell Allmenning Sameie Fjell A,B,C Skog A B C B A Innmark og tun A B C Vann / fjord Figur 1: Prinsippskisse for engardssameier. Kilde: Sevatdal, Forelesninger i eiendomshistorie, NLH\n\n\n\n9 1.3. Flergardssameier Den andre typen jordsameier er tilfellene hvor bruk fra flere g\u00e5rder har skaffet seg eiendomsrett til omr\u00e5det. De viktigste ervervsformene er okkupasjon gjennom eksklusiv bruk og kj\u00f8p. Ofte er det store fjellsameier som har blitt til p\u00e5 dette viset. G\u00e5rdene i de n\u00e6rliggende bygdene kan over lengre tid ha utnyttet omr\u00e5dene i et slags fellesskap. I f\u00f8lge Sevatdal (1989:63) har slike ordninger holdt andre borte og gjort bruken eksklusiv. Ervervet av disse enhetene kan ligge lang tilbake i tid, og kan ofte ikke la seg feste til konkrete begivenheter, slik som garddelinga p\u00e5 1700-tallet. Noen ganger kan det ogs\u00e5 tenkes at det vil oppst\u00e5 uklarheter hvorvidt man faktisk har \u00e5 gj\u00f8re med et sameie eller en allmenning, til tross for H\u00f8gfjellskommisjonens arbeider p\u00e5 1900-tallet. Men dette vil trolig kun forekomme unntaksvis. I forhold til engardssameiene, kan det v\u00e6re mer problematisk \u00e5 finne ut av andelsforholdene i denne typen sameier. Som nevnt skulle man etter sameieloven og jordskifteloven bruke skyldsettingen f\u00f8r 1836 dersom annet forholdstall ikke er tilgjengelig. Egentlig er m\u00e5lenheten bare fullt brukbar innenfor hver enkelt gard. To eller flere bruk fra forskjellige garder beh\u00f8ver n\u00f8dvendigvis ikke ha ervervet eiendomsrett samtidig. Andelene med skyld kan ogs\u00e5 v\u00e6re uensartet fra gard til gard og vil kunne skape komplikasjoner ved n\u00f8dvendig sammenligning. Det er heller ikke sikkert at andelene i denne typen sameier f\u00f8lger fordelingen i skatteskylda. Man kan uten videre tenke seg at partene kunne foreta innbyrdes avtaler om dette. Ved sv\u00e6rt gammelt opphav kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 fastsette, s\u00e6rlig dersom stiftelsen har foreg\u00e5tt p\u00e5 ukjent vis. Noen enhetlig transformasjonsprosess eller beregningsm\u00e5te kan derfor v\u00e6re vanskelig \u00e5 gi full tillit i alle tilfeller. A B A,B,C C Figur 2: Prinsippskisse for flergardssameier. Kilde: Forelesninger i jordskiftearbeid, NLH\n\n\n\n10 1.4. Kombinert sameie Etter hvert som tiden g\u00e5r kan man komme over tilfeller hvor det har foreg\u00e5tt salg av sameieandeler til personer, eventuelt tillagt andre eiendommer. Popul\u00e6rt kalles eierskap i sameie med slik beskaffenhet for frittliggende sameieandeler. Med utgangspunkt i dagens sameielovgivning skal det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 avhende en separat andel i et realsameie. Sameieloven 10 andre ledd, f\u00f8rste punktum fastsl\u00e5r uttrykkelig at en andel i realsameie ikke kan avhendes for seg. Det er kun anledning til overdragelse sammen med den herskende eiendommen. I tillegg trer reglene i 11 om forkj\u00f8psrett inn som enda en hindring. Unntatt fra disse bestemmelsene er rettigheter til vannfall og andre n\u00e6rliggende utnyttingsmuligheter, som ikke egner \u00e5 benytte sammen med resten av eiendommen p\u00e5 en naturlig m\u00e5te. 4 Som det fremg\u00e5r kan kj\u00f8p og salg av sameieandeler, s\u00e6rlig til personer, v\u00e6re i strid med lovgivningen. Entydig nevnt som en lovlig gruppe er fallrettigheter, andre muligheter kan v\u00e6re beite og skogsdrift. Disse eksemplene kan umiddelbart assosieres med begrepet kl\u00f8yvd eiendomsrett. Man kan i mange tilfeller p\u00e5st\u00e5 at det vil finnes en sondring i grenselandet mellom sameie og kl\u00f8yvd eiendomsrett. Det er i slike tilfeller viktig \u00e5 skille mellom de tilfellene der det hersker frivillig, praktisk sambruk og der hvor man har et sameierettslig forhold. Steder med en underliggende enighet i bygda om felles bruk av utmarksbeitene, utgj\u00f8r en annen situasjon enn i et sameie. I enkelte omr\u00e5der av landet der teigdelingen er sterk, er dette en alminnelig l\u00f8sning. Samarbeid om beite p\u00e5 Vestlandet der teigdelingen er sterk fremst\u00e5r som et aktuelt eksempel. Nok en mulighet til forveksling er den juridiske konstruksjonen med servitutter om tilsvarende rettigheter. Dersom man st\u00e5r overfor kombinasjon mellom personlig og reelt sameie, vil det n\u00f8dvendigvis ha foreg\u00e5tt avhendelse av en sameieandel. Det aller mest n\u00e6rliggende tilfellet er rettigheter eller grunneiendomsrett til vannfall. Dette er aktuelt fordi norsk kraftproduksjon ofte foreg\u00e5r langt fra folkeskikken. Salg eller transaksjoner kan ha foreg\u00e5tt i andre sammenhenger, men ingen andre kategorier utmerker seg s\u00e5 \u00e5penbart. Eksempler p\u00e5 andre \u00e5rsaker til transaksjoner kan v\u00e6re streifbeiterett, skogsdrift, jakt og utnyttelse av ressurser i strand og fj\u00e6re (s\u00e6rlig taresanking). Samtidig m\u00e5 man ogs\u00e5 forvisse seg om slike salg har medf\u00f8rt at den ideelle sameieandelen kan ha blitt individualisert. Her balanserer man alts\u00e5 i en uoversiktlig materie, som i noen tilfeller kan ha endt opp som sameie mellom bruk og personer. 4 Jf Sameieloven 10, tredje ledd. Se ogs\u00e5 litteraturstudiets kapittel\n\n\n\n\n\n12 omtalt. Ofte vil utbyggere v\u00e6re avhengig av kj\u00f8p av grunn og rettigheter der det foreligger jordsameie Spesielt om fallrettigheter 5 Fra midten av 1800-tallet ble vann som drivkraft ogs\u00e5 tillagt stor betydning utenom m\u00f8lle- og sagbruksdrift. Den voksende industrien trengte b\u00e5de direkte drivkraft og ressurser til produksjon av elektrisk kraft. Norsk vannkraft ble tilf\u00f8rt en helt ny verdi og s\u00e6rlig de st\u00f8rre vassdragene. Sp\u00f8rsm\u00e5l omkring erverv av vannfallene ble raskt et debattema, blant annet var utenlandske oppkj\u00f8pere og investorer tidlig ute med sin interesse. Fra statlig hold ble det ansett som et viktig samfunnsmessig hensyn \u00e5 s\u00f8rge for at ikke hvem som helst kunne f\u00e5 eiendomsrett til vannfallet. Man s\u00e5 p\u00e5 fallrettighetene som en nasjonal ressurs. Problemene ble l\u00f8st ved hjelp av konsesjonsregler, der man kunne stille vilk\u00e5r og hadde muligheter til \u00e5 styre utnyttelsen. Retten til \u00e5 utnytte energien i vannfall er i utgangspunktet en grunneierrett. Derfor m\u00e5 den som vil bygge et vannkraftverk erverve eiendoms- eller bruksrett til vannfallet. Ved konsesjonsbehandlingen er bruksrett til fallrettighetene likestilt med eiendomsrett. Imidlertid gjelder dette bare for statsforetak, fylkeskommuner, kommuner og selskaper hvor disse eier mer enn 2/3 av kapitalen, jf industrikonsesjonsloven 14. desember 1917 nr. 16 4, f\u00f8rste ledd. Private akt\u00f8rer m\u00e5 derfor v\u00e6re i besittelse av hele eiendomsretten til vassdraget for \u00e5 kunne utnytte fallrettighetene. Dette gjelder da for kraftproduksjon av noe st\u00f8rrelse, som blir underlagt konsesjonsplikt, alts\u00e5 st\u00f8rre produksjon enn naturhestekrefter, jf industrikonsesjonsloven 1, f\u00f8rste ledd, f\u00f8rste punktum. Et av de viktigste vilk\u00e5rene for konsesjon finnes i industrikonsesjonsloven 2 tredje ledd, den s\u00e5kalte hjemfallsretten. Denne begrenser konsesjonstiden for private utbyggere til 60 \u00e5r, etter denne perioden skal hele anlegget vederlagsfritt tilfalle staten. Opprinnelig bestod hovedargumentasjonen for hjemfall i en frykt for utenlandske oppkj\u00f8p av en nasjonal ressurs. I dag dreier motivasjonen seg i langt st\u00f8rre grad om at bruken av naturressursene ikke skal v\u00e6re bundet opp for bestandig. Staten gis da fullt ut muligheten til \u00e5 avgj\u00f8re eventuelle disposisjoner. Normalt tilh\u00f8rer vassdrag eieren av grunnen de dekker. Er vassdraget oppdemmet eller bortledet, vil man st\u00f8te p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om vassdraget tilh\u00f8rer grunnen det n\u00e5 g\u00e5r over. Som regel vil rettsgrunnlaget for bortledningen avgj\u00f8re hvem som kan disponere vannmassene og hvordan den tilliggende grunnen forholder seg til dette. 5 Fremstillingen er i stor grad basert p\u00e5 Falkanger (2002): Vassdrags- og energirett, side 41 og\n\n\n\n14 \\[Gjelder \u00f8konomisk kartverk\\] 7 For jordsameier behandlet av jordskifterettene vil det imidlertid ofte foreligge kart. Jordsameie kan i prinsippet ikke pantsettes s\u00e6rskilt. Eiendommer med sameieandel kan selvsagt pantsettes, og pantheftelsen gjelder da ogs\u00e5 sameieandelen. Pant og andre heftelser m\u00e5 innf\u00f8res p\u00e5 vedkommende eiendoms grunnboksblad. Dette har som konsekvens at dersom en bruksrettshaver i jordsameiet vil trygge sin rett gjennom tinglysing, m\u00e5 dette p\u00e5f\u00f8res grunnboksbladene til alle eiendommene som har andel i sameiet. Fradeling og nummerering av for eksempel hyttetomter, som grunneiendom eller festegrunn, i jordsameier skjer etter en uensartet praksis, og er problematisk. Jordsameier er i likhet med grunneiendommer et avgrenset areal. Men jordsameiene skiller seg betydelig ut, ved at dagens system aldri har lagt opp til noen registrering som egne enheter. Da skylda endelig ble avskrevet ved innf\u00f8ringen av delingsloven i 1980, forsvant den siste formelle logiske sammenhengen med den \u00f8vrige eiendomsenheten til hver andelshavende eiendom. Matrikkelen som gjaldt fram til 1980 ble ikke trykket, noe som m\u00e5 anses som en stor svakhet. Dersom landbruksdepartementet hadde ajourf\u00f8rt denne, hadde man hatt de aller ferskeste forholdstallene tilgjengelig som hjelpemiddel for klarlegging internt i jordsameier. Man hadde sluppet omfattende gransking tilbake til eldre matrikler. 8 N\u00e5 utgj\u00f8r jordsameiene integrerte deler av eiendommene med andeler. Dermed er de formelt matrikulert eller registrert, men ikke som egen enhet. Hegstad (2003:309) konstaterer at arealet som jordsameiet best\u00e5r av kan p\u00e5 mange m\u00e5ter betraktes som en teig. Registreringssystemet er ogs\u00e5 i stor grad basert p\u00e5 at en matrikkelenhet, dvs. begrepet eiendom i matrikul\u00e6r forstand, befinner seg i kun \u00e9n kommune. B\u00e5de kommunegrenser og eiendomsgrenser har man tilstrebet \u00e5 f\u00e5 synkronisert, slik at overlapping unng\u00e5s. Grunneiendommer vil kun befinne seg innenfor hver enkelt kommune, s\u00e5 \u00e5 si uten unntak. For \u00f8vrig har Jordskifterettene anledning til \u00e5 flytte den administrative kommunegrensen, s\u00e6rlig dersom det er som en n\u00f8dvendig del av en hensiktsmessig skifteplanl\u00f8sning. N\u00e5r det gjelder jordsameier s\u00e5 kan det forekomme at de kan strekke seg over kommunegrenser. Spesielt gjelder nok dette de s\u00e5kalte flergardssameiene, hvor man ikke har noen fysisk begrensning mellom de ulike g\u00e5rdsnumrene. Blant annet p\u00e5 Lifjell er det eksempel p\u00e5 et slikt. Der ligger sameiet p\u00e5 grensen mellom fire kommuner. Opprinnelsen kan som nevnt under avsnitt 1.3 v\u00e6re av ulik art, men det finnes faktisk eksempel fra jordskiftesak ved Nedre 7 \u00d8konomisk kartverk (\u00d8K), dekker som kjent kun omr\u00e5der som ble regnet som \u00f8konomisk interessante ved opprettelsen p\u00e5 1960-tallet. Jf. retningslinjer for det \u00f8konomiske kartverket, november 1978 pkt 1.1 f\u00f8rste ledd, f\u00f8rste punktum side 1:.dekker omr\u00e5der av landet som det knytter seg \u00f8konomiske interesser til. Glisne utmarksomr\u00e5der der som jordsameiene ofte befinner seg, ble ikke vurdert som viktige nok \u00e5 kartlegge. Hovedsakelig strekker \u00d8K seg i beste fall opp til tregrensa, men ofte ikke lenger enn skogsomr\u00e5der umiddelbart utenfor dyrket mark. 8 Personlig meddelt 15. juli 2004 fra avdelingsingeni\u00f8r Roald S\u00e6ther ved nedre Buskerud jordskifterett. 14\n\n\n\n, hvor man har unders\u00f8kt forekomsten av andelshavende eiendommer i andre kommuner.\")\n\n16 N\u00e5r det gjelder de kartlagte omr\u00e5dene finnes det ogs\u00e5 variasjoner blant den verbale benevningen, som nok er resultat av den aktuelle invert\u00f8rens kreativitet. Dette kan ha v\u00e6rt en n\u00f8dvendighet til tross for at retningslinjene til det \u00f8konomiske kartverket 10 har klare anbefalinger for hvordan dette kan gj\u00f8res. Eiendomsopplysninger b\u00f8r angis som f\u00f8lger av Tabell 2 11 etter disse retningslinjene: Tegnforklaring Karttegn Forklaring Gardsnr. / bruksnr. 75 / 20,21,22 Eiendom som best\u00e5r av inntil tre bnr. Gardsnr. / bruksnr. 75 / Eiendom som best\u00e5r av tre eller flere bnr. Gardsnr. / bruksnr. 75 / 20 m.fl Eiendom best\u00e5r av ukjent ant bnr. Sameie 75/ Sameie Jordsameie under gnr. 75, andelsh ikke benevnt Umatrikulert eiend. Omlia sameie Benevnes med anerkjent bruksnavn Bruksrett, kl\u00f8yvd eiendomsrett: Til skogen 75 / 5,6 s Rettighetene kan v\u00e6re b\u00e5de individuelle og ligge Til barskogen 75 / 5,6 bs til sameie. Til lauvskogen 75 / 5,6 ls Til beitet 75 / 5,6 b Til sl\u00e5tt 75 / 5,6 sl Tabell 2: Tegnforklaring og karttegn for det \u00f8konomiske kartverket, utdrag om sameier og bruksrett Karttegnene kan uttrykke b\u00e5de at det er en enkelt eiendom som omtales, eller man kan ha \u00e5 gj\u00f8re med et sameie. En individuell eiendom i landbruksmessig forstand kan best\u00e5 av flere matrikkelenheter, noe som er ulikt den matrikul\u00e6re oppfatningen av en eiendom; man skiller mellom hver og en matrikkelenhet. Derfor m\u00e5 man v\u00e6re klar over at \u00f8konomisk kartverk ikke bare har ivaretatt matrikul\u00e6re hensyn, men ogs\u00e5 i fra andre interesseomr\u00e5der. At det ogs\u00e5 er akseptert kl\u00f8yvd eiendomsrett er en kuriositet i seg selv, eventuelt kan det ikke v\u00e6re s\u00e6rlig mye rettslig troverdighet i \u00e5 markere servitutter p\u00e5 et kart. Dette er en av oppgavene som grunnboka har blant sine viktigste form\u00e5l \u00e5 sikre. Kartutsnittet over Toen sameie p\u00e5 nedenfor inneholder et mangfoldig utvalg av karttegn, for et sameieomr\u00e5de p\u00e5 \u00f8konomisk kartverk. Grunnen og restretten er et engardssameie i Rollag kommune best\u00e5ende av gnr. 9, med brukene 1, 6, 9, 11 og 12 som andelshavere. Bak matrikkelbetegnelsen er det skrevet sameie umiddelbart etter p\u00e5 kartet. I tillegg er det tre eiendommer fra Sigdal kommune som har rettigheter i skogen. Eiendommene det dreier seg om er 120/1, 121/1 og sameiet 122/1,2. De har sine matrikkelnummer fra Sigdal kommune, men har som tidligere nevnt samme betegnelse p\u00e5 \u00f8konomisk kartverk. Eneste forskjell er at de tre er markert med 10 Norges Geografiske Oppm\u00e5ling 1978: Det \u00f8konomiske kartverket, retningslinjer, side Matrikkelenhetene er fiktive, men er konstruert for illustrasjonens del og kan ikke settes i sammenheng med reelle betegnelser. 16\n\n\n\n17 en klamme som indikerer at registerenhetene stammer fra Sigdal kommune. For \u00f8vrig har man kartlagt hele omr\u00e5det i dette distriktet, siden det over alt finnes produktiv skog. Dermed fremst\u00e5r dette aktuelle jordsameiet som et lukket polygon, selv om utsnittet kun viser en liten del av omr\u00e5det. Noen tilfeller med markering av en motsatt situasjon finnes ogs\u00e5 i noen omr\u00e5der der man har konstruert \u00f8konomisk kartverk. Eiendomsstrukturen kan v\u00e6re sterkt teigdelt, men i realiteten gjenspeiler grensene rene bruksrettsgrenser for skogsdrift. Grunnen og restretten derimot er et sameie. 12 Dessverre har jeg ikke lykkes med \u00e5 finne et konkret kartutsnitt med en slik konkret situasjon. 12 Pers. med, Hans Sevatdal, august\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbbf646d-9f8d-4679-b2de-616724ad7528"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/vil-spore-alle-biler-med-gps-og-gjore-bensin-og-diesel-billigere/350961", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:07Z", "text": "\n\n# VEIPRISING\n\n## Vil spore alle biler med GPS - og gj\u00f8re bensin og diesel billigere\n\nBilligere drivstoff mot avgift basert p\u00e5 faktisk bruk.\n\n - Marius Valle\n - Motor\n - 7\\. sep. 2016 - 06:00\n\nEr du villig til \u00e5 installere en GPS i bilen din som sporer\u00a0hvor og n\u00e5r du kj\u00f8rer for \u00e5 f\u00e5 lavere avgifter p\u00e5 bilbruk?\n\n**Fyller du en liter bensin i dag, er 4,99 kroner av prisen veibruksavgift, og 97 \u00f8re CO\u2082-avgift.**\n\nVeibruksavgiften skal dekke samfunnets kostnader i forbindelse med veislitasje, lokal forurensing, k\u00f8er, ulykker og annet knyttet til bruk av bil.\n\nDet er en urettferdig fordeling av avgiftene, mener Norsk Petroleumsinstitutt.\n\n**Argumentet er at om du fyller en liter bensin i Finnmark, g\u00e5r store deler av avgiftene til\u00a0kostnader knyttet til trafikkutfordringer rundt for eksempel Oslo.**\n\n - ****Se oversikten:\u00a0Her kommer det ny asfalt i \u00e5r****\n\n### Avgift etter bruk\n\nDe tar til orde for veiprising basert p\u00e5 reell bruk. Det vil i tilfelle f\u00f8re til at drivstoffet blir billigere, men at bruken av bilen blir dyrere \u2013\u00a0eller billigere, alt etter hvor du kj\u00f8rer.\n\n**\u2013\u00a0Dette ville v\u00e6re et mye bedre system fordi det dekker forurenser betaler-prinsinppet p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn \u00e5 betale en avgift per liter drivstoff som i dag, sier Inger-Lise M. N\u00f8stvik, generalsekret\u00e6r i Norsk Petroleumsinstitutt (NP), til Teknisk Ukeblad.**\n\n\n\nNP er\u00a0bransjeforeningen for drivstoffleverand\u00f8rene i Norge, og forslaget, som NP har fremmet ved flere anledninger tidligere.\n\nN\u00f8stviks argument er at kostnadene samfunnet har n\u00e5r man bruker en liter drivstoff avhenger mer av hvor og n\u00e5r man kj\u00f8rer, enn at den literen forbrukes.\n\n**Det er kun CO2-komponenten som er riktig \u00e5 legge p\u00e5 drivstoffet, mener hun.**\n\n - **P\u00e5 20 \u00e5r har en Volvo blitt 20 cm bredere:\u00a0Men parkeringsplassene er like sm\u00e5**\n\n### GPS i alle biler\n\nOg l\u00f8sningen er if\u00f8lge NP alts\u00e5 \u00e5 utstyre alle biler med en GPS-basert l\u00f8sning.\u00a0\n\n**Da lagres informasjon om hvor og n\u00e5r du har kj\u00f8rt i GPS-enheten. Den beregner hvor mye du skal betale og rapporterer dette til myndighetene, som sender deg en regning for faktisk bruk av bilen din.**\n\nFor mange g\u00e5r antakelig personvernalarmen allerede der, men N\u00f8stvik forteller at de har f\u00e5tt Sintef til \u00e5 utrede dette to ganger.\n\nL\u00f8sningen kan utformes slik at myndighetene ikke f\u00e5r detaljer om hvor du har v\u00e6rt. Enheten kan lages slik at dataene som sendes over bare inneholder informasjon om hva du skal betale, basert p\u00e5 utregninger av soner og tider gjort p\u00e5 selve enheten.\n\n**Resultatet er at det skal la seg gj\u00f8re uten at tredjepart kan f\u00e5 innsyn i dataene, og at myndighetene ikke trenger \u00e5 motta informasjon om at du har kj\u00f8rt i gitte soner i forskjellige tidsrom.**\n\nFordelene vil v\u00e6re at det kan v\u00e6re et kraftig verkt\u00f8y for \u00e5 styre trafikkutviklingen, og at det er en metode \u00e5 reelt redusere utslippene der hvor de skjer.\n\n\u2013 Vi har tatt til orde for at dette\u00a0b\u00f8r kombineres med en styrking av kollektivtrafikken der det er behov for det. Faktisk er dette ogs\u00e5 et virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 til dette, sier N\u00f8stvik.\n\n - **Dropper fartshumper:\u00a0Bruker maling for \u00e5 f\u00e5 bilistene til \u00e5 kj\u00f8re saktere**\n\n### Finnes i andre land\n\nForslaget er ikke unikt. Lignende finnes i andre land, for eksempel er det et slikt system\u00a0i bruk i Oregon i USA, hvor det er frivillig \u00e5 delta i det.\u00a0\n\nHer kan bilister som deltar f\u00e5 tilbakebetalt drivstoffavgifter som er lagt p\u00e5 drivstoffet ved \u00e5 installere en enhet i bilen som holder oversikt over hvor langt man har kj\u00f8rt.\n\nMange land i EU har ogs\u00e5 lignende varianter av slike systemer rettet mot tunge kj\u00f8ret\u00f8y.\n\n**N\u00f8yaktig hvordan kj\u00f8ringen registreres varierer. Det finnes for eksempel systemer som utelukkende baserer seg p\u00e5 automatisk registrering av skiltnummer ved hjelp av kamera langs veiene.**\n\nTysklands LKW-Maut-system er myntet p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8y over 7,5 tonn og er GPS-basert. Det samme er Slovakias eMyto, men for kj\u00f8ret\u00f8y over 3,5 tonn. I Ungarn er det ogs\u00e5 et slikt system i bruk kalt Hu-Go.\n\nSatellic-systemet m\u00e5 brukes av alle kj\u00f8ret\u00f8y over 3,5 tonn i Belgia.\n\nDet tyske systemet, operert av selskapet Toll COllect, fungerer slik at selve GPS-enheten er gratis, men at eventuelle installasjonsutgifter tas av brukeren.\n\n### V\u00e6rt i bruk siden 2005\n\nSystemet har v\u00e6rt i bruk siden 2005, og over en million om bord-enheter er installert.\u00a0\n\nI Belgia ble systemet Satellic\u00a0lansert i april i \u00e5r. Alle kj\u00f8ret\u00f8y over 3,5 tonn er p\u00e5lagt \u00e5 bruke dette.\n\n**EU er en p\u00e5driver for at medlemslandene skal ta i bruk forurenser betaler-prinsippet. Men forel\u00f8pig er ingen slike systemer i bruk for personbiler.**\n\nI Nederland\u00a0har det v\u00e6rt konkrete planer om \u00e5 innf\u00f8re en veibruksavgift basert p\u00e5 antall kj\u00f8rte kilometer. Planene innebar at alle \u00f8vrige bilbruksavgifter ble fjernet. Dette var foresl\u00e5tt innf\u00f8rt innen 2012, men man kom ikke til politisk enighet.\n\n - **Hadde du klart f\u00f8rerpr\u00f8ven i dag?\u00a0Ny EU-lov gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 ta lappen**\n\n### EU \u00f8nsker felles\u00a0veiprising\n\nEUs kommis\u00e6r for transport, Violeta Bulc, har tidligere tatt til orde for at det innf\u00f8res et felles veibruksavgiftsystem i unionen, og at avgiften burde v\u00e6re utelukkende kilometer-basert.\n\nForsikringsbransjen er imidlertid interessert i slike systemer.\n\n**I flere europeiske land har det v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 lavere forsikringspremie om man utstyrer bilen med en GPS-logger som forteller hvor, n\u00e5r og hvordan du kj\u00f8rer.**\n\n### Utredet av Finansdepartementet\n\n\n\nFinansdepartementet har vurdert innf\u00f8ring av \u00abtreffsikker veiavgift\u00bb for tunge kj\u00f8ret\u00f8y tidligere.\n\n**Sintef og M\u00f8reforskning Molde utredet dette i 2010, og konkluderte med at det b\u00e5de er mulig og kan gi en samfunns\u00f8konomisk gevinst.**\n\nToll- og avgiftsdirektoratet og Vegdirektoratet ble s\u00e5 bedt om \u00e5 vurdere forskjellige sider ved slik avgiftslegging, men ga tilbakemelding om at flere problemstillinger m\u00e5tte avklares.\n\n**Personvern er ett av flere forhold som m\u00e5 avklares om satellittbasert veiprising skal innf\u00f8res.**\n\nSatelittbasert veiprising har v\u00e6rt vurdert av Gr\u00f8nn skattekommisjon. P\u00e5 grunn av ulemper knyttet til personvern og avgiftsadministrasjon, s\u00e6rlig for lette kj\u00f8ret\u00f8y, har utvalget skissert en alternativ modell, hvor det bare er tunge kj\u00f8ret\u00f8y som benytter en slik l\u00f8sning.\u00a0\n\n**\u2013 Finansdepartementet vil i tiden fremover vurdere forslaget, sammen med utvalgets \u00f8vrige anbefalinger, sier Martine R\u00f8iseland,\u00a0fungerende kommunikasjonssjef i Finansdepartementet.**\n\n### Ingen planer for personbiler\n\n\u2013 S\u00e5 vidt vi vet er det ingen land som har opprettet, eller har planer om \u00e5 innf\u00f8re satellittbasert veiprising for personbiler. I de landene som har etablert dette for tunge kj\u00f8ret\u00f8y gis det for \u00f8vrig ikke lempninger i drivstoffavgiftene for de kj\u00f8ret\u00f8yene som omfattes av ordningene, sier R\u00f8iseland.\n\nHun sier at satellittbasert veiprising i st\u00f8rre grad vil reflektere de kostnadene den enkelte bilist p\u00e5f\u00f8rer samfunnet, og at slik veiprising i s\u00e5 m\u00e5te vil v\u00e6re mer rettferdig enn dagens system.\n\n**Hvorvidt det vil fungere som et virkemiddel til \u00e5 styre trafikkutviklingen vil uansett avhenge av om alle kj\u00f8ret\u00f8y eller bare noen f\u00e5 omfattes.**\n\n\u2013\u00a0En ordning begrenset til tunge kj\u00f8ret\u00f8y m\u00e5 antas \u00e5 ha begrenset virkning, siden st\u00f8rstedelen av bilparken vil falle utenfor ordningen, sier R\u00f8iseland.\n\n## \u00c5 ikke vite hva GDPR er kan koste bedriften dyrt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74043dae-8de9-4ac0-b8f0-ab31382b9562"} +{"url": "https://www.tk.no/speilet/elgen-har-blitt-voksen/s/1-113-1299980", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:06Z", "text": "# Elgen har blitt voksen\n\nAv EILIF ODDE BJ\u00d8RN HANSEN (foto) \n\n Publisert: 23. oktober 2004, kl. 01:00 Sist oppdatert: 23. oktober 2004, kl. 01:00 \n\nSeks \u00e5r etter sin siste solo-plate, slipper \u00d8ivind Elgenes \u00abThe way Life goes\u00bb p\u00e5 mandag. \u00c5rene har han brukt til \u00e5 bli mer musikalsk voksen.\n\nKUN 99 kr for ALT p\u00e5 nett.\n\n\u2013 Jeg er j\u00e6vlig stolt over plata. Jeg er forn\u00f8yd med det musikalske, og jeg er forn\u00f8yd med selve prosjektet. Hvis jeg noen gang skulle gj\u00f8re noe riktig her i livet, f\u00f8ler jeg at jeg har gjort det n\u00e5, sier en hesblesende Elg p\u00e5 vei mellom postkontor, bank, radio- og TV-studio.\n\nMandag er han i frokost-TV hos TV2, tirsdag er han innom Nitimen i NRK. Elgen vil ogs\u00e5 dukke opp i lokal-TV over hele landet. Men den aller f\u00f8rste smakebiten p\u00e5 \u00abThe way Life goes\u00bb f\u00e5r du p\u00e5 Futura i dag. Da kan du ogs\u00e5 skaffe deg signerte utgaver av plata.\n\n## Pr\u00f8vd lokalt\n\n\u00abThe way Life goes\u00bb fikk sin beskjedne start en grytidlig s\u00f8ndagsmorgen i juli 2001. Musikken som ble servert p\u00e5 radioen var av en slik karakter at Elgen inns\u00e5 at n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re alvor av planene om \u00e5 lage noe eget.\n\nFlere av melodiene ble pr\u00f8vd ut lokalt med gruppa Akustisk Musikkmaskin. Erfaringene tok Elgen med seg inn i studio, hvor store deler av A-laget innen norsk musikk har medvirket.\n\n## Naken sound\n\nSingelen \u00abAin't nobody's Business\u00bb ble sluppet for et par uker siden. Lydbildet fra den f\u00f8rste smakebiten finner vi igjen p\u00e5 flere av de andre melodiene.\n\n\u2013 Tekstene handler i stor grad om \u00e5 ta livet tilbake, og jeg har valgt en naken sound. Det f\u00f8les riktig for en som har spilt akustisk gitar siden han var 13, sier Elgenes, som de siste \u00e5rene har jobbet en del sammen med Ytre Sul\u00f8en. Det b\u00e6rer den nye plata preg av. Trommer, gitar og tuba utgj\u00f8r basiskompet, men det er ogs\u00e5 flere innslag med klarinett, trompet og trombone.\n\n## Mer musikalsk bevisst\n\nElgs fortid i Dance With A Stranger er velkjent. Det var en periode med stor musikalsk aktivitet, mye publisitet og mange gode plasseringer p\u00e5 musikklistene. Etter hvert har Elgen f\u00f8lt behov for \u00e5 finne en annen identitet.\n\n\u2013 I DWAS var jeg musikalsk sett totalt ubevisst. \u00abThe way Life goes\u00bb, derimot, er ei helt bevisst plate, mye mer direkte og mye mer Elg.\n\n\u2013 Mindre grublende, mindre filosofisk?\n\n\u2013 Kanskje. Og i hvert fall lettere tilgjengelig. Det henger sammen med kvaliteten p\u00e5 plata.\n\n## Bidrar mye sj\u00f8l\n\nElgen har aldri tidligere bidratt s\u00e5 mye p\u00e5 s\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter i en plateinnspilling. Han har skrevet tekster og musikk, han har v\u00e6rt i studio, men han har ogs\u00e5 snekret stands og klistret plakater.\n\n\u2013 Jeg har m\u00f8tt utrolig mye goodwill i l\u00f8pet av prosjektet. Det er mange som har stor tro p\u00e5 meg, og jeg m\u00e5 bare takke for tilliten. Blant annet har Tron Syversten gitt meg ubegrenset tid i studio. Jeg har en god f\u00f8lelse av at \u00abThe way Life goes\u00bb er ei plate som ikke vil skuffe dem.\n\nElgen kvier seg for \u00e5 trekke fram egne favoritter p\u00e5 den nye plata. Som ansvarlig for prosjektet, er han veldig forn\u00f8yd med at sporene hvor kor, bl\u00e5sere og han sj\u00f8l deltar, er blitt s\u00e5 bra.\n\nMusikalsk sett er han ogs\u00e5 godt forn\u00f8yd med \u00abAin't nobody's Business\u00bb og den engelske versjonen av \u00abStorm\u00bb, \u00ab(sometimes ) bad weather's the best\u00bb.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5333f66e-c70f-4512-bbe5-f93e0e49d8ef"} +{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2016/09/det-forside-gitt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:07Z", "text": " \n\n## torsdag 1. september 2016\n\n### det ble forside gitt\\!\n\n\n\nS\u00e5 ble det jammen forsidestoff i lokalavisa gitt. Dagens VTB. Moro at dette med gr\u00fcndervirksomhet i sm\u00e5skala f\u00e5r oppmerksomhet. Og sjekk antrekkene til jentene her\\! Det passer liksom med kofter n\u00e5r man skal treffes p\u00e5 en l\u00e5ve helt i slutten av august.\u00a0\n\n \nNATURFARGET: Silver Stag Cardigan fra Drops\n\nBRUN OG OKER: Nancy\nOKER: Rose fra Kofteboken 2\n\n\\- og ytterst p\u00e5 h\u00f8yre fl\u00f8y en fin gammel og BRUN en, som vi kanskje kan finne navnet p\u00e5??\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d79bbe8-0987-4378-834f-2f7c64897f7b"} +{"url": "https://sotengelen.wordpress.com/2012/02/12/siste-kveld-andre-av-tre-deler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:02Z", "text": "# sotengelen\n\n## \\~ Litt svidde vinger har vi alle sammen. Ikke sant?\n\n\n\n# Siste kveld \u2013 Andre av tre\u00a0deler\n\n**12** *s\u00f8ndag* Feb 2012\n\nDet er siste kveld. Vi har blitt godt kjent i denne sofaen. Mange kaffekopper. MANGE. Og fotmassasje.\n\n\u2013 Lei meg n\u00e5?\n\n\u2013 Nei.\n\n\u2013 Vil du f\u00f8lge meg til flyplassen?\n\n\u2013 Ja, hvis du vil det s\u00e5.\n\n\u2013 Ja, hvis DU vil det s\u00e5.\n\nEn smiler, men er litt usikker. Det skal nok v\u00e6re s\u00e5nn.\n\nFlybuss \u2013 hode p\u00e5 skulder.\n\nF\u00e5 det overst\u00e5tt. En f\u00e5r ikke lenger v\u00e6re med gjennom sikkerhetskontrollen. Ikke uten billett. Siste kyss \u2013 der \u2013 omgitt av ukjente. En lett klem. P\u00e5 vei ned trappen, et siste blikk, p\u00e5 stor mann med liten koffert.\n\nVerdens lengste date er over. Det var en fin en.\n\n1. erotiskflukt *said:*\n \n 12\\. februar 2012, kl. 23:16\n \n - sotengelen *said:*\n \n 12\\. februar 2012, kl. 23:28\n \n En skal passe seg for \u00e5 snakke for h\u00f8yt om kj\u00e6rligheten Domino.\n \n - erotiskflukt *said:*\n \n 12\\. februar 2012, kl. 23:36\n \n Definitivt kj\u00e6rlighet n\u00e5r du svarer p\u00e5 den m\u00e5ten.\n \n - sotengelen *said:*\n \n 12\\. februar 2012, kl. 23:37\n \n Som sagt tidligere, hos deg, s\u00e5 m\u00e5 en tro det en vil tro.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee5caad2-83be-45ca-882f-08dcbd1e8bd5"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187438-d2542801-Reviews-Casa_Al_Sur-Malaga_Costa_del_Sol_Province_of_Malaga_Andalucia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:19:40Z", "text": "\"Sjarmerende\"\n\nAnmeldt 12 mai 2016 \n\nKoselig sted som vi hadde litt problemer med \u00e5 finne : ) Veldig hyggelige folk som jobber der. En oppslagstavle over neste dags eventer i byen var veldig kjekk.Rommene var rene , sengen god . Vi hadde et stort bad med badekar.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Casa Al Sur og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed96cb64-8be6-4101-bec6-f78e7ee07344"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/400325-Sv%C3%B8mmehallen+med+min+homse+venn+-+sjekkested.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:35Z", "text": "# Sv\u00f8mmehallen med min homse venn - sjekkested\n\nSkjult ID ma. 6 des. 2010 11:55 \n\nHerregud....;) \nHvem tenker p\u00e5 sjekking i sv\u00f8mmehallen, ikke jeg..... ( T\u00f8yenbadet er eldorado for homofile) der sv\u00f8mmer jeg rundt med min homse venn som koser seg i glansen heheheh. \nVi skal egentlig trene, men blir mest tull og t\u00f8ys. Men p\u00e5 en av lengdene s\u00e5 skjer det noe..... i forkant har vi lagt merke til to menn som har tittet bort p\u00e5 oss/meg mere enn 1 gang ......Men at han ene skulle gj\u00f8re det han gjorde NEVER \\!\\!\\!\\! \n \nSom sagt sv\u00f8mmer med min venn n\u00e5r han ene kommer ganske raskt bakfra......OG shit......der forsvant h\u00e5nda hans opp mellom bena mine, all the way up....det var ingen tvil hva han var ute etter. \n \nJeg kan tenne raskt og har vel klart \u00e5 levere fra meg b\u00e5de verbale gloser og fikt til noen ute, men n\u00e5 ble jeg stum..... \nf\u00f8r jeg br\u00f8yt ut i nerv\u00f8s latter og n\u00e6rmest druknet av latterkrampe. \n \nIdioten bare sv\u00f8mte videre og min venn han lo f\u00f8rst, men s\u00e5 skulle han banke han som r\u00f8rte meg. \nMen fikk stoppet det, vi tasset over i barne bassenget. \n \nMen herregud - det er farlig \u00e5 sv\u00f8mme ;O) \n \nNoen som har opplevd slike ting ? \n \nJeg bare ler av det i dag, men skal ikke til t\u00f8yen p\u00e5 leeeeeeeenge.\n\nSkjult ID med pseudonym Mann+30 ma. 6 des. 2010 12:01 \n\nlol, owned. :) \nUnderholdene historie, men ja, jeg kan tenke meg \ndet ikke var spesielt trivelig n\u00e5r det skjedde. hehehehe.\n\nSkjult ID med pseudonym bangalter ma. 6 des. 2010 12:35 \n\nEr det ikke helt essensielt \u00e5 f\u00e5 med i historien om du er gutt eller jente?\n\nSkjult ID ma. 6 des. 2010 12:41 \n\nJeg er FEMALE - blond med bl\u00e5 \u00f8yne ;O)\n\nSkjult ID med pseudonym mann33 ma. 6 des. 2010 13:53 \n\nHva faen? Jeg hadde i det minste f\u00e5tt den drittsekken kastet ut av stedet siden du ikke lot kompisen din banke han. N\u00e5 l\u00e6rte jo svinet ikke annet enn at det der er noe han kan slippe unna med.\n\nSkjult ID ma. 6 des. 2010 14:07 \n\nTror faktisk ikke han gj\u00f8r det igjen, .......han forstod godt at vennen min hadde lyst til \u00e5 banke han. \nDessuten hadde blitt mitt ord mot hans....\n\nSkjult ID med pseudonym Knarfen ma. 6 des. 2010 14:09 \n\nJoda, har h\u00f8rt om sjekking i sv\u00f8mmehallen f\u00f8r... \n \nMen det DER er ikke sjekking, det er overgrep\\!\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo) ma. 6 des. 2010 14:17 Privat melding \n\nSv\u00f8mmehall - dame - T\u00f8yen... at.... hvor? Jeg bor p\u00e5 T\u00f8yen... er'e damer her??? I basseng? \n \nJeg liker jo damer... Er detta en real m\u00e5te \u00e5 sjekke jenter p\u00e5? Sukker funker jo ikke.... :)\n\nSkjult ID med pseudonym mann33 ma. 6 des. 2010 14:27 \n\nJeg er ganske sikker p\u00e5 at vaktene ville ha trodd deg. Det er sv\u00e6rt sjeldent noen ville funnet p\u00e5 \u00e5 komme med en slik anklage hvis det ikke var sant, og sannsynligvis ville det ogs\u00e5 v\u00e6rt lett \u00e5 se p\u00e5 fyren at han l\u00f8y hvis han nektet. Og enig, det der var ikke sjekking, det var et overgrep.\n\nSkjult ID med pseudonym \\*\\*Milla\\*\\* ma. 6 des. 2010 14:41 \n\nEr jo n\u00e5r folk ikke sier ifra at slike folk f\u00e5r ture frem\\! Synes rett og slett det er d\u00e5rlig gjort ovenfor de andre som kan bli utsatt for samme fyren at du ikke sier ifra\\! \n \nP\u00e5stand: P\u00e5 t\u00f8yenbadet blir man utsatt for overgrep. \nT\u00f8yenbadets vakter: Nei, det har vi ALDRI h\u00f8rt noe om. Her er det s\u00e5 trygdt og godt.\n\nSkjult ID med pseudonym X-Reveur ma. 6 des. 2010 15:17 \n\n\\*\\*Milla\\*\\*: Jeg er ikke den som korrigerer andre s\u00e5 mye - men som nordlending likte jeg denne \"trygdt og godt\".... Er trygd, trygghet og noe godt i samme slengen.....\n\nSkjult ID med pseudonym \\*\\*Milla\\*\\* ma. 6 des. 2010 15:40 \n\nDu skulle s\u00e5\u00e5\u00e5 f\u00e5tt han kastet ut av sv\u00f8mmenhallen\\! For en idiot\\! Og det provoserer meg faktisk litt at du ogs\u00e5 lo det hele bort i stedet for \u00e5 gj\u00f8re din plikt \u00e5 f\u00e5 dusten kastet ut, for da fikk han p\u00e5 en m\u00e5te bel\u00f8nningen sin for d\u00e5rlig oppf\u00f8rsel. \n \nAt det i det hele tatt finnes s\u00e5nne mennesker... \\*Blir fryyyktelig provosert over slike idioter\\*...\n\n (mann 38 \u00e5r fra Vestfold) ma. 6 des. 2010 17:21 Privat melding \njeg blir forbanna bare av \u00e5 lese denne\\!\\! Glad jeg ikke var din venn, for du ville nok neppe stoppet meg...og ja, han hadde nok mistet sin mulighet til \u00e5 bade der igjen.. \n \nEr det med folk da???\n\nSkjult ID med pseudonym petita ma. 6 des. 2010 17:25 \n\nsyns ts f\u00e5r ufortjent pes her. N\u00e5r dere er i en slik situasjon og etterp\u00e5 sier ifra til badevaktene s\u00e5 kan dere snakke, men slik det er n\u00e5 s\u00e5 blir det som \u00e5 kaste stein i glasshus. Det er ikke sikkert dere ville ha reagert slik dere sier fordi det er en plutselig hendelse, man blir forfjamset, flau og f\u00e5r ikke sortert tankene f\u00f8r man har g\u00e5tt gjennom det i hodet. Shame on you\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Egentlig. ma. 6 des. 2010 18:20 \n\nArtig observasjon av min egen tankeprosess her; mens jeg leste innlegget, gikk jeg ut ifra at du var mann, antagelig fordi du nevnte 'homse-venn' (jeg tenkte at det ellers ikke ville hatt noen relevans, men at disse mennene s\u00e5 p\u00e5 dere fordi de trodde dere ogs\u00e5 var homoseksuelle). Og da jeg trodde dette, flirte jeg litt av det selv, selv om jeg ogs\u00e5 syntes det ville v\u00e6rt skikkelig ekkelt om det skjedde meg. \n \nMen da du skriver at du er jente, m\u00e5 jeg si jeg reagerte mye sterkere. Hvem er det som gj\u00f8r s\u00e5nt liksom? Og forventer \u00e5 komme unna med det? \n \nMan kan s\u00e5 klart stille samme sp\u00f8rsm\u00e5l dersom du hadde v\u00e6rt mann, men det er liksom litt annerledes allikevel, synes jeg. \n \nN\u00e5r det er sagt, kan jeg fortelle at jeg opplevde en gang for mange \u00e5r siden, da jeg sto i k\u00f8 p\u00e5 et utested, at ei jente nonchalant kom bort og tok godt tak i skrevet mitt, deretter de andre gutta etter tur. M\u00e5 si jeg ble paff da, gitt. \n \nMen det er vel ikke s\u00e5nt som skjer ofte, uansett kj\u00f8nn.\n\nSkjult ID med pseudonym \\*\\*Milla\\*\\* ma. 6 des. 2010 18:30 \n\n@ petita \n \nKaster nok ingen stein i glasshus n\u00e5r jeg kritiserer ts for at hun ikke varslet ifra. Jeg har selv blitt \"antastet\" opptil flere ganger, blant annet ute p\u00e5 byen. Da jeg har kjent en h\u00e5nd komme opp mellom beina har jeg lett grepet fatt i fyren og direkte rista han\\! S\u00e5nt gj\u00f8r meg bare s\u00e5 fantastisk provosert og forbanna. Da er det bare en ting \u00e5 gj\u00f8r, og det er \u00e5 s\u00f8rge for at personen blir kasta ut og ikke lengre er velkommen der det skjer. \n \nSkj\u00f8nner at alle ikke er like \"t\u00f8ffe\" som meg, men ts var jo der sammen med en kompis og hadde tross alt st\u00f8tte. Om det ikke var s\u00e5 ille for henne, s\u00e5 gj\u00f8r det ihvertfall for neste dame som kan bli utsatt for fyren\\!\n\nSkjult ID med pseudonym petita ma. 6 des. 2010 18:32 \n\nLikevel s\u00e5 er det ikke alle som er like deg milla. Og det er tross alt ikke henne du burde bli provosert av, men han som gjorde det. Mener n\u00e5 jeg\n\nSkjult ID med pseudonym sooky ma. 6 des. 2010 18:33 \n\nS\u00e5, det er til sv\u00f8mmehallen man skal g\u00e5 hvis man er sugen p\u00e5 litt tafsing alts\u00e5..:)\n\nSkjult ID med pseudonym Emilie ma. 6 des. 2010 18:34 \n\nS\u00e5 enig med deg \"Milla\" \n \nViktig \u00e5 gi beskjed p\u00e5 overgrep\\!\\!\\! \n \nEkle tanker om hva slike personer finner p\u00e5 n\u00e5r en evt m\u00f8ter de alene i m\u00f8rket.........\n\nSkjult ID med pseudonym petita ma. 6 des. 2010 18:35 \n\nJa, og hvis noen finner p\u00e5 noe i m\u00f8rket s\u00e5 er det ts sin feil? tragisk\n\nSkjult ID med pseudonym sooky ma. 6 des. 2010 18:36 \n\nuuuups, my bad\\! Trodde TS var en mann som var blitt tafset av en annen mann.(l\u00e6re seg \u00e5 lese mellom linjene)\n\nSkjult ID med pseudonym \\*\\*Milla\\*\\* ma. 6 des. 2010 18:39 \n\nJeg er provosert over han, petita. TS ba ikke om \u00e5 bli behandla p\u00e5 den m\u00e5ten. Men jeg tror tafseren vil fortsette til noen sier ifra, og det synes jeg ikke er greit. \n \nJeg er nok litt prega over at jeg jobber med vold og overgrep, og vet det er en syk underrapportering n\u00e5r det kommer til slike hendelser, men vi kan ikke klage dersom ingen t\u00f8r st\u00e5 frem. Dessverre er det slik at \"ofret\" m\u00e5 frem i lyset for \u00e5 f\u00e5 fokus p\u00e5 overgriper (som jeg faktisk vil kalle tafseren). \n \nPersonlig ville jeg f\u00f8lt meg ansvarlig dersom jeg plutselig leste i avisa om at det har v\u00e6rt flere slike hendelser i etterkant av min opplevelse der, med viten om at de kunne v\u00e6rt forhindret dersom jeg hadde sagt ifra. \n \nMen som du sier - vi er alle forskjellige.\n\nSkjult ID ma. 6 des. 2010 18:41 \n\nDERE HAR HELT RETT \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n \n\\* N\u00e5 s\u00e5 ser jeg det ogs\u00e5, akkurat der og da ville jeg bare opp og bort. \nBle faktisk satt ut, er ingen babe snarere 40 \u00e5r og mamma. Selvsagt burde jeg f\u00e5tt den mannen p\u00e5 hue ut.... \n \nGikk 4 badevakter rundt s\u00e5 hadde v\u00e6rt en enkel sak. \n \nUff - jeg ringer de i morgen, husker hvordan han s\u00e5 ut. \n \nDet rare er at jeg er den som alltid den som ordner opp rundt omkring.\n\nSkjult ID med pseudonym petita ma. 6 des. 2010 18:42 \n\nJeg liker \u00e5 tro at jeg selv ville ha sagt ifra. Men det jeg tenkte p\u00e5 mest n\u00e5 var hva ts trengte, og tviler p\u00e5 at det var tyn for noe hun ikke kan gj\u00f8re noe med n\u00e5. S\u00e5 la det v\u00e6re en ting til ettertanke for fremtiden og motivasjon til andre om \u00e5 si ifra :)\n\nSkjult ID med pseudonym Hmmm ma. 6 des. 2010 18:44 \n\nJepp, jeg har opplevd noe lignende men p\u00e5 et utested. \nJeg sto ved bardisken, og vips s\u00e5 bef\u00f8lte mannen som sto ved siden av meg underlivet mitt. \nAldri har utstyret blitt s\u00e5 lite som da. \n \nJeg vurderte \u00e5 sl\u00e5 ham rett ned, men fant ut at da ville han ha blitt s\u00e5 skadet at jeg ville f\u00e5tt en dom p\u00e5 legemesbeskadigelse. Det var det ikke verdt. \nSelv om jeg hadde veldig lyst. \nDerfor valgte jeg \u00e5 overse hele mannen... \nDet var billigere for meg i lengden. \nMen makan til mangel p\u00e5 respekt. \n \nJeg kunne for eksempel ikke gjort noe slik mot en kvinne. \n \nVidere til historien: S\u00e5 etter hvert kom min eks og kastet seg rundt halsen min. \nDa skj\u00f8nte han vel at jeg ikke var ute etter en ny mann i mitt liv p\u00e5 den ene eller andre m\u00e5ten. \nDa sa han unnskyld og gikk....\n\nSkjult ID med pseudonym \\*\\*Milla\\*\\* ma. 6 des. 2010 18:47 \n\n@TS \n \nBedre sent enn aldri\\! Synes det er flott at du sier ifra :)\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38828ec0-c94f-42d0-9568-9de1c5f4c1b9"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Seychellenes_sentralbank", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:29Z", "text": "# Seychellenes sentralbank\n\n**Seychellenes sentralbank** (Central Bank of Seychelles) er sentralbanken p\u00e5 Seychellene. Hovedkontoret ligger i hovedstaden Victoria.\n\nM\u00e5lsettingene til sentralbanken ble sist revidert i 2009.^(\\[1\\]) Sentralbankens hovedm\u00e5l er \u00e5 bidra til b\u00e6rekraftig \u00f8konomisk vekst gjennom en fornuftig \u00f8konomisk politikk og en sunn finansn\u00e6ring.^(\\[2\\])\n\nDe tre viktigste m\u00e5lene er:^(\\[3\\])\n\n1. Prisstabilitet\n2. \u00c5 v\u00e6re r\u00e5dgiver for regjeringen\n3. Opprettholde en sunn finansn\u00e6ring\n\nI 1974 ble \u00abthe Currency Commission of the Seychelles\u00bb dannet. Denne bestod av kun to personer. Denne valutakommisjonen hadde sin bakgrunn i landets valutalov av 1974.\n\n\u00d8konomisk vekst og \u00f8kt turisme gjennom 1970-tallet \u00f8kte landets inntekter i fremmed valuta. Dette gjorde at bankvesenet utviklet seg veldig i denne perioden. IMF studerte landets \u00f8konomiske situasjon i 1976, og anbefalingen var \u00e5 etablere en sentral pengepolitisk myndighet som skulle regulere pengemengden, overv\u00e5ke bankn\u00e6ringen og s\u00f8rge for gode finansielle forhold, slik at utviklingen skulle skje ordnet og balansert. 1. januar 1978 ble derfor \u00abSeychelles Monetary Authority\u00bb (SMA) etablert, og valutakommisjonen nedlagt.\n\nSMA fungerte p\u00e5 mange m\u00e5ter som en sentralbank, og utviklet seg stadig. SMA ble 1. januar 1983 omgjort til Seychellenes sentralbank.\n\nInntil 1982 ble kontoene til Seychellenes regjering administrert av Barclays Bank, men 29. desember dette \u00e5ret ble ansvaret overf\u00f8rt til sentralbanken, som en del av sentralbankloven.\n\nSentralbankloven av 2004 (\u00abCentral Bank of Seychelles Act 2004\u00bb) sikrer banken uavhengighet overfor Seychellenes regjering.\n\nSentralbanksjef er pr juni 2016 Caroline Abel, hun overtok etter Pierre Laporte i mars 2012.^(\\[4\\]\\[5\\]) Laporte hadde hatt denne stillingen siden 2008, men ble utpekt som finansminister i 2012.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec722f40-b749-4db4-8725-9dbf25ce61ee"} +{"url": "http://groruddalen.no/sport/forlater-et-synkende-grei/19.10478", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:16Z", "text": "## Forlater et synkende Grei\n\n\n\n\u00a0\n\nFarhad Abdulgani har kun \u00e9n kamp igjen for Grei f\u00f8r han drar over Atlanteren til skole og collegefotball. Groruddalens stjernekonge h\u00e5per \u00e5 kunne hjelpe Grei vekk fra jumboplassen innen den tid.\n\nSkrevet av: \nKay Grue Thorsen\n\nPublisert: \n19.06.2009 kl 22:00\n\nGreis fotballherrer ligger sist i 3. divisjon, avd. 5. Likevel troner Farhad Abdulgani \u00f8verst p\u00e5 stjernejaktens lister her i avisen. Riktignok deler han plassen med Rune Gjertsen fra Grorud, men like fullt ut en god prestasjon av en som spiller p\u00e5 et for \u00f8yeblikket nedrykksplassert lag. \n \nDessverre for Grei m\u00e5 de n\u00e5 belage seg p\u00e5 \u00e5 miste sin storspiller. I bortekampen mot Nesodden er han suspendert, og etter det skal han spille sin siste Grei-kamp p\u00e5 i hvert fall tre \u00e5r, mot Nordstrand. Etter det drar Abdulgani over Atlanteren for \u00e5 s\u00f8ke lykken. \n \n\\- Jeg skal til Canada og Vancouver. Der skal jeg studere sosiologi og spille collegefotball. Det er planen de tre neste \u00e5rene, sier han. \n \nAbdulgani skal studere ved Simon Frasier College, og det valget\u00a0 var godt planlagt. \n \n\\- Jeg valgte skolen fordi den har ett av de beste oppleggene rundt fotballen ogs\u00e5. \n \n\\- Jeg f\u00e5r b\u00e5de skole, og sjanse til \u00e5 utvikle meg som spiller. Jeg har snakket med treneren, og jeg vet at de er seri\u00f8se. Det blir spennende \u00e5 se hvor mye jeg kan utvikle meg, sier han. \n \n**Bismak** \n \nAbdulgani innr\u00f8mmer at det vil v\u00e6re en avskjed med bismak om han forlater Grei p\u00e5 bunnen av tabellen. \n \n\\- Det ville v\u00e6rt utrolig trist. Jeg har lyst til \u00e5 gj\u00f8re noe med tabellsituasjonen f\u00f8r jeg drar. Dessverre er jeg utestengt i neste, men jeg skal gi alt i min siste kamp. Jeg h\u00e5per Grei klarer full pott f\u00f8r jeg stikker, sier han. \n \nSelv om han ikke vil f\u00e5 noen fler estjerner etter avreise, vil han likevel f\u00f8lge med p\u00e5 listene og hvordan fotballen g\u00e5r i Groruddalen. \n \n\\- De har jo internett i Canada? Hvis ikke f\u00e5r dere sende meg noen aviser, ler han. \n \n**- Vi m\u00e5 fylle tomrommet** \n \nI Grei s\u00f8rger man over \u00e5 miste sin beste spiller midtveis i sesongen. \n \n\\- Det er klart vi vil savne Farhad. Han har v\u00e6rt v\u00e5r beste spiller. Det er jo bare \u00e5 ta en titt p\u00e5 stjernestatistikken, forklarer hovedtrener Rolf B\u00f8rresen. \n \n\\- Hva gj\u00f8r ham s\u00e5 god? \n \n\\- Han er teknisk god med ballen og god til \u00e5 drible og dra seg fri. Han skaper ting p\u00e5 egenh\u00e5nd i tillegg til at han er hurtig, og har et enormt arbeidsomr\u00e5de, sier B\u00f8rresen. \n \n\\- Hvordan skal dere erstatte en slik spiller? \n \n\\- Si det? Vi jobber med saken. Vi h\u00e5per vel at vi kan f\u00e5 inn litt nytt blod til sommeren. Samtidig m\u00e5 de som allerede er her ta tak i den situasjonen vi befinner oss i. \n \nB\u00f8rresen som selv har spilt collegefotball i statene, gir ogs\u00e5 Abdulgani noen oppl\u00f8ftende ord. \n \n\\- Vi \u00f8nsker ham lykke til. Jeg vet hvor spennende det er der borte, og jeg h\u00e5per han vil utvikle seg mye. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 \u00e5 se ham tilbake p\u00e5 Greibanen en gang i fremtiden, sier han. \n \nMens Farhad er borte i utlandet f\u00e5r Grei tr\u00f8ste seg med at br\u00f8drene Salar og Mehvan fremdeles er i Grei-stallen. \n \n\u00a0\n## Med NBA i blikket\n\n - Ammerud\n - \n\n\n\n\n## Br\u00f8dre p\u00e5 vei mot verdenstoppen\n\n - Taekwondo\n - \nTaekwondo er en verdensidrett med over 100 millioner ut\u00f8vere. N\u00e5 herjer to br\u00f8dre fra Groruddalen blant verdenseliten.\n\n\n\n\n\n## Trikse-Tobias vil ta tilbake tronen\n\n## Hasle/L\u00f8ren vant krigen p\u00e5 L\u00f8kka\n\nHasle/L\u00f8ren dro til Gr\u00fcnerhallen med ett m\u00e5l for \u00f8yet: Bevise hvem som er best i byen. 60 minutter med iskrig senere l\u00e5 sentrumsrivalene fra Gr\u00fcner slagne igjen p\u00e5 isen.\n\n\n\n## VIF skal spille i Furuset Forum\n\n - \nHockeyfans p\u00e5 b\u00e5de Furuset og V\u00e5lerenga kan endelig puste lettet ut. V\u00e5lerenga skal spille i Furuset Forum, og samtidig skal Oslos eneste private hockeyarena f\u00e5 en ordentlig ansiktsl\u00f8ftning.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Takk, Groruddalen\\!\n\nStig-Andr\u00e9 \u00abStigga\u00bb Berge ble den store vinneren med sine tre priser under Idrettsgallaen p\u00e5 l\u00f8rdag. N\u00e5 takker han alle grorudd\u00f8ler for god st\u00f8tte og mange stemmer.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ye ambisjoner og lave skuldre\n\n - \nChris Inglingstad f\u00f8lger h\u00e5ndballdr\u00f8mmen, og drar n\u00e5 til Lillestr\u00f8m for \u00e5 kjenne p\u00e5 niv\u00e5et i eliteserien.\n\n\n\n\n\n## Botta blir bok\\!\n\n - Furuset\n - \nTidenes kanskje aller st\u00f8rste norske hockeyspiller, Bj\u00f8rn \u00abBotta\u00bb Skaare, vil aldri bli glemt av de som s\u00e5 ham spille. N\u00e5 har en ivrig forfattertrio bestemt seg for \u00e5 endelig skrive den etterlengtede biografien om den mytiske Furuset-legenden.\n\n\n\n\n\n## Satser i Rommen\n\n - Rommen\n - \nMed ansettelsen av trenerduoen Kjell Sverre Hansen Wold og Petter Halvorsen \u00f8nsker Rommen Sportsklubb \u00e5 utvikle b\u00e5de spillere, A-lag og forening p\u00e5 Stovner. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 et unikt fotballtilbud i Groruddalen og p\u00e5 sikt ta opp konkurransen med dalens beste fotballag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43f75c33-dd58-47e1-b2ad-2e96ab3999bd"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/fjerner-eddik-stanken/62011942", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:05Z", "text": "\n\n## Fjerner eddik stanken?\n\nHusmortips som l\u00f8ser alt.\n\n22\\. november 2008 kl. 10.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n\\- Svette inneholder ammoniakkforbindinger. Disse lager salt (skit) som er tungl\u00f8selige (limer seg fast). Om man vil l\u00f8se opp et utfelt ammoniakksalt trenger man bare \u00e5 surgj\u00f8re l\u00f8singen. Litt teknisk dette, men alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er bare \u00e5 \u00f8se p\u00e5 med 0,5-1 dl husholdningseddik 37% i vaskemaskinen. Gjenta med jevne mellomrom. Kanon til treningst\u00f8y. Jeg har ikke hatt dette problemet p\u00e5 flere \u00e5r. Lykke til, skriver en leser til DinSide.\n\nTo uker tilbake skrev vi om singleter av hundre prosent bomull som luktet vondt til tross for at de er rene. De var vasket p\u00e5 f\u00f8rti grader med vaskemiddel og skyllemiddel, og luktet surt selv om de var flekkfrie.\n\nIf\u00f8lge vaskelappen hadde vi behandlet tr\u00f8yene riktig p\u00e5 f\u00f8rti grader. Brit Solberg, leder av Klagenemnda for vask og rens, mente at bomull trygt kan vaskes p\u00e5 50-60 grader, men at produsentene skriver lavere temperatur p\u00e5 vaskelappen for \u00e5 sikre seg.\n\nLeserinnleggene indikerte at eddik i vaskemaskinen kunne v\u00e6re l\u00f8sningen p\u00e5 luktproblemet.\n\n\\- Du fyller en vaskeball med eddik og legger den inne i maskinen. Du bruker ikke vaskemiddel eller skyllemiddel, skrev en leser.\n\n**En leser foreslo at vi kunne teste eddikteorien, og det har vi gjort.**\n\n**Test deg selv: Skj\u00f8nner du vaskelappen?**\n\n### Sur og svettaktig\n\nVi la singleten med kattene p\u00e5 i vaskemaskinen alene. Dessverre hadde vi ikke vaskeball, men helte eddik rett p\u00e5 singleten, cirka 1 dl, for sikkerhets skyld. I forkant inhalerte vi den gamle sure lukta for at den kunne sette seg i minnet. Tr\u00f8ya luktet skyllemiddel blandet med sur litt svetteaktig lukt.\n\nDeretter satte vi p\u00e5 ordin\u00e6r vask, f\u00f8rti grader med ekstra skylling, uten vaskemiddel og skyllemiddel. En dag senere var singleten t\u00f8rr, i mangel p\u00e5 t\u00f8rketrommel. Ingen lukt, absolutt ingen lukt \u00e5 spore\\! Hverken sur lukt, eddiklukt eller skyllemiddellukt. Nydelig ...\n\nBrit Solberg, leder av Klagenemnda for vask og rens, hjalp oss ogs\u00e5 med \u00e5 finne l\u00f8sningen:\n\n\n\n \n\\- Du kan ha brukt for mye s\u00e5pe eller skyllemiddel, eller hatt feil temperatur. Hvis temperaturen er for lav, \u00e5pner ikke fibrene seg slik de skal. En annen grunn kan v\u00e6re at vaskemaskinen ikke skyller nok. Som regel er tre skyllinger for lite. Ved kun tre skyllinger er det ikke alltid s\u00e5pa blir skylt ut, og kan v\u00e6re \u00e5rsak til at plagget lukter surt, sa Solberg til DinSide for noen uker siden.\n\nEddik kan brukes til s\u00e5 mangt. Det mest tradisjonelle er antageligvis mat, som sursild, dressing og agurksalat. Men eddik har langt flere bruksomr\u00e5der.\n\nEddik kan brukes til \u00e5 fjerne r\u00f8yklukt og matlukt. Dessuten kan det visstnok ogs\u00e5 fjerne flekker p\u00e5 aluminiumskjeler, irr p\u00e5 messing og det kan brukes som vindusvask. (Ikke n\u00f8dvendigvis alene, men blandet med for eksempel vann)\n\nDet g\u00e5r visstnok an \u00e5 rense kaffetrakteren med noe eddik og vann ogs\u00e5, if\u00f8lge Stabburet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de5f1a2a-1935-49d4-aa1e-e9eb634425b7"} +{"url": "http://www.urbainalpain.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:51Z", "text": "**Enkle Oppussing Tips for \u00e5 Gj\u00f8re Huset et Hjem**\n\n\n\nEr du en nybegynner med hjem forbedring? Hvis du er usikker p\u00e5 hva du skal gj\u00f8re eller hva verkt\u00f8y \u00e5 bruke, det er mange mennesker som deg selv. Det er normalt \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 denne m\u00e5ten, men du trenger ikke \u00e5, takket v\u00e6re den informasjonen nedenfor. Disse tipsene kan hjelpe deg \u00e5 l\u00e6re hvordan du begynner p\u00e5 prosjektet.\n\nN\u00e5r du velger en ***snekker*** for et hjem renovering, v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 finne noen du stoler p\u00e5 og i stand p\u00e5 ***r\u00f8rlegger*** vedlikehold og reparasjon. Utf\u00f8r intervjuer som om du skulle ansette en personlig assistent.\n\nS\u00f8rg for \u00e5 ha en entrepren\u00f8r eller ***elektriker*** installere en stikkontakt i skapet over hvor mikrob\u00f8lgeovnen g\u00e5r. Hvis du ikke gj\u00f8r dette, vil du v\u00e6re sliter med \u00e5 finne et sted \u00e5 plugge den inn under eller etter installasjonen av mikrob\u00f8lgeovn og hette vent.\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en enkel hjem forbedring prosjektet, f\u00e5 til en butikk og kj\u00f8pe litt maling. En fin nytt str\u00f8k med maling vil gj\u00f8re et hus ser ny og tar ikke mye penger eller tid. En fersk maling jobb kan \u00f8ke appellen til huset ditt til potensielle boligkj\u00f8pere, i tilfelle du tenker p\u00e5 \u00e5 selge.\n\nIkke kast ut soveromsd\u00f8rene bare fordi de er skitne. Bare ta d\u00f8ren ned, og sand det f\u00f8r du kan se bart tre. Deretter finne en olje som du kan male over d\u00f8ren med. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 forbedre utseendet p\u00e5 din d\u00f8rer, velger noen fancy d\u00f8rh\u00e5ndtak.\n\nFrigj\u00f8r skapplass p\u00e5 kj\u00f8kkenet ved hjelp av en metall skrivebord arrang\u00f8r \u00e5 lagre skj\u00e6rebrett, Jelly Roll panner og cookie ark. Dette vil ikke bare gi deg mye n\u00f8dvendig skapplass, men holde deg fra \u00e5 m\u00e5tte \u00e5pne hver enkelt skuff p\u00e5 kj\u00f8kkenet for \u00e5 finne ett element du kan bruke.\n\n**Oppussing Tips**\n\n\n\nEt godt tips for de av dere leter etter Oppussing tips er \u00e5 s\u00f8rge for at du ikke undervurdere prosjektet. F\u00f8r du begynner, b\u00f8r du lage en liste over alt du kommer til \u00e5 trenge, og trinnene du m\u00e5 ta. Dette vil tillate deg \u00e5 f\u00e5 et anslag over hvor lang tid det vil ta og hvor mye det vil koste.\u00a0Du kan kontakte ***Bygg24.no*** direkte for \u00e5 be om en estimert kostnad p\u00e5 materialer som trengs .\n\nDet trenger ikke \u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 gj\u00f8re hjemme forbedringer. Ja, det krever en viss grad av innsats, men hva som ikke fungerer? Det er noen sm\u00e5 jobber ogs\u00e5. N\u00e5 som du er mer kunnskapsrike og selvsikker, sette denne kunnskapen og kreativiteten til \u00e5 bruke.\n\nFlere tips finner du her:\u00a0***Oppussing Tips***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9a0daf8-b872-4421-9158-899f9cb1812f"} +{"url": "https://www.sedenne.no/v/53299/synkehullet-apenbarte-seg-foran-dem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:53Z", "text": "# Synke\u00adhul\u00adlet \u00e5penbarte seg foran dem\n\nSprekker i veien ble plutselig til et fem meter dypt hull.\n\n\n\nAv Magnus Fossen\n\n Onsdag 13.04.2016, kl. 10:15 \n\nMyndighetene ble kalt ut etter meldinger om sprekker i veien i Madera i California. Mens de dokumenterte skadene \u00e5pnet plutselig veien seg og et fire meter langt og minst fem meter dypt synkehull ble skapt.\n\n**Sjekk ogs\u00e5:** Plopp, s\u00e5 forsvinner bussen i bakken\n\nHeldigvis var veien allerede stengt slik at ingen kom til skade. Hullet kom trolig som f\u00f8lge av et st\u00f8rre regnfall, som kan ha vasket bort jorden under asfalten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "076253f6-91bf-43c2-8b33-d5c4a4f172a2"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Calvia-Riu-Bonanza-Park.82679.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:34Z", "text": " 9.5 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.9 \"**99%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 9.5 \"**95%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 8.7 \"**87%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 7.5 \"**75%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n \n 8.2 \"**82%** syntes servicen i restauranten var i toppklasse.\"\n \n 7.8 \"**78%** sa at fritidspersonalet var fantastisk.\"\n \n 8.6 \"Fantastisk service ved bassenget/stranden, if\u00f8lge **86%**.\"\n\n - Frokost\n \n 9.0 \"Utmerket frokost.\"\n\n - Basseng\n \n 9.0 \"Fantastisk sv\u00f8mmebasseng,\"\n \n 8.6 \"**86%** mente bassenget var rent.\"\n\n 8.4 \"Meget bra beliggenhet.\"\n \n vurdering fra \n At hotellet har en bra beliggenhet p\u00e5 v\u00e5rt favorittsted Illetas, i tillegg til at selve hotellet er utmerked. S\u00e6rlig restauranten/matsalen er bra. Det var umulig \u00e5 bruke den store terrassen utenfor rommet (i f\u00f8rste etasje), fordi det ikke var noen tilfredsstillende skjerming inn til naboene.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n Pent hotel med fine pool-omr\u00e5der, 5 min \u00e5 spasere til veldig fin strand. Good value for money\\! Lunchen oppe ved poolen var ikke bra, den var veldig d\u00e5rlig,\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n At hotellet har en bra beliggenhet p\u00e5 v\u00e5rt favorittsted Illetas, i tillegg til at selve hotellet er utmerked. S\u00e6rlig restauranten/matsalen er bra. Det var umulig \u00e5 bruke den store terrassen utenfor rommet (i f\u00f8rste etasje), fordi det ikke var noen tilfredsstillende skjerming inn til naboene.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b8c0d03-10fc-4c7b-8f3c-f6f1a3ea68c2"} +{"url": "https://www.aksjoner.no/2012/4-redningshunder-pa-vei-9-aring-savnet-i-buskerud", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:08Z", "text": "\n\n# 6 redningshunder var p\u00e5 vei- 9 \u00e5ring savnet i Buskerud- funnet i god behold\n\n30.07.2012 av Arve Holm\n\nNorske Redningshunder\u00a0 sendt\u00a06 redningshunder til Tyristrand i Buskerud for \u00e5 starte s\u00f8k etter en 9 \u00e5r gammel gutt som var savnet der siden 10:30 i dag tidlig. \u00a0Han forsvant hjemmefra p\u00e5 sykkel. Rett etter 17:30 i dag ble han funnet i god behold i Tyristrand.\n\n\n\nS\u00f8k i beferdet omr\u00e5de er krevende for en redningshund. Her fra trening i Sandefjord\n\n\n\n### Forfatter: Arve Holm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf7c6ad7-ed2d-46a5-bbf3-e9f05a8187e8"} +{"url": "http://www.helsport.no/fjellduk-seil", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:44Z", "text": "# Kreative bruksomr\u00e5der\n\n**Seil:** \nEnten om det er p\u00e5 vinteren eller p\u00e5 sommeren, men om du skulle trenge \u00e5 komme deg litt fortere over det endel\u00f8se vannet p\u00e5 vidda, kan du enkelt gj\u00f8re om fjellduken til et seil. Avhengig av hvor mye vind det er, bestemmer du st\u00f8rrelsen ved \u00e5 \u00e5pne duken helt eller lukke alle glidel\u00e5sene slik at du f\u00e5r et fint kvadratisk seil. Fest stavene eller padle\u00e5rene med tau til emaljehullene. For \u00e5 f\u00e5 mest vind i seilet er det best \u00e5 ha en person som holder i hver sin stav p\u00e5 hver side av duken. Bl\u00e5ser det mye p\u00e5 vinteren kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 feste en sikkerhetsline fra en av emaljene til sekken. Har du en flex-duk, vil det v\u00e6re best \u00e5 ta av innerforet for mindre vekt og enklere man\u00f8vrering.\u00a0 \n \n**Bunnduk i telt: \n\u00a0**De forete fjelldukene v\u00e5re (Trek XT, X-Trem og X-Trem Flex) er perfekte som ekstra bunnduk inne i innerteltet om man skulle trenge ekstra isolasjon. Isolasjonen i fjellduken gj\u00f8r det b\u00e5de mer behagelig og varmt. Har du en fjellduk uten for kan den ogs\u00e5 benyttes som bunnduk. Enten som ekstra beskyttelse under bunnduken eller som bunnduk i ytterteltet, om det skulle ligge en hund der eller utstyr du \u00f8nsker \u00e5 holde t\u00f8rt og rent. \n \n**Duk til villmarksbordet:\u00a0 \n**Mangler du duk til middagsbordet eller p\u00e5 piknik, kan du fint bruke fjellduken som en litt annerledes duk. Spesielt godt likt av jegere\\! \n** \nBeskyttelse for vilt:\u00a0** \nFlere av v\u00e5re brukere benytter fjellduken som beskyttelse n\u00e5r de gj\u00f8r opp vilt. Dette er for \u00e5 beskytte viltet hvis underlaget gj\u00f8r det mulig \u00e5 skade kj\u00f8ttet. Husk \u00e5 vask duken n\u00e5r du kommer hjem for \u00e5 unng\u00e5 lukt til neste gang du skal bruke den. \n \n\u00a0\n\nTeknisk info\n\n1. Konstruksjon\n2. Detaljer/funksjoner\n3. Teltstoffer\n4. Stangoversikt\n5. Helsport Airflow II\u00ae ventilasjonssystem\n6. S\u00f8m, rivestyrke og vanntetthet\n7. Stenger og innvendig stangkanalsystem\n\n**Seil:** \nEnten om det er p\u00e5 vinteren eller p\u00e5 sommeren, men om du skulle trenge \u00e5 komme deg litt fortere over det endel\u00f8se vannet p\u00e5 vidda, kan du enkelt gj\u00f8re om fjellduken til et seil. Avhengig av hvor mye vind det er, bestemmer du st\u00f8rrelsen ved \u00e5 \u00e5pne duken helt eller lukke alle glidel\u00e5sene slik at du f\u00e5r et fint kvadratisk seil. Fest stavene eller padle\u00e5rene med tau til emaljehullene. For \u00e5 f\u00e5 mest vind i seilet er det best \u00e5 ha en person som holder i hver sin stav p\u00e5 hver side av duken. Bl\u00e5ser det mye p\u00e5 vinteren kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 feste en sikkerhetsline fra en av emaljene til sekken. Har du en flex-duk, vil det v\u00e6re best \u00e5 ta av innerforet for mindre vekt og enklere man\u00f8vrering.\u00a0 \n \n**Bunnduk i telt: \n\u00a0**De forete fjelldukene v\u00e5re (Trek XT, X-Trem og X-Trem Flex) er perfekte som ekstra bunnduk inne i innerteltet om man skulle trenge ekstra isolasjon. Isolasjonen i fjellduken gj\u00f8r det b\u00e5de mer behagelig og varmt. Har du en fjellduk uten for kan den ogs\u00e5 benyttes som bunnduk. Enten som ekstra beskyttelse under bunnduken eller som bunnduk i ytterteltet, om det skulle ligge en hund der eller utstyr du \u00f8nsker \u00e5 holde t\u00f8rt og rent. \n \n**Duk til villmarksbordet:\u00a0 \n**Mangler du duk til middagsbordet eller p\u00e5 piknik, kan du fint bruke fjellduken som en litt annerledes duk. Spesielt godt likt av jegere\\! \n** \nBeskyttelse for vilt:\u00a0** \nFlere av v\u00e5re brukere benytter fjellduken som beskyttelse n\u00e5r de gj\u00f8r opp vilt. Dette er for \u00e5 beskytte viltet hvis underlaget gj\u00f8r det mulig \u00e5 skade kj\u00f8ttet. Husk \u00e5 vask duken n\u00e5r du kommer hjem for \u00e5 unng\u00e5 lukt til neste gang du skal bruke den. \n \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "616d6818-0bb9-495d-8894-38e747aff5ce"} +{"url": "http://avforum.no/forum/content.php?r=163-Filmomtale-Star-Wars", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:21Z", "text": " - # Filmomtale: Star Wars - The Force Awakens -\n \n 21 Kommentarer \n \n \n \n \n **Introduksjon \n ** \n OK, s\u00e5 snakker vi Star Wars, J.J. Abrams som blant annet nylig reddet inn Star Trek fra undergangen, Harrison Ford, Chewbacca, C-3PO and the list goes on and on and on and on... Kan dette g\u00e5 feil da?? \n \n Personlig er jeg ihuga fan av mye innen Sci-Fi-sjangeren, Star Wars inklusive. Synes som de fleste andre at George Lucas burde holdt seg til skribentrollen og latt noen andre tatt seg av regien av Episode I, II og (muligens ogs\u00e5) III, men IV, V og VI er s\u00e5pass brilliante at konseptet totalt sett uansett holder vann. Selv hadde jeg nylig et maraton i hjemmekinoen over to dager med 14 timers Star Wars s\u00e5nn i forkant av Episode VII for \u00e5 friske opp minnet litt. \n \n Episode VII, med finansiering av Disney, kunstnerisk frihet til \u00e5 egentlig komme opp med whatever suits your need n\u00e5 som George er ute av bildet, glimrende regi og moderne b\u00e5de digitale effekter og er arsenal av glimrende skuespillere burde egentlig v\u00e6re en innertier nesten uansett. Det er den dessverre ikke, selv om jeg ser at den p.t. har f\u00e5tt 8.8 av 10 p\u00e5 IMDb hvilket jo betyr at ikke n\u00f8dvendigvis folk flest er enig med min vurdering av nysatsningens f\u00f8rste episode... \n \n Jeg har lest en del omtaler, og gjennomg\u00e5ende synes folk \u00e5 blendes for mye av det faktum at dette M\u00c5 jo bli en bra film. Joa, den BURDE jo absolutt v\u00e6rt det, men her skorter det allikevel p\u00e5 en hel del slik jeg opplevde filmen ved f\u00f8rste visitt. \n \n **Hva funker for d\u00e5rlig? \n ** \n F\u00f8rst og fremst mangler filmen noe av den filmatiske nerven det fors\u00f8kes \u00e5 imitere n\u00e5r den p\u00e5 mange m\u00e5ter pr\u00f8ver \u00e5 kj\u00f8re en moderne reprise av Episode IV. H\u00f8rt om \u00e5 hoppe etter Wirkola? Overraskelsene blir alt for opplagte for oss som kjenner til (for)historien, ting blir for straightforward. Atmosf\u00e6ren for lettvektig, og det bidrar heller ikke nevneverdig at det n\u00e6rmest g\u00e5r inflasjon i bruken av *The Force*. Det er tydelig at Disney velger \u00e5 ta veldig f\u00e5 - om noen - st\u00f8rre sjanser i denne omgang... Nesten s\u00e5 jeg angrer p\u00e5 at jeg tok et nylig gjensyn med de forhenv\u00e6rende episodene f\u00f8r denne, hadde nesten v\u00e6rt bedre at en del hadde g\u00e5tt i glemmeboka. \n \n Ellers blir bruken av det nostalgiske elementet ofte litt overdrevet, til fanskarens store glede, men jeg liker alltid bedre at filmskapere evner \u00e5 tenke nytt fremfor \u00e5 n\u00f8dvendigvis rebruke tidligere suksess - i det minste n\u00e5r bruken blir s\u00e5pass omfattende. N\u00e5r man p\u00e5 den ene siden eksempelvis henter inn en ny \"ond\" overlord i hyperdigital stil - vi snakker nesten tegnefilmniv\u00e5 ala Episode I her - og samtidig har dratt inn dukker og figurer fra 1977 b\u00e5de her og der - blir symbiosen rett og slett for tilgjort. P\u00e5 den positive siden var imidlertid BB-8, en ny rullende robot, brilliant; b\u00e5de nytenkende og nostalgisk p\u00e5 samme vis - hadde det bare v\u00e6rt flere tilsvarende elementer\\! \n \n Det digitale \u00f8delegger da faktisk litt igjen, som i Lucas\u00b4 elendige digitale fors\u00f8k i I-III, noe som ikke burde v\u00e6rt n\u00f8dvendig n\u00e5 i 2015 med all den digitale teknikk tilgjengelig, eventuelt n\u00e6rmest g\u00e5tt \"all the way\" med ekte rekvisitter n\u00e5r en ser det digitale opplagt ikke gj\u00f8r jobben? Dette med \u00e5 virkeliggj\u00f8re digitale elementer og karakterer fikk imidlertid J.J. til veldig bra i Star Trek, men etter mitt syn svikter dette ved flere anledninger her i Star Wars VII. Mulig det ble litt hastverk mot slutten?? N\u00e5 skal det samtidig sies at mye av det digitale ogs\u00e5 funker greit, og bruken av ekte rekvisitter er p\u00e5 ingen m\u00e5te en d\u00e5rlig id\u00e9 selv i kombinasjon med digitale; men sitter allikevel igjen med f\u00f8lelsen av at ting kunne v\u00e6rt gjort enda mer s\u00f8ml\u00f8st og gjennomtenkt her uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kompromiss med verken 70-tallets eller n\u00e5tidens Star Wars. \n \n Ellers er castingen stort sett glimrende, Harrison Ford gj\u00f8r det skarpt, samme med Daisy Ridley som Ren, men *mulig* jeg ikke er helt storfan av nye Dart Vidar (Kylo Ren); men MEG om det\\! \n ** \n Hvorfor en - selvsagt - uansett m\u00e5 se filmen - men for all del; ikke i 3D\\! \n \n **Jeg satt der i g\u00e5r p\u00e5 Sandvika sal I; Atmos og gode greier, rad 2 mot midten, som selvsagt er alt for n\u00e6rme lerretet, men s\u00e5nn er det n\u00e5r en bestiller premierebilletter en dag f\u00f8r premieren... 3Den var virkelig et enormt degraderende issue\\! Ikke bare er lerretet fullt av refleksspeckle for \u00e5 kunne vise det polariserte returlyset, selve 3Den har s\u00e5 mye ghosting at en knapt ser hva som foreg\u00e5r til tider. Vi snakker virkelig elendig kvalitet her, helt latterlig faktisk, 3D som konsept er rett og slett d\u00f8mt til \u00e5 sakte m\u00e5tte avvikles n\u00e5r dette er resultatet i praksis. En kan kanskje skylde p\u00e5 denne spesifikke kinoen, men det er jo absolutt ikke noe bedre p\u00e5 Colosseum sal 1, heller ikke p\u00e5 de amerikanske kinoene jeg har bes\u00f8kt de siste \u00e5rene. Ghosting og tydelige artifakter som f\u00f8lge av s\u00f8lvduk gj\u00f8r langt mer skade enn den \u00f8ker dybdef\u00f8lelsen og innlevelsen som f\u00f8lge av 3D-visningen. Generelt mener jeg at det i all hovedsak er tegnefilmer som funker i 3D. Filmer med vanlige folk gj\u00f8r seg rett og slett ikke spesielt bra med dagens 3D-teknologi, s\u00e5nn er det bare... \n \n N\u00e5r det er sagt er jo dette en film som M\u00c5 sees. Greit nok er det en del skavanker men filmen totalt sett gir meg som entusiast en grei \"dagen derp\u00e5\"-feel allikevel. Gjensynet med alle de gamle heltene er i seg selv verdt turen, og selv om det historieteknisk, rent teknisk og i mitt tilfelle - 3D-teknisk - ikke helt hang p\u00e5 greip, er jo dette en film med flere interessante h\u00f8ydepunkter. Ikke minst ser jeg frem til Episode VIII der muligens regiss\u00f8ren (ikke J.J. denne gangen som Andreas i kommentarfeltet har bemerket...) kan l\u00f8srive seg noe mer fra nostalgien og kanskje til og med presentere en historie der gangen ikke er s\u00e5 opplagt som i f\u00f8rste revisjon? \n \n **Lyd og bilde \n ** \n Dette er en film jeg virkelig gleder meg til \u00e5 se igjen i hjemmekinoen\\! Skrekk og gru hvordan de lokale kinoene skal m\u00e5tte \u00f8delegge for denne type storfilmer ved \u00e5 presentere verkene p\u00e5 elendige tekniske l\u00f8sninger. De f\u00e5 gangene 3D-effekten ikke var \"p\u00e5sl\u00e5tt\" s\u00e5 jeg jo at filmen s\u00e5 absolutt har b\u00e5de ekstrem skarphet, dynamikk i bildene og masse snadrete detaljer som jeg ikke klarte \u00e5 f\u00e5 med meg der jeg satt. Kjenner jeg Disney rett blir ogs\u00e5 dette en av de f\u00f8rste filmene som vil lanseres i 4K Blu-ray med ATMOS, og da tror jeg rett og slett kvaliteten potensielt kan bli helt hinsides om en har det riktige utstyret p\u00e5 plass i kinoen sin\\! Lydsporet er ogs\u00e5 sv\u00e6rt underholdende og dynamisk, med masser av gammel moro som faktisk funker bra selv n\u00e5 da lydingeni\u00f8rene fra samtlige av de tidligere Star Wars filmene (selv I-III) har gjort en jobb uten sidestykke. John Williams teppelegger jo ogs\u00e5 i kjent stil med sine fantastiske fanfarer store deler av filmen, og ogs\u00e5 dette funker glimrende. \n ** \n Konklusjon \n \n **Jeg m\u00e5 jo si jeg f\u00f8ler med entusiast og filmgeni J.J. Abrams ogs\u00e5. Han skal pr\u00f8ve det n\u00e6rmest umulige kunststykket \u00e5 reintrodusere stjernekrig fra syttitallet til et moderne og krevende publikum uten \u00e5 forn\u00e6rme originalverket. Han gj\u00f8r absolutt et tappert fors\u00f8k, men totalt sett vil jeg nok si at han kunne tatt litt flere sjanser her. Tenkt litt mer kreativt og kanskje ogs\u00e5 bygget opp selve spenningsforl\u00f8pet p\u00e5 en noe mer ikke-line\u00e6r m\u00e5te slik at en som publikum faktisk kan bli litt overrasket fra tid til annen. Sitter igjen med *litt* av den samme f\u00f8lelsen jeg hadde etter Terminator Genisis; det pr\u00f8ves litt for hardt, b\u00e5de fra manus- og skuespillerhold \u00e5 absolutt m\u00e5tte forholde seg pliktoppfyllende til opprinnelige storheter. N\u00e5 er det ikke negativt at de gamle skuespillerne gj\u00f8r sin revisitt, faktisk er det i det store og det hele veldig positivt for filmen, men n\u00e5r de f\u00f8rst skal med synes jeg eksempelvis prinsessa f\u00e5r en litt for tydelig oppdiktet rolle; hun blir ikke en tilstrekkelig naturlig del av filmen - litt som noen av 70-talls-dukkene som hopper innom fra tid til annen... Uansett er dette en film som m\u00e5 sees, for all del, men min klare anbefaling er da \u00e5 se den i 2D\\!\n \n 21 Kommentarer\n \n 1. \n \n grandiS - 12-17-2015, 14:28\n \n > Spennende\\! Skal se den ikveld, og g\u00e5r inn i dette med n\u00e6rmest 0 forventninger da jeg ikke er like superfrelst av StarWars som \"alle andre\" \n > Den har vel f\u00e5tt grei kritikk ellers? Det er jo som du sier et ganske umulig oppgave JJ.Abrahams har her, s\u00e5 spent p\u00e5 hva han har f\u00e5tt til.\n \n 1. \n \n Andreas21 - 12-17-2015, 14:47\n \n - Svar\n \n > Episode VIII er allerede \"filming\" og det er ikke JJ Abrams som sitter i regiss\u00f8r stolen det er Rian Johnson. \n > \n > Jeg s\u00e5 ogs\u00e5 denne i 3D i g\u00e5r (eneste jeg fikk gode plasser p\u00e5 da jeg bestilte dagen de ble lagt ut) og desverre s\u00e5 er 3D p\u00e5 kino alt for d\u00e5rlig\\! \n > \n > Ellers s\u00e5 syns jeg fimen var bra, men jeg hadde kanske noe h\u00f8ye forventninger s\u00e5 jeg ble ogs\u00e5 litt skuffet. Jeg tenker kanskje \u00e5 se den en gang til i 2D i l\u00f8pet av romjulen, men er litt usikker og kanskje jeg venter til den kommer p\u00e5 BD med \u00e5 se den gang nr to. Lyd og bilde kommer nok til \u00e5 bli helt fantastisk i hjemmekinoen. \n > \n > Veldig morro \u00e5 se de gamle heltene igjen og jeg syns ogs\u00e5 de nye gjorde en god figur, litt skuffet over the badguys som jeg ikke syns gjorde en like god jobb. Syns ogs\u00e5 effekten var veldig bra og la ikke merke til noe som stakk seg ut som d\u00e5rlig som du @lygren , men det kan hemde jeg ikke s\u00e5 godt nok etter i all crosstalken. \n > \n > Totalt sett vil jeg gi filmen en svak femmer, men det kan hende jeg \u00f8ker karakteren ved andre visning.\n \n 1. \n \n Andreas21 - 12-17-2015, 14:51\n \n > Edit: Er helt enig med deg @lygren at Supreme Leader Snoke ikke s\u00e5 bra ut i det hele tatt det lille han var med via hologram.\n \n 1. \n \n saar - 12-17-2015, 16:29\n \n > Venter til jeg kan se den hjemme, den fortjener bra lyd og bilde og ikke minst god sittekomfort uten ungdommer som herjer p\u00e5 mobilene sine\\!\n \n 1. \n \n Shallow\\_ - 12-31-2015, 21:45\n \n > Denne var postet p\u00e5 NRK i dag og oppsummerer min oppfatning av filmen helt korrekt. \n > \n > **\u2013 De ville gj\u00f8re en retrofilm. Jeg liker ikke det. Jeg jobbet hardt med \u00e5 gj\u00f8re hver film unik. Jeg gjorde dem helt ulike hverandre \u2013 ulike planeter, ulike romskip, for at det skulle kjennes nytt, sier Lucas.** \n 1. \n \n lygren - 01-05-2016, 00:41\n \n > Denne var postet p\u00e5 NRK i dag og oppsummerer min oppfatning av filmen helt korrekt. \n > \n > **\u2013 De ville gj\u00f8re en retrofilm. Jeg liker ikke det. Jeg jobbet hardt med \u00e5 gj\u00f8re hver film unik. Jeg gjorde dem helt ulike hverandre \u2013 ulike planeter, ulike romskip, for at det skulle kjennes nytt, sier Lucas.** \n > \n > ...Lucas er definitivt inne p\u00e5 noe vesentlig, nesten synd at de ikke gav et samarbeid med ham en sjanse - samtidig uttrykker han jo at han nok er vanskelig \u00e5 samarbeide med s\u00e5 da ble det som det ble... Jaja, jeg krysser uansett fingrene for at VIII g\u00e5r litt mer utenfor komfortsonen, er jo mulig selv Disney t\u00f8r \u00e5 satse litt ekstra n\u00e5 som de uansett har fylt pengebingen til randen med VII......? \n \n 1. \n \n Bodin - 01-06-2016, 09:21\n \n > Uansett hva slags star wars film de hadde laget s\u00e5 kunne ikke alle bli forn\u00f8yde, jeg syns det ble en meget underholdende og g\u00f8y film.\n \n 1. \n \n Gratulerer - 01-06-2016, 09:46\n \n > Alts\u00e5, Episode I, II og III var helt j\u00e6vlige. Det er lett for George Lucas \u00e5 kritisere Disney n\u00e5 n\u00e5r han ikke har hatt noe med filmene \u00e5 gj\u00f8re, men meningene hans har sv\u00e6rt liten tyngde, etter de tre foreg\u00e5ende filmene.\n \n 1. \n \n lygren - 01-06-2016, 11:10\n \n > Opprinnelig postet av **Gratulerer** \n > Alts\u00e5, Episode I, II og III var helt j\u00e6vlige. Det er lett for George Lucas \u00e5 kritisere Disney n\u00e5 n\u00e5r han ikke har hatt noe med filmene \u00e5 gj\u00f8re, men meningene hans har sv\u00e6rt liten tyngde, etter de tre foreg\u00e5ende filmene.\n > \n > Episode III var jo ikke s\u00e5 helt halvg\u00e6ren da, men enig i at I og II var helt p\u00e5 trynet... Ellers har jo Lucas selv regissert IV, som jo er den beste av samtlige etter mitt syn... Uansett er det jo aldri mulig \u00e5 please alle, det er klart, og sett i lys av hva Disney har klart \u00e5 f\u00e5 til av entusiasme rundt denne nysatsningen f\u00e5r en vel kanskje si at de ser ut til \u00e5 ha tatt mange riktige valg selv om noen s\u00e6ringer - meg inklusive - kunne tenkt oss en litt annen retning\\! \n \n 1. \n \n Gratulerer - 01-06-2016, 11:18\n \n > Jeg synes Episode I var den beste av de tre, men det sier ikke mye. Jeg er helt enig i at den nye er for trygg og litt kjedelig, men det var som forventet for meg, ettersom b\u00e5de Disney og J. J. Abrams hadde ansvaret for den. Heldigvis var karakterene interessante, og kanskje det kommer noe litt mer spennende etterhvert. Jeg har dog mine tvil. \n > \n > Jeg h\u00e5per bare at Disney gir ut de originale tre filmene p\u00e5 Blu-Ray, s\u00e5 skal jeg v\u00e6re mer enn forn\u00f8yd.\n \n 1. \n \n sirant - 01-07-2016, 08:12\n \n - Svar\n \n > Aldri skj\u00f8nt hatet til filmene 1-3. Syns alle seks er veldig bra, og elsker hele universet b\u00e5de med b\u00f8ker og filmer. Litt kjipt at den nyeste ikke baserer seg p\u00e5 en av historiene i expanded universe.\n \n 1. \n \n Jan B - 01-07-2016, 08:39\n \n > Aldri skj\u00f8nt hatet til filmene 1-3. Syns alle seks er veldig bra, og elsker hele universet b\u00e5de med b\u00f8ker og filmer. Litt kjipt at den nyeste ikke baserer seg p\u00e5 en av historiene i expanded universe.\n > Helt enig med deg, digger alle 6, og gleder meg som en unge til den nye kommer p\u00e5 bluray \n \n 1. \n \n Mr\\_Spock - 01-07-2016, 10:37\n \n > Er ogs\u00e5 enig i dette. De er ikke helt i klasse med de 3 f\u00f8rste, men allikevel bra filmer, som er vel verdt \u00e5 se.\n \n 1. \n \n addey - 01-14-2016, 10:50\n \n > Opprinnelig postet av **Mr\\_Spock** \n > \n > Er ogs\u00e5 enig i dette. De er ikke helt i klasse med de 3 f\u00f8rste, men allikevel bra filmer, som er vel verdt \u00e5 se.\n > \n > Tja, jeg klarer \u00e5 kose meg med mesteparten av de tre filmene, bortsett fra Jar Jar Binks... s\u00e5 snart den skapningen \u00e5pner munnen blir jeg helt svett av irritasjon, og har begynt \u00e5 spole forbi deler bare for \u00e5 slippe \u00e5 h\u00f8re ham snakke. \n > \n > Men, episode VII: Knallfilm i mine \u00f8yne\\! Noen svakheter, men den altoverskyggende tanken jeg satt med i hodet da rulleteksten kom p\u00e5 skjermen var \"s\u00e5nn, DET var Star Wars\\!\" Jeg har selvf\u00f8lgelig mine issues, men det har jeg med alle de seks andre filmene ogs\u00e5. Jeg hadde ogs\u00e5 SW-maraton f\u00f8r jeg s\u00e5 ep VII, og m\u00e5 innr\u00f8mme at det var deler av de gamle filmene som jeg ogs\u00e5 hadde litt sm\u00e5gruff rundt (don't get me started on the Ewoks...), s\u00e5 det jeg har av gruff rundt denne siste filmen er fullt levelig. Det som ikke var levelig var nettopp som p\u00e5pekt 3D-kvaliteten. Den var rett og slett elendig, og \u00f8dela store deler av filmopplevelsen for meg. Gleder meg stort til \u00e5 se den i egen kino i stedet\\!\n \n 1. \n \n Esp1 - 01-14-2016, 16:31\n \n > Opprinnelig postet av **Gratulerer** \n > Alts\u00e5, Episode I, II og III var helt j\u00e6vlige. Det er lett for George Lucas \u00e5 kritisere Disney n\u00e5 n\u00e5r han ikke har hatt noe med filmene \u00e5 gj\u00f8re, men meningene hans har sv\u00e6rt liten tyngde, etter de tre foreg\u00e5ende filmene.\n > \n > Vel, bortsett fra en fucking irriterende Jajajajaja figur, episode I, II og III var ihvertfall fylt med nye ideer og ikke en remake.\n \n 1. \n \n Esp1 - 01-14-2016, 16:40\n \n > ...Lucas er definitivt inne p\u00e5 noe vesentlig, nesten synd at de ikke gav et samarbeid med ham en sjanse - samtidig uttrykker han jo at han nok er vanskelig \u00e5 samarbeide med s\u00e5 da ble det som det ble... Jaja, jeg krysser uansett fingrene for at VIII g\u00e5r litt mer utenfor komfortsonen, er jo mulig selv Disney t\u00f8r \u00e5 satse litt ekstra n\u00e5 som de uansett har fylt pengebingen til randen med VII......? \n > \n > Var vel ingen som satt med en pistol mot George n\u00e5r han solgte hele Lucasfilm sulamitten til Disney for 4 milliarder dollar. \n > \n > Han har selv effektivt skrevet seg ut av franchisen. \n > \n > Men gud \u00e5 jeg er enig i George. Det stinke remake og retro hele veien og filmen har en endel\u00f8s serie av manushull fra start til slutt. \n > \n > Spenningen videre dreier seg om hvem som er foreldre til hun, hvorfor jr ble ledet over til the dark force og hvordan Luke havnet i ensom majestet p\u00e5 en planet bortenfor den kjente verden. Men \u00e6rlig talt, kommer vi til \u00e5 bli overrasket n\u00e5r vi f\u00e5r svaret?\n \n 1. \n \n saar - 01-14-2016, 16:45\n \n > Hadde det ikke v\u00e6rt remake s\u00e5 hadde mange klaget over det\\!\\!\\! Klarer nok aldri \u00e5 gj\u00f8re alle forn\u00f8yd\n \n 1. \n \n Esp1 - 01-14-2016, 16:48\n \n > Opprinnelig postet av **addey** \n > Det som ikke var levelig var nettopp som p\u00e5pekt 3D-kvaliteten. Den var rett og slett elendig, og \u00f8dela store deler av filmopplevelsen for meg. Gleder meg stort til \u00e5 se den i egen kino i stedet\\!\n > the force awakens er jo \\_ikke\\_ filmet i 3D, det er bare en post-produksjons effekt av tvilsom verdi. \n > \n 1. \n \n UltimaNoctis - 01-14-2016, 21:10\n \n > Opprinnelig postet av **Gratulerer** \n > \n > Jeg synes Episode I var den beste av de tre, men det sier ikke mye. Jeg er helt enig i at den nye er for trygg og litt kjedelig, men det var som forventet for meg, ettersom b\u00e5de Disney og J. J. Abrams hadde ansvaret for den. Heldigvis var karakterene interessante, og kanskje det kommer noe litt mer spennende etterhvert. Jeg har dog mine tvil. \n > \n > Jeg h\u00e5per bare at Disney gir ut de originale tre filmene p\u00e5 Blu-Ray, s\u00e5 skal jeg v\u00e6re mer enn forn\u00f8yd.\n > \n > \n > Helt uenig. Jeg sliter veldig med \u00e5 holde meg v\u00e5ken n\u00e5r jeg skal se Episode 4-6. Hadde maraton med de for \\~ 10 \u00e5r siden og sovnet gjennom det meste, pr\u00f8vde igjen i 2015 rett f\u00f8r Episode VII og m\u00e5tte drikke 2-3 red bull i l\u00f8pet av hver film. \n > \n > Episode III er den desidert beste i min mening.\n \n 1. \n \n Gratulerer - 01-15-2016, 13:50\n \n - Svar\n \n > Vel. Det sier kanskje litt om tilstanden din hvis du i det hele tatt drikker 9 Red Bull p\u00e5 rappen, og i alle fall for \u00e5 holde deg v\u00e5ken mens du ser film.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c601cac-64f3-42ed-93fa-034422edbfc6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Minnestund-for-ofrene-i-Beslan-massakren-338131b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:07:17Z", "text": "# Minnestund for ofrene i Beslan-massakren\n\nOppdatert: 20.okt.2011 08:37\n\nPublisert: 01.sep.2007 20:59\n\n \n - \n \n 333 mennesker d\u00f8de. De fleste var barn som hadde m\u00f8tt opp til f\u00f8rste skoledag. Grusomhetene i Beslan overg\u00e5r det som er mulig \u00e5 fatte. FOTO: REUTERS/Eduard Korniyenko \n\nTre \u00e5r siden Beslan.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMange t\u00e5rer falt og sinte sp\u00f8rsm\u00e5l ble stilt da innbyggerne i den russiske byen Beslan mintes ofrene for massakren p\u00e5 en skole i byen i 2004, der 332 mennesker ble drept.Over 3.000 s\u00f8rgende samlet seg l\u00f8rdag ved ruinene av skolen hvor 1.000 barn og voksne ble tatt som gisler 1. september for tre \u00e5r siden.\n\nTo dager etter at dramaet begynte l\u00e5 332 d\u00f8de gisler igjen, over halvparten av dem barn, etter at myndighetene bestemte seg for \u00e5 storme skolebygningen. De fleste d\u00f8de i kaoset som oppsto under stormingen av bygningen.\n\nS\u00f8rgemusikk ble spilt og klokker kimte mens de s\u00f8rgende holdt levende lys og la ned blomster ved den utbrente skolebygningen l\u00f8rdag.\n\nNoen hadde ogs\u00e5 med seg plakater som ga uttrykk for vreden som fremdeles preger den lille byen i Nord-Ossetia. \u00abDet g\u00e5r ikke an \u00e5 tilgi at myndighetene lot dette skje i Beslan\u00bb, sto det p\u00e5 en av plakatene.\n\nTre \u00e5r etter massakren er mange fremdeles sinte fordi den eneste som praktisk talt er blitt straffet, er den ene gisseltakeren som overlevde stormingen.\n\nI et f\u00f8lelsesladet brev krever st\u00f8ttegruppen Beslans m\u00f8dre at Russlands president Vladimir Putin beklager overfor de 186 barna som ble drept i massakren.\n\n\u2013 Kom til gravplassen i det siste \u00e5ret av ditt lederskap og si: Tilgi oss, barn, for at vi ofret dere for millioner av andre russiske barns sikkerhet. Vi kunne ikke bekjempe terrorisme i Russland p\u00e5 noen annen m\u00e5te.\n\nKravet fra gisseltakerne var at krigshandlingene i naborepublikken Tsjetsjenia m\u00e5tte ta slutt.\n\n\n\nEn far og et barn ved en av gravene i de endel\u00f8se rekkene av d\u00f8d og lidelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3928ceb4-5f2a-44c3-b8ed-af1f4e17e24f"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/den-sterkeste-porschen/61827802", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:42Z", "text": "\n\n# Den sterkeste Porschen\n\nDenne lavtflygende raketten heter Porsche 911 GT2 RS og er en milep\u00e6l for Porsche.\n\n19\\. mai 2010 kl. 6.00\n\n Knut Moberg \n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nPorsche 911 GT2 RS sl\u00e5r nemlig selveste supersportsbilen Carrera GT n\u00e5r det kommer til maksimal effekt. 620 hestekrefter har ingeni\u00f8rene greid \u00e5 hale ut av den sekssylindrede boksermotoren p\u00e5 3,6 liter med hjelp av to turboladere med variabel turbingeometri og ladetrykk p\u00e5 1,6 bar.\n\n### Kjempekrefter\n\nDreiemomentet p\u00e5 700 newtonmeter imponerer ogs\u00e5 - s\u00e6rlig i og med at det er tilgjengelig hele veien mellom 2.500 og 5.500 omdreininger. Kreftene sparkes i bakken kun av bakhjulene, dit de kommer via en sekstrinns manuell girkasse. Den utmerkede PDK dobbeltkl\u00f8tsjkassen ville blitt for tung - GT2 skal v\u00e6re synonymt med lett vekt.\n\nVi kj\u00f8rte helt nye Porsche Cayenne - les om det her\\!\n\n### Forrykende\n\nOg med 1370 kilo kan det ikke bestrides at vekten er lav - den bikker til og med under supersportsbilen Carrera GTs 1.380 karbonhjulpne kilo. Kombinasjonen av alle disse tallene tilsier en aldeles eksplosiv akselerasjon, men det ryker nok bort litt i starten. Allikevel er 3,5 sekunder fra 0 til 100 mer enn anstendig, men vi minner om at den svakere og adskillig tyngre 911 Turbo med PDK og Sport Chrono-pakke klarer forrykende 3,4 sekunder p\u00e5 samme \u00f8velse. Imidlertid har GT2 RS mer *staying power* og n\u00e5r den har spunnet fra seg er den oppe i 200 km/t f\u00f8r ti sekunder har g\u00e5tt, nemlig etter bare 9,8 sekunder. Den skreller en tiendedel av Carrera GT-tiden. Det g\u00e5r med andre ord raskt *faderlig fort*\\!\n\n### CO2-innsats\\!\n\nMen det viktigste er selvsagt det milj\u00f8messige... (Ooops, bannet jeg i en religi\u00f8s forsamling n\u00e5...?) Kanskje ikke akkurat det viktigste men ... Vel, uansett: Porsche oppgir at GT2 RS har et forbruk som ligger 5% *lavere* enn vanlige GT2. Det gir 284 gram per kilometer av styggedommen CO2 - vel \u00e5 merke ved blandet kj\u00f8ring, noe denne hardbarkede sportsbilen strengt tatt ikke er laget for.\n\n### Fort, fortere...\n\nNei, den er laget for \u00e5 kj\u00f8re fort og helst fortest av alle. Beviset p\u00e5 bilens ytelsespotensiale ligger i rundetiden den nylig greide p\u00e5 N\u00fcrburgring Nordschleife, den legendariske veisl\u00f8yfen/banen i Tyskland. Der har GT2 RS nemlig sl\u00e5tt b\u00e5de Corvette ZR1 og Nissan GT-R med den, for kjennere, svimlende tiden 7'.18\"\n\nOg hvor mange kilo CO2 som havnet i v\u00e5r belastede atmosf\u00e6re ved den anledningen velger vi ikke \u00e5 tenke p\u00e5.\n\n### Eksklusivt RS-utseende\n\nMer seri\u00f8st: Utseendemessig er RS-utgaven av 911 GT2 enda hakket t\u00f8ffere enn GT2 med breddede forskjermer, komponenter i matt-sort karbon og redesignede spoilere foran og bak. Dessuten er RS-utgaven senket en hel centimeter. Foran er beistet skodd med 245/35-19 mens det bak sitter gode og brede 325/30-19-dekk. Bilen leveres kun med keramiske bremser.\n\nPrisen? 1.800.000 kroner cirka, men det er p\u00e5 kontinentet og med meget gunstig euro-kurs. Regn med godt og vel det dobbelte her hos oss.\n\nFoto: worldwide unlimited\n\nFoto: worldwide unlimited\n\nFoto: worldwide unlimited\n\nFoto: worldwide unlimited\n\n \n\n - motor\n - gt2 rs\n - nurburgring\n - 620 hk\n - porsche 911\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29643538-7181-4432-b93c-6598f14ee846"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/forventer-olsalg-for-20-millioner/168858", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:55Z", "text": "# Forventer \u00f8lsalg for 20 millioner\n\nKinn Bryggeri er en suksesshistorie. Fem \u00e5r etter oppstart omsetter bryggeriet i F\u00f8rde for oppunder 20 millioner kroner.\n\n - Aase E. Jacobsen\n - 7\\. aug. 2014 - 00:00\n\n\n\n\u2013 Suksessen skyldes en endring i samfunnet, der nordmenn har f\u00e5tt \u00f8ynene opp for at mat og drikke ikke m\u00e5 v\u00e6re industriprodukt som for enhver pris skal v\u00e6re billigst mulig, sier bryggeriegr\u00fcnder Espen Lothe til Firda.no.\n\n#### Eksplosiv vekst\n\nSiden oppstarten i 2009 har Kinn Bryggeri hatt en sv\u00e6rt god utvikling. I 2013 solgte de \u00f8l for 8,7 millioner kroner, i \u00e5r blir det mye mer.\n\nLes mer om suksessbryggeriet\n\n\u2013 Vi hadde budsjettert med en vekst i omsetningen p\u00e5 60 prosent for innev\u00e6rende \u00e5r, men det holder ikke.\n\n\u2013 Det blir mye, mye mer enn det. Trolig s\u00e5 mye som 20 millioner, sier Lothe, som i disse dager har utvidet produksjonslokalene med 300 kvadratmeter.\n\n#### Godt forberedt\n\nI dag produserer han mellom 15 og 20 forskjellige \u00f8lsorter, etter sesongen.\n\nKinn lager djevelsk godt \u00f8l\n\n\n\n\\- Forel\u00f8pig har vi en kapasitet til \u00e5 produsere 1,5 millioner flasker i \u00e5ret, og det holder en stund. Men vi er inne i en utvikling som vi er langt fra \u00e5 se toppen av enn\u00e5, det er jeg helt sikker p\u00e5.\n\nOg Kinn Bryggeri er godt forberedt p\u00e5 veksten som kommer.\n\n\\- I fjor flyttet vi inn i nye lokaler og \u00f8kte bryggekapasiteten fra 800 liter per brygg til 3500 liter per brygg.\n\nNeste flaskehals var tappeanlegget.\n\n\u2013\u00a0N\u00e5 har vi investert over tre millioner kroner i et tappeanlegg som tar unna 2400 flasker i timen, sier Lothe.\n\nFoto: Eivind Senneset\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d1e906d-5515-4bfc-a2e6-763ba1f30707"} +{"url": "http://ninasgaleverden.blogspot.no/2015_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:20Z", "text": "\n## Friday, August 28, 2015\n\n### Stenger tidligere.....\n\nBare innom for \u00e5 si at vi reiser p\u00e5 messe i morgen (fredag) og m\u00e5 stenge butikken kl 16.00.\u00a0\n\nL\u00f8rdag \u00e5pent som vanlig\\!\u00a0\n\n\n\nI morgen er det 4 paller med nyheter fra Riviera Maison som skal pakkes ut, og det er litt \"julaften\" for oss interi\u00f8rglade. :) \nLover \u00e5 komme med bilder fra messa, -og f\u00f8lg meg gjerne p\u00e5 Instagram: nina\\_i\\_paradiset \nN\u00e5 m\u00e5 jeg pakke\\! ;) \nGod helg\\! \nNina\n\n00:34 No comments: \n\n## Wednesday, August 12, 2015\n\n### Samarbeid er tingen....\n\nMin kj\u00e6re har v\u00e6rt ute og jobbet i hele dag, for vi har hatt betongbil her, og har st\u00f8pt bade \"veranda-kjelleren\" og bak uthuset. \u00a0\n\nSelvsagt var han sulten da han kom inn....\n\n\n\n\u00a0S\u00e5 mens jeg dekket bordet, stekte han egg og varmet ciabattabr\u00f8d. \nFikk bruke noe av det nye fra butikken min, og det er alltid festlig med noe nytt. Har forelsket meg s\u00e5nn i denne hvite serien fra Riviera Maison, og liker s\u00e5 godt at de har den kvaliteten jeg trenger siden jeg alltid sl\u00e5r sk\u00e5r ut av por\u00f8s keramikk n\u00e5r jeg t\u00f8mmer/fyller oppvaskmaskina. \n\n\n\n\u00a0Er jo kjent for \u00e5 v\u00e6re effektiv jeg, men ogs\u00e5 innmari kl\u00f8nete.... \nBlir ikke mindre kl\u00f8nete n\u00e5r jeg drikker vin, derfor syns jeg disse glassene er GENIALE, fordi de er av plast\\!\\! ;) Du m\u00e5 faktisk ta p\u00e5 de for \u00e5 kjenne det\\! \n\n\n\nDette m\u00f8tte meg da jeg kom tilbake p\u00e5 kj\u00f8kkenet etter at jeg gjorde ett jobb\u00e6rend\\! Flinke mannen min hadde ogs\u00e5 stekt tomat til meg. Mmmm... \n\n\n\nHa en fantastisk aften\\! \n\n\n\n \n22:48 No comments: \n\n## Sunday, August 9, 2015\n\n### Dagens sysler....\n\nI dag har vi \"bodd\" i hagen, og jeg kom ikke inn f\u00f8r det var s\u00e5 m\u00f8rkt at jeg ikke s\u00e5 forskjell p\u00e5 mine egne behanskede fingre, og brunsneglene, s\u00e5 etter \u00e5 ha klippet med selv i fingeren, bestemte jeg meg for \u00e5 g\u00e5 inn.....\n\n\n\n\u00a0Jeg f\u00e5r bes\u00f8k av Molde Hagelag neste helg, og fordi noen av sommerblomstene mine er litt triste etter s\u00e5 mye regn, samt at jeg har kj\u00f8pt meg ett nytt krukkesett, ble det en aldri s\u00e5 liten shoppingtur ogs\u00e5 i dag. \nTrappa i bakg\u00e5rden ble arbeidsplassen min i dag. Knipset ett bilde f\u00f8r jeg begynte \u00e5 fordele pottene rundt omkring i hagen. \n\n\n\nM\u00e5tte knipse ett bilde slik at d\u00f8ra mi ogs\u00e5 ble med\\! \nVi har egentlig bare s\u00e5 vidt begynt \u00e5 renovere uthuset, selv om vi startet for mange \u00e5r siden, men jeg skal si det f\u00f8ltes godt \u00e5 endelig f\u00e5 d\u00f8r der. Den skal males flere str\u00f8k f\u00f8r jeg setter p\u00e5 h\u00e5ndtaket, og Andreas skal selvsagt lage en fin omramming rundt den. Det blir nok ikke prioritert denne uken, da vi skal st\u00f8pe to steder p\u00e5 eiendommen v\u00e5r. B\u00e5de sokkel til \"veranda-kjelleren\" og bak uthuset, men maling m\u00e5 jeg da f\u00e5r til. \n\n\n\n\u00a0Hagen min minner mest om en gjenvokst jungel, men jeg presser meg stadig til \u00e5 beskj\u00e6re hardere. Noen ganger m\u00e5 jeg lukke \u00f8ynene f\u00f8r jeg klipper med grensaksen, fordi det gj\u00f8r litt vondt. Enn \u00e5 amputere stakkars buskene mine\\! ;) \n\\-Men det m\u00e5 til, ellers er det ikke mulig \u00e5 bevege seg her\\! \n\n\n\nHar ogs\u00e5 lovet Andreas at jeg skal holde rosene mine nede p\u00e5 midjeh\u00f8yde, -slik at vi har litt utsikt fra benken en ikke klarer \u00e5 se p\u00e5 dette bilder (fordi rosene er for store) \n\n\n\n\u00a0Det er vel ett luksusproblem \u00e5 miste utsikten fordi du stirrer rett inn i dette da\\! ;) \n\n\n\nWelcome to the jungle..... \n\n\n\nSkal ta nye bilder n\u00e5r hagen er striglet og st\u00e6sjet klar til bes\u00f8k\\! \n \n\n\n\n \nNina i Paradiset kl. \n23:50 2 comments: \n\n## Friday, August 7, 2015\n\n### Min m\u00e5te \u00e5 lure meg unna helsestudio....\n\n\u00c5 drive push-up med 35 kilos tune bilder, holder for meg. St\u00f8ttemedlemsskap p\u00e5 treningssenter f\u00e5r andre ta seg av\\!\n\nF\u00f8rst hang jeg og Benedikte opp hodeskallebildet p\u00e5 nesten 35 kilo, og speilet p\u00e5 15 kilo, -s\u00e5 dro jeg hjem med de st\u00f8rste blomsterpottene jeg noen gang har sett (bilde kommer senere\\!) -og de var IKKE lette, selv om en av handymannene til Samuelsen Maskin mente den var laget av plast. (\\!)\n\n\n\n\u00a0Uansett, s\u00e5 er bilde og speil oppe p\u00e5 veggen, 5 paller losset, og nok en bil fylt av pakker som skal ut... \n\n\n\n\u00a0M\u00e5tte tilkalle ene s\u00f8steren min i g\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 litt hjelp, selv om vi var to p\u00e5 jobb fra f\u00f8r. Henger ogs\u00e5 etter med den evige mail-besvarelsen, samt noen reklamasjoer (hat\\! :P ) \n\n\n\n\u00a0Jeg blir alene p\u00e5 jobb i morgen og l\u00f8rdag, og jeg er ikke sikker p\u00e5 at jeg er glad for det... \nTror det blir lettere stress, men liker egentlig litt stress da.. \n\n\n\n\u00a0Vi har f\u00e5tt inn mye fint i butikken, men jeg henger litt etter med \u00e5 f\u00e5 lagt alt i nettbutikken, da jeg er litt opptatt p\u00e5 kveldstid med ute-prosjekter hjemme. V\u00e6ret har v\u00e6rt ok de siste dagene, og da er det mye som m\u00e5 gj\u00f8res. \n\n\n\n\u00a0I dag ble jeg faktisk ferdig med \u00e5 kitte alle vinduene i hagestua, noe jeg er utrolig glad for, -helt til jeg kom p\u00e5 at jeg har alle kjellervinduene p\u00e5 huset v\u00e5rt igjen. \\*Sukk\\*\n\n\n\nJeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt p\u00e5 plass d\u00f8ra p\u00e5 uthuset (Ja, -den krediten skal vel ikke jeg ta p\u00e5 meg da, men det er fremdeles min d\u00f8r\\!) Og i dag fikk jeg ogs\u00e5 malt f\u00f8rste str\u00f8ket p\u00e5 den. Lover \u00e5 komme med bilder, for den er veldig flott, -og den eneste i verden\\! :) \n \nMen n\u00e5 er det natta her\\! \n\n\n\n \nNina i Paradiset kl. \n\n00:18 1 comment: \n\n\n \n## Saturday, August 1, 2015\n\n### Ingen Tornerose....\n\nVel, jeg h\u00e5per noen tok ironien min i mitt forrige innlegg, og skj\u00f8nner at jeg ikke mener at livet er perfekt. Vi har alle v\u00e5re \"*issues*\", og dillemmaer, for ikke en gang for Askepott var livet en dans p\u00e5 r\u00f8de roser.\u00a0\n\nMin dans disse dagene er p\u00e5 r\u00e5tne rosenblader som faller fra buskene mine, fordi det regner hele tiden, s\u00e5 jeg bruker da heller tiden i \u00e5 fokusere p\u00e5 butikkdriften, og jobber intenst med \u00e5 forbedre system og vareutvalg.\n\n\n\n\u00a0Jeg vet at jeg ikke er perfekt i jobben min, fordi jeg ikke rekker alt jeg \u00f8nsker, fordi klokka alltid l\u00f8per fra meg. \nJeg kan ikke f\u00e5 sagt hvor mye jeg gleder meg til at det er mulig \u00e5 jobbe en time overtid uten \u00e5 m\u00e5 bruke en ekstra time p\u00e5 \u00e5 komme seg hjem fra jobb, bare fordi klokka er blitt over seks. (tunell-stengning, -nevt sikkert 10 ganger f\u00f8r, -m\u00e5 kj\u00f8re en times omevei etter kl 18.00\\!) \nI tillegg misliker jeg at s\u00e5 mye av tingene jeg selger veier s\u00e5 innmari mye, og at jeg ikke har en mann under disken i butikken hver gang jeg m\u00e5 lempe en sofa, eller ett speil p\u00e5 40 kilo. Heldigvis har jeg broren min s\u00e5 og si vegg i vegg, og samboeren 7 minutt unna, men det hadde gjort seg med en aldri s\u00e5 liten muskelbunt i skuffen..... \n\n\n\nSelv om det er endel frustrasjoner i forbindelse med jobben, er den en tr\u00f8st n\u00e5r en ikke kan bevege seg utenf\u00f8r d\u00f8ra uten v\u00e5tdrakt. Folk har fyrt med ved i hele juli, og jeg m\u00e5 si at jeg tenker endel p\u00e5 de som n\u00e5 har brukt opp ferien sin, og kun hatt en dag eller to med sol. Jeg som bare har hatt en uke sammenhengende fri, + noen enkeltdager, har tenkt \u00e5 ta det igjen senere, og stenger sjappa i september for \u00e5 parkere p\u00e5 bassengkanten i Tyrkia i en uke. Andre reiser er ogs\u00e5 under planlegging, s\u00e5 meg er det nok i grunnen ikke synd p\u00e5, for jeg f\u00e5r trolig en spennende h\u00f8st. \n \nTror jeg tar p\u00e5 meg vaderne og stikker p\u00e5 jobb n\u00e5\\! ;) \nGod helg\\! \nN \n\n09:00 No comments: \n\nHuset slik det s\u00e5 ut da vi falt for det v\u00e5ren 2008\n\n \n\n\n\n - Nina i Paradiset \n Nesjestanda, Molde, M\u00f8re og Romsdal, Norway\n Energisk firbarnsmor som sommeren 2008 begynte \u00e5 renovere ett hus fra 1932. Hus og hage er hovedinteressen, men jeg forguder familien min. Siste tilskudd p\u00e5 treet er Leon Alexander, f\u00f8dt i juli 09. Tvillingene Charlotte og Maria er 12 \u00e5r, og Nathalie 17. Mannen i huset heter Andreas, og er like handy som han er flott \u00e5 se p\u00e5..... Vi er ett perfekt team n\u00e5r det gjelder det meste, og er egentlig sv\u00e6rt lykkelig sammen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37be38c8-3d95-4ade-8ee8-e98db8af6905"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vestlandet-isolert-natt-til-torsdag-123566b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:34Z", "text": "# Vestlandet isolert natt til torsdag\n\nKari Pedersen\n\nOppdatert: 04.apr.2013 08:47\n\nPublisert: 04.apr.2013 08:47\n\n \n - \n \n En tilhenger lastet med papir tok fyr, noe som f\u00f8rte til at RV13 var helt og delvis stengt ved L\u00e5tefoss mesteparten av natten. FOTO: JARLE \u00d8VSTHUS \n\nBilberging, brann og stengt tunnel stengte hovedveiene mellom \u00f8st og vest i natt. N\u00e5 er alt gjen\u00e5pnet.\n\nI g\u00e5r kveld begynte en tilhenger full av papir \u00e5 brenne ved L\u00e5tefoss p\u00e5 RV 13. Klokken halv elleve ble veien stengt. Dermed kunne ingen kj\u00f8re \u00f8st-vest over Haukeli f\u00f8r politiet begynte manuell dirigering rundt midnatt.\n\nBergingsmannskaper klarte \u00e5 frigj\u00f8re den brennende tilhengeren og berget dermed resten av traileren fra brannen. Det er ikke meldt personskader. I natt klokken tre var veien ryddet og \u00e5pnet igjen, forteller Eli Solberg, trafikkoperat\u00f8r ved Statens vegvesen, til bt.no.\n\n## Stengt mot Hardangervidda\n\nDa tilhengeren begynte \u00e5 brenne ved L\u00e5tefoss, var Vallaviktunnelen og dermed hovedforbindelsen mot Rv 7 og Hardangervidda allerede stengt p\u00e5 grunn av varslet installasjonsarbeid i forbindelse med byggingen av Hardangerbrua.\n\n## Stengt mot Filefjell\n\nI tillegg var E 16 mot Filefjell varslet stengt noen timer seinere. Der skulle den forulykkede traileren ved Vinje berges.\n\nE16 stengte som varslet halv ett i natt. Planen var \u00e5 gjen\u00e5pne klokken halv fire, men bergingen tok en dr\u00f8y halvtime lenger enn ventet. Litt over klokken fire i natt var E 16 gjen\u00e5pnet.\n\nVallaviktunnelen forblir stengt hver natt denne uken mellom klokken 20 og 06. I tillegg er tunnelen delvis stengt p\u00e5 dagtid. Trafikken slipper gjennom en gang i timen, opplyser Statens vegvesen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "767c7d0d-dfc7-4876-ab5c-01920bfe288c"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2012/09/19/papirpafunn-flette-kurver-av-origamipapir/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:20Z", "text": "## Papirp\u00e5funn: Flette kurver av\u00a0origamipapir\n\nPosted on September 19, 2012 by perogkari \n\nN\u00e5r kveldene blir m\u00f8rkere, begynner det \u00e5 krible i fingrene igjen. Ikke fordi det \u00f8yeblikkelig er behov for julekurver, men fordi det er s\u00e5 moro \u00e5 flette.\n\nI det siste har jeg laget en del sm\u00e5 kurver av origamipapir. Dette har som oftest ulik farge og m\u00f8nster p\u00e5 hver side, og dette kan gi artige effekter.\n\nPapiret jeg har brukt her stammer fra samme pakken med 20 ark, og det ble kj\u00f8pt p\u00e5 Panduro f\u00f8r sommeren. Den tynne, smidige kvaliteten gj\u00f8r at det er enkelt \u00e5 flette. Men her som ellers, er det viktig \u00e5 m\u00e5le opp og klippe n\u00f8yaktig.\n\nKari K.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2d5e382-fa7c-4bf7-9ff5-237f13b2eb68"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/dagens-rett-en-slik-suppe-kommer-du-til-a-lage-flere-ganger/171738", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:25:54Z", "text": "\n\n# En slik suppe kommer du til \u00e5 lage flere ganger\n\nDenne suppeoppskriften kommer til \u00e5 gi mersmak, og et aldri s\u00e5 lite press p\u00e5 kokken til \u00e5 forske mer i Thailands spennende kj\u00f8kken.\n\nThaikj\u00f8kkenet har en rekke smaksrike supper, og dagens utgave er inspirert av disse. Denne retten kan ogs\u00e5 lages vegetarisk. Da kan du tilsette tofu som erstatning for kj\u00f8ttbollene.\n\n**Klar for flere spennede suppeoppskrifter? Da b\u00f8r du lese her**\n\nHer bestiller du\u00a0**dagens rett som e-post** - det er selvf\u00f8lgelig gratis.\u00a0\n\n\u00a0\n## Suppe med svinekj\u00f8ttboller og glassnudler\n\n#### Antall porsjoner\n\n4\n\n#### Tilberedningstid\n\n30 minutter\n\n#### Ingredienser\n\n300 g rensk\u00e5ret svinekj\u00f8tt fra flatbiff eller filet\n\n1 ts pepper\n\n1 ts salt\n\n2 fedd finhakket hvitl\u00f8k\n\n4 t\u00f8rkede shiitakesopp\n\n50 g glassnudler\n\n5 dl vann\n\n\u00bd dl soyasaus\n\n1 v\u00e5rl\u00f8k skj\u00e6res i biter\n\n1 stilk stangselleri skj\u00e6res i biter\n\n2 ss frisk koriander\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nLegg glassnudlene i en bolle vann og shiitakesoppen i en annen.\n\nFinkutt kj\u00f8ttet (eller mal det grovt) og bland det med hvitl\u00f8k, salt og pepper. Bland dette til en deig og lag sm\u00e5 boller ved \u00e5 forme dem i h\u00e5nden.\n\nKok opp vann og soyasaus og la kj\u00f8ttbollene koke/trekke i vannet i 5 minutter.\n\nDel i shiitakesoppen i to, legg dem og glassnudlene i kjelen og skru ned varmen.\n\nEtter et par minutter har du i gr\u00f8nnsakene og trekker kjelen til side. Pynt med frisk koriander og server straks.\n\nHer finner du flere supper med internasjonalt preg\n\n**Tips:** Pr\u00f8v ogs\u00e5 \u00e5 lage retten med svinekj\u00f8ttdeig, og bytt gjerne ut shiitaken med annen aromatisk sopp. Du kan ogs\u00e5 lage retten med andre typer nudler.\n\nSendt inn av Opplysningskontoret for egg og kj\u00f8tt\n\nFoto: Alf B\u00f6rjesson\n\n## Det er ikke mye som skal til for \u00e5 by p\u00e5 dette\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7e97538-2adc-4f61-9081-5d39f54de42f"} +{"url": "http://blogg.bjorgt.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:56Z", "text": "# N\u00e5r det lukkes en d\u00f8r\n\n \nEn hyllest til CHAMPAGNE-PIKEN\\! \n\u00abN\u00e5r det lukkes en d\u00f8r\u00bb\n\nAlle tenker p\u00e5 en festglad blondine. \nIkke s\u00e6rlig skarp, men veldig g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re sammen med. \nMEN det er helt feil\\!\n\nHun er den smarteste av alle, for hun forst\u00e5r livet og hvordan det kan leves lett. \nHun vet at hun selv velger sine tanker,\u00a0 \nog om hun l\u00e5ser n\u00f8kkelen inn i bilen s\u00e5 er det veldig slitsomt \u00e5 straffe seg selv med katastrofetanker som; \n\u2013 dette g\u00e5r aldri bra, jeg kommer ikke dit jeg skal til avtalt tid, jeg f\u00e5r sparken, han sl\u00e5r opp med meg osv.\n\nChampagnepiken tenker;\n\n> \u00abDette ordner seg, dette kan skje med alle, like greit \u00e5 sette seg p\u00e5 n\u00e6rmeste cafe, ta en latte og kose seg med et deilig blad med masse vakkert i, og sitte der og nyte fristunden til l\u00e5sesmeden kommer\u00bb.\n\n\u00a0\n\nChampagnepiken er genial. Hun lager ikke problemer, hun l\u00f8ser dem\\! \n\u2013 Og om det ikke finnes en l\u00f8sning, s\u00e5 godtar hun at det er s\u00e5nn det er og glemmer problemet.\n\nHun velger sine tanker, og hun liker de med champagne-futt i, de tankene som gj\u00f8r henne glad.\u00a0 \nOg det fantastiske er: \nalle kan v\u00e6re champagnepiker, alle kan velge tankene sine. \nDu trenger ikke \u00e5 v\u00e6re en grubler som engster seg for alt, det er et valg. \nDet finnes alltid en l\u00f8sning, \nog n\u00e5r det ikke er det \u2013 s\u00e5 er det bare \u00e5 \u00e5pne en champagneflaske,\u00a0 \nog s\u00e5 \u00e5pnes et vindu, og en ny mulighet du ikke visste fantes.\n\n\u00a0\n> For livet er helt fantastisk om du tar det som det kommer, \n> og godtar det som blir annerledes enn forventet.\u00a0 \n> For livet ditt g\u00e5r gravid med mirakler.\n\n\u00a0\nLivet blir aldri slik du planlegger det, s\u00e5 du kan gjerne bare bli med p\u00e5 reisen \u2013 og la deg forundre og overraske\\!\n\n**SK\u00c5L til livet hver dag\\!\\!\\!**\n\n# Steinbukken\n\n## \n\nSteinbukken \n22- desember \u2013 20. januar\n\nDet eldre hun blir, jo mer blomstrer hun. \nHun n\u00e5r sine m\u00e5l, og er veldig ansvarsfull. \nHun jobber hardt mot sitt m\u00e5l. \nHun kan f\u00f8le seg veldig ensom.\n\n# Min dr\u00f8m\n\n \nAllerede som barn hadde jeg en dr\u00f8m om \u00e5 hjelpe mennesker i Afrika. Da jeg var \u00e5tte \u00e5r gammel leste om den tyske legen Albert Schweitzer, og jeg bestemte meg for \u00e5 bli lege og\u00a0reise til Afrika for \u00e5 jobbe der.\n\n*Kj\u00e6rlighetsanatomi*\n\nJeg pr\u00f8vde \u00e5 studere anatomi, men jeg tror jeg var mest interessert i menneskets indre \u2013 kj\u00e6rlighetens anatomi, og plutselig skj\u00f8nte jeg at vi m\u00e5 f\u00f8lge v\u00e5r egen dr\u00f8m, v\u00e5r egen vei \u2013 og ikke andres. At min m\u00e5te \u00e5 kunne hjelpe mennesker p\u00e5, er gjennom kunsten. S\u00e5 legedr\u00f8mmen forsvant, men \u00f8nsket om \u00e5 gj\u00f8re noe i Afrika bestod.\n\n \n**Og n\u00e5 er jeg her\\!** \nI Entebbe i Uganda, ydmyk, r\u00f8rt og m\u00e5ll\u00f8s\u00a0over en verden s\u00e5 annerledes fra den vi lever i. Og \u00f8nsket om \u00e5 f\u00e5 i gang noe b\u00e6rekraftig som kan bety noe, vokser seg enda st\u00f8rre.\n\nVi \u00f8nsker \u00e5\u00a0starte et\u00a0hjelpeprosjekt her som\u00a0hjelper alenem\u00f8dre og kvinner med HIV, som har falt utenfor samfunnet. Som kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re dem sterke og i stand til \u00e5 fors\u00f8rge seg selv. Slik at de kan gi barna sine en utdanning og en fremtid. Jeg tror at hvis vi skal skape varige endringer i et samfunn, s\u00e5 m\u00e5 vi begynne med kvinnene.\n\nN\u00e5 er jeg her for \u00e5 l\u00e6re mere om materialer og h\u00e5ndverkstradisjoner, slik at produkter og design tar utgangspunkt i det som finnes her. Jeg har\u00a0allerede gode hjelpere og kontakter, dyktige mennesker som har realisert hjelpeprosjekter i tilknytning til utdanning. S\u00e5 jeg tror det blir bra.\n\n\n\nS\u00e5 2017 har startet med \u00e5 f\u00f8lge\u00a0en dr\u00f8m som jeg har skrevet ned i Min tid, og som jeg n\u00e5 h\u00e5per \u00e5 realisere \u2013 skritt for skritt \n\n\u00a0\n# Sov med englene\n\n\n\n**Det er et s\u00e5 utrolig vakkert mexicansk uttrykk, som man sier n\u00e5r noen legger seg for \u00e5 sove.**\n\nJeg var p\u00e5 sykebes\u00f8k hos min bestemor Bj\u00f6rg p\u00e5 Island, som skulle legge seg da jeg dro.\u00a0Det vi to hadde til felles var at vi begge snakket spansk, og det siste jeg sa til henne\u00a0var \u00abSov med englene\u00bb. Lite visste jeg da, at det skulle bli den siste gangen jeg s\u00e5 henne.\n\nHun visste godt hvor glad jeg var i henne, s\u00e5 det var egentlig den vakreste tingen jeg kunne sagt. Hvis du ser godt p\u00e5 bildet, s\u00e5 ser du ansikter som hviler i skyene.\n\n> Og jeg tenker at mens vi sover, kommer englene til oss.\n\n# Skytten\n\n \n**Skytten** \n23- november \u2013 21. desember\n\n> F\u00f8dt nysgjerrige & \u00e6rlige\n> \n> Kunnskapst\u00f8rste \n> Optimistiske\n\n# Magiske desember\n\n\u00a0\u00a0**Hvordan skulle vi kommet oss gjennom vinteren uten desember?**\n\n\n\nM\u00e5neden med magi, med stearinlys \u2013 og med s\u00e5 mye glede. Selv om julen er vanskelig for mange. Kanskje er det noen som mangler noen rundt julebordet, kanskje er det noen som savner nettopp det \u00e5 f\u00e5 sitte samlet rundt et bord og spise den viktige julemiddagen. Desember og julen forsterker alle f\u00f8lelsene i oss, og gj\u00f8r oss ekstra s\u00e5rbare. Men denne s\u00e5rbarheten bringer ogs\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 dele kj\u00e6rlighet, lys og varme. Det kan vi bringe videre.\n\nFor meg er desember en magisk m\u00e5ned. N\u00e5r sn\u00f8en legger seg, n\u00e5r alt det som er m\u00f8rkt blir hvitt. N\u00e5r stjernene trer frem enda klarere, og glitrer ned p\u00e5 sn\u00f8en. Kanskje fordi jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 oppleve en barndom hvor det som regel var sn\u00f8 i desember. Hvor vi kunne bygge sn\u00f8huler, lage sn\u00f8engler\u00a0og\u00a0sn\u00f8lykter som lyste i m\u00f8rket. Det \u00e5 komme inn i varmen, og sitte rundt bordet med tente stearinlys og kjenne m\u00f8rket p\u00e5 utsiden, ga en helt spesiell f\u00f8lelse.\n\nJeg vet at jeg er heldig som fikk oppleve barndommen slik, og har gode minner og f\u00f8lelser rundt desember og julen. Jeg skulle \u00f8nske at alle hadde det slik, men slik er det dessverre ikke. Men om du ikke har det, s\u00e5 g\u00e5r det an \u00e5 skape seg nye tradisjoner. De tradisjonene som du selv skulle \u00f8nske at du hadde som barn. De kan du lage n\u00e5.\n\nHvis vi lar desember v\u00e6re m\u00f8rk, s\u00e5 blir vinteren s\u00e5 fryktelig lang og kald. \n**Desember skal v\u00e6re lysende \u2013 lyset i m\u00f8rket\\!**\n\n\u00a0\n# Pop up kunstner\n\n** \n\u2013 Bj\u00f6rg symboliserer n\u00e6rhet, varme og kj\u00e6rlighet. Jeg tror det er det vi mennesker trenger akkurat n\u00e5, og at det har gjort henne til en s\u00e5 ettertraktet kunstner. Derfor valgte vi \u00e5 vise bredden i hennes kunst i v\u00e5rt Pop-up galleri i Bygd\u00f8y alle,** sier Eva Marie Bentsen i Galleri Bi-Z.\n\n \nDen erfarne galleristen har drevet det popul\u00e6re galleriet i Kristiansand i 30 \u00e5r, og har jobbet med Bj\u00f6rg og kunsten hennes i mange \u00e5r. \n**\u2013 Bj\u00f6rg har v\u00e6rt trofast til sin form. De siste bildene er kanskje litt r\u00f8ffere i uttrykket, men hun formidler fremdeles det samme kj\u00e6rlighetsbudskapet, som b\u00e5de vi og kundene v\u00e5re setter s\u00e5 stor pris p\u00e5**, forteller Eva.\n\nTil utstillingen i Bygd\u00f8y alle, har hun plukket ut nesten 100 bilder, i ulike st\u00f8rrelser, som henger tett i tett. Store vinduer vender ut mot Bygd\u00f8y Alle, og m\u00e5let er \u00e5 lage en inspirerende juleutstilling, som ogs\u00e5 skal kunne nytes av forbipasserende p\u00e5 kveldstid.\n\n**\u2013 Det har v\u00e6rt spennende \u00e5 sette sammen bilder fra ulike perioder i hennes kunstnerskap. Galleriet har en fantastisk takh\u00f8yde, og det henger bilder fra gulv til tak. I tillegg har vi ogs\u00e5 grafikk i stort format. Det er bilder i alle prisklasser, og i tillegg har vi kunstkoppene til Bj\u00f6rg og Min tid. Et perfekt sted \u00e5 gj\u00f8re julehandelen p\u00e5**, fastsl\u00e5r Eva.\n\n\n\nEva og teamet hennes i Galleri BI-Z har god erfaring med pop-up galleri, og har tidligere gjort tilsvarende i Stavanger, samtidig som de lager et pop up galleri i Mandal to m\u00e5neder hver sommer.\n\n**\u2013 Det er en utfordrende og g\u00f8y prosess. Dette lokalet overtok vi sent torsdag, og satte i gang tidlig fredagsmorgen, for \u00e5 ha det klart til \u00e5pning fem dager senere.**\n\n \nDet betyr hektiske og intensive dager. Gulvet er slipt slikt at de opprinnelige treplankene er kommet til heder og verdighet igjen, og hele lokalet lukter deilig nymalt. Og n\u00e5r d\u00f8rene ble \u00e5pnet p\u00e5 tirsdag var 100 spiker sl\u00e5tt inn i de hvitmalte veggene, og butikkene i Bygd\u00f8y alle hadde plutselig f\u00e5tt et galleri som nabo.\n\n\u2013 **Det ble s\u00e5 flott, s\u00e5 om denne utstillingen g\u00e5r bra \u2013 s\u00e5 f\u00e5r vi eventuelt vurdere en permanent utvidelse av galleriet i Kristiansand med et eget galleri her i Oslo**, ler Eva.\n\n \nOg Bj\u00f6rg er str\u00e5lende forn\u00f8yd, med \u00e5 se s\u00e5 mange av bildene sine samlet.\n\n**\u2013 Eva er en utrolig dyktig gallerist som jeg har stor respekt for. Galleriet representerer over 200 kunstnere, blant annet Frank Brunner, Elisabeth Werp og Bjarne Melgaard, samt dyktige avd\u00f8de Kjell Nupen. Det er \u00e6refullt at de \u00f8nsket \u00e5 vise min kunst i pop-up galleriet sitt. Det er g\u00f8y \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re en pop up- kunstner, og Eva og teamet hennes har gjort en fantastisk jobb**, smiler Bj\u00f6rg.\n\n \n**Velkommen til pop up-galleriet i Bygd\u00f8y alle 58. \u00c5pent hver dag 1200-1800, til og med 17- desember. Det kan bli aktuelt \u00e5 ha stengt mandagene.**\n\n# Drikk meg, nyt meg \u2013 kos deg\\!\n\nEtikettene p\u00e5 Bj\u00f6rgs viner er ikke som andres. P\u00e5 Lykkebobler har mange moret seg over\u00a0teksten p\u00e5 baksiden av flasken; *\u00ab* *Anbefaling: ha til enhver tid en flaske Lykkebobler ved reservedekket i bilen ved havari. Pust rolig, nyt lykkeboblene og vips er en super mann der og redder deg*\u00bb.\n\n \nP\u00e5 Skravlevin har hun tenkt at det enkle er ofte det beste, og p\u00e5 baksiden kan du lese; \n*Drikk meg* \n*Nyt meg* \n*Kos deg*\n\n**Bj\u00f6rg om Skravlevin:** \n\u2013 Jeg kom p\u00e5 ideen en gang jeg var p\u00e5 Vinmonopolet. De som jobber der er s\u00e5 dyktige og flinke til \u00e5 anbefale, men veldig ofte g\u00e5r anbefalingene ut p\u00e5 at vinen passer til lam, fisk eller pasta. Og s\u00e5 tenkte jeg at det er ikke s\u00e5 viktig hva vi spiser, det viktigste er at vi er sammen \u2013 og jeg vil jo egentlig bare ha en vin som er god \u00e5 skravle til.\n\n*\u00ab**Skravlevinen er en hyllest til venninner og gode skravlestunder. Til livet og nytelse. For Skravlevin f\u00e5r deg til \u00e5 skravle\u00bb***\n\n \n**Ving\u00e5rden Monte del Fr\u00e1 ligger i Verona i Italia. Ving\u00e5rden har vunnet 8 internasjonale priser for sine viner, og ogs\u00e5 Skravlevin har f\u00e5tt gode kritikker fra vinanmeldere. I ving\u00e5rdens utsalg selger de egne viner, ogs\u00e5\u00a0Skravlevin \u2013 b\u00e5de p\u00e5 flaske 75 cl og p\u00e5 kartong 300 cl.**\n\nVinen er\u00a0basert p\u00e5 Corvina-druen, en italiensk vindruetype. Ving\u00e5rden er kjent for sin\u00a0Amarone-vin som ogs\u00e5 er laget p\u00e5\u00a0denne druen. \n\u2013 Corvina-druen til Amaronevinen t\u00f8rker i tre m\u00e5neder,\u00a0blir s\u00f8t som en rosin og gir vinen dens karakteristiske smak og karakter. Mens Corvina-druen til Skravlevin t\u00f8rkes bare i en m\u00e5ned, og blir derfor lettere, forteller Bj\u00f6rg.\n\n\n\n*\u2013* **Jeg hadde lyst til \u00e5 lage en vin som var helt \u00f8kologisk, som ikke inneholder noen giftstoffer og som man slipper \u00e5 f\u00e5 vondt i hodet av. Amarone-viner er gode, men de gj\u00f8r i alle fall meg litt tung i hodet,\u00a0s\u00e5 jeg ville lage en vin som var litt mere skravlete.**\n\n**Vinimport\u00f8r Palmer om Skravlevin**: \nRubinr\u00f8d farge. Dufter av r\u00f8de b\u00e6r, m\u00f8rke kirseb\u00e6r, plommer, lakris, og krydder. Rund, fruktig, smaksrik og meget balansert og lettdrikkelig vin.\n\n**Vinmonopolet om Skravlevin**: \nSmak: Balansert og harmonisk med god lengde og myke tanniner \nLukt: Duft av r\u00f8de frukter og b\u00e6r som moreller og kirseb\u00e6r\n\n\n\nVing\u00e5rden Monte del Fr\u00e1, om Skravlevin: \nThe wine is interesting, because you can feel different layers of tastes like red fruits, dry orange skin, spices, black pepper and liquorice, and then the aftertaste of dried grapes. It's a complex and interesting mix, and first you can sense the smell with a hint of dry prunes, and then the taste of the red wine.\n\n\n\n**Etiketten er en\u00a0akvarell som Bj\u00f6rg har laget,\u00a0motivet finnes ogs\u00e5 som grafikk.**\n\n\n\n**Skravlevenninner** \nBildet er inspirert av magien mellom to venninner som er sammen, og hvor det ene vinglasset kanskje gj\u00f8r at samtalen plutselig endrer karakter. Fasaden faller og vi sier det akkurat som det er. Kanskje glemmer de tiden, og skravler s\u00e5 deilig i vei.\n\nEtiketten er en akvarell, mens bildet er en etsning laget p\u00e5 atelieret mitt i Barcelona. Jeg brukte fire ulike plater, med en farge p\u00e5 hver plate. Sammen blir de to venninnene til et hjerte.\n\nBildet er en hyllest til vennskap, og det rommet som venner skaper sammen. Venninner kan ogs\u00e5 drikke te, kaffe eller til og med et glass vann sammen \u2013 men det blir ofte en ekstra magi over et glass med vin.\n\nDet beste er at dette\u00a0kan vi selv skape. Du trenger ikke en gang \u00e5 vente p\u00e5 \u00e5 bli invitert, du kan bare sp\u00f8rre noen om de har lyst til \u00e5 dele en kveld med deg \u2013 og kanskje en flaske vin.\n\n \n**Det f\u00f8rste trykket i opplaget ble signert og overrakt ving\u00e5rden Monte del Fr\u00e1.**\n\n \n**Fotosession med Bj\u00f6rg\u2026\u2026\u2026**\n\n \n**Bj\u00f6rg rakk akkurat \u00e5 f\u00e5 med seg starten p\u00e5 innh\u00f8stingen av \u00e5rets druer,\u00a0da hun var i Verona tidligere i h\u00f8st.**\n\n\u00a0\n# Den viktige tiden v\u00e5r\\!\n\n \nEn venninne av meg s\u00e5 den popul\u00e6re ryddeboken til Marie Kondo i vesken min. Liggende blant skisser, og andre ting som en veske fort kan inneholde. Hun vet at jeg er opptatt av GTD-systemet til David Allen (Getting\u00a0things done) og kommenterte at jeg\u00a0 generelt var opptatt av systemer.\n\nJeg kunne sagt ja, og latt som om det var grunnen. Men jeg valgte \u00e5 si sannheten; \n**\u00ab*Det er fordi jeg er s\u00e5 surrete\u00bb\\!***\n\n\n\nDet er jo derfor jeg lagde Min Tid, for \u00e5 hjelpe meg selv til \u00e5 prioritere og holde orden p\u00e5 tiden min. Hodet mitt trenger \u00e5 se ting sort p\u00e5 hvitt p\u00e5 papiret, og ikke bare p\u00e5 en skjerm. Og jeg oppdager hvor mye mere jeg f\u00e5r gjort, og ikke bare tenkt p\u00e5 at jeg skulle gj\u00f8re, n\u00e5r jeg skriver det ned og tidfester det til en dag. Og hvor mange flere fine mennesker jeg f\u00e5r truffet \u2013 n\u00e5r vi ikke bare snakker om \u00e5 skulle sees en dag, men faktisk bestemmer n\u00e5r det skal skje. Og jeg liker s\u00e5 godt at vi gj\u00f8r ting sammen n\u00e5r vi m\u00f8tes, for eksempel g\u00e5r en tur. De beste samtalene kommer ikke alltid n\u00e5r man sitter overfor hverandre over et godt m\u00e5ltid.\n\n\n\nJeg g\u00e5r fremdeles p\u00e5 smell etter smell. Det viser seg stadig at det jeg klarer \u00e5 f\u00e5 plass til teoretisk i l\u00f8pet av en dag, ikke alltid er forenelig med virkeligheten. Jeg er tidsoptimist, og\u00a0elsker mennesker \u2013 det betyr at et treff som jeg tenker tar en time, tar egentlig minst en halvtime til. Og s\u00e5 skal jeg jo komme meg fra A til \u00c5 \u2013 til neste punkt p\u00e5 programmet.\n\n\n\n***Rushtid** \n* \nDet var inspirasjonen til dette bildet. N\u00e5r Tolli var liten\u00a0f\u00f8lte jeg av og til at han hang p\u00e5 slep bak meg. Fra barnehagen, innom butikken og hjem.\n\nN\u00e5 er det annerledes. N\u00e5 f\u00f8ler jeg at det er jeg som henger p\u00e5 slep bak min ten\u00e5ring for \u00e5 f\u00e5 litt tid med han. Minuttene tikker av sted. Tiden g\u00e5r s\u00e5 fort, livet g\u00e5r s\u00e5 fort \u2013 hvert \u00f8yeblikk vi f\u00e5r her s\u00e5 verdifullt. Og jeg vil virkelig gripe tak i hver eneste dag jeg f\u00e5r her p\u00e5 jorden. Derfor trenger jeg Min Tid, og b\u00f8ker som kan inspirere meg og hjelpe meg til \u00e5 skape system, i hodet mitt og livet mitt.\n\n\n\nDenne akvarellen\u00a0malte jeg p\u00e5 Hawaii, for \u00e5 minne meg selv p\u00e5 at tiden ub\u00f8nnh\u00f8rlig tikker av sted, og at det er s\u00e5 viktig \u00e5 fange dagen p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r oss godt. Det er s\u00e5 mange rutiner og vaner vi har, som gj\u00f8r at vi g\u00e5r p\u00e5 autopilot. Og det skal ikke s\u00e5 mye til for \u00e5 lage en ny vane, en ny hverdag \u2013 som kanskje passer oss bedre, ut i fra det mennesket vi er i dag. Jeg tror oppriktig at vi kan endre livet v\u00e5rt, ved \u00e5 planlegge det. Fylle dagene med det som gir oss glede, mennesker som gir oss positiv energi. Men da gjelder det \u00e5 f\u00e5 det inn i kalenderen, og ikke bare snakke om det. Dr\u00f8mmeferien og de nye tingene vi \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re oss, kan bli en realitet.\n\nDette bildet ble forsiden p\u00e5\u00a0veggkalenderen, Din verdifulle tid \u2013 for det er jo akkurat det tiden er, verdifull\\!\n\n\n\nJeg satt p\u00e5 Hawaii og pr\u00f8vde \u00e5 fange sjelen til hver m\u00e5ned. Og m\u00e5neden mai eksploderer i fargeglede. Slik f\u00f8ltes det n\u00e5r det plutselig en dag sprutet glede gjennom skjermen. Solen var tilbake igjen her hjemme og varmet opp menneskene.\u00a0Som om den begynte \u00e5 skinne inne i menneskene igjen. Det er fantastisk \u00e5 bo i et land med fire \u00e5rstider og f\u00e5 kjenne p\u00e5 hva \u00e5rstidene gj\u00f8r med oss. For hver \u00e5rstid har sin sjarm, og det gjelder \u00e5 fylle den med den gleden den kan gi.\n\n\n\n\u00a0\n# Hjem \u2013 der hvor hjertet bor\n\n \n\n\nKommer hjem til Island. Blir hentet p\u00e5 flyplassen av fetteren min, og kj\u00f8rer rett hjem til barn som roper \u00ab*Bj\u00f6rg Bj\u00f6rg*\u00ab, og kommer l\u00f8pende mot meg. Familien ringer, vi skal m\u00f8tes alle sammen. Mange klemmer. Hjertet banker fortere.\n\n\n\nFjellene st\u00e5r der hvite og majestetiske. Vinden kj\u00f8ler ned ansiktet, og lenge etter at varmen i huset har omfavnet meg,\u00a0sitter kulden igjen i huden, men varmen i menneskene vekker en s\u00e5nn glede og trygghet hos meg. Jeg er s\u00e5 velkommen. En bortkommen dottir av Island er kommet hjem.\n\n\n\nJeg snakker om Norge. Snakker om mitt gode liv med alle de fine menneskene. Tolli som er blitt st\u00f8rre. Pappa og mamma. Langt intervju p\u00e5 forsiden av avisen her om meg p\u00e5 l\u00f8rdag. Forsidepike. Et lite land. Like mange som bor her som i Asker og B\u00e6rum\u00a0tilsammen. Hvert menneske betyr s\u00e5 mye. Vi er s\u00e5 f\u00e5.\n\n\n\nJeg sitter og skriver, og jobber med et nytt bokprosjekt om Island. Familien\u00a0kommer og forteller meg om hemmelige steder. Steder hvor ingen turister er. Jeg skriver og gleder meg til \u00e5 \u00e5pne opp denne hjertevarme mystiske vakre \u00f8ya for dere\u2764\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85e25aea-8c6c-4b6e-ac52-17895401e39f"} +{"url": "http://docplayer.me/2635827-My-13-years-with-fish-ships-the-best-business-school-in-the-world-skagenkonferansen-10-januar-2008-tor-olav-troim.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:07Z", "text": "2 Investeringer Noen hovedprinsipper 1. Gjeldfritt holdingselskap ( L\u00e6rdom fra 1998 ) 2. Ha god likviditet for \u00e5 bevege seg raskt 3. Hovedfokus Energi - Globalt 4. To typer investeringer 1. Strategiske med styreposisjon langsiktig horisont 2. Finansielle mellomlang horisont \u00e5r 5. Fokuser p\u00e5 investeringer som er Out of favour 6. Forst\u00e5 forretningen og p\u00e5virkningsfaktorene tilbud /ettersp\u00f8rsel 7. Invester basert p\u00e5 fundamental analyse value case 8. Kan vi bidra med noe til investeringen v\u00e6re en god aksjon\u00e6r? 9. Store investeringer og sm\u00e5 investeringer krever tiln\u00e6rmet samme tidsforbruk for oppf\u00f8lging. Ha en fokusert portef\u00f8lje.\n\n\n\n6 men for John var ikke dette s\u00e5 skremmende;\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6326f2f1-75a5-4072-b7e6-0e78a039f92f"} +{"url": "https://babycare.no/trilletvilling-dublin-4me-sort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:35Z", "text": "\n# Tvillingtrille, Dublin, 4ME, Sort\n\nEn lett tvilling-/s\u00f8skentrille som er enkel \u00e5 legge sammen og den tar liten plass i bilen. \n \nkr 1\u00a0599,- \n\n## Detaljer\n\nRyggen kan justeres til nesten full liggestilling og med justerbart fotbrett f\u00e5r barna en komfortabel trille. Trillen har 3 svingbare fronthjul, som kan l\u00e5ses etter behov, noe som gj\u00f8r den enkel \u00e5 man\u00f8vrere p\u00e5 litt trange steder. Trillen leveres med 2 handlekurver og er enkel \u00e5 legge sammen og tar liten plass i bilen.\n\nAnbefales fra ca 6 mnd til 15 kg. Maksimal belastning pr. sittedel 15 kg\n\n \nM\u00e5l:\n\nH/B/D oppsl\u00e5tt trille: 109/79/65 cm\n\nH/B/D sittedel: 47/30/36 cm\n\nH/B/D sammensl\u00e5tt: 102/48/33 cm\n\nVekt trille: 15 kg\n\nProdusert i henhold til EN 1888:2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fff55f0d-3d85-4754-9358-78c472ea0946"} +{"url": "http://docplayer.me/3203514-Ferieaktiviteter-for-barn-og-unge-sommeren-2015-kultur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:48Z", "text": "3 L54 har \u00e5pent i sommer\\! alle hverdager Kaf\u00e9 og sm\u00e5jobbsentral i ukene: 26, 27, 28 og 29 Sm\u00e5jobbsentral i ukene: 30 og 31 Ungdomshuset har i sommer \u00e5pen kaf\u00e9, \u00f8vingsrom for dans, lydstudio, video- og spillrom og andre aktiviteter. Uansett hva du er interessert i finner du noe \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 L54 i sommer enten du vil slappe av med en milkshake eller skaffe deg jobb gjennom Sm\u00e5jobbsentralen. Stikk innom oss i Langgaten 54 Generell informasjon for Kongesommer P\u00e5melding: Elektronisk p\u00e5melding p\u00e5 internettsidene: Trenger du hjelp til \u00e5 fylle ut skjemaet eller mangler internettilknytning, ta kontakt med Sandnes kommune sitt servicekontor: Tlf Generelt: Det er klassetrinnet barnet g\u00e5r i ved p\u00e5melding som gjelder. For tilbud nr. 1, 2, 3, 4 og 5 sender Sandnes kommune faktura ut i etterkant. N\u00e5r det gjelder de andre tilbudene, ta kontakt med arrang\u00f8r for opplysninger. Tildeling av plass: Plass p\u00e5 aktivitetene tildeles ved loddtrekning. En gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at Sandnes kommune har et antall tilrettelagte plasser og friplasser som er utenom loddtrekningen. I p\u00e5meldingsskjemaet kan du prioritere uke, og du kan ogs\u00e5 sette opp \u00f8nske for s\u00f8sken. S\u00f8skenprioritet gjelder for s\u00f8sken som s\u00f8ker samme aktivitet i samme uke. Svarbrev til de som har f\u00e5tt plass sendes ut p\u00e5 mail siste uke i mai. F\u00f8lg med p\u00e5\n\n\n\n4 Nr 1. Ferieklubb Uke: 26 (ons-fre), 27, 32 og trinn Ferieklubb er g\u00f8y\\! Base for alle dager er Lura bydelshus. Mandag er \u00abBli-kjent-dag\u00bb og da brukes hele huset til lek og moro, sport, hobbyaktiviteter, spill og konkurranser. De andre dagene blir det tur til Kongeparken, b\u00e5ttur, hopping i h\u00f8yet p\u00e5 Viteng\u00e5rden, spennende tur til Melsheia og R\u00f8yrvik aktivitetsg\u00e5rd. Idrettshallen og aktivitetsutstyret p\u00e5 bydelshuset kan brukes alle dager f\u00f8r og etter turene. Lunsj er inkludert i prisen. Detaljert program sendes ut med tilbud om plass, og legges ogs\u00e5 ut p\u00e5 Sted: Lura bydelshus Kl (mandag til fredag) / Uke 26: onsdag til fredag Pris kr. 1000,- pr uke (Uke 26: kr. 600) inkludert ett m\u00e5ltid per dag Maks antall: 70 deltakere pr uke\n\n\n\n6 Nr. 3 Rideleir p\u00e5 islandshest Uke: 27 og trinn Kongesommer har i samarbeid med Tryggvi Islandshestg\u00e5rd gleden av \u00e5 tilby rideleir p\u00e5 islandshester. Islandshesten er en sterk og robust rase, med to ekstra gangarter i tillegg til skritt, trav og galopp; nemlig t\u00f8lt og pass. Vi fokuserer p\u00e5 t\u00f8lt, som er en myk og behagelig gangart uten svev. Pass brukes mest i konkurransesammenheng. All ridning og omgang med hest foreg\u00e5r under trygge forhold, med kvalifiserte ledere. Vi pr\u00f8ver \u00e5 dele deltakere i to grupper: elever med en del ride erfaring, og elever med liten/ ingen rideerfaring. Undervisning skjer i ridehall og p\u00e5 tur i skog og mark inndelt etter niv\u00e5. Det blir blant annet undervist i gangartsridning, grunnleggende dressur, voltige, hestens stell og pleie, turridning og teoriundervisning. Vi har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 ta en dukkert i elva innimellom \u00f8ktene dersom v\u00e6ret tillater det. Vi beregner ca 1,5 times ridning pr dag. Siste dag beregner vi tur i skogen med grilling. Bussen g\u00e5r fra Sandnes sentrum kl hver morgen, og er tilbake kl Hjelmer kan l\u00e5nes hos oss, uten ekstra kostnad. Sted: Tryggvi Islandshestg\u00e5rd, Vagle NB: P\u00e5melding via kommunens hjemmeside: Kl (mandag til fredag) Pris 2100,- (inkl. transport fra/til Sandnes sentrum) Maks antall: 20 deltakere pr uke\n\n\n\n8 Nr 5. Skatekurs Uke: 27 og trinn Vil du bygge ditt eget skateboard eller longboard? design: LAB Varatun \u00f8nsker barn og ungdom fra trinn velkommen til et fem dagers kurs der alt dreier seg om longboards, skateboards og skating. Hva skjer: Bygg skateboard eller longboard helt fra bunnen av. Skap din egen brettlogo sammen med v\u00e5r designer. Se kule skatefilmer p\u00e5 storskjerm Bygg ramper og l\u00e6r triks av v\u00e5r skateekspert Planlegg kul \u00abskatebattle\u00bb p\u00e5 storl\u00e5ven siste dagen Du m\u00e5 ha med litt frokost. Lunsj ordner vi. Husk hjelm og beskyttelse. Sted: Varatun G\u00e5rd, Varatunhagen 51 Kl (mandag til fredag) Pris kr 1200 inkluderer selve kurset og materialer til brett + 1 m\u00e5ltid hver dag Maks antall: 12 deltakere pr uke\n\n\n\n\n\n10 VILLMARKSLEIR P\u00c5 SANDSA \u00e5r (Tur nr. 327) Tid: juni. \u00c5rets kjekkeste sommerleir\\! Vi bor i Sandsahytta, et eldorado for friluftsaktiviteter, beliggende midt i et av Suldals vakreste st\u00f8lsterreng. Her p\u00e5 Rogalands tak har vi et perfekt utgangspunkt for mange kjekke aktiviteter. Glem hjemlengsel, du blir raskt kjent med mange barn p\u00e5 din egen alder. Du kommer garantert til \u00e5 f\u00e5 noen uforglemmelige dager sammen med v\u00e5re superflinke ledere som s\u00f8rger for at du f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 mye spennende og G\u00d8Y. Ses i h\u00f8yden\\! Turbeskrivelse og p\u00e5melding p\u00e5:\n\n\n\n11 Sommertennisskole Uke 27 og 32 Tennisskolen g\u00e5r fra mandag til fredag og avholdes ved tennisbanene p\u00e5 Trones i Sandnes. Sommertenniskolene best\u00e5r av variert lek, gjennom allsidige aktiviteter, men hovedfokuset er selvf\u00f8lgelig p\u00e5 tennis, hvor mestringsf\u00f8lelse st\u00e5r i sentrum. V\u00e5re trenere/aktivitetsledere er godt skolerte og har hatt flere slike camper tidligere. Vi tar i mot p\u00e5meldinger p\u00e5: Ytterligere informasjon finner man p\u00e5: Sandnestennisklubb.no og om man s\u00f8ker opp \u00absandnes tennisklubb\u00bb p\u00e5 Facebook. Travskole p\u00e5 Forus Hele sommeren Travskolen p\u00e5 Forus vil hele sommeren ha tilbud til barn fra skolealder. Da f\u00e5r du v\u00e6re med p\u00e5 det som skjer til daglig i stallen, og ogs\u00e5 pr\u00f8vd deg p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re og ri. Det er ingen krav om at du skal v\u00e6re vant med hest, her er rom for alle\\! Tid: Vi starter kl 0800 og holder p\u00e5 til 1530 mandag til fredag. Forbehold om at noen dager kan utg\u00e5. Pris: 400 pr dag. To m\u00e5ltider er inkl. Kontakt Kicki p\u00e5 tlf , evnt mail for p\u00e5melding og info.\n\n\n\n\n\n13 TINE FOTBALLSKOLE P\u00c5 HANAFJELLET Tine Fotballskole arrangeres av Fotball Akademiet til Hana IL. Trenere fra Fotball Akademiet vil sette opp innholdet i \u00f8velsene/treningene. DATO: UKE 27: 29. juni - 2. juli kl hver dag. UKE 33: august kl hver dag. Lunsj blir servert kl hver dag. \u00c5pent for gutter og jenter, klasse. PRIS: 1 uke kr 1050,- ved deltakelse p\u00e5 begge kr 1700,-. Riktig bel\u00f8p settes inn p\u00e5 konto (merkes med navn p\u00e5 deltaker + fotballskole). 150 kr i s\u00f8skenrabatt for barn nr 2 (eller flere). Det er et begrenset antall plasser. P\u00e5melding til: Les mer: VELKOMMEN TIL RIDELEIR P\u00c5 STALL FRIHETEN Stall Friheten ligger p\u00e5 Br\u00e5stein i Sandnes kommune og vi arrangerer rideleirer med overnatting i uke 26, 27, 28, 31, 32 og 33 sommeren Leirene passer for alle fra helt nybegynnere til de mer erfarne rytterne. Det er mulighet for \u00e5 ha med egen hest. Deltakerne deles inn i grupper etter ferdighetsniv\u00e5 og det undervises b\u00e5de i sprang og dressur, samt teori og hestekjennskap. Vi har mange snille og dyktige ponnier og hester, erfarne instrukt\u00f8rer og leder med over 15 \u00e5rs erfaring. Pris 3690,- pr uke inkludert 4 gode m\u00e5ltider. Hjemmeside For mer informasjon ta kontakt med Per Arild\n\n\n\n14 SANDNES IL FRIIDRETTSSKOLE Friidrettsskolen er et sosialt og morsomt tilbud for idrettsglade unge. Erfarne ut\u00f8vere stiller som trenere og gir over fem dager innf\u00f8ring i alt fra sprint til stavsprang. I tillegg til friidrett blir det masse ballspill og andre aktiviteter. Siste dagen arrangerer vi stevne der det er mulighet for \u00e5 pr\u00f8ve seg i alle \u00f8velsene vi har trent p\u00e5. Friidrettsskolen er for alle, det tilrettelegges for de som aldri har pr\u00f8vd friidrett f\u00f8r og de som har holdt p\u00e5 lenge. Inkludert i prisen er lunsj hver dag, frukt og vann, samt en rekke deltagergaver som sekk, t-skjorte og matboks. Sted: Sandnes stadion Tid: Uke 33: , kl hver dag Pris:1300kr P\u00e5meldingsfrist: Alder: 8-14 \u00e5r. P\u00e5melding: 10:13-festivalen p\u00e5 Horve ungdomssenter i Sandnes for 5.-7.klassinger (f\u00f8dt ) Tid: august 2015 Det blir ulike aktiviteter, leker, kaf\u00e9, teambuilding, avslapping og mulighet for nye vennskap\\! Det blir tur til Kongeparken og i tillegg blir Jarle Waldemar med p\u00e5 samlinger som vi skal ha. Bli med p\u00e5 en super festival for tweens\\! Du finner mer informasjon om pris og p\u00e5melding p\u00e5 acta.as/rogaland eller send epost til\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1041c1c0-0976-4c84-88e3-6fba6f586b0a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Death_Valley", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:55Z", "text": "# Death Valley\n\n\n\nSanddyner i Death Valley\n\nKoordinater: 36\u00b014\u203248\u2033N 116\u00b049\u203201\u2033V **Death Valley** er en dal i Mojave\u00f8rkenen i det sydlige California, USA, i n\u00e6rheten av grensen til Nevada. Dalen er omtrent 225\u00a0km lang og er kjent for sin ekstremt h\u00f8ye temperatur. 10. juli 1913 ble det m\u00e5lt 56,7\u00a0\u00b0C ved Furnace Creek.^(\\[*trenger referanse*\\]) Dalens laveste punkt ligger 86\u00a0m under havoverflaten (laveste punktet i USA). Dalen ligger i Death Valley nasjonalpark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c49aa037-cd28-46bb-9f10-5427eef11bba"} +{"url": "https://husbanken.no/tilskudd/tilskudd-rentekompensasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:40Z", "text": "3. Rentekompensasjon\n\n# Rentekompensasjon\n\nHusbanken har to typer rentekompensasjonsordninger for kommunene og fylkeskommunene. Den ene gjelder skole-og sv\u00f8mmeanlegg og den andre gjelder kirker og kirkeinventar.\n\nRentekompensasjon for skole og sv\u00f8mmeanlegg 2009-2016\n\n**Ordningen er avsluttet 31.12.2016**.\u00a0 \nRentekompensasjon skal stimulere kommunene og fylkeskommunene til \u00e5 rehabilitere og investere i skole- og sv\u00f8mmeanlegg. Ordningen skal bidra til \u00e5 sikre at alle elever i grunnskolen og i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring f\u00e5r gode l\u00e6ringsforhold.\u00a0\n\nRentekompensasjon for kirkebygg \n\n**1 mrd kroner i investeringsramme for 2017. Dette gjelder prosjekter som ferdigstilles *etter 1.1.2017.***\u00a0\n\nOrdningen skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Ordningen gjelder for menighetskirker i Den norske kirke inkl. d\u00f8vekirker.\n\nRentetabell for beregning av kompensasjon til skoler og kirker:\n\nI statsbudsjettet for 2017 ble det bestemt at renteforutsetningene endres slik at det benyttes en felles rente uavhengig av n\u00e5r det er gitt tilsagn eller prosjektene ble/blir godkjent for utbetaling av kompensasjon. Renten som legges til grunn beregnes i henhold til Forskrift om rente- og avdragsvilk\u00e5r i Husbanken \u00a7 5.\n\n\u00a0\n**Rentetabell 2017**\n\n\n**01.01.17-01.03.17\u00a0\u00a0\u00a0 1,03%**\n\n**01.03.17-01.05.17\u00a0\u00a0\u00a0 1,07% \nForskrift om rente- og avdragsvilk\u00e5r for l\u00e5n i Husbanken\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd8b27b3-f613-4d96-9eec-d1eb35b192f8"} +{"url": "http://redd-resten.origo.no/-/sandbox/archive/362269_redd-resten?tag=kraftn%C3%A6ring&ref=checkpoint", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:42Z", "text": "

Alternativet er EN\u00d8K. Grovt rekna (BKK) f\u00e5r forbrukarane tre gonger s\u00e5 mykje straum for same pris som for den nye straumen fr\u00e5 Jondal. Sagt med andre ord; hadde staten subsidiert teknologi like mykje som grunneigarane, hadde energiutbytet tredobla seg utan \u00e5 \u00f8ydelegge meir natur. Og straumrekninga di tilsvarande mindre. Ei LED-spotlysp\u00e6re bruker 5% av straumen samanlikna med den gamle gl\u00f8dep\u00e6ra som EU har forbode. Ein kvar butikk er eit lyshav. Ei nyleg unders\u00f8king konkluderte med at Bergen kan spare 29% av straumforbruket til faste installasjonar! Og slik er det i heile det akterutsegla Noreg. Me likar \u00e5 tru at fornufta r\u00e5r i politikken. Men i energisektoren er det makta som r\u00e5r; alliansen av alle dei som har kortsiktig eigennytte av nye kraftverk og sl\u00f8sing.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c352c6c-7482-4e52-9329-611dbf63d97b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Svenske-domt-for-terror-i-USA-256781b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:15Z", "text": "# Svenske d\u00f8mt for terror i USA\n\nOppdatert: 15.okt.2011 23:59\n\nPublisert: 12.mai.2009 23:42\n\n - \n \n Oussama Abdullah Kassir er d\u00f8mt for \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 etablere en terrorleir i USA. Her er han fotografert p\u00e5 vei inn i rettslokalet i Praha 23. april 2007. FOTO: AP \n\nEn svensk statsborger er funnet skyldig i terror av en domstol i New York.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen libanesiskf\u00f8dte 43-\u00e5ringen, Oussama Abdullah Kassir, er kjent skyldig i \u00e5 ha hjulpet al-Qaida ved \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 etablere en leir for v\u00e5penoppl\u00e6ring i 1999.\n\nLeiren var planlagt i den lille byen Bly i delstaten Oregon.\n\nTirsdag ble Oussama Kassir funnet skyldig p\u00e5 alle de elleve tiltalepunktene, og han risikerer n\u00e5 livsvarig fengsel.\n\nSvensk politi har tidligere etterforsket mistankene mot mannen, men da ble saken henlagt fordi man mente at bevisene ikke var sterke nok til \u00e5 reise tiltale.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01a23c12-758a-41dd-b5a6-b0029473f923"} +{"url": "https://bademiljo.no/pusse-opp-badet/nyttige-artikler/inspirasjon/trendrapport-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:00Z", "text": "**Skrevet av** \nHeidi\n\n \n# TRENDRAPPORT 2016\n\nVi har v\u00e6rt p\u00e5 Oslo Design Fair og tatt pulsen p\u00e5 de siste interi\u00f8rtrendene. Det er tre hovedretninger som peker seg ut, og det organiske og naturlige g\u00e5r igjen i alle tre. Vi viser deg ogs\u00e5 hvordan du kan bruke trendene i ditt baderomsinteri\u00f8r.\n\nTAKTILE TAKTER\n\nVi vil tilbake til det opprinnelige. Jordfarger, naturmaterialer og h\u00e5ndarbeid er alle stikkord for denne trenden. Her g\u00e5r vi inn i en dypere fargepallett og m\u00f8rk bl\u00e5 og gr\u00f8nntoner kombineres med skitne pasteller. R\u00f8dt er tilbake, i alle andre varianter enn det knallr\u00f8de. Burgunder, umbra, terracotta og r\u00f8dt over i lillatonene ses sammen med hudtoner, rosa og beige. Materialer som keramikk og skinn brukes i tilbeh\u00f8r som \u00a0gjerne b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re h\u00e5ndlaget. Sort og hvitt er fortsatt aktuelt, \u00a0men akkompagneres av etniske m\u00f8nstre i alle varianter. Godt h\u00e5ndverk og produktenes opprinnelse blir stadig viktigere for oss.\n\n\n\nEtniske m\u00f8nstre og sort/hvitt\n\n\n\nNaturmaterialer og geometri\n\n\n\nSort og hvitt er fortsatt aktuellt, men p\u00e5 en ny og mer etnisk/organisk m\u00e5te\n\n\n\nStein og trematerialer i alle varianter\n\n\n\nR\u00f8dt er tilbake, men i ny drakt\n\n\n\nTilbeh\u00f8r fra Aqua Nova i tidsriktige, r\u00f8de toner\n\n\n\nFliser Terra\n\n\u00a0\nBOTANIKK, TAKK\n\nSm\u00e5 hageparseller midt i byen og h\u00f8ner i bakg\u00e5rden er ikke bare 100 \u00e5r siden men ogs\u00e5 akkurat n\u00e5. \u00d8kologiske produkter og b\u00e6rekraftige produksjonsmetoder er en del av en gr\u00f8nn b\u00f8lge, som ogs\u00e5 preger interi\u00f8rbildet. Store, gr\u00f8nne planter brukes i nesten alle interi\u00f8rreportasjer for tiden og p\u00e5 vegg og gulvflater ser vi gr\u00f8nt i alle nyanser. Det kan v\u00e6re fint \u00e5 blande lyse og m\u00f8rke gr\u00f8nntoner i samme milj\u00f8, det samme gjelder for varme og kalde toner. Kombiner det gr\u00f8nne med lyse tresorter og flettekurver, lin og silke.\n\n\n\nBlomster i rammer er den nye billedtrenden\n\n\n\nNaturlig gr\u00f8nt sammen med geometri\u00a0\n\n\n\nPlansjer og illustrasjon er perfekt veggpynt til den gr\u00f8nne stilen\n\n\n\nKeramikk er tilbake, mye fint \u00e5 finne p\u00e5 loppemarkeder i tiden fremover\n\n\n\nH\u00e5ndvevede materialer i h\u00e5ndkl\u00e6r og tepper\n\n\n\nLekkert og gr\u00f8nt milj\u00f8 fra Laufen\n\n\n\nGeometri er fortsatt \u00e5 se overalt i interi\u00f8rer\n\n\n\nNydelig Orgami matte fra Aqua Nova sammen med lekker keramikk\n\n\n\nLyst og stramt\n\n\n\nFlott h\u00e5ndverk i bademattene fra Aqua Nova\n\n\n\nLaufen kan minimalisme\n\n\n\nLekkert fra Laufen\n\nOPPSUMMERT synes jeg messen i \u00e5r var sv\u00e6rt inspirerende. Den gir l\u00f8fter om et skifte interi\u00f8rmessig, og vi g\u00e5r inn i en ny fase b\u00e5de stil og forbruksmessig. Det gir rom for spennende og unike interi\u00f8rl\u00f8sninger hvor du kan kombinere nytt og gjenbruk og nostalgi med h\u00f8yteknologi og skape ditt helt eget uttrykk p\u00e5 badet. Det er v\u00e5rt mest private rom, ingen grunn til at det ikke skal gjenspeile nettopp de menneskene som bruker det til daglig.\n\n#### Heidi\n\nGjennom sitt arbeid som art director og designer har Heidi mange \u00e5rs erfaring med \u00e5 se etter gode visuelle l\u00f8sninger. P\u00e5 denne siden gir hun deg gode r\u00e5d om stiler, trender, design og smarte l\u00f8sninger til badet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fff6272d-5e17-40c1-8b62-2417771161b8"} +{"url": "https://husbanken.no/tilskudd/tilskudd-tilskudd-til-andre-grupper/tilskudd-til-tilstandsvurdering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:43Z", "text": "# Tilskot til tilstandsvurdering\n\nHar burettslaget ditt behov for oppgradering? Burettslag, sameiger og liknande, med seks eller fleire bustadar, kan s\u00f8kje om tilskot til tilstandsvurdering av sin eigedom. Vurderinga skal sj\u00e5 p\u00e5 behov for vedlikehald og moglegheit for oppgradering til dagens standard.\n\nOm lag 60 prosent, eller 1 450 000 av bustadane i Noreg er over 30 \u00e5r og eldre. Dei er bygd i ei tid d\u00e5 krava til universell utforming og energi og milj\u00f8 var mykje l\u00e5gare enn i dag. Dette betyr at det i den eksisterande bustadmassen er eit stort potensial for oppgradering. Eksempelvis er berre i underkant av ti prosent av bustadane i Noreg tilgjengelege for rullestolbrukarar.\n\n## Kva vert det gitt tilskot til?\n\n - Kartlegging av eigedommens universell utforming, spesielt uteomr\u00e5da. Er det for eksempel mogleg \u00e5 kome inn med rullestol? Korleis er det for dei som har redusert syn \u00e5 finne fram?\n - Analyse av bygget sin stand. Er for eksempel ytterveggane trekkfulle og er det behov for tjukkare isolasjon og nye vindauger?\n\nKartlegginga og analyse skal kunne gje anbefalingar b\u00e5de som strakstiltak og ein plan for framtidige oppgraderingstiltak.\n\n## Kor stort tilskot kan gis?\n\nDet kan gis tilskot p\u00e5 inntil 50 prosent av dokumenterte og godkjende kostnadar. \n \nFor utfyllande informasjon les i rettleiaren. Du finn den i menyen til h\u00f8gre.\n\n## Kven kan s\u00f8kje?\n\nTilskot til tilstandsvurdering kan s\u00f8kjast av burettslag, bustadsameiger og liknande som omfattar minst seks bustadar.\n\n## Korleis s\u00f8kje?\n\nS\u00f8knad skal sendast p\u00e5 s\u00f8knadsblankett HB 8.S.04. (som du finn p\u00e5 begge m\u00e5lf\u00f8re i menyen til h\u00f8gre).\n\nS\u00f8knad skal sendast til: \nHusbanken \nPostboks 1404 \n8002 Bod\u00f8\n\nS\u00f8knad kan ogs\u00e5 sendes elektronisk til firstname.lastname@example.org. \n \nS\u00f8knaden skal underskrivast av heimelshavar eller forretningsf\u00f8rar/styret, som har fullmakt til \u00e5 opptre p\u00e5 vegne av heimelshavar.\n\n## Utbetaling av tilskot\n\nS\u00f8knad om utbetaling av tilskot skal sendast i brevform. Oppstilling av faktiske dokumenterte kostnadar og kopi av rapportane som er utarbeidd, skal leggjast ved.\n\n## Grunnl\u00e5n til oppgradering\n\nHusbanken kan gje l\u00e5n til gjennomf\u00f8ring av tiltak som vert avdekt under tilstandsvurderinga og som er i samsvar med l\u00e5nef\u00f8resetnadane for grunnl\u00e5n til oppgradering. Les meir om dette i rettleiar\u00a0HB 7.B.16. Oppgradering av bolig med grunnl\u00e5n fra Husbanken.\n\n\u00a0\nSist oppdatert: 04.11.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ab30f96-fcf7-47cb-9174-4f5cec713993"} +{"url": "https://www.felleskjopet.no/butikk/klaer-sko-og-verneutstyr/arbeidsklaer/college-jakke-fk-m-50285276/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:01Z", "text": "En retro college jakke i klassisk Felleskj\u00f8pet design.\u00a0Felleskj\u00f8pet gr\u00f8nn med FK brystlogo og den gule og gr\u00f8nne stripen p\u00e5 armene.\u00a0Myk og behagelig unisex college jakke med b\u00f8rstet innside. \n \nEgenskaper:- YKK glidel\u00e5s i front. \n\\- Jakken har 2X2 rib i hals, h\u00e5ndledd og i livet. \n\\- Produktet har standard til smal passform. \n \nMateriale: 300 gm2 80 % finkjemmet bomull, 20% Polyester\u00a0 \nFarge: gr\u00f8nn.\n\nEn retro college jakke i klassisk Felleskj\u00f8pet design.\u00a0Felleskj\u00f8pet gr\u00f8nn med FK brystlogo og den gule og gr\u00f8nne stripen p\u00e5 armene.\u00a0Myk og behagelig unisex college jakke med b\u00f8rstet innside. \n \nEgenskaper:- YKK glidel\u00e5s i front. \n\\- Jakken har 2X2 rib i hals, h\u00e5ndledd og i livet. \n\\- Produktet har standard til smal passform. \n \nMateriale: 300 gm2 80 % finkjemmet bomull, 20% Polyester\u00a0 \nFarge: gr\u00f8nn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fba69dc1-1c1f-4880-91f9-15c0d6c8e0e2"} +{"url": "http://www.filmweb.no/film/article878759.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:28Z", "text": "# 37 1/2\n\nSelma er 37 1/2, aldringsprosessen er i full gang, og hun er definitivt ikke der hun burde ha v\u00e6rt\u2026\n\nNorgespremiere: 28.01.2005\n## Om filmen\n\n37 1/2\n\nSelma er 37 1/2, aldringsprosessen er i full gang, og hun er definitivt ikke der hun burde ha v\u00e6rt i livet.\n\nKj\u00e6resten g\u00e5r fra henne, vennene f\u00f8lger ham (var i grunnen hans venner fra starten), hun har ingen barn og ingen karriere. Men hun har en dr\u00f8m, som hun har justert ned fra \u00e5 bli Norges kronprinsesse til \u00e5 bli spaltist i Dagbladet. Da ogs\u00e5 dette ser ut til \u00e5 mislykkes, st\u00f8ter hun en kveld, meget ufrivillig, p\u00e5 de to mest popul\u00e6re jentene fra barndommen; Janne \"den pene\" og Anna \"den mektige\". Selv m\u00e5tte Selma den gang ta til takke med betegnelsen \"den rare\".\n\nMen Selma skal snart oppdage at det slett ikke har g\u00e5tt s\u00e5 godt for jentene som hun trodde, og at folk blir langt mer sympatiske etter hvert som slagene i trynet blir litt mer jevnt fordelt. Sammen iverksetter de en plan for \u00e5 f\u00e5 oppfylt Selmas dr\u00f8m. Men det g\u00e5r absolutt ikke helt som de hadde tenkt seg...\n\n \nSkuespillere og filmteam \nDe tre kvinnelige hovedrollene spilles av Hel\u00e9n Vikstvedt, Ulrikke D\u00f8vigen og Anne Ryg. Manusforfatter og regiss\u00f8r er Vibeke Ids\u00f8e som laget \"Jakten p\u00e5 nyresteinen\" og \"Karlsson p\u00e5 taket\" og skrev manus til \"Solan, Ludvig og Gurin med reverompa\". Filmen produseres av Filmkameratene ved John M. Jacobsen som i fjor fikk \u00e6res-Amanda for sin produsentkarriere som spenner fra \"Veiviseren\" til \"Hodet over vannet\" og \"Kvinnen i mitt liv\". Filmens fotograf er P\u00e5l Bugge Haagenrud og komponist er Kjetil Bjerkestrand.\n\n## Fakta om Filmen\n\n - Norgespremiere: 28.01.2005\n - Originaltittel: 37 1/2\n - Genre: Komedie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8ab68ce-87ae-48ec-abc9-a7cb1f9f5a2f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sarah_Chalke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:26Z", "text": "# Sarah Chalke\n\nKjente roller\n\nElliot Reid i *Scrubs*\n\nIMDb\n\n-----\n\nSarah Chalke p\u00e5 Commons\n\n**Sarah Cassandra Chalke** (f\u00f8dt 27. august 1976) er en kanadisk TV- og filmskuespiller, best kjent for sin portrettering av Elliot Reid i NBC-TV-serien *Scrubs*.\n\nSarah ble f\u00f8dt i Ottawa i Ontario av foreldrene Angie og Doug Chalke. Hennes mor er opprinnelig fra Tyskland og Chalke snakker flytende tysk, engelsk og fransk. Hun har en eldre og en yngre s\u00f8ster, begge advokater. Sarah debuterte som skuespiller i TV-filmen *City Boy* (1992). I 1993 pr\u00f8vde hun seg p\u00e5 rollen som Becky i TV-serien *Roseanne* (1988). Sarah fullf\u00f8rte high school i 1995, under produksjonen av *Roseanne* (1988). I 1994 var hun ogs\u00e5 med i filmen *Ernest Goes to School* (1994) sammen med Jim Varney. I 1996 var hun med i to nye TV-filmer, *Robin of Locksley* (1996) og *Stand Against Fear* (1996). I 1998, et \u00e5r etter *Roseanne* (1988) sluttet, ble hun med i en ny TV-serie kalt *Nothing Too Good for a Cowboy* (1998). Serien var basert p\u00e5 filmen med samme navn, som hun ogs\u00e5 var med i.\n\nChalke er vegetarianer og har engasjert seg i dyrs rettigheter, s\u00e5vel som bekjempelse av brystkreft som hennes tante og bestemor begge d\u00f8de av.^(\\[*trenger referanse*\\]) Hun er^(\\[*n\u00e5r?*\\]) forlovet med advokaten Jamie Afifi og sammen har de en s\u00f8nn, Charlie Rhodes Afifi, f\u00f8dt 24. desember 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5263d0e5-1f5f-4f33-be50-87ab4f9eb12b"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/frakt-og-montering-av-skulptur/82521", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:50:01Z", "text": "# Anbud Frakt og montering av skulptur \n\nRegistrert Dato: Torsdag 25. Februar 2010\n\nHei , jeg trenger et estimat p\u00e5 hva det kan komme p\u00e5 \u00e5 frakte og heise p\u00e5 plass 2 skulpturer p\u00e5 henholdsvis ca 50 tonn, 35 eller 27 tonn. 50 tonneren skal plasseres langs vei, mens en av de andre skal plasseres p\u00e5 en molo. \nTrenger svar innen 26/2 \\! \nTusen takk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26a4e6f9-9b07-4cb7-be0e-a4b53ab2bd6e"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-do-som-Job---mett-av-dage-63832b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:53Z", "text": "# Vil d\u00f8 som Job - mett av dage\n\nIngeborg J\u00e5stad har levd i hundre \u00e5r, men hadde takket nei til en proteincocktail som sikret henne femti til.\n\nIngeborg er hellig overbevist. Ingen proteincocktail skal forlenge livet hennes. Det er andre krefter som r\u00e5r over liv og d\u00f8d.\n\n\u2014 Jeg vil leve s\u00e5 lenge skjebnen vil. Det er nok, sier hundre\u00e5ringen fra Ullensvang.\n\nHun tror heller ikke andre vil benytte seg av muligheten til \u00e5 leve hundrevis av \u00e5r, hvis den skulle by seg.\n\n\u2014 Jeg tror ikke det. Ingen vil leve s\u00e5 lenge.\n\n\u2014 Men dr\u00f8mmen om evig liv er jo utbredt?\n\n\u2014 Er den det? Nei, jeg er ikke redd for \u00e5 d\u00f8. Jeg tror jeg blir hjulpet over grensen, sier J\u00e5stad.\n\nDr\u00f8mmen om evig liv er slett ikke en ny trend. Et helteepos om kongen Gilgamesh, som ble skrevet 2600 \u00e5r f\u00f8r Kristus, omhandler akkurat dette temaet.\n\n\u2014 Gilgamesh s\u00f8ker en urt som kan gi ham evig liv. Men akkurat i det han finner den, blir det snappet fra ham. Han oppn\u00e5r ikke evig liv, og minner oss om at mennesket er d\u00f8delig, sier Lisbeth Mikaelsson, f\u00f8rsteamanuensis i religionsvitenskap.\n\nLike kjent som jakten p\u00e5 evig liv, er \u00f8nsket om \u00e5 d\u00f8 n\u00e5r tiden er inne.\n\n\u2014 I gamle testamentet st\u00e5r det om Job at han d\u00f8de gammel og mett av dage. Man kan jo tenke seg at man blir forsynt av livet, sier Mikaelsson.\n\nHun hevder mennesket alltid har lengtet etter \u00e5 leve, ogs\u00e5 lenger enn et vanlig, jordisk liv. I gamle testamentet finner vi en som klarte nettopp det. Metusjalah var 187 \u00e5r da han fikk s\u00f8nnen Lamek. Etter det levde han i 782 \u00e5r til, og d\u00f8de som en sv\u00e6rt, sv\u00e6rt gammel mann p\u00e5 969 \u00e5r. Kanskje han tok en proteincocktail?\n\nTROR IKKE P\u00c5 DET: Ingeborg J\u00e5stad (100) tror ikke p\u00e5 vidunderkurer som skal forlenge livet. Hun vil leve s\u00e5 lenge skjebnen vil. Men jakten p\u00e5 evig liv har vart i tusenvis av \u00e5r.\n\nARKIVFOTO: ARNE HOFSETH\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "74acd539-fa50-4594-a8be-da55f0e11559"} +{"url": "http://www.latebarter.no/?p=1745", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:30Z", "text": "# Late Barter\n\n## Uavhengig bartefanzine\n\n# Fokus\n\n## by \u00d8stbyn\u00a0\u2022\u00a020/04/2016\u00a0\u2022\u00a0Comments Off\n\nTilh\u00f8rer du dem som mener norsk fotball er lite interessant? Som mener niv\u00e5et er for d\u00e5rlig, at stemningen er laber og som velger bort eliteseriefotball for h\u00f8yt betalte stjerner i England og Spania?\u00a0 Da er du i m\u00e5lgruppen til Tv2-Sporten og norske fotballmedier for\u00f8vrig.M\u00e5lgruppen bryr seg nemlig ikke s\u00e5 mye om det sportslige innholdet, det er rett og slett ikke interessant nok. Med mindre det da er en dommerfeil, gjerne i RBK sin fordel. Dommerfeil gir nemlig seere og klikk.\u00a0\u00a0 Sportslige analyser er p\u00e5 sin side ganske d\u00f8lle greier om en skal d\u00f8mme etter de redaksjonelle vurderingene og hvor lite tid det vies. Da Cmore i 2015 pr\u00f8vde seg p\u00e5 grundige analyser og forklaringer, var dommen at det ble \"kjedelig\".\u00a0 For f\u00e5 kontroverser, ikke nok dommerfokus.\n\nOg vi forst\u00e5r det. Det m\u00e5 v\u00e6re rom for b\u00e5de debatt, dommerfeil, kontroverser og humor i fotballlsendingene, det er p\u00e5 ingen m\u00e5te feil med litt krydder. S\u00e6rlig n\u00e5 i de tidlige rundene hvor banene er d\u00e5rlige, spillerne slett ikke har prikket formen og norsk fotball konkurrerer med serieinnspurt ellers i Europa.\u00a0 Men det er ikke noe godt \u00e5 spise bare krydder. Og det er ikke noe interessant med 12 sammenhengende \"Fotballkveld\"-minutter om at Riise var litt sint etter \u00e5 ha tapt. Jovisst oppf\u00f8rte han seg som en klovn, jovisst m\u00e5tte det omtales og selvf\u00f8lgelig fortjener han kritikk. Det blir bare s\u00e5 alt for mye av det gode.\n\nVi trenger ikke at en betydelig del av TV2 sin sending etter serierunden vies til saken. Vi trenger ikke alle fotballforsidene plastret med dekning og vi trenger ikke et veigt forbund som gir etter for presset og deler ut to kamper karantene. For \u00e5 skrike \"Fittedommer\" og sparke i en d\u00f8r.\u00a0 Ikke for \u00e5 sl\u00e5, sparke eller spytte. Ikke for \u00e5 antyde partiskhet eller opptre truende mot dommeren. Men for \u00e5 banne og sparke i en d\u00f8r.\u00a0 Og s\u00e5 beklage seg i ettertid. Vi liker ikke Riise (hvem gj\u00f8r vel det), men kom igjen da.\n\nVi fikk en liten kontrovers i Trondheim ogs\u00e5.\u00a0 P\u00e5l Helland har v\u00e6rt ute og slengt med leppa (hvilkete sjokk\\!).\u00a0 Vel er det temmelig teit \u00e5 kalle en motspiller for tjukk, men en kan joggu ikke ha v\u00e6rt mye i n\u00e6rheten av en fotballbane om en tror det representerer noe i n\u00e6rheten av det verste en f\u00e5r h\u00f8re.\u00a0 Det var vel mer interessante ting \u00e5 rapportere om fra den kampen? Hvordan hadde overskriftene blitt om Helland hadde gjort som Tv2s Jesper Mathiesen og hengt ut en i overkant jovial drosjesj\u00e5f\u00f8r p\u00e5 twitter?\n\nEtter gullfesten i fjor kunne moldensere, tabloidjournalister og andre moralister fr\u00e5tse i bilder av Lunna som ledet an \"Hate molde by\" i noen sekunder. Noen ville at forbundet skulle dele ut straff her ogs\u00e5, saken ble koblet\u00a0 til mobbing og ford\u00f8mmelsen var n\u00e6rmest unison.\u00a0 Da K\u00e5re pr\u00f8vde \u00e5 avdramatisere det hele, ble han beskyldt for \u00e5 forsvare mobbing og hets.\u00a0 Det gjentok seg i Drammen ved \u00e5rets seriestart, da Brann-fansen i kamp mot Godset hadde laget bannere med teksten \"En ting til felles \u2013 Alle hater Mj\u00f8ndalen\".\u00a0 Selvsagt var det ikke snakk om ekte hat, men et fors\u00f8k p\u00e5 humor.\u00a0 Godset og Mj\u00f8ndalen er jo \"fiender\", mens Mj\u00f8ndalen sendte Brann ned i f\u00f8rste i 2014.\u00a0\u00a0 I TV2-Studio satt Davy og Mini og mente at norske supportere godt kunne bruke humor, men at dette ble for plumpt. Man burde heller bruke litt snert, slik som i England.\u00a0 Ok.\n\nDet koker ned til at moralsk harme og indignasjon selger.\u00a0 Det selger aviser n\u00e5r de kan male et bilde av Alex Lund hansen som mobber, det gir seere n\u00e5r TV2-Jesper f\u00e5r med seg tv-seere p\u00e5 at \"vi kan ikke oppf\u00f8re oss s\u00e5nn\", og det gir voldsomt med klikk n\u00e5r Riises oppf\u00f8rsel, forbundets straff og kj\u00e6restens reaksjon p\u00e5 denne kan sm\u00f8res utover sportsnyheter og nettaviser.\u00a0\u00a0\u00a0 Det gir oppmerksomhet til norsk fotball ogs\u00e5, men er det en oppmerksomhet den trenger?\u00a0 Helt \u00e6rlig, husker du noe som helst sportslig fra kamper som ikke involverte ditt eget lag fra forrige runde, eller er alt bare kontroverser og skandaler?\n\nNorsk fotball trenger media. Vi m\u00e5 ha pressedekning. Kritisk, uavhengig, b\u00e5de tabloid og saklig, men n\u00e5r den store snakkisen fra forrige runde blir at en til\u00e5rskommen eks-stjerne har v\u00e6rt sint i noen minutter etter et tap, er dekningen s\u00e5 ubalansert og sensasjonsjagende at vi hadde klart oss bedre uten. \nAvslutningsvis s\u00e5 unner vi selvf\u00f8lgelig bergenseren Barmen \u00e5 endelig f\u00e5 seg litt god Dahls-pils.\u00a0 Du blir ikke en bedre fotballspiller av \u00e5 v\u00e6re totalavholden.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37af4315-30ca-4a56-a2dd-bed5a4a66edf"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190454-d294822-Reviews-Hotel_Rathaus_Wein_Design-Vienna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:20:59Z", "text": "\"Hotell i moderne\"\n\ndesign i gammel byg\u00e5rd. Meget hyggelig og \u00e5rv\u00e5kent personale. Frokosten som ikke er inkludert i romprisen hadde mange deilige lokale oster. Hotellet ligger sentralt med r\u00e5dhuset og parlamentet i kort gangavstand. Det eneste negative med hotellet er at den ikke er universelt utformet, og at hotellet ikke egner seg for gjester med gang utfordringer\n\nTakk, Lars J\n\nTakk, 60Kirsten\n\n1Takk, Anne-Lise H\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "552d2ea6-260f-4ea4-84f5-f1e44ace2b04"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stgermanske_spr%C3%A5k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:52Z", "text": "# \u00d8stgermanske spr\u00e5k\n\n**\u00d8stgermanske spr\u00e5k** er en gruppe utd\u00f8dde indo-europeiske spr\u00e5k av den germanske grenen.\n\nDet eneste \u00f8stgermanske spr\u00e5ket man kjenner gjennom tekster, er gotisk og krimgotisk. Andre spr\u00e5k man antar var \u00f8stgermanske, er vandalsk og burgundisk. Krimgotisk tror man kan ha overlevd fram til 1700-tallet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13c42bb7-233e-49c3-9e69-1f12dc0ff443"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/27414-Onenightstand+eller+morenightstand.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:56Z", "text": "# Onenightstand eller morenightstand?\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen s\u00f8. 9 des. 2007 15:36 \n\nHovedsaklig til hankj\u00f8nn: \nHvis en kvinne blir med en mann hjem, de har deilig sex, han sp\u00f8r om nummeret dagen etter, ringer kvinnen med det samme for at hun skal f\u00e5 nummeret, f\u00f8lger til bussen, begynner \u00e5 fortelle noe men sier \"det kan vi snakke om neste gang\", melder p\u00e5 kvelden, hun svarer med nytt sp\u00f8rsm\u00e5l, han svarer kort uten flere sp\u00f8rsm\u00e5l. Ingenting mer skjer. \nSkal hun da tro at han kan v\u00e6re interessert, og t\u00f8rre \u00e5 sp\u00f8rre om \u00e5 m\u00f8tes/bli kjent? Det h\u00f8rer med til historien at hun liker han, synes han er interessant og vil gjerne bli bedre kjent. \nHan skal reise bort for en stund et par dager senere og er ikke tilbake f\u00f8r etter ca. 3 uker. \nEller et dette et tilfelle av \"han er ikke interessert\"?\n\nWhy ask us, sp\u00f8r ham i stedet.\n\nSkjult ID med pseudonym Anonym man s\u00f8. 9 des. 2007 15:38 \n\nHallo?? \n \nJA\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! \nHan er ikke interessert, men antageligvis litt for h\u00f8flig\n\nHar lite \u00e5 si hva vi tror. Bedre \u00e5 finne det ut selv enn \u00e5 stole p\u00e5 r\u00e5d fra oss. \n \nMen dersom det er r\u00e5d, virker det for min del som om dere bare hadde en koslig kveld og thats that, ut fra det du har sagt. Men jeg sier enda at du b\u00f8r f\u00e5 dette bekrefta fra fyren, s\u00e5 du er 100% sikker.\n\nSkjult ID med pseudonym Kandolor s\u00f8. 9 des. 2007 15:43 \n\n@ Kvinnen: \nJeg vet sannelig ikke...jeg ville kanskje trodd at han var interessert, men...hva vet vel jeg? Hehehe, b\u00f8r kanskje h\u00f8re p\u00e5 mennene her? \nUansett: Hva har du \u00e5 tape p\u00e5 \u00e5 sp\u00f8rre? :) \n\nSkjult ID med pseudonym fugl s\u00f8. 9 des. 2007 15:43 \n\nEr han interessert, s\u00e5 svarer han \u00f8yeblikkelig. Gj\u00f8r han det ikke, s\u00e5 er han heller ikke interessert. \nDet jeg ikke begriper er hvorfor disse mennene lirer av seg utsagn om \"neste gang\" og slikt, hvis de faktisk ikke er interessert.\n\n (mann 34 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) s\u00f8. 9 des. 2007 15:46 Privat melding \n\nFugl: fordi de tror det er den \"beste m\u00e5ten\" \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, de sparer seg selv den f\u00f8lelsen av \u00e5 m\u00e5tte skuffe jenta som tydeligvis liker dem. Kanskje.\n\nSkjult ID med pseudonym nitrelo s\u00f8. 9 des. 2007 15:52 \n\n\"Han skal reise bort for en stund et par dager senere og er ikke tilbake f\u00f8r etter ca. 3 uker. \nEller et dette et tilfelle av \"han er ikke interessert\"?\" \n \nNei, det er et tilfelle av at kona kommer hjem fra Nordsj\u00f8en... \n \nSlike br\u00e5vendinger i oppf\u00f8rsel er aldri et godt tegn. Joda, han kan ha blitt p\u00e5kj\u00f8rt eller g\u00e5tt i revesaksen p\u00e5 s\u00f8ndagstur i skogen, men br\u00e5 vendinger tyder p\u00e5 noe kalkulerende. Han er skyldig inntil det motsatte er bevist.\n\nSkjult ID med pseudonym Tsk s\u00f8. 9 des. 2007 15:56 \n\nTre uker borte er jo et klart hint, men han kan jo heller si i fra? Synes du skal tyne'n litt\\! Sende meldinger til han er \u00e6rlig og sier hva han egentlig mener? Hva sier dere andre? ;o)\n\nSkjult ID med pseudonym sunway77 s\u00f8. 9 des. 2007 15:57 \n\nkan jo bare hende han f\u00e5r litt trang til \u00e5 trekke seg litt tilbake... \nmen kan jo hende han s\u00e5 for seg kun treff,og fikk f\u00f8lelsen at du ville noe mer...\n\n (mann 34 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) s\u00f8. 9 des. 2007 15:59 Privat melding \n\nJeg sier at det har lite \u00e5 si at han drar bort i 3 uker. Men det er en god damn kveld sammen, han er neppe gifteklar enda, de kjenner hverandre knapt. I say sp\u00f8r rett ut om han vil treffes og bli kjent mer, eller om det var en engangsgreie, og vis at du ikke blir s\u00e5ret uansett hvordan syn han hadde p\u00e5 det. \n \nDrit i \u00e5 tyne eller lure eller snike eller whatever the hell. Bare sp\u00f8r p\u00e5 en ikkekonfronterende m\u00e5te, s\u00e5 finner du nok ut av det.\n\nSkjult ID med pseudonym fugl s\u00f8. 9 des. 2007 15:59 \n\nJa, men tenker ikke s\u00e5nne fyrer p\u00e5 at de skuffer henne like mye eller faktisk enda verre ved \u00e5 late som om de er interessert n\u00e5r de ikke er der? Forskjellen er bare at de slipper \u00e5 v\u00e6re til stede n\u00e5r det skjer\\! \n \nSkuffelsen er som regel ikke s\u00e5 himla stor hvis man er \u00e6rlig p\u00e5 et tidlig stadium, for da er jo begge parter forberedt p\u00e5 at det kan g\u00e5 begge veier.\n\nSkjult ID med pseudonym jepp s\u00f8. 9 des. 2007 16:00 \n\nnitrelo: hva hvis han har en jobb hvor han reiser mye og jobber intensivt i den perioden han er p\u00e5 jobb? .. det kan jo v\u00e6re en grunn til at han har slik en \"br\u00e5vending\".. \n \nEr enig med mannen med solbrillene; vi kan synse som bare det, men det beste er at du sp\u00f8r han direkte. Selv liker jeg jenter som sier/ sp\u00f8r direkte i stedet for \u00e5 g\u00e5 rundt gr\u00f8ten.. si \n\"ka du sei, lik du m\u00e6 elle ei? \nE \u00e6 t\u00f8ff, eller en h\u00e5ven blei. \nVeit itj ka du vil eller sei, \nmen \u00e6 vett \u00e6 like dei\" \n \ngod blanding av dialekter .. menmen..\n\nSkjult ID med pseudonym kit001 s\u00f8. 9 des. 2007 16:00 \n\nIkke kast bort tiden her, Kvinnen. Ta en telefon.\n\n (mann 34 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) s\u00f8. 9 des. 2007 16:02 Privat melding \n\nFugl: joda er helt enig. Men folk er sjelden s\u00e5 flotte personer at de klarer v\u00e6re \u00e6rlige med seg selv og andre, derfor blir det ofte til s\u00e5nne teite situasjoner.\n\nSkjult ID med pseudonym nitrelo s\u00f8. 9 des. 2007 16:08 \n\njepp: joda, er lov til \u00e5 pendle. Det som er rart er den plutselige slutten p\u00e5 kommunikasjonen kombinert med 3 uker borte. Ellers enig med BM og deg i at dette kan v\u00e6re s\u00e5 mangt at det blir h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 spekulere. Mest sannsynlig er han ikke nok interessert.\n\nSkjult ID med pseudonym fugl s\u00f8. 9 des. 2007 16:21 \n\nDet er det som er s\u00e5 skuffende. JEG er en s\u00e5nn flott person som t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig - b\u00e5de overfor meg selv og andre.\n\n (mann 34 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) s\u00f8. 9 des. 2007 16:21 Privat melding \n\nDet er flott det, fugl. S\u00e5nn b\u00f8r folk v\u00e6re.\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen s\u00f8. 9 des. 2007 16:32 \n\nTakk for flott rim jepp \\*ler\\* :-) \n \nJeg vet hvor han skal reise, han bor i kollektiv og jeg m\u00f8tte de andre i kollektivet s\u00e5 han har ikke en kone ventende p\u00e5 seg :-) \nHendelsen var fredag og l\u00f8rdagskveld fikk jeg melding: \n\"Hei (navnet mitt)\\! Sovet litt i dag?\" \nJeg svarte: \n\"Hei (navnet hans) :-) Jeg har hatt og har en slapp dag, men ikke f\u00e5tt sovet. Hva med deg? :-)\" \nHan svarte: \n\"Slapp dag jeg og. Tok bra portrett av kompisen min. Er p\u00e5 (utestedet han var). Ikke s\u00e5 bra. j\\*lig m\u00f8rkt.\" \nJeg svarte noe s\u00e5nt: \"S\u00e5 bra at det ble gode portrettbilder. Forresten, takk for i natt. Det var deilig ;-) Var det mandag du skulle reise?\" \nFikk til svar: \n\"Flyet g\u00e5r tirsdag morgen kl. (og tidspunktet)\". \nJeg svarte bare: \"D\u00e9t var det, ja :-)\" \nS\u00e5 ikke noe mer. \n \nJeg vet ikke om ting ble noe klarere for dere, men jeg ender vel opp med \u00e5 sende en melding :-) \nSer n\u00e5 at jeg kunne v\u00e6rt litt tydeligere selv. Eller? :-) Takk for svar\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen s\u00f8. 9 des. 2007 16:33 \n\nDenne helgen :-)\n\nSkjult ID med pseudonym sunway77 s\u00f8. 9 des. 2007 16:33 \n\ntror nok bare han ligger \u00e5 er fyllesyk,kanskje du f\u00e5r melding i kveld :-)\n\n (mann 34 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) s\u00f8. 9 des. 2007 16:34 Privat melding \n\nDet kunne du HELT klart v\u00e6rt.\n\nSkjult ID med pseudonym birdie s\u00f8. 9 des. 2007 16:38 \n\nHerregud for en infantil diskusjon\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym kit001 s\u00f8. 9 des. 2007 16:41 \n\nKvinnen, jeg hadde tolket den meldingen som at du var forn\u00f8yd med det som hadde hent, men ikke s\u00e5 noen grunn til \u00e5 ha noe videre kontakt.\n\nSkjult ID med pseudonym kit001 s\u00f8. 9 des. 2007 16:42 \n\nherregud for en infantil kommentar birdie\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen s\u00f8. 9 des. 2007 16:43 \n\nJeg ser det n\u00e5, br\u00f8dmannen, men jeg var fyllesyk til min unnskyldning, og kanskje litt redd for \u00e5 virke \"for ivrig\" \\*sukk\\*. Vanligvis har jeg ikke problemer med \u00e5 formulere en melding, men i dette tilfellet stanser alt av formuleringsevne og tankekraft, selv om jeg s\u00e5 gjerne vil. Jeg f\u00e5r h\u00e5pe p\u00e5 det, sunway77 :-) \nJeg tror kanskje jeg skal skrive en melding selv hvis jeg klarer \u00e5 f\u00e5 noe fornuftig ned :-) \n\nSkjult ID med pseudonym sunway77 s\u00f8. 9 des. 2007 16:45 \n\nja send en mld,er noe annet om du har sendt noen f\u00f8r og ikke f\u00e5tt noe svar... lykke til:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen s\u00f8. 9 des. 2007 16:46 \n\nJeg og jeg antar flere med meg, blir litt infantile i slike sammenhenger, s\u00e5 jeg tror du har rett birdie. Det er vel derfor man trenger hjelp ogs\u00e5. Barn sp\u00f8r. :-) Selv voksne barn. \nHuffda, Kit001, da m\u00e5 jeg i allefall sende en ny melding \\*ups\\*\n\nSkjult ID med pseudonym jente 31 s\u00f8. 9 des. 2007 18:17 \n\nbare et sp\u00f8rsm\u00e5l... hvorfor har du sex med han F\u00d8RSTE kvelden .. hvis du vil mer ? \nDet ender bare i f\u00e5 tilfeller bra.... han har f\u00e5tt seg . \nhvorfor kj\u00f8pe kua, n\u00e5r du f\u00e5r melk gratis..... hihihihihi\n\n (mann 34 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) s\u00f8. 9 des. 2007 18:20 Privat melding \n\nHvorfor skulle hun IKKE det, jente 31? Er neppe slik at bare han fikk utbytte av det. Du fremstiller det som om hun gjorde fyren en tjeneste eller noe :P .\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling s\u00f8. 9 des. 2007 18:25 \n\nHei Kvinnen \nDette blir litt of the record, men viktig synes jeg da.... \nTror jeg forst\u00e5r hva du mener. For ja, man / jeg / du / vi blir infantile. \nVet for egen del at jeg p\u00e5 et eller annet tidspunkt n\u00e5r jeg har truffet en fyr jeg liker g\u00e5r over en grense. Fra \u00e5 v\u00e6re fornuftig oppeg\u00e5ende kvinne blir jeg redusert til liten jente med musefletter og hull p\u00e5 str\u00f8mpebuksen. Ligner ikke veldig mye p\u00e5 Pippi.... Jeg blir usikker, f\u00e5r hum\u00f8rsvingninger og sm\u00e5 tegn blir bl\u00e5st opp til store ting. Det handler om frykt for \u00e5 bli avvist. \n \nDenne f\u00f8lelsen kommer vanligvis opp n\u00e5r jeg begynner \u00e5 bli betatt / sm\u00e5forelsket. Har ettervert f\u00e5tt diverse frostskader fordi jeg v\u00e5ger \u00e5 \u00e5pne meg \u00e5 slippe inn f\u00f8lelsene, og \u00e5 n\u00e6rme meg en mann. Hvis det s\u00e5 viser seg \u00e5 skj\u00e6re seg hva sitter jeg igjen med da? Bortsett fra enda en frostskade? For egen del har jeg innf\u00f8rt kvote system :) For \u00e5 overleve. \nPiet Heins ord \nHusk \u00e5 elske mens du t\u00f8r det, \nHusk \u00e5 leve mens du gj\u00f8r det. \nKommer frem og napper meg litt i \u00e6rmet. For jeg t\u00f8rr, men med m\u00e5te. \nLykke til med \u00e5 tr\u00f8rre :) \n\nSkjult ID med pseudonym jente 31 s\u00f8. 9 des. 2007 18:30 \n\nBM...har nok erfaring til \u00e5 vite at sex p\u00e5 f\u00f8rste daten ikke er noen god ide... hvis du vil ha mer da. \nIkke kom her \u00e5 tru at det blir den store k\u00e6rligheten da... det er noe om \u00e5 ikke gi for mye av seg selv for \u00e5 holde p\u00e5 interessen lenge nok til at det er noe \u00e5 bygge p\u00e5..\n\nSkjult ID med pseudonym DOMMERDAME s\u00f8. 9 des. 2007 18:32 \n\nFy s\u00f8ren, den br\u00f8dmannen, han er jamen en intelligent og smart fyr. Veldig bra - kongekommentarer\\! (Klara Klok-jobb n\u00e5r som helst\\!\\!\\!) \n \nDamer: Slutt \u00e5 problematisere s\u00e5 j\u00e6vlig - bare kutt ut\\! (Ta dere en skitur\\!)\n\n (mann 34 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) s\u00f8. 9 des. 2007 18:33 Privat melding \n\nMuligens. Jeg vet ikke hvordan menn pleier oppf\u00f8re seg mot jenter etter sex p\u00e5 f\u00f8rste daten. \n \nKan bare snakke fra egen erfaring, og jeg ser ikke problemet i det hele tatt. Personlig syntes jeg bare det er et pluss at jenta er s\u00e5pass komfortabel og \u00e5pen rundt meg at hun fatter at det ikke er noen vits \u00e5 tenke s\u00e5 j\u00e6vla \"taktisk\" og t\u00f8r reagere p\u00e5 f\u00f8lelsene sine.\n\nSkjult ID med pseudonym jepp s\u00f8. 9 des. 2007 18:34 \n\nkvinnen .. snakke med han du.. enklere \u00e5 skj\u00f8nne hva han vil da ;-) \n \nkan dikte mer ogs\u00e5 jeg.. bare si fra ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym jente 31 s\u00f8. 9 des. 2007 18:37 \n\nkan jo ogs\u00e5 si det at jeg er vel ikke stort bedre selv... har jeg sex f\u00f8rste kvelden mister jeg litt av gnisten.. og vet \"that\\`s that\"he he he.. \ntrenger noen dater for \u00e5 faktisk finne ut om det er noe \u00e5 bygge p\u00e5.\n\n (mann 34 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) s\u00f8. 9 des. 2007 18:39 Privat melding \n\nDet finner jeg ut etterhvert. Selve sexen er ikke s\u00e5 farlig om det kommer med en gang eller senere, s\u00e5 lenge det ikke er av \"taktiske grunner\". Det er en ganske stor turnoff, siden det, for meg, viser usikkerhet p\u00e5 hvor \u00e5pen og komfortabel hun er med seg selv.\n\nSkjult ID med pseudonym jente 31 s\u00f8. 9 des. 2007 18:45 \n\nmen mann kan v\u00e6re komf. med selv selv selv om mann velger \u00e5 ikke ha sex p\u00e5 f\u00f8rste daten... \nTror du har sj\u00f8nt at jeg er ikke den jenta som er usikker p\u00e5 meg selv... \nhar jeg sex s\u00e5 tidlig er det for sexen sin del...\n\n (mann 34 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) s\u00f8. 9 des. 2007 18:46 Privat melding \n\nJa helt enig. Er premissene for det jeg hever et \u00f8yenbryn til, ikke handlingen selv. Men man har alltid sex for sexen sin del da.\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen s\u00f8. 9 des. 2007 18:49 \n\nTakk for mange svar og tilbud om mer diktning. Det setter jeg stor pris p\u00e5 :-) \nJeg har sendt melding for snart to timer siden og ikke f\u00e5tt svar enda. S\u00e5 det er jo kanskje svar nok. \nAllikevel er jeg glad for at jeg sendte. \nJa, jeg turte \u00e5 leve, Tingeling\\! :-) Det er litt godt det ogs\u00e5 :-) \nHvorfor jeg hadde sex? Fordi jeg hadde lyst :-) Jeg hadde ikke tenkt \u00e5 ha sex i utgangspunktet, men s\u00e5 ombestemte jeg meg, og jeg angrer ikke p\u00e5 det. Jeg hadde det veldig bra og det hadde han ogs\u00e5 :-) \nS\u00e5 f\u00e5r det som skal skje eller ikke skje, skje. Jeg graver meg ikke ned :-)\n\n (mann 34 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) s\u00f8. 9 des. 2007 18:49 Privat melding \nFlott gjort :) .\n\nTakk, br\u00f8dmannen, backup gjorde godt n\u00e5 :-)\n\nSkjult ID med pseudonym jepp s\u00f8. 9 des. 2007 19:36 \n\nKvinnen synes du hadde et fint rim der ogs\u00e5 jeg :-) \n \nSt\u00e5 p\u00e5\\!\n\nTakk, Jepp\\! :-) \\*ler\\* Jo, det var kanskje ikke s\u00e5 dumt ;-) \nForresten, \u00e5 rime uten hensikt betyr visst lykke\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1ca749f-7141-488b-bd34-75527ddb80f8"} +{"url": "https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/bokken-lasson-anne-helgesen-9788203293733", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:03:42Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2012 |\n##### Omtale Bokken Lasson\n\n En bok som kaster nytt lys over et begivenhetsrikt og stormfylt liv - grunnleggeren av den litter\u00e6re kabareten Chat Noir, som n\u00e5 har 100-\u00e5rsjubileum. Anne Helgesens biografi g\u00e5r i dialog med Bokken Lasson og hennes memoarers muntre selvfremstilling. Den f\u00f8rer leserne inn i Kristiania-bohemens innerste kretser og videre til Skagenmalernes kj\u00e6rlighetsliv, til hjemlengsel i skandinaviske innvandrermilj\u00f8er i Amerika, men ogs\u00e5 til kabaret- og variet\u00e9scener over hele Europa, og til Indias frigj\u00f8ringskamp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14b251d7-0a6f-475c-91bc-68725ded6c33"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-kvik-kj%C3%B8kken/101374", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:59Z", "text": "# Anbud Montering av kvik kj\u00f8kken \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 15. Juni 2010\n\n\u00d8nsker hjelp til oppmontering av Kvik kj\u00f8kkeninnredning med hvitevarer. Elektriker og r\u00f8rlegger er allerede p\u00e5 plass, men trenger ogs\u00e5 en snekker som har mulighet til \u00e5 hjelpe til 1-2 dager uken 12.-16. juli. \n \nTegning og beskrivelse av kj\u00f8kkenet er vedlagt. \n \nMvh \nH\u00e5vard\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Torsdag 01. Juli 2010\n\nSnekker Det skal bygges en ny flerbrukshall p\u00e5 ca 2.500 BTA og rehabiliteres et eksisterende gymbygg p\u00e5 ca 1.000 BTA. I tillegg skal det bygges en ny driftsgarasje p\u00e5 ca 100 BTA. Rundt byggene skal det utf\u00f8res en til dels stor utomhusjobb.Referansenummer: \u00a014/831.. Mandag 27. Februar 2017\n\n\n\n## Generalentrepren\u00f8r \u2013 mindre rehabilitering/oppgradering av Vestlitoppen barnehage\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57eb4402-dce2-448c-8dfb-8acb6f16adad"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fryktet-at-stort-stillas-raser-sammen-72924b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00518-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:27:01Z", "text": "# Fryktet at stort stillas raser sammen\n\nHeidi Torkildson Ryste\n\nBergens Tidende\n\nOppdatert: 01.des.2014 22:59\n\nPublisert: 01.des.2014 21:44\n\n \n - \n \n Bygget stillaset er satt opp mot, er 11 til 12 etasjer h\u00f8yt. FOTO: BT \n\nBeboere p\u00e5 N\u00f8stet i Bergen er evakuert.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKlokken 22.20 melder innsatsleder Casper Kaland at den umiddelbare rasfaren ser ut til \u00e5 v\u00e6re over p\u00e5 N\u00f8stet i Bergen, skriver Bergens Tidende.\n\n\u2014 Enkelte av stagene i selve stillaset l\u00f8snet i vinden, og gjorde hele konstruksjonen ustabil. Disse stagene er n\u00e5 festet. Entrepren\u00f8ren jobber n\u00e5 med \u00e5 sjekke resten av stillaset, sier Kaland.\n\n## \\- Beveget seg\n\nJ\u00f8rgen Barkvoll bor p\u00e5 andre siden av veien for det n\u00e6r 40 meter h\u00f8ye stillaset p\u00e5 N\u00f8stet som politi og brannvesen fryktet skulle bl\u00e5se over ende.\n\n\u2014 Da jeg kom hjem sa en av dem jeg bor med at vi m\u00e5tte ut. Da vi s\u00e5 at stillaset beveget seg, skj\u00f8nte vi at vi m\u00e5tte komme oss vekk.\n\nMandag kveld ventet han sammen med et titalls andre naboer p\u00e5 videre beskjed om n\u00e5r de eventuelt kunne komme seg hjem igjen.\n\n\n\nPoliti og brannvesen holder utkikk.\n\nTor H\u00f8vik/BT\n\nDet var klokken 21 at politiet fikk melding om at hele stillaset sto i fare for \u00e5 velte. Beboere i tilst\u00f8tende hus ble bedt om \u00e5 komme seg ut. Flere gater ble sperret av.\n\n\u2014 Bygget er fortsatt ikke stabilt nok til at vi kan sende folk tilbake, sa operasjonsleder Kjersti Eidsnes i Hordaland politidistrikt ved 21.30-tiden.\n\n## Stag l\u00f8snet\n\nArbeidere fra firmaet ProStillas jobber sent mandag kveld med \u00e5 sikre stillaset.\n\nIf\u00f8lge politiet hadde flere stag i det ruvende stillaset l\u00f8snet da vinden \u00f8kte p\u00e5 utover kvelden.\n\nStillaset st\u00e5r i N\u00f8stegaten, hvor byggeprosjektet N\u00f8stet Panorama er under bygging. De n\u00e6rmeste husene ble evakuert like over klokken 21.\n\n\u2014 Det er tre hus som er evakuert. Vi har skaffet en minibuss til beboerne inntil vi f\u00e5r avklart situasjonen. Dersom det g\u00e5r lang tid vil vi selvsagt skaffe et sted de kan v\u00e6re, sier Eidsnes.\n\n## Vinden \u00f8kte mye p\u00e5 kort tid\n\nVervarslinga p\u00e5 Vestlandet opplyser at det mandag kveld bl\u00e5ser frisk bris i Bergen sentrum.\n\n\u2014 Det bl\u00e5ser 10 meter per sekund og det er er litt i Bergen sentrum, sier vakthavende meteorolog Martin Graner\u00f8d.\n\nTIdligere i dag har det bare bl\u00e5st 2-3 meter per sekund.\n\n\u2014 Den siste timen har det \u00f8kt til ti meter per sekund, s\u00e5 det har \u00f8kt mye p\u00e5 kort tid, sier Graner\u00f8d til bt.no.\n\nUtover natten forventer han at vinden kommer til \u00e5 ligge p\u00e5 omtrent samme niv\u00e5, mellom syv og ti meter per sekund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a53cd382-f3c0-480f-956e-a736579602af"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/2448-farger-betyr-bade-uhell-og-lykke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:53Z", "text": "\n\n Her er hele uken representert via lokalbefolkning fra Buriram som velvillig stilte opp som fotomodeller. Fra venstre r\u00f8d for s\u00f8ndag, gul for mandag, rosa for tirsdag, gr\u00f8nn for onsdag, oransje for torsdag, lysebl\u00e5 for fredag og lilla for l\u00f8rdag. Foto: Suwannee Buransuk\n\n 1. juli 2014 \n\n## Farger betyr b\u00e5de uhell og lykke\n\n Skrevet av\u00a0 Suwannee Buransuk \n\n**Farge er et alvorlig valg i Thailand. For de mange thaier som tar tradisjonene p\u00e5 alvor er det mange hensyn \u00e5 ta. Hver ukedag har sin farge og feil valg kan f\u00e5 alvorlige f\u00f8lger.**\n\n\u00a0\nLa oss starte med et eksempel: De som er f\u00f8dt p\u00e5 en l\u00f8rdag har lilla som lykkefarge. Lilla skal du da helst bare bruke p\u00e5 l\u00f8rdag. Samtidig skal du ikke bruke gr\u00f8nne kl\u00e6r p\u00e5 en onsdag, selv om du godt kan ha noe som er lysegr\u00f8nt p\u00e5 deg n\u00e5r solen har g\u00e5tt ned. En som er f\u00f8dt p\u00e5 l\u00f8rdag vil ogs\u00e5 oppleve lykke hvis han kler seg i bl\u00e5tt p\u00e5 en fredag. Forvirret?\n\nIkke alle tar reglene s\u00e5 n\u00f8ye, men mange er opptatt av \u00e5 bruke korrekt farge p\u00e5 den ukedagen de er f\u00f8dt. Det er ogs\u00e5 mange som har p\u00e5 seg et lite plagg, t\u00f8rkle eller har en veske med dagens korrekte farge.\n\n\u00a0\n**Fargevalg p\u00e5 ny bil**\n\nValg av korrekt farge er viktig n\u00e5r en skal kj\u00f8pe bil. Men de fleste ektefeller er jo f\u00f8dt p\u00e5 ulike ukedager. Hvordan l\u00f8ses dette? Jo, det er fullt mulig ved enkle grep \u00e5 bringe lykke til bilen. Det viktigste er \u00e5 forvirre de \u00e5ndene eller kreftene som er ute etter \u00e5 bringe uhell. Er kona f\u00f8dt p\u00e5 en mandag vil hun gjerne ha en gul bil, mens mannen som er f\u00f8dt p\u00e5 en tirsdag helst vil ha en rosa bil. Kompromisset blir \u00e5 kj\u00f8pe en sort bil. Men sorte biler blir veldig varme innvendig n\u00e5r de st\u00e5r ute i sola. S\u00e5 det er ikke n\u00f8dvendigvis en god l\u00f8sning i solrike Thailand. Derfor kan en kj\u00f8pe en bil som er gr\u00e5 eller s\u00f8lvfarget, men opplyse \u00e5ndene om at bilene egentlig er sort.\n\nDet f\u00f8rste du gj\u00f8r er \u00e5 ta med bilen til tempelet for at en munk skal rense den for alle u\u00f8nskede \u00e5nder. Deretter s\u00f8rger paret som er f\u00f8dt p\u00e5 en mandag og tirsdag for \u00e5 kj\u00f8pe en praktisk gr\u00e5 bil \u2013 helst p\u00e5 en l\u00f8rdag. S\u00e5 limes et skilt p\u00e5 bilen som sier at \u00abdenne bilen er sort\u00bb\n\n\u00a0\n**Lettlurte demoner og \u00e5nder**\n\nDe fleste \u00e5nder og demoner ikke er s\u00e5 veldig smarte. De lar seg enkelt lure, for eksempel av en trapp som har minst to 90-graders vinkler. Et annet eksempel er n\u00e5r et barn blir f\u00f8dt \u2013 da vil bestemor se p\u00e5 barnet og si, \u00abUff, for en fryktelig stygg unge.\u00bb Dette sier hun ikke for \u00e5 forn\u00e6rme foreldrene. De smiler nemlig og nikker samtykkende. Bestemor lurer bare de skumle \u00e5ndene som gjerne vil ta bolig i barnet.\n\n\u00a0\n**Kongens farge**\n\nFarge er viktig i mange anledninger. Selv om det er stadig flere unge som ikke tar denne troen s\u00e5 alvorlig, s\u00e5 er det noen tradisjoner som opprettholdes. Mange av disse tradisjonene varierer fra plass til plass i Thailand.\n\nNoen tradisjoner er nye, andre er p\u00e5virket av hendelser. Det er mange som tror at gult er fargen til Hans Majestet Kong Bhumibol. Men det er det ikke, gult er fargen til dagen han ble f\u00f8dt \u2013 en mandag. Derfor er det kongelige flagget gult. P\u00e5 Hennes Majestet Dronning Sirikits flagg er fargen lysebl\u00e5. Hun er nemlig f\u00f8dt p\u00e5 en fredag.\n\nN\u00e5r du overv\u00e6rer en prosesjon p\u00e5 Loy Kratong-dagen vil du ofte se hele skoleklasser i gule og bl\u00e5 drakter. F\u00f8rst kommer noen som b\u00e6rer bilde av kongen og dronningen. Deretter f\u00f8lger hele klassen kledd i farger for \u00e5 \u00e6re kongeparet. For de som er f\u00f8dt p\u00e5 mandag eller fredag kan dette v\u00e6re ekstra stas.\n\n\u00a0\n\n**Fargene som bringer uhell**\n\nLike viktig som \u00e5 vite hvilke farger som bringer lykke, er det \u00e5 vite hvilke farger som kan bringe uhell. Er du f\u00f8dt p\u00e5 en tirsdag s\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig viktig \u00e5 vite at din farge denne dagen er rosa. Men det er like viktig \u00e5 huske p\u00e5 at du ikke bruker hvitt p\u00e5 en mandag. Noen mener at de uheldige fargene bare er uheldige \u00e5 bruke noen dager. Det er ogs\u00e5 litt forskjellige fra sted til sted hvilken farge som er uheldig hvilken dag.\n\nDet finnes en forklaring p\u00e5 alt dette, forankret i astrologi og hinduisme. Men i Thailand er det hele blandet sammen p\u00e5 ulike m\u00e5ter. \u00c5 bruke kl\u00e6r i bestemte farger var en tradisjon som begynte i Ayuthayaperioden, som varte fra \u00e5r 1351 til 1767.\u00a0\n\n\u00a0\n**Astrologi**\n\n\u00c5 forklare kalenderen og hvorfor fargene ble valgt er vanskelig. Alt g\u00e5r tilbake til solen, m\u00e5nen og planetene Mars, Merkur, Jupiter, Venus og Saturn. L\u00f8rdag er Saturn-dagen, mens s\u00f8ndag er soldagen.\n\nM\u00e5ten dagene i Thailand er knyttet opp mot m\u00e5nen, solen og planeter er nesten helt lik m\u00e5ten dette var gjort i gamle Grekenland. I Norge er forskjellen fra gresk at fire dager ble knyttet opp mot norr\u00f8ne guder. Disse gudene har sv\u00e6rt mye til felles med de greske gudene for samme dager. Og parallellene kan i stor grad trekkes gjennom Midt\u00f8sten/Persia og inn i hinduistiske India og videre til Thailand. Det m\u00e5 derfor med rette kunne fastsl\u00e5s at da Gud eller Moses bestemte at folk skulle holde hviledagen hellig, s\u00e5 ble det benyttet en kalender skapt av \u00abhedninger\u00bb.\n\n*(Thailands Tidende utgave 5/2014 \u2013 1. juli 2014)*\n\n\u00a0\n Lest **1978** ganger Sist redigert 17. august 2015 - 15:47 \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2af18ad-e1fd-477d-bb2b-b37f2e39c2cd"} +{"url": "http://www.filmweb.no/film/article867748.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:34Z", "text": "# Insomnia\n\nTrailer\nNyinnspilling av norsk thriller med Al Pacino, Robin Williams og Hilary Swank\\!\n\n## Om filmen\n\nInsomnia\n\nFra Christopher Nolan, den kritikerroste regiss\u00f8ren av \"Memento\", kommer thrilleren INSOMNIA. En nyinnspilling av den norske filmen ved samme navn fra 1997. I filmens hovedroller m\u00f8ter vi hele tre Oscar-vinnere; Al Pacino, Robin Williams og Hilary Swank.\n\nP\u00e5 sin f\u00f8rste offisielle vising under Robert De Niros filmfestival i TriBeCa, New York mottok filmen str\u00e5lende kritikker fra ledende amerikanske magasiner. Rolling Stone betegnet filmen som \"Ett av h\u00f8ydepunktene i Al Pacinos bemerkelsesverdige karriere\", \"En overlegen thriller\" og \"En av \u00e5rets beste filmer\". Variety skrev \"En gripende og dramatisk thriller som mer enn bekrefter Christopher Nolans utmerkede talent\" og \"Al Pacinos beste rolletolkning p\u00e5 mange \u00e5r\". \n \nI INSOMNIAs norske originalversjon har Erik Skjoldbj\u00e6rg b\u00e5de regi og manus, sistnevnte riktignok i samarbeid med Nikolaj Frobenius. Og i hovedrollene finner vi bl.a. Stellan Skarsg\u00e5rd, Maria Bonnevie, Bj\u00f8rn Floberg og Sverre Anker-Ousdal. \n \n**Handlingen** \nWill Dormer (Al Pacino), en erfaren Los Angeles-etterforsker, reiser til en liten by i Alaska sammen med sin partner Hap (Martin Donovan) for \u00e5 etterforske et grusomt mord p\u00e5 en sytten\u00e5rig jente. Under skinnet fra landsdelens evige dagslys, n\u00e6rmer Dormer og Hap seg den hovedmistenkte, enst\u00f8ingen og forfatteren Walter Finch (Robin Williams). I l\u00f8pet av en intens jakt p\u00e5 en steinete og t\u00e5kete strand, forsvinner Finch i t\u00e5ka og ut av Dormers grep. Men i det han greier \u00e5 r\u00f8mme fra sine etterf\u00f8lgere, l\u00f8ses det skudd og Hap blir drept. Mens Dormer sliter med ansvarsf\u00f8lelse og sorg over sin partners d\u00f8d, blir han tvunget inn i et psykologisk katt-og-mus-spill av den intelligente og ondskapsfulle Finch. Risikoen \u00f8ker imidlertid n\u00e5r en uerfaren men dyktig lokal politikvinne (Hilary Swank) stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved Haps drap, og Dormer blir mer og mer viklet inn i manipulasjonene til Finch.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3945481f-2f18-4a92-8485-55c0f02ffc7e"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2013/12/29/frokatalogene-2014-her-er-noen-av-dem-du-finner-pa-nett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:59Z", "text": "## Fr\u00f8katalogene 2014: Her er noen av dem du finner p\u00e5\u00a0nett\n\nPosted on December 29, 2013 by perogkari \n\nNoen fr\u00f8firma er tidlig ute med katalogene sine. Hos oss er det alt for tidlig \u00e5 starte v\u00e5rsesongen, men det er moro \u00e5 kikke. Vi hadde en god r\u00f8dbeth\u00f8st, og n\u00e5 skal jeg lete etter flere gode sorter.\n\nHer vil du finne adressen til en del av katalogene s\u00e5 fort de er klare:\n\nBotanisk Verden (Zimtrade) satser stort her p\u00e5 hjemmebane og har den nye katalogen klar. Hvis du heller vil kose deg med papirutgaven, kan du bestille den gratis.\n\nGarden Living er en relativt ny, norsk nettbutikk, der utvalget blir bedre og bedre. N\u00e5 er alle 2014-nyhetene ute.\n\nImpecta.se har et bredt utvalg av b\u00e5de blomster- og gr\u00f8nnsakfr\u00f8 og skriver p\u00e5 sin side at de kan by p\u00e5 nesten 100 nyheter.\n\nRara V\u00e4xter har et artig utvalg, spesielt n\u00e5r det gjelder gr\u00f8nnsaker. Her finner du ogs\u00e5 noen av nykommerne.\n\nRun\u00e5bergs fr\u00f8er er et annet svensk firma med godt utvalg.\n\nLindbloms Fr\u00f8 har eget varemerke og tilbyr mye \u00f8kologisk.\n\nFuglebjerggarden.dk Dette er netthandelen til den danske mat- og hagepersonligheten Camilla Plum.\n\nHer er det mange flere fr\u00f8kataloger fra 2013.\n\nEn anbefaling til nytte og inspirasjon er danske albinusfro.dk, som ogs\u00e5 har gode nyhetsbrev.\n\nFr\u00f8 med posten\u00a0har flere ulike leverand\u00f8rer.\n\n\n\nB\u00f8nner er ogs\u00e5 blant favorittene b\u00e5de n\u00e5r det gjelder blomstene og det matnyttige.\n\nKari K.\n1. Nordeng, Torill says:\n \n December 29, 2013 at 1:04 pm\n \n Skj\u00f8nner du kl\u00f8r i fingrene etter \u00e5 \u00e5pne sesongen. God romjul, endelig har jeg fri, frem til 6. januar\\! \n Hilsen Torill\n \n Fra: perogkari \\[mailto:email@example.com\\] \n Sendt: 29. desember 2013 13:55 \n Til: Nordeng, Torill \n2. Inger Marie says:\n \n December 31, 2013 at 11:35 am\n \n Ja..da var det snart tid for fr\u00f8-dykk:) \n Godt nytt \u00e5r\\! \n Takk for et hyggelig blogg-\u00e5r:))\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bb343d8-cf68-4bf1-b163-1eec859644d6"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/Bowls/18343/Amanda+sk%C3%A5l+stor&VariantId=02", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:59Z", "text": "Den store Amanda sk\u00e5len kommer fra det danske varemerket Superliving og er laget av fin benporselen. Sk\u00e5len har et trendy design med et retro-inspirert m\u00f8nster som kombinerer sorte striper med fargede prikker. Bruk sk\u00e5len til friske salater eller hvorfor ikke som fruktsk\u00e5l? Kombiner sk\u00e5len med andre um\u00e5telig popul\u00e6re deler fra Amanda-serien\\! Velg mellom forskjellige farger.\n\n Rommer: 1 l.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ef9f667-b1c0-4e07-a534-733be771d5e6"} +{"url": "http://www.volvotrucks.no/no-no/trucks/volvo-fe/uptime.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:24Z", "text": "# Hold hjulene i gang\n\nEn Volvo Gold-kontrakt. En proaktiv tiln\u00e6rming til vedlikehold. Et sv\u00e6rt givende partnerskap. V\u00e5re Volvo Trucks-tjenester setter nye standarder for driftstid, slik at din Volvo FE holder seg p\u00e5 veien.\n\n## Volvo Gold-kontrakt\n\nVolvo FE er tilgjengelig med en Volvo Gold-kontrakt. Det betyr at lastebilens viktigste systemer er eksternt koblet til \u2013 og overv\u00e5ket av \u2013 Volvo-verkstedet ditt. Det betyr at du bare blir kalt inn til service n\u00e5r lastebilen faktisk trenger det. Sm\u00e5 problemer kan oppdages f\u00f8r de vokser seg st\u00f8rre. Reparasjoner og vedlikehold kan utf\u00f8res i l\u00f8pet av planlagt nedetid. Lastebilen er mindre p\u00e5 verksted og mer p\u00e5 veien.\n\n## Volvo Action Service\n\nM\u00e5 du plutselig stoppe langt fra folk? Bare ring Volvo Action Service-nummeret, og du blir satt over til en saksbehandler etter noen sekunder. En egnet mekaniker med riktige verkt\u00f8y vil straks v\u00e6re p\u00e5 vei \u2013 n\u00e5r som helst og hvor som helst.\n\nMer om Volvo Action Service\n\n## F\u00e6rre ulykker. Mer driftstid\n\nVi er besatt av sikkerhet. Det ligger i DNA-et v\u00e5rt. Det har fremste prioritet n\u00e5r vi lager alle v\u00e5re lastebiler. Jo f\u00e6rre ulykker du opplever, desto mer er lastebilen p\u00e5 veien. Volvo FEs nyskapende sikkerhetsfunksjoner beskytter lastebilen, sj\u00e5f\u00f8ren og andre trafikanter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b46ba07-ac95-4e0c-a7f0-444d18b85660"} +{"url": "http://rbrtina.blogspot.com/2012/10/elefantfot.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:04Z", "text": "\n\n## onsdag 17. oktober 2012\n\n### Elefantfot\n\n\n\n \nEn slik plante hadde jeg for mange mange \u00e5r siden. Den d\u00f8de, jeg vannet den alt for mye. N\u00e5 har jeg Elefantfoten st\u00e5ende p\u00e5 hytta, der er det sjelden den blir vannet, og den lever. Ergo den skal ha lite med vann, men sammen med denne har jeg et oliventre st\u00e5ende ogs\u00e5, den skal jo ha mye vann, har jeg lest. Den lever den ogs\u00e5, etter \u00e5 ha mistet alle sine blader. Men n\u00e5 er den gr\u00f8nn og fin. Hmmm jeg skj\u00f8nner meg ikke helt p\u00e5 disse gr\u00f8nne buskene, er det meg... de ikke t\u00e5ler...? Og n\u00e5 m\u00e5 jeg vel hente de hjem til vinteren med Tinas gr\u00f8nne fingre :)\n\n22:10 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nlilleba sa...\n\nJa, du.. :) \nHar hatt glede av \"hagegale.no\" i mange av mine sp\u00f8rsm\u00e5l.. \nLykke til \\! \nKlem fra Lille ba p\u00e5 Rusk og Rask\n\n 18. oktober 2012 kl. 08:23 \n\n\n\n\n\nElin | Draumesidene sa...\n\nHa-ha\\! Du m\u00e5 i alle fall ikkje sp\u00f8rje meg om r\u00e5d :) Setter stor pris p\u00e5 planter som ikkje er s\u00e5 n\u00f8yen p\u00e5 dette med vatning... Oliventrea er lunefulle sp\u00f8r du meg, trur av og til eg har f\u00e5tt dreisen p\u00e5 dei, men s\u00e5 mister dei blada likevel... T\u00f8ff denne du viser her, kanskje den hadde vore noko for meg? l g\u00e5 og vatne mine planter med ein gong, no som eg vart mint p\u00e5 det\\! :) \n \nHa ein fiiin dag\\! \n \nKlem, \ne :)\n\n 18. oktober 2012 kl. 10:20 \n\n\n\n\n\nMarianne Dragon Waagan sa...\n\nLenge siden jeg har sett denne, var en av mine favoritter for en del \u00e5r tilbake:) Gr\u00f8nne planter blir iallefall jeg ikke klok p\u00e5... her hjemme har de en tendens til \u00e5 innrette seg etter mitt forgodtbefinnende n\u00e5r det kommer til vanning:) \n \nKjekk og inspirerende blogg. Legger meg til hos deg, og ser frem til \u00e5 f\u00f8lge deg videre:) \n \n\u00d8nsker deg en finfin uke:) \nKlem fra Marianne\n\n 22. oktober 2012 kl. 11:37 \n\n\n\n - Tina \n S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Norway\n Hei Tina det er meg. Det er jeg som tar bildene og skriver her inne. Her deler jeg mine interi\u00f8rtanker og dr\u00f8mmer. (NB\\! copyright) Det starter jo ofte med den dr\u00f8m, en dr\u00f8m som blir til en tanke og en tanke som blir til virkelighet\\! Det var slik dr\u00f8mmen om v\u00e5r hytte startet:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd799bd1-00ab-4dbd-9c59-d7012630df80"} +{"url": "https://no.wikinews.org/wiki/Firefox_stadig_mer_popul%C3%A6rt_i_Europa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:04Z", "text": "Bruken av Mozilla Firefox g\u00e5r stadig opp. \nFoto: Mozilla\n\n\n\nEuropa\n\n**EUROPA: En unders\u00f8kelse gjort av det franske selskapet XiTi Monitor viser at nettleseren Mozilla Firefox vinner terreng i Europa. Mot slutten av \u00e5ret brukte 28% av europeere Firefox, opp fra 23,2% i januar 2007.**\n\nFirefoxs fremgang g\u00e5r hovedsaklig p\u00e5 bekostning av markedslederen Internet Explorer, som falt til 66,1%. Apples nettleser Safari har en markedsandel p\u00e5 bare 2% i Europa. Norske Opera har en markedsandel p\u00e5 3,3%.\n\nDet er imidlertid store forskjeller p\u00e5 Firefox-bruken i de forskjellige europeiske landene. Finland kommer p\u00e5 topp med en Firefox-andel p\u00e5 hele 45,4%. Like etter kommer Slovenia, Ungarn og Polen, alle med over 40% Firefox-bruk. Norge var blant landene med laves Firefox-andel, med 19,7%.\n\nFremgangen til Firefox kommer sannsynligvis av nettleserens bedre sikkerhetsmekanismer og st\u00f8tte for utvidelser og andre brukerdrevne forbedringer. Versjon 3 av nettleseren, som slippes i l\u00f8pet av 2008, kan bidra til enda st\u00f8rre markedsandel for Firefox.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6432fd2e-301d-43ec-ad35-83c6f4810969"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_kontekst-8-10-mona-nilsen-9788205410589", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:47:36Z", "text": "# Kontekst 8-10\u00a0(Heftet)\n\n## les 2\n| ------------- | ---------------------- |\n| Forfatter: | Mona Nilsen |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2011 |\n| Antall sider: | 80 |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788205410589 |\n\n \n##### Omtale Kontekst 8-10\n\n Dette er tre hefter med et rikt utvalg av ulike typer tekster. \n \nHovedvekten er lagt p\u00e5 sammensatte tekster og elevene trenger p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 og huske det de leser gjennom strukturerte \u00f8velser. \nOppgavene i boka er organisert i tre faser: F\u00f8r lesing, Under lesing og Etter lesing. Her f\u00e5r elevene mulighet til \u00e5 repetere, utdype og organisere det de leser. Til de fleste tekstene er det ogs\u00e5 egne oppgaver knyttet til ordkunnskap og begrepsforst\u00e5else. \nI det f\u00f8rste heftet m\u00f8ter elevene ganske korte tekster og l\u00e6rer seg metoden hvordan de kan g\u00e5 fram n\u00e5r de m\u00f8ter en fremmed tekst. I heftene 2 og 3 \u00f8ker gradvis lengden og vanskegraden p\u00e5 tekstene og oppgavene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86a03947-c596-4edc-85a7-29c09e76e12e"} +{"url": "http://docplayer.me/618005-Sportsplan-versjon-1-3-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:22Z", "text": "\n\n4 1 Innledning Form\u00e5let med sportsplanen er \u00e5 skape retningslinjer for den aktiviteten vi har i Rosenborg Ishockeyklubb (RIHK) og derved utvikle klubben og v\u00e5re spillere i en positiv retning. Sportsplanen b\u00f8r revideres av sportslig utvalg hvert \u00e5r. Det er styret som vedtar eller forkaster sportsplanen. Ved omfattende revisjoner b\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet vedta eller forkaste endringene. Det er viktig at sportslig utvalg, trenere og lagledere gj\u00f8r seg godt kjent med innholdet i dokumentet og etterlever dette. Vi kaller v\u00e5r sportsplan for: og innholdet i denne er oppsummert i Figur 1. (RWH) RIHK organiserer hockey fra barn- og ungdom mellom 5 og 19+ \u00e5r (tom. U20 / 1. divisjon). Vi har en egen jentesatsing i klubben og h\u00e5per snart \u00e5 kunne stille med egne jentelag i den lokale kretsserien. I tillegg har RIHK kjelkehockey. Rosenborg spillere mellom 15 og 18 \u00e5r som ikke \u00f8nsker \u00e5 satse fullt p\u00e5 junior elite (U18 eller U20 / 1. divisjon) kan spille p\u00e5 v\u00e5rt 3. divisjonslag som kalles \u00abPredators\u00bb i lokal serie. V\u00e5rt hovedm\u00e5l er \u00e5 gi barn og ungdom et meget godt sportslig og sosialt tilbud. Ishockey er kjent som verdens hurtigste lagidrett. Det er derfor en komplisert sport som stiller krav til mange ulike ferdigheter (generelle motoriske ferdigheter, spenst, hurtighet, fysisk og mental styrke). V\u00e5rt m\u00e5l er at flest mulig, lengst mulig skal ut\u00f8ve denne fascinerende idretten og trives med idretten sin. V\u00e5r ambisjon er \u00e5 bli den beste og st\u00f8rste aldersbestemte ishockeyklubben i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, og utvikle spillere til Rosenborgs elitelag p\u00e5 junior- og seniorniv\u00e5. Retningslinjene til Norges Idrettsforbund (NIF), Norges Ishockeyforbund (NIHF) og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Ishockeykrets (STIHK) overstyrer dette dokumentet dersom det skal v\u00e6re uoverensstemmelser mellom disse. RIHK ble etablert i 1934 og er blant landets eldste ishockeyklubber. Klubben har et stort rekrutteringsomr\u00e5de med \u00f8kende grad av tilflytting. Klubbens nedslagsfelt er regulert av STIHK og innbefatter Bispehaugen, Singsaker, Lade, Lilleby, Berg, Freidig, Nardo, Nidarvoll, Utleira og Kalvskinnet skoler. I sesongen 2012/13 har klubben 225 aktive spillere fordelt p\u00e5 8-9 lag. Dette er 2. reviderte utgave (Versjon 1.3) av sportsplanen, og gjelder fra sesongen 2012/13. Sportsplanen er delt inn i 3 hovedkapitler: (1) innledning, (2) verdigrunnlag og m\u00e5l, og (3) sportslig innhold. I kapitlet som omhandler sportslig innhold beskrives blant annet sportslig utvalg, v\u00e5re fokusomr\u00e5der, differensiering og hospitering m.m. De viktigste elementene i denne sportslige planen oppsummeres i en tabell helt i slutten av dokumentet (4) i tillegg til referanser (5) og forfatterliste (6). Versjon 1.3 4\n\n RIHK organiserer hockey fra barn- og ungdom mellom 5 og 19+ \u00e5r (tom. U20 / 1. divisjon).\")\n\n\n\n6 2 Form\u00e5lsparagraf, verdigrunnlag og m\u00e5l 2.1 V\u00e5r form\u00e5lsparagraf V\u00e5r form\u00e5lsparagraf er: Ved \u00e5 spille hockey i Rosenborg skal barn og ungdom ha det artig, de skal trives, de skal oppleve spenningen, utfordringen og mestringen ved \u00e5 trene og konkurrere, de skal utvikle gode ferdigheter og sunne holdninger, og de skal oppleve kameratskap og fellesskap i et trygt milj\u00f8 med gode rollemodeller. 2.2 V\u00e5re verdier og verdigrunnlag Klubbkulturen til i RIHK skal bygge p\u00e5 positive verdier og holdninger. Dette inneb\u00e6rer bl.a. at klubbens medlemmer skal legge vekt p\u00e5 \u00e5 framst\u00e5 som et godt eksempel i framferd og oppf\u00f8rsel. Vi er avhengig av et godt rykte for \u00e5 rekruttere nye spillere til sporten og for \u00e5 redusere det store frafallet. V\u00e5rt verdigrunnlag skal bidra til \u00e5 spre positive holdninger til og redusere negative forestillinger om ishockey. V\u00e5re kjerneverdier - kalt Krystallet - er (huskeregel G-L-I-T-R-E): GLEDE OG TRIVSEL: Det er viktig at ishockey er artig, utviklende og motiverende for spilleren. Trivsel skal v\u00e6re i fokus. Viktig med f\u00f8lelse av mestring og trygghet (= trivsel). Unng\u00e5 resultatfokus i for tidlig alder. LAGARBEID, LOJALITET OG POSITIVITET: Vi verdsetter lagarbeid h\u00f8yt. Godt lagarbeid vil i sum gi positive ishockeyopplevelser. Vi \u00f8nsker lojalitet til sporten, klubben og medlemmene. Vi snakker alltid positivt om klubben v\u00e5r. INTEGRITET: Vi \u00f8nsker sterk grad av \u00e6rlighet og sunne holdninger i forhold til idretten. Vi skal f\u00f8lge alle regler og gitte reguleringer av spillet. Vi \u00f8nsker en ryddig og profesjonell organisasjon. Dette gjelder alle medlemmer av organisasjonen, b\u00e5de spillere, og frivillige/tillitsvalgte i klubben. TETT-P\u00c5 FORELDRENE OG KLUBBMEDLEMMENE: Foreldrene er klubbens viktigste ressurs. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re tett-p\u00e5 foreldrene. Uten foreldre, ingen spillere, ingen lag og ingen RIHK. RESPEKT FOR INDIVIDET: Behandle alle andre som du selv \u00f8nsker \u00e5 bli behandlet. V\u00e6re rettferdig og raus som kamerat og venn. EMPATI, SPORTS\u00c5ND OG FAIR PLAY: Den viktigste av alle verdier er fair play og god sports\u00e5nd. \u00c5 ha en ydmyk holdning ved seire, og ta tap med fatning. Vi \u00f8nsker \u00e5 utvikle godt vennskap med v\u00e5re medspillere og motspillere. Versjon 1.3 6\n\n\n\n7 Vi skal spesielt arbeide for: Figur 2: V\u00e5re verdier G-L-I-T-R-E kalt \"Krystallet\". Positive ishockeyopplevelser Gode holdninger Trivsel I tillegg til v\u00e5rt eget verdigrunnlag s\u00e5 gjelder NIHFs eget policy- og holdningsdokument: NIHFs policydokument for barne- og ungdomshockey NIHFs holdningsdokument Positive ishockeyopplevelser Det er nok kanskje lettere \u00e5 definere hva som ikke er positive ishockeyopplevelser, men \u00e5 delta i et fellesskap med kamerater er i seg selv veldig positivt. Alle kan gis f\u00f8lelsen av \u00e5 lykkes. Det er en utfordring for spillere, trenere, lagledere og tillitsvalgte \u00e5 s\u00f8rge for at rammene for dette er gode. Vi mener at en viktig forutsetning for positive ishockeyopplevelser er \u00e5 fokusere p\u00e5 prestasjoner. Gode resultater skal komme som en naturlig konsekvens av gode prestasjoner. Eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: Vi kan oppleve et d\u00e5rlig resultat, men likevel prestere godt. Da har vi ogs\u00e5 lyktes. Positive ishockeyopplevelser betyr mer enn dette. Husk for eksempel at ishockey f\u00f8rst og fremst skal v\u00e6re g\u00f8y. Husk ogs\u00e5 at det er barn og ungdom som spiller ishockey i RIHK (og ikke de voksne). Bruk av rusmidler (spesielt r\u00f8yking og alkohol) i forbindelse med trening og kamp m\u00e5 ikke forekomme. Dette gjelder ikke minst de voksne. Mobbing tolereres ikke, og vil kunne f\u00e5 konsekvenser i form av treningsnekt, kampnekt og i siste instans ekskludering fra klubben. Bruk av bannskap og stygge ord skal heller ikke forekomme, og m\u00e5 sl\u00e5s ned p\u00e5 av lagledere og trenerne tidlig for at ikke dette skal akselerere i en negativ retning. Versjon 1.3 7\n\n\n\n\n\n og ambisjoner Gi alle mulighet til \u00e5 utvikle seg i egen klubb.\")\n\n12 Hovedtrener (i klubben) Trenerforum Treningsplan, \u00f8velsesbank og verkt\u00f8ykasse p\u00e5 nettet Sk\u00f8yteferdighetene danner grunnlaget for videre utvikling av annen teknikk i ishockey. Individuelle (tekniske) ferdigheter skal v\u00e6re et obligatorisk treningselement p\u00e5 alle aldersniv\u00e5. Utvikling av relasjonelle (taktiske) ferdigheter er naturligvis en meget viktig del av oppl\u00e6ringen. Spillernes samhandlingsferdigheter skal utvikles gradvis og i takt med lagets tekniske ferdigheter og alder. Alle spillere skal, avhengig av alder, f\u00e5 klare roller og skal oppmuntres i forhold til hvordan oppgavene blir l\u00f8st. Variasjon i oppgavene skal tilstrebes i barnehockey (5-12 \u00e5r), men b\u00f8r ogs\u00e5 i stor grad tilstrebes i ungdomshockey (13-18 \u00e5r) se under. Det er som sagt viktig at foreldre motiverer spillerne til uorganisert trening p\u00e5 is i forbindelse med publikumstider i Leangen (vanligvis s\u00f8ndag kl. 10:00-12:00) og Dalg\u00e5rd (vanligvis l\u00f8rdag kl. 10:00-12:00), og bruk av kunstisen ute p\u00e5 Leangen s\u00e5 mye som mulig. Husk at uorganisert l\u00f8kkehockey p\u00e5 islagte baner er kanskje den beste formen for ishockey trening\\! For \u00e5 sikre m\u00e5lsettingen om aktiv spillerutvikling, spesielt i aldersgruppen \u00e5r, vil kompensasjonsordninger til trener kunne v\u00e6re et sentralt virkemiddel. Trener-kompensasjon fastsettes av styret i RIHK. 3.4 Barne- og ungdomshockey Vi skiller mellom barne- og ungdomshockey Barnehockey: 5-12 \u00e5r Det er i barnehockeyen man f\u00f8rst og fremst l\u00e6rer \u00e5 bli glad i spillet, utvikler vennskap og sosiale ferdigheter - og legger grunnlaget for god ishockeyferdighet. Da m\u00e5 vi som klubb v\u00e6re v\u00e5rt ansvar bevisst og sikre at alle barn f\u00e5r et godt sportslig tilbud. Og ikke bare v\u00e6re forn\u00f8yde med \u00e5 ha mange spillere vi m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8re tilbudet kvalitativt best mulig. Da vil flere barn bli lenger i ishockeymilj\u00f8et, og vi f\u00e5r ogs\u00e5 bedre spillere. I barnehockey skal vi f\u00e5 flest mulig til \u00e5 begynne \u00e5 spille ishockey, og s\u00f8rge for at frafallet blir minst mulig Ungdomshockey: \u00e5r I ungdomshockey skal vi ha to tanker i hodet samtidig: Vi skal ta vare p\u00e5 alle spillere og vi skal legge forholdene til rette s\u00e5nn at flest mulig fortsatt forblir i hockeymilj\u00f8et lengst mulig Vi skal gi de spillerne som har lyst og \u00f8nske, tid og energi, de best mulige forutsetninger for \u00e5 bli gode spillere og vi skal legge forholdene til rette for at alle skal f\u00e5 utvikle seg i egen klubb Det er krevende, men fullt mulig \u00e5 f\u00e5 til begge disse aspektene. Ungdommer som ikke har som m\u00e5l og n\u00e5 s\u00e5 langt i hockeyens verden b\u00f8r p\u00e5 egenh\u00e5nd v\u00e6re med \u00e5 definere sitt eget tilbud - ut Versjon\n\n\n\n13 fra egne \u00f8nsker og behov. Samtidig skal vi naturligvis arbeide hardt med spillerutvikling for den gruppen som har talent og ambisjoner. Det handler om \u00e5 differensiere tilbudet innenfor gitte rammer. Det som passer for Per passer kanskje ikke for P\u00e5l. Utfordringa blir derfor \u00e5 tilrettelegge et ishockeytilbud som ivaretar alles \u00f8nsker og behov. Fra og med 13 \u00e5r er det med andre ord viktig med tilpassede tilbud til spillerne ut i fra ambisjoner og sportslig niv\u00e5 (talentutvikling). 3.5 Utviklingstrapp NIHFs utviklingstrapp legges til grunn fra og med 12 \u00e5r i forhold til spillerens utvikling og m\u00e5ling av denne. 3.6 Dommerutvikling /- rekruttering Det er et viktig m\u00e5l for RIHK \u00e5 ha tilstrekkelig antall dommere rekruttert fra egen klubb i forhold til krav gitt av krets og forbund. Dommerutvikling vil gi klubbtilh\u00f8righet og ansvarsf\u00f8lelse, og v\u00e6re en viktig ressurs for klubben. Rekruttering og utdannelse av dommere kan ogs\u00e5 sees p\u00e5 som et alternativt spillerutviklingstiltak. Dommere m\u00e5 ta kretsens klubbdommerkurs. Spillere m\u00e5 v\u00e6re minst 12 \u00e5r for \u00e5 bli klubbdommere. 3.7 Spillerutvikling gjennom differensiering Differensiering vil si at en i oppf\u00f8lgingen av unge spillere b\u00f8r v\u00e6re opptatt av \u00e5 tilpasse treningstilbudene i st\u00f8rst mulig grad etter enkeltspilleres forutsetninger, lyst, \u00f8nsker og behov. En praktisk realisering av dette er at enkeltspillere, og/eller hovedgrupperinger av spillere, b\u00f8r tilbys forskjellige muligheter og oppf\u00f8lging. Det blir da viktig \u00e5 tilpasse - eller differensiere - aktivitetene etter spillernes ferdigheter for \u00e5 gi utfordringer og framkalle en mest mulig positiv mestringsf\u00f8lelse. Hvordan skal vi f\u00e5 dette til i praksis? Jo, vi skal aktivt fors\u00f8ke \u00e5 tilrettelegge trening basert p\u00e5 f\u00f8lgende prinsipper: 1. Tilpasning i forhold til treningsmengde vi m\u00e5 kunne lage fleksible l\u00f8sninger som tar hensyn til at noen synes det er greit med de obligatoriske treningene, mens andre gjerne \u00f8nsker \u00e5 trene mer 2. Hospitering spillere kan i en (eller flere) periode(r) pr\u00f8ve seg i en prestasjonsgruppe med h\u00f8yere ferdigheter enn i spillerens egen gruppe 3. Differensiering p\u00e5 trening i egen prestasjonsgruppe: Egne utfordringer og betingelser til enkeltspillere i \u00f8velser, og variasjon i sammensetning av grupper, rekker og lag inkludert sammensetning etter ferdigheter Det er i utgangspunktet like rettferdig at gode spillere av og til f\u00e5r spille med/mot hverandre (for eksempel ved \u00e5 sette opp jevne rekker innad i og opp mot andre) som at man setter sammen gruppene tilfeldig. I mange sammenhenger nyter ogs\u00e5 de spillerne som ikke har kommet like langt i utviklingen godt av og i perioder \u00f8ve sammen med spillere med noenlunde likt ferdighetsniv\u00e5 Versjon\n\n\n14 Med utgangspunkt i at man av og til deler inn treningen p\u00e5 denne m\u00e5ten kan ogs\u00e5 \u00f8velsesutvalget tilpasses ferdighetsniv\u00e5, og dermed \u00f8ke muligheten for mestring for alle Kontinuerlig og riktig bruk av differensiering krever forandringsprosesser f\u00f8rst og fremst blant trenere, lagledere og foreldre og i klubbens kultur. For \u00e5 lykkes med differensiering som et spillerutviklingstiltak er det meget viktig med \u00e5pen og tydelig kommunikasjon og god motivasjon. Dette inneb\u00e6rer for eksempel \u00e5 utarbeide treningsplan, utf\u00f8re spillersamtaler, og avholde foreldrem\u00f8ter. Slike tiltak kan v\u00e6re effektive virkemidler for trenere og lagledere for \u00e5 lykkes med differensiering. Trenerforum med erfaringsspredning kan v\u00e6re et annet viktig eksempel p\u00e5 virkemiddel i forhold til bruk av differensiering. 3.8 Flytsonemodellen For \u00e5 beholde flest mulig lengst mulig er det viktig med differensiering p\u00e5 alle niv\u00e5er det er viktig \u00e5 tilpasse aktiviteten etter hva hver enkelt spiller er kapabel til \u00e5 mestre og lar seg motivere av. \u00d8velser som kan differensieres etter spillerens dyktighet i kombinasjon med gode \u00f8velser uten for mye venting gj\u00f8r det mulig \u00e5 utvikle de beste spillerne p\u00e5 samme tid som de nest beste uten at det dannes prestasjonsgrupper p\u00e5 lavere niv\u00e5. Tilbud knyttet til treningsmengde er ogs\u00e5 et moment i differensiering som er viktig. P\u00e5 laveste niv\u00e5 settes det naturlig mindre krav til treningsiver og oppm\u00f8te enn p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5, men ogs\u00e5 her, m\u00e5 det skje en gradvis utvikling for \u00e5 motivere spillerne. Det er viktig at alle spillere f\u00f8ler at de i hovedsak er i sin flytsone (se Figur 4 mellom diagonale streker), og det er kanskje spesielt viktig \u00e5 gi et tilbud slik at minst mulig spillere havner under nederste vertikale strek, som er et omr\u00e5de for likegyldighet. Disse spillerne vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 motivere slik at de kommer inn i sin flytsone igjen. For \u00e5 oppn\u00e5 utvikling vil spillere utfordres p\u00e5 de momenter de ikke behersker og de havner derfor i sonen hvor de f\u00f8ler seg utrygge og der de derfor er s\u00e5rbare, men disse vil kunne hentes inn i trygg sone hvor de igjen vil oppleve positive ishockeyopplevelser. Figuren illustrerer ogs\u00e5 at faren for \u00e5 havne i likegyldig sone \u00f8ker med alderen til spillerne. Dette gj\u00f8r det viktig \u00e5 involvere spillerne i treningsplanlegging og gjennomf\u00f8ring av treningen p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5er. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 viktig \u00e5 gjennomf\u00f8re samtaler med den enkelte spiller for \u00e5 finne hva som motiverer og hva som skaper frustrasjon og likegyldighet. De skal kunne stilles gradvis st\u00f8rre krav til treningsiver, men merk at det er total mengde aktivitet som er viktig ikke antall ishockeytreninger. En ut\u00f8ver som for eksempel spiller b\u00e5de for eksempel fotball og h\u00e5ndball i tillegg ishockey skal kunne avtale \u00e5 stille p\u00e5 de treninger som er fornuftig basert p\u00e5 en totalvurdering for den enkelte spiller uten at det skal f\u00e5 konsekvenser for spilletid p\u00e5 hockeylaget. Det er meget viktig \u00e5 understreke at spillerutviklingstiltak kan endres fortl\u00f8pende i l\u00f8pet av en sesong, dvs. at spillere kan flyttes fra det ene til det andre niv\u00e5et hvis forholdene tilsier det. Det som avgj\u00f8r er oppm\u00f8te, innsats, holdning, sportslige (tekniske, taktiske og fysiske) ferdigheter. Versjon\n\n\n\n spiller(e) er med eldre spillere i trenings- og kampsituasjon.\")\n\n16 fylle opp et lag som i utgangspunktet har for f\u00e5 spillere. Det er enkeltspillerens behov for utfordringer i en prestasjonsgruppe med h\u00f8yere niv\u00e5 som skal v\u00e6re drivende faktor for hospitering. RIHK skal jobbe systematisk for \u00e5 forankre systematikken rundt hospitering. Det er avgj\u00f8rende at dette sees p\u00e5 som et sentralt utviklingstiltak for klubben og spilleren, og at trenerne identifiserer seg med dette. Spillerens behov for utvikling settes i s\u00e5 m\u00e5te foran lagets prestasjoner. God og tydelig kommunikasjon med spiller, foreldre, lagledere, trenere, mottakende og avgivende spillergruppe er avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 effektivt utbytte av hospitering for spiller, lag og klubb. V\u00e5r spillerutvikler og/eller trenerutvikler (begge disse rollene kan innehas av klubbens hovedtrener) spiller en avgj\u00f8rende rolle i arbeidet rundt hospitering. Versjon\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "000785b6-6ec0-4a6e-9e76-23566f75fabf"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Madde-er-hele-Skandinavias-prinsesse-255713b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:38Z", "text": " - \n \n (1/3) \n \n P\u00c5 TO SPR\u00c5K: - Dette er det f\u00f8rste kongelige bryllupet p\u00e5 to spr\u00e5k. Det var veldig fint, sier amerikanske Ingrid - for anledningen med etternavnet hertuginne av Nordnes (nummer to fra h.). Det svenske prinsessebryllupet kalte p\u00e5 de store f\u00f8lelsene for fra v. Kari M\u00f8rkesdal, Kirsten N\u00f8ttingnes, vertinne Eva Endresen, Marianne Bergvall, Ingrid og Kristin H\u00e5rklau Ulltang. **FOTO: Marie Havnen**\n\n# \\- Madde er hele Skandinavias prinsesse\n\nDenne gjengen har knapt latt et kongelig bryllup passere i stillhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecca3216-9bd0-4227-9dde-0b9286110649"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/arkitektur/article666488.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:55Z", "text": "# Arkitektur: Dette huset er bare 3,5 meter bredt\n\n## Smekkert og smal leilighet i Barcelona\n\n### Dette huset er som en ekte supermodell. H\u00f8y, lekker og overraskende tynn\n\n\n\nI H\u00d8YDEN: Det tomten manglet p\u00e5 bredde har arkitektene tatt igjen p\u00e5 husets lengde og h\u00f8yde. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\nTrine Jensen,\n\n - Bonytt\n\nOppdatert 28.10.14\nPublisert 30.7.11\n\nDet skjer spennende ting p\u00e5 arkitekturfronten i Spania.\n\nOg det er ikke bare hovedstaden Madrid som ser fruktene av utviklingen av spennende design. I Barcelona, kunstnernes og bohemenes by, er det bygget et hus som er s\u00e5 kult at det tar igjen p\u00e5 h\u00f8yde og stil hva det mangler p\u00e5 bredde .\n\nI hjertet av en av Barcelonas eldste bydeler, hvor arkitektured generelt er kjennetegnet av sm\u00e5 tomter og kompakte hus, er dette spesielle huset rett og slett klemt p\u00e5 plass mellom to andre hus.\n\nHuset, som m\u00e5ler i underkant av 3,7 meter i bredde, er det smaleste i nabolaget, og strekker seg fra en gate p\u00e5 ene siden helt over til parallellgaten p\u00e5 motsatt side av huset. Tomten, som n\u00e5 er utnyttet til det maksimale, var p\u00e5 lange og tynne 3,7 meter bred og 25 meter lang.\n\n\n\n \nVARME FARGER: Kj\u00f8kkenet er holdt i varme farger, og den r\u00f8de veggen gj\u00f8r at rommet virker lunt. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\n\n\n \nSUPERMODELL: Det h\u00f8ye huset i Barcelona er bare 3,7 meter bredt. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\nArkitektene fra Ferrolan LAB tok utfordringen med \u00e5 skape et familiehjem p\u00e5 denne lange smale tomten midt i metropolen Barcelona. Eierne hadde ogs\u00e5 f\u00f8lgende retningslinjer til arkitektene. De \u00f8nsket:\n\n1\\. S\u00e5 mye naturlig lys som mulig gjennom hele huset.\n\n2\\. Oppholdrom som ga inntrykk av \u00e5pnehet og gjennomgang i hele huset, og at hele bygningen skulle gi en illusjon av lys og luft selv om m\u00e5lene og omgivelsene til huset tilsa noe annet.\n\n\n\n \nTA ET BAD: Takterassen er utstyrt med sv\u00f8mmebasseng. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\n\n\n \n\nGJENNOMSIKTIG: Store flater i glass \u00f8ker f\u00f8lelsen av lys og luft. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\nDet f\u00f8rste de gjorde plass til var en g\u00e5rdsplass i midten av bygget, noe som gj\u00f8r at rommene virker \u00e5pne og luftige og gir innsyn rundt om i huset.\n\n\\- M\u00e5let v\u00e5rt var \u00e5 snu negativt til positivt, forteller Jordi Antonijoan Roset hos Ferrolan LAB.\n\n\\-Faktorene som alle p\u00e5pekte kom til \u00e5 bli vanskelig eller umulig ville vi gj\u00f8re om til det som skulle bli spesielt med dette huset.\n\nDen viktigste faktoren som la retningslinjer for alt annet n\u00e5r det kom til utformingen av huset var lys. Hvordan man skulle sikre seg at huset ikke ville oppleves som trangt og m\u00f8rkt, men istedet et sted lyset slapp inn og gjorde at huset f\u00f8ltes st\u00f8rre.\n\nL\u00f8sningen for arkitektene ble h\u00f8yde.\n\n\\-Vi bestemte oss for \u00e5 finne ut av hvordan vi kunne utnytte de vertikale fordelene ved tomten, forteller Antonijoan Roset videre.\n\n\\-Her kunne vi nemlig da legge inn flere etasjer slik at alle spesifikasjonene for hvilke rom familien \u00f8nsket kunne bli m\u00f8tt.\n\n\n\n \nSTRAMME FORMER: Det stilige badet er holdt i enkel stram stil. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\n\n\n \nBEAUTIFUL BARCELONA: Huset ligger i hjertet av en av byens eldste omr\u00e5der. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\nF\u00f8rste etasje, alts\u00e5 husets bakkeniv\u00e5, inneholder en hjemmekino og garasje. S\u00e5, oppe p\u00e5 mezzaninen, er to rom bundet sammen av et hjemmekontor/allrom, som \u00e5pnes ut mot g\u00e5rdsplassen/hagen.\n\nI andre etasje finner man s\u00e5 nok en innvendig g\u00e5rdsplass. P\u00e5 ene siden er husets stue lokalisert, og i endre enden av g\u00e5rdsplassen finner man kj\u00f8kkenet, som kan \u00e5pnes slik at det om sommeren fungerer som en slags terasse.\n\n\n\n \nS\u00c5 LANGT \u00d8YET KAN SE: Store vindusflater p\u00e5 begge sidder av huset gj\u00f8r at lyset str\u00f8mmer inn. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\n\n\n \nHENGEBRO: Ved hjelp av mezzaniner har arkitektene utnyttet plassen maksimalt. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\n\n\n \nBLI LYS: Det var viktig for familien at huset skulle f\u00f8les lyst og luftig. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\nI tredje etasje ligger husets soverom og bad, og til slutt, en takterasse med eget sv\u00f8mmebasseng.\n\nRommene er fordelt gjennom huset p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at det slett ikke virker verken lite elelr trangt. Store \u00e5pne flater og g\u00e5rdsplassen midt i huset gj\u00f8r at strukturen nesten virker litt gjennomsiktig. Eierne \u00f8nsket seg et fleksibelt hus hvor man selv kunne definere hvordan rommene skulle brukes. og det er liten tvil om at det har de n\u00e5 f\u00e5tt.\n\nBegge husets kortsider/fasader, som vender ut mot hver sin gate, har d\u00f8rer som \u00e5pnes rett ut, noe som igjen gj\u00f8r at f\u00f8lelsen av lys og luft \u00f8ker.\n\n\n\n \nPREGET AV OMGIVELSENE: Det passer seg med en Barcelona stol i huset midt i Barcelona\\! \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\n\n\n \n\nFOR DE SM\u00c5: Barnerommet er ogs\u00e5 tilpasset husets lange tynne form. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\n\n\n \nSe hvordan arkitektene har utnyttet tomten maksimalt.\n\nTakket v\u00e6re g\u00e5rdsplassen i midten og ikke minst takterassen kan man se bl\u00e5 himmel fra nesten alle rom i huset. Likevel virker uterommene stille, og skjermet fra storbyens larm og br\u00e5k.\n\nMaterialvalgene sier ogs\u00e5 litt om hvordan rommene brukes og hvordan huset er knyttet til omgivelsene.\n\nTre, naturstein og varme farger og tapet gj\u00f8r oppholdsrommene varme og komfortable. Mens n\u00e5r man n\u00e6rmer seg uteomr\u00e5dene strippes dekoren tilbake til mer r\u00e5 materialer. Glass, st\u00e5l, jern og hvit maling er tatt i bruk for \u00e5 oppn\u00e5 mest mulig klarhet, lys og luft.\n\n\n\n \n\nI DE SENE TIMER: Takterassen har utsikt over Barcelonas gamleby. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\n\n\n \nP\u00c5 EN SNURR: Trappen m\u00e5tte v\u00e6re b\u00e5de lekker OG praktisk. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\nKilder: Fastcodesign.com og Archdaily.com\n\n\n\n \nMAN TAGER HVA MAN HAVER: Det tomten manglet i bredde, ble tatt igjen for p\u00e5 lengde og h\u00f8yde. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\n\n\n \nGANGVEI: Mezzaniner og en indre g\u00e5rdsplass bidrar til f\u00f8lelsen av luft og \u00e5penhet i huset. \u00a9 FOTO: Raimon Sol\u00e0 Casacuberta\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a7c63f3-3081-4cfb-929b-efab16e78969"} +{"url": "http://areopagos.no/vaare-prosjekter/trospraksis-i-norge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:18Z", "text": "# Areopagos \n\n# Kristen trospraksis\n\nM\u00e5ten vi praktiserer v\u00e5r tro p\u00e5 er i endring. Slik har det alltid v\u00e6rt. Kontinuitet betyr fornyelse. Og at vi vender tilbake til glemte kilder. Areopagos er i forfront med arbeidet med \u00e5 fornye og forankre dagens trospraksis i kristen tradisjon. Til dette trenger vi din st\u00f8tte.\n\n## Salig er t\u00f8rsten\n\n\n\n*Salig er t\u00f8rsten* er Norges bredeste m\u00f8tested for mennesker som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer om kristne trospraksiser i den kontemplative tradisjonen. Areopagos samarbeider med magasinet STREK om arrangementet, en gang i \u00e5ret i Oslo. Det samler flere hundre mennesker. Undervisningen kombineres med praktisering av det det undervises om. Mange tar dette med seg hjem til sine menigheter.\n\nJon Daniel Roum sier\n\n\\- Jeg har praktisert Jesusb\u00f8nnen. Salig er t\u00f8rsten hjalp meg til \u00e5 integrere meditasjonen i kroppen. N\u00e5 er min stille stund blitt rikere og mer mangfoldig\u00bb\n\nRoum er pastor i Den evangelisk lutherske frikirke i H\u00f8nefoss. Han har n\u00e5 startet et meditasjonsarbeid som \u00f8nsker \u00e5 favne s\u00f8kende mennesker.\n\n## Meditasjon\n\n\n\nTrancendental meditasjon, yoga og andre mentale og kroppslige teknikker med r\u00f8tter i \u00f8stens religioner har blitt sv\u00e6rt utbredt. Helsevesenet benytter mindfulness, oppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r, b\u00e5de forebyggende og til behandling av stress, depresjon og andre lidelser. Folk flest er knapt klar over at det finnes noe som heter kristen meditasjon.\n\nHva er forholdet mellom de ulike meditasjonsformene? Er meditasjon noe annet enn b\u00f8nn? Gjennom fagdager, kurs og retreater \u00f8nsker Areopagos \u00e5 bidra til at meditasjon f\u00e5r en naturlig plass i kristen trospraksis og til at folk som \u00f8nsker \u00e5 meditere kan finne det i en kristen ramme. \u00a0\n\n\n\nPER TOMASG\u00c5RD, prosjektleder i ABC Data er overrasket\n\n\\- Hadde det v\u00e6rt meditasjonskurs i en av den norske kirkes menigheter ville jeg garantert v\u00e6rt interessert, men noe slikt h\u00f8rte jeg aldri om.\u00a0\u00a0\n\n## Substans\n\n\n\nNettverket Substans er en integrert del av Areopagos. Substans er \u00e5pen for alle, men har sitt tyngdepunkt i gruppa unge voksne. Ut fra mottoet \u00abmellom askese og aktivisme\u00bb arbeider Substans bl.a. med:\n\n - Jesus-dojoer: tidsavgrensede praksisperioder med fokus p\u00e5 ulike tema: fra stillhet og kontemplasjon til digital avrusing, kamp mot trafficking og bevisstgj\u00f8ring rundt personlig forbruk og \u00f8konomisk styring\n - Ukentlig tideb\u00f8nn\n - Historiekvelder, filmvisninger m.m.\n\n\n\nStian Kilde Aarebrot, prosjektleder (bildet), har visjoner:\n\n\\- P\u00e5 sikt \u00f8nsker vi \u00e5 bidra til \u00e5 etablere varige praksisfellesskap knyttet til menighetene.\n\nAarebrot \u00f8nsker \u00e5 se Substans arbeid i alle regionale sentra og med forgreninger til Sverige og Danmark. Han legger til:\n\n\\- Vi arbeider ogs\u00e5 for \u00e5 styrke praksiselementet i teologiutdanningen og for \u00e5 utvikle et opplegg med \u00abkonfirmasjon med Substans.\n\nKetil Hagen, deltager p\u00e5 Jesus-dojo om moderne slaveri:\n\n\\- Faste ble sv\u00e6rt meningsb\u00e6rende n\u00e5r vi ble oppfordret til \u00e5 be for de 27 millioner slaver vi har i verden i dag, for de som profiterer p\u00e5 slaveri, for deres familier, for alle de unge, enslige asyls\u00f8kere som forsvinner fra mottakene.\n\nJesus-dojoen ble en vekker:\n\n\\- Min beskjedne avst\u00e5else fra mat \u00e9n dag ble en ut\u00e5lmodighet for mer rettferdighet, og en p\u00e5minnelse om at jeg selv er midt i det.\n\n## Retreat og \u00e5ndelig veiledning\n\n - Areopagos arrangerer egne retreater og gir st\u00f8tte til nyskapende retreatvirksomhet\n - Areopagos har bygd opp en stipendordning for retreatstedene. Gjennom denne har mer enn 30 medarbeidere knyttet til 15 ulike retreatsteder mottatt st\u00f8tte til personlig og faglig utvikling. For mange er dette i praksis den eneste muligheten for slik st\u00f8tte.\n - Areopagos har en viktig koordinerende rolle i retreatbevegelsen. Vi legger til rette for felles samlinger og har bygd opp nettstedet www.retreater.no\n\nValfrid Botnen, \u00e5ndelig veileder i Ignatiansk tradisjon understreker betydningen av det arbeidet Areopagos gj\u00f8r:\n\n\\- St\u00f8tten fra Areopagos har gitt meg mulighet til faglig og erfaringsbasert utvikling og fordypning. Det er kjempeviktig og gir stor inspirasjon for min egen del og inn i de sammenhenger jeg er engasjert i.\n\n\n\nUlla K\u00e4ll, forfatter, musiker og retreatleder uttrykker det slik:\u00a0\n\n\\- I dag befinner vi oss p\u00e5 et Areopagos hvor vi tilbys mange forskjellige trosretninger. Mye av det som tilbys finner ogs\u00e5 sitt svar i Kirken, men mange vet det ikke.\n\nHun fortsetter\n\n\\- For \u00e5 m\u00f8te mennesker der de er, trenger vi \u00e5 v\u00e6re oppdatert; b\u00e5de p\u00e5 str\u00f8mninger i tiden men ogs\u00e5 i en levende bevegelse med v\u00e5r egen tro. Disse tingene har st\u00f8tten og samarbeidet med Areopagos hjulpet meg med i stor grad. I tillegg er Areopagos oppmuntrende til andre uttrykk for tro enn ord, som i mitt fall gjelder gitarmusikk. Det blikket og den st\u00f8tten \"utenfra\" som Areopagos har gitt meg gir meg mot til \u00e5 fortsette reisen med troen, i ord og toner.\n\n \n\n\n## Areopagos sitt arbeid med kristen trospraksis\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e11c9ad4-46de-4142-8e34-c2f799226d96"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/bmw-335i-by-jb4-tuning-benelux-1686137.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00194-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:29Z", "text": "# BMW 335i by JB4 Tuning Benelux:\n\n## Henter ut over 800 hestekrefter\n\n### Gutta i JB4 Tuning Benelux har lagt vantene p\u00e5 en til\u00e5rskommen BMW 335i. Resultatet er mildt sagt heftig\\!\n\n - \n - \n\nPetter Handeland,\n\nOppdatert 25.7.16\n\nPublisert 25.7.16\n\nBMW 335i er utgangspunktet en ganske heftig bil. Jeg husker min f\u00f8rste reaksjon da jeg kj\u00f8rte den da den ble lansert i BMW 3-serie tilbake i 2006; hva skal vi med M3 n\u00e5?, husker jeg at jeg tenkte.\n\nTo turboer bl\u00e5ste liv i treliters-rekkesekseren, som med 306 hestekrefter og 400 Newtonmeter satt avg\u00e5rde fra 0-100 km/t p\u00e5 kun seks sekunder.\n\nSiden den gang har 35i-motoren blitt brukt i en rekke modeller fra merket. Til og med i lillebror 1-serie har vi latt oss sjarmere av kraftpluggen. Den dag i dag er den fortsatt \u00e5 f\u00e5 i 3-serie (340i), og ytelsen er hevet til 326 hestekrefter.\n\n\n\n \nSOLIDE BREMSER: JB4 har montert \u00e5ttestemplede bremsekalippere fra D2, som kniper om et sett med 380-millimeters ventilerte skiver. \u00a9 Mick Kok\n\n### 820 hk og over 1000 Newtonmeter\\!\n\nAt 35i-motoren er kapabel til langt mer enn dr\u00f8yt 300 hestekrefter, har vi sett mange eksempler p\u00e5 i tuningmilj\u00f8et. Trimmede versjoner p\u00e5 mellom 500 og 600 hestekrefter g\u00e5r det tretten av p\u00e5 dusinet, men det er langt mellom biler med mer effekt.\n\n**Tuneren JB4 Tuning Benelux er en av sv\u00e6rt f\u00e5. I deres 2016-demobil, en BMW 335i stasjonsvogn, har de hentet ut vanvittige 820 hestekrefter og 1024 Newtonmeter\\!**\n\n*(Artikkelen fortsetter under bildet.)*\n\n\n\n \n\u00c9N STOR: De to originale turboene har m\u00e5ttet vike for \u00e9n stor turbo. Med s\u00e5 h\u00f8y effekt tipper vi det beste i motoren er forsterket. \u00a9 Mick Kok\n\n### Singelturbo og D2-bremser\n\nAkkurat hva som er gjort for \u00e5 oppn\u00e5 s\u00e5 h\u00f8y effekt, vet vi ikke. JB4 holder kortene tett til brystet, men vi kan se av bildene at de to originale turboene har blitt erstattet med ett voksent turboaggregat.\n\nMed s\u00e5 h\u00f8y motoreffekt og de vannvittige ytelsene som f\u00f8lger, er det viktig med gode bremser. JB4 har derfor montert \u00e5ttestemplede bremsekalippere fra D2, som kniper om et sett med 380-millimeters ventilerte skiver.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "112140b3-a13a-4a48-bf3f-dd4385367729"} +{"url": "http://www.sulland.no/bruktbil/bil/?id=85014785", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:28Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n# Volkswagen\u00a0 Passat\u00a0 2,0 TDI 150hk Highline DSG\n\nTotalpris: kr 379 000,-\n\n## Beskrivelse\n\nKj\u00f8p bruktbil av merkeforhandler, denne er kj\u00f8rt i skj\u00e5k. KUN En eier. \nAlltid stort utvalg av bruktebilerVelkommen til en trygg og trivelig bilhandel hos Sulland Otta AS. \nVi har v\u00e6rt forhandlet av nye og brukte biler fra Otta siden 1966. \nVi leverer rundt 500 nye og brukte biler \u00e5rlig, og har alltid et godt utvalg av biler p\u00e5 lager. V\u00e5re brukte biler selges med garanti. \nVi er et komplett bilanlegg som har mekanisk verksted, samt et topp moderne skade/lakk verksted. \nAlle v\u00e5re bruktbiler er verkstedkontrollerte og pr\u00f8vekj\u00f8rt av fagfolk for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at vi leverer et godt produkt. \nVi leverer biler over hele landet, og er behjelpelig med frakt av bil om n\u00f8dvendig. \nVi tilbyr ogs\u00e5 gode forsikring og finansieringsl\u00f8sninger. \n\u00d8nsker du \u00e5 bytte inn din bil er vi behjelpelige med dette. \n \nKom gjerne innom for en pr\u00f8vetur, eller ring oss p\u00e5 telefon 61 23 62 60. V\u00e5re selgere er tilgjengelig p\u00e5 e-post og mobil. N\u00f8l ikke med \u00e5 stille oss sp\u00f8rsm\u00e5l, vi vil gjerne ha deg som kunde. \n \n\u00c5pningstider \nMan - Fre: 08.30 - 16.30 \nL\u00f8rdag: 10.00 - 14.00 \n \n \n## Kontakt Sulland Otta\n\n## Takk for din henvendelse\\!\n\nVi har registrert din henvendelse og vil kontakte deg s\u00e5 snart vi er ledig.\n\n## Det oppstod et problem\\!\n\nVennligst se over skjemaet og pr\u00f8v p\u00e5 nytt. Dersom problemet vedvarer, vennligst kontakt oss direkte p\u00e5 epost.\n\n## Egenskaper\n\n km\n - \u00c5rsmodell: 2015\n - Karosseri: Stasjonsvogn\n - Variant: 2,0 TDI 150hk Highline DSG\n - Avgiftsklasse: Personbil\n - Garanti km: 100000 \n hk\n - Drivstoff: Diesel\n\n\n\n - Omregistrering kr 6 064,- (avgifter)\n - \u00c5rsavgift: inklusiv\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b413215d-c3ae-45a2-8ec9-54a9ad690aed"} +{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/supercar-challenge-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:02Z", "text": "\n\nSuperCar Challenge gir deg et fartsfylt racingspill med utfordringer i b\u00e5de arkade- og simuleringsstil. SuperCar Challenge bygger videre p\u00e5 den kritikerroste racingsimuleringsmotoren til Ferrari Challenge og gir deg de stiligste superbilene p\u00e5 planeten samtidig som spillet beholder stilen p\u00e5 alle m\u00e5ter.\n\nDe beste superbilene er tilgjengelige for \u00e5 kaste deg rundt de mest kjente svingene p\u00e5 verdens racerbaner. Opplev spenningen og farene som kommer med \u00e5 kj\u00f8re rundt i en Aston Martin DBR9, Pagani Zonda F, McLaren F1 og mange flere. Ferrari-fans kan ogs\u00e5 glede seg, siden kj\u00f8ringen av bilene som du ser, blir gjort av GP2-legenden Bruno Senna.\n\n\u2022 Kom rett inn i actionen med de stiligste superbilene p\u00e5 planeten.\n\n\u2022 Kj\u00f8r med 16 biler p\u00e5 banen samtidig for \u00e5 f\u00e5 den ultimate fellesracingopplevelsen.\n\n\u2022 Sl\u00e5 deg sammen med eller konkurrer mot racingfans fra hele verden i onlinespilling for 1\u201316 spillere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e96b4b6e-d363-40c9-8017-d41c78e20296"} +{"url": "https://snl.no/beskyttelseskolloider", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:04Z", "text": "# beskyttelseskolloider\n\n4. Polymerkjemi\n\nBeskyttelseskolloider, stoffer av kolloidkarakter som brukes til \u00e5 stabilisere (beskytte) emulsjoner og suspensjoner mot utfelling (koagulering). Vanlige beskyttelseskolloider er vannl\u00f8selige polymerer som polyvinylalkohol, karboksymetylcellulose, kasein m.fl., eller ul\u00f8selige, finpartiklede stoffer som f.eks. kolloidal leire av typen bentonitt.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Beskyttelseskolloider. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/beskyttelseskolloider.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93a4312c-f2bc-4c42-9ce1-ac3e33ef00e7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Aitor_Gonz%C3%A1lez", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:57Z", "text": "**Aitor Gonz\u00e1lez Jim\u00e9nez** (f\u00f8dt 27. februar 1975 i Zum\u00e1rraga, Spania) er en tidligere profesjonell spansk landeveissyklist.\n\nHan startet sin profesjonelle karriere i 1998 for Avianca-Telecom, hans siste lag var Euskaltel-Euskadi. I 2002 vant han Vuelta a Espa\u00f1a for sykkellaget Kelme, og er ogs\u00e5 2005-vinneren av Sveits rundt. Han har tre etappeseirer i 2002-utgaven av Vuelta a Espa\u00f1a, to i Giro d'Italia i 2002, en i Giro d'Italia i 2003 og en i Tour de France 2004. I 2005 ble han utestengt i to \u00e5r for dopingbruk.^(\\[1\\])\n\n## H\u00f8ydepunkter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Seier i Sveits rundt i 2005.\n - Etappeseier p\u00e5 etappe 14. i Tour de France 2004\n - Seier i Vuelta a Espa\u00f1a 2002.\n\n1. **^** \u00abGonz\u00e1lez gets two year ban\u00bb. cyclingnews.com. 23. desember 2006.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc976ed1-fb37-4b73-b070-448679f842f7"} +{"url": "https://qehenne.wordpress.com/2012/05/31/himmelsk-veikanten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:58Z", "text": "# Himmelsk | veikanten\n\nN\u00e5r en er ute \u00e5 g\u00e5r tur hver dag, ser en forandringene som skjer langs veien. Alle de gule l\u00f8vetennene er byttet ut med \u00abgamle gr\u00e5 menn\u00bb som min mor kaller de avblomstrende l\u00f8vetenner. Men mange andre flotte blomster dukker opp. Her kommer ett knippe fra dagens tur.\n\n\n\n## 13 thoughts on \"Himmelsk | veikanten\"\n\n1. \n \n Nydelige bilder av fine markblomster\\!\n \n SigridfraEnget , juni 4, 2012 at 10:24\n\n2. \n \n nydelige bilder \n monikasmil\n \n monika , juni 1, 2012 at 17:11\n\n3. \n \n Mange flotte bilder du fikk knipset\\! \n God helg \ud83d\ude42\n \n Melusine , juni 1, 2012 at 16:40\n\n4. \n \n Herlige bilder\\! \ud83d\ude42\n \n elin , juni 1, 2012 at 09:36\n\n5. \n \n Flotte bilder Kirsten:o) Det er jo s\u00e5 mange fine motiver ute n\u00e5, s\u00e5 jeg h\u00e5per p\u00e5 fint v\u00e6r til uka. Ha en fin helg, klem\n \n Ingvill , juni 1, 2012 at 07:42\n\n6. \n \n Ja det er vakkert overalt p\u00e5 denne tide, nydelige bilder ,))\n \n Gunsside , mai 31, 2012 at 23:36\n\n7. \n \n H\u00e4rliga bilder. Ljuva f\u00e4rger. Trevlig helg=)\n \n nattsyrransphoto , mai 31, 2012 at 22:45\n\n8. \n \n Det skifter fort i floraen. Vakre bilder. \n Ha en fin kveld.\n \n http://www.starbear.no/mormor/2012/05/31/himmelsk-87/\n \n mormor , mai 31, 2012 at 21:41\n\n9. \n \n S\u00e5\u00e5\u00e5 fine bilder\\!\n \n Hegeslilleboble , mai 31, 2012 at 21:21\n\n10. \n \n S\u00e5 vakre bilder, og masse sommerstemning:)\n \n Ingeborg/minkreativehverdag , mai 31, 2012 at 21:18\n\n11. \n \n love these\u2026simple beauty\\!\n \n laura hegfield , mai 31, 2012 at 21:00\n\n12. \n \n Nydelige bilder\\! V\u00e5ren er fantastisk\\!\\!\n \n Ellen , mai 31, 2012 at 20:58\n\n13. \n \n Ljuvliga bilder\\! \n Tycker om dem allihop\\! \n Ha de gott\\!\n \n Maria , mai 31, 2012 at 20:42\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "361236a6-473f-42ce-81c8-4e23ba364059"} +{"url": "https://youwish.no/gavetips/valentine-gave", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:45Z", "text": "# Valentines gaver til han og henne\n\nEr du p\u00e5 jakt etter en flott valentines gave til kj\u00e6resten din til 14.februar, ogs\u00e5 kalt Valentines Day? I kategorien \"Valentines gave\" finner du gaver til Valentines til henne og han. Se v\u00e5re utvalgte opplevelser til den viktigste personen i livet ditt. En opplevelse er en flott gave hun eller han kan nyte alene, eller i ditt selskap, hvis du \u00f8nsker. Vi har sporty valentinesgaver til kj\u00e6resten som scootersafari eller poledance og de mer romantiske opplevelsene som middag for to eller champagnemaking. La \u00e5rets Valentines Day gave v\u00e6re en opplevelse og et minne for livet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6b2123e-11ea-4e51-9fa4-e3a58d25b006"} +{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/the-legend-of-korra-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00200-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:40Z", "text": "# Ta i bruk ekte krefter Ta i bruk ekte krefter\n\nP\u00e5virk de fire elementene.\n\n# The Legend of Korra\n## Kontroller naturen\n\nEr du klar til \u00e5 redde verden i dette actionmettede sl\u00e5ssespillet? Bruk Korras utrolige kampsportferdigheter og kontroll over de fire elementene til \u00e5 lage drepende kombinasjoner og sl\u00e5 tilbake alle mulige livsfarlige fiender.\n\nAv isbj\u00f8rnhunden Naga f\u00e5r Korra hjelp til \u00e5 komme seg gjennom utfordringer i stor fart. Og n\u00e5r du trenger \u00e5 roe ned litt, kan du ha det g\u00f8y med den konkurransepregede sporten Pro-Bending, hvor lag med tre spillere bruker elementene til \u00e5 kjempe om territorier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a9f27b4-3355-4789-ade8-ee2aa297823c"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/tester/article803082.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:10Z", "text": "# Test av knekkebr\u00f8d\n\n## Helios \u2013 \u00d8kologisk speltknekkebr\u00f8d med gresskarkjerner og ost\n\n### Testens h\u00f8yeste innhold av energi, mettet fett og protein.\n\n\n\nTEST AV KNEKKEBR\u00d8D: Helios - \u00d8kologisk speltknekkebr\u00f8d med gresskarkjerner og ost \u00a9 FOTO: Bj\u00f8rn Inge Karlsen HM Foto\n\nMarthe F\u00e6r\u00f8,\n\nTerningkast 3\n\n#### **Hvilken side av knekkebr\u00f8det skal opp?**\n\nKnekkebr\u00f8d splitter folket. Her er resultatene av en unders\u00f8kelse Visendi gjorde for klikk.no i 2009:\n\n**\\* 4 av 10 legger p\u00e5legg p\u00e5 den flate siden**\n\n**\\* 5 av 10 legger det p\u00e5 den hullete siden**\n\n**\\* 1 av 10 spiser ikke knekkebr\u00f8d**\n\nPriseksempel: 31,- hos ICA\n\n200 g\n\n**N\u00e6ringsinnhold per 100 g:**\n\nEnergi: 1840 kJ/439 kcal\n\nProteiner: 19,9 g\n\nKarbohydrater: 49 g (hvorav sukker 0,5 g)\n\nFett: 16 g (hvorav mettede fettsyrer 4,9 g)\n\nKostfiber: 9,5 g\n\nNatrium: 0,6 g\n\n**Ingredienser:**\n\nSammalt speltmel (56 %), Emmentaler-ost (13 %, inneholder melk), gresskarkjerner (10 %), siktet speltmel (6 %), havregryn, solsikkefr\u00f8 (3 %), linfr\u00f8 (3 %), sesamfr\u00f8 (2 %), havsalt, gj\u00e6r, byggmaltekstrakt.\n\n**Begrunnelse:**\n\nGrovt speltknekkebr\u00f8d med ost og gresskarkjerner. Forholdsvis lavt innhold av kostfiber til knekkebr\u00f8d \u00e5 v\u00e6re. Har testens h\u00f8yeste innhold av energi, mettet fett og protein.\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ---- |\n| Produsent | **** |\n| Pris | **** |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa29e02b-fde7-4d2a-8e2f-3ad4b2fdffe4"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vei-stengt-i-to-dager-etter-snoras-343182b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:30:14Z", "text": "# Vei stengt i to dager etter sn\u00f8ras\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:16\n\nPublisert: 23.jul.2007 16:28\n\n \nDe fleste av oss ser fram til en sommerferie med sol, sand mellom t\u00e6rne og friske sj\u00f8bad. Men i Stryn i Sogn og Fjordane er riksvei 258 stengt p\u00e5 grunn av sn\u00f8ras.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 At det g\u00e5r sn\u00f8ras over veien i slutten av juli er utrolig spesielt, sier styreleder H\u00e5vard Skibenes i eierselskapet til Stryn Sommerskisenter, Stryn Glacier Mountain.\n\nSn\u00f8raset er if\u00f8lge Sunnm\u00f8rsposten rundt 20 meter bredt, og har g\u00e5tt mellom Videseter og Stryn Sommerskisenter, rundt 1.030 meter over havet.\n\nVeien opp til Sommerskisenteret har v\u00e6rt stengt siden raset gikk l\u00f8rdag kveld, og skilystne sommerturister har m\u00e5ttet ta omkj\u00f8ringen om Grotli for \u00e5 f\u00e5 kjent sommersola mot ansiktet i skil\u00f8ypene.\n\n\u2013 For mange turister fra utlandet vil det kanskje v\u00e6re litt eksotisk med sn\u00f8skred i juli, sier Skibenes til NTB.\n\nKrister Kristensen i Norges Geotekniske Institutt sier det ikke er uvanlig med sn\u00f8ras i juli i omr\u00e5dene rundt Stryn.\n\n\u2013 Det kommer an p\u00e5 sn\u00f8forholdene og temperaturene. N\u00e5r vi har hatt en s\u00e5 kaldt sommer som det har v\u00e6rt store deler av juli vil den naturlige avsmeltningen g\u00e5 saktere, og n\u00e5r det blir en br\u00e5 forandringer og plutselig varmere i v\u00e6ret, slik som vi opplevde l\u00f8rdag og s\u00f8ndag, kan sn\u00f8 som ligger bratt til l\u00f8sne og rase ut fra fjellsidene, sier Kristensen til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5c374b2-9fb0-4ff7-b419-90632b896a72"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/humanistisk-ungdom-gar-ut-mot-human-etisk-forbund-alt-for-mye-religionskritikk/19.10142", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:56Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nHU-leder Arnlaug H\u00f8g\u00e5s Skj\u00e6veland synes Human-Etisk Forbund framst\u00e5r som alt for negativt. - Det er p\u00e5 tide \u00e5 relansere humanismen som et positivt livssyn som st\u00e5r p\u00e5 egne bein, mener hun. FOTO: Arnfinn Pettersen\n\n## Humanistisk Ungdom g\u00e5r ut mot Human-Etisk Forbund - Alt for mye religionskritikk\n\n\u2013 Skivebom, mener styreleder Tom Hedalen.\n\n\n\nEven Gran\n\nPublisert: \n19.04.2016 kl 16:31\n\nOppdatert: \n19.04.2016 kl 16:45\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag gikk leder i Humanistisk Ungdom, Arnlaug H\u00f8g\u00e5s Skj\u00e6veland, ut i V\u00e5rt Land og kritiserte Human-Etisk Forbund. Kritikken ble f\u00f8rst framsatt i Skj\u00e6velands tale p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i helga. L\u00f8rdag ble talen trykket som kommentar i V\u00e5rt Land, og deretter publisert p\u00e5 avisas debattnettsted Verdidebatt.no. \n \n\u2013 Det er dessverre tegn til at selv om b\u00e5de Human-Etisk Forbund og samfunnet for \u00f8vrig har beveget seg framover i tid, er det noen humanister som har blitt igjen i 1956, skriver Skj\u00e6veland. \n \nHun oppfordrer Human-Etisk Forbund til \u00e5 \u00abkomme ut av skyttergravene, strekke ut h\u00e5nden og smile til de andre livssynene\u00bb.\n\n### Vil ikke v\u00e6re \u00abden radikale ungdommen\u00bb\n\nOverfor Fritanke.no utdyper Skj\u00e6veland kritikken. \n \n\u2013 Bare h\u00f8r p\u00e5 talen styreleder Tom Hedalen holdt da Human-Etisk Forbund feiret 60 \u00e5r nylig. Store deler av talen handlet om kritikk av religion. Hedalen framholdt at \u00abreligion er makt\u00bb og snakket lenge om hvordan Human-Etisk Forbund i alle \u00e5r har kjempet mot denne religi\u00f8se makten. Jeg synes dette er et symptom p\u00e5 det jeg mener er problematisk i forbundet. I en tale der man skal feire seg selv, b\u00f8r man ikke bruke halvparten av tiden p\u00e5 \u00e5 kritisere andre, understreker hun. \n \nDe aller fleste i Humanistisk Ungdom er enige i denne kritikken av voksenforbundet, forsikrer hun. \n \n\u2013 Det er en irritasjon blant mange hos oss over at kritikk n\u00e6rmest ser ut til \u00e5 v\u00e6re utgangspunktet for Human-Etisk Forbund. Vi merker blant annet forventning ute i organisasjonen om at vi unge skal v\u00e6re enda mer religionskritisk enn Human-Etisk Forbund \u2013 at vi skal v\u00e6re \u00abden radikale ungdommen\u00bb som g\u00e5r enda lenger enn voksenforbundet, sier hun. \n \nMen egentlig er det stikk motsatt. \n \n\u2013 Vi i Humanistisk Ungdom er opptatt av \u00e5 fremme humanismen som et positivt, selvstendig livssyn. Vi vil ikke basere oss p\u00e5 kritikk av andre, sier hun.\n\n### Ingen ny \u00f8reproppaksjon\n\nI 2008 gikk det nystiftede Humanistisk Ungdom ut med en aksjon der de delte ut \u00f8repropper til elever som ble tvunget til \u00e5 delta p\u00e5 skolegudstjeneste. Slagordet som h\u00f8rte til var p\u00e5 engelsk og l\u00f8d \u00abDon't preach in my school, and I won't think in your church\u00bb. Mange reagerte p\u00e5 den underliggende p\u00e5standen om at folk som g\u00e5r i kirken \u00abikke tenker\u00bb. \n \nSkj\u00e6veland forsikrer om at tiden for denne typen aksjoner er over. \n \n\u2013 Mange eldre i Human-Etisk Forbund sp\u00f8r oss om vi ikke skal lansere en slik \u00ab\u00f8reproppaksjon\u00bb igjen, men det skal vi definitivt ikke. HU er ikke s\u00e5nn lenger. Vi har forandret oss, sier hun.\n\n### Unyansert tone p\u00e5 sosiale medier\n\nSkj\u00e6veland reagerer p\u00e5 hvordan kamp mot statskirkeordningen dominerer Human-Etisk Forbunds profil utad, samt den unyanserte og ford\u00f8mmende tonen forbundet fremmer i sosiale medier. \n \n\u2013 Forbundet g\u00e5r ofte alt for bombastisk ut i saker som slett ikke er enkle. Det brukes for mange utropstegn. Vi har etikk og moral i livssynet v\u00e5rt. Forbundet burde heller veie ulike argumenter mot hverandre og komme med et nyansert syn, snarere enn \u00e5 sl\u00e5 fast en l\u00e5st og unyansert mening. Dette har vi dessverre sett alt for mange ganger. Human-Etisk Forbund burde v\u00e6re mer opptatt av etiske refleksjoner, enn overforenklede, populistiske spissformuleringer, sier hun. \n \n*\u2013 Har du noen eksempler p\u00e5 dette?* \n \n\u2013 I fjor h\u00f8st gikk for eksempel Human-Etisk Forbund ut og st\u00f8ttet voksend\u00e5p i kirken. Men hvorfor skal Human-Etisk Forbund mene noe om ritualer og tradisjoner i andre tros- og livssynssamfunn? Det synes jeg ikke vi skal. Andre ganger har forbundet g\u00e5tt hardt ut og kritisert politikere som st\u00e5r fram som troende. Hvorfor? Hva er problemet med det? sp\u00f8r hun. \n \nSkj\u00e6veland etterlyser at forbundet begynner \u00e5 bry seg mer om hva som er klokt og bra, enn \u00e5 bare snakke om hva som er \u00ablov eller ikke lov\u00bb. \n \n\u2013 I januar skrev for eksempel Human-Etisk Forbund p\u00e5 Facebook at \u00abKarikaturer m\u00e5 v\u00e6re lov. Uansett hvilken vei de sparker\\!\u00bb. Selvsagt har forbundet rett i det. Men n\u00e5r man g\u00e5r ut med en s\u00e5 unyansert melding, med utropstegn og det hele, framst\u00e5r forbundet som aggressivt. Man oppfordrer n\u00e6rmest til \u00e5 sparke folk. Det er mye som er \u00ablov\u00bb, men som samtidig er veldig dumt. Human-Etisk Forbund burde heller bruke humanistisk etikk og moral for \u00e5 finne ut hva som er klokt og bra, istedenfor \u00e5 insistere p\u00e5 selvsagtheter som at ting er \u00ablov\u00bb. Hvis man gj\u00f8r det, er det ikke alltid at svarene er s\u00e5 enkle som Human-Etisk Forbund gir inntrykk av p\u00e5 Facebook, sier hun. \n \nEt annet eksempel var da Human-Etisk Forbund i fjor h\u00f8st gikk hardt ut og ford\u00f8mte at muslimer hadde en inngang for menn og en annen inngang for kvinner p\u00e5 et arrangement i Bergen. \n \n\u2013 Det er selvsagt ikke noe galt i \u00e5 mene at dette er problematisk, men igjen var noe med den bombastiske og ford\u00f8mmende tonen. Dette er et godt eksempel p\u00e5 en sak der det kunne ha l\u00f8nt seg \u00e5 ta et skritt tilbake og kanskje dr\u00f8fte om dette er noe vi b\u00f8r kunne tolerere i religionsfrihetens navn, eller om det er uakseptabelt. Det er gode argumenter p\u00e5 begge sider. Jeg vil heller ha et Human-Etisk Forbund som fremmer denne tvisyntheten, enn et forbund som st\u00e5r hardt og bombastisk p\u00e5 den ene siden. \n \n*\u2013 Synes du Human-Etisk Forbund burde dempe seg i kampen for \u00e5 f\u00e5 avviklet statskirkeordningen og privilegiene til Den norske kirke ogs\u00e5?* \n \n\u2013 Det er riktig og bra at Human-Etisk Forbund jobber med dette, og jeg er selvsagt ikke uenig i de politiske m\u00e5lene. Men jeg synes det tar alt for stor plass. Vi er et humanistisk livssynssamfunn, ikke f\u00f8rst og fremst en livssynspolitisk kamporganisasjon. Seremoniene er den aller st\u00f8rste virksomheten v\u00e5r, ikke kamp mot statskirkeordningen. Dessverre kan man f\u00e5r det motsatte inntrykket n\u00e5r man ser hvordan Human-Etisk Forbund profilerer seg. Det merkes ogs\u00e5 tydelig n\u00e5r man snakker med folk i organisasjonen \u2013 de er med fordi de vil kjempe mot statskirkeordningen og privilegiene til Den norske kirke. Vi vi HU synes Human-Etisk Forbund b\u00f8r dreie seg mer i retning av \u00e5 v\u00e6re en livssynsorganisasjon og la den livssynspolitiske kampen kommer mer i bakgrunnen, sier hun.\n\n### Kritikk m\u00e5 fremmes med respekt\n\nSkj\u00e6veland mener Human-Etisk Forbund i st\u00f8rre grad b\u00f8r ta inn over seg at det humanistiske livssynet er i ferd med \u00e5 bli dominerende i Norge. \n \n\u2013 Vi har g\u00e5tt fra minoritet til majoritet. N\u00e5 som vi ikke-troende er i flertall, og har mye p\u00e5virkningskraft i samfunnet, m\u00e5 vi passe p\u00e5 at vi ikke skaper sosiale stigmaer i samfunnet rundt religi\u00f8s tro. Vi har et ansvar at det forblir greit \u00e5 v\u00e6re troende i samfunnet og bygge verdier ut fra et religi\u00f8st st\u00e5sted. Den respekten som humanister f\u00f8r meg har kjempet for \u00e5 f\u00e5 som ikke-troende, m\u00e5 vi passe p\u00e5 at troende f\u00e5r beholde, understreker hun. \n \n*\u2013 Humanismen er jo blant annet et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 legge rasjonalitet og vitenskap til grunn for virkelighetssynet. Kan dette v\u00e6re \u00e5rsaken til at religionskritikk ser ut til \u00e5 v\u00e6re mer dominerende i humanismen enn i andre livssyn?* \n \n\u2013 Det er klart at v\u00e5rt livssyn er i strid med andres. Det m\u00e5 vi si fra om, og begrunne. Det er jo slikt dialog handler om. Men det m\u00e5 gj\u00f8res med respekt for at andre har sine syn. Man m\u00e5 fremme kritikken uten \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 andre. Der er vi ikke helt i dag. Det virker som en del ateister glemmer at de selv har f\u00f8lelser og tankefeil. Den aller viktigste kritikken er jo selvkritikken. Det burde kanskje en del tenke litt mer p\u00e5, sier hun. \n \n*\u2013 Hva med kritikk av religi\u00f8st begrunnet undertrykkelse?* \n \n\u2013 Det er selvsagt viktig. N\u00e5r Saudi-Arabia fengsler og pisker folk fordi de ikke tror eller n\u00e5r sekul\u00e6re myrdes i Bangladesh, m\u00e5 vi selvsagt engasjere oss. Men igjen er det noe med tonen og presisjonsniv\u00e5et. Vi b\u00f8r blant annet v\u00e6re veldig forsiktig med \u00e5 generalisere og si at dette er et problem som gjelder \u00abhele islam\u00bb eller \u00aballe muslimer\u00bb, sier hun. \n \nSkj\u00e6veland mener ikke Human-Etisk Forbund har gjort seg skyldig i dette. \n \n\u2013 Nei, forbundet st\u00e5r heldigvis langt unna denne Hege Storhaug-linja, sier hun. \n \nHU-lederen er forn\u00f8yd med at befolkningsunders\u00f8kelsen Human-Etisk Forbund nylig gjennomf\u00f8rte gir henne st\u00f8tte. \n \n\u2013 Her ser vi at et flertall \u00f8nsker et inkluderende Human-Etisk Forbund som f\u00f8rst og fremst fremmer dialog og religionsfrihet. Det er vel i grunnen mitt hovedbudskap ogs\u00e5, sier hun. \n \n*\u2013 Du har tale- og forslagsrett i Human-Etisk Forbunds hovedstyre. Har du tatt opp denne kritikken internt f\u00f8r du gikk ut?* \n \n\u2013 I liten grad. \n \n*\u2013 Hvorfor ikke?* \n \n\u2013 Jeg tar det opp n\u00e5 fordi det er viktig at Human-Etisk Forbund tenker over hvilken organisasjon vi vil v\u00e6re i fremtiden. Som ungdomsorganisasjon er det viktig at vi utfordrer moderorganisasjonen, og dytter de i den retningen som vi vil overta. Jeg mener at dette er en viktig debatt som ikke trenger \u00e5 g\u00e5 bak lukkede d\u00f8rer. Jeg \u00f8nsker at vi f\u00e5r en sterkere kultur for intern-kritikk i Human-Etisk Forbund, sier hun. \n \n*\u2013 Hvorfor akkurat V\u00e5rt Land?* \n \n\u2013 Det var de som ville ha den. Vi pr\u00f8vde noen andre aviser ogs\u00e5.\n\n### Hedalen: \u2013 Historiel\u00f8st, merkelig, skivebom\n\nStyreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, har liten forst\u00e5else for kritikken fra Arnlaug H\u00f8g\u00e5s Skj\u00e6veland og Humanistisk Ungdom. \n \n\u2013 Hun har aldri reist stemmen sin og protestert mot dette f\u00f8r, og jeg reagerer p\u00e5 at n\u00e5r hun f\u00f8rst gj\u00f8r det s\u00e5 er det gjennom V\u00e5rt Land. Det mener jeg er feil arena for dette, sier Hedalen. \n \nHan synes utspillet er merkelig ogs\u00e5 fordi Skj\u00e6veland selv sitter i en dialoggruppe der ogs\u00e5 Den norske kirke er med. \n \n\u2013 Vi har et godt forhold der. I STL f\u00e5r vi ofte ros fordi vi m\u00e5lb\u00e6rer synspunktene til mange av de sm\u00e5 trossamfunnene. Det er ingen motsetning mellom \u00e5 ha et godt forhold til Den norske kirke og andre trossamfunn, og samtidig v\u00e6re religionskritisk, sier han. \n \nFor religionskritikk er viktig, mener styrelederen. \n \n\u2013 Jeg mener vi skal v\u00e6re religionskritiske. Her har Human-Etisk Forbund en viktig rolle. Religion inneb\u00e6rer definitivt makt, som jeg sa i talen min. Det ser vi for eksempel n\u00e5r vi ser hvordan prester n\u00e5 nekter \u00e5 vie homofile, sier han. \n \nHedalen synes det blir historiel\u00f8st \u00e5 heve seg over den viktige rollen religionskritikk har hatt i kampen for mer livssynsfrihet. \n \n\u2013 Ja, jeg synes det er historiel\u00f8st. Og naivt. Kampen mot religi\u00f8s makt er en viktig del av historien v\u00e5r. HU er kanskje litt historiel\u00f8se fordi de ikke har opplevd religi\u00f8s undertrykking selv. Men den friheten vi nyter i dag, og ikke minst aksepten for at det er greit \u00e5 ikke tro, har ikke kommet gratis. Det m\u00e5 vi ikke glemme, understreker Hedalen. \n \n*\u2013 Kan det v\u00e6re et poeng at Human-Etisk Forbund b\u00f8r fokusere mer p\u00e5 humanismen som et positivt livssyn som st\u00e5r p\u00e5 egne bein, og la religionskritikk og livssynspolitisk kamp komme mer i bakgrunnen?* \n \n\u2013 Jo selvsagt er det helt greit \u00e5 mene, men kritikken er urettferdig. Den er skivebom. Seremoniene er den aller st\u00f8rste aktiviteten v\u00e5r. Der er det ingen religionskritikk. Men samtidig sp\u00f8rs det hvilket filter man bruker. Enkelte mener jo seremoniene v\u00e5re er religionskritiske bare fordi de ikke er kristne. \n \n*\u2013 Hva skjer i organisasjonen n\u00e5?* \n \n\u2013 Vi f\u00e5r ta en prat om det. Jeg har f\u00e5tt flere henvendelser fra folk som sier dette er en feil og vond kritikk \u00e5 f\u00e5. De kjenner seg ikke igjen i den. Derfor har vi et behov for \u00e5 snakket ut om det, sier Hedalen.\n\nHovedstyreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, mener kritikken fra Humanistisk Ungdom er naiv, urimelig og misforst\u00e5tt. FOTO: Arnfinn Pettersen\n\nDet blir ikke flere \u00f8reproppaksjoner fra Humanistisk Ungdom med det f\u00f8rste. Aksjonen ble gjennomf\u00f8rt i 2008 og vakte oppsikt fordi den p\u00e5stod mellom linjene at kristne \"ikke tenker\".\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\u00a0\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n\u2013 Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd p\u00e5 likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.\n\n## Mer toleranse og gjensidig aksept i USA\n\nOg det er ungdommen som leder an.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbc43a13-e1ba-436f-94fe-32b768f05c90"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kirkenatt-uten-orgelmus-317296b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:17Z", "text": " - \n \n FOTO: Anders Minge \n\n# Kirkenatt uten orgelmus\n\n\u2013 Vi har hatt mus i orgelet, r\u00f8per sokneprest Karsten \u00c5dneram. Likevel torde ti elleve\u00e5ringer \u00e5 sove i Revheim kirke natt til s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a17fb55f-cbca-4c1a-afbc-8e2177ba3a3e"} +{"url": "https://www.hurtigruten.no/utflukter/europa/santiago-de-compostela/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:22Z", "text": "# Santiago de Compostela\n\nOpplev en av Europas mest ber\u00f8mte pilegrimssteder.\n Publisert 01.09.2015 \n\nUtflukten inneb\u00e6rer ca 2 km gange i brosteinslagte gater, trapper og ujevnt terreng.\n\nVanskelighetsgrad\n\n Gjennomsnittlig fysisk tilstand \n\nVarighet\n\n Ca 7 timer og 45 minutter \n\n650 kr\n\nSantiago de Compostela er siste stopp p\u00e5 pilegrimsruten etter St. Jakob, og gamlebyen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Denne gamle byen beskrives ofte som uts\u00f8kt, med imponerende bygninger og monumenter. N\u00e5r du bes\u00f8ker byen og opplever slottene, kirkene, sm\u00e5gatene og torgene i det historiske senteret p\u00e5 n\u00e6rt hold, skj\u00f8nner du hvorfor.\n\n## I St. Jakobs fotspor\n\nUtflukten begynner med en guidet busstur p\u00e5 1,5 time. Deretter tar vi beina fatt rundt i byens historiske sentrum, med smale gater, torg og bygg i granitt som tar deg \u00e5rhundrer tilbake i tid. Flere av dem er fra Middelalderen. Katedralen er spesielt vakker, og den majestetiske fasaden dominerer Plaza del Obradoiro. Etter \u00e5 ha sett denne arkitektoniske perlen fra innsiden, f\u00e5r du mulighet til \u00e5 g\u00e5 opp taket, der du har utsikt over hele byen. Etterp\u00e5 f\u00e5r du tid til \u00e5 se byen p\u00e5 egenh\u00e5nd, eller kose deg med shopping. Vi anbefaler at du bes\u00f8ker Alameda-parken som ligger like ved gamlebyen. Parken ble anlagt p\u00e5 1800-tallet og herfra er det fantastisk utsikt over gamlebyen. Santo Domingo de Bonaval er en annen vakker park, anlagt p\u00e5 en gammel kirkeg\u00e5rd, med en rolig atmosf\u00e6re.\n\n - Spr\u00e5k: Engelsk, tysk\n - Inkludert: Inngang til kirken.\n - Merknad: I katedralen i Santiago de Compostela m\u00e5 alle gjester dekke til skuldrene, og det er ikke tillatt med shorts eller skj\u00f8rt. Turen passer ikke for bevegelseshemmede, og du m\u00e5 g\u00e5 ca. 2 km p\u00e5 brostein, i trapper og over ujevnt terreng.\n\n ### Maurere, keltere og fjorder\n \n Gamle sivilisasjoner har formet Europa til et unikt kontinent med utrolige kontraster. Men hvor stor er egentlig p\u00e5virkelsen? Finn ut og bli med oss p\u00e5 et enest\u00e5ende eventyr fra \u00f8rkenen i Sahara til fjordene i Norge - med eksperter om bord som gj\u00f8r turen enda mer interessant.\n \n MS Midnatsol\n \n April 2017\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9a847f2-8d29-47b5-931d-efc6a4489236"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Ma-skjerpe-seg-451868b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:49:17Z", "text": "# \\- M\u00e5 skjerpe seg\n\n\\gudmund Bartnes\\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:26\n\nPublisert: 03.jun.2005 00:13\n71 kommuner oppgir at de ikke f\u00f8rer lovbestemt tilsyn over kj\u00f8leanleggene sine.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn sp\u00f8rreunders\u00f8kelse sendt ut av Statens helsetilsyn for \u00e5 kartlegge norske kommuners oversikt over kj\u00f8let\u00e5rn, viser at 71 av kommunene som har svart p\u00e5 unders\u00f8kelsen, ikke har n\u00f8dvendig oversikt over kj\u00f8leanlegg, eller at de ikke f\u00f8rer lovbestemt tilsyn.\u2014 Det betyr at kommunene m\u00e5 skjerpe seg og gj\u00f8re jobben de skal gj\u00f8re. Vi har gjennom epidemien i \u00d8stfold f\u00e5tt en klar p\u00e5minnelse om hvor viktig dette er, sier informasjonssjef J\u00f8rn Baade i KS.\n\n## Unnlot \u00e5 svare.\n\nStatens helsetilsyn vil f\u00f8lge opp kommunene som selv mener de ikke har tilfredsstillende ettersyn av kj\u00f8leanlegg.- At de selv ikke er forn\u00f8yd kan bety at de gj\u00f8r en del, men ikke f\u00f8ler det er nok. Kommunene i denne kategorien vil bli fulgt n\u00f8ye opp av de lokale helsetilsynene, sier leder i Statens helsetilsyn Lars E. Hanssen.Unders\u00f8kelsen skulle v\u00e6rt besvart innen 1. juni, det unnlot hele 33 kommuner \u00e5 gj\u00f8re. Det reagerer Helsetilsynet sterkt p\u00e5.\n\n## Omg\u00e5ende svar.\n\nOgs\u00e5 Kommunenes Sentralforbund (KS) reagerer p\u00e5 at s\u00e5 mange unnlot \u00e5 svare innen fristens utl\u00f8p.- Her b\u00f8r kommunene overholde fristen, og vi oppfordrer alle som ikke har svart til \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 snart som overhodet mulig, sier informasjonssjef J\u00f8rn Baade.Statens helsetilsyn forventet at alle svar skulle v\u00e6re inne i l\u00f8pet av g\u00e5rsdagen.\n\n\n\n\\"Kj\u00f8let\u00e5rn\\" er egentlig pipe. Norges mest omtalte kj\u00f8let\u00e5rn og symbolet p\u00e5 legionella-utbruddet er egentlig pipen til oljefyren i \u00d8stfoldhallen. Flere av Norges st\u00f8rste aviser og TV-kanaler brukte bilder av det r\u00f8de metallt\u00e5rnet i sine reportasjer fra \u00d8stfoldhallen. Aftenposten var intet unntak. Senteret har tapt millioner p\u00e5 grunn av kundeflukten.\n\nROLF \u00d8HMAN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5ff222d-3cac-43be-9682-2a39a284e109"} +{"url": "http://www.pokemon.com/no/pokemon-episoder/12_23-et-pyramidalt-raseri/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:16Z", "text": "# Et pyramidalt raseri\\!\n\nEtter Ash sin seier i Snowpoint City Gymmen mot gymlederen Candice, hvem andre skulle dukke opp ut av det store intet enn Ash sin rival Paul\\! N\u00e5r han ogs\u00e5 ber Candice om en kamp, blir han fortalt at han m\u00e5 vente til neste dag. Men plutselig dukker Pauls bror Reggie opp, og ogs\u00e5 \u2013 ingen ringere enn Kanto Frontier Brain fra Kamp-pyramiden, Brandon\\! Vel vitende om at den eneste utfordringen Reggie gjorde i sin karriere som trener, som ikke var vellykket, var da han utfordret Brandon, bestemmer Paul seg umiddelbart for \u00e5 utfordre Brandon p\u00e5 stedet, og lover \u00e5 beseire ham og oppn\u00e5 det hans bror ikke klarte.\n\nEn 6 mot 6 kamp er i gang, men Brandon og hans Pok\u00e9mon viser seg \u00e5 v\u00e6re altfor sterke, og n\u00e5r Paul bare blir mer og mer sint, beseirer Brandon ham og anbefaler ham \u00e5 ta en kamp mot ham igjen n\u00e5r temperamentet og f\u00f8lelsene hans er mer i balanse. I det Zoey og Candice tar farvel med v\u00e5re helter, foresl\u00e5r Reggie at Ash og Paul tar en full kamp i n\u00e6r fremtid, som alle er enige om at er en god ide. S\u00e5. 10 dager inn i fremtiden, er alle enige om \u00e5 m\u00f8tes igjen til Ash og Pauls fulle kamp\\!\n\nEtter Ash sin seier i Snowpoint City Gymmen mot gymlederen Candice, hvem andre skulle dukke opp ut av det store intet enn Ash sin rival Paul\\! N\u00e5r han ogs\u00e5 ber Candice om en kamp, blir han fortalt at han m\u00e5 vente til neste dag. Men plutselig dukker Pauls bror Reggie opp, og ogs\u00e5 \u2013 ingen ringere enn Kanto Frontier Brain fra Kamp-pyramiden, Brandon\\! Vel vitende om at den eneste utfordringen Reggie gjorde i sin karriere som trener, som ikke var vellykket, var da han utfordret Brandon, bestemmer Paul seg umiddelbart for \u00e5 utfordre Brandon p\u00e5 stedet, og lover \u00e5 beseire ham og oppn\u00e5 det hans bror ikke klarte.En 6 mot 6 kamp er i gang, men Brandon og hans Pok\u00e9mon viser seg \u00e5 v\u00e6re altfor sterke, og n\u00e5r Paul bare blir mer og mer sint, beseirer Brandon ham og anbefaler ham \u00e5 ta en kamp mot ham igjen n\u00e5r temperamentet og f\u00f8lelsene hans er mer i balanse. I det Zoey og Candice tar farvel med v\u00e5re helter, foresl\u00e5r Reggie at Ash og Paul tar en full kamp i n\u00e6r fremtid, som alle er enige om at er en god ide. S\u00e5. 10 dager inn i fremtiden, er alle enige om \u00e5 m\u00f8tes igjen til Ash og Pauls fulle kamp\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49241b7b-f4ff-4a53-b1fb-b5b0e2aa1128"} +{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/apache-air-assault-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:07Z", "text": "\n\n - Fly og ta del i angreps-, rekognoserings-, eskorte- og redningsoppdrag langt bak fiendenes linjer over hele verden.\n - Utf\u00f8r bakkeangrep med laserpresisjon, og avfyr \u00f8deleggende skudd med eksplosive Hellfire-raketter for \u00e5 stoppe strategiske m\u00e5l av h\u00f8y verdi.\n - Forsvar de sivile fra tungt bev\u00e6pnede pirater utenfor Afrikas kyst, jakt p\u00e5 terrorister i fjellene i Sentral-Asia, og stopp fiendtlige helikoptre i intense bombeangrep over junglene i Mellom-Amerika.\n - N\u00e5r du tror du behersker luften, kan du bevise det ved \u00e5 ta ferdighetene dine online via PlayStation Network i konkurransepregede flerspillerkamper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a63f5b1-948f-4992-a486-7845fe6974c8"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/brudereisen-marieke-van-der-pol-9788253033006", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:42Z", "text": "| Oversatt av: | Vormeland, Hedda |\n| ISBN/EAN: | 9788253033006 |\n##### Omtale Brudereisen\n\n De tre kvinnene Ada, Marjorie og Esther lengter etter \u00e5 unnslippe fattigdommen i etterkrigstidens Nederland og starte opp p\u00e5 et nytt sted. De f\u00f8res sammen p\u00e5 et fly p\u00e5 vei til New Zealand, flyet er fullt av unge bruder p\u00e5 vei til sine forloveder og et nytt liv. N\u00e5r de tre kvinnene m\u00f8tes igjen femti \u00e5r senere blir de n\u00f8dt til \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med fortiden og b\u00e5ndene som binder dem sammen.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33aae9dd-ce63-4be6-a713-079a83e90bfc"} +{"url": "http://www.philips.no/c-m-pe/smertelindring/fakta-om-smerte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:29Z", "text": "\n\n# Fakta om smerte\n\n## **Hva er kronisk smerte og hvordan h\u00e5ndterer jeg den?**\n\n \nKronisk smerte defineres ofte som smerter som varer i mer enn 12 uker. Mens akutt smerte er en normal f\u00f8lelse som hjelper oss \u00e5 forst\u00e5 at vi kanskje har p\u00e5dratt oss skader, er kroniske smerter sv\u00e6rt annerledes. Kroniske smerter vedvarer \u2013 ofte i flere m\u00e5neder eller enda lenger. Kroniske smerter kan oppst\u00e5 etter en skade, for eksempel en strekk i ryggen, eller s\u00e5 kan de komme av vedvarende \u00e5rsaker, for eksempel sykdom. Det kan imidlertid hende at \u00e5rsaken er uklar. Kroniske smerter ledsages ofte av andre helseproblemer, for eksempel tretthet, s\u00f8vnforstyrrelser, redusert appetitt, og hum\u00f8rsvingninger. Kroniske smerter kan hemme funksjonsevnen, noe som kan redusere fleksibilitet, styrke og utholdenhet. N\u00e5r det \u00e5 utf\u00f8re viktige og underholdende aktiviteter blir vanskelig, kan dette f\u00f8re til uf\u00f8rhet og fortvilelse.\n\n\u00a0\n\nL\u00f8sningen p\u00e5 kroniske smerter kan best\u00e5 av flere elementer, for eksempel medisinering, fysioterapi, psykoterapi, livsstilsendringer, eller en kombinasjon av disse. Fysisk aktivitet kan redusere smerter og opprettholde mobilitet n\u00e5r det gjelder kroniske smerter i muskler og skjelett, for eksempel artrose i hofte eller kne. Smerteforholdene kan variere betraktelig fra person til person, s\u00e5 vi oppfordrer deg til \u00e5 ta kontakt med en lege eller annet helsepersonell.\n\n## **Hvordan vet jeg om jeg lider av smerter i muskelen eller skjelettet?**\n\n \nEttersom smerteforholdene kan variere betraktelig fra person til person, oppfordrer vi deg til \u00e5 ta kontakt med en lege eller helsepersonell for diagnostisering. Spenninger, stress og belastningsskader er de vanligste \u00e5rsakene til muskelsmerter. Smerten er vanligvis lokalisert p\u00e5 et punkt og p\u00e5virker bare \u00e9n muskel eller bare \u00e9n del av kroppen.\n\n\u00a0\n\n For eksempel:\n\n\u00a0\n\u2022 Muskelspenninger hos kontormedarbeidere\n\n\u2022 Muskelsmerter for\u00e5rsaket av husarbeid eller barnepasso Muskelsmerter som for\u00e5rsakes av overdreven t\u00f8yning\n\n\u2022 Langvarige muskelsmerter etter sportsaktivitet\n\n\u2022 Smerte som et resultat av svakere muskler i andre deler av kroppen (f.eks. svake magemuskler f\u00f8rer til ryggsmerter)\n\n\u2022 Muskelsmerter for\u00e5rsaket av gjentatte bevegelser under stress (f.eks. p\u00e5 jobben)\n\n\u00a0\n\nMuskul\u00e6re smerter inkluderer ikke nervesmerter eller smerter som for\u00e5rsakes av brokk.\n\n\u00a0\nSmerter i skjelettet har sitt opphav i skjelettet, musklene, brusken, sener, leddb\u00e5nd og ledd. For eksempel p\u00e5 grunn av artrose i kne eller hofte, leddgikt eller smerter i korsryggen. \n\n## **Kan jeg lindre smerter uten \u00e5 bruke medisiner?**\n\n \nSykdomsforl\u00f8pet, opplevelsen av smertene og hvordan smertene p\u00e5virker hverdagen, varierer fra person til person, og derfor anbefaler vi at du tar kontakt med en lege eller annet helsepersonell for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d. Mange smertelindringsl\u00f8sninger er medikamentfrie, for eksempel smertelindringsl\u00f8sningene fra Philips. Vi er opptatt av \u00e5 tilby effektive, b\u00e6rekraftige og medikamentfrie l\u00f8sninger, slik at personer som lider av smerter, kan ta kontroll over sin egen helse og f\u00e5 et sunnere liv. \n\n## Smertelindringsenhet fra Philips \nMedikamentfrie l\u00f8sninger for smertelindring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0980043-c4c8-4672-a67e-1344d55bd0c2"} +{"url": "http://matrixcalc.org/no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:10Z", "text": "determinant(A) A^-1 transpose(A) rank(A) determinant(B) B^-1 transpose(B) rank(B) A\\*B A+B A-B {{1,2,3},{4,5,6},{7,2,9}}^(-1) \n\n\\=\nSlett\n\nMed denne kalkulatore vil du kunne f\u00e5 avgj\u00f8rende for sin rang, for \u00e5 bygge den om til en grad, finne summen og produktet av matriser, inverse matrise. Fyll ut feltene for elementene i matrisen, og klikk deretter p\u00e5 riktig knapp.\n\n - La ekstra tom celle for \u00e5 legge inn ikke-kvadratisk matrise\n - elementer av matriser endelig decimaltall, fraksjoner og periodiske: `1/3`, `3.14`, `-1.3(56)`, `1.2e-4`; eller aritmetiske uttrykk: `2/3+3*(10-4)`, `(1+x)/y^2`, `2^0.5`\n - bruk \u21b5 Enter, Mellomromstasten, \u2190, \u2192, \u2191, \u2193 for \u00e5 flytte gjennom celler\n - dra matrisen fra resultatet eller til og med en teksteditor\n - for teorien om matriser og deres virksomhet, se til siden p\u00e5 matrisen av matrix (matematiske) operasjoner p\u00e5 matriser Wikipedia\n\nEksempler\n\n - {{11,3},{7,11}}\\*{{8,0,1},{0,3,5}}\n - determinant({{1,2,3},{4,5,6},{7,2,9}})\n - {{1,2},{3,4}}^-1\n - {{1,2,3},{4,5,6},{7,2,9}}^-1\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57092acc-6e5d-4d51-b9a0-7c4fc2c7689b"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/524729-Det+er+ikkje+deg%2C+det+er+meg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:29Z", "text": "# Det er ikkje deg, det er meg?\n\nVis siste innlegg \n\n (kvinne 27 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal) l\u00f8. 6 aug. 2011 22:13 Privat melding \n\nEr det andre som i staden for \u00e5 vurdere om dei er noko for deg, sit og vurderer om du er noko for dei i det du er innom ein profil? \n \nI sv\u00e6rt mange tilfeller tek eg ikkje kontakt med nokon som verker interessante fordi eg g\u00e5r ut ifr\u00e5 at eg kanskje ikkje er deira type, ogs\u00e5 n\u00e5r dei ikkje har skildra ein potensiell partnar. \nEr dette fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 vise respekt for at dei kanskje ikkje vil h\u00f8yre fr\u00e5 meg ein grei m\u00e5te \u00e5 ta omsyn p\u00e5, eller burde eg manne meg opp litt og risikere \u00e5 forn\u00e6rme folk ved \u00e5 insinuere at eg trur eg er noko for dei? \n \nSvaret er kanskje soleklart for nokon, men eg m\u00e5 innr\u00f8mme at her er eg sj\u00f8lv ganske usikker.\n\n (mann 46 \u00e5r fra Oslo) l\u00f8. 6 aug. 2011 22:18 Privat melding \nHalloooo\\! Du m\u00e5 da bare kj\u00f8re p\u00e5, selvsagt. :-)\n\nSkjult ID med pseudonym mr\\_kent l\u00f8. 6 aug. 2011 22:32 \n\nSynst du burde \"mannet\" deg opp. Om du tenker slik at du gj\u00f8r noen en tjeneste fordi du ikke tar kontakt s\u00e5 har du litt feil tanke gang.. Hopp i det og lykke til. :)\n\nHopp i det, hva har du \u00e5 tape, om du ikke t\u00e5ler en avvisning her s\u00e5 er den betydelig mye v\u00e6rre \u00e5 svelge IRL.\n\nUlike former for avvising toler eg lett, er ikkje det det er snakk om. :)\n\nKlart det er jo skrevet form og ord og uttrykk er ikke alltid n\u00f8dvendigvis ment s\u00e5nn som akkurat -du- leser det s\u00e5 ulik opfatning av ting vil det jo bestanding v\u00e6re. \n \nMan finner jo ut av ting mens man g\u00e5r et sted.\n\nJo da, det er som regel deg, og ikke meg... hehhehe. \n \nOfte kommer det av at man ikke er bra nok, og ikke av noe annet.\n\nDu burde absolutt kvinne deg opp, og ta kontakt. Det er p\u00e5 ingen m\u00e5te forn\u00e6rmende \u00e5 bli kontaktet av noen, selv om de ikke er helt min type - tvert imot. :) Tror uansett ikke det er s\u00e6rlig lett \u00e5 vite hva slags \"type\" som passer noen du ikke kjenner utover en liten profil p\u00e5 nettet, om det som du sier ikke st\u00e5r spesifisert.\n\nSkjult ID med pseudonym Blond49 s\u00f8. 7 aug. 2011 02:34 \n\nJeg skriver aldri til noen som jeg ikke tror jeg passer for, eller noen jeg ikke klare \u00e5 oppfylle kravene som de har skrevet i profilen sin.Selvom de er midt i blinken for det jeg s\u00f8ker etter. S\u00e5pass respekterer jeg det de s\u00f8ker etter.\n\nsynes Troms\u00f8s store s\u00f8nn begynner \u00e5 bli frekk for tiden.. har sukker forandret mannen\\!\\!\\!\n\n@Kvinne81 (kvinne 30 \u00e5r fra Oslo, matchtall 79) - s\u00f8n 7 aug 03:56: \n \nJeg er ikke Troms\u00f8 sin store s\u00f8nn, jeg bor her, men er ikke herifra. \nIkke noe frekt med det jeg skrev vel. \n \nDet er ofte slik at n\u00e5r man f\u00e5r beskjed om at det ikke er deg men det er meg... \nDa er det ofte slik at det m\u00e5 jo v\u00e6re noe galt med en selv, i og med man blir dumpet. \nDet blir i mitt hode for dumt at jeg skal tenke noe annet n\u00e5r jeg blir dumpet med en slik begrunnelse. \n \nDet er ikke deg, det er meg. \\*betyr som regel: Jeg klarer ikke \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lelser, eller mine f\u00f8lelser har d\u00f8dd ut\\* \n \nJeg kan ta feil s\u00e5 klart... Men jeg oversetter slik med en gang n\u00e5r jeg evnetuelt f\u00e5r en slik melding.,\n\n@kvinne81: og du er fortsatt deilig ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym discosteel s\u00f8. 7 aug. 2011 05:12 \n\nDu var pen lanill :)\n\nAlright, som ei venninde av meg ogs\u00e5 hadde sagt om ho ikkje var p\u00e5 ferie.. \nTime to put your big girl pants on and deal with it. \n^\\_^ \n \n(Du skal forresten ha takk for komplimentet discosteel.)\n\nSkjult ID med pseudonym Powpow s\u00f8. 7 aug. 2011 18:18 \n\nSelvsagt sitter jeg og lurer p\u00e5 om jeg er noe for hun jeg leser profil til. Hadde jeg ikke gjort det s\u00e5 hadde jeg jo sendt en melding. \n \nMen siden jeg som regel ikke kjenner meg igjen i beskrivelsen av dr\u00f8mmekj\u00e6resten s\u00e5 sender jeg aldri noen melding. :P\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecbfb307-47f8-4588-b101-c25759ba4632"} +{"url": "https://qehenne.wordpress.com/2012/06/08/himmelsk-48/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:00Z", "text": "# Himmelsk\n\n\\#88\n\nI uken som var hadde noen av oss jentene som liker \u00e5 fotografere en nydelig b\u00e5ttur etter jobb.Etter lett regn tidligere p\u00e5 dagen, viste ettermiddagen seg fra den beste siden.Jeg lagde picknickurv, og hadde med god varm kaffe, s\u00e5 bar det ut i skj\u00e6rg\u00e5rden utenfor Grimstad. Vi \u00abstrandet\u00bb p\u00e5 Hesnes\u00f8ya, hvor vi la til skolebryggen. Den er kjent fra Ibsens dikt om Terje Vigen.\n\ny\n\nF\u00f8rst gikk turen opp til loshytten. Det tok ganske lang tid, for vi m\u00e5tte selvsagt stoppe nesten for hver meter for \u00e5 ta bilder.\n\n\n\nUtsikten er up\u00e5klagelig, en kan se b\u00e5de store og lille Torungen derfra.\n\n\n\nVi ville ut mot havsiden av \u00f8ya, og underveis var det mye som fanget blikket v\u00e5rt. Langt oppe i\u00a0 heia fant vi en b\u00e5t. Har det v\u00e6rt litt mer h\u00f8yvann tidligere mon tro?\n\nB\u00f8lgene ville vi ut til\\!\u00a0 Fordi det var vind h\u00e5pet vi p\u00e5 \u00e5 fange noen bilder av b\u00f8lger som slo opp mot svabergene. N\u00e5r vi bare kom p\u00e5 den rette siden av \u00f8ya, fikk vi bilder som vi h\u00e5pet p\u00e5.\n\nDet var noen kjempeforn\u00f8yde jenter som t\u00f8ffet hjemmover klokken 23 den kvelden.\n\n\n\n## 4 thoughts on \"Himmelsk\"\n\n1. \n \n S\u00e5 mange fine bilder fra turen\\! \n Det er jo herlig \u00e5 dra p\u00e5 tur sammen med andre som har lik interesse, da gj\u00f8r det ingenting \u00e5 stanse for hver meter \ud83d\ude42\n \n Melusine , juni 10, 2012 at 07:58\n\n2. \n \n Kjempefine og nydelige himmelske bilder du viser\\! \u00d8nsker deg en kjempefin l\u00f8rdag, og en fortsatt kjempefin og god helg\\! \ud83d\ude42\n \n Toril , juni 9, 2012 at 19:47\n\n3. \n \n Underbara bilder fr\u00e5n er h\u00e4rliga utflykt\\!\n \n Maria , juni 9, 2012 at 19:01\n\n4. \n \n Ser ut som en himmelsk utflukt\\! \ud83d\ude42\n \n elin , juni 8, 2012 at 20:17\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4042f150-b02a-4103-a7fd-94171c4b42b8"} +{"url": "http://urbanjungle.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:11Z", "text": "\n \nUrban Jungle er en av Norges ledende eksperter innen nabolagsutvikling. V\u00e5r kompetanse er f\u00f8rst og fremst rettet mot utvikling og forvaltning av n\u00e6ringslokaler p\u00e5 gateplan, samt aktivisering av gatene og nabolagene rundt.\n\n\u00a0\n#### **\\#nabolagsutvikler**\n\n#### Hvem er vi\n\n \nUrban Jungle er en av Norges ledende eksperter innen nabolagsutvikling. V\u00e5r kompetanse er f\u00f8rst og fremst rettet mot utvikling og forvaltning av n\u00e6ringslokaler p\u00e5 gateplan samt aktivisering av gatene og nabolagene rundt. Urban Jungle-gruppen tilbyr tjenester innen investering, utvikling, forvaltning, r\u00e5dgivning, utleie, pop ups, og aktivisering. Dette gj\u00f8r Urban Jungle til en av Norges mest komplette leverand\u00f8rer av tjenester rettet mot utvikling av urbane bygulv og byrom.\n\n#### Nabolagsutvikling\n\n \nNabolagsutvikling er et begrep utarbeidet av Urban Jungle i 2013. Nabolagsutvikling inneb\u00e6rer kort og godt \u00e5 \u00f8ke n\u00e6ringsgrunnlaget i et nabolag til glede for fellesskapet. Det inkluderer initiativer for \u00e5 aktivisere eiendommer, bygulv og omr\u00e5der, i kombinasjon med for eksempel felles investeringer, oppgraderinger, og andre samarbeidsprosjekter som beriker fellesskapet og nabolaget.\n\nV\u00e5r suksessformel er \u00e5 kombinere eiendoms-, konsept-, og byutvikling. Disse tre faktorene har vist seg over tid \u00e5 skape merverdier for b\u00e5de g\u00e5rdeiere, leietakere, og ikke minst nabolagene rundt. Urban Jungle har med andre ord en stor sosial komponent inkludert i v\u00e5r operative filosofi.\n\n#### V\u00e5re tjenester\n\n \nUrban Jungle tilbyr f\u00f8lgende tjenester:\n\n1\\) Investering, utvikling og forvaltning \n2\\) R\u00e5dgivning \n3\\) Utleie \n4\\) Pop Ups \n5\\) Aktivisering\n\nLes mer om disse tjenestene ved \u00e5 klikke p\u00e5 linkene over.\n\n#### Lidenskap\n\n \nUrban Jungle er bygget opp rundt lidenskap for eiendom, konsept, og byutvikling. Vi lever og \u00e5nder for det urbane livet og et av hovedm\u00e5lene med v\u00e5re eiendomsaktiviteter er \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re nabolagene vi jobber i mer spennende og pulserende.\n\n#### Internasjonal ekspertise\n\n \nInspirasjonen og kompetansen innen urban eiendom og byutvikling har initiativtakerne til Urban Jungle bygget opp gjennom mange \u00e5rs eiendomserfaring fra metropoler og storbyer som New York City, San Francisco, San Diego, London, Paris, Berlin, K\u00f8benhavn, Stockholm, Oslo, m.m.\n\n#### Historikk\n\nUrban Jungle ble etablert sommeren 2013, med m\u00e5l om \u00e5 profesjonalisere forvaltning av n\u00e6ringslokaler p\u00e5 gateplan i Oslos bydeler. Det ble raskt klart at dette markedssegmentet manglet faglig kunnskap og at det var stor mangel p\u00e5 tilbydere av profesjonelle tjenester. Med basis i dette m\u00e5tte Urban Jungle selv ansette folk og utvikle den n\u00f8dvendige spisskompetansen in-house for \u00e5 lykkes med v\u00e5r satsning. Denne kunnskapen ble raskt ettertraktet, og Urban Jungle utvidet etterhvert businessen til ogs\u00e5 \u00e5 tilby konsulenttjenester til eksterne g\u00e5rdeiere, n\u00e6ringsdrivende og foreninger.\n\n\n\n## Forvaltning\n\n#### Hva gj\u00f8r vi\n\n \nUrban Jungle er en investor, utvikler, og forvalter av urbane eiendommer, med spisskompetanse innen n\u00e6ringslokaler p\u00e5 gateplan. Vi fokuserer p\u00e5 urbane bydeler og investerer i b\u00e5de up and coming-omr\u00e5der og godt etablerte nabolag.\n\n#### Posisjonering\n\n \nUrban Junge er en ledende akt\u00f8r innen utvikling og forvaltning av n\u00e6ringslokaler p\u00e5 gateplan, og en av s\u00e6rdeles f\u00e5 i Norge som har dette som eneste satsningsomr\u00e5de.\n\n#### Verdiskapning\n\n \nV\u00e5r suksessformel er \u00e5 kombinere eiendoms-, konsept-, og byutvikling. Disse tre faktorene har vist seg over tid \u00e5 skape merverdier for b\u00e5de g\u00e5rdeiere, leietakere, og ikke minst; nabolagene rundt.\n\n#### In-house-kompetanse\n\n \nEn forutsetning for \u00e5 gjennomf\u00f8re en vellykket investering, er \u00e5 ha den n\u00f8dvendige kunnskap og erfaring in-house. Selv om Urban Jungle arbeider tett med en h\u00e5ndfull eksterne eksperter og konsulenter, besitter vi kjernekompetansen selv.\n\n#### Proaktivitet\n\n \nVellykkede investeringsprosjekter handler om lederskap, planlegging, og operativ gjennomf\u00f8ring. Urban Jungle har en proaktiv forretnings- og lederstil som gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 skape merverdier gjennom hele investeringsperioden.\n\n#### Aktivt eierskap\n\n \nFor Urban Jungle er det avgj\u00f8rende \u00e5 sitte i f\u00f8rersetet under hele investeringsprosessen, fordi aktivt eierskap ikke lar seg outsource. Dette betyr at vi er involvert i og administrerer hele investeringssyklusen, inkludert kj\u00f8p, finansiering, dokumentasjon, drift og forvaltning, utleie, og til slutt, salg av investeringen.\n\n#### INSTITUSJONELLE STANDARDER\n\n \nUrban Jungle strukturerer v\u00e5re investeringer i tr\u00e5d med internasjonalt anerkjente, institusjonelle standarder. Ved \u00e5 f\u00f8lge retningslinjer utgitt av ledende bransjeorganisasjoner sikrer Urban Jungle at best-in-class forvaltningspraksis etterf\u00f8lges.\n\n#### Erfaring\n\n \nI l\u00f8pet av de siste 16+ \u00e5rene har partnerne i Urban Jungle v\u00e6rt med \u00e5 kj\u00f8pe opp eiendom verdt mer enn 40 milliarder kroner over store deler av Europa og USA. Grunnleggerne av selskapet har med andre ord betydelig kunnskap og erfaring \u00e5 bidra med.\n\n\n\n## R\u00e5dgivning\n\n#### Hva gj\u00f8r vi\n\n \nUrban Jungle er en av Norges fremste r\u00e5dgivere innen utvikling og programmering av n\u00e6ringsarealer p\u00e5 bakkeplan i sm\u00e5 og store byutviklings-prosjekter. Vi tilbyr tjenester innen markedsanalyse, konseptutvikling, designoptimalisering, programmering, utvikling av leietakermiks, utleie, samt forvaltning og aktivisering i etterkant av prosjektets ferdigstillelse.\n\n#### R\u00c5DGIVNINGSPROSESS\n\n \nFor \u00e5 optimalisere arealene p\u00e5 bakkeplan, starter r\u00e5dgivningen allerede n\u00e5r prosjektene er p\u00e5 tegneblokken. Urban Jungle jobber aktivt med utviklerne, arkitektene, og planmyndighetene i designfasen for \u00e5 utvikle bygulvskonsepter som bidrar positivt til utviklingen av omr\u00e5det. Vi gj\u00f8r markedsanalyser og brukerunders\u00f8kelser for \u00e5 optimalisere bygulvet, tilpasset markedets \u00f8nsker og behov. Prosessen avsluttes med \u00e5 finne riktig miks av leietakere og forhandle leieavtaler. I etterkant av prosjektets ferdigstillelse st\u00e5r vi ofte for forvaltningen av n\u00e6ringsarealene, samt aktivisering av omr\u00e5det, for \u00e5 sikre et nytt og levedyktig bygulv.\n\n#### INVESTERINGS- & UTVIKLINGS ERFARING\n\n \nI l\u00f8pet av de siste 16+ \u00e5rene har partnerne i Urban Jungle v\u00e6rt med \u00e5 kj\u00f8pe opp og utvikle eiendom verdt mer enn 40 milliarder kroner over store deler av Europa og USA. Grunnleggerne av selskapet har med andre ord betydelig kunnskap og erfaring \u00e5 bidra med\n\n#### Internasjonal byutviklingskompetanse\n\n \nEkspertisen v\u00e5r innen utvikling av bakkeplans arealer har initiativtakerne til Urban Jungle bygget opp gjennom mange \u00e5rs eiendomserfaring fra metropoler og storbyer som New York City, San Francisco, San Diego, London, Paris, Berlin, K\u00f8benhavn, Stockholm, Oslo, m.m.\n\n#### V\u00e5re kunder\n\n \nV\u00e5re r\u00e5dgivningskunder best\u00e5r typisk av eiendomsutviklere, g\u00e5rdeiere, forvaltere, etc. Eksempler p\u00e5 eksisterende kunder: \nStor Oslo, Selvaag Eiendom, Anthon B. Nilsen Eiendom, OBOS Forretningsbygg, Veidekke Eiendom, Skanska, Obos Basale, Norwegian Property, m.fl.\n\n\n\n## Utleie\n\n#### Hva gj\u00f8r vi\n\n \nUrban Jungle er en av landets ledende utleiemeglere med fokus p\u00e5 butikk-, handels-, og bevertningslokaler i urbane str\u00f8k. Vi er en av f\u00e5 akt\u00f8rer i Norge som ene og alene fokuserer utleie av n\u00e6ringsarealer p\u00e5 bakkeplan.\n\n#### Prosjektmegling\n\n \nUrban Jungle jobber prim\u00e6rt med utleie i forbindelse med utvikling av nye/st\u00f8rre prosjekter, bydeler, m.m. hvor m\u00e5let i tillegg til \u00e5 leie ut selve lokalene er \u00e5 forbedre og/eller utvikle spennende nabolag.\n\n#### Team\n\n \nUtleieteamet er n\u00f8ye sammensatt og representerer noen av Norges best kvalifiserte innen dette segmentet som samlet har over 50 \u00e5rs relevant erfaring.\n\n#### Utleieprosess\n\n \nUrban Jungles utleieprosess er proaktiv og starter allerede n\u00e5r prosjektene er p\u00e5 tegneblokken. Vi jobber aktivt med utviklerne, arkitektene, og planmyndighetene i designfasen for \u00e5 utvikle bygulvskonsepter som bidrar positivt til utviklingen av omr\u00e5det. Vi gj\u00f8r markedsanalyser og brukerunders\u00f8kelser for \u00e5 optimalisere bygulvet, tilpasset markedets \u00f8nsker og behov. Prosessen avsluttes med \u00e5 finne riktig miks av leietakere og forhandle leieavtaler. I etterkant av prosjektets ferdigstillelse st\u00e5r vi ofte for forvaltningen av n\u00e6ringsarealene, samt aktivisering av omr\u00e5det, for \u00e5 sikre et nytt og levedyktig bygulv.\n\n#### Brukernettverk\n\n \nV\u00e5rt team har lang erfaring fra bransjen og et stort nettverk blant g\u00e5rdeiere og leietakere i dette segmentet. I tillegg har vi utviklet en unik database med oversikt over 5000 leietakere, som legger grunnlaget for rask og effektiv markedsf\u00f8ring ved gjennomf\u00f8ring av utleieoppdrag.\n\n#### Meglerforetak\n\n \nUrban Jungle er et fullverdig meglerforetak med godkjennelse fra Finanstilsynet til \u00e5 drive eiendomsmegling.\n\n#### V\u00e5re kunder\n\n \nV\u00e5re kunder innen utleie best\u00e5r typisk av eiendomsutviklere, g\u00e5rdeiere, forvaltere, etc. Eksempler p\u00e5 eksisterende kunder: \nStor Oslo, Selvaag Eiendom, Anthon B. Nilsen Eiendom, Veidekke Eiendom, Obos Basale, Norwegian Property, m.fl.\n\n\n\n## POP UPS\n\n#### Trenger du et pop up-lokale?\n\n \nEr du p\u00e5 jakt etter et pop up-lokale kan vi bist\u00e5 deg i denne prosessen. Klikk her og fyll ut skjemaet s\u00e5 tar vi kontakt. \n \n#### Hva gj\u00f8r vi\n\n \nUrban Jungle er Norges f\u00f8rste og st\u00f8rste pop up-byr\u00e5 og bist\u00e5r butikker, designere, kunstnere, og andre brukere med identifisering, utvikling og gjennomf\u00f8ring av pop up-butikker/konsepter. I tillegg hjelper vi eiendomsbesittere med \u00e5 fylle deres tomme lokaler med nye og innovative konsepter som er med \u00e5 skape liv i nabolaget.\n\n#### HVA ER EN POP UP-BUTIKK?\n\n \nEn butikk med kort tiltenkt levetid. Brukes prim\u00e6rt i markedsf\u00f8ringssammenheng i forbindelse med produktlanseringer, markedsf\u00f8ringsstunts, visninger, etc. Mange benytter seg ogs\u00e5 av muligheten til \u00e5 teste kundegrunnlaget i et gitt marked og ikke minst etablere dialog og kommunikasjon med kundegruppen sin.\n\n#### Hvem benytter seg av det?\n\n \nFordelen med pop ups er at de er fleksible og at det bare er kreativiteten som begrenser pop up-konseptet. Innen handel ser vi kjeder, uavhengige butikker, designere, agenturer m.m. som benytter seg av pop ups. I tillegg er pop ups ekstremt popul\u00e6rt blant akt\u00f8rer innen kunst & kultur, som benytter tomme lokaler til utstillinger, etc. Pop ups er ogs\u00e5 popul\u00e6rt i event-bransjen i forbindelse med produktlanseringer, mottagelser, visninger, m.m.\n\n#### Byutviklingsverkt\u00f8y\n\n \nUrban Jungle ser p\u00e5 pop ups som et s\u00e6rdeles verdifullt og spennende 'byutviklingsverkt\u00f8y' som er med p\u00e5 \u00e5 skape liv og aktiviteter i lokaler som ellers st\u00e5r tomme; noe som er bra for g\u00e5rdeiere, leietagere, og ikke minst; nabolagene rundt\\! Pop Ups et s\u00e6rdeles effektivt verkt\u00f8y som kan benyttes til \u00e5 bekjempe den mye omtalte sentrumsd\u00f8den.\n\n#### HVILKE FORDELER BRINGER POP UPS?\n\n \nFor brukere tilbyr pop ups en unik markedsf\u00f8ringsmulighet i en kort periode og i lokaler brukerne ofte ellers ikke ville hatt mulighet til \u00e5 eksponere seg i. N\u00e5r det gjelder g\u00e5rdeiere s\u00e5 er pop ups en fantastisk mulighet til \u00e5 holde liv og aktivitet i ellers tomme lokaler, noe som \u00f8ker attraktiviteten p\u00e5 lokalet. For et handelsomr\u00e5de er pop ups ekstremt viktig da de tilf\u00f8rer mye etterlengtet aktivitet og oppmerksomhet samt bringer folk til omr\u00e5det.\n\n#### NORGES F\u00d8RSTE & ST\u00d8RSTE MARKEDSPLASS\n\n \nDa Urban Jungle startet med nabolagsutvikling i 2013 var en av de st\u00f8rste utfordringene vi m\u00f8tte alle butikklokalene som stod tomme rundt om i nabolagene. For \u00e5 bedre situasjonen hentet Urban Jungle inspirasjon fra London og New York City og 'importerte' pop up-konseptet til Norge, med m\u00e5l om \u00e5 etablere Norges f\u00f8rste markedsplass for formidling av tomme lokaler til bruk i pop up-virksomhet. \n\"POP UP by Urban Jungle\" ble etablert h\u00f8sten 2013 som den f\u00f8rste akt\u00f8ren av sitt slag i Norge og er pr. dags dato Norges st\u00f8rste markedsplass for formidling av pop-up lokaler.\n\n#### V\u00e5re kunder\n\n \nUrban Jungle jobber med et bredt utvalg av akt\u00f8rer som \u00f8nsker eksponering via pop up butikker, inkl. Ikea, Wool Land, Sail Racing, Dapper, Jacob Cohen, Olive Tree, m.fl. \nEksempler p\u00e5 eiendomsbesittere som bruker pop ups til \u00e5 \u00f8ke attraktiviteten p\u00e5 sine eiendommer inkluderer Norwegian Property (Aker Brygge), Steen & Str\u00f8m, Thon, Aspelin Ramm, m.fl.\n\n\n\n## Aktivisering\n\n#### Hva gj\u00f8r vi\n\n \nUrban Jungle er Norges f\u00f8rste aktiviseringsbyr\u00e5 innen eiendom og byutvikling som tilbyr tjenester som skal skape liv og r\u00f8re, tiltrekke flere bes\u00f8kende, \u00f8ke kundetilfredsheten, samt \u00f8ke omsetningen i og rundt urbane byrom, handelsomr\u00e5der, m.m. Vi hjelper blant annet g\u00e5rdeiere, eiendomsutviklere, handels- og n\u00e6ringsorganisasjoner og sentrumsforeninger med \u00e5 skape blest og oppmerksomhet rundt deres interesser.\n\nV\u00e5re aktiviteter f\u00e5r ting til \u00e5 skje\\! Vi lager ikke bare strategier og planer, men s\u00f8rger for praktisk gjennomf\u00f8ring. Ved hjelp av Urban Jungle-verkt\u00f8yene trekker vi mennesker, aktiviserer dem og skaper varige verdier \u2013 samt slag p\u00e5 kassa.\n\n#### HVA ER AKTIVISERING\n\n \nAktivisering er ikke et nytt begrep. Det vi kan tilby som er nytt og unikt derimot, er \u00e5 tilby det som et markedsf\u00f8ringskonsept. Urban Jungle bruker skreddersydde verkt\u00f8y for \u00e5 aktivisere eiendom, kj\u00f8pesentre, offentlige rom og sentrumsomr\u00e5der.\n\n#### Verdiskapning\n\n \nI en tid der tradisjonelle markedstiltak ikke lenger er like effektive, har forbrukerne en helt annen forventning til opplevelser og m\u00e5 n\u00e5s p\u00e5 nye og innovative m\u00e5ter.\n\nResultatet av aktiviseringstiltakene Urban Jungle har utviklet, er at de skaper liv, tiltrekker mennesker, \u00f8ker kundetilfredsheten, og \u00f8ker omsetningen p\u00e5 en rask og kostnadseffektiv m\u00e5te \u2013 enten det er et strakstiltak eller brukes systematisk over tid.\n\nAktivisering er s\u00e6rdeles effektiv markedsf\u00f8ring, fordi v\u00e5re tiltak er action-orienterte, kan settes i gang raskt, og gir h\u00f8y avkastning i forhold til andre og mer tradisjonelle metoder.\n\n#### AKTIVISERINGSVERKT\u00d8Y/TILTAK\n\n \nEnten det gjelder \u00e5 hype opp et produkt, et lokale, eller utvikle et omr\u00e5de, er v\u00e5r verkt\u00f8ykasse rikt sammensatt. Eksempler p\u00e5 virkemidler:\n\n\\- Tematiserte markeder (eks, mat, jul, markedsdager, etc.) \n\\- Pop up butikker, stands, boder, food trucks, m.m. \n\\- Show, konserter, festivaler, sportsarrangementer, etc. \n\\- Events (utekino, etc.) \n\\- Lanseringer (produkter og kolleksjoner, bokslipp, etc) \n\\- Vernissager (utstillinger, kunst, etc) \n\\- Installasjoner \n\\- Digitalisert markedsf\u00f8ring (sosiale medier) \n\\- Tempor\u00e6re tiltak & m\u00f8teplasser (benker, solstoler, etc)\n\nDet er summen av v\u00e5re aktiviseringstiltak som skaper den genuine opplevelsen for forbrukeren, og selv om vi kan tilby separate tiltak, er det totaliteten som gir de beste resultatene.\n\nAlle v\u00e5re aktiviseringstiltak og strategier sys sammen med en s\u00f8ml\u00f8s digital markedsf\u00f8ring og en utstrakt bruk av sosiale medier. Vi spesialtilpasser bruk av virkemidler til kundens overordnede m\u00e5l og strategi.\n\n#### HVA AKTIVISERER VI?\n\n \nDet aller meste lar seg aktivisere, men her er et utdrag av de mest popul\u00e6re aktiviseringsbehovene:\n\n\\- Sentrumsomr\u00e5der \n\\- Handlegater \n\\- Kj\u00f8pesentre \n\\- Butikklokaler \n\\- Offentlig byrom (torg, plasser, parker, etc)\n\n#### SENTRUMS/DESTINASJONSUTVIKLING\n\n \nMange av Norges byer og tettsteder sliter med sentrumsd\u00f8d. Urban Jungle v\u00e5ger \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at dette er fordi stedet ikke evner \u00e5 gj\u00f8re seg konkurransedyktig i forhold til andre bo-, arbeids, og handelsdestinasjoner.\n\nSelv om sentrumsd\u00f8d er et utbredt fenomen rundt om i verden, er det dog byer og omr\u00e5der som har klart \u00e5 snu den negative trenden, reposisjonere seg og fremst\u00e5 som attraktive igjen.\n\nFellesnevneren for disse er at aktivisering av byen, omr\u00e5dene, etc har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for \u00e5 l\u00f8fte disse omr\u00e5dene til \u00e5 bli attraktive, livlige, og b\u00e6rekraftige samfunn.\n\nSatt i system, kan Urban Jungles aktiviseringsteam bygge strategier og gjennomf\u00f8re konkrete tiltak p\u00e5 overordnet niv\u00e5. Slik kan et omr\u00e5de igjen fremst\u00e5 som attraktivt b\u00e5de \u00e5 bo og oppholde seg i, samt etablere seg i for n\u00e6ringsdrivende\n\n#### V\u00e5re kunder\n\n \nV\u00e5re aktiviseringskunder er g\u00e5rdeiere, eiendomsselskaper, sentrumsforeninger, handelsorganisasjoner, m.fl.Eksempler p\u00e5 eksisterende kunder: \nNorwegian Property (Aker Brygge), Obos Forretningsbygg, Obos Basale, Aspelin Ramm, Infill, m.fl.\n\n\n\n## Advisory board\n\nUrban Jungle henter r\u00e5d og inspirasjon fra sitt Advisory Board best\u00e5ende av dyktige medlemmer med h\u00f8y kompetanse p\u00e5 sine respektive felt. Medlemmene representerer et mangfold av kompetanse og bakgrunn, noe som hjelper Urban Jungle \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 det siste innen urbane trender. \nUnder finner du en oversikt over medlemmene av v\u00e5rt Advisory Board samt deres bakgrunn: \n \n#### Alistair \n## Team\n\nInitiativtakerne bak Urban Jungle har lang ledererfaring basert p\u00e5 oppbyggingen av en rekke vellykkede eiendomsorganisasjoner. Disse inkluderer investerings- og forvaltningsplattformer, eiendomsutviklingsorganisasjoner, forsknings-, oppl\u00e6ring- og konferanseorganisasjoner samt en rekke eiendomsrelaterte non-profits og nettverksgrupper.\n\nResten av teamet er n\u00f8ye satt sammen og representerer noen av Norges best kvalifiserte folk innen bakkeplanssegmentet og som alle lever og \u00e5nder for by- og nabolagsutvikling. \nUnder kan du lese mer om teamet v\u00e5rt samt deres bakgrunn:\n\n \n#### Espen \nTh\u00f8gersen\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ef58cc0-355a-452c-b149-13f2aeac1561"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-pagrepet-etter-knivstikking-i-Molde-599653b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:12:12Z", "text": "# Mann p\u00e5grepet etter knivstikking i Molde\n\nNtb\n\nOppdatert: 22.sep.2013 10:24\n\nPublisert: 22.sep.2013 10:02\n\n \nPolitiet har p\u00e5grepet en mann som er mistenkt for \u00e5 ha v\u00e6rt med i et ran i Molde natt til s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEi jente i slutten av ten\u00e5rene ble knivstukket da to maskerte personer ranet henne for penger i en leilighet i Molde natt til s\u00f8ndag.\n\nOperasjonsleder Thorry Aakernes sier sier til NRK at politiet har p\u00e5grepet \u00e9n person.\n\nS\u00f8ndag morgen jaktet politiet p\u00e5 den andre personen som de mistenker i saken.\n\n\u2014 Vi avh\u00f8rer n\u00e5 den p\u00e5grepne personen og kommer ogs\u00e5 til \u00e5 ta diverse pr\u00f8ver av ham, sier \u00c5kernes.\n\nJenta var sammen med sin jevnaldrende venn da det banket p\u00e5 d\u00f8ra i leiligheten i n\u00e6rheten av Molde sentrum.\n\n\u2014 To maskerte menn banket p\u00e5 d\u00f8ra. Det ble brukt kniv, og jenta fikk et mindre stikk. Hun har f\u00e5tt behandling p\u00e5 sykehuset og har sydd noen sting. Hun er i god form, sa operasjonsleder Leif Bergem-Ohr i Nordm\u00f8re og Romsdal politidistrikt til NTB.\n\nPolitiet antar at det unge paret ikke var tilfeldige ofre, men at ofrene og gjerningspersonene hadde kjennskap til hverandre.\n\n\u2014 De fikk med seg noen penger. Vi har noen mistenkte som vi s\u00f8ker etter, sa operasjonslederen f\u00f8r den f\u00f8rste p\u00e5gripelsen.\n\nPolitiet fikk melding om ranet like f\u00f8r klokka 3.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77d200f2-6556-4906-ac3b-57137330f72e"} +{"url": "https://www.legelisten.no/tannleger/11617-astri-bjerke-syversen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:35Z", "text": "Jeg har s\u00e5re tannhalser og trenger aldri v\u00e6re redd for at hun skal forglemme seg og komme borti dem, selv ved tannrens. Det og andre behandlinger har v\u00e6rt utrolig godt utf\u00f8rt\\! Har v\u00e6rt kunde i \u00e5resvis.\n\n### Tillitvekkende og dyktig\n\n Klinikk: Holmboesgate Tannlegekontor Skrevet 16. februar 2016 \n\nJeg har v\u00e6rt hos Astri flere ganger og er meget godt forn\u00f8yd. Hun er effektiv, dyktig og forklarer godt hva hun skal gj\u00f8re.I tillegg er det lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor hun er flink - hun er nemlig genuint interessert b\u00e5de i faget og i pasientene, og gir r\u00e5d som f\u00f8les riktige.\n\n### Fantastisk tannlege \u2013 absolutt \u00e5 anbefale videre\\!\n\n Klinikk: Holmboesgate Tannlegekontor Skrevet 11. januar 2016 \n\nHar tannlegeskrekk, eller som jeg fikk vite hos Holmboesgate heter det odontofobi, i ganske stor grad. S\u00e5 stor at jeg svetter hver gang jeg finner meg i deres stol.\n\nHos Astri f\u00f8lte jeg meg ganske godt behandlet og godt ivaretatt. Det var god atmosf\u00e6re hun er hyggelig person og er ganske lett \u00e5 snakke sammen med. Har f\u00e5tt gode r\u00e5d underveis og forklaringen i forkant av hva som skal gj\u00f8res. Hun har gjort jobben sin forsiktig s\u00e5 jeg f\u00f8lte ingen smerter eller noe ubehag i det hele tatt.\n\nF\u00f8rste gang jeg gikk fra tannlege med god hum\u00f8r og er klar til \u00e5 komme tilbake\\!\n\nAbsolutt \u00e5 anbefale videre\\!\n\n### Hyggelig og behagelig tannlege\n\n Klinikk: Holmboesgate Tannlegekontor Skrevet 30. september 2015 \n\nJeg var hos tannlegen for f\u00f8rste gang p\u00e5 mange \u00e5r, og gjorde mye research etter en god tannlege p\u00e5 forh\u00e5nd. Valget falt p\u00e5 Holmboesgate tannlegekontor, og jeg hadde en veldig god opplevelse\\! Astri var forsiktig og behagelig, forklarte hele tiden hva hun gjorde, og overbehandlet ikke. Det ble et hyggelig m\u00f8te med tannlegen, noe jeg faktisk hadde gruet meg til i flere \u00e5r... Denne tannlegen fortjener skryt og er absolutt \u00e5 anbefale\\!\n\n### Snill og forsiktig\n\n Klinikk: Holmboesgate Tannlegekontor Skrevet 22. januar 2014 \n\nHun er veldig forsiktig, og det er sjeldent noe gj\u00f8r vondt. I tillegg er hun hyggelig, og har stor forst\u00e5else for at jeg ikke har noe lyst til \u00e5 v\u00e6re i stolen hennes.\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Astri Bjerke Syversen har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2003 til mars 2016?\n\n\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n - Unders\u00f8kelse 890,- \n Prisen inkluderer kontroll av tenner, tannkj\u00f8tt og munnhulen, 2 r\u00f8ntgenbilder, enkel tannrens, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Liten fylling 700,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer fylling p\u00e5 en side av tannen, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Middels stor fylling 1150,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over to sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Stor fylling 1450,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over tre sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling \n - Rotfylling av tann med 1 rotkanal 2800,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 1 rotkanal som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling av tann med 2 rotkanaler 3750,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 2 rotkanaler som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling av tann med 3 til 4 rotkanaler 4500,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 3 til 4 rotkanaler som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Trekking av tenner \n - Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot 1140,- \n Prisen inkluderer en enkel tannuttrekning som ikke krever et kirurgisk inngrep. Bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. er inkludert.\n - Kirurgisk fjerning av retinert tann eller dyptliggende rot 1350,- \n Prisen inkluderer et kirurgisk inngrep, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Kroner og implantater \n - Helkeramisk krone p\u00e5 en jeksel 5400,- \n Prisen inkluderer en krone i porselen uten metall p\u00e5 en jeksel, bed\u00f8velse, utgifter til tanntekniker, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Tannkj\u00f8ttsykdommer \n - Behandling av marginal periodontitt 430,- \n Prisen inkluderer behandling p\u00e5 inntil 30 minutter, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n\n Prisdata levert av hvakostertannlegen.no. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "804cd010-4130-4b42-9377-57dc20e698a6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fransk-eksminister-innrommer-utenlandsk-konto-123738b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:54Z", "text": "# Fransk eksminister innr\u00f8mmer utenlandsk konto\n\nOppdatert: 02.apr.2013 19:05\n\nPublisert: 02.apr.2013 19:05\n\n - \n \n Tidligere budsjettminister Jerome Cahuzac da han gikk av fra stillingen 20. mars. FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX \n\nFrankrikes tidligere budsjettminister innr\u00f8mmer n\u00e5 at han har hatt en hemmelig konto i en utenlandsk bank.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTidligere minister Jerome Cahuzac kom med innr\u00f8mmelsen tirsdag, to uker etter at han trakk seg fra stillingen. Han trakk seg p\u00e5 grunn av en unders\u00f8kelse utl\u00f8st av p\u00e5stander om at han hadde en hemmelig bankkonto i Sveits.\n\nAvgangen var sv\u00e6rt pinlig for sosialistregjeringen i Paris. Cahuzac har til n\u00e5 benektet p\u00e5standene om en bankkonto utenfor landets grenser.\n\n\u2014 Jeg ber presidenten, statsministeren og mine tidligere regjeringskolleger om tilgivelse for den skaden jeg har for\u00e5rsaket, sa Cahuzac p\u00e5 sin egen blogg.\n\nPinlig skandale for Hollande\n\nHan tilf\u00f8yde at han hadde hatt rundt 600.000 euro, eller 4,5 millioner kroner, p\u00e5 en utenlandsk bankkonto i sitt eget navn i n\u00e6rmere 20 \u00e5r. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffa7f65c-ce48-4d08-9689-8966ec106db3"} +{"url": "http://www.indris.net/hovedoensite", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:36Z", "text": "V\u00e5r fjerde CD Salsa til folket ble sluppet med er brak i juni 2015. Tilgjengelig i b\u00e5de fysisk og metafysisk format\\!\n\n\n\nDen best\u00e5r av f\u00f8lgende godbiter\n\n - Tanta til Beate (Lillebj\u00f8rn Nilsen)\n - Spiltter pine (Dumdum Boys)\n - Rompa mi (DDE)\n - Bysommer (Lillebj\u00f8rn Nilsen) med gjest: Don Martin\n - En Solskinnsdag (Postgirobygget)\n - Svake mennesker (Jannicke)\n - Solskinn og Sang (Alf Pr\u00f8ysen\n - Smak av Honning (deLillos)\n - Katta v\u00e5r (Wenche Myhre)\n - Kj\u00e6rlighetsvisa (Halvdan Sivertsen)\n - Dum og Deilig (Knutsen og Ludviksen)\n - Holmenkollmambo (Holmenkollmarsjen)\n\nF\u00f8lg med p\u00e5 v\u00e5r Facebookside for konserter\u2026\n\nHoved\u00f8en Social Club har som m\u00e5l \u00e5 spre cubanske rytmer og ikke-100%-korrekte versjoner av norske slagere til Det Norske Folk.\n\nHer er litt om historien bak bandet og utgivelsene bandet har gjort s\u00e5 langt: \nForrige og tredje CD/DVD var en liveinnspilling med selveste Kringkastingsorkestret (KORK) i konsertopptak fra Store Studio p\u00e5 NRK, Marienlyst.\n\nPlata heter En natt forbi og er CD/DVD i samme cover. Den f\u00f8rste delen av konserten inneholder f\u00f8lgende eviggr\u00f8nne slagere:\n\n\n\n - Neste sommer (tidligere utgitt kun digitalt\u2026)\n - Voi voi\n - En b\u00e5t med bananer\n - Hva var livet uten deg\n - Livet er for kjipt\n - Jeg tror p\u00e5 sommeren\n - En natt forbi\n - Jeg vil ha en bl\u00e5 ballong\n\nI tillegg var andre del av konserten Joners arrangementer av klassikere i salsadrakt , som ogs\u00e5 har blitt internasjonalt kjent via YouTube\n\n - Cinco salsa\n - Cuban sugar\n - Cuban Danube\n - Habanera en Habana\n - Eine kleine vacil\u00f3n\n - Salsaria\n - Grieggaeton\n\nTil glede for nye lesere: Hoved\u00f8en Social Club er et prosjekt der Sverre Indris Joner samlet et knippe av de beste cubanske musikerene i \nverden og laget en slags \"Buena Vista Social Club m\u00f8ter Kari Diesen\". Rosinen(e) i p\u00f8lsa var s\u00e6rlig basslegenden Carlos Del Puerto fra det kjente cubanske latinjazz-bandet Irakere og Cubanismo, og Pepe Espinosa fra bandene Afro-Cuban All-Stars, Bamboleo, Klimax og ogs\u00e5 Cubanismo.\n\nI 2009 ga bandet ut CDen \u00a1Ay caramba\\! som innehold nok et knippe av slagere du ikke visste du trengte \u00e5 h\u00f8re i cubansk drakt. Som f.eks:\n\n\n\n - Voi voi\n - En natt forbi\n - Hvis jeg fikk v\u00e6ra sola di\n - Livet er for kjipt\n - Romeo\n - Den du veit\n - Hva var vel livet uten deg\n - En liten gyllen ring\n - Jeg blir s\u00e5 glad n\u00e5r solen skinner\n - Lykken er\n - En b\u00e5t med bananer\n\nDet finnes i tillegg en studioversjon av l\u00e5ta \"Neste sommer\" som kun ble gjort tilgjengelig for mp3-nedlasting p\u00e5 Platekompaniets nettbutikk\n\ni 2008 ga bandet ut sitt f\u00f8rste album \u00a1Que viva Noruega\\! som h\u00f8stet meget gode kritikker hos annmeldere og publikum. Platen inneholder f\u00f8rste knippe kjente og kj\u00e6re norske slagere, hvorav 3 var A listet p\u00e5 P1 i 11 uker.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe049801-60c3-4f4e-a142-52a3af317263"} +{"url": "https://no.hotels.com/de1645017/hoteller-bourgas-den-s-rlige-svartehavskysten-bulgaria/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:23Z", "text": " \"Et rent og pent hotell, flott beliggenhet i et rolig omr\u00e5de med stranden like nedenfor. Hotellet er flott med b\u00e5de innend\u00f8rs og utend\u00f8rs basseng. Mye god mat og veldig hyggelig betjening. Renholdet er bra, st\u00f8rrelsen p\u00e5 rommene er bra med sengene er veldig harde.\"\n \n En reisende, okt 2014, NO\n\n## Leter du etter hotell i Bourgas - Den s\u00f8rlige Svartehavskysten?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eff040b1-3a77-44ca-8734-abf26f9a38b5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Yoelbi_Quesada", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:29Z", "text": "# Yoelbi Quesada\n\n4\\. august 1973 \nSancti Spiritus\n\nCuba\n\n**Yoelbi Quesada** (f\u00f8dt 4. august 1973) er en tidligere cubansk friidrettsut\u00f8ver (tresteg).\n\nI 1990 ble han nummer to i Junior-VM og to \u00e5r senere i 1992 vant han Junior-VM. Som senior vant han s\u00f8lv i innend\u00f8rs-VM i 1995, og \u00e5ret etter bronse under OL 1996 i Atlanta. Hans st\u00f8rste fremgang er VM-gullet fra 1997 i Aten da han slo regjerende verdensmester og v-rekord holder Jonathan Edwards. Etter seieren er hans st\u00f8rste meritt en fjerdeplass fra OL 2000 i Sydney.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76574429-c93e-4bf1-99b4-3d41b9fde96d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dette-er-selskapet-Helge-Lund-overtar-76970b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:47:38Z", "text": "# Dette er selskapet Helge Lund overtar\n\nHelle Skjervold\n\nOppdatert: 15.okt.2014 16:10\n\nPublisert: 15.okt.2014 12:03\n\n \n - \n \n Dette blir Helge Lunds nye arbeidsplass, ved BGs hovedkvarter i Reading, England. FOTO: BG GROUP \n\nLONDON (Aftenposten): Nordmannen f\u00e5r et solid l\u00f8nnsforh\u00f8yelse og en femtedel s\u00e5 mange ansatte \u00e5 lede.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHelge Lund overtar 1. mars jobben som sjef for Storbritannias tredje st\u00f8rste olje\u2014 og gasselskap.\n\nHan f\u00e5r en l\u00f8nnspakke p\u00e5 25 millioner kroner i grunnl\u00f8nn og pensjonsytelser det f\u00f8rste \u00e5ret og en bonus p\u00e5 16-32 millioner avhengig av at selskapet oppn\u00e5r definerte resultatm\u00e5l.\n\n**L\u00f8nnspakken er dermed p\u00e5 over 50 millioner kroner, inkludert flyttegodtgj\u00f8relse p\u00e5 5 millioner kroner, n\u00e5r han begynner i sin nye stilling.**\n\nI tillegg har han en aksjeopsjonsordning som kan gi ham rett til \u00e5 kj\u00f8pe aksjer i BG for maksimalt 95 mill. kroner \u00e5rlig. Verdien av denne delen av godtgj\u00f8relsen er avhengig av aksjekursen i BG.\n\nLund har ogs\u00e5 en \u00abfallskjerm\u00bb p\u00e5 maksimalt 57 millioner kroner, som kan utl\u00f8ses dersom nordmannen m\u00e5 slutte f\u00f8r kontraktsperioden utl\u00f8per.\n\n\n\nLund kan vente seg flere reiser til Australia, et viktig nytt satsningsland for BG. Her fra et anlegg for vannrensing, i Queensland.\n\nBG Group\n\nDet betyr at nordmannen g\u00e5r solid opp i l\u00f8nn sammenlignet med lederjobben han har hatt i Statoil de siste ti \u00e5rene.\n\n## Mindre selskap\n\n**BG har 5200 ansatte fra til sammen 70 ulike land. Lund blir alts\u00e5 sjef for langt f\u00e6rre enn de nesten 25.000 ansatte han har ledet i Statoil.**\n\nHan blir sjef for et selskap med kontorer i 24 land, hvorav Norge og Storbritannia er de eneste europeiske. P\u00e5 verdensbasis har BG kontorer fra Australia og Kina i \u00f8st, til Colombia og Honduras i vest, samt i flere afrikanske land.\n\nBG Group ble skilt ut fra selskapet British Gas i 1997, og deres to hovedvirksomheter er i dag letevirksomhet i nye omr\u00e5der samt produksjon av naturgass.\n\nSelskapet produserte i 2013 633.000 oljefat hver dag, alts\u00e5 langt mindre enn Statoil.\n\nLunds nye selskap ligger an til en lavere produksjon i \u00e5r sammenlignet med fjor\u00e5ret. Mye av dette skyldes vanskeligheter i Egypt. Det betyr at selskapet i \u00e5r ser ut til ikke \u00e5 n\u00e5 sine egne anslag om en dagsproduksjon p\u00e5 mellom 590.000 og 630.000 fat om dagen.\n\n## Forrige sjef gikk\n\nBG har det siste halv\u00e5ret v\u00e6rt p\u00e5 jakt etter ny toppsjef, etter at forrigemann Chris Finlayson for seks m\u00e5neder siden trakk seg. Da hadde han kun hatt lederjobben i 16 m\u00e5neder. Finlayson tok over jobben etter Frank Chapman, som hadde sittet som leder i en \u00e5rrekke.\n\n**Finlayson oppga personlige \u00e5rsaker som grunn og hadde ingen ny jobb i kikkerten da han takket for seg.**\n\nLund-forgjengerens raske sorti fra BG ble av britiske analytikere sammenlignet med fiaskotrener David Moyes' periode som sjef i Manchester United, skriver The Independent.\n\nS\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om Helge Lund blir noen Luis van Gaal for BG. Selskapets eksterne kommunikasjonstalsmann Kim Blomley sier til Aftenposten at de er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med \u00e5 ha skaffet seg en sjef av \u00abLunds kaliber\u00bb etter \u00e5 ha lett i flere m\u00e5neder.\n\n\u2014 BG Group omsetter for rundt 60 milliarder dollar, Statoil er \u00e5penbart litt st\u00f8rre med en omsetning p\u00e5 77 milliarder. I l\u00f8pet av det ti\u00e5ret Helge har v\u00e6rt sjef i Statoil, har han endret organisasjonen og blitt en fremtredende forretningsleder, ikke bare i Norge men kjent i hele sektoren.\n\n\n\nBrasil er et annet satsningsomr\u00e5de for BG, her fra selskapets laste- og produksjonsskip FPSO Cidade de Paraty i Brasil.\n\nBG GROUP\n\nBlomley trekker frem at det spesielt er Lunds evne til \u00e5 se nye markeder BG n\u00e5 h\u00e5per \u00e5 dra nytte av. **\u2014 Han har tatt Statoil inn i helt nye omr\u00e5der, og hans evne til \u00e5 forst\u00e5 markedet og forutse trender er ekstremt attraktivt. Vi h\u00e5per \u00e5 se litt av den magien overf\u00f8rt til oss.**\n\nAnsettelsen av Lund, som naturlig nok vekker oppsikt i Norge, har ikke blitt noen st\u00f8rre nyhetssak i britiske medier - med unntak av bransjekanaler.\n\n## Nytt hjem\n\nSelskapets hovedkvarter ligger i Reading, en liten time vest for London, n\u00e6r Heathrow lufthavn. Det betyr at Lund kan bosette seg i et av de veletablerte nabolagene s\u00f8rvest i London eller lenger mot vest i de velst\u00e5ende, landlige grevskapene.\n\n**Blomley sier Lund n\u00e5 m\u00e5 finne seg i \u00e5 jobbe i et langt mindre stilige omgivelser enn Statoils signalbygg hjemme i Norge.**\n\n\u2014 Jeg tror nok det er forretningsbiten som har lokket ham hit, for vi har ikke like kule bygg som Statoil i Norge, der jeg har v\u00e6rt. Dette er ikke noe Googleplex, sier Blomley lattermildt og refererer til Googles ber\u00f8mte og stilige hovedkontor i California.\n\nDet er styreleder Andrew Gould som har ledet den internasjonale jakten p\u00e5 ny BG-toppsjef, og som har hanket inn Lund til jobben.\n\nOm BG i dag skal feire ansettelsen med norsk laks i kantinen, var forel\u00f8pig ikke avklart, sier Blomley, men if\u00f8lge ham str\u00f8mmet allerede gratulasjonene inn fra selskapets norske avdeling i Stavanger - som var meget forn\u00f8yd med valget av ny toppsjef.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69b4732a-a94e-4653-9683-c8e62c135e7e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Matte-loslate-ranssiktet-382988b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:27:59Z", "text": "# M\u00e5tte l\u00f8slate ranssiktet\n\n\\liv Berit Tessem \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 21:59\n\nPublisert: 20.okt.2006 00:12\n\n \nIgjen er fengslene s\u00e5 fulle at tunge kriminelle l\u00f8slates fra varetekt. En av dem som ble l\u00f8slatt denne uken, er siktet for grovt ran.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Situasjonen er uholdbar. I forrige uke m\u00e5tte vi l\u00f8slate to varetektsd\u00f8mte til fordel for to andre som ble sett p\u00e5 som en trussel for liv, legeme og helbred, sier Hanne Kristin Rohde, leder av p\u00e5taleseksjonen ved Oslo Politidistrikt. - Den ene av de l\u00f8slatte er siktet for grovt ran, den andre er en av gjengangerne fra VIC-prosjektet (Very Important Criminals).Situasjonen er ikke s\u00e5 prek\u00e6r som den var f\u00f8r p\u00e5ske, da oslopolitiet m\u00e5tte l\u00f8slate 21 varetektsd\u00f8mte, men hittil har Rohde sett liten effekt av justisminister Knut Storbergets krafttak mot soningsk\u00f8en. I h\u00f8st har varetektsfanger blitt sittende p\u00e5 glattcelle i politiarresten i Oslo i inntil seks dager f\u00f8r de har f\u00e5tt plass i andre fengsler. Enkelte fanger er blitt sittende tre d\u00f8gn etter kjennelse.- Vi har f\u00e5tt tilbud om plasser fra Vads\u00f8, Troms\u00f8, Trondheim og Bergen, men det er umulig \u00e5 drive etterforskningsarbeid og avh\u00f8r av fanger med slike avstander, sier Rohde. - Vi tar med takk imot plass p\u00e5 hele \u00d8stlandet og samarbeider s\u00e5 godt vi kan. I helgen tok vi imot en gjeng vinningsforbrytere fra Romerike Politidistrikt. Faren for bevisforspillelse var s\u00e5 stor at de m\u00e5tte v\u00e6re adskilt.\n\n## Midlertidige tiltak\n\n. I l\u00f8pet av 2006 og 2007 vil det bli opprettet 316 nye soningsplasser. I oktober sto et nytt midlertidig fengsel i Hordaland klart. Bj\u00f8rgvin fengsel vil sammen med Bruvoll fengsel i Nord-Odal, som \u00e5pner i november, ha plass til 150 fanger. Justisminister Storberget har som m\u00e5l at soningsk\u00f8en er en saga blott n\u00e5r det nye fengselet i Halden med 250 plasser er ferdig bygget i 2009.Direkt\u00f8r ved Oslo Fengsel, Are H\u00f8idal, karakteriserer situasjonen som stabilt prek\u00e6r.- Jeg tror at de midlertidige tiltakene som n\u00e5 settes i gang, vil avhjelpe situasjonen p\u00e5 kort sikt, men slik situasjonen har v\u00e6rt n\u00e5, skaper plassmangelen en kjedereaksjon som til slutt ender med problemer for politiarresten.Ogs\u00e5 regiondirekt\u00f8r i Kriminalomsorg \u00f8st, Ellinor Houm, ser frem til at d\u00f8mte kan sone i Bruvoll fengsel.- Situasjonen er spesielt vanskelig i \u00d8stlandsomr\u00e5det og vi har hatt flere varetektsfanger enn normalt. Vi fors\u00f8ker \u00e5 samarbeide mellom regionene for \u00e5 l\u00f8se problemene i forhold til d\u00f8mte, men det er vanskelig n\u00e5r det gjelder fanger i varetekt, sier hun.\n\n# Fakta: VARETEKT-REGLER\n\nIngenskal sitte mer enn 24 timer i politiarrest/glattcelle.Kriminalomsorgenskal tilby fengselsplass et d\u00f8gn etter at kjennelse er avsagt.Det er i strid med menneskerettighetslovgivningen \u00e5 holde fanger i politiarresten i stedet for \u00a8\u00e5 overf\u00f8re vedkommende til soningscelle.\n\nAlt innhold er opphavsrettslig beskyttet. \u00a9 Aftenposten. ACAP-beskyttet. Personvernpolicy og cookies. Aftenposten arbeider etter V\u00e6r Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Aftenposten har ikke ansvar for innhold p\u00e5 eksterne nettsider som det lenkes til.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dd077fb-1e62-4bfe-bee7-0a5e5311736e"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/hyttemarkedet-pa-vei-ned/62033199", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:22Z", "text": "\n\n## Hyttemarkedet p\u00e5 vei ned\n\nDet ble omsatt 9 prosent f\u00e6rre fritidsboliger i 2. kvartal 2008 enn i samme kvartal \u00e5ret f\u00f8r.\n\n15\\. august 2008 kl. 10.42\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nSamtidig har prisene p\u00e5 fritidsboliger \u00f8kt med ti prosent. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB).\n\n### F\u00e6rre solgte, men prisene \u00f8kte\n\nDet ble omsatt 2.100 bebygde fritidseiendommer i fritt salg i 2. kvartal i \u00e5r. Sammenliknet med samme kvartal i fjor er det en nedgang p\u00e5 9 prosent. Gjennomsnittsprisen per omsetning for disse eiendommene var 1,4 millioner kroner, en vekst p\u00e5 10 prosent sammenliknet med 2. kvartal i fjor. Vestfold hadde den h\u00f8yeste gjennomsnittsprisen per omsetning med 2,8 millioner kroner, fulgt av Vest-Agder med 1,9 millioner kroner. Omsetning av hytte eller fritidshus p\u00e5 festet tomt inng\u00e5r ikke i disse tallene.\n\n**Hva er hytta di verdt? Pr\u00f8v v\u00e5r hyttekalkulator**\n\n### Liten endring i boligomsetningen\n\nI 2. kvartal 2008 ble det tinglyst 19.500 omsetninger av bebygde boligeiendommer i fritt salg. Det er omtrent like mange som i 2. kvartal 2007. Prisen per omsetning for disse eiendommene var p\u00e5 2,4 millioner kroner, en vekst p\u00e5 4 prosent i forhold til samme kvartal i fjor. Sett i forhold til foreg\u00e5ende kvartal steg gjennomsnittsprisen med under 1 prosent. Oslo har fortsatt den h\u00f8yeste boligprisen per omsetning for 2. kvartal i \u00e5r med 3,5 millioner kroner, det samme som i 2. kvartal 2007. Deretter f\u00f8lger Akershus med en gjennomsnittlig omsetningspris p\u00e5 2,9 millioner kroner. Omsetning av borettslagsleiligheter inng\u00e5r ikke i disse tallene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d408ab1a-e0ef-4a20-9a57-5d116e0131ad"} +{"url": "http://docplayer.me/75173-Rapport-overlevert-28-02-2014-mette-hafstad-prosjektleder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:48:27Z", "text": "# Rapport overlevert Mette Hafstad prosjektleder\n\n4 1 INNLEDNING Prosjekt Samhandlingsreformen i Gj\u00f8vikregionen, delprosjekt Kompetanse er en oppf\u00f8lging av gjennomf\u00f8rt forstudie (rapport 2010) og forprosjekt (rapport 2011). Med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 47 og et erkjent behov i regionen igangsatte r\u00e5dmannsgruppa i Gj\u00f8vikregionen, etter vedtak i regionr\u00e5det, prosjektet Samhandlingsreformen i Gj\u00f8vikregionen. Vedtak i regionr\u00e5det : \u00abRegionr\u00e5det i Gj\u00f8vikregionen ber om at kommunene i regionen igangsetter et regionalt forprosjekt med tanke p\u00e5 hvordan kommunene i fellesskap - og i samarbeid med andre sentrale akt\u00f8rer - kan utvikle en strategi for \u00e5 m\u00f8te utfordringene i samhandlingsreformen.\u00bb 1.1 VEDTAK I KOMMUNESTYRENE Samarbeid om kompetanseutvikling var en anbefaling etter prosjektets forprosjekt, beskrevet i forprosjektrapport datert Fokuset ble i kommunestyrene besluttet videref\u00f8rt i Hovedprosjektfase. Utdrag fra kommunestyrenes vedtak: Kompetansefokuset videref\u00f8res som et prosjekt inn i en hovedprosjektfase. Dagens hovedmodell innen organiseringen av prosjektet videref\u00f8res, men med Helse og omsorgssjefgruppa i Gj\u00f8vikregionen som den sentrale styringsakt\u00f8ren. Det engasjeres en prosjektleder som i 100 % stilling som f\u00e5r det overordnede prosjektansvaret for alle tiltakene. Prosjektstillinger og driftsbudsjett s\u00f8kes finansiert ved eksterne prosjektmidler. Eventuelle ytterligere satsinger m\u00e5 finansieres i spleiselag mellom de 5 kommunen og SI. L\u00e6rings- og mestringstilbud ligger i og driftes av kommunene selv, men som en st\u00f8tte for kommunenes arbeid i utviklingen og implementeringen av l\u00e6rings- og mestringstilbudene, videref\u00f8res fokus p\u00e5 temaet i Hovedprosjekt Kompetanse (se under). Under forutsetning av ekstern finansiering, f\u00f8lger delprosjekt Kompetanse opp pasientforl\u00f8p for kreftpasienter med form\u00e5l om videreutvikling av en god samarbeidsmodell mellom SI og hver enkelt kommune. P\u00e5 bakgrunn av vedtakene har R\u00e5dmannsgruppa vedtatt prosjektspesifikasjon for hovedprosjektfasen. Denne er gjennomg\u00e5tt med prosjektansvarlig/prosjektleder i m\u00f8te med prosjekteier februar M\u00c5L FOR DELPROSJEKT KOMPETANSE 2011 Prosjektspesifikasjonen angir f\u00f8lgende resultatm\u00e5l for prosjektet: Helse og omsorgstjenestene i Gj\u00f8vikregionens kommuner har et systematisk samarbeid for kompetanseutvikling og gode pasientforl\u00f8p Innen foreligger en felles kompetanseplan for Gj\u00f8vikregionen Innen foreligger en rapport som synliggj\u00f8r erfaringer og effekter fra utpr\u00f8vningen av det interkommunale samarbeidet om kompetanseutvikling. Delm\u00e5l: Arbeidsgruppa utarbeider delm\u00e5l for arbeidet Samarbeid om kompetanse er avtalefestet i lokalt avtaleverk mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste i Tjenesteavtale nr.6, Retningslinjer for gjensidig Rapport Hovedprosjekt \\_Kompetanse :41:56 4\n\n\n\n5 kunnskapsoverf\u00f8ring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. Her beskrives f\u00f8lgende form\u00e5l: \u00abDenne samarbeidsavtalen skal sikre at det etableres gjensidig forpliktende ordninger for kunnskapsoverf\u00f8ring, dialog og informasjonsutveksling. Dette for \u00e5 fremme sammenhengende behandlingsforl\u00f8p og bidra til at pasientene opplever ett s\u00f8ml\u00f8st pasientforl\u00f8p. Viktige m\u00e5l er: - Styrke kompetansen blant helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten for \u00e5 gi pasienten/brukeren tjenester p\u00e5 laveste effektive omsorgsniv\u00e5. - Bedre samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten ved at medarbeiderne f\u00e5r \u00f8kt kunnskap om hverandres arbeidsfelt og kompetanse. - Bygge faglige nettverk mellom helsepersonell p\u00e5 ulike niv\u00e5er og mellom ulike fagprofesjoner.\u00bb Rapport Hovedprosjekt \\_Kompetanse :41:56 5\n\n\n\n\n\n\n\n9 2.2 ORGANISERING Prosjektleder Mette Hafstad Gj\u00f8vik \u00d8stre Toten Vestre Toten S\u00f8ndre land Nordre land Jane Berge M\u00e5lfrid Schiager Inger Ann Vekve Siv Anita Skogen Stein Morten Pettersen Marit \u00d8deg\u00e5rd Kommunenes representanter i prosjektgruppa forventes i snitt \u00e5 jobbe 20 % av sin tid mot aktiviteter knyttet til prosjektet. Prosjektgruppa skal i arbeidet jobbe n\u00e6rt opp mot HO ledergruppe i tillegg til \u00e5 relatere til prosjektorganisasjonen. I arbeidet med kompetanseplanen skal prosjektgruppa knytte til seg personer i kommunene som vil sikre at alle driftsomr\u00e5dene som planen skal omhandle blir aktivert. Ledere i de respektive kommunene som har deltatt p\u00e5 lederutdanningsprogrammet Strategisk kompetanseplanlegging kan inviteres inn i arbeidet som r\u00e5dgivere i prosessen. Prosjektgruppa skal videre opprette egne arbeidsgrupper for utviklingsprosjekter knyttet til l\u00e6rings og mestringstjenester og eget Pasientforl\u00f8psprosjekt. Rapport Hovedprosjekt \\_Kompetanse :41:56 9\n\n\n\n\n\n\n\n13 Mal for kompetanseplan i hver kommune. Verdier og styringssignaler kompetanse kommunevis oversikt. Hver enkelt kommune skal med utgangspunkt i den felles strategien utforme kompetanseplaner. Dette er tiltak som kun kan ses som et virkemiddel til \u00e5 berede grunnen for at kompetansen som kommunen besitter gjennom hver enkelt medarbeider skal bli brukt. Det er f\u00f8rst n\u00e5r kompetansen blir brukt at den bidrar til verdiskapning. 3.2 M\u00c5L MED KOMPETANSESAMARBEIDET. M\u00e5l med en felles strategi for kompetanseplanlegging i Gj\u00f8vikregionen er \u00e5: etablere et faglig samarbeid som skal bidra til gode kompetanseplanleggingsprosesser i hver enkelt kommune enighet om en felles metodikk med utarbeidede verkt\u00f8y i arbeidet samordne prosessene i kommunene slik at analysefasen kan identifisere tiltak som er hensiktsmessig \u00e5 gjennomf\u00f8re i et regionalt samarbeid oppsummere og synliggj\u00f8re nasjonale f\u00f8ringer og satsningsomr\u00e5der som har betydning for kompetanseutviklingen sikre en oversikt over kompetanseutfordringene p\u00e5 Gj\u00f8vikregionens Helse og omsorgsomr\u00e5der generelt som grunnlag for samarbeid med Utdanningsinstitusjoner og Helseforetak p\u00e5 systemniv\u00e5. Effekt og resultatm\u00e5l for konkrete tiltak vil beskrives i hver enkelt kommunes planer, samt i den regionale handlingsplanen. Her beskriver m\u00e5l for det regionale samarbeidet: Effektm\u00e5l: Mer faglig robusthet og Bedret gjennomf\u00f8ringsevne i strategisk kompetansearbeid i hver kommune Styrket samhandling med eksterne akt\u00f8rer Effektivisering gjennom samordning av rutiner, felles prosesser og utarbeidede verkt\u00f8y Resultatm\u00e5l: \u00d8kt tilgang p\u00e5 internoppl\u00e6ring Utnyttelse av fagpersoner p\u00e5 tvers av kommuner Fagnettverk p\u00e5 tvers Bedre ressursutnyttelse gjennom samarbeid om eksterne kompetanseleverand\u00f8rer 3.3 HVA INNEB\u00c6RER KOMPETANSEBEGREPET? Med utgangspunkt i strategidokumentet p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 arbeidet med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass kompetanseplaner. Arbeidet har lagt til grunn en bred definisjon av kompetansebegrepet: \u00abde samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gj\u00f8r det mulig \u00e5 utf\u00f8re aktuelle funksjoner og oppgaver i tr\u00e5d med definerte krav og m\u00e5l\u00bb (Lai, 2004). Formell kompetanse kan dokumenteres gjennom utdanning eller sertifisering. Denne kompetansen kan inneholde en blanding av kunnskaper og ferdigheter, ulikt vektet ut fra hvilket yrke utdanning gjelder. Rapport Hovedprosjekt \\_Kompetanse :41:56 13\n\n\n\n14 Uformell kompetanse er ervervet gjennom erfaringsl\u00e6ring i arbeidslivet og gjennom livet generelt. Realkompetanse er summen av formell og uformell kompetanse. Kompetansemobilisering handler om tiltak som skal bidra til best mulig utnyttelse av den kompetansen som allerede er til stede i organisasjonen. Dette kan omhandle b\u00e5de individuelle forhold og forhold i organisasjonen. Kompetanseplanleggingsstrategien i Gj\u00f8vikregionen retter fokus p\u00e5 alle disse fasettene i kompetansebegrepet. Videre legger strategien opp til at kompetanseplanen skal bli et dynamisk verkt\u00f8y som grunnlag for styring og prioritering av m\u00e5lrettede tiltak i kompetanseplanleggingen. 3.4 REGIONALT KURSPROGRAM Fra v\u00e5ren 2013 er det samarbeidet om \u00e5 lage regionale kursprogrammer. Det regionale kursprogrammet planlegges for 6 m\u00e5neder av gangen. I arbeidet med kurssamarbeidet legges det vekt p\u00e5 \u00e5 planlegge ut fra hvilke kurs det er hensiktsmessig \u00e5 samarbeide om. Det legges vekt p\u00e5 geografisk fordeling p\u00e5 arrangementssteder, bruk av ressurspersoner fra flere kommuner, om det er heldagskurs eller kortere kurs. Ansvaret for planlegging og gjennomf\u00f8ring av kursene fordeles mellom de ansvarlige i hver kommune. Programmet evalueres halv\u00e5rlig i forbindelse med planlegging av nytt program for neste halv\u00e5r. I noen grad benyttes forelesere fra spesialisthelsetjenesten disse setter s\u00e6rlig pris p\u00e5 \u00e5 kunne m\u00f8te flere kommuner samlet. Se eksempel p\u00e5 programmet for v\u00e5rhalv\u00e5ret 2014 i vedlegg 2. Det er etablert en felles plattform for \u00e5 administrere kurssamarbeidet (kursinformasjon, p\u00e5melding og rapportering) gjennom at Easyresearch er tatt i bruk som verkt\u00f8y. Prosjektgruppa har utarbeidet prosedyre for kurssamarbeidet, godkjent i HO regional ledergruppe se vedlegg 1. Denne er under revidering. 3.5 EVALUERING AV ARBEIDET S\u00c5 LANGT Den opprinnelige planen var at samarbeidet skulle pr\u00f8ves ut med evaluering sommeren Grunnet manglende ekstern prosjektfinansiering for 2014, ble det n\u00f8dvendig \u00e5 fremskynde beslutning om videref\u00f8ring av samarbeidet Evaluering fra deltagere i prosjektgruppa: Representantene i prosjektgruppa besvarte f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l med utgangspunkt i erfaringer s\u00e5 langt: Mener du det er grunnlag for videref\u00f8ring av kompetansesamarbeidet? I hvilken grad har prosjektet v\u00e6rt nyttig for deg din kommune regionen? Hvilke effekter ser vi i dag? Hva b\u00f8r evt. pr\u00f8ves ut videre f\u00f8r vi f\u00e5r en klar oppfatning av grunnlag for etablere samarbeidet fast? Tanker/ forutsetninger for interkommunalt samarbeid om kompetanse og utviklingsoppgaver i helse og omsorg. Rapport Hovedprosjekt \\_Kompetanse :41:56 14\n\n\n\n15 Konklusjon fra prosjektgruppa: Det er lagt et grunnlag som det m\u00e5 bygges videre p\u00e5 alle mener der grunnlag for \u00e5 videref\u00f8re dette. Samarbeidet har v\u00e6rt nyttig for den enkelte fag og kompetanseutvikler. \u00c5 skape nye samarbeidsarenaer handler mye om holdninger det tar tid vi ser en begynnende regional identitet. Kursgjennomf\u00f8ring m\u00e5 pr\u00f8ves ut lenger for \u00e5 finne struktur og faginnhold som er mest hensiktsmessig. Det oppleves positivt og n\u00f8dvendig \u00e5 framst\u00e5 som en samlet region med tanke p\u00e5 eksterne samarbeidspartnere. For \u00e5 kunne henge med i forhold til nasjonale f\u00f8ringer og lignende m\u00e5 vi samarbeide regionalt. Samarbeidet er gunstig b\u00e5de \u00f8konomisk og faglig. Forutsetninger for \u00e5 videref\u00f8re samarbeidet: En koordinator/ leder. Tydelige rolleavklaringer og avsatte stillingsressurser med forpliktelse til samarbeidet i hver enkelt kommune. Avklarte \u00f8konomiske rammer. Integrering mot Utviklingssenteret for sykehjem? Uavhengig av om samarbeidet videref\u00f8res som utpr\u00f8ving i egenfinansiert prosjekt eller som en fast etablering, b\u00f8r m\u00e5let v\u00e6re at det skal g\u00e5 over i drift som et regionalt kompetansesamarbeid Behandling i styringsgruppa. En samlet styringsgruppe anbefaler videref\u00f8ring av det regionale kompetansesamarbeidet. Spesialisthelsetjenestens representanter b\u00e5de fra somatikken og psykisk helse understreker den positive betydningen dette har for samarbeidet med dem Behandling i HO Ledergruppe: Sitat fra m\u00f8tereferat: \u00abVideref\u00f8ring av kompetanseprosjektet. Hva \u00f8nsker HO? Kort tid p\u00e5 \u00e5 vurdere resultater. Begrenset evalueringsgrunnlag. PG har evaluert arbeidet per n\u00e5: Grunnlaget er lagt. Samarbeid er nyttig; Regionalt kursprogram er ett konkret resultat. Et annet er Strategi for kompetanse som grunnlag for lokale planer. Kompetanse er et sv\u00e6rt vidt omr\u00e5de der regionalt samarbeid gir mange fordeler. Videref\u00f8ring: Enighet om at tiltaket m\u00e5 videref\u00f8res. Innhold i en koordinatorstilling m\u00e5 beskrives. Hver kommune m\u00e5 forplikte seg p\u00e5 \u00e5 bidra med del av stillingsressurs inn i samarbeidet. \u00d8konomiske rammer m\u00e5 avklares. M\u00e5 ha en link mot utviklingssenteret (Haugtun)\u00bb Rapport Hovedprosjekt \\_Kompetanse :41:56 15\n\n\n\n\n\n18 lederposisjoner og store omstruktureringsprosesser. Ansvaret for kompetanse, fag og kvalitetsutvikling henger ofte p\u00e5 en, eller sv\u00e6rt f\u00e5, enkeltpersoner. Ved \u00e5 ha nettverk med flere kommuner, kan enkelt kommune bli b\u00e5ret litt av fellesskapet. Vi har sett at de kompetanseansvarlige i hver kommune har bidratt med kunnskap og bistand til hverandre. Styrket samhandling knyttet til Utdanningsinstitusjoner og Sykehuset Innlandet Gjennom prosjektet har formalisert samarbeid med Sykehuset Innlandet v\u00e6rt kanalisert gjennom styringsgruppa og ulike delprosjekter. Sykehuset Innlandet er ogs\u00e5 aktive bidragsytere ved \u00e5 stille med forelesere i det regionale kursprogrammet. Sykehuset Innlandet understreker den positive betydningen det har \u00e5 v\u00e6re i dialog med og bidra ovenfor kommunene som en samlet region. Prosjektleder og medarbeidere har representert Gj\u00f8vikregionen i ulike samarbeidsfora sammen med utdanningsinstitusjoner. Eksempelvis dialogm\u00f8te med h\u00f8gskolene i regi av KS med utgangspunkt i samarbeidsavtale mellom kommunene og h\u00f8gskolene, fagskolens samarbeidsorgan og LUT (samarbeidsorgan med videreg\u00e5ende skoler). Gj\u00f8vikregionens kommuner har samarbeidet om planlegging av praksisoppl\u00e6ring for sykepleiere i simuleringslaboratoriet p\u00e5 H\u00f8gskolen. Nettverksbygging p\u00e5 tvers av kommuner utveksling av kompetanse Se allerede beskrevne punkter over. Ellers kan nevnes at prosjektet har initiert aktiv bruk av kommunale ledere, som har deltatt p\u00e5 videreutdanning helse og omsorg, som ressursgruppe i utvikling av strategi for strategisk kompetanseplanlegging. Gj\u00f8vikregionen er representert i Kvalitetsforbedringsnettverket i Oppland. Fra 2012 har det v\u00e6rt Marit \u00d8deg\u00e5rd fra Nordre Land. Utviklingssenter for sykehjem i Oppland (USH) er deltager i samarbeidet. Dette har bidratt til tilgang p\u00e5 kompetanse og erfaringer gjennom deres forbindelse til nasjonale nettverk for USH og samarbeid med Senter for omsorgsforskning. \u00d8kt tilgang p\u00e5 oppl\u00e6ringstilbud 509 personer har deltatt p\u00e5 kurs i regi av det regionale programmet i v\u00e5r-halv\u00e5ret Regnskapsf\u00f8rte kostnader p\u00e5 gjennomf\u00f8ringen har for perioden v\u00e6rt Dette utgj\u00f8r en kostnad pr. kommune p\u00e5 mellom Selv om det regionale kursprogrammet ikke kan erstatte all deltagelse p\u00e5 eksterne kurs, er det likevel relevant \u00e5 vise til at deltagelse p\u00e5 eksterne kurs utgj\u00f8r en kostnad p\u00e5 i kursutgifter pluss reise og opphold, og da bare for en person. I l\u00f8pet 2013 deltok 836 ansatte i regionen p\u00e5 38 kurs i regional regi. Fra v\u00e5rhalv\u00e5ret 2013 med tilbud om 11 kurs som stort sett dreide seg om legemiddelh\u00e5ndtering, har man utvidet v\u00e5rprogrammet for 2014 til \u00e5 omhandle 40 kurs med aktuelle temaer. Pr. opptelling i februar etter 10 avviklede kurs har 334 deltatt p\u00e5 ulike kurs. Rapport Hovedprosjekt \\_Kompetanse :41:56 18\n\n\n\n19 3.6 FORUTSETNINGER OG MULIGHETER FOR DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET Prosjektgruppe og ressursgruppe har pekt p\u00e5 f\u00f8lgende punkter som viktige forutsetninger i et interkommunalt samarbeid om kompetanse: En koordinator/ leder det anses n\u00f8dvendig at en person har det daglige ansvaret for \u00e5 koordinere samarbeidet, samt v\u00e6re p\u00e5driver for \u00e5 sette kompetanseplanleggingen p\u00e5 kartet i en travel hverdag. I realiteten ser vi at b\u00e5de toppledere og mellomledere har s\u00e5 mange ulike driftsoppgaver at dette arbeidet st\u00e5r i fare for \u00e5 bli neglisjert i hverdagen. Leder har behov for bistand fra ressurspersoner med kompetanse p\u00e5 strategisk kompetanseplanlegging som har kapasitet til \u00e5 assistere i prosessens faser kartlegging, analyse, m\u00e5ldefinering, planlegging, gjennomf\u00f8ring og evaluering. Konkretisering av mulige oppgaver som skal koordineres: - f\u00f8lge opp framdriftsplan knyttet il styringshjulet for kompetanseplanlegging v\u00e6re p\u00e5driver og bist\u00e5 i den enkelte kommune - samordne prosesser mellom kommune- utarbeide felles handlingsplaner og \u00e5rsbudsjett med regnskapsoppf\u00f8lging og rapportering - sikre dialogen til den regionale helse og omsorgsledergruppa gjennom deltagelse i samarbeidsm\u00f8tene med forslag til tiltak, gjennomf\u00f8ringsplan, evaluering og rapportering p\u00e5 tiltak - holde seg \u00e0 jour p\u00e5 nasjonale veileder og retningslinjer, informere og undervise til alle kommuner (i samarbeid med hver kommunes kompetanseansvarlige). - Bist\u00e5 kommunene i implementering av nye retningslinjer og nasjonale programmer gjennom \u00e5 etablere fagnettverk/ l\u00e6ringsnettverk. Eksempler p\u00e5 ny retningslinjer med behov for egne programmer i kommunene: -Demensomsorgens ABC er allerede implementert og gjennomf\u00f8ringsprogrammer er allerede p\u00e5 plass i de fleste kommuner her samarbeides om oppstartsseminarer. - Eldreomsorgens ABC, - Det skal komme en ABC om velferdsteknologi som krever eget oppf\u00f8lgingsprogram i kommune - ROP- retningslinjer med f\u00f8ringer for kompetansekrav knyttet til oppf\u00f8lging av personer med samtidig rus/ psykiske lidelser - Kursplanlegging oversikt over behov, koordinere prosess med planlegging, informasjon, gjennomf\u00f8ring og evaluering av halv\u00e5rlige programmer - Systemansvar, support, vedlikehold og oppl\u00e6ring p\u00e5 Easyresearch kursdadministrasjonsmodulen - F\u00f8lge opp eksterne kursleverand\u00f8rer herunder skaffe seg oversikt over e l\u00e6rings leverand\u00f8rer - kunne komme med kvalifiserte anbefalinger til kommunene, vedlikehold av avtaler med farmas\u00f8yt om medikamentoppl\u00e6ring. - Bidra til \u00e5 utvikle og f\u00f8lge opp kontakt med eksterne samarbeidsparterspesialisthelsetjenesten, utdanningsinstitusjoner, KS etc. (Jf. St.mld nr 29: - Bist\u00e5 i etablering og utvikling av prosjekter p\u00e5 tvers av kommuner (evt i samarbeid med USH) s\u00f8kerprosess og initiering Tydelige rolleavklaringer og avsatte stillingsressurser med forpliktelse til samarbeidet i hver enkelt kommune. Interkommunalt samarbeid om kompetanseutvikling skal bidra til \u00e5 styrke den strategiske kompetanseplanleggingen i hver kommune, bidra til \u00e5 gj\u00f8re hverandre gode. Den kompetanseansvarlige i hver Rapport Hovedprosjekt \\_Kompetanse :41:56 19\n\n\n\n20 kommune b\u00f8r derfor, sammen med HO leder, ta utgangspunkt i kjennskapen til den enkelt kommune sitt behov. P\u00e5 samme m\u00e5te m\u00e5 gode tiltak utviklet i fellesskapet sikres kommunisert og implementert i hver enkelt kommune. Dette forutsetter god forankring i egen kommune i tett samarbeid med linjeledelsen i kommunen. Det blir ogs\u00e5 viktig \u00e5 sikre at alle kommuner bidrar til fellesskapet, og at de kompetanseansvarlige er p\u00e5drivere og inspiratorer for at ressurspersoner fra alle kommuner blir sett og brukt. Avklarte \u00f8konomiske rammer For mest mulig effektiv drift, blir det viktig \u00e5 vedta et budsjett som sikrer handlingsrom for de som administrerer samarbeidet. De kompetanseansvarlige m\u00e5 kunne ta effektive beslutninger innenfor vedtatte rammer. Un\u00f8dvendig og tidkrevende internfakturering m\u00e5 unng\u00e5s. Integrering mot Utviklingssenteret for sykehjem vil ikke v\u00e6re en forutsetning for \u00e5 samarbeide, men anses som en gylden mulighet for styrking av samarbeidet. Utviklingssenter for sykehjem er tilknyttet et nasjonalt nettverk med ulike satsningsomr\u00e5der. De har erfaring og kompetanse i fagutviklingsarbeid og tilrettelegging av forskning. Siden helse og omsorgstjenesteloven fra 2012 beskriver kommunenes plikt til \u00e5 medvirke til forskning, kan tettere samarbeid mot USH bidra til at kommunene i st\u00f8rre grad kan ut\u00f8ve dette ansvaret i praksis. USH har et nasjonalt oppdrag \u00e5 drive spredingsarbeid for utpr\u00f8vde tiltak og modeller i Oppland Fylke. Det stilles noe nasjonale prosjektmidler til disposisjon som er \u00f8remerket Utviklingssentrene. I den grad regionen \u00f8nsker \u00e5 jobbe med prosjekter innen samme omr\u00e5de, er det mulig \u00e5 se en samordning av innsatsen. Elektroniske samarbeidsplattformer Easy research har v\u00e6rt benyttet til annonsering/ administrering av kurs. Programmet har en regional plattform slik at det er mulig \u00e5 ha tilganger p\u00e5 tvers. Dokumentlagring har v\u00e6rt en utfordring med tanke p\u00e5 behovet for et felles arbeidsomr\u00e5de. Det er n\u00e5 avklart at kompetansesamarbeidet f\u00e5r opprettet et arbeidsomr\u00e5de p\u00e5 Z disk for felles dokumentlagring, noe som vil lette samarbeidet betraktelig. Det jobbes med \u00e5 ta i bruk/ utnytte ulike muligheter inne e l\u00e6ring. Videokonferanseutstyr er ikke tilgjenglig for alle kommuner i dag, men vil kunne \u00e5pne opp for muligheter til bedre samordning av undervisning og kommunikasjon. Det er behov for \u00e5 videreutvikle elektroniske verkt\u00f8y for undervisning og kompetansedeling samt \u00e5 sikre lik, lett og oversiktlig informasjon til alle. Utvikling av en felles nettside har v\u00e6rt diskutert som et hensiktsmessig verkt\u00f8y for deling av kunnskap og informasjon. Rapport Hovedprosjekt \\_Kompetanse :41:56 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90d2138b-621f-43e2-98c7-d552f325d08f"} +{"url": "http://www.lindex.com/no/6761536/sports-bh/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:14Z", "text": "# Sports-BH 249 NOK \n\nUvattert sports-BH med maksimal st\u00f8tte og myk komfort, velegnet til trening med h\u00f8y intensitet. De vatterte feltene foran p\u00e5 stroppene s\u00f8rger for maksimal komfort.\n\n - Fast st\u00f8tte\n - Uvattert\n - Vatterte felter\n - Flerfunksjonsstropper som kan krysses bak\n - Lukkes med tre rader av hekter\n - Myk, elastisk mikrofiber\n\nMaskinvask 40\u00b0 \nMateriale: 82% POLYAMIDE 18% ELASTANE \n\n**Velg farge:**\n\n#### Retur\n\n \n\nDu har 30 dagers \u00e5pent kj\u00f8p for varer kj\u00f8pt til ordin\u00e6r pris. For salgsvarer gjelder 14 dagers \u00e5pent kj\u00f8p.\n\n \nDersom du vil returnere en vare, er det enklest \u00e5 gj\u00f8re dette i en Lindexbutikk. Dette er helt kostnadsfritt. Butikken kan da umiddelbart h\u00e5ndtere din retur og ordne tilbakebetalingen. Du henvender deg ogs\u00e5 til en Lindexbutikk dersom du vil bytte varen din.\n\n \nVarer fra MOM m\u00e5 returneres til Lindex Online Shop eller til utvalgte butikker som selger MOM.\n\n \nDu kan ogs\u00e5 returnere varen via MyPack, noe som medf\u00f8rer en returfraktavgift p\u00e5 45 kr.\n\n 249 NOK \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a12e8e29-8e3f-4c85-941d-c0857171f45c"} +{"url": "http://www.dorma.com/no/no/inspirasjon-losninger/case-studies/nkkelfri-hverdag/index.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:49Z", "text": "# N\u00d8KKELFRI HVERDAG\n\n## DUO Home er en elektromekanisk l\u00e5s til din ytterd\u00f8r\n\nDuo HOME betjenes med en NFC telefon eller med egne \u00abbrikker\u00bb.\u00a0Fordelen med en slik l\u00f8sning er at man ikke er avhengig av\u00a0n\u00f8kler for \u00e5 l\u00e5se opp eller igjen d\u00f8rl\u00e5sen. Systemet kan enkelt stilles til forskjellige sikkerhetsniv\u00e5 slik at\u00a0du selv kan velge om det skal brukes telefon/brikke alene eller\u00a0i kombinasjon med en PIN kode som er unik for hver bruker.\u00a0Ved behov kan man self\u00f8lgelig bruke n\u00f8kkel.\n\n - NFC\n - EN KOMPLETT L\u00d8SNING\n\n\u00e5 hoppe til ...\n\nFordeler\n\n - Elektromekanisk l\u00e5s til dine d\u00f8rer som betjenes med en NFC telefon eller med egne \u00abbrikker\u00bb\n - Enkel programmering med kort (legg til, slette) eller NFC telefon\n - FG godkjent l\u00e5senhet (Duo HOME, DL 9192)\n - Passer standard utfresingsm\u00e5l, ingen ekstra hull\n - D\u00f8ren kan alltid \u00e5pnes med l\u00e5ssylinder ved behov\n\n - Duo HOME / OFFICE Elektrisk L\u00e5s\n\n\u00e5 hoppe til ...\n\nFordeler\n\n - Elektromekanisk l\u00e5s til dine d\u00f8rer som betjenes med en NFC telefon eller med egne \u00abbrikker\u00bb\n - Enkel programmering med kort (legg til, slette) eller NFC telefon\n - FG godkjent l\u00e5senhet (Duo HOME, DL 9192)\n - Passer standard utfresingsm\u00e5l, ingen ekstra hull\n - D\u00f8ren kan alltid \u00e5pnes med l\u00e5ssylinder ved behov\n\n### EN KOMPLETT L\u00d8SNING\n\nEsken inneholder alt man trenger for \u00e5 oppgrader en eksisterende modull\u00e5s (DORMA DL 9192) til en komplett elektromekanisk l\u00f8sning.\n\nenig\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd8bed3c-3e56-46df-b97c-1e724d06db8c"} +{"url": "http://www.londonmusikaler.no/musikaler/wonderland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:48Z", "text": "# Wonder.Land\n\n## p\u00e5 Olivier Theatre, National\n\n \nPris fra **578 kr**\n\nVelkommen til Wonder.Land, hvor du kan v\u00e6re akkurat den du har lyst til. Denne splitte nye musikalen er basert\u00a0p\u00e5 Lewis Carrolls ikoniske fortelling om Alice i Eventyrland.\u00a0 \n \n**H\u00f8ydepunkter:** \n\\- Opplev en moderne versjon av Alice i Eventyrland \n\\- Velg dine egne seter \n\\- Bestil billetter p\u00e5 nettet og spar tid \n \n**Opplev en ny form for eventyrland**\u00a0 \nAly elsker den ekstraordin\u00e6re, virtuelle verden hun finner p\u00e5 nettet. Mens hun blir mobbet p\u00e5\u00a0skolen og ikke trives hjemme tilbr Wonder.Land en pustepause\u00a0for 12-\u00e5rige Aly.\u00a0 \n \nP\u00e5 nettet blir Aly til Alice: modig, pen og i kontroll. Men noen av personene\u00a0hun m\u00f8ter - rar Dum og Dee, uhyggelige Cheshire Kat, og den frygtindgytende R\u00f8de Dronning vilrker alle underlig\u00a0bekjendte. Og like mye som Aly pr\u00f8ver \u00e5 holde dem adskilt, begynner virkeligheten\u00a0og eventyrlandet \u00e5 gli sammen p\u00e5 flere s\u00e6re og farlige m\u00e5ter.\u00a0 \n\u00a0\n\n**Hvordan f\u00e5r jeg billettene mine?** \nKort etter at bestillingen er fullf\u00f8rt mottar du e-billetten din via e-post. Skriv\u00a0den ut og ta den med p\u00e5 turen.\u00a0\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88c24e70-858a-4673-9371-c2af11ab94d3"} +{"url": "http://docplayer.me/4642425-5-5-styrets-ansvar-for-informasjon-og-offentlighet-i-selskaper-30-5-6-medlemmer-av-styre-ansvar-og-roller-31-5-7-styret-og-arbeidsgivers.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:11Z", "text": "5 EIERSKAPSMELDING FOR ALTA KOMMUNE FORORD Utarbeidelse av eierskapsmeldingen - prosess Alta kommune har i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene f\u00e5tt en \u00f8kt portef\u00f8lje av selskaper hvor vi har eierinteresser enten i form av KF, IKS, AS eller andre samarbeidsformer. I forbindelse med opprettingen av de enkelte selskap, er det utformet vedtekter/avtaler, men kommunen har ikke utarbeidet en samlet eierskapspolitikk eller strategi som er nedfelt i en eiermelding. Kommunestyret vedtok derfor i november at det skulle utarbeides en eierskapsmelding for Alta kommune. Kommunestyret vedtok i november det juridiske styringsgrunnlaget knyttet til ulike selskapsformer, jfr. kap 2 i eierskapsmeldingen, da utkastet til melding var oppe til 1. gangs behandling i kommunestyret : a) Kommunestyret vedtar \u00e5 opprette et prosjekt for utarbeidelse av eiermelding. Kommunestyret er prosjekteier og formannskapet styringsgruppe, med en arbeidsgruppe p\u00e5 3 personer, hvor r\u00e5dmannen har sekretariatsfunksjon. Kommunestyret oppnevner arbeidsgruppen. Prosjektet planlegges avsluttet med sak til kommunestyret i juni Kommunestyret oppnevnte f\u00f8lgende arbeidsgruppe: Torfinn Reginiussen, AP Anita H. Pedersen, SV Arnt Ivar Pedersen, H b) For \u00e5 \u00f8ke kompetansen innen omr\u00e5det eierstyring, avholdes det et dagskurs b\u00e5de for folkevalgte og administrativ ledelse 14. januar 2010 i Alta. c) Alta kommune melder seg inn i KS eierforum. Arbeidsgruppen har utformet forslag til: \\* Eierkommunen - ansvar og rolleavklaring \\* Representantskap/generalforsamling - ansvar og roller \\* Styret - ansvar og roller \\* Daglig leder i selskaper - ansvar og roller \\* Revisor i selskaper - ansvar og oppgaver Ovennevnte (kap 3 7) ble behandlet i formannskapet/styringsgruppen , som fattet f\u00f8lgende vedtak: Formannskapet godkjenner vedlagte utkast til eierskapsmelding. Den videre prosess har v\u00e6rt som f\u00f8lger: \\* Eiermelding Strategi for selskapene 5\n\n\n\n6 Alta kommune er avhengig av \u00e5 f\u00e5/ha korrekt informasjon om det enkelte selskap. Det ble sendt brev til alle selskap den 31. mars, med vedlagt utkast til eierskapsmelding, hvor vi ba om at f\u00f8lgende opplysninger ble sendt til Alta kommune: 1) Det enkelte selskap fyller ut selskapets skjema i kap 8 i eierskapsmeldingen. 2) Vedtekter/selskapsavtale og ev eieravtale 3) Regnskap/\u00e5rsmelding for 2009, strategiplaner og budsjett/\u00f8konomiplan 4) Kommentarer eller innspill til eierskapsmeldingen -(kap 3 tom kap 7) Vi har f\u00e5tt tilbakemelding fra selskapene, samt at de har fylt ut skjemaet om sin virksomhet. Det har kun kommet merknader fra KUSEK IKS og VEFIK IKS, som p\u00e5 generell basis anmerket deres selvstendig rolle. Dette er inntatt i meldingen. Arbeidsgruppen har gjennomg\u00e5tt og vurdert de enkelte selskap, der hvor arbeidsgruppen har kommentarer, fremkommer det i skjemaene. Dagskurs b\u00e5de for folkevalgte og administrativ ledelse 14. januar 2010 i Alta, er avholdt og Alta kommune har meldt seg inn i KS eierforum. Sekretariatsfunksjon for eiermeldingen er ivaretatt av: Ass r\u00e5dmann M\u00e5lfrid Kristoffersen Arbeidsgruppen legger med dette frem 1. versjon av Alta kommune sin eierskapsmelding til formannskapet/styringsgruppen og kommunestyret/prosjekteier. Kapittel 1 7 ligger fast og er ment \u00e5 v\u00e6re et oppslagsverk b\u00e5de for politisk og administrativ ledelse, mens kapitel 8 er tenkt rullert \u00e5rlig. Arbeidsgruppen vil takke alle bidragsytere en spesiell takk til selskapene for gode tilbakemeldinger. Torfinn Reginiussen, AP Anita H. Pedersen, SV Arnt Ivar Pedersen, H sekret\u00e6r M\u00e5lfrid Kristoffersen 6\n\n\n\n7 1. INNLEDNING 1.1 Eierskapsmelding innledning De siste 5-10 \u00e5rene har det skjedd en stor \u00f8kning i antall kommunale selskaper. \u00d8kt selskapsorganisering inneb\u00e6rer en rekke nye utfordringer for kommunene. Mange kommuner har allerede utarbeidet eierskapsmeldinger og flere har igangsatt arbeidet med eierskapsmelding. Det finnes ingen fast \"mal\" for hvordan en eierskapsmelding skal se ut, og kommunene har ulike innfallsvinkler til arbeidet. Etter KS sin oppfatning b\u00f8r en eierskapsmelding som minimum ha tre hovedpunkter: Politiske og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid med selskapene Form\u00e5lsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene, herunder vedtektsrevisjon KS sier videre: En eierskapsmelding vil kunne gi flere ringvirkninger utover det \u00e5 sikre n\u00f8dvendig styringssignaler til selskapene og tydeliggj\u00f8re lokalpolitikernes ansvar. Det vil bidra til \u00e5 skaffe til veie en oversikt over kommunens samlede virksomhet, det vil gi de folkevalgte en mulighet til \u00e5 sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike selskapsformene og det vil bidra til mer \u00e5penhet overfor omverden i forhold til den samlede kommunale virksomhet. Gjennom en eierskapsmelding kan kommunen dessuten gi mer overordende styringssignaler til selskapsstyrene, f eks politiske m\u00e5lsettinger knyttet til milj\u00f8, likestilling, etikk osv. Eierskapsmeldingen b\u00f8r reflektere det rettslige ansvarsmessige forholdet mellom selskapsform og eier. KS Eierforum har utgitt en anbefaling for godt eierskap i 19 punkter, som er basert p\u00e5 erfaringer fra kommunene sitt arbeid med eierskap, det vil v\u00e6re et godt verkt\u00f8y i arbeidet med eierskapsmeldingen. Anbefalingene er inntatt i denne meldingen. Det er ikke anbefalt at kommunestyrene i eierskapsmeldingen detaljstyrer selskapene, men bidrar til \u00e5 sikre samhandling og kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyret overfor selskapene og omverden. En eiermelding b\u00f8r v\u00e6re: Prinsipiell og generell V\u00e6re konkret Veileder for samhandling kommune/selskap/kommuneadministrasjon/kunder Instruks for eierskap og styring Oppslagsverk for folkevalgte, representantskap/generalforsamlings medlemmer, styremedlemmer, administrasjonen i kommunen og selskapene og andre Bidra til positivt omd\u00f8mme for kommunen 7\n\n\n\n8 Alta kommune har i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene f\u00e5tt en \u00f8kt portef\u00f8lje av selskaper hvor vi har eierinteresser enten i form av KF, IKS, AS eller andre samarbeidsformer. I forbindelse med opprettingen av de enkelte selskap, er det utformet vedtekter/avtaler, men kommunen har ikke utarbeidet en samlet eierskapspolitikk eller strategi som er nedfelt i en eiermelding. Det er derfor behov for ogs\u00e5 i Alta, \u00e5 utarbeide en eiermelding som er forankret i kommuneplan Alta Vil. Denne meldingen er f\u00f8rste versjon av Alta kommune sin eierskapsmelding. 1.2 Eierskapsmeldingens oppbygning Planens kapittel 1 og 2-7 omhandler: Innledning og valg av selskapsformer, eierkommunen, representantskap/generalforsamling, styre, daglig leder og revisor. Denne delen i eierskapsmeldingen ligger fast. Planens kapitel 8 omhandler: Eierstrategi for det enkelte selskap. Denne delen i eierskapsmeldingen rulleres hver \u00e5r i september, i forbindelse kommunestyrets behandling av eierskap. 1.3 Kommuneplan Alta Vil Alta Vil - kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt av kommunestyret i Planen har seks hovedm\u00e5l: 1. Arbeid og entrepren\u00f8rskap 2. Milj\u00f8 og b\u00e6rekraftig utvikling 3. Livskvalitet og velferd 4. Kunnskap og kompetanse 5. Nettverk og naboskap 6. En endringsvillig organisasjon Planens overordna hensikt er \u00e5 samordne den fysiske, \u00f8konomiske, sosial, estetiske og kulturelle utvikling i kommunen. I planen har kommunestyret definert hvilke m\u00e5l de har for utviklingen av lokalsamfunnet Alta, samt hvilke retningslinjer de vil at kommunens organisasjon skal arbeide etter for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene. Kommuneplanen inkl. handlingsdel er sammen med \u00f8konomiplan kommunens \u00f8verste plan- og styringsdokument, og danner grunnlaget for de \u00e5rlige virksomhetsplaner og \u00e5rsbudsjett. Kommunens eierskap i forskjellige foretak/selskaper er etablert for \u00e5 tjene ulike form\u00e5l, form\u00e5lene kan endres over tid. Det er viktig at foretakenes/selskapenes plass i den kommunale tjenesteytingen blir klart definert i kommunens overordna plan. Alta Vil hva vil kommunen med sitt eierskap? Hvorfor eier og driver kommunen selskaper? Hvis kommunen i sine planer definerer forventninger til de ulike selskapene, blir det mulig for selskapene \u00e5 etablere strategier for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene. En b\u00f8r fors\u00f8ke \u00e5 skille mellom det som er kommunens eierskapspolitikk og det som er eierstrategi. 8\n\n\n\n9 Eierskapspolitikken er de overordna premissene som kommunen legg til grunn for forvaltningen av selskaper hvor en har eierinteresser, for eksempel valg av selskapsorganisering, valg av styremedlemmer, etikk osv. Systemer, rutiner og premisser for ut\u00f8velse av eierskapet Eierstrategi er de prioriteringer, tiltakene og resultatkravene som kommunen har til de enkelte selskapene dvs sikre at selskapene ivaretar de m\u00e5lsettingene som eierne har satt. M\u00e5l og krav som rettes mot selskapene Det b\u00f8r ogs\u00e5 nevnes at kommunene har et kontroll- og tilsynsansvar overfor sine eierinteresser i selskaper, jfr. kommunelovens kapittel 12. Disse bestemmelsene gir kontrollutvalgene en selvstendig rolle i forhold til eierne og selskapsledelsen. 2. VALG AV SELSKAPSFORM - STYRINGSMULIGHETER I valget av organisatorisk modell kan ulike selskaps- og organisasjonsformer v\u00e6re aktuelle. Dersom en kommune \u00f8nsker en friere organisering av sin egen virksomhet, enn i de ordin\u00e6re sektorer, kan det kommunale foretaket benyttes. Interkommunale selskapet kan bare ha kommunale eller fylkeskommunale eiere, og har som forutsetning at flere deltakere er sammen om selskapet. Denne formen kan ikke benyttes av en kommune alene. Kommuner kan ikke etablere eller v\u00e6re deleiere i ansvarlige selskap eller kommandittselskap etter Selskapsloven. Dersom det skal samarbeides i selskap sammen med private, m\u00e5 derfor aksjeselskapsformen benyttes. Aksjeselskapsformen kan benyttes b\u00e5de av en kommune som vil starte virksomhet alene, og sammen med private eller andre offentlige organer. Kommuner kan ogs\u00e5 v\u00e6re stifter av en stiftelse eller deltakere i samvirkeforetak. B\u00e5de aksjeselskaper, interkommunale selskap og kommunale foretak kan eie andre aksjeselskaper helt eller delvis. Men et aksjeselskap kan ikke v\u00e6re eier i interkommunalt selskap. Et kommunalt eid aksjeselskap kan dermed ikke v\u00e6re deltaker i et interkommunalt selskap. 9\n\n\n\n\n\n10 Illustrerer kommunelovens forvaltningsregime (til venstre for den r\u00f8de streken) og at selskaper er selvstendige rettssubjekt (unntatt kommunalt foretak) 2.1 SELSKAPSFORMER Interkommunalt samarbeide og selskap etter kommuneloven 27 Organisering i ulike interkommunale l\u00f8sninger etter kommunelovens 27 kan v\u00e6re s\u00e5 mangt, alt fra forum for erfaringsutveksling til overf\u00f8ring av ansvar og/eller utf\u00f8relse av oppgaver for et annet rettssubjekt, det v\u00e6re seg en annen kommune eller et selskap. - Samarbeid i henhold til kontrakt (forml\u00f8st samarbeid) Et slikt samarbeid er ikke hjemlet i kommuneloven, men er basert p\u00e5 kontrakter eller avtaler som regulerer samarbeidsforholdet mellom kommunene, en slik form kalles forml\u00f8st samarbeid. Siden organisasjonsformen er tuftet p\u00e5 kontrakter, vil rammene for organiseringen ligge i hva som gyldig kan avtales mellom kommuner. Eiers p\u00e5virkning: Forml\u00f8st samarbeid er lite byr\u00e5kratisk, da det er basert p\u00e5 avtalene inng\u00e5tt mellom kommunene som er retningsgivende for samarbeidet. Frav\u00e6r av organisatoriske ledd gj\u00f8r at driftsformen er meget prisgunstig. Et forml\u00f8st samarbeid vil kunne bedre kvaliteten p\u00e5 tjenesten, men \u00f8konomiske fordeler ved slike samarbeidsavtaler vil ikke kunne anses \u00e5 v\u00e6re betydelig med mindre avtalen regulerer mer en kun det rene samarbeidet. - Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Ved vedtakelsen av den nye loven om interkommunale selskap var det bestemt at kommuneloven 27 skulle endres slik at den bare skulle omfatte l\u00f8sere former for samarbeid, og ikke selskap. Dette inneb\u00e6rer at det i dag kan etableres interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 av forskjellig art. Det kan v\u00e6re tale om l\u00f8sere former for samarbeid der kommunene ikke 10\n\n\n\n11 har overdratt beslutnings- eller representasjonskompetanse, eller det kan etableres egne styrer med kompetanse til \u00e5 binde deltakerkommunene, som opptrer utad som selskap, og som dermed anses som en egen juridisk person i forhold til deltakerkommunene. Et samarbeid etter kommuneloven 27 er lite regulert i loven, og det er i stor grad opp til kommunene hvordan de vil organisere det. Hovedkjennetegnet p\u00e5 en slikt interkommunalt samarbeid, er at det opprettes et felles styre for \u00e5 forvalte felles oppgaver. Et slikt styre trenger ikke v\u00e6re et eget rettssubjekt, men bare et samarbeidsorgan mellom kommunene med form\u00e5l \u00e5 l\u00f8se felles oppgaver. Det skal opprettes vedtekter for styret, som skal som et minimum inneholde bestemmelser om styrets sammensetning og hvordan det utpekes, omr\u00e5det for styrets virksomhet, om deltakerne skal gj\u00f8re innskudd i virksomheten, om styret har myndighet til \u00e5 ta opp l\u00e5n eller p\u00e5 annen m\u00e5te p\u00e5dra deltakerne \u00f8konomiske forpliktelser, uttreden fra eller oppl\u00f8sning av samarbeidet. En sammenslutning organisert etter kommuneloven 27 kan ogs\u00e5 organiseres som et eget rettssubjekt. Dersom vedtektene bestemmer at styret skal representere deltakerne utad og kunne binde disse med sine disposisjoner, dersom styret kan ta opp l\u00e5n p\u00e5 vegne av deltakerne osv, vil styret framst\u00e5 som et selvstendig organ som bed\u00f8mmes som et eget rettssubjekt. Etableringen av et interkommunalt styre etter kommuneloven 27 innb\u00e6rer en atskillig l\u00f8sere form for organisering enn det interkommunale selskapet, som reguleres av bestemmelsen i IKS loven. Dersom det m\u00e5 fastsl\u00e5s at det er tale om et eget rettssubjekt, vil det likevel ofte v\u00e6re n\u00e6rliggende \u00e5 mene at de alminnelige regler i lov om interkommunale selskap vil kunne gjelde tilsvarende for slike selskap. I alle fall vil dette gjelde for styremedlemmers ansvar. Eiers p\u00e5virkning: Styret for interkommunalt samarbeid kan tildeles en viss selvstendig avgj\u00f8relsesmyndighet, men m\u00e5 begrenses til avgj\u00f8relser som ang\u00e5r virksomhetens drift og organisering. Alle saker av viktighet m\u00e5 derfor behandles i de respektive kommunestyrene. Det vil ikke kunne v\u00e6re egne ansatte i samarbeidet og det vil fortsatt v\u00e6re en vertskommune for samarbeidet. - Vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 b og 28 c Det er innf\u00f8rt en generalbestemmelse i kommunelovens 28 a som gir en generell hjemmel for \u00e5 legge lovp\u00e5lagte oppgaver som kommunen har ansvar for til et vertskommunesamarbeid. Dette vertskommunesamarbeidet har to varianter: - administrativt vertskommunesamarbeid ( 28 b) - vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd ( 28 c) Kommuneloven er ikke til hinder for at verskommunesamarbeid ogs\u00e5 benyttes n\u00e5r det gjelder ikke lovp\u00e5lagte oppgaver. Eiers p\u00e5virkning: Loven legger til grunn to varianter, avhengig om kommunen vurderer om samarbeidsomr\u00e5det er av prinsipiell betydning eller et. Der kommunen vurderer at et samarbeidsomr\u00e5de er av prinsipiell betydning, skal modellen med en felles folkevalgt nemnd benyttes. Denne nemnda har da ansvar for at oppgavene blir l\u00f8st innenfor rammen av delegeringen fra deltakerkommunene, regulert gjennom en avtale. Denne modellen kan for eks benyttes i forbindelse med samhandlingsreformen. Tilsvarende vil den administrative modellen benyttes p\u00e5 omr\u00e5der der det vurderes at omr\u00e5det ikke er av prinsipiell betydning. Et vertskommunesamarbeid vil ikke v\u00e6re et selvstendig rettssubjekt, men forankret i en avtale som m\u00e5 vedtas av kommunestyret selv. 11\n\n\n\n12 2.1.2 Kommunalt foretak (KF) Et kommunalt foretak er en del av kommunen og er derfor ikke et eget selskap. De rettslige rammene rundt kommunale foretak er hjemlet i kommunelovens kapittel 11. Et kommunalt foretak er en utskilt del av kommunens \u00f8vrige forvaltning, og f\u00f8lgelig noks\u00e5 fristilt fra forvaltningen for \u00f8vrig. Men foretaket er \u00f8konomisk og rettslig en del av kommunen. Det derfor kommunen som i siste instans er part i foretakets avtaler og som hefter for de forpliktelser som foretaket p\u00e5drar seg. Et kommunalt foretak opprettes ved at kommunestyret fatter vedtak om det og bestemmer vedtekter for foretaket. I vedtektene skal det fastsettes bestemmelser om foretakets form\u00e5l, forretningskontor, og antall styremedlemmer. Lovens krav er et minimum, det er ikke noe i veien for at det fastsettes mer detaljerte vedtekter. Dersom det er \u00f8nskelig at kommunestyret skal fatte vedtak i bestemte saker som gjelder foretakets drift, b\u00f8r dette bestemmes i vedtektene, da det er kommunestyret som er generalforsamling. Foretaket skal ha et styre p\u00e5 minst tre medlemmer, valgt for to \u00e5r. Styret kan sammensettes uavhengig av kommunens politiske sammensetning for \u00f8vrig, og det vil normalt v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 sammensette styret etter den kompetanse som trengs for foretakets virksomhet. Loven har bestemmelse om ansattes rett til deltakelse i styret, og ogs\u00e5 om styrets m\u00f8ter, innkalling osv. Styret er direkte underlagt kommunestyret, og ikke den alminnelige administrative ledelse i kommunen. Men administrasjonssjefen har m\u00f8terett i alle styrem\u00f8ter, og kan forlange at kommunestyret skal behandle bestemte saker. Styret har ansvar for forvaltningen av foretaket, og har kompetanse til \u00e5 binde kommunen utad med de beslutninger som fattes og de avtaler som inng\u00e5s med tredjepersoner, alt s\u00e5 langt handlingene ligger innenfor form\u00e5lsangivelsen i vedtektene og det som ellers m\u00e5tte f\u00f8lge av vedtektene. Foretaket skal ha en daglig leder, som ikke kan v\u00e6re medlem av styret. Daglig leder er ansvarlig for den daglige driften, og skal rette seg etter styrets retningslinjer og vedtak. Daglig leder er f\u00f8lgelig ikke underlagt kommunens \u00f8vrige administrasjon. Det er styret som ansetter direkt\u00f8r og har instruksjonsretten overfor daglig leder. Da KF ikke er selvstendige juridiske enheter, men inng\u00e5r som en del av kommunen, betyr det at kommunens avtaleverk med arbeidstakerne ogs\u00e5 gjelder for KF-ene. Foretaket skal registreres i Foretaksregisteret med vedtekter og forretningsadresse. Vedtektene vil informere omverdenen om hvilke fullmakter styret har til \u00e5 binde kommunen, og utformingen av vedtektene er derfor viktig for kommunen. Foretaket og kommunen har samme \u00f8konomi i den forstand at kommunen er fullt ansvarlig og solidarisk for foretakets virksomhet. Dersom det er tale om virksomhet som kan v\u00e6re eksponert for risiko, b\u00f8r derfor ikke denne organisasjonsformen benyttes. Eiers p\u00e5virkning: Denne organisasjonsformen velges gjerne n\u00e5r kommunen \u00f8nsker \u00e5 ha sterk politisk p\u00e5virkning p\u00e5 ulike sider av driften. Ved \u00e5 organisere i KF bestemmer kommunen foretakets rammebetingelser gjennom vedtak om kapitalgrunnlag og vedtekter. Kommunen som eier vil kreve avkastning p\u00e5 investert kapital og andel av ev overskudd, men kravet til avkastning m\u00e5 sees i et langsiktig perspektiv ut fra forventningene om det enkelt foretaks inntjenings 12\n\n\n\n13 potensial. Avkastningskrav/overf\u00f8ringen fra KF besluttes i Alta kommune i forbindelse med den \u00e5rlige budsjettbehandlingen Interkommunalt selskap (IKS) Interkommunale selskap er selvstendige rettssubjekt som rettslig og \u00f8konomisk er skilt fra deltakerkommunene. IKS er regulert av lov om interkommunale selskap av 29. januar 1999 nr 6. Selskapet opprettes ved at det inng\u00e5s en selskapsavtale mellom deltakerne, der blant annet selskapets deltakere, form\u00e5l, deltakernes innskuddsplikt, antall styremedlemmer, eierandel, antall medlemmer i representantskapet skal v\u00e6re avtalt. B\u00e5de kommuner og fylkeskommuner, og andre interkommunale selskaper kan v\u00e6re deltaker i et interkommunalt selskap. IKS kan ogs\u00e5 brukes til interkommunalt samarbeid som har et visst forretningsmessig preg, da som alternativ til AS. Et viktig kjennetegn for interkommunale selskaper er at deltakerne til sammen har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, men slik at den enkelte deltakers ansvar er begrenset til en prosentdel av selskapets totale forpliktelser. Et interkommunalt selskaps \u00f8verste organ er representantskapet. Hver deltaker har rett til \u00e5 v\u00e6re representert her, og medlemmer utpekes av kommunestyre. I representantskapet vil hver deltaker ha en stemme, med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen. Dersom ikke annet bestemmes i selskapsavtalen, fattes vedtak med alminnelig flertall i representantskapet. Selskapet skal ha et styre p\u00e5 minst 3 medlemmer. Representantskapet velger styret. Styret i et interkommunalt selskap har i hovedsak den samme oppgave som et styre i et aksjeselskap; \u00e5 forest\u00e5 den daglige forvaltning av selskapet. Selskapet skal ha daglig leder, med mindre det fastsettes i selskapsavtalen at dette ikke er n\u00f8dvendig. Lov om interkommunale selskap regulerer for \u00f8vrig krav til budsjett, regnskap og \u00f8konomiforvaltning, som er ment \u00e5 v\u00e6re tilpasset s\u00e6rlig at selskapets deltakere best\u00e5r av kommuner. Videre reguleres eierskifte, oppl\u00f8sning av avvikling. Loven er i stor grad bygget p\u00e5 de samme forvaltningsmessige prinsipper som aksjeloven, og er ment benyttet i hovedsak som et alternativ til aksjeselskap/ansvarlig selskap for kommuners n\u00e6ringsvirksomhet. Loven er b\u00e5de med hensyn til forvaltningsstruktur og \u00f8konomiforvaltning s\u00e6rlig tilpasset kommunale eiere, og av samme grunn harmonisert med kommunelovens bestemmelser. Eiers p\u00e5virkning: Kommunestyret har sm\u00e5 styringsmuligheter etter at et IKS er etablert. Kommunen velger medlemmer til representantskapet og kan gjennom dem gi signaler og synspunkter. \u00c5rsmelding og regnskap skal legges fram for kommunestyret til orientering og i den sammenheng kan kommunestyret gi synspunkter vedr\u00f8rende driften av selskapet, men kan ikke gi direkte p\u00e5legg 13\n\n\n\n14 2.1.4 Aksjeselskap Aksjeselskaper er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr 44 (AS) og allmennaksjeloven av 13. juni 1997 nr 45 (ASA). Lovene har detaljert regulering av alle sentrale forhold, med s\u00e6rlige klausuler for \u00e5 sikre at den begrensede kapitalen vernes. ASA-formen er beregnet p\u00e5 selskaper der det er stor aksjespredning, og der selskapet \u00f8nsker \u00e5 kunne hente inn kapital gjennom emisjoner rettet mot allmennheten. AS-formen er beregnet p\u00e5 selskaper med en begrenset krets eiere, og er f\u00f8lgelig den formen som i hovedsak er aktuell for kommuner \u00e5 benytte. Det kan stilles krav i vedtektene til aksjeeiers egenskaper, f eks at selskapet bare kan ha kommunale eiere. Aksjelovgivningen er ikke til hinder for at stat, kommune og private kan eie et aksjeselskap i fellesskap. Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital p\u00e5 minst kroner, fordelt p\u00e5 en eller flere aksjer som rettighetene som aksjon\u00e6r knytter seg til. Selskapet plikter til enhver tid \u00e5 ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Det grunnleggende element ved aksjeselskapsformen er at eiernes \u00f8konomiske ansvar er begrenset til den aksjekapitalen de har skutt inn. Et aksjeselskap kan g\u00e5 konkurs. Det m\u00e5 utarbeides vedtekter for selskapet i forbindelse med stiftelsen av dette. Vedtektene skal minst angi selskapets foretaksnavn, den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor, selskapets virksomhet (form\u00e5l), aksjekapitalens st\u00f8rrelse, aksjenes p\u00e5lydende (nominelle bel\u00f8p), antallet eller laveste og h\u00f8yeste antall styremedlemmer, om selskapet skal ha flere daglige ledere (eller om styret eller bedriftsforsamlingen skal kunne bestemme at selskapet skal ha flere daglige ledere, samt i s\u00e5 fall om flere daglige ledere skal fungere som kollektivt organ), hvilke saker som skal behandles p\u00e5 den ordin\u00e6re generalforsamlingen, samt om selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister. Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til form\u00e5l \u00e5 skaffe aksjeeierne \u00f8konomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppl\u00f8sning, noe som kan v\u00e6re praktisk for kommunalt eide selskaper. Generalforsamlingen er selskapets \u00f8verste organ og eiernes innflytelse ut\u00f8ves her. Selskapet skal videre ha et styre med minst tre medlemmer, som velges av generalforsamlingen. I et selskap som har bedriftsforsamling, skal styret ha minst fem medlemmer. I selskap med mer enn 30 ansatte, har de rett til representasjon i styret. Aksjeloven regulerer generalforsamlingens saksbehandling. Selskapet skal ha en daglig leder. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal v\u00e6re registrert i fortaksregisteret. Eiers p\u00e5virkning: P\u00e5 m\u00f8te i generalforsamlingen kan eierne stille krav og gi signaler til selskapet. Mellom generalforsamlingene har eierne ikke ordin\u00e6r mulighet til \u00e5 p\u00e5virke driften av selskapet. Dersom det stilles krav til styret eller til driften av selskapet som er av prinsipiell art, m\u00e5 disse nedfelles i vedtektene og vedtak fattes med n\u00f8dvendig flertall. Styret som er selskapets \u00f8verste myndighet mellom generalforsamlingene, m\u00e5 f\u00f8rst og fremst holde seg innenfor rammen av selskapets vedtekter. 14\n\n\n\n15 2.1.5 Stiftelser Etablering og drift av stiftelser skal skje i medhold av Lov om stiftelser av nr. 59. En stiftelse kan v\u00e6re en alminnelig stiftelse eller en n\u00e6ringsstiftelse. En stiftelse er en selveiende juridisk person, som etableres ved at en eller flere stiftere stiller en formuesmasse til disposisjon for et bestemt form\u00e5l. Stifterne har ikke eierskap til innskudd eller annet, og bare stiftelsens styre har innflytelse p\u00e5 virksomheten framover. Stifterne kan sikre seg en viss faktisk innflytelse ved \u00e5 s\u00f8rge for at vedtektene har bestemmelser om hvordan styret utpekes. Stiftelser er egne rettssubjekt, men til forskjell fra selskaper har stiftelsene ingen utenforst\u00e5ende eiere. Verken oppretteren eller andre kan derfor med grunnlag i eiendomsrett til stiftelsens midler ut\u00f8ve styring over stiftelsens virksomhet eller gj\u00f8re krav p\u00e5 andel i stiftelsens overskudd. Eiers p\u00e5virkning: I motsetning til det som gjelder for selskaper kan oppretterne heller ikke fritt overf\u00f8re stiftelsens midler til seg selv ved \u00e5 oppl\u00f8se stiftelsen, dvs at stiftelsene har en st\u00f8rre distanse til kommunen som oppretter enn tilfelle er med andre selskapstyper. For kommuner er denne formen derfor bare egnet for virksomhet som kommunen ikke har behov for \u00e5 ha videre innflytelse over, men tvert om \u00f8nsker at skal v\u00e6re helt fristilt fra kommunen for \u00f8vrig Samvirkeforetak Et samvirkelag har tradisjonelt v\u00e6rt kjennetegnet av \u00e5 ha til form\u00e5l \u00e5 fremme medlemmenes forbruksmessige eller yrkesmessige interesser, og \u00e5 ha vekslende medlemskap. Ved lov nr 81 er det vedtatt egen lov om samvirkeforetak, som dermed gir en ny lovfestet ramme for denne organisasjonsformen. Form\u00e5let med et samvirkeforetak er ikke \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rst mulig avkasting p\u00e5 investert kapital, men \u00e5 ivareta medlemmene sine interesser som etter-sp\u00f8rrere eller tilbydere av varer eller tjenester. Samvirkeform\u00e5let blir realisert ved omsetning mellom foretaket og medlemmene. Samvirkeformen er dermed basert p\u00e5 aktiv brukerdeltakelse, ikke p\u00e5 passiv kapitalplassering. I tr\u00e5d med dette skal utdeling av overskudd fordeles p\u00e5 medlemmene etter hvor mye hvert medlem har omsatt med foretaket, og ikke p\u00e5 grunnlag av kapitalandel. Eiers p\u00e5virkning: Samvirkeforetak er demokratiske organisasjoner som bygger p\u00e5 et prinsipp om \u00e5pent og frivillig medlemskap. Medlemskap er i utgangspunktet \u00e5pent for alle, og hovedregelen er at hvert medlem har en stemme p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet Konsern/selskap i familie Det kan nevnes at ogs\u00e5 kommuner kan finne det form\u00e5lstjenlig \u00e5 organisere naturlig atskilte deler av virksomheten i forskjellige selskaper, men under samme eierparaply. For eksempel kan det v\u00e6re naturlig \u00e5 skille drift og eierskap til eiendom i ulike selskaper. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet Selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, b\u00f8r som hovedregel skille ut virksomheten for \u00e5 unng\u00e5 misstanke om rolleblanding og kryssubsidiering. Eksempel i Alta kommuner er: 15\n\n\n\n16 Vefas IKS, som har etablert Vefas N\u00e6ring AS som eget selskap Aurora Kino IKS, som har eierandeler i to selskaper: o Unique Cinema Systems Nord AS (50%) o Billetten AS (33,3%) Etablering av datterselskaper i IKS eller AS skal fremlegges for formannskapet til orientering. 16\n\n\n\n17 2.2 VIKTIGE VALG F\u00d8R VEDTAK OM UTSKILLELSE Form\u00e5let med eierskapet Behovet for en tilpasningsdyktig organisering av tjenesteomr\u00e5der, fristilling fra det kommunale budsjettet, behov for \u00e5 inng\u00e5 samarbeid med private akt\u00f8rer og/eller andre kommuner er hensyn som kan gj\u00f8re det hensiktsmessig \u00e5 legge en tjeneste til et selvstendig rettssubjekt uavhengig av konkurranseaspektet. Form\u00e5let med deltakelse og eierinteresse i selskapet m\u00e5 avklares f\u00f8r vedtak om utskillelse fattes. Det politiske valget inneb\u00e6rer at kommunen \u00f8nsker at en virksomhet som ligger i en sektor skal stilles friere fra kommunen selv. Hvilken virksomhet som kan skilles ut til selskap, vil bero p\u00e5 om det er tale om forvaltningsmyndighet som kan delegeres eller ikke. Kommunens eierstyring m\u00e5 ut\u00f8ves innenfor det lovverk som gjelder for den aktuelle organisasjonsformen. Generelt er hensikten med aktiv eierstyring: Strategisk, m\u00e5lrettet og forutsigbar eierut\u00f8velse til beste for kommunens innbyggere, kommunen selv og kommunens selskaper. \\* Hva vil eier - strategi Hvilken selskapsform skal vi velge og hvorfor? Form\u00e5let med etablering/deltakelse - forutsetningene for \u00e5 eie Eierinteresse hensikten med selskapet hva oppn\u00e5r kommunen hvorfor skal kommunen eie? Hvordan ser styringsmodellen ut styringstap for kommunen? Eierstyring via representantskap/generalforsamling Overf\u00f8ring av myndighet? Hvilket forhold har selskapet til eierkommunene? Er tjenesten en monopol tjeneste eller er det et konkurranse marked? Er det krav til \u00f8konomisk utbytte? Hvordan kommuniserer selskapet med kommunen som kunde? Andre problemstillinger kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for hva som blir endelig, s\u00e5 som: Hvilke relasjoner skal selskapet ha til kommunen (\u00f8konomi og leveranse av tjenester) \u00d8nsker kommunen \u00e5 kj\u00f8pe tjenestene fra bedriften framover, og er dette mulig innen rammen av reglene om offentlige innkj\u00f8p? Er det \u00f8konomisk risiko og b\u00f8r ansvaret begrenses? Vil virksomheten bli skattepliktig? Hvilke konsekvenser har valg av modell for merverdiavgift? Kan flere tjenesteomr\u00e5der legges inn under selskapet? Skal kommunen g\u00e5 sammen med andre om etablering av selskapet? Hvilke konsekvenser har utskillelsen for de ansatte? 17\n\n\n\n18 Det er i denne prosessen de viktige vurderinger av rettslig art m\u00e5 tas, og sikre at det politiske valget tas p\u00e5 riktig grunnlag. Men kommunestyret skal ikke fatte bare beslutning om utskillelse. Vedtaket m\u00e5 omfatte: selve utskillelsen, de grunnleggende dokumenter for selskapet, enten det er vedtekter for KF, selskapsavtale for IKS, eller stiftelsesdokument og vedtekter for AS, og evt aksjon\u00e6ravtale for et AS med andre eiere, overf\u00f8ring av evt formuesmasse med n\u00f8yaktig angivelser av evt eiendommer el annet eventuelle retningslinjer for instrukser for representant i eierorganet De grunnleggende beslutningene knyttet til gjennomf\u00f8ringen b\u00f8r som hovedregel fattes samlet, i forbindelse med vedtak om utskillelsen og dermed opprettelsen av det nye selskapet eller foretaket. 18\n\n\n\n\n\n19 3. EIERKOMMUNEN - ANSVAR OG ROLLEAVKLARING Akt\u00f8rene i forhold til selskapsstyring 3.1 Kommunen som eier N\u00e5r kommunen legger ut oppgaver i egne selskaper, vil det juridiske ansvaret ligge i selskapene, og selskapene vil ikke v\u00e6re underlagt styring etter kommuneloven. Det er eiers ansvar \u00e5 sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens form\u00e5l, eierstyring, marked og konkurranse. Kommunen som eier b\u00f8r f\u00f8re kontroll og tilsyn med selskapene, for \u00e5 p\u00e5se at de f\u00f8lger opp form\u00e5let med selskapet, vedtekter og selskapsavtale, herunder m\u00e5l og resultat. Rutiner for dette er nedfelt i denne eierskapsmeldingen, i kap Kommunestyrets ansvar og rolle Kommunestyret er den \u00f8verste myndighet i kommunen, ansvar og rolle reguleres av kommuneloven. Det er kommunestyret som fatter flertallsbeslutning som eierorgan og det er her de politiske diskusjoner skal tas, med hele kommunens tjenesteproduksjon som fokus. Kommunestyret skal gi instrukser/signaler til sine representanter i eierorganet. Eierskapsrepresentantene skal ivareta kommunens interesse og ha myndighet til \u00e5 stemme i representantskap/generalforsamling. Kommunestyret skal fatte vedtak i saker som omhandler \u00f8konomiske disposisjoner og forhold knyttet til selskapenes resultater. 19\n\n\n\n20 For interkommunale selskaper og AS anbefaler KS at kommunestyret oppnevner politisk ledelse som eierrepresentant i representantskap/generalforsamling, da eier skal speil kommunestyrets flertallsbeslutning. NB\\! Stiftelser er unntatt, jfr Lov om stiftelser av nr. 59 en stiftelse er en selveiende juridisk enhet. Stifterne har ikke eierskap til innskudd eller annet, og bare stiftelsens styre har innflytelse p\u00e5 virksomheten framover. Stifterne kan sikre seg en viss faktisk innflytelse ved \u00e5 s\u00f8rge for at vedtektene har bestemmelser om hvordan styret utpekes. Forskriftsendring: Fra 1. juli 2009 er det kommet endring i forskrift om godtgj\u00f8ring til medlemmer i styret i kommunale foretak og i interkommunale selskaper. Forskriften presiserer at det er representantskapet selv som fastsetter godtgj\u00f8ringen til styremedlemmer i IKS og at det er kommunestyret selv som fastsetter godtgj\u00f8ringen til styret i KF. Form\u00e5let med endringen er \u00e5 unng\u00e5 mistanker om at styrene p\u00e5virker sin egen godtgj\u00f8ring. Forskriften sier ingenting om hvem som skal fastsette godtgj\u00f8ringen til representantskapsmedlemmer i IKS. Departementet har i en uttalelse 13. mai 2009 tilr\u00e5dd at kommunestyret selv fastsetter godtgj\u00f8ringen til disse. KS Eierforum deler departementets syn og har besluttet i styrem\u00f8te at: eierkommunene b\u00f8r fastsette og utbetale godtgj\u00f8ringen til medlemmer i representantskapet. Delegasjon: Delegering fra kommunestyret av myndighet i eiersp\u00f8rsm\u00e5l skal framg\u00e5 av kommunens delegeringsreglement og inntas i eiermeldingen. I tillegg har/kan kommunestyret vedta vedtekter for det enkelte selskap som inneholder delegasjon. Det er imidlertid kun kommunestyret som ivaretar formelle eierinteresser. I Alta kommunes delegasjonsreglement fremg\u00e5r: Kommunestyret forvalter kommunens eierskap i bedrifter/selskaper. Kommunestyret kan gjennom reglement/delegasjoner delegere fullmakter til formannskapet eller hovedutvalg, dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Forslag: Kommunestyret velger medlemmer til representantskap/generalforsamling og styrer. Det beh\u00f8ver ikke v\u00e6re folkevalgte medlemmer av Alta kommunestyre, men de skal ivareta Alta kommune sine interesser og oppnevnes av kommunestyret. Kommunestyret selv fastsetter godtgj\u00f8ringen til styret i KF. Eierkommunene b\u00f8r fastsette og utbetale godtgj\u00f8ringen til medlemmer i representantskapet i IKS. Kommunestyret m\u00e5 ha en klar og uttalt m\u00e5lsetting for sine selskaper, i sin eiermelding. Kommunestyret behandler eierskapsmeldingen \u00e5rlig i septemberm\u00f8te, hvor de gir politiske forventninger til selskapenes strategi, utfordringer, drift, \u00f8konomi og investeringer. 20\n\n\n\n21 For AS kan generalforsamlingen ikke vedta st\u00f8rre utbytte enn det selskapets styre har anbefalt. Dersom kommunestyret er uenig i aksjeselskapets \u00f8konomiske disposisjoner, m\u00e5 generalforsamlingen skifte ut styret. 3.3 Formannskapets ansvar og rolle Formannskapet er kommunens \u00f8konomiutvalg og innstiller til kommunestyret i \u00f8konomisaker, herunder \u00e5rsbudsjett med handlingsplaner og \u00f8konomiplan. Det anbefales at kommunestyret delegerer f\u00f8lgende til formannskapet i eierskapssaker: Forslag: M\u00f8teprotokoller fra representantskap/generalforsamling fremlegges for formannskapet til orientering. Formannskapet innstille til kommunestyret i eierskapspolitikk. Etablering av datterselskaper i IKS eller AS skal fremlegges for formannskapet til orientering. 3.4 Ordf\u00f8rerens ansvar og rolle Det hefter ingen formell lovp\u00e5lagt rolle for ordf\u00f8reren i forhold til kommunens eierskap, med mindre kommunestyret har gjort et slikt vedtak. I Alta kommunes delegasjonsreglement fremg\u00e5r: Ordf\u00f8rer eller den han/hun bemyndiger gis representasjonsrett i generalforsamlinger/representantskap i selskap/foretak hvor kommunen har eierandeler, dersom ikke annet er fastsatt ved lov eller forskrift. 3.5 Den enkelte folkevalgtes ansvar og roller Den enkelte folkevalgte har som medlem av kommunestyret en eierrolle gjennom ansvaret og rollen som medlem av kommunestyret, men ingen eierrolle som enkeltperson. Den folkevalgte har imidlertid et selvstendig og personlig ansvar for \u00e5 sette seg inn i saker som vedr\u00f8rer kommunens eierforhold og eierstyring som blir forelagt kommunestyret. Med bakgrunn i habilitetsreglene i forvaltningsloven, b\u00f8r Alta kommune vurdere hensiktsmessigheten av at aktive folkevalgte innehar styreverv. I utgangspunktet anbefales det \u00e5 unng\u00e5 situasjoner der styrets medlemmer jevnlig kan bli vurdert i forhold til habilitet. Forvaltningsloven 6 (skjerping av habilitet for styremedlemmer mv. i offentlige heleide selskap) endring i forvaltningsloven 6.1 ledd bokstav e). Lovendring som trer i kraft etter valget i Endringen i forvaltningsloven inneb\u00e6rer at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 behandle saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er leder eller styremedlem. Med de nye reglene vil ingen som sitter i styret i et heleid kommunalt eid 21\n\n22 selskap (IKS, AS) kunne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 behandle saker i politiske utvalg hvor selskapet er part i saken. Dette vil for eks gjelde de som i dag sitter i styret i: Aurora Kino IKS, Kusek IKS, Vefas IKS, Vefik IKS, Verdensarvsenteret for bergkunst Alta Museum IKS, Stiftelsen Utleieboliger, Alta Industribygg AS, Aksis Eiendom AS, Finnmarkshallens Driftsselskap AS og Nordlysbadet AS. Eks p\u00e5 saker hvor et selskap vil v\u00e6re part: - sak om \u00e5 inng\u00e5 kontrakt mellom kommunen og selskapet - hvor kommunal myndighetsut\u00f8velse rettes direkte mot selskapet - endringer i selskapets vedtekter eller i selskapsavtale - n\u00e5r det er aktuelt \u00e5 gjennomf\u00f8re kontrollhandlinger mot selskapet herunder selskapskontroll. KF, jfr. kommuneloven kap 11 er ikke selvstendige rettssubjekt og er dermed ikke selskap som omfattes av forvaltningslovens 6, 1.ledd bokstav e). Inhabilitet vil likevel kunne inntre etter den generelle inhabilitetsregelen i forvaltningslovens ledd p\u00e5 samme m\u00e5te som tidligere, jfr. Alta Havn KF og Nordlysbadet Alta KF. Kommunestyret vedtok f\u00f8lgende i sak 07/736: Kommunestyret vedtar at Alta kommune knytter seg til styrevervregistret og oppfordrer daglige ledere i kommunalt eide foretak/selskaper \u00e5 fatte lignende vedtak. Registrering i styrevervregistret skjer etter kommunevalget h\u00f8sten 2007, senest innen \u00c5penhet rundt slike opplysninger vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape et godt omd\u00f8mme for kommunen. Forslag: Folkevalgte som er valgt til representantskap/generalforsamling eller styrer skal selv registrere seg i styrevervregistret og holde dette \u00e0 jour Oppl\u00e6ring av eierrepresentanter Kommunen b\u00f8r som en del av folkevalgte oppl\u00e6ringen gjennomf\u00f8re obligatoriske kurs/eierskapsseminar for samtlige folkevalgte. Bygging av kompetanse, b\u00e5de hos politikerne og i administrasjon b\u00f8r st\u00e5 sentralt. Representanter i representantskap/generalforsamlinger gis oppl\u00e6ring i sin rolle som eierrepresentant og hvilke interesser de skal ivareta, herunder eierskapsmeldingen. Forslag: Kommunestyret gis obligatorisk kurs/eierskapsseminar hvert 4. \u00e5r etter valget/konstitueringen, som en del av folkevalgte oppl\u00e6ringen. 3.7 R\u00e5dmannens ansvar og rolle R\u00e5dmannen har etter kommuneloven ansvar for at alle saker som fremmes til politisk behandling skal v\u00e6re fullt ut forsvarlig utredet. Dette gjelder ogs\u00e5 saker som vedr\u00f8rer kommunens eierforhold og eierstyring. 22\n\n23 R\u00e5dmannens samhandlingsrolle ovenfor foretak st\u00e5r i en uklar lovmessig stilling i forhold til den tradisjonelle kommunale driften p\u00e5 den ene siden og virksomheter skilt ut som selvstendige rettssubjekt p\u00e5 den andre siden. Eierskap og eierstyring er formelt lagt utenfor r\u00e5dmannens normale virkeomr\u00e5de. R\u00e5dmannens samlede kunnskap om og innsikt i alle kommunens sider, er en ressurs. R\u00e5dmannen b\u00f8r derfor utgj\u00f8re en naturlig del av beslutningsprosessen i strategiske vedtak relatert til Alta kommunes aktive eierstyring. Det b\u00f8r tas en diskusjon om samhandlingen mellom kommunens administrative ledelse og de selvstendige rettssubjektene i forbindelse med revidering av selskapsstrategiene. Forslag: Det utarbeides faste rutiner for arbeidsm\u00f8ter mellom r\u00e5dmannen og daglige ledere for foretak/selskap. Kontakten mellom kommunen og selskapet om utf\u00f8relsen av tjenesten utarbeides i samarbeid mellom administrasjon i kommunen og selskapet. Det b\u00f8r etableres rammer for kommunen som bestiller og selskapet som utf\u00f8rer. Dialog om beregning av selvkost i selskapet g\u00e5r mellom administrasjon i selskapet og kommunen, men fremlegges av selskapet. N\u00e5r selskapene har avholdt representantskap/generalforsamling, sendes \u00e5rsmelding, strategiplaner og budsjett til r\u00e5dmannen R\u00e5dmannen saksforbereder og gir sin vurdering av selskapenes strategi, utfordringer, drift, \u00f8konomi og investeringer i eierskapsmeldingen til kommunestyrets \u00e5rlige m\u00f8te i september 3.8 Eiersekretariat Alta kommune b\u00f8r vurdere om det skal opprettes et eget eiersekretariat tilknyttet r\u00e5dmannen, som skal bidra til at eiermeldingens m\u00e5lsettinger og tiltak realiseres. Ansvarsomr\u00e5de vil v\u00e6re \u00e5 utvikle kommunens rolle som eier og bestiller, utf\u00f8re saksbehandling knyttet til eierrollen, samt v\u00e6re bindeledd mellom kommunen og de ulike selskap og foretak. 3.9 Tillitsvalgtes ansvar og rolle Det anbefales at selskapene ved utskilling til virksomhet til selvstendige rettssubjekter s\u00f8ker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. Eksempel p\u00e5 et tariffomr\u00e5de er KS Bedrift. Medlemskap i KS Bedrift vil forplikte selskapene p\u00e5 de tariffavtalene som gjelder KS bedriftsmedlemmer og som er samordnet med KS. Aksjeselskaper og interkommunale selskaper er egne juridiske enheter og m\u00e5 ha egne medlemskap i et tariffomr\u00e5de for \u00e5 v\u00e6re omfattet av tariffavtale. Et godt samarbeid med de tillitsvalgte vil sikre medvirkning og medinnflytelse. Fra kommunens side er det \u00f8nskelig for \u00e5 sikre en felles forst\u00e5else av den tjenesteproduksjonen som er valgt organisert utenom den ordin\u00e6re, kommunale forvaltningen. 23\n\n24 Hovedtillitsvalgte i kommunen vil kunne v\u00e6re hovedtillitsvalgt for de ansatte i de kommunale foretakene, men ikke i selskap eiet av Alta kommune alene eller sammen med andre kommuner Kontrollutvalgets ansvar og rolle Kontrollutvalget skal p\u00e5se at det gjennomf\u00f8res kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser og at eierstyring utf\u00f8res i samsvar med kommunestyrets vedtak. Dette er nedfelt i kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg. Kommunestyret b\u00f8r fastsette regler for hvilke eierstyringsdokumenter som skal sendes kontrollutvalget som grunnlag for kontroll, da kommunestyret har b\u00e5de et tilsyns og kontrollansvar for \u00e5 sikre at kommunen n\u00e5r sine m\u00e5l, at regelverk etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollfunksjon utf\u00f8res gjennom revisjon av regnskap, forvaltning og selskapskontroll. Forslag: I Alta kommune skal det foretas eierskapskontroll i alle selskaper i l\u00f8pet av valgperioden. \\* Kommunestyret har i sak 129/08, den fattet f\u00f8lgende vedtak: Det foretas eierskapskontroll i alle selskaper innev\u00e6rende planperiode. Ansvaret for \u00e5 f\u00e5 kontrolloppgavene gjennomf\u00f8rt legges til kontrollutvalgssekretariatet (KUSEK IKS). Kontroll av KUSEK IKS som selskap vurderes av kontrollutvalget. Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag om plan for selskapskontroll f\u00f8lger valgperioden. Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til \u00e5 foreta endringer i planen i planperioden der kontrollutvalget finner det n\u00f8dvendig. 24\n\n25 4. REPRESENTANTSKAP/GENERALFORSAMLING ANSVAR OG ROLLER N\u00e5r kommunestyret har vedtatt \u00e5 skille ut kommunale oppgaver/tjenester i egne selskap vil det juridiske ansvaret ligge hos selskapene i representantskap/ generalforsamling. Selskapene er derfor ikke underlagt styringsformene i kommuneloven, men det lovverk som gjelder for det enkelte selskap. Representantskap har formelle oppgaver etter lov om interkommunale selskaper Generalforsamling har formelle oppgaver etter aksjeloven 4.1 Antall medlemmer i representantskap/generalforsamling Medlemmene er valgt av kommunestyret. Krav til antall medlemmer fremg\u00e5r av kommuneloven, IKS loven og aksjeloven og er nedfelt i selskapenes vedtekter/selskapsavtale som er vedtatt av kommunestyret. 4.2 Medlemmer av representantskap/generalforsamling - ansvar og roller Ansvaret til representantskap/generalforsamling fremg\u00e5r av: Stiftelsesdokument/vedtekter/selskapsavtale for det enkelte selskap Stiftelsesdokumenter/vedtekter/selskapsavtale vil som hovedregel ha fastsatt at f\u00f8lgende rammer skal f\u00f8lges: Valg styre i selskapet (ev avsette styre) er den viktigste oppgaven for representantskapet/generalforsamlingen. Valg av styremedlemmer skal ha fokus p\u00e5 utviklingen av selskapet - til selskapets beste. Det er representantskap/generalforsamling sitt ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at styret sammensettes og gis n\u00f8dvendige rammer. Et profesjonelt sammensatt styre skal ha den kompetanse som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle eiers krav og m\u00e5l. Det b\u00f8r tilstrebes lik kj\u00f8nnsrepresentasjon i styrene uavhengig av organisasjonsform og krav i lovverk. Valgperioden for et styremedlem er to \u00e5r om ikke noe annet er tatt i vedtekter/selskapsavtale. Vara til styre, b\u00f8r enten v\u00e6re i nummerert rekke eller personlig vara. Fastsette styrehonorar Styrehonorar b\u00f8r speile selskapets ansvar, risiko og arbeidsbelastning og b\u00f8r v\u00e6re nedfelt i vedtekter/selskapsavtale, og reguleres i samsvar med det. Utarbeide styreinstruks for AS (lovp\u00e5lagt) og IKS. 25\n\n26 Valg av revisor Vedta m\u00e5l og langsiktige strategier Vedta \u00e5rsbudsjett \u00f8konomiplan i henhold til selskapets eierform Vedta regnskap og \u00e5rsberetning i henhold til selskapets eierform. (For KF vedtar kommunestyret budsjett og \u00e5rsmelding - For AS beslutter styret budsjett og \u00e5rsmelding) Valgkomite oppnevnes av representantskap/generalforsamling. Leder av representantskap/generalforsamling velger leder av komiteen. I selskap med flere eierkommuner b\u00f8r valgkomiteen sammensettes for \u00e5 speile eierandel. Det b\u00f8r utarbeide retningslinjer for valgkomiteene. Den viktigste oppgaven til valgkomiteen er \u00e5 kartlegge hvilken kompetanse og personlige egenskaper styre b\u00f8r settes sammen av. Forskriftsendring: Fra 1. juli 2009 er det kommet endring i forskrift om godtgj\u00f8ring til medlemmer i styret i kommunale foretak og i interkommunale selskaper. Forskriften presiserer at det er representantskapet selv som fastsetter godtgj\u00f8ringen til styremedlemmer i IKS og at det er kommunestyret selv som fastsetter godtgj\u00f8ringen til styret i KF. Form\u00e5let med endringen er \u00e5 unng\u00e5 mistanker om at styrene p\u00e5virker sin egen godtgj\u00f8ring. Forskriften sier ingenting om hvem som skal fastsette godtgj\u00f8ringen til representantskapsmedlemmer i IKS. Departementet har i en uttalelse 13. mai 2009 tilr\u00e5dd at kommunestyret selv fastsetter godtgj\u00f8ringen til disse. KS Eierforum deler departementets syn og har besluttet i styrem\u00f8te at: eierkommunene b\u00f8r fastsette og utbetale godtgj\u00f8ringen til medlemmer i representantskapet. Forslag: De valgte representantene b\u00f8r delta/-v\u00e6re til stede ved kommunestyrets \u00e5rlige m\u00f8te i september, som behandler eierskapsmeldingen. De valgte representantene skal delta i kommunens folkevalgte oppl\u00e6ring Medlemmene er valgt av kommunestyret og skal ivareta Alta kommune sine interesser. Representantskap/generalforsamling fatter formelle vedtak i eierorganet p\u00e5 vegne av alle eierne. Det er representantskapet selv som fastsetter godtgj\u00f8ringen til styremedlemmer i IKS. 26\n28 5.4.1 Etiske retningslinjer og interne varslingsrutiner Alta kommune har utarbeidet etiske retningslinjer som en del av det arbeidsgiverpolitiske dokument. Lignende etiske retningslinjene b\u00f8r vedtas av selskapene. Alta kommune har utarbeidet interne varslingsrutiner kritikkverdige forhold som en del av v\u00e5r arbeidsgiverpolitikk. Varslings rutiner b\u00f8r vedtas av selskapene i samsvar med bestemmelsen i arbeidsmilj\u00f8loven. Varsling er \u00e5 g\u00e5 videre med kritikkverdige forhold p\u00e5 arbeidsplassen til noen som kan gj\u00f8re noe med saken. Kritikkverdige forhold er brudd p\u00e5 lovregler, brudd p\u00e5 interne regler eller brudd p\u00e5 etiske normer KS sitt styrevervregister Kommuner og kommunalt eide selskaper er avhengig av at allmennheten har tillit til at myndighetsut\u00f8velse og produksjon ivaretas p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Som et ledd i \u00e5 styrke kommunesektorens omd\u00f8mme har KS opprettet et webbasert sentralt register hvor folkevalgte, ansatte og styremedlemmer i kommunal sektor kan registrere sin verv og \u00f8konomiske interesse. \u00c5penhet rundt slike opplysninger vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape et godt omd\u00f8mme for kommunen. Det anbefales at styrene i selskaper etablerer faste rutiner for h\u00e5ndtering av mulig habilitetssp\u00f8rsm\u00e5l, jfr. forvaltningsloven 6. Styremedlemmer i selskap som kommunen er eier i, skal selv registrere seg i styrevervregistret og \u00e0 jour holde det Styrets ansvar for informasjon og offentlighet i selskaper Det er styreleder som uttaler seg offentlig p\u00e5 vegne av styre. Styret og daglig leder i selskapet har ansvar for \u00e5 sikre god kommunikasjon med eierne og skape et godt omd\u00f8mme for selskapet. Omgivelsene bed\u00f8mmer og gir oppfattninger om selskapene - dersom eierskapet ikke er \u00e5pent og tydelig for omgivelsene, en del av lokaldemokratiet kan det skade b\u00e5de selskapets og eiernes omd\u00f8mme. Alta kommune \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig og \u00e5pen og har derfor etablert elektroniske nettside hvor kommunens postlister, saksdokumenter og annet informasjon legges ut. Alta kommune \u00f8nsker som eier, at aktiviteten i de selskaper vi har eierinteresser i, er \u00e5pen og tilgjengelig i henhold til offentlighetsloven. Forslag: Alta kommune \u00f8nsker at det enkelte selskap som vi har eierinteresser i utarbeider en informasjonsstrategi. Styrene i selskapene m\u00e5 sette seg inn i den lovgivning som gjelder for informasjonssikkerhet, herunder offentlighetsloven og personopplysningsloven og f\u00f8lge lovverkets krav. Selskaper hvor Alta kommune er majoritetseier plikter som hovedregel \u00e5 f\u00f8lge offentlighetsloven. 28\n\n40 strategier utfordringer drift Alta kommune sine forventninger til Alta Havn KF Arbeidsgruppens vurdering av selskapet motto for det arbeidet kommunen i fellesskap skal utf\u00f8re for \u00e5 gj\u00f8re kommunen til et enda bedre sted \u00e5 bo og arbeide i. Havneplanen beskriver en felles strategi og maritime tiltak for og utvikling Alta kommune innen f\u00f8lgende strategiomr\u00e5der: Knutepunktstrategi Tilrettelegge for intermodale/multimodale godstransporter. Liggehavner/marinal\u00f8sninger i Sentral- og Distrikts-Alta. Tidsmessige sj\u00f8verts kommunikasjon til kommunesentret. Alta som destinasjon. Alta kommune forventer at Alta havn gjennomf\u00f8rer sine oppgave i tr\u00e5d med lovverk, vedtektene, \u00d8konomiplan, budsjett og havneplan for Alta Havn KF Alta Havn er i nasjonal transportplan utpekt som stamnetthavn, og m\u00e5 sammen med nasjonale og regionale myndigheter m\u00e5 bidra at sj\u00f8transporten utvikles. Arbeidsgruppen anbefaler at Alta Havn videref\u00f8res som et KF. Forutsetter at Alta Havn KF fortsatt vil spille en aktiv rolle i forhold til utvikling av infrastruktur i kommunen. Fra 1. juli 2009 er det kommet endring i forskrift om godtgj\u00f8ring til medlemmer i styret i kommunale foretak og i interkommunale selskaper. Forskriften presiserer at det er representantskapet selv som fastsetter godtgj\u00f8ringen til styremedlemmer i IKS og at det er kommunestyret selv som fastsetter godtgj\u00f8ringen til styret i KF. Form\u00e5let med endringen er \u00e5 unng\u00e5 mistanker om at styrene p\u00e5virker sin egen godtgj\u00f8ring. Vedtektene til Alta Havn KF m\u00e5 endres i samsvar med forskriftsendringen. 40\n\n41 9.2.2 Nordlysbadet Alta KF Organisasjonsnr Leder: Jens Nilsen Adresse: Boks 1403, 9506 Alta. Telefon: fax: e-post: nettside: Etablert 23/ (konstituerende styrem\u00f8te) Form\u00e5l Foretakets form\u00e5l er sv\u00f8mmeoppl\u00e6ring, mosjon, rekreasjon og rehabilitering. Hovedform\u00e5let er drift av leide lokaler i Nordlysbadet AS. Foretaket har herunder ansvar for utleie, salg, vedlikehold, tilsyn samt badevaktoppgaver. Rammer \\* Kommuneloven \\* Vedtekter for foretaket er vedtatt av kommunestyret i Alta, 25/ \\* \u00d8konomiplan og budsjett vedtatt av kommunestyret Vedtekter endret Nei Styrets sammensetning Styret best\u00e5r av fem medlemmer med varamedlemmer. Fire av medlemmene- med tilh\u00f8rende varamedlemmer velges av kommunestyret. Ett av medlemmene med varamedlem velges av og blant foretakets ansatte. Daglig leder kan ikke v\u00e6re medlem av styret. Kommunestyret velger leder og nestleder blant medlemmene i styret. Styret best\u00e5r av: Styrets myndighet og oppgaver Jan Henning Pettersen, leder Dagny Haga, nestleder Harald A. Paulsen, medlem Kristin Jensen Abrahamsen, medlem Arne Hauge, medlem (ansattes representant) Frode Wilhelmsen, varamedlem Linn Knudsen, varamedlem Bernt Berg, varamedlem Berit Erdal, varamedlem Kjersti Heggeli, varamedlem (ansattes repr.) Vedtektenes 5 styrets myndighet og oppgaver: Nordlysbadet Alta KF ledes av styret som har myndighet til \u00e5 treffe avgj\u00f8relser i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. Styret skal p\u00e5se at virksomheten drives i samsvar med foretakets form\u00e5l, vedtekter, kommunens \u00f8konomiplan og \u00e5rsbudsjett, og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. Innenfor de rammer for virksomheten som er trukket opp ovenfor, skal styret tilstrebe best mulig driftsresultat. Styrets myndighet omfatter ogs\u00e5 retten til \u00e5 foreta ansettelser, opprette og nedlegge stillinger, og til \u00e5 treffe avgj\u00f8relser i personalsaker. Styret skal f\u00f8re tilsyn med foretakets administrasjon og daglig leders ledelse av virksomheten, og har overfor denne instruksjons og omgj\u00f8ringsmyndighet. Styret avgir uttalelser eller innstillinger i saker 41\n43 \u00d8konomiske rammer Nordlysbadet KF s vurderinger: - strategier - utfordrin ger - drift 15: L\u00e5n og kommunale tilskudd. Beslutninger om \u00e5 finansiere foretakets investeringer gjennom l\u00e5neopptak, herunder velge l\u00e5ngiver treffes av kommunestyret. Dersom foretaket ytes kommunalt tilskudd til drift eller investeringer, kan det tas forbehold om tilbakebetaling av tilskuddet til kommunekassen. 16: \u00d8konomiplan, budsjett og \u00e5rsberetning. Etter forslag fra styret fastsetter Alta kommunestyre selv innen \u00e5rets utgang, bindende \u00f8konomiske rammer for styrets drift og investering for kommende kalender\u00e5r. Styret fastsetter den n\u00e6rmere fordeling av de \u00f8konomiske rammene. Det fullstendige \u00e5rsbudsjettet skal baseres p\u00e5 de regnskapsprinsipper som f\u00f8lger av kommuneloven og tilh\u00f8rende forskrifter. Styret er ansvarlig for at det utarbeides \u00e5rsberetning for foretaket. I \u00e5rsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for \u00e5 bed\u00f8mme foretakets stilling og resultatet av foretakets virksomhet. Strategier: Flest mulig i aktivitet og flest mulig aktiviteter i anlegget samtidig Nordlysbadet skal med f\u00e5 unntak v\u00e6re \u00e5pent hele \u00e5ret. Filosofien er at n\u00e5r folk har fri, s\u00e5 skal de ha mulighet til \u00e5 benytte Nordlysbadet Vi skal hele tiden v\u00e6re opptatt av \u00e5 gi de bes\u00f8kende den beste service. Driften ved Nordlysbadet skal ha fokus p\u00e5 milj\u00f8. Sortering av avfall er en selvf\u00f8lge. Maten vi tilbyr i Nordlysbadet er en viktig del av opplevelsen til de bes\u00f8kende. Maten og drikken vi tilbyr skal smake godt og v\u00e6re etterspurt av de bes\u00f8kende. Prisniv\u00e5et for bes\u00f8kende skal for de flestes vedkommende stimulere til gjentatte bes\u00f8k. Et bevisst forhold til hvordan vi markedsf\u00f8rer oss lokalt, regionalt og i turistmarkedet. S\u00f8ke samarbeid der det er naturlig. Utfordringer: \u00c5 ta vare p\u00e5 anlegget slik at standarden opprettholdes til enhver tid. Det betyr bl.a. gode vedlikeholdsrutiner, samt tilstrekkelig midler til vedlikehold. Alta kommune sine forventninger til Nordlysbadet KF Arbeidsgruppens vurdering av Drift: Ta vare p\u00e5 da ansatte og utvikle disse. Gi publikum gode opplevelser som gj\u00f8r at de vil komme igjen. Jevnlig utvikle nye attraksjoner ved Nordlysbadet. Det b\u00f8r sikres arealer til dette i tilknytning til bygget. At driften av Nordlysbadet Alta KF skjer i tr\u00e5d med vedtektene, \u00f8konomiplan og budsjett. At bygget tas godt vare p\u00e5. At det er dyktige ansatte med gode kunnskaper om driften og som er serviceinnstilt. Fra 1. juli 2009 er det kommet endring i forskrift om godtgj\u00f8ring til medlemmer i styret i kommunale foretak og i interkommunale selskaper. 43\n\n45 9.3 INTERKOMMUNALE SELSKAPER (IKS) OG \\* KONSERN/SELSKAP I FAMILIE Aurora Kino IKS: Organisasjonsnr I tillegg eierandel i: Unique Cinema Systems Nord AS og Billetten AS Leder: Adm.direkt\u00f8r Geir Martin Jensen Adresse: Vestregt. 33, 9299 TROMS\u00d8 Telefon: fax: - e-post: nettside: Etablert Form\u00e5l Deltakere: Eier- og ansvarsandel Rammer Selskapets form\u00e5l er \u00e5 sikre publikum et s\u00e5 godt og variert filmtilbud som mulig innenfor driftsrammene sikre inntjeningsevne gjennom filmvisning og arrangementer s\u00f8rge for rasjonell kinodrift ivareta administrative og forvaltningsmessige oppgaver som er tillagt kinodriften forvalte kinoens eiendommer og realkapital med sikte p\u00e5 et best mulig tilbud for kinoens brukere og til det beste for deltakerkommunene Selskapet kan ogs\u00e5 p\u00e5ta seg andre arbeidsoppgaver deltakerne og selskapet m\u00e5tte bli enige om. Selskapet kan inng\u00e5 samarbeidsavtaler med kommuner, andre selskaper og virksomheter. Selskapet kan delta p\u00e5 eiersiden i andre selskaper, n\u00e5r dette ligger innenfor de rammer kommuneloven og eventuelle andre lover/forskrifter angir for kommunenes deltakelse i selskaper/forretningsdrift. Selskapet eies med: 64,4 % av Troms\u00f8 kommune, org nr , 27,6 % av Alta kommune, org nr og 8 % av S\u00f8r-Varanger kommune, org nr Deltakerne hefter for selskapets forpliktelser pro rata i henhold til sin eierandel. LOV nr 21: Lov om film og videogram. LOV nr 06: Lov om interkommunale selskaper. Vedtekter selskapsavtale endret Representantska 9 Vedtekter - selskapsavtale for selskapet er vedtatt av kommunestyret: Alta kommune S\u00f8r Varanger kommune Troms\u00f8 kommune F\u00f8rst inng\u00e5tt mellom Troms\u00f8 kommune og Alta kommune 20/ , senere endret ved opptaket av S\u00f8r-Varanger kommune 24.11/25.11/\n\n46 pets sammensetning Representantskapet har 7 medlemmer som fordeles slik: Troms\u00f8 4 medlemmer + 4 personlige varamedl. S\u00f8r-Varanger 1 medlem + 1 personlig varamedlem Alta 2 medlemmer + 2 personlige varemedl. \\*Jenny M. Rasmussen, leder av representantskapet \\* Ronny Berg Vara: Tommy Berg Bj\u00f8rn S. Odden Representantska pets myndighet og oppgaver Representantska pets m\u00f8ter Godtgj\u00f8relse til representantskap ets medlemmer Kommunestyrene i eierkommunene oppnevner sine medlemmer og varamedlemmer. Valgperioden f\u00f8lger kommunevalgperioden. Representantskapet fungerer til nytt representantskap er valgt og konstituert. Representantskapet velger selv leder og nestleder. 13 Representantskapet skal gj\u00f8re vedtak i de saker som selskapsavtalen bestemmer eller som styret legger fram for det. Representantskapet skal: velge 6 styremedlemmer med varamedlemmer vedta selskapets m\u00e5l og \u00f8konomiplan vedta budsjett og regnskap gj\u00f8re eventuelle vedtak om \u00e5 erverve, avhende eller pantsette fast eiendom gj\u00f8re vedtak om \u00e5 foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av eierne velge/ansette revisor fastsette godtgj\u00f8relse til representantskapets og styrets leder, og til begge organers medlemmer. 12 Representantskapets beslutningsdyktighet mv Representantskapet trer sammen n\u00e5r lederen bestemmer det, n\u00e5r styret, revisor, minst en av eierne eller minst 2 av representantskapets medlemmer krever det. Innkalling skal skje med minst fire ukers varsel og skal inneholde saksliste. Representantskapet er beslutningsdyktig n\u00e5r halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Representantskapet gj\u00f8r sine vedtak med vanlig flertall av de stemmer som er avgitt. St\u00e5r stemmene likt, gj\u00f8r lederens stemme utslaget. Styrets leder og administrerende direkt\u00f8r har plikt til \u00e5 m\u00f8te i representantskapet. Styrets \u00f8vrige medlemmer har rett til \u00e5 m\u00f8te i representantskapet og uttale seg. Vedtatt av representantskapet i konstituerende representantskapsm\u00f8te, august 2007: Representantskapets leder kr ,- Representantskapets nestleder kr ,- 46\n\n47 Valg av styret \u00d8vrige medlemmer kr ,- For \u00e5 oppn\u00e5 fast godtgj\u00f8ring m\u00e5 oppm\u00f8tet v\u00e6re minimum 40 % av samlet antall m\u00f8ter. For varamedlemmer utbetales m\u00f8tegodtgj\u00f8relse p\u00e5 kr. 750,- pr. m\u00f8te. Styret har 7 medlemmer med personlige vara medlemer. Medlemmene fordeles slik: Troms\u00f8 3 medlemmer S\u00f8r-Varanger 1 medlem Ansatte 1 medlem Alta 2 medlemmer \\* Arnt I. Pedersen \\* Elin Johansen (brukerrep) Vara: \\* Anita H. Pedersen \\* Geir P\u00e5l Hemninghytt 6 av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av representantskapet etter forslag fra eierkommunene. Ett av styrets medlemmer med varamedlem velges av og blant de ansatte. Styret fungerer til nytt styre er valgt og konstituert. \u00d8konomiske rammer og ev. driftstilskudd Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Leder og nestleder skal ikke v\u00e6re fra samme kommune. Alta kommune forplikter seg til \u00e5 skyte inn alle eiendeler og driftsmidler som p\u00e5 stiftelsestidspunktet er knyttet til Alta Kino KF. I tillegg forplikter Alta kommune seg til \u00e5 skyte inn et kontant innskudd p\u00e5 kr Alta kommune forplikter seg til \u00e5 yte \u00e5rlig driftstilskudd i henhold til vedtak i Alta kommunestyre sak 18/06. Troms\u00f8 kommune forplikter seg til \u00e5 skyte inn alle eiendeler og driftsmidler som p\u00e5 stiftelsestidspunktet er knyttet til Troms\u00f8 Kino KF, herunder aksjene i Billetten AS. Leieavtale mellom Troms\u00f8 kommune og Troms\u00f8 Kino KF tiltransporteres Aurora Kino IKS. Tilskudd som fremkommer av denne leieavtale pkt. 3 gjelder overfor Aurora Kino IKS. Selskapets vurderinger: - strategier - utfordrin ger - drift S\u00f8r-Varanger kommune forplikter seg til \u00e5 skyte inn alle eiendeler og driftsmidler som p\u00e5 opptakelsestidspunktet for S\u00f8r-Varanger kommune er knyttet til Kirkenes Kino. I tillegg forplikter S\u00f8r-Varanger kommune seg til \u00e5 skyte inn et kontant bel\u00f8p slik at samlet innskudd blir kr S\u00f8r-Varanger kommune forplikter seg til \u00e5 yte \u00e5rlig driftstilskudd p\u00e5 minimum kr Aurora kinos overordnede m\u00e5lsetning er \u00e5 skape et kvalitetsmessig best mulig og samtidig rasjonelt drevet kinotilbud i de tilsluttede kommunene. Aurora kino \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en foretrukket samarbeidspartner for kinodrift av b\u00e5de kvalitetsmessige og \u00f8konomiske hensyn. Den kommunale plattformen, og en n\u00e6r tilknytning til eierne av selskapet er viktig. Aurora kino IKS er en samordning av kommunale etater/foretak og vi definerer v\u00e5r drift som egenregi i kommunene (jf. lov om offentlige 47\n\n48 anskaffelser). Selskapet stiller seg positive til \u00e5 utvide samarbeidet med flere kinoer/kommuner, dersom det f\u00f8rer til en vinn-vinn-situasjon for b\u00e5de Aurora kino IKS og eventuelle nye deltakerkommuner. Det er en kjensgjerning at de samordningsgevinster som allerede er oppn\u00e5dd ved \u00e5 samordne kinodriften i Alta, Troms\u00f8, Narvik og Kirkenes vil kunne forsterkes ved nye avdelinger. Styret gjorde i 2007 f\u00f8lgende vurderinger i den forbindelse: Vi \u00f8nsker \u00e5 tilslutte oss kinoer: - som bidrar til at Aurora kino IKS f\u00e5r mer rasjonelle og kostnadseffektive l\u00f8sninger - som bidrar strategisk og/eller \u00f8konomisk til \u00e5 \u00f8ke verdien av Aurora Kino IKS - hvor det driftsmessig er naturlig med endringer. Det viktigste strategiske m\u00e5lsetningen for de neste \u00e5rene er \u00e5 bedre selskapets \u00f8konomi. Dette definerer ogs\u00e5 selskapets viktigste utfordring. B\u00e5de i 2008 og i 2009 hadde Aurora kino IKS et betydelig driftsunderskudd knyttet til avdelingene i Alta og Troms\u00f8. Isolert sett var disse to \u00e5rene meget gode kino \u00e5r, og i Alta \u00f8kte kinobes\u00f8ket fra under bes\u00f8k i gammelt kinobygg, til i ny kino. Allikevel hadde avdelingen i Alta et driftsunderskuddet i 2008 p\u00e5 ,- og i 2009 p\u00e5 ,-. Alta kommune dekket inn ,- av driftunderskuddet i Aurora kino IKS har ikke s\u00f8kt Alta kommune om inndekning av driftsunderskudd for Alta kommune sine forventninger til I 2009/2010 er det iverksatt tiltak som p\u00e5 noe sikt vil bedre selskapets \u00f8konomi knyttet til avdelingen i Alta: - Som resultat av inntreden av Kirkenes og Narvik har vi kunne inng\u00e5 en ny og bedre kioskavtale som reduserer v\u00e5re/driftkostnadene ogs\u00e5 i Alta. - Aurora kino IKS har overtatt ansvaret for eget renhold fra Sameiet Kunnskapsparken, og har inng\u00e5tt en avtale som reduserer renholdsutgiftene. - Inntreden av ny avdeling i Kirkenes og Narvik reduserer fellesutgiftene. - Det er innf\u00f8rt andre tariff og pensjonsavtaler for nye ansatte. - Billettprisene er \u00f8kt noe, og det er innf\u00f8rt egne premierepriser. Det kan ogs\u00e5 nevnes at Troms\u00f8 kommune har redusert sin husleie i Troms\u00f8 med 2,0 millioner kroner fra Disse tiltakene bedrer de \u00f8konomiske rammevilk\u00e5rene, og administrasjonen/styret er optimistiske mht. \u00e5 oppn\u00e5 en positiv \u00f8konomi i selskapet. Det vil dog ta tid \u00e5 dekke inn underskudd fra de to foreg\u00e5ende \u00e5r. At driften av Aurora kino IKS skjer i tr\u00e5d med selskapsavtalen, \u00f8konomiplan og budsjett. 48\n\n51 Representantska pets m\u00f8ter Godtgj\u00f8relse til representantskap ets medlemmer Valg av styret \u00d8konomiske rammer og ev. driftstilskudd Selskapets vurderinger: - strategier - utfordrin ger - drift Budsjettforutsetninger og rammer Tilskuddsordning fra deltakerne Andre saker som er foreredt ved innkallingen Kj\u00f8p av aksjer i andre selskap og inng\u00e5else av langsiktige samarbeidsavtaler avgj\u00f8res av representantskapet Representantskapets leder og nestleder er valgkomite til styret. 8: Representantskapets leder innkaller til representantskapsm\u00f8te. Innkallingen til ordin\u00e6rt representantskapsm\u00f8te skal skje skriftlig, innen utgangen av mai m\u00e5ned og minst fire uker f\u00f8r m\u00f8te. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakerne i selskapet. Innkallingen skal inneholde saksliste. Daglig leder og styrets leder har m\u00f8teplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har m\u00f8te og talerett. Godtgj\u00f8relse for m\u00f8ter mv til representantskapet og styret utbetales i hht de til enhver gjeldene satser og reglement for virksomheten. Leder kr ,- pr. \u00e5r M\u00f8tende medlemmer og vara, kr 1.800,. pr m\u00f8te Telefonm\u00f8ter Kr. 1000,-. Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste kr ,-. Legitimert tapt arbeidsfortj. Inntil kr ,-. 9 Styret Styret i selskapet best\u00e5r av 3 medlemmer med personlige varamedlemmer som velges av representantskapet, valgene gjelder for 2 \u00e5r. En representant for de ansatte har m\u00f8te og talerett i styrets m\u00f8ter. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke v\u00e6re medlem av styret. Representantskapet velger styreleder og nestleder. Alta: \\* Nestleder Lena Nielsen, med varamedlem Kari J\u00f8rgensen Som grunnlag for drift av selskapet overf\u00f8rer deltakerkommunene forskuddsvis hvert halv\u00e5r det avtalte bel\u00f8p justert for \u00e5rlig prisstigning med like bel\u00f8p. Alta sin overf\u00f8ring var i 2009 kr ,-. Fordelingen mellom kommunene er: 40% flatt og resterende etter folketall pr. 1. januar. Deltakerne har ogs\u00e5 innbetalt ogs\u00e5 sin andel av selskapskapitalen til fri egenkapital, samlet sum p\u00e5 kr ,-, herav kr ,- for Alta. Ved uttreden fra selskapet skal deltakeren tilbakebetales sin andel av innskutt fri egenkapital Jf. 5 i selskapsavtalen. Selskapets strategiplan er vedtatt av representantskapet i m\u00f8te 24. april 2008, sak 05/08. Selskapet har som oppgave p\u00e5 vegne av kommunestyret og kontrollutvalget \u00e5 f\u00f8re det l\u00f8pende tilsyn med den kommunale forvaltning og herunder p\u00e5se at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Av ovenst\u00e5ende fremg\u00e5r det at selskapet vil ha en n\u00e6r kontakt med kommunens politiske og administrative milj\u00f8. Selskapets drift er sikret p\u00e5 dagens niv\u00e5 s\u00e5 lenge samtlige eiere fortsatt slutter seg til selskapet. 51\n\n52 Alta kommune sine forventninger til selskapet Arbeidsgruppens vurdering av selskapet At driften av KUSEK IKS skjer i tr\u00e5d med selskapsavtalen, \u00f8konomiplan og budsjett. Arbeidsgruppens vurdering er at driften og organisasjonsformen fungerer godt. 52\n\n54 Alta kommune 5 medlemmer Loppa kommune 1 medlem Kautokeino kommune 2 medlemmer Hasvik kommune 1 medlem Representantska pets myndighet og oppgaver Representantska pets m\u00f8ter Representantskapets medlemmer med like mange personlige varamedlemmer velges av kommunestyret i eierkommunene for en periode for 4 \u00e5r om gangen i samsvar med den kommunale valgperioden. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder for 4 \u00e5r om gangen. Lederskapet skal g\u00e5 p\u00e5 omgang mellom deltakerne. Alta: Rep.medlem Geir Ove Bakken - vara Ottar Pettersen Rep.medlem Hilde S\u00f8raa - vara Siv Nango Rep.medlem Svein Iversen - vara Johan Arnt Solstad Nestleder Otto Erik Aas - vara Anita H. Pedersen Rep.medlem Claus J\u00f8rstad - vara Susanne Kristiansen 6 - Godkjenne \u00e5rsmelding og regnskap - Vedta budsjett, \u00f8konomiplan og investeringsplan for 4 \u00e5r - Vedta priser p\u00e5 avfallstjenester og fremme dette som forslag til eierkommunene - Godkjenne rammer for l\u00e5neopptak og fremme dette for eierkommunene - Godkjenne vedtektsendringer og fremme dette som forslag for eierkommunene - Godkjenne pantsettelse eller salg av selskapets faste eiendommer - Vedta godtgj\u00f8relse til representantskapet og styret - Velge styret, styrets leder og nestleder - Velge leder og nestleder i representantskapet, revisor og valgkomite - Andre saker som meldes inn til representantskapet 6 Ordin\u00e6rt representantskapsm\u00f8te skal avholdes innen utgangen av juni m\u00e5ned, og innkalles med minst 4 ukers varsel og skal inneholde saksliste. Representantskapets leder innkaller representantskapet og innkallingen skal v\u00e6re skriftlig. Representantskapet er beslutningsdyktig n\u00e5r mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Ekstraordin\u00e6rt rep.m\u00f8te kan innkalles av representantskapets leder med kortere frist enn 4 uker i tilfeller hvor dette er p\u00e5trengende n\u00f8dvendig. Om ikke representantskapet for den enkelte sak bestemmer noe annet, har styrets medlemmer og daglig leder rett til \u00e5 v\u00e6re til stede i m\u00f8te og til \u00e5 uttale seg. Styrets leder og daglig leder har plikt til \u00e5 v\u00e6re til stede med mindre det er \u00e5penbart un\u00f8dvendig. Vedtak i representantskapet m\u00e5 godkjennes i den utstrekning kommuneloven eller annen lovgivning krever det. 54\n\n56 Selskapets vurderinger: - strategier - utfordrin ger - drift gjennomf\u00f8res innen tre \u00e5r. Vefas IKS er ett selskap som jobber med avfallshandtering. Denne bransjen er hele tiden i endring, s\u00e5 langsiktige strategiplaner er tiln\u00e6rmet umulig \u00e5 etterleve. Vi opplever at de l\u00f8sningene som var riktige i g\u00e5r er feil i dag. I tillegg blir gjerne nasjonale gjenvinningsl\u00f8sninger gjort gjeldende med full tyngde ogs\u00e5 i Finnmark. Dette hadde for s\u00e5 vidt v\u00e6rt greit dersom vi ogs\u00e5 hadde gjenvinningsfabrikker innenfor akseptable avstander her i Nord. Det har vi ikke, s\u00e5 dette skaper lange transporter med dertil h\u00f8ye kostnader. I fremtiden vil mesteparten av v\u00e5rt avfall bli sendt ut av fylket. Vefas \u00f8nsker p\u00e5 sikt \u00e5 f\u00e5 etablert ett energigjenvinningsanlegg i Alta med avfall som energib\u00e6rer. Dette forutsetter at vi har tilgang p\u00e5 nok avfall, og salg p\u00e5 energien. Med dagens vekst i Alta som grunnlag vil ett slikt anlegg kunne realiseres rundt Alta kommune sine forventninger til selskapet Arbeidsgruppens vurdering av selskapet Vefas IKS har aksjeposter i f\u00f8lgende selskaper pr : Vefas Retur AS kr ,- 100%/100 aksjer a 10 Recom AS kr ,- 0,85%/200 aksjer a 0,5 Finnmark Milj\u00f8varme AS kr ,- 1,38%/300 aksjer a 0,642 At Vefas IKS sin drift er i tr\u00e5d med selskapsavtalen, \u00f8konomiplan og budsjett. Styringsdokumentene til Vefas IKS er under revidering og Alta kommune har behandlet og gitt h\u00f8ringsuttalelse til disse v\u00e5ren 2010, fsk sak 29/10. De opplysninger som foreligger om Vefas IKS i dette dokumentet baserer seg p\u00e5 gjeldende selskapsavtale og \u00e5rsberetning for Arbeidsgruppen ser det som naturlig at driften av avfallsh\u00e5ndtering fortsatt skjer i regi av et IKS. Den totale situasjon i fylke for avfallsh\u00e5ndtering vil avgj\u00f8re den videre drift, herunder hvor mange som skal/vil delta. Revideringen av styringsdokumentene vil trolig sluttf\u00f8res i l\u00f8pet av Vefas Retur AS: Vefas N\u00e6ring AS ble etablert den som ett 100 % eid datterselskap av Vefas IKS. Bakgrunn for etableringen var ett \u00f8nske om \u00e5 rendyrke husholdningsdelen gjennom Vefas IKS. Dette for \u00e5 f\u00e5 ett krystall- klart regnskapsmessig skille, og gjennom dette im\u00f8teg\u00e5 evt. p\u00e5stander om kryss-subsidiering etc. I tillegg erfarte vi at mye n\u00e6ringsavfall ikke kom inn til v\u00e5re anlegg, men i stedet gikk ut av v\u00e5r region. Dette \u00f8nsket vi \u00e5 demme opp for gjennom \u00e5 bli en tydeligere akt\u00f8r i dette markedet. Som ett ledd i denne strategien kj\u00f8pte Vefas N\u00e6ring AS ca. 70 % av Finnmark Gjenvinning AS i Januar Selskapet ble gitt navnet FG Transport AS ble FG Transport AS fusjonert med Vefas N\u00e6ring AS, og det nye selskapet fikk samtidig navnet Vefas Retur AS. Vefas Retur AS har 750 aksjer a kr. 642 = kr ,-/3,46% eierandel i Finnmark Milj\u00f8varme AS pr\n\n58 og oppgaver Representantsska pets m\u00f8ter Godtgj\u00f8relse til representantskap ets medlemmer Valg av styret \u00d8konomiske rammer og ev. driftstilskudd Selskapets vurderinger: - strategier - utfordrin ger - drift Alta kommune sine forventninger til selskapet Arbeidsgruppens 7: Den enkelte deltaker kan v\u00e6re representert gjennom andre ved bruk av fullmakt. Revisjonssjef og styrets leder har m\u00f8teplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og ass.revisjonssjef har m\u00f8te og talerett. Ordf\u00f8rere og r\u00e5dmenn har m\u00f8te og talerett i representantskapet. Representantskapets leder og nestleder er Valgkomite til styret. Leder kr 8 000,-. M\u00f8tende medlemmer og varamedlemmer kr 1 000,- Ulegimitert tapt arbeidsfortjeneste kr 1 000,-. Legitimert tapt arbeidsfortjeneste kr 2 000,-. Styret i selskapet best\u00e5r av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Fire styremedlemmer med personlig varamedlemmer velges av representantskapet. Valgbarhetsreglene f\u00f8lger av det til enhver tid gjeldende regelverk. Funksjonstiden er to \u00e5r, slik at halvparten av styremedlemmene og varamedlemmene er p\u00e5 valg hvert \u00e5r. Ett styremedlem og varamedlem for de ansatte velges av og blant de fast ansatte. Representantskapsmedlemmer eller revisjonssjef kan ikke v\u00e6re medlem av styret. Representantskapet velger styreleder og nestleder. Disse er p\u00e5 valg annet hvert \u00e5r. Alta: Nestleder Elisabet Gamst Mathisen, vara Anne Karin Saus Eierkommunene har innbetalt sin andel av selskapskapitalen til fri egenkapital, til sammen kr ,-, hvorav Alta kommune sin andel utgj\u00f8r kr ,-. Forskuddsvis hvert kvartal overf\u00f8rer deltakerkommunene det vedtatte bel\u00f8p justert for \u00e5rlig prisstiging til selskapet. Overf\u00f8ringen/driftstilskuddet til selskapet i 2009 var kr ,- 40% av kostnadene fordeles p\u00e5 kommunene med lik andel, resten fordeles etter folketall. Selskapets strategier Selskapet skal inneha tilstrekkelig faglig tyngde til \u00e5 utvikle en fremtidsrettet kommunal revisjonsfunksjon p\u00e5 h\u00f8yt nasjonalt niv\u00e5. Selskapet skal v\u00e6re konkurransedyktig gjennom h\u00f8yt fokus p\u00e5 b\u00e5de kvalitet og kostnader ut fra eiernes krav om h\u00f8y kostnadseffektivitet Gjennom eierskap fra kommunene skal selskapet legge spesielt vekt p\u00e5 \u00e5 tilby gode lokale l\u00f8sninger. Utfordringer har v\u00e6rt \u00e5 rekruttere regnskapsrevisorer. Selskapets drift er sikret p\u00e5 dagens niv\u00e5 s\u00e5 lenge samtlige eiere fortsatt slutter seg til selskapet. Se selskapets strategi som ogs\u00e5 er eiernes tre hovedelementer, i hht selskapsavtalen. Arbeidsgruppens vurdering er at driften og organisasjonsformen fungerer 58\n\n59 vurdering av selskapet godt. 59\n\n62 - strategier - utfordrin ger - drift Alta kommune sine forventninger til selskapet Arbeidsgruppens vurdering av selskapet samlingsforvaltningsplan. - Utfordringer er investeringsmidler til utvikling av publikumstilbud slik at vi kan \u00f8ke v\u00e5r attraktivitet - De st\u00f8rste utfordringene er reduksjon av bes\u00f8kstallet, v\u00e6re museet i Finnmark med minst driftstilskudd, \u00e5 gjennomf\u00f8re planene som er vedtatt og som handler om verdensarven: bergkunsten og musealt arbeid. 7 Selskapets samlinger og eiendommer Selskapet skal forvalte samlinger og eiendommer som selskapet ved skriftlige avtaler tillegges driftsansvaret for, samt samlinger og eiendommer som selskapet sj\u00f8l erverver. At Alta Museum IKS sin drift er i tr\u00e5d med selskapsavtalen, \u00f8konomiplan og budsjett. Arbeidsgruppen st\u00f8tter Alta Museum IKS sine vurderinger mht utfordring og drift. 62\n\n65 \u00d8konomiske rammer og ev. driftstilskudd Werner Daniloff, vara Jan Henning Pettersen Rita-Alise Porsanger, vara Lisa Romsdal Kristensen For \u00f8vrige medlemmer er ikke godtgj\u00f8relsen opplyst. 4. Selskapet skal finansieres i hovedsak ved hjelp av eksterne tilskudd. For \u00e5 stimulere til en h\u00f8y grad av form\u00e5lstjenelig bruk, skal brukerbetaling minimaliseres. Selskapets aktiviteter bygges opp i takt med ikkel\u00e5nefinansierte midler, og st\u00f8rre prosjekter igangsettes f\u00f8rst n\u00e5r finansiering er ordnet. Vedtekter endret Selskapets vedtekter 3 ble endret Endring fra: 3. Selskapets form\u00e5l er \u00e5 fremme samisk spr\u00e5k og kultur prim\u00e6rt i Alta kommune. Synliggj\u00f8ring av omr\u00e5dets sj\u00f8samiske tradisjon skal v\u00e6re sentralt. Selskapet skal ha et ideelt ikke-\u00f8konomisk form\u00e5l, og det skal ikke deles ut utbytte. Eventuelt overskudd skal beholdes i selskapet og anvendes til \u00e5 sikre et sunt grunnlag for selskapets drift. Endret til: 3a. Selskapets form\u00e5l er \u00e5 fremme, styrke og bevare samisk spr\u00e5k og kultur, prim\u00e6rt i Alta kommune. Synliggj\u00f8ring av omr\u00e5dets sj\u00f8samiske historie og lokale samiske tradisjoner skal v\u00e6re sentralt. 3b. Selskapet skal ha et ideelt ikke-\u00f8konomisk form\u00e5l, og det skal ikke deles ut utbytte. Eventuelt overskudd skal beholdes i selskapet og anvendes til \u00e5 sikre et sunt grunnlag for selskapets drift. Ellers ingen endringer. Selskapets vurderinger: - strategier - utfordrin ger - drift Selskapets strategier, utfordringer og drift finnes vedalgt i form av dokumentene: - \u00c1ltt\u00e1 S\u00e1mi Giellaguovdd\u00e1\u0161 Virksomhetsplan Dagens drift og utfordringer - \u00c1ltt\u00e1 S\u00e1mi Giellaguovdd\u00e1\u0161 AS. Spr\u00e5ksenteret gj\u00f8r etter egen vurdering en god jobb i forhold til de ressursene vi r\u00e5r over. Gjennomf\u00f8rte aktiviteter sett i forhold til virksomhetsplanen for 2008, kan oppsummeres i figuren under. 65\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d673aac-2eee-42ba-ab7c-cf2766cdb2d6"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/far-hjelp-av-anerkjente-arkitekter/19.6697", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:19Z", "text": "\n\n\u00a0\nKommunen f\u00e5r hjelp av det anerkjente danske arkitektkontoret Gehl Architects til \u00e5 forme fremtidens Breivoll.\n\nSkrevet av: \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert: \n09.11.2011 kl 10:39\n\nHvor skal gatene v\u00e6re? Hvilke omr\u00e5der skal v\u00e6re parker? Hvor skal folk m\u00f8tes? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som Gehl Architects hjelper kommunen med \u00e5 finne svaret p\u00e5 n\u00e5r fremtidens Breivoll skal skapes. \n \nI fjor h\u00f8st ble planprogrammet for Breivoll/-Alnabru-omr\u00e5det fastsatt. I dette utpekes Breivoll til et omr\u00e5de for fremtidig byutvikling, samt at dette omr\u00e5det skal bli et kollektivknutepunkt. \n \nDet legges ogs\u00e5 opp til en betydelig utbygging og en transformasjon av omr\u00e5det som i dag er prim\u00e6rt lager- og industriomr\u00e5der, til mer blandete form\u00e5l. Det kan blant annet f\u00f8re til flere boliger og flere kontorer. \n \nI planprogrammet beskrives det flere utredninger og planer som skal utarbeides, og en prinsipplanen for det offentlige rom er en av disse. Dette arbeidet startet i mars, og det er i dette arbeidet Gehl Arcitects hjelper til.\n\n### En spennende jobb\n\nArkitektkontoret er ikke hvem som helst. Dette kontoret ble grunnlagt av Jan Gehl, som er en av de fremste ekspertene p\u00e5 utforming av offentlige rom, med flere internasjonalt anerkjente b\u00f8ker p\u00e5 temaet. Gehl Architects jobber med problematikken over hele verden. Med blant annet gate- og sykkelbruksplan for New York og Mexico City, arbeid med offentlige rom i London, Sydney, K\u00f8benhavn, Malm\u00f8 og Bj\u00f8rvika. Og n\u00e5 alts\u00e5 Breivoll. \n \n\\- Dette er en veldig spennende prosess, og det er g\u00f8y \u00e5 jobbe sammen med kommunen, sier Helle S\u00f8holt, som er partner i Gehl Architects. \n \nHun forteller at kommunen tenker i tr\u00e5d med deres egne tanker om byutvikling, nemlig i forhold til menneskenes behov og bevegelser. Samt b\u00e5de fysiske og kulturelle omgivelser.\n\n### Beh\u00f8ver ikke vente\n\nM\u00e5lfrid Nyrnes i Plan- og bygningsetaten beskriver Breivoll-omr\u00e5det som b\u00e5de unikt og viktig. \n \n\\- Derfor kan vi ikke tillate oss \u00e5 ikke f\u00e5 til noe her, sier hun. \n \nS\u00f8holt understreker at selv om permanent forandring ligger langt fram i tid, s\u00e5 er det mye som allerede kan gj\u00f8res. \n \n\\- Vi beh\u00f8ver ikke vente p\u00e5 at infrastrukturen skal komme p\u00e5 plass. Vi kan gj\u00f8re noe f\u00f8r det. Det tror jeg er viktig for grunneierne i omr\u00e5det, sier S\u00f8holt. \n \nDa Akers Avis Groruddalen tar en prat med de to kvinnene er det i pausen p\u00e5 et fagseminar de har med nettopp grunneierne. Den tiden avisen er innom virker stemningen \u00e5 v\u00e6re god, og deltakerne positive. Tidligere er det ogs\u00e5 avholdt medvirkningsseminar for andre interesserte.\n\n### Nytt knutepunkt\n\nDet virker som en gjengs oppfatning at det er viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass t-banestasjon i fremtiden. De danske arkitektene ser ogs\u00e5 for seg at denne kan kombineres med en jernbanestasjon. Det er derimot blant de tingene som ligger langt fram i tid. Nyrnes trekker fram at midlertidige tiltak i Groruddalen ofte assosieres med brakkerigger. \n \n\\- I dette prosjektet vil vi ha fokus p\u00e5 det positive midlertidige, sier hun, og forklarer at det betyr alle forbedringen de kan gj\u00f8re n\u00e5 - i p\u00e5vente av at for eksempel infrastrukturen kommer p\u00e5 plass. \n \nArkitekt S\u00f8holt mener det er mange ukjente kvaliteter ved Breivoll. \n \n\\- Alna er en helt \u00e5penbar kvalitet, sier hun og fortsetter med \u00e5 si at det ogs\u00e5 er bedrifter i omr\u00e5det som kan v\u00e6re attraksjoner.\n\n### Skal skje noe\n\nS\u00f8holt er ikke i tvil om at Oslo b\u00f8r sette dette omr\u00e5det p\u00e5 kartet, og at lykkes Oslo med dette, vil det bli et forbilde for mange andre omr\u00e5der i Skandinavia som sliter med de samme problemene. \n \nNyrnes er ogs\u00e5 helt klar p\u00e5 at det vil skje noe p\u00e5 Breivoll. \n \n\\- Dette skal ikke kun bli planer p\u00e5 papir, sier Nyrnes.\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRegjeringen skapte debatt da det kom fram at de \u00f8nsker \u00e5 flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo og politih\u00f8gskolen st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 lista. Ola Elvestuen (V) gjentar likevel ordene han selv brukte i valgkampen i 2011; f\u00e5 politih\u00f8gskolen til Groruddalen. Selv om utflyttings-lista er et kompromiss mello...\n\n\n## \u2013\u00a0Useri\u00f8st\\!\n\n - Eiendomsskatt\n - \nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\n - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n - Eierseksjonsloven\n - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b237b662-d609-4884-a6ab-231fa3bf033f"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article734398.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:10Z", "text": "## Hjertelyd\n\n### Jeg var til legen idag og fikk h\u00f8re to forskjellige hjertelyder. Legen sa ingenting om at det kunne v\u00e6re tvillinger? Stemmer det at antall slag kan indikere kj\u00f8nnet?\n\n\n\n\u00c5got Takle\n\n - bam\n\nOppdatert 17.7.12\n\nPublisert 29.9.10\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Hei.Jeg har et spm i forhold til m\u00e5ling av hjertelyd. Jeg var til legen idag og fikk h\u00f8re to forskjellige hjertelyder. Legen sa ingenting om at det kunne v\u00e6re tvillinger? Er det mest sannsynlig det samme hjertet som har blitt m\u00e5lt bare at ungen har blitt mer aktiv til m\u00e5ling nummer to? \u00c5 m\u00e5le hjertelyd er vel generelt et un\u00f8yaktig m\u00e5l alt etter hjerneaktivitet etc for babyen?Det er jo s\u00e5 mange som sier at antall slag kan idinkere barnets kj\u00f8nn. Stemmer dette? H\u00e5per p\u00e5 raskt svar\\!**\n\n#### Svar:\n\nDu burde sp\u00f8rre legen , da det er vanskelig for meg \u00e5 vite hva han har h\u00f8rt. Mange har tro p\u00e5 at hjertelyd kan indikere kj\u00f8nn, men ingen kan helt bevise det.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1096edc8-81bb-495b-819a-1d3b58ff5b52"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Barking_(England)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:25Z", "text": "# Barking (England)\n\n\")\n\nBarking (England) (England)\n\n51\u00b032\u203211\u2033N 0\u00b004\u203238\u2033\u00d8Koordinater: 51\u00b032\u203211\u2033N 0\u00b004\u203238\u2033\u00d8\n\n-----\n\n**Barking** er en forstadsby \u00f8st i Stor-London, England. Den ligger i Londondistriktet Barking and Dagenham, ved elven Roding. Den ligger 14,2\u00a0km \u00f8st for Charing Cross, og er et av 35 betydelige sentre identifisert i Londonplanen (utviklingsstrategien for Stor-London).^(\\[1\\]) I henhold til folketelling i 2011 er befolkningen i Barking p\u00e5 48 340 innbyggere, noe som ogs\u00e5 inkluderer kretsene Abbey, Eastbury, Gascoigne og Longbridge.^(\\[2\\]) For Barking og nabobyen Dagenham til sammen er folketallet 185 911 innbyggere, en \u00f8kning p\u00e5 13,4 prosent og rundt 22 000 flere enn i 2001.^(\\[3\\])\n\nBarking var historisk sett en fiske- og jordbruksbosetning i grevskapet Essex og dannet et gammelt sogn. Dens \u00f8konomiske historie er karakterisert av en endring til gr\u00f8nnsaksmarked, og industriell utvikling i s\u00f8r mot elven Themsen. Jernbanestasjonen \u00e5pnet i 1854 og har blitt betjent av Londons undergrunnsbane siden 1908. Som en del av Londons vekst i forstedene p\u00e5 1900-tallet, har Barking ekspandert betydelig og f\u00e5tt en vekst i befolkningen, hovedsakelig grunnet utviklingen av London fylkestings eiendom ved Becontree p\u00e5 1920-tallet, og den ble en bykommune (*municipal borough*) i 1931. Den har utgjort en del av Stor-London siden dens annektering i 1965. I tillegg til omfattende og boligomr\u00e5de med relativ lav befolkningstetthet, utgj\u00f8r byens sentrum et kommersielt distrikt med store butikker og forretninger, skj\u00f8nt fokuset n\u00e5 rundt 2016 er p\u00e5 fornyelse. De tidligere industriomr\u00e5dene i s\u00f8r er ombygd til byfornyelsen Barking Riverside.^(\\[4\\])\n\nStedsnavnet Barking er avledet fra angelsaksiske *Berecingas* i betydningen enten \u00abbosetningen/g\u00e5rden eller \u00e6tten til Bereca\u00bb eller \u00abbosetningen/g\u00e5rden ved bj\u00f8rketr\u00e6rne\u00bb. I 732 var byen omtalt som *Berecingum* og var kjent for \u00e5 ha betydningen \u00abboligene blant bj\u00f8rketr\u00e6rne\u00bb.^(\\[5\\]) Ved 1086, da byen ble omtalt i *Domesday Book*, ble stedsnavnet gjengitt som *Berchingae*.^(\\[6\\])\n\nI moderne engelsk finnes verbet \u00abto bark\u00bb, \u00e5 bjeffe, og henvisningen \u00abbarking\u00bb er kort for \u00abbarking mad\u00bb, bokstavelig \u00abbjeffende gal\u00bb, skj\u00f8nt det n\u00e6rmeste norske uttrykket er \u00abhoppende gal\u00bb. En folkelig forklaring p\u00e5 uttrykket er at det hevdes at det var et sinnssykehus tilknyttet klosteret Barking Abbey i middelalderen, men uttrykket oppsto f\u00f8rt p\u00e5 1900-tallet.^(\\[7\\]) En mer sannsynlig avledning er den \u00e5penbare sammenligningen av en sinnssyk person med en rasende hund.^(\\[8\\])\n\nVilhelm Erobreren tilbrakte noe tid i Barking rett etter erobringen av England i 1066. Han bodde p\u00e5 stedets kloster, Barking Abbey, mens han ventet p\u00e5 at Tower of London skulle bli ferdig. Barking Abbey ble grunnlagt i 666 av Erkenwald, som senere ble biskop av London. Det ble \u00f8delagt av danene omkring 870, og gjenoppbygget omkring et \u00e5rhundre senere av kong Edgar. St. Margarets kirke er fra normannisk tid. Kaptein James Cook giftet seg med Elizabeth Batt i denne kirken.\n\nByen oppsto som en fiskerlandsby. Det er usikkert n\u00e5r dette skjedde, men det var senest i tudortiden. Fiskerne forsynte Londons markeder, og en del fisket s\u00e5 langt unna som Island. Sam Hewitt (f\u00f8dt 1802) drev Short Blue Fleet, som var Englands st\u00f8rste fiskerfl\u00e5te p\u00e5 den tiden, fra Barking.\n\nVed munningen av Roding, i Barking Creek, ligger et stort kloakkrenseverk som tar imot kloakken fra en stor del av London.\n\nFengselsreformatoren Elizabeth Fry er gravlagt p\u00e5 kvekernes kirkeg\u00e5rd i Barking.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1987e0e-d988-41ee-8445-c1f08baeab89"} +{"url": "https://snl.no/Chandigarh", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:15Z", "text": "# Chandigarh\n\nChandigarh, by i India, fra 1966 forbundsterritorium. Hovedstad i delstatene Punjab og Haryana, ligger 200 km nordvest for Delhi og omfatter et areal p\u00e5 114 km\u00b2 med 900 900 innb. (2001). Chandigarh var bare en landsby da det 1950 ble vedtatt \u00e5 bygge en ny statshovedstad der for de to delstatene. Punjab mistet sitt historiske sentrum, Lahore, som ved grenseendringer tilfalt Pakistan. Universitet.\n\nByen ble grunnlagt i 1952, og byplanen er utarbeidet av Le Corbusier i samarbeid med indiske planleggere, og er basert p\u00e5 prinsippet med selvforsynte boligstr\u00f8k. Rundt byen ligger et 8 km bredt gr\u00f8nt belte. Se for \u00f8vrig India (arkitektur).\n\n\nfri gjenbruk.\n\n 14\\. februar 2009\n## Fagansvarlig for Indias geografi \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e3c867a-2cf3-48c4-a171-7332177c7a38"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Pengene-gar-til-dalstroka-innafor-338453b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:16Z", "text": "# Pengene g\u00e5r til dalstroka innafor\n\n\\ingeborg Moe Solveig Rud Alf Endre Magnussen \\<\n\nForf\\>anders Martinsen (foto)\n\n\nPublisert: 31.aug.2007 00:03\n\n \n - \n \n Full fart med kontantst\u00f8tte: Ask, Linne, Helena, Corinna, Erle og Sol\u00e5r leker i hagen. Foreldrene Ragnhild Huseby Slo\u00e5s, Vigdis Koppen, Ann Jenny Kirkedam og Einar Heimdal l\u00f8per med barna. FOTO: ANDERS MARTINSEN \n\nDisse sm\u00e5barnsfamiliene er blant de n\u00e6r 90 prosentene som velger kontantst\u00f8tte i Audnedal. Hvis Regjeringen avvikler kontantst\u00f8tten, vil familier p\u00e5 S\u00f8rlandet og i innlandsbygder merke effekten mest.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI naturskj\u00f8nne omgivelser i Vest-Agder ligger nabokommunene \u00c5seral, Audnedal og H\u00e6gebostad. De tre kommunene er alle blant de ti i landet med st\u00f8rst andel sm\u00e5barnsforeldre som mottar kontantst\u00f8tte. **Se valgl\u00f8ftene p\u00e5 AftenpostenTV:**\n\nFinn din ordf\u00f8rerkandidat\n\n\u2014 Jeg synes det er en fantastisk god ordning, som \u00f8ker livskvaliteten. Det er en rikdom \u00e5 v\u00e6re sammen med familien, sier Ann Jenny Kirkedam (35) i Audnedal i Vest-Agder.\n\n## Store forskjeller.\n\nAftenposten har kartlagt hvordan kontantst\u00f8tten fordeler seg i landets kommuner. Kontantst\u00f8ttestatistikk fra Arbeids-og Velferdsdirektoratet (NAV) er koblet med Statistisk sentralbyr\u00e5s oversikt over antall ett- og to\u00e5ringer i alle landets kommuner. Kartet viser at det er store geografiske forskjeller n\u00e5r det gjelder hvem som mottar kontantst\u00f8tte. Oppslutningen om ordningen er stor p\u00e5 S\u00f8rlandet og i bygdekommuner.R\u00f8mskog i \u00d8stfold og Utsira i Rogaland ligger \u00f8verst p\u00e5 oversikten over kontantst\u00f8ttemottagere. Men disse to kommunene har sv\u00e6rt lavt folketall og dermed f\u00e5 ett- og to\u00e5ringer. I innlandskommunene \u00c5seral, Audnedal og H\u00e6gebostad i Vest-Agder har om lag ni av ti foreldre takket ja til kontantst\u00f8tte. I nesten hele det s\u00e5kalte Bibelbeltet langs S\u00f8rlandskysten velger mange kontantst\u00f8tte. KrF st\u00e5r sterkt i mange av disse kommunene. I Audnedal fikk kontantst\u00f8ttepartiet nesten 36 prosents oppslutning ved forrige stortingsvalg. De siste fire \u00e5rene har kommunen hatt ordf\u00f8rer fra en lokal bygdeliste. Sm\u00e5barnsforeldrene Aftenposten m\u00f8ter i Sveindal i Audnedal er alle sterke tilhengere av kontantst\u00f8tten, og synes det er leit om den blir borte. Ann Jenny Kirkedam er hjemmev\u00e6rende trebarnsmor fire dager i uken. - Jeg tror ungene har godt av \u00e5 v\u00e6re i barnehage, men jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 glipp av utviklingen deres. Jeg vil v\u00e6re der n\u00e5 de tar de f\u00f8rste stegene sine, sier Kirkedam.\n\n## Far til fire.\n\nEinar Heimdal (38) er hjemmev\u00e6rende far p\u00e5 tredje \u00e5ret. Vanligvis jobber kona som sykepleier, men n\u00e5 som fjerdemann er kommet er ogs\u00e5 hun hjemme i barselpermisjon. - Vi bor jo litt landlig til, og n\u00e5r \u00e9n er hjemme trenger vi bare \u00e9n bil. Det sparer vi litt p\u00e5. Vi f\u00e5r i det hele tatt mindre utgifter her. N\u00e5r man bor i by, bruker man mye mer penger. Alt koster, selv en parkeringsplass, sier Heimdal. Vigdis Koppen (40) er ikke overrasket over at hjemkommunen skiller seg ut. Hun gj\u00f8r som sv\u00e6rt mange andre kvinner i Agderkommunen: deltidsjobb, delvis kontantst\u00f8tte, og halv barnehageplass. - De fleste \u00f8nsker ikke \u00e5 sende barna i barnehage klokken syv om morgenen, sier Koppen. Det er full barnehagedekning i kommunen og plassen koster bare 1200 kroner i m\u00e5neden. Trebarnsmor Ragnhild Huseby Sol\u00e5s har benyttet kontantst\u00f8tte tidligere, men minstemann g\u00e5r n\u00e5 i barnehage fire dager i uken.\n\n## Integreringsfeil.\n\n\u2014 Jeg synes det er fint \u00e5 ha den valgmuligheten. Og n\u00e5 er den ogs\u00e5 reell fordi det er mulig \u00e5 f\u00e5 barnehageplass, sier Sol\u00e5s, som jobber som l\u00e6rer i 60 prosents stilling. Selv om de fire familiene har valgt ulik l\u00f8sning, med litt, halvparten eller hundre prosent kontantst\u00f8tte, vil de gjerne beholde ordningen. De synes det er feil \u00e5 avvikle kontantst\u00f8tte med argumenter om at innvandrerkvinner velger bort barnehage. - Jeg synes det er feil at det blir brukt som argument, for da er det vel integreringspolitikken det er noe feil med, sier Ragnhild Huseby Sol\u00e5s.\n\n**Tabellen nedenfor viser alle landets kommuner (i alfabetisk rekkef\u00f8lge) og prosentandelen kontantst\u00f8ttemottakere i kommunen.**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21e76ba6-c628-4a02-8def-8f6665425473"} +{"url": "http://www.biltema.no/no/Fritid/Lek-og-hobby/Innendors/Dukker-og-dyr/Kosedyr-elg-2000034647/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:57Z", "text": " \n\n \n\n \n\n# Kosedyr, elg\n\nAv flammesikkert materiale. \u00d8yne av plast, ikke avtakbare. Med hettegenser og opphengsnor. H\u00f8yde: ca. 12 cm.\n\n| | Jag \u00f8nsker \u00e5 bli kontaktet. |\n| | |\nFor at vi skal kunne utvikle v\u00e5r service og bli enda bedre, er det verdifullt for oss \u00e5 f\u00e5 synspunkter og forslag fra deg som kunde.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6504103-0339-4bc1-8e56-f1a0c76c30b0"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11386324/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:37Z", "text": " 1 LFH Markedsgruppe Kommune 9. desember 2014 \n\n \n\nFoto: Jo Michael Nasjonalt program for leverand\u00f8rutvikling God leverand\u00f8rdialog \u2013 veien til bedre anskaffelser NIMA \u2013 7. juni 2012 \u2013 Per Harb\u00f8, NHO.\n\n \n\n1 Innovative offentlige anskaffelser og leverand\u00f8rdialog Dialogkonferanse AtB, 30. nov 2015.\n\n \n\n\n \n\nFoto: Jo Michael Nasjonalt program for leverand\u00f8rutvikling Innovative offentlige anskaffelser Dialogkonferanse S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune, ,\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfaef321-8614-4df7-a41f-ebe4e393ee42"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Island-har-EU-soknad-liggende-klar-273308b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:21:37Z", "text": "# \\\u2013 Island har EU-s\u00f8knad liggende klar\n\nOppdatert: 18.nov.2008 11:12\n\nPublisert: 18.nov.2008 06:27\n\n \n - \n \n 15. november demonstrerte tusener av islendinger for at landets regjering skulle g\u00e5r av etter finanskrisen, som har rammet landet hardt. Sv\u00e6rt mange innbyggere mener EU-medlemskap er det eneste som kan berge landet. FOTO: H ALLDOR KOLBEINS \n\nIsland kan s\u00f8ke om EU-medlemskap allerede til v\u00e5ren dersom nei-partiene endrer standpunkt p\u00e5 ekstraordin\u00e6re landsm\u00f8ter i januar. Et utkast til en EU-s\u00f8knad ligger angivelig klar i utenriksdepartementet.\n\nDen dype \u00f8konomiske krisen Island er havnet i, har f\u00f8rt til at stadig flere mener at Islands eneste redning er \u00e5 bli medlem av EU og innf\u00f8re euro. 80 prosent mener n\u00e5 at Island m\u00e5 s\u00f8ke medlemskap i EU.\n\nFinancial Times skriver at det allerede ligger et utkast til plan for s\u00f8knad om EU-medlemskap klar i utenriksdepartementet.\n\n## Skifte standpunkt\n\nKrisen kan f\u00f8re til at det konservative Selvstendighetspartiet oppgir sitt nei-standpunkt p\u00e5 et framskyndet landsm\u00f8te i januar og g\u00e5r inn for medlemskap, slik lillebroren i koalisjonsregjeringen, Sosialdemokratene, allerede gj\u00f8r.\n\nDe fleste politiske observat\u00f8rer p\u00e5 Island mener det er mest sannsynlig at Selvstendighetspartiet endrer standpunkt p\u00e5 landsm\u00f8tet.\n\nDermed ville det bli flertall for EU-medlemskap i Alltinget, skriver Klassekampen.\n\nOgs\u00e5 Framstegsflokken, som er det islandske motstykket til Senterpartiet, har berammet ekstraordin\u00e6rt landsm\u00f8te i januar. Partiledelsen anbefaler \u00e5 s\u00f8ke om EU-medlemskap.\n\n## Bare ett parti imot\n\nDersom b\u00e5de Selvstendighetspartiet og Framstegsflokken g\u00e5r inn for EU-medlemskap, blir opposisjonspartiet p\u00e5 venstresiden, Venstrealliansen \u2013 de gr\u00f8nne, det eneste partiet som fortsatt er imot \u00e5 g\u00e5 inn i EU.\n\nLederen for Venstrealliansen, Steingrimur Sigfusson, sier de vil holde hodet kaldt og ikke la seg rive med i begeistringen for et EU som han mener har behandlet Island sv\u00e6rt brutalt siden krisen startet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b42def38-c0b5-4acb-bfbb-311065e40bb0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Person-skutt-pa-kjopesenter-i-Oslo-577930b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:17:09Z", "text": "# Person skutt p\u00e5 kj\u00f8pesenter i Oslo\n\nKristine Grue Langset\n\nOppdatert: 18.okt.2011 17:10\n\nPublisert: 21.mai.2011 12:55\n\n - \n \n Etterforskere fra politiets kriminalvakt i gangen utenfor tatoveringssjappa der skytingen fant sted. FOTO: HANS O. TORGERSEN \n\nVitner h\u00f8rte skudd fra tatoveringssjappe inne p\u00e5 Arkaden. En mann er sendt til sykehus.\n\n**\u2014 En person er skutt i h\u00e5nden og er blitt kj\u00f8rt til Ullev\u00e5l sykehus, sier innsatsleder i Oslo-politiet, Lasse Alv\u00e6r, til Aftenposten.no**\n\nHendelsen skjedde i en tatoveringssjappe som er en del av en annen butikk i andre etasje p\u00e5 Arkaden kj\u00f8pesenter i sentrum av Oslo.\n\nDet g\u00e5r blodspor fra \u00e5stedet og ned trappene og til utgangsd\u00f8ren, der offeret traff to vektere og ga beskjed om hva som hadde skjedd.\n\n**- Jeg er skutt, ring ambulanse, sa mannen, forteller et \u00f8yenvitne til Aftenposten.no.**\n\nOfferet, en mann i 20-30-\u00e5rsalderen med mange tatoveringer, bl\u00f8dde kraftig fra et stort s\u00e5r i ene h\u00e5nden. Han satte seg ned p\u00e5 huk og vekterne holdt h\u00e5nden hans h\u00f8yt mens de ventet p\u00e5 ambulanse.\n\nIf\u00f8lge politiet skjedde skyteepisoden ved halv ett-tiden og vitner h\u00f8rte ett skudd.\n\nPolitiet jakter p\u00e5 to mulige gjerningspersoner som har flyktet fra stedet.\n\nOfferet er sendt til Ullev\u00e5l, Oslo universitetssykehus, for behandling. Politiet henter n\u00e5 inn blant annet opptak fra overv\u00e5kingskameraene inne p\u00e5 kj\u00f8pesenteret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "919edd38-4a7d-489d-8ed1-fc7c3109a2f7"} +{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/nascar-the-game-inside-line-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:23Z", "text": "\n\n - Sett deg bak rattet for \u00e5 oppleve spennende gjenskapinger av faktiske racing\u00f8yeblikk fra NASCAR.\n - Spol tilbake, gjenopplev og omskriv NASCAR-historien i perfekte racingscenarioer.\n - Kj\u00f8r med opptil 43 biler p\u00e5 banen samtidig i den ultimate NASCAR-opplevelsen\\*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bbfde21-15c2-4e23-a9d7-1a1f27b92218"} +{"url": "https://fotoblekka.wordpress.com/2008/09/13/i-am-the-champ/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:28Z", "text": "### The champion\\!\n\n#### by Dorthea\n\nJeg vant denne ukens fotokonkurranse ogs\u00e5\\! Ukens tema var speilvendt/speilbilde. S\u00e5 n\u00e5 har jeg evig presentasjonsangst f\u00f8r neste konkurranse **:/** To f\u00f8rsteplasser p\u00e5 rad n\u00e5.. **\\*sm\u00e5lig stolt\\* \n** \n\nI g\u00e5r var det egentlig bare \u00e5 forbrede seg til dagens Olympiade her p\u00e5 J\u00e6ren. Kostymer, heiarop, propaganda og smisking skulle lages. Kj\u00e6rlighetsbrev ble skrevet, bestikkelser ble kj\u00f8pt inn, plakater ble laget og kostymene ble formet. For en allerede veldig tr\u00f8tt Nina ble det nesten litt tr\u00f8ttsomt, men man kom seg i gjennom det, og avsluttet kvelden med **BLACK BOOKS** (just love it\\!) & film\\!\n\nI dag var det jo som sagt den store J\u00e6rOlympiaden, og det ble fort litt mye stress i svingene, og laget mitt fikk ikke lagt ferdig banneren v\u00e5r, og egentlig s\u00e5 hadde vi ikke noe gjennomg\u00e5ende tema. Men det n\u00e6rmeste temaet \"70talls sportsidioter\" funket greit nok, og sportidioter var (er) vi, vi vant volleyballen, basketballen, og en stafett. Til slutt endte vi p\u00e5 en delt andre plass. Ikke verst bare det\\!\n\n\n### *Related*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc6a7d2d-73c8-4b33-b719-ec20c89a8349"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dyrere-a-sove-pa-toget-424526b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:29Z", "text": "# Dyrere \u00e5 sove p\u00e5 toget\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:15\n\nPublisert: 30.des.2005 08:15\n\n \nRimeligste sovetur fra Oslo til Bergen med toget vil heretter koste 949 kroner \u2014 forutsatt at du f\u00e5r tak i en billett til minipris. Billigste flytur p\u00e5 samme strekning koster 367 kroner.\n\n1. januar erstattes de gamle trek\u00f8ys sovevognene med nye og oppgraderte tok\u00f8ys kupeer. Og du m\u00e5 kj\u00f8pe hele kupeen, selv om du bare skal bruke den ene k\u00f8ya.\n\n\u2014 Ettersp\u00f8rselen etter trek\u00f8ys kupeer har sunket. F\u00e6rre og f\u00e6rre vil sove sammen med folk de ikke kjenner, sier informasjonssjef Preben Colstrup i NSB til Dagsavisen.\n\nMen NSB selv innr\u00f8mmer at de tar en sjanse med de nye prisene.\n\n\u2014 Vi gj\u00f8r et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redde nattogene. Da m\u00e5 vi bedre inntjeningen, sier Colstrup.\n\n\u2014 Vi g\u00e5r med 100 millioner kroner i underskudd p\u00e5 nattogene. Ingen selskaper som har krav p\u00e5 seg til \u00e5 drive l\u00f8nnsomt, kan sitte og se p\u00e5 et slikt underskudd uten \u00e5 gj\u00f8re noe. Det er rett og slett grenser for hvor mye vi kan betale for \u00e5 beholde kundene, sier Preben Colstrup.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c153c4e-2e6c-4485-8b43-3116e674869c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/77-funnet-dode---br23-fortsatt-savnet-325881b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:06:36Z", "text": "# 77 funnet d\u00f8de - \\
23 fortsatt savnet\n\nKjetil S\u00e6ter\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:01\n\nPublisert: 19.nov.2007 09:51\n\n \n - \n \n Gruvearbeidere graver en grav for en arbeidskollega som ble drept i eksplosjonen i Zasyadko-gruven i Donetsk s\u00f8ndag. FOTO: REUTERS/ Gleb Garanich \n\nsmp-stories-top-widget\n\n - Jeg fors\u00f8kte \u00e5 komme meg ut ved \u00e5 holde meg fast i r\u00f8r og gelendere. Det tok 20 minutter f\u00f8r jeg kunne gispe i meg frisk luft, forteller gruvearbeider Vitaly Kvetovsky (28).\n\nVitaly Kvetovsky jobbet i Zasyadko-gruven i Donetsk-regionen i Ukraina, der minst 77 gruvearbeidere mistet livet etter at metangass eksploderte p\u00e5 1.250 meters dyp i g\u00e5r.\n\nEtter eksplosjonen br\u00f8t det ut brann inne i gruva\n\nKvetovsky jobbet i gruvens seksjon tre, et godt stykke unna seksjon syv, der eksplosjonen fant sted. Likevel kjente han trykkb\u00f8lgen fra eksplosjonen godt.\n\n\u2014 Jeg h\u00f8rte et smell, og f\u00f8lte en umiddelbar temperatur\u00f8kning, forteller han til Russia Today.\n\n## 23 savnet\n\nD\u00f8dstallet har steget raskt i dag. ved 13.30-tiden var 77 arbeidere bekreftet omkommet. 23 mennesker er fortsatt savnet. Redningsmannskaper frykter at de fleste savnede ogs\u00e5 er d\u00f8de.\n\nDet betyr i s\u00e5 fall at g\u00e5rsdagens ulykke blir den verste i den unge nasjonens historie. En ekslosjon i en kullgruve ved Luhansk i mars 2000, der 80 arbeidere mistet livet, holder forel\u00f8pig den dystre rekorden.\n\nLetingen etter de savnede g\u00e5r tregt fordi et ventilasjonssystem i gruven skal ha kollapset.\n\n\u2014 Ofrene kan forel\u00f8pig ikke identifiseres fordi kroppene er veldig forbrent. 28 mennesker ble fraktet til sykehus, og det er 51 redningsteam som jobber p\u00e5 ulykkesstedet, sier Nikolay Maleev, leder for statens regionale kontrollbyr\u00e5 for industri, if\u00f8lge Russia Today.\n\nDet skal totalt ha v\u00e6rt 457 mennesker i gruven da det eksploderte. Tallet p\u00e5 hvor mange som var i omr\u00e5det der metangassen eksploderte, varierer fra 30 til 186.\n\nMyndighetene har i dag erkl\u00e6rt at de neste tre dagene blir s\u00f8rgeperiode i Donetsk-regionen, mens tirsdag blir nasjonal s\u00f8rgedag.\n\n## Kritikk mot gruveeierne\n\nFamiliemedlemmer av de d\u00f8de og savnede gruvearbeiderne har samlet seg ved administrasjonsbygget til gruveselskapet. Det har allerede kommet sterk kritikk mot gruvens eiere.\n\n**Regjeringen har opprettet en egen kommisjon som skal granske ulykken. Statsminister Viktor Janukovitsj skal selv lede denne kommisjonen. Janukovitsj reiste til Donetsk i g\u00e5r.**\n\nRegjeringen skal ha lovet kompensasjon verdt 20.000 amerikanske dollar til familien til alle gruvearbeidere som har omkommet i ulykken.\n\n## D\u00f8dsgruve\n\nEtter g\u00e5rsdagens ulykke har Zasyadko-gruven de siste 10 \u00e5rene krevd over\n\nUlykkesgruve tok 65 liv\n\nI mai 1999 omkom 50 arbeidere i en metaneksplosjon, og i august 2001 ble minst 36 drept i en lignende ulykke, melder bbc.co.uk.\n\nD\u00f8dstallene i Ukrainske gruver har steget betraktelig etter frigj\u00f8ringen fra Sovjetunionen i 1991, da regjeringen kuttet subsidieringen til industrien.\n\nLandets gruver er regnet blant verdens farligste.\n\n## Russiske gruver\n\nI nabolandet Russland har det ogs\u00e5 v\u00e6rt flere gruveulykker det siste \u00e5ret. To av ulykkene er if\u00f8lge Russia Today koblet til det samme selskapet, Yuzhkuzbassugol.\n\n - 110 mennesker mistet livet i mars da nytt sikkerhetsutstyr kollapset i i Kemerovo-regionen. Store mengder metangass skal ha v\u00e6rt \u00e5rsaken.\n - To m\u00e5neder senere mistet da metangass eksploderte 520 meter under jorden i Yubileynaya-gruven i samme omr\u00e5de.\n - I juni mistet ti gruvearbeidere livet i i Vorkuta-regionen. Ogs\u00e5 her var det metangass som var \u00e5rsaken til ulykken.\n\n\n\nEn gruvearbeider som ble skadet i ekslosjonen ligger i et trykkammer p\u00e5 et sykehus i Donetsk i Ukraina. 69 mennesker er s\u00e5 langt bekreftet omkommet. 31 er fortsatt savnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68af97e2-f103-4ed3-9ded-7e2e9ec3f198"} +{"url": "http://sandnesposten.no/sport/nyheter/hekta-pa-vannski/19.12125", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:27Z", "text": "## Doblet medlemsantallet i vannskiklubben:\n\n## Hekta p\u00e5 vannski\n\n\n\nDe beste akselerer fra 0 til 120 kilometer i timen etter svingen, if\u00f8lge formann i Stavanger og Sandnes vannskiklubb, Espen Dale. Her akselerer Aleksander Svaboe (15) mellom 80 til 90 kilometer i timen. FOTO: Maren Ege Tjofl\u00e5t\n\nIf\u00f8lge formann i Stavanger og Sandnes vannskiklubb, Espen Dale, har medlems-antallet doblet seg de siste tre \u00e5rene. Aleksander \nSvaboe (15) fra Austr\u00e5tt er en av mange som har blitt hekta p\u00e5 vannski.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8b9945c-dbb8-4966-b677-06130666e0c9"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g488105-d316737-Reviews-LUX_Le_Morne-Le_Morne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:54Z", "text": "\"Fint hotell, mangler litt p\u00e5 beliggenhet\"\n\nAnmeldt 28 september 2013 \n\nBodde her en uke p\u00e5 bryllupsreise. Reiste i august. Hotellet er vakkert utformet og ligger rett p\u00e5 stranden gjemt mellom palmer, blomstrende busker og tr\u00e6r. Byggestandarden og standard p\u00e5 rommene er god. Bodde i honeymoon suite p\u00e5 bakken. Havutsikt og ganske skjermet uteplass med 30 meter til havet. Stor god seng, stort bad, fint badekar for 2, dusj inne og...\nAnmeldt 7 august 2014 \n\nAnmeldt 7 august 2014 \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa8e9b1e-0305-43b9-9123-1e23ecd37ef6"} +{"url": "http://usa.rentalcargroup.com/no/mcallen_intl_arpt.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:54Z", "text": "Codyv187 - May 12, 2016\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\"Great car rental\"\n\nJoanne528 \u2013 May 11, 2016\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n# Mcallen Flyplass Bilutleie - **Bilutleie Priser Sammenligning**\n\n## Sammenligning av alle store og uavhengige bilutleieleverand\u00f8rene i Mcallen Flyplass og velg deretter din foretrukne bilutleieleverand\u00f8r og biltype.\n\nNeste trinn er \u00e5 bestille bilutleie for Mcallen Flyplass, USA sikkert online med rabatter p\u00e5 opptil 40 % rabatt p\u00e5 de vanlige prisene.\n\nRentalcargroup viser en sammenligning av de ledende bilutleieleverand\u00f8rene i Mcallen Flyplass, USA inkludert Budget Car Rentals, Payless, Sixt, Europcar, Alamo, National, CarTrawler. Du velger din foretrukne bilutleileverand\u00f8r i Mcallen Flyplass p\u00e5 grunnlag av pris eller utleievilk\u00e5r.\n\nSammenlign v\u00e5re priser p\u00e5 bilutleie i Mcallen Flyplass og finn ut at vi er opptil 40 % billigere enn v\u00e5re mindre konkurrenter. Vil tilbyr et stort utvalg av kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 alle destinasjoner, fra billige biler til luksusbiler.\n\nKom i gang ved \u00e5 by making an instant online quote for billige biler i Mcallen er Mcallen, Texas Byen\n\n### Mcallen Flyplass Bilutleie & reiseinformasjon\n\n**McAllen lufthavn**\n\nDet er den st\u00f8rste byen i Hidaldo County byen McAllen ligger i den amerikanske delstaten Texas. Omr\u00e5det rundt byen var i stor grad avhengig av landbruk for mye av sin historie siden det ble grunnlagt i 1904. Andre halvdel av^(20 \u00e5rhundre) var preget av byens jevn vekst, som akselerert gjennom 90-tallet og tidlig 2000.\n\nByen har blitt kalt byen av h\u00e5ndflatene p\u00e5 grunn av hovedgatene palm fringed i sentrum men mange av tr\u00e6rne i forstedene ikke er tropiske opprinnelsen eller utseende. Noen av tr\u00e6rne i nabolag inkluderer Rio Grande Ash, Cedar Elm, Sugarberry og honning Mesquite og vinteren m\u00e5neder, n\u00e5r tr\u00e6rne er bare byens omgivelser omr\u00e5der og forstedene ta p\u00e5 en mye mer tempererte utseende.\n\nKlimaet i byen McAllen er beskrevet som et halvt\u00f8rre klima, med varme sesongene som er ekstremt lang og med gjennomsnittlig h\u00f8yder p\u00e5 32 \u00b0 C og lows av rundt 21 \u00b0 C. Mens i vinterm\u00e5nedene gjennomsnitt daglig h\u00f8yder n\u00e5 slippe 20\u00b0 C og lows ned til rundt 9 \u00b0 C. September er peak gang i den atlantiske orkansesongen og tropiske stormer og orkaner noen ganger slippe sv\u00e6rt store mengder regn i regionen og det er trygt \u00e5 si at September er den v\u00e5teste m\u00e5neden.\n\nFuglekikking er et meget popul\u00e6rt tidsfordriv i McAllen som byen er plassert p\u00e5 vandrende banen mellom Nord og S\u00f8r-Amerika som bird og butterfly ekspedisjoner. Regioner landskapet er vertskap for et mangfoldig dyreliv og fugleliv befolkning.\n\nMcAllen hunden Park er ogs\u00e5 sv\u00e6rt popul\u00e6rt blant innbyggerne, som har hj\u00f8rnetann pets. Denne godt opplyst park ligger utenfor Tamarack og 2^(nd) street og er delt inn i to deler, \u00e9n side for liten hundene og en annen for st\u00f8rre hundene. Denne velholdte vennlig parken er \u00e5pen til 22: 00 hver kveld.\n\n2^(nd) street sykkel banen er et annet sted i byen for \u00e5 nyte en spasertur eller sykle. Banen strekker flere miles og g\u00e5r fra nord til s\u00f8r i Mcallens \u00f8stsiden og med vakre tr\u00e6r og sporadiske mark\u00f8ren som lar deg vite hvor du er.\n\nMcAllen har blitt Rio Grande Valley uteliv og underholdning hovedstaden, som i 2007 byen samt hjertet av byen formulert et prosjekt for \u00e5 revitalisere sentrum McAllen med en underholdning stripe. Denne stripen er i dag kjent som det 17^(th) Street underholdningsomr\u00e5de og trekker tusenvis fra hele Rio Grande Valley som er p\u00e5 utkikk etter flott natteliv.\n\nByen er betjent av McAllen flyplassen som ligger rundt 3,2 km fra sentrum. Det er flere Bilutleie utsalgssteder p\u00e5 flyplassen og i byen og mange bes\u00f8kende til regionen finne at dette er den beste m\u00e5ten \u00e5 se alle severdigheter og attraksjoner p\u00e5 tilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "649c6b58-195a-4522-ab97-e1cd26d89b80"} +{"url": "https://merkevarevestfoldbibliotekene.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:21Z", "text": "## Vestfoldbibliotekene i tall\n\nPostet den august 4, 2015 by Vigdis Gjelstad Jakobsen \n\nSom en avslutning p\u00e5 evalueringen av Vestfoldbibliotekene som en merkevare har vi gjort opp status rent tallmessig. I grafene i presentasjonen under vises utviklingen i Vestfoldbibliotekene n\u00e5r det gjelder utl\u00e5n, bes\u00f8k, arrangementer, deltakelse og aktive l\u00e5nere for perioden 2010-2014. Her ser man ogs\u00e5 hvordan Vestfold ligger an i forhold til det nasjonale niv\u00e5et.\n\nM\u00e5lene for Vestfoldbibliotekene som en merkevare var **mer synlige bibliotek og**\u00a0**bibliotektjenester**. H\u00f8gskolen i Buskerud og Vestfolds evalueringsrapport sier ogs\u00e5 at dette er oppn\u00e5dd. I tillegg var m\u00e5lene:\n\n - \u00f8ke antall bes\u00f8k\n - \u00f8ke antall aktiviteter / arrangementer\n - \u00f8ke deltakelsen p\u00e5 arrangementene\n\n\u00d8kt bes\u00f8k er ikke oppn\u00e5dd, men muligens ville nedgangen i bes\u00f8k v\u00e6rt st\u00f8rre uten det store trykket p\u00e5 synlighet, felles kampanjer, arrangementer, litteraturuke, \u00a0litteraturhusbibliotek og kompetansebygging. Derimot er antall arrangementer og deltakelsen p\u00e5 disse \u00f8kt betraktelig. Arbeidet med merkevaren er ikke forklaringen p\u00e5 dette, men resultatet er **summen av det gode arbeidet i Vestfoldbibliotekene**. Masse l\u00e6rdom og erfaringer er gjort underveis, dette skal brukes i videre arbeid med bibliotekutviklingen. Ny bibliotekplan for 2015-2018 forankrer og videref\u00f8rer Vestfoldbibliotekene.\n\nBibliotekstatistikk Vestfold 2010-2014\n\n## Evaluering av Vestfoldbibliotekene som merkevare er\u00a0avsluttet\n\nPostet den mars 13, 2015 by Vigdis Gjelstad Jakobsen \n\nProsjektet Merkevare Vestfoldbibliotekene ble avsluttet i desember 2014 og sluttrapporteringen er n\u00e5 klar. Vestfold fylkesbibliotek har hatt H\u00f8gskolen i Buskerud og Vestfold som hovedsamarbeidspartner i prosjektet gjennom tre \u00e5r. H\u00f8gskolen har hatt h\u00e5nd om den st\u00f8rste delen av prosjektet knyttet til evaluering av merkevaren Vestfoldbibliotekene.\n\nRapporteringen er s\u00e5ledes todelt:\n\n1\\. Vestfold fylkesbiblioteks prosjektrapport 2012-2014:\n\nMerkevare Vestfoldbibliotekene 2012-2014 \u2013 prosjektrapport\n\n2\\. H\u00f8gskolen i Buskerud og Vestfolds avsluttende evalueringsrapport:\n\nVestfoldbibliotekene \u2013 en merkevare i prosess\n\nH\u00f8gskolens rapport er utgitt i HBVs skriftserie.\n\nProsjektledelsen takker Nasjonalbiblioteket for utviklingsmidler og muligheten til \u00e5 gjennomf\u00f8re et spennende prosjekt med masse l\u00e6ring i seg\\! En stor takk til HBV for evalueringsarbeidet og den faglige sammenhengen. Takk ogs\u00e5 til bibliotekene i Vestfold som velvillig har bidratt\\!\n\n## Konferansen Mission (im)possible(?)\\!\n\nPostet den november 24, 2014 by Vigdis Gjelstad Jakobsen \n\nKonferansen Mission (im)possible(?)\\! samlet over 160 deltakere fra fjern og n\u00e6r i T\u00f8nsberg i dagene 18. \u2013 19. november 2014. Temaet var bibliotekenes merkevarebygging og markedsf\u00f8ring. Konferansen ble arrangert i fellesskap av fylkesbibliotekene i Aust-Agder, Vest-Agder, \u00d8stfold og Vestfold.\n\nKonferansen er samtidig en del av innspurten i Vestfold fylkesbiblioteks evalueringsprosjekt Merkevare Vestfoldbibliotekene.\n\nVi fikk h\u00f8re mange engasjerende og inspirerende foredragsholdere. En stor takk til v\u00e5re foredragsholdere og alle deltakere som fant veien til Vestfold.\n\nPresentasjonene legges ut under fanen Kompetansetiltak.\n\n## Hva assosieres med \u00abbibliotek\u00bb?\n\nPostet den juni 5, 2014 by Vigdis Gjelstad Jakobsen \n\nH\u00f8gskolen i Buskerud og Vestfold\u00a0utf\u00f8rte en mindre **publikumsunders\u00f8kelse** i forbindelse med Bibliotekedagene i Vestfold i uke 7 (februar) i \u00e5r. Dette er et ledd i evaluering av merkevaren Vestfoldbibliotekene.\n\nI ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene ble publikum bedt om \u00e5 velge blant en del ord\u00a0som de assosierte med bibliotek.\n\n**Kunnskap, informasjon og l\u00e6ring** topper listen. Deretter **service, m\u00f8teplass, inspirasjon, opplevelse og underholdning.** Ord som *stillhet og sosialt* f\u00f8lger deretter, videre *nyskapende, avslapning og traust.*\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som **motiverer publikum** til \u00e5 delta p\u00e5 arrangementer i bibliotekene, svarte over **90% at de ville l\u00e6re noe nytt**. Dernest at det var p\u00e5 grunn av en fritidsinteresse og at de ville m\u00f8te venner og bekjente.\n\nMer om unders\u00f8kelsen finnes i denne presentasjonen:\n\nVestfoldbibliotekene uke 7 2014\n\n## Tallenes tale for bibliotekene i\u00a0Vestfold\n\nPostet den juni 2, 2014 by Vigdis Gjelstad Jakobsen \n\nBibliotekene i Vestfold kan presentere hyggelige tall for sin aktivitet i 2013. Antall bes\u00f8kende totalt er p\u00e5 vei opp etter en nedgang de siste to \u00e5rene.\n\nAntall arrangementer, utstillinger og deltakelsen p\u00e5 denne formen for aktiviteter har hatt en pen stigning hvert \u00e5r siden 2010. Utl\u00e5n har hatt en liten nedgang, men utl\u00e5n til barn i alderen 0-12 \u00e5r har \u00f8kt. Antall aktive l\u00e5nere i denne aldersgruppen har ogs\u00e5 hatt en \u00f8kning.\n\nI perioden **2010-2013** \u00f8kte antall arrangementer i Vestfoldbibliotekene med 74.1%. Det vil si at **antall arrangementer totalt var 787 i 2013.**\n\nAntall fremm\u00f8tte har i samme periode \u00f8kt med 87.2%. Totalt **deltok 28744 personer** p\u00e5 arrangementer i bibliotekens regi i fjor.\n\nBibliotekene i Vestfold har jobbet mye med \u00e5 bli mer synlige gjennom felles markedsf\u00f8ring og kampanjer (Vestfoldbibliotekene som merkevare). I tillegg\u00a0kommer den \u00e5rvisse\u00a0Litteraturuka i Vestfold som trekker mange publikummere. De 4 store bybibliotekene jobber aktivt med \u00e5 bli litteraturhusbibliotek med \u00f8kt fokus p\u00e5 aktualitet og debatt.\n\nKort oversikt over aktiviteten her:\n\n## Konferanseprogrammet er klart\\!\n\nPostet den mai 20, 2014 by Vigdis Gjelstad Jakobsen \n\n\n\n\u00a0\nProgram for konferansen Mission (im)possible(?)\\! er n\u00e5 p\u00e5 det n\u00e6rmeste klart.\n\nSamfunnstrender og forbrukere, merkevarebygging og bibliotek, betydning av god kommunikasjon, kompetansebehovet i bibliotekene, medarbeidere som **er** merkevaren og det gode eksemplet. Dette og mere til handler det om i **T\u00f8nsberg 18. og 19. november**.\n\nHold av dagene og meld deg p\u00e5 allerede n\u00e5:\n\nhttp://vfk.empatix.no/mission-possible?tab=home\n\n\u00a0\n## Statusrapport for 2013\n\nPostet den februar 14, 2014 by Vigdis Gjelstad Jakobsen \n\n**Vestfoldbibliotekene** arbeider aktivt for \u00f8kt\u00a0synliggj\u00f8ring og oppbygging av \u00a0Vestfoldbibliotekene som en merkevare. Hovedsatsingen er tre felles kampanjer \u00e5rlig:\n\n - Bibliotekdagene i uke 7\n - Verdens bokdag\n - Sommerlesekampanje\n\nEvalueringsprosjektet f\u00f8lger arbeidet og sjekker ut status. Tre publikumsunders\u00f8kelser er gjennomf\u00f8rt i tilknytning til kampanjene. Videre er det gjennomf\u00f8rt en fokusgruppeunders\u00f8kelse for \u00e5 g\u00e5 mer i dybden p\u00e5 publikums oppfatning av bibliotek.\n\nH\u00f8gskolen i Buskerud og Vestfold er ansvarlig for m\u00e5lingene og statusrapport for 2013 foreligger n\u00e5.\n\n**Statusrapport 2013**\n\nS\u00e5 langt m\u00e5 man si at publikums kjennskap til Vestfoldbibliotekene som en merkevare enn\u00e5 er ganske liten. Under Bibliotekdagene svarer 10% at de har lagt merke til Vestfoldbibliotekenes logo. Under Verdens bokdag svarer 16% det samme. Men respondentene fra lesekampanjen svarer at de i st\u00f8rre grad kjenner til Vestfoldbibliotekene enn ved de to andre kampanjene. Her svarer 36% at de er god kjennskap.\n\nLokalavisen er en av de viktigste kanalene for \u00e5 f\u00e5 kjennskap til arrangementene p\u00e5 bibliotekene. Hele 42% svarte avis under Bibliotekdagene. Under Verdens bokdag svare 31% avis. Andre viktige steder \u00e5 hente informasjon er biblioteket selv og fra andre. Under begge kampanjer svarte 14% at de har hentet informasjon fra internett/Facebook. Deretter kommer egen programfolder.\n\nSv\u00e6rt f\u00e5 (henholdsvis 2% og 5% oppgir andre kilder for informasjonsinnhenting (som for eks. radio, lokalTV).\n\nDen viktigste markedsf\u00f8ringskanalen for Lesekampanjen oppgist som bibliotekene selv. Deretter kommer \u00f8vrige kilder som folder, skolen, avis, internett/facebook og venner.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b1742c4-89a6-4af3-8f95-491c1d2c3560"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/test-hd-video-rett-pa-minnekort/62082084", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:37Z", "text": "## TEST: HD-video rett p\u00e5 minnekort\n\nMed minnekort blir st\u00f8rrelse og vekt minimalt\n\n13\\. november 2007 kl. 6.05\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nAVCHD-formatet er et samarbeidsprosjekt mellom Matsushita og Sony, og er en mer moderne og kraftigere komprimeringsl\u00f8sning enn det som brukes p\u00e5 DV og DVD-baserte kameraer.\n\nAVCHD er ikke beregnet \u00e5 brukes p\u00e5 tape, men p\u00e5 ikke-line\u00e6re lagringsformater som harddisk og minnekort. Dette er en mer moderne og forbrukervennlig l\u00f8sning enn b\u00e5ndkassetter.\n\nVi har tidligere testet Sony sine AVCHD-kameraer med hardisk, men i forbindelse med v\u00e5r test av redigeringsprogrammer for video fikk vi ogs\u00e5 inn et AVCHD-kamera fra Panasonic - HDC SD5.\n\n\n\n \n### Teknisk\n\nKameraet tar opp p\u00e5 SD-kort, og st\u00f8tter SDHC (Secure Digital Highe Capacity) som i dag finnes p\u00e5 opptil 8GB, men skal etter hvert komme opp i 32 GB.\n\n\n\n \nOptikken kommer fra Leica, det er 10x optisk zoom (tilsvarende 42,9 \u2013 429mm) mer blender 1.8 (vidvinkel) til 2.8 (tele) og 3 stk 1/6\" CCD-brikker s\u00f8rger for topp fargeh\u00e5ndtering i denne klassen.\n\nKameraet tar opp i AVCHD 1920x1080 (13 Mbps CBR) eller i 1440x1080 i de to alternative modi med lavere bitrate/minnebruk (9/6 Mbps VBR).\n\nOpptakstiden p\u00e5 et 8 GB kort er opptil 80 minutter ved full oppl\u00f8sning, 120 og 180 ved de alternative opptaksinnstillingene.\n\nLyden er stereo Dolby Digital, og du kan velge mellom helautomatisk niv\u00e5kontroll, fast niv\u00e5 med automatikk som sikkerhetsmargin, eller fast opptaksniv\u00e5.\n\nStillbilder tas med 1920x1080 oppl\u00f8sning. Kameraet har innebygd blitz.\n\n\n\n \nTilkoblinger er HDMI, USB, Video komponent og AV.\n\nFulle tekniske spesfikasjoner finner duher.\n\n### Nett og hendig\n\nSammenlignet med Sony's AVCHD kameraer er Pansonic HDC SD5 vesentlig mindre. H\u00f8yden er omtrent den samme, og lengden uten batteri p\u00e5 Sony er ogs\u00e5 sv\u00e6rt n\u00e6r, det er i bredden forskjellen er st\u00f8rst. En normal h\u00e5nd griper rundt tre av sidene p\u00e5 Panasonic, mens p\u00e5 Sony rekker du bare over litt over to. M\u00e5lene er 65 x 67 x 135 mm.\n\nVekten er ogs\u00e5 en god del mindre, det veier bare 396 gram med batteri og minnekort. Til sammenligning veier det minste av Sony's AVCHD harddiskkameraer HDR SR5E 533 gram. Sony's HDV kamera med DV-kassett veier 624 gram.\n\n\n\n \nBatteri og minnekort skjuler seg inne i kameraet under en luke p\u00e5 undersiden. Batteriet stikker ikke ut som p\u00e5 andre kameraer, noe som gj\u00f8r at det ikke er mulig \u00e5 bruke st\u00f8rre batterier i kameraet med enda bedre kapasitet. Batteritiden oppgis til opptil 1 t 30 min kontinuerlig p\u00e5 standardbatteriet. St\u00f8rre batterier kan kobles til med ekstern adapter.\n\n### Praktisk betjening\n\nAv og p\u00e5 styres med det store hjulet p\u00e5 baksiden, og i midten sitter start/stopp for opptak.\n\n\n\n \nEt lite trykk p\u00e5 knappen nede til venstre og displayet \u00e5pner seg og svinger ut.\n\nAll betjening av menysystemet starter og stopper med Meny-knappen og fortsetter med den lille joysticken som sitter til h\u00f8yre for av/p\u00e5 hjulet, det er alts\u00e5 ingen ber\u00f8rings-skjerm p\u00e5 kameraet.\n\n\u00d8verst til venstre sitter en knapp som er merket PRE-REC. Denne s\u00f8rger for at kameraet tar opp hele tiden til et buffer p\u00e5 3 sekunder, slik at du likevel kan f\u00e5 med deg en hendelse selv om du skulle v\u00e6re treg med \u00e5 trykke p\u00e5 opptaksknappen.\n\nOppe p\u00e5 kameraet sitter stillbilde-knappen og foran denne en skyvknapp som styrer zoom. Denne har ganske stort utslag og gj\u00f8r at det er mulig \u00e5 styre zoom med ganske stor presisjon, sammenlignet med andre l\u00f8sninger.\n\n\n\n \n\n### I bruk\n\nKameraet et sv\u00e6rt lett \u00e5 bruke. Det fokuserer raskt, kontrollen over zoomen er god og automatikken fungerer tilfredsstillende ogs\u00e5 ved overganger mellom sterkt varierende lysforhold.\n\nLydkvaliteten er god, og muligheten til \u00e5 koble ut automatisk opptakskontroll gj\u00f8r at du f.eks. kan ta opp live musikk uten at lyden blir \u00f8delagt av at niv\u00e5et \"pumpes\" opp og ned i utide. Dessverre er det ikke tilkobling til eksterne mikrofoner.\n\nEn smart finesse er at du kan sl\u00e5 p\u00e5 en f\u00f8ler som kobler ut opptak n\u00e5r kameraet peker nedover eller st\u00e5r opp ned. Vi som har tatt opp en del minutter av asfalt, brostein og kumlokk setter pris p\u00e5 slikt. Det er ikke alltid like lett \u00e5 skille mellom pause og opptak i sterkt sollys f.eks.\n\nBildestabilisatoren var ikke sv\u00e6rt imponerende, men heller ikke d\u00e5rligere enn kameraer i tilsvarende klasse.\n\nBildekvaliteten er imponerende. Vi koblet til med en vanlig HDMI-kabel rett i en Philips 47\" LCD og fikk et bilde som gir bortimot hakeslepp der hvor fotografen har v\u00e6rt heldig eller flink. Det er jo ikke alt kameraet kan ta seg av... Det f\u00f8lger ogs\u00e5 med (enda en\\!) fjernkontroll som er kjekk \u00e5 ha i stua n\u00e5r du skal spille av rett fra kameraet.\n\nStillbilder var derimot ikke like stas. Responstiden fra du trykker til bildet tas er alt for lang, og blitzen stort sett for kraftig i auto-modus. Noen erstatning for et godt stillbildekamera er det definitivt ikke.\n\n### Redigeringsmuligheter\n\nDet f\u00f8lger med programvare som lar deg overf\u00f8re og redigere p\u00e5 aller enkleste vis. Men skal du gj\u00f8re opptakene presentable kan det v\u00e6re lurt \u00e5 kj\u00f8pe et redigeringsprogram. Det er ikke alle som st\u00f8tter AVCHD, vi har testet flere og testen finner du her.\n\n### Konklusjon\n\nPanasonic HDC SD5 er et nett og praktisk kamera som leverer glimrende resultater. Det er enkelt i bruk og har de egenskapene en kresen amat\u00f8r setter pris p\u00e5.\n\nMinnekort er praktisk, det er lettere \u00e5 kopiere enn \u00e5 m\u00e5tte sette kameraet i en dokkstasjon koblet til PC slik man m\u00e5 med flere diskbaserte kameraer.\n\nOpptakslengden er selvsagt ikke s\u00e5 lang som med harddisk, men i praksis lang nok for det meste. Bytte av kort gj\u00f8res dessuten p\u00e5 sekunder.\n\nDet eneste ankepunktet er at kameraet ikke kan ta opp i vanlig MPEG2 for mindre krevende situasjoner som web, DVD osv. Det er ikke alltid man trenger full HD-kvalitet og det er tidkrevende \u00e5 kode om AVCHD-materiale til en lavere oppl\u00f8sning.\n\nPrisen ligger rundt 9000 kroner og kameraet selges hos de fleste kompetente forhandlere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ce367d0-38a7-4f38-ac25-cdda7c518997"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/elektriske-punkter-til-nytt-kj%C3%B8kken/48151", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:25Z", "text": "# Anbud Elektriske punkter til nytt kj\u00f8kken \n\nRegistrert Dato: Torsdag 23. April 2009\n\nJeg beh\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt elektrikerarbeid med samsvarserkl\u00e6ring i forbindelse med oppf\u00f8ring av nytt kj\u00f8kken hjemme. Det gjelder flytting av flere punkter (stikkontakter og komfyrkontakt), og potensielt legge en ny kurs. Ta kontakt dersom kapasitet til snarlig befaring og utf\u00f8relse av arbeidet.\n\n## Trenger godkjening\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f87de2ca-8fc4-4ea2-8ede-2226a828ffbf"} +{"url": "https://fotoblekka.wordpress.com/2011/02/03/no-rain-on-my-parade/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:57Z", "text": "#### by Dorthea\n\n1. Lillesmurf - Kari says:\n \n 03\\. February, 2011 at 21:31\n \n S\u00e5 flotte bilder \\<3\n \n SV: Ja det var perfekt ;) Tror vi begge er like forn\u00f8yde ;) Hehe.\n \n2. Linn Kleppa says:\n \n 04\\. February, 2011 at 02:52\n \n Veldig fine og koselige bilder. :) S\u00e5 koselig ut.\n \n Sv. Takker for kommentar p\u00e5 bloggen min og ja, sant det. Katter er ganske smarte. ;) Og herlige dyr er dem ogs\u00e5. :)\n \n3. Nina Christine says:\n \n 04\\. February, 2011 at 03:14\n \n Fine bilder\\! Hadde v\u00e6rt spennende \u00e5 sett en s\u00e5nn parade=)\n \n4. mbrud says:\n 04\\. February, 2011 at 03:22\n \n S\u00e5 fine bilder\\!\n \n5. astridkatrine says:\n \n 05\\. February, 2011 at 06:51\n \n \u00e5 det s\u00e5g kjepe kos ut\\!:)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "153dfc0d-109f-40d1-bd08-84beab30237c"} +{"url": "http://www.sb1regnskap.no/lonn2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:35Z", "text": " - L\u00f8nn\n\nL\u00f8nn er en kritisk funksjon i virksomheten din, og i tillegg et utrolig stort, komplekst og levende omr\u00e5de som stiller store krav til kompetanse hos den som skal ha ansvaret for den\n\n## Stikkordet er **effektivitet**\n\nL\u00f8nn handler selvsagt f\u00f8rst og fremst om at alle dine ansatte f\u00e5r riktig l\u00f8nn n\u00e5r de skal, og at l\u00f8nnsh\u00e5ndteringen din er feilfri og i tr\u00e5d med de til enhver tid gjeldende tidsfrister og p\u00e5legg i lov-/regelverk. Samtidig handler l\u00f8nn ogs\u00e5 om \u00e5 kunne v\u00e6re i forkant for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere potensielle utfordringer knyttet til nedbemanning, oppsigelser, konflikter, etc. p\u00e5 en best mulig m\u00e5te\n\nDet handler ogs\u00e5 om \u00e5 sikre at myndighetene f\u00e5r den informasjonen de skal ha, n\u00e5r de skal ha den, en ikke ubetydelig oppgave b\u00e5de n\u00e5r det gjelder omfanget av den og kompetansen n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re den slik myndighetene forventer\n\nDette krever at du b\u00e5de har kompetanse og ressurser tilgjengelig som kjenner det omfattende regelverket som gjelder for l\u00f8nn, og som holder seg oppdatert p\u00e5 de endringene som fortl\u00f8pende skjer der\n\nDa ligger det ogs\u00e5 i kortene at du kan spare penger gjennom mer effektiv h\u00e5ndtering av l\u00f8nnsfunksjonen, samtidig som du unng\u00e5r kostnadene knyttet til det \u00e5 selv ha/drifte et l\u00f8nnssystem.\n\nN\u00e5r du i tillegg ogs\u00e5 har tilgang p\u00e5 backup for din l\u00f8nnsperson (hvis du har en inhouse) ifbm ferie/ permisjon, sykdom eller avgang, s\u00e5 er det vel bare en bonus - eller hva?\n\n## Sentrale l\u00f8nnstjenester\n\nN\u00e5r du outsourcer l\u00f8nn s\u00e5 vil du som oftest kj\u00f8pe en fullskala tjeneste som fungerer som f\u00f8lger ...\n\n**Det er verdt \u00e5 v\u00e6re seg bevisst at alt dette m\u00e5 gj\u00f8res uansett, og uten en l\u00f8sning som automatiserer det s\u00e5 m\u00e5 noen gj\u00f8re det manuelt**\n\n## Sentrale egenskaper ved l\u00f8nn\n\nEn god l\u00f8nnsl\u00f8sning inneholder 3 sentrale elementer ...\n\n| | | |\n| ----------------------------------------- | | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Rutinemessig rapportering** | | Sikrer at all rapport\u00aderings\u00adplikt overfor myndighetene overholdes og at alle ansatte befinner seg i alle de registre de skal v\u00e6re i (b\u00e5de myndigheter og privat sektor), noe som gir deg trygghet for at virksom\u00adheten oppfyller alle myndig\u00adhetenes krav til innrapportering - i tilegg til at det frigir tid til andre, viktigere oppgaver |\n| | | |\n| **\u00d8konomisk oppf\u00f8lging** | | Sikrer at virksomheten mottar de refusjoner og tilskudd den har krav p\u00e5 og s\u00f8rger for riktig anvendelse av regler, tariffer m.v., noe som sikrer deg mot misbruk av virksomhetens tid, samt at virksomheten faktisk mottar det den har krav p\u00e5, samtidig som det frigir tid til andre, viktigere oppgaver |\n| | | |\n| **Dokumentasjon** | | Sikrer at bokf\u00f8rt l\u00f8nn er i overenstemmelse med data i l\u00f8nnssystemet og verifiserer overfor revisor eller ved bokettersyn at alt er OK, noe som gir deg trygghet for godt og kvalitativt utf\u00f8rt arbeid med dine ansattes l\u00f8nn |\n| | | |\n| **Ansettelsesavtaler, personalh\u00e5ndb\u00f8ker** | | Sikrer at dine arbeidsavtaler er i tr\u00e5d med gjeldende lov-/regel\u00adverk og\u00a0 at ansatte og ledelse har en lik forst\u00e5else av hva som gjelder og hvordan forskjellige situasjoner/ting skal h\u00e5ndteres, noe som vil bidra til \u00e5 forebygge konflikter og til \u00e5 bygge den kulturen du \u00f8nsker |\n\n## Kontakt oss i dag** \n**Kontakt oss i dag for en uforpliktende samtale om hvordan du kan effektivisere l\u00f8nnsfunksjonen i virksomheten din. Fyll ut og send inn skjemaet oppe til h\u00f8yre, eller klikk p\u00e5 \"Finn ditt kontor\" oppe til h\u00f8yre og ta kontakt med kontoret n\u00e6rmest deg**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0327ce3-a768-4dd2-8e38-834d9ecaef77"} +{"url": "http://docplayer.me/1735733-Overhalla-kommune-saksframlegg-sentraladministrasjonen-arsbudsjett-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:56Z", "text": "14 Saksopplysninger R\u00e5dmannens kommentarer til budsjettforslag er tatt inn i selve budsjettdokumentet og det vises til dette for n\u00e6rmere detaljer omkring budsjettet. I hht Kommunelovens regler skal Formannskapet innstilling til budsjett kunngj\u00f8res og legges ute til offentlig ettersyn i 14 dager f\u00f8r behandling i Kommunestyret. Selve budsjettvedtaket omfatter kun budsjettskjema 1A (inntekter i bevilgningsbudsjettet drift) budsjettskjema 1B (\u00e5rets bevilgning drift) og budsjettskjema 2A/2B (\u00e5rets investeringer mv.) I tillegg er \u00f8konomiske oversikter vedlagt i budsjettdokumentet. Disse er imidlertid ikke bindende for kommunestyret og ikke en del av budsjettet. Vurdering Det viser til vurderinger i r\u00e5dmannens budsjettkommentarer. R\u00e5dmannen tilr\u00e5r at forslag til \u00e5rsbudsjett 2014 og \u00f8kningen i betalingssatser vedtas som fremstilt, jamf\u00f8r vedlegg.\n\n I tillegg er \u00f8konomiske oversikter vedlagt i budsjettdokumentet. Disse er imidlertid ikke bindende for kommunestyret og ikke en del av budsjettet.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4912c31-3019-40e1-99f1-500d6b13f218"} +{"url": "http://www.liberaleren.no/kategori/innvandringspolitikk/page/2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:32Z", "text": "**\".. befriende fritt for kristenkonservativisme, nasjonalisme og innvandringsskepsis.\" H\u00e5kon Haugli, tidl. stortingsrepresentant (Ap)**\n# Inviterer til asylm\u00f8te\n\nTirsdag kan bli nok en dag der politikere lanserer forslag og l\u00f8sninger i flyktning- og asylpolitikken. Forh\u00e5pentligvis g\u00e5r det ikke for fort i svingene, selv om det kommer flere mennesker til Norge enn det som har v\u00e6rt vanlig.\n\nStatsminister Erna Solberg har invitert de parlamentariske lederne til et m\u00f8te p\u00e5 tirsdag. Solberg vil, if\u00f8lge NRK Dagsnytt, informere om nye asyltiltak som krever hurtigbehandling p\u00e5 Stortinget.\n\n# Stengt grense?\n\n# Stortinget m\u00e5 l\u00f8se Storskog-problemet\n\n# Innvandrere p\u00e5 Oslo-kartet\n\nP\u00e5 15 \u00e5r, fra 2000 til 2015, har antall innvandrere og norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre \u00f8kt i Oslo med 112 000 personer, en \u00f8kning fra 19 til 32 prosent av befolkningen, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\nEn del innvandrere kunne med fordel valgt andre bosteder enn Oslo i Norge.\n\n# Statsministeren innr\u00f8mmet h\u00f8ye kostnader\n# Hvor mye solidaritet er det i offentlig sektor?\n\n# Valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn\n\nHvis valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn hadde v\u00e6rt like h\u00f8y som blant majoritetsbefolkningen, ville Arbeiderpartiet \u00f8kt sin velgerandel.\n\nStatistisk sentralbyr\u00e5 har foretatt en analyse av mulige effekter av lik valgdeltakelse blant personer med og uten innvandrerbakgrunn.\n\nSelv om Liberalerens holdning til innvandrere muligens ville gitt \u00f8kt AP-oppslutning, vil vi fortsatt v\u00e6re liberal i innvandrersp\u00f8rsm\u00e5l\\!\n\n# Nedgang i innvandringen til Norge\n\nI alt innvandret 49 900 personer med ikke-nordisk statsborgerskap til Norge i 2014. Det er 4 600 f\u00e6rre enn i 2013 og det laveste antallet siden 2009, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\n43 prosent av alle ikke-nordiske statsborgere som innvandret i l\u00f8pet av 2014, hadde arbeid som innvandringsgrunn. En tredjedel kom som familieinnvandrere, mens 14 prosent og 10 prosent kom p\u00e5 grunn av henholdsvis flukt og utdanning, melder Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\nEt kompromiss om \u00e5 ta imot 8000 flyktninger fra Syria samler alle bortsett fra FrP og SV. Men kan Norge h\u00e5ndtere dette \u2013 og er det den beste l\u00f8sningen? \n# Venstre utfordrer Ap lokalt om Syria-flyktninger\n\nAps landsm\u00f8te vedtok nylig at Norge b\u00f8r ta imot 10 000 flyktninger over 2 \u00e5r. Da b\u00f8r de 5000 som bor i norske flyktningemottak bosettes f\u00f8rst. Vil Aps ordf\u00f8rere ta initiativ til dette? Eidsvoll Venstre stiller sp\u00f8rsm\u00e5let til ordf\u00f8reren fra Ap i kommunen, Einar Madsen. **Oppdatert:** Ordf\u00f8reren vil delta i dugnaden. \n# Venstre utfordrer Ap lokalt om Syria-flyktninger\n\nAps landsm\u00f8te vedtok nylig at Norge b\u00f8r ta imot 10 000 flyktninger over 2 \u00e5r. Da b\u00f8r de 5000 som bor i norske flyktningemottak bosettes f\u00f8rst. Vil Aps ordf\u00f8rere ta initiativ til dette? Eidsvoll Venstre stiller sp\u00f8rsm\u00e5let til ordf\u00f8reren fra Ap i kommunen, Einar Madsen. **Oppdatert:** Ordf\u00f8reren vil delta i dugnaden. \n# Syria: Billig Ap-vedtak blir dyrt for Venstre\n\n# Uheldig at L\u00f6fven fredes\n\n# Snakk med mennesker\n\nDa nykommeren ankom Farmen var Frank sv\u00e6rt skeptisk til Banthata Mokgoatsane. Etter litt sosial omgang viste det seg at frykten for det \"ukjente\" var ubegrunnet.\n\nDet hjelper \u00e5 bli kjent med mennesker\\!\n\nSe gjerne Farmen, episoden som ble sendt mandag 27. oktober. Episoden er lagt ut p\u00e5 TV2 Sumo.\n\n# Synkende arbeidsinnvandring\n\nDet er synkende arbeidsinnvandring til Norge, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\nLes Liberalerens Innvandring \u2013 for et bedre liv, fra oktober 2007.\n\nTallene viser at det slett ikke er \"masseinnvandring\" til Norge. Det bor milliarder av mennesker p\u00e5 jorda, kun en bitteliten del av disse reiser til Norge.\n# Innvandrere jobber ogs\u00e5\\!\nInnvandringen ga \u00f8kt sysselsetting i Norge, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\nInnvandrersysselsetting er h\u00f8yest i Rogaland.\n\nStatssekret\u00e6r Himanshu Gilati i Justisdepartementet uttaler at regjeringen \u00f8nsker \u00e5 fjerne betegnelsen *frivillig retur* p\u00e5 de som drar fra Norge efter \u00e5 ha f\u00e5tt avslag p\u00e5 sin asyls\u00f8knad. Forst\u00e5r ikke regjeringen hva tvang er for noe? \n# Kvinnedagen \u2013 p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 i tog?\n\nDet er sp\u00e5dd rekordoppslutning i \u00e5rets 08.marstog landet rundt. Venstresiden kan takke KrF og helseminister Bent H\u00f8ie for mobiliseringen. Regjeringen burde legge reservasjonsretten for leger bort, og konsentrere seg om viktigere temaer. \n# Et d\u00e5rlig innspill i asyldebatten\n\nav Bj\u00f8rn Magne Solvik | 21 januar 2014 kl. 12.05 | 1 kommentar\n\nArtisten Hans Rotmo med nye fremmedfiendtlige tekster, if\u00f8lge Adressa.no som gjengir \u00e9n av sangtekstene i artikkelen.\n\nDersom Rotmo \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en viktig akt\u00f8r i for eksempel asyldebatten, bommer han kraftig gjennom \u00e5 bruke ordene lopp og lus. Det er et useri\u00f8st innspill.\n\n# Et d\u00e5rlig innspill i asyldebatten\n\nArtisten Hans Rotmo med nye fremmedfiendtlige tekster, if\u00f8lge Adressa.no som gjengir \u00e9n av sangtekstene i artikkelen.\n\nDersom Rotmo \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en viktig akt\u00f8r i for eksempel asyldebatten, bommer han kraftig gjennom \u00e5 bruke ordene lopp og lus. Det er et useri\u00f8st innspill.\n\n# Lav valgdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn\n\n53 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, det vil si innvandrere og norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre, deltok ved stortingsvalget i 2013, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\nPersoner med innvandrerbakgrunn utgjorde seks prosent av de stemmeberettigede.\n\nArkivert i kategorien(e) Innvandringspolitikk, Kort sagt, Valg | Kommentarer er skrudd av for Lav valgdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn\u00a0\n\n# Mindre tro p\u00e5 verdien av innvandreres arbeidsinnsats\n\nAndelen som sluttet opp om p\u00e5standen \"Innvandrere flest gj\u00f8r en nyttig innsats i norsk arbeidsliv\", gikk ned med 8 prosentpoeng fra 2012 til 2013, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\nBortsett fra en valgkamp, er det egentlig lite som har skjedd som b\u00f8r snu opp ned p\u00e5 nordmenns holdning til innvandrere i arbeidslivet.\n\n# Reduserte utgifter\nDe totale utgiftene til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) var i 2012 p\u00e5 3,7 milliarder krone, en nedgang p\u00e5 2,5 prosent sammenlignet med 2011, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\n\u2190 Forrige side \u2014 Neste side \u2192\n\n - ## Kort sagt\n \n - **Petter uteligger: De p\u00e5r\u00f8rende**\n \n Bruk litt tid p\u00e5 \u00e5 se Petter uteligger: De p\u00e5r\u00f8rende, episoder som ligger p\u00e5 TV2 Sumo.\n \n I de to episodene som har blitt sendt p\u00e5 TV 2, m\u00f8ter Petter Nyquist p\u00e5r\u00f8rende. Det er de som befinner seg p\u00e5 sidelinjen i den daglige kampen mot fattigdom, avhengighet og psykisk sykdom.\n \n Petter uteligger viser oss en mislykket politikk p\u00e5 flere av omr\u00e5dene.\n \n - **Hva betyr det egentlig at Norge er et av verdens rikeste land?**\n \n Forskning.no pr\u00f8ver \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let om hva betyr at Norge er et av verdens rikeste land.\n \n - **Overskuddet halvert**\n \n Offentlig forvaltnings overskudd er ansl\u00e5tt til 97 milliarder kroner i 2016. Dette er nesten en halvering sammenlignet med overskuddet \u00e5ret f\u00f8r, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n \n - **FrP-politikere vil bruke mer penger**\n \n De alle fleste advarer mot pengebruken til politikerne. Likevel \u00f8nsker FrP-politikere \u00e5 bruke mer oljepenger, if\u00f8lge en artikkel p\u00e5 Minervanett.no.\n \n - **Nedgang i antall ekteskap**\n \n I alt giftet 22 500 par seg i 2016, og 278 par av samme kj\u00f8nn inngikk ekteskap. Dette if\u00f8lge tall Statistisk sentralbyr\u00e5 har publisert.\n \n Liberaleren mener forholdet mellom mennesker b\u00f8r v\u00e6re regulert gjennom privatrettslige avtaler. Til tross for dette standpunktet var vi veldig for den nye ekteskapsloven.\n \n - **Karneval og oljestrid**\n \n Statistisk sentralbyr\u00e5 trekker de lange linjene for lofotfisket.\n \n - **Nettradio like bra som DAB**\n \n FM-nettet for radio blir slukket etter politiske vedtak. Unders\u00f8kelser viser at nettradio er like bra som DAB, if\u00f8lge Online.no.\n \n - **\u00c5rhundrets rettssak har blitt dramatisert**\n \n Straffesaken mot O.J. Simpson, kjent som \u00e5rhundrets rettssak, dramatiseres fra b\u00e5de aktoratets og forsvarernes st\u00e5sted. Serien ligger p\u00e5 Netflix.\n \n - **M\u00e5 bytte taksteiner**\n \n Fikk ja p\u00e5 s\u00f8knader, men Fylkesmannen grep inn og krever at Geir Ove Nordnes m\u00e5 bytte taksteinene p\u00e5 eget hus.\n \n Kampen har tappet Nordnes for krefter, if\u00f8lge NRK-Telemark.\n \n Den private eiendomsretten har elendige k\u00e5r\\!\n \n - **Nytt flyselskap i Norge**\n \n FlyViking fikk utstedt lisens for \u00e5 starte opp drift av kommersiell luftfart den 14. februar 2017, if\u00f8lge Luftfartstilsynet.no.\n \n Gratulerer til selskapet og passasjerer som nyter godt av \u00f8kt konkurranse. Ulempen er at FlyViking skal fly p\u00e5 strekninger der staten kj\u00f8per tjenesten av Wider\u00f8e.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1557b56-28db-414d-bf67-dbd6dda1aa07"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/den-hvite-boken-einar-m%C3%A1r-gu%C3%B0mundsson-9788202311230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:20Z", "text": "| Forfatter: | Einar M\u00e1r Gu\u00f0mundsson |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2009 |\n| Antall sider: | 159 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Hv\u00edta b\u00f3kin |\n| Oversatt av: | Kristiansen, Matth\u00edas og Strand, Heidi |\n| ISBN/EAN: | 9788202311230 |\n| Kategori: | Debatt og samfunn |\n\n##### Omtale Den hvite boken\n\n \nHelt siden finanskrisen slo ned som en bombe p\u00e5 Island i oktober 2008 har Einar M\u00e1r Gu\u00f0mundsson skrevet analyserende og litter\u00e6re artikler om kollapsens bakgrunn og ikke minst om hvor ansvaret faktisk ligger.\n\nGu\u00f0mundsson beskriver krisen slik at alle kan forst\u00e5 galskapen og ansvarsl\u00f8sheten hos dem som p\u00e5 grunn av sine politiske forbindelser n\u00e6rmest fikk de islandske bankene gratis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c010fec-3e2a-4cf9-8a39-17c3f612982e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Zixi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:40Z", "text": "# Zixi\n\n**Zixi** (kinesisk: \u8d44\u6eaa\u53bf; pinyin: *Z\u012bx\u012b Xi\u00e0n*) er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou.\n\nBefolkningen var p\u00e5 104\u00a0802 innbyggere i 1999.^(\\[1\\])\n\n## Samferdsel\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKinas riksvei 316 l\u00f8per gjennom omr\u00e5det. Den f\u00f8rer fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "275e6e6a-ca17-4c07-910f-e6ddee9007a8"} +{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010594143/extender-ef-14x-iii", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:29Z", "text": "## Raske fakta\n\n**Produsent**\n\n**Objektivfatning / Monteringstype**\n\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n - Optimized lens coatings\n\n## Produktinformasjon\n\n**Denne kompakte telekonverteren \u00f8ker brennvidden til teleobjektiv eller telezoom-objektiv i Canons L-serie med en faktor p\u00e5 1,4x, med h\u00f8yere AF-presisjon og forbedret kommunikasjon mellom kameraet og objektivet, og er ideell for presse-, sport- og naturfotografering. \n \nEgenskaper** \n\n - Utvider hovedbrennvidden til objektivet med 1,4x \n - Fremragende bildekvalitet \n - Meget st\u00f8v- og vannbestandig \n - Forbedret kommunikasjon mellom objektiv og kamera. \n - Optimaliserte linsebelegg \n - Kompatibel med L-seriens teleobjektiv og telezoom-objektiv\n\n \n \n**Utvid rekkevidden til objektivet ditt uten \u00e5 miste bildekvalitet. \n \nBrennviddeutvidelse for supertelefoto-objektiv** \nTelekonverteren 1,4x III er spesielt utviklet for \u00e5 virke sammen med L-seriens IS super-telefotoobjektiv, og utvider deres brennvidde med en faktor p\u00e5 1,4x. Telekonverterens design s\u00f8rger for \u00e5 opprettholde objektivytelsen og bildekvaliteten. \n \n**Konstruksjon av h\u00f8y kvalitet** \nForbedrede antirefleksjonsmaterialer inni objektivblenderen og et belegg rundt ytterkantene av objektivelementene reduserer refleks. Konstruksjonen er st\u00f8v- og vannbestandig, noe som hjelper til \u00e5 opprettholde bildekvaliteten. \n \n**Forbedret kommunikasjon mellom objektiv og kamera.** \nEn innebygget mikroprosessor gir n\u00f8yaktig overf\u00f8ring av data mellom objektiv og kamera og leverer forbedret ytelse innen AF og m\u00e5ling. \n \n**Kompatibel med L-Seriens teleobjektiv og telezoom-objektiv** \nTelekonverteren 1,4x III er kompatibel med de fleste teleobjektiv og telezoom-objektiv innen Canons profesjonelle flaggskipserie, L-serien, og utvider brennvidden mens den kun reduserer objektivets effektive blender\u00e5pning med ett trinn.\n\n - 114924.pdf\n\n## Spesifikasjoner\n\nLinsetype\n\nObjektivfattning\nCanon EF\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56f05307-4826-4841-adbe-dc2ab8b64b9c"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/878500-For+personlig+p%C3%A5+forum.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:51Z", "text": "# For personlig p\u00e5 forum\n\n (kvinne 50 \u00e5r fra Akershus) s\u00f8. 3 mars 2013 10:43 Privat melding \n\nJeg sitter og leser litt her inne. Noe bare leser jeg og andre ting kommenterer jeg, men slik er det vel med oss alle. Det som sl\u00e5r meg for en dame som er helt ny til dette forumet er \"kranglene\" som foreg\u00e5r. Det er jo litt merkelig at man skal beh\u00f8ve \u00e5 hakke s\u00e5 voldsomt p\u00e5 hverandre. Er vi ikke her i s\u00e5nn nogelunde samme \u00e6rend, og hver m\u00e5 f\u00e5 gj\u00f8re det som blir riktig for en selv. \n \nS\u00e5 kommer jeg til det jeg \u00f8nsket \u00e5 si. Jeg opplever at det legges ut mange detaljer om deltagerer her inne. I en tr\u00e5d ble en dames medisiner listet opp, og hvordan hun taklet \u00e5 v\u00e6re kj\u00e6reste til en fyr i tre m\u00e5neder. Er ikke det \u00e5 v\u00e6re litt for privat og utlevere et menneske som du har fors\u00f8kt \u00e5 bli kjent med. Det var s\u00e5pass mange detaljer opplyst at damen sikkert ville kunne kjenne seg igjen. \n \nSist vel jeg p\u00e5peke at mennesker som har hatt det vondt i livet, som er syke, og7eller uf\u00f8re ogs\u00e5 har retten p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke etter kj\u00e6rlighet, selv om de ikke er perfekte p\u00e5 alle m\u00e5ter, bare s\u00e5 det er sagt. \n \nEt hjertesukk som jeg bare m\u00e5tte f\u00e5 sagt.\n\nSkjult ID med pseudonym sirene s\u00f8. 3 mars 2013 11:06 \n\nSignerer den, ts\\! :-) Tror vi alle kan v\u00e6re litt vennligere, litt mer overb\u00e6rende og forst\u00e5elsesfulle her :-)\n\n@sirene \n \nDet blir jo litt trivligere i s\u00e5 m\u00e5te\nSkjult ID med pseudonym sirene s\u00f8. 3 mars 2013 11:15 \n\nJa, ikke sant? Ihvfall hyggelig \u00e5 ha deg her, ts :-))\n\nN\u00e5 trenger ikke alt det som skrives her v\u00e6re sant da ;) Det er tross alt internett som man sier. Noen skriver kun for \u00e5 provosere,skape diskusjon osv. \n \nEllers enig :)\n\n@humor123 \n \nJoda, men m\u00e5 det v\u00e6re s\u00e5 lavm\u00e5l. En kan jo lysting diskutere litt mere avanserte temaer.....eller?\n\n@sirene \nTakk\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 3 mars 2013 11:22 \n\nKranglene \nKranglene synes jeg alltid er trist. Det er nedbrytende, slitsomt og lite givende for de fleste parter, vil jeg tro. \nDet er ogs\u00e5 generelt utrolig energitappende og enormt un\u00f8dvendig \u00e5 bruke tid p\u00e5 i et kort liv som skal v\u00e6re bra\\! \n \nDetaljer om deltakere \nHva man selv legger ut om seg selv, kan ingen styre, og jeg h\u00e5per bare at folk vet sitt eget beste, s\u00e5 de verner seg selv. Jeg f\u00e5r tidvis h\u00f8re at jeg deler mye av meg selv p\u00e5 forumet. Selv f\u00f8ler jeg at jeg deler stort sett ingenting. Jeg deler den jeg er og har ingen problemer med \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen rundt dette, da ingen kan ramme meg. Men hva som skjer i livet mitt, hvem jeg dater, hvorfor jeg har det godt/d\u00e5rlig osv. alts\u00e5 personlige ting, holder jeg tilbake. \n \nJeg reagerer imidlertid p\u00e5 andres utlevering av andre. Det er tidvis skremmende lett \u00e5 se at folk snakker p\u00e5 bakrommet, skriver eller snakker seg i mellom om andre forumister, og tidvis kan det virke som fri flyt av b\u00e5de sann informasjon og fem h\u00f8ns informasjon. Dette synes jeg er synd\\! Jeg synes det ogs\u00e5 er trist \u00e5 lese om ting som ang\u00e5r andre, og n\u00e5r man p\u00e5peker det blir man m\u00f8tt med at \"ingen kjenner vedkommende uansett\" som argument for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re egen sladring. Men jeg har ofte visst hvem det snakkes om, og jeg reagerer veldig p\u00e5 det. \n \nSom du sier s\u00e5 har alle rett til \u00e5 s\u00f8ke kj\u00e6rlighet. Selvsagt\\! Derfor \u00f8nsker jeg ogs\u00e5 alle lykke til med \u00e5 finne\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym JennyK s\u00f8. 3 mars 2013 11:30 \n\n@She46 \nTakk for at du tar det opp, en viktig tr\u00e5d og p\u00e5minnelse til alle her inne. \nOg fint det du sier at alle har rett til \u00e5 s\u00f8ke kj\u00e6rligheten. Det gj\u00f8r jeg, og om jeg har v\u00e6rt sykmeldt pga depresjon, s\u00e5 skal ikke det hindre meg med \u00e5 leve og finne min utk\u00e5rede. Det gleder jeg meg veldig til\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Flux s\u00f8. 3 mars 2013 11:31 \n\nVi tar jo alle med oss personligheten v\u00e5r inn hit, og noen er for \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig drittsekker, og andre er bare tankel\u00f8se, eller bryr seg bare ikke om man s\u00e5rer andre. \n \nMens andre er morsomme, reflekterte, fl\u00f8rtende, snille, empatiske etc. \n \nJeg \u00f8nsker meg flere mulighet til \u00e5 styre forumet bedre, og har sendt melding til sukker om endel forberingsmuligheter her, s\u00e5 kanskje etterhvert vil det v\u00e6re mulig \u00e5 fjerne de styggeste innleggene.\n\nSkjult ID med pseudonym reg s\u00f8. 3 mars 2013 11:38 \n\n@Z \nForum bringer visst frem de beste egenskapene i menneskene her.\n\nVeldig enig med ts. Skulle sett d ble litt mer sivilisert og dannet her inne og ikke trolla fikk lov \u00e5 skjule seg bak div nicks. Ja til \u00e5 vise hvem man er, HVA kan v\u00e6re galt med det? Man b\u00f8r vel kunne st\u00e5 for det man sier? Just sayin\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 3 mars 2013 11:40 \n\nNei, reg. \nForum bringer ingenting frem. \nDet er hver enkelt menneske personlig som velger hva det skal dele og bringe frem i livet, ogs\u00e5 p\u00e5 forumet.\n\nSkjult ID med pseudonym roger s\u00f8. 3 mars 2013 11:44 \n@141 \n \nkanskje noen ogs\u00e5 burde tenke p\u00e5 \u00e5 skjule se bak anonyme nick etterhvert... tenker da p\u00e5 enkelte en begynner \u00e5 bli lei av \u00e5 se tryne p\u00e5.... just sayin...\n\n@roger \n \nJeg foretrekker \u00e5 st\u00e5 frem som den jeg er. Det gir litt mer sannhetsgehalt til det jeg sier, men takk for den vennlige kommetaren.\n\nSkjult ID med pseudonym roger s\u00f8. 3 mars 2013 11:55 \n\ntenkte ikke p\u00e5 deg da @she46\\!\n\nOg der har vi ett:)\n\n@roger \n \nDet er jo mitt tryne som preger siden. \n \n@141 \n \nser poenget ditt.\n\nSkjult ID med pseudonym Analbert s\u00f8. 3 mars 2013 12:35 \n\nHvis alle skal v\u00e6re politisk korrekte og vi alle skal v\u00e6re enige s\u00e5 blir det ikke mange ting \u00e5 diskutere her... \n \nnesten halvparten av tr\u00e5dene er er litt negative og er \u00e5 nesten halvparten er med \u00e5 uffe seg over hvor h\u00e5pl\u00f8se vi anonyme er....... \n \nIkke mye igjen da...\n\n (kvinne 50 \u00e5r fra Akershus) s\u00f8. 3 mars 2013 12:41 Privat melding \n\n@analbert \n \nDet finnes at hav av ting \u00e5 diskutere, og hvor man ikke beh\u00f8ver \u00e5 slenge dritt til hverandre. \n \nPolitisk korrekthet er ikke det jeg ettersp\u00f8r, bare litt vennlighet og at det private som legemidler til en person forblir usagt.\n\nSkjult ID med pseudonym Analbert s\u00f8. 3 mars 2013 12:53 \n\nOk.. var kanskje d\u00e5rlig ytret for var litt ironisk for det vil aldri endre seg p\u00e5 et et forum som dette... \u00d8nsker du diskutere dypere tema s\u00e5 se p\u00e5 andre forum..... \n \nHva var engentlig poenget med denne tr\u00e5den feks? Tror du at du f\u00e5r endret verden? er det selvreklame eller er det kun for \u00e5 drepe d\u00f8dtid? \n \nOg blir alle \"dritttr\u00e5dene\" borte s\u00e5 blir forumet d\u00f8dt og da er det ikke mye forum igjen\n\n@analbert \n \nHar ikke jeg den samme rett til \u00e5 legge ut tr\u00e5der som alle andre. Kan ikke jeg ta opp det som opptar meg p\u00e5 samme m\u00e5te som alle andre? Jeg bare lurer. \n \nJeg tror ikke jeg f\u00e5r endret verden, men kanskje et \u00f8yeblikk s\u00e5 stopper noen opp og fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re litt h\u00f8fligere med hverandre, og da har jeg jo oppn\u00e5dd noe, om enn bare i et \u00f8yeblikk.\n\nSkjult ID med pseudonym roger s\u00f8. 3 mars 2013 12:58 \n\ner bare drittlei av \u00e5 se trynet ditt p\u00e5 alle tr\u00e5der @141\\!\n\nSkjult ID med pseudonym tommy s\u00f8. 3 mars 2013 13:00 \n\nNoen har behov for \u00e5 vise ansiktet sitt, s\u00e5 la n\u00e5 @141 f\u00e5 gj\u00f8re det da, @roger;)\n\nSkjult ID med pseudonym Analbert s\u00f8. 3 mars 2013 13:04 \n\nDu har samme rett som alle andre men hvis du mener at du har oppn\u00e5dd noe om s\u00e5 bare for et \u00f8yeblikk s\u00e5 sier jeg bare gratulerer\\! \n \nDu klarer ikke se noe humor i noe tydligvis og det her er da mitt bidrag for at noen skal le/bli irritert osv om kun for et \u00f8yeblikk\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt s\u00f8. 3 mars 2013 13:10 \n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 lite personlig som mulig. Skal jeg bli mindre personlig s\u00e5 m\u00e5 jeg slutte helt \u00e5 skrive. \nAnbefaler alle andre \u00e5 f\u00f8lge mitt gode eksempel. :) \n \nOg jeg er helt enig at personlig utlevering av andre burde overhode ikke forekomme. \nJeg syns faktisk det er mer interessant \u00e5 lese om bruddet mellom Aksel og Tone enn disse fortellingene om hvor f\u00e6le/rare/ustabile damer de har datet.\n\nSkjult ID med pseudonym she-46 s\u00f8. 3 mars 2013 13:14 \n\n@analbert \n \nhaha\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud) s\u00f8. 3 mars 2013 14:11 Privat melding \n\nJeg finner det litt merkelig at flere tidligere har sagt det samme som blir sagt her lenger opp: Hvis du vil ha seri\u00f8se diskusjoner, bruk vgd eller andre fora. Hva er det som gj\u00f8r sukkerforumet diskvalifisert til \u00e5 snakke om andre ting enn strapons og ufinheter? Hvorfor kan man ikke ha n\u00f8yaktig samme tr\u00e5der og diskusjoner her som andre steder? Jeg tror neppe diskusjonene ville d\u00f8dd ut dersom man ikke kunne velge \u00e5 v\u00e6re anonym, jeg tror heller de diskusjonene som ville kommet hadde v\u00e6rt av litt annet kaliber. Jeg greier ikke \u00e5 forst\u00e5 hvorfor de som velger \u00e5 v\u00e6re anonym er s\u00e5 redd for \u00e5 ytre meningene sine og hvorfor de \u00f8nsker s\u00e5 voldsomt \u00e5 skille sukkerverdenen sin og sin offline-personlighet. Dessuten er det jo ingen tvil om at muligheten for \u00e5 v\u00e6re anonym skaper ufinheter, for gud forby at noen t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re t\u00f8ff i trynet n\u00e5r de m\u00e5 st\u00e5 for det. Det er ikke rart at kvaliteten her er s\u00e5pass laber n\u00e5r det er slike holdninger som er blandt hvermannsen.\n\nSkjult ID med pseudonym Flux s\u00f8. 3 mars 2013 14:19 \n\nJeg er enig med Bene om at mange av de faste p\u00e5 forum nok hadde fortsatt \u00e5 skrive her selv om man m\u00e5tte gi fra seg sin anonymitet. Forresten hvordan gj\u00f8r man slik at forumbildet ikke vises p\u00e5 forum selv om man ikke er anonym?\n\nSkjult ID s\u00f8. 3 mars 2013 14:22 \n\nSkulle gjerne svart deg p\u00e5 det men det g\u00e5r nok ikke an.\n\nSkjult ID med pseudonym lusa s\u00f8. 3 mars 2013 14:22 \n\nN\u00e5 bidrar riktignok ikke jeg med veldig mye konstruktivt her inne, s\u00e5 jeg er nok p\u00e5 mange m\u00e5ter en som forumet hadde klart seg fint foruten, men posting uanonymt? HELT uaktuelt.\n\nFlux - N\u00e5r man ikke f\u00e5r godkjent profilbilde ;)\n\nlusa - hvorfor ikke egentlig?\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt s\u00f8. 3 mars 2013 14:25 \n\nPff... Jeg er ikke redd for \u00e5 ytre mine meninger og st\u00e5 for dem. Ikke er jeg ufin mot andre heller og jeg er garantert alt annet enn t\u00f8ff i trynet.... :P\n\nSkjult ID med pseudonym Flux s\u00f8. 3 mars 2013 14:26 \n\n@Bene: ah, da forst\u00e5r jeg :)\n\nSkjult ID med pseudonym reg s\u00f8. 3 mars 2013 14:35 \n\n@-Bene- \n \nSe f.eks. \nhttps://sukker.no/dating-forum/859756-Hvorfor+er+du+anonym.html, \ns\u00e5 ser du hvorfor anonymitet er best, og hvorfor mange neppe kommer til \u00e5 fortsette hvis det skulle endre seg. \n \nOr er vgd noe bedre, det er i praksis et like anonymt nettsted? \nDet har ogs\u00e5 sine gjengangere som kommer igjen etter utestengelse.\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk s\u00f8. 3 mars 2013 15:02 \n\ner berre listefyll 90% her:) meg deriblandt:)\n\n (kvinne 50 \u00e5r fra Akershus) s\u00f8. 3 mars 2013 15:06 Privat melding \n\n@reg \n \nEn lang rekke med kommentarer av de samme personene er ikke grunnlag nok for \u00e5 si at man m\u00e5 v\u00e6re anonyme her inne.\n\nSkjult ID med pseudonym lusa s\u00f8. 3 mars 2013 15:16 \n\nNei, alts\u00e5. Uten at jeg orker \u00e5 spesifisere kan jeg tenke p\u00e5 en uhorvelig lang rekke \u00e5rsaker til at jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re anonym p\u00e5 et forum som dette. Det er veldig mye mindre tidkrevende \u00e5 spesifisere grunner jeg kan tenke p\u00e5 som taler for at jeg burde poste \u00e5pent, denne listen blir nemlig tom. \n \nMen dere, dette er jo et sp\u00f8rsm\u00e5l som dukker opp igjen og igjen og igjen. Hvis dere f\u00f8ler s\u00e5 sterkt for at folk ikke skal kunne skrive anonymt, hvorfor retter dere ikke er seri\u00f8s henvendelse til sukkersupport slik at de kan ta det opp til vurdering. Synsing mellom brukere med ulike preferanser her inne har jo for alle praktiske form\u00e5l - ikke noe for seg. \n \nDet er ikke s\u00e5nn at noen vil greie \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 skifte mening p\u00e5 dette, jeg benytter meg av en mulighet som best\u00e5r i \u00e5 v\u00e6re anonym, p\u00e5 samme m\u00e5te som dere benytter dere av en m,ulighet av ikke \u00e5 v\u00e6re anonym. Javel, s\u00e5 foretrekker dere det, det er greit. Men jeg foretrekker \u00e5 v\u00e6re anonym, hvorfor s\u00e5 mye mas rundt det? Hvis dere f\u00e5r Sukker til \u00e5 endre opplegget, ikke noe problem, da takker jeg for meg. Inntil da er det som det er.\n\nSkjult ID med pseudonym reg s\u00f8. 3 mars 2013 15:16 \n\n@She46 \n \nDet er mange tr\u00e5der dedikert til sp\u00f8rsm\u00e5l om anonymitet. \nDu kan bare lete dem opp. \nDet er mange andre tr\u00e5der der tvilsom/d\u00e5rlig atferd beskrives. \nDet kommer s\u00e5 mye fra s\u00e5 veldig mange kilder. \nDu kan f.eks. se hva Z skriver om utlevering etc av andre litt tidligere i denne tr\u00e5den.\n\n (mann 35 \u00e5r fra Hordaland) s\u00f8. 3 mars 2013 16:17 Privat melding \nHva som er privat er jo individet selv som skal vurdere vel? Mange mennesker som er \u00e5pne og \u00e6rlige selv om det ikke n\u00f8dvendigvis er positive ting. Disse menneskene m\u00e5 vel f\u00e5 lov til \u00e5 skrive det de vil? Og hvem skal v\u00e6re referansepersonen iht \u00e5penhet? hvor skal vi legge listen? og hvorfor skal listen v\u00e6re akkurat der? Ulikheten mellom oss mennesker er jo nettopp det som gj\u00f8r at vi utvikler oss. Jeg tenker jo ogs\u00e5 at alt skal v\u00e6re med m\u00e5te, men en viss frihet m\u00e5 jo vi kunne t\u00e5le :D \n \nSt\u00f8tter forresten veldig sterkt h\u00f8fligheten. Men som en gluping sa (husker ikke hvem) : \"Den som f\u00f8rst bruker vold har g\u00e5tt tom for gode argumenter\" \\[Vold kan byttes ut med verbale usakligheter, sjikanering osv\\] \n:D\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud) s\u00f8. 3 mars 2013 16:26 Privat melding \n\nJeg vet at mange liker \u00e5 holde seg anonym fordi \"jeg bare vil det\", men det holder egentlig ikke for meg for \u00e5 forst\u00e5 hvorfor det er s\u00e5 voldsomt viktig. Men det er helt ok, jeg har sagt tidligere ogs\u00e5 at dersom sukker noengang skulle bestemme seg for at nok er nok og stenge forumet for anonyme, s\u00e5 synes jeg det er helt greit at endel forsvinner i dragsuget, selv om flere anonyme er folk jeg liker, b\u00e5de her og i virkeligheten. Men jeg tror neppe det kommer til \u00e5 skje fordi sukker tjener penger, hvorfor da ha et produkt med kvalitet s\u00e5 lenge de f\u00e5r sm\u00f8r p\u00e5 br\u00f8dskiva si, ved \u00e5 la hvermannsen betale seg til \u00e5 skrive ufinheter og svada p\u00e5 forumet.\n\nSkjult ID med pseudonym she-46 s\u00f8. 3 mars 2013 16:39 \n\nNoen ganger s\u00e5 lurer jeg litt. Er ikke hensikten her inn \u00e5 skaffe seg en kj\u00e6reste, en fl\u00f8rt eller livsledsager. Jeg kan ikke skj\u00f8nne hvordan man skal oppn\u00e5 dette ved \u00e5 sitte \u00e5 skrive anonyme kommetarer og tr\u00e5der inne p\u00e5 et forum. \n \n....men det er vel kanskje bar ejg som lurer p\u00e5 det.....\n\nSkjult ID med pseudonym Klementin s\u00f8. 3 mars 2013 16:43 \n\nJeg er anonym av den enkle grunn at jeg ikke vil at de jeg dater skal kunne finne meg igjen p\u00e5 forumet. Her vil jeg rett og slett kunne diskutere rett fra hjertet uten \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan dette ville bli oppfattet av en eventuell date. Forumet er for meg \u00e5 kunne utveksle meninger, tips, r\u00e5d og preferanser, og ikke noen sjekkearena.\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00f8ker s\u00f8. 3 mars 2013 16:45 \n\nI dagens samfunn er det stort fokus p\u00e5 \u00e5 profilere individet. Tidligere handlet kultur, sport, politikk og ytinger om verdier, prestasjoner, meninger og utrykk. Det handlet om hva som ble sagt og gjort. I dag handler alt om \u00e5 profilere seg selv, det handler mer om hvem som sier eller gj\u00f8r noe. De som ytrer seg i media og politikk i dag er mer PR k\u00e5t enn politisk interessert. Vi f\u00e5r et samfunn der etter, hvor ingen vil noe eller mener noe bortsett fra n\u00e5r det bygger opp under imaget. Vi har politikere i Norge som blir hengt ut i media for \u00e5 v\u00e6re overvektig eller for kl\u00e6rene sine. Vi har mennesker som stemmer p\u00e5 politikere for det de er s\u00f8t. \n \nLa n\u00e5 meg f\u00e5 lov til \u00e5 ytre meg p\u00e5 dette forumet som anonym og bli d\u00f8mt for mine ytringer, meninger og holdninger helt uavhengig av hvor stygt trynet mitt er. Jeg har behov for \u00e5 ytre meg og diskutere, men har ikke noe \u00f8nske om \u00e5 profilere meg selv.\n\nSkjult ID med pseudonym reg s\u00f8. 3 mars 2013 16:47 \n\n@She46 \nJa, stemmer, det er hensikten. \nDet er knapt noen prosent p\u00e5 sukker som bruker forum, s\u00e5 anonymitet her gj\u00f8r ingenting. \nHovedhensikten med sukker er \u00e5 g\u00e5 igjennom profiler (utenom forum) og ta kontakt med de interessante.\n\nSkjult ID med pseudonym she-46 s\u00f8. 3 mars 2013 16:52 \n\n@ s\u00f8ker og reg \n \nDet m\u00e5 v\u00e6re slitsomt \u00e5 ikke kunne st\u00e5 offentlig med sine meninger. Jeg er nye har, s\u00e5 jeg vet ikke hvor langt ute kommentarene deres er. \n \nSelv velger jeg \u00e5 v\u00e6re offentlig, fordi da M\u00c5 jeg st\u00e5 for alt jeg sier. Kan jeg ikke eie mine ord, s\u00e5 lar jeg heller v\u00e6re \u00e5 si det.\n\nAnonym eller ikke, alle b\u00f8r v\u00e6re h\u00f8flig og saklig. Da er det supert om folk er uenige og vi f\u00e5r gode diskusjoner. \n \nDet b\u00f8r ikke ha noenting med anonymitet \u00e5 gj\u00f8re. Vil folk v\u00e6re anonyme s\u00e5 er det deres rett.\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00f8ker s\u00f8. 3 mars 2013 17:02 \n\n@she-46 \nHva mener du med at jeg ikke kan st\u00e5 for mine meninger? Det er da stor fare for at jeg kan m\u00f8te noen fra forumet en gang. \n \nJeg har jo heller ikke noe problem med offentlig \u00e5 fortelle at jeg trenger kj\u00e6reste, men det betyr ikke at jeg er med i Paradise Hotel av den grunn. \n \n\u00c5 f\u00e5 bildet sitt ved siden av hvert eneste innlegg handler mer om PR enn om \u00e5 st\u00e5 for sine meninger.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt s\u00f8. 3 mars 2013 17:08 \n\n@she-46 \n \nJoda, greia er vel at en skal finne seg noen, fl\u00f8rte, osv. Hadde jeg ikke v\u00e6rt anonym, s\u00e5 er jeg redd jeg kunne f\u00e5tt en del sympatihenvendelser for eksempel, som jeg ikke \u00f8nsker og som hvertfall ikke hjelper meg finne ei dame. \n \nJeg vil at hun skal klare \u00e5 trykke seg inn p\u00e5 profilen min p\u00e5 egenh\u00e5nd fordi hun liker bildet hun ser. \nJeg vil at hun skal ta kontakt med meg fordi hun liker det hun leser i profilen min. \n \nEr det s\u00e5 veldig mye \u00e5 forlange egentlig?\n\nSkjult ID med pseudonym she-46 s\u00f8. 3 mars 2013 17:25 \n\nEn elegant m\u00e5te \u00e5 snu dette rundt gutter. Jeg m\u00e5 si at jeg er imponert. Det endrer ikke mine meninger, men elegant, det skal dere ha.....:-)\n\nSkjult ID med pseudonym reg s\u00f8. 3 mars 2013 17:46 \n\n@she-46 \nBare vent til noen sender deg ufine meldinger p\u00e5 Sukker ifbm forum. \nEller begynner \u00e5 kontakte deg utenfor Sukker etc.\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud) s\u00f8. 3 mars 2013 17:52 Privat melding \nKlementin - Hvorfor er ikke et forum p\u00e5 en datingnettside en sjekkearena? Jeg forst\u00e5r ikke (tydeligvis mye idag jeg ikke forst\u00e5r) hvorfor forumet skal v\u00e6re noe heeeeeelt annet enn hele konseptet med siden vi er medlem p\u00e5 :)\n\nSkjult ID med pseudonym Klementin s\u00f8. 3 mars 2013 17:54 \n\n\\-Bene-: Fordi jeg enn\u00e5 ikke har funnet noen her p\u00e5 forumet jeg har hatt lyst til \u00e5 sjekke opp, men andre her m\u00e5 s\u00e5 klart f\u00e5 lov til \u00e5 sjekke opp hverandre. De som vil sjekke, kan jo v\u00e6re uanonyme, s\u00e5 kan vi som ikke vil sjekke her beholde anonymiteten v\u00e5r :)\n\nSkjult ID med pseudonym she-46 s\u00f8. 3 mars 2013 18:04 \n\nHva i alle dager gj\u00f8r du p\u00e5 Sukker om det ikke er f\u00e5r sjekke opp noen. Det skj\u00f8nner jeg ikke.\n\nSkjult ID med pseudonym Klementin s\u00f8. 3 mars 2013 18:06 \n\nJeg er her for \u00e5 sjekke opp noen, men ikke p\u00e5 forumet.\n\n (kvinne 41 \u00e5r fra Akershus) s\u00f8. 3 mars 2013 18:09 Privat melding \n\nVi er vel forskjellig alle sammen, og bruker forumet forskjellig....noen ganger kan det v\u00e6re greit \u00e5 ta opp ett tema uten og m\u00e5tte gi seg til kjenne. \nJeg tenker at all PR er god PR...og stiller med bilde..hehe..;)..., men fremdeles like singel..s\u00e5 kanskje ikke god strategi likevel..:)\n\nSkjult ID med pseudonym she-46 s\u00f8. 3 mars 2013 18:12 \n\nHva det er som virker her inne.....vel det aner jeg ikke. Pr\u00f8ver bare \u00e5 v\u00e6re tro til meg selv og h\u00f8flig mot andre.....:-) \n \n@2be-or\\_not\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00f8ker s\u00f8. 3 mars 2013 18:12 \n\n@2Be-or\\_not \nDet er nok god strategi, det er jo noen p\u00e5 forumet som vurderer \u00e5 flytte til \u00f8stlandet bare for \u00e5 f\u00e5 skrive til deg:-)\n\nSkjult ID med pseudonym 2Be-or\\_not s\u00f8. 3 mars 2013 18:26 \n\n@s\u00f8ker..hehe...vel strategien har ikke funket til n\u00e5 iallefall...og tror jeg hadde dauet av forventningspress hvis noen skulle flyttet bare for \u00e5 skrive til meg alts\u00e5...\\!....\n\nSkjult ID med pseudonym -m- s\u00f8. 3 mars 2013 19:10 \n\nHar da deitet folk som har v\u00e6rt p\u00e5 forum jeg. Er ikke s\u00e5 voldsomt anonym egentlig n\u00e5r det kommert til stykke :P \n \nN\u00e5r det gjelder det med \u00e5 v\u00e6re personlig p\u00e5 forum osv s\u00e5 tror jeg det kommer veldig ann p\u00e5 personligheten til den enkelte bruker. Folk er rett og slett forskjellige :) \n \nEnig i at det til tider kan v\u00e6re vell mye oppgulp og dritt her men s\u00e5nn er det n\u00e5 rett og slett. Er jo litt av det som er fint og at hvem som helst kan lage et inlegg. Hvem som helst kan skrive der, dermed f\u00e5r vi jo og et veldig mangfold av inlegg. \n \nEr vell noe av det som gj\u00f8r at jeg henger p\u00e5 forum, at det kan v\u00e6re alt mulig rart som skrives her inne :P\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 3 mars 2013 20:17 \n\n....vil ogs\u00e5 legge til at jeg synes det er helt utrolig at voksne folk kan slenge med leppa s\u00e5nn som det gj\u00f8res. \nIkke engang barn snakker s\u00e5nn til hverandre som det tidvis gj\u00f8r her. Maken til frekkhet\\! \n \nPersonlig tror jeg at om man m\u00e5tte \"binde\" seg til ett nick p\u00e5 forumet ville mye v\u00e6rt l\u00f8st. \nFolk er s\u00e5 feige at de lager et liksomnick eller kaller seg skjult id for \u00e5 slenge dritt. \nUtrolig lavm\u00e5l. Utrolig barnslig. Og utrolig trist.\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00f8ker s\u00f8. 3 mars 2013 20:20 \n\n@Z \nHelt enig. Vi skulle f\u00e5tt ett nick og eventuellt s\u00f8ke sukker om \u00e5 f\u00e5 bytte om n\u00f8dvendig.\n\nSkjult ID med pseudonym shrink s\u00f8. 3 mars 2013 20:22 \n\nAltfor mange har r\u00e5d til computer disse dager, TS.\n\n (mann 32 \u00e5r fra Oslo) ma. 4 mars 2013 18:50 Privat melding \n\nMen det er vel mulig \u00e5 si at det bare er ren ondskap? Alts\u00e5 en person som sier noe stygt til deg om din person n\u00e5r du sp\u00f8r om et tema eller kommenterer ett tema, en gruppe, en sak eller en diskusjon...s\u00e5 er det vel ikke s\u00e5 mye mer \u00e5 si at personen som uprovosert g\u00e5r til angrep p\u00e5 deg bak anonymitet er en ondskapsfull person? Denne personen vil skade deg, denne personen vil deg vondt og dette er en ond person, jeg kan ikke se for meg at en person som \u00f8nsker verden og menneskene rundt seg godt, helt uprovosert si noe stygt til deg om du mener noe om en sak der de kanskje er uenig eller lignende.\n\nSkjult ID med pseudonym Flux ma. 4 mars 2013 18:54 \n\nDet er skremmende mange i v\u00e5re dager som fullstendig mangler empati, s\u00e5 de har det morsomt p\u00e5 andres bekostning uten at det engang bryr dem at noen blir s\u00e5ret av dette. De pr\u00f8ver ikke \u00e5 s\u00e5re noen, for det faller dem ikke inn engang at det sitter en person p\u00e5 andre siden av skjermen som har f\u00f8lelser. \n \nDe er ikke \"onde\", de bare eier ikke empati, noe som er nesten like ille.\n\n@Felipe \nJeg er helt enig, og tenker vel at forumet hadde ryddet seg selv opp, om men ikke kunne v\u00e6re s\u00e5 anonym. \n \nMen her er det vist mye uenighet. \n \nOnde utspill sier mer om den som sier det, enn den som tar opp et tema.\n\nJeg tror forumet hadde blitt 100 ganger mindre tilbakest\u00e5ende om det ikke var mulig \u00e5 v\u00e6re anonym. \nJust saying. \n \nNok av troll og folk som f\u00f8ler de kan si hva som helst s\u00e5 lenge de er skjult. Det er nok av online-barnehager og disse er helt gratis \u00e5 bruke.\n\nSkjult ID med pseudonym rattatoill ma. 4 mars 2013 19:12 \n\nJeg prater stort sett fjas. Har ogs\u00e5 fors\u00f8kt en fjasete fremgangsm\u00e5te p\u00e5 datingen da jeg mener mange har en alt for seri\u00f8s holdning til dette nettstedet. Dette har s\u00e5 langt ikke f\u00f8rt fram s\u00e5..derfor holdes dette separat.:-)\n\nSkjult ID med pseudonym tresnitt ma. 4 mars 2013 19:37 \n\n@She46 \nVeldig mye fint som st\u00e5r her. Det er et lite hjertesukk fra meg ogs\u00e5. \nVi f\u00e5r gj\u00f8re det vi kan hver av oss. \n(H\u00e5per ikke den sterkt lilla kvinnen kritiserer meg for \u00e5 si dette.) \n, , \n\u00a8\u00a8\n\n (mann 32 \u00e5r fra Oslo) ma. 4 mars 2013 19:39 Privat melding \n\nKan dere se for dere en mann som nettopp har hatt sex med en kvinne han er tiltrukket av, sette seg ned p\u00e5 et debattforum og skrive en rekke forferdelige personangrep mot andre? \nIkke jeg heller. \n \nDet er ikke vanskeligere enn at det som oftest handler om frustrerte menn, de utgj\u00f8r en ny stor seksuell underklasse av menn som ingen vil ha og det vil ha mange triste konsekvenser for samfunnet, en av dem blir at alle .no sider der du kan uttrykke en mening vil bli oversv\u00f8mt av personangrep fra nettopp dem. \n \nDu trenger ikke \u00e5 bruke mer enn en time og g\u00e5 igjennom de 10st\u00f8rste norske forumene, fra klassikeren vg.no/debatt der fjordmann i sin tid var stor til aftenposten sitt og se at skjellsord mot kvinner og innvandrere dekker de aller fleste innlegg.\n\n (kvinne 50 \u00e5r fra Akershus) ma. 4 mars 2013 19:42 Privat melding \n\n@rattatoil \n \n\u00c5 finne en livsledsager er ganske seri\u00f8se greier, s\u00e5 jeg skj\u00f8nner at man ikke vil ha s\u00e5 mye fjas.\n\nSkjult ID med pseudonym rattatoill ma. 4 mars 2013 19:52 \n\n@She46 \nHva er i veien med \u00e5 senke skuldrene litt? Hva med \u00e5 finne fram litt h\u00f8flighet? Hva med \u00e5 bare prate litt med folk? Hva med \u00e5 ha litt forst\u00e5else for at det kanskje sitter en person et annet sted og tenker at du kanskje kan v\u00e6re den rette selv om du selv et av en helt annen oppfatning? \nForklar meg hvorfor dette jeg nevner her ikke kan kombineres med \u00e5 finne en livsledsager..\n\nSkjult ID med pseudonym Patsy ma. 4 mars 2013 19:53 \n\n@Felipe. \nJa, jeg har sett endel tr\u00e5der med mye seksuell frustrasjon her inne.\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud) ma. 4 mars 2013 19:54 Privat melding \n\nTenker at hvis ikke man kan fjase litt omkring hele greia her, s\u00e5 har man et problem. Folk er s\u00e5 d\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8dsseri\u00f8s hele tiden :/\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) ma. 4 mars 2013 19:57 \n\nDe rent seri\u00f8se tr\u00e5dene d\u00f8r vanligvis fort ut..tenker det har en grunn. Uten fjas hadde ikke jeg giddet stikke innom her iallefall, mye seri\u00f8sitet og viktige vibber bak god fjasing faktisk... \n \nMen er vel derfor jeg er et av de anonyme kjipe trolla;)\n\nDet er rimelig stor forskjell p\u00e5 anonyme som fjaser p\u00e5 humor og de som bare er ufin :)\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) ma. 4 mars 2013 20:01 \n\nSant nok:) Men enig i at man ikke skulle kunne bruke fler nick..HAdde kanskje blitt ryddigere da:)\n\nJa, en form for registrering ville v\u00e6rt en grei l\u00f8sning. Kun ett nick pr bruker, og man ville f\u00e5tt opp en feilmelding hvis man pr\u00f8vde \u00e5 skrive under et nick som ikke var registrert p\u00e5 enselv.\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) ma. 4 mars 2013 20:03 \n\nSmart:) Men de som er ikkeanonym kunne f\u00e5tt et ekstra og \\#leke\\# med;)\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 4 mars 2013 21:26 \n\n\"Men det er vel mulig \u00e5 si at det bare er ren ondskap?\" \n \nEn ytterst sjelden gang kan man kanskje si at en person som skriver er ond, men jeg tror nok det heller ligger andre ting bak som f.eks ensomhet, frustrasjon, alkohol, psykiske problemer, forlatthet, bitterhet og sinne. \nEn person som \"ligger nede\" mentalt, kan ogs\u00e5 reagere utover. Noen ganger g\u00e5r dette utover andre. \nJeg sier ikke dette for \u00e5 bortforklare, men fordi det da er lettere i alle fall for meg \u00e5 v\u00e6re litt raus... \nDet hjelper s\u00e5 uendelig lite \u00e5 hugge tilbake - tenker jeg. Dessuten vil det da p\u00e5virke meg, og det vil jeg ikke.\n\n (mann 35 \u00e5r fra Hordaland) ma. 4 mars 2013 21:45 Privat melding \n\nFlux: Jeg tror ikke det har noe med empati \u00e5 gj\u00f8re. Heller mer mot at internett er en maske mange kan ta p\u00e5 seg, for \u00e5 gj\u00f8re seg selv anonyme. De som ikke t\u00e5ler en slik anonymitet, er de som blir fristet til \u00e5 miste noen barrierer fordi de ikke kan bli \"tatt\"/straffet for det. \n \nDet blir p\u00e5 en m\u00e5te en slags flukt fra hverdagen og jeg kan forestille meg at noen kan kalle det for en slags frihet - Jeg ville kalt det frihet uten \u00e5 ta ansvar. \n \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nHvis du sp\u00f8r 100 mennesker f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Du er 100% sikker p\u00e5 \u00e5 ikke bli tatt for et lovbrudd. Du kan velge mellom f\u00f8lgende: \n1\\. Stjele 1 000 000 kr. \n2\\. Voldtekt \n3\\. Drap \n \nVille du noen ganger gjort et av lovbruddene, eller som siste alternativ, \u00e5 ikke gj\u00f8re noen av de tre punktene? \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nHadde v\u00e6rt interessant \u00e5 vite hvor flesteparten endte opp\\! \n \nJeg tror psykologisk sett at mange mennesker ville bli dratt av de egoistiske driftene, noen mye lengre enn andre.\n\nSkjult ID med pseudonym hmm ma. 4 mars 2013 21:51 \n\nHoiii, kan vel v\u00e6re jeg hadde blitt litt fristet av nr. 1 m\u00e5 jeg innr\u00f8mme. Sp\u00f8rs hvem jeg m\u00e5tte stjele av tror jeg. Nr. 2 og 3 hadde jeg LETT st\u00e5tt over.\n\nSkjult ID med pseudonym she-46 ma. 4 mars 2013 21:52 \n\n@kimkom \n \nDet er gjort mye forskning p\u00e5 dette med anonymisering og det er helt riktig som du sier. Vi mister barrierer n\u00e5r vi blir ansiktsl\u00f8se. Grupper som skjuler ansiktene sine benytter denne menneskelige mekanismen. Du blir bare del av mengden.\n\n (mann 35 \u00e5r fra Hordaland) ma. 4 mars 2013 21:57 Privat melding \nhmm: din rakker av en Robin Hood\\! :P \n \nshe-46: Er derfor jeg bruker finlandshette n\u00e5r jeg er p\u00e5 date, da t\u00f8r jeg s\u00e5 mye mer\\! :P\n\nSkjult ID med pseudonym tresnitt ma. 4 mars 2013 21:57 \n\nMen noen sier at det l\u00f8nner seg ikke i det hele tatt \u00e5 vise seg frem p\u00e5 forumet. Men det m\u00e5 da v\u00e6re helt individuelt og situasjonsbetinget.\n\nFrister med litt mer penger, men med den d\u00e5rlige samvittigheten som da hadde plaget meg resten av livet s\u00e5 hadde jeg ikke gjort det.\n\n (mann 35 \u00e5r fra Hordaland) ma. 4 mars 2013 22:02 Privat melding \nOg, jeg glemte at hvis ALLE hadde f\u00e5tt beskjed om at svarene m\u00e5 sendes anonymt, med et nummer som nick... da blir det lettere \u00e5 svare fritt\\!\n\nSkjult ID ma. 4 mars 2013 22:11 \nAnonymt med nummer? Nei-nei\n\nSkjult ID med pseudonym she-46 ma. 4 mars 2013 22:16 \n\n@tresnitt \n \nL\u00f8nner seg og l\u00f8nner seg. Det er jo litt artig \u00e5 diskutere litt med andre i sammen situasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6ba4755-666f-4568-9a64-5a366aec5014"} +{"url": "https://kontohjelp.no/kontering/fast-eiendom-leie/p%C3%A5kostninger-leietaker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:51Z", "text": "# P\u00e5kostninger (leietaker)\n\n## Merverdiavgift\n\nLeietakers bruk av lokalene er avgj\u00f8rende for om p\u00e5kostning i forbindelse med de leide lokalene er fradragsberettiget for inng\u00e5ende merverdiavgift eller ikke. Fradragsretten for leietaker er ikke avhengig av om utleier er frivillig registrert for utleie eller ikke. \nF\u00f8lgende vilk\u00e5r m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at leietaker skal kunne kreve fradrag:\n\n - anskaffelsen m\u00e5 v\u00e6re relevant for den delen av virksomheten som har omsetning som omfattes av loven (relevanskriteriet)\n - anskaffelsen m\u00e5 v\u00e6re til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet (tilordningskriteriet) \n I merverdiavgiftsh\u00e5ndboken st\u00e5r det om uttrykket \"til bruk i\" egen avgiftspliktig virksomhet: \"Dette har i rettspraksis blitt uttrykt slik at for \u00e5 innr\u00f8mme fradrag m\u00e5 det v\u00e6re en naturlig og n\u00e6r tilknytning mellom anskaffelsen og den avgiftspliktige virksomheten\"\n\nMva-h\u00e5ndbokens kapittel 8-1.4.9 avsnitt Utgifter/leid bygg:\n\n\"... Skattedirektoratet uttalte at en registrert leietaker har samme rett til fradrag for utgifter til p\u00e5kostninger, vedlikehold mv. i leide lokaler som en n\u00e6ringsdrivende som driver virksomhet i egne lokaler. Det er en forutsetning at kostnadene fremst\u00e5r som reelle utgifter for leietaker, og ikke bare representerer et utlegg for ham p\u00e5 utleiers vegne. Det skattemessige skillet mellom p\u00e5kostninger og vedlikehold er uten betydning i denne forbindelse ...\"\n\nVidere m\u00e5 det i hvert tilfelle gj\u00f8res en konkret vurdering basert p\u00e5 avtale mellom utleier og leietaker, og hvorvidt det dreier seg om anskaffelser som er relevante for virksomheten. \nFor hjelp til konkrete vurderinger, se MVA-h\u00e5ndbokens kapittel 8-1.4.9. Diverse andre saker til illustrasjon av fradragsrettens relevanskrav. Se spesielt avsnittene under margstikkordene \"Tilordning \u2013 utleiers kostnad\" og \"Tilordning \u2013 leietakers kostnad\" helt til slutt i kapittelet.\n\nSe merverdiavgiftsloven kapittel 8 og \u00abMerverdiavgiftsh\u00e5ndboken (12. utgave) 2016 -\\> \u00a7 8-1. Hovedregel\u00bb.\n\nDersom det er aktuelt med forholdsmessig fradrag fordi deler av lokalene er dedikert til avgiftsunntatt virksomhet, gjelder 5 % regelen ved fradragsf\u00f8ring av p\u00e5kostning i forbindelse med de leide lokalene, se mval. \u00a7 8-2 (3) og (4) og temaet \u00abForholdsmessig fradrag merverdiavgift -\\> Ubetydelighetsgrensen\u00bb.\n\n ## Merverdiavgift\n Leietakers bruk av lokalene er avgj\u00f8rende for om p\u00e5kostning i forbindelse med de leide lokalene er fradragsberettiget for inng\u00e5ende merverdiavgift eller ikke. Fradragsretten for leietaker er ikke avhengig av om utleier er frivillig registrert for utleie eller ikke. \n F\u00f8lgende vilk\u00e5r m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at leietaker skal kunne kreve fradrag:\n - anskaffelsen m\u00e5 v\u00e6re relevant for den delen av virksomheten som har omsetning som omfattes av loven (relevanskriteriet)\n - anskaffelsen m\u00e5 v\u00e6re til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet (tilordningskriteriet) \n I merverdiavgiftsh\u00e5ndboken st\u00e5r det om uttrykket \"til bruk i\" egen avgiftspliktig virksomhet: \"Dette har i rettspraksis blitt uttrykt slik at for \u00e5 innr\u00f8mme fradrag m\u00e5 det v\u00e6re en naturlig og n\u00e6r tilknytning mellom anskaffelsen og den avgiftspliktige virksomheten\"\n Mva-h\u00e5ndbokens kapittel 8-1.4.9 avsnitt Utgifter/leid bygg:\n \"... Skattedirektoratet uttalte at en registrert leietaker har samme rett til fradrag for utgifter til p\u00e5kostninger, vedlikehold mv. i leide lokaler som en n\u00e6ringsdrivende som driver virksomhet i egne lokaler. Det er en forutsetning at kostnadene fremst\u00e5r som reelle utgifter for leietaker, og ikke bare representerer et utlegg for ham p\u00e5 utleiers vegne. Det skattemessige skillet mellom p\u00e5kostninger og vedlikehold er uten betydning i denne forbindelse ...\"\n Videre m\u00e5 det i hvert tilfelle gj\u00f8res en konkret vurdering basert p\u00e5 avtale mellom utleier og leietaker, og hvorvidt det dreier seg om anskaffelser som er relevante for virksomheten. \n For hjelp til konkrete vurderinger, se MVA-h\u00e5ndbokens kapittel 8-1.4.9. Diverse andre saker til illustrasjon av fradragsrettens relevanskrav. Se spesielt avsnittene under margstikkordene \"Tilordning \u2013 utleiers kostnad\" og \"Tilordning \u2013 leietakers kostnad\" helt til slutt i kapittelet.\n Se merverdiavgiftsloven kapittel 8 og \u00abMerverdiavgiftsh\u00e5ndboken (12. utgave) 2016 -\\> \u00a7 8-1. Hovedregel\u00bb.\n Dersom det er aktuelt med forholdsmessig fradrag fordi deler av lokalene er dedikert til avgiftsunntatt virksomhet, gjelder 5 % regelen ved fradragsf\u00f8ring av p\u00e5kostning i forbindelse med de leide lokalene, se mval. \u00a7 8-2 (3) og (4) og temaet \u00abForholdsmessig fradrag merverdiavgift -\\> Ubetydelighetsgrensen\u00bb.\n ### \n - *Vedlikehold (leietaker)*\nKontohjelp gir deg alt til bokf\u00f8ringen, enten du er profesjonell regnskapsf\u00f8rer eller en som vil f\u00f8re regnskapet selv i et lite ENK/AS. Kontohjelp inneholder 1600+ veiledninger med kontoforslag og mva-behandling.\n\n\n## 12 000+ brukere.\n\n\n\nKontohjelp har brukere, b\u00e5de i store konsern og sm\u00e5 AS/ENK, som \u00f8nsker kontroll over regnskapet selv. Visma, Norges st\u00f8rste regnskapsbyr\u00e5, har deltatt i utviklingen og bruker selv Kontohjelp til bokf\u00f8ringen.\n\nIngen installasjon. Kun et brukernavn og passord er alt som trengs. \nKontohjelp er tilpasset b\u00e5de store og sm\u00e5 skjermer.\n\n## Intuitivt. Brukervennlig.\n\n\n\nN\u00e5r du s\u00f8ker etter svar i Kontohjelp vil du oppdage at det s\u00f8kes i kontering, frister og kontoplan samtidig. Svarene kommer opp mens du skriver og uten at du trenger \u00e5 g\u00e5 frem og tilbake. Da vi designet Kontohjelp var m\u00e5let \u00e5 gi svar innen 15 sekunder. Det l\u00f8ftet tror vi at vi har klart \u00e5 holde .\n\n## Kj\u00f8p full tilgang for kun kr 900 (eks. mva)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74f1fd26-a75c-4207-a7a5-be76bdc317bc"} +{"url": "http://docplayer.me/1048418-Okonomi-i-alternativ-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:40Z", "text": "2 \u00d8konomi i alternativ A \u00c5rlig leie av lokaler i Lompen Senter kr ,-. Ombyggingen av lokalene i N\u00e6ringsbygget er priset til ca. 5 millioner med en usikkerhet p\u00e5 ca. 20 %. 5 millioner inkluderer innredning til bibliotek (elektroniske l\u00f8sninger vedr. utl\u00e5n av b\u00f8ker er ikke tatt med i prisen). Hvis ombygging l\u00e5nefinansieres 100 %, nedbetalt over 40 \u00e5r, 5 % rente, seriel\u00e5n. \u00c5rlig l\u00e5nekostnad ca. kr ,- (snitt kostnad da seriel\u00e5n endres hvert \u00e5r). \u00c5rlig besparelse ved flytting til N\u00e6ringsbygget ca. kr ,-. Usikkerheten vedr\u00f8rende leie av lokaler p\u00e5 Lompen er ogs\u00e5 fjernet ved flytting til N\u00e6ringsbygget. 10. juni 2015 lysbilde 2\n\n\n\n3 Alternativ B: Flytting av Bibliotek og Galleri til nytt bygg p\u00e5 ca kvm, samt bruk av areal i N\u00e6ringsbygget der teknisk sitter i dag til Rabalder Cafe, ca. 400 kvm. Nytt bygg vil v\u00e6re over 2 etasjer, det vil si at fotavtrykket p\u00e5 bygget blir ca. 600 kvm. Estimert bygge kostnad for alternativ B vil v\u00e6re ca. 30 millioner, usikkerheten vil v\u00e6re %. I de 30 millioner ligger innredning til nytt bibliotek (elektroniske l\u00f8sninger vedr. utl\u00e5n av b\u00f8ker er ikke tatt med i prisen). 10. juni 2015 lysbilde 3\n\n\n\n4 \u00d8konomi i alternativ B Driftskostnader til Galleriet utgj\u00f8r i dag ca. kr ,-. Disse er holdt p\u00e5 et minimum de siste \u00e5rene i p\u00e5vente av hva man velger av l\u00f8sning. I henhold til vedlikeholdsplan utf\u00f8rt av OEC i LCC perspektiv vil det koste ca. kr ,- \u00e5r 1 inklusiv etterslep p\u00e5 kr ,-. \u00c5rlig vedlikeholdskostnad vil deretter ligge p\u00e5 ca. kr ,-. Da driftes og vedlikeholdes bygget frem til 2060 i henhold til vedlikeholdsplan. 10. juni 2015 lysbilde 4\n\n\n\n5 Inntekten i Galleri er i dag p\u00e5 ca. kr ,-. Ved og flytte Galleri til et nytt bygg i sentrum regner vi med en forsiktig dobling av disse inntekter. Det vil si merinntekt p\u00e5 ca. kr ,-. Antall bes\u00f8kende i et \u00abnytt\u00bb Kulturhus tror vi vil v\u00e6re mellom bes\u00f8kende \u00e5rlig. Dagens leiekontrakt med driver av Rabalder l\u00f8per til Med nye Cafe arealer regner vi med en \u00e5rlig minimums leie p\u00e5 ca. kr ,-. Samlet merinntekt ved flytting til nytt bygg utgj\u00f8r: 10. juni 2015 lysbilde 5\n\n\n\n6 Merinntekt Gallerisalg ca. kr ,- Inntekt fra Cafe ca. kr ,- Samlet merinntekt ca. kr ,- Driftskostnader i et nytt bygg vil v\u00e6re betydelig lavere enn i dagens bygg og er estimert til ca. 1/3 av videre drift i Galleri, det betyr \u00e5rlig driftsutgifter p\u00e5 ca ,- i et LCC perspektiv, det vil naturlig nok v\u00e6re lavere kostander de f\u00f8rste 3 til 5 \u00e5rene. Videre drift i dagens Galleri utgj\u00f8r ca. kr ,- mer i vedlikeholdskostnader, samt ca. kr ,- i et mulig fremtidig inntekts tap, totalt ca. kr ,- dyrere og videref\u00f8re driften i Galleriet enn flytting til nytt bygg i sentrum. 10. juni 2015 lysbilde 6\n\n\n\n7 Oppsummering \u00f8konomi i alternativ B Besparelse flytting av bibliotek = kr ,- Besparelse flytting av Galleri = kr ,- Merinntekt Gallerisalg = kr ,- Leie fra Rabalder = kr ,- Summert gir det en kostnadsbesparelse/merinntekt p\u00e5 ca. 3 millioner (Her har vi lagt inn det vi mener vi sparer samt f\u00e5r i merinntekt p\u00e5 flytting). 10. juni 2015 lysbilde 7\n\n\n\n8 Finansiering av alternativ B Kommunalt seriel\u00e5n l\u00e5n p\u00e5 40 \u00e5r, 5 % rente: 35 millioner koster \u00e5rlig ca. kr ,- 30 millioner koster \u00e5rlig ca. kr ,- 25 millioner koster \u00e5rlig ca. kr ,- (Snitt \u00e5rlig betaling da seriel\u00e5n endres hvert \u00e5r) Salg av dagens Galleri og Kunst/h\u00e5ndverksenter BTA 1150 kvm: Det er vanskelig og prise dette bygget da interessen er avgj\u00f8rende for en god pris. Det vi tenker for og f\u00e5 en st\u00f8rre forutsigbarhet i alternativ B er \u00absale/lease back\u00bb med det s\u00e5 mener vi at bygget 10. juni 2015 lysbilde 8\n\n Salg av dagens Galleri og Kunst/h\u00e5ndverksenter BTA 1150 kvm: Det er\")\n\n9 gj\u00f8res klart for salg og selges i 2015/2016, men vi har en rett til \u00e5 leie bygget tilbake til en fast pris frem til nytt bygg st\u00e5r klart i 2018/2019. Med denne l\u00f8sningen f\u00e5r vi noe egenkapital og kan dermed redusere l\u00e5nebehovet noe. Skal vi ansl\u00e5 en forsiktig verdi p\u00e5 bygget som er p\u00e5 1150 kvm tror vi at bygget har en \u00abmarkedsverdi\u00bb fra 4 til 10 millioner. Det er et stort sprik men vil ha mye med interessen fra kj\u00f8pere. 10. juni 2015 lysbilde 9\n\n\n\n10 Oppsummering: Alle tallene er brukt som dagens tall, med det menes at vi ikke har regnet inn KPI p\u00e5 fremtidig kostnad eller inntekt. Ved og velge alternativ B vil det gi Longyearbyen lokalstyre en \u00e5rlig besparelse p\u00e5 mellom 1,2 million til 1,7 million, det er verdien i kr ved besparelse p\u00e5 byggsiden/ vedlikehold/drift/leie/inntekt. Dette er sett utefra dagens situasjon. 10. juni 2015 lysbilde 10\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8278eca0-8883-41b9-869f-13c043c41bfe"} +{"url": "https://no.games-for-smart.com/arcade/2667-sisyphus-job.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:33Z", "text": "# Sisyfos Job\n\n\n\nGreske kongen Sisyfos var en sv\u00e6rt utspekulert mann. Trikset, gr\u00e5dighet, \u00f8nsket om \u00e5 kontrollere kreftene er utenfor ham, \u00f8nsket om \u00e5 v\u00e6re lik gudene, og t\u00f8rsten etter ud\u00f8delighet f\u00f8rte ham p\u00e5 en glatt skr\u00e5ning. Ved f\u00f8rste innbyggerne i Olympus gjennom fingrene sett p\u00e5 p\u00e5funn av den stolte, men etter kidnappingen av guden for d\u00f8d og den p\u00e5f\u00f8lgende brudd generasjonsskifte deres t\u00e5lmodighet er over. Hva var straffen for uredelighet - er godt kjent, men f\u00e5 vet at steinen er rullet nettopp i retning av hovedpersonen. S\u00e5, trenger han \u00e5 l\u00f8pe veldig fort, for ikke \u00e5 bli knust av sin egen beholdning. Underveis venter p\u00e5 ham ulike hindringer, feller, ruinene av gamle templer og andre landskapsendringer. Eventuelt kan du bruke en katapult til sitt tiltenkte form\u00e5l eller en tur p\u00e5 den trojanske hesten.\n\n**Video:**\n\noppmerksomhet\\! Alle filene er plassert med tillatelse av forfatterne eller applikasjoner som finnes i det offentlige rom p\u00e5 internett, hvis noen av filene krenker dine rettigheter, vennligst gi oss beskjed\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60ac6da6-1317-42bc-a1f4-542627594a0f"} +{"url": "http://watch.skydocu.com/nb/tilgjengelighet-og-beslektede-innstillinger/zoom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:00Z", "text": "**Sl\u00e5 p\u00e5 Zoom.** \u00c5pne Innstillinger-appen p\u00e5 Apple\u00a0Watch, g\u00e5 til Generelt\u00a0\\> Tilgjengelighet, og sl\u00e5 p\u00e5 Zoom. Du kan ogs\u00e5 bruke iPhone til \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 Zoom for Apple\u00a0Watch \u2013 \u00e5pne Apple\u00a0Watch-appen p\u00e5 iPhone, trykk p\u00e5 Min klokke, trykk p\u00e5 Innstillinger, og trykk deretter p\u00e5 alternativet under Generelt \\> Tilgjengelighet. Eller bruk tilgjengelighetssnarveien, seTilgjengelighetssnarveien.\n\n**Zoom inn eller ut.** Dobbelttrykk p\u00e5 Apple\u00a0Watch-skjermen med to fingre.\n\n**Flytt rundt (panorer).** Flytt skjermen med to fingre. Du kan ogs\u00e5 skru p\u00e5 Digital Crown for \u00e5 panorere over hele siden, venstre-h\u00f8yre og opp-ned. Den lille Zoom-knappen som vises, viser deg hvor du er p\u00e5 siden.\n\n**Bruk Digital Crown normalt i stedet for panorering.** Trykk p\u00e5 skjermen \u00e9n gang med to fingre for \u00e5 bytte mellom \u00e5 bruke Digital Crown til panorering og \u00e5 bruke Digital Crown slik den fungerer uten at Zoom er p\u00e5 (for eksempel til \u00e5 rulle i en liste eller zoome p\u00e5 et kart).\n\n**Juster forst\u00f8rrelse.** Dobbelttrykk og hold med to fingre, og flytt deretter fingrene opp eller ned p\u00e5 skjermen. Hvis du vil begrense forst\u00f8rrelsen, \u00e5pner du Apple\u00a0Watch-appen p\u00e5 iPhone, trykker p\u00e5 Min klokke, g\u00e5r til Generelt\u00a0\\> Tilgjengelighet \\> Zoom, og flytter skyveknappen for maksimalt zoomniv\u00e5.\n\n**Zoom under klargj\u00f8ring.** Dobbelttrykk med to fingre mens du klargj\u00f8r Apple\u00a0Watch for \u00e5 f\u00e5 et bedre overblikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97030de9-0dc3-47af-bfee-ff7ae96c3c80"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Buss-kjorte-av-veien-205637b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:33Z", "text": "# Buss kj\u00f8rte av veien\n\nHenning Betten\n\nFredrik Dyrnes Svendsen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:23\n\nPublisert: 06.nov.2010 09:08\n\n \n - \n \n Bussen var p\u00e5 vei til Trondheim da den kj\u00f8rte utfor veien \u00e5tte kilometer s\u00f8r for Ulsberg. Foto: Henning Betten \n\nJente (17) til sykehus med moderate skader.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn buss fra Lavprisekspressen, som g\u00e5r mellom Oslo og Trondheim, har kj\u00f8rt av veien \u00e5tte kilometer s\u00f8r for Ulsberg. Meldingen om ulykken kom inn til politiet klokken 05.53 natt til l\u00f8rdag.\n\n\u2014 Ei jente i 17-\u00e5rsalderen er fraktet med ambulanse til St. Olavs Hospital med moderate skader, sier operasjonsleder Tore Kyllo ved S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til Adressa.no .\n\n## Unders\u00f8kes av kriseteam\n\n**Jenta fikk f\u00f8lge av en person i ambulansen, mens de resterende 13 passasjerene og sj\u00e5f\u00f8ren er kj\u00f8rt til Berk\u00e5k samfunnshus.**\n\n## Kriseteam\n\nDer ble passasjerene m\u00f8tt av to leger og et kriseteam.\n\n\u2014 Det skal ikke v\u00e6re flere skadde, men de vil bli unders\u00f8kt av helsepersonell der, sier Kyllo.\n\n**Bussen kj\u00f8rte ut p\u00e5 venstre side av veien i en slak h\u00f8yresving p\u00e5 vei nordover mot Trondheim.**\n\n\u2014 Vi vet forel\u00f8pig ikke noe om \u00e5rsaken til ulykken. Bussen har kommet over i motsatt kj\u00f8refelt og kj\u00f8rt et stykke ned i gr\u00f8fta p\u00e5 venstre side f\u00f8r den har veltet. Det er alt vi vet forel\u00f8pg, sier operasjonslederen.\n\nBussen blir tauet til Oppdal for en teknisk unders\u00f8kelse.\n\n## Sj\u00e5f\u00f8ren sist ut av bussen\n\nIf\u00f8lge markedssjef i Unibuss, Espen Hveem, skal det ikke ha v\u00e6rt stor dramatikk under utforkj\u00f8ringen.\n\n\u2014 S\u00e5nne ting er alltid dramatiske, men etter forholdene skal det ha g\u00e5tt bra. Sj\u00e5f\u00f8ren var den siste ut av bussen, og alt gikk slik som det skal i s\u00e5nne situasjoner, sier Hveem.\n\nEtt feltene p\u00e5 E6 er stengt etter ulykken, og det er redusert framkommelig inntil bussen er l\u00f8ftet opp fra gr\u00f8fta og fraktet vekk.\n\nNattens sn\u00f8fall har gjort kj\u00f8reforholdene i omr\u00e5det vanskelige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1e38926-3550-4132-a047-5a6447328724"} +{"url": "https://www.skruvat.no/Bremseskive-P16360.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:27Z", "text": "| Bremseskive tykkelse (mm) | 10 |\n| Hullsirkel-\u00f8 (mm) | 112 |\n| Navdiameter 1 (mm) | 158 |\n| Navdiameter 2 (mm) | 168 |\n| N\u00f8dvendig stykktall | 2 |\n| Ytre diameter (mm) | 268 |\n| H\u00f8yde (mm) | 46 |\n| Hulltall felg | 5 |\n| Navehull-\u00f8 (mm) | 68 |\n| Monteringsside | Bak |\n| Bremseskivetype | Full |\n\nAlle posisjonsangivelser utg\u00e5r fra f\u00f8rerstolen i kup\u00e9en.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4950e296-df4e-47a8-8150-afc88ba56604"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kalendertrobbel-for-Skistar-462180b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:01Z", "text": "# Kalendertr\u00f8bbel for Skistar\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:25\n\nPublisert: 20.mar.2005 00:12\n\nOmsetningen sviktet for det svenske skiheisselskapet Skistar i f\u00f8rste halv\u00e5r.\n\nSelskapets regnskaps\u00e5r g\u00e5r fra 1. september til 30. august, og f\u00f8rste halv\u00e5r ble dermed avsluttet 28. februar. I perioden falt resultat f\u00f8r skatt med 29 prosent, til 89 millioner svenske kroner, sammenlignet med samme periode \u00e5ret f\u00f8r. Omsetningen p\u00e5 549 millioner svenske kroner var en nedgang p\u00e5 seks prosent.\n\n## Hemsedal d\u00e5rligst.\n\nAdministrerende direkt\u00f8r Mats \u00c5rjes skylder p\u00e5 \u00e5rets uheldige kalendereffekt.\u2014 N\u00e5r man ser hvordan sesongen har utviklet seg, er dette et godt resultat. Kalendereffekter i jul og nytt\u00e5r, med f\u00e6rre fridager enn vanlig, spiller inn, sier han til nettutgaven av svenske Dagens Industri.I tillegg var fjor\u00e5rets halv\u00e5r \u00e9n dag lengre, p\u00e5 grunn av skudd\u00e5ret.Skistar driver alpinanleggene i Hemsedal i Buskerud og S\u00e4len, \u00c5re og Vemdalen i Sverige. Av anleggene kom Hemsedal klart d\u00e5rligst ut. Driftsoverskuddet ble redusert med 60 prosent, eller 15 millioner svenske kroner, fra \u00e5ret f\u00f8r.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32e60522-c28c-422f-859d-a8d2ae55800f"} +{"url": "http://www.airfrance.no/NO/en/local/flyreiser-air-france/flyreiser-afrika/fly-til-johannesburg.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:15Z", "text": "## Flyavganger og priser p\u00e5 flybilletter til Johannesburg\n\nFor \u00e5 se rutetidene for flyvninger til Johannesburg velger du ganske enkelt byen du \u00f8nsker \u00e5 reise fra, og datoen du regner med \u00e5 reise. Du har muligheten til \u00e5 bestille flybilletten din direkte p\u00e5 nettstedet.\n\nFly til Johannesburg\n\n## Bestill fly og hotell\n\nAir France har hotellpartnere som gj\u00f8r det mulig for de reisende \u00e5 bestille hotell i ankomstbyen. N\u00e5r du har bestilt flybilletten til Johannesburg, kan du s\u00f8ke etter et hotell.\n\n## All informasjon om Johannesburg\n\nFor \u00e5 finne ut mer om restauranter, monumenter og viktige hendelser p\u00e5 stedet, les dokumentet om Johannesburg i v\u00e5r online reiseguide.\n\n## Flyplasser med avgang i Norge\n\nReserver din flyreise med avgang fra en av de flyplassene som betjenes av v\u00e5rt flyselskap: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand.\n\nAndre flyavganger: Fly Luanda - Fly Antananarivo - Fly Dakar - Fly til Bogota\n\nFly til Johannesburg\n\n### Johannesburg\n\n**Bestill din flyreise til Johannesburg**, og gjenopplev gullrushet i Gold Reef City, eller overv\u00e6r et show p\u00e5 Nelson Mandela Square. N\u00e5r det gjelder shopping, finner du alle de st\u00f8rste merkene i handlesentrene i Sandton, og lokale h\u00e5ndverksprodukter p\u00e5 Rosebank Market.\n\nOm kvelden kan du velge mellom danseforestillinger, teater og musikk i omr\u00e5det Newtown Precinct.\n\nBook your trip\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a27f6238-b64a-4fa1-8ac3-477d384137fa"} +{"url": "http://www.askim.kommune.no/kart.197280.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:08Z", "text": "| Askim | | 4 |\n\n\n\nAskim kommune tilbyr flere gode muligheter til \u00e5 se ulike kart over kommunen. I tillegg til det som listes opp her, finner du ogs\u00e5 sm\u00e5 kartvinduer rundt p\u00e5 hjemmesidene v\u00e5re.\n\nKart over Askim med alle tilgjengelige kartdata og flyfoto \n \nHer kan man f\u00e5 overblikk over eiendomsgrenser, naturomr\u00e5der, dyrka mark, veier m.m., skrive ut situasjonskart, finne eiendommer/steder ved hjelp av adresses\u00f8k eller s\u00f8k p\u00e5 g\u00e5rds og bruksnummer. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke etter omr\u00e5der ved hjelp av stedsnavn. Du kan m\u00e5le areal og avstand og du kan finne ut hvor eiendomsgrensene g\u00e5r. Ekstra brukervennlig blir det om man legger p\u00e5 flybilder i kartet. \n\u00a0\n\nUnder finner du en rekke andre kart, med ulike baser for oppslag:\n\n### For de friluftsinteresserte:\n\n### Norge og verden for\u00f8vrig:\n\n29.01.12 | Oppdatert 24.02.17\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c3c3f6f-e32e-41fe-ab46-0c85c375fe69"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rugby_union_under_Sommer-OL_1920", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:40Z", "text": "# Rugby union under Sommer-OL 1920\n\n**Rugby union under sommer-OL 1920**. Rugby union var med p\u00e5 det olympiske programmet for tredje gang, det var tidligere med 1900 i Paris og 1908 i London. Etter at Tsjekkoslovakia og Romania trakk seg fra turneringen var det kun to nasjoner igjen, Frankrike og USA. Med kun to lag ble det bare \u00e9n kamp, det amerikanske laget vant over forh\u00e5ndsfavorittene Frankrike med 8-0 og ble olympiske mestere, og det tapende laget fikk s\u00f8lv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80358b85-a782-410b-865d-f3b0ec0a5e85"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Blitz-stormet-nynazistenes-julebord---tre-til-sykehus-137100b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:17:54Z", "text": "# Blitz stormet nynazistenes julebord - tre til sykehus\n\nPer Annar Holm\n\nEivind S\u00f8rlie\n\n\nPublisert: 24.nov.2012 01:41\n\n - \n \n En mann ble kj\u00f8rt til Oslo universitetssykehus Ullev\u00e5l med kutt- og \u00f8yeskader, mens to fikk behandling p\u00e5 legevakten. FOTO: PER ANNAR HOLM \n\nTre til sykehus etter masseslagsm\u00e5l i Ullev\u00e5lsveien. - Det lignet en scene fra en borgerkrig, sier vitne.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEt 30-talls snauskaller hadde leid kjellerlokalet p\u00e5 La Boh\u00e8me i Oslo da 12-15 ungdommer stormet inn og slo rundt seg med knuste flasker.\n\n\u00c9n mann ble kj\u00f8rt Oslo unoversitetssykehus Ullev\u00e5l med kutt\u2014 og \u00f8yeskader etter \u00e5 ha blitt truffet av en knust flaske, mens to andre ble kj\u00f8rt til legevakten.\n\n\n\nPolitiet var utstyrt med k\u00f8ller og verneskjold for \u00e5 gjenopprette orden i Ullev\u00e5lsveien i natt.\n\nPER ANNAR HOLM\n\nN\u00e5 frykter politiet at snauskallene vil ta hevn etter at de ble overumplet og sl\u00e5tt til blods p\u00e5 sitt eget julebord.\n\n## \u2014 Frykter br\u00e5kmakere\n\nOslopolitiet har alt tatt h\u00f8yde for ekstra br\u00e5k denne helgen med to cupfinaler - kvinnenes p\u00e5 \u00c5r\u00e5sen l\u00f8rdag og mennenes oppgj\u00f8r p\u00e5 Ullevaal stadion s\u00f8ndag.\n\nN\u00e5 er trolig ikke Troms\u00f8 og H\u00f8dd blant de lagene som oftest forbindes med casuals, men det er velkjent at spesielt mennenes cupfinale p\u00e5 s\u00f8ndag ogs\u00e5 tiltrekker seg visse elementer hvor kampen om ballen ikke n\u00f8dvendigvis er den viktigste.\n\n\u2014 S\u00e5 langt har alle arrangementene i forbindelse med fotballfesten forl\u00f8pt uten br\u00e5k, opplyser operasjonsleder Marianne Grinaker ved Oslo politidistrikt ved 02.30-tiden.\n\n## \\- Stor ansamling\n\nDa Aftenposten bes\u00f8kte La Boh\u00e8me i Ullev\u00e5lsveien ved 23.30-tiden fredag var flere av de mest profilerte norske nynazistene fra 1990-tallet til stede i og utenfor lokalene.\n\n**Bortsett fra noen slengbemerkninger mot jenter med punkerkl\u00e6r som passerte ute p\u00e5 gaten var det rolig p\u00e5 stedet.**\n\nD\u00f8rvaktene sa det var et lukket selskap i kjelleren hvor snauskallene hadde sitt julebord nede i restaurantens kjellerlokale.\n\n**Det skal v\u00e6re lenge siden s\u00e5 mange norske nynazister har v\u00e6rt samlet p\u00e5 et offentlig sted. Ogs\u00e5 svenske h\u00f8yreekstreme skal ha v\u00e6rt tilstede p\u00e5 festen.**\n\n\n\nPolitiet tar seg av en skadet kvinne. Over alt er det knust glass og blod.\n\n## \u2014 Ble overumplet\n\nKlokken 00.21 natt til l\u00f8rdag fikk politiet den f\u00f8rste meldingen om at det var masseslagsm\u00e5l inne p\u00e5 restauranten.\n\n\u2014 Vitner sier at det var aksjonister fra Blitz-milj\u00f8et som hadde stormet inn. Det var b\u00e5de menn og kvinner nede i kjellerlokalet, og disse ble angrepet med flasker, sier innsatsleder Arve R\u00f8tterud ved Oslo politidistrikt til Aftenposten.no.\n\n**Han ansl\u00e5r at mellom 40 og 50 personer var involvert i slagsm\u00e5let.**\n\nAMK-sentralen sendte straks fire ambulanser til stedet, og Ullev\u00e5lsveien var stengt i over en halvtime.\n\n## \\- Var p\u00e5 vei\n\nPolitiet hadde f\u00e5tt tips om at det var en st\u00f8rre ansamling nynazister p\u00e5 restauranten, og var p\u00e5 vei opp med noen spanere da br\u00e5ket startet.\n\n\u2014 Det lignet scener fra en borgerkrig. De som ble angrepet forsvarte seg heftig, mens angriperne var raskt inne, for s\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe i retning Blitzhuset og Pilestredet, forteller et skremt \u00f8yenvitne til Aftenpostens reporter.\n\n**F\u00f8rst ved 01-tiden hadde politiet full kontroll p\u00e5 stedet.**\n\nDa ble den siste gruppen av nynazister geleidet ut.\n\n\u2014 Vi er her for \u00e5 skille partene. Ingen er s\u00e5 langt p\u00e5grepet, sier innsatsleder R\u00f8tterud.\n\n\n\n12 poliitipatruljer m\u00e5tte til for \u00e5 skille partene. Restaurant La Boheme fikk knust en rute, og over alt var det blod.\n\nPER ANNAR HOLM\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87fde2a9-5aa0-451f-9879-ad33c78f3c75"} +{"url": "http://www.tryggmedia.no/blogg/1791/facebook-pa-1-2-3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:43Z", "text": "# Facebook p\u00e5 1-2-3\n\n\u00a0\n## Kriteriene for suksess p\u00e5 Facebook.\n\n## Selv om sosiale medier utvikler seg i et rasende tempo, og det finnes et hav av kanaler man kan v\u00e6re\u00a0aktiv i, er det fortsatt Facebook som er st\u00f8rst og byr p\u00e5 de beste mulighetene i forbindelse med\u00a0synlighet og markedsf\u00f8ring av bedrift og produkt. Jeg tenkte at vi i det f\u00f8lgende kunne ta en\u00a0gjennomgang av kriterier for suksess p\u00e5 Facebook.\n\n\u00a0\n## B\u00f8r bedriften v\u00e6re p\u00e5 Facebook?\n\nF\u00f8r vi vurderer hvordan man gj\u00f8r seg godt synlig og driver god markedsf\u00f8ring p\u00e5 Facebook, er det noen f\u00e5 potensielle problemstillinger som m\u00e5 belyses:\n\n - Finnes det en strategi og en m\u00e5lsetning med engasjementet?\n\n - Hva vil engasjementet kreve i form av tid og ressurser?\n\n - Har noen i bedriften kompetanse til \u00e5 st\u00e5 som ansvarlig for kommunikasjon?\n\n - Hvilken virkning vil feil eller frav\u00e6rende dialog med brukerne ha?\n\nDersom man ikke finner det hensiktsmessig \u00e5 v\u00e6re synlig p\u00e5 Facebook, eller ikke har en klar strategi og m\u00e5lsetning med engasjementet, b\u00f8r man la v\u00e6re. Synligheten skal underbygge bedriftens identitet, og styrke merkevaren og l\u00f8nnsomheten. Aktivitetene p\u00e5 Facebook m\u00e5 derfor v\u00e6re knyttet opp mot hvordan bedriften st\u00e5r frem alle andre steder den er synlig, og benytte de nye mulighetene til \u00e5 forsterke den posisjonen.\n\nFordelene med synlighet p\u00e5 Facebook og alle andre sosiale medier, er at det ikke koster noe utover den tiden man bruker p\u00e5 kommunikasjon med brukerne og finpussing av det visuelle uttrykket. Kommunikasjonsmulighetene gj\u00f8r det mulig \u00e5 drive effektiv kundeservice, vedlikeholde eksisterende relasjoner og bygge nye, og lytte til innspill fra brukerne. Man kan ogs\u00e5 bel\u00f8nne brukere som viser at de har en sterk relasjon til bedriften\u00a0(brukere som liker siden)\u00a0med gode tilbud eller andre ekstraytelser.\n\nP\u00e5 den andre siden m\u00e5 man ta de negative virkningene av kommunikasjonssvikt i betraktning. Brukerne er mer ut\u00e5lmodige i sosiale kanaler enn de er n\u00e5r de kommuniserer gjennom mer tradisjonelle kanaler. De forventer en rask og god dialog. Dersom svaret gis p\u00e5 veggen p\u00e5 Facebook-siden til bedriften, vil det ogs\u00e5 p\u00e5virke andre eksisterende og potensielle kunders oppfatning av virksomheten. Kriseh\u00e5ndtering blir derfor om mulig enda viktigere enn hva det har v\u00e6rt f\u00f8r, som f\u00f8lge av jungeltelegrafens hastighet i dette mediet. Det gjelder b\u00e5de negativ og positiv h\u00e5ndtering av kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l og henvendelser. Det er derfor ytterst viktig at det er kompetente personer som har ansvaret for engasjementet, og at disse har tid til \u00e5 behandle henvendelsene som kommer.\n\n\u00a0\n## En egen forretningsprofil p\u00e5 Facebook\n\nDet mest fundamentale elementet for \u00e5 lykkes p\u00e5 Facebook er selvf\u00f8lgelig at man oppretter en egen Facebook-side for sin virksomhet. Den gir deg muligheten til \u00e5 fortelle verden grunnlaget for bedriftens eksistens, og hva den produserer og leverer. Man kan ogs\u00e5 oppgi viktig informasjon som \u00e5pningstider og kontaktinfo. I tillegg b\u00f8r man legge til store, appellerende bilder relatert til bedriften for \u00e5 gi brukeren en god visuell opplevelse av Facebook-siden, og et inntrykk av hva bedriften gj\u00f8r. \n\nUtover den grunnleggende informasjonen kan man i korte trekk fortelle om sin bedrift inne p\u00e5 Facebook-siden. Disse opplysningene hjelper brukeren \u00e5 finne ut mer om din virksomhet og gj\u00f8r det lettere for s\u00f8kemotorene \u00e5 identifisere siden som relevant n\u00e5r brukere s\u00f8ker etter produkter eller tjenester du eller dere leverer. N\u00e5r du legger til en forretningskategori, vil kundene dine kunne rangere din bedrift og legge igjen vurderinger av produktet og/eller tjenesten.\n\nLegg gjerne til \u00abCall-to-Action\u00bb-knapper p\u00e5 Facebook-siden. Handlingsfremmende knapper som \u00abRing n\u00e5\u00bb, \u00abSend melding\u00bb og \u00abKontakt oss\u00bb vil gi kunden mulighet til \u00e5 n\u00e5 bedriften uten at vedkommende forlater Facebook.\n\nSnart vil det ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 legge til en butikkdel (Shop Section) p\u00e5 din bedrifts Facebook-side, noe som vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 legge ut produkter for salg direkte p\u00e5 Facebook.\n\n\u00a0\n## Del innlegg p\u00e5 veggen din\n\nDeling av engasjerende, nyttige, relevante og interessante innlegg eller lenker p\u00e5 veggen, holder brukere som liker bedriftens Facebook-side informert om hva som skjer i og rundt bedriften. Kunder og andre brukere kan like, kommentere, eller dele dine innlegg, noe som bidrar til \u00e5 bygge relasjoner b\u00e5de med eksisterende og potensielle kunder. Disse kan fremmes, slik at innlegget vises for andre brukere, basert p\u00e5 segmenteringsverkt\u00f8yet til Facebook. \n\nHusk at det ikke alltid er de mest informative innleggene som f\u00e5r mest oppmerksomhet. Det kan l\u00f8nne seg \u00e5 pr\u00f8ve seg frem for \u00e5 finne ut hva dine eksisterende og potensielle kunder liker og deler med andre. Fors\u00f8k \u00e5 dele fascinerende og engasjerende innhold. Fors\u00f8k gjerne med bilder, humor og spennende linker. Innleggene trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 pushe salg, det kan v\u00e6re helt andre hendelser i bedriftens hverdag som opptar og engasjerer kundene langt mer enn selve produktet eller tjenesten som leveres. Disse kan godt kommuniseres p\u00e5 en uh\u00f8ytidelig og folkelig m\u00e5te. P\u00e5 grunnlag av disse mulighetene er Facebook en str\u00e5lende kanal for merkevarebygging og langsiktig l\u00f8nnsomhet.\n\nDet er ikke alltid kundene er tilstede p\u00e5 Facebook, og graden av engasjement og rekkevidde vil variere med dagene i uken og timene p\u00e5 dagen. Ettermiddagen og kvelden er naturlig nok best med tanke p\u00e5 \u00e5 treffe flest mulig, men det kan variere ut fra hvem bedriften \u00f8nsker \u00e5 treffe. Man m\u00e5 pr\u00f8ve seg frem for \u00e5 finne de optimale tidspunktene.\n\n> \"You are what you share.\" \n> \n> \u2015 Charles W. Leadbeater\n\n\u00a0\n## Annonsering p\u00e5 Facebook\n\nMed Facebook-annonser kan man n\u00e5 ut til brukere basert p\u00e5 kriterier som geografi, demografi, psykografi og livsstil. Segmenteringen er enkel p\u00e5 grunnlag av informasjonen brukerne oppgir om seg selv. Man velger m\u00e5lgrupper ut fra lokasjon, kj\u00f8nn, alder, utdanning, yrker, titler, interesser, hobbyer, kj\u00f8psatferd og mange flere kriterier. \n\nAnnonsene b\u00f8r utarbeides og formes etter hvilken m\u00e5lsetning man har med markedsf\u00f8ringen. Det b\u00f8r foreligge en tydelig strategi bak atferden og aktivitetene som gjennomf\u00f8res. Er det en merkevarebyggende aktivitet? \u00d8nskes \u00f8kt salg p\u00e5 et bestemt produkt, eller en tjeneste? Er m\u00e5let kanskje \u00e5 oppn\u00e5 et st\u00f8rre antall p\u00e5meldinger til et arrangement? Facebook har utviklet verkt\u00f8y for \u00e5 hjelpe annons\u00f8ren og realisere sin m\u00e5lsetning uavhengig om man \u00f8nsker engasjement p\u00e5 Facebook-siden, flere likes, bes\u00f8k p\u00e5 nettsiden, konverteringer (bestilling, kj\u00f8p, eller andre \u00f8nskede handlinger p\u00e5 nettsiden), salg av applikasjon, engasjement p\u00e5 applikasjon, synlighet rundt arrangement, spesialtilbud p\u00e5 enkeltprodukter eller tjenester, videovisninger, bildekarusellannonser, eller dynamiske produktannonser.\n\nMan kan ogs\u00e5 kombinere flere av disse. Erfaringsmessig vil videoannonser, som ogs\u00e5 teoretisk er mest virkningsfullt, v\u00e6re et av de beste alternativene. I tillegg ser vi at bildekaruseller har evnen til \u00e5 vise flere aspekter av bedriften, produktet, eller tjenesten p\u00e5 en gang, og at brukerne ofte bruker tid p\u00e5 \u00e5 bla i karusellene. Sistnevnte har, i likhet med andre bildeannonser p\u00e5 Facebook, evnen til \u00e5 kommunisere merkevarenavn og enkle budskap til brukere som ikke bruker mye tid p\u00e5 annonsen, nettopp fordi alle bilder og all tekst er statiske. \n\n\n\n\u00a0\n\n## Budskap og bilder\n\nUansett hvilken type annonse man ender opp med \u00e5 velge, b\u00f8r budskapet v\u00e6re tydelig og b\u00e6re preg av hva m\u00e5lsetningen med annonseringen er. Et godt budskap underbygger bedriftens identitet og personlighet, slik at man tilegner seg oppmerksomhet fra eksisterende kunder som allerede kjenner bedriften og dens leveranser, og legges merke til av potensielle kunder som enda ikke har hatt interaksjon med bedriften. Budskapet b\u00f8r v\u00e6re kort og konsist, og inneholde kun de mest n\u00f8dvendige opplysningene \u2013 brukere har en tendens til \u00e5 scrolle gjennom Facebook raskt. \n\nFors\u00f8k utover det \u00e5 tenke p\u00e5 hva det er som f\u00e5r dine kunder til \u00e5 handle av akkurat din virksomhet, og utform budskap og bilder ut fra hva som virker appellerende for deres emosjonelle tilknytning til bedriften, produktet, og/eller tjenesten. Bildene b\u00f8r v\u00e6re av h\u00f8y kvalitet, produktet eller gjenstanden m\u00e5 v\u00e6re interessant, organisering og plassering b\u00f8r v\u00e6re gjennomtenkt, og vinkel og belysning m\u00e5 tas i betraktning Ta i tillegg h\u00f8yde for at st\u00f8y i omgivelsene kan forstyrre brukerens evne til \u00e5 oppfatte budskapet, og husk at mennesker elsker mennesker \u2013 ogs\u00e5 i bilder\\!\n\n\u00a0\n## Trenger du hjelp med ditt engasjement p\u00e5 Facebook?\n\nTa kontakt med meg eller en av mine kolleger i Trygg Media dersom du og din bedrift trenger hjelp til oppsett av Facebook-side, eller etablering, gjennomf\u00f8ring og resultatm\u00e5ling av kampanjer. Det gjelder ogs\u00e5 dersom det er behov for \u00e5 utarbeide en strategi for hvordan man skal fremst\u00e5 som bedrift.\n\n\u00a0\n\n\n### Anders Bolme Ree\n\n Dato skrevet 11.02.2016 15:07 . Endret 15.11.2016 10:31 . \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a868c9be-c490-4a71-96ee-43230bb526a5"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g43323-d982749-Reviews-Hotel_Ivy-Minneapolis_Minnesota.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:24Z", "text": "\"Great accommodations but horrible service . . . restaurant is outstanding\\!\"\n\nAnmeldt 5 juli 2014 \n\n Gr\u00f8nne partnere oppfyller programmets minimumskrav for milj\u00f8aktiviteter, men er enn\u00e5 ikke kvalifisert for Gr\u00f8nn leder-merket. Listen over krav inkluderer \u00e5 ha et program for gjenbruk av h\u00e5ndkl\u00e6r og senget\u00f8y, bruke energieffektive lysp\u00e6rer, spore energibruk, resirkulere og l\u00e6re opp personalet og gjestene om gr\u00f8nne praksiser. \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ea50baa-0fa4-47b8-b45f-7d6c6448048b"} +{"url": "http://docplayer.me/1884619-Statens-vegvesen-og-eksterne-private-og-kommunale-utbygginger-langs-riks-og-fylkesveg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:12Z", "text": "5 Orienteringsnotat til eksterne utbyggere Utbygger har ansvar for all planlegging, bygging og gjennomf\u00f8ring av prosjektet etter godkjent byggeplan. Utbygger skal utarbeide byggeplan for hele prosjektet etter gjeldende krav og retningslinjer. Byggeplanen skal godkjennes av Statens vegvesen f\u00f8r bygging igangsettes. Det anbefales \u00e5 bruke profesjonelle r\u00e5dgivere til utarbeidelse av planene. Kvaliteten p\u00e5 byggeplanforslaget som sendes Statens vegvesen for godkjenning er helt avgj\u00f8rende for hvor lang tid prosessen med godkjenning av byggeplanen tar. Fra f\u00f8rste utgave av byggeplanen er mottatt og til endelig utgave er godkjent g\u00e5r det i praksis fra 2-10 m\u00e5neder alt etter st\u00f8rrelse og vanskelighetsgrad p\u00e5 det enkelte prosjektet.\n\n6 Krav til byggeplanen (1) Byggeplanen skal utarbeides etter gjeldene reguleringsplan. Er detaljplan utarbeidet, danner ogs\u00e5 denne grunnlag for byggeplanen. Utbygger skal avklare alle forhold med alle ber\u00f8rte parter. Byggeplanen skal inneholde tekniske tegninger og beskrivelser som er n\u00f8dvendige for \u00e5 gjennomf\u00f8re byggeprosjektet. Byggeplanen utarbeides etter krav og retningslinjer beskrevet i Statens vegvesen sine h\u00e5ndb\u00f8ker og gjeldende interne retningslinjer. F\u00f8r arbeidet med byggeplanen starter er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re grundig forarbeid i marka med n\u00f8yaktig kartlegging og innm\u00e5ling av eksisterende veg og alle tekniske anlegg som ber\u00f8res.\n\n7 Krav til byggeplanen (2) Utbygger m\u00e5 ved utarbeidelse av byggeplanen ogs\u00e5 forholde seg til: Kommunale krav og retningslinjer n\u00e5r prosjektet ber\u00f8rer kommunal eiendom, veger og tekniske anlegg. Krav fra private grunneiere som ber\u00f8res. Krav og retningslinjer fra alle eiere av kabler, r\u00f8r, ledninger etc som ber\u00f8res. Krav fra forurensningsmyndighet dersom prosjektet ber\u00f8rer forurenset grunn. Det er utbyggers ansvar \u00e5 innhente alle n\u00f8dvendige godkjenninger fra alle parter som ber\u00f8res av utbyggingsprosjektet.\n\n11 F\u00f8r byggestart Gjennomf\u00f8ringsavtale v\u00e6re underskrevet av partene. Avtalen utarbeides av Statens vegvesen og tilpasses det enkelte prosjekt. Vi har utarbeidet en standardavtale. Utbygger skal stille bankgaranti p\u00e5kravsgaranti/on demandgaranti fra godkjent kredittinstitusjon og byggeplanen skal v\u00e6re godkjent av alle ber\u00f8rte parter. Statens vegvesen skal, minimum 3 uker f\u00f8r byggestart, kontaktes for \u00e5 innhente godkjent skiltvedtak og varslingsplan for vegarbeidet. Alle fremtidige eiere av kabler, r\u00f8r, ledninger etc. som blir liggende p\u00e5 Statens vegvesen sin eiendom skal ogs\u00e5, minimum 3 uker f\u00f8r byggestart, sende s\u00f8knad om gravetillatelse.\n\n12 \u00d8konomisk garanti (p\u00e5kravsgaranti) Utbygger m\u00e5 ovenfor Statens vegvesen stille en p\u00e5kravsgaranti fra godkjent kredittinstitusjon. Statens vegvesen beregner p\u00e5kravsgarantiens st\u00f8rrelse basert p\u00e5 kostnadsoverslaget. P\u00e5kravsgarantien skal vise til avtalen og dennes siste underskriftsdato. For \u00e5 unng\u00e5 misforst\u00e5elser har vi utarbeidet Krav til tekst til p\u00e5kravsgarantien ved privatfinansierte prosjekter. P\u00e5kravsgarantien skal tilpasses denne tekst og vi vil godkjenne garantiutkastet f\u00f8r originalen utstedes.\n\n13 Krav til tekst p\u00e5 p\u00e5kravsgarantien ved privatfinansierte prosjekter For utbyggers navn og adresse stiller vi (bankens eller kredittinstitusjonens navn) p\u00e5kravsgaranti ovenfor Statens vegvesen, Region \u00f8st, Avdeling Akershus for et bel\u00f8p inntil NOK , (bel\u00f8pet gjentas med bokstaver) som sikkerhet for riktig utf\u00f8relse av forpliktelser i henhold til Avtale av ---(dato) vedr\u00f8rende prosjektnavn i kommune. Vi forplikter oss til p\u00e5 f\u00f8rste skriftlige forlangende fra kreditor (benificiant) \u00e5 utbetale inntil ovennevnte garantibel\u00f8p uten hensyn til innsigelser fra garantidebitor. Etter at Statens vegvesen har godkjent og overtatt prosjektet, samt at dokumentasjon i henhold til avtalen er mottatt, skal p\u00e5kravsgarantien etter skriftlig meddelelse fra Statens vegvesen til garantisten reduseres til 3 % av p\u00e5lydende bel\u00f8p. Har prosjektet etter befaring, n\u00e5r det 3. garanti\u00e5ret har g\u00e5tt, fortsatt godkjent tilstand skal Statens vegvesen meddele dette skriftlig til garantisten slik at p\u00e5kravsgarantien kan slettes. P\u00e5kravsgarantien vil f\u00f8lgelig forbli uendret til godkjent tilstand er oppn\u00e5dd for de enkelte \u00e5r.\n\n19 Reguleringsbestemmelser for del av Gjeller\u00e5sen nord langs rv. 22 Arcus Gjeller\u00e5sen 10.2 Rekkef\u00f8lge for gjennomf\u00f8ring av tiltak p\u00e5 Rv. 22 Det skal v\u00e6re etablert 2 felt mot Gjeller\u00e5sen og sammenhengende midtdeler p\u00e5 hele strekningen mellom rundkj\u00f8ringen ves Karush\u00f8gda og ny rundkj\u00f8ring ved Morteveien. Ved ny rundkj\u00f8ring ved Morteveien skal det etableres fotgjengerundergang, gang/sykkelveg og fortau som vist i reguleringsplanen for del av rv.. 22 for det gis igangsettingstillatelse til oppf\u00f8ring av bygninger. Tiltakene skal v\u00e6re i samsvar med Statens Vegvesens vegnormaler (h\u00e5ndbok 017). Det kan dispenseres fra denne bestemmelsen under f\u00f8lgende vilk\u00e5r: 1. Byggeplan for tiltakene skal v\u00e6re godkjent av Statens vegvesen. 2. Det skal v\u00e6re undertegnet an avtale mellom Statens vegvesen og utbygger om gjennomf\u00f8ringen av vegtiltak knyttet til rv N\u00f8dvendig \u00f8konomiske bankgarantier som sikrer fullf\u00f8ringen av vegtiltakene i samsvar med krav fra Statens vegvesen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5e9bef9-b2c4-493b-8e59-939fd33d0c71"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gallia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:44Z", "text": "# Gallia\n\n**Gallia** (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var p\u00e5 sitt meste et omr\u00e5de i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland p\u00e5 vestsiden av Rhinen. Gallerne snakket gallisk (en tidlig variant av keltisk). I henhold til hva som Julius C\u00e6sar har skrevet var gallisk ikke det samme som aquitansk og belgisk.^(\\[1\\]) I henhold til hva som kan leses fra arkeologiske unders\u00f8kelser tilh\u00f8rte gallerne jernaldersivilisasjonen La T\u00e8ne-kulturen som strakte seg over hele Gallia, foruten ogs\u00e5 \u00f8st til Raetia, Noricum, Pannonia og s\u00f8rvestlige Germania.\n\n\n\nI 281 f.Kr. slo en stor gruppe gallere, angivelig 10\u00a0000 krigere samt kvinner og barn, seg ned i Thrakia, mens en annen gruppe, ledet av h\u00f8vdingen Brennus beseiret romerske soldater i et slag en gang rundt 390 f.Kr. i kj\u00f8lvannet av den galliske invasjonen av Balkan i tiden 281-279 f.Kr. da galliske bosettere flyttet seg s\u00e5 langt unna som til Lilleasia.^(\\[2\\]) De slo seg til slutt ned i det \u00f8stlige Frygia og i Kappadokia, i en region som fikk navnet Galatia etter dem.\n\nI l\u00f8pet av 200- og 100-tallet f.Kr. falt Gallia inn under romersk styre. Gallia Cisalpina ble erobret i \u00e5r 203 f.Kr. og Gallia Narbonensis i 123 f.Kr. Gallia ble invadert av kimbrere, en germansk stamme, og teutonere, en annen germansk stamme, etter 120 f.Kr., men som ble sl\u00e5tt tilbake av romerske styrker i 101 f.Kr. Julius C\u00e6sar greide til sist \u00e5 underkaste de gjenv\u00e6rende delene av Gallia i hans krigstokt i tiden 58 til 51 f.Kr. Romersk kontroll over Gallia varte i fem \u00e5rhundrer inntil den siste romerske utbryterstat, besittelsen Syagrius (eller *Soissons*), falt for frankerne i \u00e5r 486 e.Kr. I l\u00f8pet av den romerske epoken hadde den galliske kulturen blitt blandet til en gallo-romersk kultur og gallisk spr\u00e5k var sannsynligvis utd\u00f8dd ved 500-tallet.\n\n\n\nKart av Gallia c. 58 f.Kr.\n\nNavnene Gallia og Galatia er av usikker opprinnelse, enten fra et tidligere stammenavn, eller et eksonym. Birkhan (1997) betraktet et rotord *\\*g(h)al-* \"mektig\" (urindoeuropeiske *\\*gelh*, godt attestert i keltisk og med slektskap i baltisk-slavisk), men spekulerer p\u00e5 om navnet ogs\u00e5 kan ha blitt tatt fra en elv med navnet *Gallos*, sammenlignbar med navnene *Volc\u00e6* og *Sequani*, som er sannsynligvis avledet fra hydronymer. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 spore *Keltoi* og *Galatai* til felles opprinnelse. Det er mest sannsynligvis at disse begrepene har sin opprinnelse fra mindre stammer, *\\*Kel-to* og/eller *Gal(a)-to-*, som var de tidligste galliske stammene som kom i kontakt med den romerske verden, men som siden har forsvunnet eller oppg\u00e5tt i andre stammer uten \u00e5 etterlate seg spor i de historiske nedtegnelsene.^(\\[3\\])\n\nDen j\u00f8diske historikeren Josefus hevdet at gallere nedstammet fra Gomer, en s\u00f8nnes\u00f8nn av Noah. Hellenistisk etiologi forbinder navnet med Galatia (f\u00f8rst attestert av Timaeus av Tauromenion p\u00e5 300-tallet f.Kr.) og det ble foresl\u00e5tt at sammenslutning var inspirert av gallernes \u00abmelkehvite\u00bb hudfarge (\u03b3\u03ac\u03bb\u03b1, gala, \u00abmelk\u00bb), gresk \u0393\u03b1\u03bb\u03ac\u03c4\u03b1\u03b9, *Galatai*, *Galat\u00e6*.\n\nEngelske *Gaul* og franske *Gaule*, *Gaulois*, er ikke beslektet til latinske *Gallia* og *Galli* til tross for den ytre likhet. De er heller avledet fra det germanske begrepet *walha*, \u00abfremmed\u00bb, \u00abromersk person\u00bb, et eksonym gitt av germansktalende til keltisktalende, sannsynligvis via en latinisering av frankiske *\\*Walholant* \u00abGaul\u00bb, bokstavelig \u00ablandet til de fremmede/romere\u00bb, (noe som gj\u00f8r begrepene *waliser* og *wallachia* delvis beslektet), det vanlige ordet for ikkegermanere, det vil si samlegruppen av keltisktalende og latinsktalende.^(\\[4\\])\n\nNavnet *Gaul* er tidvis feilaktig knyttet til det etniske navnet *Gael*, noe som er avledet fra gammelirske *Goidel* (l\u00e5nt i seg selv p\u00e5 600-tallet fra urwalisisk *Guoidel*, stavet *Gwyddel* p\u00e5 mellomwalisisk og moderne walisisk, er sannsynligvis avledet fra et brytonisk rotord *\\*W\u0113delos* i den bokstavelige meningen \u00abskogmann\u00bb, \u00abvillmann\u00bb)^(\\[5\\]) navnet er s\u00e5ledes ikke beslektet. P\u00e5 den andre siden, det irske ordet *gall* hadde opprinnelig betydningen \u00aben galler\u00bb, det vil si en som kom fra Gallia, men ble senere utvidet til \u00e5 bety en hvilken som helst fremmed, og ble deretter en generell betegnelse p\u00e5 norr\u00f8ne vikinger, og senere igjen av normannere.^(\\[6\\]) Ordet *gael* og *gall* er tidvis benyttet sammen som kontrast, eksempelvis i boken *Cogad G\u00e1edel re Gallaib* fra 1100-tallet.\n\n\n\nVercingetorix overgir seg til Julius C\u00e6sar. Maleri fra 1899.\n\nDen romerske prokonsul og general Julius C\u00e6sar invaderte Galla med sin h\u00e6r i 58 f.Kr. Den offisielle \u00e5rsaken var st\u00f8tte Romas allierte mot de migrerende stammen helvetikere. Med st\u00f8tte fra ulike galliske stammer klarte C\u00e6sar og den romerske h\u00e6ren underlegge seg n\u00e6r hele Gallia. Selv om gallerne var milit\u00e6rt like sterke som romerne, var de indre motsetningene mellom de ulike stammene nok til at C\u00e6sars disiplinerte h\u00e6r greide \u00e5 nedkjempe all motstand. Den galliske lederen Vercingetorix' fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forene gallerne til felles motstand mot den romerske invasjonen kom altfor sent.^(\\[7\\]) C\u00e6sar ble n\u00e6r utman\u00f8vrert av Vercingetorix i beleiringen av Gergorvia, en befestet by midt i Gallia, og C\u00e6sars allianser med mange galliske stammer br\u00f8t sammen. I det avgj\u00f8rende slaget ved Alesia i 52 f.Kr. ble gallerne nedkjempet. Det ble ogs\u00e5 det siste store slaget mellom gallerne og romerne og var vendepunktet i gallerkrigene. Slaget innebar ogs\u00e5 en slutt p\u00e5 den galliske dominansen i omr\u00e5dene som i dag er Frankrike, Belgia, Sveits og nordlige Italia. Hendelsene ved Alesia har blitt beskrevet av flere samtidige skribenter, men mest kjent er C\u00e6sars egne i *Commentarii de Bello Gallico*. Etter den romerske seieren ble hele Gallia underkastet romersk herred\u00f8mme og ble en romersk provins.\n\nDet er vanskelig \u00e5 gi n\u00f8yaktige tall, men det er antatt at minst en million (antagelig 1 av 5 gallere) d\u00f8de, ytterligere en million ble gjort til slaver, 300 stammer ble underkastet og rundt 800 byer ble \u00f8delagt. Eksempelvis ble det hevdet at byen Avaricum (Bourges) hadde 40 000 innbyggere, og C\u00e6sar beordret dem henrettet. Kun 800 skal ha overlevd.^(\\[8\\]\\[9\\]) I l\u00f8pet av C\u00e6sars krig mot helvetikere skal rundt regnet 60 prosent ha blitt drept og ytterligere 20 prosent lagt i slaveri, i henhold til hans egne beregninger, men slik tall kan v\u00e6re preget av store overdrivelser.^(\\[10\\])\n\n\n\nGalliske krigsfanger i Roma.\n\nDen galliske kulturen ble deretter i stor grad oversv\u00f8mmet av romersk kultur. Latinsk spr\u00e5k ble overtatt av gallerne, og Gallia ble underlagt og innlemmet av det romerske rike. All administrasjon ble endret, og gallerne ble over tid til romerske borgere. Den territoriale organiseringen av Gallia ble fullf\u00f8rt av Augustus fra 27 til 12 f.Kr. Han opprettet tre romerske provinser: Gallia Belgica, Gallia Lugdunensis og Aquitania. I rundt 200 \u00e5r ble *pax romana*, den romerske freden, opprettholdt, med unntak av en del lokale uroligheter og oppr\u00f8r.^(\\[11\\]) Keiser Claudius, som var f\u00f8dt i Lugdunum (i dag Lyon), tillot galliske adelsmenn slippe til det romerske senatet i \u00e5r 48. Han beordret ogs\u00e5 undertrykkelse av druidene, gallernes religi\u00f8se lederne. Stedegne galliske guddommer ble lagt sammen med deres romersk motsvarigheter, og religi\u00f8s dyrkelse av den romerske keiseren ble oppmuntret. Ved 300-tallet hadde imidlertid kristendommen blitt dominerende i folkets religi\u00f8se forestillinger, og den svekkede galliske kulturen ble ytterligere forringet ved at latin ble benyttet i gudstjenestene.^(\\[12\\])\n\nFra 200-tallet e.Kr. f\u00f8rte streiftokt og angrep fra germanske stammer i nord til slutten p\u00e5 denne epoken. Fram til 400-tallet var Gallia utsatt for gjentatte angrep av germanere, s\u00e6rlig frankere. Det galliske rike (latin: *Imperium Galliarum*), best\u00e5ende av omr\u00e5dene i Germania, Gallia, Britannia og kortvarig ogs\u00e5 Hispania, br\u00f8t ut av Romerriket i tiden 260 til 274. Det oppsto kortvarig i kj\u00f8lvannet av krisen p\u00e5 200-tallet, i en periode da Romerriket var p\u00e5 sammenbruddets rand. Det ble opprettet av Postumus i 260 etter barbarinvasjoner og politisk uro og ustabilitet i Roma. Etter at Postumus ble myrdet i 268 tapte riket mye av sine omr\u00e5der, men fortsatte videre under en rekke keisere og usurpatorer. Hovedstaden var Colonia Agrippinensis, dagens K\u00f6ln. Riket ble gjenerobret av den romerske keiseren Aurelian etter slaget ved Ch\u00e2lons i 274. Fra 406 kom nye germanske stammer, s\u00e6rlig vandalene, og herjet Gallia. Vestgotere, i navnet allierte med romerne, bosatte seg i det omr\u00e5det som i dag er Aquitaine. De samarbeidet med den romerske generalen Flavius Aetius i slaget ved Chalons i 451 i \u00e5 beseire hunerne. Ved 478 hadde vestgoterne ogs\u00e5 underlagt seg Gallia Narbonensis. I mellomtiden hadde frankerne tatt over nordlige Gallia, og alamannerne og burgunderne bosatt seg i \u00f8st.\n\nSom f\u00f8lge av frankernes seier i slaget ved Soissons i 486 ble det siste romerske omr\u00e5det i Gallia ble erobret av Klodvig, frankernes konge.^(\\[12\\]) Gallia unntatt Septimania kom inn under det frankiske merovingernes dynasti og ble de f\u00f8rste kongene av Frankrike. Gallo-romersk kultur fortsatte i omr\u00e5dene Gallia Narbonensis som utviklet seg til omr\u00e5dene Oksitania, Gallia Cisalpina (\u00abGallia p\u00e5 denne siden av Alpene\u00bb) og i mindre grad Aquitania. Det tidligere romerske nordlige Gallia, straks det ble besatt av frankere, utviklet sin merovingske kultur. Romersk dagligliv, sentrert rundt offentlige hendelser og kulturelt ansvar for det urbane livet i *res publica* og det tidvis luksuri\u00f8se livet det rurale villasystemet vedvarte lengre i de gallo-romerske omr\u00e5dene hvor vestgoterne i stor grad opprettholdt *status quo* tidlig p\u00e5 400-tallet. Gallo-romersk spr\u00e5k vedvarte i nord\u00f8st i Silva Carbonaria som utgjorde en effektiv kulturell grense med frankere i nord og \u00f8st, og i nordvest i de nedre dalstr\u00f8kene av elven Loire hvor gallo-romersk kultur vokste sammen med frankisk kultur i en by som Tours, og bevitnet i en person som den gallo-romerske biskop og historiker Gregorius av Tours.^(\\[13\\])\n\nTegneseriefigurene Asterix og Obelix er framstilt som gallere, den eneste landsbyen som ikke ble erobret av C\u00e6sar og romerne.\n\n1. **^** \u00abHele Gallia er delt inn i tre deler, en som er bebodd av belgiere, aquitaniere en annen som i deres eget spr\u00e5k er kalt *celt\u00e6*, i v\u00e5rt Gallia, det tredje. Alle disse skiller seg fra hverandre i spr\u00e5k, skikker og lover\u00bb. *Gallia est omnis divisa in partes tres, quarum unam incolunt Belgae, aliam Aquitani, tertiam qui ipsorum lingua Celtae, nostra Galli appellantur. Hi omnes lingua, institutis, legibus inter se differunt. Gallos ab Aquitanis Garumna flumen*. (Julius C\u00e6sar: De bello Gallico 1.1, redigert av T. Rice Holmes Caesaris Commentariorvm De Bello Gallico (p\u00e5 latin)\n2. **^** Pausanias: Hellas' beskrivelse (p\u00e5 engelsk), Phocis\n3. **^** Birkhan (1997), s. 48.\n4. **^** Sj\u00f6gren, Albert (1938/39): \u00abLe nom de 'Gaule'\u00bb, i: *Studia Neophilologica*, Vol. 11 (1938/39), s. 210-214. \u00abGermanske *w* er regelmessig gjengitt som *gu / g* p\u00e5 fransk (sammenlign franske *guerre* = engelsk *war*, franske *garder* = engelske *ward*), og diftongen *au* er jevnlig resultatet av *al* f\u00f8r en p\u00e5f\u00f8lgende konsonant (sammenlign franske *cheval* \\~ *chevaux*). *Gaule* eller *Gaulle* kan vanskelig ha v\u00e6rt avledet fra latinske *Gallia* ettersom *g* ville ha blitt *j* f\u00f8r *a* (sammenlign *gamba* \\> *jambe*), og diftongen *au* ville ha blitt uforklart; det vanlig resultatet av latinske Gallia er Jaille p\u00e5 fransk og som er funnet i flere vestlige stedsnavn.\u00bb *Oxford Dictionary of English Etymology* (OUP 1966), s. 391. *Nouveau dictionnaire \u00e9tymologique et historique* (Larousse 1990), s. 336.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8692b342-bb21-45f3-9c0f-91933f5aea3b"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fjerning-av-deler-av-en-b%C3%A6revegg-i-betong-1-6m-x-2-2m/103258", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:52Z", "text": "# Anbud Fjerning av deler av en b\u00e6revegg i betong;1.6m x 2.2m. \n\nRegistrert Dato: Mandag 28. Juni 2010\n\nMer detaljert skal det utf\u00f8res f\u00f8lgende arbeid: \n \nTildekking og oppstempling. \n \nRigg og transport. \n \nSaging av ca 10 lm betong. \n \nDrager antatt HEA 140, legges opp mot taket. \n \nSveising av s\u00f8yle og fotplate. \n \nAvfallsh\u00e5ndtering: \nUttransport av betongavfall. \nBortkj\u00f8ring og fyllplassavgift. \n \nS\u00f8knad/tillatelse jf fjerning av b\u00e6revegg ferdigutfylles sammen med ansvarlig Ingeni\u00f8r. \n \nPunkt 1 p\u00e5 vedlagt planskisse markerer plassering av s\u00f8yle.\n\n**Betongsaging\n\n**Oslo, Oslo\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dcc8038-77fd-4b13-aa92-94571e83c2f6"} +{"url": "http://www.unit4.com/no/tjenester/support", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:45Z", "text": " - # Support for din Unit4-l\u00f8sning\n\n## Unit4 Support\n\n**Vi \u00f8nsker \u00e5 gi alle v\u00e5re kunder\u00a0enkel tilgang til profesjonell og effektiv hjelp n\u00e5r det oppst\u00e5r\u00a0problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende v\u00e5re produkter.**\n\nUnit4 tilbyr\u00a0derfor en global\u00a0Kundeportal\u00a0med et nytt\u00a0saksbehandlingssystem (Service Cloud). Her skal du etterhvert f\u00e5 tilgang til alle ressurser gjennom \u00e9n enkelt innlogging, inkludert brukerdokumentasjon, release notes og updates.\n\n**I f\u00f8rste omgang\u00a0erstatter dette ASK for Business World On\\! (Agresso)-kundene**, men alle produkter vil etterhvert bli supportert i den samme globale kundeportalen.\u00a0Se mer info om support-portalene her:\u00a0www.unit4.com/support-your-way\n\n\u00a0\n#### **\u00a0 Unit4 Business World On\\! (Agresso)\u00a0**\n\n#### **\u00a0 Unit4 Current\u00a0Software\u00a0**\n\n - **Unit4 Travel & Expenses**\n - **Unit4 People Planning**\n - **Unit4 Time Management**\n\n**\u00a0\u00a0Send en e-post til firstname.lastname@example.org\u00a0**og du vil umiddelbart motta en e-post med saksnummer.\u00a0\n\n\u00a0 Saken vil bli fulgt opp av v\u00e5r support-tjeneste i henhold til serviceavtalen.\n\n\u00a0 Kundesenteret kan ogs\u00e5 kontaktes p\u00e5 **telefon +47 40 00 67 44** innenfor normal kontortid **(08:00-16:00).** \n\u00a0 Husk \u00e5 ha saksnummeret klart n\u00e5r du ringer slik at vi raskere kan hjelpe deg.\n\n\u00a0**\u00a0Les mer om tjenestene\u00a0knyttet til disse produktene**\n\n### Om Unit4\n\nUnit4 AS utvikler og leverer fleksible forretningssystemer tilpasset kunnskaps- og\u00a0tjenesteorienterte virksomheter. I tillegg til ERP-systemet Unit4 Business World On\\! (tidligere Agresso), leverer vi ogs\u00e5 produkter som dekker behovene for reiseregning, timef\u00f8ring og ressursplanlegging, business intelligence, konsolidering og likviditetsstyring. Med v\u00e5re 270 ansatte i Oslo og Kristiansand leverer vi ogs\u00e5 tilh\u00f8rende konsulenttjenester og kundeservice til det norske markedet. Sammen med v\u00e5re partnere betjener vi over 1200 kunder i Norge. Unit4 AS er et datterselskap av programvarekonsernet\u00a0Unit4 NV som har over 4200 ansatte i 26 land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52cdc549-83bd-4234-b7b6-2b30702bccc5"} +{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/krysskulturelle-barn-og-unge-lill-salole-9788205410671", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:13:28Z", "text": "| ------------- | ------------------------------------- |\n| Forfatter: | Lill Salole |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Antall sider: | 290 |\n| Illustrat\u00f8r: | Ekeli, Marie Laland og Keeping, David |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788205410671 |\n##### Omtale Krysskulturelle barn og unge\n\n Hvor h\u00f8rer man hjemme n\u00e5r man er oppvokst i flere land og med flere kulturer? \n \nDenne boken utforsker noen grunnleggende sider ved det \u00e5 vokse opp med krysskulturelle erfaringer, blant annet eksistensielle utfordringer knyttet til en oppvekst med flere kulturer og den unike kompetansen som kulturelle minoritetsbarn utvikler.Forfatteren diskuterer hvordan kultur og flerkultur er med p\u00e5 \u00e5 forme oss, og dermed v\u00e5r opplevelse av identitet. Samtidig framhever hun betydningen av faktorer som migrasjonsstress, transnasjonalitet, sosial ekskludering og diskriminering for krysskulturelle barns utvikling og tilh\u00f8righet. Et sentralt perspektiv er at krysskulturelle barn ofte ikke blir forst\u00e5tt og m\u00f8tt p\u00e5 egne premisser. Det skyldes b\u00e5de at normen gjerne settes av enkulturelle og enspr\u00e5klige barn, og at de krysskulturelle p\u00e5 alle arenaer enten m\u00e5 leve opp til eller bryte med andres forventninger og kategoriseringer.Forfatteren presenterer og n\u00e6rmer seg problemstillingene fra b\u00e5de teoretiske og praksisn\u00e6re innfallsvinkler. Krysspress, dilemmaer, styrker og mestringsstrategier beskrives ogs\u00e5 ??fra innsiden??, gjennom krysskulturelle barns egne refleksjoner.Krysskulturelle barn og unge er skrevet for \u00e5 synliggj\u00f8re og normalisere temaer i en krysskulturell oppvekst. Den fors\u00f8ker \u00e5 gi definisjonsmakten tilbake til de unge selv, slik at de kan forvalte sin egen tilh\u00f8righet og miks. Ikke minst oppfordres fagpersoner til \u00e5 legitimere og anerkjenne det som kan v\u00e6re vanskelig, og aktivt framheve ferdighetene man utvikler n\u00e5r man vokser opp i flere kulturer.\n\n ### Tverretatlig samarbeid omkring barn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b39a625-0498-4219-999c-fd503f2832dd"} +{"url": "http://www.obosforretningsbygg.no/prosjekter-symra-terrasse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:13Z", "text": "# Symra Terrasse\n## Om eiendommen\n\nDet er under oppf\u00f8ring 160 boliger og ca 3000 kvadratmeter n\u00e6ring p\u00e5 gateplan med ferdigstillelse 2018. Kun 150 kvadratmeter n\u00e6ring gjenst\u00e5r. De \u00f8vrige arealene er n\u00e5 utleid.\n\nDet er under oppf\u00f8ring 160 boliger og ca 3000 kvadratmeter n\u00e6ring p\u00e5 gateplan med ferdigstillelse 2018. Kun 150 kvadratmeter n\u00e6ring gjenst\u00e5r. De \u00f8vrige arealene er n\u00e5 utleid.\n\n### Beliggenhet og reisevei\n\nEiendommen ligger i et veletablert boligomr\u00e5de p\u00e5 Lambertseter, vis-\u00e0-vis Lambertseter Senter med stort utvalg av forretninger. Omr\u00e5det er godt tilrettelagt for sm\u00e5barnsfamilier med skoler, barnehager og idrettshaller i n\u00e6rheten. I umiddelbar n\u00e6rhet finner du det nye Lambertseter Senter med et stort utvalg av butikker og spisesteder i tillegg til kino og bibliotek, treningssenter og servicefunksjoner.\n\nSymra Terrasse ligger rett ved Lambertseter stasjon. T-banen, linje 4, tar deg til sentrum p\u00e5 18 minutter. Det er buss og taxiholdeplass p\u00e5 utsiden av senteret, og det vil bli bygget innend\u00f8rs garasjeanlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55f64ea9-bb22-42b7-9b61-faa62d35facf"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Leonid_Abalkin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:16Z", "text": "# Leonid Abalkin\n**Leonid Abalkin** (f\u00f8dt 5. mai 1930 i Moskva, d\u00f8d 2. mai 2011) var en russisk \u00f8konom.\n\nAbalkin ble utnevnt til direkt\u00f8r ved Instituttet for \u00f8konomi ved Sovjetunionens akademi for vitenskap i 1986. Abalkin var medlem av det \u00f8verste sovjet i Sovjetunionen med spesielt ansvar for \u00f8konomiske anliggender. Abalkin arbeidet senere som r\u00e5dgiver for president Mikhail Gorbatsjov og senere for Boris Jeltsin da han var president. Under styret til president Mikhail Gorbatsjov var Abalkin en av de store forkjemperne for en rask \u00f8konomisk reform.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1c34990-e958-4da0-9af4-3714147e1eb0"} +{"url": "http://www.tibbeluskan.com/77406372/3448668/posting/10-minus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:48Z", "text": "# 10 minus\n\n\n\nI natt kom det et par cm nysn\u00f8. Med 10 grader minus er sjansen for at vi f\u00e5r en str\u00e5lende dag stor. Her inspirert av Insiping\\_Photography :-)\n\n\n\n\"123hjemmeside er den enkleste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 sin egen nettside p\u00e5. Og det er kjempeenkelt \u00e5 endre design og legge til innhold, jeg elsker l\u00f8sningen\\!\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f582bf4d-31cf-4059-b25d-74d914f47429"} +{"url": "https://samstat.wordpress.com/2010/06/19/oppholdstid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:47Z", "text": "## Oppholdstid\n\nDe f\u00f8rste resultatene fra v\u00e5rens trafikktellinger begynner \u00e5 komme p\u00e5 plass.\n\nDet er rimelig \u00e5 forvente at studiebibliotekene \u2013 alts\u00e5 de akademiske fagbibliotekene ved universitet og h\u00f8yskoler \u2013 har langt h\u00f8yere gjennomsnittlig oppholdstid enn folkebibliotekene.\u00a0 Ferske tall fra Molde og Stavanger bekrefter dette \u2013 med verdiene\n\n - 45 minutter ved H\u00f8gskolen i Molde\n - 50 minutter ved Universitet i Stavanger\n\nJeg gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at disse tellingene er foretatt i mai \u2013 og at oppholdstiden trolig varierer noe gjennom \u00e5ret. Men n\u00e5r vi vet at medianverdien for folkebibliotek ligger rundt tjueto minutter, er forskjellen \u00e5penbar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b726624a-76a5-4747-b646-06cf07504e2c"} +{"url": "http://www.philips.no/c-m-so/tver/p/android-tv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:09Z", "text": "# Philips Android-TV\u2122\n\n## Kraftig smart-TV\n\n## Endel\u00f8s underholdning gjort enkelt\n\n\u00a0\nFlere filmer. Flere programmer. Flere spill. Og en stadig st\u00f8rre liste med apper. Philips Android-TV gir deg alt dette og mye mer.\n\n\n\n### Din smak\n\n Philips Android-TV er smart nok til \u00e5 vite hva du liker og hva du ikke liker, s\u00e5 hver anbefaling vil v\u00e6re akkurat det du h\u00e5pet p\u00e5. \n\n\n\n### Din rytme\n\n\n\n## Din smak\u00a0\n\n### Smart-TV er enkelt med Android\n\n\u00a0\nDu f\u00e5r raskt og enkelt det du vil ha. Brukervennlige menyer viser smarte anbefalinger; favorittprogrammene dine, sangene du liker best, og spillene du ofte spiller. Med s\u00e5 mye innhold for h\u00e5nden er alle menyene utformet slik at du bruker mindre tid p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke, og mer tid p\u00e5 TV-titting.\n\n\n\n## Din rytme\n\n\n\n### Kraftig ytelse\n\n\nV\u00e5re nyeste prosessorer gir liv til TV-en din. Vi har \u00f8kt kraften i hele serien, med superrask Quad Core- og Hex Core-prosessorer i Smart-TV-serien. \n\n\n\n### Android-spilling med Ambilight\n\n\u00a0\n\n\nOpplev den nye utformingen til Philips-fjernkontrollen med tastatur. Med en jevn, ergonomisk form og store myke knapper er den god \u00e5 holde og utrolig enkel \u00e5 bruke. Du kan bruke tastaturet i full st\u00f8rrelse p\u00e5 baksiden til \u00e5 skrive noe inn i Smart-TV-en raskere enn noensinne.\n\n \u00b9Tilgjengelige spr\u00e5k avhenger av st\u00f8tte for Google tales\u00f8k. \n\u00b2Philips TV Remote-appen og de relaterte funksjonene varierer etter TV-modell, operat\u00f8r og land, i tillegg til smartenhetsmodell og operativsystem. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du g\u00e5 til: www.philips.com/TVRemoteapp.\n\n## P\u00e5 din m\u00e5te\n\n### Det er \u00e9n stor sammenknyttet familie\n\n\u00a0\n\n### TV Remote App fra Philips\n\n\u00a0\n\n Du kan forvandle en iPhone, iPad, Android-telefon eller et nettbrett til en fjernkontroll til Philips TV-en. Med Philips TV Remote-appen kan du styre TV-en, vise informasjon om programmer og stille inn p\u00e5minnelser p\u00e5 din b\u00e6rbare enhet. Du f\u00e5r ogs\u00e5 ekstra alternativer for \u00e5 kontrollere Ambilight. I tillegg kan valgte TV-programmer streames fra TV-en til din b\u00e6rbare enhet, slik at du aldri g\u00e5r glipp av noe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4d7f17e-8572-4b45-bb78-e46067736f36"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Valgerd-redd-nominasjonen-kan-ryke-71893b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:38Z", "text": " - \n \n \n IKKJE BITTER: - Eg sit ikkje her som ei bitter kvinne, korkje i forhold til Kjell Magne Bondevik eller i forhold til partiet. Eg er veldig klar over kva Kjell Magne Bondevik har gjort for partiet og for meg. Eg har ikkje eit vondt ord om han, kunngjorde Valgerd Svarstad Haugland p\u00e5 ein pressekonferanse i g\u00e5r. Til venstre forfattar av Valgerd-bok Olav Kobbeltveit. H\u00c5VARD BJELLAND (foto)\n\n# Valgerd redd nominasjonen kan ryke\n\nValgerd Svarstad Haugland har kjempa med nebb og kl\u00f8r for \u00e5 f\u00e5 utsett utgjevinga av boka om henne til etter nominasjonsm\u00f8tet i Akershus. Men forlaget var ub\u00f8yeleg.\n\n 18. nov. 2004 06:00 \n\nD\u00e5 boka om henne vart presentert i g\u00e5r, vedgjekk ho at ho er redd boka kan influere p\u00e5 nominasjonen i Akershus. KrF skal ha nominasjonsm\u00f8te 2. desember.\n\n\u2014 Eg hadde ynskt at boka kom ut f\u00f8rst etter at nominasjonen i Akershus var over og situasjonen var avklara. Eg har sl\u00e5st litt med forlaget, Det Norske Samlaget. Men eg forst\u00e5r ogs\u00e5 at det har noko med sal \u00e5 gjere og at det difor er viktig at boka kjem ut n\u00e5, forklarte Svarstad Haugland.\n\n**Kan bli vraka**\n\nHo er open for at boka kan bli brukt mot henne i innspurten fram mot nominasjonen. Samstundes sl\u00e5r ho fast at b\u00e5de ho og andre m\u00e5 finne seg i \u00e5 bli vurdert og eventuelt vraka av nominasjonsm\u00f8tet. Ein m\u00e5 heller vere glad for dei utfordringane partiet har gjeve ein, framfor \u00e5 fokusere p\u00e5 det negative ved eventuelt \u00e5 bli vraka, seier ho n\u00e5.\n\nOg ho legg til at ho er innstilt p\u00e5 \u00e5 ta nederlaget om ho n\u00e5 sj\u00f8lv skulle bli vraka.\n\nI g\u00e5r fortalde ho ogs\u00e5 at ho fleire gongar har \u00abangra litt\u00bb p\u00e5 at ho sa ja til \u00e5 stille til ein ny stortingsperiode, etter at ho s\u00e5g kva problem det skapte for fleire.\n\nHo siktar til nominasjonsproblema for Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten og det forholdet at Einar Steensn\u00e6s, som ho set veldig h\u00f8gt, valde \u00e5 kaste korta i Rogaland.\n\n**Sterke oppmodingar**\n\nTil Bergens Tidende seier ho at b\u00e5de Kjell Magne Bondevik og Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten har oppmoda henne til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 for nominasjonen i Akershus. Det, saman med sterke oppmodingar fr\u00e5 mange andre i Akershus, har overtydd henne om at det er rett \u00e5 st\u00e5 l\u00f8pet ut. S\u00e5 f\u00e5r nominasjonsm\u00f8tet avgjere.\n\nRedakt\u00f8r Olav Kobbeltveit i Bergens Tidende, som har forfatta boka om Valgerd, trur at b\u00e5de motstandarane og tilhengarane av Valgerd i partiet kan finne og hente ammunisjon i boka. Sj\u00f8lv seier Valgerd at ho er usamd med Kobbeltveit i fleire av dei vurderingane han kjem med i boka.\n\n**Ytterst problematisk**\n\nPressekonferansen i g\u00e5r underbygger oppfatninga om at det er ytterst problematisk for ein sitjande statsr\u00e5d \u00e5 f\u00e5 publisert ein biografi om seg sj\u00f8lv. Ho st\u00e5r midt oppe i ein haug av kontroversielle saker. Difor var det mange sp\u00f8rsm\u00e5l ho ikkje ynskte \u00e5 svare p\u00e5 d\u00e5 boka vart lansert i g\u00e5r.\n\nDet gjeld ikkje minst Medhaug-saka, der ho vil bli innstemna som vitne.\n\nSamstundes er ho overraskande open og lite \u00abtaktisk\u00bb om mange tema og svar. Ho grunngjev dette med at ho elles ikkje ville vere \u00e6rleg.\n\nHo er kritisk til mange av dei kritiske pressekommentarane ho har f\u00e5tt. Men ho seier samstundes at ho respekterer pressa sin rett til nettopp \u00e5 vere kritisk. Ho legg til at ho kanskje er meir n\u00e6rtakande og v\u00e2r for denne kritikken enn mange andre - og at ho kanskje les kommentarane litt for grundig.\n\n**\u00abMordkommisjonen\u00bb**\n\nHo er kritisk til at \u00abhavarikommisjonen\u00bb i KrF, eller \u00abmordkommisjonen\u00bb som han blir kalla heime hj\u00e5 Valgerd, etter hennar syn s\u00e5 einsidig har fokusert p\u00e5 det negative etter den d\u00e5rlege valresultatet i fjor.\n\n\u2014 Det eg gjekk igjennom sist haust, ynskjer eg ikkje mine verste fiendar. N\u00e5 har eg lagt det bak meg, fastslo Valgerd.\n\nHo meiner ogs\u00e5 at stortingsgruppa i partiet har vore \u00abfeig\u00bb n\u00e5r representantane har opptr\u00e5dt anonymt overfor havarikommisjonen, og ikkje st\u00e5tt fram, kvar og ein med kva dei meiner.\n\nHo avviser at dette er eit \u00absviande oppgjer\u00bb med stortingsgruppa.\n\n\u2014 Dersom de hadde visst korleis eg tek \u00absviande oppgjer\u00bb, hadde de forst\u00e5tt at dette ikkje er noko sviande oppgjer, kunngjorde Valgerd i g\u00e5r.\n\nI tida omkring det ekstraordin\u00e6re landsm\u00f8tet i Bergen i januar i \u00e5r, uttala ho at hadde ho f\u00e5tt den st\u00f8tta ho opplevde etter at ho kunngjorde avgangen sin, tidlegare, ville ho ha halde fram. Men i dag meiner ho ikkje dette. I dag seier ho at ho kjenner seg glad og letta over at ho er fri ansvaret som partileiar.\n\n**\u00abSt\u00f8rste suksessen\u00bb**\n\nKobbeltveit meiner at Valgerd etter alle m\u00e5lestokkar, er den st\u00f8rste suksessen som partileiar Krf har hatt, langt framom Bondevik. Men henne som partileiar f\u00f8rde ho KrF ut til nye veljargrupper som Bondevik ikkje makta. Det kom til syne ved at partiet v\u00e5ren 1999 oppn\u00e5dde 25 prosents oppslutnad p\u00e5 meiningsm\u00e5lingane for TV2, og 18 prosent i snitt for alle m\u00e5lingane.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "86b8b373-33ff-4613-b8b7-a8e2fdbb20e4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettslaget_Malm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:44Z", "text": "# Idrettslaget Malm\n\n*For idrettslaget fra Verran, se Malm Idrettslag.*\n\n**Idrettslaget Malm** i Sulitjelma i Nordland ble stiftet 15. mars 1893 som et sosialt samlingspunkt for alle som jobbet i eller utenfor gruvene. Skihytta ved Kjelvatn ble satt opp av IL Malm. Idrettslaget var sterke p\u00e5 ski; b\u00e5de langrenn og hopp var disipliner idrettslaget tidligere drev med, mens det n\u00e5 for tiden g\u00e5r i alpint. IL Malm spilte ogs\u00e5 fotball, drev med turn og andre idrettslige og sportslige aktiviteter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "987bf5d1-52c4-4498-b238-544d7dfe80e0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas'_parlament", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:05Z", "text": "\nParlamentsbygningen p\u00e5 Syntagmaplassen (Grunnlovsplassen) i Athen\n\n**Hellas' parlament** (gresk: \u0392\u03bf\u03c5\u03bb\u03ae \u03c4\u03c9\u03bd \u0395\u03bb\u03bb\u03ae\u03bd\u03c9\u03bd, transkribert Vouli ton Ellinon) er Hellas' lovgivende forsamling og finnes p\u00e5 Syntagmaplassen i landets hovedstad Athen. Parlamentet har ett kammer med 300 medlemmer som velges i allmenne valg for fire \u00e5r.\n\nParlamentet velger landets president for fem \u00e5r av gangen. Landets regjering utg\u00e5r fra og er ansvarlig overfor parlamentet.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nF\u00f8r byggingen av parlamentsbygningen i Athen holdt regjeringen til i Nafplio. Kong Otto flyttet regjeringen til Athen i 1834. Den f\u00f8rste parlamentsbygningen ble oppf\u00f8rt i Stadiougaten og inneholder idag det nasjonale historiske museum.\n\nGjeldende grunnlov i Hellas er fra 1975 under Den tredje greske republikk. Parlamentsmedlemmene ble fra samme \u00e5r heltidspolitikere. F\u00f8r dette hadde de hatt alminnelige yrker som hovedbeskjeftigelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea9ed56d-a9b8-4382-a250-188c673878ea"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2012/03/dt-sketch-saturday-93.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:43Z", "text": "## l\u00f8rdag 3. mars 2012\n\nDen f\u00f8rste v\u00e5r m\u00e5neden er her :) Det er l\u00f8rdag og det er ny utfordring hos Sketch Saturday. Denne uken er det Tracey som hoster bloggen og har laget en kjempelekker skisse for oss.\n\nAlle m\u00f8nsterpapir er pion design. Tekster og poststempler er fra Kort & Godt.\n\n \n\n\n \n\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAnna sa...\n\nHelt underbart kort\\!\\! S\u00e5 himla fint. Motivet \u00e4r perfekt m\u00e5lat. \nKramis\n\n 3. mars 2012 kl. 09:34 \n\n\n\n\n\nFaye sa...\n\nVery beautiful, but then your cards always are. xxx\n\n 3. mars 2012 kl. 10:50 \n\n\n\n\n\nJo sa...\n\nWOW\\! Bente, this is absolutely stunning, you totally rocked the sketch and your colouring is fabulous\\! \nJo xx\n\n 3. mars 2012 kl. 12:14 \n\n\n\n\n\nJorunn, enda en scrappedame sa...\n\nMotivene fra SC er bare s\u00e5 herlige\\! Lekkert kort du har laget, det ble s\u00e5 gjennomf\u00f8rt og fint med sirklene og snurreblomstene :) \nKlem, Jorunn\n\n 3. mars 2012 kl. 12:25 \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5 s\u00e5 vakkert Bente\\!\\!:)) Nydelige bl\u00e5toner, og s\u00e5 flott fargelagt\\!\\! \nHa en flott l\u00f8rdag\\! \nKlem, Camilla\n\n 3. mars 2012 kl. 12:26 \n\n\n\n\n\nSteph sa...\n\nGorgeous card. Beautiful colours as ever\\! x\n\n 3. mars 2012 kl. 13:15 \n\n\nBente that is stunning I love your soft colouring and the glittery bottom of her skirt. hugs Shirleyxx\n\n 3. mars 2012 kl. 15:29 \n\n\n\n\n\nLizy sa...\n\nThis is just so, so beautiful Bente\\! I love seing blue girly cards...I just haven't had the courage to try it myself yet\\! \nLizy xx\n\n 5. mars 2012 kl. 23:45 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c05e3b2-56fc-4fb4-9d12-e4c13bcc1932"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article679544.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:19:23Z", "text": "## Droppunkt L\u00e6rdal\n\n### For knapt to \u00e5r siden kunne Magne Ahlin i Slinde Transport fortelle om et \"truckstop\" og omlastningspunkt eller skysstasjon ved porten til L\u00e6rdalstunnelen p\u00e5 L\u00e6rdalsiden.\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 17.12.08\n\nN\u00e5, halvannet \u00e5r senere, begynner ting for alvor \u00e5 ta form. Ahlin forteller om status for prosjektet;\n\n\\- T\u00f8njum Skule som vi kj\u00f8pte er n\u00e5 ferdig ombygget til base for transportselskaper som kj\u00f8rer \u00f8st/vest og har sj\u00e5f\u00f8rbytte i L\u00e6rdal. Kim Johansen Group er allerede inne som leietager i 1. etasje. I annen etasje st\u00e5r 5 hybler med fellesrom ferdig for utleie.\n\nP\u00e5 samme omr\u00e5de er det opparbeidet et areal p\u00e5 6 dekar med opsjon p\u00e5 ytterligere 12 dekar. Omr\u00e5det skal n\u00e5 bygges ut som et servicepunkt for store kj\u00f8ret\u00f8yer. N\u00e5r alle elementer faller p\u00e5 plass vil dette bli et perfekt droppunkt for trafikken mellom \u00f8st og vest - 4,5 timer fra Oslo og 3 timer fra Bergen. Her blir det lagt til rette for blant annet omlastning fra linjebiler for distribusjon i n\u00e6romr\u00e5det, sier Ahlin.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_5_4.gif \"Hit, men ikke lenger. Girtekastuntet langs E6 i Troms torsdag kveld, endte p\u00e5 kontrollstasjonen i Nordkjosbotn. Her s\u00f8rger inspekt\u00f8r Roger Furumo i utekontrollen i Statens vegvesen region nord, for at sj\u00e5f\u00f8ren skj\u00f8nner alvoret.\nEgentlig et interessant bilde dette, for hvis man ser p\u00e5 dekket, kan man kanskje fornemme litt av Girtekas nye tenkning. Resten av fronten, derimot...\")\n\n#### Girtekabr\u00f8ler i Troms\n\n\n\nFrode Tellevik\n\n\n\n#### Noen hundretusener dyrere enn vanlig\n\nFredrik Saugstad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cca4b905-2c47-4fa2-a66a-5e43190074f9"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/gross-med-halloween-filmer/62084810", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:55Z", "text": "## Gr\u00f8ss med halloween-filmer\n\nVarm opp til kveldens gr\u00f8ss og gru med disse Halloween-filmene.\n\n31\\. oktober 2007 kl. 13.50\n\n Kristin S\u00f8rdal \n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nHalloween vokser stadig her hjemme, til gremmelse for noen og glede for andre. Det er ikke kun her i Norge at Halloween-feiringen vokser. National Geographic skriver at h\u00f8ytidens popularitet og alt den medf\u00f8rer vokser voldsomt ogs\u00e5 i Japan - og at for handelsstanden i landet har dette blitt den andre st\u00f8rste sesongen i \u00e5ret, etter julen.\n\nHer kan du se National Geographics fremstilling av tradisjonen, kulturen og historien rundt halloween.\n\n \nSe hva Jerry Seinfeld har \u00e5 si om h\u00f8ytiden i en av sine stand-up forestillinger.\n\n \nLa deg skremme (underholde?) av disse mer eller mindre flatterende halloween-kostymene.\n\n \nTrenger du inspirasjon til hvordan du skal pynte huset for hvelden? Sjekk denne videoen fra USA. Dette huset og effektene her er kjent i omr\u00e5det, og det er ogs\u00e5 laget nyhetsinnslag herfra p\u00e5 Fox News.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bd71fc3-ba1f-4e8c-a825-510a2c57e213"} +{"url": "http://pussigdesign.blogspot.com/2010/01/se-min-kjole.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:28Z", "text": "\n\n## mandag 18. januar 2010\n\n### \\*Se min kjole\n\n \nJeg er ikke av typen som liker \u00e5 f\u00f8lge verken bruksanvisninger eller oppskrifter, og det er overnevnte kjole et resultat av. Med mot i brystet tok jeg fatt p\u00e5 et passelig amisi\u00f8st kjoleprosjekt, der m\u00f8nsteret kun eksisterte i mitt eget hode. L\u00e6rdommen jeg tok av prosjektet er f\u00f8lgende. \n\n1:Dette skal jeg gj\u00f8re oftere\\!\n\n2:Neste gang skal skissere prosjektet\n\n3: ...Og kanskje kj\u00f8pe er m\u00f8nster..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15bd4a9c-9673-4f0f-8d44-1864c0a53836"} +{"url": "https://lilleborg.osloskolen.no/fagtilbud/laringsstotte/biblioteket/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:00Z", "text": "# Biblioteket\n\n Publisert: 18.08.2016 \n\n-----\n\nBiblioteket p\u00e5 skolen v\u00e5r er for alle elevene p\u00e5 Lilleborg.\n\nBiblioteket har rundt 4000 titler, b\u00e5de aktuelle fagb\u00f8ker og nyere skj\u00f8nnlitteratur. Biblioteket har b\u00f8ker for alle elevene p\u00e5 skolen, b\u00e5de de aller yngste og de eldste p\u00e5 skolen, samt\u00a0en del engelske titler.\n\nBiblioteket kan brukes hele uken sammen med en ansvarlig voksen, men er betjent i f\u00f8lgende tidsrom:\n\n - mandag 13.00 -13.45\n - tirsdag 13.00 -13.45\n - onsdag 11.50-12.50\n\nBiblioteket ligger sentralt i 3. etasje i hovedbygningen, like ved datarommet som de eldste elevene p\u00e5 skolen disponerer. Nina er sjefen p\u00e5 skolebiblioteket\\!\n\nMange av klassene p\u00e5 Lilleborg bes\u00f8ker ogs\u00e5 Deichmanske bibliotek Torshov p\u00e5 Sandakersenteret jevnlig, b\u00e5de for \u00e5 l\u00e5ne b\u00f8ker og til faste treff med bibliotekarene for boktips og leseinspirasjon. Biblioteket er ogs\u00e5 et viktig knutepunkt i n\u00e6rmilj\u00f8et p\u00e5 Torshov.\n\n-----\n\nEndret: 22.08.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdc2dd2a-e8b7-4548-b11d-6650ac245fa7"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Dubai-Cosmopolitan-Hotel.453580.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:16Z", "text": " 9.2 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 9.8 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **98%**.\"\n \n 9.8 \"**98%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 7.9 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **79%**.\"\n \n 8.1 \"**81%** mente parkering var billig.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 9.3 \"**93%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 7.1 \"**71%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 8.0 \"**80%** satte pris p\u00e5 avstanden til stranden.\"\n\n 9.1 \"Utmerkede velv\u00e6re- og sportsfasiliteter.\"\n Cozy Hotel with friendly staff.. Not really\\!\n Vurdert okt 2015 av Rodrigue\n Vurdert okt 2014 av Jukka\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c572100e-5fe8-4aa1-aaf8-10edbd297351"} +{"url": "https://qehenne.wordpress.com/2011/07/09/smatt-og-godt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:58Z", "text": "juli 9, 2011 Qe's Sm\u00e5tteri 1 kommentar BlomsterSkagenSommerblomster\n\n# Sm\u00e5tt og godt\n\nDet har ikke v\u00e6rt mange ord fra meg her p\u00e5 bloggen i det siste. Men endelig her er jeg igjen.Jeg har hatt god tid til \u00e5 rusle rundt i hagen og virkelig sett alle blomstene, luktet p\u00e5 all de gode duftene som de brer rundt seg. Rosene blomstrer \u00a0i all sin prakt.\n\n\u00a0Lavendelen holder lusen unna rosene, og lyser s\u00e5 bl\u00e5tt mellom det rosa. Og et must i min hage er haveormslangeblomsten.Og krukker og potter er fylt med de vanligste blomster i alle farger\n\n\n\nDen 17/6 var jeg p\u00e5 sykkeltur til Skagen. Den endte ikke opp i Skagen, men p\u00e5 sykehus i Hj\u00f8rring. Kort fortalt endte jeg i ett tre, og dermed gikk det en ganske god flenge i ansiktet mitt, og tenner ble \u00f8delagt. Det som skulle ha v\u00e6rt en hyggelig tur, ble ikke noe hyggelig i det hele tatt. Jeg merket ikke noe til smerten med en gang, for jeg besvimte. Trodde f\u00f8rst at jeg hadde \u00abbare\u00bb \u00f8delagt tennene, men blod som dryppet ned p\u00e5 underlaget, kom fra ansiktet.Heldigvis skjedde ulykken n\u00e6rme hovedvei, og ikke langt inne p\u00e5 sykkelstiene i skogen. De andre i gruppen min fikk meg ut til hovedveien og inn i f\u00f8lgebilen. Dernest fulgte en time i ambulanse f\u00f8r jeg ankom sykehuset. Der var det noen flinke leger som \u00abbroderte\u00bb s\u00e5rene riktig s\u00e5 bra. Men jeg fikk beskjed om \u00e5 avbryte turen og komme meg hjem igjen til Norge ved f\u00f8rste anledning. S\u00e5 l\u00f8rdagen returnerte jeg til Norge og det bar rett til tannlege og legevakt. Har v\u00e6rt sykemeldt i tre uker n\u00e5, men skal pr\u00f8ve meg litt p\u00e5 jobb igjen til mandagen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ee6f164-06d5-4f58-8165-80604119a040"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2959139/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:38Z", "text": " 11 Hva kan l\u00e6res fra NEF (forts.) 4. \" Som selger kan du gj\u00f8res ansvarlig dersom den eiendom du selger ikke tilsvarer det en kj\u00f8per har rett til \u00e5 forvente utfra eiendommens pris, gitte opplysninger, bebyggelsens alder osv.\" TEFT: Sjekker forsker, forskergruppe, institutt tredobbelt: forskernettverk, attach\u00e8er, instituttledelsen \n\n 12 Hva kan l\u00e6res fra NEF (forts.) ETISKE REGLER FOR NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND 5.1. \" Et medlem b\u00f8r ikke p\u00e5ta seg et oppdrag hvis vedkommende har en \u00f8konomisk interesse i oppdraget utover vederlagskravet knyttet til oppdraget.\" TEFT: Attach\u00e8s relasjon til egen arbeidsgiver, forfordeling, fortrinnsvis koble til andre enn egen arbeidsgiver \u2013 et problemfylt og fast tema i TEFT \n\n 13 Hva kan l\u00e6res fra NEF (forts.) 5.2. \" Medlemmene plikter \u00e5 utf\u00f8re megleroppdraget p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te uten un\u00f8dig opphold. Medlemmene m\u00e5 ikke p\u00e5ta seg s\u00e5 mange oppdrag at det g\u00e5r ut over arbeidets faglige standard.\" TEFT: Vurderes fortl\u00f8pende, v\u00e6r ekspeditt - redelig- ryddig \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aced8a8a-edc5-4f8e-b28d-49134c96ab18"} +{"url": "http://www.mascotworkwear.no/no/Innkjoeper/Populaere-farger/Royal-Blue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:58Z", "text": "# Koboltbl\u00e5\n\nSlitesterke og smarte arbeidskl\u00e6r i koboltbl\u00e5\n\nNedenfor kan du se noen av v\u00e5re arbeidskl\u00e6r i koboltbl\u00e5tt. I mange bransjer velger man \u00e5 bruke koboltbl\u00e5tt fremfor annet. Derfor har vi hos MASCOT ogs\u00e5 mange serier hvor alle produktvariantene kan f\u00e5s i denne bl\u00e5nyansen. For \u00e5 gi koboltbl\u00e5 arbeidskl\u00e6r en mer moderne vri, kombinerer vi fargen i mange tilfeller med marinebl\u00e5 eller m\u00f8rk marinebl\u00e5. \nP\u00e5 de ulike bildene nedenfor kan du se hvordan arbeidskl\u00e6rne i koboltbl\u00e5tt fra MASCOT kan kombineres. Alt av arbeidst\u00f8y fra MASCOT i bl\u00e5tt har sv\u00e6rt h\u00f8y slitestyrke, slik at du kan bruke arbeidskl\u00e6rne i lang tid. MASCOT er blitt en av de st\u00f8rste leverand\u00f8rene av arbeidskl\u00e6r som et resultat av den h\u00f8ye produktkvaliteten. \nF\u00e5 inspirasjon til produkttyper og kombinasjonsmuligheter fra bildene her:\n\n - \nMASCOTs arbeidskl\u00e6r i bl\u00e5tt blir brukt av mange h\u00e5ndverkere og virksomheter verden over. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 lage arbeidskl\u00e6r av h\u00f8yeste kvalitet, av de beste materialene og med den h\u00f8yeste slitestyrken. Vi har langt erfaring med \u00e5 produsere arbeidskl\u00e6r, da vi har solgt arbeidskl\u00e6r siden 1982.\n\nMed arbeidskl\u00e6r i koboltbl\u00e5tt fra MASCOT vil man passe inn i mange virksomheter og bransjer. Produktene ovenfor samt andre arbeidskl\u00e6r i koboltbl\u00e5tt fra MASCOT, er derfor meget popul\u00e6re. Vi har den samme h\u00f8ye kvaliteten p\u00e5 alt bl\u00e5tt arbeidst\u00f8y. Dette betyr at du alltid er sikret h\u00f8y slitestyrke og nyttige detaljer n\u00e5r du velger MASCOT.\n\nHer p\u00e5 hjemmesiden kan du finne inspirasjon til MASCOTs arbeidskl\u00e6r i mange farger og varianter. Til venstre har vi valgt noen av de mest popul\u00e6re fargene og satt sammen noen antrekk som kan gi deg gode ideer til ulike stiler for deg eller firmaet ditt.\n\nFinn mer profesjonelt arbeidst\u00f8y i bl\u00e5tt fra MASCOT her. I utvalget har vi enda flere varianter av kjeledresser, arbeidsbukser, arbeidsjakker og vinterkl\u00e6r i bl\u00e5tt. Med MASCOT kan du n\u00f8ye deg med \u00e9n leverand\u00f8r for arbeidskl\u00e6r. Vi har et bredt utvalg i alt fra ulike typer arbeidskl\u00e6r, til vernesko og tilbeh\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2abd004-b6bd-4871-80ff-69f8b10f3397"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Jordskjelv-i-California-275306b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:25:18Z", "text": "# Jordskjelv i California\n\nMay Synn\u00f8ve Rogne\n\nOppdatert: 26.okt.2008 15:37\n\nPublisert: 26.okt.2008 11:38\n\n \nS\u00e5 langt er det ikke meldt om skadde.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nReuters melder om to jordskjelv i California tidlig s\u00f8ndag morgen. Det f\u00f8rste var m\u00e5lt til 5.1 p\u00e5 Richterskala , og fant sted 3 mil nord for Petrolia, som er en liten by som ligger litt over 40 mil nord for San Francisco.\n\nPetrolia er en liten by med mindre enn 500 innbyggere. Den ligger i Mattole Valley, som p\u00e5 folkemunne kalles \"Lost Coast\", og er en del av en stor naturpark. Det andre jordskjelvet slo til kun ett minutt etter det f\u00f8rste og ble m\u00e5lt til 4.1 p\u00e5 Richterskala. Jordskjelv nummer to kom fra en helt annen kant, i n\u00e6rheten av Fort Ross, som ligger litt over 14 mil s\u00f8rvest for San Francisco. Begge jordskjelvene regnes som moderate, og s\u00e5 langt er det ikke meldt om skadede, melder Reuters\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5d3d709-b466-4d3e-9cb9-249a2d3ed3ba"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Nelson-Mandela-kvikner-til-255418b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:11Z", "text": " - \n \n \n INNLAGT: Neslon Mandela er innlagt p\u00e5 sykehus. Her er han filmet 29. april i \u00e5r. **FOTO: AP/NTB scanpix**\n\n# \\- Nelson Mandela kvikner til\n\nS\u00f8r-Afrikas tidligere president skal v\u00e6re i ferd med \u00e5 kvikne til, opplyser ett av hans barnebarn.\n\n 15. juni 2013 13:47 \n\n\u2014 Han kommer seg meget bra og ser godt ut, sier barnebarnet Mandla Mandela om bestefaren p\u00e5 sykehus.\n\n94 \u00e5r gamle Nelson Mandela har v\u00e6rt innlagt p\u00e5 sykehus i en uke med alvorlige lungeproblemer. Tilstanden er blitt betegnet som meget alvorlig. De siste dagene skal han ha vist tegn til bedring.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65d1b753-f3c8-4b0e-bc58-9ee395346631"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/raggmonsteret-endre-lund-eriksen-9788249217250", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:54Z", "text": "| ------------- | ------------------ |\n| Forfatter: | Endre Lund Eriksen |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014 |\n| Antall sider: | 164 |\n| Illustrat\u00f8r: | Skandfer, Endre |\n| Forlag: | Gan Aschehoug |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Dunderly |\n| ISBN/EAN: | 9788249217250 |\n| Kategori: | Barneb\u00f8ker |\n| Alder: | 6 - 9 |\n\n \n Det er sensommer i Dunderly. Modika og Bulder og de andre monstrene fryder seg med bading, klatring i tr\u00e6r og endel\u00f8se ekspedisjoner i skogen. Sent en kveld, mens Buster leser sp\u00f8kelseshistorier, ringer det i bjella og alle gjemmer seg, slik at de kan f\u00e5 heisen opp. Men n\u00e5r heisen kommer, er den helt tom. \n \nP\u00e5 kvelden g\u00e5r Modika, Bulder og Lex ut for \u00e5 tisse, og Lex synes han h\u00f8rer noe luske i buskene. Det gj\u00f8r egentlig Modika ogs\u00e5, men for ikke \u00e5 skremme Lex, sier hun ingenting. \n \nMorgenen etter v\u00e5kner monstrene opp til et sjokk: Lex er borte\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3eb774cf-e09c-47ba-89a9-bc58da7a8ae3"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/PST-fikk-informasjon-om-SDU-allerede-i-2006-195286b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:31:59Z", "text": "# PST fikk informasjon om SDU allerede i 2006\n\nNicolai Heyerdahl\n\nLars Inge Staveland\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:20\n\nPublisert: 19.jan.2011 16:30\n\n \n - \n \n PST-sjef Janne Kristiansen bereftet onsdag at PST ble gjort kjent med en SDU-enhet i et annet land allerede i 2006. FOTO: SCANPIX \n\nPST-sjef med nye opplysninger under Stortingets h\u00f8ring.\n\nSt\u00f8re: - Burde vi v\u00e6rt informert? Ja.\n\nPST-sjef Janne Kristiansen redegjorde for Stortingets justiskomit\u00e9 om den s\u00e5kalte overv\u00e5kingssaken knyttet til USAs ambassade i Oslo.\n\nHun fastslo med en gang at PST ikke har holdepunkter for at ambassaden har beg\u00e5tt lovbrudd gjennom sin virksomhet. Hun presiserte ogs\u00e5 at hun la til grunn at tidligere POT-ansatte respekterte den livslange taushetsplikten de er underlagt.\n\nTV2 avsl\u00f8rte i h\u00f8st at den amerikanske ambassaden i Oslo hadde opprettet en s\u00e5kalt SDU-enhet (Surveillance Detection Unit) utenfor ambassadens omr\u00e5de.\n\n## \u2014 M\u00e5tte holde informasjonen\n\nPST-sjefen ville onsdag ikke kalle enhetens aktivitet for \u00aboverv\u00e5kning\u00bb.\n\n\u2014 At de har drevet overv\u00e5king, har vi ikke holdepunkter for. At de har drevet observasjon, det vet vi, sa Kristiansen.\n\n**PST-sjefen bekreftet for f\u00f8rste gang at PST allerede i 2006 fikk informasjon om en SDU-enhet. Dette kom fra en \u00absamarbeidende tjeneste\u00bb i et annet land.**\n\nEnheten de fikk informasjon om, var ikke den amerikanerne hadde etablert i Oslo.\n\nFrps Per Sandberg spurte da om denne informasjonen ble bragt videre:\n\n**- N\u00e5r man f\u00e5r informasjon fra en samarbeidende tjeneste, er det informasjon vi m\u00e5 holde for oss selv. Vi gj\u00f8r de unders\u00f8kelsene som er n\u00f8dvendige, men vi g\u00e5r ikke videre med informasjonen.**\n\nSDU-enheten i Oslo skal ha samlet informasjon om personer som kan tenkes \u00e5 v\u00e6re en trussel mot ambassaden, og lagret informasjonen i sentrale registre.\n\n**Flere tidligere tjenestemenn i Politiets overv\u00e5kningstjeneste (POT) var tilknyttet enheten.**\n\nTre sivile tjenestemenn jobbet i politiet samtidig med oppdraget for den amerikanske ambassaden, og hadde dermed tilgang til det norske straffesaksregistret.\n\n## Hevdet de var ukjent med begrepet\n\nLedelsen i justisdepartementet, UD og politiet hevder alle at de var ukjent med begrepet SDU f\u00f8r TV 2s avsl\u00f8ring i fjor h\u00f8st.\n\n**P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om PST kjenner til om andre ambassader har tilsvarende overv\u00e5kingsenheter i Oslo, ble Kristiansen litt n\u00f8lende:**\n\n\u2014 Jeg kan ikke g\u00e5 inn p\u00e5 andre ambassader, det er gradert informasjon (...) Men vi har ikke informasjon om liknende virksomheter, svarte hun.\n\nSiste person som redegj\u00f8r for komit\u00e9en, er Oslos politimester Anstein Gjengedal.\n\nHan var opptatt av at Oslo-politiet ikke har registrert ulovligheter ved den amerikanske ambassaden.\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt hendelser utenfor ambassadens n\u00e6romr\u00e5de som vi har p\u00e5talt, og som vi synes ikke har v\u00e6rt passende, sa Gjengedal.\n\n**Hvis dere leverer det amerikanerne trenger, hvorfor oppretter de da denne enheten, spurte SVs Akhtar Chaudry.**\n\n\u2014 Hvis du ser hva amerikanerne har v\u00e6rt utsatt for, skj\u00f8nner du godt at de er opptatt av sikkerhet (...) Men de har ikke lov til \u00e5 bryte norsk lov, svarte Gjengedal.\n\n# Fakta: OVERV\u00c5KINGSSAKEN:\n\nDen amerikanske ambassaden skal i mer enn ti \u00e5r ha drevet overv\u00e5king og registrering av personer i Norge. If\u00f8lge TV 2 har mellom 15 og 20 personer, mange med bakgrunn fra norsk politi og forsvar, arbeidet d\u00f8gnet rundt med overv\u00e5kingen. USA hevder overv\u00e5kingen ikke retter seg mot nordmenn eller Norge og at det ikke er snakk om etterretning. Hensikten med den s\u00e5kalte Surveillance Detection Unit (SDU) var kun \u00e5 holde ambassaden under oppsikt, if\u00f8lge amerikanske myndigheter. Den innsamlede informasjonen skal ha blitt rapportert inn til Security Incident Management Analysis System (SIMAS), et webbasert, globalt system, utviklet av USAs utenriksdepartementet og driftet av Bureau of Diplomatic Security. Enhver person eller kj\u00f8ret\u00f8yer som anses som mistenkelig skal s\u00e5 langt som mulig identifiseres og registreres i systemet. Norske politimyndigheter og diplomatseksjonen i Utenriksdepartementet har i flere \u00e5r v\u00e6rt orientert om virksomheten, som tidvis ble funnet \u00e5 v\u00e6re \u00abu\u00f8nsket og i ytterkant\u00bb. Informasjonen skal imidlertid ikke ha tilflytt den politiske ledelse i noe departement.(Kilde: NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3647e635-6d32-41e0-a63b-01c83098e13d"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/league-of-legends-telenorligaen/192304", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:55Z", "text": "\n\n## Vi sp\u00e5r utfallet av League of Legends-sesongen i Telenorligaen\n\nHer er v\u00e5r analyse og rangering av de norske topplagene.\n\n - Tor Einar Gr\u00f8nningen\n - Danny van Duong\n - 27\\. aug. 2015 - 12:14\n\n - Spre \u00a0\n\n### PREMIEFORDELINGEN I TELENORLIGAEN H\u00d8STEN 2015:\n\n**Counter-Strike: GO /\u00a0League of Legends:**\n\n1\\. plass: Sponsorkontrakt\u00a0med Logitech G til en verdi av 80 000 kroner \n2\\. plass: 10 000 kroner \n3\\. plass: 5000 kroner\n\n**StarCraft II /\u00a0Hearthstone:**\n\n1\\. plass: Sponsorkontrakt\u00a0med Logitech G til en verdi av 20 000 kroner \n2\\. plass: 5000 kroner \n3\\. plass: 2500 kroner\n\nLeague of Legends-delen av\u00a0Telenorligaen\u00a0starter for alvor opp igjen l\u00f8rdag 29. august. Lagene nedover i ligasystemet tyvstartet onsdag, men det er f\u00f8rst til helgen at topplagene starter\u00a0sin kamp om den jeve ligatittelen og 80 000 kroner i sponsorkontrakt.\n\nI den anledning ser vi\u00a0n\u00e6rmere p\u00e5 lagene som skal delta p\u00e5 det \u00f8verste niv\u00e5et denne h\u00f8stsesongen.\u00a0Under gir vi en generell presentasjon av lagene, v\u00e5r analyse og sp\u00e5dom, og vi starter med laget som sannsynligvis m\u00e5\u00a0belage seg p\u00e5 nedrykk etter syv serierunder.\n\nDe fire beste lagene vil delta i et sluttspill og finalen spilles foran publikum p\u00e5 SpillExpo f\u00f8rste helgen i november.\n\n**LES OGS\u00c5:\u00a0Slik spilles og vises Telenorligaen for publikum denne h\u00f8sten**\n\n### 8\\. plass:\u00a0Jevo\n\n\u00a0Joakim \u00abBookim\u00bb Meisner (Top) \n\u00a0Dan \u00abConlay\u00bb Brynildsen (Jungle) \n\u00a0Bendik \u00abQuickom\u00bb Olsen (Mid) \n\u00a0Tor \u00abPinkman\u00bb Sveen (ADC) \n\u00a0Albert \u00abSmuggleren\u00bb Alicki (Support)\n\nJevo er ett av to lag som rykket opp f\u00f8r h\u00f8stsesongen. De vant andredivisjon p\u00e5 en imponerende m\u00e5te i v\u00e5res, og m\u00f8tte lite motstand fra de andre lagene. Vi\u00a0tror dette er et lag som kommer til \u00e5 kjempe en vanskelig kamp for \u00e5 unng\u00e5 nedrykk, men Jevo er et lag som kan overraske mange. De\u00a0spilte p\u00e5 seg mye selvtillit i l\u00f8pet av v\u00e5rsesongen, og har en startoppstilling som har spilt sammen over en lenger periode.\n\nJevo er ikke redde for \u00e5 pr\u00f8ve nye ting. Dette kommer til uttrykk gjennom deres uttalte risikofylte spillestil, og deres \u00f8nske om \u00e5 overrumple motstandere. Dette er ogs\u00e5 et lag uten de store stjernene, men gjennom godt samarbeid og gode relasjoner \u00f8nsker man \u00e5 dekke over det faktum at spillermaterialet er det antatt svakeste i ligaen. N\u00e5r alt kommer til alt forventer vi likevel at Jevo kommer til \u00e5 slite i bunnen av tabellen.\n\n**LES OGS\u00c5:\u00a0\u2013\u00a0Niv\u00e5et v\u00e5rt er h\u00f8yere enn lagene vi erstatter i f\u00f8rstedivisjon**\n\n\u00a0Kris \u00abKris Reformed\u00bb Abrahamsen (Innbytter/Mid)\n\nSupaGoatSmuggla oppholdt seg midt p\u00e5 tabellen i v\u00e5res. De var klart bedre enn lagene som rykket ned, men ogs\u00e5 tydelig svakere enn de fire beste. F\u00f8r denne sesongen har landskapet i toppdivisjonen endret seg betraktelig. De to nyopprykkede lagene virker langt bedre enn lagene de erstatter, og spesielt nDurance er forventet \u00e5 blande seg inn i toppstriden. Dermed vil ogs\u00e5 SupaGoatSmuggla m\u00f8te sterkere motstand, og vi\u00a0mener de er ett av lagene som kommer til \u00e5 kjempe om den viktige sjetteplassen som sikrer spill i toppdivisjonen ogs\u00e5 neste sesong.\n\nSupaGoatSmuggla har et spennende lag. Med sterke spillere i b\u00e5de Top Lane\u00a0og Mid Lane velger laget \u00e5 konsentrere store deler av sine ressurser rundt \u00abFlaker\u00bb og \u00abN0rway\u00bb. Dette har tidligere v\u00e6rt tydelig gjennom hvordan lagets jungler har fokusert p\u00e5 \u00e5 skaffe fordeler for sine \u00absolo lane\u00bb-spillere, et fokus vi\u00a0forventer at laget opprettholder ogs\u00e5 denne sesongen.\n\nLagets sterkeste spiller forrige sesong var uten tvil Top Lane-spilleren \u00abFlaker\u00bb, og i et meta der mye handler om akkurat denne posisjonen har SupaGoatSmuggla et godt utgangspunkt n\u00e5r den nye sesongen n\u00e6rmer seg. Til tross for at SupaGoatSmuggla befinner seg i en gunstig situasjon i forhold til meta p\u00e5 dette tidspunktet forventer vi at dette er ett av de to lagene som rammes hardest av at niv\u00e5et i Telenorligaen er h\u00f8yere enn tidligere. Vi forventer at Supa Goat Smuggla havner p\u00e5 en syvende plass.\n\n### 6\\. plass:\u00a0myXMG\n\n\u00a0Simon \u00abSlemp\u00bb Ellefsen (Top) \n\u00a0Ole-Martin \u00abPloxy\u00bb Glomsaas (Jungle) \n\u00a0Christopher \u00abSpeyzz\u00bb Bekken (Mid) \n\u00a0Vebj\u00f8rn \u00abDonzii\u00bb Land (ADC) \n\u00a0Joachim \u00abAccziz\u00bb Ulvatn Torsvik (Support)\n\nmyXMG var et av de fire klart beste lagene forrige sesong (da de het Atraxy). Sammen med Lions, BX3 og Celestial Gaming var myXMG et lag \u00e5 regne med i toppen av divisjonen. Avstanden ned til de resterende fire lagene var veldig stor, men har f\u00f8r denne sesongen krympet kraftig rent sportslig. Dette skyldes\u00a0at forrige sesongs to klart svakeste lag har rykket ned, samtidig som lagene som erstatter dem satser og jobber hardt for \u00e5 gj\u00f8re overgangen til det \u00f8verste niv\u00e5et s\u00e5 smertefri som overhodet mulig. Samtidig har lag som Nix og SupaGoatSmuggla ogs\u00e5 tatt grep for \u00e5 bedre situasjonen fra forrige sesong. myXMG st\u00e5r dermed overfor det som kan bli en sv\u00e6rt vanskelig sesong. Forrige sesong hvilte store deler av ansvaret p\u00e5 skuldrene til Top Lane-spilleren \u00abSlemp\u00bb, og dersom han er i stand til \u00e5 finne tilbake til storformen er dette et lag som kan sl\u00e5 hvem som helst.\n\n**LES OGS\u00c5:\u00a0MyXMG har tegnet\u00a0kontrakt med alle spillerne i Atraxy**\n\n### 5\\. plass:\u00a0Nix Elektroniske Sportsklubb\n\n\u00a0Fernando \u00abNandisk0\u00bb Solis (Top) \n\u00a0Anthony \u00abwuizy\u00bb Vu (Jungle) \n\u00a0J\u00f8rgen \u00abHatrixx\u00bb Elg\u00e5en (Mid) \n\u00a0Markus \u00abOFED\u00bb Finholt (ADC) \n\u00a0Joakim \u00abZwitch\u00bb Soleng (Support)\n\nNix (tidligere kjent som Team Convention) endte p\u00e5 delt femteplass forrige sesong, og har n\u00e5 en ny lagoppstilling med talentfulle spillere. Spesielt \u00absolo lanere\u00bb som\u00a0\u00abHatrixx\u00bb og \u00abNandisk0\u00bb er\n\ndyktige, h\u00f8yt rangerte Challenger-spillere (topp 100) med\u00a0potensiale til \u00e5 vinne kamper p\u00e5 egenh\u00e5nd. \u00abZwitch\u00bb, \u00abOFED\u00bb og \u00abwuizy\u00bb er ikke fullt like godt rangerte (Diamond 1 og 2), men med god koordinasjon og samarbeid kan dette laget bli en kompetent utfordrer til topplagene.\n\nSkal vi tro Hatrixxs ord s\u00e5 har de ikke s\u00e6rlig h\u00f8ye ambisjoner\u00a0med dette laget; han uttalte selv at han og Top Lane-spiller \u00abNandisk0\u00bb kom til \u00e5 bruke tid p\u00e5 andre lag ogs\u00e5, og ikke n\u00f8dvendigvis \u00f8ve s\u00e5 mye med Nix. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se hvordan de vil prestere\u00a0uten mye trening, men hvis \u00abHatrixx\u00bb og \u00abNandisk0\u00bb er villige til \u00e5 legge ned tid og \u00f8ve seri\u00f8st s\u00e5 kan de muligens n\u00e5 sluttspillet ved endt sesong.\n\n\u00a0Anders \u00abTsharp\u00bb Lilleengen (Jungle) \n\u00a0Isak \u00abEnergy\u00bb Fjell (Mid) \n\u00a0J\u00f8rgen \u00abDecod\u00bb Myrlund (ADC) \n\u00a0Omid \u00abTouch\u00bb Rosander (Support)\n\nnDurance\u00a0er det andre nyopprykkede laget, og blir kanskje et de mest spennende tilskuddene\u00a0\u00e5 f\u00f8lge denne sesongen. De har byttet ut alle spillerne og f\u00e5tt en fersk lagoppstilling som blant annet best\u00e5r av stjernene \u00abEnergy\u00bb og \u00abTouch\u00bb \u2013 to av totalt tre nordmenn som har erfaring fra internasjonal konkurranse.\u00a0Med seg har de \u00abZeluz\u00bb (Diamond 1), som har vist tidligere i Telenorligaen at han er en Top Lane-spiller\u00a0\u00e5 passe seg for. De har ogs\u00e5 nykomlinger \u00abDecod\u00bb (Master) og \u00abTsharp\u00bb (Diamond 1), som vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 vise hva de er gode for i selskap med disse veteranene.\n\n\u00abEnergy\u00bb mener selv at de har mulighet til \u00e5 vinne hele ligaen \u2013 og de har faktisk erfaringen og talentet som skal til, det sp\u00f8rs bare om de f\u00e5r oversatt dette til seire i ligaen. De kommer til \u00e5 m\u00f8te lag i toppsjiktet som har spilt sammen lengre, og det er ingen selvf\u00f8lge at individuelle sterke spillere betyr\u00a0godt lagarbeid. Likevel vil de sannsynlig v\u00e6re et lag som h\u00f8rer hjemme p\u00e5 \u00f8vre halvdel av tabellen bare p\u00e5 grunnlag av spillerne.\n\n### 3\\. plass:\u00a0BX3 Elektroniske Sportsklubb\n\n\u00a0Morten \u00abSpeed\u00bb Kjelsrud (Top) \n\u00a0Kristian \u00abLifting\u00bb N\u00e6sgaard (Jungle) \n\u00a0Sondre \u00abTivity\u00bb Afdal (Mid) \n\u00a0Jon Olav \u00abBigfatandblack\u00bb Holland (ADC) \n\u00a0August \u00abQuixeth\u00bb Nyheim (Support)\n\nFavorittene BX3\u00a0spilte solid hele forrige sesong og tok f\u00f8rsteplass p\u00e5 tabellen \u2013 for s\u00e5 \u00e5 tape til Lions under semifinalen i sluttspillet. Tapet kom kanskje litt overraskende, men forh\u00e5pentligvis har det gjort dem til et sterkere lag. De kan i hvert fall ikke undervurdere motstanderne sine i \u00e5r hvis de har ambisjoner om \u00e5 vinne ligaen. Laget best\u00e5r av dyktige individuelle spillere (\u00abTivity\u00bb er p\u00e5 Challenger-niv\u00e5, resten er Master), og de har i tillegg en del erfaring fra \u00e5 spille sammen som et lag. Som et lag har BX3\u00a0oftest foretrukket \u00e5 kj\u00f8re en \u00absplitpusher\u00bb eller \u00abcarry\u00bb i Top Lane\u00a0over en tank som har v\u00e6rt mer standard i dagens meta, og det har fungert greit for dem. Det blir spennende \u00e5 se hvordan de tilpasser seg\u00a0forandringene i metaen. Den favoriserer nettopp \u00abcarry\u00bb og \u00absplitpusher top laners\u00bb. Hvor h\u00f8yt p\u00e5 topp fire de havner avhenger av hvordan de takler forandringene, og hvor seri\u00f8st de tar motstanderne.\n\n### 2\\. plass:\u00a0Celestial Gaming\n\n\u00a0Thomas \u00abMeIsYellow\u00bb Huang (Top) \n\u00a0Jakob \u00abJubel\u00bb Andresen (Jungle) \n\u00a0Sebastian \u00abBoffen\u00bb Gsell (Mid) \n\u00a0Magnus \u00abCheezy\u00bb Hornnes (ADC) \n\u00a0Preben \u00abPrebz\u00bb G. Bertheussen (ADC/Support)\n\nSe opptak av den avgj\u00f8rende kampen mellom Oslo Lions og Celestial Gaming i finalen av v\u00e5rsesongen.\n\nCelestial Gaming er en av de store publikumsfavorittene i norsk e-sport. V\u00e5rsesongen endte med andreplass og et surt 2-0-tap i finalen mot Lions, og Celestial har definitivt ambisjoner om \u00e5 revansjere dette i l\u00f8pet av den kommende\u00a0sesongen. Dette er ambisjoner de har vist gjennom anskaffelsen av en permanent trener.\n\nMange har blitt kjent med Sindre \u00abSmiileyGuy\u00bb Wirkola gjennom So You Think You Can Cast\u00a0og hans arbeid som kommentator under fjor\u00e5rets sesong av Telenorligaen, denne sesongen har han valgt \u00e5 trekke seg tilbake fra castingen for \u00e5 kunne hjelpe Celestial Gaming.\n\nLaget vil for mange som har fulgt norsk League of Legends v\u00e6re kjent. \u00abMeisYellow\u00bb er fortsatt en solid Top Lane-spiller, \u00abJubel\u00bb er en av de beste Jungle-spillerne vi har her til lands og \u00abBoffen\u00bb holder et sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5 i Mid Lane. Det store sp\u00f8rsm\u00e5lstegnet som er knyttet til Celestials lagoppstilling er styrken\u00a0til deres nye Bot Lane.\n\nVi sp\u00e5r at Celestial Gaming avslutter\u00a0sesongen med en ny andreplass, men dette er en sp\u00e5dom som hviler p\u00e5 antakelsen om at \u00e5rets Bot Lane blir sterkere enn fjor\u00e5rets. \u00c5rsaken til dette\u00a0er at Bot Lane var den svakeste lagdelen forrige sesong, og ettersom kjernen med \u00abMeisYellow\u00bb, \u00abJubel\u00bb og \u00abBoffen\u00bb fortsatt spiller for laget mener vi Celestial Gaming stiller med styrket mannskap n\u00e5r \u00e5rets sesong klikkes i gang.\n\n**LES OGS\u00c5:\u00a0\u2013 E-sport i Norge er ekstremt mye st\u00f8rre n\u00e5 enn for to-tre \u00e5r siden**\n\n### 1\\. plass:\u00a0Oslo Lions Elektroniske Sportsklubb\n\n\u00a0Adrian \u00abDipzey\u00bb Kjellesvik (Top) \n\u00a0Sondre \u00abBiffen\u00bb Nyg\u00e5rd (Jungle) \n\u00a0Sander \u00abZhandia\u00bb Skogstad (Mid) \n\u00a0Nikolai \u00abXiphious\u00bb Martinsen (ADC) \n\u00a0Tore \u00abNorskeren\u00bb Hoel (Support)\n\nLions havnet p\u00e5 en fjerdeplass p\u00e5 tabellen, men imponerte under sluttspillet hvor de viste seg \u00e5 v\u00e6re formsterke og tok f\u00f8rsteplass. Individuelt er alle spillerne p\u00e5 Lions dyktige og h\u00f8yt rangerte (Diamond 1, Master, Challenger), men\u00a0de har ogs\u00e5 spilt sammen en stund og har dermed opparbeidet et godt samarbeid og lagspill.\n\nDen regjerende seriemesteren m\u00e5 passe seg for\u00a0\u00e5 ikke bli for selvsikre og komfortable. Alle spillerne har vist at de kan spille et bredt utvalg av helter, og de burde v\u00e6re godt utrustet til \u00e5 takle forandringene som kommer. De nye lagene som har rykket opp er sultne p\u00e5 \u00e5 ryste topplagene, men Lions b\u00f8r likevel v\u00e6re minst topp tre ved endt sesong.\n\n**LES OGS\u00c5:\u00a0Se hva de regjerende seriemesterne svarte i nettm\u00f8tet p\u00e5 Gamer.no**\n\n#### Hvem tror du vinner League of Legends-delen av Telenorligaen denne h\u00f8sten?\n\n - BX3 Elektroniske Sportsklubb - 10 stemmer (20%) \n - Celestial Gaming - 9 stemmer (18%) \n - Jevo - 4 stemmer (8%) \n - myXMG - 2 stemmer (4%) \n - SupaGoatSmuggla - 3 stemmer (6%) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc6aad54-89e0-407e-a8ea-126593ebd7a8"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article734581.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:10Z", "text": "\u00c5got Takle\n\nPublisert 28.1.11\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Heisann\\! Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 lese gjennom tidligere innlegg, men uten \u00e5 finne svar p\u00e5 det jeg lurer p\u00e5... Jeg er n\u00e5 10 uker p\u00e5 vei, og f\u00e5r ikke time til lege/ jordmor f\u00f8r om ca 1 mnd, noe som f\u00f8les uendelig lenge til- det er jo N\u00c5 jeg har sp\u00f8rsm\u00e5l =) jeg er vegetarianer, b\u00f8r jeg ta noen spesielle tilskudd foruten jern og folat? jeg spiser egg, fisk og melk... B\u00f8r jeg f.eks ta tran?**\n\n#### Svar:\n\n \nDu er nok mye sunnere enn mange andre. Spis det du gj\u00f8r til vanlig, og ta de tilskuddene som du sier her p\u00e5 mailen. Ta tran eller omega-3, om det er lettere. Send meg mail adressen din om igjen p\u00e5 et nytt sp\u00f8rsm\u00e5l (den er det bare jeg som ser), s\u00e5 skal du f\u00e5 noe informasjon av meg.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23c637d4-a6c9-4a90-96a8-72503ab5f259"} +{"url": "http://docplayer.me/4372229-Moteinnkalling-formannskapet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:26:37Z", "text": "2 Sak 48/12 Skatteregnskapet kemnerens \u00e5rsmelding Formannskapet M\u00f8tedato: Saksbehandler: Olaf L\u00f8berg Utvalgssaksnr. Utvalg M\u00f8tedato / Kommunestyret 48/12 Formannskapet R\u00e5dmannens innstilling Kommunestyret tar kemnerens \u00e5rsmelding 2011/skatteregnskap 2011 til orientering. Kommunestyret vedtar \u00e5 \u00f8ke marginoppgj\u00f8rs-trekket fra 8 % til 9 %. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Trondheim kemnerkontor, \u00e5rsmelding og skatteregnskap 2011 Vedlegg 2: Skatteetaten, kontrollrapport vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Kl\u00e6bu kommune 2011 Vedlegg 3: Kemneravtale mellom Trondheim og Kl\u00e6bu kommuner av Saksopplysninger Etter at riksrevisjonen tok over ansvaret med \u00e5 revidere kommunenes skatteregnskap fra og med 2004, skal ikke kommunestyret lenger foreta desisjon (vedta) kommunens skatteregnskap. Innkreving av skatt og f\u00f8ring av skatteregnskap er imidlertid fremdeles en kommunal oppgave. Skatt er en av kommunens st\u00f8rste inntektsposter, og er med p\u00e5 \u00e5 finansiere kommunale tjenester. R\u00e5dmannen finner det derfor riktig \u00e5 legge fram \u00e5rsrapporten fra kemneren, samt kontrollrapporten fra skatteetaten til orientering for kommunestyret. Kl\u00e6bu kommune og Trondheim kommune inngikk sommeren 2005 en samarbeidsavtale om felles kemnerkontor, i f\u00f8rste omgang en pr\u00f8veordning ut Avtalen ble deretter forlenget ut 2011, og ble ytterligere forlenget med seks m\u00e5neders oppsigelse i avtale av Fra v\u00e5rt st\u00e5sted fungerer avtalen meget bra, og r\u00e5dmannen vil gi ros til kemneren i Trondheim for \u00e5 f\u00f8lge opp avtalen helt i tr\u00e5d med forutsetningene. Vurdering \u00c5rsrapporten fra kemneren gir, etter r\u00e5dmannens oppfatning, et godt bilde av skatte\u00e5ret P\u00e5 landsbasis har skatteinntektene \u00f8kt med 13,3 %, mens \u00f8kningen i Kl\u00e6bu kommune har v\u00e6rt p\u00e5 8.8 %. Side 2 av 12\n\n\n3 Sak 48/12 Det er i 2011 skjedd en endring i regelverket, slik at kommuneskatten er redusert, samt at fellesskatt til Staten er \u00f8kt. Kommunene fikk som f\u00f8lge av endringen mindre inn i skatt og mer av inntektene i form av rammetilskudd fra Staten. Kemneren har i \u00e5rets rapport anbefalt at margintrekket \u00f8kes fra 8 % til 9 %, fordi marginoppgj\u00f8ret for andre \u00e5r p\u00e5 rad viser et underskudd. Underskuddet for 2010 var p\u00e5 kr , og m\u00e5 finansieres ved at overf\u00f8ring til mottakerne av skattepengene, stat og kommune, f\u00e5r tilsvarende mindre i Det er fornuftig med et margintrekk som gj\u00f8r at skatteoppgj\u00f8ret g\u00e5r i balanse, slik at inntektene for skatte\u00e5ret ikke reduseres pga foreg\u00e5ende \u00e5rs underskudd p\u00e5 marginregnskapet. R\u00e5dmannen vil derfor foresl\u00e5 at marginprosenten \u00f8kes fra 8 % til 9 %. \u00d8konomiske og administrative konsekvenser Saken har begrensede \u00f8konomiske konsekvenser. En \u00f8kning av marginprosenten har samme virkning som en \u00f8kning av skattetrekksprosenten for en privatperson. Det blir verken h\u00f8yere eller lavere skatteinntekter av en slik \u00f8kning, men kommunen vil oftere f\u00e5 penger til gode fra foreg\u00e5ende \u00e5rs marginoppgj\u00f8r i stedet for en tilleggsregning som i \u00e5r. Endringen har ingen administrative konsekvenser. Side 3 av 12\n\n\n\n\n\n12 Sak 52/12 siden, jf. formannskapets sak 33/12, m\u00f8te Klagen b\u00f8r heller ikke v\u00e6re til hinder for \u00e5 gi byggetillatelse, slik at framdriften for byggingen av barnehagen blir p\u00e5virket. Det er ogs\u00e5 et moment at klager tok kontakt med saksbehandler p\u00e5 forh\u00e5nd og var usikker p\u00e5 hvilken m\u00e5te sp\u00f8rsm\u00e5let skulle tas opp. Ved behandling av klage p\u00e5 reguleringsplan m\u00e5 formannskapet vurdere om klagen skal tas til f\u00f8lge, og eventuelt foresl\u00e5 eller vedta endring av planen. Dersom formannskapet ikke \u00f8nsker \u00e5 ta klagen til f\u00f8lge, m\u00e5 saken videresendes Fylkesmannen til behandling. Adkomst- og trafikkforhold var et sentralt punkt i behandlingen av reguleringsplanen. De ulemper dette medf\u00f8rer, ble da vurdert opp mot en del andre hensyn, bl.a. krav om universell utforming og behovet for gode uteareal. Dette medf\u00f8rte at man konkluderte med den l\u00f8sningen som n\u00e5 er vedtatt. Det er ikke tvil om at barnehagen vil medf\u00f8re mer st\u00f8y enn f\u00f8r. Ut fra trafikkmengden som barnehagen og den \u00f8vrige bebyggelse i Lauv\u00e5svegen vil f\u00f8re til, er det imidlertid ingen forhold som tilsier at st\u00f8yen vil overstige de grenseverdier som gjelder for boliger. En behandling etter helselovgivningen/forskrift om milj\u00f8rettet helsevern, som er samordnet med forurensingsloven, ville ikke ha gitt et annet resultat. R\u00e5dmannen mener det ikke er riktig \u00e5 innarbeide krav og forutsetninger i en reguleringsplan med grunnlag i personlige forhold. P\u00e5 denne bakgrunn og ut fra vurderingene ovenfor vil r\u00e5dmannen ikke foresl\u00e5 endringer av reguleringsplanen for \u00e5 im\u00f8tekomme klagen. Side 12 av 12\n\n13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Olaf L\u00f8berg Arkiv: 212 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Skatteregnskapet kemnerens \u00e5rsmelding R\u00e5dmannens innstilling Kommunestyret tar kemnerens \u00e5rsmelding 2011/skatteregnskap 2011 til orientering. Kommunestyret vedtar \u00e5 \u00f8ke marginoppgj\u00f8rs-trekket fra 8 % til 9 %. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Trondheim kemnerkontor, \u00e5rsmelding og skatteregnskap 2011 Vedlegg 2: Skatteetaten, kontrollrapport vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Kl\u00e6bu kommune 2011 Vedlegg 3: Kemneravtale mellom Trondheim og Kl\u00e6bu kommuner av Saksopplysninger Etter at riksrevisjonen tok over ansvaret med \u00e5 revidere kommunenes skatteregnskap fra og med 2004, skal ikke kommunestyret lenger foreta desisjon (vedta) kommunens skatteregnskap. Innkreving av skatt og f\u00f8ring av skatteregnskap er imidlertid fremdeles en kommunal oppgave. Skatt er en av kommunens st\u00f8rste inntektsposter, og er med p\u00e5 \u00e5 finansiere kommunale tjenester. R\u00e5dmannen finner det derfor riktig \u00e5 legge fram \u00e5rsrapporten fra kemneren, samt kontrollrapporten fra skatteetaten til orientering for kommunestyret. Kl\u00e6bu kommune og Trondheim kommune inngikk sommeren 2005 en samarbeidsavtale om felles kemnerkontor, i f\u00f8rste omgang en pr\u00f8veordning ut Avtalen ble deretter forlenget ut 2011, og ble ytterligere forlenget med seks m\u00e5neders oppsigelse i avtale av Fra v\u00e5rt st\u00e5sted fungerer avtalen meget bra, og r\u00e5dmannen vil gi ros til kemneren i Trondheim for \u00e5 f\u00f8lge opp avtalen helt i tr\u00e5d med forutsetningene. Vurdering \u00c5rsrapporten fra kemneren gir, etter r\u00e5dmannens oppfatning, et godt bilde av skatte\u00e5ret P\u00e5 landsbasis har skatteinntektene \u00f8kt med 13,3 %, mens \u00f8kningen i Kl\u00e6bu kommune har v\u00e6rt p\u00e5 8.8 %. Det er i 2011 skjedd en endring i regelverket, slik at kommuneskatten er redusert, samt at fellesskatt til Staten er \u00f8kt. Kommunene fikk som f\u00f8lge av endringen mindre inn i skatt og mer av inntektene i form av rammetilskudd fra Staten.\n\n\n\n14 Kemneren har i \u00e5rets rapport anbefalt at margintrekket \u00f8kes fra 8 % til 9 %, fordi marginoppgj\u00f8ret for andre \u00e5r p\u00e5 rad viser et underskudd. Underskuddet for 2010 var p\u00e5 kr , og m\u00e5 finansieres ved at overf\u00f8ring til mottakerne av skattepengene, stat og kommune, f\u00e5r tilsvarende mindre i Det er fornuftig med et margintrekk som gj\u00f8r at skatteoppgj\u00f8ret g\u00e5r i balanse, slik at inntektene for skatte\u00e5ret ikke reduseres pga foreg\u00e5ende \u00e5rs underskudd p\u00e5 marginregnskapet. R\u00e5dmannen vil derfor foresl\u00e5 at marginprosenten \u00f8kes fra 8 % til 9 %. \u00d8konomiske og administrative konsekvenser Saken har begrensede \u00f8konomiske konsekvenser. En \u00f8kning av marginprosenten har samme virkning som en \u00f8kning av skattetrekksprosenten for en privatperson. Det blir verken h\u00f8yere eller lavere skatteinntekter av en slik \u00f8kning, men kommunen vil oftere f\u00e5 penger til gode fra foreg\u00e5ende \u00e5rs marginoppgj\u00f8r i stedet for en tilleggsregning som i \u00e5r. Endringen har ingen administrative konsekvenser.\n\n\n\n33 111neravt mellom Kl\u00e6bu kommune og Trondheim kemnerkontor Bakgrunn Denne avtalen erstatter eksisterende avtale av 19. desember 2008 om kemnerfunksjonen i Kl\u00e6bu kommune. Fra i. juli 2005 overtok Trondheim kemnerkontor ansvaret for skatteoppkrevingen i Kl\u00e6bu kommune. Etter vedtak i Kl\u00e6bu kommunestyre har kemneren i Trondheim innehatt alle fullmakter og plikter som skatteoppkrever. Denne avtalen tar h\u00f8yde for endringer varslet av Kl\u00e6bu kommune. Kl\u00e6bu kommune \u00f8nsker at Trondheim kemnerkontor fortsetter som skatteoppkrever og at endringer i ressurssituasjonen kompenseres i henhold til denne avtalen. Rammer for fortsatt overf\u00f8ring av ansvaret til kemneren i Trondheim I Kommunestyret i Kl\u00e6bu vedtar videref\u00f8ring av tidligere avtaler om skatteoppkrevingen i Kl\u00e6bu kommune. Kemneren i Trondheim utf\u00f8rer de lovp\u00e5lagte plikter som fremg\u00e5r av den til enhver tid gjeldende skattebetalingslov og skatteoppkreverinstruks. Kl\u00e6bu kommune s\u00f8rger for at s\u00f8rvistorget inneholder en kassafunksjon, hvor innbyggerne kan betale inn sin skatt kontant. Dette fordrer at pengene settes inn p\u00e5 konto neste virkedag. Kl\u00e6bu kommune kompenserer merutgiftene Trondheim kemnerkontor f\u00e5r ut i fra den beregning som fremg\u00e5r av neste avsnitt i denne avtale. Fra og med i. januar 2012 utgj\u00f8r dette kr ,-, og fra i. januar 2013 \u00f8kes denne til kr ,-. Den \u00f8konomiske kompensasjonen prisjusteres \u00e5rlig i henhold til SSB' konsumprisindeks, og med i. januar 2010 som basis (io o %). F\u00f8rste gang avtalen justeres er 1.januar Kemneravtale\n\n### Kontrollutvalget vil gjennomf\u00f8re eget bes\u00f8k ved teknisk enhet som en del av m\u00f8tet. Varamedlemmer m\u00f8ter bare etter n\u00e6rmere avtale eller innkalling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21588bb7-808e-4ebb-a660-32394b6754ec"} +{"url": "http://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/tollabc/13/13-5/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:12Z", "text": "# \u00a7 13-5 P\u00e5legg om bokf\u00f8ring\n\nTollmyndighetene kan gi bokf\u00f8ringspliktige p\u00e5legg om \u00e5 innrette bokf\u00f8ringen i samsvar med bokf\u00f8ringsregelverket innen en bestemt frist.\n\nLov og forskrift\n\n\u00a0Tolloven \u00a7 13-5\n\nRetter vedkommende seg etter p\u00e5legget ilegges ingen reaksjon. I motsatt fall kan det ilegges tvangsmulkt som vil l\u00f8pe fram til bokf\u00f8ringen er rettet i samsvar med p\u00e5leggene, jf. tolloven \u00a7 16-16.\n\nBokf\u00f8ringsp\u00e5legg i eventuell kombinasjon med tvangsmulkt skal kunne gis der det avdekkes mangler ved bokf\u00f8ringen. Mangelfull bokf\u00f8ring vanskeliggj\u00f8r tollmyndighetenes arbeid og kontrollmuligheter i forbindelse med toll- og avgiftsfastsettelsen. I mange tilfeller er det ogs\u00e5 en sammenheng mellom mangelfull bokf\u00f8ring og andre former for \u00f8konomisk kriminalitet.\n\nBokf\u00f8ringsp\u00e5legg kan ilegges bokf\u00f8ringspliktige som er gjenstand for kontroll i medhold av tolloven \u00a7 13-4. For selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon rettes bokf\u00f8ringsp\u00e5legg til styret, og sendes hvert styremedlem.\n\nI bokf\u00f8ringsp\u00e5legget skal det opplyses om at det kan bli fattet vedtak om tvangsmulkt dersom manglene ikke utbedres innen en fastsatt frist, og det skal bes om dokumentasjon for at manglene er rettet innen den angitte fristen. Fristen skal v\u00e6re minimum fire uker og ikke lenger enn ett \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "940ccd46-c645-4847-9cfc-84bba98d0e2c"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2080033/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:34Z", "text": " 7 \"Kunnskapsbasert praksis\" \u00c5 ut\u00f8ve kunnskapsbasert praksis er \u00e5 ta faglige avgj\u00f8relser basert p\u00e5 \u2013systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap \u2013erfaringsbasert kunnskap \u2013pasientens \u00f8nsker og behov i den gitte situasjonen Nortvedt 2012 \n\n 29 4. Kontrollere \u2013 M\u00e5le og analysere data Unders\u00f8ke om m\u00e5lene er n\u00e5dd eller om det er behov for ytterligere forbedringer Analysere og sammenlikne nye m\u00e5linger med utgangsdata Uventede konsekvenser? Hvis ikke forbedringen av tjenestekvaliteten er tilstrekkelig, m\u00e5 man g\u00e5 tilbake til forberedelse- og planfasen Har tiltaket f\u00f8rt til forbedring \u2013 skal det inn i drift? \u2013 da g\u00e5r vi videre til trinn 5 29 \n 30 5. Standardisere og f\u00f8lge opp Standardisere ny praksis Sikre videref\u00f8ring Spre forbedringene 30 \n\n \n\nVarige forbedringsresultater \"Sustainability - B\u00e6rekraft\" Utfordringen er ikke \u00e5 komme i gang, men \u00e5 fortsette etter at den f\u00f8rste entusiasmen har lagt.\n\n \n\nMotivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen\\!\n\n Frokostseminar.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cecc759f-1b1d-48ef-bd79-3a03716b7b96"} +{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/hitra-turistservice-dykking/118121/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:31Z", "text": "Tr\u00f8ndelagskysten er kjent som et eldorado for dykkere. Vi formidler Padi Dykkerguider og dykkerutstyr.\n\nDet \u00e5rlige ferieoppholdet er for mange \u00e5rets h\u00f8ydepunkt etter et langt og hardt arbeids\u00e5r. Derfor er det viktig at De f\u00e5r et opphold som kan \u00ablade opp batteriene\u00bb til senere.\n\nEn fisketur i frisk sj\u00f8luft og naturskj\u00f8nne omgivelser, kombinert med sosialt samv\u00e6r med familie/ fiskekamerater, er medisin som hjelper. Vi vet det er viktig at alt skal ligge til rette, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder bosted, b\u00e5t, service osv., for at dere skal f\u00e5 et fullkomment opphold.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5c30e3d-5ac7-406d-afe8-699cdd9a6bb2"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Dommer-ble-truet-under-rettsmote-314363b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:25Z", "text": " - \n \n NY RETTSSAK: I g\u00e5r var det ny retttssak mot 46-\u00e5ringen fra Froland. Fra venstre politiadvokat H\u00e5vard Ryengen, meddommer Jan Magne Godtfredsen, sorenskriver Yngve Svendsen, meddommer Marianne Strai og forsvareren, advokat Arne Seland FOTO: Hallgeir Oftedal \n\n# Dommer ble truet under rettsm\u00f8te\n\nDommerfullmektig Inga Porsmo ble s\u00e5 truet under et rettsm\u00f8te i Aust-Agder tingrett at hun avbr\u00f8t rettsforhandlingene. I g\u00e5r var det politivakt i rettslokalet da tiltalte p\u00e5 nytt m\u00f8tte fram, denne gang i Kristiansand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54bc119b-c956-4983-ad15-36df22b178ee"} +{"url": "http://www.pizzabakeriet.no/pizzaperfeksjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:49Z", "text": "## Hemmeligheten bak perfekt pizza\n\n\u00a0\n#### For oss er pizzaperfeksjon en deilig tynn, spr\u00f8 og ekstra luftig pizzabunn, toppet med det du liker aller best. For \u00e5 lykkes med en luftig pizzabunn m\u00e5 man starte med et godt mel. Videre m\u00e5 man behandle deigen sk\u00e5nsomt n\u00e5r man baker den ut, f\u00f8r man steker pizzabunnen p\u00e5 maks temperatur i en forvarmet ovn. Under forklarer vi deg steg for steg hvordan du kan lykkes med en ekstra luftig pizzabunn.\n\n## \n#### Viktigheten av riktig mel\n\nHemmeligheten bak perfekt pizza er \u00e5 bake med mel som har egenskaper som gir en tynn og luftig pizzabunn. **Pizzabakeriet Pizzamel** har egenskaper som gj\u00f8r det perfekt til hjemmelaget pizza.\n\nMelet er laget av korn av Manitoba-kvalitet. Dette er utvalgte kornsorter som gir en deig med god styrke og strekkbarhet. Styrken i melet gj\u00f8r at luftboblene, som gir den luftige bunnen, ikke sprekker s\u00e5 lett under utbaking og steking.\n\nManitoba er opprinnelig et omr\u00e5de i Canada kjent for korn som gir sterkt mel. Etter hvert er Manitoba blitt en kvalitetsbetegnelse nettopp for mel med disse egenskapene.\n\nMelet har videre utmalingsgraden Tipo 0. Det vil si at vi bare tar vare p\u00e5 de beste delene i kornet n\u00e5r vi maler det om til mel. Det gj\u00f8r at den gode kvaliteten kommer enda bedre frem.\n\n\n\n#### Bak bunnen ut med hendene\n\nFor \u00e5 ta vare p\u00e5 luftboblene i deigen slik at du f\u00e5r en luftig pizzabunn, er trikset \u00e5 bake deigen ut med hendene, og ikke bruke kjevle. Det kan gjerne v\u00e6re litt vanskelig i starten, derfor har vi laget en film som viser deg hvordan du baker ut deigen med hendene steg for steg, som du kan se **her**.\n\nN\u00e5r du baker deigen ut med hendene er det viktig \u00e5 husker p\u00e5 at du ikke trenger \u00e5 v\u00e6re redd for \u00e5 bruke for mye mel, slik at deigen ikke klistrer seg fast til benkeplaten eller hendene dine. En av fordelene med Pizzabakeriet Pizzamel er at det er laget av kornsorter som gj\u00f8r at deigen flyter lett utover n\u00e5r du baker den ut, og ikke \u00abspretter tilbake\u00bb slik man kan oppleve med mel av andre kornsorter.\n\n\n\n#### Forvarm ovn og underlag\n\nSiste steg p\u00e5 veien for \u00e5 oppn\u00e5 en ekstra luftig pizzabunn er \u00e5 steke pizzaen i glovarm ovn og p\u00e5 varmt underlag. Forvarm derfor ovn og underlag f\u00f8r du setter pizzaen inn i ovnen. Sett stekeovnen p\u00e5 maks temperatur, p\u00e5 pizzarestauranter steker de gjerne pizzaen p\u00e5 s\u00e5 mye som 500 grader.\n\nDet beste er \u00e5 steke pizzaen p\u00e5 en pizzastein eller et pizzast\u00e5l. Dette fordi det leder varme best og holder jevn temperatur. N\u00e5r du setter pizzaen inn i den varme ovnen vil deigen f\u00e5 et sjokk, og luftboblene i deigen vokser seg store f\u00f8r ytterkanten p\u00e5 deigen stivner slik at du f\u00e5r en luftig pizzabunn.\n\n#### Topping\n\nV\u00e5rt m\u00e5l er at du med Pizzabakeriet skal oppn\u00e5 pizzaperfeksjon p\u00e5 hjemmebane, og toppe pizzaen med det du liker best. \u00d8nsker du inspirasjon har vi samlet et knippe oppskrifter **her**. Vi har ogs\u00e5 laget en **film** om topping.\n\nEt triks n\u00e5r du topper pizzaen er \u00e5 starte med \u00e5 sm\u00f8re et tyng lag **Pizzabakeriet Pizzasaus** p\u00e5 pizzaen. Med et tynt lag unng\u00e5r du at fyllet \u00abkoker\u00bb under steking.\n\nBruker du fersk mozzarella p\u00e5 pizzaen er det lurt \u00e5 dele den opp med hendene slik at du f\u00e5r sm\u00e5 biter p\u00e5 pizzaen. Osten vil gi fra seg vann under steking, og med mindre biter unng\u00e5r du at fyllet blir flytende.\n\nDet finnes flere ulike typer topping som smaker godt n\u00e5r det puttes p\u00e5 pizzaen etter steking. Tar du for eksempel spekeskinke p\u00e5 etter steking holder skinken seg myk og smelter p\u00e5 den varme pizzaen. Ruccola smaker ogs\u00e5 veldig godt opp\u00e5 nystekt pizza.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18b192fe-9575-4946-b6c6-14306123e9c3"} +{"url": "http://docplayer.me/129495-Utdrag-fra-pust-nar-det-gjelder-alle-rettigheter-koloritt-forlag-as-og-inger-lise-eide.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:57Z", "text": "1 Sesjon 6 Unnfangelse Kreativitet Prosjektplanlegging Seksualdriften er midlertidig tilfredsstilt n\u00e5r kvinnen g\u00e5r gravid - Astrolog Tad Mann Det gamle Kina I det gamle Kina planla man alltid et barns unnfangelse. Et par som \u00f8nsket seg barn startet planleggingen ved \u00e5 kalle p\u00e5 barnets sjel gjennom en sang. N\u00e5r de f\u00f8lte at den rette sjel var p\u00e5 vei m\u00f8ttes de i seksualakten med fokus p\u00e5 \u00e5 skape et barn sammen, mens sangen som var komponert spesielt for barnet ble sunget. Alts\u00e5 et slags rituale. Den samme sangen ble sunget under svangerskapet og ved f\u00f8dselen. N\u00e5r moren kunne konstatere at hun var besvangret, fikk hun muligheten til \u00e5 bo sammen med andre svangre kvinner og p\u00e5 den m\u00e5ten ha fokus p\u00e5 barnet hun bar, og l\u00e6re fra andre kvinner med f\u00f8dselserfaring hvordan man best mulig forholder seg i svangerskapet. Videre fikk hun oppl\u00e6ring i hvordan innrette tilv\u00e6relsen for \u00e5 skape det aller beste grunnlaget for hvordan f\u00f8dselen skulle h\u00e5ndteres og foreg\u00e5, samt hvordan tilrettelegge tiden for familien etter f\u00f8dselen, og planlegge barnets videre oppvekst. Ektefellen m\u00e5tte alts\u00e5 leve uten sin hustru s\u00e5 lenge hun gikk svanger, i hvert fall hvis hun var f\u00f8rstegangsf\u00f8dende. Senere fulgte den spesialkomponerte sangen barnet i oppveksten og videre inn i voksen alder, som et gjentatt rituale. Sangen ble sunget ved alle overgangsritualer og spesielle anledninger, og til slutt n\u00e5r vedkommende d\u00f8de. En nydelig tradisjon som ga barnet en identitetsf\u00f8lelse s\u00e5 tidlig som i fosterperioden. Dette ga personen en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re verdsatt og verdifull. Selvf\u00f8lelsen fikk derved den beste grobunn i det gamle Kina. Men slik er det ikke lenger. Med foranst\u00e5ende i mente, g\u00e5r vi til n\u00e5tiden og ser p\u00e5 hvordan de fleste av oss oppfatter egen unnfangelse, og hvordan vi har det med sex og kreativitet i dagens samfunn. Vi m\u00e5 forholde oss til en helt annen tilv\u00e6relse i dag, fordi vi forlot den utmerkede kinesiske modellen. Mangel p\u00e5 respekt hver fjerde amerikanske gravide kvinne mishandles En h\u00f8y prosent av dagens kvinner blir behandlet uten noen form for respekt, ogs\u00e5 gravide kvinner. Amerikansk forskning viste allerede for 10 \u00e5r siden at hver fjerde amerikanske gravide kvinne mishandles. Det vil ogs\u00e5 si at barnet\n\n2 Sesjon 6 Unnfangelse - kreativitet - prosjektplanlegging hun b\u00e6rer blir mishandlet, og her henvises til fysisk mishandling. Jeg har ingen statistiske tall p\u00e5 den emosjonelle mishandlingen, den er antagelig minst like h\u00f8y, sannsynligvis h\u00f8yere. Er du i et forhold hvor du f\u00f8ler deg emosjonelt terrorisert, eller kjenner noen som er det, g\u00e5 inn p\u00e5 nettsiden til Oprah Winfrey og s\u00f8k p\u00e5 emotional terror (se Tillegg 8 Kildehenvisninger ). Der kan du lese om kvinner som befinner seg i krenkende forhold og hvordan komme seg ut av det. Oprah selv er for \u00f8vrig et eksempel p\u00e5 hvordan man kan vikle seg ut av misbrukstraumer. Derfor er hun ogs\u00e5 entusiastisk engasjert i \u00e5 hjelpe andre s\u00e5 de kan endre sine atferdsm\u00f8nstre fra \u00e5 v\u00e6re et lammende offer som lar seg krenke, til \u00e5 bli en handlingskraftig vinner som setter grenser og ikke lenger lar seg tr\u00e5kke p\u00e5. P\u00e5 denne nettsiden kan du i tillegg lese om hvordan misbrukeren ogs\u00e5 kan hjelpes. Fem signaler som kan hjelpe deg til \u00e5 avgj\u00f8re om du befinner deg i et voldelig forhold: Sjalusi mer enn vanlig sjalu; kan v\u00e6re sjalu ogs\u00e5 p\u00e5 at du er sammen med familien eller venner. Kontrollerende atferd vedkommende m\u00e5 alltid vite hvor du er, hvor du skal; vil vite hva pengene dine blir brukt til; vil ha en redegj\u00f8relse for alle behovene dine og hvordan du dekker dem Verbale overgrep vedkommende kaller deg for stygge ting; h\u00e5ner og latterliggj\u00f8r deg; utleverer deg til andre Truende atferd vedkommende truer med \u00e5 skade deg, skade barna, eller noen andre som st\u00e5r deg n\u00e6r Isolasjon vedkommende s\u00f8rger for \u00e5 holde deg unna familie, venner og andre personer som hun/han vet du har tilknytning til Unnfangelsen M\u00e5ten du ble unnfanget p\u00e5 er en modell for hvordan du selv trives med seksualakten og hvordan du ellers trives med \u00e5 unnfange ideer. Mange kvinner som har f\u00f8dt egne barn kan gjenkjenne sin egen unnfangelse hvis hun husker hvordan barnet hennes ble unnfanget. Noen kvinner har en tendens til \u00e5 gjenskape sin egen unnfangelse n\u00e5r deres egne barn unnfanges. Din seksuelle debut har ogs\u00e5 ofte likhetstrekk med din unnfangelse, likeledes n\u00e5r du innleder et nytt seksuelt forhold. Hvis du derfor husker hvordan du debuterte seksuelt, s\u00e5 har du litt av svaret p\u00e5 hvordan du selv ble unnfanget. Personlig kan jeg relatere unnfangelsene av mine egne 2 barn til hva min mor sa om omstendighetene da jeg ble unnfanget. Hvis du ikke var planlagt, er unnfangelsen det f\u00f8rste \u00f8yeblikket da du kan ha f\u00f8lt deg totalt oversett og usynlig. Du er jo ikke p\u00e5tenkt i det hele tatt; de som\n\n3 Pust n\u00e5r det gjelder\\! utf\u00f8rer seksualakten kan kun hatt sin egen nytelse i tankene. Verre er det om unnfangelsen er en overtalelse eller en regelrett voldtekt. Et foster kan ha oppfattet en overtalelse som voldtekt; vi m\u00e5 huske at den tidligste perioden i livet oppfattes sv\u00e6rt primitivt. En slik unnfangelse kan f\u00f8re til at du senere i livet tiltrekker deg voldelige personer, og du m\u00e5 kanskje streve med krenkelser av ymse slag. Massevoldtekter i krigssituasjoner er ikke uvanlig, og basert p\u00e5 hva du n\u00e5 vet om unnfangelse og svangerskap; hva tror du et barn som er unnfanget under slike omstendigheter vokser opp til \u00e5 bli? Spiren til vold kan alts\u00e5 s\u00e5s s\u00e5 tidlig som ved unnfangelsen, og seneffekten ved \u00e5 bli unnfanget ved voldtekt kan ogs\u00e5 f\u00f8re til utvikling av kriminalitet. Du kan lese om slike forskningsresultater i noe av litteraturen du finner p\u00e5 APPPAHs nettside. Ikke nok med at unnfangelsen kan f\u00e5 deg til \u00e5 f\u00f8le at du ikke tilh\u00f8rer denne verden eller at du overhodet ikke har rett til \u00e5 eksistere, s\u00e5 kan oppdagelsen av en ikke-planlagt graviditet bli et kraftig nytt sjokk for foreldrene, og i hvert fall for fosteret. S\u00e5 dette kan bli en forsterker av det f\u00f8rste sjokket, som i sin tur kan f\u00f8re til at fosteret som barn, ungdom og voksen utvikler alt fra avvisningsm\u00f8nstre som forlatthet og ingen vil ha meg, til kraftigere m\u00f8nstre som gjentagne selvmordsfors\u00f8k eller trang til selv \u00e5 \u00f8ve vold p\u00e5 andre. Skyldf\u00f8lelse eller hevngjerrighet er hyppige f\u00f8lelser som kan knyttes til avvisningen vi ble m\u00f8tt med s\u00e5 tidlig. Eller du kan f\u00e5 en dyp og intens trang til \u00e5 redde verden og bli den reneste moder Theresa. For en ikke-planlagt unnfangelse kan ogs\u00e5 sterk frykt komme inn i bildet fordi frykten for \u00e5 bli gravid kan v\u00e6re ganske sterk. Dette blir en slags abstrakt frykt som handler om morens generelle frykt for \u00e5 bli gravid, men det rammer uansett fosteret direkte via morens bekymringstanker. S\u00e5 fosteret er p\u00e5 en m\u00e5te tenkt p\u00e5, men mer som en trussel. Siden tankene er ladet med frykt, er det en s\u00e6rdeles ugunstig start for fosteret; fosteret b\u00e6rer dette inntrykket med seg videre som en meget tung bagasje. Noen ganger tung som bly, dog avhengig av hvordan fosteret subjektivt oppfatter unnfangelsen. Alle mennesker burde behandles med respekt, uavhengig av alder, rase eller kj\u00f8nn. Men du er forh\u00e5pentligvis enig med meg i at dagens samfunn krever at vi b\u00f8r spesielt ha i mente kvinner generelt; siden vi ikke kan vite hvem av dem som er gravid? For alt vi vet g\u00e5r naboen gravid med neste generasjons statsminister? Vi \u00f8nsker jo en hensynsfull leder av landet, og ikke en demon eller diktator. Med respekt for alle andre \u00f8ker muligheten til at et foster f\u00e5r f\u00e6rre utfordringer og blir i stand til \u00e5 erfare kj\u00e6rlighet i sin reneste form\n\n5 Pust n\u00e5r det gjelder\\! oppgave \u00e5 tilrettelegge et liv for et blivende menneske. Husk hva jeg sa for litt siden om det gamle Kina, og at gravide kvinner ble spesielt tatt vare p\u00e5 og l\u00e6rt opp til morsrollen. En gravid kvinne har alts\u00e5 generelt liten lyst p\u00e5 sex; graviditeten er ment som en forberedelse p\u00e5 fosterets kommende liv. Av alle mine kvinnelige klienter som har hatt svangerskapserfaring, er det kun fire kvinner som beretter om at seksualdriften var absolutt normal. Den ene sa sogar at det var eneste periode hun virkelig n\u00f8t \u00e5 v\u00e6re seksuelt aktiv. Dette kan jo ha sammenheng med at graviditeten faktisk s\u00f8rger for at hun ikke beh\u00f8ver \u00e5 bekymre seg for \u00e5 bli svanger, fordi hun jo allerede er gravid og trenger ikke noen form for befruktningshindrende midler. N\u00e5 h\u00e5per jeg du ikke misforst\u00e5r og tror at det er feil \u00e5 ha lyst p\u00e5 sex under svangerskapet\\! Nyt elskoven ogs\u00e5 i denne perioden, men pass p\u00e5 at du nettopp har lyst, og ikke gj\u00f8r noe mot din egen vilje. Gjennom \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 at kvinnen b\u00f8r ha fokus p\u00e5 fosteret i svangerskapsperioden, er antagelig disse ni m\u00e5nedene ikke et s\u00e5 stort offer for mannen \u00e5 avst\u00e5 fra sex med barnets mor. Svangerskap og amming er som sagt en midlertidig periode det g\u00e5r over\\! Kaster vi et blikk til dyreverdenen ser vi at de fleste hanner lar sin make i fred s\u00e5 lenge hunnen er drektig. B\u00e6rer ditt seksualliv preg av krenkelse? Det er en stor p\u00e5kjenning \u00e5 v\u00e6re foster\\! Fosteret m\u00e5 finne seg i alt og har ingen r\u00f8mningsmuligheter. S\u00e5 foruten alle \u00f8vrige p\u00e5kjenninger, har vi i tillegg ber\u00f8rt mors seksualdrift, og at dette er en sannsynlig faktor \u00e5 ta hensyn til n\u00e5r man diskuterer et hvilket som helst menneskes seksualdrift. Grunnlaget ble skapt ved v\u00e5r egen unnfangelse, og utover i svangerskapet er vi prisgitt om v\u00e5re foreldre har den kunnskapen jeg nettopp har beskrevet. Det er t\u00f8ffe erfaringer vi b\u00e6rer med oss, de blir noen av v\u00e5re viktigste livserfaringer. N\u00e5r du tenker p\u00e5 hvordan mennesker oppf\u00f8rer seg mot hverandre, og i denne sammenheng den primitive, destruktive og krenkende seksuelle oppf\u00f8rselen vi h\u00f8rer og leser om, ja da burde du skjerpe oppmerksomheten, ta noen sammenhengende \u00e5ndedrag og bevisst observere deg selv og dine medmennesker. Lar du deg krenke? Krenker du andre? Hvis krenkelse er et tema i ditt liv, enten du er offeret eller ut\u00f8veren, s\u00e5 kan du ikke f\u00e5 gjort noe med det f\u00f8r du erkjenner at det er et faktum. Bruk offersirkelen til \u00e5 belyse forskjellige situasjoner som minner deg om dette temaet. V\u00e6r modig og \u00e6rlig, og bruk pusten hvis det blir emosjonelt vanskelig. Hvis en erkjennelse blir for utfordrende, ta kontakt med en person du har tillit til. Husk at du inneholder mer kj\u00e6rlighet akkurat n\u00e5 enn f\u00f8r din oppdagelse, hvis det er slik at det nettopp har g\u00e5tt opp for deg at du lar deg krenke eller at du krenker andre. Det er bare kj\u00e6rlighet til deg selv som gj\u00f8r at du er s\u00e5 modig at disse f\u00f8lelsene fra dypet t\u00f8r \u00e5 avsl\u00f8re seg akkurat n\u00e5\n\n6 Sesjon 6 Unnfangelse - kreativitet - prosjektplanlegging Ikke gjem bort f\u00f8lelsene, la dem f\u00e5 v\u00e6re der, og fortsett \u00e5 gi deg selv kj\u00e6rlighet\\! Det er ofte flaut og skummelt \u00e5 oppdage stygge ting om seg selv. Men som vi snakket om i sesjon 4 og bruken av affirmasjoner, ikke fortreng f\u00f8lelsene og de stygge tankene dypere ned igjen ved \u00e5 r\u00f8mme unna, affirmere eller late som ingen ting\\! F\u00f8l f\u00f8lelsene og bruk dernest pusten bevisst. \u00c5rsaken til at jeg gjentar meg selv her om observasjon, f\u00f8lelser og pust, er at min erfaring og praksis forteller meg at dype og fortrengte opplevelser ogs\u00e5 kan bli aktivert n\u00e5r man leser om dem, noe du kanskje erfarer n\u00e5 mens du leser. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re helbredende \u00e5 lese om eller se egne glemte erfaringer. Oprah Winfrey og Dr. Phil gjentar nesten til kjedsommelighet at \u00e5rsaken til at de ofte tar opp kontroversielle og utfordrende temaer, er at de f\u00e5r veldig mange tilbakemeldinger p\u00e5 at seere oppdager egne ting de har kunnet vurdere annerledes og ogs\u00e5 endre p\u00e5, ut fra ny innsikt og gjenopplevelse av hva som presenteres p\u00e5 skjermen. Svangerskapet er analogt med prosjektplanlegging Vi vender n\u00e5 tilbake til unnfangelse, svangerskap og f\u00f8dsel, men med en annen innfallsvinkel enn du er vant til. Astrologen Tad Mann hevder i sin teori Life\\*Time Astrology (LTA), at svangerskapsperioden ogs\u00e5 kan ses som en periode som tilsvarer prosessen for prosjektplanlegging, og dette skal vi n\u00e5 se litt n\u00e6rmere p\u00e5. Unnfangelsen er en modell for kreativitet; om hvordan du trives med \u00e5 skape egne id\u00e9er. Presenterer du dem for andre \u00f8yeblikkelig, eller trenger du noe tid p\u00e5 deg f\u00f8r du kunngj\u00f8r din svangre id\u00e9? Kanskje er det slik som i teorien i LTA; fra unnfangelse til sikkerhet om at befruktning har funnet sted, m\u00e5 det teknisk sett ha g\u00e5tt minst 28 dager. Vi b\u00f8r derfor holde en id\u00e9 for oss selv i en tilsvarende periode f\u00f8r vi forteller andre om den. Vi trenger jo ikke bare ha kun \u00e9n id\u00e9, det er fullt lovlig \u00e5 sprudle av id\u00e9er, men det er antagelig lurt \u00e5 ha litt oversikt over alle fr\u00f8ene vi s\u00e5r. En annen m\u00e5te \u00e5 se denne id\u00e9skapende perioden p\u00e5, er \u00e5 sammenligne den med bonden som s\u00e5r fr\u00f8 (id\u00e9er). S\u00e5mannen bestemmer seg p\u00e5 forh\u00e5nd (planlagt unnfangelse) n\u00e5r det er gunstigst \u00e5 s\u00e5. Deretter venter han t\u00e5lmodig den n\u00f8dvendige perioden det tar for fr\u00f8ene \u00e5 spire, for s\u00e5 ved selvsyn \u00e5 vurdere om id\u00e9en er liv laga. S\u00e5 kommer kunngj\u00f8ringstidspunktet for prosjektet, hvis det viser seg at id\u00e9en er god nok. Enten er id\u00e9en god nok (graviditeten akseptert), eller den m\u00e5 forkastes (fosteret velges bort; livstruende situasjon for fosteret). Vi forutsetter at prosjektlederen (den gravide), f\u00e5r tilstrekkelig aksept p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 videre med prosjektet. Hun har n\u00e5 styring over prosjektet (svangerskapet), og form\u00e5let er \u00e5 legge til rette for den videre fremdriften og sette et m\u00e5l. Prosjektlederen for\n\n7 Pust n\u00e5r det gjelder\\! klarer og fremlegger detaljerte opplysninger om hensikten med prosjektet, og hvordan hun ser for seg den videre fremdriften, angitt i faser, tidspunkter og milepeler. M\u00e5let med prosjektet b\u00f8r n\u00e5 v\u00e6re helt klart for alle involverte; ikke minst prosjektlederen selv. Hvordan m\u00e5let skal oppn\u00e5s b\u00f8r ogs\u00e5 avspeiles tydelig i fremdriftsplanen; m\u00e5lsettingsfasen er bevisst i gang. Prosjektet har f\u00e5tt tilslutning; svangerskapet skal fullf\u00f8res. Underveis i m\u00e5lsettingsfasen er det tid for \u00e5 innhente den beste og n\u00f8dvendige kunnskap for \u00e5 n\u00e5 det fastlagte m\u00e5let, slik fremdriftsplanen viser. Lederen/prosjektgruppen (den gravide/barnefaren/\u00f8vrig familie) innhenter ekspertuttalelser, konsulenter engasjeres. Anbudskonkurranser m\u00e5 muligens gjennomf\u00f8res hvis det er et stort byggeprosjekt. Er du kanskje svanger med en bok, kobles forlaget inn. Er prosjektet et skuespill og stykket antatt, s\u00e5 er antagelig lesepr\u00f8ver allerede i gang mot slutten av denne perioden. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te innhenter den gravide ekspertuttalelser fra andre gravide, g\u00e5r p\u00e5 svangerskapskurs, snakker med venninner, leser litteratur om f\u00f8dsler. Hun er aktiv for \u00e5 l\u00e6re mest mulig om barnets og sin egen situasjon, derfor m\u00e5 hun engasjere seg og delta aktivt med den sosiale utenverdenen for \u00e5 oppn\u00e5 mest mulig innsikt om svangerskapet/prosjektet. Etter at foranst\u00e5ende er unnagjort, er det tid for at prosjektlederen trekker seg litt tilbake i visshet om at prosjektet g\u00e5r sin trygge og forventede gang. Hun har fortsatt fokus p\u00e5 prosjektet/barnet, men n\u00e5 som det n\u00e6rmer seg fullf\u00f8relse, har hun mer tid til \u00e5 forestille seg hvordan sluttresultatet blir og visualisere det best mulige. Hun har fortsatt styringen, og trenger n\u00e5 bare \u00e5 foreta noen f\u00e5 kontroller for \u00e5 sjekke at prosjektet f\u00f8lger den oppsatte planen. N\u00e5 er det tid for kranselag og overlevering til byggherren, eller generalpr\u00f8ve p\u00e5 teaterforestillingen, eller forlaget informerer om utgivelsestidspunktet. Tilsvarende har den gravide gjort unna alle n\u00f8dvendige forberedelser, n\u00e5 kan hun stor og ubevegelig som hun er konsentrere seg kun om barnet og ha en kommunikasjon ved sm\u00e5 samtaler, synge sanger, kanskje en spesielt utvalgt sang, jf. det gamle Kina. Jo mer hun har hatt kontakt med barnet i svangerskapet, jo lettere f\u00e5r barnet det i forhold til \u00e5 knytte forbindelser til andre senere i livet. Hun er n\u00e5 rede til \u00e5 f\u00f8de barnet. Tilsvarende gjelder n\u00e5 for prosjektet; bygget er klart for innflytting, det er premiere p\u00e5 teaterforestillingen, og forlaget har lagt boken ut for salg hos bokhandlerne. Deretter venter man spent p\u00e5 hvordan prosjektet blir mottatt. Gode kritikker? Jo mer bevisst og trygg prosjektlederen er p\u00e5 prosjektet, jo mer er det sannsynlig at prosjektet lykkes og blir en suksess. Jo mer bevisst og trygg den gravide er, jo mer skapende og visjon\u00e6r kan barnet bli. Gratulerer med dagen\\!\n\n8 Sesjon 6 Unnfangelse - kreativitet - prosjektplanlegging Har du det bra p\u00e5 f\u00f8dselsdagen din? Hvordan har du det p\u00e5 f\u00f8dselsdagen din? Er det noe som har en tendens til \u00e5 gjenta seg p\u00e5 disse dagene, eller den uken du fyller \u00e5r? F\u00f8ler du deg spesielt ensom, glemt eller oversett? Er det mange mennesker rundt deg, mye festligheter? Blir du gjort stas p\u00e5? Nyter du \u00e6ren og ber\u00f8mmelsen? Trives du med \u00e5 v\u00e6re i fokus? Har du heller lyst \u00e5 gjemme deg bort? Hvis du ikke vet noe om f\u00f8dselen din, kan det hende at du finner noen stikkord fra tidligere f\u00f8dselsdagsminner om hvordan du har oppfattet denne glemte begivenheten. Cellene dine husker alt sammen spesielt er f\u00f8dselen et minne som har en tendens til \u00e5 gjemme seg ekstra godt bort i underbevisstheten. Gjennom pusteintegrering blir det trygt \u00e5 puste minnene frem igjen, og det blir tryggere \u00e5 sette i gang dine egne prosjekter, sm\u00e5 som store. Du fortjener det beste\\! Og du m\u00e5 selv s\u00f8rge for at du ser deg selv som den personen som fortjener det. Med en voksen og mer moden bevissthet enn den du ble f\u00f8dt med, kan du selv skape denne personen. Hva slags type sex liker du? Unnfangelsen og f\u00f8dselen preger oss ogs\u00e5 Vi m\u00e5 hente oss litt inn her igjen; det er mer \u00e5 si om unnfangelser, f\u00f8dsler og sex\\! Det kan v\u00e6re at unnfangelsen preger deg mest n\u00e5r det er snakk om dine seksualdrifter, eller det kan like gjerne v\u00e6re f\u00f8dselen\\! Hvis unnfangelsen eller f\u00f8dselen var langvarig, kan det tenkes at du foretrekker langvarige samleier? Omvendt, hvis unnfangelsen eller f\u00f8dselen var kortvarig, kan det hende at du foretrekker raske, kortvarige kvikkaser? Igjen noen sm\u00e5 stikkord som kan hjelpe deg til \u00e5 forst\u00e5 dine drifter bedre. Du har, som du skj\u00f8nner, allerede noen svar p\u00e5 lager. Hvilke omr\u00e5der p\u00e5 kvinnens kropp er mest eksponert n\u00e5r det gjelder \u00e5 skape et barn? Eksponeres det samme omr\u00e5de n\u00e5r unnfangelsen resulterer i en f\u00f8dsel? JA\\! Faktisk er det slik at noen f\u00f8dende kvinner, som ogs\u00e5 er misbrukt i barndommen (voldtekt/incest), plutselig husker fortrengt misbruk hun i sin tid var utsatt for. N\u00e5r hun er i gang med f\u00f8dselen, kan minner som har prentet seg fast i bekkenomr\u00e5det bli aktivert igjen. Disse opplysningene er gitt av praktiserende jordmor p\u00e5 Ullev\u00e5l Universitetssykehus sommeren Solen og M\u00e5nen faser for mannen og kvinnen Jeg har lyst \u00e5 formidle noen ord om sex som den amerikanske familieterapeuten John Gray beskriver i sine b\u00f8ker om Venus & Mars. Hans p\u00e5stander er fornuftige og burde v\u00e6rt innlemmet i seksualundervisningen p\u00e5 folkeskolen. Han sammenligner mannen med Solen, og kvinnen med M\u00e5nen: Solen st\u00e5r opp\n\n9 Pust n\u00e5r det gjelder\\! om morgenen og g\u00e5r ned om kvelden. M\u00e5nen har sine faser. Med dette mener han at mannen er antennelig fra han st\u00e5r opp til han legger seg. Normalt for mannen. Kvinnen er i perioder mer lunefull (m\u00e5ne = fru Luna). Hun har faser hvor hun synes sex er OK og lystbetont, og faser hvor hun ikke er interessert eller innstilt p\u00e5 sex. Normalt for kvinnen. V\u00e6r direkte og \u00e6rlig ta ansvar for deg selv Neste gang du ikke har lyst p\u00e5 sex, kan du ta ansvar for din manglende lyst ved \u00e5 fortelle din partner at du ikke er innstilt p\u00e5 sex, ikke at du ikke har lyst p\u00e5 ham (henne) eller bruker hodepineunnskyldningen. Det er alts\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis noe galt med den mannlige partneren om kvinnen i hans liv ikke har lyst p\u00e5 sex (eller vice versa). Det kan jo hende at han er full eller lukter vondt og at dette er \u00e5rsaken til manglende lyst, men det er ikke dette jeg beskriver her\\! Mannen tror jo ofte at det er noe i veien med manndommen hvis hans kvinne ikke tenner p\u00e5 ham. Men fordi mannen i f\u00f8lge John Gray alltid kan tennes, er det ogs\u00e5 slik at n\u00e5r kvinnen \u00f8nsker seg kun n\u00e6rhet og bare vil bli holdt rundt, s\u00e5 tenner jo mannen alltid; fordi han er innrettet slik\\! Da er det en god anbefaling for deg som kvinne \u00e5 takke for interessen, men svare som sant er at du n\u00e5 bare \u00f8nsker n\u00e6rhet. La v\u00e6re \u00e5 komme med kommentarer som menn tenker bare p\u00e5 \u00e9n ting osv. Pust i stedet\\!\\!\\! Da \u00f8ker muligheten til at mannen ikke lar seg s\u00e5re, og du f\u00e5r den \u00f8mheten som du lengter etter. Mange ektepar glir fra hverandre av samme \u00e5rsak som over; i ektesengen befinner de to seg etter hvert p\u00e5 hver sin side og ramler nesten ut. De mangler kunnskapen om at \u00f8mhet ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 f\u00f8re til seksuelle handlinger, de mangler kunnskapen om at menn kan slappe av og avst\u00e5 fra \u00e5 g\u00e5 videre med krav om sex uten \u00e5 forkomme eller f\u00f8le seg avvist. Ereksjonen vil avta, mannen kan fortsatt f\u00f8le seg respektert n\u00e5r kvinnen ikke avfeier ham uten videre men gir en sannferdig forklaring. Vi har rett og slett manglet kunnskap om at kvinnen er som M\u00e5nen, og mannen som Solen. Noen amerikanske fors\u00f8k med hyggelig resultat Mannen er ogs\u00e5 slik innrettet at han liker \u00e5 se p\u00e5 andre kvinner, og dette trenger ikke \u00e5 bety at hans kvinne beh\u00f8ver \u00e5 bli sjalu. Han kan fortsatt v\u00e6re like glad i, og tenne p\u00e5, sin egen partner. Jeg leste om et amerikansk forskningsprosjekt der studenter i fast f\u00f8lge, forlovet eller gifte ble testet i et filmprosjekt. Studentene fikk i oppdrag \u00e5 se p\u00e5 pornofilm sammen med sin partner, og de var utstyrt med m\u00e5leinstrumenter av ymse slag for \u00e5 sjekke puls og pupiller. I tillegg skulle de skrive ned sine assosiasjoner og f\u00f8lelser. Resultatet viste at den mannlige studenten s\u00e5 for seg at han deltok i filmen sammen med den kvinnelige filmskuespilleren, mens hans kvinnelige partner forestilte seg at hun deltok i filmen sammen med sin partner. Mennene fortalte ogs\u00e5 at dette ikke gikk ut over hva\n\n10 Sesjon 6 Unnfangelse - kreativitet - prosjektplanlegging de f\u00f8lte for sin partner; de foretrakk sin partner i hverdagen og s\u00f8kte ikke atspredelse hos andre eller fikk andre \u00f8nsker som for eksempel gruppesex. Mennene ville heller ikke g\u00e5 til det skritt \u00e5 virkeliggj\u00f8re filmen, det var kun en assosiasjons\u00f8velse som for dem var et rent tankeeksperiment og en engangsforeteelse. Noen kvinner f\u00f8lte sjalusi da partneren rapporterte sine nedtegnelser, mens flesteparten ble gledelig overrasket og takket for at de var den utvalgte tross alt. Mange uttrykte stolthet over \u00e5 v\u00e6re kvinnen som vant i konkurranse mot den andre fristelsen. Det ble lettere for kvinnene \u00e5 akseptere at kvinnekroppen kan v\u00e6re en nytelse \u00e5 studere, og at ikke alle menn har behov for \u00e5 omsette nytelsen til faktisk \u00e5 praktisere den p\u00e5 andre kvinner. Mange kvinner uttrykte at de p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te n\u00f8t \u00e5 observere flotte menn, og at det kun var en indre nytelse uten behov for \u00e5 sjekke opp videre. Mennene hadde noenlunde tilsvarende reaksjon som kvinnene lettelse over \u00e5 ha seiret over den andre. Dette var alts\u00e5 hva som skjedde i et kontrollert fors\u00f8k med amerikanske studenter for mange \u00e5r siden, du f\u00e5r gj\u00f8re deg noen egne refleksjoner og se hva dine observasjoner f\u00f8rer til\\! Effekter av seksuell tvang i svangerskapet Seksuell tvang av mor i svangerskapet kan for fosteret f\u00f8re til seksuell mishandling i ten\u00e5rene som offer, misbruker eller hjelper. Siden jeg tror svangerskapsperioden har s\u00e5 mye \u00e5 si for hvordan vi utvikler og trives med v\u00e5r egen seksualitet, er det naturlig \u00e5 f\u00f8lge opp videre med noen av mine personlige synspunkter de kan imidlertid virke provoserende p\u00e5 noen. Jeg minner om hva jeg sa innledningsvis om forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det, om at spiren til vold kan finnes i svangerskapet. Husk forutsetningen om at hos en gravid kvinne er seksualdriften midlertidig nedsatt; for noen kvinner er den helt borte (midlertidig). Hvis en gravid kvinne blir avkrevet sex mot sin vilje, eller misbrukes, trakasseres, h\u00e5nes, og kanskje sl\u00e5tt, kan fosteret vokse opp med den tro at hun/han kan forvente \u00e5 m\u00f8te samme type nedverdigende behandling, eller at hun/han selv blir den som ut\u00f8ver nedverdigende handlinger overfor andre, eller vedkommende kan bli en som vil hjelpe offer eller ut\u00f8ver. I f\u00f8lge den logaritmiske beregningsmetoden i tolkningsmodellen til Tad Mann, er man som ten\u00e5ring i en astrologisk opposisjon til sin egen fosterperiode (p\u00e5 motsatt side av svangerskapsperioden i horoskopsirkelen). Jo lenger ut i svangerskapet mor er blitt p\u00e5tvunget sex, jo senere opp i ten\u00e5rene kan denne opprinnelige sextvangen gjenta seg for fosteret som ten\u00e5ring. Hvis hendelsen skjer tidlig i svangerskapet, jo yngre er barnet eller ten\u00e5ringen. Jeg har forel\u00f8pig ikke lest om denne teorien andre steder den er h\u00f8yst personlig og kan ikke bevises\n\n12 Sesjon 6 Unnfangelse - kreativitet - prosjektplanlegging som arbeidet med barn som hadde unormal seksualisert atferd, og som ogs\u00e5 forgrep seg p\u00e5 andre barn. Flere av disse barna var under skolepliktig alder. I februar 2006 har Aftenpostens journalist Haakon E. H. Eliassen et oppslag om unge sexmisbrukere med overskriften Mindre\u00e5rige st\u00e5r bak hvert tredje overgrep, \u00e5r gamle overgripere er ikke uvanlig. Vi begynner alts\u00e5 \u00e5 bli klar over n\u00e5 ogs\u00e5 her i Norge, at det ikke bare er voksne som misbruker barn, men at barn misbruker hverandre. En unders\u00f8kelse foretatt av psykolog Aud Karin Bj\u00f8rn ved Universitetet i Troms\u00f8 har registrert at den yngste var 8 \u00e5r. Hvordan oppst\u00e5r slik atferd? Jeg mener alts\u00e5 at mange svar kan finnes i fosterperioden ved at fosteret har opplevd sexmisbruk av mor. Disse opprinnelige inntrykkene kan ogs\u00e5 i sin tur forsterkes i barndommen gjennom sviktende omsorg og vold i hjemmet. I artikkelen informeres det om at Sosial- og helsedirektoratet, i samarbeide med Hospitalet Betanien i Trondheim, har startet et prosjekt hvor m\u00e5let er \u00e5 utvikle utrednings- og behandlingstilbud for overgripere under 18 \u00e5r. En bok om selvopplevd seksuelt misbruk Et barn som viser seksualisert atferd kan antagelig selv ha blitt misbrukt. En dypere og bedre forst\u00e5else av seksuell mishandling f\u00e5r du ved \u00e5 lese boken til Else Berit Kristiansen, Han har da bare tuklet med deg\\! I forordet sier Valgerd Svarstad Haugland, tidligere barne- og familieminister ( ) og kultur- og kirkeminister ( ): Dette er en modig bok. En modig bok som \u00e5pner d\u00f8ren til det smertefulle og s\u00e5rbare i oss. Beretningen beskriver det vi helst vegrer oss mot v\u00e5r egen angst. V\u00e5r angst for det tabubelagte og grusomme rundt overgrep mot barn. Else Berit Kristiansen beskriver et barns redsel slik at vi kan fornemme den sammen med henne. Hennes historie er r\u00e5, og beskrivelsene s\u00e5 nakne i ord at jeg kjenner smerten fysisk. Tanker tenkt av den lille jenta blir forklart av den voksne, modige kvinnen. Og her g\u00e5r boken som beretning over i det som var m\u00e5let: en lettlest fagbok. For meg er boken p\u00e5 tross av sine f\u00e5 sider en tungvekter\\! Den setter livserfaringer inn i sammenheng. Lidelsen har ingen verdi i seg selv kun n\u00e5r erfaringene bearbeides, til nytt liv for hovedpersonen selv, og i neste omgang kan det bety noe for andre. --- Vi trenger denne boken fordi vi fortsatt ikke tar vare p\u00e5 v\u00e5re sm\u00e5. Boka setter fokus p\u00e5 behandlingsopplegg og mulige veier ogs\u00e5 for overgriper \u00e5 komme ut av uf\u00f8re. Else Berit Kristiansen forklarer hvordan det onde kan oppst\u00e5 og hva som kan gj\u00f8res med den destruktive kraften. Hennes liv er et vitne p\u00e5 at vi aldri m\u00e5 gi opp kampen mot seksuelle overgrep Else Berit Kristiansen har studert rettssystemet i USA og effektive behandlingsmetoder, som hun omtaler i boken. Hun anbefaler at disse b\u00f8r hentes til Norge\n\n14 Sesjon 6 Unnfangelse - kreativitet - prosjektplanlegging hengen mellom fattigdom i tidlige \u00e5r og senere d\u00f8delighet av arteriesklerotisk hjertesykdom er s\u00e5 utpreget at det er berettiget \u00e5 anta at d\u00e5rlige leveforhold i barn og ungdoms\u00e5r etterfulgt av overflod, er en potensiell risikofaktor. Denne unders\u00f8kelsen inspirerte ogs\u00e5 forskere fra andre land til \u00e5 unders\u00f8ke sammenhenger mellom v\u00e5re tidligste erfaringer i livet og d\u00e5rlig helse i voksen alder. Celleprogrammering Ikke bare viser Haavet til tidlige erfaringer etter f\u00f8dselen, men ogs\u00e5 hva forskere fra Australia hevder \u00e5 ha oppdaget fra fosterperioden. Fra kronikken siteres avsnittet om celleprogrammering: Hva viser forskning om biologisk \u00e5rsaksforhold? En seks m\u00e5neders sultperiode i Nederland vinteren 1944 ga anledning til flere studier, som kanskje leder til et svar. Fokus ble satt p\u00e5 de gravide blant de sultende. Det viste seg at barna disse f\u00f8dte hadde alvorlige helseplager i voksen alder. Langtidsstudiene fra Nederland la grunnlaget for at Alan Lucas tidlig p\u00e5 nittitallet utviklet teorier og innf\u00f8rte begrepet programmering. Programmering oppst\u00e5r hvis en skade inntreffer tidlig i livet og p\u00e5virker cellul\u00e6re mekanismer. ACE-studien og Dr. Vincent Felitti I oktober 2005 s\u00e5 jeg et innslag i programmet PULS p\u00e5 NRK 1 om en unders\u00f8kelse kalt ACE-studien.Unders\u00f8kelsen omfatter middelklasseamerikanere som fikk i oppdrag \u00e5 sammenligne helsetilstand, livskvalitet og arbeidsprestasjoner med opplevelser fra barndommen 50 \u00e5r tidligere. Deltakerne hadde alts\u00e5 lang livserfaring og kan sies \u00e5 v\u00e6re i godt moden alder. Unders\u00f8kelsen ble ledet av Dr. Vincent Felitti og presentert i PULS. Han forteller at barndomsopplevelser som er oppfattet som negative kan ha f\u00e5tt dramatiske f\u00f8lger, s\u00e5 som opplevelser \u00e5 ha sett mor bli sl\u00e5tt, eller v\u00e6rt utsatt for fysisk, psykisk eller seksuelt misbruk, vokst opp i familie med alkohol eller andre rusproblemer, psykiske lidelser eller selvmordshistorikk, eller der foresatte kan ha blitt straffed\u00f8mt og/eller er fengslet. Funnene fra unders\u00f8kelsen ble vurdert og kategorisert og illustreres i den s\u00e5kalte ACE-pyramiden, (se Tillegg 4 ACE-pyramiden.) I PULS-programmet ble det ikke snakket om fosterperioden, men som du ser p\u00e5 den amerikanske pyramidefigurens stolpediagram, regnes hele livsperspektivet med; fra unnfangelse til d\u00f8d, se den originale amerikanske pyramiden grafisk fremstilt under Tillegg 4 ACE-pyramiden. Pyramiden starter nederst med kategorien Adverse Childhood Experiences (skadelige barndomserfaringer), deretter f\u00f8lger Social, Emotional, & Cognitive Impairment (sosiale, f\u00f8lelsesmessige og innl\u00e6ringsmessige skader), Adoption of Healthrisk Behaviors (risikopregede levem\u00e5ter), Disease, Disability and Social Problems (sykdom, uf\u00f8rhet og livs/samlivsproblemer), og helt p\u00e5 toppen Early Death (tidlig d\u00f8d)\n\n15 Pust n\u00e5r det gjelder\\! Siden studien generelt peker p\u00e5 at v\u00e5re tidlige opplevelser kan ha dramatiske senvirkninger, inkludert seksuelt misbruk, velger jeg \u00e5 nevne ogs\u00e5 denne studien i Pust n\u00e5r det gjelder\\! Jeg ble begeistret over \u00e5 finne seri\u00f8s ny forskning om effekten fra barndomsopplevelser og som attp\u00e5til ble lansert i et norsk helseprogram i NRKs hovedkanal\\! Siden fosterperioden h\u00f8rer med i den originale ACE-pyramiden,, men ikke ble omtalt i PULS-programmet og heller ikke vist via den norske utgaven av pyramidediagrammet, gjorde jeg en henvendelse til PULS-redaksjonen og spurte n\u00e6rmere om dette. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l ble sendt videre til Dr. Vincent Filetti, og han svarte f\u00f8lgende: Yes, the point your viewer makes is correct because it is becoming increasingly evident that a number of environmental influences can affect a pregnancy in such a way that, at birth, the results would often appear to be genetic. An interesting book about this is by Peter Nathanielsz: \"Life in the Womb the origin of health and disease.\" (Min oversettelse: Ja, det som seeren peker p\u00e5 er korrekt, det blir mer og mer innlysende at et stort antall ytre p\u00e5virkninger kan f\u00e5 en effekt i svangerskapet, som ved f\u00f8dselen ofte kan oppfattes som om resultatet er genetisk betinget. En interessant Bok om dette er Peter Nathanielsz: \"Life in the Womb the origin of health and disease\".) Boken er ikke oversatt til norsk, men tittelen kan oversettes til: Livet i mors mage opprinnelsen til helse og sykdom. P\u00e5 nettsiden til PULS kan du ogs\u00e5 lese at funnene i studien gjorde at Filetti fullstendig forandret sitt syn p\u00e5 voksenmedisin. Han hevder at mange tidligere forvirrende problemstillinger n\u00e5 har f\u00e5tt sin tydelige forklaring. Han sier at Tiden leger ikke alle s\u00e5r... mange barn vokser opp med kronisk stress og angst. For \u00e5 takle de skadelige barndomserfaringene utvikler de ulike mestringsmekanismer. Mens noen begynner \u00e5 r\u00f8yke, lindrer andre smerten med mat. Dette kan f\u00f8re til sykdommer som diabetes og lungekreft. Psykiske lidelser som angst og depresjon er ogs\u00e5 gjengangere i studien Han hevder at det er en klar sammenheng mellom sykdommer i voksen alder og barndomserfaringer, men at dette ikke registreres. Han mener at det overses fordi skammen og sosiale tabuer gj\u00f8r at man hele livet b\u00e6rer p\u00e5 hemmeligheten i stillhet. Videre sier han til PULS noe som jeg personlig synes er meget viktig: Det som er viktig for oss leger er \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Fortell meg hvordan dette har p\u00e5virket deg senere i livet. Da unng\u00e5r man \u00e5 vikle seg inn i et skyldsp\u00f8rsm\u00e5l, og kan gripe til kjernen av opplevelsene og mestringen av dem\n\n16 Sesjon 6 Unnfangelse - kreativitet - prosjektplanlegging Foranst\u00e5ende er alts\u00e5 Dr. Vincent Felitti s ord om hva barndommens f\u00f8lelsesmessige og sjelelige s\u00e5r kan f\u00f8re til. Som du sikkert skj\u00f8nner h\u00f8res det ut som rene englesangen i mine \u00f8rer at det er en utvikling i verdenssamfunnet som gir h\u00e5p for forst\u00e5elsen av hva de aller tidligste livserfaringer for et menneske har \u00e5 si for fremtiden. V\u00e5re tidligste arr p\u00e5 sjelen hva har de f\u00f8rt til? Jeg synes vi b\u00f8r stille oss selv det samme sp\u00f8rsm\u00e5let som Felitti ber legene gj\u00f8re, og at vi oppriktig fors\u00f8ker \u00e5 forestille oss hvordan tidlige (vonde) erfaringer kan ha p\u00e5virket oss senere i livet. Sp\u00f8r deg selv helt konkret, som i mitt tilfelle, hvordan kan det faktum at jeg ble forvekslet p\u00e5 f\u00f8dselsklinikken ha p\u00e5virket livet mitt hvilke effekter kan det ha f\u00e5tt? Eller, som i f\u00f8lgende eksempler: Hvordan har det p\u00e5virket livet ditt at du ble unnfanget ved en voldtekt, eller hvordan har det p\u00e5virket livet ditt at du falt ned av stellebordet, eller at mor ble utsatt for en ulykke da hun var i sjette m\u00e5ned med deg, eller at far var i utlandet hele svangerskapet o.s.v. Still ogs\u00e5 de litt vanskeligere sp\u00f8rsm\u00e5lene; de som ber\u00f8rer andre enn deg selv, dine n\u00e6rmeste. Eksempler: Hvordan kan det ha p\u00e5virket datteren din at hun m\u00e5tte p\u00e5 feriekoloni mot sin vilje, eller hvordan har det p\u00e5virket henne at jeg hadde kveldsjobb i 2 \u00e5r og ikke fikk sagt god natt til henne, eller hvordan kan det ha p\u00e5virket s\u00f8nnen din at han fikk juling da han l\u00f8y. Felitti mener det kan bidra til at vi lettere utvikler empati i stedet for skyld og ford\u00f8mmelse ved \u00e5 stille slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Viktig innsamlet materiale om virkninger fra fosterperioden Rhonda Levand, en amerikansk anerkjent barnepsykolog, sexolog og rebirther, var i Norge tidlig p\u00e5 90-tallet og holdt kurs i Light ning up on Sex\\!. Kurset var basert p\u00e5 hennes egen bok Sexual Evolution. Hun hevder at alle hendelser vi erfarer som foster, spedbarn og tidlig barndom huskes p\u00e5 et ubevisst plan. V\u00e5re lagrede minner fra unnfangelsen, fosterperioden, f\u00f8dselen, som hvordan vi ble pleiet, hvordan pottetreningen foregikk o.s.v., har en tendens til \u00e5 dukke opp n\u00e5r vi senere g\u00e5r inn i intime forhold med partneren v\u00e5r. I forbindelse med f\u00f8dselen, sier hun at hvis navlestrengen blir kuttet for raskt eller brutalt, kan det hende at du selv for det meste holder pusten for \u00e5 n\u00e5 frem til klimaks eller orgasme. Hvis barnet f\u00e5r bryst hver gang det forlangte mat, kan vedkommende senere bli en krevende person som forlanger \u00e5 f\u00e5 dekket sine behov \u00f8yeblikkelig. Hvis en baby f\u00e5r mat til bestemte klokkeslett p\u00e5 klinikken, og attp\u00e5til fjernes fra mor etter brystm\u00e5ltidet, kan denne personen vokse opp og f\u00f8le at hun/han hele tiden m\u00e5 vente p\u00e5 mat, omsorg, kj\u00e6rlighet. Noen av disse barna kan som voksne bare oppn\u00e5 glede og nytelse gjennom sex,\n\n18 Sesjon 6 Unnfangelse - kreativitet - prosjektplanlegging Sex og sinne henger sammen, kj\u00e6rlighet og sinne ogs\u00e5. Mine partnere var alltid aggressive n\u00e5r de hadde god sex med meg. F\u00f8lte alltid at jeg var for mye av det gode. Generelt f\u00f8ler jeg at det er for mye av meg, og at jeg s\u00e5rer andre. F\u00f8ler skyldf\u00f8lelse hvor jeg enn befinner meg. Kvinne U\u00f8nsket; h\u00f8rte at hun var stygg ved f\u00f8dselen: F\u00f8lte meg alltid usikker p\u00e5 hvordan jeg ble oppfattet (utseende). Brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 hindre at partnere skulle finne ut hvor stygg jeg var. Kvinne Far \u00f8nsket gutt: F\u00f8ler meg aldri sikker i intime forhold med menn; det virker som de egentlig \u00f8nsker en mann isteden. Mann Foreldrene \u00f8nsket pike. Mor hatet sex hun ble lei seg n\u00e5r hun hadde sex: Ble ofte ertet for \u00e5 v\u00e6re for s\u00f8t som gutt. Skulle v\u00e6rt jente jeg er homoseksuell. Mor ble veldig s\u00e5ret da hun fikk vite at jeg er homse. Jeg er blitt s\u00e5ret og seksuelt misbrukt i tidligere forhold. F\u00f8ler at jeg ikke er \u00f8nsket som den mannen jeg er, men kun som et sexobjekt. Kvinne Foreldre \u00f8nsket gutt. Far var full under unnfangelsen, og mor fornektet sin seksualitet: Jeg fornekter min egen seksualitet. Jeg forbinder sex med smerte og skuffelse. Har fornektet meg selv som kvinne hele livet. Mann Far var beruset. Han hadde forhold til andre kvinner. Mor trodde at far egentlig ikke ville ha henne: F\u00f8ler stort sett at min partner \u00f8nsker en annen enn meg. Kvinne Var \u00f8nsket og planlagt av mor for \u00e5 unng\u00e5 at far forlot henne. Far stakk av likevel: Er livredd for \u00e5 bli gravid og klarer ikke \u00e5 nyte sex. Er ikke til stede og tilgjengelig under seksualakten, p\u00e5 samme m\u00e5te som jeg f\u00f8ler at far aldri var tilgjengelig for meg. N\u00e5 har du lest noen stikkord for hvordan disse personene som foster har tolket sin unnfangelse, og som har p\u00e5virket deres seksualitet senere i livet. Jeg h\u00e5per du har f\u00e5tt en utvidet forst\u00e5else av at det er viktig at vi blir mer bevisst om hva vi gj\u00f8r og hvorfor vi gj\u00f8r det vi gj\u00f8r, spesielt n\u00e5r det gjelder v\u00e5re elskovsstunder. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 nyte elskoven for elskovens egen del, husk \u00e5 bruke metoder eller midler som hindrer graviditet. Hvis du har bevisst planlagt \u00e5 lage et\n\n\n21 Tillegg 5 Life\\*Time Astrology Astrologen Tad Mann hevder at astrologi er l\u00e6ren om tiden Dette tillegget er ikke ment \u00e5 gi noen undervisning i astrologi, men siden tolkningsmodellen er s\u00e5 spesiell at den tar hensyn til fosterperioden, tar jeg med hvordan jeg oppfatter at opphavsmannen til modellen, Tad Mann, mener at den s\u00e5kalte fosteroktaven i horoskopet kan forst\u00e5s. Fosteroktaven best\u00e5r av niende, tiende, ellevte og tolvte hus, inklusiv 9. husspiss, MC og Ascendanten. Tillegget er ment for deg som allerede har litt grunnleggende kunnskap om astrologi, derfor har jeg valgt \u00e5 utelate n\u00e6rmere forklaring p\u00e5 de astrologiske basisuttrykkene. (Illustrasjonen er hentet fra omslaget til boken Life\\*Time Astrology av Tad Mann og viser horoskopets oktaver, samt aldersberegningene.)\n\n24 Pust n\u00e5r det gjelder\\! SENSITIVE PUNKTER Tolkningsmodellen inneb\u00e6rer muligheten til \u00e5 finne tidspunktet for n\u00e5r en planetinnflytelse utl\u00f8ses, og ogs\u00e5 n\u00e5r den gjentar seg selv ved \u00e5 vibrere som et ekko fra der den opprinnelig st\u00e5r plassert. En planet vibrerer i bestemte vinkelavstander fra seg selv: for eksempel gjenoppleves Ascendanten (f\u00f8dselen) i en sekstil 60 grader unna Ascendanten, i en trigon ved 120 graders avstand, som opposisjon ved 180 grader. Dette vibrasjonspunktet kalles et sensitivt punkt, og slik forst\u00e5r vi at visse episoder i livet har et gjentagelsesm\u00f8nster; at historien gjentar seg. Dette vil i v\u00e5rt praktiske liv si at f\u00f8dselen gjentar seg i bestemte tidsperioder. Disse tidsrommene gjelder alts\u00e5 generelt for alle mennesker: Nedre halvdel av horoskopet (fra Ascendanten til 7. husspiss, 23\u00bd \u00e5r) 7 mndr (halvsextil fra Asc = 30 grader) 1 \u00e5r 18 dager (halvkvadrat fra Asc = 45 grader) 1 \u00e5r 7 mndr 27 dager (sextil fra Asc = 60 grader) 3 \u00e5r 6 mndr 16 dager (kvadrat fra Asc = 90 grader) 6 \u00e5r 10 mndr 24 dager (trigon fra Asc = 120 grader) 9 \u00e5r 5 mndr 14 dager (sesquikvadrat fra Asc = 135 grader) 12 \u00e5r 10 mndr 11 dager (kvinkuns fra Asc = 150 grader) 23 \u00e5r 5 mndr 21 dager (opposisjon fra Asc = 180 grader) \u00d8vre halvdel av horoskopet (fra 7. husspiss til 135 \u00e5r) 42 \u00e5r 4 mndr 3 dager (kvinkuns fra Asc = 150 grader) 56 \u00e5r 8 mndr 19 dager (sesquikvadrat fra Asc = 135 grader) 75 \u00e5r 10 mndr 22 dager (trigon fra Asc = 120 grader) 135 \u00e5r 6 mndr 21 dager (kvadrat fra Asc = 90 grader) I et eget computerprogram beregnes alle tidspunkter for samtlige sensitive punkter, alle konkrete planetutl\u00f8sninger, hvor gammel du er n\u00e5r dette skjer, likeledes din alder n\u00e5r du g\u00e5r inn i et bestemt hus eller tegn. Din livsprosess kan leses i kronologisk aldersrekkef\u00f8lge fra den ene begivenheten til den neste. Programmet er s\u00e5 spesifikt, at foruten det \u00e5ret en spesiell energiinnflytelse vibrerer eller konkret utl\u00f8ses, f\u00e5r man ogs\u00e5 oppgitt ukedag og m\u00e5ned. Programmet beregner ogs\u00e5 sannsynlig ukedag, m\u00e5ned og \u00e5r for din unnfangelse ved normal svangerskapslengde. Hvis du vet om f\u00f8dselen skjedde f\u00f8r eller etter termin, kan dataene endres slik at planeter plassert i svangerskapsomr\u00e5det/fosteroktaven kan gis n\u00f8yaktigere registreringstidspunkt. Dog m\u00e5 man tenke cirka-tidspunkter, da klokkeslettet for f\u00f8dselen er utslagsgivende for beregningen. De sensitive punktene er ypperlige \u00e5 studere n\u00e5r du vil g\u00e5 i dybden i horoskopet ditt, for eksempel kan et omr\u00e5de i horoskopet v\u00e6re uten planeter. I dette omr\u00e5det kan du likevel finne ut av hva du kan ha opplevd ved \u00e5 studere de\n\n26 Pust n\u00e5r det gjelder\\! om dette blir lett eller vanskelig. Det er mors m\u00e5te \u00e5 handle p\u00e5 i det \u00f8yeblikk hun erkjenner graviditeten og m\u00e5ten hun formidler dette til omverdenen, som sier noe om hvordan du selv vil finne ut av dine m\u00e5l og din mening med livet. MC er bevissthetens senter v\u00e5rt form\u00e5l med livet, og v\u00e5r evne til \u00e5 anvende viljen i livet. N\u00e5r mennesker snakker om EGO i dag, menes stort sett den negative og superegoistiske del av oss. Takket v\u00e6re astrologien har undertegnede l\u00e6rt at egoet naturligvis ikke bare er negativt, men at egoet egentlig inneholder v\u00e5r positive lengsel mot \u00e5 oppn\u00e5 det vi innerst inne gjerne vil; \u00e5 kunne virkeliggj\u00f8re v\u00e5re visjoner gjennom konstruktive tanker og handlinger. Alts\u00e5 v\u00e5r evne til \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re m\u00e5l som det vises av MC i horoskopet. 10. hus (tilsvarende Stenbukken) bevissthet f\u00f8lgene av graviditeten 10. hus viser f\u00f8lgene av mors oppdagelse av graviditeten, da den f\u00f8rste reaksjonen er \u00e5 fortelle omverdenen om situasjonen. Mors evne til \u00e5 gj\u00f8re graviditeten kjent, bestemmer dine egne ambisjoner i livet. Slik som MC ble beskrevet foran. 11. hus (tilsvarende Vannmannen) idealisme og planlegging I denne perioden blir graviditeten akseptert helt og fullt, og praktiske oppgaver og forberedelser er sannsynligvis for det meste planlagt og l\u00f8st, men enn\u00e5 er det svake synlige tegn p\u00e5 graviditeten. Det er naturlig \u00e5 senke arbeidstempoet n\u00e5. Mors prim\u00e6re funksjon blir \u00e5 forberede seg til f\u00f8dselen. Slik forberedelse inneb\u00e6rer ofte en utstrakt kommunikasjon enten med sin egen mor, eller andre kvinner og vennepar som allerede har f\u00e5tt barn. Den seksuelle appetitt minsker ofte i denne perioden, ganske enkelt fordi forplantningsdriften er midlertidig tilfredsstilt. 12. hus (tilsvarende Fiskene) avst\u00e5 fra egne behov isolasjon N\u00e5 \u00f8ker mor i vekt, noe som etter hvert begrenser hennes bevegelsesfrihet. Innflytelser utenfra \u00f8ker mors sensitivitet i takt med hennes psykiske kontakt med barnet, og hun blir ofte mer avhengig av hjelp fra andre. Etter hvert som f\u00f8dselen n\u00e6rmer seg, \u00f8ker 12. hus innflytelsen om oppofrelse meget sterkt. Svangerskapet er med dette over; fosteroktaven avsluttes ved Ascendanten og g\u00e5r over i barndomsoktaven. Det er n\u00e5 viktig (etter \u00e5 ha tolket hele horoskopet), \u00e5 g\u00e5 tilbake til fosteroktaven og fors\u00f8ke \u00e5 se denne p\u00e5 et h\u00f8yere plan. Fosteroktaven er det trinnet i v\u00e5r utviklingsprosess som kan f\u00f8re til transcendens: innvielse og forvandling. Fosteroktaven overlappes av oktaven for transcendens. Dette gir mulighet til \u00e5 innvie oss i en dypere forst\u00e5else av fostertilstanden sett fra et h\u00f8yere perspektiv\n\n27 Tillegg 5 - Life\\*Time Astrology Mitt inntrykk er at vi i fosterstadiet og i tidlig barndom opplever (oppfatter) energiene p\u00e5 et meget primitivt plan. Som voksne m\u00e5 vi ta ansvar for v\u00e5re handlinger (erfaringer), og via en astrologisk forklaring av de mest positive sidene av de respektive planeter og akser i fostertilstand og barndom, kan vi nettopp forandre tankene v\u00e5re og g\u00e5 bak opplevelsene av hva som kanskje egentlig skjedde. Husk at det ikke er begivenheten som s\u00e5dan som er utl\u00f8sende for v\u00e5r personlighet, men m\u00e5ten vi opprinnelig oppfattet den (p\u00e5 en primitiv m\u00e5te). Ascendanten = f\u00f8dselen Ascendanten svarer til det tidspunktet da du tar ditt f\u00f8rste \u00e5ndedrag; den representerer overgangen fra fostertilstand til barndom. Beskrivelsen av f\u00f8dselen som en prosess, er en parallell til en del av din egen personlighetsutvikling; dette fordi personligheten ikke er en ting, men et m\u00f8nster av handlinger og atferd som gjentar seg selv i tilsynelatende uendelige variasjoner hele livet gjennom. Hva som skjer med fosteret f\u00f8r, under og etter forl\u00f8sningen, gir grunnlaget for den mekanisme som du bruker til \u00e5 f\u00e5 indre og ubevisste energier til \u00e5 fungere i virkeligheten. Din personlighet er med andre ord meget sterkt p\u00e5virket av den atmosf\u00e6re som r\u00e5det under f\u00f8dselen. Du har n\u00e5 kommet til verden med din fysiske kropp, du har trukket ditt f\u00f8rste \u00e5ndedrag og er et selvstendig individ. Det er f\u00f8rst n\u00e5r navlestrengen kuttes at det nyf\u00f8dte barnet forenes fullstendig med sjel DU ER N\u00c5 SJEL som har en kropp. Ikke som vi ofte sier: jeg er en kropp som har en sjel Tolkning av ditt horoskop Jeg anbefaler deg \u00e5 prioritere grunnoppl\u00e6ringen i pusteintegrering fremfor en tolkning. En tolkning er kun et engangsfenomen, og du er avhengig av at en astrolog utf\u00f8rer den. Velger du pusteintegrering, f\u00e5r du likevel en ganske informativ tolkning av horoskopet via pustesesjonene i grunnoppl\u00e6ringen hos undertegnede. Om du likevel \u00f8nsker en tolkning, trenger du \u00e5 sette av 1\u00bd til 2 timer ved personlig fremm\u00f8te hos meg. Jeg m\u00e5 ha dine n\u00f8yaktige f\u00f8dselsdata: dato, klokkeslett og stedet du ble f\u00f8dt. Hvis du ikke har anledning til \u00e5 m\u00f8te frem personlig, kan vi likevel gjennomf\u00f8re en tolkning via telefon. P\u00e5 de neste sidene vises tre av de illustrasjonene som Tad Mann bruker for \u00e5 forklare teorien i tolkningsmodellen Life\\*Time Astrology:\n\n\n\n28 Pust n\u00e5r det gjelder\\! Figur 1 = Planetene i sine baner rundt solen p\u00e5 sin reise i solsystemet (The Life Path)\n\n Figur 3 = Livets DNA Double Helix (DNA-kjeden) De tre figurene er hentet fra The Round Art av Tad Mann og gjengitt\")\n\n\n\n29 Tillegg 5 - Life\\*Time Astrology Figur 2 Figur 3 Figur 2 = Livets logaritmiske sylinder (inkl. spiralen: livets gyldne vei (oktavene) Figur 3 = Livets DNA Double Helix (DNA-kjeden) De tre figurene er hentet fra The Round Art av Tad Mann og gjengitt med velvillig tillatelse. N\u00e5r du sammenligner figurene for solsystemet og DNA-kjeden ser du en tydelig likhet. Her passer det velkjente uttrykket til Einstein godt inn: som for oven, s\u00e5 for neden. Tad Mann hevder at astrologi er l\u00e6ren om tid, noe han illustrerer ved \u00e5 benytte figurene som indikasjon p\u00e5 at v\u00e5r ytre reise i solsystemet tilsvarer v\u00e5r indre reise i livet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1869cf99-c81d-4dfa-a78f-8defbd726cf5"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho222912/palais-coburg-residenz-wien-sterrike/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:37Z", "text": "# Palais Coburg Residenz i Wien\n\n5 stjernerHotelstars Union tildeler offisielle stjernerangeringer for overnattingssteder i \u00d8sterrike. Dette overnattingsstedet er blitt rangert som f\u00f8lger: 5 stjerner. \n\nCoburgbastei 4,\u00a0Wien,\u00a0Vienna,\u00a01010,\u00a0\u00d8sterrike\n\nLaveste pris7\u00a0000\u00a0NOK\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n - Tillegg for gallamiddag p\u00e5 nytt\u00e5rsaften ved opphold som inkluderer 31. desember\n\n## Palais Coburg Residenz i Wiens vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n - Tillegg for gallamiddag p\u00e5 nytt\u00e5rsaften ved opphold som inkluderer 31. desember\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 104 EUR per dag\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Nylige anmeldelser\nPalais Coburg Residenz i Wien\n\n> It is a strange property, very quiet for a hotel but the staff are very warm. Perfect if you want to be alone with your partner. The rooms are grand and comfortable although the bathrooms are not ideal and if you want a shower it's not for you. The room service menu was very basic but you have a kitchen I guess. The highest security I have seen, so you feel very safe.\n\nJP Hirsh, gbRomantisk ferie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81f57d3f-84f5-4db9-96a0-2d5ff965756e"} +{"url": "http://docplayer.me/3784969-Aromaterapi-lufteksponerings-virkning-pa-essensielle-oljer-turid-kleiveland-stusdal-masteroppgave-i-farmasi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:43Z", "text": "\n\n3 Forord Arbeidet med denne masteroppg\u00e5va er utf\u00f8rt ved Kjemisk Institutt, Universitetet i Bergen, som ein avslutning p\u00e5 Integrert masterprogram i farmasi. Takk til rettleiar George W. Francis for faglig god veiledning, og at du alltid har tatt deg tid til samtalar og til \u00e5 tolka spekter og resultat. Takk til Terje Lygre og Egil Nodland for faglig rettleiing og hjelp med GC/MS og DART, og at de har svart p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Takk til mi gode veninne og medstudent Yen Bui for eit godt samarbeid p\u00e5 laben og elles underveis i sj\u00f8lve skriveprosessen. Takk til alle medstudentar p\u00e5 kull -04 for delte erfaringar og st\u00f8tte med skriving av oppg\u00e5va, og sosiale sammenkomstar for avkobling innimellom. Og elles takk for fem fantastiske \u00e5r i lag p\u00e5 studiet\\! Til slutt vil eg takka familie og vener som har f\u00e5tt meg til \u00e5 slappa av mest mogleg p\u00e5 fritida, og for \u00e5 ha lagt mest mogleg til rette for skriveprosessen, spesielt i innspurten. Gamlesetra, mai 2009 Turid K. Stusdal - 3-\n\n\n\n4 Sammendrag Interessen for aromaterapi \u00f8ker stadig, og blir i dag mest brukt til avslapning. Det finnes begrenset informasjon og det er gjort heller f\u00e5 studier, b\u00e5de kjemisk og klinisk n\u00e5r det gjelder essensielle oljer, og flere studier er derfor n\u00f8dvendig. I opprinnelig forstand ble flyktigheten av oljene utnyttet i form av aroma/ duft- terapi, senere har massasje med essensielle oljer blitt inkludert, p\u00e5 tross av sensitiviseringsfaren dette gir. Mye av bruken av essensielle oljer er basert p\u00e5 gammel tradisjon, som for eksempel i form av kjerringr\u00e5d eller lignende, siden de er sett p\u00e5 naturlige da de kommer direkte fra naturen. De essensielle oljene vil trolig forandre seg ved lufteksponering, ved at de mest flyktige forbindelsene i oljen vil forsvinne f\u00f8rst. Dette er fors\u00f8kt bekreftet vha GC/MS og DARTanalyse av oljene f\u00f8r og etter lufteksponering, her fremskyndet ved bl\u00e5sing med nitrogen. Hovedvekten er her lagt p\u00e5 essensielle oljer av peppermynte, \u00e5kermynte og gr\u00f8nnmynte, som har flere ulike effekter bl.a. kan de virke b\u00e5de stimulerende og relakserende p\u00e5 samme tid, grunnet mange ulike forbindelser. Essensielle oljer inneholder terpenoider, for det meste monoterpenoider, bl.a. i form av limonen, mentol, menton og carvon. Monoterpenoider blir mye brukt som duftkjemikalier i industrien, men er ogs\u00e5 nest st\u00f8rste kilde til kontaktallergi. Ved GC/MS har innholdet i oljene blitt bekreftet og f\u00e5tt konstatert at de mest flyktige forbindelsene forsvinner ved lengre tids fordampning. Det blir ogs\u00e5 bekreftet at gr\u00f8nnmynte ikke b\u00f8r sammenlignes og likestilles med peppermynte og \u00e5kermynte, i alle fall ikke i samme utstrekning som f\u00f8r. Gr\u00f8nnmynte har for eksempel carvon som hovedforbindelse, mens peppermynte og \u00e5kermynte har mentol. Disse vil ogs\u00e5 utgj\u00f8re en st\u00f8rre del av de essensielle oljene etter at de har blitt eksponert for luft over lengre tid. Mentol har vist seg \u00e5 \u00f8ke opptaket av andre forbindelser gjennom huden, og vil derfor v\u00e6re kritisk n\u00e5r det gjelder opptak av for eksempel pulegon og carvon. Med DART ble det ogs\u00e5 oppdaget forbindelser med sv\u00e6rt h\u00f8ye masser i forhold til det som var forventet og disse ble mer intense og fremtredende etter bl\u00e5sing av oljene. En eventuell positiv effekt av aromaterapi m\u00e5 veies oppimot eventuelle farer i form av bivirkninger som sensitivitet, allergi og toksisitet generelt, og ved graviditet, f\u00f8dsel, amming og til barn, da disse er spesielt utsatt. Massasje med disse oljene er ikke \u00e5 anbefale. De store forbindelsene som ble oppdaget b\u00f8r unders\u00f8kes n\u00e6rmere for \u00e5 identifiseres med tanke p\u00e5 innvirkningen disse vil ha ved massasje med essensielle oljer p\u00e5 hud. - 4-\n\n\n\n\n\n7 1. Innledning Bakgrunnen for prosjektet er den \u00f8kende interessen for aromaterapi som har kommet de siste \u00e5rene. Det siste ti\u00e5ret har interessen for aromaterapi i befolkningen \u00f8kt kraftig, og blir i dag for det meste brukt til avslapning eller forbedring av personlig effektivitet, som \u00e5 redusere subjektivt stress og arbeidsbelastning (Ilmberger et al. 2001). Det er en popul\u00e6r trend, men det mangler beviser p\u00e5 at det faktisk fungerer, og de fors\u00f8kene som er gjort har langt fra konsekvente resultater (Ilmberger et al. 2001). Mye av denne interessen for aromaterapi er ment som tilleggsbehandling til skolemedisinen, men ogs\u00e5 som eneste behandling i enkelte tilfeller. Dette er et heller lite utforsket omr\u00e5de og derfor spennende og utfordrende \u00e5 forske p\u00e5 og finne ut mer om. Men det er ogs\u00e5 skremmende at mange er villig til \u00e5 forkaste vitenskapelig og medisinsk behandling til fordel for noe som er lite dokumentert og sv\u00e6rt lite utpr\u00f8vd, bortsett fra tradisjonsmessig som kjerringr\u00e5d m.m. Bruken bygger mye p\u00e5 at folk tenker p\u00e5 aromaterapi som naturlig og tradisjonelt (som urtemedisin), og man tenker gjerne at noe som kommer direkte fra naturen ikke kan v\u00e6re skadelig osv. Aromaterapi i den opprinnelige forstand var terapi ved hjelp av aroma/ duft, der flyktigheten til oljene ble utnyttet. N\u00e5 blir massasje med de samme oljene ogs\u00e5 inkludert. Dette gj\u00f8r at n\u00e5r det for eksempel er opplyst at oljen er trygg til bruk for aromaterapi, inkluderer det i utgangspunktet ikke bruk p\u00e5 hud, som det gjerne blir gitt inntrykk av. I dette prosjektet har hovedvekten v\u00e6rt p\u00e5 essensielle oljer av peppermynte, japansk peppermynte/ \u00e5kermynte og gr\u00f8nnmynte/ engelsk mynte. Mynteslekten er fler\u00e5rige, aromatiske urter, med firkantede stengler og en karakteristisk og sterkt aromatisk duft av mentol (H\u00f8eg and Christensen 1984). Bladene p\u00e5 disse plantene er motsatte p\u00e5 stengelen og bredt ovale, mens blomstene er sm\u00e5, r\u00f8dfiolette og vokser i bladhj\u00f8rnene eller i hoder eller aks p\u00e5 toppen av stengelen (H\u00f8eg and Christensen 1984). Mynteslekten danner ofte hybrider, og noen av dem finnes viltvoksende i Norge (H\u00f8eg and Christensen 1984). Det er kun essensielle oljer som i utgangspunktet skal bli brukt innen aromaterapi, eller pressede oljer (gjelder sitrusfrukter) (Price and Price 2007). Planteekstrakter blir utvunnet ved dampdestillasjon av plantematerialer fra en enkelt botanisk kilde, og den essensielle oljen blir s\u00e5 separert fra den kondenserte dampen, og i utgangspunktet blir ingenting tilf\u00f8rt eller fjernet (Lis-Balchin 2006, Price and Price 2007). Oljene til terapeutisk bruk m\u00e5 v\u00e6re rene og - 7-\n\n.\")\n\n8 ufortynnede, n\u00f8yaktig identifisert og merket, og de m\u00e5 v\u00e6re riktig lagret. Dette kan v\u00e6re vanskelig for enkelte oljer siden noen planter har lite utbytte n\u00e5r det gjelder essensiell olje, og disse oljene ville i s\u00e5 fall v\u00e6rt sv\u00e6rt dyre (Price and Price 2007). Det er mange faktorer som spiller inn n\u00e5r det gjelder utbytte av essensielle oljer, b\u00e5de for kvalitet og kvantitet, og flere av faktorene ligger i hendene til den som dyrker plantene, for eksempel tidspunkt for h\u00f8sting, kjemikalier som blir brukt, planteutvalg/ seleksjon (Price and Price 2007). Det er ogs\u00e5 andre faktorer som er vanskeligere \u00e5 kontrollere som spiller inn, for eksempel tilgjengelighet av lys, h\u00f8yde over havet, temperatur og nedb\u00f8r (selv om man kan benytte seg av vanningssystemer) (Price and Price 2007). Mengde essensiell olje i plantene varierer med sesongen, og den er heller ikke jevnt fordelt i planten, den kan til og med variere med n\u00e5r p\u00e5 dagen man h\u00f8ster, dette gjelder ogs\u00e5 kvaliteten p\u00e5 den essensielle oljen (Price and Price 2007). Alle disse faktorene kan gj\u00f8re at man ikke kan regne med \u00e5 f\u00e5 samme kvalitet p\u00e5 den essensielle oljen hver gang man kj\u00f8per inn nye oljer, selv om man kj\u00f8per fra samme produsent. Oljer merket som aromaterapioljer er vanligvis en 2 % - blanding av essensiell olje i en baseolje, men de blir ofte solgt til samme pris som rene essensielle oljer (Price and Price 2007). Disse oljene er ofte standardiserte og av lav kvalitet, og dermed mer egnet for industrien enn til alternativ medisin (Price and Price 2007). Essensielle oljer har vist seg \u00e5 gi effektiv relaksering, b\u00e5de pre- og postoperativt, \u00e5 regenerere vev i tilfeller av alvorlig branns\u00e5r og inflammasjon, og lette smerter i tilfeller av reumatoid artritt (Price and Price 2007). De har hjulpet til \u00e5 forbedre livskvaliteten for d\u00f8dssyke og har ogs\u00e5 blitt funnet viktig n\u00e5r det gjelder barnef\u00f8dsler (Price and Price 2007). Oljene blir ogs\u00e5 mer og mer brukt til \u00e5 hjelpe personer med l\u00e6revansker og til eldre, gjelder spesielt med tanke p\u00e5 demens, samtidig som de blir brukt mye for \u00e5 virke oppl\u00f8ftende p\u00e5 sinnsstemningen (Price and Price 2007). Selv om man p\u00e5 80 og 90- tallet snakket om at man trengte mer beviser, har det skjedd lite p\u00e5 denne fronten, og dermed lite som kan st\u00f8tte bruk av aromaterapi innen pleie og omsorg, utenom for avslapningen sin del (Maddocks-Jennings and Wilkinson 2004). Plantefamilien Lamiaceae (som mynteslekten er en del av) er den st\u00f8rste familien som man utvinner essensielle oljer fra, og disse oljene er ogs\u00e5 sterkt aromatiske (Price and Price 2007). De ulike artene innen mynteslekten inneholder mye de samme forbindelsene, men i varierende mengder (bl.a. mentol), det varier fra art til art og etter klima og jordsmonn (H\u00f8eg and Christensen 1984). Essensielle oljer fra denne familien produserer b\u00e5de oppkvikkende/ stimulerende og relakserende oljer, de har fantastiske antiseptiske og antispasmodiske - 8-\n\n.\")\n\n9 egenskaper, og de blir generelt sett p\u00e5 som trygge pga deres tradisjonelle bruk gjennom tusenvis av \u00e5r (Price and Price 2007). Disse egenskapene gj\u00f8r at peppermynte gjerne blir sett p\u00e5 som en av de viktigste oljene innen aromaterapi. Men mynte generelt blir ogs\u00e5 brukt i en slags myntekrem for \u00e5 unng\u00e5 mastitt hos kyr (Lis-Balchin 2006), samtidig som man har produkter som for eksempel Mentolatum, Japansk peppermynteolje og Tigerbalsam. Planter produserer mengder av kjemikalier, inkludert en stor gruppe forbindelser kalt terpener (flere tusen er identifisert) (Price and Price 2007). For mynteslekten gjelder dette for det meste monoterpenoider (Ringer et al. 2005). Terpener er hydrokarboner som bare best\u00e5r av karbon- og hydrogenatomer, og de kan som oftest kjennes igjen p\u00e5 navnet da alle ender p\u00e5 -en (Price and Price 2007). Monoterpenoider best\u00e5r alltid av 10 karbonatomer i en kjede, de kan v\u00e6re sykliske eller i rette kjeder, gjerne med forgreininger, men det kan ogs\u00e5 bli dannet flere ringer i samme molekyl (Price and Price 2007). Man kan ogs\u00e5 finne sesquiterpenoider (15 karbonatomer) eller diterpenoider (20 karbonatomer), men man finner sjelden st\u00f8rre molekyler enn dette i essensielle oljer, siden molekylvekten da vil v\u00e6re st\u00f8rre enn det destillasjonsprosessen tillater (Price and Price 2007). Det er for det meste monoterpenoider eller terpenoider generelt som st\u00e5r for den effekten som essensielle oljer har, men det er ogs\u00e5 disse som virker irriterende p\u00e5 huden (Price and Price 2007). Man har flere undergrupper av monoterpenoider som for eksempel alkoholer, ketoner, aldehyder, metylesterer. Aromatiske ketoner finner man i mindre grad i essensielle oljer, men innen mynteslekten finnes det likevel noen (for eksempel pulegon, piperiton, menton, carvon), som man skal v\u00e6re forsiktig med bruken av, spesielt ved graviditet (Price and Price 2007). I industrien blir monoterpenoider mye brukt som duftkjemikalier innen kosmetikk, hushold og industrielle produkter, men det er ogs\u00e5 den nest st\u00f8rste kilden til kontaktallergi, etter nikkel (Nilsson et al. 2008). Innen aromaterapi blir det derimot ikke brukt isolerte forbindelser, s\u00e5 det er ikke sikkert at det er en direkte og enkel sammenheng mellom den terapeutiske virkningen av en spesiell forbindelse og virkningen av hele den essensielle oljen (Price and Price 2007). Men at oljene blir sagt \u00e5 ha s\u00e5 mange ulike effekter kommer av at man lister opp effektene av de ulike forbindelsene, og dette gj\u00f8r at man for eksempel finner oljer som kan virke b\u00e5de p\u00e5 l\u00f8s og treg mage (peppermynte) eller relakserende og stimulerende osv. Dette er to motstridene effekter, men man kan ikke utelukke dette uten kliniske fors\u00f8k, derimot er det st\u00f8rre fare for uheldige og u\u00f8nskede bivirkninger n\u00e5r oljene har mange ulike effekter (Price and Price 2007). - 9-\n\n (Price and Price 2007).\")\n\n10 1.1 Peppermynte Botanisk skildring Peppermynte er en hybrid av to ulike arter, nemlig gr\u00f8nnmynte, Mentha spicata L., og vassmynte, Mentha aquatica L., og har f\u00e5tt navnet Mentha x piperita L. (Lis-Balchin 2006). Den tilh\u00f8rer planteslekten Mentha og leppeblomstfamilien (Lamiaceae), og normalt blir den cm h\u00f8y (H\u00f8eg and Christensen 1984). Peppermynte er en europeisk fler\u00e5rig urt (staude), som ogs\u00e5 vokser i USA og Canada, og de formerer seg vegetativt med utl\u00f8pere eller stiklinger (m\u00e5 det for \u00e5 bli ekte) (Samuelsson 2004). Den kan dermed ogs\u00e5 lett bli et ugress. Dette f\u00f8rer ogs\u00e5 til at de ulike artene lett krysser seg med hverandre, slik at man f\u00e5r mange ulike varianter. Da vil det v\u00e6re vanskelig skille dem fra hverandre og gi navn til mange av myntene man finner. Peppermynte dyrkes som lege- og krydderplante i deler av Europa og USA, men ogs\u00e5 i norske urtehager (H\u00f8eg and Christensen 1984), der det spesielt kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille de ulike artene. I enkelte tilfeller kan man faktisk bruke smak og lukt. I Norge blir navnet peppermynte ofte brukt som et fellesnavn p\u00e5 flere arter, og mange av de som blir dyrket i urtehager som peppermynte er gjerne en annen sort som for eksempel gr\u00f8nnmynte/ engelsk mynte (Mentha spicata) og eplemynte (Mentha suaveolens). Den tradisjonelle/ ekte peppermynten har en glatt, blank og noe r\u00f8dfarget stengel som er sterkt forgrenet (H\u00f8eg and Christensen 1984). Bladene er skaftet og m\u00f8rkegr\u00f8nne eller noe purpurfarget, og den har rosa eller lilla blomster i tette aks, hele planten har en utpreget peppermyntelukt (H\u00f8eg and Christensen 1984). B\u00e5de blader og blomsterskudd er mulig \u00e5 f\u00e5 tak i som uraffinert stoff (Samuelsson 2004), men det er peppermyntebladene som blir mest brukt, den andre delen er peppermynteolje. Det er peppermynteoljen som blir mest brukt til ulike medisinske form\u00e5l, mens t\u00f8rkede blader ofte blir brukt til te, og disse blir samlet inn flere ganger i l\u00f8pet av sommeren. Flere av de ulike mynteartene har v\u00e6rt kjente medisin- og krydderplanter helt siden antikken (H\u00f8eg and Christensen 1984), og blir ogs\u00e5 fortsatt brukt. Man finner ikke denne planten viltvoksende i naturen, s\u00e5 den blir n\u00e5 dyrket som krydder- og medisinplante i tempererte str\u00f8k over hele verden. Mesteparten av den eteriske oljen kommer fra USA, mer enn 3000 tonn olje \u00e5rlig, ellers kommer den fra Kina, India, S\u00f8r- Amerika, Italia og Japan (Lis-Balchin 2006). Peppermynte er i f\u00f8lge urtelisten fra Statens LegemiddelVerk klassifisert som Handelsvare og kan dermed omsettes fritt\n\n\n\n11 1.1.2 Essensiell peppermynteolje Peppermynte inneholder rundt 1 % flyktig olje, som kan bli isolert ved dampdestillasjon, der 27-50% av oljen er mentol (figur 1.1), som ogs\u00e5 blir brukt i ren form (Samuelsson 2004, Lis- Balchin 2006). Oljen blir utvunnet ved dampdestillasjon av nyh\u00f8stede, sm\u00e5 blomsterskudd, og er ofte rektifisert/ korrigert (Lis-Balchin 2006). Det totale esterinnholdet er 4-9 %, mens andre forbindelser i oljen er ca % menton (figur 1.1), og sm\u00e5 mengder av jasmon, limonen (1-3 %), mentofuran (0.3-12%), isomenton (2-10 %), 1.8-cineol/eucalyptol (5-14 %) og \u03b2- caryophyllen (Samuelsson 2004, Lis-Balchin 2006, Price and Price 2007). Det finnes ogs\u00e5 piperiton i sv\u00e6rt sm\u00e5 konsentrasjoner i oljen, og pulegon finnes det spor av til \\>4 %, selv om det skal v\u00e6re under 4 % (Lis-Balchin 2006). Figur 1.1: Strukturer av mentol, menton, mentofuran og jasmon (Samuelsson 2004, Price and Price 2007). Selve oljen er fargel\u00f8s til svakt gul, med en sterk, gressaktig- mint lukt med en dyp balsamisk undertone og en s\u00f8t utt\u00f8rringslukt (Lis-Balchin 2006). For \u00e5 forbedre og \u00f8ke utbytte av den essensielle oljen har man fors\u00f8kt ulike metoder for \u00e5 finne frem til en super peppermynte (Croteau et al. 2005, Wildung and Croteau 2005). Lukten og smaken og dermed kvaliteten p\u00e5 oljen blir delvis bestemt av konsentrasjonen av andre forbindelser i oljen, spesielt med tanke p\u00e5 jasmon og mentofuran (figur 1.1) (Samuelsson 2004). Den inneholder bare en liten mengde jasmon (mindre enn 0,1 %), men den gir oljen en s\u00f8t og behagelig smak, mens mentofuran har en skarp og ubehagelig lukt, slik at denne b\u00f8r utgj\u00f8re s\u00e5 lite som mulig (Samuelsson 2004). Samtidig er det tilstedev\u00e6relsen av mentofuran som karakteriserer den ekte essensielle peppermynteoljen, det er en indikasjon p\u00e5 hvor ren oljen er, siden den i teorien kun finnes hos peppermynte (Lis-Balchin 2006). Oljer destillert fra unge planter har h\u00f8yt mentofuraninnhold og er derfor en mindreverdig olje enn den fra eldre planter (Samuelsson 2004). Avhengig av innsamlingstidspunkt vil mengde av de ulike komponentene i oljen variere, noe man gjerne kan merke p\u00e5 smaken ved at den for - 11-\n\n og \u03b2- caryophyllen (Samuelsson 2004, Lis-Balchin 2006, Price and Price 2007).\")\n\n12 eksempel varierer i bitterhet, grunnet pulegon og mentofuran. Mentofuran blir derfor ofte fjernet ved rektifisering for \u00e5 bedre smaken p\u00e5 oljen (Lis-Balchin 2006) Fortynning Peppermynteolje er en av de mest vidt produserte oljene samt en av de som blir mest fortynnet (Lis-Balchin 2006). \u00c5kermynte ogs\u00e5 kjent som Japansk peppermynte (Mentha arvensis) er billigere, siden denne vokser vilt, og er ofte brukt til \u00e5 fortynne eller til og med erstatte den ekte peppermynteoljen (Lis-Balchin 2006). Fortynning med \u00e5kermynteolje er vanskelig \u00e5 oppdage selv n\u00e5r hele 85 % av peppermynteoljen er byttet ut med denne, dette siden fargetesten for mentofuran vil holde seg konstant, selv ved fortynning (Lis-Balchin 2006). \u00c5kermynteolje kan ogs\u00e5 bli blandet med mindreverdige forpr\u00f8ver av peppermynteolje, og disse vil ogs\u00e5 gi positiv mentofurantest (Lis-Balchin 2006) Bruksomr\u00e5der Peppermynte har blitt brukt p\u00e5 flere ulike omr\u00e5der, men enkelte er mer vanlig og utbredt enn andre. Dette gjelder for eksempel bruk ved forkj\u00f8lelse og hodepine, ved inhalasjon, men ogs\u00e5 ved \u00e5 sm\u00f8re p\u00e5 bryst og panne eller under nesen. Andre kjente bruksomr\u00e5der er ford\u00f8yelsessystemet, astma, akne, muskelsmerter m.m. (Lis-Balchin 2006). Dette er bl.a. siden peppermynte er kjent for \u00e5 gi en \u00f8kende utskillelse av ford\u00f8yelsesv\u00e6sker, da spesielt i gallen (H\u00f8eg and Christensen 1984). Peppermynte er nyttig ved flere lidelser ved oral bruk og for flere respiratoriske tilstander dersom brukt sammen med andre flyktige oljer(lis-balchin 2006). Peppermynte som urte har blitt brukt fra gammelt av, helt fra antikken (H\u00f8eg and Christensen 1984), og man har utviklet denne bruken til \u00e5 gjelde flere omr\u00e5der etter hvert. Den essensielle oljen har bl.a. blitt omtalt som smertestillende, lett bed\u00f8vende, antiinflammatorisk, mikrobehemmende, krampestillende, smittedrepende, gallestimulerende m.m. (Lis-Balchin 2006). Den blir n\u00e5 hovedsaklig brukt i sammenheng med ford\u00f8yelse, smertelindring (for eksempel hodepine og migrene) og til \u00e5 redusere hudsensitivitet, men ogs\u00e5 til inhalering og i form av brystbalsam for respiratoriske plager (Lis-Balchin 2006). Man har utf\u00f8rt studier med inhalering av peppermynteolje for \u00e5 stimulere og friske opp turnusleger p\u00e5 nattskift eller for \u00e5 motvirke tr\u00f8tthet etter lunsj p\u00e5 en arbeidsplass (Norrish and Dwyer 2005). Peppermynte blir omtalt som en stimulerende od\u00f8r som kanskje kan hemme eller hindre s\u00f8vn (Goel and Lao 2006). Studiene tyder p\u00e5 at peppermynte gj\u00f8r at man ikke faller i dyp s\u00f8vn og at man har lettere for spontanoppv\u00e5kning enn ved luft- kontrollgrupper, - 12-\n\n.\")\n\n13 men dersom vann ble oppfattet som mer stimulerende p\u00e5virket dette ogs\u00e5 reaksjonen p\u00e5 en positiv m\u00e5te (Norrish and Dwyer 2005). Dette gj\u00f8r at man ikke har noen avgj\u00f8rende beviser p\u00e5 at peppermynte hjelper, i alle fall ikke med konsentrasjoner av denne st\u00f8rrelsen, og selv om det er snakk om signifikant redusert tretthet ved peppermynte, kan man ikke utelukke at det her kan v\u00e6re placebo som utgj\u00f8r effekten (Norrish and Dwyer 2005). I mer tradisjonell bruk blir peppermynte brukt i inhalasjonspreparater og ulike hostedempende pastiller osv., da oftest i form av mentol. Mentol virker avkj\u00f8lende, friskt rensende, antiseptisk og bed\u00f8vende n\u00e5r den blir tilf\u00f8rt p\u00e5 huden, og den \u00f8ker blodgjennomstr\u00f8mmingen i det omr\u00e5det den blir tilf\u00f8rt (H\u00f8eg and Christensen 1984, Price and Price 2007). Den har ogs\u00e5 blitt omtalt som sliml\u00f8sende, urindrivende, inflammasjonshemmende, appetittvekkende, krampel\u00f8sende, og lokallindrende p\u00e5 nervesmerter (H\u00f8eg and Christensen 1984). Dette gj\u00f8r at peppermynteoljen fungerer bra som lokalbed\u00f8velse og til \u00e5 skape inflammasjon p\u00e5 hudoverflaten, for \u00e5 avlede fra en mer dyptliggende inflammasjon som for eksempel muskul\u00e6re smerter og verk (Lis-Balchin 2006, Price and Price 2007). Peppermynteolje virker mer krampehemmende enn det mentol gj\u00f8r alene, og studier har vist at peppermynteolje kan motvirke kramper i glatt muskulatur i mage- tarm kanalen og sammentrekning i tykktarmen (Price and Price 2007). Man b\u00f8r v\u00e6re varsom med \u00e5 massere oljen p\u00e5 kroppen, spesielt dersom det er fare for sensitiv hud og det er slimhinner involvert, det er heller ingen vitenskapelige beviser for effekt ved bruk innen aromaterapi per i dag. Massasje i seg selv kan derimot lindre mange tilstander indusert av stress, og muskelsmerter (Lis-Balchin 2006). Peppermynte blir ogs\u00e5 mye brukt i hoste- og sliml\u00f8sende teer, mye i sammenheng med forkj\u00f8lelse og halsbetennelse og er en av de mest inntatte urteteene best\u00e5ende av bare en ingrediens (McKay and Blumberg 2006). Peppermyntete som avtrekk av bladene til planten, og peppermynteolje blir begge brukt innen tradisjonell medisin, og det er ikke meldt om reaksjoner p\u00e5 peppermyntete, selv om man mangler studier som kan bekrefte virkning eller st\u00f8tte bruken av b\u00e5de oljen og teen (McKay and Blumberg 2006). Peppermynteolje eller mentol finnes i mange ulike lisensierte medisinske produkter i Storbritannia (finnes f\u00e6rre produkter i Norge), brukt mot dyspepsi, bronkitt og irritabel tarm syndrom, selv om det er omstridt (Lis-Balchin 2006). Man bruker da enterotabletter, som gj\u00f8r at peppermynteoljen blir levert direkte i tarmen slik at man slipper p\u00e5virkning/ irritering av \u00f8vre puster\u00f8r og ford\u00f8yelsessystemet, for eksempel i form av halsbrann (Lis-Balchin 2006, - 13-\n\n\n\n14 Price and Price 2007). Peppermynteolje skal til og med kunne redusere kramper i tarmen ved endoskopi, dersom den blir introdusert sammen med endoskopet (Lis-Balchin 2006). Peppermynte har i flere hundre \u00e5r v\u00e6rt en viktig krydder-, duft- og medisinplante, men ogs\u00e5 i v\u00e5re dager h\u00f8rer urten, og den eteriske oljen som blir utvunnet fra den, med blant de mest brukte smakstilsetninger i legemidler, n\u00e6ringsmidler og nytelsesmidler. Dette gjelder for eksempel i ulike bakevarer, frossen mat, kj\u00f8tt, snop (som sjokolade og s\u00f8tsaker/ drops), drikkevarer, tannpasta og tyggegummi, men den kan ogs\u00e5 brukes for \u00e5 hemme bakterievekst (Samuelsson 2004, Lis-Balchin 2006, Price and Price 2007). N\u00e5r peppermynte blir brukt som smakstilsetning b\u00f8r innholdet av mentofuran og pulegon v\u00e6re begrenset for \u00e5 unng\u00e5 den bitre smaken. Innholdet av pulegon er begrenset til 25 mg/kg i generell mat, mens konfekt med mynte kan innholde 350 mg/kg, drikke som inneholder mynte og gr\u00f8nnmynte 250 mg/kg, og annen drikke 100 mg/kg (Lis-Balchin 2006). Innen parfyme er peppermynte heller lite brukt (Lis-Balchin 2006) Toksisitet Oral LD 50 4,4 g/kg (rotte); \\>5 g/kg (mus og hamster) (Lis-Balchin 2006). Mentol: 2,9 g/kg (rotte); 3,1 g/kg (mus) (Lis-Balchin 2006). Dermal LD 50 \\>5 g/kg (kanin) (Lis-Balchin 2006). Mentol er en av de forbindelsene man skal v\u00e6re mest forsiktig med bruken av, da denne kan irritere \u00f8yne og kan v\u00e6re skadelig dersom den blir inntatt i mengder (Lis-Balchin 2006). Inntak av s\u00e5 lite som en teskje (1 g/kg kroppsvekt) ren mentol kan v\u00e6re fatalt, og dersom man inhalerer peppermynte i form av damp, b\u00f8r man holde \u00f8ynene lukket for \u00e5 beskytte slimhinnene (Lis-Balchin 2006). Peppermynte kan ogs\u00e5 virke irriterende p\u00e5 huden, den er generelt sett p\u00e5 som trygg ved 4 %, men 0,1 % er anbefalt for sensitive personer, siden 1 av 200 har vist reaksjon p\u00e5 peppermynte (Lis-Balchin 2006). Peppermynteolje er kjent for \u00e5 f\u00f8re til hypersensitivitetsreaksjoner, spesielt ved h\u00f8ye konsentrasjoner, i form av hudutslett, hodepine, muskelkramper osv., men det er ikke meldt om fotosensitivitet (Lis-Balchin 2006, Price and Price 2007). Det har blitt rapportert hypersensitivitetsreaksjoner hos voksne med symptomer som hodepine, r\u00f8dming, utslett, h\u00f8yt blodtrykk og svimmelhet etter at de har v\u00e6rt i kontakt med mentol i ulike former, for eksempel tannpasta, sigarettr\u00f8yk, snop og medisiner (Lis-Balchin 2006). I verste fall kan inntak av mentol f\u00f8re til magesmerter, kvalme, oppkast, svimmelhet, tr\u00f8tthet, ataksi og koma (Lis-Balchin 2006). Oljen er sv\u00e6rt farlig dersom den blir inntatt ufortynnet - 14-\n\n, drikkevarer, tannpasta og tyggegummi, men den kan ogs\u00e5 brukes for \u00e5 hemme bakterievekst\")\n\n15 eller konsentrert, siden bare f\u00e5 dr\u00e5per kan f\u00f8re til tungpustethet, pga den skarpe lukten og den brennende effekten p\u00e5 nese og hals, og den kan derfor v\u00e6re d\u00f8delig for babyer og sm\u00e5 barn (Lis-Balchin 2006, Price and Price 2007). Overdosering av mentol, spesielt etter lengre tids bruk, kan f\u00f8re til gastrointestinale plager, ataksi, sjokk og kramper til og med blodutredninger har blitt rapportert, for eksempel ved overforbruk av mentolsigaretter (Lis-Balchin 2006). I kosmetiske produkter er grensen for essensiell peppermynteolje satt til en konsentrasjon p\u00e5 3 % for renseprodukter og 0,2 % for produkter som for eksempel ulike kremer osv., noe som ogs\u00e5 burde v\u00e6rt utgangspunktet innen aromaterapi (Lis-Balchin 2006). Det ser ut som mentol kan f\u00f8re til \u00f8kt opptak av andre stoffer, og man b\u00f8r derfor v\u00e6re varsom med bruken av enkelte ingredienser, bruk som kanskje er basert p\u00e5 at stoffet ikke blir absorbert i utgangspunktet (Lis-Balchin 2006). Disse ingrediensene kan dermed bli svakt absorbert pga mentolinnholdet i oljen, og dette vil da ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt ved blanding av ulike oljer innen aromaterapi Bioaktivitet In vitro og in vivo kan peppermynteoljen og mentol alene p\u00e5virke glatt muskulatur som tarm, arteri\u00e6r og papill\u00e6r muskulatur, og livmoren. P\u00e5virkningen av tarmmuskulaturen har blitt p\u00e5vist i studier b\u00e5de via camp og ved kalsiumantagonistisk effekt (Lis-Balchin 2006). Peppermynte har bl.a. vist \u00e5 redusere spontane sammentrekninger av livmoren og relaksere tarmmuskulaturen i enkelte dyrestudier (Lis-Balchin 2006). Pulegon, en liten komponent i peppermynteoljen, kan for\u00e5rsake atoni, redusere kreatinininnholdet i blodet, senke terminal kroppsvekt og p\u00e5virke lever og hvit substans i hjernen hos rotter (Lis-Balchin 2006). Dette skjer ved inntak av 80 mg/kg og 160 mg/kg pulegon per dag, men uten effekt ved inntak av 20 mg/kg per dag (Lis-Balchin 2006). Peppermynte har vist seg \u00e5 ha signifikant antiinflammatorisk og smertestillende effekt hos gnagere, og har dessuten vist seg \u00e5 v\u00e6re en av de mest potente essensielle oljene mot orale bakterier (Lis-Balchin 2006). Mennesker eksponert av mentoldamp i 5 minutter gav ingen forandring av den nasale luftstr\u00f8msresistansen, men de fleste rapporterte om en kald f\u00f8lelse i nesen og en f\u00f8lelse av forbedret luftstr\u00f8m etterp\u00e5 (Lis-Balchin 2006). Peppermynteolje har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 ha bakterie- og sopphemmende aktiviteter (mentol viste om lag samme resultat, mens menton var mindre aktiv) den var effektiv mot alle de 22 bakteriestammene og mot 11 soppstammer den ble testet p\u00e5 (Lis-Balchin 2006). Bl.a. har man gjort studier som har vist effekt p\u00e5 bakteriemengden i luft, men bare for de f\u00f8rste\n\n.\")\n\n16 minuttene av prosessen kunne man se en bedring (Su et al. 2007). Peppermynteolje og noen av hovedkomponentene har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 p\u00e5virke veksten av ulike bakteriestammer som har utviklet resistens mot enkelte antibiotika (Lis-Balchin 2006). De studiene som er gjort omhandler som oftest inntak av peppermynteolje oralt, og man kan dermed ikke bruke disse som utgangspunkt for aromaterapibruk, men det finnes ogs\u00e5 enkelte andre studier. Bl.a. har peppermynteolje og mentol vist effekt p\u00e5 indusert hoste og hodepine ved henholdsvis inhalering og lokalapplisering (i fortynnet form) i studier, og ved denne siste skal den ha hatt lignende effekt som man f\u00e5r av 1000 mg paracetamol. Forskerne konkluderte med at preparater av den essensielle oljen kan redusere spenningshodepine, at den er godt tolerert samt kostnadseffektiv (Lis-Balchin 2006). Man har ogs\u00e5 testet peppermynte for \u00e5 se hvordan den p\u00e5virker s\u00f8vnm\u00f8nsteret hos unge voksne, men studien gav ingen avgj\u00f8rende resultater da den gav \u00f8kt NREM s\u00f8vn hos kvinner, men ikke hos menn, og \u00f8kt oppmerksomhet hos menn, men ikke hos kvinner, sammenlignet med kontrollgruppen (Goel and Lao 2006). Dette tyder p\u00e5 at psykologiske faktorer spiller en rolle samt individuelle forskjeller noe som gj\u00f8r at resultatene ikke kan regnes som signifikante (Goel and Lao 2006) Graviditet og amming Tap av spontane sammentrekninger i livmoren ble observert n\u00e5r den essensielle oljen ble introdusert in vitro; men det er ingen data p\u00e5 at den essensielle oljen av peppermynte er en abortfremkallende olje (Lis-Balchin 2006). Pulegon har tradisjonelt hatt denne effekten. Noen aromaterapeuter mener at man ikke b\u00f8r bruke peppermynteolje mens man er gravid, mens andre mener at dersom man tynner oljen ut til 1 % og ikke mer enn tre dr\u00e5per blir brukt i badevannet, kan det v\u00e6re sikkert selv for dem med sensitiv hud (Lis-Balchin 2006). Nytteverdien av peppermynteolje innen aromaterapi m\u00e5 veies opp mot sensitiviseringsfaren n\u00e5r den blir brukt p\u00e5 huden, eller mulige muskelrykninger og astmatiske symptomer dersom brukt til inhalasjon, og b\u00f8r derfor brukes med forsiktighet og kun i sm\u00e5 mengder av gangen (Lis-Balchin 2006). Det er derimot ikke anbefalt \u00e5 bruke noen som helst essensiell olje til massasje til sm\u00e5 barn, uansett hvor mye oljen er fortynnet. Dette er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 ta hensyn til med tanke p\u00e5 sensitiviseringsfaren av barna i ung alder pga luftb\u00e5ren lukteffekt (Lis-Balchin 2006). Den eteriske oljen av peppermynte skal helst ikke brukes ved amming, da den bl.a. kan f\u00f8re til nedsatt melkeproduksjon (Lis-Balchin 2006)\n\n\n\n17 1.2 Gr\u00f8nnmynte Botanisk skildring Gr\u00f8nnmynte er en buskaktig, fler\u00e5rig urt som tilh\u00f8rer samme familie som peppermynte, leppeblomstfamilien (Lamiaceae), og den blir fra 30 cm til 1 m h\u00f8y og har f\u00e5tt navnet Mentha spicata L. Planten har en krypende jordstengel og underjordiske utl\u00f8pere, og har en gr\u00f8nn eller r\u00f8dbrun opprett stengel. Gr\u00f8nnmynte er en glatt plante, s\u00e5 stengelen er snau eller nesten snau (noe som er uvanlig hos mynteslekten) (H\u00f8eg and Christensen 1984). Bladene er ogs\u00e5 glatte/ blanke og friskt gr\u00f8nne, de er avlange med kvasse tenner i kanten og kraftige nerver p\u00e5 undersiden (H\u00f8eg and Christensen 1984), men mangler bladskaft i motsetning til bladene hos peppermynte. Smaken og bladfargen varierer hos planten, det er bl.a. avhengig av hvilken sort og kvalitet jorda den blir dyrket i har. I toppen av stengelen blir det fra juli til september dannet sm\u00e5 rosa eller lilla blomsterkranser i lange, tette aks (H\u00f8eg and Christensen 1984). Det finnes mange varianter, former og sorter av gr\u00f8nnmynte som hos hele mynteslekten, bl.a. krusmynte (Mentha spicata var. crispa), som sannsynligvis har lignende medisinske egenskaper som gr\u00f8nnmynte. Gr\u00f8nnmynte kommer opprinnelig fra middelhavsomr\u00e5det, men har blitt dyrket over hele verden i omr\u00e5der med temperert klima i \u00e5rhundrer, og i England er det den myntearten som blir dyrket mest. Det er en hardf\u00f8r plante som kan dyrkes over det meste av landet v\u00e5rt, men den foretrekker fuktig og n\u00e6ringsrik jord. Man finner den gjerne p\u00e5 avfallsplasser eller dyrket mark, men den er sjelden (H\u00f8eg and Christensen 1984). Gr\u00f8nnmynte blir i dag for det meste dyrket og utvunnet fra USA, Kina, India, S\u00f8r- Amerika, Italia og Japan (Lis-Balchin 2006). Mynte er i f\u00f8lge urtelisten fra Statens LegemiddelVerk klassifisert som Handelsvare og kan dermed omsettes fritt Essensiell gr\u00f8nnmynteolje Den flyktige oljen av gr\u00f8nnmynte blir utvunnet ved dampdestillasjon av nyh\u00f8stede, sm\u00e5 blomsterskudd (Lis-Balchin 2006). Oljen er svak gul til svak oliven farget, og har en veldig varm, svakt gr\u00f8nn- urte lukt som er penetrerende og sterk, akkurat som den knuste urten, men den er ganske lik peppermynte, bare s\u00f8tere, lettere og mer krydret (Lis-Balchin 2006). Oljen fordamper allerede ved svak varme, ellers m\u00f8rkner den og blir tykkere med tiden (Lis-Balchin 2006)\n\n, men mangler bladskaft i motsetning til bladene\")\n\n18 Gr\u00f8nnmynte inneholder en eterisk olje med variabel sammensetning, men carvon (figur 1.2) utgj\u00f8r hovedkomponenten med hele 39-67% (Price and Price 2007). Peppermynte og \u00e5kermynte inneholder for eksempel ikke denne komponenten i det hele tatt. Figur 1.2: Strukturer av carvon, limonen og eucalyptol/ 1,8- cineol (Samuelsson 2004, Price and Price 2007). Oljen inneholder ellers bl.a. \u03b1-pinen ( %), \u03b2-pinen ( %), eucalyptol/ 1,8-cineol ( %) (figur 1.2), cis-dihydrocarvon ( %), trans-dihydrocarvon (0-21 %), (-)- mentol (0,5-2 %), limonen (2-25 %) (figur 1.2), dihydrocarveol (1.3 %), dihydrocarvylacetat ( %), \u03b2-caryophyllen ( %), \u03b2-bourbonen (spor av- 2 %) osv. (Price and Price 2007). Man kan ellers finne spor av forbindelser som menton, pulegon, mentofuran m.fl. Gr\u00f8nnmynte inneholder langt mindre mentol enn for eksempel peppermynte, noe som gj\u00f8r det mindre troverdig at disse skal ha de samme egenskapene, ogs\u00e5 p\u00e5 bakgrunn av det h\u00f8ye innholdet av carvon som gr\u00f8nnmynte har Fortynning Det er vanlig \u00e5 tilsette (-)-carvon, men ellers er den essensielle oljen billig og er derfor ikke verdt \u00e5 fortynne i det hele tatt (Lis-Balchin 2006) Bruksomr\u00e5der En urtete av mynte laget av bladene (t\u00f8rkede eller friske) har tradisjonelt blitt brukt til behandling av ford\u00f8yelsesplager og magesmerter, forkj\u00f8lelse og ved sykdom i galle og lever, og som urindrivende middel (H\u00f8eg and Christensen 1984). Ellers er det i f\u00f8lge gamle kjerringr\u00e5d et fint middel mot d\u00e5rlig \u00e5nde dersom man tygger p\u00e5 blad av gr\u00f8nnmynte. Den essensielle gr\u00f8nnmynteoljen har ingen dokumentert bruk innen urtemedisin, og ble egentlig utviklet som smakstilsetning. Likevel finner man mange forslag til bruk av gr\u00f8nnmynteolje i aromaterapib\u00f8ker, noe som sannsynligvis baseres p\u00e5 mynte generelt (Lis\n\n, trans-dihydrocarvon (0-21 %), (-)- mentol (0,5-2 %), limonen (2-25 %) (figur 1.2), dihydrocarveol (1.3 %), dihydrocarvylacetat (1.2-24.8%), \u03b2-caryophyllen (0.3-2.\")\n\n19 Balchin 2006). Bruken av essensiell gr\u00f8nnmynteolje til massasje er derimot ikke anbefalt (Lis-Balchin 2006). Oljen blir mye brukt for det samme som peppermynte, men den eteriske oljen av gr\u00f8nnmynte gir en friskhet uten \u00e5 gi den isende kulden som peppermynte gir. Den essensielle oljen blir gjerne brukt som smak i merkevarer, selv om egenskapene til gr\u00f8nnmynte inkluderer: lokalanestesi, antiinflammatorisk, antiseptisk, spasmehemmende osv. (Lis-Balchin 2006). Den har kvaliteter som ligner dem man finner hos peppermynte siden disse h\u00f8rer til samme plantefamilie og slekt. Men siden den ikke inneholder like mye mentol blir den oppfattet som mindre skarp enn peppermynteolje. Dersom man ser vitenskapelig p\u00e5 dette vil man legge vekt p\u00e5 at den kjemiske sammensetningen av gr\u00f8nnmynte er helt annerledes enn den for andre mynter, for eksempel peppermynte og \u00e5kermynte. Det er derfor ulogisk at gr\u00f8nnmynte skal ha samme bruksomr\u00e5de som disse, ogs\u00e5 siden det ikke finnes noen beviser for slik bruk(lis-balchin 2006). Gr\u00f8nnmynte blir f\u00f8rst og fremst brukt som en smaksingrediens i ulike n\u00e6rings- og nytelsesmiddel som for eksempel ulike bakevarer, frysemat, kj\u00f8tt, snop, drikke og tyggegummi (Lis-Balchin 2006), og kan ogs\u00e5 v\u00e6re et smaksstoff i tobakk og snus. P\u00e5 grunn av den gode smaken og antiseptiske virkningen bruker man gjerne gr\u00f8nnmynteolje i munnvann, tannkrem og tyggegummi. Gr\u00f8nnmynte skal v\u00e6re mer velegnet enn peppermynte til bruk i mat, man kan spise bladene b\u00e5de r\u00e5 og kokt, og med den sterke myntesmaken kan de brukes til \u00e5 sette smak p\u00e5 salater eller kokte matretter. Bladene blir ofte brukt i sauser, i England er myntesaus f.eks. fast tilbeh\u00f8r til matretter med lam. Innen parfymeindustrien blir gr\u00f8nnmynteolje brukt i s\u00e5kalte chypres og fougeres, og den blander seg bl.a. godt med en del andre oljer (Lis-Balchin 2006) Toksisitet Oral LD 50 5 g/kg (rotte) (Lis-Balchin 2006). Dermal LD 50 \\>5 g/kg (kanin); 2 g/kg (hamster) (Lis-Balchin 2006). Gr\u00f8nnmynte har blitt rapportert som ikke-giftig, mildt irriterende (slimhinneirriterende), og ikke- sensitiviserende (Price and Price 2007), og det er ikke rapportert noe fotosensitivitet ved bruk av oljen (Lis-Balchin 2006)\n\n\n\n20 Oljen har vist seg \u00e5 v\u00e6re trygg ved 4 %, men b\u00f8r reduseres til 0,1 % for sensitive personer, siden gr\u00f8nnmynte i tannkrem har f\u00f8rt til allergiske reaksjoner, mest sannsynlig p\u00e5 grunn av carvon-innholdet (Lis-Balchin 2006). Grensen for daglig inntak av carvon (+) og (-) er satt til 1.0 mg/kg kroppsvekt (Lis-Balchin 2006). Carvon har blitt omtalt som neurotoksisk og abortfremkallende, men dette er noe omdiskutert, den har nemlig ogs\u00e5 blitt omtalt som ikke toksisk og dermed trygg \u00e5 bruke dersom brukt p\u00e5 riktig m\u00e5te, med riktig dosering og av en kvalifisert aromaterapeut (Price and Price 2007) Bioaktivitet Det man vet om farmakologiske aktiviteter av gr\u00f8nnmynte in vitro og in vivo, p\u00e5 for eksempel glatt muskel, er at b\u00e5de peppermynte og gr\u00f8nnmynte i vannl\u00f8sninger f\u00f8rte til relaksering av den gastriske veggen og reduksjon av sammentrekninger i mage og tarm hos hunder (Lis- Balchin 2006). Gr\u00f8nnmynte har, akkurat som peppermynte, vist aktivitet mot ulike bakteriestammer ogs\u00e5 antibiotikaresistente stammer, og var sterkt aktiv mot 5 bakterier som ble testet in vitro (det samme gjelder mentol og peppermynte) (Lis-Balchin 2006) Graviditet og amming Gr\u00f8nnmynte har blitt omtalt som kontraindikert n\u00e5r det gjelder graviditet, spedbarn og barn, dette pga av det h\u00f8ye innholdet av carvon (Price and Price 2007), men ogs\u00e5 som massasje ved f\u00f8dsel eller amming (Lis-Balchin 2006). Fra en farmas\u00f8ytisk synsvinkel legger man vekt p\u00e5 at det er lite \u00e5 finne om gr\u00f8nnmynte n\u00e5r det gjelder toksikologi, farmakologi eller annen informasjon generelt (Lis-Balchin 2006). Siden den kjemiske sammensetningen av oljen ogs\u00e5 er helt annerledes enn for andre kjente mynter, som peppermynte og \u00e5kermynte, virker det ulogisk \u00e5 sidestille egenskapene og bruken av gr\u00f8nnmynte med disse (Lis-Balchin 2006). Essensiell olje av gr\u00f8nnmynte er ikke anbefalt for generell aromaterapibruk, men dersom man av og til bruker den som duft er den sannsynligvis ikke skadelig (Lis-Balchin 2006). Men generelt sett er det ikke anbefalt \u00e5 bruke essensielle oljer til massasje for spedbarn og sm\u00e5 barn, uansett hvor mye den er fortynnet (Lis-Balchin 2006)\n\n\n\n21 1.3 \u00c5kermynte Botanisk skildring \u00c5kermynte, ogs\u00e5 kalt Japansk peppermynte, og f\u00e5tt navnet Mentha arvensis (i dette tilfellet Mentha arvensis var. piperascens Malinv. eks Holmes), og er en japansk urte som ogs\u00e5 dyrkes i USA og Brasil (Samuelsson 2004). Det er en fler\u00e5rig urt akkurat som peppermynte, og har nedliggende eller oppstigende, ugreinet stengel (H\u00f8eg and Christensen 1984). Planten blir gjerne cm h\u00f8y (sjelden 100 cm), med blader som vokser i motst\u00e5ende par, og de er sm\u00e5lodne, elliptiske, sagtannede og ofte lysegr\u00f8nne av utseende (H\u00f8eg and Christensen 1984). Blomstene vokser i tette, men tydelig atskilte kranser/klynger med blader p\u00e5 stammen, og kronen er fiolettr\u00f8d eller bl\u00e5fiolett (av og til hvite eller rosa) og er h\u00e5rete innvendig (H\u00f8eg and Christensen 1984). Hele planten har en aromatisk, ofte litt sitronaktig duft, men har en harsk smak (H\u00f8eg and Christensen 1984). Det finnes ulike subarter av \u00e5kermynte ogs\u00e5 (som den det er tatt utgangspunkt i her), og bl.a. blir en lignende art, Mentha canadensis, ogs\u00e5 inkludert n\u00e5r det er snakk om M. arvensis av enkelte forfattere. \u00c5kermynte finner man gjerne i v\u00e5te enger, vannkanter og gr\u00f8fter, og i Norge vokser den i lavlandet nord til Tr\u00f8ndelag og ellers spredt nord til Troms\u00f8 (H\u00f8eg and Christensen 1984). Ellers vokser planten bl.a. i USA, Kina, India, S\u00f8r Amerika, Italia og Japan, og det er disse landene som er viktigst for eksporten av \u00e5kermynte verden over (Lis-Balchin 2006) Essensiell \u00e5kermynteolje \u00c5kermynte er en svak gul eller nesten fargel\u00f8s essensiell olje, lignende peppermynte, men sterkere siden den inneholder st\u00f8rre mengde mentol og den har en bitters\u00f8t lukt med en r\u00f8ff treaktig undertone og bitter urteaktig lukt ved utt\u00f8rring (Lis-Balchin 2006, Price and Price 2007). Den flyktige oljen blir utvunnet ved dampdestillasjon av nyh\u00f8stede blomsterskudd (Lis-Balchin 2006). \u00c5kermynteolje inneholder 50-70% ( %), av og til 90 % mentol, men er underordnet/ har lavere status enn vanlig peppermynteolje, og oljen blir derfor nesten utelukkende brukt som en mentolkilde (Samuelsson 2004, Price and Price 2007). \u00c5kermynte blir dementolisert (man fjerner mentolen) ved nedfrysing av den essensielle oljen og ved deretter gjenvinning av 40 % av mentolen ved utfelling (Lis-Balchin 2006). Mentol krystalliserer seg ved -22 C og blir renset ved rekrystallisering, men kan ogs\u00e5 bli - 21-\n\n22 syntetisert (Samuelsson 2004). Etter dette inneholder den essensielle oljen fremdeles 55 % mentol som kan konverteres (sammen med den bitre mentonen) ved kjemiske metoder, til mentolisomerer; f\u00f8r man fjerner mentolen p\u00e5 nytt (Lis-Balchin 2006). Ellers inneholder \u00e5kermynteolje (-)-limonen ( %), \u03b1-pinen ( %) (figur 1.3), \u03b2- pinen ( %), (-)-menton (15-30%), isomenton (0,1-6 %), piperiton ( %), pulegon (0,3-4 %), ulike isomerer av isomentol, eucalyptol/ 1,8-cineol (spor av- 2.6 %) m.fl. (Price and Price 2007). Dersom oljen blir dementolisert blir innholdet noe endret, mentolinnholdet blir selvsagt redusert, men innholdet av de andre forbindelsene blir dermed ogs\u00e5 st\u00f8rre prosentvis. Figur 1.3: Struktur av \u03b1-pinen og \u03b2-pinen (Samuelsson 2004) Fortynning \u00c5kermynte er billigere enn ekte peppermynte, siden denne vokser vilt, og blir derfor ofte brukt til \u00e5 blande i, og av og til som erstatning for peppermynteolje (Lis-Balchin 2006). Fortynning er vanskelig \u00e5 detektere selv om det er tilsatt 85 % \u00e5kermynteolje til ren peppermynte, dette er siden fargetesten av mentofuran holder seg konstant, selv ved fortynning (Lis-Balchin 2006) Bruksomr\u00e5der I Kina er \u00e5kermynte kjent som Bo He, og har blitt brukt i tusenvis av \u00e5r for forkj\u00f8lelse, s\u00e5r hals, s\u00e5r munn og tunge, tannverk, for \u00e5 senke temperatur, dysenteri og diar\u00e9, ellers blir den brukt mye som peppermynte (Lis-Balchin 2006). Man anbefaler derimot ikke \u00e5 bruke \u00e5kermynte i like stor grad og i samme konsentrasjon som andre mynter, pga den noe h\u00f8yere konsentrasjonen av mentol i denne oljen. Mentol er trolig hovedsmertestillende komponent, og effektene av den essensielle oljen er nesten uten unntak pga mentolinnholdet (Price and Price 2007). Mentol gir en kj\u00f8lende f\u00f8lelse n\u00e5r den blir tilf\u00f8rt p\u00e5 huden eller slimhinner og blir derfor brukt i salver og linimenter som et - 22-\n\n23 middel mot kl\u00f8e (Samuelsson 2004). Alle myntearter gir en kj\u00f8lende f\u00f8lelse p\u00e5 slimhinnene i nesen og munnen pga mentol og de blir derfor ogs\u00e5 ofte brukt i tannkrem (Lis-Balchin 2006). Mentolkomponenten blir fjernet for bruk innen parfyme og farmasi, og man \u00f8ker dermed niv\u00e5et av menton kanskje opptil 26 % (Price and Price 2007). Mynteolje, som oftest dementolisert \u00e5kermynte, blir brukt i en krem (Uddermint) for \u00e5 unng\u00e5 og for \u00e5 behandle mastitt/ jurbetennelse hos kyr (Lis-Balchin 2006). \u00c5kermynte er ikke listet opp for bruk i mat, men blir ofte brukt som essensiell olje av peppermynte etter dementolisering, og gr\u00f8nnmynte blir ogs\u00e5 brukt i lignende produkter (Lis-Balchin 2006). Innen parfyme har \u00e5kermynte begrenset bruk, noe som trolig skyldes den litt sterkere duften av mentol hos denne mynten (Lis-Balchin 2006) Toksisitet Oral LD 50 \\> g/kg (rotte); 3.1 g/kg (mus) (Lis-Balchin 2006). Dermal LD 50 \\>5 g/kg (kanin) (Lis-Balchin 2006). Mentol kan v\u00e6re irriterende for \u00f8ynene, og den kan ogs\u00e5 v\u00e6re skadelig dersom inntatt i store mengder (Lis-Balchin 2006). \u00c5kermynte skal helst unng\u00e5s ved tilfeller av obstruksjon av gallelederne, inflammasjon av gallebl\u00e6ren, gallesteiner og alvorlige leverskader (Lis-Balchin 2006). Essensiell \u00e5kermynteolje er, som peppermynte, en irritant og kan f\u00f8re til hypersensitive reaksjoner, oftest pga mentol, bl.a. reaksjoner som hudutslett, hodepine, bradykardi, muskeltremor og ataksi (Lis-Balchin 2006). Ingen fotosensitivitet er rapportert for denne mynteoljen heller, ellers er toksisiteten og sensitiviseringen om lag det samme som for peppermynte (Lis-Balchin 2006) Bioaktivitet Det er ikke funnet noen farmakologiske aktiviteter p\u00e5 glatt muskulatur in vitro og in vivo (Lis- Balchin 2006). Derimot har mentol vist seg \u00e5 redusere respiratorisk ubehag ved pusting og signifikant hostedempende effekt i diverse studier (Lis-Balchin 2006), ellers er det flere aktiviteter som man ogs\u00e5 finner hos peppermynte, pga den felles mentolkomponenten. En gel som inneholdt 30 % \u00e5kermynteolje ble testet p\u00e5 pasienter som led av leddsmerter, og det ble konkludert med at mynteoljeterapi var trygt og effektivt \u00e5 bruke for \u00e5 behandle slike subakutte og akutte smerter (Price and Price 2007)\n\n24 Man har ogs\u00e5 hos den essensielle \u00e5kermynteoljen oppdaget bakteriehemmende effekter, b\u00e5de hos antibiotikaresistente og antibiotikasensitive stammer (Lis-Balchin 2006). I ulike tester har oljen vist antibakterielle- og antisopp- aktiviteter, men arter av Sarcina og E. coli var resistente (Price and Price 2007). Dementolisert \u00e5kermynteolje ble testet mot 23 sopparter, og viste seg \u00e5 ha soppdrepende egenskaper, ved at den hemmet 22 av dem (Price and Price 2007). Ellers blir oljen regnet som likeverdig med peppermynte, og har derfor ellers effekter som ligner p\u00e5 denne Graviditet og amming \u00c5kermynte er mye brukt til fortynning av eller som substitutt for essensiell peppermynteolje, derfor m\u00e5 mesteparten av farene med peppermynte regnes med her, spesielt siden mentolinnholdet ofte er h\u00f8yere enn i peppermynteoljen (Lis-Balchin 2006). \u00c5kermynteoljen kan dermed v\u00e6re mer skadelig, og skal derfor brukes med forsiktighet (Price and Price 2007). Det er rapportert tap av spontan sammentrekning i livmoren hos rotter n\u00e5r mentol og essensiell peppermynteolje blir administrert in vitro, og derfor skal oljen av \u00e5kermynte bare brukes ved forsiktighet som lukt, men ikke masseres inn i huden under graviditet, f\u00f8dsel eller amming (Lis-Balchin 2006), og er ogs\u00e5 kontraindisert for barn under 3 \u00e5r, pga fare for apn\u00e9 (Price and Price 2007). \u00c5kermynteolje kan inneholde 20-30% av ketonet pulegon, og er derfor av grunnene til at denne ikke skal brukes i det hele tatt under graviditet (Price and Price 2007). Sett fra en farmas\u00f8ytisk synsvinkel kan essensiell \u00e5kermynteolje settes lik peppermynte pga fortynning og stadig utbytting av peppermynte med essensiell \u00e5kermynteolje (Lis-Balchin 2006), men man kan risikere h\u00f8yere innhold av mentol i \u00e5kermynteolje. I begge tilfeller er mentol den mest aktive komponenten, og denne kan v\u00e6re \u00e5rsaken til alvorlige problemer, spesielt med tanke p\u00e5 sm\u00e5 barn (Lis-Balchin 2006). Preparater som inneholder peppermynteolje skal ikke brukes p\u00e5 ansiktet, spesielt ikke p\u00e5 nesen, p\u00e5 sm\u00e5 barn og spedbarn (Lis-Balchin 2006), s\u00e5 dette gjelder ogs\u00e5 \u00e5kermynte. Nytteverdien innen aromaterapi har ikke blitt veid opp mot sensitiviseringsfaren ved \u00e5 p\u00e5f\u00f8re \u00e5kermynteolje p\u00e5 huden, og faren for mulig fibrillering eller astmatiske symptomer dersom brukt som aroma (Lis-Balchin 2006). Dette gj\u00f8r at man b\u00f8r v\u00e6re forsiktig ved eventuell bruk. Som for alle andre essensielle oljer, er det ikke anbefalt \u00e5 bruke \u00e5kermynteolje til massasje hos barn og spedbarn, men spesielt gjelder dette mentolinneholdende produkt, uansett hvor mye den eventuelle oljen er tynnet ut i en baseolje (Lis-Balchin 2006)\n\n25 2. Form\u00e5l I dette prosjektet var form\u00e5let \u00e5 finne ut om essensielle oljer, brukt i aromaterapi (i den opprinnelige forstand), forandrer seg i l\u00f8pet av behandlingen, eller om den forventede og p\u00e5st\u00e5tte effekten er den samme selv etter en time, eventuelt i bruk til den neste kunden. Lukten av oljene forandrer seg som kjent etter lengre tids lufteksponering. Sannsynligvis skyldes dette at de ulike komponentene i oljen fordamper til ulik tid. De mest flyktige forbindelsene vil mest sannsynlig forsvinne f\u00f8rst, noe som vil p\u00e5virke sammensetningen av oljen og dermed den p\u00e5st\u00e5tte effekten. Da kan man eventuelt si om det er fysiske eller psykiske effekter man opplever under behandling med essensielle oljer. Hypotesen blir da: Ved lengre tids lufteksponering vil de mest flyktige forbindelsene i essensielle oljer forsvinne f\u00f8rst, slik at man ikke vil ha samme sammensetning av forbindelser i slutten av en aromaterapitime som man hadde i begynnelsen\n\n### Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)\n\n 1. LEGEMIDLETS NAVN Altifex 120 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder 120 mg feksofenadinhydroklorid tilsvarende 112 mg feksofenadin.\n\n### Brannskader: Branns\u00e5ret skal f\u00f8rst renses, og deretter p\u00e5f\u00f8res kremen hele det affiserte omr\u00e5det i et 3-5 mm tykt lag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c8a3ea1-d6cb-468a-8116-b6e060ed831f"} +{"url": "http://www.scientologi.no/faq/inside-a-church-of-scientology/scientology-religious-holidays.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:34Z", "text": "\u00abDET SOM ER SANT FOR DEG, ER DET DU SELV HAR OBSERVERT, OG N\u00c5R DU MISTER DET, HAR DU MISTET ALT.\u00bb \n \nL.\u00a0RON\u00a0HUBBARD\n\nScientologer feirer store merkedager \u00e5rlig. Det er blant annet L.\u00a0Ron\u00a0Hubbards f\u00f8dselsdag (den 13. mars); datoen for den f\u00f8rste utgivelsen av *Dianetikk* (den 9. mai); \u00e5rsdagen for *Freewinds* jomfrureise og hva det skipet representerer for utviklingen av avanserte \u00e5ndelige opplysningsniv\u00e5er i Scientologi (den 6. juni); Audit\u00f8rernes dag til \u00e6re for alle audit\u00f8rer (den andre s\u00f8ndagen i september); \u00e5rsdagen for stiftelsen av Den internasjonale assosiasjonen av scientologer, som forener, st\u00f8tter og beskytter Scientologi-religionen og scientologer i alle deler av verden (den 7. oktober); og Nytt\u00e5rsaften (den 31.\u00a0desember).\n\nFor \u00e5 feire hver av disse anledningene, avholder kirken store internasjonale feiringer som overv\u00e6res av tusener av menighetsmedlemmer og som avspilles for ytterligere hundretusener i kirker, misjoner og grupper over hele verden. Disse feiringene er hovedanledningene for kirkens ledelse til \u00e5 informere den verdensomspennende menigheten om Scientologi-religionens fremgang i samfunnet og planer for\u00a0fremtiden.\n\nI tillegg kan scientologer i bestemte geografiske omr\u00e5der feire sine egne betydningsfulle datoer, som opprettelsen av kirken i landet eller byen\u00a0sin.\n\nScientologer f\u00f8lger ogs\u00e5 tradisjonelle nasjonale helligdager og respekterer dessuten religi\u00f8se helligdager for alle andre\u00a0religioner.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a755786-0026-475c-bde8-da3e163c5243"} +{"url": "http://docplayer.me/1337878-Student-og-pa-jakt-etter-egen-bolig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:59Z", "text": "3 STUDENT og f\u00f8rstegangsetablerer? Frikvarteret er et husbankfinansiert borettslag med studentvennlige innskudd og lave bokostnader. Er du tilknyttet Sibu, har du forkj\u00f8psrett ved salgsstart 29. september. Leilighetene skal bebos av studenter. KJ\u00d8KKEN Italiensk kvalitetskj\u00f8kken med b\u00f8k-look og h\u00e5ndtak i st\u00e5l. Komfyr med keramisk topp, oppvaskmaskin og kj\u00f8leskap medf\u00f8lger. Kj\u00f8kkenet har fliser mellom over- og underskap, oppvaskbenk med kum i rustfritt st\u00e5l, samt ventilator med kullfilter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8caf7233-bf28-4ab0-93d3-6a39d1ba7106"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Pagrep-kvinne-i-truse-og-politiskjorte-344567b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:34Z", "text": " - \n \n Her viser etterforskningsleder Kjell Erik Eriksen fram politiskjorta. FOTO: Hallgeir Oftedal \n\n# P\u00e5grep kvinne i truse og politiskjorte\n\nPolitiet p\u00e5grep i natt en kvinne (26) som spaserte i Gyldenl\u00f8ves gate kun if\u00f8rt truse og en politiskjorte.\n\nJon Anders M\u00f8llen\n\nOppdatert: 29.aug.2012 10:07\n\nPublisert: 29.aug.2012 07:09\n\n**KRISTIANSAND:** Det var klokken 03.58 at politiet fikk den noe spesielle meldingen fra et vitne. Mannen skal ha sett kvinnen spasere i omr\u00e5det ved Vitusapotek Elefanten i Gyldenl\u00f8ves gate.\n\n## Kun truse og skjorte\n\n\u2014 Kvinnen var d\u00e5rlig kledd. Hun gikk barbeint og var kun if\u00f8rt truse og det mannen mente lignet p\u00e5 en politiskjorte, opplyser operasjonsleder i Agder politidistrikt, Per Lauvnes, til F\u00e6drelandsvennen.\n\nPolitiet rykket ut til stedet og p\u00e5traff kvinnen.\n\n\u2014 Kvinnen ble tatt med inn til stasjonen, og politiet beslagla en politiskjorte. Kvinnen blir anmeldt for \u00e5 ha g\u00e5tt med denne, opplyser Lauvnes.\n\nSenere p\u00e5 natta ble kvinnen l\u00f8slatt fra arresten.\n\n## Eldre politiskjorte\n\nIf\u00f8lge etterforskningsleder Kjell Erik Eriksen ved Kristiansand politistasjon, skal kvinnen ha forklart at hun hadde f\u00e5tt politiskjorta av en bekjent hun nektet \u00e5 oppgi navnet p\u00e5.\n\n\u2014 Det dreier seg om en eldre politiskjorte med lange armer fra slutten av 70-tallet, sier Eriksen.\n\nKvinnen ble p\u00e5grepet i krysset R\u00e5dhusgata/Festningsgata i sentrum av Kristiansand. Hun skal ha v\u00e6rt p\u00e5virket av alkohol.\n\n## Anmeldt for heleri\n\nKvinnen er anmeldt for heleri av politiuniform. Dette skyldtes at det er ulovlig for uvedkommende \u00e5 eie politiuniformer og blir betraktet som tyveri dersom man eier uniformer uten tillatelse. Det er heller ikke lovlig \u00e5 selge politieffekter.\n\nTrolig blir kvinnen ilagt et forelegg for forholdet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "394ee476-e034-405b-b7e1-895295896f2b"} +{"url": "http://www.ginatricot.com/cno/no/kolleksjon/equestrian/ccollection-cequestrian-p1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:24Z", "text": "# Equestrian collection\n\nSesongens Equestrian Collection er inspirert av ridesport med impulser hentet fra noen av moteverdenens st\u00f8rste trender. I kolleksjonen ser vi de nyeste it-plaggene, som pilotjakken og knyteblusen. Fin kvalitet og b\u00e6rekraftige materialer i kombinasjon med luksuspregede detaljer og broderier l\u00f8fter kolleksjonen til et helt nytt niv\u00e5. Aldri f\u00f8r har uttrykket \u00abmore is more\u00bb v\u00e6rt mer aktuelt.\n\nDet kan forekomme at vi ber deg om \u00e5 oppgi personlige opplysninger, for eksempel til registreringsform\u00e5l eller fordi du anmoder om \u00e5 f\u00e5 tilsendt informasjon. N\u00e5r du oppgir personlige opplysninger til Gina Tricot, kan det hende at vi vil bruke disse til \u00e5 f\u00e5 vite mer om deg. Grunnen til at Gina Tricot registrerer slik informasjon, er at vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re tjenestene v\u00e5re bedre og informere v\u00e5re bes\u00f8kende om nye tjenester og tilbud som kan interessere dem.\n\n \nDu kan n\u00e5r som helst etter at abonnementet ditt p\u00e5 Gina Tricots nyhetsbrev har tr\u00e5dt i kraft, velge \u00e5 avslutte abonnementet. I alle e-poster du f\u00e5r fra Gina Tricot finner du en henvisning til hvordan du g\u00e5r frem for \u00e5 avslutte abonnementet.\n\n \nDu kan ogs\u00e5 n\u00e5r som helst f\u00e5 vite hva slags opplysninger vi har lagret om deg i v\u00e5rt register.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2acede55-8c7f-4673-8190-5a3a30b83c2a"} +{"url": "https://www.naf.no/her-finner-du-naf/lokalavdelinger/lokalavdeling-sondre-vestfold1/aktivitetskalender/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:28Z", "text": "# Lokalavdeling S\u00f8ndre Vestfold\n\nLokalavdeling S\u00f8ndre Vestfold er en av 71 lokalavdelinger som s\u00f8rger for et lokalt tilbud og aktiviteter ute i distriktene gjennom entusiastiske frivillige tillitsvalgte som jobber for et sterkt og tydelig NAF.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63fbf285-85ec-4393-810c-4e4ce617d2d9"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/brukte-to-ar-av-livet-sitt-pa-a-lage-dette-spillet-for-25-ar-siden-na-er-det-endelig-ute/190108", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:18Z", "text": "\n\n# Dette spillet var ferdig for 25 \u00e5r siden \u2013 n\u00e5 er det endelig ute\n\nChip's Challenge 2 har ligget ur\u00f8rt til n\u00e5.\n\n - Audun Rodem\n - 29\\. mai 2015 - 13:26\n\nTidlig p\u00e5 nittitallet\u00a0jobbet Chuck Sommerville med en oppf\u00f8lger til puzzle-spillet sitt, Chip's Challenge. Men da han etter to \u00e5r med utvikling hadde fullf\u00f8rt arbeidet med\u00a0Chip's Challenge 2, kunne han ikke slippe spillet p\u00e5 grunn av uenigheter rettighetshaver. De ville ha ham til \u00e5 markedsf\u00f8re spillet selv ved \u00e5 hente 100 000 dollar fra egen lomme. Resultatet ble at Sommerville la det ferdigutviklede spillet p\u00e5 hylla.\n\nN\u00e5, om lag 25\u00a0\u00e5r etter, har Sommerville greid \u00e5 kapre retten til \u00e5 bruke navnet til b\u00e5de det f\u00f8rste spillet og oppf\u00f8lgeren. Dermed kunne han slippe b\u00e5de Chip's Challenge og Chip's Challenge 2 p\u00e5 Steam.\n\n### \u2013 Trodde kona m\u00e5tte lekke det etter min d\u00f8d\n\n\u00c5 f\u00e5 gitt ut noe man har arbeidet s\u00e5 hardt med etter s\u00e5 lang tid er noe Sommerville tydeligvis ser lyst p\u00e5.\n\n\n\n\u2013 Da jeg ikke kunne slippe Chip's Challenge 2 tok jeg det hardt. Ikke bare hadde jeg brukt to \u00e5r p\u00e5 \u00e5 perfeksjonere det, men det f\u00f8ltes ut som om jeg skuffet fansen ogs\u00e5. Jeg trodde faktisk at den eneste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 ut Chip's Challenge 2 p\u00e5 var \u00e5 be kona om \u00e5 lekke det p\u00e5 Internett etter min d\u00f8d, forteller spillutvikleren til Eurogamer.\n\nMange kjenner sikkert Chip's Challenge f\u00f8rst og fremst fra Microsoft Entertainment Pack 4 som kom med p\u00e5 kj\u00f8pet av Windows 3.x p\u00e5 nittitallet. Denne varianten var bare en portering av Sommervilles opprinnelige spill til h\u00e5ndholdte Atari Lynx i 1989, men spillet ble ogs\u00e5 sluppet p\u00e5 de fleste plattformene som var popul\u00e6re p\u00e5 den tiden.\n\nI spillet m\u00e5 du komme deg gjennom niv\u00e5 med stadig vanskeligere hindre innenfor en gitt tid. Du kommer til \u00e5 bruke en del tid p\u00e5 \u00e5 flytte blokker rundt, smale n\u00f8kler, eller f\u00e5 tak i forskjellige typer sko som lar deg komme deg over is, vann, ild og annet. Det er fort gjort \u00e5 gj\u00f8re feil, og da m\u00e5 man begynne brettet p\u00e5 nytt igjen.\n\n**Det er ikke bare spill som ligger ur\u00f8rt i flere ti\u00e5r. \nDette Super Mario Bros.-trikset l\u00e5 ur\u00f8rt i nesten 30 \u00e5r \u00bb**\n\nTrailer til Chip's Challenge 2. (Video: Chuck's Challenge)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56282e0a-90e2-45b1-9bd6-81394f0bae2f"} +{"url": "https://www.norrona.com/nb-NO/Norrona-Magazine/Historien-om-fjora/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:16Z", "text": "\n\n# Historien om fj\u00f8r\u00e5\n\nDet har n\u00e5 g\u00e5tt mange \u00e5r siden vi lagde Norr\u00f8nas f\u00f8rste stisykkelprodukter og lanserte den f\u00f8rste fj\u00f8r\u00e5-kolleksjonen. I mellomtiden har vi hatt mange bra sykkelturer\\!\n\n\n\nUtover starten av 2000-tallet begynte vi \u00e5 bli mer og mer hekta p\u00e5 stisykling som barmarkssubstitutt for frikj\u00f8ring. Som s\u00e5 mange andre ski- og snowboardkj\u00f8rere hadde vi oppdaget at nesten akkurat den samme f\u00f8lelsen av frihet, fart og utfordring som vi kjente fra vinteren var \u00e5 finne p\u00e5 de tusenvis av stiene som l\u00f8per gjennom marka, skogen og fjellet. Selvf\u00f8lgelig m\u00e5tte vi begynne \u00e5 lage utstyr for dette - p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5te.\n\n\n\nFj\u00f8r\u00e5 er en utpost, et ganske ukjent lite sted langt opp p\u00e5 vestlandet. Men ryktene om de lange sykkelnedkj\u00f8ringene fra fjelltopp til fjord hadde n\u00e5dd oss, og vi m\u00e5tte sjekke det ut. Syklingen var b\u00e5de bratt, noen ganger mer enn spennende og ikke minst slitsom, samt like spektakul\u00e6r som forventet. Konseptet Norr\u00f8na fj\u00f8r\u00e5 var f\u00f8dt. Og ettersom sporten stisykling fortsetter \u00e5 utvikle seg, s\u00e5 gj\u00f8r ogs\u00e5 produktene i fj\u00f8r\u00e5-serien.\n\n\n\nTerrengsykkelrevolusjonen\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som med frikj\u00f8ring har det skjedd en revolusjon innen terrengsyling. Grensene mellom stisykling, downhillsykling og freeridesykling har blitt visket ut av ut\u00f8vere som har pushet sporten og utstyr som har utviklet seg.\n\n\n\nAkkurat som at toppturski og frikj\u00f8ringsski n\u00e5 overlapper hverandre i egenskaper, har freeride- og downhillsyklene blitt lettere, mens stisyklene har blitt kraftigere. Den nye klassen stisykler, enten man velger \u00e5 kalle det all-mountain, enduro eller noe annet, har f\u00e5tt mer vandring p\u00e5 demperne og bedre egenskaper for nedoversykling, samtidig som de kan tr\u00e5kkes like lett b\u00e5de bortover og oppover.\n\n\n\nSom ut\u00f8verne i Red Bull Rampage, eller supertekniske Danny Mcaskill har vist, s\u00e5 finnes det ikke lenger grenser for hvor du kan sykle og hva du kan gj\u00f8re p\u00e5 en terrengsykkel. Og det er det som har gjort at stisykling n\u00e5 har tatt helt av, over alt, for eksempel i steder som Sogndal.\n\n\n\nAlltid sesong\n\nDypt inni Sognefjorden ligger saftbygda og studentbyen Sogndal, omgitt av fjell som sammen med store nedb\u00f8rsmengder p\u00e5 vinteren har gjort stedet kjent som et puddereldorado. Nettopp av den grunn s\u00f8ker massevis av studenter seg hit, og ogs\u00e5 flere unge entrepen\u00f8rerbedrifter har sl\u00e5tt seg opp her de siste \u00e5rene. I det siste er ogs\u00e5 terrengsyklingen blitt en viktig grunn til at folk velger Sogndal som bosted, studiested og feriedestinasjon. Og det kan vi godt forst\u00e5. Stiene er fantastisk og utsikten up\u00e5klagelig.\n\n\n\nMed en stisykkel og et par frikj\u00f8ringsski slutter aldri morroa i Sogndal. I lavlandet starter sykkelsesongen allerede f\u00f8r vinteren er ferdig i h\u00f8yden, og med over 2000 meter h\u00f8ydeforskjell mellom fjorden og de h\u00f8yeste fjellene i omr\u00e5det kan man ta de f\u00f8rste toppturene lenge f\u00f8r sykkelen er satt inn p\u00e5 h\u00f8sten. De to skisenterene p\u00e5 hver sin side av Sogndal byr p\u00e5 bra frikj\u00f8ringsterreng, men det er toppturmulighetene som virkelig setter Sogndal p\u00e5 kartet. Om sommeren handler det om akkurat det samme; komme seg opp p\u00e5 fjellet for egen maskin og s\u00e5 f\u00e5 betalt i form av spektakul\u00e6r utsikt og bratt og utfordrende sykling p\u00e5 vei ned.\n\n\n\nDet er langt fra uvanlig \u00e5 m\u00f8te sykkelister p\u00e5 toppen av popul\u00e6re fjell og turstier rundt Sogndal. Nye sti-p\u00e6rler blir oppdaget hele tiden, og mange lokale entusiaster legger arbeid i \u00e5 forbedre, bygge nye og koble sammen stier. Det som f\u00f8rst bare er et nesten usynlig dyretr\u00e5kk blir fort en ny favorittsti etter at fallne tr\u00e6r, grener og l\u00f8v er ryddet bort. Noen steder blir det ogs\u00e5 g\u00e5tt hardere til verks, med b\u00e5de motorsag, spader og spett - etter at det har blitt gitt tillatelse fra grunneier selvf\u00f8lgelig.\n\n\n\n\u00c5 sette utfor fra en fjelltopp med mer enn tusen h\u00f8ydemeter sykling foran deg ned til fjorden er en spesiell f\u00f8lelse. Det stenete terrenget over tregrensen f\u00e5r deg fort til \u00e5 flytte oppmerksomheten bort fra utsikten og over i syklingen s\u00e5 snart du har tr\u00e5kket inn i pedalene. Etterhvert som det blir mer vegetasjon og underlaget blir jevnere, blir f\u00f8lelsen mer og mer lik det du kjenner fra puddersvinger mellom akkurat slike busker om vinteren. \u00c5 skrense s\u00e5 konglene spruter gjennom svingene videre ned mellom grantr\u00e6rne, legge seg i de naturlige doseringene og ta luft p\u00e5 det som finnes av humper og hopp i terrenget, det er det handler om. S\u00e5 n\u00e6rt grensa av komfortsonen som du selv f\u00f8ler for.\n\n\n\nVel nede ved fjorden er det bare \u00e5 hoppe uti for \u00e5 kj\u00f8le seg ned. Eller tr\u00f8 opp igjen for en til tur?\n\n\n\n \n**FAKTA:**\n\n**Reisen dit:** \nFly: Wideroe flyr til Sogndal lufthavn fra bla.a. Oslo og Bergen. \nBuss: Sogn og Fjordane Ekspressen (NX170) har 3 daglige avganger fra Oslo.\u00a0 \nBil: Oslo 5,5 timer. Bergen 4 timer.\n\n**Bo:** \nSogndal Lodge - tilbyr guiding, sykkelutleie og overnatting i sentrum av Sogndal. \nQuality Hotel Sogndal - rett overfor Sogndal Skysstasjon. \nDu finner flere campingplasser rundt Sogndal og Kaupanger.\n\n**Komme seg rundt:** \nEn bil med sykkelstativ er det mest hensiktsmessige for \u00e5 n\u00e5 rundt til alle de beste sykkelstiene rundt Sogndal. Men du kommer ogs\u00e5 langt med pedalkraft og lokale bussruter.\n\n**Mat og drikke:** \nSogndal sentrum tilbyr et lite utvalg av barer, restauranter og hurtigmat. Restauranten La Pergola \np\u00e5 Quality Hotel Sogndal byr p\u00e5 en rikholdig italiensk meny.\n\n**Sykkelutleie:** \nSogndal Lodge har heldempede sykler for utleie i sesongen, mellom juni og September.\n\n**Sykkelverksted:** \nIntersport Sogndal har kyndige mekanikere og deler.\u00a0\n\n**Stier og f\u00f8rere:** \nNettf\u00f8rere: http://trailguide.no og http://sykkelforer.rocketfarm.no/ \nSogndal Lodge tilbyr stisykkelguiding.\n\n Foto: Frode Sandbech & Chris Holter Tekst: Torkel Karoliussen Dato: 12.04.2016 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c646121-e06d-4ea9-99a9-0166e12497ea"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_lukkede_rom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:43Z", "text": "***Det lukkede rom*** (1972) er en roman av forfatterparet Sj\u00f6wall & Wahl\u00f6\u00f6 i krimserien om Martin Beck og hans team. (Den originale svenske tittelen: *Det slutna rummet'*.) Boken er den \u00e5ttende i serien Roman om en forbrytelse (*Roman om ett brott*).\n\nI *det lukkede rom* l\u00f8per to forskjellige handlinger samtidig. Larsson og Kollberg tar veldig motvillig del i en spesialstyrke som skal oppklare en serie bankran. Martin Beck f\u00e5r en jobb fordi de andre synes synd p\u00e5 ham etter \u00e5 ha kommet seg da han ble skutt p\u00e5 ved slutten av *Mannen p\u00e5 taket*; han skal l\u00f8se en klassisk problem innenfor sjangeren: \u00abdet lukkede roms mysterium\u00bb.\n\nInkompetansen i det svenske politiet har spredd seg slik at alle tre detektivene blir sterkt hindret i arbeidet. Selv om Larsson og Kollberg klarer \u00e5 l\u00f8se saken, tar de mange distraksjonene s\u00e5 mye tid at n\u00e5r den tiden n\u00e6rmer seg, har ranerne flyktet fra landet. En kriminell g\u00e5r fri fra en forferdelig forbrytelse han har beg\u00e5tt, for s\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hard straff for en forbrytelse han ikke har beg\u00e5tt.\n\n## Karakterer og deres utvikling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBeck m\u00f8ter Rhea Nielsen, og de forelsker seg ved f\u00f8rste blikk, selv om det p\u00e5 en m\u00e5te foreg\u00e5r i sakte kino. I motsetning til hans ekskone, er hun en type som ikke tolererer noe tull og er intellektuelt likeverdig med ham.\n\nDen kriminelle mesterhjernen Werner Roos og bankranerne Malmstr\u00f6m og M\u00f3hren blir introdusert, og deres udugelige, men suksessfulle Nemesis, den offentlige anklageren \u00abBulldozer\u00bb Olsson.\n\n*Roman om en forbrytelse* av Sj\u00f6wall & Wahl\u00f6\u00f6\n\nB\u00f8kene\n\n*Roseanna* \u2022 *Mannen som gikk opp i r\u00f8yk* \u2022 *Mannen p\u00e5 balkongen* \u2022 *D\u00f8den tar buss* \u2022 *Brannbilen som forsvant* \u2022 *Snut, snut, kaffegrut* \u2022 *Mannen p\u00e5 taket* \u2022 ***Det lukkede rom*** \u2022 *Politimorderen* \u2022 *Terroristene*\n\nRoseanna (1967) \u2022 *The Laughing Policeman* \u2022 *Mannen p\u00e5 taket* \u2022 *Mannen som gick upp i r\u00f6k* \u2022 *Brandbilen som f\u00f6rsvann* \u2022 *Det slutna rummet* \u2022 Roseanna (1993) \u2022 *Polis polis potatismos* \u2022 *Mannen p\u00e5 balkongen* \u2022 *Polism\u00f6rdaren* \u2022 *Stockholm Marathon*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "179ddb47-7bc1-4424-8375-509052b93c79"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/organisasjonskart/administrasjon-og-ledelse/utviklingsavdelingen/kunnskapssenteret/fou/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:42Z", "text": "# Forskning, oppl\u00e6ring og utvikling (FOU) innen helse og omsorg\n\nFOU-enheten ble etablert h\u00f8sten 2011. FOU- enheten er virksomhetsovergripende og holder til p\u00e5 Kunnskapssenteret. Enheten har ansvaret for en overordnet koordinering av **kunnskaps- og kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene**, og skal i samarbeid med virksomhetene v\u00e6re en:\n\n - p\u00e5driver for fag- og tjenesteutvikling innen lokale og nasjonalt definerte satsningsomr\u00e5der, herunder systematisk kvalitetsarbeid og velferds- og helseteknologi.\n - p\u00e5driver for kompetanseutvikling hos de ansatte.\n - p\u00e5driver for videreutvikling av praksistilbud for elever, l\u00e6rlinger og studenter.\n - tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene.\n\n**FOU- enheten skal ogs\u00e5 arbeide for:**\n\n - at pasienten/brukeren er i fokus for all aktivitet i FOU- enheten.\n - \u00e5 sikre forankring og bidrag fra ledere, ansatte og alle samarbeidende parter.\n - at praksisfeltet er involvert i alle faser.\n - at forskning skal ha tilknytningspunkter i praksis og ha en klar nytteverdi.\n - at etiske sider ved forskning og utviklingsarbeid alltid vektlegges.\n\n## Planer og prosjekter\n\n## Fokusomr\u00e5der\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "605c130e-ca6e-4514-a179-f30a686aeb25"} +{"url": "http://docplayer.me/1540696-Arsrapport-2011-randaberg-stavanger-sandnes-sola-gjesdal-klepp-time-og-ha.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:57Z", "text": "4 Foto: Monica Larsen / Region Stavanger 4 Reiselivs direkt\u00f8ren har ordet var et godt \u00e5r for reiselivet i Stavangerregionen. Rogaland og Stavangerregionen var vekstvinneren i Fjord Norge, og en av de sterkest voksende reiselivsregionene i landet. F\u00f8rst av alt: tusen takk til medlemmene og de ansatte for en veldig god innsats i\\! Det er fantastisk \u00e5 komme tilbake som reiselivsdirekt\u00f8r i et s\u00e5 aktivt destinasjonsselskap og en s\u00e5 kreativ og positiv reiselivsregion. Stavangerregionen vokser mest i Fjord Norge, og vi er en av de sterkest voksende reiselivsregionene i landet. Kombinert med landets h\u00f8yeste gjennomsnittspriser p\u00e5 hotellene, har veksten gitt et veldig positivt l\u00f8ft for regionen i. I juni august var veksten p\u00e5 hele 9 %. Flere av hotellene i regionen hadde en rekordsommer med % belegg i juli, og \u00f8kningen i antall utenlandsreisende ved Stavanger Lufthavn var p\u00e5 rundt 20 % i juni august. Vi har f\u00e5tt bekreftet mer enn 30 konferanser og 10 idrettsarrangement til regionen i \u00e5r, og har rundt 100 konferanser og arrangement under arbeid. M\u00e5lsetningen i henhold til forretningsplanen var en \u00f8kning innen hotellgjested\u00f8gn p\u00e5 i. \u00d8kningen ble p\u00e5 gjested\u00f8gn, hvorav er registrert som ferie/fritids- og kongress/ konferansegjester. Utviklingen i hotellgjested\u00f8gn viser vekst i alle m\u00e5nedene, utenom april, med st\u00f8rst prosentvis og absolutt \u00f8kning i perioden juni august. I forhold til m\u00e5let om flere hotellgjestd\u00f8gn innen utgangen av 2014 gjenst\u00e5r det n\u00e5 gjested\u00f8gn. Regionen fortsetter den sterke veksten som cruisedestinasjon med 130 anl\u00f8p (+17 %) og passasjerer (+22 %) i, i tillegg til at Stavanger lufthavn har hatt et rekord\u00e5r med 19,8 % flere utenlandsreisende i. I har vi kunnet \u00f8nske Scandic Forus Hotel velkommen som nytt hotell i regionen. Tilveksten av folkehallene, DNB arena og nytt konserthus i 2012 gir for store, fremtidige muligheter innen idretts- og kulturarrangement i regionen. Samtidig krever det et samlet, regionalt salgsl\u00f8ft innen arrangements-, konferanse- og kulturturisme fremover. Region Stavanger har hatt et h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 sammen med medlemmene i. Vi tapte p\u00e5 oppl\u00f8pet i kampen om sykkel-vm, men har vunnet uvurderlig kompetanse om kollektiv storsatsing p\u00e5 arrangementsturisme som vi skal utnytte videre. Det blir viktig fremover \u00e5 forsterke salgsutl\u00f8sende aktivitet mot det norske weekend- og feriemarkedet, \u00f8ke salgskapasiteten mot konferansemarkedet og arrangementsturisme, og sikre langsiktig videref\u00f8ring av den internasjonale kampanjesatsingen med flyselskapene og Avinor i Turismeprosjektet. Vi takker for et aktivt, m\u00e5lrettet reiselivs\u00e5r sammen med medlemmene, og ser frem til et nytt \u00e5r med fokus p\u00e5 salg, samarbeid og videre vekst\\! St\u00e5le Brandshaug Reiselivsdirekt\u00f8r, Region Stavanger BA\n\n\n\n5 Sammendrag \u00c5rsrapport Region Stavanger har hatt et h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 p\u00e5 salgs- og markedsaktiviteter mot ferie/fritids-, konferanse/kongress og arrangementsturismemarkedet i. Strategisk og fokusert satsing p\u00e5 utvalgte markeder og m\u00e5lgrupper har gitt resultater for b\u00e5de reiselivsn\u00e6ringen, \u00f8vrig n\u00e6ringsliv og regionen generelt i form av verdiskaping fra gjested\u00f8gn i Stavangerregionen. Stavangerregionen vokser Stavangerregionen vokser mest i Fjord Norge, og vi er en av de sterkest voksende reiselivsregionene i landet. Kombinert med landets h\u00f8yeste gjennomsnittspriser p\u00e5 hotellene, har veksten gitt et veldig positivt l\u00f8ft for regionen i. I juni august var veksten p\u00e5 hele 9 %. Flere av hotellene i r egionen hadde en rekordsommer med % belegg i juli, og \u00f8kningen i antall utenlandsreisende ved Stavanger Lufthavn var p\u00e5 rundt 20 % i juni august. Vi har f\u00e5tt bekreftet mer enn 30 konferanser og 10 idretts arrangement til regionen i \u00e5r, og har rundt 100 konferanser og arrangement under arbeid. Stavanger Norges 4. st\u00f8rste cruisehavn, og regnes for en av de raskest voksende havnene nord for Gibraltar. I var det ca 130 utenlandske cruiseskipsanl\u00f8p i Stavanger, mot 111 i Antall cruise gjester \u00f8kte med 22 % fra til B\u00e5de kurs/konferanse- ( ) og ferie og fritidssegmentet ( ) har hatt en meget bra utvikling i (samlet ). Samlet marked var p\u00e5 gjested\u00f8gn, med andel hotellgjested\u00f8gn p\u00e5 Oppgangen i totale gjested\u00f8gn var p\u00e5 (12 %) fra 2010, fordelt p\u00e5 gjested\u00f8gnene p\u00e5 hotellene og gjested\u00f8gn p\u00e5 hytte/camping. Nordmenn st\u00e5r for 10 % vekst (93 772) og utlendinger for 19 % (54 075). Veksten i sommersesongen var p\u00e5 9 % ( gjested\u00f8gn), med 4,4 % (13 468) flere nordmenn og 18,9 % (24 628) \u00f8kning fra utlandet. Hotell markedet vokste med 12,6 % (40 363), hvorav 7,6 % (17 901) flere nordmenn og 26,5 % (22 461) flere utlendinger. Fordelingen mellom nordmenn og utlendinger er 75 % / 25 % gjennom \u00e5ret, og 68 % / 32 % i juni august. Hotellene i Stavangerregionen st\u00f8rst p\u00e5 kurs/konferansetrafikk etter Oslo og Bergen, og st\u00f8rst p\u00e5 yrkes trafikk etter Oslo, mens hotellene i Bergen har flere registrerte ferie/fritidsgjested\u00f8gn (+147 %) i enn v\u00e5r region ( mot ). Kommunikasjonsarbeidet Kommunikasjonsarbeidet i Region Stavanger omfatter websider, brosjyrer, kart, mobil-applika sjoner, oppdatering av eksternt informasjonsmateriell, nyhetsproduksjon, bildearkiv, visningsturer for internasjonal presse/media, mediebearbeiding, redaksjonell omtale nasjonalt og internasjonalt, samt turistinformasjon og \u00abKjenn din egen region\u00bb -kurs for n\u00e6ringen og kommunene. Sosiale media har \u00f8kt fra 1400 til over 2000 f\u00f8lgere og dobbelt s\u00e5 mange brukere per uke i l\u00f8pet av. Websidene hadde flere unike brukere (+32 %), med flest bes\u00f8kende fra Tyskland, Storbritannia, Spania, Danmark og USA. Gjestene bruker ogs\u00e5 lenger tid p\u00e5 sidene enn tidligere. Bookingen p\u00e5 egne sider har \u00f8kt med 26 % spesielt i forhold til aktivitets-booking mens hotell bookingen i samarbeid med VisitNorway har v\u00e6rt preget av tekniske utfordringer i den nasjonale l\u00f8sningen. Sommeren gjorde vi ny fototagning i regionen. Noen av bildene er allerede blitt ikonbilder som brukes av Fjord Norge og Innovasjon Norge. Nyhetsbrevet som sendes ut til alle v\u00e5re kontakter fikk nytt design og ble sendt ut i 5 utgaver med 68 ulike artikler i. 5\n\n\n\n6 6 Det ble gjennomf\u00f8rt 60 visningsturer for internasjonal presse og media. I fikk Preikestolen stor internasjonal oppmerksomhet. I Lonely Planet boken \u00ab1000 ultimate sights\u00bb ble Preikestolen k\u00e5ret til en av verdens topp ti heftigste utsiktspunkter. CNN International Interactive (24 mill lesere) rangerte Preikestolen p\u00e5 1. plass over \u00abTop 50 Natural Wonders The Ultimate List of Scenic Splendor\u00bb, og National Geographic Traveler kunne melde at Preikestolen var st\u00f8rst p\u00e5 bildes\u00f8k p\u00e5 sine sider med 4,4 mill unike bes\u00f8kende i m\u00e5neden. Feel free-brosjyren er den offisielle guiden for Stavanger, Sandnes og J\u00e6ren med eksemplarer fordelt p\u00e5 norsk, engelsk, tysk og spansk hadde guiden i samme opplag som de siste to \u00e5rene. Ogs\u00e5 i kj\u00f8rte vi samme store format som i 2010 p\u00e5 City Maps, som er en gratis attraksjons- og shoppingveiviser for alle som bes\u00f8ker Stavangerregionen. Opplaget var p\u00e5 , fordelt p\u00e5 brettekart og kart i blokk. Begge turistinformasjonskontorer hadde i status som autoriserte turistkontorer klasse 1 med ca bes\u00f8kende. Ogs\u00e5 i kom de fleste turister fra Tyskland, mens norske bes\u00f8kende ble redusert fra andre plass i 2010, og havner n\u00e5 p\u00e5 en fjerde plass bak Storbritannia og Spania. Kjenn din egen region-kurset med vekt p\u00e5 vertskapsrollen ble gjennomf\u00f8rt fra 24. til 26. mai med 33 deltakere fra 16 medlemsbedrifter/-kommuner, mot 19 deltakere fra 12 bedrifter i Konferanse- og kongressmarkedet Region Stavanger har den overordnede rollen for \u00e5 \u00f8ke verdiskapning innenfor det nasjonale og internasjonale m\u00f8te- og kongressmarkedet, kalt MICE (meetings, incentive, conventions and exhibitions/events). Unders\u00f8kelser viser at en kongressgjest legger igjen NOK (NCB, 2008) pr dag. En gjennomsnittlig konferanse i v\u00e5r region har ca 250 deltagere over 3 dager, noe som tilsvarer NOK Kongressavdelingens salgs- og markedsaktiviteter overfor n\u00e6ringsliv, organisasjoner og FoU-milj\u00f8 har hatt vekt p\u00e5 markedskartlegging, research, profileringsarrangementer og nettverkstreff, salgsbes\u00f8k, visningsturer, messer og workshops. Arbeidet omfatter blant annet tiltak som Selg Stavangeregionen, Stavangerregionen i Oslo, Ambassad\u00f8rprogrammet, visningsturer og bransjebes\u00f8k, aktivt medlemskap i ICCA International Congress and Convention Association Norwegian-British Chamber of Commerce/NBCC og Norway Convention Bureau (NCB) og en rekke arrangerte lunsjseminarer og lignende opp mot fagmilj\u00f8ene p\u00e5 Universitetet i Stavanger, IRIS, SUS osv. igjennom hele \u00e5ret. I har vi hatt dialog med, bearbeidet og fulgt opp en rekke internasjonale og nasjonale arrangement. Felles for de fleste internasjonale arrangementene vi bist\u00e5r, er at de roterer mellom minst 3 nasjoner, har mer enn 50 delegater og dermed godkjennes av Union of International Associations (UiA) eller International Congress and Conventions Associations (ICCA). De nasjonale konferansene og \u00e5rsm\u00f8tene derimot legges ofte til en helg, noe som er gunstig for \u00e5 \u00f8ke belegget utenom midtukedagene. I tillegg til topptrent kongress- og konferansesatsing, har vi i \u00e5r innlemmet flere idrettsarrangement i v\u00e5r portef\u00f8lje. Region Stavanger har v\u00e6rt en katalysator og p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 flere idrettsarrangement til regionen, men initiativene kommer som oftest fra ulike idrettsmilj\u00f8 som \u00f8nsker \u00e5 arrangere nasjonale eller internasjonale mesterskap. Arbeidet er lagt inn under kongressavdelingen grunnet likhetstrekk n\u00e5r det gjelder kartlegging og innsalg.\n\n\n\n7 Ferie- og fritidsmarkedet Fokusert satsing p\u00e5 det nasjonale og internasjonale ferie- og fritidsmarkedet i samarbeid med Fjord Norge, Innovasjon Norge, medlemsbedriftene og omfattende kampanjesatsing sammen med fly selskapene og Avinor har gitt gode resultater i. Stavangerregionen tar markedsandeler innen ferie/fritidsmarkedet i Fjord Norge, og var en av de sterkest voksende reiselivsregionene i landet i. Nordmenn st\u00e5r for mer enn 2/3 av sommertrafikken, mens utenlandsmarkedene stod for st\u00f8rst vekst i. Region Stavanger deltok i Fjord Norges salgs- og markedstiltak mot utvalgte markeder (Tyskland, Nederland, Storbritannia, USA og Spania), Innovasjon Norges Norgeskampanjen i tillegg til egne salgsreiser og annonsering mot det norske markedet, samt mediebearbeiding nasjonalt og internasjonalt. I Turismeprosjektet investerte vi i markedene Nederland, Sverige, UK og USA i tett samarbeid med KLM, Skyways, British Midland, Norwegian og Icelandair i USA om salgsutl\u00f8sende markedsaktiviteter rettet mot de som investerer i en ferie nummer to hovedsakelig par og enslige uten barn. Antall internasjonale ferie/fritidsgjested\u00f8gn har \u00f8kt siden oppstart av Turismeprosjektet i 2007 og frem til. En ny studie ved UiS vil i 2012 vil se n\u00e6rmere p\u00e5 mer detaljerte resultat av prosjektet. Region Stavanger deltar i Innovasjon Norges/Fjord Norges nasjonale temasatsing for hiking/vandring mot det internasjonale og nasjonale markedet. Fra 2012 blir tre utvalgte turer promotert nasjonalt: Romsdalseggen, Aurlandsdalen og Preikestolen, og det er produsert en ny vandrefilm som publiseres gjennom Innovasjon Norge, Fjord Norge og p\u00e5 regionstavanger.com 7\n\n\n\n8\n\n\n12 12 Styrets beretning Virksomheten Region Stavanger BA Destinasjonsselskap for Stavanger, Sandnes og J\u00e6ren er et felles salgs- og markedsf\u00f8ringsorgan for organisasjoner, institusjoner, bedrifter og kommuner som har interesser knyttet til reiselivsn\u00e6ringen i Stavangerregionen. Organisasjonen skal gjennom samling og koordinering av krefter og interesser arbeide for \u00e5 gi v\u00e5re medlemmer og v\u00e5r region raskere vekst og bedret l\u00f8nnsomhet. Arbeidsmilj\u00f8 Arbeidsmilj\u00f8et i Region Stavanger BA anses som meget godt, og det er i ikke iverksatt s\u00e6rskilte tiltak som har betydning for arbeidsmilj\u00f8et. Personalet har god kompetanse, og styret ser seg forn\u00f8yd med samarbeidet mellom de ansatte og n\u00e6ringen. Sykefrav\u00e6ret i var p\u00e5 245 dager, som utgj\u00f8r ca. 10,2 %. Selskapet hadde ingen st\u00f8rre skader eller ulykker i. Likestilling Selskapet har like vilk\u00e5r for menn og kvinner n\u00e5r det gjelder l\u00f8nns-, personalpolitikk og alle \u00f8vrige forhold. Styret best\u00e5r av ni medlemmer og tre varamedlemmer, av disse er fem kvinner. Blant de \u00e5tte fast ansatte og tre ansatte p\u00e5 engasjement, er \u00e5tte kvinner og tre menn. I tillegg var det fem sesongarbeidere i turistinformasjonene. Med bakgrunn i den faktiske kj\u00f8nnsfordelingen er det ikke funnet n\u00f8dvendig \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 fremme likestilling. B\u00e5de styret og ledelsen er imidlertid bevisst p\u00e5 de samfunnsmessige forventningene om tiltak for \u00e5 fremme likestilling b\u00e5de i virksomheten og i styret. Ytre milj\u00f8 Region Stavanger BA forurenser ikke det ytre milj\u00f8. Redegj\u00f8relse for \u00e5rsregnskapet Etter styrets oppfatning gir \u00e5rsregnskapet en riktig oversikt over utviklingen og resultatet av virksomhet. Resultatregnskap Region Stavanger BAs driftsinntekter utgjorde i kr mot kr i Turisme prosjektet er integrert i selskapets regnskapstall. Selskapet fikk et positivt \u00e5rs resultat p\u00e5 kr Dette er kr bedre enn budsjett.\n\n\n\n\n\n15 Tiltakene i Hva har vi gjort for \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re m\u00e5l?\n\n\n\n\n17 Hotellene i Stavangerregionen st\u00f8rst p\u00e5 kurs/konferansetrafikk etter Oslo og Bergen, og st\u00f8rst p\u00e5 yrkes trafikk etter Oslo, mens hotellene i Bergen har flere registrerte ferie/fritidsgjested\u00f8gn (+147 %) i enn v\u00e5r region ( mot ). Stavangerregionen er den regionen med st\u00f8rst prosentvis vekst i Fjord Norge i, og en av regionene med st\u00f8rst relativ vekst i Norge. Regionen har i tillegg den h\u00f8yeste gjennomsnittlige revparen i landet (NOK 665). Bergen: NOK 656. Oslo: NOK 626). Form\u00e5lsutvikling 2007 Marked Endring 2007 Endring 2010 Betydning I alt % 13 % Yrke % 13 % 64 % Ferie/fritid % 16 % 27 % Kurs/konferanse % 13 % 9% Kilde: Kurs og konferanse satsingen har v\u00e6rt veldig aktiv i. Fra identifikasjon av potensielle kongresser til faktisk gjennomf\u00f8ring kan det g\u00e5 fra 2 9 \u00e5r. Innsatsen i vil materialisere seg i flere \u00e5r fremover. B\u00e5de kurs/konferanse- ( ) og ferie og fritidssegmentet ( ) har hatt en meget bra utvikling i (samlet ). M\u00e5lsetningen var en samlet \u00f8kning p\u00e5 gjested\u00f8gn med gjested\u00f8gn innen for hvert av de to form\u00e5lsomr\u00e5dene. Kontinuerlige feilkilder i form\u00e5lsregistreringen gj\u00f8r form\u00e5lsstatistikken ikke n\u00f8dvendigvis viser n\u00f8yaktig fordeling mellom yrkesreisende, ferie/fritidsreisende og kurs/konferanse-deltakere. Form\u00e5lsutvikling 2007 Marked IB 2010 M\u00e5l 2014 Vekstm\u00e5l \\* %-vekstm\u00e5l Vekst 2010 %-vekst 2010 I alt % % Yrke % % Ferie/fritid % % % % Kurs/konferanse \\*Vekstm\u00e5let er st\u00f8rre enn differansen mellom IB 2010 og m\u00e5l 2014 grunnet avvik mellom SSB-statistikken og andelen medlemsbedrifter. I forhold til m\u00e5lbildet i forretningsplan for Region Stavanger gjenst\u00e5r en samlet vekst p\u00e5 hotellgjested\u00f8gn for m\u00e5loppn\u00e5else, med gjested\u00f8gn innen ferie/fritid og gjested\u00f8gn fra kurs/konferansemarkedet (merk: avvik mellom samlet vekst og samlet vekst innen de to segmentene skyldes at yrkestrafikken i allerede er registrert med flere gjested\u00f8gn enn m\u00e5lsettingen for 2014). 17\n\n. Bergen: NOK 656. Oslo: NOK 626).\")\n\n18 Kommunikasjon Foto: Terje Rakke / Nordic Life / Region Stavanger\n\n\n\n19 Flere bes\u00f8ker websidene v\u00e5re Stavangerregionens offisielle nettside inneholder det man trenger \u00e5 vite som bes\u00f8kende til regionen. Alle Region Stavanger BAs medlemmer presenteres kostnadsfritt og eksklusivt p\u00e5 siden. Som en del av medlemsfordelene er det ogs\u00e5 publisering videre til med over 10 millioner bes\u00f8kende \u00e5rlig. I tillegg distribueres produktinformasjon og arrangementer til flere andre nettsteder, blant annet og Informasjon ligger ogs\u00e5 i Visit Norways mobilapplikasjon, som ble lastet ned over ganger til Iphone allerede i mai, og minst ganger til androidmobiler. Denne mobilapplikasjonen henter ut kartbeskrivelser, produkter og arrangementer fra v\u00e5re opp f\u00f8ringer. Statistikk Websiden v\u00e5r har hatt en \u00f8kning i p\u00e5 om lag 32 % i antall unike bes\u00f8kende. I tall er dette flere enn Totalt hadde vi unike bes\u00f8kende, og av disse viste siden p\u00e5 engelsk. De viktigste trafikkildene er s\u00f8kemotortrafikk, som st\u00e5r for 56 % av alle bes\u00f8k. Her dominerer Google, som st\u00e5r for 80 % av s\u00f8kemotortrafikk til v\u00e5r side. Viktige henvisningssider er Visitnorway som har over 10 millioner bes\u00f8kende i \u00e5ret, videre er Aftenbladet, Kvasir, Bing, Stavanger kommune og Facebook de st\u00f8rste. endte med hele sidevisninger p\u00e5 regionstavanger.com, en \u00f8kning p\u00e5 18 % fra sidevisningene \u00e5ret f\u00f8r. De viktigste opprinnelseslandene for bes\u00f8kende er: Tyskland (opp 18,78 %), Storbritannia (opp 41,83 %), Spania (opp 28,32 %), Danmark (52,86 %) og USA (opp 24,46 %), men nesten 70 % av sidevisningene ble gjort fra en datamaskin som befant seg i Norge. Statistikk fra Google Analytics kan tilsi at det var flere utenlandske bes\u00f8kende til stavangerregionen som brukte nettsiden for \u00e5 oppdatere seg p\u00e5 informasjon mens de var her: bes\u00f8kende fra Rogaland brukte engelsk sidevisning, mot i En \u00f8kning p\u00e5 33 %. Gjestene v\u00e5re brukte ogs\u00e5 lenger tid p\u00e5 nettstedet enn \u00e5ret f\u00f8r, i snitt 3,5 minutter. Vi jobber kontinuerlig med \u00e5 beholde gjestene enda lenger p\u00e5 siden med tematisering og mer spisset innhold p\u00e5 v\u00e5re landingssider. Den l\u00f8pende produksjon av nyhetsartikler er en viktig del av arbeidet, med fokus p\u00e5 tydelige koblinger til v\u00e5re medlemmer, produkter og relevant informasjon. Booking av rom og aktiviteter p\u00e5 regionstavanger.com Den 23. februar ble den nye bookingl\u00f8sningen p\u00e5 regionstavanger.com lansert. I nylanseringen kom integrasjonen mellom hotellers sentrale reservasjonssystemer og GM Booking p\u00e5 plass, og nesten samtlige av overnattingsstedene i Stavangerregionen kunne dermed bestilles via bookingportalen p\u00e5 regionstavanger.com. I tillegg har l\u00f8sningen f\u00e5tt et nytt visuelt uttrykk, med bedre funksjonalitet enn tidligere. Vi s\u00e5 en \u00f8kning i antall bookinger i forhold til forrige \u00e5r p\u00e5 26 %. Web-bookinger p\u00e5 destinasjonsportalen i NOK , mot NOK i Av dette har aktivitetsbookingen \u00f8kt mest, fra \u00e5 v\u00e6re 7 % av totalomsetning i 2010 til 24 % i, hovedsakelig p\u00e5 grunn av utviklingen R\u00f8dne har hatt p\u00e5 v\u00e5r booking. totale verdien av omsetningen p\u00e5 bookingportalen \u00f8kte i med 31 % til kroner, mot kroner i Booking av rom p\u00e5 Visitnorway.com BookNorway ble lansert p\u00e5 i september. Region Stavanger var pilot p\u00e5 integreringen og testingen av systemet frem til lansering. Vi tok jobben med \u00e5 f\u00e5 hotellene opp mot BookNorway, og foretok opprettelse av tekst, praktisk informasjon og bilder i systemet. Hotellene ble bookbare med direkte uthenting av priser og kapasitet fra hotellenes CRS. Da hentes ledig rom og priser fra bookingssystemet p\u00e5 destinasjonsniv\u00e5 ut til BookNorway. Kjedehoteller som har en direkteintegrasjon opp mot BookNorway, men ogs\u00e5 er med p\u00e5 bookingssystemet p\u00e5 destinasjonsniv\u00e5, vil kunne bli hentet fra begge steder via diverse integrasjoner. Dette for 19\n\n\n\n20 \u00e5 sikre at det arbeidet som blir gjort av destinasjonene blir kompensert i form av viktige provisjons inntekter. Noen f\u00e5 hoteller er ogs\u00e5 blitt lansert via integrasjonen med GM Booking, men ingen kjedehoteller da dette s\u00f8ket tok for lang tid for definert responstid i l\u00f8sningen til BookNorway. Dette jobbes det fortsatt med \u00e5 ordne opp mellom Hotelzon og GuestMaker. Sosiale medier I l\u00f8pet av har betydningen av sosiale medier virkelig blitt tydelig som en viktig kanal for markedsf\u00f8ring. Aller st\u00f8rst i denne sammenheng er Facebook, som med sine 800 millioner brukere er en enorm akt\u00f8r i multimediehverdagen til oss alle. Region Stavanger BA er hovedsaklig tilstede p\u00e5 Facebook, Twitter og Youtube, samt Flikr. Den viktigste kanalen har blitt Facebook p\u00e5 grunn av brukernes bes\u00f8ksfrekvens og antall, og at farten nyheter sprer seg med er sv\u00e6rt h\u00f8y. Muligheten til \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5l fra interesserte brukere som ser sakene v\u00e5re sv\u00e6rt raskt, er viktig. Koordinering av nyhetspublisering mellom v\u00e5r webside og facebook/twitter har vist seg \u00e5 gi en positiv utvikling p\u00e5 facebooksiden. Fra juli ble det fokusert p\u00e5- og avsatt kapasitet til \u00e5 v\u00e6re tydeligere tilstede p\u00e5 Facebook med oppdateringer fra kulturkalenderen, profilbilder, personlige bilder fra regionen og nyhetssaker om v\u00e5r region. Dette har gitt goderesultater. Daglige brukere i l\u00f8pet av Totalt antall f\u00f8lgere: dag i Serie Kilde: Utviklingen av f\u00f8lgere p\u00e5 Facebooksiden gikk fra 1400 i januar, til \u00e5 passere 2000 i desember. Antall f\u00f8lgere har g\u00e5tt fra 1400 i begynnelsen av, med ukentlige brukere til \u00e5 ha 2000 f\u00f8lgere, og 1400 ukentlige brukere i desember av facebookf\u00f8lgerne har Norge som bosted, men bare 800 bruker facebook p\u00e5 norsk. Det kan tyde p\u00e5 at en betydelig del av f\u00f8lgerne er innflyttere og fremmedspr\u00e5klige. Andre land som flest f\u00f8lgere befinner seg i, er: USA med 75, Tyskland med 78, og Storbritannia med 39.\n\n\n\n21 Behovet for \u00e5 n\u00e5 brukere fra utlandet har vist seg \u00e5 bli den st\u00f8rste forbedringsmuligheten for oss i sosiale medier. Til n\u00e5 har vi observert at tilbakemeldinger fra norske brukere kommer i forbindelse med artikler og nyhetssaker fra v\u00e5re medlemmer, eller nyhetslinker om regionen generelt. Utenlandske brukere responderte betydelig bedre p\u00e5 bilder og video som blir publisert, da spr\u00e5kproblemer ikke er en faktor. Dette har vi tatt hensyn til i struktureringen av v\u00e5r kommunikasjon p\u00e5 Facebook. Lokale saker fra nettaviser som kun finnes p\u00e5 norsk, blir filtrert til kun \u00e5 treffe brukere med norsk spr\u00e5k p\u00e5 Facebook. Dette f\u00f8rer til en ryddigere og mer inkluderende opplevelse for de som er fremmedspr\u00e5klige. M\u00e5let har v\u00e6rt at v\u00e5re f\u00f8lgere skal f\u00e5 oppdateringer som er forst\u00e5elige, aktuelle og relevante, og dermed lettere kan deles blant deres venner uavhengig av hvor de er, og hvilket spr\u00e5k de bruker. St\u00f8rre personliggj\u00f8ring av Region Stavangers Facebookside ble ogs\u00e5 oppn\u00e5dd gjennom og aktivt dele egne opplevelser og aktiviteter som ansatte deltok p\u00e5 som kunne promotere v\u00e5r region. Kulturkalender Kultur- og arrangementkalenderen er til en hver tid oppdatert p\u00e5 Region Stavanger BA var ogs\u00e5 i i et partnerskap med kulturadministrasjonene i kommunene Randaberg, Stavanger, Sandnes og Sola om felles publisering av kulturarrangementer. Det var totalt 40 personer som la inn arrangement fra v\u00e5re 24 deltagende medlemsbedrifter, i tillegg til det som legges inn av v\u00e5re medlemskommuner og v\u00e5re egne turistinformasjonskontor. Tilbyderadgang p\u00e5 kalenderen er et eksklusivt medlemstilbud. Kalenderen er p\u00e5 norsk og engelsk, og ble publisert til f\u00f8lgende nettsteder: kommune.no, og Det nasjonalt unike samarbeidet med regionalt avishus, Aftenbladet Mediehus for publisering av v\u00e5re kulturaktiviteter p\u00e5 har fortsatt i som tidligere. Vi var det f\u00f8rste destinasjonsselskapet i Norge som fikk til dette i Av de fem best bes\u00f8kte sidene p\u00e5 nettsiden til Region Stavanger, er kulturkalenderen den siden som har nest best bes\u00f8k. Kalenderen hadde listevisninger av produkt hele ganger, og av disse var det faktiske klikk p\u00e5 kulturkalenderprodukter p\u00e5 ganger. Unike nye bilder p\u00e5 bildearkivet Gode og unike bilder er v\u00e5rt viktigste markedsf\u00f8ringsverkt\u00f8y. Sommeren fikk gjort en ny foto tagning. Arbeidet ga oss nye profilbilder som n\u00e5 er lagt ut for bruk p\u00e5 bildearkivet. Ett par av bildene er allerede blitt ikonbilder til bruk i markedsf\u00f8ringen av Stavangerregionen, ogs\u00e5 hos v\u00e5re samarbeidspartnere Fjord Norge og Innovasjon Norge m fl. Bildearkivet driftes av og er tilgjengelig for alle interesserte gjennom Administrasjonen mottar hver uke foresp\u00f8rsler om l\u00e5n av bilder og alle henvises til \u00e5 bestille bilder via bildearkivet p\u00e5 nett. Det kommer hovedsakelig henvendelser fra presse, turoperat\u00f8rer, n\u00e6ringsliv i regionen og medlemmer av Region Stavanger BA. I var det 114 bedrifter ( ), organisasjoner eller medier som hadde foretatt 136 bestillinger. Alt i alt 863 bilder ble bestilt mot 779 i 2010, de mest popul\u00e6re motivene er som tidligere Preikestolen og Skagenkaien, med J\u00e6rstrender og Beachvolley p\u00e5 de neste plassene. I tillegg har vi kongressbilder fra v\u00e5r region p\u00e5 21\n\n### GYRO MED SYKKELHJUL. Fors\u00f8k \u00e5 tippe og vri p\u00e5 hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppf\u00f8rer hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32dbda03-ca6f-48b8-a2d9-5b260ab8aa13"} +{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/kristiansand/listings-kristiansand/patricks-pub-og-restaurant/176259/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:14Z", "text": "# Patricks Pub og Restaurant\n\nPatricks er med sin hjemmekoslige stemning, god mat og mye god drikke plassen for deg som vil m\u00f8te hyggelige mennesker etter jobb og i helgene.\n\nGodt utvalg av importert og lokalt \u00f8l p\u00e5 kranene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6153474-27d9-4c70-aeda-9c6ef54fb307"} +{"url": "https://parelie.wordpress.com/2009/01/11/den-store-manen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:16Z", "text": " \n# Frem i lyset\n\njudiths sm\u00e5 betraktninger om livet og det som verre er\u2026\n\n\n\n## Den store m\u00e5nen\n\ns\u00f8ndag 11. januar 2009\n\nB\u00e5de i desember og n\u00e5 i januar har flere nyhetskanaler oppslag om v\u00e5r m\u00e5ne som er spesielt stor i disse dager. Dette er nemlig, f\u00e5r vi vite, fordi den er 50\u00a0000 kilometer n\u00e6rmere enn \u00abvanlig\u00bb.\n\nDette f\u00f8les jo umiddelbart litt dramatisk. Er m\u00e5nen p\u00e5 vei til \u00e5 krasje med jorden? Hva er \u00abvanlig\u00bb? Er det uvanlig at m\u00e5nen er s\u00e5 n\u00e6r? Neida, slett ikke\\!\n\nN\u00e5 er ikke jeg astronom, men jeg har v\u00e6rt interessert i slikt s\u00e5 lenge jeg kan huske.\n\nNASA forklarer dette mye bedre enn det norske aviser (i alle fall dem som jeg har lest) klarer \u00e5 gjengi.\n\nM\u00e5nens bane rundt jorden er ikke perfekt sirkelformet, men eliptisk. Det er dermed *vanlig* at m\u00e5nen er litt n\u00e6rmere noen perioder enn andre perioder. I Artikkelen p\u00e5 NASAs hjemmeside fortelles det ogs\u00e5 at i denne elipseformede banen, s\u00e5 er punktet der m\u00e5nen er p\u00e5 sitt n\u00e6rmeste (periapsis \u2013 eller perigeum, som jeg har f\u00e5tt vite senere) 50\u00a0000 km n\u00e6rmere enn det punktet som er fjernest (apoapsis \u2013eller apogeum, som jeg har f\u00e5tt vite senere). Gjennomsnittlig avstand fra m\u00e5nen til jorden er 384 403 km.\n\nS\u00e5 m\u00e5nen er slett ikke 50\u00a0000 kilometer \u00abn\u00e6rmere enn vanlig\u00bb. Den er ca. 50\u00a0000 kilometer n\u00e6rmere enn det den er n\u00e5r den er p\u00e5 sitt fjerneste. N\u00e5r det g\u00e5r noen \u00e5r igjen, vil fullm\u00e5nen igjen v\u00e6re \u00ab50\u00a0000 km n\u00e6rmere enn vanlig\u00bb\u2026 Fenomenet i seg selv er kanskje ikke s\u00e5 vanlig i og med at det er flere \u00e5r mellom hver gang, men \u00e5 operere med at m\u00e5nen har en \u00abvanlig\u00bb avstand til jorden, og at dette dermed er uvanlig, det m\u00e5 vel kunne sies \u00e5 v\u00e6re litt un\u00f8yaktig.\n\n\u00c5 formulere det p\u00e5 denne m\u00e5ten blir som \u00e5 si at i disse dager er jorden 5 milioner km n\u00e6rmere solen enn vanlig (Fordi avstanden jorden-solen, i f\u00f8lge norsk wikipedia, varierer mellom 147 mill. km, som inntreffer omkring 3. januar, og 152 mill. km omkring 3. juli.).\n\nMen at det er et fantastisk flott syn, det kan man ikke nekte for\\!\n\nDansk wikipedia har ogs\u00e5 en god gjennomgang av m\u00e5nens oml\u00f8psbane.\n\nDet er sikkert mange andre ting jeg ogs\u00e5 kunne tatt med her, men det f\u00e5r bli en annen post.\n\n### 2 kommentarer\n\n1. \n \n Eller perigeum og apogeum, som ein gjerne kallar det n\u00e5r objektet som m\u00e5nen sviv rundt, er jorda. Hm, unnskyld. M\u00e5tte berre.\n \n \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 av Jardar s\u00f8ndag 11. januar 2009 at 20:33 \n \n - \n \n Ja, det viser bare hvor smart det er \u00e5 bruke dansk wikipedia som kilde \ud83d\ude42\n \n \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 av judith s\u00f8ndag 11. januar 2009 at 20:36 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "90d1cc07-a2cf-4c01-b34b-88a345e0c56b"} +{"url": "https://joepett.wordpress.com/2009/02/02/na-begynner-vi-a-snakke-pc-til-20/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:54Z", "text": "### N\u00e5 begynner vi \u00e5 snakke: PC til\u00a0$20\\!\n\nTags: billig-pc, disruptiv teknologi, one laptop per child \n\nJeg har v\u00e6rt litt fascinert av Nicholas Negroponte og MITs fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lansere en PC til $100. One Laptop Per Child skulle spre disse billigmaskinene til barn og unge i den tredje verden og gj\u00f8re det mulig \u00e5 ta spranget rett inn i den digitale globale landsbyen selv om utgangspunktet var land med svak \u00f8konomi og infrastruktur. Etterhvert har vel dette prosjektet st\u00f8tt p\u00e5 s\u00e5pass mange problemer at det dessverre er tvilsomt om det f\u00e5r s\u00e6rlig stor gjennomslagskraft.\n\nMen andre st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 ta utfordringen. En ting er at jeg sitter og skriver dette innlegget p\u00e5 min lille Asus EeePC \u2013 noen vil nok hevde at b\u00f8lgen av relativt billige, sm\u00e5 *netbooks* de siste m\u00e5nedene henger sammen med at det viste seg \u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 selge en PC mye billigere enn bransjen tidligere hadde v\u00e6rrt villige til \u00e5 vedg\u00e5. Men n\u00e5 leser jeg p\u00e5 FT Asia.com at indiske myndigheter planlegger lanseringen av en PC til den nette pris av $20 \u2013 eller \u20ac16 eller \u00a314 om en vil.\n\nArtikkelen uttrykker riktignok en viss skepsis til om dette vil v\u00e6re kommersielt l\u00f8nnsomt for en produsent. Men for inderne er dette ledd i en storstilt og helt n\u00f8dvendig satsing p\u00e5 utdanning. Og de p\u00e5st\u00e5r alts\u00e5 at denne maskinen skal v\u00e6re p\u00e5 markedet om seks m\u00e5neder.\n\nAt de kan lage produkter som har disruptivt potensiale, har de kanskje allerede vist med \u00abverdens billigste bil\u00bb, Tata Nano, som koster $2.500.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "377fea8e-fd19-4022-bdc1-8c610c0ed3f2"} +{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/kj%C3%A6re-s%C3%B8ster-alf-kjetil-walgermo-9788202436667", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:00:40Z", "text": "##### Omtale Kj\u00e6re s\u00f8ster\n\n N\u00e5r eit ungt menneske d\u00f8yr i dag, st\u00e5r gjerne Facebook-veggen igjen etter det. I mange tilfelle lever veggen vidare, som ein stad der slekt og vener vender seg direkte til den avd\u00f8de. Profilen blir ei minnebok, men ogs\u00e5 ei slags forlenging av livet. \n \nD\u00e5 Amalie d\u00f8yr tar stores\u00f8stera Eli Anne over administrasjonen av Facebook-profilen hennar. Nokre m\u00e5nader seinare vil Eli Anne legge profilen ned \u2013 ta ein endeleg avskjed. Ho har allereie fjerna alle venene til Amalie, men kvir seg for \u00e5 ta det siste steget. Eli Anne skriv p\u00e5 veggen til Amalie og ser attende p\u00e5 forholdet mellom dei \u2013 p\u00e5 endringar av status, p\u00e5 l\u00f8gner og sjalusi, men ogs\u00e5 p\u00e5 kj\u00e6rleiken mellom to s\u00f8strer. Det var s\u00e5 mykje ho aldri fekk sagt mens Amalie levde. Kj\u00e6re s\u00f8ster, skriv Eli Anne p\u00e5 Amalies Facebook-vegg. Ho vil ikkje ha noko uoppgjort n\u00e5r ho legg profilen ned og tek endeleg farvel. \n \nRomanen **Kj\u00e6re s\u00f8ster** er ei forteljing som rommar b\u00e5de sorg, anger og skam \u2013 men ogs\u00e5 glede, livskraft og h\u00e5p. Det er ogs\u00e5 ein roman om musikk, der ulike musikksjangrar og ulike kunstsyn f\u00e5r bryne seg mot kvarandre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92ffa88c-be28-4d46-b448-f85f8fc479b4"} +{"url": "http://www.zoover.no/amerikas-forente-stater/michigan/royal-oak/travelodge-royal-oak/hotell/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00489-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:40Z", "text": "For \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Hotell Travelodge Royal Oak i Royal Oak, kan du se p\u00e5 bildene av Hotell Travelodge Royal Oak. Hvis du har feriebilder av Hotell Travelodge Royal Oak selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Amerikas forente stater. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Michigan. Sammenlign Hotell Travelodge Royal Oak med andre ferieopphold i Royal Oak. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "921b7d34-f06b-4dc6-a703-e08226823360"} +{"url": "http://leffeslab.com/dumdum-boys-i-transit/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:39Z", "text": "# Dumdum Boys i transit\n\nLeffe / 12/01/2015\n\n\n\nDumdum Boys, men fra f\u00f8r 1992. (Foto: Dumdum Boys Facebook-side)\n\nOslo: \u2013 Pausen var n\u00f8dvendig. Etter den siste turneen i fjor var vi helt utbrent, og uten et sabbats\u00e5r ville neppe Dumdum Boys overlevd. Vi har f\u00e5tt tid til \u00e5 lade opp batteriene, og \u00e5ret vekk fra hverandre har gitt oss nye impulser samtidig som vi er blitt litt mer selvstendige.\n\nSier Kjartan Kristiansen og Sola Jonsen, mens de kikker spent p\u00e5 coveret til sin nye CD som de akkurat har f\u00e5tt inn d\u00f8ra. Der er Trondheims-bandet avbildet mellom to digre hjul (montert p\u00e5 en hvalkropp med l\u00f8snese og solbriller). Sammen med tittelen \u00abTransit\u00bb indikerer det et band p\u00e5 ferd videre, for full kraft.\n\n### **Lekne i studio**\n\n\u2013 Om vi skal legge noe symbolsk i tittelvalg og omslag? Tja, kanskje det, smiler Kjartan mens han setter nye strenger p\u00e5 den gr\u00f8nne gitaren sin.\n\nNorges mest suksessrike rockeband med tre album, sekssifret salg og tre Spellemenn p\u00e5 veggen str\u00f8r ikke rundt seg med store ord, men Kjartan og Sola vedg\u00e5r i hvert fall at \u00abTransit\u00bb representerer en nytenning for bandet.\n\n\u2013 P\u00e5 v\u00e5re tidligere plater har mye v\u00e6rt planlagt p\u00e5 forh\u00e5nd, men denne gang gikk vi i studio med bortimot blanke ark. Bare tre l\u00e5ter var ferdige, mens resten ble til i studio. Det litt popete studiopreget som etter hvert snek seg inn har m\u00e5ttet vike for energi og spontanitet.\n\n\u00abTransit\u00bb ble innspilt i l\u00f8pet av noen f\u00e5 hektiske uker i Oslo og Bergen. Og bandets tidligere produsent Roger Valstad er blitt erstattet med Barbie Bones' Yngve S\u00e6tre.\n\n\u2013 Valstad har v\u00e6rt veldig viktig for Dumdums utvikling. Han l\u00e6rte oss studiodisiplin, men det var p\u00e5 tide med en forandring. Roger er av \u00abikke k\u00f8dd her\u00bb-tradisjonen, mens Yngve elsker \u00e5 leke seg i studio. Hans frodige fantasi og spr\u00f8e innfall hjalp oss p\u00e5 veien videre, forklarer bandet.\n\n### **Wannskr\u00e6k**\n\nForuten Kjartan og Sola best\u00e5r Dumdum Boys av Prepple Houmb, Persi Iveland og Atle Karlsen. Med unntak av Atle utgjorde de fire f\u00f8rstnevnte ogs\u00e5 Wannskr\u00e6k, Trondheims gamle p\u00f8nkehelter.\n\nFor f\u00e5 uker siden holdt de en gjenforeningskonsert i forbindelse med utgivelsen av en samle-CD med Wannskr\u00e6k-stoff, \u00abRiff\u00bb. For\u00f8vrig p\u00e5 Wannskr\u00e6ks gamle etikett Oh Yeah, som har kommet til heder og verdighet igjen p\u00e5 \u00abTransit\u00bb.\n\n\u2013 Det kan du ogs\u00e5 legge mye symbolikk i, flirer bandet som syns det var g\u00f8y med Wannskr\u00e6k-gjenh\u00f8ret.\n\n\u2013 N\u00e5r vi i dag h\u00f8rer p\u00e5 Wannskr\u00e6k, sl\u00e5r det oss at vi kunne skiftet navn til Dumdum Boys p\u00e5 et tidligere tidspunkt. Vi begynte som aggressive p\u00f8nkere, men fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 bli mer hardcore- og speed metal-preget var helt mislykket. Selv som Wannskr\u00e6k hadde vi alltid sansen for popsanger, og det er ikke store forskjellen p\u00e5 sein Wannskr\u00e6k og Dumdum. Men av andre grunner var navneskiftet helt n\u00f8dvendig, akkurat som v\u00e5r flytting til Oslo ikke lenge etterp\u00e5 var det.\n\nDet de ble mest forbauset over ved gjenh\u00f8ret av Wannskr\u00e6k, var at de hadde s\u00e5 pass mange l\u00e5ter. \u2013 Da manageren v\u00e5r kom med ideen om \u00abRiff\u00bb, tenkte vi at det stoppet p\u00e5 6-7 sanger. Og s\u00e5 inneholder CDen 17 kutt\\!\n\n### **Slitasje**\n\nDa Wannskr\u00e6k herjet som verst tidlig p\u00e5 80-tallet, fikk de raskt et stort kultpublikum. P\u00e5 det kommersielle planet tok det f\u00f8rst av da de som Dumdum Boys debuterte med CDen \u00abBlodig alvor\u00bb. \u00abSplitter pine\u00bb og \u00abPstereo\u00bb etablerte bandet som Norges fremste eksponenter for hardtsl\u00e5ende, energisk rock med sikker teft for fengende popmelodier.\n\n\u2013 Jeg har ikke f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re popstjerne, men f\u00e5r h\u00f8re at jeg visstnok er det, kommenterer Kjartan lakonisk. Og tilf\u00f8yer at det var ettersp\u00f8rselen etter Dumdum Boys som livegruppe som holdt p\u00e5 \u00e5 knekke bandet.\n\n\\-\u00c5 turnere Norge er ikke barnemat, og det holdt p\u00e5 \u00e5 sprenge oss. B\u00e5de den fysiske slitasjen og den psykiske holdningen. Vi n\u00e5dde et punkt hvor vi ble s\u00e5 rutinert at vi kunne kjede oss p\u00e5 scenen uten at publikum oppdaget det. Og for etthvert band er det et alvorlig varselstegn.\n\n### **Pausen**\n\nPause\u00e5ret tilbragte de fem fra hverandre, og ved siden av at Kjartan for en periode bodde i Nederland, har han ogs\u00e5 laget filmmusikken (sammen med Atle Karlsen) til \u00abDet perfekte mord\u00bb. Prepple har drevet sitt bilverksted i Oslo, mens Sola flyttet tilbake til Trondheim, hvor kj\u00e6resten hans g\u00e5r p\u00e5 skole.\n\n\u2013 Og hvor jeg jobbet sammen med noen poeter med \u00e5 sette musikk til diktene deres. Jeg har alltid hatt mange ideer, men de har aldri forlatt tulleplanet. Samarbeidet med poetene tvang meg til \u00e5 jobbe mer aktivt med \u00e5 strukturere ideene mine. Det har f\u00f8rt til at jeg for f\u00f8rste gang ogs\u00e5 har levert l\u00e5ter til en Dumdum-plate, forteller Sola.\n\n### **Antydningens kunst**\n\nFremdeles er det Kjartan som er hovedkomponist, og tekstene st\u00e5r han alene om.\n\n\u2013 Min motivasjon er uendret fra tidligere \u00e5r, men jeg er blitt flinkere til \u00e5 bearbeide ideer til tekst og musikk. Dessuten har det endelige uttrykket selvsagt forandret seg underveis. Da vi holdt p\u00e5 med Wannskr\u00e6k var alt s\u00e5 greit, men alder og nye impulser gj\u00f8r bildet mer nyansert. Og ikke minst forst\u00e5elsen for at antydningens kunst kan ha vel s\u00e5 stor effekt som kampsanger og budskapstekster.\n\nI fredagens \u00abGundersen & Gr\u00f8nlund\u00bb p\u00e5 NRK-TV spiller Dumdum Boys et av kuttene (\u00abBulldetektor\u00bb) fra sitt nye album, og 5. november legger de ut p\u00e5 en ny turne, med start i B\u00f8 i Telemark. Men klok av skade deler de denne gangen opp turneen i litt mindre bolker, med pauser innimellom. Og deretter?\n\n\u2013 Vet vi ingenting. Vi legger bare planer for ett \u00e5r, resten m\u00e5 du ta p\u00e5 feelingen. Ellers blir livet som dumdum'ere altfor planlagt og kjedelig, konstaterer bandet.\n\n**Av Leif Gjerstad**\n\n\"Allt \u00e4r f\u00f6r\u00e4ndrat\" synger Mikael Wiehe p\u00e5 sin nye CD. Sikkert en sannhet med visse modifikasjoner, men den 45-\u00e5rige svensken er i hvert fall litt lysere enn p\u00e5 forrige plate.\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8b3bd42-9c1e-4fe1-94f4-29db6308cf2a"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/vil-bli-storst-i-byen/19.6182", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:31Z", "text": "## Vil bli st\u00f8rst i byen\n\n\n\n\u00a0\nAlna AUF har intensjoner om \u00e5 bli st\u00f8rst i byen. Det neste \u00e5ret h\u00e5per de \u00e5 engasjere flere ungdommer enn noen gang.\n\nSkrevet av: \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert: \n25.02.2012 kl 11:15\n\n\\- Vi er nestst\u00f8rst n\u00e5. Vi \u00f8nsker \u00e5 bli st\u00f8rst, forteller Mari Morken (17), som ble valgt til leder av lokallaget i januar. \n \nFuruset-jenta Mari tok over vervet etter Munir Jaber, som ble valgt inn som andrenestleder i AUF i Oslos fylkesstyret for et par uker siden.\n\n\\- Vi er heldige som har Munir. Han har mye erfaring, sier Mari. \n \n\u00a0\n### Engasjert gjeng\n\nDen engasjerte gjengen markerte seg ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet til AUF i Oslo tidligere i m\u00e5neden. I forbindelse med en resolusjon om ungdom og spiseforstyrrelser foreslo de ekstra kulepunkter som ble vedtatt. De foreslo ogs\u00e5 at inntaket til den videreg\u00e5ende skolen i Oslo skal tredeles, men det ble ikke vedtatt. \n \n\\-\u00a0Fylkesstyret skal jobbe videre med den saken, forteller Mari. \n \nDe var p\u00e5 nippet til \u00e5 f\u00e5 gjennom et vedtektsendringsforslag. De \u00f8nsker nemlig at det skal stadfestes at medlemmer i valgkomiteen ikke kan stille som kandidat til fylkesstyret.\n\n\\- Vi tapte avstemningen med to stemmer. Det var bittert. Vi klarte iallfall \u00e5 skape engasjement, sier Mari. \n \n\u00a0\n\n### Flere aktive\n\nN\u00e5 har de opprettet en egen blogg\u00a0p\u00e5 www.alnaAUF.blogg.no - i tillegg til at de skal ha flere verveaksjoner. \n \n\\- Vi \u00f8nsker at flere ungdommer skal bli engasjerte, sier Mari. \n \n\\- Politikk er muligheten til \u00e5 endre samfunnet. Vi \u00f8nsker at flere ungdommer skal bli klar over det og bli aktive, sier styremedlem Abdellah Elhafedi (14). \n \n\\- Ved \u00e5 bli aktiv kan du faktisk gj\u00f8re en forskjell, sier Mari. \n \n\\- I tillegg er det veldig sosialt \u00e5 v\u00e6re politisk engasjert, mener Abdellah.\n\n\\- Vi skal ogs\u00e5 v\u00e6re synlig p\u00e5 Alna Aps m\u00f8ter, legger Monique Nyberget til. \n \n\u00a0\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n - politih\u00f8gskolen\nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05fa1af3-1a4e-45ac-936c-9565c54fae68"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Uhjelp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:20Z", "text": "# Bistand\n\n**Bistand**, eller utviklingssamarbeid, beskriver overf\u00f8ringer fra ett eller flere land, offentlige, private eller overnasjonale organisasjoner enkeltland eller grupper av mottagerland. Det kan skje i form av finansiell st\u00f8tte, materiell st\u00f8tte, eller overf\u00f8ring av personell og kunnskap. Mottakeren er ofte et utviklingsland. Tidligere ble dette kalt utviklingshjelp, eller u-hjelp. Bistand kan komme i form av n\u00f8dhjelp i en humanit\u00e6r krise, eller med form\u00e5l \u00e5 skape langsiktig \u00f8konomisk og sosial utvikling. Historisk har bekjempelse av fattigdom v\u00e6rt det viktigste m\u00e5let med bistanden.^(\\[1\\]) Forskning tyder p\u00e5 at bistand har liten eller ingen virkning p\u00e5 \u00f8konomisk vekst,^(\\[2\\]) utviklings\u00f8konomen Angus Deaton mener at bistand kan v\u00e6re direkte \u00f8deleggende for innbyggere i mottakerlandene.^(\\[3\\])\n\nNormalt brukes begrepet bistand om overf\u00f8ringer fra stat til stat, men begrepet dekker ogs\u00e5 privat bistand. Gjennom de siste 20 \u00e5r^(\\[*n\u00e5r?*\\]) har den offisielle bistanden (den som gis av regjeringer) ligget mellom 50 og 60 milliarder dollar. USA er verdens st\u00f8rste bidragsyter i absolutte tall (15,7 milliarder dollar i 2003), men den minste blant de utviklede landene i forhold til bruttonasjonalprodukt (0,14\u00a0% i 2003). FN har satt 0,7\u00a0% av bruttonasjonalprodukt som m\u00e5l for st\u00f8rrelsen av utviklingshjelp. I \u00f8yeblikket lever kun fem land opp til dette m\u00e5let, deriblant b\u00e5de Sverige (1,02\u00a0%), Danmark (0,87\u00a0%) og Norge (1,07\u00a0%). Globalt sett er Norge det landet som gir st\u00f8rst andel av bruttoinntekt til utviklingshjelp, med sine 5,7 milliarder dollar i 2013 (en \u00f8kning p\u00e5 17\u00a0% fra 2012). Norge var ogs\u00e5 et av verdens f\u00f8rste land til \u00e5 gi bistand.^(\\[4\\])\n\nOfte skilles det mellom bilateral og multilateral bistand. Bilateral bistand er den bistanden som overf\u00f8res fra et giverland til et mottakerland direkte. Multilateral bistand gis av flere til \u00e9n mottaker som s\u00e5 er ansvarlig for \u00e5 overf\u00f8re bistanden til en eller flere mottakere. Midler som gis til FN, er et typisk eksempel p\u00e5 multilateral bistand, der stater gir midler til verdensorganisasjonen, og som FN s\u00e5 bruker p\u00e5 bistandsarbeid. Slik multilateral bistand kan enten v\u00e6re bundet, dvs. gitt til et spesifikt fom\u00e5l, eller ubundet, dvs. at den organisasjonen som videreformidler bistanden st\u00e5r fritt til \u00e5 disponere midlene etter eget \u00f8nske.\n\nOECDs utviklingskomit\u00e9, DAC, definerer hva som kan anerkjennes som bistand, og hva som ikke kan telles med. Blant hva som anerkjennes som bistand, er flyktningetiltak, herunder ogs\u00e5 flyktningetiltak i giverlandet de f\u00f8rste tolv m\u00e5nedene en flyktning fra et mottakerland er i giverlandet samt midler som brukes til \u00e5 returnere flyktninger.^(\\[5\\]) er I Norge faller denne utgiftsposten under statsbudsjettets kapittel 167, som er en del av Utenriksdepartementets budsjett. I regjeringens proposisjon 1 S 2015 (Delen av regjeringens foresl\u00e5tte statsbudsjett som omhandler utenriksdepartementet), var bel\u00f8pet satt til 1 615 698.^(\\[6\\]) En del av den norske utviklingshjelpen forvaltes av Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3aa54eb0-a51c-4c8d-a3ad-7221bb91684d"} +{"url": "https://www.apotek1.no/hud-og-kropp/psoriasis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:03Z", "text": "# Psoriasis\n\nPsoriasis er en kronisk hudsykdom med skjellende utslett. Utslettene skyldes at celledelingen i huden skjer mye raskere enn i normal frisk hud, og cellemodningen er forstyrret. Psoriasis smitter ikke.\n\n\n\n## \u00c5rsaker til psoriasis\n\n\u00c5rsaken til psoriasis er ikke kjent, men arv spiller en rolle. Personer som har n\u00e6re slektninger med psoriasis, har st\u00f8rre risiko for \u00e5 utvikle sykdommen. Man antar at sykdomsutviklingen starter med en hittil ukjent milj\u00f8faktor, muligens en virusinfeksjon. Sykdommen defineres i dag som en autoimmun betennelsessykdom, det vil si\u00a0at immunforsvaret g\u00e5r til angrep p\u00e5 deler av huden. Man tror at dette gj\u00f8r at keratinocyttene i huden vokser, deler seg og d\u00f8r mye raskere enn normalt. Resultatet blir store mengde d\u00f8de hudceller som legger seg utenp\u00e5 huden og gir de karakteristiske skjellene man som oftest ser ved psoriasis. Eksempler p\u00e5 faktorer som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utl\u00f8se eller forverre psoriasis er infeksjoner (for eksempel\u00a0halsbetennelse med streptokokker), h\u00f8yt alkoholinntak\u00a0og legemidler som klorokin (antimalariamedisin), litium , NSAIDs og enkelte hjerte/blodtrykksmedisiner (betablokkere). Det er ogs\u00e5 vanlig med forverring av sykdommen i perioder med store psykiske p\u00e5kjenninger og mye stress.\n\n## Forekomst av psoriasis\n\nPsoriasis forekommer hos 2-3 % av befolkningen. Sykdommen kan starte i alle aldre, men det er vanligst at den gir seg til kjenne enten rundt 20-\u00e5rsalderen eller n\u00e5r man n\u00e6rmer seg 60 \u00e5r. Sykdommen er omtrent like vanlig hos begge kj\u00f8nn.\n\n## Symptomer p\u00e5 psoriasis\n\nHudutslettet er klart avgrenset. Det oppst\u00e5r oftest p\u00e5 albuene, kn\u00e6rne og i hodebunnen, men kan forekomme over hele kroppen. Utslettene er r\u00f8de, har varierende st\u00f8rrelse og er belagt med t\u00f8rre hvitlige, stearinlignende, delvis fastsittende skjell som gj\u00f8r at huden blir fortykket. Av og til er utslettene mer eksemliknende, og uten den typiske skjellingen. I tillegg til utslettet er mange psoriatikere plaget med kl\u00f8e.\u00a0En plass mellom\u00a07-40\u00a0% rammes ogs\u00e5 av leddsymptomer (psoriasisleddgikt).\n\n## N\u00e5r b\u00f8r du kontakte lege?\n\n - Hvis du er plaget med skjellende hudutslett og mistenker at du har psoriasis.\n - Hvis du bruker legemidler mot psoriasis og ikke opplever forventet bedring eller opplever bivirkninger.\n - Hvis du har psoriasis og f\u00e5r leddsymptomer.\n\n## Sykdomsforl\u00f8p ved psoriasis\n\nPsoriasis er en kronisk hudsykdom med et svingende forl\u00f8p. Det er vanlig \u00e5 ha gode perioder som avl\u00f8ses av forverringer. Personer med psoriasis er rammet i ulik grad, b\u00e5de med hensyn p\u00e5 hvor p\u00e5 kroppen utslettene kommer, hvordan utslettene ser ut, hvor lenge utbruddene varer og hvor ofte de opptrer. Noen kan v\u00e6re helt symptomfri i lange perioder, mens enkelte er s\u00e5 plaget at de har store fysiske og psykiske belastninger. Utslettene er som oftest bedre om sommeren p\u00e5 grunn av sol og varme.\n\n## Hva kan du gj\u00f8re selv?\n\n - Daglig p\u00e5sm\u00f8ring med fuktighetskrem er viktig for \u00e5 unng\u00e5 s\u00e5rhet, sprekker og t\u00f8rr hud. Bruk s\u00e5pe med pH lavere enn 5.5, eller gjerne dusjolje ved dusjing og bading.\n - Naturlig sol og saltvann har en gunstig effekt p\u00e5 de fleste med psoriasis. Noen pasienter blir imidlertid verre av sol, og solforbrenninger kan f\u00f8re til aktivering av sykdommen.\n - Beskytt huden mot kutt, skraper og solforbrenninger. Psoriasis kan forverres ved skader p\u00e5 huden.\n - Ta godt vare p\u00e5 neglene for \u00e5 unng\u00e5 eller begrense neglepsoriasis. Klipp dem regelmessig og unng\u00e5 st\u00f8t/klemming p\u00e5 neglene.\n - Tilskudd av omega-3-fettsyrer. Det er rapportert bedring av psoriasis hos enkelte som tar denne typen tilskudd.\n - Unng\u00e5 mye stress. Stress og psykiske p\u00e5kjenninger synes \u00e5 forverre psoriasis. Pr\u00f8v \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig avslapning og nok s\u00f8vn.\n\n## Behandling av psoriasis\n\nBehandlingens hensikt er \u00e5 lindre symptomer og holde sykdommen i sjakk. Hvilken type behandling som velges har blant annet sammenheng med hvilken type utslett man har, hvor utbredt utslettene er, og hvor p\u00e5 kroppen utslettene er. For de fleste er det tilstrekkelig med lokalbehandling, men omtrent 20 % trenger behandling i form av tabletter eller injeksjoner. I tillegg til preparatene i tabellen benyttes blant annet ogs\u00e5 tj\u00e6repreparater og ulike former for lysbehandling i kombinasjon med lokal eller systemisk behandling.\n\n### Lokalbehandling\n\n - **Vitamin D3-analoger \n **Calcipotriol (inneholder kalsipotriol), Silkis (inneholder kalsitriol): Vitamin D3-analoger\u00a0hemmer den raske veksten av hudceller.\u00a0Vitamin D3-analoger har mengdebegrensninger. Les pakningsvedlegget for mer informasjon.\n - **Sammensatte Vitamin D3-analoger \n **Daivobet (inneholder kalsipotriol og betametason): Inneholder kortison i tillegg.\n - **Lokale kortisonpreparater \n **Kortison demper betennelser og lindrer kl\u00f8e og ubehag. Kortisonfrie perioder anbefales for \u00e5 unng\u00e5 bivirkninger. Risikoen for bivirkninger \u00f8ker med midlenes styrkegrad og behandlingens varighet. \n \n **Til ansiktet** brukes fortrinnsvis milde svake kortisonpreparater (Gruppe 1-2). \n \n **Til omr\u00e5der der hud ligger mot hud** benyttes svakt eller middels sterkt kortison (Gruppe 1-2), gjerne i kombinasjon med sopp- eller bakteriehemmende stoffer hvis det er infeksjon i utslettet. \n \n **Til hodebunnen** brukes ofte flytende kortisonl\u00f8sninger i gruppe 2.St\u00f8rre forandringer kan behandles med kortison gruppe 3, og i vanskelige tilfeller\u00a0eller i korte perioder kan gruppe 4 brukes. \n \n - **Gruppe 1 (milde): \n **Hydrokortison/Mildison Lipid **** (inneholder hydrokortison)\n - **Gruppe 2 (middels sterke) \n **Apolar (inneholder desonid), Locoid/Locoid Crelo (inneholder hydrokortisonbutyrat)\n - **Gruppe 3 (sterke) \n **Betnovat/Bettamousse (inneholder betametason), Elocon/Ovixan (inneholder mometason), Flutivate (inneholder flutikason), Ibaril (inneholder deoksymetason), Metosyn (inneholder fluocinonid), Synalar (inneholder fluocinolonacetonid)\n - **Gruppe 4 (ekstra sterke) \n **Clobex **** (inneholder klobetasol), Dermovat (inneholder klobetasolpropionat)\n - **Kortison tilsatt antimikrobielt middel med virkning p\u00e5 bakterier og/eller sopp**\n - **Gruppe 1 (milde) \n **Daktacort (inneholder hydrokortison og mikonazol), Fucidin- Hydrocortison (inneholder hydrokortison og fusidinsyre), Terra-Cortril \u00a0(inneholder hydrokortison og oksytetracyklin)\n - **Gruppe 2 (middels sterke) \n **Apolar med dekvalin (inneholder desonid og dekvalin), Pevisone (inneholder ekonazol og triamcinolon)\n - **Gruppe 3 (sterke) \n **Betnovat med Chinoform (inneholder betametason og kliokinol), Synalar med Chinoform (inneholder fluocinolonacetonid og kliokinol)\n - **Kortison tilsatt salisylsyre \n **Diprosalic (inneholder betametason og salisylsyre): Salisylsyre f\u00f8rer til oppmykning og fjerning av hard hud og hudskorper, og gj\u00f8r at steroidet lettere trekker inn i huden.\u00a0\n\n*Skjellfjerning* **** er n\u00f8dvendig for at lokalbehandling skal ha effekt.\n\n - Skjell skal ikke klores eller skrapes av, det vil forverre psoriasisen.\n - Til utslett p\u00e5 kroppen brukes 2-5% salisylsyre i vaselin. La den v\u00e6re p\u00e5 i 4-6 timer eller over natten. Vaskes bort med vanlig dusj.\n - Maksimalt 50 % av kroppen kan behandles med salisylvaselin daglig hos voksne. Slik behandling av barn m\u00e5 kun foreg\u00e5 i samr\u00e5d med lege.\n - Til h\u00e5ret brukes 10% salisylsyre i olje som p\u00e5f\u00f8res hodebunnen i minimum 4 timer eller over natten. Bruk gjerne plast/dusjhette for \u00e5 dekke over om natten.\n - Skjellfjerningen forsterkes hvis salisylbehandling etterf\u00f8lges av basisk hud- og h\u00e5rvask. Salisylvaselinen vaskes bort ved \u00e5 tilsette et par desiliter gr\u00f8nns\u00e5pe til vannet ved karbad. Salisyloljen i h\u00e5ret vaskes ut med gr\u00f8nns\u00e5pe. H\u00e5ret vaskes deretter med vanlig sjampo.\n - Etter gr\u00f8nns\u00e5pevask b\u00f8r huden sm\u00f8res inn med fuktighetskrem siden gr\u00f8nns\u00e5pe kan skade hudbarrieren.\n\n#### Riktig bruk av lokale kortisonkremer, salver og oppl\u00f8sninger\n\n - Sm\u00f8res p\u00e5 i tynt lag og\u00a0kun p\u00e5 omr\u00e5der med utslett.\u00a0\u00a0\n - Bruk gjerne plasthansker. Eventuelt brukes bare fingertuppene ved p\u00e5sm\u00f8ring og vask hendene etterp\u00e5.\n - Man starter gjerne med et sterkt eller ekstra sterkt kortisonpreparat. Ved bedring/etter 1-2 uker trapper man som regel ned til et svakere steroid eller sm\u00f8rer seg sjeldnere.\n - Det er viktig med nedtrapping av den lokale steroidbehandlingen for \u00e5 unng\u00e5 oppblussing av sykdommen.\n - Etter en viss periode anbefales ofte en kortisonfri periode p\u00e5 omtrent 1 uke f\u00f8r behandlingen eventuelt fortsetter igjen. Avtal dette med legen din.\n - Bruk en god fuktighetskrem uten parfyme flere ganger daglig. Vent 10 minutter etter p\u00e5f\u00f8ring av kortisonkremen f\u00f8r du sm\u00f8rer deg med fuktighetskrem.\n - Kortisonkremer skal ikke brukes i \u00e5pne s\u00e5r, det kan hindre s\u00e5rtilhelingen.\n - F\u00f8lg legens forordning n\u00f8ye med hensyn p\u00e5 hvor ofte legemidlet skal p\u00e5f\u00f8res og hvor lenge behandlingen skal v\u00e6re.\n\n#### Hva er forskjellen p\u00e5 krem, salve og liniment?\n\n - Kremer er en blanding av fett, vann og hjelpestoffer. Kremer trekker lettere inn i huden, og f\u00f8les gjerne lettere \u00e5 sm\u00f8re ut enn salver. Ved v\u00e6skende utslett b\u00f8r krem velges. B\u00e5de kremer og salver benyttes ved t\u00f8rre utslett.\n - Salver er gjerne fastere og inneholder mer fett enn kremer. Fettet legger seg utenp\u00e5 huden som en hinne, og gj\u00f8r at huden tar vare p\u00e5 egen fuktighet. Ved sv\u00e6rt t\u00f8rr hud er salve vanligvis bedre enn krem\n - Et liniment er et flytende legemiddel som skal sm\u00f8res p\u00e5 eller gnis inn i huden. Det benyttes gjerne p\u00e5 omr\u00e5der med mye h\u00e5r, som for eksempel i hodebunnen.\n\n### Systemisk behandling\n\nVed alvorlig psoriasis, psoriasis artritt (psoriasisleddgikt) og der lokalbehandling ikke er tilstrekkelig, kan behandling med tabletter eller injeksjoner v\u00e6re n\u00f8dvendig. Denne typen behandling igangsettes vanligvis av spesialist i hudsykdommer/revmatologi. Systemisk behandling tas opp i hele kroppen og vil derfor kunne gi flere bivirkninger.\n\n - Sandimmun\u00a0Neoral (inneholder ciklosporin): Demper immunforsvaret og har derfor effekt p\u00e5 enkelte autoimmune sykdommer. Flere typer legemidler kan p\u00e5virke effekten av Sandimmun. Si alltid i fra til andre leger at du bruker Sandimmun. Sandimmun m\u00e5 ikke tas sammen med grapefruktjuice/-saft. Kapslene\u00a0b\u00f8r svelges hele.\n - Methotrexate/Metex/Ebetrex (inneholder metotreksat): Hemmer DNA-syntese og celledeling i hudcellene. Methotrexate er tabletter. Metex og Ebetrex\u00a0settes med spr\u00f8yte. Alkohol b\u00f8r unng\u00e5s eller kun benyttes i veldig moderate mengder. Det er vanlig \u00e5 ta et folsyre-tilskudd (vitamin B9) de dagene man ikke tar metotreksat.\n - Neotigason (inneholder acitrecin): Vitamin A-analog som normaliserer modningen og produksjonen av hudceller. Brukes som regel ikke til kvinner i fertil alder p\u00e5 grunn av\u00a0fosterskadelig effekt. Alkohol m\u00e5 brukes med forsiktighet. Kapslene skal svelges hele\u00a0og tas sammen med et m\u00e5ltid eller et glass melk.\n - **Biologiske legemidler \n **Enbrel/Benepali (inneholder etanercept), Humira (inneholder adalimumab), Inflectra/Remicade/Remsima (inneholder infliximab), Stelara (ustekinumab): Enbrel, Humira, Inflectra, Remicade og Remsima\u00a0blokkerer proteinet TNF-alfa mens Stelara blokkerer signalstoffene interleukin-12 og interleukin-23. Disse stoffene er\u00a0viktige faktorer i sykdomsprosessen ved psoriasis. \n \n Benepali, Enbrel, Humira og Stelara\u00a0settes med spr\u00f8yte i underhuden. Inflectra, Remicade og Remsina\u00a0gis som intraven\u00f8s infusjon. Dette gj\u00f8res vanligvis i sykehus eller poliklinikk. Legemidlene oppbevares i kj\u00f8leskap (2-8 C), men m\u00e5 ikke fryse. Ta kontakt med lege ved tegn p\u00e5 infeksjoner (for eksempel vedvarende feber, s\u00e5r hals) samt hvis du opplever blekhet, bl\u00e5merker eller bl\u00f8dninger av ukjent \u00e5rsak.\n\n*Reseptpliktige legemidler skal kun brukes av de som har f\u00e5tt det forskrevet. Den generelle informasjonen oppgitt her kan avvike fra legens anvisning. Bruk alltid legemiddelet som legen har bestemt. Spesielle forhold kan v\u00e6re knyttet til bruk av legemiddel hos barn, eldre, gravide, ammende og de med visse sykdommer. Dette vurderes av legen i det enkelte tilfellet. For opplysninger om bivirkninger, forsiktighetsregler, samtidig bruk av andre legemidler og andre spesielle forhold, les pakningsvedlegget i Felleskatalogens pasientutgave.*\n\n## Rettigheter\n\nVed kroniske hudlidelser kan utgifter til n\u00f8ytrale fuktighetskremer, salver og oljer s\u00f8kes refundert fra trygdekontoret. Kvitteringer samt erkl\u00e6ring fra hudspesialist kreves. Les mer om dette p\u00e5 Eksemskolens sider.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "702e1ccf-fe96-4c43-9b15-daa2e649ad50"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/tre-hoyaktuelle-55-tommere-pa-testbenken/60857129", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:59Z", "text": "\n\n# TV-test 2016\n\n## Tre h\u00f8yaktuelle 55-tommere p\u00e5 testbenken\n\nSamsung UE55KS7005 mot Sony Bravia KD-55XD8505 og LG 55UH850V\n\n22\\. august 2016 kl. 6.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nFjernsynsapparatene har kommet en lang vei siden de f\u00f8rste flat-TV-ene fant veien til norske hjem p\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet. Den gang var de sm\u00e5 og temmelig tykke, kostet titusenvis av kroner, og kvaliteten hadde vi i dag betegnet som elendig.\n\n**LES OGS\u00c5: N\u00e5 f\u00e5r du fjor\u00e5rsmodeller til halv pris**\n\n**N\u00e5 melder butikkene om at 55 tommer har blitt den nye folkest\u00f8rrelsen.** Oppl\u00f8sningen er fire ganger h\u00f8yere enn full HD og n\u00e5r solen stiger opp over fjellkammen blir du nesten blendet, takket v\u00e6re \u00e5rets store snakkis, HDR. Bildet har blitt s\u00e5 skarpt og lyssterkt at det nesten overg\u00e5r virkeligheten - selv p\u00e5 modeller som koster langt mindre enn hva denne 26-tommeren kostet i 2004.\n\nAlle de store TV-produsentene har lansert en rekke nye modeller i \u00e5r, og de har noen fellesnevnere. HDR er allerede nevnt, og alle har st\u00f8rre fokus enn noen gang p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re TV-ene smarte. Det skal ikke lenger v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 koble til PC-er og eksterne bokser for \u00e5 bruke str\u00f8mmetjenester, spille og surfe p\u00e5 nettet.\n\n**I tillegg viskes skillet mellom line\u00e6r TV og str\u00f8mmetjenester bort.** De beste TV-ene har menyer som blander YouTube, Netflix og kringkastede kanaler sammen. Du velger bare det du vil se p\u00e5, og slipper \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan det blir distribuert til deg. Det er det jo ingen grunn til.\n\nFjor\u00e5rets hete trender som 3D og buede skjermer, er det knapt noen som snakker om lenger. Nye TV-er skal v\u00e6re flate, lysstyrken og kontrasten skal v\u00e6re bedre, slik at man f\u00e5r en mer naturlig dybdeeffekt n\u00e5r man nyter naturprogrammer og favorittfilmer i 4K-oppl\u00f8sning. Vi legger ikke skjul p\u00e5 at vi liker utviklingen.\n\n### Tre 2016-modeller p\u00e5 testbenken\n\nVi tok kontakt med Samsung, Sony og LG og bad dem sende oss sin beste 55-tommer i prisklassen 10-15.000 kroner, som er innenfor budsjettet for mange som vurderer en ny TV. Prisene varierer noe fra butikk til butikk og fra dag til dag, i skrivende stund koster den dyreste 16.995 kroner (LG 55UH850V) og billigste (Samsung UE55KS7005) 11.995 kroner i billigste nettbutikk. Den tredje, Sony Bravia KD-55XD8505, plasserer seg i midten med 14.995 kroner.\n\nDe siste ukene har vi testet mange aspekter ved dem, og funnet v\u00e5r favoritt. Les videre, s\u00e5 f\u00e5r du detaljene.\n\nMen f\u00f8rst - her er bilder av de tre TV-ene:\n\nSamsung UE55KS7005 Foto: PRODUSENTEN\n\nSony Bravia KD-55XD8505 Foto: PRODUSENTEN\n\nLG 55UH850V Foto: PRODUSENTEN\n\n \n### Forpakning og fysiske egenskaper\n\nSelv om alle tre TV-ene har en skjermst\u00f8rrelse p\u00e5 55 tommer, er det store forskjeller p\u00e5 eskene de kommer i. Sony-TV-en har den desidert st\u00f8rste esken, mens Samsungs er minst. Dette er noe \u00e5 ta i betraktning om du skal handle i butikk og har ambisjoner om \u00e5 f\u00e5 esken inn i bilen.\n\n\n\nI tabellen under ser du de fysiske m\u00e5lene for hver av TV-ene:\n\n| | Samsung | Sony | LG |\n| --------------- | ------------------ | -------------------- | --------------------- |\n| Eske | 80 x 17 x 130 cm | 82 x 18 x 154 cm | 86 x 16 x 135 cm |\n| TV p\u00e5 stativ | 80 x 37,6 x 123 cm | 77 x 26,3 x 123,1 cm | 77,5 x 23,84 x 124 cm |\n| TV-tykkelse | 4,08 cm | 4,4 cm | 5,15 cm |\n| Vekt med stativ | 19,9 kg | 18,6 kg | 17,8 kg |\n\nDesignmessig synes vi alle tre klarer seg meget godt, og ved f\u00f8rste \u00f8yekast er de temmelig like, sett forfra - vel og merke hvis du ser bort fra f\u00f8ttene. Rammene er meget tynne p\u00e5 alle tre, aller tynnest er den p\u00e5 Samsung, men store forskjeller er det ikke.\n\nSamsung skiller seg imidlertid ut p\u00e5 et annet punkt, baksiden. If\u00f8lge produsenten selv har de valgt en blank og glatt bakside for at TV-en skal ta seg godt ut fra alle vinkler, selv n\u00e5r den st\u00e5r midt i rommet. De andre har en mer klassisk bakside, aller mest traust er baksiden p\u00e5 Sonys TV. Ikke noe \u00e5 trekke for, men greit \u00e5 v\u00e6re klar over hvis du har spesielle \u00f8nsker for plasseringen.\n\n\n\nP\u00e5 ett punkt er det derimot en stor forskjell som er verdt \u00e5 merke seg: F\u00f8ttene. Her har produsentene valgt helt forskjellige l\u00f8sninger. Samsung har to ben som st\u00e5r temmelig langt ut p\u00e5 hver side. Det gir veldig god st\u00f8dighet, men samtidig krever l\u00f8sningen et bredt bord. Sony har valgt en midstilt fot som kan plasseres n\u00e6rmest hvor som helst. LG har ogs\u00e5 valgt en midstilt, men bredere fot:\n\n\n\n### Installasjon og tekniske egenskaper\n\nDe tre TV-ene bruker hvert sitt operativsystem, Samsung har Tizen, Sony har valgt Googles Android TV og LG har sitt WebOS.\n\nHer ser du bilder av hvert av systemene:\n\nSamsung med Tizen Foto: BJ\u00d8RN EIRIK LOFT\u00c5S\n\nSony med Google Android TV Foto: BJ\u00d8RN EIRIK LOFT\u00c5S\n\nLG med WebOS Foto: BJ\u00d8RN EIRIK LOFT\u00c5S\n\n \n\nSamtlige har veiviserbaserte installasjonsprosesser som er relativt enkle \u00e5 forholde seg til n\u00e5r du skal installere kanaler og konfigurere tilkoblede enheter. Alle tre har digitale mottakere for kringkasting via satellitt, kabel og digitalt bakkenett, s\u00e5 det kan godt hende du slipper \u00e5 bruke en mottakerboks i tillegg - jf tabellen under.\n\nHer er en kjapp oversikt over noen viktige tekniske egenskaper:\n\n| | Samsung | Sony | LG |\n| ---------------------- | ------- | ---------- | ------- |\n| Panel | SUHD VA | UHD IPS | UHD IPS |\n| OS | Tizen | Android TV | WebOS |\n| HDR | Ja | Ja | Ja |\n| 3D | Nei | Nei | Ja |\n| HDMI-innganger | 4 | 4 | 3 |\n| USB-porter | 3 | 3 | 3 |\n| SCART | Nei | Ja | Nei |\n| Opptak til USB | Ja | Ja | Ja |\n| Kablet nett | Ja | Ja | Ja |\n| WiFi | Ja | Ja | Ja |\n| Canal Digital-mottaker | Ja | Ja | Ja |\n| Altibox-mottaker | Nei | Nei | Nei |\n\n\n\n \nMens Sony og LG har alle tilkoblingene p\u00e5 baksiden av TV-en, og har praktiske kabelsamlere integrert, kommer Samsung med en liten, ekstern tilkoblingsboks og kun \u00e9n kabel som g\u00e5r inn i TV-en. Hvorvidt det er en fordel eller ulempe, er en individuell vurdering.\n\nVi liker Samsungs l\u00f8sning best, da tilkoblingsboksen b\u00e5de kan skjules i et skap under TV-en og gir enkel ad-hoc tilgang, n\u00e5r du for eksempel vil koble til en PC, minnepinne eller lignende.\n\n\n\n### Navigasjon\n\nStyringen av TV-ene er ogs\u00e5 helt forskjellig. Sony leverer med en stor, standard fjernkontroll med en rekke knapper, mens Samsungs fjernkontroll er minimalistisk og baserer seg p\u00e5 at du i st\u00f8rre grad bruker menyer p\u00e5 skjermen n\u00e5r du for eksempel skal veksle mellom kanaler eller velge inn-kilde.\n\n\n\nFjernkontrollen til LG har ogs\u00e5 en rekke knapper som hos Sony, med et vesentlig unntak: Den har musepeker. Du kan dermed navigere i menyer og lignende ved \u00e5 peke direkte p\u00e5 skjermen og trykke.\n\n\n\nDet er faktisk lekende lett, og f\u00f8les helt naturlig etter litt \u00f8ving. Vi liker uansett Samsungs best. Den tar minst plass p\u00e5 bordet, den ser best ut, og selv om du ikke kan velge for eksempel inngang direkte fra den, dukker det opp sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 skjermen om du vil bytte n\u00e5r du kobler til en enhet.\n\nSystemene er forskjellig i oppbygning, men alt foreg\u00e5r p\u00e5 norsk, noe som absolutt er en fordel.\n\nSamsung b\u00f8r jobbe litt mer med enkelte oversettelser og forkortelser, ellers er systemene relativt enkle \u00e5 forholde seg til, mener vi.\n\n\n\nNok en gang holder vi uansett en knapp p\u00e5 Samsung, takket v\u00e6re hvordan de p\u00e5 en forbilledlig m\u00e5te har klart \u00e5 viske bort skillet mellom inn-kildene. Favorittlisten blander ikke bare TV-kanaler, internettjenester og andre kilder, den viser ogs\u00e5 en oversikt over det siste du har sett p\u00e5 i hver av dem. Fjernkontrollen er dessuten universal, og kan styre en rekke forskjellige enheter, ogs\u00e5 fra andre produsenter.\n\n### Bildekvalitet\n\nIsolert sett byr alle de tre TV-ene p\u00e5 sv\u00e6rt god bildekvalitet med gode signaler, men n\u00e5r TV-ene st\u00e5r side om side ser vi noen tydelige forskjeller.\n\n\n\n##### Hvordan har vi testet?\n\nVi koblet opp alle tre TV-ene i v\u00e5r testlab, side om side. Vi kj\u00f8rte deretter gjennom installasjonsprosedyren p\u00e5 alle tre, og gjorde de f\u00f8rste vurderingene av bildet med standardinnstillingene i m\u00f8rkt og lyst rom. \n \nDeretter fulgte runder med individuelle tilpasninger for \u00e5 f\u00e5 det beste bildet p\u00e5 hver av dem. \n \nVi koblet til en 4K Blu-ray-spiller til en splitter som sendte bildet til hver av de tre TV-ene, og benyttet forskjellig materiale (inkludert HDR) for \u00e5 vurdere bilde- og lydkvaliteten. \n \nI tillegg ble TV-ene testet mot en rekke str\u00f8mmetjenester og lokalt video- og musikkinnhold.\n\n \nAlle tre TV-ene byr p\u00e5 mange muligheter til \u00e5 skreddersy bildet, men med standard innstillinger i et m\u00f8rkt rom kan bildet p\u00e5 Samsung virke noe for lyst, Sony noe m\u00f8rkt og med litt for intense farger, mens LG ligger et sted midt i mellom - men med et svakt, rosa fargestikk, som blant annet er tydelig p\u00e5 himmelvelvinger.\n\n**Med disse innstillingene foretrakk fire i redaksjonen bildet fra LG, mens to foretrakk bildet fra Samsung. Ingen visste hva de andre stemte. Merkenavnene var dessuten dekket til.**\n\nAt ingen valgte Sony-en, handler blant annet om at detaljer i de m\u00f8rkeste partiene ikke var s\u00e5 godt synlig som p\u00e5 de to andre, og bildet opplevdes ogs\u00e5 som litt mindre skarpt. Skarpheten er enkel \u00e5 justere opp, men vi har ikke klart \u00e5 f\u00e5 Sony helt p\u00e5 niv\u00e5 med de to andre p\u00e5 detaljrikdom i m\u00f8rke partier. Ved avspilling av HDR-innhold falt Sony ogs\u00e5 litt igjennom, spesielt i forhold til Samsung. Lysstyrke og kontrast var rett og slett litt svakere.\n\nEn annen ting vi ogs\u00e5 merket oss, var at glidende bevegelser eller \u00abMotion flow\u00bb, hakket bittelitt mer p\u00e5 Sony enn p\u00e5 de to andre, for eksempel ved kamerapanorering, uansett hva vi valgte av innstillinger for funksjonen. Dette er neppe noe stort ankepunkt for de fleste, men det er uansett en forskjell som er verdt \u00e5 merke seg.\n\nEtter \u00e5 ha pr\u00f8vd det meste av innstillinger under forskjellige lysforhold i rommet, holder vi en knapp p\u00e5 Samsung p\u00e5 bildekvalitet, ikke minst takket v\u00e6re best lysstyrke og best sortniv\u00e5. Forskjellene er ikke voldsomme, men de er absolutt godt synlig n\u00e5r apparatene vurderes side om side.\n\n### Lydkvalitet\n\nLyden er sjelden noe vi skryter av i tester av flate TV-er, men det er gledelig \u00e5 se at det skjer fremskritt ogs\u00e5 her. Nok en gang er det Samsung og LG som leverer best, med klar tale, god fylde og brukbar bass.\n\nH\u00f8yttalerne i Sony TV-en gir en litt mindre \u00e5pen lyd og mangler litt av bassen fra de andre to. Aller best synes vi lyden er fra LG-en. Den er litt mer detaljert enn hos Samsung, samtidig som de nederste delene av spekteret er overraskende godt ivaretatt.\n\nLyden ligger imidlertid fortsatt godt bak hva du kan forvente av selv et rimelig hjemmekinoanlegg, men b\u00e5de Samsung og LG byr p\u00e5 god nok lyd til at vi kan klare \u00e5 kose oss med farvorittfilmene v\u00e5re - uten \u00e5 koble til eksternt lydanlegg.\n\n### Smart TV-funksjonalitet\n\nEt punkt som blir viktigere og viktigere for mange av oss, er smarte apper som kan utvide funksjonaliteten i TV-ene, omtrent som p\u00e5 smartmobilene. Slike kan v\u00e6re spill, internettradio- og TV-stasjoner, magasiner og mye, mye mer. I tabellen under har vi listet ut en del popul\u00e6re str\u00f8mmeapper som er tilgjengelig eller utilgjengelig p\u00e5 de tre platformene:\n\n| | | | |\n| ---------- | ------- | ---- | --- |\n| | Samsung | Sony | LG |\nNoen mangler er det her og der, men denne listen vil garantert endre seg p\u00e5 sikt. **OPPDATERT: NRK-appen er n\u00e5 p\u00e5 plass hos Samsung**\n\nMerk for \u00f8vrig at alle tre TV-ene har innebygde nettlesere. LG sin er etter v\u00e5r mening den enkleste \u00e5 bruke til surfing, takket v\u00e6re pek og klikk-fjernkontrollen, men ingen av dem er s\u00e5 enkle (eller gode) at vi kommer til \u00e5 bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 surfe p\u00e5 TV-en. Da er det mye bedre \u00e5 koble til en PC, enten via HDMI (best) eller tr\u00e5dl\u00f8s via cast-funksjonaliteten som ligger innebygd i alle tre TV-ene.\n\nMen, i enkelte tilfeller, for eksempel hvis du skal str\u00f8mme NRK p\u00e5 Samsung-TV-en, kan nettleseren v\u00e6re en n\u00f8dl\u00f8sning som kan fungere greit.\n\n### Mediespiller-funksjonalitet\n\nHar du gamle videoopptak, kopierte filmer og andre mediefiler liggende p\u00e5 minnepinner og harddisker? Da er det greit \u00e5 vite at alle disse tre TV-ene har innebygde medieavspillere som kan spille av mange av disse.\n\nVi fylte en minnepinne med en del kurante og mindre kurante videoformater, og kunne raskt konstatere at Samsung klarte \u00e5 spille dem alle sammen - med unntak av videofiler med etternavn m4v. Ved \u00e5 omd\u00f8pe disse til MP4, ble de spilt av uten problemer.\n\nHakk i h\u00e6l kom LG, som bommet p\u00e5 en eldre DivX-film, mens Sonys mediespiller skuffet oss stort, og krasjet gang p\u00e5 gang.\n\nHeldigvis kan du laste ned appen VLC p\u00e5 Sony, noe som l\u00f8ste problemet i v\u00e5rt tilfelle, med unntak av en MPEG1-fil, der vi kun fikk lyd, ikke noe bilde.\n\nHer er bilder av de innebygde mediespillerne:\n\n### Oppsummerte vurderinger\n\n**Sony Bravia KD-55XD8505**\n\n\n\nDette er utvilsomt en god TV, men sammenlignet med de to andre, gir den litt f\u00f8lelsen av \u00e5 tilh\u00f8re forrige generasjon. Det gjelder b\u00e5de bilde- og lydkvalitet, men ogs\u00e5 fjernkontrollen. I boksen under har vi oppsummert de mest positive og mest negative aspektene ved TV-en:\n\n# Sony Bravia KD-55XD8505\n\n\n\nFin TV med godt bilde, enkel \u00e5 sette opp og bruke, kan plasseres p\u00e5 lite bord, sv\u00e6rt godt utvalg av apper i Google Play-butikken, eneste TV med SCART-kontakt for tilkobling av eldre utstyr.\n\nIkke s\u00e5 god kontrast og lysstyrke som p\u00e5 Samsung, litt mer ullen lyd ogs\u00e5, ustabil mediespiller, den minst brukervennlige fjernkontrollen, TV2 Sumo-app mangler.\n\n\n\nLG har levert en sv\u00e6rt brukervennlig og god TV. Den er spesielt morsom \u00e5 bruke takket v\u00e6re musepekerstyringen, og scoret jevnt over godt i alle testene vi kj\u00f8rte den gjennom. Det st\u00f8rste ankepunktet er kanskje prisen, som i skrivende stund er en del h\u00f8yere enn de to andre. I boksen under har vi oppsummert de mest positive og mest negative aspektene ved TV-en:\n\n# LG 55UH850\n\n\n\nHar kanskje det beste bildet med standard innstillinger, bra lyd av h\u00f8yttalerne, brukervennlig og morsom \u00e5 bruke takket v\u00e6re \"musekontroll\", byr p\u00e5 3D-st\u00f8tte (to par briller medf\u00f8lger)\n\nKoster en god del mer enn de andre, Samsung byr p\u00e5 litt mer punch p\u00e5 HDR-materiale og litt bedre mediespiller.\n\n### LG 55UH850V\n\n**Samsung UE55KS7005**\n\n\n\nSamsung-TV-en imponerte oss stort i denne testen. Den har etter v\u00e5r mening det beste bildet og byr generelt p\u00e5 den beste brukeropplevelsen. Legg til at den faktisk ogs\u00e5 er den billigste, i hvert fall i skrivende stund, s\u00e5 skj\u00f8nner du hvorfor vi mener den er det klart beste kj\u00f8pet av disse tre, og best i test. I boksen under har vi oppsummert de mest positive og mest negative aspektene ved TV-en: \n \n\n# Samsung UE55KS7005\n\n\n\nEnkel \u00e5 sette opp og bruke, smart tilkoblingsboks, meget godt bilde, god lyd, mange gode apper, den beste mediespilleren, kompakt og enkel fjernkontroll, pen bakside av apparatet, fin pris\n\nNoen oversettelser kunne v\u00e6rt bedre. Bildet kan oppleves som for lyst med standardinnstillingene, spesielt n\u00e5r det er m\u00f8rkt i rommet.\n\n### Samsung UE55KS7005\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb0c3188-cd67-4a01-8f11-1c1daa7fb56a"} +{"url": "http://docplayer.me/2433872-Innfartsparkering-med-bil-og-sykkel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:47Z", "text": "# Innfartsparkering med bil og sykkel\n\n\n\n2 I referanseunders\u00f8kelsen er det gjort en vurdering av sykkelveien til de ulike stasjonene. Gjennomsnittlig for alle stasjonene er det f\u00e5 vanskelige kryss, noe biltrafikk, noks\u00e5 god merking av sykkelveien, lite til noe kupert sykkelvei, ingen til lite konflikt med parkerte biler, noks\u00e5 godt vedlikehold av sykkelveien og noks\u00e5 god sikkerhet. Totalt sett anses forholdene p\u00e5 Str\u00f8mmen og Stabekk \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlige, mens de er meget bra p\u00e5 \u00c5s og Sonsveien. De fleste g\u00e5r, sykler eller kj\u00f8rer bil til stasjonen Den vanligste m\u00e5ten \u00e5 komme seg til stasjonen p\u00e5, er \u00e5 g\u00e5 (34 prosent). Hver fjerde togpassasjer (24 prosent) reiser til stasjonen med bil som blir parkert der, mens nesten like mange (20 prosent) benytter seg av sykkel. 13 prosent reiser med buss, mens 8 prosent sitter p\u00e5 med andre. 1 prosent benytter taxi eller andre transportformer. Dersom man g\u00e5r inn p\u00e5 spesielle vurderinger for hver stasjon, blir bildet mer differensiert. I figur 1 er de ulike reisem\u00e5tene vist for hver stasjon: 100 % 90 % 80 % Satt p\u00e5 med andre 70 % 60 % 50 % 40 % Kj\u00f8rte bil, parkerte Buss 30 % 20 % 10 % Sykkel 0 % Asker Stabekk Heggedal Sonsveien \u00c5s Ski Solbr\u00e5tan Holmlia S\u00f8rumsand Lillestr\u00f8m Str\u00f8mmen Alle Gikk til fots Figur 1: Reisem\u00e5te til jernbanestasjonene for hver stasjon De tre stasjonene Solbr\u00e5tan, Holmlia og Stabekk skiller seg ut ved at prosent g\u00e5r til toget. P\u00e5 disse stedene ligger stasjonene midt i etablerte boligomr\u00e5der, slik at flere har kort vei til stasjonen. Sykkelandelen er veldig lav. Sonsveien og Heggedal har store likhetstrekk, hvor i overkant av 50 prosent av de motoriserte tilbringerturene skjer ved bruk av buss. Begge stasjonene har matebussl\u00f8sninger i sitt influensomr\u00e5de. Forskjellen p\u00e5 stasjonene er at Heggedal har n\u00e6rhet til en del boligomr\u00e5der, mens Sonsveien er lokalisert p\u00e5 et jorde hvor det er langt til n\u00e6rmeste boligomr\u00e5de. P\u00e5 \u00c5s og Ski g\u00e5r eller sykler 72 prosent til stasjonene, noe som har sammenheng med at boligomr\u00e5dene rundt stasjonene ligger i gang- og sykkelavstand. Asker, S\u00f8rumsand, Lillestr\u00f8m og Str\u00f8mmen er stasjoner med stor variasjon i tilbringervalget. Mange g\u00e5r, en del sykler, noen bruker buss og en stor del innfartsparkerer med bil. II\n\n.\")\n\n3 58 prosent har \u00e6rend p\u00e5 vei til eller fra stasjonen Hele 58 prosent av de intervjuede har \u00e6rend p\u00e5 vei til stasjonen og/eller \u00e6rend i forbindelse med hjemreisen. Dette betyr at en stor gruppe reisende har gj\u00f8rem\u00e5l som p\u00e5virker transportm\u00f8nsteret p\u00e5 vei til og/eller fra jernbanestasjonen. Andelen med \u00e6render er st\u00f8rst blant dem som kj\u00f8rer bil og parkerer, i gjennomsnitt har denne gruppen nesten ett \u00e6rend underveis. Bilbruken er klart h\u00f8yest blant de som utf\u00f8rer \u00e6render b\u00e5de morgen og ettermiddag. F\u00e6rrest \u00e6render har bussbrukerne og de som blir kj\u00f8rt til stasjonen av andre, se figur Til stasjonen Fra stasjonen Ialt Gikk til fots Sykkel Buss Kj\u00f8rte bil, parkerte Satt p\u00e5 med andre Alle Figur 2: Gjennomsnittlig antall \u00e6rend for ulike trafikantgrupper etter tilbringertransport. N=1780 Hele 23 prosent av dem som kj\u00f8rer bil til stasjonen leverer barn underveis. 10 prosent av syklistene har med seg barn om morgenen. For de \u00f8vrige gruppene er andelen 5 prosent eller lavere. Bilbruk er ikke dominerende n\u00e5r det gjelder andre typer \u00e6render om morgenen. Ogs\u00e5 ved henting av barn om ettermiddagen, er bilen det viktigste transportmiddelet. Andelen med bil er litt lavere enn om morgenen, da noen flere henter til fots eller p\u00e5 sykkel om ettermiddagen. I alt henter 18 prosent av bilistene og 12 prosent av syklistene barn. Av de \u00e6render som gj\u00f8res p\u00e5 turen tilbake om ettermiddagen, er handling dominerende. S\u00e5 mange som 42 prosent svarer at de handler i butikk p\u00e5 veien hjem. Andelen er h\u00f8yest blant bilistene med 49 prosent og lavest blant bussbrukerne (32 prosent). De \u00f8vrige gruppene er omtrent som gjennomsnittet. Unders\u00f8kelsen omfatter hovedsakelig arbeidsreisende til Oslo Vi har gjennomf\u00f8rt sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen i morgenrushet slik at den typiske respondenten skal reise til arbeid i Oslo sentrum og g\u00e5r p\u00e5 toget mellom 07 og prosent oppgir at de reiser daglig eller 2-4 ganger pr uke. Nesten 80 prosent bruker periodekort, av disse har 4 prosent frikort og 3 prosent har skolekort. III\n\n\n\n4 De som reiser fra stasjoner som ligger lengre fra Oslo sentrum, g\u00e5r p\u00e5 toget tidligere om morgenen. De som reiser tidlig bytter i st\u00f8rre grad til nytt transportmiddel etter at de har g\u00e5tt av toget. De som sykler og g\u00e5r bruker kortest tid til stasjonen, i gjennomsnitt henholdsvis 9 og 10 minutter. Bilister bruker ca 11 minutter til stasjonen, mens bussbrukere bruker lengst tid, 15 minutter. Bussbrukere bruker ogs\u00e5 mer tid i den andre enden av reisen. De bruker 21 minutter fra avstigningsstasjonen til m\u00e5lpunktet, mens g\u00e5ende, syklende og bilistene bruker minutter. Noe av \u00e5rsaken er at bussbrukere i st\u00f8rre grad er tvungne kollektivbrukere som bytter til enda et transportmiddel etter at de har g\u00e5tt av toget. Folk bruker omtrent like lang tid til stasjonen om de reiser kort eller langt med tog. Dette betyr at folks totale reisetid om morgenen varierer i sterk grad, avhengig av hvor langt de skal reise, om de skal bytte underveis og om de har andre gj\u00f8rem\u00e5l underveis. De som kommer med tog fra s\u00f8r, har i st\u00f8rre grad behov for \u00e5 g\u00e5 over p\u00e5 nytt kollektivtransportmiddel. 38 prosent av alle passasjerer fra s\u00f8r byttet transportmiddel, de fleste etter \u00e5 ha g\u00e5tt av toget p\u00e5 Oslo S. Reisende fra vestomr\u00e5det har Nationaltheatret som sin st\u00f8rste avstigningsstasjon, mens reisende fra nord\u00f8st- og sydsiden i st\u00f8rre grad g\u00e5r av toget p\u00e5 Oslo S. Folk vil velge bil eller buss dersom de ikke kunne tatt tog 46 prosent av de spurte ville valgt bil p\u00e5 hele reisen dersom de ikke hadde reist med tog, mens 32 prosent ville valgt buss. De som kj\u00f8rer bil til stasjonen og de som sykler er potensielle bilbrukere som kan tenke seg \u00e5 bruke bil hele veien. De g\u00e5ende deler seg mellom bruk av bil eller buss. 6 prosent av respondentene oppgir at de ikke ville gjennomf\u00f8rt reisen dersom de ikke kunne tatt toget, mens 3 prosent oppgir at de ville sykle hele veien. Blant syklistene kan 6 prosent tenke seg \u00e5 sykle hele veien. Menn er i st\u00f8rre grad potensielle bilbrukere, mens kvinnene deler seg mellom bruk av bil eller buss. Folk oppgir at de vil spare tid dersom de hadde valgt bil p\u00e5 hele strekningen i forhold til den valgte reisen. Reisende fra Sonsveien og fra stasjonene p\u00e5 Romerike vil spare mest tid p\u00e5 \u00e5 benytte bil istedet for tog. Dette kan henge sammen med nylig forbedret veikapasitet, samtidig som forbedringen av kollektivtilbudet er blitt forsinket. 90 prosent av de reisende med tilgang p\u00e5 bil oppgir at de kunne brukt bil p\u00e5 hele reisen. Nesten 70 prosent av dem med god tilgang til bil og 60 prosent av alle respondentene oppgir at de bruker toget f\u00f8rst og fremst for \u00e5 unng\u00e5 k\u00f8kj\u00f8ring og spare tid. Over 40 prosent oppgir parkeringsforholdene p\u00e5 bestemmelsesstedet som \u00e5rsak til at de velger tog, og like mange begrunner valget med at de liker \u00e5 reise kollektivt. De som ikke har tilgang til gratis parkeringsplass ved bestemmelsesstedet, oppgir parkeringsforholdene som viktigste grunn til \u00e5 bruke tog. Tidsbesparelse er nest viktigste grunn. IV\n\n\n\n6 God plass Kort til plattform Enkelt \u00e5 benytte stativene God sikkerhet Figur 4: Passasjerenes vurdering av sykkelparkeringsplassene. 1=helt enig, 4=helt uenig. Vurderingen av sykkelveien til stasjonen (figur 5), viser at det er merking, vedlikehold og hvor kupert sykkelveien er som folk oppfatter som problem, mens parkerte biler og vanskelige kryss i mindre grad oppfattes som problem. Totalt sett oppfattes sykkelveien som best til Sonsveien og Holmlia, mens den er d\u00e5rligst til Str\u00f8mmen Ingen vanskelige kryss Godt merket Sikker Ikke konflikt med parkerte biler Lite biltrafikk Godt vedlikehold Lite kupert Figur 5: Passasjerenes vurdering av sykkelveien til stasjonen. 1=helt enig, 4=helt uenig. VI\n\n\n\n7 Samlede analyser for valg av reisem\u00e5te til stasjonen P\u00e5 bakgrunn av de innsamlede data i unders\u00f8kelsen og transportkvalitetsdata fra tre fininndelte EMMA-nettverk for Oslo og Akershus, er det estimert en logitmodell for valg av reisem\u00e5te til stasjon, hvor de reisende kan velge mellom 5 ulike reisemidler til stasjonene: Til fots, sykkel, matebuss (kollektiv), innfartsparkering med bil og det \u00e5 sitte p\u00e5 med andre. P\u00e5 bakgrunn av modellen har vi regnet ut tidsverdier om hvordan folk vurderer de ulike faktorene opp mot hverandre. Verdien om bord i motoriserte kj\u00f8ret\u00f8yer er beregnet til 36 kr/time. Gangtiden til bussen oppleves som over dobbelt s\u00e5 byrdefull og verdsettes til 77 kr/time. Ventetid i form av summen av skjult og reell ventetid (halvparten av tiden mellom to bussavganger) verdsettes til 47 kr/time. Overgangstiden oppleves som en stor ulempe, med hele 6 kr/min for den delen av overgangstiden som overstiger 5 minutter. Med unntak av gangalternativet m\u00e5 alle bytte transportmiddel p\u00e5 stasjonen, men de h\u00f8ye verdiene beskrevet ovenfor kan gi grunn til \u00e5 tro at det er mer byrdefullt \u00e5 bytte fra ett kollektivt transportmiddel til et annet enn fra et privat transportmiddel som egen bil eller sykkel. Dette kan skyldes at et kollektivt transportmiddel p\u00e5 tilbringerreisen ogs\u00e5 har en rutetabell som man m\u00e5 forholde seg til. Tabell 1: Verdsetting av forklaringsfaktorer for bussalternativet Verdsetting av forklaringsfaktorer for bussalternativet NOK/time Kj\u00f8retid 36 Tiden mellom to bussavganger (skjult ventetid og tiden p\u00e5 holdeplassen) Vekt i forhold til kj\u00f8retid 47 1,3 Gangtid til bussholdeplassen 77 2,1 Overgangstid til tog \\>5 min ,3 \u00c5 bringe eller hente barn i barnehage eller skole verdsettes til 37 kroner, eller ca en times mindre reisetid, hver vei. \u00c5 handle p\u00e5 vei hjem vurderes som enklere dersom man har bil tilsvarende 17 kroner eller 28 minutters kj\u00f8retid. Det \u00e5 hente/bringe er s\u00e5ledes en dobbelt s\u00e5 viktig grunn for \u00e5 bruke bil enn \u00e5 handle i butikk. Grunnen kan v\u00e6re at skole og barnehage ofte er lokalisert mindre sentralt i forhold til jernbanestasjonen enn for eksempel dagligvareforretninger og andre servicetilbud. Tabell 2: Verdsetting av forklaringsfaktorer for bilalternativet Verdsetting av forklaringsfaktorer for bilalternativet NOK Kj\u00f8retid pr time 36 Ekvivalent reisetidsendring (min) Bringe/hente barn i barnehage/skole Handle i butikk p\u00e5 vei hjem Antall biler pr f\u00f8rerkortinnehaver Forholdet mellom antall biler og antall f\u00f8rerkort i husholdningen sl\u00e5r relativt sterkt ut. Dersom det er \u00e9n bil pr f\u00f8rerkortinnehaver i husholdningen, gir dette en st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 velge bil til stasjonen. Variabelen beskriver graden av konkurranse om bilen. I hushold hvor det er like mange biler som f\u00f8rerkort- VII\n\n\n8 innehavere indikerer parameteren at besparelsen som f\u00f8lger av ingen konkurranse om bil tilsvarer 80 kroner eller en tidsbesparelse p\u00e5 2 timer og 15 minutter i forhold til andre transportm\u00e5ter til stasjonen. Graden av konkurranse om bilen ser dermed ut til \u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for valg av bil til stasjonen. Oppsummering Datamaterialet viser at tidsfaktoren spiller en viktig rolle for transportmiddelbruken. Bilk\u00f8er og parkeringsproblemer p\u00e5 bestemmelsesstedet f\u00e5r folk med god biltilgang til \u00e5 velge overgang fra bil til tog. De som bruker innfartsparkeringsplassene for bil opplever at forskjellen i tidsbruk er sv\u00e6rt liten i forhold til \u00e5 kj\u00f8re bil hele veien. I tillegg slipper de stressbelastninger ved \u00e5 kj\u00f8re i tett trafikk. De som bruker buss til toget har den mest tidkrevende transporten. Disse er i st\u00f8rre grad enn andre grupper avhengig av kollektivtransport p\u00e5 grunn av lavere f\u00f8rerkortog bilinnehav. Konkurransen om bilen i husholdningen er sterkt bestemmende for valget av transportmiddel. Kort sagt: Har man tilgang p\u00e5 bil, s\u00e5 bruker man den. Mye kan trolig gj\u00f8res for \u00e5 tilrettelegge for alternative reisem\u00e5ter til stasjonene, blant annet bygging av gang-/sykkelveier som forkorter reisen, gj\u00f8r den sikrere og andre tiltak som ellers vil kunne \u00f8ke bruken. Det kommer tydelig fram at trafikantene ikke er forn\u00f8yd med sikkerheten for parkering av bil og sykkel p\u00e5 stasjonene. Problemet er st\u00f8rst i omr\u00e5der med lite trafikk. Trolig vil etablering av sykkelparkeringshus hvor man individuelt kan l\u00e5se inn sin egen sykkel kunne redusere risikoen for at sykkelen blir stj\u00e5let og s\u00e5ledes medvirke til \u00f8kt sykkelbruk. Mer enn halvparten av de spurte har \u00e6rend i l\u00f8pet av hjemreisen. Dette understreker behovet for \u00e5 skape aktivitet rundt stasjonene for \u00e5 knytte til seg kunder, b\u00e5de for transportselskap og \u00f8vrig n\u00e6ringsliv. \u00c9n av ti bringer og henter barn i skole eller barnehage. Lokalisering av slike institusjoner er s\u00e5ledes ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 bestemme reisemiddelvalget. VIII\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4ecdd75-960c-460f-88b6-024d188e5fb9"} +{"url": "http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=2567", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:55Z", "text": " Om ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n\n\n# Fredrikstad Open 2013\n\n*Fitness***08.04.2013**Rita Immerstein og Marika Lejon394\n\nFredrikstad Open er over og her f\u00e5r du full reportasje fra konkurransen.\n\n**fredrikstad open3resultater31resultatliste208\n\nMed Loaded Cup, \u00abthe illest show ever\u00bb vel gjennomf\u00f8rt i Danmark i p\u00e5skehelgen er det klart for v\u00e5rens konkurranser i Norge. F\u00f8rst ute\u00a0var Fredrikstad Open som hadde hele 142 p\u00e5meldte deltakere\\!\u00a0\u00a0\n\nL\u00f8rdag 6. april er satt i \u00abdebutantens tegn\u00bb og 31 ut\u00f8vere er p\u00e5meldt til AF for herrer i -/+ 178 cm. Debutanten for dameklassen i AF har til sammen 9 debutanter p\u00e5 lineup. I bodybuilding er det 7 p\u00e5meldte i henholdsvis -/+ 80 kg. Body Fitness rekrutterer fortsatt mange ut\u00f8vere og 12 kvinner er p\u00e5meldt i denne kategorien. Resten av de deltakende debutantene er i bikiniklassene -/+ 163 cm. Det er bare \u00e5 glede seg til \u00e5 se 35 spreke og klare debutanter i denne kategorien p\u00e5 l\u00f8rdag 6. april.\n\n (Klikk for \u00e5 komme videre og se deler av v\u00e5r LIVE sending)\n\n# BILDEGALLERI\n\n## \\- S\u00d8NDAG (1034 stk)\n\n## \\- L\u00d8RDAG (1153 stk)\n\n## \\- BACKSTAGE (53 stk)\n\n\u00a0\n# S\u00d8NDAG\n\n**FREDRIKSTAD OPEN CONTINUES\\!** \nS\u00f8ndag 07.04.2013 klokken 10 og vi er igang med dagens konkurranse. Det er f\u00e6rre atleter i fitness, men flere ut\u00f8vere i kroppsbyggerklassene. Forbed\u00f8mmingen og stykremomentene kj\u00f8res i formiddag og klokken 15 er det tid for finale. Treningsforum er med og legger ut fortl\u00f8pende informasjon, intervjuer, bilder og ikke minst web live-sending. Gled dere folkens\\!\n\n**ATHLETIC FITNESS\\! \n**Stine Moen Nilsen og Thea Parcon Endre i AF Damer -167 cm\\! De er i samme klubb og er begge i flott AF-form. Stine stilte i g\u00e5r og har valgt \u00e5 stille ogs\u00e5 i dag. En rask line up og de skal gj\u00f8re seg klare til styrkemomenter.\n\nAthletic Fitness Damer +167 cm har 4 jenter i sin klasse. Ingvild Bur\u00e5s(8), den erfarne Annlaug Lia Pettersen(87), Janne Moland(88) og Silje Guttulsrud(89) stiller i line up i den h\u00f8ye klassen. Dette er et sterkt firkl\u00f8ver. B\u00e5de Janne og Annlaug har funnet formen. \nI den lave klassen for af Herrer er det 3 atleter som stiller i dag. Lars Morten Myran(16) og Alex Jeppesen(90) skal fighte mot hverandre og kjempe om pallplasseringer. De er jevne i formen p\u00e5 line up.\n\nI AF +178 cm er Aksel Bergheim, H\u00e5vard Kili og Robin Kaal p\u00e5 plass i line up og i styrkemomenter\\! Nummer 93 H\u00e5vard Killi s\u00e5 best ut p\u00e5 line up. \n \n**Styrkemomenter\\!** \nIngvild Bur\u00e5s\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 7 18 03.45 \n**Bikini- og Body Fitness\\!** \nBikini -163 cm best\u00e5r av Elisabeth Kallset, Asta Samantha Harsten, Andrea Helene Eidsmo. 3 flotte jenter hvor Andrea Helene har skarpeste bein.\n\nBikini + 163 cm Marit Heimdal, Cecilie Alv\u00e6rn Wilhelmsen, Nina Gjengaar, Inga Rhonn Asgeirsdottir og Veronica Dalnes entrer scenen. En sterk femmer-rekke. En rask bed\u00f8mming og jentene blir sendt ut av scenen.\n\n**Body Fitness - 163 cm** \nMarie Ebeltoft, Anita Auseth, Charlotte Johansson og Julie Oftedahl representerer denne h\u00f8ydeklassen. Marie har fin symmetri og Charlotte ser ut til \u00e5 ha funnet formen\\! Julie Oftedahl trekker muligens det lengste str\u00e5et i forhold til symmetri. Det blir spennende \u00e5 se hvem som tar topp-plassering for det er en solid klasse.\n\n**Body Fitness + 163 cm** \nLiri Krasniqi var klart den beste p\u00e5 g\u00e5rsdagens debut-konkurranse. For\u00f8vrig stiller heidi Karlsen, Marita Str\u00f8mmen, Lindy Lindsrud, Mette Ulseth, Mette Stensland og Hege G. Martinsen(master) entrer scenen. Mette Stensland har en symmetri som sitter. Debutantvinneren fra i g\u00e5r er absolutt p\u00e5 h\u00f8yde med de langt mer erfarne ut\u00f8verne.\n\n**CBB Herrer \u00c5pen Klasse\\!** \nHarald Andreassen, Stein Ove Salvesen, Andreas Gulbrandsen, Peter Lunberg, Andreas Santorinias, Daniel Paterson og Karamjit Singh deltar i \u00e5pen klasse. Andreas Gulbrandsen og Daniel Peterson ser ut til \u00e5 ha mest definisjon. Andreas er godt definert, mens Karamjit sl\u00e5ss om volumet med Daniel. Endelig er det litt stemning i publikum ogs\u00e5. Det ahr v\u00e6rt relativt rolig i dag kontra g\u00e5rsdagens konkurranse. Gutta f\u00e5r jobbet godt og intenst med de obligatoriske poseringene med kommandotilropene fra salens ivrige tilhengere og coacher.\n\n**Bodybuilding -80 kg\\!** \nHer deltar Espen Ullriksen, Daniel A. Arnesen og Jan Vidar Berg, sistnevnte den skarpeste p\u00e5 denne line-up'n. \n \n**Bodybuilding - 90 kg** \nSvend Marius S\u00f8rlie, Morten Severinsen, Hazrat Bilal, Amor Hakson(Island og Daniel Seaman(Slovakia). Sistnevnte med mest muskelmasse. Poseringene til Amor sitter godt.\n\n\u00a0 \n\n \n** \nBodybuilding Master \u00c5pen Klasse** \nMorten Severinsen, Ulf Lodde, Jan Vidar Berg stiller i dagens master\\! Jan Vidar ser ut til \u00e5 v\u00e6re best i denne klassen. Han er t\u00f8rr, definert og har bra trykk i muskulaturen.\n\n**FINALETID\\!** \nMed forbed\u00f8mmingen og styrkemomentene unnagjort er det line-up og friprogrammer som gjenst\u00e5r i fitness-klassene og kroppsbygging. Det vil sannsynligvis bli en smidig og rask finaleomgang siden antall ut\u00f8vere er f\u00e6rre enn i g\u00e5r. Startskuddet er kl 1500\\!\n\n-----\n\n# Intervjuer under forbed\u00f8mming\n\n## Andreas Santorinios i finalen\n\n**Hvordan gikk forbed\u00f8mmingen n\u00e5?** \nJo, bra. Litt i overkant. Jeg hadde spist litt for mye. I dag tidlig veide jeg 82kg, men veide inn p\u00e5 76. S\u00e5 p\u00e5 slutten der begynte jeg \u00e5 svette litt. Jeg f\u00f8ler meg mye mer fylt n\u00e5 enn sist da jeg stilte p\u00e5 Loaded i Danmark.\n\n**Var det meningen at du skulle spise litt ekstra eller?** \nNei, jeg gj\u00f8r egentlig bare det jeg har f\u00e5tt beskjed om av Tommi Thorvildsen, som er coachen min. Etter seks m\u00e5neder p\u00e5 diett n\u00e5 virker det som kroppen bare suger til seg alt. ALT\\! Det er ingen stopp. Vekten bare \u00f8ker og \u00f8ker. Hvis jeg veier meg etter jeg har spist etter finalen, kan det godt v\u00e6re at jeg veier 86kg, for den saks skyld.\n\n**Hvordan var Loaded?** \n\u00c5h, det var bra. Det var g\u00f8y\\! Jeg synes det gikk kjempebra. Jeg stilte i to klasser. Det var Junior og Classic. I Junior fikk jeg 2. plass. Jeg hadde h\u00e5pet \u00e5 vinne min siste Junior-konkurranse, men jeg er ikke bitter. Jeg ble presset bak en som veide 14kg mer enn meg, s\u00e5 det var jo greit. I Classic fikk jeg en 4. plass. Det er jeg j\u00e6vlig forn\u00f8yd med. Jeg er faktisk mer forn\u00f8yd med den 4. plassen enn 2. plass i Junior, fordi niv\u00e5et var mye h\u00f8yere.\n\n**Hvordan g\u00e5r det i kveld i forhold til Loaded tror du?** \nJeg tror nok niv\u00e5et i dag er svakere enn p\u00e5 Loaded, s\u00e5 det kan g\u00e5 bedre plasseringsmessig. Men jeg er ikke s\u00e5 opptatt av hvem jeg stiller mot. Jeg er mer opptatt av min egen prestasjon og form. Jeg vil jo vinne i dag, selvf\u00f8lgelig. Det er derfor jeg er her. Dette er en konkurransesport, men om det ikke g\u00e5r den veien, s\u00e5 har jeg hvertfall gjort det beste jeg kan gj\u00f8re.\n\n**Men er du mer forn\u00f8yd med formen i dag enn p\u00e5 Loaded?** \nJa, jeg er mer forn\u00f8yd i dag. Jeg f\u00f8ler meg som sagt mye mer fylt og mye st\u00f8rre. Det er mye mer trykk i kroppen. Det eneste er at jeg kanskje ikke burde ha s\u00e5 alt for mye trykk, for det blir litt p\u00e5 grensen. Det er en veldig fin linje mellom \u00e5 karbe riktig og karbe litt for mye. Jeg var akkurat p\u00e5 grensen, for i det jeg gikk av scenen begynte jeg \u00e5 svette.\n\n## \nMette Ulseth er klar for kniving\\!\n\n**Du gjorde det veldig bra p\u00e5 Loaded. Hvordan g\u00e5r det i dag?** \nJeg vet ikke. Det f\u00f8les veldig godt. Jeg f\u00f8ler meg i bedre form n\u00e5. Det er mange bra debutanter og Stensland er jo i kjempeform, s\u00e5 vi f\u00e5r bare krysse fingrene. Stensland og jeg stiller i samme klasse i dag, men vi var ikke i samme klasse p\u00e5 Loaded. Vi fikk begge 1. plass p\u00e5 Loaded fordi vi stilte i forskjellige klasser, men i dag er det kniving. Hun er et stort forbilde for meg og hun er i kjempebra form, s\u00e5 man skal ikke ta dette for gitt.\n\n\n\n**Hvilket team stiller du for?** \nN\u00e5 er det Team Performane, som f\u00f8r het Gymgrossisten. \n \n**Hvordan har morningen og kvelden i g\u00e5r v\u00e6rt for deg?** \nVet du hva, i g\u00e5r startet det veldig d\u00e5rlig, for jeg begynte \u00e5 bli litt forkj\u00f8la. Jeg svetta og fr\u00f8ys litt om hverandre. S\u00e5 fikk jeg vondt i halsen. Da tenkte jeg \"oi, hvordan skal det her g\u00e5\". Men da jeg v\u00e5knet i dag, s\u00e5 f\u00f8ltes det godt og n\u00e5 f\u00f8ler jeg meg veldig bra.\n\n## \nAsta Samanta Harsten er klar for finale i Bikini Fitness\n\n**Hvordan har dietten g\u00e5tt?** \nDen her gangen har det g\u00e5tt enda bedre, egentlig. Man vet hva man g\u00e5r til n\u00e5. Sist var jeg debutant, men det har v\u00e6rt veldig tungt ogs\u00e5. Jeg har nesten ikke hatt pause siden Norway Open i Trondheim i fjor. \n \n**Gruer du deg eller gleder du deg?** \nJeg gleder meg, fordi jeg f\u00f8ler at jeg gjorde det veldig bra\\! Jeg tror det kommer til \u00e5 g\u00e5 bra i finalen. N\u00e5 har jeg gjort dette f\u00f8r og har \u00f8vd veldig mye. Jeg f\u00f8ler meg avslappa og er veldig forn\u00f8yd.\n\n# Intervjuer\u00a0under finalen\n\nDa var det premieutdeling igjen\\! I dag var debutantene som var med i g\u00e5r p\u00e5 samme rekke som de som allerede har st\u00e5tt p\u00e5 scenen f\u00f8r. Klassene var t\u00f8ffere i dag og debutantene m\u00e5tte knive med mange som gjorde det knallbra p\u00e5 Loaded i forrige uke. Den f\u00f8rste debutanten som fikk motta en f\u00f8rsteplass-pokal i dag var debutanten Stine Moen Nilsen (19).\n\n \n**Hvordan var det \u00e5 vinne den lave AF-klassen?** \nJa, det var artig. Det var bare f\u00f8rste gang, s\u00e5 jeg skal bli st\u00f8rre og sterkere til neste gang. Jeg har masse \u00e5 hente p\u00e5 styrken spesielt.\n\n**Og n\u00e5 er det overall?** \nJa, faktisk\\! \n \n**Hvordan g\u00e5r det tror du?** \nNei, der m\u00f8ter jeg nok t\u00f8ffe Janne. Hun tar nok den\\! Det fortjener hun. Hun var d\u00f8dsr\u00e5 p\u00e5 styrken. \n \nJanne Moland vant som Stine forventet og andre plassen gikk dermed til Aslaug Lia Pettersen i den h\u00f8ye AF-klassen. \n \n**Hvordan gikk det?** \nJeg er forn\u00f8yd med dagen. Janne har vunnet. Hun klarte jo masse chins og dips. \n \n**Hvordan gikk det med dine chins og dips?** \nJeg fikk jo 2. plass p\u00e5 cins og dips da, s\u00e5 er jeg forn\u00f8yd med at jeg klarte det. Jeg er ferdig for dagen og n\u00e5 skal jeg kj\u00f8re hjem og kosespise litt. S\u00e5 forbereder jeg meg til Oslo Grand Prix. \n \nLykke til videre og gratulerer med 2. plassen. \n \nS\u00e5 st\u00e5r det mellom Stine og Janne i overall og vinneren ble ogs\u00e5 som Stine forventet: Janne Moland.\n\n\n\nJanne har f\u00e5tt to pokaler og musclegainer. Hun rekker ut b\u00f8tta til sin kj\u00e6reste og sier \"den kan du f\u00e5, for det er musclegainer\". S\u00e5 er hun klar for intervju. \n \n**Hvordan f\u00f8les det \u00e5 ta overall?** \nJo, det f\u00f8les veldig fint og helt greit egentlig. Jeg skal feire n\u00e5, for jeg har f\u00e5tt lov av coachen. N\u00e5 skal jeg kose meg med mat i dag og halve i morgen. Bare halve\\! Tror nok det blir Pizza og Pepsi Max. \n \n**Hvor lenge har du v\u00e6rt p\u00e5 diett frem mot denne konkurransen?** \nNja...det er vel \u00e5tte uker eller noe s\u00e5nn. \n \n**S\u00e5 da er du i rimelig god form hele \u00e5ret du? \n**Ja, jeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re i grei form s\u00e5 jeg slipper \u00e5 kj\u00f8re meg s\u00e5 hardt. Jeg kj\u00f8rer litt annet opplegg denne gangen. \n \n**Hva har du gjort annerledes?** \nJeg har ikke g\u00e5tt noe. Alts\u00e5, det har nesten ikke v\u00e6rt noe kardio. Det har fungert veldig greit. Jeg har en coach som heter Glenn Eivindsen, som har satt opp opplegget de siste 3-4 ukene. Han sa at jeg skulle kutte ut kardio for \u00e5 beholde mer masse p\u00e5 beina og p\u00e5 rumpa. Det funka veldig bra.\n\n \nAF-gutta rakk vi desverre ikke \u00e5 intervjue f\u00f8r de forsvant fra backstage, men da AF var ferdig var det Bikini-debutanten Cecilie Alv\u00e6rn Wilhelmsen som stakk av med overall. \n \n**Du debuterte for litt over 24 timer siden og har allerede tre pokaler\\! Hvordan har disse to dagene v\u00e6rt for deg?** \nDet har v\u00e6rt kjempeg\u00f8y. Det har v\u00e6rt nytt, veldig spennende og utfordrende. I g\u00e5r da jeg gikk av scenen, s\u00e5 tenkte jeg at jeg kanskje ikke skulle v\u00e6re med i dag, men s\u00e5 fikk jeg en liter med Pepsi Max og etter jeg hadde drukket opp den, s\u00e5 fant jeg ut at jeg ville bli med likevel. Det angrer jeg ikke p\u00e5\\! Da jeg v\u00e5knet opp i dag, var kroppen kjempebra og jeg f\u00f8lte meg opplagt og fin. Da gledet jeg meg bare og tenkte p\u00e5 dette som en bonus. Men dette kunne jo ikke blitt bedre\\! N\u00e5 er jeg veldig glad.\n\n \n**Men du skal ikke v\u00e6re med p\u00e5 Oslo Grand Prix neste helg p\u00e5 grunn av skole, slik du nevnte i g\u00e5r?** \nNei, og det er p\u00e5 grunn av skole og \u00f8konomi ogs\u00e5 egentlig. Jeg har jo fors\u00e5vidt lyst. Det er ikke lysten det st\u00e5r p\u00e5. Jeg m\u00e5 prate litt bak her med dem som coacher meg, s\u00e5 kan det v\u00e6re det finnes en l\u00f8sning likevel. I hvertfall s\u00e5 ser dere meg igjen nesten garantert til h\u00f8sten. Jeg har veldig lyst til \u00e5 satse mot NM. \n \n**F\u00f8r du g\u00e5r s\u00e5 m\u00e5 jeg bare sp\u00f8rre om hva du studerer?** \nJeg studerer eiendomsmegling, s\u00e5 jeg er ferdig om et \u00e5r. Jeg gleder meg veldig mye til \u00e5 komme ut i jobb. Jeg jobber litt allerede gjennom Eiendomsmegler1. Jeg stortrives med det og jeg stortrives med treningen.\n\n**Du har en spennende tid foran deg da? \n**Ja det er mye fart og det er mye kjekt. Det er mange utfordringer, men det liker jeg. Jeg liker \u00e5 v\u00e6re aktiv og ha veldig mye p\u00e5 planen. Det er da jeg har det g\u00f8y.\n\nVi \u00f8nsker Cecilie lykke til videre og h\u00e5per at vi f\u00e5r se henne i GP og p\u00e5 NM.\n\n \nBodyfitness-jentene var neste ut for \u00e5 f\u00e5 pokalene sine. Mette Stensland vant Loaded forrige uke og tok overall. Der slo hun ogs\u00e5 ut en av damene som vant Arnold Classic. I dag fikk hun 2. plass.\n\n**Er du forn\u00f8yd?** \nJa jeg er kjempeforn\u00f8yd. Noen ganger g\u00e5r det helt til topps, men jeg er kjempeforn\u00f8yd med en 2.plass. Mette Ulseth er utrolig flott, s\u00e5 det unner jeg henne virkelig. \n \n \nMette Ulseth kommer inn backstage etter noen minutter etter \u00e5 ha tatt overall. \n \n**Hvordan f\u00f8les det?** \n\u00c5h, det er helt fantastisk. Endelig\\! Jeg er s\u00e5 glad. Jeg har ikke ord og er helt satt ut. \n \n**Hva skal du gj\u00f8re n\u00e5 da?** \nN\u00e5 skal jeg drikke. Jeg er s\u00e5 t\u00f8rst\\! N\u00e5 skal jeg spise og drikke, s\u00e5 er det p\u00e5 igjen mot Oslo Grand Prix. \n \n**Hva har du lyst p\u00e5 n\u00e5?** \nPoteter og vann. \n \n**Du var litt sm\u00e5sjuk i g\u00e5r. Hvordan er formen n\u00e5? \n**I dag f\u00f8ler jeg meg veldig bra. Jeg tror det var veldig lurt \u00e5 ligge med beina h\u00f8yt i g\u00e5r og ta det helt med ro. Det f\u00f8les bra. \n \n**Gratulerer\\!** \nTusen takk\\!\n\n \nI Bodybuilding tok Islandske Amor Haukson overall. Han har tatt tre seiere p\u00e5 en uke. Han vant et stevne p\u00e5 Island, Loaded Cup og her i Fredrikstad i kveld. N\u00e5 venter vi p\u00e5 overallen.\n\n**Hvordan tror du det g\u00e5r?** \nJeg er ikke helt sikker. Jeg f\u00e5r h\u00e5pe at jeg vinner. \n \n**Lykke til\\!** \nTusen takk\\! \n \nOg islendingen h\u00e5pet p\u00e5 det som faktisk skjedde. Han tok overall\\! \n \n**Hvordan f\u00f8les det?** \nJeg vet ikka hva jeg skal si\\! Det f\u00f8les bra. Jeg har vunnet masse penger og stor pokal. \n \n**Hvor mye penger fikk du?** \n10.000 kr. Det er 220.000 islandske som er verdt 22.000 norske. \n \n**Hva skal du bruke de p\u00e5?** \nJeg vet ikke. Kanskje bli st\u00f8rre. Vi f\u00e5r se. Hvertfall litt Mc. Donalds. \n \n**Er du med neste uke p\u00e5 GP?** \nDet tror jeg nok, men vi f\u00e5r se. \n \n**Hva skal du gj\u00f8re i kveld? Hvordan feirer du?** \nJeg tror det blir Dolly Dimples Pizza. \n \n2. plass overall gikk til Jan Vidar Berg. Han fikk tre pokaler i dag. \n \n**Hva vant du?** \nJeg vant -80, Veteran og 2. plass Overall. N\u00e5 er det bare hjem og kose meg litt. Jeg skal spise og gj\u00f8re meg klar til neste helg i -80 i GP. Det er hardkj\u00f8r i morgen igjen, s\u00e5 det er bare \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5\\! \n \n**Lykke til videre og gratulerer\\!** \nTakk\\!\u00a0\n\n\u00a0 \n\n\u00a0 \u00a0 \n\u00a0\n\n-----\n\n# L\u00d8RDAG\n\n# BILDEGALLERI\n\n## \\- S\u00d8NDAG (1034 stk)\n\n## \\- L\u00d8RDAG (1153 stk) \n\n## Intervjuer\n\nCathrine Kr\u00e5k\u00f8y (Bikini) ligger p\u00e5 en matte backstage med bena h\u00f8yt.\n\n**Hvordan gikk det p\u00e5 forbed\u00f8mmingen?** \nDet gikk bra\\! Jeg kom til finalen\\! \n \n**Du er debutant og det er din f\u00f8rste konkurranse. Hvordan f\u00f8les det? Er det som forventet?** \nJa, fors\u00e5vidt. Men er veldig nerv\u00f8s. F\u00f8rst var vi 19-20 jenter i bikini-klassen, s\u00e5 ble vi kutta ned til 15 og n\u00e5 er vi seks. Jeg vet ikke hvordan det g\u00e5r herfra. Det sp\u00f8rs helt hvordan det g\u00e5r p\u00e5 T-walken og hvordan jeg fremf\u00f8rer. \n \n \n \nAnne-Cathrine Westby sitter og pakker tingene sine. Hun ser ikke veldig forn\u00f8yd ut. \n \n**Gikk du ikke videre til finalen?** \nNei, jeg hadde for mye muskler rett og slett. Jeg snakket med dommerne og de sa at i sammeligningen, s\u00e5 var de andre mye mer flate og de sa det ble litt for mye muskler p\u00e5 meg i forhold. \n \n**Tror du det hadde g\u00e5tt bedre om du valgte en annen klasse?** \nNei\\! Eller....jeg vet ikke\\! Jeg er en mellomting mellom Bikini og Bodyfitness. Jeg er for stor til Bikini og for liten for Bodyfitness. \n \n**Kanskje du m\u00e5 til USA?** \nJa, kanskje det\\! \n \n**Hva gj\u00f8r du n\u00e5 frem til GP og generelt fremover? Bygge deg ned til Bikini eller opp til Bodyfitness? \n**Jeg vil helst bygge meg opp. Men frem til GP f\u00e5r jeg bare ligge p\u00e5 sofaen og ikke pumpe, s\u00e5 f\u00e5r vi bare se hvordan det g\u00e5r. \n \n \nJelani Ask (Athletic Fitness) har f\u00e5tt store smerter i ryggen og ringer Tommi Thorvildsen (coach) for \u00e5 f\u00e5 instrukser om hva han skal gj\u00f8re. Men han er i finalen\\!\n\n**Hvordan gikk det \u00e5 stille for f\u00f8rste gang i livet?** \nDet gikk bra, men jeg ble trukket ned i chins og dips. Jeg er litt grinete p\u00e5 grunn av det.\n\n**Juksa du mye?** \nNei, det var dommerne som juksa selvf\u00f8lgelig. \n \nJelani ler.\n\n**N\u00e5 har du sett de andre. Hvordan tror du det kan g\u00e5 i finalen?** \nJeg vet ikke. Det er hvertfall sterke konkurrenter n\u00e5 i finalen. Vi f\u00e5r h\u00e5pe p\u00e5 det beste. Men jeg har jobbet mye med kroppen og trent tungt de siste m\u00e5nedene. Jeg er forn\u00f8yd med formen. Vi f\u00e5r vente og se\\!\n\n**Cathrine M\u00f8rner - debutant med 2. plass i AF\\!** \nHun stilte p\u00e5 scenen i up\u00e5klagelig form og gjorde det sterkt i styrkemomentene og endte til slutt p\u00e5 en 2. plass. Cathrine er forn\u00f8yd og synes hun hadde mer energi enn forventet i dag. Hun har v\u00e6rt forn\u00f8yd med formen og sier at det ikke var noe annet alternativ for henne enn \u00e5 still i AF n\u00e5r hun f\u00f8rst bestemte seg for \u00e5 stille og begynne p\u00e5 diett i november 2012. Cathrine forteller at hun helt klart er et konkurransemenneske, s\u00e5 for henne er det egentlig \"vinn eller forsvinn\". Skulle hun gjort noe annerledes ville hun brukt mer tid p\u00e5 \u00e5 forberede seg. Det t\u00f8ffeste med forberedelsene har v\u00e6rt selve diettmaten. Hun har savnet vanlig mat og det \u00e5 faktisk kunne bli mett etter et m\u00e5ltid. I tiden framover \u00f8nsker hun \u00e5 bygge sin fysikk og eventuelt stille i 2014. Hun har valgt \u00e5 droppe konkurransen p\u00e5 s\u00f8ndag og g\u00e5r med sin velfortjente 2. plass ut for \u00e5 spise et godt m\u00e5ltid og slappe av - vi f\u00e5r satse p\u00e5 at hun blir skikkelig mett\\! \n \n**Jelani Ask - klar for neste konkurranse\\! \n**Vi tok en prat med Jelani etter finaleplassering. Jelani tok 2. plassen i sin klasse og er derfor superklar for en fight i Oslo Grand Prix neste helg. Han er forn\u00f8yd med 2. plass, men sier samtidig at det egentlig er en m\u00e5te \u00e5 tape p\u00e5 ogs\u00e5. Han har valgt \u00e5 stille i AF fordi styrkemomentene sammen med posering i f\u00f8lge Jelani er en utmerket kombinasjon for ham. Han er ikke helt forn\u00f8yd med trekkene han fikk p\u00e5 chins og dips, men legger leende til at: \"Jeg knuser Egner neste helg\\!\" Jelani er klar for neste helg og mener at han l\u00e6rte mye av dagens konkurranse og han satser p\u00e5 \u00e5 rette opp en del feil til neste helg. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om han har vurdert \u00e5 stille CBB svarer han med et smil at: Jeg har f\u00e5tt det sp\u00f8rsm\u00e5let av noen, men det er AF jeg kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 stille i.\n\n \nDebutanten Tonje Borge Istad fra Gympartner Fitnessteam vant sin klasse i AF og kommer rett fra scenen med et virkelig bredt smil og virker veldig lettet. Hun var i den lave klassen og i den h\u00f8ye var det kun en dame og det var Ingvild Bur\u00e5s. Jeg tok en prat med Tonje. \n \n**Hvordan f\u00f8les det?** \nVeldig bra\\! \n \n \n \n**Det gikk veldig bra med styrkemomentene hos deg?** \nJa, jeg er egentlig veldig forn\u00f8yd. N\u00e5 er det Oslo Grand Prix som er neste. \u00c5 vinne i dag var over all forventning. Jeg hadde ikke venta meg dette i det hele tatt. \n \nVi gratulerer henne med seieren.\n\n## Lars Morten Myran\n\nLike etter k\u00e5ringen av vinneren i AF for damer, var det gutta som skulle k\u00e5res. De stod tett i tett backstage og det var mye testosteron i lufta. Konkurransen var hard og det var utrolig flott form p\u00e5 disse debutantene. Den som til slutt fikk f\u00f8rsteplassen var tr\u00f8nderen Lars Morten Myran fra Kaliber. \n \n**Hvordan f\u00f8ler du deg?** \nHelt ubeskrivelig. Alle m\u00e5nedene n\u00e5 p\u00e5 diett. Det f\u00f8les bra\\! \n \n**Hva er planen din akkurat n\u00e5?** \nN\u00e5 skal jeg h\u00f8re med coachen min om jeg skal v\u00e6re med i morgen ogs\u00e5. Hvis ikke blir jeg med neste helg i Oslo p\u00e5 Grand Prix. Til h\u00f8sten vil jeg videre og v\u00e6re med i NM. \n \n**Var dette uventet p\u00e5 deg eller forventet du en f\u00f8rsteplass?** \nHelt \u00e6rlig\\! Dette var var ikke forventa\\!\n\n## I den h\u00f8ye klassen var det Simen Tveter som vant. Han er str\u00e5lende forn\u00f8yd\\!\n\n**Hvordan har du det?** \nJ\u00e6vlig deilig\\! S\u00e5 n\u00e5 er det bare \u00e5 gj\u00f8re seg klar til GP neste helg. Jeg var overraska bare over \u00e5 komme til finalen, s\u00e5 dette var ikke noe jeg hadde forventa. Det her var litt ekstremt. N\u00e5 skal jeg feire. Jeg skal ha mat, men ikke alt for mye. S\u00e5 f\u00e5r jeg nok en ny kostholdsplan n\u00e5 tenker jeg, frem mot GP neste uke.\n\n \n \nGratulerer\\! \n \nTakk, takk\\!\n\n## Bikinijentene\n\nBikini-jentene var et hakk mer flinke til \u00e5 vise nerv\u00f8siteten, da de gjorde seg klare for \u00e5 f\u00e5 utdelt plassene sine. Det var mye \u00f8velses-poseringer foran speilet og noen holdt hendene forventningsfullt foran munnen. S\u00e5 ble vinneren k\u00e5ret i den lave klassen. Her var det en nydelig, herlig og ung jente som stakk av med f\u00f8rsteplassen, nemlig Veronica Austrheim N\u00f8ttveit. Hun var sv\u00e6rt lykkelig og hadde masse venner og familie som stod og ventet p\u00e5 henne backstage. De var utrolig glade p\u00e5 hennes vegne.\n\n**Hvordan f\u00f8les det n\u00e5?** \nDet f\u00f8les veldig bra\\! Egentlig er jeg helt sjokka og forst\u00e5r ingenting. Jeg hadde ikke venta meg dette i det hele tatt. Jeg hadde ikke forventet \u00e5 komme p\u00e5 scenen engang, s\u00e5 m\u00e5let var bare \u00e5 komme meg p\u00e5 scenen. Jeg var forberedt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ut i elimineringrsunden, s\u00e5 jeg er som sagt sjokka. Jeg forventet ingenting da jeg kom til finalen. Jeg er lykkelig og vet ikke hva jeg skal si. Jeg visste ikke hva jeg skulle gj\u00f8re p\u00e5 scenen engang. Det er s\u00e5 rart.\n\n**Hvordan skal du feire?** \nVi skal vel ut og ete, men jeg skal konkurrere neste helg ogs\u00e5 i GP, s\u00e5 blir rett over p\u00e5 diett igjen i morgen. \n \nLykke til videre og gratulerer. \n \nTusen takk\\!\n\n## \nI den h\u00f8ye klassen var det Cecilie Alv\u00e6rn Wilhelmsen som fikk den store pokalen.\n\nDette var veldig g\u00f8y og det f\u00f8les veldig bra. Hjertet g\u00e5r i 110 her n\u00e5. Jeg h\u00e5pet p\u00e5 en god plassering og synes dette var veldig g\u00f8y, men er ogs\u00e5 overrasket.\n\n**Konkurrerer du i morgen?** \nJeg m\u00e5 h\u00f8re litt om jeg skal konkurrere i morgen. Er ikke sikker p\u00e5 hva som skjer n\u00e5 egentlig. N\u00e5 vil jeg feire med en flaske Champagne, med teamet mitt og litt familie.\n\n \n \n**S\u00e5 er det GP som er neste?** \nNei, det er desverre ikke slik, men kanskje til h\u00f8sten igjen. \n \n**Hvorfor blir det ikke noe GP p\u00e5 deg neste uke?** \nDet er p\u00e5 grunn av skole faktisk. Skole m\u00e5 komme foran det \u00e5 trene. Men dette var kjekt\\! Kjempeg\u00f8y\\!\n\n\u00a0\n## Maria vant\\!\n\nS\u00e5 var det Bodyfitnessjenene sin tur og den f\u00f8rste som kom inn med f\u00f8rsteplass-pokal og det bredeste smilet var Maria Ebeltoft fra Kaliber Gym. Hun var i helt r\u00e5 form og det var nok mange som holdt en knapp p\u00e5 henne\\! \n \n**Hvordan f\u00f8les det n\u00e5 Maria?** \nDet f\u00f8les veldig bra\\! \n \n**Har du v\u00e6rt nerv\u00f8s i dag?** \nIkke s\u00e5 veldig. Rett f\u00f8r man skal p\u00e5 scenen s\u00e5 begynner man \u00e5 kjenne det, for da st\u00e5r man bak her og bare venter. \n \n**Hvordan skal du feire?** \nNei, jeg skal jo stille igjen i morgen da, s\u00e5 det blir nok kanskje en proteinbar, hvis jeg er heldig. \n \n**Hvem er det som bestemmer det?** \nDet er coachen min som bestemmer det. Det er han som er sjefen. \n \n**Hvor er du fra?** \nJeg er opprinnelig fra Bod\u00f8, men bor i Trondheim n\u00e5.\n\n## Liri Krasniqi\n\nDen siste Bodyfitnessjenta k\u00e5res og vinneren av den h\u00f8ye klassen var Liri Krasniqi fra Team Toppform. \n \n**Hvordan er formen n\u00e5 Liri?** \nN\u00e5 er jeg svett og overvelda. Jeg h\u00e5pet p\u00e5 gull og har gjort mitt beste. Jeg hadde h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 igjen for det\\! Jeg har konkurrert mot mange utrolig flotte jenter, s\u00e5 det var utrolig herlig og flott \u00e5 f\u00e5 igjen for det jeg har jobba for. \n \n**Du snakker s\u00f8rlandsk. Er du fra Kristiansand?** \nJa, men jeg har bodd i Oslo i litt over syv \u00e5r, men har beholdt dialekta. I Oslo studerer jeg og jobber. Jeg tar Fitness og Coaching p\u00e5 Norges Idrettsh\u00f8gskole og jobber som konsulent hos Wisma. \n \n**S\u00e5 n\u00e5 er det ny konkurranse i morgen?** \nDet h\u00f8rtes s\u00e5nn ut, utifra det sjefen sa. S\u00e5 er det GP neste helg.\n\nDa \u00f8nsker vi deg lykke til videre og gratulerer med seieren i dag\\!\n\nTusen hjertelig takk\\!\n\n## Debutanten Daniel Arnesen\n\nHelt til slutt var det debutantene i Bodybuilding som sto for tur. Her var det kun to klasser. Pluss og minus 80 kg. I -80 var det Daniel Arnesen som kunne juble h\u00f8yest.\n\n**Hvordan f\u00f8les det \u00e5 vinne klassen din n\u00e5?** \nDeilig\\!\n\n**Hvordan var det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 scenen for f\u00f8rste gang i livet?** \nDet kiler i magen. Det er skikkelig kult. S\u00e5 er det deilig \u00e5 komme seg p\u00e5 scenen etter et halvt \u00e5r p\u00e5 diett. \n \n**Var du nerv\u00f8s?** \nJa\\! Men det gikk veldig bra. \n \n**Hvordan skal du feire?** \nJeg skal stille i morgen og i Oslo Grad Prix neste helg, s\u00e5 det blir ikke s\u00e5 mye feiring. Det blir ikke noe mat. Det blir tidlig kveld, s\u00e5 er det samme greia i morgen.\n\nLykke til videre og gratulerer\\!\n\nTusen takk\\!\n\n## Per Anders Bjercke\n\nMannen som mottok seierspokal til slutt denne kvelden var sist, s\u00e5 absolutt ikke minst, men tyngst: Per Anders Bjercke.\n\n**N\u00e5 har du vunnet\\!** \nJa, det er utrolig\\! Da jeg begynte p\u00e5 diett, s\u00e5 hadde jeg 35mm mer p\u00e5 midja og en fettprosent p\u00e5 28-29. Jeg vil si jeg har gjort en ganske god jobb da\\!\n\n**Hvor mange kilo har du g\u00e5tt ned?** \nI juli var jeg vel p\u00e5 103kg og n\u00e5 veier jeg 78kg. Det er en ganske bra jobb. Jeg har driti mye i sosiale sammenhenger og alt s\u00e5nn, og ofret mye for trening, men det var verdt det\\! Det er utrolig deilig. \n \n**Og hvordan feirer du kvelden?** \nN\u00e5 skal jeg hjem, spise cottagecheese med n\u00f8tter og masse syltet\u00f8y og drikke Champagne. \n \n**Er du med i morgen ogs\u00e5?** \nNei, n\u00e5 skal jeg slappe av litt, v\u00e6re sammen med samboeren min og nyte seieren min. Oslo Grand Prix st\u00e5r jeg ogs\u00e5 over. Jeg er kanskje tilbake til NM, eller s\u00e5 blir det til neste \u00e5r igjen.\n\nGratulerer og lykke til videre.\n\nTusen takk\\!\n\n\u00a0\n## Vi er i gang\\!\n\nFredrikstad Open er i gang og i et intimt lokale p\u00e5 Rica Hotell har eliminasjonsrundene i Bikini Fitness og Athletic Fitness for herrer allerede startet. Stemningen blir raskt h\u00f8ylytt, noe som ofte skjer p\u00e5 de mindre konkurransene. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 er det ikke noe \u00e5 si p\u00e5 antall p\u00e5meldte deltakere denne helgen. 142 stiller p\u00e5 scenen denne helgen. \n \nAF-gutta st\u00e5r i line up og tils dels er variasjonene store, b\u00e5de med hensyn til st\u00f8rrelse og definisjon. \n \n**AF Kvinner** \nAF-jentene imponerer i line up. B\u00e5de muskelutvikling og definisjon er sv\u00e6rt bra til \u00e5 v\u00e6re en debutant-klasse. Ut\u00f8ver nr. 4, Cthrine M\u00f8rner er skarp i muksulaturen. Tonje Borge Istad, deltaker nr 6 ser ut til \u00e5 ha en fin AF-symmetri.\n\n\u00a0\n\n**AF Herrer -178 cm** \n12 atleter st\u00e5r p\u00e5 line up og p\u00e5 en liten scene dxeles de opp i to grupper. Kvartvendingene sitter og ut\u00f8ver 12, Robert Berg er i god form. Kent Ole Olsen(nr 14) har ogs\u00e5 funnet formen og symmetrien. Niv\u00e5et er jevnt over bra. F\u00f8rste sammenlikning foreg\u00e5r mellom ut\u00f8vere med god muskelutvikling. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se hva de presterer i styrkemomentene, men de fleste atletene har dybde i muksulaturen. Kun 6 deltakere g\u00e5r til finalen og de 3 beste kan ogs\u00e5 stille i morgen. \n \n**AF Herrer +178 cm** \nKlassen er redusert fra 17 til 15 deltakere. Nummer 28, 29, 31, 33 og 36 ser ut til \u00e5 v\u00e6re de med(Jelani Ask, Robin J\u00f8rgensen, Robin Gilinsky, Lennart Harlin og Sleman Peroti)mest muskelutvikling. Sp\u00f8rs omm ikke noen av debutantene etterhvert er aktuelle for CBB p\u00e5 et senere tidspunkt?\\! Robin Gilinsky har en fin AF-symmetri. Sammenliningene er tydeligvis n\u00f8dvendig for dommerne. Her er AF representert i full bredede hva st\u00f8rrelse, symmetri og definisjon ang\u00e5r. Ut\u00f8ver nummer 22, Fredrik Hansen er ikke den st\u00f8rste atleten, men han ser ut til \u00e5 ha et godt potensiale. \n \n**Styrkerunden - den ultimate styrke- og syretesten\\!** \nJ\u00f8rn Pettersen demonstrerer naturligvis momentene. Han er jo tross alt tildigere norsk og nnordisk mester i denne kategorien. Det er ikke rom for \u00e5 \"gynge\" seg til resultater - her gjelder det \u00e5 bruke korrekt utf\u00f8relse med en gang\\!\n\n**Beste resultater\\!** \nIngvild Biur\u00e5s ble beste jenta p\u00e5 roing med 03.46 minutter p\u00e5 1000 meter roing. Blandt gutta var det Snorre Hukkel\u00e5s, Kim Atle Noren og Lennart Harlinn som tok beste tider med 03.03 minutter p\u00e5 roing. I den lave AF-klassen var det Lars Morten Myran som tok beste tid med 03.13 minutter.\n\nDagens beste p\u00e5 henholdsvis chinz og dips ble Cathrine M\u00f8rner som tok 17 chins og 32 dips. I herreklassene var Sleman Peroti, Robin Alexander Gilinsky og Kent Ole Olsen i toppsjiktet med 26, 31 og 23 chins, samt 39, 33 og 40 godkjente dips. Til dels var resultatene varierende og resultatene er derfor kun et utdrag s\u00e5 langt.\n\n**Bikiniklassene -/+ 163 cm\\!** \nDet er en flott line up blant jentene i Bikin Fitness. Nummer 45 Ingrid K. Hagen har en fin bikiniform og trekkes fram i sammenlikninger. Det er 11 i klassen og jentene gir dommerne en utfordring i d\u00f8mmingen\\! Nora St\u00f8le, nummer 44 f\u00f8r hyppige tilrop fra salen underveis. Her har publikum sine favoritter. Elisabeth Kallset(43) og Monika Langli(41) ser ogs\u00e5 bra ut p\u00e5 line up. dommerne ble til slutt enige med seg selv og 6 av jentene f\u00e5r beskjed om at de er videre til finalen.\n\nDen h\u00f8ye klassen har ogs\u00e5 sine stjerneskudd p\u00e5 line up; Linda Pettursdottir og Susanne Kleven er to jenter som ser utrolig flotte ut. Hele rekken er for\u00f8vrig i stor grad sv\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i formen. Det er en elegant klasse og om mulig enda vanskeligere for dommerne \u00e5 d\u00f8mme - dette bruker de alts\u00e5 lang tid p\u00e5.\n\n\u00a0 \n\n**Bodyfitness\\!** \nSeks jenter stiller p\u00e5 line up i -163 cm. Alle er dermed sikret finaleplass. nummer 67(Benedicte Henriksen), 68(Marie Ebeltoft) og til dels 75(Anita auseth) markerer seg med en marker form.\n\nBody Fitness + 163 cm har 5 ut\u00f8vere. Marianne Sk\u00e5den(72) og Liri Krasniqi(73) ser ut til ha den beste formen og symmetrien. Camilla Hoem gj\u00f8r ogs\u00e5 en fin opptreden\\!\n\n**Kroppsbygging** \n\\-80kg klassen har 3 ut\u00f8vere som stiller i god form. Espen Ullriksen er hardest i formen, mens Daniel Arnesen har mest volum.\n\nI +80 kg klasse og det trengs ingen sammenlikningern er det 4 ut\u00f8vere. Runden g\u00e5r raskt og dermed er det klart for finale senere.\n\n\u00a0 \n\n\u00a0 \n\n## Kj\u00f8replan\n\nKonkurransen g\u00e5r over 2 dager og p\u00e5 s\u00f8ndag er det de litt mer erfarne ut\u00f8verne som skal i ilden. Det betyr bare at de i praksis har stilt en eller flere ganger. Debutantene som tar henholdsvis f\u00f8rste, andre og tredjeplass fra debutantklassene p\u00e5 l\u00f8rdag kan dermed ogs\u00e5 delta p\u00e5 den etterf\u00f8lgende konkurransen p\u00e5 s\u00f8ndag.\n\nB\u00e5de AF-klassene, Body Fitness og Bikiniklassen er f\u00e6rre totalt sett p\u00e5 s\u00f8ndag, men til gjengjeld er det flere som stiller i Classic Bodybuilding, samt bodybuilding i -80, -90, +90 kg og en Veteranklasse med 4 deltakere. Hvem har sagt at alder spiller noen role. Her er den eldste p\u00e5meldte deltakeren 67 \u00e5r gammel\\!\n\nL\u00f8rdagen starter med eliminiasjonsrunde kl 09.00 i Bikini Fitness - 163 cm og AF for herrer i +178 cm for \u00e5 f\u00e5 antall ut\u00f8vere ned under 15 deltakere til forbed\u00f8mmingen. Klokken 10.00 er selve debutantkonkurransen i gang. Fredrikstad er en typisk debutant-konkurranse, noe som nevnt antall deltakende debutanter vitner om.F\u00f8rst ut er alle AF-klassene. B\u00e5de lineup og styrkemomenter kj\u00f8res ferdig f\u00f8r forbed\u00f8mmingen av Bikini, Body Fitness og bodybuilding begynner. Finalen starter kl 1600 med symmetri-runder, t-walks,fripose og posedown(BB) for inntil 6 av de beste ut\u00f8verne i hver klasse.\n\nP\u00e5 s\u00f8ndag braker det l\u00f8s igjen med ut\u00f8vere som tildigere har deltatt i konkurranser. I tillegg kommer de 3 beste fra hver kategori i debutantklassene til \u00e5 kunne stille dagen etterp\u00e5. Det er lagt opp til samme l\u00f8p p\u00e5 s\u00f8ndag hvor AF fullf\u00f8res i sin helhet f\u00f8r de andre klassene og kategoriene kan entre scenen. P\u00e5 s\u00f8ndag skal ogs\u00e5 overall-vinnerne k\u00e5res og i korte pauser og hektisk back-stage aktivitet og fotografering er vi p\u00e5 plass for \u00e5 dekke konkurransen i sin helhet\\!\n\n## Fredrikstad Open 2012\n## Fredrikstad Open 2009\n\nFredrikstad Open gikk av stabelen p\u00e5 l\u00f8rdag. Alt om konkurransen ligger her.\n\n\n\nProgresjon er viktig for \u00e5 f\u00e5 resultater av treningen.\n\n## Hva synes du om Pepsi Light Dumbbell flasken?\nOm ikke innholdet er perfekt for trening s\u00e5 er i hvert fall flasken kul.\n\n\n\n## Dette inneholder Nutella\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e31a5f4-de80-41c1-9853-91720537faf0"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Personlig-utvikling/Ulstein-Ulsteinvik", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:48Z", "text": "# Kurs i personlig utvikling - selvhjelpskurs i Ulstein / Ulsteinvik\n\nMange er lite bevisste rundt sitt eget liv, og kan ha mye \u00e5 tjene p\u00e5 et kurs i personlig utvikling. Hva er det du vil her i livet? Hvilke dr\u00f8mmer har du? Det trenger ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 vanskelig \u00e5 realisere dem. Ta et kurs i personlig utvikling innen livsveiledning, selvutvikling, personlig suksess. \n \n \nF\u00f8lg linken for Kurs i coaching. Hvis du ikke finner kurset du leter etter, oppfordrer vi deg til \u00e5 ta kontakt med oss, s\u00e5 finner vi det for deg.\n\n#### Prestasjon - \u00c5 prestere under press\n\nSt\u00e5r du p\u00e5 en scene eller skal presentere foran en forsamling? Da gjelder det \u00e5 holde nervene under kontroll. Press p\u00e5virker din mestring, din evne til \u00e5 l\u00e6re, din beslutningskraft og dine fysiske ferdigheter, b\u00e5de p\u00e5 og utenfor skolen. L\u00e6r om hva du kan gj\u00f8re for \u00e5 mestre best mulig under press.\nDe fleste konsultasjoner hos allmennpraktiserende leger skyldes stressrelaterte tilstander. Negativt og vedvarende stress har destruktive konsekvenser for v\u00e5re tanker, f\u00f8lelser, adferd og fysiske kropp. L\u00e6r mer om dette og - ikke minst - hva du kan gj\u00f8re for \u00e5 mestre en stressende hverdag\\!\nInnenfor psykologi, nevrologi og antropologi, har det i de senere \u00e5rene v\u00e6rt mye fokusering p\u00e5 Spirituell intelligens (SQ). Umiddelbart vil mange tenke at det handler om religion. Imidlertid s\u00f8ker de fleste mennesker, bevisst eller ubevisst, etter en h\u00f8yere mening med livet.\n\n1990 kr\n\n\n\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs Basis pluss - nettkurs\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs basis pluss - bedrift og skole\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs Basis pluss - nettkurs\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n\n800 kr\n\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs favoritt - nettkurs\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\n\n| | | | |\n#### Et l\u00f8ft i livet - grunnkurs full pakke - nettkurs\n\nDe fleste har et jag i hverdagen for \u00e5 klare med alt. De f\u00e6rreste har tatt seg tid til \u00e5 tenke over hva som egentlig skal til for \u00e5 skape et godt og lykkelig liv. Kurset hjelper deg til etter-tanke og en dypere livsvisdom. Kurset gir deg n\u00f8klene til \u00f8kt livskvalitet.\nDette kurset vil gi den en innf\u00f8ring i hvordan du p\u00e5 best mulig m\u00e5te kan representere deg selv overfor andre i en dating situasjon. Det vil ogs\u00e5 gi deg en innf\u00f8ring i hvordan god kommunikasjon og eget reaksjonsm\u00f8nster skaper en stemning for deg og den du dater.\n\nI dette kurset f\u00e5r du en ny forst\u00e5else for kj\u00e6rlighetens frustrasjoner: hva kj\u00e6rlighet egentlig er og b\u00f8r v\u00e6re, og du l\u00e6rer deg forskjellen mellom det \u00e5 v\u00e6re betatt, forelsket og det \u00e5 elske. Du blir ogs\u00e5 tatt med p\u00e5 en reise inn i hektens verden, som mange nok vil kjenne seg igjen i.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13942866-5354-49a6-ac54-c7d444990648"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2105248/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:23Z", "text": " 1 Laboratoriet i allmennpraksis Endre Sandvik Spes. i all.med/samf.med \n\n 2 Laboratoriepr\u00f8ver \uf0a7 Laboratoriepr\u00f8ver blir hovedsakelig bestilt ved to ulike typer av problemstillinger: \u2013Diagnostikk: \uf0a7 underbygge eller avvise diagnostiske hypoteser \uf0a7 sannsynlighet/risiko for sykdom \u2013Oppf\u00f8lging: \uf0a7 f\u00f8lge kliniske forl\u00f8p \uf0a7 styre behandling \uf0a7 For diagnostiske form\u00e5l er det blitt hevdet at blodpr\u00f8vene har betydning for diagnosen i bare en femdel av tilfellene, og avgj\u00f8rende i bare en tidel. \n\n 5 Risikovurdering \uf0a7 Relativ risiko (RR): Incidens av sykdom i en eksponert gruppe Incidens av sykdom i en eksponert gruppe Incidens av sykdom i en ikke-eksponert gruppe Incidens av sykdom i en ikke-eksponert gruppea/a+b c/c+dRisikoreduksjon: 1-RR \uf0a7 Odds ratio (OR) (Relativ odds-RO ): a x d a x d b x c Er ofte lik RR og er lettere \u00e5 bruke i praksis b x c Er ofte lik RR og er lettere \u00e5 bruke i praksis : Incidens av sykdom i en eksponert gruppe Incidens av sykdom i en eksponert gruppe Incidens av sykdom i en ikke-eksponert gruppe Incidens av sykdom i en ikke-eksponert gruppea/a+b c/c+dRisikoreduksjon: 1-RR \uf0a7 Odds ratio (OR) (Relativ odds-RO ): a x d a x d b x c Er ofte lik RR og er lettere \u00e5 bruke i praksis b x c Er ofte lik RR og er lettere \u00e5 bruke i praksis\") \n\n 7 Bruk av laboratorieanalyser Labtest positiv Labtest negativ Med en gitt sykdom Sanne positive (SP) Falske negative (FN) Uten en gitt sykdom Falske positive (FP) Sanne negative (SN) Falske negative (FN) Uten en gitt sykdom Falske positive (FP) Sanne negative (SN)\") \n\n 8 Test \uf0a7 I mars m\u00e5ned hadde du 100 pasienter med vondt i halsen. Du tar strep-pr\u00f8ve av alle disse pasientene. I din populasjon er prevalensen av streptokokkinfeksjon hos dem som har vondt i halsen p\u00e5 20 %. Strep-pr\u00f8ven har sensitivitet p\u00e5 80 % og en spesifisitet p\u00e5 80 %. Du gir antibiotika til alle som har positiv strep-pr\u00f8ve. Hva stor prosent av dem du behandler, har streptokokkinfeksjon (positiv prediksjonsverdi)? Hva stor prosent av dem du ikke behandler, har ikke streptokokkinfeksjon (neg prediksjonsverdi)? . Hva stor prosent av dem du ikke behandler, har ikke streptokokkinfeksjon (neg prediksjonsverdi)?.\") \n\n 16 Neg prediksjonsverdi Labtest positiv Labtest negativ Med en gitt sykdom Sanne positive (SP) Falske negative (FN) Uten en gitt sykdom Falske positive (FP) Sanne negative (SN) Sannsynligheten for at en person med negativ test ikke har en gitt sykdom Falske negative (FN) Uten en gitt sykdom Falske positive (FP) Sanne negative (SN) Sannsynligheten for at en person med negativ test ikke har en gitt sykdom\") \n\n 17 Begreper \uf0a7 Sannsynlighetsratio (SR) er definert slik: \u2013Sannsynlighetsratio er sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 et pr\u00f8vesvar hos en pasient som har den sykdommen vi mistenker, relatert til sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 akkurat det samme pr\u00f8vesvaret hos en person som ikke har sykdommen \u2013Tar ogs\u00e5 hensyn til niv\u00e5et (tallverdien) av positiv eller negativ test \u2013sannsynlighet for pr\u00f8veresultat gitt sykdom sannsynlighet for pr\u00f8veresultat gitt ikke-sykdom er definert slik: \u2013Sannsynlighetsratio er sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 et pr\u00f8vesvar hos en pasient som har den sykdommen vi mistenker, relatert til sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 akkurat det samme pr\u00f8vesvaret hos en person som ikke har sykdommen \u2013Tar ogs\u00e5 hensyn til niv\u00e5et (tallverdien) av positiv eller negativ test \u2013sannsynlighet for pr\u00f8veresultat gitt sykdom sannsynlighet for pr\u00f8veresultat gitt ikke-sykdom\") \n\n 18 Sannsynlighetsratio \uf0a7 Jo h\u00f8yere SR, jo nyttigere test \uf0a7 Men: m\u00e5 ses i sammenheng med rimelig sensitivitet og/eller spesifisitet \uf0a7 SR er uavhengig av prevalens \uf0a7 SR representeres ved ROC-kurvens stigningskoeffisient ved cutoff av samme tallverdi som vedkommende testresultat \uf0a7 Kan brukes ifm pre- og posttest-sannsynlighet \u2013Ved kjent pretestsannsynlighet: \uf0a7 hvis SR\\>1 \uf0ae \u00f8kt posttestsannsynlighet \uf0a7 hvis SR\\<1 \uf0ae redusert posttestsannsynlighet \n\n 21 ROC-kurve \uf0a7 Arealet under kurven forteller testen n\u00f8yaktighet \uf0a7 Tangent ved \"cut-off\" er lik sannyssynlighetsratio (stigningkoeffisienten) \uf0a7 Jo, st\u00f8rre del av linjen som toucher y-aksen, jo bedre er testen. \uf0a7 Areal: 0,9 \u2013 1 (super) \uf0a7 0,8-0,9 (god) \uf0a7 \\<0,7 (d\u00e5rlig) ROC - Reciever Operating Characteristic \uf0a7 0,8-0,9 (god) \uf0a7 \\<0,7 (d\u00e5rlig) ROC - Reciever Operating Characteristic.\") \n\n 22 Sannsynlighetsratio for ulike verdier av s- ferritin ved diagnostikk av jernmangelanemi. Sannsynlighetsratio for ulike verdier av s- ferritin ved diagnostikk av jernmangelanemi. Serum ferritin (\u00b5g/L) Antall pasienter med jernmangel Antall pasienter uten jernmangel Antall pasienter uten jernmangel Sannsynlighets- ratio \\<=154742054,5 16-24117299,3 25-3458502,7 35-4436431,9 45-99763980,4 \\>= 100 4813200,1 Antall pasienter med jernmangel Antall pasienter uten jernmangel Antall pasienter uten jernmangel Sannsynlighets- ratio \\<=154742054,5 16-24117299,3 25-3458502,7 35-4436431,9 45-99763980,4 \\>= 100 4813200,1.\") \n\n\n 30 \"Siste tre dagene har jeg svidd slik n\u00e5r jeg tisser. Jeg m\u00e5 nesten hele tiden, men s\u00e5 kommer det ikke noe.\" Pretest sannsynlighet \uf040 85% Strimmel pos p\u00e5 leuk. & nitritt: Posttest sannsynlighet = 97% Strimmel neg p\u00e5 leuk. & nitritt: Posttest sannsynlighet = 38% \"Jeg har hatt det s\u00e5 mange ganger n\u00e5, men medisinen hjelper heldigvis hver gang\" Pretest sannsynlighet \uf040 95% Strimmel pos p\u00e5 leuk. & nitritt: Posttest sannsynlighet = 99% Strimmel neg p\u00e5 leuk. & nitritt: Posttest sannsynlighet = 70% \n\n 31 Pretest sannsynlighet \uf0a7 5% med UVI \uf0a7 N\u00e5r hun kommer til deg p\u00e5 kontoret \u00f8ker pretest sannsynligheten til 50% \u2013hvor alts\u00e5 LR+ = 19 \uf0a7 Det betyr at det er lite tilleggsgevinst i andre unders\u00f8kelser \uf0a7 Dersom kvinner presenterer \u22651 symptomer er sannsynligheten for UVI h\u00f8y (50%) \uf0a7 Kvinner med ETT av fire symptomer eller ett funn \uf0a7 dysuri, pollakisuri, hematuri, ryggsmerter og \uf0a7 banke\u00f8mme nyrelosjer \uf0a7 uten utflod \u2013\u00f8ker PPV til 90% \uf0a7 INGEN tester kan utelukke UVI dersom kvinnen har minst 1 symptom \uf0a7 Kvinner med ETT av fire symptomer eller ett funn \uf0a7 dysuri, pollakisuri, hematuri, ryggsmerter og \uf0a7 banke\u00f8mme nyrelosjer \uf0a7 uten utflod \u2013\u00f8ker PPV til 90% \uf0a7 INGEN tester kan utelukke UVI dersom kvinnen har minst 1 symptom\") \n\n 32 Neste pasient er en annen kvinne \uf0a7 Som forteller deg at hennes mor har ca. ovarii med metastaser og ascites \uf0a7 Hun har h\u00f8rt at det kan v\u00e6re \"arvelig\" og lest p\u00e5 internett at det finnes en test (CA125) som legen kan rekvirere som legen kan rekvirere.\") \n\n 33 CA 125 i allmennpraksis med riktig 0-100% skala \n\n 34 \n\n 35 \n\n 39 KlamydiatestingKlamydiatesting \n\n 40 Screening \uf0a7 Screening betyr masseunders\u00f8kelse av symptomfrie mennesker og sortering av individer i to grupper med henholdsvis lav og h\u00f8y risiko for \u00e5 bli eller v\u00e6re syk \uf0a7 Positive sider (reduksjon i d\u00f8delighet) b\u00f8r v\u00e6re klart st\u00f8rre enn de negative sider (overdiagnostisering, overbehandling, falskt negative pr\u00f8ver, falskt positive pr\u00f8ver). \uf0a7 Reduksjon i d\u00f8delighet b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5vist i flere randomiserte studier og i flere land. \uf0a7 Data om hvilke individer som er ekskludert, b\u00f8r v\u00e6re offentlig tilgjengelig. Validitet i randomiserte studier st\u00e5r og faller p\u00e5 at det ikke har v\u00e6rt selektiv eksklusjon av individer. \uf0a7 Det har vist seg at negative sider ved screening blir systematisk underrapportert. Det er derfor n\u00f8dvendig at nytten av screening blir evaluert av et uavhengig organ \n\n 45 PSA \uf0a7 En stor studie blant friske menn i aldersgruppen 62-91 \u00e5r viste f\u00f8lgende forekomst av prostatakreft blant pasienter med PSA \\< 4,0 ng/ml: (kumulative tall) \u2013PSA \\< 1.0 ng/ml 8,8% \u2013PSA 1,1-2,0 ng/ml 17% \u2013PSA 2,1-3,0 ng/ml 23,9% \u2013PSA 3,1-4,0 ng/ml 26,9% \u2013PSA \\< 1.0 ng/ml 8,8% \u2013PSA 1,1-2,0 ng/ml 17% \u2013PSA 2,1-3,0 ng/ml 23,9% \u2013PSA 3,1-4,0 ng/ml 26,9%\") \n\n 50 Screening med PSA \uf0a7 Form\u00e5l: \u2013Finne tidlig CaP der kreften enda kun er \u00e5 finne i prostatakjertelen (T1C) og med h\u00f8y sannsynlighet kunne kurere pasienten kirurgisk \uf0a7 Med PSA screening vil CaP oppdages ca 10 \u00e5r f\u00f8r den gir symptomer (Lead time) \uf0a7 Kan gi et falsk inntrykk av overlevelse fordi screening gj\u00f8r at pasientene lever 10 \u00e5r \"lengre\" (Lead time bias) og med h\u00f8y sannsynlighet kunne kurere pasienten kirurgisk \uf0a7 Med PSA screening vil CaP oppdages ca 10 \u00e5r f\u00f8r den gir symptomer (Lead time) \uf0a7 Kan gi et falsk inntrykk av overlevelse fordi screening gj\u00f8r at pasientene lever 10 \u00e5r lengre (Lead time bias)\") \n\n 52 Opportunistisk screening med PSA \uf0a7 Opportunistisk screening = m\u00e5ling av PSA hos frisk pasient initiert av pasienten eller hans lege \uf0a7 30% av nye tilfeller av CaP i Norge er friske menn som diagnostiseres ved med PSA blodpr\u00f8ve \uf0a7 Antall menn som lever med CaP diagnosen har fordoblet seg fra 1993 til 2003 (10.000 \u2192 18.000) \") \n\n 55 Konsekvenser av h\u00f8y PSA 1.Biopsier evnt. rebiopsier: Negativ f\u00f8rste biopsi medf\u00f8rer usikkerhet og n\u00f8dvendiggj\u00f8r nye PSA pr\u00f8ver og biopsier (ofte over \u00e5r) 2.Kun positive biopsier er konklusive 3.Bivirkninger av behandling \uf0d8 Impotens \uf0d8 Inkontinens \uf0d8 Legemiddel bivirkninger \uf0d8 Mentalt stress av kreft diagnose 2.Kun positive biopsier er konklusive 3.Bivirkninger av behandling \uf0d8 Impotens \uf0d8 Inkontinens \uf0d8 Legemiddel bivirkninger \uf0d8 Mentalt stress av kreft diagnose.\") \n\n 56 N\u00e5r bruke PSA? \uf0a7 Indisert ved CaP i familien: Betydelig \u00f8kt risiko med far eller bror m/ CaP ved ung alder (\\<60 \u00e5r, RR = 3) \uf0a7 Prostatasymptomer \u2013Derfor, hos udiagnostiserte som utredes for CaP \uf0a7 Minimum tre PSA m\u00e5linger m\u00e5 foretas \uf0a7 M\u00e5lingene m\u00e5 spres over i alle fall 1.5 til 2 \u00e5r med 6 mnd mellomrom \uf0a7 Prostatasymptomer \u2013Derfor, hos udiagnostiserte som utredes for CaP \uf0a7 Minimum tre PSA m\u00e5linger m\u00e5 foretas \uf0a7 M\u00e5lingene m\u00e5 spres over i alle fall 1.5 til 2 \u00e5r med 6 mnd mellomrom.\") \n\n 58 Diagnostikk \uf0a7 Glukosebelastning \u2013Diagnostikk av diabetes mellitus ved usikker diagnose, det vil si der glukosem\u00e5linger alene ikke gir sikker diagnose \uf0a7 Ven\u00f8st plasma \\> 11,1 mmol/l \u2013Nedsatt glukosetoleranse \uf0a7 2-timersverdi, verdier i mmol/L \uf0a7 Ven\u00f8st plasma: \\>= 7,8 og = 7,8 og \\< 11,1 \n\n 60 Leverpr\u00f8ver \uf0a7 ALAT \u2013Aktuelle indikasjoner \u2013Beste pr\u00f8ve ved mistanke om \"leversykdom\" \u2013Kontroll av sykdommer i leverparenkymet \uf0a7 ASAT \u2013Aktuelle indikasjoner \u2013Ingen gode kliniske indikasjoner \u2013Analysen erstattes av bedre parametre, det vil si CK og ALAT ved de fleste kliniske problemstillinger \u2013Hvorfor tas da denne pr\u00f8ven s\u00e5 ofte? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce3f5d57-fe88-43a6-92e3-bf73c750fa6d"} +{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2011/05/en-tur-pa-fretex-resulterte-i-noen-nye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:04Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## l\u00f8rdag 21. mai 2011\n\n \n \n\nEn tur p\u00e5 fretex resulterte i noen nye ting i dag, en ny hvit \"hodevase\" til samlingen min, tre fine sm\u00e5 duker i det flotteste m\u00f8nster, en fin porselensundulat og en flott blomsterbok.\n\n \nKoppen med 1- tallet p\u00e5 ble ogs\u00e5 med hjem fra fretex i dag. Den har st\u00e5tt i hyllene der i m\u00e5nedsvis, og jeg har klart \u00e5 la den st\u00e5 frem til i dag..Passet godt i kj\u00f8kkenskapet:)\n\n \nHannah og jeg har bakt brownies i dag ogs\u00e5, veldig godt..\n\n \n \n \n\n \n\nEn liten ting til.., kj\u00f8pte dette bladet i dag..\n\n \nKan virkelig anbefales\\! \n\n\n\n Lagt inn av \n#### 5 kommentarer:\n\n\")\n\n\n\nvictoria (huset i byen) sa...\n\nS\u00e5 kul den nummer 1 koppen var, og brownies med jordb\u00e6r er jo bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 utrolig godt.... \nHa en fortsatt fin helg \nklem victoria\n\n 21. mai 2011 kl. 13:51 \n\n\n\n\n\ngode grunner sa...\n\nJeg hadde tenkt til \u00e5 skrive akkurat det samme som Victoria allerede hadde skrevet\\!... Men da vet du hva jeg synes\\! :)Artig med fine bruktfunn\\! \n \nKlem fra Hedda \n \nPS: synes du har en veldig fin blogg :)\n\n 21. mai 2011 kl. 17:01 \n\n \n\nDen gode feen sa...\n\nHei hei, s\u00e5 nydelege og stemningsfulle bilder som vanleg\\!\\! Har du f\u00e5tt tak i Mollie makes i Norge? Eit bilde av Herr Fe's sjiraff kjem i magasinets neste utg\u00e5ve, og eg trudde det kom til \u00e5 bli umogeleg \u00e5 f\u00e5 tak i ein papirkopi av bladet...men dette virkar jo s\u00e6rdeles lovande. \n \nHa ein superfin dag, brownies er nammenam :) KLem fr\u00e5 Linda\n\n 21. mai 2011 kl. 23:44 \n\n\n\n\n\nTonemor sa...\n\nS\u00e5 flotte med disse hodevasene. Jeg husker vi hadde slik med husfred i da jeg var barn. \nS\u00e5 nydelig ut med brownies. \ngod s\u00f8ndag \nKlem Tone\n\n 21. mai 2011 kl. 23:47 \n\n\n\n\n\nstjerneglass sa...\nOioi, hvor fikk du kj\u00f8pt bladet? Ser jo herlig ut\\!\n\n 22. mai 2011 kl. 00:53 \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fb9cde7-da1b-4850-88c4-a0f0dbcd37f1"} +{"url": "http://theorientalbeachhouse.com/index.php/oriental-beach-village", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:57Z", "text": " - Fullt utrustet kj\u00f8kken med kj\u00f8leskap, komfyr, stekeplate, kaffekoker, vannkoker og mikrob\u00f8lgovn\n - Stor takterrasse med utsikt over havet, sittegruppe, stor parasoll og moderne gassgrill\n\n\u00a0\n## Oriental Beach Village\n\n\n\nOriental Beach Village ligger ved Rim-Pae Beach, Ryong, ca 170 km (2 timer med bil) fra Bangkok's internasjonelle flyplass.\u00a0N\u00e6rmeste by er Ban Phe, en liten og koselig havneby med en rekke restauranter og lokale markeder. Ban Phe ligger ca 10 km unna villa omr\u00e5det.\u00a0Det er ca 35 km til Rayong og 90 km eller 40 minutter med bil til Jomtien/ Pattaya.\n\nOriental Beach Village best\u00e5r av 28 strandvillaer og et leilighetskompleks. Alle villaene er designet i moderne asiatisk stil og plassert rett ved en vakker strand, med havsutsikt. Omr\u00e5det har en unik plassering, da det er lagt direkte p\u00e5 strandsiden, slik at man unng\u00e5r \u00e5 m\u00e5tte krysse noen vei n\u00e5r man skal til stranden.\n\nOmr\u00e5det holder h\u00f8y standard med eget poolomr\u00e5det, poolbar/ restaurant og gym.\n\n\u00a0\nSERVICE OG FACILITETER I VILLAOMR\u00c5DET\n\n - 24 timers security\n - 2 Pool omr\u00e5der, inkludert\u00a0fantastisk \"infiniti\" pool med havsutsikt.\u00a0\n - Egen barnepool\n - Poolbar med thai og vestlig mat\u00a0\n - Gym\n - Tr\u00e5dl\u00f8st Internet\n - Hus- og kles vask tjenester\n - Resepsjon\n - Satellitt tv med internasjonale kanaler, (inkludert CNN, BBC og engelsk fotball)\u00a0\n\n\u00a0\n\nSERVICE OG FACILITETER I N\u00c6RHETEN AV VILLA OMR\u00c5DET\n\n - 24 timers \u00e5pent 7-11 ca 700 meter fra villa omr\u00e5det\n - N\u00e6romr\u00e5de med butikker, markeder og restauranter ca 1 km unna.\n - Langs stranden og veien finnes en rekke enkle med trivelige restauranter som server autentisk thaimat og enkle vestlige retter.\u00a0\n\n\u00a0\n\nTRANSPORTER\n\n - Fra Ban Phe g\u00e5r det buss til Bangkok minst en gang i timen.\n - Ban Phe tilbyr rimelig taxi og bil utleie.\n - Mopeder kan leies i omr\u00e5det rundt villaene\n\n\u00a0\nGOLF\n\nRegionen regnes for \u00e5 v\u00e6re det med beste tilbud for golfere. Kun en time unna villaomr\u00e5det finnes at 10-tals glimrende baner med god service og lave priser.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1962c3a-8496-4dac-9f97-a4d03d3caa7a"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Radar-ble-aldri-sjekket-av-havarikommisjonen-20773b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:17Z", "text": "# Radar ble aldri sjekket av havarikommisjonen\n\nOppdatert: 05.des.2002 09:16\n\nPublisert: 05.des.2002 09:07\n\nRadaren kan ha fanget opp en eventuell kollisjon mellom Twin Otter-flyet og et britisk Harrier-fly.Radarens prim\u00e6roppgave er \u00e5 fange opp objekter til havs, men den kan ogs\u00e5 se flytrafikk,, skriver Nordlys.\n\nBerlev\u00e5g-radaren ble imidlertid ikke sjekket av Flyhavarikommisjonen i 1982. I 1987, da en rekke vitner i Berlev\u00e5g hadde st\u00e5tt fram og fortalt at de s\u00e5 jagerfly over bygda samme dag som flyet styret, var det ikke mulig for kommisjonen \u00e5 f\u00e5 tilgang til dataene fra 1982. Flyhavarikommisjonen tok imidlertid kontakt med ansatte p\u00e5 Berlev\u00e5g-radaren. De hadde ikke gjort flyobservasjoner som kunne settes i sammenheng med Mehamn-ulykken.\n\nMen selve radarbildet fra Berlev\u00e5g i tiden mellom klokken 13.00 og 14.00 ulykkesdagen fikk man aldri sett p\u00e5. I stedet baserte man seg p\u00e5 Luftforsvarets radarstasjon i Honningsv\u00e5g, mer enn dobbelt s\u00e5 langt unna havaristedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d00b0ee-387e-4d81-a951-5fc45593bc44"} +{"url": "http://docplayer.me/551036-Hogskolen-i-sor-trondelag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:30:34Z", "text": "1 H\u00d8GSKOLEN I S\u00d8R-TR\u00d8NDELAG Eksamensdato: 26. mai 25 Varighet: 3 timer ( 9: 12: ) Avdeling for informatikk og e-l\u00e6ring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: BADR 1. ING FU Studiepoeng: 6 studiepoeng Fagl\u00e6rere: Tomas Holt ( ) Svend Andreas Horgen ( ) Geir Maribu ( ) Kursassistent Siri W\u00e6hre Lien ( ) Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler. Oppgavesettet best\u00e5r av: 4 oppgaver fordelt p\u00e5 5 sider. Oppgave 4 har flervalgssp\u00f8rsm\u00e5l. Disse skal besvares i et eget skjema som du finner i Vedlegg A. Vedlegg B er en kopi av Vedlegg A som du kan fylle ut dersom du vil ta med deg svarene dine hjem. Totalt best\u00e5r oppgavesettet av 8 sider (medregnet denne forsiden) VIKTIG: Husk \u00e5 levere arket merket med Vedlegg A sammen med resten av besvarelsen din. Tallet i prosent bak hver deloppgave angir hvor mye oppgaven teller totalt sett.\n\n\n\n2 Oppgave 1 Prosesser (16%) Forklar kort: a (4%) Hvorfor har man prosesser? Svar: Prosesser (e.l) er n\u00f8dvendig om man skal kunne kj\u00f8re programmer samtidig. For at dette skal v\u00e6re mulig m\u00e5 man holde rede p\u00e5 hvor man er i programmet slik at man kan skifte (context switch) mellom programmene. For \u00e5 muliggj\u00f8re slike skifter m\u00e5 man ta vare p\u00e5 informasjon om hvor man var i programmet slik at det er mulig \u00e5 fortsette p\u00e5 samme plass. Innf\u00f8ring av prosesser gj\u00f8r dette mulig (ved \u00e5 lagre informasjon i prosessdeskriptoren). Prosesser gj\u00f8r det derfor mulig \u00e5 kj\u00f8re flere instanser av samme program. Prosesser tilf\u00f8rer ogs\u00e5 beskyttelse fra hverandre. (Prosesser gir ogs\u00e5 OS mulighet til \u00e5 ha ulik prioritering mellom ulike oppgaver). b (4%) Hva er poenget med prosessdeskriptoren? Svar: Deskriptoren skal holde orden p\u00e5 data om prosessen. Dette er n\u00f8dvendig for at operativsystemet skal kunne behandle prosessene riktig. Deskriptoren lagrer for eksempel ting som \u00e5pne filer, hvor man er i fila osv c (4%) Hvordan holder operativsystemet styr p\u00e5 prosessdeskriptorene og n\u00e5r skjer oppdatering i disse. Svar: Skjer via en prosesstabell. Oppdatering skjer ved kontekstskifte (evt. n\u00e5r andre hendelser i OS tilsier det). d (4%) Hva er fordelen til tr\u00e5der i forhold til prosesser? Svar: Tr\u00e5der kan dele minne. Forenkler kommunikasjon mellom tr\u00e5der kontra prosesser. Ytelse. Raskere context switch. Deler ressurser (prosessen allokerer).\n\n. Prosesser gj\u00f8r det derfor mulig \u00e5 kj\u00f8re flere instanser av samme program.\")\n\n3 Oppgave 2 Prosesskommunikasjon (18%) I Figur 1 ser du to prosesser P1 og P2. Disse har instruksjoner som er kalt setning 1, setning 2 og s\u00e5 videre. Den store boksen i midten representerer minneomr\u00e5det i en datamaskin. Pil mot minnet indikerer skriving til minnet, og pil fra minnet indikerer lesing. a (5%) Hva vil du si er kritisk region i Figur 1? Begrunn svaret. Figur 1: Prosesser som leser til og skriver fra maskinens minne Svar: Kritisk region er den delen av prosessens kode som aksesserer felles minneomr\u00e5de. I figuren er det helt tydelig at P1 og P2 gj\u00f8r bruk av samme omr\u00e5de i minnet (gr\u00e5tt omr\u00e5de). Dermed har vi to kritiske regioner i figuren: 1. Setning 4, 5 og 6 i prosessen P1 2. Setning 1, 2 og 3 i prosessen P2\n\n\n\n4 b (4%) Et viktig m\u00e5l i moderne operativsystemer er \u00e5 sikre gjensidig utelukkelse. Hvis semaforer brukes, hva m\u00e5 da gj\u00f8res i koden til prosessene P1 og P2 i Figur 1 for \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5let? Svar: Sette inn wait(felles) og signal(felles) p\u00e5 riktig sted der semaforen felles m\u00e5 brukes i begge prosessene. Dermed vil kun en prosess ha tilgang, uavhengig av hvem som blir kj\u00f8rt f\u00f8rst og om tidskvantet blir oppbrukt midt i kj\u00f8ringen av prosessen. 1. For P1 betyr det wait mellom setning 3 og 4, og signal mellom 6 og For P2 betyr det wait \u00f8verst i koden og signal mellom setning 3 og 4. Gitt to bin\u00e6re semaforer med initialverdi. Den ene heter norgesemaforen og den andre heter danmarksemaforen. Koden for tre prosesser kalt Norge, Sverige og Danmark er vist i Figur 2. Figur 2: Tre prosesser med kode\n\n\n\n5 c (9%) Hva blir skrevet ut for hver av de tre situasjonene i Figur 3? Du skal ogs\u00e5 forklare hvorfor resultatet blir som det blir og si noe om hvilket fenomen vi har her. Figur 3: Tre situasjoner med ulik rekkef\u00f8lge p\u00e5 elementene i CPU-k\u00f8en Svar: Resultatet blir f\u00f8lgende utskrift for alle tre kj\u00f8ringene: Sverige Danmark Norge Norge Norge Her oppn\u00e5s synkronisering av prosessene. \u00c5rsaken er at Sverige uansett vil kj\u00f8res f\u00f8rst, og deretter kalles Danmark, som i tur kaller Norge. Hvis Danmark kommer f\u00f8r Sverige i k\u00f8en, vil den legges i k\u00f8en til danmarksemaforen p\u00e5 vent. Hvis Norge er f\u00f8r Sverige, vil den legges i k\u00f8en til norgesemaforen p\u00e5 vent. Hvis b\u00e5de Danmark og Norge er f\u00f8r Sverige, uavhengig av rekkef\u00f8lge, vil de legges i riktig semafork\u00f8. Mer detaljert beskrivelse: N\u00e5r Sverige kj\u00f8rer skrives Sverige ut. Deretter settes signal p\u00e5 danmarksemaforen. N\u00e5 kan to ting skje. 1. Danmark er lagt til i danmarksemaforen. Da henter Sverige Danmark til CPUk\u00f8en, og Danmark printes og kj\u00f8rer signal p\u00e5 norgesemaforen, hvorp\u00e5 Norge flyttes til CPU-k\u00f8 og printer. 2. Danmark er ikke lagt til i danmarksemaforen. Da vil Sverige sette verdien i semaforen til 1, og n\u00e5r Danmark omsider kj\u00f8res vil den komme til et flagg som er 1, hvilket betyr at det er trygt \u00e5 fortsette. Dermed legges ikke Danmark i k\u00f8, men skriver ut Danmark og gir Signal p\u00e5 norgesemaforen. Dersom Norge ikke skulle ha blitt kj\u00f8rt enda, vil Norge kj\u00f8re s\u00e5 snart Danmark er ferdig, og da treffer Norge i likhet med Danmark verdien 1 som signaliserer at her er alt ok for \u00e5 fortsette. Dersom Norge derimot er satt i k\u00f8, vil Danmark flytte Norge til CPU-k\u00f8en Alts\u00e5 vil Norge uansett kj\u00f8re ETTER Danmark, og Danmark vil uansett kj\u00f8re ETTER Sverige. Det blir aldri kr\u00e6sj, for uansett hvem som kommer f\u00f8rst og deretter, vil alltid alle kalle danmarksemaforen.\n\n\n\n6 Oppgave 3 Minneadministrasjon (36%) a (6%) Minneadministrasjon dreier seg mye om at prosesser m\u00e5 kunne relokeres (dvs flyttes p\u00e5) i minnet. Hvorfor er det \u00f8nskelig \u00e5 kunne flytte p\u00e5 prosesser? Svar: Milj\u00f8et i minnet endrer seg fra gang til gang. Du vet aldri hvilke prosesser som befinner seg i minnet fra f\u00f8r. Da m\u00e5 opsys ha frihet til \u00e5 plassere prosessen hvor som helst. b (6%) I virtuell minneadministrasjon opererer en b\u00e5de med begrepet side (page) og segment. Hva er forskjellen p\u00e5 side og segment innen minneadministrasjon og hva er fordeler og ulemper med disse? Svar: I sidedelt system deles prosessen inn i like store deler, kalt sider, mens i segmentdelt system deles prosessen inn i deler som avspeiler programmets struktur, f.eks et dataomr\u00e5de, en tabell, en gitt funksjon etc. Fordelen med sider er at de er lette \u00e5 skifte (veksle) mellom disk og minne. Ulempen er at de ikke avspeiler programmets struktur og er derfor ikke s\u00e5 lette \u00e5 sette tilgangsrettigheter p\u00e5 og ikke s\u00e5 lette \u00e5 dele med andre prosesser. Segmenter derimot er det motsatte av sider. De er vanskelige \u00e5 skifte mellom disk og minne fordi de har ulik st\u00f8rrelse og dermed m\u00e5 en hver gang lete etter ledig plass som passer. Fordelen er at der er lette \u00e5 sette tilgangsrettigheter p\u00e5 og enkle \u00e5 dele med andre da segmentene alltid er en avgrenset enhet.\n\n\n\n7 c (6%) Tenk deg et sidedelt system med f\u00f8lgende parametere: 2 2 bytes fysisk minne, sidest\u00f8rrelse p\u00e5 2 1 bytes og 2 16 bytes virtuelt minne. (2 2 = , 2 1 = 124, 2 16 = 65536). Svar p\u00e5 nedenst\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5l. Husk \u00e5 begrunne svarene. i) Hvor mange bits er det i den virtuelle adressen? Svar: Virtuelt minneomr\u00e5de er p\u00e5 2 16 = bytes. Det betyr en virtuell adresse p\u00e5 16 bit. ii) Hvor mange bytes er det i en fysisk minneblokk (frame)? Svar: Sidest\u00f8rrelsen er p\u00e5 2 1 = 124 bytes, dvs 1 kbyte. Sidest\u00f8rrelse og blokkst\u00f8rrelse er den samme, og dermed kan en si at blokkst\u00f8rrelsen er p\u00e5 1 kbyte. iii) Hvor mange bits i den fysiske adressen brukes for \u00e5 angi fysisk minneblokk? Svar: Den fysiske adressen er p\u00e5 2 bit (husk at 1 av adresser skal angis). Det er plass til 124 blokker a 1 kbyte innenfor fysisk minne. Det trengs 1 bit for \u00e5 angi en av 124 blokker. Svaret er alts\u00e5 1 bit for \u00e5 angi en av blokkene i fysisk minne. De resterende 1 bit brukes til offset-adressen innenfor blokka. Dette stemmer ogs\u00e5 med at fysisk adresse er 2 bit. iv) Hvor mange innslag er det i sidetabellen? Svar: Sidetabellen skal vise vei for alle sidene i prosessens virtuelle minne, dvs de skal peke p\u00e5 hvor i fysisk minne en bestemt side befinner seg. Virtuelt minne best\u00e5r av 64 blokker a 124 bytes = bytes. Sidetabellen har alts\u00e5 64 innslag. v) Hvor mange bits brukes i hvert innslag i sidetabellen? Anta at hvert innslag i sidetabellen inkluderer en tilstede-bit. Svar: For \u00e5 angi en av 124 blokker (som fysisk minne best\u00e5r av) trengs det 1 bit. I tillegg er det angitt en stk tilstede-bit. Det gir 11 bit. Har du husket \u00e5 begrunne svarene?\n\n Hvor mange bits i den fysiske adressen brukes for \u00e5 angi fysisk minneblokk?\")\n\n8 d (6%) Gitt nedenst\u00e5ende sidetabell for en prosess som er under kj\u00f8ring. Sidest\u00f8rrelsen er 124 bytes. sidenr blokknr Tilstede-bit Referanse-bit Modifisert-bit Hvilke fysiske adresser vil hver av f\u00f8lgende virtuelle adresser tilsvare? Forklar hvordan du kom fram til svaret. i) 16 Svar: Adressen 16 befinner seg i side 1 (husk at side strekker seg fra adresse til 123, side 1 fra adresse , etc). Det betyr at offset (dvs avstanden ut i side 1) er =36. Sidetabellen viser at side 1 er plassert i blokk nr 7, dvs i blokkadressen 7\\*124 = 7168 Fysisk adresse = blokkadresse + offset = = 724 ii) 223 Svar: 223 befinner seg i side 2. Offset = \\*124 = = 182 Sidetabellen viser at side 2 ikke er inne i minnet. Vi kan alts\u00e5 ikke beregne noen fysisk adresse. iii) 541 Svar: 541 befinner seg i side 5 Offset = 541 5\\*124 = 281 Sidetabellen viser at side 5 er i blokk. Fysisk adresse = blokkadresse + offset = \\* = 281\n\n er 16-124=36.\")\n\n9 e (6%) I sidetabellen i punkt d) ovenfor er det gitt to kolonner kalt Referanse-bit og Modifisert-bit (ogs\u00e5 kalt dirty-bit). Forklar hva disse to bit-ene brukes til i forbindelse med minneadministrasjon. Svar: Disse bit-ene brukes av sideutskiftningsalgoritmene for \u00e5 avgj\u00f8re hvilke side det er minst krevende \u00e5 ofre. Dette er n\u00f8dvendig n\u00e5r minnet er fullt og nye sider skal inn. Referanse-biten forteller om en side er mye i bruk, og dermed er en side som er mye i bruk, og som det f\u00f8lgelig er dumt \u00e5 kaste ut. Modifisert-biten angir om en side er skrevet til (typisk en data-side) og som er krevende \u00e5 ofre fordi den m\u00e5 skrives tilbake p\u00e5 disken f\u00f8r den kan tas. Det er ikke bare \u00e5 skrive over den slik som med de andre sidene. f (6%) I segmentdelt minneadministrasjon \u00f8nsker vi noen ganger at et gitt segment skal kunne tilh\u00f8re flere prosesser. Hvorfor? Svar: Hyppigst skjer dette n\u00e5r flere prosesser skal dele p\u00e5 samme programkode. Dermed slipper hver prosess \u00e5 laste inn samme programkoden. Dette er aktuelt n\u00e5r mange brukere (og dermed mange prosesser) skal kj\u00f8re f.eks OpenOffice (eller andre programmer som mange bruker kj\u00f8rer samtidig p\u00e5 samme maskin).\n\n og som er krevende \u00e5 ofre fordi den m\u00e5 skrives tilbake p\u00e5 disken f\u00f8r den kan tas.\")\n\n10 Oppgave 4 Diverse flervalgssp\u00f8rsm\u00e5l (3%) Her er 18 sp\u00f8rsm\u00e5l. Bruk tabellen i Vedlegg A til \u00e5 svare hvilket alternativ som passer best til de ulike sp\u00f8rsm\u00e5lene. Du kan ikke velge flere alternativer p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l. For hvert riktige svar f\u00e5r du 2 poeng. For hvert galt svar f\u00e5r du minus 1 poeng, alts\u00e5 -1 poeng. Dersom du ikke svarer f\u00e5r du poeng p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. 1. Hva er ressursabstraksjon? a. \u00c5 allokere ressurser til prosesser. b. \u00c5 skjule forskjeller mellom ulik type maskinvare. c. \u00c5 abstrahere ressurser til prosesser. 2. Hva er hovedbegrunnelsen for \u00e5 innf\u00f8re multitasking i et operativsystem? a. Fordi det tar lang tid \u00e5 utf\u00f8re I/O. b. N\u00e5r prosessoren kan motta instruksjoner fra flere prosesser samtidig og utf\u00f8re disse parallelt, blir alt mye mer effektivt. c. Dette er en minneteknikk som tilsier at flere oppgaver kan lastes inn i minnet samtidig. 3. Hva skjer n\u00e5r en prosess g\u00e5r over i kjernemodus? a. Operativsystemet overtar kontrollen. b. Prosessen jobber mot lokale variabler. c. Prosessen f\u00e5r lov \u00e5 foreta s\u00e5 mange systemkall den vil. 4. Hva er riktig? a. Det trengs et driverprogram for hver utstyrsenhet som er tilkoblet maskinen. b. Dersom en prosess finner at en I/O-ressurs er i bruk i et avbruddsstyrt system, vil prosessen sjekke igjen helt til ressursen er ledig. c. B\u00e5de a og b er riktig 5. Hva er riktig? a. Bruk av en kanal (engelsk pipe ) gj\u00f8r at en Linux-kommando kan brukes i stedet for en annen. b. Hvis en prosess skal skrive til fil i stedet for til skjerm, brukes en kanal. c. En kanal \u00e5pner for direkte kommunikasjon av data mellom prosesser. 6. Race conditions er n\u00e5r: a. gjensidig utelukkelse er oppn\u00e5dd. b. flere prosesser aksesserer samme dataomr\u00e5de samtidig og resultatet ikke kan forutsies. c. felles dataomr\u00e5de aksesseres av en og en prosess. 7. P\u00e5stand: Operasjonene wait() og signal() m\u00e5 v\u00e6re atomiske. a. Feil. De m\u00e5 ikke v\u00e6re atomiske. b. Riktig. Hvis avbrudd skjer under kj\u00f8ring av disse operasjonene, vil systemet g\u00e5 i st\u00e5. c. Delvis riktig. P\u00e5standen er sann for bin\u00e6re semaforer, men ikke for tellende semaforer. 8. Hva er sant om preemtiv scheduling? a. Det blir alltid lav responstid for I/O-intensive prosesser. b. Kj\u00f8rende prosess kan bli avbrutt n\u00e5r nye prosesser legges til i CPU-k\u00f8en. c. Ingen av alternativene over. 9. Ordet subjekt brukes i forbindelse med sikkerhet. Hva betyr det? a. Ressurs b. Bruker/prosess c. At ressursfordelingen er subjektiv\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3056f23d-0cf2-4d85-96d6-fe0f14f21bf3"} +{"url": "http://docplayer.me/818123-Strategisk-plan-2014-2020-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:36Z", "text": "2 INNHOLD 3 Forord 4 Samfunnsoppdraget 5 M\u00e5lsettinger 6 Strategiomr\u00e5der 6 A. Saksvekst og kompleksitet 7 B. Rettspolitiske utfordringer 7 C. Digital fornying 7 D. Kvalitet og kompetanseutvikling 8 E. Media og \u00e5penhet 8 F. DAs virksomhet 2\n\n\n\n3 B\u00e5rd T\u00f8nder styreleder Sven Marius Urke direkt\u00f8r FORORD Domstoladministrasjonen (DA) har rundet 10 \u00e5r, og den tredje strategiske planen for virksomheten foreligger. DAs f\u00f8rste strategiske plan for perioden var preget av en organisasjon i oppstartsfasen som skulle etablere seg og finne sin plass, men samtidig videref\u00f8re oppgaver og funksjoner overtatt fra Justisdepartementet. I planperioden fra 2009 til 2013 har DAs samfunnsoppdrag v\u00e6rt satt p\u00e5 dagsorden uttrykt ved fire roller; tjeneste, utvikling, den rettspolitiske og styring. Rollene er reformulert og videref\u00f8rt i den nye strategiske planen. Strategisk plan for perioden skal rette oppmerksomheten mot de omr\u00e5dene som er de viktigste for utviklingen av norske domstoler. Disse omr\u00e5dene bygger p\u00e5 utviklingstrekk i domstolene og samfunnet for\u00f8vrig, og endrede og nye behov hos domstolenes brukere. M\u00e5lgruppene for planen er domstolene og deres medarbeidere, DAs ledelse og medarbeidere, offentlig forvaltning og offentligheten. Strategisk plan viser hvilke arbeidsomr\u00e5der DA vil vektlegge de n\u00e6rmeste \u00e5rene og peker p\u00e5 viktige veivalg, samt retningen for det videre arbeidet. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 at eksterne interessenter og brukere av domstolene vil finne relevant informasjon i strategisk plan om utviklingen av domstolene og DA. Ambisjonen for strategisk plan ( ) er \u00e5 gi en mer overordnet plan som tydeligere angir v\u00e5re prioriteringer, med enklere oppbygging og f\u00e6rre strategier. Vi er opptatt av \u00e5 forankre planen i domstolene og internt i DA, og har derfor lagt vekt p\u00e5 bred involvering og gode rammer for planprosessen. I gjennomf\u00f8ringen av strategisk plan vil de konkrete prioriteringene i f\u00f8rste rekke komme til uttrykk i virksomhetsplanleggingen. Virksomhetsplanene vil v\u00e6re avstemt i forhold til de ressurser Stortinget stiller til disposisjon for domstolene og DA. Realiseringen av strategisk plan vil kreve \u00f8kte ressurser til domstolene og DA. Det vil v\u00e6re av sentral betydning \u00e5 skape forst\u00e5else hos bevilgende myndigheter for dette. Arbeidet for \u00e5 \u00f8ke domstolenes ressurser har h\u00f8y prioritet. Realiseringen vil ogs\u00e5 kreve en kontinuerlig vurdering av hvordan eksisterende ressurser anvendes, og uttak av gevinster n\u00e5r disse foreligger ved investeringer og effektivisering av arbeidsrutiner ved for eksempel innf\u00f8ring av ny teknologi. Strategisk plan viser hvordan DA planlegger \u00e5 gjennomf\u00f8re samfunnsoppdraget de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Vi h\u00e5per mange vil benytte seg av muligheten til \u00e5 sette seg inn i den strategiske planen, og at den kan inspirere og v\u00e6re et bidrag til handling som gir verdifulle resultater. Trondheim, januar\n\n\n\n4 SAMFUNNSOPPDRAGET Domstoladministrasjonen (DA) har ansvaret for den sentrale administrasjonen av de alminnelige domstolene, jordskiftedomstolene, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen. DA er et organ med en s\u00e6rlig selvstendig og uavhengig stilling. Justisministeren er likevel konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig overfor Stortinget. Samhandlingen mellom Stortinget, regjeringen, Justis- og beredskapsdepartementet og DA er ivaretatt gjennom lovfestede rammebetingelser som er n\u00e6rmere utdypet i Ot.prp. nr. 44 ( ) Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) og Innst. O. nr. 103 ( ). I sitt arbeid skal Domstoladministrasjonen ivareta og st\u00f8tte opp under domstolenes og dommernes uavhengighet i den d\u00f8mmende virksomheten. DAs arbeid skal bidra til \u00e5 fremme rettsikkerhet og oppgavene skal l\u00f8ses p\u00e5 en m\u00e5te som underbygger og styrker den tillit domstolene har i samfunnet. DAs arbeid skal v\u00e6re preget av verdiene kvalitet, integritet, respekt, service, \u00e5penhet og effektivitet. Fra de lovfestede rammebetingelsene kan det utledes fire roller som til sammen beskriver DAs samfunnsoppdrag. Tjenesterollen DA skal levere tjenester som st\u00f8tter domstolenes d\u00f8mmende og ikke-d\u00f8mmende virksomhet. Tjenestene skal videreutvikles i tett samarbeid med domstolene og bidra til en styrking av domstolens evne til \u00e5 levere tjenester av h\u00f8y kvalitet til sine brukere. DA skal bist\u00e5 brukere av domstolene, og andre som har behov for informasjon og kunnskap om virksomheten i domstolene og DA. Utviklingsrollen DA skal sikre en robust og stabil virksomhet i domstolene og DA gjennom kontinuerlig forbedring og effektivisering av arbeidsm\u00e5ter og systemer. DA skal v\u00e6re p\u00e5driver for tiltak som hever kvalitet og kompetanse. For \u00e5 v\u00e6re i forkant og kunne mobilisere ressurser til \u00e5 l\u00f8se nye behov skal DA innhente fremtidsrettet kunnskap om samfunns- og teknologiutviklingen. Den Rettspolitiske rollen Gjennom egnede kanaler og samarbeidspartnere skal DA v\u00e6re en tydelig p\u00e5driver og premissleverand\u00f8r i det rettspolitiske arbeidet som gjelder domstolenes virksomhet og organisering. DA skal identifisere behov, utrede og fremme forslag, p\u00e5virke beslutninger og legge til rette for morgendagens domstol. DA skal opparbeide kompetanse og erfaring i regelverksarbeid og etablere systemer for \u00e5 f\u00e5 kunnskap om behov. Styringsrollen Styringsrollen er tydeligst i tildelingen av ressurser gjennom budsjettmyndigheten, i tilsynet med oppfyllelsen av omforente m\u00e5lsettinger fastsatt av Stortinget for domstolene og ved utformingen og driften av fellesl\u00f8sninger p\u00e5 tjenesteomr\u00e5det. Styringen av domstolene m\u00e5 skje innenfor de grenser som f\u00f8lger av domstolenes og dommerens uavhengighet i den d\u00f8mmende virksomheten. DAs ordin\u00e6re arbeidsgiverfunksjoner b\u00f8r avklares. 4\n\n Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) og Innst. O. nr. 103 (2000 2001).\")\n\n5 M\u00c5LSETTINGER M\u00e5lsettingene er en konkretisering av DAs samfunnsoppdrag og bygger p\u00e5 domstolenes id\u00e9- og verdigrunnlag. DA skal arbeide for: at domstolenes spesielle og uavhengige funksjon som ut\u00f8ver av den d\u00f8mmende makt i samfunnet blir synliggjort og verdsatt; at samfunnets krav og forventninger til domstolene ivaretas og m\u00e5lene for saksbehandlingstid fastsatt av Stortinget oppn\u00e5s; at domstolene og DA er p\u00e5 h\u00f8yde med den internasjonale utviklingen mht. uavhengighet, effektivitet og kvalitet; at domstolene og DA tilf\u00f8res de ressurser til drift og utvikling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 m\u00f8te nasjonale og internasjonale krav og standarder; at domstolenes ytre struktur og indre organisering legger til rette for god rekruttering, kvalitet, effektivitet, tilgjengelighet og redusert s\u00e5rbarhet; at domstolene og DA kan tilby gode arbeids- og l\u00f8nnsvilk\u00e5r slik at de kan rekruttere og beholde dyktige medarbeidere; at domstolene og DA prioriterer en systematisk kompetanseutvikling av medarbeiderne h\u00f8yt; at domstolene og DA m\u00f8ter sine brukere med \u00e5penhet og profesjonalitet; at fokus p\u00e5 sikkerhet i domstolene \u00f8kes og tilpasses endringer i trusselbildet samtidig som nye tiltak balanseres mot prinsippet om tilgjengelighet for brukerne; at velfungerende og tidsmessige teknologiske l\u00f8sninger er tilgjengelige for domstolene og brukerne av domstolene; at domstolene og andre sentrale interessenter gis anledning til \u00e5 medvirke aktivt i viktige utviklings- og beslutningsprosesser i DA. 5\n\n\n\n6 STRATEGIOMR\u00c5DER Strategiene er utformet p\u00e5 bakgrunn av samfunnsmessige utviklingstrekk som forventes i planperioden og skal sikre at m\u00e5lsettingene oppn\u00e5s. A. Saksvekst og kompleksitet Flere utviklingstrekk indikerer at saksmengden for norske domstoler vil \u00f8ke og at sakene vil bli mer komplekse og ressurskrevende. Dette gj\u00f8r at det blir krevende \u00e5 opprettholde kravene til kvalitet og effektivitet i planperioden. Statistisk Sentralbyr\u00e5 forventer at befolkningen i Norge vil \u00f8ke med 1 million innbyggere, det vil si 20 prosent, fram til Veksten er i stor grad konsentrert til Oslo, Stavanger og Bergen. Den forventede befolkningsveksten vil hovedsakelig skje ved innvandring. Flere innbyggere medf\u00f8rer erfaringsmessig \u00f8kt saksmengde i domstolene og st\u00f8rre domstoler i pressomr\u00e5dene. En ytterligere internasjonalisering av n\u00e6ringslivet og en \u00f8kning i internasjonal kriminalitet vil medf\u00f8re flere komplekse sivile og straffesaker i domstolene. Partene, de tiltalte og vitnene i slike saker vil ofte v\u00e6re utenlandske. Dette stiller spesielle krav til domstolene og det m\u00e5 over tid forventes en sterk \u00f8kning av utgiftene til tolkning. Et mer rettighetsbasert lovverk og \u00f8kt internasjonal lovgivning/d\u00f8mmende virksomhet vil sannsynligvis ogs\u00e5 medf\u00f8re flere og mer komplekse saker for norske domstoler. A1. DA skal arbeide for at de \u00f8konomiske ressurser til bemanning, lokaler og moderne utstyr i domstolene samsvarer med \u00f8kt saksmengde og \u00f8kt kompleksitet. A2. DA skal arbeide for at domstolene i st\u00f8rre utstrekning kan fokusere p\u00e5 sin d\u00f8mmende oppgave ved at rettspleien p\u00e5 grunnplanet omorganiseres p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig \u00e5 overf\u00f8re visse forvaltningsoppgaver til andre. A3. DA skal ta initiativ til st\u00f8rre prosessuelle reformer i domstolene som kan bidra til at flere saker kan behandles uten tilsvarende \u00f8kning i ressursbruken. A4. DA skal arbeide for domstoler med en st\u00f8rrelse som gir muligheter for moderat spesialisering og gode forutsetninger for kompetanse- og kvalitetsutvikling, samt redusert s\u00e5rbarhet. A5. DA skal v\u00e6re en p\u00e5driver for at \u00f8konomiske ressurser for sikring av parts- og vitneforklaringer blir prioritert. For jordskiftedomstolene forventes generell saksvekst p\u00e5 bakgrunn av \u00f8kt fokus p\u00e5 utnyttelse av fast eiendom og et \u00f8kt press i eiendomsmarkedet. A6. DA vil bidra til et tolketilbud i domstolene med kvalitet og god tilgjengelighet. \u00d8kt tilgang p\u00e5 ressurser i andre deler av rettskjeden, for eksempel politiet, vil ogs\u00e5 legge press p\u00e5 domstolene. En balanse i ressurstildelingen m\u00e5 derfor opprettholdes. \u00d8kt saksmengde og \u00f8kt kompleksitet gj\u00f8r det viktig \u00e5 sikre parts- og vitneforklaringer p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Dette kan gj\u00f8res ved opptak av slike forklaringer i henhold til intensjonen i tvistem\u00e5lsloven\n\n\n\n7 B. Rettspolitiske utfordringer Gjennom sin rettspolitiske rolle forventes det at DA er i stand til \u00e5 forutse og p\u00e5virke endringer i de rammebetingelser som domstolene og DA st\u00e5r overfor. DAs fokus i denne sammenheng m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 ivareta og videreutvikle domstolenes spesielle og uavhengige stilling som ut\u00f8ver av den d\u00f8mmende makt i samfunnet, samt \u00e5 ivareta sin egen evne til \u00e5 l\u00f8se sitt samfunnsoppdrag p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Det er forventet at det i planperioden kan skje endringer i sentral lovgivning, som trekker opp nye rammer for DAs samfunnsoppdrag og myndighetsomr\u00e5de. S\u00e6rlig kan arbeidet for en mer omfattende revisjon av domstolloven bli en arena for vurderinger av rammene for DAs virksomhet og uavhengighet. Befolkningsveksten, et endret bosettingsm\u00f8nster, ny teknologi og krav til kostnadseffektivitet kan gi grunnlag for en evaluering av domstolsstrukturen i planperioden. B1. DA skal v\u00e6re en synlig og uavhengig premissleverand\u00f8r overfor Stortinget, regjeringen og andre interessenter i alle saker som gjelder rammebetingelsene for domstolenes og DAs virksomhet. B2. DA skal v\u00e6re en p\u00e5driver og premissleverand\u00f8r i arbeidet for en revisjon av domstolloven, spesielt med sikte p\u00e5 en ytterligere presisering av DAs stilling og funksjon. B3. For \u00e5 videreutvikle domstolenes og DAs uavhengighet, skal DA ta initiativ til at alternative bevilgnings- og budsjettprosesser for domstolene og DA utredes. B4. DA skal v\u00e6re en p\u00e5driver og premissleverand\u00f8r i arbeidet for en rasjonell domstolsstruktur. I Norge har man v\u00e6rt forsiktig med \u00e5 opprette s\u00e6rdomstoler og de alminnelige domstoler har v\u00e6rt prioritert som samfunnets konflikt\u00f8ser. I den senere tid har det imidlertid v\u00e6rt tatt til orde for opprettelse av s\u00e6rdomstoler innenfor flere omr\u00e5der og dette er en debatt som m\u00e5 forventes \u00e5 fortsette i planperioden. B5. DA skal v\u00e6re en p\u00e5driver og premissleverand\u00f8r i arbeidet for en moderne prosesslovgivning som ivaretar hensynet til teknologisk utvikling. B6. DA skal arbeide for at d\u00f8mmende funksjoner i st\u00f8rst mulig grad skal foreg\u00e5 innenfor de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene. C. Digital fornying Domstolene m\u00e5 leve opp til samfunnets forventninger om digitale arbeidsm\u00e5ter og tjenester i m\u00f8tet med offentlige virksomheter. Hensikten er at dette skal gi bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk. C1. DA skal arbeide for \u00e5 effektivisere domstolenes arbeidsm\u00e5ter gjennom fornying av domstolenes saksbehandlingssystemer og andre verkt\u00f8y. Digital fornying vil p\u00e5virke arbeidsm\u00e5ter, tjenester og regelverket for disse. Dette vil stille nye krav til kompetanse og endringsevne hos ledere og medarbeidere. C2. DA skal legge til rette for fullelektronisk saksavvikling ved at domstolene skal g\u00e5 fra papirbasert kommunikasjon til elektronisk kommunikasjon med samhandlende akt\u00f8rer. C3. DA skal videreutvikle nye tjenester som gir merverdi for domstolene og domstolenes brukere i takt med den teknologiske utviklingen i samfunnet. D. Kvalitet og kompetanseutvikling Kompetente medarbeidere p\u00e5 alle niv\u00e5 er den beste forutsetningen for kvalitet i de rettslige avgj\u00f8relsene. Medarbeiderne har stadig h\u00f8yere grunnkompetanse, og vil i st\u00f8rre grad ha forventninger til nye arbeidsm\u00e5ter, selvstendighet og faglig utvikling. Ledelsesfunksjonen i domstolene er av stor betydning. Erfaringer tilsier behov for \u00f8kt profesjonalisering av ledelse. Dette gjelder ikke minst ferdigheter knyttet til endringsledelse og ledere som p\u00e5drivere for utvikling av medarbeidere og funksjoner ved bruk av IKT og andre st\u00f8ttesystemer. D1. DA skal tilrettelegge for kvalitativt utviklingsarbeid i domstolene. D2. DA skal tilrettelegge for riktig kompetanse hos medarbeiderne basert p\u00e5 domstolenes og egne behov. D3. DA skal tilrettelegge for profesjonalisering av ledelse. 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ad72f05-a8fb-42ad-88a0-119e7507afb9"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2012/04/06/porto-hagen-med-de-romantiske-etasjene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:43Z", "text": "## Porto: Hagen med de romantiske\u00a0etasjene\n\nPosted on April 6, 2012 by perogkari \n\nJardins do Palacio Cristal er kjent som Portos vakreste parkanlegg. Det er til denne hagen jeg har lyst til \u00e5 ta deg p\u00e5 en sur dag med sn\u00f8 i luften. Den ligger p\u00e5 en h\u00f8yde, litt vest for sentrum av Porto, og du kan rusle dit. Men merk deg at det er bare \u00e9n inngang, s\u00e5 \u00a0s\u00f8rg for \u00e5 komme inn fra den rette siden.\n\n\n\nDet frodige parkanlegget strekker seg over flere h\u00f8yder i terrenget og stiene snor seg i mellom. Det er designet av den tyske landskapsarkitekten Emilio David og ble \u00e5pnet i 1865. B\u00e5de romantikk og historie preger anlegget. Par sitter p\u00e5 krakker mellom de frodige tr\u00e6rne og barn leker i sm\u00e5 grupper. Det er satt av plass til en romslig rosehage, og fra ytterkanten av parken har du str\u00e5lende utsikt til elven Douro og bydelen Vila Nova de Gaia, der alle portvinsprodusentene holder til.\n\nEn gr\u00f8nn paviljong i jern og glass ligger p\u00e5 toppen av parken. Den ble bygget i 1956 og erstattet den gamle. \u00a0Det strides om hvor pen den er, men inne blant tr\u00e6r og planter er den ute av synet, og har liten betydning.\n\nJardins do Palacio de Cristal er stedet der du tar deg god til, setter deg p\u00e5 en krakk, leser en bok, eller lar livet sige forbi. Det h\u00f8rer ogs\u00e5 med til denne historien at Porto er en sjarmerende by som virkelig er verd et bes\u00f8k. Her kommer vi tilbake med flere detaljer.\n\nKari K.\n\nKanskje du ogs\u00e5 har interesse av \u00e5 lese om Ajuda botaniske hage i Lisboa og sommerfuglhuset i botanisk hage i Lisboa.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dca68783-1e4e-4bd4-b0cb-8a015080cea7"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/hage/utemiljo/hagemobler/bord/bord-790226/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:06Z", "text": "## Produktinfo\n\nStort n\u00e5r det trengs \u2013 lite n\u00e5r det skal settes vekk\\! Axleys sammenleggbare bord er et perfekt ekstrabord til anledninger n\u00e5r det trengs litt mer bordflate. I utfelt posisjon er bordet hele 180\u00a0x\u00a076\u00a0x\u00a074\u00a0cm, mens det i sammenlagt posisjon bare er 90\u00a0x\u00a076\u00a0x\u00a08,5\u00a0cm. Men dette er ikke bare et praktisk m\u00f8bel \u2013 det er ogs\u00e5 veldig robust. Bordplaten er i lysegr\u00e5 HDPE-plast som er veldig st\u00f8tsikker og slitesterk. Beina er laget i pulverlakkert st\u00e5l (25\u00a0x\u00a01\u00a0mm) og har solide l\u00e5seringer som s\u00f8rger for at beina holdes utfelte til du vil legge dem sammen. Det spiller alts\u00e5 ingen rolle om det er midtsommerfest eller oppussing som st\u00e5r p\u00e5 planen. I sammenlagt posisjon l\u00e5ses borddelene sammen med stabile fester, og bordet har ogs\u00e5 et smart b\u00e6reh\u00e5ndtak du kan bruke n\u00e5r du flytter det mellom oppbevaringsstedet og bruksomr\u00e5det. Ytterst p\u00e5 beina er det plastf\u00f8tter som beskytter underlaget mot slitasje.\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| --------------- | --------------- |\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| Sammenlagt m\u00e5l: | L90xB76xH8,5\u00a0cm |\n| M\u00e5l: | L180xB76xH74\u00a0cm |\n| Vekt: | 12\u00a0kg |\n\n## Unik pris for varehus\\!\n\n**499,-**\n## Produktinfo\n\nStort n\u00e5r det trengs \u2013 lite n\u00e5r det skal settes vekk\\! Axleys sammenleggbare bord er et perfekt ekstrabord til anledninger n\u00e5r det trengs litt mer bordflate. I utfelt posisjon er bordet hele 180\u00a0x\u00a076\u00a0x\u00a074\u00a0cm, mens det i sammenlagt posisjon bare er 90\u00a0x\u00a076\u00a0x\u00a08,5\u00a0cm. Men dette er ikke bare et praktisk m\u00f8bel \u2013 det er ogs\u00e5 veldig robust. Bordplaten er i lysegr\u00e5 HDPE-plast som er veldig st\u00f8tsikker og slitesterk. Beina er laget i pulverlakkert st\u00e5l (25\u00a0x\u00a01\u00a0mm) og har solide l\u00e5seringer som s\u00f8rger for at beina holdes utfelte til du vil legge dem sammen. Det spiller alts\u00e5 ingen rolle om det er midtsommerfest eller oppussing som st\u00e5r p\u00e5 planen. I sammenlagt posisjon l\u00e5ses borddelene sammen med stabile fester, og bordet har ogs\u00e5 et smart b\u00e6reh\u00e5ndtak du kan bruke n\u00e5r du flytter det mellom oppbevaringsstedet og bruksomr\u00e5det. Ytterst p\u00e5 beina er det plastf\u00f8tter som beskytter underlaget mot slitasje.\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| --------------- | --------------- |\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| Sammenlagt m\u00e5l: | L90xB76xH8,5\u00a0cm |\n| M\u00e5l: | L180xB76xH74\u00a0cm |\n| Vekt: | 12\u00a0kg |\n\n### Bord\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26763a7f-660d-445b-9d24-e3dc1553405e"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Vant-pris-for-beste-brosjyre-448726b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:48Z", "text": " - \n \n De fire elevene i Capture Ungdomsbedrift (til h\u00f8yre) ved Akademiet videreg\u00e5ende skole vant prisen for beste brosjyre p\u00e5 NM for ungdomsbedrifter. Elevene (to fra venstre) Madelen Ljosland, Stine Ved\u00f8, Nikolai Karleif Lyngnes og Iselin Bjaanes sammen med to av jurymedlemmene (til venstre). \n\n# Vant pris for beste brosjyre\n\nCapture Ungdomsbedrift fra Akademiet videreg\u00e5ende i Sandnes skole gikk til topps i konkurransen om beste brosjyre p\u00e5 NM for ungdomsbedrifter under Norges Varemesse i Lillestr\u00f8m.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9672ebea-70bd-4a4c-bcb6-015f835ebd59"} +{"url": "https://piratebay.co.in/torrent/3319655/Absolute_Dance_-_Move_Your_Body_2005", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00281-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:25Z", "text": "(Problems with magnets links are fixed by upgrading your torrent client\\!)\n\n Absolute Dance... m\u00e5 jeg si mer.. vel er ikke helt slik jeg kunne tenke meg, men den g\u00e5r.. men de beste sangene er i reklamene.. iallefall fra denne cd`n synes n\u00e5 jeg da.... kos dere..\n\n \n#### Comments\n\nSnip3r at 2005-04-21 10:23 CET:\n\nSeed please.\n\nHei\\! \n \nOK\\! Jeg er ny her.... \nDumt sp\u00f8rsmal kansje n\u00e5r jeg ikke har pr\u00f8vd \u00e5 sjekke dette ut.... \nMen hva er \u00e5 Seede??????++\n\n@Tigergutt. \nSeeda = L\u00e5ta andra tanka ner filer fr\u00e5n dig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e86936c1-63fc-4582-86d3-3ba5ece8405d"} +{"url": "http://no.drdick.xxx/video/bi-atch-gets-firm-sausage-in-car/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:46:57Z", "text": " Knulle en petite lass *10:11* *38868***74%**\n Jobbs\u00f8knad med j\u00e6vla fordeler *6:52* *112807***74%**\n\n Honningkukker pissing utend\u00f8rs *3:47* *36196***76%**\n\n Dirty thai jente blir spikret hardt bakfra *4:23* *28970***77%**\n\n Flotte babe tusenfryd somre blir eid hardt *8:21* *23064***73%**\n\n Super-slem bi-atch tisser *3:21* *15426***68%**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd8fb019-c804-4037-bd69-bbbf07188cf0"} +{"url": "http://www.infodesign.no/2013/08/massivt-xp-problem.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:53Z", "text": "## 8\\. august 2013\n\n### Massivt XP-problem\n\nOm noen m\u00e5neder (8. april 2014) kommer den aller siste sikkerhetsoppdateringen forWindows XP. Deretter m\u00e5 brukerne av Microsofts gamle operativsystem seile sin egen sj\u00f8.\u00a0\n\n \nFor verden nekter nemlig \u00e5 slutte \u00e5 bruke den gamle, utpr\u00f8vde arbeidshesten og g\u00e5 over p\u00e5 Windows 7 eller 8.\u00a0Spesielt i Kina er situasjonen alvorlig, skal vi tro ferske tall fra selskapet Net Applications.\u00a0Der kj\u00f8rer nemlig over 72 prosent av landets datamaskiner fortsatt Windows XP. \n \nDet hele kompliseres av at Microsofts gunstige overgangsordninger n\u00e5 har utl\u00f8pt. Dermed m\u00e5 kundene betale full pris for \u00e5 oppgradere, og det frister neppe den fattigere delen av verden.\n\n \n**Kilde:\u00a0ITavisen.no**\n\n postet av Jon Hoem kl 18:18 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "12aeaf41-d04d-44b3-8547-606f3c0c5443"} +{"url": "http://www.helsport.no/kvs-lyngdal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:45Z", "text": "# KVS Lyngdal\n\n\nKVS-Lyngdal er en av landets mest spennende videreg\u00e5ende skoler, en kristen internatskole med flere fagretninger og elever fra hele landet.\n\nHelsport jobber med fordypningen Friluftsliv/ekstremsport p\u00e5 Idrettsfag, og de b\u00e5de tester utstyr og filmer for oss. S\u00e5 du kan vente \u00e5 f\u00e5 se filmer b\u00e5de med sm\u00e5 tips og triks, stemning fra turene og mange Helsport produkter p\u00e5 tur fra denne gjengen fremover.\n\nEr du interessert i solid friluftslivoppl\u00e6ring, spennende turer, survivaloppl\u00e6ring, sportsklatring, elvepadling eller kanskje vurderer du \u00e5 s\u00f8ke deg inn i spesialavdelinger i forsvaret? da anbefaler vi deg anbefaler vi deg \u00e5 sjekke www.kvslyngdal.no\u00a0\n\n# KVS Lyngdal\n\nKVS-Lyngdal er en av landets mest spennende videreg\u00e5ende skoler, en kristen internatskole med flere fagretninger og elever fra hele landet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7073e305-c264-48ff-ac99-c02719385406"} +{"url": "https://www.myheritage.com/name-directory/@_0003", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:47Z", "text": "\u00d8ktedalen, Nils \u2014 \u00d8lve, Ola\n\n\u00d8lve, Ole \u2014 \u00d8ren S\u00f8ndeled, Kristen\n\n\u00d8ren Talberg, Tove \u2014 \u00d8rjensson, Gullik\u00f8rjensson\n\n\u00d8rjensson, Ingeborg \u2014 \u00d8rsj\u00f8dal, Christian\n\n\u00d8rsj\u00f8dal, Christoffer \u2014 \u00d8rum, Elly\n\n\u00d8rum, Elna \u2014 \u00d8stby, Mads\n\n\u00d8stby, Magda \u2014 \u00d8sten, Edith\n\n\u00d8sten, Einar \u2014 \u00d8stensen Hodalen, Berit\n\n\u00d8stensen Hodalen, Jon \u2014 \u00d8stenson, Karoline\n\n\u00d8stenson, Karsten \u2014 \u00d8sterdal, Lisa\n\n\u00d8sterdal, Liv \u2014 \u00d8sterholt, Mari\n\n\u00d8sterholt, Maria \u2014 \u00d8stgaard, Estensdatter\n\n\u00d8stgaard, Eva \u2014 \u00d8stlie, Minda\n\n\u00d8stlie, Morten \u2014 \u00d8stre Svanes, Knutsen\n\n\u00d8stre Svanes, Malene \u2014 \u00d8stvold, Petter\n\n\u00d8stvold, Ragna \u2014 \u00d8verdal, Oline\n\n\u00d8verdal, Olsdtr \u2014 \u00d8verlid, Agusta\n\n\u00d8verlid, Alette \u2014 \u00d8vrab\u00f8, Margrete\n\n\u00d8vrab\u00f8, Marta \u2014 \u00d8vre Maudal, Mauritsdatter\n\n\u00d8vre Maudal, Mauritson \u2014 \u00d8vre-Standal, Oline\n\n\u00d8vre-Standal, Peder \u2014 \u00d8vrelid Synes, Ingrid\n\n\u00d8vrelid Synes, Jon \u2014 \u00d8vstegard Oaldsbygda, Gunhild\n\n\u00d8vstegard, Anders \u2014 \u00d8yan, J\u00f8rgine\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d7fdd34-6856-4d72-9f33-42c4c768a958"} +{"url": "https://megaflis.no/baderom/dusjlosninger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:25Z", "text": "4. \n\nI tillegg til det tradisjonelle dusjkabinettet, finnes det flere ulike alternativer innen dusjl\u00f8sninger. Det skal derfor v\u00e6re mulig \u00e5 finne den dusjl\u00f8sningen som passer best p\u00e5 ditt bad. Siden vi i dag har meget strenge krav til baderommene, vil det heller ikke v\u00e6re noe problem \u00e5 dusje direkte p\u00e5 flis/gulv.\n\nEt dusjhj\u00f8rne som dusjl\u00f8sning, blir stadig mer popul\u00e6rt. Et dusjhj\u00f8rne er ogs\u00e5 plassbesparende, ettersom d\u00f8rene kan sl\u00e5s innover n\u00e5r de ikke er i bruk. Med et buet dusjhj\u00f8rne vil man spare mer plass n\u00e5r d\u00f8rene sl\u00e5s inn, men slike dusjd\u00f8rer vil i gjengjeld gi et noe mindre bruksareal. Et alternativ vil kunne v\u00e6re \u00e5 velge et dusjhj\u00f8rne med skyved\u00f8rer. Disse vil da bli mer permanente, men vil ikke kreve ekstra areal for funksjon. Alle dusjhj\u00f8rnene kommer i b\u00e5de rette og buede l\u00f8sninger.\n\nHar man en dusjnisje eller en vegg av glassbyggerstein p\u00e5 baderommet, kan en enkel dusjd\u00f8r v\u00e6re et godt valg. Ved valg av dusjd\u00f8r, vil man ha ulike muligheter. D\u00f8rene kommer med ulike festeanordninger, og et utvalg av disse har tilslag med magnetstoppelist. En saloond\u00f8r vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re et alternativ dersom man har liten plass til \u00e5 \u00e5pne og lukke d\u00f8ren, ettersom et st\u00f8rre d\u00f8rblad vil ha behov for et st\u00f8rre funksjonsareal. Alternativet til dusjd\u00f8rer, kan v\u00e6re en dusjstang med et dusjforheng.\n\n\u00d8nsker man en mer frittst\u00e5ende dusjl\u00f8sning, vil en dusjvegg kunne v\u00e6re godt valg. Dusjvegger i glass kommer b\u00e5de som veggmontert- og frittst\u00e5ende l\u00f8sning. Begge l\u00f8sningene egner seg godt i kombinasjon med en enkel dusjd\u00f8r. \u00d8nsker man \u00e5 kombinere dusjl\u00f8sning og badekar, kan en dusjvegg for badekar v\u00e6rt et alternativ til det tradisjonelle dusjforhenget.\n\nVi i MegaFlis kan tilby et variert utvalg av dusjl\u00f8sninger, slik at du skal kunne finne et som passer nettopp deg. Vi st\u00e5r selv for produksjonen av Celeste dusjl\u00f8sninger, og kan derfor tilby et kvalitetsprodukt til en lav pris.\n\nFor din egen trygghet gir vi deg derfor 5 \u00e5rs garanti p\u00e5 alle v\u00e5re dusjl\u00f8sninger, og vil kunne tilby reservedeler i inntil 5 \u00e5r etter endt produksjon.\n\n\n\n## **Alltid** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c66a2f19-468a-480c-a931-1327d2cfda11"} +{"url": "http://www.mastercraft.com/teamtalk/converse.php?u=21208&u2=26297", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:05:15Z", "text": "Conversation Between Oneill and Sivesind\n1. \n \n 06-12-2010 02:47 PM\n \n Sivesind\n \n Hei igjen\\! \n Ble selv litt overasket av at det er flere privatfolk som sysler med vannskib\u00e5ter rundt om i Norge\\! \n Har puslet med vannski og barfot i en 20 \u00e5rs tid, men lite i klubb-sammenheng da det ikke har v\u00e6rt noe st\u00f8rre milj\u00f8 for denslags herover p\u00e5 en del \u00e5r. Kj\u00f8pte en 96 modell prostar 190forrige sesong og angrer meg for at jeg ikke gjorde dette p\u00e5 et tidligere stadium\\!\\! Kan ikke f\u00e5 fullrost den b\u00e5ten. Denne har ca 330 hp, s\u00e5 den er fullt brukelig til barfot, selv om den drikker en del bensin \\! Hvordan har du gjort det med henger og registrering ? Jeg har den orginale MC hengeren som egentlig er b\u00e5de solid og god i bruk, men tviler p\u00e5 at jeg f\u00e5r den godkjent hos biltilsynet, da jeg har h\u00f8rt om andre som sliter med \u00e5 f\u00e5 registrert amerikanske hengere som ikke er typegodkjent. Hvordan har du gjort dette ?\n\n2. \n \n 06-12-2010 02:29 AM\n \n Sivesind\n \n Heisann \\! \n Flott BF 200. Ikke mange av disse rundt om i Norge \\! Hvordan fikk du tak i denne ?\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c430d93-4dee-48be-94ed-e3fe8af9a68b"} +{"url": "http://www.yr.no/artikkel/_-na-snur-vaeret-180-grader-1.12804211", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:34Z", "text": "# \u2013 N\u00e5 snur v\u00e6ret 180 grader\n\nFra gnistrende kaldt til v\u00e5tt og forbl\u00e5st. V\u00e6ret gj\u00f8r helomvending denne uken.\n\n\n\n\n\nAstrid Rommetveit @rommetweet Journalist\n\n - Mer om Vinterv\u00e6ret 2015/2016\n\n Publisert 15.02.2016, kl. 13.19\n\nI l\u00f8pet av uken kan du kvitte deg med den ekstra ullgenseren. Noen m\u00e5 ogs\u00e5 finne frem st\u00f8vlene n\u00e5r iskaldt og klart \u00abnordav\u00e6r\u00bb byttes ut med stormfullt og v\u00e5tt \u00abs\u00f8nnav\u00e6r\u00bb.\n\n## Fra stille til storm i vest\n\n\n\n\n\n\n\nSol fra bl\u00e5 himmel, vindstille og kaldt. Vestlendinger har g\u00e5tt mann av huse for \u00e5 nyte sjeldent finv\u00e6r i helgen.\n\n\u2013 N\u00e5 er det slutt, sier Bergens-meteorolog Martin Graner\u00f8d som forteller at hele kyststripen i vest f\u00e5r mye vind b\u00e5de tirsdag og onsdag.\n\n**Verst blir det mellom Hordaland og Stad med full storm fra s\u00f8rvest. Nord og s\u00f8r for dette kan det bl\u00e5se kuling.**\n\nMildv\u00e6r, skyer og regn blir hovedregelen videre gjennom uken, sier Graner\u00f8d.\n\n - Se alle godv\u00e6rs- og turbildene p\u00e5 Yrs bildeside.\n\n## \u2013 Ogs\u00e5 \u00d8stlandet skal inn i g\u00f8rra\n\nS\u00f8r- og \u00d8stlendinger f\u00e5r nyte str\u00e5lende kaldt v\u00e6r ogs\u00e5 tirsdag.\n\n**\u2013 Vi melker det siste ut av finv\u00e6ret, men vi skal inn i g\u00f8rra med s\u00f8nnavind og skyer vi ogs\u00e5, sier Oslo-meteorolog Rafael L\u00f8vdahl.**\n\n\u2013 Onsdag blir det s\u00f8nnavind i stedet for nordavind. V\u00e6ret snur 180 grader rundt og det har mye \u00e5 si for temperaturen.\n\nUtover uken kan du f\u00e5r null grader i Oslo og enda h\u00f8yere temperaturer p\u00e5 S\u00f8rlandet. Den gode nyheten er at du mest sannsynlig slipper unna nedb\u00f8ren (regnet) som kommer i vest.\n\n## Nord-Norge kan bli v\u00e6rvinnere\n\nNordover i landet starter uken med kuling og sn\u00f8byger fra nordvest, men etter hvert n\u00e5r ogs\u00e5 s\u00f8nnavinden hit.\n\nI Nordland kan denne vindretningen gi plussgrader og regn. Lenger nord kan den sl\u00e5 heldigere ut.\n\n\u2013 N\u00e5r det bl\u00e5ser s\u00f8nnavind her i nord bl\u00e5ser det mest fra land og ikke mot land, forklarer Ine Therese Pedersen i Troms\u00f8 og forklarer at fralandsvinden etter hvert kan bli b\u00e5de t\u00f8rr og kald.\n\n\u2013 V\u00e6ret kan egentlig bli ganske greit, avslutter meteorologen.\n\n Publisert 15.02.2016, kl. 13.19\n\n### Vinterv\u00e6ret 2015/2016\n\n\n## OBS-varsel for flere fylker\n\nVarsler mye nedb\u00f8r.\n\nAv Anette Dotseth Stensholt\n\n\n\n## Fanget tre v\u00e6rfenomener i ett bilde\n\nYr har den siste tiden f\u00e5tt flere flotte bilder av buer rundt m\u00e5nen og solen. Vi tar en titt p\u00e5 fenomenene\\!\n\nAv Lars Robert Hole\n\n\n\n## Havene verden over mister oksygen\n\nOver hele verden mister havene langsomt oksygen. Det kan skape problemer for dyreliv og mennesker som er avhengig av \u00e5 h\u00f8ste fra havets ressurser.\n\nAv Markus Thonhaugen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21b5feed-3f76-497c-9cb8-7043e0688abf"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/607229", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:18Z", "text": " \nDelfiner er vakre havdyr, kjent for sin n\u00e5de og glede.De er ofte vises som stjerne attraksjon i dyreparker og forn\u00f8yelsesparker.Delfiner er elsket av b\u00e5de barn og voksne for deres sosialt selskapelig natur.\n\nDelfiner er sv\u00e6rt intelligente pattedyr knyttet til niser og hvaler.De finnes over hele verden i grunne sj\u00f8er og hav.Enkelte arter av delfin kan bli funnet i elver ogs\u00e5.Her er v\u00e5r samling av tjue delfin coloring ark for spirende preschooler.\n\nDisse delfin coloring sider utskrivbare er sv\u00e6rt popul\u00e6re blant barn i alle aldre.Her er en liten samling av gratis delfin coloring sider for \u00e5 skrive ut for barna, fremhever forskjellige arter av delfin.\n\n#### 1\\. bottlenose Dolphin: ** \nF\u00e5 barnet begeistret for hans neste tur til stranden med denne bottlenose delfin coloring ark.\n\n - Bottlenose delfiner er universelt elsket av b\u00e5de barn og voksne, som de alltid synes \u00e5 v\u00e6re smilende.\n - Bottlenose delfiner er store, med st\u00f8rrelse fra 10 til 14\n \n fot.\n - De har en slank, str\u00f8mlinjeformet kropp som hjelper dem bevege seg i vannet med letthet.\n - Disse delfinene har en veldig glatt hud som f\u00f8les som en gummi n\u00e5r du ber\u00f8rer den.\n - De vanligvis bor i gruppe kalt pods.De bruker lyder som knirker og fl\u00f8yter for kommunikasjon.\n\nHer er et fargestoffer ark med en spinner delfin hoppe ut av varmt havvann.\n\n - Spinner delfin er en av de mest omgjengelig delfiner.De gj\u00f8r den mest spektakul\u00e6re utsikten med sine hopp, saltoer og spinner utenfor vannet.\n - Spinner er en liten og slank delfin.Denne delfinen er vanligvis funnet i tropisk vann rundt om i verden.Det er et medlem av Delphinidae familien.\n - Disse delfinene har tredelt fargem\u00f8nstre.De har m\u00f8rk gr\u00e5 p\u00e5 ryggen og lys gr\u00e5 p\u00e5 sidene.De har hvit eller lys gr\u00e5 p\u00e5 buken.Be barnet ditt til \u00e5 bruke disse fargene mens fargelegger dette delfin.\n\nHer er en fin farge ark av et par Striped delfin sv\u00f8mming i havet vann.\n\n - De er vanligvis funnet i varme vannforekomster over hele verden.\n - Stripete delfiner har identifiserbare stripete m\u00f8nstre p\u00e5 kroppen sin.Disse delfinene har en bl\u00e5 body med hvite striper.Stripene kan v\u00e6re lys gr\u00e5 eller krem \u200b\u200bi farger.\n - Stripete delfiner er ogs\u00e5 referert til som streakers i noen plassering p\u00e5 grunn av deres evne til \u00e5 bevege seg raskt i vannet.\n\n#### 4\\. Chinese White Dolphin: ** \n**\n\nHer er et fargestoffer ark med kinesisk hvit delfin for barna \u00e5 farge.\n\n - Disse delfinene bebo vannet i S\u00f8r\u00f8st-Asia.\n - kinesiske hvite delfiner har en rund kropp design som tillater dem \u00e5 flytte rundt godt i vannet.\n - De er raske sv\u00f8mmere, og kan bevege seg lett gjennom vannet.\n - kinesiske hvite delfiner er enten gr\u00e5 eller hvit.Noen har ogs\u00e5 en rosa farge, avhengig av plasseringen de bor.\n - De er f\u00f8dt svart, men gr\u00e5 og deretter rosa n\u00e5r de er unge.\n\n#### 5\\. Atlantic Spotted Dolphin: ** \n**\n\nDolphin du se dykking i sj\u00f8en i dette bildet er den atlantiske flekket delfin.\n\n - Disse delfinene er kjent for sine unike flekker som de utvikler som de gamle.\n - The Atlantic oppdaget delfin er vanligvis funnet i havet.\n - De er ogs\u00e5 funnet i USA, Europa og Bahamas.\n - Toppen av kroppen er m\u00f8rk gr\u00e5 eller m\u00f8rk svart med hvite flekker p\u00e5 undersiden.\n\n#### 6\\. Klymene Dolphin: ** \n**\n\nDette Fargeleggingsark har Klymene delfin, en av de oftest funnet delfiner i verden.\n\n - Klymene delfiner er slank i bygget som hjelper dem bevege seg i vannet med letthet.\n - De ser veldig lik spinner delfin i utseende.\n - Klymene delfin har tre forskjellige lag av farge.Toppen er m\u00f8rk gr\u00e5, er nebbet lys gr\u00e5 og undersiden er enten rosa eller hvit.\n - Klymene delfiner er funnet i tropiske og subtropiske farvann i Atlanterhavet.\n\n\\[Les: **Octopus Coloring Pages** \\]\n\nHer er et fargestoffer ark med Commerson sin Dolphin, en av de sjeldneste delfinarter.De er oppkalt etter Philbert Commerson, som f\u00f8rst s\u00e5 dem i Magellanstredet.\n\n - Commerson sin Dolphin er kjent under forskjellige navn som Panda Dolphin, Skunk Dolphin og Piebald Dolphin.\n - De har en rund kropp som er konisk i endene.Dette gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 sv\u00f8mme fort.\n - De har en karakteristisk fargem\u00f8nster.Avgrensningen mellom de to fargene svart og hvitt er sv\u00e6rt entydige.\n\n#### 8\\. Dusky Dolphin: ** \n**\n\nDen m\u00f8rke delfin er en liten delfinarter og er n\u00e6rt knyttet til Stillehavet hvite sidig Dolphin.\n\n - Den m\u00f8rke delfin har en bl\u00e5lig svart hale og sv\u00f8mmef\u00f8tter.Buken er hvit og underkjeven og snute er m\u00f8rk i fargen.\n - De finnes vanligvis i kystn\u00e6re farvann i den s\u00f8rlige halvkule, hovedsakelig i New Zealand.\n - Be barnet ditt \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 New Zealand i verdenskartet etter farging dette bildet.\n\n#### 9\\. Indo-Pacific bottlenose Dolphin: ** \n**\n\nDette er et fargestoffer ark av Indo-Pacific delfin, en av de mest popul\u00e6re tumlerdelfiner i verden.\n\n - Den Indo-Pacific delfiner har lang og slank kropp og lange neser.De har en m\u00f8rk gr\u00e5 eller svart kropp og hvit eller gr\u00e5 underside.\n - De er stort sett funnet i Kina, Australia, R\u00f8dehavet og Afrika.\n\n\\[Les: **Seahorse Coloring Pages** \\]\n\n#### 10\\. Hector Dolphin: ** \n**\n\nHectors Dolphin er en av de sjeldneste delfiner i verden.Det er ogs\u00e5 kjent som en av de minste marine delfiner.\n\n - Denne arten av delfin er oppkalt etter Sir James Hector, en New Zealand forsker.\n - Den Hectors delfin er funnet i kystn\u00e6re farvann i New Zealand.\n - Den Hector delfin har en torpedo formet kropp, som blir trange p\u00e5 slutten.\n - De er vanligvis lys gr\u00e5 med hvit eller krem \u200b\u200bsider.\n\n#### 11\\. Amazon River Dolphin: ** \n**\n\nDen lenge nebb delfin du ser her er kalt Amazon River delfin.Som navnet tilsier, kan Amazon River delfiner lett overleve i ferskvann.\n\n - Amazonas delfin er en av de fire artene som kan trives i ferskvann.\n - Amazon River Dolphins varierer sterkt i st\u00f8rrelse og farger.Noen av de vanligste fargene inkluderer gr\u00e5, svart, brun, rosa, hvit og gul.\n\n#### 12\\. Irrawaddy Dolphin: ** \n**\nDette er et fargestoffer ark av Irrawaddy delfin.\n\n - The Irrawaddy Dolphin har en distinkt utseende.\n - Den har en stor, sl\u00f8v, avrundet hode uten nebb i det hele tatt.Be barnet ditt til \u00e5 bruke gr\u00e5 eller m\u00f8rk bl\u00e5 for dette delfin.\n - Irrawaddy delfiner har fleksible nakker som st\u00e5r for skrukker p\u00e5 baksiden av hodet.\n - De har en liten ryggfinne som er trekantet i form.\n - The Irrawaddy Dolphin er funnet rundt Filippinene og den nord\u00f8stlige delen av India.\n - De vanligvis bor i pods med lite antall delfiner.\n\n - Fortell barnet ditt til \u00e5 huske skrivem\u00e5ten av Dolphin.Dette vil forbedre deres l\u00e6ring.\n\nDette Fargeleggingsark har et par delfiner har en flott tid spille i b\u00f8lger.\n\n - Skriv ut et par av disse coloring ark for \u00e5 la barnet nyte coloring \u00f8kt med vennene sine.\n - Delfiner er fargerike dyr og er kjent for \u00e5 surfe, spin og gj\u00f8re akrobatikk bare for moro skyld.\n - Be barnet ditt til \u00e5 fargelegge delfiner i kontrastfarger.Ikke glem \u00e5 farge b\u00f8lgene og himmelen.\n\n#### 15\\. Soaring Dolphin: ** \nDette fargearket viser en delfin svevende som han tar et stort steg over b\u00f8lgene.\n\n - Visste du at delfiner hvile halve hjernen om gangen og andre halvparten er igjen v\u00e5ken \u00e5 se for rovdyr?De har ogs\u00e5 sove med ett \u00f8ye \u00e5pent.\n - Du preschooler vil sikkert ha en flott tid \u00e5 farge denne enkle hav scene.\n\n#### 16\\. Little Mermaid Med Dolphin: ** \nHva er det beste med \u00e5 v\u00e6re en havfrue?De kommer til \u00e5 v\u00e6re venner med alle de undersj\u00f8iske dyr.\n\n - Denne fargeutskrift viser Ariel, den lille havfruen henger ut med Flyndre og hennes elskede delfin.\n - Din lille dyreelsker vil sikkert ha en galla tid p\u00e5 \u00e5 gi farge til denne morsomme scenen.\n - Dolphin du ser her trekker Ariel vogn.Han er en ekstremt n\u00e6r venn av Ariel.\n\n#### 17\\. Momma Dolphin med sitt barn: ** \nmor-barn-duoen er \u00e5 ha en morsom tid p\u00e5 sv\u00f8mming i b\u00f8lger.\n\n - Dine sm\u00e5 havet elskere er sikker p\u00e5 \u00e5 nyte fylle farger i den s\u00f8te bildet med mamma delfin med hennes baby.\n - Dette coloring ark, med sin enkle omrisset er flott for unge elever.\n - Det vil bidra til \u00e5 styrke den fine motor muskler at de vil trenge for \u00e5 skrive senere.\n\n#### 18\\. Little Girl Watching Over Dolphin: ** \n**\nDenne heldige jenta har f\u00e5tt sjansen til \u00e5 m\u00f8te henne favoritt dyr.Har barnet ditt ogs\u00e5 dr\u00f8mmer om \u00e5 m\u00f8te noen delfiner?S\u00e5 gi ham denne fargestoffer ark.\n\n - Fargen ark har en ung jente \u00e5 se p\u00e5 et par av glade delfiner i forbauselse.\n - Det vil ogs\u00e5 l\u00e6re barnet \u00e5 farge innenfor linjene.\n\n#### 19\\. Glade Dolphins: ** \n**\nDette Fargeleggingsark er perfekt for barn som er nysgjerrig p\u00e5 dyreverdenen.Den har tre glade delfiner lekte med hverandre.\n\n - Delfiner er en av de vennligste dyr.\n - De er ogs\u00e5 kjent for \u00e5 redde livet til andre arter, inkludert mennesker.\n - som barnet farger dette arket, snakke med dem om andre hav dyr og deres egenart.\n\n#### 20\\. Connect The Dots: ** \n\nVet du at delfiner kan snakke?Ja, de kommuniserer gjennom deres klikke og plystrelyder.\n\n - L\u00e6r barnet ditt mer om delfiner med dette prikk-til-prikk Fargeleggingsark.\n - Dette Fargeleggingsark vil ogs\u00e5 hjelpe barnet ditt med blyant kontroll for bedre skriftlig.\n\nDisse gratis utskrivbare delfin coloring sider p\u00e5 nettet er perfekt for barn i alle aldre.De vil forbedre sine kunnskaper om marine pattedyr og bidra til \u00e5 utvikle ditt barns kunstneriske og kreative ferdigheter.Du kan ogs\u00e5 bruke disse bildene i digitale utklippsb\u00f8ker eller skoleprosjekter.\n\nMoms, la oss beskjed hvis barna likte disse coloring sider av delfiner\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b55fcd1-46aa-4253-8ca1-3a0f4d41ed65"} +{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/nobels-fredspris/eksperter-tror-denne-mannen-kan-faa-fredsprisen/a/10046069/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00492-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:34Z", "text": "# Eksperter tror denne mannen kan f\u00e5 fredsprisen\n\n\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen (\u00a9 NTB) 23.09.2012 10:55 - oppdatert 23.09.2012 10:56\n\nH\u00f8stens store gjettelek i gang: Hvem f\u00e5r \u00e5rets fredspris? Sp\u00f8rsm\u00e5let er om Nobelkomiteen \u00f8nsker en finger med i storpolitikken eller gi honn\u00f8r til mindre kjent fredsarbeid.\n\n## Denne saken handler om:\n\n - Nobels fredspris\n\nFredag 12. oktober kunngj\u00f8res \u00e5rets fredspris, og spekulasjonene er igjen mange.Professor Peter Wallensteen ved Uppsala Universitet mener Nobelkomiteen for ofte har gitt prisen til kandidater med storpolitisk sus.\n\n\\- \u00c5rets pris b\u00f8r ha en annen karakter og l\u00f8fte opp sp\u00f8rsm\u00e5l som ellers blir glemt, sier Wallensteen til NTB.\n\nHan skulle gjerne sett at \u00e5rets pris gikk til en person eller organisasjon som arbeider mot korrupsjon, for eksempel Transparency International, eller Small Arms Survey, som driver kampanje mot h\u00e5ndv\u00e5pen.\n\nBlant hans favoritter er ogs\u00e5 Gene Sharp, en amerikansk akademiker som har inspirert til ikke-voldelige oppr\u00f8r mot autorit\u00e6re regimer i en rekke land.\n\n\\- Han er en person som det er verdt \u00e5 fremheve. S\u00e6rlig fordi iranske medier har omtalt ham som en sv\u00e6rt farlig mann. Det er etter min mening en anerkjennelse, sier Wallensteen til NTB. \nDen svenske professoren har selv nominert en kandidat, men vil kun si at det dreier seg om en person fra Asia.\n\n**Russland eller Midt\u00f8sten?**\n\nSharp troner ogs\u00e5 \u00f8verst p\u00e5 favorittlisten til direkt\u00f8ren ved fredsforskningsinstituttet PRIO, Kristian Berg Harpviken.\n\n\n\n\\- Gene Sharp er veldig innflytelsesrik n\u00e5r det gjelder den prinsipielle tenkningen rundt ikke-voldelige protester. Han er ikke mindre aktuell n\u00e5, sier Harpviken og peker p\u00e5 dagens begivenheter i Midt\u00f8sten.\n\nHan utelukker heller ikke en kandidat fra \u00abden arabiske v\u00e5ren\u00bb, selv om en av fjor\u00e5rets prisvinnere var Tawakul Karman fra Jemen.\n\n\\- Nobelkomiteen hadde neppe kommet utenom en kandidat med tilknytning til den arabiske v\u00e5ren hvis det ikke var for at hun fikk den i fjor. Men man kan fortsatt tenke seg en pris i den retningen, sier Harpviken.\n\nHan har imidlertid mer tro p\u00e5 den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial og en av dens grunnleggere Svetlana Gannusjkina, som har v\u00e6rt tipset som mulig vinner flere \u00e5r p\u00e5 rad.\n\n**Egyptisk nonne?**\n\nDen egyptiske nonnen og hjelpearbeideren Maggie Gorban har PRIO-direkt\u00f8ren imidlertid liten tro p\u00e5, selv om hun if\u00f8lge Aftenposten ligger best an hos bookmakeren Unibet.\n\n\\- Jeg tror Nobelkomiteen f\u00f8rst og fremst vil se mot kandidater som har et tydelig politisk budskap, sier Harpviken.\n\nGorban ble nominert av fem stortingspolitikere fra henholdsvis KrF, H\u00f8yre, Frp og Ap i januar, like f\u00f8r fristen for \u00e5 nominere kandidater gikk ut.\n\nHun tilh\u00f8rer den kristne koptiske minoriteten i Egypt, som de siste ukene har f\u00e5tt oppmerksomhet i forbindelse med den islamkritiske filmen \u00abInnocence of Muslims\u00bb. Filmen skal v\u00e6re laget av en egyptisk kopter bosatt i USA, og det er uvisst hvordan reaksjonene vil bli i Midt\u00f8sten hvis fredsprisen g\u00e5r til en kopter i dagens spente situasjon.\n\n**Satset h\u00f8yt**\n\nThorbj\u00f8rn Jagland startet sin periode som Nobelkomiteens leder med \u00e5 gi prisen til USAs president Barack Obama, som han n\u00e6rmest motvillig tok imot. Deretter gikk den til den fengslede kinesiske aktivisten Liu Xiabao, noe som f\u00f8rte til at Kina stengte d\u00f8ra b\u00e5de for norske politikere og norsk n\u00e6ringsliv.\n\n\n\n \nFjor\u00e5rets tildeling, til Tawakul Karman, Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee, var rundere i kantene. N\u00e5 kan det hende at Jagland og de andre komit\u00e9medlemmene igjen vil g\u00e5 inn for en tildeling som skaper kontroverser.\n\nBlant de mest aktuelle kandidatene i s\u00e5 m\u00e5te er Bradley Manning, den amerikanske soldaten som risikerer livsvarig fengsel etter \u00e5 ha lekket hemmeligstemplede amerikanske dokumenter til WikiLeaks. Han er nominert av en gruppe parlamentarikere fra Island.\n\nI \u00e5r er det i alt 231 nominerte kandidater, men kun noen av dem er offentlig kjent.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "953eba29-2b19-4f9a-90e2-bf3c3fd72a93"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/vi-har-testet-tre-flekkfjerningsmidler/61220133", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:20Z", "text": "\n\n# Vi har testet tre flekkfjerningsmidler\n\nOg ett av dem gj\u00f8r virkelig susen. Selv om p\u00e5f\u00f8ringsm\u00e5ten ikke er like enkel.\n\n28\\. mai 2014 kl. 10.10\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nSe for deg at du skal i et m\u00f8te, eller du deltar i et hyggelig lag, som straks blir avbrutt av en uvelkommen kaffeflekk eller piplende vindr\u00e5per nedover den rene, hvite skjorten din.\n\nDa kan det v\u00e6re betryggende \u00e5 ha noe som kan fjerne flekken, lett tilgjengelig.\n\n**I denne testen har vi pr\u00f8vd ut to spesialmidler for flekkfjerning (for h\u00e5ndvask), og for sammenligning har vi ogs\u00e5 tatt med et av de mest kjente og lett tilgjengelige h\u00e5ndvaskemidlene, som ogs\u00e5 har en egen oppskrift for hvordan middelet skal kunne fjerne flekker.**\n\nMidlene er testet p\u00e5 tre hvite t-skjorter av typen som t\u00e5ler en vask p\u00e5 40 grader i vaskemaskinen.\n\n**Les ogs\u00e5 om vaskesymbolene mange bommer p\u00e5**\n\n - Vanish, flekkfjerningsmiddel som er \u00e5 se i de fleste reoler.\n - On The Spot, flekkfjerningsmiddel som selges p\u00e5 Enklere liv.\n - Bio-tex, h\u00e5ndvaskemiddel som ogs\u00e5 kan brukes til flekkfjerning, og som finnes i de fleste dagligvarebutikker. (NB: Bio-tex har ogs\u00e5 et spesialmiddel i handelen, men vi har ikke funnet det p\u00e5 noen av butikkene vi har bes\u00f8kt, og det er dermed ikke med i denne testen.)\n\n**Alle de tre midlene ble utfordret av jordb\u00e6rsyltet\u00f8y, kaffe og r\u00f8dvin, som hadde sittet i t\u00f8yet i fem minutter.**\n\nVi innser at mange flekker nok f\u00e5r lengre t\u00f8rketid i t\u00f8yfibrene, men kort t\u00f8rketid er alts\u00e5 forutsetningen for testen denne gangen.\n\n**Flere tips:** \n\n - R\u00e5d for flekkfjerning p\u00e5 ulike tekstiler, ny tjeneste.\n - Styr unna kjerringr\u00e5d som salt og hvitvin p\u00e5 r\u00f8dvinsflekken.\n - Flekkene du kan sole bort.\n - Sitronsaft p\u00e5 flekkene? Her tapte kjerringr\u00e5det mot moderne flekkfjerner.\n\n### Pakning, p\u00e5f\u00f8ring og resultat\n\n\n\n \nM\u00e5let for testen var \u00e5 finne ut hvor praktisk pakningen p\u00e5 flekkfjerningsmiddelet er, hvor lett p\u00e5f\u00f8ringen var, og naturligvis om du fjernet flekkene.\n\nVi har fulgt bruksanvisningen for h\u00e5ndvask p\u00e5 alle tre midlene.\n\n**Vanish var det flekkfjerningsmiddelet som kom best ut av testen v\u00e5r.**\n\nPulveret ble blandet ut med vann i en egen skje som f\u00f8lger med i den ikke fullt s\u00e5 praktiske pakningen. Deretter kunne blandingen p\u00e5f\u00f8res rett p\u00e5 flekken.\n\nP\u00e5f\u00f8ringsprosessen var ogs\u00e5 noe knotete, da pulveret ikke gikk i oppl\u00f8sning, men skulle brukes til \u00e5 skrubbe t\u00f8yet med skjeen. Det etterlot seg ogs\u00e5 en del pulver som m\u00e5tte b\u00f8rstes vekk etterp\u00e5. Likevel var det Vanish som kom best ut av testen:\n\n**Etter fem minutter kunne du ikke se hvor kaffen hadde v\u00e6rt, i motsetning til p\u00e5 de andre plaggene.**\n\nP\u00e5 de andre t-skjortene kom det ganske tydelig frem hvor kaffeflekken hadde v\u00e6rt, ogs\u00e5 etter at t\u00f8yet hadde t\u00f8rket. P\u00e5 t-skjorten hvor On The Spot var brukt kunne man likevel ikke se det like tydelig som etter bruk av Bio-tex.\n\n### En god nummer to\n\n\n\n \nMed ti v\u00e5tservietter til engangsbruk oppi en liten eske, er flekkfjerningsmiddelet On The Spot lett \u00e5 ta med seg hvor enn man skulle g\u00e5. Det er ogs\u00e5 lett \u00e5 p\u00e5f\u00f8re, da man kun trenger \u00e5 v\u00e6te flekkene med litt vann, for s\u00e5 \u00e5 gnikke og gnu med v\u00e5tservietten.\n\nUlempen ved middelet er at v\u00e5tserviettene fort blir t\u00f8rre, og at det sannsynligvis m\u00e5 brukes flere enn man hadde trodd i utgangspunktet.\n\n**Vi holdt oss likevel til \u00e9n serviett for hver flekk \u2013 noe som ga et resultat midt p\u00e5 treet, da vi fortsatt kunne se flekkene ganske godt, selv etter \u00e5 ha gnukket i fem minutter.**\n\nMen t-skjorten som hadde de tydeligste flekkene var den som hadde f\u00e5tt seg en omgang med Bio-tex.\n\n**For mye mas? Sjekk hva som skjer med kl\u00e6rne om du dropper klesvasken**\n\n### Flekker, b\u00f8tte og skurefille\n\n\n\n \nPakningen til Bio-tex er liten og nett, og lett \u00e5 ha med seg i vesken. Her holder det ikke \u00e5 v\u00e6te flekkene og gni p\u00e5 litt pulver. Her m\u00e5 vi frem med b\u00f8tte og klut.\n\nEtter \u00e5 ha fulgt bruksanvisningen, og p\u00e5f\u00f8rt mengder med flekkfjerningsblandingen over flekkene, latt det virke i femten minutter, for s\u00e5 \u00e5 t\u00f8rke det vekk, er det ikke mye av flekkene som har forsvunnet. Det jeg sitter igjen med er en flekkete t-skjorte, samt en b\u00f8tte og skurefille med masse s\u00e5pevann.\n\n*Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det finnes en egen flekkfjerner fra Bio-tex, men vi valgte \u00e5 g\u00e5 for det produktet som er tilgjengelig i de fleste dagligvarebutikker, da dette ogs\u00e5 kommer med en egen bruksanvisning for flekkfjerning p\u00e5 pakken.*\n\n**F\u00e5 ogs\u00e5 med deg Dinsides duell: Billig vaskemiddel mot dyrt**\n\n### Konklusjonen er klar\n\nDermed topper Vanish denne testen, og vi vurderer den til et mye mer effektivt alternativ enn On The Spot, til tross for sistnevntes sv\u00e6rt praktiske pakning.\n\nTil sist havner dermed Bio-tex-middelet, som ikke er et spesialmiddel mot flekker. Det er lett \u00e5 ta med, men mer krevende \u00e5 bruke, og gir d\u00e5rligere resultat i v\u00e5r test.\n\n*Vanish: 55,- kr p\u00e5 Meny \nOn The Spot: 59,- kr p\u00e5 Enklere liv \nBio-tex: 55,- p\u00e5 Meny*\n\n***Av: Hanna Blisten***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d5573b1-bcbc-4640-9838-62bbc35fb833"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Miljpartiet-avviser-Reinfeldts-frieri-204711b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:13Z", "text": " - \n\n# Milj\u00f6partiet avviser Reinfeldts frieri\n\nSveriges statsminister Fredrik Reinfeldt vant valget, men tapte flertallet. N\u00e5 tvinger Sverigedemokraterna ham til \u00e5 fri til Milj\u00f6partiet.\n\n 20. sep. 2010 07:09, oppdatert 07:11 \n\nMen Milj\u00f6partiet er avvisende, og partiets ledere viser ingen tegn til \u00e5 svare positivt p\u00e5 Reinfeldts invitt.\n\nSverigedemokraternas historisk politiske gjennombrudd gj\u00f8r livet surt for Reinfeldts borgerlige allianse, som vant en knusende valgseier over den r\u00f8dgr\u00f8nne blokken i s\u00f8ndagens valg.\n\nMen med 172 mandater beholder ikke alliansen sitt rene flertall i Riksdagen, og det innvandringskritiske Sverigedemokraterna havner med sine 20 mandater p\u00e5 vippen.\n\n**Milj\u00f6partiet** Reinfeldt sl\u00e5r fast at det ikke kommer p\u00e5 tale \u00e5 samarbeide med Sverigedemokraterna. Han innr\u00f8mmer at valgresultatet ikke ble helt slik han hadde \u00f8nsket, til tross for at de borgerlige partiene gikk fram sammenlignet med valget for fire \u00e5r siden.\n\n\u2014 Jeg kjenner ansvar for at Sverige er havnet i en litt vanskelig situasjon, sa Reinfeldt og siktet til at Sverigedemokraternas inntog i Riksdagen har skapt en helt ny politisk situasjon.\n\nValget er uansett historisk i Sverige: For f\u00f8rste gang har velgerne gitt en borgerlig regjering fornyet tillit. Det er fremfor alt en stor triumf for Reinfeldt selv.\n\n\u2014 Moderaterna har gjort sitt beste valg siden innf\u00f8ringen av stemmeretten i Sverige, sa Reinfeldt til stor jubel blant sine tilhengere p\u00e5 valgvaken.\n\nDet sosialdemokratiske bermudatriangelet\n\n**Avvisende** Milj\u00f6partiet st\u00e5r n\u00e6r de borgerlige i mange sp\u00f8rsm\u00e5l, men s\u00f8ndag kveld sa partiets ledere at det r\u00f8dgr\u00f8nne samarbeidet best\u00e5r \u00abinntil videre\u00bb, og at de ikke er innstilt p\u00e5 \u00e5 komme Reinfeldt i m\u00f8te.\n\n\u2014 Det ville v\u00e6re uhyre vanskelig for oss etter dette valget \u00e5 se v\u00e5re velgere i \u00f8ynene og si at vi skal g\u00e5 sammen med denne regjeringen, sa en av partilederne, Maria Wetterstrand.\n\n\u2014 Skulle jeg sitte som milj\u00f8minister og administrere byggingen av ti nye kjernekraftverk? Nei, takk, understreket hun.\n\nReinfeldt ville ikke svare p\u00e5 om det er aktuelt \u00e5 gi Milj\u00f6partiet en plass i en ny borgerlig regjering.\n\n\u2014 F\u00f8rst skal vi innlede samtaler, s\u00e5 f\u00e5r vi se om det er grunnlag for et samarbeid, sa statsministeren.\n\n**Feiring** Sverigedemokraterna fikk sitt gjennombrudd i svensk politikk med et smell.\n\n\u2014 I dag har vi sammen skrevet politisk historie. Det er fantastisk, sa partileder Jimmie \u00c5kesson til sine jublende partifeller p\u00e5 partiets valgvake.\n\n\u2014 Vi har blitt utsatt for sensur, utelukket fra debatter p\u00e5 TV, nektet \u00e5 annonsere i flere aviser og p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter blitt behandlet som noe annet enn et politisk parti, sa han.\n\n\u2014 Men tross det vi har opplevd, kan vi st\u00e5 her i dag med et fantastisk resultat i ryggen. Vi har fire \u00e5r foran oss som gir oss mulighet til \u00e5 p\u00e5virke politikken i dette landet, det er det vi har v\u00e6rt ute etter, forklarte \u00c5kesson.\n\n**- Riktig d\u00e5rlig** For Socialdemokraterna ble valget en kjempenedtur. Partiet er fortsatt st\u00f8rst i Riksdagen, men det r\u00f8dgr\u00f8nne samarbeidet f\u00e5r ingen regjeringsmakt.\n\nMed knappe 31 prosents oppslutning gj\u00f8r Socialdemokraterna sitt d\u00e5rligste valg p\u00e5 nesten 100 \u00e5r.\n\n\u2014 Vi har gjort et riktig, riktig d\u00e5rlig valg, og det tar jeg ansvaret for, sa partileder Mona Sahlin.\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt inn i Riksdagen et dypt fremmedfiendtlig parti. Det er en helt forferdelig situasjon, sa hun og slo fast at den politiske situasjonen n\u00e5 er \u00abvanskelig og farlig\u00bb.\n\n***Hva mener du om det svenske valgresultatet? Si din mening*** \\!\n\n\n\n\n\n\n\n# Fakta: Fakta om valget i Sverige\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7969b43e-96b5-43df-b258-0ad1b2db8a0c"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2102681/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:28Z", "text": " 8 Fordeler - Kreat\u00f8r Ledelse innen produkt/prosess teknologi \u2013L\u00e6ring og erfaring \u2013Forskning og patenter \u2013Standarder Tilgang p\u00e5 knappe ressurser \u2013Naturressurser \u2013Beliggenhet \u2013Produksjonskapasitet \u2013Mennesker og kompetanse Begge opp byttekostander \u2013Spesialiserte ressurser \u2013Kj\u00f8psvaner \n\n 9 Fordeler - Kontrakt\u00f8r \"Free-rider\" \u2013Rekruttere medarbeidere \u2013L\u00e6re av og utnytte kreat\u00f8rens feil \u2013Billigere \u00e5 kopiere enn \u00e5 innovere Kreat\u00f8r treg mht. kommersialisering Konkurrere direkte p\u00e5 pris Kan velge nye og bedre teknologier \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22d1d841-6364-4095-bb99-9a0ad703d9ab"} +{"url": "http://pictigar.com/hashtag/blueboxgrimstad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:06Z", "text": "We have a couple of songs on our YouTube channel. Link in bio. Check it out and hit the subscribe button if you want to hear more. \\#musician \\#music \\#musicbiz \\#musicmakers \\#musicmarketing \\#bands \\#bandsound \\#femalevocalist \\#singers \\#drummers \\#bassplayer \\#guitarplayer \\#keys \\#blueboxgrimstad \\#munkehaugenscene \\#hjaaik\n\n\n\nSom frivillig p\u039f\u039e Bluebox f\u039f\u039er du gratis kaffe og te. Egne priser i baren, egne interne fester samt en interntur i semesteret. Du f\u039f\u039er ogs\u039f\u039e nytt bekjentskap og erfaring som er gull verdt senere i arbeidsmarkedet\\! Bli frivillig allerede i dag\\!\\! \u03c0\u00fc\u2030\u00b3\n\n\n\n\\#Repost @siagder with @repostapp \u03c8\u00c9\u039c\u03c8\u00c9\u039c\u03c8\u00c9\u039c \\#Milj\u039f\u0397SiA tips: Rydder og sorterer du avfallet riktig, gj\u039f\u0397r du en innsats som virkelig betyr noe. Kildesortering sparer verden for store mengder un\u039f\u0397dig energibruk. Ryddige omgivelser skaper trivsel for deg og de du er sammen med. Se flere tips: \\#Milj\u039f\u0397SiA - \\#BlueboxGrimstad har fokus p\u039f\u039e milj\u039f\u0397 i hverdagen. Ingen kan gj\u039f\u0397re alt, men alle kan gj\u039f\u0397re sitt\\! Hver avdeling i SiA er n\u039f\u039e sertifiserte Milj\u039f\u0397fyrt\u039f\u039ern-bedrifter. Vi kaller det \\#Milj\u039f\u0397SiA \u03b2\u00c4\u2122 sammen for milj\u039f\u0397et\\! \\#milj\u039f\u0397fyrt\u039f\u039ern\n\n\n\n\\#Milj\u039f\u0397SiA tips: Altfor mange ting pakkes inn i altfor mye plast. Sorter brukt emballasje-avfall riktig. Unng\u039f\u039e bruk av plast og gummi unntatt i spesielle situasjoner. Se flere tips: \\#Milj\u039f\u0397SiA - \\#BlueboxGrimstad har fokus p\u039f\u039e milj\u039f\u0397 i hverdagen. Ingen kan gj\u039f\u0397re alt, men alle kan gj\u039f\u0397re sitt\\! Hver avdeling i SiA er n\u039f\u039e sertifiserte Milj\u039f\u0397fyrt\u039f\u039ern-bedrifter. Vi kaller det Milj\u039f\u0397SiA \u03b2\u00c4\u2122 sammen for milj\u039f\u0397et\\! \\#Miljofyrtarn\n\n\n\n\\#Milj\u039f\u0397SiA tips: Rydder og sorterer du avfallet riktig, gj\u039f\u0397r du en innsats som virkelig betyr noe. Kildesortering sparer verden for store mengder un\u039f\u0397dig energibruk. Ryddige omgivelser skaper trivsel for deg og de du er sammen med. Se flere tips: \\#Milj\u039f\u0397SiA - \\#BlueboxGrimstad har fokus p\u039f\u039e milj\u039f\u0397 i hverdagen. Ingen kan gj\u039f\u0397re alt, men alle kan gj\u039f\u0397re sitt\\! Hver avdeling i SiA er n\u039f\u039e sertifiserte Milj\u039f\u0397fyrt\u039f\u039ern-bedrifter. Vi kaller det \\#Milj\u039f\u0397SiA \u03b2\u00c4\u2122 sammen for milj\u039f\u0397et\\! \\#Miljofyrtarn\n\n\n\n\n\n@sondrejustad delte dette bildet fra studiestartfestivalen i Kristiansand i g\u039f\u039er. I dag kommer han og @kelvinmusicno til Bluebox i Grimstad, og vi gleder oss kjempemasse\\! \u03c0\u00fc\u2030\u00e7\u03c0\u00fc\u00a3\u00f4\n\n\n\nBluebox st\u039f\u039er p\u039f\u039e stand p\u039f\u039e plenen\\! Kom innom for \u039f\u039e kj\u039f\u0397pe billetter til Postgirobygget som er til fredag, Togafesten til l\u039f\u0397rdag eller bare ta en hyggelig prat \u03c0\u00fc\u2030\u00e4 \\#blueboxfrivillig \\#studiestart \\#studiestartuia \\#blueboxgrimstad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b53f956-8987-4eac-a84b-ca30447f20ac"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/test-diesel-med-rally-takter/61980983", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:06:43Z", "text": "\n\n## TEST: Diesel med rally-takter\n\nSubarus nyeste GTI-alternativ er dieseldrevet - men det gj\u00f8r ikke noe\\!\n\n24\\. april 2009 kl. 6.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nNye Subaru Impreza med dieselmotor er en bil \u00e5 bli i godt hum\u00f8r av. Da vi s\u00e5 spesifikasjonene fikk vi ganske h\u00f8ye forventninger, og disse ble langt p\u00e5 vei innfridd.\n\n### Klart forbedret modell\n\nVi var ganske s\u00e5 godt forn\u00f8yd etter \u00e5 ha testet standardutgaven av Impreza da den kom i helt ny utf\u00f8relse i fjor. Deretter testet vi nye generasjon Impreza WRX. Vi skal ikke g\u00e5 gjennom alle aspekter ved bilen generelt n\u00e5 igjen men for \u00e5 oppsummere satte vi pris p\u00e5 de forbedrede plassforholdene - til tross for at bilen var blitt litt kortere - og et fra n\u00e5 av fullt ut akseptabelt komfortniv\u00e5. Vi likte derimot mindre de billig virkende materialene p\u00e5 dashbord og konsoll. Av mer dagligdagse minus i margen: Vi opplevde flere ganger \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 ut av bilen for \u00e5 smelle igjen bagasjelokket hardere. Slikt skaper un\u00f8dige irritasjonsmomenter.\n\n### En \"rett-p\u00e5-sak-bil\"\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\n \nImpreza hadde oppn\u00e5dd en ubenektelig status takket v\u00e6re sin rolle i rally-VM, men glorien har bleknet hen de siste \u00e5rene. Den nye modellen har hos mange vekket til live gamle minner og merket er igjen blitt mer aktuelt hos en del entusiaster. Og heldigvis for disse har ikke Impreza tapt seg n\u00e5r det kommer til \"no nonsense\" kj\u00f8reglede, samtidig som den er blitt mer attraktiv ogs\u00e5 for sm\u00e5familier med behov for litt plass til helgeturene. Den er dessuten i klart mindre grad glorete og \"flashy\" - noe som for mange selvutnevnte \"rettenkende\" var ensbetydende med \"harry\"... \n \n \n### Fra 300.000 med diesel\n\nI standardutf\u00f8relse glir bilen lett inn i massen av moderne kompaktbiler, men i likhet med de foreg\u00e5ende eksemplarene vi har testet var ogs\u00e5 denne i utf\u00f8relsen D Sport Premium. Med bokserdiesel koster standardmodellen 300.000 kroner mens Sport Premium koster 330.000 kroner. Til sammenligning: En VW Golf 2.0 TDI 4Motion Highline (140 hk), koster 320.000. Imidlertid er disse to modellene typet s\u00e5pass forskjellig at vi har vanskelig for \u00e5 se at de vil konkurrere med hverandre i stor grad.\n\n### T\u00f8ffing\n\n\n\n \nDesignmessig er bilen unektelig t\u00f8ff og sporty; den har en liten men markant frontspoiler, sideskj\u00f8rt og diffuser under bakfangeren. Testbilen er i utgangspunktet lik 2.0R Sport, men har i tillegg et t\u00f8ft utseende panser-scoop som skal tilf\u00f8re ekstra luft til ladeluftkj\u00f8leren, i likhet med WRX-utgaven vi testet tidligere i vinter. Vi har forel\u00f8pig ikke f\u00e5tt klarhet i om dette er et spesifikt og reelt behov for boksermotoren eller om det er for utseendets og imagets skyld.\n\nVi vet alts\u00e5 n\u00e5 at Impreza er en trivelig kompaktbil med gode egenskaper b\u00e5de kj\u00f8remessig og mer generelt. S\u00e5 til hovedtemaet i denne testen: Dieselmotoren - eller rettere sagt hvordan Impreza er blitt med denne meget spesielle konstruksjonen - en diesel-bokser.\n\n### Diesel-kraftpakke\n\n\n\nMotoren har vi tidligere kj\u00f8rt b\u00e5de i Legacy, i Outback og i nye Forester, s\u00e5 Impreza er sistemann ut av Subaru-modellene med denne originale motoriseringen. Det dreier seg om en toliters bokser-firer som utvikler 150 hestekrefter ved relativt lave 3.600 omdreininger mens det solide dreiemomentet p\u00e5 350 newtonmeter er tilgjengelig fra 1.800 til 2.400 omdreininger.\n\n### Kjapp\n\nEtter en \u00f8rliten turboforsinkelse - som ikke er til sjenanse - sparker motoren i gang. Den drar imponerende kraftfullt fra ca. 1.500 omdreininger og leverer meget gode mellomakselerasjoner. Forbikj\u00f8ringer tar den p\u00e5 strak arm. Selv sprinten fra 0 til 100 g\u00e5r raskt unna; 9.0 sekunder er oppgitt tall for sport-versjonen mens - snodig nok - tallet som er oppgitt for standardversjonen er 8,6 sekunder. Kort sagt leverer bilen ytelser som en klassisk GTI.\n\n\n\n \nSelv om bokserdieselen vibrerer noe mindre enn en rekkemotor opplevde vi den som en til tider st\u00f8yende motor f\u00f8r den ble varm og i lave hastigheter. Utover det var det den rene gledesmaskinen og den ble godt sekundert av en ganske tung men presis girkasse - sekstrinns manuell.\n\n### Finfin kj\u00f8reopplevelse\n\nDermed blir kj\u00f8reopplevelsen med Impreza diesel en overraskende underholdende; sportssetene som er standard holder f\u00f8reren - og den eventuelle passasjeren foran - godt p\u00e5 plass mens bilen lystrer kommandoene kvikt og holder seg p\u00e5 veien, trygg og stabil, p\u00e5 b\u00e5de vinter- og sommerf\u00f8re. Retningsendringene kommer kontant og som forventet og fremdrift i h\u00f8yt tempo favoriseres av lavt tyngdepunkt, effektivt understell og velfungerende firehjulsdrift.\n\n\n\n \nOg det fine er at tross det passe avstivede oppsettet er komforten fullt ut akseptabel. Bare lydniv\u00e5et kunne v\u00e6rt noe bedre p\u00e5 en s\u00e5 pass nyutviklet bil, men her igjen har dieselversjonen totalt sett en fordel i og med sin lavfrekvente brumming ved jevn hastighet som lett lar seg glemme.\n\n### V\u00e5r mening\n\nDenne bilen har ikke som hovedform\u00e5l \u00e5 konkurrere med kompaktklassens fornuftskj\u00f8p som VW Golf, Kia cee'd eller Peugeot 308. Det er for \u00f8vrig kun Golfen som leveres med firehjulsdrift blant disse, og ogs\u00e5 det er mer av en fornuftsl\u00f8sning.\n\n*Konklusjon*: Imprezaen er den hittil morsomste kj\u00f8reopplevelsen vi har hatt med dieselmotor i denne klassen. For den aktive bilf\u00f8rer m\u00e5 dette bli segmentets f\u00f8rstevalg\n\n - subaru\n - subaru impreza\n - test\n - motor\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb3b122d-4967-4a85-a1a1-98f200263515"} +{"url": "https://finanssans.no/sikkerhetsmargin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:42Z", "text": "# Sikkerhetsmargin\n\n**Sikkerhetsmargin**\u00a0forteller oss hvor mye salget kan synke f\u00f8r bedriften vil g\u00e5 med underskudd. S\u00e5 lenge vi er over dekningspunktet, vil vi f\u00e5 et overskudd. For \u00e5 finne sikkerhetsmarginen m\u00e5 vi f\u00f8rst vite hva nullpunktet/dekningspunktet er og hvor mange salg bedriften har planlagt \u00e5 selge.\n\n Kent Rammen. Sist oppdatert: 13 feb. 2016\n\n\n\nSikkerhetsmargin i enheter: planlagte salg - dekningspunkt i antall enheter \nSikkerhetsmargin i inntekt: Totale inntekter for planlagt salg - Nullpunktet i kroner\n\nLurer du p\u00e5 hvordan du finner nullpunktomsetninger i antall enheter og kroner? Se denne artikkelen.\n\nEksempel: Du budsjetterer med 1.000 salg av en vare som har stk. pris p\u00e5 20,-. Da vil totale budsjetterte inntekt v\u00e6re 20.000 (1.000\\*20). Du har regnet ut at nullpunktomsetningen i kroner er 15.000,- og nullpunktomsetningen i antall enheter er 750 enheter.\n\nSikkerhetsmargin i enheter: 1.000 - 750 = 250 enheter \nSikkerhetsmargin i inntekt: 20.000 - 15.000 = 5.000,-\n\nVi kan alts\u00e5 selge 250 enheter mindre\u00a0 og f\u00e5 5.000 mindre i inntekter uten at vi g\u00e5r med underskudd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b503d682-91b3-407c-bdd2-020d6122fd69"} +{"url": "http://bedrekom.no/analyse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:15Z", "text": "# Gode analyser gir bedre resultater\n\n**En god analyse gj\u00f8r det lettere \u00e5 lage en effektiv strategi for \u00e5 p\u00e5virke holdninger, kunnskap, omd\u00f8mme og atferd. Nils Apeland har lang erfaring med \u00e5 lage og gjennomf\u00f8re analyser, og kan hjelpe din virksomhet med \u00e5 sette opp og gjennomf\u00f8re ulike typer unders\u00f8kelser.**\n\n**Varierte analyseoppdrag** \nNils Apeland har jobbet med analyse i mange \u00e5r. Siden oppstarten i 2011 har Bedre Kommunikasjon gjennomf\u00f8rt en rekke omd\u00f8mme- og interessentanalyser for store norske bedrifter, bransjeforeninger, regioner og statlige virksomheter. Bedre Kommunikasjon planlegger, gjennomf\u00f8rer og presenterer analysen og kommer med anbefalinger.\n\n**Posisjonering og sponsing** \nBedre Kommunikasjon er ogs\u00e5 norsk samarbeidspartner for Nordic Brand, som har et forskningsbasert analyseverkt\u00f8y for bedrifter som vil bygge en mer attraktiv markedsposisjon. Dette verkt\u00f8yet egner seg for \u00e5 jobbe med posisjonering, sponsing og corporate branding. Noen av Nordens st\u00f8rste selskaper bruker dette verkt\u00f8yet i sitt markedsarbeid.\n\n**N\u00f8ytral r\u00e5dgivning** \nEt analysebyr\u00e5 vil som regel alltid tilby sine egne verkt\u00f8y og metoder. Bedre Kommunikasjon eier ingen spesifikke verkt\u00f8y. Derfor tilbys ogs\u00e5 uavhengig r\u00e5dgivning i valg av analyseverkt\u00f8y. Bedre Kommunikasjon samarbeider med de beste firmaene i Norge og vet hva deres styrker og svakheter er, og hvor man f\u00e5r de beste tjenestene.\n\n#### \n\nOmd\u00f8mmeanalyse\n\nEn omd\u00f8mmeanalyse viser hvordan sentrale m\u00e5lgrupper oppfatter virksomheten. Nils Apeland har jobbet med analyse siden 2003 og har Norges beste kompetanse p\u00e5 feltet. Bedre Kommunikasjon setter sammen og gjennomf\u00f8rer analysen og presenterer den med klare anbefalinger.\n\n#### \n\nInteressentanalyse\n\nEn interessentanalyse har et 360 graders perspektiv og avdekker gjennom intervjuer hva viktige grupper mener om virksomheten eller om en konkret sak dere jobber med. Typiske interessenter er samarbeidspartnere, politikere, journalister, bransjeeksperter og forskere.\n\n#### \n\nMarkedsanalyse\n\nEn markedsanalyse tar gjerne utgangspunkt i en valgt m\u00e5lgruppe og skal gi svar p\u00e5 hva denne mener om et produkt eller tjeneste, eksisterende eller nytt. Bedre Kommunikasjon har bred erfaring og gode referanser.\n\n#### \n\nPosisjoneringsanalyse\n\nEn posisjon er et mental plass i m\u00e5lgruppens hode. Bedre Kommunikasjon samarbeider med Nordic Brand som tilbyr Skandinavias beste analyseverkt\u00f8y for \u00e5 avdekke virksomheters markedsposisjon og potensial. Analysen viser i hvilken retning merkevaren b\u00f8r trekkes.\n\n#### \n\nAttraktivitetsanalyse\n\nDe fleste virksomheter vil fremst\u00e5 som en attraktiv arbeidsgiver. Bedre Kommunikasjon tilbyr kvalitative og kvantitative analyser av hvordan mulige arbeidstakere oppfatter din virksomhet, og hvordan dere b\u00f8r kommunisere for \u00e5 friste dem.\n\nKontakt Nils Apeland for en uforpliktende analyseprat\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b492a33b-84a5-4199-8f1a-4f1fd6337ec5"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Moedre-uten-barn/I9788274120679", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:59:10Z", "text": "En ensom kvinne g\u00e5r av toget p\u00e5 Mysen. Hun er gravid og kommer for \u00e5 bo i skjul p\u00e5 en g\u00e5rd og siden f\u00f8de i hemmelighet hos jordmor Magnhild Lunder. Barnet skal jordmora adoptere bort. Mellom 1931 og 1957 kom flere hundre kvinner fra hele landet for \u00e5 f\u00f8de hjemme hos jordmora. Skam og n\u00f8d gjorde \u2026 LES MER hennes l\u00f8sning ettertraktet for noen av datidens ulykkeligste. De som ble m\u00f8dre uten barn. Jordmora p\u00e5 Mysen ble stanset av myndighetene. Boka skildrer ukjente sider av adopsjonens historie. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets En ensom kvinne g\u00e5r av toget p\u00e5 Mysen. Hun er gravid og kommer for \u00e5 bo i skjul p\u00e5 en g\u00e5rd og siden f\u00f8de i hemmelighet hos jordmor Magnhild Lunder. Barnet skal jordmora adoptere bort. Mellom 1931 og 1957 kom flere hundre kvinner fra hele landet for \u00e5 f\u00f8de hjemme hos jordmora. Skam og n\u00f8d gjorde hennes l\u00f8sning ettertraktet for noen av datidens ulykkeligste. De som ble m\u00f8dre uten barn. Jordmora p\u00e5 Mysen ble stanset av myndighetene. Boka skildrer ukjente sider av adopsjonens historie. \n\nEmner: Adopsjon\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e002f885-1e44-4bf9-9b17-e0356faecf69"} +{"url": "http://docplayer.me/1412137-02-2012-konsernmagasin-utgitt-av-ferd-as-side-4-ferd-capital-satser-pa-sot-musikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:46:37Z", "text": "2 Innhold Ferd Capital: Musikk i strie str\u00f8mmer 4 Innhold Leder Side 3 Ikke tanken som teller: Personlig initiativ skaper nye bedrifter Ferd Capital Side 4 Satser p\u00e5 str\u00f8m av musikk fra Wimp: Hvorfor eie n\u00e5r du kan leie Ferd Side 8 Historie mellom to permer: Andresens gjennom to hundre \u00e5r Ferd Invest Side 12 Aksjer: Noen ser krakk og katastrofe, andre ser muligheter Elopak Side 14 Offensiv p\u00e5 hjemmebane: Den norske markedsenheten har f\u00e5tt ny sjef Ferd Eiendom Side 16 Flyttesjau: De f\u00f8rste beboerne er p\u00e5 plass i Tiedemannsbyen Ferd: Andresens gjennom to hundre \u00e5r Ferd Sosiale Entrepren\u00f8rer: Lyk-Z og d\u00f8tre tok prisen Ferd Eiendom Side 18 Gammel g\u00e5rd i nytt lys: Henrik Ibsens gate 4 har f\u00e5tt ansiktsl\u00f8ftning Ferd Eiendom Side 19 Aibel-bygget fullf\u00f8rt: Over 1000 nye arbeidsplasser i Asker sentrum Ferd Sosiale Entrepren\u00f8rer Side 20 velferdkonferansen 2012: Resultatm\u00e5ling som den r\u00f8de tr\u00e5d 8 20 Ferd Sosiale Entrepren\u00f8rer Side 22 Intempo: I krysningspunktet nevropsykologi og pedagogikk Dette & Hint Side 24 \u00c5rsrapport fra Ferd, \u00e5rsrapport fra Ferd Sosiale Entrepren\u00f8rer. Og Elopak er blitt kunde hos Unicus Ferd Ferd er et familieeid norsk industri- og finanskonsern som ut\u00f8ver langsiktig, aktivt eierskap i sterke selskaper med internasjonalt potensial, og driver finansiell virksomhet gjennom investeringer i et bredt spekter av aktivaklasser. Ferd, konsernledelsen: Kontakt John Giverholt, tlf Forretningsomr\u00e5der Ferd Capital: Industrielle investeringer og venture-portef\u00f8lje. Kontakt Runar Kv\u00e5le, tlf Ferd Invest: Investeringer i nordiske aksjer. Kontakt Alexander Miller, tlf Ferd Alternative Investeringer: Hedgefond, utenlandske aksjefond, private equity-fond. Kontakt Tom Erik Myrland, tlf Ferd Eiendom: Kontor-, lager- og logistikkeiendommer, utvikling av boligprosjekter for salg, utenlandske eiendomsfond. Kontakt Carl Brynjulfsen, tlf Ferd Sosiale Entrepren\u00f8rer: Ikkekommersiell st\u00f8tte til entrepren\u00f8rer med innovative svar p\u00e5 sosiale utfordringer, s\u00e6rlig rettet mot barn og unge. Kontakt Katinka Greve Leiner, tlf Redaksjonen: Redakt\u00f8r: Martine Garshol Tekst: Hans Gudmund Tvedt/Ferd Foto: Olav Hegg\u00f8/Ferd Design/Layout: Bolt Communication AS Trykk: Aktiv Trykk Opplag: P\u00e5 forsiden: Satser p\u00e5 Wimp: Daglig leder Espen Lauritzen (til venstre); Annar B\u00f8hn, utl\u00e5nt til ledergruppen av Ferd Capital; Fredrik Bj\u00f8rland, medlem av Ferd Capitals Wimp-team. Side 4 7 Ferdmagasinet er utgitt av: Ferd AS Strandveien 50 Postboks Lysaker Telefon: Faks: Side 2 Ferdmagasinet 02/2012\n\n3 Leder Det er faktisk ikke tanken som teller Kjernen i samfunnet er at folk ikke bare tenker, men at de ogs\u00e5 tar initiativ. Foto: Frederic Boudin. Er betydningen av det private eierskap undervurdert? I mange kretser i dette landet, og i hvert fall i noen av dem som jeg beveger meg i, s\u00e5 er svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let et rungende ja. Men i andre milj\u00f8er stiller man seg ikke engang et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l, og hvis man gjorde det ville svaret kanskje v\u00e6rt; H\u00e6? Derfor er det forfriskende n\u00e5r Marie Simonsen i en lederartikkel i Dagbladet den 19. mai indirekte sp\u00f8r om dette etter \u00e5 ha lest boken om min families virke gjennom 200 \u00e5r: \u00abHan (professor Knut Sogner) stiller det kjetterske sp\u00f8rsm\u00e5let om familier som Andresen i st\u00f8rre grad har bidratt til Norges rikdom og blandings\u00f8konomi. De har ikke bare beriket seg selv, men tatt samfunnsansvar og v\u00e6rt med \u00e5 bygge landet. Familiens posisjon er undervurdert, er hans p\u00e5stand.\u00bb Hun svarer ikke p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let, men det sp\u00f8rs nok om det i v\u00e5rt lille land faktisk er vel s\u00e5 modig \u00e5 stille det, s\u00e5gar \u00e5 nevne at noen andre stiller det. Selv i Norge, hvor vi nesten ikke har arbeidsl\u00f8shet, s\u00e5 er det mange som lurer p\u00e5 hvor og hvordan fremtidens arbeidsplasser vil bli skapt. I mange andre land har de i hvert fall ikke r\u00e5d til \u00e5 la offentlig sektor \u00f8ke i omfang. Der er de n\u00f8dt til \u00e5 sette sin lit til det private n\u00e6ringsliv. Men det er ikke de store b\u00f8rsnoterte bedrift ene som vi ofte leser og h\u00f8rer om som vil ansette mange nye i \u00e5rene som kommer. Disse bedriftene reduserer bemanningen lokalt, og \u00f8ker den i regioner med h\u00f8y vekst for \u00e5 kunne bevare sin konkurransekraft. Det er i de mindre bedriftene, som nesten alle er eid av enkelt personer eller familier, hvor veksten i arbeidsplasser vil komme. De som eier og arbeider i disse bedriftene er ikke en homogen gruppe, og derfor vanskelig for politikere, kommentatorer og medier \u00e5 forholde seg til. De kan ikke enkelt n\u00e5s med vanlig synsing, til det er de b\u00e5de for forskjellige og for opptatt av \u00e5 skape, vokse, og innimellom av \u00e5 overleve. De har, i tillegg til bekymringene som alle andre har, ogs\u00e5 et ansvar som de definerer til \u00e5 g\u00e5 langt ut over bedriftens verdikjede. B\u00e5de i v\u00e5re lokalsamfunn og i v\u00e5rt land har vi og mange andre private eiere \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re en positiv forskjell. Det er ikke alltid vi klarer det, eller at det blir oppfattet slik. Vi er langt fra ufeilbarlige, men vi er ganske l\u00e6renemme, vi som har holdt p\u00e5 i noen generasjoner. V\u00e5r overlevelse som eiere avhenger nemlig akkurat av det. En viktig innsikt er at vi m\u00e5 gj\u00f8re oss fortjent til tillit, og at den tilliten m\u00e5 komme fra mennesker i et stadig \u00f8kende samfunns messig rom. Grunnen til dette er at vi ikke lenger konkurrerer med noen f\u00e5 rundt oss, men med mange, og over et stort omr\u00e5de geografisk. Men v\u00e5r styrke har sine r\u00f8tter i det sivilsamfunnet vi lever i. Og dette samfunnet er forutsetningen for verdiskaping og derfor for velferdsstaten. Kjernen i samfunnet er at folk ikke bare tenker, men at de ogs\u00e5 tar initiativ. Sm\u00e5 og store. Hver eneste stor bedrift har v\u00e6rt en liten. Hver eneste liten bedrift er startet ved initiativet til et enkeltmenneske. Og store bedrifter overlever fordi enkeltmennesker fornyer dem. Vi og Europa ellers kommer i \u00f8kende grad til \u00e5 v\u00e6re avhengig av slike initiativer. Det er faktisk ikke tanken som teller. Det er handlingen. Johan H. Andresen Ferdmagasinet 02/2012 Side 3\n6 Ferd Capital H\u00f8yt tempo, h\u00f8y musikk: Arbeidsmilj\u00f8et i Wimps lokaler i Oslo sentrum er preget av utviklere og musikkentusiaster. utvikling av vekstselskaper gjennom aktivt eierskap var en viktig beveggrunn for at investeringen ble gjort. Schibsted bidrar ut fra en meget omfattende erfaring fra distribusjon og markedsf\u00f8ring av digitale tjenester. Det \u00e6rverdige avishuset med historie tilbake til 1839 er en av Nordens st\u00f8rste medieakt\u00f8rer, med virksomhet i 26 land. I tillegg til sine mange papiraviser har Schibsted en rekke vellykkede digitale satsinger bak seg i form av nettaviser og nyhetstjenester, digital-tv, og ikke minst som storakt\u00f8r i Europa innenfor elektroniske rubrikkannonser, sier B\u00f8hn. Den tredje deltakeren i det B\u00f8hn karakteriserer som et slagkraftig partnerskap er musikkjeden Platekompaniet, som i likhet med Schibsted har v\u00e6rt aktiv i utviklingen av Wimp siden oppstarten. Da var Platekompaniet forlengst solid etablert som Norges ledende musikk-, film- og spillkjede, etter en beskjeden start i Og mens mange andre platebutikker har bukket under i konkurransen fra digitale medier har Platekompaniet stadig fornyet seg. I dag teller kjeden 25 heleide butikker i 19 byer over hele Norge, i tillegg til egen nettbutikk. Og alts\u00e5 b\u00e5de eierposisjon og aktiv deltagelse i driften av Wimp. Platekompaniet er preget av mennesker med et entusiastisk forhold til musikk, og bidrar med en redaksjonell og musikkfaglig kompetanse som gj\u00f8r Wimp unik i forhold til konkurrentene, sier Annar B\u00f8hn. Lokale redaksjoner Informasjon om musikk og artister er utfyllende og lett \u00e5 finne i Wimp. P\u00e5 forsiden f\u00e5r man dessuten oppdatert stoff om aktuelle konserter og festivaler, med b\u00e5de informative artikler og lenker til relevante musikkspor. Det gjelder Justin Bieber-bes\u00f8k s\u00e5vel som By:Larm og \u00d8yafestivalen Og tar Norge gull i OL, s\u00e5 er det sportsfest i Wimp-klienten din, sier B\u00f8hn. Og legger til at det finnes kompetente lokale redaksjoner i hvert av markedene der Wimp opererer. Dette er en sentral del av tjenesten, og gir et viktig konkurransefortrinn. I de fleste markeder utgj\u00f8r lokal musikk mer enn halvparten av den totale musikkomsetningen, alle formater medregnet. Da er det viktig at en streamingtjeneste er sterk p\u00e5 lokale innspillinger, og at den klarer \u00e5 trekke frem de som til enhver tid er mest aktuelle, sier B\u00f8hn, som mener at Wimp med sin sterke satsing p\u00e5 kompetanse er det naturlige alternativet for alle som er litt ekstra opptatt av musikk: Her er det lett \u00e5 finne igjen gamle favoritter, og ikke minst \u00e5 oppdage nye som man ikke ante at man liker. Det sier sitt at mer enn 90 prosent av brukerne oppgir at de har anbefalt tjenesten til andre, sier Annar B\u00f8hn. Som trolig selv tilh\u00f8rer gruppen av mer enn middels musikkinteresserte han har en fortid som frontmann i det forlengst nedlagte tungrock bandet Lumachelle. (Og jo, Wimp har bandet i katalogen.) Side 6 Ferdmagasinet 02/2012\n\n7 Ferd Capital Positive rettighetshavere Brukergrensesnitt, s\u00f8kefunksjoner og systemet for kryssreferanser i hypertekst har gjennomg\u00e5ende f\u00e5tt positiv omtale i b\u00e5de dagsaviser og musikkpressen. Wimp har ogs\u00e5 gode systemer for \u00e5 lage egne spille lister som kan deles med andre abonnenter via Facebook uten at man trenger \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Facebook for \u00e5 bruke tjenesten. Wimp kan pr\u00f8ves ut gratis i \u00e9n m\u00e5ned. Men i motsetning til andre tjenester tilbyr vi ikke fri musikk p\u00e5 permanent basis mot at brukeren utsettes for reklame, sier Annar B\u00f8hn. Dermed har det v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass avtaler om \u00e5 distribuere kjente artister som har v\u00e6rt restriktive med \u00e5 gi tilgang til sin musikk gjennom andre streamingtjenester med Pink Floyd, Bob Dylan og Adele blant de mest kjente. Wimp er selvsagt tilgjengelig i versjoner for PC og Mac, og har utmerket seg ved \u00e5 v\u00e6re tidlig til stede p\u00e5 nye plattformer som iphone, ipad, Android, Windows Phone 7, Logitech Squeezebox og stereoanlegg som Sonos. I situasjoner hvor man ikke har tilgang til internett som p\u00e5 flyet, hytta, bussen p\u00e5 vei hjem fra jobb Her er det lett \u00e5 finne igjen gamle favoritter, og ikke minst \u00e5 oppdage nye som man ikke ante at man liker. kan man dessuten benytte s\u00e5kalt offline-modus, hvor sanger kan lastes ned uten ekstra kostnad. Spennende fremtidsutsikter Streamingmarkedet er i sin spede begynnelse, og den voldsomme veksten har tiltrukket seg, og vil fortsette \u00e5 tiltrekke seg, mange konkurrenter. Slik sett blir hovedutfordringen for Wimp \u00e5 dyrke sin egenart og klare profil i det som vil v\u00e6re et hav av alternative tjenester. Ledelse, styre og eiere har derfor en krevende og spennende tid foran seg et godt eksempel p\u00e5 Ferds verdi \u00abeventyrlyst\u00bb i praksis, sier Annar B\u00f8hn. Ferdmagasinet 02/2012 Side 7\n10 Ferd 7. norges st\u00f8rste tobakksfabrikant ( ) 7. norges st\u00f8rste tobakksfabrikant ( ) 7. norges st\u00f8rste tobakksfabrikant ( ) 7. norges st\u00f8rste tobakksfabrikant ( ) Petra og Johan Henrik skaffet seg sommerhus p\u00e5 Smedbraaten innerst p\u00e5 Bygd\u00f8y. Dette bildet er tatt i 1881, da Petra var blitt enke. P\u00e5 grunn av sine mange \u00e5r som enke var det hun som, for familien, ble forbundet med dette stedet. Petra Andresen var n\u00f8ktern i mat- og klesveien, men stor husholdning, tjenerskap med kusk og hestetransport hadde hun. Her er kusken og to kvinner utenfor Smedbr\u00e5ten i Frognerkilen. Hele tiden var hennes romslige vinter- og sommerhjem samlingspunkter for familien, ikke minst dens kvinner, men ogs\u00e5 s\u00f8nnen Nicolai bodde hos henne n\u00e5r han var p\u00e5 sine hyppige og regelmessige Kristiania-turer i tiden familien bodde i Charlottenberg. Petra levde et helt annerledes liv enn svige rinnen og forfatterinnen Hanna Butensch\u00f8n. P\u00e5 tross av sin gode \u00f8konomi hadde hun bare to kjoler. Hun hadde et strengt mosjonsregime med morgengymnastikk og spaserturer. Det var kristen-pietistiske trekk ved hennes personlighet. \u00abBestemama doserte ikke kristendom, men den var be standig underforst\u00e5tt,\u00bb forteller hennes s\u00f8nnedatter Cecilie L\u00f8drup og kontrasterer den med hennes egen mor, prestedatteren Marie: \u00abB\u00e5de for Bestemama og Mor var kristendommen den eneste rettesnor, selvom Mor aldri n\u00e5dde den sikkerhet Bestemama, i all fall i v\u00e5r tid, var n\u00e5dd frem til.\u00bb 18 Mange \u00e5r etterp\u00e5 fikk Petras s\u00f8nnes\u00f8nn Johan H. brev fra en tidligere ansatt som takket for en gave han hadde f\u00e5tt i anledning lang og tro tjeneste. Da fortalte han samtidig at Johan H. var heldig med sine besteforeldre: For tre \u00e5r siden stod jeg i en forretning p\u00e5 Pr\u00e6stebakk st. og blev tiltalt af Petra Andresen var en 80 a 90 \u00e5r gammel dame. Hun spurgte om jeg reiste for Tiedemann. f\u00f8dt i 1829 og d\u00f8de i Gjennom \u00abJo da\u00bb. Ja om jeg kjendte fru Andresen p\u00e5 Bigd\u00f8. \u00abNei ikke andet end empatisk omsorg af navn\u00bb\\[.\\] \u00abDi kantro det var en storartet snil dame. Hun gav til alle ut\u00f8vet hun stor som kom, men hjemme var hun s\u00e5 forsigtig, at den gang jeg tjente der innflytelse p\u00e5 b\u00e5de havde hun lommet\u00f8rkl\u00e6der som var stoppet 18 ganger.\u00bb 19 n\u00e6re og mer fjerne familiemedlemmer. Petra Andresen sto mellom tradisjonen og det nye. Hun, som hadde utnyttet den nye arveloven som likestilte kj\u00f8nnene, til \u00e5 likestille sine d\u00f8tre med sin s\u00f8nn, var ikke tilhenger av kvinnelig stemmerett. 20 F\u00f8rst da hun av et barnebarn ble overbevist om at stemmerett var stemmeplikt, stemte hun i 1913 ved det f\u00f8rste stortingsvalget der kvinner hadde stemmerett. Flere av hennes kvinnelige omgangsvenner var imidlertid langt mer eksplisitt likestillingsorienterte. Hun var dypt sosialt engasjert, og en betydelig del av hennes inntekt gikk til veldedige form\u00e5l. Gjennom nitid regnskapsf\u00f8rsel holdt hun full oversikt, og hun hadde lister over hvem som fikk faste bidrag fra henne. Denne listen arvet svigerdatteren og f\u00f8rte den videre. Petra Andresen opprettet ogs\u00e5 en stiftelse, \u00abPetra Andresens legat\u00bb, som ga Utviklingen i Sverige viste ogs\u00e5 at bransjekonsolidering kunne skje p\u00e5 en harmonisk m\u00e5te, for eksempel gjennom salg av virksomheten. At det kunne v\u00e6re vanskelig \u00e5 se for seg et langt liv som selvstendig norsk tobakksfabrikant, var alts\u00e5 ikke det samme som at det var dumt \u00e5 pr\u00f8ve. ung mann i gammel bedrift Det er ikke mulig \u00e5 si hvor Johan H. fikk sin \u00e6rgjerrighet fra. At han var eldst av tre br\u00f8dre, beh\u00f8vde ikke spille noen rolle: I Andresen Butensch\u00f8n-grenen, for eksempel, var det den midterste gutten, Christian, som var den ivrige. Johan H. hadde kunnet observere hvordan faren slet, til tross for at hans mor mente han ikke s\u00e5 det. For hans foreldre, han selv og s\u00f8sknene var ikke livet herskapsboliger med tjenerskap, slik det var for bankfamiliene. 60 Det var rett og slett krevende \u00e5 holde en tobakksvirksomhet flytende, \u00e5 g\u00e5 inn i dette var \u00e5 p\u00e5ta seg en utfordring. Johan H. skulle senere i livet vise sterke idealistiske personlighetstrekk, men det som er tydelig i de tidlige \u00e5rene, er hans f\u00f8lelsesmessige identifikasjon med Tiedemanns Tobaksfabrik. Han var som nevnt sterkt knyttet til fabrikken i Charlottenberg, men identifiserte seg ogs\u00e5 meget sterkt med fabrikken i Christiania. Det kommer klart frem i brev til s\u00f8steren Cecilie i 1911: \u00abHer staar det ganske bra til. Vi har meget at gj\u00f8re i forretningen. Meget sykdom blant mesterne, store nye maskiner og nyindredninger. Adskillig str\u00e6v; men morsomt er det\\! At se det vokse under sine h\u00e6nder, se et velordnet organisk hele udvikle sig av det kaos, som der jo gjerne vil v\u00e6re under store forandringer.\u00bb 61 Det er i ettertidens s\u00e5kalte klare lys ikke enkelt \u00e5 se hvor hans gjerning begynte, og hvor hans fars sluttet. Det skjedde mye i virksomheten samtidig med at Johan H. begynte: Satsing p\u00e5 reklame og investering i ny sigarettmaskin, som nok er noe av det Johan H. sikter til i brevet, er de viktigste eksemplene p\u00e5 dette. 62 Mye tyder p\u00e5 at denne utviklingen var et resultat av de gode \u00e5rene som gikk forut, og som var et resultat av farens og Conrad Egers aktiviteter. 1910, det \u00e5ret Johan H. begynte, var et glimrende \u00f8konomisk \u00e5r. For Nicolai m\u00e5 det ha v\u00e6rt meningsfullt at Johan H. begynte i virksomheten, samtidig som den fremdeles var eid og ledet av ham. Nicolai Andresen hadde helt fra starten av v\u00e6rt opptatt av arbeidernes velferd. 63 I 1874 hadde han skutt inn grunnfondet p\u00e5 4000 kroner Skr\u00e5tobakksproduksjon i spinneriet rundt Da var fabrikken akkurat flyttet fra Linaaesgate ved Torvgaten til Falbesgate og Stensberggaten ved Bislett. Fra cigarfabrikken rundt Det var mange kvinner i tobakksfabrikasjon, og Andresen- kvinnene var opptatt av deres velferd. I 1937 ansatte Tiedemanns Tobaksfabrik en egen sosialsekret\u00e6r, men f\u00f8r det var det s\u00e6rlig Petra og Marie som enga sjerte seg Sterke kvinner: Flere av dem spilte en avgj\u00f8rende rolle. En av de mest markante var Petra Andresen ( ), gift med den f\u00f8rste som bar navnet Johan H. Andresen. I sine mange \u00e5r som enke holdt hun seg, som bildene i boken viser, med standsmessig sommerhus og transport. J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik rundt 1900: \u00d8verst fra tobakksspinneriet og produksjonen av skr\u00e5tobakk, nederst fra sigarfabrikken. Det var mange kvinner ansatt, og boken forteller at Andresen-kvinnene var opptatt av deres velferd. Langsiktighet f\u00e5r et annet perspektiv n\u00e5r man er opptatt av neste generasjon p\u00e5 eiersiden, ikke av neste kvartalsrapport. fremstilling, ikke et glansbilde. Jeg er mer opptatt av at boken skal v\u00e6re troverdig enn at den gir et inntrykk som er i samsvar med min egen oppfatning av familiehistorien, sier Johan H. Andresen. \u00abN\u00e5 gj\u00f8r vi det\u00bb Det var for\u00f8vrig han selv, mens han fortsatt f\u00f8yde til jr. etter navnet, som til slutt sa \u00abn\u00e5 gj\u00f8r vi det\u00bb. Da hadde familien i \u00e5revis snakket om \u00e5 f\u00e5 historien nedtegnet, og det var \u00e5penbart at boken m\u00e5tte skrives mens Johan H. Andresen sr. fortsatt var i live. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 h\u00f8y tid, faren gikk bort 28. april i fjor. Da hadde imidlertid far og Knut Sogner hatt mange samtaler, og jeg ser at fars syn og tanker er godt representert i boken. Bare synd han aldri fikk se den ferdig. Og at vi kom for sent i gang til \u00e5 f\u00e5 glede av Edgar J. Johannesens vell av kunnskaper, anekdoter og gode historier, legger Johan H. Andresen til med referanse til mannen som var h\u00f8yre h\u00e5nd for de to foreg\u00e5ende generasjonene som sto i spissen for familiefirmaet. Johannesen d\u00f8de i 2006, 90 \u00e5r gammel. Skal jeg gi ett r\u00e5d til andre som m\u00e5tte ha planer om et lignende verk, er det dette: Ikke vent\\! Oppmerksomhet Etter lanseringen har \u00abAndresens\u00bb f\u00e5tt en medieoppmerksomhet som sjelden kommer et akademisk historieverk om \u00e9n families liv og virke til del. S\u00e5 er det da ogs\u00e5 en unik historie i norsk sammen heng boken kan fortelle, en gjenspeiling av utviklingen av det moderne Norge sett i familieformat: \u00abGjennom seks generasjoner og mer enn 200 \u00e5r har menn fra Andresenfamilien st\u00e5tt sentralt i norsk \u00f8konomi og samfunnsliv. F\u00f8rst og fremst har de i stor stil drevet n\u00e6ringsvirksomhet som handel, bankforretninger og industri. S\u00f8nn har arvet far gang p\u00e5 gang og videref\u00f8rt og utviklet virksomhetene. Dette dreier seg om den familien i Norge som over lengst tid har opprettholdt en posisjon blant Norges mest velst\u00e5ende mennesker. I alle seks generasjonene har mange familiemedlemmer vist samfunnsmessig og politisk engasjement som blant annet har manifestert seg i rikspolitisk deltagelse\u00bb, skriver Sogner i innledningen til boken. P\u00e5 sidene som f\u00f8lger presenterer han et stort persongalleri av mennesker som har spilt en viktig rolle i og for familien; av menn som har gjort en forskjell. Men ogs\u00e5 av sterke kvinner som har betydd mye, om enn p\u00e5 en mer tilbaketrukket m\u00e5te, i pakt med tidligere tiders krav. Familieeierskap I medieomtaler av \u00abAndresens\u00bb har det v\u00e6rt brukt karakteristikker av typen \u00absom en slektskr\u00f8nike fra BBC\u00bb, mens Dagbladets redakt\u00f8r Marie Simonsen i en helsides kommentar trekker paralleller til TV-serien Downton Abbey. Sammenligningen er vel forst\u00e5elig, men selv har nok Andresen trolig sans for at Simonsen i samme artikkel faktisk er opptatt av Knut Sogners sp\u00f8rsm\u00e5l om kapitalsterke familier gjennom sitt private eierskap kan ha levert viktige bidrag til Norges rikdom og blandings\u00f8konomi (se leder p\u00e5 side 3 i Ferd magasinet). At de ikke bare har beriket seg selv, men tatt samfunnsansvar og v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge landet. En viktig \u00e5rsak til at jeg har villet f\u00e5 boken skrevet og utgitt er at den kan sette lys p\u00e5 familiebedrifter som fenomen. Jeg h\u00e5per den vil skape st\u00f8rre forst\u00e5else for verdien av personlig initiativ og en \u00abentrepren\u00f8risk holdning\u00bb, om man kan bruke et slikt uttrykk, sier Andresen. Han mener at eierf ormen kan \u00e5pne for en fleksibilitet, styrekraft og handleevne som det kan v\u00e6re komplisert \u00e5 f\u00e5 aksjon\u00e6rene i et b\u00f8rsnotert selskap med p\u00e5. Samtidig som familieeierskap kan \u00e5pne for lange linjer i verdi skapingen. \u00abLangsiktighet\u00bb f\u00e5r et annet perspektiv n\u00e5r man er opptatt av neste generasjon p\u00e5 eiersiden, ikke av neste kvartalsrapport. Inspirasjonskilde Det var \u00e5penbart generasjonsperspektivet de s\u00e5 for seg ogs\u00e5 Side 10 Ferdmagasinet 02/2012\n\n### Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker \u00e5 trene, har gjort det godt i b\u00e5de fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16f18e3e-3c1f-4d7f-b23f-28fe4fa75e89"} +{"url": "http://docplayer.me/2041963-Til-tjeneste-we-serve-21-august-2013-medlemsblad-for-lc-asnes-nr-01-argang-20-innhold.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:18Z", "text": "\n\n2 PRESIDENT KNUT AANDSTAD E-post Telefon, privat Mobiltelefon VISEPRESIDENT E-post LEIF RAGNAR SUND Telefon, privat Mobiltelefon SEKRET\u00c6R E-post Telefon, privat Mobiltelefon KASSERER E-post ROLF LAGERGREN TORE KORDAL Telefon, privat Mobiltelefon KLUBBMESTER E-post Telefon, privat Mobiltelefon PASTPRESIDENT E-post SVERRE NYGAARD ERIK HAMMER Telefon, privat Mobiltelefon Lions Club \u00c5snes Postboks FLISA President Knut Aandstad Vel m\u00f8tt til et nytt Lions-\u00e5r\\! Det er n\u00e5 31 \u00e5r siden min f\u00f8rste periode som president og det er hyggelig \u00e5 registrere at klubben v\u00e5r er like oppeg\u00e5ende \u00abstill going strong\u00bb\\! Jeg har gledet meg til denne oppgaven og har selvsagt noen ambisjoner ogs\u00e5.( har malt husene i sommer og v\u00e5ningen ble selvsagt \u00abdet hvite hus\u00bb ). F\u00f8rst og fremst \u00f8nsker jeg at vi skal f\u00e5 til gode m\u00f8ter hvor dere synes det er givende \u00e5 komme b\u00e5de til en hyggelig prat og litt p\u00e5fyll av inntrykk som vi kan ta med oss videre. H\u00e5per resultatet blir at dere prioriterer denne kvelden en gang i m\u00e5neden. De vanlig klubbsakene blir forh\u00e5pentligvis i kort format enten p\u00e5 m\u00f8tet eller referater i denne utmerkede klubbavisen v\u00e5r. Savner du noe s\u00e5 er veien kort til meg og de \u00f8vrige i styret. V\u00e5re aktiviteter er i gode hender og jeg h\u00e5per at dere stiller opp p\u00e5 disse etter hvert som det er behov for din innsats. I dette L\u00f8vebladet vil dere finne litt oppsummering fra styrem\u00f8te slik at hver enkelt blir oppdatert. Nytt av \u00e5ret er at dere f\u00e5r hele h\u00f8stens program presentert. Vi kan ogs\u00e5 r\u00f8pe at v\u00e5rens program er i bra emning. Vi har hatt en gjennomgang av medlemsoversikten, Fint om du kan oppdatere dine egne opplysninger og gi til sekret\u00e6r Rolf enten p\u00e5 e- post eller i \u00abi n\u00e6van\u00bb. Det er geit at dette er i orden. S\u00e5 ser jeg frem til at vi m\u00f8tes p\u00e5 Vestre Arneberg den 3. september g\u00e5 ikke glipp av denne muligheten til \u00e5 rusle rundt i stabbur og l\u00e5ve og f\u00e5 inn susen av gamle dager i en fantastisk flott ramme. Vel m\u00f8tt til et nytt Lions-\u00e5r og septemberm\u00f8tet\\! Knut AUGUST Ole Peder Berggren Frode Fosseid Tlf SEPTEMBER Leif Ragnar Sund 2\n\n4 Styrem\u00f8te avholdt 14.august i \u00abdet hvite hus\u00bb p\u00e5 Bratli. Alle i styret deltok. Referatsaker og diverse: Minneord over Erling M\u00e6lum inn i L\u00f8vebladet Gaver til v\u00e5rt 40 \u00e5rsjubileum var kroner fra Flisa Rotary, kroner fra V\u00e5ler Lions og andel i fadderbarn som distriktet har i Uganda. Sekret\u00e6r sender takkekort. Avtaleverket med kommunen om \u00abtrivselsprogrammet for skolene\u00bb er signert og i orden og vi har f\u00e5tt god pressedekning i sommer. Styret f\u00f8lger opp videre og 1/3 betales til kommunen av den samlede avtalen p\u00e5 3 \u00e5r. Registrering av kontaktpersoner mot sentralleddet er ordnet Medlemsoversikt. Medlemsliste legges ut og medlemmene oppfordres til gjennomgang og eventuelle endringer av sine opplysninger. Regnskap og \u00f8konomi: Regnskapet for 2009/2011 er revidert og i orden Regnskapet for 2011/2013 er snart klart for revisjon Kasserer Tore tar en gjennomgang med avtroppende kasserer Mathis om praktiske overf\u00f8ringer. Presidenten setter opp en oversikt over klubbens utlegg ifbm \u00abring i \u00c5snes\u00bb som kan overf\u00f8res fra aktivitetskassa til klubbkassa. Antatt st\u00f8rrelsesorden kroner Fremtidig m\u00e5nedsrapportering p\u00e5 innest\u00e5ende separat p\u00e5 klubbkonto og aktivitetskonto Oversikt over utest\u00e5ende p\u00e5 noen medlemmer gjennomg\u00e5s og avklares Verv og oppgaver: Noen endringer tas opp med den enkelte medlem som ber\u00f8res av dette og ny oversikt kommer neste m\u00e5ned Program: H\u00f8stens program fastlagt og v\u00e5rens program dr\u00f8ftet. Oversikt settes inn i L\u00f8vebladet H\u00f8stens aktiviteter klart og settes opp i samme oversikt Bj\u00f8rn Skovly Guvern\u00f8rr\u00e5dsleder i Lions Norge Kilde: Bj\u00f8rn Skovly har bakgrunn som journalist, har jobbet i Norsk Data og har drevet eget reklamebyr\u00e5 i flere \u00e5r. Han har v\u00e6rt medlem i Lions Club Luster siden 2005 og bor i Veitastrond ei bygd i Sogn og Fjordane med Jostedalsbreen p\u00e5 tre kanter. Skovly omtaler Veitastrond som \u00abNorges mest sentrale plass midt mellom Oslo, Bergen og Trondheim\u00bb. Der driver han reklamefirmaet sognefjord.net sammen med kona Berit som ogs\u00e5 er Lionsmedlem. N\u00e5r det skal kobles av inviteres gjerne gode venner p\u00e5 jakt- og fjellturer. Skovlys engasjement for de svakeste i samfunnet har blant annet resultert i to b\u00f8ker der overskuddet har g\u00e5tt til Lions fadderbarn i Uganda. Den siste boka \u00abKalde vinder varmt hav\u00bb handler om Afrikas brutale slavehistorie fortalt gjennom en engelsk fattiggutts \u00f8yne i siste halvdel av 1800-tallet. Hovedpersonen Charles Pumpkin skal feires med en egen festival i august, og stedet for arrangementet er selvf\u00f8lgelig Veitastrond. Skovly gleder seg ikke bare til \u00e5 lede Lions Norge frem mot enda bedre resultater, han har satt et nytt h\u00e5rete m\u00e5l for seg selv: \u00e5 l\u00e6re seg kinesisk p\u00e5 ett \u00e5r\\! Og generalsekret\u00e6r Heidi Lill Mollestad Oppegaard hun bare gleder seg til \u00e5 bli utfordret\\! 4\n\n\n\n11 Erling M\u00e6lum d\u00f8de 18. juli 2013 vel 85 \u00e5r gammel. Erling var chartermedlem i \u00c5snes Lions Club og var aktivt med for \u00e5 etablere v\u00e5r klubb i Han var medlem i 40 \u00e5r. Vi husker Erling som et meget positivt og interessert medlem om det var i klubbens indre milj\u00f8 eller i v\u00e5re utadrettede aktiviteter. Han var aktiv p\u00e5 m\u00f8tene og hadde klare meninger og oppfatninger om hvordan sakene burde l\u00f8ses og ordnes til beste for klubben og medlemmene. Han utf\u00f8rte sine oppgaver b\u00e5de som president og soneleder p\u00e5 en god m\u00e5te. Han var en positiv milj\u00f8skaper ogs\u00e5 i v\u00e5r mer festlige sammenheng. Han var opptatt av \u00e5 utvikle klubben og aktiv for \u00e5 f\u00e5 nye medlemmer. Erling var glad i sang og musikk, trakterte pianoet mesterlig og ledet an i allsangen. Han var med p\u00e5 \u00e5 samle inn og f\u00e5 produsert klubbens eget sanghefte. Vi husker Erling som en god medspiller n\u00e5r Noggar n ble etablert p\u00e5 f\u00f8rsten av 80-tallet. Erling var med i den f\u00f8rste arbeidsgruppa som arbeidet med dette. Han beholdt sitt engasjement for Noggar n i \u00e5rene fremover. I mange \u00e5r drev Lions med auksjoner rundt om i bygda og i dette arbeidet var Erling en primus motor b\u00e5de som tilrettelegger og auksjonarius hans gode hum\u00f8r og replikker fikk fart i budene og kj\u00e6rkomne midler str\u00f8mmet inn i aktivitetskassa. Han var p\u00e5driver og gjennomf\u00f8rer for klubbens eldretreff som ble arrangert i november hvert \u00e5r. Her kom alle hans gode egenskaper godt frem. N\u00e5r han ble spurt i v\u00e5r om \u00e5 ta p\u00e5 enda et \u00e5r, var han som alltid positiv og velvillig til dette. Erling var et godt eksempel for oss alle p\u00e5 et ekte og godt lionsmedlem han tok av sin tid og sine krefter til v\u00e5rt og samfunnets beste\\! Savnet av Erling i klubbens midte vil vi m\u00e5tte leve med videre, men samtidig glede oss over alt han ga oss i de 40 \u00e5rene han fikk v\u00e6re med i \u00c5snes Lions. Ved begravelsen i Hof Kirke den 30. juli var det en b\u00e5rebukett fra klubben. P\u00e5 sl\u00f8yfen var skrevet: \u00abTakk for aktiv innsats og godt kameratskap gjennom 40 \u00e5r \u00c5snes Lions\u00bb Fred over Erling sitt gode minne. 11\n\n\n\n\n\n\n\n12 Til Lions \u00d8nsker du \u00e5 st\u00f8tte v\u00e5rt arbeid sender du en SMS med teksten \"Katastrofe\" til nummer Du vil da vil motta en kvitteringsmelding hvor vi takker for din st\u00f8tte, og blir fakturert 200,- kroner via din vanlige mobiltelefonregning. LIONS M\u00c5L \u00e5 skape st\u00f8rre forst\u00e5else mellom alle mennesker og nasjoner ved \u00e5 arbeide for \u00f8kt innsikt i mellomfolkelige problemer. \u00e5 fremme en god borger\u00e5nd. \u00e5 gj\u00f8re aktiv innsats for bedre forhold i samfunnet, og hjelpe dem som er i n\u00f8d. \u00e5 forene medlemmene i vennskap og gjensidig forst\u00e5else. \u00e5 v\u00e6re et forum for fri meningsutveksling om alle saker av allmenn interesse. Bevegelsen er n\u00f8ytral i politisk og religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l. \u00e5 arbeide for en h\u00f8y etisk standard innen alle yrker. Gleden ved \u00e5 hjelpe andre gir en ubetalelig f\u00f8lelse. Derfor er v\u00e5rt motto Til tjeneste Lions Club International er en frivillig medlemsbasert serviceorganisasjon som er representert i 201 land og geografiske omr\u00e5der. I Norge har vi ca medlemmer fordelt p\u00e5 502 klubber. Alle som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en frivillig innsats i tr\u00e5d med Lions etiske norm og m\u00e5l er velkomne som medlemmer. Lions Club \u00c5snes, Postboks 202, 2271 FLISA 12\n\n\n Tore Lynau Soneleder sone 3 Distrikt 104 H, Oslo og B\u00e6rum 2015-2016 Referat fra sonem\u00f8te 2 i sone 3-2015/2016 Dato: 18. november 2015 Kl.: 18.00 Sted: Nordstrand Kirke Ekebergveien 236/238, 1166 Oslo Tilstede:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43493738-737c-4e4d-87db-678b827b06c0"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Forsk-med/I9788204133540", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:41:45Z", "text": "Forsk med\\! er skrevet for l\u00e6rere, klasseromsforskere, l\u00e6rerstudenter, l\u00e6rerutdannere, skoleledere, r\u00e5dgivere og politikere. Boka inneholder flere artikler som p\u00e5 ulike m\u00e5ter kan bidra til \u00e5 utvikle undervisningspraksisen i skolen. Boka best\u00e5r av to deler. Artiklene i del 1 beskriver blant annet \u2026 LES MER l\u00e6rere som forsker, med og uten profesjonelle forskere, i konkrete undervisningssituasjoner for \u00e5 bedre l\u00e6ringsarbeidet. I del 2 finner du beskrivelser av gjennomf\u00f8rte undervisningsforl\u00f8p innenfor tilpasset oppl\u00e6ring, matematikk og norsk. Artikkelforfatterne er May Britt Postholm, Anne Berit Fuglestad, Simon Goodchild, Barbara Jaworski, Janne Madsen, Torill Moen, Nina Weidemann, Vivi Nilssen og Torlaug L\u00f8kensgard Hoel. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Forsk med\\! er skrevet for l\u00e6rere, klasseromsforskere, l\u00e6rerstudenter, l\u00e6rerutdannere, skoleledere, r\u00e5dgivere og politikere. Boka inneholder flere artikler som p\u00e5 ulike m\u00e5ter kan bidra til \u00e5 utvikle undervisningspraksisen i skolen. Boka best\u00e5r av to deler. Artiklene i del 1 beskriver blant annet l\u00e6rere som forsker, med og uten profesjonelle forskere, i konkrete undervisningssituasjoner for \u00e5 bedre l\u00e6ringsarbeidet. I del 2 finner du beskrivelser av gjennomf\u00f8rte undervisningsforl\u00f8p innenfor tilpasset oppl\u00e6ring, matematikk og norsk. Artikkelforfatterne er May Britt Postholm, Anne Berit Fuglestad, Simon Goodchild, Barbara Jaworski, Janne Madsen, Torill Moen, Nina Weidemann, Vivi Nilssen og Torlaug L\u00f8kensgard Hoel. \n\nEmner: Undervisningsmetodikk Forskning\n", "language": "no", "__index_level_0__": "974249b9-d4f8-4ae7-ac1e-f71a5856ab57"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Sparket-i-fjor_-fast-jobb-i-ar-130054b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:13Z", "text": "# Sparket i fjor, fast jobb i \u00e5r\n\nIndustrir\u00f8rlegger Elfinn Sivertsen og sveiser Mario Sanhueza har et turbulent \u00e5r bak seg. I fjor fikk begge oppsigelsen i posten fra Kv\u00e6rner Oil & Gas. N\u00e5 fikk de nettopp jobben tilbake.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9205086-4dad-4b23-b762-b9c49b55d671"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Home_Accessories/Hall/21946/Curve+krok+5-pakn&VariantId=01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:04Z", "text": "## Fakta: Curve krok 5-pakn.\n\nCurve krok 5-pakn.\n\nGj\u00f8r gangen lite finere og mer ryddig med Curve-krokene designet av Peter Johansen for Normann Copenhagen. Krokene er laget i lakkert askfiner og har en tradisjonell og symbolsk J-form som gir en klassisk og tidl\u00f8s look. Curve kan plasseres i de fleste hjem og milj\u00f8er og kan brukes til \u00e5 henge opp kl\u00e6r, vesker og accessoirer p\u00e5. Heng krokene i gangen eller hvorfor ikke p\u00e5 barnerommet? Kombiner de gjerne med andre stilsikre og funksjonelle produkter fra Normann Copenhagen\\!\n\n Dybde: 10 cm.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b531f00c-c559-41e4-b269-9a8a04a9503c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Desertas%C3%B8yene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:03Z", "text": "# Desertas\u00f8yene\n\nFlyfoto av Desertas\u00f8yene\n\n\n\nKart; Desertas\u00f8yene nede til h\u00f8yre\n\n**Desertas\u00f8yene** (portugisisk: *Ilhas Desertas*; \u00abDe \u00f8de \u00f8yene\u00bb) er ei lita portugisisk \u00f8ygruppe i Atlanterhavet. Den tilh\u00f8rer den autonome regionen Madeira og ligger 20\u201325 kilometer s\u00f8r\u00f8st for Ponta de S\u00e3o Louren\u00e7o p\u00e5 \u00f8stspissen av \u00f8ya Madeira. Gruppa best\u00e5r av tre smale og avlange \u00f8yer, Ch\u00e3o, Deserta Grande og Bugio, p\u00e5 i alt om lag 14 kvadratkilometer. \u00d8yene er i dag ikke bebodd, bortsett fra ansatte p\u00e5 en naturoppsynsstasjon og periodisk av forskere.\n\nDesertas\u00f8yene er en fortsettelse av fjellryggen som g\u00e5r langs sentralaksen p\u00e5 Madeira og utover Ponta de S\u00e3o Lauren\u00e7o. Det er imidlertid havdyp p\u00e5 opptil 500 meter som skiller. Klimaet er \u2013 som p\u00e5 Ponta \u2013 relativt t\u00f8rt. P\u00e5 Bugio og Ch\u00e3o er det ingen ferskvannskilder, og heller ikke p\u00e5 Grande er vanntilgangen god. Vegetasjonen er derfor sparsom, men en finner likevel 38 mosearter, 10 bregnearter og 191 ulike blomsterplanter p\u00e5 \u00f8yene. En sennepsplante (*Senapidendron sempervivifolium*) er endemisk for Deserta Grande.\n\nForuten virvell\u00f8se dyr best\u00e5r faunaen av seksten fuglearter, en art dvergflaggermus og en art firfisle. En del pattedyr er blitt innf\u00f8rt av sj\u00f8folk og andre som har g\u00e5tt i land. I dag finner en geiter, kaniner, katter og noen gnagere p\u00e5 \u00f8yene. I tillegg er det en liten koloni av munkeseler der, og denne er hovedgrunnen til at Desertas\u00f8yene fra 1990 er regulert som naturreservat. Dette gjelder ogs\u00e5 havomr\u00e5det rundt \u00f8yene ned til 100 meters dyp. Reservatet er dermed p\u00e5 i alt 82,5 kvadratkilometer. Det er ikke tillatt \u00e5 g\u00e5 i land uten l\u00f8yve.\n\nDesertas\u00f8yene blei kolonisert i det sm\u00e5 allerede i 1419, samtidig med Madeira for \u00f8vrig. I ei beretning fra 1548 (Gaspar Frutuoso: *Saudades da Terra*) berettes det om ei handfull beboere p\u00e5 Deserta Grande, som dyrker korn og holder kyr, sauer, geiter, duer, p\u00e5fugl og perleh\u00f8ns. Kaniner var p\u00e5 denne tida satt ut p\u00e5 Ch\u00e3o. Dette beskjedne jordbruket holdt seg til utp\u00e5 1800-tallet. Fra 1894 var \u00f8yene i privat engelsk eie, og under andre verdenskrig var det mindre milit\u00e6rbaser her. Disse blei seinere benytta av hvalfangere. I 1971 kj\u00f8pte den portugisiske staten \u00f8yene tilbake.\n\n\u00d8ygruppa er administrativt en del av kommunen Santa Cruz.\n\n - Peter Sziemer: *Madeira's Natural History in a Nutshell*, Francisco Ribeiro & Filhos 2000, ISBN 972-9177-31-7\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9e0a733-1d86-4fac-a909-225a45d312ad"} +{"url": "http://docplayer.me/3105683-Forord-sintef-har-statt-for-analysen-av-testresultatene-og-halvdan-haugsbakken-har-vaert-kvalitetssikrer-pa-arbeidet-en-takk-til-ham-for-det.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:16Z", "text": "# Forord. SINTEF har st\u00e5tt for analysen av testresultatene, og Halvdan Haugsbakken har v\u00e6rt kvalitetssikrer p\u00e5 arbeidet. En takk til ham for det.\n\n3 2 Forord SINTEF har p\u00e5 oppdrag for Per Johan Rau\u00f8 programvareutvikling deltatt p\u00e5 testingen av og leseforst\u00e5else hos tre grupper lesere som har deltatt i utpr\u00f8vingen av treningsprogrammet Pageturner. Testingen har skjedd i perioden januar til april Den har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i Kristiansand for en gruppe med elever i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring ved Kvadraturen skolesenter, i Oslo ved Diakonhjemmet h\u00f8gskole for en gruppe av studenter ved avdeling for sosialt arbeid og i Oslo i Aschehoug forlags lokaler for en gruppe av voksne i arbeidslivet. Aschehoug forlag har st\u00e5tt for rekrutteringen av testgruppene, i samarbeid med Per Johan Rau\u00f8 programvareutvikling. Kvadraturen skolesenter, Diakonhjemmet h\u00f8gskole og Aschehoug har stilt velvillig opp til testingen. Per Johan Rau\u00f8 fra Per Johan Rau\u00f8 programvareutvikling og Bj\u00f8rn Gunnar Saltnes fra Aschehoug forlag har i tillegg til Halvdan Haugsbakken, Arne L. Bygd\u00e5s og Thomas Dahl fra SINTEF, v\u00e6rt til stede p\u00e5 testingene. En stor takk til alle personene som velvillig har stilt opp for \u00e5 gjennomf\u00f8re treningsopplegget og testene. SINTEF har st\u00e5tt for analysen av testresultatene, og Halvdan Haugsbakken har v\u00e6rt kvalitetssikrer p\u00e5 arbeidet. En takk til ham for det. Trondheim Juni 2010 Thomas Dahl Prosjektleder\n\n5 4 1 Innledning Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt lesetrening med programmet Pageturner utviklet av Per Johan Rau\u00f8 programvareutvikling for tre grupper forskjellige lesere: En gruppe elever ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand (videreg\u00e5ende skole) En gruppe studenter ved Diakonhjemmets h\u00f8gskole i Oslo En gruppe voksne i arbeid i Oslo Totalt har det deltatt 94 personer i treningsopplegget. Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt testing av og leseforst\u00e5else f\u00f8r, under og i etterkant av treningen. SINTEF har v\u00e6rt til stede sammen med alle tre gruppene p\u00e5 testdagene og verifisert selve testingen samt at vi har gjennomf\u00f8rt en analyse av testresultatene. 2 Om treningsopplegget Personene som har deltatt i treningsopplegget med Pageturner har gjennomf\u00f8rt en 15 minutters trening p\u00e5 PC hver dag over en periode p\u00e5 tre uker. Pageturner er et internettprodukt. SINTEF har ikke hatt noe med utforming av dataprogrammet som brukes i treningen \u00e5 gj\u00f8re, heller ikke selve treningsopplegget. Pageturner trener \u00f8ynenes bevegelse og bevegelsesm\u00f8nster. Opplegget virker dermed p\u00e5 oss til \u00e5 v\u00e6re i hovedsak en trening av motorikk og inn\u00f8velse av ny motorikk i leseprosessen. Personene har gjennomf\u00f8rt treningen p\u00e5 individuell basis. Man m\u00e5 imidlertid ha fullf\u00f8rt ei trenings\u00f8kt for \u00e5 komme til neste, og man m\u00e5 ha gjennomf\u00f8rt alle trenings\u00f8ktene mellom testene for \u00e5 kunne f\u00e5 gjennomf\u00f8re testene. Gjennom deltakelse i testene har vi observert at samtlige personer har gjennomf\u00f8rt de treningsopplegg man m\u00e5 ha gjennomf\u00f8rt for \u00e5 kunne testes. Det kan derfor med rimelig sikkerhet antas at de personer som vi har testet har gjennomf\u00f8rt lesetreningen. 3 Om trenings- og testgruppene 94 personer har v\u00e6rt rekruttert til lesetrening og -testing. Lesergruppene har v\u00e6rt rekruttert i et samarbeid mellom Per Johan Rau\u00f8 programvareutvikling og Aschehoug forlag. Disse personene fordeler seg i tre forskjellige grupper. I tabellen nedenfor finner vi en oversikt over trenings- og testgruppene.\n\n6 5 Tabell 1: Oversikt over testgruppene og oppstart av tester Testgruppe Antall testpersoner Start av trening og f\u00f8rste test Navn p\u00e5 testgruppe Elever ved Kvadraturen januar 2010 A skolesenter Studenter ved mars 2010 B Diakonhjemmet h\u00f8gskole Voksne i arbeid mars 2010 C 4 Om testene og gjennomf\u00f8ringen av dem Testingen har best\u00e5tt i at elevene f\u00f8rst leser gjennom en tekst p\u00e5 1500 ord som gj\u00f8res tilgjengelig gjennom programmet Pageturner etter at man har gjennomf\u00f8rt et bestemt antall trenings\u00f8kter. F\u00f8rste testen gjennomf\u00f8res f\u00f8r man har startet treningen. Testpersonene leser teksten p\u00e5 PCskjerm, og klikker p\u00e5 en stoppknapp n\u00e5r teksten er gjennomlest. P\u00e5 denne m\u00e5ten registreres en. Registreringen blir lagret i en database. Etter \u00e5 ha registrert, lukkes teksten og blir ikke tilgjengelig lenger. Testpersonene f\u00e5r s\u00e5 seks sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til teksten, hver med fire svaralternativer ( multiple choice ). Her krysser testpersonene av p\u00e5 det svaret de mener er riktig. N\u00e5r alle seks svarene er besvart, lagres resultatene i databasen. Denne delen av testen gir et m\u00e5l p\u00e5 leseforst\u00e5elsen. Vi har f\u00e5tt tilsendt testloggene fra databasen gjennom Aschehoug, som administrerer databasen for Pageturner. Sp\u00f8rsm\u00e5lene med svaralternativene har v\u00e6rt utformet av Svein Magne Sirnes p\u00e5 oppdrag for Aschehoug. 1 Det er valgt \u00e5 ha fire svaralternativer til hvert sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 minimalisere effekten av gjetting. SINTEF har ikke v\u00e6rt involvert i utformingen av testene. Vi forutsetter at det arbeidet som er lagt ned i utformingen av testene gj\u00f8r at testene gir et godt bilde p\u00e5 leseforst\u00e5elsen. I tillegg har vi gjennom analysen av svarene p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene ikke sett systematiske skjevheter i besvarelsene; det er ikke noen sp\u00f8rsm\u00e5l eller sp\u00f8rsm\u00e5lssett som peker seg ut med st\u00f8rre forskjeller i rette svar enn de \u00f8vrige sp\u00f8rsm\u00e5lene. Sp\u00f8rsm\u00e5lene synes dermed \u00e5 gi et konsistent bilde av leseforst\u00e5elsen hos elevene p\u00e5 det niv\u00e5et sp\u00f8rsm\u00e5lene representerer. Tekstene har v\u00e6rt hentet fra samme bok for \u00e5 oppn\u00e5 mest mulig likhet i vanskelighetsgrad gjennom testene. Det har totalt v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt fem tester for alle deltakerne. F\u00f8rste test har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt ved oppstart av treningsopplegget. Test to har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt etter ei uke med lesetrening, test tre etter to uker, test fire etter tre uker mens test fem har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt \u00e9n m\u00e5ned etter avslutningen av treningsperioden. Test fire er gjennomf\u00f8rt ved avslutningen av den tre uker lange trenings\u00f8kten. I figuren nedenfor finner vi en skjematisk oversikt over hvordan testene har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt. 1 Sirnes har jobbet mye med flervalgsoppgaver og har publisert en l\u00e6rebok om temaet. Se Svein Magne Sirnes, Flervalgsoppgaver - konstruksjon og analyse, Bergen: Fagbokforl., 2005.\n\n7 6 Figur 1: Tidsskjema for gjennomf\u00f8ring av treningen og testene Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 Start trening 7 dager 14 dager 21 dager 51 dager Tid Slutt trening 5 Begrepsbruk Lesing er en sammensatt ferdighet som kan forst\u00e5s p\u00e5 ulike m\u00e5ter, men det er vanlig \u00e5 se p\u00e5 leseprosessen som et produkt av avkoding og forst\u00e5else. Vanlig begrepsbruk innenfor forskningslitteraturen er at en bruker begrepet avkoding n\u00e5r man viser til de ferdigheter og kunnskaper leseren benytter til \u00e5 omgj\u00f8re det som er skrevet (de grafiske tegnene) til korresponderende spr\u00e5klige lyder. Avkoding blir ofte omtalt som den tekniske siden ved leseferdigheten. Leseforst\u00e5else omfatter de spr\u00e5klig-kognitive prosesser som gj\u00f8r det mulig for leseren \u00e5 f\u00e5 tak i meningsinnholdet i en tekst. 2 Utdanningsdirektoratet har i utformingen av nasjonale pr\u00f8ver i lesing skilt mellom tre ulike aspekter av leseforst\u00e5else, nemlig \u00e5 finne informasjon i teksten, \u00e5 tolke og forst\u00e5 teksten og \u00e5 reflektere over og vurdere tekstens form og innhold. 3 Gjennom testingen har vi m\u00e5lt og evnen til \u00e5 svare p\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til teksten. Vi bruker betegnelsen leseforst\u00e5else som betegnelse p\u00e5 det vi m\u00e5ler gjennom sp\u00f8rsm\u00e5lene. Sp\u00f8rsm\u00e5lene viser om eleven har f\u00e5tt med seg det som ble lest og klarer \u00e5 gjengi innholdet. Lesehastighet i seg selv sier ikke noe om leseforst\u00e5elsen; man kan lese hurtig uten \u00e5 forst\u00e5 hva man leser. Men den er et m\u00e5l p\u00e5 evne til avkoding, eller rettere: hvor hurtig eleven er i stand til \u00e5 avkode. B\u00e5de og leseforst\u00e5else er dermed komponenter i leseferdigheten til eleven, men det utgj\u00f8r to forskjellige typer ferdigheter. Vi kan ikke her g\u00e5 inn p\u00e5 en n\u00e6rmere begrepsavklaring, men det er opplagt at de to ferdighetene spiller p\u00e5 forskjellige evner. Lesehastighet viser evnen til avkoding. Avkodingen vil b\u00e5de inneholde en motorisk komponent (evnen til \u00e5 la \u00f8yet oppfatte teksten) og en kognitiv (evnen til \u00e5 omgj\u00f8re de grafiske tegnene til lyder). Leseforst\u00e5elsen vil v\u00e6re mer avhengig av de kognitive ferdighetene til eleven og har ikke en motorisk komponent. Enkelt sagt kan vi si at en viser tydeligst den motoriske siden av lesingen, mens leseforst\u00e5elsen viser den kognitive. 2 Trond Buland, Thomas Dahl og Liv Finbak, Et ord sier mer enn tusen bilder: Evaluering av tiltaksplanen \"Gi rom for lesing\\!\", Delrapport 1, Trondheim: SINTEF, 2005, s\n\n8 7 6 Datagrunnlag I tabellen nedenfor har vi laget en oversikt over hvor mange som har fullf\u00f8rt de enkelte testene innenfor hver gruppe. Tabell 2: Oversikt over antall fullf\u00f8rte tester Testgruppe Totalt antall Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 testpersoner A B C Totalt Lesehastigheten m\u00e5les ved at testpersonen trykker p\u00e5 en stoppknapp etter \u00e5 ha lest igjennom teksten. Ved verifisering av testingen til gruppe A s\u00e5 vi at det var to personer som ikke trykket p\u00e5 denne knappen etter \u00e5 ha lest igjennom teksten. Dette vises i dataene ved at det er to personer med meget lav p\u00e5 test 1 (henholdsvis 4 og 13 ord i minuttet). Disse to testdataene er fjernet fra datagrunnlaget og teller ikke med i utregningen og analysen av dataene. Dette betyr at vi for test 1 bare har data fra 48 personer i testgruppe A, og totalt data fra 75 personer. Vi ser at det er betydelig f\u00e6rre som har gjennomf\u00f8rt testen mot slutten enn de som var med fra starten. Dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om det er noen systematiske forskjeller mellom de som har besvart og de som ikke har besvart. Vi har gjennomf\u00f8rt en analyse av testresultatene hvor vi har utelatt de som ikke har gjennomf\u00f8rt test 5. Denne analysen viser en noe bedre utvikling av en (en \u00f8kning p\u00e5 2,41 ganger mellom test 1 og test 4) enn dersom vi tar med alle testresultatene i analysen (da er \u00f8kningen p\u00e5 2,33 ganger). Antakelig gj\u00f8r frafallet at vi f\u00e5r en noe d\u00e5rligere utvikling av en enn om vi ikke hadde hatt det observerte frafallet. En statistisk analyse av testresultatene viser videre en signifikant sammenheng mellom hva man presterte under test 1 og om man har gjennomf\u00f8rt test 5. Sammenhengen er negativ. Det betyr at det i hovedsak er de som har gode resultater i utgangspunktet som har falt fra. Som vi skal se nedenfor, s\u00e5 har utviklingen av en hos gruppen av de som hadde h\u00f8y ved test 1, ikke v\u00e6rt like god som for de \u00f8vrige gruppene. Dette forklarer hvorfor vi f\u00e5r en noe d\u00e5rligere utvikling av en n\u00e5r vi tar med alle resultater. Vi kan derfor konkludere med at dersom alle personene som gjennomf\u00f8rte test 1 hadde fullf\u00f8rt trenings- og testopplegget, hadde vi f\u00e5tt bedre testresultater enn de vi faktisk har f\u00e5tt.\n\n9 8 7 Resultater 7.1 Lesehastighet I tabellen nedenfor har vi angitt utviklingen av en for samtlige testgrupper til sammen. Tabell 3: Utvikling av Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 N Gjennomsnittlig 190,6 284,1 357,0 443,9 415,8 Standardavvik 56,7 83,9 128,4 142,3 126,5 Tabellen ovenfor viser at en er over fordoblet (2,3 ganger) i gjennomsnitt gjennom testperioden, fra 190,6 ord i minuttet i test 1 til 443,9 ord i minuttet i test 4, som markerer slutten p\u00e5 treningsperioden. Fra test 4 til test 5 ser vi en liten nedgang i en, men den utgj\u00f8r ikke mer enn 7 %. Det er ingen signifikante forskjeller mellom de tre testgruppene i m\u00e5let p\u00e5, unntatt ved test 5. Tabellen ovenfor viser ogs\u00e5 at standardavviket har \u00f8kt gjennom testene. Dette betyr at det har blitt st\u00f8rre spredning i resultatene hos testpersonene. En korrelasjonsanalyse viser at det er en signifikant sammenheng mellom resultatene i de forskjellige testene. Dette betyr at de som i utgangspunktet har en h\u00f8y, vil tilh\u00f8re gruppen av de med h\u00f8y i de \u00f8vrige testene. Sp\u00f8rsm\u00e5let vi da kan reise er hvordan utviklingen har v\u00e6rt i forhold til en m\u00e5lt ved test 1. For \u00e5 svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let har vi delt testgruppen i tre etter hvor hurtig de leste f\u00f8r de gikk i gang med treningen. Vi har en gruppe som hadde en p\u00e5 mindre enn 160 ord i minuttet under test 1, en gruppe p\u00e5 mellom 160 og 200 og ei gruppe p\u00e5 over 200 ord i minuttet. Den gjennomsnittlige en for disse tre gruppene er vist i tabellen nedenfor.\n\n10 9 Tabell 4: Gjennomsnittlig i forhold til ved test 1 Lesehastighetsgruppe Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 Lesehastighet \\< 160 N ved test 1 Gjennomsnittlig 124,5 228,8 297,6 381,7 354,8 Lesehastighet 160 N og \\< 200 ved test 1 Gjennomsnittlig 177,5 288,0 352,6 447,2 428,4 Lesehastighet \\> 200 N ved test 1 Gjennomsnittlig 249,5 337,0 428,9 525,4 477,9 Tabellen ovenfor viser at en for den gruppen med lavest i utgangspunktet (\\<160 ord pr. minutt), har hatt en \u00f8kning fra 124,5 til 381,7 ord pr. minutt i gjennomsnitt, fra test 1 til test 4. Det utgj\u00f8r en \u00f8kning p\u00e5 3,07 ganger. \u00d8kningen for den mellomste gruppen ( 160 og \\< 200 ord pr. minutt) har \u00f8kt 2,52 ganger, mens den for gruppen med den h\u00f8yeste en ved test 1 har \u00f8kt 2,11 ganger. Det er dermed den gruppen som presterte d\u00e5rligst ved oppstart som har hatt best utbytte av treningen. Som nevnt ovenfor er det ingen signifikante forskjeller mellom de tre testgruppene, bortsett fra n\u00e5r det gjelder ved test 5. Tabellen nedenfor viser utvikling av gjennomsnittlig for de tre testgruppene. Tabell 5: Gjennomsnittlig i de tre testgruppene Testgruppe Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 A N Gjennomsnittlig 183,5 277,1 377,7 445,3 397,8 B N Gjennomsnittlig 183,3 303,7 329,4 449,3 436,5 C N Gjennomsnittlig 209,9 278,0 299,3 420,7 455,1 Vi ser av tabellen ovenfor at for testgruppe C (voksne i arbeidslivet) har vi en \u00f8kning i mellom test 4 og test 5. Dette forklarer den signifikante forskjellen mellom gruppene. Hvorfor vi har denne \u00f8kningen, har vi ikke noen forklaring p\u00e5. Gruppen er liten, s\u00e5 tilfeldigheter kan spille inn. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at denne gruppen har trengt mer tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn leseteknikken som treningen skal gi, og at vi f\u00f8rst ser utslag av dette en stund etter at testene er over.\n\n11 10 Tallene n\u00e5r det gjelder utviklingen av mellom de forskjellige gruppene viser at opph\u00f8r av trening ikke n\u00f8dvendigvis betyr nedgang i. Som tilfellet er ved gruppe C, s\u00e5 kan den faktisk \u00f8ke etter at treningen er avsluttet. 7.2 Leseforst\u00e5else Hvordan forholder det seg med leseforst\u00e5elsen? Nedenfor har vi angitt resultatene fra testene n\u00e5r det gjelder leseforst\u00e5else. Tabell 6: M\u00e5lt leseforst\u00e5else i testene (0 = ingen rette, 6 = alt rett) Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 N Leseforst\u00e5else 3,4 2,3 4,3 4,5 4,2 Standardavvik 1,30 1,22 1,34 1,16 1,35 Tabellen ovenfor viser at leseforst\u00e5elsen har g\u00e5tt ned mellom test 1 og test 2, men s\u00e5 tatt seg opp i de \u00f8vrige testene. Resultatene er bedre for test 3, 4 og 5 enn for test 1. Dette tyder p\u00e5 at i en innkj\u00f8ringsfase g\u00e5r den \u00f8kte en utover forst\u00e5elsen, men over tid kommer leseforst\u00e5elsen etter. Man kan sogar si at treningen ser ut til \u00e5 bedre leseforst\u00e5elsen. Mens det er sammenheng mellom en gjennom alle testene, ser vi en sammenheng n\u00e5r det gjelder leseforst\u00e5elsen f\u00f8rst etter test 3. Mellom de tre siste testene er det en signifikant sammenheng. Dette indikerer at det etter hvert opparbeides en leseforst\u00e5else som holder seg noenlunde konstant etter at den er opparbeidet. Vi ser av tabellen ovenfor at det er lite variasjon i standardavviket mellom testene. Dette betyr at det er den samme spredningen av resultater gjennom alle testene. Det er ikke slik at noen gruppe utvikler en bedre leseforst\u00e5else enn andre. Vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 sammenhengen mellom og leseforst\u00e5else. En korrelasjonsanalyse viser at det ikke er sammenheng mellom disse to variablene. Dette betyr at det finnes b\u00e5de god og d\u00e5rlig forst\u00e5else blant b\u00e5de raske og langsomme lesere. Derimot ser vi en sammenheng n\u00e5r det gjelder endring i og leseforst\u00e5else. De som i st\u00f8rst grad har \u00f8kt en, har i mindre grad utviklet leseforst\u00e5elsen. Det \u00e5 \u00f8ke en mye kan dermed g\u00e5 p\u00e5 bekostning av forst\u00e5elsen. Men samlet for hele testgruppen ser vi at leseforst\u00e5elsen har \u00f8kt, s\u00e5 \u00f8kningen i hastigheten for gruppen samlet har ikke g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av leseforst\u00e5elsen. Mens det ikke var noen signifikant forskjell mellom gruppene n\u00e5r det gjaldt, bortsett fra ved test 5, ser vi en signifikant forskjell mellom gruppene n\u00e5r det gjelder leseforst\u00e5else ved flere av testene. I tabellen nedenfor har vi angitt gjennomsnittlig leseforst\u00e5else i forhold til gruppene.\n\n12 11 Tabell 7: Gjennomsnittlig leseforst\u00e5else i forhold til testgruppe Testgruppe Test 1 Test 2 Test 3 Test 4 Test 5 A N Gjennomsnittlig 3,3 2,2 3,9 4,1 4,1 leseforst\u00e5else B N Gjennomsnittlig 3,6 2,2 4,6 4,9 4,1 leseforst\u00e5else C N Gjennomsnittlig leseforst\u00e5else 3,3 3,6 5,6 6,0 5,3 Tabellen ovenfor viser at testgruppe C (testpersonene fra arbeidslivet) ikke har en nedgang i leseforst\u00e5elsen mellom test 1 og test 2, og at de har betraktelig bedre resultater p\u00e5 de tre siste testene enn de to \u00f8vrige gruppene. Testgruppe B (h\u00f8gskolestudentene) har ogs\u00e5 bedre resultater p\u00e5 test 3 og test 4 enn testgruppe A. Vi har ingen forklaringer p\u00e5 denne forskjellen. Det kan v\u00e6re at alder og dermed erfaring med lesing har betydning. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at den lille forskjellen vi kan observere mellom gruppene n\u00e5r det gjelder utvikling av, har betydning. Gruppe C har mindre \u00f8kning i enn de \u00f8vrige gruppene. Dette med erfaringen gj\u00f8r kanskje at de leser mer bevisst p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med seg innholdet i teksten enn de \u00f8vrige gruppene. 8 Sammenligning med andre testresultater Denne testingen har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt ved at teksten har v\u00e6rt lest p\u00e5 skjerm og ved at sp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til teksten har v\u00e6rt besvart elektronisk. Vi gjennomf\u00f8rte vinteren/v\u00e5ren 2008 en tilsvarende testing av 104 ungdomsskoleelever. 4 Her ble teksten lest p\u00e5 papir og svarene p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene var ogs\u00e5 papirbasert. Resultatene fra testingen av ungdomsskoleelevene viser de samme trekkene som vi ser n\u00e5 under denne testingen. Da var \u00f8kningen i 2,26 ganger gjennom testperioden og med en liten nedgang ved testen \u00e9n m\u00e5ned etter avsluttet treningsopplegg. Testingen da viste ogs\u00e5 en nedgang i leseforst\u00e5elsen ved andre test, men dette tok seg opp i de p\u00e5f\u00f8lgende testene. Leseforst\u00e5elsen ble imidlertid ikke h\u00f8yere enn hva den hadde v\u00e6rt ved f\u00f8rste gangs testing (f\u00f8r lesetrening), slik vi har sett at den har blitt her. 9 Noen tolkninger av resultatene Vi har sett at en har \u00f8kt betraktelig gjennom treningsperioden, og at denne \u00f8kningen har holdt seg en god stund etter at treningen er avsluttet. Vi har ogs\u00e5 sett at det m\u00e5let vi har p\u00e5 leseforst\u00e5else har g\u00e5tt opp etter at det gikk ned i starten av treningsperioden. Forutsatt at vi med m\u00e5let p\u00e5 leseforst\u00e5else har et m\u00e5l som er sammenlignbart fra test til test, ser treningen ut til b\u00e5de \u00e5 h\u00f8yne en og leseforst\u00e5elsen. Hvordan kan vi tolke dette? At en \u00f8ker, inneb\u00e6rer at avkodingen av teksten skjer hurtigere. I og med at vi ikke ser noen radikal endring i negativ retning p\u00e5 m\u00e5lene p\u00e5 leseforst\u00e5else, m\u00e5 vi anta at avkodingen 4 Thomas Dahl, Trening for utvikling av leseferdigheter. Analyse av testresultater i forbindelse med treningsopplegg, Trondheim: SINTEF, 2008 (fortrolig rapport).\n\n13 12 ikke blir d\u00e5rligere. Utfordringen for \u00e5 \u00f8ke en ligger dermed ikke p\u00e5 det kognitive, men i det motoriske. N\u00e5r \u00f8yet blir trent til \u00e5 bevege seg hurtigere og i et m\u00f8nster som fremmer lesingen, \u00f8kes en uten at det g\u00e5r ut over selve avkodingen. I en startfase, f\u00f8r man har vent seg til den nye m\u00e5ten \u00e5 bevege \u00f8yet p\u00e5 og f\u00f8r \u00f8yet har blitt trent til en slik lesing, ser den hurtige lesingen til \u00e5 g\u00e5 utover forst\u00e5elsen. Man leser uten \u00e5 forst\u00e5 eller f\u00e5 med seg hva man leser. Etter hvert kommer imidlertid forst\u00e5elsen etter. Dette tyder p\u00e5 at lesingen blir mer automatisert og ikke krever ressurser som g\u00e5r utover forst\u00e5elsen. Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forklare hvorfor vi ser en bedring av leseforst\u00e5elsen over tid. N\u00e5r lesingen automatiseres, frigj\u00f8res det ressurser til forst\u00e5elsen. Nyere forskning har vist at \u00f8yets evne til bevegelse har konsekvenser for l\u00e6referdigheter generelt. 5 Det virker som om treningen med Pageturner nettopp bidrar til \u00e5 trene evnen til \u00e5 bevege \u00f8yet. Dette har da ikke bare innvirkning p\u00e5 selve en, men p\u00e5 leseferdigheten i sin helhet. 10 Konklusjon Trening med programmet Pageturner inneb\u00e6rer en trening av \u00f8yets motorikk og inn\u00f8velse av nye \u00f8yemotoriske m\u00f8nstre i leseprosessen. Denne treningen ser ut til \u00e5 utvikle i f\u00f8rste rekke en og ogs\u00e5 til en viss grad leseferdigheter. Gjennom trening med programmet \u00f8ker en betraktelig. Vi ser samtidig at leseforst\u00e5elsen \u00f8ker, etter en liten nedgang i starten av treningen. Vi har testet tre forskjellige grupper mennesker: Elever ved videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, studenter ved h\u00f8yere utdanning og voksne i arbeidslivet. Det er ingen signifikante forskjeller mellom disse gruppene n\u00e5r det gjelder utviklingen av en. N\u00e5r det gjelder leseforst\u00e5else, ser vi derimot en bedre utvikling hos gruppen av voksne i arbeidslivet enn hos de \u00f8vrige to gruppene. Vi har tredelt testgruppen i en gruppe med h\u00f8y ved oppstart, en med middels og en med lav. Det er gruppen med lavest som har hatt best utvikling av en gjennom testen. Programmet fungerer dermed best p\u00e5 denne gruppen. Dette kan forklares med at de med h\u00f8y ikke har samme potensial for \u00e5 utvikle en som de \u00f8vrige (selv om vi ogs\u00e5 i denne gruppen ser en betydelig \u00f8kning). Testene viser at \u00f8kt etter hvert ikke innvirker p\u00e5 leseforst\u00e5elsen. Det g\u00e5r med andre ord an \u00e5 lese hurtig uten at man mister forst\u00e5elsen, og man kan \u00f8ke en betraktelig uten at man mister forst\u00e5elsen. Vi ser til og med at treningen ser ut til \u00e5 \u00f8ke en samtidig som forst\u00e5elsen \u00f8ker. Vi tolker dette med at den tekniske siden av lesingen gjennom treningen i st\u00f8rre grad blir automatisert og at man trenger \u00e5 bruke mindre ressurser p\u00e5 selve avkodingen av teksten. Det synes som dette gir mer ressurser til forst\u00e5elsen, slik at leseferdighetene samlet sett kommer styrket ut gjennom treningen. 5 H. Sigmundsson, S. K. Anholt og J. B. Talcott, Are poor mathematics skills associated with visual deficits in temporal processing?, Neuroscience Letters, vol. 469, nr. 2, 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7debbb4-a475-4233-953a-50cba60c4c16"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3035768/beautiful-brows-powder-chocolate-2-85g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:20Z", "text": "### Beskrivelse\n\nDette unike brynspudderet fra Beautiful Brows er et vannavst\u00f8tende, h\u00f8ypigmentert pudder som er designet for \u00e5 holde hele dagen.\n\nPudderet passer alle brynslengder, s\u00e5 selv om du ikke har mye brynsh\u00e5r, passer dette produktet perfekt da det fester seg bra p\u00e5 b\u00e5de hud og h\u00e5r.\n\nKan korrigeres inntil 10 minutter etter p\u00e5f\u00f8ring. Deretter sitter fargen ut dagen.\n\nBrynspudderet er lett \u00e5 legge og p\u00e5f\u00f8res best med en skr\u00e5 kost.\n\nGenialt produkt for perfekte og definerte bryn. Sverter ikke av og sitter feks gjennom hele trenings\u00f8kten eller ved bading/soling.\n\nEndelig perfekte bryn til alle anledninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "827061f5-3a2e-41c3-aae4-6c507b9c94ff"} +{"url": "https://www.killerinktattoo.no/25-stk-assortert-blanding-killer-ink-engangsgrep-tip-19mm-tubes-komplett-med-precision-0-35mm-tatoveringsnal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:55Z", "text": " - \n - \n - \n\nEn eske p\u00e5 25 blandede sterile Killer Ink engangs silikon tattoo r\u00f8r (spiss / grep / backstem kombinasjon) ferdigpakket med Killer Ink Precision Bug Pintattoo n\u00e5ler.En perfekt kombinasjon som du trenger ikke \u00e5 fikle med. Disse pre-sterilisert n\u00e5l tube kombinasjoner er klar til \u00e5 laste rett inn i en tatoveringsmaskin. Et flott alternativ for de som ikke har en autoklav eller rett og slett foretrekker forbruksmateriell til rustfritt st\u00e5l.\n\nDen blandede Esken inneholder:\n\n - 10 x 12RL/03 n\u00e5ler i diamant r\u00f8r\n - 5 x 12RS/05 n\u00e5ler i runde tubes\n - 5 x 12M1/09 n\u00e5ler i flate r\u00f8r\n - 5 x 12RM /13 n\u00e5ler i flate r\u00f8r\n\nTekniske data\n\n - Tip Type: Runde, Diamond, Flat\n - Grep st\u00f8rrelse (diameter mm): 19\n - N\u00e5letyper: RL - Round Liner, RS - Round Shader, M1 - Magnum vevde, RM - Round (buet) Magnum\n - Micro Needle St\u00f8rrelse Diameter (mm): 12 - 0.35\n - Taper (mm): RS, M1, RM = 2.0 (RL = 5.5 (tight))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abaf3eea-1e4f-41c5-ab17-14da95a4cb4d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Enveiskj%C3%B8ring", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:05Z", "text": "Forbudsskilt 302 betyr innkj\u00f8ring forbudt.\n\n**Enveiskj\u00f8ring** inneb\u00e6rer at trafikk p\u00e5 veier og gater bare g\u00e5r i en retning. Gater og veier som er enveiskj\u00f8rte merkes normalt med et bl\u00e5tt, rektangul\u00e6rt skilt med en hvit pil som angir kj\u00f8reretningen (skilt nr 526.1/526.2 Enveiskj\u00f8ring). I motsatt retning brukes forbudsskilt nr 302 (innkj\u00f8ring forbudt). Det er r\u00f8dt med en bred hvit, horsontal stripe. Skiltet kalles \u00abInnkj\u00f8ring forbudt\u00bb. Det er forbudt \u00e5 kj\u00f8re forbi dette skiltet. Kj\u00f8ring med motorvogn i strid med skiltet kan gi forenklet forelegg p\u00e5 kr 4\u00a0200.^(\\[1\\]) Dersom det er fortau, kan syklisten bruke fortauet.\n\nEnveiskj\u00f8ringer brukes b\u00e5de i gater som er for smale til at kj\u00f8ret\u00f8y kan passeres hverandre, og for \u00e5 skape flyt i trafikken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dae09392-36eb-42a2-bf78-059e59daff8e"} +{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2009/05/pa-hyllen-i-stuen-on-shelf-in.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:27Z", "text": "## onsdag 13. mai 2009\n\n### P\u00e5 hyllen i stuen.../ On the shelf in the livingroom...\n\n \n \n \nHer i huset m\u00e5 jeg utnytte hver minste plass til oppbevaring. Men jeg vil gjerne at det skal se bra ut da..., s\u00e5 jeg kan ikke stable ting rundt i store t\u00e5rn. \n \nI need to use every space well to have room for everything in my livingroom. The case is to make it look nice... \n \n \n \n \n \n \n \n \n \nJeg digger for eksempel disse b\u00f8kene. Gjenbruks-id\u00e8er\\! Og jeg har jo ikke lyst \u00e5 gjemme dem bort. \n \nI love theese books. Re-design\\! And I don\\`t wanna hide them away. \n \n \n \n \nDet geniale er da at jeg har kommet over mange slike tallerkenholdere. I g\u00e5r igjen fikk jeg kj\u00f8pt disse til kroner 30,- pr/stk. \n \nI have found so many of theese dish-holders. Yesterday I found theese two for 30,- nok each. \n \n \n \n \nJeg bruker de alts\u00e5 til \u00e5 oppbevare b\u00f8ker. Gjerne de jeg syns er litt ekstra herlig \u00e5 ha fremme. Her er noen gamle b\u00f8ker av Elsa Beskow. \n(Gode minner\\! Tante Brun og Tante Gr\u00f8nn fra barnetv\\!) \n \nI use them for preserving books. Specially the one I like extra. Theese books are from my childhood. \n \n \n \n \nDet hender jeg sl\u00e5r til \u00e5 bruker dem til det dem er tenkt til ogs\u00e5. \nI kj\u00f8kkenskapet st\u00e5r denne. \n \nI also use them for plates. \n \n \n \n \nP\u00e5 toppen av skapet i stuen er det flere ting... \n \nThere is more things on the shelf... \n \n \n \n \n \n \n \nFoto: L-jo \n \nBlant annet denne herlige hvite og bl\u00e5stripete keramikkpotten. Den st\u00e5r oppe i Bestemors (og oldemors) gamle tretrau\\! \n \nThis old pot is so beautiful with it\\`s blue stripes. And beneath there is an old manger from my Grandma and my great-grandmother. \nI wich for you a blessing day\\! \n \nEn velsignet god v\u00e5rdag til dere\\! \nKlem fra L-jo ;O)\n\n Lagt inn av LIVS LYST kl. 10:51 \n\n#### 16 kommentarer:\n\n1. \n \n mi-rachel13. mai 2009 kl. 13:03\n \n pene de tallerkenhyllene. \n du er en ekte samler\\! \n det skal du jammen ha\\!\n \n2. \n \n Babb13. mai 2009 kl. 14:23\n \n s\u00e5 smart\\! Det ble veldig fint;-)\n \n3. \n \n Babb13. mai 2009 kl. 14:24\n \n S\u00e5 smart\\! Skikkelig stilig ble det;-)\n \n4. \n \n Guttemamma13. mai 2009 kl. 14:47\n \n Like fint hos deg som vanlig\\!\\!\n \n5. \n \n Missfryd13. mai 2009 kl. 16:26\n \n Tallerkenholderen var en fin m\u00e5te \u00e5 presentere flotte b\u00f8ker p\u00e5. Jeg har kunstb\u00f8ker p\u00e5 en rammehylle, det er ogs\u00e5 fint:-) Mye stilig du har i skapet ditt. De loddene kunne jeg tenke meg:-) \n Klem Ingrid\n \n6. \n \n Magny13. mai 2009 kl. 18:47\n \n du har alltid mye spennende \u00e5 by p\u00e5,- love it... \n vakkert hos deg... \n god maikveld, magny\n \n7. \n \n C\u00b4S hjem og lykke13. mai 2009 kl. 19:19\n \n s\u00e5 ordentlig koselig du har det. \n oppevaring ja... det fylles opp b\u00e5de her og der... \n \n klem\n \n8. \n \n silje-sin13. mai 2009 kl. 21:36\n \n Du har det s\u00e5 fint hos deg\\! Veldig personlig og hjemmekoselig\\! Jeg har v\u00e6rt hos pappa en tur i dag, fant mye fint\\! Var litt lettere \u00e5 g\u00e5 rundt der uten barn:) Har du v\u00e6rt der i det siste eller? Han hadde s\u00e5 mange fine m\u00f8bler, men det har jeg dessverre ikke plass til.. Ha en flott kveld kj\u00e6re \"nabo\":) hilsen silje.\n \n9. \n \n Kerstin13. mai 2009 kl. 21:52\n \n Skapet ditt er s\u00e5 fint...og alt det vakre du fyller det med... likte veldig godt de tallerken stativene dine... \n S\u00e5 fint \u00e5 kunne sette tallerkene opp slik... \n Masse inspirasjon hos deg vennen.:O=) \n \n klem\n \n10. \n \n Hverdagen v\u00e5r13. mai 2009 kl. 22:32\n \n Blir mer og mer imponert over hvor hjemmekoselig og gjennomf\u00f8rt alt er hos deg jeg. \n Masse flotte ideer kommer du med og glade og hyggelig innlegg p\u00e5 bloggen din, blir glad av \u00e5 komme \"inn til deg\". \n Mye skryt i dag, ta det til deg, du har ett flott hjem. \n \n \u00d8nsker deg og dine en flott 17 mai \n \n klem i fra Eli\n \n11. \n \n Mamma'n og Hedda Kristin13. mai 2009 kl. 22:58\n \n Jepp, tror du jeg stresset forrige dagen da jeg ikke fant s\u00f8ljene mine?? jeg hadde selvsagt lagt de p\u00e5 et luuuurt sted\\! N\u00e5 er de flyttet, det var ikke s\u00e5 lurt sted likevel. Det var et veldig ulogisk sted fant jeg ut da jeg lette... \\*ler\\* N\u00e5 gjenst\u00e5r bare pensko til mannen... Yey. ;P\n \n12. \n \n Brit13. mai 2009 kl. 23:06\n \n S\u00e5 koselig en blogg du har\\! \n Takk for bes\u00f8k hos meg for noen dager siden\\! Beklager at jeg ikke har gitt livstegn f\u00f8r. \n Jeg setter pris p\u00e5 alle nye bloggere som bes\u00f8ker siden min. \n De tallerkenhyllene var fine. \n \n Ha en god torsdag\\!:-)\n \n13. \n \n Englefryd13. mai 2009 kl. 23:19\n \n det var jammen smart ja. \n \n Klem\n \n14. \n \n Ragnhild / Wallas Verden13. mai 2009 kl. 23:23\n \n Ja det gjelder \u00e5 fundere ut smarte l\u00f8sninger. og dette var jo en veldig fin og smart en. Her ligger de i stabler. En stabel her og en der. M\u00e5 nok finne p\u00e5 noe lurt jeg ogs\u00e5. \n \n Fine lodd:) \n Ha en fin torsdag \n klem:)\n \n15. \n \n Ragnhild / Wallas Verden13. mai 2009 kl. 23:45\n \n Bordet er kj\u00f8pt slik. Jeg har hatt det i nettbutikken og beholdt et til meg selv. \n \n :)\n \n16. \n \n BROCANTE14. mai 2009 kl. 01:33\n \n Her var det masse digg\\! Har ogs\u00e5 alle b\u00f8ker om junk og recircled styles. F\u00e5r aldri nok av dem\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca3056ec-cb44-4da1-bbab-3f08ec38a376"} +{"url": "http://ralfefarfarsparadis.blogspot.com/2009/12/adventskalender-adventskalendere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:17Z", "text": "Vi har to adventskalendere i \u00e5r. Den ene har jeg faktisk sydd selv for to \u00e5r siden. N\u00e5r jeg tenker p\u00e5 det n\u00e5, skj\u00f8nner jeg ikke at jeg klarte det, for jeg er ingen fan av symaskinen. Jeg kan kjenne hvordan pulsen stiger bare ved tanken p\u00e5 den...jeg synes rett og slett at det er skummelt \u00e5 sy. Den andre kalenderen har storebror f\u00e5tt av den ene fadderen sin. Hun er s\u00e5 snill at hun sender han slike kalendere hver advent. Jeg synes de er s\u00e5 vakre og nostalgiske. Storebror har ikke helt forst\u00e5tt poenget med adventskalender- s\u00e5 lukene er stort sett allerede \u00e5pnet;) \nDere ser kanskje at det er litt tynt med pakker p\u00e5 hjertekalenderen? Jeg har ikke ordnet med gaver i \u00e5r, s\u00e5 pakkene som henger der er bare til pynt. Men innholdet i dem er veldig nyttig \u00e5 ha i huset \u00e5ret rundt, det er nemlig assorterte lysp\u00e6rer;) H\u00e5per alle har hatt en fin s\u00f8ndag og luciafeiring\\! Tusen takk for alle hyggelige kommentarer fra dere- jeg blir s\u00e5 glad;) \n \n\n\ns\u00f8ndag, desember 13, 2009 \n\n#### 16 kommentarer:\n\n1. \n \n Josefine13. desember 2009 kl. 20:00\n \n Heisan\\! \n \n \u00c5 for en skj\u00f8nn adventskalender du har sydd...den kan du v\u00e6re stolt av:)) \n Litt forh\u00e5ndstitting i kalenderen er jo veldig sjarmerende da... og vanlig tror jeg...hi.hi \n \n For noen nydelige bilder du har tatt i det forrige innlegget ogs\u00e5...de bare fatene var jo bare r\u00e5lekkre\\!\\! \n \n \u00d8nsker deg og dine en fin uke...stor klem fra meg til deg\n \n2. \n \n Mine Blomster13. desember 2009 kl. 20:09\n \n Med tanke p\u00e5 at du er redd for ymaskinen, m\u00e5 jeg si jeg er imponert\\!\\!\\! \n Jeg sitter om dagen og syr det meste av gaver og kl\u00e6r... S\u00e5 min maskin g\u00e5r s\u00e5 det fyker . Synn ikke d\u00f8ynet har flere timer akkurat n\u00e5. Men hadde den hatt...hadde jeg vell ikke v\u00e6rt menneske. \n \n Ingen Jule kalender her. Det er ekstremt lite Autist vennlig. Vi fikk masse problemer med alle de sm\u00e5 gavene som kom v\u00e6r dag...for s\u00e5 plutselig var det over.. og hva skjedde da...??? Jo vi m\u00e5tte nesten avvenne han med gavene... Rutine og forutsigbart, kan det aldrig bli nok av her. Derfor ingen kalender...\\!\\! \n Vi f\u00e5r finne p\u00e5 andre ting ;O))) \n Har du makrolinse p\u00e5 ditt kamera. Du tar s\u00e5 fine og enkle bilder ;O))) \n Birgitte ;O)\n \n3. \n \n Jannicke13. desember 2009 kl. 20:10\n \n En pyntekalender gj\u00f8r jo susen\\! Klart den m\u00e5 henge fremme, selv om pakkene ikke er \"ordentlige\" \n Takk for koselig hilsen\\! Pakkeb\u00e5ndene mine er faktisk av merket Maileg :o) Kj\u00f8pte en slik boks med et stort n\u00f8ste i... veldig lurt rundt jul - jeg bruker den til mye rart\\! \n \n Klem J.\n \n4. \n \n Hege13. desember 2009 kl. 21:11\n \n Koselig kalender:-) \n Nyt julen, klem Hege.\n \n5. \n \n Lindas hus13. desember 2009 kl. 21:25\n \n Nydelig advents kalender og ellers vakkre bilder du viser\\! Kos deg videre. Klem\n \n6. \n \n Lottas Himmelrom13. desember 2009 kl. 21:44\n \n Hei hei\\!H\u00e5per det g\u00e5r bra med deg. Tusen takk for koselig hilsen. Skrivepulten er et finn.no funn, men han som jeg skal kj\u00f8pe den av fikk jeg ikke tak i i dag, s\u00e5 h\u00e5per virkelig ikke han har solgt den til noen andre. Da blir jeg sur:( og lei meg... hehe.Sueskinnet er kj\u00f8pt p\u00e5 Monicas interi\u00f8r, Kolbotn. Love it. Skal ta meg en liten runde i blogglandia jeg n\u00e5. Det er alltid like kos:)Fortatt fin kveld\\! \n Klem fra \n Lotta\n \n7. \n \n sylvia13. desember 2009 kl. 21:52\n \n hei vennen. \n s\u00e5 fin en adventkalender du har sydd, \n flink du er, \n \u00f8velse gj\u00f8r mester vet du.... \n koselig med tettere innlegg fra deg. \n \u00f8nsker deg en god kveld og natt vennen, \n sender gode tanker. \n klem fra sylvia\n \n8. \n \n Mor og datter13. desember 2009 kl. 21:58\n \n Hei p\u00e5 deg :) \n Ja, lampene er kjempe fine :) \n hihi jeg og min samboer startet en advents kalender..men det funka ikke i lengden. Vi hadde en del gaver f\u00f8rst, s\u00e5 har vi ikke f\u00e5tt fullf\u00f8rt hele kalenderen. Blir kanskje litt flere gaver senere denne uka. Har liksom ikke hatt tid til noe.. \n H\u00e5per du har det bra\\!\\! :)Koser meg med innleggene dine\\!alltid koselige bilder \n klem\n \n9. \n \n Fin i Formen - Margrethe13. desember 2009 kl. 21:59\n \n S\u00e5 koselig med nye innlegg p\u00e5 bloggen din :) \n Ja du kan v\u00e6re stolt av deg selv som har sydd adventskalenderen. S\u00e5 koselig \u00e5 ha den oppe, selv om pakkene bare er til pynt :) \n M\u00e5 si jeg likte tallerkenhyllen din ogs\u00e5. Lekkert med de bl\u00e5 sviblene du har sammene med tallerknene. \n Ha en fin s\u00f8ndagskveld :)\n \n10. \n \n \u00c5pent hus13. desember 2009 kl. 22:35\n \n Hei. flott systykke du har fiksa, da\\! imponert. rakk ikke \u00e5 f\u00e5 laga til adventsgaver i \u00e5r, vi heller. jaja. f\u00e5r pr\u00f8ve igjen neste \u00e5r. tenker p\u00e5 deg n\u00e5 n\u00e5r h\u00f8ytiden st\u00e5r for d\u00f8ra. H\u00e5per du greier \u00e5 se alt som er godt rundt deg, og lar dine kj\u00e6re f\u00e5 v\u00e6re god med deg. klem\n \n11. \n \n Magny13. desember 2009 kl. 22:38\n \n s\u00e5 fine begge kalenderne... s\u00e6rlig hyggelig er det med en man har laget selv, tradisjon gir stemning... \n go klem og fin advent til deg\u00a8\u00a8\\*\n \n12. \n \n Myhome13. desember 2009 kl. 23:25\n \n Nydelige bilder av kalenderne\\!\\!\\! \n Er imponert over kalenderen du har sydd, den var kjempefin\\!\\!\\! Syns ogs\u00e5 det er vanskelig \u00e5 sy, dersom jeg har et syprosjekt, blir det stadig utsatt... \n Koselig \u00e5 ha denne som du har laget fremme selv om den ikke er fylt med pakker:) \n Ha en fin start p\u00e5 uken\\! \n Klem Anita\n \n SvarSlett\n\n13. .JPG)\n \n Kristine14. desember 2009 kl. 08:55\n \n Hei du\\!\\! S\u00e5 glad jeg ble n\u00e5r jeg s\u00e5 kommentar fra deg igjen :-D tusen takk for de fine ordene\\! Ja det er ikke bare ugler det g\u00e5r i lengre p\u00e5 sy-hemsen ;) \n \n sykurset ble jeg ferdig med i slutten p\u00e5 oktober tror jeg ja. Og skj\u00f8rtet ble ferdig, og det ble kjempefint\\!\\! Om du blar deg bakover i bloggen min s\u00e5 finner du et innlegg hvor jeg viser det frem ;) \n \n Vi har og droppet pakkekalender i \u00e5r. Tidligere \u00e5r har jeg og samboer laget til hverandre, 12 pakker hver. Men i \u00e5r lot vi det rett og slett v\u00e6re..tanken gjorde oss litt sm\u00e5stressa, hehe..like greit \u00e5 droppe det da. S\u00e5 gikk vi i stedenfor ut \u00e5 spiste god julemiddag sammen som en erstatning ;-) \n \n Ha en super mandag\\!\\! klem fra meg\n \n14. \n \n Idun..14. desember 2009 kl. 09:50\n \n S\u00e5 fin kalender :) Jeg synes det er g\u00f8y \u00e5 sy, men et slikt pirke-prosjekt hadde nok ikke blitt fullf\u00f8rt her i g\u00e5rden ;) \n Jeg digger disse puffene\\! Min er strikket, men de finnes nok i heklede versjoner ogs\u00e5 ;) \n \n Ha en knallfin uke\\! \\*klem idun\\*\n \n15. \n \n Solveig14. desember 2009 kl. 10:00\n \n Du m\u00e5 da ikke har symaskin-skrekk\\! Den kallenderen var jo nydelig:o))) Det er nesten litt skummelt med adventskallender. Da ser man virkelig hvor fort dagene g\u00e5r\\! Synes de \u00e5pner en ny pakke hele tiden, jeg:o) Kjempefin julestemning her hos deg. \n \u00d8nsker deg en herlig uke\\! \n Klem fra Solveig\n \n16. \n \n Husmora14. desember 2009 kl. 10:30\n \n Du er s\u00e5 flink til \u00e5 ta flotte bilder\\! Blir s\u00e5 glad av \u00e5 titte i bloggen din. :-) \n H\u00e5per det g\u00e5r bra med dere, og at dere koser dere litt i adventstiden. \n Klem fra meg\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd645c9c-b39d-4c6d-9ae9-3a878378fc31"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/Cutting+boards/25562/Oval+Oak+skj%C3%A6refj%C3%B8l&VariantId=01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:24Z", "text": "## Fakta: Oval Oak skj\u00e6refj\u00f8l\n\nOval Oak skj\u00e6refj\u00f8l\n\nSkj\u00e6refj\u00f8len Oval Oak fra Sagaform er formgitt av designerduoen Moritz. Den har et enkelt, rundt design hvor det herlige materialet kommer til sin rett. Skj\u00e6refj\u00f8len kan brukes som en vanlig skj\u00e6refj\u00f8l men passer ogs\u00e5 perfekt som en serveringsbrett til ost og oppskj\u00e6rt kj\u00f8tt. N\u00e5r den ikke er i bruk blir den en fin detalj p\u00e5 skj\u00e6refj\u00f8len. Kombiner gjerne med andre produkter i Oval Oak-serien.\n\n Materiale: Eik. \n Diameter: 32,5 cm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4bd7043-0e86-490d-b0c3-0e388aef236f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Spes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:33:50Z", "text": "# Spes\n\n\n\n\u00abHaabet\u00a0\u00bb fra Christianskirken, n\u00e5 i Telemark Museum, Skien.\n\n\n\nSpes i neogotisk stil fra 1898, St. Nicolas' kirke, Haslach an der M\u00fchl, Ober\u00f6sterreich.\n\n**Spes** (av latin: h\u00e5p) er gudinne i romersk mytologi og en allegorisk og grafisk figur fra renessansen.\n\nDen romerske gudinnen hadde sitt eget tempel i Roma.\n\nFiguren fra renessansen symboliserer h\u00e5p og den gjengis som en kvinne som er kledt i lange kl\u00e6r og som holder et vanlig skipsanker. Spes finnes ogs\u00e5 avbildet med ankeret i den ene h\u00e5nden og en palmekvist eller en due i den andre.\n\nKvinneskikkelsen med ankeret er brukt b\u00e5de i jernskulptur p\u00e5 ovnsplater, i segl og v\u00e5penskjold \u2013 s\u00e6rlig p\u00e5 1600-tallet. I person- og slektsv\u00e5pen forekommer Spes hos medlemmer av slektene Anker og *Krag*. Slektsv\u00e5penet *Mohn* har en togakledt mannsfigur som holder et anker og en due, men sannsynligvis er mannen opprinnelig figuren Spes.\n\n - Ottfried Neubecker: *Heraldik. Kilder, brug, betydning*, K\u00f8benhavn 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93e66368-9bc0-4404-815a-f695f2901967"} +{"url": "https://reinertsenas.wordpress.com/2015/01/21/ny-kontrakt-i-havn-universitetssykehuset-nord-norge-i-tromso/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:32Z", "text": "# Ny kontrakt i havn \u2013 Universitetssykehuset Nord-Norge i\u00a0Troms\u00f8\n\n\n\nIll. KHR/Studio 4/PKA.\n\nREINERTSEN er valgt som vinner av minikonkurransen om r\u00e5dgiverst\u00f8tte RIV til byggherreorganisasjonen i forbindelse med bygging av ny nordfl\u00f8y ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Troms\u00f8 for Helse Nord.\n\nVi har gjennom snart fire \u00e5r jobbet med mange spennende VVS-sykehusprosjekter for Vestre Viken Helseforetak, og p\u00e5 den m\u00e5ten opparbeidet oss meget god kompetanse og konkurransekraft innenfor dette fagomr\u00e5det. Oppdraget med Universitetssykehuset Nord-Norge i Troms\u00f8 starter 27.1.15 og avsluttes i 2018. Prosjektet har en investeringsramme p\u00e5 1,425 milliarder kroner og omfatter 21 400 m\u00b2.\n\nUniversitetssykehuset Nord-Norge i Troms\u00f8 bygger et nybygg i forlengelse av dagens A-fl\u00f8y. Fl\u00f8ya vil best\u00e5 av seks nye etasjer. Samtidig med utbyggingen foretas renovering av eksisterende A-fl\u00f8y. Byggeprosjektet gjennomf\u00f8res for \u00e5 gi pasientene i Nord-Norge et bedre tilbud innen intensiv og tung overv\u00e5king, avansert kreftkirurgi og spesialisert rehabilitering. Det nye arealet skal i tillegg romme poliklinikker og tilrettelegge for moderne behandling og gi gode forhold for utdanning og forskning.\n\nBygget skal gi plass for: \n\u2013 Laboratorier \n\u2013 Intensivmedisin \n\u2013 Rehabilitering \n\u2013 Dagkirurgi \n\u2013 Poliklinikker\n\nN\u00f8kkeltall:\n\n\u2013 Ca. 12 900 kvadratmeter nytt areal \n\u2013 Ca. 8 500 kvadratmeter ombygging \n\u2013 Grunnarbeid p\u00e5begynt oktober 2013 \n\u2013 Byggestart april 2015 \n\u2013 Ferdig 2018 \n\u2013 Investeringsramme 1,425 milliarder\n\nDe nye lokalene skal bidra til \u00e5 styrke regionale funksjoner, \u00f8ke intensivkapasitet, \u00f8ke kapasitet for kreftdiagnostikk og kreftkirurgi. Spesialisert rehabilitering flytter inn i A-fl\u00f8ya og det legges tilrette for utdanning og forskning. Poliklinikkene f\u00e5r ny felles inngang p\u00e5 bakkeplan.\n\n**Om reinertsenas** \nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Selskapet eies av familien Reinertsen, og ledes av Torkild R. Reinertsen. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. REINERTSEN AS er en teknologileverand\u00f8r innen markedsomr\u00e5dene olje og gass, prosessindustri og ny energi. Vi leverer tjenester i hele verdikjeden, fra prosjektledelse og engineering, til fabrikasjon, installasjon og driftsst\u00f8tte. REINERTSEN har en medarbeiderstab p\u00e5 rundt 1300 ansatte, og en omsetning p\u00e5 ca. 2,1 milliarder kroner (2014). I 70 \u00e5r har REINERTSEN AS v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se store utbygningsprosjekter, b\u00e5de til lands og til havs. Slike prosjekter krever handlekraftige folk med hjerte for faget sitt. Med engasjerte mennesker p\u00e5 laget finner vi de beste l\u00f8sningene for v\u00e5re oppdragsgivere. Det h\u00f8res enkelt ut, men det skal mer til enn vilje og gode ord. Det krever samarbeidsevne, prosjektstyring, ingeni\u00f8rkompetanse i verdensklasse og dyktige fagarbeidere. REINERTSEN AS har virksomhet i Trondheim, Oslo, Bergen, Orkanger, Tjeldbergodden, Stenungsund, G\u00f6teborg, Stockholm og Murmansk.\n\n#### Solid, kompetent og handlekraftig\n\nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. Hos oss m\u00f8ter du solide og handlekraftige mennesker med h\u00f8y kompetanse.\n\n ![\\#REINERTSEN \\#Trondheim hadde en super \\#turhelg med \\#bedriftsidrettslaget til \\#Dovrefjell i \\#september. Hvor skal du p\u00e5 \\#tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? \\#lagbygging \\#Dovre @nasjonalparkriket \\#topptur \\#Stortoppen \\#moskussafari \\#fjelltur \\#Norge \\#liveterbestute @livetute.no @pi.joha \\#utno @turistforeningen](https://scontent.cdninstagram.com/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/c192.0.696.696/12120450_528893387265117_1074844485_n.jpg \"#REINERTSEN #Trondheim hadde en super #turhelg med #bedriftsidrettslaget til #Dovrefjell i #september. Hvor skal du p\u00e5 #tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? #lagbygging \n#Dovre @nasjonalparkriket #topptur #Stortoppen #moskussafari #fjelltur #Norge #liveterbestute @livetute.no @pi.joha #utno @turistforeningen\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bc5c9ff-56ef-4832-850a-32b78a03358c"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/diveres-sikring-og-rivingsarbeider-i-m%C3%B8re-og-romsdal-2012/188207", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:48Z", "text": "# Anbud Diveres sikring- og rivingsarbeider i M\u00f8re og Romsdal 2012 \n\nRegistrert Dato: Onsdag 28. Mars 2012\n\nForsvarsbygg skal sikre og rive diverse anlegg i M\u00f8re og Romsdal. \nArbeidene omfatter riving av Kystvaktstasjon p\u00e5 Haugsholmen som best\u00e5r av et betongbygg med areal ca 9m2 BTA. \nUtbedring (oppussing) av Kystvaktstasjon p\u00e5 Ulla p\u00e5 Harams\u00f8ya som best\u00e5r av et betongbygg p\u00e5 ca 9m2 BTA. \nSikring av en kanonsstilling, samt en del andre mindre sikringsarbeider p\u00e5 Julneset ved Molde. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ab189cd-2c0b-46c5-8d51-37848a62545e"} +{"url": "http://posidriv.blogspot.com/2012/05/sndagskveldsmat-scones-med.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:57Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag, mai 13, 2012\n\nS\u00f8ndagskveldsmat \n\n \nScones med Philadelphiaost og solb\u00e6rsyltet\u00f8y. Mmm...\u00a0\n\n \nNo er kveldsmaten fort\u00e6rt, og eg vil sj\u00e5 oppatt ein av dei finaste \"flash mob\"-filmane eg har sett. Du finn han her. \n\n Lagt inn av Haust kl. 9:21 p.m. \n\n \n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n Svenja9:36 p.m.\n \n nice :) \n where you at that flashmob?? \n hugs, svenja\n \n2. \n \n Haust9:38 p.m.\n \n No, I just had the pleasure of watching it on Youtube. :)\n \n3. \n \n Bj\u00f8rkli S\u00f8ndre8:25 a.m.\n \n En deilig kveldsmat\\! Gratulerer med galleriplass hos nib. Et vakkert bidrag. \n S\u00e5 nydelig med de duse fargene\\! \n \n \u00d8nsker deg en str\u00e5lende ny uke og legger meg til som f\u00f8lger her hos deg\\!\n \n4. \n \n June9:34 a.m.\n \n herlig:) nydelig tallerken:) \u00c5 gratulerer med galleriplass hos Nib\\! elsker bildet ditt:) \n klem june:)\n \n5. \n \n Anonym10:13 a.m.\n \n S\u00e5 vakkert\\! Takk for at du delte den. \n Ha en fin dag. Hilsen Alexandra\n \n6. \n \n dagdr\u00f8mmeren11:57 a.m.\n \n Hei \n Innom for \u00e5 gratulerer deg med galleriplassen ho nib. Vakkert bilde\\! \n \n Herlig blogg du har med masse flotte bilder. Tror ikke jeg har v\u00e6rt innom her f\u00f8r. La meg til som f\u00f8lger hos deg jeg. \n Og du, de muffinsene under her s\u00e5 gode ut\\!\\! \n \n \u00d8nsker deg ei god ny uke \n Klem Tonje\n \n7. \n \n Anonym8:31 p.m.\n \n Det s\u00e5g godt ut :) Ble rent sulten.... Og flashmoben var bare helt nydelig, ble nesten r\u00f8rt.... skulle gjerne v\u00e6rt der akkurat da. \n \n8. \n \n HAKALLE12:43 p.m.\n \n Alltid s\u00e5 vakkert inne med deg\\!\\!\n \n9. \n \n Kaspara5:30 p.m.\n \n Hei Haust \n S\u00e5 stemningsfullt bilde\\!\u00a8 \n \u00d8nsker deg og dine en glad 17.mai\\! \n Klem fra kaspara\n \n10. \n \n Dans p\u00e5 roser...9:02 a.m.\n \n S\u00e5 fin filmsnutt. Herlig\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a92f280-d8a3-43dd-b82a-e47ef3d9a0da"} +{"url": "http://docplayer.me/640160-Arsrapport-destinasjon-roros-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00297-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:17Z", "text": "\n\n3 1. DESTINASJON R\u00d8ROS 1.1 Generell informasjon om Destinasjon R\u00f8ros Destinasjon R\u00f8ros er regionens felles destinasjonsselskap med hovedkontor p\u00e5 R\u00f8ros. Det geografiske virkeomr\u00e5de omfatter i hovedsak kommunene Holt\u00e5len, R\u00f8ros, Os, Tolga, Tynset og Alvdal. Hovedansvaret er salg og profilering av R\u00f8rosregionen som reisem\u00e5l. I tillegg gjennomf\u00f8rer destinasjonsselskapet n\u00e6ringsutviklingsprosjekter og aktiviteter for \u00e5 bygge innhold og \u00f8ke verdiskapingen for medlemmene. Selskapet ble stiftet allerede i 1926 og er et av landets eldste destinasjonsselskaper. Destinasjon R\u00f8ros har med medlemmenes deltakelse i en god og involverende strategiprosess, vedtatt de overordnede m\u00e5l fram til Disse er spisset i fire viktige m\u00e5lomr\u00e5der: - Verdensarven; utvikling og forvaltning - B\u00e6rekraftig reiseliv; natur og klima - Synlighet - Verdiskaping Destinasjon R\u00f8ros har ved utgangen av 2014, 177 medlemmer fordelt p\u00e5 lokale reiselivsbedrifter, kommuner, andre tjenesteytende n\u00e6ringer, banker, industribedrifter i R\u00f8rosregionen og private medlemmer. Destinasjon R\u00f8ros har ogs\u00e5 medlemmer i Tydal, Rendalen og Fun\u00e4sdalen. 1.2 Styret Siden \u00e5rsm\u00f8tet i 2014 har styret i Destinasjon R\u00f8ros best\u00e5tt av: Styret: Frank Norvik Ole Anders Holden Sara Forselius Rune H\u00f8istad Per Terje Vold Liv Hanne T\u00f8nset Svein Borkhus Per Edgar Kokkvold Jan Klemmetsvold Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlemmer til styret: 1. Erling B. Semmingsen Varamedlem 2. Esten Skullerud Varamedlem 3. Ellen Engh Varamedlem Siden \u00e5rsm\u00f8tet i 2014 har styret hatt ett arbeidsutvalg konstituert av styret, best\u00e5ende av: Styrets leder Frank Norvik og styremedlemmene, Sara Forselius, Ole Anders Holden og Liv Hanne T\u00f8nset. Stein Halvorsen, leder Per Hvamstad Nils Sandnes Sigrid Jansen Revisorkonsult AS v/ole Bjarne Bekkos utf\u00f8rer revisjon. Forretningsf\u00f8rsel har blitt utf\u00f8rt av SpareBank 1 Regnskapshuset SMN AS avd. Moholt i Trondheim. Det har v\u00e6rt avholdt 7 styrem\u00f8ter totalt i 2014, og ingen m\u00f8ter i arbeidsutvalget. 3\n\n\n\n.\")\n\n\n\n8 3.4 Destinasjonsutvikling B\u00e6rekraftig utvikling: ivaretakelse av b\u00e6rekraftsprogram utviklet da R\u00f8ros var nasjonal pilot, destinsjonssertifisering til Merket b\u00e6rekraftig reisem\u00e5l, innsalg og synligjg\u00f8ring Foredrag og leverand\u00f8r av studieturer under konteksten: Look to R\u00f8ros Utvikling av eksisterende arrangementer: R\u00f8rosmartnan og Julemarked Utvikling av nye arrangementer Kompetanseheving i destinasjonen Tematisk utviklingsprosjekter: sykkel/vandring, fiske/kano, Falkberget, verdensarvopplevelser, lokalmatsafarier og seterturisme TV produksjon rundt lokalmat Tilskuddskoordinering 4. MEDLEMMER I DESTINASJON R\u00d8ROS Det totale medlemstallet i Destinasjon R\u00f8ros er ved utgangen av medlemmer. Noen har meldt seg ut, andre har kommet til. Det har blitt sendt ut medlemsinformasjon flere ganger i l\u00f8pet av \u00e5ret. I tilegg sendes det ut informasjon om aktiviteter og annet fortl\u00f8pende. Det har blitt avholdt en medlemstur og m\u00e5nedlige frokostm\u00f8ter avholdt i hovedsak den f\u00f8rste tirsdag hver m\u00e5ned med faglig tema. 4.1 Medlemskontingent Det ble ved \u00e5rsm\u00f8tet 2013 foretatt en endring i medlemskontingent, der satsen ble som f\u00f8lger for 2014: Informasjon/ \u00c5rlig nettomsetning \u00c5rlig nettomsetning \u00c5rlig nettomsetning beskrivelse Under kr kr kr over kr Fast grunnbel\u00f8p Medlemskontingent Reklamebidrag 0 0 0,5 % av reiselivsomsetning Nettoomsetning = omsetning uten moms Personlige medlemmer: Kr. 200 Bank/finans pr ansatt Kr / 1500 / 1000 avhengig av hvilken sone de tilh\u00f8rer \u00c5rsm\u00f8tet 2014 vedtok en 2% \u00e5rlig indeksregulering av medlemskontingenten. For kommunene gjennomf\u00f8res egne forhandlinger. 4.2 Antall medlemmer i Destinasjon R\u00f8ros fra 2002 til N\u00e6ringsmedl Organisasjoner Personlige Kommuner Sum Medlemsarrangement Det har i 2014 v\u00e6rt holdt mange m\u00f8ter for medlemmene. Det er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt vertskapstreff/kompetanseheving i forbindelse med R\u00f8rosmartnan. Det er avholdt i alt 6 frokostm\u00f8ter frem til sommeren i 2014 hvorav 5 var p\u00e5 R\u00f8ros og 1 i \u00c5len. I hovedsak hver f\u00f8rste tirsdag i m\u00e5neden fra kl 08:00-09:00. Prisen er kr 100,- eks.mva per deltagerog sted varierer. 8\n\n\n\n9 Frokostm\u00f8tene skal v\u00e6re et lavterskel tilbud for v\u00e5re medlemmer og gi muligheter for regelmessig kontakt b\u00e5de med administrasjon og andre medlemmer/reiselivskolleger. Deltagelse krever lite ressurser b\u00e5de \u00f8konomisk og tidsmessig. Det har gjennomsnittlig v\u00e6rt personer p\u00e5 hvert frokostm\u00f8te. M\u00f8tene har som regel v\u00e6rt delt inn i en del der Destinasjon R\u00f8ros har hatt innlegg og en del der eksterne foredragsholdere har snakket om samme eller et annet tema samt at en ny medlemsbedrift har f\u00e5tt presentere seg. Tema fra Destinasjon R\u00f8ros: Presentasjon av ny salgs- og markedsjef Ingvild \u00d8stg\u00e5rd, markedsplan, medienes samfunnsansvar, R\u00f8rosmartnan 2014 og salg og messedeltakelse f\u00f8rste halv\u00e5r. Eksterne tema: Informasjon om stier, l\u00f8yper og formidling inkl. nye skilter i R\u00f8ros kommune, Emballasjedesign, merkevarebygging gjennom forpakning, Vinterfestspill - identitetsutvikling over flere \u00e5r, med egne tema fra \u00e5r til \u00e5r, Nordic Walls - produktutvikling av v\u00e5r eksklusive veggtapet, Bergmannsgata, Vinterfestspill presenterer \u00e5rets festspill, NM p\u00e5 ski og sponsorarbeid, Vertshuset presenterer nytt konsept, Matoffensiv med R\u00f8ros F\\&B group, hva skjer ved R\u00f8rosmuseet i sommer og hva skjer i sommer v/handelsstanden. Presentasjon av medlemsbedrift: Nordp\u00e5 Fjellhotell, L\u00f8v\u00e5sen leir, \u00c5len skisenter, Paul Uijting og omvisning i Hovet. Ellers har Destinasjon R\u00f8ros deltatt p\u00e5 regionale \u00e5pne m\u00f8ter med ulike tema innenfor reiseliv og markedsf\u00f8ring i bl.a. Vingelen, Tynset og Holt\u00e5len. Vi har i l\u00f8pet av \u00e5ret arrangert workshops i nesten alle medlemskommunene; R\u00f8ros, Tolga, Os og Tynset. Workshopene i Holt\u00e5len og Alvdal ble utsatt. Workhopene har hatt som m\u00e5l \u00e5 avklare forventinger til hverandre (reiselivsbedrifter, destinasjonsselskap og kommune) og diskutere spydspissprodukter for \u00f8kt synlighet og salg. Det er salg- og markedssjef og markedskoordinator som har ledet arbeidet med workshopene. M\u00f8tene ble meget godt mottatt og vi fikk mange nyttige innspill. Vi har en representant i markedsr\u00e5d og webforum og har deltatt i diverse arbeidsgrupper i l\u00f8pet av \u00e5ret, s\u00e5 som webutviklingsprosjekt. Vi har i perioden v\u00e6rt aktiv i markedstiltak gjennom Tr\u00f8ndelag Reiseliv. Destinasjon R\u00f8ros er del av sykkelprosjekt i nord- og s\u00f8r Tr\u00f8ndelag, der R\u00f8ros har ansvaret for koordineringen i s\u00f8r. Hilde Bergebakken er valgt inn som vararepresentant til styret i Tr\u00f8ndelag Reiseliv, og b\u00e5de Hilde og reiselivsdirekt\u00f8r har deltatt i arbeidsgruppen for Midt-Norge som skal v\u00e6re med \u00e5 utforme forslag til organisering av reiselivet i Tr\u00f8ndelag i henhold til den nye nasjonale reiselivsstategien Destinasjon Norge. Regjeringsskiftet medf\u00f8rte stor usikkerhet vedr\u00f8rende innhold av omorganiseringen av reiselivet, og ressursene som var knyttet til finansiering fra statens side falt vekk. Siste halv\u00e5r 2014 ble landsdelutvalget omgjort til et mindre utvalg, og Frank Norvik representerte Destinasjon R\u00f8ros i utvalget. Daglig leder har i l\u00f8pet av \u00e5ret deltatt p\u00e5 dialogm\u00f8te i regi av Hedmark Fylkeskommune i forbindelse med organisering i reiselivet. 4.4 Samarbeidspartnere Form til fjells as Destinasjon R\u00f8ros inngikk i 2007 en langsiktig samarbeidsavtale med Form til fjells innenfor strategisk design og markedsf\u00f8ring. Avtalen ble fornyet i Det ble i november 2013 inng\u00e5tt ny avtale gjeldende fra \u00e5rsskiftet og ut Arbeidets Rett Destinasjon R\u00f8ros har ett tett samarbeid med Arbeidets Rett om produksjon av Martnasavisa og produksjon av alle trykksaker i forbindelse med R\u00f8rosmartnan. 9\n\n\n\n10 R\u00f8rosbanken R\u00f8rosbanken var ogs\u00e5 i\u00e5r hovedsponsor for R\u00f8rosmartnan R\u00f8rosbanken er en viktig samarbeidspartner og st\u00f8ttespiller i flere andre prosjekter i Destinasjon R\u00f8ros. Frontal Media Destinasjon R\u00f8ros inngikk i 2014 et samarbeid med Frontal Media AS i forbindelse med \u00f8kt digital satsning og Frontal Media har fungert delvis som v\u00e5r webtekniske avdeling. 5. VERTSKAP 5.1 Reiselivets Hus 15. mars 2013 ble Reiselivets Hus \u00e5pent. En samlokalisering av flere som bygger merkevaren R\u00f8ros, flere arrangement og lokale produkter, i ett hus og lokale bedrifter og bidragsytere har gjort huset til en opplevelse i seg selv. Destinasjon R\u00f8ros leier hele f\u00f8rste etasje i bygget. I tr\u00e5d med Destinasjon R\u00f8ros visjon om \u00e5 la de bes\u00f8kende bli bergtatt av verdensarven, \u00e5 gi de verdifulle opplevelser b\u00e5de gjennom \u00e5 bevare og fornye, - skal huset bevare, fornye, engasjere og oppleve\\! Bevare: gjennom \u00e5 ta vare p\u00e5 historien og bygget, tradisjoner, og i vertsrollen Fornye: gjennom teknologi, utradisjonelle kombinasjoner og nye tanker rundt turistkontor Engasjere: ved \u00e5 gi informasjon, aktivere og inkludere, gjestfritt, selgende Oppleve: wow-faktor, uventet, overraskende, bli inspirert 5.2 Turistkontoret Turistkontoret er hjertet i huset v\u00e5rt og vi f\u00e5r mange gode tilbakemeldinger fra tilreisende og fastboende p\u00e5 at lokalet er trivelig og innbydende. Det er til tider stor trafikk og stort trykk p\u00e5 henvendelser i h\u00f8ysesong. Vi har en infoskjerm om v\u00e6r, hva skjer osv. og brosjyrer av medlemsbedrifter godt presentert. I tillegg finner kundene informasjon fra hele Norge som del av et hel\u00e5rling autorisert turistkontor. Det jobbes kontinuerlig med \u00e5 finne gode l\u00f8sninger for presentasjon og \u00f8kt synliggj\u00f8ring for den enkelte. Turistkontoret selges souvenier, billetter og opplevelser. Nytt av \u00e5ret er at vi i september 2014 gikk til anskaffelse av en PC kasse som vi tror vil gi oss bedre oversikt over ulike varer, fortjeneste samt besparelse med tanke p\u00e5 oppgj\u00f8r og regnskapstid. 5.3 Online booking, City Break Destinasjon R\u00f8ros har en l\u00f8sning der vi gjennom samarbeid med R\u00f8ros Flyservice, kan tilby v\u00e5re medlemmer tilgang til en av markedets fremste l\u00f8sninger. R\u00f8ros Flyservice har investert i City Break fra Visit Technology Group, har operat\u00f8rlisens og kobling til Amadeus. R\u00f8ros Flyservice er juridisk ansvarlig mens Destinasjon R\u00f8ros knytter seg til en egen tilleggsmodul som gir oss samme bookingl\u00f8sning p\u00e5 City Break ble i 2010 valgt som teknisk l\u00f8sning for Nasjonal Booking, og i 2011 var Tr\u00f8ndelag Reiseliv p\u00e5driver for \u00e5 opprette et eget 10\n\n\n\n11 selskap, Book Central Norway AS, for \u00e5 gj\u00f8re Tr\u00f8ndelag bookbar. Destinasjon R\u00f8ros er aksjon\u00e6r med 20 aksjer BCN. R\u00f8rosmartnan Destinasjon R\u00f8ros hadde ogs\u00e5 i \u00e5r en tilleggsavtale med R\u00f8ros Hotell om booking p\u00e5 martnasovernatting. Det er et sterkt \u00f8nske fra b\u00e5de R\u00f8ros Hotell og Destinasjon R\u00f8ros \u00e5 kunne f\u00e5 med flere bedrifter som kan tilby overnatting gjennom v\u00e5r online bookingl\u00f8sning i forbindelse med R\u00f8rosmartnan. Resultat Totalt er det bestilt 3655 gjested\u00f8gn gjennom v\u00e5r online bookingl\u00f8sning i 2014 som er en \u00f8kning p\u00e5 106 gjested\u00f8gn fra 2013 som var p\u00e5 V\u00e5r provisjon i 2014 er p\u00e5 totalt NOK som er en nedgang fra 2013 p\u00e5 NOK (var NOK 261 ), men hvis vi tar h\u00f8yde for at NTW utgjorde NOK 70 i 2013 s\u00e5 har vi en relativ \u00f8kning p\u00e5 NOK i 2014 n\u00e5r vi sammenliger det slik. Det er veldig positivt at vi i 2014 har \u00f8kt omsetning p\u00e5 aktiviteter med NOK 136 fra V\u00e5re utleieavtaler for fritidsbolig er gruppert i 2 grupper hvor den ene gruppen foretar sjekk, vask og senget\u00f8y selv, den andre har vi overdratt dette ansvaret til v\u00e5r hytteservice som er Kristin Engan org. Nr.: Tellus Tellus er en felles database for reiselivet i Norge. Destinasjon R\u00f8ros kj\u00f8per tilgang til v\u00e5re medlemmer i denne databasen, samt distribusjon av denne informasjonen til andre websider, s\u00e5 som VisitNorway. Samme informasjon hentes opp fra Tellus til blant annet roros.no, trondelag.com, visitnorway p\u00e5 alle spr\u00e5k og ogs\u00e5 mobilapplikasjonene for VisitNorway og Destinasjon R\u00f8ros. 5.5 Billettformidling Billettsalg for Elden og VIB er p\u00e5 samme niv\u00e5 som i Vi har i tillegg solgt en del via Billettsservice p\u00e5 andre konserter. Antall solgte billetter for andres konserter er p\u00e5 ca 3070 mot 2500 i 2013 alts\u00e5 en \u00f8kning p\u00e5 570 billetter. 5.6 Oppgraderte informasjonstavler ved innfarts\u00e5rene midlertidig tiltak Destinasjon R\u00f8ros gjennomf\u00f8rte en n\u00f8dvendig oppgradering av informasjonstavlene fram mot sommersesongen i Prosjektet ble ledet av Carina Gjelsvik. Det ble byttet ut med nye kart der kartene ikke stemte overens, og det ble satt opp flere nye tavler i samr\u00e5d med kommunene. 6. MARKED Markedsarbeidet bygger p\u00e5 den strategi og de rammer som er gitt av styret i Destinasjon R\u00f8ros, med fokus p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lene gjennom tydelige prioriteringer og samarbeid med andre akt\u00f8rer som Tr\u00f8ndelag Reiseliv og Innovasjon Norge. I korte trekk handler det om \u00e5 synligj\u00f8re v\u00e5re reiselivsakt\u00f8rer gjennom felles markedsf\u00f8rings- og salgstiltak i det norske og prioriterte utenlandske markeder slik at Destinasjon R\u00f8ros blir oppfattet som et attraktivt reisem\u00e5l. M\u00e5let for 2014 har v\u00e6rt \u00e5 \u00f8ke antall utenlandske gjested\u00f8gn med min. 5%. Gjested\u00f8gnstatistikken for 2014 viser en stor samlet \u00f8kning i antall utenlandske bes\u00f8kende til R\u00f8ros med 22%. Statistikken for resten av regionen er litt mer tvetydig. Destinasjon R\u00f8rs har valgt ut i hovedsak 3 motivasjonssegmenter for \u00e5 reise til v\u00e5r region (basert p\u00e5 Innovasjon Norges motivasjonssegmenter hentet fra deres OPTIMA unders\u00f8kelser) : 11\n\n\n\n12 1) Dr\u00f8mmereisen Oppfylle en dr\u00f8m, once in a lifetime, noe \u00e5 fortelle om, barndomsnostalgi, nasjonalf\u00f8lelse, romantikk og kj\u00e6rlighet, nyte livet, unik og annerledes ferie. - I hovedsak utenlandsk marked. 2) Aktive opplevelser i vakker natur Tett p\u00e5 naturen, bruke kroppen, v\u00e6re aktiv, oppleve flott norsk natur, stillhet og ro - Nasjonalt og internasjonalt marked. Alder 35+ 3) Trygge reiser i Norge Reise trygt og sikkert, milj\u00f8bevissthet, overraskes av hva Norge har \u00e5 by p\u00e5, nasjonalstolthet, stillhet og ro, oppleve flott norsk natur. - I hovedsak pensjonister. B\u00e5de nasjonalt og internasjonalt marked. FERIE- OG FRITIDSREISENDE Norge: Prim\u00e6rt \u00f8st-/innlandet fra Osloomr\u00e5det samt Tr\u00f8ndelag Utland: Sverige, Tyskland, UK, Nederland. MICE (m\u00f8ter, incentives, conferences, events) Norge: Prim\u00e6rt \u00f8st-/innlandet fra Osloomr\u00e5det samt Tr\u00f8ndelag Utland: Prim\u00e6rt Tyskland. Sekund\u00e6rt UK. Mot utenlandsmarkedet har markedsaktivitetene i stor grad v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Tr\u00f8ndelag Reiseliv der R\u00f8ros er at av fyrt\u00e5rnene, samt Innovasjon Norge. Det har ikke v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt noen felles markedsaktiviteter for reiselivet i Hedmark etter bortfallet av Hedmark Reiseliv foruten v\u00e5re egne markedstiltak som omfatter Destinasjon R\u00f8ros. 6.1 Markedsr\u00e5d Markedsr\u00e5det er et faglig fora som skal best\u00e5 av en miks av personer fra medlemsbedrifter med ulik bedriftsprofil innen Destinasjon R\u00f8ros. R\u00e5det skal v\u00e6re en sparringspart og ressurs for markedsarbeidet i Destinasjon R\u00f8ros. Det skal bidra til utvikling av markedsstrategi og v\u00e6re et forum for koordinering av felles markedstiltak. Arbeidet ledes av markedssjef i DR og markedsr\u00e5det m\u00f8tes min. 4 ganger i \u00e5ret. R\u00e5dets medlemmer bestemmes administrativt hos DR. Markedsr\u00e5det bestod i 2014 av: Kari Kluge, Gunhild Bellsli, Mikael Forselius, Esten Skullerud, Robert Holm, Kenneth Ericsson og Linda Ramberg og Hilde Myhren fra administrasjonen. Det har v\u00e6rt 2 m\u00f8ter i markedsr\u00e5det i l\u00f8pet av Norway Convention Bureau Destinasjon R\u00f8ros gikk i slutten av 2008 inn som andelshaver i Norway Convention Bureau (NCB) for \u00e5 jobbe mot det internasjonale MICE-markedet (Meetings, Incentives, Conferences/Congresses and Events). NCBs arbeid er koordinert med VisitNorway og NCB representerer destinasjoner over hele landet, samt hotellkjeder og kongress-sentre. Destinasjon R\u00f8ros har deltatt p\u00e5 det tyske og svenske markedet i i 2011/12 og Tyskland for perioden 2012/13 og 2013/14 med st\u00f8rre fokus p\u00e5 messedeltagelser. Etter samling av de lokale akt\u00f8rene i NCB, ble det bestluttet at NCBs messedeltagelser i Europa skal frontes med mat og drikke fra R\u00f8rosregionen. Dette gir en fantastisk synlighet p\u00e5 viktige reiselivsmesser der b\u00e5de kj\u00f8pere og andre i reiselivsbransjen er til stede. Det ble utarbeidet eget materiell for \u00e5 fronte dette fra deltagerne. I 2014 deltok vi p\u00e5 f\u00f8lgede messer: - Mai 2014 IMEX Frankfurt, Sigmund Vika - Nov/des 2014 EIBTM Barcelona, Sigmund Vika og kokk Mikael Forselius Arbeidet har v\u00e6rt organisert slik at vi har jobbet med de av v\u00e5re overnattingsbedrifter som har tegnet avtale ift NCB-samarbeid. Dette er R\u00f8ros Hotell, Vertshuset R\u00f8ros, Erzscheiderg\u00e5rden, Bergstadens Hotell, Vauldalen Fjellhotell og Fj\u00e4lln\u00e4s. Sigmund Vika, R\u00f8ros Hotell har fungert som NCB-manager og representerer oss p\u00e5 messer, sales calls, workshops. Det er en \u00f8kende interesse fra markedet og satsingen p\u00e5 lokalmat og drikke fra R\u00f8rosregionen har \u00f8kt synligheten betraktelig. 12\n\n\n\n13 6.3 St\u00f8rre markedsprosjekt I kj\u00f8lvannet av NorwegianTravel Workshop som ble arrangert p\u00e5 R\u00f8ros i 2013 har vi oms\u00f8kt og mottatt regionale utviklingsmidler for \u00e5 kunne utnytte den unike muligheten vi fikk til \u00e5 vise oss frem for internasjonale turoperat\u00f8rer. Prosjektet g\u00e5r over to \u00e5r der m\u00e5let er: 1) \u00c5 spisse noen signaturprodukter basert p\u00e5 erfaringer fra aktivitetene som ble testet ut under NTW og naturbaserte sommeraktiviteter, seteropplevelser og lokalmat. 2) Klargj\u00f8re temabaserte konsepter og produkter for salg, rettet mot norske og internasjonale turoperat\u00f8rer. Vi startet arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge opp operat\u00f8rene etter NTW. Vi kontaktet alle medlemsbedrifter som har produkter \u00e5 selge p\u00e5 det internasjonale marked og fikk de til \u00e5 levere inn produktbeskrivelse, pris og sesong i henhold til fastsatt mal. Tilbudene ble samlet i en produktmanual for sommerprodukter og en for vinterprodukter som ble sendt turoperat\u00f8rene sammen med utvalgte tilbud ut i fra ettersp\u00f8rsel. Eksempel p\u00e5 produktsider Vi har knyttet til oss en av nestorene innenfor b\u00e6rekraftig reiseliv og adventure tourism Neil Rogers i arbeidet med \u00e5 utvikle m\u00e5lrettede konsepter/signaturprodukter. Neil Rogers er en internasjonal ekspert p\u00e5 b\u00e6rekraftig reiseliv og opplevelsesturisme med lang erfaring fra anerkjente, internasjonale bedrifter. Vi har ogs\u00e5 tegnet medlemsskap i ATTA (Adventure Travel Trade Association). Se avsnitt I tillegg har det v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt workshop i nesten alle medlemskommunene i l\u00f8pet av 2014 for bl.a. \u00e5 diskutere spydspissprodukter. Neil Rogers ble ogs\u00e5 benyttet til et ansatte- og styreseminar p\u00e5 Vauldalen. Motivasjonssegmentene vi jobber etter er retningsgivende for utvikling og marked, og vi har staket ut kurs p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der som vi vil jobbe videre etter: ACTIVE FOODIE ACCESSIBLE WILDERNESS CULTURAL EXPLORER/AUTHENTIC EXPERIENCES FREE SPIRIT Med hovedfokus p\u00e5 segmentet s\u00e5kalt Active Foodie. Se ellers avsnitt 7 for utviklingsprosjekt. 13\n\n Klargj\u00f8re temabaserte konsepter og produkter for salg, rettet mot norske og internasjonale turoperat\u00f8rer. Vi startet arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge opp operat\u00f8rene etter NTW.\")\n\n\n\n\n\n15 internasjonale TV- kanaler har kj\u00f8pt serien og programmet fra R\u00f8ros vil anslagsvis n\u00e5 rundt millioner husholdninger verden rundt.. En av Asias mest kjente TV-kokker Chef Wan laget TV program og kokkelerte sammen med Mikael Foreslius i august. Han er Malaysian Food Ambassador med egne TV-serier p\u00e5 flere kanaler inkl. Asian Food Channel og UK TV. Crewet var med p\u00e5 lokalmatsafari og Bergstadvandring. Margot Solli i R\u00f8rosdraktstuggu fortalte ham om v\u00e5re bunadstradsjoner og R\u00f8ros Folkedanslag l\u00e6rte ham pols som ble kringkastet til millioner av asiatiske tv-seere. Serien handler om mat og kultur rundt om i verden, og det ble laget fire 25 minutters programmer fra Norge. I samarbeid med Tellus New Productions AS ble det produsert to TV-programmer fra R\u00f8ros med Arne Hjeltnes og Tina Marie Dings\u00f8yr Vik som programledere. Konseptet var et slags Hjem til Jul der Arne Hjeltnes tok med seg sine TV2 kolleger p\u00e5 toget hjem til jul, p\u00e5 stasjonen ble de hentet med hest og slede og kj\u00f8rt inn i juleeventyret R\u00f8ros. Det ble rigget opp til stort gjestebud i Kjerkgata med et 60-talls statister. Produksjonen var et spleiselag mellom flere n\u00e6ringsakt\u00f8rer p\u00e5 R\u00f8ros: R\u00f8ros Hotell var hovedsamarbeidspartner for produksjonen. \u00d8vrige samarbeidspartnere: R\u00f8rosmat, R\u00f8rosmeieriet, Kjellmark, R\u00f8ros Food & Beverage Group, Tr\u00f8ndelag Reiseliv og Destinasjon R\u00f8ros som tilrettela for produksjonen. Ogs\u00e5 NRK la en av sine juleproduksjoner til R\u00f8ros. Programmet Karl Johan med programlederne Erik Solbakken og Hasse Hope laget en egen julespesial som ble sendt i beste sendetid p\u00e5 NRK 1. Hele studioet med crew fra Karl Johans gate i Oslo ble flyttet til Kjerkgata p\u00e5 R\u00f8ros. Destinasjon R\u00f8ros tilrettela for produksjonen. 6.5 Markedstiltak Reiseliv 2014 p\u00e5 Telenor Arena, januar 2014 Destinasjon R\u00f8ros deltok p\u00e5 Reiselivsmessen p\u00e5 Telenor Arena p\u00e5 felles stand med Tr\u00f8ndelag Reiseliv etter \u00e5 ha st\u00e5tt over \u00e5ret f\u00f8r. Vi promotertene bl.a. pakker med matopplevelser og \u00e5pen seter som ble godt mottatt. Eventbyr\u00e5et Carzy Coyote var leid inn for \u00e5 skape aktivitet p\u00e5 standen. International Gr\u00fcne Woche i januar 2014 DR deltok gjennom lokalmatprogrammet i Kulturarvenprosjektet. En egen lokalmatfolder fra R\u00f8rosregionen ble produsert til messa, som i hovedsak henvender seg til et matinteressert publikum fra hele verden. 15\n\n\n\n\n\n21 6.6 Tilgjengelighet, bes\u00f8kstall, belegg Wider\u00f8e ASA vant anbudet og tok over for DOT LT 1. desember 2012 og har siden den gang hatt en jevn \u00f8kning p\u00e5 ruta frem til i \u00e5r passasjerer reiste med rutefly og 328 med Charter, totalt reisende i Vi ser en marginal nedgang p\u00e5 3% b\u00e5de i rute- og chartertrafikken sammenlignet med 2013, men det m\u00e5 sees i sammenheng med det store arrangmentet NTW som tilf\u00f8rte mye trafikk i fjor. I forbindelse med flytting til Reiselivets Hus har turistkontoret to innganger, og vi har forel\u00f8pig kun teller i hovedd\u00f8ren. Statistikken her blir derfor kun en indikasjon. Denne viser bes\u00f8kende. Av disse er nordmenn. Vi bruker tall fra SSB som gir oss muligheter for sammenligning med andre destinasjoner, fylker og regioner p\u00e5 landsbasis. R\u00f8rosregionen er her definert som f\u00f8lgende kommuner: R\u00f8ros, Holt\u00e5len, Os, Tolga, Midtre Gauldal, Melhus, Kl\u00e6bu. I tillegg til regionen gis det ogs\u00e5 egen statistikk for R\u00f8ros kommune alene. Vi mangler derfor en samlet statistikk for Destinasjon R\u00f8ros geografiske omr\u00e5de. 21\n\n har hatt en samlet nedgang p\u00e5 21%, ogs\u00e5 her kommer bes\u00f8ksstatistikken fra utlandet best ut, mens statistikken for Nord-\u00d8sterdal viser en liten samlet \u00f8kning p\u00e5 2%\")\n\n22 Vi ser en stor samlet \u00f8kning i antall utenlandske bes\u00f8kende til R\u00f8ros med hele 22%\\! Statistikken for resten av regionen er litt mer tvetydig. R\u00f8rosregionen (som definert over) har hatt en samlet nedgang p\u00e5 21%, ogs\u00e5 her kommer bes\u00f8ksstatistikken fra utlandet best ut, mens statistikken for Nord-\u00d8sterdal viser en liten samlet \u00f8kning p\u00e5 2% som i hovedsak nordmenn st\u00e5r for. R\u00f8ros kommune - totalt gjested\u00f8gn i 2014 Utenlandske gjested\u00f8gn p\u00e5 hotell har \u00f8kt med hele 26%. Antall norske bes\u00f8kende p\u00e5 hotell har hatt en nedgang p\u00e5 5%. For camping/hytte har det v\u00e6rt en \u00f8kning b\u00e5de fra utenlandske bes\u00f8kende (18%) og nordmenn (20%). Dette gir samlet en \u00f8kning p\u00e5 22% i antall utenlandske gjested\u00f8gn, mens antall norske bes\u00f8k er p\u00e5 niv\u00e5 med fjor\u00e5ret. Det er USA, Sveits, Tyskland, Sverige og Frankrike som har hatt st\u00f8rst \u00f8kning. \u00d8kningen fra USA har \u00f8kt med 222% fra 391 til 1259 gjested\u00f8gn. Det er sm\u00e5 tall men f\u00f8lger en trend som vi ser over hele Norge. R\u00f8ros st\u00f8rste utenlandsmarked er fortsatt Sverige og Tyskland med henholdsvis 3716og 2578 overnattinger. R\u00f8rosregionen - totalt gjested\u00f8gn i 2014 (R\u00f8ros, Holt\u00e5len, Os, Tolga, Midtre Gauldal, Melhus, Kl\u00e6bu) Statistikken for regionen for \u00f8vrig er ikke like entydig. For R\u00f8rosregionen har det v\u00e6rt en samlet nedgang i antall overnattinger p\u00e5 21%. Nedgangen er st\u00f8rst i antall norske bes\u00f8kende (23%), men her ser vi ogs\u00e5 en nedgang i antall utenlandske bes\u00f8k (8%). St\u00f8rst nedgang ser vi i markedet for camping/hytter. Antall gjested\u00f8gn p\u00e5 hotell har ogs\u00e5 i R\u00f8rosregionen hatt en \u00f8kning i antall utlendinger p\u00e5 5%. Nord- \u00d8sterdal - totalt gjested\u00f8gn i 2014 (Alvdal, Rendalen, Folldal, Tynset, Tolga og Os) Bildet for Nord-\u00d8sterdalen er litt annerledes. Her ser vi samlet en liten \u00f8kning totalt i antall gjested\u00f8gn p\u00e5 2%, hvor nordmenn st\u00e5r for en \u00f8kning p\u00e5 4% og bes\u00f8ket fra utenlandske gjester har g\u00e5tt ned med 8%. Antall utlendinger som har bodd p\u00e5 hotell har g\u00e5tt ned med hele 27% mens for hytter og camping er antallet utenlandske bes\u00f8kende omtrent som i fjor. Tallene er hentet fra statistisk sentralbyr\u00e5 Kommersielle overnattinger i R\u00f8rosregionen 22\n\n24 Historikk omvisninger N- endr. %- endr DGB ,0 RKI ,7 SMH ,6 OGR ,0 Sum ,8 Omvisninger 2014 m\u00e5nedsvis p\u00e5 de 4 store : Bergstadvandring, R\u00f8ros Kirke, Smelthytta og Olavsgruva Mnd. Bergstadvandring R\u00f8ros kirke Smelthytta Olavsgruva Totalt N- endr. %- endr Jan ,5 Febr ,2 Mars ,7 Apr ,8 Mai ,3 Juni ,9 Juli ,4 Aug ,4 Sept ,2 Okt ,9 Nov ,8 Des ,6 Sum ,7 Det har totalt v\u00e6rt er nedgang p\u00e5 de 4 \"store\" omvisningene p\u00e5 totalt 1,7%. Smelthytta har hatt en \u00f8kning p\u00e5 6,6%. Aktiviteten innen omvisninger 2014 har i hovedsak v\u00e6rt p\u00e5 niv\u00e5 som \u00e5ret f\u00f8r. Som statistikken viser har det v\u00e6rt litt opp og litt ned i antallet. Dette svinger i forhold til antall bes\u00f8kende som kommer til R\u00f8ros, men det p\u00e5virkes i like stor grad av store konferansegrupper og tilfeldige bes\u00f8k av Hurtigrutepassasjerer og andre. N\u00e5r det gjelder Smelthytta og Olavsgruva, s\u00e5 er det R\u00f8rosmuseet som organiserer de individuelle omvisningene som har \u00f8kt betraktelig de siste \u00e5rene. Vi vet det er en nedgang i anntall kurs- og konferansebes\u00f8kende og en \u00f8kning p\u00e5 ferie-/fritid og omvisningene f\u00f8lger disse svingningene tett. Rebusl\u00f8p er fortsatt rimelig stabile i forhold til \u00e5rene f\u00f8r. Ratvolden Det har v\u00e6rt en liten nedgang i bes\u00f8ket p\u00e5 Ratvolden p\u00e5 3,8% i forhold til Tilbakemeldingene b\u00e5de fra guider og bes\u00f8kende har v\u00e6rt positive. Vi h\u00e5per at alle gode krefter bidrar til \u00e5 markedsf\u00f8re Ratvolden, slik at bes\u00f8ket kan \u00f8ke. Historikk Ratvolden 2014 Type N-end. %- end. Individuelle ,8 Grupper ,6 Sum ,8 24\n\n25 2014 var tredje \u00e5ret Destinasjon R\u00f8ros hadde ansvaret for omvisninger p\u00e5 Ratvolden. Som historikken viser skiller ikke 2014 seg vesentlig fra I tillegg kommer arrangementene som Falkbergetringen hadde p\u00e5 onsdager. Her ble det ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt omvisninger, men disse er ikke med i v\u00e5r statisikk. Det som gj\u00f8r omvisningene p\u00e5 Ratvolden \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig, er gruppeaktiviteten. R\u00f8roshistorien for barn I 2014 ble det arrangert 12 vandringer for barn. Antall solgte billetter var 51 mot 88 i Lokalmatsafari Lokalmatsafari ble lansert sommeren 2011, med tre ulike matruter, og rundt 120 solgte billetter. I 2012 utvidet vi tilbudet til fem ulike ruter, derav noen p\u00e5 engelsk, og antall billetter \u00f8kte til totalt 311 stk. I fjor var tallet 184 mens det i 2014 har \u00f8kt til 272. Tallene er er sm\u00e5 og det er forel\u00f8pig ingen l\u00f8nnsomhet i lokalmatsafariene. Det har likevel v\u00e6rt viktig i forhold til omd\u00f8mmebygging og synliggj\u00f8ring av R\u00f8rosregionen som lokalmatregion nr. 1 i Norge. Omd\u00f8mmemidler fra Mat- og Landbruksdepartementet har gjort det mulig \u00e5 fortsette satsningen. Det jobber med ulike tiltak for \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten og f\u00e5 rutene til \u00e5 bli b\u00e6rekraftige. Se avsnitt DESTINASJONSUTVIKLING Utviklingsavdelingen i Destinasjon R\u00f8ros er i sitt tredje virke\u00e5r som permanent organisering, og har fungert som en koordinert avdeling p\u00e5 utviklingsoppgavene. Unntak har v\u00e6rt egne arrangement som har v\u00e6rt mer drifts enn utviklingsfokusert, og rapportert direkte til reiselivssjef. Det er gjennom \u00e5ret jobbet med hvordan organisasjonen kan bli sterkere utviklingsfokusert, og hvordan vi s\u00f8rger for utviklingsressurser utviklingskompetanse og skaper en sterk kultur for utvikling i organisasjonen. Et kontinuerlig fokus p\u00e5 videreutvikling skal gi regionen kvalitetsforbedring p\u00e5 aktiviteter, arrangementer, vertskap og innhold i et b\u00e6rekraftig perspektiv. Det er en satsning p\u00e5 en helhet, der b\u00e5de den kulturelle siden, natur og milj\u00f8, samfunnsmessige og verdiskapende dimensjonen skal ivaretas. Arbeidet med ny struktur innen reiselivet har s\u00e5 langt ikke f\u00f8rt til en avklart finansiering av utviklingsavdelingen, - som dermed ogs\u00e5 i 2014 har v\u00e6rt drevet for prosjektmidler, og salg av foredrag innen konteksten Look to R\u00f8ros. Vi er opptatt av strategisk prosjektkoordinering, slik at prosjekter passer inn i v\u00e5r helhetlige strategi, og bygger p\u00e5 tidligere utviklingsprosjekter, slik at vi stadig oppn\u00e5r et mer helhetlig reisem\u00e5l. 25\n\n\n\n26 7.1 Look to R\u00f8ros - studieturer lagt til R\u00f8ros og foredrag Destinasjon R\u00f8ros har gjennom sine to globale priser innen b\u00e6rekraftig reiseliv, det f\u00f8rste nasjonale b\u00e6rekraftmerket p\u00e5 destinasjonsniv\u00e5 og den synlighet dette har brakt med seg, motatt en rekke henvendelser om \u00e5 holde foredrag. Etter som mengden av foredrag har \u00f8kt i inn og utland har destinasjonen begynt \u00e5 et lite honorar for arbeidet, i tillegg legger vi til rette for studiebes\u00f8k p\u00e5 R\u00f8ros som medf\u00f8rer stor verdiskaping i form av overnatting, mat, transport, handel osv for lokalsamfunnet. R\u00f8ros har tatt en posisjon p\u00e5 b\u00e6rekraftig utvikling som er etterspurt, - og det er holdt flere mini-kurs i b\u00e6rekraftig reiseliv og foredrag om b\u00e6rekraftig destinasjonsutvikling over hele landet, og dette har ogs\u00e5 blitt en inntektskilde til destinasjonen som i 2014 har hatt en nettoinntekt p\u00e5 ,-. I tillegg kommer ringvirkningene for grupper p\u00e5 studietur, som fordeler seg p\u00e5 opplevelser, overnatting og mat i hele regionen, - og som gjerne forl\u00f8per seg p\u00e5 rundt per gruppe avhengig av st\u00f8rrelse for lokalsamfunnet. Vi har ikke f\u00f8rt totale omsetningstall eller ringvirkningsanalyse p\u00e5 disse. 7.2 Merket B\u00e6rekraftig Reisem\u00e5l Destinasjon R\u00f8ros var en av fire nasjonale piloter innen b\u00e6rekraft, som fikk lov til \u00e5 g\u00e5 i front med \u00e5 konkretisere og operasjonalisere m\u00e5lene i Regjeringens reiselivsstrategi som skal f\u00f8re til et B\u00e6rekraftig Reiseliv i Norge. B\u00e6rekraftpilotens suksess var samarbeidet med R\u00f8ros kommune, R\u00f8rosmuseet og medlemsbedrifter fra reiselivsn\u00e6ringen, og en helhetlig satsning p\u00e5 b\u00e6rekraftutvikling i hele destinasjonen. Destinasjon R\u00f8ros sertifiserte seg i mars 2013 som en av de fire f\u00f8rste reisem\u00e5l i Norge til merkeordningen MERKET B\u00c6REKRAFTIG REISEM\u00c5L. Norge er det f\u00f8rste landet som har utviklet en merkeordning p\u00e5 destinasjonsniv\u00e5, og denne ordningen kom i stand etter forslag fra R\u00f8ros p\u00e5 et pilotm\u00f8te blant de 4 pilotene og Innovasjon Norge. B\u00e6rekraftig Reisem\u00e5l lokalt engasjement i et langt perspektiv inneb\u00e6rer at reiselivet og destinasjonen i sin helhet tar vare p\u00e5 natur, kultur og milj\u00f8, styrker sosiale verdier og er \u00f8konomisk levedyktig. Innovasjon Norge har gjennom hele 2014 h\u00f8stet internasjonal anerkjennelse for arbeidet med merket, og de jobber videre for at ordningen blir internasjonalt godkjent. Stadig flere ettersp\u00f8r og velger reisem\u00e5l som viser ansvar og m\u00f8ter b\u00e6rekraftutfordringene p\u00e5 en offensiv m\u00e5te. Reisem\u00e5l som kvalifiserer for dette merket f\u00e5r retten til \u00e5 bruke dette kvalitetsstempelet i egen markedsf\u00f8ring og omd\u00f8mmebygging. Vi har gjennom 2014 hatt flere konkrete henvendelser grunnet v\u00e5r b\u00e6rekraftsatsning. Merkeordningen inneb\u00e6rer at R\u00f8ros som reisem\u00e5l har levert inn m\u00e5linger og status innen fem omr\u00e5der: A: Forankring og implementering politisk B: Forankring og implementering p\u00e5 reisem\u00e5let C. Bevaring av natur, kultur og milj\u00f8 D: Styrking av sosiale goder E: Styrking av \u00f8konomisk levedyktighet. Innen hvert omr\u00e5de er det en rekke kriterier som skal innfris, og som m\u00e5les ved \u00e5 sette indikatorerer for hvert kriterium. R\u00f8ros den h\u00f8yeste score p\u00e5 samlet indikatorer av alle fire reisem\u00e5lene som ble evaluert inn til merket. Merket gjelder forel\u00f8pig for reisem\u00e5let R\u00f8ros, og intensjonen er \u00e5 rulle dette ut for de \u00f8vrige kommuner i destinasjonen v\u00e5r. Merket skal fornyes innen 36 m\u00e5neder. Nasjonal fagr\u00e5d for Merket B\u00e6rekraftig Reiseliv Innovasjon Norge har opprettet et Nasjonal Fagr\u00e5d for Merket for B\u00e6rekraftig Reiseliv, som best\u00e5r av KS, Virke, NHO Reiseliv, Stiftelsen Milj\u00f8rfyrt\u00e5rn, Fellesforbundet, Svanemerket, Geiranger Gr\u00f8n Fjord 2020, Trysil kommune, Innovasjon Norge, Replan, der Destinasjon R\u00f8ros ved Hilde Bergebakken er bedt om \u00e5 representere de b\u00e6rekraftige destinasjonene. 26\n\n27 Som initiativtaker til merkeordningen er det flott at R\u00f8ros kan f\u00f8lge prosessen og utviklingen videre. Kostnadene ved dette dekkes av Innovasjon Norge. 7.3 Kompetanseheving - Kunnskap og Vertskapsl\u00f8ft Det store vertskaps og kunnskapsl\u00f8ftet fortsatte i 2014, og vi har n\u00e5 passert 500 deltakere. Det er ansatte i det utvidede vertskap som er kurset i lokalkunnskap, kunnskap om hverandre og vertskap i destinasjonen, og har gjennomf\u00f8rt begge kurskveldene. Langt f\u00e6rre enn \u00f8nsket gjennomf\u00f8rer Kobberkortet. Kobberkortet er en egenstudie av omr\u00e5dets guidede omvisninger og attraksjoner, og det f\u00f8rer til inng\u00e5ende kjennskap av hva som finnes i lokalmilj\u00f8et, og \u00f8ker stoltheten blant reiselivsansatte og lokalbefolkningen. For \u00e5 inspirere til st\u00f8rre bruk av kunnskapen folk har ervervet seg gjennom kursene, ble det i 2014 tatt fram en manual fra kursene, i et samarbeid mellom R\u00f8rosmuseet, V\u00e4rdskapet AB og Destinasjon R\u00f8ros. Det store kunnskaps og vertskapsl\u00f8ftet har f\u00e5tt stor oppmerksomhet, og er en av \u00e5rsakene til at R\u00f8ros har blitt tildelt b\u00e5de nasjonal og internajonal anerkjennelse for b\u00e6rekraftsatsningen. Vi blir ogs\u00e5 ofte utfordret til \u00e5 fortelle om det store kunnskaps og vertskapsl\u00f8ftet til andre destinasjoner, og har vi f\u00e5tt ord p\u00e5 oss: L\u00e6r av R\u00f8ros. Vi har dermed tatt en posisjon p\u00e5 vertskap i Norge. I l\u00f8pet av \u00e5ret har vi f\u00e5tt en rekke foresp\u00f8rsel om foredrag b\u00e5de i inn- og utland. Vi gjennomf\u00f8rte ogs\u00e5 i 2014 kompetanseheving i vertskapsrollen i forkant av R\u00f8rosmartnan, der vi la til rette for \u00e5 gi frivillige og folk som jobber med martnan et verkt\u00f8y for \u00e5 takle vertskapsrollen. Vi har gjennom \u00e5ret v\u00e6rt vertskap for en rekke studieturer som kommer hit for \u00e5 l\u00e6re om kompetanseheving innen reiselivet og b\u00e6rekraftig destinasjonsutvikling. 7.4 LMD Omd\u00f8mmemidler Lokalmat og seterdrift Destinasjon R\u00f8ros ble tildelt ,- fra Landbruks- og Matdepartementet til omd\u00f8mmebygging p\u00e5 mat- og reiseliv. Koblingen mellom mat og reiseliv i regionen v\u00e5r er gode, og prosjektmidlene skal st\u00f8tte opp om satsningen p\u00e5 lokalmatsafrai og koblingen til seterdrift, samt foresl\u00e5 nye tiltak. Hensikten er \u00e5 bidra fra reiselivets side som en tilleggsn\u00e6ring til \u00e5 opprettholde aktiv seterdrift i R\u00f8rosregionen, samtidig som dette settes inn i en b\u00e6rekraftig reiselivssatsning. Det ble dannet en prosjektgruppe som i tillegg til Destinasjon R\u00f8ros, besto av Vingelen Utvikling/ Vingelen Turist og representanter for Seterlandet i Alvdal, Tynset og Rendalen kommuner. Milj\u00f8et i Vingelen fikk ansvar for \u00e5 holde mest tak i Tolga, Vingelen, Os og Dalsbygda. Ole Sylte Heggset og Arne Eggen har deltatt fra Seterlandet, Hege Hovd fra Vingelen, og Hilde Bergebakken har ledet arbeidet. Det er arrangert flere felles m\u00f8ter, prosesser og samlinger med alle deltakere p\u00e5 Alltid en \u00c5pen Seter og Seterlandet i ber\u00f8rte kommuner og alle bes\u00f8ksbedrifter og guider i Lokalmatsafari. Vi laget for sesongen 2014 en felles synliggj\u00f8ring av tilbud i hele regionen, ved brosjyrer, fellesprofilering p\u00e5 messer, nettsatsning. Det er gjennomf\u00f8rt kompetansebygging og visningsturer, og det er utarbeidet en lokalmatguide-manual for bruk generelt og i de ulike bygder i regionen. 27\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "899a7d61-0607-406c-95d6-7b02e386842c"} +{"url": "http://www.tibbeluskan.com/77406372/353214/posting/dialogm%C3%B8te", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:03Z", "text": "18\\. jun, 2012\n\n# Dialogm\u00f8te\n\n\nV\u00e6rt p\u00e5 dialogm\u00f8te for sykmeldte i dag (jeg er 50% sykmeldt) med avd.leder,\n\nlegen min og representant fra HMS.\n\npent v\u00e6r i dag + 17 grader kl 15:00 og lettskyet\n\n\u00a0\n\n\n\"123hjemmeside er den enkleste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 sin egen nettside p\u00e5. Og det er kjempeenkelt \u00e5 endre design og legge til innhold, jeg elsker l\u00f8sningen\\!\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3705427-42e3-410b-b2ab-e14bfe329331"} +{"url": "http://www.zoover.no/england/nordoest-england/gateshead/jurys-inn-newcastle-gateshead-quays/hotell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:10Z", "text": " Henk-Jan van den Berg,\n \nEr du nysgjerrig p\u00e5 hva du kan forvente deg i ferien din i Hotell Jurys Inn Newcastle Gateshead Quays? Se p\u00e5 vurderingene av Hotell Jurys Inn Newcastle Gateshead Quays i Gateshead som er lagt inn av bes\u00f8kende. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i England. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Nord\u00f8st-England. Sammenlign Hotell Jurys Inn Newcastle Gateshead Quays med andre ferieopphold i Gateshead. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b61df32-fd93-429f-9a20-333158f8940e"} +{"url": "http://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/tollabc/5/5-5/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:27Z", "text": "Tolloven \u00a7 5-5\n\nTollforskriften \u00a7 5-5-1\n\nNoen ganger blir varene \u00f8delagt f\u00f8r fortollingsprosessen er gjennomf\u00f8rt. Dette kan gjelde n\u00e6ringsmidler som blir bedervet eller andre varer som er utsatt for f.eks. brann eller vannskader. I slike tilfeller ville det v\u00e6rt urimelig om import\u00f8ren m\u00e5tte betale toll for varene. Slike varer er derfor tollfrie.\n\nSkadene p\u00e5 varene m\u00e5 ikke skyldes import\u00f8ren selv, men kan ha blitt p\u00e5f\u00f8rt under transport eller p\u00e5 tollager. Ogs\u00e5 varer som blir \u00f8delagte p\u00e5 tollager C omfattes av denne bestemmelsen slik at det ikke skal beregnes toll p\u00e5 slike varer.\n\nDet er et vilk\u00e5r for tollfritaket at varene blir destruert under kontroll av tollmyndighetene eller annen offentlig myndighet. Tollmyndighetene kan imidlertid gi forh\u00e5ndstillatelse til at varer destrueres uten at tollmyndighetene er til stede.\n\nTollfritaket gjelder ogs\u00e5 merverdiavgift. Andre regler kan gjelde for s\u00e6ravgift.\n\n\u00a7 5-5 overlapper i praksis delvis \u00a7 4-26. En \u00f8delagt vare kan etter denne bestemmelsen avst\u00e5s til tollmyndighetene, men ogs\u00e5 da m\u00e5 import\u00f8ren betale for destruksjonen.\n\nDersom varene ikke er fullstendig \u00f8delagte, kan det v\u00e6re aktuelt med delvis nedsettelse av tollen etter \u00a7 7-5.\n\n### Forarbeider til tolloven \u00a7 5-5\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47b3dd0c-be3f-411d-898f-fd58e60e9095"} +{"url": "http://kariannemarstein.blogspot.com/2012/05/ny-kunst-utstilling-i-juni.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:51Z", "text": "\n## Thursday, May 10, 2012\n\n### Ny kunst\\! Utstilling i juni.\n\nDriver og gj\u00f8r meg klar til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 utstilling\\! I juni skal jeg v\u00e6re med p\u00e5 Skedsmo Kunstforening sin medlemsutstilling.\n\n\u00a0 \n\nHer et par utsnitt av et stort maleri jeg driver med. Har veldig dilla p\u00e5 denne r\u00f8d/orange fargen for tida, spesielt synes jeg den kommer godt frem sammen med gr\u00e5tt.\n\n \n\n#### 4 comments:\n\n1. \n \n Inger JohanneMay 10, 2012 at 10:19 PM\n \n S\u00e5 kjekt med utstilling\\! Lykke til med jobbing fram mot den\\! \n \n Klem\n \n2. \n \n ElinMay 10, 2012 at 10:20 PM\n \n Ja den r\u00f8de fargen er fin og passer knallbra til den gr\u00e5 =)Jeg elsker ogs\u00e5 \u00e5 male bilder...Lykke til med kunsten og utstilling =)\n \n3. \n \n ReVinylMay 10, 2012 at 10:41 PM\n \n Nydelige farger Kari Anne\\! \n \n Jeg har jo et helt hus jeg skal dekorere ;) \n Men tom p\u00e6ng pong i f\u00f8lge mannen... \n Sp\u00f8rs om ikke jeg f\u00e5r ta en tur uansett. \n Regner med mer info her n\u00e5r det n\u00e6rmer seg. \n \n Lykke til med arbeidet\\! \n Siw\n4. \n \n Kristin KreativiusMay 12, 2012 at 11:57 PM\n \n S\u00e5 spennende\\! Lykke til med utstilling\\! Ble veldig nysgjerrig p\u00e5 bildene dine\\! skal titte mer her inne :) fin s\u00f8ndag til deg\\! kristin kreativius\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c481b31e-7ff1-4ab1-9350-48b18068203b"} +{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1640-mini-reservehjul", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00297-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:30Z", "text": "Tema: Mini reservehjul\u00a0 \u00a011/7/2011, 23:34\n\n-----\n\nEr det noen som kan tenke seg \u00e5 selge/bytte reservehjul med meg? \nJeg har full st\u00f8rrelse 215 55R 16\\` \nTitanium X 2009 5D 140hk. \n\u00d8nsker Mini reservehjul. Ev. byttel\u00e5ne i ferien. \nSkal kj\u00f8re til Italia i sommer (26.juli) og trenger mere bagasjeplass. \nTuren blir p\u00e5 ca. 3 uker. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba0a55d3-7a84-4887-9666-0bce93b573af"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bilist-omkom-etter-kollisjon-med-trailer-290840b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:21:21Z", "text": "# Bilist omkom etter kollisjon med trailer\n\nMads Ommundsen\n\nPublisert: 20.jun.2008 13:33\n\n \n - \n \n En mann omkom etter en kollisjon med en trailer p\u00e5 E 39 i S\u00f8gne fredag. FOTO: JON ANDERS M\u00d8LLEN \n\nEn mann omkom da han kolliderte med en trailer p\u00e5 E 39 ved Lohnelier i S\u00f8gne fredag.\n\nDet skriver fvn.no. Politiet fikk melding om ulykken klokken 11.45. **\u2014 Bilisten kom over i motsatt kj\u00f8refelt og kolliderte med en trailer, opplyser operasjonsleder ved Agder politidistrikt, Frank Sol\u00e5s, til fvn.no.** Den mannlige sj\u00e5f\u00f8ren omkom i ulykken. - Patruljer p\u00e5 stedet har bekreftet at mannen er omkommet, sier operasjonsleder.\n\n## Fikk d\u00f8ren revet av\n\nFlere bildeler l\u00e5 str\u00f8dd i veibanen etter det kraftige sammenst\u00f8tet med traileren. Blant annet ble en d\u00f8r revet av i kollisjonen. **Ulykken fant sted p\u00e5 en meget ulykkesbelastet strekning, og er den andre d\u00f8dsulykken i fylket i l\u00f8pet av f\u00e5 timer.** I dag morges omkom en 18 \u00e5r gammel mann i en\n\nMann omkom i trafikkulykke i Marnardal\n\ni Marnardal.\n\n## K\u00f8\n\nD\u00f8dsulykken har f\u00f8rt til store trafikale problemer i omr\u00e5det. Veien er stengt i begge retninger, og det er lang k\u00f8 p\u00e5 strekningen. Det er omkj\u00f8ring p\u00e5 gamleveien mellom Lunde og Lohnelier. **Operasjonsleder har ingen formening om hvor lang tid det vil ta f\u00f8r veien er \u00e5pnet igjen.** \u2014 Vi vil n\u00e5 foreta en del unders\u00f8kelser p\u00e5 stedet, forteller Sol\u00e5s. F\u00f8reren av traileren, en 32 \u00e5r gammel mann fra Stavanger,er bragt til legevakten med lettere skader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8686cb27-4f7a-477d-9497-104595835881"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dodstallet-stiger-i-Syria-181858b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:28:25Z", "text": "# D\u00f8dstallet stiger i Syria\n\nMartin Skj\u00e6raasen\n\nOppdatert: 18.okt.2011 15:43\n\nPublisert: 16.jul.2011 18:02\n\n - \n \n FOTO: SCANPIX \n\nMinst 32 personer mistet livet i en stor demonstrasjon fredag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTitusenvis av syrere ropte \u00abvi vil ha frihet\u00bb da de marsjerte gjennom flere syriske byer i dag, melder AP.\n\nDen f\u00f8lelsesladde markeringen var til \u00e6re for de minst 32 personene som mistet livet da myndighetene slo ned en stor demonstrasjon fredag. **If\u00f8lge noen kilder kan tallet v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8yt som 41.**\n\n23 av de drepte var demonstranter som tok del i demonstrasjonene i hovedstaden Damaskus. Dette er det st\u00f8rste antallet drepte i hovedstadsomr\u00e5det siden oppr\u00f8ret mot president Bashar al-Assad startet i mars.\n\n## 1600 drept\n\nFlere statsoverhoder ford\u00f8mmer presidenten etter fredagens hendelse, deriblant USAs utenriksminister Hillary Clinton.\n\n\u2014 Det som skjer i Syria er veldig usikkert og foruroligende fordi mange av oss hadde h\u00e5pet at Assad ville iverksette reformer. Brutaliteten m\u00e5 stoppes, og det m\u00e5 gj\u00f8res et legitimt og ekte fors\u00f8k for \u00e5 gj\u00f8re de n\u00f8dvendige forandringene, la hun til.\n\nIf\u00f8lge opposisjonen har regimet tatt livet av 1600 personer siden uroen startet i mars, de aller fleste ubev\u00e6pnede demonstranter. Assad benekter riktignok dette og hevder at motstanden mot ham er et resultat av en utenlandsk konspirasjon.\n\n## De st\u00f8rste\n\nFredagens demonstrasjoner var blant de st\u00f8rste som til n\u00e5 er holdt i Syria, sier Rami Abdel Rahman fra det syriske instituttet for menneskerettigheter.\n\n**\u2013 Det er en beskjed til myndighetene om at demonstrasjonene er i ferd med \u00e5 \u00f8ke i omfang, sier han.**\n\nOgs\u00e5 i hovedstaden Damaskus, hvor det tidligere kun har v\u00e6rt demonstrasjoner av mer begrenset omfang, skal det ha v\u00e6rt store demonstrasjoner fredag.\n\nIf\u00f8lge noen anslag skal over 150.000 mennesker ha deltatt i protestaksjonen i hovedstaden, skriver NTB.\n\nSiden myndighetene regulererer den lokale pressen og har kastet ut utenlandske journalister, er det imidlertid vanskelig \u00e5 f\u00e5 en uavhengig dekning av det som skjer i landet.\n\n## M\u00f8ttes i Tyrkia\n\nDe blodige sammenst\u00f8tene utspilte seg kvelden f\u00f8r opposisjonsledere i og utenfor Syria hadde tenkt \u00e5 holde konferanser i b\u00e5de Damaskus og Istanbul.\n\nHensikten var \u00e5 diskutere hvordan de kan bli kvitt Assad og det de mener er \u00abdet mest tyranniske regimet i verden\u00bb.\n\nIf\u00f8lge Reuters avlyste aktivistene i Damaskus det planlagte m\u00f8tet, mens 400 dissidenter fulgte planen og m\u00f8ttes i Tyrkia.\n\n**- De har kidnappet hele staten, og vi vil ha den tilbake, sier Haitham al-Maleh, som ledet konferansen.**\n\nDen 80-\u00e5r gamle advokaten, som har tilbrakt mange \u00e5r i fengsel for sine politiske synspunkter, reiste nylig fra Syria fordi han fryktet for sitt eget liv.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e52d063e-44d5-46d7-9ecc-106d4cdb4e62"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Nedlagte-brudepiker/I9788282700900", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:13:26Z", "text": "De fem oppfinnsomme venninnene fra Bj\u00f8rvik sl\u00e5r til igjen \"Gift dere selv, da vel, hvis dere tror det er s\u00e5 forbannet festlig\\!\" freser Trude, den yngste i dameklubben \"Frustrerte fruer - avdeling Bj\u00f8rkvik\" Magnhild og de andre voksne damene som skal v\u00e6re brudepikene hennes, synes at Trude sutrer \u2026 LES MER un\u00f8dvendig under bryllupsforberedelsene. Det er lenge til bryllupet, og den vordende bruden har allerede jevnlige hysterisk utbrudd. Er det ikke meningen at et bryllup skal v\u00e6re en gledens h\u00f8ytid? Plutselig rammer katastrofen den lille bygda i Finnmark. Barnehage og skole er nedleggingstruet, og man vet hva som skjer hvis disse institusjonene forsvinner: Familier flytter, butikken stenger, arbeidsplassene forsvinner, og m\u00f8rket legger seg over bygda. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets De fem oppfinnsomme venninnene fra Bj\u00f8rvik sl\u00e5r til igjen \"Gift dere selv, da vel, hvis dere tror det er s\u00e5 forbannet festlig\\!\" freser Trude, den yngste i dameklubben \"Frustrerte fruer - avdeling Bj\u00f8rkvik\" Magnhild og de andre voksne damene som skal v\u00e6re brudepikene hennes, synes at Trude sutrer un\u00f8dvendig under bryllupsforberedelsene. Det er lenge til bryllupet, og den vordende bruden har allerede jevnlige hysterisk utbrudd. Er det ikke meningen at et bryllup skal v\u00e6re en gledens h\u00f8ytid? Plutselig rammer katastrofen den lille bygda i Finnmark. Barnehage og skole er nedleggingstruet, og man vet hva som skjer hvis disse institusjonene forsvinner: Familier flytter, butikken stenger, arbeidsplassene forsvinner, og m\u00f8rket legger seg over bygda. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c816f12-5d48-4d54-89b9-b0d328050875"} +{"url": "https://www.norrona.com/nb-NO/Norrona-Magazine/Trans-Alaska/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:51Z", "text": "# Trans Alaska\n\n3000 kilometer, 282 dager, 46 bj\u00f8rner, \u00e9n Lars Monsen og ei jente p\u00e5 20 som l\u00f8y p\u00e5 alderen for \u00e5 komme med. Dette er hennes historie.\n\n\u2013 MARIT HOLM, hvor er du n\u00e5? \n\u2013 I Stabbursnes i Lakselv i Finnmark. \n\u2013 Hvor var du i mai 1992? \n\u2013 Hahaha. Da var jeg i Trondheim og jobbet som avl\u00f8ser. \n\u2013 Hvordan fikk du h\u00f8re om denne ber\u00f8mte annonsen til Lars Monsen? \n\u2013 Jeg fikk tipset av noen venner. \u00abDu m\u00e5 lese Villmarksliv\\! Det er noen som s\u00f8ker etter deg.\u00bb \n \nLIVET SOM L\u00c5 LAT ENT . \u2013 Hvor mange er det som kommer fra Sm\u00f8la p\u00e5 Nordm\u00f8re og drar p\u00e5 ekspedisjoner? \u2013 Ikke mange. Jeg f\u00f8ler at jeg ble f\u00f8dt p\u00e5 feil sted. Men turlivet l\u00e5 latent i kroppen. Da jeg endelig kom i rett milj\u00f8, blomstra jeg opp. Etter gymnaset flyttet Holm til Trondheim, ble med i R\u00f8de Kors' fjellgruppe og\u00a0 tartet med fjellklatring. \n\u2013 Da tenkte jeg: n\u00e5 er jeg kommet p\u00e5 rett hylle. Da hun vokste opp, trente hun friidrett, styrke, og alle mulige ballspill \u2013 \u00abvolleyball, basket, h\u00e5ndball, alle der du bruker hendene, ikke fotball, det var aldri noe for meg.\u00bb Les: Hun var veldig godt trent. Det skulle hun snart f\u00e5 bruk for. \n \nI BLA DET VILLMARKSLIV s\u00f8kte Lars Monsen etter turpartner over flere sider. Under sin tur Norge p\u00e5 langs hadde han f\u00e5tt en id\u00e9 om \u00e5 g\u00e5 Alaska p\u00e5 langs. Og han ville gj\u00f8re det sammen med ei jente. \u2013 Jeg hadde dr\u00f8mt om \u00e5 dra p\u00e5 ekspedisjon ...Eller: Jeg visste at jeg skulle p\u00e5 ekspedisjon etter hvert. S\u00e5 det ville v\u00e6re midt i blinken for meg \u00e5 komme med, sier Holm. \n\u2013 Hva gjorde du etter \u00e5 ha sett annonsen? \n\u2013 Da skrev jeg et brev om de mange fine turene jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5, om allsidighet og hvor flink jeg var ... Jeg m\u00e5tte skryte litt. Jeg l\u00f8y p\u00e5 alderen, da ... \n\u2013 Hvor gammel skrev du at du var? \n\u2013 24. \n\u2013 Hvor gammel var du da? \n\u2013 La meg se ... 21. Eller 20, snart 21. Jeg skrev et s\u00e5nt pent 4-tall som kunne ligne p\u00e5 et 1-tall.\n\nHUN BL E IKKE AVSL\u00d8RT f\u00f8r lenge etterp\u00e5. Lars Monsen fikk 38 svar, og valgte ut fem jenter som han tok med p\u00e5 hver sin pr\u00f8vetur sommeren 1992. \n\u2013 Han pr\u00f8vde \u00e5 g\u00e5 fra meg, sier Holm \n\u2013 Med vilje? \n\u2013 Ja, ja, det var en del av testen. \n\u2013 Hva gjorde du da? \n\u2013 Jeg sm\u00e5l\u00f8p bak. Dette var p\u00e5 Dovre, det var bare stein overalt. Men jeg var i veldig god fysisk form p\u00e5 den tida. Det var bare \u00e5 gi gass. I en anmeldelse av Alaska-boka skrev en anmelder at Holm ble utsatt for \u00abkvalifiseringspr\u00f8ver i fysisk utholdenhet, navigasjonskunnskaper og smerteutholdelse som ville skremt vannet av hvilken som helst marinejeger.\u00bb \nDet virker ganske presist. \n\u2013 Jeg gir meg aldri. Det er mitt motto. Jeg har mye krefter, det er bare \u00e5 \u00f8se ut, sier Holm. P\u00e5 toget hjem visste Monsen at han har hadde funnet den rette jenta. \nTRENING STURENE de la ut p\u00e5 sammen ville v\u00e6rt \u00abmitt livs tur\u00bb for nesten alle andre mennesker. To m\u00e5neder p\u00e5 Finnmarksvidda vinteren 92/93. 900 kilometer over nordkalotten til fots sommeren 1993. 50 dager p\u00e5 Tana-vidda vinteren 93/94. Sommeren 1994 hadde de hvert sitt opplegg: Lars 90 dager i B\u00f8rgefjell, Marit gikk Nordland p\u00e5 langs. Tilsammen 280 d\u00f8gn i felt. Turene ble brukt til \u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 alle slags situasjoner som skulle kunne oppst\u00e5 i Alaska. \n\u2013 Dere spiste hundemat? \n\u2013 Det var greit \u00e5 spise hundemat ei uke. Det smaker hverken godt eller d\u00e5rlig. \nJo, faktisk litt godt n\u00e5r man er sulten ... Man blir treg i magen, men formen var OK. Etter hver tur skrev de evaluering til hverandre. Etter den f\u00f8rste treningsturen skrev Lars Monsen: \u00abOmr\u00e5der du kan bli bedre p\u00e5 er jakt, fiske, b\u00e5ltenning og kunnskap om hvilke typer brensel som duger.\u00bb Kort sagt: Bli mer som Lars Monsen.\n\n \nDET FINN ES EN NETTSIDE som heter \u00abLars Monsen Facts\u00bb, basert p\u00e5 en lignende side om actionfilmhelten Chuck Norris. Noen utvalgte facts: \n\u00abEn gang Lars Monsen var tom for proviant \u00e5t han en varde\u00bb. \n\u00abBj\u00f8rnen g\u00e5r ikke i hi, den gjemmer seg for Lars Monsen\u00bb. \n\u00abLars Monsen gj\u00f8r opp ild med bare hendene\u00bb. \nAv disse faktaene kan det tredje lettest avkreftes. 1994 var \u00e5ret da Lillehammer arrangerte OL, det var \u00e5ret da Norge for andre gang stemte nei til EU. Det var ogs\u00e5 \u00e5ret Monsen og Holm dro til Alaska. Fra f\u00f8r hadde Alaska opplevd rush etter pels, laks, gull og olje. N\u00e5 kom en mann og en kvinne og en hund. Alt de ville var \u00e5 ta seg gjennom hele Alaska ved egen muskelkraft. Sist i november 1994 fl\u00f8y de Oslo-K\u00f8benhavn-Seattle-Anchorage. Derfra videre med lokalfly til Barrow, langt nord i Canada. Planen var \u00e5 v\u00e6re der i m\u00f8rketida og starte ferden s\u00f8rover i februar. Der var s\u00e5 kaldt at Monsen en gang brukte 12 fyrstikker for \u00e5 f\u00e5 fyr p\u00e5 primusen. Men det var ikke kulda som bekymret Holm. \n\u2013 JEG SKRUDDE MEG LITT OPP p\u00e5 egenh\u00e5nd, sier Holm. Under m\u00f8rketida fikk hun god tid til \u00e5 ligge i teltet \u00e5 tenke. \n\u2013 I m\u00f8rket er det litt uoverskuelig \u00e5 forsvare seg hvis en isbj\u00f8rn angriper. Og s\u00e5 var jeg ikke sikker p\u00e5 \u00e5 treffe hvis jeg m\u00e5tte skyte. Da f\u00f8ler man seg s\u00e5rbar. Etter to \u00e5r og 280 treningsd\u00f8gn bestemte de seg for \u00e5 snu opp ned p\u00e5 turen. Fordeler: F\u00e6rre isbj\u00f8rner. Enklere elvekryssing. Slippe \u00e5 vente, de kunne begynne \u00e5 g\u00e5 n\u00e5 med en gang. De tar beslutningen, finner et fly som g\u00e5r fra Barrow til False Pass lengst s\u00f8r, betaler 12 000 og starter ferden til fots \u2013 s\u00f8rfra \u2013 31. desemeber 1994.\n\nOM MAN LESER Lars Monsens bok fra turen, sitter man igjen med et inntrykk avet umenneskelig slit, spesielt for Marit Holms del. \n\u2013 Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i det. Det hendte at jeg var s\u00e5 utmattet at jeg sto og svaiet i tr\u00e6r og at t\u00e5rene kom. I et \u00f8yeblikk er du kollapsen n\u00e6r, men i det neste setter du pris p\u00e5 naturen, sier Holm. \n\u2013 Jeg er nok litt annerledes enn folk flest: Jeg synes det er godt \u00e5 v\u00e6re utmatta. \nDet er ikke vondt, det er godt. Jeg elsker \u00e5 svette, slite og holde p\u00e5. Hva man syns er vondt er et definisjonssp\u00f8rsm\u00e5l. \n\u2013 Hvordan var en vanlig dag p\u00e5 turen? \n\u2013 Hver dag v\u00e5knet jeg med stor spenning og stor glede. Vi f\u00f8lte oss som nyoppdagere \n\u2013 jeg elsker f\u00f8lelsen av \u00e5 g\u00e5 og oppdage nytt land, nytt terreng. \u00c5 kunne velge fritt: Hvor skal jeg g\u00e5 n\u00e5? Hvor skal jeg legge ruta? \n\u2013 Hvordan er det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 tur s\u00e5 lenge? \n\u2013 \u00c5 f\u00e5 lov til \u00e5 oppleve skiftene i \u00e5rstidene mens man bor ute er en helt spesiell opplevelse. \u00c5 bo i naturen nesten et helt \u00e5r gj\u00f8r at man finner roen og tenker at: Her bor jeg. Under ei furu eller i et lite telt, sier Holm. \n\u2013 Man f\u00f8ler seg kanskje mer som et dyr \u2013 som vi jo er, selv om vi tror at vi er spesielle som mennesker \u2013 og jeg f\u00f8lte meg utrolig takknemlig for \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re en del av naturen. \n\u2013 Hvor lenge m\u00e5 man v\u00e6r p\u00e5 tur for \u00e5 f\u00e5 langtur-f\u00f8lelsen? \n\u2013 I alle fall \u00e9n m\u00e5ned. Den f\u00f8rste uka har man stresset fra pakking og reising i seg. Og den siste uka begynner man \u00e5 tenke p\u00e5 alt man har \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r man kommer hjem. Den f\u00f8lelsen av at den ene uka bare tar den andre ... Den er god. \n\u2013 Hvordan holdt dere styr p\u00e5 dagene? \n\u2013 Vi skrev dagbok\\! Mye g\u00e5r etter klokka n\u00e5r man er p\u00e5 tur. Det er faktisk en av de viktigste orienteringsmidlene. S\u00e5 dagene holdt vi styr p\u00e5. \n\u2013 Har du lest dagboka i ettertid? \n\u2013 Nei. \nET PAR. \u2013 Lars sa klart at \u00abdet skal ikke skje\u00bb, sier Holm. \u00c5 bli kj\u00e6rester, alts\u00e5. \n\u2013 For meg var ikke det noe m\u00e5l i seg selv \u00e5 ikke bli kj\u00e6rester, det var heller ikke \nnoe m\u00e5l \u00e5 bli det. Men s\u00e5 proklamerte Lars en kveld at han var forelska i meg. \n\u2013 Og du? \n\u2013 Jeg likte ham godt. Proklamasjonen skjedde under en av treningsturene i Norge i 1993, og var starten p\u00e5 et forhold som varte i sju \u00e5r. De siste fire m\u00e5nedene p\u00e5 Alaska-turen sov de i samme sovepose. Men middag, det spiste de ikke sammen p\u00e5 turen. \n\u2013 Vi hadde med \u00e9n gryte. Vi lagde middag p\u00e5 omgang, vi spiste aldri sammen. \n\u2013 Hva? \n\u2013 Vi hadde hver v\u00e5r mat, det var for \u00e5 ikke b\u00e6re et gram ekstra. Og det ville blitt sure miner om vi skulle ha delt fra samme gryta ...De spiste bedre hver gang de stoppet i landsbyer for \u00e5 proviantere. \n\u2013 N\u00e5r vi kom inn til landsbyer, sto vi der illeluktende p\u00e5 veien og lurte p\u00e5 om vi skulle g\u00e5 opp eller ned veien. Da kom det alltid noen l\u00f8pende imot oss, \u00f8nska velkommen, tok imot oss og lot oss spise, bo og vaske t\u00f8y. De lokale var alltid im\u00f8tekommende, og m\u00f8tene med dem var en viktig del av turen. \n\u2013 Du ble fridd til? \n\u2013 Ja ... hahaha. \nEn lokal indianer som m\u00f8tte dem la igjen en lapp om at han gjerne skulle ha giftet seg med henne, om det ikke hadde v\u00e6rt for at hun alllerede hadde f\u00f8lge. \n\u2013 Skjer det ofte n\u00e5r du er p\u00e5 tur? \n\u2013 Det skjer ikke ofte, kanskje litt for sjelden ... \nALASKA. Bare navnet framkaller bilder av hardf\u00f8re fiskere, heliskiing og hensynsl\u00f8s villmark. Men det var ikke det som bremset nordmennene de f\u00f8rste m\u00e5nedene i s\u00f8r p\u00e5 Alaska-halv\u00f8ya. \n\u2013 Ut fra boka f\u00e5r en inntrykk av at det var mye tuer og kratt? \n\u2013 Det var utrolig mye kratt. \nTuer s\u00e5 langt \u00f8ye kunne se, kratt s\u00e5 tjukt at dagsmarsjene bare ble noen skarve kilometer \u2013 etter ti timer med strev. Marit hadde f\u00e5tt seg en motivasjonsknekk f\u00f8r de startet p\u00e5 turen. Begge f\u00e5r influensa. F\u00f8rst pr\u00f8ver de videre. S\u00e5 snur Marit. De g\u00e5r ei mil tilbake, tar seg inn i ei hytte ved den provisoriske flystripa Hereenden Bay. Der finner hun en radio, kaller opp en kjenning de m\u00f8tte i forrige landsby p\u00e5 kanal 72, og f\u00e5r kontakt. En time seinere flyr hun noen mil til neste landsby, Bear Lake, der hun skal vente p\u00e5 Lars. \n\u2013 Det var et nederlag \u00e5 skulle flys noen av strekningene sydp\u00e5, men jeg var noe motl\u00f8s og s\u00e5 klart at noe annet ikke var mulig. S\u00e5 da nytter det ikke \u00e5 henge \nmed nebbet. Er det umulig s\u00e5 er det umulig... Lars Monsen pr\u00f8vde videre p\u00e5 egenh\u00e5nd. Men kombinasjonen dype kl\u00f8fter, kratt, tuer og sykdom stoppet ham ogs\u00e5. \n\u2013 For Lars var det verre. Han er s\u00e5nn at dersom han har satt seg et m\u00e5l, s\u00e5 er det bare det som gjelder. \n\u2013 Hva med sponsorene? \n\u2013 Jeg tror ikke det hadde noen betydning. Ekspedisjonen i seg selv var s\u00e5 unik at et flylift gjorde bare storyen bedre. \nP\u00c5 TUREN GJENN OM kratt og granskog, over tuer, fjell og elver ble det mange m\u00f8ter med dyr. Moose, bever, jerv. Og i alt 46 bj\u00f8rner. \n\u2013 Man roer seg veldig n\u00e5r man har m\u00f8tt fem bj\u00f8rner. Holm og Monsen fulgte 10 forholdsregler for \u00e5 hanskes med bj\u00f8rnene. Regel 2: \u00abLag masse lyd under forflytning\u00bb. \n\u2013 Hvordan er det \u00e5 g\u00e5 med bjelle? \n\u2013 Det ... det er det klart man skal venne seg litt til, for meg var det unaturlig \u00e5 snakke h\u00f8yt, synge og bruke bjelle \u2013 vi br\u00e5kte mer jo tettere krattet ble. Det var for\u00f8vrig p\u00e5 denne turen at Monsen begynte sin karriere som bj\u00f8rnehvisker. En svartbj\u00f8rn ved Tango Mountain svarte pussig nok ikke p\u00e5 flere \u00abMorn d\u00f8\\!\u00bb. Idag er Holm helt kurert for bj\u00f8rnefrykten. \n\u2013 Mennesket st\u00e5r jo ikke p\u00e5 menykartet til bj\u00f8rn. Den er mer redd enn deg, og stikker av s\u00e5 snart den f\u00e5r ferten av menneske. \n\u2013 Dere m\u00f8tte ulv ogs\u00e5? \n\u2013F\u00f8lelsen av \u00e5 sitte ved leirb\u00e5let ved en elvebrink n\u00e5r det begynner \u00e5 m\u00f8rkne og h\u00f8re ulven hyle ... det er helt vanvittig. Man f\u00e5r st\u00e5pels p\u00e5 ryggen. Det er toppen av villmarksopplevelse. \nHELE TUREN GIKK fra False Pass i s\u00f8r til Kaktovik i nord. Kyst, skog, vidde. Sn\u00f8,elv, tundra. Det aller meste av distansen til fots, bare et par titalls dager p\u00e5 ski. 3000 kilometer. Bryte leir, g\u00e5, sl\u00e5 leir. Fra s\u00e5 kaldt at Monsen lot bikkja ligge inne i teltet til s\u00e5 varmt at samme bikkja fikk heteslag og m\u00e5tte ligge en dag i et myrh\u00f8l. \n\u2013 Hvordan opplevde du de siste kilometerne? \n\u2013 Vi kom fram til havet og skulle g\u00e5 den siste dagmarsjen langs kysten. Da var jeg tom i hodet og tom i kroppen. Det er tvetydig: Du har lyst til komme fram. Samtidig tenker du: Er det slutt n\u00e5? Er eventyret over? sier Holm. \n\u2013 En del av deg har bare lyst til \u00e5 snu og begynne \u00e5 g\u00e5 tilbake. \nDe kom fra 19. september 1995. Selve turen tok 282 dager. I tillegg kom m\u00e5neden i nord f\u00f8r de startet. \n\u2013 Vi bodde ett \u00e5r i villmarka. Det som er vanskelig er \u00e5 flytte ut fra villmarka. Den f\u00f8rste tida i sivilisasjonen er fin. \u00c5 sove i seng, \u00e5 lage mat p\u00e5 et kj\u00f8kken. Men s\u00e5 begynner man \u00e5 savne stillheten. \nIDAG er Holm 39 \u00e5r og jobber som veterin\u00e6r i Lakselv. Hun bor i ei hytte p\u00e5 38 kvm med 17 hunder sovende utafor. \n\u2013 Hvordan formet turen deg? \n\u2013 Alle turer er med p\u00e5 \u00e5 forme livet. P\u00e5 Alaska-turen ble jeg veldig klar over at man t\u00e5ler mye, mye mer enn man tror, b\u00e5de fysisk og psykisk. Man blir trygg p\u00e5 seg sj\u00f8l og p\u00e5 at dette, dette er det som gj\u00f8r meg lykkelig: \u00c5 v\u00e6re ute i naturen. \n\u2013 Hvordan tenker tilbake p\u00e5 turen? \n\u2013For meg st\u00e5r den som et eventyr. \n\u2013 Hva mer? \n\u2013 Det er mange bilder. Alle de fine leirplassene ... hver leirplass blir jo ditt hjem. Pause. \n\u2013 Det hender jeg f\u00e5r bilder i hodet. \n\u2013 Som hva? \n\u2013 \u00c5 st\u00e5 p\u00e5 en fjelltopp, se s\u00f8rover og tenke: S\u00e5 langt som du kan se n\u00e5, der kom vi fra. Og s\u00e5 snu seg, se nord: Vi skal lengre enn vi ser n\u00e5. Vi skal lengre enn horisonten. \nKilde: Boka \u00abTil fots gjennom Alaska\u00bb (Gyldendal, 1996) av Lars Monsen, Marit Holm og Toini:\n\n Dato: 27.01.2015 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f8c8927-9877-42ae-969a-f4233090ae90"} +{"url": "http://skiforbundet.no/freestyle/kulekjoring/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:14Z", "text": "# Kulekj\u00f8ring\n\nKulekj\u00f8rerne konkurrerer i en bratt bakke (28 \u00b1 4 grader) som er 235 \u00b1 35 meter lang og 18 meter bred. Bakken er full av kuler, og ut\u00f8verne m\u00f8ter i tillegg to hopp p\u00e5 ferden ned bakken. Ut\u00f8verne bed\u00f8mmes utfra teknisk kvalitet p\u00e5 de skj\u00e6rende svingene, absorbering av kulene og kontroll gjennom hele l\u00f8pet langs fallinjen i bakken. De blir ogs\u00e5 bed\u00f8mt for kvaliteten og vanskelighetsgraden p\u00e5 de to forskjellige hoppene de utf\u00f8rer. I tillegg teller tiden de bruker p\u00e5 veien ned.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c562f5c2-b3d9-4f21-91ab-c28d205b8f6c"} +{"url": "https://www.sparebank1.no/nb/nord-norge/privat/sparing/pensjon/sprakloftet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:29Z", "text": "# Spr\u00e5kl\u00f8ftet\n\nN\u00e5 blir pensjon litt\u00a0enklere \u00e5 forst\u00e5.\n\n\n\nSynes du bankenes pensjonsspr\u00e5k er vanskelig \u00e5 forst\u00e5? N\u00e5\u00a0skal vi gj\u00f8re det enklere for deg.\n\nSammen med Finansforbundet og resten av\u00a0finansbransjen er SpareBank 1 i gang med \u00e5 forenkle spr\u00e5ket, slik at du lettere\u00a0skal forst\u00e5 din pensjon. Vi skal skrive:\n\n\u2022 \"Avtale\" i stedet for \"polise\".\n\n\u2022 \"Pris\" i stedet for \"premie\".\n\n\u2022 \"Den dagen du slutter i jobb\" i stedet for \"fratredelsesdato\".\n\n\u2022 \"Pensjonsutbetalinger\" i stedet for \"l\u00f8pende pensjon\".\n\n## Tema\n\n Spare til pensjon\n\n## Fant du det du lette etter?\n\nS\u00e5 bra\\!\n\nTakk for at du hjelper oss \u00e5 bli bedre\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c1b693f-fb00-428e-9c37-2ff96d0d1b41"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/10-1068-nitrogenanlegg/101274", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:41Z", "text": "# Anbud 10/1068 nitrogenanlegg \n\nRegistrert Dato: Mandag 14. Juni 2010\n\nFolkehelseinstituttets divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning har i dag en maskinpark best\u00e5ende av 27 LCMS(MS)-systemer (analysemaskiner) som bruker ren nitrogen til \u00e5 gj\u00f8re om v\u00e6ske til aerosoler. For \u00e5 sikre stabil og god tilgang til nitrogen m\u00e5 dagens eksisterende nitrogenanlegg byttes ut. \nI tillegg til overnevnte behov damper vi i dag inn l\u00f8semidler ved hjelp av standard nitrogen fra flasker. Vi \u00f8nsker \u00e5 erstatte nitrogen fra flasker med nitrogen fra nitrogenanlegg. \nL\u00f8sning for levering av nitrogen til LCMS(MS) og inndamping er to forskjellige prosjekter som vil vurderes uavhengig av hverandre. Kravet til nitrogenkvalitet er ogs\u00e5 forskjellig selv om man \u00f8nsker best mulig kvalitet for begge. \nAktuelle leverand\u00f8rer inviteres til \u00e5 tilby sine forslag til l\u00f8sning. \nKriterier som blir vektlagt ved valg av system er fleksibilitet mht endring av kapasitetsbehov, tilgang til support, teknisk l\u00f8sning og pris. \nDet stilles krav til renhet p\u00e5 levert gass. \nKonkurransen gjennomf\u00f8res som en konkurranse med forhandling. F\u00f8r tilbudsfrist vil det bli avholdt en felles befaring hvor alle interesserte tilbydere kan delta. Befaring holdes mandag 28.06.10 kl 12.00\n\n**Entrepren\u00f8r, Mekaniske verksteder, R\u00f8rlegger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7563c6b-d6a1-4c41-a16f-e07919f0ffc9"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Hemmelige-hytter/I9788202488291", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:51:03Z", "text": "Noen ganger vil man bare v\u00e6re alene. Alene med gode ideer. Alene med fine opplevelser. Alene med alle sine hytter. Men s\u00e5 kommer det \u00e9n som vil v\u00e6re med. En venn som ikke n\u00f8dvendigvis er en bestevenn. Som flytter p\u00e5 viktige pinner og kommer med rare forslag. Og til og med bruker gulvet i den \u2026 LES MER fineste trehytta som toalett ... Prisvinnende forfatter og illustrat\u00f8r Anna Fiske beskriver, med mye humor, hvordan det er \u00e5 ha noen i sin umiddelbare n\u00e6rhet, n\u00e5r man egentlig ikke har lyst til \u00e5 ha noen i sin umiddelbare n\u00e6rhet. N\u00e5r noen igler seg innp\u00e5, rett og slett. Det handler om meg versus deg. Og hvor vanskelig det er \u00e5 sette grenser, og hvor vanskelig det er \u00e5 avvise noen. I dette tilfellet n\u00e5r man bygger hytter. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Noen ganger vil man bare v\u00e6re alene. Alene med gode ideer. Alene med fine opplevelser. Alene med alle sine hytter. Men s\u00e5 kommer det \u00e9n som vil v\u00e6re med. En venn som ikke n\u00f8dvendigvis er en bestevenn. Som flytter p\u00e5 viktige pinner og kommer med rare forslag. Og til og med bruker gulvet i den fineste trehytta som toalett ... Prisvinnende forfatter og illustrat\u00f8r Anna Fiske beskriver, med mye humor, hvordan det er \u00e5 ha noen i sin umiddelbare n\u00e6rhet, n\u00e5r man egentlig ikke har lyst til \u00e5 ha noen i sin umiddelbare n\u00e6rhet. N\u00e5r noen igler seg innp\u00e5, rett og slett. Det handler om meg versus deg. Og hvor vanskelig det er \u00e5 sette grenser, og hvor vanskelig det er \u00e5 avvise noen. I dette tilfellet n\u00e5r man bygger hytter. \n\nEmner: Hemmeligheter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e11e4f37-5409-4f58-8f43-4a4ee126a8e6"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oslo-lage-parkeringsplass-med-betongdekke-ca-150-m2/228002", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:15:30Z", "text": "# Anbud Oslo lage parkeringsplass med betongdekke ca 150 m2 \n\nRegistrert Dato: Onsdag 05. Desember 2012\n\nJeg skal lage parkeringsplass og garasje p\u00e5 tomten. Det blir ca. 150 m2. Det m\u00e5 fjernes masse til telesikker grunn, fylles opp og st\u00f8pes dekke. \n \nKom gjerne p\u00e5 befaring. Jeg er hjemme p\u00e5 dagtid fra mandag 10 desember til ca. 20 desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a60dfbc7-92ed-4b0e-8a5a-2e203674d267"} +{"url": "http://www.scientologi.no/store/item/story-of-dianetics-and-scientology-classic.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:36Z", "text": "\n\n# HISTORIEN OM DIANETIKK OG SCIENTOLOGI\n\n### MER OM HISTORIEN OM DIANETIKK OG SCIENTOLOGI\n\nFor virkelig \u00e5 kjenne livet, m\u00e5 du v\u00e6re en del av livet. Du m\u00e5 komme deg ned og se, du m\u00e5 inn i tilv\u00e6relsens kriker og kroker. Du m\u00e5 omg\u00e5s med alle slags mennesker f\u00f8r du endelig kan fastsl\u00e5 hva mennesket er. L.\u00a0Ron\u00a0Hubbard\n\nIl\u00f8pet av sin usedvanlige reise til grunnleggelsen av Dianetikk og Scientologi gjorde L. Ron Hubbard nettopp det. Fra hans eventyrlige ungdom i Den amerikanske vesten hvor det gikk hardt for seg, til hans lange reise gjennom det stadig mystiske Asia; fra hans s\u00f8ken gjennom to ti\u00e5r etter livets essens, til triumfene Dianetikk og Scientologi \u2013 slik er historien Ron forteller i et foredrag s\u00e5 legendarisk at den har blitt h\u00f8rt av millioner.\n\nHvordan kunne \u00e9n mann oppdage kilden til all menneskelig aberrasjon og finne frem til en teknologi som Mennesket kunne bruke til \u00e5 n\u00e5 st\u00f8rre h\u00f8yder av \u00e6rlighet, anstendighet og personlig frihet? Svaret er her i Rons personlige fortelling om sin lange reise for \u00e5 frembringe en ny tilstand av v\u00e6ren som Mennesket hadde dr\u00f8mt om i over 2500 \u00e5r, en historie som bare kunne fortelles av mannen som levde den.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d781e8c-7d25-4e36-84c6-ad71d58ff8a3"} +{"url": "https://www.hm.com/no/customer-service/garment-guide/wash-care-symbols", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00200-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:13Z", "text": "## Vaskesymboler\n\n\u00a0\nH\u00e5ndvask eller rens? Dryppt\u00f8rkes eller t\u00f8rketromles? Det er kanskje ikke det f\u00f8rste du tenker p\u00e5 i pr\u00f8verommet. Hvis du vet hva symbolene i vaskeanvisningene betyr, kan du ta valg ut fra dine egne preferanser. Av og til vil man jo ganske enkelt v\u00e6re mer glamor\u00f8s enn praktisk.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8dfa9a9-bbce-4b56-8be2-f701d69530f4"} +{"url": "https://no.wikinews.org/wiki/Finansminister_Kristin_Halvorsen:_Regjeringen_legger_frem_nye_tiltak_9._februar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:02Z", "text": "\n\nFinansminister Kristin Halvorsen lover n\u00e5 en rekke nye tiltak som skal styrke bankenes utl\u00e5nsevne \nFoto: Kjetil Ree\n\n**NORGE: / OSLO: - Regjeringen legger fram nye tiltak 9. februar som skal styrke bankenes utl\u00e5nsevne, slik at at n\u00e6ringslivet og husholdningene lettere skal f\u00e5 nye l\u00e5n, sier finansminister Kristin Halvorsen.**\n\nI en pressemelding p\u00e5 regjeringen.no uttaler Halvorsen at landet er inne i en alvorlig internasjonal finanskrise, og at utsiktene for den \u00f8konomiske utviklingen er kraftig svekket. Likevel hadde bankene tilfredsstillende resultater de tre f\u00f8rste kvartalene i 2008, og utl\u00e5nstapene var fortsatt lave. Regjeringen vurderer det likevel som riktig \u00e5 bruke finanspolitikken for ytterligere \u00e5 stimulere \u00f8konomien, og varsler m\u00e5lrettede tiltak som kan bidra til \u00e5 dempe tilbakeslaget og stimulere sysselsettingen.\n\n\\- Etter Regjeringens vurdering er det n\u00e5 riktig \u00e5 bruke finanspolitikken for ytterligere \u00e5 stimulere \u00f8konomien. Finanspolitikken kan ikke forhindre den avdempingen som n\u00e5 ventes, men m\u00e5lrettede tiltak kan bidra til \u00e5 dempe tilbakeslaget, og stimulere sysselsettingen. Mandag legger vi derfor frem forslag til endring av statsbudsjettet 2009. Forslagene er innrettet for \u00e5 stimulere sysselsettingen, bekjempe arbeidsl\u00f8shet og dempe virkningene av den internasjonale finansuroen p\u00e5 norsk \u00f8konomi, sier finansminister Halvorsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c86bf90e-c032-4598-997c-68c314783372"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/sokndal/nyheter/70-tok-turen-pa-glatta-til-lio/19.10328", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:08:20Z", "text": "## 70 tok turen p\u00e5 glatta til Lio\n\n\n\nFOTO: Svein Jarl Liest\u00f8l\n\nOmlag 70 personer m\u00f8tte nytt\u00e5rsaften opp til vardetenning p\u00e5 toppen over leirstedet Lio, en liten times gange fra parkeringsplassen innenfor Bl\u00e5fjellgruvene i Sokndal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "905fdc7f-957c-41f0-97f7-f080668b8bf3"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flo-i-08040498-3-luftvern-trening-og-simulering-utstyr-for-opptak-og-avspilling-av-lyd-og-bilde/60541", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00550-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:38Z", "text": "# Anbud Flo i 08040498-3 luftvern trening og simulering - utstyr for opptak og avspilling av lyd og bilde \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 04. August 2009\n\nAnskaffelsen omfatter et verkt\u00f8y/system som kan ta opp ulike A/V kilder fra Nasams II v\u00e5pensystemet, slikt som bilde fra taktiske display og lyd kanaler. Systemet er tenkt installert i Luftforsvarets LVA skole i Bod\u00f8. Hensikten med anskaffelsen er at man skal v\u00e6re istand til \u00e5 ta opp og spille av simulerte og Live operasjoner slik at man kan analysere, debriefe og \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 utdanning og trening av v\u00e5pensystemets operat\u00f8rer. \nSe annex G for tekniske krav.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d692280d-8d0e-4a28-bd1f-ee126ca61514"} +{"url": "http://www.klikk.no/tungt/maskinregisteret/article796384.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:34:44Z", "text": "## Astrup inviterer til Metall i Bygg 2012\n\n### Metall i Bygg 2012 er et fagseminar for hele byggebransjen som finner sted den 25. til 26. oktober 2012.\n\n\n\nAstrup AS har benyttet en god del metall fra eget sortiment i sitt nye lagerbygg. Blant annet er vindusprofilene ved denne fasaden av lagerbygget Astrups egne produkter benyttet.\n\nJoppe N\u00e6ss Christensen,\n\nOppdatert 5.11.14\n\nPublisert 23.10.12\n\nAstrup skal igjen \u00e5 sette ekstra fokus p\u00e5 norsk byggebransje, og vil derfor 25. til 26. oktober arrangere et fagseminar i sine lokaler p\u00e5 Rommen i Oslo. Form\u00e5let vil v\u00e6re \u00e5 spre kunnskap, erfaring og se p\u00e5 nye muligheter med \"Metaller i bygg\".\n\nDet vil under seminaret v\u00e6re:\n\nMiddag og show med Anne Kat H\u00e6rland p\u00e5 Latter\n\nBes\u00f8k hos Hydro Aluminium i Holmestrand\n\nMessen vil ha fokus p\u00e5 bygg- og fasade, og vil presentere produktnyheter og informasjon innenfor dette temaet. Astrups leverand\u00f8rer og samarbeidspartnere vil bidra med sin kunnskap gjennom foredrag og tilstedev\u00e6relse med egne utstillinger. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re en messe med faglig innhold, vil dette v\u00e6re en ypperlig anledning til \u00e5 m\u00f8te nye og gamle kontakter, samarbeidspartnere og leverand\u00f8rer.\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l om Metall i Bygg 2012 eller \u00f8nsker \u00e5 melde deg p\u00e5 kan du kontakte Bente Lura, telefon 22 79 15 46 - E-post: email@example.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b15f3e9a-2750-4dd6-9672-4d59801bdf62"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/et-nytt-hjem-carole-matthews-9788202521301", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:57Z", "text": "| Originaltittel: | A place to call home |\n| Oversatt av: | Garmannslund, Anita |\n| ISBN/EAN: | 9788202521301 |\n| Kategori: | Romaner |\n\n\n En oppl\u00f8ftende roman om \u00e5 starte p\u00e5 nytt og v\u00e5ge \u00e5 satse p\u00e5 kj\u00e6rligheten \nMidt p\u00e5 natten vekker Ayesha sin lille datter, Sabina, og s\u00e5 stille de kan forlater de leiligheten og et liv fullt av trusler og vold. De setter seg p\u00e5 en buss til London og h\u00e5per inderlig at de kan starte et nytt liv der. Hayden, en tidligere artist som pr\u00f8ver \u00e5 holde seg skjult for pressen, sier motvillig ja til \u00e5 la dem flytte inn hos seg. Han har allerede \u00e5pnet d\u00f8rene sine for to andre kvinner: Crystal, en nattklubbdanser med et hjerte av gull, og Joy, en eldre dame som konstant er i d\u00e5rlig hum\u00f8r. Meningen er at det kun skal v\u00e6re en midlertidig l\u00f8sning, men snart oppst\u00e5r det uvurderlige b\u00e5nd mellom disse h\u00f8yst ulike menneskene, som alle trenger gode venner mer enn noe annet. \n\u00abRett og slett briljant.\u00bb - Closer \u00abMorsom og usedvanlig r\u00f8rende, denne boken vil f\u00e5 deg i godt hum\u00f8r\\!\u00bb - Heat \u00abFull av latter og glede.\u00bb - Trisha Ashley \u00abDen perfekte virkelighetsflukt.\u00bb - Woman \u00abEn fantastisk fortelling om kj\u00e6rlighet og vennskap.\u00bb - Katie Fforde \u00abMatthews er en av f\u00e5 forfattere som deler Marian Keyes' talent n\u00e5r det gjelder hjertevarme fortellinger med massevis av latter og sjarm.\u00bb - Daily Record \u00abCarole Matthews skriver om kj\u00e6rlighet, forhold og morsrollen med humor, \u00f8mhet og fortvilelse.\u00bb - Adriana Trigiani\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f878129d-7f36-4c43-89e5-7565d39c8e34"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/problemer-med-spotter-i-taket/219563", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:01:07Z", "text": "# Anbud Problemer med spotter i taket \n\nRegistrert Dato: Fredag 05. Oktober 2012\n\nVi har hatt problemer med 6 takspotter hvor lyset har \u00b4flakket\u00b4 litt av og til, f\u00f8r alle spottene n\u00e5 koblet ut samtidig. Vi har en Elko wl bryter 4k dimmer som styrer takspottene og lys under kj\u00f8kkenskapene. Lysene under kj\u00f8kkenskapene f\u00e5r vi fremdeles styrt fra dimmeren. \u00d8nsker pris p\u00e5 feils\u00f8king av problemet, og evt. P\u00e5 bytte av dimmer eller transformator om det trengs.\n\n**Elektriker\n\n**Dimmer, Pris\n\n**Trondheim, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ff7bb0f-0861-45f3-a39f-09ca5a771bb0"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/byraden-setter-ut-orret-i-ny-bekk/19.3781", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:29Z", "text": "## Byr\u00e5den setter ut \u00f8rret i \u00abny\u00bb bekk\n\n\n\n\u00a0\nOm to dager st\u00e5r den tredje bydelsparken i Groruddalen ferdig. Etter mer enn 50 \u00e5r i r\u00f8r \u00e5pnes n\u00e5 300 meter av bekken som renner gjennom Bjerkedalen park.\n\nSkrevet av: \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert: \n10.10.2013 kl 09:00\n\n - Del artikkel p\u00e5 Twitter\n\nBekken gjennom Bjerkedalen park er bygd opp av naturstein og vegetasjon som skaper gode leveomr\u00e5der for fisk. Dette gir gytemuligheter for \u00f8rret og bekker\u00f8ye og vil \u00f8ke det biologiske mangfoldet langs bekken. \n \nByutviklingsbyr\u00e5d B\u00e5rd Folke Fredriksen (H) f\u00e5r \u00e6ren av \u00e5 \u00e5pne parken f\u00f8rstkommende fredag. Ekstra stas blir det n\u00e5r han i tillegg skal sette \u00f8rret ut i bekken. \n \n\\- Dette er en av de lengste bekke\u00e5pninger i Oslo etter at bekker ble lagt i r\u00f8r i etterkrigstiden. M\u00e5let er \u00e5 \u00e5pne store deler av Hovinbekken fra Marka til fjorden, sier B\u00e5rd Folke Fredriksen. \n \n\u00c5pningsfesten markeres h\u00f8ytidelig p\u00e5 fredag av byr\u00e5den i selskap med de som har jobbet med parken og gjester. \n \nBjerkedalen park strekker seg over 38 m\u00e5l og er blitt bygget i regi av Groruddals-satsingen. Prosjektleder for satsingen i Bydel Bjerke, Sidsel Andersen, er sikker p\u00e5 at parken vil bli en ny m\u00f8teplass i bydelen. \n \n\\-\u00a0Dette omr\u00e5det har v\u00e6rt en m\u00f8teplass og et aktivitetsomr\u00e5de med badeplass tidligere ogs\u00e5. N\u00e5 tror jeg parken vil f\u00e5 tilbake sin storhetstid, men denne gangen vil man i tillegg f\u00e5 topp moderne og nye anlegg. Og s\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig stort i seg selv at Hovinbekken endelig blir \u00e5pnet etter 50 \u00e5r i r\u00f8r, sier hun til Akers Avis Groruddalen. \n \nFlere har v\u00e6rt nysgjerrige p\u00e5 oppgraderingen av Bjerkedalen. I september var opp mot 70 mennesker med p\u00e5 \u00e5rets bydelsvandring p\u00e5 Bjerke. Bjerkedalen var da ett av stoppestedene. \n \nEtableringen av Bjerkedalen park har som m\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re omr\u00e5det enda mer attraktivt \u00e5 bo i. Byutviklingsbyr\u00e5den sier at det allerede er mye som skjer i de n\u00e6rliggende omr\u00e5dene. \n \n\\- Vollebekk, som ligger rett ved, er i ferd med \u00e5 endres fra \u00e5 v\u00e6re et n\u00e6rings- og lageromr\u00e5de til et mangfoldig boligomr\u00e5de. Dette gir et \u00f8kt behov for attraktive gr\u00f8ntarealer og lokale parker i bydelen, sier han og fortsetter: \n \n\\- Fra Bjerkedalen park til Veitvetparken vil det derfor ogs\u00e5 etableres en gr\u00f8nn \u00e5re med aktivitets- og m\u00f8teplasser langs turveien. \n \nDa blokkene i Bjerkedalen ble bygget p\u00e5 50- og 60 tallet ble parken en popul\u00e6r m\u00f8teplass. Det var imidlertid slitasje som f\u00f8rte til at parken ble folketom, og den gamle badedammen har derfor st\u00e5tt uten vann i mange \u00e5r. \n \nFredagens \u00e5pningsfest deles opp i to bolker. Den offisielle markeringen starter p\u00e5 dagtid klokka 14, f\u00f8r den store folkefesten overtar tre timer etter. Da blir det servering av suppe, muligheter for \u00e5 se seg rundt i parken og underholdning av Nysirkus Bjerke som vil servere et eksklusivt show ved m\u00f8rkets frembrudd. \n \n\\- P\u00e5 den f\u00f8rste \u00e5pningfesten kommer et kor med 570 barn fra Aktivitetsskolen i bydelen og barnehagene i n\u00e6romr\u00e5det. De vil fremf\u00f8re en fersk sang som er laget spesielt til \u00e5pningen og parken, opplyser Sidsel Andersen. \n \nArbeidet med \u00e5 ruste opp Bjerkedalen park startet i 2006 som et bredt samarbeid gjennom Groruddals-satsingen. Den totale kostnadsrammen er p\u00e5 n\u00e6rmere 60 millioner kroner. \n \n\\- N\u00e5r parken n\u00e5 \u00e5pner f\u00e5r n\u00e6romr\u00e5det igjen sin gamle badeplass, sier Folke Fredriksen.\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n - Aker sykehus\n - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\n - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n - Eierseksjonsloven\n - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "784819e2-b265-4e6a-9c00-d598764a52d3"} +{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2011/11/14/julegatene-er-tidlig-tent-i-london/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:35Z", "text": "## Julegatene er tidlig tent i\u00a0London\n\nPosted on November 14, 2011 by perogkari \n\nVelkommen til Oxford Street i London. Slik s\u00e5 et ut der 5. november. I byen som svinger er det tidlig jul, og i flere av handlegatene er julebelysningen allerede tent.\n\nDe store varemagasinene har \u00a0fullt utstyrte juleavdelinger, og julen har ogs\u00e5 begynt \u00e5 flytte inn i utstillingsvinduene mot handlegatene.\n\nHvis du er s\u00e5nn litt julesvak, og synes julemarsipan, jule\u00f8l, julenisser, julekuler, julepapir, juletr\u00e6r, julemusikk og jule-altmellomhimmelogjord helst b\u00f8r vente til ut i desember, s\u00e5 m\u00e5 du g\u00e5 inn i disse juleavdelingene tidlig i november bare i terapeutisk hensikt, og helst h\u00e5nd i h\u00e5nd med en dyktig psykolog.\n\nHele det eksklusive varemagasinet Harrods glitrer i tusenvis av lys, ogs\u00e5 utvendig, og alle vinduene er pyntet som en bl\u00e5hvit dr\u00f8mmeverden der festkledde menn og kvinner er blitt overrasket av sn\u00f8v\u00e6r innend\u00f8rs.\n\nVi kan ellers opplyse at hvitt er en sikker vinner n\u00e5r det gjelder julepynt p\u00e5 de kanter. Men de litt dristigere tilbys skinnende julekuler i lilla og turkis, store som k\u00e5lrot.\n\nPer og Kari\n\nLike Loading...\n\n### *Related*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fda0f374-39eb-4c58-bcb6-950bf6b106c2"} +{"url": "https://www.tanum.no/_den-samiske-medborgeren-%C3%A5sta-dyrnes-nord%C3%B8-9788202414856", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:20:25Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 320 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202414856 |\n| Fag: | Naturfag og samfunnsfag, Samfunnsfag, Sosialantropologi, Sosiologi, Statsvitenskap |\n| Niv\u00e5: | Akademisk |\n\n \n##### Omtale Den samiske medborgeren\n\n \n\nEtableringen av Sametinget ved lov i 1987 har gitt den samiske befolkningen en helt spesiell politisk stilling i Norge, som medlemmer av to politiske systemer - det samiske og det norske.\n\nHvordan opplever den enkelte same dobbeltrollen som norsk borger og same? Er det slik at den enkelte same opplever at de to medlemskapene er uforenlige og at man derfor st\u00e5r i en valgsituasjon; man er enten norsk eller same? Eller lar de to medlemskapene seg kombinere, slik at den samiske medborgeren opplever at hun kan v\u00e6re b\u00e5de samisk og norsk p\u00e5 \u00e9n gang? Skiller den samiske befolkningen seg fra den \u00f8vrige befolkningen n\u00e5r det gjelder politisk interesse og engasjement, eller i tillit til offentlige og politiske institusjoner?\n\n**Den samiske medborgeren** analyserer en lang rekke slike sp\u00f8rsm\u00e5l ved hjelp av surveydata. Funnene representerer viktige korrektiver til sentrale deler av den akademiske urfolkslitteraturen, og kaster nytt lys over den samiske befolkningens borgeridentitet, politiske interesse og deltakelsesm\u00f8nster.\n\n## Flere b\u00f8ker av \u00c5sta Dyrnes Nord\u00f8, Per Selle, Anne Julie Semb og Kristin Str\u00f8msnes:\n\n - ### Forbrukersosiologi\n \n Makt, tegn og mening i forbrukersamfunnet\n \n Tore Bakken , Zygmunt Bauman , Trond Blindheim , Johannes Brinkmann , Arne Dulsrud , Runar D\u00f8ving , Thor \u00d8ivind Jensen , Morten William Knudsen , Marianne Elisabeth Lien , Berit von der Lippe , Kjetil Rolness , Gerhard Emil Schjelderup , Kristin Str\u00f8msnes , Lars Fr. H. Svendsen , Mads P. S\u00f8rensen , Karl-Fredrik Tangen , Iselin Theien og Dag \u00d8sterberg\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "351caf39-e495-4b76-a0be-d2f76424b913"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/gullfeber/62308546", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:03Z", "text": "## Gullfeber\\!\n\nR\u00e5det om \u00e5 kj\u00f8pe gull er fremdeles aktuelt, tross store stigninger i gullprisen det seneste \u00e5ret.\n\n18\\. januar 2006 kl. 3.30\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nTidligere i h\u00f8st skrev DinSide \u00d8konomi om at **gull er en gyllen investeringsmulighet**.\n\n### Gull fremdeles godt\n\nSiden den gang har prisen p\u00e5 gull steget, og den er n\u00e5 den h\u00f8yeste p\u00e5 25 \u00e5r. For et par dager siden kostet en ounce gull (31,1 gram) 547 dollar p\u00e5 Comex B\u00f8rsen i New York. Det er en stigning p\u00e5 28 prosent fra samme tid i fjor, der den kostet 428 dollar per ounce.\n\nMen if\u00f8lge analytikere er det grunnlag for fortsatte stigninger i gullprisen. Og velger du \u00e5 kj\u00f8pe n\u00e5, kan du alts\u00e5 p\u00e5 sikt - dersom analytikerne f\u00e5r rett - f\u00e5 en fin gevinst.\n\n\n\n \nIf\u00f8lge Jyllands-Posten er budskapet fra den globale investeringsbanken UBS, at gullprisen allerede i 2. kvartal i \u00e5r n\u00e5r opp p\u00e5 600 dollar per ounce.\n\n\\- Etter et kortvarig dykk i f\u00f8rste kvartal i \u00e5r, tyder alt p\u00e5 at gullprisene p\u00e5 de internasjonale markedene vil fortsette jevnt oppover i fremtiden. Simpelthen fordi ettersp\u00f8rselen vil stige veldig kraftig i \u00e5rene fremover, sier Jacob Vinding Jensen i Jyske Bank, til Jyllands-Posten.\n\nDet er spesielt forbrukerne i Kina og India som har gullfeber.\n\n\\- I takt med at deres levestandard stiger, vokser ogs\u00e5 \u00f8nsket om \u00e5 demonstrere for andre at man har god r\u00e5d. Det gj\u00f8r man spesielt ved \u00e5 g\u00e5 med gullsmykker. Og 75 prosent av verdens gullproduksjon g\u00e5r nettopp til smykker.\n\n### Vanskelig i praksis?\n\nMen \u00e5 investere i gull i praksis, kan v\u00e6re litt vrient.\n\n\\- Private kan ikke investere i gull eller andre r\u00e5varer gjennom Nordea enn\u00e5, men vi ser p\u00e5 omr\u00e5det med henblikk p\u00e5 \u00e5 kunne tilby produkter. Vi fornemmer en klart stigende interesse, sier pressekoordinator Bjarne Christiansen i Nordea Danmark, til Jyllands-Posten.\n\nJyske Bank lanserte i oktober et spesialprodukt, kalt *R\u00e5 Metaller 07*, som er en type obligasjon som investerer i flere typer metaller.\n\nDinSide \u00d8konomi vil i l\u00f8pet av kort tid komme tilbake med en artikkel om hvordan vi nordmenn kan handle med det edle metallet.\n\n*Kilde: www.jp.dk*\n\n - sparing\n - \u00f8konomi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f211a0a2-7922-4bd4-8c4e-80eba68bb77d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Opprorere-kontrollerer-presidentpalass-i-Jemen-44250b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:43Z", "text": "# Oppr\u00f8rere kontrollerer presidentpalass i Jemen\n\nNtb\n\nPublisert: 03.apr.2015 06:21\n - \n \n afp000862454-EF2oeNRTIn.jpg FOTO: KHALED ABDULLAH \n\nOppr\u00f8rere overtok torsdag et presidentpalass i havnebyen Aden i Jemen. Samme dag ble minst 44 mennesker, blant dem 18, funnet drept p\u00e5 gatene i byen.\n\n\u2014 Flere dusin med Houthi-oppr\u00f8rere og deres allierte ankom i skuddsikre kj\u00f8ret\u00f8y og gikk inn i presidentpalasset, opplyser en tjenestemann som var vitne til hendelsen.\n\nEtterp\u00e5 br\u00f8t det ut tunge kamper inne i presidentpalasset, som best\u00e5r av flere bygninger plassert p\u00e5 en h\u00f8yde over byen med kun \u00e9n atkomstvei.\n\nEn kilde i forsvarsdepartementet bekrefter at presidentpalasset n\u00e5 er overtatt av Houthi-oppr\u00f8rere som st\u00f8tter tidligere president Ali Abdullah Saleh.\n\nMen de \u00f8vrige regjeringsbygningene i Aden var torsdag fortsatt under kontroll av president Abd-Rabbu Mansour Hadi, som er landets internasjonalt anerkjente leder. Hadi selv har m\u00e5ttet flykte fra landet og befinner seg i Saudi-Arabia.\n\nHouthi-oppr\u00f8rere kontrollerer fra f\u00f8r andre deler av landet, inkludert hovedstaden Sana. Hadi flyktet f\u00f8rst fra Hadi til Aden, f\u00f8r han ble brakt i sikkerhet til Saudi-Arabia.\n\nIf\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AFP ble det torsdag funnet minst 44 drepte mennesker p\u00e5 gatene i Aden, blant dem 18 sivile.\n\n\u2014 Det ligger lik og s\u00e5rede p\u00e5 gatene, men ingen t\u00f8r \u00e5 n\u00e6rme seg dem, sier en av beboerne, Khaled al-Shaie.\n\nI tillegg til kampene i presidentpalasset torsdag, br\u00f8t det ogs\u00e5 ut kamper ved et annet presidentpalass i Aden, samt i byens havneomr\u00e5de. Sikkerhetskilder opplyser at Houthi-oppr\u00f8rere dessuten inntok hovedkvarteret til den lokale radiostasjonen.\n\nShaimaa: - Takker Gud for at vi lever\n\nAFP: - Al-Qaida slapp fri 300 fanger i Jemen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86797b0c-9000-4d45-9b38-f16101d85537"} +{"url": "http://ninasgaleverden.blogspot.no/2011_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:40Z", "text": " \n \n\n## Wednesday, November 30, 2011\n\n### Leon baker\\!\n\nHar hatt en veldig hyggelig, men og s\u00e5 hektisk dag i dag.\n\nDen siste dagen i m\u00e5neden f\u00f8rer til at en m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kreve inn utest\u00e5ende, betale regninger og sjekke opp diverse bestillinger,- noe jeg ikke har rukket tidligere denne uka.\n\nI tillegg kom det OMSIDER en snekker for \u00e5 se p\u00e5 taket v\u00e5rt, og mamma kom med deiger for \u00e5 bake med ungene.\n\n\n\n\u00a0Leon har f\u00e5tt seg nytt senget\u00f8y, for mamma m\u00e5tte bare bite i det sure eplet og innr\u00f8mme at hun ikke rekker \u00e5 sy, s\u00e5 det ble ferdigsydd p\u00e5 Kid. \n\n\n\n\u00a0Ganske greit m\u00f8nster, men det som gjorde at jeg falt for det, var at det er flanell, noe jeg syns er deilig om vinten. \n\n\n\n\u00a0Leons eget b\u00e5tpledd har kommet inn for vinteren.... \n\n\n\n\u00a0Ikke mye nytt i juniors rom, for det aller meste er arvegods. \nLampe og gardin er fra butikken min, mens denne hyllen er en av de jeg lagde da jeg jobbet i Steinkjer. Vaktmesteren hadde nemlig\u00a0b\u00e5nd-sag\u00a0i kjelleren ;) \n\n\n\n\u00a0Bestemor kom p\u00e5 bes\u00f8k med to hjemmelagede deiger, for \u00e5 bake julekaker med ungene. N\u00e5 er ikke mine p\u00f8bel-unger de aller mest veloppdragne, og stakk heller avg\u00e5rde med mammas telefon for \u00e5 spille p\u00e5 den, enn \u00e5 bake, men Leon satt lenge og spiste deig.... \n\n\n\n\u00a0Veldig godt det\\! \n\n\n\n\u00a0Fikk jaget ned Nathalie ogs\u00e5, selv om hun var veldig opptatt av \u00e5 flytte om p\u00e5 rommet sitt. \n \nNathalie har f\u00e5tt noen nye m\u00f8bler, en ny og en kj\u00f8pt brukt. Siden det ikke er helt i orden der enda, kommer det ikke bilder med det f\u00f8rste. Hun skal ogs\u00e5 f\u00e5 ny lysekrone, og arve min takrosett fra soverommet. \n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Bestemor og Leon |\n\n\u00a0Selv om Leon ikke har lyst \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 badet for \u00e5 gj\u00f8re seg klar til senga, er han nok verdens enkleste \u00e5 legge. Det har han v\u00e6rt helt siden han begynte med *kosen* sin. \n\n\n\n\u00a0F\u00f8rst var *kosen* mammas nattskjorte som luktet melk og mamma, men etterhvert s\u00f8rger Leon selv for jevnlig \u00e5 bytte ut kosen med nye. Mamma eller pappas skjorte, -spiller ingen rolle, bare det lukter friskt og godt\\! Det hender jeg kaster de aller mest illeluktende arbeids-skjortene til Andreas til vask da, men Leon elsker de\\! ;) \nS\u00e5nn ligger han, og drar *kosen* opp til nesen og lukter p\u00e5 den, samtidig som han sutter p\u00e5 smokken. \nHan legger forresten selv igjen b\u00e5de kos og smokk oppe p\u00e5 senga n\u00e5r han st\u00e5r opp, n\u00e5 og han vil S\u00c5 gjerne opp i sengen og legge seg med de. \nGoingen\\! \n\n\n\nPS butikk-bloggen oppdateres fremover. \nMye nytt der n\u00e5\\! \n\n\n\n \nNina i Paradiset kl. \n\n23:44 11 comments: \n\n## Tuesday, November 29, 2011\n\n### Litt mer jul, og enda mer sur....\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 frem litt julestemning, etter at den vi fikk p\u00e5 s\u00f8ndag regnet bort i natt.\u00a0\n\nN\u00e5r sant skal sies, s\u00e5 kjenner jeg mine begrensninger, og min egen kropp ganske godt etter hvert. Har jo hatt den i noen \u00e5r....\n\nN\u00e5 sier den: *Ta det litt med ro, ellers m\u00e5 du sove hele jula\\!*\n\n\n\n\u00a0Det hadde v\u00e6rt fint \u00e5 bruke jula til noe annet enn \u00e5 Zzzzz.... \nHar jobbet ganske mye i det siste, og m\u00e5 si jeg er litt sliten. Koser meg stort nede i butikken, men jeg strekker IKKE til \u00e5 besvare alle henvendelsene. Hadde bare flere v\u00e6rt litt flinkere til \u00e5 lete litt selv, -for det tar faktisk kortere tid \u00e5 klikke p\u00e5 en knapp det st\u00e5r *Info* p\u00e5, enn \u00e5 sp\u00f8rre: *Hva er mail-adressa di??* \n\n\n\nOg n\u00e5r det gjelder mail, s\u00e5 har jeg ett \u00f8nske til jul:\u00a0Kan ikke alle disse firmaene slutte \u00e5 sende meg mailer som: *Hvordan bli en bedre leder\\!* 2,5-timers kurs som koster bare 11 000 kr, -Veldig nytting for deg som \u00a0leder en bedrift uten ansatte(\\!) \nKj\u00f8p firmahytte til kun kr 399 000,- og\u00a0*Merhaba bu urunu mutlaka denemeniz lazim*, med\u00a0underteksten: *Cialis Ereksiyon Hapi simdi T\u00fcrkiye'de.*\u00a0 \n\u00a0Aner selvsagt IKKE hva det betyr, men siden jeg kjenner igjen det ene ordet, har jeg mine anelser. Og problemer med ereksjonen har jeg IKKE\\!\u00a0 \nMed mail-adresse registrert i Br\u00f8nn\u00f8ysund, og \u00e5pent i b\u00e5de blogg og p\u00e5 Facebook, f\u00e5r jeg enorme mengder s\u00f8ppelpost, og jeg kjenner at jeg blir kvalm n\u00e5r jeg logger p\u00e5 nettet og ser at det er 54 nye e-mailer i inboksen n\u00e5r jeg vet at det er minst 15 der jeg ikke har rukket \u00e5 svare p\u00e5 fra f\u00f8r. Tar tid \u00e5 luke ut s\u00f8ppelet, alts\u00e5\\! \n\n\n\n\u00a0Noen syns alltid at jeg syter n\u00e5r jeg er \u00e6rlig, men for \u00e5 g\u00e5 rundt \u00e5 v\u00e6re en over gjennomsnittlig glad person, m\u00e5 jeg bare f\u00e5 utl\u00f8p for negative f\u00f8lelser jeg ogs\u00e5. \n \nI grunnen har jeg ikke s\u00e5 mye \u00e5 klage over, da to av mine venner p\u00e5 Facebook har f\u00e5tt butikkprofilen sin stengt fordi de drev med vervekampanjer med premier inne i bildet. \nNoen har varslet Facebook om dette, slik at sidene er stengt, og mest trolig ikke vil bli \u00e5pnet igjen. Dette er selvsagt litt surt n\u00e5r man har over 70 000 *likere*, -s\u00e6rlig n\u00e5r det florerer s\u00e5nne vervekampanjer over alt der inne. Det er s\u00e5 mye sjalusi der ute at det er kvalmt..... \nDet v\u00e6rste er at en av mine venninner tror jeg vet hvem denne \"*varsleren*\" er, og at jeg kunne ha v\u00e6rt den neste om jeg hadde brutt noen regler. \nKjenner jeg ikke blir mindre kvalmere av tanken, har jo mange som ikke liker meg.... \n \n\n\n\nSom liker seg selv s\u00e5nn passe bra.\n\n23:58 15 comments: \n\n## Monday, November 28, 2011\n\n### Pynter til jul.....?\n\nMens andre legger ut vakre bilder av adventspyntede hjem, ser det slik ut hos oss....\n\n\n\n\u00a0I mange \u00e5r har dukkestua hatt ett tak som ikke har v\u00e6rt helt bra, da de som gjorde jobben for 7 \u00e5r siden ikke hadde helt sn\u00f8ring om hva de drev p\u00e5 med. Siden jeg har isolert den, og kledd den innvendig, \u00f8nsker jeg ikke at taket skal begynne \u00e5 lekke under den d\u00e5rlige presenningen, s\u00e5 dermed var det bare \u00e5 gyve l\u00f8s i g\u00e5r. \nLitt kjedelig \u00e5 se p\u00e5 at naboene pynter hysene sine, mens vi river, men s\u00e5nn er det bare..... \n\n\n\n\u00a0I dag fikk jeg derimot pynte-abstinens, s\u00e5 jeg kj\u00f8rte til byen for \u00e5 kj\u00f8pe adventsstjerner til kj\u00f8kkenet og spisestua, samt noen svibler. \nGikk amok p\u00e5 Mester Gr\u00f8nn og Domus og fylte to sv\u00e6re b\u00e6reposer. \nS\u00e5 kom jeg p\u00e5 at jeg m\u00e5tte ha lerk, og stakk oppom ett stede jeg vet at det er bare \u00e5 tynne ut litt. Fant ogs\u00e5 litt granbar, s\u00e5 jeg m\u00e5 bare si at jeg ble ikke lei meg over \u00e5 finne en rosesaks i lomma p\u00e5 jakken..... ;) \nBilen min ble seende slik ut\\! ;) \n\n\n\n\u00a0Og bagasjerommet slik, -for jeg kom p\u00e5 at jeg ogs\u00e5 ville ha litt furu p\u00e5 vei hjem...... \n\n\n\n\u00a0Da jeg kom hjem igjen, begynte jeg \u00e5 plassere blomstene i vinduene mine, fikk jeg se en tom krok oppe i vinduskarmen.... \nF\"&%\\# ADVENTSSTJERNENE\\!\\!\\! \nDe hadde jeg selvsagt helt glemt. \n \nSiden jeg er s\u00e5 glemsk, kom kom jeg heller ikke p\u00e5 \u00e5 ta noen ferdig-pyntede bilder i dag. Ikke det at jeg ble halvferdig med prosjektene mine, men det er jo en annen historie. \n\nF\u00e5r kose dere med nye bilder fra butikken i stede...... \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n\nNina i Paradiset kl. \n\n22:13 7 comments: \n\n## Saturday, November 26, 2011\n\n### Ny dame p\u00e5 soverommet....\n\nI p\u00e5vente av \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre butikk, har vi tatt med oss en dame til p\u00e5 soverommet.\u00a0\n\nTrekant er jo s\u00e5 moderne for tiden, og jeg pr\u00f8ver \u00e5 hevde at hun jo har brukbare pupper, n\u00e5r Andreas bemerker den avsk\u00e5rne rumpa....\u00a0\n\nVel, forel\u00f8big f\u00e5r hun bare st\u00e5 \u00e5 se p\u00e5, da jeg syns hun er litt vel hard. ;)\u00a0\n\n \nDessuten liker jeg egentlig ikke hodel\u00f8se kvinnfolk, -noe mannen for s\u00e5 vidt sier seg enig i.\u00a0\n\n\n\n\u00a0Soverommet v\u00e5rt er jo nesten st\u00f8rre enn butikken min, derfor f\u00e5r Miel-Gine midlertidig oppholdstillatelse. Tvillings\u00f8steren ligger i garasjen og trenger ett nytt hjem..... \nJeg har nemlig ikke plass til flere damer i huset mitt\\! \n\\-Ikke s\u00e5 lenge de ikke kan vaske og lage mat, iallefall\\!\\! \nJeg har l\u00e5nt henne kjolen min s\u00e5 hun ikke st\u00e5r der og flasher puppene til oss. \\*fnis\\* \n \nForrige m\u00e5neds\u00a0investering\u00a0har ogs\u00e5 kommet opp, men har ikke f\u00e5tt den planlagte overhalingen enda. \nJeg \u00f8nsker ikke s\u00e5 slitte m\u00f8bler p\u00e5 soverommet mitt, men det er ikke akkurat det viktigste, s\u00e5 det f\u00e5r vente en stund. \n\n\n\n\u00a0Knust speil og slitt toalettkommode, men verdens fineste lysestaker.... \n\nFikk de inn i butikken denne uke, og vips var de to jeg hadde fra f\u00f8r byttet ut\\! \n\n\n\n\u00a0Enda en gang har jeg knipset meg selv i speilet, men det bryr jeg meg ikke noe om. Det er en utfordring \u00e5 ta dagslysbilder n\u00e5 n\u00e5r vi har uv\u00e6r og d\u00e5rlig dagslys.... \n \nEllers har vi kost oss i kveld og sett p\u00e5 \u00d8nskedr\u00f8mmen p\u00e5 Tv2 fra Molde. \nMolde er en veldig fin by i fine-v\u00e6r, og mengder av kjente ansikt tittet frem. \nM\u00e5 si at jeg kjente t\u00e5rene sprenge p\u00e5 inne i \u00f8yekroken da mamma'n til min venninnes barndomsvenninne, skulle hoppe i fallskjerm til \u00e6re for sin avd\u00f8de s\u00f8nn, som ogs\u00e5 var min venninnes tidligere samboer. \nN\u00e5r jeg skal bes\u00f8ke Marita, \u00a0min barndomsvenninne og interi\u00f8rkonsulent, legger vi til med b\u00e5ten p\u00e5 brygga p\u00e5 denne vakre eiendommen som vi s\u00e5 p\u00e5 tv. \nBols\u00f8ya er nabo\u00f8ya til Sk\u00e5la-halv\u00f8ya, og vi kj\u00f8rer over den hver gang vi skal til byen. (Gikk du glipp av det, sender Tv2 det i reprise i morgen kl 15.00) \n \nN\u00e5 skal helgen nytes i lange drag.... \n \n\n\n\nNina i Paradiset kl. \n23:12 6 comments: \n\n### Gardiner by Nina\n\nJeg har vurdert julegardiner, eller ikke julegardiner, og endt p\u00e5 ikke.\n\nOm grunnen er den totalt manglende julestemningen, eller fordi jeg har r\u00f8de gardiner med\u00a0rutete\u00a0kanter liggende oppe p\u00e5 loftet, vet jeg ikke, men jeg bestilte inn disse linfargede kappene i Notre Dame-serien og syns de er ganske fine.\n\n\n\n\u00a0Her er de bare pr\u00f8ve-opphengt p\u00e5 en spenn-stang. \n\n\n\n\u00a0Jo mer jeg ser p\u00e5 de, desto mer forn\u00f8yd blir jeg. \nM\u00e5 ned med gardinstang-festene da, om jeg ikke henger gardinen i stangen i stede. M\u00e5 pr\u00f8ves. \nJeg har b\u00e5de putene i benken, stoltrekk, samt ett kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle som duk i samme serien her, og liker det. \n\n\n\n\u00a0N\u00e5 skal jeg sette meg ned og kose meg med denne boken.... \n\n\n\n*Syns tittelen er herlig da, men dessverre er det ikke jeg som st\u00e5r bak denne. -Selges i butikken min\\!*\n\nJepp, jeg jukse-blogger\\! ;) \nDette er egentlig blogginnlegg nr to fredag kveld, fordi mannen er skutt og skal tidlig p\u00e5 jobb i morgen, og Zzzzzzz i horisontalen oppe. \nInnlegget blir postet om mange timer, for \u00e5\u00a0porsjonere\u00a0ut galskapen i sm\u00e5 doser\\! \nHar ellers ALDRI tid til \u00e5 lese bok midt p\u00e5 dagen p\u00e5 en l\u00f8rdag. ;) \nGod helg\\! \n\n\n\n \nNina i Paradiset kl. \n13:56 3 comments: \n\n## Friday, November 25, 2011\n\n### En arvtager??\n\nS\u00f8te Charlotte p\u00e5 8, kom hjem fra skole i g\u00e5r med feber og s\u00e5r hals.\u00a0\n\nSiden halve bygda omtrent, har hatt hals eller lungebetennelse, bestemte jeg at hun skulle v\u00e6re hjemme i dag, selv om feberen hadde gitt seg.\u00a0\n\nFormen var heldigvis stigende, og etter noen timer i sofaen, foran tv'n bestemte Charlotte seg for \u00e5 hjelpe mamma \u00e5 rydde til helga.\u00a0\n\nHun var ute og ristet quilten i sofaen, danderte puter, t\u00f8rket av bordet og gav duken samme lufteturen som teppet.\u00a0\n\nEtterp\u00e5 kom hun inn til meg p\u00e5 kj\u00f8kkenet og ba om \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne kameraet......\n\nSnakker om \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8skadd\\!\n\n\n\nJeg nevnte for henne at det var best \u00e5 ta bilder i dagslys, -men det er jo ikke lyst i dag, svarte hun og justerte passende lys p\u00e5 lysekrona. \u00a0\n\n\n\n\u00a0Charlotte er ganske kort, og jeg m\u00e5 smile av vinklingen til kameraet. \nHun er utrolig flink til \u00e5 dandere puter og pledd, og har lagt IKEA-fellen til Leon oppi godstolen min. \n \nDet glimtet til med litt mer dagslys utp\u00e5 dagen, og da var jeg fremme med kameraet, siden stua var s\u00e5 presentabel. \nJeg er vel ganske avsl\u00f8rt, siden jeg har knipset meg selv i speilet..... \n\n\n\n\u00a0Jeg skulle \u00f8nske at tv'n hadde ett bilde n\u00e5r den er avsl\u00e5tt, ikke en diger, svart skjerm...... \n\n\n\n\u00a0Skulle du forresten like lysekrona mi, har jeg en ekstra liggende som\u00a0jeg vurderer \u00e5 selge.... \nHar ikke helt bestemt meg enda, men om noen gir meg ett bra bud, s\u00e5.... \n\n\n\n\u00a0Jeg pr\u00f8ver \u00e5 henge opp en blondegardin i vinduet p\u00e5 tv-benken, men min kj\u00e6re plukker den ned og slenger den inni kroken bak tv'n, eller som n\u00e5, oppi skittent\u00f8ys-dunken. Han mener at han ikke f\u00e5r til \u00e5 styre fjernkontrollen n\u00e5r den henger der, noe jeg er helt uenig i, for jeg har aldri det problemet.... \n\n\n\n\u00a0Mulig det kommer av at jeg aldri skifter kanal heller da, for jeg ser jo ikke tv..... \n\n\n\n\u00a0Er det rart at jeg heller \u00f8nsker meg ett vakkert bilde i den firkanten?? \n \n\n\n\n \n22:51 3 comments: \n\n## Wednesday, November 23, 2011\n\n### Sommerf\u00f8lelse i november.....\n\nN\u00e5r huset ser ut som en krigssti, -m\u00e5 man liksom begynne ett sted.\n\nJeg mener jeg liksom har f\u00e5tt i orden dagens viktigste sted da....\n\n\n\n\u00a0Vi har hatt 13 varmegrader i dag, og n\u00e5r solen gl\u00f8ttet frem, var det helt fantastisk. Kalenderen viser tross alt 23. november.... \n\n\n\n\u00a0Fikk klippet/ryddet i hagen i 5 minutt mellom kunder og daglige gj\u00f8rem\u00e5l, men jeg lever nok lenge p\u00e5 de 5 minuttene. Bare de som er bitt av hagebassillen vil forst\u00e5 det. \nN\u00e5 b\u00e5de bl\u00e5ser og regner det ute, og jeg h\u00e5per at pappeskene jeg skal sende lysekronene i, st\u00e5r t\u00f8rt..... \n\n\n\n\u00a0Verandaen blir brukt hele \u00e5ret av de som trenger en bl\u00e5s i ny og ne. Siden jeg tvinger de ut, har jeg lagt frem pledd, og det er ogs\u00e5 teppe p\u00e5 gulvet. Dette g\u00e5r fint hele \u00e5ret, uten jordslag ol. \n\n\n\n\u00a0Det er ikke mange kvadratmeterne, men det er veldig koselig.... \n \nEllers jobber jeg fremdeles mye i butikken, og st\u00e5r p\u00e5 slik at jeg kan senke\u00a0skuldrene i helgen og slappe av sammen med familien.\u00a0\u00a0Dr\u00f8mmer om \u00e5 f\u00e5 tatt de med p\u00e5 en liten tur en eller annen plass, -men m\u00e5 finne ut hva de andre har lyst til. \nAltfor sjeldent.... \n\n\n\nNei, n\u00e5 m\u00e5 jeg jobbe. ;) \nZzzz p\u00e5 sofaen tidligere i kveld, s\u00e5 jeg f\u00e5r vel ikke sove p\u00e5 flere timer enda. \nIkke vanskelig \u00e5 finne p\u00e5 noe \u00e5 gj\u00f8r p\u00e5 da\\! ;) \n \nPS Ta en liten titt innom bloggen til butikken min, om det er lenge siden sist. Pr\u00f8ver \u00e5 fylle p\u00e5 litt hver dag der, for jeg har veldig mye som ikke har blitt avbildet der enda. :) \n \n\n\n23:50 9 comments: \n\n Etiketter: Verandaen \n\n### Pynter treet.....\n\nO, jul med din glede\\!\n\n\n\nI dag har jeg pyntet epletreet\\! ;)\u00a0Jeg fikk en ide om hvordan jeg skulle f\u00e5 vist frem alle lysekronene mine p\u00e5 samme sted, -om man tager hva man haver.... ;) \n\n\n\n\u00a0Blir ikke noe langt\u00a0blogginnlegg\u00a0i dag, da jeg har pakket ut varer i 11 timer, neste uten pause, og jobbet 3 til med varelevering og mail-besvaring. Hadde jeg ikke f\u00e5tt hjelp i dag, vet jeg ikke hvordan det hadde g\u00e5tt\\! \n\n\n\n\u00a0Men jeg har f\u00e5tt det meste i hus, og mye p\u00e5 plass i den lille butikken min, som n\u00e5 virker ganske mett p\u00e5 varer..... \nDet er bra en har en hage\\! ;) \n\n\n\n\u00a0Og v\u00e6ret har heller ikke v\u00e6rt beklagelig..... \nNaboen syns derimot jeg er litt rar da, men jeg kan ikke nekte heller.... \n\n\n\n\u00a0N\u00e5 skal jeg snart g\u00e5 og lade opp batteriene til en ny dag, og jeg kjenner jeg gleder meg til \u00e5 \u00e5pne i morgen, selv om jeg hadde mest lyst \u00e5 spy i n\u00e6rmeste pappeske, da jeg holdt p\u00e5 der nede i kveld. \n \nNei, en regning igjen f\u00f8r jeg kan finne puta, n\u00e5\\! \n\u00c5\u00e5\u00e5, s\u00e5 godt det skal bli\\! :)) \n\n \n - Nina i Paradiset \n Energisk firbarnsmor som sommeren 2008 begynte \u00e5 renovere ett hus fra 1932. Hus og hage er hovedinteressen, men jeg forguder familien min. Siste tilskudd p\u00e5 treet er Leon Alexander, f\u00f8dt i juli 09. Tvillingene Charlotte og Maria er 12 \u00e5r, og Nathalie 17. Mannen i huset heter Andreas, og er like handy som han er flott \u00e5 se p\u00e5..... Vi er ett perfekt team n\u00e5r det gjelder det meste, og er egentlig sv\u00e6rt lykkelig sammen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbc6a5af-3a34-4639-a722-e6724146836b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Iveco_LMV", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:24Z", "text": "**LMV** eller **Light Multirole Vehicle** er et lett milit\u00e6rt kj\u00f8ret\u00f8y med firehjulstrekk fra Iveco. Det er i tjeneste i Italia med 2500 eksemplarer i eller ferdig med produksjon og Belgia. Det britiske forsvaret skal ogs\u00e5 bruke en rekke versjoner de kaller MLV, CLV eller Panther. ^(\\[1\\])\n\n24\\. mars 2006 bestilte Forsvaret 25 LMV til bruk av norske styrker i utlandet. Forsvaret skrev i pressemeldingen at \u00abv\u00e5re styrker i utlandet har erfart et utvidet behov for bedre beskyttelse mot ild fra h\u00e5ndv\u00e5pen, miner og mindre eksplosiver\u00bb. 15 kj\u00f8ret\u00f8y ble planlagt levert i l\u00f8pet av 2006, og skal v\u00e6re klare til bruk i f\u00f8rste halv\u00e5r 2007. Avtalen hadde ogs\u00e5 for opsjon p\u00e5 levering av ytterligere 47 kj\u00f8ret\u00f8yer innen to \u00e5r.^(\\[2\\])\n\n## Innhold\n\n - 2.1 LATV 440\n - 2.2 MLV, CLV og Panther\n## Teknisk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOppbygningen p\u00e5 LMV er ganske likt en personbil, med vognf\u00f8reren framme til venstre.\n\nVekten og st\u00f8rrelsen p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yet er tilpasset \u00e5 kunne transporteres med C-130J Hercules, Transall C-160/C-27 Spartan transportfly og CH-47 Chinook og CH-53 Sea Stallion helikoptere.^(\\[3\\])\n\nDen britiske MLV-utgaven har en bruttovekt p\u00e5 6\u00a0500 kg og lasteevne p\u00e5 litt over 1200 kg. Den bruker en 3-liters Iveco dieselmotor p\u00e5 186 hk, og en sekstrinns automatisk girkasse. Kj\u00f8ret\u00f8yene kommer med pansring p\u00e5 forskjellige niv\u00e5er, fra STANAG niv\u00e5 1 til 4, hvorav italienerne bruker den kraftigste bepansringen. Den britiske utgaven er litt lettere pansret. Pansringen best\u00e5r av tilleggsplater som plasseres mellom indre og ytre skrog, noe som ganske lett kan tilpasses forventede trusler. Mannskapet er ogs\u00e5 beskyttet mot landminer av st\u00f8rrelse opp til 6 kg.^(\\[4\\])\n\nKj\u00f8ret\u00f8yet er laget for \u00e5 kunne t\u00e5le \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 landminer, blant annet ved at hjulene er plassert langt ut i hj\u00f8rnene og skal ramle av framfor \u00e5 overf\u00f8re sjokkb\u00f8lgen til resten av kj\u00f8ret\u00f8yet hvis en mine g\u00e5r av. Gulvet er skr\u00e5nende for \u00e5 lede bort sjokkb\u00f8lger, og mannskapskabinen er spesielt forsterket.^(\\[3\\])\n\n### LATV 440\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nLATV 440 er det belgiske anskaffelsesprogrammet for kj\u00f8ret\u00f8yer basert p\u00e5 Iveco LMV. I 2005 bestilte Belgia 440 LMV med en opsjon p\u00e5 ytterligere 180. Den f\u00f8rste leveransen, sammen med 120 ekstra pansringssett, skal komme i 2006.^(\\[3\\])\n\nDenne britiske varianten av LMV kan b\u00e6re fire fullt utstyrte soldater, i motsetning til den italienske versjonens fem. En forlenget utgave skal kunne ta syv soldater om bord.\n\nDen britiske h\u00e6ren har bestilt 486 Panther for bruk som kommando- og liasonkj\u00f8ret\u00f8y. Denne utgaven vil igjen bli spesialisert for forskjellige roller innenfor infanteriet, artilleriet, pansertropper, ingeni\u00f8rv\u00e5penet og sambandet, og vil bytte ut en rekke eldre kj\u00f8ret\u00f8yer som Saxon, Spartan, FV430 og upansrede Land Rover Defender. Panther kan ogs\u00e5 utstyres med en fjernstyrt v\u00e5penstasjon med et 7,62 mm v\u00e5pen. Opp til 15 forskjellige varianter kommer for h\u00e6ren og Royal Air Force.\n\nKj\u00f8ret\u00f8yene skal leveres mellom 2006 og 2009, og britene har opsjon p\u00e5 400 ekstra kj\u00f8re\u00f8yer, samt en vedlikeholds- og st\u00f8ttekontrakt med leverand\u00f8ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70174ece-27cf-4069-a95a-0eb341a2e9ba"} +{"url": "https://reinertsenas.wordpress.com/2012/10/04/offisiell-apning-av-charlottenlund-vgs/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:59Z", "text": "# Offisiell \u00e5pning av Charlottenlund\u00a0vgs.\n\n**REINERTSENs kontrakt p\u00e5 Charlottenlund videreg\u00e5ende skole** var en samspillskontrakt basert p\u00e5 NS3431 (totalentreprise). Jobben ble vunnet etter en forutg\u00e5ende pris- og designkonkurranse hvor vi stilte med v\u00e5r samlede kompetanse p\u00e5 prosjektering og bygging. I tillegg hadde vi med HUS Arkitekter, K. Lund, Argon Elektro og Hamstad som v\u00e5re samarbeidspartnere allerede i tilbudsfasen.\n\n**Skolebygget ble overlevert 2. desember 2011,** og undervisningen startet ved semesterstart januar 2012. Utomhusanlegget ble overlevert 29. juni 2012. Begge overleveringer skjedde p\u00e5 kontraktens avtalte milep\u00e6ler.\n\n**Skolebygget er blitt lagt merke til blant andre \"skolebyggere\" i Norge.** Blant annet pga. et velfungerende samspill mellom byggherre og entrepren\u00f8r samt h\u00f8y funksjonalitet og kvalitet til en fornuftig pris. Mange delegasjoner har bes\u00f8kt bygget for \u00e5 l\u00e6re, og REINERTSEN har deltatt sammen med byggherren og skolen p\u00e5 flere av disse. Blant annet var alle fylkesbyggesjefene p\u00e5 befaring p\u00e5 skolen i v\u00e5r.\n\n**10. september var tiden kommet til offisiell \u00e5pning** med representanter fra politisk og administrativ ledelse i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune, Trondheim kommune m.fl.\n\nDenne lenken leder til en artikkel fra \u00e5pningen og bilder som presenterer prosjektet slik det fremst\u00e5r i dag.\n\nRolf Bjarne Aune \nProsjektleder Charlottenlund vgs.\n\n**Om reinertsenas** \nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Selskapet eies av familien Reinertsen, og ledes av Torkild R. Reinertsen. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. REINERTSEN AS er en teknologileverand\u00f8r innen markedsomr\u00e5dene olje og gass, prosessindustri og ny energi. Vi leverer tjenester i hele verdikjeden, fra prosjektledelse og engineering, til fabrikasjon, installasjon og driftsst\u00f8tte. REINERTSEN har en medarbeiderstab p\u00e5 rundt 1300 ansatte, og en omsetning p\u00e5 ca. 2,1 milliarder kroner (2014). I 70 \u00e5r har REINERTSEN AS v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se store utbygningsprosjekter, b\u00e5de til lands og til havs. Slike prosjekter krever handlekraftige folk med hjerte for faget sitt. Med engasjerte mennesker p\u00e5 laget finner vi de beste l\u00f8sningene for v\u00e5re oppdragsgivere. Det h\u00f8res enkelt ut, men det skal mer til enn vilje og gode ord. Det krever samarbeidsevne, prosjektstyring, ingeni\u00f8rkompetanse i verdensklasse og dyktige fagarbeidere. REINERTSEN AS har virksomhet i Trondheim, Oslo, Bergen, Orkanger, Tjeldbergodden, Stenungsund, G\u00f6teborg, Stockholm og Murmansk.\n\n ![\\#REINERTSEN \\#Trondheim hadde en super \\#turhelg med \\#bedriftsidrettslaget til \\#Dovrefjell i \\#september. Hvor skal du p\u00e5 \\#tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? \\#lagbygging \\#Dovre @nasjonalparkriket \\#topptur \\#Stortoppen \\#moskussafari \\#fjelltur \\#Norge \\#liveterbestute @livetute.no @pi.joha \\#utno @turistforeningen](https://scontent.cdninstagram.com/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/c192.0.696.696/12120450_528893387265117_1074844485_n.jpg \"#REINERTSEN #Trondheim hadde en super #turhelg med #bedriftsidrettslaget til #Dovrefjell i #september. Hvor skal du p\u00e5 #tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? #lagbygging \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f67a3c3c-f521-4572-8c94-557faab7617c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bondevik-bruker-politiske-kontakter-i-Martine-saken-218785b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00200-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:58:56Z", "text": "# Bondevik bruker politiske kontakter i Martine-saken\n\nEirin Hurum\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:00\n\nPublisert: 10.jun.2010 18:44\n\n \n - \n \n Kjell Magne Bondevik, Martines far Odd Petter Magnussen og ministerr\u00e5d ved ambassaden i London, Arne S.Bj\u00f8rnstad m\u00f8tte i dag britenes nye viseutenriksminister i London. FOTO: Eirin Hurum \n\nMartines far h\u00e5per n\u00e5 at Bondeviks politiske kontakter kan f\u00f8re til gjennombrudd i saken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTidligere statsminister Kjell Magne Bondevik har helt siden nytt\u00e5r jobbet i det stille med \u00e5 hjelpe Martines far, Odd Petter Magnussen, i hans utrettelige kamp for \u00e5 f\u00e5 utlevert og stilt Farouk Abdulhak (22) for retten.\n\nStudenten Martine Vik Magnussen ble funnet drept i London i februar 2008, og studievennen Abdulhak ble siktet for drapet. Rikmannss\u00f8nnen r\u00f8mte imidlertid til Jemen rett etter drapet, og blir holdt skjult i landet av sin familie. Storbritannia har ingen utleveringsavtale med Jemen.\n\n## Politisk comeback\n\nMartines far har ikke lagt skjul p\u00e5 at han har v\u00e6rt misforn\u00f8yd med m\u00e5ten norske myndigheter har h\u00e5ndtert saken, og kritikken mot utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re har tidvis v\u00e6rt sterk. Men m\u00e5 har han alts\u00e5 f\u00e5tt tidligere statsminister Bondevik p\u00e5 laget.\n\nOg i ettermiddag var han tilbake p\u00e5 den politiske scenen, og brukte all sin politiske erfaring og tyngde i m\u00f8tet med Storbritannias nye viseutenriksminister Alistair Burt. Med p\u00e5 m\u00f8tet i London, som varte i nesten en time, deltok ogs\u00e5 Magnussen og ministerr\u00e5d ved den norske ambassaden i London, Arne S. Bj\u00f8rnstad.\n\n\n\nMartine Vik Magnussen. (FOTO: Metropolitan Police)\n\nPrivat\n**\u2013 Dette er en sak som er moralsk oppr\u00f8rende, og da Magnussen spurte om jeg kunne bidra, var det ikke vanskelig \u00e5 si ja, sier Bondevik** **til Aftenposten.**\n\n\u2013 Fra min tid som politiker har jeg flere internasjonale kontakter i Jemen, og uten at jeg konkret kan komme inn p\u00e5 hvem de er, er dette personer som kan v\u00e6re nyttige i den prosessen vi n\u00e5 er inne i, bekrefter Bondevik.\n\n*\u2013 Engasjerer du deg i kraft av privatperson eller som leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter?*\n\n## \u2014 Rammer s\u00e6rlig kvinner\n\n\u2013 Jeg engasjerer meg i denne saken som eks-statsminister. Saken har imidlertid en prinsipiell side, som ogs\u00e5 senteret er sv\u00e6rt opptatt av. Det er at man i enkelte land kan oppn\u00e5 straffefrihet for grove forbrytelser. Dette en en utvikling som s\u00e6rlig rammer kvinner, fordi det oftest er kvinner som blir utsatt for disse forbrytelsene- og hvor menn slipper lett unna, i mange tilfeller fordi de er menn. Vi \u00f8nsker \u00e5 styrke kvinners rettigheter p\u00e5 dette omr\u00e5det, sier Bondevik.\n\n*\u2013 Du er ikke redd for \u00e5 blande roller i denne saken?*\n\n\u2013 Nei, jeg ser ikke at det er noen motsetning mellom det jeg her gj\u00f8r privat, og jobben ved senteret.\n\n*\u2013 F\u00e5r du betalt for denne jobben?*\n\n\u2013 Nei, den er ikke betalt.\n\n*\u2013 Hvor tror du l\u00f8sningen i denne saken ligger?*\n\n\u2013 Det er vanskelig \u00e5 si, men det jobbes n\u00e5 parallellt p\u00e5 veldig mange niv\u00e5er, b\u00e5de politisk og diplomatisk.\n\n## Konstruktivt m\u00f8te\n\nMartines far, Odd Petter Magnussen, var ogs\u00e5 godt forn\u00f8yd etter dagens m\u00f8te.\n\n**\u2013 For f\u00f8rste gang f\u00f8ler jeg n\u00e5 at vi drar i samme retning\u2013 b\u00e5de norske, britiske og amerikanske myndigheter. Den nye regjeringen i Storbritannia virker ogs\u00e5 veldig dedikert og er oppriktig opptatt av \u00e5 finne en l\u00f8sning, sier Magnussen.**\n\n*\u2013 Men fortsatt er det en frivillig utlevering som er m\u00e5let for dere. Er det veldig realistisk?*\n\n\u2013 Vi tror det er den eneste farbare vei, og vi tror vi skal klare \u00e5 motivere familien i Jemen til dette, sier han.\n\n*\u2013 Du uttalte senest for noen uker siden at det likevel ikke var noen bevegelse i saken, og at det var frusterende?*\n\n\u2013 Det skjer fortsatt mye p\u00e5 mange plan i denne saken- og Bondevik er en viktig brikke i dette. Men n\u00e5r det gjelder selve l\u00f8sningen, \u00e5 f\u00e5 Abdulhak utlevert, er det dessverre ingen bevegelse, sier Magnussen.\n\nEtter m\u00f8tet i britisk UD reiste Bondevik og Magnussen til skolen Martine var student ved, Regent's Business School, hvor det ble arrangert en minnesmarkering og plantet et tre til minne om Martine Vik Magnussen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d2f4367-6dca-425d-95f8-3964c2efd3ad"} +{"url": "http://docplayer.me/1502560-Arsrapport-2011-www-vfk-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:04:08Z", "text": "\n\n4 1 FAKTA OM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Vestfold fylkeskommune er en stor og tverrfaglig utviklingsorganisasjon med viktige samfunnsoppdrag innen utdanning, samferdsel, n\u00e6ringsutvikling, regional planlegging, ressursforvaltning, kultur, folkehelse og tannhelse. Som utviklingsakt\u00f8r skal fylkeskommunen ta initiativ til og finne helhetlige l\u00f8sninger p\u00e5 tvers av sektorer og niv\u00e5er, og bidra til at ulike akt\u00f8rer i samfunnet samarbeider om \u00e5 l\u00f8se felles utfordringer. Fylkeskommunen er en sentral tjenesteprodusent innen videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, tannhelse, kollektivtrafikk, fylkesveger og kulturformidling. Av 2130 ansatte er 1825 ansatt i sektor for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Fylkeskommunen styres av folkevalgte politikere, og fylkestinget er det \u00f8verste folkevalgte organet. Fylkestinget best\u00e5r av 39 representanter, og treffer avgj\u00f8relser i st\u00f8rre og prinsipielle saker og gir rammer for alt arbeid i Vestfold fylkeskommune. Fylkestinget behandlet mange store og viktige saker for vestfoldsamfunnet i. B\u00e5de \u00f8konomi, skoleutbygging og samferdsel har v\u00e6rt store tema. Det er gjennomf\u00f8rt valg og fylkestinget har f\u00e5tt ny sammensetning for perioden Politisk organisering per Side 3\n\n\n\n5 Administrativ organisering per Fylkesr\u00e5dmann Egil Johansen Stabsavd. Kst.direkt\u00f8r Lisbeth Eek Svensson Kommunikasjonsavd. Direkt\u00f8r Ellen H\u00f8stmark Bust\u00f8 Tannhelse Fylkestannlege Bengt Berger Regional Direkt\u00f8r Sverre H\u00f8if\u00f8dt Utdanning Direkt\u00f8r \u00d8yvind S\u00f8rensen Kultur Direkt\u00f8r Arild Moen Utdanning Fylkeskommunen har ansvar for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i skole og bedrift. Vestfold fylkeskommune driver 10 videreg\u00e5ende skoler, en skole for sosialmedisinske institusjoner (SMI) og en folkeh\u00f8yskole (Skiringssal). Til sammen omfatter dette ca 8700 elever. I tillegg f\u00f8rer Vestfold fylkeskommune tilsyn med oppl\u00e6ringen av 1670 l\u00e6rlinger og l\u00e6rekandidater i ca 1600 l\u00e6rebedrifter. Et flertall i fylkestinget vedtok i at nye F\u00e6rder videreg\u00e5ende skole skal bygges p\u00e5 Kaldnes. Et nybygg vil p\u00e5 sikt l\u00f8se arealbehovet for skole i T\u00f8nsberg-regionen, signalisere en satsing p\u00e5 yrkesfagene og danne rammen for et stort yrkesfaglig milj\u00f8 i T\u00f8nsberg. Et nytt, flott og tidsriktig skolebygg skal st\u00e5 klart til innflytting i Regionalsektoren Sektor for regional utvikling ivaretar fylkeskommunens ansvar for samferdsel, ulike transportordninger, kollektivtrafikk, regional planlegging, by- og stedsutvikling, klima, vann og energi, n\u00e6ringsutvikling, landbruk, forskning, utvikling og innovasjon og reiseliv. Vestfold fylkeskommunes regionalsektor er b\u00e5de tjenesteleverand\u00f8r og utviklingsakt\u00f8r. I har arbeidet med regional plan for b\u00e6rekraftig arealpolitikk (RPBA) v\u00e6rt et godt eksempel p\u00e5 partnerskapsbasert samarbeid om samfunnsutvikling i v\u00e5r regionen. Planen har som m\u00e5l \u00e5 forenkle planlegging, fremme vekst og ta vare p\u00e5 naturen. Alle kommunene, arbeidslivsorganisasjoner og sentrale organisasjoner er involvert i arbeidet. Endelig vedtatt plan skal fastlegge hovedtrekk i utbyggingsm\u00f8nsteret i Vestfold, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 by- og tettstedsutvikling og n\u00e6ringsutvikling. Kultur Kultursektoren i Vestfold fylkeskommune arbeider innenfor et utvidet kulturbegrep, og er organisert i tre virksomheter: Kultur og folkehelse, Kulturarv og Vestfold fylkesbibliotek. Sektoren har ansvaret for b\u00e5de forvaltningsoppgaver og regional utvikling p\u00e5 omr\u00e5dene: kunst, kultur, idrett, friluftsliv og folkehelse. Kulturarv arbeider for fremtidsrettet vern av fredede bygninger, arkeologiske spor og bymilj\u00f8er. Vestfold fylkesbibliotek er et kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i Vestfold. Sektoren har ogs\u00e5 et spesielt ansvar for utviklingen av museumsvesenet i fylket. Side 4\n\n\n\n6 I juni ga kommune-/bystyrene i alle de tre ber\u00f8rte kommunene Horten, T\u00f8nsberg og Sandefjord sin tilslutning til s\u00f8knad om innlemmelse av Vestfolds vikingsteder p\u00e5 Unescos verdensarvliste som en del av en serienominasjon. Norges og Vestfolds del av s\u00f8knaden ble ferdigstilt i september og samlet s\u00f8knad for alle de seks s\u00f8kerlandene i serienominasjonen sendes til Unesco i januar Innlemmelse av Vestfolds vikingsteder p\u00e5 Unescos verdensarvliste er viktig b\u00e5de for oppmerksomheten rundt selve fortidsminnene og som en spore til \u00e5 styrke fylkets identitet gjennom formidling av v\u00e5r unike historie. Tannhelse Tannhelsetjenesten i Vestfold fylkeskommune har 17 tannklinikker fordelt over hele fylket. Det gis gratis regelmessig tannhelsetilbud til blant annet barn og ungdom fra f\u00f8dsel til og med 18 \u00e5r, psykisk utviklingshemmende og grupper av eldre, langtidssyke og uf\u00f8re i institusjon og hjemmesykepleie. Voksne betalende pasienter tilbys behandling etter fylkeskommunale takster ut fra klinikkenes ledige kapasitet. Fylkeskommunen er stor tjenesteleverand\u00f8r innen tannhelsetjenester. I ble alle tannklinikkene v\u00e5re tilknyttet Norsk Helsenett. Tilknytningen til Norsk Helsenett betyr online elektroniske tjenester for trygderefusjoner, henvisning til spesialist, e-resept, samhandling mellom tannhelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester og sikker utveksling av pasientopplysninger mellom ulike behandlere. Fellesform\u00e5l/stab Sektorovergripende funksjoner/oppgaver er organisert i en konsernstab for \u00e5 sikre kostnadseffektivitet og god styring. Her inng\u00e5r politisk ledelse, fylkesr\u00e5dmannens stab og ulike felleskostnader samt \u00d8stre Bol\u00e6ren. Fylkesr\u00e5dmannens stab utgj\u00f8r fylkeskommunens st\u00f8ttefunksjoner for politisk ledelse, administrativ ledelse og for fylkeskommunens virksomheter. St\u00f8ttefunksjonen omfatter et mangfold av oppgaver, fra drift til r\u00e5dgivning. P\u00e5 grunn av \u00f8kende gjeldsbyrde vedtok fylkestinget under budsjettbehandlingen i 2010 \u00e5 sette i gang et prosjekt for \u00e5 effektivisere og redusere kostnader - prosjekt Handlingsrom I har administrasjonen hatt fokus p\u00e5 konkrete og realistiske tiltak som gir effekt p\u00e5 bunnlinjen og i minst mulig grad g\u00e5r utover innbyggerne. Alle deler av fylkeskommunens \u00f8konomi er vurdert, og en god del av sektorenes innsparinger har skjedd allerede i. Side 5\n\n\n\n32 Sektorenes mindreforbruk Fylkestinget har vedtatt sektorenes netto budsjettrammer. For \u00e5 vise sektorenes reelle mindreforbruk inkluderes blant annet rammetilskudd, statlige overf\u00f8ringer, finansposter samt bruk og avsetninger til bundne fond i sektorresultatet. Tabell 2 viser sektorenes regnskap i henhold til regnskapsskjema 1B korrigert for forholdene nevnt over, slik at sektorregnskap satt opp i henhold til fylkestingets budsjettvedtak framkommer. SEKTORREGNSKAP Bel\u00f8p i mill kr iht forskriftsskjema 1B Rammetilskudd/ statlige overf. Netto finans, bruk/ avsetn fond Sektor regnskap iht FTs budsjett - vedtak Justert budsjett Avvik Felleskostn ikke henf\u00f8rt sektor Mindreforbruk sektor : (1+2+3) 5 6: (5-4) 7 8: (6-7) Regional planl./f.veger/koll.t 462,5-0,4-7,3 454,7 459,1 4,4-4,4 Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring 1 124,8-14,3 5, , ,2 35,1-35,1 Kultur 131,0-48,4-1,3 81,4 84,4 3,0-3,0 Tannhelse 71,0-0,1 0,0 70,9 77,4 6,5-6,5 Fellesform\u00e5l/f.r\u00e5dm.stab 94,9 0,0-3,8 91,1 96,6 5,5-0,3 1 5,7 FUs disposisjonskonto 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,2-0,2 Sum 1 884,2-63,2-6, , ,9 54,7-0,3 54,9 Tabell 2 1 Resultat for fellesform\u00e5l er justert da kun deler av sektoren omfattes av ordningen om overf\u00f8ring av mer- og mindreforbruk. Det er kun mindreforbruk for budsjettomr\u00e5det fylkesr\u00e5dmannens stab som skal overf\u00f8res. Sektorene har i et samlet mindreforbruk p\u00e5 54,9 mill kroner. Det har v\u00e6rt sterkt fokus p\u00e5 \u00e5 redusere kostnader i hele organisasjonen i. Gjennom prosjektet Handlingsrom 2014 ble planene om \u00e5 forbedre \u00f8konomien konkretisert. I forutsatte budsjettet en kostnadsreduksjon p\u00e5 1,4 % i alle sektorer. Videre i \u00f8konomiplanen er det planlagt ytterligere innsparinger fram mot 2014, slik at det \u00e5rlige kostnadsniv\u00e5et skal reduseres med n\u00e6r 75 mill kroner i forhold til Engangshendelser og tidsforskyvninger av kostnader forklarer ca mill kroner av mindreforbruket i sektorene. Resterende besparelser kan henf\u00f8res til at mange virksomheter allerede har gjennomf\u00f8rt tiltak i effektiviseringsprogrammet som var forutsatt f\u00f8rst \u00e5 f\u00e5 effekt i Prosjektet har gitt en \u00abpsykologisk n\u00f8kternhetseffekt\u00bb i organisasjonen som har bidratt til lavere kostnader i. Regional har et mindreforbruk p\u00e5 4,4 mill kroner. Av dette har fylkesveger et merforbruk p\u00e5 3,9 mill kroner, noe som er innenfor den variasjon som m\u00e5 p\u00e5regnes p\u00e5 omr\u00e5det. Sektoren for \u00f8vrig har dermed et mindreforbruk p\u00e5 8,3 mill kroner. 2,6 mill kroner av dette er tidsforskyvninger til Dette er kostnader innenfor budsjettomr\u00e5det forskning og h\u00f8yere utdanning som er planmessig forskj\u00f8vet. 2-3 mill kroner av mindreforbruket skyldes vakante stillinger. Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring har et mindreforbruk p\u00e5 35,1 mill kroner. Mye av dette har oppst\u00e5tt ved skolene. Dette skyldes i stor grad at tiltak i prosjekt handlingsrom er forskuttert. I tillegg utgj\u00f8r lavere energikostnader, utsatte vedlikeholdstiltak og lavere kostnader til tilskudd for l\u00e6rlinger om lag 15 mill kroner av mindreforbruket. Tannhelse har et mindreforbruk p\u00e5 6,1 mill kroner som skyldes ubrukte l\u00f8nnsmidler og h\u00f8ye sykel\u00f8nnsrefusjoner. Sektoren har store utfordringer med \u00e5 stabilisere bemanningen; har h\u00f8y turnover, h\u00f8yt sykefrav\u00e6r og utfordringer med \u00e5 rekruttere. Side 31\n\n37 3.3 Investeringsregnskap \u00d8KONOMISK OVERSIKT INVESTERING Bel\u00f8p i mill kr Justert budsjett Budsjett 2010 Investeringer i anleggsmidler Finansieringstransaksjoner \u00c5rets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av l\u00e5nemidler Egenfinansiering Overf\u00f8ringer/tilskudd Tbf av budsjettert mva-kompensasjon Tabell 7 I er det brukt 227 mill kroner i investeringer i varige driftsmidler. I tillegg kommer finanstransaksjoner (avdrag, avsetninger og utl\u00e5n) p\u00e5 25 mill kroner. Investeringene er finansiert slik: 41 % l\u00e5n 13 % er tilbakef\u00f8ring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer 8 % er egenfinansiering (bruk av fond og salg av eiendommer) 38 % er tilskudd og refusjoner Vestfold fylkeskommune har et investeringsetterslep p\u00e5 138 mill kroner i forhold de vedtatte investeringsbevilgningene. De viktigste \u00e5rsakene til dette er at forsinkelser/utsettelser i forhold til budsjett p\u00e5 bygging av ny F\u00e6rder videreg\u00e5ende skole, erstatningsbygg Sandefjord videreg\u00e5ende skole og investeringer i Hinderveien. Side 36\n\n41 kollektivt. Dette kan bidra til redusert biltrafikk og redusert behov for veginvesteringer i \u00e5rene framover. Samtidig skal kollektivtrafikken i seg selv v\u00e6re s\u00e5 milj\u00f8vennlig som mulig. Fylkestinget har vedtatt at Vestfold fylkeskommune i samarbeid med Vestviken kollektivtrafikk (VKT) skal legge til rette for bruk av biogass. I nye anbud stilles det ogs\u00e5 krav om stor andel busser som tilfredsstiller strengeste Euro-krav knyttet til avgass. Fylkesveger Forurensingsloven med forskrifter setter grenser for maksimal utend\u00f8rs og innend\u00f8rs st\u00f8y for boliger langs fylkesvegnettet. Statens Vegvesen (SVV) som st\u00e5r for vedlikehold og investeringer p\u00e5 fylkesvegene p\u00e5 vegne av fylkeskommunen har fokus p\u00e5 dette omr\u00e5det. I er det igangsatt en st\u00f8yutredning for Brunla-omr\u00e5det langs fylkesveg 301. Det er satt av midler i budsjettet for 2012 til gjennomf\u00f8ring av st\u00f8yutbedringer. I forbindelse med fylkesveg 40 i L\u00e5gendalen er det i bygget to kulverter (laksetrapper) under vegen for \u00e5 tilrettelegge for laksens behov for vandringer. Dette er viktige prosjekter i forhold til milj\u00f8 og turisme i L\u00e5gendalen og \u00e5 ivareta vanndirektivet. Bruk av salt p\u00e5 fylkesvegnettet er n\u00f8dvendig av hensyn til god framkommelighet og for \u00e5 begrense ulykker. SVV arbeider for \u00e5 begrense saltbruken s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re av hensyn til de skader som salt p\u00e5f\u00f8rer milj\u00f8et langs vegene. I forbindelse med inng\u00e5else av nye driftskontrakter tilstrebes det l\u00f8sninger som gir begrenset bruk av salt av hensyn til framkommelighet og trafikksikkerhet. Det er forel\u00f8pig ikke registrert forurenset drikkevann i Vestfold som f\u00f8lge av vegsalting. Side 40\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d63d06f-9842-4617-b369-782d50f24fdb"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Arkansas_(elv)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:20Z", "text": "# Arkansas (elv)\n\n\n\n**Arkansas** renner igjennom Colorado, Kansas, Oklahoma og Arkansas.\n\n**Arkansas** er en av de st\u00f8rre sideelvene til Mississippielven. Arkansas renner generelt sett i \u00f8stlig- og s\u00f8r\u00f8stlig retning og g\u00e5r igjennom statene Colorado, Kansas, Oklahoma og Arkansas.\n\nMed sine 2 364 km, er den den sjette lengste elven i USA,^(\\[1\\]) den nest lengste sideelven i Mississippi-Missourisystemet den 45 lengste elven i verden. Den har sitt utspring i Rocky Mountains, i Lake Country, Colorado, n\u00e6r Leadville og munner ut i Mississippi ved Napoleon, Arkansas. Arkansas nedslagsomr\u00e5de dekker nesten 505 000 km\u00b2.^(\\[2\\]) I volum er den mindre enn b\u00e5de Missouri- og Ohioelven med et gjennomsnittlig utslipp p\u00e5 240 m\u00b3/s\u00b3.\n\n## Innhold\n\n\n\nKilden til Arkansas n\u00e6r Leadville, Colorado\n\nArkansas har tre forskjellig seksjoner i sin lange ferd gjennom det sentrale Nord-Amerika.\n\nVed sitt utspring renner elven som en rask fjellbekk gjennom Rocky Mountains gjennom sin bratte dal, og forserer 1400 h\u00f8ydemeter p\u00e5 193 km. Denne seksjonen (inkludert *The Numbers*, *Brown's Canyon* og *Royal Gorge*) er kjent for elveaktiviteter p\u00e5 v\u00e5ren og sommeren slik som rafting.\n\nVed Ca\u00f1on City i Colorado breier elvedalen seg ut og blir flatere. Litt vest for Pueblo, Colorado entrer elven de store slettene p\u00e5 pr\u00e6rien. Igjennom resten av Colorado, gjennom Kansas og den nordlige delen av Oklahoma til Tulsa, Oklahoma er den en typisk pr\u00e6rieelv med brede, grunne bredder utsatt for sesongbetont flom. Sideelver inkluderer Canadian River og Cimarron River (som begge kommer fra den nord\u00f8stre delen av New Mexico samt Salt Fork Arkansas River.\n\nNedenfor Tulsa og videre til dens munning, er elven navigerbar med kanalb\u00e5ter og andre store elvefart\u00f8y takket v\u00e6re en serie med dammer som omdanner elven til flere vannmagasin. (Ovenfor Tulsa er elven kun navigerbar med mindre fart\u00f8y som fl\u00e5ter, kanoer og kajakker.)\n\nVannstanden i elven (som m\u00e5lt i det sentrale Kansas) fra et gjennomsnitt p\u00e5 rundt 7 m\u00b3/s i \u00e5rene 1944\u20131963 til et gjennomsnitt p\u00e5 1.5 m\u00b3/s i \u00e5rene 1984\u20132003, hovedsakelig p.g.a. pumping av grunnvann for irrigasjon i \u00f8stre Colorado og vestre Kansas.\n\nViktige byer langs Arkansas inkluderer Pueblo, Colorado; Wichita, Kansas; Tulsa, Oklahoma; Fort Smith, Arkansas og Little Rock, Arkansas.\n\n\n\nNedre Arkansas\n\n## Elvetrafikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**McClellan-Kerr Arkansas River Navigation System** begynner ved Tulsa Port of Catoosa p\u00e5 Verdigris River, og g\u00e5r s\u00e5 via et omfattende sluse og damsystem til Mississippielven.\n\nIgjennom Oklahoma og Arkansas, s\u00f8rger dammer for \u00e5 gj\u00f8re elven dypere og bredere slik s\u00e5 den kan bli brukt til kommersiell b\u00e5ttrafikk. Fra munningen til Verdigris til der McClellan-Kerrsystemet g\u00e5r over til White River n\u00e6r Arkansas Post, opprettholder elven kommersiell fergetrafikk for b\u00e5de passasjertrafikk og fritidsbruk, og er stort sett en rekke vannmagasin.\n\n## Historiske spor\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMange innf\u00f8dte levde n\u00e6r eller langs ved Arkansas 2364 km lange bredder, men de f\u00f8rste europeere som fikk se elven var medlemmer av Coronadoekspedisjonen de 29. juni 1541. P\u00e5 1540-tallet oppdaget Hernando de Soto stedet der Arkansas renner ut i Mississippielven. Navnet \"Arkansas\" ble imidlertid f\u00f8rst brukt av jesuittfaderen Jacques Marquette, som kalte elven \"Arkansa\" i sin journal fra 1673.\n\nFra 1819, satte Adams-On\u00edstraktaten Arkansas som del av grenseomr\u00e5det mellom USA og det spanske Mexico, og forble s\u00e5 inntil anneksjonen av Texas og den meksikansk-amerikanske krigen i 1846.\n\nSenere fulgte Santa Fe Trail Arkansaselven gjennom store deler av Kansas bortsett fra Cimarron Cutoff fra Cimarron, Kansas, til Cimarron, New Mexico, som gikk via Cimarron County langs elva Cimarron.\n\n## Fiske\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArkansaselven i sentralcolorado, har noen av det beste \u00f8rretfiske i det vestlige USA. De f\u00f8rste 240 km av elven fra Leadville til Pueblo, er prima \u00f8rretvann. Forholdene varierer mye langs denne delen s\u00e5 elven er delt opp i 4 seksjoner: Leadville til Buena Vista, Buena Vista til Salida, Salida til Ca\u00f1on City og Ca\u00f1on City til Pueblo. Sesongene er ganske forskjellige i de forskjellige seksjonene. Arkanas gjennom Canon City kan ha v\u00e5rlige forhold samtidig som Leadvilleomr\u00e5det fortsatt kan ha vinter. P.g.a. disse plutselige forandringene i klima og h\u00f8ydeforhold, varier fiskeforholdene i forhold til de ulike seksjonene og tid p\u00e5 \u00e5ret. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 fiske regnbue\u00f8rret.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f160921-06d9-4580-9f58-c754926747bf"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/skaff-deg-vm-billetter-na/61991400", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:59Z", "text": "\n\n## Skaff deg VM-billetter n\u00e5\n\nSett deg p\u00e5 listen for sjansen til \u00e5 f\u00e5 finalebilletter.\n\n8\\. mars 2009 kl. 17.00\n\n Stine Okkelmo \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nLyst til \u00e5 se en av VM-kampene neste sommer? Da b\u00f8r du ta grep n\u00e5.\n\nFIFA har lagt ut f\u00f8rste runde med billetter til de totalt 64 kampene som skal spilles i l\u00f8pet av mesterskapet. F\u00f8rste kamp f\u00e5r avspark 11. juni, mens finalen spilles 11. juli i Johannesburg.\n\n\\- Vi har s\u00e5 god vi kan pr\u00f8vd \u00e5 gi alle fotballfans like store sjanser til \u00e5 skaffe seg billetter, sa Danny Jordaan, sjefen for 2010 FIFA World Cup Organising Committee South Africa i en pressemelding.\n\n**Den d\u00f8deligste ekstremsporten**\n\nFor \u00e5 f\u00e5 fatt i billetter, m\u00e5 du registrere deg via FIFAs nettsider. Alle som registrerer seg innen f\u00f8rste salgsfase er over 31 mars, vil ha like muligheter til \u00e5 f\u00e5 billetter. Det er ikke mindre sjanse for \u00e5 f\u00e5 billetter dersom du ikke registrerer deg f\u00f8r rett f\u00f8r fristen g\u00e5r ut.\n\nDu kan s\u00f8ke om billetter til spesifikke kamper, og du kan s\u00f8ke om maks fire billetter til totalt syv kamper. G\u00e5r du sammen med andre du skal reise med, og dere alle registrerer dere, er sjansen for \u00e5 f\u00e5 billetter st\u00f8rre.\n\nVil du ha s\u00e5kalte Team Spesific Ticket Series, der du f\u00f8lger et av nasjonallagene, vil dine billetter inkludere et sted mellom tre og syv kamper, og du kan s\u00f8ke p\u00e5 inntil fire Team Spesific Ticket Series. Dersom laget du f\u00f8lger ryker ut, kan du f\u00f8lge laget som slo ut ditt videre i cupen.\n\nBillettprisene varierer fra kamp til kamp, og avhenger ogs\u00e5 av hva slags sete du vil ha. Den billigste gruppekampbilletten koster 80 dollar, mens den dyreste koster 160 dollar. Deretter stiger prisene til finalekampen. Her koster de billigste billettene 400 dollar, mens de dyreste koster 900 dollar. Se en fullstendig prisoversikt her.\n\n15\\. april vil en trekning avgj\u00f8re hvem av de registrerte som f\u00e5r billetter.\n\n### Flere sjanser n\u00e6rmere avspark\n\nMerk at dette ikke er siste mulighet til \u00e5 skaffe seg billetter. Det legges ut flere billetter i ytterligere fire faser, men da er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 registrere seg tidligst mulig for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst sjanse til \u00e5 f\u00e5 billetter. Dette gjelder imidlertid ikke for fase to; fra 5. desember til 22. januar. Her stiller alle som registrerer seg i tide likt n\u00e5r trekningen begynner.\n\nFor mer info om bestillingsprosessen, sjekk her. \n\n - gutter p\u00e5 tur\n - afrika\n - reise\n - s\u00f8r-afrika\n - The world\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8eb4e93-d89f-40e5-9e07-119bbd263b83"} +{"url": "https://www.tk.no/nyheter/hetset-mgp-vinner/s/1-113-5493104", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:43Z", "text": "# Hetset MGP-vinner\n\n Publisert: 16. februar 2011, kl. 07:00 Sist oppdatert: 16. februar 2011, kl. 09:34 \n\nVaraordf\u00f8rer Rita Ormbostad (H) i Aure skrev nedsettende og rasistiske kommentarer etter at Stella Mwangi vant den norske finalen i Melodi Grand Prix.\n\n\n\nKUN 99 kr for ALT p\u00e5 nett.\n\n\u00abGi m\u00e6 sama, isbj\u00f8rna \u00e5 moskusa\\! \u00c6 syns d e d vi ska s\u00e6ll, \u00e5 itj at vi har \u00e5pne asylmottak\\!\\!\\!\\!\u00bb. Skrev den 31 \u00e5r gamle varaordf\u00f8reren p\u00e5 sin facebook-side, i det som utviklet seg til en meningsutveksling mellom flere av hennes Facebook-venner om GP-vinner Stella Mwangi.\n\n** Chattesyke kvinner **\n\n## **Bare en sp\u00f8k**\n\n\u2013 Tanken var ikke rasistisk. Det var en sp\u00f8k mellom meg og flere. En sp\u00f8k som tok litt av, forklarer varaordf\u00f8reren.\n\nHun vedg\u00e5r ogs\u00e5 at hun som varaordf\u00f8rer ikke burde ha sagt dette.\n\n\u00abSka kv\u00e6ss m\u00e6 et spyd \u00e5 handel bongotromm\u00e5 t dusseldorf\\! Muli \u00e6 r\u00e6se te afrika \u00e5 sjer d derifr\u00e5\\! Her ska det etast gnu\\!\\!\\!\\! Ska ta me m\u00e6 n\u00e6ste \u00e5rs innslag oppatt t\u00e6nkt \u00e6...\u00bb.\n\n\u2013 Er dette morsomt?\n\n\u2013 Jeg kan skj\u00f8nne at noe av det jeg skrev oppfattes som rasistisk. Det var rett og slett en sp\u00f8k, ikke noe vondt ment med det. Folk er idioter, uansett farge for meg, alts\u00e5.\n\nOrmbostad f\u00f8ler saken er bl\u00e5st ut av alle dimensjoner.\n\n\u2013 Uansett mener jeg at det urnorske selger mer, og er mer norsk Grand Prix, enn en sang som har afrikanske tendenser. Men det har ikke noe med rasisme \u00e5 gj\u00f8re.\n\n** Torve best p\u00e5 nett **\n\n## **Uheldig**\n\nOrdf\u00f8rer i Aure Ingunn Golmen (Sp) sier hun har f\u00e5tt flere reaksjoner fra ansatte i kommunen om at et medlem av den politiske ledelsen kom med rasistiske uttalelser.\n\n\u2013 Det er ikke s\u00e6rlig forenlig med at hun er varaordf\u00f8rer hos oss. Jeg ba henne legge ut en beklagelse. N\u00e5r man har en posisjon eller et verv skal man tenke seg om, i forhold til hva en legger ut p\u00e5 sosiale medier. Det kan fort bli oppfattet p\u00e5 en annen m\u00e5te. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re litt f\u00f8re var.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3a69b43-7466-4a27-a453-110f81037f55"} +{"url": "http://katarinahjemmet.katolsk.no/index.php/category/dominikanerordenen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:36Z", "text": "# Dominikanerordenen\n\n## Liturgi p\u00e5 alvor\n\nPosted on 21. februar 2017 by Sr. Ane-Elisabet R\u00f8er OP\n\n26\\. februar til 1. mars bes\u00f8ker sr. Ragnhild Marie Dax, hvor hun underviser liturgi.\n\n\n\n## Selv ikke gravene er spart\\!\n\nPosted on 3. november 20163. november 2016 by Sr. Ane-Elisabet R\u00f8er OP\n\n**V\u00e5re meds\u00f8stre i kongregasjonen\u00a0Dominican Sisters of St Catherine of Siena har i to \u00e5r levd som internflyktninger i Irak. Disse dager kom et brev fra dem.**\n\n\n\nI brevet skriver de om det soldatene m\u00f8ter n\u00e5r de kommer inn i de gjenerobrede byene. Ikke bare er klostre, kirker, skoler, sykehus, privathjem t\u00f8mt for verdier, men de er ogs\u00e5 rasert, og IS har etterlatt seg miner og bomber som gj\u00f8r det umulig \u00e5 ta eiendommer i besittelse igjen. Les brevet fra s\u00f8strene i sr. Anne Bentes blog.\n\n*Bildet er l\u00e5nt fra nettsiden\u00a0http://springfieldop.org/news/refugee-camp-photos-dominican-sisters-saint-catherine-siena-iraq/*\n\n## Unio Mystica\n\nPosted on 29. oktober 201629. oktober 2016 by Sr. Ane-Elisabet R\u00f8er OP\n\n**I anledning dominikanerordenens 800-\u00e5rs jubileum har Ordensmagisteren invitert seksten kunstnere, til \u00e5\u00a0utstille i Santa Sabina i Roma.\u00a0**\n\n\n\n## Dominican Sisters Europe\n\nPosted on 19. oktober 2016 by Sr. Ane-Elisabet R\u00f8er OP\n\nSr. Else-Britt Nilsen, continental coordinator for Dominican Sisters Europe (DSE) will meet with her council from the 20th \u2013 24th of October 2016.\n\n\n\nThis year's meeting will take place at the Cabra Dominican Sisters' convent in Dublin, Ireland. Sr. Else-Britt's council consists of sister-representatives from the respective regional zones (USMID, SEDEP, AG OP, Groupement Fraternel, DSE-CE and the English Speaking zone).\n\n## Go and Do Likewise\\!\n\nPosted on 14. oktober 2016 by Sr. Ane-Elisabet R\u00f8er OP\n\nFrom 10th-14th October 2016 the\u00a0Global Colloquium in St. Louis, Missouri, Celebrated 800 Years of Dominican Preaching.\n\n\n\nsr. Agnes Lalu represented Sta. Katarinahjemmet at\u00a0the celebration where the theme was *The Way of the Dominican Preacher: Go and Do Likewise\\!*.\n\nPosted in Dominikanerordenen, NyheterTagged Sr. Agnes Lalu\n\n## Ansvarlige for klosterformasjon m\u00f8tes i Roma\n\n### I dagene 22. \u2013 26. september samles representanter fra forskjellige dominikanerinnekongregasjoner i Europa for \u00e5 diskutere formasjon, dvs. utdannelse av s\u00f8stre til et liv i kloster.\u00a0\n\nForrige gang s\u00f8strene m\u00f8ttes var arbeidet rettet inn mot den innledende utvelgelsen og oppl\u00e6ringen \u2013 novisiat og juniorat (etter f\u00f8rste l\u00f8fter).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e082c02-c1c2-4490-a679-e99248ceb102"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/japansk-perlerad/63636748", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:38Z", "text": "## Japansk perlerad\n\nJapanere er p\u00e5 linje med Italienere og Spanjoler. En bilutstilling skal innheolde masse jenter. Resultatet av det finnes her.\n\n3\\. november 2007 kl. 6.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\n\n\n## Japansk perlerad\n\n1. Store bilder av panserjentene\n\n \nJapanerne setter tydeligvis pris p\u00e5 panserjenter de ogs\u00e5. Jentetettheten p\u00e5 bilutstillingen i Tokyo var p\u00e5 god h\u00f8yde med det verste i Europa. Jevnt over blant alle merker krydde det av lettkledde kvinner, og hvis man t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 inn i hallen for dekk og bilstereo blir det riktig heftig.\n\nStore bilder fra hallene finner du her.\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60e7e2ee-c89e-4f32-aeec-0336d2c2ed90"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11160613/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:07Z", "text": " 1 I TRYGGE HENDER ERFARINGER FRA PILOTPROSJEKTET: \u00abTILTAK FOR \u00c5 FORHINDRE OVERDOSE ETTER UTSKRIVELSE\u00bb Silje Svarstad 1 \n\n 2 INNLEDNING: Prosjektet er gjennomf\u00f8rt ved Stiftelsen Bergensklinikkene avdeling Hjellestad Tre forebyggende tiltak ble pr\u00f8vd ut i l\u00f8pet av perioden. Erfaring: Hensiktsmessig og gjennomf\u00f8rbar. 2 \n\n 3 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsn\u00f8ytral, ideell non-profitt og selveiende stiftelse. 230 ansatte. Fem polikliniske team, dagavdeling, og to d\u00f8gnklinikker. Hjellestad og Skuteviken. \u00c5rlig: omtrentlig 2800 behandlingsopphold, over 20.000 behandlingsd\u00f8gn, og over 10.000 polikliniske konsultasjoner. Pilotprosjektet er gjennomf\u00f8rt ved Hjellestadklinikken som har tilbud til 42 pasienter, samt 10 dagplasser. 3 \n\n 4 FREMGANGSM\u00c5TE 4 \n\n 5 ORGANISERING Forankring i toppledelsen Involvering av \u00f8vrig personell Flere ansatte med ulike funksjoner har v\u00e6rt involvert i kampanjen. Klinikkdirekt\u00f8r Kari Lossius og Prosjekt- og metodeutvikler Therese Dahl har v\u00e6rt del av arbeidsgruppen som utarbeidet tiltakene P\u00e5driveransvaret ble lagt til Oversykepleier. Kontormedarbeider har hatt ansvar for registrering og rapportering. Teamleder for psykologgruppen har ogs\u00e5 fungert som p\u00e5driver. Data gjelder perioden 24. januar \u2013 28. juni. 5 \n\n \n\nProsjekt \u00abInnenfor skolen\u00bb 1. Tema for timen: \uf09b Bakgrunnen for prosjektet \uf09b Hva prosjektet g\u00e5r ut p\u00e5 i praksis \uf09b Hva vet vi om utpr\u00f8vingen per dags dato.\n\n \n\nHva har v\u00e6rt v\u00e5rt fokus i 2007?. \u2013Kvalitet p\u00e5 arrangementene slik at det gir \u00f8kt opplevelse av verdi for deltakere og slik at det blir attraktivt \u00e5 v\u00e6re.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16f891b1-50d8-46de-a2d5-f56ec31aa395"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2619988/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:51Z", "text": " 30 De viktigste motivasjonsfaktorene 1. \u00d8nske om \u00e5 l\u00e6re mer innen faget 2. \u00d8nsket \u00e5 f\u00e5 dokumentert kompetansen 3. Lyst til \u00e5 ta mer utdanning 4. Ville vise at ogs\u00e5 gruvearbeidere b\u00e5de kan og vil ta utdanning 5. \u00d8ke statusen for gruvearbeiderne 6.\u00d8nske om mer ansvarsfulle jobber i selskapet 7. H\u00f8yere l\u00f8nn (8,4%) .\") \n\n 31 Tror du fagutdanning innen Bergverksfaget vil bidra til \u00e5 \u00f8ke interessen for gruvearbeideryrket? Ja = 93 % \n\n 32 F\u00f8ler du stolthet over at du n\u00e5 har fagbrev og kan kalle deg Bergfagarbeider? Ja = 78 % \n\n 33 Tror du fagutdanningen har gjort deg mer attraktiv p\u00e5 arbeidsmarkedet? Ja = 86 % \n\n 34 Har utdanningen f\u00f8rt til at du har f\u00e5tt tanker om \u00e5 slutte i selskapet? Nei = 75 % \n\n 37 I godkjenningen fra NOKUT heter det: \"Det at det finnes en slik utdanning vil gi et viktig bidrag til fremskaffelse av kompetent arbeidskraft til bergindustrien i Norge. Det er viktig for bransjens utvikling og bidrar positivt til verdiskaping i Norge\". \n\n 38 NOKUT sier videre: \"Utdanningstilbudet vil ogs\u00e5 fungere som en plattform for opptak til videre studier ved NTNU.\" \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a1b9d8f-cdba-485d-89c7-bb13f39e0c4c"} +{"url": "http://www.helsport.no/footprint-stjernetind-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:32Z", "text": "# Footprint Stjernetind 2\n\n\u00d8ker komforten og forlenger levetiden p\u00e5 teltet\n\n# Footprint Stjernetind 2\n\n\u00d8ker komforten og forlenger levetiden p\u00e5 teltet\n\n### Produktbeskrivelse\n\n### Footprint er ekstern bunnduk for ekstra beskyttelse ved oppsett av telt p\u00e5 ujevn og skitten grunn. Dette i tillegg til at det beskytter mot kondens som oppst\u00e5r fra bakken, \u00f8ker komforten og levetiden p\u00e5 teltet.\n\nFinnes til de fleste av Helsport sine telt, ogs\u00e5 for endel utg\u00e5tte teltmodeller.\n\nHer kan du se hvordan man enkelt monterer footprinten p\u00e5 teltet. Vi viser det her p\u00e5 en Ringstind, men det gj\u00f8res p\u00e5 samme m\u00e5te p\u00e5 alle telt. Det er det samme hvor du begynner, men begynn gjerne p\u00e5 motsatt side av en inngang, det vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 f\u00e5 tak i bunnen og stramme den ut\\!\n\nStoff: Polyamid SI, 5000mm, Dukvekt pr m\u00b2= 95g\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94757cd7-fc40-4790-95a9-9905c79ddf92"} +{"url": "https://www.fremover.no/narvik/lokale-nyheter/kulturliv/er-det-noen-i-narvik-som-husker-en-slik-bil/s/5-17-223597", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:49Z", "text": "# Er det noen i Narvik som husker en slik bil?\n\nAv Jan Erik Teigen\n\n Publisert: 17. februar 2017, kl. 14:10 Sist oppdatert: 17. februar 2017, kl. 14:10 \n\nFargen p\u00e5 denne bilen heter Narvik Blue. Men hvem i Narvik eller omegn kj\u00f8pte en slik bil i 1959-60?\n\n\n\nKUN 99 kr for alt p\u00e5 nett\n\nDet ble nemlig bare solgt en eneste Renault Floride Narvik Blue fra Renault-forhandleren i Narvik. Det vet Odd Sneen, fort det var han som solgte den.\n\n## Navnet avgjorde\n\nRenault Floride var en modell som kun ble produsert i \u00e5rene 1957-61. Det spesielle med den var at \u00e9n av fargene produsenten valgte het Narvik Blue. Odd Sneen husker godt den ene Floriden han tok inn for salg.\n\n\\-Jeg gjorde det fordi jeg syntes navnet p\u00e5 lakkfargen var s\u00e5 artig. Men jeg husker ikke hvem jeg solgte bilen til, sier Odd Sneen.\n\nFloride var ikke en modell som slo veldig godt an blant Renault, og den ble etter f\u00e5 \u00e5r erstattet av Renault Dauphine.\n\n## Jakten p\u00e5 Narvik Blue\n\nI l\u00f8rdags-Fremover kan du lese mer om det som kan v\u00e6re opprinnelsen til fargen Narvik Blue. Men kanskje du vet noe om den bilen som ble solgt i Narvik en gang i 1959-60, og hvem som kj\u00f8pte den? I s\u00e5 fall er Fremover veldig interessert i \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re historien.\n\nBilen p\u00e5 bildet er en Renault Floride i fargen Narvik Blue. Men det er ikke denne bilen som ble solgt i Narvik.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac8a7501-fa36-4292-93c6-3c97fdb1bcef"} +{"url": "https://parelie.wordpress.com/2009/08/21/en-pilegrimsvandring-3-de-forste-dagene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:12Z", "text": "# Frem i lyset\n\njudiths sm\u00e5 betraktninger om livet og det som verre er\u2026\n\n\u00ab Litt trist \u00e5 tenke p\u00e5\u2026 Men ogs\u00e5 ufattelig\u00a0kult\\!\n\n\n## En pilegrimsvandring (3): De f\u00f8rste\u00a0dagene\n\nfredag 21. august 2009\n\nProgrammet p\u00e5 \u00e5rets kongress var noe av det mest omfattende jeg har v\u00e6rt med p\u00e5. S\u00e6rlig var det enormt mange kulturelle og musikalske arrangementer.\n\n#### **Nacia vespero**\n\nAllerede s\u00f8ndag kveld (26. juli) var det dags for en av de sv\u00e6rt tradisjonelle innslagene, nemlig nacia vespero (nasjonal aften). Dette er vertslandets kveld, hvor de har mulighet til \u00e5 vise de tilreisende smakebiter fra sin kultur og historie, og det kan v\u00e6re veldig mye flott og spektakul\u00e6rt \u00e5 se. Forestillingen varer vanligvis 2,5\u20133 timer, og det er en kveld som veldig mange ser fram til med store forventninger.\n\n\n\nBarokkdans og -musikk innledet forestillingen\n\nFor jeg har inntrykk av at veldig mange av dem som bes\u00f8ker verdenskongressene \u00e5r etter \u00e5r, er sv\u00e6rt interessert i kulturen i det landet de bes\u00f8ker. Det er ikke bare esperanto som opptar dem.\n\nAv en eller annen grunn er det veldig mye folkedans, folkedrakter og barokkdans (hvorfor akkurat barokk?) p\u00e5 disse forestillingene. Det har det v\u00e6rt p\u00e5 begge de tidligere UK-ene jeg har v\u00e6rt, og Polen ble definitivt ikke noe unntak i s\u00e5 henseende. Det er klart at dette er en viktig del av historien til de fleste, i alle fall nord-europeiske land, s\u00e5 det er kanskje ikke s\u00e5 rart, men det blir kanskje litt ensformig i lengden.\n\n\n\nDet fortsatte med folkedans\n\nIkke det at jeg har noe i mot folkedans/musikk (som for meg egentlig oppleves temmelig lik fra land til land), eller annen type dans. Neida. Det er mengden jeg f\u00e5r litt problemer med. I l\u00f8pet av forestillingen i Bia\u0142ystok vartet de opp med fem forskjellige dansegrupper, som hver for seg hadde ca. 8-14 sang-/musikk-/dansenummer. Og til slutt fikk vi reprise p\u00e5 hele reportoaret til sangruppen som sang under \u00e5pningen tidligere p\u00e5 dagen.\n\n\n\nEn jazzballettgruppe best\u00e5ende av unge jenter lot pingvinen slippe ut av egget\n\nF\u00f8rst var det barokkdans, s\u00e5 en veldig lang sekvens med folkedans, f\u00f8r det kom en enda lenger sekvens med mer moderne dans. F\u00f8rst etter en god stund \u2013 nesten to timer, kanskje \u2013 fikk vi svaret p\u00e5 *hvorfor* det var s\u00e5 mye dansing her. Det viser seg at Bia\u0142ystok blir omtalt som Polens dansehovedstad. Aha\\! Det forklarer jo alt.\n\nJeg skulle gjerne visst det litt tidligere s\u00e5nn at jeg var forberedt, for n\u00e5 ble vi egentlig bare sittende og lure p\u00e5 hva dette var for noe. \u00ab\u00c5 nei, enda et dansenummer?\u00bb\n\n\n\nMer eksperimentell dans og musikk ble ogs\u00e5 vist fram\n\nMen det skal de ha: artistene var fantastisk flinke. Fra de yngste (en jazzbalettende jentetrupp) til de eldste folkedanserne. Noen av dem som opptr\u00e5dte var jo ogs\u00e5 profesjonelle dansere, og det de viste var skikkelig imponerende.\n\nMen s\u00e5 var det dette med mengde, da. Hver av artistgruppene hadde et program som i seg selv kunne fungert som en hel forestilling. Hadde de n\u00f8yd seg med tre eler fire nummer hver, og sluttet der, s\u00e5 hadde vi f\u00f8lt oss sulten p\u00e5 mer, og hatt en mye mer positiv opplevelse. Men n\u00e5r hver av dem skulle fremf\u00f8re 8\u201314 nummer s\u00e5 ble vi rett og slett stappmette, og leie.\n\nJa, for f\u00f8rste gang snakket jeg faktisk med folk som hadde *g\u00e5tt* f\u00f8r kvelden var omme. Det var egentlig ganske trist \u00e5 h\u00f8re, men jeg forstod det godt. Dessverre var det ikke f\u00f8rste gang jeg fikk overdose p\u00e5 en nacia vespero, og sikkert ikke siste gangen heller \ud83d\ude42\n\nDet positive her var likevel variasjonen, tross alt, selv om hver variant kom i store doser. Her var det noe for enhver smak. Her var det ikke bare gammeldans og folkedrakter, men ogs\u00e5 moderne og eksperimentell dans. De mest moderne numrene ble nok i meste laget for mange, dessverre. Det er jo ikke alle som er s\u00e5 glad i \u00abdunk-dunk-musikk\u00bb. De kunne nok holdt ut 3-4 numre, men ikke 20 \ud83d\ude42\n\n#### **Oppklarende mandag**\n\nMandagen begynte kongressen p\u00e5 ordentlig. Da begynte det \u00abfaglige\u00bb programmet med en rekke, kall det gjerne gruppesesjoner med forskjellige temaer av ymse slag.\n\nHer kunne man velge mellom \u00e5 l\u00e6re mer om hvordan man kan bruke tiden sin bedre, hvordan vi ville organisert kongressen i dag hvis vi n\u00e5 skulle arrangere den f\u00f8rste og ikke den 94. Hvordan forst\u00e5 hverandre p\u00e5 tvers av kulturer, \u00e5 l\u00e6re ved hjelp av lek, og mye mer.\n\nJardar og jeg dro p\u00e5 sesjonen som handlet om oversetting i EU. Ikke fordi vi er spesielt opptatt verken av oversetting eller av EU, men fordi temaet i seg selv er veldig interessant. Det finnes nemlig en del grupper innenfor esperantobevegelsen som arbeider for \u00e5 f\u00e5 inn esperanto som fellesspr\u00e5k i EU. Alts\u00e5 at all kommunikasjon mellom land i EU som ikke har et felles spr\u00e5k, skal foreg\u00e5 p\u00e5 esperanto. I dag foreg\u00e5r dette i stor grad p\u00e5 engelsk og delvis tysk og fransk, noe som da selvf\u00f8lgelig gir disse store spr\u00e5kene en slags h\u00f8yere status og bedre stilling innenfor EU, selv om EU-lovgivningen selv likestiller alle medlemslandenes spr\u00e5k. Mange mener at esperanto ville n\u00f8ytralisert dette problemet, og det var jo liknende ting esperanto i sin tid ogs\u00e5 ble laget for. Men esperanto ble ogs\u00e5 laget for \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytralt, ved \u00e5 ikke v\u00e6re eid av noen, s\u00e5 om det plutselig skulle bli \u00abEU sitt spr\u00e5k\u00bb, hva skjer da? Interessante sp\u00f8rsm\u00e5l, men det var et lite sidespor.\n\nDen andre tingen det arbeides for er nemlig at alle dokumenter som oversettes skal bruke esperanto som s\u00e5kalt \u00abbrospr\u00e5k\u00bb. Alle EU-dokumenter oversettes i dag fra originalspr\u00e5k til alle offisielle EU-spr\u00e5k, for at alle skal kunne lese alle dokumenter p\u00e5 sitt morsm\u00e5l. Ved \u00e5 bruke esperanto i mellom disse hevdes det at man sparer enorme, s\u00e6rlig \u00f8konomiske, ressurser p\u00e5 tolking. Man slipper da unna med at f.eks. tolkene i Spania, Italia, Tyskland, Danmark osv. kan oversette fra sine spr\u00e5k til esperanto og tolkene i Frankrike kan n\u00f8ye seg med \u00e5 oversette alle disse dokumentene fra esperanto til fransk i stedet for \u00e5 ha tolker for hvert av originalspr\u00e5kene). Jeg har alltid funnet den ideen noe naiv. Og derfor var jeg veldig nysgjerrig p\u00e5 denne programposten.\n\nGruppearbeidet, som ble ledet av Istv\u00e1n Ertl og Brian Moon \u2013 som begge jobber som offisielle EU-oversettere \u2013 ble lagt opp slik at alle fikk en ekte EU-pressemelding utdelt p\u00e5 sitt morsm\u00e5l. Denne skulle n\u00e5 alle sammen oversette til esperanto. Siden Norge ikke er en del av EU, plukket vi med oss det danske eksemplaret, og siden det ikke var noen (andre) dansker til stede, slo vi oss sammen med tre svensker. Det ble en veldig interessant \u00f8kt.\n\n\n\nOversetting og EU. P\u00e5 tavla st\u00e5r alle de offisieller spr\u00e5kene i EU listet opp.\n\nResultatet var i alle fall sv\u00e6rt interessant. Ut fra ca. 10 spr\u00e5k fikk vi minst like mange forskjellige esperantotekster (i alle fall s\u00e5 langt vi rakk \u00e5 g\u00e5 igjennom det f\u00f8r tiden l\u00f8p fra oss). De var jo ikke *fundamentalt* forskjellige, men siden teksten jo i de fleste tilfellene allerede var oversatt fra et spr\u00e5k vi ikke kjente til de ti spr\u00e5kene, var det mange nyanser som var ganske anderledes da tekstene igjen ble oversatt til et spr\u00e5k alle de som var tilstede forstod, nemlig esperanto. Og alt i alt kan mange sm\u00e5 nyanser gj\u00f8re mye med meningsinnholdet i en tekst.\n\nOm man skulle konkludere, s\u00e5 kan man vel si at selv \u00e9n oversettelse strengt tatt er en for mye. \u00c5 oversette oversettelsen igjen, blir en ganske s\u00e5 risikabel \u00f8velse. S\u00e5 dermed sitter jeg fortsatt med en f\u00f8lelse av at \u00abbrospr\u00e5k\u00bb-ideen er en smule naiv.\n\n****\n\n\u0134omart, Nata\u015da og Carina\n\n#### **Kjendiser**\n\nI min forrige bloggpost i rekken nevnte jeg esperantokjendiser. Klokken 17 mandag var det duket for flere. Da var det nemlig konsert med \u0134omart og Nata\u015da. \u0134omart og Nata\u015da har lenge v\u00e6rt blant de mest popul\u00e6re artistene i esperantoverden. De spiller visemusikk, og har vakre melodier og gode tekster. I de siste \u00e5rene har de ogs\u00e5 f\u00e5tt f\u00f8lge av sin datter Carina, som selv har gitt ut CD.\n\nEtter konserten sikret jeg oss signerte eksemplarer av de siste CD-ene mens Jardar tok bilde av den f\u00f8rste dansen p\u00e5 kveldens ball, som ogs\u00e5 er en tradisjonell post p\u00e5 kongressprogrammet. Vi orker ikke \u00e5 danse, men f\u00e5r gjerne med oss litt av musikken og dansen fra sidelinjen.\n\n****\n\nDen mest kjente satsen fra Beethovens 9. symfoni ble fremf\u00f8rt p\u00e5 esperanto p\u00e5 bytorget.\n\n#### **Ode til gleden**\n\nSelv om vi kjempet med myggen i starten, ble kveldens konsert p\u00e5 bytorget en stor opplevelse. Podlaskie-operaen (Podlaskie er en region, eller et voivodskap, i Polen hvor Bia\u0142ystok er regionshovedstad) og Filharmonien i Bia\u0142ystok vartet opp med blant annet Beethovens symfoni nr. 9, 4. sats \u2013 p\u00e5 esperanto. Med fullt kor og fire solister. En fantastisk forestilling. Jardar filmet litt med mobilkameraet, og han har lagt opp en lite snutt p\u00e5 sin post her.\n\n#### **Anderledes tirsdag**\n\nTirsdagen begynte litt anderledes enn vi hadde tenkt. Vi m\u00f8tte opp p\u00e5 del 2 av et foredrag i sosiolingvistikk (vi hadde v\u00e6rt p\u00e5 del 1 dagen f\u00f8r), og det skulle vise seg \u00e5 handle om noe helt annet. Det egentlige temaet var nemlig diaspora-spr\u00e5k sett i lys av jiddisch og esperanto (Jeg kan ikke s\u00e5 mye om det, men Jardar har utdypet litt mer i posten sin her). Foreleseren (Tsvi Sadan) er opprinnelig japaner, men har konvertert til j\u00f8dedommen, og er n\u00e5 100% j\u00f8de (det han manglet av gener tok han igjen s\u00e5 det holdt p\u00e5 liv og l\u00e6re).\n\nOg dermed, som n\u00e6rmest \u00abnyfrelst\u00bb j\u00f8de, virket han ogs\u00e5 mye mer interessert i \u00e5 snakke om j\u00f8dedom og j\u00f8der enn han var i \u00e5 snakke om sosiolingvistikk. Vi l\u00e6rte ganske mye om j\u00f8der og j\u00f8dedom denne formiddagen, noe som i og for seg var veldig interessant. Det var en del etniske j\u00f8der til stede ogs\u00e5, som villig vekk \u2013 og fantastisk selvironisk \u2013 \u00f8ste av sin kunnskap om j\u00f8der og j\u00f8dedom. Herlig\\!\n\nBlant annet ble det fortalt en god del j\u00f8devitser. For eksempel: \n\u2013 Vet du hva man kaller en samtale mellom to j\u00f8der? \u2013 To samtidige monologer.\n\nOg det fikk vi i alle fall sett i praksis. Du store verden\\! Alle j\u00f8dene som var til stede snakket i munnen p\u00e5 hverandre hele tiden, uten \u00e5 v\u00e6re det minste flau over det, selv om de i aller h\u00f8yeste grad var oppmerksom p\u00e5 \u00abproblemet\u00bb. Det var ganske fasinerende \u00e5 sitte og f\u00f8lge med p\u00e5, men ogs\u00e5 ganske slitsomt i lengden. Var jo ikke mulig \u00e5 h\u00f8re hva noen sa til slutt. P\u00e5 grunn av navnet mitt, s\u00e5 trodde kanskje mange at jeg var j\u00f8de (Judith Abrahamsen, liksom), men jeg var i s\u00e5 fall en unormalt stille en \ud83d\ude42\n\nMen fordi vi egentlig var kommet for \u00e5 l\u00e6re mer om diaspora-spr\u00e5k, s\u00e5 ble det litt slitsomt og useri\u00f8st n\u00e5r det hele bare ble \u00e5 handle om det \u00e5 v\u00e6re j\u00f8de. Derfor ble det ikke s\u00e5 vi gikk p\u00e5 del tre i foredragsserien.\n\nDa var det lingivistikk-foredraget vi var p\u00e5 p\u00e5 s\u00f8ndag, med oppf\u00f8lging tirsdag og torsdag, langt bedre. Til og med Jardars fagfelt, noe som ikke vi ikke opplever alt for ofte. Det var Nicolau Dols Salas som snakket om fonologi i esperanto, og brukte optimalitetsteori for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 vise hva det er som kanskje skjer n\u00e5r vi uttaler ting \u00abfeil\u00bb. Jardar uttalte at det var veldig bra, selv om det var noe forenklet av pedagogiske grunner. Vet ikke om alle var like enige i at det var forenklet. Som sofalingvist her hjemme hadde jeg i alle fall l\u00e6rt nok OT til at jeg forstod hva det ble snakket om, s\u00e5 jeg fikk i alle fall godt utbytte av foredraget.\n\n#### **Flere konserter og show**\n\nKvelden ble innledet med at vi fikk med oss den forsinkede avslutningen p\u00e5 teater-/musikkforestillingen \u00abHistorio de Bjalistoko en piloloj\u00bb (Bia\u0142ystoks historie i pilleform). Et lite orkester spilte kjente og mindre kjente klassiske stykker innimellom lysbilder og fremf\u00f8rte tekster.\n\nDet vi egentlig var kommet for var konsterten til bandet Chanajki Klezmer. Klezmer er en form for gammel, j\u00f8disk musikk, som har f\u00e5tt sin renessanse igjen. Det var en sprell levende musikkform med feiente gode rytmer, og ogs\u00e5 en og annen hjerteskj\u00e6rende ballade.\n\nEn flott konsert. Men siden de kom sent i gang (ca. 30 minutter) p\u00e5 grunn av at forestillingen foran var forsinket, fikk vi et lite dilemma. Det skulle nemlig etter planen starte et \u00abfajro-teatro\u00bb (ild-teater) utenfor teltet som klezmer-konserten holdt hus 15 minutter etter at v\u00e5r konsert var ferdig, men siden den kom sent i gang, s\u00e5 n\u00e6rmet jo klokka seg.\n\nS\u00e5 vi bestemte oss for \u00e5 stikke fra konserten for \u00e5 finne oss en god plass f\u00f8r flammene skulle tennes. Det var kanskje ikke s\u00e5 lurt.\n\nDet vi nemlig ikke tenkte p\u00e5 var at noen hadde bestemt at flammene m\u00e5tte vente til konserten i teltet var ferdig, noe vi fant ut etterhvert. Og som om ikke det var nok, s\u00e5 varte ogs\u00e5 konserten mye lenger enn opprinnelig planlagt, s\u00e5 det som var 30 minutter forsinkelse ble 40 minutter, 50, ja, 60 minutter\\!\n\n\u00c5 vente en time var fors\u00e5vidt ikke det st\u00f8rste problemet. Det s\u00f8rget nemlig all myggen for. Den polske myggen var grusomt innp\u00e5sliten. Det var det ikke bare vi som fikk kjenne p\u00e5 kroppen. Mens vi stod der og slo om oss og ventet p\u00e5 showet som skulle begynne, var det s\u00e6rlig en tysker som virkelig fikk opp hum\u00f8ret v\u00e5rt. Han drev ogs\u00e5 og slo om seg og p\u00e5 beina og armene, mens han utbr\u00f8t: \u00abHo ve, tiuj polaj kuloj\\! Fikuloj\\!\u00bb Den f\u00f8rste setningen betyr \u00abFysj og fy, disse polske myggene\\!\u00bb. Men det var den siste som fikk oss til \u00e5 knekke sammen.\n\n\u00abFikuloj\u00bb kan nemlig bety to ting. Den som tyskeren siktet til, er den uskyldige, og er satt sammen av forstavelsen \u00abfi\u00bb f\u00f8r \u00abkuloj\u00bb, som er mygg i flertall, og blir noe s\u00e5nt som \u00abhersens mygg\u00bb. Men den andre betydningen er sammensatt av de to ordene \u00abfik\u00bb og \u00abulo\u00bb pluss flertallsendingen \u00abj\u00bb (klikk p\u00e5 linkene for n\u00e6rmere forklaring p\u00e5 de to ordene).\n\nJaja, latteren fikk oss i alle fall til \u00e5 glemme de hersens myggene et par sekunder. Men det ble bedre etterhvert, og det vi ventet p\u00e5 var verd \u00e5 vente p\u00e5. Heldigvis.\n\n#### **Fajro-teatro**\n\nJa, det var som det h\u00f8res ut. Ildteater. Seks unge mennesker, tre jenter og tre gutter, lekte med ilden p\u00e5 forskjellig vis. Flott \u00e5 se p\u00e5, og forestillingen varte akkurat passe lenge. Ungdommne vartet opp med imponerende sjonglering, ildsluking og ildspruting, bare avbrutt av at str\u00f8mmen gikk et par ganger og drepte musikken de danset til. Men en meget positiv opplevelse p\u00e5 tross av myggen. N\u00e5r flammene kom n\u00e6rmere, virket det dessuten som myggen flyktet. Men den hadde allerede satt dype spor.\n\n\n\nFajro-teatro\n\nNeste dag tok vi opp pilegrimsvandringen igjen, denne gangen i Zamehofs fotspor. Mer om det i neste post.\n\nJardar har skrevet om de f\u00f8rste kongressdagene her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "470773bf-997f-47e1-b972-834fdd958418"} +{"url": "https://www.kvinnheringen.no/kultur/lowenstierne-pa-vinyl/s/1-1245635-6735098", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:00Z", "text": "# L\u00f8wenstierne p\u00e5 vinyl\n\n Publisert: 29. juni 2013, kl. 08:00 Sist oppdatert: 29. juni 2013, kl. 10:25 \n\nTorsdag kveld stod Br\u00f8drene L\u00f8wenstierne for eit originalt plateslepp.\n\n\n\nF\u00e5 Kvinnheringen i 2 mnd. for 49 kroner\\!\n\nDuoen Br\u00f8drene L\u00f8wenstierne, med Henrik Horge og sandvollbuen Steinar Taarn Sande, sl\u00e5r til med ny moro p\u00e5 musikkfronten. Torsdag kveld var det plateslepp p\u00e5 John Dee i hovudstaden; noko s\u00e5 originalt som 10 calypso-l\u00e5tar p\u00e5 gamaldags vinyl er sleppt.\n\nCalypso-musikken oppstod i Karibia og var sv\u00e6rt popul\u00e6r p\u00e5 20-, 30- og 40-talet i f\u00f8rre hundre\u00e5ret. Munter og rytmisk dansemusikk med kvasse gitarriff og rare tekstar. Harry Belafonte er den fremste og mest kjende av dei som bringa musikken til Europa. Men if\u00f8lgje Sande finst det eit stort tilfang som aldri fann vegen til Europa, musikk som berre finst i originalversjon, innspelt med enkelt teknisk utstyr og heimelaga instrument.\n\n\u2013 Vi har leita og lytta i fleire \u00e5r for \u00e5 finna fram til det beste. Ideen v\u00e5r var \u00e5 finna ut korleis musikken blir med dagens teknologi, seier han.\n\nOg no er timen komen. Br\u00f8drene L\u00f8wenstierne er i hamn med det originale prosjektet. Platene blir i sal hos alle vinylplateforhandlarar, men sidan det er ganske f\u00e5 av dei, lovar Sande at musikken etter kvart blir tilgjengeleg for alle p\u00e5 iTunes.\n\nEit grundig arbeid ligg bak det endelege resultatet. Br\u00f8drene L\u00f8wenstierne har med seg sju solide musikarar for \u00e5 gi til kalypso-musikken til beste. Dei tre f\u00f8rstnemnde var p\u00e5 Husnes med Steinar Taarn Sande under fjor\u00e5rets kulturfestival; Roar Nilsen (gitar), \u00d8ystein Bergsvik (trommer/sag), Julius Lind (kontrabass), Torstein Velsand (fele), \u00d8yvind Blomstr\u00f8m (mandolin/perkusjon), Hans Martin Austestad (banjo) og Tom Mathisen (jazzgitar). Sistnemnde er kjend som moromann fr\u00e5 Prima Vera. 61 \u00e5r gamal debuterer han no som band-gitarist.\n\nSteinar Taarn Sande syng og spelar munnspel, medan Henrik Horge bl\u00e6s kazoo i tillegg til \u00e5 syngja.\n\n\u2013 Resultatet er blitt bra, takka vere dyktige musikarar, lovar Sande.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1736117d-f9e9-483c-87da-c5740c5f1855"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Arabisk_nasjonalisme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:37Z", "text": "# Arabisk nasjonalisme\n\n**Arabisk nasjonalisme** er en nasjonalistisk ideologi som var vanlig blant arabere p\u00e5 1900-tallet.^(\\[1\\]) Det baseres p\u00e5 forutsetningen om at landene fra Marokko til Den arabiske halv\u00f8y forenes av deres felles spr\u00e5klige, kulturelle og historiske arv.^(\\[2\\]) **Panarabisme** er et n\u00e6rt tilknyttet begrep, som kjemper for dannelsen av en enkelt arabisk stat, men ikke alle arabiske nasjonalister er i tillegg panarabister. **Arabisk uavhengighet** brukes om fjerning eller minimering av direkte vestlig p\u00e5virkning i Midt\u00f8sten, og oppl\u00f8sningen av regimer i Den arabiske verden som anses for \u00e5 v\u00e6re avhengige av st\u00f8tte fra vesten, noe som er skadelig for deres lokalbefolkninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a45e988-f45a-4453-bab7-aa163344fea3"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sentralbanksjef---Greske-bankkunder-kan-fa-panikk-155831b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:28:18Z", "text": "# Sentralbanksjef: - Greske bankkunder kan f\u00e5 panikk\n\nNtb\n\nOppdatert: 16.mai.2012 07:16\n\nPublisert: 16.mai.2012 05:31\n\n \nHellas' sentralbanksjef frykter at greske bankkunder skal f\u00e5 panikk og t\u00f8mme kontoene sine for penger.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet forteller landets president Karolos Papoulias, som har diskutert situasjonen med sentralbanksjef Giorgos Provopoulos.\n\n\u2014 Han informerte meg om at bankene er i en sv\u00e6rt vanskelig situasjon, og at banksystemet i \u00f8yeblikket er veldig svakt, sier presidenten.\n\nMandag ble det tatt ut over 700 millioner euro, tilsvarende 5,3 milliarder kroner, fra greske banker. Sentralbanksjefen er redd situasjonen vil forverre seg i l\u00f8pet av de neste dagene.\n\n\u2014 Provopoulos sier det ikke er grunn til panikk, men at det er mye frykt som kan utvikle seg til panikk, heter det i en uttalelse fra president Papoulias.\n\n## Farvel til euro?\n\nTidligere har regjeringen i Hellas opplyst at grekerne flyttet 16 milliarder euro ut av landet i l\u00f8pet av februar. Noe under halvparten av denne summen ble overf\u00f8rt til britiske og sveitsiske banker.\n\nBakgrunnen for at pengene str\u00f8mmer ut av de greske bankene, er usikkerheten knyttet til landets fremtid i eurosonen.\n\nDen vanskelige politiske situasjonen etter valget for halvannen uke siden har f\u00f8rt til nye spekulasjoner om at Hellas kan forlate eurosonen.\n\nHvis det skjer, vil trolig innskuddene i greske banker bli omgjort fra euro til en ny valuta. Deretter er det ventet at den nye valutaen vil synke kraftig i verdi.\n\n## Avhengig av hjelp\n\nStadig flere \u00f8konomer tror Hellas kommer til \u00e5 skifte valuta hvis konflikten med EU tilspisser seg.\n\nMens flertallet i den greske nasjonalforsamlingen vil avvise avtalene som sikrer landet \u00f8konomisk krisehjelp, advarer andre europeiske land om at det ikke blir mer hjelp \u00e5 f\u00e5 hvis avtalene brytes.\n\nStanser krisehjelpen opp, er risikoen h\u00f8y for at b\u00e5de det greske bankvesenet og resten av \u00f8konomien kollapser.\n\nDa kan den eneste l\u00f8sningen bli \u00e5 skifte valuta.\n\nP\u00e5 kort sikt vil det trolig forverre den \u00f8konomiske krisen, men p\u00e5 lengre sikt kan landet tjene p\u00e5 lavere valutakurs og bedre konkurranseevne.\n\n## Nytt valg\n\nTirsdag ble det klart at det vil bli holdt nyvalg i Hellas neste m\u00e5ned, siden partiene ikke har klart \u00e5 enes om grunnlaget for en ny regjering.\n\n\u2014 Jeg h\u00e5per det greske folk vil foreta de riktige valgene for landets beste, sa Evangelos Venizelos, leder for det sosialdemokratiske partiet PASOK.\n\nMeningsm\u00e5lingene tyder imidlertid ikke p\u00e5 at Venizelos vil bli forn\u00f8yd med resultatet av nyvalget. Partiet som ligger an til \u00e5 vinne, venstreradikale Syriza, avviser fullstendig kriseavtalene med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).\n\nMener EU forbereder seg p\u00e5 gresk \u00abeuroexit\u00bb\n\nMerkel og Hollande f\u00f8ler felles ansvar for Europa\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8638f032-3e76-4446-a86e-75ab8afd6adf"} +{"url": "https://no.wikinews.org/wiki/NTNU_og_SINTEF_vil_bidra_sterkt_i_nasjonalt_l%C3%B8ft_for_energiforskning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:13Z", "text": "\n\nStr\u00f8mledning i Finland. \nFoto: Aatu Liimatta\n\n\n\nNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet\n\n**NORGE: / TRONDHEIM: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og SINTEF st\u00f8tter forslagene fra Energi 21 om en samlet FoU-strategi for energisektoren. De to institusjonene er klare til \u00e5 gjennomf\u00f8re en betydelig \u00f8kning av egen aktivitet p\u00e5 omr\u00e5det for \u00e5 bidra til Energi 21s visjon: Norge som Europas energi og milj\u00f8nasjon.**\n\n*Dette er en pressemelding fra SINTEF*\n\n5\\. februar la strategigruppen Energi21 sin rapport, etter oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Form\u00e5let er \u00e5 etablere en bred og samlende strategi for forskning og utvikling i energisektoren i Norge.\n\n#### Nasjonal konsensus om \u00f8kt forskning\\[rediger\\]\n\nSINTEF og NTNU er ledende internasjonale akt\u00f8rer innen energiforskningen, og samarbeider tett. De stiller seg bak forslagene fra Energi21, og signaliserer en betydelig \u00f8kning i sin egen aktivitet p\u00e5 omr\u00e5det.\n\nKonsernsjef Unni Steinsmo i SINTEF og rektor Torbj\u00f8rn Digernes ved NTNU peker p\u00e5 at det er sv\u00e6rt godt samsvar mellom forslagene fra Energi21, budsjettforslag fra Norges forskningsr\u00e5d og det klimaforliket som nylig ble forhandlet fram i Stortinget. Forslagene er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med EUs nye tiltakspakke p\u00e5 energiomr\u00e5det.\n\n\\- Det er n\u00e5 bred konsensus om en kraftig \u00f8kning i forskningen p\u00e5 fornybar energi og CO2-h\u00e5ndtering, og aksept for at ny teknologi er avgj\u00f8rende for \u00e5 motvirke klimaendringene. Dette er sv\u00e6rt positivt, sier de to lederne.\n\n#### Vil trappe opp egen forskning\\[rediger\\]\n\nNTNUs rektor og SINTEFs konsernsjef opplyser at de to institusjonene er klare til \u00e5 ta utfordringen, og \u00f8ke egen aktivitet i betydelig grad. NTNU og SINTEF signaliserer en forventning om en vekst i virksomheten p\u00e5 til sammen 250 millioner kroner til doktorgradsutdanning og forskerinnsats og 600 millioner kroner til laboratorier og vitenskapelig utstyr i l\u00f8pet av de neste tre \u00e5rene. SINTEF og NTNU vil ogs\u00e5 selv investere betydelig i forskningsprosjekter og laboratorier i tillegg til \u00e5 foresl\u00e5 etablering av store nasjonale satsingsprosjekter p\u00e5 de ulike omr\u00e5dene av energiforskningen.\n\nStrategigruppen Energi21 legger fram f\u00f8lgende anbefalinger for \u00e5 oppfylle en visjon om Norge som ledende energi- og milj\u00f8nasjon i Europa:\n\n - En \u00f8kt, bred satsing p\u00e5 FoU gjennom grunnleggende og anvendt FoU, demonstrasjon av l\u00f8sninger og utdanning av fagfolk\n - Satsing p\u00e5 fem spissede omr\u00e5der innen energieffektivisering, klimavennlig kraft, CO2-n\u00f8ytral oppvarming, fleksible energisystemer og en tiltrekkende energi- og n\u00e6ringspolitikk\n - En dobling av Olje- og energidepartementets FoU-innsats innen 2009, med offentlige investeringer p\u00e5 400 millioner kroner pr. \u00e5r som over tid forventes \u00e5 trekke med seg private investeringer p\u00e5 minst 2,4 milliarder kroner pr \u00e5r. Behovet etter 2010 er mye h\u00f8yere\n - Styrke det nasjonale systemet for demonstrasjon og kommersialisering av forskningsresultater og spredning av ny teknologi\n - Etablere et permanent strategiorgan for Energi21 som kan iverksette tiltak med rullerende strategiplaner og sikre involvering fra akt\u00f8rene\n\n*Dette er en pressemelding fra SINTEF*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c670428e-0246-4749-9f05-97035d668424"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Marseille-Best-Western-Marseille-Bourse-Vieux-Port.454824.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:39:02Z", "text": " 9.6 \"**96%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n \n 8.8 \"**88%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n 8.4 \"Meget bra beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 9.4 \"**94%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n 8.0 \"Stort sett bra renhold.\"\n 8.0 \"**80%** sa at rommene var rene.\"\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e1f61c0-df55-4ef2-aa13-9198d2072dc0"} +{"url": "http://www.tibbeluskan.com/77406365/373554/posting/enzo-sin-%C3%B8yenlysning-nr-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:36Z", "text": "# Enzo sin \u00f8yenlysning nr 2\n\n\n\nStr\u00f8mkarlens Enzo Ferrari sin \u00f8yenlysnings attest tatt den \n1.7.2012. Denne viser samme diagnose som den f\u00f8rste fra 1.3.2012 \nVeldig trist, men Enzo kan da ikke brukes videre i avlen\\!\n\n\n\"123hjemmeside er den enkleste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 sin egen nettside p\u00e5. Og det er kjempeenkelt \u00e5 endre design og legge til innhold, jeg elsker l\u00f8sningen\\!\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64cf5134-f38d-41ba-9334-79efc113212c"} +{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2010/04/juniorscrapping.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:15Z", "text": " \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel, \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min \ns\u00e5 halter jeg videre lell. \n \nJeg vil heller bli bakerst i flokken \nog kalles for puslete, sein \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina \nat jeg ikke kan kjenne en stein. \n \n \n(Margaret Skjelbred)* ** \n \n \n \n\n## torsdag 8. april 2010\n\n### Juniorscrapping\n\nEn 8 \u00e5r gammel scrapper var p\u00e5 bes\u00f8k nylig.\u00a0Han ville dekorere en boks til \u00e5 gjemme penger i. \n \nEn gammel teboks gjorde nytten. S\u00e5 satte vi igang....... \n \n\n\n\n\n \nScrapperen valgte ut papiret selv, - med stor fargesans, og\u00a0hadde klare meninger om dekoren. Han\u00a0klistret og limte med stor n\u00f8yaktighet og ferdighet. Fikk hjelp innimellom med en ekstra finger for \u00e5 holde limte deler sammen.\n\n kl. 14:09 \n\n Etiketter: Scrapbooking \n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nSanna sa...\n\nJA, jeg ble imponert.... \nKjempeflott ble det. Kunne ikke gjort det bedre selv, jeg...\n\n 8. april 2010 kl. 15:49 \n\n\n\n\n\nBustenellik sa...\n\nS\u00e5 koselig at du tittet innom, og la deg til som f\u00f8lger :-) Her inne hos deg var det jammen mye inspirasjon\\! Og s\u00e5 fin som boksen var. Det var en flink \u00e5tte\u00e5ring :-) \n \nTakker for tips om blogg, og skal s\u00e5visst sjekke ut. Alltid morsomt med nye blogger \u00e5 titte p\u00e5 :-) \n \nVi blogges\\!\n\n 8. april 2010 kl. 16:27 \n\n\n\n\n\nHyacinth Bucket sa...\n\nDet var flott og imponerende av en kun 8 \u00e5rig gutt...:-o) \nBoksen blev kj\u00e6mpefin\\! \n \nKlem fra Lisbeth i Danmark\n\n 8. april 2010 kl. 17:46 \n\n\n\n\n\nAnette sa...\n\nImponert? JA jeg er virkelig imponert\\! Kjempeflott boks ble det\\! Og veldig bra fargevalg og pynting\\! \n \nDu spurte meg om de store bladene jeg har p\u00e5 det oransje sommerfugl-kortet mitt. Jeg vet ikke hvor de er fra (produsent) dessverre. Har kj\u00f8pt dem privat gjennom et forum. H\u00e5per du finner dem ;)\n\n 8. april 2010 kl. 20:44 \n\n \n\nGrete sa...\n\nHei \nJeg har ikke lagt ned mine sm\u00e5 gaver, men har prioritert \u00e5 bli ferdig med opp-pussingen av alle m\u00f8bler i heimen;)Kommer nok mer innlegg etter hvert\\! \nTakk for at du vil f\u00f8lge bloggen og jeg la meg til hos deg ogs\u00e5. \n \nJeg ble virkelig imponert over at en gutt p\u00e5 8 er s\u00e5 flink og t\u00e5lmodig ikke minst:D \n \nKlem fra Grete\n\n 8. april 2010 kl. 22:43 \n\n\n\n\n\nRoseSommer sa...\n\nFint, Grete, da sees vi hverandres blogger\\! \nOg t\u00e5lmodigheten til 8-\u00e5ringen? Ja, faktisk s\u00e5 ble p\u00e5skeeggjakten den dagen utsatt en hel time p\u00e5 grunn av at han ville ha ferdig boksen f\u00f8rst\\!\\! S\u00e5 det var nok moro.\n\n 8. april 2010 kl. 22:59 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "265d8836-f09c-4efd-8e22-0386f631289f"} +{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2009/11/magnolia-down-under.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:56:14Z", "text": "## torsdag 5. november 2009\n\n### Magnolia down under\n\nDette kortet har jeg laget til \nMagnolia down under sin utfordring \ndenne uken,-distressing\n\n00:54 \n\n\n\nHege-Annie Simonsen sa...\nKjempeherlig\\! Er s\u00e5 glad i det motivet og det m\u00f8nsterarket fra MF. :)\n\n 5. november 2009 kl. 02:46 \n\n \n \n Some More Yummy :) \n\n\n - Meretekj \n Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6d990af-8e08-4105-b6aa-e26c3d47a202"} +{"url": "http://www.kursguiden.no/kurs/Selvmordsforebygging/VIVAT-F%C3%B8rstehjelp-ved-selvmordsfare-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:37Z", "text": "# Annen utdanning: VIVAT - F\u00f8rstehjelp ved selvmordsfare\n\n \n\nKlasserom2\u00a0dagerHeltidAnnen utdanningNorsk \n\nDette kurset har ikke oppf\u00f8rt noen dato for studiestart. Bruk skjemaet under for \u00e5 kontakte leverand\u00f8r for n\u00e6rmere informasjon.\n\n \n\nKurset retter seg mot alle som m\u00f8ter selvmordsn\u00e6re mennesker, b\u00e5de i jobb og privat. Dette inkluderer blant annet helse- og sosialarbeidere, kirkelig ansatte, politi, ambulansepersonell, personalansvarlige, l\u00e6rere samt ulike typer frivillige hjelpere.\u00a0\n\nVIVAT er p\u00e5\u00a0verdensbasis\u00a0det mest brukte kurset innen selvmordsforebygging.\u00a0\n\n\u00a0\n**Hva kan du f\u00e5 ut av kurset?**\n\nVi har alle et ansvar for \u00e5 hjelpe n\u00e5r kriser rammer medmennesker. F\u00f8rstehjelp ved selvmords\u00adfare kan sammenlignes med akutt hjelp, for eksempel ved trafikkulykker. Det er en m\u00e5te \u00e5 redde liv p\u00e5. Det er viktig at den som f\u00f8rst kommer i kontakt med en person i selvmordsfare, kan hjelpe.\u00a0P\u00e5 kurset l\u00e6rer du \u00e5:\n\n\u00a0\n\n - bli mer lydh\u00f8r overfor personer i selvmordsfare\n - stille direkte sp\u00f8rsm\u00e5l om selvmordstanker\n - hjelpe personer i selvmordsfare til \u00e5 snakke om det som er vanskelig\n - gj\u00f8re en vurdering av selvmordsfaren\n - lage og iverksette en plan, hvor m\u00e5let er \u00e5 berge liv\n - bruke lokale ressurser i krisehjelp\n\n\u00a0\n**Innhold**\n\nKurset inneholder forelesninger, filmer, diskusjoner, erfaringsutveksling og praktiske \u00f8velser. Kunnskap og holdninger vektlegges sammen med innl\u00e6ring av ferdigheter. Ressurser i lokalmilj\u00f8et, samt samhandling mellom ulike etater og fagmilj\u00f8er, behandles ogs\u00e5. Evalueringer viser at kursdeltakere husker og bruker ferdighetene de har l\u00e6rt p\u00e5 kurset.\n\n**Godkjenninger**\n\nKurset er godkjent av:\n\n\u00a0\n - Norsk Sykepleierforbund;\u00a0Merittering for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie (14 timer).\n\n - Norsk Psykologforening;\u00a0Vedlikeholdskurs (16 timer).\n\n - Den norske legeforening;\u00a0Emnekurs/klinisk emnekurs i psykiatri til videre- og etterutdanning i allmennmedisin (16 poeng).\u00a0Valgfritt kurs under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning i samfunnsmedisin (14 timer).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f431a57-be22-44d0-87e0-61cdd2037dab"} +{"url": "https://snl.no/Lillemor_Hanno", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:49Z", "text": "# Lillemor Hanno\n eg. Bergljot Hanno\n\n\n\nLillemor Hanno, f\u00f8dt i Balsfjord, norsk skuespiller. Debuterte 1920 p\u00e5 Trondhjems Teater der hun var til 1924, senere ved Nationaltheatret 1924\u201325 og 1934\u201351, Chat Noir 1925\u201326 og Det Nye Teater 1927\u201334. Hun var en vittig og inntagende lystspillskuespiller, men behersket ogs\u00e5 dramatiske roller. Trakk seg tilbake fra scenen 1951.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Lillemor Hanno. (2011, 4. desember). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Lillemor\\_Hanno.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4321369d-790d-4d70-a876-1e694b21c53c"} +{"url": "https://snl.no/Dyreliv_i_Kirgisistan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00297-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:22Z", "text": "# Dyreliv i Kirgisistan\n\n\nH\u00f8yfjellsfaunaen i Kirgisistan har store likhetstrekk med den vi finner i Afghanistan og Kashmir. Pattedyrfaunaen omfatter 83 arter. Den sjeldne og truede sn\u00f8leoparden holder til p\u00e5 avsidesliggende fjellsletter og i fjellskog. Blant de st\u00f8rre pattedyrene finnes ogs\u00e5 bj\u00f8rn, ulv, gaupe og villsvin. Murmeldyr og flere arter pikaer eller pipeharer lever ogs\u00e5 i fjellene.\n\n168 fuglearter hekker og ytterligere 200 forekommer p\u00e5 trekk eller som tilfeldige gjester. Blant rovfuglene finnes bl.a. lammegribb, \u00f8rner og falker. Av h\u00f8yfjellsfugler ellers kan nevnes den store tibeth\u00f8nen, alpekr\u00e5ke og -kaie, murkryper og mange finker.\n\nMinst 30 reptiler og 7 amfibier forekommer.\n\nLes mer om Kirgisistans geografi, Klima i Kirgisistan\u00a0og Planteliv i Kirgisistan.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Hansen, Odd Bruce. (2015, 20. april). Dyreliv I Kirgisistan. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Dyreliv\\_i\\_Kirgisistan.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Odd Bruce Hansen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6030a634-2fbe-4f6f-9101-d502feec199b"} +{"url": "http://www.ledernytt.no/verdien-av-et-balansert-lederskap.5961689-112372.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00297-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:15Z", "text": "**Studier viser at det er en sammenheng mellom selskapers resultater og andelen kvinnelige ledere.\u00a0**\n\nVisse lederegenskaper, som oftere er typiske hos kvinnelige ledere, bidrar til at selskaper presterer bedre. Studiene viser at virkelig suksessfulle selskaper, sett i et finansielt perspektiv, er de som har et balansert lederskap (McKinsey\\&Company Global Themes \u00abWomen Matter\u00bb. ILO \u00abWomen in Business and Management\u00bb, 2015. CIPD, \u00abGender diversity in the boardroom\u00bb, Feb. 2015).\n\nVi trenger alts\u00e5 b\u00e5de s\u00e5kalte kvinnelige og maskuline egenskaper blant v\u00e5re ledere for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig resultater. Vi har selv eksempler hos oss som bekrefter dette.\n\nHelene Hallre (32 \u00e5r) ble av E24 rangert som det tredje fremste ledertalentet i Norge 2016 for hennes fremragende innsats og resultater som leder hos Rezidor Hotel Group de siste fem \u00e5rene.\n\nSom leder for mat- og drikkeavdelingen hos Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo, og n\u00e5 som hotellsjef ved den ikoniske designperlen Radisson Blu Royal Hotel i K\u00f8benhavn, har Helene ledet sine team til positive \u00f8konomiske resultater, forbedret arbeidsmilj\u00f8 og \u00f8kt gjestetilfredshet. Hun har bidratt til et balansert lederskap og s\u00f8rget for at kvinner og menn, i alle aldre, med 30 unike nasjonaliteter jobber godt sammen. Og det var hennes kollegaer og ledere som nominerte henne til prisen.\n\n**M\u00e5 settes h\u00f8yt p\u00e5 agendaen** \n\nVi jobber systematisk med \u00e5 \u00f8ke andelen kvinner i ledende posisjoner ved alle v\u00e5re hoteller fordi det hever kompetanseniv\u00e5et i selskapet, \u00f8ker kreativiteten og gir bedre resultater for selskapet og de ansatte.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 til en endring m\u00e5 vi snakke om det faktum at kvinner fortsatt er underrepresentert i ledende stillinger, og stille oss sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor det er slik og hvordan vi kan endre dette. Derfor har vi satt temaet h\u00f8yt p\u00e5 selskapets agenda i flere \u00e5r. V\u00e5rt brennende \u00f8nske for \u00e5 f\u00e5 til en endring har resultert i Rezidor Hotel Group sitt internasjonale \u00abWomen in Leadership\u00bb initiativ, som opprinnelig stammer fra v\u00e5r CEO & President Wolfgang M. Neumann og hele den globale ledergruppen. Initiativet er en del av alle v\u00e5re hotellers hverdag og en sentral del av v\u00e5r selskapsstrategi. M\u00e5lsettingen verden over, er \u00e5 ha 30 prosent kvinner i ledende stillinger i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r. I Norden er vi allerede godt p\u00e5 vei og m\u00e5let ligger n\u00e6rmere 50 prosent kvinner innen 1-5 \u00e5r. \u00a0\n\n**Karriereutviklingsprogrammer for kvinner** \n\nVi vil motivere kvinnelige medarbeidere til \u00e5 ta det neste steget i sin karriere hos oss og derfor utvikler vi talenter p\u00e5 alle niv\u00e5er og i alle avdelinger, men fordi vi ser at kvinner oftere enn menn ikke klatrer like raskt p\u00e5 karrierestigen og inntar ledende posisjoner, har vi iverksatt en rekke tiltak:\n\nTydelige m\u00e5lsettinger og aktivitetsplaner i selskapsstrategien for \u00e5 n\u00e5 et balansert lederskap\n\nFleksibel tiln\u00e6rming til arbeidstid og mulighet for de ansatte til \u00e5 jobbe hjemmefra ved behov\n\nKontinuerlig oppf\u00f8lging av personlige og meningsfulle utviklingsplaner for de ansatte\n\nUtfordrer eksisterende antagelser og mulige feiltolkninger, for \u00e5 stoppe stereotypisk tenkning\n\nUtnevnt Women in Leadership-Champions og samtalesirkler over hele EMEA, som bidrar til \u00e5 skape debatt internt og spre informasjon\n\nBruker competency based interviewing for \u00e5 sikre at vi bed\u00f8mmer potensielle kandidater basert p\u00e5 deres kompetanse, og ikke basert p\u00e5 subjektive vurderinger\n\nI tillegg har vi skreddersydde karriereutviklingsprogrammer for v\u00e5re kvinnelige talenter, deriblant \u00abSTEPS\u00bb og \u00abDevelop YOUR Talent\u00bb som ble lansert i 2015:\n\nSTEPS-programmet ble utarbeidet i samarbeid med Centre of Balanced Leadership i Brussel og gj\u00f8r v\u00e5re kvinnelige talenter oppmerksomme p\u00e5 egne ferdigheter, muligheter og forbedringspotensial, og hvordan de kan jobbe systematisk med disse. Blant omr\u00e5dene som dekkes er kommunikasjonsferdigheter, egen karriereutvikling, p\u00e5virkning av andre gjennom lederskap, balansering av maskuline og feminine ledelsesegenskaper, verdien av motsetninger i ledelsessammenheng og balanse mellom karriere og privatliv.\n\nDet skreddersydde, interaktive \"Develop YOUR Talent Workshop\u00bb hjelper kvinnelige talenter til \u00e5 friske opp egne kjernekunnskaper, bidrar til teamutvikling og identifiserer potensielle fremtidige roller og mulige kompetansegap, med tilh\u00f8rende utviklingsplaner. \u00a0\n\n**Balansert lederskap handler om mer enn kj\u00f8nn**\n\nEt balansert lederskap, hvor vi til enhver tid s\u00f8rger for \u00e5 ha de fremste talentene i bransjen, handler om mer enn fordelingen av kvinner og menn. Kj\u00f8nnsfordelingen er ett parameter, men det handler i stort om \u00e5 sikre at alle talenter gis muligheten, uavhengig av forskjeller. Hos oss er vi opptatt av hva medarbeiderne gj\u00f8r, snarere enn deres fysiske egenskaper. Det er talentet som er viktig.\n\n\u00c5 sikre et balansert lederskap, hvor talentet st\u00e5r i sentrum, er en mulighet for selskapet, s\u00e5 vel som for medarbeiderne. Det er noe som m\u00e5 tas alvorlig og settes p\u00e5 dagsorden, med konkrete tiltak og jevnlig oppf\u00f8lging. Det vil gi uante verdier b\u00e5de for selskapet, medarbeiderne og industrien.\n\n**Om forfatter:**\n\nKristoffer Solstad er HR-Direkt\u00f8r for Rezidor Hotel Group i Norden. Han startet som deltidsansatt hos Carlson Rezidor Hotel Group, bedre kjent som hotellselskapet som har Radisson Blu og Park Inn by Radisson hotellene i Norge, i \u00e5r 2000.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ff4f2d5-7f8f-44c6-8e62-8561b538df36"} +{"url": "https://bademiljo.no/produkter/baderom/baderomsmobler/servantskap/aspen-a100-ikon-antrasitt-2000798503/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:03:18Z", "text": "\n\n# Aspen A100 Ikon Antrasitt\n\n\n100,5 cm m/speilskap\n\nServantskap i antrasitt med delt front og h\u00e5ndtak i krom. Servant i hvit porselen. Speilskap i antrasitt med overbelysning. Velg mellom ulike h\u00e5ndtak, speil og speilskap for annet oppsett. Pris uten blandebatteri og sideskap.\n\n**bredde**\n\n100,5\n\n**dybde**\n\n43\n\n**produsent**\n\nAspen\n\n**merke**\n\nA100 Ikon\n\n**egenskaper**\n\nMed skuffer\n\n### Del og inspirer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "524ef98a-c186-42d0-8843-fdc02a459222"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/musikk/viseboka-mi-geirr-lystrup-9788299789707", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:23Z", "text": " Boka inneholder 270 viser som er utgitt i perioden 1968-2008. Visene er gjengitt med noter og gitarbesifring. Med i boka f\u00f8lger en instruksjons-CD i MP3-format med de sangene som er spilt inn p\u00e5 CD.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e57e689-f7fb-4c79-8b5c-6d2d675273fc"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Musikk/Trinn-og-toner/I9788282200455", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:11Z", "text": "I denne boka kullkaster Sverre Halbakken den etablerte l\u00e6ren om hvordan polsen (\"den polske dans\") ble danset og spilt i Glommadalf\u00f8ret. Han har selv bakgrunn som ut\u00f8ver, har gjort levende filmopptak og nedtegnet noter. Hans metodiske prinsipp er at dans og musikk i utgangspunktet utgjorde en \u2026 LES MER uatskillelig enhet. Slik navnet viser, var opphavslandet Polen. P\u00e5 grunnlag av tilgjengelig litteratur p\u00e5viser Halbakken at det derifra gikk to impulslinjer. Den ene gikk direkte til \u00f8stkysten av Sverige, der den tidlig vant innpass i overklassen. Her var trolig rytmebildet kort ener. Den andre impulslinjen gikk via Tyskland og Danmark til Norge. Her slo den rot i lavere sosiale lag - og ble en utbredt musikk- og danseform til s\u00e5 vel hverdags som til fest. Rytmen var den korte treer. N\u00e5r det gjelder rytmen, g\u00e5r Halbakken i rette med Ole M. Sandvik, som utviklet sin teori om den korte \u00e9ner gjennom kontakter med milj\u00f8ene i Sverige - i stedet for \u00e5 g\u00e5 direkte til dansere og spellemenn p\u00e5 norsk grunn. Selv kan Halbakken vise til levende opptak av musikk fra 1923. Hans eldste muntlige kilde var f\u00f8dt i 1877. Selv har han nedtegnet noter og gjort filmopptak fra 1960-tallet og framover. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets I denne boka kullkaster Sverre Halbakken den etablerte l\u00e6ren om hvordan polsen (\"den polske dans\") ble danset og spilt i Glommadalf\u00f8ret. Han har selv bakgrunn som ut\u00f8ver, har gjort levende filmopptak og nedtegnet noter. Hans metodiske prinsipp er at dans og musikk i utgangspunktet utgjorde en uatskillelig enhet. Slik navnet viser, var opphavslandet Polen. P\u00e5 grunnlag av tilgjengelig litteratur p\u00e5viser Halbakken at det derifra gikk to impulslinjer. Den ene gikk direkte til \u00f8stkysten av Sverige, der den tidlig vant innpass i overklassen. Her var trolig rytmebildet kort ener. Den andre impulslinjen gikk via Tyskland og Danmark til Norge. Her slo den rot i lavere sosiale lag - og ble en utbredt musikk- og danseform til s\u00e5 vel hverdags som til fest. Rytmen var den korte treer. N\u00e5r det gjelder rytmen, g\u00e5r Halbakken i rette med Ole M. Sandvik, som utviklet sin teori om den korte \u00e9ner gjennom kontakter med milj\u00f8ene i Sverige - i stedet for \u00e5 g\u00e5 direkte til dansere og spellemenn p\u00e5 norsk grunn. Selv kan Halbakken vise til levende opptak av musikk fra 1923. Hans eldste muntlige kilde var f\u00f8dt i 1877. Selv har han nedtegnet noter og gjort filmopptak fra 1960-tallet og framover. \n\nEmner: Folkedans Kulturhistorie Musikkhistorie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9cc1268-787c-4fde-b569-02936e989c92"} +{"url": "http://ralfefarfarsparadis.blogspot.com/2011/08/nesten-ferdig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:37Z", "text": "## torsdag 11. august 2011\n\n### Nesten ferdig....\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\nBloggelysten er ikke helt p\u00e5 topp om dagen, men det er kanskje fordi det er litt for mange uferdige prosjekter rundt omkring... Vi er nesten ferdig med stua, det mangler taklister, noen kontakter og vi trenger kanskje litt lys i taket etterhvert. Pelargoniaen kj\u00f8pte jeg som liten stikling p\u00e5 Bl\u00e5farveverket, n\u00e5 har den vokst seg ganske stor, og bladene lukter peppermynte. Sola tittet frem i dag, men det kjennes ut som h\u00f8sten er p\u00e5 vei- h\u00e5per jeg tar feil, og at vi f\u00e5r en flott ettersommer.\n\nralfefarfars paradis kl. \n\ntorsdag, august 11, 2011 \n\n Etiketter: spisestue \n#### 17 kommentarer:\n\n1. \n \n Hulda11. august 2011 kl. 20:06\n \n Kjempefint med den tapeten. Synes den gjorde seg godt i stua hos dere. :) Bordet og stolene er flotte til.\n \n2. \n \n Ingvild11. august 2011 kl. 20:12\n \n En nydelig og stilfulll stue. Du er flink til \u00e5 sette sammen flotte og stemningsfulle milj\u00f8er. \n \n Kjenner meg igjen i det du skriver om bloggelyst. N\u00e5r mye er halvferdig blir det liksom ikke s\u00e5 veldig morsomt \u00e5 blogge. \n \n Gleder meg til \u00e5 se mer av huset jeg. \n \n Ha en fin kveld, \n klem,I\n \n3. \n \n Igi11. august 2011 kl. 20:12\n \n Ser veldig fint ut\\! Mange nydelige bl\u00e5farger - en luftig stemning. \n Klem\n \n4. \n \n Lappeline \u266511. august 2011 kl. 20:17\n \n S\u00e5 fint det blir hos deg.......nydelig fint \n Fin kveld \u00f8nskes deg \n Klem\n \n5. \n \n victoria (huset i byen)11. august 2011 kl. 20:39\n \n Hmmm nydelig som alltid hos deg, du lager s\u00e5 fin stemmning i dine hjem.... Kjenner det helt hit, ser ut som et hyggelig sted \u00e5 v\u00e6re.... \n Og de fine fine stolene dine... Sikler veldig p\u00e5 eames stolene i sennepsgul jeg da der du bestilte dine, men sp\u00f8rs om mannen er like forn\u00f8yd med flere stoler i hus... thi hi han mener jeg har stol dilla ;) \n klem victoria\n \n6. \n \n ReVinyl11. august 2011 kl. 20:45\n \n \u00c5hh..du tar s\u00e5\u00e5\u00e5 fantastiske bilder. En ting er jo selvf\u00f8lgelig at du har masse vakre motiver, men jeg elsker bildene dine\\!\\! Gleder meg til jeg blir bedre kjent med kameraet mit... \n \n H\u00e6rlig dus tapet, nydelig med stoler i forskjellige stiler og fargetoner og kartellampa...ja, den kartellampa...Kommer den noen gang hjem til meg ;) \n \n Skj\u00f8nner godt at ikke blogging blir prioritert n\u00e5r det er tusen andre ting p\u00e5 tapetet...gj\u00f8r det n\u00e5r du har tid og lyst. Det skal jo bare v\u00e6re noe overskuddsmorro...Go kl\u00e6m fra m\u00e6\n \n7. \n \n victoria (huset i byen)11. august 2011 kl. 21:04\n \n Ja det er en stor jobb, og skulle helst hatt det ferdig i g\u00e5r, men det blir s\u00e5 fint og det ser mer ut som et soverom enn det noen gang har gjort..... Blir s\u00e5 fint tilslutt... og har en smule for mange stoler her ogs\u00e5, skulle nesten hatt st\u00f8rre hus... thi hi \n men stoler er jo ikke det verste \u00e5 ha dilla p\u00e5 ;)\n \n8. \n \n M\u00f8belP\u00f8bel11. august 2011 kl. 21:48\n \n Sukk\\* S\u00e5 nydelig\\!\\! Elsker tapeten, og fargene du har valgt p\u00e5 de ulike stolene..love love love\\!\\!\n \n9. \n \n Li/Sm\u00e5tingene11. august 2011 kl. 23:06\n \n S\u00e5 fiiiint dere f\u00e5r det\\! Tapeten var nydelig, og det passet s\u00e5 godt med det litt grove teppet og de ulike stolene rundt bordet... Du er s\u00e5 FLINK\\! Skj\u00f8nner at bloggelysten daler litt n\u00e5r man har mye \u00e5 st\u00e5 i med; men tenk s\u00e5 mye du har \u00e5 vise frem etterp\u00e5\\! Elsker fremdeles dine nydelige bilder\\! Lekkert var det\\! \n \n :-)\n10. \n \n Mitt hvite hus12. august 2011 kl. 10:13\n \n Nydelig tapet---- uferdige prosjekter er det her og ...hvis det er en tr\u00f8st O=) \n \n pr\u00f8ver \u00e5 ikke la det stresse meg... \n \n herlige bilder... liker blandingen av stolene dine jeg.. \n \n ha en fin helg \n klem O=)\n \n11. \n \n Fr\u00f8ken Fjols12. august 2011 kl. 17:02\n \n Hei igjen :-)) \n \n Lenge siden sist \\! Fargene du bruker er bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fine . Du er kjempeflink \\! :-)\n \n12. \n \n HeiltA412. august 2011 kl. 19:58\n \n Fantastiske fargekombinasjon p\u00e5 stolane dine \u2665 \n \n God helg\\! \n \n Hanne\n \n13. \n \n Ruths datter15. august 2011 kl. 19:02\n \n Veldig flott tapet.Ikke rart du ikke har tid eller lyst til blogging. Det varierer jo hos oss alle. Du har sikkert masse p\u00e5 gang i huset n\u00e5- \u00d8nsker deg lykke til. \n Klem\n \n14. \n \n sigrid17. august 2011 kl. 08:59\n \n Vakre bilete\\! \n \n Lykke til med innspurten.. \n men vert ein nokon gong ferdig ;-)\n \n15. \n \n \u00c5pent hus19. august 2011 kl. 15:10\n \n s\u00e5 flott du har f\u00e5tt det\\!\\! \n nydelig\\! \n s\u00e5nt m\u00e5 det vel bli blogglyst av??\\! \n massevis av fin inspirasjon her i alle fall. takk som deler \n \n sommerhilsen fra \n \u00c5pent hus\n \n16. \n \n irina20. august 2011 kl. 15:00\n \n Du er utrolig flink \\!\\! S\u00e5 delikat, elegant, trendy og personlig du har det. jeg liker smaken din utrolig godt. Gleder meg til \u00e5 se blder tatt av deg. Og tusen takk for at du likte mine....ja jeg er vel kangje veldig personlig p\u00e5 bloggen....men det er meg...er s\u00e5nn i RL ogs\u00e5. Ikke at jeg buser ut om alt. Min familie og relasjoner til min familie og oinneste tanker er private. Noen lker at jeg er det...de fleste, men noen liker det ikke... \n \n Ha en kjempefin helg med familien :) Stooooor klem\n \n17. \n \n Bopel og busker21. august 2011 kl. 17:05\n \n Nydelige bilder og herlig harmoni =)\n \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen noen ord- setter stor pris p\u00e5 det. Skal pr\u00f8ve \u00e5 svare p\u00e5 eventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l i kommentarskjemaet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43e3e3eb-ba82-4d67-bf1d-be14951d7cf7"} +{"url": "https://sml.snl.no/botulinumtoksin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:42Z", "text": "# botulinumtoksin\n\n botul\u02c8inumtoksin\n\nBotulinumtoksin, toksin (gift) som dannes av en bakterie, *Clostridium botulinum*, som vokser anaerobt (uten oksygen), bl.a. i matvarer som hermetikk og rakfisk. Botulinumtoksin binder seg til kolinerge nerver og hindrer frisettingen av acetylkolin. Dette resulterer i lammelse av muskulaturen og det parasympatiske nervesystemet.\n\nBotulinumtoksin regnes for \u00e5 v\u00e6re et av de mest potente giftstoffer i naturen. Sm\u00e5 doser har medisinsk anvendelse i behandlingen av muskelkramper f.eks. i \u00f8yelokk, i ansikts- og halsmuskulaturen.\u00a0\n\nI\u00a0*kosmetisk*\u00a0sammenheng brukes botulinumtoksin i sm\u00e5 og fortynnede doser for \u00e5 glatte ut rynker i ansiktet. Behandlingen best\u00e5r i at toksinet spr\u00f8ytes inn i utvalgte muskler, slik at nervesignalene til musklene blokkeres og hindrer at musklene trekker seg sammen. Behandlingen varer i 3\u20135 m\u00e5neder og m\u00e5 deretter gjentas. Et av de mest benyttede midlene er det registrerte legemiddelet BOTOX.\u00a0Se ogs\u00e5\u00a0torticollis.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: \u00d8ye, Ivar. (2014, 22. juli). Botulinumtoksin. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/botulinumtoksin.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Ivar \u00d8ye (UiO)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "685bf47a-1123-4f8b-b330-ec2f7ec92583"} +{"url": "http://posidriv.blogspot.com/2010/03/heime-att.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:59Z", "text": "\n\n## mandag, mars 15, 2010\n\nHeime att... \n \n\n\n \nEg sorterer bilete og inntrykk etter ei helg p\u00e5 familieleir. Biltur gjennom mektig fjellandskap, godt selskap, sang og musikk, skitur, god forkynnelse, leik og moro, b\u00e5llukt, snoking i koselege butikkar, god mat...og til og med ledige augeblikk til \u00e5 la strikkepinnane g\u00e5\\! Herleg\\! \n \n\n\n\n \nVel heime var det kjekt \u00e5 sy litt igjen, eg kosar meg med \u00e5 lage fleire pungar til Eplabutikken min. To nye er lagt ut i dag, h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 lagt ut meir i l\u00f8pet av veka.\n\nHa ei god veke\\! :)\n\n\n1. \n \n Beate1:07 p.m.\n \n Det h\u00f8res ut som ei herlig helg\\!\\!\n \n SvarSlett\n2. \n \n marie3:32 p.m.\n \n Jeg blir s\u00e5 glad av \u00e5 h\u00f8re om andre leirfolk. Vi var p\u00e5 vinterleir forrige helg og skal p\u00e5 sommerleir i juli. Veldig hyggelig\\!\n \n3. \n \n Hulda5:54 p.m.\n \n S\u00e5 koselig dere ser ut til \u00e5 ha hatt det denne helga. Flott bilde av b\u00e5let, virkelig trivelig med slikt. :) Fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 hytta og sommer. :)\n \n4. \n \n Love Peace Pionies8:49 p.m.\n \n \u00e5\u00e5, leir er jo kos\\!\\!\\! herlig og instenst;) har ikke v\u00e6rt p\u00e5 leir siden jeg var p\u00e5 tenleir p\u00e5 horve.. hehe. gode minner:) \n god uke til deg \n klem\n \n5. \n \n Beate9:29 p.m.\n \n Hei. Kjekt at dokke fikk ei fin helg. H\u00f8rte dokke hadde hatt det veldig koselig\\! Blei ikkje med oss denne gang pga helse og div annet, men det blir flere ganger etter det jeg forstod?? ;)\n \n6. \n \n Haust9:56 p.m.\n \n Takk for koselege kommentarar\\! :) \n \n Beate: JA, det vert nye sjansar neste \u00e5r\\! D\u00e5 m\u00e5 de bli med\\! :)\n \n7. \n \n Beate10:54 p.m.\n \n Har forresten litt sunshine til deg p\u00e5 sida mi som kanskje kan varme litt i disse nedsn\u00f8vings-tider :) \n \n Koooselig b\u00e5l-bilde\\!\\!\n \n8. \n \n your country is so pretty\n \n9. \n \n hjemme bra10:58 a.m.\n \n s\u00e5 kjekt med familieleir. Herleg\\! \n Og dette \u00f8verste bildet her var s\u00e5 flott\\! \n \n Kos deg med sying :-)\n \n10. \n \n life in yonder3:33 p.m.\n \n Nydelig landskap\\! Det minner meg om \"hjemme\"\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "adf6cabf-94dd-446f-ad44-c2ec124d772b"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/arv-grunnleggende-regler/62122644", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:30Z", "text": "## Arv: Grunnleggende regler\n\nKan jeg bli gjort arvel\u00f8s? Kan jeg gj\u00f8re noen arvel\u00f8s? Kan mor bruke opp farsarven min? Og hvordan er det egentlig med mine, dine og v\u00e5re barn? Her er grunnleggende arveregler alle burde kjenne til.\n\n26\\. april 2007 kl. 6.00\n\n Elisabeth Dalseg \n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n\\- Dersom du er gift eller har barn kan du ikke gj\u00f8re dem helt arvel\u00f8se. (Og motsatt: Dersom din ektefelle eller din forelder skulle falle fra, kan du ikke bli sittende igjen uten noe). Arveloven sikrer at b\u00e5de ektefelle og barn skal arve et minimumsbel\u00f8p, forteller advokat Per Racin Fosmark. Dersom det er penger i boet, vel \u00e5 merke.\n\nSom hovedregel skal barn arve 2/3 av din formue, en ektefelle 1/4. Det resterende kan du testamentere bort til hvem du vil. Disse reglene ligger i bunn, if\u00f8lge Racin Fosmark. Men det er selvf\u00f8lgelig unntak.\n\nDersom du etterlater deg store verdier, kan du imidlertid begrense hvor mye de kan arve.\n\n\n\n## Slik unng\u00e5r du arvekrangelen\n\n1. Arv: Grunnleggende regler\n\n \n**Ektefellers** arv kan begrenses til 4 ganger folketrygdens grunnbel\u00f8p, (1G tilsvarer i dag 62.892 kroner) , dersom man ikke har barn er dette satt til 6 ganger folketrygdens grunnbel\u00f8p. Alts\u00e5 henholdsvis 251.568 og 377.352 kroner.\n\n**NB\\!** Dette gjelder ikke dersom man ikke har varslet ektefellen p\u00e5 forh\u00e5nd. If\u00f8lge Racin kan dette gj\u00f8res muntlig - i teorien - men av praktiske \u00e5rsaker og bevismessige hensyn b\u00f8r man gj\u00f8re det skriftlig. Det aller beste er at den ber\u00f8rte ektefellen signerer.\n\nDet er ogs\u00e5 \u00f8konomiske begrensninger p\u00e5 hvor mye **barn** har krav p\u00e5 \u00e5 arve. Barna arver i utgangspunktet 2/3 av det en etterlater seg totalt. Et enebarn vil alts\u00e5 arve 2/3, mens to s\u00f8sken kun vil f\u00e5 1/3 hver.\n\n\\- Er nettoen h\u00f8y nok, kan man begrense arveretten til hvert barn til \u00e9n million kroner, sier Racin Fosmark, og gir oss et eksempel p\u00e5 hvordan dette vil sl\u00e5 inn:\n\n\\- Se for deg scenarioet: Avd\u00f8de har to barn og en nettoformue p\u00e5 3 millioner kroner. Da g\u00e5r det opp i opp. De f\u00e5r en million hver - skj\u00e6ringspunktet g\u00e5r ved tre millioner kroner.\n\nHar avd\u00f8de mer enn tre millioner, for eksempel en nettoformue p\u00e5 4,5 millioner, vil avd\u00f8de kunne begrense barnas arv til 1 million hver, i stedet for 1,5 million som de normalt har krav p\u00e5, og testamentere bort det resterende til hvem han vil.\n\nVed tre barn vil skj\u00e6ringspunktet bli h\u00f8yere, og et barn vil det v\u00e6re lavere (1,5 millioner).\n\n### \u00d8kt frihet til \u00e5 testamentere bort formuen din\n\nGrensen p\u00e5 1 million har if\u00f8lge Racin Fosmark st\u00e5tt uendret siden 1985. Hadde man justert den for iflasjon, ville det i dag tilsvart omtrent 1,8 millioner kroner. I tillegg har gjennomsnittsnordmannen f\u00e5tt bedret \u00f8konomi, \u00f8kt levestandard - og etterlater seg mer penger.\n\n\\- Den \u00f8konomiske realiteten er at flere har \u00f8kt frihet til \u00e5 disponere en stadig st\u00f8rre del av arven. Konsekvensen er at pliktdelsarven blir gradvis redusert.\n\n### Mor bruker opp min farsarv\\!\n\nTa A4-famillien med mor far og to felles barn. Dersom den ene faller fra, kan den andre velge \u00e5 sitte i uskiftet bo, med eiers r\u00e5derett. Den gjenlevende ektefellen velger selv om denne vil sitte i uskiftet bo. Felles barn har ikke krav p\u00e5 skifte.\n\n\\- Dersom ektefelle velger \u00e5 overta bo i uskifte, st\u00e5r denne helt fritt til \u00e5 disponere boet som hun (eller han) vil, sier Racin Fosmark.\n\nDette gjelder ogs\u00e5 salg av fast eiendom, under forutsetning at det skjer p\u00e5 normal m\u00e5te, under markedsvilk\u00e5r. Skjer det til langt under pris, s\u00e5kalt gavesalg, eller blir det gitt bort, kan barna kreve dette omst\u00f8tt.\n\n\\- Gjenlevende ektefelle har ingen plikt til \u00e5 holde boet i hevd, sier Racin Fosmark. - Hun vil ogs\u00e5 kunne forbruke av formuen. Dersom hun \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke levestandarden utover det ekteparet hadde, kan hun gj\u00f8re dette uten at barna kan protestere, selv om dette er en vanlig kilde til krangel.\n\n\n\n \nDet finnes imidlertid \u00e9n begrensning, dersom man \"setter boet over styr\", for eksempel ved ekstremt urimelig forbruk, som det \u00e5 spille bort millioner p\u00e5 hester. Dette er imidlertid omtrent bare en teoretisk begrensning, if\u00f8lge Racin Fosmark.\n\n\\- Enkelte barn reagerer p\u00e5 at enken (eller enkemannen) bruker av \"deres\" arv: Spiser bedre, bytter ut bil, drar mer p\u00e5 ferie... men det kan hun gj\u00f8re s\u00e5 mye hun vil uten at barna kan protestere\\!\n\nN\u00e5r det gjelder **s\u00e6rkullsbarn**, er situasjonen imidlertid annerledes. S\u00e6rkullsbarn m\u00e5 samtykke dersom gjenlevende ektefelle (som ikke er deres biologiske forelder) \u00f8nsker \u00e5 sitte i uskiftet bo. Det vil si at de kan kreve skifte dersom de \u00f8nsker det.\n\nDersom en som s\u00e6rkullsbarn ikke n\u00f8dvendigvis \u00f8nsker fullt skifte, men \u00f8nsker \u00e5 sikre for eksempel familieeiendom, kan s\u00e6rkullsbarna sette vilk\u00e5r for uskifte. Dette er gjerne vanlig i situasjoner der en \u00f8nsker at steforelderen skal kunne fortsette \u00e5 bo eller disponere bolig eller fritidseiendom, men ikke ha anledning til \u00e5 selge eller gi bort denne.\n\nDisse vilk\u00e5rene m\u00e5 s\u00e5 tinglyses. Slik kan du sikre deg at stedet er der n\u00e5r hun faller fra. \nDette m\u00e5 s\u00e5 tinglyses. Slik kan barna sikre seg at stedet er der n\u00e5r hun faller fra.\n\nDersom gjenlevende ektefelle ikke godtar vilk\u00e5rene, kan s\u00e6rkullsbarn kreve skifte.\n\n**NB\\!** Selv om s\u00e6rkullsbarn krever skifte, betyr ikke dette at felles barn automatisk vil f\u00e5 utbetalt sin del av arven. Det er vanlig at det blir foretatt skifte til fordel for s\u00e6rkullsbarn, men at gjenlevende ektefelle blir sittende p\u00e5 resten av boet.\n\n### Kan man gj\u00f8re noen arvel\u00f8s?\n\n\n\n \nSom nevnt over, har ektefelle og barn krav p\u00e5 minstebel\u00f8p, slik at disse ikke kan gj\u00f8res helt arvel\u00f8se. (Selv om 250.000 kroner kan fremst\u00e5 som tiln\u00e6rmet lik arvel\u00f8s dersom man er gift med en milliard\u00e6r.)\n\nDersom du ikke har noen livsarvinger, det vil si at du er ugift og barnl\u00f8s, kan du imidlertid gj\u00f8re dine arvinger (for eksempel s\u00f8sken, foreldre) arvel\u00f8se.\n\nDu kan testamentere hele din formue til hvem eller hva du vil, enten det er en venn, kun ett familiemedlem - eller en god sak.\n\n### \\>\\>Slik unng\u00e5r du arvekrangelen\n\n### Nettm\u00f8te om arv\n\nHar du noen sp\u00f8rsm\u00e5l om arv, arveloven - eller dine rettigheter? Vi arrangerer nettm\u00f8te i samarbeid med *advokatenhjelperdeg.no.* Tirsdag 8. mai klokken 11 stiller Per Racin Fosmark i nettm\u00f8te p\u00e5 DinSide og svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om arv og skifte.\n\nDu kan sende inn ditt sp\u00f8rsm\u00e5l allerede n\u00e5 til \\[email\u00a0protected\\]. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbabde5c-bfd5-43f0-9e39-07971a5d9a01"} +{"url": "https://www.nrk.no/rogaland/europas-forste-kvinnelige-ordforer-1.11065722", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:42Z", "text": "# Spiller Europas f\u00f8rste kvinnelige ordf\u00f8rer\n\nFor \u00e5 markere Stemmerettsjubileumet spiller Britt-Synn\u00f8ve Johansen sin egen oldemor, Aasa Helgesen.\n\n\n\n\n\nEirin Larsen @eirlar Journalist\n\n\n\nPer \u00d8ystein Kvindesland @peroysteinK Journalist\n\n Publisert 06.06.2013, kl. 09.03\n\n**\u2013 Jeg synes jeg er utrolig kult, og veldig stort. Jeg er veldig stolt av det, sier Britt-Synn\u00f8ve Johansen.**\n\nDen 16. oktober har KVINNEKUPPET premiere p\u00e5 Utsira. Johansen skal vise historien til sin egen oldemor, Europas f\u00f8rste kvinnelige ordf\u00f8rer, Aasa Helgesen.\n\n**\u2013 Det er en utrolig spennende historie. Den n\u00e5v\u00e6rende andre kvinnelige ordf\u00f8reren p\u00e5 Utsira, Marte Eide Klovning, ringte og lurte p\u00e5 om vi kunne tenke oss \u00e5 lage et teaterstykke om Aasa Helgesen i forbindelse med stemmerettsjubileet. Jo mer vi unders\u00f8kte, jo mer spennende ble det. Dette er en historie med krutt i, sier teatersjef p\u00e5 Haugesund teater Birgit Amalie Nilssen.**\n\nForestillingen er resultatet av et samarbeid mellom Haugesund Teater, Utsira kommune og Den Kulturelle Skolesekken i Rogaland.\n\n - **LES:** Marte Eide Klovning blir Utsiras andre kvinnelige ordf\u00f8rer\n\n## \u2013 Hverdagshistorier og offisielle historier\n\nHun var ikke s\u00e5 veldig i tvil om hvem hun skulle be om \u00e5 spille hovedrollen.\n\n\u2013 Hvor kult er det \u00e5 kunne be Britt-Synn\u00f8ve spille sin egen oldemor? Det blir fantastisk, sier Nilssen.\n\nSelv husker hovedrolleinnehaveren en litt annen Aasa Helgesen enn historieb\u00f8kene.\n\n**\u2013 Jeg vet at hun var veldig snill. Hun var jordmoren p\u00e5 Utsira, og tok imot 400 unger der ute. Hun var ogs\u00e5 veldig flink med h\u00e5ndarbeid. Jeg har flere gode hverdagshistorier mer enn om de offisielle Aasa Helgesen.**\n\n\u2013 Hun m\u00e5 ha v\u00e6rt veldig t\u00f8ff, og tok jo jobben fra mannen sin p\u00e5 et vis. Hun m\u00e5 ha hatt bein i nesen, sier Johansen.\n\nForestillingen er satt opp som en monolog. Britt-Synn\u00f8ve Johansen og en musiker skal st\u00e5 alene p\u00e5 scenen.\n\nForestillingen skal spilles for 2.000 ungdomsskoleelever i kommunene Utsira, Haugesund, Vindafjord, Bokn og Tysv\u00e6r. I tillegg vil det bli \u00e5pne forestillinger, blant annet p\u00e5 Kulturnatt i Haugesund.\n\n## Slik beskriver Haugesund teater historien:\n\n*I 1925 fikk Norges minste kommune, Europas f\u00f8rste kvinnelige ordf\u00f8rer, Aasa Helgesen. Bare 12 \u00e5r etter at stemmerett for kvinner ble innf\u00f8rt, stakk kvinnene p\u00e5 Utsira av med 11 av 12 plasser i kommunestyret. Alle sentrale verv ble besatt av kvinner.*\n\n*I tre \u00e5r ble Utsira drevet bedre enn noen gang. Kommuneunderskudd ble til overskudd. Det ble bygget ny skolevei. Kirken fikk ny ovn. Ruteb\u00e5ttilbudet ble utvidet. Skatter ble m\u00f8ysommelig krevd inn. Likevel ble ikke en eneste av de 11 kvinnene gjenvalgt. Mennene fikk fra 1928 alene dominere kommunepolitikken helt frem til 80-tallet.*\n\n*Historien bak hva som egentlig skjedde ved kommunevalget i 1925, er full av sorte hull og mysterier. Var det en sp\u00f8k fra en innflytter? En hevnaksjon fra innbyggere som ikke ville betale skatten det mannlige kommunestyre krevde inn? Et kvinnepolitisk eksperiment? F\u00e5r vi noen gang vite sannheten?*\n\n*I et TV intervju i 1989, blir en av d\u00f8trene til Aasa Helgesen spurt om ikke hun var stolt av sin mor da hun ble valgt til Europas f\u00f8rste kvinnelige ordf\u00f8rer. 64 \u00e5r etter den historiske begivenheten, klarer ikke datteren \u00e5 holde t\u00e5rene tilbake n\u00e5r hun svarer \"Stolt? Nei, det var s\u00e5nn en skam\".*\n\n*Mens gratulasjoner fra hele verden ble sendt til den nyvalgte ordf\u00f8reren, utspant et helt eget familiedrama seg hjemme hos jordmor og \u00e5ttebarnsmor Helgesen. Kvinnene som ble valgt til politikere, var nemlig ikke tilfeldige kvinner. Ei heller var de politisk aktive. Aasa Helgesen var konen til sittende ordf\u00f8rer. Samtlige av de andre kvinnene som ble valgt, overtok plassen i kommunestyret etter sine ektemenn. Hjemme i 11 sm\u00e5 stuer p\u00e5 Utsira, satt menn som plutselig skulle passe hus og barn mens konene deres tok seg av det som til n\u00e5 hadde v\u00e6rt deres jobb.*\n\n Publisert 06.06.2013, kl. 09.03\n\nVi setter pris p\u00e5 at mange bidrar med meninger, erfaringer og synspunkter i kommentarfeltet. Takk for at du begrunner dine meninger og avst\u00e5r fra personangrep. Innlegg som ikke f\u00f8lger v\u00e5re regler for deltakelse kan bli slettet.\n\n### Aasa Helgesen\n\nAasa Helgesen (1877 - 1968) var Norges f\u00f8rste kvinnelige ordf\u00f8rer. Hun var ordf\u00f8rer i den nye kommunen Utsira i Rogaland fra 1926 til 1928.\n\nKommunestyret p\u00e5 Utsira i 1926 besto av elleve kvinner og en mann. Bakgrunnen var at en radioassistent hadde satt opp en ren kvinneliste, muligens som en sp\u00f8k.\n\nDa hun ble valgt til ordf\u00f8rer i 1926, var dette en nyhet som gikk verden rundt. Aasa Helgesen var ogs\u00e5 den f\u00f8rste kvinne i Norge som deltok i fylkestinget.\n\nHun ble f\u00f8dt som husmannsdatter p\u00e5 Bjelland ved Mandal, men lyktes \u00e5 f\u00e5 et l\u00e5n for \u00e5 reise til Kristiania p\u00e5 jordmorskole. Hun kom til Utsira i 1903 som jordmor, og i perioden fra 1903 til 1942 tok hun i mot omtrent 400 barn. Hennes mann Sivert Helgesen var ordf\u00f8rer b\u00e5de i perioden f\u00f8r og i perioden etter hun hadde vervet.\n\n### Utsira kommune\n\n\n\n## \u2013 Ikkje lenger fritt fram for lovbrytarar\n\n\n\n## Utsira trenger mer str\u00f8m \u2013 m\u00e5 bla opp 16 millioner\n### NRK anbefaler\n\nAv Cecilie Berntsen J\u00e5sund og Rolv Christian Topdahl\n\n\n\n## Ville ikkje flytta te Rogaland\u2013 starta eige selskap\n\nD\u00e5 jobbane blei flytta til Stavanger, starta Kjell St\u00f8rksen og kollegaene eige selskap p\u00e5 Os: \u2013 Me har funne ei l\u00f8ysing i ein vanskeleg situasjon.\n\nAv Anders Tesdal Galtung\n\n\n\n## Vellykket pr\u00f8vetur to dager f\u00f8r havariet\n\nLasteskipet \u00abTide Carrier\u00bb gjennomf\u00f8rte en 12 timer lang testseilas med to loser ombord og slepeb\u00e5t bak. Seilasen gikk knirkefritt. To dager senere havarerte skipet.\n\nAv Syed Ali Shahbaz Akhtar og Rolv Christian Topdahl\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3bccc93-33da-47f4-b068-01252e2f8695"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Riftdalen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:21:10Z", "text": "# Riftdalen\n\n\n\n**Riftdalen** er et enormt geografisk system av forsenkninger og store sprekker som oppsto p\u00e5 grunn av at de afrikanske og arabiske kontinentalplatene beveget seg bort fra hverandre for omkring 35 millioner \u00e5r siden. Sprekkdannelsen fortsetter, og om 50 millioner \u00e5r vil R\u00f8dehavet kanskje trenge helt ned til det s\u00f8rlige Afrika fra Etiopia.\n\nRiftdalen inng\u00e5r i et system som strekker seg 6\u00a0000 kilometer fra Syria til det sentrale Mosambik. Forsenkningens bredde varierer mellom 30-100 kilometer og dets dyp mellom noen f\u00e5 hundre meter til flere tusen meter.\n\nDen nordligste delen av Riftdalen utgj\u00f8res av dalen omkring Jordanelva som flyter s\u00f8rover gjennom Huladalen og Genesaretsj\u00f8en ned til D\u00f8dehavet. S\u00f8r for D\u00f8dehavet utgj\u00f8res riftsystemet av Wadi Arabah som avl\u00f8ses av Akababukten og R\u00f8dehavet.\n\nDen s\u00f8rlige enden av R\u00f8dehavet danner et brudd i Riftdalen. Adenbukta er begynnelsen p\u00e5 en \u00f8stlig pedang som munner ut i Carlsbergsryggen og videre ut i Den sentralindiske terskelen i Det indiske hav. Innen Riftdalen skilte Den arabiske halv\u00f8y og Afrikas horn fra hverandre, hang disse kontinentene sammen. S\u00f8rvest fra Djibouti fortsetter Riftdalen inn p\u00e5 det afrikanske kontinentet der den deler det etiopiske h\u00f8ylandet i to deler.\n\nI \u00d8st-Afrika deler Riftdalen opp seg i en \u00f8stlig og en vestlig gren.\n\nDet vestre Riftdalen rommer flere av Afrikas h\u00f8yeste fjell: Virungafjellene, Mitumbafjellene og Ruwenzorifjellene. Dessuten rommer de Afrikas st\u00f8rste og verdens dypeste sj\u00f8er \u2013 blant annet Tanganyikasj\u00f8en (opp til 1\u00a0470 meter dyp), Victoriasj\u00f8en, verdens nest st\u00f8rste ferskvannsreservoar (regnes som en del av Riftdalen tross at sj\u00f8en egentlig ligger mellom de to riftgrenene) og de andre Store sj\u00f8ene.\n\nRiftdalen i Kenya er dypest nord for Nairobi. Forsenkningen mangler utl\u00f8p mot havet, noe som gj\u00f8r at sj\u00f8ene der tenderer til \u00e5 ha h\u00f8yt saltinnhold ettersom fordampningen tar bort vannet men ikke mineralene i det. Magadisj\u00f8en i Tanzania best\u00e5r nesten helt av soda (natriumkarbonat) og Elementeitasj\u00f8en, Baringosj\u00f8en, Bogoriasj\u00f8en og Nakurusj\u00f8en er alle sterkt alkaliske. Den biologisk mangfoldet i Naivashashasj\u00f8en trenger tilf\u00f8rsel av ferskvann utenfra.\n\nDen \u00f8stafrikanske Riftdalen fortsetter \u00e5 utvides, antagelig drevet av hotspoter i mantelen. Den geotermiske aktiviteten har gjort at litosf\u00e6ren bare oppn\u00e5r en tykkelse p\u00e5 20 kilometer mot de normale 100 kilometer under jordens kontinenter. Innen noen f\u00e5 millioner \u00e5r kommer trolig litosf\u00e6ren til \u00e5 sprekke opp og \u00f8stre Afrika danne et egen kontinent med en ny midthavsrygg i mellom.\n\nGjennom den vulkanske aktiviteten og den store konsentrasjonen av hotspoter i omr\u00e5det har det oppst\u00e5tt fjell som Kilimanjaro, Mount Kenya, Karisimbi, Nyiragongo, Meru og Elgon samt h\u00f8ysletta i Tanzania med den enn\u00e5 aktive vulkanen Ol Doinyo Lengai.\n\nI Riftdalen har mange betydelige antropologiske funn blitt gjort, s\u00e6rlig i Piedmont. Da de raskt eroderende h\u00f8yslettene fyller forsenkningene med sedimenter har et milj\u00f8 oppst\u00e5tt som meget godt bevarer levninger etter mennesker og dyr. Bein etter flere hominider, blant annet den s\u00e5kalte Lucy som ble oppdaget av arkeologen Donald Johanson, et n\u00e6rmest fullstendig skjelett etter en australopithecus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8add41b3-d217-4b4a-9ba8-b20d41b994ab"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Enighet-om-utvannet-klimaavtale-i-Kobenhavn-184673b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:51Z", "text": " - \n \n **FOTO: CHRISTIAN CHARISIUS**\n\n# Enighet om utvannet klimaavtale i K\u00f8benhavn\n\nEn avtaletekst uten konkrete utslippsm\u00e5l ble l\u00f8rdag vedtatt p\u00e5 klimatoppm\u00f8tet i K\u00f8benhavn. Teksten skal ligge til grunn for videre forhandlinger, men med reservasjoner fra noen land.\n\n 19. des. 2009 09:58, oppdatert 11:26 \n\nAvtaleteksten, som ble sluttforhandlet i m\u00f8ter mellom USAs president Barack Obama og en gruppe store utviklingsland fredag kveld, setter ingen konkrete m\u00e5l for utslippskutt.\n\n\\- Utkastet til klimaavtale ikke ambisi\u00f8st nok\n\n\u2014 Utkastet til klimaavtale ikke ambisi\u00f8st nok\\*\\*\n\nN\u00e6rmest motvillig ble en gruppe av utvalgte land, som har v\u00e6rt en kjerne i forhandlingene, med p\u00e5 teksten natt til l\u00f8rdag. Men i plenumsforsamlingen m\u00f8tte enigheten sterk motstand fra flere land.\n\nSyltynn avtale p\u00e5 overtid\n\nNekter \u00e5 godta avtalen\\*\\*\n\nF\u00f8rst p\u00e5 formiddagen, etter langtrukne diskusjoner og en to timer lang \u00abkort pause\u00bb ble det klart at m\u00f8tet \u00abtar til etterretning\u00bb teksten som Obama og de andre hadde meislet ut.\n\nEn egen liste over landene som st\u00f8tter teksten skal f\u00f8yes til den, noe som betyr at det ogs\u00e5 blir synlig hvem som er imot. Likevel regner analytikere med at denne vil gi teksten godt nok grunnlag til at bestemmelser i den om tidligfinansiering av tiltak i utviklingsland kan tre i kraft.\n\nAvtalen er reddet\n\n***Tror du avtalen vil bedre klimaet?***\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ed68633-032e-4e14-8976-f6341b08b790"} +{"url": "http://kariannemarstein.blogspot.com/2010/02/utstilling-pa-leker-og-mer-arvoll.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:15:13Z", "text": "\n## Wednesday, February 24, 2010\n\n### Utstilling p\u00e5 Leker og mer (\u00c5rvoll senter) \u2013 new exhibition\\!\n\nL\u00f8rdag 6.mars kl 14:00 er det \u00e5pning p\u00e5 min utstilling \"Kunst til barnerommet\" p\u00e5 Leker og Mer p\u00e5 \u00c5rvoll senter. VELKOMMEN\\!\n\n\n\n \n\n#### 2 comments:\n\n1. \n \n MartheMarch 1, 2010 at 3:41 PM\n \n Hei Kari Anne\\! \n \n N\u00e5 har jeg sittet \u00e5 sugd til meg tonnevis med inspirasjon, lekre bilder og herlige malerier i en times tid. Jeg har ikke v\u00e6rt p\u00e5 bloggen din f\u00f8r, men her likte jeg meg i overkant godt:) \n \n Bildene dine er helt herlige, lykke til med utstillingen\\! \n \n Smil fra Marthe\n \n2. \n \n Kickcan and ConkersMarch 5, 2010 at 2:31 PM\n \n I'll put this image in my 'I Like' sidebar - hope all goes well :)\n \n## About\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23002cba-da5f-4810-b357-97c8f65ff77c"} +{"url": "https://snl.no/Gjirokast%C3%ABr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:44Z", "text": "# Gjirokast\u00ebr\n\n\n\n\n\nGjirokastra, gresk *Argyr\u00f3kastro*, by i Albania, ca. 75 km s\u00f8r\u00f8st for havnebyen Vlor\u00eb; 20 600 innb. (2001). Noe industri, turisme. Byen har en malerisk beliggenhet p\u00e5 en h\u00f8yde n\u00e6r elven Drino, godt beskyttet av en tyrkisk festning fra 1811, eldste deler er fra 400- og 500-tallet. F\u00f8destedet til b\u00e5de forfatteren Ismail Kadare og kommunistdiktatoren Enver Hoxha. Sistnevntes barndomshjem er n\u00e5 museum. Byen er nevnt i et dokument fra 1335, under navnet Argyropolihne. Byen ble i 1961 benevnt som museumsby pga. de mange velbevarte bygningene fra 1600-tallet til tidlig p\u00e5 1800-tallet, og i 2005 ble byen f\u00f8rt opp p\u00e5 UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e714d4a3-abf3-4fb4-b930-b87eae0b5f82"} +{"url": "https://www.nrk.no/andakten/morgenandakten-onsdag-10.-august-1.13013097", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:50Z", "text": "## Andakten\n\n# Morgenandakten onsdag 10. august\n\nTakknemlighet\n\n\n\nHanne N\u00e6ss Tremoen Journalist\n\n - Mer om Andakter 2016\n\n Publisert 10.08.2016, kl. 05.00\n\nGod morgen og gratulerer\\! For \u00e5 v\u00e6re der du er n\u00e5, i levende live og smart nok til \u00e5 vite det, m\u00e5tte du v\u00e6re den heldige vinner i en vanvittig lang kjede av biologisk kjempeflaks.\n\nI Bill Brysons bok \"en kort historie om nesten alt\" minner han oss p\u00e5 den fantastisk kompliserte veien fram til at v\u00e5rt liv i det hele tatt ble et liv. Trillioner av svevende atomer m\u00e5tte komme sammen, og fungere i samspill for \u00e5 holde den enkelte av oss intakt.\n\n\"Hvorfor atomene gidder, er litt av en g\u00e5te. For \u00e5 v\u00e6re deg er ikke en tilfredsstillende erfaring sett fra atomenes side. Selv om de gir deg all sin trofaste oppmerksomhet, bryr de seg egentlig ikke om deg. De vet faktisk ikke om deg. Og s\u00e5, n\u00e5r livet n\u00e6rmer seg slutten,\" skriver Bryson, \"vil atomene dine av grunner vi ikke kjenner, koble ut, i stillhet bryte opp, og vandre hen for \u00e5 bli andre ting. Og det var det for din del.\"\n\nS\u00e5nn kan det sies. Vi nyter ikke bare privilegiet det er \u00e5 leve, men ogs\u00e5 den enest\u00e5ende evnen til \u00e5 sette pris p\u00e5 det. Jeg skulle \u00f8nske jeg oftere kom p\u00e5 at jeg er en heldig vinner i en vanvittig lang kjede av biologisk kjempeflaks. Det er en tanke som gj\u00f8r meg glad og takknemlig.\n\nOg hvis jeg i tillegg f\u00e5r leve hele mitt liv i et fredelig land, f\u00e5r mat hver dag, helse og arbeid, og noen som liker meg, - da ville det v\u00e6rt en ulykke om jeg skulle g\u00e5 gjennom livet uten \u00e5 kunne kjenne i sjela mi hvor heldig jeg er. For det g\u00e5r virkelig an \u00e5 ikke kjenne det. Det kan v\u00e6re s\u00e5 mange m\u00f8rke skyer og vonde ting som kaster skygger.\n\n\"Min sjel, lov Herren. Og glem ikke alle hans velgjerninger\" sier David. Selv gikk han ofte i skyggene, og f\u00f8lte seg ofte elendig i savn og sorg, angst og store samvittighestkvaler og m\u00f8rke.\n\nMen s\u00e5 er det som om han tvinger sjela si til ikke \u00e5 glemme det gode som skjer ham. Det er det han vil holde seg fast i. Og det forteller den gamle kloke boka, om igjen og om igjen, at takknemligheten er frigj\u00f8rende.\n\nEvangeliet forteller om 10 spedalske menn som fikk livet tilbake i gave. \u00c5 v\u00e6re spedalsk er en f\u00e6l sykdom, og det var katastrofe \u00e5 bli det p\u00e5 Jesu tid. Da ble man fullstendig isolert, man levde utenfor byen, fikk ikke lov \u00e5 n\u00e6rme seg andre friske, de m\u00e5tte g\u00e5 med bjeller for at folk skulle h\u00f8re n\u00e5r de var i n\u00e6rheten.\n\nJesus helbredet alle 10. De fikk livet tilbake, de ble en del av samfunnet igjen. Men det var kun en som kom tilbake for \u00e5 takke. Og til han sier Jesus: Din tro har reddet deg.\n\nTil tross for at alle ble friske, og en del av samfunnet igjen, sa han til den ene: Din tro har reddet deg. Reddet fra hva, kan vi lure p\u00e5? Ja, i alle fall en form for fattigdom som til og med kan ramme verdens rikeste: Det \u00e5 ikke ha noen \u00e5 takke. Det \u00e5 ikke kjenne takknemlighet.\n\n**Nils Terje Andersen**\n\nMusikk: Elvis Presley - \"Amazing grace\"\n\n Publisert 10.08.2016, kl. 05.00\n\n### Andakter 2016\n\n\n\n## Morgenandakten mandag 27. februar\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b18d725-ea1a-4ef7-a4a4-491bc716afbb"} +{"url": "http://redd-resten.origo.no/-/sandbox/archive/362269_redd-resten?tag=mining&ref=checkpoint", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00297-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:53Z", "text": "

Det samme dilemmaet gjelder for klimasaken. Det hele er en interessekonflikt mellom dagens inntekter og fremtidig velv\u00e6re. Uheldigvis nekter fortsatt mange for at fremtiden skal tas hensyn til. Det n\u00e5 p\u00e5g\u00e5ende m\u00f8tet i Cancun skal f\u00f8re verden n\u00e6rmere en kriseplan for klimaet. Men en manglende internasjonal avtale kan ikke v\u00e6re en unnskylding for ikke \u00e5 gjennomf\u00f8re norske klimatiltak. P\u00e5 samme m\u00e5te, kan ikke den internasjonale avtalen for \u00e5 stoppe tapet av naturmangfold v\u00e6re et alibi for \u00e5 tillate \u00f8deleggelse av norsk natur.

\n\n\n

I disse dager legger Natur og Ungdom ut p\u00e5 tokt, et tokt som skal sette fokus p\u00e5 tapet av norsk natur. I dag er det dessverre slik at hvert tiende minutt forsvinner det en art fra jorda v\u00e5r, og utryddelsen av arter skjer mellom 1000 og 10.000 ganger raskere enn det som tidligere har v\u00e6rt normalt. Dette er en del av grunnen til at vi legger ut p\u00e5 dette toktet, vi kan ikke sitte passive og se p\u00e5 at dette skjer. Norsk natur er i ferd med \u00e5 forsvinne \u2013 derfor vil Natur og Ungdom redde resten!

\n

I l\u00f8pet av dette toktet skal vi stoppe innom en del forskjellige steder, steder hvor naturen trues av ulike former for inngrep. F\u00f8rste stopp blir i Kirkenes. I Kirkenes finner vi B\u00f8kfjorden, en fjord som er truet av et selskap som driver gruvedrift og som \u00f8nsker \u00e5 dumpe avfallet fra driften i den nasjonale laksefjorden. I dag har selskapet Sydvaranger Gruve allerede tillatelse fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) til \u00e5 slippe ut fire millioner tonn steinslam og 35 tonn av milj\u00f8giften Magnafloc i fjorden, noe som er ille nok. I tillegg har de n\u00e5 en s\u00f8knad inne hos Klif der de s\u00f8ker om tillatelse til \u00e5 \u00e5rlig slippe ut dobbelt s\u00e5 mye steinslam, og i tillegg opp mot 500 tonn av det giftige stoffet Lilaflot. Vi legger ut p\u00e5 tokt, og krysser fingra for at dette ikke kommer til \u00e5 skje.

\n

De siste ukene har jeg reist land og strand i Midt-Norge og p\u00e5 Vestlandet, da jeg har v\u00e6rt med Natur og Ungdom p\u00e5 tokt mot oljeboring. Tidligere denne uken var tiden inne for \u00e5 stoppe i F\u00f8rde, med stand mot oljeboring utenfor Lofoten, Vester\u00e5len og Senja p\u00e5 torget. Etter vi hadde st\u00e5tt p\u00e5 stand hadde vi noen timer \u00e5 sl\u00e5 ihjel f\u00f8r turen skulle g\u00e5 videre til Flor\u00f8 for \u00e5 overnatte, og p\u00e5 busstasjonen m\u00f8tte vi noen som fortalte oss at det skulle v\u00e6re Fjordstock (en festival) i bygda Vevring \u2013 bygda som trues av gruvedrift og fjorddeponi som jeg har skrevet om her flere ganger tidligere.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f082b42-15f9-4c81-acf1-05aa47bfc7b6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sparket-Moskva-ordforer-vil-lede-politisk-gruppe-208903b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:25:25Z", "text": "# Sparket Moskva-ordf\u00f8rer vil lede politisk gruppe\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:51\n\nPublisert: 04.okt.2010 12:03\n\n - \n \n FOTO: REUTERS \n\nJurij Luzjkov, som nylig fikk sparken som ordf\u00f8rer i Moskva, planlegger \u00e5 innta en ledende rolle i en politisk bevegelse.\n\nLuzjkov ble i forrige uke\n\nMedvedev sparker Moskvas ordf\u00f8rer\n\netter 18 \u00e5r i jobben som den russiske hovedstadens sterke mann.\n\n\u2013 Jeg kommer til \u00e5 danne min egen bevegelse. Det \u00e5 drive med politikk betyr \u00e5 jobbe for \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 innf\u00f8re demokratiske lover. I dag har samfunnet v\u00e5rt lover som ikke er demokratiske, sier Luzjkov i et intervju med opposisjonsmagasinet New Times mandag.\n\nMedvedev sparket Luzjkov 28. september fordi presidenten \u00abmanglet tillit\u00bb til Moskva-ordf\u00f8reren. Men Jurij Luzjkov ford\u00f8mmer det han mener var en svertekampanje mot ham i russiske medier.\n\n\u2013 Slikt burde ikke skje i et normalt samfunn. Jeg kommer til \u00e5 kjempe mot alt slikt, sier han.\n\nLuzjkov sier han ikke har noen planer om \u00e5 stille i presidentvalget i 2012, men at han vil slutte seg til Den russiske bevegelsen for demokratiske reformer, som ble stiftet av hans forgjenger Gavriil Popov p\u00e5 1990-tallet.\n\nLuzjkov er ogs\u00e5 forberedt p\u00e5 at han kan bli fengslet for sitt politiske engasjement.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be47852b-90a5-4171-b6d6-59d4507ce411"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppgradering-av-elekrisk-anlegg/106503", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:56Z", "text": "# Anbud Oppgradering av elekrisk anlegg \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Juli 2010\n\nVi kommer til \u00e5 bruke uke 31 til oppussing, og vil gjerne ha h\u00e5ndverkere inn i samme periode. Dvs fra mandag 2. August til fredag 6. August.\n\n**Elektriker\n\n**H\u00e5ndverkere, Oppussing\n\n**Skien, Telemark\n\n**Avsluttet: Fredag 06. August 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe86fb30-c8f6-4087-9274-fdfff47d3c86"} +{"url": "http://www.liberaleren.no/2012/06/26/gladmelding-fra-sirus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:11Z", "text": " \n**\".. befriende fritt for kristenkonservativisme, nasjonalisme og innvandringsskepsis.\" H\u00e5kon Haugli, tidl. stortingsrepresentant (Ap)**\n\n# Gladmelding fra SIRUS\n\nav Bj\u00f8rn Magne Solvik | 26. juni 2012 kl. 16.12 | 4 kommentarer\n\nMange gj\u00f8r mye for at ungdommer skal drikke minimalt med alkohol. N\u00e5 viser forskning minimal sammenheng mellom ten\u00e5ringsfyll og problemdrikking. \n\n\u00abNy SIRUS-forskning viser at sammenhengen mellom ten\u00e5ringsfyll og problemdrikking i slutten av 20-\u00e5rene er svak. Tiltak for \u00e5 f\u00e5 ungdom til \u00e5 drikke mindre kan derfor ha mindre effekt p\u00e5 forekomsten av risikofylt drikking og alkoholproblemer i ung voksen alder enn man tidligere har antatt. Dette er konklusjonen i en studie som Thor Norstr\u00f6m (SIRUS/Stockholms universitet) og SIRUS-forskeren Hilde Pape st\u00e5r bak, og som blir publisert i juli-nummeret av Journal of Studies on Alcohol and Drugs\u00bb, skriver SIRUS p\u00e5 eget nettsted.\n\nAv og til er det hyggelig \u00e5 sitere SIRUS og i dag er \u00e9n av de hyggeligste dagene.\n\n### Kommentarer\n\n1. **Anonym** | 26. juni 2012 kl 20.00\n Det virker som det er to fraksjoner i SIRUS og SERAF. De liberale og de illiberale. Pape, som st\u00e5r bak denne unders\u00f8kelsen, virker \u00e5 v\u00e6re blant de liberale.\n2. **Steinar Glimsdal** | 27. juni 2012 kl 11.37\n Her det fare for tankemessig kortslutning, kj\u00e6re liberalere. For ungdomsfyll er jo ikke greit\\! For det f\u00f8rste er det en ikke ubetydelig risiko knyttet til h\u00f8yt alkoholforbruk, ogs\u00e5 i ungdoms\u00e5rene. Det gjelder ulykker, vold, ubeskyttet sex etc. For det andre er det ikke alkoholproblemer av typen alkoholisme som er v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring, men stadig vekk fylla \u2013 b\u00e5de i ung og voksen alder.\n3. **norskgoy** | 29. juni 2012 kl 22.17\n @anonym\n Pape har alltid v\u00e6rt \u00abdjevelens advokat\u00bb som iallefall pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re forsker, og konkludere p\u00e5 tall som kan etterpr\u00f8ves. Denne biten av SIRUS og f.eks NKVTS er minimal. Som det meste annet i et samfunn og forskning styres forskningen til \u00e5 blidgj\u00f8re de som styrer pengesekken.\n Snart kommer ny \u00abvoldsm\u00e5ling\u00bb, som ogs\u00e5 ble utf\u00f8rt i 2003,05 og 08. Det skal vel ikke komme som en overraskelse at tallene for 2012 kommer til \u00e5 v\u00e6re sterkt \u00f8kende.\n http://www.krisesenter.com/nasjonalt/Handlingsplan-JD-2012.pdf (side 8, del 5)\n4. **Anonym** | 30. juni 2012 kl 00.39\n Jeg f\u00e5r mark av han som er leder for Seraf n\u00e5, han Bramness-fyren\\!\\!\n\n - ## Kort sagt\n \n - **Petter uteligger: De p\u00e5r\u00f8rende**\n \n Bruk litt tid p\u00e5 \u00e5 se Petter uteligger: De p\u00e5r\u00f8rende, episoder som ligger p\u00e5 TV2 Sumo.\n \n I de to episodene som har blitt sendt p\u00e5 TV 2, m\u00f8ter Petter Nyquist p\u00e5r\u00f8rende. Det er de som befinner seg p\u00e5 sidelinjen i den daglige kampen mot fattigdom, avhengighet og psykisk sykdom.\n \n Petter uteligger viser oss en mislykket politikk p\u00e5 flere av omr\u00e5dene.\n \n - **Hva betyr det egentlig at Norge er et av verdens rikeste land?**\n \n Forskning.no pr\u00f8ver \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let om hva betyr at Norge er et av verdens rikeste land.\n \n - **Overskuddet halvert**\n \n Offentlig forvaltnings overskudd er ansl\u00e5tt til 97 milliarder kroner i 2016. Dette er nesten en halvering sammenlignet med overskuddet \u00e5ret f\u00f8r, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n \n - **FrP-politikere vil bruke mer penger**\n \n De alle fleste advarer mot pengebruken til politikerne. Likevel \u00f8nsker FrP-politikere \u00e5 bruke mer oljepenger, if\u00f8lge en artikkel p\u00e5 Minervanett.no.\n \n - **Nedgang i antall ekteskap**\n \n I alt giftet 22 500 par seg i 2016, og 278 par av samme kj\u00f8nn inngikk ekteskap. Dette if\u00f8lge tall Statistisk sentralbyr\u00e5 har publisert.\n \n Liberaleren mener forholdet mellom mennesker b\u00f8r v\u00e6re regulert gjennom privatrettslige avtaler. Til tross for dette standpunktet var vi veldig for den nye ekteskapsloven.\n \n - **Karneval og oljestrid**\n \n Statistisk sentralbyr\u00e5 trekker de lange linjene for lofotfisket.\n \n - **Nettradio like bra som DAB**\n \n FM-nettet for radio blir slukket etter politiske vedtak. Unders\u00f8kelser viser at nettradio er like bra som DAB, if\u00f8lge Online.no.\n \n - **\u00c5rhundrets rettssak har blitt dramatisert**\n \n Straffesaken mot O.J. Simpson, kjent som \u00e5rhundrets rettssak, dramatiseres fra b\u00e5de aktoratets og forsvarernes st\u00e5sted. Serien ligger p\u00e5 Netflix.\n \n - **M\u00e5 bytte taksteiner**\n \n Fikk ja p\u00e5 s\u00f8knader, men Fylkesmannen grep inn og krever at Geir Ove Nordnes m\u00e5 bytte taksteinene p\u00e5 eget hus.\n \n Kampen har tappet Nordnes for krefter, if\u00f8lge NRK-Telemark.\n \n Den private eiendomsretten har elendige k\u00e5r\\!\n \n - **Nytt flyselskap i Norge**\n \n FlyViking fikk utstedt lisens for \u00e5 starte opp drift av kommersiell luftfart den 14. februar 2017, if\u00f8lge Luftfartstilsynet.no.\n \n Gratulerer til selskapet og passasjerer som nyter godt av \u00f8kt konkurranse. Ulempen er at FlyViking skal fly p\u00e5 strekninger der staten kj\u00f8per tjenesten av Wider\u00f8e.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d734c120-65ce-4062-9fa7-43b502c7cbfb"} +{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Marinert-stekt-sild-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:40Z", "text": "## Fremgangsm\u013ate:\n\nRens silden og stell den til steking. Ryggbeinet kan tas ut ved at du stikker pekefingeren og tommelfingeren inn p\u013a hver side av beinet. Skyv kj\u0159ttet fra beinet vekselvis med peke- og tommelfingeren. \n \nSkj\u0107r noen skr\u013a snitt gjennom sildekj\u0159ttet p\u013a begge sider, da den blir lettere gjennomstekt. Str\u0159 litt salt i buken p\u013a den eller legg inn en ansjosfilet. Legg silda sammen s\u013a den ser hel ut. \n \nPaner og stek den i ca 10 minutter. Sild kan ogs\u013a stekes uten panering. \n \nSmaken blir friskere hvis du drypper litt eddik over silda etter at den er stekt. \n \nLegg silda i en krukke eller i et dypt fat lagvis med tynne l\u0159kringer. Hell laken over. Silda b\u0159r st\u013a og trekke et par timer f\u0159r den serveres. \n \n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen \n**Kilde:** Matoppskrift.no \n**Innlagt/oppdatert:** 2003-05-04 \n(Intern: 11400) \nOppskriften er **middels vanskelig** \u013a tilberede \n**Kategori:** Stekepanne \n**Land:** Ukjent-opprinnelse \n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n **Kalorier 214,69 Kcal** Forklaring? \n**Protein 7,95** g \n**Fett 14,69** g \n**Karbo 12,46** g \n**Pris 3,42**.- kr \n\n-----\n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\nRens silden og stell den til steking. Ryggbeinet kan tas ut ved at du stikker pekefingeren og tommelfingeren inn p\u013a hver side av beinet. Skyv kj\u0159ttet fra beinet vekselvis med peke- og tommelfingeren. \n \nSkj\u0107r noen skr\u013a snitt gjennom sildekj\u0159ttet p\u013a begge sider, da den blir lettere gjennomstekt. Str\u0159 litt salt i buken p\u013a den eller legg inn en ansjosfilet. Legg silda sammen s\u013a den ser hel ut. \n \nPaner og stek den i ca 10 minutter. Sild kan ogs\u013a stekes uten panering. \n \nSmaken blir friskere hvis du drypper litt eddik over silda etter at den er stekt. \n \nLegg silda i en krukke eller i et dypt fat lagvis med tynne l\u0159kringer. Hell laken over. Silda b\u0159r st\u013a og trekke et par timer f\u0159r den serveres. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "736aa5c5-9613-4d0e-91f5-98846faf2dc2"} +{"url": "http://www.helsport.no/poncho", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:01Z", "text": "# Poncho\n\nSlitesterk og kompakt beskyttelse i skog og fjell p\u00e5 v\u00e5te dager.\u00a0\n\n - \n\n# Poncho\n\nSlitesterk og kompakt beskyttelse i skog og fjell p\u00e5 v\u00e5te dager.\u00a0\n\n### Produktbeskrivelse\n\nHelsport Poncho er et godt alternativ til \u00e5 g\u00e5 hele tiden med regnjakke. Den er rask \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 seg, og holder b\u00e5de deg og sekken t\u00f8rr til regnet gir seg. En god f\u00f8lgesvenn i sekken p\u00e5 alle typer turer.\u00a0Den er 100% vind og vanntett, kompakt og lett i vekt. **** Onesize st\u00f8rrelse, men har justerbar hette og ermer, s\u00e5 den passer de aller fleste.\n\n - Farge \u00a0\\*\n \n - Kamu.Fjell\n - Kamu. Skog\n - Green\n\n - St\u00f8rrelse \u00a0\\*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47d1725f-8b3a-4d14-9b18-8807f98d7396"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article743817.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:31:08Z", "text": "## Glad og vakker\n\n### Er du glad er du vakker, s\u00e5 enkelt er det\\!\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 28.9.07\n\nOm d\u00e5rlig v\u00e6r og m\u00f8rke tider gj\u00f8r at hum\u00f8ret synker skal du fors\u00f8ke f\u00f8lgende tips. De gj\u00f8r deg gladere og vakrere\\! \n \n**1. Bruk en lipgloss med smak** \n \nVelg smaken du elsker, forskning viser at favorittsmaker gj\u00f8r at vi f\u00f8ler oss mer positive\\! \n \n**2. R\u00f8d lebestift** \n \nR\u00f8d lebestift assosieres ofte med fest og kvelder ute, noe som kan vekke gode minner om morsomme tider. Dessuten er det mange som synes det er sexy, og reaksjonen du f\u00e5r fra andre vil f\u00e5 deg til \u00e5 smile\\! \n \n**3. Falsk brunfarge** \n \nVi f\u00f8ler oss vel om sommeren fordi kroppen er brunere og ser freshere ut. Eksperter mener at en kropp med sommergl\u00f8d f\u00e5r oss til \u00e5 se generelt bedre ut, men det f\u00e5r oss ogs\u00e5 til \u00e5 se bekymringsl\u00f8se ut til og med midt p\u00e5 vinteren. \n \n**4. Frisk vask** \n \nBruk en frisk sitruss\u00e5pe n\u00e5r du vasker kroppen. Lukten f\u00e5r deg i bedre hum\u00f8r og f\u00f8les myk p\u00e5 huden. \n \n**5. Nok sol** \n \nSol gj\u00f8r at kroppen frigj\u00f8r endorfiner som igjen gj\u00f8r oss glad. Derfor er det viktig \u00e5 komme deg ut mens det er dagslys, ta deg tre til fire sm\u00e5pauser i l\u00f8pet av arbeidsdagen og g\u00e5 litt utend\u00f8rs. \n \n**6. Make-over** \n \nDra til hudpleier og f\u00e5 en mini-makeover\\! En enkel og vakker endring p\u00e5 utseendet ditt kan faktisk endre hele deg\\! Dessuten l\u00e6rer du sminketriksene fra en proff som du igjen kan ut\u00f8ve p\u00e5 deg selv. \n \n**7. Hodemassasje** \n \nF\u00e5 mannen din til \u00e5 massere hodet ditt mens du gj\u00f8r det p\u00e5 ham etterp\u00e5. Dette f\u00f8les nydelig\\! Med lett trykk, stryking fra side til side, frem og tilbake, vil du kjenne deg avslappet og god. Avslutt med litt nakkemassasje. \n \n**8. Ta et bad** \n \nBoblebad f\u00e5r deg til \u00e5 kvitte deg med stresset. Det er lettere \u00e5 t\u00f8mme hodet for bekymringer og problemer. Bruker du et godt badeskum, gj\u00f8r dette huden silkemyk\\! \n \n**9. Du skal gl\u00f8de** \n \nN\u00e5r du stresser kan dette f\u00e5 huden din til \u00e5 se gr\u00e5 og trist ut. Derfor skal du skrubbe huden din en til to ganger i uken. Bruk en god svamp p\u00e5 kroppen men i ansiktet og p\u00e5 brystet skal du v\u00e6re forsiktig og bare bruke en mild peeling. \n \n**10. Galskap\\!** \n \nDu beh\u00f8ver ikke forvandle deg selv totalt, men det kan v\u00e6re morsomt \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt med utseendet som for eksempel falske \u00f8yenvipper, hair extensions, falske negler eller sminketatovering\\! Bare det \u00e5 bruke en neglelakk med en frisk farge kan sprite opp utseendet\\!\n\n Se kommentarer \n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe884371-02b2-4d48-8394-6c0c2b8f84d0"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Jakten-paa-jungelens-dronning/I9788205491205", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00200-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:44:35Z", "text": "### Forlagets omtale:\nP\u00e5 farlig jakt i jungelen\\! Bestefar Franz er oppdagelsesreisende, og har dratt til Afrika for \u00e5 finne Jungelens Dronning. Noe mer vet ikke Tiril eller Oliver, f\u00f8r de f\u00e5r en hemmelig beskjed om at han trenger hjelp.Men hvor er bestefar Franz? Og hva i all verden er egentlig Jungelens Dronning? \u2026 LES MER Denne gangen f\u00e5r vi f\u00f8lge Detektivbyr\u00e5 nr. 2 p\u00e5 en heseblesende og farlig jakt gjennom jungelen, hele tiden med den mystiske Toffen-ligaen i h\u00e6lene. Og du f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 jakten ved \u00e5 finne spor, f\u00f8lge ledetr\u00e5der, knekke koder og l\u00f8se oppgaver. Det gjelder \u00e5 ha \u00f8ynene med seg. L\u00f8sningen finnes skjult i teksten og i bildene - og p\u00e5 neste side. J\u00f8rn Lier Horst og Hans J\u00f8rgen Sandnes' detektivserie har p\u00e5 rask tid etablert seg som en av v\u00e5re bestselgende serier for yngre lesere. J\u00f8rn Lier Horst skriver spennende og virkelighetsn\u00e6r krim fra den lille byen Elvestad. I hovedrollene treffer vi barna Tiril og Oliver - og hunden \u00c5tto - som samler bevis, leter etter sammenhenger og tar opp en tidvis farlig jakt for \u00e5 avsl\u00f8re forbrytere. Hans J\u00f8rgen Sandnes utfyller fortellingene med sine fargerike og detaljerte illustrasjoner. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets P\u00e5 farlig jakt i jungelen\\! Bestefar Franz er oppdagelsesreisende, og har dratt til Afrika for \u00e5 finne Jungelens Dronning. Noe mer vet ikke Tiril eller Oliver, f\u00f8r de f\u00e5r en hemmelig beskjed om at han trenger hjelp.Men hvor er bestefar Franz? Og hva i all verden er egentlig Jungelens Dronning? Denne gangen f\u00e5r vi f\u00f8lge Detektivbyr\u00e5 nr. 2 p\u00e5 en heseblesende og farlig jakt gjennom jungelen, hele tiden med den mystiske Toffen-ligaen i h\u00e6lene. Og du f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 jakten ved \u00e5 finne spor, f\u00f8lge ledetr\u00e5der, knekke koder og l\u00f8se oppgaver. Det gjelder \u00e5 ha \u00f8ynene med seg. L\u00f8sningen finnes skjult i teksten og i bildene - og p\u00e5 neste side. J\u00f8rn Lier Horst og Hans J\u00f8rgen Sandnes' detektivserie har p\u00e5 rask tid etablert seg som en av v\u00e5re bestselgende serier for yngre lesere. J\u00f8rn Lier Horst skriver spennende og virkelighetsn\u00e6r krim fra den lille byen Elvestad. I hovedrollene treffer vi barna Tiril og Oliver - og hunden \u00c5tto - som samler bevis, leter etter sammenhenger og tar opp en tidvis farlig jakt for \u00e5 avsl\u00f8re forbrytere. Hans J\u00f8rgen Sandnes utfyller fortellingene med sine fargerike og detaljerte illustrasjoner. \n\nEmner: Regnskog\n\n**Alternative utgaver**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f396fe54-9e24-428c-a384-625ec0fa5240"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppgraving-oljetank/174455", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:40Z", "text": "# Anbud Oppgraving oljetank \n\nRegistrert Dato: Mandag 21. November 2011\n\nTrenger en kyndig gravemaskinf\u00f8rer som har erfaring i \u00e5 grave opp oljetank. Du samarbeider gjerne med lokale saneringbedrifter som arnkv\u00e6rn renovasjon eller flakstad og har referanser og har offentlig godkjenning for \u00e5 utf\u00f8re gravinga. Oljetank fra 1966, ukjent type, st\u00f8rrelse og innhold\\! Ligger p\u00e5 kortsiden av husveggen, lett tilgang. MERK\\! M\u00c5 kunne utf\u00f8res i n\u00e6rmeste uke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93751449-7f19-48e2-9c1e-d4b86c86b1e3"} +{"url": "https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/styring-og-organisering/prosjekt-program-og-portefoljestyring/portefoljestyring/nettverk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:13Z", "text": "# Nettverk for program- og portef\u00f8ljestyring\n\nNettverket er et brukerdrevet samarbeid for erfaringsutveksling og gjensidig inspirasjon i arbeidet med \u00e5 styrke sin virksomhets evne til god program- og portef\u00f8ljestyring.\n\nFra starten valgte nettverket \u00e5 rette innsatsen mot portef\u00f8ljestyring. Etter \u00e5 ha kommet godt i gang med portef\u00f8ljestyringen har nettverket fra 2016 ambisjoner om ogs\u00e5 \u00e5 ta fatt p\u00e5 programstyring som tema.\n\n## Virksomheter som deltar\u00a0i nettverksarbeidet (58 stk.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40bb009e-1e07-4477-ae96-4b9336eb114d"} +{"url": "https://www.tanum.no/_hobby-og-fritid/sport-og-friluftsliv/ballsport/fra-f%C3%B8rste-avspark-til-siste-skudd-preben-gl%C3%B8ersen-9788293362999", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:24:16Z", "text": "##### Omtale Fra f\u00f8rste avspark til siste skudd\n\n F\u00f8rste avspark fant sted i London i 1863, da den moderne fotballen ble funnet opp. Siden den gang har fotballen g\u00e5tt h\u00e5nd i h\u00e5nd med Europas nyere historie - gjennom blodige kriger, lysere tider og dagens utfordringer for verdensdelen v\u00e5r. \nDenne boken best\u00e5r av kjente og mindre kjente historier og \u00f8yeblikk fra europeisk fotball, fortalt i kronologisk rekkef\u00f8lge og med humoristiske skr\u00e5blikk. Boken inneholder historier fra alle UEFAs medlemsland og alle europamesterskapene gjennom tidene. \n \nEtter avsparket i London i 1863 g\u00e5r veien videre gjennom ulike epoker i europeisk historie til det som forel\u00f8pig er siste skudd - EM i Frankrike sommeren 2016. \n \n \nPreben Gl\u00f8ersen (f\u00f8dt 1987) har v\u00e6rt en habil fotballspiller med trikserekord p\u00e5 68, riktignok med bruk av l\u00e5rene. Fabian Woxholth (f\u00f8dt 1987) n\u00e5dde 16-delsfinalen i Norway Cup 2003, riktignok trygt plassert p\u00e5 benken. Begge to er over middels interesserte i europeisk historie og fotball. \n \nForfatterinntektene fra boken g\u00e5r uavkortet til Leger Uten Grenser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e876071f-bddc-418a-93c1-397302dfe2de"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/tjukk-og-trott/62257240", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:52Z", "text": "## Tjukk og tr\u00f8tt\n\nBarn som sover mindre enn seks timer per natt, har st\u00f8rre risiko for overvekt.\n\n20\\. mai 2006 kl. 7.45\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nAustralske forskere har studert s\u00f8vnm\u00f8nstret til 240 barn. Dette gjorde de for \u00e5 finne ut hvorvidt s\u00f8vnvaner p\u00e5virker **barnas vekt**. Resultatet viste at for lite s\u00f8vn kan gj\u00f8re barn tjukkere.\n\n\\- Grunnen til forbindelsen ser ut til \u00e5 v\u00e6re at hormonutskillelsen blir forstyrret n\u00e5r du ikke sover nok. N\u00e5r du ikke sover godt, er det deler av hjernen som ikke fungerer riktig, sier forskningsleder Sarah Blunden.\n\nBlunden jobber ved University of South Australia if\u00f8lge The Australian.\n\nLite s\u00f8vn p\u00e5virker den delen av hjernen som har ansvar for hukommelse, atferd, hum\u00f8r og appetitt. Det f\u00f8rer blant annet til at du spiser mer enn vanlig.\n\n\u00d8kt appetitt og mindre s\u00f8vn kommer i tillegg til andre faktorer, som at barn ser mer p\u00e5 TV og spiller dataspill til sent p\u00e5 kveld. Blunden sier at det derfor oppst\u00e5r en sammenheng mellom **s\u00f8vn og overvekt**.\n\nBlant barna i studien, var det tre som sov mindre enn seks timer per natt. Alle disse var overvektige. Men tallene er s\u00e5pass sm\u00e5 at det trengs mer forskning for \u00e5 bekrefte resultatene.\n\nStudien blir presentert ved en konferanse hos American Professional Sleep Society neste m\u00e5ned.\n\n**Mange foreldre nekter \u00e5 innr\u00f8mme at barna er overvektige.**\n\n\u00a0\n\nMozon, 20.5.2006\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01dc115f-da59-44ff-b81d-556abc2a42a9"} +{"url": "http://no.loccitane.com/divine-youth-oil%2C18%2C2%2C69040%2C611742.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:45Z", "text": "### Beskrivelse\n\nDivine Youth Oil inneholder eterisk olje fra \u00f8kologisk Immortelle + 7 vegetabilske oljer og bidrar til \u00e5 bekjempe synlige tegn til aldring. Med daglig bruk, bidrar ansiktsoljen til \u00e5: \n\\- Bevare en ungdommelig gl\u00f8d \n\\- Jevne ut huden og gj\u00f8re den myk \n\\- Redusere forekomsten av rynker, gi en glattere hud \n\\- Forbedre hudens fasthet og gi en jevnere hudtone \n\\- Gi mer gl\u00f8d \n \nLaget med 100% naturlige oljer, har Divine Youth Oil en lett, silkeaktig tekstur som smelter raskt inn i huden uten \u00e5 virke fet.\n\nINCI: Caprylic/capric Triglyceride - Helianthus Annuus (Sunflower) Seed Oil - Octyldodecanol - Coco-caprylate/caprate - Squalane - Borago Officinalis Seed Oil\\* - Helichrysum Italicum Extract\\* -Helichrysum Italicum Flower Oil\\* - Prunus Armeniaca (Apricot) Kernel Oil\\* - Oenothera Biennis (Evening Primrose) Oil\\* - Rosa Moschata Seed Oil\\* - Myrtus Communis Oil\\* - Hippophae Rhamnoides Oil\\* -Camelina Sativa Seed Oil - Pelargonium Graveolens Flower Oil - Citrus Aurantium Dulcis (Orange) Oil -Echium Plantagineum Seed Oil - Tocopherol -Parfum/Fragrance - Limonene - Linalool - Geraniol -Citral - Citronellol. \n \nInneholder ikke alkohol, ingen BHA, BHT, EDTA, formol, formaldehyde, mineralolje (oljefri), parabener, fenoksyetanol, ftalater, silikon, syntetisk fargestoff eller triklosan. \n \nI Divine-kolleksjonen har L'OCCITANE benyttet seg av de ekstraordin\u00e6re anti-age egenskapene til den \u00f8kologiske immortelleblomsten fra Korsika, den evigvarende blomsten som aldri falmer. Oppdag de effektive produktene som bidrar til \u00e5 redusere synlige tegn til aldring i huden, og gir huden din den gl\u00f8den den fortjener. \n \n### Parfyme merknader\n\n### Tips\n\nP\u00e5f\u00f8res alene eller f\u00f8r serum og fuktighetskrem. Drypp noen dr\u00e5per olje i h\u00e5ndflaten din, deretter p\u00e5f\u00f8r ansiktet, hals og bryst. Brukes om kvelden for best resultat, n\u00e5r huden er minst utsatt for milj\u00f8messige p\u00e5kjenninger og cellefornyelsen \u00f8ker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6372a0ac-e88b-497f-aa0b-8826aeb25917"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Bredt-fall-pa-Oslo-Bors-49490b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:11:21Z", "text": " - \n \n# Bredt fall p\u00e5 Oslo B\u00f8rs\n\nSeismikkselskapet PGS fosser fram p\u00e5 Oslo B\u00f8rs fredag formiddag. Ellers er det stort sett fall, og hovedindeksen ligger etter rundt en times handel p\u00e5 548,87 poeng \u2014 ned 0,81 prosent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65e329a6-3ea8-4200-93fa-e54fa0d9c340"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/-Tiden-med-fred_-kjarlighet-og-Woodstock-er-over-80484b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:56Z", "text": "# \u2013 Tiden med fred, kj\u00e6rlighet og Woodstock er over\n\n\u00d8ystein Kl\u00f8vstad Langberg Aftenpostens Europa-korrespondent\n\nOppdatert: 03.sep.2014 14:35\n\nPublisert: 03.sep.2014 10:18\n\n - \n \n Estlands president Toomas Hendrik Ilves var tirsdag p\u00e5 norgesbes\u00f8k. Han ble f\u00f8dt i Stockholm, men vokste opp i USA. FOTO: Junge, Heiko \n\nEstlands president advarer mot \u00e5 v\u00e6re godtroende overfor Russland.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Hvis vi ikke gj\u00f8r det klart for Russland at de har gjort noe som b\u00e5de er uakseptabelt og ulovlig, kan vi ende opp med enda mer alvorlige konflikter i fremtiden. Vi kan ikke tillate at Europa igjen deles opp i ulike interessesf\u00e6rer, sier Toomas Hendrik Ilves, Estlands president.\n\nTirsdag var han p\u00e5 statsbes\u00f8k i Norge, hvor han blant annet holdt et foredrag p\u00e5 en konferanse i regi av Utenriksdepartementet.\n\n**Kong Harald og Dronning Sonja fikk h\u00f8re en president som tegnet et dystert bilde av en stadig mer uoversiktlig verden.**\n\n\u2013 Den kalde krigen var skrekkelig, og vi var fulle av frykt, men avtalene som ble inng\u00e5tt med Russland, ble overholdt. Vi kunne stole p\u00e5 dem. I dag lever vi i en verden hvor avtaler ikke teller og hvor livet er en krig der alle er mot alle, sier han.\n\n - N\u00e5: Forvirring om v\u00e5penhvile i Ukraina\n\n## Kritisk til Sveits\n\nSnarere enn \u00e5 ligne p\u00e5 Den kalde krigen, minner dagens situasjon om de kaotiske \u00e5rene rett etter andre verdenskrig, if\u00f8lge presidenten.\n\n\u2013 N\u00e5 som da, f\u00f8ler vi instinktivt at vi m\u00e5 holde p\u00e5 den gamle koalisjonen mellom Vesten og Russland \u2013 slik at Krim vil bli gitt tilbake til Ukraina, at situasjonen i \u00d8st-Ukraina vil roe seg ned, at vi kan slippe flere sanksjoner, at vi ikke m\u00e5 \u00f8ke forsvarsbudsjettene, at vi bare kan fortsette \u00e5 tjene penger og inng\u00e5 lukrative avtaler med russerne, sier Ilves.\n\nHan tidligere kritisert Sveits for ikke \u00e5 innf\u00f8re sanksjoner mot Russland og harselerte med selskaper og land som bare vil \u00abbygge \u00e9n r\u00f8rledning til\u00bb eller \u00abgj\u00f8re \u00e9n siste handel\u00bb med russerne.\n\n**\u2013 Man kan kanskje tenke at alt dette er en vond dr\u00f8m og at vi plutselig vil v\u00e5kne opp og at alt vil bli som f\u00f8r. Men damer og herrer, tiden med fred, kj\u00e6rlighet og Woodstock er over, slo Ilves fast.**\n\n - Italiensk avis: Cameron sammenlignet Putin med Hitler\n\n## Tror ikke p\u00e5 oppr\u00f8r\n\nHan mener n\u00f8kkelen for \u00e5 sikre stabilitet i Europa er et sterkt og tett samarbeid med USA, og at Europa m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 p\u00e5ta seg mer av byrden med \u00e5 finansiere Natos forsvarsverk.\n\n\u2013 Flere og flere forst\u00e5r hvor alvorlig situasjonen er. Jeg h\u00e5per vi kan finne en vei ut av denne r\u00f8ren, men vi kan ikke snakke seri\u00f8st om v\u00e5penhvileforhandlinger s\u00e5 lenge angrepene fortsetter og s\u00e5 lenge gjerningsmannen ikke engang vil innr\u00f8mme at han har en rolle i dette, sier Ilves.\n\n**Han avfeier at en situasjon som i \u00d8st-Ukraina, hvor streke prorussiske krefter har tatt kontrollen, kan oppst\u00e5 i Estland.**\n\n\u2013 Vi er medlemmer av Nato og av EU, har rettssikkerhet, fri flyt av arbeidskraft og er et liberalt demokrati. Russerne i Estland har gitt uttrykk for en kollektiv avvisning av slike antidemokratiske str\u00f8mninger.\n\n## Bes\u00f8k av Obama\n\nStatsbes\u00f8ket fra Estland skulle egentlig vare i to dager, men ble kuttet med \u00e9n dag etter at USAs president Barack Obama meldte at han ville avlegge Tallinn en snarvisitt p\u00e5 veien til Nato-toppm\u00f8tet i Wales som starter torsdag.\n\nP\u00e5 direkte sp\u00f8rsm\u00e5l fra Aftenposten sier Ilves at han vil fortelle Obama at Estland \u00f8nsker seg permanente Nato-baser i eget land.\n\n\u2013 Vi er et av f\u00e5 Nato-land som bruker mer enn to prosent av bruttonasjonalproduktet p\u00e5 forsvar, og jeg tror det er et overbevisende argument. Vi kan ikke ha et todelt Nato hvor vi sier at, greit, dere bruker to prosent, men dere er fortsatt i en annen klasse enn oss som bare bruker 1,4 prosent, sa Ilves, med et tydelig stikk til Norge.\n\nObama garanterer for Baltikums sikkerhet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb270fe3-33c0-48ee-af5e-f3ff55744447"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legging-av-nytt-platetak-p%C3%A5-fire-boliger-s%C3%A6tra-gsv-h%C3%B8ybuktmoen/157569", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:35Z", "text": "# Anbud Legging av nytt platetak p\u00e5 fire boliger - s\u00e6tra, gsv - h\u00f8ybuktmoen \n\nRegistrert Dato: Onsdag 13. Juli 2011\n\nDet skal legges platetak i sort farge, komplett med beslag, pipe- og luftehatt, takstige, samt takrenner og nedl\u00f8p p\u00e5 fire tak. Takene er p\u00e5 ca 240 kvm hver. \nTaket skal lektes opp\u00e5 gammel papp, s\u00e5 det er bare pipe- og luftebeslag, samt vindskibord og takrenner og nedl\u00f8p som skal rives i forkant. Dette skal ogs\u00e5 deponeres bort etterp\u00e5.\n\n## Total renovering av bad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bba95ed-7cc6-4bd7-a2c8-28d5926028bf"} +{"url": "https://reinertsenas.wordpress.com/2014/11/07/stott-movemberkampanjen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:01:43Z", "text": "# St\u00f8tt movember-kampanjen\\!\n\n\n\nP\u00e5 vegne av Movember-bevegelsen \u00abRE-BART\u00bb oppfordrer Fillip Unfors gutter i REINERTSEN \u00e5 melde seg p\u00e5 og st\u00f8tte \u00e5rets movember kampanje, et tiltak som setter s\u00f8kelys p\u00e5 testikkel- og prostatatkreft.\n\n\u00a0\nFillip Unfors oppfordrer gutter i REINERTSEN \u00e5 melde seg p\u00e5 og st\u00f8tte \u00e5rets movember-kampanje, et tiltak som setter s\u00f8kelys p\u00e5 testikkel- og prostatatkreft. \nMan kan engasjere seg p\u00e5 flere m\u00e5ter, alt fra \u00e5 gi \u00f8konomiske bidrag til \u00e5 anlegge bart. Til n\u00e5 er det kun syv p\u00e5meldte gutter med p\u00e5 laget RE-BART, som er REINERTSENs uoffisielle \u00abbartelag\u00bb. Det er tre uker igjen av Movember og laget ligger p\u00e5 326 plass i Norge.\n\n\u00abSlik kan vi ikke ha det\\! Meld dere p\u00e5, st\u00f8tt oss eller spre ordet videre,\u00bb proklamrer Fillip Unfors p\u00e5 vegne av movember-bevegelsen i REINERTSEN.\n\n**Om reinertsenas** \nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Selskapet eies av familien Reinertsen, og ledes av Torkild R. Reinertsen. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. REINERTSEN AS er en teknologileverand\u00f8r innen markedsomr\u00e5dene olje og gass, prosessindustri og ny energi. Vi leverer tjenester i hele verdikjeden, fra prosjektledelse og engineering, til fabrikasjon, installasjon og driftsst\u00f8tte. REINERTSEN har en medarbeiderstab p\u00e5 rundt 1300 ansatte, og en omsetning p\u00e5 ca. 2,1 milliarder kroner (2014). I 70 \u00e5r har REINERTSEN AS v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se store utbygningsprosjekter, b\u00e5de til lands og til havs. Slike prosjekter krever handlekraftige folk med hjerte for faget sitt. Med engasjerte mennesker p\u00e5 laget finner vi de beste l\u00f8sningene for v\u00e5re oppdragsgivere. Det h\u00f8res enkelt ut, men det skal mer til enn vilje og gode ord. Det krever samarbeidsevne, prosjektstyring, ingeni\u00f8rkompetanse i verdensklasse og dyktige fagarbeidere. REINERTSEN AS har virksomhet i Trondheim, Oslo, Bergen, Orkanger, Tjeldbergodden, Stenungsund, G\u00f6teborg, Stockholm og Murmansk.\n\n#### Solid, kompetent og handlekraftig\n\nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. Hos oss m\u00f8ter du solide og handlekraftige mennesker med h\u00f8y kompetanse.\n\n ![\\#REINERTSEN \\#Trondheim hadde en super \\#turhelg med \\#bedriftsidrettslaget til \\#Dovrefjell i \\#september. Hvor skal du p\u00e5 \\#tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? \\#lagbygging \\#Dovre @nasjonalparkriket \\#topptur \\#Stortoppen \\#moskussafari \\#fjelltur \\#Norge \\#liveterbestute @livetute.no @pi.joha \\#utno @turistforeningen](https://scontent.cdninstagram.com/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/c192.0.696.696/12120450_528893387265117_1074844485_n.jpg \"#REINERTSEN #Trondheim hadde en super #turhelg med #bedriftsidrettslaget til #Dovrefjell i #september. Hvor skal du p\u00e5 #tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? #lagbygging \n#Dovre @nasjonalparkriket #topptur #Stortoppen #moskussafari #fjelltur #Norge #liveterbestute @livetute.no @pi.joha #utno @turistforeningen\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df800404-1617-4fd2-bc60-e3e72cb29ba8"} +{"url": "http://docplayer.me/3470624-Kvalitetssystem-for-forskerutdannelsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:17:44Z", "text": "\n\n1 Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-r\u00e5dgiver Cecilie W. Lilleheil\n\n2 Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon \u00ab\u00e5 utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet hvor forskning, utdanning, formidling og innovasjon skal virke sammen p\u00e5 sitt beste.\u00bb Strategi 10: Forskerutdanningen skal videreutvikles og v\u00e6re fremtidsrettet. Den skal v\u00e6re internasjonalt attraktiv, og stipendiatene skal v\u00e6re integrert i aktive forskningsmilj\u00f8er.\n\n3 UiOs \u00e5rsplan Tiltak 1: Utdanning med h\u00f8y kvalitet og relevans : Felles og fakult\u00e6re tiltak for \u00f8kt kvalitet i ph.d.- utdanningen er vurdert med sikte p\u00e5 videre satsinger, eksempelvis styrking av veilederkompetanse : Fakultetene har utarbeidet lokale rutiner og tatt i bruk revidert kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten p\u00e5 alle niva er. Tiltak 5: L\u00e6ringsmilj\u00f8 og oppf\u00f8lging av studentene Kandidatunders\u00f8kelsen 2014 er fulgt opp med n\u00f8dvendige/relevante tiltak UiO og Karrieresenteret/SiO utreder mulig modell for karriereveiledning, kursing og arbeidslivsrelevante arrangementer for PhD-kandidatene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a69667-fec5-440b-b6eb-6020027609f3"} +{"url": "https://www.hurtigruten.no/utflukter/south-america/salvador-sambainspirert-perkusjonskurs/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:44Z", "text": "# Salvador - sambainspirert perkusjonskurs\nPasser ikke for rullestolbrukere. God fysisk form anbefales.\n\nVanskelighetsgrad\n Passer for de fleste \n\nVarighet\n\n ca. 4 timer \n\n1095 kr\n\nVi bes\u00f8ker det sosiale prosjektet som ble startet av Neguinho do Samba, et sv\u00e6rt viktig navn innenfor perkusjonsmusikken, b\u00e5de i Bahia og internasjonalt. Han startet prosjektet som fikk navnet Did\u00e1 (\u00abskaperkraft\u00bb p\u00e5 et afrikansk spr\u00e5k), for \u00e5 hjelpe kvinner i omr\u00e5det og gi dem bedre sjanser til \u00e5 lykkes i livet. Institusjonen arrangerer kurs i blant annet perkusjon, skuespill, capoeira, h\u00e5ndverk, afrikansk skj\u00f8nnhetspleie, sang og musikk.\n\nDid\u00e1 har ogs\u00e5 en profesjonell perkusjonsgruppe best\u00e5ende av bare kvinner, der deler av inntektene de spiller inn, g\u00e5r inn til \u00e5 opprettholde institusjonens sosiale arbeid. Hovedform\u00e5let er \u00e5 fremme utdanning gjennom kunst og andre kulturutrykk, ta vare p\u00e5 verdiene i den afrikanske kulturen, som spiller en viktig rolle i Bahia, hjelpe kvinner til st\u00f8rre selvtillit, respektere ulikheter i verden og utvikle forskjellige ferdigheter. Did\u00e1 danse- og perkusjonsskole ble til takket v\u00e6re inntekter fra Neguinhos samarbeid med Paul Simon i forbindelse med platen The Rhythm of the Saints, som kom i 1990. Hver tirsdag opptrer Did\u00e1-skolen p\u00e5 gaten foran skolen i Pelourinho. Vi deltar p\u00e5 en perkusjonstime som gir oss et innblikk i sambaens og reggaens friske rytmer og massevis av energi\\!\n\n ### Ekspedisjon til Amazonas - s\u00f8rg\u00e5ende\n Kombiner regnskogen i Amazonas, tropiske strender og urbant byliv langs Brasils kyst. Etter avreise fra Manaus vil vi tilbringe 17 fantastiske dager p\u00e5 reise sydover mot Montevideo, mens vi l\u00e6rer om imponerende \u00f8kologi, historie og kultur p\u00e5 veien.\n \n ### Ekspedisjon til Amazonas - nordg\u00e5ende\n \n Utforsk regnskogen, slapp av p\u00e5 stranden og bes\u00f8k noen av Brasils mest fascinerende og historiske steder. Fra Montevideo reiser vi nordover langs kysten, f\u00f8r vi drar opp langs Amazonas til Manaus. P\u00e5 18 dager vil du oppleve Brasils flotteste natur og tropiske paradis.\n ### Nordover Brasils gr\u00f8nne kyst\n \n Nyt en blanding av et avslappende tropisk paradis og tre av Brasils mest levende byer. Dette 14-dagers nordg\u00e5ende eventyret viser frem S\u00f8r-Amerikas unike kultur og tilbyr et episk program med utflukter, som gir deg muligheten til \u00e5 virkelig utforske hver destinasjon.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b66bba10-75d4-40d7-92aa-f1e3f0b38fce"} +{"url": "https://sml.snl.no/mikrometastase", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00650-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:14:52Z", "text": "# mikrometastase\n\n m\u02c8ikrometastase\n\nMikrometastase, mikroskopisk ansamling av kreftceller utenfor prim\u00e6rsvulsten, i tilgrensende lymfeknuter eller i andre organer. En del mikrometastaser, men langt fra alle, kan senere gi opphav til alvorlig tilbakefall og spredning. P\u00e5visning av mikrometastaser har stor betydning for vurdering av fremtidig risiko for tilbakefall, og behandlingsopplegget ved enkelte kreftformer. Se ogs\u00e5 metastase, kreft (Behandling).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Klepp, Olbj\u00f8rn. (2009, 13. februar). Mikrometastase. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/mikrometastase.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb8b5138-4c86-4791-8b11-a35f39605607"} +{"url": "http://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/fisk-og-skalldyr/sushisalat-med-asiatisk-dressing", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:03Z", "text": "\n\n# Sushisalat med asiatisk dressing\n\n(5)\n - # Utf\u00f8relse\n \n Enkel\n\n - # Tid\n \n 15 min\n\nMed r\u00e5 salmalaks er middagen p\u00e5 bordet i en fei. Denne salaten er full av spennende eksotiske smaker, en perfekt balanse mellom salt, s\u00f8tt og syrlig.\n\n# Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n# Ingredienser\n\n| | |\n| ----- | ---------------------- |\n| 1 stk | mango, i skiver |\n| 1 stk | avokado, i skiver |\n| 1 stk | agurk, i skiver |\n| 500 g | SALMA, i tynne skiver |\n| 1 stk | sitron |\n| 4 ss | soyasaus |\n| 2 stk | v\u00e5rl\u00f8k, i tynne skiver |\n| 2 ss | sesamfr\u00f8 |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n1. Skrell mango og avokado, fjern stein og del i skiver. Del agurk p\u00e5 langs, skrap ut den myke kjernen med en skje og del i skiver.\n2. Press ut saft av sitron og bland med soyasaus.\n # Tips:\n Har du bedre tid kan du lage en mer avansert dressing ved \u00e5 smake til med fiskesaus, litt sukker, finrevet ingef\u00e6r og finhakket chili uten fr\u00f8 og hinner. R\u00f8r til sukkeret er oppl\u00f8st. Smak til med mer sitron, soya eller sukker for \u00e5 f\u00e5 en fin balanse mellom syrlig, salt og s\u00f8tt.\n3. Fordel laks utover et fat eller tallerkener med mango, avokado, agurk og finsnittet v\u00e5rl\u00f8k. Hell over dressing og dryss med sesamfr\u00f8.\n\n# Tips:\n\nFor variasjon kan du bytte ut laks med kokte reker eller grillet kylling. Du kan ogs\u00e5 servere ris til.\n\n# Relaterte oppskrifter\n\n1. \n \n \n \n # Asiatiske fiskekaker med mango- og r\u00f8mmedressing\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "64939d1e-e637-4b43-bfbd-90c7cba52f7d"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/stor-disney-konsert-pa-gang/19.10375", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:52Z", "text": "## Stor Disney-konsert p\u00e5 gang\n\n## L\u00f8venes Konge, Narnia, High School Musical og Pirates of the Caribbean p\u00e5 repertoaret.\n\n\n\nKjels\u00e5s: Ogs\u00e5 p\u00e5 Kjels\u00e5s \u00f8ver korpset til den store Disneykonserten, her noen av medlemmene i Kjels\u00e5skorpset. FOTO:Privat FOTO: Foto: Privat\n\nGrefsen og Kjels\u00e5s skolekorps spiller sammen, og inviterer til stor konsert: L\u00f8venes Konge, Narnia, High School Musical, og ikke minst Pirates of the Caribbean st\u00e5r p\u00e5 repertoaret.\n\nTekst: \nKristin Tufte Haga\n\nPublisert: \n17.10.2013 kl 09:16\n\nOppdatert: \n17.10.2013 kl 12:49\n\n**GREFSEN/KJELS\u00c5S:** Christel Stub fra Grefsen skolekorps forteller dessuten om rekordmange som vil spille i korps. \n \n\\- Korpsmusikk i vinden \n \n\\- Korpsmusikk er i vinden som aldri f\u00f8r. Denne h\u00f8sten har b\u00e5de Grefsen Skolekorps og Kjels\u00e5s skoles musikkorps tatt opp rekordstore aspirantkull med nye musikanter, forteller Stub.\n\nMen man trenger ikke vente helt til 17. mai for \u00e5 h\u00f8re korpsene spille, allerede neste s\u00f8ndag, 27. oktober, spiller Grefsen og Kjels\u00e5s skolekorps sammen i en stor Disneykonsert i aulaen p\u00e5 Kjels\u00e5s skole, kl. 15.00. \n \nL\u00f8venes konge og Narnia\n\n \n\\- Repertoaret vil utelukkende best\u00e5 av musikk fra suksessrike Disneyfilmer. Blant annet fra L\u00f8venes Konge, Narnia, High School Musical og Pirates of the Caribbean. I tillegg til fellesnumre med b\u00e5de juniorkorps og hovedkorps, blir det ogs\u00e5 soloinnslag med talentfulle musikanter fra begge korps, frister Stub. \n \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af22d33e-490d-4ea9-8f4a-7274d5fe26a9"} +{"url": "http://docplayer.me/2995355-Morgensesjon-nye-mulige-mal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:46Z", "text": "# Morgensesjon: Nye mulige m\u00e5l\n\n\n\n \"En oppsiktsvekkende studie p\u00e5 apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra \"lyskasser\" som lyste med en styrke tiln\u00e6rmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent\\!\" Symptomer Seasonal Affective Disorder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc2cc897-97e4-43fa-8e11-2fdf33e2ced1"} +{"url": "http://kariannemarstein.blogspot.com/2013/10/kunstutstilling-marstein-bulow-jrgensen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:45Z", "text": " \n\n## Friday, October 18, 2013\n\n### Kunstutstilling Marstein B\u00fclow J\u00f8rgensen i Galleri Brogata 2 i Lillestr\u00f8m - art exhibition\\!\n\nVelkommen til utstillings\u00e5pning i Galleri Brogata 2 i Lillestr\u00f8m l\u00f8rdag 26. oktober kl 15\\! Hvis du er i n\u00e6rheten er det hyggelig om du stikker innom\\! \n \n**Hva: Salgsutstilling med Kari Anne Marstein, Anna B\u00fclow og Hanne J\u00f8rgensen.** \n**N\u00e5r: l\u00f8rdag 26. oktober kl 15-17** \n**Hvor: Galleri Brogata 2 i Lillestr\u00f8m** \n \n\n\n\n \nJeg har malt MYE i det siste og har ikke helt landet hvilke av bildene mine som skal med p\u00e5 utstillingen. Her er et utvalg av det jeg vurderer \u00e5 ha med: \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38b6ff10-ea8a-46bd-99e9-c2a394f2bf90"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g184844-d274626-Reviews-Oceanfront_Suites_at_Cowichan_Bay-Cowichan_Bay_Vancouver_Island_British_Columbia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00194-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:10:54Z", "text": "### Rom og priser for Oceanfront Suites at Cowichan Bay\n\nVi finner de **beste rommene** til de **laveste prisene** fra v\u00e5r partner.\n\nAnmeldt 18 mai 2014 \n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Expedia, Booking.com, Travelocity, Orbitz og Cheap Tickets slik at du trygt kan bestille fra Oceanfront Suites at Cowichan Bay. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e6632dd-aed6-42e2-a5d4-7c95af978fa5"} +{"url": "https://www.tk.no/speilet/har-fatt-mankell-pa-laget/s/1-113-4748787", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00483-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:39Z", "text": "# Har f\u00e5tt Mankell p\u00e5 laget\n\n Publisert: 08. desember 2009, kl. 14:01 Sist oppdatert: 08. desember 2009, kl. 14:32 \n\nHenning Mankell har takket ja til \u00e5 lede Bj\u00f8rnsonfestivalens programr\u00e5d.\n\n\n\nKUN 99 kr for ALT p\u00e5 nett.\n\n\u2013 Med sitt omfattende forfatterskap, samfunnsengasjement og store internasjonale nettverk, vil han bli en sv\u00e6rt verdifull ressurs for litteraturfestivalen, sier festivalsjef Silje Engeness.\n\nDen nytiltr\u00e5dte festivalsjefen er forventningsfull og glad over \u00e5 ha f\u00e5tt Henning Mankell med p\u00e5 laget.\n\n\u2013 Det betyr mye for oss at han vil engasjere seg i Bj\u00f8rnsonfestivalen. Programr\u00e5det har sammen med festivalsjefen ansvaret for \u00e5 utvikle programmet, og det er viktig \u00e5 ha med dyktige og erfarne folk. At Mankell har takket ja til ledervervet setter vi stor pris p\u00e5, og p\u00e5 ny\u00e5ret vil ytterligere to medlemmer v\u00e6re p\u00e5 plass, sier Engeness.\n\nDet er styret i Bj\u00f8rnsonfestivalen som oppnevner r\u00e5d og leder. Mankell har takket ja til vervet for de neste 3 \u00e5rene. Styret benytter samtidig sjansen til \u00e5 takke avtroppende kunstnerisk r\u00e5d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6777713a-68fe-4965-b85b-ad8eb0f79e58"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Taylor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:08Z", "text": " England\n\n**Kamper\u00a0(m\u00e5l)** \n~~0~~ 19 ~~0~~(16)\n\n**Thomas \"Tommy\" Taylor** (f\u00f8dt 29. januar 1932, d\u00f8d 6. februar 1958) var en engelsk fotballspiller. Taylor var en sv\u00e6rt m\u00e5lfarlig spiss, som scoret 128 m\u00e5l p\u00e5 189 f\u00f8rstelagskamper for Manchester United f\u00f8r han omkom i M\u00fcnchen-ulykken. Han scoret ogs\u00e5 16 m\u00e5l p\u00e5 19 kamper for det engelske landslaget.\n\nTaylor ble f\u00f8dt i Barnsley, og startet fotballkarrieren i sin lokale klubb Barnsley FC. Han debuterte for klubben i 1950, og scoret over 30 m\u00e5l p\u00e5 litt i overkant av to sesonger. V\u00e5ren 1953 ble han kj\u00f8pt av Manchester United, hvor han scoret to m\u00e5l i debuten. Taylor debuterte p\u00e5 landslaget samme \u00e5r, og spilte to kamper i VM-sluttspillet i 1954, uten \u00e5 komme p\u00e5 scoringslisten.\n\nSesongen 1955/56 scoret Taylor 26 ligam\u00e5l, og ble ligamester for f\u00f8rste gang. Sesongen etter stoppet han p\u00e5 22 m\u00e5l, var med p\u00e5 \u00e5 vinne enda et ligamesterskap, og n\u00e5dde semifinalen i Serievinnercupen. Sesongen 1957/58 skulle klubben gj\u00f8re et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vinne Europacupen. Taylor m\u00e5tte g\u00e5 m\u00e5ll\u00f8s av banen i det som skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re hans siste kamp, men United klarte likevel \u00e5 vinne 5-4 sammenlagt mot jugoslaviske Crvena Zvezda, og sikret avansement til semifinalen. Tommy Taylor omkom i M\u00fcnchen-ulykken p\u00e5 vei hjem. 20 andre mennesker mistet ogs\u00e5 livet i flyulykken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ca2c088-5c46-4cdc-a9a1-6d7f785db508"} +{"url": "http://sian.no/doner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:46Z", "text": "## Don\u00e9r\n\nVi mottar donasjoner fra v\u00e5re medlemmer og sympatis\u00f8rer med stor takknemlighet. SIAN har ingen ansatte, men drives av frivillige. SIAN mottar heller ingen pengest\u00f8tte fra staten eller politiske partier.\n\nEnhver organisasjon er avhengig av penger \u2013 ogs\u00e5 SIAN. Vi trenger penger til leie av lokaler, trykksaker med meget mer.\n\nHver krone som blir donert til SIAN, g\u00e5r uavkortet til organisasjonsvirksomheten.\n\nDu kan donere anonymt hvis du foretrekker det, og uansett bel\u00f8p er vi sv\u00e6rt takknemlige for ditt bidrag.\n\n**V\u00e5rt kontonummer for donasjoner er 1503 20 27838 \u2013 eller IBAN\u00a0NO93 1503 20 27838 for utenlandsboende.**\n\n**Vi kan ogs\u00e5 motta donasjoner via Vipps. V\u00e5r Vipps ID er 72023. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cb9702b-bcac-4da2-8f15-6f45fe096eee"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utskiftning-av-vvs-trykktank-vannpumpe-deler/63167", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:35:48Z", "text": "# Anbud Utskiftning av vvs... trykktank, vannpumpe + deler \n\nRegistrert Dato: Mandag 31. August 2009\n\nbehov for fagfolk inne vvs. til utskiftning av 200L vv bereder samt trykktank 75 L .. \narbeidet innbefatter ogs\u00e5 tilkobling av 3 fase senkepumpe (borrehull/drikkevann) \n \nTrenger b\u00e5de tilbud for arbeid og deler helt samlet \nN\u00e6rmere info om hvilken deler som trengs f\u00e5es ved kontakt, da vi har f\u00e5tt tilbud fra lokal godkjent vvs bedrift.\n\n**Fagfolk, Trykktank\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "987e3e28-0e26-4832-8fd7-2b38318b9376"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/defekt-toalett/248131", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:03Z", "text": "# Anbud Defekt toalett \n\nRegistrert Dato: Torsdag 02. Mai 2013\n\nHei\\! \nJeg har nylig overlevert en leilighet til ny eier og f\u00e5tt p\u00e5pakk p\u00e5 spyleknappen (spyleplaten) p\u00e5 toalettet. Toalettet er vegghengt og har en stor spyleplate innfelt i veggen over toalettet. Spyleplaten har en stor og en liten knapp \u00e5 trykke p\u00e5. Den lille knappen fungerer som den skal mens den store knappen dyttes inn i veggen n\u00e5r man bruker den. Det ser ut som den er falt av en klips p\u00e5 baksiden ved den store knappen slik at det ikke er noe som holder igjen n\u00e5r man trykker p\u00e5 den. \nEr dette forst\u00e5elig og tror du / dere dette er noe dere kan hjelpe meg med? \nHva blir evnt prisen s\u00e5nn ca?\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fb2f28c-68f0-459b-89dc-8b442aafd482"} +{"url": "http://kariannemarstein.blogspot.com/2015/10/kunst-for-regnskogen-til-inntekt-for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:13:53Z", "text": "\n## Tuesday, October 13, 2015\n### Kunst for Regnskogen - til inntekt for NRK TV-aksjonen 2015\n\n \nJeg er s\u00e5 stolt at jeg nesten sprekker\\! En litt vag, men crazy ide jeg fikk i august er n\u00e5 blitt en realitet som overg\u00e5r alle mine fantasier.\n\n| |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Kunst for Regnskogen - 47 kunstnere - ETT kunstverk - til inntekt for Regnskogfondet |\n\n \nI august snakket barna og jeg om \u00e5 ha bazar i gata og jeg begynte s\u00e5 vidt \u00e5 tenke ut hva vi kunne gj\u00f8re under \u00e5rets TV-aksjon i oktober. Barna elsker jo \u00e5 selge egenproduserte ting eller lopper og det skal de ogs\u00e5 gj\u00f8re under TV-aksjonen (mer om det senere). Uten \u00e5 forn\u00e6rme mine egne barn, s\u00e5 begynte jeg \u00e5 tenke p\u00e5 hva man kunne gj\u00f8re som kunne generere litt st\u00f8rre summer enn en gatebazar. TV-aksjonen handler jo om dugnad og \u00e5 ta i et tak med de muligheter man har og der man er selv. Jeg som kunstner begynte da \u00e5 drodle rundt hvordan jeg kunne f\u00e5 til dette innenfor kunsten og etter hvert vokste ideen frem om \u00e5 ha en skikkelig kunstnerdugnad for regnskogen. For at det skulle v\u00e6re praktisk gjennomf\u00f8rbart m\u00e5tte kunstnerne kunne arbeide hver for seg og deretter m\u00e5tte arbeidene settes sammen til ett kunstverk. Ca 50 kunstnere, b\u00e5de i Norge og Sverige, ble invitert til \u00e5 delta og responsen var overveldende. Ingen kunstnere svarte nei, bare noen f\u00e5 var forhindret i \u00e5 delta. S\u00e5 n\u00e5 er det alts\u00e5 47 kunstnere som til sammen har skapt 88 sm\u00e5 kunstverk p\u00e5 10 x10 syrefri kartong og disse er montert opp til ett fantastisk og unik kunstverk som m\u00e5ler 139 cm i h\u00f8yden. Er det rart at jeg er stolt?\n\nMan kan n\u00e5 gi bud p\u00e5 dette kunstverket inne p\u00e5 Blomqvist og hele summen g\u00e5r uavkortet til Regnskogfondets arbeid for bevaring av regnskogen.\n\n~~Gi bud her\\!~~ \nOppdatering: Kunstverket ble solgt for 50 000 kr\\!\n\n| |\n| Her er et av mine bidrag til kunstverket\\! |\n\nNevnte jeg at Pushwagner ogs\u00e5 har donert et kunstverk via Kunst for Regnskogen? Det er helt sant, bare ta en titt her: Kunstauksjon Pushwagner\u00a0\n\n \nOg gatebazar blir det ogs\u00e5\\! Barna og jeg og faktisk hele gata vi bor i forvandles til bilfri handlegate p\u00e5 s\u00f8ndag 18. oktober kl 12-15 (Torvgata i Lillestr\u00f8m). Velkommen til Torvgata Bazar\\! Del gjerne dette arrangementet p\u00e5 Facebook. Oppdatering: Det kom inn 10 408 kr p\u00e5 bazaren\\! \n \nLes mer inne p\u00e5 Eidsvoll Blad.\n\n \n \n\n#### 1 comment:\n\n1. \n \n Maria at inredningsvisDecember 29, 2015 at 5:31 PM\n \n Vilken h\u00e4rlig konst :) Jag \u00f6nskar dig ett Riktigt Gott Nytt \u00c5r och God forts\u00e4ttning\\! \n \n Idag visar jag mitt nya k\u00f6k och stolar p\u00e5 bloggen:) \n \n LOVE Maria\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e916281a-a5d9-465d-9d59-1d9ed471aa94"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Tviler-pa-invitten-fra-Stoltenberg-434076b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:40:58Z", "text": "# Tviler p\u00e5 invitten fra Stoltenberg\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:55\n\nPublisert: 20.okt.2005 00:13\n\n \nStatsministeren vil samarbeide med H\u00f8yre og Fr.p. selv om han ikke trenger det. H\u00f8yre og Fr.p. tviler.\n\n\u2014 Regjeringen har et flertall i Stortinget bak seg. Det betyr ikke at den skal gj\u00f8re som den vil. Tvert i mot, sa Jens Stoltenberg, og inviterte opposisjonen til \"\u00e5 gj\u00f8re Norge bedre de fire neste \u00e5rene\".- Ingen kan klare dette alene. Vi har bruk for alles innsikt og kompetanse, sa han til Stortinget etter \u00e5 ha lest opp regjeringserkl\u00e6ringen - en kortversjon av Soria Moria-plattformen.Etterp\u00e5 sa han til journalister at han regnet med at opposisjonen vil v\u00e6re kritisk til alle punkter i hans erkl\u00e6ring: - Men jeg h\u00e5per vi kan f\u00e5 til et godt samarbeid fremfor en vanlig valgkampdebatt fremover.\n\n## Erna avviser.\n\nH\u00f8yre-leder Erna Solberg hadde f\u00e5tt ned seg invitten, men hadde liten tro p\u00e5 realiteten i det: - Stoltenbergs regjering best\u00e5r av tre partier. Det betyr at det i alle saker m\u00e5 gj\u00f8res kompromisser f\u00f8r saker fremmes. Derfor blir det meget vanskelig \u00e5 bevege standpunkter i Stortinget uten \u00e5 rokke ved egne kompromisser. De har flertall og har derfor ingen grunn til \u00e5 gj\u00f8re det, sa Solberg. Hun var sterkt kritisk til erkl\u00e6ringen: - Den var kjemisk fri for l\u00f8fter om verdiskapning i Norge. Den er bare forpliktende for hva pengene skal brukes til.\n\n## Siv h\u00e5per.\n\nFremskrittspartiets Siv Jensen mente Stoltenbergs ord var en oppskrift p\u00e5 hvordan man skal rygge inn i fremtiden, men stiller seg \u00e5pen for samarbeidsinvitten: - Jeg velger \u00e5 ta hans ord alvorlig inntil det motsatte er bevist. Testen blir om Regjeringen kun vil samarbeide om saker de selv fremmer eller om de ogs\u00e5 vil samarbeide om saker opposisjonspartiene legger frem.Lars Sponheim: - Innmari fint \u00e5 bli invitert, men jeg kjenner lusa p\u00e5 gangen. Regjeringen er tungt forankret i LO og andre ikke-inkluderende krefter. Dessuten kjenner jeg Ap.s gener, sa han, og lovet at Venstre skal bli den ledende milj\u00f8opposisjonen p\u00e5 Stortinget.\n\n\n\nUtenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re (t.v.) har byttet arbeidsplass, mens finansminister Kristin Halvorsen (t.h.) og tidligere utenriksminister Jan Petersen kun har byttet plasser, om enn ikke med hverandre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "536ec220-e939-4365-adf8-57057b9e6bff"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/slik-far-du-strom-via-parabolen/62056376", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:22Z", "text": "\n\n## Slik f\u00e5r du str\u00f8m via parabolen\n\n\u00d8nsker du \u00e5 fange gammastr\u00e5ler via parabolen og lage din egen str\u00f8m?\n\n1\\. april 2008 kl. 9.34\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nHvis du s\u00e5 God Morgen Norge den 1. april fikk du kanskje med deg hvordan DinSide og TV2s teknologiredakt\u00f8r Bj\u00f8rn Eirik Loft\u00e5s demonstrerte hvordan man ved hjelp av enkelt utstyr kan hente energi fra eksploderende stjerner.\n\nTil dette trenger du alts\u00e5 en paraboltallerken og en minitrafo.\n\nStjernekraftl\u00f8sningen er utviklet av Statkraft. Les mer om teknologien p\u00e5 www.statkraft.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "459d59ba-8edf-401e-879d-8a44b45e7417"} +{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2010/11/liv-laga-pute-og-sengeteppe-av-gammelt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:06Z", "text": "## mandag 8. november 2010\n\n\n\n\n\n\n\nJeg syns jo som mange av dere andre at det er fryktelig g\u00f8y med senget\u00f8y. Blir nesten som \u00e5 f\u00e5 en \"ny\" seng hver gang jeg bytter. Og jeg har et godt lager av de myke stoffene man putter dyner og puter inn i. (Det kan du se HER.)\n\n \nOg noen ganger f\u00e5r man bare yndlingsdynetrekk.\u00a0 Eller, det har jeg hatt siden jeg var riktig liten. Husker at jeg alltid ba Bestemor re opp sengen min med et bestemt senget\u00f8y. Et rutete lysebl\u00e5tt med rosa blomster. Nydelig\\! Og da vi var enda mindre, redde Ma opp sengene v\u00e5re med lyse bl\u00e5tt og hvitt stripete krepp. Og det var ogs\u00e5 nydelig. S\u00e5 nydelig faktisk at vi har slitt det helt ut. Og dette som minnet s\u00e5 om sommernetter i en god barndom...\n\n \n\u00a0Men selv om dynetrekket hadde gjort nytten sin, trengte vi ikke kaste det likevel\\! For det har blitt sydd om til putetrekk og lapper i et \"barndoms-minne-teppe\". Sengeteppet har jeg nemlig blant annet sydd av kl\u00e6r og dynetrekk fra familien. Her er min brors gamle hvite og bl\u00e5 bukser, min tantes bl\u00e5 kjole med bolsterstriper og jeg har barndomsdynetrekket mitt med. Putene jeg har sydd av det samme trekket, er laget enkelt og \"gammeldags\" med knyting i siden.\n\n \n\u00a0Og som dere ser liker jeg:\u00a0\n\n \n\\*\u00c5 blande dynetrekk av forskjellige slag\n\n\\*\u00c5 sove i flanell-senget\u00f8y n\u00e5r det er kaldt\n\n\\*\u00c5 ha et ullteppe nederst ved beina s\u00e5 ikke dynen kryper opp og jeg fryser\n\n\\*\u00c5 ha filleryer p\u00e5 kalde vintergulv\n\n**\\*\u00c5 sove godt med gode minner rundt meg..... ;O**)\n\n \nEnglish: *I have made a pillow and a bed carpet of old and very good used bedclothes from my childhood. So I still sleep in the good memories...\\!*\n\n Lagt inn av LIVS LYST kl. 10:46 \n\n#### 9 kommentarer:\n\n1. \n \n tante fiolett8. november 2010 kl. 11:56\n \n S\u00e5 skj\u00f8nt, vakkert sengeteppe:) Elsker m\u00e5ten du drar familiehistorie inn i gjenbruk p\u00e5..\u2665 Filleryer og ullpledd er et must n\u00e5r kong vinter er p\u00e5 bes\u00f8k;) \n \u00d8nsker deg en nyyydeliig uke\\!\\! \n (\u2665lig velkommen til min blogg hvis du vil, jeg kj\u00f8rer en give away med en gjenbruksgave som kanskje faller i smak;)... \n Smil & klem fra Jeanette:)\n \n2. \n \n \\-Mia-8. november 2010 kl. 12:17\n \n Utrolig nydelige bilder, og s\u00e5 fint sengeteppe\\!\\! Du er flink\\!\\! G\u00f8y \u00e5 f\u00e5 med s\u00e5 mange ting som betyr noe i teppet ogs\u00e5\\!\\! Ha en super dag\\! Klem\n \n3. \n \n Alba Linea8. november 2010 kl. 12:52\n \n looks so cosy and vintage\\! love your style very much\\!\" best wishes and a vintage-inspired day\\! di \n ;0)\n \n4. \n \n hobbyvimsa8. november 2010 kl. 14:05\n \n Kjempe fint,herlige minner i det teppe ja..ha en flott ny uke..Klem linda:=)\n \n5. \n \n Tante Titti8. november 2010 kl. 15:28\n \n det s\u00e5g digg ut \u00e5 s\u00f8va der:) Kjempefint teppe du he sydd\\!\\! Eg elskar lappeteppe\\!\\! :) Eg he au skifta p\u00e5 sengi i dag, s\u00f8 no gledar eg meg bare te eg kan legge meg i kveld\\! \n \n Ha ein str\u00e5lende kveld, her snogar det\\! \n \n klem fr\u00e5 galleri-Sigrid ;)\n \n6. \n \n Annveig - Det lille Rom8. november 2010 kl. 17:14\n \n helt utrolig nyyyyyyyyyydelig\\!\\!\\!\\!;)hvem som helst hadde sovet godt i den sengen der\\!\\! \n S\u00e5 flink du er\\!\\! \n \n klemmer\n \n7. \n \n ide-puffen8. november 2010 kl. 17:53\n \n S\u00e5 fint det ble. Jeg husker enn\u00e5 yndlingssengetrekket fra jeg var liten. Det var flannel i gult hi hi. \n Det ble tatt ut til hytta n\u00e5r det ble noe slitt. Fin ide \u00e5 sy sengeteppe av dem istedet for \u00e5 kaste dem. \n \n Fin mandag videre. \n \n Klem \n8. \n \n Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster8. november 2010 kl. 18:28\n \n Kjempefint\\!\n \n9. \n \n Tove \\`blogg verden8. november 2010 kl. 19:52\n \n Koselig da\\!\\!\\! Ser h\u00e6rlig ut den sengen : ) \n Klem Tove\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "47a0591a-b8ff-43f7-bb0b-cd739f109020"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/13-soldater-drept-av-Lysende-Sti-i-Peru-194765b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:02:55Z", "text": "# 13 soldater drept av Lysende Sti i Peru\n\n13 soldater er drept av geriljasoldater fra Lysende Sti i et avsidesliggende jungelomr\u00e5de s\u00f8r\u00f8st i Peru.\n\n\n 12. april 2009 09:08 \n\nSoldatene falt i et bakhold torsdag. De ble angrepet med b\u00e5de dynamitt og granater, opplyste forsvarsminister Antero Flores Araoz l\u00f8rdag.\n\nBlant de drepte var det to offiserer og elleve menige. I tillegg ble to soldater s\u00e5ret og \u00e9n er savnet.\n\nAngrepet er et av de verste Lysende Sti har st\u00e5tt bak det siste ti\u00e5ret. Gruppa har gjenoppst\u00e5tt etter at man trodde den var nedkjempet p\u00e5 90-tallet.\n\nIf\u00f8lge peruanske myndigheter har den gjenoppst\u00e5tte Lysende Sti mistet interessen for ideologi og fokuserer i stedet p\u00e5 lukrativ kokainsmugling. Peru er verdens nest st\u00f8rste produsert av kokain.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d314e0de-564f-46bc-a544-5ba64f865638"} +{"url": "http://posidriv.blogspot.com/2009/02/drymer-grublar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:56Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag, februar 07, 2009\n\nDr\u00f8ymer, grublar... \n \nDet er fint \u00e5 ha ein stabel fine stoff liggjande p\u00e5 enden av spisebordet som ein inspirasjonspost i kvardagsl\u00f8ypa mi. Nokre er loppefunn, nokre er nye. N\u00e5r eg g\u00e5r forbi, kastar eg eit blikk p\u00e5 stoffa og dr\u00f8ymer om kva eg skal lage av dei. Det er endelause mogelegheiter i ein slik stabel\\! \n \nIt is nice having a stack of nice fabric pieces lying at the end of our dining table. Some of them are thrifted, others are new. When I pass the table, i take a look at them and dream of what I can make of them. The possibilities are endless\\! \n\n Lagt inn av Haust kl. 7:00 p.m. \n\n \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Hulda7:49 p.m.\n \n Stoffene er jo s\u00e5 fine\\! Kan tenke meg at du liker \u00e5 kaste et blikk eller to p\u00e5 denne stabelen. :)\n \n2. \n \n Miamor7:59 p.m.\n \n ..deilig \u00e5 bare g\u00e5 og se p\u00e5 dem ogs\u00e5..ei stund...kanskje jeg forteller mer om dr\u00f8mmen min en annen gang.... ;)den har ihvertfall med kreativitet \u00e5 gj\u00f8re..LAG ei super helg\\!\\!\n \n3. \n \n mi-rachel8:00 p.m.\n \n flotte stoff\\!\n \n4. \n \n Fjordheim9:10 p.m.\n \n Flotte stoff, Det gr\u00f8nne dynetrekket er bare herlig. \n ja stoff er flotte \u00e5 se p\u00e5. \n Blir spennede \u00e5 se hva det blir av det etter hvert. \n Ha en flott kveld og god s\u00f8ndag :)\n \n5. \n \n Synn\u00f8ve9:59 p.m.\n \n Hei p\u00e5 deg\\! Ja, slik synes jeg det er ogs\u00e5, og skulle gjerne hatt et eget syrom med maaasse stoffer i alle slags farger og m\u00f8nstre :) Og s\u00e5 klart masse penger til \u00e5 kj\u00f8pe alt jeg har lyst p\u00e5, hihi... Veldig fine stoffer du har her :) Ha en fortsatt fin helg\\! Synn\u00f8ve\n \n\n## Bes\u00f8k hos Haust sidan 15. august 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65be5ae1-1dbd-466b-9b9c-6c998b4a1c0d"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/OErkenrotte/I9788292765548", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:01:18Z", "text": "Slaget ved El Alamein ble utslagsgivende for siste verdenskrig. I den bestialske krigen som ble utkjempet mot Rommels panserstyrker i Nord-Afrika, deltok bare \u00e9n nordmann helt i front. Denne boken er beretningen om Henry Olsen som meldte seg som frivillig til de australske styrkene - og som etter \u2026 LES MER krigen kom hjem med \u00f8delagt helse. Han snakket n\u00f8dig om sin innsats og sine mange dekorasjoner, men fortalte til slutt hele sin historie til Kjell Staal Eggen som selv var krigshelt gjennom sin innsats sammen med bl.a. Gregers Gram. Det er blitt en sv\u00e6rt spennende bok som er vanskelig \u00e5 legge fra seg. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Slaget ved El Alamein ble utslagsgivende for siste verdenskrig. I den bestialske krigen som ble utkjempet mot Rommels panserstyrker i Nord-Afrika, deltok bare \u00e9n nordmann helt i front. Denne boken er beretningen om Henry Olsen som meldte seg som frivillig til de australske styrkene - og som etter krigen kom hjem med \u00f8delagt helse. Han snakket n\u00f8dig om sin innsats og sine mange dekorasjoner, men fortalte til slutt hele sin historie til Kjell Staal Eggen som selv var krigshelt gjennom sin innsats sammen med bl.a. Gregers Gram. Det er blitt en sv\u00e6rt spennende bok som er vanskelig \u00e5 legge fra seg. \n\nEmner: Andre verdenskrig Historie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a1e9da7-8302-4117-b3d0-9a611b4b18ba"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/kjenner-du-lanekassen-igjen/61701338", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:23Z", "text": "\n\n# Kjenner du L\u00e5nekassen igjen?\n\nN\u00e5 har den g\u00e5tt gjennom en skj\u00f8nnhetsoperasjon til nesten en halv million kroner.\n\n14\\. januar 2011 kl. 13.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDet er ikke s\u00e6rlig trendy \u00e5 bli gammel, rynkete og gr\u00e5. Dette gjelder ogs\u00e5 for logoer.\n\nFor at de skal kunne skille seg ut, i likhet med oss mennesker, er det viktig \u00e5 f\u00f8lge med i tiden, samt \u00e5 holde seg ung, sprek og oppdatert.\n\nDen forrige logoen til L\u00e5nekassen hadde st\u00e5tt uendret siden 1991, og f\u00f8lte kanskje p\u00e5 kroppen at det var p\u00e5 tide med noe nytt?\n\nTorsdag 13. januar kom i hvert fall den store nyheten;\n\n\n\n\u00abL\u00e5nekassen lanserer i dag sin nye visuelle profil, og med den en ny logo. M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 utarbeide en tydelig og helhetlig grafisk profil tilpasset dagens og framtidens kommunikasjonsflater,\u00bb heter det i pressemeldingen. \n\n**Du kan avslutte fastrenteavtalen**\n\n### Dette betyr symbolet\n\nN\u00e5 har den g\u00e5tt fra \u00e5 ha tre L'er i bl\u00e5tt, gr\u00f8nt og r\u00f8dt, til \u00e5 bli en lilla L i 3D. Utseendet er faktisk \u00e5pent for tolkning.\n\n\u00abSymbolet kan blant annet betraktes som en trapp, en \u00e5pning eller en kasse som noen har l\u00e5nt en del av,\u00bb st\u00e5r det i pressemeldingen.\n\nDen nye logen er ikke et resultat av sminke- og stylingtips fra stjernestylisten Jan Thomas, som mange tyr til n\u00e5r de \u00f8nsker en endring.\n\nDerimot er det Kjartan Haugen som har st\u00e5tt for den grafiske utformingen i samarbeid med Mission Design. De har helt siden v\u00e5ren 2010 jobbet med omleggingen til en ny visuell profil og logo, som har kostet i underkant av en halv million kroner.\n\n##### Hva synes du om logoen? (Avsluttet)\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n**Slik sparer du best** \n\n### Ikke helt borte\n\nSavner du den \"gode gamle L\u00e5nekassen\"?\n\nDa kan du tr\u00f8ste deg med at den ikke er helt borte og ute av verden - enn\u00e5.\n\n\u2013 Endringer b\u00f8r gjennomf\u00f8res s\u00e5 effektivt og kostnadsbesparende som mulig, og innf\u00f8ringen av den nye profilen vil skje gradvis p\u00e5 enkelte omr\u00e5der. Kundene v\u00e5re vil derfor fortsatt kunne se materiale med den gamle logoen utover i 2011, presiserer Bertil Tiusanen, direkt\u00f8r i L\u00e5nekassen, i pressemeldingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba35f862-2717-4b4f-b34c-a7ae691e2e47"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rehab-av-skorstein/244022", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00019-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:18:08Z", "text": "#### Uforpliktende pristilbud?\n\n# Anbud Rehab av skorstein \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 09. April 2013\n\n\u00d8nsker \u00e5 fjerne en oljefyr og fornye pipel\u00f8pet. \nPipen har noe sprekker som kan ses inneifra huset. \nDet er ogs\u00e5 vanlig vedfyring i pipa. \u00d8nsket er \u00e5 bli kvitt oljekamin, og tette hullet, fikse pipen, samt og lage tilgang til to (2) stk nye peisovner. Pipel\u00f8pet g\u00e5r over 2, 5 etg. og er i et hus fra 1895.\n\n## St\u00f8ttemur i hagen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bd8bdde-1129-4649-8e65-ccede953ca7e"} +{"url": "http://docplayer.me/2317953-Eos-problemene-med-dagens-avtale-kort-fortalt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:36:48Z", "text": "12 Hva sier grunnloven? Paragraf 1: Norge er et \u00abfrit, selvst\u00e6ndigt ( ) Rige\u00bb Paragraf 121 (tidl 112): Prosedyren for grunnlovsendring (krever 2/3 flertall og kan ikke vedtas f\u00f8r i neste stortingsperiode). Paragraf 115 (tidl 93): Vedtatt i Stortinget kan med \u00be flertall vedta at en internasjonal organisasjon \u00abskal kunne ud\u00f8ve Bef\u00f8ielser der efter denne Grundlov ellers skal tilligge Statens Myndigheter\u00bb. I hver eneste Stortingsperiode siden 2001 har det blitt lagt inn forslag til endring av paragraf 115. Har ikke vunnet frem.\n\n\n\n13 Hvordan E\u00d8S-regelverk blir norsk lov E\u00d8S-avtalen ble vedtatt i Stortinget med paragraf 115, det vil si med \u00be-flertall. Senere er paragraf 26, andre avsnitt flere ganger brukt til \u00e5 avst\u00e5 suverenitet med alminnelig flertall. Direktiver og forordninger innf\u00f8res som lover og forskrifter p\u00e5 vanlig m\u00e5te. ESA overv\u00e5ker og EFTA-domstolen d\u00f8mmer.\n\n\n\n17 Hjemfall Forutsetning: \u00abStatens rett til hjemfall ber\u00f8res heller ikke av E\u00d8S-avtalen\u00bb garanterte Brundtland-regjeringen (St.prp. nr. 100 ( ), s. 167). E\u00d8S-avtalen artikkel 125: \u00abDenne avtale skal ikke p\u00e5 noen m\u00e5te ber\u00f8re avtalepartens regler om eiendomsretten\u00bb\n\n\n\n18 Hjemfall Realitet: EFTA-domstolen bestemte i juni 2007 at E\u00d8S-reglene om etablering og investering i aller h\u00f8yeste grad ber\u00f8rer hjemfallsretten om eierskap til vannkraftressursene.\n\n\n\n19 Alkoholpolitikk Forutsetning: \u00abVinmonopolets enerett til import og engrossalg av vin og brennevin vil bli opprettholdt\u00bb het det i Stortingsproposisjonen (s. 16 og s. 118). Stortingsflertallet \u00absl\u00e5r fast at E\u00d8S ikke svekker muligheten til \u00e5 f\u00f8re en selvstendig alkoholpolitikk\u00bb (Innst. s. 48) og \u00abat Vinmonopolet kan og vil bli opprettholdt innenfor E\u00d8S. Dette gjelder b\u00e5de for import og salg av vin og brennevin\u00bb (Innst. s. 49).\n\n og \u00abat Vinmonopolet kan og vil bli opprettholdt innenfor E\u00d8S.\")\n\n20 Alkoholpolitikk Realitet: Importmonopolet m\u00e5tte oppheves, rusbrus slapp til i butikkene og forbudet mot alkoholreklame er avgrenset.\n\n\n\n21 Avgiftspolitikk Forutsetning: Regjeringen fastslo at \u00abE\u00d8S-avtalen omfatter ikke skatte- og avgiftssp\u00f8rsm\u00e5l i sin alminnelighet\u00bb (s. 376). AP og KrF konstaterte at skatte- og avgiftspolitikken l\u00e5 utenfor E\u00d8S og f\u00f8yde til at den differensierte arbeidsgiveravgiften fortsatt skal kunne videref\u00f8res som viktig distriktspolitisk virkemiddel\" (Innst. s. 57). Videre het det at \"E\u00d8S ikke vil redusere Norges muligheter til \u00e5 videref\u00f8re en aktiv distrikts- og regionalpolitikk\" (Innst. S. s. 58 sp. 1).\n\n Handel med h\u00f8y pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, milj\u00f8et og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 \u00abDon t bring US food standards here\u00bb Foto: Jamie Oliver \u00ab\\[TTIP\\] har\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6937d08d-f7e9-455f-aa94-48fd10fb9062"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Tysteren2/I9788282051170", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:38:20Z", "text": "Tysteren er en parallellhistorie som begynner i New York p\u00e5 1960-tallet. Vincent Giordano tas opp i den beryktede mafiafamilien Locatelli og f\u00e5r sin ildd\u00e5p: \u00e5 henrette en tyster. I n\u00e5tid i Fredrikstad drepes byens rikeste mann. Det er grunn til \u00e5 tro at drapet er \u00f8konomisk motivert. Fra Kripos \u2026 LES MER kommer overbetjent Anton Brekke for \u00e5 lede etterforskningen. Frodig, freidig og frekk, med drag p\u00e5 damene og en hemmelig lidenskap: pokerspill. Med den ivrige politistudenten Magnus Torp i h\u00e6lene begynner Brekke \u00e5 rulle opp flere historier som p\u00e5 en overraskende m\u00e5te flettes sammen til en snedig finale. \"Tysteren er den beste boken jeg har lest av en krimdebutant\\!\" Anette Harberg, bokhandler. \"Imponerende krimdebut. Spennende og velskrevet\\!\" Liv Gade, Bokinspirator \"Krimsjangeren kan ha f\u00e5tt en ny stjerne\". Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Tysteren er en parallellhistorie som begynner i New York p\u00e5 1960-tallet. Vincent Giordano tas opp i den beryktede mafiafamilien Locatelli og f\u00e5r sin ildd\u00e5p: \u00e5 henrette en tyster. I n\u00e5tid i Fredrikstad drepes byens rikeste mann. Det er grunn til \u00e5 tro at drapet er \u00f8konomisk motivert. Fra Kripos kommer overbetjent Anton Brekke for \u00e5 lede etterforskningen. Frodig, freidig og frekk, med drag p\u00e5 damene og en hemmelig lidenskap: pokerspill. Med den ivrige politistudenten Magnus Torp i h\u00e6lene begynner Brekke \u00e5 rulle opp flere historier som p\u00e5 en overraskende m\u00e5te flettes sammen til en snedig finale. \"Tysteren er den beste boken jeg har lest av en krimdebutant\\!\" Anette Harberg, bokhandler. \"Imponerende krimdebut. Spennende og velskrevet\\!\" Liv Gade, Bokinspirator \"Krimsjangeren kan ha f\u00e5tt en ny stjerne\". Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad \n\nEmner: Mafia\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6bd9bdc-3683-4301-a930-7d6b76c9f735"} +{"url": "http://www.zoover.no/bosnia-hercegovina/bosnie-en-herzegovina/sarajevo/vurderinger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:22:15Z", "text": " Her finner du vurderinger av 1 Leilighet' 3 Campingsplasser' 37 Hoteller' 4 Vandrerhjem og 2 Pensions i Sarajevo. P\u00e5 Zoover finner du dessuten 141 Feriebilder av Sarajevo. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Sarajevo. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Bosnia- Hercegovina. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Bosni\u00eb en Herzegovina. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f3e48b9-6a47-449a-864b-694198877178"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/6th-e-sport-world-championship/165518", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00553-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:55Z", "text": "\n\n## Slik gikk det med nordmennene i e-sport-VM\n\nVi deltok i Dota 2, StarCraft II, Hearthstone og Ultra Street Fighter IV.\n\n - Audun Rodem\n - 18\\. nov. 2014 - 15:07\n\n#### Verdensmesterskapet i e-sport 2014\n\nFor sjette \u00e5ret p\u00e5 rad arrangeres VM i e-sport av IeSF. \u00c5rets sluttspill foreg\u00e5r i Aserbajdsjan, og Norges E-sportforbund har sammen med Gamer.no v\u00e6rt ansvarlige for \u00e5 finne nordmenn som skal representere Norge.\n\n\nI helgen troppet \u00e5tte nordmenn opp i\u00a0Aserbajdsjan for \u00e5 forsvare Norges e-sport\u00e6re. Dette var sjette \u00e5ret p\u00e5 rad at verdensmesterskapet i e-sport ble arrangert av International E-sports Federation, og vi i Gamer.no hadde i forkant s\u00f8rget for \u00e5 finne de norske representantene i samarbeid med Norges E-sportforbund.\n\nDessverre var det ingen av de utsendte som greide \u00e5 hevde seg helt i toppsjiktet.\n\n### Fiskestanga fikk skryt\n\nI begynnelsen s\u00e5 fiskestanga sv\u00e6rt lovende ut i Dota 2. De dominerte gruppen sin og vant alle de tre innledende kampene uten store problemer. I opptaket av kampen mot Tunesia kan vi s\u00e5gar h\u00f8re imponerte kommentatorer skryte av nordmennene.\n\n\u2013 Dette er et lag med mange navn som du sikkert ikke har h\u00f8rt om f\u00f8r, men de gjorde en skikkelig bra oppvisning n\u00e5 i gruppespillet, sier kommentatorene TobiWan og Capitalist mens seiersskjermen rullet over videovinduet.\n\nNeste kamp ble det uheldigvis br\u00e5stopp for nordmennene. I kvartfinalen m\u00f8tte de Georgia som kom ut av oppgj\u00f8ret med en 2-1-seier.\n\n\n\nFor \u00f8vrig var det Kina som kom seirende ut av Dota 2-delen \u2013 kanskje ikke s\u00e5 rart siden de stilte med laget Newbee som tidligere i \u00e5r vant The Internatinal 4. Interessant nok ble faktisk Newbee sl\u00e5tt av andreplasslaget Romania i gruppespillsfasen, men kineserne fikk alts\u00e5 sin revansj i finalen.\n\n### Intenst Hearthstone-oppgj\u00f8r med Danmark\n\nFor David \u00abKanelsnurr\u00bb Hovland Jensen ble det minst like spennende. Etter en imponerende fremvisning gruppespillsfasen, der han kun tapte \u00e9n av fire kamper, m\u00f8tte han danske\u00a0Kristoffer \u00abHerudra\u00bb\u00a0Kure Jensen i kvartfinalen.\u00a0\n\n\n\nI begynnelsen gikk det tr\u00e5tt for Kanelsnurr, med to tap p\u00e5 rappen. Han hentet seg inn med to seire etterp\u00e5, og s\u00f8rget dermed for en sv\u00e6rt s\u00e5 intens sistekamp. Til slutt ble det likevel Herudra som stakk av med seieren, og som gikk videre i turneringen.\u00a0\n\nKanelsnurr selv virket misforn\u00f8yd med resultatet.\n\n\u2013 Oh man, for en kamp. Tapte (dessverre) i en kamp som var selve definisjonen p\u00e5 hvorfor Hearthstone burde/ikke burde v\u00e6re en e-sport. Ikke bitter, men f\u00f8ler meg likevel snytt for seieren etter det villeste comebacket ever. Takk for kampen, skrev han p\u00e5 Facebook-siden sin etter innsatsen.\u00a0\n\n### Ingen uttelling for veggey eller TargA\n\nI Ultra Street Fighter IV hadde Vegard \u00abveggey\u00bb Bugge litt uflaks allerede i kvartfinalen. Etter \u00e5 ha kommet seg videre p\u00e5 walkover i \u00e5ttendedelsfinalen ble han der sl\u00e5tt ned i taperpuljen av finske Joni \u00abJonsai\u00bb Wielert. Der greide han \u00e5 beseire Leo \u00abyagami\u00bb Sundholm ganske lett, men \u00a0m\u00e5tte se seg sl\u00e5tt av australske Henri \u00absham\u00bb Sham. Dermed r\u00f8k ogs\u00e5 veggey ut f\u00f8r de siste rundene skulle begynne. Du kan se alle kampene i opptak her.\n\nHeller ikke SteelSeries StarCraft II League- og Gigacon-vinner Kristoffer \u00abTargA\u00bb Marthinsen greide \u00e5 komme seg s\u00e6rlig langt. Faktisk m\u00f8tte TargA hard motstand allerede i gruppespillsfasen i StarCraft II-turneringen, der han til \u00e5 begynne med ble sl\u00e5tt av pourtogesiske Diogo \u00absYz\u00bb Barbosa 2-0. En 2-1-seier mot danske Emil \u00abSnovski\u00bb Wors\u00f8e hjalp ikke mye n\u00e5r han like etter ble sl\u00e5tt av russeren Artem \u00absLivko\u00bb Garavtsov.\u00a0\n\nTargA virket heller ikke s\u00e6rlig forn\u00f8yd med hvordan det hele utspilte seg, og p\u00e5 hans twitter-konto var skuffelsen tydelig.\n\n\u2013 En uke sl\u00e5r jeg Snute, neste uke taper jeg for en ukjent spiller og sLivko... kjipt, skrev han p\u00e5 mikrobloggnettstedet.\n\n**TargA refererer her til at han vant mot Snute p\u00e5 SpillExpo forrige helg. \n\u2013 Jeg har blitt flinkere til \u00e5 holde hodet kaldt, fortalte han til Gamer.no da \u00bb**\n\n### StarCraft II: Heart of the Swarm (Windows)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6842d13c-3f9f-4717-80c8-7ca9e3d61825"} +{"url": "http://docplayer.dk/3152434-Patienthistorier-en-oversigt-for-det-sunde-menneske-bind-i-ii-samt-det-syge-menneske-bind-i-ii.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00489-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:42:28Z", "text": " K\u00e6re Kirsten, Poul-Erik og Tina K\u00e6re Lene, Jan og Mads K\u00e6re Helle, Per og Aya K\u00e6re Kim K\u00e6re Edith og Aage K\u00e6re Gitte, Benny, Lasse og Alex K\u00e6re Lene, Henrik, Thomas og Louise K\u00e6re Sonja, Lars, Mette\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c293a9db-651d-4041-9b3f-72cab8e8ff93"} +{"url": "http://docplayer.me/4661575-Relasjon-mellom-vanskeligstilt-ungdom-og-miljoarbeidere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:02Z", "text": "\n\n2 2\n\n\n3 3 \u00c5 v\u00e6re ung og dum er faen ikke barnemat og dag p\u00e5 dag med faenskap har blitt en j\u00e6vla vanesak Ja, jeg er kamerat. Klart vi kan ta en prat n\u00e5r livet overrasker mer enn kinderegg og attentat Jeg sier \"Du henger med feil folk til feil tid\" Du sier \"Fuck det, de har cash og feit bil, Og n\u00e5r det er br\u00e5k kommer de til \u00e5 v\u00e6re der\" \"Chirag, du er jo svarting sj\u00e6l og b\u00f8r vite hva \u00e6re er\" Jeg sier \"Du er smart, rart du ikke skj\u00f8nner det, \"Svartinger med kunnskap er farligere enn de med gunnere\" Du sier gata har l\u00e6rt deg mer enn en l\u00e6rer kan. Har du det ikke, stj\u00e6ler man, det handler om \u00e5 v\u00e6re mann\\! Morra di griner, far'n din ber deg stanse, du veit han kom til Norge for \u00e5 gi deg en bedre sjanse. Jeg \u00e6kke han, s\u00e5 jeg kanke be deg skjerpe deg, det \u00e6kke sikkert jeg kan, men jeg er hypp p\u00e5 \u00e5 hjelpe deg. Glassk\u00e5r, dritt, pass p\u00e5, svik, knyttneve, svarting, hardt liv, nok, fuck de, stopp, dritt, knyttneve, svarting, hardt liv, nok, glassk\u00e5r, dritt, pass p\u00e5, STOPP\\! Du har penger, bil, gull og glitter, alle tingene. Men er en smule bitter, med saltvann p\u00e5 skinnene. Du hadde en kj\u00e6reste, men hater han og minnene Gla' i han allikevel og h\u00e5per at han ringer deg N\u00e5 sitter du med blanke \u00f8yne, kvalm og guttelei, du er deppa men det hjelper ikke kutte seg jeg ska'kke juge \u00e5 si \"jeg veit hvordan du har det\" men helt seri\u00f8st, det er feil hvordan du tar det Du hakke lenger guts til \u00e5 si nei til drinkene, si nei til gutta som har de ekle blikkene, s\u00e5 du puler folk du ikke er hypp p\u00e5 \u00e5 ligge med, lukker bare \u00f8ya \u00e5 later som du liker det\\! Jeg har sett deg f\u00f8r, loke rundt p\u00e5 party, tror du er deg sj\u00f8l, men er en tro kopi av Barbie. Du hakke selvtillit, greit det \u00e6kke din feil, men hva forventer du med rommet fullt av MAG og INSIDE? Du veit sj\u00e6l, det \u00e6kke fallet som er viktig, det er hvem som tar deg imot \u00e5 om du lander riktig. N\u00e5 m\u00e5 du reise deg, det har g\u00e5tt for lang tid n\u00e5, jeg veit jeg \u00e6kke faren din, men jeg m\u00e5tte bare si no. Karpe Diem, Glassk\u00e5r\n\n\n\n\n\n5 5 Sammendrag Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 barn og unges sosiale kompetanse, s\u00e5 vel som skolekompetanse, gjennom forebyggende tiltak, og \u00f8nsker at disse tiltakene skal bygge skal bygge p\u00e5 kunnskap. Denne unders\u00f8kelsen har fokusert p\u00e5 de ungdommene som allerede er under barnevernets oppf\u00f8lging, p\u00e5 grunnlag av rus, kriminalitet, skolevansker etc. If\u00f8lge lov om barneverntjenester oppfordrer barneverntjenesten til \u00e5 bruke eksterne tiltak som forebyggende arbeid, og dette er n\u00f8dvendig da arbeidskapasiteten deres ikke \u00f8ker i takt med arbeidsmengden. Denne unders\u00f8kelsen s\u00f8ker derfor et slikt eksternt tiltak, stiftelsen New Page, for \u00e5 se hvordan de hvilke metoder de benytter for \u00e5 \u00f8ke vanskeligstilt ungdoms sosiale kompetanse. Tema for oppgaven er relasjon mellom vanskeligstilt ungdom og milj\u00f8arbeidere, med 5 sentrale undersp\u00f8rsm\u00e5l. For \u00e5 belyse problemstillingen er det brukt kvalitativ metode i form av intervjuer. I alt 4 ansatte og 4 ungdommer er informanter. Intervjuene omhandlet stifinnernes hverdag p\u00e5 jobb, og ungdommenes opplevelser av relasjon med stifinnere og New Page. Intervjuguiden til stifinnerne var inndelt i 4 hovedtemaer: Metodikk, respons p\u00e5 metode og personlig, med mange undersp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til disse temaene. Ungdommenes intervjuguide var inndelt i to hovedtemaer, New Page og personlig. Funnene i oppgaven er delt inn i 3 hovedtemaer; Den gode relasjonen, Den autentiske milj\u00f8arbeideren og Kule metoder. Den gode relasjonen: Vi mennesker er helt avhengige av \u00e5 ha relasjoner til andre mennesker, og evnen til \u00e5 utvikle gode relasjoner utvikles fra vi er sm\u00e5 barn. Gjennom gode relasjoner f\u00e5r vi anerkjennelse p\u00e5 hvem vi er, og gjennom gode relasjoner bygger man trygghet og tillit til andre mennesker. Begrepet relasjon er kanskje kjernebegrepet i sosialt arbeid, og den er tosidig. Det er derfor viktig at det bygges opp en god relasjon fra begge parter, dette er man avhengig av for \u00e5 bygge et\n\n\n\n6 6 gjensidig tillitsforhold og mulighet til \u00e5 skape endring. I relasjonen blir man hele tiden utfordret p\u00e5 f\u00f8lelser, og det er viktig at man er til stede i relasjonen. Man m\u00e5 vise en interesse og et engasjement slik at ungdommene skal f\u00f8le at det er noen som bryr seg. Der de evner \u00e5 bli signifikante andre for ungdommene, og gode rollemodeller, kan de ha nok p\u00e5virkningskraft og relasjon nok til \u00e5 t\u00e5le utfordringer og evne \u00e5 f\u00e5 til en endring. Den autentiske milj\u00f8arbeideren: I denne oppgaven omhandler definisjonen av milj\u00f8arbeid begrepene omsorg, gylne \u00f8yeblikk og grensesetting. For \u00e5 greie \u00e5 opparbeide den gode tilliten, er det helt avgj\u00f8rende at ungdommene f\u00f8ler at stifinnerne er ekte. Denne f\u00f8lelsen styrkes dersom stifinnerne har opplevd noe av det samme som de selv g\u00e5r gjennom, for da f\u00f8ler ungdommene at stifinnerne vet hva de snakker om. Det er slik at ikke alle har relevant faglig utdanning, men mange har livserfaring som gj\u00f8r at de kan sette seg inn i ungdommenes sted og dette bruker de bevisst, og dette profiterer ungdommene p\u00e5. Stifinnerne samarbeider med ungdommenes foreldre, og m\u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 deres rolle i forhold til foreldre, og ydmykhet og respekt er viktige begreper i deres samarbeid. Kule metoder: New Page jobber med individuell oppf\u00f8lging, p\u00e5 bakgrunn av en metode kalt Big Brother Big Sister, og opps\u00f8kende ungdomsarbeid, og har 5 trinn som de f\u00f8lger i tiln\u00e6rmingen til ungdommen. De bygger p\u00e5 etablering og matching, relasjon, rollemodell, l\u00e6ring og endring, og refleksiv og selvstendig. Som siste fase kan noen ungdommer bli en del av crosswork, hvor de selv f\u00e5r mulighet \u00e5 hjelpe andre ungdommer. Ved 1:1 oppf\u00f8lging av ungdom kreves det mye refleksjoner rundt grensene rundt personlig og privat, og her har stifinnerne ulike oppfatninger og grenser. Det \u00e5 inneha en sosial rolle, inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at man har ulike roller, og disse har vi ulike forhold til. En metode stifinnerne bruker i sitt arbeid er ogs\u00e5 kj\u00f8p og salg av tjenester, og det handler om at man gir og tar i et samspill med andre. Oppgaven konkluderer med at ungdommene opplever stifinnerne i New Page annerledes enn den vanlige milj\u00f8arbeideren, p\u00e5 bakgrunn av de gir mye av seg selv, de er ekte, og de har noen kule metoder.\n\n\n\n\n\n9 9 Forord Med dette avslutter jeg mitt arbeid med denne masteroppgaven. Oppgaven er et produkt av min to\u00e5rige utdanning ved H\u00f8gskolen i Telemark; Master i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge. Arbeidet har v\u00e6rt sv\u00e6rt tidkrevende, men det har ogs\u00e5 v\u00e6rt veldig spennende og l\u00e6rerikt b\u00e5de faglig, men jeg har ogs\u00e5 l\u00e6rt mye om meg selv. Det har hele tiden v\u00e6rt en tankeprosess selv de dagene og ukene jeg ikke har jobbet s\u00e5 mye med det. For det er ikke til \u00e5 komme unna, at motivasjonen har g\u00e5tt b\u00e5de opp og ned. Der jeg har v\u00e6rt i en god flyt, da s\u00e6rlig etter veiledning, har jeg f\u00e5tt et kjempekick og virkelig \u00f8nsket \u00e5 jobbe hardt med materialet, og det er da jeg har f\u00f8lt mest fremgang i prosessen. Samtidig har det v\u00e6rt perioder der jeg ikke har hatt arbeidslyst eller motivasjon og da har dagene g\u00e5tt tr\u00e5tt. For oppgaven har hele tiden fulgt meg som en skygge, hvor den d\u00e5rlige samvittigheten konstant har r\u00e5det. I disse periodene har noen mennesker v\u00e6rt unnv\u00e6relige for meg og mitt arbeid med oppgaven. F\u00f8rst av alt vil jeg takke min dyktige veileder, Kjersti R\u00f8svik. Du har en unik evne til \u00e5 se sammenhenger, og din faglige kunnskap har v\u00e6rt helt avgj\u00f8rende for min evne til \u00e5 se materialet i en st\u00f8rre sammenheng. Takk for din t\u00e5lmodighet, for dette har tatt tid. Takk til mine t\u00e5lmodige venner, som i dette tidkrevende prosjektet har blitt lite prioritert. N\u00e5 skal vi ta det igjen\\! S\u00e6rlig takk til min medstudent Rita. Gjennom cyberspace har vi motivert og st\u00f8ttet hverandre gjennom denne lange prosessen, og endelig er vi begge i havn. Det har v\u00e6rt en uvurderlig st\u00f8tte\\! Ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig, en stor tusen takk til New Page, som har v\u00e6rt s\u00e5 behjelpelige med informanter, b\u00e5de stifinnere og ungdommer. Takk for deres tid, deres historier og deres tillit. Uten dere hadde ikke denne oppgaven blitt til. Takk til Marco Elsafadi, for den inspirasjonen du har v\u00e6rt med ditt arbeid, jeg er glad du er p\u00e5 bena igjen\\! Til slutt vil jeg takke mamma og pappa, som huset meg en periode n\u00e5r jeg valgte \u00e5 kj\u00f8pe meg hest i stede for et sted og bo, og som holdt ut med hum\u00f8rsvingninger og d\u00e5rlig hum\u00f8r n\u00e5r ting gikk litt tr\u00e5tt. Det kommer lysere tider i m\u00f8te n\u00e5. Dal, april 2010 Ann-Elisabeth Kolstad\n\n\n\n\n\n11 11 1 INNLEDNING Denne oppgaven skal handle om relasjon mellom milj\u00f8arbeidere og vanskeligstilt ungdom. P\u00e5 bakgrunn av dette har jeg intervjuet voksne og ungdommer i stiftelsen New Page, som samarbeider med og f\u00e5r oppdrag gjennom barneverntjenesten, og jobber i tett 1:1 kontakt med vanskeligstilt ungdom. 1.1 Bakgrunn for valg av oppgaven FN har flere ganger, senest i 2009 k\u00e5ret Norge til verdens beste land \u00e5 bo i, rangert etter kriterier som forventet levealder, skrive- og leseferdigheter, skolegang og bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger (Human Developement Reports, 2009). I velferds Norge ligger det kanskje en forventning om at alle mennesker b\u00f8r kunne greie seg bra gjennom livet, fra de er sm\u00e5 barn og trenger omsorg fra foreldre, til de blir gamle og f\u00e5r omsorg gjennom helsepersonell som en verdig avslutning p\u00e5 et langt liv. Ved at Norge flere ganger har blitt k\u00e5ret til verdens beste land \u00e5 bo i, tar man det for gitt at det mellom disse ytterpunktene, lite barn til gammelt menneske, kan det komme mange utfordringer som for et enkelt menneske kan v\u00e6re for vanskelige og store \u00e5 takle. Mange mennesker s\u00f8ker derfor, eller blir tvunget til, hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet b\u00e5de \u00e9n og flere ganger i l\u00f8pet av et langt liv. Barnevernet er en del av dette offentlige hjelpeapparatet, som har som form\u00e5l \u00e5 hjelpe barn som lever under vanskelige forhold. Gjennom media f\u00e5r man mange historier om barnevernet, og det er ofte historier som stiller barnevernet i et d\u00e5rlig lys. Et eksempel er da Aftenposten 11. mars skrev om hvordan barnevernet i tre Vestfold-kommuner fikk krass kritikk av Fylkesmannen for ikke \u00e5 ha grepet inn tidligere overfor to br\u00f8dre som skal ha blitt utsatt for omsorgssvikt og seksuelt misbruk. To av kommunene br\u00f8t loven, if\u00f8lge fylkesmannen (Aftenposten, ) If\u00f8lge Aftenposten ( ) har antall meldinger til barnevernet doblet seg de siste 10 \u00e5rene, mens antall ansatte har \u00f8kt med 27 %. Noe av l\u00f8sningen p\u00e5 manglende ressurser i barnevernet kan da v\u00e6re \u00e5 bruke eksterne tiltak for \u00e5 f\u00e5 bukt med den \u00f8kende arbeidsmengden for barnevernet.\n\n\n\n12 Barnevernet i Norden og Norge De nordiske lands barnevern st\u00e5r overfor mange felles utfordringer, men de ulike landene l\u00f8ser sine utfordringer p\u00e5 tidvis noks\u00e5 ulike m\u00e5ter. Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har laget en oversikt over barnevernet i de nordiske landene. Notatet har som siktem\u00e5l \u00e5 presentere oppdatert kunnskap om barnevernet i de fem nordiske landene. Omr\u00e5der som blir belyst er lovgrunnlaget for plassering utenfor hjemmet, variasjoner i bruken av ulike typer plasseringer, senere lovendringer og p\u00e5g\u00e5ende utredninger, ideologiske forskjeller mellom landene og utfordringer fremover (NOVA notat, 2010). De totale plasseringsfrekvensene av barn og unge i de ulike landene varierer mellom ca. seks og ti per 1000 barn og unge i befolkningen. Hele 60 prosent av ungdommene i barnevernet i Danmark og Finland er plassert p\u00e5 institusjon, mens tilsvarende tall for Norge og Sverige er henholdsvis 31 og 26 prosent. I alle landene representerer ungdom mellom 13 og 18 \u00e5r prosent av barn og unge som er plassert utenfor hjemmet, og er s\u00e5ledes en overrepresentert klientgruppe i barnevernet (NOVA notat, 2010). Landene har forskjellig bruk av lovhjemler de benytter n\u00e5r barn og unge blir langvarig plassert utenfor hjemmet. I Norge skjer alle langvarige plasseringer med hjemmel i bindende tvangsvedtak, mens Danmark bruker i mye mindre grad tvangsparagrafer. I Danmark blir det lagt opp til at foreldrene fremdeles skal ha den juridiske foreldreansvaret ogs\u00e5 ved slike vedtak, mens man i Norge, Sverige, Finland og Island flytter foreldreansvaret over til statlige og kommunale styresmakter (NOVA notat, 2010). Den generelle utviklingen p\u00e5 barnevernsfeltet i Norden i l\u00f8pet av de to siste ti\u00e5r har g\u00e5tt i retning av et stadig st\u00f8rre spekter av mulige hjelpetiltak og plasseringsvarianter. Parallelt har det foreg\u00e5tt en ikke ubetydelig privatisering, med sterk vekst b\u00e5de av institusjoner og andre plasseringsvarianter som er privat drevet. Videre har det blitt en \u00f8kt oppmerksomhet om hvordan barnevernet skal h\u00e5ndtere ungdom med adferdsvansker, og en \u00f8kt oppmerksomhet om mulighetene for \u00e5 utvikle metoder som er evidensbaserte. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder disse tendensene antyder forskningen at de nordiske landene st\u00e5r overfor mange utfordringer som er felles, samtidig som m\u00e5ten de m\u00f8tes p\u00e5 kan variere en god del mellom landene (NOVA notat, 2010).\n\n\n\n13 13 Ca 3 % av barnebefolkningen i Norge f\u00e5r \u00e5rlig tiltak fra barnevernet. I l\u00f8pet av barndommen er det nesten 10 % som har mottatt tiltak. I l\u00f8pet av 2007 mottok vel barn tiltak fra barnevernet. I perioden fra 1992 til og med 2005 fikk vel barn hjelp fra barnevernet i kortere eller lengre perioder. Det er alts\u00e5 et stadig voksende antall barn, unge og foreldre som er, eller har v\u00e6rt, i kontakt med barnevernet og mange f\u00e5r hjelp over flere \u00e5r (Kompetanseutvikling i barnevernet, 2009, kapittel 5). En av utfordringene med slike tiltak, kan v\u00e6re tid og ressurser til \u00e5 skape en relasjon god nok til at man greier \u00e5 skape varig endring og en ny start for individet med blanke ark og fargestifter tell. Forebyggingsbegrepet har v\u00e6rt knyttet til tiltak og programmer som blir iverksatt f\u00f8r en diagnostiserbar avvikstilstand oppst\u00e5r: tiltak for \u00e5 forhindre at problemer eller skader oppst\u00e5r (prim\u00e6rforebygging), \u00e5 motvirke utvikling eller utbredelse av problemtilstander hos identifiserte risikogrupper (sekund\u00e6rforebygging) \u00e5 redusere ytterligere uheldige f\u00f8lger av manifesterte problemer (terti\u00e6rforebygging). (Kompetanseutvikling i barnevernet, 2009, kapittel 7). Et sentralt m\u00e5l for studiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge er \u00e5 utvikle kompetanse til \u00e5 forst\u00e5 barn og unge ut fra deres psykososiale og kulturelle kontekst (Damsgaard og Thronsen, 2009). M\u00e5let mitt er, i tr\u00e5d med studiet, \u00e5 \u00f8ke min kompetanse p\u00e5 forebyggende ungdomsarbeidet. Kunnskap om hvordan \u00e5 drive forebyggende arbeid vil derfor v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne opparbeide gode resultater i arbeidslivet. For \u00e5 oppn\u00e5 dette, har jeg gjennom skole og jobb sett og erfart at noe av det helt element\u00e6re ved forebyggende arbeid er relasjonen mellom individene. Fokuset i denne oppgaven er derfor rettet mot dette, samt hvordan den gode milj\u00f8arbeideren kan utrette endringer p\u00e5 bakgrunn av en god relasjon og gode metoder.\n\n\n\n14 Forebyggende arbeid Med Soria Moria erkl\u00e6ringen offentliggjorde flertallsregjeringen i 2005 hva de ville prioritere \u00e5 satse p\u00e5. I denne erkl\u00e6ringen kommer det frem at de vil satse p\u00e5 barn og unges sosiale kompetanse vel s\u00e5 mye som skolekompetansen. Med dette kommer ogs\u00e5 forebyggende arbeid, og i et rundskriv om satsningen p\u00e5 forebyggende arbeid fra 2007 st\u00e5r blant annet dette: At barn og unge skal f\u00e5 tilbud av h\u00f8y kvalitet, b\u00f8r v\u00e6re et ufravikelig krav. Derfor m\u00e5 forebyggende tiltak bygge p\u00e5 kunnskap. Regjeringen legger vekt p\u00e5 \u00e5 stimulere til metodeutvikling og forskning som kan bidra til at det arbeidet som gj\u00f8res faktisk fungerer og kommer barn og unge til gode. (Forebyggende innsats for barn og unge, 2007) Etter Lov om Barneverntjenester (bvl) 3, som omhandler kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver, er det i 3-1, Barneverntjenestens forebyggende virksomhet og 3-3, Samarbeid med frivillige organisasjoner, et krav om at kommunen skal f\u00f8lge n\u00f8ye med forholdene barn lever under, og de har ansvar for \u00e5 finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. De har et spesielt ansvar for \u00e5 avdekke problemer s\u00e5 tidlig at varige problemer kan unng\u00e5s, og sette inn tiltak i forhold til dette. Det st\u00e5r ogs\u00e5 at de b\u00f8r samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge (Lov om Barneverntjenester, 2006). New Page er en slik organisasjon, og driver i all hovedsak sekund\u00e6rt forebyggende arbeid. Oppf\u00f8lgingen av ungdom starter f\u00f8rst etter at det er en kjent problematferd hos ungdommene. Gjennom individuell oppf\u00f8lging pr\u00f8ver stifinnere i New Page \u00e5 begrense og forhindre en videre utvikling av den kjente problematferden. Det metodiske grunnlaget bygger p\u00e5 s\u00e5kalt Problem Solving Skills Training. Dette betyr at stifinnerne jobber med \u00e5 fremme individuelle sosiale ferdigheter hos ungdommene gjennom bruk av ulike kognitive teknikker. Stifinnerne i New Page inntar en aktiv rolle overfor ungdommene, hvor de hele tiden underbygger \u00f8nsket atferd gjennom ros og bel\u00f8nning. Gjennom samv\u00e6r og en l\u00f8pende dialog gir stifinnerne kontinuerlig forslag til handlingsalternativer for \u00e5 endre og forebygge problematferd. I oppf\u00f8lgingsarbeidet samarbeider New Page tett med foreldre, skole og ulike frivillige organisasjoner foruten barnevernet (Irgan, 2007).\n\n\n\n15 Oppgavens problemstilling Denne oppgaven har tatt for seg temaet: Relasjon mellom vanskeligstilt ungdom og milj\u00f8arbeidere. Ut fra temaet som kan kobles opp mot begreper den gode relasjonen, endringsarbeid og vanskeligstilt ungdom, vil sentrale problemstillinger v\u00e6re: Hvordan skapes de gode relasjonene? Hva er milj\u00f8arbeid hvordan definerer litteraturen milj\u00f8arbeid, og hva legger milj\u00f8arbeiderne selv i dette begrepet. Hvem er ungdommene basert p\u00e5 unders\u00f8kelser gjort av stiftelsen selv, og ikke de kvalitative intervjuene gjort i denne studien. Hvordan er man en god rollemodell for disse ungdommene? Hvilke metoder bruker New Page i deres forebyggende arbeid med ungdom? Det er ikke gjort et tydelig skille mellom milj\u00f8arbeid og milj\u00f8terapi i denne oppgaven, ettersom New Page ikke tydelig skiller mellom begrepene. Dessuten blir alle ansatte i New Page kalt stifinnere, b\u00e5de med og uten relevant utdanning. Kanskje er det litt som Ole Brumms ja takk, begge deler, at man jobber etter begge begrepene men egentlig ikke skiller veldig tydelig p\u00e5 hva som er hva. Det er kanskje ikke s\u00e5 viktig heller, dersom man har klare m\u00e5l med arbeidet sitt og ikke trenger disse begrepene for \u00e5 kunne gj\u00f8re en god jobb. I dag har sv\u00e6rt mange milj\u00f8arbeidere pedagogisk eller sosialfaglig utdanning. P\u00e5 slutten av 1960-tallet kom barnevernpedagogutdanningen, som er spesielt rettet mot milj\u00f8arbeid, men ogs\u00e5 f\u00f8rskolel\u00e6rere, spesiall\u00e6rere og sosionomer er formelt kvalifisert til \u00e5 jobbe som milj\u00f8arbeidere. Det er ogs\u00e5 egne videreutdanninger for milj\u00f8arbeidere, og disse grunn- og videreutdanningene er med p\u00e5 \u00e5 styrke denne yrkesgruppens faglige autoritet. Benevnelsene milj\u00f8arbeid og milj\u00f8terapi blir av noen anvendt om hverandre, som synonymer. Andre skiller derimot eksplisitt mellom\n\n\n\n16 16 disse to benevnelsene for \u00e5 markere en profesjonell distanse mellom de som har og de som mangler en milj\u00f8terapeutisk kompetanse. Milj\u00f8terapi antas da \u00e5 v\u00e6re mer faglig fundert, og mer systematisk enn milj\u00f8arbeid. Det skilles da alts\u00e5 mellom en faglig versjon og en light - versjon av det samme (Halvorsen, 2003). Med vanskeligstilt ungdom mener jeg her i oppgaven min ungdom som fra samfunnets side kan bli sett p\u00e5 som problemungdom, og de har alle f\u00e5tt hjelpetiltak fra barnevernet p\u00e5 bakgrunn av egen oppf\u00f8rsel som ikke anses \u00e5 v\u00e6re akseptert i det norske samfunn, v\u00e6re seg vold, kriminalitet eller rus. 1.3 Oppgavens form\u00e5l Form\u00e5let med denne oppgaven er \u00e5 gjennom kvalitative studier, \u00e5 se hvordan stifinnere i New Page bygger opp en god relasjon med vanskeligstilt ungdom, og bruker denne i endringsarbeid med ungdommene. N\u00e5r det gjelder arbeid med mennesker finns det aldri en fasit, man m\u00e5 tilpasse b\u00e5de metoder og fremgangsm\u00e5te etter personlige forutsetninger, ressurser og hvem man skal m\u00f8te. Men der man ser ting fungerer over lengre tid, er det verdt \u00e5 g\u00e5 grundigere inn i relasjoner og arbeidsmetoder, for \u00e5 se om noe kanskje kan v\u00e6re en arbeidsmodell for andre ogs\u00e5. 1.4 Oppgavens disposisjon Denne oppgaven er videre delt inn i 5 hoveddeler. Del 1 i oppgaven presenterer de faglige rammene jeg har valgt, det vil si tidligere forskning p\u00e5 feltet. Her vil de mest sentrale teoretikerne bli presentert i forhold til utdanning, interessefelt og eventuelt fagtradisjonelt st\u00e5sted. Dette er teoretikere som har et bredt faglig spekter og som jeg har funnet vil belyse oppgavens problemstilling p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n\n\n17 17 Del 2 beskriver metodevalget brukt for denne oppgaven. Her vil jeg beskrive hvordan jeg kom frem til metode, i forhold til problemstillingen som er valgt. Videre vil jeg presentere utvalget mitt. Jeg vil gi en generell beskrivelse av ungdommene i stiftelsen, basert p\u00e5 stiftelsens egne unders\u00f8kelser. Jeg vil ogs\u00e5 beskrive litt om bakgrunnen til stiftelsen, hvordan de arbeider og hvordan jeg fikk kjennskap til denne. Jeg vil ogs\u00e5 gj\u00f8re noen etiske refleksjoner i forhold til de valgene jeg har tatt underveis, da dette er element\u00e6rt i forskningsarbeid. Del 3 er hoveddelen av oppgaven, som best\u00e5r av funn, teorier og analyser. Den er igjen inndelt i 3 deler, basert p\u00e5 de st\u00f8rste funnene i materialet mitt. Disse kappitlene er: Den gode relasjonen Den autentiske milj\u00f8arbeideren Milj\u00f8arbeiderens kule metoder I hver del vil det bli presentert ulike teorier, funn og dr\u00f8ftninger av materialet. Del 4 er konklusjonen, som vil dra sammen de r\u00f8de tr\u00e5dene gjennom oppgaven, og systematisere funnene. F\u00f8r jeg g\u00e5r inn p\u00e5 metodevalget, vil det n\u00e5 komme en presentasjon av den faglige teorien som er brukt videre i oppgaven.\n\n\n\n18 18\n\n\n\n19 19 2 FAGLIG RAMME For \u00e5 belyse oppgavens problemstilling har jeg valgt \u00e5 benytte meg av litteratur fra ulike fagtradisjonelle st\u00e5steder for \u00e5 f\u00e5 en bred vinkling og ulike perspektiver p\u00e5 mine funn. Temaet p\u00e5 oppgaven er alts\u00e5 relasjon mellom vanskeligstilt ungdom og milj\u00f8arbeidere. For \u00e5 finne n\u00f8dvendig informasjon om informantene, og en utdypning av stiftelsens arbeidsmetoder og egne funn, har jeg brukt rapporter de har utarbeidet selv og som er publisert p\u00e5 deres hjemmeside, Disse er signert faglige ansvarlige i stiftelsen, Tom Irgan og Magne Espelid. Rapportene er brukt mye i forhold til at jeg ikke har spurt ungdommene om deres personlige bakgrunn og historier, for \u00e5 f\u00e5 et tydeligere inntrykk av hvem ungdommene i New Page er. De har ogs\u00e5 v\u00e6rt utfyllende i forhold til stifinnernes arbeidsmetoder. Disse rapportene er ment \u00e5 supplere den andre faglitteraturen som er brukt i oppgaven, selv om rapportene ogs\u00e5 er basert p\u00e5 noe av den samme litteraturen jeg har brukt b\u00e5de i oppgaven og tidligere p\u00e5 studiene. Disse rapportene blir derfor regnet som faglig gode nok til \u00e5 supplere denne oppgaven og den andre litteraturen jeg har brukt. F\u00f8rste del av analysen omhandler den gode relasjonen, og handler om viktigheten av en god relasjon i sosialt arbeid. Her har jeg brukt b\u00e5de typiske barnevernslitteratur som er opptatt av de psykologiske aspektene ved sosialt arbeid, og mer sosiologisk litteratur som i hovedsak omhandler samspill og interaksjoner. De sosiologiske teoriene er ikke kanskje mer anvendt generelt om mennesker enn for vanskeligstilt ungdom, men de har mange anvendbare begreper innenfor temaet. Teoriene er derfor samme tema fra ulike st\u00e5sted. Laila Granli Aamodt er klinisk sosionom i barne- og ungdomspsykiatri og cand.polit. i sosialt arbeid. Hun er ansatt ved Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk for Asker og B\u00e6rum, samtidig som hun underviser i klinisk sosialt arbeid ved Universitetet i Troms\u00f8 (Fagbokforlaget, (s.a.). I denne oppgaven er hun benyttet i forhold til relasjoner og relasjoner i sosialt arbeid. I forhold til relasjonskvaliteter, anerkjennelse og forst\u00e5else har jeg brukt Emilie Kinge. Kinge er spesialpedagog og f\u00f8rskolel\u00e6rer. Hun har lang erfaring fra arbeid i ulike barnehager, og jobber n\u00e5 i PP tjenesten. De\n\n\n\n20 20 siste \u00e5rene har hun ogs\u00e5 jobbet med \u00e5 utvide kursvirksomhet i forhold til skolens ansatte innen tema Samtaler med barn og unge (Kinge, 2009) Av den litt mer teorietiske litteraturen, har jeg i forhold til den gode relasjonen brukt Martin Buber og Georg Herbert Mead. Buber var en \u00f8sterriksk teolog og filosof. Dosent i j\u00f8disk religionshistorie ved universitetet i Frankfurt am Main 1924, professor 1930, professor i religionsfilosofi i Jerusalem (Store norske leksikon, 2009b). Buber har i denne delen av oppgaven v\u00e6rt brukt for \u00e5 belyse relasjoner, og s\u00e6rlig var han opptatt av m\u00f8te og dialog i relasjonen. Mead var en amerikansk filosof og psykolog, professor ved University of Chicago Han var en f\u00f8rende skikkelse innen nyere amerikansk pragmatisme. St\u00f8rst betydning har han hatt som sosialpsykolog (Svendsen, s.a.). Han hevdet at selvbevissthet oppst\u00e5r gjennom sosial interaksjon, og dette vil utdypes mer i kapittel 4. Andre delen av analysen handler om \u00e5 v\u00e6re en autentisk milj\u00f8arbeider, en ekte og tilstedev\u00e6rende person, og tar for seg hvordan stifinnere i New Page bruker seg selv i det forebyggende arbeidet med ungdommene. Teorien i dette kapittelet er hovedsakelig basert p\u00e5 Terje Halvorsen og Anne Helgeland. Halvorsen er dr. polit. i pedagogikk og f\u00f8rsteamanuensis ved Avdeling for samfunnsfag p\u00e5 H\u00f8gskolen i Bod\u00f8, hvor han underviser i temaer som vitenskapsteori, utviklingspsykologi, pedagogisk filosofi og milj\u00f8arbeid. Han har tidligere arbeidet flere \u00e5r p\u00e5 en institusjon for ungdom. Hans bok Milj\u00f8arbeid (2003) tar for seg det meste av de viktigste aspektene ved \u00e5 drive milj\u00f8arbeid (Halvorsen 2003). Helgeland har mange \u00e5rs erfaring fra barnevern, barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri. Hun er utdannet barnevernspedagog, familieterapeut, gestaltterapeut og Marte Meo-terapeut. Boka hennes akt\u00f8r i eget liv handler om utvikling av relasjoner og kommunikasjon mellom barn og voksne (Helgeland 2008). Tredje delen av analysen heter kule metoder, og beskriver hvilke metoder stifinnerne i New Page bruker. Her har jeg brukt ulike sosiologiske teorier, av Erving Goffman, Marcel Mauss og Olav Garsj\u00f8, i tillegg til Mead som er nevnt tidligere.\n\n\n\n21 21 B\u00e5de Garsj\u00f8, Mead og Goffmann sier mye om rollebegrepet, hvordan vi mennesker innehar forskjellige roller i samfunnet, og dette er koblet opp til rollene stifinnerne og ungdommene i New Page spiller i sine relasjoner. Olav Garsj\u00f8 er sosiolog, f\u00f8rsteamanuensis og l\u00e6rebokforfatter. Han arbeider ved H\u00f8gskolen i Oslo, der han underviser i samfunnsfag for helse- og sosialfagstudenter (Garsj\u00f8, 2001). Goffmann sier ogs\u00e5 noe om hvordan mennesker kan ta avstand til rollene p\u00e5 bakgrunn av normene som er tillagt rollen. Goffmann var en kanadisk samfunnsforsker; bl.a. professor ved University of Pennsylvania. Han arbeidet s\u00e6rlig med rolleteori og samhandlingens symbolske aspekter. Goffmans beskrivelse og analyse blir gjerne karakterisert som en \u00abdramaturgisk tiln\u00e6rmingsm\u00e5te\u00bb: livet fremst\u00e5r som et teaterstykke der vi ikke opptrer i kraft av oss selv, men i kraft av v\u00e5re relasjoner til andre. Han har hatt stor innflytelse p\u00e5 antropologisk og (i noe mindre grad) sosiologisk tenkning og forskningspraksis. (Store norske leksikon s.a.). I rollespillet disse teoretikerne snakker om, kan vi ogs\u00e5 se at stifinnere og ungdommer ut\u00f8ver byttetransaksjoner, som her er koblet opp mot Marcel Mauss gaveutveksling sosiale funksjon i alle kulturer. Mauss var en fransk sosiolog og antropolog, elev av sin onkel Emile Durkheim. Fra 1902 professor i religionshistorie ved \u00c9cole Pratique des Hautes Etudes i Paris. Mauss var en ledende skikkelse i fransk samfunnsforskning og regnes som grunnlegger av den franske feltarbeidende skole i antropologien. Hovedverket hans er Essai sur le don, forme archa\u00efque de l'\u00e9change (1925; norsk oversettelse, Gaven: utvekslingens form og \u00e5rsak i arkaiske samfunn, 1995), der han viser gaveutvekslingens sosiale funksjon i alle kulturer (Store norske leksikon, 2009a). Dette er det gjennomg\u00e5ende faglige perspektivet brukt i denne oppgaven. Andre teoretikere er ogs\u00e5 brukt, men hovedsakelig som sekund\u00e6rlitteratur til overnevnte teoretikere og vil derfor ikke introduseres n\u00e6rmere. Videre i oppgaven vil det n\u00e5 komme et metodekapittel, som tar for seg de ulike aspektene ved valg av metode og hvilke krav som stilles, og refleksjoner jeg har gjort rundt dette. En del av internettkildene er brukt for \u00e5 skaffe informasjon om de aktuelle teoretikerne som er brukt i oppgaven, og ikke til \u00e5 hente selve faglitteraturen. Den er for det meste hentet i b\u00f8ker.\n\n23 23 3 METODE I dette kapittelet vil jeg presentere hvordan jeg har g\u00e5tt frem metodisk. Jeg vil starte med \u00e5 begrunne valg av metode, basert p\u00e5 temaet og vinklingen av oppgaven. Deretter presenterer jeg utvalget mitt, og stiftelsen jeg har f\u00e5tt informanter fra. Til slutt dr\u00f8fter jeg etiske valg og refleksjoner jeg har gjort. 3.1 Valg av tema Som ivrig barnevernstudent ved H\u00f8gskolen i Harstad Harstad fikk jeg i 2005 mulighet til \u00e5 reise ut av landet for \u00e5 ha praksis som en del av utdanningen. Jeg reiste til Huddersfield, England, hvor jeg jobbet p\u00e5 et skoleprosjekt for vanskeligstilt ungdom som var kastet ut av offentlig skole grunnet egen problematferd. Ungdommene hadde en bakgrunn med rus, kriminalitet og vold. Noen av disse hadde ogs\u00e5 sittet i fengsel. Prosjektet skulle gi disse ungdommene fullf\u00f8rt grunnskoleutdanning og en hjelp p\u00e5 vei mot videre skolegang. Jeg var kun 21 \u00e5r da, men jeg fattet stor interesse for disse ungdommene. De var ikke s\u00e5 mange \u00e5r yngre enn meg, de var 15 og 16 \u00e5r, men v\u00e5re liv var veldig forskjellige. Det er p\u00e5 mange m\u00e5ter stor forskjell i oppvekstvilk\u00e5rene for barn og unge i Norge og England, da de har et annet hjelpesystem og st\u00f8rre klasseforskjeller enn her i Norge, og det er for mange t\u00f8ffe oppvekstvilk\u00e5r. Da jeg kom hjem fra England, traff jeg gjennom mitt nettverk i Harstad en basketballspiller som skulle vise seg \u00e5 jobbe med de samme utfordrende ungdommene som jeg hadde m\u00f8tt i England, men her hjemme i Norge. Marco Elsafadi er leder for New Page, en stiftelse som gjennom barnevernet arbeider med vanskeligstilt ungdom. Gjennom interessante samtaler og foredrag, satte han i gang noen prosesser i hodet mitt som p\u00e5virket meg mer enn kanskje noen andre foredragsholdere og l\u00e6rere har greid tidligere. Med en voldsom innlevelse, og et ekte engasjement for det han driver med noe som blant annet ga uttelling p\u00e5 idrettsgallaen i 2006, hvor han fikk prisen \u00e5rets forbilde, utviklet han og New Pages arbeid en interesse hos meg for fagfeltet innenfor denne masteren, og et enda st\u00f8rre \u00f8nske om \u00e5 kunne gj\u00f8re noe for disse ungdommene senere selv.\n\n24 Valg av metode Det naturlige valget for \u00e5 f\u00e5 belyst problemstillingene var for meg \u00e5 gjennomf\u00f8re kvalitative intervjuer. Det overordnede m\u00e5let for kvalitativ forskning er \u00e5 utvikle forst\u00e5elsen av fenomener knyttet til personer og situasjoner i deres sosiale virkelighet. Det handler om \u00e5 f\u00e5 en dypere innsikt i hvordan mennesker forholder seg til sin livssituasjon (Dale, 2004). Kvalitativ metode i form av personlige dybdeintervjuer ble derfor et naturlig valg i forhold til problemstillingen min. Kvale (2002:15 i Dalen 2004) uttrykker begrepet livsverden som ofte er benyttet for \u00e5 belyse kvalitativt intervju: Det kvalitative forskningsinterview f\u00f8rs\u00f8ger at forst\u00e5 verden fra interviewpersonernes synspunkt, udfolde meningen i folks oplevelser, afd\u00e6kke deres livsverden, f\u00f8rend gives videnskabelige forklaringer (Kvale 2002:15 i Dalen, 2004). Begrepet er godt egnet innen kvalitativ tiln\u00e6rming fordi det fokuserer p\u00e5 opplevelsesdimensjonen, og ikke bare en beskrivelse av de forholdene personen lever under. Jeg har derfor funnet 8 personer til \u00e5 fortelle meg om deres opplevelse av en relasjon mellom ungdom og voksen, og hvordan de bruker denne gjennom forebyggende arbeid. 3.3 Presentasjon av utvalg P\u00e5 \u00e5pningen av landskonferansen for politi og barnevernvakter 2007 sa statssekret\u00e6r Kjell Erik \u00d8ie noe om hovedutfordringene knyttet til kriminell ungdom i barnevernet: Ungdom trenger \u00e5 m\u00f8te kj\u00e6rlighet s\u00e5 vel som grenser (det er mye kj\u00e6rlighet i modne, voksne som t\u00f8r ta konflikter) Systemer er til for mennesker, ikke omvendt (\u00d8ie, 2007)\n\n25 25 Etter hva jeg visste om New Page og m\u00e5ten de arbeidet p\u00e5 fra f\u00f8r, mente jeg de hadde gode holdninger i forhold til \u00d8ies nevnte hovedutfordringer. Mange av de ansatte i New Page t\u00f8r \u00e5 snakke om og vise en form for kj\u00e6rlighet overfor ungdommene, ved \u00e5 vise omtanke, tilstedev\u00e6relse og ved fysisk kontakt, noe som alle er grunnleggende elementer som vi alle som mennesker setter pris p\u00e5 og til en viss grad er avhengige av. Jeg kunne ogs\u00e5 valgt \u00e5 kontakte for eksempel en ungdomsinstitusjon, men her har ungdommene blitt tatt ut av hjemmene sine og det ligger en annen hjemmel og paragraf bak deres historie, livssituasjon og forholdet til milj\u00f8arbeiderne er antakelig annerledes. Institusjonene fungerer ofte med medleverturnus, det vil si at en person er p\u00e5 jobb 3-4 d\u00f8gn og s\u00e5 har en uke fri, f\u00f8r det er p\u00e5 igjen, eventuelt vanlig dag/kveld/natt turnus. N\u00e5r de g\u00e5r hjem for dagen er de alts\u00e5 ferdig p\u00e5 jobb og trenger ikke forholde seg til ungdommene om de ikke vil, da det er andre voksenpersoner der til \u00e5 ta vare p\u00e5 dem. Dette er ofte den vanlige m\u00e5ten \u00e5 drive milj\u00f8arbeid p\u00e5, mens jeg valgte New Page som p\u00e5 mange m\u00e5ter f\u00e5r en enda tettere relasjon til ungdommene. I New Page har ungdommene hovedsaklig \u00e9n stifinner \u00e5 forholde seg til, og dermed er det mindre sjanser for et for eksempel lite samkj\u00f8rt personale, et personal som sier en ting mens en annen sier noe annet, og antakelig et enda mer stabilt forhold til den voksne for ungdommen. P\u00e5 bakgrunn av dette, har jeg f\u00e5tt informanter fra stiftelsen New Page. 1:1 forholdet mellom ungdom og milj\u00f8arbeider er annerledes fra mange andre som driver med ungdomsarbeid, og interessant; de arbeider veldig tett med ungdommene over lengre perioder, og de er kanskje litt utradisjonelle i forhold til personalgruppa livserfaring teller kanskje like mye som en faglig relevant bakgrunn. Etter mye planlegging og forberedelser, traff jeg avdelingsleder fra prosjektet tidlig h\u00f8sten Jeg informerte han om hvordan jeg hadde tenkt dette prosjektet, og vi ble sammen enige om hvor mange jeg kunne f\u00e5 intervjue hvis de selv gikk med p\u00e5 det. Ettersom jeg fikk de formelle klarsignalene, fant han informanter til meg som frivillig stilte opp. Jeg satte ingen spesielle krav til informantene, for eksempel i forhold til utdanning, antall \u00e5rs arbeidserfaring, ungdommenes alder og tid i stiftelsen. Jeg hadde mulighet \u00e5 komme med \u00f8nsker i forhold til bakgrunnen til de menneskene jeg skulle f\u00e5 intervjue. I og med at jeg ikke visste noe s\u00e6rlig om de ansatte, at det er en forholdsvis liten personalgruppe og at det i forhold til oppgaven min ikke var s\u00e5 vesentlig hva slags bakgrunn de hadde, var det avdelingsleder som fant informanter for meg. Dette kan ha p\u00e5virket intervjuene p\u00e5 flere m\u00e5ter. Kanskje kunne han valgt informanter han visste snakket mye, som hadde mange\n\n26 26 riktige tanker og holdninger til New Page som stiftelse, han kunne valgt personale som ikke hadde noe s\u00e6rlig annen arbeidserfaring og som derfor syns New Page er den riktige m\u00e5ten \u00e5 jobbe p\u00e5, eller han kunne valgt informanter han visste var kritiske og reflekterte rundt deres eget arbeid. Det finns alts\u00e5 mange m\u00e5ter \u00e5 p\u00e5virke et resultat p\u00e5, og kanskje kunne funn og resultatet blitt helt annerledes med en annen informantgruppe. Organisasjonen har selv gitt ut en rapport basert p\u00e5 intervjuer med ungdommene, med bakgrunnshistorie og tall. I forhold til dette, og i forhold til vanskeligheter med de formelle tillatelsene fra NSD, valgte jeg \u00e5 kun bruke disse som kilde for informasjon om ungdommene. Sett i lys av problemstillingen var det heller ikke et stort behov for \u00e5 sp\u00f8rre ungdommene om deres personlige historier og erfaringer. Data i denne oppgaven er basert p\u00e5 intervjuere med 4 ungdommer som har f\u00e5tt tett oppf\u00f8lging i New Page, og de fires 4 stifinnere. Det hadde ingen praktisk betydning for oppgaven at jeg intervjuet to mennesker med samme relasjon, annet enn at de i selve intervjusituasjonen kanskje f\u00f8lte en trygghet da stifinner, deres kjente og trygge voksenperson, alltid var i rommet ved siden av. Under intervjuene spurte jeg de voksne informantene litt om deres faglige bakgrunn. Alle fire stifinnerne hadde h\u00f8yere utdanning; stifinner 1 var ungdomssosiolog, med 2 \u00e5rs veiledning i friluftsliv og mellomfag i utviklingsstudier. Stifinner hadde en 3\u00e5rig musikkutdanning, og stifinner 3 var barnevernpedagog. Stifinner 4 hadde bachelorgrad og videreutdanning i spr\u00e5k. Det var dermed ikke alle stifinnerne som hadde relevant utdanning til den jobben de gj\u00f8r i New Page. F\u00f8r vi begynte intervjuene, fikk de utdelt et informasjonsbrev (se vedlegg 1 for foresp\u00f8rsel til stifinnere, og vedlegg 2 for foresp\u00f8rsel til ungdommene) jeg hadde skrevet, som de m\u00e5tte lese, forst\u00e5 og signere. Informantene fikk her ogs\u00e5 informasjon om at de kunne trekke seg n\u00e5r de skulle \u00f8nske det uten noen slags konsekvenser for deres forhold til New Page, men alle gjennomf\u00f8rte intervjuene. I intervjusituasjonen ble alle informantene, med unntak av en ungdom, intervjuet i New Pages lokaler. Siste ungdommen ble intervjuet hjemme i sin egen leilighet. Denne gutten var ogs\u00e5 den som pratet mest av alle ungdommene, og antakelig var ikke dette helt tilfeldig. Han satt i trygge omgivelser, kunne r\u00f8yke, hadde p\u00e5 musikk i bakgrunnen og f\u00f8lte seg antakelig mer avslappet i\n\n27 27 en slik situasjon. Det kan ha v\u00e6rt en avgj\u00f8rende trygghetsfaktor i forhold til hvor mye han fortalte under intervjuet. Intervjuguidene (se vedlegg 3 for intervjuguide stifinner, og vedlegg 4 for intervjuguide ungdom) var inndelt i hovedtemaer, med noen konkrete, men \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l under hvert tema, og noen relevante stikkord til eventuelle oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg var ikke veldig n\u00f8ye p\u00e5 \u00e5 ha en bestemt struktur p\u00e5 hvert intervju, og sp\u00f8rsm\u00e5lene kom i litt tilfeldig rekkef\u00f8lge da jeg fulgte opp med sp\u00f8rsm\u00e5l alt etter hvilke temaer informantene snakket seg inn p\u00e5. Alle informantene fikk likevel alle sp\u00f8rsm\u00e5lene i intervjuguiden, og enkelte fikk noen tilpassede oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l. Intervjuene med stifinnerne hadde en gjennomsnittslengde p\u00e5 52 minutter, mens intervjuene med ungdommene hadde en gjennomsnittslengde p\u00e5 18 minutter. De f\u00f8rste intervjuene med ungdommene var s\u00e6rlig korte, mens de siste var lenger og mer utfyllende. Dette kom nok av min refleksjon etter de f\u00f8rste intervjuene, og tanker rundt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l og bedre utnytting av intervjusituasjonene. Her kunne jeg med fordel forberedt meg litt mer: jeg hadde planlagt \u00e5 gjennomf\u00f8re pr\u00f8veintervjuer som ikke ble noe av. Dersom jeg hadde gjort dette ville jeg antakelig v\u00e6rt bedre forberedt p\u00e5 eventuelle oppf\u00f8lingssp\u00f8rsm\u00e5l, for \u00e5 kunne f\u00e5 mest mulig informasjon ut fra intervjuene. Ungdommen jeg intervjuet hjemme var den siste jeg intervjuet, og dette var som tidligere nevnt det lengste intervjuet. Ungdommene jeg intervjuet var mellom 14 og 19 \u00e5r Presentasjon av stiftelsen New Page Project-Bergen ble startet h\u00f8sten 2000 av Magne Espelid fra Utekontakten i Bergen og Arild Buen fra Ulriken Eagles. Marco Elsafadi, basketspiller p\u00e5 Ulriken Eagles ble engasjert i prosjektet. Som profilert basketstjerne og forbilde for ungdom var det naturlig for Marco \u00e5 engasjere seg i det forebyggende arbeidet klubben drev. M\u00e5lgruppen var ungdom med ulik bakgrunn og problematikk; som rus, vold, skoleskulk og vanskelige familieforhold. Marco har siden engasjert seg i ungdommenes liv, som mekler, veiviser og nettverksbygger New Page er en ideell stiftelse som gir individuell oppf\u00f8lging av ungdom. V\u00e5ren 2002 ble New Page Norge etablert og organisert som en egen stiftelse(historien om New Page, 2010). Medarbeidere\n\n28 28 (stifinnere) i New Page utf\u00f8rer relasjonsarbeid med utsatt ungdom. New Page gir oppf\u00f8lging hovedsakelig etter avtale med barnevernet. Stifinnerne i New Page er rollemodeller, veiledere og brobyggere for ungdom p\u00e5 ungdommens arenaer som fritid, skole og hjem. Gjennom felles m\u00e5l, veiledning, aktiviteter som gir mestring, motivasjon og grensel\u00f8s omsorg fremmer oppf\u00f8lgingen vekstprosesser hos den enkelte ungdom. M\u00e5let med den individuelle oppf\u00f8lgingen er \u00e5 skape varige endringer hos ungdommene(om New Page, 2010) Hvem er ungdommene? Tilbudet om individuell oppf\u00f8lging som New Page gir er et hjemmebasert st\u00f8ttetiltak for \u00e5 gi ungdom som trenger det, \u00f8kte sosiale ferdigheter for \u00e5 kunne utvikle deres sosiale kompetanse. Felles for ungdommene som f\u00e5r New Page som et hjelpetiltak er at de i ulik grad har atferdsproblemer. Atferdsvanskene arter seg sv\u00e6rt forskjelling og kan spenne fra innesluttethet til rusmisbruk. Problematferden er knyttet til en eller flere sosiale arenaer som hjem, skole og n\u00e6rmilj\u00f8 (Irgan, 2009). Ungdommenes problematferd gj\u00f8r dem marginalisert ved at de stenges ute fra viktige sosialt integrerende arenaer p\u00e5 skolen og i n\u00e6rmilj\u00f8et. Med marginalisering menes her individer og gruppers manglende deltakelse p\u00e5 arenaer hvor de i henhold til spesielle normer og kriterier forventes \u00e5 delta (Heggen, J\u00f8rgensen og Paalsgaard 2003 i Irgan, 2009). Den sosiale marginaliseringen gj\u00f8r ungdommene utsatt ved at de velger negative tilpassingsstrategier for \u00e5 kompensere for opplevelsen av marginalisering. Siden \u00e5rsakene til ungdommenes marginalisering og utsatthet ligger i deres samhandling med sine sosiale omgivelser kan dette forebygges og endres gjennom \u00e5 gj\u00f8re ungdommene bedre i stand til \u00e5 samhandle med sine omgivelser p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Etter fem \u00e5r gjennomf\u00f8rte New Page i 2007 sin f\u00f8rste kartlegging av ungdomsgruppen som fikk oppf\u00f8lging av New Page. Form\u00e5let med kartleggingen var \u00e5 f\u00e5 en bedre oversikt over hva som kjennetegnet ungdommene i New Page, og videre bruke resultatene til \u00e5 utvikle et permanent kartleggingsverkt\u00f8y. Den ble gjort gjennom et kartleggingsskjema, og fylt ut av ungdommene og\n\n29 29 stifinnerne i fellesskap. Det var frivillig og anonymt. Da kartleggingen ble gjennomf\u00f8rt i april/mai 2007 hadde New Page totalt 80 ungdommer i oppf\u00f8lging fordelt p\u00e5 de lokale stammene (avdelingene) i Oslo, Bergen og Stavanger. Svarprosenten var 65 prosent ingen grupper ut fra alder, kj\u00f8nn eller problematferd var frav\u00e6rende i kartleggingen. New Page mener derfor at funnene langt p\u00e5 vei er representativt for ungdommene som f\u00e5r oppf\u00f8lging i New Page. Kartleggingen ga vesentlig informasjon om ungdommenes sosiale bakgrunn, problematferd, skolegang og fritidsbruk (Irgan, 2007). New Page har selv gjort et sammendrag i rapporten som gir en god oppsummering av resultatene av kartleggingen: En kartlegging av ungdomsgruppen i New Page har vist at flertallet av ungdommene vokser opp i sosialt og \u00f8konomisk marginaliserte familier preget av konflikt. Et mindretall av ungdommene bor sammen med mor og far, og halvparten bor sammen med mor. En tredjedel av foreldrene st\u00e5r utenfor arbeidslivet. Flertallet av ungdommene som f\u00e5r oppf\u00f8lging i New Page er gutter mellom 15 og 18 \u00e5r og halvparten har innvandrerbakgrunn. En tredjedel av ungdommene har diagnoser som p\u00e5virker deres atferd. Flertallet av ungdommene har problemer knyttet til skolen gjennom konflikt med l\u00e6rer og elever, eller gjennom skulk og l\u00e6revansker. To tredjedeler av ungdommene er anmeldt eller domfelt for en eller flere kriminelle handlinger. Volds kriminalitet er mest fremtredende hos ungdommene. De har h\u00f8yt alkoholkonsum, og flere av ungdommene blir voldelig og utagerende i alkoholrus. Halvparten av ungdommene har ingen fremtidsplaner. To tredjedeler av ungdommene har en lite organisert hverdag, hvor de bruker mesteparten av fritiden til \u00e5 henge med venner, spille TV-spill og se p\u00e5 TV (Irgan, 2007). New Pages kartleggingsrapport (Irgan, 2007) viser at 58 % av ungdommene opplever \u00e5 v\u00e6re i konflikt med en eller flere i n\u00e6rmeste familie, og opp mot halvparten av ungdommene har innvandrerbakgrunn 67 % av disse har foreldre utenfor arbeidslivet. Dette betyr ikke n\u00f8dvendigvis at man lever i fattigdom, men uten jobb er det vanskeligere \u00e5 opprettholde en h\u00f8yere levestandard enn om man er i jobb. Dette kan i noen tilfeller f\u00f8re til at ungdommene kommer i kontakt med kriminelle subkulturer, som ogs\u00e5 er en risikofaktor. 75 % av ungdommene i New Page er anmeldt eller domfelt for kriminalitet, 78 % av ungdommene drikker alkohol mer enn to ganger i m\u00e5neden utenom fest, og tallet er 15 % for bruk av cannabis\n\n30 30 utenom fest. 8 % av ungdommene bruker sentralstimulerende rusmidler (for eksempel amfetamin og khat) mer enn to ganger i m\u00e5neden utenom fest. For \u00e5 f\u00e5 tilgang til disse stoffene, er man avhengig av \u00e5 ha et nettverk med tilgangen til disse. Rusmidler er ulovlig i Norge, og vold og kriminalitet er ogs\u00e5 straffbart. Dette er sosiale avvik, og har man sosiale nettverk hvor dette er positiv styrking av relasjonen vil det kunne anses som en kriminell subkultur. Alts\u00e5 har alle ungdommene i New Page en definert problematferd som gj\u00f8r at de f\u00e5r oppf\u00f8lging gjennom barnevernet. I tillegg har en tredjedel av ungdommene som f\u00f8lges opp en diagnose som direkte p\u00e5virker deres atferd (19 % har ADHD). Over to tredjedeler av ungdommene har beg\u00e5tt kriminalitet som er registrert hos politiet og eventuell domfellelse. Ungdommene har av ulike \u00e5rsaker alts\u00e5 allerede tatt mange ukloke valg i livet, og gjennom barnevernet f\u00e5tt New Page som et tiltak for \u00e5 endre denne atferden. New Page legger h\u00f8ye m\u00e5l om \u00e5 greie noe ingen har klart f\u00f8r dem \u00e5 hjelpe disse ungdommene \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 ta riktige valg i vanskelige og utfordrende situasjoner. Dette er et generelt bilde av ungdommene i New Page, basert p\u00e5 deres egne unders\u00f8kelser. I denne oppgaven er det ikke spurt direkte om ungdommenes personlige historier og bakgrunn. 3.4 Etiske refleksjoner Ved forskning er det mange etiske refleksjoner \u00e5 gj\u00f8re, f\u00f8r man setter i gang, underveis og mens man bearbeider og skriver. Her har jeg gjort noen refleksjoner rundt utvalget, foreldresamtykke og anonymisering Utvalget Utvalget mitt besto av 4 ungdommer og 4 milj\u00f8arbeidere. Jeg satte ingen krav til informantene, i forhold til alder, lengde p\u00e5 kontakt med New Page, etc. Heller ikke i forhold til milj\u00f8arbeiderne stilte jeg krav til deres bakgrunn. Jeg fant det heller som en ressurs for oppgaven \u00e5 kunne f\u00e5 b\u00e5de\n\n31 31 faglig relevante milj\u00f8arbeidere, vel som de uten den samme faglige tyngden, men med andre aspekter i livet som gjorde de personlig egnet til \u00e5 gj\u00f8re en god jobb i New Page. Dette er likevel ikke noe som kommer veldig tydelig frem i oppgaven, da jeg ikke har skilt svarene ut fra hvilken milj\u00f8arbeider som har sagt hva. Utgangspunktet mitt var kanskje en id\u00e9 om at de to gruppene milj\u00f8arbeidere tenkte p\u00e5 litt forskjellige m\u00e5ter, men ut fra hva de sa til meg s\u00e5 jeg ingen store forskjeller p\u00e5 dette. B\u00e5de stifinnerne og ungdommene hadde ogs\u00e5 forskjellige bakgrunner og ulik varighet til prosjektet. Ungdommene jeg intervjuet fulgte med sin stifinner, alts\u00e5 intervjuet jeg en ungdom og hans stifinner. Jeg sendte informasjonsbrev til avdelingsleder, og mine tanker var at han skulle dele ut og gj\u00f8re alle informantene kjent med dette p\u00e5 forh\u00e5nd. Antakelig grunnet kommunikasjonssvikt var ikke dette gjort, s\u00e5 jeg brukte noen minutter til at alle fikk lese gjennom og stille eventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r vi begynte. Alle skrev under og dette var ikke problematisk. Under intervjuene brukte jeg b\u00e5ndopptaker p\u00e5 alle informantene, dette gjorde at jeg fikk fulgt godt med og lyttet, og muligheter for oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l. Det var ogs\u00e5 en s\u00e6rlig fordel n\u00e5r jeg skulle g\u00e5 gjennom materialet mitt i etterkant, at jeg hadde alt p\u00e5 opptak Foreldresamtykke Foreldresamtykke var noe jeg gikk noen runder med meg selv om, og ogs\u00e5 i samr\u00e5d med NSD. Jeg s\u00e5 at det kunne bli vanskelig \u00e5 innhente samtykke fra foreldre, og fryktet at noen av ungdommene ville trekke seg om de m\u00e5tte f\u00e5 dette da jeg ikke ante noe om deres familieforhold. Ut fra New Pages rapport kunne det virke som at disse var vanskelige for mange av ungdommene. NSD har derfor godkjent at ungdommenes deltakelse skjer p\u00e5 eget samtykke. Oppgaven min omhandlet deres relasjon til stifinner/stiftelse, og ingen av sp\u00f8rsm\u00e5lene hadde personlig karakter i forhold til deres bakgrunn og familieforhold. De fikk lese og signere p\u00e5 at de hadde forst\u00e5tt hensikten med unders\u00f8kelsen, og stifinner var alltid i rommet ved siden av, slik at jeg aldri m\u00f8tte ungdommene helt alene. Dermed ans\u00e5 jeg det som faglig forsvarlig at jeg ikke innhentet samtykke fra foreldrene. Det viste seg at alle ungdommene hadde en meget god\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ef90b4b-d568-49b8-a950-825c577a1814"} +{"url": "http://bodil-bo.blogspot.com/2007/04/pakke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:05:29Z", "text": "## fredag 20. april 2007\n\nSommarhatt og body kom i dag, i posten\\! Kjempekjekt\\! Tusen takk, Liv\\! Klem.\n\n16:53 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n \n\n\nHei Bodil \n \nJeg fant deg hos Merete\\! \nGosh - jeg er satt ut\\!\\!\\!\\! \nFor en blogg, for noen bilder og hvilke nydelige barn:)) \n \nH\u00e5per det er ok at jeg legger deg p\u00e5 link listen min, vil s\u00e5 gjerne huske \u00e5 komme tilbake og nyte alt det vakre du viser\\!\\!\\! \n \nHa ei god helg\\!\n\n 20. april 2007 kl. 19:46 \n\n \n\nTusen takk\\! Heilt i orden\\! God helg til deg og\\!\n\n 20. april 2007 kl. 19:52 \n\n \n\nHei p\u00e5 deg Bodil\\! Kjempefin gave du har f\u00e5tt til gutten din. Du tar s\u00e5 fine bilder :0) Jeg har lenge v\u00e6rt s\u00e5 glad i navnet \"Bo\" Hviss jeg hadde f\u00e5tt en liten guttetasse til s\u00e5 skulle han han f\u00e5tt navnet Bo he,he. Artig at du har det navnet p\u00e5 bloggen din. Det passer jo s\u00e5 fint\\! N\u00e5 har jeg linket til deg ogs\u00e5\\! God helg ;0)\n\n 20. april 2007 kl. 21:03 \n\n## Alle Foto \u00a9 Bodil Haga\n\n\u00c5ndsverksloven \u00a7 1 lyder: \u00abDen som skaper et \u00e5ndsverk, har opphavsrett til verket.\u00bb \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a95ddb3-3d92-4948-b500-af1a67b5161c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Messier_15", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00489-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:36Z", "text": "# Pegasushopen\n\n(Omdirigert fra Messier 15)\n\n\n\nHubble-bilde av Messier 15. Den planetariske t\u00e5ken kan ses som et rosa omr\u00e5de oppe til venstre.\n\n**Pegasushopen** (katalogisert som **Messier 15**, **M15** og **NGC 7078**) er en kulehop som ligger ca. 40\u00a0000\u00a0lys\u00e5r unna jorden i stjernebildet Pegasus.^(\\[1\\]) Den var den f\u00f8rste kulehopen som det ble identifisert en t\u00e5ke i.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b3e56ba-6b0c-425e-be57-3dccfd17231a"} +{"url": "http://no.loccitane.com/l%27occitan-shower-gel%2C18%2C2%2C41579%2C979364.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:41Z", "text": "### Beskrivelse\n\nAlt som trengs i treningsbagen eller reisebagen. Denne dusjgel\u00e9en renser hud og h\u00e5r forsiktig, og etterlater en behagelig aromatisk og krydret duft av Eau de L'OCCITAN. \n \nIngen alkohol, animalske ingredienser, BHA, BHT, EDTA, formol og formaldehyd. Ingen mineralolje, parabener, phenocyethanol, phtalater, silikoner, SLES, SLS, syntetiske fargestoffer og triklosan. \n \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "f4edbe78-77ec-473d-9232-4dba853a3c90"} +{"url": "https://gaminggrannar.wordpress.com/2010/03/28/new-game/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:23Z", "text": "1. *p\u00e5 25 april, 2010 den 10:00 | Svara* Bummi\n \n Awesome\\!\\!1 \ud83d\ude00 \ud83d\ude00 \ud83d\ude00\n \n \n\n2. *p\u00e5 25 april, 2010 den 18:00 | Svara* Peter/Joe\n \n Wow, helt fantastiskt ju\\! \\\\o/\n \n \n\n3. *p\u00e5 27 april, 2010 den 23:30 | Svara* Plook\n \n Sweet tentacles\\! I'm watching you\\!\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09ea5603-9740-4999-b97e-1d53f8c4f4ca"} +{"url": "http://www.lensbygda.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00169-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:29Z", "text": "## Barneskirenn, telenorkarusellen s\u00f8ndag 26. februar\n\nPublisert 23. februar 2017 | Av Aud Elin Haugerud\n\nVi arrangerer nytt barneskirenn p\u00e5 Oksbakken s\u00f8ndag 26. februar. Kr 50 pr renn eller kr 200 for deltakelse p\u00e5 renn hele vinteren. Gratis p\u00f8lse til ungene som deltar. Distanser er 0,5km, 1,5km eller 3km.\n\nHilsen Torbj\u00f8rn\n\n\u00a0\n## Barneskirenn, telenorkarusellen 12. februar 2017\n\nPublisert 6. februar 2017 | Av Aud Elin Haugerud\n\nSiden det fortsatt ikke er noen utsikter til sn\u00f8v\u00e6r, arrangerer vi barneskirenn p\u00e5 Oksbakken til s\u00f8ndagen igjen\\! Det var veldig koselig sist, og vi satser p\u00e5 en ny fin dag p\u00e5 Toten\u00e5sen.\n\nP\u00e5melding p\u00e5 parkeringsplassen fra klokka 10. Rennstart klokka 11. Startpunktet er oppe p\u00e5 flata etter f\u00f8rste bakkene. Det blir fellesstart (m\u00f8ljestart) denne gangen ogs\u00e5. Ungene velger om de vil g\u00e5 0,5 km, 1,5 km eller 3 km. Jeg tar med b\u00e5lpanne og ved og s\u00e5 blir det gratis p\u00f8lse til de ungene som deltar i rennet. Alle ungene som ikke allerede har f\u00e5tt, f\u00e5r dessuten \u00e5rets lue fra Telenorkarusellen.\n\nPris: Betal 200 kr pr barn for startnummer som dere beholder hele vinteren eller betal 50 kr pr renn. Dersom dere kj\u00f8per startnummer for hele vinteren har dere ogs\u00e5 betalt for skilek p\u00e5 tirsdagskveldene utover vinteren (hvis det blir noe sn\u00f8 da\\!).\n\nTa med en matbit og en termos med kaffe og en med toddy, s\u00e5 kan dette bli en fin dag p\u00e5 Oksbakken. Legg merke til at det er meldt om en kald uke, s\u00e5 gj\u00f8r som Gerd Nyland skriver om skirenn i gamledager: \u00ab\u2026vi brukte dei vanlige h\u00e5rdagsbuksen v\u00e5re, og under hadde vi hemb\u00f8ndine ullbukser og ullhosor, strikke ta no grovt g\u00e5n. Dom stakk no j\u00f8tt, og je nekte \u00e5 bruke dom. Men a mor fant fram non gamle, fillete bomullshosor som jeg fekk ha innerst. Det var vanlig med lusekofter eller tjukke ullgensar under anorakka. Hvis det var beinkaldt brukte folk \u00e5 legge gamle aviser p\u00e5 bringa og i ryggen.\u00bb\n\n## Gransmarkrunden er avlyst, grunnet sn\u00f8mangel\n\nPublisert 6. februar 2017 | Av Aud Elin Haugerud\n## Barneskirenn p\u00e5 Oksbakken kl 11-14\n\nPublisert 16. januar 2017 | Av Aud Elin Haugerud\n\nP\u00e5 grunn av sn\u00f8mangel starter vi vinterens skisesong med barneskirenn p\u00e5 Oksbakken s\u00f8ndag kl 11. P\u00e5melding fra klokka 10. Det er tidlig nok til at vi rekker \u00e5 bli ferdige f\u00f8r Toppen IL skal i gang med sitt renn kl 14 og det er ogs\u00e5 tidlig nok til at de familiene som \u00f8nsker det kan ta en skitur etter rennet hvis de \u00f8nsker det. Det blir gratis p\u00f8lser til de ungene som deltar i rennet.\n\n## Husk vi har Vipps :-) Nummeret er 41255 :-)\n\n\n## Oppstart h\u00e5ndball 2016 for 5-8 \u00e5ringa\n\n\n## **Oppstart h\u00e5ndball 2016 for 5-8 \u00e5ringer.**\n\n## Har du lyst til \u00e5 pr\u00f8ve deg p\u00e5 en h\u00e5ndballtrening. Lensbygda h\u00e5ndball inviterer alle yngres til \u00e5 komme p\u00e5 \u00e5pen trening p\u00e5 Vilberg skole, gymsalen:\n\n**Mandag 10. oktober kl 17:30-18:30**\n\nTa med innesko (joggesko) og drikkeflaske, har du en h\u00e5ndball ta den gjerne med. Vi har ogs\u00e5 noe til utl\u00e5n.\n\nDet er ingen forpliktelse om \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 spille men vi h\u00e5per selvf\u00f8lgelig at dere synes det er g\u00f8y og har lyst til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 spille h\u00e5ndball:)\n\nLensbygda h\u00e5ndball har fokus p\u00e5 at h\u00e5ndball skal v\u00e6re g\u00f8y og l\u00e6rerikt.\n\nLagene har forskjellig sosiale aktiviteter hver for seg + at de har en felles overnatting p\u00e5 Sportshytta som avslutning av sesongen. Da er det film p\u00e5 storskjerm, p\u00f8lsefest og overnatting for ungene. Dette er sesongens h\u00f8ydepunkt for mange. \n\n## Starum cup 2016\n\nPublisert 29. august 2016 | Av Nina Eklund Engeli\n\nStarum cup gikk av stabelen helgen 26-28. august.\n\nLensbygda stilte med samarbeidslag i J11 Skreia/Lensbygda, J10 Lensbygda/Lena og G12 Lensbygda. \nDet har v\u00e6rt en superfin helg med fint v\u00e6r og mye h\u00e5ndballmorro.\n\nLensbygda spkl fikk pokal under \u00e5rets Starum cup for deltakelse i 45 \u00e5r.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nHer ser vi bilde av J10 og G12 med pokalen vi fikk\\!\n\n## 3\u00d73 turnering fotball\n\nPublisert 29. august 2016 | Av Aud Elin Haugerud\n\nF\u00f8rstkommende onsdag, 31 august er det 3v3 turnering p\u00e5 Lensbygda plassen for 6 \u00e5ringene. Det vil bli satt opp 4 ball binger slik at det blir plass til flest mulig lag fra kretsen. Samtidig er det oppstart for allidretten med lek med ball for de minste kl 17.30. I tillegg trener 7 og 10 \u00e5ringene denne dagen. \u00c5pen kiosk med grilling og mye annet st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 programmet. \n## \u00abLek med ball\u00bb\n\nPublisert 29. august 2016 | Av Aud Elin Haugerud\n\nHei alle sammen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b62e3714-cf74-484d-8389-d0efaac8a2d2"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1893345/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00247-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:12:54Z", "text": " 15 15 \n\n 16 16 \n\n 17 17 Gode r\u00e5d fra Statens Vegvesen: \n\n 18 18 \n\n 19 19 Fylkesmannens hovedoppdrag: \\* Gi r\u00e5d og veiledning til kommunene og samarbeide med fylkeskommunen om planarbeid, kunnskapsformidling og oppf\u00f8lging \\* Videreutvikle kompetanse om universell utforming \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03bc066e-3eeb-40cd-8232-2ffbaef0e7ff"} +{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2009/05/dapskort_18.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:25Z", "text": "#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nnutka1911 sa...\n\nOh besuty and elegant\\! O love this\\!\n\n 18. mai 2009 kl. 22:00 \n\n\n\n\n\nLisbeth sa...\n\nNydelig, igjen\\!\\!\\! \nKlem:))\n\n 20. mai 2009 kl. 08:58 \n\n \n\n \n\n## Om meg\n\n\n\n - Meretekj \n Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb0fb401-7ebb-44b9-a2f1-053fccb1f981"} +{"url": "http://www.hva-hvordan.no/hvordan-skrive-en-artikkel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:47:58Z", "text": "# Hvordan skrive en artikkel?\n\n\n\n**Profesjonelle skribenter er akkurat det, profesjonelle. Her er en steg for steg guide s\u00e5 du kan gj\u00f8re det samme.**\n\nTa jobben p\u00e5 alvor. N\u00e5r en profesjonell skribent har mottatt instruksjoner for en artikkel leser de instruksjonene n\u00f8ye for \u00e5 f\u00e5 en forst\u00e5else av hva som kreves. Gj\u00f8r det du ogs\u00e5, og deretter b\u00f8r du notere ned de f\u00f8rste tankene du f\u00e5r, enten om innhold eller om ting du ikke vil glemme\n\nSp\u00f8r deg selv hva du skal skrive om og p\u00e5 hvilken m\u00e5te du skal fortelle om temaet. Tenk p\u00e5 potensielle lesere av artikkelen og skreddersy spr\u00e5ket deretter. Er det en artikkel for en generell nettside, eller er det for en veldig profesjonell m\u00e5lgruppe med dyp innsikt i temaet?\n\nDet nester er \u00e5 skrive ned ideer og tanker om emnet. Profesjonelle forfattere gj\u00f8r mye forskning om emnet de skal skrive om og skriver ned noen punkter eller sp\u00f8rsm\u00e5l som de \u00f8nsker \u00e5 dr\u00f8fte eller besvare i artikkelen.\n\nHent inn bakgrunnsinformasjon fra flere kilder for \u00e5 finne leseverdige poeng som ikke er allment kjent. N\u00e5r du skriver en artikkel er det en god id\u00e9 \u00e5 ha noe relevant, annerledes og informativt \u00e5 si og du b\u00f8r s\u00f8rge for \u00e5 lest deg opp p\u00e5 emnet. Hvis du finner informasjon fra andre kilder m\u00e5 du enten henvise til kilden eller gjenfortelle innholdet med egne ord og tanker. \u00c5 kopiere kilder har ingenting med artikkelskriving \u00e5 gj\u00f8re.\n\nLegg innsats i \u00e5 drive artikkelen frem, og ha mye nyttig tekst med h\u00f8y relevans for temaet. Gj\u00f8r deg selv og din tekst original, interessant og korrekt, og ikke kast bort verdifull plass p\u00e5 v\u00e5s eller gjetting.\n\nEn generell utforming starter med \u00e5 fange oppmerksomhet raskt, holde p\u00e5 leserens oppmerksomhet gjennom relevant informasjon i interessant spr\u00e5k og avslutter artikkelen med et slagkraftig poeng. Du kan gjerne bryte opp teksten ved \u00e5 utheve eller skille ut veldig sentral informasjon.\n\nN\u00e5r artikkelen er ferdig, er den faktisk ikke ferdig. Det betyr at du lar arbeidet ligge, helst over natten, og g\u00e5r tilbake til det du har skrevet med nye \u00f8yne. Les h\u00f8y for deg selv i sakte tempo Slik fanger du: \n\\*Skrivefeil \n\\*Tungt spr\u00e5k \n\\*Overfl\u00f8dig informasjon \n\\*\u2026 og ord du b\u00f8r erstatte for \u00c3\u00a5 gj\u00f8re teksten mer leseverdig.\n\nMange tror at det \u00e5 v\u00e6re en flink skribent betyr \u00e5 skrive en ferdig artikkel raskt uten korrekturlesning. Det er feil. En god skribent leverer et feilfritt produkt som er s\u00e5 lett og moro \u00e5 lese at det virker ut som en enkel jobb. Det f\u00e5r du kun til med trening, og ved \u00e5 stadig sjekke ditt eget arbeid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f46bd51-2fbf-4fd1-baee-adbfd3946495"} +{"url": "http://www.elkjop.no/product/mobil-og-gps/mobiltelefon/LGH735SI/lg-g4s-smarttelefon-solv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:10Z", "text": "Gled deg over alle de smarte Android appene og ta vakre bilder under alle forhold med en LG G4 smarttelefon. Det ergonomiske designet gj\u00f8r at mobilen ligger godt i h\u00e5nden.\n\n - 5.2\" Full HD IPS-skjerm\n - Android 5.1 Lollipop\n Rated 5 out of 5 by MHa5 from Super smarttelefon for den gjennomsnittlige bruker Har hatt denne i et par uker n\u00e5, og den blir naturligvis brukt daglig. I utgangspunktet blir denne markedsf\u00f8rt som en \"midt-p\u00e5-treet\"-telefon, og jeg forventet derfor ikke det aller beste, eller i det minste at det var tydelig forskjell p\u00e5 denne og toppmodellene (iPhone, Samsung S7). N\u00e5 kan det godt hende at det faktisk er store forskjeller, men s\u00e5 langt har ikke jeg oppdaget noe spesifikt negativt. Den er rask, enkel \u00e5 bruke (android OS), krever nesten ikke noe oppsett f\u00f8rste gang du starter den, og har god batterilevetid. Kameraet er p\u00e5 8 mpx, som er mer enn nok for fine feriebilder, eller s\u00e5nne m\u00f8rke bilder av \u00f8lglasset du tar seint p\u00e5 l\u00f8rdagskvelden. En super funksjon er et bitte lite lys foran, som blinker n\u00e5r du har f\u00e5tt en notifikasjon (facebook, e-post, sms, snap, ubesvart anrop osv) s\u00e5nn at du slipper \u00e5 hele tiden l\u00e5se opp telefonen. Volum- og oppl\u00e5sningsknappen er p\u00e5 baksiden, som er litt uvant. Men med touch-skjermen kan du tappe to ganger for \u00e5 l\u00e5se opp, s\u00e5 det g\u00e5r egentlig helt greit. Stort sett har jeg fint lite \u00e5 trekke ned p\u00e5 s\u00e5 langt, og jeg kan ikke fatte hvorfor folk vil finne p\u00e5 \u00e5 bruke 6-7000 p\u00e5 en telefon n\u00e5r denne her gj\u00f8r stort sett det samme. LG leverer s\u00e5 det holder, og denne kan anbefales sterkt\\!\n Date published: 2016-04-18\n Rated 5 out of 5 by kari2015oslo from Mye for pengene\\! Jeg kan ikke komme p\u00e5 noe galt ved denne mobilen. Den har siste versjon av Android (Lollipop), stor skjerm, gode kontraster, tar fine bilder, er fin \u00e5 se p\u00e5, og behagelig \u00e5 holde. Noen vil kanskje mene at den har litt lite minne. Det er bare \u00e5 kj\u00f8pe et mikro SD-minnekort for \u00e5 utvide. Rett og slett et kupp. Jeg har hatt min i noen uker n\u00e5 og er str\u00e5lende forn\u00f8yd.\n Date published: 2015-12-14\n Rated 1 out of 5 by Joens from G\u00e5r att anv\u00e4nda men \u00e4r inte gjord f\u00f6r det Minnet p\u00e5 8GB r\u00e4cker inte. Speciellt inte efter Android 6. N\u00e5gra appar g\u00e5r att installera men det blir snabbt fullt. Flyttar man \u00f6ver dem till minneskortet s\u00e5 g\u00e5r det ju b\u00e4ttre, men alla appar g\u00e5r inte att flytta och n\u00e4r man uppdaterar dem s\u00e5 flyttas de tillbaka till det interna minnet. G\u00e5r inte heller att avinstallera f\u00f6rinstallerade appar, vissa g\u00e5r att avaktivera men det hj\u00e4lper ju f\u00f6ga. Finns inte heller m\u00f6jlighet att l\u00e4gga in en annan ROM p\u00e5 ett smidigt s\u00e4tt. Det \u00e4r n\u00e5got man borde t\u00e4nkt p\u00e5 innan k\u00f6p tyv\u00e4rr. Nu \u00e4r det f\u00f6r sent. Kan inte rekommendera denna, eller n\u00e5gon telefon med s\u00e5h\u00e4r lite minne, det r\u00e4cker helt enkelt inte. Vilket jag trodde det skulle g\u00f6ra. Har inte speciellt mycket appar installerade heller.... Inte i n\u00e4rheten av alla jag skulle vilja ha.\n Date published: 2016-06-17\n Rated 4 out of 5 by nielsbo from prisbillig stor mobil Efter 30 dage er jeg ret godt tilfreds. Pga travlhed har jeg ikke brugt meget tid p\u00e5 den. Eneste anke er, at der kun er knapper bagp\u00e5. Dumt ved feks gps og visse andre situationer. Billig bagside. Kendt og ret uspoleret brugerflade.\n - \n Det ergonomiske designet gj\u00f8r at LG G4 smarttelefon ligger godt i h\u00e5nden din. Et 8 megapiksler hovedkamera med Laser Autofokus og Color Spectrum Sensor gir deg gode bilder under alle forhold. \n \n **Eksklusiv design:** Denne smarttelefonen fra LG har et attraktivt, ergonomisk design laget av tidl\u00f8st materiale. F\u00f8l kvalitet i hver ber\u00f8ring. \n \n **5.2\" Full HD IPS skjerm:** Telefonen har en IPS-skjerm med Full HD-oppl\u00f8sning. Nyt bilder og video av h\u00f8y kvalitet p\u00e5 en 5.2\" skjerm. In-cell Touch Display teknologi gj\u00f8r at du fint ser skjermens innhold i dagslys. \n \n **8 megapiksler kamera:** Det h\u00f8yoppl\u00f8selige kameraet gj\u00f8r det enkelt \u00e5 ta gode bilder under alle v\u00e6r- og lysforhold. Med Laser Autofokus kan du v\u00e6re helt trygg p\u00e5 at bildene blir sylskarpe selv om objektet er i bevegelse. Den spesielle egenskapen Color Spectrum Sensor gj\u00f8r at fargene i bildet ser veldig naturlige ut. Et 5 megapiksler frontkamera gj\u00f8r det mulig \u00e5 holde videosamtaler av h\u00f8y kvalitet. \n \n **Android 5.1 Lollipop:** Dette operativsystemet lar deg skreddersy innholdet p\u00e5 telefonen slik at det dekker nettopp dine behov. Last med apper og spill, se film, lytt til god musikk eller del bilder p\u00e5 en enkel m\u00e5te. Dette er bare noe av det du kan glede deg til med Android 5.1 Lollipop. LG G4 smarttelefon har i tillegg en kraftfull octa-core Qualcomm snapdragon 615 prosessor for enda raskere multitasking. \n \n **Andre egenskaper:** \n \\- Bluetooth og NFC \n \\- Holdbart 2300 mAh batteri \n \n **Inkludert i pakken:** \n \\- Oppstartsguide \n \\- Lader \n \\- USB-kabel \n \\- Headset \n \n \n - Spesifikasjoner\n - Modellbeskrivelse\n \n | | |\n | ----------------- | --------- |\n | Type mobiltelefon | Ber\u00f8ring |\n | Merke | LG |\n | Modellnavn | LG G4s |\n | Modell ID | H735 |\n | Type SIM-kort | Micro-SIM |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49a76673-7b6d-48dd-b3c5-aa02ad25087f"} +{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/2307-leserinnlegg-annenrangs-barn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:51Z", "text": "\n\n 1. desember 2013 \n\nJeg er rasende p\u00e5 den norske stat som behandler min s\u00f8nn som en annenklasses borger.\n\nI Norge roper og skriker man om mangel p\u00e5 rettigheter for asyls\u00f8kerbarn hvor foreldrene har f\u00e5tt avslag p\u00e5 asyls\u00f8knad. Det opprettes st\u00f8ttegrupper og kilometer med spaltemeter skrives. TV2 og NRK lager programmer. NAV fortsetter \u00e5 gi barna st\u00f8tte selv om de oppholder seg ulovlig i Norge. De fortsetter \u00e5 g\u00e5 i barnehage og p\u00e5 skole for skattebetalernes regning.\n\nHva s\u00e5 med min s\u00f8nn som bor i Thailand? Er det noen som kan fortelle meg forskjellen p\u00e5 et sykt barn innenfor og utenfor E\u00d8S? Er ikke FNs barnekonvensjon gjeldende ogs\u00e5 for oss utenfor E\u00d8S-omr\u00e5det?\n\nNorske barn bosatt utenfor E\u00d8S har s\u00e5 \u00e5 si ingen rettigheter fra den norske stat. Ingen barnetrygd, ingen hjemreise ved alvorlig sykdom. Ingen betalt skolegang eller barnehage. Barns rettigheter er p\u00e5 linje med de vi voksne har. Det dekkes opphold ved sykehus p\u00e5 inntil 3300 kroner pr d\u00f8gn, men det er ingen dekning av operasjoner. Da er det bare \u00e5 reise til Norge og stille seg i helsek\u00f8 for en operasjon som kunne v\u00e6rt utf\u00f8rt mye billigere og raskere i Thailand.\n\nHjemreisen m\u00e5 man betale selv, i motsetning til asyls\u00f8kere, som f\u00e5r gratis hjemreise og i mange tilfelle rehabiliteringsbel\u00f8p med p\u00e5 kj\u00f8pet.\n\nHvor er st\u00f8tten til v\u00e5re sm\u00e5 statsborgere utenfor E\u00d8S? De har da ingenting galt gjort annet enn \u00e5 bli f\u00f8dt. Nordmenn i Thailand har utgifter til skole og barnehage som alle andre, vi har str\u00f8mregninger, vannregninger og TV-lisens. Og ikke minst vi m\u00e5 av og til p\u00e5 sykehus, og det koster dyrt, det kan jeg fortelle.\n\n***Alf Eagle Schnell, Surin***\n\n*(Thailands Tidende utgave 10/2013 \u2013 1. desember 2013)*\n\n\n#### New Nordic ekspanderer raskt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c892ca1d-080c-4623-a4da-f6b06dfc2b58"} +{"url": "http://docplayer.me/4836761-Forskriverveiledning-for-xarelto-rivaroksaban.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:48:19Z", "text": "1 Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale. Dette legemidlet er underlagt s\u00e6rlig overv\u00e5king for \u00e5 oppdage ny sikkerhetsinformasjon s\u00e5 raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til \u00e5 melde enhver mistenkt bivirkning. Se pkt. 4.8 for informasjon om bivirkningsrapportering. Versjon 4.4 April 2015\n\n\n\n2 Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som f\u00e5r forskrevet Xarelto 2,5 mg, 15 mg eller 20 mg, og f\u00f8lgene av antikoagulasjonsbehandling skal forklares. Det er spesielt viktig \u00e5 diskutere f\u00f8lgende med pasienten: etterlevelse (compliance), tegn p\u00e5 bl\u00f8dning, at Xarelto 15 mg og 20 mg m\u00e5 tas sammen med mat og n\u00e5r lege m\u00e5 opps\u00f8kes. Pasientkortet skal informere leger og tannleger om pasientens antikoagulasjonsbehandling og skal inneholde kontaktinformasjon ved n\u00f8dstilfeller. Pasienten skal r\u00e5des til \u00e5 alltid ha pasientkortet med seg og alltid vise det frem til helsepersonell. Doseringsanbefalinger Dosering ved indikasjonen forebygging av slag og systemisk emboli hos voksne pasienter med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer med \u00e9n eller flere risikofaktorer, slik som kongestiv hjertesvikt, hypertensjon, alder 75 \u00e5r, diabetes mellitus, tidligere slag eller forbig\u00e5ende iskemisk anfall Den anbefalte dosen for forebygging av slag og systemisk emboli hos pasienter med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer er 20 mg \u00e9n gang daglig. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon: Hos pasienter med moderat (kreatininclearance ml/minutt) eller alvorlig (15 29 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon er anbefalt dose 15 mg \u00e9n gang daglig. Xarelto skal brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig (kreatinin clearance ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon og anbefales ikke hos pasienter med kreatinin clearance \\< 15 ml/minutt. Xarelto b\u00f8r brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon som samtidig tar andre legemidler som \u00f8ker plasmakonsentrasjonen av rivaroksaban. Pasienter som gjennomg\u00e5r konvertering: Behandling med Xarelto kan inititeres eller fortsettes hos pasienter som har behov for konvertering. Ved trans\u00f8sofageal ekkokardiografi-veiledet konvertering hos pasienter som tidligere ikke er behandlet med antikoagulanter, skal behandling med Xarelto igangsettes minst 4 timer f\u00f8r konvertering for \u00e5 sikre tilstrekkelig antikoagulering. For alle pasienter b\u00f8r det f\u00f8r konvertering innhentes en bekreftelse p\u00e5 at Xarelto er tatt i henhold til forskrivning. Beslutning om initiering og varighet av behandling skal ta hensyn til gjeldende retningslinjer for antikoagulasjonsbehandling for pasienter som gjennomg\u00e5r konvertering.\n\n\n\n3 Dosering ved indikasjonen behandling av dyp venetrombose (DVT), lungeemboli (LE) og forebygging av tilbakevendende DVT og LE hos voksne Ved behandlingsoppstart ved akutt DVT og LE (dag 1 21) administreres 15 mg to ganger daglig. Ved fortsatt behandling utover dag 21 (og til pasienter som tidligere har f\u00e5tt langtidsbehandling med en annen antikoagulant i mer enn 21 dager og g\u00e5r over til Xarelto) administreres 20 mg \u00e9n gang daglig. Pasienter med DVT/LE og nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med moderat (kreatininclearance ml/minutt) eller alvorlig (15 29 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon som behandles for akutt DVT, akutt LE og forebygging av tilbakevendende DVT og LE b\u00f8r behandles med 15 mg to ganger daglig i de f\u00f8rste 3 ukene. Deretter er den anbefalte dosen 20 mg \u00e9n gang daglig. En dosereduksjon fra 20 mg \u00e9n gang daglig til 15 mg \u00e9n gang daglig skal vurderes dersom pasientens antatte bl\u00f8dningsrisiko er h\u00f8yere enn risikoen for tilbakevendende DVT og LE. Anbefalingen om bruk av 15 mg er basert p\u00e5 farmakokinetisk modellering og er ikke unders\u00f8kt ved disse kliniske forholdene. Xarelto skal brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig (kreatininclearance ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon og anbefales ikke hos pasienter med kreatininclearance \\< 15 ml/minutt. Xarelto skal brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon som samtidig tar andre legemidler som \u00f8ker plasmakonsentrasjonen av rivaroksaban. Dosering ved indikasjonen forebygging av aterotrombotiske hendelser hos voksne pasienter etter hendelser med akutt koronarsyndrom med forh\u00f8yede verdier av biomark\u00f8rer for hjertet Den anbefalte dosen er 2,5 mg to ganger daglig. Behandling b\u00f8r startes opp s\u00e5 snart som mulig etter at hendelsen med akutt koronarsyndrom er stabilisert, men tidligst 24 timer etter ankomst p\u00e5 sykehuset og p\u00e5 det tidspunktet parenteral antikoaguleringsbehandling normalt seponeres. I tillegg til 2,5 mg Xarelto b\u00f8r pasientene ogs\u00e5 ta en daglig dose med mg ASA, eller en daglig dose med mg ASA i tillegg til enten en daglig dose p\u00e5 75 mg klopidogrel eller en standard daglig dose med tiklopidin. Behandling i kombinasjon med andre antiblodplatemidler, f.eks. prasugrel eller tikagrelor er ikke unders\u00f8kt og anbefales ikke. Behandlingsvarighet Behandling b\u00f8r evalueres regelmessig hos hver enkelt pasient, der risiko for iskemiske hendelser veies opp mot bl\u00f8dningsrisiko. Forlengelse av behandling utover 12 m\u00e5neder skal tilpasses hver enkelt pasient da erfaring inntil 24 m\u00e5neder er begrenset. Nedsatt nyrefunksjon Ingen dosejustering er n\u00f8dvendig hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance ml/minutt). Xarelto skal brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance ml/minutt) og anbefales ikke hos pasienter med kreatininclearance \\< 15 ml/minutt. Xarelto skal brukes med forsiktighet hos pasienter med moderat (kreatininclearance ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon som samtidig tar andre legemidler som \u00f8ker plasmakonsentrasjonen av rivaroksaban. Andre advarsler og forsiktighetsregler for pasienter med akutt koronarsyndrom Xarelto b\u00f8r brukes med forsiktighet til pasienter med akutt koronarsyndrom: som er \\> 75 \u00e5r, dersom det brukes samtidig med ASA alene eller sammen med ASA i tillegg til klopidogrel eller tiklopidin som har lav kroppsvekt (\\< 60 kg), dersom det brukes samtidig med ASA alene eller sammen med ASA i tillegg til klopidogrel eller tiklopidin Samtidig behandling av akutt koronarsyndrom med Xarelto og antiblodplatebehandling er kontraindisert hos pasienter med tidligere slag eller et forbig\u00e5ende iskemisk anfall (TIA). Oralt inntak Xarelto 2,5 mg kan tas med eller uten mat. Xarelto 15 mg og 20 mg skal tas sammen med mat for \u00e5 sikre stabilt opptak av Xarelto. Til pasienter som ikke kan svelge hele tabletter kan Xarelto-tabletten knuses og blandes med vann eller eplepur\u00e9 umiddelbart f\u00f8r bruk og administreres oralt. Umiddelbart etter administrering av knuste Xarelto filmdrasjerte tabletter 15 mg eller 20 mg b\u00f8r mat inntas. Den knuste Xarelto-tabletten kan ogs\u00e5 gis via magesonde etter at man har forsikret seg om at magesonden er riktig plassert. Den knuste tabletten b\u00f8r administreres med en liten mengde vann via en magesonde som etterp\u00e5 b\u00f8r skylles med vann. Umiddelbart etter administrering av knuste Xarelto filmdrasjerte tabletter 15 mg eller 20 mg b\u00f8r enteral f\u00f8de tilf\u00f8res. Pasienter med kunstige klaffer Behandling med Xarelto er ikke anbefalt hos pasienter med kunstige hjerteklaffer. Perioperativ h\u00e5ndtering Dersom det er behov for en invasiv prosedyre eller kirurgisk inngrep b\u00f8r behandlingen med Xarelto 15/20 mg avbrytes minst 24 timer f\u00f8r inngrepet Xarelto 2,5 mg avbrytes minst 12 timer f\u00f8r inngrepet dersom dette er mulig og basert p\u00e5 en klinisk vurdering av legen. Dersom inngrepet ikke kan utsettes, skal \u00f8kt bl\u00f8dningsrisiko vurderes mot behovet for rask utf\u00f8relse av inngrepet.\n\n\n\n4 Xarelto b\u00f8r gjenopptas s\u00e5 snart som mulig etter invasiv prosedyre eller kirurgisk inngrep, dersom den kliniske situasjonen tillater dette og tilstrekkelig hemostase er etablert. Spinal-/epiduralanestesi eller -punksjon N\u00e5r nevroaksial anestesi (spinal-/epiduralanestesi) eller spinal-/epiduralpunksjon brukes, har pasienter som behandles med antitrombotiske midler til forebygging av tromboemboliske komplikasjoner, risiko for \u00e5 utvikle epiduralt eller spinalt hematom som kan f\u00f8re til langvarig eller permanent lammelse. Risikoen for slike hendelser kan \u00f8ke ved postoperativ bruk av inneliggende epiduralkatetre eller samtidig bruk av legemidler som p\u00e5virker hemostasen. Risikoen kan ogs\u00e5 \u00f8ke ved traumatisk eller gjentatt epidural- eller spinalpunksjon. Pasientene m\u00e5 overv\u00e5kes hyppig med tanke p\u00e5 tegn og symptomer p\u00e5 nedsatt nevrologisk funksjon (f.eks. nummenhet eller svakhet i bena, tarm- eller bl\u00e6redysfunksjon). Ved nevrologisk utfall er rask diagnostisering og behandling n\u00f8dvendig. F\u00f8r nevroaksial intervensjon m\u00e5 legen veie de potensielle fordelene opp mot risiko hos antikoagulerte pasienter og hos pasienter som skal antikoaguleres for tromboseprofylakse. Det b\u00f8r g\u00e5 minst 18 timer etter siste administrering av rivaroksaban f\u00f8r et epiduralkateter fjernes. Etter at kateteret er fjernet, b\u00f8r det g\u00e5 minst 6 timer f\u00f8r administrering av den neste rivaroksabandosen. Ved traumatisk punksjon m\u00e5 administrering av rivaroksaban utsettes i 24 timer. Overgang fra vitamin K-antagonister (VKA) til Xarelto Ved forebyggende behandling av slag og systemisk emboli b\u00f8r VKAbehandling seponeres og behandling med Xarelto initieres n\u00e5r INR er 3,0. Ved behandling av DVT, LE og forebyggende behandling av tilbakevendende DVT og LE b\u00f8r VKA-behandling seponeres og behandling med Xarelto initieres n\u00e5r INR er 2,5. OVERGANG FRA VKA TIL XARELTO M\u00e5ling av INR er ikke egnet til \u00e5 m\u00e5le antikoagulerende aktivitet for Xarelto og b\u00f8r derfor ikke brukes til dette form\u00e5let. Behandling med Xarelto alene krever ikke rutinemessig overv\u00e5king av koagulasjon. Overgang fra Xarelto til VKA Ved overgang fra Xarelto til VKA kan utilstrekkelig antikoagulering oppst\u00e5. Vedvarende tilstrekkelig antikoagulering b\u00f8r sikres ved enhver overf\u00f8ring til en alternativ antikoagulant. Merk at Xarelto kan bidra til \u00f8kt INR. Ved overgang til VKA b\u00f8r Xarelto og VKA gis samtidig inntil INR n\u00e5r 2,0. I de f\u00f8rste to dagene av overgangsperioden b\u00f8r standard initiell VKA-dosering benyttes, etterfulgt av VKA-dosering i henhold til INR-testing. DAGER Xarelto\\* OVERGANG FRA XARELTO TIL VKA Standard VKA-dose INR-tilpasset VKA-dose Xarelto kan seponeres n\u00e5r INR 2,0 INR-testing f\u00f8r administrering av Xarelto \\* Se doseringsanbefalinger for n\u00f8dvendig daglig dose. M\u00e5ling av INR er ikke egnet til \u00e5 m\u00e5le antikoagulerende aktivitet for Xarelto. Mens pasientene bruker b\u00e5de Xarelto og VKA b\u00f8r INR ikke testes tidligere enn 24 timer etter forrige dose, men f\u00f8r neste dose med Xarelto. S\u00e5 snart Xarelto er seponert vil INR-verdier m\u00e5lt minst 24 timer etter siste dose gi et riktig bilde av VKA-doseringen. VKA seponeres VKA DAGER INR-testing (varighet avhengig av individuell reduksjon av plasmaniv\u00e5er av VKA) Xarelto\\* FOREBYGGING AV SLAG OG SYSTEMISK EMBOLI: Xarelto initieres n\u00e5r INR 3,0 DVT, LE OG FOREBYGGING AV TILBAKEVENDENDE DVT OG LE: Xarelto initieres n\u00e5r INR 2,5 \\* Se doseringsanbefalinger for n\u00f8dvendig daglig dose. Overgang fra parenterale antikoagulanter til Xarelto Pasienter som f\u00e5r et kontinuerlig administrert parenteralt legemiddel slik som intraven\u00f8s ufraksjonert heparin: Xarelto gis p\u00e5 tidspunktet for seponering Pasienter som f\u00e5r et parenteralt legemiddel med en fast doseringsplan slik som lavmolekyl\u00e6rt heparin: Det parenterale legemidlet seponeres og Xarelto gis 0 2 timer f\u00f8r neste planlagte administrering av det parenterale legemidlet Overgang fra Xarelto til parenterale antikoagulanter Den f\u00f8rste dosen med parenteral antikoagulant b\u00f8r gis i stedet for neste dose med Xarelto p\u00e5 det samme tidspunktet.\n\n\n\n5 Populasjoner med potensielt h\u00f8yere bl\u00f8dningsrisiko Som andre antikoagulanter, kan Xarelto gi \u00f8kt risiko for bl\u00f8dning. Xarelto er derfor kontraindisert hos pasienter: med aktiv klinisk signifikant bl\u00f8dning med en lesjon eller tilstand dersom dette anses \u00e5 v\u00e6re en betydelig risiko for alvorlig bl\u00f8dning. Dette kan omfatte n\u00e5v\u00e6rende eller nylig gastrointestinal ulcussykdom, eksisterende ondartede svulster med h\u00f8y risiko for bl\u00f8dning, nylig skade i hjerne eller ryggrad, nylig kirurgisk inngrep i hjerne, ryggrad eller \u00f8yeregion, nylig intrakraniell bl\u00f8dning, kjente eller mistenkte \u00f8sofagusvaricer, arterioven\u00f8se misdannelser eller vaskul\u00e6re aneurismer eller st\u00f8rre intraspinale eller intracerebrale vaskul\u00e6re abnormaliteter som f\u00e5r samtidig behandling med en annen antikoagulant, f.eks. ufraksjonert heparin, lavmolekyl\u00e6re hepariner (enoksaparin, dalteparin etc.), heparinderivater (fondaparinuks etc.), orale antikoagulanter (warfarin, dabigatraneteksilat, apixaban etc.), unntatt ved bytte av behandling til eller fra Xarelto eller n\u00e5r ufraksjonert heparin administreres i doser som er n\u00f8dvendig for \u00e5 holde sentralt vene- eller arteriekateter \u00e5pent med leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant bl\u00f8dningsrisiko, inkludert cirrhosepasienter med Child Pugh B og C Flere undergrupper av pasienter har \u00f8kt bl\u00f8dningsrisiko og m\u00e5 overv\u00e5kes n\u00f8ye med tanke p\u00e5 tegn og symptomer p\u00e5 bl\u00f8dningskomplikasjoner. Avgj\u00f8relsen om disse pasientene skal f\u00e5 behandling skal tas etter vurdering av nytte av behandlingen mot risiko for bl\u00f8dning. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon: Se Doseringsanbefalinger for pasienter med moderat (kreatininclearance ml/minutt) eller alvorlig (15 29 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon. Xarelto skal brukes med forsiktighet hos pasienter med kreatininclearance ml/minutt og hos pasienter med nedsatt nyrefunskjon som samtidig tar andre legemidler som \u00f8ker plasmakonsentrasjonen av rivaroksaban. Bruk av Xarelto er ikke anbefalt hos pasienter med kreatininclearance \\< 15 ml/minutt Pasienter som tar visse andre legemidler samtidig Systemiske azolantimykotika (slik som ketokonazol, itrakonazol, vorikonazol og posakonazol) eller HIV-proteasehemmere (f.eks. ritonavir): Samtidig bruk av Xarelto anbefales ikke Det skal utvises forsiktighet hos pasienter som samtidig tar legemidler som p\u00e5virker hemostasen, slik som NSAIDs, acetylsalisylsyre eller blod plate aggregasjons hemmere Etter akutt koronarsyndrom skal pasienter som f\u00e5r behandling med Xarelto og ASA, eller Xarelto og ASA samt klopidogrel/tiklopidin kun f\u00e5 samtidig behandling med NSAIDs dersom nytten er st\u00f8rre enn risikoen for bl\u00f8dninger Pasienter med andre risikofaktorer for bl\u00f8dning Som med andre antitrombotiske midler, er Xarelto ikke anbefalt hos pasienter med \u00f8kt bl\u00f8dningsrisiko slik som: kongenitale eller ervervede bl\u00f8dningsforstyrrelser ukontrollert, alvorlig arteriell hypertensjon annen gastrointestinal sykdom utenom aktiv ulcerasjon som potensielt kan f\u00f8re til bl\u00f8dningskomplikasjoner (f.eks. inflammatorisk tarmsykdom, \u00f8sofagitt, gastritt og gastro\u00f8sofageal reflukssykdom) vaskul\u00e6r retinopati bronkiektasi eller tidligere bl\u00f8dninger i lungene Andre kontraindikasjoner Xarelto er kontraindisert ved overf\u00f8lsomhet overfor virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. Overdosering Pga. begrenset absorpsjon forventes maksimal effekt og ingen ytterligere \u00f8kning i gjennomsnittlig plasmaeksponering ved supraterapeutiske doser p\u00e5 50 mg Xarelto eller h\u00f8yere. Et spesifikt antidot som motvirker rivaroksabans farmakodynamiske effekter er ikke tilgjengelig. Bruk av medisinsk kull for \u00e5 redusere absorpsjonen ved overdosering kan overveies. Dersom en bl\u00f8dningskomplikasjon oppst\u00e5r hos en pasient som f\u00e5r Xarelto, skal neste administrering av Xarelto utsettes eller behandlingen seponeres, etter behov. Behandling skal tilpasses individuelt i henhold til alvorlighetsgrad og lokalisering av bl\u00f8dningen. Dette kan omfatte: Symptomatisk behandling slik som mekanisk kompresjon, kirurgiske prosedyrer, v\u00e6skebehandling Hemodynamisk st\u00f8tte, blodprodukter eller blodplater Ved livstruende bl\u00f8dninger som ikke kan kontrolleres med tiltakene nevnt over b\u00f8r administrering av en spesifikk reverserende prokoagulant vurderes, som f.eks. protrombinkomplekskonsentratet (PCC), aktivert protrombinkomplekskonsentratet (APCC) eller rekombinant faktor VIIa (r-fviia). Det foreligger imidlertid sv\u00e6rt lite klinisk erfaring med bruk av disse produktene hos personer som f\u00e5r Xarelto. Anbefalingen baseres ogs\u00e5 p\u00e5 begrensede prekliniske data. Gjentatt dosering av rekombinant faktor VIIa skal vurderes og titreres avhengig av forbedringer i bl\u00f8dningsstatus P\u00e5 grunn av den h\u00f8ye plasmaproteinbindingen er Xarelto antagelig ikke dialyserbart.\n\n\n\n6 Koagulasjonstesting Xarelto krever ikke rutinemessig overv\u00e5king av antikoagulasjonseffekt. M\u00e5ling av Xarelto-niv\u00e5er kan imidlertid v\u00e6re nyttige i unntakstilfeller der kunnskap om Xarelto-eksponering kan v\u00e6re til hjelp ved kliniske avgj\u00f8relser, f.eks. ved overdosering og hastekirurgi. Anti-faktor Xa-tester med Xarelto (rivaroksaban)-spesifikke kalibratorer for m\u00e5ling av rivaroksabanniv\u00e5er er n\u00e5 kommersielt tilgjengelig. Dersom klinisk indisert kan hemostatisk status ogs\u00e5 vurderes ved protrombintid ved bruk av Neoplastin slik det er beskrevet i preparatomtalen. Protrombintid (PT) er korrelert til plasmakonsentrasjonen av rivaroksaban, mens aptt og INR har en usikker sammenheng med den farmakodynamiske effekten. INR-testing ble utviklet for \u00e5 m\u00e5le virkningen av VKA og er ikke egnet til \u00e5 m\u00e5le antikoagulasjonsvirkning av Xarelto. INR kan brukes ved overgang fra Xarelto til VKA som beskrevet ovenfor. Dette legemidlet er underlagt s\u00e6rlig overv\u00e5king for \u00e5 oppdage ny sikkerhetsinformasjon s\u00e5 raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til \u00e5 melde enhver mistenkt bivirkning. Se pkt. 4.8 for informasjon om bivirkningsrapportering.\n\n\n\n, se pkt. 4.4.\") 1. LEGEMIDLETS NAVN Xarelto 2,5 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder 2,5 mg rivaroksaban. Hjelpestoffer med kjent effekt: Hver filmdrasjerte\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfbb4c1c-9b72-4328-9f4f-893304337f2c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Klaksv%C3%ADk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:20:08Z", "text": "Klaksv\u00edk (F\u00e6r\u00f8yene)\n\n62\u00b013\u203226\u2033N 6\u00b034\u203243\u2033VKoordinater: 62\u00b013\u203226\u2033N 6\u00b034\u203243\u2033V\n\n-----\n\nKlaksv\u00edk p\u00e5 Commons\n\n**Klaksv\u00edk** (IPA: \\[\u02c8klak\u02d0sv\u028aik\\], dansk: *Klaksvig*) er den nest st\u00f8rste byen p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene, og ligger p\u00e5 Bor\u00f0oy. Klaksv\u00edk regnes som F\u00e6r\u00f8yenes viktigste fiskerihavn og som sentrum for regionen Nor\u00f0oyar. Byen vokste frem etter etableringen av det kongelige danske handelsmonopols filial p\u00e5 stedet i 1838. Siden 1913 har Klaksv\u00edk v\u00e6rt preget av rederi- og handelsviksomheten J.F. Kj\u00f8lbro. Klaksv\u00edk ble F\u00e6r\u00f8yenes nest st\u00f8rste by omkring 1940, og ble i etterkrigstiden kjent for Klaksv\u00edkstriden. Klaksv\u00edk er administrasjonssentrum i kommunen med samme navn. Den 1. januar 2013 hadde kommunen 4\u00a0961 innbyggere, hvorav 4\u00a0685 bodde i selve byen.^(\\[1\\])\n\nKart over gatenett i Klaksv\u00edk.\n\nByen ligger p\u00e5 et eid mellom to fjorder, V\u00e1gur i nord og den st\u00f8rre Bor\u00f0oyarv\u00edk (6,5 km) i s\u00f8r.^(\\[2\\]) Mesteparen av bebyggelsen ligger ved \u00f8st- og vestbredden av V\u00e1gur. Byen omgis av fjellene Myrkjanoyrarfjall (689 moh.), H\u00e1fjall (648 moh.), H\u00e1lgafelli (502 moh.) og Klakkur (413 moh.).^(\\[3\\]) Klaksv\u00edk har f\u00e5tt sitt navn etter fjellet Klakkur, som p\u00e5 f\u00e6r\u00f8ysk betyr \u00abbergnabb\u00bb.\n\nDen naturlige havnen i Klaksv\u00edk er ytterligere beskyttet av Kunoys mektige forberg. Nord for byen ligger den tidligere bygden Strond, som har fast veiforbindelse til Haraldssund p\u00e5 Kunoy via en demning. Mellom Klaksv\u00edk og Strond ligger \u00c1nir, hvorfra det er veitunnel til \u00c1rnafj\u00f8r\u00f0ur og videre til bygdene i nabokommunene Hvannasund og Vi\u00f0arei\u00f0i. Siden 2006 har Klaksv\u00edk v\u00e6rt forbundet med det f\u00e6r\u00f8yske *meginlandi\u00f0*, \u00abfastlandet\u00bb, gjennom den undersj\u00f8iske tunnelen Nor\u00f0oyatunnilin (6,3 km) til Leirv\u00edk p\u00e5 Eysturoy.\n\nFra havnen i Klaksv\u00edk er det fergeforbindelse til Sy\u00f0radalur p\u00e5 Kalsoy, en overfart som tar ca. 20 min.^(\\[4\\]) Lengre nord p\u00e5 Kalsoy ligger bygdene Tr\u00f8llanes og Mikladalur, som har blitt innlemmet i kommunen Klaksv\u00edk. Fra Hvannasund er det fergeforbindelse til Fugloy og Sv\u00ednoy. Overfarten fra Hvannasund til Sv\u00ednoy, som er en del av kommunen Klaksv\u00edk, tar ca. 30 min.^(\\[5\\]) En utbygging av undersj\u00f8iske tunneler mellom Vi\u00f0oy, Sv\u00ednoy og Fugloy i perioden 2017\u20132020 har blitt utredet.^(\\[6\\])\n\nKlaksv\u00edk har et relativt temperert og stabilt atlanterhavsklima, med milde vintre og kj\u00f8lige somre. I perioden 1961\u20131990 ble gjennomsnittlig \u00e5rlig nedb\u00f8r m\u00e5lt til 2\u00a0710 mm ved Strond kraftverk, hvilket er i det \u00f8vre sjiktet p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene.^(\\[7\\])\n\nKilde: Offentlig statistikk.^(\\[1\\])\n\nKlaksv\u00edk har historie tilbake til vikingtiden. F\u00e6r\u00f8yene ble bosatt av nordmenn fra og med 800-tallet. Den tidligst kjente bebyggelsen i Klaksv\u00edks n\u00e6romr\u00e5de er *\u00cdslendingatoftir*, noen utgravde tomter fra 1100-tallet i Bor\u00f0oyarv\u00edk. De lokale tingene, som foruten det felles Lagtinget ble holdt i de ulike regionene, samlet seg p\u00e5 varierende steder. Fra 1600-tallet ble tinget p\u00e5 Nor\u00f0oyar holdt fast i Klaksv\u00edk.\n\nOpprinnelig var det fire g\u00e5rder eller grender i omr\u00e5det: I Ger\u00f0ar, p\u00e5 Myrkjanoyri, i V\u00e1gur og i Upps\u00f8lar. P\u00e5 Bor\u00f0oyarv\u00edks \u00f8stlige bredde finnes det ruiner av en g\u00e5rd som ble begravet av sn\u00f8skred den 12. mars 1745 og p\u00e5 samme dato i 1765. I 1801 hadde grendene i alt 88 innbyggere, men i 1838 ble grunnlaget for byen skapt gjennom etableringen av den kongelige monopolhandels filial p\u00e5 stedet.\n\nFolketallet steg til 443 i 1901 og 915 i 1921. Klaksv\u00edk fikk kommunalt selvstyre ved delingen av Nor\u00f0oya prestagjalds kommuna i 1908. Kommunen beholdt sine grenser frem til 1. januar 2009, da kommunene Mikladalur og Sv\u00ednoy ble innlemmet.\n\nByens gode naturhavn gjorde at den tidlig ble godkjent som vinterhavn for havg\u00e5ende skip. Det f\u00f8rte til at mange sj\u00f8folk flyttet til stedet. Dette ble starten p\u00e5 den utviklingen som har gjort Klaksv\u00edk til F\u00e6r\u00f8yenes viktigste fiskerihavn. I 1915 opprettet J\u00f3gvan Frederik Kj\u00f8lbro sin virksomhet med import av blant annet skipsproviant, eksport av klippfisk, saltfisk, tran og ull samt skipsrederi med tr\u00e5lere og sm\u00e5 linjefart\u00f8y. Virksomheten i Klaksv\u00edk ble senere utvidet med oppgradert skipsfl\u00e5te, hermetikkfabrikk, guanofabrikk og trelasthandel. P\u00e5 det meste var 950 personer tilknyttet hj\u00f8rnesteinsbedriften, som fremdeles er blant F\u00e6r\u00f8yenes st\u00f8rste selskaper.\n\nI 1935 hadde folketallet vokst til 1\u00a0709. Omkring 1940 ble Klaksv\u00edk st\u00f8rre enn Tv\u00f8royri p\u00e5 Su\u00f0uroy, og kunne betegne seg selv som F\u00e6r\u00f8yenes nest st\u00f8rste by. I etterkrigstiden steg folketallet til 2\u00a0731 i 1950 og 3\u00a0735 i 1960.\n\nI 1955 besluttet danske og f\u00e6r\u00f8yske myndigheter \u00e5 avskjedige den danske legen Olaf Halvorsen fra byens sykehus. Halvorsen var godt likt av befolkningen, men svartelistet for sin tidligere forbindelse til DNSAP. For \u00e5 dempe uroen ble 100\u2013200 politifolk sendt til Klaksv\u00edk, som fikk borgerne til minelegge innseilingen til havnen. F\u00f8r det inntraff noen st\u00f8rre konfrontasjon, ble det inng\u00e5tt et politisk forlik. Den underliggende \u00e5rsaken til konflikten var sp\u00f8rsm\u00e5let om dansk innblanding i F\u00e6r\u00f8yenes indre anliggender.\n\n\n\nDeler av havneomr\u00e5det.\n\nFoto: Arne List\n\n\n\nEt skipsverft i Klaksv\u00edk.\n\nFoto: Erik Christensen\n\n*Se ogs\u00e5: Liste over borgermestre i Klaksv\u00edk*\n\nKlaksv\u00edk er administrasjonssentrum i kommunen med samme navn. R\u00e5dhuset ligger i sentrum av byen. Foruten \u00e5 huse kommuneadministrasjonen, fungerer bygningen ogs\u00e5 som m\u00f8telokaler og kontorer for kommunestyret. Kommunestyret velges av kommunens innbyggere for fire \u00e5r av gangen, og omtales gjerne som *b\u00fdr\u00e1\u00f0i\u00f0*, \u00abbyr\u00e5det\u00bb. Kommunestyret tiltrer ved neste \u00e5rsskifte etter et valg.\n\nByen har blant de laveste valgoppslutningene i landet, men denne er fortsatt sv\u00e6rt h\u00f8y sammenlignet med \u00f8vrige nordiske land og byer. Oppslutningen om de separatistiske partiene F\u00f3lkaflokkurin, Tj\u00f3\u00f0veldi og Sj\u00e1lvst\u00fdrisflokkurin er h\u00f8yere i Klaksv\u00edk og p\u00e5 Nor\u00f0oyar for\u00f8vrig enn andre steder p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene. Klaksv\u00edk regnes som F\u00f3lkaflokkurins h\u00f8yborg.^(\\[8\\])\n\nSeneste kommunestyrevalg ble avviklet den 13. november 2012, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2013. Sj\u00e1lst\u00fdrisflokkurin, Tj\u00f3\u00f0veldi og Javna\u00f0arflokkurin hadde et valgteknisk samarbeid ved konstitueringen.^(\\[9\\]) Valgresultat for kommunen i sin helhet:^(\\[10\\])\nByen har to grunnskoler, nemlig Sk\u00falin vi\u00f0 \u00d3s\u00e1nna og Sk\u00falin \u00e1 Ziskatr\u00f8\u00f0. F\u00f8rstnevnte ble oppf\u00f8rt for 300 elever i 1973, mens sistnevnte ble bygd for 800 elever i 1960 og ombygd i 1972.^(\\[11\\]) I skole\u00e5ret 2012/2013 hadde skolene henholdsvis 339 og 425 elever.^(\\[12\\]) Begge skolene underviser elever fra 1. til og med 9. skole\u00e5r, mens undervisning for 10. skole\u00e5r er samlet p\u00e5 Ziskatr\u00f8\u00f0. I tillegg har byen sin egen musikkskole, Klaksv\u00edkar T\u00f3nlistarsk\u00fali, som driftes som et fritidstilbud for barn og ungdom i hele regionen av Klaksv\u00edkar kommuna.\n\nAv institusjoner for h\u00f8yere utdanning lokalisert i byen finner man yrkesskolen Tekniski Sk\u00falin \u00ed Klaksv\u00edk, sj\u00f8mannsskolen Klaksv\u00edkar Sj\u00f3manssk\u00fali og husmorskolen H\u00fasarhaldssk\u00fali F\u00f8roya. Den f\u00f8rste tilbyr en mengde yrkesrettede studieretninger p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5, inkludert elektronikk, mekanikk, snekring og t\u00f8mring. Sj\u00f8mannsskolen har utdanningsl\u00f8p for skipper, sj\u00f8mann og skipskokk. Husmorskolen har status som en folkeh\u00f8yskole, og har en historie som strekker seg tilbake til 1952. Skolen eies av den lokale husmorforeningen, Klaksv\u00edkar H\u00fasm\u00f8\u00f0rafelag.\n\nF\u00f8roya F\u00f3lkah\u00e1sk\u00fali var den f\u00f8rste skolen p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene som underviste p\u00e5 f\u00e6r\u00f8ysk. Skolen hadde tilhold i Klaksv\u00edk fra 1899 til 1909, da den flyttet til T\u00f3rshavn.\n\n\n\nLastebil fra F\u00f6roya Bj\u00f3r i Klaksv\u00edk.\n\nFoto: Erik Christensen\n\n\n\nChristianskirkjan.\n\nFoto: Erik Christensen\n\nN\u00e6ringslivet i byen er f\u00f8rst og fremst knyttet til fiskeindustrien, med rederi- og handelsviksomheten J.F. Kj\u00f8lbro som st\u00f8rste akt\u00f8r. Utskilt fra selskapet finnes ogs\u00e5 handelsbedriften J.F. Kj\u00f8lbro Heils\u00f8la. Av andre fiskerivirksomheter kan nevnes foredlingsbedrifter, et r\u00f8ykeri, saltfisklager, fryselager, galvanisering, garn- og sn\u00f8refremstilling, to slipper og et reparasjonsverft. Et IT-selskap i Klaksv\u00edk har spesialisert seg innen styring av industriell fiskeforedling. Byen huser ogs\u00e5 F\u00e6r\u00f8yenes eneste fabrikant av \u00f8l og brus, F\u00f6roya Bj\u00f3r.\n\n## Kultur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nChristianskirkjan ble innviet i 1963. Kirkens d\u00f8pefont av granitt ble donert av Nationalmuseet i K\u00f8benhavn. D\u00f8pefonten ble funnet i en kirkeruin nord p\u00e5 Sj\u00e6lland, og skal opprinnelig v\u00e6re en 4000 \u00e5r gammel hedensk offersk\u00e5l. Klaksv\u00edk betraktes som kjerneomr\u00e5det til den lavkirkelige vekkelsesbevegelsen Br\u00f8\u00f0rasamkoman. Anslagsvis 1\u00a0200\u20131\u00a0400 av byens innbyggere er d\u00f8pt og tilknyttet den lokale menigheten Betesda.^(\\[13\\])\n\nKlaksv\u00edk har en \u00e5rlig byfest begynnelsen av juni, *Nor\u00f0oyastevna*. Her kan man for eksempel se f\u00e6r\u00f8ysk kapproing. Den f\u00f8rste eller andre helgen i august avvikles friluftsfestivalen *Summarfestivalurin*, som er en av F\u00e6r\u00f8yenes st\u00f8rste musikkfestivaler. I september avvikles *Sj\u00f3mannadagur* i Klaksv\u00edk, hvor det holdes forskjellige konkurranser for sj\u00f8menn og mange aktiviteter for barn.^(\\[14\\])\n\nKlaksv\u00edk har aktivt idrettsliv. K\u00cd Klaksv\u00edk har fotballag for menn og kvinner. Kvinnene har f\u00e6r\u00f8ysk og europeisk rekord sammen med Skonto Riga for \u00e5 ha vunnet flest nasjonale mesterskap p\u00e5 rad: K\u00cd har vunnet 14 \u00e5r p\u00e5 rad fra 2000 til 2013.^(\\[15\\]) Det er det eneste f\u00e6r\u00f8yske kvinnefotballaget som har deltatt i Mesterligaen i fotball for kvinner. Kvinnene i Klaksv\u00edk har h\u00e5ndballklubben Stj\u00f8rnan, mens mennene har klubben Team Klaksv\u00edk. Klaksv\u00edk har en 25 meter lang sv\u00f8mmehall, som ogs\u00e5 er et badeland med rutsjebane. Klubben \u00c6gir er byens og Nor\u00f0oyars sv\u00f8mmeklubb, og trener i Klaksv\u00edkar Svimjih\u00f8ll.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "feb3855c-470a-46d2-86cb-207be0cca0eb"} +{"url": "https://www.apotek1.no/aktuelt/trygge-deodoranter-fra-apotek1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:16Z", "text": "# Trygge deodoranter fra Apotek 1\n\nI Forbrukerr\u00e5dets siste test av deodoranter f\u00e5r 12 produkter full score. 9 av dem finner du hos Apotek 1.\n\n\n\n\\- Kun 12 av de 40 testede deodorantene fikk full score med gr\u00f8nt smilefjes i Forbrukerr\u00e5dets test av deodoranter. 9 av disse kan kundene kj\u00f8pe hos oss i Apotek1. Dette er et resultat vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med, sier fagr\u00e5dgiver Synne Bakker.\n\n## Full score for 9 av 10 produkter\n\n10 deodoranter fra Apotek 1's sortiment er testet, og 9 av disse fikk gr\u00f8nt smilefjes. Det vil si at ingen av ingrediensene Forbrukerr\u00e5det her er skeptiske til finnes i produktene. \n\\- Vichy Stress Resist deodorant n\u00e5dde dessverre ikke helt opp p\u00e5 grunn av ingrediensen Iodopropynyl butylcarbamate, som Forbrukerr\u00e5det definerer som potensielt allergifremkallende. Ingrediensen er imidlertid regulert av EU som trygg i bruk i en gitt konsentrasjon, og produktet er ogs\u00e5 kvalitetssikret internt av Apotek 1, sier Bakker.\n\n## Bruk av aluminium i antiperspiranter og deodoranter\n\nAluminium er den ingrediensen som virker svettehemmende, og finnes derfor i de aller fleste deodoranter og antiperspiranter. Forbrukerr\u00e5det har valgt \u00e5 merke de produktene i testen som inneholder denne ingrediensen fordi man anser det som en risiko \u00e5 f\u00e5 i seg for mye aluminium totalt sett, og at bruken av deodoranter bidrar til dette. If\u00f8lge Forbrukerr\u00e5det har dette ikke v\u00e6rt avgj\u00f8rende for testresultatet.\n\n\\- I v\u00e5rt sortiment har vi deodoranter b\u00e5de med og uten aluminium. Det er de med aluminium som gir den beste effekten mot svette, men vi har ogs\u00e5 alternativer uten. Her \u00f8nsker vi \u00e5 la kundene selv avgj\u00f8re hvilken variant som best dekker deres behov, avslutter fagr\u00e5dgiver Bakker.\n\nSe alle v\u00e5re deodoranter og antiperspiranter. Du kan bruke filtreringsvalgene til \u00e5 finne produkter som passer best for deg og dine behov\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a316993d-b0ab-46a6-bf46-4c120bbf253c"} +{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/kunstige-rev-pa-havbunnen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:15Z", "text": "# Kunstige rev p\u00e5 havbunnen\n\n# Kunstige rev p\u00e5 havbunnen\n\nPublisert 24. januar 2014 \n\nSINTEF og PE Reefs AS s\u00f8ker n\u00e5 Kystverket om \u00e5 plassere ut kunstige rev i skj\u00e6rg\u00e5rden utenfor Flekkefjord.\n\n\n\nFirmaet PE Reefs arbeider med \u00e5 utvikle kunstige rev for \u00e5 ivareta det biologiske mangfoldet i havet etter inngrep i naturen. I den forbindelse \u00f8nsker de \u00e5 sette ut to prototyper som skal forskes p\u00e5 \u00a0i 2014. De kunstige revene er konstruksjoner som blir senket ned p\u00e5 havbunnen.\n\nSINTEF Fiskeri og Havbruk AS vil st\u00e5 for forskingsbiten som vil bli finansiert av Regionale Forskningsfond Agder. Forskerne vil g\u00e5 i gang mot slutten av februar 2014, og forske fram til desember n\u00e5r konstruksjonene vil \u00a0bli fjernet. \u00a0Dykkere har v\u00e6rt involvert for \u00e5 finne de beste posisjonene for prototypene. Revene skal ikke komme i konflikt med skipstrafikk eller fiskeri.\n\n### Kan kunstige rev reparere havbunnen?\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff467e9d-8964-4f74-9009-1c17b8ca5b71"} +{"url": "https://www.difi.no/rapporter-og-statistikk/undersokelser/innbyggerundersokelsen-2015/hva-mener-brukerne/plan-og-bygningskontoret", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:13Z", "text": "## Plan- og bygningskontoret\n\n## Faktorer som p\u00e5virker tilfredshet med plan- og bygningskontoret\n\nSmilefjesene indikerer hvor forn\u00f8yde brukerene er med de ulike faktorene.\n\n### Stor betydning\n\n - Brukertilpasning\n - Faktoren er basert p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:\n - De ansattes evne til \u00e5 informere deg om dine muligheter\n - De ansattes evne til \u00e5 tilpasse tilbudet ut fra dine behov\n - De ansattes evne til \u00e5 f\u00f8lge deg opp\n - De ansattes evne til \u00e5 henvise deg til andre relevante tjenester\n - Muligheten til \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st din sak raskt\n - Din mulighet til \u00e5 p\u00e5virke plan- og byggesaken\n\n### Middels betydning\n\n - Kompetanse\n - Faktoren er basert p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:\n - Gir deg n\u00f8dvendig informasjon\n - \u00c5 gi veiledning/r\u00e5d\n - Gj\u00f8r det de kan for \u00e5 sikre det du har rett til\n - De ansattes faglige kompetanse til \u00e5 l\u00f8se oppgavene\n - Service\n - Faktoren er basert p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:\n - \u00c5 lytte\n - \u00c5 behandle deg med respekt\n - \u00c5 v\u00e6re im\u00f8tekommende\n - \u00c5 forklare beslutninger\n\n### Liten betydning\n\n - Saksbehandlingstiden\n - Faktoren er basert p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:\n - Saksbehandlingstiden\n - Informasjon om saksbehandlingstiden\n - Tilgjengelighet (ikke signifikant)\n - Faktoren er basert p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:\n - \u00c5 komme i kontakt med en ansatt som kan svare p\u00e5 ditt sp\u00f8rsm\u00e5l/din sak\n - Ventetiden p\u00e5 telefonen\n - \u00c5pningstidene\n - \u00c5 legge frem din sak uforstyrret\n - Ventetiden ved oppm\u00f8te (i skranken)\n - Finne informasjon (ikke signifikant)\n - Faktoren er basert p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dcb6067-a156-4a51-a112-48b6066d5b79"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Freedom_(Maine)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00200-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:34Z", "text": "# Freedom (Maine)\n\")\nFreedom\n\nFreedom (Maine) (Maine)\n\n44\u00b031\u203249\u2033N 69\u00b017\u203252\u2033VKoordinater: 44\u00b031\u203249\u2033N 69\u00b017\u203252\u2033V\n\n**Freedom** er en by i Waldo County, Maine, USA. Ved folketellingen i 2010 hadde byen 719 innbyggere.^(\\[1\\])\n\n## Geografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nByen har et areal p\u00e5 totalt 57.6 km\u00b2. 3.19% er vann.\n\n1. **^** a b \u00abPopulation, Census\u00bb. US Census. 1. april 2010. Bes\u00f8kt 4. september 2016.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "060e251c-d8b2-43ad-bbdd-21c7b518ccea"} +{"url": "https://parelie.wordpress.com/2009/11/20/ikke-lett-a-bli-gammel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00200-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:44Z", "text": " \n# Frem i lyset\n\njudiths sm\u00e5 betraktninger om livet og det som verre er\u2026\n\n\n\n## Ikke lett \u00e5 bli\u00a0gammel\u2026\n\nfredag 20. november 2009\n\nI disse teknologisk moderne tider, kommer det rett som det er en del sukk fra den eldre generasjon om hvor h\u00e5pl\u00f8st det er n\u00e5 n\u00e5r alt sammen skal v\u00e6re p\u00e5 Internett. Og det kan man jo forst\u00e5. Noen er flinkere til \u00e5 ta hensyn til dette enn andre.\n\nNRK er nok ikke blant de beste i klassen. P\u00e5 nyhetene i dag, kunne den ene nyhetsoppleseren melde (etter min hukommelse):\n\n> Tekniske problemer hos Bankenes Betalingssentral gj\u00f8r at pensjonsutbetalingene er utsatt til over helgen. Les mer p\u00e5 v\u00e5re nettsider nrknyheter.no.\n\nJaha\u2026 Og s\u00e5 akkurat denne saken, da\\! Hvor stor andel av de som s\u00e5 p\u00e5 nyhetene, og som var ber\u00f8rt av dette problemet,\u00a0 var det som ikke hadde mulighet til \u00e5 \u00ablese mer p\u00e5 nrk.no\u00bb, rett og slett fordi de ikke har Internett? Sikkert en god del flere enn de som vanligvis blir ber\u00f8rt av de sakene som NRK-nyhetene presenterer p\u00e5 denne kjappm\u00e5ten.\n\n\n\nssb.no sin statisitkk over bruk av Internett hjemme for aldersgruppene 25\u201379 \u00e5r.\n\nLitt tankel\u00f8st, og i alle fall lite hensynsfullt av NRK.\n\nMen hvor mange i \u00abpensjonsalder\u00bb er det som er p\u00e5 nett, egentlig? Jeg skriver \u00abpensjonsalder\u00bb, for det finnes jo mange som f\u00e5r utbetalt pensjon uten \u00e5 v\u00e6re i den alderen, og prosentandelen blant disse med Internettilgang, er nok ogs\u00e5 h\u00f8yere. Jardar tok for seg diverse statistikker p\u00e5 ssb.no, og jeg har f\u00e5tt lov til \u00e5 presentere funnene her:\n\nEt tabells\u00f8k p\u00e5 ssb.no forteller oss at de siste tre m\u00e5nedene (f\u00f8r innsamling av statistiske data) har 60% i aldersgruppen 65\u201374 v\u00e6rt p\u00e5 nett hjemme, mens bare 17% i aldersgruppen 75\u201379 har v\u00e6rt det.\n\nEn liten utregning p\u00e5 grunnlag av folkemengden pr. 1.1.2009 forteller at alt i alt er det bare 48% i de to aldersgruppene til sammen som er p\u00e5 nett (dette var en kjapp utregning der man ikke tar hensyn til kj\u00f8nn).\n\nHvor mange p\u00e5 80 \u00e5r og oppover som er p\u00e5 nett, sa den f\u00f8rste statistikken ingenting om. Blant de p\u00e5 65\u201370 \u00e5r som er med i statistikken, er det ogs\u00e5 mange som ikke er pensjonister. Men kan man gjette p\u00e5 at blant nordmenn over pensjonsalder er det godt under halvparten som er p\u00e5 nett hjemme?\n\nOg et program som folk gjerne ser hjemme, ogs\u00e5 folk over pensjonsalder, er Dagsrevyen. Det var dessverre ikke mulig \u00e5 finne noen statistikk over seergruppene.\n\nS\u00e5 i hvor stor grad tenker NRK p\u00e5 m\u00e5lgruppen for sakene de presenterer n\u00e5r de presterer \u00e5 henvise akkurat denne saken til nettsiden?\n\nTydeligvis ikke noe s\u00e6rlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d74f878-d8c7-4220-a74d-659945cf69a5"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190511-d206872-Reviews-or10-Scandic_Stavanger_Park-Stavanger_Stavanger_Municipality_Rogaland_Western_Norway.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:25:53Z", "text": "Takk, Bard H\n\nHei B\u00e5rd, takker for tilbakemelding p\u00e5 deres opphold her hos oss. Kjekt \u00e5 lese at du likte v\u00e5r service. Jeg beklager virkelig sengen da vi ikke var klar over dette. Dette tar vi selvsagt tak i. Jeg h\u00e5per dere gav beskjed om dette under oppholdet s\u00e5 vi hadde muligheten \u00e5 gj\u00f8re noe med det. H\u00e5per dere kommer tilbake til oss...\n\n\"Overnatting\"\n\nScandic skuffer ikke, n\u00e5r vi skal p\u00e5 en konsert, eller en sammenkomst i Stavanger, overnatter vi p\u00e5 Scandic s\u00e5 fremt man har ledige rom. Flotte rom, renslig, gode senger, god frokost og ikke minst hyggelig betjening. Prisene i helgene er hyggelige. Takk for denne gang\n\nTakk, Gegis\n\n\n\nVibekeFjordbakk, General Manager p\u00e5 Scandic Stavanger Park, svarte p\u00e5 denne anmeldelsen\n\nTusen takk for hyggelig tilbakemelding. Dette setter vi stor pris p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re. Velkommen tilbake\\! Og \u00f8nsker dere ogs\u00e5 en riktig god jul og godt nytt\u00e5r\\! Mvh Linda V\u00e5gen Pedersen General Manager\n\nHar hatt en fantastisk helg i Stavanger og er glad vi valgte \u00e5 bo p\u00e5 Scandic Stavanger Park\\! Angrer absolutt ikke p\u00e5 det\\! Storkoste oss. Fantastiske service i resepsjonen\\! Gleder oss allerede til neste gang\\!\n\n1Takk, 550Aleksander\n\nHei Aleksander\\! Takker s\u00e5 mye for din tilbakemelding p\u00e5 ditt opphold her hos oss. Gleder meg \u00e5 lese dine ord\\! Velkommen tilbake\\! Mvh Linda V\u00e5gen Pedersen General Manager\nTakk, Maria K\n\nVibekeFjordbakk, General Manager p\u00e5 Scandic Stavanger Park, svarte p\u00e5 denne anmeldelsen\n\n\"Den beste sengen\\!\"\n\nSentrumsn\u00e6rt veldig godt hotell i Stavanger\\! Rommene store og vel utstyrte for beste komfort. Frokosten var jo rikholdig og veldig god. Men sist og ikke minst, utrolig gode senger, har nok aldri sover i bedre senger\\! Skulle rett og slett visst hva slags type det var???\n\n2Takk, anMart0n\n\nVibekeFjordbakk, General Manager p\u00e5 Scandic Stavanger Park, svarte p\u00e5 denne anmeldelsen\n\nTakker s\u00e5 mye for hyggelig tilbakemelding\\! Det gleder meg \u00e5 h\u00f8re\\! Vi har litt ulike typer senger og jeg klarer ikke \u00e5 se her hvilket rom du boode p\u00e5. Men ta gjerne direkte kontakt med hotellet s\u00e5 kan vi finne ut av hvilken seng du hadde. Velkommen tilbake\\! Mvh Linda V\u00e5gen Pedersen General Manager\n\nLiv Signe U\nTakk, Liv Signe U\nHei Liv Signe\\! Takker for tilbakemeldingen\\! Kjekt \u00e5 lese at du hadde det bra hos oss og at du kommer tilbake\\! Jeg tar med meg tilbakmeldingene p\u00e5 frokosten til v\u00e5r kj\u00f8kkensjef og kan ogs\u00e5 fortelle at vi holder p\u00e5 \u00e5 rense stolene v\u00e5re ogs\u00e5. Velkommen tilbake\\! Mvh Linda V\u00e5gen Pedersen General Manager\n\n\"Flotte rom og god beliggenhet\"\n\nAnmeldt 4 november 2016 \n\nOvernattet p\u00e5 forretningsreise. Dette hotellet har fin beliggenhet, og de rommene jeg har hatt her er store med god plass. Fikk et helt nyoppusset rom av meget god kvalitet. I resturanten serverte de en enkel, men god buffet p\u00e5 kvelden. Kan absolutt anbefales.\n\n1Takk, trond2015\n\nHei Trond, Takke s\u00e5 mye for din tilbakemelding p\u00e5 dit topphold hos oss p\u00e5 Scandic Stavanger Park. Veldig kjekt \u00e5 lese at likte v\u00e5r beliggenhet og v\u00e5re store rom. Vi \u00f8nsker deg hjertlig velkommen tilbake til oss\\! Mvh Team Scandic Stavanger Park V/Linda V\u00e5gen Pedersen\n\nTakk, gotogate\n\nVibekeFjordbakk, General Manager p\u00e5 Scandic Stavanger Park, svarte p\u00e5 denne anmeldelsen\n\nTakker for flott tilbakemelding p\u00e5 ditt opphold her hos oss p\u00e5 Scandic Stavanger Park. Veldig kjekt \u00e5 lese at du var forn\u00f8yd og m\u00e5 f\u00e5 beklage s\u00e5 mye deres opplevels med v\u00e5r frokost da vi ikke vil ha det slik. Vi g\u00e5r gjennom v\u00e5re rutiner for \u00e5 forbedre p\u00e5ftll av utvalg p\u00e5 frokosten. H\u00e5per \u00e5 se deg her hos oss...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f6bfc8c-c567-4cef-aed8-4c41d8c753c2"} +{"url": "https://www.blv.no/sortland/lettere-skadd-i-roksoy/s/1-1175899-6532304", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00297-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:37Z", "text": "# Lettere skadd i Roks\u00f8y\n\nAv Mareno Leonhardsen\n\n Publisert: 04. mars 2013, kl. 13:01 Sist oppdatert: 04. mars 2013, kl. 14:06 \n\nEt ektepar slapp med skrekken og lettere skader fra utforkj\u00f8ring i Roks\u00f8y i Sortland mandag.\n\nEt tysk par kj\u00f8rte i retning fra Andenes mot Sortland, da bilen fikk skrens og havnet p\u00e5 taket utafor vegen, ved Roks\u00f8ykrysset i Sortland.\n\nPoliti, brann- og redningsvesen rykket sammen med ambulanse ut til skadestedet, og kunne her konstatere at en mann var lettere skadd, mens en kvinne tilsynelatende hadde sluppet fra det uten fysiske skader.\n\nRundkastet hadde gjort sterkt inntrykk, og begge ble tatt h\u00e5nd om av helsepersonell, og tatt til sykehuset i Stokmarknes, opplyset innsatsleder p\u00e5 skadestedet, Einar Bertinussen, til Bladet Vester\u00e5len.\n\nParet er i voksen alder, av folk p\u00e5 stedet ansl\u00e5tt til i femti\u00e5rene.\n\nTo ambulanser, to biler fra brannvesenet var p\u00e5 skadestedet, i tillegg til politi.\n\nDet var ingen andre biler involvert i uhellet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c2b0fc0-f5ea-4ab4-9d8a-3dbfe7daf707"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Beijing-The-Classic-Courtyard.343582.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:20Z", "text": " 9.7 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 9.8 \"**98%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 9.8 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **98%**.\"\n \n 9.8 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **98%**.\"\n \n 9.6 \"**96%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n \n 8.6 \"Atmosf\u00e6ren var god.\"\n \n 9.6 \"**96%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n \n 10.0 \"**100%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n \n 8.3 \"**83%** likte lobbyinngangen.\"\n\n - Service\n \n 8.3 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.4 \"**94%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 8.3 \"**83%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 8.0 \"**80%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n The location was a little hard to find if you didn't know the area. The hotel is located in an alley of a section of the hutongs. Taxi drivers can't drop you at the front door because of the narrow alleys. Had to walk 2 blocks w/lugguage to the (Fr) door.\n Vurdert apr 2013 av Verified Hotel Guest\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf20f760-46b1-4e53-986f-6ed781513fd0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Muslimske-land-forbyr-Valentin-feiring-164760b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:01:07Z", "text": "# Muslimske land forbyr Valentin-feiring\n\nGunnar Magnus\n\nOppdatert: 14.feb.2012 21:36\n\nPublisert: 14.feb.2012 21:03\n\nEt av USAs mest kommersielle p\u00e5funn, feiringen av Valentinsdagen, er n\u00e5 ogs\u00e5 utbredt i Norge. Men i mange muslimske land f\u00e5r folk beskjed om \u00e5 holde seg unna kort, roser og sjokolade.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI Saudi-Arabia er det, if\u00f8lge nyhetsrapporter, endog forbudt \u00e5 selge r\u00f8dfargede blomster og gaver rundt 14. februar. Hvis man ikke f\u00f8lger forbudet, kan det resultere i ubehagelig bes\u00f8k av det religi\u00f8se politiet.\n\n**I Malaysia har myndigheter og religi\u00f8se ledere i \u00e5r igjen advart innbyggerne mot \u00e5 feire dagen. Lignende meldinger kommer fra Indonesia og Usbekistan.**\n\nMyndighetene i Iran skal ogs\u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 stoppe Valentins-markeringer \u2013 men \u00e5penbart med noe varierende hell, ettersom nettsteder kan fortelle om \u00f8kt salg av roser, sjokolade, kort, parfyme og teddybj\u00f8rner i dagene f\u00f8r.\n\n## Storstilet feiring\n\nMen ogs\u00e5 muslimske land har problemer med \u00e5 motst\u00e5 presset. I Dubai hilses feiringen velkommen. I fjor kunne folk kj\u00f8pe seg plass p\u00e5 kinolerreter til en Valentinshilsen. Det store problemet var at dagen kom rett f\u00f8r en religi\u00f8s festdag, noe som f\u00f8rte til forbud mot salg av alkohol \u2013 og til at flere hoteller flyttet feiringen frem til 13. februar.\n\n**I \u00e5r tilbyr Dubais hoteller igjen storsl\u00e5tt feiring p\u00e5 selve dagen.**\n\nFra Irak meldes det at butikkene i Baghdad er fulle av blomster, r\u00f8de lamper og vesker formet som hjerter. I Jordan diskuteres imidlertid feiringen i mediene hvert \u00e5r, og konservative muslimer tar til orde for \u00e5 droppe feiringen. Men synspunktene er sv\u00e6rt delte, skriver ammonnews.net.\n\nOg i Saudi-Arabia averterer blomsterhandlere som Valentins-buketter p\u00e5 nettet. Selv i en stat med religi\u00f8st politi er vanskelig \u00e5 nedkjempe romantisk kj\u00e6rlighet.\n\n## \u2014 Uten grunnlag i islam\n\nHva er s\u00e5 argumentene mot at folk skal sende kort eller gi hverandre r\u00f8de blomster den 14. februar?\n\nNettstedet Islam Question & Answer siterer en islamsk religi\u00f8s autoritet, som har f\u00f8lgende begrunnelse:\n\n1. Det er en feiring uten grunnlag i islam.\n2. Den oppfordrer til forelskelse og kj\u00e6rlighet.\n3. Den gj\u00f8r at folk blir opptatt av uvesentlige ting.\n\n**Nettstedet siterer ogs\u00e5 en annen autoritet, som hevder at Valentinsfeiringen vil lede til d\u00e5rlig oppf\u00f8rsel og umoral, som at menn blander seg med kvinner.**\n\nKonklusjonen blir derfor at det ikke er tillatt for muslimer \u00e5 selge roser og presanger i forbindelse med denne dagen.\n\n## Romantisk kj\u00e6rlighet\n\nEt annet nettsted, IslamWeb hevder at Valentinsfeiringen er en kristen feiring, ikke en islamsk. Den kj\u00e6rligheten man snakker om, er if\u00f8lge nettstedet romantisk kj\u00e6rlighet utenfor ekteskapet, som vil f\u00f8re til sex og umoral. I Islam skal en ektemann elske sin kone gjennom \u00e5ret og gi uttrykk for dette hele tiden, ikke bare p\u00e5 en bestemt dag.\n\nIslamWeb forteller litt skrekkslagent at noen har sett muslimske skoleungdommer ta p\u00e5 seg r\u00f8de armb\u00e5nd eller klesplagg denne dagen, eller gi hverandre r\u00f8de roser. Og, vel s\u00e5 ille: I enkelte muslimske land er det hoteller og shoppingsentre som promoterer denne dagen.\n\nAlt slikt m\u00e5 bekjempes med alle mulige midler, heter det. IslamWeb refererer en uttalelse fra et autoritativt organ som sier klart fra at ingen muslim m\u00e5 ta del i Valentin-feiringen.\n\n## Valentinerball\n\nI Norge har det ikke p\u00e5g\u00e5tt noen offentlig debatt om Valentinsdagen siden slutten av 1990-tallet. Da var den til gjengjeld ganske heftig \u2013 men av ganske andre grunner enn dem de muslimske skriftl\u00e6rde anf\u00f8rer.\n\n\n\nTidligere Miss Norway, Ingeborg S\u00f8rensen (t.h.), arrangerte valentinerball i Oslo.\n\nSaken var at en tidligere Miss Norway, Ingeborg S\u00f8rensen, s\u00f8kte \u00e5 importere denne amerikanske tradisjonen, ved \u00e5 arrangere Valentinerball i Oslo.Til \u00e5 begynne med gikk det greit. \u00abKjendiser fra showbiz, sport og n\u00e6ringsliv str\u00f8mmet i finstasen til storsl\u00e5tt veldedighetsball p\u00e5 Grand Hotel i g\u00e5r\u00bb, skrev Aftenposten i sin reportasje i 1995.\n\n\u00abRosa ballonger med p\u00e5skrift \u00abHappy Valentine's Day\u00bb \u00f8nsket de 550 gjestene velkommen da de skred opp trappene til Rokokko\u2014 og Speilsalen.\u00bb\n\n## Bommert\n\nAftenposten kunne ogs\u00e5 berette at S\u00f8rensen i sin knallr\u00f8de aftenkjole var et naturlig midtpunkt i velkomstkomiteen.\n\nBallet ble ogs\u00e5 arrangert i 1996 og i 1997. VG boltret seg i en billedreportasje om \u00abde veldig rike, de veldig vakre, de veldig ber\u00f8mte og de veldig forventningsfulle\".\n\nMen Ingeborg S\u00f8rensen gjorde en fatal bommert: Hun slapp et TV-team fra NRK inn p\u00e5 livet mens hun planla og arrangerte 1997-ballet.\n\n**Reaksjonene p\u00e5 programmet, som ble sendt noen m\u00e5neder senere, var meget sterke. Seerne satt igjen med inntrykk av velst\u00e5ende kjendiser som spanderte store summer p\u00e5 seg selv, mens veldedigheten n\u00e6rmest fungerte som et moralsk fikenblad. Samarbeidspartnerne trakk seg raskt ut, og Valentinerballene gikk over i historien.**\n\nMen i ettertid har forretningslivet gradvis greid \u00e5 innarbeide dagen i Norge.\n\n## Tvilsom helgen\n\nHvor kommer feiringen fra, og hvilket budskap har den? If\u00f8lge Wikipedia ble det popul\u00e6rt \u00e5 sende valentinerkort allerede p\u00e5 midten av 1800-tallet. Hensikten var \u00e5 gi uttrykk for kj\u00e6rlighet. Kortindustrien i USA tjener fortsatt store penger p\u00e5 denne dagen. I tillegg selges mye sjokolade, blomster og smykker.\n\nSelve navnet kommer fra den hellige Valentin, som angivelig ble henrettet av en romersk keiser rundt \u00e5r 270. Det er litt uklart om det faktisk har eksistert noen slik person, og minnedagen er str\u00f8ket i kirkens universelle kalender, if\u00f8lge den katolske kirkes nettsider.\n\nDer heter det ogs\u00e5 at Valentin regnes som skytshelgen for bir\u00f8ktere, reisende, de unge, forlovede par og gode ekteskap, og mot epilepsi, besvimelser og pest.\n\n## \\- Oppkonstruert\n\n**Hva har s\u00e5 denne lite profilerte helgen med romantisk kj\u00e6rlighet \u00e5 gj\u00f8re? If\u00f8lge kirkens nettsider verserer det \u00aben \u00e5penbart oppkonstruert senere legende\u00bb om at Valentin \u2013 p\u00e5 tross av keiserens ordre \u2013 arrangerte ekteskapsseremonier mellom romerske soldater og deres utk\u00e5rede.**\n\nEn annen trolig fiktiv historie g\u00e5r ut p\u00e5 at Valentin skal ha blitt kastet i fengsel og forelsket seg i fangevokterens datter, for deretter \u00e5 ha blitt halshugget.\n\nDatoen 14. februar har ingen sammenheng med en mulig historisk Valentin. Nettstedet antyder at datoen ble valgt, av en pave et par hundre \u00e5r senere, s\u00e5 de kristne kunne ha en feiring som konkurrerte med en samtidig romersk, utagerende festival.\n\nBare \u00e9n ting er sikkert n\u00e5r det gjelder St. Valentin: Noen s\u00e5 mulighet til \u00e5 utnytte mytene om ham i kommersielt \u00f8yemed. Og det har utviklet seg til internasjonal storindustri.\n\n\n\nPakistanske kvinner g\u00e5r forbi en ballongselger i Karachi i Pakistan.\n\n\nAktivister fra det pakistanske religi\u00f8se partiet Jamat Ahl-e-Sunnat brenner et valentinkort under valentinmarkeringen i Karachi.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bfc8523-01b3-49aa-a70c-eae8dbe44ef0"} +{"url": "https://www.nrk.no/nordland/wideroe-bytter-ut-viktig-fly-del-1.3492893", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:07:32Z", "text": "# Wider\u00f8e bytter ut viktig fly-del\n\nWider\u00f8e bytter ut vital l\u00e5sebolt p\u00e5 Q 400-understellet.\n\n\n\n\n\nEva Cathrine Berget\n\nKilde: *NTB*\n\n Publisert 17.09.2007, kl. 13.30\n\n Oppdatert 17.09.2007, kl. 14.03\n\nWider\u00f8e skal n\u00e5 bytte ut en vital del p\u00e5 understellet til sine fire Dash 8 Q 400-fly, til tross for at denne delen if\u00f8lge flyprodusenten ikke trenger inspeksjon f\u00f8r etter 15.000 landinger.\n\n\\- V\u00e5re Q 400-fly har ca. 9.000 landinger. Ett av v\u00e5re fly er inspisert etter SAS' uhell med slike fly i \u00c5lborg og Vilnius den siste uken, sier informasjonsdirekt\u00f8r Richard Kongsteien til NTB.\n\n\\- Vi har konstatert samme tendens som ved uhellet i \u00c5lborg, nemlig at det har oppst\u00e5tt rust p\u00e5 en l\u00e5sebolt i en sylinder p\u00e5 understellet. Dette formoder vi at vi vil finne ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5re \u00f8vrige tre Dash 8 Q 400, opplyser informasjonsdirekt\u00f8r Richard Kongsteien til NTB.\n\n## \\- Oppsiktsvekkende\n\nHan synes det er oppsiktsvekkende at de m\u00e5 bytte ut denne delen allerede n\u00e5. Wider\u00f8e forventer derfor at flyprodusenten Bombardier tar en kritisk gjennomgang b\u00e5de av inspeksjonsprogrammet p\u00e5 understellet og ogs\u00e5 resten av slitedelene p\u00e5 Dash 8 Q 400.\n\n## Mangler reservedeler\n\nFor \u00e5 f\u00e5 Wider\u00f8es maskiner p\u00e5 vingene igjen, m\u00e5 selskapet bestille reservedeler fra Bombardier. Det h\u00e5per Kongsteien ikke vil by p\u00e5 problemer.\n\nMen det kan bli et problem. Helge Torp, som er leder for luftdyktighetsseksjonen i Skandinavisk Tilsynskontor (STK) det organ som f\u00f8rer tilsyn med SAS' luftfart sier til NTB at det p\u00e5 global basis er stor mangel p\u00e5 reservedeler.\n\nProdusenten og flyselskapene sitter ikke inne med reservedeler som det i utgangspunktet enn\u00e5 ikke skal v\u00e6re behov for. Torps oppfatning er at det er den samme feilen som oppsto b\u00e5de i \u00c5lborg og i Vilnius. SAS i Sverige og Danmark har til n\u00e5 inspisert 11 av sine gjenv\u00e6rende 21 Dash 8 Q400-fly, og Torp sier at det er funnet rust p\u00e5 flere av disse flyene.\n\n Publisert 17.09.2007, kl. 13.30\n\n Oppdatert 17.09.2007, kl. 14.03\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## Kan f\u00e5 dagsl\u00f8nn p\u00e5 20.000 kroner\n\nKent har ikke r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 land.\n\n\n\n## Norske aktivister varsler nazi-marsj\n\nMange er d\u00f8mt for alvorlig kriminalitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c959ff59-3776-48e3-8d62-b325b7c647b1"} +{"url": "http://docplayer.me/4583477-Norges-hoyesterett-hr-2008-00310-a-sak-nr-2007-1284-sivil-sak-kjaeremal-as-b-advokat-mathias-tveten-til-prove-s-t-e-m-m-e-g-i-v-n-i-n-g.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:49:14Z", "text": "1 NORGES H\u00d8YESTERETT Den 15. februar 2008 avsa H\u00f8yesterett kjennelse i HR A, (sak nr. 2007/1284), sivil sak, kj\u00e6rem\u00e5l, A (advokat Knut Rognlien) mot AS B Cs uskiftebo (advokat Mathias Tveten til pr\u00f8ve) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Skogh\u00f8y: Saken gjelder begj\u00e6ring om tvangsfravikelse av fast eiendom etter heving av leieforhold, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav d. Hovedsp\u00f8rsm\u00e5let for H\u00f8yesterett er om leietakeren kan kreve at begj\u00e6ringen blir avgjort p\u00e5 grunnlag av muntlig forhandling, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1. (2) A, som er f\u00f8dt i 1934, har leid leilighet i X gate 43 i Oslo siden begynnelsen av tallet. Eiendommen har gnr. --- bnr. --- i Oslo. P\u00e5 midten av 1980-tallet ble g\u00e5rden kj\u00f8pt av advokat C. I 1986 ble eiendommen seksjonert. Den leilighet som A leide, fikk seksjonsnummer 10. (3) Da X gate 43 ble seksjonert, fikk alle beboerne tilbud om \u00e5 kj\u00f8pe den leilighet de hadde leid. A \u00f8nsket f\u00f8rst ikke \u00e5 benytte denne retten, men p\u00e5 slutten av 1980-tallet gikk hun til s\u00f8ksm\u00e5l mot C med krav om dom for at hun hadde rett til \u00e5 kj\u00f8pe leiligheten for kr Ved Eidsivating lagmannsretts dom 14. november 1991 tapte hun saken. Hun anket til H\u00f8yesterett, men ved H\u00f8yesteretts kj\u00e6rem\u00e5lsutvalgs kjennelse 10. april 1992 ble anken nektet fremmet. Fra det tidspunkt C overtok X gate 43, har situasjonen s\u00e5ledes v\u00e6rt at det var han som eide den leilighet som A bodde i, og at hun har leid leiligheten av ham.\n\n artikkel 6 nr. 1.\")\n\n2 2 (4) C d\u00f8de i april Boet ble tatt under offentlig skifte ved Oslo byfogdembete. Som bobestyrer ble oppnevnt advokat Knut Ro. Boet er senere tilbakelevert til Cs gjenlevende ektefelle, som har overtatt boet uskiftet etter arveloven kapittel III. (5) Hjemmelshaver til seksjon 10 i X gate 43 er AS B. Selskapet har imidlertid i erkl\u00e6ring av 7. november 2006 til Oslo byfogdembete bekreftet at det var C som var den reelle eier av eiendommen. (6) Bobestyreren i Cs d\u00f8dsbo skrev 7. juli 2006 brev til A hvor hun ble avkrevd skyldig husleie. I brevet heter det blant annet: Vi har gjennomg\u00e5tt kontoutskriftene og kan ikke se at De har betalt husleie siden januar De betalte da NOK 5 932,- for husleie den m\u00e5neden. Det ser f\u00f8lgelig for oss ut som om De st\u00e5r med rest for husleie for 11 m\u00e5neder i 2005 og 6 m\u00e5neder i Det virker som De for enkelte m\u00e5neder har fors\u00f8kt \u00e5 betale husleie til en konto som ikke lenger eksisterer, og derfor har f\u00e5tt betalingene i retur. Dersom De likevel mener \u00e5 ha betalt, ber jeg om at dette dokumenteres. Husleie skal betales til konto nr Jeg registrerer ogs\u00e5, ved gjennomgang av Cs papirer, at det har v\u00e6rt uenighet med hensyn til leiens st\u00f8rrelse. Jeg ser at C ved brev av mente at ny leie med virkning utgj\u00f8r NOK 9 460,- per m\u00e5ned. Inkludert i dette var en kompensasjon for ytre vedlikehold p\u00e5 sameiet med NOK 1 440,- per m\u00e5ned. De ble s\u00e5ledes krevet for en leie p\u00e5 kr Vedlagt f\u00f8lger husleienemndas vedtak, datert 29. juni i \u00e5r. Av vedtaket fremg\u00e5r det at korrekt husleie for 2004, 2005 og 2006 er henholdsvis kr, kr og kr. Grunnleien for innev\u00e6rende \u00e5r, inklusive leietillegg, er fastsatt til kr kroner per m\u00e5ned. Som det fremg\u00e5r av husleienemndas vedtak, kan vi i tillegg til de ovennevnte leiebestemmelsene utlikne utgifter til indre og ytre vedlikehold. De fikk i 2004 oversendt et regnskap som dokumenterte et krav om utligning av vedlikeholdsutgifter med kr pr. m\u00e5ned. Vi ber om Deres mulig kommentarer p\u00e5 dette. Slik det ser ut for oss har De betalt for lite leie i Leien skulle v\u00e6rt og fra 1/7 ytterligere kr i utgiftsdekning. I 2005 skulle De ha betalt kr i leie pr. m\u00e5ned og ytterligere kr pr m\u00e5ned i utgiftsdekning. I 2006 er leien i leie og kr i utgiftsdekning. Jeg m\u00e5 be om Deres mulige kommentarer p\u00e5 kravet om skyldig leie og utligning av vedlikeholdsutgifter. Dersom husleierestansene i henhold til ovenst\u00e5ende for 2005 og 2006 ikke er innbetalt innen til konto nr , vil vi anse dette som vesentlig mislighold av leieavtalen som gir rett til heving. Om De betaler det vesentlige av bel\u00f8pet kan vi diskutere en nedbetalingsplan for det resterende. Dette brevet er sendt Dem rekommandert og i vanlig post, da brevet ogs\u00e5 tjener som et p\u00e5krav etter tvangsfullbyrdelseslovens 13-2, punkt d. Det heter i denne bestemmelse at utleiers heving av et leieforhold etter husleielovens 9-9, kan danne grunnlag for utkastelse (dvs. er tvangsgrunnlag) n\u00e5r det er \u00e5penbart at utleier hadde adgang til \u00e5 heve husleieavtalen (dvs. bringe den til opph\u00f8r).\n\n\n\n3 3 (7) Boets krav ble ikke betalt, og i brev av 15. august 2006 hevet boet husleieforholdet. I samme brev ble A varslet om at dersom leiligheten ikke ble tilbakelevert innen 14 dager, ville tvangsfravikelse bli begj\u00e6rt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven (8) Den 16. august 2006 fremsatte A overfor Oslo byfogdembete krav om \u00e5 v\u00e6re eier av seksjon 10 i X gate 43. Subsidi\u00e6rt krevde hun erstatning for skader som C hadde p\u00e5f\u00f8rt leiligheten og inventar i denne. Erstatningskravet ble oppad begrenset til kr Disse kravene ble behandlet av byfogdembetet som skiftetvist mellom A og d\u00f8dsboet. Ved byfogdembetets kjennelse 20. november 2006 ble d\u00f8dsboet frifunnet. Denne avgj\u00f8relsen er rettskraftig. (9) Etter at boet hadde hevet leieavtalen, henvendte A seg til advokat. I brev 29. august 2006 til bobestyreren gjorde advokatfullmektig Torstein Burkeland p\u00e5 hennes vegne gjeldende at hun hadde betalt den husleie hun skyldte, og at det derfor ikke var grunnlag for heving. (10) Etter noe korrespondanse mellom d\u00f8dsboet og As advokat fremsatte boet 8. november 2006 begj\u00e6ring om tvangsfravikelse til Oslo byfogdembete. I tvangsfravikelsesbegj\u00e6ringen er boets krav p\u00e5 husleie og saksomkostninger oppgitt til kr ,11. Som tvangsgrunnlag er p\u00e5beropt tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav d. I tilsvar 28. november 2006 bestred A at det var grunnlag for \u00e5 kreve tvangsfravikelse. (11) Under den videre saksforberedelse bad A om at begj\u00e6ringen om tvangsfravikelse ble overf\u00f8rt til behandling i s\u00f8ksm\u00e5ls former, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 6-6. Denne begj\u00e6ringen ble ikke im\u00f8tekommet. I brev 12. januar 2007 skrev byfogdembetet: Saks\u00f8kte har i sitt prosesskrift av 5. januar 2007 anf\u00f8rt at saken er av en slik karakter at behandling etter s\u00f8ksm\u00e5ls former er hensiktsmessig. Slik saken fremst\u00e5r for retten p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, ser retten ikke grunn til \u00e5 overf\u00f8re den til s\u00f8ksm\u00e5ls former. Retten kan heller ikke se at det er n\u00f8dvendig \u00e5 avholde rettsm\u00f8te i saken. Retten gir med dette partene frist til 29. januar 2007 for avsluttende bemerkninger f\u00f8r retten treffer avgj\u00f8relse i saken. (12) A mente at det bel\u00f8p hun skyldte i husleie for 2005 og 2006, utgjorde kr (15 m\u00e5neders husleie \u00e0 kr 5 982). Den 18. januar 2007 deponerte hun dette bel\u00f8p p\u00e5 konto i Nordea. (13) Oslo byfogdembete kom i kjennelse 16. april 2007 til at vilk\u00e5rene for tvangsfravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav d var oppfylt. Byfogdembetet la til grunn at A skyldte 15 m\u00e5neders husleie for 2005 og 2006, og at dette if\u00f8lge As egen beregning utgjorde kr Da leien ikke var betalt til tross for klar betalingsoppfordring i brev av 7. juli 2006 fra bobestyreren, m\u00e5tte betalingsmisligholdet anses vesentlig. P\u00e5 dette grunnlag fant byfogdembetet det \u00e5penbart at boet hadde rett til \u00e5 heve leieavtalen, jf. husleieloven 9-9 f\u00f8rste ledd bokstav a. Byfogdembetets kjennelse har denne slutning: 1. A fraviker leilighet i X gate 43, 0262 Oslo. 2. A betaler kr ,- i saksomkostninger til AS B og kr ,- i saksomkostninger til Cs d\u00f8dsbo innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne\n\n\n\n4 4 kjennelsen, med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven 3 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum fra forfall til betaling skjer. (14) A p\u00e5kj\u00e6rte byfogdembetets kjennelse til Borgarting lagmannsrett. I kj\u00e6rem\u00e5let bad hun om at det ble holdt muntlig forhandling for lagmannsretten, jf. tvistem\u00e5lsloven 403 tredje ledd. Som begrunnelse for begj\u00e6ringen oppgav hun behov for partsforklaring og/eller vitnef\u00f8rsel omkring hvilken kunnskap den kj\u00e6rende part hadde om forholdene, n\u00e5r hun eventuelt hadde kunnskap om forholdene, hvorfor hun ikke betalte i henhold til p\u00e5kravet fra advokat Knut Ro, hennes d\u00e5rlige helsetilstand og dennes betydning for handlem\u00e5ten. Subsidi\u00e6rt bad hun om at det ble holdt bevisopptak om de nevnte forholdene, jf. tvistem\u00e5lsloven 402 sammenholdt med 190. (15) AS B og gjenlevende ektefelle etter C, som p\u00e5 dette tidspunkt hadde overtatt boet uskiftet, tok til motm\u00e6le. Etter deres oppfatning var det ikke n\u00f8dvendig med muntlig forhandling og heller ikke behov for bevisopptak. (16) Mens saken stod for lagmannsretten, ble det bel\u00f8p A 18. januar 2007 hadde deponert til dekning av husleie, innbetalt til uskifteboet. (17) Lagmannsretten kom i kjennelse 26. juli 2007 til samme resultat som byfogdembetet og sluttet seg i hovedsak til den begrunnelse som byfogdembetet hadde gitt. Etter lagmannsrettens oppfatning var det ikke n\u00f8dvendig med muntlig forhandling, idet saken ble funnet tilstrekkelig opplyst gjennom det partene hadde fremkommet med i sine skriftlige innlegg. Lagmannsrettens kjennelse har denne slutning: 1. Oslo byfogdembetes kjennelse stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A tretusen kroner til AS B og tretusen kroner til Cs d\u00f8dsbo innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven 3 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum fra forfall og til betaling skjer. (18) A har p\u00e5kj\u00e6rt lagmannsrettens kjennelse til H\u00f8yesteretts kj\u00e6rem\u00e5lsutvalg. Kj\u00e6rem\u00e5let retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling og tolking av tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav d, jf. husleieloven 9-9 f\u00f8rste ledd bokstav a. Som saksbehandlingsfeil er p\u00e5beropt at det skulle ha v\u00e6rt avholdt muntlig forhandling, idet avgj\u00f8relsen av begj\u00e6ringen om tvangsfravikelse inneb\u00e6rer en avgj\u00f8relse av et borgerlig rettskrav, jf. EMK artikkel 6 nr. 1. Angrepet p\u00e5 lagmannsrettens lovtolking er begrunnet med at lagmannsretten ved vurderingen av om det foreligger vesentlig mislighold som gir utleieren hevingsrett, ikke har tatt hensyn til alle relevante momenter. (19) Ved beslutning av H\u00f8yesteretts kj\u00e6rem\u00e5lsutvalg 27. september 2007 ble kj\u00e6rem\u00e5lssaken overf\u00f8rt til behandling i H\u00f8yesterett i avdeling, jf. plenumsloven 6 andre ledd. Samme dag traff justitiarius beslutning om at partsforhandling skal finne sted etter reglene for ankebehandling. (20) I brev fra H\u00f8yesteretts kontor 3. oktober 2007 ble partene orientert om at hovedsp\u00f8rsm\u00e5let i saken var om det etter EMK artikkel 6 nr. 1 skulle ha v\u00e6rt avholdt muntlig forhandling, og at de \u00f8vrige sp\u00f8rsm\u00e5l i saken var av mindre interesse.\n\n\n\n5 5 (21) Saken har for H\u00f8yesterett v\u00e6rt behandlet i sammenheng med sak 2007/1326 (D og E mot staten v/hordaland skattefutkontor og staten v/skatteoppkreveren i Y). (22) Den kj\u00e6rende part, A, har i korte trekk anf\u00f8rt: (23) Sp\u00f8rsm\u00e5let om vilk\u00e5rene for tvangsfravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav d, jf. husleieloven 9-9 f\u00f8rste ledd bokstav a, er oppfylt, gjelder klart en borgerlig rettighet ( civil right ) etter EMK artikkel 6 nr. 1. Dersom utkastelsesbegj\u00e6ringen blir tatt til f\u00f8lge, vil hennes rett til leiligheten bli avgjort p\u00e5 en slik m\u00e5te at rettssikkerhetsgarantiene i bestemmelsen kommer til anvendelse. Etter praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har borgerne ved avgj\u00f8relse ( determination ) av borgerlige rettigheter eller plikter som hovedregel krav p\u00e5 at det blir holdt muntlig forhandling for minst \u00e9n instans. Dersom en part begj\u00e6rer muntlig forhandling, er det bare unntaksvis at saken kan avgj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av skriftlig behandling. Dette gjelder blant annet dersom saken utelukkende gjelder juridiske eller tekniske sp\u00f8rsm\u00e5l. Forutsetningen for at saken skal kunne behandles skriftlig, er at dette ut fra karakteren av de sp\u00f8rsm\u00e5l som er omtvistet, finnes tilfredsstillende. (24) Ingen av de unntak fra hovedregelen om muntlig forhandling som EMD har akseptert, er aktuelle i denne saken. Ved vurderingen av om det er grunnlag for heving, m\u00e5 domstolene ta stilling til \u00e5rsaken til at A ikke betalte husleie i 15 m\u00e5neder i 2005 og 2006, og hvilken betydning det skal ha at husleien ble betalt til feil konto. Den manglende leiebetaling m\u00e5 blant annet ses i sammenheng med utleiers uberettigede krav p\u00e5 husleie\u00f8kninger og det konfliktniv\u00e5 som hadde utviklet seg mellom dem. Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere i hvilken grad hennes sykdom medf\u00f8rte at hun ikke kunne ordne opp. I det hele tatt m\u00e5 hennes manglende husleiebetaling ses i sammenheng med hennes personlighet. En avgj\u00f8relse som p\u00e5legger A \u00e5 fravike leiligheten, er sv\u00e6rt inngripende, og det m\u00e5 da stilles strenge krav til hevingsgrunnlaget. For at retten skal ha et forsvarlig grunnlag for \u00e5 ta stilling til hevingssp\u00f8rsm\u00e5let, m\u00e5 den ha h\u00f8rt og sett A. Hovedregelen er at borgerne har krav p\u00e5 muntlig forhandling. Det er unntakene som trenger begrunnelse. (25) Dersom H\u00f8yesterett kommer til at det etter EMK artikkel 6 nr. 1 skulle ha v\u00e6rt avholdt muntlig forhandling, m\u00e5 lagmannsrettens kjennelse oppheves, da det ikke finnes noen annen m\u00e5te \u00e5 reparere konvensjonsbruddet p\u00e5. Det blir ikke plass for noen vurdering av om manglende muntlig forhandling kan ha virket inn p\u00e5 avgj\u00f8relsens innhold. (26) Subsidi\u00e6rt har den kj\u00e6rende part anf\u00f8rt at feilen kan ha innvirket p\u00e5 avgj\u00f8relsens innhold. I tilfeller hvor det foreligger brudd p\u00e5 en fundamental saksbehandlingsregel skal det mindre til for \u00e5 si at feilen kan ha virket inn p\u00e5 avgj\u00f8relsen, enn hvor det er tale om en mindre grov feil. (27) Siden manglende muntlig forhandling er en saksbehandlingsfeil som ikke bare rammer lagmannsrettens avgj\u00f8relse, men ogs\u00e5 byfogdembetets, m\u00e5 begge avgj\u00f8relsene oppheves. Dersom det bare blir holdt muntlig forhandling for \u00e9n instans, er det best at det skjer i f\u00f8rste instans. Dette sikrer en effektiv to-instansbehandling. (28) Etter den kj\u00e6rende parts oppfatning har lagmannsretten ogs\u00e5 tolket tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav d, jf. husleieloven 9-9 f\u00f8rste ledd bokstav a, uriktig. Lagmannsretten har korrekt ansett partenes skyldgrad \u00e5 v\u00e6re relevant ved vurderingen av om det forel\u00e5 hevingsgrunn, men har likevel ikke vurdert om det var\n\n\n\n6 6 klanderverdig av A \u00e5 betale husleien til uriktig bankkonto. Den bankkonto hun hadde betalt husleien til, var en konto hun hadde f\u00e5tt oppgitt fra inkassobyr\u00e5et Lindorff AS, som i 2005 p\u00e5 vegne av utleier tok ut forliksklage for skyldig husleie. Lagmannsretten har heller ikke vurdert lovligheten av det husleiekrav som danner grunnlag for begj\u00e6ringen om tvangsfravikelse. Dette skulle lagmannsretten ha gjort som ledd i vurderingen av om det forel\u00e5 vesentlig mislighold. Et uberettiget husleiekrav kan virke provoserende og dermed forklare As reaksjon. Lagmannsretten har ogs\u00e5 unnlatt \u00e5 trekke partenes tidligere konflikt og As sykdom inn i vurderingen av om hennes mislighold var vesentlig. (29) De mangler som lagmannsrettens vurdering av om det forel\u00e5 hevingsgrunn, er beheftet med, m\u00e5 etter den kj\u00e6rende parts oppfatning anses som feil ved lagmannsrettens lovtolking. Da byfogdembetets kjennelse er beheftet med den samme feil, m\u00e5 b\u00e5de lagmannsrettens og byfogdembetets kjennelser oppheves. (30) A har nedlagt slik p\u00e5stand: Prinsipalt: B\u00e5de Borgarting lagmannsretts kjennelse av og Oslo byfogdembetes kjennelse av oppheves. Subsidi\u00e6rt: Borgarting lagmannsretts kjennelse av oppheves. I begge tilfeller: AS B og Cs uskiftebo forpliktes solidarisk til \u00e5 betale sakens kostnader for H\u00f8yesterett, lagmannsrett og Oslo byfogdembete innen 2 to uker med tillegg av forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer. (31) Kj\u00e6rem\u00e5lsmotpartene, AS B og gjenlevende ektefelle etter C, har i korte trekk anf\u00f8rt: (32) Kj\u00e6rem\u00e5lsmotpartene aksepterer at en tvist om hvorvidt vilk\u00e5rene for tvangsfravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav d er oppfylt, er en tvist om en borgerlig rettighet, og at en kjennelse som tar en begj\u00e6ring om tvangsfravikelse til f\u00f8lge, m\u00e5 anses \u00e5 inneb\u00e6re en avgj\u00f8relse av rettigheten slik at EMK artikkel 6 nr. 1 kommer til anvendelse. Kj\u00e6rem\u00e5lsmotpartene er ogs\u00e5 enig med den kj\u00e6rende part i at dersom EMK artikkel 6 nr. 1 kommer til anvendelse, har borgerne som hovedregel har krav p\u00e5 muntlig forhandling. Fra denne hovedregel er det imidlertid i EMDs praksis gjort en rekke unntak. Det avgj\u00f8rende er om det er forsvarlig \u00e5 avgj\u00f8re saken p\u00e5 grunnlag av skriftlig behandling. Dette m\u00e5 avgj\u00f8res ut fra hva hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l som st\u00e5r sentralt, og en konkret vurdering av bevistemaet og de tilbudte bevismidler. Det har p\u00e5 dette punkt v\u00e6rt en utvikling i EMDs praksis. Sp\u00f8rsm\u00e5let om det er berettiget \u00e5 gj\u00f8re unntak fra hovedregelen om muntlig forhandling, har i senere avgj\u00f8relser fra EMD v\u00e6rt vurdert ut fra den overordnede m\u00e5lsetning om fair trial. Det som etter dette m\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende, er om saken ut fra en totalvurdering av rettergangen sett under ett har f\u00e5tt en forsvarlig og rettferdig behandling. (33) For at en begj\u00e6ring om tvangsfravikelse p\u00e5 grunnlag av tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav d skal kunne tas til f\u00f8lge, m\u00e5 det v\u00e6re \u00e5penbart at utleieren hadde adgang til \u00e5 heve leieforholdet. Bevistemaet er begrenset, og hvis det er faktisk eller rettslig tvil, skal begj\u00e6ringen ikke tas til f\u00f8lge. Etter kj\u00e6rem\u00e5lsmotpartenes oppfatning m\u00e5\n\n\n\n7 7 en begj\u00e6ring om tvangsfravikelse etter denne bestemmelse normalt kunne avgj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av skriftlig behandling. (34) I den foreliggende var det ikke n\u00f8dvendig for lagmannsretten \u00e5 holde muntlig forhandling for \u00e5 avgj\u00f8re As innsigelser. N\u00e5r lagmannsretten kom til at det var grunnlag for heving, var det fordi A vesentlig hadde misligholdt plikten til \u00e5 betale det hun erkjente \u00e5 skylde. Det var da ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til hvilket bel\u00f8p hun totalt skylder i husleie. Om utleieren skulle ha fremsatt et for h\u00f8yt krav, kunne ikke det frita A fra \u00e5 betale det hun mente var korrekt leie, jf. Rt side 959 og 1962 side 568. (35) Som grunnlag for betalingsmisligholdet har A blant annet p\u00e5beropt sykdom. Da hennes sykdom ikke kunne v\u00e6re til hinder for at hun betalte det hun skyldte, var det imidlertid ikke n\u00f8dvendig for lagmannsretten \u00e5 f\u00e5 fremlagt n\u00e6rmere opplysninger om denne. Hun var frisk nok til \u00e5 anlegge skiftetvist om eiendomsretten til leiligheten. Det tidligere konfliktniv\u00e5 mellom C og A og As personlighet kan vanskelig ses \u00e5 gi noen grunn til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 betale husleie. Etter kj\u00e6remotpartenes syn kunne det heller ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig med muntlig forhandling for \u00e5 forklare hvorfor A i en periode hadde betalt husleien til feil konto. De opplysninger som var relevante, kunne ha v\u00e6rt formidlet skriftlig. Forbudet i tvistem\u00e5lsloven 197 mot utenrettslige erkl\u00e6ringer gjelder ikke under tvangsfullbyrdelse. I denne saken er det ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 vurdere ulike forklaringers troverdighet. (36) For det tilfelle at H\u00f8yesterett skulle komme til at det skulle ha v\u00e6rt holdt muntlig forhandling, har kj\u00e6rem\u00e5lsmotpartene subsidi\u00e6rt anf\u00f8rt at denne feilen ikke er en absolutt opphevelsesgrunn, men m\u00e5 vurderes etter tvistem\u00e5lsloven 384 f\u00f8rste ledd. Da det ikke er noen rimelig mulighet for at resultatet ville ha blitt noe annet om A hadde f\u00e5tt avgi muntlig forklaring, kan manglende muntlig forhandling under ingen omstendighet gi grunnlag for \u00e5 oppheve lagmannsrettens kjennelse. I alle fall vil det ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig ogs\u00e5 \u00e5 oppheve byfogdembetets kjennelse. Hvis H\u00f8yesterett skulle komme til at det skulle ha v\u00e6rt holdt muntlig forhandling for lagmannsretten, er det tilstrekkelig \u00e5 oppheve lagmannsrettens kjennelse. (37) Etter kj\u00e6rem\u00e5lsmotpartenes syn er det ikke grunnlag for \u00e5 hevde at lagmannsretten har feiltolket tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav d, jf. husleieloven 9-9 f\u00f8rste ledd bokstav a. Det den kj\u00e6rende part har angrepet, er lagmannsrettens avveining av de momenter som har inng\u00e5tt i vurderingen av om A vesentlig har misligholdt plikten til \u00e5 betale husleie. Det H\u00f8yesterett kan pr\u00f8ve, er bare om lagmannsretten har oppstilt riktig vurderingstema, og om de hensyn lagmannsretten har bygd p\u00e5, er relevante. Hvordan hensynene skal avveies, h\u00f8rer under den konkrete subsumsjon. Denne kan H\u00f8yesterett ikke pr\u00f8ve, jf. tvistem\u00e5lsloven 404 f\u00f8rste ledd nr. 3. (38) AS B og Cs gjenlevende ektefelle har nedlagt slik p\u00e5stand: (39) Mitt syn p\u00e5 saken 1. Kj\u00e6rem\u00e5let forkastes. 2. A ilegges sakens omkostninger for H\u00f8yesterett med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. (40) Da kj\u00e6rem\u00e5let er et videre kj\u00e6rem\u00e5l, er H\u00f8yesteretts kompetanse begrenset til \u00e5 pr\u00f8ve lagmannsrettens saksbehandling og generelle tolking av tvangsfullbyrdelsesloven 13-2\n\n\n\n8 8 tredje ledd bokstav d, jf. husleieloven 9-9 f\u00f8rste ledd bokstav a. Bevisbed\u00f8mmelsen og den konkrete subsumsjon kan H\u00f8yesterett ikke pr\u00f8ve, jf. tvistem\u00e5lsloven 404 f\u00f8rste ledd nr. 2 og 3. (41) Som det fremg\u00e5r av min redegj\u00f8relse for saksforholdet, har A leid i seksjon 10 i X gate 43 i Oslo av C. Etter at C d\u00f8de i april 2006, ble d\u00f8dsboet tatt under offentlig skifte, men det er senere tilbakelevert til Cs gjenlevende ektefelle, som har overtatt boet uskiftet etter arveloven kapittel III. Det er sikker rett at et d\u00f8dsbo under offentlig skifte har alminnelig partsevne, men ikke et uskiftebo. Med de begrensninger som f\u00f8lger av arveloven kapittel III, r\u00e5der en gjenlevende ektefelle som overtar boet uskiftet med f\u00f8rstavd\u00f8des arvinger, i levande live som ein eigar over alt som h\u00f8yrer til buet, se arveloven 18 f\u00f8rste ledd. Dersom det oppst\u00e5r tvist om noe som tilh\u00f8rer uskifteboet, er det gjenlevende ektefelle som m\u00e5 opptre som part for boet. Selv om partene har brukt betegnelsen Cs uskiftebo, forst\u00e5r jeg det imidlertid slik at Cs gjenlevende ektefelle etter at hun overtok boet uskiftet, har tr\u00e5dt inn i saken som part. N\u00e5r partene har brukt betegnelsen Cs uskiftebo, m\u00e5 dette oppfattes som en noe un\u00f8yaktig betegnelse p\u00e5 Cs gjenlevende ektefelle. (42) Jeg er om enn under noen tvil kommet at kj\u00e6rem\u00e5let over lagmannsrettens saksbehandling m\u00e5 tas til f\u00f8lge. Det er da ikke n\u00f8dvendig for meg \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 lagmannsrettens tolking av tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav d, jf. husleieloven 9-9 f\u00f8rste ledd bokstav a. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er en feil at det ikke ble avholdt muntlig forhandling for lagmannsretten. (43) Tvangsfullbyrdelsesloven 5-8, jf. 6-1 forutsetter at avgj\u00f8relser under tvangsfullbyrdelse normalt blir truffet p\u00e5 grunnlag av skriftlig behandling. Det f\u00f8lger imidlertid av disse bestemmelsene at dersom det anses n\u00f8dvendig, kan det holdes muntlig forhandling. Dersom saks\u00f8kte under behandling av en tvangssak for tingretten reiser innvending mot at fullbyrdelsen blir gjennomf\u00f8rt, gir 6-6 adgang til \u00e5 overf\u00f8re tvisten til behandling i s\u00f8ksm\u00e5ls former dersom det p\u00e5 grunn av de faktiske og rettslige sp\u00f8rsm\u00e5l som tvisten reiser, er hensiktsmessig at den behandles i s\u00f8ksm\u00e5ls former. N\u00e5r tvangssaker vanligvis blir behandlet skriftlig, er det fordi det normalt er en forutsetning for at et krav skal kunne tvangsinndrives, at det p\u00e5 forh\u00e5nd er fastsl\u00e5tt p\u00e5 en n\u00e6rmere bestemt m\u00e5te, og at det av hensyn til effektiv inndrivelse er n\u00f8dvendig med skriftlig behandling. (44) Dersom en avgj\u00f8relse av tingretten blir p\u00e5kj\u00e6rt til lagmannsretten, f\u00f8lger det av tvistem\u00e5lsloven 403 tredje ledd at kj\u00e6rem\u00e5let som hovedregel skal avgj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av skriftlig behandling, men at lagmannsretten kan beslutte at det skal holdes muntlig forhandling dersom s\u00e6rlige grunner taler for det. Det avgj\u00f8rende er hva hensynet til forsvarlig saksbehandling tilsier, se Rt side 1569 og 2000 side 234. (45) Hovedregelen om at kj\u00e6rem\u00e5l skal avgj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av skriftlig behandling, er videref\u00f8rt i tvisteloven av f\u00f8rste ledd. I andre ledd er det bestemt at det skal holdes muntlig forhandling n\u00e5r hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier det. (46) A har begrunnet kravet om at lagmannsretten skulle ha holdt rettsm\u00f8te til behandling av kj\u00e6rem\u00e5let, med EMK artikkel 6 nr. 1. Denne bestemmelse fastsetter at enhver ved avgj\u00f8relse av borgerlige rettigheter og plikter ( civil rights and obligations ) har krav p\u00e5 en fair and public hearing. I EMDs praksis er denne bestemmelse forst\u00e5tt slik at\n\n\n\n9 9 borgerne i saker om avgj\u00f8relse av borgerlige rettigheter eller plikter som hovedregel har krav p\u00e5 muntlig behandling i minst \u00e9n instans, se Jon Fridrik Kj\u00f8lbro, Den Europ\u00e6iske Menneskerettighedskonvention for praktikere, 2. udgave, K\u00f8benhavn 2007, side 384 ff. med n\u00e6rmere henvisninger til praksis. Samtidig er det imidlertid i en rekke avgj\u00f8relser blitt fremholdt at denne retten kan frafalles eksplisitt eller underforst\u00e5tt, og at det kan gj\u00f8res unntak dersom det foreligger s\u00e6rlige omstendigheter ( exceptional circumstances ). Blant annet gir konvensjonen adgang til \u00e5 unnlate \u00e5 holde muntlig forhandling dersom saken kan bli forsvarlig avgjort p\u00e5 grunnlag av saksdokumentene og partenes skriftlige forklaringer, se for eksempel EMDs dom av 12. november 2002 i saken Salomonsson mot Sverige (avsnitt 34): The Court first finds that the entitlement to a public hearing in Article 6 1 necessarily implies a right to an oral hearing. However, the obligation under Article 6 1 to hold a public hearing is not an absolute one. Thus, a hearing may be dispensed with if a party unequivocally waives his or her right thereto and there are no questions of public interest making a hearing necessary. A waver can be done explicitly or tacitly, in the latter case for example by refraining from submitting or maintaining a request for a hearing (see...). Furthermore, a hearing may not be necessary due to exceptional circumstances of the case, for example when it raises no questions of fact or law which cannot be adequately resolved on the basis of the case-file and the parties written observations (see...). (47) Det samme er uttalt i dommer av samme dato i sakene Lundevall mot Sverige (avsnitt 34) og D\u00f6ry mot Sverige (avsnitt 37). (48) I senere praksis har EMD presisert at hovedregelen om muntlig forhandling m\u00e5 ses i sammenheng med det overordnede krav om rettferdig rettergang, og at det blant annet m\u00e5 tas hensyn til effektivitet og prosess\u00f8konomi. Dette kommer s\u00e6rlig klart frem i storkammerdom 23. november 2006 i saken Jussila mot Finland. Etter f\u00f8rst \u00e5 ha fremholdt at plikten til \u00e5 holde muntlig forhandling ikke er absolutt, uttaler domstolen (avsnittene 41 og 42): There may be proceedings in which an oral hearing may not be required: for example where there are no issues of credibility or contested facts which necessitate a hearing and the courts may fairly and reasonably decide the case on the basis of the parties submissions and other written materials (see ). The Court has further acknowledged that the national authorities may have regard to the demands of efficiency and economy and found, for example, that the systematic holding of hearings could be an obstacle to the particular diligence required in social security cases and ultimately prevent compliance with the reasonable time requirement of Article 6 1 (see ). Although the earlier cases emphasised that the hearing must be held before a court of first and only instance unless there were exceptional circumstances that justified dispensing with one (see ), the Court has clarified that the character of the circumstances that may justify dispensing with an oral hearing essentially comes down to the nature of the issues to be decided by the competent national court, not to the frequency of such situations. It does not mean that refusing to hold an oral hearing may be justified only in rare cases (see ). The overarching principle of fairness embodied in Article 6 is, as always, the key consideration (see ). (49) Denne avgj\u00f8relse m\u00e5 forst\u00e5s slik at den modifiserer den hovedregel om muntlig forhandling som har v\u00e6rt oppstilt i tidligere praksis ( \\[a\\]lthough ). Som EMD fremhever, finnes det tvister hvor muntlig forhandling ikke er n\u00f8dvendig. Det avgj\u00f8rende er om det under en muntlig forhandling vil kunne frembringes noe av betydning for avgj\u00f8relsen\n\n.\")\n\n10 10 som ikke like forsvarlig kan bed\u00f8mmes etter en skriftlig behandling. Ogs\u00e5 i tidligere praksis har det v\u00e6rt fremholdt at det avgj\u00f8rende er om en muntlig forhandling kunne ha frembrakt opplysninger av relevans for avgj\u00f8relsen av saken, se for eksempel Salomonsson-dommen avsnitt avsnitt 39, Lundevall-dommen avsnitt 39 og D\u00f6rydommen avsnittene 42 og 43. (50) Dette inneb\u00e6rer at kravet om at det m\u00e5 foreligge s\u00e6rlige omstendigheter ( exceptional circumstances ) for \u00e5 unnlate muntlig forhandling, ikke kan forst\u00e5s for strengt. I Jussiladommen er dette uttrykk ikke brukt. Hvorvidt et krav om muntlig forhandling skal tas til f\u00f8lge, m\u00e5 bero p\u00e5 sakens karakter, arten og betydningen av de sp\u00f8rsm\u00e5l retten skal ta stilling til og de bevis som er tilbudt. Selv om faktum er omtvistet, kan det v\u00e6re forsvarlig \u00e5 avgj\u00f8re saken p\u00e5 grunnlag av skriftlig behandling dersom det bevismateriale som er tilbudt, f\u00f8rst og fremst best\u00e5r av dokumentbevis. Det sentrale er om det overordnede krav om at rettergangen etter en totalvurdering m\u00e5 fremst\u00e5 som forsvarlig og rettferdig, vil kunne oppfylles uten at det blir avholdt muntlig forhandling. (51) I tilfeller hvor det blir begj\u00e6rt tvangsfullbyrdelse p\u00e5 grunnlag av en rettsavgj\u00f8relse, vil fullbyrdelsesstadiet ikke kunne anses som en selvstendig rettergang, men som en fortsettelse av den tidligere saken, se EMDs dom 21. april 1998 i saken Estima Jorge mot Portugal (avsnitt 35). Forholdet stiller seg annerledes dersom tvangsfullbyrdelse blir begj\u00e6rt p\u00e5 annet grunnlag enn en rettsavgj\u00f8relse. S\u00e5fremt det krav som kreves fullbyrdet, har karakter av en borgerlig rettighet eller plikt, og det under fullbyrdelsen blir tatt standpunkt til rettigheten eller plikten p\u00e5 en m\u00e5te som ikke bare f\u00e5r midlertidig virkning for den annen part, m\u00e5 de rettergangsgarantier som er nedfelt i EMK artikkel 6 nr. 1, komme til anvendelse, se Kj\u00f8lbro, op.cit. side 311. Hvorvidt avgj\u00f8relsen tillegges materiell rettskraftsvirkning, kan ikke v\u00e6re avgj\u00f8rende. (52) V\u00e5r sak gjelder begj\u00e6ring om tvangsfravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav d. Denne bestemmelse fastsetter at tvangsfravikelse kan begj\u00e6res p\u00e5 grunnlag av \\[h\\]eving av leieforhold etter husleieloven, n\u00e5r det foreligger forhold som gj\u00f8r det \u00e5penbart at utleieren hadde adgang til \u00e5 heve leieavtalen. Det hevingsgrunnlag som utleieren har p\u00e5beropt, er at A vesentlig har misligholdt sin plikt til \u00e5 betale leie, se husleieloven 9-9 f\u00f8rste ledd bokstav a. (53) Sp\u00f8rsm\u00e5let om As husleieforhold kan bringes til opph\u00f8r, er klart nok et borgerlig rettskrav, og dersom begj\u00e6ringen om tvangsfravikelse blir tatt til f\u00f8lge, vil det bli tatt stilling til leieforholdet p\u00e5 en m\u00e5te som f\u00e5r umiddelbar betydning for A, da hun i s\u00e5 fall m\u00e5 fraflytte leiligheten. Selv om namsmyndighetene ikke avgj\u00f8r husleietvisten med materiell rettskraftsvirking, finner jeg det klart at en avgj\u00f8relse av om en tvangsfravikelsesbegj\u00e6ring skal tas til f\u00f8lge, m\u00e5 anses som en avgj\u00f8relse av et borgerlig rettskrav, slik at saksbehandlingen m\u00e5 tilfredsstille de krav EMK artikkel 6 nr. 1 stiller til rettferdig rettergang. (54) Ved avgj\u00f8relsen av om det skal holdes muntlig forhandling under tvangsfullbyrdelse, gj\u00f8r hensynet til effektivitet og prosess\u00f8konomi seg gjeldende med s\u00e6rlig tyngde. Hvis debitor under tvangsfullbyrdelse skal kunne forlange muntlig forhandling uten at det er tilstrekkelig grunn til det, vil det fordyre og forsinke tvangsprosessen, og dette vil v\u00e6re til hinder for effektiv rettsh\u00e5ndhevelse. Det er derfor viktig at EMK artikkel 6 nr. 1 ikke blir praktisert slik at saks\u00f8kte gis anledning til \u00e5 benytte krav om muntlig forhandling til \u00e5 trenere fullbyrdelsen.\n\n Dette inneb\u00e6rer at kravet om at det m\u00e5 foreligge s\u00e6rlige omstendigheter ( exceptional circumstances ) for \u00e5 unnlate muntlig forhandling, ikke kan forst\u00e5s for strengt.\")\n\n11 11 (55) Denne saken gjelder krav om tvangsfravikelse av leilighet. For A vil avgj\u00f8relsen v\u00e6re sv\u00e6rt inngripende og ha stor velferdsmessig betydning. (56) A har som forklaring p\u00e5 at hun har misligholdt plikten til \u00e5 betale husleie, hevdet at hun ikke hadde hatt kunnskap om husleiekravet, og hun har i denne forbindelse blant annet vist til sin helsetilstand. P\u00e5 dette punkt er hun imidlertid ikke blitt trodd. (57) Byfogdembetet fant det \u00e5penbart at A m\u00e5tte ha kjent til at hun skyldte husleie. Den sykdom A hadde p\u00e5beropt, fant byfogdembetet ikke dokumentert p\u00e5 noen m\u00e5te. Etter byfogdembetets oppfatning var det ikke sannsynliggjort at hun mellom 7. juli 2006, da bobestyreren for Cs d\u00f8dsbo fremsatte krav om betaling av skyldig husleie, og hevingstidspunktet 15. august 2006 var syk, i alle fall ikke s\u00e5 syk at denne hindret henne i \u00e5 betale hele eller deler av husleiekravet eller p\u00e5 annen m\u00e5te komme saks\u00f8kerne i m\u00f8te. P\u00e5 dette grunnlag kom byfogdembetet til at det var \u00e5penbart at utleieren hadde adgang til \u00e5 heve leieavtalen, og at begj\u00e6ringen om tvangsfravikelse derfor m\u00e5tte tas til f\u00f8lge. (58) Da A p\u00e5kj\u00e6rte tingrettens avgj\u00f8relse til lagmannsretten, fastholdt hun at hun ikke hadde hatt kunnskap om kravet, og at hun har en sykdomssituasjon som forklarer b\u00e5de handlem\u00e5ten og den manglende evnen til \u00e5 opptre s\u00e5 raskt som kj\u00e6remotparten opprinnelig krevde. Hun bad om muntlig forhandling, og denne begj\u00e6ringen ble begrunnet med hennes behov for partsforklaring og/eller vitnef\u00f8rsel omkring hvilken kunnskap den kj\u00e6rende part hadde om forholdene, n\u00e5r hun eventuelt hadde kunnskap om forholdene, hvorfor hun ikke betalte i henhold til p\u00e5kravet fra advokat Knut Ro, hennes d\u00e5rlige helsetilstand og dennes betydning for handlem\u00e5ten. (59) Under den videre saksforberedelse fremla A en legeerkl\u00e6ring. Denne er datert 16. mai 2007, og det uttales her at pasienten er depressiv og for tiden har sv\u00e6rt d\u00e5rlig mental helse. (60) Lagmannsretten fant saken tilstrekkelig opplyst gjennom det partene hadde fremkommet med i sine skriftlige innlegg, og kom i likhet med byfogdembetet til at det \u00e5penbart var grunnlag for \u00e5 heve leieavtalen. I hovedsak sluttet lagmannsrettens seg til byfogdembetets begrunnelse, men bemerket i tillegg blant annet: I likhet med byfogdembetet finner lagmannsretten det tilstrekkelig \u00e5 fastsl\u00e5 at A etter \u00e5 ha mottatt bobestyrers brev 7. juli 2006 i alle fall var forpliktet til \u00e5 s\u00f8rge for at den uomtvistede delen av leien ble betalt. Tatt i betraktning at A ikke hadde betalt noen husleie fra februar 2005 til juli 2006 m\u00e5 det forhold at hun fortsatt ikke hadde innbetalt noe bel\u00f8p for denne perioden da begj\u00e6ringen om utkastelse ble fremmet 8. november 2006, dvs. 4 m\u00e5neder etter mottakelsen av bobestyrers brev, anses som en vesentlig forsinkelse. Av ovenst\u00e5ende fremg\u00e5r at bel\u00f8pets st\u00f8rrelse og forsinkelsens varighet tilsier at det er tale om et kvalifisert mislighold. Ved vurderingen av sp\u00f8rsm\u00e5let om misligholdet er vesentlig vil det imidlertid kunne v\u00e6re relevant ogs\u00e5 \u00e5 legge vekt p\u00e5 andre momenter, herunder graden av skyld p\u00e5 begge sider og virkningen av en heving sammenholdt med alternative reaksjoner. N\u00e5r det gjelder virkningene av en heving bemerkes at A har bodd i leiligheten siden Den lange botiden sammenholdt med As alder, sykdom og investeringer i\n\n\n\n12 12 leiligheten inneb\u00e6rer at en tvangsfravikelse vil v\u00e6re en inngripende reaksjon. Dette taler isolert mot en heving. Ved vurderingen av om misligholdet er vesentlig m\u00e5 det ogs\u00e5 legges vekt p\u00e5 at A for den etterf\u00f8lgende perioden, dvs. etter juli 2006, har betalt husleien til rett tid og til rett konto. For s\u00e5 vidt gjelder partenes skyld legger lagmannsretten til grunn at A forsettlig helt har unnlatt \u00e5 betale den utest\u00e5ende leien som bobestyrer fremmet krav om i sitt brev 7. juli A har p\u00e5beropt seg en kjennelse inntatt i RG 1994 side 593, hvor lagmannsretten kom til at det ikke forel\u00e5 vesentlig mislighold. Det ble i avgj\u00f8relsen blant annet lagt vekt p\u00e5 at leietaker som f\u00f8lge av sin psykiske sykdomstilstand ikke var klar over hva som var i ferd med \u00e5 skje, og at dette innebar at det ikke kunne anses \u00e5 foreligge subjektiv skyld hos leietakeren. Etter lagmannsrettens syn er dette en vesentlig annerledes situasjon enn den som gjelder for A. Hun ble fra slutten av august 2006 bist\u00e5tt av advokat, og det er ingen holdepunkter for \u00e5 legge til grunn at hennes manglende betaling skyldes at hun ikke var oppmerksom p\u00e5 at hun ikke hadde betalt husleie for perioden fra februar 2005 til juni A kan heller ikke h\u00f8res med at hun etter mottakelsen av bobestyrers brev 7. juli 2006 har v\u00e6rt i noen form for unnskyldelig rettsvillfarelse med hensyn til sin plikt til \u00e5 betale husleie. Etter lagmannsrettens syn kan det ved vurderingen av om misligholdet er vesentlig ikke tillegges s\u00e6rlig betydning at det er tale om et husleieregulert avtaleforhold. S\u00e5 lenge A ikke betalte noen del av den leien hun utvilsomt var skyldig for den aktuelle perioden kan det heller ikke tillegges betydning hvorvidt det totale leiekravet som ble fremmet oversteg det som lovlig kunne kreves. Lagmannsretten finner det derfor ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken leie A er forpliktet til \u00e5 betale. Av ovenst\u00e5ende fremg\u00e5r at tvangsfravikelsens inngripende virkning overfor A og det at hun har betalt leiekravene som forfalt etter juli 2006 taler mot \u00e5 anse misligholdet for vesentlig. Tatt i betraktning at A fra februar 2005 til juli 2006 ikke hadde betalt noen husleie, m\u00e5 det forhold at hun fortsatt ikke hadde innbetalt noe bel\u00f8p for denne perioden da begj\u00e6ringen om utkastelse ble fremmet 8. november 2006 likevel anses som et vesentlig mislighold. (61) I tilfeller hvor det begj\u00e6res tvangsfravikelse p\u00e5 grunnlag av tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav d, er det hevingserkl\u00e6ringen som er tvangsgrunnlag. Selv om det ved vurderingen av om misligholdet er vesentlig, etter omstendighetene m\u00e5 kunne tas hensyn til fortsatt mislighold etter at leieforholdet er hevet, m\u00e5 imidlertid utgangspunktet for vurderingen v\u00e6re det mislighold som har funnet sted f\u00f8r hevingserkl\u00e6ringen ble fremsatt. Hevingserkl\u00e6ringen ble fremsatt 15. august Siden lagmannsretten ikke gikk inn p\u00e5 forholdene f\u00f8r bobestyrers p\u00e5krav av 7. juli 2006, vil det sentrale tidsrom for misligholdsvurderingen v\u00e6re tiden fra 7. juli til 15. august A henvendte seg f\u00f8rst til advokat etter at hun hadde mottatt hevingserkl\u00e6ringen. P\u00e5 denne bakgrunn vil betydningen av As sykdom st\u00e5 mer sentralt enn det lagmannsretten har lagt til grunn. (62) Siden As sykdom kan v\u00e6re relevant ved vurderingen av om hennes mislighold er vesentlig, finner jeg at det i dette tilfellet burde ha v\u00e6rt avholdt muntlig forhandling. Ved \u00e5 ha h\u00f8rt As egen forklaring ville lagmannsretten kunne ha f\u00e5tt informasjon om hennes sykdom og hvilken betydning den hadde for hennes betalingsmislighold, som den ikke fikk gjennom den skriftlige behandling. Tingretten hadde ikke funnet sykdommen dokumentert, og det var etter dens oppfatning i alle fall ikke sannsynliggjort at den hadde hindret A fra \u00e5 betale den husleie hun skyldte. I kj\u00e6rem\u00e5let til lagmannsretten fastholdt A sykdomsanf\u00f8rselen og bad om muntlig behandling og begrunnet begj\u00e6ringen. Da det ikke hadde v\u00e6rt muntlig behandling for byfogdembetet, mener jeg at det i dette spesielle\n\n\n\n13 13 tilfellet skulle ha v\u00e6rt avholdt muntlig forhandling for lagmannsretten for at saksbehandlingen etter en totalvurdering skal fremst\u00e5 som forsvarlig og rettferdig. (63) Kj\u00e6rem\u00e5lsmotpartene har subsidi\u00e6rt anf\u00f8rt at selv om det skulle bli ansett som en saksbehandlingsfeil at det ikke ble avholdt muntlig forhandling, er det ikke grunnlag for \u00e5 oppheve lagmannsrettens avgj\u00f8relse, da det ikke er noen rimelig mulighet for at feilen kan ha virket inn p\u00e5 avgj\u00f8relsens innhold, se tvistem\u00e5lsloven 403 andre ledd, jf. 384 f\u00f8rste ledd. Denne anf\u00f8rsel kan etter min mening klart ikke f\u00f8re frem. I tilfeller hvor en saksbehandlingsfeil best\u00e5r i at det i strid med EMK artikkel 6 nr. 1 ikke har v\u00e6rt holdt muntlig forhandling, kan det ikke bli plass for noen selvstendig vurdering av om feilen kan ha virket inn p\u00e5 avgj\u00f8relsens innhold, jf. Rt side 409. (64) A har prinsipalt nedlagt p\u00e5stand om at ikke bare lagmannsrettens, men ogs\u00e5 byfogdembetets avgj\u00f8relse blir opphevd, og at saken blir hjemvist til fortsatt behandling ved byfogdembetet. Det er en forutsetning for en slik dobbelt opphevelse at den feil lagmannsretten har beg\u00e5tt, ogs\u00e5 rammer byfogdembetets avgj\u00f8relse. For byfogdembetet fremsatte ikke A krav om muntlig behandling, men begj\u00e6ring om overf\u00f8ring til behandling i s\u00f8ksm\u00e5ls former. Begj\u00e6ringen var ikke begrunnet, og den ble heller ikke fulgt opp etter at byfogdembetet i brev av 12. januar 2007 hadde avsl\u00e5tt begj\u00e6ringen og uttalt at den heller ikke kunne se at det var n\u00f8dvendig \u00e5 avholde rettsm\u00f8te i saken. Jeg finner det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til om byfogdembetet begikk noen feil ved ikke \u00e5 holde muntlig forhandling, da lagmannsretten ved en ny behandling vil ha et like godt grunnlag for \u00e5 avgj\u00f8re realiteten som det byfogdembetet vil ha, og det av hensyn til raskest mulig behandling er mest hensiktsmessig at den nye behandling skjer for lagmannsretten. (65) P\u00e5 dette grunnlag er jeg kommet til at lagmannsrettens kjennelse m\u00e5 oppheves, og at saken m\u00e5 hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten. (66) Kj\u00e6rem\u00e5let fra A har f\u00f8rt frem. Da saken har reist rettssp\u00f8rsm\u00e5l av prinsipiell betydning, og avgj\u00f8relsen har budt p\u00e5 tvil, finner jeg imidlertid at hver av partene m\u00e5 b\u00e6re sine omkostninger for H\u00f8yesterett, jf. tvistem\u00e5lsloven 180 andre ledd, jf Da saksomkostningene for de lavere rettsinstanser m\u00e5 avgj\u00f8res ut fra resultatet etter den nye behandling i lagmannsretten, m\u00e5 avgj\u00f8relsen av disse utst\u00e5 til den avgj\u00f8relse som avslutter saken, jf. tvistem\u00e5lsloven 179 f\u00f8rste ledd tredje punktum. (67) Jeg stemmer for denne K J E N N E L S E : 1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten. 2. Saksomkostninger for H\u00f8yesterett tilkjennes ikke. 3. Avgj\u00f8relsen av saksomkostningene for byfogdembetet og lagmannsretten utst\u00e5r til den avgj\u00f8relse som avslutter saken. (68) Dommer Stang Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med\n\n\n\n### NORGES H\u00d8YESTERETT. HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, (advokat Annette Rygg til pr\u00f8ve) (advokat Trygve Staff)\n### Kravet gjelder ubetalte kostnader for kabel-tv til AS XXgaten??. Klager bestrider s\u00e5 vel hovedkravet som kravet p\u00e5 inkassokostnadene.\n\n### NORGES H\u00d8YESTERETT. Den 5. april 2013 ble det av H\u00f8yesteretts ankeutvalg best\u00e5ende av dommerne Matningsdal, Falkanger og Bull i\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52aa2842-4519-4bcd-88a8-ab7b2e420ec7"} +{"url": "https://samstat.wordpress.com/2010/04/06/velg-en-kommune/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:04Z", "text": "## Velg en kommune\n\nOppgave til statistikkforelesningen 2. \u00e5r.\n\n1. Velg en norsk kommune.\n2. Velg et indikatorsett og finn ut hvilke verdier bibliotek ditt har p\u00e5 disse indikatorene.\n3. (Eventuelt). Hvordan tolker du resultatene?\n4. (Eventuelt). hvordan ligger biblioteket an i forhold til alle norske kommuner?\n\n*Bildet er fra Ski kommune.*\n\nSend svaret ditt inn som kommentar til denne bloggposten (eller som epost til tordhoivikATgmail.com.\n\nGod jakt\\!\n\n - Forelesningsnotat for statistikkforelesningene 6. og 13. april.\n\n \n Alle tallene gjelder for bibliotek som har mellom 3-5000 innbyggere,for \u00e5ret 2008. jeg valgte meg ut Nes folkebibliotek i Buskerud.Kommunen hadde pr.01.01.2009 3461 innbyggere\n\n2. \n \n plinius\n \n 2010-04-13, kl. 10:09\n \n En student sendte inn denne oversikten for Ski bibliotek (takk for innsatsen\\!)\n \n 1\\. Kommune: Ski\n \n 2\\. Indikatorsett og resultater for Ski kommune:\n \n Indikatorer som bygger p\u00e5 KOSTRAs grunndata \u2013 26\n \n **A. Three output indicators** \n 1\\. visits per capita 6,69 \n 2\\. loans per capita 5,82 \n 3\\. level of activity, defined as the sum of visits and loans per capita 12,51\n \n **B. Two input indicators** \n 1\\. staff per 10.000 inhabitants 3,47 \n 2\\. operational costs, defined as the sum of media and salary expenses per capita 196\n \n **C. One productivity indicator** \n plinius\n \n 2010-04-13, kl. 11:12\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73d4cb02-5f8f-4ca3-bbcc-af0680fd79e6"} +{"url": "http://www.philips.no/c-p/SCX465_00/analog-babymonitor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:51:49Z", "text": " Nyt fullstendig frihet og p\u00e5litelighet i og rundt huset. Den oppladbare foreldreenheten gir opptil 12\u00a0timer tr\u00e5dl\u00f8s overv\u00e5king med en rekkevidde p\u00e5 opptil 200\u00a0m. Med digital signalbekreftelse.\n\nOppladbar foreldreenhet\n\n - ### Viser en kontinuerlig forbindelse mellom de to enhetene\n \n \n \n Viser en kontinuerlig forbindelse mellom babyenheten og foreldreenheten med synlige og h\u00f8rbare indikatorer.\n\n - ### En svak gl\u00f8d som beroliger babyen hvis han/hun v\u00e5kner\n \n \n \n En svak gl\u00f8d som beroliger babyen hvis han/hun v\u00e5kner\n\n - ### Juster volumet p\u00e5 foreldreenheten etter alle situasjoner\n \n Gir muligheten til justere volumet p\u00e5 foreldreenheten, slik at det passer til alle typer bruk.\n\n - ### Minimal forstyrrelse fra andre monitorer\n \n Minimal forstyrrelse fra andre monitorer.\n\n - ### S\u00f8rger for godt mottak i og rundt huset\n \n S\u00f8rger for godt mottak i og rundt huset.\n\n - ### Bruker lys for \u00e5 vise om babyen lager lyd\n \n Bruker lys til \u00e5 vise om babyen lager lyd, selv n\u00e5r volumet er sl\u00e5tt av.\n\n - ### Oppladbar, tr\u00e5dl\u00f8s overv\u00e5king hvor som helst\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "be3c0184-033d-4aba-8466-bb1d860c7d6b"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3024428/butter-london-the-full-monty-11ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:43Z", "text": "### Beskrivelse\n\nGj\u00f8r hva det st\u00e5r p\u00e5 flasken. En lekker smeltet gull neglelakk. En vakker farge som alltid er stilig, aldri kjedelig.\n\n \n\\- Butter London tror p\u00e5 Rock & Roll, Great Britain og mote. \n\\- De har som en lidenskap \u00e5 omforme catwalk trender til fancy neglelakkfarger, en kultneglelakk kjent for sin gode kvalitet. \n\\- Da Butter London er elsket av motedesignere verden over sees fargene ofte p\u00e5 moteshow, r\u00f8de l\u00f8pere med mer. \n\\- Noen av Butter Londons fasjonable venner er Victoria Beckham, Calvin Klein og Alexander Wang. \n\\- Butter London produktene er formulert uten bruk av skadelige ingredienser som formaldehyd, Toluen, DBP eller parabener.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e7c51bd-a693-4b9c-a8bd-0ab023facec9"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-etterforsker-etsende-tagger-tusj-412484b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:29:07Z", "text": "# Politiet etterforsker etsende tagger-tusj\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:49\n\nPublisert: 27.mar.2006 13:32\n\n \nOslo-politiet etterforsker flere tilfeller av tagging med tusj som etser seg fast til glass og st\u00e5l.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe to siste ukene har taggere, med en slags syreblanding i tusjen, sl\u00e5tt til med mot T-banen i Oslo. Syren gj\u00f8r at fargen etser seg fast til underlaget.\n\nPolitiet, som fredag mottok anmeldelse fra Oslo Sporveier, ber n\u00e5 folk unng\u00e5 all kontakt med de s\u00e5kalte taggene, eller signaturene.\n\n\u2014 Vi har mistanke om det er snakk om en syreholdig forbindelse, og publikum b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 ta p\u00e5 dette. Spesielt viktig er det at man ikke f\u00e5r det i \u00f8ynene, sier Johan Fredriksen, politiinspekt\u00f8r ved fellesoperativ seksjon i Oslo politidistrikt, til Aftenposten.no.\n\n## Dyrt \u00e5 fjerne\n\nHan understreker at politiet ser mer alvorlig p\u00e5 denne typen tagging enn p\u00e5 den ordin\u00e6re, der gjerningsmennene som regel bruker vanlig vannfast tusj. - Vi ser selvsagt alvorlig p\u00e5 ordin\u00e6r tagging ogs\u00e5, men den nye tusjen kan v\u00e6re farlig for dem som kommer borti den. Et annet moment her at skadeverket i seg selv blir grovere, og kostnadene for Sporveiene blir veldig mye st\u00f8rre, sier Fredriksen.\n\nHan synes bruk av tusj med etsende syre fremst\u00e5r som meget uansvarlig.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 finne ut hva slags syre det er snakk om, men if\u00f8lge Sporveiene er det ingen tvil om at det faktisk dreier seg om en etsende blanding. Da stiller jeg sp\u00f8rsm\u00e5l om taggerne vet hva de driver med, og om de er i stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 sin egen sikkerhet, sier Johan Fredriksen, som understreker at det er skattebetalerne som til slutt f\u00e5r regningen.\n\n## Skremt\n\nAftenposten.no fortalte fredag om taggernes nye v\u00e5pen. T-banen i Oslo drives av Oslo T-banedrift, som er et datterselskap av Oslo Sporveier. Informasjonssjef Bj\u00f8rn Rydmark sier at selskapet vil gj\u00f8re alt for \u00e5 bli kvitt problemet med de nye tusjene. - Det skaper ikke bare problemer ved at tusjen er ekstra vanskelig \u00e5 fjerne, men dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re farlig. Hva skjer for eksempel dersom et barn kommer borti denne tusjen med h\u00e5nden, sier Rydmark til Aftenposten.no.\n\nEtter hva Aftenposten.no forst\u00e5r, \u00e5pner taggerne selve tusjsylinderen bak. Syren helles inn og blander seg med fargestoffene. Denne sterke blandingen etser seg fast til underlaget og er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 fjerne.\n\n## Nye tog tagget ned\n\nStasjonene Stortinget, Brynseng, Carl Berners plass og Nydalen er de som hittil er blitt tilgriset med den nye tusjen. Nydalen stasjon ble \u00e5pnet for snaut tre \u00e5r siden og har hittil v\u00e6rt sk\u00e5net for store \u00f8deleggelser - frem til n\u00e5. - Store, nye glassflater blitt tilgriset p\u00e5 Nydalen stasjon, sier Bj\u00f8rn Rydmark.\n\nOgs\u00e5 T-banens splitter nye togsett, som ble satt i drift kun for f\u00e5 uker siden, er blitt tagget ned.\n\n\u2014 Jeg har f\u00f8lgende ord for det: helt forferdelig. Jeg forst\u00e5r det bare ikke, sier Rydmark, som synes at bruken av den nye tusjen fremst\u00e5r som rent skadeverk.\n\n\u2014 Ja, dette ser ut til \u00e5 v\u00e6re reinspikka h\u00e6rverk. Det ser ikke ut som ordin\u00e6re tags, eller signaturer, som vi sliter med til vanlig, sier Bj\u00f8rn Rydmark.\n\nI fjor ble det gjort h\u00e6rverk for rundt 30 millioner kroner p\u00e5 T-banen i Oslo. Problemet er \u00f8kende, og alle tilfeller av h\u00e6rverk blir politianmeldt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f64631e8-0b8e-4d4c-9b24-8a11115d5e25"} +{"url": "http://www.acadiansb.somee.com/aa_home/no_home.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:59:40Z", "text": "# Velkommen\\!\n\n\u00a0\n#### PT. Acadian Sembadabama er en indonesisk Enterprise, etablert i 1995.\n\n#### V\u00e5re hovedforretningsomr\u00e5de er jordbruk, leveranser og produksjon originalen Styrax Benzoin Sumatra. Vi kan ogs\u00e5 utvide v\u00e5re tjenester som en leverand\u00f8r av noen andre Sumatrans Resinous produkter som gummi Damar, Damar Batu, GUM Harpiks, Dragon's Blood, GUM Copal, etc.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8204f6b-4710-460c-885a-127d469d2a26"} +{"url": "http://skiforbundet.no/freeski/nyhetsarkiv/2017/1/nor-freeski-forsterkes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:48:37Z", "text": "\n\n# Nor Freeski forsterkes\n\nChristoffer Schach (22) er Nor Freeskis nye tilskudd, i stillingen som juniorlandslagstrener og arrangementskonsulent.\n\nChristoffer har tross sin unge alder og som tidligere ut\u00f8ver, allerede mange \u00e5rs erfaring som trener i Heming Adrenalin og i diverse kommersielle camper, teamarbeid i skiindustrien, samt bidrag i nasjonale samt internasjonale arrangement som Ungdoms-OL i 2016 hvor han var bakkesjef under arrangementet i halfpipe. Han vil i en 50 prosent stilling v\u00e6re med \u00e5 styrke oppf\u00f8lgingen av juniorlandslaget i tett samarbeid med Olympiatoppens nye talentprosjekt, samt bist\u00e5 i \u00e5 f\u00f8lge opp lokale arrang\u00f8rer av Nor Freeski arrangement. \n \n \nNor Freeski-teamet: Christopher Frankum (f-.v.), Christoffer Schach og landslagstrener Luke Allen\n\n\\- Schach har en meget relevant bakgrunn og beviste gjennom ansettelsesprosessen samt tidligere arbeid, at han er rett mann for denne jobben. Vi gleder oss stort over \u00e5 ha f\u00e5tt han med p\u00e5 laget, og ser frem til en viktig styrking av rekrutteringsarbeidet til Nor Freeski, sier sportssjef Christopher Frankum.\n\nSelv ser 22-\u00e5ringen fra Oslo frem til stillingen\n\n\\- Jeg har holdt p\u00e5 med freeski hele livet mitt, b\u00e5de som ut\u00f8ver og trener. Det er idretten jeg brenner for, og derfor gleder jeg meg veldig til \u00e5 jobbe med de beste unge ut\u00f8verne i Norge, da jeg vet hvilket h\u00f8yt niv\u00e5 og ambisjoner disse innehar. Det blir spennende \u00e5 videreutvikle alt jeg har l\u00e6rt og erfart i Heming Adrenalin og andre steder. Dette for \u00e5 kunne hjelpe kj\u00f8rerne til \u00e5 n\u00e5 sine potensialer, samt l\u00e6re de om veiene videre mot landslaget som jeg h\u00e5per flere vil f\u00f8lge, forteller Christoffer Schach.\n\nPublisert 10.01.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec45b810-ee3a-482a-ad96-673d9bb62798"} +{"url": "http://docplayer.me/658780-Finanskrisen-som-meningskrise-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:27:55Z", "text": "# Finanskrisen som meningskrise 1\n\n1 Kapittel 7 Finanskrisen som meningskrise 1 av Ole Jacob Madsen Innledning Dette kapitlet skal handle om de ideologiske ettervirkningene av finanskrisen og det jeg vil betegne som en meningskrise. Med meningskrise mener jeg en manglende vilje eller evne i samtiden til \u00e5 reise en grunnleggende debatt om senkapitalismen og hvor samfunnet er p\u00e5 vei. De politiske implikasjonene av finanskrisen ble ikke det mange f\u00f8rst trodde, markedsliberalismens eller kapitalismens slutt, men snarere en ubehagelig p\u00e5minnelse om venstresidens manglende evne til \u00e5 komme opp med alternativer (Hume 2008; Rundle 2009). De radikale bevegelsene som s\u00f8ker systemskifte, synes ute av stand til \u00e5 frembringe politiske visjoner som kan lede til endring. Jeg vil n\u00e5 ta for meg denne meningskrisen og fors\u00f8ke \u00e5 besvare hvorfor det st\u00e5r s\u00e5 d\u00e5rlig til med evnen (venstresidens) til \u00e5 tenke annerledes. Markedsliberalismens slutt? We are all socialists now (Newsweek, februar 2009). Finanskrisen medf\u00f8rte at mange trodde vi s\u00e5 slutten p\u00e5 den markedsliberalistiske epoken. Den kjente dokumentarfilmskaperen Michael Moore sa i et intervju med CNN at krisen ville 1 Takk til Anders M. Gullestad, Torjus Midtgarden, Arne Johan Vetlesen og Simen Andersen \u00d8yen, som har lest og kommentert tidligere utgaver av dette kapitlet.\n\n. De radikale bevegelsene som s\u00f8ker systemskifte, synes ute av stand til \u00e5 frembringe politiske visjoner som kan lede til endring.\")\n\n2 180 Markedets fremtid fremtvinge omfattende systemendringer og bli st\u00e5ende som minnesmerke for kapitalismens d\u00f8d (King 2008). Under halloweenfeiringen i London 31. oktober 2008 ble det arrangert en symbolsk gravferd der aktivister ble invitert til \u00e5 danse ved kapitalismens grav ved lokalene til den konkursrammede banken Lehman Brothers, som ble episenter for finanskrisen (politics.co.uk 2008). Den svorne markedstilhengeren Margaret Thatcher ble av Den britiske avisen The Guardians karikaturtegner Steve Bell fremstilt forlatt i en s\u00f8ppelb\u00f8tte i en bakgate i skyggen av skyskraperne. Finanskrisen medf\u00f8rte reelle spekulasjoner om vi n\u00e5 s\u00e5 slutten p\u00e5 den markedsliberalistiske epoken kjennetegnet av troen p\u00e5 uinnskrenket vekst. En betydningsfull hendelse i s\u00e5 m\u00e5te var en h\u00f8ring i den amerikanske kongressen, der tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan, kjent som arkitekten bak Reagan-regjeringens \u00f8konomiske politikk, innr\u00f8mmet at ideologien om det frie markedet delvis hadde feilet (Andrews 2008). Den anerkjente nobelprisvinneren i \u00f8konomi Joseph Stiglitz satte derfor ord p\u00e5 det mange f\u00f8lte, da han i september 2008 sp\u00e5dde at Wall Streets kollaps under finanskrisen ville v\u00e6re for markedsfundamentalismen det Berlinmurens fall var for kommunismen (Gardels 2008), nemlig dens slutt. Om Stiglitz og andre skulle ha rett, ville det v\u00e6re oppsiktsvekkende tatt i betraktning at nettopp Berlinmuren og kommunismens fall i sin tid fikk Francis Fukuyama (1991) til \u00e5 fremsette sin ber\u00f8mte tese om \u00abhistoriens slutt\u00bb. Fukuyama mente med det at det liberale demokratiet og den frie markedskapitalismen sto igjen som den historiske utviklingens endelige seierherre etter at utfordrende ideologier som sosialismen, kommunismen og fascismen alle hadde lidd endelige nederlag. Riktignok var det ogs\u00e5 mange som ikke trodde p\u00e5 et varig systemskifte. Men selv blant skeptikerne var det likevel atskillige som trodde finanskrisen ville gi anledning til \u00e5 tenke nytt. Den politiske kommentatoren Jonathan Freedland skrev eksempelvis: \u00abN\u00e5r gamle dogmer d\u00f8r, er det rom for alle typer nytenkning. Den finansielle tsunamien har, om ikke annet, gitt oss en sjanse til \u00e5 starte p\u00e5 ny\u00bb (Freedland 2008) \\[min oversettelse\\]. I Morgenbladet sto f\u00f8lgende ingress: \u00abEt moderne samfunn trenger \u00e5 verdsette kritikk og selvrefleksjon. Finanskrisen gir anledning til \u00e5 tenke nytt\u00bb (Rem 2008). The Guardian inviterte v\u00e5ren 2009 til konferansen \u00abKapi-\n\n\n\n3 Finanskrisen som meningskrise 181 talismen i krise\u00bb, hvor det het: \u00abSelvf\u00f8lgelig er vi p\u00e5 vei inn i en periode med \u00f8konomisk usikkerhet, men dette gir oss en mulighet for et genuint kursskifte\u00bb \\[min oversettelse\\]. Kort sagt: Om ikke annet hadde finanskrisen etterlatt verdenspolitikken i en eneste stor \u00abhva-n\u00e5?\u00bb-situasjon, og i krisetider ville de som har visjoner om en annen verden, endelig ville bli h\u00f8rt, trodde man. Det tok bare et halvt \u00e5r f\u00f8r markeds\u00f8konomiens tilhengere v\u00e5get seg utp\u00e5 igjen. Rett f\u00f8r sommeren 2009 erkl\u00e6rte tidligere SV-er og NHO-direkt\u00f8r Paul Chaffey, i et intervju med Dagsavisen, kapitalismen ikke bare for friskmeldt, men sterkere enn noensinne. I avsparket til valgkampen sommeren 2009 brukte H\u00f8yres Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen ironisk nok finanskrisen mot venstresiden som en illustrasjon p\u00e5 hvor d\u00e5rlig det st\u00e5r til med dens alternative samfunnsvisjoner, n\u00e5r den ikke engang klarte \u00e5 utnytte at kapitalismen falt i un\u00e5de under finanskrisen. Den p\u00e5st\u00e5tte politiske unntakstilstanden, og muligheten for \u00e5 tenke nytt, synes forbl\u00f8ffende nok \u00e5 v\u00e6re over, like raskt som, om ikke raskere enn, den \u00f8konomiske krisen. I skrivende stund (januar 2010), litt over ett \u00e5r senere, er det helt enkelt sagt \u00abbusiness as usual\u00bb. I en rekke land ble det riktignok foretatt offentlige inngrep i \u00f8konomien i form av redningspakker slik at bankene igjen var villige til \u00e5 l\u00e5ne hverandre penger. Samtidig reduserte sentralbankene verden over styringsrenten kraftig. Slik sett har finanskrisen naturligvis ikke v\u00e6rt uten konsekvenser. Den har heller ikke v\u00e6rt uten menneskelige ofre, fra husl\u00f8se l\u00e5nekunder i Cleveland, Ohio til fortvilte gjeldsslaver p\u00e5 Island til fattige i eksportavhengige og ekstra hardt rammede land i S\u00f8r\u00f8st-Asia. Tross disse alvorlige ettervirkningene er det lite som tyder p\u00e5 at den globale kapitalismens hegemoniske posisjon er varig svekket. Nytt\u00e5rsaften 2009 slo Dagbladets John Olav Egeland fast: \u00abI stedet for \u00e5 bli den markedsliberalistiske epokens punktum, ble finanskrisen bare en kort tankestrek\u00bb (Egeland 2009:70). Kapitalismen har paradoksalt nok befestet sin posisjon som det eneste alternativet. Om ikke Margaret Thatchers ber\u00f8mte utsagn om nyliberalismen \u00abThere is no alternative\u00bb (heretter: TINA-doktrinen) var en presis samtidsdiagnose allerede da den ble fremsatt p\u00e5 tidlig 1980-tall, er den det i hvert fall i 2010.\n\n\n\n4 182 Markedets fremtid Reaksjonene p\u00e5 finanskrisen gikk alts\u00e5 p\u00e5 kort tid fra en endringsoptimisme til en erkjennelse av at selv en av de mest alvorlige \u00f8konomiske krisene i nyere tid ville forandre lite. Hvor ble det av de nye politiske ideene som krisetider skulle \u00e5pnet for? Mange er enige i at noe m\u00e5 gj\u00f8res, men f\u00e5 eller ingen vet hvordan en orientering mot andre verdier utenom markedet skal kunne skje. Som vi snart skal se, mener flere teoretikere (Dufour, Baudrillard, Jameson) at senkapitalismen holder det sivile samfunn i en slags gisselsituasjon. En situasjon som riktignok har p\u00e5g\u00e5tt s\u00e5 lenge at man for lengst har begynt \u00e5 se det som blir kalt for Stockholmsyndromet: 2 Man vil ikke lenger bli av med sin undertrykker. Som i ekstreme kidnappingsepisoder er situasjonen i dag at senkapitalismen og markedslogikken faktisk konstituerer det sosiale rommet og fors\u00f8rger individets identitet. Problemet blir da: Hvordan skape et politisk narrativ som peker utover den kapitaliske logikken n\u00e5r de eneste ressursene vi kan trekke p\u00e5, allerede er formet i den? Nyliberalismens menneskebilde The more we suffer as a result of this desymbolization, the less we are convinced that it might not be a cause for celebration (Dany-Robert Dufour). Chantal Mouffe (2005) skiller mellom politikken og det politiske, der politikken representerer det empiriske mangfoldet av meninger, partier, organisasjoner etc. som til enhver tid m\u00e5tte eksistere. Det politiske representerer derimot formingen av mennesker som politiske subjekter f\u00f8r de orienterer seg i politikken. Anvendt p\u00e5 finanskrisen betyr det at dannelsen av det politiske subjektet i en kapitalistisk samfunnsstruktur og verdensbildet (det politiske) p\u00e5 2 Psykologisk fenomen som kan oppst\u00e5 i gisselsituasjoner der gislene knytter sterke b\u00e5nd til sine kidnappere. Ironisk nok p\u00e5viste man dette fenomenet etter et ran av Kreditbanken i Stockholm i Begrepet har med andre ord alltid hatt en affinitet til penger.\n\n at senkapitalismen holder det sivile samfunn i en slags gisselsituasjon.\")\n\n5 Finanskrisen som meningskrise 183 sikt har st\u00f8rre betydning for kapitalismens overlevelse enn debatter om hvorvidt det er hensiktsmessig med et mest mulig fritt marked eller flere statlige reguleringer (politikken). Det politiske subjektet er i sitt spr\u00e5k, sine tankebaner, sine begj\u00e6r og sin forestillingsevne nemlig grunnet i de siste ti\u00e5renes dominerende ideologi: nyliberalismen. Nyliberalismen kan i denne sammenheng defineres som en politisk bevegelse som mener at markedsmekanismene, som kapitalisme best ivaretar, if\u00f8lge dens tilhengere, er et fullstendig n\u00f8ytralt redskap for individets utfoldelse (Larsson 1997). Troen p\u00e5 store systemendringer etter finanskrisen skyldes kanskje at man i liten grad har tatt inn over seg hvordan senkapitalismen er noe langt mer enn en \u00f8konomisk teori eller et system vi enkelt kan endre. Ideologiske utsagn som at \u00abmarkedet er del av v\u00e5r menneskelige natur\u00bb er nemlig blitt noe mer enn bare politisk retorikk, om vi skal tro den franske filosofen Dany-Robert Dufour, som i boken The Art of Shrinking Heads (2008) hevder at senkapitalismens ideologiske uttrykk nyliberalismen er i ferd med \u00e5 manifestere seg materielt. Der Pierre Bourdieu (1998) f\u00f8r ham viste nyliberalismens individualiserende effekt p\u00e5 \u00abbrysomme strukturer\u00bb som nasjonalstatens lovverk og reguleringer, er Dufours prosjekt \u00e5 kartlegge de psykologiske konsekvensene for individet. Nyliberalismen har gradvis medf\u00f8rt nedbygging av andre meningsstrukturer og autoriteter. Dufour analyserer derfor markedet som erstatning for disse: en symbolsk st\u00f8rrelse, hvis oppgave rent religionspsykologisk er \u00e5 gi mening og identitet. Nyliberalismen blir alts\u00e5 ikke vurdert ut fra dens l\u00f8nnsomhet, men ut fra dens verdi som en ideologisk overbygging som gir hvert enkelt menneskes liv en s\u00e6regen innramming. Dufour stiller p\u00e5 denne m\u00e5ten sp\u00f8rsm\u00e5l ved de langsiktige virkningene av en typisk oppfatning i dagens forbrukersamfunn: Med stadig f\u00e6rre absolutter blir forbrukerens behov for \u00e5 skape identiteter omkring grunnleggende kulturelle kategorier som kj\u00f8nn, alder, etnisitet, seksualitet, sosial status, livsstil osv. stadig viktigere (Hansen 2009). Forbrukerkulturens evne til \u00e5 skape distinksjoner og forskjeller gjennom dens mange symbolske tegn og mark\u00f8rer (eksempelvis merkevarer) blir derfor like livsn\u00f8dvendig for identitetsskapingen som dens rolle i \u00e5 gi oss tilgang til mat og kl\u00e6r. Denne oppfatnin-\n\n.\")\n\n6 184 Markedets fremtid gen om at markedet og forbrukerkulturen i dag tjener rollen som religionen, tradisjonen eller fellesskapet tidligere har innehatt, st\u00e5r sv\u00e6rt sentralt. Dufour s\u00e5r imidlertid tvil om hvorvidt markedets posisjon i kulturen i frav\u00e6ret av andre absolutter og autoriteter er en heldig utvikling. Markedet p\u00e5virker nemlig subjektet p\u00e5 en hittil helt ny m\u00e5te, som vi f\u00f8rst n\u00e5 begynner \u00e5 ane rekkevidden av. Menneskets grunnleggende eksistensvilk\u00e5r er i ferd med \u00e5 endres i det som er en historisk mutasjon som foreg\u00e5r rett foran \u00f8ynene v\u00e5re, er Dufours radikale p\u00e5stand. Symptomene kan vi begynne \u00e5 se i de oppvoksende generasjonene i Vesten: identitetsforvirring, fremmedgj\u00f8ring, rusproblemer, utagering, fremtredelse av nye symptomer (anoreksi, bulimi, rusavhengighet, depresjon, panikkangst osv.), manglende lovlydighet, voldelige utbrudd og religi\u00f8s nyfundamentalisme (Dufour 2008). Den vanligste forklaringen p\u00e5 dette er at det ikke er noe nytt, men at vi i dag har mer tilgang til informasjon om det gjennom media og dessuten har bedre kunnskaper enn f\u00f8r, slik at vi oppdager det. Dufour mener dette er en falsk trygghet. Det er snarere snakk om forvarslene p\u00e5 en krise i form av identitetstap og psykiske lidelser som f\u00f8lge av senkapitalismen og nyliberalismens manglende evne til sosialisering og subjektivering (dannelsen av et selv). Hvis Dufour skulle ha rett i sine anklager mot nyliberalismen, hvorfor ser vi ikke s\u00e5 et oppr\u00f8r mot den? \u00c5rsaken er at nyliberalismen har lyktes \u00e5 dyrke frem et nytt menneske i dens bilde dens tankem\u00f8nster er internalisert i hver enkelt forbruker. Ulikt tidligere tiders subjekt lever det nyliberale subjektet uten noen Gud eller Stat som garanterer for dets eksistens og identitet. I henhold til psykoanalytisk teori som Dufour st\u00f8tter seg p\u00e5, har enkeltmennesket alltid f\u00e5tt sin identitet gjennom speilingen av en ytre autoritet f\u00f8rst hos moren og senere symbolsk i Gud eller en annen form for patriarkalsk hierarki eller transcendentalt prinsipp som st\u00e5r over det. Dette er n\u00e5 i endring. Det gir en historisk grad av frihet. Samtidig blir det nyliberale subjektet som dyrkes frem, anmodet om \u00e5 fundere sin identitet utelukkende p\u00e5 seg selv. Nyliberalismen inneb\u00e6rer s\u00e5ledes at den tradisjonelle symbolske subjektiveringen opph\u00f8rer. Dette autoritetstapet endrer gradvis individets villighet til \u00e5 akseptere eksterne normer, lover og kollek-\n\n\n\n7 Finanskrisen som meningskrise 185 tive narrativ. Det nyliberale mennesket har l\u00e6rt \u00e5 stole p\u00e5 sitt indre: Hva er rett for meg? Det er derfor en misforst\u00e5else \u00e5 kalle tendensen til individuelle selvrealiseringsprosjekter for egoisme, da det ikke er resultat av et verdivalg, men en tilsynelatende uunng\u00e5elig samfunnsutvikling. De nye subjektene som fremdyrkes, har simpelthen ikke \u00f8re for kritikk av markedet eller forbrukersamfunnet. De er flittige konsumenter, ikke ut fra valg, men av n\u00f8dvendighet. Derfor vil det \u00e5 appellere til noe utenfor mennesket fort oppleves som reaksjon\u00e6rt. Forestillinger om frigj\u00f8ring og undertrykkelse gir heller ikke samme resonans som f\u00f8r. Dermed er det nyliberale subjektet forhindret fra \u00e5 bryte med rammeverket det lever i; ikke \u00e5 v\u00e6re en individuell forbruker med vilje til selvrealisering er ikke en reell mulighet. Verdiunderskudd Den n\u00e5v\u00e6rende meningskrisen demonstrerer den moralske nivelleringen som har foreg\u00e5tt under senkapitalismen. Senkapitalismen har mer eller mindre systematisk erodert bort konkurrerende verdisystemer som potensielt kunne gitt oss en annen id\u00e9 om hva som regnes for godt utover det gode i uinnskrenket vekst (Vernon 2009). Disse verdiene har tradisjonelt blitt fremhevet som mer eller mindre evige aspekter ved den menneskelige fornuft. Dette mener kritikere som Dufour kan vise seg som en sannhet med modifikasjoner. Dufours bok The Art of Shrinking Heads er skrevet p\u00e5 midten av 2000-tallet, og det er n\u00e6rliggende \u00e5 spekulere i om vi ikke ser noen av resultatene i den utspillende meningskrisen enda tydeligere under den aktuelle finanskrisen, da kreativiteten til b\u00e5de \u00e5 tenke annerledes og \u00e5 tenke kritisk om det n\u00e5v\u00e6rende systemet synes vesentlig lammet. Svekkelsen av det kritiske potensialet til motstand har flere \u00e5rsaksforklaringer. Den globale markedsfundamentalismen som forfektes under nyliberalismen, inneb\u00e6rer at alle overordnede strukturer og symbolske verdier (etiske, tradisjonelle, religi\u00f8se) m\u00e5 b\u00f8ye seg for den frie sirkulasjonen av den monet\u00e6re verdien til varen. Resultatet er en avsymbolisering av verden. Under nyliberalismen f\u00e5r derfor markedet en unik, topografisk karakter av et horisontalt nettverk p\u00e5 bekostning av den tradisjonelle vertikale,\n\n\n\n8 186 Markedets fremtid autoritetsfunderte samfunnsstrukturen. 3 Ideen om noe overordnet (transcendentalt) forsvinner mer og mer. Det tilsier at enkeltindividene forholder seg mindre til en tredje part, slik som f\u00f8r, som var b\u00e5de fjern og n\u00e6r p\u00e5 samme tid (superegoet som internaliserte den ytre loven). Isteden er det i ferd med \u00e5 etablere seg rene tosidige relasjoner. Dette avpolitiserer og frigj\u00f8r hele den sosiale veven, men fordobler samtidig konfliktene i den, hevder Dufour. Tilslutning til st\u00f8rre politiske bevegelser blir rett og slett mindre naturlig som f\u00f8lge av dette skiftet i organiseringen av samfunnet. Den britiske klimajournalisten George Monbiot beskrev eksempelvis nylig hvordan han vendte skuffet hjem fra klimatoppm\u00f8tet i K\u00f8benhavn og inns\u00e5 at vi ikke lenger har bevegelser, men tusenvis av enkeltpersoner som i ny og ne kommer sammen for \u00e5 demonstrere, samtidig som de vil ha sine egne visjoner satt ut i livet (eiesyk individualisme) (Monbiot 2010). Et annet problem if\u00f8lge Dufour er at mange av dagens unge har mer enn nok med seg selv. Det vil si at nyliberalismen og markedets unike sammensetning endrer det psykososiale m\u00f8nsteret og medf\u00f8rer flere psykiske lidelser. Den horisontale nettverksstrukturen samfunnslivet har under nyliberalismen, bringer oss fra et regime hvor det ubevisste manifesterte seg i nevrosen (som i gjeld til en tredje part), til et regime som manifesterer seg som en n\u00e6r psykotisk form. Derfor har vi bare s\u00e5 vidt begynt \u00e5 utforske postmoderniteten som psykosens tidsalder, hevder Dufour. Nyliberalismen er i ferd med \u00e5 erstatte det tradisjonelle freudianske nevrotiske subjektet forfulgt av skyld, med et akritisk subjekt med psykotiske tendenser. Dette er et subjekt som kan kobles p\u00e5 alt, et flytende subjekt som alltid er mottakelig for varestr\u00f8mmene og informasjonsstr\u00f8mmene, og som er opptatt med \u00e5 s\u00f8ke produkter, erfaringer og identiteter \u00e5 konsumere. Det er grunnleggende et usikkert subjekt, som blir 3 Overgangen fra et vertikalt til et horisontalt kosmos skjer som en f\u00f8lge av en rekke store samfunnsendringer i overgangen mellom det f\u00f8rmoderne, det moderne og det postmoderne. Men det er ikke slik at nyliberalismen er kapabel til dette alene, det understreker Dufour ogs\u00e5.\n\n\n\n9 Finanskrisen som meningskrise 187 utnyttet av markedet, som hele tiden finner nye utl\u00f8p ved \u00e5 bli en betydningsfull fors\u00f8rger av identitetssett og forestillingsbilder som subjektet kan identifisere seg med. Man kan ogs\u00e5 spore en omvendt tendens autoritetstapet oppleves som s\u00e5 dramatisk at man flykter inn i den betingelsesl\u00f8se og oppslukende underkastelsen i religi\u00f8se fundamentalistiske bevegelser. Men markedet kan ikke erstatte den meningsskapende rollen Gud eller en annen autoritet tradisjonelt spilte, som individet kunne fundere sin identitet p\u00e5. Det evige eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor vi kommer fra, eller hva meningen med lidelsen er, blir st\u00e5ende ubesvart. Alt markedet kan gj\u00f8re, er \u00e5 bringe hvert individ ansikt til ansikt med lidelsen ved \u00e5 bli konstituert som et selv. Det skaper usikkerhet, lidelse, angst og depresjoner. Dufours kritikk av nyliberalismen lar seg plassere i debatten om det som gjerne refereres til som det moderne menneskets autoritetskrise. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som er det rette, har ikke lenger noe gyldig svar. Under nyliberalismen er det eneste svaret: Det som f\u00f8les rett for meg. Det f\u00f8les nok frigj\u00f8rende i starten, men risikerer \u00e5 undergrave individet og samfunnsordenen over tid. Markedets posisjon er imidlertid like mektig som Gud en gang var, men det har fordelen av \u00e5 v\u00e6re virkelig, som den eneste realiteten (ontologien). Det eneste rasjonelle \u00e5 gj\u00f8re er tilsynelatende \u00e5 gi markedet og dets lov(er) st\u00f8rst mulig spillerom, ettersom dets eneste lov er at det ikke adlyder noen lov. Vi frykter markedet p\u00e5 samme m\u00e5te som vi frykter at en naturkatastrofe vil inntreffe, skriver Dufour. Med beskrivelser av finanskrisen som en tsunami med Wall Street som episentrum, er det ikke vanskelig \u00e5 gi ham rett. Eller om man lytter til NRKs \u00f8konominyheter fra Oslo B\u00f8rs en hvilken som helst dag. Det er p\u00e5fallende hvor lik de er v\u00e6rmeldingen i sin form. Verdensmarkedet er en uregjerlig, men mektig kraft vi ikke kan kontrollere, men kun fors\u00f8ke \u00e5 predikere. Markedet preges av lav- og h\u00f8ykonjunkturer og styres av endringer p\u00e5 Tokyo- eller New York-b\u00f8rsen som har implikasjoner for det norske markedet, akkurat langs samme berettende struktur som v\u00e6rmeldingen som forteller om uregjerlige h\u00f8y- og lavtrykk i Atlanteren som bestemmer hva slags v\u00e6r vi vil f\u00e5. Markedet er kort og godt blitt \u00abden nye naturen\u00bb, n\u00e5 som vi har kolonisert og underlagt oss den gamle naturen.\n\n\n\n10 188 Markedets fremtid At kapitalisme endrer menneskenaturen, slik Dufour hevder, kan kanskje h\u00f8res litt for utrolig ut til \u00e5 v\u00e6re sant. Dufour kan helt klart kritiseres for \u00e5 se kulturens undergang i en oppvoksende generasjon som han ikke forst\u00e5r, og slik sett bli rammet av uttrykket \u00abDen voksne generasjon tror alltid den oppvoksende er den siste\u00bb. Likevel setter han fingeren p\u00e5 en urovekkende tendens i samtiden. Som vi snart skal se, vil det i hvert fall v\u00e6re naivt \u00e5 tro at menneskets psyke og begj\u00e6r ikke formes av og tilpasser seg samtidens ideologi. Myten om forbrukersamfunnet A society with no other myth than itself (Jean Baudrillard). Dersom vi n\u00e5 ser hvordan dette kommer til uttrykk i kulturen, er kanskje det mest fremtredende trekket at den moderne \u00f8konomien er organisert i et forbrukersamfunn der markedet er blitt den viktigste offentlige arenaen, og rollen som konsument og bruker langt p\u00e5 vei har erstattet den tradisjonelle samfunnsborgerrollen. Utviklingen av forbrukersamfunnet i siste halvdel av det 20. \u00e5rhundret medf\u00f8rer at markedstenkningen, som kritikerne kaller retorisk eller ideologisk, mer og mer blir en faktisk realitet. En mulig forklaring finner vi hos den franske sosiologen Jean Baudrillard, som i pionerstudien The Consumer Society (1970) hevdet at konsumentsamfunnet kun lever med myten om seg selv. Jo mer samfunnet forst\u00e5r seg selv som et forbrukersamfunn, jo mer blir det en selvoppfyllende profeti. Varelogikken blir en realitet p\u00e5 stadig flere omr\u00e5der som tradisjonelt ikke har hatt noe med kj\u00f8p og salg \u00e5 gj\u00f8re slik som menneskelige relasjoner. Konsumpsjon har blitt s\u00e5 dominerende at vi m\u00e5 forst\u00e5 det som et aktivt forhold ikke bare til objekter, men til samfunnet og til verden. Det er blitt en type systematisk aktivitet og global reaksjon som utgj\u00f8r grunnlaget for hele v\u00e5rt kulturelle system (Baudrillard 2003). Konsumentkulturens dominans innvarsler transcendensens forsvinning, for \u00f8vrig en p\u00e5stand Baudrillard importerer fra Herbert Marcuses rapporter fra \u00abfronten\u00bb det voksende amerikanske forbrukersamfunnet i ti\u00e5rene etter andre verdenskrig.\n\n\n\n11 Finanskrisen som meningskrise 189 Resultatet er en mangel p\u00e5 myter som kan utfordre markedet. Vi har i dag ingen myte til \u00e5 utfordre konsumentkulturen, skrev Baudrillard allerede i sin pionerstudie i Endringen av personen til et spektrum av tegn og objekter, nyanser og forskjeller, som danner grunnlaget for konsumentsamfunnet, redefinerer individet ikke f\u00f8rst og fremst som en fremmedgjort substans, men som en foranderlig identitet denne prosessen som vi ikke kan forst\u00e5 ut fra personens psykologi, mangler en myte som tilsvarer konsumpsjonens metafysikk. Dette er ingen tilfeldighet, advarer Baudrillard, myter i likhet med tale, refleksjon og transkripsjoner er ul\u00f8selig knyttet til transcendens og forandrer seg med dens forsvinning (Baudrillard 2003). Det middelalderske samfunnet ble balansert av Gud og Djevelen. Forbrukersamfunnet er balansert av konsum og kritikken av konsum. Rundt Djevelen dannet det seg opposisjonelle sekter som drev med kjetteri og sort magi. V\u00e5r magi er hvit, mener Baudrillard. Intet kjetteri er mulig lenger fordi vi har kommet til et stadium av rikdom som ikke lar seg utfordre. Det er den profylaktiske (sykdomsforebyggende) hvitheten til et mettet samfunn, et samfunn uten noen historie eller svimlende h\u00f8yder, et samfunn uten noen historie eller myte enn om seg selv. Sort magi har tradisjonelt blitt forbundet med noe destruktivt, mens hvit magi representerer noe oppbyggelig. Baudrillards poeng er at der hvor Djevelen og dens dyrking innehadde et potensial til \u00e5 overkaste kristendommen i middelalderen, har konsumkritikk ingen tilsvarende funksjon i dag. Tvert imot: Den fungerer isteden oppbyggelig for konsumet. Grunnen til at Baudrillard kan hevde dette, er at kapitalismekritikken utover og 1970-tallet foregikk innenfor rammene for konsumentsamfunnet som allerede l\u00e5 der i bunnen som noe urokkelig. De oppr\u00f8rske uttrykkene ble redusert til \u00e5 kj\u00f8pe \u00f8kologisk mat eller \u00e5 boikotte enkelte produkter eller land via deres produkter. Oppr\u00f8r ble ufarliggjort til \u00e5 bli et bevisst konsumentvalg blant mange. Baudrillard peker p\u00e5 to viktige forhold her: (1) Overfloden umuliggj\u00f8r motstand. (2) Det moderne forbrukersamfunnet er et samfunn uten noen annen myte enn seg selv. Ergo: Selve dets essens tilsier at alternativene vil forsvinne. Baudrillard er klar over at selv\n\n\n\n12 190 Markedets fremtid om troen p\u00e5 uendelig vekst i forbrukersamfunnet en dag vil g\u00e5 tapt, blir det ikke n\u00f8dvendigvis revolusjon av den grunn. Det passer forbl\u00f8ffende p\u00e5 finanskrisen 40 \u00e5r etter at Baudrillard skrev dette, der et brudd tilsynelatende er kommet, men ingenting nytt skjer. Det finnes i forbrukerkulturen nemlig ingen annen myte eller noe narrativ som kan mobilisere et kollektivt prosjekt som danner et nytt politisk system og legger grunnlaget for en ny samfunnsutvikling. Likevel er ikke Baudrillard pessimist. Et brudd vil en dag komme: Men her er vi nok en gang snakkende i mismodige, profetiske termer, fanget i fellen til objektet, og bak det st\u00e5r det innviklede tomrommet av menneskelige relasjoner, det negative avtrykket av den enorme mobiliseringen til de kreative og sosiale kreftene som er blitt tingliggjort. Vi venter p\u00e5 de voldelige utbruddene og den plutselige oppl\u00f8sningen som vil komme like uforutsett og sikkert som i mai 1968 for \u00e5 \u00f8delegge denne hvite massen (Baudrillard 2003:196) \\[min oversettelse\\]. Psykologien i markedet Vi har n\u00e5 sett med Dufour og Baudrillard sine analyser hvordan markedstenkningen drives av selvforsterkende mekanismer, samtidig som utfordrende politiske alternativer er frav\u00e6rende. Under finanskrisen ble isteden psykologien en viktig kilde for \u00e5 forst\u00e5 markedet. \u00d8konomene George Akerlofs og Robert Shillers bok Animals Spirits. How Human Psychology Drives the Economy, and Why it Matters for Global Capitalism (2009) h\u00f8stet mange lovord for sin kritikk av \u00f8konomifagets tradisjonelle forestilling om rasjonelle akt\u00f8rer, som if\u00f8lge forfatterne bidro til at man ikke kunne forutse boblene i eiendomsmarkedet, aksjemarkedet og energi- og r\u00e5varemarkedet i forkant av finanskrisen (Akerlof og Shiller 2009). Akerlofs og Shillers kritikk er f\u00f8rst og fremst intern og metodisk. De etterlyser at de \u00f8konomiske modellene tar h\u00f8yde for den menneskelige psykologi for bedre \u00e5 kunne predikere, bevare og utvikle det best\u00e5ende systemet. M\u00e5let er ikke en forandring av det kapitalistiske systemet.\n\n\n\n13 Finanskrisen som meningskrise 191 Baudrillards (2003) kritikk av det kapitalistiske systemets psykologi er s\u00e5ledes mer radikal. Den globale kapitalismen har skapt et system der begj\u00e6ret er sirkul\u00e6rt og ikke innrettet mot noe transcendent som svarer til et annet verdisystem, hevdes det. Vi begj\u00e6rer ikke noe radikalt annet. Begj\u00e6ret er fylt opp av iphones, Hermes silkeskjerf, Glash\u00fctte-klokker og ikke minst dr\u00f8mmen om \u00e5 eie sin egen treromsleilighet med sentral beliggenhet. Dreide ikke frykten mange f\u00f8lte under finanskrisen, seg egentlig om at deres n\u00e5v\u00e6rende livsstil og h\u00f8ye forbruk skulle bli tatt fra dem? Baudrillard (2003) hevder at de generelle \u00f8konomiske teoriene baserer seg p\u00e5 en naiv antropologi der forbrukerne fremstilles og tas for gitt som rasjonelle akt\u00f8rer med fri vilje. 4 Om det hele skulle ende d\u00e5rlig, er det de frie akt\u00f8rene som blir sittende igjen med all skyld fordi de har opptr\u00e5dt irrasjonelt eller gr\u00e5dig, mens systemet g\u00e5r fri. Boligmarkedet i USA er s\u00e5ledes et godt eksempel. Finanskrisen startet med at bunnen falt ut av boligmarkedet i USA. Huskj\u00f8pere satt igjen med boligl\u00e5n de ikke kunne betjene. Dette rammet typisk fattige familier med lav samlet inntekt, gjerne i sorte str\u00f8k. 5 Logikken i markedet fungerer tilsynelatende slik: \u00c5 skape et begj\u00e6r etter \u00e5 eie er viktig for \u00f8konomien, men n\u00e5r det g\u00e5r galt, er man beredt til \u00e5 legge skylden p\u00e5 forbrukerne fordi de ikke opptr\u00e5dte rasjonelt eller ansvarlig nok. Det er p\u00e5fallende hvor lite man b\u00e5de har problematisert rimeligheten i at enkeltakt\u00f8rene blir sittende igjen med skylden og gjelden, og enda mer grunnleggende har diskutert hvordan behovet for og dr\u00f8mmen om \u00e5 eie sin egen bolig i utgangspunktet var skapt av \u00f8konomien selv som er avhengig av folks begj\u00e6r etter \u00e5 eie. Anklagene om en gr\u00e5dighets(u)kultur hos banker som ga urealistiske l\u00e5n, eller hos profittjagende spekulanter er ogs\u00e5 verdt en merk- 4 Det er i det hele tatt sl\u00e5ende hvordan \u00f8konomien stilltiende forutsetter et bestemt menneskesyn, i motsetning til de klassiske \u00f8konomiske teoriene, som sprang ut av filosofien. Adam Smiths markeds\u00f8konomi m\u00e5 ses i sammenheng med hans teori om menneskets naturlige tilb\u00f8yelighet til \u00e5 drive byttehandel ut fra egeninteresse (Smith 2007:47 60). 5 Se eksempelvis Harvey 2009.\n\n\n\n14 192 Markedets fremtid nad. Ved \u00e5 ty til enkle psykologiske metaforer forledes man til \u00e5 legge skylden p\u00e5 enkeltakt\u00f8rer uten \u00e5 problematisere hvordan systemet legger til rette for det, eksempelvis at boligspekulanter har v\u00e6rt \u00abgr\u00e5dige\u00bb og \u00abuansvarlige\u00bb. Slik kan en lett forst\u00e5elig psykologi om enkeltakt\u00f8rer eller enkelte r\u00e5tne epler tjene som en (bort)forklaring p\u00e5 krisen og dreie fokus vekk fra det underliggende systemet. Vi synes \u00e5 ha et meningsunderskudd i forhold til \u00f8konomien, der alt vi har er et fattig psykologisk spr\u00e5k som ikke kan forklare de store sammenhengene, men som isteden tyr til enkle individuelle forklaringer (Furedi 2008). Psykologiske forklaringsmodeller misbrukes alts\u00e5 for \u00e5 opprettholde status quo. Forholdet mellom enkeltakt\u00f8renes psyke og det kapitalistiske systemet er i virkeligheten langt mer sammensatt og intrikat. For \u00e5 forst\u00e5 meningskrisen i kj\u00f8lvannet av finanskrisen m\u00e5 man anerkjenne hvordan kapitalistiske ideologier som markedsfundamentalisme og nyliberalisme ikke bare foreskriver \u00f8konomiske modeller, men ogs\u00e5 forutsetter et bestemt syn p\u00e5 forholdet mellom individ og samfunn. Samfunnet ble som kjent avskaffet av Thatcher, mens det nyliberale subjektet dyrkes som tiln\u00e6rmet allmektig, gitt dets unike muligheter til selvrealisering. Denne mennesketypen som enkelte forskere har kalt for foretaksselvet (Heelas 1991), styrer seg selv lik en bedrift hvis fremste m\u00e5l og \u00f8nske er \u00e5 realisere og \u00f8ke sin menneskelige kapital. Om foretaksselvet skulle mislykkes i styringen og forvaltningen av seg selv, er den utbredte attribusjonsmekanismen i kulturen ikke \u00e5 skylde p\u00e5 det materielle grunnlaget (\u00f8konomien og politikken), men \u00e5 rette det innover mot seg selv, \u00e5 tilskrive tilkortkommenhet manglende evner eller personlige egenskaper som i de mest alvorlige tilfellene risikerer \u00e5 utvikle seg til psykiske lidelser. En allmenn definisjon av depresjon er eksempelvis den tilstanden som kan oppst\u00e5 dersom det er manglende samsvar mellom individets m\u00e5l og dets evner og/eller muligheter til \u00e5 realisere dem. Nettopp depresjon er blitt den nye folkesykdommen i vestlige land over de siste ti\u00e5rene (Ehrenberg 2010). I et slikt klima hvor individet er ekstremt eksponert og s\u00e5rbart, blir behovet for psykologer stort, og dermed blir ogs\u00e5 psykologiske forklaringsmodeller og l\u00f8sninger gradvis det foretrukne svaret p\u00e5 samfunnets motsetninger og konflikter. Psykologien som fag og profesjon i senkapitalismen\n\n\n\n15 Finanskrisen som meningskrise 193 innehar nemlig lite kritisk potensial imot en slik samfunnsutvikling (Kvale 1992; Madsen 2006; Ekeland 2007; Madsen 2009), men virker isteden forsterkende, da dens foretrukne l\u00f8sning individuelle intervensjoner inneb\u00e6rer at folk skyfles tilbake i konsumentkarusellen som forbedrede og litt mer veltilpassede forbrukere, mens samfunnsstrukturen forblir den samme. Forholdet mellom psykologiens oppblomstring og nyliberalismen har p\u00e5 mange m\u00e5ter en forunderlig affinitet som minner om Max Webers (2001) ber\u00f8mte p\u00e5visning av protestantismens etikk og kapitalismens \u00e5nd. Begge har p\u00e5 hvert sitt vis individet som sitt naturlige referansepunkt, som innbyr til legeringer dersom den kritiske bevisstheten i profesjonen er lite utviklet. Sammenhengen mellom ideologi og menneskets psykologi og selvforst\u00e5else er naturligvis langt mer kompleks enn det fremstillingen her tillater. 6 Det er dessuten viktig \u00e5 minne om gevinstene med samfunnsutviklingen over de siste ti\u00e5rene, hvor det enkelte individ har muligheter og potensielle friheter som kanskje savner sidestykke rent historisk. 7 Poenget jeg vil frem til her, er bare at hvis det g\u00e5r galt, er den individualistisk-psykologiske tenkningen som dominerer i den senkapitalistiske epoken, lite egnet til \u00e5 problematisere sitt eget grunnlag. Isteden innbyr den til misbruk av psykologien, der forf\u00f8reriske psykologiske metaforer (gr\u00e5dighet eller manglende tillit) brukes til \u00e5 gi enkeltmennesker ansvaret, mens det grunnleggende \u00f8konomisk-politiske systemet g\u00e5r fri. Mytemangel Selv om ideen om den frie markedskapitalismen som oppskriften for uinnskrenket vekst ble erkl\u00e6rt d\u00f8d av en rekke politiske kom- 6 For en mer inng\u00e5ende analyse av psykologiens interaksjon og manglende kritiske potensial i m\u00f8te med samtidens kulturelle logikk og ideologiske str\u00f8mninger se Madsen 2006; Selv om den reelle friheten under nyliberalismen ogs\u00e5 lar seg bestride (se eksempelvis Vetlesen 2009).\n\n\n\n16 194 Markedets fremtid mentatorer etter finanskrisen og har sunket i popularitet blant verdens befolkning, 8 er det som vi har sett, langt fra opplagt at den vil bli skiftet ut snarere tvert imot. En nyorientering av politikken etter moralske verdier utenom markedet er vanskelig \u00e5 se for seg ettersom de eksisterende moralske fortellingene, enten det er religi\u00f8s tro eller politiske ideologier, i dag har liten tiltrekningskraft for den individualiserte forbruker (Bunting 2009). Betyr dette at den radikale, samfunnsomveltende tenkningen er et forbig\u00e5tt stadium? Fjor\u00e5rets Holbergpris-vinner Fredric Jameson har beskrevet postmoderniteten eller den kulturelle logikken til senkapitalismen som en epoke preget av markedshegemoni, geopolitisk s\u00e5 vel som psykologisk. Via globaliseringen koloniserer verdensmarkedet stadig mer av den sosiale virkeligheten. Dermed blir velmenende oppmuntringer om at vi m\u00e5 fundere samfunnsutviklingen p\u00e5 andre verdier, vanskelig \u00e5 se for seg. Et av Jamesons mest kjente utsagn er at vi etter \u00abhistoriens slutt\u00bb har mistet utopiene av syne: Selv etter \u00abhistoriens slutt\u00bb s\u00e5 later en historisk kuriositet av en systemisk og ikke utelukkende anekdotisk kategori \u00e5 henge igjen: ikke kun som en usikkerhet om hva som vil komme, men en mer vidtrekkende angst om fremtiden til v\u00e5rt produksjonssystem hvis individuelle erfaring (av en postmoderne art) forteller oss at er evig, mens v\u00e5r forstand antyder at denne fornemmelsen er lite troverdig, men uten \u00e5 antyde plausible scenarioer for systemets oppl\u00f8sning og erstatning av noe annet. Det synes derfor lettere for oss i dag \u00e5 forestille oss en gjennomg\u00e5ende \u00f8deleggelse av jorda og naturen enn kapitalismens sammenbrudd; kanskje skyldes dette en svakhet i v\u00e5r forestillingsevne (Jameson 1994:xi xii) \\[min oversettelse\\]. 8 I en BBC-unders\u00f8kelse i forbindelse med 20-\u00e5rsjubileet for Berlinmurens fall svarte kun 11 % av spurte i 27 land at den frie markedskapitalismen fungerer godt, og at de er imot st\u00f8rre reguleringer av den. Bare i to land USA og Pakistan mener \u00e9n av fem at kapitalismen fungerer godt slik den er. Det er stor oppslutning i verden om at velferd m\u00e5 distribueres mer rettferdig. Majoriteten i 22 av 27 land mener det (BBC 2009).\n\n\n\n17 Finanskrisen som meningskrise 195 Jameson er ikke alene om \u00e5 fremsette denne dystre samtidsdiagnosen. Den slovenske filosofen Slavoj \u017di\u017eek har etter Jameson gitt uttrykk for lignende tankegods (Taylor 2006). I dag er v\u00e5r kollektive bevissthet til stadighet opptatt av forestillinger om jordas undergang enten det er i Hollywoods katastrofefilmer om meteorer som truer med \u00e5 utslette alt liv p\u00e5 jorda, eller i mediale pandemier som SARS, fugleinfluensa og svineinfluensa. For 30 \u00e5r siden diskuterte vi ideologiene om hverandre og opp mot hverandre. Dette er forsvunnet i dag, mener \u017di\u017eek, et systemskifte er utenkelig. Noe som er et bekymringsverdig paradoks. P\u00e5standene om utopienes d\u00f8d er alvorlige. Om vi ikke engang klarer \u00e5 se for oss noen utside til det senkapitalistiske systemet, forblir h\u00e5pefulle scenarioer om at en annen verden er mulig, lite annet enn h\u00e5pefulle. Finanskrisen som av mange f\u00f8rst ble regnet som punktum for den markedsliberalistiske epoken, kan paradoksalt nok vise seg \u00e5 bli st\u00e5ende som det diametralt motsatte den endelige verifiseringen av utopiene og de politiske alternativenes d\u00f8d. For Jameson er utopienes d\u00f8d kardinaltrekket ved den id\u00e9historiske epoken som kalles postmoderne. I den toneangivende artikkelen (og senere boken) \u00abPostmodernism, or, the cultural logic of late capitalism\u00bb (1984; 2003) sp\u00f8r Jameson om ikke det n\u00e5v\u00e6rende senkapitalistiske systemet er systemet som truer med \u00e5 gj\u00f8re slutt p\u00e5 alle systemer. Med det mener han at det n\u00e5v\u00e6rende systemet s\u00f8ker \u00e5 skape et brudd med den historiske utviklingen, som inneb\u00e6rer at man kommer til \u00e5 akseptere det n\u00e5v\u00e6rende som det eneste mulige, og f\u00f8lgelig som noe evigvarende. Det politiske subjektets forhold til omgivelsene f\u00e5r karakter av en vektl\u00f8shet, da det mister forholdet til tradisjoner og forhistorien. Dermed forsvinner ogs\u00e5 grepet om fremtiden. I sin ber\u00f8mte artikkel om postmodernismen beskriver Jameson utfordringen man st\u00e5r overfor i senkapitalismens tid, som er sl\u00e5ende aktuell i dag: Dette er ikke et opprop for en tilbakevending til et gammelt system, et eldre og mer gjennomsiktig nasjonalt territorium: Den nye politiske kunsten hvis den overhodet kan eksistere m\u00e5 omkranse postmodernismens kjerne, dets fundamentale objekt det globale\n\n\n\n18 196 Markedets fremtid rommet til den multinasjonale kapitalen samtidig som den oppn\u00e5r et gjennombrudd til en hittil utenkbar ny m\u00e5te \u00e5 representere den p\u00e5, hvor vi igjen kan begynne \u00e5 forst\u00e5 v\u00e5r plass som individer og kollektive subjekter og finne igjen evnen til \u00e5 handle og kjempe som akkurat n\u00e5 blir n\u00f8ytralisert av spatial s\u00e5 vel som sosial forvirring. Denne politiske formen for postmodernisme, hvis den noensinne kan opptre, m\u00e5 ha som sin oppgave \u00e5 utvikle og prosjektere globale mentale kart p\u00e5 det sosiale og det geografiske omr\u00e5det (Jameson 1984:92) \\[min oversettelse\\]. Jamesons h\u00e5p knytter seg til det han kaller mentale kart. 9 Det er n\u00e6rliggende \u00e5 sammenligne Jamesons l\u00f8fterike begrepskonstruksjon med den amerikanske sosiologen Charles Wright Mills klassiker The Sociological Imagination (1959), der han utvikler begrepet om den samfunnsmessige forestillingsevnen. Med det forst\u00e5r han menneskets evne til \u00e5 skape forst\u00e5elige sammenhenger mellom store historiske og politiske hendelser og sin egen livsskjebne. Wright Mills beskriver hvordan den samfunnsmessige forestillingsevnen utgj\u00f8r et felles multiplum for det sivile liv, og bestemmer i hvor stor grad fornuften vil kunne prege samfunnsutviklingen og menneskets livsrom (Mills 1959). Dette er direkte anvendbart i dagens situasjon evnen til samfunnsmessig forestilling forhindres av senkapitalismen ettersom den har etablert seg som en ontologi utenfor menneskelig kontroll og inngripen. Da tenker jeg ikke f\u00f8rst og fremst p\u00e5 behovet for flere reguleringer etc., men p\u00e5 at \u00f8konomien har kommet til \u00e5 f\u00e5 en posisjon i v\u00e5r bevissthet som gir den et skinn av noe evig og uforanderlig utenfor b\u00e5de samfunnet og menneskets handlingsrom. Som en parallell kan det nevnes at Wright Mills bruker 1930-tallets finanskrise som ett eksempel, der det var liten tvil om, bortsett fra i et par virkelighetsfjerne finanssirkler, kommenterer han t\u00f8rt, at \u00f8konomiske forhold hadde stor betydning for det sivile livet (Mills 1959). I dagens krise er det vel de f\u00e6rreste som betviler akkurat det, likevel synes det ikke noe lettere for ofrene \u00e5 knytte sin skjebne til politisk og \u00f8konomisk makt. For allerede 9 Det engelske uttrykket Jameson nytter, er \u00abcognitive mapping\u00bb.\n\n [min oversettelse]. Jamesons h\u00e5p knytter seg til det han kaller mentale kart.\")\n\n19 Finanskrisen som meningskrise 197 da Wright Mills lanserte dette begrepet p\u00e5 slutten av 1950-tallet, mente han \u00e5 se trekk ved forbrukersamfunnet som forverret enkeltmenneskets mulighet til \u00e5 forst\u00e5 sitt liv p\u00e5 bakgrunn av de store hendelsene. N\u00f8yaktig 50 \u00e5r senere kan det se ut til at denne tendensen er forsterket. Jameson har derfor fors\u00f8kt \u00e5 ta h\u00f8yde for globaliseringen og knyttet det an til et globalisert verdensbilde der sammenhengen mellom hva som skjer i v\u00e5rt liv og i resten av verden, transcenderer nasjonale grenser. Den v\u00e5kne leser vil nok gjenkjenne problematikken rundt meningskrise og kapitalismens dominans, som ikke er ny. I en av norsk litteraturs store politiske romaner, Dag Solstads Arild Asnes, 1970 (1971) fortviler sosialisten Arild Asnes over det moderne, kapitalistiske Norge blottet for utopier: \u00abHan kunne ikke tenke seg at noe kunne bli kvalitativt annerledes enn det som var n\u00e5\u00bb (Solstad 2004:142). Men selv om denne problematikken er blitt reist f\u00f8r, har kanskje finanskrisen bidratt til \u00e5 sette dette problemet p\u00e5 kartet igjen for mange? Bare tilsynelatende, for som vi har sett, er de dominerende spr\u00e5klige metaforene og forklaringsmodellene om finanskrisen av en slik art at misforn\u00f8yde enkeltakt\u00f8rer ikke uten videre kan rette sitt sinne eller sin frustrasjon mot de grunnleggende \u00f8konomiske og politiske strukturer. Helhetlige analytiske verkt\u00f8y slik som Marx modell over basis og overbygging, som viser forbindelser mellom enkeltmenneskets bevissthet og overbyggende strukturer som markedskapitalisme, er totalt frav\u00e6rende. Ironisk nok rapporterte bokhandlere i Tyskland at Marx Kapitalen var inne p\u00e5 bestselgerlistene i julehandelen Samtidig glimrer teoriene til Marx med sitt frav\u00e6r i debatten om finanskrisen, og navnet hans synes nesten utelukkende \u00e5 v\u00e6re negativt konnotert i det offentlige ordskiftet. Marx er blitt person non grata, for alltid merket av de feilsl\u00e5tte fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 sette kommunismen ut i livet. 10 Den senkapitalistiske logikken har alltid v\u00e6rt effektiv i \u00e5 assimilere motstemmer: Det 10 Se for \u00f8vrig Anders Gullestads bidrag (kapittel 8) for en n\u00e6rmere diskusjon av denne problematikken.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ae304b4-7bd1-4d3a-9e8f-ebd261a49b89"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Virginia_Hamilton", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:10Z", "text": "H.C. Andersen-prisen, The MacArthur Fellows Program, Newbery-medaljen, Edgar-prisene, H.C. Andersen-prisen, Ohio Women's Hall of Fame\n\n**Virginia Hamilton** (f\u00f8dt 12. mars 1936 i Yellow Springs, Ohio, d\u00f8d 19. februar 2002) var en barnebokforfatter fra USA.^(\\[1\\]) Hun skrev og redigerte i alt 41 b\u00f8ker, og mottok en rekke priser for sitt forfatterskap: National Book Award i 1974, Newbery Medal 1975, H.C. Andersen-prisen 1992 og Laura Ingalls Wilder Medal 1995.\n\nHun var utdannet i kreativ skriving ved Ohio State University, og flyttet til New York, hvor hun hadde forskjellige jobber, blant annet som nattklubbsangerinne. Giftet seg med forfatteren Arnold Adoff; paret fikk to barn og flyttet tilbake til Ohio i 1969.\n\nHun debuterte med *Zeely* i 1967, og fikk sitt gjennombrudd med *M.C. Higgins the Great* i 1974; den f\u00f8rte til at hun, som f\u00f8rste afroamerikaner, vant Newbery Medal i 1975. Forfatterskapet omfatter billedb\u00f8ker, folkeeventyr, fantasy og biografier. Hun forsto sitt forfatterskap som \u00abLiberation Literature\u00bb og la vekt p\u00e5 \u00e5 skrive livstolkende for afroamerikanske ungdommer.\n\nEn \u00e5rlig *Virginia Hamilton Conference on Multicultural Literature for Youth* har blitt arrangert ved Kent State University siden 1984.\n\nP\u00e5 norsk finnes bare *Min bror, min fiende* (1982, originaltittel Arilla sun down).\n\n1. **^** Kari S\u00f8nsthagen og Torben Weinreich. *Leksikon for b\u00f8rnelitteratur*. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4df28303-58be-4bd8-938d-8dd15e5f1f49"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3833421", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:49Z", "text": "H\u00f8yre og Frp vil tvangssende romfolket ut av Norge.\n\n Lars Barth-Heyerdahl \n\n15.07.2012\n\nI helgen flyttet romfolket leiren sin til en tomt p\u00e5 \u00c5rvoll i Oslo.\n\n\u2013 Personer som kommer til Norge og mener at man m\u00e5 bli fors\u00f8rget av Norge, m\u00e5 bli bedt om \u00e5 reise hjem, og hvis man ikke gj\u00f8r det frivillig, m\u00e5 man tvinges, sier byr\u00e5dslederen i Oslo, Stian Berger R\u00f8sland (H), til NRK.\n\n**\u2013 Nok er nok, sett opp buss, send dem ut, sier Frp-leder Siv Jensen.**\n\n\u2013 Regjeringen kan iverksette tiltak og sette opp busser og uttransportere rumenerne n\u00e5 \u00f8yeblikkelig, fortsetter Jensen.\n\n*\u2013 Deportasjon?*\n\n\u2013 Ja, for det er mennesker som ikke kan fors\u00f8rge seg selv som beg\u00e5r mye kriminelle handlinger. Alle som f\u00f8lger med p\u00e5 denne saken ser hva som foreg\u00e5r. Nok er nok, sett opp buss, send dem ut, sier Jensen.\n\n**Naboer om romleiren p\u00e5 \u00c5rvoll: \u2013 Vi vil ikke ha dem her**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31377f7e-571b-4132-a514-36b3382345f7"} +{"url": "https://reinertsenas.wordpress.com/2013/10/22/kunstig-sjobunn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:00:24Z", "text": "# Kunstig sj\u00f8bunn\n\n\n\nKunstig sj\u00f8bunn. Ill. Sn\u00f8hetta AS\n\nMulighetsstudien \u00abFerjefri E39\u00bb utf\u00f8rt av Statens vegvesen har unders\u00f8kt potensialet en ferjefri kystvei vil representere for handel og industri, og dermed sysselsetting og bosetting i regionen. Studien konkluderte med at en ferjefri kystvei med permanente fjordkrysninger vil bidra positivt for \u00e5 \u00f8ke disse parameterne. \nFor noen av de dype fjordkrysningene (over 500 meter vanndyp) kan flytebro v\u00e6re et mer kosteffektivt alternativ til bunnforankrede broer, selv om lange flytebroer vil kreve en form for sideforankring.\n\nREINERTSEN AS har sammen med Dr.techn. Olav Olsen AS og Sn\u00f8hetta Oslo AS foresl\u00e5tt en slik flytende fjordkrysning for lange og dype fjorder. Krysningen best\u00e5r av flytebro inn mot de to landsidene og en senketunnel midtfjords, hvor senketunnelen gj\u00f8r at skipstrafikk inn og ut av fjorden ikke vil bli forhindret. I forbindelse med fjordkrysningen er et nytt forankringssystem for flytebroer uten direkte forankring i sj\u00f8bunnen foresl\u00e5tt. Denne \u00abkunstige sj\u00f8bunnen\u00bb best\u00e5r av forspente r\u00f8r p\u00e5 kryss av fjorden p\u00e5 30 meters vanndyp som er forankret inn i fjellkammer p\u00e5 hver landside.\n\nIdeen med forankringssystemet kommer fra offshore olje- og gassindustrien hvor flytende plattformer, forankret med strekkstagteknologi, har vist seg kosteffektive p\u00e5 dypvannsfelt.\n\nFor strukturintegritet og sikkerhetskrav m\u00e5 konseptet valideres mot fors\u00f8k hvor bl.a. ulike milj\u00f8laster p\u00e5f\u00f8res strukturen. Prosjektet er n\u00e5 inne i en fase hvor det skal utarbeides og gjennomf\u00f8res fysiske eksperiment for \u00e5 studere innvirkningen b\u00f8lger, str\u00f8m og vind vil ha p\u00e5 ulike komponent-tverrsnitt relevant for fjordkrysningen.\n\n**Om reinertsenas** \nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Selskapet eies av familien Reinertsen, og ledes av Torkild R. Reinertsen. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. REINERTSEN AS er en teknologileverand\u00f8r innen markedsomr\u00e5dene olje og gass, prosessindustri og ny energi. Vi leverer tjenester i hele verdikjeden, fra prosjektledelse og engineering, til fabrikasjon, installasjon og driftsst\u00f8tte. REINERTSEN har en medarbeiderstab p\u00e5 rundt 1300 ansatte, og en omsetning p\u00e5 ca. 2,1 milliarder kroner (2014). I 70 \u00e5r har REINERTSEN AS v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se store utbygningsprosjekter, b\u00e5de til lands og til havs. Slike prosjekter krever handlekraftige folk med hjerte for faget sitt. Med engasjerte mennesker p\u00e5 laget finner vi de beste l\u00f8sningene for v\u00e5re oppdragsgivere. Det h\u00f8res enkelt ut, men det skal mer til enn vilje og gode ord. Det krever samarbeidsevne, prosjektstyring, ingeni\u00f8rkompetanse i verdensklasse og dyktige fagarbeidere. REINERTSEN AS har virksomhet i Trondheim, Oslo, Bergen, Orkanger, Tjeldbergodden, Stenungsund, G\u00f6teborg, Stockholm og Murmansk.\n\n#### Solid, kompetent og handlekraftig\n\nREINERTSEN AS ble etablert i 1946 og er i dag et leverand\u00f8rselskap innenfor olje & gass, samt ny energi. Organisasjonen kjennetegnes ved h\u00f8yt utdannelsesniv\u00e5 og bred erfaringsbakgrunn. Hos oss m\u00f8ter du solide og handlekraftige mennesker med h\u00f8y kompetanse.\n\n ![\\#REINERTSEN \\#Trondheim hadde en super \\#turhelg med \\#bedriftsidrettslaget til \\#Dovrefjell i \\#september. Hvor skal du p\u00e5 \\#tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? \\#lagbygging \\#Dovre @nasjonalparkriket \\#topptur \\#Stortoppen \\#moskussafari \\#fjelltur \\#Norge \\#liveterbestute @livetute.no @pi.joha \\#utno @turistforeningen](https://scontent.cdninstagram.com/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/c192.0.696.696/12120450_528893387265117_1074844485_n.jpg \"#REINERTSEN #Trondheim hadde en super #turhelg med #bedriftsidrettslaget til #Dovrefjell i #september. Hvor skal du p\u00e5 #tur i helga og har du forslag til hvor vi kan dra neste gang? #lagbygging \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba0cb1d0-b74a-4dee-b9c8-a400cbbdd904"} +{"url": "https://www.ekspressbank.no/privat%20l%C3%A5n/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00233-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:57:45Z", "text": "# Privatl\u00e5n uten sikkerhet - f\u00e5 r\u00e5d til mer velv\u00e6re\n\n*G\u00e5r du rundt og dr\u00f8mmer om et nytt kj\u00f8kken, en reise med familien eller en uforglemmelig bryllupsfest? Uansett i hvilken st\u00f8rrelse du s\u00f8ker et privat l\u00e5n, kan Ekspress Bank tilby en fordelaktig l\u00f8sning til deg og din privat\u00f8konomi. I motsetning til tradisjonelle pengeinstitutter er Ekspress Bank utelukkende et online l\u00e5neinstitutt, som tilbyr en hurtig og gjennomskuelig behandling av din s\u00f8knad om ekspressl\u00e5n, forbruksl\u00e5n eller samlel\u00e5n.*** \n**\n\n## Styrk din privat\u00f8konomi med online l\u00e5neinstitutt\n\nEkspress Bank er ditt online alternativ n\u00e5r du skal finne markedets mest fordelaktige privat l\u00e5n. N\u00e5r dr\u00f8mmene skal finansieres er det viktig med en forsvarlig \u00f8konomisk plan. Med den lave renten Ekspress Bank gir, kommer du sikkert fra start med fordeler du ikke finner hos din tradisjonelle bank. \n \nS\u00f8knadsforl\u00f8pet er enkelt og gjennomskuelig, s\u00e5 du ikke m\u00f8ter ubehagelige overraskelser underveis. Alt foreg\u00e5r online, helt fra innsendelsen av dine personlige opplysninger og til den endelige overf\u00f8rsel av pengene til din konto. P\u00e5 den m\u00e5ten er du i sikre hender n\u00e5r uventede omkostninger skal betales eller store dr\u00f8mmer skal finansieres.** \n**\n\n## Regn ut m\u00e5nedlig ytelse og varighet online\n\nN\u00e5r du bes\u00f8ker hjemmesiden kan du finne vores online beregningsverkt\u00f8y, som er designet til \u00e5 regne ut den m\u00e5nedlige ytelsen, samt varigheden p\u00e5 tilbakebetalingsperioden ved det privat l\u00e5n du har i tankene. Du har mulighet for \u00e5 ta privat l\u00e5n mellom 5.000-100.000 kr. og banken sp\u00f8r ikke om hva pengene skal brukes til. \n \nUtover muligheten for \u00e5 ta privat l\u00e5n, kan du ogs\u00e5 ta imot tilbudet om samlel\u00e5n. Et samlel\u00e5n er en ordning hvor du kan samle alle dine l\u00e5n fra andre pengeinstitutter \u00e9t sted og nyte godt av overblikk og lav rente. \n\n## Overf\u00f8ring av penger til kontoen etter 1-2 dage\n\nN\u00e5r du har tastet inn dine personlige opplysninger og sendt inn s\u00f8knaden, vil medarbeidere behandle den hurtigst mulig. Godkjennes s\u00f8knaden, kan du finne pengene p\u00e5 din konto etter 1-2 hverdager. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f13eec7-9168-43e7-b0da-5679ac48000d"} +{"url": "http://www.nihf.no/Worldfengur.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00194-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:23:57Z", "text": "WorldFengur er navnet p\u00e5 en internasjonal database, som inneholder opplysninger om avstamming, bed\u00f8mmelser og eierforhold\u00a0 m.m. for ca. 300.000 islandske hester. Som medlem i Norsk Islandshestforening har du gratis adgang til WorldFengur.\n\n\u00a0\n**Fornyelse av World Fengur abonnement for NIHF sine medlemmer:** \n\n(NB \u2013 gjelder kun de som ikke har aktivert dette f\u00f8r i \u00e5r) \n\nFor \u00e5 fornye abonnementet m\u00e5 du sende en e-post til Anine Lundh, firstname.lastname@example.org. Du f\u00e5r s\u00e5 tilsendt en mail med en pin-kode og en aktiveringskode. I samme mail ligger ogs\u00e5 en link til siden hvor du skal aktivere dette \u2013 der m\u00e5 du fylle inn manglende opplysninger og bekrefte\u00a0for at det skal tre i kraft. N\u00e5r dette er gjort kan du logge inn i WF p\u00e5 samme m\u00e5te som tidligere via www.worldfengur.com \n\n\u00a0\n\n**Finn en hest ** \n\nN\u00e5r du er inne i databasen, s\u00e5 kan du f.eks. starte med \u00e5 finne din egen hest\\! Det gj\u00f8r du under \"Hest\" og \"S\u00f8k\". Her er det flere muligheter for \u00e5 s\u00f8ke. NB: Dataprogram kan v\u00e6re litt \"dumme\". Navnet m\u00e5 v\u00e6re korrekt tastet inn og med de islandske bokstaver. \n\n\u00a0\nAlternativt kan du klare deg med \u00e5 kun skrive hestens navn - evt. bare fornavn. Hvis du f.eks. skriver \"Prinsessa\", s\u00e5 kommer det ikke mindre end 438 muligheter frem, men hestene st\u00e5r p\u00e5 en liste, s\u00e5 man rimelig raskt kan finne den riktige Prinsessa. \n\n\u00a0\n\nN\u00e5r du s\u00e5 har funnet din hest, s\u00e5 kan du se alle registrerte opplysninger om den: Avler, eier, avstamning, evt. k\u00e5ringer og avkom. Hvis du g\u00e5r inn i hestens stamtavle, kan du klikke deg videre og se de samme opplysninger om alle forfedrene og -m\u00f8drene. I prinsippet kan du nesten klikke deg videre i \u00e9n uendelighet. Pr\u00f8v f.eks. \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 din hests far, klikk p\u00e5 avkom og be om at f\u00e5 dem listet opp etter k\u00e5ringsresultat med den h\u00f8yest k\u00e5rede \u00f8verst\\! P\u00e5 den m\u00e5te f\u00e5r du et kjapt overblikk over de beste halvs\u00f8sken til din hest. \n\n**Se en k\u00e5ring \n**En annen nyttig funksjon er, at du kan s\u00f8ke p\u00e5 k\u00e5ringer. G\u00e5 inn under \"K\u00e5ringer\" og \"S\u00f8k\". Hvis du taster inn 2005, s\u00e5 f\u00e5r du opp en liste over alle k\u00e5ringer i 2005 oppstilt i alfabetisk rekkef\u00f8lge (ofte etter stedsnavn). Her kan du s\u00e5 finne frem til VM-k\u00e5ringen. Det er to filer (hingster og hopper), og klikker du deg inn her, s\u00e5 kan du se k\u00e5ringsresultatene for alle hester som ble vist under VM i Sverige i 2005. Hvis du g\u00e5r inn p\u00e5 en hest, s\u00e5 kan du klikke deg videre p\u00e5 \"K\u00e5ring\" og se hvilke karakter hesten ble uttatt p\u00e5. Du kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 taste 2008, og se hvilke hester som er p\u00e5meldt til en k\u00e5ring senere p\u00e5 v\u00e5ren\\! \n\n\u00a0\nEr det en k\u00e5ring p\u00e5 gang et sted i et FEIF-land, s\u00e5 kan du f\u00f8lge dette hjemmefra. Resultatene blir lagt inn i WorldFengur fortl\u00f8pende n\u00e5r de blir klare p\u00e5 k\u00e5ringen.\u00a0 Det betyr at du kan se resultatet etter f\u00f8rste visning - alts\u00e5 innen oversiktsvisningen. Nesten som \u00e5 v\u00e6re der selv\\! \n\n\u00a0 \nOpplysninger i WF \n\nDet er ikke alle hester som ligger inne pr i dag med 100% korrekte opplsyninger - dette er det mange \u00e5rsaker til. Finner du feil send en mail til stambokskontoret:\u00a0 email@example.com \n\n\u00a0 \n**Hva er WorldFengur** \n\nWorldFengur er FEIF\u00b4s offisielle register for hester tilh\u00f8rende den islandske hesterase. Registreringen skjer via internettet i en database, som administreres av B\u00e6ndasamt\u00f6k \u00cdslands-B\u00cd. Databasen er opprinnelig etablert av Island til registrering av hestemengden p\u00e5 Island. FEIF og Island inngikk i 2000 en avtale som fremover muliggjorde at FEIF\u00b4s medlemsland fikk tilgang til databasen. Databasen vokser dag for dag med opplysninger fra de \u00f8vrige landene. \n\n\u00a0\nAbonnenter p\u00e5 WorldFengur kan velge mellom syv forskjellige spr\u00e5k (her er ikke alle opplysninger oversatt pr. dags dato men det arbeides stadig med det). Disse spr\u00e5kene er islandsk, dansk, engelsk, finsk, hollandsk, norsk og tysk. Som noe nytt vil det ogs\u00e5 snart v\u00e6re mulighet for \u00e5 finne linker direkte til stutterienes hjemmeside. Denne nye muligheten skyldes at mange avlere har spurt etter dette. Ved \u00e5 ha disse linkene vil det fremover bli mye lettere \u00e5 finne frem til avleren av en hest - og det vil ogs\u00e5 gj\u00f8re det lettere for stutterier \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 deres avl. \n\n\u00a0 \n**Mange opplysninger pr. hest** \n For hver enkelt hest inneholder databasen avstammingsopplysninger, navn, farge, frysemerke, microchip, FEIF ID-nummer, oppholdsland, om den er (levende/d\u00f8d), opplysninger om avler og eier/e, k\u00e5ringsresultater, avkomsregistre og evt. foto og avlsverdi-indeks. \n\nFremover vil opplysninger om full bedekningstillatelse og avkomsk\u00e5ring bli registrert i WF. Opplysningen vil kunne finnes under \"Bemerkning\". Avlsindeksen (BLUP-tallene) finnes under den enkelte hest, men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 skrive ut komplette lister for alle hester etter oppholdsland. Man kan ogs\u00e5 trekke ut lister over k\u00e5rede avkom. \n\n\u00a0\nIsland har innf\u00f8rt spattunders\u00f8kelse av alle 5- og 6-\u00e5rs hingster, som stiller til k\u00e5ring. Resultatet av unders\u00f8kelsen registreres i WF. Unders\u00f8kelsen er markert med et \"S\" p\u00e5 hestens stamtavle. R\u00f8dt \"S\" indikerer en hest med spatt. Gr\u00f8nt svarer til en spattfri hest. \n\n\u00a0\nP\u00e5 sikt er det ogs\u00e5 meningen, at hestenes DNA-profiler skal innleses i WorldFengur. I Norge arbeider Per Oddvar Rise med registrering av DNA-profiler. En DNA-profil kan f.eks sees p\u00e5 Spidling f. Sviland, NO1997211256. \nM\u00e5let er, at alle land skal kunne registrere disse opplysninger samt opplysninger om spatt. \n\n\u00a0 \n\n**S\u00f8kekriterier** \n\nS\u00f8kemulighetene er mange i databasen. Man kan f.eks. s\u00f8ke p\u00e5 enkeltkriterier i hestens k\u00e5ring f.eks. 9,5 i t\u00f8lt. Ved hjelp av s\u00f8kning p\u00e5 enkeltkarakterer i k\u00e5ringen eller avlsverditall (BLUP) kan man finne den hingst, som passer nettopp best til ens hoppe, s\u00e5 man kan vurdere evt. svake sider hos hoppen. \n\n\u00a0 \n**Bruk ditt medlemsskap \n**Abonnementet p\u00e5 WorldFengur er en del av ditt medlemskap s\u00e5 det er bare \u00e5 komme i gang. Lek med mulighetene og pr\u00f8v deg frem. \n\n\u00a0\n***God forn\u00f8yelse\\!*** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27121a41-ac1e-4e4a-ac9a-c2b6fbb5dffe"} +{"url": "http://no.drdick.xxx/video/skinny-amateur-likes-to-play-naughty/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:49:50Z", "text": " - **Beskrivelse :** Slank brunette ungdoms liker \u00e5 spille slem og posere henne sexy kropp i hennes sexy undert\u00f8y mens kupert og fingret henne fitte, st\u00f8nn og erting ved sakte \u00e5 la henne barbert fitte \u00e5 bli sett under hennes slutty solo handling.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1063e518-03ba-40da-af72-21c18c6b7881"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Bull_(arkitekt)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:09:46Z", "text": "# Henrik Bull (arkitekt)\n\n*Se ogs\u00e5 Henrik Bull, for andre med dette navnet.*\n\nFinansdepartementet\n\n**Henrik Bull** (f\u00f8dt 28. mars 1864 Oslo, d\u00f8d 2. juni 1953 Oslo) var en norsk arkitekt, s\u00f8nn av statsarkitekt Georg Andreas Bull og Emilie Constance f\u00f8dt Hjelm.\n\nHenrik Bull var blant arkitektene som var med og restaurerte Nidarosdomen. Blant hans mest kjente bygg er Nationaltheatret (ferdigstilt i 1899), Historisk museum (1902) og det n\u00e5v\u00e6rende Finansdepartementet (1904).\n\nBull var ogs\u00e5 en ledende formgiver i sin samtid. Han tegnet gjerne alt interi\u00f8r til sine monumentalbygg, inklusive d\u00f8rh\u00e5ndtak, lamper, m\u00f8bler og tepper. Det n\u00e5v\u00e6rende Finansdepartementet er et godt eksempel p\u00e5 dette. Hans formgivergjerning strakte seg imidlertid langt videre; han designet bokutstyr, korpusgjenstander i s\u00f8lv og jernovner, for \u00e5 nevne noe. Kunstindustrimuseet i Oslo har blant annet et salongm\u00f8blement i dragestil som Henrik Bull tegnet.\n\nI perioden 1912\u20131934 var Henrik Bull direkt\u00f8r for Statens h\u00e5ndverks- og kunstindustriskole.\n\n## Innhold\n\n## Bygninger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBull tegnet blant annet f\u00f8lgende bygninger i Oslo (i kronologisk rekkef\u00f8lge etter oppf\u00f8rings\u00e5r):\n\n1. **^** Jo Sell\u00e6g (r\u00e5dgiver i bygningsvern) (23. januar 2014). \u00abDRAMMEN KOMMUNE Kulturminnevurdering for omr\u00e5de: Sentrum\u00bb. Drammen kommune. Bes\u00f8kt 18. februar 2017. \u00abAdresse: Tollbugata 97 / Gnr.: 111 / Bnr.: 635 / Betegnelse: Lunds hus / Bygningsnr.: 158459183 / Opprinnelig form\u00e5l: bolig / Sd 183 1870 R H H H M H H S H M S A / Byggherre: Kjerulf, sagbrukseier / Tilleggsopplysninger og kommentarer: Luksusutgave av \"Drammenshus\". Sjeldent vakre/dekorerte interi\u00f8rer i 4 stuer. Port, inngangsparti mot vest og spisestue v/ark H Bull for ordf\u00f8rer Lund ca. 1905.\u00bb\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29fff1c2-5beb-437c-93ff-559d76e4d0ed"} +{"url": "https://www.jw.org/no/nyheter/juridisk/etter-region/russland/ekstremisme-taganrog-ny-rettssak/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00108-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:02:30Z", "text": "\n\n15\\. SEPTEMBER 2015 \nRUSSLAND\n\n# Den nye rettssaken mot 16 Jehovas vitner i Taganrog: avgj\u00f8relsen utsatt\n\nDen nye rettssaken mot 16 Jehovas vitner i Taganrog: avgj\u00f8relsen utsatt\n\nDen nye rettssaken mot 16 Jehovas vitner i Taganrog i Russland er n\u00e5 inne i sin niende m\u00e5ned. Det har v\u00e6rt foretatt over 20 avh\u00f8r i l\u00f8pet av sommeren, og flere er planlagt i oktober. Hvis de 16 Jehovas vitner blir domfelt, vil de bli fengslet og b\u00f8telagt bare fordi de har g\u00e5tt p\u00e5 religi\u00f8se m\u00f8ter, lest i Bibelen og kommet sammen med trosfeller.\n\n## Langvarig rettsprosess t\u00e6rer p\u00e5 de tiltalte\n\nEtter at den nye rettssaken startet, tidligere i \u00e5r, har de tiltalte tilbrakt nesten 50 dager i rettssalen. Inkludert den tiden som ble brukt p\u00e5 den opprinnelige rettssaken, har saken n\u00e5 versert i rettssystemet i mer enn to \u00e5r. Dette gj\u00f8r den til den mest langvarige straffesaken mot Jehovas vitner i Russland.\n\nDet at rettssaken har tatt s\u00e5 lang tid, har v\u00e6rt en stor belastning for de tiltalte. En av dem, Kirill\u00a0Kravtsjenko, forteller: \u00abVi kan ikke jobbe, vi f\u00e5r ikke nok tid sammen med familien v\u00e5r, og vi har problemer med \u00e5 f\u00e5 sove.\u00bb Flere av de tiltalte har blitt oppsagt eller blitt presset til \u00e5 slutte i jobben fordi rettssaken er s\u00e5 tidkrevende, eller fordi de blir offentlig svertet p\u00e5 grunn av at de er Jehovas vitner. De to siste \u00e5rene har retten forbudt dem \u00e5 forlate Taganrog uten at de f\u00f8rst har f\u00e5tt tillatelse fra myndighetene.\n\nRettsprosessen har dessuten p\u00e5f\u00f8rt de tiltalte un\u00f8dige f\u00f8lelsesmessige p\u00e5kjenninger. \u00abDet g\u00e5r ut over helsen min\u00bb, sier Tatjana\u00a0Kravtsjenko. \u00abJeg f\u00e5r ikke sove n\u00e5r jeg legger meg, eller s\u00e5 v\u00e5kner jeg midt p\u00e5 natten. Rettssaken er i tankene mine hele tiden, jeg grubler mye over den og bekymrer meg.\u00bb Nikolaj\u00a0Trotsjuk, en annen av de tiltalte, har v\u00e6rt innlagt p\u00e5 sykehus flere ganger p\u00e5 grunn av det stresset som rettssaken har p\u00e5f\u00f8rt ham.\n\n## Hendelser som f\u00f8rte til ny rettssak i Taganrog\n\nI 2011 innledet politiet hemmelig etterforskning av Jehovas vitner i Taganrog. Det ble reist tiltale mot 16 Jehovas vitner i 2012, og den f\u00f8rste rettssaken mot dem begynte i mai 2013, i Taganrog byrett. Etter at rettssaken hadde vart i 15 m\u00e5neder, ble 7 av de tiltalte domfelt for det som etter rettens mening er ekstremistisk virksomhet. Alle de 7 ble ilagt store b\u00f8ter, og 4 av dem fikk i tillegg lange fengselsdommer, men dommeren frafalt straks b\u00f8tene og gjorde fengselsdommene betinget. Han frikjente de 9 andre p\u00e5 grunn av bevisets stilling, men holdt likevel fast ved at de hadde deltatt i \u00abekstremistisk virksomhet\u00bb.\n\nAlle de 16 anket til Rostov regionale domstol og anmodet om \u00e5 bli fullstendig frikjent for alle anklager. Aktor anket ogs\u00e5, med den begrunnelsen at de betingede straffene var for milde.\n\nDen 12. desember 2014 behandlet Rostov regionale domstol ankene og omgjorde den avgj\u00f8relsen som var truffet av Taganrog byrett. Men i stedet for \u00e5 frikjenne de tiltalte etterkom den regionale domstolen aktors krav og sendte saken tilbake til byretten for at saken skulle bli behandlet p\u00e5 nytt der og av en annen dommer. Den nye rettssaken begynte 22. januar 2015, og det var ventet at avgj\u00f8relsen ville falle i juni 2015. N\u00e5 som dommeren har bestemt at rettssaken skal fortsette i oktober, ser det ut til at han vil treffe en avgj\u00f8relse i slutten av 2015.\n\n## B\u00f8r ekstremismeloven brukes for \u00e5 begrense fredelig religionsut\u00f8velse?\n\nHensikten med Russlands f\u00f8derale lov om bekjempelse av ekstremistisk virksomhet var opprinnelig \u00e5 bekjempe terrorisme, men noen russiske myndighetspersoner misbruker denne loven for \u00e5 begrense fredelig og lovlig religionsut\u00f8velse. Myndigheter over hele landet har avbrutt Jehovas vitners m\u00f8ter, ransaket hjemmene deres og forbudt og beslaglagt litteraturen deres, og de har brukt ekstremismeloven for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re disse handlingene. I Taganrog misbrukte myndighetene denne loven for \u00e5 oppl\u00f8se Jehovas vitners lokale juridiske selskap og beslaglegge deres Rikets sal. Senere har myndigheter i Samara og Abinsk gjort det samme i disse byene.\n\nSom f\u00f8lge av de hardhendte framgangsm\u00e5tene til russiske myndigheter har Jehovas vitner klaget 28 saker inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) og s\u00f8kt oppreisning. Siden 22 av sakene dreier seg om menneskerettighetsbrudd som ligner hverandre, behandler EMD n\u00e5 disse sakene samlet. If\u00f8lge en advokat for klagerne (Jehovas vitner) kommer EMD muligens til \u00e5 avgj\u00f8re disse sakene s\u00e5 tidlig som i slutten av 2015.\n\n## Internasjonal oppfordring til \u00e5 revidere ekstremismeloven\n\nEuropar\u00e5dets parlamentarikerforsamling krever at russiske myndigheter \u00abavst\u00e5r fra \u00e5 anvende loven om ekstremistisk virksomhet p\u00e5 alle trossamfunn, spesielt Jehovas vitner\u00bb.\u00a0\\*\n\nOgs\u00e5 FNs menneskerettighetskomit\u00e9 har uttrykt \u00abbekymring over en rekke rapporter om at loven \\[om bekjempelse av ekstremistisk virksomhet\\] i \u00f8kende grad blir brukt for \u00e5 begrense ytringsfriheten, ... noe som rammer, blant andre, Jehovas vitner\u00bb. Den 31. mars 2015 gjentok komiteen sine tidligere anbefalinger om at Russland \u00abuten un\u00f8dig opphold reviderer den f\u00f8derale loven om bekjempelse av ekstremistisk virksomhet, i den hensikt \u00e5 klargj\u00f8re den vage og diffuse definisjonen av 'ekstremistisk virksomhet' ... Staten b\u00f8r treffe alle n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 forhindre at loven blir brukt vilk\u00e5rlig, og for \u00e5 revidere den f\u00f8derale listen over ekstremistisk materiale\u00bb.\u00a0\\*\n\n## \u00d8kende religi\u00f8s intoleranse er en trussel\n\nRussland st\u00e5r n\u00e5 ved et veiskille n\u00e5r det gjelder religionsfriheten. Hvis de som n\u00e5 st\u00e5r for retten i Taganrog, blir domfelt, regner Jehovas vitner i Russland med at ogs\u00e5 deres trosfeller i Samara og Abinsk og andre steder kan komme til \u00e5 bli rettsforfulgt. De h\u00e5per at russiske myndigheter vil gj\u00f8re slutt p\u00e5 denne forf\u00f8lgelsen og opprettholde religionsfriheten for alle landets innbyggere.\n\n## Tidslinje\n\n1. **9. juni 2008**\n \n P\u00e5talemyndigheten i Rostov reiser sak mot Jehovas vitner i Taganrog og anklager dem for ekstremistisk virksomhet.\n\n2. **11. september\u00a02009**\n \n Rostov regionale domstol erkl\u00e6rer 34 av Jehovas vitners religi\u00f8se publikasjoner for \u00e5 v\u00e6re ekstremistiske, og Jehovas vitners lokale religi\u00f8se organisasjon (LRO) i Taganrog blir forbudt.\n\n3. **8. desember\u00a02009**\n \n Russlands h\u00f8yesterett stadfester den avgj\u00f8relsen som ble truffet av Rostov regionale domstol i september 2009.\n\n4. **1. mars\u00a02010**\n \n Justisdepartementet f\u00f8rer de 34 publikasjonene som Rostov regionale domstol erkl\u00e6rte for \u00e5 v\u00e6re ekstremistiske, opp p\u00e5 den f\u00f8derale listen over ekstremistisk materiale. Myndighetene beslaglegger Jehovas vitners Rikets sal i Taganrog.\n\n5. **1. juni 2010**\n \n Jehovas vitner i Taganrog klager saken *Taganrog\u00a0LRO and Others v. Russia* inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol.\n\n6. **30. april\u00a02011**\n \n Etterretningsbyr\u00e5er begynner i hemmelighet \u00e5 gj\u00f8re videoopptak av Jehovas vitners religi\u00f8se m\u00f8ter i Taganrog.\n\n7. **6. juli 2011**\n \n Myndighetene f\u00f8yer til Taganrog LRO p\u00e5 den f\u00f8derale listen over ekstremistorganisasjoner.\n\n8. **August\u00a02011**\n \n Lokale myndigheter forbereder straffesak mot noen Jehovas vitner i Taganrog og ransaker 19 boliger.\n\n9. **31. mai 2012**\n \n Det begynner \u00e5 bli reist tiltale mot Jehovas vitner i Taganrog p\u00e5 grunn av deres religi\u00f8se virksomhet.\n\n10. **Mai\u00a02013**\n \n Straffesaken mot 16 Jehovas vitner som er anklaget for ekstremistisk virksomhet, begynner i Taganrog byrett.\n\n11. **29. og 30. juli 2014**\n \n I Taganrog byrett blir 7 av de tiltalte Jehovas vitner domfelt for det retten mener er ekstremistisk virksomhet. Senere anker alle de 16 tiltalte saken, og det gj\u00f8r ogs\u00e5 aktor.\n\n12. **12. desember\u00a02014**\n \n Rostov regionale domstol, som er ankeinstans, avgj\u00f8r at saken skal behandles p\u00e5 nytt og av en annen dommer.\n\n13. **22. januar 2015**\n \n Den nye rettssaken mot de 16 vitnene begynner i Taganrog byrett.\n\n^ avsn. 44 Europar\u00e5dets parlamentarikerforsamling: \u00abThe Honouring of Obligations and Commitments by the Russian Federation\u00bb, resolusjon 1896 (2012), avsnitt 25.31.\n\n^ avsn. 45 FNs menneskerettighetskomit\u00e9: \u00abConcluding Observations on the Seventh Periodic Report of the Russian Federation\u00bb, avsnitt\u00a020.\n\n### Den nye rettssaken mot 16 Jehovas vitner i Taganrog: avgj\u00f8relsen utsatt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baac4369-badf-42ea-a84f-7745a7514281"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hoyre-suverent-storst-pa-ny-maling-146525b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:30:36Z", "text": "# H\u00f8yre suverent st\u00f8rst p\u00e5 ny m\u00e5ling\n\nNtb\n\nOppdatert: 23.aug.2012 06:51\n\nPublisert: 23.aug.2012 06:51\n\n \nH\u00f8yre er det suverent st\u00f8rste partiet p\u00e5 ANBs m\u00e5ling for august. Erna Solbergs parti f\u00e5r rent flertall sammen med Fremskrittspartiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nH\u00f8yre g\u00e5r fram 2,3 prosentpoeng til bunnsolide 33 prosents oppslutning p\u00e5 m\u00e5lingen som Opinion Perduco har gjort for Avisenes Nyhetsbyr\u00e5 (ANB).\n\n\u2014 Dette er veldig positive tall for borgerlig side, og m\u00e5lingen gir nok et signal om at velgerne sier fra om regjeringens manglende gjennomf\u00f8ringskraft i beredskapen, sier H\u00f8yre-leder Erna Solberg til ANB.\n\nOgs\u00e5 Frp har framgang, med 1,8 prosentpoeng til 17,4 prosent.\n\nArbeiderpartiet blir ikke vesentlig straffet etter at 22. juli-kommisjonen la fram sin rapport. Partiet g\u00e5r tilbake 0,3 prosentpoeng til 30,4 prosent. SV faller 1,2 til 4,1 mens Sp g\u00e5r fram 0,4 til 4,9.\n\nKrF f\u00e5r virkelig svi p\u00e5 augustm\u00e5lingen og mister en tredel av st\u00f8tten. Partiet faller 1,9 prosentpoeng til skarve 4 prosents oppslutning.\n\nVenstre faller 0,4 til 4,0, R\u00f8dt st\u00e5r st\u00f8tt p\u00e5 1,4 mens andre partier og lister faller 0,7 prosentpoeng til 0,8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9493c1b3-9122-4aaa-95bc-779e90389065"} +{"url": "http://docplayer.me/1819116-Knut-hamsuns-exodus-amerika-oppholdet-1882-1884-bakgrunn-og-erfaringer-lars-frode-larsen-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00008-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:43:20Z", "text": "1 KNUT HAMSUNS EXODUS AMERIKA-OPPHOLDET BAKGRUNN OG ERFARINGER Lars Frode Larsen, Oslo Jeg vil innlede med noen bemerkninger om artikkelens tittel. Det har ikke v\u00e6rt meningen \u00e5 antyde at Hamsun skulle ha skrevet Annen mosebok. Annen mosebok - ofte kalt Exodus eller Utgangen som termen jo betyr - beskriver som man vil huske j\u00f8defolkets trengsler i Egypt og historien om hvordan de unnslapp Farao og la ut p\u00e5 reisen til det lovede land. Dette var et hendelsesforl\u00f8p som gikk over mange \u00e5r - slik det for \u00f8vrig som oftest ogs\u00e5 var med de nordmenn som p\u00e5 800-tallet forlot hjemlandet og dro over til det Odd Lovoll - med en allusjon til Bibelens Exodus - har satt som tittel p\u00e5 sin bok om det norsk-amerikanske samfunnet: Det l\u00f8fterike landet. Den norske emigrant v\u00e5knet ikke en morgen og fant ut at i dag ville han og familien jammen reise til Amerika - og s\u00e5 kunne de da kvelden kom, g\u00e5 til sengs i et nytt hjemland. Som regel l\u00e5 det langvarige forberedelser og mye tenkning bak en emigrasjonsbeslutning, og den ble realisert f\u00f8rst etter en lang inkubasjonstid. Slik var det ogs\u00e5 i Knut Hamsuns tilfelle. Det var for eksempel ikke uvanlig at de som endte som emigranter hadde flyttet b\u00e5de en og to ganger innenlands f\u00f8r reisen over havet ble noe av. Ogs\u00e5 som innenlands \"emigrant\" - fremst\u00e5r Knut Hamsun som et tidstypisk tilfelle. Det man gjerne kunne kalle hans f\u00f8rste exodus fant sted i dikterens spede barndom. Tvunget av omstendighetene - det vil i f\u00f8rste rekke si uheldige \u00f8konomiske disposisjoner foretatt av en onkel p\u00e5 morssiden - fant Hamsuns far det n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8ke utkomme for seg og familien p\u00e5 annet sted enn i Ottadalen. Dette var i 862, midt under den amerikanske borgerkrigen, og p\u00e5 et tidspunkt da det \u00e5 reise til Amerika fortonte seg som mindre lystig. L\u00f8sningen ble i stedet \u00e5 reise til Hamar\u00f8y i Nordland - til det historikeren Arnfinn Engen i Opprinnelig holdt som foredrag under Utvandrerseminaret p\u00e5 Sj\u00f8vegan Lett revidert. 99\n\n\n\n2 Knut Hamsuns Exodus. Amerika-oppholdet ettertid har kalt \"sm\u00e5k\u00e5rsfolks Amerika\". P\u00e5 Hamar\u00f8y fikk familien hjelp fra en annen av Knuts onkler til \u00e5 etablere seg. Man kan bare spekulere p\u00e5 hva denne f\u00f8rste exodus fikk \u00e5 si for Knut Hamsuns videre livsskjebne. Som en grunnleggende erfaring om et tapt barndomsland og som en p\u00e5minnelse om hvor ustadig og omskiftelig tilv\u00e6relsen kunne v\u00e6re, har det sikkert hatt sin betydning. Hamsuns familie forble likevel d\u00f8ler selv om de var utflyttede. Til daglig snakket de fortsatt sin egen dialekt og hadde den gudbrandsdalske kultur med og rundt seg - selvf\u00f8lgelig etter hvert oppblandet med nordlandskulturen. \"Mit Hjem var kav gudbrandsdalsk\", fortalte Hamsun i Dette at han p\u00e5 et vis hadde et st\u00e5sted i en annen kultur, gjorde trolig sitt til at han kunne se p\u00e5 det nordnorske \"utenfra\" - med en viss kritisk avstand. Muligens var det slik grunnlaget ble lagt for hans senere s\u00e5 ber\u00f8mte skildringer av nordnorske forhold. I 879 forlot Hamsun Nord-Norge og dro ut i verden for \u00e5 bli dikter. Dette kan man - om man vil t\u00f8ye begrepsbruken noe - godt kalle for hans annet exodus. N\u00e5 kuttet han p\u00e5 ny forbindelseslinjene til et kjent milj\u00f8 og ble omplantet b\u00e5de kulturelt og geografisk. Rotl\u00f8sheten, som hadde begynt med oppbruddet fra Ottadalen ble befestet. I de neste \u00e5rene skiftet han stadig oppholdssted. Vi kan f\u00f8lge ham til \u00d8ystese i Hardanger, til K\u00f8benhavn, til Kristiania og endelig til Toten der den h\u00e5pefulle dikter opplevet \u00e5 bli grundig deklassert og havne nederst i det arbeidende proletariats rekker som veiarbeider. Hamsun var n\u00e6rmest blitt en type landstryker med litter\u00e6re ambisjoner. Fra dette beskjedne utgangspunkt er det han i 882 bestemmer seg for \u00e5 foreta sitt exodus nr. tre. Han hadde et sterkt \u00f8nske om \u00e5 bedre sine livsvilk\u00e5r og samtidig \u00f8ke sjansene for at han kunne f\u00e5 gj\u00f8re det han aller helst \u00f8nsket - \u00e5 skrive. Han bestemte seg for \u00e5 reise over havet - til Amerika og skaffe seg en ny start som forfatter for norskamerikanere i det l\u00f8fterike landet. Han forlot Norge, ble en landstryker som ikke bare vandret hvilel\u00f8st rundt i eget land, men som utvidet reviret. Han str\u00f8k i egentlig forstand ogs\u00e5 av landet. I romanen Landstrykere (927) spiller Hamsun p\u00e5 begge disse betydningene. \\* Arnfinn Engen: Nordland - sm\u00e5k\u00e5rsfolks Amerika? Trekk ved befolkningsutvikling og migrasjon i Nordlands amt I Sivert Langholm/ Francis Sejersted (red.): Vandringer. Festskrift til Ingrid Semmingsen p\u00e5 70-\u00e5rsdagen, Oslo 980, s. 53f. 2 Knut Hamsun om sig selv og Gudbrandsdalen, Lillehammer Tilskuer\n\n\n\n3 Lars Frode Larsen I fortsettelsen skal jeg behandle Knut Hamsuns erfaringer i Amerika under det som skulle bli det f\u00f8rste av to lengre opphold i landet, men jeg synes beretningen om den tredobbelte exodus h\u00f8rer med som klangbunn og setter hans opplevelser i relieff. Forhistorien gir i hvert fall noe av forklaringen p\u00e5 hvorfor Hamsun ble Amerika-farer. Den viser videre at han i emigrantrollen - liksom p\u00e5 flere andre omr\u00e5der - langt fra var det helt enest\u00e5ende unntakstilfelle han s\u00e5 ofte blir gjort til. For \u00e5 f\u00e5 frem dette og for samtidig \u00e5 sette Hamsuns utvandring i den rette historiske kontekst, vil jeg rette et enda mer direkte s\u00f8kelys mot den situasjon han befant seg i anno 882. Utvandringen til USA gikk hele tiden i b\u00f8lger - b\u00f8lger som i store trekk kan forklares utfra en kombinasjon av faktorer som befolkningsoverskudd i hjemlandet og varierende konjunkturer b\u00e5de hjemme og i mottakerlandet. Den f\u00f8rste norske masseutvandringen begynte etter at den amerikanske borgerkrigen var over i 865. Frem til 873 utvandret mer enn nordmenn, dvs. ca i gjennomsnitt \u00e5rlig. Etter en krise i amerikansk \u00f8konomi i 873, falt tallet til 4600 \u00e5ret etter. I 880 begynte den andre og st\u00f8rste av alle utvandringsb\u00f8lgene. I de 4 \u00e5rene mellom 880 og da amerikansk n\u00e6ringsliv p\u00e5 ny blir rammet av en depresjonsperiode - dro over nordmenn over havet, dvs. et gjennomsnitt p\u00e5 n\u00e6rmere \u00e5rlig. I utvandringsintensitet l\u00e5 Norge p\u00e5 dette tidspunkt p\u00e5 annen plass blant alle europeiske nasjoner, forbig\u00e5tt bare av Irland. Rekord\u00e5ret for den norske utvandringen til Amerika ble 882. Dette \u00e5ret forlot nordmenn sitt f\u00f8deland - alle med forh\u00e5pninger om \u00e5 skaffe seg et bedre livsutkomme i \"the land of hope and glory\". Etter \u00e5rhundreskiftet begynner s\u00e5 den tredje og siste av de store utvandringsb\u00f8lgene. Denne varer frem til F\u00f8rste verdenskrig. Alt i alt hadde da mer enn nordmenn funnet veien til Amerika i \u00e5rene mellom 866 og 94. Etter hvert kunne det registreres markerte endringer i utvandrermassens sosiale sammensetning. Mens det i begynnelsen mest var hele familier som emigrerte, ble det stadig vanligere at enkeltindivider reiste. Ofte var det slik at tidligere utvandrede familiemedlemmer oppmuntret de gjenv\u00e6rende til \u00e5 komme etter. Det var ogs\u00e5 en klar tendens til at det var flere menn enn kvinner som emigrerte. S\u00e6rlig gjaldt dette menn uten yrkesoppl\u00e6ring. De som reiste ble ogs\u00e5 stadig yngre. Utover p\u00e5 870- og 80-tallet fikk det hele 0\n\n\n\n4 Knut Hamsuns Exodus. Amerika-oppholdet karakter av \u00e5 v\u00e6re noe i retning av en ungdomsutvandring. Mot slutten av masseutvandringsperioden var faktisk n\u00e6rmere to tredjedeler av alle emigranter i alderen 5 til 25 \u00e5r. P\u00e5 mange m\u00e5ter m\u00e5 man kunne si at Knut Hamsun fremst\u00e5r som selve prototypen p\u00e5 en norsk Amerika-farer fra 880-tallet. Han var en ambisjonsrik ung mann, han var ugift, ufagl\u00e6rt, med eldre familiemedlemmer som allerede hadde gjort reisen f\u00f8r ham, og han dro av g\u00e5rde i i selve topp\u00e5ret for den norske utvandringen. Hamsuns eldste bror, Petter (f. 85), hadde kommet over til Amerika som seksten\u00e5ring. I 882 bodde han i Elroy i Wisconsin. At Hamsun hadde st\u00e5tt i kontakt med broren - kanskje ogs\u00e5 blitt inspirert av ham til \u00e5 emigrere - virker sannsynlig. Da han hadde kommet seg over til Amerika, var det nettopp til broren i Elroy han reiste. Etter \u00e5 ha studert skipslister og emigrantprotokoller, har jeg kommet frem til at Hamsuns utreise fant sted via Tyskland til New York. Torsdag 2. januar 882 forlot han Kristiania med kurs for Bremen, og s\u00f8ndag 5. januar sto han p\u00e5 dekket av det \"keiserlige Postdampskib\" s/s Oder fra Nordtyske Lloyd og s\u00e5 Tyskland og Europa forsvinne i horisonten. Etter 7 d\u00f8gn i sj\u00f8en ankom han New York den. februar. I passasjerlisten er \"Knut Pederson\" innskrevet som nr. 408, reisende p\u00e5 \"Steerage\" - dvs. dekksplass, 3. klasse. Som yrke er oppgitt \"worker\", alts\u00e5 arbeider. Etter \u00e5 ha oppholdt seg noen dager i New York, tok Knut toget vestover mot Elroy, til broren. Pr. 9. februar har han n\u00e5dd sitt bestemmelsessted. Denne dagen sender han et brev til en kjenning p\u00e5 Toten, Torger Kyset. Her forteller han litt om hva han har opplevet siden han reiste. Brevet viser en avsender fylt av ungdommelig entusiasme, imponert av de tekniske installasjoner og de store dimensjoner p\u00e5 alt i Amerika: De, Torger, burde v\u00e6ret med i New York og seet al Herligheden der. Jernbanen gaar op i Luften over Folks Hustage, og Telegrafog Telefontraadene er sp\u00e6ndt i Tusinder fra Hus til andet; Broen fra New York til Brooklyn er omtrent 3/4 norske Mil; der skal Realopplysningene i dette foredraget er i stor utstrekning hentet fra min fremstilling av Knut Hamsuns f\u00f8rste Amerika-opphold i Den unge Hamsun ( ), Oslo 998, s. 278f. For n\u00f8yaktige kildehenvisninger og utdypende stoff henviser jeg hit. I det f\u00f8lgende begrenser jeg meg til \u00e5 oppgi hvor de gjengitte sitater er hentet fra. 02\n\n\n\n5 Lars Frode Larsen Jernbanen gaa; men ovenfor den er sp\u00e6ndt fine Staaltraade sammen til et N\u00e6t, og der skal Fodgj\u00e6ngerne gaa. Denne Bro er Verdens st\u00f8rste Ingeni\u00f8rarbeide, og den ligger saa h\u00f8it, at man kommer op i et andet Luftlag, naar man gaar over den. Hamsun gj\u00f8r et stopp i Chicago, og ogs\u00e5 her opptrer han i rollen som begeistret turist. Om byens r\u00e5dhus skriver han at det \"optager n\u00e6sten hele Kvartalet i New Street; det er den smukkeste Bygning jeg har seet. Granitstenen er saa skinnende blankpoleret, at vi gik og speilede os i den\". M\u00f8tet med broren i Elroy ble imidlertid en stor skuffelse. Petter satt ikke i slik velstand som Amerika-brevene fra ham kanskje hadde gitt inntrykk av. Knut kom til en bror som var ansatt som skredder hos en norsk kj\u00f8pmann ved navn Thomas Moe. P\u00e5 grunn av sitt alkoholforbruk ble ikke broren ansett for \u00e5 v\u00e6re helt p\u00e5litelig som arbeidstaker. If\u00f8lge Petters hustru, Aasne, fikk Knut arbeid hos den samme kj\u00f8pmannen. Slik forholdene var kunne ikke Knut bli boende hos broren. En brevdatering viser at han pr. 8. april 882 har f\u00e5tt seg arbeid som g\u00e5rdsgutt utenfor Elroy. I begynnelsen av juni forlot ogs\u00e5 Petter byen. Aasne Hamsund, fortalte senere i et avisintervju om Knuts opphold hos henne og ektemannen: Elroy var dengang et meget lidet Sted, en Jernbaneby. Knut Hamsun studerte meget, mens han var hos os. Da han ikke havde nogen Venner og Kammerater der udenom os og Moe, tilbragte han Aftener og S\u00f8ndage hjemme med at l\u00e6se og skrive. Naar han fik en Ide som han syntes var v\u00e6rd at s\u00e6tte paa papiret, pleiet han at nedskrive den. Han kunde hyppig staa op om Natten og gj\u00f8re dette, og ofte kunde han springe op fra Bordet og le, naar han fandt paa noget at skrive. Jeg pleiet at si til ham: \"Er du gal?\" naar han iblandt kunde springe fra Bordet og gribe Pen og Papir. Men han var sv\u00e6rt god og snil mod mig, hjalp mig ofte med Husstellet og allerbedst, han holdt mig med godt Selskab paa dette fremmede Sted. 2 Harald S. N\u00e6ss (red.): Knut Hamsuns brev , Oslo 994, s A.O. Barton: Da Hamsun bodde hos sin Bror i Wisconsin, Minneapolis Tidende\n\n\n\n6 Knut Hamsuns Exodus. Amerika-oppholdet Om Hamsuns virksomhet som g\u00e5rdsarbeider i omr\u00e5det rundt Elroy v\u00e5ren og sommeren 882 vet man lite med sikkerhet. Det n\u00e6rmeste man noen gang kommer sannheten om denne periode av hans liv er h\u00f8yst sannsynlig opplysningene han selv har gitt i Paa gjengrodde Stier - nedskrevet 70 \u00e5r etter at begivenhetene fant sted. I det store og hele virker fremstillingen her troverdig, selv om enkelte begivenheter og sannsynligvis ogs\u00e5 rekkef\u00f8lgen av dem kan v\u00e6re feil angitt. Han skal ha v\u00e6rt ansatt tre forskjellige steder f\u00f8r han h\u00f8sten 882 kom tilbake til Elroy hvor han fikk ansettelse som butikkekspedit\u00f8r. Den f\u00f8rste familien Knut bodde hos var det han kaller \"skikkelige Smaafolk\" ved navn Lovelands. Her ble han \"nogen Maaneder\". Harald N\u00e6ss mener \u00e5 ha gjenfunnet denne familie, med det noe s\u00e6regne navn, i Elroys folkeregister. I Paa gjengrodde Stier forteller Hamsun at \"jeg var plaget av Hjemve og graat ofte. Min Matmor smilte overb\u00e6rende, hun l\u00e6rte mig Ordet homesick\". Unggutten hadde vel p\u00e5 dette tidspunkt heller ingen grunn til \u00e5 se altfor lyst p\u00e5 tilv\u00e6relsen. Da Lovelands ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 ha ham lenger, fikk Knut arbeid p\u00e5 en g\u00e5rd med \"to Muler \\[dvs. muldyr\\] og tre Kjyr\". Her gjorde han forefallende arbeid, hugget ved og kj\u00f8rte gj\u00f8dsel p\u00e5 jordene. Som Hamsun skriver: \"Det gik fra Dag til Dag\". Sitt tredje ansettelsesforhold hadde han hos familien Spear som skal ha v\u00e6rt av tysk avstamning. \"Her var velstelt Hus og Gaard, Hester og Kjyr, pene Jorder, ingen B\u00f8rn. Min Tjeneste var grei\", skriver han. \"Manden selv melket og stelte Dyrene, jeg hadde Jordarbeidet, ja om det saa var min Matmor saa var hun rund og tyk og lo gjerne. Hun l\u00e6rte mig mange engelske Ord og gav mig et lite Kammers med Vindu og Seng\". Hos Spears ble han \"til over Indh\u00f8stningen\". H\u00f8sten 882 kom alts\u00e5 Hamsun tilbake til Elroy. I Paa gjengrodde Stier heter det: En Dag i Byen fik jeg Tilbud om Plass i en Forretning som Deliveryboy. Det Tilbud tok jeg imot. Jeg bar Pakker og Kasser rundt i Byen efter Adressen, og efter endt Tur vendte jeg tilbake til Butikken. Det var den st\u00f8rste Forretning paa Stedet, med mange Mand bak Disken. Eieren hette Hart og var Engl\u00e6nder Knut Hamsun: Paa gjengrodde Stier, Oslo 949, s. 25f. 04\n\n\n\n7 Lars Frode Larsen \\[...\\] Efter en Tid fandt min Chef paa at utn\u00e6vne en ny Mand i mit Embede som Deliveryboy og lot mig ta fast Plass bak Disken i Butikken. Jeg gik nu med Snip og blanke Sko, hadde leiet Rum ute i Byen og spiste paa et av Hotellerne. De Farmerfolk som jeg tidligere hadde l\u00e6rt at kjende, kunde ikke undre sig nok over hvor fort jeg var steget i H\u00f8iden. Igjen var han p\u00e5 vei oppover i det sosiale hierarki - fra g\u00e5rdsgutt via visergutt til butikkekspedit\u00f8r. Opplysningene om butikkeierens navn, Hart, viser seg \u00e5 v\u00e6re korrekte. Edmund Hart var f\u00f8dt i 832 i Cornwall i England og var Elroys handelsmatador og dertil postmester. Visstnok var han den eneste som hadde sitt navn trykket med fete typer i byens adressekalender. Etter hva jeg i Den unge Hamsun (998) har omtalt som et \"Mellomspill i Madelia\" - et sm\u00e5sted midt ute p\u00e5 Minnesotas pr\u00e6rie, 30 mil vest for Elroy, med ca. 500 innbyggere - der Hamsun de f\u00f8rste m\u00e5nedene av \u00e5ret 884 var ansatt i en trelastforretning, f\u00e5r han kontakt med den norske dikter og unitarprest, Kristofer Janson, og blir ansatt som hans personlige sekret\u00e6r og hjelpeprest i Minneapolis. Dette skjer ved m\u00e5nedsskiftet mars/april 884. Sett fra Hamsuns st\u00e5sted bet\u00f8d tilbudet fra Janson - foruten tryggheten ved \u00e5 ha en fast avl\u00f8nnet stilling - en mulighet for sosialt avansement og videreutvikling. Han kom til en st\u00f8rre by, til st\u00f8rre forhold. han fikk bedre tilgang til boklig kultur og kunne motta veiledning av en litter\u00e6rt erfaren arbeidsgiver. Jeg har hittil oppholdt meg ved det man oppsummerende kunne kalle Hamsuns sosiale erfaringer. I det store og hele kan man konstatere at han s\u00e5 det amerikanske samfunnet - eller mer presist uttrykt: det norsk-amerikanske midtvesten - nedenfra. Han ble ikke mottatt som den feterte forfatter eller foredragsholder, slik for eksempel Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson tidligere var blitt. Det er nok viktig \u00e5 ta h\u00f8yde for dette n\u00e5r man skal vurdere Hamsuns senere noks\u00e5 negative holdninger overfor Amerika og amerikansk \u00e5ndsliv. Hadde han hatt forh\u00e5pninger om \u00e5 bli en litter\u00e6r stjerne i det norskamerikanske milj\u00f8et, l\u00e5 disse n\u00e5 i grus. Arbeidet for livsutkommet tok mesteparten av hans tid. Det eneste man kjenner til av skj\u00f8nnlittere bidrag fra Hamsuns h\u00e5nd fra hans f\u00f8rste Amerikaopphold er - foruten et par dikt publisert i Chicago-avisen Norden 05\n\n\n\n8 Knut Hamsuns Exodus. Amerika-oppholdet umiddelbart etter ankomsten til Amerika - en enkelt novelle med tittelen Fra Dalene. Her tar forfatteren opp et ganske velkjent tema: vanskelighetene den fattige bondegutt med et godt hjerte kunne m\u00f8te p\u00e5 sin frierferd til den rike storbondedatter. At Hamsuns litter\u00e6re karriere sto p\u00e5 stedet hvil, kan diktet I N\u00f8d tjene som illustrerende eksempel p\u00e5. Dette diktet hadde han allerede hatt p\u00e5 trykk to ganger f\u00f8r han kom til Amerika. I Amerika f\u00e5r han publisert det to ganger til\\! Men selv om han opplevet liten fremgang p\u00e5 det litter\u00e6re felt, kunne det v\u00e6re andre ting \u00e5 glede seg over. I hjemlandet hadde Johan Sverdrup og venstrebevegelsen vind i seilene. Hamsun var venstremann og gledet seg over det som skjedde. Midt i den mest turbulente periode i forbindelse med Riksretten ble Den norsk-amerikanske Venstreforening stiftet i januar 884 p\u00e5 et m\u00f8te i Peterson Hall i Minneapolis. I foreningens form\u00e5lsparagraf het det at man ville \"virke for en n\u00f8iere Forbindelse mellem de Norske i Amerika og Folkepartiet i Norge, som dette repr\u00e6senteres af det nuv\u00e6rende Storthingsflertal med Johan Sverdrup i Spidsen, og ved de Midler, som fra Tid til anden maatte findes hensigtsm\u00e6ssige, st\u00f8tte det norske Folk i dets Kamp for Frihed og Selvstyre\". I paragraf seks i statuttene st\u00e5r det at \"Udbyttet af Foreningens Indsamlinger blir, saa ofte Bestyrelsen finder det hensigtsmessigt, at tilstille det norske Storthings Venstreforening\". Og Hamsun st\u00f8ttet foreningens virksomhet. Ved et arrangement l\u00f8rdag 5. mai 884 sto han p\u00e5 talerstolen i Peterson Hall. Talens n\u00f8yaktige ordlyd kjenner man ikke, men omgivelsene han opptr\u00e5dte i st\u00f8ttet i hvert fall p\u00e5 alle m\u00e5ter opp under det politiske budskapet og kunne nok inspirere noen hver til venstrepatriotiske utgytelser. Det heter i avisreferatet: Talerstolen var helt kl\u00e6dt i R\u00f8dt med en gylden L\u00f8ve paa den mod Salen vendende Side og omvunden med gr\u00f8nne Kranse. Feltet bag Talerstolen var d\u00e6kket af et stort norsk Flag, og over dette var det \\[...\\] fortrinlige Billede af Johan Sverdrup anbragt som central Dekoration. Under dette var anbragt et Billede af gamle Ueland og under og til Siderne Buster af Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson og Henrik Ibsen. Over Sverdrups Billede var anbragt et Felt med f\u00f8lgende Indskrift: \"Norges H\u00f8itidsstund er kommen Den norsk-amerikanske Venstreforening, Budstikken\n\n\n\n9 Lars Frode Larsen aabnet har sig Thingets Hal\". Arrangementet Hamsun deltok i, strakte seg over fem dager med basarvirksomhet, diverse utlodninger, matservering osv. og det \u00f8konomiske resultat ble \"meget tilfredsstillende\". Av det oppstilte sluttregnskap fremg\u00e5r at hele $459,55 (dvs. ca kroner etter dagens pengeverdi) kunne videresendes til Venstre-partiet i Norge. At bel\u00f8pet ble s\u00e5pass betydelig hadde alts\u00e5 Knut Hamsun sin del av \u00e6ren for. Det som ellers ser ut til \u00e5 ha opptatt Hamsun mest er verken litter\u00e6re eller politiske sp\u00f8rsm\u00e5l, men religi\u00f8se. Ved et par anledninger holdt han foredrag om Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson, bl.a. i Elroy i november 882. Han tok selvf\u00f8lgelig for seg b\u00e5de Bj\u00f8rnsons forfatterskap og ga uttrykk for sympati for dikterens politiske oppfatninger, men i tillegg har han interessert seg for fritenkeren Bj\u00f8rnson. I Chicago-avisen Skandinavens referat heter det at \"Vi fulgte med levende Interesse det s\u00e6rdeles vakkre Foredrag; vi h\u00f8rte, det var en Mand, som kjendte til sit Emne, vi f\u00f8lte, at der, hvor han malede Bj\u00f8rnsons deilige Digtninge, der, hvor han famlede sig ned i den store Skjalds religi\u00f8se Uhyggelighed, og der, hvor han begeistret lagde op Bj\u00f8rnsons politiske Ideer, - vi f\u00f8lte, at Hr. Hamsund var en Mand, der var kjendt i disse dyb\". 2 Titlene p\u00e5 de foredrag Hamsun holdt - alle i folkeoppdragende \u00e5nd - viser med all tydelighet hans interesse for religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l: I Elroy holdt han foredrag om apostlen Paulus. I Madelia ville han ta for seg Moseb\u00f8gernes Gud, og ved en senere anledning samme sted var temaet J\u00f8derne, fra Abraham til idag. Bevarte brev til kameraten Svein Tveraas gir et ganske godt innblikk i hvilken livssynsmessig posisjon Hamsun inntok ved \u00e5rsskiftet 883/84. Hans religi\u00f8se synsm\u00e5ter ble stadig mer kritiskfritenkerske. Med Tveraas har Hamsun diskutert bl.a. skapelsesteologi og moderne bibelkritikks syn p\u00e5 miraklene i Det nye testamente. Hamsun har m\u00e5ttet innr\u00f8mme at det langt p\u00e5 vei var en inkonsekvens mellom de synsm\u00e5ter han ga uttrykk for privat og det han fremf\u00f8rte i offentlige foredrag. Verken Hamsun eller Tveraas har sett p\u00e5 seg selv som \"Orthodox-troende\", 3 men overfor den noe yngre vennens entusiasme og trang til \u00e5 l\u00f8pe alle linjer helt ut, har Tveraas holdt litt Damernes Bazar i Minneapolis, Budstikken Signaturen T.T. i Skandinaven Knut Hamsuns brev , s\n\n\n10 Knut Hamsuns Exodus. Amerika-oppholdet igjen. Denne forsiktighet har provosert Hamsun. \"Der er noget halvt i Din Tro, som opr\u00f8rer mig\", skriver han: Nu, naar Du ikke er Orthodox-troende, hvad er Du da? Du tror jo ikke paa Videnskaben, forn\u00e6gter f. E. Rydbergs reformatoriske Mission, Darwins Storhed, Waites originale Mirakelforklaringer, o.s.v. Tror Du paa Udgravningerne? Har man ikke fundet forstenede Skabninger, Millioner af Aar \u00e6ldre end den saakaldte Verdens Skabelse? Nu dette tror Du ikke paa, denne Historien med Verdens Tilblivelse for omtrent 6000 Aar siden, gj\u00f8r Du vel? Vel, gj\u00f8r Du ikke det, saa tror Du vel Darwin?. Uten \u00e5 kunne bli enige hadde de to vennene ved en tidligere anledning diskutert beretningen om Jesus som gikk p\u00e5 vannet. Hamsun fors\u00f8ker \u00e5 tvinge Tveraas til konsekvens, til et enten-eller: \"Nu med Hensyn til at \"vandre paa Havet\". Efter Din Tro er det maaske ikke imod Tyngdens Love, ikke imod Videnskaben? Eller \\[...\\] Tror Du maaske der var en Mand, som engang har gaaet ovenpaa Havfladen?\" Det var nok ingen tilfeldighet at Hamsun kom til \u00e5 samarbeide s\u00e5 n\u00e6rt nettopp med unitaren Kristofer Janson. Unitarene var i dogmatiske sp\u00f8rsm\u00e5l den mest liberale av alle kirkesammenslutningene. I en artikkel i Nyt Tidsskrift hadde Janson i 883 presentert \"Det unitariske Samfund\" slik: \"Det tilh\u00f8rer jo i kirkelig henseende det mest fremskudte venstre og betragter ikke religionen som noget, der er skilt fra, end sige fiendsk til det moderne aandsliv, men tvertimod som et led af det, holdende oppe menneskets ideale l\u00e6ngsler, tilfredsstillende dets dybeste trang\". Av mange ble unitarene oppfattet som de intellektuelles kirke. Akkurat det har sikkert ikke blitt vurdert som noe minus fra Hamsuns side. Selvf\u00f8lgelig har b\u00e5de Janson og Hamsun tenkt seg grundig om f\u00f8r de inngikk et varigere samarbeid. Ansettelse som Jansons \"Sekret\u00e6r og Hj\u00e6lpepr\u00e6st\", har for Hamsun v\u00e6rt sluttpunktet i en prosess som gikk over lengre tid. For Janson har Hamsun fremst\u00e5tt som en v\u00e5ken, \u00e6rgjerrig og intelligent ungdom, politisk tilh\u00f8rende p\u00e5 venstresiden som han selv, med undervisningserfaring (som han selv), Kristofer Janson: Fra Amerika, Nyt Tidsskrift nr. 883, s\n\n\n\n11 Lars Frode Larsen med en positiv innstilling til opplysningsarbeid (liksom han selv) og med religi\u00f8se interesser og karriere som foredragsholder (ogs\u00e5 det som han selv) Den unge mann hadde endog holdt offentlige foredrag om apostelen Paulus og om j\u00f8dene fra Abraham til i dag. Videre hadde han sterke skj\u00f8nnlitter\u00e6re interesser (igjen som Janson). Knut hadde endog opps\u00f8kt den samme skole som den Janson tidligere hadde undervist ved (Vonheim) og st\u00e5tt i n\u00e6r kontakt b\u00e5de med Christopher Bruun og Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson. Kunne Janson ha h\u00e5p om noen gang \u00e5 finne en norsk hjelpesmann med bedre kvalifikasjoner her ute i midtvesten? I egenskap av unitarisk hjelpeprest holdt Hamsun s\u00f8ndagsprekener for menigheten n\u00e5r Janson var opptatt p\u00e5 annet hold. Mens Janson s\u00f8ndag 3. april 884 hadde preket over emnet Det evige Foraar og den 4. mai tatt for seg Kirkefaderen Origenes og hans saakaldte Kj\u00e6tteri, slo Hamsun n\u00e5 til med temaer som etter tittelen virker vel s\u00e5 unitariske som Jansons egne. S\u00f8ndag 8. mai talte han s\u00e5ledes om Fremtidens Religion. Det kan vanskelig ha v\u00e6rt noe annet enn unitarismen som ved denne anledning fikk en s\u00e5 h\u00e5pefull omtale. Den 8. juni tar han for seg Unitarismens Levnedsl\u00f8b - et foredrag som innholdsmessig m\u00e5 ha bygget opp under og f\u00f8rt frem til det foreg\u00e5ende om fremtidsreligionen. Ogs\u00e5 i avispolemikk opptrer Hamsun som sin arbeidsgivers forsvarer. Da Janson etter en foredragsserie i Chicago ble angrepet i Skandinaven av en dr. Julson, rykket sekret\u00e6ren ut med et kraftfullt forsvar. Knut Hamsuns f\u00f8rste Amerika-opphold fikk en br\u00e5 og uventet avslutning. Den unge og h\u00e5pefulle nordmann ble liggende syk, rammet av et tilsynelatende alvorlig lungetilfelle. Janson forteller i sine erindringer at: Hamsun blev den gang skr\u00e6mt fra Minneapolis av frygt for t\u00e6ring. Ved en av vore basarer, hvor han fungerte som auktionarius, brast der noget i brystet paa ham. Han f\u00f8lte sig syk og spyttet blod. Den norske l\u00e6ge skr\u00e6mte ham med, at hvis han ikke forlot Minnesotas klima straks, vilde han v\u00e6re f\u00e6rdig om tre maaneder av gallopperende t\u00e6ring - Hamsun reiste over hals og hode. Kristofer Janson: Hva jeg har oplevet. Livserindringer, Kra./Kbh. 93, s\n\n\n\n12 Knut Hamsuns Exodus. Amerika-oppholdet Helt \"hals over hode\" kan likevel ikke avreisen ha v\u00e6rt. Det gikk n\u00e6rmere to m\u00e5neder fra han ble liggende syk hjemme hos Jansons og til han forlot Minneapolis. En pengeinnsamling ble satt i gang slik at han kunne reise tilbake til Norge. Legenes \"d\u00f8dsdom\" m\u00e5 ha v\u00e6rt et hardt slag for en livslysten ungdom. Om sine reaksjoner fortalte Hamsun senere at: jeg f\u00f8lte en aldeles desperat Lyst til at gaa ned paa et Bordel i byen og synde. har De h\u00f8rt saa galt? Naar jeg skulde d\u00f8\\! Jeg vilde synde storartet, slaa mig ihj\u00e6l af det, jeg vilde d\u00f8 i Synden, hviske Hurra og udaande under akten. \\[...\\] jeg var saa voldsomt fyrig. Og jeg havde v\u00e6ret saa str\u00e6ng mod mig selv gjennem hele Livet - hvad havde jeg saa igjen for det, naar jeg alligevel skulde d\u00f8? Jeg var rasende. \\[...\\] saa gal kan et ungt Menneske blive, som er d\u00f8mt til D\u00f8den\\! Jeg br\u00f8d mig ikke det ringeste om F\u00f8lgerne \"hinsides Gr\u00e6nsen\", havde ingen Tanke for dem, uagtet jeg troed halvvejs paa F\u00f8lger den gang. Det planlagte bordellbes\u00f8ket m\u00e5tte avlyses, men Knut hadde solgt sitt lommeur for \u00e5 skaffe penger til utskeielsen, og hestedrosjen som skulle kj\u00f8re ham var allerede p\u00e5 vei. Jansons hustru, Drude, avsl\u00f8rte imidlertid planene og fikk vognen avbestilt. Hamsuns sinnstilstand var mildt sagt labil. Han fikk det \"med at elske Lys\": Jeg forsikkrer Dem, det var en rent sandselig Elskov, K\u00f8dslyst. Meget Lys, Sollys, Dagslys, store Lamper, forf\u00e6rdelige Blus, et fanatisk Lys rundt omkring mig og allevegne. Fru Janson troed, jeg var bleven gal. Jeg har aldrig forstaaet Neros Jubel over Roms Brand f\u00f8r da. Det gik virkelig saa vidt, at jeg ant\u00e6ndte Gardinerne i mit V\u00e6relse en Nat. Og da jeg laa der og saa paa den Brand, havde jeg bogstavelig gennem alle mine Sandser Fornemmelsen af at \"synde\". Hamsuns opplysninger om sitt eget reaksjonsm\u00f8nster lar seg vanskelig verifisere av eksterne kilder, men dersom pyromanihistorien virkelig skulle medf\u00f8re riktighet, er det jo sv\u00e6rt forst\u00e5elig Knut Hamsuns brev , s\n\n\n\n13 Lars Frode Larsen om ekteparet Janson hurtigst mulig stilte seg i spissen for en pengeinnsamling med det form\u00e5l \u00e5 f\u00e5 ham ut av huset. Mellom linjene i det Hamsun i ettertid forteller bekreftes for \u00f8vrig inntrykket av at han i sin ungdom ikke hadde opptr\u00e5dt som noen libertiner i seksuelle forhold. Han hadde, som han selv uttrykte det tvert imot v\u00e6rt streng mot seg selv \"gjennem hele Livet\". P\u00e5 tross av sitt fritenkeri og sine unitariske sympatier, hadde han heller ikke gitt slipp p\u00e5 mer ortodoks kristne forestillinger, som den om en mulig straff hinsides. Fremdeles trodde han \"halvvejs paa F\u00f8lger\". \"D\u00f8dsdommen\" Hamsun mottok p\u00e5 slutten av sitt f\u00f8rste Amerika-opphold fikk trolig stor betydning b\u00e5de for hans personlige og id\u00e9messige utvikling og for hans videre forfatterskap. Den psykologiske innadvendthet som omstendighetene n\u00e5 n\u00e6rmest tvang ham til, medf\u00f8rte at det jegsentrerte, selvbiografiske aspekt ved skrivearbeidet ble forsterket. Etter hvert ble det langs denne vei han skulle finne frem til sin egenart som dikter. Tore Hamsun har gitt en dramatisert skildring av farens sjokkreaksjoner som sikkert ikke er s\u00e5 langt unna de virkelige: I de tunge dager som nu kommer, blir han bytte for alle slags feberdr\u00f8mmer og visjoner. En tid ligger han apatisk med foldede hender p\u00e5 teppet, og han gr\u00e5ter stille i ensomhet. Men i stunder av den aller dypeste nedtrykthet blir han religi\u00f8s og ydmyk. \\[...\\] Det tok tid f\u00f8r han greide \u00e5 bygge opp et indre forsvar mot denne voldsomme rystelsen som med et slag hadde gjort alle hans h\u00e5p og lengsler til intet. Det var meningsl\u00f8st, han hadde tusen ting ugjort - og skulle d\u00f8. Gjennom egne erfaringer i Amerika l\u00e6rte Hamsun noe om hvordan mennesket reagerer n\u00e5r det st\u00e5r overfor en plutselig og uventet d\u00f8dstrussel. De forskjellige psykologiske faser individet gjennomlever i en slik situasjon - fra fornektelse via bitterhet og depresjon, frem mot en tilkjempet resignasjon overfor det tilsynelatende uunng\u00e5elige - alt dette er med h\u00f8y grad av troverdighet gjengitt i Landstrykere der det skildres hvordan hardangerskipperen Sk\u00e5ro g\u00e5r ned i myra. Trolig kan ogs\u00e5 Hamsuns alltid s\u00e5 sterke understreking av hvordan tilfeldigheter kan styre tilv\u00e6relsen for en stor del tilbakef\u00f8res p\u00e5 d\u00f8dsdom- Tore Hamsun: Knut Hamsun - min far, Oslo 952, s. 88.\n\n\n\n14 Knut Hamsuns Exodus. Amerika-oppholdet episoden. For \u00e5 si det med skipper Sk\u00e5ro: \"Merkelig hvorledes det kunde gaa: han t\u00f8rnet jo ut imorges av K\u00f8ien letlivet og syngende, nu var han en d\u00f8dsd\u00f8mt Mand og bare med nogen faa Skridt til fast Mark\". \\* Det er flere indisier p\u00e5 at Hamsun valgte en heller omstendelig reiserute hjem til Norge - fra New York over Belfast i Irland, Liverpool og Hull til Kristiania. Et par steder i sin produksjon omtaler han et bes\u00f8k i Irland som vanskelig lar seg innpasse i hans biografi p\u00e5 annet tidspunkt enn sommeren/h\u00f8sten 884, og i en avisartikkel i 939 forteller han at han en gang kj\u00f8pte seg en vinterfrakk i Belfast. Han m\u00e5 ha brukt en m\u00e5neds tid p\u00e5 tilbakereisen. Legges dette til grunn, samt opplysninger i et brev av 27. oktober 884 der Hamsun forteller at det er \"6 Uger, siden jeg kom tilbage til Norge igjen\", 2 kan man regne seg frem til at han antakelig har forlatt Amerika i midten av august 884. Knut Hamsun var ofte un\u00f8yaktig n\u00e5r det gjaldt tidsangivelser. Det demonstreres tydelig n\u00e5r man legger sammen de tidsrom han mente \u00e5 ha arbeidet forskjellige steder under sitt f\u00f8rste opphold i Amerika. I et selvbiografisk riss fra 894 skriver han: \"arbejdet paa Farm i nogle Maaneder, i Butik et Par Aar, paa Pr\u00e6rien et Aar, derfra til Minneapolis et Aar\". 8 Legger man sammen, blir dette mer enn fire \u00e5r. En kritisk gjennomg\u00e5else av kildematerialet viser imidlertid at hans f\u00f8rste Amerikaopphold hadde en varighet p\u00e5 ganske n\u00f8yaktig to og et halvt \u00e5r. I l\u00f8pet av denne tiden hadde han gjort b\u00e5de positive og negative erfaringer. Et omskiftelig liv hadde han f\u00f8rt. Sosialt hadde han avansert fra g\u00e5rdsgutt til hjelpeprest. Han hadde ogs\u00e5 oppn\u00e5dd et visst ry som foredragsholder. At den politiske retning han sympatiserte med i hjemlandet hadde vunnet frem - at Venstre og Johan Sverdrup hadde overtatt regjeringsmakten, og at han hadde f\u00e5tt anledning til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 gi partiet sin st\u00f8tte - var ogs\u00e5 en positiv opplevelse. Knut Hamsun: Landstrykere, Oslo 927, b., s Knut Hamsuns brev , s Knut Hamsuns sj\u00f8lvbiografi (skrevet november 894), Bergens Tidende Opptrykt i Knut Hamsuns brev , s\n\n\n\n15 Lars Frode Larsen P\u00e5 minussiden m\u00e5tte det noteres at han hadde m\u00f8tt mindre interesse for litter\u00e6re og kulturelle sp\u00f8rsm\u00e5l blant de norskamerikanske utvandrerne enn han hadde forventet, og noe av det mest skuffende var at hans egen forfatterkarriere hadde hatt s\u00e5 liten fremgang. Den plutselige og uventede \"d\u00f8dsdommen\" gjorde det p\u00e5 sett og vis mindre meningsfullt overhodet \u00e5 stille opp noen oversikt over fordeler og ulemper ved Amerika-oppholdet. Sykdommen truet med \u00e5 sette et avgj\u00f8rende og n\u00e5del\u00f8st punktum for alt. At Knut Hamsun forlot Amerika sommeren 884, var s\u00e5ledes ikke et resultat av rasjonelle overlegninger over tid der han var kommet frem til at han n\u00e5 ikke kunne oppn\u00e5 mer i det norskamerikanske utvandrermilj\u00f8et og derfor like godt kunne reise hjem igjen. Heller ikke var det fordi han hadde f\u00e5tt s\u00e5 sterk avsmak for alt amerikansk. Det var en h\u00f8yst ufrivillig tilbakereise han foretok, tvunget av omstendigheter utenfor hans kontroll. Han hadde hatt til hensikt \u00e5 bli lenger i landet - kanskje for alltid. Den ufrivillige og plutselige tilbakereisen fra Amerika ble p\u00e5 et vis enda en ny exodus-opplevelse for ham - en ny oppbruddserfaring. Livet og tilv\u00e6relsen fremsto som noe flyktig og tilfeldig. Som en \"Tilv\u00e6relsens Udl\u00e6nding\" var han p\u00e5 p\u00e5 gjennomreise i en usikker og ustabil verden. To \u00e5r senere skulle Hamsun returnere til Amerika, men denne gang med helt andre intensjoner enn f\u00f8rste gang han kom dit. N\u00e5 var han p\u00e5 forh\u00e5nd fast bestemt p\u00e5 at oppholdet bare skulle bli av midlertidig karakter. Han ville forlate landet igjen s\u00e5 snart han hadde spart seg opp litt middel. Landstrykeren i ham var allerede grunnlagt. 3\n\n\n\n SNORRES KONGESAGAER F\u00d8RSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte\n\n### likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig.\n\n Preken 4. S etter p\u00e5ske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her p\u00e5 Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.\n\n Anne-Cath. Vestly \u00c5tte sm\u00e5, to store og en lastebil \u00c5tte sm\u00e5, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og \u00e5tte unger, og de \u00e5tte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7104864c-1bce-423c-a5cb-4ae4bcb9ed65"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/frisk-og-smaksrik-champagne-til-nyttar/170709", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00432-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:24:25Z", "text": "\n\n# Frisk og smaksrik champagne til nytt\u00e5r\n\nDisse champagnene er forfriskende t\u00f8rre og garantert \u00e5 finne i hyllene i sv\u00e6rt mange polutsalg.\n\n - Aase E. Jacobsen\n - 28\\. des. 2012 - 05:00\n\n **Aase E. Jacobsen** Foto: Gunnar Mjaugedal\n\n\n\nGoerg Cuv\u00e9e Lady 2002 (1081) er en konsentrert og robust champagne med god syrestruktur som selv etter 10 \u00e5r har mange \u00e5r foran seg. 2002 var et sv\u00e6rt godt \u00e5r for champagne, og vinene skriver seg inn blant nyere histories aller beste.\n\n#### Trenger smaksrikt matf\u00f8lge\n\nDen har tilbrakt hele ni \u00e5r p\u00e5 bunnfallet etter annengangsgj\u00e6ringen og er ikke tilsatt sukker ved omkorking. Vi snakker derfor om en champagne av typen \u00abextra brut\u00bb, men som har en naturlig rests\u00f8dme gitt den gode modningen i 2002. Med en syre p\u00e5 7,25 g/l oppleves den likevel som knuskt\u00f8rr.\n\n\n\nDette er ikke en champagne du drar med deg ut i sn\u00f8fonna p\u00e5 nytt\u00e5rsaften, men som serveres til gode kj\u00f8ttretter med kylling, svin, kalv eller ogs\u00e5 lam.\n\n**Sjekk Ap\u00e9ritifs nytt\u00e5rsmeny**\n\nOgs\u00e5 Jules Bonnet Blanc de Noirs Premier Cru Extra Brut 2006 (98064) er en god matchampagne i den robuste stilen. For en vesentlig lavere pris, men ikke med den samme kompleksiteten, blant annet siden denne har litt kortere tid p\u00e5 bunnfallet bak seg. Det betyr nesten sju \u00e5r. Minimumskravet for \u00e5rgangschampagne er for \u00f8vrig tre \u00e5r.\n\n#### Uten malo\n\nDenne champagnen skiller seg fra den andre ved at den er gj\u00e6ret og modnet i brukte eikefat hvilket gir den er mer \u00e5pen karakter med en eksotisk touch. Den er dessuten ekstra frisk siden den ikke har gjennomg\u00e5tt den malolaktiske gj\u00e6ringen. N\u00e5r den heller ikke er \u00abs\u00f8tet opp\u00bb ved omkorkingen snakker vi om en virkelig frisk champagne. Men siden 2005 ikke er p\u00e5 niv\u00e5 med 2002 n\u00e5r det gjelder syre, f\u00f8les den ikke for t\u00f8rr. Frukten er s\u00e5pass s\u00f8dmefylt at den fungerer veldig godt med alt fra rakefisk til mildt krydret mat.\n\n\n\n\n\n#### Kan ogs\u00e5 nytes utend\u00f8rs\n\nNytt\u00e5rschampagnen nytes imidlertid oftest utend\u00f8rs. Og er du p\u00e5 jakt etter noe som bare er forfriskende og lettdrikkelig n\u00e5r klokka sl\u00e5r tolv, er b\u00e5de Claude Cazals Blanc de Blancs Grand Cru Cuv\u00e9e Vive, Extra Brut (44477) og Fourny Vertus Blanc de Blancs, Brut Nature (10178) , begge uten \u00e5rgang, veldig gode alternativer.\n\n\u00a0\n**Bestill vinen med en gang**\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bestille vinen trykker du bare p\u00e5 vinnavnet og du flyttes direkte til Ap\u00e9ritifs Polliste og bestillingsrutinen.\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at p\u00e5 grunn av denne spaltens popularitet, og siden enkelte viner er tilgjengelig i mindre kvanta enn andre, kan det oppst\u00e5 en utsolgt-situasjon. Du vil i s\u00e5 fall f\u00e5 beskjed om det fra Vinmonopolet, samt vanligvis ogs\u00e5 en dato for n\u00e5r vinen atter er \u00e5 f\u00e5 tak i.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b8df170-e10e-49f0-af68-614b3727ea22"} +{"url": "http://borebloggen.blogspot.com/2016/03/magnus-midtb-gar-9a-i-santa-linya.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00516-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:53:26Z", "text": "De fine linjene i livet. Klatring, med andre ord.\n\n## l\u00f8rdag 5. mars 2016\n\n### Magnus MIdtb\u00f8 g\u00e5r 9a+ i Santa Linya\n\n> IT IS DONE\\!\\! Seleccion Analogica 9a+ (5.15) is history\\! Such an epic day. Just before I was getting on the route, my friend broke off an important hold down low, which is now a lower crux. I though maybe that was it. But I figured out a way to get passed it, and on my next go everything just clicked\\! Perfect timing as this trip was coming to an end. I have spent a lot of time in this cave over the years and I think this is the hardest route I have done in here so far. Finally I can fly home with a send that I'm truly proud about. Tonight there will be vino, cheers\ud83c\udf77 \\#welcometonature @norrona \ud83d\udcf7 @henning\\_wang\\_\n> Et bilde publisert av Magnus Midtb\u00f8 (@magmidt) l\u00f8rdag 05. Mars. 2016 PST\n\n*Et bilde fra bestigningen fra instagram-kontoen til Magnus, og som vanlig er det Henning Wang som st\u00e5r for de gode bildene.\u00a0* \n \nMagnus MIdtb\u00f8 g\u00e5r nok en superhard rute i Santa Linya med Selection Analytica, grad 9a+. Dette er hans femte rute p\u00e5 9a+ eller hardere, og han er fortsatt den eneste i landet som har g\u00e5tt den graden (s\u00e5sant ikke Sindre har gjort det i all stillhet). \nDet er g\u00e5tt et \u00e5r siden sist gang Magnus gikk en like hard rute, med Papichulo i Oliana. \n \nMagnus har tidligere g\u00e5tt en like hard rute i Santa Linya, og syv ruter p\u00e5 graden under, det vil si 9a. \n \n \n Lagt inn av \nGeir Arne Bore kl. \n\n23:25 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Wang7. mars 2016 kl. 15:35\n \n Hahaha ute \u00e5 fisker litt Geir Arne? \n Den tidligere ruta, la Novena Enmienda (Magnus f\u00f8rste 9a+) er vel n\u00e5 nedgradert til den noe mystiske graden 9a/+, noe som gj\u00f8r dette til Magnus hardeste rute s\u00e5 langt i Santa Linya hula. \n At Sindre pr\u00f8vde Novena Enmienda tidligere i vinter er vel ingen hemmelighet, men om han gikk den eller ikke..\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71d3d0e2-f8ee-476d-99ed-f09c2f05a004"} +{"url": "http://docplayer.me/1104856-Skriftlig-veiledning-til-samtalen-finansnaeringens-autorisasjonsordninger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:16:17Z", "text": "\n\n1 Skriftlig veiledning til Samtalen Finansn\u00e6ringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015\n\n\n\n2 Forord Finansn\u00e6ringens autorisasjonsordninger har innf\u00f8rt en elektronisk pr\u00f8ve i etikk, og pr\u00f8ven har f\u00e5tt navnet Samtalen. Det er Hyper som har levert l\u00f8sningen, og Activa Humanistisk Akademi AS har bist\u00e5tt som fagressurs i etikk. Her f\u00f8lger en veiledning til pr\u00f8ven. I veiledningen presenteres de oppgavetypene du vil m\u00f8te og eksempler p\u00e5 relevante, generelle resonnementer. Underveis vil du finne referanser til de delene av fagplanen du testes i. M\u00e5let er at du skal v\u00e6re forberedt p\u00e5 hva som venter deg og at du skal vite hva du kan trene p\u00e5 i forkant. Lykke til\\! Oslo, januar 2015 Anne Rose R\u00f8sbak Feragen Activa Humanistisk Akademi AS\n\n\n\n3 Veiledning til Samtalen Pr\u00f8ven er delt inn i tre faser med til sammen fem ulike oppgaver: Fase 1 Fase 2 Fase 3 Oppgaver 1 Finn dilemmaet 2 Finn relevante handlingsalternativer 3 Vurder handlingsalternativene ut fra Navigasjonshjulet 4 Finn ut hvilke hensyn som st\u00e5r mot hverandre 5 Ta et valg og begrunn valget ditt For \u00e5 best\u00e5 pr\u00f8ven, m\u00e5 du oppn\u00e5 en viss poengsum p\u00e5 hver oppgave. Fase 1 Oppgave 1: Finn dilemmaet Her m\u00f8ter du tre ulike beskrivelser av en situasjon, og din oppgave er \u00e5 finne ut hvilken av de tre beskrivelsene som er et dilemma. For \u00e5 lykkes, m\u00e5 du kjenne til definisjonen av et dilemma og kunne anvende den p\u00e5 konkrete eksempler. Kompetansekravet er beskrevet i fagplanens punkt Hva et dilemma er. I den f\u00f8rste situasjonsbeskrivelsen st\u00e5r valget mellom et lovlig og et ulovlig handlingsalternativ. Det er med andre ord ikke noe dilemma. Den andre situasjonsbeskrivelsen leder til et valg mellom \u00e5 overholde eller bryte bransjenormen God r\u00e5dgivningsskikk. Da kan ikke dette v\u00e6re noe dilemma heller. I den tredje situasjonsbeskrivelsen st\u00e5r valget derimot mellom to lovlige handlingsalternativer som begge kan sies \u00e5 v\u00e6re rette. Her har vi dilemmaet. N\u00e5r du har tatt et valg, vil du f\u00e5 en kunnskapsoppgave der du skal forklare hvorfor den situasjonsbeskrivelsen du har valgt er et dilemma. Oppgave 2: Finn relevante handlingsalternativer Her f\u00e5r du se seks ulike handlingsalternativer. Oppgaven din er \u00e5 velge de to som begge er rette og som utelukker hverandre.\n\n\n\n4 For at et handlingsalternativ skal kunne sies \u00e5 v\u00e6re rett, m\u00e5 det v\u00e6re lovlig, i tr\u00e5d med bransjenormen God r\u00e5dgivningsskikk og kunne begrunnes godt. Videre sier vi at to handlingsalternativer utelukker hverandre n\u00e5r du ved \u00e5 velge det ene samtidig velger bort det andre. Kompetansekravet faller inn under fagplanens punkt Navigasjonshjulet. Det \u00e5 finne fram til relevante handlingsalternativer er en del av en systematisk tiln\u00e6rming til et dilemma gjennom Navigasjonshjulet. Det f\u00f8rste handlingsalternativet er ulovlig. Det er det ingen vits i \u00e5 g\u00e5 videre med. Det andre handlingsalternativet kan heller ikke v\u00e6re riktig, siden det er snakk om \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg med en kollega. Det er jo ikke et handlingsalternativ som kan sies \u00e5 utelukke et annet. Det tredje handlingsalternativet kan jeg derimot g\u00e5 videre med. Det er lovlig og i samsvar med God r\u00e5dgivningsskikk. I tillegg st\u00e5r det i motsetning til et av de \u00f8vrige tre handlingsalternativene, i den forstand at jeg ved \u00e5 velge det ene samtidig velger bort det andre. Fase 2 Oppgave 3: Vurder handlingsalternativene ut fra Navigasjonshjulet Etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt fase 1, st\u00e5r du igjen med to handlingsalternativer som begge er rette og som utelukker hverandre. I fase 2 skal du vurdere disse to handlingsalternativene med utgangspunkt i Navigasjonshjulet. Denne delen av pr\u00f8ven inneholder seks underpunkter: Jus. Er det lovlig? Identitet. Er det i samsvar med verdiene v\u00e5re? Moral. Er det riktig? Omd\u00f8mme. Beholder vi troverdigheten v\u00e5r? \u00d8konomi. L\u00f8nner det seg? Etikk. Lar det seg begrunne? Alle disse underpunktene h\u00f8rer med i en systematisk tiln\u00e6rming til et dilemma og refererer til fagplanens punkt Navigasjonshjulet. Jus. Er det lovlig? Her er oppgaven \u00e5 vurdere om de to handlingsalternativene er lovlige eller ei.\n\n\n\n5 Et handlingsalternativ er lovlig med mindre det er allment kjent at det er i strid med norsk lov. Dette handlingsalternativet er ikke i strid med norsk lov. Jeg kan derfor klikke p\u00e5 jaknappen. Identitet. Er det i samsvar med verdiene v\u00e5re? Innledningsvis f\u00e5r du et kunnskapssp\u00f8rsm\u00e5l om hva identitetsvurderingen i Navigasjonshjulet handler om. Deretter f\u00e5r du presentert tre verdier som ligger til grunn for den kommende oppgaven. Alle m\u00f8ter det samme settet av verdier, uavhengig av den finansbedriften de representerer. Det vil si at en del av oppgaven er \u00e5 sette seg inn i verdiene og tenke seg fram til hva det vil si \u00e5 etterleve dem. N\u00e5r du har tatt stilling til hvorvidt handlingsalternativene er i tr\u00e5d med disse tre verdiene, skal du begrunne standpunktene dine ved \u00e5 velge de vurderingene som er relevante. En vurdering er relevant dersom den er i samsvar med en av de tre verdibeskrivelsene som er oppgitt og dersom den stemmer overens med det standpunktet som vurderes. Jeg mener at det f\u00f8rste handlingsalternativet er i samsvar med verdiene. Det er iallfall i samsvar med to av de tre verdiene. Jeg setter derfor kryss ved de to verdiene jeg tenker p\u00e5. P\u00e5 neste side plukker jeg ut de vurderingene som st\u00f8tter det f\u00f8rste handlingsalternativet. Det blir bare to, siden jeg nettopp svarte at handlingsalternativet var i samsvar med to av de tre verdiene. Moral. Er det riktig? Her m\u00f8ter du seks forskjellige utsagn, og din oppgave er \u00e5 finne de to som er eksempler p\u00e5 moralske vurderinger. Her st\u00e5r de moralske vurderingene i kontrast til eksempler p\u00e5 d\u00e5rlige begrunnelser, det vil si begrunnelser basert p\u00e5 tradisjon, rutine, f\u00f8lelser, smutthullstenkning og hva andre gj\u00f8r. For \u00e5 lykkes med oppgaven er det alts\u00e5 to m\u00e5ter \u00e5 g\u00e5 fram p\u00e5: (1) Finne de moralske vurderingene (2) Eliminere de d\u00e5rlige begrunnelsene\n\n\n\n6 Her blir du pr\u00f8vd i fagplanens punkt Forskjellen mellom etikk og moral og punkt Svake begrunnelsesstrategier, i tillegg til det overordnede punkt Navigasjonshjulet. Det f\u00f8rste utsagnet er et eksempel p\u00e5 en f\u00f8lelsesbasert begrunnelse. Det kan derfor ikke v\u00e6re en moralsk vurdering. Det andre er derimot et uttrykk for en oppfatning om rett og galt. Det m\u00e5 v\u00e6re en av de to moralske vurderingene. Omd\u00f8mme. Beholder vi troverdigheten v\u00e5r? Her m\u00f8ter du f\u00f8rst en refleksjonsoppgave. Oppgaven er \u00e5 sette kryss i tabellen i henhold til hva du tror andre vil mene om det valget du tar. Deretter f\u00f8lger en kunnskapsoppgave. Her skal du plukke ut de vurderingene som er eksempler p\u00e5 omd\u00f8mmevurderinger. Til sist m\u00f8ter du en vurderingsoppgave. Din oppgave er \u00e5 sette kryss ved de omd\u00f8mmevurderingene du mener passer det standpunktet du har gitt til kjenne. For \u00e5 svare p\u00e5 oppgaven m\u00e5 du kunne vurdere handlingsalternativer ut fra hensynet til finansbedriftens omd\u00f8mme. Ved \u00e5 velge dette handlingsalternativet handler jeg i tr\u00e5d med andres forventninger. da vil det sannsynligvis verken f\u00f8re til positiv eller negativ omtale. Jeg setter derfor et kryss ved omd\u00f8mmevurderingen s\u00f8rger for at tilliten opprettholdes. \u00d8konomi. L\u00f8nner det seg? Her presenteres seks \u00f8konomiske vurderinger. Oppgaven din er \u00e5 sette kryss ved de vurderingene som st\u00f8tter ditt eget syn p\u00e5 saken. For \u00e5 l\u00f8se denne oppgaven m\u00e5 du klare \u00e5 se sammenhengen mellom din oppfatning om saken og de vurderingene som st\u00f8tter den oppfatningen. Et eksempel p\u00e5 et resonnement kan v\u00e6re: Jeg mener at det f\u00f8rste handlingsalternativet er l\u00f8nnsomt, det andre ikke. Den f\u00f8rste \u00f8konomiske vurderingen ser ut til \u00e5 st\u00f8tte det andre handlingsalternativet. Da kan ikke den v\u00e6re riktig. Den neste st\u00f8tter det f\u00f8rste handlingsalternativet. Der setter jeg et kryss.\n\n\n\n7 Etikk. Lar det seg begrunne? Her blir du bedt om \u00e5 begrunne standpunktet ditt ved hjelp av etiske prinsipper. Du kan velge om du vil begrunne det med utgangspunkt i likhetsprinsippet, offentlighetsprinsippet eller begge de to prinsippene. Offentlighetsprinsippet Du f\u00e5r se fire resonnementer. Ett av dem er basert p\u00e5 offentlighetsprinsippet, og det er din oppgave \u00e5 finne ut hvilket. Skal du lykkes, m\u00e5 du kunne anvende offentlighetsprinsippet p\u00e5 konkrete eksempler. Kompetansekravet som ligger til grunn er beskrevet i fagplanens punkt Offentlighetsprinsippet. Dette kommer i tillegg til det overordnede punkt Navigasjonshjulet. Det f\u00f8rste resonnementet kan ikke v\u00e6re riktig, for dette er jo en risikovurdering av saken. Det andre resonnementet kan heller ikke v\u00e6re riktig svar, for dette ligner mer p\u00e5 en moralsk vurdering. Det tredje har jeg mer tro p\u00e5. Der er det snakk om hvorvidt jeg ville v\u00e6rt bekvem med at dette ble allment kjent. Det er et resonnement basert p\u00e5 offentlighetsprinsippet. Likhetsprinsippet Her f\u00e5r du se begynnelsen av en setning og alternative forslag til hvordan setningen skal avsluttes. Oppgaven din er \u00e5 finne den riktige fortsettelsen. Denne oppgaven fordrer at du kan anvende likhetsprinsippet p\u00e5 spesifikke eksempler. Kompetansekravet som ligger til grunn er beskrevet i fagplanens punkt Likhetsprinsippet. Dette kommer i tillegg til det overordnede punkt Navigasjonshjulet. Det f\u00f8rste alternativet er basert p\u00e5 en misforst\u00e5else av likhetsprinsippet, s\u00e5\n\n\n\n8 det kan ikke v\u00e6re rett. Det andre alternativet ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 en uriktig versjon av likhetsprinsippet, s\u00e5 da utelukker jeg det ogs\u00e5. Det tredje alternativet m\u00e5 v\u00e6re det riktige. Det handler det om at like tilfeller b\u00f8r behandles likt, og dette er korrekt bruk av prinsippet. Fase 3 Oppgave 4: Finn ut hvilke hensyn som st\u00e5r mot hverandre I fase 2 vurderte du begge de to handlingsalternativene ut fra alle seks hensyn i Navigasjonshjulet. Fase 3 begynner med en oppsummering av vurderingene dine i to hjul, ett for hvert handlingsalternativ. Oppgaven din er \u00e5 g\u00e5 gjennom svarene dine og sjekke at minst ett hensyn i tillegg til jus er markert p\u00e5 hver hjul. Du har mulighet til \u00e5 gj\u00f8re om p\u00e5 markeringene dine, dersom du ser grunn til det. Oppsummeringen viser meg at jeg har markert alle hensyn i fav\u00f8r av det ene handlingsalternativet, men bare jus p\u00e5 det andre. Er det noen av hensynene som kan tale for begge de to handlingsalternativene? Ja, jeg var veldig i tvil under den \u00f8konomiske vurderingen. I dette tilfellet er jo begge de to handlingsalternativene l\u00f8nnsomme, det ene p\u00e5 kort sikt, det andre p\u00e5 lang sikt. Jeg velger derfor \u00e5 markere \u00f8konomihensynet i det hjulet der bare jushensynet er markert. Ut over det ser jeg ikke noen grunn til \u00e5 gj\u00f8re endringer. Oppgave 5: Ta et valg og begrunn valget ditt N\u00e5r du har bekreftet svarene dine, blir du bedt om \u00e5 ta et valg som deretter skal begrunnes. S\u00e5 fort du har tatt et valg, blir du bedt om \u00e5 si hvilket eller hvilke hensyn du mener veier tyngst i saken. Det er derfor viktig \u00e5 tenke gjennom hvilket eller hvilke hensyn som er avgj\u00f8rende f\u00f8r du tar valget. Det \u00e5 ta en beslutning og deretter begrunne den er en del av en systematisk tiln\u00e6rming til et dilemma med referanse til fagplanens punkt Navigasjonshjulet. N\u00e5r jeg ser de to oppsummerende hjulene ved siden av hverandre, sl\u00e5r det meg at jeg har markert flere hensyn p\u00e5 det f\u00f8rste handlingsalternativet enn p\u00e5 det andre. Jeg tror likevel at jeg vil g\u00e5 for det andre handlingsalternativet, siden det f\u00f8rste handlingsalternativet inneb\u00e6rer\n\n\n\n9 en omd\u00f8mmerisiko jeg mener vi ikke b\u00f8r ta.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27b24bfd-8827-4dea-9f12-5125c1569407"} +{"url": "http://rosesommer.blogspot.com/2013/08/i-butikken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:11Z", "text": " \n\n## Dikt\n\n***Jeg pusler meg fremover veien \ndet er stritt, men jeg klarer'e vel, \nog f\u00e5r jeg en stein under sko'n min \ns\u00e5 halter jeg videre lell. \n \nJeg vil heller bli bakerst i flokken \nog kalles for puslete, sein \nenn \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 hard under beina \nat jeg ikke kan kjenne en stein. \n \n \n(Margaret Skjelbred)* ** \n \n \n \n\n## fredag 30. august 2013\n\n### I butikken\n\n \n\n\n \nDe fine h\u00f8nene finnes p\u00e5 melamintallerkener/fat fra Rice. De er absolutt til \u00e5 bli i godt hum\u00f8r av, ikke sant?\\! Uheldigvis har jeg ingen selv, men gir dem gjerne bort i gave. Det er jo s\u00e5 kjekt \u00e5 bruke melamin ute. If\u00f8lge polakkene i nabolaget er vi nordmenn helt umulige; vi er jo s\u00e5 ivrige etter \u00e5 spise UTE hele tiden\\!\\! De synes det er veldig, veldig rart.\u00a0 \n \n \n I butikken har de mer fint. De har for eksempel dette Green Gate-serviset: \n \n\n\n\n \nM\u00f8nsteret er s\u00e5 gammeldags og romantisk. Jeg skulle gjerne hatt s\u00e5nne tallerkener, men forel\u00f8pig finnes det ikke. Det er asjetter du ser p\u00e5 bildet over.\u00a0 \n \n\n\n\n \n(Den lille muggen fikk bli med meg hjem.)\n\n \nGod helg\\!\n\n \n\n\n \n kl. 21:59 \n\n Etiketter: Interi\u00f8r, Jeg \u00f8nsker meg \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nFlott mugge. Nydelig gammeldags m\u00f8nster p\u00e5 dette. De koppene du ser p\u00e5 min blogg er desverre gamle. Kj\u00f8pt for sikkert 8 \u00e5r siden. jeg hadde 4,men bare to igjen.Desverre har jeg ikke funnet flere. De knallgode \u00e5 drikke av. Tynn og nesten gjennomsiktig. Holder godt p\u00e5 varmen i koppen. \nKlem\n\n 31. august 2013 kl. 03:29 \n\n\n\n\n\nFru Tunheim sa...\n\nJa det er jo s\u00e5 hyggelig \u00e5 spise ute n\u00e5r man f\u00f8rst har anledning og temperatur til det. Gj\u00f8r de ikke det i private hjem i andre land ogs\u00e5. Har aldri tenkt over at det lanskje er spesielt for oss nordmenn. \n \nHa en fin helg.\n\n 31. august 2013 kl. 04:07 \n\n\n\n\n\nBernideen sa...\ni am so pleased you linked to Tea In The Garden sharing these lovely dishes\\! How wonderful\\!\n\n Hei, velkommen til min verden\\! I bloggen min vil du finne innlegg om interi\u00f8r, mat, scrapbooking, hage og mange andre ting jeg synes er vakkert, interessant eller morsomt. H\u00e5per du vil trives her. Jeg har forresten en egen bok-blogg der jeg skriver om b\u00f8kene jeg har lest.\n\n***Hva s\u00f8ker jeg i vennskapet?*** \n***Nesten ingenting og likevel mer*** \n***enn jeg kan finne alene.*** \nStein Mehren \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f25e43bf-cd98-4e09-a91b-34a0088d8fdd"} +{"url": "https://snl.no/Dream", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:21Z", "text": "# Dream\n\nDream, norsk rockegruppe dannet i Oslo 1967\u00a0av gitaristen\u00a0Terje Rypdal\u00a0(eks The Vanguards), organisten\u00a0Christian Reim\u00a0(eks Public Enemies), bassisten\u00a0Hans Marius Stormoen (eks Public Enemies) og trommeslageren\u00a0Tom Karlsen (eks Little Earl & The Sapphires). Spilte mest p\u00e5 Club 7 i Oslo, men foretok ogs\u00e5 noen kortere turneer. Dream ga ut\u00a0albumet *Get Dreamy* i 1967, og\u00a0spilte en progressiv, psykedelisk-inspirert rock med tydelige referanser ogs\u00e5 til jazz. De medvirket p\u00e5 Rypdals\u00a0f\u00f8rste soloalbum\u00a0*Bleak House* (1968) og\u00a0ble oppl\u00f8st i 1969.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Dream. (2012, 21. november). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Dream.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "547a1816-5567-464a-aa80-20c4b672eb22"} +{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/arctic-adventures-polars-puzzles-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:10:19Z", "text": "\n\n - Hjelp Polar med \u00e5 l\u00f8se 50 utfordrende oppgaveniv\u00e5er, fra Icy Waters til den eksplosive Oil Rig.\n - Bruk sn\u00f8, is, metall og dynamittblokker til \u00e5 l\u00f8se g\u00e5tene.\n - Oppn\u00e5 Move- og Time-m\u00e5lene for hver oppgave, og samle inn alle de 150 Gold Stars.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "743ab23f-8250-4e6a-a5a4-18d560ecb337"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/portnoys-besv%C3%A6rlige-liv-philip-roth-9788203370298", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00401-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:37:35Z", "text": "| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Originaltittel: | Portnoy's complaint |\n| Oversatt av: | Svenkerud, Herbert |\n##### Omtale Portnoys besv\u00e6rlige liv\n\n En ung amerikansk j\u00f8des sexfiksering i et samfunn som har store problemer med \u00e5 innfri forventningene. \n \nPortnoys besv\u00e6rlige liv er en burlesk og morsom roman om en ung j\u00f8disk manns problematiske forhold til sin bakgrunn. Alex Portnoy tar plass p\u00e5 psykiaterens benk for \u00e5 fortelle om sitt liv og for \u00e5 finne ut hvorfor han ikke klarer \u00e5 ha noe varig forhold til en kvinne. Romanen har form av en monolog og handler i hovedsak om unge Portnoys sexfiksering. Hvorfor har han s\u00e5 enorm appetitt p\u00e5 ikke-j\u00f8diske kvinner i alle mulige stillinger? Er det \u00abden store, j\u00f8diske mamma\u00bb som har skylden, lider han rett og slett av et \u00abj\u00f8dipuskompleks\u00bb? Boken raser av g\u00e5rde p\u00e5 sin hysteriske, selvransakende og engasjerende m\u00e5te, med en vilje hos fortelleren som tar pusten fra leseren. \n \nEn utfordrende, \u00e6rlig og herlig lattervekkende fortelling om \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 frigj\u00f8re seg fra sin barndom og bakgrunn. \n \nPortnoys besv\u00e6rlige liv er blitt en klassiker, en vanvittig reise i emosjoner og f\u00f8lelser - smertende \u00e6rlig og bitende sarkastisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47493a32-ffcc-4365-bd5f-ccbf4ea434f2"} +{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse/politiet-etterforsker-fem-doedsfall-ved-ahus-tre-doede-i-aar/a/10054176/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:32:25Z", "text": "# Politiet etterforsker fem d\u00f8dsfall ved Ahus - tre d\u00f8de i \u00e5r\n\n\n\n - May Linn Gjerding\n\n - Eric B. Utheim\n\n (VG Nett) 28.09.2012 10:00 - oppdatert 28.09.2012 10:52\n\n(VG) Ahus sier de har ryddet opp i kaoset fra i fjor, men n\u00e5 etterforsker politiet tre uventede d\u00f8dsfall som har skjedd i \u00e5r.\n\n## Denne saken handler om:\n\n - Helse\n - \u00d8delagt i helsevesenet\n - Sykehus-Norge\n\nI deler av fjor\u00e5ret var driften til tider tydelig ute av kontroll, if\u00f8lge Fylkeslegen.\n\nAkershus universitetssykehus (Ahus) har satt inn en rekke tiltak for \u00e5 utbedre situasjonen - og administrerende direkt\u00f8r Hulda Gunnlaugsdottir har p\u00e5pekt at 1 000 nye ansatte n\u00e5 er p\u00e5 plass i forhold til i fjor.\n\nMen pasientombudet og VG har ogs\u00e5 i \u00e5r mottatt en rekke bekymringsmeldinger fra pasienter og ansatte.\n\n**Etterforsker markant avvik**\n\nN\u00e5 etterforsker politiet tre d\u00f8dsfall som har skjedd i forbindelse med opphold p\u00e5 Ahus i 2012.\n\nTerskelen for etterforskning er h\u00f8y: Det er bare de alvorligste sakene Fylkeslegen tilr\u00e5r politiet \u00e5 etterforske.\n\n\\- Vi anbefaler etterforskning der det er markant avvik fra det som er normalt. Det m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 h\u00f8yde med grov uaktsomhet, for at vi anbefaler etterforskning. Og vi ser ekstra alvorlig p\u00e5 det, dersom det er et barn involvert, sier fylkeslege Petter Schou i Oslo og Akershus.\n\n**Ber om forklaring**\n\n22\\. august skrev VG at politiet i L\u00f8renskog etterforsket tre barned\u00f8dsfall ved Ahus.\n\nN\u00e5 etterforsker politiet ytterligere to d\u00f8dsfall: Ogs\u00e5 to voksne har omkommet.\n\n\\- Vi f\u00e5r de involverte i saken til \u00e5 forklare oss hva som har skjedd, sier etterforsker Per S\u00f8rheim ved L\u00f8renskog lensmannskontor.\n\nKommunikasjonssjef Bjarte Reve sa 22. august at det var satt inn betydelige tiltak ved Ahus.\n\n**Trygt sykehus**\n\n\\- Det var tusen flere ansatte ved sykehuset i januar i \u00e5r sammenlignet med januar i fjor. N\u00e5 har vi en helt annen bemanningssituasjon.\n\n\\- Ahus er i dag et like trygt sykehus som alle andre norske sykehus.\n\n\n\nHer er de tre d\u00f8dsfallene fra Ahus i 2012 som politiet etterforsker:\n\n\\* Sykehuset meldte selv fra om et unaturlig d\u00f8dsfall da en nyf\u00f8dt gutt d\u00f8de to dager etter f\u00f8dselen, 13. mai i \u00e5r. Saken er oversendt til fylkesmannen.\n\n\\* En nyf\u00f8dt jente d\u00f8de uventet 4. april i \u00e5r, seks dager etter f\u00f8dselen. Politiet venter fortsatt p\u00e5 den endelige obduksjonsrapporten.\n\n\\* P\u00e5r\u00f8rende til en 72 \u00e5r gammel mann som d\u00f8de 7. februar i \u00e5r politianmeldte Ahus.\n\n**Taus ledelse**\n\nPasientombud i Akershus, Knut Fredrik Thorne, forteller om mange alvorlige saker ogs\u00e5 i 2012.\n\n\\- Alle bekymringene i forhold til Ahus er ikke over. Vi har hatt henvendelser p\u00e5 saker med alvorlige utfall som har skjedd i \u00e5r. V\u00e5rt kontor har sendt slike saker videre til fylkesmannen.\n\nSykehusledelsen er taus.\n\n\\- Vi kommenterer ikke saker som er under politietterforskning. Vi samarbeider tett med politiet slik at de f\u00e5r den informasjonen de trenger i forbindelse med etterforskningene, opplyser kommunikasjonssjef Geir Boye Lindhjem.\n\n\n\n#### Ahus m\u00e5 kutte 255 millioner\n\n Etter halvannet \u00e5r med bemanningsproblemer som kan ha f\u00f8rt til b\u00e5de d\u00f8dsfall og pasientskader, m\u00e5 Ahus n\u00e5 spare inn 255 millioner kroner. 21.09.2012, 07:05\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab97d642-a2a2-464c-a1b8-9029d1d574f3"} +{"url": "https://askerkulturhus.no/program/arrangement/sprakkafe-i-asker-bibliotek-7", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00168-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:55:34Z", "text": "## Spr\u00e5kkaf\u00e9 i Asker bibliotek\n\n#### \n\nVi m\u00f8tes i biblioteket og snakker norsk sammen.\n\nSpr\u00e5kkaf\u00e9en er et tilbud til deg som snakker litt norsk, men som \u00f8nsker \u00e5 bli enda bedre.\n\nHver tirsdag m\u00f8tes vi i biblioteket over en kopp kaffe eller te. Du trenger ikke melde deg p\u00e5, det er bare \u00e5 m\u00f8te opp. Spr\u00e5kkaf\u00e9en er betjent av norskspr\u00e5klige instrukt\u00f8rer- og samtalene vil, under veiledning av v\u00e5re frivillige, foreg\u00e5 i b\u00e5de st\u00f8rre og mindre grupper.\n\nVelkommen\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8c354b9-6c6c-49bd-a403-35771fd19a50"} +{"url": "https://www.hurtigruten.no/destinasjoner/norge/kystekspedisjoner-bergen-kirkenes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:52:25Z", "text": "# Norske kystekspedisjoner - nordg\u00e5ende\n\nSlipp l\u00f8s din indre oppdagelsesreisende og legg ut p\u00e5 et aktivt eventyr gjennom Norges nydelige fjorder og dramatiske fjell. V\u00e5re norske kystekspedisjonsturer f\u00f8lger den klassiske reiseruten, men lar deg ogs\u00e5 oppleve unike utflukter, ekspertforedrag og aktiviteter med et h\u00e5ndplukket ekspedisjonsteam - dine verter om bord og p\u00e5 land.\n\n\n\n - Reis med skipets ekspedisjonsteam som er eksperter p\u00e5 norsk kultur, historie og natur\n - Bli med p\u00e5 eksklusive vandringer og ekskursjoner p\u00e5 flere unike steder langs kysten.\n - Delta p\u00e5 aktiviteter om bord og daglige foredrag om norske landemerker og andre fascinerende temaer.\n - Kryss Polarsirkelen under midnattssolen (sommer) eller nordlyset (vinteren)\n\n\nN\u00e5r du blir med p\u00e5 disse seilingene tar vi deg rett inn i hjertet av kyst-Norge. Du utforsker villmarken og kulturen p\u00e5 en mer aktiv m\u00e5te, med utflukter og spennende aktiviteter om bord som endres med \u00e5rstidene. For \u00e5 forsterke opplevelsen kommer vi til \u00e5 utdype observasjoner av dyreliv, naturfenomener, natur og kultur.\n\nP\u00e5 ekspedisjonsskipene kan du b\u00e5de se det lille ekstra, og forst\u00e5 mer av hva du ser p\u00e5 reisen. MS Nordnorge, MS Nordkapp og MS Nordlys vil ha egne ekspedisjonsteam om bord. Disse fungerer som reiseledere og holder foredrag, forteller historier og skreddersyr kajakk- eller fotturer for deg slik at du kan f\u00f8le deg som en ekte eventyr langs Norges kyst.\n\nEkspedisjonsteamene er bredt sammensatt av erfarne mennesker med hver sin spesialistkompetanse, og varierer ogs\u00e5 med \u00e5rstidene. Dermed har vi alltid noen som b\u00e5de kan fortelle deg mer om hva vi opplever rundt oss, og ta deg med ut av skipet for enda en reisedimensjon.\n\n## Vandringspass \u2013 h\u00f8ydepunkter\n\nMed et vandringspass f\u00e5r du muligheten til \u00e5 v\u00e6re med ekspedisjonsteamet v\u00e5rt p\u00e5 helt spesielle/spektakul\u00e6re (spesielle h\u00f8res kanskje ikke s\u00e5 \u00abkult\u00bb ut) vandringsturer. Passet kan kun kj\u00f8pes om bord og under ser du hva du kan bli med p\u00e5:\n\n - Minimum 4 turer i l\u00f8pet av reisen om vinteren og v\u00e5ren og minimum 6 turer i l\u00f8pet av reisen p\u00e5 sommeren og h\u00f8sten. Det blir flere muligheter dersom v\u00e6ret tillater det.\n - Turene og foredragene blir holdt av erfarne guider p\u00e5 engelsk.\n - En vandringssekk kan kj\u00f8pes om bord. Denne best\u00e5r av ryggsekk fylt med kart, vann og energibar.\n - Fotturene vil vare mellom 1,5 \u2013 4 timer.\n - De fleste turene ligger p\u00e5 niv\u00e5 4, og betyr at du m\u00e5 ha normal god fysikk.\n\nEr du klar for utfordringen?\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 delta i disse ekspedisjonene, kan du kj\u00f8pe et vandringspass om bord p\u00e5 v\u00e5re seilinger med MS Nordkapp, MS Nordnorge og MS Nordlys for NOK 1500.\n\nFra 2017 vil du kunne f\u00e5 oppleve alt dette p\u00e5 enda flere skip. Dette betyr at det er totalt 7 skip med dette konseptet:\n\n - MS Nordkapp\n - MS Richard With\n - MS Spitsbergen\n\nVi ses p\u00e5 tur\\!\n\n### Prisen inkluderer\n\n - Reise med Hurtigruten i valgt lugarkategori med fullpensjon om bord.\n\n### Inkluderer ikke\n\n - Valgfrie utflukter.\n\n ### Kystekspedisjoner: Kirkenes - Bergen\n \n Slipp l\u00f8s din indre oppdagelsesreisende og legg ut p\u00e5 et aktivt eventyr gjennom Norges nydelige fjorder og dramatiske fjell. V\u00e5re norske kystekspedisjonsturer f\u00f8lger den klassiske reiseruten, men lar deg ogs\u00e5 oppleve unike utflukter, ekspertforedrag og aktiviteter med et h\u00e5ndplukket ekspedisjonsteam - dine verter om bord og p\u00e5 land.\n ### Kystekspedisjoner: Bergen - Kirkenes - Trondheim\n \n Slipp l\u00f8s din indre oppdagelsesreisende og legg ut p\u00e5 et aktivt eventyr gjennom Norges nydelige fjorder og dramatiske fjell. V\u00e5re norske kystekspedisjonsturer f\u00f8lger den klassiske reiseruten, men lar deg ogs\u00e5 oppleve unike utflukter, ekspertforedrag og aktiviteter med et h\u00e5ndplukket ekspedisjonsteam - dine verter om bord og p\u00e5 land.\n \n - Utreise \n Hele \u00e5ret\n 12158 kr\n \n Klikk her for \u00e5 se reise\n \n ### Kystekspedisjoner: Bergen - Kirkenes - Bergen\n \n Slipp l\u00f8s din indre oppdagelsesreisende og legg ut p\u00e5 et aktivt eventyr gjennom Norges nydelige fjorder og dramatiske fjell. V\u00e5re norske kystekspedisjonsturer f\u00f8lger den klassiske reiseruten, men lar deg ogs\u00e5 oppleve unike utflukter, ekspertforedrag og aktiviteter med et h\u00e5ndplukket ekspedisjonsteam - dine verter om bord og p\u00e5 land.\n \n## Reiseplan\n\n Utreise Varierer etter \u00e5rstid\n\n### Daglige avganger, hele \u00e5ret\n\nAvreisehavn Bergen, Norge\n\nDag 1\n\n### Reisen begynner\n\nDen 7-dagers lange reisen mot nord starter i Bergen. I Edvard Griegs hjemby kan du utforske fargerike Bryggen, nyte fiskesuppe p\u00e5 Fisketorget og bli oppl\u00f8ftet av Fl\u00f8ibanen, f\u00f8r du seiler inn i fjordriket. N\u00e5r du har kommet deg vel om bord, inviterer vi deg til en deilig buffetmiddag basert p\u00e5 de beste ingrediensene fra omr\u00e5det rundt Bergen. Vi seiler nordover fra Bergen og setter kursen ut Hjeltefjorden, slik vikingene gjorde da de dro mot Shetland og videre ut i verden. Bruk resten av kvelden p\u00e5 \u00e5 slappe av, enten p\u00e5 dekk eller i panoramasalongen, mens vi seiler sakte forbi det vakre kyst- og fjordlandskapet.\n\nDag 2\n\n Bilde: Tim Couttreel / Guest Photo Bilde \n\n### En dag for mesterverk\n\n-----\n\nSted: Flor\u00f8 - Molde\n\nV\u00e5kner du tidlig f\u00e5r du med deg den storsl\u00e5tte utsikten til idylliske Nordfjord, etterfulgt av en deilig frokost. N\u00e5r vi seiler forbi Vestkapp er vi ute p\u00e5 \u00e5pent hav for f\u00f8rste gang i l\u00f8pet av reisen. Skipet navigerer mellom \u00f8yer, skj\u00e6r og holmer f\u00f8r vi kommer til \u00c5lesund. Om sommeren seiler vi inn i Geirangerfjorden. Denne ber\u00f8mte fjorden omkranses av \u00a0majestetiske fjelltopper, bratte stup og ville fosser.\n\nN\u00e5r h\u00f8sten farger landskapet gult og r\u00f8dt tar vi turen inn i Hj\u00f8rundfjorden som ligger omkran\u00acset av Sunnm\u00f8rsalpenes ville og majestetiske tinder. Skipene v\u00e5re er de eneste som seiler inn i denne uber\u00f8rte fjordperlen, som regnes som den vakreste norske fjorden av dem alle. Bli med p\u00e5 utflukten \"Et lite stykke Norge\" og se steder som har fascinert tilreisende i \u00e5rhundrer eller p\u00e5 to nye fotturer. Her venter uber\u00f8rt natur, bratte fjell\u00acvegger, gr\u00f8nne enger, avsidesliggende fjell\u00acg\u00e5rder og bittesm\u00e5 grender. N\u00e5r vi fortsetter seilasen nordover kan du f\u00e5 med deg et fargerikt og interessant foredrag om Aurora Borealis i vinterm\u00e5nedene.\n\nDag 3\n### I vikingenes fotspor\n\nSted: Kristiansund - Trondheim - R\u00f8rvik\n\nI dag v\u00e5kner du opp i Trondheim, som er en eventyrlig vakker by. Arkitekturen er spesiell og stemningen mytisk. Bli med p\u00e5 en guidet tur i Nidarosdomen eller utforsk byens hemmeligheter p\u00e5 egen h\u00e5nd, bli med p\u00e5 kajakktur i Nidelven, g\u00e5 en tur gjennom de sjarmerende gatene eller en sykkeltur p\u00e5 Bakklandet. Et bes\u00f8k til Munkholmen om h\u00f8sten tar deg tusen \u00e5r tilbake i tid. Dette var f\u00f8rst Trondheims rettersted, og i omkring \u00e5r 1000 ble det bygget et Benediktiner\u00adkloster her. Etter 1658 var stedet festning og fengsel. En b\u00e5ttur p\u00e5 den vakre Trondheimsfjorden er en opplevelse i seg selv, og du f\u00e5r sett byen fra sj\u00f8siden. \u00a0Om ettermiddagen setter skipet kursen mot nordvest. Vi passerer Kjeungskj\u00e6r fyr, hvor over 6000 holmer, sm\u00e5 \u00f8yer og skj\u00e6r omkranser leia. Reiser du om h\u00f8sten kan du f\u00e5 med deg kap\u00adteinens foredrag om navigasjon og fyrhus langs kysten, som hol\u00addes p\u00e5 dekk. Etter \u00e5 ha seilt gjen\u00adnom det trange Stokksundet, legger vi til kai i sjarmerende R\u00f8rvik.\u00a0\n\nDag 4\n\n### Velkommen til Arktis\\!\n\n-----\n\nSted: Br\u00f8nn\u00f8ysund - Svolv\u00e6r\n\nI dag krysser vi Polarsirkelen. Seiler du i arktiske farvann for f\u00f8rste gang, markeres dette med Polarsirkeld\u00e5p p\u00e5 dekk. Denne uh\u00f8ytidelige seremonien bidrar til \u00e5 gj\u00f8re seilingen gjennom \nLofoten til et minne for livet. Polarsirkelen ligger p\u00e5 66\u00b033'N og markerer grensen til Arktis. Farvannene nord for sirkelen byr p\u00e5 24 timers dagslys om sommeren. I h\u00f8st- og vinter-m\u00e5nedene er det st\u00f8rst og best sjanse for \u00e5 oppleve det magiske nordlyset n\u00e5r man er nord for Polarsirkelen. Om vinteren starter jakten p\u00e5 nordlyset n\u00e5r vi har krysset Polarsirkelen. Du f\u00e5r oppleve dette fenomenet i bilder, ord og musikk p\u00e5 presentasjonen \"Det magiske lyset, Aurora Borealis\". Vi fortsetter langs den vakre Helgelandskysten opp til Bod\u00f8. Om v\u00e5ren holdes det en presentasjon p\u00e5 dekk, der du kan l\u00e6re mer om fuglelivet langs kysten. N\u00e5r kysten v\u00e5kner til liv igjen migrerer mer enn en million fugler tilbake til norskekysten for \u00e5 hekke. Senere p\u00e5 kvelden seiler vi over Vestfjorden hvor den 1000 m h\u00f8ye Lofotveggen vil bli mer og mer synlig i horisonten. Et fantastisk syn. Ogs\u00e5 sjarmerende Lofoten, med sin unike atmosf\u00e6re og autentiske fiskebyer er en opplevelse. \u00d8yene best\u00e5r av majestetiske granittklipper, lange hvite strender og en storslagen natur. Ta deg en rusletur mellom fiskehjell og rorbuer, og pust inn den friske sj\u00f8luften. Etter \u00e5 ha seilt gjennom det trange Raftsun\u00acdet, stopper vi ved munningen til Troll\u00acfjorden. Her serverer vi nylagde fiskekaker p\u00e5 dekk, og du f\u00e5r h\u00f8re historien om \"Slaget ved Trollfjorden\" som fant sted vinteren 1890. Vi seiler inn i selve fjorden, der du f\u00e5r nyte synet av den spektakul\u00e6re naturen og de stupbratte fjellsidene om v\u00e5ren, sommeren og h\u00f8sten.\n\nDag 5\n\n Bilde: David Gonzalez Bilde \n\n### Inn i villmarken\n\n-----\n\nSted: Stokmarknes - Skjerv\u00f8y\n\nOm sommeren kan morgenfugler g\u00e5 i land i Ris\u00f8yhamn, og bli med p\u00e5 hval\u00acsafari. Skipet fortsetter til Troms\u00f8 for et lengre opp\u00achold. Om vinteren og v\u00e5ren har du mulighet til \u00e5 bli med p\u00e5 din egen polarekspedisjon p\u00e5 en hundesledetur. Hvis du vil oppleve havet p\u00e5 en intens og spennende m\u00e5te, kan du bli med p\u00e5 kajakk\u00acpaddling eller bli med p\u00e5 en fjelltur h\u00f8yt over byen. Etter en hendelsesrik dag i Nordens Paris fortsetter skipet nordover. Om vinteren invi\u00acterer kapteinen til t\u00f8rrfisksmaking om bord. N\u00e5 seiler vi p\u00e5 strekningen der det er st\u00f8rst mulighet for \u00e5 se nordlyset, og vi samles p\u00e5 dekk for \u00e5 jakte p\u00e5 dette spektakul\u00e6re fenomenet.\n\nDag 6\n\n### Nordlys og Nordkapp\n\n-----\n\nSted: \u00d8ksfjord - Berlev\u00e5g\n\nNyt synet av det subarktiske landskapet n\u00e5r vi krysser 71\u00b0 nord p\u00e5 vei til Nordkapp, Europas nordligste punkt p\u00e5 fastlandet. Bli med p\u00e5 utflukten som tar deg kun 2.000 km fra Nordpolen. Det \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 toppen av det 307 meter h\u00f8ye Nordkapp-plat\u00e5et, gir deg en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re ved verdens ende. \u00a0Nordkapp-omr\u00e5det er ogs\u00e5 kjent for det rike fuglelivet. Bli med p\u00e5 utflukten til et av ver\u00acdens mest spennende naturreservater, Gjesv\u00e6rstappan, som ligger ca. 15 km vest for Nordkapp. Se arter som hav\u00f8rn, lomvi, alker, storskarv, tyvjo, havhest, polarlomvi og den store havsulen. Skipet fortsetter nordover gjennom hjertet av samenes rike. N\u00e5r vi n\u00e6rmer oss Kj\u00f8lle\u00acfjord, passerer vi det gamle offerstedet deres, Finnkjerka. Her f\u00e5r du muligheten til \u00e5 l\u00e6re mer om samenes tradisjoner og levesett. I tillegg hender det at lokale fiskere kommer om bord og deler dagens fangst, som er kongekrabbe eller torsk, med oss p\u00e5 dekk. Du kan ogs\u00e5 utforske den vakre naturen ved \u00e5 bli med p\u00e5 en eller flere spennende utflukter. \u00a0P\u00e5 \"En smak av Lappland\" reiser vi opp p\u00e5 fjellet til reindriftsfamilien Utsis sameleir. Om vinteren anbefaler vi en uforglemmelig sn\u00f8scootertur til et av Europas mest ekstreme og spennende naturomr\u00e5der.\u00a0\n\nDag 7\n\n Bilde: \u00d8rjan Bertelsen Bilde \n\n### Det ekstreme nord\n\n-----\n\nSted: Kirkenes\n\nMorgenfugler f\u00e5r med seg Vads\u00f8, og rett etter frokost kommer vi til Kirkenes som ligger p\u00e5 30\u00b0 \u00f8st. N\u00e5 er vi faktisk lenger \u00f8st enn Istanbul og St. Petersburg. Her er reisen over for denne gang. Vi har et omfattende f\u00f8r- og etterprogram hvis du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 med deg noen arktiske opplevelser f\u00f8r du flyr hjem.\n\n Ankomst Varierer etter \u00e5rstid\n## Skip som seiler denne ruten\n\nBli med om bord p\u00e5 et av v\u00e5re syv ekspedisjonsskip, bygget for arktiske farvann og smale fjorder, beredt p\u00e5 \u00e5 ta deg med p\u00e5 eventyr langs kysten. Opplev ting du ikke vil f\u00e5 se p\u00e5 andre skip.\n\n ### MS Kong Harald\n \n Oppkalt etter den n\u00e5v\u00e6rende kongen av Norge, en erfaren sj\u00f8mann. Om bord finner du ogs\u00e5 andre kjente nordmenn.\n \n## Ekspedisjonsteam\n\nEkspedisjonsteamene er eksperter p\u00e5 alt om Norge, dyktige undervisere og dine verter om bord og p\u00e5 land. De er tilstede p\u00e5 utvalgte skip i 2016 og 2017. Les mer om dem nedenfor.\n\n ### Ekspedisjonsteam\n \n ### Fjelltur i hj\u00f8rundfjorden\n \n ### Vandretur med bes\u00f8k p\u00e5 seter\n \n Nyt en behagelig vandretur til en gammel seter. Her kan du l\u00e6re om g\u00e5rdslivet og smake lokale delikatesser.\n \n ### Geiranger med Trollstigen\n \n Nyt en spektakul\u00e6r utsikt over Geirangerfjorden\\! Et annet h\u00f8ydepunkt p\u00e5 denne utflukten, er de 11 h\u00e5rn\u00e5lssvingene ned fra Trollstigen. Vi avslutter med en middag i Molde.\n \n 7 Timer 30 Minutter\n \n ### Jugendvandring i \u00c5lesund\n \n H\u00f8r historien bak jugendstilarkitekturen i \u00c5lesund, p\u00e5 denne guidede turen gjennom byens gater. Vi g\u00e5r forbi den flotte fiskehavnen og det sjarmerende Apotekertorget, f\u00f8r vi bes\u00f8ker jugendstilsenteret.\n \n ### Atlanterhavsparken og Aksla, \u00c5lesund\n \n Opplev et spektakul\u00e6rt dykkershow i et av Nord-Europas st\u00f8rste saltvannsakvarier, og se fiskene bli h\u00e5ndforet av dykkerne. Ikke g\u00e5 glipp av pingvinene i bassenget utend\u00f8rs, f\u00f8r turen g\u00e5r videre til Akslafjellet hvor du kan beundre den fantastiske utsikten over \u00c5lesund.\n \n ### Nidarosdomen og Ringve Museum, Trondheim\n \n ### Kajakktur p\u00e5 Nidelven\n \n ### Lofotr Vikinggilde\n \n Bes\u00f8k rekonstruksjonen av verdens st\u00f8rste vikingbygning som noensinne er funnet, og bli med p\u00e5 en ekte vikingfest, arrangert av herren og fruen i huset. Smak tradisjonell vikingmat og hjemmebrygget mj\u00f8d, f\u00f8r du forh\u00e5pentligvis topper kvelden med \u00e5 se nordlyset\\!\n \n ### Lofotr Vikinggilde sommer\n \n ### Polarhistorisk byvandring\n \n ### Fjelltur i Troms\u00f8\n \n ### Nordkapp\n \n Utforsk den ville naturen p\u00e5 Nordkapp \u2013 det nordligste punktet p\u00e5 fastlands-Europa. I Nordkapphallen f\u00e5r du se en film i panoramaformat, som viser Nordkapp og regionen gjennom de fire \u00e5rstidene.\n \n ### Fuglesafari\n \n ### Sn\u00f8scootersafari\n \n Nyt en forfriskende tur med sn\u00f8scooter over islagte fjorder, gjennom et stille landskap i den arktiske vinteren, og se den nordligste delen av sibirske Taiga. Nyt det fantastiske landskapet ute, f\u00f8r forfriskninger venter inne i lavvoen.\n \n ### Samisk h\u00f8st\n \n L\u00e6r om den arktiske naturens \"spisekammer og apotek\" ved \u00e5 utforske den samiske livsstilen. Vi f\u00e5r smake tradisjonell naturlig mat og l\u00e6rer om den samiske sjamanen.\n \n ### Den russiske grense\n \n Kirkenes er den eneste byen i Norge der \u00f8st m\u00f8ter vest, og den representerer Hurtigrutens vendepunkt. Vi starter med en kort omvisning i byen, f\u00f8r bussen tar oss dypt inn i den overraskende frodige naturen. Vi stopper ved Storskog \u2013 grensestasjonen mellom Norge og Russland.\n \n ### Kirkenes Sn\u00f8hotell\n \n Bes\u00f8k verdens kuleste hotell\\! Bli med p\u00e5 en guidet tur gjennom de vakkert dekorerte sn\u00f8suitene, og ta deg en drink i Norges st\u00f8rste isbar\\! Ikke glem \u00e5 hilse p\u00e5 reinsdyrene og huskiene som bor like ved hotellet.\n \n ### ATV/Quad-safari til den russiske grense\n \n ### Huskysledetur\n \n ### Kongekrabbe-ekspedisjon\n \n Gj\u00f8r deg klar for et m\u00f8te med kongekrabben, n\u00e5r en erfaren fisker tar deg med ut p\u00e5 en tur du sent vil glemme\\! En RIB-b\u00e5t tar deg ut i fjorden der du selv kan dra opp kjempekrabbene, f\u00f8r du l\u00e6rer \u00e5 tilberede et deilig maltid i et gammelt, tradisjonelt b\u00e5thus.\n \n ### Fjelltur med husky\n \n ### Molde\n \n \n## Forlengelse av turen f\u00f8r og etter seiling\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e04784c-0aa8-42e4-bbf2-42372af264ad"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Skulle-onske-det-var-ugjort-56024b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00338-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T01:08:35Z", "text": "# \\\u00abSkulle \u00f8nske det var ugjort\\\u00bb\n\n 9. sep. 2003 17:15 \n\n - Jeg skulle \u00f8nske det var ugjort, sa Tore Iversen i Oslo tingrett i dag. Iversen er tiltalt for drap under skjerpende omstendigheter p\u00e5 politispaneren Bjarte Berthelsen (27) p\u00e5 utestedet Galleriet i Oslo i 2002.\n\nIversen erkjente straffskyld for uaktsomt drap p\u00e5 Berthelsen da rettssaken startet tirsdag, men erkjente ikke straffskyld etter tiltalen om forsettlig drap.\n\n\u2014 Han tar det fulle ansvar for \u00e5 ha forvoldt Berthelsens d\u00f8d, men mener han var i en n\u00f8dvergesituasjon, sier Iversens forsvarer, advokat \u00d8ystein Storrvik, til NTB.\n\n27-\u00e5ringen erkjente ogs\u00e5 \u00e5 ha b\u00e5ret et skarpladd, ulovlig ervervet v\u00e5pen p\u00e5 offentlig sted.\n\n**Refleks**\n\nForan Berthelsens foreldre og slektninger forklarte Tore Iversen i retten hvordan han skj\u00f8t Berthelsen utenfor utestedet Galleriet i Oslo sentrum 20. mai 2002.\n\n\u2014 Alt skjedde p\u00e5 refleks. Han kom mot meg i full fart. S\u00e5 snudde han seg br\u00e5tt, og jeg oppfattet det som om han skulle trekke et v\u00e5pen mot meg, sa Iversen.\n\n\u2014 Jeg trakk mitt eget v\u00e5pen og avfyrte to skudd rett frem, og jeg s\u00e5 at jeg traff, forklarte tiltalte under utsp\u00f8rring fra statsadvokat Inga Bejer Eng.\n\nEt tredje skudd gikk av like f\u00f8r da han trakk v\u00e5penet opp av bukselinningen.\n\nIversens forklaring er ikke i samsvar med grunnlaget for tiltalen. Politiet mener at Berthelsen ble truffet av to skudd, og at det siste ble avfyrt etter at han falt i bakken. Tiltalte hevdet at han ikke avfyrte noen av skuddene da han sto over Berthelsen med hevet v\u00e5pen.\n\n**Basketak**\n\nForanledningen for skyteepisoden var klammeri inne p\u00e5 utestedet. Senere p\u00e5 kvelden skal Berthelsen ha vinket Iversen utenfor .\n\nHan og politispaneren havnet i et basketak der Iversen f\u00f8lte seg fullstendig underlegen. Tiltalte ble if\u00f8lge ham selv \u00abkastet rundt som en vaskeklut\u00bb av Berthelsen og slo albue, hode og kne mot veggen.\n\n\u2014 Jeg ble ekstremt redd og trakk meg ut av situasjonen og ut i gaten, forklarte Iversen.\n\nBerthelsen forsvant bort til noen venner, men kom s\u00e5 mot Iversen igjen. Da falt skuddene.\n\n**Redd**\n\nAv 27-\u00e5ringens forklaring g\u00e5r det frem at han gikk i en konstant redsel for \u00e5 miste livet etter at han ble knivstukket og skutt etter vinteren samme \u00e5r. Iversen har bekjente i B-gjengen, og skal ha blitt truet p\u00e5 livet av ledende personer innen A-gjengen.\n\n\u2014 V\u00e5penet er et selvforsvarsmiddel. Jeg s\u00e5 ingen annet mulighet til \u00e5 forsvare meg mot overhengende farer enn \u00e5 b\u00e6re v\u00e5pen n\u00e5r ikke engang politiet ville hjelpe meg, sa han.\n\nRetten har oppnevnt to sakkyndige som skal vurdere om Iversen lider av posttraumatisk stress (PTS).\n\nIversen forklarte i retten at han fikk flashbacks fra de truende episodene da Berthelsen kom mot ham for annen gang, og at han trakk v\u00e5penet fordi han fryktet for sitt eget liv.\n\nIf\u00f8lge psykiatrisk overlege Henning V\u00e6r\u00f8y kan flashbacks oppst\u00e5 i forbindelse med posttraumatisk stress\n\n27-\u00e5ringen opplyste ogs\u00e5 retten om at han brukte kokain daglig for \u00e5 takle hverdagen. Drapskvelden hadde han sniffet kokain og drukket 10-12 flasker \u00f8l.\n\n**- Jeg beklager**\n\n\u2014 \u00c5rsaken til at Berthelsen d\u00f8de var den frykt jeg fikk p\u00e5 stedet, og fordi jeg forlot hjemmet mitt med et skarpladd v\u00e5pen n\u00e5r jeg ikke burde forlatt hjemmet mitt i det hele tatt, sier Iversen.\n\nDa Iversen ble spurt av rettens administrator om han \u00f8nsket \u00e5 legge til noe, kom han med en beklagelse over sin egen handling.\n\n\u2014 Jeg skulle \u00f8nske at alt var ugjort, men dessverre ville realiteten det annerledes, sa han.\n\nDet er satt av \u00e5tte dager til behandling av saken i tingretten.\n\n\n\n\\- IKKE STRAFFSKYLD: Tore Iversen (27) som st\u00e5r tiltalt for \u00e5 ha skutt og drept Bjarte Berthelsen utenfor utestedet Galleriet i Kristian IVs gate i Oslo 20. mai i 2002, forklarte seg i Oslo tingrett tirsdag. Han erkjente ikke straffskyld etter tiltalen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "931eed5d-4df7-40ee-885f-ddd8ca314076"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/stovner-ungdom-moter-eldre/19.13579", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T02:26:30Z", "text": "## Stovner-ungdom m\u00f8ter eldre\n\n\n\n\u00a0\nUngdom bosatt p\u00e5 Stovner har siden 2013 bes\u00f8kt eldre p\u00e5 bydelens sykehjem. Zohib Khan og Nivatha Ravi er med andre \u00e5ret p\u00e5 rad.\n\nSkrevet av: \nElisabeth T. Faane\n\nPublisert: \n09.10.2014 kl 09:00\n\nEn unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av NTNU kartlegger at en rekke ungdom savner kontakt med eldre, samtidig som eldre lengter etter samv\u00e6r med unge mennesker. Dette var bakgrunnen for at Stovner Ungdomsr\u00e5d og H\u00f8ybr\u00e5ten, Fossum og Stovner menighet for ett \u00e5r siden etablerte et samarbeid om prosjektet \u00abUnge m\u00f8ter eldre\u00bb. \n \nTen\u00e5ringene Zohib Khan og Nivatha Ravi er n\u00e5 i gang med prosjektrunde nummer to. \n \n\\- En venn av meg anbefalte deltakelse i v\u00e5r. Jeg syntes det var spennende, og \u00f8nsket derfor \u00e5 bli med ogs\u00e5 denne h\u00f8sten, sier Khan. \n \n\\- Hva gj\u00f8r dere sammen med de eldre? \n \n\\- Vi spiller spill og prater sammen. Det er interessant \u00e5 m\u00f8te nye mennesker, svarer Ravi.\n\n### Historier fra livet\n\nI prosjektet bes\u00f8ker ungdom eldre p\u00e5 sykehjem og omsorgsboliger, blant annet Stovnerskogen sykehjem og Haugenstua Omsorgsbolig, for \u00e5 spille ballongtrim, spill, allsang og rett og slett ha det hyggelig sammen. \n \nZohib Khan mener den eldre garde har mange gode historier de deler med andre. \n \n\\- N\u00e5r vi gj\u00f8r aktiviteter med dem, f\u00e5r de litt trening og blir glade. Det er helt greit \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5, sier han og legger til: \n \n\\- For min del er det mest spennende \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re hvordan de har levd tidligere, da de var yngre. Mange av de eldre har ganske kule erfaringer, og de deler historier fra livene deres med oss.\n\n### Sv\u00e6rt positive\n\nLeder i Stovner Ungdomsr\u00e5d, Susan Hussein, sier til Akers Avis Groruddalen at r\u00e5det umiddelbart tente p\u00e5 ideen om bedre kontakt mellom unge og eldre. \n \n\\- Det er en fin ordning fordi da f\u00e5r ungdom noe annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 bare vanke p\u00e5 sentret. Dessuten er det et spennende prosjekt, vi har f\u00e5tt god respons fra de eldre, sier Hussein. \n \n\\- Oppslutningen blant ungdom er enorm. Hva betyr det? \n \n\\- Jeg tenker det viser at mange ungdommer har omtanke for eldre og viser interesse for \u00e5 bli bedre kjent med dem. \n \n\\- Kan eldre og ungdom bryte ned en myte eller to om hverandre p\u00e5 denne m\u00e5ten? \n \n\\- Selvsagt, det tror jeg. De snakker jo sammen og har en dialog, svarer Hussein.\n\n### Tok et initiativ\n\nDiakon ansatt i \u00d8stre Aker prosti, Liv Bergh, tok initiativ til prosjektet i august 2013. \n \n\\- Da\u00a0la jeg fram ideen om \u00e5 mobilisere lokal ungdom til \u00e5 gj\u00f8re noe for de eldre p\u00e5 institusjon, gikk ungdomsr\u00e5det helt inn for samarbeid. Vi begynte \u00e5 rekruttere ungdom fra n\u00e6rmilj\u00f8et og fikk veldig god respons fra ungdommen p\u00e5 Tokerud, sier Bergh som er lokalt forankret i H\u00f8ybr\u00e5ten, Fossum og Stovner menighet og stasjon\u00e6r i Fossum kirke. \n \n\\- Hva slags tilbakemeldinger har dere f\u00e5tt av eldre som f\u00e5r bes\u00f8k av ungdom? \n \n\\- Det siste en beboer p\u00e5 Stovnerskogen sykehjem sa til oss da vi m\u00e5tte g\u00e5 etter siste bes\u00f8k f\u00f8r sommerferien var: \u00abIkke glem oss, da\u00bb, svarer Bergh. \n \n\\- Eldre ettersp\u00f8r ungdommene. Stovnerskogen sykehjem er veldig positive til at \u00abUnge m\u00f8ter eldre\u00bb stiller opp, fastsl\u00e5r hun.\n\n### Mye ny l\u00e6rdom\n\nN\u00e5r et semester er over, m\u00e5 de unge deltakerne fylle ut et evalueringsskjema. Basert p\u00e5 disse, erfarer Bergh at ungdom i l\u00f8pet av prosjektperioden har utviklet en st\u00f8rre interesse for behovene til andre mennesker i lokalmilj\u00f8et. \n \n\\- Mange sier ogs\u00e5 at de hadde l\u00e6rt \u00e5 kommunisere bedre med eldre mennesker. Og hele elleve ungdom, som var med i v\u00e5r, fortsetter denne h\u00f8sten sammen med mange nye. \n \nNTNU-unders\u00f8kelsen viser at en fjerdedel, av 400 spurte ungdom i Trondheim, ikke kjenner noen over 70 \u00e5r. \n \n\\- M\u00f8tet mellom de unge og eldre bryter ned flere myter. En ungdom sa at hun hadde l\u00e6rt at de eldre var akkurat som dem; de likte \u00e5 gj\u00f8re de samme tingene som \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikk, spille spill sammen og s\u00e5 videre.\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n - politih\u00f8gskolen\n - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n - politih\u00f8gskolen\nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n - Eiendomsskatt\n - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n - Oslo kommune\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n - Bydel Grorud\n - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b99350f0-7c60-4ed1-b36f-396bc489be38"} +{"url": "https://www.naf.no/om-naf/nytt-fra-naf/larte-seg-norsk-med-naf-veibok/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00510-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:50:39Z", "text": "# L\u00e6rte seg norsk med NAF Veibok\n\n\n\nDen franske bonden Francis H\u00e9rail har l\u00e6rt seg norsk helt p\u00e5 egen h\u00e5nd \u2013 ved \u00e5 lese i en gammel NAF Veibok. Det var TV2 som tilfeldig traff han under Tour de France.\n\n14\\. august 2015\n\nNytt fra NAF\n\nDa TV2s reportere slet med \u00e5 finne veien under dekning av Tour de France, spurte de tilfeldigvis bonden Francis H\u00e9rail om hjelp. Til deres store overraskelse viste det seg at han snakket norsk. Det at han hadde l\u00e6rt spr\u00e5ket p\u00e5 den utradisjonelle m\u00e5ten, fikk mange i NAF til \u00e5 smile.\n\n\u2013 Noe liknende har vi aldri h\u00f8rt om f\u00f8r. Det blir litt som om vi skulle l\u00e6rt fransk av \u00e5 lese Michelin-guiden, humrer Nils S\u00f8dal, kommunikasjonsr\u00e5dgiver i NAF.\n\nTV2 sin reportasje avsl\u00f8rte at utgaven Francis hadde av veiboka var litt gammel og utdatert. Derfor tok NAF kontakt med Francis' s\u00f8nn Olivier H\u00e9rail, som bor i Norge, for \u00e5 f\u00e5 tak i farens adresse slik at vi kunne sende nyeste utgave. \u00c5rsaken til \"omveien\" via s\u00f8nnen er at Francis H\u00e9rail selv hverken telefon eller internett. \n \nI tillegg til veiboka sendte NAF boka \u00abUtenfor allfarvei\u00bb, som er en guide til flotte spise- og overnattingssteder i Norge. \n \n**B\u00f8kene ble sendt sammen med en liten hilsen fra NAF som p\u00e5 norsk l\u00f8d som f\u00f8lger:**\n\nKj\u00e6re Francis, \n \nVi s\u00e5 p\u00e5 TV 2 at du hadde l\u00e6rt deg norsk ved \u00e5 lese NAF Veibok. Det synes vi er veldig g\u00f8y\\! \n \nVeiboken din er jo litt gammel, fra 2004. Derfor sender vi deg n\u00e5 en ny veibok\\! Vi tok ogs\u00e5 med boken \u00abUtenfor allfarvei\u00bb, som er en guide til fine steder \u00e5 spise og bo i Norge. \n \nVi h\u00e5per veiboken og \u00abUtenfor allfarvei\u00bb vil hjelpe deg videre med \u00e5 l\u00e6re norsk, og at du kan komme til Norge for \u00e5 oppleve alle de flotte stedene. \n \nH\u00e5per du har en fin sommer\\! Hilsen fra alle oss i NAF\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e7d2940-d960-4802-9008-49b79e4228f7"} +{"url": "https://parelie.wordpress.com/2010/11/13/ditt-nye-bankid-passord-er-sendt-til-din-epost/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00442-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:54:09Z", "text": "# Frem i lyset\n\njudiths sm\u00e5 betraktninger om livet og det som verre er\u2026\n\n\n## Ditt nye BankID passord er sendt til din\u00a0epost\n\nl\u00f8rdag 13. november 2010\n\n\u2026stod det p\u00e5 en sms jeg fikk for et par dager siden\\!\n\nJeg skal innr\u00f8mme at jeg utbr\u00f8t et ganske h\u00f8ylytt \u00ab**H\u00c6?**\u00bb, her jeg sitter i kontorlandskap. \u00abJeg har jo ikke bestilt noe nytt BankID-passord?\u00bb Hva er dette? Og det kom aldri noen e-post heller.\n\nJeg skyndte meg selvf\u00f8lgelig \u00e5 logge inn med BankID-en, og det gikk helt fint. Det var alts\u00e5 ikke satt noe nytt passord p\u00e5 min konto. Heldigvis. Men n\u00e5 endret jeg passordet for sikkerhets skyld likevel.\n\nDa jeg ringte banken dagen etter, hadde de ikke noen annen forklaring enn at noen andre i BankID-systemet m\u00e5tte ha registrert feil mobilnummer. Og at jeg dermed fikk en melding som var ment for noen andre.\n\nJa, det var jo meget betryggende\u2026\n\nN\u00e5 sender de ikke sensitiv informasjon p\u00e5 sms, men de sender alts\u00e5 nytt passord p\u00e5 e-post? Enn om noen registrerer feil e-post? Mannen min, Jardar, f\u00e5r ofte feilsendt e-post (les om det her). Kunne han alts\u00e5 risikert \u00e5 f\u00e5 tilsendt en e-post med nytt BankID-passord som ikke var ment for ham? N\u00e5 sender de selvf\u00f8lgelig ikke f\u00f8dselsnummer i den e-posten heller, s\u00e5 det skal kanskje godt gj\u00f8res \u00e5 f\u00e5 noe ut av det. Men likevel.\n\nDa jeg registrerte mitt mobilnummer og min e-post p\u00e5 bankkontoen min m\u00e5tte jeg bekrefte disse med engangskode som ble sendt til de oppgitte adresser. Den BankID-brukeren som har registrert mitt mobilnummer har tydeligvis ikke hatt slike muligheter.\n\nN\u00e5 har kreves det dog mer enn \u00e5 vite f\u00f8dselsnummer og passord for \u00e5 \u00abbryte seg inn\u00bb via min BankID.\n\nDa jeg googlet etter bankid og passord i g\u00e5r ettermiddag for \u00e5 se om det kanskje var andre som hadde opplevd noe liknende, kom jeg over en litt morsom sak. Sparebank1 Hedmark sier f\u00f8lgende om hva du skal gj\u00f8re dersom du har glemt BankID-passordet ditt:\n\n> **Har du glemt BankID-passordet?** \n> Har du BankID i Sparebanken Hedmark, men har glemt passordet ditt, m\u00e5 du kontakte oss for \u00e5 f\u00e5 et nytt. Dette gj\u00f8r du ved \u00e5 sende oss en melding fra postkassen, etter at du har logget deg inn i nettbanken. Nytt passord blir sendt til e-postadressen du oppga ved bestilling av BankID.\n\nS\u00e5 hvis du ikke f\u00e5r logget inn p\u00e5 nettbanken fordi du har glemt BankID-passordet ditt, s\u00e5 m\u00e5 du logge inn og sende en melding fra postkassen\u2026?\n\nMen. Jeg har tenkt litt p\u00e5 hvor sikkert BankID egentlig er. Selv skryter de av sikkerheten. Men noen banker tilbyr BankID som egentlig ikke er mer avansert enn f\u00f8dselsnummer + passord + engangspassord p\u00e5 sms, noe som i realiteten er n\u00f8yaktig samme innloggingsmetode som f\u00f8r BankID. Forskjellen er at denne innloggingen ikke lenger bare gjelder akkurat denne banken, nei du kan logge inn \u00aboveralt\u00bb. S\u00e5 hvis noen klarer \u00e5 stjele BankID-en din, s\u00e5 er du rett og slett f\u00f8kka. Hvorfor er da BankID bedre enn den gamle innloggingsmetoden som bare fungerte p\u00e5 den ene banken?\n\nOg hva da med BankID p\u00e5 mobil? Jeg er i alle fall noe skeptisk.\n\nVel, det var hvertfall godt at ingen har fors\u00f8kt \u00e5 lure banken til \u00e5 sende \u00abmeg\u00bb nytt BankID-passord.\n\nLegg forresten merke til at jeg ikke har nevnt den stygge orddelingen i sms-en med et ord.\n\n\u00c5, der gjorde jeg det visst likevel.\n\n### *Relatert*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42e1a981-54e2-4c11-8478-2e7dbfecdc35"} +{"url": "http://dakotanorway.no/2016/10/05/sesonavslutning-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501173872.97/warc/CC-MAIN-20170219104613-00575-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-28T00:58:13Z", "text": "# Sesonavslutning 2016\n\nSkrevet 5. oktober 2016 av firstname.lastname@example.org\n\n\n\nTAKK FOR I \u00c5R: V\u00e5re Ildsjeler takker for 2016 og \u00f8nsker alle tilbake i 2017. FOTO: Randi Andersen\n\nSesongen 2016 er over. Vemodig er det, men vi kan se tilbake p\u00e5 en flott sesong. Litt tr\u00f8blete start i Mai tydet ikke bra for resten av sommeren, men v\u00e5re dyktige teknikere jobbet intenst, \u00a0og fikk flyet p\u00e5 vingene. Etter problemene i Mai har flyet oppf\u00f8rt seg eksemplarisk.\n\nSesongen ble avsluttet p\u00e5 Torp med Dakotaens dag. En flott avslutning p\u00e5 sesongen med bes\u00f8k fra v\u00e5re venner i Sindal, Oslofjorden rundt, medlesflyging rundt Vestfold og fallskjerhopp. V\u00e5re Danske venner kom med eget fly. Den Danske piloten er 92 \u00e5r og fl\u00f8y sine passasjerer trygt b\u00e5de frem og tilbake.\n\nEtter dagen fikk vi samlet v\u00e5re mest aktive medlemmer for et gruppebilde foran \"Damen\". Vi \u00f8nsker med dette og takke alle som har bidratt i 2016 sesongen. Vi \u00f8nsker alle en god h\u00f8st og vinter, og minner om at vi starter opp sesongen S\u00f8ndag 7. Mai 2017, klokken 1200, med Dakotaens dag.\n\nVelkommen igjen\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "458b9ae0-d774-4d7d-9b0d-b0be5957a6e7"} \ No newline at end of file