diff --git "a/data/2014-41/0206.json" "b/data/2014-41/0206.json"
new file mode 100644--- /dev/null
+++ "b/data/2014-41/0206.json"
@@ -0,0 +1,1000 @@
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Galapagospingvin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00192-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:28:23Z", "text": "Kart over Gal\u00e1pagos\u00f8yene\n\n**Galapagospingvin** (*Spheniscus mendiculus*) er en flygeudyktig sj\u00f8fugl i slekten b\u00e5ndpingviner (*Spheniscus*). Slekten, som er en av seks slekter i pingvinfamilien, inkluderer ogs\u00e5 kappingvin, humboldtpingvin og magellanpingvin.\n\nGalapagospingvinen er endemisk for Gal\u00e1pagos\u00f8yene i Stillehavet, som den ogs\u00e5 er oppkalt etter. Det er verdens nordligst levende pingvinart, og den eneste som ogs\u00e5 finnes nord for ekvator.^(\\[1\\])\n\nGalapagospingvinen blir omkring 53\u00a0cm h\u00f8y^(\\[2\\]) og veier typisk 1,6\u20132,5\u00a0kg. Som pingviner flest er den sort p\u00e5 oversiden og hvit p\u00e5 undersiden. Den ligner mye p\u00e5 magellanpingvinen, men er mindre og har smalere sorte markeringer i buken. Den kjennetegnes dessuten av et hvitt b\u00e5nd som danner et hesteskolignende m\u00f8nster p\u00e5 kinnene. Nebbet er sort p\u00e5 oversiden og p\u00e5 ytterdelen av undernebbet, mens resten av undernebbet er elfenbenshvitt. Nebbet er dessuten lenger og slankere enn hos andre pingviner.^(\\[3\\]) Kinnene er hvite. Vingene er omdannet til luffelignende sv\u00f8mmeredskaper, som fuglen bruker til \u00e5 skape framdrift med n\u00e5r den dykker.\n\nGalapagospingvinen er endemisk for Gal\u00e1pagos\u00f8yene, dit man tror den kom med Perustr\u00f8mmen (tidligere kalt Humboldtstr\u00f8mmen). Dette er en om lag 1\u00a0000\u00a0km lang \u00f8stlig grensestr\u00f8m (en type havstr\u00f8m) som renner nordvestover langs kysten av S\u00f8r-Amerika, fra Chile til Peru, og bringer med seg kalde vannmasser og n\u00e6ring fra Antarktis opp langs kysten og vestover i havet langs ekvator.\n\nEt hovedproblem for arten er varmen ved ekvator, derfor tilbringer fuglene mye tid om dagen i det kj\u00f8lige vannet som bringes inn mot vestkysten av \u00f8yene med Cromwellstr\u00f8mmen.\n\nN\u00e5r fuglene g\u00e5r p\u00e5 land om dagen s\u00f8ker den skygge og holder de vingene ut fra kroppen for \u00e5 kj\u00f8le seg ned i varmen.^(\\[4\\]) De kj\u00f8lige nettene tilbringes p\u00e5 land.^(\\[5\\])\n\nTotalbestanden p\u00e5 noen f\u00e5 tusen par ble drastisk redusert til under 500 individer etter et \u00e5r (El Ni\u00f1o^(\\[5\\])) med hekkesvikt. Senere har bestanden tatt seg noe opp. I 2005 og 2007 regnet man med med at det var omkring 1\u00a0200 voksne individer der.^(\\[1\\]) El Ni\u00f1o p\u00e5virker imidlertid bestanden gjennom endringer i havstr\u00f8mmene.\n\nGalapagospingvinen spiser mest sm\u00e5fisk, som de kalde havstr\u00f8mmene bringer med seg til \u00f8ygruppen. Endringer i havstr\u00f8mmene kan derfor gi katastrofale f\u00f8lger for arten. N\u00e5r temperaturen i vannet stiger som f\u00f8lge av El Ni\u00f1o forsvinner f\u00f8den, som ellers finnes i de kalde vannmassene. Ogs\u00e5 galapagospingvinen fanger f\u00f8den under dykking.^(\\[5\\])\n\nArten er monogam og parforholdet varer livet ut. Fugler i god kondisjon kan i gode \u00e5r produsere tre kull med kyllinger. Redet bygges i naturlige huler og ganger i lavaen. Hunnen legger normalt 1\u20132 egg, som begge foreldrene ruger p\u00e5 i 38\u201340 dager. Etter ytterligere 60\u201365 har ungene f\u00e5tt voksen fj\u00e6rdrakt og er klare til \u00e5 g\u00e5 i sj\u00f8en.^(\\[5\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fed8c93d-761d-423a-b8a5-894b2350917c"}
+{"url": "http://no.hotels.com/ho227319/quality-inn-suites-biltmore-south-arden-forente-stater/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00192-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:37:21Z", "text": "**Beliggenhet.** \nQuality Inn & Suites Biltmore South er et overnattingssted i forretningsomr\u00e5det i **Arden**, og i n\u00e6rheten finner du **Biltmore Park Town Square**, **Southridge kj\u00f8pesenter** og **Bent Creek Experimental Forest**. Andre severdigheter i omr\u00e5det er **Biltmore g\u00e5rd** og **North Carolina arboretum**.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nQuality Inn & Suites Biltmore South har *et innend\u00f8rs basseng*, *et boblebad* og *et treningssenter*. Det er gratis tilgang til *tr\u00e5dl\u00f8st Internett* i fellesomr\u00e5dene. Forretningsfasilitetene omfatter *et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter* og *m\u00f8terom*. *Gratis frokost* tilbys. Andre fasiliteter er *tour-/billettassistanse*, *kaffe i lobbyen* og *renseri-/vaskeritjenester*. Gjester f\u00e5r gratis transport, inkludert *buss til og fra flyplassen* *p\u00e5 begrensede tidspunkter* og *buss til kj\u00f8pesenteret*.\n\n**Gjesterom.** \nDe 107 gjesterommene med luftkondisjonering p\u00e5 Quality Inn & Suites Biltmore South har *kaffetraktere/tekokere* og *h\u00e5rf\u00f8ner*. Gjestene kan bruke Internett p\u00e5 rommet gratis *via tr\u00e5dl\u00f8s tilgang med h\u00f8y hastighet*. Alle rom har *skrivebord*, *gratis ukeaviser* og *telefon*. *kostnadsfrie lokalsamtaler* tilbys (restriksjoner kan gjelde). I tillegg tilbys det *rengj\u00f8ring* daglig, og fasiliteter som er tilgjengelige p\u00e5 foresp\u00f8rsel er blant annet *kj\u00f8leskap*.\n\n 1 rom ,\u00a0 2 voksne \u00a0 \n\nRom 1 2 3 4 5 6 7 8 9+\n\n| | Voksne | Barn |\n| ------ | ----------------------------------------------- | -------------------------------- |\n| Rom 1: | Antall voksne i rom 0 1 2 3 4 5 6 7 8 alder 18+ | Antall barn i rom 1 0 1 2 3 0-17 |\n| | alder 18+ | 0-17 |\n\n### Viktig informasjon\n\n#### Hotellst\u00f8rrelse\n\n## Quality Inn & Suites Biltmore South - Ardens vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Kj\u00f8leskap** er tilgjengelige og kan brukes mot et tillegg p\u00e5 10 USD per natt\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 10 USD per natt\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 10 USD per natt\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 25 USD per kj\u00e6ledyr per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n35,48191, -82,55332\n## Forklaring\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fede43f-9d12-483b-ab2b-0a6886404ec7"}
+{"url": "http://jannelandet.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00234-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:11:53Z", "text": " \n\n## mandag 4. august 2014\n\n### Rom boks konkuranse\n\n \n\u00a0Dette var mitt bidrag til konkuransen i Miniature collector bladet i usa \u00a0,ble ingen premie men er happy med resultatet\u00a0.\n\nLaget bordet p\u00e5 kurs i Tune\\[Danmark\\]\u00a0hos Bill Robertson, det har bl\u00e5 og hvite fliser opp\u00e5.\n\nKommoden kj\u00f8pte jeg hos crazy4mini .Lampen laget jeg av swarovsky krystal perler .\n\nTapeten er fra Susan Bembridge, fantastisk tapet \u00e5 jobbe med .\n\nS\u00f8lvet er stort sett kj\u00f8pt hos Jens Torp\n\nSofaen og stolen har jeg laget selv .\n\n\n\n\n\n \n\n\n09.14 2 kommentarer: \n\n## fredag 14. mars 2014\n\n### Usa\n\n \n\n\n \nVille vise dere litt av hva jeg har kj\u00f8pt i Usa . Nesten alt er kj\u00f8pt hos Ron's miniatyr butikk i Orlando. Var ogs\u00e5 p\u00e5 dukkehus messe i Orlando , vill bruke flere av tingene p\u00e5 mitt neste prosjekt .\u00a0\n\nSom dere sikkert skj\u00f8nner blir det en ute stue med mye blomster.\u00a0\n\n \n Lagt inn av \n\nJanne kl. \n\n00.59 5 kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 2. februar 2014\n\n### Dansk bord\n\nVar p\u00e5 kurs i sommer hos Bill Robertson i Danmark ( Tune)\u00a0\n\nVi laget dette bordet med keramikk fliser i bl\u00e5tt og hvitt, dette var det f\u00f8rste jeg laget til romboksen. Siden bl\u00e5tt og hvitt er vanskelig \u00e5 kombinere med andre farver , hadde jeg dette som utgangspunkt til mitt neste prosjekt .\u00a0\n\n\n\n \nJanne kl. \n\n06.34 6 kommentarer: \n\n \n## tirsdag 7. januar 2014\n\n### Ny stol\n\n\n\n \n\nKj\u00f8pte denne bespaq stolen sist jeg var i usa . Trakk den med stoff fra Susan Bembridge, den vill passe perfekt til mitt neste prosjekt . \n \n\n\n\n \n01.06 8 kommentarer: \n\n## mandag 9. desember 2013\n\n### BL\u00c5TT OG HVIT\n\n\n\nHer er min bl\u00e5 og hvite samling, har samlet i lang tid for mitt neste prosjekt .\u00a0\n\nLager en romboks som skal v\u00e6re bl\u00e5 og hvit .\u00a0\n\n21.28 7 kommentarer: \n\n \n## torsdag 17. oktober 2013\n\n### Shopping i Orlando\n\n\n\nHar v\u00e6rt hos min favoritt butikk i Orlando :)\u00a0\n\nHan har godt utvalg i alle prisklasser . S\u00f8lvet som jeg har kj\u00f8pt er det Pete Acquisto som har laget.\u00a0\n\n \nJanne kl. \n\n07.31 7 kommentarer: \n\n \n## mandag 16. september 2013\n\n### Seng\n\n\n\nDa pr\u00f8ver jeg igjenn:) fikk ikke bilde frem f\u00f8rste gangen . \nLinda hadde laget flotte kit til oss, sengen er laget i tre . Vi fikk \u00f8vd oss p\u00e5 \u00e5 lage ben til sengen ogs\u00e5 \\! Sengeteppet mitt er laget av antikke blonde \u00e5 stoffet er silke . Selve sengeteppet er sprayet med stivelse s\u00e5 det ligger rett . Skal lage pynteputer til \u00e5 ha opp\u00e5 sengen . Tusen takk til Linda som er s\u00e5 snill \u00e5 lager s\u00e5 flotte kit \\! \nRennebilen har jeg laget kit til, skal vise den til damene i dukkehusklubben f\u00f8r jul . \n \n\nJanne kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f90fb5e1-0cec-4fd4-96f2-ce3423f264df"}
+{"url": "http://fitnessbloggen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00304-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:25Z", "text": "# Alle saker om trening og kosthold\n\n \n\n## Jonathan fra Oslo tok grep: Se den fantastiske forandringen\\!\n\nJonathan (26) gikk fra \u00e5 v\u00e6re utilpass i sin egen kropp til \u00e5 f\u00e5 en sunn og sterk fysikk.\n\n1\\. oktober 2014 av Camilla Hoel\n\n\n\n## En enkel og frisk herlighet: Avokado- og sharonsalat med limedressing\n\nPr\u00f8v denne herlige avokadosalaten\\!\n\n30\\. september 2014 av Ine Larsen \n\n\n\n## Sunn sjokolade- og r\u00f8dbetkake\n\nVi kan aldri f\u00e5 nok av sjokoladekake. Pr\u00f8v denne sunnere sjokoladekaken av m\u00f8rk sjokolade, mandelmel og r\u00f8dbeter.\n\n26\\. september 2014 av Ine Larsen \n\n\n\n\n\n## Line Marion Kj\u00f8niksen konkurrerer i bikinifitness under EM i England\n\nLine Marion konkurrerer i bikinifitness i EM i fitness under forbundet UFE \u2013 verdens st\u00f8rste dopingfrie fitness- og kroppsbyggerforbund.\n\n25\\. september 2014 av Camilla Hoel \n\n\n\n## F\u00e5 skikk p\u00e5 disserumpa med disse enkle hjemme\u00f8velsene\n\nDu kan trene deg til strammere rumpe, uten \u00e5 dra p\u00e5 treningssenter. Silje Mariela kommer her med 9 \u00f8velsesforslag.\n\n24\\. september 2014 av Camilla Hoel \n\n\n\n## Funksjonell vs. ikke-funksjonell beintrening: Kneb\u00f8y, beinpress og beinspark\n\nFunksjonell styrketrening er et begrep vi ofte h\u00f8rer i treningsverden. N\u00e5r det gjelder beintrening s\u00e5 finnes utallige \u00f8velser man kan benytte seg av, b\u00e5de ved \u00e5 bruke apparater og frivekter. Men er alle bein\u00f8velser like funksjonelle? Finnes det \u00f8velser du aldri b\u00f8r gj\u00f8re? Denne artikkelen kan gi deg svaret.\n\n23\\. september 2014 av James Wilson \n\n\n\n## Men's Physique-ut\u00f8veren Jelani Ask har et \u00f8nske om \u00e5 motivere andre\n\nOslo Gran Prix Men's physique-vinneren Jelani Ask forteller hvorfor han har valgt \u00e5 lage en motivasjonsvideo og hva han \u00f8nsker \u00e5 formidle gjennom denne videoen.\n\n22\\. september 2014 av Camilla Hoel \n\n\n\n## Oppskrift p\u00e5 sukkerfri og saftig eplekake\\!\n\nDei norske eplene er p\u00e5 sitt aller beste. Kva med \u00e5 lage ei sunn og nydelig eplekake, som b\u00e5de er sukkerfri, glutenfri, proteinrik og mektig?\n\n19\\. september 2014 av Linda Marie Stuhaug \n\n\n\n\n\n## Pre-WO-tilskudd: \u00abguds\u00bb gave til treningsfolk eller r\u00f8d l\u00f8per til stimulantavhengighet?\n\nEkstremt mange gj\u00f8r seg avhengige av stimulanter i form av pre-workout-tilskudd for \u00e5 i det hele tatt klare \u00e5 trene.\n\n17\\. september 2014 av Camilla Hoel \n\n\n\n## 17 ting du b\u00f8r vite f\u00f8r du dater en treningsjente\n\nEn litt morsom liste over hva en b\u00f8r tenke p\u00e5 f\u00f8r man dater en treningsjente.\n\n16\\. september 2014 av Camilla Hoel \n\n## En superboost for kroppen og hum\u00f8ret \u2013 pannestekt laks\n10\\. september 2014 av Ine Larsen \n\n\n\n## Nydelig Meatza \u2013 Pizza med bunn av kj\u00f8tt\n\nDenne nydelige kj\u00f8ttbomben passer definitivt ikke ikke p\u00e5 meatless Monday.\n9\\. september 2014 av Nora Mathisen \n\n\n\n## 13 \u00absunne\u00bb matvarer som egentlig er junkfood i forkledning\n\nDet finnes fortsatt mange usunne matvarer som mange tror er sunne.\n\n8\\. september 2014 av Kris Gunnars \n\n\n\n## Tren \u00f8vre bryst effektivt med pushups\\!\n\n\n5\\. september 2014 av Camilla Hoel \n\n\n\n## Nei, frukt gir deg ikke rynker og gj\u00f8r deg heller IKKE feit\\!\n\nNok en gang dukker det opp tullinger p\u00e5 nett som fors\u00f8ker \u00e5 demonisere frukt. Du har ingen grunn til \u00e5 frykte frukt, heller ikke p\u00e5 diett\\!\n\n4\\. september 2014 av Camilla Hoel \n\n\n\n## Proteiner er kjempeviktig n\u00e5r du trener, men visste du at et h\u00f8yt inntak kan p\u00e5virke resultatene dine negativt?\n\nProteiner er utvilsomt bra, men et overdrevent inntak er ikke alltid optimalt om man \u00f8nsker muskelvekst.\n\n3\\. september 2014 av Camilla Hoel \n\n2\\. september 2014 \n\n\n\n## Den ultimate mage\u00f8velsen \u2013 vitenskaplig bevist\\!\n\nRoll-outs og pikes p\u00e5 fitnessball har begge blitt vist \u00e5 v\u00e6re 2 av de beste mage\u00f8velsene. Da m\u00e5 denne kombo'en v\u00e6re den ultimate \u00f8velsen\\!\n\n2\\. september 2014 av Camilla Hoel \n\n\n\n## Etterforbrenningseffekten har kanskje ikke s\u00e5 mye \u00e5 si for vekta di som du tror\n\nVi leser stadig vekk at man etter en hard intervall\u00f8kt forbrenner fett i opptil 48 timer. Stemmer dette, og hvis ikke, hvilke faktorer gj\u00f8r da intervalltrening s\u00e5 effektiv n\u00e5r det kommer til nedgang i fettmasse?\n\n1\\. september 2014 av Tor Andr\u00e9 Sandum \n\n\n\n## \u00abVi fremmer sunnere valg\u00bb \u2013 \u00e5pner 200 kvm godteriland\n\nNorgesgruppen fremmet sunnhet og ern\u00e6ring i \u00e5rsmagasinet sitt for 2014, men n\u00e5 \u00e5pner de en 200 kvm godteributikk.\n\n31\\. august 2014 av Camilla Hoel \n\n\n\n## Sunn brownies med deilig innbakt sjokoladeglasur\n\nRask og enkel oppskrift som alle kan f\u00e5 til. Kaka er sukkerfri, glutenfri og naturlig rik p\u00e5 fiber og proteiner.\n\n29\\. august 2014 av Linda Marie Stuhaug \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58b4f85e-17e3-46f5-8cf2-aeb6a8f99511"}
+{"url": "http://www.interreg.no/IREG/Web.nsf/ShowProject?OpenForm&B=Prosjekter0713&ID=A4DE2AB2C0048C65C12579640045557B", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00196-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:05Z", "text": "## KING II\n\nOriginaltittel: Kulturarvet i Nordskandinavisk gammelskog II\n\n##### Prosjektperiode\n\n 12.12.2011 - -1.-1.-1\n\nProsjektets m\u00e5l er \u00e5 beskytte, bevare, tillgjengeliggj\u00f8re og utveksle skogens kulturarv i V\u00e4sterbottens innland og i Helgeland. Prosjektet bygger p\u00e5 arbeidet som gjort i det 1-\u00e5rige prosjektet med samme navn. Hensikten med KING II er \u00e5 drive fullskala fors\u00f8ksvirksomhet og utvide prosjektets geografi med flere skogsomr\u00e5der i V\u00e4sterbotten og i Nordland. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6979623-0f07-45ce-8382-6d323774b59d"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/frankrike/rouen/4646/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00162-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:41Z", "text": "## Viktig informasjon\n\nVIKTIG: Den stenger kl 23:00 hvis du ankommer senere enn 23:00 m\u00e5 du kontakte eiendommen for \u00e5 gjenopprette en kode for \u00e5 f\u00e5 tilgang til lokalene. \n \nFra 6. juni til 16. juni for hver reservasjon, vil 30% av det totale bel\u00f8pet belastes p\u00e5 kredittkortet ditt, dette er ikke refunderes. \n \nVed manglende oppm\u00f8te eller hvis du avbryter din reservasjon 8 dager f\u00f8r ankomst, hotellet belaste 100% av bel\u00f8pet. \n \n**teksten er blitt oversatt ved hjelp av Google Translator**\n\n## Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan kansellere reservasjonen gratis opp til 2 dager f\u00f8r ankomst (lokal tid). Betalinger til HostelBookers refunderes ikke.\n\n## Skattepolitikk (betales til overnattingsstedet)\n\nLokal skatt 0,45 EUR \n\n## Informasjon om innsjekking/utsjekking\n\nTidligste innsjekking: 15:00 \nSeneste utsjekking: 23:00\n\n## Om **Alba hotel Rouen Cathedrale**\n\nAlba Hotel har en ideell beliggenhet i hjertet av Rouen, hovedstaden i Haute Normandie. Den ligger i det historiske, sightseeing og kommersielle hjertet av Rouen. Hotellet ligger kun f\u00e5 meter fra katedralen, gamle Rouen og dets antikvitetsbutikker.\n\n### Overnattingsinformasjon\n\nFra 6. juni til 16. juni 2013, er Armada i Rouen. For hver bestilling mellom 6. juni og 16. juni, vil hotellet belaste kredittkortet ditt for 30% av det totale bel\u00f8pet, er dette bel\u00f8pet ikke refunderes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1fdb53b-3c4e-4071-9eba-0b5718887d12"}
+{"url": "http://bertine.blogg.no/poster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00039-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:52Z", "text": "# Bertine\n\n## ...kor lukka bur\n\n### NY BLOGG\\!\n\nOkey. Jeg er drit lei av at det kommer kommentarer fra folk jeg ikke kjenner og folk jeg tviler p\u00e5 eksisterer. Kommentarer fra ukjente folk er i og for seg selv greit, men ikke n\u00e5r det er engelske kommentarer som sier at bloggen min er flott, n\u00e5r jeg vet at de ikke vet hva jeg skriver, og at jeg derfor anser dette som spam og drit (der h\u00f8rtes jeg veldig kynisk ut, men det e sannheten). Reklame og virus liker jeg ikke. \u00c6sj.DERFOR har jeg bytte blogg\\! Var veldig skeptisk til den nye bloggen, blogspot, men den er faktisk ganske kool og gir meg mye mer frihet enn denne bloggen. Derfor, sjekk ut min nye blogg:www.bertinebertine.blogspot.comCapiche?Derfor, farvel, farvel blogg.no og helo, helo blogspot.com.\u00d8nsk meg velkommen og sjekk den ut\\!Koz, s\u00e5 lenge (penge)\n\n### Utskrifter og sekkepipe\n\nN\u00e5 har jeg nettopp kommet hjem fra Silje. Der skrev jeg ut et prosjekt jeg har skrevet(p\u00e5 engelsk) om tsunamier. DEILIG \u00e5 bli ferdig\\!Annet enn \u00e5 skrive ut prosjekter, spilte vi (pr\u00f8vde \u00e5 spille) sekkepipe og sett p\u00e5 gamle klassebilder.I g\u00e5r var jeg p\u00e5 middag/kakebes\u00f8k hos Runa med henne og Anders. Det var veldig koz \u00dc Da jeg kom hjem s\u00e5 jeg en film jeg har sett sikkert tusen ganger og lo, lo og lo med Kari.Nu skal jeg spise bollekake som Kari og Ida (?) har laget. N-a-m,\n\n### Tittel\n\nJeg er selv motstander av \u00e5 blogge mange blogger samme dag, men jeg m\u00e5 skrive en til. \n \nKari kom hjem fra Marie med ----- (bababadam\\!) ...de to siste DVD'ene til sesong 1 av the OC\\! Lykke.\n\n### Trussler\n\nEtter en rekke trusler om hva som skjer hvis jeg ikke blogger, eller bare rett og slett om at jeg m\u00e5 blogge, m\u00e5 jeg kjempe for meg selv. Jeg har ikke sluttet \u00e5 blogge og kommer heller ikke til \u00e5 gj\u00f8re det. Enda. Fikk visst en bekreftelse p\u00e5 at det faktisk er folk som leser mine skriblerier, men la meg s\u00e5 vite det da\\! Det finnes jo en link som heter 'kommentarer'..? \n \nUansett... Jeg, og sikkert nesten alle andre skolebarn i Bergen by, fri\\! Jeg sov som en stein i natt og har f\u00e5tt hvilt ut. Himmelsk\\! Jeg har brukt min morgen p\u00e5 \u00e5 se the OC, faktisk. Eller... Ikke overraskende, egentlig. Det er vel egentlig det jeg har gjort for tida. Sett OC. Kari har nemlig l\u00e5nt hele sesong 1 av en vennine, og jeg har blitt skremmende opphengt i det. Dr\u00f8mt og det, og s\u00e5 videre. F\u00f8ler at OC l\u00f8per i bakhodet mitt hele tida. Og til min store glede, hadde Kari f\u00e5tt med seg fem DVD'er, ikke bare fire, (Marie, eieren, hadde ikke sett de siste da de skulle l\u00e5nes ut). Jeg ble fylt med lykke da jeg fant ut at det fantes en til DVD i huset jeg ikke hadde sett enda. Det betyr i grunn at siden i g\u00e5r kveld s\u00e5 jeg den siste DVD'en. I need more, baby, more\\! \n \nMen n\u00e5 m\u00e5 jeg ikke skrive mer om OC. Blir bare litt deprimert da. Kan jo skrive litt kortfattet om hva jeg gjorde i g\u00e5r. Jeg var jo p\u00e5 120 Days konsert, jo\\! Det var meget s\u00e5 bra, m\u00e5 jeg si\\! Danset faktisk LSD-dansen med Runa. Koz. \n \nMen n\u00e5 m\u00e5 jeg ha mat. Klokka er kvart over to og jeg trenger frokost. Men husk. La meg vite at folk leser det jeg skriver. Right?\n\n### Tlf. Luun\n\nJeg har tatt mobilen til Luun og Norman ble beskylt for \u00e5 ha stj\u00e5let noe av meg. Draaamaaa\\!\n\n### Sol inne, regn ute\n\nN\u00e5 har jeg ventet lenge med \u00e5 blogge om Bergens-v\u00e6ret. Og n\u00e5 skal jeg gj\u00f8re det: \n \nOm ikke lenge har det regnet i hele 80 dager. Det har p\u00f8st ned med regn i b\u00e5de tide og utide. Det har v\u00e6rt mange v\u00e5te sokker, sko og gensre. Egentlig tror jeg det meste jeg har hatt p\u00e5 meg ute har p\u00e5 et eller annet tidspunkt blitt v\u00e5tt. Det ser visst ikke ut som at regnet skal stoppe med det f\u00f8rste. \n \nDet hele begynner nesten \u00e5 f\u00e5 meg litt mental. Jeg syns faktisk regn er en fin ting, det er ikke det, men n\u00e5 g\u00e5r jeg rundt og tenker: n\u00e5 er vi like ved 70 dager, vi klarer det\\! N\u00e5 er det heller: ja.. Vi har klart 70, n\u00e5 skal vi jammen klare 80\\! Gud vet hvor vi ender... For fanden\\! B\u00e5ter sliter seg og synker\\! Normalt? Neppe... \n \nBendik sa en litt fin tanke. Han tenker nemlig at for hver dag med regn som er, f\u00e5r vi en dag med sol tilbake. Vi m\u00e5 visst bare vente. \n \nDet er ikke bare Bendik som har kommentert v\u00e6ret. Even Johansen (Magnet) skrev for ikke lenge siden: \n\"In Bergen it has now rained for 72 days without any noticable break...it is beyond wet, it's beyond soaked, it's \"gjennombl\u00f8t\"\" Ja, \"gjennombl\u00f8t\" er ordet. \n \nJ to da K (naturfagsl\u00e6reren v\u00e5r) sa ogs\u00e5 noe litt morsomt. Det var en som spurte (kan det v\u00e6re Bendik?) om det regnet ute, mens Jan Kristian var p\u00e5 vei ut. Han svarte \"jaa.. Det gj\u00f8r det vel. Gj\u00f8r det ikke alltid det..? \" som om det var det mest normal i verden \u00e5 si. Men faktum er at det begynner jo \u00e5 bli det. \n \nEn liten p\u00e5minnelse om hvordan vi har det i Bergen, til dere som ikke har opplevd det selv: \n \n\n\n-----\n\n### Drit (i) \u00e5/og dra\n\nI dag skjedde det noe litt sm\u00e5s\u00e6rt: jeg kom til kulturskolen fordi jeg skulle spille fl\u00f8yte. P\u00e5 d\u00f8ren hang det en lapp der det stod at min l\u00e6rer var syk, men at vi heller skulle komme og tegne p\u00e5 rom et-eller-annet- det var dessuten en tegning p\u00e5 den gule lappen. Jeg fant rommet og jeg var jo s\u00e5 klart den eneste der, ettersom jeg har time alene. Men \u00e5 si at jeg var alene blir feil. I det rommet var det ogs\u00e5 8 andre kids p\u00e5 kanskje 6 \u00e5r. Og en skotte. Gillian. Hun var l\u00e6rer p\u00e5 kulturskolen i \"visuelle kunstfag\". Der var jeg og der ble jeg i en halv time og tegnet og snakket med Gillian (jeg kunne jo ikke g\u00e5 f\u00f8r jeg m\u00e5tte i henhold til min undervisning. Hun var s\u00e5 hyggelig og jeg kunne ikke si at \"hey\\! Jeg vil g\u00e5. Dessuten var det ganske interessant). En av kidsa var Alejandro som var litt fra Venezuela. Det er kanskje verdt \u00e5 nevne... S\u00e5 og si alle barna var fra den Internasjonale Skole, s\u00e5 de snakket derfor engelsk. Hvertfall. Alejandro fant en blomst som han gav til alle jentene og sa deretter at han ville gifte seg med dem. Gillan lo og synes det var flott at det var litt kj\u00e6rleik i rommet. Han tegnet dessuten sitt dr\u00f8mmerom med badebasseng med \"dolphins and starfish\\!\" i. I tillegg hadde han to trampoliner- en i taket. Han snakket mye om hvor h\u00f8yt han elsket \u00e5 ligge i boblebad og hvor fantastisk det var. Alejandro var d\u00f8dss\u00f8t/vakker/pen og eide hele Kulturskolen. \n \nOg s\u00e5 har jo Silje kommet med et \u00f8nske om \u00e5 skrive litt om min filmhelg\\! Jeg hadde hodepine og \u00f8reverk hele(\\!) helgen og s\u00e5 derfor en masser av filmer: \n \n\\- Love Actually \n\\- The Day After Tomorrow \n\\- \"Meningen Med Livet av Monty Phyton\" (det stod skrevet s\u00e5nn stygt p\u00e5 norsk p\u00e5 coveret) \n\\- Flying Circus DVD 1, ogs\u00e5 av Monty Phyton \n\\- Moulin Rouge \n\\- Himmelfall \n\\- Team Antonsen \n\\- Frida (- 1 time) \n\\- The Hitchhiker' s Guide To the Galaxy \n \nEn ting til med \u00f8nske fra Silje. \"Den skumle jenten\"... En vennine til Snorre som alts\u00e5 er en venn av Silje og Tilla. Hun hadde hvertfall diltet med ham fra BHG til Tanks der han skulle m\u00f8te Silje og Tilla. De hadde begge to h\u00f8rt mye om henne og Silje har faktisk g\u00e5tt p\u00e5 fekting med henne\\! Hun s\u00e5 hvertfall veldig skummel ut og snakke en del. Hun hadde heller ingen paraply (ikke jeg heller, da. Hadde faktisk ikke en ordentlig jakke p\u00e5 meg ute i regnet, en gang. Dumme meg... Men til forsvar: vi skulle egentlig ikke \u00e5 ut-ut.), nei. \n \nOg sist men ikke minst. Norman, du skal f\u00e5 et, nei faktisk to hint fra meg om den saken Silje og meg vet at du vet, og vi vet at vi vet, men vi vet at du ikke vet hva du vet er, som du faktisk vet, og du vet at vi vet at du vet noe som du vet, men som du ikke vet helt hva er. \nStikkord nummer en: det er ganske normalt \nStikkord nummer to: det b\u00f8r gj\u00f8res noe med det, hvis det er rett (i dobbeltforstand) \n \nS\u00e5nn, der har du det. Lykke til \u00dc \n \nYeah. N\u00e5 skal jeg se Little Britain\\!\n\n### Filmmania\n\nGod kveld i stua (eller hvor n\u00e5 enn du befinner deg. Jeg for min del, sitter i det som n\u00e5 er spisestua v\u00e5r)\\! \n \nI g\u00e5r hadde jeg en utrolig deilig dag. Begynte halv elleve, ettersom \"J to da K\" skulle f\u00e5 dren i \u00f8ret. dessuten er det sopp i gymsalen v\u00e5r s\u00e5 vi slapp gym, og fikk ogs\u00e5 skippe fransken, i mot at vi gjorde leksen. Ut i fra dette, kan man si at hey\\! Vi var p\u00e5 skolen i to klokketimer og i en av de hadde vi midttime. \n \nSilje-mamma kom og hentet oss og da jeg kom hjem, s\u00e5 Kari, hennes kompis Morten, og meg \"Detektor\". Marte kom og de lagde pannekaker og en og en halv vaffel. Mmm... Senere p\u00e5 dagen s\u00e5 Marte og meg \"The Man Who Was'nt There\". \n \nApropos film: jeg glemte jo \u00e5 skrive tidligere at p\u00e5 tirsdag, v\u00e5r siste fridag, var Julia og Hannah hos meg og s\u00e5 en annen film, \"You Got Served\", en gangsta-wangsta dansefilm. Det var meget koz \u00dc Kanskje vi skal ta det igjen p\u00e5 s\u00f8ndag, hvis vi alle husker p\u00e5 det, riktignok. \n \nEllers i dag l\u00e6rte vi i matten at \"nominell l\u00f8nn er det du kan kj\u00f8pe snop, godteri og melk for\", og i samfunnsfag l\u00e6rte vi forskjellen p\u00e5 Stortinget og Regjeringen og i norsken fikk vi tilbake heldagspr\u00f8ven (fordi det heter jo ikke tentamen lenger\\!). Merkelig nok l\u00e6rte jeg ikke noe i engelsken. Liv bare snakket om hvor ekstreme USA er i politikken og at H\u00f8yre, KrF og FrP bare er pingler i forhold til deres h\u00f8yrefl\u00f8y. \n \nI morgen har vi blokkdag i engelsk og vi skal se film og skrive bokrapport. Jeg gleder meg faktisk. Ellers skal jeg se masse filmen. Silje tar nemlig med seg en bunke til meg p\u00e5 skolen i morgen. Har p\u00e5 f\u00f8lelsen at det er alt jeg kommer til \u00e5 gj\u00f8re i helge. Er alene hjemme (eller, Kari er jo er ogs\u00e5) ettersom folket skal til Mammis bursdag i Stavanger. Det skal jeg nyyyte: sove lenge, v\u00e5kne uten at folket har begynt p\u00e5 l\u00f8rdagsryddingen og g\u00e5 til byen akkurat n\u00e5r jeg orker. og apropos byen. I dag var Silje og meg p\u00e5 Platekompaniet hvor hun kj\u00f8pte Monty Phytons DVD-boks med 16 DVD'er, mens jeg kj\u00f8pte \"Love\" av The Beatles og Arctic Monkeys' \"Whatever People Say I Am, That\u00b4s What I\u00b4m Not\". Og hurra for det. \n \nMerker forresten at denne bloggen omhandlet film ganske s\u00e5 mye. Har aldri hatt vanen av \u00e5 se s\u00e5 mye film, men n\u00e5 lurer jeg p\u00e5 hvillken hule jeg har havnet i. Fremsikten for helgen sier jo at det blir enda mer. Og mer kultur er det faktisk... Lese mye i \"F\u00e5 meg p\u00e5, for fanden\" (hvertfall noe i den dur) og en annen bok til (noe med sult og kvalme het tittelen). I tillegg lese jeg i Karis babybok. Nok kultur p\u00e5 meg\\! \n\n-----\n\n### Hytteturbilder\n\n \n \n \n \n \n \n \n \n \n\n\n### Bokbytte = completed\n\nJa, forresten\\! Boka jeg fikk til jul, ble byttet\\! Min gode moder tok nemlig p\u00e5 seg v\u00e6r-litt-snill-med-meg-smilet sitt og boken fikk et nytt hjem. Og jeg, ja jeg fikk 500,- penge \u00e5 bruke p\u00e5 \"Norli\"\\! Fresht.\n\n### Anno 2007\n\nGodt nytt\u00e5r, godtfolk\\! \n \nF\u00f8rste blogg anno 2007. Shit. \n \n2007; nytt \u00e5r, nye muligheter. Eller? Det er da ikke s\u00e5 veldig mye mer enn et kalender\u00e5r som har blitt litt endret. En sekser ble til en syver. Ingen av mine venner har forsvunnet, min familie er noen lunde den samme og huset mitt st\u00e5r. Hva er s\u00e5 nytt? Bortsett fra \u00e5rstallet, da. Nemmen om jeg vet. \n \nOver til noe annet, meg og mitt. \n \nP\u00e5 fredag drog Anders, Runa og meg til Anders' hytte. Dagen etter kom Lars og Mari i sn\u00f8v\u00e6ret. Hytten ligger like ved Vatnahalsen, n\u00e6r Myrdal, omkranset flott natur. Sn\u00f8en dalte og dalte og gjorde v\u00e5r hyttetur enda mer koselig. \n \nVi sov til langt p\u00e5 dag og frokosten ble sjelden inntatt f\u00f8r rundt tre. I g\u00e5r (siste dag) spiste vi ikke \"frokost\" f\u00f8r litt f\u00f8r fire. \n \nAnnet enn \u00e5 sove og spise, har vi \nfyrt masse i peisen \ntent utallige stearinlys (husk at det hadde jo begynt \u00e5 m\u00f8rkne allerede da vi stod opp) \nspilt utallige CD'er \nh\u00f8rt p\u00e5 \"Taztepriv\" \nkalkunfistet (Runa og meg da vi skulle lage nytt\u00e5rs-middag) \nspist en fistet kalkun (ikke vegetar-Bertine, riktignok) \nspilt kort mot seier/tap-Lars og Mari-middelm\u00e5dig (jeg var i samme kategori som Lars) \nh\u00f8rt Lars og Anders spille gitar \nspilt Albert-trudelutten p\u00e5 fl\u00f8yte \nh\u00f8rt andre spille Albert-trudelutten spille fl\u00f8yte \naktet p\u00e5 mus \nnesten tatt p\u00e5 den \npulket Anders (eller rettere sagt, blitt pulket av Anders), \nh\u00f8rt p\u00e5 \"Sofies Verden\" \ntatt masse bilder med speilrefleksen \nklart \u00e5 formatere en haug bilder (\u00e5 formatere ved uhell er ikke en bra sak) \nskrevet i \"boka mi\" \nrotet \nog ryddet. \n \nI g\u00e5r var planen \u00e5 legge med tidlig for s\u00e5 \u00e5 st\u00e5 opp tidlig for \u00e5 komme inn igjen i en mer normal d\u00f8gnrytme, men hele den planen d\u00f8de. D\u00f8den begynte da jeg begynte \u00e5 se p\u00e5 \"Love Actually\" og d\u00f8de totalt da jeg ikke var inne f\u00f8r over ett, etter \u00e5 ha vandret og sittet i Fjellveien med Johannes som skulle lufte iPoden sin. Men hey\\! Det var jo kjekt, s\u00e5 en lite plan-mord var derfor ikke s\u00e5 farlig. \n \nOg ja. I morgen begynner jeg p\u00e5 skolen igjen. Riktignok ikke f\u00f8r halv elleve, ettersom v\u00e5r geniale naturfagsl\u00e6rer fant ut at han skulle til legen akkurat i v\u00e5re timer (og det har skjedd flere ganger \u00dc). Hurra\\! \n \nKozer og klemzer fra den evige Bertine \\<3\n\n-----\n\n### T\u00e5kelokk og hyttetur\n\nSitter i stua og skuer utover byen og ser et stort t\u00e5kelokk som ligger over byen. Det er ganske s\u00e5 sykt, i grunn. Kari f\u00f2r ut og tok bilder. \n \nI dag har jeg pr\u00f8vd \u00e5 bytte en bok jeg fikk til jul, men ingen vil ha den. Stakkars bok og stakkars meg. Kari klarte det nemlig. Hun fikk 500,-, mens jeg ikke f\u00e5r noen. Det er faktisk issue. \n \nHar ogs\u00e5 v\u00e6rt med Johannes store deler av dagen. Vi satt p\u00e5 Dromedar og pratet om dykking og slikt. Jeg gleder meg som en unge til jeg f\u00e5r lappen. Det blir s\u00e5 bra\\! I tillegg vet jeg om s\u00e5 mange jeg kan dykke med\\! Hey\\! Jeg har jo ogs\u00e5 eget utstyr. Satan s\u00e5 det eier. \n \nI morgen skal jeg til fjells med Runa og Anders. P\u00e5 l\u00f8rdag kommer Mars og Lari (Lars og Mari, om du vil). Vi skal ferire nytt\u00e5rsaften og rett og slett bare nyte at vi har fri. Jeg tar med meg kameraet mitt, slik at jeg kan bli kjent med det, dykkeboka s\u00e5 jeg kan forberede meg litt til n\u00e5r jeg skal \"lappes\" og filosofilydb\u00f8ker (\"Sofies Verden\" og \"Filosofihistorien p\u00e5 200 minutter\"). Bertine skal nemlig bli smart. Jeg gleder meg.\n\n### World66\n\n \n \nJeg har snusket i andre blogger og fant en interessant greie p\u00e5 world66.com. Der fant jeg frem til at jeg har v\u00e6rt i 21 land (2-3 er litt juks, det betyr alts\u00e5 at jeg har bare s\u00e5 vidt v\u00e6rt der, men som sagt, kun 2-3), jeg har alts\u00e5 sett 9 % av hele verden. Det blir jo igjen litt l\u00f8gn- rettelse: jeg har v\u00e6rt i 9 % av verdens land. \nFett nok.\n\n### Mett i magen, kaldt i hagen\n\nJeg er n\u00e5 mett. Mett, mett, mett. Har hatt middagsbes\u00f8k i dag med rype p\u00e5 menyen (jeg er jo vegeterianer, s\u00e5 hey\\! Jeg spiste/speis ikke rype). Det var veldig koz, men har resultert i en meget s\u00e5 full magesekk. \n \nEllers i dag har jeg g\u00e5tt i natt\u00f8y frem til vi fikk bes\u00f8k i fire-tiden. Ellers har jeg sett litt av Annie og sett litt p\u00e5 speilrefleksen min i g\u00e5r. Oi\\! Jeg har faktisk glemt \u00e5 skrive om g\u00e5rsdagen. Issue.. \n \nHvertfall. Var f\u00f8rst hos mamma der vi s\u00e5 de tradisjonelle filmene vi alle har sett tusen ganger, men aldri blir lei, spiste/speis julestr\u00f8mpeinnhold, spist nydelig frokost og gr\u00f8t, ikke minst og deretter drog vi til kirken. Traff Hannah og Julia der, s\u00e5 vi slo av en prat f\u00f8r presten holdt en av de morsomste (var ikke humor, men enormt morsomt) preknene p\u00e5 lenge(-penge). Da folk skulle gi penge til kollekten h\u00f8rte jeg en penge som ropte \"Penge\\! Bertine\\!\", og hvem var det vel ikke? Runa-penge\\! Jeg ble skikkelig glad \u00dc \n \nEtter kirka drog vi hjem til pappa og spiste nydelig middag og dessert (f\u00f8ler det har g\u00e5tt veldig mye i mat i denne bloggen) \u00e5pnet vi gavene. Fikk masse fint, men jeg blir veldig flau av \u00e5 \u00e5pne gaver, s\u00e5 det var litt issue. Fikk faktisk komplett dykkerutstyr og lov til \u00e5 ta lappen (jeg har ventet i mange \u00e5r. Jeg tuller ei. Sp\u00f8r de som kjenner meg, og de vet at n\u00e5r jeg skriver \u00e5r, overdriver jeg ikke i det hele tatt) og et digitalt speilrefleks. Ble veldig paff. Veldig\\! Og hey\\! Mamma sa at de egentlig skulle kj\u00f8pe piano, hadde til og med sett p\u00e5 et, men lyden var ikke s\u00e5 fin, men fikk kamera i stedet og her kommer greia. Vi skal trolig f\u00e5 piano uansett\\! Jeg har s\u00e5 sykt lyst til \u00e5 bli flink\\! Derfor syns jeg synd i folk som eier piano n\u00e5r jeg er der (f.eks Runa-bestemor), fordi jeg m\u00e5 spille. Ikke at jeg er noe god, men jeg bare m\u00e5 (m\u00e5 ha det/spille, bare m\u00e5 ha det/spille\\!). B\u00f8ker, musikk, te og kunst var ogs\u00e5 noe jeg fikk. \n \nDagen i g\u00e5r var superfin, samme som den i dag. Planen var vel \u00e5 ikke forlate huset i dag, bare spise og sove, men Kari og meg tok oss en tur oppom mamma. Sykt deilig med ferie \u00dc \n \nI morgen blir det stort kal\u00e5s hos mamma. Sol og Runa, Viktoria, Julia og Mias familer, med dem, s\u00e5 klart, kommer til middag (eller lunch? Jeg vet ikke annet enn at de kommer klokka to og at det blir mat) hos oss i morgen. Shit mann. Vi blir enormt mange penge\\! Men jeg gleder meg. \n \nN\u00e5 kan jeg forresten si/skrive det. Kirka er over og det er tross alt f\u00f8rste juledag: GOD JUL\\! \n \nKozy me \n\n### Lille julaften\n\nLille julaften. I morgen er det den store. Shit, mann.. \n \nI dag har vi hatt folk p\u00e5 lunch, rydda og pyntet juletreet. S\u00e5 n\u00e5 burde ting v\u00e6re klare for jula? Kari og meg har fikset sammen en koselig morgen-greie til henne og HV, men vil ikke skrive for mye om hva det er, ettersom jeg vet at mamma er en fast leser av denne bloggen (hint-hint..?) \n \nHar lyst til \u00e5 skrive \"god jul\", men nei. Det skal jo faktisk ikke gj\u00f8res f\u00f8r etter kirka, eventuelt f\u00f8rste juledag- jeg venter. Men jeg kan hvertfall skrive \"god kveld\"\\! \n \nS\u00e5, god kveld \u00dc Og ha en koz dag i morgen.\n\n### Gulejaver og st\u00e6rebress\n\nAah.. N\u00e5 sitter jeg i stua med \"Jul i Svingen\" bak ryggen. Jeg frydes av den koselige musikken de spiller og de oppleste replikkene. N\u00e5 begynner jeg faktisk \u00e5 merke litt at det faktisk er bitte lille julaften. \n \nI dag har jeg v\u00e6rt med diverse folk; spist fudge og klementiner (eller er det mandariner man har i Norge?) med Mari, truffet Julia s\u00e5 vidt for \u00e5 utveksle julegaver, v\u00e6rt med Dagny som pr\u00f8vde noen Doctor Martens-sko (m\u00e5 nevne at jeg slet hardt og kraftig for \u00e5 f\u00e5 av henne skoene. Det var nok dagens styrketrening\\!). Etter det gikk vi bort p\u00e5 S\u00f8rensen Tobakk der vi stod en stund med Nina, f\u00f8r jeg m\u00e5tte videre for \u00e5 treffe Runa for \u00e5 utveksle julegaver. Skidd mann.. P\u00e5 slutten av dagen hadde jeg masse \u00e5 b\u00e6re hjem. I s\u00e6r gigant-gaven fra Maripo. M\u00e5tte ringe \u00e5 sp\u00f8rre om pappa kunne hente meg, ettersom jeg subbet med gaven i bakken, men han kunne ikke... Til hjelp, sa han at jeg kunne b\u00e6re gaven p\u00e5 hodet. Mitt svar kom kjappt: \"Pappa. Jeg er ikke\u00a0noen afrikaner...\" (hey\\! Ta den p\u00e5 en ikke-rasistisk m\u00e5te, right?). Til slutt kom jeg hjem. Hadde nesten ikke spist i dag og kunne ikke kj\u00f8pe noe i byen ettersom jeg ikke har noen penger for tiden. Spiste derfor deilig mat da jeg kom hjem \u00dc \n \nSenere i kveld skal jeg rydde p\u00e5 rommet og gj\u00f8re det litt mer \"julete\", men det er faktisk veldig, veldig ryddig n\u00e5, s\u00e5 det er lite \u00e5 gj\u00f8re. Fint for meg\\! \n \nOkey. Viktig beskjed: \n \n### Siste juleforberedelser\n\nI dag er det bitte, bitte lille julaften. Den har v\u00e6rt brukt til \u00e5 avslutte det siste jeg hadde igjen av julegaver, noe som faktisk innebar litt bestikkelser. Jeg traff Silje og fikset med julegaven til Bendik, som ble verdens kuleste\\! Kan ikke skrive hva den er i frykt for at han f\u00e5r vite noe. Jeg var ogs\u00e5 litt med Runa og Anders f\u00f8r jeg m\u00e5tte ordne videre med en gave. Satan, det var ikke lett. \n \nJeg har sovet en del, og sa til pappa i g\u00e5r at han m\u00e5tte sverge \u00e5 ikke vekke meg, men jeg kjenner ham for godt. Klokka halv tolv stod han p\u00e5 d\u00f8ra... \n \nMen f\u00f8r jeg gikk og la meg i g\u00e5r, s\u00e5 jeg konsertopptaket fra p3Sessions-konserten jeg var p\u00e5 i Oslo, vist som et 50 minutters opptak p\u00e5 NRK. Aah.. Det var godt \u00e5 se det igjen\\! Det var p\u00e5 ekte en nydelig konsert. Kan sikkert se det p\u00e5 NRKs nettTV. \\*Hint-hint\\* \n \nJeg er tr\u00f8tt, og selv om jeg har fri i morgen, tror jeg faktisk at jeg legger meg om ikke lenge. Derfor, bon nuit\\! \n \n \n### Kort til Julia\n\n\n\nOkey. Jeg, Bertine \"Slappfisk-Gidder-Ikke\" T\u00f8nseth har n\u00e5 bestemt seg for \u00e5 skjerpe seg. Det er virkelig lenge siden jeg har blogget n\u00e5, og skal derfor gj\u00f8re noe med deg. Med \u00e5 blogge. S\u00e5 klart. \n \nSiden forrige blogg har det i grunn skjedd ganske mye. Hovedgreiene har nok v\u00e6rt mine to Osloturer: \n \n**Numero une:** Dybdahl-konsert. 6. desember drog Runa, Margrethe, Anders og meg til Oslo p\u00e5 intimkonsert med Dybdahl. B\u00e5de Anders og med hadde vunnet og det ble dermed en liten kvartett som drog. Togturen gikk skummelt fort, dagen likes\u00e5. \n \nVi vandret litt rundt p\u00e5 Karl Johan f\u00f8r vi tok trikken til Majorstuen (ikke -stua). Der vandret vi ogs\u00e5 litt rundt f\u00f8r vi gikk og spiste nydelig indisk mat p\u00e5 Curry and Ketshup. Deretter ventet NRKs Store Studio og litt VIP-venting f\u00f8r konserten. Vi gikk inn og satt oss ned i noen gamle, gamle sofaer p\u00e5 persiske tepper. Det var helt sykt\\! Pekta... Christel Alsos varmet opp og gjorde en aldeles nydelig jobb. Deretter kom Dybdahl som svarte p\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r selve konserten begynte. Han stod p\u00e5 gulvet rett foran Margrethe og meg og klimpret p\u00e5 gitaren og sang ut. Det var utrolig bra og det ble p\u00e5 ekte en *intim*konsert. Noe av anlegget sviktet nemlig under tre sanger (vi merket ikke noe, det var noe med det som skulle v\u00e6re til konserten som vises p\u00e5 TVen **i morgen, 20. desember, klokka 23:10 p\u00e5 NRK1** (litt reklame der, ja). Bildet, tror jeg...), s\u00e5 de m\u00e5tte dermed spilles om igjen. Octoberfolket tok derfor steget litt ut til publikum og ting ble mye 'l\u00f8sere' og koz. \n \nEtter konserten gikk vi enda litt mer rundt, Anders haltende, og satt oss til slutt p\u00e5 nattoget hjem, etterfulgt av en frokost p\u00e5 Hotell Terminus med Runa og en tr\u00f8ttsom dag p\u00e5 skolen. \n \n**Numero deux:** Oslo-trip. P\u00e5 fredag drog Runa og meg til Oslo. Vi hadde en koz togtur medfil, snakk, strikking og drikking. Vi ble hentet p\u00e5 togstasjonen og kom frem til B\u00e6rum, der Runas bestemor bor i et koselig hus. \n \nP\u00e5 l\u00f8rdagen drog vi til byen og traff Tora, Runa-s\u00f8ster. Vi fikk kj\u00f8pt noen julegaver, men de fleste ble faktisk kj\u00f8pt p\u00e5 s\u00f8ndagen. Den dagen var vi ogs\u00e5 ute med Tora sushi denne gangen. \n \nTuren bestod mest av vandring etter julegaver og en jakke. Fant en kool en, Runa likes\u00e5. F\u00f8r vi drog hjem i g\u00e5r, var vi og spiste lunch p\u00e5 Byr\u00e5kraten hvor de faktisk hadde 'pen' kleskode. Inn der vandret Runa og meg i normale kl\u00e6r, lizm. Etterp\u00e5 gikk vi p\u00e5 kaf\u00e9en 'Bare Jazz'.\u00a0 Den m\u00e5 faktisk nevnes litt mer, ettersom den var s\u00e5 fantastisk. Kaf\u00e9en l\u00e5 plassert i en bakg\u00e5rd ikke langt fra KJ. I f\u00f8rste etasje var det en platebutikk der de solgte masse forskjellig jazz, og i overetasjen var verdens koseligste kaf\u00e8 der de spilte deilig jazz. To ganger dit var nesten ikke nok. \n \nTuren var virkelig koselig med mye kaffe, julegaver, litt film og masse koz \u00dc \n \nI dag hadde jeg min siste 'normale' skoledag. Men Helge-geografi var der ikke, s\u00e5 vi hadde to og en halv times fri, inkludert midttimen, som ble brukt til \u00e5 kj\u00f8pe juice med Bendik, pr\u00f8ve \u00e5 sitte utenfor en kirke med ham, Silje, Norman og Luun, men det var litt v\u00e5tt s\u00e5 vi gikk tilbake til skolen, og deretter ned p\u00e5 datarommet for \u00e5 se Youtube-filmer. Til slutt hadde vi matte som gikk overraskende fort og vi fikk deretter g\u00e5. Silje, Norman, Stine og meg gikk litt rundt mens Norman pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 ut noe informasjon av Silje og meg om noe han ei f\u00e5r vite (Norman, eg veit noke ikkje du veit..). \n \nEtter det traff jeg Kari (nytt punkt. S\u00e5 henne i g\u00e5r for f\u00f8rste gang p\u00e5 tre m\u00e5neder. Hun henta Runa og meg p\u00e5 togstasjonen og vi tok oss en kj\u00f8retur. N\u00e5 er det ikke Lofoten og Nord-Norge som eier henne lengre. Hvertfall for n\u00e5..) og vi pr\u00f8vde \u00e5 finne bursdagsgave til Julia. Ikke lett.. \n \nN\u00e5 skal jeg snart g\u00e5, faktisk. I bursdag til Julia\\! Hun fyller nemlig 16 i morgen \u00dc \n \nAdios\\! \n\n### Daft to da Punk?\n\nKari i telefonen: \"\u00d8h\\! H\u00f8rer du p\u00e5 Daft Punk?\" \nMeg: \"Nei, Kari. Det er mamma som h\u00f8rer p\u00e5 Ole Paus' jule-cd..\" \nKari: \"Hehe.. Jeg tror dette blir en blogg.\" \n \n... og det ble det. \n \nKommer forresten litt skriblerier fra Oslo-turen i morgen, tror jeg. Er en lat j\u00e6vel og orker ikke n\u00e5. Je. Eller. Noo. Koz. Ja.\n\n### Yeah\\!\n\nOslo for fanden\\!\n\n### Albert-bert-tine bert-bert, oh yeah \\[tut-tut\\]\\!\n\n### Den store utfordringen en regnfull kveld\n\nOi, oi\\! Ble nettopp utfordret av Tilla\\! Og utfordringen var denne: \n \n**Hvor bor du?** \nStarefossen i Bergen \n \n**Hvilke bok holder du p\u00e5 med n\u00e5?** \nEn filosofibok mamma kom med som heter \\*vet ikke, og det er skam som nesten aldri skjer\\!\\* \n \n**Hvilke motiv har musematten din?** \nIngenting. Den er svart og i glass. \n** \nHva er ditt favorittselskapsspill?** \nKinasjakk (med Monna) og kortspill, kanskje. Og Monopol, s\u00e5 klart. Det eier jeg. \n** \nHva er din favorittselskapsduft?** \nAmor, Amor. \n \n**Hva er din verste duft?** \nMin v\u00e6rste eller den verste? Den verste, eller en av de heller illeluktende er makrell i tomat. \n \n**Hva er din favorittlyd?** \nDen som kommer n\u00e5r man g\u00e5r p\u00e5 grus\\! \n \n**Verste f\u00f8lelse i verden?** \nKvalme og skyld. \n \n**F\u00f8rste du tenker p\u00e5 n\u00e5r du st\u00e5r opp?** \nHvor lenge kan jeg utsette alarmen? \n \n**Favorittfarge?** \nGr\u00f8nt og dyp r\u00f8d. \n** \nHvor mange signalen g\u00e5r det f\u00f8r du svarer p\u00e5 telefonen?** \nAi.. Alt fra 2 til 22 \n** \nHva skal ditt barn hete?** \nPhillip eller Elias. Av jentenavn aner jeg ikke. Kanskje noe s\u00e5 enkelt som Ane eller Ingrid. Sorry Borry (snakkes pakkis), men de navnene mislikte jeg sterkt f\u00f8r, men n\u00e5 syns jeg de er s\u00f8te. \n** \nHva betyr mest i livet?** \nMusikk, de sm\u00e5 tingene og folkene jeg er glad i. \n \n**Favorittmat? \n**Spesiell og gjerne \"eksotisk\", men jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at hummer med aioli st\u00e5r meget h\u00f8yt p\u00e5 listen. Og jo.. Gr\u00f8nnsaksgreier. Ikke kokte, men laget noe spesielt av. \n** \nSjokolade eller vanilje?** \nSjokolade, helt klart. \n** \nLiker du \u00e5 kj\u00f8re fort?** \nJa\\! \n** \nSover du med kosedyr?** \nNei.** \n \nHva var din f\u00f8rste bil?** \nJeg har da vitterlig aldri eid en bil selv, men den f\u00f8rste min familie hadde med meg var en Volvo og en Taunus. \n** \nOm du fikk treffe hvem du ville, hvem ville du helst truffet (d\u00f8de eller levende)?** \nDjeez. Jeg aner ikke\\! Jo, kanskje Jesus, faktisk\\! Hey\\! \n** \nFavorittdrikk?** \nFerskpresset appelsinjuice og iskladt vann. \n** \nStjernetegn?** \nVekten, fordi det er 'mitt'. \n** \nSpiser jeg enden p\u00e5 broccoli?** \nJa, om jeg gj\u00f8r\\! \n** \nOm jeg kunne f\u00e5tt n\u00f8yaktiv hvilken jobb jeg ville, hva ville det v\u00e6re?** \nEn journalist eller forsker p\u00e5 noe jeg hadde peiling p\u00e5. \n** \nOm jeg kunne farge h\u00e5ret hvilken farge jeg ville, hvilken?** \nMer brun-brundt. \n** \nEr glasset halvtomt eller halvfullt?** \nHalvfullt. \n** \nFavorittfilmer?** \nEeh.. Det sp\u00f8rsm\u00e5let\u00a0 m\u00e5 faktisk taes muntlig. Men jeg har ikke en som skiller seg stort ut, men listen over likte filmer er lang. Noen av de er filmer som Svidd Neger, Smala Susie, Bare Bea, Sn\u00f8hvit og Albert-filmene \u00dc** \n \nSkriver du uten \u00e5 se p\u00e5 tastaturet?** \nJa, hvertfall n\u00e5. \n** \nHva finnes under din seng?** \nBokser, litt st\u00f8v og gulvet. \n** \nFavoittall?** \nJeg har ingen. Sorry Borry (snakkes pakkis)\\!** \n \nFavorittsport?** \nBadminton p\u00e5 et (ekstremt) lavt niv\u00e5 og fridykking. \n** \nKaffe eller is?** \nKaffe ettersom jeg blir d\u00e5rlig av is, men godt er det jo. \n** \nFrase/ord du bruker ofte?** \nShizze, den listen er lang. Jeg t\u00f8r \u00e6rlig talt ikke \u00e5 begynne. Hvis du kjenner meg, vil du forst\u00e5 at jeg kunne skrive langt og lenge og lengre enn langt og hvis du ikke kjenner meg, vil du nok ikke forst\u00e5 s\u00e5 mye av det. \n \n \nJee. Jeg kom i m\u00e5l\\! Allright\\! Forn\u00f8yd n\u00e5, Tilla \u00dc? \n\n### Une maison en France\n\n \nNous avons achet\u00e9 une maison\\! \n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ...Til deg som ikke forstod det: \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Jeg merker at vi har kj\u00f8pt oss leilighet i Frankrike\\!\n\n### MusikkMisjonen\n\nVeldig, veldig issue.. Som tidligere skrevet har jeg vunnet billetter til p3Sessions-konsert med selveste Dybdahl i Oslo, og jeg har n\u00e5 nettopp hatt middagsbes\u00f8k av Anders og Runa, og vi drakk nettopp litt kaffe f\u00f8r de drog, s\u00e5 jeg f\u00e5r ikke sove. Derfor skulle jeg sjekke ut MusikkMisjonen for \u00e5 se om jeg fant et klipp fra den dagen jeg vant billettene og se om sp\u00f8rsm\u00e5let mitt ble lest opp p\u00e5 radioen, ettersom jeg ikke visste hvilke av mine (mange) sp\u00f8rsm\u00e5l som ble vinnersp\u00f8rsm\u00e5let. Anders hadde nemlig tipsa meg om at han fikk vite det via radioen. Og hey\\! Jeg fant det\\! Det var p\u00e5 ekte d\u00f8dsmorsomt og jeg m\u00e5tte skrive det ned, ettersom jeg ikke kan legge innlydopptak her. For de spesielt interesserte, kan man g\u00e5 inn p\u00e5 NRKs nettsider og finner det p\u00e5 MusikkMisjonens sider, under datoen 22. 11 rundt 1/3 inn i sendingen. Slik foregikk den: \n \n \n\\-\u00a0 :\u00a0 programleder \n\\- -: annen programleder, svensk. Har skrevet p\u00e5 muntlig svensk, alts\u00e5. Frykt ei.. \n \n\\- - Du, ehh.. Skal vi se her.. Jag har en tjej som heter Bertine T\u00f8nseth som har sendt inn en hel, eeh jeg vet inte hur monga, kanskje en f\u00f8rti fr\u00e5ger. \n\u00a0- Aah\\! Hun stalkeren (forf\u00f8lgeren)\\! \n\\[Latter\\] \n\\- - Ja, stalkeren. Men hon er duktig, hon skriver manga fr\u00e5gor, men har lagt ekstra manken til en spesiell fr\u00e5ge, et dikt. \n\\- Et dikt? Jammen, da.. Kan ikke du gj\u00f8re en s\u00e5nn 'preformance-kuns' ut av det? Litt s\u00e5nn atte vi er i et liten galleri iBerlin \\[- - Berlin?\\], og produsent Finnskog lissom sl\u00e5r p\u00e5 glasset? \n\\- - Ja, ja, okey.. - Preformance. - Skal pr\u00f8va her d\u00e5: \n\\[rolig pianospill kommer i bakgrunnen\\] \n \nKj\u00e6re Thomas \nfor \u00e5 vinne \net sp\u00f8rsm\u00e5l jeg m\u00e5tte finne \nog det lyder s\u00e5nn: \nkan du spille gitar uten venstre h\u00e5nd? \n \nTenker du det var ille, \ndet sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 spille? \nDerfor et nytt kommer; \nbest \u00e5 spille ute en sommer \neller inne en vinter \nslik som den som kommer? \n \nEn billett jeg \u00f8nsker meg veldig, \nlar du meg v\u00e6re s\u00e5 heldig? \n \nMange hilsner fra \nen som \u00f8nsker \u00e5 dra til Oslo \nfor \u00e5 se \nden aller(, aller) beste. \n \n\\- Herregud. Ass\u00e5 ikke tvil om at hun skal p\u00e5 p3Sessions\\! Men du burde sporensstraks kj\u00f8pe deg billetter til Berlin og sl\u00e5 deg opp p\u00e5 kunstscenen. \n \n\\- - Herligt. \n \n \nVirker sikkert som jeg har issue, ettersom jeg har skrevet ned alt dette, men jeg f\u00e5r som sagt ikke sove.\n\n### Lady in pink\n\nSj\u00e5, bloggen min har verte rosa\\!\n\n### Lekestove\n\n \n \n\\[Huset vi var i var mye, mye mindre \nog hadde ingen vindu og en mye, \nmye mindre d\u00f8r. Lavere blant annet.\\]\n\n### Ring-p\u00e5-spring\\!\n\nEtter skolen i g\u00e5r, var Bendik og meg i en lekebutikk og kj\u00f8pte Star Wars-lego til Silje, samt et \"Til et ekte mannfolk\"-kort, ettersom hun brakk kjeven etter \u00e5 ha besvimt fordi hun ble dopet hos tannlegen. Jeje. Derfor var Runa og meg p\u00e5 jakt etter Silje-huset oppe i Starefossen. Vi fant det etter en liten stund og ringte p\u00e5 d\u00f8ren, gav pakken til hennes far og l\u00f8p v\u00e5r vei. Vi endte opp i en barnehage p\u00e5 noen disser i m\u00f8rket. Jeg lover.. Det var p\u00f6lza-digg \u00e5 disse\\! \n \nEtter en liten stund gikk vi inn i et pitte, pitte, pitte lite trehus (vi m\u00e5tte krype inn \"d\u00f8ren\" for \u00e5 komme inn\\!) og sm\u00e5prata. Vi hadde f\u00e5tt sjokolade av naboen min, ettersom jeg leverte henne et feilposta brev og hadde f\u00e5tt sukker i blodet, s\u00e5 disse-riden var noks\u00e5 heftig. Men inni huset begynte sukkerniv\u00e5et \u00e5 synke (glukagonet regulerer det, nemlig. Jeg kan ford\u00f8yelsen\\! Nemlig.) og alt ble koz. En gang skal vi tilbake til det huset med lykter og kaffe p\u00e5 termos. \n \nP\u00e5 veien hjem stanset vi ved et tak som Runa f\u00f8lte hun m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5. Merket forresten at det var litt viktig \u00e5 presisere at dette taket l\u00e5 ved veien, slik at taket var lavere enn selve bakken, s\u00e5 hun gikk NED p\u00e5 taket og ikke OPP. Vi var hjemme og tok til sengen og h\u00f8rte p\u00e5 Nina Simone og Vidar Busk. Det var koz \u00dc \n \nI dag traff vi Anders i byen og hang p\u00e5 Hectors en god stund. N\u00e5 er jeg hjemme og ligger under dynen. Om noen timer kommer Anders og Runa ned hit og jeg skal samtidig passe to andre kids (tolk den slik eder vil). Nemlig. \n \nI g\u00e5r kj\u00f8pte forresten Runa, Margrethe og meg togbilletter til Oslo\\! Aaa.. Satan (sirkeltrening\\!), det blir s\u00e5 sinnsykt bra..\n\n-----\n### Landmark\n\nGreit, greit.. Demnne bloggen skulle faktisk v\u00e6rt skrevet for en uke siden. Jeg merker at penge.. Vel, jeg f\u00e5r vel begynne \u00e5 oppsummere fra forrige helg\\! Jeg hadde lenge (\\!) ventet p\u00e5 at b\u00e5de kongene og Dybdahl skulle komme til byen, og da de f\u00f8rst gjorde det kom de i samme helg. Aiai\\! Helgen s\u00e5 ut til \u00e5 bli en dr\u00f8mme-helg, og det ble den. Som en ivrig lytter av b\u00e5de Kings of Convenience og Thomas Dybdahl, var jeg s\u00e5 heldig, s\u00e5 heldig som skulle f\u00e5 se/h\u00f8re dem begge samme helg. Eller, i det hele tatt. \n \nHelgen startet rett og slett helt nydelig; jeg m\u00f8tte Runa og vi kj\u00f8pte oss kaffe og skulle opp til Johannes kirken for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Kings-konsert. P\u00e5 veien traff vi Johannes (ikke kirken), ironisk nok.. Men hva klarte vel ikke Bertine \u00e5 finne p\u00e5 en vegg? JO\\! En Dybdahl-plakat. Jeg rappet den og rullet den sammen \u00dc Lykkelig og forn\u00f8yd ruslet vi videre og kom til kirkene lenge(-penge) f\u00f8r konserten begynte. Etter en liten stund, kom en litt (dazed and) confused Erlend \u00d8ye som skulle inn. Det var bare det at d\u00f8ren var l\u00e5st.. Men hey\\! Han tok en bakvei. \n \nEtter en liten stund kom Mathias som jeg ikke hadde sett p\u00e5 lenge(-penge). Vi stod og pratet en stund og s\u00e5 sa han: \"n\u00e5r begynner det?\". Akkurat da \u00e5pnet d\u00f8ren og jeg ropte \"n\u00e5\\!\" og l\u00f8p inn. Jeg var den f\u00f8rste til \u00e5 g\u00e5 inn med Runa hakk i helene. And the waiting began.. Mange bilder ble tatt, blant annet av noen \"little kids\". Kongene spilte s\u00e5 vakkert, s\u00e5 vakkert (set-listen har jeg hos pappa, kan legge den inn senere) og det ble b\u00e5de dans, glede, reggae og Konge-kj\u00e6rleiks-toner. S\u00e5 inderlig jeg hadde savnet dem.. \n \nJe. De var ferdig og vi skulle g\u00e5 og m\u00f8te vossa-pipsa. P\u00e5 veien m\u00f8tte vi Dagny og prata i vinden f\u00f8r turen m\u00e5tte fortsette. Vi traff folket, men jeg m\u00e5tte g\u00e5 ganske s\u00e5 raskt for \u00e5 rekke buzn. \n \nS\u00e5 var vi kommet til l\u00f8rdag. Kings-plakat ble hentet p\u00e5 Apollon, Pandy, Bears, da Tuna et moi gikk bort til Grieghallen. Dybdahl. Nei. Alt for tidlig. Vente p\u00e5 Zen. G\u00e5 p\u00e5 butikken. Snakke med kassamann. Fotografere. Ringe. Litt til fotografering. Regn. Retur. Grieghallen. Johannes. Vente. Kongene. \n \nGreit.. N\u00e5 kuler vi litt.. Her kommer nemlig et viktig vendepunkt for kvelden. Vi stod og pratet og ventet p\u00e5 \u00e5 slippe inn i Peer Gynt-salen. Men det var da. Det var da jeg s\u00e5 kongen. Kongen Eirik. Og etter litt, \u00d8ye. Erlend \u00d8ye. Hey\\! Tenkte jeg. Og litt issue. Han kjente oss (Runa og meg, eeh.. F\u00f8rst Runa) igjen fra dagen f\u00f8r, og kom bort til oss. Vi slo av en prat og snakket om bl. a. The Whitest Boy Alive, de aller hviteste, faktisk, konserten, Clear Channel-konserten, og Landmark. Dit skulle de. Ikke vi. Konsert, nemlig. Je. Eirik (her g\u00e5r jeg virkelig p\u00e5 fornavn, ja) hadde h\u00f8rt rykter om at konsertbillettene (til Kings, alts\u00e5) var av gull og m\u00e5tte selv kjenne og ta p\u00e5 min billett som jeg hadde med meg. \n \nJeg m\u00e5 bare si at det er ikke normal at kongene plutselig kommer mens jeg venter p\u00e5 sjefen. \n \nVel, vi var inne i Peer Gynt-salen og ventet p\u00e5 at konserten skulle starte \\[hey. Jeg merker at jeg ikke g\u00e5r noe s\u00e6rlig inn p\u00e5 noen av konsertene, ingen spesifikke detaljer og slikt, ettersom man m\u00e5 selv v\u00e6re der for \u00e5 oppleve magien\\]. Etter en stund begynte hele gr\u00f8ten og koke og vi forlot lokalet med en Dybdahl-konsert, en Erlend Ropstad- og \u00c5dne-prat (han ble forresten afraid av Runa og meg), t-skjorte, EP og gode minner. \n \nEtter konserten forsvant Ole, Johannes og megtil Fjellveien hvor vi slo oss ned og spiste boller. Ole var egentlig en god del borte, ettersom han spurte folk etter fyr eller noe. Men det var koz i m\u00f8rket og regnet. \n \nJeg kom hjem v\u00e5t og kald og slo av en prat med Runa. Ai.. En flott dag var n\u00e5 ferdig. \n \nBilder kjem, legger nok ut p\u00e5 google-pages. \n \nK\u00f6z\n\n### \u00c5s to i Oslo\n\nDet er ikke mulig, det er ikke mulig... Penge har vunnet. Som sjefen selv har sagt; det finnes rettferdighet\\! Se selv\\! \n** \nhttp://www.nrk.no/kanal/nrk\\_p3/5806994.html \n** \nForresten.. Skal snart skrive oppdatering fra min fantastiske helg\\!\n\n### Kj\u00e6rleik\n\nBertine skal p\u00e5 Kings-konsert og l\u00f8per straks ut av d\u00f8ren. Gleder seg enormt, enormt mye, men er samtidig litt \"nerv\u00f8s\". Helt normalt er det nok ikke... \n\u00a0\u00a0 **.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 . \n.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 . . \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 . \n\u00a0.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 . \u00a0\u00a0 . \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ... \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 . \n**\n\n### ..stakkars barn\n\nLenge-penge siden sist n\u00e5. Slik kan det g\u00e5\\! \n \nDenne helga var en fin en. Den begynte faktisk p\u00e5 torsdag, ettersom vi hadde langhelg. M\u00f8tte Runa da Tuna i byen, og vi gikk i fakkeltog for Krystallnatten med SOS-rasisme, etter \u00e5 ha snakket med \"har du kj\u00e6rlighet?\"-mannen. Etter en sund, hoppet vi av toget og kj\u00f8pte oss falaffel og gikk opp til meg. Turen gjennom Forskj\u00f8nnelsen og Fjellveien var \u00fcberk\u00f8zzy. Vi satt oss ned p\u00e5 et par benker og snakket i m\u00f8rket. \n \nVi kom omsider hjem og spiste te og drakk kake (som jeg presterte \u00e5 si to, ja to, ganger) og h\u00f8rte p\u00e5 musikk p\u00e5 rommet mitt. Kate kom opp og satte og snakket med mamma, mens Runa og meg klarte \u00e5 sovne litt til Stray Dogs. Herre, det var deilig... \n \nPlanen for neste dag, var \u00e5 ta 13:12 toget til Voss, men Runa og meg ble litt lenge-penge i telefonen, og tok et senere tog. Turen var genial med kaffe p\u00e5 termos, matpakke og appelsiner. Men ai\\! En veninne av Anders, Guri, downet med oss p\u00e5 toget ettersom det var fullt, og stakkars barn.. Runa og meg var i hundre og ganske s\u00e5 gira. Men vi er skuls n\u00e5. Guri var ikke stort bedre senere p\u00e5 kvelden. Hehe.. \n \nVi kom av toget, og brukte herrens 40 minutt opp til Bj\u00f8rnar i stedet for 10-15. Det var ikke helt normalt... Da vi omsider kom frem, \u00f8vde Asfalt (H\u00e5vard, Bj\u00f8rnar, Anders) i garasjen til Bears. Regnet str\u00f8mmet p\u00e5 og to nedregna ungpike-jenter entret garasjen. Det var en fryd \u00e5 h\u00f8re dem spille. \n \nVi endte alle opp p\u00e5 rommet til Bj\u00f8rnar og\u00a0 snakket, h\u00f8rte/spilte musikk og spite frukt. Klokka ble mye, og utstyret m\u00e5tte ned til Stationen. Asfalt skulle nemlig spille. \n \nKlokka ble ti og folket stod p\u00e5 scenen. De var d\u00f8dsflinke\\! Med sanger fra blant andre Dybdahl, Kings, Manget, Big Bang og Vidar Busk imponerte de Runa og Bertine. \n \nVi havnet hos Anders og ut p\u00e5 natten ble det tid for \u00e5 legge seg. Neste dag var fulgt med en tur ned til Play and the Commers hvor Bj\u00f8rnar var 'sjef'. Vi henget-penget der en stund med Ole Ivars' \"notebok\" og button-fiksing (Bj\u00f8rnar og Anders, alts\u00e5). Toget m\u00e5tte rekkes og Runa, Anders og meg downet. \n \nKom til byen i et shizze-hum\u00f8r. Etter en tur p\u00e5 Norge, gikk vi hvert til v\u00e5rt og jeg kj\u00f8pte to CD'er. Hjemme ventet bursdagsfeiring og masse folk. Det var k\u00f8zzy, men issue... \n \nS\u00f8ndagen var skikkelig s\u00f8ndag. Slappe av, slappe av, slappe av, spise, slappe av, bade. Herlig. Slik burde alle s\u00f8ndager v\u00e6re\\! \n \nI g\u00e5r var jeg igjen med Runa, denne gang p\u00e5 Pygmalion (eller Pygga, som det ogs\u00e5 kalles..?) ettersom plassen v\u00e5r p\u00e5 Brunello var opptatt. Vi flanerte i byen, og satt oss ved Strandkaien p\u00e5 en trapp ned til vannet, og preget i regnet. I etterkant fikk vi h\u00f8re av Runa-mamma (Kate, hvis noen lurer) at det var der 'horene' hang, og vi kunne forveksles. Ai.. Vi lo av den, ja. \n \nIssue.. S\u00e5 nettopp at jeg hadde skrevet ganske s\u00e5 mye, s\u00e5 jeg gir meg n\u00e5. Legger kanskje ut et par bilder fra Voss om ikke lenge(-penge). \n \nOg, ja.. http://www.dagbladet.no/kultur/2006/11/09/482439.html\u00a0 \u00dc \n \nK\u00f8zzy \u00e5 clemzy\\!\n\n### ...\n\nVoss, issue, Bears' maskin, Albert-bert.\n\n### Takk\n\n \n \nDen g\u00e5r til Ninus og Fjert\u00e5. Bert\u00e5 vet n\u00e5 hvordan The Blues Brothers ender\\! Respekt. \nTakk, takk for hjelpen\\! En bel\u00f8nning skal utdeles: (heder og \u00e6re) takk, takk for hjelpen\\! Jeg kan tenke meg at dere har lagt i b\u00e5de blod og svettte for \u00e5 hjelpe meg med min ettersp\u00f8rsel. Igjen takk. (bilde) Et lite \"kunstverk\" \\[et knust h\u00e6rverk\\] er dedisert eder. Hurra. \n \nKozy\n\n-----\n\n### Help, I need somebody, help\\!\n\nEy\\! S\u00e5 Blues Brothers p\u00e5 HUFF i dag, men m\u00e5tte g\u00e5 rett f\u00f8r slutten. Kan noen skrive hvordan den endte? P\u00e5 forh\u00e5nd takk. Du som har svart, du er min helt\\! Kan faktisk lage en liten greie og legge det ut her. Tekst eller bilde, eller noe. \n \nKozzy\n\n\n-----\n\n### Det hendte i de dager.. 9\n\nDenne helgen har v\u00e6rt en flott helg. Den begynte med at mariPO og meg var hos henne og laget middag. Blomk\u00e5l-karri/curry (stryk den som ikke passer) suppe og scones. Det var koselig \u00dc \n \nDagen etter var jeg med Runa og vi skulle ordne litt istand til hennes bursdagsfeiring. Men f\u00f8rst, var vi begge down p\u00e5 \u00e5 ta en liten kaffe p\u00e5 Pygmalion. Det gjorde vi, og etter en stund sier en forbauset Runa: \"Ehh.. Der er H\u00e5vard.\" \"Hey\\! Vi l\u00f8per ut\\!\" svarte jeg. De var borte, men vi l\u00f8p litt og fant b\u00e5de han, Anders og St\u00e5le. Vi henget-penget med dem litt, og skulle bort p\u00e5 Pepper (eller Peper). Men hva s\u00e5 jeg henge-penge utenfor\u00a0 Apollon? Jo, en Kings-plakat. De spiller snart i Bergen\\! Jeg l\u00f8p inn mens de andre drog p\u00e5 Pepper, og snakket litt med mannen der inne om konserten. Planen var \u00e5 kj\u00f8pe billett litt senere, men noen minuetter etter jeg hadde g\u00e5tt derfra, m\u00e5tte jeg l\u00f8pe tilbake og kj\u00f8pe billetten. Jeg kunne ei vente.. Jeg har for\u00f8vrig billett nummer 003. \n \nAny poo.. Vi skilte oss fra folket etter en stund, og Runa og meg drog opp til henne for \u00e5 fikse litt ting. Av en elelr annen grunn, endte vi opp p\u00e5 gulvet med et fotoapperat. Dritkoz \u00e5 leke fjorizz, lizzom. Indeed. \n \nEtter en stund kom Marie, Marie, Maria, Embla, Camilla, Pablo, Bj\u00f8rnar, Anders og H\u00e5vard opp. Vi spiste og satt litt her og der. Musikk ble laget og toner sunget. Forsvant med H\u00e5vard for \u00e5 spille Kings, og H\u00e5vard, du eier. Det gj\u00f8r forresten alle i Theodor ogs\u00e5. Virkelig. \n \nFolket ble fulgt til bussen og Vozzaboys, Runa og meg ble igjen. Vi hadde en veldig hyggelig kveld med blant annet smoothie med plastikk, gitar og f\u00f8tter. Og ang\u00e5ende det siste. H\u00e5vard og mine f\u00f8tter passer ypperlig sammen. Som fot i hose (for i mose? For i fot), alts\u00e5. Vi satt for\u00f8vrig slik store deler av s\u00f8ndagen. Det var nemlig en daffedag til tusen. Etter en god frokost, satt vi i fire-fem timer i sofaen og beveget oss ikke mer enn n\u00f8dvendig. M\u00e5 si jeg er tilhenger av slike s\u00f8ndager.. \n \nTimene gikk, Dybdahl DVD'en ble sett, litt mat ble intatt, skoer p\u00e5 p\u00e5satt/tatt (ikke i fyr) og p\u00e5 bussen vi satt. Det ble sagt ha det til folket som skulle p\u00e5 toget, og jeg gikk hjem i renget, en m\u00f8rk novemberkveld og det var deilig til tusen. Jeg kom hjem til nybakt kake og lagde i stand et varmt bad. Jeg l\u00e6rte meg for\u00f8vrig Albert \u00c5berg-trudelutten\\! \n \nI dag har det v\u00e6rt vanlig skoledag, men jeg skal snart ut og treffe Runa. Forresten.. Jeg har kj\u00f8pt Damien Rices 9\\! Har ventet i over et \u00e5r p\u00e5 noe nytt fra den karen. Helt fantastisk\\! ..og jeg fikk et Chet Baker-plakat. Silje fikk sitt Starwars spill og f\u00e5r nok ogs\u00e5 en ypperlig dag hun ogs\u00e5. M\u00e5 forresten publisere en tegning hun laget. Den er av meg, og her beviser hun faktisk at hun eier paint. Men jeg lover. Jeg skal lage henne en til tegning, alts\u00e5\\! \n \nKoz \n \n \nHvis du lurer, s\u00e5 er jeg ikke tilhenger av \njul i oktober, men det er veldig sentralt \ni Silje om mines samtaler for tiden. \n\n-----\n\n### Pour ma petit Rouge\n\nPour ma Petit Rouge \n \nGreit, Silje. Du skal f\u00e5 en blogg, til tross for at andre har st\u00e5tt lengre ik\u00f8 en deg. R-e-s-p-e-k-t. Men ja, jeg vil ha dikt av deg. Og du f\u00e5r et av meg. Hurra\\! \n \nHva skal mansi om Silje Smith Johnsen? Man skal si nemlig. Det sier hvertfall hun. \n \n\nDet f\u00f8rste Silje og meg noen gang gjorde sammen, var \u00e5 g\u00e5 hjem fraskolen og snakke kraftig drit om gymmen og frykten som l\u00e5 ved. Og s\u00e5 komFishface. V\u00e5re g\u00e5turer til og fra skolen har nok gitt hverandre mye kunnskap omhverandre.. Og mitt f\u00f8rste inntrykk av henne var at \"yes.. Det finnes flere enn\u00e8n \\*naturfag, naturfag hey-hey-hey\\!\\* Glede. \n\n \nHun er dessuten en j\u00e6vel p\u00e5 Paint. Jeg er desverre ikke det, men jeg kan da pr\u00f8ve \u00e5 utrette noe: \n\n \n\n\n \nDet sykeste (syge faen), m\u00e5 vel kanskje v\u00e6re at vi har g\u00e5tt p\u00e5 samme skole, men kun snakket sammen en gang; \"eeh.. Er du Bertine? Jeg skulle hilse---\". Det morsomste er kanskje n\u00e5r folk forestiller oss sammen. De f\u00e6rreste klarer det. Issue for dem. \n \n\nSilje: liten, r\u00f8d, geek,frik, ananas. Hun har ogs\u00e5 fregner p\u00e5 kn\u00e6rene. S\u00e5 det s\u00e5\\! \n\\[Slapp av, slapp av\\! Alt dette er positivt, indeed \u00dc\\] \n\n \n...Grundige geografirapporter, henge-penging p\u00e5 Galleriet, ananas,\\[cookie\\], gympartnere, HUH-lyder, banking p\u00e5 vegg-tingen, fransk, men ikke spansk, Naturhistorisk Museum, 11'eren... \n \n \nSilje, Silje \nS\u00f8t som en lilje \nSilje, Silje \nSnill og grei \nSilje, Silje \nJeg liker deg\\! \n \n\u00a0\u00a0\u00a0 ...koz fra meg \n\n### Don't kill the spirit\n\nIssue til tusen..http://www.spirit.no/feature/artikkel.php?id=3593\n\n### nORMAN\n\nDet finnes en liten liste i hodet mitt over folk som \u00f8nsker en liten blogg her inne. Den f\u00f8rste til \u00e5 innfri \u00f8nsket sitt, er Norman. Ettersom han spurte tidligst. Jeg merker at jeg ikke aner hva jeg skal skrive, s\u00e5 vi f\u00e5r se hvordan dette utarter seg. \n \nFor at jeg skulle skrive Norman en blogg, m\u00e5tte jeg f\u00f8rst f\u00e5 litt \"guide-lines\" til hva jeg skulle skrive om. \"S\u00e5\u00a0 lenge du skriver at jeg er en kul kar, st\u00e5r du nok ganske s\u00e5 fritt\\!\". Derfor; Norman, du er en kul kar. Og det har Silje og meg snakket om gjentatte ganger. \n \nNorman er en kar som g\u00e5r i klassen min. Han spiller fotball, men ikke skolelaget. Han er redd ofr de store, t\u00f8ffe 3. klassingene. Han og Luun. Jo, det er forresten karen han tilbringer en del tid med. \n \nMitt f\u00f8rste inntrykk av han var at han var den morsomme karen som satt med Silje. \\[*Inni hjertet*:*\\]* Anakin, \nfreckles og yes please ble normalkost for Siljes penal. \n \nHan er en dreven Monty Python-entusiast og det er ikke sjelden man h\u00f8rer han sitere. Det arigste er vel hans kvikkhet. Spesielt n\u00e5r en l\u00e6rer sp\u00f8r han om noe. Og det er her, kj\u00e6re folk, det er her han samler inn respekten. Han er ikke barnslig/eekel morsom. Han eier. Norman, du eier. \n \nI dag ofret han faktisk litt smerte (Silje ofret blod) for Luun. Skal en flaske \u00e5pnes, s\u00e5 skal den \u00e5pnes. \n \nJa ooh\\! Hvordan kan jeg glemme..? For et par gymtimer siden ble han l\u00e5st inne p\u00e5 do (jeg skriver ikke dette for \u00e5 mobbe deg, alts\u00e5. Bare litt..), men klarte glatt \u00e5 komme tilbake til gymsale og svippe inn en kommentar. Han fikk faktisk jubel. Det fikk han ogs\u00e5 under dagens gymtime, da han mottok skolekatalogen. Det er ikke alle man klapper for.. \n \nEgentlig litt vanskelig \u00e5 skrive om kj\u00e6re mister Norman (t\u00f8r ikke skrive mr. \\[etternavn p\u00e5 engelsk\\] i frykt for \u00e5 skrive det feil, men gj\u00f8r det n\u00e5r jeg vet hvordan det skrives for sho'\\!), to viktige ting.. \n\u00a4 Traktor \n\u00a4FK felleskj\u00f8pet \n \nDa vi drog til Mj\u00f8lfjell med klassen hadde han med seg bladet Traktor. Koolt. Dessuten har han verdens t\u00f8ffeste t-shorte, en gr\u00f8nn en med FK felleskj\u00f8pet logo p\u00e5. Knallt\u00f8ff. \n \nNorman er virkelig en kar alle burde treffe. Du f\u00e5r deg en liten latterkule da. Garantert.\n\n### Voss og Brunello, men ikke Capello\\!\n\nP\u00e5 s\u00f8ndag drog Runa og meg til Voss. Vi hadde en heller interessant togtur med kaffe, gulrot, latter og glede. Vi ble m\u00f8tt med regn, Anders og Bj\u00f8rnar p\u00e5 stasjonen. Vi tulet videre bort til Stasjonen (en annen alts\u00e5. Dette er en kaf\u00e8 jeg skriver om n\u00e5) og satt der en liten sund f\u00f8r vi flanerte litt rundt p\u00e5 Voss. \\*Jeg vet hvor H\u00e5vard bor og hvordan H\u00e5vard-mamma og H\u00e5vard-pappa ser ut\\* Til slutt havnet vi hos Bj\u00f8rnar hvor vi s\u00e5 litt av Dybdahl DVD'en og drakk te, f\u00f8r Runa og meg m\u00e5tte rekke toget. \n \nTuren til Voss var meget s\u00e5 koselig \u00dc \n \nP\u00e5 mandag skulle Runa og meg egentlig p\u00e5 HUFF, etter et lite bes\u00f8k p\u00e5 Brunello, men vi kom oss visst ikke fra flekken. \\[Brudd: jeg m\u00e5tte bort litt, og se reprisen av Hotel C\u00e6sar, og mann.. Jeg har ikke sett p\u00e5 en uke eller noe, og hele C\u00e6sar-land er snudd opp-ned\\! Ran, far som avviser datter, skilsmisse. Vi lever i en brutal verden\\! Eller, de da..\\] En kopp kaffe ble til en tallerken med assorerte oster. Vi fransket oss, alts\u00e5. Men det var skikkelig koselig\\! B\u00e5de Runa og meg var i et ganske rart hum\u00f8r den dagen, men alt artet seg veldig fint p\u00e5 Brunello. \n \nI dag hadde vi sirkeltrening i gymmen. Sirkeltrening, jeg hater deg.\n\n-----\n### OD i hodet\n\nN\u00e5 er det endelig helg igjen\\! Den har g\u00e5tt med p\u00e5 \u00e5 ha det kos (med s), rett og slett. I g\u00e5r m\u00f8tte jeg Bj\u00f8rnar og H\u00e5vard p\u00e5 togstasjonen. Du tenker kanskje, ja det var en liten, koselig gjeng, men nei. Koselig ja, men ikke liten. Runa, Marie, Marie, Anders og Benedikte (med c, kanskje..?) var ogs\u00e5 med etter hvert, pluss noen til.Vi vandret rundt i byen og satt litt p\u00e5 V\u00e5gen.Et viktig issue.. P\u00e5 torsdag jobbet Camilla og meg p\u00e5 OD-konserten\\! Vi fikk Big Bite, juice og t-skjorte for arbeidet. Det var hyggelig \u00dc Etter en liten stund, stakk Camilla, Marie et moi bort p\u00e5 den andre delen av Era, der Fana og BHG hadde fest. Vi gikk opp, lo, gikk ned. Genialt.I dag har jeg holdt en innledning p\u00e5 et b\u00f8llekurs, v\u00e6rt litt med Tilla, ventet en time i kulden p\u00e5 bussen (nest s\u00e5 jeg gr\u00e5t, men det ville da vitterlig ikke gjort saken bedre sett ved et langtids-perspektiv; t\u00e5rene hadde frosset til is, og jeg hadde blitt enda kaldere), v\u00e6rt litt hjemme f\u00f8r jeg igjen flanerte mot byen, traff p\u00e5 Nina, Margrethe og Marianne, h\u00f8rt p\u00e5 Funktioneers (beklager, dette er nok sikkert skrevet feil..), henge-penget med Poa. Vi satt litt p\u00e5 Brunello, etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 Jacobs, men Popo m\u00e5tte busse. Jeg satt dermed igjen i m\u00f8rket med en kopp kaffe, en avis og meg selv. Det var faktisk veldig koselig. Stemningen var varm, musikken var fin. Etter en liten stund der, flanerte jeg i byen, tok bussen og n\u00e5 sitter jeg her.I kveld skal jeg spise litt middag, bade i badekaret og h\u00f8re p\u00e5 musikk, og se Notting Hill medan jeg drikker te. Jeg kan faktisk ikke tenke meg en mer avslappende l\u00f8rdag enn det. Jeg gleder meg.I morgen skal jeg til Voss (som ikke er boss), og det gleder jeg meg ogs\u00e5 til \u00dc\n\n-----\n\n### ...ut p\u00e5 tur, aldri sur\\!\n\nI g\u00e5r flanerte Runa og meg ut til Nordnes og satt oss p\u00e5 en benk og drakk kaffe mens vi snakket om livet, og hva enn det bringer med seg. Det var veldig koz (eller koS, til dem som har issue med z'er, du/dere vet hvem du/dere er, stryk den som ikke passer), s\u00e6rlig n\u00e5r m\u00f8rket tok innp\u00e5. \n \nI dag fikk jeg forresten min f\u00f8rste gratiskaffe p\u00e5 Narvesen, men til min store skuffelse ble den ikke sl\u00e5tt inn som lojalitetskaffe. En kar bak meg i k\u00f8en kj\u00f8pte en avis, og kaffen ble sl\u00e5tt inn som hans vare. Skuff, skuff, skuff.. \n \nN\u00e5 har jeg nettopp kommet hjem fra Tensingen. Ellers har jeg spilt fl\u00f8yte i dag, og til min store forundelse (\\!) var det ikke hodepine-tirsdag i dag\\! Men jeg hadde hodepine i g\u00e5r. Issue.. \n \nEt lite PZ; i g\u00e5r sa jeg noe av det dummeste. Denne g\u00e5r til deg Howy Oh.. Jeg til Runa: \"Hvem i helvede er Howy Oh?\\!\" Pause.. Meg igjen: \"\u00d8\u00f8h.. H\u00e5vard, s\u00e5 klart\\!\". Jeg hadde alts\u00e5 tenkt p\u00e5 hvem denne mystiske personen var, men da jeg endelig sa det h\u00f8yt, forstod jeg det med en gang\\! Idiot, Bertine... \n \nNok prat/skriving for i dag. \n \nKozy \u00e5 klemzy \\<3 \n\n### Jesus, Jesus hei-hei-hei\\!\n\nHelgen er snart over. Jeg har n\u00e5 v\u00e6rt leder p\u00e5 en kristen konfeleir. F\u00f8ler at\u00a0 det var en liten ting med meg som manglet eller var litt feil. Kanskje mangel p\u00e5 tro..? \n \nTuren til Dyrkolbotn var koz. Faktisk imponert over hvor koole fjortizzer kan v\u00e6re. Fant noen gode frukt i kurven, selv om jeg merket at noen hadde skjegget sitt langt nede i postkassa. \n \nNattevakt, kj\u00f8kken, koz, ingen dekning, litt jakt p\u00e5 dekning, musikk var noen stikkor. Og litt til det siste.. Siden Dagny, Nina et moi reiste som Tensings folk, var det nesten en selvf\u00f8lge at vi var forsangere p\u00e5 bordverset/sangen. Under kveldsavslutningen ble vi det visst ogs\u00e5. Fem minutt f\u00f8r det startet; \"hey\\! Dere tar de fem sangene dere jenter, ikke sant?\". S\u00e5 det gjorde vi.\u00a0 I tillegg ledet vi et kor (vi ble tilsammen 5 stykker) der vi sang \"Se i N\u00e5de\" og \"Fyll hele jorden med---\". Det var p\u00e5 ekte koz. Maria og Miriam som downet med oss, var s\u00e5 flinke s\u00e5 flinke. Nok med ros. \n \nJeg \u00f8dela en seng. \n \nFizze. \n \nEtter at vi kom hjem i fire-tiden visiterte vi Hotell Terminus f\u00f8r jeg gikk hen og m\u00f8tte Runa, Bears/Bj\u00f8rnar (velg den som passer, stryk den som ikke) og Anders. Etter det kom H\u00e5vard, Embla, Maria og Marie. Vi gikk litt rundt og kj\u00f8pte Narvesen-kaffe og fikk et stempel hver. Etter litt vandring, forsvant folkene fra Bears og meg, og vi var uten mobil (eller.. Runa hadde min, Bears' var d\u00f8d). Etter en liten visitt i byen og henge-penging p\u00e5 en benk ved St. Paul, fikk vi kontakt med folket og gikk bort p\u00e5 Brunello. P\u00e5 ferden s\u00e5 vi forresten mange ekle, fulle, Brann-fan-Bergensere som hoiet og skrek. Bergen by night... \n \nPlutselig ble klokken litt over halv \u00e5tte, og jeg m\u00e5tte forsvinne hen og ta den siste 11'ern (klokkek \u00e5tte, hvis noen lurte. Den bussen er ikke helt normal p\u00e5 s\u00f8ndagene), og n\u00e5 sitter jeg her. Jeg f\u00f8ler at jeg m\u00e5 egentlig gj\u00f8re fransk.. Pr\u00f8ve i morgen. Fazan. Jeg har hatt en fin helg, og en kozy kveld, men n\u00e5 venter faktisk fransken p\u00e5 ekte. \u00c6sj, \u00e6sj, \u00e6sj (for tapte \u00e6sjer fra barndommen).. \n \nKozz \n\n-----\n\n### Indi-pindi\n\nI morges da jeg skrev min forrige blogg, var jeg s\u00e5 tr\u00f8tt, s\u00e5 tr\u00f8tt, og glemte dermed \u00e5 berette om g\u00e5rsdagen\\! Da var nemlig Runa og meg ute og spiste indisk p\u00e5 A Taste Of Indian.. og spiste oss god og mett p\u00e5 en vegetarrett, nanbr\u00f8d og en nydelig kaffe med en liten bit toblerone. Vi kozte oss med snakk om livet og kj\u00e6rleiken og hadde det kjempefint\\! Det m\u00e5 virkelig gjentas \u00dc \n \n \n\n### Morgon i morgonm\u00f8rket\n\nMorgon\\! \n \nN\u00e5 sitter jeg i stuen og finner meg selv i m\u00f8rk verden. Jeg f\u00f8ler meg sulten (ikke spist p\u00e5 en ganske god stund), litt tr\u00f8tt, sjokkert (da jeg kom opp og skulle skru p\u00e5 skjermen og skrive en blogg, ettersom jeg sa at jeg skulle gj\u00f8re det i g\u00e5r, men ikke rakk det fordi jeg hadde tusen ting \u00e5 gj\u00f8re, fant jeg at vi har f\u00e5tt en ny widescreen pc-skjerm. Den er p\u00e5 ekte en halv meter\u00a0 brei og\u00a0 32 cm. h\u00f8y.\u00a0 Ja, jeg har m\u00e5lt. ..Ble litt fascinert.), har litt, men overraskende lite, gangsperr fra g\u00e5rsdagens harde styrketrenings\u00f8kt. Men jeg f\u00f8ler meg samtidig ganske glad. Torsdag er riktignok den v\u00e6rste dagen i uka, og ja.. det er torsdag i dag. Men jeg har det faktisk ganske bra n\u00e5. \n \nI morgen skal jeg til Dyrkolboten med Dagny, Nina og mange, mange konfirmanter. Vi skal faktisk v\u00e6re ledere, og for \u00e5 understreke det, skal vi lage en stor plakat der det st\u00e5r \"Ledere\" og henge p\u00e5 d\u00f8ra v\u00e5r. \n \nHelgen blir nok flott, men det er flere ting som gj\u00f8r at jeg kunne \u00f8nske at jeg var her hjemme akkurat denne helgen.. \n \nNu venter frokosten og snart engelsk. Fazan.. \n \nKoz fra mig\\! \n \n(m\u00e5tte, m\u00e5tte, m\u00e5tte gj\u00f8re dette... Fristelsen var for stor, men forst\u00e5 det. Det er p\u00e5 pur. Det vet man nok hvis man kjenner meg, men hey\\! Dette er internettet. Man aner ikke hvem som kan dukke opp her.) \n \n\\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \n\n### Hodepine-tirsdag\n\nJeg skal n\u00e5 lansere et nytt fenomen; hodepine-tirsdager. Jeg forst\u00e5r at det ikke er helt normalt, men det har seg nemlig slik at hver tirsdag (kun den dagen i uken) de siste 4 ukene (ca.) har jeg blitt \"rammet\" av hodepine. Og tirsdag only. Hvis det er noen andre som lider av samme greie, skrik det ut\\! \n \nEllers har denne uken v\u00e6rt fin hittil. Bortsett fra at i neste hele g\u00e5r m\u00e5tte jeg lese til en geografipr\u00f8ve. Jeg lover.. Masse \u00e5 lese\\! \n \nFikk forresten en godnyhet i dag\\! Hele f\u00f8rste trinn ved Tanks skal ha internasjonal dag (dobbeltime) i de to f\u00f8rste timene p\u00e5 mandag, og det betyr.. Ingen engelsk p\u00e5 mandag\\! Ikke det at engelsk er ille, jeg liker det faktisk ganske godt, men l\u00e6reren v\u00e5r friker meg faktisk ut. Fishface (beklager). \n \nIkke er tirsdag bare hodepine-tirsdag, men ogs\u00e5 musikk-dag. Fl\u00f8yte, hjem, mat, tensing. Min fl\u00f8ytel\u00e6rer lo forresten litt av meg da jeg hadde p\u00e5 meg brillene mine. Ai, ai, ai.. \n \nMen n\u00e5 m\u00e5 jeg f\u00f8lge resten av \"timeplanen\"\\! Mat st\u00e5r for tur.. \n \nTil neste gang, adios\\! \n\n-----\n\n### Reprise\n\nHoi\\! \n \nDagens dag har v\u00e6rt en veldig s\u00e5 krydret dag.. Den begynte med konsert i Nykirken etterfulgt av bollespising og preking med Dagny. Deretter drog jeg hjem og jobbet litt med en oppgave om istiden og et ekkelt dyr som heter noe som Mohereterium (kanskje jeg endelig klarer \u00e5 skrive det ordentlig n\u00e5..?) og Silje kom ned for \u00e5 gj\u00f8re noe siste finpuss. \n \nDeretter flanerte jeg ned til byen og m\u00f8tte Maripo over en kopp kaffe og pratet om livet. Etter det trakk jeg Marie, Maria, Embla, Runa, Camilla, H\u00e5vard, Bears (Bj\u00f8rnar) og Anders og vi s\u00e5 Reprise p\u00e5 kino. Det var kozz \u00dc Selv om jeg br\u00f8t ut i latter mens hele salen var musestille. Det var litt j\u00e6vlig.. \n \nEtter det vandret vi litt rundt i byen f\u00f8r Frank (Runa-pappa) var kool og kj\u00f8rte meg hjem. \n \nN\u00e5 har jeg nettopp gjort b\u00e5de fransklekse, engelsklekse, arbeidet med geografien, h\u00f8rt p\u00e5 min nye, nye iPod (gj\u00f8r det for \u00f8yenblikket, faktisk) OG spist en gulrot. \n \nNatta\\! \n\n### Voss er ikke boss\\!\n\nI dag har v\u00e6rt en interessant dag. P\u00e5 torsdag bestemte Camilla og meg oss for \u00e5 dra til Voss. Siden vi begge er gaiavoksne, lizzom.. \n \nVi l\u00f8p for \u00e5 rekke toget (kom to minutt f\u00f8r det gikk\\!), men rakk det. P\u00e5 toget snakket vi om Hotel C\u00e6sar (som Junis alkoholisme, kidnapperen Donald, hotellets massakre og alle de andre drapene, samt hvordan Scott ble en god mann) og Seventh Heaven (sm\u00e5 som blir store, men fremdeles ser helt, helt like ut). Vi spiste boller og kikket p\u00e5 iPoder\\*. \n \nToget stoppet etter vel en time, og inn der vi skulle ut, kom Anders og H\u00e5vard, som jeg tror ble heller overrasket over \u00e5 se oss **komme** til Voss. Hvorfor det lizzom? Jo, fordi vi reiste gratis\\*\\* Og fordi hvorfor ikke? Voss er jo ikke boss\\! Voss er koz \u00dc \n \nEtter ha tuslet litt rundt, Camilla kj\u00f8pt litt garn, jeg litt garn, jeg en Magnet EP. Deretter ventet kaf\u00e8 Stasjonen som var en d\u00f8dsfett sted. Der var det koz og vi spiste litt mat f\u00f8r vi tok toget hjem igjen. \n \nTuren var kjempekoselig og man skal ikke se helt bort ifra at vi ikke returnerer dit\\! \n \n \nI morgen skal vi (tensingen) synge farvel til H\u00e5kon Stornes. Ellers skal jeg m\u00f8te Mari Poa og g\u00e5 p\u00e5 kino med Camilla, Runa, Maria, Marie og Embla og se Reprise. Ellers m\u00e5 jeg jobbe med geografi... Men jeg gleder meg til i morgen\\! Det er bare det at jeg m\u00e5 st\u00e5 s\u00e5 tidlig opp.. \n \nNatta katter\\! \n \n \n\\* Bert\u00e5 har f\u00e5tt seg en sexy plexy iPod\\! \n \n \n \n\\*\\* Voss ble visst ikke helt gratis.. Vi leste litt feil og toget som kom var det fra Oslo, ergo, vi m\u00e5tte betale.. Vi kunne ikke vente p\u00e5 buss, ettersom vi ikke hadde helt tid, og neste lokaltog gikk ikke f\u00f8r tre timer.. Kondukt\u00f8ren m\u00e5tte faktisk holde igjen toget for at vi skulle f\u00e5 kj\u00f8pt billett, og i speakeren sa han noe som muligens kunne ha v\u00e6rt \"L\u00f8v Ham\\!\", men vi er ikke helt sikre.. \n\n### Lopper\n\nI g\u00e5r ble jeg gaia-voksen (16 \u00e5r alts\u00e5..). Dagen begynte i Sogn der mamma hadde laget verdens kuleste kake (jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 inn bilde). Senere tok jeg bussen til byen og betalte herrens 210 kroner, i stedet for 105. Fack... I byen handlet jeg inn mat og senere p\u00e5 kvelden kom Hannah, Julia, Camilla, Runa, Dagny, Mari, Margrethe og Sol og vi spiste god mat og s\u00e5 p\u00e5 Smala Susie. Kvelden var kjempekoz og Julia sov hos meg. \n \nI dag var jeg p\u00e5 loppemarked med Runa og jeg kj\u00f8pte noen kule skjorter og\u00a0i byen kj\u00f8pte jeg noe sminke fra Body Shop, chai te og en Cheap Monday-bukse. Og jo.. Vi var jo p\u00e5 Kaffekompaniet\\! Det var kozemoze(overdoze). \n \nN\u00e5 har jeg nettopp snakka i telefonen med Runa ganske s\u00e5 lenge mens jeg spiste en kjeks fra Spania og drakk te fra India og hadde Dybdahl p\u00e5 \u00f8ret og litt i munnen, ettersom jeg sang i telefonen (Runa ogs\u00e5, alts\u00e5\\!). N\u00e5 ser jeg p\u00e5 Forrest Gump, eller egentlig ikke.. Jeg gjorde det og jeg kommer nok til \u00e5 fortsette. \n \nTidligere i kveld ble jeg spurt om \u00e5 bli intervjuet av Spirit om dikt og diktskriving og jeg sa ja og fikk med meg Runa. Det hener i morgen... Ja, ja. Vi f\u00e5r se hva som skjer\\! \n \nN\u00e5 venter Tom Hanks\\! \n \nZuzz \\<3\n\n### Sj\u00e5\\!\n\nSj\u00e5 kva eg kan gjere\\! Eller.. har gjort. \n \nwww.picasaweb.google.com/bertine.tonseth/ \n \n \n\n### Min s\u00f8ster Kari\n\nSom kanskje tidligere lest, kom det en ettersp\u00f8rsel fra Kari om \u00e5 skrive henne en blogg. S\u00e5 klart Kari, du er jo min s\u00f8ster. Men du forst\u00e5r vel det, at n\u00e5 burde jeg ogs\u00e5 f\u00e5 en blogg fra deg? Selvom, sist jeg sjekket, yofeeltheflow var temmelig d\u00f8d? Men da kan vel jeg, via deg, f\u00e5 den i live. \n \nSom kanskje kjent, har Kari g\u00e5tt hen og blitt en Lofottorsk. I september tok hun flyet til Lofoten (riktignok til Svolv\u00e6r, for deretter \u00e5 kj\u00f8re 10 minutt til Kabelv\u00e5g, Lofoten) og downet p\u00e5 folkeh\u00f8yskolen, der oppe. Der g\u00e5r hun p\u00e5 dykkerlinja og koser seg i vannet, samt p\u00e5 internatet med blant andre Eva Kathrine, et tre en kar med navn J\u00f8rgen har hentet i skogen. Og Dybdahl. Hun har nom av CDer av ham der oppe n\u00e5. Eller.. Jeg har to til \u00e5 sende. Kakao med basilium i kremen er vanlig kost, men grunnet kraftig mat (egentlig vet jeg ikke om det stemmer) har Kari g\u00e5tt hen, som meg, og blitt vegeterianer, fem og et halvt \u00e5r eldre enn hva jeg var. Fint for deg, Kari. \n \nJeg tror Kari kan beskrives som Dybdahl gj\u00f8r om Cecelia,hun har en rastl\u00f8s men uimots\u00e5telig sjel. Den satt. \n \n \n \nKari var aktiv i DNT ung, f\u00f8r hun drog sin vei, og i det siste (greit, greit, greit, Kari\\! Det var ikke helt i det siste, bare. Allright..) en heller skatende og rullende flicke. Respekt. Ok? Hun har sine skils i hennes hender, hun er en meget dyktig tegner og maler. Og i det siste (greit\\! Kanskje ikke helt, helt i det **siste**) fotografi. Kari\\! Ta mange bilder og send til sin lille lilles\u00f8ster\\! \n \nLord, dette er ikke s\u00e5 lett.. Vet ikke helt hva jeg skal skrive. Kanskje det heller f\u00e5r komme en blogg dedisert til det, Kari, senere? Jo, ja. \n \nZuzz fra din s\u00f8ster, Bertine, eller i noen andres tilfeller, dere som leser dette, men ikke er Kari, Zuzz fra Bertine. \n\n### Jan Werner Danielsen\n\nJa, i forg\u00e5r (tror jeg?), kom jeg over den triste nyheten om at Jan Werner Danielsen hadde forlatt v\u00e5r Moder Jord. \"Ikke noe kriminelt\", \"slitt med lang tids sykdom\" og \"en personlig tragedie\", var ord som prydet aviser, TV og ikke minst internettes sider. Ut i fra dette vil nok mange konkludere med at Jan Werner Danielsen, eller JWD som jeg n\u00e5 skal omtale han som, det h\u00f8rtes nemlig litt koolt ut, tok sitt eget liv. Dette skal man vil riktignok ikke rope rundt med, men mange ting tyder p\u00e5 dette. Men folkens, er dette det essensielle? JWD \u00e8 d\u00f8h. \n \nJeg hadde desverre aldri noe forhold til denne karen, annet enn at var han mannen med intense \u00f8yne og langt h\u00e5r- men denne mannen gav visst mye av seg. Hans musikk kjenner jeg lite til, jeg skriver tross alt denne bloggen etter oppfordring. Hva kan man vente seg? \n \nHelt fra hans deltakelse i Talentiaden av Dan B\u00f8rge Aker\u00f8 (DBA), viste han Norge og kanskje litt av verden, at han var en meget talentfull sanger (vent.. spiser frokost, kommer straks tilbake) som var dyktig p\u00e5 scenen og hadde en fantastisk (\\!) vokal. Mange mener at han for flere \u00e5r siden, burde v\u00e6rt p\u00e5 Broadway. I de tidligere \u00e5rene sang han mest klassisk, men utviklet seg etterhvert til en mer allsidig artist. Bachs \"Air\" som pop, var noe av det han kunne tilby. \n \nDagbladet om Jan Werner: \n\n \n*\"F\u00f8dt i april 1976 i Nord-Odal. Hadde sin f\u00f8rste opptreden fire \u00e5r gammel. Fra tretten\u00e5rsalderen sang han sammen med Hamar Symfoniorkester.\u00a0 \n \nBle kjent for hele Norge\u00a0gjennom talentkonkurransen Talentiaden i 1994. Samme \u00e5r vant han den norske Melodi Grand Prix-finalen hvor han sang \u00abDuett\u00bb med Elisabeth Andreasson, skriver* hans hjemmeside*.\u00a0\u00a0Duoen kom p\u00e5 sjetteplass i den internasjonale finalen. \u00c5ret etter kom suksessalbumet hans \u00abAll by my self\u00bb. \n \nKjent for sin fyldige og kraftige stemme, og sang like gjerne klassisk som pop.\"*\n\n \nHva mer er \u00e5 si? Fred v\u00e6re med JWD som forh\u00e5pentligvis har det godt n\u00e5, og tanker g\u00e5r til hans etterlatte. \n \n \n \n \n \nV\u00e6r s\u00e5 snill.. Denne bloggen er ikke skrevet for humor. Nei, nei, nei. Lite kjente jeg til karen, men det er synd at Norge og verden har mistet en kompis som ham. \n\n### God morgon\n\nAiaiai\\! \n \nJeg v\u00e5kner opp til en verden av forventninger\\! Jeg har nettopp lagt i min (nei, min s\u00f8ster Karis) seng og drukket te samt h\u00f8rt p\u00e5 Volvolastvagnar av Erlend Loe. Jeg vandret deretter fredfullt opp i stuen, der jeg ble sjokkert og fant at 8 mennesker hadde pr\u00f8vd \u00e5 tiltale meg p\u00e5 MSN, beklageligvis var jeg ikke der. Jeg la meg klokka ni, etter \u00e5 ha blitt vekket for \u00e5 spise middag, etter jeg hadde sovne klokka syv. Nei, jeg vet det. Det er ikke helt normalt. \n \nMen hvertfall.. Jeg kunne ut av disse beskjedene finne at Johannes ville ha meg til \u00e5 skrive om Jan Werner (Danielsen) i bloggen, og Kari ville ha meg til \u00e5 dedisere en blogg til henne (denne beskjeden kom riktignok via en kommentar, her p\u00e5 denne blogg-siden, men hun gav meg en ringalinga ding pling p\u00e5 MSN). S\u00e5 hva gjenst\u00e5r? Jo.. To blogger. En til \u00e6re for Jan Werner, til dels Johannes, og en til Kari. Lofottorsken. \n\n### \"Surferosa rocks you're socks\\!\"\n\nSkrev Mariann. \n \nI min filofax. \n \nKom nettopp hjem fra Surferosa konsert. Det var veldig koz \u00dc \n \nF\u00f8r konserten traff jeg Camilla og vi satt p\u00e5 Kaffekompaniet og drakk en spesiallagt kaffe (just for us) og snakket og hygget oss. Deretter fulgte Body Shop hvor Camilla slo seg l\u00f8s \u00dc \n \n \n\\*Vet-ikke-hvem-er\\* \\*Vet-ikke-hvem-er\\* Maria, Marie, \nMeg, Camilla, Danny, Mariann (foran) \n \nEtter konserten preget vi med alle i bandet og jeg ba dem skrive deres navn p\u00e5 en dato de selv valgte, i min filofax, som n\u00e5 har blitt betraktlig kulere og mer verdifull. Etter konserten drog Camilla, Marie og Maria et moi og spiste falaffel og preget l\u00f8st og fast (mest l\u00f8st). \n \nH\u00f8stferien har begynt, s\u00e5 jeg er glad som bare det\\! Jeg skal Kose meg med stor K\\! Og uten z og ingen v. \n \n(Dette er forresten min siste fredag som barn, i f\u00f8lge Gaia, da.) \n \nZuzz (med z)\\! \n \nPS: bilde av \"gjengen\" og \"gjengen med Mariann og Danny kommer senere\\! H\u00e5per jeg.. \n\n-----\n\n### Stumfilm\\! Eller bare nei..? The Coldplay Devil.\n\nJa, i dag skulle Mathilde, Camilla og meg se/h\u00f8re en stumfilm men en mann som satt og spilte piano (p\u00e5 ekte), men de hadde visst sett litt feil, s\u00e5 da vi kom ut p\u00e5 Verftet fant vi ut at det ikke begynte f\u00f8r to timer senere, og slett ikke ute p\u00e5 verftet\\! Hm.. \n \nDet endte med at vi drakk te ute p\u00e5 verftet og satt og snakket og koste oss. \n \nN\u00e5 sitter jeg egentlig \u00e5 skriver om likestilling i en oppgave i samfunnsl\u00e6re om skal inn i morgen, men det ekle, lille barnet klarte \u00e5 slette en tegning jeg hadde brukt veldig lang tid p\u00e5 \u00e5 lage. Er jeg sur eller er jeg sur? \nI tilegg til dette, har jeg hatt en s\u00e5kalt (hittil) to-dagers depresjon. Det g\u00e5r nok over. Skal p\u00e5 Surferosa-konsert p\u00e5 Kvarteret i morgen \u00dc \n \nJeg har forresten blitt the Coldplay Devil \n\n### Macumacumacumacumba\\!\n\nAften\\! \nN\u00e5 sitter jeg her med sjokoladekake i magen. Mmm..\\! Nettopp ferdig, enda varm, og n\u00e5, inni min mage\\! I dag har jeg ryddet en del p\u00e5 rommet mitt, og sittet en god, god stund p\u00e5 Macumba med Karoline. Det var koz :) \n \nEllers har jeg kj\u00f8pt litt kl\u00e6r denne helgen\\! Ooo.. Ellers gjort lite. \n \nRegner med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Huff i morgen, selvom jeg ikke helt vet hvilken film som g\u00e5r og hvem som er med, bortsett fra Camilla og kanskje Runa. Men koz blir det \u00dc Tror forresten ikke jeg har skrevet om forrige gang. Da gikk jeg med Runa, Camilla, Simon, \\*en-jeg-ikke-vet-hva-heter\\* og s\u00e5 var jo b\u00e5de Embla, Marie, Pablo, Nina, Margrethe med fler der. F\u00f8rst spilte Snill Pose, ettefulgt at en film som \\*jeg-ikke-husker-hva-heter\\*. Det var selveste mister A. Swartsn.. (vet p\u00e5 egte ikke i det hele tatt hvordan navnet skrives, bortsett fra \"Arnold\"\\!). Jeg lo s\u00e5 hardt og kraftig\\! Egentlig en \"seri\u00f8s\" framtidsfilm fra 1990, men jeg kunne virkelig ikke ta den karen for real. Fikk faktisk vondt i magemusklene. S\u00e5 tidig var det. Det var jo faktisk helt j\u00e6vlig\\! Aiaiai... \n \nVet egentlig ikke hva jeg skal skrive, s\u00e5 jeg tror jeg gikk n\u00e5. Ha en koz kveld\\! Zuzz\\! \n\n### Science\n\nEndelig, endelig har jeg f\u00e5tt internettet tilbake. D\u00f8dt b\u00e5de hos mamma og pappa. Det er ikke heeelt normalt, nei. \n \nUkas stor sak har v\u00e6rt utgivelsen av Thomas Dybdahl og The Great October Sounds plate Science. Helt 100% vakkert. Har h\u00f8rt den tusen p\u00e5 tusen ganger siden mandag, men man blir virkelig ikke mett\\! Lord.. \n \nI g\u00e5r var en fredfull dag.. I midtimen satt Karoline og meg p\u00e5 Galleriet (av alle steder) og lunsjet. Koz var det, men det ble ikke det siste jeg s\u00e5 til det stedet i g\u00e5r. Etter en kjapp tur p\u00e5 Platekompaniet, satt denne gangen, Johannes og meg oss p\u00e5 Galleriet og preget. Str\u00f8mmen gikk et par ganger, og det regnet b\u00e5de hardt og kraftig ute. Etter en stund kom Silje tilfeldigvis bort, og downet i gjengen. Etter en stund til, tok vi bussen hjem, og jeg gikk i regnet fra bussen i et par minutt, men da jeg var hjemme igjen, var jeg dyvv\u00e5t\\! \n \nLitt senere var det Tensing som stod p\u00e5 planen, men f\u00f8r det kj\u00f8pte Margrethe og meg Science (hun kj\u00f8pte CD'en, da. Men jeg var med. I tilfelle forvirring. S\u00e5 fulgte \u00f8vingen. Vi har begynt p\u00e5 to s\u00f8de sanger (Fix You og I Still Have'nt Found What I'm Looking For). Etter det var det V\u00e5gen som stod for tur. Fazan, det var deilig. M\u00f8rkt, varmt.. Deilig. Fra bussen gikk jeg i Fjellveien og satt meg ned p\u00e5 en benk i regnet og s\u00e5 utover Bergen, og fant ut hvordan det ser ut der klokka elleve om kvelden. Vaggert. \n \nDa jeg kom hjem lagde jeg meg te, og hadde dyne og puter i stuen, og h\u00f8rte p\u00e5 Science. \n \nDagen i dag er heller kjedelig. Matte, matte, matte..\n\n-----\n### Tone\n\nTone sa til meg for litt siden: \"kan du ikke skrive en blogg om meg?\" \nS\u00e5 jeg gj\u00f8r som venner gj\u00f8r, jeg gj\u00f8r det. Aner egentlig ikke hva jeg skal skrive, men det gj\u00f8r jeg vel egentlig aldri, men et resultat f\u00e5r jeg som regel. Til deg, Tone: \n \nTone er koz. Vi har en del fellestanker og opplevelser om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re menneske, om \u00e5 v\u00e6re oss, og dette benytter vi oss av. S\u00e5 prekner med hverandre, slik som nylig, p\u00e5 Mj\u00f8lfjell eller ved Lungeg\u00e5rdsvannet. Det er koz. Vi har det koz. Slik som da vi f.eks. skrev en rap sammen, se nedenfor, og spilte (hun p\u00e5 piano, jeg p\u00e5 fl\u00f8yte og vokal) for l\u00e6rere og elever ved vitnem\u00e5lsutdelingen. \n \nDet er alltid liv i Tone og lett \u00e5 finne p\u00e5 noe g\u00f8y. Dette her kom ut fra v\u00e5r galskap, for eksempel \n \nB\u00f8nder var diggbart og bunad var sexy \nDe hadde ingen bil og heller ingen taxi \nTypisk moderne var poteter og torsk \nJa, det var fresht \u00e5 v\u00e6re ekte norsk \n \nMusikken var mekket av Grieg og \"Olle\" Bull \nTo karer som aldri laget noe tull \nMed piano og fele musikken smalt sammen \nI nasjonalromantikken var det bare fryd og gammen\\! \n \n..jah-jah, det var fresht \u00e5 v\u00e6re ekte norsk\\! \n \n(denne ble f\u00f8dt under et musikkprosjekt, og er \negentlig en rap og ikke en vise.) \n \n \n \n \n \nTone er flik p\u00e5 skolen og g\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 Katten i byen og drog til Mj\u00f8lfjell med klassen sin, samtidig som min. Da snyltet jeg p\u00e5 hennes sure sild (nei, her var Tone egentlig bar Tone, og gav meg s\u00e5 og si halve hennes pose). Hun bor ved Mulesvingen med mamma og ved Nordnes med pappa. Hun er et idrettsmenneske, men gikk p\u00e5 piano for en tid tilbake siden. Hun er litt redd (veldig redd) skumle filmer, men vi har lenge planlagt et LOST-maraton der vi i l\u00f8pet av en helg skal se hele sesong to n\u00e5r den har kommet ut p\u00e5 DVD. Denne helgen er noe jeg som p\u00e5 fint, velger \u00e5 kalle for LOST-weekend. Det blir bra \u00dc \n \nAt Tone og meg ikke g\u00e5r p\u00e5 samme skole er bra og dumt, vi se mindre til hverandre, men til gjengjeld har vi funnet ut at vi til tider har bedre av \u00e5 ikke gj\u00f8re skoleting sammen, selv om s\u00e5 og si alt vi gj\u00f8r sammen, resulterer i et\u00a0 flott resultat, har vi begge vanskeligheter med \u00e5 gi oss hvis vi har en mening om et eller annet, som strider med dens andres. Men vi funker bra-bra sammen, s\u00e5 lenge vi ikke \"krangler\". \n \nS\u00e5.. Hva mer skal jeg skrive? Jo.. Jeg kan skrive til deg, Tone: watch out, snart kommer v\u00e5r LOST-weekend, og da skal vi bli redd, men samtidig f\u00e5 det p\u00f8lsadigg. Og jeg er nok ganske s\u00e5 sikker p\u00e5 at vi f\u00e5r flere alt-er-dritt-og-alle-sammen-er-dum-og-dummere-samtaler samt livet-er-herlig-jeg-er-s\u00e5-glad (hver julekveld)-samtaler gjennom tiden som kommer. Ikke sant, Salome? Eller skottemamma (det var forresten en helt, helt j\u00e6vlig film vi lagde. Den rulte gaten b\u00e5de opp og ned, foran og bak). Zuzz fra din skottes\u00f8nn, Bertine. (Du vet hva jeg venter p\u00e5 n\u00e5\\! Hehe..) \n \n \n \n### Fazan...\n\nFazan.. Glemte \u00e5 legge inn bildet: \n \n \n \n \n \n(Jeje.. I know jeg kunne bare redigert forrige blogg, men den var s\u00e5 liten og s\u00f8t \u00dc) \n\n### Afro, afro ho-ho-ho\\!\n\nKom nettopp hjem fra afrotrim og har nettopp bestilt Science\\! Ooh.. Gleder meg som et lite barn til mandag. Aiai.. Billettene er i boks, CD'ene er i boks, hva mer venter man p\u00e5? Annet enn konserten, da.. \n \nHolder meg kortfattet i dag. M\u00e5 lese fransk. Blokkdag i morgen. Pr\u00f8ve. Fizze.. \n\n### Billetter\n\nJa, n\u00e5 f\u00f8ler jeg at det er knall-lenge siden jeg har blogget, men f\u00f8r s\u00f8ren\\! Det er jo tross alt bare en uke siden sist.. \n \nSiden sist har jeg blant annet v\u00e6rt p\u00e5 klassetur p\u00e5 Mj\u00f8lfjell og ellers levd normalt (har hele tiden tenkt; dette m\u00e5 jeg blogge\\! Og DETTE m\u00e5 jeg blogge\\! Men n\u00e5 husker jeg ingenting tingeling. Litt frustrerende m\u00e5 jeg si, eller skrive). \n \nI g\u00e5r var jeg for\u00f8vrig hos optikeren. Han fant ut at jeg hadde et veldig godt syn, men anbefalte meg briller til \u00e5 bruke p\u00e5 skolen og n\u00e5r jeg leser mye etter som at \u00f8yet anstrenger seg, eller et eller annet n\u00e5r jeg leser. Med andre ord, jeg skal bli brillebruker/brillefin\\! Et stort steg for meg. Nei, det var l\u00f8gn. \n \nI g\u00e5r var jeg med Runa og gav henne tilbake noen CD'er jeg hadde l\u00e5nt og vi var ute og spiste. Var ogs\u00e5 p\u00e5 Tensing og ble visstnok med-leder p\u00e5 dramagruppen (?). Men det var faktisk litt j\u00e6vlig i g\u00e5r. Vi var s\u00e5 og si ingen mennesker, og for f\u00f8rste gang som jeg kan huske, gikk vi halvannen time f\u00f8r og avlyste dans- og dramagruppene. Men f\u00f8r Nina, Margrethe, Mathias et moi gikk bort p\u00e5 V\u00e5gen, satt vi inne p\u00e5 bandrommet og der satt JoStone og spilte Dybdahl p\u00e5 gitar. Det var p\u00e5 egde vaggert. \n \nApropos Dybdahl (apropos-Bertine), kj\u00f8pte Margrethe og meg konsertbilletter i dag, og \"man\", det er p\u00f8lsadigg \u00e5 vite at jeg har billett n\u00e5\\! Etter det satt vi litt p\u00e5 Hectors f\u00f8r vi buzzet hjem, og n\u00e5, ja n\u00e5 sitter jeg her med en lettere hodepine og venter p\u00e5 middag. Mmm.. \n \nZuzzer og klemzer \n \nPs: 5 dager igjen til Science\\! Ooo.. \n\n-----\n### Lopper og sopp\n\nN\u00e5 f\u00f8lte jeg at det var p\u00e5 tide med en ny blogg. Rapport fra helgen; \n \nFredag var som kjent Stones-dagen. Dagen etter, traff jeg Runa og vi var p\u00e5 \u00e5rets f\u00f8rste loppemarked, nemlig p\u00e5 Rothaugen\\! Jeg kj\u00f8pte mange stygge, gamle, men varkre rammer til \u00e5 ha p\u00e5 veggen min, to gamle vesker, \u00f8repynt (ogs\u00e5 kalt \u00f8redobber) og verdens vakreste gamle lampe. Og jo.. En liten pung ogs\u00e5. Deretter gikk vi og trakk litt varmt p\u00e5 Pygmalion mens det h\u00f8ljet ned utenfor. Det var s\u00e5visst koselig. \n \nVi satt og preget, men ble etter en stund sultne i v\u00e5re mager, og kj\u00f8pte falaffel og kebab (faf til meg og bab til Runa), og satt oss i en sidegate i Hollendergaten (der ved Stress, alts\u00e5) i en trapp med et pittelite tak som s\u00e5 vidt dekket oss til. Det begynte igjen \u00e5 h\u00f8lje. Vi satt og sang og spiste, mens en eldre mann, if\u00f8rt matroskl\u00e6r og skipper hatt, stod forbauset og s\u00e5 p\u00e5 oss og sa ikke annet enn \"To jenter\\! TO (\\!) jenter\\!\" og var i ekstase. Han gikk inn i huset sitt som hadde et vindu slik at han kunne se rett ned p\u00e5 oss, og\u00a0 tullet og latet som han drakk rom, eller et eller annet alkoholholdig. Ellers h\u00f8rte vi bare at han hosta. Har sikkert kols, eller noe. Nei, det var ikke helt normalt. \n \nP\u00e5 s\u00f8ndag, var det igjen tid for loppemarked. Vi kj\u00f8rte ut til Sotra, pappa, Maria, Jan Erick og meg, og fant et loppemarked og jeg kj\u00f8pte noen CD'er, noen dritkule, gamle briller, et sjal, en matboks og enda flere rammer. Like stygge, og like vakre. Vi var forresten en snartur innom Rothaugen p\u00e5 loppemarkedet der, f\u00f8r vi kj\u00f8rte til Sotra, og jeg kj\u00f8pte noe pappa mener er en Patti Smith-t-shorte. Den var boblende fresh\\! \n \nDeretter drog vi videre og plukket sopp, sopp og enda litt mer sopp. Det var kjempekoselig, fordi det er en liten stund siden sist. Da jeg var liten (som i enda mindre), satt jeg faktisk i soppkurven da mamma, pappa og Kari plukket. Jeje... \n \nTil middag den dagen, spiste vi selvf\u00f8lgelig sopp. Ingen ble forgiftet. Ingen d\u00f8de. Fint for oss. \n \nFred ut, og fred inn. I morgen begynner Tensing\\! (Nei, det var ikke meningen \u00e5 rime. Prim rimer p\u00e5 rim. S\u00e5 det s\u00e5\\!\n\n### Dei rullande steinane\\!\n\nI g\u00e5r satt Dagny (Fagmy), Margrethe, Mathias, Anna og (litt) Marianne p\u00e5 Mon Plasir og h\u00f8rte p\u00e5 the Rolling Stones\\! Eller.. Det var mest preging, men jeg snek meg litt bort og fikk med meg noe :) Ting som universet, kvantefysikk og mimring fra blant annet F\u00e5kkrest ble tatt opp. Ja, en fresh liten blanding det der.. \n \nKlokka gikk, regnet falt, og de andre ville skifte beite, men jeg bestemte med for \u00e5 sitte igjen i det m\u00f8rke regnet og skue utover, og spise en grapefrukt, som jeg trodde var en appelsin. Det h\u00f8ljet ned og var utrolig deilig\\! Der helt i stillheten, kom et pinnsvin bort og trippet en halv meter fra meg. Oi. Derette gikk jeg hele Fjellveien i p\u00f8sregn uten jakke eller paraply og helt i m\u00f8rket. Det var utrooolig deilig, noe som alle b\u00f8r gj\u00f8re en gang i blant. \n \n \nN\u00e5 sitter jeg p\u00e5 rommet mitt og h\u00f8rer p\u00e5 Patti Smith, men skal om ikke s\u00e5 alt for lenge p\u00e5 loppemarked, platemesse, og forh\u00e5pentligvis Apollon, men det er faktisk helt j\u00e6vlig. Jeg har nesten ingen penge. Hvertfall ikke sist jeg sjekket. Men jeg har levd p\u00e5 under femti kroner p\u00e5 en uke\\! DET er respekt det. \n \nFred ut, Bert-Bert(ine, bert-bert, oh yeah. \\*Thut-thuht\\*) \n\nGlad\\! Glad, glad, glad\\! \n \nN\u00e5 er det offentliggjort at Dybdahl og hans October-venner spiller i Bergen i november\\! Fy fazan..\\! Hvis jeg ikke er i Peer Gynt-salen da, da d\u00f8r jeg s\u00e5 hardt og kraftig p\u00e5 meg. Helt p\u00e5 ekte\\! \n \n\u00a0 \n \nDet vakreste \n \nFy f\u00e5kk f\u00e5 sykt bra det blir\\! Aah\\! Akkurat det jeg trengte :) \n \nNoe annet som er sykt, er at jeg blogger n\u00e5 fordi jeg har s\u00e5 god tid. Oi.. N\u00e5 kom akkurat\u00a0 \"Call On Me\". Oi. \nNoe annet sykt, er at jeg var p\u00e5 afrikansk trimdans (afrodans) i g\u00e5r\\! Vi dansa og dansa og to menn som tromma. Det var dritkult\\! \n \nI dag kommer Stones til byen, og det er stas. Det eneste som er litt dumt, er at jeg ikke ble f\u00f8dt f\u00f8rti \u00e5r tidliger, og at de ikke spilte akkurat da. Det blir nemlig litt \"stusselig\" med et gammel, gammelt band som var s\u00e5 mye koseligere f\u00f8r. Men ikke misfors\u00e5. De er enda p\u00f8lsadigg, men ja.. F\u00f8l med meg. \n \nSkal-ha-mattetest-i-dag-som-hele-skolen-og-alle-foreldre-preger-om. Oi. \n \nZuzz og adj\u00f8 for n\u00e5. \n \n\n### For tidlig\n\nFazan.. \n \nJeg kom p\u00e5 skolen en time for tidlig i dag- dette er f\u00f8rste gang i HELE mitt liv at jeg har kommet s\u00e5 mye for tidlig til noen. Jeg sitter p\u00e5 skolebiblioteket, og er for\u00f8vrig logget p\u00e5 en ukjent tredjeklassings bruker. Jeg merker at jeg er litt redd. Stivt blikk, og litt stive ledd. Jeg tror jeg m\u00e5 vekk herfra. \n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ...hjelp\\!\n\n### Alarm, alarm\\!\n\nAlarm, alarm\\! \n \nBrann alarmen stod for minutter siden i st\u00e5. Den ulte, og ulte (ikke s\u00e5 liten r\u00f8ykvarsler-lyd, nei, skikkelige greier\\!). N\u00e5 nettopp gikk den av, og en forferdet nabo l\u00f8p ned hit. HV m\u00e5tte hentes, og alarmsystemer viste at r\u00f8yken kom fra varmtvannsbeholderen i \u00f8vre etasje, der naboen v\u00e5r bor. R\u00f8yken siver ut av et vindu i overetasjoen, og HV & skal n\u00e5 f\u00e5 fikset det, p\u00e5 et eller annet vis. Lurer p\u00e5 hvorfor i herrens navn jeg sitter og blogger. Akkurat n\u00e5. S\u00e5nn blir det, ja\\! \n \nVel, en ting vet vi hvertfall, brannalarmen funker\\! \n\n### Enebarn\n\nJa, n\u00e5 har det skjedd. I praksis, har jeg n\u00e5 blitt enebarn. Teoretisk sett ikke, da.. Alts\u00e5; Karo forsvant til Lofoten p\u00e5 folkeh\u00f8yskole i dag morges. Shit. Ser henne ikke p\u00e5 fem m\u00e5neder. I den mellomtiden, kunne et nok s\u00e5 velutviklet foster blitt p\u00e5begynt. Jeg er dessuten 16 neste gang jeg ser henne. Det er visst lenge til jul\\! \n \nMorgenen\u00a0som i\u00a0dag begynte klokka ti p\u00e5 \u00e5tte (\\!) var da alts\u00e5 trist, ettersom vi (rettere sagt pappa) kj\u00f8rte Kari ut til flyplassen. Det var en t\u00e5rev\u00e5tt farvel. Klokka ni var frokosten intatt, og tre timer senere, hadde jeg gjort en god del skolearbeid, og v\u00e6rt oppom mamma med noen greier. Der traff jeg forresten (min stes\u00f8ster) Marte og hennes vennine Solveig, f\u00f8r jeg returnerte hjem. Da fiksa jeg litt p\u00e5 rommet mitt, s\u00e5 n\u00e5 har blitt ganske s\u00e5 koselig med LP-covere p\u00e5 veggen\\! Boojah\\! \n \nKlokka tre kom Runa, og vi spiste deeeilig lunch p\u00e5 teppet p\u00e5 rommet mitt, som en plan B, ettersom regnet stanset oss i \u00e5 dra til parken p\u00e5 Parkdag, og se Kakk spille. I regnet. Vi gikk alts\u00e5 for plan B, og ble v\u00e6rende hjemme. \n \nVi spise deilig mat som Maria overrasket oss med, drakk peppermynte-te med peppermynte fra hagen, spiste kake, h\u00f8rte p\u00e5 masse musikk, preget pidz, tok litt bilder og lekte smarte med \u00e5 lese mine Illustrerte Vitenskap-magasiner. \n \nHer skal du f\u00e5 se: \n \n \n \n \nMitt rom har f\u00e5tt kunst p\u00e5 veggene. LP'er\\! \n \n \n \nMin LP'spiller har ogs\u00e5 LP'er \n \n \n \nOg sofaen min har plommer og plommestener \n \n \n \nRuna- den intense \n \n \n \nRuna- den lattermilde\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Jan Erick- ogs\u00e5 den lattermilde \n \n \n \nJeg drikker te \n \n \n \nJan Erick og meg \n \n \n \nJa, det g\u00e5r ogs\u00e5 an. Kj\u00f8r p\u00e5\\! \n \n \n \nRuna tha tuna \n \n \n \nVi skulle til \u00e5 spise, men m\u00e5tte fange \u00f8yeblikket \n \n \n \nGodt for sjelen \n \n \n \nOg selvf\u00f8lgelig dette \n \nKan man like det..? \n \nN\u00e5 sitter jeg p\u00e5 rommet mitt og h\u00f8rer p\u00e5 John Wayne EP og ser titt og ofte ut i regnet, mens jeg vet at jeg m\u00e5 pugge fransk, og lese natur og milj\u00f8. Drit i det litt, Bertine. \n \nGod natt \u00dc \nZnuzz og znazz\n\n### \\*Borte\\*\n\nF\u00e5kk.. Kinaen er borte.\n\n### Lille-L\u00f8rdag\n\nI dag har jeg hatt en fin dag. V\u00e6rt litt slapp og tr\u00f8tt (sov fire timer midt p\u00e5 dagen\u00a0i g\u00e5r\\!), men tok det opp igjen ved \u00e5 kj\u00f8pe CD'er og g\u00e5 i demo (prosisjon som det heter p\u00e5 fint). Det var en fin m\u00e5te \u00e5 bruke starten av dagen p\u00e5. N\u00e5 h\u00f8rer jeg gjennom Kaiser Chiefs og liiiker det jeg h\u00f8rer.\u00a0 Jeg har etter jeg kom hjem, h\u00f8rt John Wayne EP en tre-fire ganger. Da liker jeg hvertfall (\\!) det jeg h\u00f8rer\\! ..mens vi venter p\u00e5 Science (Godot?). Skulle sette p\u00e5 The Racountuers CD'en i sted, men den har visst Kari stukket av med. Ja, ja.. Hun reiser vekk et \u00e5r i morgen, s\u00e5 det f\u00e5r s\u00e5 v\u00e6re. Fy f\u00e5kk\\! Et \u00e5r er bra mye, det\\! Har planer i hodet om \u00e5 reise opp til henne og bes\u00f8ke henne en gang. Alene. Jah-jah. \n \nHar for\u00f8vrig laget middag, kylling-salat, som vi (meg = - kylling) skal spise i kveld, og gjort matte. Men alt funker n\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 rett musikk\\! Eller bra musikk :) \n \nVel, vel.. Her er da CD'ene jeg kj\u00f8pte\\! \n \n\u00a0\u00a0\u00a0Thomas Dybdahl \n\u00a0\u00a0\u00a0~~John Wayne EP~~ \n \n\u00a0 \n\u00a0 \n\u00a0 John Wayne EP\\! Kj\u00e6rleik. Har st\u00e5tt \n\u00a0 med denne CD'en i h\u00e5nden p\u00e5 \n\u00a0 Platekompaniet, men har ikke kj\u00f8pt \n\u00a0 den f\u00f8r i dag. Forst\u00e5r ikke hvorfor \n\u00a0 det har tatt s\u00e5 j\u00e6vlig lang tid. Men \n\u00a0 n\u00e5 er den uansett min\\! Hurra\\! \n \n \n\u00a0 Kaiser Chiefs \n\u00a0 ~~Employment~~ \n \n \n \n\u00a0 Jaaa.. Her er Kaiser Chiefs' \n\u00a0 Employment som ligger rett ved\u00a0 \n\u00a0 siden av meg. Den ber\u00f8rer min \n\u00a0 arm, faktisk,\u00a0ja. Dette er lik-lik \n\u00a0 musikk-sakk :) \n \n \n\u00a0\u00a0 The Racounteurs \n\u00a0\u00a0 ~~Broken Boy Solider~~ \n\u00a0\u00a0\u00a0 \n\u00a0\u00a0 \n \n\u00a0 The Racounteurs' CD som jeg enda \n\u00a0 ikke har f\u00e5tt h\u00f8rt p\u00e5 mer enn det jeg \n\u00a0 har h\u00f8rt f\u00f8r jeg kj\u00f8pte den. Desverre. \n\u00a0 Men for alt jeg vet, er dette bra musikk \n\u00a0 som jeg gleder meg til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5\\!\n\n-----\n\n### Bilds, bilds, bilds...\n\nHer\\! Bilder\\! Men bare et par stykker.. M\u00e5 nemlig fargeredigere noen grunnet (skjulte) grunner.\u00a0Derfor popper nok resten opp en annen gang. Beklager for at jeg er en \"somlas\", men kjenner du meg, forst\u00e5r du meg. ..f\u00e5r man h\u00e5pe. \n \nAny hoo, Baloo.. Her kommer noen. Noen f\u00e5. \n \n(Vet forresten ikke helt\u00a0hvorfor disse ble de forel\u00f8pige utvalgte.) \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n \n \n \n \nLitt av den vagre syggelen \n \n \n \n \nLitt av den vagre Bertine \n \n \n \nLitt av den vagre Margrethe og.. \n \n \n \n \nHELE Margrethe\\! \n\n### Eventyret om den r\u00f8de sykkelen og de to prinsessene\n\nS\u00e5 var vi kommet til stykket. Til eventyret om de fagre prinsessene Margrethe og Bertine, og deres m\u00f8te med den r\u00f8de sykkelen: \n \nDet hadde seg slik, en gang i \u00e5ret tjue-null-seks, at prinsesse Margrethe hadde f\u00e5tt tak i en s\u00e5 vakker en sykkel. Den var gyllen,\u00a0 glatt og r\u00f8d som den fagreste rose.\u00a0 Men den stakkars sykkelen hadde hatt noen uheldige eiere, og m\u00e5tte derfor omplaseres,som det s\u00e5 fint heter p\u00e5 \"moderne\". Det var den heldige prinsessen\u00a0 Margrethe, som alts\u00e5 hadde v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 overta denne flotte sykkelen. \n \nDet var en vakker sommerdag de to prinsessene dro ut p\u00e5 en farefyllt tur for \u00e5 redde med seg den r\u00f8de sykkelen, og bringe den hjem til et slott i Fjellveien. De t\u00f8ffe prinsessene bante seg gjennom Bergen by, og etter langt og lenge, og lengre enn lang, var de fremme ved sykkelen, etter en farefull tur. \n \nEtter en humpete tur hjem, var sykkelen endelig trygt plassert hjemme. \n \nSenere samme ettermiddag, ble det klart at prinsesse Margrethe og prinsesse Bertine skulle ta sykkelen med ut p\u00e5 tur i Fjellveien. Den hadde s\u00e5 lenge st\u00e5tt ubrukt, og trengte \u00e5 komme seg i form f\u00f8r den kunne m\u00f8te med alle de andre kongelige syklene. \n \nKvelden var enda lys, og sykkelen var endelig ute og klar til \u00e5 igjen bli brukt. De unge prinsessene ventet spendt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hjulene til \u00e5 snurre. \n \nPrinsessene syklet, syklet og atter syklet, og den r\u00f8de sykkelen ble gladere og gladere for hver eneste gang hjulene hadde g\u00e5tt rundt. Sykkelen var n\u00e5 s\u00e5 glad, s\u00e5 glad over at den endelig hadde blitt brukt at den neste ikke visste hva den skulle gj\u00f8re. Et smil var nok for prinsessene. \n \nEtter langt og lenge hadde m\u00f8rket tatt p\u00e5 og prinsessene og sykkelen visste at det n\u00e5 var p\u00e5 tide \u00e5 vente tilbake til sitt slott, men alle var vel vitende at dette ikke var siste gang sykkelen skulle f\u00e5 en spinn. \n \nPrinsessene og sykkelen lever den dag i dag lykkelige, og snipp snapp snute, s\u00e5 var dette eventyr ute. \n\n### Hjul\n\nDag nr. to p\u00e5 skolen er overst\u00e5tt. Vi hadde matte stortsett. Ja, ja.. Slik kan det g\u00e5\\! \n \nTilbrakte noe tid i byen og l\u00e5 i gresset og ble plutselig bombadert av alle tenkelig tv2-kjendiser. Det var neste egelt. Der satt jeg med Mari og Kristina f\u00f8rst, deretter Julia og Malin, s\u00e5 Nina og Margrethe. Slik er det n\u00e5r halve Bergen kommer til byen for \u00e5 kj\u00f8pe b\u00f8ker\\! Men any hoo, Baloo. Marg ble igjen og vi henta en s\u00f8de sygel og syklet til busstoppet i byen, yog fra busstoppet i Starefossen. Vi var meget vagre p\u00e5 den sygelen :) \n \nFor ikke s\u00e5 lenge siden kom jeg hjem fra en sykkeletur med samme pige og samme sygel. Bildene kommer etterp\u00e5, ettersom den andre maskina der bildene skal bo, er opptatt n\u00e5. Men uansett.. Vi har en greie med at vi er s\u00e5 gode med hjul\\! Jeg pr\u00f8vde \u00e5 lime inn en histore hentet fra den space Space-bloggen min, slik at du/dere kan f\u00e5 et lite inntrykk av hvordan to hjul og to piger kan utarte seg, men det ville ikke inn her, men jeg oppfordrer deg/dere til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 denne linken og lese fra mai, \"Rullestol og fr\u00f8ken St\u00f8ttekontakt\": http://lillemeglillemeg.spaces.live.com Okey, okey.. Drittgreier. Linken vil ikke funke. \n \nMen s\u00e5 var den eventyret om dagens hjulopplevelse. Beklager.. Du m\u00e5 vente til bildene kommer. Jeg m\u00e5 uansett st\u00e5 opp og syv timer. Mohaha.. Nei, \u00e6sj. Det er s\u00e5 egelt \u00e5 skrive det. M\u00e5tte. P\u00e5 pur. Men ja.. Etter man heldig, kommer eventyret i helga, men bildene kan av \"tekniske \u00e5rsaker\" ikke komme f\u00f8r over helgen. Kanskje jeg glemmer det. Kanskje ikke. \n \nFred ut og sov godt\\! Sm\u00e5 fisser. \n\n### Tankser\n\nS\u00e5 var f\u00f8rste skoledag over. Men det gikk jo fint. Jeg kjenner en god del folk i f\u00f8rste klasse p\u00e5 Tanks, men tenkelig nok kom jeg ikke i klasse med NOEN av dem. Er det normalt? Ja, ja..\u00a0 (Dan) Bendik og Silje fra Rothaugen var de eneste jeg kjente til som jeg havna i samme klasse med. Fikk forresten Ranka til l\u00e6rer. Er litt spendt p\u00e5 den dama, ettersom hva jeg har h\u00f8rt om henne. \n \nTraska rundt med Julia etter skolen, og traff p\u00e5 en rekke kjente ansikter i byen. Vi var ogs\u00e5 p\u00e5 Caf\u00e8 Jonsvoll og hjemme hos meg og drakk te og spiste Nydelige (med stor N) bl\u00e5b\u00e6rmuffins HV hadde laga, etter vi hadde venta p\u00e5 bussen i 50 (djeezez\\!) minutt, n\u00e5r vi egentlig skulle vente i 5..\u00a0 Men muffinsene var deilig, da.. Til tr\u00f8st.\u00a0 \n \nEllers har jeg trippa rundt, og da jeg fant ut at jeg ville hoppe i badekaret, fant jeg ut at klokka var litt for mye til det. Tror heller jeg leser litt i \"Ta meg p\u00e5, for faen\" og h\u00f8rer p\u00e5 Devendra. Kanskje med en kopp te? \n \nGodt tips til andre, forresten\\! \n \nHa ein fredeleg aften, folk. Fred ut. \n\n-----\n### Skolestart\n\nI dag er det den 16. august, ergo skolestart. Ny skole, og greier\\! ...men allikevel. Skolestart. Helvede. Dessuten vil ikke denne eegle blogg-greia la meg f\u00e5 ha e nytt \"design\" som det s\u00e5 fint heter. Dobbelt-helvede. Men det positive er at jeg trolig skriver en liten skole-rapport i kveld, OG at jeg skal snart m\u00f8te Mari til kaffe/te f\u00f8r skolen begynner klokken ellevehundre. Der ser du. \n \nDet der\u00a0 ^ er forresten skolen jeg skal begynne p\u00e5. Det fantest sv\u00e6rt f\u00e5/ingen bilder av selve skolen, ettersom det bare kom opp ekte tankser da jeg s\u00f8kte p\u00e5 den ber\u00f8mte googel-bildes\u00f8k-siden. Derfor f\u00e5r dere holde dere til logoen og en mann. Trolig en mann. Litt usikkert. Men jo. En man. Antageligvis. \n\n### Et mord for deg, et mord for meg\n\nTidligere i sommer, f\u00f8r min era som blogger, som det s\u00e5 fint heter, jobbet jeg som maler p\u00e5 L\u00f8nborg vgs. i en uke, og i g\u00e5r returnerte jeg. Men denne gang med en vri... Nemlig som\u00a0 (en rar form for) gartner\\! Jeg klippa og dro ut buske(bukse?\\!)vekster i et tornebusk-bombardert omr\u00e5de. Jeg-har-s\u00e5r-over-mine-armer-og-ben\\! \n \nDagen ble avsluttet med at Mathilde (jeg kaller deg n\u00e5 Mathilde, Mathilde) og meg visiterte Popo. Kvelden\u00a0 og neste morgen, bestod av middag, te, musikk, prat, musikk og frokost. Koz, var det, selv om jeg til tider var litt frav\u00e6rende. Man har sine grunner :) \n \nI dag har jeg ogs\u00e5 kj\u00f8pt meg en ny bukse, og jeg Hater med stor H, \u00e5 kj\u00f8pe bukser. Liker-det-ikke\\! Men buksen er fresh. Jeg har ogs\u00e5 laget en god middag til folket, h\u00e5per forresten at det var flere enn meg som likte den\\!,\u00a0 og sett sesongstart av Hotel C\u00e6sar\\! Det var p\u00f8lsadigg\\! Ai, ai.. Et mord for deg, et mord for meg.. Nei.. Det var l\u00f8gn. Etter to og en halv m\u00e5ned, var det godt med et gjensyn. Jeg liker Hotel C\u00e6sar. Skammen.. \n\n### Middag\\!\n\nN\u00e5 sitter jeg hos Dagny, ettersom hun, Nina, Anna, Margrethe, Tora og meg hadde et lite middags selskap er i g\u00e5r\\! Eller.. Folket minus Dagny og Nina (som kom senere og spiste rester, ettersom de var i et \"suprise-party\") laget en herlig tapas-middag, best\u00e5ende av b\u00e5de fisk, kylling, reker, salat, avocado, br\u00f8d, ris og feta og n\u00f8tter (detaljert nok?). Det var god stemning rundt bordet og kvelden ble m\u00f8rk og vagger. Herlig\\! \n \nDagny st\u00e5r i dusjen, Bertine ved PC'en og h\u00f8rer p\u00e5 Led Zeppelin og konverserer med folk. Snart blir jeg henta og skal p\u00e5 dugnad\\! Aaah.. \n \nAdios, s\u00e5 lenge\\!\n\n### Aprops\n\nOg, ja..Det er lov med kommentarer.\n\n### Sadan\n\nSadan. Sp\u00f8rsm\u00e5lstegnene var egentlig andre tegn. Disse: Sadan. Det funker ikke. De skulle v\u00e6re tegn for mann. Og kvinne. Sov godt. \n\n### ? ?\n\nKom nettopp hjem. Fra hyttetur. Bare en natt. Det var hytten til Margrethe. Dagny var der. Jeg var der. Og Margrethe. S\u00e5 klart. Vi spiste pannekaker. Og fisse. Vi badet. Dagny tok bomben. Det var koolt. Turen var koz. Jeg h\u00f8rer p\u00e5 Damien Rice. Fordi jeg har savnet. Ham. Jeg er mett. Og kvalm. Litt, hvertfall. Jeg har saltvann i h\u00e5ret. Og p\u00e5 resten av kroppen. Se hva jeg kan: ??. Jeg kan ogs\u00e5 dette: \u2191\u2193. Og masse mer. Fresht. God natt. \n\n### Lapskaus\n\nHeelo\\!\n\nSitter hos Runa og h\u00f8rer p\u00e5 Dybdahl\\! Hey\\!\n\n \nHun har forresten l\u00e6rt meg litt av Clocks og Something p\u00e5 piano. Dobbelt-hey\\! God, gammeldags, tradisjonell middag har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt i oss. Kozemoze :)\n\n### Vekkerklokke\n\nGod morgen\\! \n \nI dag tenkte jeg \u00e5 ikke st\u00e5 opp alt for sent, og hadde vekkerklokka p\u00e5 halv elleve. Jeg har i det siste hatt det med \u00e5 sumle litt om morgenen, men jeg ville i dag kunne gj\u00f8re andre ting enn \u00e5 kle p\u00e5 meg og spise frokost, f\u00f8r jeg skulle ut. Gj\u00f8re ting som dette, for eksempel\\! \n \nOm litt drar jeg til byen for \u00e5 m\u00f8te Runa, og vi drar nok hjem til henne etterp\u00e5. Vi satser p\u00e5 et lite skyll med regn n\u00e5r vi kommer hjem, slik at vi kan ta en liten Dybdahl-og-te-session, og koze oss :) \n \nI g\u00e5r var jeg med Tilla, og vi satt/l\u00e5 for det meste utenfor Kaffekompaniet. I trappen kom plutselig Anna og Dagny tuslende forbi, men tiden var knapp; bussen skulle rekkes. Utenfor selve \"kompen\" traff vi p\u00e5 M\u00e6tta og Simon, som vi satt litt med. Men skulle ikke det v\u00e6re nok? Nei.. S\u00e5 kom Liv og to venniner tuslende forbi. Der ser man. Vi traff forresten p\u00e5 Arild, som ba oss hilse alle fra klassen. S\u00e5.. \"Hei\\!\" fra Arild, alts\u00e5. Han gikk forresten med en dame og et barn..\\! Huh? \n \nEllers gikk kvelden ut p\u00e5 \u00e5 stress-legge-ut bilder p\u00e5 bloggen her, men det gikk til slutt. Etter lang tids arbeid. H\u00e5per det var verdt det\\! \n \nJeg har, som tidligere nevnt, god tid denne morgene, men desverre ikke S\u00c5 god til at jeg kan skrive alt jeg vil, og s\u00e5 lenge jeg vil. Derfor, so long\\! \n \nZuzz p\u00e5 duzz \n\n-----\n### Utstoppet i Danmark\n\nDet hadde seg slik at jeg ikke kunne ta med fotoapperat til Danmark, ettersom pappa skulle til fjells, og ville bevarde den turen digitalt. Derfor har jeg f\u00e5tt litt bilder herfra og derfra, og disse bildene jeg har lagt ut her, er fra Anne sitt kamera (takk, Anne) og vises her for DEG. \n \n(Det kommer flere etter hvert. Pc'en \"monger\" seg..) \n \n \n \n \nMeg (underlig hvorfor jeg engang t\u00f8r \u00e5 publisere dette f\u00e6le bildet) med min blodig pinne, som tydeligvis tuller seg hardt, og Margrethe som tilsynelatende slapper av (trenger man \u00e5 gjette hvorfor..?). \n \n \n \n \n \nElisabeth viser tenner. \n \n \n \n \nLiv og Nina som poserer. Legg merke til \u00f8yenbrynene hennes\\! \n \n \n \nVi var en liten gjeng som gikk du og spiste (+ Anne som ikke er fotografert, ettersom dette er bilder fra hennes kamera); \n \n\u00a0\u00a0\u00a0 \n \nDagny, Elisabeth \n \n \n \n\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0 \n \nMargrethe, Nina (slakterens kone), moi \n \n \n...en artig gjeng, alts\u00e5. \n\n### Fizze\n\nFor en (bitte)liten time siden kom jeg hjem fra Danmark. Det var en zuper flott tur med b\u00e5de fister og fizzer. Den har v\u00e6rt preget av blandt annet bussturer, b\u00e5tturer, fizzing og fizting, s\u00f8vn, ikke-s\u00f8vn, konserter, misjonering (nei, ikke i form av religi\u00f8siteter), ladder og gl\u00e6dje, 200 jenter i en gymsal, 198 urolige, sovende jenter i en gymsal, og to som fizzet de tilsynelatende rolige, et glem eventyr som enda er glemt, festa, snigler, bading i b\u00f8lger, s\u00f8d mad, lite batteri, h\u00f8ytlesing, litt strikking og flammesjov. \n \nTuren har med andre ord, v\u00e6rt en spanande ein, med mange ting gjort. Etterlatt sidder en tr\u00f8dd pige og skriver denne blogg og har lyst til \u00e5 sove, men m\u00e5 f\u00f8rst spise og h\u00f8re litt med musikk, f\u00f8r hun skal deretter h\u00f8re ENDA mer, men i andre milj\u00f8. Den skal ogs\u00e5 benytte seg av badekar-oppskriften, og velger nok Devendra til musigg. Det blir nok p\u00f8lsadigg, og fizzeflott. Alene i huset :) \n \nPS: m\u00e5 ogs\u00e5 nevne at jeg sidder og sm\u00e5irriterer meg lidd over at Dybdahls nye \"skive\" skal hede Science i stedet for Vegas. Ved egentlig ikke helt hva som hadde v\u00e6rd best, men begge er litt \"ikke-typisk\" ham, men jeg h\u00e5per at musikken er det :) (men, ja, lyttinger tilsiger det). \n \nZuzzer og buzzer \n\u00a0fra skriveren som ved at hun skriver bogm\u00e5l men noen dansk-inspirerdte order, ja. \n\n### Danmark\n\nOm tre kvarter\u00a0 tager jeg til bussen og skal kj\u00f8pe inn litt til festa med Margrethe og litt siste fiks faks som f.eks veksling, f\u00f8r Danmarks turen. Djeezez det blir dronning, alts\u00e5. \n \nJeg har nettopp stresset som et liten helvete for \u00e5 finne et\u00a0 liggeunderlag, etter som en liten fugl har soset bort n\u00f8klene til garasjen, og fordi noen (idioter) bestemte seg for \u00e5 kopiere bodn\u00f8kkelen AKKURAT da jeg skulle v\u00e6re alene hjemme og m\u00e5tte ha det liggeunderlaget. Men da jeg endelig hadde innsett at slaget var tapt, hadde Liv funnet et liggenderlag til meg, etter at hun hadde konkludert at det var ingen \u00e5 ta, ettersom broren hadde tatt med tre liggeunderlag p\u00e5 hytta (hvor ligger normalen i det...?). Puuh... Lykke\\! \n \nJeg er sluten med br\u00f8det er \\*borte\\* i magen fra frokosten. Jeg m\u00e5 ha mat\\! \n \nZuzz, den drar til Danmark straks\\!\n\n \n\n\n### VG og Attende\n\nFikk Masse (med stor M) fisk\\! Djeezez...\\! Det var blod, fiskebajs og litt mer blod og tarmer. Krabber, brennmaneter, glassmaneter, et par sj\u00f8stjerner og en passe mengde tang, fant ogs\u00e5 veien til garnet. Vel. \n \nDrog hjem fra Sogn i g\u00e5r og \"hang\" litt med Dugg p\u00e5 jobben, f\u00f8r vi m\u00f8tte Fjert\u00e5 og Mathias. Deretter venta (ikke le, v\u00e6r s\u00e5 snill..) VG-lista topp 20- konserten p\u00e5 oss. Men etter en liten stund ble det til at Dugg og meg drog opp til henne for \u00e5 hente noen ting, og deretter dra hjem til meg \u00e5 lage middag og sove der. \n \nMiddagen ble god, middagen ble spist, og kvelden ble laaang. Men allikevel m\u00e5tte vi opp tidlig nok til \u00e5 rekke jobben hennes i dag, s\u00e5 etter en god frokost, gikk vi til byen, og jeg var med henne p\u00e5 jobben hennes i en hel del timer. Men det var kozemoze. \n \nN\u00e5 kommer Mari opp hit til meg om ikke s\u00e5 lenge. Hun er mett, men jeg skal f\u00e5 i henne litt pesto pasta- fordi det er digg. \n \nDjeez.. Jeg m\u00e5 pakke til \u00c5rhus i dag\\! Drar til Danmark med folket i morgen\\! Ai, ai, ai... Det blir s\u00e5 hardt og kraftig bra\\! Det er nesten en skam... \n \nSo long\\!\n\n### Fisk\\!\n\nFikk fisk\\! Satt ut 10 garn (i 4 separate slepp) og fiska fra b\u00e5ten v\u00e5r Amla etterp\u00e5. Fangsten ble fire makrell, hvorav en var fiska av meg. \\*Stolt\\* \n \n \n \nNei.. Det var l\u00f8gn. Men jo, jeg fikk en fisk, ja. \n\n### Sommer i Boberorgogenon\n\nI forg\u00e5rs,\u00a0 hadde jeg en koselig dag- f\u00f8rst kj\u00f8pte jeg en del ting (kjole, solbriller, tre par \u00f8redobber, to armb\u00e5nd og to smykker, samt blomster til \u00e5 ha i h\u00e5ret og glansvask, Bert\u00e5 skal bli brunere i sveisen\\!) i byen, og den store gladnyheten for meg, er at det meste ble kj\u00f8pt p\u00e5 Accessories med 70 % avslag. Hurra\\! \n \nTiden gikk og jeg satt p\u00e5 torgallmenningen og leste Plan B, mens jeg ventet p\u00e5 bussen. \\*Ringalinga ding-ding\\* Dugg ringte. I stedet for \u00e5 v\u00e6re alene hjemme, ettersom folket i huset skulle i bursdag, endte jeg opp hos Dagny med folk, p\u00e5 grilling. Det var koz, til tross for en, stygg, stygg hodepine. Kvelden endte med at jeg sov hos Liv, og vi (i hovedsak Liv, verdt \u00e5 nevne) lagde pannekaker til frokost. Mmm... Midt i frokosten kom Dagny opp til oss, og vi drog senere opp til henne for \u00e5 hjelpe henne med \u00e5 rydde litt. \n \nEtterp\u00e5 ventet Teater Parken p\u00e5 Runa et moi. Vi pr\u00f8vde ut Solo Smoothie (Smooth\\! Velli gla'\\! Smooth\\! Velli lei mei..), og kunne konkludere med at den var litt fy-fy-nei-nei huff.. Riktig nok var dette bare den med jordb\u00e6rsmak, men litt underfundig er det \u00e5 betale 55,- for to rare smoothier. \n \nDeretter snek vi oss inn p\u00e5 Kaf\u00e8 Jonsvoll og gikk p\u00e5 do, og vandra p\u00e5 torget og fant ut at de solgte mange fine antikvitets-aktige \u00f8redobber. \n \nVi ble kj\u00f8rt hjem til v\u00e5rt, og jeg spiste en herlig middag som inkluderte bland annet vegatar-v\u00e5rruller. Mmm.. P\u00f8lsadigg\\! \n \nDeretter fulgte en heller lang tid p\u00e5 Mix der Kari et moi skulle finne filmer \u00e5 leie, og litt snop \u00e5 eie. Vi endte opp med Kina og Smash, samt Bare Bea (som jeg har sett sikkert 8-9-10 ganger) og Saved\\! (som vi stilte heller kritiske til, men ble sv\u00e6rt positivt overrasket. Amerikansk selvkritikk flettet inn p\u00e5 sitt \"beste\") og kunne forlate Mix og begynne en hyggelig filmkveld. Ogs\u00e5 dette var p\u00f8lsadigg. \n \nJau, jau.. Her fikk du en heller detaljert blogg om mine to somardagar i Bergen, f\u00f8r jeg drog til Sogn. \n \nPs: dette er ~~nesten~~ en unik liten blogg, men bare nesten.. P\u00e5begynt i Bergen, avsluttet i Sogn. Derav kommer den neste bloggen tett i dato, men frykt ikke. \n \n\\- Somar-helsing sjefen sj\u00f8lv. \n\n-----\n\n### Dybdahl + regn = herlighet (kj\u00e6rlighet?)\n\nSinna. Skrev en lang blogg. Slettet den. Dust. Fors\u00f8k nr. 2. \n \nN\u00e5 har jeg nettopp v\u00e6rt p\u00e5 en litt lengre biltur med Kari. Rett f\u00f8r dette spist vi en tre-retters middag som pappa hadde laget, etter som Kari et moi kom hjem fra Hellas i g\u00e5r kveld. Det var to nydelige uker fylt med sommer, sol, sol, sol, vind og sol, seiling, bading, deilig, deilig mat, vind og vann, r\u00f8verspr\u00e5k (ogs\u00e5 kjent som ror\u00f8voverorsospopror\u00e5kok), sand og steiner inni (\\!) foten min, som for\u00f8vrig enda er der (Ikke sp\u00f8r. Det er s\u00f8ren ikke normalt. Heller ikke larver. Huff. \u00c6sj.), ankring, re-ankring, sove ute og lengsel etter lader til Asbear, Asbj\u00f8rn. Fantastisk. \n \nAkkurat n\u00e5 sitter jeg p\u00e5 rommet mitt og h\u00f8rer p\u00e5 Thomas Dybdahl, og legger en Bob Dylan CD inn p\u00e5 pc'en min. Dybdahl + regn = herlighet. Regnet forsvant desverre nettopp, men jeg b\u00e5de be- og utnyttet meb av det, og en d\u00e6sj med Dybdahl. Verdens beste oppskrift. \n \nEn annen meget s\u00e5 god oppskrift, er oppskriften p\u00e5 det perfekte badekaret-badet. Her kommer det: \n \n1 stk. badekar \nMasse varmt vann (evt. fylt med olje eller badesalt) \n2-3 stk. lubbelys \n1 pk. fyrstykker (evt. lighter, men fyrstykker skaper mer hygge) \n1 stk. CD-spiller \n1 stk.\u00a0CD \\* (evt. flere) \n1 glass kald drikke \\*\\* \n(1 stk. bok eller blad/magasin/avis) \n \nFremgangsm\u00e5te: \nTapp rikelig med vann i badekaret. For en gangs skyld, kanskje det bare er vanlig, drit i str\u00f8mforbruket (beklager), og fyll opp med varmt vann. Etter en liten stund, kan det eventuelle saltet eller oljen tilsettes vannet. Demp s\u00e5 lyset og tenn stearinlysene. Sett p\u00e5 musikk (forebeholdt at du kar klart \u00e5 f\u00f8r dette, sette p\u00e5 CD-spilleren), sett frem den avkj\u00f8lende drikken og bladet, kle av deg, hopp opp i badekaret og NYT tilv\u00e6relsen,\u00a0kanskje lese en bok eller et blad?\u00a0S\u00e5 vil dere merke at alle forberedeler og str\u00f8mforbruk var verdt det eventuelle styret. H\u00e5per det smaker\\! \n \n\\* Passende CD'er til bading i badekar: \nThomas Dybdahl \nKings of Convenience \nAne Brun \nMagnet \nRolige deler av The Beatles \nBelle & Sebastian \n(Leslie) Feist \nColdplay \nAndreas Segrov Band (deretter..) \nSegrov \nDevendra Banhart \nBob Dylan \n \n\\*\\* Passende drikke til bading i badekar: \nJuice, de fleste\u00a0sorter duger\u00a0 \nSaft, de fleste sorter duger \nSmoothie, de fleste sorter duger \nIs (drikke og drikke, fru Blom) \nVann med mange isbiter \u00ec \nTe, for den som ikke har f\u00e5tt nok av varmt vann \n\nN\u00e5 har alts\u00e5 Bertine T\u00f8nseth fulgt resten av folket, og blitt en s\u00e5kalt blogger.\u00a0 \n\u00a0 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc5f562a-cab6-4763-815a-cd4fcce0dea6"}
+{"url": "http://no.hotels.com/ho191021/courtyard-sandton-johannesburg-s-r-afrika/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00196-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:29:53Z", "text": "36. Uteomr\u00e5de\n\n**Beliggenhet.** \nCourtyard Sandton ligger i **Johannesburg** (Sandton), i n\u00e6rheten av **Johannesburg b\u00f8rs**, **Sandton City** og **Nelson Mandelas plass**. Ikke langt unna ligger ogs\u00e5 **Sandton konferansesenter** og **Wanderers stadion**.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nDette hotellet med forretningsvennlig profil har *en restaurant*. *Wi-fi* er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene (mot tillegg), og en PC-stasjon finnes p\u00e5 omr\u00e5det. Andre fasiliteter er *et utend\u00f8rs basseng*, *vaskeritjenester* og *hage*. Det tilbys *gratis ubetjent parkering* p\u00e5 omr\u00e5det for gjestene.\n\n**Gjesterom.** \nDe 69 gjesterommene p\u00e5 Courtyard Sandton har *kostnadsfrie toalettartikler* og *blendingsgardiner/gardiner*. Alle rommene har *skrivebord* og *telefon*.\n\n| | Voksne | Barn |\n| ------ | ----------------------------------------------- | -------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41939f0f-f227-41b8-bea8-732188b59d9a"}
+{"url": "http://lchf-bloggen.blogspot.com/2010_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00192-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:11Z", "text": " \n\n## onsdag 31. mars 2010\n\n### Lakseburgere\n\nFire burgere til to sultne personer: \n \n\n\n\n \n \n600 g laks uten skinn og ben \n \n1 ts dijonsennep \n \n2 stilker finhakket v\u00e5rl\u00f8k \n \nlitt hakket kapers eller en neve finhakkede kryddeurter som for eksempel dill \n \n1 ss majones\u00a0 \n \nen skvis fra sitron\u00a0 \n \nsalt & pepper\u00a0 \n \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nFinhakk laksen. Jeg synes det er bedre \u00e5 finhakke laksen med kniv p\u00e5 skj\u00e6refj\u00f8la enn \u00e5 kj\u00f8re laksen i blenderen eller kj\u00f8kkenmaskinen fordi jeg vil at burgerne skal v\u00e6re litt grove. \n \nBland den finhakkede laksen med sennep, v\u00e5rl\u00f8k, kapers/krydderurter, majones, sitron, salt og pepper. R\u00f8r godt. R\u00f8ra skal ha en konsistens som er lett \u00e5 forme til burgere. Hvis du har problemer med \u00e5 forme kaker kan du evt tilsette en ts eller to med fiberhusk og la r\u00f8ra st\u00e5 i noen minutter. \n \nForm r\u00f8ra til burgere og stek dem i 2-3 minutter p\u00e5 hver side i sm\u00f8r. \n \nServer for eksempel med salat og guacemole. \n \n\n\n\n\n\n \n\n\n Lagt inn av Frida kl. 05.53 0 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag 28. mars 2010\n\n### Chiliribbe\n\nRibbe er helt utmerket mat n\u00e5r man spiser LCHF. Jeg koser meg med at ribbe kan spises \u00e5ret rundt, og ikke bare en stakket stund i desember m\u00e5ned. Men n\u00e5r ribbe er blitt s\u00e5 dagligdags, s\u00e5 er det viktig \u00e5 variere den litt. Man blir jo faktisk lei om man skulle spise juleribbe \u00e5ret rundt. S\u00e5 her kommer det en oppskrift p\u00e5 chiliribbe med masse smak av b\u00e5de hvitl\u00f8k og ingef\u00e6r. Den er nydelig. \n \n \n \n \n \n1 kg ribbe \n \nsalt \n \npepper \n \n6 - 8 fedd hvitl\u00f8k \n \nrikelig med fersk ingef\u00e6r \n \n1 r\u00f8d chili \n \nt\u00f8rket koriander \n \nsesamolje \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \n \nGni ribba inn med salt og pepper. Ha massevis av hakket hvitl\u00f8k, ingef\u00e6r og chili p\u00e5 ribba. Stapp godsakene godt ned i alle sprekker i kj\u00f8ttet. Hell litt sesamolje over og str\u00f8 litt t\u00f8rket koriander over til slutt. Pakk ribba inn i litt matpapir og la den st\u00e5 i kj\u00f8leskapet til dagen etter. \n \nTa gjerne ribba ut av kj\u00f8leskapet et par timer f\u00f8r du skal steke den. Forvarm ovnen til 200 grader.\u00a0 \n \nLegg ribba med svorsiden ned i en ildfast form. Hell kokende vann i formen til det dekker svoren. Dekk formen med aluminiums folie, sett den inn i ovnen og la den dampe i 30 minutter. \n \nTa ribba ut av ovnen, fjern aluminiumsfolien, og snu ribba med svorsiden opp. Legg eventuelt en liten tallerken under ribba om det er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 fett og kraft til \u00e5 renne av svoren etterhvert som ribba steker. \n \nSett ned temperaturen til 160 grader og stek videre i 1,5 til 2 timer. Dersom svoren ikke er blitt spr\u00f8 setter du opp temperaturen til 275 grader, skrur p\u00e5 grillfunksjonen p\u00e5 ovnen og lar ribba st\u00e5 \u00a0i noen minutter til svoren blir spr\u00f8. F\u00f8lg godt med. Dette g\u00e5r fort. Det er sekunder mellom perfekt spr\u00f8 svor og en svidd ribbe. \n \nLa ribba st\u00e5 og hvile i et kvarter utenfor ovnen f\u00f8r du begynner \u00e5 skj\u00e6re i den.\u00a0 \n \n \n \n \n \n\n\n Lagt inn av Frida kl. 11.05 0 kommentarer \n\n Etiketter: meieriproduktfritt, middag, svin \n\n## l\u00f8rdag 27. mars 2010\n\n### Kyllingpletter\n\nDisse funker fint til b\u00e5de frokost, lunsj og middag. En plett eller to i h\u00e5nda en travel morgen, ved siden av salaten til lunsj eller med kokte gr\u00f8nnsaker til middag. For eksempel. For meg er disse f\u00f8rst og fremst frokost, men du gj\u00f8r som du vil. M\u00e5lene i oppskriften er ganske omtrentlige. Det er fordi dette for meg er en oppskrift jeg bruker n\u00e5r jeg har rester av kylling til overs, s\u00e5 jeg tar det litt p\u00e5 slump. Det varierer jo litt fra gang til gang hvor mye kylling man har. \n \n\n\u00a0\n\n \n\nkj\u00f8tt av en kvart til en halv kylling - hakket i sm\u00e5 biter \n \n1 - 2 egg \n \n2 - 3 ss majones (blir best med Hellmanns) \n \nen god og stor neve ferske krydderurter (en blanding av koriander og persille er min favoritt) \n \nrikelig med nymalt pepper \n \ngurkemeie (mest fordi jeg liker at plettene blir ordentlig gyllengule) \n \npaprikapulver \n \nchilipulver \n \nen skvett limesaft \n \nen halv ts dijonsennep \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nBland sammen alle ingrediensene. R\u00f8ra blir ganske bl\u00f8t. Bruk en skje og legg pletter i en varm stekepanne med sm\u00f8r eller olje. Stek noen minutter p\u00e5 hver side p\u00e5 middels varme til plettene er gjennomstekte og gyllenbrune.\u00a0 \n \n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n Lagt inn av Frida kl. 09.36 8 kommentarer \n\n## onsdag 24. mars 2010\n\n### Bearnaise\n\nEn klassiker\\! Hjemmelaget bearnaise tilh\u00f8rer en helt annen dimensjon en posesausen. Pr\u00f8v\\! Det er ikke s\u00e5 vanskelig som du tror. \n \n \n300 g sm\u00f8r \n\u00a0 \n3 stk eggeplommer \n\u00a0 \nlitt sitronsaft \n \nlitt eddik\u00a0 \n\u00a0 \nsalt og hvitpepper \n\u00a0 \n1 ss hakket frisk estragon \n \n1 ss haket frisk bladpersille\u00a0 \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nSmelt sm\u00f8ret i en liten kjele. Sett kjelen til side et par minutter og hell deretter det klare sm\u00f8ret over i en bolle. Hell vekk bunnfallet. N\u00e5 har du en en bolle med klaret sm\u00f8r. \n \nHa eggeplommene i en bolle som t\u00e5ler varme. \n \nKok opp en liten kjele med vann. \n \nHa bollen med eggeplommene over kjelen med kokvarmt vann. Pass p\u00e5 at bollen ikke kommer i kontakt med vannet. Pisk kraftig i 30 sekunder med noen vanndr\u00e5per i eggeplommene. Fortsett \u00e5 piske mens du har i litt og litt av det klarede sm\u00f8ret. \n \nSausen skal aldri bli mer enn 65 grader varm. Da vil den skille seg. Hvis sausen klumper seg eller blir for tjukk pisker du bare inn noen kalde vanndr\u00e5per, s\u00e5 blir den fin og glatt igjen.\u00a0 \n \nSmak til med sitronsaft, eddik, krydderurter, salt og hvitpepper.\u00a0 \n \n\n\n\n Lagt inn av Frida kl. 12.34 4 kommentarer \n\n## mandag 22. mars 2010\n\n### Spareribs med Oliven, Rosmarin og Sitron\n\nEn oppskrift fra fantastiske Mark Bittman i NYT. Jeg har ikke v\u00e6rt noe flink til \u00e5 bruke oliven i matlagingen. Det m\u00e5 det bli en endring p\u00e5, for dette var deilig mat. Kj\u00f8ttet ble s\u00e5 m\u00f8rt at det bare smeltet i munnen. Og olivensmaken hadde virkelig trengt *inn* i kj\u00f8ttet. Av den grunn er det viktig at du bruker gode oliven. \n \nOppskriften sier at det skal v\u00e6re spareribs. Jeg hadde bare grillribbe denne gangen, men det fungerte like bra. \n \n\n\n\n \n \nTil fire personer trenger du: \n \n1 kg spareribs/grillribbe\u00a0 \n \nlitt olivenolje\u00a0 \n \n3-4 fedd hvitl\u00f8k - hakket \n \n1 t\u00f8rket r\u00f8d chili - hakket (fjern gjerne fr\u00f8ene)\u00a0 \n \n1 ts rosmarin \n \nsalt & pepper\u00a0 \n \n1 kopp gode oliven (f.eks. kalamati) \n \n1 sitron - vasket og i tynne skiver \n \n1 kopp vann eller hvitvin (jeg hadde ikke vin og brukte derfor vann og en god klunk med t\u00f8rr sherry, det fungerte ogs\u00e5 bra) \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nHa olje, hvitl\u00f8k, chili og rosmarin i stekepanna. N\u00e5r det begynner \u00e5 frese legger du ribbebitene i panna. Brun kj\u00f8ttet p\u00e5 begge sider. Det tar omtrent ti minutter tilsammen. Salte og pepre kj\u00f8ttet mens du steker det. \n \nHell vann/hvitvin i panna og la det koke kort f\u00f8r du tilsetter sitronskiver og oliven. Skru ned varmen og la kj\u00f8ttet putre med lokk. La det putre i 30-40 minutter, og snu kj\u00f8ttstykkene hvert tiende minutt. Pass p\u00e5 at kraften ikke koker bort. Tilsett litt ekstra vann underveis om n\u00f8dvendig. \n \nLegg kj\u00f8ttet p\u00e5 tallerkner, legg sitronskiver og oliven p\u00e5 kj\u00f8tt og \u00f8s av kraften over det hele.\u00a0 \n \n\n\n\n\n\n Lagt inn av Frida kl. 16.59 0 kommentarer \n\n Etiketter: meieriproduktfritt, middag, svin \n## torsdag 18. mars 2010\n\n### Fennikelkylling\n\nDette er en av rettene som beviser at det enkle ofte er det beste. F\u00e5 ingredienser, f\u00e5 smaker, men sammen blir de absolutt nydelige. Kyllingen tar til seg smak fra fennikelen og fennikelen tar til seg smak fra kyllingen. Denne retten kommer til \u00e5 bli en gjenganger p\u00e5 mitt middagsbord. Oppskriften har jeg funnet p\u00e5 matbloggen til Mark Bittman i The New York Times. \n \n\n\n\n \nTil fire porsjoner \n \n \nRikelig med olivenolje \n \n6 kyllingl\u00e5r \n \n2-4 fennikler (avhengig av st\u00f8rrelsen) \n \nsalt & pepper \n \nhakket bladpersille \n \n1 sitron i b\u00e5ter \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nSett ovnen p\u00e5 230 grader \n \nKutt fenniklene i biter, hell rikelig med olivenolje i en ildfast form og spre fennikelbitene utover i formen. Salte og pepre. Hell litt mer olivenolje over bitene. Grill fennikelbitene i ca. 10 minutter. \n \nDel kyllingl\u00e5rene i to ved leddet. Salte og pepre kyllingen. Ta den ildfaste formen ut av ovnen og spre kyllingbitene opp\u00e5 fennikelen. Stek i 15 minutter. \n \nTa formen ut av ovnen igjen. \u00d8s litt av kraften over kyllingene og sett inn i ovnen igjen. Skru eventuelt ned temperaturen litt s\u00e5nn at kyllingen ikke blir svidd, og stek videre i 15 minutter til. \n \nAnrett fennikel og kylling p\u00e5 tallerken. Hell litt kraft over fenikkelen, og pynt med bladpersille og sitronb\u00e5ter. \u00a0 \n \n \n\n\n\n\n\n\nJeg glemte visst b\u00e5de sitronb\u00e5ter og persilledryss denne gangen. Det var godt i alle fall.\n\n \n\n## tirsdag 16. mars 2010\n\n### Tacosuppe\n\nKjapp og enkel hverdagssuppe. Nok til en stor stor gryte. \n \n\n\u00a0\n\n \n\n400 g kj\u00f8ttdeig \n \n1 l\u00f8k - hakket \n \n1/2 r\u00f8d chili uten fr\u00f8 - hakket \n \n2-3 fedd hvitl\u00f8k - hakket \n \n1 boks hakkede tomater \n \n1 ss tomatpur\u00e9 \n \n1 liter vann \n \n1 bujongterning (kj\u00f8tt og/eller gr\u00f8nnsaksbuljong) \n \n6-8 ts tacokrydder (det hjemmelagde)\u00a0 \n \nsaften av en lime\u00a0 \n \n1 boks hermetiske minimais - i skiver \n \nhakket frisk koriander \n \nrevet ost \n \n(evt. hvis du har noen rester av hermetiske champignoner, paprika eller andre passende gr\u00f8nnsaker s\u00e5 hakk det og hiv det i suppa) \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\u00a0 \n \nStek kj\u00f8ttdeigen. Tilsett l\u00f8k, hvitl\u00f8k og chili og stek videre til l\u00f8ken er blank og myk. \n \nTilsett tomatpur\u00e9, hakkede tomater, vann, 6 ts tacokrydder, buljongterning og limesaft. Kok opp. \n \nTilsett minimais og smak til med resten av tacokrydderet. \n \nLa koke i noen minutter. \n \n\u00d8s opp i suppetallerkner og str\u00f8 rikelig med hakket koriander og revet ost p\u00e5 toppen.\u00a0 \n \n\n\n\n Lagt inn av Frida kl. 05.26 14 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag 14. mars 2010\n\n### Lakseruller\n\nPerfekte til Tapas\\! \n \n\n\n\n \n \n3 egg \n \n2-3 ts fiberhusk \n \nevt. litt salt \n \nlitt sm\u00f8r til steking\u00a0 \n \n150-200 g r\u00f8kelaks \n \n50 g sn\u00f8frisk \n \n50 g philadelphia \n \nfersk hakket koriander \n \nfersk hakket dill \n \nlitt pepper\u00a0 \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nVisp sammen egg, fiberhusk og evt. litt salt. Jeg synes det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 blandet fiberhusken ordentlig inn i eggene uten at det klumper seg uten \u00e5 bruke stavmikser eller blender. \n \nStek to tynne \"pannekaker\" i litt sm\u00f8r av eggeblandingen. La pannekakene kj\u00f8le av litt. \n \nP\u00e5 den ene pannekaken sm\u00f8rer du et lag med sn\u00f8frisk. Pass p\u00e5 at du f\u00e5r ost helt ut i den ene kanten. Osten virker som \"lim\" i sluttenden n\u00e5r du skal rulle pannekaka. Str\u00f8 rikelig med frisk koriander utover osten. Spre et lag med r\u00f8kt laks p\u00e5 toppen. La minst en centimeter av den enden som skal lime rullen sammen v\u00e6re uten laks. \n \nRull pannekaken sammen. Pr\u00f8v \u00e5 rulle litt stramt, da blir rullene penest. Skj\u00e6r rullen i passende biter. \n \nGjenta samme prosedyre med den andre pannekaka, men denne gangen med philadelphia og dill.\u00a0 \n \n\n \n \n \n\n\n\n \nHer er varianten med sn\u00f8frisk og koriander. Pr\u00f8v gjerne med for eksempel persille og spekeskinke istedenfor laks ogs\u00e5. \u00a0\n\n Lagt inn av Frida kl. 08.58 2 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 13. mars 2010\n\n### Vietnamesiske squashnudler med scampi\n\nRis og nudler er grunnstammen i det vietnamesiske kj\u00f8kkenet. S\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 til vietnamesisk mat m\u00e5 det jukses litt p\u00e5 stivelsesfronten. Jeg har byttet ut nudlene med squash, og det funker helt utmerket. \n \nVietnameserne bruker ikke salt, men en fiskesaus som er laget av t\u00f8rket ansjos, og som gir akkurat passe salt smak. Det h\u00f8res kanskje merkelig ut, og nei, det lukter ikke spesielt godt av den sausen, men jeg lover at det blir godt i maten. \n \nDet kan v\u00e6re lurt \u00e5 lese gjennom hele oppskriften f\u00f8r du begynner. Ting skal nemlig skje kjapt mot slutten.\u00a0 \n \n\n\u00a0\n\n \n\nTil 2 personer \n \n \n20 scampi (eller 12 store) \n \n1 r\u00f8d chili uten fr\u00f8 - hakket \n \n3 ss sesamolje \n \n2 b\u00e5t hvitl\u00f8k - knust og hakket \n \n2 ss revet frisk ingef\u00e6r \n \n2 ss finhakket sitrongress (bare den hvite tyggbare kjernen) \n \n2 ss soyasaus \n \nkvernet sort pepper \n \n2 ss fiskesaus \n \nsquash \n \nb\u00f8nnespirer \n \nlimeb\u00e5ter\u00a0 \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nBland sammen chili, hvitl\u00f8k, ingef\u00e6r, sitrongress (kan evt byttes ut med litt lime), sesamolje, soyasaus og fiskesaus. Mariner scampiene i blandingen i minst et par timer. Gjerne over natten. \n \nDel squashen i to p\u00e5 langs. Bruk en osteh\u00f8vel til \u00e5 h\u00f8vle av lange strimler av squashen. Legg strimlene i et d\u00f8rslag og salte dem godt. La ligge i minst en halvtime. \n \nKok opp vann. \n \nBegynn \u00e5 steke scampiene p\u00e5 den ene siden i 30 - 60 sekunder. N\u00e5r du snur scampiene har du squashen i det kokende vannet. \n \nStek scampiene p\u00e5 andre siden i 30-60 sekunder. Mens scampiene steker ferdig p\u00e5 den andre siden heller du squashen fra det kokende vannet og over i d\u00f8rslaget igjen. Squashen b\u00f8r ikke koke mer enn et halvt minutt. Rist godt p\u00e5 d\u00f8rslaget s\u00e5 du kvitter deg med mesteparten av vannet. \n \nHell squashen over scampiene i panna sammen med marinaden du brukte til scampiene og b\u00f8nnespirer. Pepre. La alt frese i panna et minutts tid eller to mens du r\u00f8rer det hele forsiktig sammen. \n \nLegg p\u00e5 tallerkner sammen et par b\u00e5ter lime. Limen skvises over f\u00f8r du spiser.\u00a0 \n \n\n\n\n Lagt inn av Frida kl. 15.21 2 kommentarer \n\n Etiketter: asiatisk, lunsj, meieriproduktfritt, middag, scampi, squash \n\n## torsdag 11. mars 2010\n\n### Eggesalat\n\nGod p\u00e5 lavkarbobr\u00f8d, eller bare i noen hjertesalatblader. Lag en stor porsjon og ha i kj\u00f8leskapet, s\u00e5 har du til noen kjappe frokoster. \n \n\n\n\n \n\u00a01 - 1,5 dl majones \n \n2 ts sennep \n \n1 v\u00e5rl\u00f8k - finhakket \n \n1-2 ss hakket fersk dill \n \n1-2 ss hakket fersk bladpersille \n \nlitt hvitpepper \n \nlitt sitronsaft \n \nnoen dr\u00e5per tabasco \n \nhardkokte egg \n \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nBland sammen majones, sennep, v\u00e5rl\u00f8k, urter og hvitpepper. Smak til majonesr\u00f8ren med sitronsaft og tabasco. \n \nKutt de hardkokte eggene i sm\u00e5 terninger. Bruk en eggedeler og del eggene f\u00f8rst p\u00e5 langs og deretter p\u00e5 tvers. \n \nBland eggene i majonesen. Just\u00e9r eventuelt med mer majones. La blandingen st\u00e5 litt f\u00f8r du spiser slik at smakene f\u00e5r satt seg.\u00a0 \n \n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n Lagt inn av Frida kl. 18.16 0 kommentarer \n\n## tirsdag 9. mars 2010\n\n### Asiatiske Lakseboller\n\nDisse laksebollene ble jeg veldig forn\u00f8yd med, om jeg s\u00e5 m\u00e5 si det selv. Kjempegode\\! Denne oppskriften er beregnet p\u00e5 2 personer. Hvis jeg lager hver bolle med ca. en spiseskje laksebolledeig blir det 10-12 boller. \n \n\n\n \n250 gram benfri og skinnfri laks - ferdig kokt og avkj\u00f8lt \n \n2 ss majones (blir nok best med Hellmanns majones) \n \n1-2 v\u00e5rl\u00f8k - finhakket \n \n1 hvitl\u00f8ksfedd - finhakket \n \n1/2 ss revet fersk ingef\u00e6r\u00a0 \n \n2-3 ss hakket fersk koriander \n \n1/4 - 1/2 r\u00f8d chili uten fr\u00f8 - finhakket\u00a0 \n \n1-2 ss limejuice \n \n1-2 ss asiatisk fiskesaus (kan evt. byttes ut med salt om du ikke har fiskesaus) \n \n2 ss sesamfr\u00f8 \n \n2 ts fiberhusk \n \nolje til steking\u00a0 \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nBland alle ingrediensene unntatt oljen. R\u00f8r godt til det er blitt en masse som er lett \u00e5 forme. Sett stekepannen p\u00e5 middels varme og stek bollene i oljen til de er gyldenbrune. \n \nServer for eksempel med salat og evt. en r\u00f8mmeklatt. \n \nHvis du serverer med en dip kan disse fungere som tapas ogs\u00e5.\u00a0 \n \n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n Lagt inn av Frida kl. 05.56 2 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag 7. mars 2010\n\n### Kylling med Timian og Rosmarin\n\nDette er en rett som jeg stadig vekk vender tilbake til. Det er noe med kombinasjonen av timian, rosmarin og hvitl\u00f8k som gj\u00f8r at det aldri kan bli feil.\u00a0 \n \nHer gir jeg deg bare grunnoppskriften p\u00e5 selve kyllingen. Som regel steker jeg den sammen med gr\u00f8nnsaker, og hva slags kommer an p\u00e5 hva jeg har i kj\u00f8leskapet. Et par tips gir jeg deg i uansett litt lenger ned.\u00a0 \n \n\n\n \nTil fire personer trenger du: \n \n6 kyllingl\u00e5r \n \n2-3 ts rosmarin \n \n2 ts timian \n \n4-6 hvitl\u00f8ksfedd \n \nsalt \n \npepper \n \nolivenolje \n \n1 ss sitronsaft \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nSett ovnen p\u00e5 220 grader.\u00a0 \n \nDel kyllingl\u00e5rene i to ved leddet. Bland alle de andre ingrediensene i en liten plastpose. Ha kyllingen oppi og mass\u00e9r til olje og krydder er godt fordelt over alle kyllingbitene. La gjerne posen ligge en time eller to for \u00e5 marinere kyllingen. \n \nLegg kyllingen i en ildfastform. Gjerne med gr\u00f8nnsaker (se under). Stek i \u00a015 minutter. Ta ut formen, \u00f8s litt av kraften over kyllingen, sett inn og stek i nye 15 minutter. \n \nLegg p\u00e5 tallerken og \u00f8s av stekekraften over b\u00e5de kylling og tilbeh\u00f8r.\u00a0 \n \nSom regel steker jeg denne retten sammen med noen gr\u00f8nnsaker. Da gir gr\u00f8nnsakene ekstra smak til kyllingen, og kraften fra kyllingen renner over gr\u00f8nnsakene og gj\u00f8r dem vidunderlige. Det spiller ikke s\u00e5 stor rolle hva slags gr\u00f8nnsaker du bruker, men en av mine favoritter er squash, cherrytomater og l\u00f8k. Jeg blander da gjerne gr\u00f8nnsakene i en bolle sammen med olivenolje, salt og pepper, f\u00f8r jeg har dem i den ildfaste formen. Kyllingstykkene legger jeg opp\u00e5 gr\u00f8nnsakene f\u00f8r jeg setter alt sammen inn i ovnen. Noen gr\u00f8nnsaker kan kanskje trenge litt mer enn en halvtime i ovnen. Da steker jeg dem i 10-15 minutter f\u00f8r jeg har kyllingbitene p\u00e5 toppen og steker videre. \n \n\n\n\n \nHer har jeg laget en blanding av squash, v\u00e5rl\u00f8k og litt hakket chili til \u00e5 ha under kyllingen. \n \n\n\n\n \n \n\n\n \n Lagt inn av Frida kl. 13.46 0 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 6. mars 2010\n\n### Egg Benedict\n\nLykken er Egg Benedict p\u00e5 en s\u00f8ndag morgen. \nTil to personer trenger du: \n \n \n2 (evt. 4) runde stykker av solsikkebr\u00f8d eller sesambr\u00f8d (bruk en kopp til \u00e5 presse ut pene rundinger) \n \n2 posjerte egg \n \n1 liten porsjon hollandaise (jeg bruker 1 egg og 100 gram sm\u00f8r til to porsjoner egg benedict) \n \n2 skiver skinke \n \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nLag hollandaise etter denne oppskriften, men bare en tredjedel av den. \n \nPosjer eggene etter denne oppskriften. \n \nLegg de runde br\u00f8dskivene p\u00e5 en tallerken. Jeg bruker ofte to skiver opp\u00e5 hverandre for \u00e5 f\u00e5 litt h\u00f8yde, og for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 ha nok br\u00f8d til \u00e5 f\u00e5 meg meg mest mulig saus og flytende eggeplomme uten \u00e5 m\u00e5tte bruke en skje p\u00e5 slutten av m\u00e5ltidet.\u00a0 \n \nLegg en skinkeskive p\u00e5 hver av skivene. Anrett et posjert egg p\u00e5 toppen av skinkeskivene og hell hollandaise p\u00e5 toppen. \n \n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n\u00a0Ulykken var ute og plommen sprakk f\u00f8r jeg fikk tatt bilde. Derav plommedammen i b\u00e5nn av tallerknen. Her har jeg brukt parmaskinke, men du kan ogs\u00e5 bruke kokt skinke - gjerne r\u00f8kt.\u00a0\n\n Lagt inn av Frida kl. 13.01 2 kommentarer \n\n## fredag 5. mars 2010\n\n### Oksehalesuppe\n\nHva er det med oksehaler som gj\u00f8r at de lager verdens beste suppe? Lager du oksehalesuppe en gang, s\u00e5 garanterer jeg deg at du kommer til \u00e5 gj\u00f8re det igjen. \n \n\n\u00a0\n\n \n\n1 kg oksehaler \n \nsm\u00f8r\u00a0 \n \n2 fedd hvitl\u00f8k \n \n1 gul l\u00f8k \n \ntimian \n \n2 ss tomatpur\u00e9 \n \noksefond eller gr\u00f8nnsaksfond\u00a0 \n \nsalt & pepper \n \nsherry\u00a0 \n \n2 laurb\u00e6rblad \n \nvann \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nBrun oksehalene i sm\u00f8r. Legg dem over i en kjele. Stek l\u00f8k og hvitl\u00f8k, og legg dem over i kjelen sammen med oksehalene. Ha timian, tomatpur\u00e9, fond, pepper, laurb\u00e6rblad og en klunk sherry (el. evt. portvin) i kjelen. Hell over vann til det dekker kj\u00f8ttet. La koke i 3-4 timer. Kj\u00f8ttet skal bli s\u00e5 m\u00f8rt at det faller av benet. \n \n\n\n\n Lagt inn av Frida kl. 05.58 2 kommentarer \n\n Etiketter: meieriproduktfritt, middag, storfekj\u00f8tt, suppe \n\n## onsdag 3. mars 2010\n\n### Indisk blomk\u00e5l\n\n \n\nInderne *kan* virkelig dette med krydder alts\u00e5. \n \n\u00a0 \n \n4 porsjoner \n\u00a0 \n\u00a0 \u00a0 \nca 700 g blomk\u00e5l i buketter \n \n1 1/2 ts finhakket hvitl\u00f8k \n\u00a0 \n1/2 ts malt ingef\u00e6r \n\u00a0 \n1/2 ts paprikapulver \n \n1 ts gurkemeie \n\u00a0 \n2 1/2 ts malt koriander \n \n1 ts t\u00f8rket bladkoriander\u00a0 \n \n1/2 krm kanel \n\u00a0 \n1/2 krm grovmalt svartpepper\u00a0 \n\u00a0 \n1 krm \u00a0kardemomme \n\u00a0 \n1 krm spiskummin \n\u00a0 \n1/2 krm malte nelliker \n\u00a0 \n2 ss sitronsaft \n\u00a0 \n2 ss matolje\u00a0 \n\u00a0 \n3 ss vann \n\u00a0 \n1/2 ts salt \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nBland alt krydderet med salt og sitronsaft. Varm oljen i stekepannen og fres krydderblandingen i et par minutter. Tilsett vannet. Legg i blomk\u00e5len, r\u00f8r rundt s\u00e5 blomk\u00e5len er godt dekket i krydderet og la koke p\u00e5 svak varme under lokk i syv til ti minutter. \u00a0R\u00f8r rundt igjen. \n \nOg ja, det skal v\u00e6re s\u00e5 lite vann i kjelen. Derfor er det viktig at du har s\u00e5 svak varme at det bare akkurat koker, slik at det ikke svir seg.\u00a0 \n \n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n Lagt inn av Frida kl. 05.17 0 kommentarer \n\n## mandag 1. mars 2010\n\n### Benl\u00f8se fugler\n\nJeg hadde helt glemt at disse eksisterte. Helt til jeg snublet over denne oppskriften p\u00e5 matprat.no. At det g\u00e5r an \u00e5 glemme noe som er s\u00e5 godt? Har som vanlig gjort et par \u00f8rsm\u00e5 justeringer p\u00e5 originaloppskriften for \u00e5 f\u00e5 dem akkurat som jeg vil ha dem. Jeg f\u00e5r 6-8 kaker ut av denne oppskriften. \n \n\n\u00a0\n\n \n\n400 g kj\u00f8ttdeig \n \n100 g spekk eller bacon \n\u00a0 \n\u00bc - \u00bd stk l\u00f8k eller 1 stor sjalottl\u00f8k \n\u00a0 \n\u00bd ts salt \n\u00a0 \n\u00bc ts pepper \n\u00a0 \n\u00bc ts malt nellik \n\u00a0 \n\u00bc ts malt ingef\u00e6r \n\u00a0 \n\u00bc ts malt alleh\u00e5nde \n\u00a0 \n3 ss sm\u00f8r \n\u00a0 \n6 dl vann \n\u00a0 \n1 stk kj\u00f8ttbuljongterning \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n \nForm flate porsjonskaker av kj\u00f8ttdeigen. Skrell og finhakk l\u00f8ken. Finhakk spekk/bacon. \n\u00a0 \nBland sammen krydder og str\u00f8 det p\u00e5 porsjonskakene. Legg p\u00e5 en blanding av l\u00f8k og spekk/ bacon p\u00e5 midten av kakene og lukk dem igjen. Form dem som avlange boller. Klem dem godt sammen, s\u00e5nn at skj\u00f8ten ikke g\u00e5r opp under stekingen. \n\u00a0 \nStek bollene i sm\u00f8ret p\u00e5 middels varme til de har f\u00e5tt en fin brun farge. Legg dem over i en gryte med vann og buljongterning og la det sm\u00e5koke p\u00e5 lav varme til de er gjennomkokt, ca. 15-20 minutter. \n \nBruk gjerne litt av kraften som basis i en fl\u00f8tesaus.\u00a0 \n \n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n \nEn liten digresjon bare. Jeg oppdaget akkurat at lchf-bloggen l\u00e5 p\u00e5 2. plass p\u00e5 bloggurat i kategorien \"vegetar\". Er ikke det litt ironisk? Jeg er og blir en kj\u00f8tteter, og denne siden m\u00e5 da tidvis v\u00e6re en vegetarianers verste mareritt...?\n\n \n Lagt inn av Frida kl. 17.41 0 kommentarer \n\n Etiketter: bacon, kj\u00f8ttdeig, meieriproduktfritt, middag, norsk/nordisk, storfekj\u00f8tt \n\n \n\n \n\n## Velkommen\\!\n\nHer vil du f\u00f8rst og fremst finne oppskrifter som er tilpasset et LCHF-kosthold (eller lavkarbo om du vil). LCHF-kostholdet inneholder lite karbohydrater og rikelig med fett. Mer om LCHF finner du du tar en titt p\u00e5 lenkene jeg har lagt ut litt lenger ned p\u00e5 siden.\n\nJeg spiser LCHF fordi kroppen min har godt av det. Men jeg mener samtidig at det ikke er sunt \u00e5 utelukkende tenke p\u00e5 helsa n\u00e5r man spiser. Mat skal ogs\u00e5 v\u00e6re nytelse og hygge. Heldigvis utelukker ikke det ene det andre, noe jeg pr\u00f8ver \u00e5 vise med disse sidene.\n\nEllers er jeg tilhenger av at maten er naturlig og relativt enkel uten masse erstatningsprodukter. Med det mener jeg at du ikke vil finne massevis av oppskrifter her inne med kunstig s\u00f8tning, soyamel eller proteinpulver, noe jeg synes er litt for utbredt n\u00e5r man leter etter oppskrifter med lavt karbohydratinnhold. Jeg er ogs\u00e5 stor tilhenger av \u00e5 lage maten fra bunn. Da blir den best. Og faktisk er det ofte like enkelt som \u00e5 bruke halvfabrikata. Holder man seg til rene naturlige r\u00e5varer - r\u00e5varer som ikke *har* ingredienser, men som *er* ingredienser i seg selv - s\u00e5 f\u00e5r man de beste, sunneste og mest tilfredsstillende matopplevelsene.\n\nOgs\u00e5 vil jeg bare si at jeg ikke er noen kokk. Jeg er bare glad i \u00e5 lage mat. Jeg kan alts\u00e5 ikke skryte p\u00e5 meg \u00e5 v\u00e6re noen profesjonell, men hvis det er noe du lurer p\u00e5, s\u00e5 er det bare \u00e5 sp\u00f8rre, s\u00e5 skal jeg svare s\u00e5 godt jeg kan.\n\nGod appetitt\\!\n\n \n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3e8e108-9972-4392-9733-89c9d8134279"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187497-d518349-Reviews-Silken_Diagonal_Barcelona-Barcelona_Catalonia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00144-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:49:51Z", "text": "# Silken Diagonal Barcelona Hotell\n\"Vi bestilte superior room. Det kostet ikke s\u00e5 mye mere s\u00e5 var absolutt verdt det. Da hadde vi en liten sofakrok i tillegg som var god \u00e5 ha \u00e5 sitte \u00e5 slappe av i p\u00e5 kveldene f\u00f8r vi la oss.\" (Minlady) \n\n 3 jan 2014\n\n\"Frokost ikke inkludert og det er dyrt \u00e5 kj\u00f8pe det.\" (KristinaS275) \n\n\"Noen rom har flott utsikt ned mot strandsiden, andre ikke. Velg \u00e5 bo h\u00f8yest mulig.\" (Hemmingsen) \n\n 29 jun 2013\n\n\"Betal litt ekstra for \u00e5 komme opp i bygget og f\u00e5 utsikt til Agbar Tower \\!\" (BergenBente) \n\nKristina S\n\n\"Veldig forn\u00f8yd\\!\"\n Anmeldt 3 september 2013 \n\nUtrolig bra, moderne og sentralt med en fatastisk design. Terrasen p\u00e5 taket og utsikten var fantastisk, nabobygget \"Torre Agbar\" blir man aldri lei av \u00e5 se p\u00e5. Det er gode shoppingmuligheter 10-15 meter fra hotellet, rett over vein befinner seg en ganske bra shopping senter. Reiser gjerne tilbake.\n\n Problem med denne anmeldelsen? \n\nHemmingsen\n\n\"Veldig bra hotell sentralt i Barcelona\"\n\n Anmeldt 29 juni 2013 \n\nTilbragte en uke i Barcelona og valgte dette hotellet fra Tripadvisor. Meget god service og standard til en rimelig pris. Hyggelig betjening og lett tilgang til b\u00e5de sentrum (metro), strand (gangavstand eller trikk), og severdigheter. Koselige fasiliteter med god (dyr) frokost, takterasse med bar, lite basseng og trivelig milj\u00f8. Ellers ogs\u00e5 tilgang til rimeligere spisesteder i umiddelbar n\u00e6rhet og stort... Mer \n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Booking.com, Expedia, Travelocity, Hotels.com, Priceline, Cheap Tickets, Agoda, Odigeo, EasyToBook, TripOnline SA og Tingo slik at du trygt kan bestille fra Silken Diagonal Barcelona. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1318f20e-16cf-40bd-b877-e445a7bfc720"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Hannah_Montana", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00292-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:26:57Z", "text": "**Hannah Montana** er en serie p\u00e5 Disney Channel som handler om jenta Miley Stewart som lever et dobbeltliv, ett liv som ordin\u00e6r ten\u00e5ringsjente, et annet som kjendis der hun er kjent som popstjernen Hannah Montana. Hun bor sammen med sin far og sin bror i et strandhus i California i USA. Moren d\u00f8de da hun var ung. Hovedrollen blir spilt av Miley Cyrus. Serien har 4 sesonger, den siste episoden ble sendt i januar 2011.\n\n## Innhold\n\n - 2 Norske stemmer\n### Hovedroller\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - **Miley Stewart/Hannah Montana** blir spilt av Miley Cyrus, datter av countrysangeren Billy Ray Cyrus. 17 \u00e5r gamle Miley Stewart g\u00e5r i 10. klasse p\u00e5 Seaview Middle School i Malibu i California, men hun begynner p\u00e5 high scool i en senere sesong. Hun lever et ganske ordin\u00e6rt liv om dagen, men skifter s\u00e5 identitet ved hjelp av en parykk til popstjernen Hannah Montana, hennes alter-ego. Mileys beste venner er Lilly Truscott og Oliver Oken, som er de eneste p\u00e5 skolen som kjenner til hennes store hemmelighet.\n\n - **Lilly Truscott/Lola Luftnagle** blir spilt av Emily Osment. Der Miley er, er ogs\u00e5 Lilly. Hun var allerede en stor Hannah Montana-fan f\u00f8r hun fikk vite Miley Stewarts hemmelighet. Lilly liker skating, stilige kl\u00e6r og gutter. Hun bruker kontaktlinser, hun har en hund, foreldrene er skilt og Oliver Oken er kj\u00e6resten hennes. For \u00e5 f\u00e5 mer tid sammen med bestevenninnen Miley, ogs\u00e5 n\u00e5r hun er Hannah Montana, kler hun seg ut som Lola. Lola er nemlig Hannah Montanas bestevenn.\n\n - **Oliver Oken** blir spilt av Mitchel Musso. Oliver er ogs\u00e5 en venn av Miley Stewart og Lilly Truscott. Da Miley var ny p\u00e5 skolen (f\u00f8r han ble kjent med henne), spredte Oliver falske rykter om henne. F\u00f8r han fikk vite Miley Stewarts hemmelighet, var han h\u00e5pl\u00f8st forelsket i Hannah Montana, noe som forsvant da han fikk vite hemmeligheten hennes. Moren hans heter Nancy Oken, han liker skating og har lyst \u00e5 bli rockestjerne. I sesong 3 av tv serien blir han og Lilly kj\u00e6rester.\n\n - **Jackson Rod Stewart** blir spilt av Jason Earles. Jackson er Mileys 19 \u00e5r gamle storebror og s\u00f8nn av Robbie Ray Stewart. Hans beste venn er Cooper. Hans interesser er mat, jenter, penger og bilen. Han behandler s\u00f8steren som om hun var en hvilken som helst s\u00f8ster og ikke en rockestjerne. Selv om han noen ganger er litt sjalu overfor Miley ettersom hun f\u00e5r mer oppmerksomhet enn han selv gj\u00f8r, passer han alltid p\u00e5 \u00e5 ikke avsl\u00f8re s\u00f8sterens hemmelighet.\n\n - **Robbie Ray Stewart** blir spilt av Billy Ray Cyrus. Han er faren til Miley og Jackson. Han er ogs\u00e5 Hannah Montanas sangskriver, manager, produsent og da bruker han \u00e5 ha falsk bart for \u00e5 skjule sin identitet. Da moren til Miley og Jackson d\u00f8de m\u00e5tte han holde familien samlet og oppdra sine ten\u00e5ringsbarn selv.\n\n - **Rico** blir spilt av Moises Arias. Faren er million\u00e6r og eier en surfesjappe p\u00e5 stranda, der Jackson jobber. Som oftest er han slem mot alle han ser. Rico har klisterhjerne og er utrolig smart, selv om han er mye yngre g\u00e5r han i samme klasse som Miley, Lilly, Oliver og alle p\u00e5 deres klasse trinn.\n\n### Andre roller\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - **Sarah** blir spilt av Morgan York. Hun er veldig opptatt av milj\u00f8et og global oppvarming.\n\n - **Amber** er spilt av Shanice Knowles. Hun er den mest popul\u00e6re p\u00e5 skolen, rik og veldig slem mot Miley og vennene hennes.\n\n - **Ashley** er spilt av Anna Maria Perez de Tagle. Hun er bestevennen til Amber, og sammen er de slemme.\n\n - **Cooper** blir spilt av Andre Kinney. Han er Jacksons beste venn. Han er ikke alltid snill, men han er en god venn.\n\n - **Marty Klien** blir spilt av Richard Portnow. Han var manageren til Robby Ray og blir det igjen i episoden *P\u00e5 vei mot stjernene igjen*.\n\n - **Roxy** blir spilt av Frances Callier. Hun er Hannah Montanas livvakt. Hun vet ogs\u00e5 hemmeligheten til Miley og hun beskytter b\u00e5de Hannah og Miley.\n\n - **Mr. Dontzig** blir spilt av Paul Vogt. Han er deres sure nabo som ikke liker dem.\n\n - **Tante Dolly** blir spilt av Dolly Parton. Hun er Mileys gudmor, og en god venn av Robby.\n\n - **Jake Ryan** blir spilt av Cody Linley. Han er Mileys eks-kj\u00e6reste og TV-stjerne. Han har ogs\u00e5 en hemmelighet, som bare Miley vet om. Det er at han egentlig heter Lesley.\n\n - **Ruth** blir spilt av Vicky Lawrence. Hun er farmoren til Miley. Hun pr\u00f8ver \u00e5 gi mest mulig oppmerksomhet til Jackson, men blir etter hvert like opptatt av Miley. Hun er veldig streng mot Robby, spesielt n\u00e5r det kommer til vekten hans.\n - **Sienna** blir spilt av Tammin Sursok. Hun er kjeresten til Jackson i den fjerde sesongen. Hun er en bikini model og av og til litt streng mot Jackson.\n - **T.J.** blir spilt av two and a half men stjernen, Angus T. Jones. Han er fetteren til Sienna og ganske plagsom. Han leser posten til familien Stewart og bader i boblebadet deres.\n\n - Danny Flass er dubbet av Gustav Runarsen\n - Tante Dolly er dubbet av Ingrid Halvorsen\n - Kusine Luann er dubbet av Hanna Kanutta Helstad\n\n| \\# | Norsk tittel | Originaltittel | Pro. kode | Om episoden |\n| ---- | --------------------------------------------------------------- | ------------------------------------------------------------ | --------- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | **Lilly, vil du h\u00f8re en hemmelighet?** | **Lilly, Do You Wannna know a Secret?** | 101 | Miley er redd for hvordan Lilly vil reagere hvis hun forteller henne at hun er Hannah Montana, s\u00e5 hun sier det ikke. Men det ser ut til at Lilly finner det ut selv. Jackson bruker Hannah Montanas popularitet til \u00e5 f\u00e5 en date. |\n| 2\\. | **Miley, hent tyggisen** | **Miley, Get Your Gum** | 103 | Oliver er veldig forelska i Hannah Montana. Hannah pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 han til \u00e5 ikke like henne. Det ender med at Miley r\u00f8per hemmeligheten og Oliver besvimer. |\n| 3\\. | **Hun er en supersnik** | **She's a Super Sneak** | 105 | Miley og Jackson skal studere hjemme. Men de vil se den nye Ashton Kutcher filmen. Faren deres skal p\u00e5 et m\u00f8te, men planen om \u00e5 snike seg ut forandrer seg litt n\u00e5r de ser faren deres ute p\u00e5 en date isteden for m\u00f8te. |\n| 4\\. | **Kan ikke f\u00e5 deg til \u00e5 like Hannah hvis du ikke vil** | **I Can't Make You Love Hannah If You Don't** | 108 | Miley skal p\u00e5 date med en som synes at Hannah Montana stinker. Hun pr\u00f8ver og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 han til \u00e5 like henne. Jackson m\u00f8ter en s\u00f8t (eller **HOT**) jente p\u00e5 stranden, som viser seg \u00e5 v\u00e6re Coopers lilles\u00f8ster. |\n| 5\\. | **Det er min fest og jeg lyver hvis jeg vil** | **It's My Party And I'll Lie If I Want To** | 102 | Miley/Hannah skal p\u00e5 bursdagsfesten til Kelly Clarkson. Men Traci synes at Lilly/Lola er superekkel og lyver for \u00e5 f\u00e5 henne vekk etter Lilly f\u00f8lger folk inn p\u00e5 do, spytter mat p\u00e5 folk og g\u00e5r rundt med sjokoladeflekker i fjeset rundt en time. |\n| 6\\. | **Bestemor, ikke la barna dine vokse opp til \u00e5 bli favoritter** | **Grandma Don't Let Your Babies Grow Up To Be Favorites** | 109 | Miley og Jacksons farmor kommer p\u00e5 bes\u00f8k. Miley som Hannah Montana skal m\u00f8te dronninga av England. Men Mileys farmor gir all oppmerksomheten til Jackson. |\n| 7\\. | **Det er en mannekengs verden** | **\"It's a Mannequin's World\"** | 110 | Miley fyller 14 \u00e5r og hun synes at faren gir henne stygge gave hvert \u00e5r. Hun f\u00e5r Lilly til \u00e5 dra p\u00e5 senteret mens faren hennes er der s\u00e5 hun kan \"hjelpe\" han litt (mens Miley spionerer). Men hun f\u00e5r seg en overraskelse n\u00e5r hun \u00e5pner gaven. |\n| 8\\. | **Maskotkj\u00e6rlighet** | **Mascot Love** | 111 | Lilly og Miley drar p\u00e5 en cheerleaderpr\u00f8ve p\u00e5 skolen. Lilly f\u00e5r bli med p\u00e5 laget og Miley blir en stinkende maskot. |\n| 9\\. | **Ooo, Ooo, kl\u00f8ende kvinne** | **Ooo, Ooo, Itchy Woman** | 104 | Klassen til Miley skal p\u00e5 teltur, og Lilly og Miley m\u00e5 sove i telt med Ashley og Amber. |\n| 10\\. | **\u00c5, si at du husker ordene?** | **Oh Say Can You Remember The Words?** | 113 | Miley og Oliver skal spille hovedrollene i Romeo og Julie, men Oliver er ikke helt st\u00f8 i rollen. Mens Miley klager over ham driter hun seg ut n\u00e5r hun som Hannah Montana skal synge nasjonalsangen p\u00e5 TV; hun glemmer ordene. |\n| 11\\. | **Oops\\! Jeg blandet meg igjen** | **Oops\\! I Meddled Again** | 107 | Hannah f\u00e5r en fanmail fra en jente som liker Oliver, og Miley bruker informasjonen for \u00e5 hjelpe Oliver. Rico f\u00e5r Jackson til \u00e5 g\u00e5 i kyllingkostyme til reklame for Rico\u00b4s kyllingvinger. |\n| 12\\. | **P\u00e5 vei mot stjernene igjen** | **On The Road Again** | 112 | Miley, Oliver og Lilly ser p\u00e5 gamle opptak fra da Robbie var en kjent artist. De kontakter manageren hans, og Robbie legger ut p\u00e5 turn\u00e9. Roxy passer Miley og Jackson imens, noe de ikke liker. |\n| 13\\. | **Du er s\u00e5 forfengelig, du tror nok denne kvisa er om deg?** | **You're So Vain, You Probably Think This Zit Is About You** | 106 | Lily m\u00e5 bruke briller p\u00e5 en skatekonkuranse. Hun er flau og vil ikke at noen skal se at hun bruker briller. Miley pr\u00f8ver \u00e5 overbevise henne om at det ikke betyr noe. Men n\u00e5r Miley merker at en reklameplakat for kviser har f\u00e5tt tegnet p\u00e5 en kvise p\u00e5 Hannah Montanas hode, pr\u00f8ver Miley \u00e5 male over det for \u00e5 skjule det for Lily. |\n| 14\\. | **En ny gutt p\u00e5 skolen** | **The new kid in school** | 114 | TV-stjernen Jake Ryan fra \"Zombie High\" begynner p\u00e5 Miley\u00b4s skole. Miley blir sjalu og forteller nesten en reporter om hemmeligheten. Robbie f\u00e5r en ny bil, og Jackson vil gjerne l\u00e5ne den. Men da han kom hjem, var det en ripe p\u00e5 bilen. |\n| 15\\. | **Mer enn en Zombie for meg** | **More Than a Zombie to Me** | 116 | Jake sp\u00f8r Miley om \u00e5 bli med p\u00e5 70-tallsdansen tre ganger, men hun sa nei alle gangene. Hannah skulle ha en gjesterolle i \"Zombie High\", og etter det begynner ho \u00e5 like han. |\n| 16\\. | **\u00c5, Gode Golly, Miss Dolly** | **Good Golly, Miss Dolly** | 118 | Tanten til Miley, Dolly kommer p\u00e5 bes\u00f8k. Rektoren p\u00e5 skolen skal slutte og alle skal si en hilsen p\u00e5 kameraet til Oliver. Ved et uhell filmer Dolly at Miley sier hun er d\u00f8dsforelska i Jake Ryan og Oliver tar feil kamera. Problemet er at det er Jake som skal redigere og sette sammen filmen\\! |\n| 17\\. | **Revet mellom to Hannah'er** | **Torn Between Two Hannahs** | 126 | Mileys kusine Luann kommer p\u00e5 bes\u00f8k, og problemet er at Miley hater henne. Og n\u00e5r Luann binder Miley i skapet sitt og g\u00e5r p\u00e5 en fest isteden for Miley, s\u00e5 blir det tr\u00f8bbel. |\n| 18\\. | **Mennesker som bruker mennesker** | **People Who Use People** | 119 | Miley og Jake pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re hverandre sjalu. I mellomtiden bruker Jackson Robby for \u00e5 f\u00e5 en 6-er i matematikk, ved \u00e5 gi han en date med l\u00e6reren sin, fr\u00f8ken Kunkle. |\n| 21\\. | **Min kj\u00e6rste er Jackson og det vil bli tr\u00f8bbel** | **My Boyfriend's Jackson & There's Gonna Be Trouble** | 124 | En fotograf ser Hannah og Jackson sammen \u00e5 tar et bilde. Det kommer p\u00e5 forsiden av alle ukebladene i Hollywood som det nye paret *Jacksannah*. |\n| 22\\. | **Vi er i familie: Se \u00e5 gi meg noe vann\\!** | **We Are Family: Now Get Me Some Water\\!** | 122 | Miley f\u00e5r Jackson sparket fra \u00abRico's\u00bb. Han trenger en jobb, s\u00e5 han blir Hannah Montanas *assistefist*. |\n| 23\\. | **Skoleb\u00f8lle** | **Schooly Bully** | 125 | En ny jente begynner p\u00e5 skolen, *knekker'n*. Hun ser etter noen hun kan plage hele tiden (spesielt Miley og Lilly). Miley vil ikke g\u00e5 til rektor, s\u00e5 Roxy blir med p\u00e5 skolen for \u00e5 ordne opp. |\n| 24\\. | **Idolsiden av meg** | **The Idol Side of Me** | 117 | Amber skal kanskje v\u00e6re med i \u00abSyng med Stjernene\u00bb og synge med Hannah Montana. Miley h\u00f8rer at Amber synger (d\u00e5rlig), og f\u00e5r Amber til \u00e5 v\u00e6re med. Men det er bare ett problem, da Miley h\u00f8rte noen synge da var det ikke Amber, men Ashley. |\n| 25\\. | **Lukter som ten\u00e5ringss\u00f8ppel** | **Smells Like Teen Sellout** | 123 | Hannah skal reklamere for parfymen \u00abOh-Wow\u00bb. Men den lukter bringeb\u00e6r, og Miley liker ikke bringeb\u00e6r i det hele tatt. |\n| 26\\. | **D\u00e5rlig elgedag** | **Bad Moose Rising** | 121 | Miley synes at Jackson er ego. Hun sier: *\u00abHvis jeg hadde en lilles\u00f8ster hadde jeg stilt opp for henne hele tiden\u00bb*. Mr. Dontzig (naboen) kommer p\u00e5 d\u00f8ra og sier at han er forkj\u00f8let, s\u00e5 han kan ikke v\u00e6re med niesen sin. Da lager Jackson et veddem\u00e5l med Miley. Kan hun v\u00e6re sammen med en skrikete og masete 8-\u00e5ring? |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd0db55d-e126-4cd0-8a27-bb5a6ebc7b76"}
+{"url": "http://oyvindstrommen.no/2009/01/10/dont-wanna-go-kaput-kaboom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00144-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:11:59Z", "text": "# \u00d8yvind Str\u00f8mmen\n\n## forfatter og journalist\n\n# Don't wanna go kaput kaboom\n\nDet er lenge sidan eg har sett eklare og meir motbydelege debattar i avisene. For eit par dagar sidan s\u00e5g eit relativt klassisk antisemittisk innlegg p\u00e5 trykk i ei storavis \u2013 eit innlegg som p\u00e5 mange m\u00e5tar minte ment om ting eg har sett i samband med research-arbeidet til boka mi om europeisk nyfascisme.\n\nSamstundes tek rasande tullingar til \u00e5 knusa vindauge, kasta molotov-cocktails og g\u00e5 laus p\u00e5 politi og meiningsmotstandarar, og st\u00f8yen er garantert (kvifor i \\#\u00a4%\\#\u00a4 skal det alltid g\u00e5 utover Jan Thomas forresten \u2013 eg tviler p\u00e5 *han* har noko slags form for skuld i israelsk krigf\u00f8ring). Dermed treng ein ikkje akkurat leita lenge for \u00e5 finna djupt reaksjon\u00e6re, innvandrarfiendtlege og hatske innlegg, til dels med st\u00f8tte til tiltak som ville vera stikk i strid med menneskerettserkl\u00e6ringa. N\u00e5r folk i eit moderne, demokratisk land som Noreg kallar politikarane for \"landsforr\u00e6darpolitikar\", snakkar om \"landskadelige elementer\", tek til \u00e5 g\u00e5 til \u00e5tak p\u00e5 sj\u00f8lve menneskerettane \u2013 og att p\u00e5 til hevdar \u00e5 gjera det til forsvar for *ytringsfridomen* - ja, s\u00e5 b\u00f8r det vera grunn til \u00e5 stilla sp\u00f8rsm\u00e5l ved kva slags politisk regime dei *eigentleg* ynskjer seg. Det vil seia: ogs\u00e5 denne retorikken er til \u00e5 kjenna att.\n\nI all denne st\u00f8yen kjennest det nesten litt meiningslaust \u00e5 repetera at det finst mange menneske i b\u00e5de Israel og Palestina som er engasjert i arbeidet for \u00e5 skapa fred, men eg gjer det likevel. Ogs\u00e5 blant desse finst det moderate og meir yttarlegg\u00e5ande, men ein ting har dei alle til felles: dei trur at freden er mogleg, og dei er viljuge til \u00e5 gjera offer for han. Ei av dei er 19 \u00e5r gamle Omer Goldman, dotra til ein tidlegare toppkar i Mossad. Ho seier blant anna:\n\n> I refuse to enlist in the Israeli military. I shall not be part of an army that needlessly implements a violent policy and violates the most basic human rights on a daily basis. Like most of my peers, I too have not dared to question the ethics of the Israeli military. But when I visited the Occupied Territories I realized I see a completely different reality, a violent, oppressive, extreme reality that must be ended. **I believe in service to the society I am part of, and that is precisely why I refuse to take part in the war crimes committed by my country**. Violence will not bring any kind of solution, and I shall not commit violence, come what may.\n\nEin kan vera einig eller ueinig med Omer Goldman og hennar meir eller mindre pasifistiske grunnsyn, men utover det eg har utheva seier ho ein ting som er verkeleg interessant: nemleg at ho s\u00e5g ein heilt annan *r\u00f8yndom* i dei okkuperte omr\u00e5da.\n\nDet er ikkje s\u00e5 vanskeleg \u00e5 kjenne seg at i orda, n\u00e5r ein ser mange av debattane mellom norske israelsvener og norske palestinavener er det ogs\u00e5 tydeleg at dei befinn seg i h\u00f8gst ulike r\u00f8yndomar. Sjeldan \u2013 diverre \u2013 v\u00e5gar dei \u00e5 ta steget over fr\u00e5 den eine r\u00f8yndomen til den andre. For ein palestinaven kan det vera rimeleg smertefullt \u00e5 sj\u00e5 Hamas for det organisasjonen er, ei retteleg ufyseleg og reaksjon\u00e6r gruppe, og ein del \u2013 iallfall ytterst p\u00e5 venstresida \u2013 har problem med \u00e5 vedg\u00e5 at det var uvanleg d\u00e5rlege nyhende at dei vant valet i 2006. For ein israelsven kan det p\u00e5 si side vera vond lesning \u00e5 ta ein titt p\u00e5 kva 18 \u00e5r gamle (og israelske) Sahar Vardi skriv om bakgrunnen for at ho nektar milit\u00e6ret:\n\n> I first set eyes on the occupation as a 12 year old girl. It was in a small Palestinian village south-west of Jerusalem inhabited by some 25 families most of whom well educated, constructers, PEO employees. They did not seem to be any different to me than most people I saw walking dawn the streets. The only visible difference was that they had green ID's.\n> \n> As a 12 year old who came to the village to replace the one inch water pipe pf the village to a two inch pipe, I did not understand the full meaning of the different colour of the ID, but I did understand the simple meaning: separation. The fact that the road to the village from Jerusalem was blocked by the IDF, the fact that a fence separated the village from its neighboring village and the different IDs \u2013 all of these came to separate me from \"them\" and to prove beyond a doubt that we are not equal.\n> \n> I was brought up at school, and at home as well, on the so-called obvious core values such as justice, freedom, human rights and equality, and **here I found out, before I even began junior high, that the state in which I live does not care for these values, and not only does it not care for them, it violates them and suppresses millions of people so that I could enjoy the \"freedom\" they taught me everyone deserves**.\n\nEin kan vera einig eller ueinig med Sahar Fardi ogs\u00e5, men *antisemitt* er ho iallfall ikkje, og hennar st\u00e5stad kan utvilsamt vera med p\u00e5 \u00e5 gje nordmenn ei breiare forst\u00e5ing av konflikta, uavhengig av om dei er israelvenar eller palestinasupportarar. Sahar Fardi er med p\u00e5 \u00e5 gjera biletet meir komplekst, og meir ubegripeleg, og det kan mange av b\u00e5de palestinavenar og israelsvenar trenga, i r\u00f8yndomer som framst\u00e5r som s\u00e5 svart-kvite at det einaste som gjenst\u00e5r er \u00e5 laina opp sjakkbrettarmeane.\n\nDifor: ta steget over. Sj\u00e5 inn i den *andre* r\u00f8yndomen. Freist \u00e5 forst\u00e5 han. *Musikk* kan vera ein bra stad \u00e5 byrja. Her kan palestinavenane l\u00e6ra noko om Israel fr\u00e5 *sj\u00f8lvaste Melodi Grand Prix(\\!).*\n\nHer det israelske bidraget til Eurovision Song Contest fr\u00e5 2007. Litt vitsande, leikande og p\u00e5verka av kletzmer-musikk? Teapacks er neppe Israels mest tungsindige og seri\u00f8se band, for \u00e5 seia det p\u00e5 den m\u00e5ten, men teksten seier likevel ein del om den israelske *frykta*, ei djuptg\u00e5ande frykt med openberre historiske \u00e5rsaker og djupe \u00e5rsaker ogs\u00e5 i dagens verda, og ei frykt ein m\u00e5 skj\u00f8na i det minste *litt* av dersom ein skal skj\u00f8na noko som helst av konflikta. I den engelske delen av sangen heiter det blant anna:\n\n> And I don't wanna die \n> I wanna see the flowers bloom \n> Don't wanna go kaput kaboom \n> And I don't wanna cry \n> I wanna have a lot of fun just sitting in the sun \n> But nevertheless\n> \nGl\u00f8ym det ironiske ved at Israel truleg er den einaste atommakta i regionen \u2013 om du lurer er det nemleg denne mannen dei syng om. Blant dei hebraiske versa som f\u00f8lgjer kjem dette:\nEller i engelsk omsetjing:\n> Maybe it's too sharp \n> We should sing palm tree songs, desert songs with no flags \n> I'm still alive, alive, alive \n> **And if it keeps on being scary, only then will I say**:\n\nOg s\u00e5 kjem refrenget p\u00e5 ny: \"I'm gonna push the button, push the button, push the bu\u2026 push the bu\u2026 push the button\". Til lystig song \u00e5 vera er dette sv\u00e6rt deprimerande greier. Deprimerande er ogs\u00e5 denne \u2013 etter mi meining \u2013 musikalsk sett relativt fengjande rap-l\u00e5ten.\n\nB\u00e5de israelsvenar og palestinavenar treng \u00e5 gl\u00f8yma ein heil del av det dei har l\u00e6rt om dei skal byrja \u00e5 *forst\u00e5* andre enn dei dei sj\u00f8lv har laga heiagjeng for. Israelsvenane m\u00e5 til d\u00f8mes gl\u00f8yma alt pratet om at palestinarane ikkje finst, og i staden byrja \u00e5 h\u00f8yra etter *ogs\u00e5* n\u00e5r palestinarane snakkar, og ikkje berre for \u00e5 leita fram mest mogleg faenskap i det dei seier. Rap-gruppa i videoen ovanfor, DAM (arabisk for \"evigvarande\", hebraisk for \"blod\") best\u00e5r ikkje ein gong av palestinarar, men av *israelske* arabarar \u2013 og teksten er ikkje akkurat freds\u00e6l, sj\u00f8lv om bandet i ein annan song omtalar dei j\u00f8diske israelarane som syskenborn og sj\u00f8lv om dei ogs\u00e5 har samarbeidd med eit israelsk rockeband om ein fredssong.\n\nTeksten i \"Min erhabi?\" (Kven er terrorist?) fortel mykje om det verdsbiletet som ligg til grunn for mykje av palestinarane si framferd, eit verdsbilete prega av f\u00f8restillinga av at ein har vorte frykteleg urettvist behandla og at dei israelske myndigheitene er alt anna enn demokratiske. Her i engelsk omsetjing:\n\n> Who's a terrorist? \n> I'm a terrorist? \n> How am I a terrorist when you've taken my land? \n> Who's a terrorist? \n> You're the terrorist\\! \n> You've taken everything I own while I'm living in my homeland \n> You're killing us like you've killed our ancestors \n> You want me to go to the law? \n> What for? \n> You're the Witness, the Lawyer, and the Judge\\! \n> If you are my Judge \n> I'll be sentenced to death \n> You want us to be the minority? \n> To end up the majority in the cemetery? \n> In your dreams\\!\n> \n> You're a Democracy? \n> Actually it's more like the Nazis\\! \n> Your countless raping of the Arabs' soul \n> Finally impregnated it \n> Gave birth to your child \n> His name: Suicide Bomber \n> And then you call him a terrorist?\n\nDet det israelsk-arabiske rapbandet presenterer her er lett \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 som ei YouTube-sending fr\u00e5 ein annan r\u00f8yndom, og eg er sikker p\u00e5 at eventuelle israelsvenar som les dette vil vera snare med b\u00e5de \u00e5 kritisera innhaldet, referansen til nazisme og dei ymse p\u00e5standane i denne teksten. Det er det nok av grunnar til, men israelsvenane er samstundes n\u00f8ydde til \u00e5 stilla seg eit sp\u00f8rsm\u00e5l, om dei ynskjer \u00e5 skj\u00f8na noko som helst: Korleis kan r\u00f8yndomen sj\u00e5 s\u00e5 forskjellig ut for desse menneska, folk som bur i *Israel,* og bur i omr\u00e5der som *ikkje* er styrt av verken det korrupte Fatah eller det hatske Hamas? Her nyttar ikkje dei vanlege og enkle forklaringsmodellane.\n\nEg er ikkje av dei som har trekt kl\u00e5re konklusjonar om Israel og Palestina. Ikkje har eg tenkt \u00e5 gjera det heller, eg f\u00f8ler meg langt fr\u00e5 kompetent. Men av israelsvenar har eg likevel vorte skulda for \u00e5 vera antisemitt, mens palestinafans har skulda meg for \u00e5 vera b\u00e5de rasist og i lomma p\u00e5 Pentagon (det siste \u00e5taket har nesten ein slags sjarme ved seg, p\u00e5 utruleg-d\u00e5rleg-B-kultfilm-m\u00e5ten). Ei nesten konsekvent skulding fr\u00e5 hardcore-representantar p\u00e5 \"b\u00e5e\" sider er ogs\u00e5 \u00e5 kalla meg kunnskapslaus; noko eg i dette sp\u00f8rsm\u00e5let gladeleg vedg\u00e5r. Eg veit ikkje om det var medan eg studerte religionsvitskap eller medan eg freista \u00e5 slita meg gjennom bibelsk hebraisk og midtaustenhistorie, men ein eller annan stad n\u00e5dde eg eitt punkt der eg byrja \u00e5 tru at eg hadde skj\u00f8na ein del om Israel-Palestina-konflikta.\n\nS\u00e5 skj\u00f8na eg at eg eigentleg ikkje skj\u00f8na noko som helst. Men eg *trur* iallfall at eg kanskje har forst\u00e5tt *ein* ting: den beste m\u00e5ten ein som nordmann kan jobba for fred er \u00e5 utfordra eindimensjonale f\u00f8restillingar om \"j\u00f8dar\" og \"arabarar\", eindimensjonale idear som eksisterer i hopetal og vel s\u00e5 det, b\u00e5de i Israel, i Palestina og i Noreg. Verda er ikkje s\u00e5 enkel som mange vil ha det til. Ikkje ein gong alle israelsk-arabiske rap-artistar tenkjer likt.\n\n January 10, 2009 by \u00d8yvind Str\u00f8mmen dam, Islam og Midtausten, israel, melodi grand prix, milit\u00e6rnektarar, molotov, musikk, nyfascisme, palestina, rap, teapacks \n\n## One thought on \"Don't wanna go kaput kaboom\"\n\n1. \\+\n \n Peter Andre Jensen says:\n \n January 10, 2009 at 8:28 pm\n \n Dette med butikken til Jan Thomas skj\u00f8nner ikke jeg heller. Idag er det vel 4. gang han m\u00e5 bytte ut vinduet og spyle butikken for rakettslam. Hva er greia?\n \n Jeg kan ikke forestille meg noen som kan ha mindre med krigen i midt\u00f8sten \u00e5 gj\u00f8re, enn akkurat Jan Thomas \u2013 mannen som sikkert tror Gaza er et slags smykke og midt\u00f8sten en ny spennende hudkrem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "323265e2-d7b1-40aa-948a-75920992a159"}
+{"url": "http://fattighuset.blogspot.com/2009_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00192-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:28:54Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 29. november 2009\n\n### Til alle t\u00e5lmodige menn: Alternativ adventstake\n\nTil alle gubber som mer eller mindre frivillig forholder seg til livet i blogglandia. (Og til alle de deilige konene deres som storkoser seg her :-)) \n \n\nKreativt gjenbruk. Fargerikt og milj\u00f8riktig :-) \n \n\nEndelig er det f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent. Vi damer har ventet og ventet p\u00e5 denne dagen. Og s\u00e5nt blir det selvsagt mye mas av\\! Derfor har jeg laget en alternativ adventstake til dem som synes det blir litt mye mose, kongler, engler, stjerner og blonder. En mer real og uj\u00e5lete utgave av lystenningen. H\u00e5per dere liker den og setter pris p\u00e5 den. Jeg fikk ihvertfall god respons her hjemme. Adventstaken er f\u00f8rst og fremst tilegnet v\u00e5r gode venn Kristian, som stadig vekk legger inn kommentarer om uvettig bruk av gamle \u00f8lkasser (hvorfor fylle den med interi\u00f8rblader n\u00e5r den kunne passe s\u00e5 godt til vinylplater?). \n \n\nDen offisielle lysestaken \n \n\nUansett: Vi har selvsagt en familielysestake p\u00e5 fat ogs\u00e5. Og med de to variantene \u00f8nsker vi dere en glimrende f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent\\!\\! \n \n\nBare tre s\u00f8ndager igjen n\u00e5\\! \n\n Etiketter: bygningsvern, fattighus, Fattighuset, gamle hus, Holmestrand, jul, Kirkegaten, Kirkegaten 7 \n\n## l\u00f8rdag 28. november 2009\n\n### Stopp, stopp, stopp\\!\\!\\!\n\n \n \nEller er det helt greit? Det som begynte som en enslig adventstjerne har formert seg og tatt helt av. Den vanlige stjerna i stuevinduet ble liksom ikke nok. Vinduet var rett og slett for stort. Vi kan vel ikke drive med knusling? Eller hva? Vinduet ut mot gata ser n\u00e5 ut til \u00e5 h\u00f8re til i en butikk. \"Hva selger de der inne, mon tro?\". Jeg synes jeg h\u00f8rer turg\u00e5erne i morgen. Kirkegjengerne p\u00e5 vei opp kirkebakken. \"Det er alltid noen som ikke klarer \u00e5 begrense seg ...\". Og jada - der har vi meg. Begrensningens kunst har jeg aldri mestret. Store (og mange) ord. H\u00f8y latter. Armer og bein. Og n\u00e5 ogs\u00e5 tidenes adventsvindu. Juleutstillingen hos glassmagasinet er faktisk mer beskjeden enn min. \n \n \nMen s\u00e5nn f\u00e5r det bare v\u00e6re. I \u00e5r er det kongler og stjerner. Jeg kr\u00f8yp opp i fjellsiden her i formiddag og nasket med meg et par greiner. Konglene har sprunget ut siden jeg snek dem til meg for en uke siden. Virkelig lekkert. Og de sm\u00e5 papirbrettestjernenen som alle norske skolebarn b\u00f8r kunne lage (men som jeg har kj\u00f8pt p\u00e5 Ikea), gj\u00f8r susen. De store lysende papirstjernene gj\u00f8r mye ut av seg. Akkurat som eieren :-) \nDet testlyser n\u00e5, men strengt tatt er det vel ikke h\u00f8ytidlig \u00e5pning av julevinduet f\u00f8r i morgen. Da er vi klare til nissefakkeltog og all moroa som f\u00f8lger med en julegate\u00e5pning. \n \n \n \nOK - vad tycks? For mye, for lite eller helt greit? \n \nHilsen Marie\n\n## onsdag 25. november 2009\n\n### Tenk at gjesterommet er ferdig 1\n\nEn pust i bakken her? \n\nJa, tenk det... I g\u00e5r kveld - i hurten og sturten - ble det fikset og trikset p\u00e5 gjesterommet. To str\u00f8k maling p\u00e5 gulvet fikk holde. I dag kom nemlig Aftenposten p\u00e5 bes\u00f8k for \u00e5 lage en artikkel om huset og oss som bor her. Da kunne ikke gjesterommet (som akkurat n\u00e5 er gutterommet) st\u00e5 uferdig. Dermed ble min farmors eldgamle smijernseng satt sammen og redd opp. To kofferter har jobben som nattbord. Hva passer vel bedre p\u00e5 et gjesterom? Storebror er glad for \u00e5 slippe \u00e5 ligge p\u00e5 madrass p\u00e5 gulvet, s\u00e5 klart. \n \n\nFarmors smijernseng med to hjul og to stilettheler :-) \n \n\nDessverre m\u00e5 sengen demonteres i kveld. Gulvet skal f\u00e5 sitt tredje og siste str\u00f8k. Det kan ikke vente, for da blir det nok aldri gjort. Dessuten pr\u00f8ver vi \u00e5 f\u00e5 til tapetseringen av den siste veggen. Det kommer derfor en \"Tenk at gjesterommet er ferdig 2\" - bare den andre halvdelen st\u00e5r ferdig. \n \n\nFinfin kasse fra T\u00f8nsberg Bryggeri \n \n\nUansett - jeg er superforn\u00f8yd. Det ble virkelig fint. Og annerledes fra alle de andre rommene vi har i huset. Bondebl\u00e5 vegger hadde vi ikke valgt selv. Men fargen er fredet og vi har ikke s\u00f8kt om \u00e5 bytte den ut. N\u00e5 er jeg glad vi \"spilte p\u00e5 lag\" med rommet og heller tenkte litt nytt (eller gammelt). \n \nNok en milep\u00e6l tilbakelagt. Det er deilig med alle d\u00f8rene som kan lukkes - og \u00e5pnes uten \u00e5 frykte det verste. N\u00e5 er det bare for gjestene \u00e5 ta seg en tur. \n \nHa en fin dag\\! \n \nHilsen Marie\n\n## mandag 23. november 2009\n\n### Gulvmaling - en mellomdistanse\n\nJeg vet ikke hvor lenge jeg har gn\u00e5lt om at gjesterommet snart er ferdig. Dessverre er det enn\u00e5 ikke klart, men det n\u00e6rmer seg voldsomt n\u00e5 :-) \n \n\nF\u00f8r \nI kveld ble gulvet malt. Sjokoladefarge i ett str\u00f8k. Neste kommer p\u00e5 i morgen kveld, f\u00f8r tapet skal dekke brannmurhj\u00f8rnet tirsdag. Forh\u00e5pentligvis. Tapet-iveren var helt p\u00e5 topp l\u00f8rdag kveld, men siden vi manglet litt tettemasse her og der, ble det ikke noe av. Jeg h\u00e5per vi kan presentere Fattighuset Bed and Breakfast f\u00f8r uken er over\\! \n\n \nEtter \n\nLykke til, Marie\\! \n \nTusen takk ... \n \nPS: Den lekre \"plastgardinen\" p\u00e5 bildet er kun et st\u00f8vstengsel til vi finner en d\u00f8r som passer mellom gutterommet og gjesterommet.\n\n## s\u00f8ndag 22. november 2009\n\n### \"Fem-uker-til-jul-pynting\"\n\n \n \nHva pynter vi egentlig med n\u00e5r det er mer enn fem uker igjen til jul? \"Med ingenting\", sier gubben i Fattighuset. S\u00e5 da pynter jeg ikke til jul. Jeg pynter til f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent. Og det er jo bare en uke til. Det er best \u00e5 v\u00e6re tidlig ute. Den gamle historien om kjerringa og julekvelden er sikkert like gyldig for f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent. Det ville v\u00e6rt typisk denne kjerringa \u00e5 st\u00e5 opp s\u00f8ndag morgen med bare tre kubbelys i skapet. Ingen adventsstake takler det\\! Dermed har jeg adventspyntet litt denne helgen. Gresskarene utenfor d\u00f8ra har f\u00e5tt permisjon, og dukker muligens opp p\u00e5 et fruktfat near you any minute now. \n \n \nEn stund n\u00e5 har jeg sett meg rundt n\u00e5r jeg g\u00e5r tur eller kj\u00f8rer bil. Hvor finnes de beste konglene? Deprimerende mange furutr\u00e6r b\u00e6rer noen sm\u00e5, knuslete kongler. De kan knapt kalles kongler, s\u00e5 sm\u00e5 og kjipe er de. At de ikke skammer seg\\! Men bak i hodet mitt har det hele tiden lurt et tre jeg husker fra jeg var liten. Enn\u00e5 har jeg ikke kommet over furukonglene vi fant i Italia da jeg var fem \u00e5r. De var b\u00e5de digre og fantastiske. Men en svipptur til Rimini kommer ikke p\u00e5 tale akkurat n\u00e5, s\u00e5 da var det et annet tre som lokket. Tjue minutters fredagstur fra Fattighuset, opp ei bratt kleiv, gjennom et boligstr\u00f8k fra 60-tallet, over ei slette: Der, p\u00e5 et hj\u00f8rne sto fortsatt treet. Og JA, jeg husket riktig. Store, \u00e5pne og klisne kongler l\u00e5 spredd p\u00e5 gresset under den store furua. En pose fra lomma ble fylt til randen. \n \n \nP\u00e5 vei ned fra fjellet igjen, kom jeg over et epletre uten eier. Knallr\u00f8d, bittesm\u00e5 vinterepler fikk v\u00e6re med hjem. R\u00f8de epler f\u00e5r v\u00e6re adventspynt siden jeg ikke klarte \u00e5 finne noen lilla epler. Men det er fortsatt ikke pyntet til jul, alts\u00e5 :-) \n \n \n \n\nFin s\u00f8ndag \u00f8nskes herfra\\! \n \nMarie \n\n klokka \n\n Etiketter: fattighus, Fattighuset, gamle hus, hage, Holmestrand, jul, Kirkegaten, Kirkegaten 7 \n\n## fredag 20. november 2009\n\n### Gyngehesten som gikk seg bort i ammet\u00e5ka\n\n\\- En skikkelig gave m\u00e5 det v\u00e6re, tenkte jeg. Noe helt annerledes. Noe vi kommer til \u00e5 huske for alltid. \nUtenfor vinduene ligger vinteren 2008. Det er kaldt i lufta, og sn\u00f8haugen p\u00e5 taket truer med \u00e5 rase ned hvert \u00f8yeblikk. I vogga tar lillemor en blund. Hun aner ingenting om gavejakten som utspiller seg i stua. Det er tre dager til navnefesten, og den perfekte gaven er jammen ikke lett \u00e5 komme over. \n \n\nFola Fola Blakken \n\nEn gyngehest m\u00e5 vel v\u00e6re morsomt for ei lita jente. Mor og far har lett i butikkene uten hell. Det er nemlig ikke Ikea-versjonen som \u00f8nskes denne gangen. Finn.no? Nei, ikke noe der. QXL? Nei, ikke noe der. Lete, lete, lete, lete. FINNE\\! Hurra\\! Det er Lauritz.com som blir redningen. For aller f\u00f8rste gang kj\u00f8pes en gave p\u00e5 nettauksjon. En dansk epost melder om at jeg n\u00e5 er den lykkelige eier av en \"Gyngehest udf\u00f8rt i bemalet l\u00e6der. F\u00f8rste halvdel af 1900-tallet. Antageligt svensk. Fremst\u00e5r med slitage.\" Et kupp, faktisk. Hesten, taksert til 3000 danske kroner blir min for den nette sum av 825 kroner. Er det mulig \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 heldig, tenker den nybakte sm\u00e5barnsmoren? \n \n\nProdusentens merke? Noen som kjenner til det? \n\nEr det mulig \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 korttenkt, tenker hun litt seinere p\u00e5 dagen. For n\u00e5 m\u00e5 hesten hentes innen tre dager. I St\u00f8berivej i Helsing\u00f8r. Og i f\u00f8lge de hyggelige menneskene hos Lauritz er visst Blakken akkurat tre centimeter for lang til \u00e5 bli sendt i posten. Det er da jeg forst\u00e5r alt maset om ammet\u00e5ka. Helt til n\u00e5 har jeg fnyst av fenomenet. Jeg har trukket p\u00e5 skuldrene og ledd h\u00e5nlig. Men n\u00e5 har visst t\u00e5ka lagt seg. For jeg kan jo ikke likegodt sette meg i bilen med en fire m\u00e5neder gammel unge og kj\u00f8re p\u00e5 shopping til Helsing\u00f8r. I Danmark\\!\\! \n \n\nStaselig hest \n\nLevert p\u00e5 d\u00f8ra av auksjonshusets hyggelige samarbeidstransportbyr\u00e5partner, vil hesten n\u00e5 plutselig koste 3825 danske kroner. Var den virkelig s\u00e5 fin? Var den ikke litt vel slitt? Er det i det hele tatt mulig \u00e5 gynge p\u00e5 den? \n \nTenke, tenke, tenke - og lang historie kort: Slik kom hesten seg hjem: En industribedrift i n\u00e6rheten (som tilfeldigvis har en herv\u00e6rende morfar ansatt) f\u00e5r varer fra et anlegg i K\u00f8benhavn. Kan hesten sitte p\u00e5 i f\u00f8rerhuset p\u00e5 en lastebil, mon tro? \"Joda, det g\u00e5r bra. Bare f\u00e5 hesten til Amager, s\u00e5 fikser vi resten ...\". (Hurra\\!\\!) Hesten kj\u00f8rer med samarbeidstransportbyr\u00e5partner fra Helsing\u00f8r til K\u00f8ben. (Kun 900 kroner.) Der blir sj\u00e5f\u00f8ren som skal ta den med seg videre syk. Og etter 14 dager ringer en annen veldig sint danske: \"Hvis ikke den gamle hesten hentes innen tre dager, kommer vi til \u00e5 hive den\". (Hjelp\\!\\!) Tenke, tenke, tenke ... Og s\u00e5 l\u00f8fter ammet\u00e5ka seg et \u00f8rlite \u00f8yeblikk. Min venninne Vigdis har en s\u00f8ster Sigrid bosatt i den danske hovedstaden. Kanskje hun kan hjelpe? \"Og joda, det skal g\u00e5 bra\". Dermed m\u00e5 s\u00f8steren ta drosje fra byen ut til industribedriften p\u00e5 Amager. Og i de neste fire m\u00e5nedene har hun hest p\u00e5 f\u00f4r i sin lekre byleilighet. F\u00f8rst n\u00e5r sommerferien \u00e5pner for en tur til K\u00f8benhavn f\u00e5r hesten plass sammen med badeballer, sandfulle h\u00e5ndkl\u00e6r, brukte messingd\u00f8rh\u00e5ndtak og annet pikkpakk bak i bilen p\u00e5 vei hjem til sitt tredje hjemland - Norge. \n \nI v\u00e5r var den med p\u00e5 flyttelasset til Fattighuset, og n\u00e5 ser den ut som den har st\u00e5tt her i all tid. Gode Blakken v\u00e5r. Jammen var det ikke strevet verdt. En skikkelig gave. En vi aldri kommer til \u00e5 glemme. Ikke om vi pr\u00f8ver en gang :-) \n \nHilsen fra Fola Fola Blakken og Marie \n\n Etiketter: fattighus, Fattighuset, gamle hus, gamle leker, Holmestrand, Kirkegaten, Kirkegaten 7, skjulte skatter \n\n## torsdag 19. november 2009\n\n### En dobbeltside Fattighus :-)\n\nJammen er det moro\\! Fattighuset har f\u00e5tt to sider i dagens T\u00f8nsbergs Blad. Skulle tro jeg ikke ble s\u00e5 lykkelig. Som ansatt i avisa har jeg faktisk ansiktet i avisa hver dag. Likevel er dette noe helt annet :-) (Dessuten var det en fin og nyttig opplevelse \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 andre siden av intervjublokka for en gangs skyld). \n \n\nFattighuset p\u00e5 side 2 og 3 i kulturdelen av TB. \nDen lilla streken er ikke en del av layouten, \nmen en ekstraramme nyhetsbyr\u00e5et Retriever har montert. \n\n \nHuset tar seg godt ut p\u00e5 trykk, synes jeg. Husfrua rakk verken \u00e5 sminke seg eller b\u00f8rste h\u00e5ret f\u00f8r journalistene sto p\u00e5 d\u00f8ra. Vaffelr\u00f8ra slo jeg sammen mens intervjuet skred frem. Og soverommet fl\u00f8t over av alt jeg ikke rakk \u00e5 legge p\u00e5 plass f\u00f8r de kom. (Flyter fortsatt ...) Men h\u00f8flige som de er, Tone og Anne Charlotte, mente de at det var akkurat slik hjemme hos dem n\u00e5r det sto gjester p\u00e5 d\u00f8ra ogs\u00e5. Jeg velger \u00e5 tro dem, jeg. \n \n\nLillemor kan knapt tro sine egne \u00f8yne. \nHele gjengen i avisa\\! \n\n \n \nSaken er lagt ut p\u00e5 tb.no, og kan leses her. I tillegg er det laget en bildeserie som ogs\u00e5 kan nytes til ettermiddagskaffen. Velkommen innenfor\\! \n \nMarie\n\n## onsdag 18. november 2009\n\n### Hus gis bort og fattigfolket p\u00e5 radio\n\n \nEt gammelt hus i Mj\u00f8ndalen trues med riving. N\u00e5 lurer ildsjeler p\u00e5 om Munkhaughj\u00f8rnet kan gis bort. Drammens Tidene hadde saken i dag, og NRK \u00d8stafjells tar opp tr\u00e5den og saken ruller videre. Dermed er Fattigfolket kalt inn som \"ekspert i studio\" i formiddagssendingen. Oppfordringen lyder dermed i tradisjonell stil som f\u00f8lger: Lytt p\u00e5 radio :-) Rundt halv tolv. \n \nVi h\u00f8res\\! \nMarie\n\n klokka \n\n## tirsdag 17. november 2009\n\n### Bes\u00f8k av avisa\n\nMaren tar imot gjester \n\n \nDet er noe fint med gjester. I hvertfall de du veit om. Forh\u00e5ndsanmeldte gjester kan nemlig f\u00f8re til intens rydding, vasking. Forh\u00e5ndsanmeldte pressefolk f\u00f8rer i tillegg til frenetisk maling av lister, r\u00f8r og andre sm\u00e5jobber. I dag kom T\u00f8nsbergs Blad for \u00e5 skrive om Fattighuset. Vafler, kaffe og prat, prat, prat kommer p\u00e5 trykk torsdag (hvis ikke avisa imellomtiden avdekker kameraderi, korrupsjon eller annen kriminalitet p\u00e5 kulturfronten og m\u00e5 dytte p\u00e5 Fattighushistorien). Det blir spennende. Det er alltid morsomt \u00e5 se hvordan andre ser hverdagen v\u00e5r. \n \n\nLillemor tok imot journalist Tone og fotograf Anne Charlotte. \n\nUmiddelbart inviterte hun til bes\u00f8k p\u00e5 barnerommet, \nog ikke lenge etter var h\u00f8ytlesningen i gang. \nFoto: Anne Charlotte Schj\u00f8ll \n\n \n \nOi, oi, oi. Vi har glemt \u00e5 ta bilder til bloggen. \n\nFoto-Anne-Charlotte tenner lys s\u00e5 vi er klare til ny fotoshoot. \n\n \nVi gleder oss til \u00e5 se resultatet\\! \nMarie\n\n## s\u00f8ndag 15. november 2009\n\n### Og vinneren er ...\n\n \nTrekningen er unnagjort. Lillemor og storebror tok ansvar og lagde tombola. Vinneren ble Lykkeliten. Tr\u00f8stepremie til Passelig dose. \nGrattis\\! Send meg adressene deres, s\u00e5 skal jeg f\u00e5 premiene unna :-) \nGod s\u00f8ndag\\! \n \nMarie\n\n### Vi trekker vinneren i kveld :-)\n\nI dag er dagen. Fattighusets feiring av 40.000 sidevisninger og 25.000 unike brukere avsluttes i kveld. Da trekker vi en heldig vinner av tre supers\u00f8te julelysestaker. Siden sist har telleren rundet 44.500 og snaue 28.000, s\u00e5 vi surfer videre p\u00e5 en deilig b\u00f8lge. \n \n\nLysestakene i vinnerpakken er mindre enn disse, \nmen helt samme design. \n \n\nI morgen begynner en ukes arbeidsferie: Maling, flikking og vasking for \u00e5 f\u00e5 huset ferdig til et par \"pressevisninger\". Mer om det en annen dag. Skriv gjerne en hilsen p\u00e5 konkurranseinnlegget, s\u00e5 kan du fortsatt v\u00e6re med i trekningen. \n \n Etiketter: bygningsvern, Fattighuset, gamle hus, Holmestrand, Kirkegaten, Kirkegaten 7, konkurranse, lokalhistorie \n\n## torsdag 12. november 2009\n\n### Ambisjoner og anger\n\nI skapet ligger en pose. I posen ligger metervis med r\u00f8drutet stoff. \"Fantastiske gardiner til barnerommet\", tenkte jeg. Det rare er at disse gardinene enn\u00e5 ikke har klart \u00e5 sy seg selv. De har liksom ikke helt modnet i l\u00f8pet av m\u00e5nedene i skapet. Merkelig utvikling ... Eller mangel p\u00e5 utvikling ... Men kanskje ikke helt ukjent? Symaskinen har nemlig hikke og m\u00e5 p\u00e5 sykehus. \n \n \n \nDermed tok jeg i dag en snar omvei p\u00e5 vei hjem fra jobb. En rulle-lift-gardin i r\u00f8de og hvite striper ble med under armen p\u00e5 vei over torget. Litt drilling, litt skrueleting (ingen panikk eller raserianfall denne gangen) og vips hadde Lillemor f\u00e5tt gardinene hun sikkert har ventet p\u00e5 i et halvt \u00e5r. Ja, eller ... i hvert fall er hun veldig forn\u00f8yd med sin nye \"gedin\", og viser den stolt fram til alle som komme innom. \n \n \nDet hender det er et lite hav i mellom ambisjonsniv\u00e5et og gjennomf\u00f8ringsevnen. Jeg er vel ikke aleine om det her i verden. Og akkurat det stoffet skal jeg klare \u00e5 bruke til noe annet. En dag. Angrer ikke\\! Jeg har jo allerede sneket meg til en liten jafs av metervaren til et prosjekt av helt annen profil. Ta gjerne en kikk p\u00e5 hvordan den stygge Canal Digital-boksen fikk sin franske fortausduk. \n \n \nHusk at du kan vinne fiiine lysestaker til jul hvis du legger igjen en kommentar p\u00e5 innlegget om jubel og jubileum i Fattighuset. Trekningen er 15. november. \n \n \n\u00d8nsker alle en fin, effektiv og kreativ dag. \nHilsen Marie\n\n Etiketter: fattighus, Fattighuset, gamle hus, Holmestrand, Kirkegaten, Kirkegaten 7 \n\n## onsdag 11. november 2009\n\n### Kan vi telle ned til jul n\u00e5?\n\nJeg har jukset. Jeg skammer meg. Kjenner jeg meg selv rett g\u00e5r det nok kjapt over. Ikke juksingen, alts\u00e5. Men skammen :-) \n \n\nEngler & Co \n \n\nDet er enn\u00e5 noen uker igjen til jul. Litt for mange dager til at juleforberedelsene kan begynne. Likevel har jeg som sagt jukset litt. Farsdagen gikk med til \u00e5 pr\u00f8vespille juleplatene. Hva blir \u00e5rets favoritt? Hvilken musikk passer best til det nye livet i det nye huset? Dolly Parton? Ella Fitzgerald? Carola? Hanson? Haydn? Paal Flaata? Elvis? Dere forst\u00e5r vel at det ikke er gjort over natta \u00e5 l\u00f8se dette problemet. Problemer m\u00e5 l\u00f8ses. Og det i god tid f\u00f8r jul. \n \n\nJul i sikte \n \n\nI g\u00e5r kveld kom vinterenglene fram. Det er ikke juleengler - det kan dere vel se? Vinterenglene dukker opp i god tid f\u00f8r jul og flyr sin vei til p\u00e5ske. T\u00e5lmodige sjeler. Resten av \u00e5ret fikser de fj\u00e6rene sine. Og sveisen kanskje. Men n\u00e5 er det sesong p\u00e5 ny. Som de gleder seg. Og som jeg gleder meg. Fattighuset m\u00e5 bare bli det ultimate julehuset. Kranser, kongler, pepperkaker, lys, pynt i vinduene og tidenes juletre i biblioteket. Fanny og Aleksander kan likegodt g\u00e5 og legge seg med en gang. Her kommer \u00e5rets julevinner\\! \n \nHa en fin november - ventetiden er m\u00f8rk og lang - kom gjerne med et par tips for \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5 fram til den skikkelige julingen kan ta til :-) \n \nMarie\n\n klokka \n\n## mandag 9. november 2009\n\n### Innredning p\u00e5 kassevis\n\nHuset er fullt av kasser. Vi sitter p\u00e5 dem, vi serverer kaker og kaffe p\u00e5 dem, og vi fyller dem med pledd og andre lure ting som trenger \u00e5 stues bort en gang i blant. Kassene v\u00e5re har fine historier bak seg, og er godt brukt. Enda har vi flere som st\u00e5r og venter p\u00e5 \u00e5 komme ut av flyttedvalen. \n \n\nOldefarkista \n \n\nDenne kista har kanskje r\u00f8tter i Sverige. Min oldefar (som ikke var fattighusbestyret) hadde steinhuggerverkt\u00f8yet sitt i kassa. Kanskje hadde han den med seg da han innvandret til Norge? Da jeg var liten sto kista i gangen, slik at vi kunne sitte p\u00e5 den n\u00e5r vi skulle ta p\u00e5 sko. N\u00e5 st\u00e5r den i stua og har blitt hotell for ulltepper. \n \n\nSkattekista \n \nDen lange skipskista fant vi da jeg var liten. Sammen med pappa kr\u00f8p jeg inn p\u00e5 loftet i det som het Backer-Owe-g\u00e5rden. G\u00e5rden skulle rives, og det var veldig spennende \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 skattejakt. Kista var den st\u00f8rste av flere flotte ting vi fant. En hvit brodert brikke og noen sm\u00e5 medisinflasker gjorde stort inntrykk. Kassa ble raskt kombinert h\u00e5ndkleskuff og sittebenk p\u00e5 badet hjemme, men i dag er den selveste stuebordet her i Fattighuset. Mange klager over at den er s\u00e5 smal at noen m\u00e5 sitte med kaffekoppen i fanget. Men slikt m\u00e5 vel folk t\u00e5le, eller? \n \n\nLillekista var vedkasse da jeg vokste opp. Kassa kommer fra farmors loft, der den tok vare p\u00e5 tekstiler. N\u00e5 har den blitt et praktisk avlastingsbord i stua. \n \nDisse to kassene har vi funnet p\u00e5 dynga :-) Amerikakofferten har aldri f\u00e5tt noe plass her i huset, men den andre kassa var avslastingsbord da vi bodde p\u00e5 museet. N\u00e5 st\u00e5r de og venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 plass et sted. Gjesterommet er snart klart til \u00e5 ta imot en kiste eller to. Enda har vi flere kasser og kister. De har bare druknet litt i flyttelasset. Men en ting kan jeg love: De skal alle f\u00e5 sin plass og funksjon. \n \nHa en fin dag\\! \n \nMarie\n\n klokka \n\n Etiketter: bygningsvern, dynge, fattighus, Fattighuset, gamle bygningsdeler, gamle hus, gamle m\u00f8ber, Holmestrand, h\u00f8st, Kirkegaten, Kirkegaten 7, lokalhistorie, renovering, restaurering, skjulte skatter \n\n## s\u00f8ndag 8. november 2009\n\n### Souvernirgata v\u00e5r\n\nAv alle gater her i byen m\u00e5 det v\u00e6re gata \"v\u00e5r\" som er aller mest avbildet. Ikke helt unaturlig, siden den gamle kirken ligger \u00f8verst i bakken. Kirkegaten er anbefalt turisttr\u00e5kk i tyske reiseh\u00e5ndb\u00f8ker, og om sommeren er det stadig str\u00f8mmer av folk som rusler eller kj\u00f8rer forbi. \n \nDette oljemaleriet viser Kirkegaten 10 mens faren min var liten og farmor regjerte her. Bildet ble malt i 1955 av S. Storm Syverzen til min tante Berit. Se s\u00e5 koselig det var med grisetroa og uthusene hagen. Farmor likte d\u00e5rlig at huset var portrettert med klesvask p\u00e5 snora, men det gj\u00f8r hele bildet, synes jeg. Det lille, gule huset med den frodige hagen er utsikten fra kj\u00f8kkenvinduet i Fattighuset. Veldig koselig\\! Bildet henger inne i en av de sm\u00e5 stuene, og tilh\u00f8rer min s\u00f8ster Ida. Huset ble bygget rundt 1800. \n \n \n \nKirkegaten i medaljeform. Denne fikk jeg da jeg var liten og deltok i Postens turmarsjtur en gang p\u00e5 80-tallet. En kuriositet. Kanskje noe \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 ha p\u00e5 seg p\u00e5 julebordet? Det er fint og ikke helt unaturlig at det er nettopp denne gata som er medaljens framside. Gata er nok eldre enn kirken, og forbinder byen over og under fjellet gjennom Nordre Klev. Kleiva er en bratt vei som kroker seg opp fjellveggen. I dag er det mulig \u00e5 kj\u00f8re bil der, men tidligere var det hestene som tok seg opp og ned med folk og varer. \n \nBilde av Kirkegaten fra det noe sn\u00f8fattige julemarkedet i 2003. Bildet er tatt av Magne Thidemansen i Holmestrand fotoklubb, som har l\u00e5nt det ut til bloggen. Fotografiet var med i fotoklubbens kalender i 2005. Fattighuset til venstre i bildet. \n \nDenne tegningen fra 1995 er laget av gullsmed og tegner Erik Blom. Skissen av Kirkegaten sett nordfra viser at branntomta foran til h\u00f8yre fortsatt st\u00e5r ubebygget. Vi har originalen til et trykk p\u00e5 veggen. Spesielt morsomt er det at Blom har brukt korrekturlakk p\u00e5 bildet. Den hvite lakken synes selvsagt ikke p\u00e5 trykket, men p\u00e5 bildet v\u00e5rt kan kunstnerens rettelser sees. Huset midt i bildet er Kirkegaten 10. Huset har v\u00e6rt i familien v\u00e5r i fire generasjoner siden 1917, og i dag bor Marens \"Tante Diddi\" og \"Onkel Lee\" der. \n \nPostkort med bilde tatt fra kirkeristen. Huset til venstre har brent og er bygget opp igjen. (Se bl\u00e5tt hus p\u00e5 bildet fra julemarkedet). Den hellige \u00e5nds kirke, eller Holmestrand kirke, eller KulturYkirken ble bygget i 1674, og er en av ytterst f\u00e5 norske kirker med en y-formet grunnplan. Veldig vakker og full av finfine konserter for tiden. \n \nDenne minneplatten fra 1979 spiser vi frokost av. Motivet er fra et veldig tidlig kobberstikk. Fattighuset er andre hus p\u00e5 h\u00f8yre side. Huset over gaten ble kalt M\u00f8lla, og hadde nok et m\u00f8llehjul ute i bekken som renner mellom husene her. Platten ble kj\u00f8pt p\u00e5 loppis for noen \u00e5r siden. Tacky, men morsom \u00e5 ha likevel :-) I forbindelse med Holmestrands 250-\u00e5rsjubileum i 2002 ble det ogs\u00e5 laget en kopp med motiv fra Kirkegaten. Den ble tegnet av Arne Vidar St\u00f8lan. \n \n \nKirkegaten sett fra kirken. Huset p\u00e5 h\u00f8yre h\u00e5nd er dessverre borte for lengst. Huset til venstre ligger i Bekkegaten 1, og er akkurat n\u00e5 kj\u00f8pt av en ivrig nabo som er i full gang med restaureringsarbeidet (hurra). Huset er fra sent 1600-tallet, og har rommet b\u00e5de ballsal, bakeri (sjekk kringla p\u00e5 veggen), glassmagasin og lager for skolekorpsets loppemarked. Kult postkort\\! \n \nLokale og tilreisende kunstnere har i alle \u00e5r lagt sin elsk p\u00e5 gaten, og det finnes uttallige malerier og fotografier av Kirkegaten. Dette var bare et lite utvalg. Morsomt \u00e5 samle p\u00e5 for oss som har mye familiehistorie samlet i ett og samme gatel\u00f8p. Tidligere het gata L\u00f8kkegaten, men dette endret seg da jernbanen kom i 1882. Den gamle Kirkegaten ble da kuttet i to. Kirkegaten er utropt som kulturgate av kommunen, selv om det er litt uklart for oss som bor her hva det egentlig betyr. Vi koser oss uansett gluggers\\! \n \nHa en fin s\u00f8ndag, alle sammen\\! \n \nHilsen Marie\n\n## torsdag 5. november 2009\n\n### Fru \"Full sj\u00f8mann med drill\" steller hjemme\n\n \nJeg trekker pusten dypt. Teller til ti. Rundt meg flyter oppvasken. Sengene burde v\u00e6rt oppredd. T\u00f8y p\u00e5 snora lagt sammen. Pust rolig\\! Eeen. Tooo. Treee.Puste igjen. \n \nP\u00e5 gulvet ligger drillen og kj\u00f8ttkniven arm i arm. Hviler. I en haug med sagflis sitter jeg. Passe forbanna. Jeg har nemlig kj\u00f8pt nye h\u00e5ndtak til kj\u00f8kkenskuffer og kj\u00f8kkend\u00f8rer. Pene og enkle h\u00e5ndtak i b\u00f8rstet st\u00e5l. Innmari billig tilskudd til v\u00e5rt plassbygde kj\u00f8kken i heltre. \"Banne i kjerka\" mumlet snekkeren da han s\u00e5 dem. Men jeg holdt p\u00e5 mitt. Det er jo s\u00e5 lettvint. Gjort i en fei. Rekker nok det ogs\u00e5 f\u00f8r middagen skal v\u00e6re laget og huset bl\u00e5st. \n \n\n\"Grej\" du lissom\\! \n \n\nN\u00e5 kjenner jeg at jeg angrer. Ikke bare litt. Men mye. H\u00e5ndtakene har nemlig ironisk nok f\u00e5tt navnet \"Grej\". Men Ikea: NEI-DETTE-ER-IKKE-GREJT\\! Det er nemlig helt UMULIG for meg \u00e5 f\u00e5 dem ut av pakka uten \u00e5 finne fram den aller st\u00f8rste kj\u00f8ttkniven. Det er ogs\u00e5 helt UMULIG \u00e5 m\u00e5le, regne, tegne og finne ut akkurat hvor jeg m\u00e5 bore for at disse h\u00e5ndtakene skal st\u00e5 rett. B\u00e5de horisontalt og vannrett. Det er \u00e5 regne som en mission impossible for min passe lure hjerne. Dessuten har jeg ikke lyst til \u00e5 g\u00e5 ned i kjelleren etter vater. Det skal vel for farao ikke v\u00e6re s\u00e5 innmari vanskelig, vel? Telle igjen. Fire. Fem. Seks. \n \n\nFru \"Full sj\u00f8mann med drill\" steller hjemme \n \n\nDet er Ikeas l\u00f8sning med to sm\u00e5 metallr\u00f8r sveiset fast p\u00e5 baksiden av h\u00e5ndtakene som oppr\u00f8rer meg. Jeg m\u00e5 bore to hull med pinlig n\u00f8yaktig avstand fra hverandre for \u00e5 f\u00e5 tredd h\u00e5ndtaket inn p\u00e5 skuffefronten. S\u00e5 skal de skrus fast fra baksiden. Hvorfor ikke en enkel l\u00f8sning der jeg kan bore inn skruene fra fronten? Det er s\u00e5 det lurer en \u00f8rliten SVENSKEVITS p\u00e5 tunga - men jeg skal holde meg for god. Puste n\u00e5. Puste n\u00e5. Sju. \u00c5tte. Ni. \n \nHvis noen lurer p\u00e5 hvor enkelt det er \u00e5 flytte litt p\u00e5 et hull som akkurat er ferdig boret kan jeg r\u00f8pe at det ikke er enkelt I DET HELE TATT\\! Believe you me\\! Tiiiiiiii\\! \n \n \nOg bla, bla, bla, rase, rase, rase. For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort: Oppvaska er tatt, sengene redd, kl\u00e6rne i skapet (eller i bokhylla, siden vi ikke helt har skaffet oss skap enn\u00e5). Og h\u00e5ndtakene er p\u00e5. Min gamle farmor ville nok v\u00e6rt rystet. Hun var alltid s\u00e5 opptatt av at h\u00e5ndarbeid skulle v\u00e6re like pent p\u00e5 vranga som foran. Jeg kan r\u00f8pe at h\u00e5ndtakene har dekket over massakreringen av skuffefrontene. Men trekker du ut en skuff er det ingenting som kan skjule fadesen. Hiv og hoi og en kagge med rom. Konemor har drillet som en enarmet full sj\u00f8mann. \n \nJeg f\u00e5r hente fram litt sparkel og en boks hvitmaling. \n \nHa en fin dag\\! Og lykke til hvis du v\u00e5ger deg ned i verkt\u00f8ykassa :-) \n \nMarie\n\n Etiketter: bygningsvern, fattighus, Fattighuset, Holmestrand, Ikea, Kirkegaten, Kirkegaten 7, restaurering \n\n## tirsdag 3. november 2009\n\n### O' jubel jubileum - og en lekker premie\n\n \n \nR\u00f8dmalte julestaker \n \n\nTenke seg til: 40.000 sidehenvisninger og 25.000 unike brukere p\u00e5 bloggen siden den f\u00f8rste artikkelen. I dag er det jammen b\u00e5de hurra og jubalong i Fattighuset. Vi feirer med kake og en aldri s\u00e5 liten pause i snekringen\\! Som seg h\u00f8r og b\u00f8r her i Blogglandia m\u00e5 runde tall og annen moro markeres med gaver. Den som vil v\u00e6re med p\u00e5 feiringen er med i trekningen om tre splitter nye r\u00f8de minilysestaker med kulebein og hvite lys. Gaven sendes ut til vinneren i god til f\u00f8r jul. \n \n \n\n \n\nSlik er du med i trekningen: Legg igjen en hilsen i kommentarfeltet. Skriv gjerne hvorfor du leser bloggen. Et ekstra lodd i hatten for deg som lenker til konkurransen p\u00e5 egen blogg. Bruk gjerne bildet av lysestakene :-) Har du ikke blogg, sier du? Spiller ingen rolle. Jeg utroper en vinner 15. november. F\u00f8lg med p\u00e5 bloggen, og send meg adressen din om du vinner. \n \nHa en fin uke\\! \n \nHilsen Marie \n \n\n## Om Fattighuset\n\n\n\n - Livet i Fattighuset \n Velkommen til Fattighuset i Holmestrand. Huset kj\u00f8pte vi av Holmestrand kommune for 1 krone i 2005. Det ble bygget som fattighus i 1762 og ble fredet i 2003. Siden 2005 har vi restaurert huset, og i 2010 fikk vi Fortidsminneforeningens vernepris for Vestfold. 15. september 2010 ble huset k\u00e5ret til Norges vakreste hjem av BoligPluss' lesere og God morgen Norges tv-seere.\n\nOktober er perfekt tid for \u00e5 gj\u00f8re morsomme ting med gresskar. Hent fram drillen\\!\n\n \n\n## Kastenjestas og konglehurra\n\n \nGratis pynt fra naturen. Det blir ikke bedre enn det\\!\n\n \n\n## Oppskrift p\u00e5 lekker trapp\n\n \nEn gammel oldemor i f\u00f8rste etasje krever en st\u00f8dig trapp :-)\n\n## H\u00f8strydding i hagen\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2fc7bb8-9e0d-4546-98fb-ee458c38fc75"}
+{"url": "http://www.stg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00056-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:29Z", "text": "## Skipsfart- og transportgruppen har igjen gleden av \u00e5 invitere studenter ved NHH til\u00a0London-ekskursjon\\!\n\n Wednesday, August 20, 2014 at 04:00PM\n\n\n\nFriday\nMay162014\n\n## Maritimt Forum trenger din hjelp under Tall Ships Races\u00a02014\n\n Friday, May 16, 2014 at 03:08AM\n\nGode sommerminner kan v\u00e6re noe av de fineste vi har. Minner som fyller oss med glede og gir oss varme n\u00e5r vi erindrer solskinn fra en skyfri himmel, og smaken av softis p\u00e5 bryggekanten. Denne sommeren \u00f8nsker vi \u00e5 skape gode minner for andre, og til dette trenger vi hjelp fra alle. Inkludert deg.\n\n24.-26. juli er Bergen vertsby for Vestlandets st\u00f8rste kulturelle hendelse: The Tall Ships Races 2014. Rundt 500.000 bes\u00f8kende vil oppleve over 100 seilskuter i V\u00e5gen, og med Grunnlovsjubileet samt feiringen av byens egen stolte hundre\u00e5ring Statsraad Lehmkuhl, vil The Tall Ships Races by p\u00e5 \u00e5rets mest spektakul\u00e6re dager mellom de syv fjell\\!\n\nI et samarbeid mellom Maritimt Forum, Sj\u00f8mannskirken og Bergen Sj\u00f8fartsmuseum vil det under The Tall Ships Races v\u00e6re en Maritim Landsby, hvor det\u00a0 blir lagt til rette for aktiviteter for b\u00e5de de store, de mellomstore, og de bittesm\u00e5. For gj\u00f8re The Tall Ships Races 2014 til minneverdige dager, trenger vi derfor frivillige som kan hjelpe oss med \u00e5 gj\u00f8re Maritim Landsby til en begivenhet.\n\nDere som stiller opp vil f\u00e5 100 kroner per time skattefritt, samt attest for \u00e5 ha deltatt i frivillig arbeid. Det er mulighet for \u00e5 jobbe s\u00e5 mye man \u00f8nsker, og ingen forpliktelse til \u00e5 stille opp alle dager.\n\nMaritim Landsby vil v\u00e6re \u00e5pen:\n\nTorsdag 24. juli: kl. 12.00-20.00\n\nFredag 25. juli: kl. 10.00-20.00\n\nL\u00f8rdag 26. juli: kl. 10.00-20.00\n\n\u00a0\nN\u00e5 har du muligheten til \u00e5 gj\u00f8re noe godt for andre og skape Bergens st\u00f8rste folkefest, samtidig som du selv f\u00e5r noe ta med deg videre p\u00e5 din egen CV.\n\n\u00a0\nFeb262014\n\n## STG arrangerer\u00a0b\u00e5tf\u00f8rerkurs\n\n Wednesday, February 26, 2014 at 05:40AM\n\nTid: \n\n**Fredag 28. feburar kl. 16.15-20.45** og \n\n**l\u00f8rdag 1. mars kl. 09.00-16.00**. Kurset avsluttes med eksamen l\u00f8rdag ettermiddag.\n\n\u00a0\nSted: Aud. Agnar Sandmo\n\nPris: **kr 1700,-for ikke-medlem/ kr 1400,-for medlem**. For de som ikke er medlem inkluderer prisen livslangt medlemskap i STG\n\nKurset avholdes av Waypoint Maritime som har god erfaring innen kursing i forkant av b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven, og har erfaring fra undervisning p\u00e5 andre universiteter og h\u00f8yskoler med gode resultater.\n\nSom en trygget for at alle skal best\u00e5, gis det ogs\u00e5 en **garanti**. Det vil si at dersom en elev stryker p\u00e5 pr\u00f8ven vil eleven kunne komme p\u00e5 kurs til Waypoint Maritime i Strandgaten og ta pr\u00f8ven p\u00e5 nytt. En slik pr\u00f8ve koster 329,- til Norsk Test.\n\nFor p\u00e5melding eller sp\u00f8rsm\u00e5l, send mail til **firstname.lastname@example.org**\n\n**Vel m\u00f8tt\\! \n**\n\nFeb202014\n\n## Generalforsamling 26 februar, kl 16.15 i Aud\u00a014\n\n Thursday, February 20, 2014 at 09:17AM\n\nSTG avholder GF Onsdag 26. februar, kl 16.15 i Terje Hansens aud \n\nGeneralforsamling blir arrangert to ganger i \u00e5ret, og holdes for at medlemmene i STG skal kunne f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke gruppens aktiviteter og utvikling. Vi i STG utlyser flere stillinger i styret (se bildet under), og h\u00e5per at noen av dere \u00f8nsker \u00e5 stille\u00a0\n\nOct072013\n\n## KVINNER I\u00a0KULING\n\n Monday, October 7, 2013 at 05:56PM\n\nFor 3. \u00e5ret p\u00e5 rad f\u00e5r kvinnelige studenter den unike muligheten til \u00e5 bli med p\u00e5 den inspirerende og anderledes karrierekvelden KVINNER I KULING torsdag 17. oktober kl. 1700 - 2230.\u00a0 \nShippingbransjen - med MARITIMT FORUM\u00a0i spisse - inviterer til motivasjonsforedrag med bla. Elisabeth Grieg og Linn Cecilie Moholt, speed-dating med n\u00e6ringslivet og en spennende minglemiddag som avslutning.\u00a0 \nVi h\u00e5per jenter benytter denne fantastiske nettverksmuligheten og springbrettet inn i bransjen, og melder seg p\u00e5 via bit.ly/KIK2013 idag\\!\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38b5727b-6e3a-4090-bdfa-0ba2b6f49250"}
+{"url": "http://no.cutcaster.com/photo/100439746-Christmas-crackers/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00144-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:14:39Z", "text": "bang, BonBon, buer, feiring, jul, lukk, n\u00e6rbilde, cracker, crackers, desember, dekorert, dekorasjon, detalj, detaljer, eksplodere, festlig, flak, moro, glanset, ferie, helligdager, makro, Noel, st\u00f8y, papir, fest, red, b\u00e5nd, ribbons, rad, rader, \u00e5rstid, sesongmessige, skinne, skinnende, s\u00f8lv, sn\u00f8, sn\u00f8fnugg, sn\u00f8flak, overraskelse, leker, tube, r\u00f8r, hvit, vinter, innpakket, innpakning, xmas, Yule, Yuletide\n\n### Velg riktig bildest\u00f8rrelsen\n\nN\u00e5r du velger en bildest\u00f8rrelse eller EPS-fil du vil laste ned, m\u00e5 du huske disse enkle regler: \n \n\n\\-Alle bilder kan reduseres i st\u00f8rrelse uten at bildekvaliteten g\u00e5r tapt. \nVed \u00e5 \u00f8ke st\u00f8rrelsen p\u00e5 et bilde (up-sizing), kan det f\u00f8re til d\u00e5rligere bildekvalitet. Jo mer du forst\u00f8rre,jo mer uskarpt eller forvrengt kan bildet bli. \nDet er best \u00e5 kj\u00f8pe en st\u00f8rrelse som er n\u00e6r eller \u00e9n st\u00f8rrelse st\u00f8rre enn den endelige st\u00f8rrelsen du trenger.\n\n\n## Fordelene ved \u00e5 delta i Cutcaster\n\n\u221a Medlemmer kan se tidligere ordrer, re-laste ned kj\u00f8pte bilder og se utskrift av fakturaer, hvis det er n\u00f8dvendig. \n\u221a Selge bilder og tjene \n\u221a Betal med kreditt og f\u00e5 store rabatter \n\u221a Muligheten til \u00e5 opprette lightboxes for \u00e5 organisere bilder \n\u221a Motta spesialtilbud for registrerte kunder\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95e2a7f3-ad4c-43c7-83e1-fef7b023bec7"}
+{"url": "http://www.easytobook.com/no/france/paris/paris/hotel-astrid-8422/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00196-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:35:05Z", "text": "the location is very good, breakfast is very nice, the room is clean and nice, you can make coffee/tea in the room, which is nice\\!\nHotel Astrid Paris \n\n \nFantastisk\n\nStjerneklassifiseringen av Hotel Astrid sikrer deg en grad av velstand ved ditt opphold. Fra denne beliggenheten kan du g\u00e5 til attraksjoner som Arc de Triomphe og Parc Monceau blant andre. Porte Dauphine metrostasjonen er et praktisk alternativ for kollektivtransport og ligger rett ved. Et velkjent landemerke, Faubourg du Roule er bare en kort spasertur herfra, det samme er Avenue des Champs-Elysees. Det vil ikke v\u00e6re vanskelig \u00e5 bes\u00f8ke Aquaboulevard herfra. \n \nGjester p\u00e5 Hotel Astrid har fordelen av gratis frokost under oppholdet sitt. Blant de mange tjenester som tilbys ved denne innkvarteringen er en concierge, en baggasjeoppbevaring og en ekspress inn-/utsjekking tjeneste. Hvis du elsker dyr, vil du sette pris p\u00e5 h\u00f8re at du m\u00e5 gjerne ta med kj\u00e6ledyret dit hit. Totalt antall rom: 40. \n \nLuften p\u00e5 Hotel Astrid kontrolleres av et avansert system, som gir en deilig temperatur \u00e5ret rundt. Mange mennesker g\u00e5r ikke en dag uten internett. Bor du her er ikke det et problem, siden tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighet internett tilgang (gratis) tilbys. \n \n\n Hotel Astrid Paris \n\n## Stjerneklassifiseringen av Hotel Astrid sikrer deg en grad av velstand ved ditt opphold. Fra denne beliggenheten kan du g\u00e5 til attraksjoner som Arc de Triomphe og Parc Monceau blant andre. Porte Dauphine metrostasjonen er et praktisk alternativ for kollektivtransport og ligger rett ved. Et velkjent landemerke, Faubourg du Roule er bare en kort spasertur herfra, det samme er Avenue des Champs-Elysees. Det vil ikke v\u00e6re vanskelig \u00e5 bes\u00f8ke Aquaboulevard herfra. \n \nGjester p\u00e5 Hotel Astrid har fordelen av gratis frokost under oppholdet sitt. Blant de mange tjenester som tilbys ved denne innkvarteringen er en concierge, en baggasjeoppbevaring og en ekspress inn-/utsjekking tjeneste. Hvis du elsker dyr, vil du sette pris p\u00e5 h\u00f8re at du m\u00e5 gjerne ta med kj\u00e6ledyret dit hit. Totalt antall rom: 40. \n \nLuften p\u00e5 Hotel Astrid kontrolleres av et avansert system, som gir en deilig temperatur \u00e5ret rundt. Mange mennesker g\u00e5r ikke en dag uten internett. Bor du her er ikke det et problem, siden tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighet internett tilgang (gratis) tilbys. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9acab93d-927b-45a7-97ff-bb9078e6666f"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Steve_Hogarth", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00196-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:36:52Z", "text": "14\\. mai 1959 (55\u00a0\u00e5r) \nKendal, England\n\n**Steve Hogarth**, i blant kalt bare **H**^(\\[1\\]), (f\u00f8dt 14. mai 1959) er en britisk sanger og musiker. Han er sanger i rockebandet Marillion, der han overtok i 1989, etter at tidligere sanger Fish forlot gruppa h\u00f8sten 1988. Hogarth er ogs\u00e5 en habil keyboardist, og spiller ogs\u00e5 litt gitar ved behov.\n\nHogarth ble f\u00f8dt i Kendal i Nord-England, og flyttet to \u00e5r gammel sammen med familien til Doncaster, der han vokste opp. Rundt 1980 flyttet han til London, og fikk snart jobb som keyboardist (senere ogs\u00e5 delvis vokalist) i bandet Motion Pictures. Gruppa skiftet i 1981 navn til The Europeans. Fram til 1984 ga gruppa ut to studioalbum og ett konsertalbum, uten at de gjorde noen stor suksess.\n\nI 1985 forlot Hogarth og gitarist Colin Woore The Europeans og dannet duoen How We Live. Duoen ga ut et album i 1987 \u2013 *Dry Land*. Heller ikke det albumet ble noen salgssuksess, og Hogarth begynte \u00e5 vurdere framtida som sanger og musiker.\n\nH\u00f8sten 1988 forlot sanger Fish gruppa Marillion, og gruppa s\u00e5 seg om etter en ny sanger. Steve Hogarth sendte gruppa en kassett, og etter et m\u00f8te med gruppa ble han tilbudt jobben som deres nye sanger. Etter litt betenkningstid takket han ja til tilbudet, og ble offisielt medlem i Marillion 2. februar 1989.\n\nSom vokalist i Marillion skriver Hogarth de fleste av gruppas tekster, fram til 1999 tidvis med hjelp og bidrag fra forfatteren John Helmer. Ved behov bidrar Hogarth ogs\u00e5 litt p\u00e5 keyboards og gitar, i tillegg til gruppas faste keyboardist og gitarist. Sin st\u00f8rste salgssuksess s\u00e5 langt fikk han i 2004, da Marillion-singelen *You're Gone* n\u00e5dde 7. plass p\u00e5 den britiske singellista.^(\\[2\\])\n\nI 1997 ga Steve Hogarth ut sitt f\u00f8rste soloalbum \u2013 *Ice Cream Genious*. Senere har han ogs\u00e5 gitt ut et konsertalbum. En solokonsert ble filmet i 2006 og gitt ut p\u00e5 DVD i 2007.\n\n*Script for a Jester's Tear*\u00a0**\u00b7** *Fugazi*\u00a0**\u00b7** *Misplaced Childhood*\u00a0**\u00b7** *Clutching at Straws*\u00a0**\u00b7** *Seasons End*\u00a0**\u00b7** *Holidays in Eden*\u00a0**\u00b7** *Brave*\u00a0**\u00b7** *Afraid of Sunlight*\u00a0**\u00b7** *This Strange Engine*\u00a0**\u00b7** *Radiation*\u00a0**\u00b7** *marillion.com*\u00a0**\u00b7** *Anoraknophobia*\u00a0**\u00b7** *Marbles*\u00a0**\u00b7** *Somewhere Else*\n\nHow We Live\u00a0**\u00b7** The Europeans\u00a0**\u00b7** The Wishing Tree\u00a0**\u00b7** Iris\u00a0**\u00b7** Kino\u00a0**\u00b7** Transatlantic\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1b764b4-7a39-4d2d-ad54-c2527d6bae25"}
+{"url": "http://print24.com/no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00020-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:20Z", "text": "Angi *Flyer*/*DM* sidetall: sidetall gjelder bearbeidet, lukkende/falset ferdig produkt. F.eks 2 sider er forside og bakside, 4 siders er til falset produkt med 1 brett. Eksempel 6-siders falset: 105 x 210 mm DIN-lang, 6-siders Ditt valg av sidetall: 6-siders. Flersidige falsete flyveblad m\u00e5 legges inn formontert og heftete produkter som enkeltsider.\n\n# Format\n\nAngi *Flyer*/*DM* st\u00f8rrelse (bearbeidet lukkende/falset format). *Flyer*/*DM* design layout m\u00e5 v\u00e6re utfallende og inkl. 2mm tilskj\u00e6ringsplass p\u00e5 hver kant.\n\n# Papir\n\nFor *flyers* tilbyr vi h\u00f8yhvitt premium-trykkpapir til bilder. Alt offsetpapir er h\u00f8yhvitt og kopi- , laseregnet. V\u00e5rt h\u00f8yhvite premium resirkuleringspapir er FSC-sertifisert og er tildelt det tyske milj\u00f8merket Blauer Engel. I tillegg kan du velge blant v\u00e5rt edel-papir (Chamois, Ruglete, Helhvitt, Lin, Luxecore).\n\n# Trykk\n\n*Flyere trykker vi* i CMYK og Pantone. \nUnder skjermpr\u00f8vetrykk kan du bestille et skjermpr\u00f8vetrykk eller farge-papir pr\u00f8vetrykk p\u00e5 dine *flyere*, sertifisert etter Fogra kvalitetsstandarden.\n\n## Informasjon:\n\nP\u00e5 stor skala, p\u00e5 tvers av hele layoutsider, er det muligheter for teknisk relatert fargevariant problemer. Derfor r\u00e5der vi til \u00e5 bruke spotfarger (Pantone) p\u00e5 disse omr\u00e5dene.\n\n# Bearbeiding\n\n*Flyer*/*DM* bearbeiding som kreves ifg innstillingen til \"format\" og \"side\". F.eks: *Flyer*/*DM*, 105 x 148 mm standardformat, 4-siders. S\u00e5 blir bearbeiding: Skj\u00e6ring med 1 brudd.\n\n# Foredling\n\nForedle *flyerne* dine med en av v\u00e5re mange valgmuligheter: \n\\- Blindpreg \n\\- Cellofanering/Kasjering (Glans/Matt/Linjestruktur/Softtouch) \n\\- Varmfolie flatpreg \n\\- Varmfolie relieffpreg \n\\- Reliefflakk \n\\- UV-lakk \n\\- UV-spottlakk\n\n# Noting/Perforering\n\nVil du ha dine *flyere* Noting eller Perforering (anbefalt fra 170gsm oppover) Her kan du velge hvor mange notlinjer du trenger *flyers*. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at selv med en Noting eller perforasjon linje, kunne knekke av ryggraden forekommer. Du kan velge perforering for en t\u00e5re av.\n\n# Skjermpr\u00f8vetrykk\n\nBestill ganske enkelt din skjermpr\u00f8vetrykk her.\n\n - Vennligst ta hensyn til at de respektive skjermpr\u00f8vetrykkene kan bli bestilt kun en gang (original bestilling).\n - I tilfelle du vil foreta endringer etter godkjenning av skjermpr\u00f8vetrykket, vil det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 bestille et nytt skjermpr\u00f8vetrykk.\n\n# Mengde\n\n*Flyer*/*DM*: Velg \u00f8nsket mengde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2b5413a-2f0f-4d39-a4e2-3891416c8d05"}
+{"url": "http://www.rorosmuseet.no/museet_utstillinger_tidligere_utstillinger/4216", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00292-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:28Z", "text": "R\u00d8ROSMUSEET 16. juli - 27. august 2011.\n\n| | | |\n| | ------------------------------------------------- | |\n| | | |\n| | | |\n\nL\u00f8rdag 16. juli ble det \u00e5pnet en\u00a0stor separatutstilling i smeltehytta p\u00e5 R\u00f8rosmuseet med billedkunstneren Tor Olav Foss fra Furnes \n \nGjennom mer enn 100 separat- felles- og gjesteutstillinger i Italia, Norge, Svalbard, Sverige og Tyskland har Tor Olav Foss oppn\u00e5dd internasjonal oppmerksomhet. Hans arbeider selger sv\u00e6rt godt, og er innkj\u00f8pt offentlig og i private samlinger i Danmark, Finland, Frankrike, Island, Italia, Kenya, Norge, Svalbard, Spania, Sverige, Tyrkia, Tyskland og USA. Og utstillingsprogrammet er fylt i lang tid framover. \n \nDet er veldig hyggelig \u00e5 bli invitert til vakre R\u00f8ros, og jeg gleder meg spesielt til \u00e5 m\u00f8te publikum siden dette er min f\u00f8rste utstilling i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, sier kunstneren, som selv vil v\u00e6re tilstede \u00e5pningshelgen. \n \n**Vitaminer for sjelen \n**Samtlige av hans utstillinger beskriver \"\u00f8yeblikk av evigheten\", - hvor lys og sakrale \nstemninger er det sentrale temaet, b\u00e5de i konkret og i symbolsk betydning. Tematikken \ner dessuten forankret i mange \u00e5rs fordypning i antikkens filosofi- og mysterietradisjoner. \nPublikum vil oppleve malerier som spenner over et bredt register fra naturalistisk \nfigurativ til abstrakt uttrykksform i ulike teknikker, og hans arbeider er i media ofte omtalt \nsom \"vitaminer for sjelen\". \n \n**Nominert til europeisk kunstpris \n**I 2004 var Tor Olav Foss Norges nominerte kandidat til den pan-europeiske Lexmark \nEuropean ArtPrize, Triennale di Milano i Italia med maleriet \"Peer Gynt, Keiser og Profet\". \nVerket er for\u00f8vrig innkj\u00f8pt av Skien kommune som utsmykning i Ibsenhuset. \nTor Olav Foss har designet trofeet til den offisielle, norske Kvalitetsprisen, malt sidealter i \nGrefsen Kirke og jubileumsutsmykning i Mariakapellet, Bliksv\u00e6r i Nordland. Han er dessuten \nprisvinner i fotografi i Norge og Sverige samt representert med arbeider i en rekke europeiske \npublikasjoner og b\u00f8ker. Samtidig med verdensutstillingen EXPO 2000 ble han ogs\u00e5 presentert \ni det internasjonale \"Who's Who Europamagazin\", og senere flere ganger i \"Top business \ngoing Asia\" og \"Top business going South America\". \n \nSalgsutstillingen \"\u00d8yeblikk av evigheten\" p\u00e5 R\u00f8rosmuseet varer tom. l\u00f8rdag 27. august. \nR\u00f8ros Kunstlag \u00f8nsker publikum hjertelig velkommen til en vakker og spennende utstilling, \nog h\u00e5per p\u00e5 stort bes\u00f8k.\u00a0 \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "91757dda-e0bf-42de-82ce-d05a035c216a"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187855-d942354-Reviews-Hotel_Master-Turin_Province_of_Turin_Piedmont.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00479-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:00:59Z", "text": "# Hotel Master Hotell, Torino\n\"Mye for pengene\"\n\n Anmeldt 11 august 2013 \n\nVi bodde to netter p\u00e5 hotellet. Det ligger like ved Juventus stadion i utkanten av Torino by. Rommene var store og sengene sv\u00e6rt gode. Frokost buffeten var sv\u00e6rt god etter italiensk standard. Hotellet ligger like over en bilbutikk/verksted, s\u00e5 man blir litt usikker p\u00e5 om man har kommet til riktig sted. Gratis parkering. Gratis wifi p\u00e5 hele hotellet. Sv\u00e6rt hyggelige... Mer \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c7b40c8-33ad-48b2-9cd8-970fe516be44"}
+{"url": "http://no.hotels.com/ho400772/anantara-sanya-resort-spa-sanya-kina/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00370-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:36:32Z", "text": "52. Grill- og piknikomr\u00e5de\n53. Uteomr\u00e5de\n54. Utsikt fra luften\n55. Utsikt mot hage\n\n**Beliggenhet.** \nAnantara Sanya Resort & Spa ligger n\u00e6r stranden i **Sanya-omr\u00e5det**, med kort avstand til **Luhuitou Park**, **Dadongdai strand** og **Sanya Mingzhu-plassen**. Andre severdigheter i regionen er **Yalong-bukten** og **Yalong Bay Tropical Paradise skogspark**.\n\n**Fasiliteter p\u00e5 ferieanlegget.** \nTilbring dagen p\u00e5 stranden for \u00e5 jobbe med brunfargen p\u00e5 en *solseng (sjeselong)*, eller slapp av i skyggen med *parasoller*. P\u00e5 Anantara Sanya Resort & Spa kan du skjemme bort deg selv med en behandling p\u00e5 stedets *spa som har alle fasiliteter*, og benytte deg av fasiliteter som *et utend\u00f8rs basseng* og *et barnebasseng*.\n\nDette resort-hotellet i luksuri\u00f8s stil har *2 restauranter*. Det er gratis tilgang til *tr\u00e5dl\u00f8st Internett* i fellesomr\u00e5dene. Andre fasiliteter p\u00e5 dette resort-hotellet med 5 stjerner er *et helsestudio*, *en badstue* og *et dampbad*. Det tilbys *gratis ubetjent parkering* p\u00e5 omr\u00e5det for gjestene.\n\n**Gjesterom.** \nRommene har *balkonger*. De 122 gjesterommene med luftkondisjonering p\u00e5 Anantara Sanya Resort & Spa har *minibar* og *safe*. Sengene har *dundyner* og *senget\u00f8y av topp kvalitet*. Gjestene kan bruke Internett p\u00e5 rommet gratis *via kabelbasert og tr\u00e5dl\u00f8s tilgang med h\u00f8y hastighet*. *42*-*tommers* *LCD-TV* med *parabol* og *DVD-spillere* er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Badene har *separat badekar og dusj* med *dype avslapningsbadekar*, *badek\u00e5per*, *designertoalettartikler* og *h\u00e5rf\u00f8ner*. Enkelte gjesterom har delvis \u00e5pen baderomsl\u00f8sning. Andre fasiliteter er *gratis aviser* og *t\u00f8fler*. *Det tilbys sengeoppredning* p\u00e5 kvelden, og *rengj\u00f8ring* tilbys daglig.\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nBarn under 12 \u00e5r har ikke adgang til sv\u00f8mmebassenget uten tilsyn av en voksen.\n\nGjester under 18 \u00e5r har ikke adgang til helsestudioet eller treningsstudioet.\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nMassasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som kan gj\u00f8res ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: CNY 11 per person, per natt. Skatten gjelder ikke for barn under 12 \u00e5r.\n\nDepositum: CNY 1000 per dag\n## Hotellfasiliteter\n\n### Spa\n\n**Anantara Spa** har 8 behandlingsrom, inkludert rom for par. Tjenester inkluderer massasje, ansiktsbehandlinger, kroppsinnpakning og kroppsskrubb. Spaet tilbyr en rekke behandlinger, inkludert aromaterapi og hydroterapi.\n\n### Restaurant\n\n**Shi Yuan** - Denne restauranten byr p\u00e5 utsikt mot havet og hagen og serverer frokost, lunsj og middag. En barnemeny er tilgjengelig. \n\n**Baan Rim Nam** : restauranten som byr p\u00e5 utsikt mot havet og hagen, og som serverer middag. \n\n**Ahei** - Denne lobbylounge byr p\u00e5 utsikt mot havet og hagen og serverer bare lette m\u00e5ltider.\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nBarn under 12 \u00e5r har ikke adgang til sv\u00f8mmebassenget uten tilsyn av en voksen.\n\nGjester under 18 \u00e5r har ikke adgang til helsestudioet eller treningsstudioet.\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nMassasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som kan gj\u00f8res ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: CNY 11 per person, per natt. Skatten gjelder ikke for barn under 12 \u00e5r.\n\nDepositum: CNY 1000 per dag\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n18,221775, 109,508758\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6862fc07-7c2b-4841-a87d-bc2a6c2d797f"}
+{"url": "http://www.aconordic.no/kropp/stikk_bitt_og_sar_.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00370-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:38Z", "text": "\n\n##### ETONO Mygg spray, duftfri\n\nEtono er et effektivt insektsmiddel som gj\u00f8r deg mindre attraktiv for mygg, knott og veps. Minsker ogs\u00e5 risikoen for bitt av fl\u00e5tt. Studier har vist at Etono gir effektiv beskyttelse mot insektsbitt i opptil 6 timer\\*. Den aktive substansen i Etono heter IR3535 og er utviklet med tanke p\u00e5 b\u00e5de effektivitet og sk\u00e5nsomhet for mennesker og milj\u00f8. IR 3535 har like bra effekt som DEET (N, N-dietyl-m-toulamid), men er mindre skadelig for milj\u00f8et, samtidig som den er mer sk\u00e5nsom for huden. Etono MYGG Spray er helt duftfri. N\u00e5r alkoholen har dunstet vekk av huden, noe som tar ca 15 sekunder, er formuleringen duftfri. Etono MYGG spray kan ogs\u00e5 sprayes p\u00e5 klesplagg for \u00e5 holde stikkende insekter og fl\u00e5tt p\u00e5 avstand.\n\n\n\n##### ETONO Mygg roll-on, duftfri\n\nEtono er et nytt effektivt insektsmiddel som gj\u00f8r deg mindre attraktiv for mygg, knott og fl\u00e5tt. Studier har vist at Etono gir effektiv beskyttelse mot insektsbitt i opptil 6 timer\\*. Den aktive substansen i Etono heter IR3535 og er utviklet med tanke p\u00e5 b\u00e5de effektivitet og sk\u00e5nsomhet for mennesker og milj\u00f8. IR 3535 har like bra effekt som DEET (N, N-dietyl-m-toulamid), men er mindre skadelig for milj\u00f8et, samtidig som den er mer sk\u00e5nsom for huden. Etono MYGG Roll-on er helt duftfri. N\u00e5r alkoholen dunster bort fra huden, noe som tar ca 15 sekunder, er formuleringen duftfri\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40a8bc91-f49d-4f39-9a65-32a19354e79e"}
+{"url": "http://www.tema.startour.no/reiser/Asia/Israel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00132-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:11:47Z", "text": "# Israel\n\nIsrael er fylt av kontraster. Vi kan raskt forflytte oss fra Tel Avivs trendy kaf\u00e9er til bibelske steder som Genesaretsj\u00f8en, Nasaret og Oljeberget. Den ud\u00f8delige byen Jerusalem er hellig for tre verdensreligioner, samtidig som dens hverdagsliv ubekymret foreg\u00e5r rundt orientalske basarer og vestlige kj\u00f8pesentre. Andre h\u00f8ydepunkter er D\u00f8dehavet, det vakre Galilea og F\u00f8dselskirken i Betlehem p\u00e5 den palestinske vestbredden.\n\n\n\nIsrael er fylt av kontraster. Vi kan raskt forflytte oss fra Tel Avivs trendy kaf\u00e9er til bibelske steder som Genesaretsj\u00f8en, Nasaret og Oljeberget. Den ud\u00f8delige byen Jerusalem er hellig for tre verdensreligioner, samtidig som dens hverdagsliv ubekymret foreg\u00e5r rundt orientalske basarer og vestlige kj\u00f8pesentre. Andre h\u00f8ydepunkter er D\u00f8dehavet, det vakre Galilea og F\u00f8dselskirken i Betlehem p\u00e5 den palestinske vestbredden.\n\n\n\n### Israel og Palestina - en reise i tid og rom\n\nEn betagende rundreise gjennom \u00e5rhundrer og historiske steder, fra kulturens opprinnelse via Bibelens milj\u00f8er til den moderne statens utvikling. Vi bes\u00f8ker ud\u00f8delige steder som Nasaret, D\u00f8dehavet, Masada og Jerusalem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc32bf63-56e4-4151-816c-17bd35180dbb"}
+{"url": "http://www.greenpeace.org/norway/no/nyheter/Blogg/statoil-reklame-som-forteller-sannheten-profi/blog/38822/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00020-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:15:23Z", "text": " - # Statoil-reklame som forteller sannheten: Profittjegerne\n \n Blogpost **av Truls Gulowsen** - 27 januar, 2012 p\u00e5 13:13 Legg til kommentar\n \n Statoils stygge barnereklame \"skattejegerne\" skapte store b\u00f8lger da den ble lansert midt i Barne TV-tid f\u00f8r jul. Mange kritiserte selskapet for d\u00e5rlig etisk d\u00f8mmekraft, og kampanjen ble anmeldt til Forbrukerombudet av Framtiden i V\u00e5re Hender. Ombudet ga i dag Statoil medhold. Vedtaket vil bli anket, men Statoil planlegger visstnok \u00e5 kj\u00f8re reklamen i dag.\n \n Endelig har noen tatt seg tiden til \u00e5 la den \"snille oljepappaen\" fortelle hele historien om Statoils profittjakt og de langsiktige konsekvensene. Tusen takk til Aleksander Melli som har postet den p\u00e5 Youtube og latt oss dele den her. Dette er en reklamefilm som barn b\u00f8r f\u00e5 se flere ganger. \n Hjelp oss med \u00e5 f\u00e5 Statoil p\u00e5 bedre tanker og ut av canadisk tj\u00e6resand.\n \n **Oppdatering**\n \n I dette brevet til Framtiden i v\u00e5re hender kan du lese kjennelsen fra Forbrukerombudet. Der st\u00e5r det blandt annet at filmen bare har blitt vist p\u00e5 kveldstid. Vi stiller oss undrende til at Forbrukerombudet bare spurte Statoil n\u00e5 den ble sendt p\u00e5 tv, og ikke tv-kanalene som sendte den. Vi har ihvertfall en helt annen oppfatning av n\u00e5r den ble sendt. N\u00e5r p\u00e5 dagen var det du s\u00e5 den p\u00e5 tv?\n\n\n\n**Blog post by: Truls Gulowsen**\n\nTruls er leder for Greenpeace i Norge.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "994af627-4b77-456b-aad5-2df911b79d2c"}
+{"url": "http://hest.no/blog/?blid=249810", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00330-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:28:29Z", "text": " \n ### remma13\n s\u00e5 fint :D\n# KMTuhuss venner\n \\-christina89\n \n www.facebook.com/cgbrowbands - blingpanneb\u00e5nd til hest til salgs:)\n\n Vi venter og venter og venter p\u00e5 f\u00f8llet. 12 dager over termin n\u00e5.. N\u00e5 kan det ikke v\u00e6re lenge igjen\\!\n\n JulieYV\n \n Vi er hjemme fra elitestevne p\u00e5 Grenland. Har hatt noen fine (og mindre fine..) runder men desverre et par bommer ned. Storm har v\u00e6rt veldig fin\\! :)\n\n - \n Chrispo\n \n Tusen takk for over 50k bes\u00f8kende og at dere bes\u00f8ker bloggen\\! :D &\\#9829;\n\n - \n\n Har ikke blogget p\u00e5 en stund, siden jeg gikk litt lei. Men fikk lyst til \u00e5 begynne igjen n\u00e5, s\u00e5 f\u00e5r se hvor lenge motivasjonen varer\\! -Karen\n Hannew\n Dette har virkelig v\u00e6rt en god dag for meg\\! Tusen takk for forsidebloggen og alle deres fine kommentarer\\! :D\n\n \\-Sandra-\n Det tyngste valget av alt er blitt tatt, og jeg og Knotten skilles v\u00e5re veier. Det beste for oss begge to \\<3 Uansett hvor mye jeg vil eller ikke..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35025c92-8347-4bd9-9c96-821832acb5e8"}
+{"url": "http://christianfuru.com/?m=20120716", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00002-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:11Z", "text": "## En helt ok golfblogg av en helt ok golfer\n\n# Ferie \u2013 fremdeles\n\n16 July, 2012What's In The Bag og annet personligChristian Furu\n\nLang ferie p\u00e5 familien i \u00e5r. Grunnen til det er at jeg jobber en god del her i Portugal. Var nylig p\u00e5 bes\u00f8k i en luksusvilla som tilbyr en annerledes type opphold. Kommer mer om det i neste nummer av Norsk Golf.\n\n\n\nDette er faktisk post \\#600 p\u00e5 den nye bloggversjonen. Lite jubileum alts\u00e5 men ingen feiring. Vel, kanskje jeg feirer med litt golf senere i dag eller i morgen.\n\nN\u00e5r det gjelder oppdateringene s\u00e5 ble det langt mellom dem i sommervarmen. H\u00e5per alle forst\u00e5r det. Treningsvideoer skal jeg poste fremdeles men mobilnettet jeg bruker er tregt s\u00e5 klippene p\u00e5 youtube laster veldig sent. Tar s\u00e5 lang tid \u00e5 se videoen at jeg ikke gidder, derfor f\u00e5r jeg ikke sjekket om det er verd \u00e5 poste.\n\nMizunonyhetene er veldig interessante. De kommer med nye bilder hele denne uken fordi de nye k\u00f8llene lanserer i forbindelse med The Open.\n\nN\u00e5 er det bassengtid igjen og s\u00e5 grilling. Knallhardt liv her i Portugal\\! Ikke rart vi pr\u00f8ver \u00e5 flytte ned her.\n\n# Mizuno H4\n\nH4 ser ut til \u00e5 nesten ha et \"SGI-preg\" p\u00e5 lange jern, ganske store og lettspilte. De ser sv\u00e6rt spennende ut, legg merke til 2i, 3i og 4i p\u00e5 dette bildet. Flere av Mizunos spillere har tatt dem i bruk allerede og gjort akkurat som Nikes spillere har gjort med VRS Forged. 2-4 jern i en mer tilgivende k\u00f8lle er veldig popul\u00e6rt n\u00e5.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n# Sniktitt fra Mizuno\n\n\n\n# Nike Swingtip\n\nFine bilder av Nike Swingtip. Syns selv at dette er en veldig spennende sko. Mikser forskjellige stiler p\u00e5 en flott m\u00e5te og s\u00e5 vidt jeg vet er det ikke noen andre slike sko p\u00e5 markedet i dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "097c01f4-04e5-4377-9162-49e5c0edcf4b"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Tynnklient", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00039-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:17:24Z", "text": "# Tynnklient\n\nEn **tynnklient** (eller **terminal**) er en innretning, vanligvis en datamaskin eller et program (klienten), i et nettverk med klient-tjener-arkitektur. Klienten har lite eller ingen applikasjonslogikk, s\u00e5 den er avhengig av at en sentral tjener (terminalserver) behandler aktivitetene.\n\n## Definisjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn tynnklient kan enten v\u00e6re et program eller en innretning for \u00e5 kj\u00f8re applikasjonsprogramvare av typen som er tilpasset tynnklienter. Det finnes ingen presis, m\u00e5lbar definisjon for n\u00e5r man kan kalle programmet eller innretningen for en tynnklient.\n\nKort sagt foreg\u00e5r presentasjon av data p\u00e5 tynnklienten, mens mesteparten av dataprosesseringen foreg\u00e5r p\u00e5 en eller flere tjenermaskiner i nettverket, ofte kalt tynnklienttjenere eller terminalservere. Det motsatte er tykke klienter (PCer), hvor programmene og prosesseringen ligger lokalt og eventuelt bare dataene lagres p\u00e5 tjener.\n\n## Tynnklient- maskinvare\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn tynnklient som datamaskin inneholder gjerne s\u00e5 lite maskinvare og programvare som mulig, gjerne kun et lite operativsystem og programvare for \u00e5 koble til en tjener. Du finner stort sett de samme komponentene i en tynnklient som i en PC, men ofte er tynnklienten uten platelager, vifter for kj\u00f8ling, diskettstasjon og CD/ DVD- spiller. Disse tynnklientene har et program som er n\u00f8dvendig for \u00e5 koble seg til en tjener. Dette programmet er lagret i et hurtigminne. En PC kan ogs\u00e5 brukes som tynnklient ved \u00e5 starte datamaskinen p\u00e5 en CD, USB- penn eller diskett med klientprogrammet.\n\nDet finnes ogs\u00e5 **halvtykke** klienter, som har noen programmer lokalt og noen som kj\u00f8rer p\u00e5 tjener. Programmene som skal kj\u00f8res lokalt lastes da ned fra tjeneren n\u00e5r klienten startes eller f\u00f8rste gangen programmet blir startet. De andre programmene kj\u00f8res p\u00e5 tjener som p\u00e5 en vanlig tynnklient.\n\n## Tynnklient- programvare\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn tynnklient som programvare bruker en nettverksprotokoll for \u00e5 kommunisere med en applikasjonstjener. P\u00e5 samme m\u00e5te som med en tynnklient datamaskin inneholder klienten minst mulig applikasjonslogikk og gj\u00f8r liten nytte for seg uten en tjener. Ettersom tynnklientprogrammet er lite er det enkelt \u00e5 oversette til \u00e5 kunne kj\u00f8re p\u00e5 andre plattformer og operativsystemer.\n\n## Fordeler med tynnklienter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - **Lavere administasjonskostnader**. Tynnklientene administreres fra tjeneren. Ettersom klientene har begrenset med maskinvare og programvare har de ogs\u00e5 f\u00e6rre feil.\n - **Enklere \u00e5 sikre**. Ettersom tynnklientene har minimalt med data lokalt er de ogs\u00e5 mindre utsatt for hacking og virus. Nettverket kan ogs\u00e5 sikres ved \u00e5 stenge for all annen trafikk enn de protokollene tynnklientene bruker.\n - **Lavere maskinvarekostnader**. B\u00e5de tynnklientmaskinvare og oppstartsprogrammet den bruker er generelt billigere enn tykke klienter, fordi de inneholder f\u00e6rre og mindre kraftige komponenter. P\u00e5 grunn av den enkle konstruksjonen holder de ofte lenger og trenger f\u00e6rre oppgraderinger. Tynnklientl\u00f8sninger kan ogs\u00e5 enkelt skaleres opp ved \u00e5 \u00f8ke antallet tjenere eller ytelsen p\u00e5 tjenerne.\n - **Verdil\u00f8se for tyver**. Tynnklienter, om de er dedikerte tynnklienter eller gamle PCer som er satt opp som tynnklienter, har liten verdi for tyver.\n - **Kan brukes i fiendtlige milj\u00f8er**. Mange tynnklienter har ingen bevegelige deler og kan derfor brukes i st\u00f8vete milj\u00f8er uten fare for at vifter skal tettes og f\u00f8re til overoppheting.\n - **Milj\u00f8vennlig**. Gamle maskiner kan gjenbrukes som tynnklienter. Tynnklienter holder ogs\u00e5 lenge p\u00e5 grunn av en enklere konstruksjon enn PCer og de avgir mindre st\u00f8y.\n\n## Fordelen med tykke klienter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - **Mindre nettverkstrafikk**. Tykke klienter bruker generelt sett mindre b\u00e5ndbredde, selv om dette avhenger av programvaren. Hvis de tykke klientene bruker nettverksintensitive programmer som overf\u00f8rer store mengder data kan dette fort overstige det som brukes for \u00e5 overf\u00f8re tastetrykk, museklikk og grafikkdata som en tynnklient bruker.\n - **Lavere krav til tjener**. Ettersom en tykk klient vil ta seg av mye av prosesseringen, kreves det mindre av tjeneren enn i en tynnklientl\u00f8sning.\n - **Bedre grafikkytelse**. Tykke klienter egner seg bedre til \u00e5 kj\u00f8re grafikkintensive programmer. Grafikkintensiver programmer krever god nettverksrespons og h\u00f8y b\u00e5ndbredde i en tynnklientl\u00f8sning og egner seg for eksempel d\u00e5rlig til spill.\n - **Mer fleksibelt**. Mange programmer er designet for \u00e5 benytte seg av lokale ressurser. Ettersom du ogs\u00e5 kan lagre lokalt p\u00e5 en tykk klient kan det ogs\u00e5 v\u00e6re lettere \u00e5 f\u00e5 med seg data p\u00e5 andre lagringsmedier. P\u00e5 en annen side er tynnklient- programvare ogs\u00e5 lett tilgjengelig og enkel \u00e5 installere. Dersom du har tilgang til tjeneren over nettverket, om det s\u00e5 er lokalt nettverk eller over vidstrakte datanett, kan du f\u00e5 tilgang til programmene p\u00e5 tjeneren fra en hvilken som helst datamaskin som st\u00f8tter tynnklientprogramvaren.\n\n## Protokoller\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNoen eksempler p\u00e5 protokoller som bruker for kommunikasjon mellom tynnklienter og tjenere er:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3926da34-3d78-4361-af54-9a264e767a00"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Taye_Taiwo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00018-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:30:05Z", "text": "\\* Antall seriekamper og -m\u00e5l \ner sist oppdatert 18. august 2012\n\n**Taye Ismaila Ta\u00efwo** (f\u00f8dt 16. april 1985 i Lagos i Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller som spiller venstreback for Dynamo Kiev, p\u00e5 l\u00e5n fra AC Milan. Han har spilt for klubben siden 2011. Tidligere har han spilt for den nigerianske klubben Gabros International,Lobi Stars og Olympique Marseille. Med Marseille vant han det franske mesterskapet i 2010. Den 9. mai 2011 ble det offisielt at han hadde signert for den italienske klubben AC Milan, og vil spille i Serie A fra sommeren av.\n\nTaiwo har (per april 2011) spilt 48 kamper og scoret syv m\u00e5l for det nigerianske landslaget, som han debuterte for i 2004. Han representerte landet sitt under VM 2010 i S\u00f8r-Afrika, og i Afrikamesterskapet i b\u00e5de 2006, 2008 og 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05b1048d-3887-4107-b4e3-d15bca9e8fe7"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190454-d231983-Reviews-InterCityHotel_Vienna-Vienna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00409-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:45:11Z", "text": "# InterCityHotel Vienna Hotell, Wien\n\n\n\"Fint hotel n\u00e6rheten av Westbahnhof\"\n\nRent og fint hotell med store rom.Betjenigen var alltid behelpelig ved sp\u00f8rsm\u00e5l. Bilett til all kommunikasjon inkludert i prisen. Frukosten var god og med stort utvalg. Ligger sentralt med buss,trikk og tog kun f\u00e5 minutters gange unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "017dd459-14ae-49b0-b58d-3c877a78cfe9"}
+{"url": "http://www.navigon.com/portal/no/kundenservice/faq.html?content_identifier=recommendFaq&id=399&page=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00384-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:15:58Z", "text": "Navigon. All the world is yours.\n\n# NAVIGON Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nDen som kj\u00f8rer med NAVIGON, vil vite alt helt n\u00f8yaktig. For eksempel hvordan man utf\u00f8rer oppdateringer, installerer ekstra kart eller tjenester, eller hvordan NAVIGON FreshMaps fungerer. Her finner du h\u00e5ndb\u00f8ker, nedlastinger og svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene dine.\n\n \n (broadband-DSL (recommended) / cable / LAN) for downloading updates, maps and services.\n \n Denne oppf\u00f8ringen ble sist oppdatert:\u00a013. september 2013 10:23\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e47e3f8-5e56-49bd-b78a-1caf64649521"}
+{"url": "http://www.kjendis.no/2011/10/14/kjendis/reality-tv/freddy_dos_santos/fotball/the_amazing_race/18605560/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00354-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:37Z", "text": "# Kjendis.no\n\nonsdag 01. oktober 2014\n\nPublisert s\u00f8ndag 16.10.2011 kl. 10:27\n\n\n# Freddy dos Santos leder Norges st\u00f8rste realitysatsing\n\nBlir programleder i \u00abAmazing Race Norge\u00bb.\n\n\n\n# \u00abThe Amazing Race\u00bb\n\n\u2022 Amerikansk realitykonsept. \n \n\u2022 Hadde premiere i 2001. Sesong 19 sendes for tida i USA. \n \n\u2022 Har vunnet Emmy-pris for beste reality-program \u00e5tte av de ni \u00e5ra kategorien har eksistert. \n \n\u2022 Den norske versjonen \u00abAmazing Race Norge\u00bb skal spilles inn i tre til fem uker fra januar 2012, og kommer p\u00e5 TV 2 rundt p\u00e5sketider.\n\n# Freddy dos Santos\n\n\u2022 F\u00f8dt 2. oktober 1976. \n \n\u2022 Norsk fotballspiller med Skeid, Molde, V\u00e5lerenga og aldersbestemte landslag p\u00e5 merittlista. \n \n\u2022 Legger opp som fotballspiller etter sesongen 10/11. \n \n\u2022 Aktuell som fotballekspert p\u00e5 TV 2 og som programleder for realitysatsingen \u00abAmazing Race Norge\u00bb, som har premiere v\u00e5ren 2012.\n\nJan Thomas Holmlund \n \nPublisert 16.10.2011, kl. 10:27\n\n(Dagbladet): Dagbladet kan i dag avsl\u00f8re at Freddy dos Santos (35) blir programleder for TV 2s nye megasatsing, realityserien \u00abAmazing Race Norge\u00bb.\n\n**- Jeg gleder meg veldig. Programlederrollen blir noe helt nytt for meg, og jeg tar fatt p\u00e5 jobben med \u00e6refrykt, sier dos Santos til Dagbladet.**\n\n\u00abThe Amazing Race\u00bb er opprinnelig et amerikansk konsept, og er blant verdens lengstlevende og mest prisvinnende realityprogrammer. If\u00f8lge produsenten Rubicon blir TV 2-versjonen den st\u00f8rste norske realityproduksjonen noensinne.\n\n## Reiser verden rundt\n\nOmfanget skyldes blant annet rundt 50 000 kilometer med reisevirksomhet.\n\n\u00abAmazing Race Norge\u00bb spilles nemlig inn i flere eksotiske land. 11 par f\u00e5r i oppgave \u00e5 komme seg fra utgangspunktet i Norge til et forel\u00f8pig ukjent land p\u00e5 kortest mulig tid med en viss sum utdelte penger.\n\n**Paret som bruker lengst tid ryker ut av programmet. I tillegg m\u00e5 deltakerne l\u00f8se ulike oppgaver p\u00e5 de forskjellige stedene, som en del av konkurransen.**\n\n## Ukjent og eksotisk\n\nDet er forel\u00f8pig en godt bevart hemmelighet hvilke land som skal bes\u00f8kes.\n\nMen dos Santos, med ti \u00e5r bak seg som bereist fotballspiller i V\u00e5lerenga, gir likevel en liten pekepinn.\n\n**- Reiseruta er helt fantastisk, jeg har aldri v\u00e6rt i noen av landene vi skal bes\u00f8ke, sier han.**\n\nTV 2 og Rubicon jobber for tida med \u00e5 finne deltakere til serien.\u00a0\n\n## Legger opp som fotballspiller\n\nInnspillingen av \u00abThe Amazing Race\u00bb starter i januar, omtrent samtidig som dos Santos ville begynt oppkj\u00f8ringen til en ny fotballsesong. Men etter de fire gjenst\u00e5ende kampene i Tippeligaen er fotballkarrieren slutt for den popul\u00e6re spilleren.\n\n**- Fotball har v\u00e6rt en stor del av livet mitt, s\u00e5 det blir vemodig n\u00e5r de andre gutta starter oppkj\u00f8ringen i januar, sier dos Santos.**\n\nReiseruta er lagt til \u00e5tte land, fordelt p\u00e5 13 etapper og 14 programmer.\n\nDos Santos dr\u00f8mmer allerede om at programmet blir en suksess, s\u00e5 det f\u00e5r flere sesonger p\u00e5 lufta. I USA spilles for \u00f8yeblikket sesong nummer 20 inn.\n\n## \\- Positiv fyr\n\nDen ferske programlederen skal jobbe for at \u00abAmazing Race Norge\u00bb ikke g\u00e5r i realityfella og blir drittsekk-tv.\n\n*- Hvorfor tror du selv at du fikk jobben?*\n\n\\- Jeg framst\u00e5r som en positiv fyr, og liker at det er god stemning rundt meg. Jeg h\u00e5per \u00e5 bli en person som deltakerne kan stole p\u00e5 og f\u00e5 st\u00f8tte fra. Samtidig er dette en konkurranse. Jeg m\u00e5 piske dem litt, slik jeg har gjort med unggutta i V\u00e5lerenga de siste \u00e5ra, sier dos Santos. \n\nPublisert 16.10.2011, kl. 10:27\n\n\n\n# Reagerer ikke p\u00e5 promilleparodien \n\n\\- Ble tilbudt penger allerede dagen etter ulykken.\n\n\n\n# Br\u00f8t ut panikk da deltakerne ikke fikk servert alkohol \n\n\\- Jeg hadde mest lyst til \u00e5 legge meg.\n\n\n\n# Full strid om Tracy Morgans bilkrasj \n\n\\- Jeg gjorde ikke noe galt.\n\n# H\u00f8st/Vinter : Tre kolleksjoner du b\u00f8r se\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20fade28-d960-4301-8081-4022b456b178"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186240-d294664-Reviews-The_Shoreline_Guest_House-Penzance_Cornwall_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00192-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:52:35Z", "text": "# The Shoreline Guest House, Penzance\n\n\"Lite rom, men hyggelig b\\&b\"\n\n Anmeldt 16 oktober 2011 \n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline, Booking.com og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra The Shoreline Guest House. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "697cb920-f662-425c-8dac-4fdb5d6b1648"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_ambassade_i_Stockholm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00196-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:49:48Z", "text": "\n\nFra 2014 er det Kai Eide som er stasjonssjef i Stockholm\n\nDav\u00e6rende kronprins Olav la ned grunnsteinen for bygget 10. november 1950 i n\u00e6rv\u00e6r av kronprinsesse M\u00e4rtha og statsminister Einar Gerhardsen. Bygget var tegnet av Knut Knutsen og ble overlevert 15. juli 1952 i en seremoni hvor utenriksminister Halvard Lange fra Norge og \u00d6sten Und\u00e9n fra Sverige deltok.\n\nBygget ble reist i etterkrigstiden og grunnet manglende penger ble kostnadene til bygget flere ganger redusert, men likevel st\u00e5r bygget som et av Knutsens viktige bygg.\n\nNorge har totalt 16 generalkonsulater og konsulater i Sverige.\n\n| By | Type | Konsul |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41ba5584-6b40-4475-8781-133cb53ba394"}
+{"url": "http://www.bokogsamfunn.no/nye-mysterier-fra-egeland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00132-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:55Z", "text": "# Bok og samfunn\n\nFagbladet for bokbransjen siden 1879\n\nOnsdag 1. oktober 2014\n\n## Nye mysterier fra Egeland\n\nfredag 4. mai 2012, kl 0757\n\nTom Egelands \"Nostradamus' testamente\" kommer rett inn p\u00e5 andreplass p\u00e5 Boklista og puster Bibelen i nakken.\n\nTekst: Cora Skylstad\n\n**Boklista uke 17 \u2013 2012**\n\nDet er rolige forhold og marginale endringer p\u00e5 Boklista for den siste uka f\u00f8r fastprisperioden p\u00e5 fjor\u00e5rets b\u00f8ker utl\u00f8p 1. mai. Tom Egelands *Nostradamus' testamente* er eneste nykommer p\u00e5 ukas bestselgerliste for skj\u00f8nnlitteratur, men boka sklir til gjengjeld rett inn p\u00e5 andreplass. Her er Bj\u00f8rn Belt\u00f8 tilbake for fjerde gang, n\u00e5 med et nytt eventyr fylt av d\u00f8delige koder og bibelske mysterier. Forrige spenningsroman om Belt\u00f8 var *Lucifers evangelium*, som kom i 2009. Egeland har denne gangen ogs\u00e5 sluppet en e-bokversjon som inneholder ekstramateriale som ikke er med i papirboken. Dette best\u00e5r av 150 ekstra fotnoter med blant annet historiske fakta, rikelig med fargebilder og noen animerte kart.\n\nReiseguidene fortsetter \u00e5 toge inn p\u00e5 den generelle bestselgerlista, deriblant to av ukas tre nykommere, *Barcelona: rough guide* og *New York: rough guide*. Den siste nykommeren inspirerer muligens ogs\u00e5 til reiselyst, men da av langt mer lokale dimensjoner. Kenneth Bratlands *\u00c5sane \u2013 i fortid og n\u00e5tid, bind 5* er utgitt av Bergensforlaget Bodoni, som har lokalhistorie som en av sine spesialiteter. Boken handler om slektene p\u00e5 de siste 8 av de i alt 47 matrikkelg\u00e5rdene i \u00c5sane fra 1519 til omkring 1960.\n\n**Skj\u00f8nnlitteratur**\n\n(Mestselgende skj\u00f8nnlitteratur utgitt 2011-2012)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a52e574c-c6df-4102-b828-b0ce5b069d9e"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Quechuafolket", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00020-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:53:20Z", "text": "# Quechuafolket\n\n**Quechuafolket** lever i Andesfjellene i S\u00f8r-Amerika, i Per\u00fa, Bolivia, Ecuador, Chile og Argentina, og utgj\u00f8r en befolkning p\u00e5 mellom 10 og 13 millioner. Quechuaene blir definert ved spr\u00e5ket sitt, quechua, det samme som deres antatte forfedre, inkafolket, snakket. \"Quechuaer\" kan derfor referere til flere forskjellige etniske grupper. Quechuafolket lever av jordbruk og fedrift. Det er i dette omr\u00e5det poteten har sitt opphav. Lama og alpakka blir holdt som husdyr og gir b\u00e5de transport, ull og kj\u00f8tt.\n\nQuechuafolket lever tradisjonelt i pakt med naturen. Det vil si at de ikke bruker mer av den enn at den kan gi det samme hvert eneste \u00e5r i generasjoner. I hele Latin-Amerika er en i ferd med \u00e5 \u00f8delegge naturgrunnlaget gjennom plantasjedrift, \u00f8deleggelse av regnskogen og rovdrift p\u00e5 fiskeressursene i havet. Livsgrunnlaget for den fattige urbefolkningen er under sterkt press.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nP\u00e5 1400- og starten p\u00e5 1500-tallet erobret inkafolket nabofolkene og innlemmet dem i sitt eget rike. Inkafolket utgjorde cirka 6 millioner mennesker da spanjolene kom til omr\u00e5det deres tidlig p\u00e5 1500-tallet. P\u00e5 den tida var det borgerkrig i inkariket, og innbyggerne ble et lett bytte for de spanske erobrerne. P\u00e5 bare 30 \u00e5r hadde cirka 5 million indianere d\u00f8dd p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Inkakulturen ble s\u00e5 godt som utryddet, men spr\u00e5ket overlevde sammen med nabofolkenes levem\u00e5te og tradisjoner.\n\nInkafolket stod over nesten alle andre folk i verden i kunsten \u00e5 bygge i stein. Festningsbyen Macchu Picchu, som ligger 2800 meter over havet i det som n\u00e5 er Peru, var bygd s\u00e5 utilgjengelig at spanjolene ikke fant den. F\u00f8rst i 1911 ble denne vakre byen oppdaget av en nordamerikaner. Ellers vet vi at vevekunst, metallsmedkunst og keramikk hadde et h\u00f8yt niv\u00e5 i dette omr\u00e5det.\n\n## Eksterne lenker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n", "language": "no", "__index_level_0__": "450cd107-f9af-4ede-8955-0a60237db00b"}
+{"url": "http://byggekort.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00196-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:28:36Z", "text": "## Hva er et\u00a0byggekort?\n\n28 08 2009\n\nByggekort er et legitimasjonskort som bekriver hvem du er, hvem du jobber for og et bilde som kan gj\u00f8re deg gjenkjennelig. Det er p\u00e5budt for alle som som jobber i bygg og annleggsbransjen \u00e5 b\u00e6re et slikt kort.\n\nNoe av grunnen til at dette ble innf\u00f8rt\u00a0 som et krav fra arbeidstilsynet, var for \u00e5 unng\u00e5 svartarbeid, samt sosial \u00abdumping\u00bb av utenlandske arbeidstakere.\n\nByggekort kan bestilles p\u00e5 http://www.byggekort.no og det er arbeidstilsynet som sender ut byggekortene til de som bestiller. For \u00e5 bestille byggekort s\u00e5 m\u00e5 det lastes opp passfoto, signatur og legitimasjon (pass, f\u00f8rerkort e.l), disse filene m\u00e5 redigereres og optimaliseres for at arbeidstilsynet skal kunne godkjenne s\u00f8knaden.\n\nTrenger du hjelp til \u00e5 redigere \u00e5 optimalisere og evt bestille kortene kan du ta kontakt med med Kontorfabrikken, de er dyktige til \u00e5 hjelpe deg med byggekort.\n\n## Byggekort\n\n28 08 2009\n\nDette er en blogg om id-kortene for bygg og annleggsbransjen (byggekort) som det n\u00e5 er p\u00e5lagt at alle ansatte i bransjen skal bruke, ogs\u00e5 de som har et enkepltpersonforetak.\n\nP\u00e5 denne bloggen om byggekort vil bli skrevet om regler/lover, nyheter, hvordan bestille og ellers alt som naturlig \u00e5 skrive om.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c88e21d4-611f-4d5a-93f9-850f1e5a3744"}
+{"url": "http://www.design21sdn.com/people/137629/posts/26385", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00488-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:26:54Z", "text": " Votes (1) \n \n V\u00e5rt st\u00f8rste tjenestekonsept er executive search; aktivt markedss\u00f8k etter toppledere, n\u00f8kkelpersoner og styremedlemmer. Vi bist\u00e5r aktivt v\u00e5re klienter i viktige strategiske veivalg ved \u00e5 identifisere og f\u00e5 p\u00e5 plass godt lederskap og sette sammen velfungerende team.\n \n Gjennom solid markeds- og forretningsforst\u00e5else og bred erfaring fra lederutvelgelse p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5, sikrer vi gode prosesser og l\u00f8sninger. Grundig analyse, logisk resonnement og strukturert markedsoverv\u00e5kning er en viktig og naturlig del av v\u00e5r metodikk.\n \n Aktivt markedss\u00f8k: identifisere, kvalifisere og presentere kandidater til n\u00f8kkelstillinger av strategisk betydning.\n \n Aktivt markedss\u00f8k benyttes n\u00e5r vi s\u00f8ker ledere med spesiell erfaring og bakgrunn, eller n\u00e5r behovet for diskresjon er s\u00e6rlig stort. Dette gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r vi \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 topp kvalifiserte kandidater som f\u00f8rst m\u00e5 motiveres for \u00e5 fatte interesse for stillingen, og for \u00e5 n\u00e5 kandidater som selv ikke naturlig vil s\u00f8ke aktivt p\u00e5 en annonse.\n \n De beste kandidatene er vanskelige \u00e5 spore opp og ofte finnes l\u00f8sningen utenfor klientens egen bransje. Vi har derfor et eget research- og analyseteam som gj\u00f8r systematiske og metodiske s\u00f8k i markedet. Vi kartlegger og overv\u00e5ker relevante markeder og verdikjeder, s\u00f8ker i interne og eksterne nettverk og databaser og identifiserer aktuelle kandidater gjennom aktivt kontaktarbeid.\n \n Foruten aktivt markedss\u00f8k omfatter v\u00e5re tjenester annonsert rekruttering, management audits, teamutvikling og second opinions:\n \n Annonsert rekruttering: invitere flest mulig til \u00e5 melde sin interesse gjennom en annonsert kampanje i utvalgte medier.\n \n For \u00e5 n\u00e5 flest mulig interessenter vil annonsering i dagspresse, tidsskrifter og elektroniske medier v\u00e6re s\u00e6rlig hensiktsmessig. Annonsert rekruttering sikrer et bredt grunnlag for utvelgelse og gir organisasjonen en mulighet for \u00e5 profilere seg.\n \n Metoden faller naturlig n\u00e5r virksomheten eller bransjen har tradisjon for det, og n\u00e5r det er krav om offentlig utlysning.\n \n Management audits og teamutvikling: evaluering av ledergrupper ved organisasjonsendringer, fusjoner og fisjoner. R\u00e5dgivning og regi til strategiprosesser. Fasilitering av teamutviklingsprosesser for ledergrupper i omstilling og endring.\n \n Second opinions: til noen stillinger kan det v\u00e6re naturlig at oppdragsgiver selv h\u00e5ndterer utlysning og s\u00f8knadsbehandling, men \u00f8nsker \u00e5 trygge det endelige valget med en ekstern vurdering av de mest aktuelle kandidatene.\n \n Posted January 03, 2014 \n By Sandy Piller\n \n Flag as inappropriate\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a82c2799-72ac-4467-bcc7-ddd5c65d11f3"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/thailand/bangkok/15319/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00020-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:16:43Z", "text": "Kundene kan kansellere reservasjonen gratis opp til 2 dager f\u00f8r ankomst (lokal tid). Betalinger til HostelBookers refunderes ikke.\n\n\n\n## Om **The Twin Towers Hotel**\n\nThe Twin Towers Hotel, et luksuri\u00f8st hotell som ligger i sentrum av betydelig virksomhet og turisme omr\u00e5de. Hotellet har v\u00e6rt etablert siden 1992 og har servert kundene med varm velkomst og vennlig relasjoner. Vi har alltid gjenkjenne og behandle alle som v\u00e5r verdsatt gjest. At The Twin Towers Hotel vil du motta en imponerende resepsjonen, hvor du vil sette pris p\u00e5 og at hotellet v\u00e5rt er virkelig din absolutte valg. \n \nThe Twin Towers Hotel Bangkok tilbyr konferansefasiliteter med gode tjenester for \u00e5 sikre suksess for konsernfunksjoner og m\u00f8ter i Bangkok. \n \nPerfekt for kraft m\u00f8ter eller private mottakelser, kan disse selskapslokaler ordnes i ulike konfigurasjoner fra styrerommet st\u00f8rrelse til 1000 delegater satt opp. Akustisk utformet for musikalske og levende forestillinger, ballsalen har et omfattende utvalg av m\u00f8terom utstyr inkludert visuelle og lysanlegg. \n \nV\u00e5re erfarne medarbeidere vil gi en grad av service som lar deg v\u00e6re den ultimate verten. Hvis du s\u00f8ker for MICE Hotel i Thailand, la oss ta vare p\u00e5 alle detaljene mens du tar vare p\u00e5 bedriften. \n \nAt The Twin Towers Hotel er du sikret h\u00f8flig, rask og effektiv service fra det \u00f8yeblikket du ankommer. \n \nAt The Twin Towers Hotel Bangkok, er vi stolte av \u00e5 presentere v\u00e5r fantastiske utvalg av spisesteder valg innenfor forutsetningen for \u00e5 unng\u00e5 fra hustling i byen. \n \nFra tradisjonell asiatisk mat fra kinesisk til japansk og v\u00e5r ber\u00f8mte thailandsk mat, kan gjestene ogs\u00e5 velge fra v\u00e5rt internasjonale utvalg p\u00e5 v\u00e5r hele dagen stikkontakt. Lette m\u00e5ltider og sunn mat er ogs\u00e5 serveres p\u00e5 bassengkanten v\u00e5r.\n\n### Overnattingsinformasjon\n\nVi tilbyr luksus hotellet i Bangkok overnatting til spesialpriser med 4-stjerners tjenester. V\u00e5re romslige rom har store komfortable senger for \u00e5 gi maksimal komfort og bekvemmelighet. Hvert rom har en individuell air-condition, Wi-Fi h\u00f8yhastighets internett, minibar, 24-timers room service, h\u00e5rt\u00f8rker og gratis toalettsaker. Alle suitene stilfullt innredet og utstyrt med alle bekvemmeligheter, in-room safe og stue for \u00e5 sikre at hver gjest et hyggelig opphold. \n \nAt The Twin Towers Hotel er du sikret h\u00f8flig, rask og effektiv service fra det \u00f8yeblikket du ankomst.\n\n### Informasjon om beliggenhet\n\nThe Twin Towers Hotel beste hotellet i Bangkok er et internasjonalt 4-stjerners budsjett hotell i Bangkok ligger i sentrum av Bangkok, der de fleste kj\u00f8pesentrene ligger. The Twin Towers Hotel Thailand beliggenhet gir enkel tilgang til forretningsomr\u00e5der, sightseeing steder, Bangkok airportBangkok flyplassen Popul\u00e6r Shopping Complex inkludert Mah Boon Krong Shopping Center, Siam Paragon, Siam Center, Siam Square, Siam Discovery og Central World Plaza. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f77b7666-14dc-4fd4-8c4c-ba98e7f078f0"}
+{"url": "http://www.yr.no/sted/Norge/Oslo/Oslo/Markus%20kirke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00271-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:31:09Z", "text": "Er du mye p\u00e5 sj\u00f8en? Hjelp oss med \u00e5 gj\u00f8re Yr til en enda bedre v\u00e6rtjeneste\\! Sett av noen minutter til \u00e5 svare p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene\n\n# V\u00e6rvarsel for **Markus kirke**, Oslo (Oslo)\n\n| kl 18\u201324 | | 12\u00b0 | 0,2 \u2013 2,7 mm | Stille, 1 m/s |\n\n| kl 0\u20136 | | 10\u00b0 | 1,3 \u2013 3,6 mm | Svak vind, 4 m/s fra s\u00f8r-s\u00f8r\u00f8st |\n\n **I morgen,** torsdag 02.10.2014\n\n| Tid | Varsel | Temp. | Nedb\u00f8r | Vind |\n| -------- | ---------------------------------------------------- | ----- | ---------- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| kl 0\u20136 | | 8\u00b0 | 0 \u2013 0,7 mm | Flau vind, 2 m/s fra nord-nord\u00f8st |\n| kl 6\u201312 | | 10\u00b0 | 0 \u2013 0,9 mm | Flau vind, 1 m/s fra \u00f8st |\n| kl 12\u201318 | | 14\u00b0 | 0 mm | Svak vind, 3 m/s fra s\u00f8r |\n**\u00d8stlandet** Skiftende bris. Forbig\u00e5ende nordlig frisk bris i Ytre Oslofjord utp\u00e5 dagen. Litt regn i s\u00f8r\u00f8stlige omr\u00e5der om natten, for \u00f8vrig opphold og til dels pent v\u00e6r. Tilskyende i s\u00f8r om kvelden.\n\n### fredag\n\n**\u00d8stlandet** S\u00f8rlig bris. Utrygt for litt regn i \u00f8stlige str\u00f8k f\u00f8rst p\u00e5 dagen, for \u00f8vrig opphold og noe sol.\n\n**Sol og m\u00e5ne**, 01.10.2014\n\nSol\n\nM\u00e5ne\n\n\n\nSoloppgang 07:22\n\n\n\n## **Har varslene v\u00e6rt gode** de siste dagene?\n\n**95 prosent** av temperaturvarslene siste tre dager har v\u00e6rt gode eller sv\u00e6rt gode.\n\nDe tre siste dagene har:\n\n - 81 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt sv\u00e6rt gode (mindre enn 2 grader feil)\n - 14 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt gode (2\u20133 grader feil)\n - 5 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt lite gode (mer enn 3 grader feil)\n - varslene i gjennomsnitt v\u00e6rt 1 grader feil\n\nTemperaturvarslene er sammenlignet med observasjonene fra Oslo (Blindern) m\u00e5lestasjon.\n\nInformasjonen om hvor riktige varslene er under utvikling, les mer om hvilke planer som finnes og hvordan vi beregner hvor godt varslene stemmer.\n\n## **Nettkamera** i n\u00e6rheten av Markus kirke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3d4fbd3-0ccb-430a-8297-3fa91425b5e5"}
+{"url": "http://www.nrk.no/sport/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00002-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:11Z", "text": "\n\n## Disse skal hjelpe H\u00f8gmo til EM\n\nOg n\u00e5 varsler landslagssjefen at han vil kontakte arbeidsl\u00f8se Ole Gunnar Solskj\u00e6r.\n\nAv Mads H\u00e5by og Tommy Barstein\n\n## \u2013 Innsparingsplanene gir inntrykk av panikk\n\n\u00d8konomiprofessor Harry Arne Solberg meiner innsparingstiltaka i OL-planene ber preg av \u00e5 vere panikkarta.\n\nAv Arve Lote og Hans Henrik L\u00f8ken\n\n\n\n## IOC krever cocktail med kongen og egne motorvei-filer\n\n\n\n## Her blir Totti tidenes eldste m\u00e5lscorer i Champions League\n\nRoma-veteran Francesco Totti ble historiens eldste m\u00e5lscorer i mesterligaen da han sikret 1-1 mot Manchester City tirsdag.\n\n\n\n## Messi var Messi - en stund\n\nBarcelona og Lionel Messi begynte \u00e5 likne seg offensivt i Champions League etter en svak periode. Det var bare s\u00e5 synd at PSG - uten storscorer Zlatan - klarte \u00e5 score tre ganger.\n\nAv Per \u00d8yvind Fange\n\n\n\n## Billig-OL 4 milliarder dyrere enn antatt\n\nDe foresl\u00e5tte kuttene i Oslo-OL vil bare redusere behovet for en statsgaranti med 4,8 milliarder kroner, ikke med 8,8 milliarder kroner slik Oslo2022 tidligere har ansl\u00e5tt. Oslo2022 avviser \u00e5 ha trikset med tallene.\n\nAv Nora Evensmo Hvistendahl og Martin Herman Wiedswang Zondag\n\n\n\n## Oppgitt over Hareide-uttalelser\n\n\u00c5ge Hareide mener Olympiakos er et svakere lag enn Malm\u00f6s kvalifiseringsmotstander Salzburg. Det irriterer det greske storlagets trener.\n\n\n\n## Phelps etter fyllekj\u00f8ring: \u2013 Beklager at jeg har skuffet\n\nMichael Phelps ble arrestert av politiet med dobbel s\u00e5 h\u00f8y promille som lovlig. N\u00e5 beklager han.\n\nAv Kristine Norvik Skeide og Per \u00d8yvind Fange\n\n og Ole Flyum, fotballtrenere i Bjarg IL. - Carlos Mendoza (t.v.) og Ole Flyum, er begge fotballtrenere i Bjarg IL, men splittet i synet om OL. - Foto: NRK / NRK\")\n\n## NRK-m\u00e5ling: Idrettsmedlemmer splittet om OL\n\nTotalt sett er et overveldende flertall motstandere av OL i en fersk NRK-m\u00e5ling. Ogs\u00e5 blant idrettsmedlemmer er det n\u00e5 flere som svarer nei enn ja til OL i Oslo.\n\nAv Anne Mone Nordahl Ann Kristin Liest\u00f8l Trond Lydersen og Anne Rognerud\n\n\n\n## \u2013 Ferguson satt sikkert og tenkte: \u00abHva?\u00bb\n\nHvordan ble en totalt ukjent franskmann fra japansk fotball en av Premier Leagues fremste managere gjennom tidene?\n\nAv Thomas Lerdahl\n\n\n\n## Martin \u00d8degaard: \u2013 Jeg vil ikke bli sett p\u00e5 som en redningsmann\n\nMartin \u00d8degaard sier han ikke trodde han skulle bli tatt ut til EM-kvalifiseringskampene mot Malta og Bulgaria.\n\nAv J\u00f8rn Andre Lien\n\n\n\n## Liridon Kalludra klar for Sarpsborg 08\n\nDen svenske midtbanespilleren har signert en kontrakt p\u00e5 tre \u00e5r med Sarpsborg 08.\n\nAv Sebastian Nordli\n\n\n\n## Br\u00e6khus kaller utspill fra MMA-stjerne respektl\u00f8st\n\nCecilia Br\u00e6khus utfordrer den amerikanske mixed martial-mesteren Ronda Rousey etter uttalelse om at hun kunne vunnet en VM-tittel som bokser.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen\n\n\n\n## Tom Lund er malt bl\u00e5\n\nStatuen av Tom Lund er igjen utsatt for h\u00e6rverk. \u2013 Ser ut som om det er noen med bl\u00e5tt hjerte som har gjort det, innr\u00f8mmer Stab\u00e6k support.\n\nAv Henriette Mordt Kaja Figenschou og Ingvild Baltzersen Sund\n\n\n\n## \u00d8degaard i H\u00f8gmos tropp: \u2013 Han har prestert\n\nMartin \u00d8degaard (15) er tatt ut i troppen til EM-kvalifiseringskampene mot Malta og Bulgaria.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen\n\n\n\n## \u2013 Unge fotballdommere for uerfarne og d\u00e5rlige\n\n\n\n## Flys hjem i luftambulanse i dag\n\nLandslagstrener Stig Kristiansen og mekaniker Tommy Josefsen, som ble skadd under sykkel-VM, f\u00e5r reise hjem i dag.\n\nAv Patrick Sten Rowlands\n\n\n\n## \u2013 Har sett det beste av Messi\n\nLionel Messis (27) vanvittige m\u00e5lrush har lagt seg. Argentineren er en litt sliten og merket mann etter duellen med Cristiano Ronaldo, mener tre argentinske fotballkjennere.\n\n\n\n## \u2013 Skistyret har godkjent Northug-avtale\n\nNorges skiforbunds avtale med Petter Northug ble godkjent av skistyret i helga, skriver Dagbladet.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen\n\n\n\n## W\u00e6hler lei supportere som \u00f8delegger: \u2013 De har ikke kontroll\n\nFor Kjetil W\u00e6hler (38) har det blitt en vane at fotballkamper m\u00e5 stoppes n\u00e5r supportere r\u00f8yklegger stadion med bengalske lys.\n\nAv Per \u00d8yvind Fange\n\n\n\n## Sandefjord klare for eliteserien i fotball\n\nSandefjord fikk eliteserien servert p\u00e5 et fat fra Fredrikstad som sk\u00e5ret sekunder f\u00f8r slutt.\n\nAv Mette Stensholt Schau\n\n 1. oktober 2014, 12:35 \n \n Europaligaen, 2013/2014 5 \n \n ## Celtic med tilskuertr\u00f8bbel\n \n Ronny Deila f\u00e5r ikke et fullsatt stadion i ryggen i europaligakampen mot Dinamo Zagreb torsdag.\n \n Celtic har stengt den \u00f8vre delen av tribunen til denne kampen. Klubben merker at interessen ikke er p\u00e5 mesterliganiv\u00e5.\n \n Dermed blir det maksimalt 35.000 tilskuere ringside p\u00e5 kampen. Celtic Park, eller Paradise som fansen ofte kaller den, tar vel 60.000.\n \n Celtic har spilt tre hjemmekamper (uten tilskuerbegrensninger) i den skotske serien denne sesongen. Snittet er nede p\u00e5 43.200. Det har ikke v\u00e6rt lavere siden 1995/96-sesongen\n\n 1. oktober 2014, 12:13 \n \n ## Br\u00e6khus bokser f\u00f8r jul\n \n Cecilia Br\u00e6khus, verdens beste kvinnelige bokser uansett vektklasse, kommer til \u00e5 g\u00e5 sin neste kamp i god tid f\u00f8r jul.\n \n \u2013 Vi satser p\u00e5 at kampen skal g\u00e5 i Danmark, forteller promoter Nisse Sauerland til NTB.\n \n Forel\u00f8pig er det ikke s\u00e5 mye som er sikkert n\u00e5r det gjelder det neste Nordic Fight Night-stevnet, men alt tyder p\u00e5 at Br\u00e6khus kommer til \u00e5 forsvare sine fire VM-titler i weltervekt p\u00e5 dette stevnet.\n \n \u2013 Vi venter i \u00f8yeblikket p\u00e5 at det skal bli utpekt en offisiell utfordrer, forteller Sauerland.\n \n 1. oktober 2014, 10:38 \n \n Premier League 2013/14 63 \n \n \n \n ## Benteke skadefri\n \n Aston Villas Christian Benteke (23) er h\u00f8yaktuell for spill igjen. 23-\u00e5ringen er kvitt akillesskaden som har holdt ham borte fra fotballbanen i seks m\u00e5neder.\n \n Tidligere denne uken spilte tankspissen 60 minutter for Aston Villas U21-lag mot Bolton. En kamp Villa vant 3-0 og Benteke noterte seg for \u00e9n scoring.\n \n \u2013 Det er fantastisk \u00e5 ha ham tilbake. Han var god i den timen han spilte, sier manager Paul Lambert til klubbens nettsider.\n\n 1. oktober 2014, 10:16 \n \n ## Svensk frikj\u00f8rer omkom\n \n Den svenske frikj\u00f8reren Andreas Fransson og kanadiske J.P. Auclair omkom i et sn\u00f8skred i Chile mandag.\n \n De to skal if\u00f8lge Aftonbladet ha v\u00e6rt i gang med en filminnspilling p\u00e5 stedet. De andre i filmteamet skal v\u00e6re uskadet.\n \n Fransson har hatt en stor stjerne i frikj\u00f8ringsmilj\u00f8et, hvor han er blitt regnet som en av de aller beste.\n\n 1. oktober 2014, 09:50 \n Doping i idrett 1 \n \n ## Ny dopingsak i asialekene\n \n Den syriske karateut\u00f8veren Nour Aldin al-Kurdi ble den femte ut\u00f8veren som testet positivt for doping under \u00e5rets asialeker.\n \n Han er avsl\u00f8rt for bruk av clenbuterol og blir kastet ut av asialekene.\n \n Tidligere i mesterskapet er fotballspilleren Khursed Beknazarov, soft tennis-spilleren Yo Sophany, vektl\u00f8fteren Mohammed Jasim Abboo al Aifuri og wushuut\u00f8ver Tai Cheau Xuen blitt avsl\u00f8rt for juks.\n \n 1. oktober 2014, 07:07 \n \n Mats Zuccarello Aasen i NHL 114 \n \n \n \n ## Rangers tapte uten Zuccarello\n \n Mats Zuccarello sto over treningskampen mot Philadelphia Flyers natt til onsdag. New York Rangers tapte 2-4. NY Rangers hadde vunnet sine to foreg\u00e5ende kamper.\n \n Natt til l\u00f8rdag kommer Chicago Blackhawks til Madison Square Garden. Deretter skal Zuccarellos lag ut i treningskamp borte mot New Jersey Devils. New York Rangers innleder NHL-sesongen borte mot St. Louis Blues 9. oktober.\n\n Ishockey, eliteserien 2014/15 4 \n \n ## Stjernen til topps\n \n Stjernen slo tabelljumbo Kongsvinger 4-2 i eliteserien i ishockey tirsdag kveld. Dermed tok laget seg tilbake til tabelltoppen.\n \n Det er sv\u00e6rt jevnt i eliteserien, og etter at seks serierunder er unnagjort har Stjernen, L\u00f8renskog og Sparta 13 poeng. \n \n Kongsvinger har forel\u00f8pig bare det ene poenget de fikk mot Manglerud Star og ligger i bunn av tabellen. \n\n 30. september 2014, 19:54 \n \n Mesterligaen 2014/2015 20 \n \n \n \n ## Bayern M\u00fcnchen med enkel seier\n \n Thomas M\u00fcllers straffescoring i f\u00f8rste omgang sikret Bayern M\u00fcnchen seieren mot CSKA Moskva. Tyskerne hadde ballen mest, men skapte ikke spesielt mange sjanser. Bayern leder gruppe E med seks poeng.\n\n 30. september 2014, 18:01 \n \n \n \n ## Dansk veteran klar for FC K\u00f8benhavn\n \n St\u00e5le Solbakken har styrket FCK med Christian Poulsen, men signaturen satt langt inne. Solbakken tok allerede i januar kontakt med den tidligere landslagsspilleren, men det var f\u00f8rst i h\u00f8st at arbeidet begynte \u00e5 b\u00e6re frukter. \n \n \u2013 Etter sesongen kj\u00f8rte jeg hardt p\u00e5, og etter hvert begynte han \u00e5 besvare tekstmeldingene mine. Da ante jeg at han kunne v\u00e6re interessert, sier Solbakken. \n \n 34 \u00e5r gamle Poulsen har v\u00e6rt uten klubb etter at kontrakten med Ajax gikk ut i sommer. Han blir i FCK ut sesongen. \n\n 30. september 2014, 17:31 \n \n Engelsk Premier League 2014/2015 64 \n \n ## United-stjerne brakk ribbein\n \n Skadeproblemene vil ingen ende ta for Manchester United. N\u00e5 m\u00e5 laget ogs\u00e5 klare seg uten Ander Herrera i en periode. Spanjolen p\u00e5dro seg en smell i l\u00f8rdagens ligakamp mot West Ham.\n \n R\u00f8ntgenunders\u00f8kelser viser at 25 \u00e5ringen har brudd i et ribbein. Det betyr at Herrera trolig vil m\u00e5tte st\u00e5 over flere kamper i tiden som kommer.\n\n 30. september 2014, 16:31 \n \n Engelsk Premier League 2014/2015 64 \n \n \n \n ## Arsenal forlenger med Giroud\n \n Arsenal-manager Arsene Wenger sier at klubben er enig med franskmannen Olivier Giroud om en ny kontrakt. Angriperen er for tiden skadd og uaktuell for spill grunnet ankelproblemer. \n \n \u2013 Vi er enige. Dere f\u00e5r beskjed n\u00e5r alt det formelle er i orden, sa Wenger tirsdag.\n\n ## Poulsen tilbake til FCK\n \n Christian Poulsen vender tilbake til dansk fotball og St\u00e5le Solbakkens FC K\u00f8benhavn, skriver Ekstra Bladet. Dansken har v\u00e6rt uten kontrakt siden han spilte for Ajax Amsterdam i sommer. Han har tidligere spilt for Schalke, Juventus, Liverpool og Evian.\n\n Sykkel 53 \n \n ## Nordhaug gj\u00f8r Sky-comeback\n \n Det har lenge v\u00e6rt spekulert i at Lars Petter Nordhaug vil gj\u00f8re comeback i Team Sky. I dag bekrefter det britiske laget at de har signert den norske syklisten.\n \n \u2013 Jeg er vanvittig stolt, takknemlig og glad for \u00e5 returnere til Team Sky. Jeg startet proffkarrieren her i 2010, s\u00e5 det f\u00f8les som \u00e5 komme hjem igjen, sier Nordhaug.\n \n Nordhaug har syklet for Belkin de to siste sesongene.\n\n Sjakk 3 \n ## Tar innp\u00e5 Carlsen\n \n Magnus Carlsen topper den siste rankingen fra Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE). Men italieneren Fabiano Caruana har tatt kraftig innp\u00e5 nordmannen.\n \n Carlsen falt sju ratingpoeng den siste m\u00e5neden til 2863. Hans bestenotering er 2882 fra mai i \u00e5r, en sum ingen andre sjakkspillere har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47e72c7c-b00b-4366-9d18-f666e6297435"}
+{"url": "http://www.rb.no/underholdning/article6155430.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00271-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:14:17Z", "text": "\n\n\u00abThe Dark Knight Rises\u00bb f\u00e5r norgespremiere 25. juli. Christian Bale spiller Batman. Foto: SF Norge\n\n# D\u00f8dstrusler mot \u00abBatman\u00bb-kritikere\n\nIkke alle liker at ikke alle liker Christopher Nolans \u00abThe Dark Knight Rises\u00bb.\n\nPublisert 19.07.2012 kl 14:19 Oppdatert 19.07.2012 kl 14:26\n\nKritikere som har v\u00e6rt lunkne p\u00e5 trykk, har f\u00e5tt d\u00f8dstrusler av \u00abBatman\u00bb-blodfans, melder Daily Mail.\n\nFilmsentralen rottentomatoes.com viderebrakte anmeldelser som beskrev Nolans thriller som \u00abmeningsl\u00f8s\u00bb, \u00abskuffende\u00bb og \u00abklosset\u00bb.\n\nDermed kontret enkelte lesere med trusler om pryl og ildsp\u00e5settelse, heter det i rapporten.\n\nSe under for trailer av \u00abThe Dark Knight Rises\u00bb.\n\n\n\n### Har stj\u00e5let hele skigarden til Henning\n\nEidsvoll-mannen trodde knapt det han s\u00e5, da han kom fram p\u00e5 hytta tirsdag.\n\n### Mamma anmeldte mann (37) da hun fant grove sex-meldinger til datteren (15)\n\nBegge innr\u00f8mmer \u00e5 ha hatt frivillig samleie. N\u00e5 er mannen d\u00f8mt for seksuell omgang med barn.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dc525b6-6a36-4c55-96de-8ec2fc16fdc2"}
+{"url": "http://www.acustus.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00018-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:35Z", "text": "**Forretningsid\u00e9**\n\nKonsernet Acustus AS skal gjennom sine selskaper, ACUSTUS AS og AMH AS tilby sine kunder et bredt tjeneste- og produktspekter innenfor omr\u00e5dene sveiste st\u00e5lkonstruksjoner, maskinering og industriell hydraulikk, samt salg, utleie og montering \nav plasthaller. \n \n**Visjon**\n\n \nV\u00e5re kunders f\u00f8rstevalg \n \n**Hovedm\u00e5l**\n\nGjennom rasjonell og kostnadseffektiv drift skal selskapets driftskostnader ikke overstige 90% av total omsetning.\n\n**Typiske oppdrag i AMH AS**\n\n - Opplegg av hydrauliske og pneumatiske anlegg\n - Feils\u00f8king og probleml\u00f8sning\n - Flushing/rensing av hydrauliske anlegg\n - Produksjon av hydrauliske sylindere\n - Reparasjon av hydrauliske sylindere\n - Alt av detaljer innen maskinering, som:\u00a0\n - Boring, dreiing, fresing og radialboring\n - Elektrolytisk plettering\n\n**Bilder : \nAcustus og Acustus Maskinering & Hydraulikk**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aed0534c-c518-4843-870f-719d5c733990"}
+{"url": "http://www.kristiansand.kommune.no/no/ressurser/Nyheter/Nyhetsarkiv-Kulturnytt/Drommestipendet-2013/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00384-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:20Z", "text": "# Dr\u00f8mmestipendet 2013 - Kristiansand kommune\n\n 16 \u00b0C\nDr\u00f8mmestipendet best\u00e5r av 100 stipendier \u00e0 10 000 kroner - til sammen \u00e9n million kroner.\n\n**S\u00f8knadsfrist: 11. februar 2013**\n\nStipendordningen er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk kulturskoler\u00e5d og Norsk Tipping. Gjennom denne stipendutdelingen \u00f8nsker vi \u00e5 synliggj\u00f8re kommunenes arbeid for barn og unge. V\u00e5rt h\u00e5p er at Dr\u00f8mmestipendet skal v\u00e6re verdifull inspirasjon og et viktig bidrag til \u00e5 oppfylle mange unge kulturut\u00f8veres dr\u00f8mmer.\n\nHver kommune kan nominere en person eller gruppe innen hver av disse kategoriene :\n\n - Dans\n - Musikk\n - Skapende skriving\n - Teater\n - Visuell kunst\n - Annet\n\nDr\u00f8mmestipendet utdeles til kulturut\u00f8vere f\u00f8dt i 1993 eller senere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4161bd2b-99e9-4ce0-8b85-139e82558d66"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/israel/nazareth/79864/kart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00307-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:15:13Z", "text": "## Gatevisning\n\n## Reisebeskrivelser\n\nFra flyplassen (eller Tel Aviv / Jerusalem) ta tog til Haifa - Ha-Shmona stasjon. G\u00e5 ut av jernbanestasjonen - krysse veien og ta buss no.332 av \"Nazarin Tours\". Be sj\u00e5f\u00f8ren om \u00e5 la deg av en stasjon f\u00f8r \"Big Fashion Centre\". Det b\u00f8r v\u00e6re like foran \"Paz\" bensinstasjon. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt avslag der - hotellet v\u00e5rt skal v\u00e6re synlig og innen umiddelbar rekkevidde. \n \n**teksten er blitt oversatt ved hjelp av Google Translator**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "529e4da2-0d1c-4d95-879c-cdabb24cb336"}
+{"url": "http://no.hotels.com/de157435-am65536/rullestolvennlig-tilgang-hoteller-sao-carlos-brasil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00132-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:30:14Z", "text": "### Hoteller i Sao Carlos, Brasil \u2013 din base mens du utforsker byen.\n\n**Hotell med Rullestolvennlig tilgang Sao Carlos** - Hotels.com har en lang rekke hoteller med h\u00f8y kvalitet og komfort i Sao Carlos. S\u00f8k etter og sammenlign hoteller i Sao Carlos med Rullestolvennlig tilgang, og finn et rimelig hotell med akkurat de fasilitetene du er ute etter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72254d38-5da5-487c-9fa4-18dbdc09bf11"}
+{"url": "http://no.hotels.com/ho251878/hotel-san-marco-formula-club-noceto-italia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00171-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:23:35Z", "text": "98. Detalj fra uteomr\u00e5de\n\n**Beliggenhet.** \nHotel San Marco & Formula Club ligger i **Noceto** (Ponte Taro), og severdigheter i omr\u00e5det er **Parma utstillingssenter**, **Hospital of Parma** og **Ducale Park**. Andre severdigheter i omr\u00e5det er **Palazzo della Pilotta** og **University of Parma**.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nHotel San Marco & Formula Club har *et dampbad* og *et treningssenter*. *Gratis tr\u00e5dl\u00f8st Internett* er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Forretningsfasiliteter ved dette 4-stjerners hotellet inkluderer *et forretningssenter* og *m\u00f8terom*. Spisealternativene p\u00e5 dette hotellet med forretningsvennlig profil best\u00e5r av *en restaurant* og *en kaffebar/kaf\u00e9*. *Gratis frokost* serveres hver morgen. Andre fasiliteter er *flerspr\u00e5klig personale*, *gratis aviser i resepsjonen* og *renseri-/vaskeritjenester*. Mot en avgift f\u00e5r gjester tilgang til *buss til og fra flyplassen* *(tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel)*. Det er gratis *ubetjent parkering*. Dette hotellet ble totalrenovert i juli 2012.\n\n**Gjesterom.** \nDe 112 gjesterommene med luftkondisjonering p\u00e5 Hotel San Marco & Formula Club har *minibar* og *safe*. *Et utvalg av puter* er tilgjengelig. Gjestene kan bruke Internett p\u00e5 rommet gratis *via tr\u00e5dl\u00f8s tilgang med h\u00f8y hastighet*. Rommene har *LCD-TV* med *parabol-kanaler*. Badene har *kombinert dusj/badekar*, *badek\u00e5per*, *bid\u00e9* og *h\u00e5rf\u00f8ner*. Andre fasiliteter er *t\u00f8fler* og *kostnadsfrie toalettartikler*. *Rengj\u00f8ring* tilbys daglig.\n\n## Med et \u00f8yekast\n\n### Viktig informasjon\n\n#### Hotellst\u00f8rrelse\n\n - Dette hotellet har 112 rom\n - Hotellet har 2 etasjer\n\n#### Ankomst/avreise\n\n - Innsjekking begynner kl. 11.30\n - Utsjekkingstidspunkt er kl. 10.00\n - Ekspress-inn-/utsjekking\n\n#### P\u00e5budt ved innsjekking\n\n - Kredittkort- eller kontantbetaling av depositum kreves\n - Statlig utstedt id-kort med foto kreves\n\n#### Barn\n \n## Hotel San Marco & Formula Club - Nocetos vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 30 EUR per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a6c3ba3-abf5-4e15-a71b-5d2a8f9f6436"}
+{"url": "http://vestraat.net/rossfjord-o/p470.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00481-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:15Z", "text": "## Nils Olai Martinussen\n\nM, f. 8 oktober 1824\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Nils Olai Martinussen ble f\u00f8dt den 8 oktober 1824 i Seljebakken, Lenvik, Troms. Han var s\u00f8nn av Martinus Olsen og Ane Katrine Johannesdatter. Nils Olai Martinussen ble d\u00f8pt den 31 oktober 1824 i Lenvik, Troms. Han giftet seg med Elisabet Henriksdatter den 16 oktober 1848 i Lenvik, Troms.\n\n### Barn av Nils Olai Martinussen og Elisabet Henriksdatter\n\n - Hana P. Nilsdatter f. 1847\n - Andreas Nilssen f. 1851\n - Kathrine Nilsdatter+ f. 15 aug. 1852\n - Mattis O. Nilssen f. 1854\n - Hansine Mathea Nilsdatter+ f. 1856, d. 21 aug. 1919\n - Elisabet Nilsdatter f. 1860\n - Nils Olai Nilssen+ f. 12 mai 1862\n - Johannes Nilssen f. 1865\n - Beret Marie Nilsdatter f. 1866\n\n## Martinus Olsen\n\n## Hjalmar Ludviksen\n\nM, f. 20 juni 1899, d. 10 september 1973\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Hjalmar Ludviksen ble f\u00f8dt den 20 juni 1899 i Lenvika, Lenvik, Troms. Han var s\u00f8nn av Ludvig Mejer Lorentsen og Hansine Albertine Olsdatter. Hjalmar Ludviksen giftet seg med Nikoline Petrikke Nilsen, datter av Nils Olai Mikkelsen og Perolina Berteusdatter, den 23 november 1925. Hjalmar Ludviksen d\u00f8de den 10 september 1973 i Lenvika, Lenvik, Troms, i en alder av 74.\n\n### Barn av Hjalmar Ludviksen og Nikoline Petrikke Nilsen\n\n - Margit Pauline Jensine Ludviksen f. 22 apr. 1926\n - Lovise Oliva Berntine Ludviksen f. 25 sep. 1929\n - Laila Hansine Ludviksen+ f. 1 jul. 1932\n - Peder Nikolai Ludviksen f. 12 apr. 1935\n\n## Nikoline Petrikke Nilsen\n\nF, f. 15 juli 1901, d. 29 desember 1968\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2706aaf-cf3d-44b0-aa99-4d61e2b3bdfc"}
+{"url": "http://amelie78.blogspot.no/2006/04/en-hyllest-til-mamma.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00020-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:05Z", "text": "\n\n## fredag, april 28, 2006\n\n### En hyllest til mamma\n\n \nMange ganger i hverdagen n\u00e5r kl\u00e6rne ligger i takras p\u00e5 rommet mitt og posthaugen hoper seg opp p\u00e5 bordet, ser jeg i saktefilm for meg at mamma svinser innom leiligheten. Med smilet p\u00e5 lur utbryter hun: \"Jenta mi. Du var jo ikke S\u00c5 rotete f\u00f8r. Jeg tror du har en travel hverdag\\!\" F\u00f8r jeg har rukket \u00e5 trykke ut noe som helst, ser jeg at hun med besluttsom mine setter fra seg kaffekoppen, vrir opp kluten og begynner \u00e5 t\u00f8rke av benken. Det flunker og skinner og benken sender fra seg et lite \"pling\" (som i Extra-reklamen) i det hun henger fra seg kluten. Etter dette st\u00f8vsuger hun hj\u00f8rnene fri fra hybelkaniner, bretter alle kl\u00e6rne mine med en mors sjarmerende brettekanter, setter p\u00e5 en klesvask, henger opp forrige vask, lufter rommet, setter skoene sirlig i hylla si (Utfordring for en med skofetsij, vettu\\!), for s\u00e5 \u00e5 si \"N\u00e5 spiser vi de marsipanbr\u00f8dene jeg kj\u00f8pte med istad. Da du var p\u00e5 jobb.\" :) \n \nDette kan h\u00f8res ut som et utdrag fra *En sadist-datters bekjennelser*, men seri\u00f8st, og for den som vil vite det: Jeg HAR en slik mor\\! Det er ikke s\u00e5nn at hun ikke har l\u00e6rt oss opp og vil at vi skal gj\u00f8re det selv. Unnasluntring har hun nemlig liten sans for. Jeg bare tror at hun har en egen slags liten forkj\u00e6rlighet for \u00e5 skape luksus-opplevelser for utflyttede d\u00f8tre med travle dager de gangene hun setter seg p\u00e5 toget og kommer p\u00e5 bes\u00f8k. \n \nMamma er skapt med en slags automatisk ryddomani uten at det grenser til st\u00f8v-p\u00e5-hjernen-tvangstanker. (For det var jo ikke hysterisk ryddig hos oss, n\u00e5r jeg tenker etter heller.) Hun bare liker orden og vet \u00e5 f\u00e5 det til. Hun har en brennende omsorg, en mors kj\u00e6rlighet og et \u00f8nske om \u00e5 hjelpe mennesker. Samtidig har hun ikke d\u00f8rmatte-mentalitet heller. Mamma er egentlig en person med stor integritet. Hun ser ut til \u00e5 fikse balansen mellom \u00e5 strekke seg langt og sette grenser. Hun svinser rundt med sitt fluffy, sorte h\u00e5r og lure smil og blir varm i kinna av arbeidet. Man glemmer at de unge dagene er over, for hun er s\u00e5 vakker i hjertet sitt, s\u00e5 mild i sitt vesen, s\u00e5 fast i sin besluttsomhet og s\u00e5 forbilledlig sterk\\! Hun kan h\u00f8re p\u00e5 endel\u00f8se samtaler om vissvass og frustrasjon, gi r\u00e5d inn i de fleste situasjoner og sette meg plass om jeg er ute \u00e5 kj\u00f8re. Hun er.... vis\\! T\u00e5lmodig. Hun b\u00e6rer ikke nag til mennesker. Og hun er trofast - to death. \n \nJeg f\u00f8ler meg heldig. Jeg er virkelig det. M\u00e5 bare huske \u00e5 fortelle henne det litt oftere...\n\nAmelie78 p\u00e5 \n3:04 p.m. \n\n#### 6 kommentarer:\n\n \n\nAnonym sa...\n\nHeisann. \n \nDet er fint med en mor som bryr seg om en. Jeg har heldigvis ogs\u00e5 en slik en. \n \nJeg som skriver heter foresten Elisabeth og er 31 \u00e5r og har en blogg som heter disno.abcblogg.no (en kristen blogg). Jeg lurer p\u00e5 om du er interessert i at vi kunne kommentert hverandres blogger. Vi kunne f.eks skrevet 4 kommentarer p\u00e5 hverandres blogger i m\u00e5neden. \n \nElisabeth\n\n 4/29/2006 12:18 p.m. \n\n \n\nPrio sa...\n\nHei\\! \nF\u00f8rst..., jeg er ikke kristen, men har skj\u00f8nt at du har ett kristent livsyn. Du virker alikevel som ei romslig jente, som skriver om ting jeg syns er ok. Vi kommer fra samme fylke/by og i kveld har jeg v\u00e6rt p\u00e5 byen og festa. En heller trist opplevelse, kunstig. Det er rart som folk oppf\u00f8rer seg. Det fins s\u00e5 mye ensomhet blant folk at det er helt utrolig. Mange s\u00f8ker omsorg, bekreftelser, ett menneske \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r...Har ikke v\u00e6rt p\u00e5 byen p\u00e5 1,5 \u00e5r, men ser at det er ikke rette stedet \u00e5 finne noen som gir meg det jeg er ute etter. Jeg trenger min sjelevenn... Vet ikke om jeg nen gang finner henne og det er trist \u00e5 tenke p\u00e5.. Stresser veldig. M\u00e5 kutte ut det.. Det dukker sikkert opp noen, men jeg trenger \u00e5 leve, elske, gi, ta imot.. Fint ar du har en mamma som er s\u00e5nn.. Som gir av seg selv fordi hun bare er noe for deg. Alt av bare kj\u00e6rlighet.. Min mamma d\u00f8de for 1,5 \u00e5r siden av KOLS... Savner henne hun ble bare 62 \u00e5r. Skulle hatt henne lengre.... Pass p\u00e5 mammaen din og alle du er glad i... Det kal jeg gj\u00f8re.. Har jo 3 herlige unger \u00e5 gi til.. dette var min tanker etter en fuktig kveld... So long...\n\n 4/30/2006 4:42 a.m. \n\n \n\nKoselig post Am\u00e9lie\\! Du er en veldig heldig jente\\! Jeg og David \u00c5. er p\u00e5 vei til Oxford p\u00e5 filmfestival og sitter p\u00e5 kaf\u00e9 i Kristiansand og venter p\u00e5 englandsb\u00e5ten n\u00e5. Kort comment men jeg stresser vilt n\u00e5. Hehe\\! Ha en fin dag\\!\n\n 4/30/2006 4:20 p.m. \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHeisann. \n \nJeg glemte \u00e5 underskrive den forrige kommentaren. \n \nHilsen Elisabeth fra Oslo \n(disno.abcblogg.no)\n\n 4/30/2006 4:25 p.m. \n\n \n\nAmelie78 sa...\n\n1 \\# Elisabeth: \nTakk for hyggelig comment\\! Jeg er en 'busy bee' og synes det litt vanskelig \u00e5 binde meg til \u00e5 skrive kommentarer fast.. Men jeg kommenterer folks blogger n\u00e5r jeg har en comment \u00e5 komme med - og kanskje havner det en p\u00e5 din \u00f3g. (PS\\! Ikke ta det personlig at jeg slettet den nest siste kommentaren, for den var jo liksom en slags misforst\u00e5else... Min mor lever jo i beste velg\u00e5ende :) \n \n2 \\# Prio: \nTusen takk for en lang og fin kommentar. Liker ting som er lett fra levera. Din var det. Trist \u00e5 h\u00f8re om moren din. Vondt - og garantert et savn. Men ta vare p\u00e5 minnene og takk for de \u00e5rene dere fikk sammen. Skal tenke en ekstra tanke p\u00e5 deg :o) \n \nVeldig mye sant i det du sier... Jeg har hatt min periode med by-flying for \u00e5 si det s\u00e5nn, og vet hva du snakker om. Det kan v\u00e6re \"moro\", man m\u00f8ter folk, man glemmer det kjipe en liten stund... Men det er s\u00e5... tomt i lengden. Man blir lei alle kodene, alle frasene, all overfladiskheten, alt r\u00f8ret... Hvis det er noe annet man s\u00f8ker i livet, blir det til slutt litt patetisk \u00e5 henge p\u00e5 by'n l\u00f8rdag etter l\u00f8rdag. Men hver sin smak. Du finner nok din soulmate\\! Be patient - og ikke gi opp. Vet jo det har v\u00e6rt mye kjipt n\u00e5, og da er det lett \u00e5 se svart p\u00e5 ting. Men hold motet oppe og fyll livet med good stuff\\! :o) N\u00e5 skal jeg lese bloggen din og se om du har skrevet noe mer... \n \n3\\# Bottom Buzzer: \nTakk\\! :o) JA - jeg er utrolig heldig\\! Hun har faktisk v\u00e6rt hos meg i helgen, og jeg kjenner det ekstra inni meg right now: Jeg er heldig. Hun er s\u00e5 god bare - tvers igjennom. Kos dere p\u00e5 filmfestival\\! H\u00e5per det g\u00e5r bra\\! Hils fra Am\u00e9lie\\!\n\n 5/01/2006 8:55 p.m. \n\n \n\ncoffee-shine sa...\n\n\u00c5h, kj\u00e6re deg\\! Det er virkelig mamma du beskriver. T\u00e5rer og latter spratt fram n\u00e5r jeg leste dette. Du fikk sagt det, jente\\!\n\n 5/11/2006 7:35 a.m. \n\n\n\n - Amelie78 \n Tankefull og livsglad jente / kvinne p\u00e5 34. Mamma til to gutter (3 \u00e5r og nyf\u00f8dt) og ei lita jente som d\u00f8de fullb\u00e5ren i mors liv. Tenker og filosoferer mye, noe som gjenspeiler seg i det jeg skriver. Bloggen min er i utgangspunktet en skribleblogg, men preges ogs\u00e5 av min interesse for interi\u00f8r, barnekl\u00e6r og babyutstyr. Jeg er ellers opptatt av min prosess som (med)menneske og skriver om nettopp det, morsrollen, hverdagsopplevelser, livet, d\u00f8den, det \u00e5 bli voksen, graviditet, tro, tvil, lykke og det som faller meg inn. Jeg har skrevet siden desember-05, s\u00e5 dykk gjerne ned i arkivet. Blir kjempeglad for kommentarer\\! :)\n\n## Noe p\u00e5 hjertet?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a896c583-1258-42cb-a76b-586647a84ee8"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Taito", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00479-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:40:26Z", "text": "# Taito\n\n\n\n**Tait\u00f4** (\u53f0\u6771\u533a -ku) er en av Tokyos 23 bydeler. Omr\u00e5det er omgitt av fem andre bydeler: Chiyoda, Bunkyo, Arakawa, Sumida og Chuo.\n\nTait\u00f4-ku ble grunnlagt 15. mars, 1947.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee97e13a-a034-496e-b313-1c2485493fef"}
+{"url": "http://www.ballade.no/sak/julegave-til-det-norske-blaseensemble/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00097-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:46Z", "text": "# Julegave til Det norske Bl\u00e5seensemble\n\nav: Hild Borchgrevink\n\nPublisert: 4.12.2003\n\n - Forslag om nedleggelse av Forsvarets Musikkorps vekker vrede\n \n \u00a02003-12-03 12:29:28\n \n Forsvarets Musikkorps i Trondheim og Horten foresl\u00e5s nedlagt nok en gang. - De kulturelle aspektene og betydningen av korpsene for norsk musikkliv er s\u00e5 udiskutable at stortingsflertallet for to \u00e5r siden ikke \u00f8nsket \u00e5 fjerne en eneste musikerstilling, skriver Musikernes Fellesorganisasjon Tr\u00f8ndelag. - At forsvarsledelsen n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 fjerne ytterligere to korps, tyder enten p\u00e5 d\u00e5rlig hukommelse, eller at de suverent overser det faktum at det er politikerne som bestemmer i landet.\n\n - Nytt forslag om reduksjon av Forsvarets musikk\n \n \u00a02003-11-25 11:56:05\n \n Bare to og et halvt \u00e5r etter at Stortinget hadde en lang debatt i forbindelse med Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, som f\u00f8rte til nedleggelse av to av Forsvarets syv musikkorps, fremmer Forsvarssjefens Milit\u00e6rfaglige Utredning et forslag om \u00e5 redusere til tre korps. - En nedleggelse av to korps kan umulig gi mer milit\u00e6rmusikk for pengene, og utsiktene til besparelser i Forsvarsbudsjettet med noen promille blir for sm\u00e5penger \u00e5 regne i forhold til de samfunns\u00f8konomiske ringvirkningene, mener Forsvarets Musikkorps Tr\u00f8ndelag.\n\n - Forsvarets Musikk Tr\u00f8ndelag og Den Kongelige Norske Marinemusikken foresl\u00e5s lagt ned\n \n \u00a02003-11-25 11:13:22\n \n Samtidig som norsk musikkliv feires med brask og bram, st\u00e5r to av de eldste institusjonene i norsk musikkliv i fare for \u00e5 b\u00f8te med livet. - Den foresl\u00e5tte nedleggelsen av de to korpsene vil ikke bare inneb\u00e6re et tap av n\u00e6rmere seksti musikerstillinger, men vil ogs\u00e5 f\u00e5 store konsekvenser for det sivile kulturlivet, sier en engasjert Thomas Rimul til Ballade. - Forsvarets musikk er for mange unge musikere det f\u00f8rste m\u00f8tet med det profesjonelle musikklivet, og yter dessuten en betydelig innsats ogs\u00e5 utenfor de ordin\u00e6re scenene. Forslaget om nedleggelse vil inneb\u00e6re at Forsvaret bare sitter igjen med tre musikkorps, mot syv i 2001.\n\n - Korpslederne m\u00e5 p\u00e5 banen\\!\n \n \u00a02001-03-12 12:27:06\n \n Dirigent og komponist Rolf Gupta ber i en replikk til John Persen Forsvarets korpsledere om \u00e5 komme p\u00e5 banen i milit\u00e6rkorpsdebatten. Han lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om Kulturdepartementet har sovnet inn.\n\n - Vil kjempe for musikerstillingene\n \n \u00a02001-03-12 12:22:00\n \n Forsvarets musikksjef Christer Johannesen tror noen korps innen Forsvarets Musikk m\u00e5 legges ned, men lover \u00e5 kjempe en hard kamp for \u00e5 beholde samme antall musikerstillinger\n\n - Forsvarets Distriktsmusikkorps i Halden og Kristiansand blir sivile korps\n \n \u00a02002-11-11 13:49:06\n \n Regjeringen foresl\u00e5r at Forsvarets distriktsmusikkorps \u00d8stlandet i Halden og Forsvarets distriktsmusikkorps S\u00f8rlandet i Kristiansand blir lagt om, slik at de to korpsene f\u00e5r videre drift som sivile korps. Omleggingen vil gjelde fra 1. januar 2003. - Dette er en veldig spennende l\u00f8sning, som s\u00e5 vidt jeg kan se er inspirert av Ellef Nesheims Orkestermelding, sier musikkmajor Harald R\u00f8dal i Forsvarets distriktsmusikkorps S\u00f8rlandet. - En musikerpool av den typen vi f\u00e5r her m\u00e5 v\u00e6re enest\u00e5ende i landet. I Halden er Fremskrittspartiet lite begeistret for den kommunale egenandelen det legges opp til.\n\n - Det norske Bl\u00e5seensemble p\u00e5 sykkel\n \n \u00a02003-08-26 12:35:34\n \n Det Norske Bl\u00e5seensemble inviterer til familiekonsert i Bibliotekets aula i Fredrikstad torsdag 28. august kl.18.30. Konserten omtales som en unik konsertopplevelse hvor blant annet en sykkel, lange underbukser, flasker og langrennski brukes som instrumenter. De svenske performanceartistene Erik Petersen og Bengt Johanson fremf\u00f8rer i samspill med ensemblet ulike verker der disse hverdagsgjenstandene inng\u00e5r som instrumenter.\n\n - Det norske Bl\u00e5seensemble p\u00e5 turn\u00e9 med \u00c5ms harpekonsert\n \n \u00a02003-11-07 10:37:53\n \n Harpist Ellen Sejersted B\u00f8dtker og Det norske bl\u00e5seensemble reiser onsdag 12 november p\u00e5 turn\u00e9 til Sarpsborg, Moss, Halden og Fredrikstad. Sammen med ensemblet skal B\u00f8dtker framf\u00f8re harpekonserten \"Gratia\" av Magnar \u00c5m. Gratia er et latinsk ord med fire noks\u00e5 ulike og likevel n\u00e6rt beslektede betydninger: takk, n\u00e5de, yndest, dette \u00e5 vere elsket, ynde, sjarm, sier komponist Magnar \u00c5m.\n\n - Historisk dansefest i Sarpsborg\n \n \u00a02004-04-27 10:33:43\n \n Hele 70 dansere og musikere st\u00e5r p\u00e5 scenen n\u00e5r Dansens Internasjonale Dag feires i Folkets Hus i Sarpsborg torsdag 29. april klokken 19.30.Sammen med Det Norske Bl\u00e5seensemble og dirigent Bjarte Engeset vil dansere fra Nasjonalballetten, Halden Ballettskole og Sarpsborg Kulturskole presentere en rekke publikumsfavoritter.\n\n - \") Urfremf\u00f8ring med Det Norske Bl\u00e5seensemblet og SISU\n \n \u00a02004-05-13 14:59:27\n \n 25.-28. mai spiller Det Norske Bl\u00e5seensemblet (DNBE) tre konserter i Norge og Sverige. St\u00f8rst spenning knyttes det til urfremf\u00f8relsen av bestillingsverket \"Gist\", spesialskrevet for ensemblet av den norske komponisten Jon \u00d8ivind Ness. - Dette er et spenstig program satt sammen for \u00e5 promotere oss i Sverige, sier markedskoordinator i DNBE Vegar Bakken.\n\n - \") Det norske Bl\u00e5seensemble godt bes\u00f8kt\n \n \u00a02004-08-20 10:11:20\n \n Hele 2500 \u00f8stfoldinger lot seg lokke til konsert da Det Norske Bl\u00e5seensemble med solister, dansere og skuespilleren Bj\u00f8rn Skagestad fristet med sin konsertversjon av operetten Czardasfyrstinnen 12. og 13. august, i f\u00f8lge en pressemelding fra ensemblet. DNBE ser dermed ut til \u00e5 ha funnet en nisje hvor de kan klare seg som selvstendig ensemble etter at Forsvaret trakk seg ut av driften.\n\n - Morten Gunnar Larsen til Bergen\n \n \u00a02004-09-08 13:58:05\n \n Norges ragtime-stjerne Morten Gunnar Larsen tar turen til Bergen og Forsvarets musikkorps Vestlandet. - Det er meget hyggelig med slikt celebert bes\u00f8k, sier FMKVs korpssjef Tom N\u00e4tt. Konserten har f\u00e5tt navnet \"Jazz it up\" og spilles i H\u00e5konshallen 9. september.\n\n - Fem millioner kroner til norske skolekorps\n \n \u00a02004-11-30 14:53:10\n \n Sparebankstiftelsen DNB NOR har n\u00e5 kommet med \u00e5rets julegave til norske skolekorps. De neste fem \u00e5rene skal de dele ut fem millioner kroner, \u00f8remerket instrumenter og uniformer. - Dette er en kjempest\u00f8tte til en stor og voksende kulturbevegelse som i hovedsak finansieres med dugnadspenger, sier generalsekret\u00e6r i Norges Musikkorps Forbund, Anna Elisa Tryti, som h\u00e5per at ogs\u00e5 Stortinget etter hvert skal se det store behovet for instrumentfond for skolekorpsene\n\n - \") Grensel\u00f8s Gud \u2013 jazzmesse i helgen\n \n \u00a02005-06-10 14:18:38\n \n Sammen med Den norske kirke feirer Forsvarets Musikk denne helgen unionsoppl\u00f8sningen med forestillingen Grensel\u00f8s Gud, som er en jazzmesse med musikk av Geir Lysne og tekst av Eyvind Skeie. Jazzmessen spilles p\u00e5 Hamar p\u00e5 l\u00f8rdag og p\u00e5 Akershus festning s\u00f8ndag.\n\n - Det norske bl\u00e5seensemble med Arve Henriksen og Maria Schneider\n \n \u00a02005-08-15 11:28:46\n \n Fredag og l\u00f8rdag inviterer Det Norske Bl\u00e5seensemble til en fremf\u00f8ring av Gil Evans \"Sketches of Spain\", med Arve Henriksen som solist og Maria Schneider som dirigent, f\u00f8rst ved Lillehammer Jazzfestival og s\u00e5 i Oslo Konserthus. Ensemblet skal ogs\u00e5 urfremf\u00f8re en forvisning av et nytt verk av Peter Tornquist, skrevet for ensemblet, og tenkt ferdigstilt sommeren 2006. Ogs\u00e5 denne f\u00f8rtpremieren vil ha Arve Henriksen som improviserende solist.\n\n - En musikalsk nytt\u00e5rsrakett\n \n \u00a02006-01-09 13:06:18\n \n I disse dager turnerer Norges st\u00f8rste profesjonelle bl\u00e5seensemble med det de selv omtaler som \"et gnistrende program\". Det Norske Bl\u00e5seensemble samarbeider n\u00e5 med dirigenten Bjarte Engeset og operasangerinnen Itziar Martinez Galdos, og spiller i Halden, Askim og Asker.\n\n - \") Klassisk musikk p\u00e5 rustent sidespor?\n \n \u00a02007-11-08 14:47:14\n \n DEBATTINNLEGG: - Det er p\u00e5 tide \u00e5 \u00e5pne \u00f8yne og se at det faktisk finnes et publikum der ute, men det er et publikum som \u00f8nsker noe annet enn hva vi tilbyr dem. Og de \u00f8nsker det til andre tider, p\u00e5 andre steder, og i andre former. Orkesterinstitusjonene m\u00e5 snu og innta en aktiv holdning i forhold til formidlingen av musikken. Dette er en del av budskapet til Mattias Lundqvist, direkt\u00f8r i Det Norske Bl\u00e5seensemble, i forlengelsen av Per Erik Kise Larsens utspill p\u00e5 Ballade mandag.\n\n - \") Det Norske Bl\u00e5seensemble \u2013 Sanntidssymposiet 2008\n \n \u00a02008-07-07 14:35:31\n \n H\u00f8sten 2008, med st\u00f8tte fra Norsk Kulturr\u00e5d, st\u00e5r Det Norske Bl\u00e5seensemble som vert og produsent for et stort anlagt internasjonalt symposium ved Norges Musikkh\u00f8gskole.\n\nKulturkomiteen p\u00e5 Stortinget kom i g\u00e5r med en julegave til Det Norske Bl\u00e5seensemble. Arbeiderpartiet \u00f8nsket i utgangspunktet \u00e5 bevilge s\u00e5 mye som en million til \u00d8stfolds eneste profesjonelle korps, men fikk ikke igjennom kravet hos regjeringspartiene i budsjettforliket. Men korpset i Halden, det tidligere Forsvarets musikkorps \u00d8stlandet, f\u00e5r 300.000 kroner. \u2013 300.000 kroner er en veldig god nyhet selv om vi bad om mer, sier administrerende direkt\u00f8r i DNBE, Mattias Lundqvist til Sarpsborg Arbeiderblad.\n\n\n\nBjarte Engeset, dirigent DNBE\n\n**Av Hild Borchgrevink**\n\nEtter budsjettforliket mellom Ap og regjeringspartiene advarte direkt\u00f8r Lundqvist om at det var reell fare for nedleggelse av Det norske Bl\u00e5seensemble med mindre man fant en ekstra million kroner.\n\nForsvarets omorganisering medf\u00f8rte at noen av dets musikkorps m\u00e5tte l\u00f8srive seg og finne andre former for drift. 1.januar 2003 ble Det Norske Bl\u00e5seensemble opprettet som en videref\u00f8ring av Forsvarets Distriktsmusikkorps \u00d8stlandet. Det har v\u00e6rt stor vilje blant lokale politikere og fylkeskommune og stat \u00e5 opprettholde orkesteret som sivilt ensemble. Samme dag som korpset ble nedlagt opprettet \u00d8stfold Fylkeskommune og Halden kommune stiftelsen Det Norske Bl\u00e5seensemble anno 1734. \u00c5ret 1734 henviser til at det helt siden 1734 har eksistert korpsvirksomhet i Halden. Ensemblet vil i st\u00f8rst mulig grad presentere et bredt spekter av musikk, fra tradisjonelle, klassiske verker til blues, rock og moderne verk, samt samtidsmusikk. Musikerne skal v\u00e6re inspiratorer for andre milj\u00f8er. Ensemblet er regionens eneste profesjonelle bl\u00e5seensemble. Per i dag best\u00e5r ensemblet av 26 musikere.\n\nEtter DNBEs konsert i Fredrikstad l\u00f8rdag 15. november i \u00e5r skrev Andrew J. Boyle i Demokraten at en ny tidsregning var startet for \u00d8stfolds profesjonelle orkester. \"Til n\u00e5 har det v\u00e6rt uunng\u00e5elig at det norske bl\u00e5seensemble ville bli sammenlignet med Divisjonsmusikken. L\u00f8rdag ble vi ferdige med det\\!\", skrev Boyle. \"To tredjedeler av soldat-musikerne ble med over i sivilorketeret for et \u00e5r siden. Med tiltredelsen av Bjarte Engeset som musikalsk leder i h\u00f8st begynte visjon \u00e5 bli virkelighet. Tiden som ett av flere milit\u00e6rorkestre er n\u00e5 historie. Orkesterets vekst m\u00e5les heretter mot denne fabelaktige konsert, fulle av kvaliteter og prestasjoner man forgjeves lengtet etter i konsertene til Divisjonsmusikken,\" fortsetter han.\n\n\u2013 Vi gikk inn for \u00e5 bevilge en million i v\u00e5rt budsjett, og derfor er vi selvsagt ikke helt forn\u00f8yd med 300.000 kroner, sierArbeiderpartiets \u00d8stfold-representant p\u00e5 Stortinget Signe \u00d8ye til Sarpsborg Arbeiderblad. \u2013 Men for oss er dette f\u00f8rste trinn i en opptrappingsplan for orkesteret som skal bringe bevilgningene opp p\u00e5 et rimelig niv\u00e5 etter hvert.\n\nDisse planene er direkt\u00f8r Mattias Lundqvist ogs\u00e5 forn\u00f8yd med. \u2013 Dette er signaler vi ser p\u00e5 med stor glede, sier han til Sarpsborg Arbeiderblad.\n\n\n\nKom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via v\u00e5rt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer m\u00e5 godkjennes av redaksjonen f\u00f8r de offentliggj\u00f8res (mer om Ballades kommentarsystem). P\u00e5 forh\u00e5nd takk\\!\n\n##### \\- Et kvalitetstegn at barnemusikken treffer voksne\n\nHva er god barnemusikk, sp\u00f8r en ny masteroppgave.\n\n\n\n##### \\- En drastisk endret komponistrolle\n\nGrunnvilk\u00e5rene for komponister er blitt vanskeligere, men den nye musikken er likevel mer livskraftig, if\u00f8lge de seks nordiske komponistene som var samlet til debatt under Ultimafestivalen.\n\n\n\n##### Danseglede og hverdagsliv\n\nI dag disputerer Heidi Stavrum med en avhandling om dansebandfeltet,\u00a0en sjanger det knapt er forsket p\u00e5 tidligere. Hvordan oppfatter egentlig dansebandpublikummet sitt eget felt?\n\n\n\n##### Musikkritikerprisen til Eir Inderhaug\n\nAlltid full av artistisk galskap, skriver Kjell Hillveg om \u00e5rets prisvinner.\n\n\n\n##### \u00d8nsker seg fortsatt Punkt til Kilden\n\nKristiansands kulturdirekt\u00f8r \u00f8nsker fortsatt at \"festivalen i Kristiansand med h\u00f8yest kunstnerisk niv\u00e5 og st\u00f8rst internasjonal oppmerksomhet\" velger \u00e5 bruke konserthuset Kilden.\n\n\n\n##### \\- Uriktige p\u00e5stander\n\nErland Dalen er blant de omtalte i en rapport som behandles under Korforbundets landsm\u00f8te denne helgen. Han tilbakeviser at han har fors\u00f8kt \u00e5 holde informasjon skjult og omtaler oppsigelsen av ham selv som uryddig.\n\n\n\n##### Punkt velger kinoen\n\nEtter andre \u00e5r p\u00e5 rad med overskudd friskmelder kunstnerisk leder Erik Honor\u00e9 Punkt-festivalens \u00f8konomi, men flytter likevel ikke inn i byens dyre konserthus.\n\n\n\n##### Mener Folkelarm f\u00f8rer til for f\u00e5 spillejobber\n\nDenne uken arrangeres Folkelarm for \u00e5ttende gang. Form\u00e5let er \u00e5 profilere norsk folkemusikk. Men sangerne Camilla Granlien og Berit Opheim er usikre p\u00e5 hvilket utbytte norske folkemusikere har av \u00e5 delta.\n\n\n\n##### \\- Kj\u00f8pers marked\n\nFestivalforsker Aksel Tjora mener det er naturlig at Folkelarm-deltagelse ikke betaler seg for en stor andel av artistene som opptrer.\n\n\n\nHva fikk danseskribent Margrete Kvalbein, musikkritiker Astrid Kvalbein og deres tre gutter ut av Barnas Ultimadag?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45a1f9de-7aaa-480e-ac15-998374853f55"}
+{"url": "http://nn.wikipedia.org/wiki/Andreas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00171-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:21:44Z", "text": "# Andreas\n\n**Andreas** er eit mannsnamn avleidd av det greske ordet *andr\u00f3s* som er genitivforma av *an\u00e9r*, 'mann'. Andre former av namnet er *Anders*, engelsk *Andrew*, fransk *Andr\u00e9*, spansk *Andres*, samisk *Ante* og finsk *Antti*. Kvinnelege former er Andrine og Andrea, det sistnemnde er ogs\u00e5 mannsnamn p\u00e5 nokre spr\u00e5k.\n\n## Bruken av namnet i Noreg\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nAndreas har vore bruka som mannsnamn i Noreg fr\u00e5 1100-talet. Etterkvart vart det mest brukt i forma *Anders*, men dei siste hundre \u00e5ra har forma *Andreas* blitt vanlegare att.\n\n - I folketeljinga 1801 var det ca. 4 800\n - I folketeljinga 1900 ca. 26 100\n - I 2007 var det om lag 18 400 som heiter Andreas.\n\nFr\u00e5 ca. 1980 og framover har det vore eitt av dei mest popul\u00e6re d\u00f8ypenamna, med ein forel\u00f8pig topp i 1994. Andreas har vore blant dei ti mest popul\u00e6re d\u00f8ypenamna i Noreg i alle \u00e5r fr\u00e5 1983 til 2006, og var det mest popul\u00e6re av alle i 1997.\n\nAndreas er elles eit sv\u00e6rt mykje bruka namn i Tyskland.\n\n\n\nApostelen Andreas.\n\n - Fiskaren Andreas, bror til Peter, sidan Jesu apostel. Det har vorte fortalt at Andreas leid martyrdauden p\u00e5 ein andreaskross. Andreaskrossen er elles bruka i mellom anna det skotske flagget.\n\n - Christian Andreas Doppler (1803\u20131853), austerriksk fysikar og matematikar som har gitt namn til Dopplereffekten\n - Andreas Aarflot (f. 1928), teolog og biskop\n - Andreas Baader (1943-1977), tysk anarkist, medlem av Rote Arme-Fraktion\n - Andreas Katsulas (1946\u20132006), amerikansk skodespelar kjend for rolla som ambassad\u00f8r G'Kar i TV-serien Babylon 5\n - Andreas Wiig (f. 1981), norsk sn\u00f8brettk\u00f8yrar\n - Andreas Thorkildsen (f. 1982), norsk friidrettsut\u00f8var\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "702cb83c-9747-41eb-9794-1746ac6b3618"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Den_polske_h%C3%A6rs_feltkatedral", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00330-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:35:06Z", "text": "# Den polske h\u00e6rs feltkatedral\n\n\n\nDen polske h\u00e6rs feltkatedral i Warszawa\n\n**Den polske h\u00e6rs feltkatedral** (polsk *Katedra Polowa Wojska Polskiego*) er den st\u00f8rste garnisonskirken og en av tre katedraler i Warszawa. Den ligger ved D\u0142uga-gaten, like ved Gamlebyen. Katedralen er i dag hovedkirken til det polske forsvaret, og alle religi\u00f8se seremonier knyttet til de polske styrkene holdes her.\n\nHovedfasaden er markert med en stor tympanon og to sidet\u00e5rn. I kirkelobbyen henger symbolske malerier av de st\u00f8rste polske slagene og oppstandene. Hovedalterets viktigste element er en skulptur av kirkens skytshelgen, V\u00e5r Frue av den polske krone. Under skulpturen ligger et st\u00e5lgitter med hundrevis av milit\u00e6re dekorasjoner og minnetavler gitt av soldater. I den venstre siden av kirken ligger Den polske soldats kapell, med steinplater som minner om blant annet slaget ved Cedynia (972), Tannenberg (1410), Wien (1683), Westerplatte (1939), Warszawa (1939), Warszawaoppstanden (1944) og slaget om Berlin (1945). Til h\u00f8yre i kirken ligger et alter til minne om ofrene av Katyn-massakren, med om lag 15 000 sm\u00e5tavler med navnene til de polske offiserene som ble drept av NKVD i 1940.\n\n\n\nPiaristkirken ble ombygd til ortodoks kirke i 1834\n\nI 1642 bygde kong Vladislav IV en liten trekirke til piaristene, men den ble snart brent ned under den svenske plyndringen av Warszawa i 1656. Gjenoppbyggingen av kirken skulle finansieres av kong Jan II Kasimir, men p\u00e5 grunn av at den polske \u00f8konomien l\u00e5 i ruiner etter den svenske invasjonen, ble den nye barokkirken ferdigbygd utvendig f\u00f8rst i 1682. Utformingen av kirkeindret varte i to ti\u00e5r til. Kirken ble innvidd i 1701 av biskopen av Pozna\u0144, Miko\u0142aj \u015awi\u0119cicki. Pave Urban VIII gav relikviene til to katolske helgener og et maleri av Hellige Maria fra Faenza som gave til kirken.\n\n\n\nPiarkirken i 1830 av Marcin Zaleski\n\nKirken ble ombygd i 1730 i klassisistisk stil etter tegninger av J\u00f3zef Fontana. Etter den mislykkede novembermotstanden mot Det russiske keiserd\u00f8mmet i 1834 ble kirken konfiskert av russiske myndigheter og omdannet til en ortodoks kirke. I 1835\u20131837 ble bygningen adaptert til den ortodokse liturgi under ledelse av Antonio Corazzi og Andrzej Go\u0142u\u0144ski. Mesteparten av den opprinnelige innredningen ble \u00f8delagt og erstattet med ortodokse fresker og en stor ikonostasis, og begge t\u00e5rnene ble dekt med l\u00f8kkupler. I tillegg ble nabobygningene ombygd for \u00e5 passe til kirkens russiske arkitekturstil.\n\nEtter at russerne forlot Warszawa i 1915 ble kirken brukt som depot av de tyske styrkene som stasjonerte i byen. Etter at Polen ble selvstendig p\u00e5 ny i 1918, ble det bestemt \u00e5 ombygge kirken til dens opprinnelige form. Ombygningsarbeidene varte fra 1923 til 1927 under ledelse av Oskar Sosnowski, og bygningen ble p\u00e5 ny innviet som katolsk kirke. Den ble opph\u00f8yet til katedralrang og ble setet til feltbiskopen av den polske h\u00e6r.\n\nUnder og etter Warszawaoppstanden i 1944 ble kirken bombet og jevnet med jorden av tyske Luftwaffe. Etter krigen ble kirken gjenoppbygd mellom 1946 og 1960 under ledelse av Leon Marek Suzin. Kirken forble setet til den n\u00e5 titul\u00e6re feltbiskopen, siden feltbisped\u00f8mmene ble avskaffet i det kommunistiske Polen. Etter kommunismens fall ble feltbisped\u00f8mmene gjeninnf\u00f8rt. Kirken fikk tilbake sin katedralstatus og ble i 1992 p\u00e5 ny den ledende garnisonskirken i Polen.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttp://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den\\_polske\\_h\u00e6rs\\_feltkatedral\\&oldid=12037722\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "786c9227-2082-47f5-b015-ff2169f43b94"}
+{"url": "http://www.oppdalbooking.no/Index.aspx?PageID=496", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00488-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:35Z", "text": "Aktivitetsbrosjyren v\u00e5r inneholder \u00e5rets aktivitetsforslag. Her kan du velge i mellom guidet moskustur til sykkelturer p\u00e5 egen h\u00e5nd. Aktivitetene passer utmerket for enkeltpersoner og for grupper. Aktivitetene passer bra for s\u00e5vel sm\u00e5 raske f\u00f8tter som for store tunge f\u00f8tter.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef73e1ff-e58f-48e0-9afd-735757c296bc"}
+{"url": "http://www.nansenamundsen.no/no/nansen-amundsenaret-2011/nyheter/2011/nansenprisen-2011-konsert.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00481-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:29:10Z", "text": "# Angelina Jolie og Sivert H\u00f8yem p\u00e5 Nansenprisen 2011\n\nAv\n\n\\[javascript required to view e-mail address\\]\n\n\u00a0\u2013\u00a005. oktober 2011\n\nOnsdag kveld sendes Nansenprisen 2011 p\u00e5 TV2 med superstjernen\u00a0Angelina Jolie og Sivert H\u00f8yem p\u00e5 scenen. Siri Lill Mannes leder showet sammen med den legendariske krigsreporteren Martin Bell.\n\nNansenprisen 2011 ble mandag tildelt organisasjonen\u00a0Society for Humanitarian Solidarity\u00a0fra Jemen, for deres innsats for flyktninger og migranter som har krysset Adenbukta fra Afrikas horn.\u00a0\n\nFNs h\u00f8ykomiss\u00e6r for Flyktninger\u00a0Antonio Guteres delte ut prisen\u00a0i samarbeid med Flyktninghjelpen og med det norske Utenriksdepartementet som bidragsyter.\n\nDette er f\u00f8rste gang Nansenprisen TV-overf\u00f8res.\u00a0Blant artistene som var med \u00e5 hedre prisvinneren var Sivert H\u00f8yem som fremf\u00f8rte Prisoner of the Road og Warm inside fra sin nye plate, Latin-Amerikas rockekonge Juanes, og Sweet Rush.\n\n\u00a0\nNettstedet Nansen-Amundsen-\u00e5ret 2011 er produsert av Norsk Polarinstitutt \nNettstedredakt\u00f8r: Janne Schreuder | Webutvikler: Paul-Inge Flakstad \nDet gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at denne nettsiden blir innsamlet og lagret av Nasjonalbiblioteket, med det form\u00e5l \u00e5 dokumentere Nansen-Amundsen-\u00e5ret 2011.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96b2abf2-da27-47ee-8640-c53966a09b58"}
+{"url": "http://www.bergen-klatreklubb.no/nyhetsarkiv.php?ar=2003", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00196-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:00Z", "text": "16.desember **\u00c5pningstider i julen \n**Siste dag med vanlige \u00e5pningstider er torsdag 18.desember.I julen er veggen \u00e5pen f\u00f8lgende dager: \nMandag 22.12 Kl 17:00-21:00 \nTorsdag 25.12 Kl 12:00-16:00 \nL\u00f8rdag 27.12 Kl 12:00-16:00 \nS\u00f8ndag 28.12 Kl 12:00-16:00 \nTirsdag 30.12 Kl 17:00-21:00 \nFredag 02.01 Kl 16:00-20:00 \nFra og med l\u00f8rdag 3.januar har veggen igjen vanlige \u00e5pningstider. Veggen kan ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5pen andre dager, f\u00f8lg med p\u00e5 sladdersiden for informasjon eller ring til BKK p\u00e5 tlf 55271209 for \u00e5 sjekke. \n\n10.desember **Linn Karin med 13.plass i World cup** \nLinn Karin Stendal imponerte i \u00e5rets siste Worldcup. Hun toppet ut kvartfinalen og endte p\u00e5 en 13.plass (de 8 beste deltar i finalen). Dette er den nest beste plasseringen i en Worldcup av en norsk klatrer noensinne. Gry Hansen er best med en 11.plass fra 1995, men vi h\u00e5per Linn Karin bryter finalebarrierer neste sesong. Linn Karin er n\u00e5 rangert som nr. 26 p\u00e5 WorldCup rankingen og nummer 27 p\u00e5 verdensrankingen til ICC. \n \n8.desember** Resultater fra julebulder** L\u00f8rdag 8.desember arrangerte BKK julebuldring i Bergenshallen og julebord i teknikerkroen. Det var over 50 deltagere i den sosiale konkurransen. Offisiell resultatliste for junior, dame og turklassene finner du her. Den offisielle resultatlisten for herreklassen finner du her. Hvor mange poeng man fikk for \u00e5 g\u00e5 ett bulder ble p\u00e5virket av hvor mange andre som gikk bulderet. Resultatlisten for herreklassen innholder derfor ogs\u00e5 en modifisert liste for de andre klassene. Rekkef\u00f8lgen er stort sett den samme men poengene kan n\u00e5 sammenlignes p\u00e5 tvers av alle klasser. BKK takker ruteskruerne Michael, J\u00f8ran, P\u00e5l og alle andre som bidrog for en fin konkurranse.\n\n24.november **Julebulder og julebord 6.desember \n**L\u00f8rdag 6.desember arrangerer BKK for tredje \u00e5r p\u00e5 rad buldrekonkurranse i Bergenshallen med p\u00e5f\u00f8lgende fest p\u00e5 Teknikerkroen. Dette er f\u00f8rst og fremst et sosialt arrangement og alle klatrere p\u00e5 vestlandet er velkommen.For \u00e5 redusere st\u00f8vniv\u00e5et i hallen oppfordres alle til \u00e5 bruke **kalkball**. Ta med crashpad dersom du har mulighet. \n**Klasser:** Senior og junior, damer og herrer. I tillegg en felles turklasse. \n**Tidsplan: \n**10.30 - Hallen \u00e5pner, oppvarming p\u00e5 buldreveggen. \n12.00 til 14.30 - Dame senior og junior, herrer junior og turklasse. \n15.00 til 17.30 - Herre senior. \n**P\u00e5melding:** \nTil konkurransen og/eller festen *innen 3.desember* p\u00e5 liste i Bergenshallen.Du kan ogs\u00e5 sende en e-post eller ringe klatrevakten p\u00e5 55271209 \nDeltageravgift: Senior 100 kr, junior 50kr. \n**Julebord:** \nTeknikerkroen p\u00e5 Nordnes fra kl 19.00. Matservering(Bacalao), og salg av drikke. \nAldersgrense 18 \u00e5r. Inngang inklusiv enkel middag 100 kr, betales p\u00e5 kroen.\n\n24.november **Magnus p\u00e5 pallen i EYC** \nMagnus endte p\u00e5 en delt andreplass i den siste European Youth Cup konkurransen i 2003. Han ble nummer 5 sammenlagt i den Europeiske cupen. Magnus er den f\u00f8rste norske ut\u00f8veren som har v\u00e6rt p\u00e5 pallen i ett internasjonalt stevne. De to andre deltagerne fra BKK, Sunniva og Kristoffer ble nummer 20 og 19. Sindre S\u00e6ther fra ble nr. 10 og Malin Folkestad nr. 11. \nKomplett resultatliste hos ICC\n\n**18.november** **Boklansering p\u00e5 Ark Beyer ** \nI forbindelse med utgivelsen av \"Vertikale Vest\" er det lansering hos Ark Beyer i Strandgaten 4 (Bergen sentrum) *onsdag 19. november kl. 12.00.* Det vil bli enkel bevertning og delt ut CD'er med tilgjengelig billedmateriale til fri benyttelse i forbindelse med redaksjonell presentasjon.\n\n4.november **Konkurransesesongen i gang** \n\u00c5rets andre Norgescup ble avholdt i Trondheim 1.november. Magnus Midtb\u00f8 og Sunniva Hammer\u00e5s vant sine klasser. Linn Karin Stendal deltok i helgen p\u00e5 Worldcup i Frankrike og tok en sterk 22.plass i semifinalen.Neste helg arrangeres Nordisk Mesterskap for juniorer i Troms\u00f8, og i slutten av november drar flere av Bergensjuniorene til Slovenia p\u00e5 European Youth Cup. Komplette resultatlister og mer informasjon finner du hos NKF.\n\n\u00a0\n**\n\n**26.oktober** **Jubelfest og Vertikale Vest** \nBKK feiret 25.oktober 25 \u00e5r med skikkelig fest og bokutgivelse av *Vertikale Vest.* Det ble festet med jubel og mangel p\u00e5 m\u00e5tehold. Kl\u00e6r eller andre gjenstander som ble glemt kan hentes i Bergenshallen. Ring eventuelt til hallen (55271209) for \u00e5 sjekke om det du mangler er blitt funnet.* \nVertikale Vest* er i salg. Boken blir solgt av BKK i Bergenshallen og i vel-assorterte sportbutikker. Boken koster 270,- for medlemmer i BKK som kj\u00f8per den i Bergenshallen. Du kan se innholdsfortegnelse og forside her. Dersom du ikke bor i Bergen kan du bestille boken p\u00e5 ved \u00e5 sende en e-post til oss. Send navn og full postadresse til email@example.com Boken koster da 350,- inklusiv porto. Du f\u00e5r tilsendt betalingsinformasjon og mottar boken i postkassen etter at du har betalt.\n\n**22.oktober** **Norgescup i Trondheim 1.november** \n L\u00f8rdag 1.november arrangeres sesongens andre norgescup i Trondeheim. Du kan lese de gjeldene reglene for refusjon av utgifter her. Mer informasjon om konkurransen finner du hos NKF. \nNettregistrering skjer p\u00e5 Tindegruppen i Trondheim sine nettsider.****\n\n**13.oktober** **Norgescup i Bergen 18.oktober \n** Erik Assum, Edle Johannessen, Magnus Midtb\u00f8 og Sunniva Hammer\u00e5s var vinnerne i l\u00f8rdagens Norgescup. Intervju med Magnus i BA samt bilder fra konkurransen finner du her. Komplett resultatliste.\n\n**29.september**** Jubileumsfest og bokutgivelse** \nBergen Klatreklubb arrangerer jubileumsfest for nye og gamle medlemmer i Fana Roklubbs lokaler l\u00f8rdag 25.oktober. Det er begrenset antall plasser under middagen og p\u00e5melding er n\u00f8dvendig... Mer informasjon finner du her. Jubileumsfesten er ogs\u00e5 sleppefest for BKKs jubileumsbok. Du kan smugtitte p\u00e5 innholdsfortegnelse og forsiden her. \n** \n22.september****Magnus p\u00e5 10.plass i VM** \nMagnus Midtb\u00f8 imponerte under helgens junior VM i Bulgaria. Etter to innledende runder l\u00e5 han p\u00e5 en meget sterk 8.plass. Etter semifinalen endte han p\u00e5 en 10.plass.Den andre norske deltageren, Malin Folkestad fra \u00c5lesund, ble nummer 24 i sin klasse. Ogs\u00e5 det en bra prestasjon. Det var ca 50 deltagere i hver klasse. \n** \n15.september** **Tellnes/Haganes \n**BKK har mottatt klage fra grunneieren i omr\u00e5det Tellnes/Haganes. Det p\u00e5g\u00e5r for tiden jakt i omr\u00e5det. Mye aktivitet og st\u00f8y fra klatrere gjort jakten vanskelig. BKK oppfordrer klatrere til \u00e5 ta hensyn til dette og lage minst mulig st\u00f8y dersom man klatrer i omr\u00e5det. Det beste er \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 klatre i omr\u00e5det frem til jakten er over. \n\n****15.september** **Mojavato - nytt klatrefelt i Fusa \n****BKK lanserer en forel\u00f8pig f\u00f8rer for ett nytt klatrefelt i Fusa. \nDet er n\u00e5 g\u00e5tt 12 ruter fra 7- til 9-. F\u00f8reren finner du her.**** \n \n****27.august Jubileumsfest 25.oktober \n****25.oktober feirer BKK 25 \u00e5rs jubileum. Dette vil bli beh\u00f8rig feiret med bokutgivelse og fest. Festen trenger imidlertid en festkomite. Dersom du er interessert i \u00e5 bidra kan du ta kontakt med leder i BKK, Inga berre. Mer informasjon om feiringen kommer senere.**** \n \n07.september** **Ikke lenger bost\u00f8tte for seniorer \n****BKK har i \u00e5r mindre penger \u00e5 rutte med. Styret har derfor besluttet at man ikke lenger vil gi st\u00f8tte til boutgifter i forbindelse med konkurranser. Endringen gjelder ikke juniorer. **** \n \n07.september Klatrekonkurranse i Lehmkuhlhallen neste helg \n****Husk klatrekonkurransen 13.-14. september i Lehmkuhlhallen. Konkurranseformen er helt ny og bruker tiltefunksjonen p\u00e5 brattveggen. Her kan alle v\u00e6re med \\! \nKlasser: \nMenn: Elite og Tur \nKvinner: Elite og Tur \nP\u00e5melding p\u00e5 Fantoft, i Lehmkuhlhallen eller p\u00e5 e-post til \nfirstname.lastname@example.org ** \n \nLes mer p\u00e5 SiB sine sider. **** \n13.august Bergenshallen er \u00e5pnet ** \nBergenshallen har n\u00e5 \u00e5pent med normale \u00e5pningstider** **frem til jul. \u00c5pningstidene er som tidligere 15-22 mandag til torsdag. Veggen er stengt fredag. L\u00f8rdager har veggen \u00e5pent 12-18, s\u00f8ndager 14-20.** \n \n18.juli Oppdateringer for Bergensf\u00f8reren \n**Det er siden klatref\u00f8reren for Bergen ble utgitt i 2000 kommet rundt 30 nye ruter og prosjekter p\u00e5 feltene som er beskrevet i f\u00f8reren. En forh\u00e5pentligvis komplett liste kan du laste ned som word dokument her. I tillegg finner du lenker til over 10 nye klatre og buldrefelt her.\n\n**14.juli** **God Sommer \\! \n**BKK \u00f8nsker alle en god sommer og mye bra klatrev\u00e6r. Vi minner om NM i buldring i Oslo l\u00f8rdag 23.august og klatresamling i Lysebotn helgen 29 - 31.august. Mer informasjon finner du p\u00e5 NKF sine hjemmesider.****\n\n**25.juni Bergenshallen regnv\u00e6rs\u00e5pen igjen \n**Soppen er n\u00e5 satt opp p\u00e5 Voss og Bergenshallen vil igjen v\u00e6re regnv\u00e6rs\u00e5pen om ettermiddager. Du kan ringe til hallen p\u00e5 tlf 55 27 12 09 for \u00e5 sjekke om den er \u00e5pen.****\n\n**19.juni P\u00e5melding og tidsplan for buldrekonkurransen \n**P\u00e5melding til buldrekonkurransen skjer ved soppen p\u00e5 konkurransedagen f\u00f8r start. Tidsplan: \nKvalifisering Damer kl 11:00 \nKvalifisering Herrer kl 13:00 \nFinale Damer: kl 16:00 \nFinale Herre: kl 17.30 \n \n**2.juni Ekstremsportveko og \u00e5rets buldrekonkurranse \n**Under Veko i \u00e5r (22-28.juni) vil det bli **utvidet program** for alle klatreinteresserte med aktiviteter hver dag. Blant annet turer til buldrefeltene i Odda, og klatrefeltene i Aurland og Bolstad\u00f8yri. P\u00e5 kveldstid vil det i l\u00f8pet av uka bli vist ulike klatrefilmer p\u00e5 storskjerm samt at ekstremsportveko frister med mange bra **konserter**, f.eks Surfrosa, Madrugada, Ralf Myerz and the Jack Herren Band og Dum Dum Boys. \u00c5rets **buldrekonkurranse** arrangeres p\u00e5 en ny \"sopp\" Konstruert av Magne Tjelmeland i fimaet **Tjelmeland Friksjon**. Se fullt program og mer informasjon **her** \n\n**3.juni Bergenshallen midlertidig stengt \n**I Bergenshallen er Magne i gang med \u00e5 bygge den selvst\u00e5ende buldresoppen som skal brukes under Ekstremsportveko. Soppen limes sammen med Polyester noe som gj\u00f8r inneklimaet sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Frem til dette arbeidet er fullf\u00f8rt vil Bergenshallen v\u00e6re helt stengt for all klatring. \n \n**1.juni Magnus og Sunniva med sterk innsats i EYC \n**Magnus Midtb\u00f8 og Sunniva Hammer\u00e5s deltok i \u00e5rets andre European Youth Cup(EYC) i \u00d8sterrike. Magnus ble nummer seks i s\u00f8ndagens finale. Sunniva ble nr.19. Meget sterk innsats av begge. Magnus hoppet to plasser oppover resultatlisten og Sunniva tolv plasser sett i forhold til forrige konkurranse for to uker siden. Fullstendig resultatliste finner du her.\n\n**13.mail** **REGNV\u00c6RS\u00c5PENT I BERGENSHALLEN \n**Bergenshallen er n\u00e5 kun regnv\u00e6rs\u00e5pen. Som regel er det p\u00e5 regnfulle dager vakter i hallen om ettermiddagen. Enkleste m\u00e5te \u00e5 sjekke om veggen er \u00e5pen er \u00e5 ringe direkte til hallen p\u00e5 tlf: 55 27 12 09. \n\n**17.mai JUNIORER FRA BERGEN DELTAR I EYC \n**Magnus Midtb\u00f8 og Sunniva Hammer\u00e5s deltok i \u00e5rets f\u00f8rste European Youth Cup(EYC) i \u00d8sterrike. Etter de to kvalifiserende rundene var Magnus nr.7 og Sunniva nr.27. I finalen endte Magnus p\u00e5 en 9.plass. Dette er f\u00f8rste gang norske ut\u00f8vere deltar i EYC og den beste norske plasseringen internasjonalt noensinne.** \n**\n\n**06.mai Video fra Ormhilleren \n**Anaconda, 7C, er lagt ut p\u00e5 i WM9 format. Klikk her for \u00e5 se snutten. \n\n**04.mai RESULTATER FRA NORDISK MESTERSKAP \n**Nordisk mesterskap i klatring ble avholdt p\u00e5 Vulkan (Oslo) i helgen. Svenskene Peter Bosma og Ingela Nilsson vant. Beste nordmenn ble Linn Karin Stendal p\u00e5 andreplass og Sindre S\u00e6ther p\u00e5 fjerdeplass. Den komplette resultatlisten finner du hos NKF.****\n\n**29.april** **VIDEO FRA NM 2003**** \n**Se klatringen til de beste klatrerne i \u00e5rets senior NM. P\u00e5l Benum(16,7mb), Jarle Risa (5,8mb), Linn K. Stendal(9,4mb) og Eli Skeid(6,6mb). \n \n**29.april** **\u00c5PNINGSTIDER FOR BERGENSHALLEN \n**Frem til og med torsdag 8.mai er \u00e5pningstidene for Bergenshallen endret: ** \nMandag - Torsdag: 18.00-22.00, fredag: Stengt. \nL\u00f8rdag: 14.00-18.00, s\u00f8ndag: 16.00-20.00.** Fra og med fredag 9.mai er hallen regnv\u00e6rs\u00e5pen. Mer informasjon om sommerens \u00e5pningstider kommer. **** \n\n**27.april** **RESULTATER FRA NM 2003 \n**P\u00e5l B. Reiten og Linn Karin Stendal vant seniorklassene. Sunniva Hammer\u00e5s, Malin Folkestad, Tonje B\u00f8e Birkeland, Magnus Midtb\u00f8, Sindre S\u00e6ther og Jon Dalvang Andresen vant sine respektive juniorklasser. **BKK takker alle som stilte opp og gjorde det mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re et kanonbra NM.** \n \n \nFoto: NKF arkiv/Vivian Iren Hansen** \n \n22.aprilMedlemsm\u00f8te p\u00e5 Cafe Clue** **p\u00e5 onsdag** \nOdd Roar Wiik vil vise bilder fra storveggsklatring p\u00e5 Gr\u00f8nland og Baffin. Odd Roar er en av norges mest aktive storveggsklatrere og bildene han har med seg er fra nye ruter i mer enn 1000 meter h\u00f8ye, avsidesliggende fjellvegger. M\u00f8t opp p\u00e5 Cafe Clue onsdag 23.april kl.20.00. ****\n\n**17.mars****Delta i sp\u00f8rreunders\u00f8kelse om adventurereiser \n**Studenter fra BI Bergen \u00f8nsker klatrere til \u00e5 svare p\u00e5 en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse. Du kan vinne en Primus Himalaya OmniFuel. G\u00e5 til sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen. \n\n**08.mars****Resultater fra Norges Cup i Trondheim \n**Klatrere fra BKK vant tre av fire klasser under dagens Norges Cup i Trondheim. I seniorklassene vant P\u00e5l Benum Reiten og Linn Karin Stendal. Sunniva Hammer\u00e5s og Espen Samuelsen vant juniorklassene. Fullstendig resulatetliste kommer p\u00e5 NKF sine nettsider. \n\n**28.februar****Klatrekortet innf\u00f8res mandag 3.mars \n**Vi minner om at fra og med mandag 3.mars m\u00e5 man ha klatrekort for \u00e5 f\u00e5 klatre i Bergenshallen. Les mer om ordningen her. **** \n\n24.februar **Jubileumsboken er underveis. \n** Til h\u00f8sten utgis 25 \u00e5rs jubileumsboken til BKK. De som i 1998 forh\u00e5ndbetalte boken **og** som siden har flyttet til en ny adresse bes om \u00e5 ta kontakt med Kjell Vathne. Send en e-post til Kjell med fullt navn og ny adresse. \n \n\n03.mars **Norges Cup i Trondheim til helgen \n**For innbydelse og p\u00e5melding til konkurransen se NKF sine nettsider. Medlemmer i BKK som skal delta og som \u00f8nsker \u00e5 bo samme med andre ut\u00f8vere kan ta kontakt med reiseansvarlig, Eli Skeid. \n\n13.februar **Bare nye ruter \n** Bergenshallen er \u00e5pen igjen. Alle rutene i hallen er n\u00e5 nye. Rutene fra helgens landslagssamling blir st\u00e5ende p\u00e5 veggen en god stund fremover. I tillegg er det skrudd mange nye lette og fine ruter. \n\n31.januar **Babyklatring**** \n** BKK starter 6.februar opp med fast babyklatring hver torsdag formiddag. \n\n22.januar \n**Bergenshallen \u00e5pner senere enn vanlig helgen** \nDet er kurs i Bergenshallen l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. Derfor \u00e5pner hallen f\u00f8rst klokken 14.00 p\u00e5 l\u00f8rdag og klokken 15.00 p\u00e5 s\u00f8ndag.\n\n19.januar \n**Resultat fra buldrekonkurransen p\u00e5 Fantoft** \nHerrer: \n1\\. B\u00f8rge \n2\\. Gunnar \n3\\. J\u00f8ran/H\u00e5vard H. \n \n1\\. Ellen \n2\\. Sunniva \n3\\. Edle \n \nI overkant av 20 herrer og 11 damer stilte p\u00e5 konkurransen. Mange gode problemer og mye imponerende klatring. Magne og Linn skal ha takk for innsatsen. \n\n15.januar \n**\u00c5rsm\u00f8te og ny medlemskontingent** \n\u00c5rsm\u00f8te i Bergen Klatreklubb ble avholdt tirsdag 14.januar. Referat fra m\u00f8tet finner du her. Det nye styret for 2003 best\u00e5r av: \nInga Berre (leder), Torodd Rimstad, Christina Skanche S\u00f8rheim, Agnete Str\u00f8mme, Geir Evensen og Gunnar Karlsen. P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet ble det vedtatt \u00e5 endre medlemskontingenten. De nye satsene er: \n\nVanlig medlem (18 \u00e5r eller eldre): 200,- \nUngdomsmedlem (under 18 \u00e5r): 100,- \nFamiliemedlemskap (foreldre med barn): 500,-\n\nBrev med medlemsgiro blir sendt ut til alle medlemmer i l\u00f8pet av uken. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 betale medlemskontingenten kontant i Bergenshallen. Se den nye prislisten og informasjon om kj\u00f8p av \u00e5rskort og halv\u00e5rskort her\n\n14.januar \n**Buldrekonkurranse p\u00e5 Fantoft 18.januar** \nL\u00f8rdag 18.januar kl 14.00 arrangeres det buldrekonkurranse p\u00e5 Fantoft. Konkurransen har buldreproblemer i de fleste vanskelighetsgrader. P\u00e5meldinglister og mer informasjon finnes p\u00e5 Fantoft, Lehmkulhallen, S.A.T.S og i Bergenshallen.\n\n14.januar \n**\u00c5rsm\u00f8te i dag, tirsdag 14.januar** \nBergen Klatreklubb avholder \u00e5rsm\u00f8te tirsdag 14.januar kl 19.00 i Bergenshallen. \n\n06.januar \n**Bergenshallen er \u00e5pen \n**Bergenshallen er n\u00e5 \u00e5pen med vanlige \u00e5pningstider: \nMandag til torsdag 15-22 \nS\u00f8ndager 14-20 \n \nVi minner om at hallen har andre \u00e5pningstider i forbindelse med kurs og andre aktiviteter. En oversikt over disse tidpunktene finner du her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4b0e4ed-acaa-44b0-bdde-c1559c44c91c"}
+{"url": "http://www.sb.no/forbruker/slik-er-fremtidens-tv-1.7221900", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00488-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:14:02Z", "text": "\n\n# Slik er fremtidens TV\n\nSamsungs nye skjermer styres med hendene og stemmen.\n\n - Av: \n J\u00f8rgen Elton Nilsen\n 08.05.2012 14:35\n 08.05.2012 14:42\n\n\n\nSAMSUNG: Med stemmestyring kan du gi TV-en direkte kommandoer. (Foto: Produsenten)\n\nTV-ene skal v\u00e6re smarte. Du skal kunne surfe, spille, trene, sjekke Facebook, Youtube og mye mer direkte fra sofakroken. Men TV-ene begynner n\u00e5 \u00e5 bli s\u00e5 \u00absmarte\u00bb at det \u00e5 kontrollere dem med en tradisjonell fjernkontroll, ikke er bra nok. Samsungs nye TV-er i 8000-serien tar tak i dette problemet. De gj\u00f8r det mulig \u00e5 heller styre TV-en med hendene og stemmen.\n\n## TV-snakkis\n\nSamsung UE55ES8005 er flaggskipet i Samsungs rekke av 2012-modeller. Den b\u00e6rer et lekkert og nesten rammel\u00f8st design.\n\nDet hele fungerer s\u00e5re enkelt, men du m\u00e5 snakke engelsk. F\u00f8r du kan sl\u00e5 p\u00e5 TV-en, bruker du \u00abSmart TV\u00bb som passord. Du sier \u00abSmart TV\u00bb, venter litt og sier \u00abTV Power On\u00bb. S\u00e5 sl\u00e5r TV-en seg p\u00e5. Derfra er det bare \u00e5 jatte i vei. \n\nSier du \u00abSmart TV\u00bb p\u00e5 nytt, vil du f\u00e5 opp en egen meny som forteller det hva du kan gj\u00f8re, som \u00e5 starte Samsungs Smart Hub eller bare rope ut hvilket kanalnummer du vil g\u00e5 til.\n\nAkkurat dette fungerer relativt greit, uansett om du snakker til den medf\u00f8lgende fjernkontrollen eller rett til TV-en. Det er imidlertid veldig viktig at du snakker sakte og tydelig. Det nytter ikke alltid \u00e5 snakke i normalt tempo.\n\n## Lydtr\u00f8bbel\n\nEt opplagt problem du kan m\u00f8te her er at TV-en feiltolker lyd fra en film som at du pr\u00f8ver \u00e5 snakke til den. Dette er ikke et problem n\u00e5r du ser p\u00e5 film med vanlig \u00ablyttelyd\u00bb, men enkelte har rapportert at det kan bli et problem n\u00e5r lydniv\u00e5et er veldig h\u00f8yt.\n\nEn replikk i en film resulterer da at TV-en ber deg snakke tydeligere fordi den ikke forstod hva du sa. Alt i alt fungerer ikke stemmestyringen helt perfekt, men den fungerer.\n\nMed stemmestyringen kan du gi TV-en direkte kommandoer, men det er ikke nok til \u00e5 ta over for den tradisjonelle fjernkontrollen. For \u00e5 bla rundt i menyene, kan du ogs\u00e5 bruke h\u00e5nda til \u00e5 styre rundt i de mange menyene Smart-TV-er har f\u00e5tt.\n\nDet fungerer ved at du holder frem h\u00e5ndflata mot TV-en, og et innebygget kamera kjenner den igjen. Du f\u00e5r da opp en tradisjonell musepeker p\u00e5 skjermen, som du ganske enkelt drar rundt med. F\u00f8rer du den over et ikon, er det bare \u00e5 knytte neven, som da tolkes som et museklikk.\n\n## Stort lerret\n\nI teorien er dette et spennende konsept, men i praksis fungerer det forel\u00f8pig ikke veldig bra. Musepekeren f\u00f8lger h\u00e5nda, men p\u00e5 ingen m\u00e5te stabilt. Den virrer rundt, noen ganger er den tregere, og noen ganger spretter den til andre siden av skjermen bare vi gj\u00f8r en liten bevegelse.\n\nI ny og ne har vi en mistanke om at kamera feiltolket ansiktet v\u00e5rt som h\u00e5nda, og musepekeren ble st\u00e5ende stille noen sekunder. Av samme grunn m\u00e5 du holde h\u00e5nden din litt ut fra kroppen mens du styrer, noe som faktisk kan v\u00e6re litt slitsomt i lengden.\n\nOm dette er slik vi vil bruke TV-en i fremtiden, gjenst\u00e5r \u00e5 se. Teknologien er spennede nok, men det er fortsatt et godt stykke igjen f\u00f8r dette kan kalles brukbart. Styring av h\u00e5nda er litt for kronglete, mens det \u00e5 bruke stemmen fungerer greit nok, om litt tregt.\n\nMen ingen av delene er noe vi f\u00f8ler er \u00abnaturlig\u00bb \u00e5 bruke. Dette skyldes ikke bare at dette er en helt annen m\u00e5te \u00e5 styre TV-en p\u00e5 enn vi har v\u00e6rt vant til siden den kom p\u00e5 30-tallet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7aff6c1-ede0-4574-8495-fa40c4ac07b9"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/marokko/marrakech/62373/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00144-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:21:39Z", "text": "## Om **Les Rivieres de l'Atlas**\n\nHer er hver plass utformet slik at b\u00e5de huset og naturen forblir kontinuerlig koblet, og dermed kan man nyte en livsstil i perfekt harmoni med milj\u00f8et. \n \nRegionen tilbyr et stort antall av opplevelser knyttet til idrett, kultur, oppdagelse og velv\u00e6re. Vi kan anbefale deg promenaden p\u00e5 en varmluftsballong, ridning, ATV utflukter, 4x4 kretser, Marrakesh etter dag og \"by night\", bes\u00f8k av typiske stedene i Atlas, dalen av Ourika ... Og om vinteren, ski-stasjonen er bare p\u00e5 60 km.\\! \n \nDu kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktiv ved \u00e5 ta fordel av den behagelige milj\u00f8et i huset. Yoga eller matlaging kurs, eller selv fabelaktige avslappende massasjer er tilgjengelig hjemme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0028b9ba-a20b-4b72-8e0a-7e11a3c0e832"}
+{"url": "http://no.hotels.com/ho113361/days-inn-north-dallas-farmers-branch-forente-stater/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00002-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:29:39Z", "text": "10. M\u00f8tefasiliteter\n\n**Beliggenhet.** \nDays Inn North Dallas er et overnattingssted i den historiske bydelen i **Farmers Branch**, og i n\u00e6rheten finner du **Farmers Branch Historical Park**, **Zero Gravity Thrill forn\u00f8yelsespark** og **L.B Houston kommunale golfbane**. Andre severdigheter i omr\u00e5det er **Irving konferansesenter** og **Universitetet i Dallas**.\n\n**Hotellfasiliteter.** \n*Gratis frokost* serveres hver morgen. Fasiliteter p\u00e5 Days Inn North Dallas inkluderer *vaskeritjenester*. *Gratis tr\u00e5dl\u00f8st Internett* er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Det er gratis *ubetjent parkering*.\n\n**Gjesterom.** \nFasiliteter p\u00e5 gjesterom med luftkondisjonering p\u00e5 Days Inn North Dallas er *safe* og *h\u00e5rf\u00f8ner*. Gjestene kan bruke Internett p\u00e5 rommet gratis *via kabelbasert og tr\u00e5dl\u00f8s tilgang med h\u00f8y hastighet*. Gjesterommene har *kabel-TV*. Alle rom har *skrivebord* og *kostnadsfrie lokalsamtaler* (restriksjoner kan gjelde). I tillegg tilbys fasiliteter som *kj\u00f8leskap* og *mikrob\u00f8lgeovn* p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nRom 1 2 3 4 5 6 7 8 9+\n\n| | Voksne | Barn |\n| ------ | ----------------------------------------------- | -------------------------------- |\n| Rom 1: | Antall voksne i rom 0 1 2 3 4 5 6 7 8 alder 18+ | Antall barn i rom 1 0 1 2 3 0-17 |\n| | alder 18+ | 0-17 |\n\n### Viktig informasjon\n## Days Inn North Dallas - Farmers Branchs vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n32,924408, -96,900884\n\nHotellopplysninger:\n## Gatekart\n\n\u00a0\n## Forklaring\n\n Hva er forskjellen? \n##### Dette hotellet samsvarer ikke med f\u00f8lgende valg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d869eb53-0f2a-4706-bcac-495eb6672db6"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Ernest_Lawrence", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00171-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:34:58Z", "text": "**Ernest Orlando Lawrence** (f\u00f8dt 8. august 1901, d\u00f8d 27. august 1958) var en amerikansk fysiker med norske aner. I 1929 utviklet han syklotronen (en type partikkelakselerator). For denne oppfinnelsen ble han tildelt Nobelprisen i fysikk i 1939.^(\\[1\\])\n\nGrunnstoff nummer 103, Lawrencium, er oppkalt etter ham.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85e1115f-d00c-46bf-95ec-aea01f02f6c6"}
+{"url": "http://nn.wikipedia.org/wiki/Dei_franske_revolusjonskrigane", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00354-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:29:38Z", "text": "1. Nominelt Det tysk-romerske riket, der Dei austerrikske Nederlanda og Hertugd\u00f8met Milano var under direkte austerriksk styre. Dette omfatta \u00f2g mange andre italienske statar, samt andre Habsburg-styrte startar som Storhertugd\u00f8met Toscana.\n2. N\u00f8ytal etter freden i Basel i 1795.\n3. Vart Storbritannia og Irland den 1. januar 1801.\n4. Erkl\u00e6rte krig mot Frankrike i 1799, men forlet Den andre koalisjonen same \u00e5ret.\n5. Alliert med Frankrike i 1796 etter den andre San Ildefonso-traktaten.\n6. S\u00e5 godt som alle dei italienske stataen, inkludert dei n\u00f8ytrale Pavestatane og Republikken Venezia, vart erobra av Napoleon i 1796 og vart franske klientstatar.\n7. Dei fleste styrkane flykta i staden for \u00e5 m\u00f8te den franske armeen i kamp. Alliert med Frankrike i 1795 som Den batavisk republikken etter freden i Basel.\n8. Startar det irske oppr\u00f8ret i 1798 mot det britiske styret.\n9. Kom til Frankrike etter nedlegginga av Det polsk-litauiske samveldet etter den tredje delinga i 1795.\n10. Offisielt n\u00f8ytral, men den danske fl\u00e5ten vart angripe av britane i slaget ved K\u00f8benhavn.\n\n**Det irske oppr\u00f8ret i 1798** \u2013 **Den haitiske revolusjonen** \n\nNapleonskrigane\n\n**Dei franske revolusjonskrigane** var ei rekkje store konfliktar fr\u00e5 1792 til 1802 mellom dei franske revolusjon\u00e6re styresmaktene og fleire europeiske statar. Den franske revolusjonsh\u00e6ren utmerkte seg med gl\u00f8den fr\u00e5 den franske revolusjonen og milit\u00e6re nyvinngar og slo mange av dei fiendtlege koalisjonane. Frankrike fekk kontroll over Nederlanda, Italia og Rheinland. Krigen omfatta s\u00e6rs mange soldatar, hovudsakleg p\u00e5 grunn av den moderne verneplikta.\n\nDei franske revolusjonskrigane vert vanlegvis delt mellom dei i Den f\u00f8rste koalisjonen (1792\u20131797) og Den andre koalisjonen (1798\u20131801), sj\u00f8lv om Frankrike var i samanhengande krig med Storbritannia fr\u00e5 1793 til 1802. Krigane enda med Amiens-traktaten i 1802, men konflikten blussa raskt opp igjen med napleonskrigane. Begge konfliktane vert stundom omtalte som \u00abden store franske krigen\u00bb.\n\n*For meir om dette emnet, sj\u00e5 den f\u00f8rste koalisjonen.*\n\n### 1791\u20131792\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nS\u00e5 tidleg som i 1791 s\u00e5g dei andre monarkia i Europa med uro p\u00e5 revolusjonen og br\u00e5ket i Frankrike og tenkte p\u00e5 om dei skulle blande seg inn, anten for \u00e5 gje st\u00f8tte til kong Ludvig XVI eller gjere nytt av kaoset i Frankrike. N\u00f8kkelfiguren var keisar Leopold II av Det tysk-romerske riket, bror til Ludvig XVI si dronning Marie Antoinette. Leopold hadde f\u00f8rst sett p\u00e5 revolusjonen med sinnsro, men vart meir og meir uroleg d\u00e5 revolusjonen vart meir radikal, men h\u00e5pte likevel \u00e5 unng\u00e5 krig. Den 27. august gav Leopold og kong Fredrik Vilhelm II av Preussen, i konsultasjon med franske emigrerte adelsmenn, ut Pillnitz-erkl\u00e6ringa. Her erkl\u00e6rte monarkane i Europa \u00f8nske om velv\u00e6re for Ludvig og familien hans, og svake visingar til alvorlege konsekvensar om noko skulle skje dei. Sj\u00f8lv om Leopold s\u00e5g p\u00e5 Pillnitz-erkl\u00e6ringa som ein ikkje-bindande gest for \u00e5 blidgjere dei franske monarkistane og adelsmennene, vart det i Frankrike sett p\u00e5 som ein alvorleg trugsel og ford\u00f8md av leiarane av revolusjonen.\n\nI tillegg til dei ideologiske skilnadane mellom Frankrike og kongemaktene i Europa, vart det stadige konfliktar om statusen til dei tysk-romerske omr\u00e5da i Alsace og franskmennene vart uroa over dei emigrerte franske adelsmennene, s\u00e6rleg i Dei austerrikske Nederlanda og dei mindre statane i Tyskland.\n\nTil slutt erkl\u00e6rte Frankrike krig mot Austerrike etter at den lovgjevande forsamlinga i Frankrike stemnde for krig den 20. april 1792. Avstemminga kom etter ei lang klagem\u00e5lsliste til utanriksminister Dumouriez. Dumouriez f\u00f8rebudde ein rask invasjon av Dei austerrikske Nederlanda, der han venta at dei lokale innbyggjarane ville gjere motstand mot det austerrikske styret. Revolusjonen hadde deriomt gjort h\u00e6ren uorganisert og han klarte ikkje \u00e5 samle saman store nok styrkar for ein invasjon. Etter at krigserkl\u00e6ringa kom, deserterte mange franske soldatar og i eitt tilfelle tok dei livet av generalen sin.\n\nMedan franskmennene desperat pr\u00f8vde \u00e5 samle dei franske troppane og omorganisere h\u00e6ren, samla ein hovudsakleg pr\u00f8yssisk arme under hertug Karl Vilhelm Ferdinand av Braunschweig seg ved Koblenz ved Rhinen. I juli sette dei allierte i gang invasjonen og armeen til Braunschweig tok lett festningane i Longwy og Verdun. Hertugen kunngjorde s\u00e5 Braunschweig-manifestet, skriven av fetteren til den franske kongen, Louis Joseph de Bourbon-Cond\u00e9, leiaren av eit fransk korps i den allierte armeen, som erkl\u00e6rte at dei allierte ville bringe den franske kongen tilbake til makta og truga kvar ein person eller by som st\u00f8tta oppr\u00f8rarane til \u00e5 verte d\u00f8mde til d\u00f8den ved krigsrett. Dette medf\u00f8rte derimot berre til \u00e5 styrke avgjersla til revolusjonsarmeen og styret til \u00e5 stoppe dei allierte koste kva det koste vil. Den 10. august storma ein gjeng Tuileries-palasset, der Ludvig og familien hans oppheldt seg.\n\n\n\nSlaget ved Valmy.\n\nInvasjonen heldt fram, men i Valmy den 20. september gjekk det i st\u00e5 mot Dumouriez og Kellermann d\u00e5 det s\u00e6rs profesjonelle franske artilleriet utmerkte seg. Sj\u00f8lv om slaget vart ein taktisk uavgjort kamp, gav det franskmennene god moral. I tillegg hadde pr\u00f8yssarane no innsett at felttoget varte lengre og var dyrare enn dei hadde f\u00f8resett, og valde derfor \u00e5 trekkje seg ut av Frankrike for \u00e5 bevare armeen sin. Dagen etter vart monarkiet formelt avskaffa og Den f\u00f8rste republikken vart erkl\u00e6rt.\n\nSamstundes hadde franskmennene hatt suksess p\u00e5 fleire frontar, okkupert Savoie Nice i Italia, medan general Custine invaderte Tyskland og okkuperte fleire tyske byar langs Rhinen, s\u00e5 langt som til Frankfurt. Dumouriez gjekk inn i Belgia nok ein gong, og vann ein stor siger over austerrikarane i Jemappes den 6. november og okkuperte heile landet d\u00e5 vinteren sette inn.\n\n### 1793\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nDen 21. januar avretta dei revolusjon\u00e6re styresmaktene Ludvig XVI etter \u00e5 ha halde ei \u00abrettsak\u00bb. Spania og Portugal gjekk inn i den antifranske koalisjonen i januar 1793 og 1. februar erkl\u00e6rte Frankrike krig mot Storbritannia og Den nederlandske republikken.\n\nFrankrike kalla inn hundretusenvis av menn i forsvaret og starta ein fransk vernepliktspolitikk for \u00e5 skaffe fleire menn enn dei aristokratiske statane kunne for \u00e5 slik \u00e5 vere p\u00e5 offensiven i landomr\u00e5da til fiendane. Dei allierte sette i gang eit m\u00e5lbevisst kamp for \u00e5 invadere Frakrike under felttoget i Flandern.\n\nFrankrike opplevde f\u00f8rst tilbakeslag og vart driven ut av Belgia, samt at det oppstod oppr\u00f8r i vest og i s\u00f8r. I eit av desse, i Toulon, utmerkte ein ukjend artillerikaptein kalla Napoleon Bonaparte seg for f\u00f8rste gong. Han tok del i planlegginga av omleiringa av byen og hamna med artilleribatteri, og dette var starten p\u00e5 den str\u00e5lande framgangen hans.\n\nMot slutten av \u00e5ret hadde nye store armear og det nye terrorveldet, med mellom anna masseavrettingar, drive tilbake invasjonane og undertrykt oppr\u00f8ra. \u00c5ret enda med dei franske styrkane i ei stigande kurve, men framleis n\u00e6r dei franske grensene, slik dei hadde vore f\u00f8r krigen starta.\n\n### 1794\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nI 1794 oppn\u00e5dde revolusjonsarmeen meir suksess. Invasjonen av Piemonte hadde derimot mislukkast, men invasjonen av Spania over Pyreneane tok San Sebasti\u00e1n og franskmennene vann ved Fleurus og okkuperte heile Belgia og Rhinland.\n\nTil sj\u00f8s hadde den franske atlanterhavsfl\u00e5ten klart \u00e5 kome seg forbi britiske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stoppe ein viktig kornkonvoi fr\u00e5 USA den 1. juni, men det kosta ein fjerdedel av fl\u00e5ten.\n\n### 1795\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nEtter \u00e5 ha teke Nederlanda i eit overraskande vinter\u00e5tak, oppretta Frankrike Den bataviske republikken som ein vasallstat. I tillegg hadde Preussen og Spania begge vald \u00e5 gjere fred med freden i Basel og avstod venstrebreidda av Rhinen til Frankrike og frigjorde franske armear fr\u00e5 Pyreneane. Dette enda den st\u00f8rste kritiske fasen i revolusjonen og Frankrike var fri fr\u00e5 invasjon i fleire \u00e5r.\n\nStorbritannia pr\u00f8vde \u00e5 forsterke oppr\u00f8rarane i Vend\u00e9e, men mislukkast og fors\u00f8ka p\u00e5 \u00e5 styrte regjeringa i Paris med makt gjekk heller ikkje p\u00e5 grunn av milit\u00e6rgarnisonen leia av Napoleon Bonaparte. Dette f\u00f8rte til at Direktoriet vart oppretta.\n\nP\u00e5 grensa av Rhinen forhandla general Pichegru med rojalistane som var i eksil, sveik armeen sin og tvinga ei tilbaketrekking fr\u00e5 Mannheim og den mislukka omleiringa av Mainz av Jourdan.\n\n### 1796\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nFranskmennene f\u00f8rebudde ei stor framrykking p\u00e5 tre frontar, med Jourdan og Moreau ved Rhinen og Bonaparte i Italia. Dei tre armane skulle m\u00f8tast i Tirol og marsjere mot Wien.\n\nJourdan og Moreau rykte raskt inn i Tyskland og Moreau hadde n\u00e5dd Bayern og utkanten av Tirol i september, men Jourdan vart sl\u00e5tt av erkehertug Karl og begge armane m\u00e5tte trekke seg attende til andre sida av Rhinen.\n\nNapoleon klarte oppg\u00e5ve med bravur i ein dristig invasjon av Italia. Han skilde armane til Sardinia og Austerrike, og slo dei grundig. Slik m\u00e5tte Sardinia bed om fred, medan Milano vart erobra og Mantua omleira. Han klarte \u00f2g \u00e5 sl\u00e5 fleire austerrikske armear som vart sende mot han under Wurmser og Alvintzy medan han framleis heldt fram omleiringa.\n\nOppr\u00f8ret i Vend\u00e9e vart \u00f2g omsider knust i 1796 av Hoche, men fors\u00f8ket hans p\u00e5 \u00e5 invadere Irland vart mislukka.\n\n### 1797\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nI februar pr\u00f8vde den spanske fl\u00e5ten og sl\u00e5 seg saman med den franske i Brest, men britane stoppa fors\u00f8ket i slaget ved Kapp St. Vincent.\n\nNapoleon erobra til slutt Mantua og austerrikarane overgav 18\u00a0000 mann. Erkehertug Karl av Austerrike klarte ikkje \u00e5 stoppe Napoleon fr\u00e5 \u00e5 invadere Tirol og den austerrikske regjeringa bad om fred i april, samstundes med ein ny fransk invasjon av Tyskland under Moreau og Hoche.\n\nAusterrike signerte Campo Formio-traktaten i oktober, og avstod der Belgia til Frankrike, og anerkjende fransk kontroll over Rheinland og det meste av Italia. Den gamle republikken Venezia vart delt mellom Austerrike og Frankrike. Dette endra krigen med Den f\u00f8rste koalisjonen, men Storbritannia var framleis i krig.\n\nMed berre Storbritannia igjen i krigen og ikkje god nok marine for ein direkte krig, kom Napoleon med ideen om \u00e5 invadere Egypt i 1798. Dette tilfredsstilte det personlege \u00f8nsket hans om heider og \u00e6re, og \u00f8nsket til Direktoratet om \u00e5 halde han langt borte fr\u00e5 Paris. Det milit\u00e6re m\u00e5let med denne operasjonen er ikkje heilt kl\u00e5r, men det kan ha vore for \u00e5 truge den britiske dominansen i India.\n\nNapoleon segla fr\u00e5 Toulon til Alexandria, og tok Malta p\u00e5 vegen, f\u00f8r han gjekk i land i juni. Han marsjerte til Kairo, vann ein stor siger i slaget ved pyramidane, men fl\u00e5ten hans vart \u00f8ydelagd av Nelson i slaget p\u00e5 Nilen, og han var dermed stranda i Egypt. Napoleon brukte resten av \u00e5ret p\u00e5 \u00e5 styrke stillinga si i Egypt.\n\nDei franske styresmaktene tok \u00f2g nytte av indre uro i Sveits og invaderte landet. Her oppretta dei Den helvetiske republikken og annekterte Geneve. Franske troppar avsette \u00f2g pave Pius VI og oppretta republikken Roma.\n\nEin styrke vart sendt til County Mayo for \u00e5 st\u00f8tte opp om oppr\u00f8ret mot Storbritannia sommaren 1798. Det hadde noko suksess mot dei britiske styrkane, s\u00e6rleg ved Castlebar, men vart til slutt sl\u00e5tt d\u00e5 dei pr\u00f8vde \u00e5 n\u00e5 Dublin. Franske skip vart sendt for \u00e5 assistere dei i erobringa av Royal Navy utanfor County Donegal.\n\nFranskmennene var \u00f2g under press i Belgia der dei lokale innbyggjarane gjorde oppr\u00f8r mot verneplikta og antireligi\u00f8s vald (bondekrigen).\n\nFranskmennene kjempa \u00f2g ein uerkl\u00e6rt krig til sj\u00f8s mot USA, som vart kalla \u00abkvasikrigen\u00bb.\n\n## Krigen med Den andre koalisjonen\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\n*For meir om dette emnet, sj\u00e5 Den andre koalisjonen.*\n\nStorbritannia og Austerrike organsierte ein ny koalisjon mot Frankrike i 1798, inkludert for f\u00f8rste gong Russland. Det vart ikkje f\u00f8reteke handlingar f\u00f8r 1799 bortsett fra mot Napoli.\n\n### 1799\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nI Europa sette dei allierte i gang fleire invasjonar, mellom anna felttog i Italia og Sveits og ein engelsk-russisk invasjon av Nederland. Den russiske general Aleksandr Suvorov p\u00e5f\u00f8rte franskmennene fleire tap i Italia og dreiv dei attende til Alpane. Dei allierte var derimot ikkje like heldige i Nederland, der britane trekte seg tilbake etter at kampane hadde g\u00e5tt i st\u00e5 (men dei klarte \u00e5 fange den nederlandske fl\u00e5ten) og i Sveits, der den russiske armeen f\u00f8rst hadde ein del suksess, vart dei til slutt sl\u00e5tt fullstendig i det andre slaget ved Z\u00fcrich. Dette tilbakeslaget, samt at britane insisterte p\u00e5 \u00e5 starte skipsfart i Austersj\u00f8en, gjorde at Russland trekte seg fr\u00e5 koalisjonen.\n\nNapoleon sj\u00f8lv invaderte Syria fr\u00e5 Egypt, men etter ei mislukka omleiring av Akko trekte han seg attende til Egypt, og slo tilbake ein britisk-tyrkisk invasjon. Han h\u00f8yrde om ei politisk og milit\u00e6r krise i Frankrike og vende attende her, medan armeen hans var attende i Egypt. Han nytta populariteten sin og fekk st\u00f8tte hos milit\u00e6ret til \u00e5 gjere eit kupp som gjorde han til f\u00f8rstekonsul, leiaren av den franske regjeringa.\n\n### 1800\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nNapoleon sende Moreau til Tyskland og sette i sj\u00f8lv i gang \u00e5 samle saman ein ny arme i Dijon. Med denne marsjerte han gjennom Sveits og gjekk til \u00e5tak p\u00e5 dei austerrikske armane i Italia bakfr\u00e5. Han klarte s\u00e5 vidt \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 verte sl\u00e5tt, og slo austerrikarane i Marengo og okkuperte Nord-Italia p\u00e5 ny.\n\nMoreau invaderte samstundes Bayern og vann eit stort slag mot Austerrike i Hohenlinden. Moreau heldt fram mot Wien og austerrikarane bad p\u00e5 ny om fred.\n\n### 1801\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nAusterrikarane forhandla fram Lun\u00e9ville-traktaten, og godtok i praksis dei same vilk\u00e5ra som i den f\u00f8rre Campo Formio-traktaten. I Egypt invaderte osmanarane og britane til Egypt og fekk til slutt drive franskmennene ut av landet etter at Kairo og Alexandria fall.\n\nStobritannia heldt fram krigen til sj\u00f8s. Ein koalisjon av ikkje-stridande land, inkludert Preussen, Russland, Danmark-Noreg og Sverige, gjekk saman for \u00e5 verne n\u00f8ytral skipsfart fr\u00e5 blokaden til Storbritannia, og dette f\u00f8rte til at Nelson gjorde eit overraskande \u00e5tak p\u00e5 den danske fl\u00e5ten i hamna i slaget ved K\u00f8benhavn.\n\nI 1802 signerte britane Amiens-traktaten som enda krigen og anerkjende dei franske erobringane. Dette vart starten p\u00e5 den lengste perioden med fred i \u00e5ra 1792-1815. Fredsperioden vert rekna som overgangen mellom dei franske revolusjonskrigane og napoleonskrigane. Napoleon vart krona til keisar i 1804.\n\nDen f\u00f8rste franske republikken, som i utgangspunktet var s\u00e6rs n\u00e6r okkupasjon og kollaps, hadde sl\u00e5tt alle fiendane sine og produsert ein revolusjonsh\u00e6r som det tok dei andre nasjonane fleire \u00e5r \u00e5 kappast med. Med erobringa av venstrebreidda av Rhinen og herred\u00f8met over Nederland, Sveits og Italia, hadde republikken oppn\u00e5dd nesten alle m\u00e5la som monarkane fr\u00e5 Valois og Bourbon hadde pr\u00f8vd \u00e5 oppn\u00e5 i mange hundre\u00e5r.\n\n - *Denne artikkelen bygger p\u00e5 \u00abFrench Revolutionary Wars\u00bb fr\u00e5 Wikipedia p\u00e5 engelsk, den 3. januar 2010.*\n - Attar, Frank, *La R\u00e9volution fran\u00e7aise d\u00e9clare la guerre \u00e0 l'Europe*. ISBN 2-87027-448-3\n - Blanning, T. C. W., *The French Revolutionary Wars, 1787-1801*. ISBN 0-340-64533-4\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "90495825-44de-4401-a2c1-55f3ae777211"}
+{"url": "http://www.blivakker.no/product/clarins/CLA0117/clarins-multi-active-night-cream-youth-recovery-comfort-cream-normal-to-kombinasjonshud-50ml-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00144-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:26Z", "text": "Huden etterlates frisk, gl\u00f8dende og full av liv. En fyldig krem som inneholder naturlige planteekstrakter, og reduserer synlige tegn p\u00e5 tretthet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df921d60-8804-437b-b00c-67ae99df6b6f"}
+{"url": "http://www.nj.no/no/Om_NJ/Vedtekter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00481-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:25Z", "text": "# Vedtekter for Norsk Journalistlag 2013 - 2015\n\nMed forbehold om korrektur.\n\n*Vedtatt p\u00e5 landsm\u00f8tet 14. mars 2013*\n\n## DEL 1 ORGANISASJONEN\n\n### \u00a7 3. Medlemskap\n\n#### A. Fellesbestemmelse\n\nMedlemmer i NJ skal arbeide p\u00e5 grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med V\u00e6r Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.\n\n#### B. Hovedregel\n\nRedaksjonelle medarbeidere, ledere og frilansere som har journalistikk som hovedyrke, kan bli medlem i NJ.\n\n#### C. Studenter\n\nStudenter som har journalistikk som yrkesm\u00e5l, kan bli studentmedlem. Studenter kan opprettholde sitt medlemskap for ett \u00e5r av gangen etter avsluttet studium, s\u00e5 sant de dokumenterer at de s\u00f8ker arbeid som journalister\n\n#### D. L\u00e6rere ved journalistutdanninger\n\nL\u00e6rere ved utdanningsinstitusjoner som utdanner journalister, kan bli medlem dersom minst halvparten av deres arbeidstid er knyttet til journalistutdanningen. Dette gjelder ogs\u00e5 l\u00e6rere i deltidsstillinger dersom minst halvparten av deres samlede arbeidstid er knyttet til journalistutdanning.\n\n#### E. Pensjonister\n\nPensjonister som har en \u00e5rsinntekt fra journalistisk arbeid p\u00e5 minimum 1,5 ganger grunnbel\u00f8pet i folketrygden (1,5 G), kan bli medlem i NJ.\n\n#### F. Redaksjonelle ledere\n\nRedaksjonelle ledere er som hovedregel organisert i redaksjonsklubber, men kan opptas som direktemedlemmer i NJ etter s\u00f8knad. Slike s\u00f8knader avgj\u00f8res av Arbeidsutvalget.\n\n#### G. Andre bestemmelser\n\nJournalister som ikke tilfredsstiller vilk\u00e5rene i 3 B-D, kan innvilges medlemskap for ett \u00e5r av gangen dersom vedkommende\n\n\u25e6er arbeidsl\u00f8s og aktivt s\u00f8ker arbeid som journalist\n\n\u25e6er frilanser i etableringsfasen og har oppdrag eller avtaler som gir inntekt fra journalistisk virksomhet, eller er frilanser som opplever at bortfall av oppdrag midlertidig gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 etterleve hovedregelen i punkt B.\n\n\u25e6er skoleelev og har inntekt fra redaksjonelle oppdrag\n\n\u25e6er skoleelev og har fast redaksjonell tilknytning\n\n#### H. Dispensasjon fra medlemsvilk\u00e5rene\n\nArbeidsutvalget kan gi dispensasjon fra de vedtektsfestede medlemsvilk\u00e5rene n\u00e5r s\u00e6rlige grunner taler for det. Slike vedtak skal begrunnes.\n\n### \u00a7 4. Hindringer for medlemskap - Grunnlag for utelukkelse\n\n\u00a0\n#### A. Pressetalsmenn/kvinner, informasjonsmedarbeidere, presse- og informasjonsr\u00e5dgivere kan ikke v\u00e6re medlem.\n\n\u00a0\n#### B. \u00d8verste leder\n\nBedriftens \u00f8verste redaksjonelle leder (f.eks. sjefredakt\u00f8r eller ansvarlig redakt\u00f8r), som er arbeidsgiver med besluttende myndighet i l\u00f8nns-, ansettelses- og oppsigelsessaker, kan ikke v\u00e6re medlem i NJ.\n\n#### C. Annet fagforeningsmedlemskap\n\nDet er uforenlig med medlemskap i NJ samtidig \u00e5 v\u00e6re medlem av annen fagorganisasjon som dekker eller gj\u00f8r krav gjeldende for \u00e5 tariffdekke samme omr\u00e5de som Norsk Journalistlag.\n\n#### D. Meldeplikt\n\nEt medlem som ikke lenger oppfyller betingelsene for medlemskap, skal snarest gi skriftlig melding om dette.\n\n#### E. Vurdering av medlemskap\n\nHvis et medlem kommer i en stilling/situasjon som er uforenlig med NJ-medlemskap etter bestemmelsene i \u00a7 \u00a7 3 og 4, skal dets rett til \u00e5 v\u00e6re medlem opph\u00f8re. I tvilstilfeller skal medlemskapet vurderes.\n\n#### F. Saksbehandling\n\nArbeidsutvalget avgj\u00f8r, etter uttalelse fra vedkommende selv og fra klubbstyre om stillingen er slik at den er uforenlig med medlemskap. Arbeidsutvalgets avgj\u00f8relse kan klages inn til ny behandling i landsstyret. Krav om dette m\u00e5 v\u00e6re mottatt innen 4 uker etter at s\u00f8keren er gjort kjent med Arbeidsutvalgets avgj\u00f8relse.\n\n### \u00a7 5 Midlertidig ute av yrket\n\nJournalister som midlertidig er ute av yrket, kan s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 opprettholde sitt medlemskap, normalt for ett \u00e5r av gangen.\n\nMed \u00abute av yrket\u00bb menes \u00e5 inneha stillinger eller funksjoner som ikke gir adgang til medlemskap i NJ.\n\n### \u00a7 6. Pensjonister, arbeidsledige m.v.\n\nSykemeldte, medlemmer p\u00e5 arbeidsavklarings-penger og pensjonister opprettholder sitt medlemskap dersom de trer ut av yrket.\n\nArbeidsledige opprettholder sitt medlemskap i den tid de er arbeidsledige, s\u00e5fremt vedkommende er aktivt arbeidss\u00f8kende med sikte p\u00e5 \u00e5 fortsette i yrket.\n\n### \u00a7 7. Innmelding/opptak\n\nMedlemskap s\u00f8kes ved innsending av godkjent skjema til NJs sekretariat. Ved opptak skal lag og redaksjonsklubb underrettes.\n\nS\u00f8knaden blir avgjort av NJs arbeidsutvalg eller den som er gitt fullmakt til \u00e5 treffe slik avgj\u00f8relse.\n\n##### Klage i sak om opptak av medlem\n\nVedtak i sak om opptak av nye medlemmer kan p\u00e5klages innen 4 uker etter at vedtak er meddelt s\u00f8keren. Dersom vedtak er fattet av Arbeidsutvalget, skal landsstyret behandle klagen. Klage kan fremmes av den vedtaket retter seg mot, av vedkommende lokallag, fellesklubb og/eller redaksjonsklubb.\n\n##### Flytting\n\nVed flytting overf\u00f8res medlem av NJ automatisk til det lokallag hans eller hennes nye arbeidssted h\u00f8rer inn under. Tvister vedr\u00f8rende et medlems lokallagstilh\u00f8righet avgj\u00f8res av arbeidsutvalget etter at de ber\u00f8rte lokallag og vedkommende medlem har hatt anledning til \u00e5 uttale seg.\n\n##### Gjenopptak\n\nEn s\u00f8ker som er kvalifisert til medlemskap, men som tidligere er ekskludert fra NJ eller for\u00f8vrig klart har handlet i strid med NJs form\u00e5l eller interesser, kan bare tas opp etter vedtak i landsstyret. Arbeidsutvalget avgj\u00f8r ved tvil om en s\u00f8knad skal behandles etter disse reglene.\n\n### \u00a7 8. Utmelding\n\nUtmelding av NJ skjer skriftlig til NJs sekretariat med 1 kalenderm\u00e5neds varsel. Hvor NJ har fremmet tariffkrav, kan uttreden fra organisasjonen ikke gj\u00f8res gjeldende f\u00f8r ny tariffavtale foreligger, selv om varslingsfristen p\u00e5 en kalenderm\u00e5ned overskrides.\n\nKontingent m\u00e5 betales inntil utmeldingen er blitt effektiv.\n\n### \u00a7 9. Tidspunkt for iverksetting av endringer\n\nAlle ordin\u00e6re endringer i et medlems tilknytning til organisasjonen gj\u00f8res gjeldende en m\u00e5ned etter meldingstidspunkt, l\u00f8pende fra den 1. i m\u00e5neden etter at melding er gitt.\n\n### \u00a7 10. Strykning av medlem m.v.\n\nMedlemskap i Norsk Journalistlag er betinget av at kontingent betales til rett tid.\n\nDen som, trass i p\u00e5krav, st\u00e5r til rest med ordin\u00e6r kontingent for mer enn et kvartal kan strykes som medlem og gjelden kan inndrives.\n\nVedkommende m\u00e5 betale skyldig kontingent og den straffekontingent landsstyret til enhver tid fastsetter, for \u00e5 bli gjenopptatt som medlem.\n\nPressekortet eller andre medlemsbevis/-fordeler kan ikke utleveres til medlemmer som st\u00e5r til rest med kontingentbetaling.\n\n### \u00a7 11. Eksklusjon\n\nMedlemmer som klart motarbeider NJs form\u00e5l eller opptrer i strid med de plikter som nevnt i vedtektenes \u00a7 14 f\u00f8rste ledd kan ekskluderes varig eller for et begrenset tidsrom. Vedtak treffes av landsstyret etter innstilling fra arbeidsutvalget.\n\nMedlem som i forbindelse med konflikt ikke innbetaler p\u00e5lagt ekstrakontingent, skal ekskluderes og kan ikke s\u00f8ke gjenopptak f\u00f8r to \u00e5r er g\u00e5tt. Landsstyret kan i slike tilfelle vedta straffekontingent som m\u00e5 betales f\u00f8r gjenopptak kan skje. Vedtak om gjenopptak skal fattes av landsstyret.\n\nAlle faktiske opplysninger og uttalelser som i forbindelse med forslag om eksklusjonsvedtak legges fram for landsstyret f\u00f8r saken behandles der, skal p\u00e5 forh\u00e5nd gj\u00f8res kjent for det medlem forslaget gjelder. Vedkommende gis en 14-dagers frist for eventuell skriftlig im\u00f8teg\u00e5else.\n\nVedkommende eller dennes representant skal om det kreves, gis anledning til muntlig \u00e5 fremlegge saken for det besluttende organ.\n\nVedtak om eksklusjon av et medlem, kan av vedkommende appelleres til landsm\u00f8tet innen 4 uker etter at landsstyrets vedtak er meddelt vedkommende. En slik appell kan av landsstyret gis oppsettende virkning.\n\nDe skj\u00f8nnsmessige sider ved eksklusjonsvedtak kan ikke overpr\u00f8ves ved domstolsbehandling.\n\nLandsstyret eller arbeidsutvalget kan fatte vedtak om at vedkommende skal suspenderes fra tillitsverv i organisasjonen inntil saken er endelig avgjort ved vedtak i landsstyre eller landsm\u00f8te.\n\n### \u00a7 12. Pressekort\n\nPressekort er NJs eiendom.\n\nVed opph\u00f8r av medlemskap skal pressekort, nasjonalt og internasjonalt, uoppfordret makuleres av den enkelte ved utmeldingstidspunktet.\n\n## DEL 3 RETTIGHETER OG PLIKTER\n\n### \u00a7 13. Medlemsrettigheter\n\n#### A. Ordin\u00e6rt medlemskap i Norsk Journalistlag gir:\n\n - stemmerett\n - forslagsrett\n - valgbarhet\n - abonnement p\u00e5 lagets medlemsavis\n\n##### Medlemmene har videre rett til:\n\n - Norsk Presseforbunds pressekort som Norsk Journalistlag utsteder til sine medlemmer\n - Internasjonalt pressekort\n - r\u00e5d, hjelp og st\u00f8tte hos NJ i alle faglige sp\u00f8rsm\u00e5l\n - juridisk bistand n\u00e5r landsstyret, arbeidsutvalget eller den som er gitt fullmakt til \u00e5 gi samtykke finner det n\u00f8dvendig\n - \u00e5 kreve at NJ arbeider aktivt for \u00e5 fremme lagets form\u00e5l og det enkelte medlems interesser\n - \u00e5 f\u00e5 innsyn i og orientering om lagets drift og prioriteringer i den grad personvern, forretningsmessige hensyn eller NJs strategiske interesser ikke er til hinder for det.\n\nBistand i forbindelse med rettstvister eller annen ekstraordin\u00e6r hjelp kan normalt ikke kreves for forhold som har sitt utspring f\u00f8r opptak eller i de tre f\u00f8rste m\u00e5neder etter opptak.\n\n#### B. Spesielt for studentmedlemmer\n\nStudentmedlemmer kan f\u00e5 pressekort mot \u00e5 betale et gebyr som er fastsatt av landsstyret.\n\n#### C. Spesielt for pensjonistmedlemmer\n\nAlders-, AFP og uf\u00f8repensjonister i NJ som f\u00e5r innvilget redusert kontingent, opprettholder rettigheter som beskrevet under \u00a7 13 A, med unntak av pressekort som kan utstedes mot \u00e5 betale et gebyr som er fastsatt av landsstyret.\n\n#### D. Unntaksbestemmelse\n\nMedlemmer som er innvilget nedsatt kontingent p\u00e5 bakgrunn av \u00a7 16 C og E, har ikke rett til bistand i forbindelse med rettstvister eller annen ekstraordin\u00e6r hjelp.\n\n### \u00a7 14. Medlemmene plikter\n\n - \u00e5 rette seg etter de vedtektsfestede organisasjonsledds lovlig fattede vedtak\n - \u00e5 gi opplysninger eller innsyn i opplysninger om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r til NJs arbeidsutvalg eller til tillitsvalgte i lokallag og redaksjonsklubber\n - \u00e5 f\u00f8lge de retningslinjer som blir gitt under en konflikt\n - \u00e5 opptre i henhold til V\u00e6r Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten\n - \u00e5 rette seg etter avtaler om tillatelser til bruk og vederlag for bruk av opphavsrettslig beskyttet stoff som NJ inng\u00e5r selv eller gjennom forvaltningsorganisasjon som NJ deltar i eller har gitt forvaltningsoppdrag.\n\n##### Medlemmene plikter videre\n\n - \u00e5 la arbeidsgiveren trekke kontingenten til Norsk Journalistlag n\u00e5r det foreligger avtale mellom NJ og arbeidsgiveren eller arbeidsgivernes organisasjon om trekkordning (gjelder ikke studentmedlemmer og pensjonister)\n - ved opptak eller senere \u00e5 gi NJ fullmakt til \u00e5 trekke kontingent over autogiro, avtalegiro, e-faktura eller lignende systemer\n - \u00e5 v\u00e6re medlem av Pressens Arbeidsledighetskasse (gjelder ikke studenter og pensjonister) og Pressens Gravferdskasse (gjelder ikke studenter) eller andre obligatoriske kollektive forsikringsordninger som NJ bestemmer \u00e5 slutte seg til \u00e5 melde adresseendring og skifte av arbeidssted\n - selv \u00e5 gi underretning til NJ om l\u00f8nnsendringer eller andre forhold som medf\u00f8rer endring av kontingent.\n\n### \u00a7 15. Kontingentsystem\n\nLandsm\u00f8tet vedtar medlemskontingent og kontingentsystem.\n\nLandsstyret vedtar bruken av kontingentmidlene.\n\nLandsstyret foretar en fast \u00e5rlig overf\u00f8ring p\u00e5 1 prosent av kontingentinntekten til NJs Internasjonale Solidaritetsfond, jfr \u00a7 36.\n\nI spesielle tilfelle kan landsstyret fatte vedtak om ekstrakontingent. Landsstyret fastsetter innbetalingsterminer og n\u00e6rmere regler om betalingsm\u00e5te for lovlig fastsatt ordin\u00e6r og ekstraordin\u00e6r kontingent.\n\nLagene og klubbene kan gjennom sine vedtekter fastsette permanent eller midlertidig lokalt innkrevet tilleggskontingent.\n\n### \u00a7 16. Kontingentfritak, nedsatt kontingent m.v.\n\n#### A. Pensjonister m.v.\n\nMedlemmer som er trygdet f\u00e5r sin kontingent beregnet p\u00e5 grunnlag av eventuell inntekt fra journalistisk arbeid.\n\nAlders-, AFP- og uf\u00f8repensjonister med inntekt fra journalistisk arbeid som er under 1,5 ganger grunnbel\u00f8pet i folketrygden (1,5G), betaler en redusert kontingent, fastsatt av landsstyret.\n\n#### B. Studenter og skoleelever\n\nLandsstyret fastsetter en redusert kontingent for studenter og skoleelever.\n\n#### C. Dobbeltorganiserte\n\nFor medlemmer i arbeidsforhold som fremlegger medlemsbevis fra andre l\u00f8nnstakerorganisasjoner p\u00e5 omr\u00e5der NJ ikke har forhandlingsrett eller ikke fremmer krav om egen tariffavtale, kan Landsstyret innvilge redusert kontingent. Slik reduksjon kan, p\u00e5 samme vilk\u00e5r, tilst\u00e5s medlemmer av journalistorganisasjoner i utlandet som NJ samarbeider med.\n\n#### D. Vanskelig \u00f8konomi\n\nArbeidsutvalget kan etter s\u00f8knad innvilge tidsavgrenset hel eller delvis kontingentfritakelse til medlemmer som er kommet i en vanskelig \u00f8konomisk situasjon.\n\n#### E. Ute av yrket\n\nMedlemmer som er midlertidig ute av yrket, innvilges en redusert kontingent fastsatt av Landsstyret\n\n## DEL 5 LANDSM\u00d8TET\n\n### \u00a7 17. Landsm\u00f8teperioden\n\nLandsm\u00f8tet er NJs \u00f8verste besluttende myndighet. Ordin\u00e6rt landsm\u00f8te holdes hvert andre \u00e5r p\u00e5 det sted og p\u00e5 den tid landsstyret bestemmer.\n\n### \u00a7 18. Landsm\u00f8tets sammensetning\n\nLandsm\u00f8tet best\u00e5r av 149 delegater:\n\nA. Landsstyrets faste medlemmer. Landsstyrets medlemmer kan ikke velges som delegater fra lag eller klubber.\n\nB. 2 delegater fra hvert av lagene \u2013 lokallag, konsernlag, studentlag og Frilansjournalistene.\n\nC. De \u00f8vrige delegater fordeles slik, med utgangspunkt i medlemstelling seks m\u00e5neder f\u00f8r landsm\u00f8tet starter:\n\n> 1\\. Frilansjournalistene skal ha en andel som tilsvarer lagets andel av NJs samlede medlemsmasse.\n\n> 2\\. Klubblederen eller annen tillitsvalgt i de 40 st\u00f8rste klubbene. Dersom flere klubber er nummer 40, utvides antallet delegater tilsvarende, p\u00e5 bekostning av utjevningsmandatene.\n\n> 3\\. De resterende delegater fordeles p\u00e5 lokallag som i forhold til sin andel av NJs samlede medlemsmasse er underrepresentert etter at representantene for lokallagene og de 40 st\u00f8rste klubbene er fordelt.\n\n> Lokallagene velger utjevningsdelegatene blant klubbledere og andre tillitsvalgte utenom de 40 st\u00f8rste klubbene. Ved forfall kan utjevningsdelegatene velges blant alle tillitsvalgte i laget.\n\n> 4\\. Fordelingen fastsettes av landsstyret.\n\n### \u00a7 19. Delegatenes utgifter\n\nDelegatenes utgifter i forbindelse med landsm\u00f8tet dekkes av NJ etter bestemmelser fastsatt av landsstyret.\n\n### \u00a7 20. Forberedelser til ordin\u00e6rt landsm\u00f8te\n\n#### A. Innkalling\n\nOrdin\u00e6rt landsm\u00f8te innkalles med minst 4 m\u00e5neders varsel. Tid og sted skal kunngj\u00f8res minst 6 m\u00e5neder i forvegen.\n\n#### B. Saksliste\n\nSaker som medlemmer, klubber eller lag vil ha behandlet p\u00e5 ordin\u00e6rt landsm\u00f8te, m\u00e5 v\u00e6re kommet landsstyret i hende senest ti uker f\u00f8r landsm\u00f8tet.\n\nDet m\u00e5 n\u00e5r saken fremmes, klart fremg\u00e5 at den kreves behandlet p\u00e5 landsm\u00f8tet. Saksframlegg og forslag til vedtak p\u00e5 landsm\u00f8tet skal f\u00f8lge kravet om behandling.\n\nDersom det i henvendelsen er uklart om krav om behandling fremmes eller kravene foran ellers ikke er oppfylt, skal avsender foresp\u00f8rres og gis anledning til \u00e5 omforme henvendelsen dersom dette er praktisk mulig innenfor de vedtektsbestemte frister. Om dette ikke er praktisk mulig tas ikke forslaget under behandling.\n\nForslag til saksliste, samt landsstyrets innstillinger, beretning og regnskap, sendes lagene senest fire uker f\u00f8r landsm\u00f8tet.\n\n### \u00a7 21. Valg\n\nOpplysninger om hvilke valg landsm\u00f8tet skal foreta og hvilke av de tillitsvalgte som ikke \u00f8nsker gjenvalg, sendes lagene senest 6 uker f\u00f8r landsm\u00f8tet.\n\nValgkomiteen innstiller til valg av landsstyre med vararepresentanter, og kontrollkomit\u00e9 med en vararepresentant.\n\nForslag p\u00e5 kandidater sendes valgkomiteen innen 1 m\u00e5ned f\u00f8r landsm\u00f8tet. Det skal opplyses om de foresl\u00e5tte kandidater har sagt seg villig til \u00e5 motta valg.\n\nSenest to uker f\u00f8r landsm\u00f8tet offentliggj\u00f8r valgkomiteen en liste over innkomne forslag p\u00e5 kandidater.\n\nValgkomiteen legger fram sin endelige innstilling som f\u00f8rste punkt den dagen valget foretas. Valgkomiteens innstilling kan bare inneholde kandidater som har sagt seg villige til \u00e5 motta valg. Valgkomiteens dissenser skal angis samt hvilke av komiteens medlemmer som avgir flertalls- /mindretallsinnstillingen.\n\nBenkeforslag er tillatt, men kan bare gjelde kandidater som har sagt seg villige til \u00e5 motta valg.\n\n### \u00a7 22. Landsm\u00f8tets funksjon og forretningsorden\n\n#### a) Landsm\u00f8tets skal ved konstituering:\n\n - velge ordstyrere\n - velge sekret\u00e6rer som f\u00f8rer m\u00f8teprotokoll\n - godkjenne innkalling og delegater\n - godkjenne dagsorden og forretningsorden\n - velge redaksjonskomit\u00e9er\n\n#### b) Landsm\u00f8tet skal behandle:\n\n - landsstyrets beretning\n - reviderte regnskaper\n - kontrollkomit\u00e9ens desisjonsrapporter\n - innkomne forslag\n - overordnede \u00f8konomiske m\u00e5l\n - NJs vedtekter\n - NJs program\n - NJs tiltaksplan\n - kontingentfastsetting\n - klage p\u00e5 eksklusjonsvedtak som er fattet av landsstyret. Den eksklusjonsvedtaket gjelder har rett til \u00e5 legge fram sitt syn for landsm\u00f8tet, enten personlig eller ved r\u00e5dgiver\n\n#### c) Landsm\u00f8tet skal velge:\n\n - landsstyre, herunder leder og nestleder\n - kontrollkomit\u00e9\n - valgkomit\u00e9\n - utpeke revisor\n\nLandsm\u00f8tet kan med 4/5 flertall blant samtlige stemmeberettigede vedta \u00e5 behandle saker som ikke er satt opp p\u00e5 saklisten, s\u00e5fremt saken ikke inneb\u00e6rer vedtektsendringer. Vedtak i slike saker krever 4/5 flertall.\n\nVedtak treffes med alminnelig flertall, om ikke annet f\u00f8lger av NJs vedtekter. Unntatt er vedtektsendringer, hvor det kreves 2/3 flertall. Ved stemmelikhet betraktes et forslag som forkastet. Dersom 20 eller flere delegater krever det, skal avstemningen foretas skriftlig.\n\nLandsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som ang\u00e5r ansvarsfrihet for vedtak de har v\u00e6rt med p\u00e5 som medlemmer av landsstyret. Ved avstemming over eksklusjonsvedtak har ikke landsstyrets medlemmer stemmerett.\n\nForslag og trekking av forslag, unntatt de som vedr\u00f8rer forretningsorden, m\u00e5 leveres skriftlig til ordstyreren, undertegnet av forslagsstiller(e). Forslag som ikke fremmes skriftlig tas ikke under behandling.\n\nBegrensninger i taletid kan bestemmes av landsm\u00f8tet i hver enkelt sak.\n\nEtter at det er satt strek kan forslag ikke fremmes eller trekkes.\n\nLandsstyret s\u00f8rger for referat fra Landsm\u00f8tet. I m\u00f8teprotokollen innf\u00f8res alle forslag og vedtak samt avstemninger. Ordstyrere og sekret\u00e6rer underskriver protokollen.\n\nLandsm\u00f8tet er \u00e5pent, med mindre det vedtas \u00e5 behandle en sak for lukkede d\u00f8rer.\n\n### \u00a7 23. Ekstraordin\u00e6rt landsm\u00f8te\n\nEkstraordin\u00e6rt landsm\u00f8te holdes n\u00e5r landsstyret finner det n\u00f8dvendig, eller n\u00e5r \u00e5rsm\u00f8tene i minst 5 lokallag, med minst 1/5 av NJs medlemmer, krever det. Ekstraordin\u00e6rt landsm\u00f8te innkalles med minst 3 ukers varsel, og senest 3 m\u00e5neder etter at lovlig krav er fremsatt. P\u00e5 det ekstraordin\u00e6re landsm\u00f8tet behandles bare den eller de saker som er grunnlag for innkallingen.\n\n### \u00a7 24. Valgkomit\u00e9, valg og sammensetning\n\nLandsm\u00f8tet velger valgkomit\u00e9 p\u00e5 7 medlemmer, med varamedlemmer. Landsm\u00f8tet velger komiteens leder.\n\nLandsstyret innstiller til valg av valgkomit\u00e9, leder av valgkomit\u00e9 og varamedlemmer.\n\nInnstillingen skal ha som m\u00e5l st\u00f8rst mulig mangfold n\u00e5r det gjelder kompetanse, ulike medier, geografi, eierskap og kj\u00f8nn.\n\n### \u00a7 25. Kontrollkomit\u00e9\n\nLandsm\u00f8te velger, etter innstilling fra valgkomiteen, en kontrollkomit\u00e9, best\u00e5ende av leder, to medlemmer og et varamedlem.\n\nKontrollkomiteen skal vurdere virksomheten i landsstyre, arbeidsutvalg og sekretariat i forhold til NJs vedtekter, programmer, tiltaksplan og forutg\u00e5ende landsm\u00f8tevedtak.\n\nKomiteen avgir en desisjonsberetning hvert \u00e5r og f\u00f8r landsstyret behandler regnskapet\n\n### \u00a7 26. Landsstyret, valg og sammensetning\n\nLandsm\u00f8tet velger et landsstyre p\u00e5 15 medlemmer, inklusiv leder og nestleder. 6 av landsstyrets medlemmer velges fra Oslo Journalistklubb og 9 fra andre lag.\n\nStyret velges for landsm\u00f8teperioden. Leder og nestleder velges ved s\u00e6rskilt valg. Til landsstyret velges 11 varamedlemmer.\n\nLandsm\u00f8tet velger landsstyrets medlemmer i denne rekkef\u00f8lge: Leder og nestleder, inntil 6 medlemmer fra Oslo Journalistklubb og deretter inntil 9 medlemmer fra andre lag, slik at antallet til sammen blir 15.\n\nTil slutt velges varamedlemmene i rekkef\u00f8lge fra f\u00f8rste til og med ellevte varamedlem\n\n### \u00a7 27. Landsstyrets funksjon\n\nLandsstyret er NJs h\u00f8yeste myndighet mellom landsm\u00f8tene, og p\u00e5ser at lagets virksomhet drives i samsvar med vedtektene og landsm\u00f8tets vedtak.\n\nLandsstyret vedtar NJs budsjett.\n\nLandsstyret kan fastsette generelle fullmakter og retningslinjer for Arbeidsutvalgets arbeid.\n\nLandsstyret velger blant sine medlemmer ny nestleder dersom leder eller nestleder m\u00e5 erstattes i perioden.\n\nLandsstyret kan sende viktige prinsippsaker til h\u00f8ring og/eller uravstemning.\n\nProtokoll fra landsstyrets m\u00f8ter gj\u00f8res tilgjengelig for lagene, samt kontrollkomiteens medlemmer uten ugrunnet opphold etter m\u00f8tene. Hvor det er behandlet saker av prinsipiell betydning skal kopi av saksfremstilling og begrunnelse for vedtaket f\u00f8lge protokollen.\n\nN\u00e5r landsstyret behandler B-saker gj\u00f8res det en konkret vurdering om saken er egnet for offentliggj\u00f8ring. Landsstyret skal vedta retningslinjer for \u00e5pne/lukkede saker.\n\nVed konflikter i de enkelte bedrifter, treffer landsstyret de n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 verne om medlemmenes interesser i samsvar med de generelle retningslinjer landsm\u00f8tet har vedtatt.\n\nLandsstyret skal til enhver tid s\u00f8rge for at NJs midler plasseres slik at hensynet til avkastning og sikkerhet balanseres best mulig.\n\nLandsstyret godkjenner regnskapet etter \u00e5 ha mottatt kontrollkomiteens desisjonsrapport.\n\nLandsstyret vedtar rammene for bemanning i sekretariatet. Arbeidsutvalget eller generalsekret\u00e6r foretar bemanningsendringer etter n\u00e6rmere fullmakt fra landsstyret.\n\nLandsstyret kan for bestemte faglige oppgaver og for bestemte perioder, velge medlemmer til oppdrag i lagets tjeneste.\n\nEkstraordin\u00e6rt landsstyrem\u00f8te innkalles dersom 6 lokallag, 6 landsstyremedlemmer eller NJs arbeidsutvalg krever det.\n\n### \u00a7 28. Avstemningsregler\n\nLandsstyret er beslutningsdyktig n\u00e5r 3/4 av medlemmene er til stede, hvorav leder eller nestleder m\u00e5 v\u00e6re en. Vedtak i saker som ikke er f\u00f8rt p\u00e5 sakslisten, kan bare fattes dersom 2/3 av landsstyrets medlemmer krever at saken skal realitetsbehandles.\n\nAvgj\u00f8relser fattes normalt med simpelt flertall. Ved stemmelikhet avgj\u00f8res saken ved lederens dobbeltstemme.\n\n### \u00a7 29. M\u00f8teoffentlighet\n\nLandsstyrets m\u00f8ter er \u00e5pne for NJs medlemmer dersom landsstyret ikke med 3/4 flertall beslutter \u00e5 lukke m\u00f8tet under behandlingen av konkret angitte saker.\n\n### \u00a7 30. Arbeidsutvalg\n\nLandsstyret velger seg imellom et arbeidsutvalg p\u00e5 4 medlemmer med 2 varamedlemmer. Utvalget skal best\u00e5 av leder, nestleder og 2 styremedlemmer. Minst ett medlem og ett varamedlem skal velges blant styremedlemmene utenfor Oslo.\n\n### \u00a7 31. Lagsledersamling\n\nNJ skal hvert \u00e5r avholde minst ett m\u00f8te for lagslederne.\n\n### \u00a7 32. Fremgangsm\u00e5ten ved sentrale tarifforhandlinger\n\n#### A. Forhandlingsutvalg\n\nLandsstyret oppnevner forhandlingsutvalg for de respektive avtaleomr\u00e5der. Landsstyret kan delegere oppnevning av utvalg til Arbeidsutvalget eller sekretariatet. Oppnevnelsen skjer etter forslag fra ber\u00f8rt(e) klubber og NJs sekretariat, dersom landsstyret ikke vedtar noe annet. Dersom Arbeidsutvalget foretar oppnevnelsen skal landsstyret informeres. Ved oppnevningen av forhandlingsutvalg fastsettes arbeidsomr\u00e5de, sammensetning, eventuelle forhandlingsfullmakter og eventuelle regler for arbeidsordning og rapporteringsrutiner.\n\nSekretariatet har fullmakt til \u00e5 fremme krav om, inng\u00e5 i forhandlinger om og vedta rene tilslutningsavtaler til gjeldende overenskomster inng\u00e5tt av NJ.\n\n#### B. Organisasjonsmessig h\u00f8ring\n\nLandsstyret skal forut for de f\u00f8rste st\u00f8rre sentrale tarifforhandlinger innhente generelle tariffpolitiske synspunkter p\u00e5 \u00e5rets oppgj\u00f8r fra klubber og lag.\n\n#### C. Vedtak om krav\n\nLandsstyret vedtar etter anbefaling fra de respektive forhandlingsutvalg, de krav som skal legges fram. Ved behandlingen av tariffkravene har representanter for forhandlingsutvalgene m\u00f8te-, tale- og forslagsrett. Landsstyret kan delegere til Arbeidsutvalget eller forhandlingsutvalget \u00e5 vedta kravene.\n\n#### D. Fullmaktsforhold - vedtak\n\nSekretariatet har fullmakt til \u00e5 si opp tariffavtaler.\n\nForhandlingsutvalget fatter, om n\u00f8dvendig i samr\u00e5d med landsstyret, beslutning om \u00e5 bryte forhandlingene, varsle plassoppsigelse og meddele plassfratredelse.\n\nLandsstyret avgj\u00f8r etter anbefaling fra forhandlingsutvalget om forhandlings- eller meklingsforslag skal anbefales eller avvises. Landsstyret kan for det enkelte oppgj\u00f8r delegere til Arbeidsutvalget eller forhandlingsutvalget selv \u00e5 treffe slik avgj\u00f8relse, eventuelt sette som vilk\u00e5r at dette skjer enstemmig.\n\nVed avstemninger om forhandlings- eller meklingsforslag skal anbefales eller avvises, voteres det s\u00e6rskilt over hver enkelt overenskomst.\n\nForeligger det et forhandlings- eller meklingsforslag, kan landsstyret med alminnelig flertall godta forslaget p\u00e5 lagets vegne.\n\nLandsstyret, eller det organ som har f\u00e5tt fullmakt fra LS, kan ogs\u00e5 vedta \u00e5 sende forslaget til uravstemning blant de medlemmer som omfattes av den nye avtale. Har flertallet av de medlemmer som avtalen gjelder, stemt for forslaget, er det vedtatt. Har flertallet stemt imot, er det forkastet. Blir det deretter nye forhandlinger eller ny mekling som f\u00f8rer til endringer i et forkastet forslag, sendes det nye forslaget ut til uravstemming, dersom landsstyret finner dette n\u00f8dvendig. Dersom deltagelsen ved avstemningen er lavere enn 50 prosent av de stemmeberettigede, er valgresultatet r\u00e5dgivende og landsstyret treffer den endelige avgj\u00f8relse.\n\nLandsstyret kan ogs\u00e5 f\u00f8r forhandlingene tar til, vedta kollektiv plassoppsigelse. Er plassoppsigelse vedtatt, har alle medlemmer som er ber\u00f8rt av avtalesp\u00f8rsm\u00e5let plikt til \u00e5 rette seg etter vedtaket.\n\n#### E. Andre tiltak m.v.\n\nLandsstyret kan ogs\u00e5 vedta \u00e5 iverksette andre former for lovlig arbeidsnedleggelse. Landsstyret kan videre p\u00e5legge medlemmer \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 s\u00f8ke eller motta stillinger n\u00e5r det finner at l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r ikke er tilfredsstillende. Ved p\u00e5legg til medlemmene kan landsstyret ogs\u00e5 iverksette andre lovlige former for blokade.\n\n#### F. Organisering ved arbeidskonflikt\n\nVed brudd i de sentrale forhandlingene etableres det en sentral streikekomite og streikekomiteer i de ber\u00f8rte redaksjonsklubbene. Lagene mobiliseres n\u00e5r det er n\u00f8dvendig for en effektiv arbeidskamp. Streiker ledes og samordnes av den sentrale streikekomiteen. Landsstyret nedsetter den sentrale streikekomiteen og gir retningslinjer og fullmakter for arbeidet.\n\n### \u00a7 33. NJs organisasjon\n\n### \u00a7 33.1 Representativitet\n\nNJs organisasjon skal v\u00e6re tuftet p\u00e5 representativitet. Lagene skal ha representative \u00e5rsm\u00f8ter, som sikrer redaksjonsklubbenes innflytelse.\n\nHvert enkelt lag velger selv hensiktsmessig fordelingsn\u00f8kkel for hvor mange representanter som har stemmerett fra de ulike klubbene.\n\n### \u00a7 33.2 Lokallagene\n\nAlle redaksjonsklubber og enkeltmedlemmer skal v\u00e6re medlemmer av et lokallag innenfor et n\u00e6rmere angitt geografisk omr\u00e5de. Dette gjelder ikke Frilansjournalistene.\n\nSammensl\u00e5ing, nedleggelse og oppsplitting av lokallag skal godkjennes av landsstyret med 2/3 flertall.\n\n#### A. Form\u00e5l\n\nLokallagene skal spille en aktiv rolle i utforming og gjennomf\u00f8ring av NJs politikk, v\u00e6re et bindeledd mellom medlemmene i lokallagets omr\u00e5de, og mellom medlemmene og NJs sentrale organer.\n\n#### B. Lokallagets oppgaver\n\nLokallagene har ansvar for f\u00f8lgende innenfor sitt omr\u00e5de:\n\n - den journalistfaglige debatten, herunder de regionale konferansene\n - tariff- og fagligpolitiske debatter\n - \u00e5 rekruttere medlemmer og etablere klubber\n - faglig skolering\n - mobilisere til streik n\u00e5r dette er n\u00f8dvendig for en effektiv arbeidskamp\n - rapportere lokal aktivitet i omr\u00e5det til NJ, herunder \u00e5rsmelding, regnskap, styrevalg og antall deltakere p\u00e5 de ulike arrangementene.\n\nLokallagene har full r\u00e5derett over sine stipendiefond og andre midler. Lokallagene r\u00e5der selv over sine renteinntekter.\n\nLandsstyrets medlemmer og varamedlemmer skal ha m\u00f8te- og talerett i lokallagets styre.\n\n#### C. Lokallagenes \u00f8konomi\n\nLokallagene skal f\u00e5 overf\u00f8rt midler til vedtektsfestede oppgaver, lagets drift og \u00f8vrig aktivitet.\n\n#### D. Vedtekter\n\nLokallagenes vedtekter fastsettes p\u00e5 lokallagenes \u00e5rsm\u00f8te. Vedtektene eller endringer i disse kan ikke iverksettes uten godkjenning i NJs Arbeidsutvalg.\n\nLokallagenes vedtekter m\u00e5 ikke inneholde bestemmelser som strider mot NJs vedtekter.\n\n#### E. \u00c5rsm\u00f8te\n\nLokallagene skal ha \u00e5rsm\u00f8te hvert \u00e5r, senest tre m\u00e5neder f\u00f8r landsm\u00f8tet.\n\n#### F. Klubbledersamling\n\nDet avholdes som hovedregel to klubbledersamlinger hvert \u00e5r. Frilansernes lokalkontakter og landstyremedlemmer fra lokallaget innkalles ogs\u00e5.\n\n#### G. Annet\n\nI tillegg til det som fremg\u00e5r av \u00f8vrige bestemmelser skal det i vedtektene fastsettes regler for ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8tes avholdelse. Vedtektene skal ogs\u00e5 inneholde regler om styrets sammensetning og valg, herunder regler om s\u00e6rskilt valg av leder og regler om styrets beslutningsdyktighet. Vedtektene skal sikre NJ-organiserte frilansere innen lagets omr\u00e5de, tale- og forslagsrett p\u00e5 alle lagets m\u00f8ter. Arbeidsutvalget kan utarbeide r\u00e5dgivende m\u00f8nstervedtekter for lokallag.\n\n#### H. Anke over vedtak i lokallag\n\nMinst fjerdeparten av medlemmene i et lokallag kan anke vedtak i laget inn for landsstyret eller f\u00f8rste landsm\u00f8te.\n\n### \u00a7 33.3 Frilansjournalistene\n\n#### A. Form\u00e5l\n\nFJ skal spille en aktiv rolle i utforming og gjennomf\u00f8ring av NJs politikk, v\u00e6re et bindeledd mellom medlemmene, og mellom medlemmene og NJs sentrale organer.\n\n#### B. Organisering\n\nFrilansmedlemmer i NJ er organisert i Frilansjournalistene.\n\n#### C. Frilansjournalistenes oppgaver\n\nFrilansjournalistene skal ivareta medlemmenes interesser ut fra NJs program.\n\nFJ har ansvar for f\u00f8lgende:\n\n - Rekruttere medlemmer\n - Faglig skolering\n - Rapportere aktiviteten til NJ, herunder \u00e5rsberetning, styrevalg og antall deltakere p\u00e5 de ulike arrangementene.\n\nStyret sender straks etter \u00e5rsm\u00f8tet inn til landsstyret \u00e5rsmelding/beretning, regnskap, melding om styrevalg og fullmakt for delegatene til landsm\u00f8tet.\n\nLandsstyrets medlemmer og varamedlemmer skal ha m\u00f8te- og talerett i Frilansjournalistenes styre.\n\n#### D. Frilansjournalistenes \u00f8konomi\n\nFrilansjournalistene skal f\u00e5 overf\u00f8rt midler til vedtektsfestede oppgaver, drift, fagpolitisk arbeid og \u00f8vrig aktivitet.\n\n#### E. Vedtekter\n\nFrilansjournalistenes vedtekter fastsettes p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Vedtektene eller endringer i disse kan ikke iverksettes uten godkjenning i NJs arbeidsutvalg.\n\nFrilansjournalistenes vedtekter m\u00e5 ikke inneholde bestemmelser som strider mot NJs vedtekter.\n\nDet skal i vedtektene fastsettes regler for ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8tes avholdelse. Vedtektene skal ogs\u00e5 inneholde regler om styrets sammensetning og valg, herunder regler om s\u00e6rskilt valg av leder og regler om styrets beslutningsdyktighet.\n\n#### F. \u00c5rsm\u00f8te\n\nFrilansjournalistene skal ha \u00e5rsm\u00f8te hvert \u00e5r, senest tre m\u00e5neder f\u00f8r landsm\u00f8tet.\n\n### \u00a7 33.4 Konsernlag\n\n#### A. Form\u00e5l\n\nKonsernlagene skal spille en aktiv rolle i utforming og gjennomf\u00f8ring av NJs politikk, v\u00e6re et bindeledd mellom medlemmene, og mellom medlemmene og NJs sentrale organer.\n\nLandsstyret kan etablere konsernlag i tr\u00e5d med bestemmelsene under. Vedtekter/retningslinjer for disse skal godkjennes av landsstyret. Dersom det etableres andre konsernlag som godkjennes av landsstyret i landsm\u00f8teperioden, og f\u00f8r det foretas delegatfordeling til landsm\u00f8tet, vil de f\u00e5 representasjon p\u00e5 landsm\u00f8tet.\n\n#### B. Definisjon\n\nEt konsernlag kjennetegnes med f\u00f8lgende:\n\n - B\u00f8r best\u00e5 av minimum fem klubber i bedrifter som kontrolleres (det vil si eies med mer enn 50 prosent) av samme eier\n - B\u00f8r omfatte mer enn 250 medlemmer\n - Den dominerende klubben b\u00f8r ikke organisere mer enn 80 prosent av medlemmene\n\n#### C. Konsernlagets oppgaver\n\nIvareta medlemmenes interesser i forhold til saker som behandles i konsernet de er tilknyttet, jamf\u00f8r Hovedavtalens bestemmelser\n\n - \u00c5 rekruttere medlemmer og etablere klubber i mediebedrifter som er en del av konsernet\n - \u00c5 informere enkeltmedlemmer innenfor konsernet som ikke er organisert i klubb og trekke dem med i lagets arbeid\n - \u00c5 bist\u00e5 enkeltmedlemmer og klubber ved behov\n - \u00c5 utveksle informasjon om hva som skjer ulike steder i konsernet\n - \u00c5 formidle informasjon fra konsernene inn til NJs \u00f8vrige organer, og fra NJs \u00f8vrige organer til medlemmer i konsernet\n - \u00c5 motivere/aktivisere redaksjonsklubbene i forbindelse med tariffoppgj\u00f8r\n - Faglig skolering\n - \u00c5 innstille/velge representanter til ulike organer i konsernet og i NJ\n - \u00c5 bidra i tarifforhandlinger der konsernlaget er eget tariffomr\u00e5de, jamf\u00f8r NRK\n - \u00c5 rapportere \u00e5rlig til NJs sentrale organer om lagets aktivitet, herunder \u00e5rsberetning, regnskap, styrevalg og antall deltakere p\u00e5 de ulike arrangementene.\n\n#### D. \u00c5rsm\u00f8te og konsernsamlinger\n\nKonsernlagene skal ha \u00e5rsm\u00f8te hvert \u00e5r, senest tre m\u00e5neder f\u00f8r landsm\u00f8tet. P\u00e5 denne samlingen deltar representanter for samtlige redaksjonsklubber innen konsernet. Konsernsamlinger skal diskutere felles problem-stillinger for NJ-medlemmer.\n\n#### E. \u00d8konomi\n\nLagene skal f\u00e5 overf\u00f8rt midler til vedtektsfestede oppgaver, drift og \u00f8vrig aktivitet, der dette ikke blir finansiert av arbeidsgiver.\n\n### \u00a7 33.5 Studentlag\n\n#### A. Organisering\n\nStudentmedlemmer i NJ er organisert i studentklubber, lokallag og gjennom studentlaget i NJ.\n\n#### B. Form\u00e5l\n\nStudentlaget skal spille en aktiv rolle i utforming og gjennomf\u00f8ring av NJs politikk, v\u00e6re et bindeledd mellom medlemmer, og mellom medlemmer og NJs sentrale organer.\n\n#### C. Studentlagets oppgaver\n\nLaget skal ivareta studentenes interesser i NJ.\n\nStudentlaget skal virke som taler\u00f8r for medlemmene overfor NJs sentrale organer, og arbeide med de oppgaver som er fastsatt i NJs program.\n\nStudentlaget sender straks etter \u00e5rsm\u00f8tet inn til landsstyret \u00e5rsmelding/beretning, regnskap, melding om styrevalg og fullmakt for delegatene til landsm\u00f8tet.\n\nLandsstyrets medlemmer skal ha m\u00f8te- og talerett i studentlagets m\u00f8ter.\n\n#### C. Studentlagets \u00f8konomi\n\nStudentlaget skal f\u00e5 overf\u00f8rt midler til vedtektsfestede oppgaver, drift, fagpolitisk arbeid og \u00f8vrig aktivitet.\n\n#### D. Vedtekter\n\nStudentlagets vedtekter fastsettes p\u00e5 det \u00e5rlige m\u00f8tet. Vedtektene eller endringer i disse kan ikke iverksettes uten godkjenning i NJs arbeidsutvalg. Studentlagets vedtekter m\u00e5 ikke inneholde bestemmelser som strider mot NJs vedtekter. Vedtektene skal inneholde regler om styrets sammensetting og valg.\n\n#### E. \u00c5rsm\u00f8te studentlag\n\nStudentlaget skal ha \u00e5rsm\u00f8te hvert \u00e5r, senest tre m\u00e5neder f\u00f8r landsm\u00f8tet. P\u00e5 denne samlingen deltar to representanter fra hver av NJs studentklubber.\n\n### \u00a7 34. Redaksjonsklubbene/Tillitsvalgte\n\n#### A. Vedtekter/retningslinjer for arbeidet\n\nVedtektene og endringer i disse godkjennes NJs sekretariat.\n\nForuten det som ellers er bestemt, skal vedtektene inneholde regler om eventuell lokal kontingent, om tidspunkt for innkalling til og avholdelse av \u00e5rsm\u00f8te og ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te, om avstemningsregler, herunder 2/3 flertall ved vedtektsendringer.\n\nRedaksjonsklubben har full r\u00e5derett over sine stipendfond og andre midler.\n\nNJs arbeidsutvalg kan fastsette retningslinjer for redaksjonsklubbenes arbeid. Det kan ogs\u00e5 utarbeides retningsgivende m\u00f8nstervedtekter for NJs redaksjonsklubber.\n\nRedaksjonsklubbens vedtekter kan ikke v\u00e6re i strid med NJs vedtekter.\n\n#### B. Plikt til \u00e5 opprette redaksjonsklubb\n\nP\u00e5 arbeidsplasser med minst 5 NJ-medlemmer skal redaksjonsklubb opprettes, og medlemmene velger seg imellom et styre p\u00e5 minst tre medlemmer, hvorav en klubbleder som ogs\u00e5 fungerer som hovedtillitsvalgt. P\u00e5 arbeidsplasser med mindre enn 5 NJ-medlemmer skal det minst velges en klubbleder som ogs\u00e5 fungerer som NJ- tillitsvalgt og en vararepresentant.\n\n#### C. Medlemskap i redaksjonsklubb\n\nMedlem i redaksjonsklubben er alle som er ansatt eller som har fast frilanstilknytning til redaksjonen, med mindre en som redaksjonell leder er opptatt som direktemedlem i NJ.\n\nAndre frilansere med en hovedtilknytning til redaksjonsklubbens omr\u00e5de skal ha m\u00f8te-, tale- og forslagsrett p\u00e5 redaksjonsklubbens m\u00f8ter, dersom klubbstyret ikke vedtar \u00e5 lukke deler av m\u00f8tet.\n\nTillitsvalgte i redaksjonsklubben skal bist\u00e5 frilansere som jobber for redaksjonen og som har behov for det, for eksempel ved avtaleinng\u00e5else og ved sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r honorar- og l\u00f8nnsvilk\u00e5r.\n\n#### D. Meldinger fra redaksjonsklubbene\n\nDet skal straks meldes fra om endringer i vedtekter, valg av tillitsvalgte, endringer i lokale avtaler, nyansettelser, flyttinger, avgang fra yrket, arbeidsledighet, medlemmers d\u00f8dsfall og eventuelle tvistesaker til NJs sekretariat.\n\n#### E. Styrem\u00f8te eller ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te etter krav fra lokallagets styre\n\nLokallagets styre kan kreve avholdt styrem\u00f8te eller ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te i redaksjonsklubben, og kan i slike tilfelle m\u00f8te med tale- og forslagsrett.\n\n### \u00a7 34.2 Felles organisering av klubber\n\nDer arbeidet er organisert i flere selvstendige selskaper, men arbeidet utf\u00f8res i et felles redaksjonelt milj\u00f8, skal det opprettes fellesklubb eller et samarbeidsutvalg.\n\n### \u00a7 34.2.1 Fellesklubb\n\nMed fellesklubb menes en klubb hvor samtlige medlemmer innenfor det felles redaksjonelle milj\u00f8et er medlem. Fellesklubben r\u00e5r over alle de bef\u00f8yelser som en normal redaksjonsklubb gj\u00f8r.\n\nEt flertall av medlemmene innen ett av de selskaper som utgj\u00f8r fellesklubben kan trekke seg ut av denne, og isteden danne egen redaksjonsklubb. Ved oppl\u00f8sning av en fellesklubb skal klubbens midler fordeles mellom de separate redaksjonsklubber etter medlemstallet, hvis ikke s\u00e6rlige hensyn taler for noe annet. Ved uenighet avgj\u00f8r landsstyret saken. For \u00f8vrig gjelder \u00a7 34.1 s\u00e5 langt det passer.\n\n### \u00a7 34.2.2 Samarbeidsutvalg\n\nMed et samarbeidsutvalg menes et organ som koordinerer arbeidet i de forskjellige redaksjonsklubber, men som ikke har besluttende myndighet over den enkelte redaksjonsklubb.\n\nLeder i hver av de samarbeidende redaksjonsklubber har plikt til \u00e5 sitte i styret for samarbeidsutvalget.\n\n## DEL 7 \u00d8KONOMI M.V.\n\n### \u00a7 35. Regnskap, revisjon m.v.\n\nNorsk Journalistlags regnskaps\u00e5r er 1/1 til 31/12. Landsstyret kan vedta avvikende regnskaps\u00e5r for lag og klubber.\n\nNJs sentrale \u00e5rsoppgj\u00f8r skal revideres av statsautorisert revisor, som utpekes av landsm\u00f8tet. Skjer skifte i landsm\u00f8teperioden godkjennes ny revisor av landsstyret, etter h\u00f8ring i kontrollkomiteen.\n\nNJs sentrale midler plasseres i overensstemmelse med retningslinjer fastsatt av landsstyret.\n\nNJ forpliktes ved underskrift av leder, generalsekret\u00e6r eller den som gis slik fullmakt.\n\nNJs lokale organer f\u00f8rer egne regnskaper. Dersom organets egenkapital overstiger kr. 5 000,- pr. medlem skal regnskap revideres av registrert revisor. Revisor utpekes p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet.\n\nMidler og andre eiendeler som tilh\u00f8rer eller forvaltes av NJs organer er organisasjonens kollektive eiendom. Ved sammensl\u00e5ing, nedleggelse, utmeldelse eller manglende aktivitet bestemmer landsstyret over midlene.\n\n### \u00a7 36. NJs fond\n\nNJ skal ha et konfliktfond. NJs landsstyre er fondets styre. Landsstyret fastsetter retningslinjer for bruk av streikefondet i konfliktsituasjoner. Landsstyret kan videre vedta at fondets midler i unntakstilfelle kan benyttes til hel eller delvis dekning av utgifter ved rettssaker som vedr\u00f8rer medlemmenes l\u00f8nns- og/eller arbeidsforhold.\n\nNJ skal ha et internasjonalt solidaritetsfond. Arbeidsutvalget er fondets styre. Fondet finansieres gjennom faste \u00e5rlige overf\u00f8ringer fra NJs kontingentinntekter.\n\n## DEL 8 ADMINISTRASJON\n\n### \u00a7 37. NJs valgte ledelse\n\nNJs leder og nestleder kan arbeide p\u00e5 heltid i lagets tjeneste. L\u00f8nn og andre betingelser fastsettes av landsstyret.\n\n### \u00a7 38. Sekretariat\n\nNJs sekretariat ledes av en generalsekret\u00e6r, ansatt av landsstyret. Instruks for generalsekret\u00e6r fastsettes av landsstyret. Instrukser for r\u00e5dgivere fastsettes av arbeidsutvalget, etter innstilling fra generalsekret\u00e6ren. Instrukser for \u00f8vrige stillinger fastsettes av generalsekret\u00e6ren dersom arbeidsutvalget for den enkelte stilling ikke bestemmer noe annet.\n\nGeneralsekret\u00e6ren har adgang til alle m\u00f8ter i NJs organer, lokallag og redaksjonsklubber. Generalsekret\u00e6ren og r\u00e5dgiverne har tale- og forslagsrett p\u00e5 NJs landsm\u00f8te. NJs generalsekret\u00e6r kan kreve at saker behandlet i landsstyret, blir behandlet p\u00e5 f\u00f8rstkommende ordin\u00e6re landsm\u00f8te. Slikt krav har ikke oppsettende virkning.\n\n### \u00a7 39. NJs medlemsarkiv\n\nNJs medlemsarkiv behandles konfidensielt og skal benyttes i NJs egen virksomhet, samt til trekk av kontingent og forsikringspremier. Eventuell annen bruk godkjennes av Arbeidsutvalget.\n\n## DEL 9 STEMMEREGLER - HABILITET - FRISTOVERSKRIDELSER\n\n### \u00a7 40. Generelle stemmeregler\n\n#### A. Hovedregel\n\nDersom ikke annet er s\u00e6rskilt bestemt treffes alle avgj\u00f8relser ved alminnelig flertall blant de avgitte stemmer. Blanke stemmer telles ikke. Blanke stemmer telles heller ikke ved krav om kvalifisert flertall. Saken avgj\u00f8res ved \u00e5pen avstemning med mindre 1/3 av de tilstedev\u00e6rende stemmeberettigede medlemmer forlanger en av de spesielle avstemningsformer:\n\n - skriftlig avstemning\n - avstemming ved navneopprop\n\nI tilfelle stemmelikhet, har ordstyrer i vedkommende forum dobbeltstemme. Hvis ordstyrer ikke deltar i avstemningen, foretas ny avstemning. Ved fortsatt stemmelikhet faller saken.\n\n#### B. Personvalg\n\nEt personvalg er bare gyldig n\u00e5r kandidaten har oppn\u00e5dd minst halvparten av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet foretas omvalg. Ved eventuell ny stemmelikhet foretas loddtrekning.\n\n### \u00a7 41. Habilitet\n\nTillitsvalgte eller ansatte representanter for organisasjonen er inhabile og skal ikke delta i saksbehandlingen eller treffe vedtak i saken n\u00e5r:\n\n - vedkommende selv er part i saken\n - vedkommende er i slekt eller svogerskap eller i sidelinje s\u00e5 n\u00e6r som s\u00f8sken med en part i saken\n - vedkommende er eller har v\u00e6rt gift, samboende eller forlovet med en part andre s\u00e6regne forhold foreligger som er egnet til \u00e5 svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet.\n\nMed part menes her den eller de personer eller organer en avgj\u00f8relse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder.\n\nVedkommende plikter selv \u00e5 melde fra om forhold som kan begrunne inhabilitetsinnsigelser.\n\n### \u00a7 42. Fristoversittelser\n\nI saker som ang\u00e5r et medlems personlige forhold til Norsk Journalistlag kan det etter vedtak i landsstyret gis oppreisning for fristoversittelser dersom vedkommende sannsynliggj\u00f8r at oversittelsen ikke skyldes forhold som vedkommende selv har herred\u00f8mme over.\n\n## DEL 10 SAMARBEID\n\n### \u00a7 43. Internasjonale forbindelser\n\nNorsk Journalistlag kan slutte seg til internasjonale sammenslutninger av nasjonale journalistforbund. Innmelding og utmelding vedtas av landsstyret med 2/3 flertall.\n\nLandsstyret kan inng\u00e5 avtale med s\u00f8sterorganisasjoner i andre land om gjensidig st\u00f8tte ved arbeidskonflikter.\n\nLaget kan ikke uten vedtak av landsm\u00f8tet slutte seg til andre internasjonale organisasjoner eller p\u00e5ta seg internasjonale forpliktelser som g\u00e5r ut over det som f\u00f8lger av NJs vedtekter.\n\nLandsstyret kan samtykke i at avgrensede medlemsgrupperinger slutter seg til internasjonale organisasjoner. Det kan settes vilk\u00e5r m.h.t. dekning av kostnader og forpliktelser.\n\n## DEL 11 TVISTER - VEDTEKTSENDRINGER - OPPL\u00d8SNING\n\n### \u00a7 44. Tvist om forst\u00e5elsen av vedtekter\n\nVed tvist om forst\u00e5elsen av organisasjonens sentrale og lokale vedtekter skal arbeidsutvalget behandle saken og avgi innstilling til landsstyret. Partene kan anke landsstyrets avgj\u00f8relse til landsm\u00f8tet. Anken har ikke oppsettende virkning. Anken m\u00e5 fremsettes innen fire uker etter at vedtaket er mottatt av vedkommende part. Part i saken kan v\u00e6re enkeltmedlemmer eller organisasjonens organer. Tvist om forst\u00e5elsen av NJs vedtekter ved eksklusjons- eller suspensjonsvedtak er unntatt fra denne paragraf.\n\n### \u00a7 45. Endring av vedtektene\n\nEndring av vedtektene kan foretas av landsm\u00f8tet med 2/3 flertall.\n\n### \u00a7 46. Oppl\u00f8sning m.v.\n\nNJ kan oppl\u00f8ses bare etter forslag fra landsstyret. For \u00e5 bli gyldig m\u00e5 forslag om oppl\u00f8sning forelegges medlemmene til r\u00e5dgivende uravstemning, og deretter vedtas p\u00e5 landsm\u00f8tet med 2/3 flertall. Blir det vedtatt \u00e5 oppl\u00f8se laget, skal de midler organisasjonen r\u00e5r over brukes av landsstyret til et form\u00e5l som er i samsvar med \u00a7 1 i disse vedtekter.\n\nForslag om tilslutning til en hovedsammenslutning eller forslag om sammenslutning (fusjon) med andre organisasjoner skal behandles som bestemt for forslag om oppl\u00f8sning.\n\n## DEL 12 SLUTNINGSBESTEMMELSER\n### \u00a7 47. Ikrafttredelse\n\nDisse vedtekter er vedtatt av landsm\u00f8tet 29. april 1993 og senere revidert av landsm\u00f8tet 26. april 1995, 24. april 1997, 21. april 1999, 26. april 2001, 8. mai 2003, 28. april 2005, 24. april 2007, 30. april 2009, 26. mai 2011 og 14. mars 2013. P\u00e5 landsm\u00f8tet i 1999 ble de tidligere lovene endret til vedtekter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36df5e47-adb2-4483-ab66-17d227c3b955"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Leif_Helge_Kongshaug", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00018-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:56:44Z", "text": "# Leif Helge Kongshaug\n\n\n\nFoto: Ole Morten Melg\u00e5rd/Venstre\n**Leif Helge Kongshaug** (f\u00f8dt 31. juli 1949 i Aver\u00f8y) er en norsk g\u00e5rdbruker og politiker (V). Han var innvalgt p\u00e5 Stortinget fra M\u00f8re og Romsdal 1997\u20132001 og 2005\u20132009. Kongshaug var statssekret\u00e6r i Landbruksdepartementet fra 19. oktober 2001 til 30. september 2005.\n\nHan var ordf\u00f8rer i Aver\u00f8y 1986\u20131997.\n\nKongshaug var l\u00e6rer 1974\u20131978, r\u00e5dgiver 1978\u20131986, og er g\u00e5rdbruker fra 1985.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9e86f08-c9a6-4e42-a1e4-9e2512a663d2"}
+{"url": "http://www.lego.com/nb-no/chima/world-of-chima/weapons/vengious-of-honor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00370-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:43:27Z", "text": "\n\n#### Vengious of Honor\n\n Wakz sverget lojalitet til Crominus i den legendariske Ulveflokkens troskapsseremoni, og alt han fikk var denne teite \"bling-bling\"-krokosagen. Ingen bryr seg mindre om dette s\u00e5kalte \u00e6resv\u00e5penet enn Wakz. Bare synd det er umulig \u00e5 \u00f8delegge det. Et par bulker, sprekker og riper ville ha gjort det mye kulere. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16daf23a-6d1a-4c29-9de2-f0426ba462fa"}
+{"url": "http://nn.wikipedia.org/wiki/Saltsj%C3%B8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00304-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:35:21Z", "text": "# Saltsj\u00f8\n\nEin **saltsj\u00f8** er ein innsj\u00f8 som inneheld h\u00f8gare niv\u00e5 av salt (som regel natriumklorid) og andre mineral enn ein vanlegvis finn i andre innsj\u00f8ar. Som regel er grensa sett til minst 3 gram salt per liter. I mange tilfelle har saltsj\u00f8ar h\u00f8gare saltkonsentrasjon enn vanleg sj\u00f8vatn.\n\n## Eigenskapar\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nSaltsj\u00f8ar vert danna n\u00e5r vatnet som renn ut i ein innsj\u00f8 inneheld salt eller mineralar og s\u00e5 ikkje kan renne vidare ut fr\u00e5 innsj\u00f8en fordi han er endorheisk. Vatnet forsvinn d\u00e5 berre fr\u00e5 innsj\u00f8en via fordamping og p\u00e5 den m\u00e5te aukar saltinnhaldet i innsj\u00f8en fordi saltet vert liggande att. Saltsj\u00f8ar har derfor ofte vore nytta til saltproduksjon. H\u00f8g salinitet f\u00f8rer som oftast \u00f2g til eit unikt dyre- og planteliv i og n\u00e6r innsj\u00f8en.\n\nOm det renn mindre vatn ut i innsj\u00f8en enn det som fordampar vil til slutt innsj\u00f8en forsvinne og etterlate ei saltslette eller playa.\n\n\n\nBonneville Salt Flats.\n\nDei fire st\u00f8rste saltsj\u00f8ane i verda er Kaspihavet, Aralsj\u00f8en, Balkhasjsj\u00f8en og Store Saltsj\u00f8, som er den st\u00f8rste p\u00e5 den vestlege halvkula.\n\nDen h\u00f8gastliggande saltsj\u00f8en er Namtso, og den l\u00e5gasteliggande er Daudehavet, som \u00f2g er det l\u00e5gaste punktet p\u00e5 jordoverflata.\n\nSidan 700-talet har det vorte vunne ut salt fr\u00e5 Baskuntsjak i Russland, som vart transportert ut via Silkevegen. I dag utgjer det reine saltet (99,8\u00a0% NaCl) 80\u00a0% av den totale saltproduksjonen i landet. Etter behov vert det vunne ut mellom 1,5 og 5 millionar tonn salt per \u00e5r.\n\n## Kjelder\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\n - *Denne artikkelen bygger p\u00e5 \u00abSaltsj\u00f8\u00bb fr\u00e5 Wikipedia p\u00e5 engelsk, den 12. januar 2008.*\n - *Wikipedia p\u00e5 engelsk oppgav desse kjeldene:*\n - Saltsj\u00f8ar p\u00e5 www.esf.edu\n\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "6ec89db5-a45d-4155-989e-5b4fe63c1bd2"}
+{"url": "http://selbusparebank.no/privat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00177-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:55Z", "text": "Kan du for eksempel kutte ned p\u00e5 et par caff\u00e8 latte i uken vil det over tid bli et par hundre tusen p\u00e5 konto.\\*\n\n\n## Ny Adm. banksjef er ansatt\n\nSvein Ove Sandvik er ansatt som ny administrerende banksjef i Selbu Sparebank fra 15. oktober 2014.\n\n\n\n## Bedriftsmarkedsunders\u00f8kelse\n\n\u00c5rets kundetilfredshetsunders\u00f8kelse av bankens bedriftskunder settes n\u00e5 i gang. Enkelte av v\u00e5re bedriftskunder vil derfor i l\u00f8pet av tiden som kommer motta en e-post med invitasjon til \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen fra Norstat.\n\n\n\n## Vil du bli million\u00e6r?\n\nStart sparing i dag og f\u00e5 en helt annen \u00f8konomi som pensjonist.\n\n\n\n## Pr\u00f8v \u00c5rgangsspareren\n\nSjekk hvor mye ekstra du kan f\u00e5 i pensjon.\n\n## Tenker du p\u00e5 \u00e5 bytte bolig?\n\n## Fleksibel og skreddersydd r\u00e5dgivningstjeneste\n\nBehov for en prat med banken, men h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 komme seg fra i arbeidstida? Vi \u00f8nsker \u00e5 komme kundene enda mer i m\u00f8te, og vil i st\u00f8rre grad tilby kundem\u00f8ter ogs\u00e5 utenfor bankens annonserte \u00e5pningstid.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "169beffd-2b3b-4b38-85f4-4073cfa67e63"}
+{"url": "http://ladybirdnest.blogspot.co.uk/2012/08/oversized-og-herreinspirert.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00020-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:23Z", "text": "\n\nPhotos: Claudia Knoopfel & Stefan Indlekof/Vogue Russia\n\n \nOversizede, herreinspirerte kl\u00e6r er noe av det fineste du kan kle en kvinnekropp i. Synes jeg.\n\n \nOversized and man inspired - nothing looks better on a womans body\\!\n\n \n at 16.07 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb9a7b51-ea04-44fc-8af6-90edc081f5be"}
+{"url": "http://www.agoda.com/nb-no/golden-dragon-hotel/hotel/macau-mo.html?asq=VaJJF7UUCIoI4c6xrWALEu0VTiMSJEaO7ibV4QIADeO3kMdxrqaaf%2fAyI6LUp%2bb%2fnyGPqgeYpFi5mFYGd9ZAAQ%3d%3d&setcookienew=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00488-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:53:01Z", "text": "**\u00a0** Beskrivelse av Hotell\n\nEnten du er turist eller p\u00e5 forretningsreise, Golden Dragon Hotel er et godt valg for overnatting n\u00e5r du bes\u00f8ker Macao. Hotellet ligger 5.8 km fra sentrum og gir tilgjengelighet til viktige byen fasiliteter. Et godt milj\u00f8 og sin n\u00e6rhet til Casino Golden Dragon, Immigration Department, Casino Casa Real gir dette hotellet en spesiell sjarm. \n \nBenytt deg av et vell av uovertruffen service og fasiliteter p\u00e5 Macao hotel. For gjestenes komfort tilbyr hotellet butikker p\u00e5 hotellet, romservice, kasino, r\u00f8ykeomr\u00e5de, forretningssenter. \n \nOpplev romfasiliteter av h\u00f8y kvalitet, inkludert toalett, uten r\u00f8yking rom, tr\u00e5dl\u00f8st internett (gratis), klimaanlegg, blendingsgardiner, for \u00e5 hjelpe deg lade opp batteriene etter en lang dag. Den fullstendige listen over rekreasjonsfasiliteter som er tilgjengelig p\u00e5 hotellet, inkludert badstue, treningssenter, utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. Uansett \u00e5rsak til \u00e5 bes\u00f8ke Macao, er Golden Dragon Hotel det perfekte stedet for et spennende avbrekk.\n\n**\u00a0** Hotell regler\n\n**Barn og ekstra senger:**\n\nSpedbarn 0-2\u00e5r\n\nBo gratis p\u00e5 eksisterende senger. Merk, hvis du trenger en barneseng kan det v\u00e6re en ekstra kostnader.\n\nBarn 3-12\u00e5r\n\nBo gratis p\u00e5 eksisterende senger.\n\nGjester over 12 \u00e5r er \u00e5 regne som voksne.\n\nEkstra senger avhenger av romtypen du velger, sjekk reglene for hvert rom for mer informasjon.\n\n**\u00a0** Nyttig informasjon\n\n| -------------------- | -------------------------------------------------- | ------------ |\n| Rom: | Voksne: | Barn (2-11): |\n| 1 2 3 4 5 6 7 8 9 9+ | 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 | 0 1 2 3 |\n\nEkstra rabatt direkte fra hoteller, flere tusen lokaltilbud som ikke er tilgjengelige andre steder p\u00e5 Internett. Gratis netter, gratis oppgraderinger, spesialtilbud til morgenfugler og restplasser til rabatterte priser helt frem til avreisedagen\\! \n \n**Skriv inn dine reisedatoer** i s\u00f8keboksen til venstre for \u00e5 se hvilke ekstrarabatter som er tilgjengelige, i tillegg til v\u00e5re daglige garantert laveste priser.\n\n \n\nKunder liker dette hotell p\u00e5 grunn av:\n\n**** N\u0153rmeste transport:**\n\n - **Macau - HK Helicopter Platform (0.5 Km / 6 minutts gange)\n\n**** Omr\u00e5det er anbefalt for:**\n\n - **kasinoer\n - **natteliv\n - **sightseeing\n\n**** Avstand til flyplass:**\n\n - **Macau International Airport (5.9 Km)\n\n****Kommentarer fra kundene:**\n\n - ** \"Gratis internett\" , \"N\u00e6r underholdning\" , \"N\u00e6r ferjeterminal\"\n\n****Topp attraksjoner i omr\u00e5det:**\n\n - **New Yaohan Department Store (0.2 Km / 3 minutts gange)\n - **Casino Sands (0.3 Km / 4 minutts gange)\n - **Sands Macau (0.3 Km / 4 minutts gange)\n - **The Lighthouse (0.5 Km / 6 minutts gange)\n\n Merk deg: Avstandene er m\u00e5lt i rette linjer, kalkulert fra et startpunkt til et destinasjonspunkt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "959cbf9c-1f2d-4386-8945-a59e08c48dea"}
+{"url": "http://www.stormberg.com/blog/2009/09/08/Bonus-pa-tur-tilbake-til-byen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00171-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:14Z", "text": "## Sm\u00e5 turer er ogs\u00e5 store\n\n# Bonus p\u00e5 tur tilbake til byen\n\n08/09/2009 \n\n - P\u00e5 tur\n\n**Etter en lang kveldstur inn i bymarka, er en flott utsikt over byen en fin bonus \u00e5 ta med seg p\u00e5 veien hjem:-)**\n\n\u00a0 \n## 3 kommentarer p\u00e5 \"Bonus p\u00e5 tur tilbake til byen\"\n\n1. 10/09/2009, kl. 16:54 sa Steinar:\n \n Ja, de fleste turene blir p\u00e5 stier, N\u00e5EllerAldri.\n \n \u00c5rsaken er at de fleste turene mine blir en tur fra huset der jeg bor, ut i bymarka. Dermed blir det lite \"uber\u00f8rte\" omr\u00e5det og stort sett turer p\u00e5 sti:-)\n\n2. 10/09/2009, kl. 11:31 sa N\u00e5EllerAldri:\n \n En ting jeg har merket meg i dine videosnutter. Det ser ut som om du for det meste g\u00e5r p\u00e5 etablerte turstier med med mye bruk. Er det pga tidspress, vane/\u00f8nske eller for \u00e5 spare milj\u00f8et?\n\n3. 08/09/2009, kl. 22:39 sa Daniel Tarzan:\n \n Flott utsikt og koselig natur\\! Keep up the good work\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95f9884e-23e4-4866-a889-386642e6eb53"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g255115-d257851-Reviews-Shepherds_Arms_Hotel-Wellington_Greater_Wellington_North_Island.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00489-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:58:00Z", "text": "# Shepherds Arms Hotel Hotell, Wellington\n\n## Har du v\u00e6rt i Shepherds Arms Hotel? Del dine erfaringer\\!\n\n### Tilleggsinformasjon om Shepherds Arms Hotel\n\nAdresse: 285 Tinakor Road, Wellington, New Zealand \n\nBeliggenhet: New Zealand \\> Nord\u00f8ya \\> Greater Wellington \\> Wellington\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 497\u00a0kr - 587\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Shepherds Arms Hotel 3\\*\n\nAntall rom: 243\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Priceline, Expedia, Agoda, Odigeo og Tingo slik at du trygt kan bestille fra Shepherds Arms Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "483b6992-41e8-4315-a14d-6de5f56d85e4"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Heggedal_og_Blakstad_skolekorps", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00039-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:36:28Z", "text": "Korpstype\n\nJanitsjar (skolekorps)\n\n**Heggedal og Blakstad skolekorps** er et skolekorps i Asker kommune som ble i 1956. Korpset har ca. 75 aktive musikanter i alderen 8-18 \u00e5r, fordelt p\u00e5 aspiranter, juniorer og hovedkorps. Korpset er tilknyttet Asker kulturskole og er medlem av Norges Musikkorps Forbund.\n\nKorpset har sin hovedbase p\u00e5 Heggedal barneskole helt s\u00f8r i Asker kommune. Korpset har janitsjarbesetning, og rekrutterer musikanter fra Heggedal- og Blakstad skole.\n\nDet beste resultatet Heggedal og Blakstad skolekorps har oppn\u00e5dd i konkurranse er 5. plass i Akershusmesterskapet, 1.divisjon i 2010. Samme \u00e5r deltok korpset i NM for skolekorps i b\u00e5de janitsjar og gatemarsj. Det er ikke vanlig \u00e5 delta i begge klasser, og korpset endte p\u00e5 henholdsvis 6. plass i janitsjar og 7. plass i gatemarsj.\n\nDirigent for aspirant- og juniorkorpset er Andreas Olsson. Dirigent for hovedkorpset er Mats Joachim Johnsen. Styreleder for korpset er Erik de Mora. Tillitsvalgte for musikantene er Aina Haugen Aae og Anders Lie Hagen.\n\nKorpsets nettsted er www.hbs.skolemusikk.no.\n\nKorpset har spilt b\u00e5de utenlands, innenlands - og lokalt. 17. mai og julegrantenninger er faste poster p\u00e5 programmet i dag. H\u00f8sten 2010 spilte korpset p\u00e5 toppen av Vard\u00e5sen. Hvert \u00e5r drar korpset p\u00e5 sommerturer, der aspiranter og juniorer drar til sommerfestivalen i Skien. Hovedkorpset drar p\u00e5 turer i b\u00e5de inn- og utland.\n\n\n\nKorpset marsjerer i Blakstad p\u00e5 17. mai 2012\n\nDet forberedende arbeidet med \u00e5 starte et skolekorps startet h\u00f8sten 1955. Den 9. september ble det holdt et m\u00f8te p\u00e5 Heggedal skole etter initiativ fra Heggedal Musikkorps (1944/45 - 1968) ved Knut L\u00f8ken og \u00d8yvind Aamann. Musikkorpset trengte rekruttering. M\u00f8tet samlet 22 foreldre, noe som viste at det var interesse for \u00e5 danne et skolekorps i Heggedal. Alle fremm\u00f8tte tegnet seg som medlemmer av st\u00f8tteforeningen. Allerede en uke senere startet et notekurs med 58 deltakere. Leder for dette var Knut L\u00f8ken (senere generalsekret\u00e6r i Norges Musikkorps Forbund).\n\nDen 24. januar 1956 ble korpset stiftet, under navnet \"Heggedal Skoles Musikkorps\". Stiftelsen fant sted p\u00e5 Heggedal skole. Til 17. mai samme \u00e5ret var alt klart. 35 musikanter marsjerte i barnetoget under korpsets f\u00f8rste dirigent, Cato Elnes.\n\nIldsjelen Arne Granli hadde skaffet t\u00f8y til skolekorpsets uniformer gratis fra Heggedal Ullvarefabrikk. Ullvarefabrikken ga stoffet til uniformene som ble sydd etter m\u00e5l p\u00e5 en konfeksjonsfabrikk i Oslo. Da uniformene ble levert sent p\u00e5 kvelden 16. mai 1956, viste det seg at m\u00e5lene ikke stemte for alle. Utover kvelden og natten ble det derfor uniformer pr\u00f8vd og byttet hjemme hos Arne Granli.\n\n13\\. september 1956 ble korpsets f\u00f8rste \u00e5rsm\u00f8te holdt. Korpsets styre ble valgt, og Leiv Julseth ble korpsets f\u00f8rste formann. 16 \u00e5r senere, i 1972, ble Dag Henning S\u00e6ther valgt til f\u00f8rste tillitsmann fra musikantene.\n\nKorpsets f\u00f8rste banner var malt av Edith Saatvedt Larsen og ble overrakt 12. mai 1957.\n\nGjennom 1960- og 70-tallet var korpsets \u00f8konomi svak. En egen m\u00f8dregruppe ble etablert allerede i 1959 for \u00e5 skaffet penger til korpset. Dette bidro til \u00e5 holde korpset i drift. Ogs\u00e5 Asker kommune og vel-foreningene hjalp korpsets \u00f8konomi. I inngangen til 80-\u00e5rene ble den \u00f8konomiske situasjonen bedre.\n\nI 1978 endret korpset navn til \"Heggedal skolekorps\". Frem til 1998 rekrutterte skolekorpset i hovedsak fra Heggedal skole. H\u00f8sten 1998 \u00e5pnet den nye Blakstad skole. Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ved Blakstad skole valgte Heggedal skolekorps som skolens korps. I mars 2000 endret korpset navn til Heggedal og Blakstad skolekorps.\n\nArne Myhre (1958 - 1969)\n\nMagne Synnev\u00e5g (1969 - 1971)\n\n*Diverse dirigenter grunnet dirigentmangel* / Arne Myhre (1972)\nGunnar Baden (1972 - 1976)\n\nMarit Jacobsen (1980 - 1983)\n\nRagnar Gjelsnes (1983 - 1984)\nGjermund Torgersen Lia (1988 - 1989)\n\nRichard Blichfeldt (1989 - 1995)\n\nAtle Hassel (1995 - 2003)\n\nMonica Granberg (2003 - 2007)\n\nErik Bergene (2007 - 2011)\n\nStein Wilsbeck (2011)\n\nRobert Nilsen (2011)\n\nMats Joachim Johnsen (2011 - n\u00e5)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4134965f-af8b-4826-a3db-da392459da2f"}
+{"url": "http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article3560803.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00171-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:58Z", "text": "# Samfunnsbauta hyllet og takket\n\nPublisert 23.05.2008 kl 21:20 Oppdatert 23.05.2008 kl 21:20\n\n\n\nTAKK: Biskop Finn Wagle (til venstre) og Leka-ordf\u00f8rer Arve Haug var blant dem som takket Gj\u00f8rv for \u00e5rene som fylkesmann. FOTO: SVEIN H. KARLSEN Foto: Svein H Karlsen\n\n-----\n**Fylkesmann gjennom 15 \u00e5r, Inger Lise Gj\u00f8rv, tok et verdig farvel med staten, fylket og folket. Fredag ble hennes avgang markert, blant annet med blomster fra Kongen.**\n\nSTEINKJER: I tre og en halv time m\u00e5tte samfunnsbyggeren Inger Lise Gj\u00f8rv sitte rolig ved det festdekkete bordet og ta imot varme ord, takk og hyllest.\n\nDet offisielle Norge, kongehuset, fylkene, fylkesmenn, biskop, kommunene og andre samarbeidspartnere framf\u00f8rte takkens ord til en markant, synlig og tydelig politiker.\n\nInger Lise Gj\u00f8rv fyller 70 \u00e5r over helga, og slutter offisielt ved fylkesmannsembetet 1. juni.\n\nInntil det blir avklart hvordan forvaltningsstrukturen blir i framtida vil ikke stillinga bli lyst ledig. Oddbj\u00f8rn Nordset er av regjeringa utnevnt som fungerende fylkesmann.\n\nKantina i Statens Hus p\u00e5 Steinkjer var fullsatt av festkledde kvinner og menn som \u00f8nsket \u00e5 ta del i markeringa.\n\nLes mer i l\u00f8rdagens papirutgave.\n\nSVEIN H. KARLSEN 74 21 21 40\n### Magaplask for TV-aksjon\n\n\u00abVann forandrer alt\u00bb er slagordet til \u00e5rets TV-aksjon. I dag var NRK i Namsos for \u00e5 gj\u00f8re opptak som skal bidra til at Namsos vinner kommunekampen under aksjonen.\n\n### Direkte fra r\u00e5dhuset i Steinkjer\n\nFylkestinget holder samling i r\u00e5dhuset i Steinkjer tirsdag 30. september og onsdag 1. oktober. Namdalsavisa sender direkte video fra hele samlingen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "965d52b5-2504-458a-99d9-106023eb4d32"}
+{"url": "http://www.billettportalen.no/musikk/12866/hedvig-mollestad-trio/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00039-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:09Z", "text": "\n#### Info\n\nHardtsl\u00e5ende powertrio med ung gitarheltinne \nVil du h\u00f8re noe t\u00f8ft? Hedvig Mollestad Thomassen - vinneren av Moldejazz-k\u00e5ringen \u00c5rets jazztalent 2009 - har lenge v\u00e6rt en aktiv gitarist i Norge, og samarbeider n\u00e6rt med st\u00f8rrelser som Jon Eberson, Jarle Bernhoft, Hilde Marie Kjersem og Trondheim Jazzorkester. Mollestad og hennes kumpaner frigjorde i fjor den kritikerroste debutskiva \"Shoot\\!\" p\u00e5 kred-selskapet Rune Grammofon, og tar n\u00e5 med seg beistet til MaiJazz - til jazzpolitiets frydblandede skrekk.\n\nHedvig Mollestad Trio marinerer \u00f8rene dine i seige monster-riff, velkrydrede blues-licks, pur rock \u00b4n\u00b4 roll-energi og progressiv jazz-mentalitet i et frigj\u00f8rende nedstrippet trio-format, hvor Mollestads autorit\u00e6re, aggressive og elegante elgitarspill fronter et presist, impulsivt, fyldig og samkj\u00f8rt tromme- og kontrabasskomp. Rockens r\u00e5skap draperes i jazzens frihet og serveres glovarmt, uanstrengt og stilig p\u00e5 en seng av Led Zeppelin-, Melvins-, Motorpsycho- og Terje Rypdal-referanser. Det smaker godt\\!\n\nHedvig Mollestad Thomassen - gitar, Ellen Brekken - bass, Ivar Loe Bj\u00f8rnstad - trommer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f4a80a0-9f66-4839-a632-afd26ce8a9e9"}
+{"url": "http://www.nrk.no/ostfold/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00479-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:15:49Z", "text": "\n\n## Innbruddstyver ble filmet\n\nTo menn som br\u00f8t seg inn i en bolig p\u00e5 Manstad i Fredrikstad i formiddag ble fanget av overv\u00e5kingskamera i boligen.\n\n\n\n## Hadde bilen full av kj\u00f8tt\n\n\n\n## N\u00e5 er nye E18 \u00e5pnet\n\n ## Kj\u00f8rte av veien\n \n En personbil har blitt kj\u00f8rt av veien ved Hovland i Halden. If\u00f8lge politiet har en stolpe blitt kj\u00f8rt ned i sammenst\u00f8tet med bilen. F\u00f8reren av bilen, en mann i 80-\u00e5rene fremst\u00e5r som uskadd.\n\n ## Sn\u00f8t staten for seks mill\n \n En 46 \u00e5r gammel mann fra Tr\u00f8gstad er i Heggen og Fr\u00f8land tingrett d\u00f8mt til fengsel i tre \u00e5r og fem m\u00e5neder for ikke \u00e5 ha betalt skatt og moms, samt trygdebedrageri for til sammen seks millioner kroner. I tillegg er han d\u00f8mt for manglende bokf\u00f8ring. If\u00f8lge dommen f\u00e5r ikke mannen lov til \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet p\u00e5 fem \u00e5r, skriver Smaalenenes Avis. Saken er sv\u00e6rt omfattende, og etterforskningen har tatt lang tid. Politiet og Skatt \u00d8st har blant annet rekonstruert gamle regnskaper.\n\n\n## Norge best for eldre mennesker\n\nNorge har klatret til topps p\u00e5 listen over beste land \u00e5 bli gammel i, if\u00f8lge en omfattende indeks som m\u00e5ler eldres livskvalitet i 96 land.\n\nAv Kjersti Str\u00f8mmen\n\n\n\n## \\- Tok seg til rette i havnekassa\n\nHalden kommunestyre fattet vedtak i strid med havne- og farvannsloven, da de bestemte seg for \u00e5 bruke havnemidler til private b\u00e5tplasser.\n\n\n\n## Truende taxi-passasjer overf\u00f8rt helsevesenet\n\nMannen som er siktet for drapstrusler mot en drosjesj\u00e5f\u00f8r i Sarpsborg natt til tirsdag vil ikke bli varetektsfengslet.\n\nAv Hermund Lybeck Kjernli\n\n\n\n## Ingjerd Schou vil ha stortingsball\n\nStortingets presidentskap \u00f8nsker \u00e5 arrangere nytt\u00e5rsball neste \u00e5r. Prislappen er forel\u00f8pig p\u00e5 770.000 kroner. Men flere politikere mener de allerede deltar i nok fester og ber om at ballet avlyses.\n\n\n\n## Tannlegene trekker ut millioner\n\nTannlegenes aksjeselskaper har blitt millionbutikk. De st\u00f8rste selskapene i \u00d8stfold tok ut til sammen over 12 millioner kroner i utbytte i fjor.\n\nAv Steffen Fj\u00e6rvik\n\n\n\n## OL-tja fra \u00d8stfold H\u00f8yre\n\nI dag skal H\u00f8yres stortingspolitikere avgj\u00f8re om de g\u00e5r inn for \u00e5 arrangere olympiske vinterleker i Oslo i 2022. \u00d8stfold H\u00f8yres tre representanter kommer forel\u00f8pig ikke med noe klart ja eller nei.\n\nAv Remi Drageset og Ketil Strebel\n\n### V\u00e5re utvalgte\n\n\n\n## Safia, ridder av f\u00f8rste klasse\n\nHun har brukt egne erfaringer i kampen mot tvangsgifte og kj\u00f8nnslemlestelse. Neste uke f\u00e5r Safia Abdi Haase fra Halden St. Olavs orden i kampen mot vold mot kvinner.\n\nAv Petur Nielsson\n\n\n\n## Et fengslende m\u00f8te\n\nFengselsdirekt\u00f8ren gav aldri opp troen p\u00e5 \u00abNorges farligste mann\u00bb. I 30 \u00e5r har Trond og Are fulgt hverandre. P\u00e5 hver sin side av loven.\n\nAv Per-J\u00f8rgen Olsen\n\n\n\n## \u2013 Jeg ville forlenge bena mine\n\nAlexander (17) er ikke helt som alle andre. Da er det bra han bor i Norge.\n\nAv Anette Torjusen\n\n\n\n## Liridon Kalludra klar for Sarpsborg 08\n\n\n\n## Kunstanmeldelse: Lyden av stillhet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1242a908-228b-465d-947b-88ec55472967"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g308272-d648151-Reviews-or370-Sheraton_Shanghai_Pudong_Hotel_Residences-Shanghai.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00271-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:35:51Z", "text": " TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Starwood APAC, Travelocity, Expedia, Hotels.com, Agoda, Venere, Ctrip DaoDao, TripOnline SA, Odigeo og Tingo slik at du trygt kan bestille fra Sheraton Shanghai Pudong Hotel & Residences. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7dc05f0-3cb9-4321-b0b4-434a3d1fd92f"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g58392-d1005650-Reviews-or520-Great_Wolf_Lodge-Centralia_Washington.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00002-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:44:35Z", "text": "# Great Wolf Lodge Feriested, Centralia\n\n### Tilleggsinformasjon om Great Wolf Lodge\n\nAdresse: 20500 Old Highway 99, SW, Centralia, WA 98531 \n\nBeliggenhet: USA \\> Washington \\> Centralia\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0543\u00a0kr - 2\u00a0479\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Great Wolf Lodge 3\\*\n\nAntall rom: 398\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity, Hotels.com, getaroom.com og Tingo slik at du trygt kan bestille fra Great Wolf Lodge. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d09af5c3-bbbc-49a4-8b45-819d3f584e75"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/italia/venice-mestre/70959/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00354-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:16:26Z", "text": "\nDet unike stil av denne lille perlen, hvor alt har blitt n\u00f8ye designet av v\u00e5re eksepsjonelle designere, minnes vannet, sol, vind og Moon, med et areal tilsynelatende dedikert til hvert av disse elementene. \nV\u00e5re profesjonelle medarbeidere arbeider hardt for \u00e5 tilby gjestene sine erfaringer og grunnleggende ferdigheter, ved selve grunnlaget for deres profesjonalitet, slik at du kan oppdage en alder av nye gjestfrihet tilbys av Luxury System selskaper.\n\n### Overnattingsinformasjon\n\nDe 11 rommene p\u00e5 Feel Inn - Venezia luksuri\u00f8se rommene er ekstremt elegant og tilbyr alle bekvemmeligheter. \nHvert rom er forskjellig og usedvanlig attraktive, st\u00e5 opp for bruk av avanserte materialer og innredning tilbeh\u00f8r.\n\n### Informasjon om beliggenhet\n\nFeel.Inn, som ligger i den lille byen Campalto, kan lett n\u00e5s med overalt. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "116e3a8a-7a8e-4f00-ba4d-a064ea63a74c"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Mutola", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00330-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:09:10Z", "text": "# Maria Mutola\n\n\n\nMaria Mutola\n\n**Maria (de Lurdes) Mutola** (f\u00f8dt 27. oktober 1972 i Maputo, Mosambik) er en av tidenes mestvinnende friidrettsut\u00f8vere. Mutola er bosatt mesteparten av \u00e5ret i friidrettsbyen Eugene i Oregon i USA\n\nMutolas spesial\u00f8velse er 800 meter. P\u00e5 denne distansen har hun i l\u00f8pet av en langvarig karriere vunnet tre verdensmesterskap, i 1993, 2001 og 2003. I tillegg har hun VM-s\u00f8lv fra 1999 og bronse fra 1997. Allerede i 1991, 12 \u00e5r f\u00f8r den siste tittelen, hadde hun deltatt i sitt f\u00f8rste VM, og endte like utenfor seierspallen, p\u00e5 en fjerdeplass.\n\nI olympisk sammenheng har hun gull p\u00e5 distansen fra OL 2000 i Sydney, og s\u00f8lv fra OL 1996 i Atlanta.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "998af190-adf3-4350-a684-18f0e3381787"}
+{"url": "http://jegogminlille.blogg.no/dp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00177-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:26Z", "text": "## D\u010aPSKAKA\n\nDisse innleggene om d\u010bpen blir visst delt over flere dager gitt. Men det er rett og slett fordi jeg ikke gidder \u010b sitte timesvis p\u010b bloggen. Jeg koser meg heller medThea Isabel. Under d\u010bpshelgen ble det s\u010b mye \u010b gj\u011dre, at jeg f\u011dlte jeg nesten ikke fikk v\u0109rt med henne. Og jeg savnet henne hele tiden, selv om jeg var med henne hele tiden. Men ble endel kj\u011dring p\u010b butikk og s\u010bnn, da var hun hjemme med mommo.\n\nHer er hvertfall bilder av kakene vi hadde i d\u010bpen. Det le endel kaker, og vi lagde alle selv. Bortsett fra hovedkaka og ostekaka. Kakene vi hadde, var; istekake, bl\u011dtekake, oreo-kake, sjokoladekake, verdens beste, suksess terte og philadelphia. Utenom hadde vi ogs\u010b markjordb\u0109r-gel\u00e8.\n\n \n \n \nKaka er ikke s\u010b r\u011dd som den ser ut til \u010b v\u0109re her. Den er i samme farge som b\u010bndene p\u010b d\u010bpskjolen, men greide ikke ta noe bilde som ikke ble r\u011ddt. Denne er det min kusine som har laget, og jeg syns den ble kjempe fin\\!\\! god var den ogs\u010b :-)\n\n**Syns du den var fin?** \n\n\n## BILDER FRA D\u010aPSDAGEN\n\n \n \nPresten og Thea Isabel \n \n \nThea Isabel med faddrene onkel Andreas og mommo, og mamma \n \n \nMamma elsker deg, skatten min \\<3 \n \n \nThea Isabel og \"tante\" Nita \n \n \nMin h\u011dyt elskede datter \n \n \nTrutmunnen ;-\\* \n \n \nHer ville hun ikke bli tatt bilde av mer \n \n \nSammen med min storebror, to av ine tantebarn og min nydelige lille datter \\<3\n\nKunne lagt ut en hel haug med flere bilder. Men syns ikke jeg skal legge ut bilde av alle som var i bes\u011dket. Var mange barn og s\u010bnn. \n\n\n## BILDE; d\u010bpsjenta mi\n\n \nFine jenta mi i den fine d\u010bpskjolen sin :-) \n \n \nVerdens beste datter, s\u010bnn som mamma elsker deg lillevenn \\<3 \n \n \nNydeligheten min\\!\\!\n\nSom dere ser, valgte jeg ikke babyrosa, heller ikke noen av lillanyansene. Alt er s\u010b vanlig, s\u010b jeg falt pladask for fuchia :-)\n\n**Hvilken farge hadde du/skal du ha\u00a0til d\u010bp?** \n\n\n## GAVENE THEA ISABEL FIKK\n\n \nGavebordet med alle gavene og kortene.\n\n \n \nRamme med bilde av meg og Thea Isabel, og et dikt. Fra; Anne Mette, Kim, Adrian og Emilia \n \n \n\"My forst year\" ramme fra kusine Emilia \n \n \nSett med h\u010bndkl\u0109r og kluter fra \u010ase Elisabeth og Casper \n \n \nRamme med spareb\u011drse fra tante Helena \n \n \nHjmmestrikket k\u010bpe og lue, og et s\u011dlvarmb\u010bnd m/hjerter fra fetter Ole Thomas \n \n \nB\u011drstesett fra \"tante\" Anita \n \n \nMine f\u011drste smykker med inngravert \"Thea Isabel 22.05.11\" fra Linda og Richrad \n \n \nSmykke fra Karianne og Matheo \n \n \nSmykkeskrin og armb\u010bnd edinngravering p\u010b fra tante Maria, onkel James og kusine Linnea \n \n \nDiamant smykke (ja, det er ekte diamant), fra onkel Andreas \n \n \nGullarmb\u010bnd fra mommo og William \n \n \n\"Min f\u011drste tann\" og \"Min f\u011drste h\u010brlokk\" fra onkel Jan Petter, tante Charlotte, fetter Tobias og kusine Victorie \n \n \nSett noe s\u010b fint?\\! Aldri sett slike f\u011dr :-)\n\nI tillegg fikk hun 1500,- av \"bestefar\" Tore.\n\nJeg er overrasket over hvor mye fint hun fikk\\!\\! Og m\u010b ogs\u010b si jeg er overrasket over at hun ikke fikk noe av samme tingen. Da slipper jeg \u010b m\u010btte bytte noen gaver for henne, noe jeg syns er veldig veldig bra :-) \n\n\n## D\u010aPEN IDAG\n\n**Postet:** 22.mai.2011 **\u00a0 Kl:** 23:17 **\u00a0 Kategori:** D\u010bp\u00a0 **Kommentarer:** 5\n\n \nDagen startet tidlig, alle i hus skulle stelles og fikses, og noe mer m\u010btte bort i lokalet f\u011dr gudstjenesten. Vi kom oss avg\u010brde etterhvert, og var ved kirken vel 10.30. Jeg gikk bak i anaksriet eller hva det heter med Thea Isabel, mens de andre gikk inn i kirken. N\u010br klokken n\u0109rmet seg 11.00, kom presten for \u010b hente foreldre og d\u010bpsbarn, samt faddrene. Det plaskregnet ute, s\u010b vi m\u010btte g\u010b gjennom kirken. N\u010br klokkene var ferdig med \u010b g\u010b, gikk vi alle inn i kirken. Min lilles\u011dster og ei lita jente til, bar d\u010bpsfatet og muggen. Bak kom vi med f\u011drste d\u010bpsbarn, og de andre kom bak oss. Det var to jenterog og to gutter som ble d\u011dpt denne dagen.\n\nVi sang noen sanger, ba noen b\u011dnner og h\u011drte p\u010b presten. Omsider skulle barna bli d\u011dpt, og vi var f\u011drst. Jeg bar henne oppm lilles\u011dster tok av luen og storebror t\u011drket av vannet. S\u010b skulle presten vise henne til alle, og hun var rolig som bare det. Vi gikk da ned igjen, og Thea Isabel sovnet nesten med en gang. N\u010br det siste barnet var d\u011dpt, skulle alle som bar barna g\u010b opp ved alteret for \u010b ta gruppebilder. Etter dette ble det litt mer sang og b\u011dnner.\n\nRundt 12.30 kj\u011drte vi mot lokalet, hvor det ble mat, kake og kaffi. Min kj\u0109re og snille mamma sto mye p\u010b kj\u011dkkenet, gjorde klar alt av maten f\u011dr servering. Maten vi hadde, var lasagne med hvitl\u011dksbr\u011dd og salat, samt kyllinggryte med ris, baguetter og salat. S\u010b ut til at lasagnen virkelig slo ann hos barna, og noen voksne. Selv likte jeg best kyllinggryten, den var helt nydelig\\! Vi tok en sjanse n\u010br vi valgte \u010b ha slik mat istedenfor koltbord eller noe, men s\u010b s\u010b det virkelig ut til at folk likte det\\!\n\nMellom mat og kaker, ble det tid for \u010b \u010bpne opp gavene Thea Isabel fikk. Det var s\u010b mye fint, og s\u010b mye fint skrevet i alle kortene. Hun fikk smykker, h\u010bndkl\u0109r, rammer, penger og mye annet. Kommer et efet innlegg om hva hun fikk, og av hvem. N\u010br det var blitt en god pause fra maten, sto kakene klare. Kakene vi hadde var; ostekake, oreo-kake, bl\u011dtekake, philadelphia-kake, gel\u00e8, suksessterte, sjokoladekake, verdens beste. Vi hadde ogs\u010b noe frukt. Det ble igjen resten av alle kakene, men det s\u010b ogs\u010b ut til at alle kakene slo ann. Den eneste kaken som ble helt spist opp, var oreo-kaken.\n\nUnder kake og kaffi ble det mye prating, mye bilder ble tatt, de minste barna l\u011dpte rundt og lekte, mens de store barna var i kjelleren og spilte bordtennis. Vi fikk tatt noen gruppebilder som ble sammen med; alle onkler og tanter, alle s\u011dskenbarn, meg alene, Anita alene, og med faddere og meg. Alle gruppene var s\u010bklart med Thea Isabel ogs\u010b. Hun var rett og slett en engel. Hun sov tilsammen en times tid, ellers ville hun bare sitte p\u010b fanget til folk, og smile. N\u010br hun satt p\u010b sin fetter sitt fang, pratet hun som bare det.\n\nJeg kunne ikke bedt om en bedre dag\\! Godt bes\u011dk, vellykket selskap, snill, rolig og t\u010blmodig baby, mye liv, god mat og kake. Vil virkelig takke alle som gjorde dette til en dag som aldri vil bli glemt, en dag med fult av minner\\!\\! :-) Bilder kommer i annet innlegg, fordi jeg venter p\u010b noen bilder som er litt bedre enn de som er tatt med mitt kamera :-)\n\n## Ser frem til morgendagen\n\n.. og ikke minst til i over i morgen\\!\\! I morgen skal vi bort til lokalet, rydde, pynte, sette bort noe av maten og kakene osv. Skal ogs\u010b bake ferdig resten av kakene, og lage ferdig maten.\u00a0Gleder meg til \u010b pynte b\u010bde matbordet, gavebordet, kakebordet og der vi spiser. Idag fikk jeg handlet inn litt mer bordpynt, det som jeg maglet. Samt jeg fikk handlet inn blomseter. I morgen m\u010b jeg pr\u011dve \u010b finne noen glassboller som jeg kan bruke til blomstene. Ellers m\u010b det nok bli endringer i planene.\n\nMest av alt, gleder jeg meg til s\u011dndag. N\u010br min lille datter skal v\u0109re d\u010bpsbarn, og feire henne. Gleder meg til \u010b vise henne frem i den fine d\u010bpskjolen hennes med nydelig farge p\u010b b\u010bndet, gleder meg til at hele familien blir samlet. Blir nok en helt fantastisk, og uforglemmelig dag \\<3\n\n \n \n\n## Det meste er klart til barned\u010bpen\\!\n\nN\u010b er vel egentlig det aller meste fiksa og klart til d\u010bpen. Kjolen og kysen er sydd, selskapskjolen er klar,\u00a0bordkortene er handlet inn(ble ikke noen i trolldeig), maten er bestemt, kakene er bestemt(2 av dem er allerede bakt), englevev duken er kj\u011dpt inn, lysene er ferdig. Det jeg egentlig mangler er hvir papirduk som jeg skal f\u010b kj\u011dpt en av dagene. Skulle kj\u011dpe p\u010b -Nille, men jeg syns 50m var litt vel i overkant, n\u010br jeg ikke trenger mer enn 10-11 meter\\! S\u010b jeg skal se p\u010b en annen -Nille butikk om de har noen litt mindre papirduker i hvit. S\u010b m\u010b jeg begynne \u010b tenke p\u010b plassering, hvem som skal sitte med hvem. Men det tar jeg \u010b f\u010br gjort snarest, s\u010b er det ogs\u010b i boks.\n\n**Maten** var meningen at skulle v\u0109re koltbord, men det blir det ikke. Ei som mamma jobber med, driver \u010b lager koltbord, s\u010b mamma skulle sp\u011dr om hun kunne lage noen salater. Da sa hun noe annet som kunne passe utmerket til d\u010bpen, og som er til halve prisen. Tenker ikke noe s\u0109rlig p\u010b at det er billigere, men det h\u011drtes kjempe godt ut, og det e rjo god mat\\! S\u010b er det mat som pleier \u010b falle i smak hos de aller fleste\\!\n\n**Bordkortene** ble heller noe jeg kj\u011dpte inn. N\u010br jeg pr\u011dvde meg p\u010b \u010b lage de i trolldeig, gikk det til dundass. Skulle egentlig lage smokker, men de seig bare sammen. S\u010b jeg gikk like greit \u010b kj\u011dpte forskjellige ting som jeg kunne sette sammen til \u010b bli bordkort, og de ble utrolig nok helt nydelige\\! Og passer kjempe godt inn med resten som er av pynt og farger. S\u010b det er ikke ferdiglaget bordkort jeg har.\n\n**D\u010bpskolen og kysen** har dere jo sett ferdigbilde av. Det er to ting jeg er kjempe forn\u011dyd med \u010b ha laget, er stolt over at jeg\u00a0har sydd det. Og jeg er stolt over at dattera mi skal\u00a0d\u011dpes i en\u00a0d\u010bpskjole som jeg har sydd til henne. Den henger n\u010b p\u010b rommet, og venter bare p\u010b \u010b bli str\u011dket og klar for den store dagen. **Selskapskjolen** er ogs\u010b klar, det har den v\u0109rt lenge. Det blir som tidligere skrevet, en matroskjole. \u00a0Hun kommer til \u010b bli usedvanlig nydelig p\u010b den store dagen, b\u010bde i kirken og i selskapet.\n\n**Kakene** skrev jeg ned for et par uker siden. Hvilke kaker det skulle v\u0109re. Vi kom frem til en del, og lager de fleste selv. Det er vel bare hovedkaka ikke vi her i heimen skal lage, den er det min kusine, \u010ase Elisabeth, som skal bake. Og det blir en putekake med diverse pynt p\u010b. Siden ikke alle er s\u010b glad i marsipan, har jeg g\u010btt til innkj\u011dp av 1kg\u00a0icing. Vi skulle egentlig lage icingen, men fant ut at vi ikke ville ta sjansen p\u010b det viss det ikke gikk. Da hadde vi st\u010btt der uten kake\\!\n\n**Dukene** er n\u011dye planlagt. Det skal st\u010b i stil med d\u010bpskjolen som da er kritthvit med sl\u011dyfe p\u010b. Papirduken blir kritthvit, og opp\u010b skal jeg ha en remse med englevev p\u010b, som er i samme farge som sl\u011dyfen til d\u010bpskjolen. S\u010b bare det i seg selv blir veldig mye pynt.\n\n**Lysene** og resten av pynten er ogs\u010b klart. Noe mer som m\u010b handles inn, som litt stearinlys, litt sm\u010b detaljer osv. Har 2 sm\u010b kubbelys, 1 i samme st\u011drrelse som de sm\u010b bare lengre, og 1 veldig stort kubbelys. Disse fire lysene er det bilder av Thea Isabel p\u010b, som er helt nydelige. De skal bli brukt p\u010b forskjellige bord.\n\n**Blomster** er det siste jeg kommer til \u010b gj\u011dre noe med. Jeg skal g\u010b i noen forkjellige blomsterbutikker for \u010b forh\u011dre meg litt. Da m\u010b jeg ta med satengb\u010bndet, for \u010b vise hvilken farge jeg vil ha. Jeg har enda ikke bestemt meg for om jeg vil legge penger i en stor oppsats+litt til, eller om jeg skal bruke pengene p\u010b flere, fine blomster. Det f\u010br jeg egentlig bestemme meg for n\u010br jeg ser de forskjellige blomstene.\n\n**Gleder meg til d\u010bpen n\u010b\\!**\n\nBle et litt langt innlegg men :)\n\n## BILDE; Lys jeg har laget\n\n**Postet:** 05.mai.2011 **\u00a0 Kl:** 23:09 **\u00a0 Kategori:** D\u010bp\u00a0 **Kommentarer:** 16\n\n \n \n \nHer er alts\u010b noen av lysene jeg skal ha til d\u010bpen. Er kjempe forn\u011dyd med de\\! H\u010bper bare det st\u011drste jeg skal gj\u011dre ferdig i morgen blir like fint :)\n\n**Hva syns du?**\n\n**Kommentarer:** 16\n\n## \u011cnsker til d\u010bpen\n\n**Postet:** 05.mai.2011 **\u00a0 Kl:** 11:59 **\u00a0 Kategori:** D\u010bp\u00a0 **Kommentarer:** 8\n\n \nAlle har jo forkjellige ting man \u011dnsker til barna sine til d\u010bpen, og jeg har jo mitt som jeg \u011dnsker til fr\u011dkna\\!\n\n\\- Armb\u010bnd inngravert med navnet hennes \n\\- Steinbukk smykke \n\\- Spareb\u011drse \n\\- Smykkeskrin \n\\- Personlig pledd \n\\- \"Min f\u011drste diamant\" anheng \n\\- S\u011dlje \n\\- Penger til sparekontoen\n\nDet er nok noe mer ogs\u010b, men ikke som jeg kommer p\u010b n\u010b i farten. Noen vil kanskje syns jeg er \"gr\u010bdig\" som \u011dnsker penger til henne. Men det syns ikke jeg, for de g\u010br jo rett inn p\u010b sparekontoen hennes, som hun kan f\u010b ut pengene p\u010b n\u010br hun blir 18. Og jeg vet det er mange som bare gir penger i d\u010bpspresang, rett og slett fordi ikke alle vet hva de skal kj\u011dpe. Blir nok glad for alt hun f\u010br, for det er jo noen spesielle gaver til *henne*.\n\n**Hva \u011dnsker/\u011dnsket du til d\u010bpen til barnet ditt? \nSyns du det er greit \u010b \u011dnske penger?**\n\n## BILDE; Kyse\n\n**Postet:** 04.mai.2011 **\u00a0 Kl:** 23:25 **\u00a0 Kategori:** D\u010bp\u00a0 **Kommentarer:** 4\n\n \n \n \n \nJeg kunne virkelig ikke sagt meg mer forn\u011dyd enn det jeg er med denne kysen. For det f\u011drste; kjempe enkel \u010b lage, for det andre; syns den er fin \u010b se p\u010b. Og sist, men ikke minst, s\u010b var Thea Isabel helt nydelig med den p\u010b. Hadde p\u010b b\u010bde d\u010bpskjolen og kysen, og hun s\u010b virkelig ut som en engel i hvitt \\<3 Siden jeg har blodestoff p\u010b d\u010bpskjolen, fant jeg ut at jeg ville ha det p\u010b kysen ogs\u010b, og syns det var mye av det som gjorde at den ble s\u010b fin\\! Nederst p\u010b kysen ser dere l\u011dpegangen som satengb\u010bndet g\u010br gjennom. B\u010bndet har jeg gjemt inni kysen p\u010b bildet :) \nMamma sa at den s\u010b ut som en slik gammeldags pr\u0109riehatt. Og det gj\u011dr den igrunn. Syns den ble kjempe spesiell, og det til ei spesiell jente \\<3\n\n**Hva syns du om kysen?**\n\n## Sydd kyse\n\nJeg skulle egentlig lage bordkort i trolldeig idag, men det gikk til dundass. Skulle egentlig ha laget smokker og spraye de i s\u011dlv. Men det var kjempe vanskelig, fikk ikke til smokkene. S\u010b da f\u010br jeg semeg rundt om jeg kommer over noe annet jeg kan lage/kj\u011dpe som bordkort :)\n\nSiden Thea Isabel l\u010b ute i vognen sin \u010b sov, s\u010b benyttet jeg denne tiden til \u010b sy kysen (jentelue) til d\u010bpskjolen. Trodde det skulle ta kjempe lang tid, men det gjorde det jammen ikke\\! Brukte ca. 30 min p\u010b \u010b klippe ut stoffet, og ca. 1 time p\u010b \u010b sy sammen. Gikk jo kjempe fort\\! S\u010b det eneste som mangler, er gutteluen, men den haster ikke. Den kan jeg likegodt lage om et par \u010br for den saks skyld. Men lager den nok n\u010br d\u010bpen er overst\u010btt, da har jeg alt. N\u010br jeg var ferdig med kysen, tok jeg den p\u010b Thea Isabel, og gud hvor nydelig hun ble med den \\<3 Gleder meg s\u010b utrolig til \u010b se henne med den og d\u010bpskjolen n\u010b. Har ogs\u010b tredd gjennom satengb\u010bndet i en l\u011dpegang, s\u010b jeg kan knyte kysen. Det er samme farge som skal v\u0109re p\u010b kjolen, og skal si hun passet den\\! Helt nydelig :D\n\nKan ikke si annet enn at jeg virkelig gleder meg til \u010b vise dere hvor fin hun kommer til \u010b v\u0109re p\u010b dagen. Skal legge ut bilde av kysen senere :)\n\n## Trolldeig\n\nN\u010b har jeg nettopp satt en trolldeig, og venter p\u010b at mamma skal bli ferdig i telefonen. Da skal vi nemmelig sette igang med \u010b lage bordkortene. Ja, lager bordkort i trolldeig\\! Gleder meg til resultatet er ferdig. Hadde planer om\u010b lage s\u010bnne sko, men fant ut at det ville ta for lang tid, og jeg syns ikke de jeg lagde ble noe fine. S\u010b da blir det et nytt prosjekt med bordkortene, og satser p\u010b at de blir som jeg h\u010bper :) Dere f\u010br se hvilke bordkort det er n\u010br d\u010bpen er over\\!\n\nOppskriften jeg brukte; \n1 dl vann \n2 dl salt \n3 dl mel \nLitt zalo \nLitt trelim\n\nBlandet alt dette sammen og knadd deigen i ca20 min. N\u010b ser den fast og smidig ut\\! Grunnen til at jeg bruker zalo og trelim, er fordi da blir deigen smidig, og delene holder mye bedre sammen pga trelimen. S\u010b n\u010b blir det spennende \u010b se om det eret vellykket prosjekt jeg har satt igang :) Det neste blir lysene, s\u010b de tar jeg i kveld eller i morgen.\n\nFikk ogs\u010b tak i n\u011dklene til lokalet idag, s\u010b n\u010b er alt klart til \u010b kunne gj\u011dre klart der. Men det kan jeg ikke gj\u011dre f\u011dr 21. mai. S\u010b da er det bare \u010b handle inn alt som trengs\\! Er ikke s\u010b veldig mye egentlig, bare dukene (hvit pappduk og englevev), litt pynt og diverse. Lager endel av pynten selv, med lys og s\u010bnn :)\n\n**Kommentarer:** 5\n\n## Laget pr\u011dvekake til d\u010bpen\n\n**Postet:** 03.mai.2011 **\u00a0 Kl:** 20:17 **\u00a0 Kategori:** D\u010bp\u00a0 **Kommentarer:** 8\n\n \nIdag satte vi oss i bilen\u00a0for \u010b kj\u011dre opp til kusinen min, \u010ase Elisabeth. Det er hun som skal st\u010b for \"hovedkaka\" til d\u010bpen. Vi fant ut at vi fikk pr\u011dve \u010b lage den en gang f\u011dr selve d\u010bpskaka. Hun hadde laget sukkerbr\u011dd dagen f\u011dr, s\u010b den var klar n\u010br vi kom til henne. Vi kj\u011drte p\u010b butikken s\u010b hun fikk handlet, og kj\u011dpte et par ting vi trengte til kaken. N\u010br vi kom tilbake, begynte hun \u010b dele sukkerbr\u011ddet, pisket krem osv, mens jeg laget klart icingen. Jeg fikk det ikke helt til, enkelt og greit fordi det sto feil i oppskriften\\! S\u010b etter mye om og men, fikk vi den til. Icing er slik man bruker p\u010b kaker i Amerika, istede for marsipan liksom. Vi fikk i konditorfargen, som ogs\u010b er samme farge som b\u010bndene p\u010b d\u010bpskjolen. Det var ikke nok icing, men vi fikk dekt toppen av kaken da. Deretter tok hun \u010b laget streker p\u010b kaken, s\u010b det skulle se ut som en\u00a0 pute. Det eneste vi ikke fikk kj\u011dpt p\u010b butikken, var s\u011dlvkuler, de var tom. Men det skal det ogs\u010b p\u010b kaken.\n\nBle forn\u011dyd med fargen p\u010b icingen, passer s\u010b fint inn med fargen p\u010b b\u010bndet. Litt mer knall tror jeg. Men er da m\u010bte p\u010b hvor n\u011dye jeg skal v\u0109re med fargene, litt vanskelig \u010b f\u010b alt prikk likt n\u010br jeg ikke har babyrosa :) Siden det ble litt tr\u011dbbel med \u010b lage icingen, skal jeg heller kj\u011dpe det p\u010b HobbyHimmelen i byen. Da vet vi hvertfall at den blir skikkelig\\! Ellers lager jeg icing til pynt p\u010b kaken. Skal lage et d\u010bpsbarn med d\u010bpskjole og sl\u011dyfer. H\u010bper ogs\u010b vi kan f\u010b skrevet \"Thea Isabel\" p\u010b av en eller annen type glasur. H\u010bper mamma kan skrive det, for hun har en fantastisk skrift\\!\n\n*For de av dere som ikke vet hva en putekake er, s\u010b er det en slik en;* \n \n**Hvilken kake skal/hadde du til barned\u010bpen?**\n\n## NESTE PROSJEKT; bordkort og lys\n\nN\u010b som endelig d\u010bpskjolen er ferdig, kan jeg sette igang med neste prosjekt som st\u010br for tur til d\u010bpen. Bordkortene skal vi lage i morgen.Skulle egentlig f\u010b gjort det idag, emn s\u010b m\u010btte jeg til bestefar for \u010b hente nye dekk til bilen. Da tar vi det heller i morgen som det er litt bedre tid :) Hvordan bordkortene blir, f\u010br dere ikke se f\u011dr d\u010bpen er overst\u010btt. Syns det blir litt feil \u010b legge bilde av de ut p\u010b nettet, f\u011dr selve d\u010bpen har v\u0109rt. Da kan jo de som kommer se dem, og det syns jeg ikke noe om.\n\nEllers har jeg et prosjekt ang\u010bende lys til d\u010bpen. Jeg skal nemmelig pynte mange hvite hubbelys, med bilder av Thea Isabel p\u010b. Har lest om mange som gj\u011dr det rundt forbi p\u010b nettet. selv om det ikke er til en barned\u010bp, s\u010b er det gjerne til andre anledninger. Jeg f\u010br se om jeg skriver ut bildene i svart hvitt, eller om det blir med farge. Har et kjepestort lyssom jeg tenkte at skulle st\u010b ved gavebordet, sammen med noen lange lys. Ellers f\u010br jeg se litt hvordan det blirmed lys p\u010b bodet og s\u010bnn. Har tenkt litt frem og tilbake, og kommer nok frem til noe veldig fint :)\n\nI morgen tenkte jeg ogs\u010b \u010b a en tur til byen, s\u010b jeg kan handle inn det jeg trenger av duker, og se litt p\u010b pynt. M\u010b ogs\u010b kj\u011dpe konditorfarge greie som skal v\u0109re til kaken som kusinen min skal lage. Kj\u011dpt en allerede, men viste seg \u010b v\u0109re feil farge. S\u010b jeg f\u010br ta med satengb\u010bndet i morgen for \u010b f\u010b en veldig n\u011dyaktig farge :) Kl\u011dr i fingrene etter \u010b f\u010b alt i orden n\u010b :D\n\n## BILDE; D\u010bpskjolen, det endelige resultatet\n\n \nHele kjolen \n \n \nNederst p\u010b kjolen, rysjekanten \n \n \nHalsen, skal ogs\u010b f\u010b p\u010b en liten krage her \n \n \nKjolen bak, har sydd i skr\u010bb\u010bnd istede for \u010b sy inn, mye finere \n \n \nErmene. Ser ikke s\u010b fin ut p\u010b bildet. Men er strikk inni som er litt tykkere enn h\u010bndleddet til Thea Isabel. Har ogs\u010b sydd p\u010b en blodekant p\u010b innsiden som stikker ut\n\nJeg kan ikke si annet enn at jeg er kjempe forn\u011dyd. Gleder meg vilt til at hun skal d\u011dpes i denne kjolen n\u010b\\!\\! Har enda ikke tatt med satengb\u010bndene.For de viser jeg ikke f\u011dr etter d\u010bpen. Det er blandt annet fordi jeg vil det skal v\u0109re en overraskelse for dem som kommer. Kjolen er vist, s\u010b da f\u010br jeg holde noe hemmelig :)\n\n**Hva syns du om p\u010bskjolen?** \n\n\n## BILDE; D\u010bpskjole\n\nIdag har jeg egentlig bare sydd, sydd og atter sydd n\u010br jeg har hatt muligheten til det. N\u010br Thea Isabel har sovnet,har jeg l\u011dpt bort p\u010b symaskinen. Er egentlig glad for at den andre d\u010bpskjolen ikke funket, med at jeg hadde glemt endel p\u010b den og s\u010bnn. For denne d\u010bpskjolen er 100 ganger finere. Jeg er s\u010b stolt over meg selv\\! Sydd altdette bare idag. S\u010b i morgen gjenst\u010br det kjedeligste arbeidet, nemmelig sm\u010bplukk. Men er nok ferdig i morgen, s\u010b det er jeg glad for. Noe av sm\u010bplukket kunne jeg ha l\n\n \nHele kjolen, s\u010b langt jeg kom p\u010b den idag \n \n \nHer er skr\u010bb\u010bndet i bunnen av kjolen, s\u010b ser dere ogs\u010b det nydelige stoffet \n \n \nHer ser dere at jeg har valgt \u010b bare ha blondestoff p\u010b skj\u011drtedele. Skal ogs\u010b ha skr\u010bb\u010bnd og blondekant i halsen, og ha blonder i bunnen av armene.\n\n \nHer er den f\u011drste kjolen jeg begynte p\u010b. Og kan si at den er p\u010b langt n\u0109r s\u010b fin som jeg jeg holder p\u010b med n\u010b\n\n**Hva syns du om kjolen s\u010b langt?** \n**Hvilken likte du best?** \n \n \n## D\u010bpen n\u0109rmer seg med stormskritt\\!\n\n \n\nJeg som trodde jeg hadde s\u010b god tid p\u010b meg. Den gang jeg begynte \u010b tenke p\u010b d\u010bpen, ja. Men n\u010b har tiden sust avg\u010brde, som vanlig. Plutselig er det bare rett over 3 uker til d\u010bpen. Jeg har enda ikke noen d\u010bpskjole, siden jeg m\u010btte begynne p\u010b en ny. Men idag har jeg sydd mye p\u010b den, kommet nesten like langt som jeg var p\u010b den andre. Skal straks gi Thea Isabel kvelds, s\u010b natta, s\u010b skal jeg fortsette \u010b sy. Da skal jeg begynne \u010b sy sammen litt, med skr\u010bb\u010bnd.\u00a0S\u010b d\u010bpskjolen er ferdig il\u011dpet av helgen. Elsker virkelig stoffet jeg har f\u010btt denne gangen \u2665\u2665\u2665 Skal legge ut bilde av hvor langt jeg har kommet, senere.\n\nEllers har jeg skrevet ned en liste over ting osm trengs, som m\u010b lages og handles inn. Skal bestille servietter p\u010b nettet, \"lage\" lys, lage bordkort, handle inn masse mat og ingedienser til kaker. Er mye som skal handles. Vi skal lage maten selv, og mesteparten av kakene. Min kusine skal lage \"hovedkaka\" som blir en putekake i samme farge som satengb\u010bndet p\u010b d\u010bpskjolen. Skal opp til henne en av dagene, s\u010b vi kan pr\u011dve oss frem p\u010b den. Ellers blir det kransekake som jeg skal kj\u011dpe. Resten lager vi selv. Mamma skal ogs\u010b sp\u011dr ei\u00a0hun jobber med om hun kan lage potetsalat og waldorfsalat, for hun er visstnok veldig flink til det.\u00a0Vi skal forh\u010bpentligvis til Danmark, Bilka, for \u010b kj\u011dpe inn det meste av maten. Er jo s\u010b mye billigere der, og mye av maten smaker bedre der.\n\nI morgen skal jeg ringe han som har med lokalet \u010b gj\u011dre, for \u010b f\u010b n\u011dklene. Han skal reise bort, s\u010b vi m\u010b f\u010b de mye tidligere, s\u010b vi er sikker p\u010b at vi har de. Tenkte ogs\u010b vi kunne ta oss en tur til byen s\u010b jeg kan f\u010b handlet inn duker. Skal bare ha en enkel hvit papirduk, med en annen type duk over. Bare s\u010bnn tynn pynteduk. Velger \u010b ha papirduk siden det kommer barn ogs\u010b, s\u010b da er det bare \u010b kaste om det kommer gris p\u010b.\n\nEllers m\u010b jeg skaffe meg blomster til slutt, s\u010b har jo begynt \u010b tenke litt p\u010b hvilken. er ikke sikker p\u010b hvilke blomster det blir, men tror nok det faller p\u010b hvitt. Skal ta med meg fargene p\u010b en blomsterbutikk, s\u010b de kan hjelpe meg med hva jeg kan ha.\u00a0Fargene vil nok g\u010b i s\u011dlv, hvitt og fargen som er til d\u010bpskjolen. Vi har noen veldig fine lysstaker og lysfat i s\u011dlv, s\u010b vi kommer nok til \u010b pynte opp med dem. Jeg tror nok barned\u010bpen vil bli kjempe fin, ser for meg alt. Og det er speisellt fargene jeg tror at vil bli kjempe fine sammen\\! Mye gjenst\u010br \u010b f\u010b gjort, men det g\u010br nok fort. \u010a lage bordkortene vil nok ikke v\u0109re noe problem, handlingen kommer til slutt og pynt kommer nok snart i boks :)\n\n**Fikk du plutselig hastverk n\u010br det n\u0109rmet seg barned\u010bp?**\n\n**Kommentarer:** 9\n\n## Nytt stoff til d\u010bpskjolen\n\n**Postet:** 11.apr.2011 **\u00a0 Kl:** 21:14 **\u00a0 Kategori:** D\u010bp\u00a0 **Kommentarer:** 4\n\n \nSiden d\u010bpskjolen jeg begynte p\u010b, egentlig bare gikk til dundass, har jeg v\u0109rt \u010b kj\u011dpt nytt stoff til ny kjole idag :) Og det er jeg faktisk glad for, *s\u010b* mye finere enn det andre.\n\n \nHelt enkelt hvitt bomullsstoff. \n \n \nBlondestoff som jeg skal ha utenp\u010b bomullsstoffet p\u010b hele skj\u011drte delen. \n \n \nLikte virkelig godt det m\u011dnsteret\\!\n\nEr veldig forn\u011dyd med stoffet jeg kj\u011dpte idag. N\u010br jeg kj\u011dpte sist, tror jeg at jeg var litt vel rask i svingene, og bare tok med meg det jeg s\u010b. Idag brukte jeg tid, og spurte etter litt hjelp. S\u010b da endte jeg opp med dette, som jeg tror vil bli 100 ganger finere enn den forrige :) S\u010b n\u010b er det bare \u010b sy masse fremover, s\u010b jeg blir ferdig i god tid :)\n\n**Hva syns du om dette stoffet?** \n**Syns du dette eller det forrige var finest?** \n \n## D\u010bpskjolen..\n\n\u0108sh.. Jeg har v\u0109rt altfor sjapp n\u010br jeg har sydd p\u010b d\u010bpskjolen, helt glemt hvor viktig forarbeidet er. S\u010b det jeg har glemt helt bort, er \u010b siksakke alle kantene. Noe som er sv\u0109rt viktig n\u010br den skal bli bukt flere ganger. Viss ikke det blir gjort, s\u010b ender man opp med en d\u010bpskjole som rakner helt, og det vil jeg ikke ha noe av\\! S\u010b i morgen skal jeg ta meg en tur ut p\u010b Stoff\\&Stil igjen for \u010b kj\u011dpe nytt stoff, og begynne p\u010b nytt. Da velger jeg nok et annet stoff. Og det av den enkle grunn at jeg vil ha et finere et, og et som er tett, ikke med mye broderihull i som det var i stoffet jeg kj\u011dpte. Har S\u010a lyst \u010bkj\u011dpe silke. Men det blir altfor dyrt, og jeg er ikke st\u011ddig nok p\u010b symaskinen til \u010b sy p\u010b silke. Men finner nok et fint stoff, da de har vanvittig mange fine stoff der ute. Skal sp\u011dr etter litt hjelp, s\u010b de kan hjelpe meg \u010b finne stoff som er egnet til d\u010bpskjoler. Da gjelder det b\u010bde kvalitet, farge, m\u011dnster og tykkelse. Gleder meg til \u010b kunne bli ferdig\\!\\! :) Jeg vet ikke helt, men\u00a0jeg syns nesten det bare var bra at jeg glemte forarbeidet. For jeg m\u010btte ha sydd en underkjole ogs\u010b til det stoffet jeg har n\u010b, siden det er s\u010b tynt og hullete. Kanskje jeg finner ett som er hundre ganger finere :D\n\nI morgen f\u010br dere nok se det nye stoffet :)\n\n## Barned\u010bpen n\u0109rmer seg\n\n**Postet:** 06.apr.2011 **\u00a0 Kl:** 11:34 **\u00a0 Kategori:** D\u010bp\u00a0 **Kommentarer:** 19\n\nJeg kan ikke fatte at tiden g\u010br s\u010b fort som den gj\u011dr. For ikke s\u010b lenge siden hadde jeg ikke satt noen dato p\u010b d\u010bpen eller noe som helst. N\u010b er det bare halvannen m\u010bned igjen\\! Jeg er enda ikke ferdig med d\u010bpskjolen, men er absolutt ikke mye igjen p\u010b den\\!\\! Jeg har n\u010b bestemt meg for hvordan bordkortene skal bli, og de f\u010br dere se bilder av etter d\u010bpen. Holder ogs\u010b p\u010b \u010b lage noe pynt, som blir litt mer personlig enn \u010b bare kj\u011dpe alt. Ig\u010br n\u010br jeg og mamma laget litt mat, snakket vi om hva vi skal ha til barned\u010bpen. Vi vet ikke om vi skal bestille mat, eller lage det selv. Tanten til mamma, som jeg hadde h\u010bpet p\u010b at skulle hjelpe oss, er desverre p\u010b sj\u011den akkuratt n\u010br d\u010bpen er. Bestefar er ogs\u010b kokk, s\u010b viss det blir til at vi lager selv, kan han hjelpe til. Blandt annet med \u010b pynte maten, for det er noe vi *ikke* kan.\n\nN\u010b har jeg ogs\u010b begynt \u010b f\u010b svar fra de fleste jeg har sendt ut invitasjoner til, og er kommet opp i 12-13. Og venter enda p\u010b svar fra noen. Tenkte \u010b sp\u011dr min onkel ogs\u010b, om han ville komme. Har ikke fler innbydelser, men kan bare ringe han. Syns jo det blir litt klossete \u010b bare ringe, men blir litt dyrt \u010b kj\u011dpe inn en masse ark igjen, for \u010b lage \u00e8n innvitasjon.\n\nHar ogs\u010b begynt \u010b tenke endel hva hvilken kaker jeg skal ha. Kusinen min, \u010ase Elisabeth, skal bake en kake for meg. Og forh\u010bpentligvis blir det i samme farge som sl\u011dyfen p\u010b d\u010bpskjolen. vi var \u010b kj\u011dpte farge her om dagen, og mener det er ca. samme fargen. Ellers vil jeg bestille iskake, kostet ikke mer enn 49,- fra isbilen, og var veldig fine. Tenkte ogs\u010b \u010b kj\u011dpe noe sm\u010bis som barna kan kose seg med. Tenkte jeg skulle pr\u011dve meg p\u010b \u010b lage en muffinsbukett ogs\u010b, de er s\u010b fine\\!\\! S\u010b f\u010br jeg fortsette \u010b tenke ut hva jeg skal ha av kaker og dessert. Kanskje jeg skal begynne \u010b handle inn brus snart ogs\u010b?:) Da slipper jeg hvertfall \u010b punge ut med masse penger p\u010b en gang :)\n\n \nDenne iskaken har jeg tenkt p\u010b, ser god ut og fin \u010b se p\u010b\\!\n\n \nMen s\u010b s\u010b jeg litt p\u010b denne ogs\u010b. Utrolig fin den \u00f2g\\! Men f\u010br se hvilekn det blir. Mest sannsynlig den \u011dverste :)\n\n**Planlegger du d\u010bp i god tid?**\n\n## Kj\u011dpt b\u010bnd\n\nIdag kj\u011drte jeg og Thea Isabel tremenningen hennes, Casper, hjem. Satt en liten stund hos kusinen min, pratet litt og s\u010bnn. S\u010b kj\u011drte vi til S\u011drlandsparken, og den flinke jenta mi sov hele veien :) M\u010btte innom Stoff & Stil, for syns det var p\u010b tide \u010b f\u010b kj\u011dpt satengb\u010bndene til d\u010bpskjolen. Fant den nydelige fargen jeg s\u010b p\u010b sist\\! Kj\u011dpte i alle 3 st\u011drrelsene. Den tykkeste er jo s\u010bklart til \u010b ha p\u010b magen, s\u010b er det de tynneste som skal v\u0109re i kysen, armer og nede. Kj\u011dpte ogs\u010b den mellomste st\u011drrelsen. Siden de ikke er s\u010b dyre, tenkte jeg at jeg kunen bruke det som pynt p\u010b en eller annen m\u010bte. Gleder meg til \u010b handle inn resten til d\u010bpen n\u010b. Er s\u010b g\u011dy med disse forberedelsene\\!\\! :D S\u010b har Thea Isabel begynt \u010b sove litt p\u010b dagtid igjen, noe hun ikke gjorde for et par dager siden. S\u010b n\u010b f\u010br jeg ordnet og stelt litt mens hun sover. Kommer til \u010b bli s\u010b fint til d\u010bpen hennes :)\n\nSkulle gjerne ha lagt ut bilde av satengb\u010bndene. Men har ikke sagt til noen hvilken farge det er eller noe. S\u010b det f\u010br vente til d\u010bpen er over. Da f\u010br dere se den nydelige fargen \\<3 En ting kan jeg si, d\u010bpen blir ikke babyrosa. Alle har det, og jeg vil ha noe eget liksom :)\n\n**Hvilken farge skal du ha til d\u010bpen/hadde du?**\n\n## Hvem skal komme i d\u010bpen?\n\nSom sikkert en god del har f\u010btt med seg, s\u010b har jeg nesten ikke familie. Jeg kunne \u011dnske jeg hadde hatt en stor og livlig familie, med masse tanter og onkler, alle besteforeldrene mine osv. Men familien min best\u010br av 3 s\u011dsken, mamma, min datter, bestefar, to kusiner jeg har kontakt med, en fetter jeg har kontakt med, fire tantebarn, en onkel. F\u011dr var familien min stor, f\u011dr alle d\u011dde en etter en. Hadde to onkler til, to besteforeldre til, ei s\u011dster til, og ikke minst en pappa.\n\nJeg ser vilder fra mange som har hatt d\u010bp, hvor det har v\u0109rt dekt opp til mange, fordi den lille har stor familie. Her er vi maks 20 som kommer i Thea Isabel sin d\u010bp. Da er det noen utenom familien som kommer ogs\u010b. Jeg vet at dette er min lille datters dag, og vil derfor at de sentrale personene i hennes liv skal v\u0109re til stede. Personer som vil v\u0109re med henne resten av livet, og som jeg syns at fortjener \u010b dele denne dagen med henne. Har sendt ut innbydelsene n\u010b, og er spent p\u010b hvor mange som kommer. Jeg h\u010bpe at alle kan komme, selv om det er et par stykk jeg egentlig vet at ikke kan komme. S\u010b er det noen jeg vurderer om jeg skal innvitere, selv om jeg ikke f\u010br sendt innbydelse.\n\n**Hvem syns du skal komme i en barned\u010bp?** \n**Hvem hadde dere\u00a0i deres barned\u010bp?**\n\n**Kommentarer:** 10\n\n## Jobbet med d\u010bpskjolen idag, bilder\n\n**Postet:** 21.mar.2011 **\u00a0 Kl:** 00:13 **\u00a0 Kategori:** D\u010bp\u00a0 **Kommentarer:** 17\n\n \nJippi, idag fant min lille nydelige datter ut at hun ville sovne litt tidlig. S\u010b hun l\u010b godt \u010b sov p\u010b sofaen n\u010br jeg dro frem symaskinen. F\u011drst greide jeg \u010b sy feil, s\u010b det kom feil del p\u010b en annen del, m\u010btte rekke opp mange ganger. Men fikk det riktig til slutt, og skal si det var g\u011dy\\! Har vondt i nakken n\u010b, fordi jeg har holdt p\u010b en god stund. M\u010btte f\u011drst sy begge bakstyggene p\u010b forstykken, s\u010b sy i armene med rynker, s\u010b sy p\u010b rysje nede p\u010b kjolen med masse rynker.\n\nJeg hadde planer om \u010b forklare hele prosessen p\u010b hvordan jeg lager d\u010bpskjolen, men veldig detaljerte bilder og s\u010bnn. Men det blir det desverre ikke noe av, for jeg glemmer for det f\u011drste \u010b ta bilder, for det andre blir det sinnsykt mye \u010b skrive. Hjorde akkuuratt det n\u010br jeg gikk p\u010b design og tekstil, og vet hvor stress det er \u010b skrive alt jeg gj\u011dr. Men dere f\u010br hvertfall lov til \u010b se hvordan kjolen blir underveis, og etterhvert s\u010b kommer jo sluttresultatet ogs\u010b :)\n\n\u00a0 \nHer har jeg sydd i armene, og sydd armes\u011dm og sides\u011dm sammen. \n \n \nOg det siste jeg gjorde for idag, var \u010b sy p\u010b rysjen, det lille \"skj\u011drtet\" som kommer under kjolen.\n\nN\u010b er det bare kragen, sy inn her og der, knapper og knappehull bak og stikk i armene. S\u010b n\u010br d\u010bpskjolen er ferdig, begynne rjeg \u010b sy p\u010b en kyse (jentelue). S\u010b til slutt m\u010b jeg kj\u011dpe inn satengb\u010bnd i en farge, en vakker farge. Men det f\u010br dere ikke se f\u011dr etter d\u010bpen :)\n\n**Hva syns du s\u010b langt?** \n \n\n## D\u010bpskjolen s\u010blangt\n\n*Endelig*, idag fikk jeg sydd litt p\u010b d\u010bpskjolen\\! Thea Isabel fant ut at hun ville sove litt p\u010b formiddagen idag, f\u011dr vi skulle til byen. S\u010b da kunne jeg ikke la sjansen g\u010b fra meg. Jeg fikk ikke gjort s\u010b mye, fikk bare sydd rynketr\u010bden p\u010b skj\u011drtedelen forran og festet det p\u010b b\u0109restykket forran. Men er glad jeg alt er ferdig med det, for det er jo en begynnelse. Pr\u011dvde \u010b f\u010b tatt noen bilder, og de ble helt ok. Men s\u010b er det denne g\u011dye bildeopplastningen som desverre ikke fungerer :(\n\n \n*S\u010b langt er jeg kommet n\u010b. Kjempe forn\u011dyd.\u00a8*\n\n**Hva syns du?**\n\n## Ble ikke noe sying idag\n\nJeg hadde store planer om \u010b f\u010b kjort masse p\u010b d\u010bpskjolen idag. Vil likosm bli ferdig med den i god tid. Men f\u011drst m\u010btte vi til Lillesand for \u010b hente bilen min, *endelig*\\!\\!\\! Da sovnet Thea Isabel i bilen, s\u010b hun sov halvannen-to timer. Var ogs\u010b innom XXL for \u010b kj\u011dpe noe treningst\u011dy, s\u010b fant eg en 3/4 tighst og en singlett. Kj\u011dpte ogs\u010b et panneb\u010bnd som jeg m\u010b begynne \u010b bruke n\u010br jeg g\u010br p\u010b trilletur, for \u011drene mine hovner s\u010b vanvittig opp av kulde og luft. N\u010br vi kom hjem, hadd ejeg mine h\u010bp om at Thea Isabel forsatt skulle sove, s\u010b jeg kunne f\u010b i meg mat og begynne \u010b sy. Men nei, hun skulle v\u010bkne.\n\nEtter det har hun v\u0109rt v\u010bken, helt fra 14 tiden til 22 tiden. Men hun skulle ikke sove lenge, n\u010b v\u010bknet hun igjen. S\u010b hun har sovet rundt 3 timer idag, noe so virkelig er lite\\!\\! Greit nok at hun sover lite p\u010b dagene, men dette slo kaka. S\u010b n\u010b f\u010br jeg gi henne mat, og ha h\u010bp om at hun sovner igjen. H\u010bper hun sover litt mer i morgen, s\u010b jeg hvertfall kan f\u010b sydd rynketr\u010bder og begynt \u010b sy litt sammen. Er *mye* som skal gj\u011dres av sm\u010barbeid som man ikke kan se. S\u010b er det \u010b sy luen til slutt. S\u010b jeg har en stor jobb forran meg. M\u010b benytte hvert minutt lillegull sover :)) Men ferdig blir den da :D\n\n## Stoffet til d\u010bpskjolen er ferdig klippet\n\n**Postet:** 13.mar.2011 **\u00a0 Kl:** 22:43 **\u00a0 Kategori:** D\u010bp\u00a0 **Kommentarer:** 9\n\n \n\nIdag har jeg klippet, klippet og atter klippet i stoffet til d\u010bpskjolen. Det er faktisk det som er det kjedeligste arbeidet ed \u010b sy t\u011dy, det tar s\u010b lang itd. M\u010b v\u0109re s\u010b n\u011dye hele tiden, og krever konsentrasjon. Men er utrolig godt n\u010b som det er ferdig\\!\\!\n\n\n\nP\u010b bildet over holder jeg p\u010b \u010b klippe ut ermet. Det jeg m\u010b gj\u011dre, er \u010b legge m\u011dnsteret p\u010b soffet, feste m\u011dnsteret med knappen\u010bler rundt hele, for s\u010b \u010b klippe ut. Dette m\u010btte jeg gj\u011dre med 2x armdeler, skj\u011drtdel forran, 2x skj\u011drtdel bak, rysje forran, 2x rysje bak, overdel forran, 2x overdel bak. S\u010bja, det ble en god del klipping. Skj\u011drtedelene er ogs\u010b s\u010b store, at det toksin tid \u010b klippe de. I tillegg ville ikke Thea Isabel sove, s\u010b da tok det ekstra lang tid :)\n\nI morgen begynner jeg \u010b sy, hvertfall lage rynketr\u010bder p\u010b alt. Kanskje feste sammen noen av delene, F\u010br se hvordan morgendagen blir, og hva jeg f\u010br tid til :) Legger ut innlegg om det i morgen for dem som vil f\u011dlge min prosess til \u010b lage d\u010bpskjole fra start til slutt :)\n\n## Stoff til d\u010bpskjolen er kj\u011dpt\n\n \n*D\u010bpskjole stoffet, f\u00f2r stoff, strikk, knapper, skr\u010bb\u010bnd.* \n \n \n*M\u010bleb\u010bnd, d\u010bpsjolem\u011dnster, knappen\u010bler, mark\u011dr, mark\u011dr farge, kj\u0109rekniv til tr\u010ber. Har ikke funnet stoffsaksen min enda, men den ligger p\u010b rommet en plass.*\n\n \nJeg hadde tenkt \u010b vente til mandag med \u010b kj\u011dpe inn ting til d\u010bpskjolen, fordi jeg trodde det var l\u011drdag ig\u010br. Og siden butikkene var oppe idag, s\u010b kj\u011dpte jeg det like godt, siden mamma skulle ut til S\u011drlandsparken. Brukte lang tid p\u010b \u010b finne hvilket stoff jeg skulle bruke, hvilket broderi det skulle v\u0109re p\u010b, hvitt eller off-white osv. S\u010b jeg gikk for dette stoffet (bildet over) i hvitt. Har ikke kj\u011dpt satengb\u010bnd enda, men det kommer. Har ikke bestemt meg helt for fargen enda. Ellers kj\u011dpte jeg m\u011dnster i str. 68, kan hende jeg m\u010b gj\u011dre den litt st\u011drre, siden hun er 4 mnd n\u010br hun blir d\u011dpt. I morgen tenkte jeg \u010b begynne med \u010b klippe ut stoffet til d\u010bpskjolen og luen, s\u010b feste p\u010b knappen\u010bler s\u010bnn at det er klart til \u010b bli sydd. Begynner vel \u010b sy p\u010b mandag kan jeg tenke meg :)\n\n**Var det ikke et fint stoff?**\n\n## D\u010bpskjole\n\n**Postet:** 11.mar.2011 **\u00a0 Kl:** 13:18 **\u00a0 Kategori:** D\u010bp\u00a0 **Kommentarer:** 18\n\n \nDet er s\u010b utrolig mange fine d\u010bpskjoler som kan bestilles p\u010b nettet. Kj\u011dpes i butikker ogs\u010b for den sags skyld. Egentlig vil jeg ikke ha denne tradisjonelle d\u010bpskjolen. Vil ha en som er litt spesiell p\u010b en m\u010bte. Kom over en nettside, Sweet-Design, hvor de hadde masse fine d\u010bpskjoler. Men det er jo s\u010b dyrt, for selve kjolen, s\u010b kommer frakt utenom. I tillegg m\u010btte man bestille i god tid, siden de hadde stor p\u010bgang. Her er noen av de jeg likte;\n\n \n999, 00 kr. En av de billigste.\n\n \n999, 00 kr for denne ogs\u010b.\n\n \n1.399,00 kr.\n\nNoe av det jeg syns er fint :) Men jeg vil heller sy egen d\u010bpskjole til t\u011dtta. S\u010b p\u010b mandag b\u0109rer det ut p\u010b Stoff\\&stil for \u010b kj\u011dpe stoff til kjolen, og kj\u011dpe m\u011dnster til \u010b sy d\u010bpskjole. Gleder meg noe vanvittig\\! H\u010bper bare jeg blir ferdig med den. Og det blir jeg nok om jeg jobber med den hver dag :) Vil ogs\u010b finne et perfekt stoff, som er litt spesiellt. S\u010b m\u010b nok forh\u011dre meg med de som jobber p\u010b stoff\\&Stil, for \u010b h\u011dre hva de syns er finest :)\n\n**Kj\u011dper/leier/l\u010bner/syr du d\u010bpskjole til ditt barn?** \n**Eller har dere en d\u010bpskjole som er g\u010btt i arv?**\n\n\u00a0\n## Da var datoen satt\n\n**Postet:** 11.mar.2011 **\u00a0 Kl:** 12:21 **\u00a0 Kategori:** D\u010bp\u00a0 **Kommentarer:** 8\n\nFor en halvtimes tid siden, ringte jeg Prestekontoret her i Sogndalen, bare h\u011dre litt om hvilke datoer jeg kunne ha d\u010bp p\u010b. Har v\u0109rt vanvittig treig\\! Hadde planer om \u010b d\u011dpe henne n\u010b i begynnelsen av april, noe jeg egentlig kunne. Kunne visstnok d\u011dpe henne neste helg for den sagt skyld. Men i og med at forberedelsene tar litt tid, m\u010b f\u010b sendt ut invitasjoner og alt, s\u010b blir det i mai. Datoen ble 22. mai, forel\u011dpig. Men om mamma fikk skiftet jobbehelg, s\u010b blir det heller 8. mai. Det f\u010br jeg vite neste uke. Skal virkelig bli godt \u010b f\u010b sendt ut inivtasjonene, og f\u010b satt skikkelig igang med forberedelsene. Jeg h\u010bper at mamma f\u010br skiftet jobbehelg. For viss d\u010bpen blir 22. mai, s\u010b kan ikke tanten til mamma komme, siden hun skal ut p\u010b sj\u011den igjen i midten av mai. Hun er en av de jeg virkelig vil at skal v\u0109re her\\!\\! :))\n\nEr s\u010b lettet n\u010b\\! Endelig har jeg f\u010btt ringt. Ble litt redd for at jeg ikke kunne ha d\u010bpen f\u011dr i juni/juli, siden det er s\u010b mange som m\u010b vente kjempe lenge med \u010b f\u010b d\u011dpt barna sine. Men her var det ingen ventetid eller noe. Kanskej fordi det er en s\u010bpass liten kommune. Gleder meg virkelig n\u010b \\<3\n\n\u00a0\n\n**Kommentarer:** 8\n\n\n **19, Kristiansand** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c1a105d-e43e-47d2-b2e7-ce76a7fa65b6"}
+{"url": "http://nn.wikipedia.org/wiki/Liv_Signe_Navarsete", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00354-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:18:20Z", "text": "# Liv Signe Navarsete\n\n\n\nLiv Signe Navarsete\n\n**Liv Signe Navarsete** (f\u00f8dd\u00a023. oktober\u00a01958\u00a0i Sogndal) er Senterpartipolitikar. Ho er leiar i Senterpartiet og kommunal- og regionalminister i regjeringa Stoltenberg II. Fr\u00e5 2005 til 2009 var ho samferdsleminister.\n\nNavarsete har vore gruppeleiar for Senterpartiet i fylkestinget i Sogn og Fjordane, vararepresentant til Stortinget 2001\u20132005, og var med i distriktskommisjonen. Ho har hatt styreverv i mellom anna Gjensidige Nor Forsikring, i Vestlandsforsking og har vore sj\u00f8lvstendig n\u00e6ringsdrivande.\n\nVed stortingsvalet 2005 vart Navarsete vald inn p\u00e5 Stortinget som fast representant fr\u00e5 Sogn og Fjordane. 17. oktober 2005 vart ho utnemnd til samferdsleminister i den raudgr\u00f8ne regjeringa. Ved valet i 2009 vart ho attvald til Stortinget. Ved omrokkeringa i regjeringa etter valet vart ho utmend til kommunal- og regionalminister.\n\nEtter at \u00c5slaug Haga trekte seg som partileiar i 2008 (og Lars Peder Brekk hadde fungert mellombels i vervet i nokre m\u00e5nader), vart Navarsete vald til leiar for Senterpartiet 12. september 2008.\n\nNavarsete er opphavleg fr\u00e5 Sogndal og vart som tobarnsmor i 1992 enkje d\u00e5 ektemannen br\u00e5tt d\u00f8ydde grunna hjarteinfarkt. Ho har no vaksne ungar.^(\\[1\\]) Fr\u00e5 \u00e5r 2000 har ho budd i L\u00e6rdal, der ho vart sambuar med Lars Petter Nesse, som no er varaordf\u00f8rar i L\u00e6rdal. P\u00e5 skot\u00e5rsdagen 29. februar 2008 fridde ho til han, og 17. mai 2008 gifta dei seg i den norske sj\u00f8mannskyrkja i London.\n\nHo har vorte tildelt Storegutprisen for god og levande nynorsk.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "69a79532-5c28-4c59-a2d3-fa9e20b80909"}
+{"url": "http://www.venere.com/no/hotell/mestre/hotel-villa-adele/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00002-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:17:43Z", "text": "Dette hotellet kan v\u00e6re det rette valget for deg som leter etter et **sentralt overnattingssted i Mestre \u2013 Marghera i Mestre**.\n\n**Dette overnattingsstedet i Mestre \u2013 Marghera i Mestre har 3 stjerner** og tilbyr gratis wi-fi, en hage og concierge-tjenester. Det finnes dessuten en bar/lounge, hvor gjestene kan nyte drinker etter en lang dag.\n\nResepsjonen er bemannet med et flerspr\u00e5klig personale og kan tilby tour-/billettassistanse. Lobbyen er utstyrt med kaffe, en safe og en TV. Resepsjonen er \u00e5pen p\u00e5 begrensede tidspunkter.\u00a0I tillegg tilbys en PC-stasjon.\n\n**Venere gjesteanmeldelse**\n\n\n## Fasiliteter p\u00e5 overnattingsstedet Hotel Villa Adele\n - Bagasjerom\n - Byturer\n - Begrenset romservice\n - Husdyr tillatt\n## Viktig f\u00f8r du reiser\n\n - Som f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingbekreftelsen for mer informasjon.\n - Ett barn, 3 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\n**Innsjekking:** etter kl. 13.00.\n\n**Utsjekking:** f\u00f8r kl. 11.00.\n\n \nResepsjonen vil v\u00e6re stengt hver dag mellom kl. 23.00 og kl. 07.00. \nSpesielle instruksjoner: Kontakt overnattingsstedet p\u00e5 forh\u00e5nd hvis du planlegger \u00e5 ankomme etter kl. 23.00.\n\n## Vilk\u00e5r\n\nDet kan p\u00e5legges gebyr for ekstra personer, og dette gebyret kan variere avhengig av hotellets egne regler. \nLegitimasjon med bilde utstedt av offentlig myndighet, og kredittkort eller depositum kreves ved innsjekking for diverse avgiftsbelagte tjenester. \nSpesielle foresp\u00f8rsler avhenger av tilgjengelighet ved innsjekking og kan f\u00f8re til tilleggsgebyrer. Spesielle foresp\u00f8rsler kan ikke garanteres. \n\n## Byskatt og/eller andre avgifter blir belastet av hotellet\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 10.00 EUR per person (ca. )\n - Parkeringsgebyr: EUR 5 per natt\n - Gebyr for ekstraseng: 20 EUR per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 2.45 per person, per natt for voksne, EUR 1.23, per natt for gjester som er 10-16 \u00e5r. Skatten gjelder ikke barn under 10.\n\n\u00a0\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\n **9.4** \n\n **8.8** \nVenere.com publiserer kun anmeldelser skrevet av verifiserte gjester som velger \u00e5 fylle ut et sp\u00f8rreskjema etter avsluttet opphold. Gjestene er selv ansvarlige for det de har skrevet, og Venere.com har ikke noe ansvar for innholdet.\n\n## Rombeskrivelse\n\nDette overnattingsstedet med kj\u00e6ledyrvennlig profil tilbyr 18 gjesterom med **klimaanlegg** og er s\u00e5ledes et utmerket valg. Rommene har balkonger. Rommene har TV med parabol, noe som passer perfekt n\u00e5r du har behov for litt lett underholdning etter en lang og travel dag. **Gratis tilgang til tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighetsnett**, skrivebord og telefoner er blant fasilitetene som forretningsreisende kan benytte seg av i l\u00f8pet av oppholdet i Mestre \u2013 Marghera. Takket v\u00e6re sengene, som er utstyrte med madrasser med overmadrass og senget\u00f8y av topp kvalitet, vil b\u00e5de ferierende og forretningsreisende gjester v\u00e5kne opp uthvilte og klare til \u00e5 starte dagen.\n\nRommene har privat bad med dusj, bid\u00e9 og kostnadsfrie toalettartikler. For \u00e5 gj\u00f8re oppholdet mer behagelig, er hvert av rommene utstyrt med kj\u00f8leskap, minibar og h\u00e5rf\u00f8ner. Lydisolering, air conditioning og blendingsgardiner/gardiner er andre bekvemmeligheter som tilbys.\n\nForetrukket flyplass for Hotel Villa Adele er Venezia (VCE-Marco Polo).\n\nAvstander regnes i en rett linje fra hotellets beliggenhet til severdigheten eller flyplassen og gjenspeiler ikke n\u00f8dvendigvis virkelig reiseavstand. \n \nAvstander vises i n\u00e6rmeste 0,1 engelske mil og kilometer.\n\n## Transporttilbud fra Hotel Villa Adele\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a659246e-e2e5-4f5c-bfcd-118713280dfa"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8selighet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00409-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:24:34Z", "text": "# L\u00f8selighet\n\n**L\u00f8selighet** er den mengde av et stoff som lar seg oppl\u00f8se i et bestemt l\u00f8semiddel under gitte forhold. Den oppl\u00f8ste substansen kalles **l\u00f8sningsstoff** og den oppl\u00f8sende v\u00e6sken (vanligvis til stede i mer enn rikelig mengde) kalles l\u00f8semiddelet. Til sammen utgj\u00f8r disse en l\u00f8sning. Prosessen kalles oppl\u00f8sning, eller hydrering dersom l\u00f8semiddelet er vann.\n\nEn l\u00f8sning i likevekt som ikke kan holde p\u00e5 mer av l\u00f8sningsstoffet sies \u00e5 v\u00e6re mettet. L\u00f8seligheten av en substans oppl\u00f8st i en annen avgj\u00f8res av intermolekyl\u00e6re krefter mellom l\u00f8semiddel og l\u00f8sningsstoff, temperatur, endringen i entropi som adf\u00f8lger oppl\u00f8sningen, tilstedev\u00e6relse og mengde av andre substanser, og trykk eller partialtrykk av en l\u00f8sningsgass.\n\nL\u00f8selighetskonstanten er et s\u00e6rtilfelle av en likevektskonstant. Den beskriver likevekten mellom oppl\u00f8st salt og uoppl\u00f8st salt. L\u00f8selighetskonstanten er anvendelig for fellingsreaksjon som er det motsatte av oppl\u00f8sningsreaksjon. L\u00f8selighetskonstanten er temperaturavhengig.\n\nSelv om l\u00f8sninger gjerne anses \u00e5 v\u00e6re faste stoffer som blandes ut i v\u00e6sker, kan to hvilke som helst aggregatstilstander blandes og kalles en l\u00f8sning. Hydrogen (en gass) kan oppl\u00f8ses i palladium (fast stoff), og rustfritt st\u00e5l er en l\u00f8sning av et fast stoff i et annet fast stoff (kalt en legering). Ftalater oppl\u00f8ses i plastikkstoffer og virker plastifiserende.\n\nVed s\u00e6rskilte betingelser kan l\u00f8sninger holde mer av et l\u00f8sningsstoff enn l\u00f8semiddelet normalt kan oppl\u00f8se. Dette kalles overmetning.\n\nl\u00f8semidler blir vanligvis karakterisert som polare eller nonpolare. Den generelle tommelfingerregelen er at \u00ablikt oppl\u00f8ser likt\u00bb. Dette betyr at polare l\u00f8semidler vil oppl\u00f8se ioniske forbindelser og kovalente forbindelser som ioniserer, mens nonpolare l\u00f8semidler vil oppl\u00f8se nonpolare kovalente forbindelser. For eksempel vil vanlig bordsalt, en ionisk forbindelse, oppl\u00f8ses i vann, men ikke i etanol.\n\nVann og nonpolare l\u00f8semidler er *ublandbare* (*immiscible*), dvs. de danner ikke homogene blandinger, men deler seg i to distinkte faser eller danner melkeaktige emulsjoner.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a349ce5-b9d9-4bda-b129-37483cae8da6"}
+{"url": "http://nhi.no/sykdommer/kreft/hud-kreft/foflekkreft-1806.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00384-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:29:09Z", "text": "# Hva er f\u00f8flekkreft?\n\nF\u00f8flekkreft eller malingt melanom skriver seg fra hudens pigmentceller, melanocyttene.\n\n - Sist endret: 02.05.2014\n - Sist revidert: 02.05.2014\n\nF\u00f8flekkreft betegnes ogs\u00e5 ondartet f\u00f8flekksvulst eller malingt melanom. Navnet melanom brukes fordi svulsten har sitt utspring i hudens pigmentceller (melanocytter), som danner det brune pigmentstoffet *melanin*. Pigmentcellene ligger i overhuden, av og til ogs\u00e5 i l\u00e6rhuden. De kan v\u00e6re jevnt fordelt eller ligge tett sammen som f\u00f8flekker. Vi har alle mange f\u00f8flekker, men de aller fleste av disse betyr ingen risiko for kreft. F\u00f8flekkreft kan oppst\u00e5 i normal hud, men noen begynner ogs\u00e5 i f\u00f8flekker. Kreftformen kan oppst\u00e5 alle steder p\u00e5 kroppen, men det vanligste er p\u00e5 leggen hos kvinner og p\u00e5 ryggen hos menn. F\u00f8flekkreft er den alvorligste hudkreftformen, fordi den kan spre seg til andre organer.\n\nForekomsten \u00f8ker med \u00f8kende alder, men i forhold til andre kreftformer er det relativt mange unge voksne som rammes. F\u00f8flekkreft er uhyre sjelden f\u00f8r puberteten.\n\nDet finnes fire hovedtyper av f\u00f8flekkreft. Den vanligste kalles *overflatisk spredende melanom* , og utgj\u00f8r 60-70 prosent av alle tilfellene. Det er denne typen som i st\u00f8rst grad er knyttet til solforbrenninger og ultrafiolett str\u00e5ling. Andre typer er *nodul\u00e6rt melanom* (knutet melanom), *lentigomaligna melanom* og *akrolentigin\u00f8st melanom.*\n\n\u00a0En vanlig kreftform2\n\n\u00a9 2014\u00a0Norsk helseinformatikk as\n\n### Skrumplever\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "931e7c9f-aaea-4f84-91ad-4830c05eb52a"}
+{"url": "http://shinedotdesign.blogspot.com/2011/08/sensommer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00196-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:11Z", "text": "## fredag 12. august 2011\n\n### Sensommer\n\n\n\n \nI dag skinner solen i Tr\u00f8ndelag. Vi holder p\u00e5 sommeren litt til. Med iste i glasset og blomster p\u00e5 bordet. Gi bort en klem i dag\\!\n\n \n Lagt inn av s h i n e d e s i g n kl. 10.20 \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n H\u00f8ytrykk12. august 2011 kl. 10.49\n \n Finfine bilder\\!\n \n2. \n \n Elina12. august 2011 kl. 11.28\n \n Sensommar \u00e4r h\u00e4rligt\\! I alla fall n\u00e4r solen skiner :-) \n \n Vilka underbara bilder och f\u00e4rger. \n \n Ha en fin Fredag\\! \n Elina\n \n3. \n \n Design Elements12. august 2011 kl. 12.34\n \n lovely images\\! happy weekend\\!\n \n4. \n \n moa12. august 2011 kl. 12.46\n \n solen skinner p\u00e5 \u00f8stlandet i dag ogs\u00e5 :0) \n deilig \u00e5 nyte sensommeren.. \n de gule blomstene du har et vakkert bilde av, er min favoritt..\\! \n OG jeg h\u00e5per virkelig du \"vinner\" diskusjonen om pipa di, for det er noe av det fiiiineste, r\u00e5este & kuleste jeg har sett\\! \n finfin helg til deg - \n stor moaklem fra meg\\!\n \n5. \n \n bare WUNDERBAR12. august 2011 kl. 13.07\n \n Flotte farver i billederne.. jeg kan godt li sensommer og egentligt ogs\u00e5 efter\u00e5r.. :)\n \n6. \n \n designhund12. august 2011 kl. 13.33\n \n klem til deg:)\n \n7. \n \n Lidyll12. august 2011 kl. 18.19\n \n Vakre bilder og vakre ord\\! \n \u00d8nsker deg en flott flott helg med mye smil og latter\\*smile\\* \n \n Helge klem til deg fra meg\n \n8. \n \n Gode \u00f8nsker12. august 2011 kl. 21.09\n \n Klem tilbake til deg og wow for nokre fargefine bilder\\!\\! \n :)\n \n9. \n \n IJ12. august 2011 kl. 22.58\n \n Hold p\u00e5 sola\\! Klem sendt i din retning:-)\n \n10. \n \n Only Beautiful Things23. september 2011 kl. 13.39\n \n I like Your colors :) Greetings\\!\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ee477d1-d197-4862-9775-1a228780a2cd"}
+{"url": "http://cdon.no/leker/micki-minipoliti-caps-p14913642", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00384-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:21:21Z", "text": "# Micki, Minipoliti, caps\n\nInnloggingen var mislykket. Vennligst kontroller dine innloggingsopplysninger og fors\u00f8k igjen. Vedvarer feilen ber vi deg bes\u00f8ke v\u00e5r selvhjelpsguide.\n\n## Ny kunde\n\nOm du \u00f8nsker registrere deg som ny kunde, trykk p\u00e5 knappen Registrering under denne teksten.\n**Operat\u00f8r** \nHvilken operat\u00f8r du \u00f8nsker \u00e5 bestille, som for eksempel NetCom.\n\n**Type abonnement** \nNytt abonnement - Hvis du vil ha et nytt telefonnummer. \nPortering - Bytte operat\u00f8r og beholde ditt n\u00e5v\u00e6rende telefonnummer. Ditt n\u00e5v\u00e6rende abonnement kan ikke ha bindingstid igjen. \nForlenge - Bind ditt abonnement med samme operat\u00f8r og beholde telefonnummeret ditt. Det kan maks v\u00e6re 1 m\u00e5ned bindingstid igjen p\u00e5 ditt abonnement.\n\n**Abonnementstype** \nDen type abonnement du \u00f8nsker. Ved siden av dette kan du se aktuell prisinformasjon.\n\n**Bindingstid** \nHvor lenge \u00f8nsker du \u00e5 binde abonnementet. Husk at du ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 si opp avtalen f\u00f8r bindingstiden utl\u00f8per.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a355d208-1539-4fa5-aae2-c6927e8dae7e"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g293916-d1796659-Reviews-Siam_Place_Airport_Hotel-Bangkok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00020-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:54:44Z", "text": "Prisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 116\u00a0kr - 291\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Siam Place Airport Hotel 3\\*\n\nAntall rom: 70\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Expedia, Travelocity, Booking.com, Priceline, Agoda, HotelTravel.com, HostelWorld, HostelBookers, Odigeo og Tingo slik at du trygt kan bestille fra Siam Place Airport Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2922f251-a32d-4a25-b063-bb6422d541b6"}
+{"url": "http://www.canis.no/innlegg.php?nr=52197&start=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00234-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:09Z", "text": "Postet: L\u00f8rdag 24. Mar 2007, 19:07 \nJa, hvorfor logrer de n\u00e5r de blir glade?\n\nN\u00e5r man tenker seg om er det jo egentlig en ganske teit greie, blir som vi skulle rista p\u00e5 baken n\u00e5r vi ble glade :)\n\nOg hvorfor sleiker de mennesker i ansiktet for \u00e5 vise hengivenhet?\n\n\u00a0\nPostet: L\u00f8rdag 24. Mar 2007, 19:26 \n\u00a0Logring er et tegn p\u00e5 at hunden er ivrig, ikke n\u00f8dvendigvis glad. Logringen understreker de andre signalene hunden gir. En hund kan ogs\u00e5 vise trusseladferd/aggresjon (feks. knurre og flekke tenner) samtidig som den logrer. N\u00e5r en skal tolke adferd m\u00e5 man se p\u00e5 helheten og ikke kun et signal.\n\nHunden sleiker ikke bare mennesker i ansiktet, men de kan ogs\u00e5 sleike andre hunder i munnviken. Dette er et dempende signal. Hunden \u00f8nsker kontakt og er vennligsinnet (litt d\u00e5rlig forklart)\n\n \n \n**Poeng:** \nPostet: L\u00f8rdag 24. Mar 2007, 19:32 \n**...**\nDet er et dempende signal har jeg h\u00f8rt....\n\n:)\n\n**Rase:** \nPostet: L\u00f8rdag 24. Mar 2007, 20:01\nN\u00e5r vi menneskene blir glade s\u00e5 smiler vi som offtes :P Skulle v\u00e6rt morrsomt om hunden begynnte \u00e5 smile istede for logring ja :P\n\n\u00a0\nFlat coated retriever \nPostet: L\u00f8rdag 24. Mar 2007, 20:11 \n**Helle**\n\nV\u00e5r hund smiler n\u00e5r han er skikkelgi glad og ivrig. Jeg har m\u00f8tt flere andre hunder som gj\u00f8r det ogs\u00e5 n\u00e5r de hilser p\u00e5 mennesker. Det som er litt dumt er at noen tror at\u00a0han glefser. Men jeg ser godt forskjell. Han holder p\u00e5 \u00e5 riste halen av seg samtidig da :-)\n\n \nPostet: L\u00f8rdag 24. Mar 2007, 22:50 \n**hale**\n\n**Rase:** \nPostet: L\u00f8rdag 24. Mar 2007, 22:57 \n**uten hale**\n\nEn gang fikk hunden v\u00e5r lam hale og det var et trist syn. S\u00e5 gudsjelov kan de logre. Det er en fin m\u00e5te \u00e5 vise f\u00f8leser da. Syntes ogs\u00e5 det var stusselig f\u00f8r da noen hunder hadde kupert hale.\n\n \n \n**Rase:** \nBorder collie \n**Poeng:** \nPostet: L\u00f8rdag 24. Mar 2007, 23:16 \n**\u00c5\u00e5 de smiler**\n\n> Helle.S: \n> N\u00e5r vi menneskene blir glade s\u00e5 smiler vi som offtes :P Skulle v\u00e6rt morrsomt om hunden begynnte \u00e5 smile istede for logring ja :P\nmen mange hunder smiler..Jeg har hatt flere \"smilere\" og det er bare h\u00e6rlig. Smilet ligner p\u00e5 slik de viser tenner ved aggresjon..men n\u00e5 er det av vennlighet og gladhet..\n\n \n RenateIversen \nDobbelchampion \n \n \n \n**Rase:** \nRottweiler \nPostet: S\u00f8ndag 25. Mar 2007, 14:02 \n**sjarmerende glising...**\n\nHunden v\u00e5r smiler bare med leppene...viser ikke tenner, men hun drar opp munnvikene og f\u00e5r smilehull p\u00e5 begge sider... :) Halen logrer som oftest ivrig samtidig... Det virker som det bare er noen utvalgte hun gj\u00f8r dette til...\n\n \n \n**Ivrige?**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eec0ec71-2023-4f49-83d8-df406ce0634e"}
+{"url": "http://www.krik.no/nasjonalt/gruppe.php?id=8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00488-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:47Z", "text": "EXPLOREARENAACTIONkonfACTION\n\n\u00a0\n\n\n# KRIK Elvepadling\n\n\n\nNorge er kanskje verdens vakreste land med fjorder, fjell, vidder fosser og elver. Padlemulighetene i Norge er unike og er faktisk blant verdens aller beste\\! Dette har vi i KRIK Elvepadling tatt til v\u00e5r fordel. Fosser og stryk er v\u00e5r lekeplass og den \u00f8snker vi \u00e5 dele med deg. S\u00e5 er du gira?\n\n \nVi i KRIK Elvepadling \u00f8nsker \u00e5 utdanne og utvikle kristne padlere som kan g\u00e5 ut og v\u00e6re vitner og sterke forbilder. Vi \u00f8nsker \u00e5 styrke v\u00e5r posisjon innad i padlemilj\u00f8et i Norge og spre god stemning og det glade budskap.\n\n \nVi har hovedansvaret for elvepadling p\u00e5 KRIK-leirene Basecamp, KonfACTION, ACTION og ARENA, samtidig som vi arrangerer flere samlinger b\u00e5de vinter og sommer.\u00a0\n\n \nFor mer informasjon, ta kontakt med Matias Gr\u00f8tteland. \nTelefon: 918 68 415 eller e-post email@example.com\u00a0 \n\n### Sjekk ut filmen fra KRIK Basecamp der KRIK Elvepadling hadde ansvaret for elvepadlingen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae407689-e7bf-49c5-bfee-edd74a88d484"}
+{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/Surf-Ranch-Action-Sports-Resort/San-Juan-Del-Sur/54200", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00018-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:34:05Z", "text": "Oversatt av \n\nSurf Ranch er Nicaragua\\`s f\u00f8rste og eneste handling sports resort, med Nicaragua\\`s st\u00f8rste skateboard park, jungel paintball selvf\u00f8lgelig, t\u00e5rn dr\u00e5pe i en stor oppbl\u00e5sbar airbag, verdensklasse restaurant & bar, sv\u00f8mmebasseng og sv\u00f8mme opp bar, sv\u00f8mmebassenget cabanas, villaer og penthouse hytter. \n \nSurf Ranch tilbyr mange ekstreme idretter og aktiviteter som surfing, skateboarding, seiling, fisking, yoga, dykking, paintball, klatring og mer. Enten du er ute etter et eventyr eller bare rett og slett komme bort og slappe av, Surf Ranch har alt. \n \nVi ligger i den tropiske surfing byen San Juan Del Sur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a418b1bf-94fd-45f8-904d-2312ae201acd"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Kunsthistorie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00488-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:24:17Z", "text": "# Kunsthistorie\n\n\n\nVenus fra Milo, klassisk kvinneskulptur, utstilt i Louvre\n\n**Kunsthistorie** er et akademisk studium av kunstobjekter i deres historiske utvikling og stilistiske sammenheng (sjangre, formgivning, format og utseende^(\\[1\\])). I tillegg er kunsthistorie generelt forskningen p\u00e5 kunstnere og deres kulturelle og sosiale bidrag til samfunnet. Kunsthistorie kan defineres som utviklingen innen de forskjellige former for kunst fra oldtiden til i dag. Med forskjellige former for kunst menes tradisjonelt maleri, arkitektur og skulptur, men det er ogs\u00e5 vanlig \u00e5 inkludere fotografi, design og andre uttrykksformer. Faget kunsthistorie omfatter ogs\u00e5 kulturminnevern og byplanlegging. Studiet av kunsthistorie inng\u00e5r ogs\u00e5 som del av andre fag, spesielt arkeologi.\n\nSom begrep best\u00e5r kunsthistorie (som ogs\u00e5 er kunstens historie) av flere metoder i studiet av visuelle kunstobjekter som strekker seg vidt til en rekke disipliner som overlapper blant annet kunstkritikk og kunstteori. Ernst Gombrich sa en gang at \u00abfeltet kunsthistorie er som C\u00e6sars Gallia: delt i tre deler og bebodd av tre ulike, skj\u00f8nt ikke n\u00f8dvendigvis fiendtlige, stammer; (i) kunstskj\u00f8nnerne^(\\[2\\]), (ii) kritikerne og (iii) de akademiske kunsthistorikerne\u00bb.^(\\[3\\])\n\nRent faglig m\u00e5 det skilles mellom kunsthistorie og henholdsvis **kunstkritikk**, som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 vurdere den kunstneriske kvaliteten til enkeltverker i forhold til andre, stilmessig sammenlignbare verker, og **kunstteori**, som er et studium av kunstens grunnleggende vesen. En gren av kunstteorien er estetikken, som blant annet g\u00e5r ut p\u00e5 unders\u00f8ke det opph\u00f8yde eller *sublime* i kunsten og finne ut hva skj\u00f8nnhetens kjerne best\u00e5r i. Teknisk sett er kunsthistorie ikke noe av dette, ettersom kunsthistorikere benytter historiske metoder for \u00e5 finne svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene \u00abHvorfor skapte kunstneren dette verket?\u00bb \u00abHvem var oppdragsgiveren?\u00bb \u00abHvem var kunstnerens l\u00e6remester(e)?\u00bb \u00abHvem var publikummet?\u00bb \u00abHvem var kunstnerens disipler?\u00bb \u00abHvilke historiske krefter bidro til \u00e5 forme kunstnerens samlede verker?\u00bb Og \u00abhvordan p\u00e5virket henholdsvis kunstneren og kunstverket den kunstneriske, politiske og/eller samfunnsmessige utviklingen?\u00bb Det er imidlertid tvilsomt om slike sp\u00f8rsm\u00e5l kan besvares p\u00e5 tilfredsstillende vis uten at man samtidig tar hensyn til grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til selve kunstens natur. I nyere tid har det fra akademisk hold^(\\[4\\]) blitt fremholdt at det faglige skillet som pr. i dag finnes mellom kunsthistorien og kunstfilosofien, eller estetikken, ofte st\u00e5r i veien for en slik bred tiln\u00e6rming til kunsten.\n\nKunsthistorie er en relativ ny akademisk virksomhet som begynte p\u00e5 1800-tallet.^(\\[5\\]) Mens eksempelvis politikk, litteratur og vitenskap i analyser av historiske retninger drar fordel av klarheten og flyttbarheten i det skrevne ord, m\u00e5 kunsthistorikere v\u00e6re avhengig av formelle analyser, ikonologi, semiotikk (strukturalisme, poststrukturalisme, og dekonstruksjon), psykoanalyse og ikonografi^(\\[6\\]); foruten ogs\u00e5 prim\u00e6rkilder og reproduksjoner av kunstverk som et springbrett for diskusjon og forskning.^(\\[7\\]) Utviklingen i fotografisk reproduksjon og trykkeriteknikker etter den andre verdenskrig har \u00f8kt tilgjengeligheten av n\u00f8yaktige reproduksjoner av kunstverk, men verdsettelsen og studiet av visuell kunst har v\u00e6rt et forskningsomr\u00e5de for mange i siste tusen \u00e5r. Definisjonen av kunsthistorie reflekterer dikotomien (todelingen) innenfor kunsten; det vil si kunst som historie og i en antropologisk sammenheng; og kunst som en studie i former (systemer og metoder).\n\nStudiet av visuelle kunstarter kan bli tiln\u00e6rmet via en rekke brede kategorier innenfor kontekstualisme og formalisme.^(\\[8\\]) De kan bli beskrevet som f\u00f8lgende:\n\n - **Kontekstualisme**\n\nTiln\u00e6rmingen hvor et kunstverk er unders\u00f8kt i sin tidssammenheng; med respekt for kunstverkets skaper og dennes motiver og imperativer; med hensyn til de \u00f8nsker og fordommer for kunstverkets patroner og sponsorer; med en komparativ analyse av temaer og tiln\u00e6rminger til skaperens milj\u00f8, kollegaer og l\u00e6rere; og med hensyn til religi\u00f8s ikonografi og tidsmessig symbolisme. I korthet, denne tiln\u00e6rmingen unders\u00f8ker kunstverket i konteksten innenfor den verden som kunstverket ble skapt i.\n\n - **Formalisme**\n\nTiln\u00e6rmingen hvor et kunstverk er unders\u00f8kt gjennom en analyse av dens form; det er skaperens bruk av linjer, former, farger, tekstur, og komposisjon. Denne tiln\u00e6rmingen unders\u00f8ker hvordan kunstneren benytter et todimensjonalt billedflate (eller tre dimensjoner ved skulptur og arkitektonisk rom) for \u00e5 skape sitt verk. En formell analyse kan videre beskrive kunsten som representativ (figurativ) eller ikke-representativ (ikkefigurativ); noe som besvarer sp\u00f8rsm\u00e5let om kunstneren etterligner et objekt eller bilde som finnes i naturen? Om s\u00e5 er de det representativt. Jo n\u00e6rmere kunstverket streber etter perfekt etterligning jo mer realistisk er det. Om kunstverket legger mindre vekt p\u00e5 etterligning og mer p\u00e5 symbolisme, eller p\u00e5 en betydningsfull m\u00e5te streber etter \u00e5 fange naturens essens heller enn \u00e5 imitere den direkte, jo mer abstrakt er kunstverket. Impresjonisme er et eksempel p\u00e5 en representativ stil som ikke er direkte etterlignende, men streber etter \u00e5 skape et \u00abinntrykk\u00bb av naturen. Selvf\u00f8lgelig, realisme og abstraksjon eksisterer i et kontinuum (sammenhengende hele). Om kunstverket ikke er en figurativ representasjon av naturen, men et uttrykk for kunstnerens f\u00f8lelser, behov og lengsler, eller kunstnerens s\u00f8ken etter det ideelle i skj\u00f8nnhet og form, er verket ikke figurativ eller et ekspresjonistisk verk.^(\\[9\\])\n\n### Antikkens verden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet tidligste bevarte skrift om kunst som kan bli klassifisert som kunsthistorie er ordskifte i Plinius den eldres *Naturalis Historia*, et verk som hovedsakelig var en encyklopedi over vitenskapene, men som ogs\u00e5 omtalte utviklingen av gresk skulptur og maleri. Fra *Naturalis Historia* er det mulig \u00e5 spore tankene til Xenokrates av Sikyon, en skulpt\u00f8r fra antikkens Hellas som kan karakteriseres til verdens f\u00f8rste kjente kunsthistoriker. Som et resultat av Plinius' verk, som var uforholdsmessig innflytelsesrik med vedr\u00f8rende kunsten fra renessansen og framover, s\u00e6rlig de omr\u00e5dene som beskrev teknikker som ble benyttet av kunstmaleren Apelles. Tilsvarende, skj\u00f8nt uavhengig, skjedde en utvikling p\u00e5 500-tallets Kina hvor en kanon av verdige kunstnere ble etablert av forfattere i den l\u00e6rde samfunnsklasse (som ved \u00e5 v\u00e6re kyndige i kalligrafi var kunstnere i egen rett), og *De seks prinsipper for kinesisk maleri* ble formulert av Xie He, en skribent, kritiker og kunsthistoriker p\u00e5 500-tallet.\n\n\n\nGiorgio Vasari, *Selvportrett* ca. 1567\n\n\n\n*Portrett av Johann Joachim Winckelmann*, av Anton von Maron, 1768.\n\nMens personlig minne og mening av og om kunst har lenge blitt skrevet og lest, se Lorenzo Ghiberti som det beste tidlige eksempel, var det Giorgio Vasari (1511 \u2013 1574), en maler, skulpt\u00f8r og forfatter fra Toscana, som skrev den innflytelsesrike boken *Malernes liv*, den som f\u00f8rte an og \u00e5pnet en ny d\u00f8r for kunsthistorien med sin vektlegging p\u00e5 kunstens framgang og utvikling, en milep\u00e6l for dette feltet. Han ga b\u00e5de en personlig som en historisk redegj\u00f8relse, og skrev biografier over de individuelle italienske kunstnerne, mange som var hans samtidige og personlige venner. Den mest ber\u00f8mte av disse var Michelangelo, og Vasaris utlegning er opplysende, skj\u00f8nt partisk til tider.\n\nVasaris oppfatninger om kunst holdt stand fram til 1700-tallet da det ble rettet kritikk mot hans s\u00e6regne stil som gjorde historien personlig. L\u00e6rde som Johann Joachim Winckelmann (1717\u20131768) kritiserte Vasaris \u00abkult\u00bb av kunstnerisk personlighet, og argumenterte at den virkelige vektleggingen ved studiet av kunst tilh\u00f8rte meningene til den kyndige tilskuer og ikke det unike synsvinkelen til den karismatiske kunstneren. Winckelmanns skriv ble s\u00e5ledes begynnelsen p\u00e5 kunstkritikken som eget fag eller omr\u00e5de.\n\nWinckelmann ble ber\u00f8mt for sin kritikk av de kunstneriske uttrykkene til barokkens og rokokkoens former og voldsomme uttrykk, og ble deretter medvirkende i \u00e5 reformere kunstsmaken til fordel for den mer edruelige og besindige nyklassisismen, og som s\u00e5dan en tilbakevending til element\u00e6r renessansetenking.\n\nJacob Burckhardt (1818\u20131897), en av grunnleggerne av kunsthistorie, anmerket at Winckelmann var \u00abden f\u00f8rste til \u00e5 skille mellom periodene i antikkens kunst og til forbinde stilens historie med en verdenshistorie\u00bb. Bemerkelsesverdig har kunsthistorien fra Winckelmann og fram til begynnelsen av 1900-tallet var dominert av tyskspr\u00e5klige akademikere.\n\n### Den kritiske tradisjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nWinckelmanns arbeid f\u00f8rte kunsthistorien inn i en filosofisk diskurs i tysk kultur. Winckelmann ble lest ivrig lest av Goethe og Schiller, og begge begynte \u00e5 skrive om kunsthistorie, og Winckelmanns framstilling av skulpturgruppen *Laokoon* f\u00f8rte til et svar fra Lessing. Framkomsten av kunst som et betydelig emne for filosofisk spekulasjon ble videre sementert av Immanuel Kants *Kritikk av omd\u00f8mmekraften* (*Kritik der Urteilskraft*) i 1790, og ble ytterligere preget av Hegels *Forelesning om estetikken* (*Vorlesungen \u00fcber die \u00c4sthetik*). Hegels filosofi tjente direkte som inspirasjon for Karl Schnaases arbeid og hans *Nederlandske brev* (*Niederl\u00e4ndische Briefe*) etablerte det teoretiske grunnlaget for kunsthistorien som en selvstendig fagdisiplin. Schnaases *Den bildende kunstens historie* (*Geschichte der bildenden K\u00fcnste*) var en av de f\u00f8rste historiske unders\u00f8kelser av kunsthistorien fra antikken til renessansen, og lettet undervisningen av kunsthistorie i tyskspr\u00e5klige universitet. Schnaases unders\u00f8kelse ble utgitt samtidig med et tilsvarende verk av Franz Theodor Kugler.\n\n### W\u00f6lfflin\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen meget anerkjenne Heinrich W\u00f6lfflin (1864\u20131945), som studerte under Jacob Burckhardt i Basel, kan karakteriseres som far til den morderne kunsthistorie. W\u00f6lfflin gjorde de f\u00f8rste formelle feltanalyser og introduserte en vitenskapelig tiln\u00e6rming til kunsthistorie, basert p\u00e5 tre konsepter. For det f\u00f8rste, han fors\u00f8kte \u00e5 studere kunst ved hjelp av psykologi, delvis basert p\u00e5 arbeidet til Wilhelm Wundt, en av grunnleggerne av vitenskapelig psykologi. Et vesentlig, om enn anstrengt, vitenskapelig begrep var at det kunstneriske ideal av materiell samsvar, det vil si at kunst og arkitektur er gode om de ligner det menneskelig legeme. Eksempelvis, hus er gode om deres fasader ligner p\u00e5 ansikter. For det andre, han introduserte ideen om \u00e5 studere kunst ved sammenligning. S\u00e5ledes ved \u00e5 sammenligne enkeltst\u00e5ende malerier med hverandre var man i stand til \u00e5 gj\u00f8re karakteristiske stilskiller. Hans bok om renessansen og barokken utviklet denne ideen, og var den f\u00f8rste som viste hvordan disse stilistiske periodene skilte seg fra hverandre. I kontrast til Giorgio Vasari var W\u00f6lfflin helt uinteressert i kunstnernes biografier. Faktisk foreslo han opprettelsen av \u00abkunsthistorie uten navn\u00bb. For det tredje, han studerte kunst basert p\u00e5 ideer om nasjonal enhet. Han var spesielt interessert i om det var en iboende \u00abitalienske\u00bb og en iboende \u00abtysk\u00bb stil. Denne siste interessen ble mest artikulert i hans monografi over den tyske kunstneren Albrecht D\u00fcrer.\n\nW\u00f6lfflin benyttet sammenligning \u2013 en analyse basert p\u00e5 kontrasterende typer, og mente at b\u00e5de renessanse- og barokkarkitekturen \u00absnakket\u00bb det samme spr\u00e5k \u2013 det av den klassiske Hellas og Roma, skj\u00f8nt med ulike dialekter.\n\nHan underviste p\u00e5 universiteter i Berlin, Basel, M\u00fcnchen og Z\u00fcrich. Et antall av hans studenter gikk videre til fremragende karrierer innenfor kunsthistorie, blant annet Jakob Rosenberg og Frida Schottmuller.\n\n - *Se hovedartikkel, Wienskolen i kunsthistorie*\n\nSamtidig med W\u00f6lfflins karriere ble en betydelig retning eller skole av kunsthistorisk tanker utviklet ved Universitet i Wien. Den f\u00f8rste generasjonen fra Wienskolen var dominert av Alois Riegl og Franz Wickhoff, begge elever av Moritz Thausing, og ble karakterisert av en tendens til revurdere neglisjerte eller fors\u00f8mte perioder i kunsthistorien. Riegl og Wickhoff skrev omfattende om kunsten i den sene antikken, som f\u00f8r dem hadde blitt sett p\u00e5 som en periode med nedgang fra det klassiske ideal. Riegl bidro ogs\u00e5 til en revurdering av barokken.\n\nDen neste generasjonen av professorer ved Wienskolen omfattet Max Dvo\u0159\u00e1k, Julius von Schlosser, Hans Tietze, Karl Maria Swoboda, og Josef Strzygowski. En rekke av de mest kjente kunsthistorikere fra 1900-tallet, inkludert Ernst Gombrich, mottok sine akademiske grader i Wien p\u00e5 denne tiden.\n\nImidlertid er begrepet \u00abDen andre Wienskolen\u00bb (eller \u00abDen nye Wienskolen\u00bb) vanligvis reservert for den p\u00e5f\u00f8lgende generasjonen av forskere i Wien, innbefattet Hans Sedlmayr, Otto P\u00e4cht, og Guido Kaschnitz von Weinberg. Disse forskerne begynte p\u00e5 1930-tallet \u00e5 vende tilbake til arbeidet til den f\u00f8rste generasjonen, spesielt til Riegl og hans konsept *kunstviljen* (*kunstwollen*), og fors\u00f8kte \u00e5 utvikle den til en komplett og moden kunsthistorisk metodel\u00e6re. S\u00e6rlig Sedlmayr avviste den minuti\u00f8se studiet av ikonografi, patroner og kunder, og andre tiln\u00e6rminger som var grunnet i en historisk kontekst, og han foretrakk isteden \u00e5 konsentrere seg om kunstverkenes estetiske kvaliteter. Som et resultat fikk Den andre Wienskolen et omd\u00f8mme for uinnskrenket og up\u00e5litelig formalisme, og ble videre farget av Sedlmayrs \u00e5penbare rasisme og medlemskap i det nazistiske partiet. Dette siste var p\u00e5 ingen m\u00e5te delt av alle de andre medlemmene av skolen; eksempelvis P\u00e4cht var j\u00f8de og ble tvunget til \u00e5 forlate Wien p\u00e5 1930-tallet grunnet nazismens ekstreme intoleranse.\n\n\n\nAby Warburg ca. 1900, av ukjent fotograf.\n\nDen motsatte tendensen, \u00e5 fokusere mer, ikke mindre \u2013 skj\u00f8nt ikke utelukkende \u2013 p\u00e5 ikonografi, ble utviklet av en l\u00f8s gruppe forskere som var basert i Hamburg p\u00e5 1920-tallet. Den mest framtredende blant dem var Erwin Panofsky, Aby Warburg, og Fritz Saxl. I sine tidligste arbeider utviklet Panofsky teoriene til Riegl, men ble etterhvert stadig mer opptatt av ikonografi, s\u00e6rlig utbredning av temaer knyttet til klassisk antikk i middelalderen og renessansen. I denne hensynet kom hans interesser til v\u00e6re sammenfallende med de til Warburg, en s\u00f8nn av en rik familie som hadde samlet et imponerende bibliotek i Hamburg viet studiet av den klassiske tradisjonen i den postklassiske kunsten og kulturen. Under Saxls beskyttelse ble dette biblioteket utviklet til et forskningsinstitutt tilknyttet Universitet i Hamburg hvor Panofsky underviste.\n\nWarburg d\u00f8de i 1929 og p\u00e5 1930-tallet ble Saxl og Panofsky, begge j\u00f8der, tvunget til \u00e5 forlate Hamburg. Saxl bosatte seg i London og brakte med seg Warburgs bibliotek og etablert der Warburginstituttet (i dag tilknyttet University of London). Panofsky reiste til USA og bosatte seg i Princeton ved Institute for Advanced Study. I denne respekt var de begge en del av en ekstraordin\u00e6r tilf\u00f8rsel av tyske kunsthistorikere inn i den engelsktalende akademiske verden p\u00e5 1930-tallet, den s\u00e5kalte \u00ab\u00e9migr\u00e9 scholars\u00bb \u2013 emigrerte forskere, som ogs\u00e5 omfattet Ernst Kitzinger, Richard Krautheimer, Otto Brendel, Rudolf Wittkower og andre. Disse forskerne var i stor grad ansvarlige for etableringen av kunsthistorie som et rettmessig forskningsfelt i den engelsktalende verden, og p\u00e5virkningen av Panofskys metodel\u00e6re som s\u00e6rlig p\u00e5virket retningen for forst\u00e5elsen av amerikansk kunsthistorie for minst en generasjon.\n\n\n\nLorentz Dietrichson\n\nI Norge ble kunsthistorie et nytt og ikke minst et akademisk fagdisiplin da Lorentz Dietrichson (1834 \u2013 1917) ble ekstraordin\u00e6r professor i kunsthistorie. Faget skulle heve, ble det sagt, \u00abfolkets kunstsans, virke for h\u00e5ndverkets vekst og st\u00f8tte kulturinstitusjonene\u00bb.^(\\[10\\]) Dietrichson hadde f\u00f8rst starte med et teologiske studium, men byttet etter en tid til litteratur og estetikk. Han ble i 1860 ansatt som dosent ved Uppsala universitet, men ble etterhvert dratt over til kunsthistoriske studier. I 1866 ble han amanuensis ved det svenske nasjonalmuseet, og l\u00e6rer ved Kunstakademiet i Stockholm. Der ble han 1869 ekstraordin\u00e6r professor. I 1875 greide Stortinget \u00e5 bevilget en gasje for ham som ekstraordin\u00e6r professor ved Kristiania universitet slik at Dietrichson kunne fortsette sin virksomhet i Kristiania. Med Dietrichson fikk utviklingen av norsk kunsthistorie en betydelig svensk p\u00e5virkning som fortsatt er merkbar, skj\u00f8nt i Sverige het faget \u00abkonstvetenskap\u00bb, noe som markerte et bredere interessefelt enn den norske som var preget av en mer rendyrket historisk som biografisk tiln\u00e6rming til kunstnerne.\n\nI tiltredelsesforelesningen gjorde den nyutnevnte Dietrichson det klart at kunsthistorie i Norge hadde en mulighet til \u00e5 virke kulturbyggende, og det betingelse at det var en sterk forbindelse mellom vitenskap og samfunn. Det m\u00e5tte reises tre nye kunstmuseer og en ny kunstskole, og forbindelsen mellom universitet og de nye institusjonene skulle utformes symbolsk i et storsl\u00e5tt bygningskompleks fra Karl Johans gate til Kristian Augusts gate. Dietrichson fikk s\u00e5ledes en avgj\u00f8rende rolle i opprettelsen av Kunstindustrimuseet, samt i styrelsen av Skulpturmuseet og Nasjonalgalleriet.\n\nKunsthistorie i Norge i de f\u00f8rste \u00e5rene var mer et popul\u00e6rt fag enn et akademisk s\u00e5dann. Dietrichsons universitetsforelesninger trakk mange tilh\u00f8rere, gjennomsnittlig opp til 150 til hans siste forelesningsrekke da han var 82 \u00e5r gammel h\u00f8sten 1916. Derimot var det intet pensum og heller ingen mulighet for \u00e5 avlegge eksamen. Forelesningene var offentlige og de som fulgte forelesningene hovedsakelig preget av byens dannede borgerskap. Dietrichsons grunnleggende arbeid skal dog ikke undervurderes, s\u00e6rlig betydningsfull ble forskningen p\u00e5 norsk kunsthistorie, som dekket alt fra norsk arkitekturhistorie generelt og stavkirker spesielt, til kunsth\u00e5ndverk, skulptur og malerkunst.\n\nDietrichsons professorat var personlig, og faget sto i fare for \u00e5 bli nedlagt til tross for flere av hans tidligere studenter kunne fortsette hans arbeid. F\u00f8rst tre \u00e5r etter hans d\u00f8d ga Stortinget i 1920 ytterligere en bevilgning for et ordin\u00e6rt embete i kunsthistorie som ble gitt til Carl Wille Schnitler, som dessverre d\u00f8de tidlig. Stillingen ble derfor st\u00e5ende ubesatt fra 1927 til 1935 da Anders Bugge ble professor. Med Bugge ble kunsthistorie i Norge etterhvert et modent og moderne fag.\n\n\n\nSigmund Freud psykoanalyserte Leonardo da Vinci i ettertid.\n\nHeinrich W\u00f6lfflin var ikke den eneste l\u00e6rde som benyttet psykoanalytiske teorier i studiet av kunsten. Psykoanalytikeren Sigmund Freud skrev en bok i 1910 om kunstneren Leonardo da Vinci hvor Freud benyttet Leonardos malerier for \u00e5 avh\u00f8re kunstnerens barndom, psyke og seksuelle orientering. Freud trakk konklusjonen av sin analyse at Leonardo sannsynligvis var homoseksuell.\n\n\u00c5 benytte seg av posthum materiale for \u00e5 bedrive psykoanalyse er meget kontroversielt, i tillegg er de seksuelle skikkene p\u00e5 Leonardos tid og Freuds tid sv\u00e6rt forskjellig. Et av Freuds n\u00f8kkelbevis var basert p\u00e5 en oversettertabbe, om enn ikke hans egen, men som ga Freud betydelig kritikk og svekket hans konklusjon.^(\\[11\\])\n\nEn annen betydelig og ber\u00f8mt eksponent for psykoanalytisk teori p\u00e5 kunstnere og deres verker er Carl Jung. Hans ideer om det kollektive underbevissthet og arketypebilder ble s\u00e6rlig popul\u00e6re blant amerikanske abstrakte ekspresjonister p\u00e5 1940- og 1950-tallet.^(\\[12\\]) Det surrealistiske konseptet med \u00e5 tegne bilder fra dr\u00f8mmene, og den ubevisste bevissthetsstr\u00f8m i skrift og maleri definerte praksisen til flere kunstnere p\u00e5 1900-tallet. Jungs tiln\u00e6rming til psykologi poengtere forst\u00e5elsen av psyken gjennom \u00e5 unders\u00f8ke dr\u00f8mmer, kunst, mytologi, verdensreligioner og filosofi. En stor del av hans liv ble benyttet p\u00e5 unders\u00f8kelser av \u00f8stlig og vestlig filosofi, alkymi, astrologi, sosiologi foruten ogs\u00e5 skj\u00f8nnlitteratur og billedkunst. Hans mest kjente bidrag omfattet hans konsept for psykologiske arketyper, den kollektive underbevissthet, og hans teori om synkronisitet (meningsfulle sammentreff som mangler \u00e5rsak).\n\nEt illustrerende eksempel kan v\u00e6re forfatteren August Strindberg som selv var tidlig preget av psykoanalyse. Like interessant er det at Strindberg han malte bilder, ikke mange, men de han malte gjorde han i affekt: \u00abAtt g\u00e5 til staffeliet var som att s\u00e4tta sig att sjunga.\u00bb.^(\\[13\\]) I hans essay \u00abNya konstriktningar\\! eller Slumpen i det konstn\u00e4rliga skapandet\u00bb (1894) beskrev han en m\u00e5te \u00e5 tenke kunst p\u00e5 som foregriper etterkrigs\u00e5renes ekspresjonisme: Bildets meningen blir ikke gitt av motivet, men vokser fram i dialog med bildet og de som ser p\u00e5 det.^(\\[14\\])\n\nJung framhever viktigheten av balanse og harmoni. Han advarte mot at det moderne menneske st\u00f8ttet seg for kraftig p\u00e5 vitenskap og logikk, og i steden ville ha fordeler av \u00e5 integrere \u00e5ndelighet med forst\u00e5elsen av underbevisstheten. Den amerikanske kunstneren Jackson Pollock er kjent for \u00e5 ha skapt en rekke tegninger som ledsaget hans sesjoner med psykoanalyse med den jungianske psykoanalytikeren Joseph Henderson. Henderson utga senere tegninger med tekst trofast til Pollocks sesjoner for \u00e5 anskueliggj\u00f8re hvor kraftige tegninger var som et terapeutisk redskap.^(\\[15\\])\n\nEtter Freud og Jung har flere andre forskere fors\u00f8kt \u00e5 benytte psykoanalytisk teori p\u00e5 kunst. Jacques Lacans bok *The Four Fundamental Concepts of Psychoanalysis* er en av de mest innflytelsesrike tekster som omhandler underbevissthetens labyrint. En annen velkjent forsker er Laurie Schnieder Adams som skrev en popul\u00e6r l\u00e6rebok under tittelen *Art Across Time*. Den framtredende feministiske kunsthistorikeren Griselda Pollock har trukket fra psykoanalyse b\u00e5de i hennes lesning av samtidig kunst som i hennes nylesninger av modernistisk kunst. Med Griselda Pollocks lesning av fransk feministisk psykoanalyse og s\u00e6rlig skriftene til Julia Kristeva og Bracha L. Ettinger, tilsvarende med Rosalind Krauss lesning av Jacques Lacan og Jean-Fran\u00e7ois Lyotard, og Catherine de Zeghers kuratoriske gjenlesning av kunsten, har gitt nye innblikk p\u00e5 b\u00e5de kvinnelige som mannlige kunstnere i kunsthistorien.\n\nSiden Heinrich Wolfflins tid har kunsthistorie omfavnet sosialhistorie ved \u00e5 benytte en kritisk tiln\u00e6rming. M\u00e5let for disse tiln\u00e6rmingene er \u00e5 vise hvordan kunst samhandler med samfunnets maktstrukturer. Den f\u00f8rste kritiske tiln\u00e6rming benyttet var marxisme. Marxistisk kunsthistorie fors\u00f8kte \u00e5 vise hvordan kunst var knyttet til bestemte samfunnsklasser, hvordan bilder inneholdt informasjon om de \u00f8konomiske forhold, og hvordan bilder ideologisk bidro til opprettholde *status quo*.\n\nClement Greenberg ble kjent i l\u00f8pet av slutten av 1930-tallet med hans essay \u00abAvant-Garde and Kitsch\u00bb, f\u00f8rst gang utgitt i tidsskriftet *Partisan Review* i 1939.^(\\[16\\]) Her hevdet Greenberg at avant-garde oppsto for \u00e5 forsvare estetiske m\u00e5lene mot en nedgang i kunstsmaken i forbrukersamfunnet, og s\u00e5 p\u00e5 kitsch og kunst som motsetninger. Greenberg hevdet videre at avantgarde og modernistisk kunst var midler for \u00e5 motst\u00e5 nivellering av kulturen fremmet av kapitalistisk propaganda. Greenberg benyttet seg av det tyske begrepet \u00abkitsch\u00bb for \u00e5 beskrive denne konsumerismen, skj\u00f8nt dens konnotasjoner har siden endret seg til en mer bekreftende forestilling av restmaterialer fra kapitalistkulturen. Greenberg ble ofte referert til som en marxistisk kunstkritiker / kunsthistoriker, men hans hovedtanker var mer innenfor en formalistisk kunstkritikk, og hans viktigste essayer har bidratt til forst\u00e5elsen av moderne kunsthistorie og s\u00e6rlig modernismen.^(\\[17\\])\n\nMarxisme har v\u00e6rt benyttet i kunstfortolkningen, og Meyer Schapiro var den f\u00f8rste kunsthistoriker i etterkrigstiden som sto solid i den akademiske verden som mente at marxisme hadde viktige bidrag i en kunsthistorisk sammenheng og som metode. Mens han skrev tallrike bidrag om metoder og temaer i kunsten er han best husket for hans kommentarer om skulpturer i den sene middelalder og tidlig renessanse hvor han s\u00e5 bevis p\u00e5 kapitalismens begynnelse og f\u00f8ydalismens tilbakegang. Arnold Hauser skrev den f\u00f8rste sammenhengende marxistiske unders\u00f8kelse av vestlig kunst kalt *Kunstens og litteraturens sosialhistorie* (*Sozialgeschichte der Kunst und Literatur*, 1951). I sitt verk fors\u00f8kte han \u00e5 vise hvordan klassebevissthet ble reflektert i betydelige kunstepoker. Hans bok var b\u00e5de ujevn som kontroversiell da den ble utgitt ettersom den fremmet grove generaliseringer for hele tidsepoker, og mange andre kunsthistorikere stilte seg sterkt avvisende, blant annet den innflytelsesrike Ernst Gombrich som var meget n\u00e5del\u00f8s i sin kritikk i en artikkel i *Art Bulletin*, mars 1953.^(\\[18\\]) Uansett, p\u00e5 grunn av Hausers konsekvente kunstsyn har boken v\u00e6rt i trykk i tiden etter som en klassisk kunsthistorisk tekst.\n\nDen engelske kunstkritikeren John Berger (som ogs\u00e5 hadde en karriere som forfatter og maler) fremmet ikke et sammenhengende marxistisk syn som Hauser, men hans kritiske innfallsvinkel, som var tuftet p\u00e5 marxisme, hadde en st\u00f8rre gjennomslagskraft i hans essaysamling *Ways of Seeing* (1972) ved at den ble fulgt om med en fjernsynsserie p\u00e5 BBC og har siden blitt benyttet som en l\u00e6rebok.\n\nDe innflytelsesrike modernistiske kunsthistorikerne og kunstkritikerne Barbara Rose og Michael Fried var medvirkende i forst\u00e5elsen og populariteten av betydningsfull amerikansk samtidskunst p\u00e5 1960- og 1970-tallet. B\u00e5de Rosalind Krauss og Lucy Lippard var ogs\u00e5 en betydelig innflytelse i samme periode. Introduksjonen av postminimalistisk teori og den s\u00e5kalte radikale kunstkritikk p\u00e5 1970- og 1980-tallet ble karakterisert av kunsthistorikerne og kunstkritikerne Krauss, Lippard og Griselda Pollock i deres respektive forfatterskap. Timothy James Clark var den f\u00f8rste kunsthistoriker som har blitt karakterisert som en som skrev fra et marxistisk perspektiv og samtidig unngikk vulg\u00e6rmarxisme som s\u00e5dan. Hans skrev marxistisk kunsthistorier om flere impresjonistiske og realistiske kunstnere, innbefattet Gustave Courbet og \u00c9douard Manet. Disse b\u00f8kene fokusert tett p\u00e5 den politiske og \u00f8konomiske klimaet i den tid da den omtalte kunsten ble skapt.\n\nSemiotikk i kunsthistorien er en tiln\u00e6rming til en kunsthistorisk metode som l\u00e5ner fra etablerte semiotiske teorier. Ordet semiotikk kommer fra greske *semion* som betyr \u00abtegn\u00bb og er l\u00e6ren om tegntydning. Semiotikken s\u00f8ker \u00e5 avdekke kodet mening eller meninger i et estetisk objekt ved \u00e5 unders\u00f8ke dets sammenheng til en felles bevissthet.^(\\[19\\]) \u00c5 overf\u00f8re en spr\u00e5kbasert filosofi til visuelle media gir medbrakte problemer og av den grunn \u00f8nsker kunsthistorikere ofte \u00e5 bidra med andre metoder som tillater politiske og historiske overveielser.^(\\[20\\])\n\nKunsthistorikere benytter semiotikk for \u00e5 bryte ned myten om kunst som en uoppsettelig og absolutt visjon om verden, et vindu hvor objektet kan bli beskuet uten ytre mellomkomst. I en tradisjon som antar at den visuelle mening kan bli umiddelbart erkjent og avdekket kan kompleksiteten i bilder kan kun bli adekvat og tilfredsstillende adressert om bildene ogs\u00e5 blir som om de var tekst. Standardisering av stil og form erstatter ord for \u00e5 tilkjennegi mening. Akkurat som ordb\u00f8ker er utilstrekkelige i \u00e5 gi den sanne meningen til ord, er naturen utilstrekkelig som den endelige referanse for visuelle tegn (om forestilling av det platonske ideal er gitt opp).^(\\[21\\])\n\nSom motsatt til ikonografi, som s\u00f8ker \u00e5 identifisere mening, er semiotikk opptatt av hvordan mening blir skapt. Roland Barthes' konnoterte og denoterte meninger er overordnet til denne unders\u00f8kelsen. I ethvert s\u00e6rskilt kunstverk avhenger tolkningen p\u00e5 identifikasjonen av den denoterte mening \u2013 gjenkjennelsen av et visuelt tegn, og den konnoterte mening \u2013 de umiddelbare kulturelle assosiasjoner som kommer med gjenkjennelse. Det viktigste for semiotiske kunsthistorikere er \u00e5 komme opp med m\u00e5ter for \u00e5 styre og fortolke konnoterte meninger^(\\[21\\]).\n\nKunsthistorikere er vanligvis ikke forpliktet til en bestemt utgave av semiotikken, men konstruerer heller en sammensl\u00e5tt utgave som de kan innlemme i deres samling av analytiske verkt\u00f8y. Eksempelvis, Meyer Schapiro l\u00e5ner fra lingvisten Ferdinand de Saussures differensiale mening for \u00e5 kunne lese tegn som om de eksisterte innenfor et system.^(\\[22\\]) I henhold til Schapiro, for \u00e5 forst\u00e5 meningen forsiden av et bestemt billedmessig kontekst m\u00e5 den v\u00e6re differensiert fra, eller sett i forhold til, vekslende muligheter som en profil eller en annen synsvinkel. Schapiro kombinerte denne metoden med verkene til den banebrytende amerikanske semiotikeren Charles Sanders Peirce hvis objekt, tegn, og tolkning ga en struktur for hans tiln\u00e6rming. Alex Potts demonstrerte anvendelsen av Peirces konsepter p\u00e5 visuelle representasjoner ved \u00e5 unders\u00f8ke dem i relasjon til Leonardo da Vincis kjente maleri *Mona Lisa*. Ved \u00e5 se *Mona Lisa* som eksempelvis noe hinsides dets beskaffenhet er \u00e5 identifisere det som et tegn. Det er deretter gjenkjent som en referanse til et objekt utenfor seg selv, en kvinne, eller Mona Lisa. Bildet synes ikke \u00e5 denotere en religi\u00f8s mening og kan derfor bli antatt \u00e5 v\u00e6re et portrett. Denne fortolkningen f\u00f8rte til en kjede av mulige fortolkninger: hvem var modellen i forhold til kunstneren? Hvilken betydning hadde hun for ham? Eller, kanskje hun er et ikon for samtlige av kvinnekj\u00f8nnet? Den kjeden av fortolkninger, eller \u00abubegrenset semiosis\u00bb er endel\u00f8s: det er kunsthistorikerens arbeid \u00e5 sette grenser for mulige fortolkninger slik at det avsl\u00f8rer nye muligheter.^(\\[23\\])\n\nSemiotikere arbeider under teorien at et bilde kan kun bli forst\u00e5tt fra tilskuerens perspektiv. Kunstneren er fortrengt av tilskueren som leverand\u00f8r av mening, selv til det omfang at en fortolkning er fortsatt gyldig uansett hva kunstneren selv hadde som hensikt for det^(\\[23\\]). Rosalind Krauss forfektet dette konseptet i sitt essay \u00abIn the Name of Picasso\u00bb. Her avviste hun kunstnerens monopol p\u00e5 mening, og insisterte at meningen kan kun bli utledet etter at kunstverket har blitt fjernet fra dets historiske og sosiale sammenheng. Mieke Bal argumenterte tilsvarende at meningen eksisterer ikke inntil bildet blir observert av en tilskuer. Det er kun etter erkjennelsen av dette at meningen kan \u00e5pne opp for andre muligheter som eksempelvis feminisme eller psykoanalyse.^(\\[24\\])\n\n## Metodel\u00e6re\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKunsthistorikere benytter en rekke metoder i sin forskning p\u00e5 kunstobjektenes kvaliteter, vesen og historie.\n\nEn *formell analyse* er en av disse som fokuserer p\u00e5 formen av objektet som unders\u00f8kes. Formelementer omfatter linje, form, farge, komposisjon, rytme og videre. P\u00e5 det enkleste niv\u00e5 er en slik analyse kun form for eksegese og et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 kunne se, men den st\u00f8tter seg tungt p\u00e5 kunsthistorikerens evne til \u00e5 tenke kritisk, intuitivt og visuelt.\n\nEn *stilistisk analyse* er en som fokuserer p\u00e5 den bestemte kombinasjon av formelle elementer i en sammenhengende stil. Ofte gj\u00f8r en stilistisk analyse referanser til kunstbevegelser eller kunstretninger som midler for \u00e5 streke opp innvirkningen og viktigheten av et bestemt kunstobjekt.\n\nEn *ikonografisk analyse* er en som fokuserer p\u00e5 et bestemt formelement til et kunstobjekt. Ved en n\u00e6r lesning av slike elementer er det mulig \u00e5 spore deres avstamning, og med den trekke konklusjoner i henhold til opprinnelse og trajektorie (linje) av disse motivene. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 gj\u00f8re en rekke observasjoner med henhold til sosial, kulturelle, \u00f8konomiske og / eller estetiske verdier hos de som var ansvarlig for \u00e5 skape kunstobjektet.\n\nTil sist, mange kunsthistorikere benytter teori for \u00e5 ramme deres unders\u00f8kelser. Teori er oftest benyttet n\u00e5r man arbeider med nyere objekter, de fra 1800-tallet og framover. Et noe vagt begrep, teoretisk tiln\u00e6rming til kunst kan strekke seg bredt fra psykologisk analyse til estetisk og til marxistisk kritikk og videre.\n\n## Kunsthistorikere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKunsthistorien har tradisjonelt v\u00e6rt beskrevet som en utviklingshistorie. Den f\u00f8rste boken i almen kunsthistorie var Franz Kuglers (1808\u20131858) *Handbuch der Kunstgeschichte* skrevet i 1842.\n\nAndre viktige kunsthistorikere er:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35c7553f-3691-4da4-8b90-2a3833fc0a7a"}
+{"url": "http://no.diplotop.com/anmeldelser/AEG-ELECTROLUX/OKO-LAVAMAT%2076730", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00234-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:05Z", "text": " Sine brukere gi AEG-ELECTROLUX OKO-LAVAMAT 76730 en meget god score for sin brukervennlighet.De finner det sv\u00e6rt p\u00e5litelig., Men de er ikke enstemmig. Hvis du vil v\u00e6re sikker p\u00e5 at AEG-ELECTROLUX OKO-LAVAMAT 76730 er l\u00f8sningen p\u00e5 dine problemer, f\u00e5 mest mulig ut av hjelp og bistand fra andre Diplofix brukere. \n \nIf\u00f8lge sine brukere, er det sv\u00e6rt effektivt., De fleste er enige p\u00e5 dette punktet. I gjennomsnitt finner de at det er prisen er riktig Du vil finne svar p\u00e5 alle dine sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 AEG-ELECTROLUX OKO-LAVAMAT 76730 i bruksanvisningen (informasjon, spesifikasjoner, sikkerhet r\u00e5d, st\u00f8rrelse, tilbeh\u00f8r, etc.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05413a2a-6081-4245-85eb-ac856c487421"}
+{"url": "http://voxpopulinor.blogspot.com/2008/12/rentekuttet-er-drlig-nytt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00018-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:28:34Z", "text": "En blogg om samfunn, politikk og kultur\n\n## onsdag, desember 17, 2008\n\n### Rentekuttet er d\u00e5rlig nytt\n\nN\u00e5r en forsiktig mann som Svein Gjedrem kliner til og senker renten med 1,75 prosentpoeng, er det alvor. Det gj\u00f8r det ikke lett \u00e5 juble over at det blir mindre rentepenger \u00e5 betale til banken. \n \nDet Gjedrem fors\u00f8ker \u00e5 si oss, er at situasjonen for norsk \u00f8konomi er betydelig verre enn han forventet for bare kort tid siden. Fra vondt til verre. For han signaliserer at styringsrenta skal lenger ned. \n \nN\u00e5 har Norges Bank gjort sitt, det neste som m\u00e5 p\u00e5 plass, er at bankvesenet fungerer slik at i f\u00f8rste rekke bedriftene f\u00e5r finansieringsmuligheter. Hvis ikke, kan dette bli skikkelig ille. Og da blir de store rentekuttene nesten like nyttig som \u00e5 pisse i buksa for \u00e5 holde varmen. \n \nS\u00e5 kan vi jo h\u00e5pe at tilstrekkelig mange har l\u00e6rt og at ikke det lave renteniv\u00e5et skaper nye \"bobler\". De er jo ikke alltid like lette \u00e5 forutse. \n \nEt lite tips helt til slutt, for de med store boligl\u00e5n: N\u00e5r du f\u00e5r skattekortet n\u00e5, s\u00e5 b\u00f8r du justere for vesentlig lavere rentefradrag i 2009.\n\n16:04 \n\n#### 17 kommentarer:\n\n \n\nVildo sa...\n\nJoda, - man kan godt si at Gjedrem n\u00e5 indirekte tegner et dystert bilde av norsk \u00f8konomi. Men det blir litt som non-figurativ kunst. Kun forst\u00e5-seg-p\u00e5erne skj\u00f8nner kunstnerens underliggende motiv. Folk flest ser bare maleriets lyse toner, - at rentekuttet vil gi dem en bedre privat\u00f8konomi enn de fryktet. Men da er vel ogs\u00e5 hensikten oppn\u00e5dd. Ola & Kari senker skuldrene, og blir ikke s\u00e5 redd for \u00e5 bruke penger likevel. Og dersom man ikke lenger beh\u00f8ver \u00e5 frykte en br\u00e5stopp i ettersp\u00f8rselen, er det vel ogs\u00e5 rimelig \u00e5 anta at bankene vil se seg tjent med \u00e5 fortsette \u00e5 finansiere tilbudssiden, alts\u00e5 bedriftene. Vi f\u00e5r se.\n\n onsdag, 17 desember, 2008 \n\n \n\nAdam Smith jr sa...\n\nEn annen m\u00e5te \u00e5 tolke dette p\u00e5, er at Norges bank med dette innr\u00f8mmer at de hittil ikke har tatt krisen alvorlig nok. Et s\u00e5 stort kutt er bare n\u00f8dvendig fordi de hittil har satt ned renten for lite og v\u00e6rt for sene til \u00e5 reagere. \n \nN\u00e5r det er sagt, forteller selvsagt rentekuttet mye om alvoret i den krisen vi er inne i.\n\n onsdag, 17 desember, 2008 \n\n\n\n\n\nOlve Hagen Wold sa...\n\nBobler er da ikke vanskelige \u00e5 forutse. Man setter renten for lavt, man trykker for mange penger, og man f\u00e5r en inflasjon som m\u00e5 ende i en deflasjon. Det var det som skjedde n\u00e5, det var det som skjedde forrige gang, og det vil skje igjen, grunnet statens elendige h\u00e5ndtering av krisen.\n\n onsdag, 17 desember, 2008 \n\n \n\nJulian Skagen sa...\n\nHvem trykker penger? Hvordan blir penger til i en moderne \u00f8konomi? Mange som ikke har tenkt p\u00e5 dette og at moderne bankvesen bare har eksistert i noen f\u00e5 \u00e5rhundre og ikke hundre \u00e5r engang i Norge. Selvsagt er det mye feil i det \u00f8konomiske systemet. N\u00e5r man s\u00e5 vet hvordan penger skapes, er det p\u00e5 tide \u00e5 stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan renten som skal betales tilbake kommer inn i en \u00f8konomi?? \n \nSjekk ut 'Money As Dept' p\u00e5 youtube, interessant for dem som tror at Sentralbanken bestemmer hvor mye penger det finnes i en \u00f8konomi: \nhttp://www.youtube.com/watch?v=mIIAvdJvCes\n\n onsdag, 17 desember, 2008 \n\n\n\n\n\nOlve Hagen Wold sa...\n\nDe f\u00f8rste moderne bankvesenene ble da opprettet av tempelridderordenen i middelalderen. Den gangen hadde riktignok penger reell verdi og det var ikke noe pengemonopol.\n\n onsdag, 17 desember, 2008 \n\n \n\nVildo sa...\n\nAdam Smith jr: ALLE kvalifiserte synsere har v\u00e6rt usikre p\u00e5 hvor dyp krisen egentlig er. Og fremdeles vet ingen hvor dette ender. Norges Bank b\u00f8r ikke klandres her. Men \u00f8konomiske krisetider handler i bunn og grunn alltid om psykologi. Og for \u00e5 muntre opp deprimerte sinn, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 gi ut medisinen i \u00e9n enkelt sterk dose som virkelig merkes, fremfor \u00e5 dosere den ut i umerkelige drypp over uker og m\u00e5neder.\n\n onsdag, 17 desember, 2008 \n\n\n\n\n\nOlve Hagen Wold sa...\n\nN\u00e5r de kvalifiserte synserene har v\u00e6rt usikre p\u00e5 dette, og alle andre \u00f8konomirelaterte saker, og deres evne til \u00e5 forutse er totalt frav\u00e6rende, skyldes det at de ikke egentlig er s\u00e5 kvalifiserte. \n \nDet er heller ikke s\u00e5nn at rentekutt er medisin som skal helbrede \u00f8konomien. Det er heller det som \u00f8delegger den. H\u00e5ndteringen av finanskrisen er som \u00e5 ta heroin for \u00e5 motvirke de skadelige virkningene av heroinavhengighet. \n \nMen det dummeste er det du sier om psykologi. Det er ikke s\u00e5nn at vi bare kan innbille oss at markedet g\u00e5r str\u00e5lende, ogs\u00e5 handler folk mer, folk tar opp mer l\u00e5n og investorer investerer i aksjer igjen, ogs\u00e5 fikser \u00f8konomien seg. Psykologi skaper svingninger p\u00e5 b\u00f8rsen, men n\u00e5r det kommer til stykket, er det hva som gir avkastning som teller, ikke tilfeldig gjetning p\u00e5 om b\u00f8rsen g\u00e5r opp eller ned.\n\n onsdag, 17 desember, 2008 \n\n \n\nJulian Skagen sa...\n\n;) \n \nSer ikke ut som du har sett video-serien. Moderne bankvesen ble f\u00f8rst etablert i Engalnd i 1691. Moderne banksystemer har lov til \u00e5 l\u00e5ne ut penger de ikke har regulert til et forhold, i dag vanligvis 9:1, dvs at en bank kan l\u00e5ne ut 9 ganger mer penger enn de har. Det er med andre ord bankene som skaper pengene. Pengene som blir l\u00e5nt ut brukes og skaper ettersp\u00f8rsel. Dersom en del av disse pengene kommer tilbake til banken, kan de ogs\u00e5 generere 9 ganger mer l\u00e5n (l\u00e5n av l\u00e5nte penger osv). S\u00e5 kommer tilbakebetalingen, siden den delen av et l\u00e5n som renten best\u00e5r av aldri kommer inn i en \u00f8konomi, hvordan skal det s\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 betale det tilbake? \n \nDersom alle fikk panikk og gikk til banken for \u00e5 ta ut pengene sine ville banken slite fordi den har bare dekning for 1/9 del, og da kommer sentralbanken inn med reserver og hjelper til. Med dersom dette skjer mot alle bankene knekker systemet sammen fordi sentralbanken har heller ikke nok reserver. Dette kalles 'a run on the bank'. Da er det mange som vil tape penger. \n \nMed andre ord, vi har et system som ikke har levd s\u00e5 veldig lenge og det trengs helt klart forbedringer. N\u00e5 snakkes det om flere reguleringer, s\u00e6rlig av Gorden Brown men ogs\u00e5 generelt internasjonalt. Det er vel og bra men jeg tror alle har godt av \u00e5 tenke seg om og fundere p\u00e5 hvordan man skal betale tilbake penger som ikke fins. Alle kan tross alt ikke ha lov til \u00e5 lage penger....eller burde det kanskje v\u00e6re akkurat slik??\n\n onsdag, 17 desember, 2008 \n\n \n\nVildo sa...\n\nOlve Hagen Wold: Du ville vokst p\u00e5 \u00e5 tillegne deg en noe dypere forst\u00e5else for \u00f8konomiske sammenhenger f\u00f8r du kaller noen annen for dum.\n\n onsdag, 17 desember, 2008 \n\n\n\n\n\nOlve Hagen Wold sa...\n\nJulian Skagen: Jeg har ikke sett videoene dine, men jeg vet hva kredittekspansjon er. Men det er derfor pengetrykking er s\u00e5 farlig, fordi for hver krone som produseres, skaper kredittekspansjonen ni til. Jeg mener problemet er det du beskriver, at sentralbanken redder bankene som ikke kan betale tilbake kravene. Jeg mener l\u00f8sningen ikke er reguleringer, men et fritt banksystem med 100 % reserver (http://mises.org/story/3237). Men skal dette fungere m\u00e5 vi oppheve pengemonopolet og ha penger med reell verdi. Med andre ord trenger vi en gullstandard. \n \nN\u00e5r jeg trakk fram tempelridderordenen, var det fordi det er et utmerket eksempel p\u00e5 et fritt banksystem uten sentralbank, pengemonopol eller papirpenger.\n\n torsdag, 18 desember, 2008 \n\n\n\n\n\nOlve Hagen Wold sa...\n\nVildo: \n \n*\"Men det dummeste er det du sier om psykologi. Det er ikke s\u00e5nn at vi bare kan innbille oss at markedet g\u00e5r str\u00e5lende, ogs\u00e5 handler folk mer, folk tar opp mer l\u00e5n og investorer investerer i aksjer igjen, ogs\u00e5 fikser \u00f8konomien seg. Psykologi skaper svingninger p\u00e5 b\u00f8rsen, men n\u00e5r det kommer til stykket, er det hva som gir avkastning som teller, ikke tilfeldig gjetning p\u00e5 om b\u00f8rsen g\u00e5r opp eller ned.\"* \n \nAntall personangrep: 0 \n \n*\"Du ville vokst p\u00e5 \u00e5 tillegne deg en noe dypere forst\u00e5else for \u00f8konomiske sammenhenger f\u00f8r du kaller noen annen for dum.\"* \n \nAntall saklige argumenter: 0\n\n torsdag, 18 desember, 2008 \n\n \n\nJulian Skagen sa...\nHei\\! \n \nLa oss v\u00e6re saklige. Og selv om det er mye dritt p\u00e5 youtube finnes det en del opplysningsstoff ogs\u00e5. Har noen sett de 5 episodene om \"Money As Dept\"? Det er jo tross alt det dagens papirpenger bygger p\u00e5 og ikke penger forankret i gull eller en annen hard vare som tidligere. \n \nDet skader ikke \u00e5 se det her: \nhttp://www.youtube.com/watch?v=mIIAvdJvCes\n\n torsdag, 18 desember, 2008 \n\n \n\nJulian Skagen sa...\n\nOlve Hagen Wold: Hei, leste artikkelen du lenket til. Veldig bra lesing. \n \n torsdag, 18 desember, 2008 \n\n\n\n\n\nOlve Hagen Wold sa...\n\nJeg vet ikke svaret p\u00e5 det du lurer p\u00e5, men det er veldig mye godt p\u00e5 mises.org.\n\n torsdag, 18 desember, 2008 \n\n \n\nMilton Marx sa...\n\nDet blir spennende om sentralbanken greier \u00e5 sparke liv i \u00f8konomidyret p\u00e5 nytt. Det er ikke sikkert. I Japan har krisen vart i \u00e5revis, og verken nullrente eller store offentlige byggeprosjekter har kunnet vekke \u00f8konomien til live. De siste par \u00e5rene har det v\u00e6rt enkelte livstegn etter at den kinesiske dragen reiste seg, men n\u00e5 er det slutt der i g\u00e5rden. \n \nHvis forbrukerne f\u00f8rst blir grepet av alvoret, er det ikke sagt at sentralbanken har v\u00e5pen igjen. Med renter som n\u00e6rmer seg null og kreditt som ingen vil ha, er det ikke mye den kan gj\u00f8re. \n \nJeg er tilb\u00f8yelig til \u00e5 tro at l\u00f8pet er kj\u00f8rt for sv\u00e6rt mange av handlingsmulighetene. Det er liksom ingen vekstlokomotiver som er i form for tiden - hvilket er litt kinkig n\u00e5r verden st\u00e5r i stampe\n\n torsdag, 18 desember, 2008 \n\n\n\n\n\nAdmiral\\_Gringo sa...\n\nEnn\u00e5 har ikke \"folk flest\" i Norge tatt inn over seg hvor dyp og alvorlig denne kollapsen egentlig er.\n\n fredag, 19 desember, 2008 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nMan kan ikke bare bruke historikk her og snakke om hva som har skjedd f\u00f8r. Markedet slik det er i dag har ALDRI v\u00e6rt identisk. Det er ingen som er med sikkerhet vet hva som er det rette \u00e5 gj\u00f8re da all \u00f8konomisk teori er basert p\u00e5 historikk. Man kan ikke sammenlikne med 80 tallet eller 30 tallet for alle forutsetningene er annerledes. Et av problemene i dagen situasjon er jo de \u00f8konomiske teorier som er lagt til grunne for de valg som er tatt av banker, bedrifter og individer er basert p\u00e5 regler og ideer som er foreldet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcb58537-fd4b-4b9f-8cfa-c85069cb4676"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g60745-d77589-Reviews-Beacon_Hill_Bed_and_Breakfast-Boston_Massachusetts.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00234-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:21:26Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Beacon Hill Bed and Breakfast\n\nAdresse: 27 Brimmer St., Boston, MA 02108 \n\nBeliggenhet: USA \\> Massachusetts \\> Boston \\> Beacon Hill\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0904\u00a0kr - 1\u00a0924\u00a0kr \n\nAntall rom: 2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f60dd53-be52-4b2f-883f-df0f30413046"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Moskeen_i_Grozny", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00171-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:14:34Z", "text": "# Moskeen i Groznyj\n\n**Hovedmoskeen i Groznyj**, er Europas st\u00f8rste mosk\u00e9, og har plass til over 10 000 mennesker^(\\[*trenger referanse*\\]). Den ligger i den tsjetsjenske hovedstaden Groznyj. Mosk\u00e9en ble offisielt \u00e5pnet 16. oktober 2008, og er bygd etter samme plan som en tyrkisk mosk\u00e9. Byggingen er gjort av et tyrkisk byggefirma, og prisen var over 20 millioner dollar^(\\[*trenger referanse*\\]).\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDa den f\u00f8rste tsjetsjenske presidenten, Akhmad Kadyrov, var i Tyrkia noen \u00e5r f\u00f8r sin d\u00f8d, s\u00e5 han en mosk\u00e9 han likte godt. Han lovte da at en tilsvarende mosk\u00e9 ville bli bygget i Groznyj. Han rakk ikke \u00e5 oppfylle l\u00f8ftet f\u00f8r sin d\u00f8d, men s\u00f8nnen hans, Ramzan Kadyrov, s\u00f8rget for at mosk\u00e9en ble bygd etter at han ble president.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f598125-9664-4868-b086-3234f2543cea"}
+{"url": "http://www.americanpendulum.com/no/2012/03/13/remove-ad-yieldmanager-com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00354-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:18Z", "text": "# Fjerne Ad.yieldmanager.com\n\nTirsdag, 13 mars 2012 etter Sikkerhet av Steven\n\nHackere har skapt en ny type ondsinnede angripere som trenge inn i brukernes Dukketeater datamaskiner uten kjennskap til sine eiere. Det mest interessante er at selv etter at inntrengeren har klart \u00e5 komme p\u00e5 innsiden av m\u00e5lrettet system, den svikefulle s\u00f8knaden ikke avsl\u00f8rer sin tilstedev\u00e6relse. Tvert, det forblir skjult og fors\u00f8ker \u00e5 fullf\u00f8re sitt bedragerske plan fra innsiden av infiserte datamaskinen.\n\nDette er tilfellet med en av de nyeste kreasjoner av nettkriminelle - Ad.yieldmanager.com. Dette er en tracking cookie. **Ad.yieldmanager.com er opprettet for \u00e5 holde styr p\u00e5 brukerens aktiviteter** og sende informasjon om brukerens vaner for hackere. Som du kan se, Hvis datamaskinen er infisert med denne ondsinnet angriper, hackere vil kunne samle informasjon om nettsteder som du bes\u00f8ker, samt andre opplysninger om dine surfevaner.\n\nCookies brukes fra nettsteder til \u00e5 lagre informasjon om brukerne \\`surfing historie og preferanser. Denne informasjonen blir senere brukt til \u00e5 lette brukerne og gj\u00f8re surfing og surfe p\u00e5 Internett lettere. Cookies brukes for \u00e5 lagre loggen i detaljer om hvilken bruker, egendefinerte innstillinger, etc.. I motsetning til vanlige cookies, de som er laget av hackere er rettet mot \u00e5 samle detaljert informasjon om de som leser preferanser og vaner PC-brukere og sende denne informasjonen tilbake til nettkriminelle. N\u00e5r hackere f\u00e5r informasjon om nettsider bes\u00f8kt av en m\u00e5lrettet PC-bruker, samt eventuell logg p\u00e5 detaljer og passord han bruker, nettkriminelle er klar til \u00e5 misbruke denne informasjonen for \u00e5 oppn\u00e5 personlig gevinst.\n\nEtter at informasjonen har blitt samlet av Ad.yieldmanager.com, hackere vil kunne dele det p\u00e5 tvers av forskjellige domener. Videre, nettkriminelle vil kunne sende den innsamlede informasjonen til tredjepart, og pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re en formue. Med andre ord, den ondsinnede cookie Ad.yieldmanager.com pr\u00f8ver \u00e5 stjele din personlige informasjon, og deretter bruke det p\u00e5 en u\u00e6rlig m\u00e5te. For \u00e5 kunne samle informasjon om loggen i detaljer og passord, **Ad.yieldmanager.com bruker en teknikk som kalles cross-site scripting**. Selv om du vil \u00e5pne en p\u00e5litelig og legitim webkobling, Ad.yieldmanager.com er i stand til \u00e5 villede deg. Den falske inntrenger vil opprette en hyperkobling som ser ut som den du \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke. Imidlertid, sannheten er at denne hyperkoblingen har ingenting \u00e5 gj\u00f8re med lenka du har i utgangspunktet skrevet inn i nettleseren. Dette hyperkobling vil kunne f\u00e5 tilgang til loggen din i informasjon og passord, og samle dem.\n\nHvis du blir et offer for Ad.yieldmanager.com, vil du legge merke til mange pop-up meldinger som varsler deg om **alvorlig infeksjon Ad.yieldmanager.com**. Dette er en Trojan-basert infeksjon. Etter Ad.yieldmanager.com har sneket seg inn en m\u00e5lrettet PC, det utgj\u00f8r en risiko p\u00e5 sitt hele systemet. Dette skadelig inntrenger kan gj\u00f8re det mulig for andre angripere \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 g\u00e5 inn i systemet ditt. Videre, Ad.yieldmanager.com er i stand til \u00e5 kapre din nettleser og ta deg til ondsinnede nettsteder som fremmer falske programmer som tar sikte p\u00e5 \u00e5 ta pengene dine. \nHvis du blir et offer for svikefull angriper Ad.yieldmanager.com, fjerne den s\u00e5 snart du kan. Ellers, datamaskinen din vil v\u00e6re i fare.\n\n\\*Spyhunter gratis skanner er bare for malware deteksjon. Hvis den oppdager skadelig programvare p\u00e5 datamaskinen, du m\u00e5 kj\u00f8pe Spyhunter sin malware verkt\u00f8y for \u00e5 fjerne de oppdagede trusler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7378e8bf-53ba-4c85-bf24-8a41d57055a9"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Andrej_Vlasov", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00488-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:29:28Z", "text": "# Andrej Vlasov\n\n\n\nAndrej Vlasov\n\n**Andrej Andrejevitsj Vlasov** (russisk \u0410\u043d\u0434\u0440\u0435\u0439 \u0410\u043d\u0434\u0440\u0435\u0435\u0432\u0438\u0447 \u0412\u043b\u0430\u0441\u043e\u0432, f\u00f8dt 1.\u00a0september^(jul.)/ 14.\u00a0september\u00a01900^(greg.), d\u00f8d 2. august 1946) var generall\u00f8ytnant i den sovjetiske h\u00e6ren men ble tatt til fange av tyskerne ved Leningrad i 1942. Etter det ble han overtalt til \u00e5 kjempe for nazistene mot den den r\u00f8de arme. Det gjorde han som leder av Den russiske frigj\u00f8ringsarm\u00e9en. Vlasov ble ofte beskrevet som karismatisk og intelligent.\n\nHan inns\u00e5 ganske tidlig at det \u00e5 kjempe for tyskerne var \u00e5 kjempe for en tapt sak. Derfor h\u00e5pet han p\u00e5 at nederlaget til Tyskland ville f\u00f8re til at USA og Storbritannia ville se p\u00e5 Sovjetunionen med \u00f8kende mistenksomhet, og at de derfor ville trenge en anti-kommunistisk h\u00e6r som var villig til \u00e5 kjempe mot Sovjet.\n\nDet Vlasov ikke visste var at han overhodet ikke hadde noen mulighet til \u00e5 komme seg til noen av de allierte landene for \u00e5 kjempe for dem. P\u00e5 Jalta-konferansen hadde b\u00e5de Storbritannia og USA g\u00e5tt med p\u00e5 at alle sovjetiske krigsfanger og desert\u00f8rer som hadde kommet seg over til de allierte skulle returneres tilbake til den sovjetiske staten selv om desert\u00f8rene og krigsfangene ikke ville det selv.\n\nEtter krigen ble derfor de russiske soldatene, Vlassov og hans generaler folkerettsstridig utlevert av amerikanerne til Sovjetunionen, hvor Vlassov og ni generaler ble henrettet 1. august 1946. De \u00f8vrige russiske soldatene ble sendt i slaveleire i Sibir. Deres videre skjebne er ikke kjent. I kontrast ga Liechtenstein asyl til rundt fem hundre soldater fra Den russiske frigj\u00f8ringsarm\u00e9en som siden fikk opphold i Argentina.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94b0259d-d078-483e-a2eb-cf85d39fed62"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Trapes_(geometri)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00354-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:20:55Z", "text": "# Trapes (geometri)\n\nEt trapes\n\nEt **trapes** er en firkant hvor to sider er parallelle.\n\nH\u00f8yden i et trapes er den vinkelrette avstanden mellom de to parallelle sidene.\n\nArealet av et trapes beregnes som produktet av h\u00f8yden og middelverdien av de parallelle sidene: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c2959ac-2f67-4a40-bac7-529dc9749f38"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Enhet_61398", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00171-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:19:34Z", "text": "# Enhet 61398\n\n**Enhet 61398** (kinesisk: 61398\u90e8\u961f, pinyin: 61398 *B\u00f9du\u00ec*) er den gjengse betegnelsen p\u00e5 en p\u00e5st\u00e5tt cyberwar-enhet i Folkets Frigj\u00f8ringsh\u00e6r i Folkerepublikken Kina, som skal beskjeftige seg med spionasje og med sabotasje av computersystemer, fortrinnsvis i USA. Enheten skal ha blitt etablert senest 2002.\n\nDen amerikanske regjering har klaget over denne virksomheten, som den mener ikke bare er rettet mot amerikanske offentlige og milit\u00e6re systemer, men ogs\u00e5 mot viktige mediehus (f.\\&eks. *New York Times*, *Wall Street Journal*) og selskaper (f.eks. General Motors, Westinghouse Electric, US Steel, Alcoa Inc, Allegheny Technologies, SolarWorld) og US Steelworkers Union. Amerikanerne mener \u00e5 kunne p\u00e5vise at virksomheten ledes fra en 12-etasjes bygning i eller n\u00e6r Datong-gaten 208 i bydistriktet Pudong i Shanghai,^(\\[1\\]\\[2\\]) og at det finnes minst 20 standplasser for virksomheten i Kina.\n\nI f\u00f8lge det amerikanske sikkerhetsselskapet Mandiant, som utarbeidet en offentlig rapport om virksomheten i 2013, sorterer Enhet 61398 under det 2. byr\u00e5 av det 3. departement av generalstabsdepartementet i Folkets Frigj\u00f8ringsh\u00e6rs ledelsesstruktur, p\u00e5 kinesisk \u603b\u53c2\u4e09\u90e8\u4e8c\u5c40.^(\\[3\\])\n\nDen 19. mai 2014 kunngjorde USAs justisdepartement at en f\u00f8deral Grand Jury hadde siktet fem kinesiske offiserer for tyveri av konfidensiell forretningsinformasjon og intellektuell eiendom fra amerikanske selskaper og for \u00e5 ha infisert deres datasystemer med malware.^(\\[4\\]\\[5\\]) De fem som ble beskyldt for dette, var Huang Zhenyu, Wen Xinyu, Sun Kailiang, Gu Chunhai og Wang Dong.\n\nKina avviser at deres forsvar bedriver slik hacking.^(\\[6\\]\\[7\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73b8fa6f-aeb9-4290-8855-359b7b2966f5"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Variabel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00196-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:24:51Z", "text": "# Variabel\n\nEn **variabel** er et symbol som representerer et vilk\u00e5rlig tall eller element i en mengde. Elementene i denne mengden kalles *verdiene* til variabelen. En *konstant* representerer, i motsetning til en variabel, en bestemt st\u00f8rrelse.\n\nVariable representeres i algebraen gjerne med symboler som *x*, *y*, *a*, *b*, etc, mens konstanter representeres med for eksempel 2, *\u03c0* eller *e*. I geometri brukes gjerne *P*, *Q*, etc som variable som representerer punkter.\n\nInnenfor samfunnsvitenskapelig metode og statistikk er en variabel en egenskap ved en enhet. Enheten kan for eksempel v\u00e6re det norske folk. Eksempler p\u00e5 variabler er kj\u00f8nn, utdanning og inntekt. Hvis man for eksempel \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke sammenhengen mellom kj\u00f8nn, utdanning og inntekt i Norge er et representativt utvalg av nordmenn unders\u00f8kelsesenheten, mens deres kj\u00f8nn, utdanning og inntekt er deres variabler. En samfunnsforsker vil kunne v\u00e6re interessert i \u00e5 unders\u00f8ke om menn tjener mer enn kvinner eller om utdanning l\u00f8nner seg \u00f8konomisk i Norge. Dette kan variere med tid og sted, derav navnet variabel. Variablene kan ha et ulikt antall verdier. En variabel med kun to verdier kalles dikotom. Kj\u00f8nn er et eksempel (verdiene mann og kvinne). Utdanning har mange flere verdier, men det er ingenting i veien for at man i en unders\u00f8kelse kun opererer med to verdier, for eksempel Bachelor-grad og Master-grad. Dette inneb\u00e6rer i s\u00e5 fall at man dikotomiserer utdanningsvariabelen. Det samme kan man gj\u00f8re med variabelen inntekt, som ogs\u00e5 har mange verdier.\n\nMan m\u00e5 ogs\u00e5 skille mellom uavhengig variabel og avhengig variabel. En uavhengig variabel kommer forut for en avhengig, det vil si at den p\u00e5virker i st\u00f8rre eller mindre grad. Kj\u00f8nn er en uavhengig variabel i forhold til b\u00e5de utdanning og inntekt, idet den kan virke inn p\u00e5 b\u00e5de hva slags utdanning man velger og hva slags inntekt man f\u00e5r. Verken utdanning eller inntekt kan virke inn p\u00e5 hva slags kj\u00f8nn man har. Derimot er det rimelig \u00e5 tenke seg at utdanning virker inn p\u00e5 hva slags inntekt man f\u00e5r. Man kan ogs\u00e5 tenke seg at inntekt p\u00e5virker utdanning, ved at h\u00f8y inntekt gj\u00f8r det lettere \u00e5 skaffe seg h\u00f8y utdanning.\n\nKj\u00f8nn trenger for\u00f8vrig ikke alltid v\u00e6re uavhengig variabel. Innenfor medisinsk og biologisk forskning kan man tenke seg at man \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke hvilke faktorer som f\u00f8rer til at den gravide f\u00e5r en jente eller en gutt. Kan for eksempel milj\u00f8faktorer spille inn? I tilfelle hvilke? Kan arvemessige forhold ha betydning? I tilfelle hvilke?\n\nKilde: Ottar Hellevik: Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Universitetsforlaget\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4070a5c0-0208-42cc-94b5-f3e82cdfa246"}
+{"url": "http://www.uib.no/studieretning/MAMN-BIODI", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00196-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:36:27Z", "text": "# Masterprogram i biologi\n\n## Biodiversitet, evolusjon og \u00f8kologi\n\n### M\u00e5l og innhald\n\nStudieprogrammet skal gje studentane ei brei innf\u00f8ring i \u00f8kologisk, evolusjon\u00e6r eller systematisk forsking. Programmet gjer undervising i tema som omhandlar skalaen fr\u00e5 enkeltindivid til biogeografim\u00f8nster, og studentane kan fordjupe seg i b\u00e5de teoretiske og anvendte problemstillingar. Gjennom val av emne og det sj\u00f8lvstendige arbeidet skal studentane opparbeide seg spesialkompetanse. I arbeidet med mastergradsoppg\u00e5va skal studentane f\u00e5 trening i vitskapleg arbeidsmetodikk. Etter fullf\u00f8rt studie skal kandidatane ha f\u00e5tt innsikt i kunnskapsproduksjon og ha utvikla evne til kritisk tenking basert p\u00e5 faglig funderte kunnskapar.\n\n### Fagleg profil\n\nMoglege masteroppg\u00e5ver kan bli gitt innanfor botanikk og zoologi med spesialiseringar og problemstillingar innanfor \u00e5tferds\u00f8kologi, biodiversitet, biogeografi, evolusjonshistorie, kvantitativ \u00f8kologi, landskaps\u00f8kologi, palaeo\u00f8kologi, parasittologi, populasjonsbiologi, systematikk, vegetasjonshistorie og pollenanalyse.\n\n\u00a0\n### Graden\n\nDette masterprogrammet f\u00f8rer fram til graden master i biologi - biodiversitet, evolusjon og \u00f8kologi. Studiet er to\u00e5rig (120 studiepoeng).\n\n### Studiestart - semester\n\nHaust (hovudopptak) og suppleringsopptak v\u00e5r.\n\n### Opptakskrav\n\nOpptakskrav er bachelorgrad i biologi eller tilsvarende utdanning, og BIO2XX \u00d8kologi. Annen bakgrunn vil kunne bli vurdert som tilstrekkelig for opptak avhengig av spesialisering studenten velger.\n\n\u00a0\nFaglig minstekrav er karakteren C eller bedre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er flere s\u00f8kere til et program enn det er plasser, vil s\u00f8kerene bli rangerte etter karakterene i opptaksgrunnlaget.\n\n### S\u00f8knadsprosedyre\n\nDu s\u00f8kjer opptak til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. S\u00f8knadsfristen er 15. april for studiestart i august og\n\n1\\. november for studiestart i januar.\n\nMeir informasjon om opptak og s\u00f8knadsprosedyrar finn du p\u00e5 http://www.uib.no/matnat/utdanning/opptak-ved-mn-fakultetet/opptak-til-masterprogram\n\nDette masterprogrammet f\u00f8rer fram til graden Master i biologi - Biodiversitet, evolusjon og \u00f8kologi. Studiet er to\u00e5rig (120 studiepoeng).\n\n### Studiestart - semester\n\nHaust (hovudopptak) og suppleringsopptak v\u00e5r.\n\n### M\u00e5l og innhald\n\nStudieprogrammet skal gje studentane ei brei innf\u00f8ring i \u00f8kologisk, evolusjon\u00e6r eller systematisk forsking. Programmet gjer undervising i tema som omhandlar skalaen fr\u00e5 enkeltindivid til biogeografim\u00f8nster, og studentane kan fordjupe seg i b\u00e5de teoretiske og anvendte problemstillingar. Gjennom val av emne og det sj\u00f8lvstendige arbeidet skal studentane opparbeide seg spesialkompetanse. I arbeidet med mastergradsoppg\u00e5va skal studentane f\u00e5 trening i vitskapleg arbeidsmetodikk. Etter fullf\u00f8rt studie skal kandidatane ha f\u00e5tt innsikt i kunnskapsproduksjon og ha utvikla evne til kritisk tenking basert p\u00e5 faglig funderte kunnskapar.\n\n### L\u00e6ringsutbyte\n\nEtter \u00e5 ha fullf\u00f8rt masterprogrammet i biologi, studieretning biodiversitet, evolusjon og \u00f8kologi skal kandidaten:\n\nKunnskaper\n\n - ha grunnleggende kunnskap om de viktigste m\u00f8nstre og prosesser i biodiversitet, evolusjon og \u00f8kologi.\n - Kjenne godt til, og ha innsikt i, den evolusjon\u00e6re og \u00f8kologiske teorien som brukes for \u00e5 forklare variasjon i arter sine tilpasninger til det biotiske og abiotiske milj\u00f8et.\n - forst\u00e5 hvordan mennesker p\u00e5virker populasjoner, arter og \u00f8kosystemer.\n\nFerdigheter\n\n - v\u00e6re i stand til \u00e5 bruke evolusjonsteorien til \u00e5 forklare biologiske m\u00f8nstre\n - kunne finne frem i biologisk vitenskaplig litteratur og forst\u00e5 relevante metoder.\n - kjenne til relevante sp\u00f8rsm\u00e5l i biodiversitet, evolusjon og \u00f8kologi, og v\u00e6re i stand til \u00e5 sette opp et eksperiment eller feltstudium som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi svar p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l.\n - kunne bidra til \u00e5 forst\u00e5 problemstillinger som er viktig i naturforvaltning og bidra med relevant kunnskap innenfor bevarings- og forvaltingsproblematikk.\n\n\u00a0\n### Opptakskrav\n\nOpptakskrav er bachelorgrad i biologi eller tilsvarende utdanning, og BIO2XX \u00d8kologi. Annen bakgrunn vil kunne bli vurdert som tilstrekkelig for opptak avhengig av spesialisering studenten velger.\n\n\u00a0\nFaglig minstekrav er karakteren C eller bedre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er flere s\u00f8kere til et program enn det er plasser, vil s\u00f8kerene bli rangerte etter karakterene i opptaksgrunnlaget.\n\n### Obligatoriske emne\n\nMasterprogrammet omfatter 60 STP med emner og en masteroppgave tilsvarende 60 STP . Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 ta en 30 sp masteroppgave og 90 sp emner/spesialpensum.\n\n\u00a0\nDu skal velge veileder i l\u00f8pet av det f\u00f8rste semesteret. Bare emnene\u00a0BIO300\u00a0(10 STP) og\u00a0BIO301\u00a0(10 STP) er obligatoriske. Det er undervisning i disse emnene henholdsvis h\u00f8st og v\u00e5r, og de skal gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av det f\u00f8rste \u00e5ret p\u00e5 masterprogrammet. Innholdet i emnene vil dekke temaer fra alle involverte forskningsgrupper. Et viktig form\u00e5l med de felles emnene er \u00e5 gi studenten trening i teknikker som er n\u00f8dvendige i arbeidet med den selvstendige masteroppgaven. BIO210 Evolusjonsbiologi er obligatorisk for de som ikke har emnet eller tilsvarande fr\u00e5 bachelorgraden. De resterende 40 STP kan velges blant andre relevante emner, evt spesialpensum. Disse emnene skal ogs\u00e5 forberede studenten for masteroppgaven, og burde velges i konsultasjon med veileder(e).\n\n### Krav til progresjon i studiet\n\nMasterstudiet er normert til 2 \u00e5r. Masteroppg\u00e5va skal leverast innan ein fastsett dato, normalt 1.juni og 1.november.\n\n### Grunnlag for videre studium\n\nMasterstudiet gir grunnlag for Ph.d-studiar innan fagomr\u00e5det. For \u00e5 vere kvalifisert for \u00e5 s\u00f8kje opptak til ph.d-utdanninga m\u00e5 gjennomsnittskarakterane p\u00e5 emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, og masteroppg\u00e5va v\u00e6re C eller betre. Ph.d.-utdanninga finansierast vanlegvis ved at kandidaten har s\u00f8kt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 \u00e5r.\n\n### Relevans for arbeidsliv\n\nStudiet skal gi deg godt grunnlag for arbeid i offentleg forvalting, n\u00e6ringsliv, skoleverk og for vidare doktorgradsstudium.\n\n### Evaluering\n\nMasterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tr\u00e5d med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inng\u00e5r i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.\n\n### Programansvarleg\n\nProgramstyret ved Institutt for biologi har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten p\u00e5 studieprogrammet. Kontakt instituttet: email@example.com\n\n### Administrativt ansvarleg\n\nInstitutt for biologi har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar p\u00e5 programmet dersom du har sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 epost: firstname.lastname@example.org\n\n### Masteroppg\u00e5ve\n\nI samr\u00e5d med rettleiaren din skal du sj\u00f8lv velje ei master-oppg\u00e5ve. Saman skal de utarbeide ei prosjektskisse og lage ein framdriftsplan som inneheld viktige milep\u00e5lar i arbeidet med oppg\u00e5va. Masteroppg\u00e5va skal vere eit forskingsbasert arbeid. Tema i oppg\u00e5va kan veljast innanfor forskingsomr\u00e5det til dei aktuelle rettleiarane, knytt til instituttets forsking fr\u00e5 eit breitt spektrum av mikrobiologien - fr\u00e5 reine laboratorie-oppg\u00e5ver til feltoppg\u00e5ver og kombinasjonar av desse.\n\nMAMN-BIO/Masterprogram i biologi\n\nSP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester\n\nBiodiversitet, evolusjon og \u00f8kologi (krav: 60 SP)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec00c628-cd5f-4240-888d-3854fbea41b2"}
+{"url": "http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/nouer/2000/nou-2000-22/10.html?id=360581", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00354-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:42Z", "text": "# Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune\n\n## 9 Enkeltsektorer\n\n## 9.1 Innledning\n\nI dette kapitlet vil utvalget evaluere dagens ansvars- og oppgavefordeling mellom staten, fylkeskommunene og kommunene innenfor den enkelte sektor. Utvalgets utgangspunkt er de verdier og hensyn som er beskrevet i kapittel 5, og de utviklingstrekk for samfunnsutviklingen som er beskrevet i kapittel 6.\n\nEvalueringen tar utgangspunkt i utvalgets opprinnelige mandat og de forutsetninger som der var lagt til grunn for utvalgets arbeid, jf. omtale i kapittel 1. Det inneb\u00e6rer at evalueringen og anbefalingene bygger p\u00e5 forutsetningen om at landet skal ha tre forvaltningsniv\u00e5er, og at Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (1996-97) *Tilgjengelighet og faglighet*, n\u00e5r det gjelder eierskap og organisering av sykehusene, skal legges til grunn for oppgavefordelingen innenfor spesialisthelsetjenesten. Utover evalueringen av fylkeskommunale helsetjenester i kapittel 8 har derfor ikke utvalget undergitt organiseringen av spesialisthelsetjenesten en egen sektorgjennomgang. Innenfor den tid utvalget har hatt til r\u00e5dighet etter at mandatet ble endret, har ikke utvalget sett seg i stand til \u00e5 utvide evalueringen til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte en forvaltningsorganisering med to forvaltningsniv\u00e5er, eller \u00e5 foreta en tilsvarende vurdering av spesialisthelsetjenesten som det er gjort for andre omr\u00e5der i dette kapitlet. Alternativet med en organisering med kun to forvaltningsniv\u00e5er og sp\u00f8rsm\u00e5let om hovedvalg for oppgave- og ansvarsdelingen i spesialisthelsetjenesten vil man komme tilbake til i kapittel 11 n\u00e5r de ulike modellene for det regionale niv\u00e5et dr\u00f8ftes. I lys av dr\u00f8ftingen i kapittel 11 og utvalgets tilr\u00e5dinger for organiseringen av det regionale niv\u00e5et, kan det v\u00e6re behov for \u00e5 revurdere oppgaveplasseringen for enkelte oppgaver som er omtalt i dette kapitlet. Utvalgets endelige tilr\u00e5dinger innenfor det enkelte omr\u00e5der vil derfor f\u00f8rst fremkomme i kapittel 12.\n\nUtvalgets medlem Leschbrandt viser til sin s\u00e6rmerknad i kapittel 12.3.5 hvor det fremg\u00e5r, at hun mener at en forvaltningsorganisering basert p\u00e5 to forvaltningsniv\u00e5er er den l\u00f8sning som skal velges. Medlemmet Leschbrandt vil understreke at hun ikke stiller seg bak anbefalinger som sier at oppgaver skal legges til et folkevalgt regionalt niv\u00e5.\n\nFor en del av omr\u00e5dene som dr\u00f8ftes i dette kapitlet vil utvalgets vurdering av hvordan oppgavefordelingen b\u00f8r v\u00e6re, ogs\u00e5 innenfor en ramme med tre forvaltningsniv\u00e5, avhenge av hvilken samlet l\u00f8sning man anbefaler for det regionale niv\u00e5et. Dr\u00f8ftingene av hvordan oppgavefordelingen b\u00f8r v\u00e6re for disse omr\u00e5dene avsluttes derfor ikke i dette kapitlet, men f\u00f8res videre i kapittel 11 og kapittel 12.\n\nFelles for mange av omr\u00e5dene som vurderes er at kommunesektoren mener staten styrer for detaljert. Ut fra den tid og de ressurser utvalget har hatt til r\u00e5dighet har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 foreta en konkret vurdering av statens styring innenfor hver enkelt sektor. Utover de vurderinger som er gjort i dette kapitlet vises det derfor til utvalgets generelle dr\u00f8fting av styringsforholdet mellom staten og kommunesektoren i kapittel 7, utvalgets samlede vurdering av behovet for \u00e5 endre statens styring i kapittel 10, og utvalgets tilr\u00e5ding i forhold til ut\u00f8velse av statlig styring i kapittel 12.\n\nUtvalget ser p\u00e5 oppgavefordelingen som et verkt\u00f8y for \u00e5 realisere sentrale verdier som demokrati, likhet, effektivitet, velferd, rettssikkerhet og en b\u00e6rekraftig utvikling. De ulike verdiene og hensynene som skal vektlegges ved vurdering av oppgave- og ansvarsfordelingen vil imidlertid ofte kunne v\u00e6re i konflikt med hverandre. I kapittel 5 formulerte utvalget retningslinjer for fordeling av ansvar og oppgaver mellom forvaltningsniv\u00e5ene som s\u00f8ker \u00e5 ivareta de ulike verdiene. Disse retningslinjene vil st\u00e5 sentralt i utvalgets vurderinger av dagens oppgavefordeling. N\u00e5r retningslinjene skal anvendes i en konkret sammenheng, vil de grunnleggende m\u00e5lkonflikter tre frem ved at den enkelte oppgave inneholder karaktertrekk som er relevante for flere enn en retningslinje. Bare i de f\u00e6rreste tilfeller vil bruk av retningslinjene gi entydige svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan oppgavefordelingen b\u00f8r v\u00e6re. Det er derfor grunnleggende for en vurdering av oppgave- og ansvarsfordelingen at det kreves en vurdering av den enkelte oppgave, og ulike verdier og hensyn m\u00e5 veies mot hverandre.\n\nI tillegg til \u00e5 evaluere dagens ansvars- og oppgavefordeling i forhold til grunnleggende verdier og hensyn, er utvalget spesielt bedt om \u00e5 identifisere gr\u00e5soner i ansvarsfordelingen mellom forvaltningsniv\u00e5ene. Med gr\u00e5soner menes omr\u00e5der/felter hvor det med dagens ansvars- og oppgavefordeling oppleves som uklart hvem som har ansvaret for at oppgaven blir l\u00f8st. Utvalget har i tillegg til \u00e5 identifisere eventuelle gr\u00e5soner, ogs\u00e5 sett det som viktig \u00e5 vurdere om dagens oppgavefordeling medf\u00f8rer at det gj\u00f8res dobbeltarbeid innen forvaltningen. Med dobbeltarbeid menes at samme oppgave blir utf\u00f8rt av flere offentlige organ. Dette m\u00e5 ikke forveksles med at flere forvaltningsniv\u00e5er arbeider p\u00e5 samme omr\u00e5det, men hvor de har ulike oppgaver eller roller \u00e5 ivareta, jf. dr\u00f8fting i kapittel 7. Selv om det ikke utf\u00f8res dobbeltarbeid i den forstand at flere forvaltningsniv\u00e5er utf\u00f8rer samme oppgave, kan delingen av oppgaver innenfor et omr\u00e5de inneb\u00e6re at det bygges opp un\u00f8dig dobbeltkompetanse i forvaltningen.\n\nFor \u00e5 danne seg et best mulig bakgrunnsbilde for hvordan dagens oppgavefordeling fungerer, har utvalget bedt om \u00e5 f\u00e5 inn synspunkter fra en rekke hold. De instanser som er blitt invitert til \u00e5 gi sine vurderinger, er departementene, statens utdanningskontorer, fylkeslegene, fylkesmennene, Statens n\u00e6rings- og distriktsutviklingsfond, fylkeskommunene, et begrenset antall kommuner, Kommunenes Sentralforbund og et utvalg av organisasjoner som kan sies \u00e5 representere brukere av det offentlige.\n\nDet offentliges oppgaver spenner over et meget bredt felt. Utvalget har derfor sett det som n\u00f8dvendig \u00e5 foreta en prioritering av innenfor hvilke sektorer og omr\u00e5der utvalget skal vurdere dagens ansvars- og oppgavefordeling n\u00e6rmere. Utvalget har valgt \u00e5 konsentrere sin innsats om de omr\u00e5der og sektorer hvor utvalget har f\u00e5tt inn synspunkter p\u00e5 at dagens ansvars- og oppgavefordeling ikke er tilfredsstillende, og sektorer og omr\u00e5der hvor utvalget selv har ment at det kan v\u00e6re behov for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 ansvars- og oppgavefordelingen.\n\nDenne prioriteringen inneb\u00e6rer at utvalget ikke har evaluert dagens ansvars- og oppgavefordeling innen alle de omr\u00e5dene som er beskrevet i kapittel 14. Ogs\u00e5 innenfor omr\u00e5der som utvalget ikke har vurdert n\u00e6rmere, kan det v\u00e6re grunnlag for \u00e5 endre eller justere ansvars- og oppgavefordelingen. Utvalget vil imidlertid anta at behovene for endring her er mindre, siden omr\u00e5dene ikke er kommentert fra de ulike instansene som utvalget har forespurt om synspunkter p\u00e5 dagens oppgavefordeling. Hvilke omr\u00e5der som ikke er vurdert n\u00e6rmere fremg\u00e5r av tabell 9.1 nedenfor.\n\n### Tabell 9.1\u00a0Omr\u00e5der som er beskrevet i kapittel 14, men hvor ansvars- og oppgavefordelingen ikke er n\u00e6rmere vurdert.\n\n\\* For Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet behandles ikke alle omr\u00e5der som er beskrevet i kapittel 14 separat, man gir isteden en mer samlet vurdering av sektorene. Dette gjelder spesielt sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til plan- og arealomr\u00e5det og n\u00e6ringsutvikling.\n\n## 9.2 N\u00e6ringsutvikling\n\nI dette avsnittet dr\u00f8ftes oppgave- og ansvarsfordelingen innenfor arbeidet med n\u00e6ringsutvikling forst\u00e5tt som offentlige tiltak som har til form\u00e5l \u00e5 fremme en bedrifts- og samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling i alle deler av landet. Virkemidlene for n\u00e6ringsutvikling er ett av flere element i den brede regional- og utviklingspolitikken, jf. kapittel 8. Dr\u00f8ftingen her er avgrenset i forhold til andre offentlige ansvarsomr\u00e5der som har en indirekte, men meget viktig betydning for regional n\u00e6ringsutvikling, som f.eks. samferdsel og oppl\u00e6ring/kompetanseutvikling. Det vises til kapittel 14 og 17 for en mer utfyllende beskrivelse av oppgavefordelingen og endringer i oppgavefordelingen p\u00e5 n\u00e6ringsutviklingsomr\u00e5det. Det vises ogs\u00e5 til kapittel 8.5 for evaluering av fylkeskommunens regionalpolitiske rolle og avsnitt 9.8 hvor kompetansereformen omtales n\u00e6rmere.\n\n## 9.2.1 Offentlige akt\u00f8rer og virkemidler regionalt\n\nNedenfor beskrives kort de ulike offentlige akt\u00f8rene og deres virkemidler i n\u00e6ringsutviklingsarbeidet. Det gjelder organer som forvalter virkemidler innenfor N\u00e6rings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Milj\u00f8verndepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet sine ansvarsomr\u00e5der.\n\n## Statens n\u00e6rings- og distriktsutviklingsfond (SND)\n\nSND er myndighetenes sentrale organ for finansiering og iverksetting av bedriftsrettede tiltak innen n\u00e6rings- og distriktspolitikken. SND er organisert som et statsforetak ledet av et styre oppnevnt av N\u00e6rings- og handelsdepartementet (NHD). To av styremedlemmene skal representere landbruksn\u00e6ringen og oppnevnes etter forslag fra landbruksorganisasjonene. Styret forvalter virkemidlene under fondet etter retningslinjer gitt av NHD, Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Landbruksdepartementet (LD), Fiskeridepartementet (FiD) og Milj\u00f8verndepartementet (MD). Overordnete myndigheter kan ikke instruere styret i enkeltvedtak. Eventuell instruksjon m\u00e5 skje i foretaksm\u00f8tet.\n\nSND har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i alle fylker (felleskontor for Oslo og Akershus og Agder-fylkene). Hvert fylke har et styre av r\u00e5dgivende karakter. Styret oppnevnes av fylkeskommunen. Foruten politiske oppnevnte medlemmer, skal styret ha en representant fra LO, NHO, Norges Bondelag og Norges Bonde- og Sm\u00e5brukarlag. Norges fiskarlag og Norges Skogeierforbund skal v\u00e6re representert der SND og den enkelte fylkeskommune finner dette naturlig.\n\nN\u00e5r det gjelder behandling av saker under jordbruksavtalen, er det etablert et eget organ i hvert fylke med beslutningsfullmakt i disse sakene. Dette organet utg\u00e5r fra de fylkesvise styrene, og har representasjon fra landbruksn\u00e6ringen og de politisk oppnevnte styremedlemmene. For saker knyttet til forvaltning av virkemidler i jordbruksavtalen er det opprettet en klagenemnd i SND sentralt hvor landbruksn\u00e6ringen er representert med to representanter.\n\nSND forvalter en rekke landsdekkende og distriktsrettede l\u00e5ne-, garanti-, tilskudds- og fondsordninger bevilget over de fem ber\u00f8rte departementenes budsjetter. Risikol\u00e5nene og distriktutviklingstilskuddene til bedriftsrettede form\u00e5l bevilges imidlertid til fylkeskommunene. Fylkeskommunene bevilger igjen videre til de lokale SND-kontorene. Virkemiddelbruken er delvis koordinert gjennom ulike satsingsprogrammer, og det er inng\u00e5tt s\u00e6rskilte samarbeidsavtaler med Norges eksportr\u00e5d, Norges forskningsr\u00e5d og Norsk designr\u00e5d. I enkelte fylker administrerer SND fylkeskommunale virkemidler etter avtale med fylkeskommunen. SNDs virkemiddelforvaltning er i stor grad direkte rettet mot enkeltbedrifter og n\u00e6ringslivet generelt. SND gir ogs\u00e5 r\u00e5d og veiledning og skal v\u00e6re et kompetansesenter for n\u00e6ringsutvikling nasjonalt og regionalt.\n\n## Boks 9.1 SNDs virkemiddelforvaltning i 1999\n\nVel 95 prosent av alle s\u00f8knader om l\u00e5n og tilskudd, ble behandlet av distriktskontorene. Disse sakene representerte i underkant av 85 prosent av samlet tilsagnsbel\u00f8p.\n\nI underkant av 90 prosent av alle saker ble behandlet og avgjort av distriktskontorene. Dette utgjorde om lag 50 prosent av samlet tilsagnsbel\u00f8p.\n\nOm lag 5 prosent av alle saker ble behandlet regionalt, men avgjort sentralt. Dette utgjorde om lag 35 prosent av samlet tilsagnsbel\u00f8p.\n\nOm lag 5 prosent av alle saker ble behandlet og avgjort sentralt. Dette utgjorde vel 15 prosent av samlet tilsagnsbel\u00f8p.\n\nStatistikken fanger ikke opp avslagssaker som utgjorde en stor andel av distriktskontorenes saksbehandling.\n\n## Fylkeskommunen\n\nFylkeskommunene har et samordningsansvar for arbeidet med n\u00e6ringsutvikling i fylket, jf. plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene legger gjennom de \u00e5rlige regionale utviklingsprogrammene (RUP), strategiske f\u00f8ringer p\u00e5 bruken av statlige direkte og indirekte n\u00e6ringsrettede virkemidler og skal gi forslag til bruk av midler p\u00e5 statsbudsjettet til regionale og tverrsektorielle samordningstiltak. RUP tar utgangspunkt i fylkesplanen eller strategisk n\u00e6ringsplan for fylket. Gjennom fylkesplanen har fylkeskommunen ogs\u00e5 prinsipielt ansvaret for de overordnete arealmessige rammebetingelser (bruk og vern) for de ressursbaserte n\u00e6ringer.\n\nGjennom fylkesplanen, regionale utviklingsprogram og representasjon i det lokale SND-styret, kan fylkeskommunen legge strategiske f\u00f8ringer for SNDs virksomhet i fylket innenfor rammen av de gjeldende nasjonale m\u00e5l og retningslinjer for fondets virksomhet.\n\nI tillegg forvalter fylkeskommunene flere av de distriktspolitiske tilretteleggende virkemidlene over KRDs budsjett. Fylkeskommunene forvalter bl.a. hoveddelen av de tilretteleggende virkemidlene for n\u00e6ringsutvikling i distriktene, midler til det grenseregionale samarbeidet Interreg og midler til regionale samordningstiltak for n\u00e6ringsutvikling i fylket. Fylkeskommunene setter i noen grad ogs\u00e5 av egne midler til direkte tiltak for n\u00e6ringsutvikling.\n\n## Fylkesmannen\n\nFylkesmannen er akt\u00f8r i det regionale utviklingsarbeidet gjennom \u00e5 ha forvalteransvaret for tilretteleggende virkemidler rettet mot jord- og skogbruk, men som ikke er direkte rettet mot virksomhetsetablering og -utvikling (SND forvalter disse). Fylkesmannen er videre utviklings- og kompetanseorgan for landbruksn\u00e6ringen og skal samarbeide med SND, fylkeskommuner og kommuner om land- og skogbruksfaglige sp\u00f8rsm\u00e5l. Hovedtyngden av arbeidsoppgavene for fylkesmannen har karakter av utviklingsoppgaver, samfunnsplanlegging og forvaltning av \u00f8konomiske og juridiske virkemidler som del av den nasjonale landbrukspolitikken. Eksempler p\u00e5 \u00f8konomiske virkemidler fylkesmannen forvalter er tilskudd til milj\u00f8form\u00e5l, skogbruksform\u00e5l, onnebarnehager, gr\u00f8fting og diverse utrednings- og tilretteleggingstiltak (tilretteleggende bygdeutviklingsmidler). Fylkesmannen skal kontrollere at bruken av virkemidler under jordbruksavtalen er i tr\u00e5d med m\u00e5lene i landbrukspolitikken.\n\n## Den ytre fiskeriadministrasjonen\n\nDen ytre fiskeriadministrasjonens rolle i n\u00e6ringsutviklingsarbeid er i f\u00f8rste rekke knyttet til tilrettelegging, veiledning og planarbeid. Fiskeriadministrasjonen samarbeider n\u00e6rt med SND, fylkesmannen, fylkeskommuner og kommuner om fiskeri- og havbruksfaglige sp\u00f8rsm\u00e5l. Fiskeriadministrasjonen disponerer ingen direkte \u00f8konomiske virkemidler rettet mot fiskeri- og havbruksn\u00e6ringen.\n\n## Arbeidsmarkedsetaten lokalt og regionalt\n\nFylkesarbeidskontorene (Aetat fylke) har det styringsmessige ansvaret for de lokale arbeidskontorene (Aetat lokal). De lokale arbeidskontorene bist\u00e5r arbeidsgiverne ved rekruttering og omstilling. Ordningen med bedriftsinternoppl\u00e6ring (BIO) skal bidra til \u00e5 motvirke arbeidsledighet ved st\u00f8rre omstillinger gjennom \u00e5 opprettholde og styrke kompetansen til bedrifter som har omstillings- eller strukturproblemer. Ordningen med bedriftsinternattf\u00f8ring (BIA) er et tiltak rettet mot arbeidstakere i ordin\u00e6rt arbeid som har behov for attf\u00f8ringsbistand p\u00e5 arbeidsplassen. I tillegg er Arbeidslivstjenesten (Aetat arbeidslivstjeneste) etablert i hvert fylke for \u00e5 bist\u00e5 bedrifter med \u00e5 etablere rutiner for bl.a. \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret og frafall blant medarbeiderne i bedriftene.\n\n## Selskapet for industriell vekst (SIVA)\n\nSIVA er organisert som statsforetak. SIVAs overordnete m\u00e5l er \u00e5 v\u00e6re et nasjonalt foretak for \u00f8kt verdiskapning og sysselsetting i distriktene. SIVA har et spesielt ansvar for \u00e5 m\u00f8te ettersp\u00f8rselen etter n\u00e6ringslokaler i omr\u00e5der der det private eiendomsmarkedet ikke dekker behovet. SIVA har ikke regionkontorer.\n\n## Kommunene\n\nKommunene spiller en n\u00f8kkelrolle for n\u00e6ringsutviklingen, b\u00e5de som politisk organ, forvaltningsorgan, tjenesteyter, arbeidsgiver og forbruker av varer og tjenester. Kommunene virker direkte inn p\u00e5 velferdsniv\u00e5et til innbyggerne og p\u00e5 utviklingsvilk\u00e5rene for n\u00e6ringslivet i kommunen. Skoletilbud, barnehagetilbud, transporttilbudet, arealutvikling og kommuneplanlegging er eksempler p\ufffd\ufffd oppgaver som har betydning for n\u00e6ringsutviklingen i kommunen.\n\nKommunen forvalter ogs\u00e5 tilskuddsordninger, bl.a. kommunale n\u00e6ringsfond, som b\u00e5de er tilretteleggende og bedriftsrettede. Ordningen skal stimulere til lokalt engasjement og tettere kontakt mellom kommunen og lokalt n\u00e6ringsliv *.* Kommunene er ogs\u00e5 1. linjeinstans i forhold til landbruksvirkemidlene tillagt SND og fylkesmannen. Det er kommunen som vurderer om SND eller fylkesmannen skal ha den videre saksbehandling.\n\n## 9.2.2 Innkomne synspunkter\n\n*Kommunenes Sentralforbund og fylkeskommunene* viser til fylkeskommunenes rolle og ansvar for n\u00e6ringsutvikling i henhold til plan- og bygningsloven og lov om SND. I f\u00f8lge KS og fylkeskommunene er det imidlertid den regionale staten, herunder SND som i all hovedsak forvalter de \u00f8konomiske virkemidlene som p\u00e5 fylkesniv\u00e5et er rettet inn mot utvikling av n\u00e6ringslivet. KS og fylkeskommunene viser til frifylkefors\u00f8kene i Aust-Agder og Nordland i perioden 1990-96, der evalueringene etter deres vurdering, viser at en bedre samordning av de n\u00e6rings- og arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene - forankret i et mer m\u00e5lrettet strategisk planarbeid - bidrar til \u00e5 iverksette utviklingsprosesser som styrker n\u00e6ringslivet. God samordning av virkemidler i forhold til den enkelte bedrift/bruker er en annen viktig effekt. Fylkeskommunene og KS mener at disse fors\u00f8kene danner et godt utgangspunkt for reform av oppgavefordelingen p\u00e5 fylkesniv\u00e5et innenfor dette politikkomr\u00e5det, ved at myndigheten til \u00e5 forvalte n\u00e6ringsrettede virkemidler som i dag er tillagt regional stat, blir lagt til fylkeskommunen. Fylkeskommunene og KS mener at en endring av oppgavefordelingen p\u00e5 regionalt niv\u00e5 i tr\u00e5d med dette forslaget vil gi fylkeskommunen en tilsvarende helhetlig n\u00e6ringspolitisk rolle som kommunen har p\u00e5 lokalt niv\u00e5. Dette vil i f\u00f8lge fylkeskommunene og KS lette det helt n\u00f8dvendige samarbeidet mellom det lokale og regionale niv\u00e5et i dette arbeidet.\n\nI innspill til utvalget understreker *N\u00e6rings- og handelsdepartementet* (NHD) at det n\u00e6ringspolitiske virkemiddelapparatet m\u00e5 ta utgangspunkt i brukernes behov. NHD viser til St.meld. nr. 41 (1997-98) *N\u00e6ringspolitikken inn i det 21. \u00e5rhundre,*og understreker behovet for en klar ansvarsfordeling mellom forvaltningsniv\u00e5ene og behovet for en regional og lokal n\u00e6ringsutviklingsinnsats som st\u00f8tter opp om de nasjonale m\u00e5l for n\u00e6ringspolitikken. I f\u00f8lge NHD reiser de nasjonale utfordringene p\u00e5 omr\u00e5det sp\u00f8rsm\u00e5l om st\u00f8rre og f\u00e6rre fylker. Etter NHDs vurdering tyder mye p\u00e5 at dagens fylker er sm\u00e5 i forhold til tilrettelegging for n\u00e6ringslivet. Globaliseringen og den endringshastigheten n\u00e6ringslivet st\u00e5r overfor, skjerper i f\u00f8lge NHD kravene til myndighetenes tilrettelegging. NHD opplever det som vanskelig i n\u00e6ringspolitisk sammenheng \u00e5 avgrense resultatansvaret for forvaltningen av SNDs virkemidler til ett fylke. Fylkene er i n\u00e6ringssammenheng ikke naturlige enheter. En m\u00e5 i f\u00f8lge NHD, se landet og eventuelt st\u00f8rre geografiske omr\u00e5der i sammenheng. Utviklingen i n\u00e6ringslivets rammevilk\u00e5r internasjonalt, krever etter NHDs syn en nasjonal overbygging tuftet p\u00e5 en felles n\u00e6ringspolitikk.\n\nNHD peker p\u00e5 at tiden trolig er moden for en vesentlig forenkling og effektivisering av de mange planprosessene p\u00e5 regionalt niv\u00e5. NHD viser her til fylkesplanene, fylkesdelplaner, strategiske n\u00e6ringsplaner og regionale utviklingsprogram (RUP), samt relativt tilsvarende kommunale planer. Det kan reises sp\u00f8rsm\u00e5l om slike planer kan sikre effektiv tilrettelegging for n\u00e6ringsutvikling uten en vesentlig st\u00f8rre markeds- og brukerorientering.\n\nNHD mener at kommunesektorens viktigste bidrag til n\u00e6ringsutvikling, er kostnadseffektiv produksjon av tjenester med h\u00f8y kvalitet innenfor sektorens prim\u00e6re ansvarsomr\u00e5der, bl.a. innen transport og undervisning, og at kommunene har en brukerorientert holdning i forvaltning av regelverk og reguleringer som ang\u00e5r n\u00e6ringslivet.\n\nI innspill fra *Landbruksdepartementet*(LD) pekes det p\u00e5 at overf\u00f8ringen av virkemidler til SND, kan bidra til at de \u00f8konomiske virkemidlene for bedriftsetablering ses i sammenheng, og dermed effektivisere forvaltningen av virkemidlene. Det kan videre legge grunnlaget for en l\u00e6ringsprosess mellom landbruket og det \u00f8vrige n\u00e6ringsliv. Samtidig understreker departementet betydningen av at bygdeutviklingsmidlene i SND ses i sammenheng med de \u00f8vrige \u00f8konomiske virkemidler for landbruket som forvaltes av fylkesmannen. En nasjonal koordinering av bruken av virkemidler for landbruket, er etter LDs vurdering n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre at man stimulerer til overetablering, b\u00e5de innenfor landbruket og andre sektorer som produserer for avsetning utover lokalmarkedet. Departementet mener overf\u00f8ringen av virkemidler til SND vil ha liten betydning for brukerne. Kommunene er fremdeles f\u00f8rsteinstans for forvaltningen av virkemidlene og vil v\u00e6re det organ brukerne tar kontakt med.\n\nI innspillet fra LD heter det videre at arbeidet med bygdeutviklingsmidlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak krever et n\u00e6rt samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen gjennom utarbeidelse av regionale utviklingsplaner. Fylkesmannens ansvar er \u00e5 legge til rette for effektive regionale tilpasninger i samsvar med gjeldende lov- og regelverk og politiske retningslinjer. N\u00e5r det gjelder SND og fylkesmannen, viser departementet til at det er utarbeidet samarbeidsavtaler for \u00e5 hindre at det gj\u00f8res dobbeltarbeid og oppst\u00e5r gr\u00e5soner mellom de to forvaltningsorganene. Avtalene gir ogs\u00e5 rom for utveksling av kompetanse og erfaringer.\n\n*Kommunal- og regionaldepartementet* (KRD) mener at de senere \u00e5rs reformer har lagt til grunn at en gjennomf\u00f8ring av nasjonale distriktspolitiske m\u00e5lsettinger forutsetter regional tilpasning og regional beslutning om de konkrete tiltak som skal gjennomf\u00f8res. I f\u00f8lge KRD ligger det i dette ogs\u00e5 muligheter for regionene til \u00e5 utvikle egen politikk dersom det gir bedre totalt resultat innenfor de nasjonale rammene. Hovedansvaret for den regionale tilpasning av distriktspolitikkens nasjonale m\u00e5l har ligget hos fylkeskommunene gjennom bl.a. regionale utviklingsprogram (RUP). En svakhet ved RUP er at enkeltakt\u00f8rene i liten grad er forpliktet til \u00e5 delta i samarbeidet. Samtidig har sterke sentrale statlige sektorm\u00e5l lagt begrensninger p\u00e5 de regionale statsetaters muligheter til \u00e5 medvirke. Departementet viser videre til at felles beslutnings- og oppf\u00f8lgingsansvar mellom n\u00e6ringsliv, ulike offentlige etater, organisasjoner og regionalpolitisk niv\u00e5 har v\u00e6rt en viktig forutsetning for den regionale utvikling i Europa i de senere \u00e5r. Ulike modeller for arbeidsdeling mellom forvaltningsniv\u00e5ene der det forutsettes regionale demokratiske beslutningsorganer, vil etter KRDs vurdering m\u00e5tte legge denne typen arbeidsform til grunn.\n\nKRD peker p\u00e5 at det er grunn til \u00e5 vurdere n\u00e6rmere hvilken rolle og medvirkning bl.a. fylkesmannen og den ytre fiskeriadministrasjonen skal ha n\u00e5r fylkeskommunen og SND sitter med i hovedsak samme kompetanse og rolle. Det heter at fylkesmannen og fiskeriadministrasjonen b\u00f8r rendyrke mer kontroll-, veilednings- og forvaltningsoppgaver.\n\nKRD peker videre p\u00e5 at kommunenes ansvar for mindre bedriftsrettede og tilretteleggende virkemidler for n\u00e6ringsutvikling (kommunale n\u00e6ringsfond) har sin bakgrunn i kommunenes lokale kjennskap og n\u00e6rhet til n\u00e6ringslivet. Videre er det sl\u00e5tt fast at kompetanseniv\u00e5et hos kommunene gjennomg\u00e5ende er tilfredsstillende.\n\nKRD omtaler ogs\u00e5 ordningen med regionale samordningsmidler (kap. 551, post 58). Hensikten med virkemidlene er \u00e5 stimulere til regional utvikling gjennom sektorovergripende samarbeid p\u00e5 fylkesniv\u00e5et. Departementet foretar den endelige fordelingen av virkemidlene etter tilr\u00e5ding fra fylkeskommunen.\n\nAvslutningsvis skriver KRD at dagens SND-modell muliggj\u00f8r en helhetlig n\u00e6ringspolitikk kombinert med n\u00e6rhet til kundene. Samtidig har RUP og regional koordinering mellom fylkeskommunene muliggjort regionale strategier tilpasset lokale behov. Bakgrunnen for at SND ble opprettet var bl.a. et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 et klarere skille mellom politikk og virkemiddelbruk. SND b\u00f8r derfor opprettholdes som en selvstendig enhet, men eierskapet til SND b\u00f8r vurderes i lys av den kritikk som er reist mot manglende samordning mellom roller og politisk makt i dagens organisering p\u00e5 fylkesniv\u00e5et. Etter KRDs syn b\u00f8r det vurderes om fylkeskommunen og staten skal v\u00e6re likeverdige eiere av SND.\n\n*Arbeids- og administrasjonsdepartementet* (AAD) mener at ordningen med bedriftsinternoppl\u00e6ring (BIO) prim\u00e6rt er et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel. Form\u00e5l, m\u00e5lgrupper og innholdet i ordningen kan justeres i takt med endringer p\u00e5 arbeidsmarkedet. Departementet fremhever at virkemiddelet ogs\u00e5 bidrar til \u00e5 underst\u00f8tte n\u00e6ringsutvikling i fylkene og legger grunnlag for ny vekst etter en omstillingsperiode. Overf\u00f8ring av ansvaret for bedriftsintern oppl\u00e6ring til fylkeskommunen, vil etter departementets vurdering kunne svekke mulighetene til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i arbeidsmarkedspolitikken.\n\nI f\u00f8lge *Fiskeridepartementet* har den ytre fiskeriadministrasjonen fiskeri- og havbruksfaglig kunnskap som b\u00f8r utnyttes i utviklingsarbeidet i fylkene, og som trolig vil utfylle den kunnskapen som finnes hos fylkeskommunene og SND.\n\nI innspill fra *fylkesmennene* heter det at overf\u00f8ringen av landbruksrettede virkemidler til SND vil gi nye gr\u00e5soner. Det blir i f\u00f8lge fylkesmennene to landbruksforvaltninger, delt resultatansvar og delte saksomr\u00e5der. Det pekes p\u00e5 at endringen for fylkeskommunene betyr en svekket innflytelse over de regionalpolitiske virkemidlene. Videre heter det at til tross for lokale og regionale avklaringer om ansvars- og rollefordeling, vil omr\u00e5det regional utvikling/n\u00e6ringsutvikling fremst\u00e5 som en gr\u00e5sone i forholdet mellom fylkeskommunen og fylkesmann. Fylkesmannsembetet er tillagt viktige n\u00e6ringspolitiske utviklingsoppgaver innenfor landbruk, mens fylkeskommunen har et overordnet ansvar for regional n\u00e6ringsutvikling. Fylkesmannen forvalter de nasjonale interesser i planarbeidet (interesser som ofte veier tungt i forhold til regionale og lokale interesser), mens fylkeskommunen har et hovedansvar for fylkesplanarbeidet.\n\n*Statens n\u00e6rings- og distriktsutviklingsfond* (SND) uttaler at etableringen av SNDs distriktskontorer i alle fylker og samlingen av ansvaret for de bedriftsrettede virkemidlene, har ryddet godt opp i oppgavefordelingen p\u00e5 regionalt niv\u00e5. I f\u00f8lge SND har desentraliseringen og samlingen av virkemidler bidratt til et mer kundevennlig system for n\u00e6ringslivet og gitt betydelig effektiviseringsgevinster.\n\nEtter SNDs oppfatning er det lite dobbeltarbeid mellom statlige akt\u00f8rer, fylkeskommunene og kommunene innenfor n\u00e6ringsutvikling i den forstand at samme oppgave utf\u00f8res av flere organer. I den grad det eksisterer nevneverdige uklarheter i oppgavefordelingen, h\u00e5ndteres disse normalt gjennom de regionale utviklingsprogrammene (RUP) og ulike former for samarbeidsavtaler.\n\nI noen grad og p\u00e5 enkelte omr\u00e5der mener SND at det er bygd opp dobbeltkompetanse. SND tenker her spesielt p\u00e5 forvaltningen av etablererstipendordningen i enkelte (4) fylkeskommuner, som forutsetter at ogs\u00e5 fylkeskommunene har bedrifts\u00f8konomisk kompetanse. I tillegg er denne oppgavefordelingen etter SNDs syn, lite gunstig for kundene. N\u00e5r det gjelder fylkeskommunenes forvaltning av de tilretteleggende virkemidlene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, p\u00e5peker SND at ogs\u00e5 enkelte av disse virkemidlene retter seg mot grupper av bedrifter og stiller krav til bedrifts\u00f8konomisk kompetanse. Slike prosjekter kan i f\u00f8lge SND ligge i en gr\u00e5sone mot SNDs virkemidler og praksisen kan f\u00f8re til oppbygging av dobbeltkompetanse. Imidlertid ser ikke SND p\u00e5 forholdet som noe stort problem.\n\nSND ber\u00f8rer at kommunenes forvaltning av virkemidler over ordningen med kommunale n\u00e6ringsfond stiller krav til kompetanse som er relativt lik den kompetansen som ligger p\u00e5 regionalt niv\u00e5. SND stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om det er en optimal anvendelse av statlige midler \u00e5 legge forvaltningsansvaret for disse midlene til kommunene.\n\nN\u00e5r det gjelder forholdet mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i distriktsfylkene og forvaltningen av tilretteleggende virkemidler for bred n\u00e6ringsutvikling, kan det fra SNDs st\u00e5sted se ut til \u00e5 v\u00e6re en viss overlapping i oppgaver og kompetanse. Ogs\u00e5 fiskeriadministrasjonen nevnes i denne sammenhengen. SND stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om denne oppsplittingen av den regionale utviklingskompetansen er optimal i forhold til \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst mulig samlet effekt ut av ressursinnsatsen.\n\nN\u00e5r det gjelder dagens fylkesinndeling, uttaler SND at fylkesgrensene er av underordnet betydning for n\u00e6ringslivet. Imidlertid p\u00e5peker SND at det forekommer mye suboptimalisering som f\u00f8lge av at det parallelt i enkeltfylker gjennomf\u00f8res prosjekter som med bedre resultater kunne v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt p\u00e5 tvers av fylkesgrenser. SND viser til at de i Agder-fylkene har sl\u00e5tt sammen distriktskontorene til ett, fordi fylkene hver for seg er for sm\u00e5 til \u00e5 forsvare et eget distriktskontor.\n\nAvslutningsvis heter det at dersom det fremover blir st\u00f8rre forst\u00e5else og aksept for behovet for \u00e5 tenke samarbeid og organisering mellom regionale akt\u00f8rer p\u00e5 tvers av fylkesgrensene, vil man kunne oppn\u00e5 st\u00f8rre effekt av de samlede ressursene, selv uten \u00e5 gj\u00f8re noe med dagens fylkesinndeling.\n\n*N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon* (NHO) viser til at fylkeskommunene har viktige oppgaver i forhold til n\u00e6ringsutvikling, men uttaler at det er mye som tilsier at dagens fylkeskommune ikke er riktig organ og enhet for \u00e5 ivareta de utfordringer vi som nasjon st\u00e5r overfor. NHO viser til forholdene i Europa der det er n\u00e6ringsutviklingsarbeidet som danner grunnlaget for regiondannelsene, og sp\u00f8r om dagens fylker representerer den rette og optimale avgrensning for \u00e5 ivareta n\u00e6ringsutfordringene. Etter NHOs syn st\u00e5r det regionale forvaltningsapparatet overfor store utfordringer innenfor regionalt n\u00e6ringsutviklingsarbeid.\n\nNHO nevner bl.a. f\u00f8lgende problemer med dagens oppgavefordeling:\n\n - For sentralisert oppgavefordeling. Ved ny organisering b\u00f8r det legges opp til en mest mulig desentralisert struktur, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder konkrete oppgaver, mulighet for prioriteringer lokalt og endelig avgj\u00f8relsesmyndighet.\n\n - Det uheldige ved det forhold at fylkeskommunen har ansvaret for regionale utviklingsplaner (RUP), mens de \u00f8konomiske virkemidlene er lagt til SND.\n\n - Fylkesmennenes forvaltning av bygdeutviklingsmidler representerer en typisk politisk virksomhet som ikke er underlagt demokratisk kontroll- og beslutningsmyndighet. Dette medf\u00f8rer manglende samordning i forhold til andre virkemiddeletater b\u00e5de av administrativ og politisk karakter.\n\nNHO konstaterer at det m\u00e5 gjennomf\u00f8res dyptgripende endringer i den regionale organiseringen s\u00e5 raskt som mulig. De overordnede hensyn NHO mener m\u00e5 legges til grunn for en slik endringsprosess er demokrati og deltakelse, p\u00e5virkningsmuligheter, identitet, effektivitet og solidaritet.\n\n*Norges Bedriftsforbund* opplever det offentliges tilbud p\u00e5 omr\u00e5det n\u00e6ringsutvikling som vanskelig tilgjengelig, s\u00e6rdeles uoversiktlig og lite helhetlig. Norges Bedriftsforbund registrerer at sm\u00e5bedriftene har problemer med at forvaltningsorganer opptrer i flere roller i ulike sammenhenger. Det vises til at fylkesmannen opptrer som kontrollinstans for lokalforvaltningen samtidig som embetet er ut\u00f8vende organ. Bedriftsforbundet opplever at kommunene har interesse, men ikke tilstrekkelig kompetanse p\u00e5 n\u00e6ringsutviklingsomr\u00e5det. Etter Bedriftsforbundets mening, b\u00f8r det legges til rette for \u00f8kt lokalt engasjement i n\u00e6ringsutviklingsarbeidet, og kommunene b\u00f8r f\u00e5 \u00f8kt innflytelse p\u00e5 og ansvar for lokale forhold. Bedriftsforbundet kan ikke se at fylkeskommunen slik den er innrettet i dag, kan ha noen hensiktsmessig funksjon i forbindelse med gjennomf\u00f8ringen av n\u00e6ringspolitiske m\u00e5lsettinger. Slik Bedriftsforbundet oppfatter det, synes fylkeskommunen og statlige myndigheter i mange sammenhenger \u00e5 ha overlappende funksjoner. Fylkeskommunen oppfattes \u00e5 ha rollen som sandp\u00e5str\u00f8er i forbindelse med statlige n\u00e6ringsutviklingsplaner.\n\nI innspill fra *Norges Bondelag*heter det at oppgavefordelingen mellom statlige regionale etater og fylkeskommunen virker utydelig, overlappende og lite samordnet, spesielt for n\u00e6ringslivet og enkeltpersoner. Bondelaget ser det som viktig at landbrukspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l er nasjonalt forankret. N\u00e5r det gjelder tiltak som inng\u00e5r i jordbruksavtalen, m\u00e5 forvaltningen i f\u00f8lge Bondelaget, skje p\u00e5 en m\u00e5te som ivaretar avtalepartenes samlede interesse. Disse forholdene tilsier i f\u00f8lge Bondelaget, en statlig kontroll over landbrukforvaltningen.\n\nDet heter videre at sammenblandingen at statlig regional etatsorganisering og fylkeskommunalt oppnevnte styringsorgan (SND-styrene) gir en sv\u00e6rt utydelig styringsmodell.\n\n## 9.2.3 Tidligere endringer i oppgavefordelingen p\u00e5 sektoren\n\nDet vises ogs\u00e5 til kapittel 17 hvor endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsniv\u00e5ene er n\u00e6rmere beskrevet.\n\n## Statens n\u00e6rings- og distriktsutviklingsfond (SND)\n\nSND ble opprettet i 1993 etter en sammensl\u00e5ing av Industribanken, Industrifondet, Sm\u00e5bedriftsfondet og Distriktenes utbyggingsfond (DU). Regjeringens begrunnelse for sammensl\u00e5ing var \u00e5 f\u00e5 til en effektivisering av virkemiddelapparatet, samtidig som det skulle gi bedre oversikt for brukerne. Sammensl\u00e5ingen skulle gi bedre kobling mellom virkemidlene i distriktspolitikken og tiltak for produktutvikling i n\u00e6ringslivet (St.meld. nr. 2 (1990-91) *Revidert nasjonalbudsjett*). Regionalt fortsatte fylkeskommunen som forvalter av bedriftsrettede virkemidler i distriktene (underlagt distriktutviklingsdivisjonen i SND), samtidig som Industribankens tre regionkontorer fortsatte som regionkontorer for det nye SND. I tillegg vedtok Stortinget \u00e5 opprette to nye regionkontorer slik at til sammen fem regionkontorer betjente saker underlagt Industridivisjonen i SND.\n\nFrem til 1996 utgjorde fylkeskommunene sammen med SNDs fem regionkontorer, SNDs ytre apparat. Regjeringen s\u00e5 etter hvert behov for et mer samordnet regionalt apparat for \u00e5 unng\u00e5 dobbeltarbeid og gr\u00e5soner. I revidert nasjonalbudsjett for 1996 (St.meld. nr. 2 (1995-96)) viste regjeringen til en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppes vurdering av organiseringen av SNDs ytre apparat 1. Flertallet i arbeidsgruppen (representantene fra departementene og SND) foreslo en modell der det skulle innf\u00f8res et klart skille mellom fylkeskommunenes og SNDs ansvar ved at SND overtok fylkeskommunenes forvaltningsansvar for de distriktspolitiske bedriftsrettede virkemidlene (modell A). Fylkeskommunene skulle ha ansvar p\u00e5 overordnet niv\u00e5 gjennom planarbeid og deltakelse i lokale n\u00e6ringsr\u00e5d. Det l\u00e5 i modell A ikke forslag om regionale SND-styrer med fylkeskommunal representasjon. Mindretallet i arbeidsgruppen (representanten fra Troms fylkeskommune) gikk inn for en modell der SNDs regionkontorer skulle legges ned, og der fylkeskommunene skulle forvalte alle SNDs virkemidler innenfor gitte fullmaktsgrenser (modell B). Som et kompromiss mellom modellene, \u00e5pnet regjeringen for en omfattende regionalisering av SND-systemet, ved \u00e5 \u00e5pne for avtaler mellom SND og fylkeskommunen om opprettelse av SND-regionkontorer i hvert fylke med fylkeskommunalt utnevnte styrer (Nord-Tr\u00f8ndelagmodellen).\n\nEtter regjeringens syn ga modellen god balanse mellom hensynet til fylkeskommunal innflytelse og n\u00e6ringslivets behov for et oversiktlig og brukervennlig virkemiddelapparat. Fra et regionalpolitisk synspunkt ble det sett som viktig at fylkeskommunene ble sikret innflytelse gjennom fylkesplanen og strategisk n\u00e6ringsplan. Regjeringen mente Nord-Tr\u00f8ndelagmodellen ville kunne koble SNDs virkemidler med fylkeskommunenes distriktspolitiske virkemidler. I f\u00f8lge regjeringen ville dette \u00e5pne for bedre samordning og tilrettelegging av regional- og n\u00e6ringspolitikken i hele fylket, tilpasset den enkelte regions forutsetninger og behov. Regjeringen viste ogs\u00e5 til utviklingen i Europa der regionniv\u00e5et utformer strategien for regional utvikling (St.meld. nr. 2 (1996-96) *Revidert nasjonalbudsjett*). Stortingets flertall sluttet seg til forslaget i Budsjett Innst. S. IV (1995-96).\n\n## Boks 9.2 Nord-Tr\u00f8ndelagmodellen\n\nF\u00f8lgende hovedprinsipper ligger til grunn for Nord-Tr\u00f8ndelagmodellen:\n\n\u2013 Fylkeskommunen overf\u00f8rer rammene for sine bedriftsrettede virkemidler til SND-kontoret. SND legger ut alle landsdekkende virkemidler, slik at SNDs distriktskontorer forvalter alle SNDs virkemidler innenfor gitte fullmaktsgrenser.\n\n\u2013 Fylkesplanen skal v\u00e6re retningsgivende for SND-kontorets virksomhet i den grad dette ikke strider mot SNDs overordnede m\u00e5l og strategier. SND-kontoret har det operative ansvaret for bedriftsrettede virkemidler, herunder resultat- og tapsansvaret.\n\n\u2013 Fylkesvise styrer med en r\u00e5dgivende funksjon, oppnevnes av fylkeskommune.\n\nSND har arbeidsgiveransvaret for de ansatte.\n\n## Boks 9.3 Prosessen rundt Nord-Tr\u00f8ndelagmodellen\n\nProsessen knyttet til regionaliseringen av SNDs ytre apparat og Nord-Tr\u00f8ndelagmodellen er kommentert i flere utredninger. Det heter i Bartnes (1998) at utredningsarbeidet i Steineutvalget ikke ga grunnlag for en l\u00f8sning som kunne samle en bred politisk enighet om organiseringen av virkemiddelapparatet. De ber\u00f8rte departementene, LO og NHO dannet en tung koalisjon for modell A (flertallsmodellen), mens samtlige fylkeskommuner, Landbruksdepartementet og Milj\u00f8verndepartementet gikk inn for modell B (mindretallsmodellen). Det var uklart hvilken modell som ville f\u00e5tt flertall i Stortinget, og prosessen ble preget av mangel p\u00e5 politisk initiativ. Den gamle modellen med et delt virkemiddelapparat ville i praksis fortsatt v\u00e6re gjeldende (Nord-Tr\u00f8ndelagsforskning 1997). L\u00f8sningen for regjeringen kom gjennom en s\u00f8knad fra Nord-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune, der fylkeskommunen ba om \u00e5 f\u00e5 opprette et eget SND-kontor, etter det som n\u00e5 kalles Nord-Tr\u00f8ndelagmodellen. Regjeringen oppfattet modellen som et mulig politisk kompromiss mellom behovene for fylkeskommunal innflytelse og et enhetlig beslutningssystem (Bukve 1998) og godkjente Nord-Tr\u00f8ndelags s\u00f8knad i 1996. I etterkant startet en prosess der flere fylkeskommuner \u00f8nsket \u00e5 opprette egne avtaler med SND om distriktskontorer. Det heter i Bukve (1998) at motivasjonen for dette var \u00e5 unng\u00e5 det verste alternativet for fylkeskommunene - at fylket kunne bli underlagt et regionalt SND-kontor som omfattet flere fylker, og dermed miste det lokale fagmilj\u00f8et, i tillegg til den politiske styringen over virkemidlene. Den raske utbredelsen av Nord-Tr\u00f8ndelagmodellen var uventet. En forklaring Nord-Tr\u00f8ndelagsforskning (1997) peker p\u00e5, var at fylkeskommunene ans\u00e5 Nord-Tr\u00f8ndelagmodellen som den eneste reelle mulighet de hadde for \u00e5 opprettholde en viss lokalpolitisk styring med de bedriftsrettede virkemidlene.\n\nFra og med 1997 ble Statens Fiskarbank integrert i SND, og fra 2000 ble Landbruksbanken og deler av virksomheten under fylkesmannens landbruksavdeling overf\u00f8rt til SND. Dette er n\u00e6rmere omtalt nedenfor.\n\n## Fiskarbanken\n\nRegjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 15 (1996-97) *Om lov om oppheving av lov av 28. april 1972 nr. 22 om Statens Fiskarbank (Integrering av Statens Fiskarbank i Statens n\u00e6rings- og distriktsutviklingsfond)* \u00e5 overf\u00f8re bankens arbeidsoppgaver og ansvar til SND. Det heter i regjeringens begrunnelse for forslaget at en med integrasjonen av Fiskarbanken i SND tar sikte p\u00e5 skape et form\u00e5lstjenlig og effektivt virkemiddelapparat rettet mot fiskefl\u00e5ten, slik at offentlige ressurser skal kunne nyttes mer rasjonelt. Integreringen skulle ogs\u00e5 bidra til \u00e5 sikre en bedre samordning av virkemiddelbruken i de ulike leddene i fiskeri- og oppdrettsn\u00e6ringen og var et viktig steg p\u00e5 veien i arbeidet med \u00e5 realisere et uutnyttet potensiale for verdiskapning innenfor fiskeri- og oppdrettsn\u00e6ringen. Regjeringen la opp til at Fiskeridepartementet skal gi s\u00e6rskilte fiskeripolitiske retningslinjer til SND og fylkeskommunene. Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. O. nr. 29 (1996-97).\n\n## Den ytre fiskeriadministrasjon\n\nStortinget vedtok i 1998 \u00e5 sl\u00e5 sammen de to ytre etater i fiskeriforvaltningen, Fiskeridirektoratets kontrollverk og Rettledningstjenesten for fiskerin\u00e6ringen (Innst.O. nr. 18 ( 1997-98)). I f\u00f8lge regjeringen var en viktig grunn for reformen knyttet til endringer i ansvars- og rammevilk\u00e5r for fiskeri- og havbruksn\u00e6ringen. Det ble pekt p\u00e5 behov for en mer fleksibel utnyttelse av personalressursene og for etablering av administrative fellesfunksjoner. De samlede kontrolloppgavene hadde \u00f8kt og nye problemstillinger i kystsonen krevde bredere kompetanse (Ot.prp. nr. 2 (1997-98) *Om lov om oppheving av lov om rettleiingstjenesta i fiskerin\u00e6ringa og endringar i visse andre lover)*.\n\nEtter regjeringens vurdering ville en sammensl\u00e5ing til en felles ytre fiskerietat tilfredsstille kravet om likebehandling. Det ble lagt vekt p\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 de styrings- og rapporteringsrutinene som var innarbeidet i dav\u00e6rende organisering. Samorganisering med fylkesmannen ble ikke foresl\u00e5tt fordi den ytre fiskerietat i hovedsak dekket nasjonale styringshensyn, og hadde sin virksomhet s\u00e6rlig rettet inn mot n\u00e6ringsut\u00f8vere og i mindre grad mot kommunene. Regjeringen p\u00e5pekte imidlertid de sterke kontaktflatene mellom fiskeriforvaltningen og fylkeskommunene og fylkesmennene i sin begrunnelse for at etaten i hovedsak ble organisert etter fylkesgrensene. Et flertall i Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Innst. O. nr. 18 (1997-98) og understreket behovet for \u00e5 se fiskeriforvaltningen i sammenheng med annet n\u00e6ringsliv. Flertallet \u00e5pnet for \u00e5 vurdere fors\u00f8k med fylkeskommunalt ansvar p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n## Fylkesmannens landbruksavdeling\n\nEtter forslag fra regjeringen vedtok Stortingets flertall i 1992 \u00e5 reorganisere jord- og skogbruksetatene og legge fylkeslandbrukskontoret til fylkesmannen, jf. St.meld. nr. 40 (1991-92) *Fr\u00e5 sektoretater til samfunnsetatar - om omorganisering av landbruketatane* og Innst. S. nr. 34 (1992-93). Regjeringen vurderte \u00e5 legge jord- og skogbruksetatene i fylket til fylkeskommunen og mente en slik modell ville ivareta verdier knyttet til politisk deltakelse og m\u00e5lsettinger om \u00e5 se landbruket i sammenheng med den samlede regionalpolitikken i fylket. I f\u00f8lge regjeringen var imidlertid hovedproblemet med en fylkeskommunal l\u00f8sning behovet for statlig tilsyn og kontroll. Med fylkeskommunale landbruksetater ville det v\u00e6re n\u00f8dvendig med et omfattende sentralt kontrollapparat. Ogs\u00e5 det forhold at regjeringen samtidig gikk inn for \u00e5 kommunalisere de lokale landbrukskontorene, talte mot en fylkeskommunal forankring p\u00e5 regionalt niv\u00e5. For \u00e5 kunne f\u00f8re en konsekvent nasjonal landbrukspolitikk, hadde Landbruksdepartementet behov for et organ p\u00e5 fylkesniv\u00e5 som kunne kontrollere at kommunene arbeidet i tr\u00e5d med sentrale prioriteringer og m\u00e5lsettinger (St.meld. nr. 40 (1991-92)). Regjeringen la vekt p\u00e5 de nasjonale styringsbehov og valgte fylkesmannsmodellen.\n\nLandbruksdepartementet vurderte at 2/3 av arbeidsoppgavene i landbruksetatene var av en slik karakter at sentrale hensyn var viktige. Det ble vist til samlokaliseringen med milj\u00f8vernavdelingen og beredskapsavdelingen i fylkesmannsembetet. Fylkesmannsmodellen ivaretok ogs\u00e5 prinsippet om at statlige sektorenheter med oppf\u00f8lgingsansvar overfor kommunesektoren skulle knyttes til fylkesmannsembetene.\n\n## Landbruksbanken\n\nStortingets flertall vedtok i 1999 \u00e5 avvikle Landbruksbanken som egen virksomhet og overf\u00f8re oppgaver og personell til SND. Ogs\u00e5 oppgaver som var ivaretatt av fylkesmannens landbruksavdeling ble vedtatt overf\u00f8rt til SND (Innst. S. nr. 89 (1998-99). Stortingets vedtak var ikke i tr\u00e5d med regjeringens forslag i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 06 (1998-99), som gikk ut p\u00e5 \u00e5 samordne og delvis utlokalisere den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidlene. Stortinget s\u00e5 det som viktig at landbruksn\u00e6ringen blir sett i sammenheng med \u00f8vrig n\u00e6ringsliv. Stortinget s\u00e5 det som et kunstig skille at det offentlige n\u00e6ringsapparatet ikke var samlet i en organisasjon. For \u00f8vrig viste flertallet i Stortinget til at det\n\n\u00bbselvsagt er kjent med at det for tiden foreg\u00e5r flere utredninger der arbeidsfordelingen mellom ulike instanser p\u00e5 fylkesniv\u00e5et er til vurdering. Flertallet vil understreke at det ikke er flertallets hensikt \u00e5 bryte inn i disse vurderingene, og trekke konklusjoner p\u00e5 forh\u00e5nd... . Dersom en helhetlig vurdering p\u00e5 et senere tidspunkt finner andre organisasjonsformer mer form\u00e5lstjenlig, st\u00e5r en selvsagt fritt til \u00e5 vurdere dette.\u00bb\n\n(Innst. S. nr. 89 (1998-99)).\n\nFor fylkesmannens del innebar reformen at om lag 60 av 640 \u00e5rsverk ble overf\u00f8rt fra fylkesmennenes landbruksavdelinger til SND.\n\n## 9.2.4 Dr\u00f8fting av oppgavefordelingen\n\nDet vises ogs\u00e5 til kapittel 8 med evaluering av fylkeskommunenes regionalpolitiske rolle og kapittel 17 hvor bl.a. Steine-utvalgets vurderinger er n\u00e6rmere gjengitt.\n\n## Uoversiktlig virkemiddelapparat?\n\nI retningslinje 5 og 6 slo utvalget fast at oppgaver som naturlig henger sammen med andre oppgaver og som krever stor grad av samordning overfor brukerne, b\u00f8r legges til samme forvaltningsorgan. Beslektete oppgaver b\u00f8r legges til samme organ b\u00e5de av hensyn til brukerne og forvaltningen selv, for \u00e5 hindre uklarheter og dobbeltarbeid i oppgavel\u00f8sningen. I hvilken grad inneb\u00e6rer s\u00e5 dagens organisering av n\u00e6ringsutviklingsarbeidet en unaturlig oppsplitting av oppgaver og problemer for oppgavel\u00f8sningen? Bidrar dagens oppgavefordeling til dobbeltarbeid, dobbeltadministrasjon og/eller un\u00f8dig dobbeltkompetanse i n\u00e6ringsforvaltningen? Skaper dagens organisering gr\u00e5soneproblemer for brukerne og/eller n\u00e6ringsforvaltningen selv?\n\nEtter utvalgets syn er det ikke klart belegg for at dagens oppgavefordeling direkte f\u00f8rer til dobbeltarbeid i den forstand at identiske oppgaver blir utf\u00f8rt av flere akt\u00f8rer. Derimot er oppgavefordelingen kjennetegnet av flere akt\u00f8rer med ulike oppgaver og roller rettet mot samme m\u00e5lgruppe, n\u00e6ring eller virkemiddelapparat. B\u00e5de SND, fiskeriadministrasjonen og fylkeskommunen er p\u00e5 ulike m\u00e5ter involvert i regionale tiltak og virkemidler knyttet til utvikling av fiskerin\u00e6ringen. Tilsvarende har fylkesmannens landbruksavdeling, fylkeskommunen og SND arbeidsoppgaver rettet mot landbruksn\u00e6ringen. N\u00e5r det gjelder behandlingen av SNDs virkemidler generelt, kan fylkeskommunene gi strategiske f\u00f8ringer innenfor rammen av de gjeldende nasjonale m\u00e5l og retningslinjer for fondets virksomhet, mens SND har forvalteransvaret.\n\nDenne delingen av oppgaver innenfor arbeidet med n\u00e6ringsutvikling, inneb\u00e6rer at det i noen grad er bygd opp dobbeltkompetanse og dobbeltadministrasjon i n\u00e6ringsutviklingsapparatet. I varierende grad arbeider seks ulike akt\u00f8rer med beslektede oppgaver og innehar mer eller mindre overlappende kompetanse om n\u00e6ringsutvikling generelt, virkemiddelforvaltning og enkeltsektorer. I kystfylkene har f.eks. b\u00e5de SND, fiskeriadministrasjonen og fylkeskommunen fiskeri- og havbruksfaglig kompetanse. Tilsvarende er det ogs\u00e5 innenfor landbruksn\u00e6ringen og mellom fylkeskommunen og SND n\u00e5r det gjelder sekund\u00e6r- og terti\u00e6rn\u00e6ringene. De senere \u00e5rs samling av virkemiddelforvaltningen i SND, m\u00e5 imidlertid antas \u00e5 ha redusert problemene med dobbeltkompetanse og dobbeltadministrasjon.\n\nDagens oppgavefordeling kan ogs\u00e5 skape gr\u00e5soneproblemer og medvirke til uklarheter mellom akt\u00f8rene knyttet til roller og oppgaver i n\u00e6ringsutviklingsarbeidet. I prinsippet har fylkeskommunen det grunnleggende regionale initiativ- og p\u00e5driveransvaret for regionalt utviklingsarbeid i kraft av plan- og bygningsloven, men uten \u00e5 ha direkte virkemidler. Samtidig er ogs\u00e5 fylkesmannen tillagt en regional utviklerrolle. Det heter bl.a. i Landbruksdepartementets budsjettproposisjon at fylkesmannen har en viktig rolle som initiativtaker og p\u00e5driver for utvikling av l\u00f8nnsom verdiskapning, og at fylkesmannen fremdeles vil v\u00e6re en viktig akt\u00f8r i det regionale utviklingsarbeidet (St.prp. nr 1 (1999-2000) *Landbruksdepartementet*). B\u00e5de fylkeskommunen og fylkesmannen forvalter betydelige tilretteleggende virkemidler for n\u00e6rings- og landbruksutvikling. SND skal v\u00e6re statens instrument i n\u00e6ringspolitikken og den n\u00e6ringsrettede distriktspolitikken, men SNDs virkemiddelbruk skal ogs\u00e5 tilpasses strategiske f\u00f8ringer gitt av fylkeskommunen og de fylkesvise styrene. Det kan diskuteres om ikke SNDs virkemiddelbruk er s\u00e5 viktig for regional utvikling, at grensene mellom rollen som virkemiddelforvalter og regional utvikler blir utydelig. For brukerne og bedriftene i regionen er SND synlig som virkemiddelorgan, mens fylkeskommunens strategiarbeid ikke er like tydelig (omtalt n\u00e6rmere i kapittel 8). Dagens oppgaveorganisering forutsetter uansett bred informasjon ut til brukerne, klare spilleregler, gode samarbeidsrutiner og en god rolleforst\u00e5else mellom akt\u00f8rene.\n\nEt sv\u00e6rt viktig moment i vurderingen av dagens oppgavefordeling er forholdet til m\u00e5lgruppen eller brukerne. Enkeltindivider, bedrifter, kommuner og andre brukere kan oppleve uklarhet n\u00e5r det gjelder hvilken kompetanse og virkemidler akt\u00f8rene besitter. Imidlertid har reformene i SND gjennom Nord-Tr\u00f8ndelagmodellen og innlemmingene av Fiskarbanken, Landbruksbanken og deler av fylkesmannens virkemidler i stor grad samlet virkemidlene som er direkte rettet mot n\u00e6ringsutvikling. Kunder og brukere av SND kan i dag i stor grad forholde seg til ett kontor med et samlet virkemiddelapparat direkte rettet mot n\u00e6ringsliv, herunder landbruk og fiskeri.\n\nN\u00e5r det gjelder etablererstipendordningen ligger forvaltningen i dag enten hos fylkeskommunen (fire fylker) eller hos SND avhengig av vedtak fattet av den enkelte fylkeskommune. Oppdelingen kan virke uoversiktelig. Etablererstipendet er direkte rettet mot sm\u00e5bedriftsetablerere, og kan s\u00e5ledes ikke sies \u00e5 v\u00e6re del av fylkeskommunenes tilretteleggende virkemiddelapparat.\n\nDen endelige fordelingen av posten regionale samordningsmidler (kap. 551, post 58) forvaltes i dag av Kommunal- og regionaldepartementet etter fylkeskommunale prioriteringer. Mye kan tale for \u00e5 desentralisere disse tilretteleggende virkemidlene i sin helhet til det regionale folkevalgte niv\u00e5.\n\nEn tilsvarende samordning som har skjedd gjennom SND-systemet har ikke skjedd n\u00e5r det gjelder virkemidlene som er tilretteleggende og rettet mot infrastrukturtiltak og utviklingsprosjekter. I dag forvalter b\u00e5de fylkesmannen (tilretteleggende bygdeutviklingsmidler) og fylkeskommunen slike virkemidler. B\u00e5de fylkeskommunen og fylkesmannen definerer sin rolle som regionalt utviklings- og kompetanseorgan. Selv om forvaltningen av tilretteleggende virkemidler skal v\u00e6re forankret i nasjonale m\u00e5l og hensyn, skal tilretteleggingen ogs\u00e5 ses i sammenheng med regionale forutsetninger og problemer. Arbeidet for tilrettelegging for n\u00e6ringsutvikling generelt er n\u00e6rt knyttet opp til fylkeskommunenes brede regionale utviklingsansvar. Generelle utviklingsmidler og st\u00f8tte til investeringer i fysisk og kunnskapsrettet infrastruktur kan hevdes \u00e5 handle om regional tilrettelegging, tilpasning og variasjon, jf. retningslinje 2 for oppgavefordelingen. En samordning av fylkesmannens og det regionale folkevalgte niv\u00e5 kompetanse for tilretteleggende n\u00e6ringsutvikling kan sies \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen, fordi de tilretteleggende virkemidlene dermed samles i ett regionalt organ *.*En slik endring i forvaltningsansvaret for tilretteleggende bygdeutviklingsmidler forutsetter ingen endringer i forholdet til kommunene som f\u00f8rstelinjetjeneste for bygdeutviklingsmidlene. En endring av ansvarsforholdene forutsetter heller ingen endringer i jordbruksforhandlingene og jordbruksavtalen, fordi det regionale folkevalgte niv\u00e5 forutsettes \u00e5 m\u00e5tte f\u00f8lge retningslinjene for virkemiddelbruk som er nedfelt i jordbruksavtalen og den nasjonale landbrukspolitikken.\n\nP\u00e5 den annen side er det argumenter for \u00e5 samle bygdeutviklingsmidlene i SND.\n\nSND forvalter allerede i dag storpartene av disse virkemidlene og en samling av bygdeutviklingsvirkemidlene kan ogs\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen om samling av virkemidler b\u00e5de av hensyn til brukerne og forvaltningen selv. Et annet viktig argument for en slik l\u00f8sning er at bygdeutviklingsmidlene er del av jordbruksavtalen som er fremforhandlet mellom landbruksorgansisasjonene og staten. Midlene er s\u00e5ledes av en annen karakter enn de andre n\u00e6ringspolitiske virkemidlene som inng\u00e5r i statsbudsjettets ordin\u00e6re del. Det er videre sterke nasjonale og avtalefestede f\u00f8ringer for bruken av virkemidlene noe som kan tilsi en statlig organisering av virkemidlene, jf. retningslinje 4 for oppgavefordelingen.\n\nN\u00e5r det gjelder den ytre fiskeriadministrasjonen innehar denne fiskeri- og havbruksfaglig kompetanse og samarbeider n\u00e6rt med b\u00e5de SND, fylkesmannen og fylkeskommunene i kystfylkene. En overf\u00f8ring av tilretteleggings- og veiledningskompetansen i fiskeriadministrasjonen til det regionale folkevalgte niv\u00e5, som allerede har en tilretteleggende rolle, kan i et slikt perspektiv sies \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen. Imidlertid vil ikke dette gjelde den ytre fiskeriadministrasjonens forvaltnings- og kontrolloppgaver overfor fiskeri- og havbruksn\u00e6ringen.\n\nOgs\u00e5 kommunene forvalter tilskuddsordninger for lokal n\u00e6ringsutvikling. Om lag halvparten av midlene er mindre bedriftsrettede tiltak, mens resten er av en tilretteleggende karakter. En overf\u00f8ring av virkemidlene til henholdsvis SND (bedriftsrettede tiltak) og det regionale folkevalgte niv\u00e5 (tilretteleggende tiltak) kan hevdes \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen.\n\nArbeidsmarkedsetatens virkemidler til bedriftsintern oppl\u00e6ring (BIO) og bedriftsinternattf\u00f8ring (BIA) kan sies \u00e5 v\u00e6re i en gr\u00e5sone mellom tiltak for bedriftsutvikling og arbeidsmarkedstiltak. BIO midlene er rettet mot bedriftene og skal bl.a. opprettholde og styrke kompetansen til ansatte i bedrifter ved st\u00f8rre omstillinger. BIO-virkemidlene underst\u00f8tter regional n\u00e6ringsutvikling og ut fra en slik synsvinkel kan det synes hensiktsmessig \u00e5 overf\u00f8re forvaltningsansvaret for virkemidlene til SND, jf. retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen. N\u00e5r det gjelder BIA er dette attf\u00f8ringstiltaket mer rettet mot den enkelte arbeidstaker og prim\u00e6rt et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel rettet mot arbeidsledige eller sysselsatte som st\u00e5r i fare for \u00e5 bli arbeidsledige. En fortsatt forankring av BIA til arbeidsmarkedsetaten kan derfor sies \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen.\n\n## Niv\u00e5plassering\n\nUtvalget slo i retningslinje 1 fast at oppgaver b\u00f8r legges til det lavest mulig effektive forvaltningsniv\u00e5. P\u00e5 hvilket geografiske niv\u00e5 er det mest hensiktsmessig at det operative arbeidet med n\u00e6ringsutvikling utf\u00f8res? Er dagens plassering p\u00e5 regionalt niv\u00e5 hensiktsmessig?\n\nN\u00e5r det gjelder de direkte bedriftsrettede virkemidlene er et viktig argument for dagens oppgaveplassering p\u00e5 regionalt niv\u00e5 m\u00e5lgruppen for n\u00e6ringsutviklingsarbeidet. Selv om enkelte av virkemidlene er rettet mot enkeltinnbyggerne, er det f\u00f8rst og fremst n\u00e6ringslivet og kommunene i regionen som er m\u00e5lgruppen. Kompetansen og n\u00e6ringsvirkemidlene b\u00f8r av den grunn v\u00e6re plassert p\u00e5 regionalt niv\u00e5 som kan se deler eller hele regionens behov i sammenheng. Videre er kompetansen knyttet til n\u00e6ringsutvikling og virkemiddelforvaltningen relativt spesialisert s\u00e6rlig innen direkte virkemiddelforvaltning. Den krever kommersiell og bankfaglig kompetanse, s\u00e5 vel som sektorkunnskap. Det vil v\u00e6re ressurskrevende og uhensiktsmessig \u00e5 legge denne oppgaven, som er kjennetegnet av spesialisert og tverrfaglig virkemiddelforvaltning til lokale statskontorer eller kommunene. Et tilleggsmoment i den sammenheng er ogs\u00e5 at forvaltningen av virkemidler er basert p\u00e5 ettersp\u00f8rsel. P\u00e5 lokalt niv\u00e5 vil det ikke v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 m\u00e5tte inneha en kontinuerlig og bred kompetanse for en oppgave det er meget uregelmessig behov for.\n\nI dag er forvaltningen av kommunale n\u00e6ringsfond forankret til lokalt niv\u00e5. I tr\u00e5d med ovennevnte kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 vurdere om ikke disse virkemidlene burde forvaltes p\u00e5 regionalt niv\u00e5.\n\nEn viktig innvending mot \u00e5 overf\u00f8re ansvaret er imidlertid knyttet til at det ikke er hele fylker, men kun kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeomr\u00e5det som omfattes av ordningen. Videre er bel\u00f8pene hver enkelt kommune forvalter relativt sm\u00e5 og mindre kompetansekrevende, samt at virkemidlene er viktige for det lokale engasjement for n\u00e6ringsutvikling.\n\nKommunene innehar ogs\u00e5 kompetanse p\u00e5 landbruksomr\u00e5det gjennom landbrukskontorene og utgj\u00f8r 1. linjetjenesten p\u00e5 omr\u00e5det. Den kommunale kompetansen p\u00e5 sektoren bidrar til n\u00e6rhet for landbruksn\u00e6ringen og den enkelte g\u00e5rdbruker. Kravet til kompetanse er avgrenset til landbrukssektoren, og det kan derfor v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 beholde dagens ansvarsplassering jf. retningslinje 1 for oppgavefordelingen.\n\nDet finnes gode argumenter for sentrale fagmilj\u00f8er og nasjonal styring av n\u00e6ringsutviklingsarbeidet. Et viktig argument for sentralisering som bl.a. ble reist under SND-reformen, var behovet for \u00e5 se arbeidet for n\u00e6ringsutvikling p\u00e5 tvers av regioner og i nasjonalt perspektiv, samt \u00e5 f\u00f8lge opp internasjonale avtaler. En sentral forankring skal bidra til nasjonal koordinering av virkemiddelbruk overfor regioner og bransjer og bl.a. motvirke at bedriftsst\u00f8tten gir utilsiktet konkurransevridning, overetablering og subsidiekonkurranse. Et annet argument som fremf\u00f8res av landbruksmyndighetene er interessekonflikten mellom lokalt/regionalt og nasjonalt niv\u00e5 innen landbrukspolitikken. Mens det f.eks. fra et lokalt/regionalt st\u00e5sted kan synes rasjonelt \u00e5 \u00f8ke matvareproduksjonen, er det p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 et viktig m\u00e5l \u00e5 unng\u00e5 overproduksjon.\n\nDagens ansvarsfordeling innenfor SND systemet og landbrukssektoren, med en sterk kobling mellom det sentrale og det regionale niv\u00e5et, er begrunnet i regjeringens og Stortingets behov for overordnet styring av distrikts- og regionalpolitikken og landbrukspolitikken. Et annet viktig argument for sentral styring er behovet for koordinert virkemiddelbruk overfor regioner og bransjer. Det samlede regionale apparatet skal v\u00e6re virkemiddelet for \u00e5 n\u00e5 sysselsettings- og bosettingsm\u00e5lsettingene. N\u00e6rhet til brukerne og lokal kunnskap og tilpasning skal underst\u00f8tte de nasjonale m\u00e5lsettingene. I dagens SND-modell er hensynet til nasjonal styring og lokal kunnskap s\u00f8kt ivaretatt gjennom en organisering i statlige enheter som er n\u00e6r brukerne og kjenner de regionale forhold.\n\nN\u00e5r det gjelder tilskuddet regionale samordningsmidler (kap. 551, post 58) foreg\u00e5r den endelige forvaltningen av disse tilretteleggende virkemidlene sentralt i Kommunal- og regionaldepartementet etter forutg\u00e5ende fylkeskommunale prioriteringer. I tr\u00e5d med retningslinje 1 er det mye som taler for \u00e5 desentralisere disse midlene til regionalt niv\u00e5.\n\n## Politisk eller administrativ forankring p\u00e5 regionalt niv\u00e5?\n\nB\u00f8r gjennomf\u00f8ringen av n\u00e6rings(utviklings)politikken forankres til et folkevalgt eller administrativt organ p\u00e5 regionalt niv\u00e5? Er det l\u00f8pende n\u00e6ringsutviklingsarbeidet en oppgave som kjennetegnes av politiske prioriteringer, lokalpolitisk skj\u00f8nn og lokal tilrettelegging eller av nasjonale hensyn? Utvalget slo i henholdsvis retningslinje 2 og 4 fast at oppgaver som krever lokalt politisk skj\u00f8nn og vurdering b\u00f8r legges til folkevalgte organer, mens oppgaver som setter krav til oversikt over hele landet, b\u00f8r v\u00e6re et statlig ansvar.\n\nArbeidet for n\u00e6ringsutvikling er forankret i viktige nasjonale m\u00e5lsettinger. N\u00e6ringsutviklingsarbeidet skal bidra til en b\u00e6rekraftig \u00f8konomisk utvikling og sikre sysselsettingen i alle deler av landet. Fylkene er i n\u00e6ringssammenheng ofte ikke naturlige enheter. N\u00e6ringslivet kjenner ikke fylkesgrenser i sin strategiske tilpasning. Ved manglende samsvar mellom n\u00e6ringslivets markedstilpasning og fylkenes geografiske avgrensning, kan det v\u00e6re naturlig \u00e5 se hele landet og eventuelt st\u00f8rre regioner under ett. Videre b\u00f8r virkemiddelapparatet v\u00e6re profesjonelt og inneha en h\u00f8y faglig og spesialisert bank- og n\u00e6ringsfaglig kompetanse i alle forvaltningsledd. Spisskompetansen skal ligge til sentralt niv\u00e5. Det er behov for nasjonal styring for \u00e5 hindre utilsiktet konkurransevridning, overetablering og subsidiekonkurranse, jf. retningslinje 4 for oppgavefordelingen.\n\nSamtidig skal de nasjonale og faglige hensyn ofte ses i sammenheng med regionens forutsetninger og problemer. N\u00e6ringsutviklingsarbeid kan oftest ikke sies \u00e5 v\u00e6re standardisering av offentlige tiltak p\u00e5 tvers av geografiske omr\u00e5der. Snarere er regionene og deres behov forskjellige, noe som er argumenter for lokalt politisk skj\u00f8nn, lokal tilpasning og tilrettelegging og lokal kompetanse. Variasjoner i l\u00f8sninger og resultater regionalt underst\u00f8tter ofte nasjonale m\u00e5lsettinger om n\u00e6ringsutvikling ut fra lokale forutsetninger.\n\nI SND-systemet er de nasjonale og regionale interesser s\u00f8kt ivaretatt og balansert gjennom Nord-Tr\u00f8ndelagmodellen. De nasjonale f\u00f8ringene kanaliseres til SND gjennom bl.a. statsbudsjettet og departementenes disposisjonsbrev til SNDs styre sentralt. Samtidig er SNDs distriktskontorer underlagt strategiske f\u00f8ringer gjennom fylkesplanen og de regionale utviklingsprogrammene. I tillegg oppnevner fylkeskommunen de fylkesvise SND-styrene med r\u00e5dgivende mandat. Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l er om dagens SND-modell p\u00e5 en god m\u00e5te balanserer de nasjonale og statlige interesser opp mot regionale og lokale hensyn?\n\nVirkemidlene i det offentlige apparatet for n\u00e6ringsutvikling er ulike n\u00e5r det gjelder nasjonal karakter og behov for regional tilpasning. Enkelte av virkemidlene er relativt standardiserte og skal ikke avhenge av lokal tilpasning og lokalt politisk skj\u00f8nn. Likevel er et regionalt apparat for mange av disse virkemidlene n\u00f8dvendig av hensyn til n\u00e6rheten og kontakten med brukerne. Andre virkemidler n\u00e6rmest forutsetter lokal politisk prioritering for \u00e5 underst\u00f8tte regionale og nasjonale m\u00e5lsettinger. Ogs\u00e5 for disse er n\u00e6rhetsargumentet viktig. Satt p\u00e5 spissen kan virkemidlene kategoriseres etter:\n\n - om de er s\u00e5 nasjonale at de gj\u00f8r krav p\u00e5 sentral forankring og behandling,\n\n - om de er nasjonale og relativt standardiserte, men gj\u00f8r krav p\u00e5 n\u00e6rhet til brukerne,\n\n - eller om de n\u00f8dvendiggj\u00f8r lokal tilpasning og lokalt politisk skj\u00f8nn for \u00e5 underst\u00f8tte de nasjonale m\u00e5lsettinger.\n\nDet finnes alts\u00e5 argumenter av nasjonal politisk og faglig karakter som begrunner et sentralt niv\u00e5 for behandling av bestemte virkemidler og koordinering av arbeidet for n\u00e6ringsutvikling. Det finnes ogs\u00e5 argumenter for at enkelte av virkemidlene b\u00f8r v\u00e6re forankret til regional stat, jf. retningslinje 4 for oppgavefordelingen. Motsatt finnes det argumenter for at flere av virkemidlene b\u00f8r forankres til regionalt folkevalgt niv\u00e5, jf. retningslinje 2 for oppgavefordelingen.\n\nDersom oppgaver skal desentraliseres til det regionale folkevalgte niv\u00e5 forutsettes et regionalt handlingsrom. Uten handlingsrom faller mye av selve begrunnelsen for \u00e5 desentralisere bort, jf. kapittel 5. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt bred enighet om at enkeltsaksbehandlling regionalt ikke skal underlegges politisk styring, men basere seg p\u00e5 faglige vurderinger.\n\n## Ulike l\u00f8sningsalternativer\n\nDet kan tenkes ulike alternativer for endringer i organisering av ansvaret for n\u00e6ringsutvikling generelt og de tilretteleggende og bedriftsrettede virkemidlene.\n\n*Regionalt folkevalgt totalansvar:* SNDs distrikskontorer legges ned og den n\u00e6rings- og bankfaglige kompetansen og samtlige direkte bedriftsrettede virkemidler overf\u00f8res til det regionale folkevalgte niv\u00e5et. I tillegg overf\u00f8res fiskeri- og havbruksfaglig kompetanse fra den ytre fiskeriadministrasjonen, de kommunale n\u00e6ringspolitiske virkemidlene, regionale samordningsmidler, arbeidsmarkedsetatens BIO-midler, samt fylkesmannens landbruksfaglige kompetanse og tilretteleggende virkemidler. En samling av virkemidlene vil bryte ned sektoriseringen av virkemiddelapparatet, jf. retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen og vil gi sterkere regionalpolitiske f\u00f8ring over virkemiddelbruken, jf. retningslinje 2 for oppgavefordelingen. Den nasjonale innflytelsen kan imidlertid reduseres i en slik l\u00f8sning og vil kunne bryte med hensynene bak retningslinje 4.\n\nEn slik l\u00f8sning kan ha to hovedformer for regional politisk forvaltning av virkemidlene som inneb\u00e6rer ulik grad av regionalt politisk handlingsrom. Et alternativ kan v\u00e6re at det regionale folkevalgte niv\u00e5et prioriterer og forvalter virkemidlene innenfor statlig gitte fylkesvise rammer for n\u00e6rings- og distriktsutvikling og innenfor gitte fullmaktsgrenser, jf. mindretallsmodellen i Steine-utvalgets innstilling. En annen l\u00f8sning kan v\u00e6re at det regionale poltiske organet f\u00e5r frihet til \u00e5 prioritere virkemidlene ogs\u00e5 opp mot andre oppgaver organet ivaretar.\n\n*Statlig totalansvar:* Kommunene og fylkeskommunenes virkemidler, sammen med fylkesmannens tilretteleggende virkemidler, arbeidsmarkedsetatens BIO-midler og kompetanse fra den ytre fiskeriadministrasjonen, overf\u00f8res til SND. Ogs\u00e5 denne modellen vil bryte ned sektoriseringen i virkemiddelapparatet og vil v\u00e6re i tr\u00e5d med retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen. Det regionale politiske niv\u00e5et kan fortsatt ha en r\u00e5dgivende og strategisk rolle i forhold til SNDs distriktskontorer. L\u00f8sningen vil inneb\u00e6re en svekkelse av regionalpolitiske f\u00f8ringer over virkemiddelbruk, jf. retningslinje 2, men styrke nasjonale hensyn i virkemiddelforvaltningen, jf. retningslinje 4 for oppgavefordelingen.\n\n*Rendyrking av roller:* Et annet alternativ kan v\u00e6re \u00e5 rendyrke det regionale politiske niv\u00e5ets rolle som tilrettelegger for n\u00e6ringsutvikling ved \u00e5 overf\u00f8re fylkesmannens og kommunenes tilretteleggende virkemidler, regionale samordningsmidler som i dag forvaltes sentralt, samt kompetanse og veiledningsoppgaver fra fiskeriadministrasjonen til det regionale politiske organet. Det regionale niv\u00e5et kan rendyrke en rolle som regionalpolitisk tilretteleggingsorgan for n\u00e6ringsutvikling og regional utvikling i stort. Regionniv\u00e5ets fullmakter for virkemiddelforvaltningen kan variere, jf. ovennevnte beskrivelse av mulig regionalpolitisk handlingsrom og innenfor retningslinjene gitt gjennom jordbruksavtalen. Samtidig opprettholdes SNDs profil som forvalter av direkte bedriftsrettede virkemidler. Midler kommunene i dag disponerer som er direkte bedriftsrettede, etablerestipendordningen tillagt fylkeskommunen og arbeidsmarkedsetatens BIO-midler, overf\u00f8res SND. Det regionale politiske organet kan fortsatt ha en r\u00e5dgivende og strategisk rolle i forhold til SNDs distrikstskontorer. L\u00f8sningen vil bidra til forenkling og samordning i forvaltningen av virkemiddelapparatet, noe som er i tr\u00e5d med retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen.\n\n*\u00d8kt regionalpolitisk innflytelse over SNDs virkemiddelbruk:* Uavhengig av om det regionale politiske niv\u00e5et gis \u00f8kt ansvar for tilretteleggende virkemidler, kan regionniv\u00e5ets innflytelse over SND og SNDs distriktskontorers virkemiddelbruk forsterkes for \u00e5 balansere hensynene som ligger bak retningslinje 2 og 4 for oppgavefordelingen.\n\nEn l\u00f8sning som kan kombinere m\u00e5let om en helhetlig n\u00e6ringspolitikk, kombinert med n\u00e6rhet til brukerne og lokal tilpasning kan v\u00e6re \u00e5 dele eierskapet og finansieringen av SND mellom staten og det regionale folkevalgte niv\u00e5. SND vil dermed kunne forvalte en meny av statlig finansierte og regionialt finansierte virkemidler. I et slikt alternativ kan regionniv\u00e5et selv velge hvilke \u00bbregionale\u00bb SND-virkemidler de \u00f8nsker \u00e5 finansiere. Det regionale folkevalgte organet kan legge regionale retningslinjer for distriktskontorenes forvaltning av virkemidlene de har finansiert, og dermed f\u00e5 st\u00f8rre innflytelse over SNDs virkemiddelbruk. Det lokale taps- og resultatansvaret vil fortsatt ligge til SND. En slik l\u00f8sning med videref\u00f8ring av n\u00e5v\u00e6rende organisasjonsmodell, men med et annet eierskap vil kunne ivareta den styrke det n\u00e5v\u00e6rende SND-apparat har, og b\u00f8te p\u00e5 svakhetene knyttet til manglende sammenheng mellom regionalpolitisk strategisk ansvar og gjennomf\u00f8ringsansvar.\n\nEn annen l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 tilf\u00f8re \u00f8kt myndighet til de regionale SND-styrene. I den grad overordnede nasjonale og regionale f\u00f8ringer ikke samsvarer kan styrene gis ansvar for \u00e5 foreta den n\u00f8dvendige avveiningen mellom disse. SND-styrene kan ogs\u00e5 tilf\u00f8res instruksjonsmyndighet overfor SND-direkt\u00f8rene og gis fullmakt til \u00e5 gi bindende regionale strategiske f\u00f8ringer for deler av tilskuddene. Et annet alternativ vil v\u00e6re at distriktsstyrene gis fullmakter til \u00e5 gi bindende strategiske f\u00f8ringer innen visse bel\u00f8psgrenser. Uavhengig av l\u00f8sning m\u00e5 det understrekes at styrene ikke skal inn i enkeltsaker slik at politikk og administrasjon fortsatt er adskilt.\n\n## Inndeling\n\nEt annet sp\u00f8rsm\u00e5l er hvilke implikasjoner en endret fylkesinndeling kan ha for n\u00e6ringsutviklingsarbeidet og organiseringen av virkemiddelapparatet. En endring i fylkesinndelingen til mer funksjonelle og slagkraftige regioner kan gi argumenter for \u00e5 overf\u00f8re flere av n\u00e6ringsutviklingsoppgavene fra staten til regionfylkene. For det f\u00f8rste kan en mer funksjonell regioninndeling bedre forutsetningene for regional utvikling i naturlige bosettings-, sysselsettings- og n\u00e6ringsregioner. For det andre kan st\u00f8rre og mer funksjonelle regioner styrke de regionale ressurser og kompetansen regionalt og dermed utvikle den regionale slagkraften.\n\nViktige argumenter for dagens statlige forankring av virkemidlene er styring og koordinering, bl.a. for \u00e5 unng\u00e5 overetablering og uheldig konkurransevridende subsidiebruk. Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l er om det for staten vil v\u00e6re enklere \u00e5 ivareta disse hensynene ved st\u00f8rre regionale enheter, enn ved dagens fylkesinndeling, og redusere behovet for statlig h\u00e5nd om direkte virkemiddelbruk. Et annet argument for statlig ansvar er antakelsen om at en nasjonal forankring bedre sikrer optimal fordeling av begrensede tilskuddsrammer mellom de ulike regioner. Dette argumentet svekkes nok ved st\u00f8rre og f\u00e6rre fylker.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nArbeidet for distrikts- og n\u00e6ringsutvikling er forankret i b\u00e5de nasjonale og lokale m\u00e5lsettinger. Etter utvalgets syn m\u00e5 derfor gjennomf\u00f8ringen av n\u00e6ringspolitikken skje i et samspill mellom statlig, regionalt og kommunalt niv\u00e5. Organiseringen av virkemiddelapparatet m\u00e5 legge til rette for at dette samspillet, inklusive de n\u00f8dvendig l\u00f8pende n\u00e6ringspolitiske avveininger, kan skje p\u00e5 en helhetlig, m\u00e5lrettet og effektiv m\u00e5te.\n\nKommunene spiller en viktig rolle i n\u00e6ringspolitikken. Ikke minst gjelder det som myndighetsorgan og tjenesteyter. For n\u00e6ringslivet er det av stor betydning at den kommunale forvaltningen og de kommunale tjenester er preget av brukerorientering, kvalitet og effektivitet.\n\nEt tyngdepunkt i gjennomf\u00f8ringen av n\u00e6ringspolitikken vil v\u00e6re det regionale niv\u00e5et. En nasjonal n\u00e6ringspolitikk lykkes ikke uten en aktiv medvirkning og tilpasning ut fra regionale forhold. Ogs\u00e5 utviklingen ellers i Europa g\u00e5r i retning av et styrket regionalt og territorielt fokus for utviklingspolitikken, jf. kapittel 6 om trender i samfunnsutviklingen. Det kan imidlertid reises sp\u00f8rsm\u00e5l om en i dag i tilstrekkelig grad klarer \u00e5 utnytte den drakraft i n\u00e6ringspolitikken som ligger i et regionalt forankret engasjement. Etter utvalgets syn b\u00f8r endringer i oppgave- og ansvarsfordelingen rettes inn mot \u00e5 legge til rette for \u00e5 utnytte det potensiale som ligger i en \u00f8kt regional medvirkning.\n\nBrukerhensyn m\u00e5 st\u00e5 sentralt for organiseringen av virkemiddelapparatet innen n\u00e6ringspolitikken. Selv om den senere tids samling av de direkte og brukerrettede virkemidlene i SND, har bidratt til at brukerne i st\u00f8rre grad enn tidligere kan forholde seg til en instans med ansvar for et samlet virkemiddelapparat, preges fortsatt dagens oppgavefordeling av flere akt\u00f8rer med ulike oppgaver og roller rettet mot samme m\u00e5lgruppe. Dette gjelder s\u00e6rlig for de mer tilretteleggende virkemidlene.\n\nEtter flertallets syn (alle unntatt Leschbrandt) krever en st\u00f8rre kraft i den regionale n\u00e6ringspolitikken og dermed mer drahjelp til den nasjonale politikken, en mer funksjonell og slagkraftig regional inndeling som i st\u00f8rre grad enn i dag favner omr\u00e5der hvor n\u00e6ringsutvikling b\u00f8r ses i sammenheng, jf. utvalgets diskusjon av alternativ organisering av det regionale niv\u00e5et i kapittel 11.\n\nInnenfor et veivalg hvor det satses p\u00e5 \u00e5 utvikle det regionale folkevalgte niv\u00e5et til en aktiv utviklingsakt\u00f8r, mener utvalgets medlemmer Austeng, Dalane, Fluge, Sundsb\u00f8, Wilhelmsen og Aalbu at ansvaret for de tilretteleggene bygdeutviklingsmidlene hos fylkesmannen, samt kompetanse og veiledningsoppgaver fra fiskeriadministrasjonen, b\u00f8r overf\u00f8res til det regionale folkevalgte niv\u00e5. Med en regional politisk organisering, kobles det n\u00e6ringspolitiske tilretteleggingsarbeidet n\u00e6rmere til fylkesplanen og det regionale niv\u00e5ets ansvar for regional utvikling i stort. En slik samordning burde ogs\u00e5 bidra til forenkling av det regionale virkemiddelapparatet.\n\nUtvalgsmedlem Sundsb\u00f8 mener de \u00f8konomiske virkemidlene knyttet til jordbruksavtalen som forvaltes regionalt med avtalepartenes medvirkning, b\u00f8r samles ett sted. SND med ett styre oppnevnt av fylkeskommunen, tillegges dette ansvaret.\n\nMedlemmene Fjell, Hagen, Hel\u00f8e, Leschbrandt, M\u00f8rum og Aasland mener mye taler for \u00e5 overf\u00f8re de gjenv\u00e6rende bygdeutviklingsmidlene som fortsatt forvaltes av fylkesmannen til SND, som allerede forvalter de \u00f8vrige bygdeutviklingsmidlene. En slik samling av bygdeutviklingsmidlene bidrar til forenkling av virkemiddelapparatet, samtidig som en statlig organisering kan underst\u00f8tte b\u00e5de nasjonale og avtalefestede m\u00e5lsettinger. Disse medlemmene ser det ikke som hensiktsmessig \u00e5 endre dagens organisering av den ytre fiskeriadministrasjonen.\n\nUtvalgets flertall (alle unntatt Leschbrandt) ser det som hensiktsmessig \u00e5 desentralisere de tilretteleggende regionale samordningsmidlene (kap. 551, post 58) som i dag forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet, til det regionale folkevalgte niv\u00e5.\n\nEt samlet utvalg mener at dagens oppgavefordeling, hvor SND forvalter det aller meste av de direkte og brukerrettede virkemidlene, b\u00f8r beholdes selv om en satser p\u00e5 det folkevalgte regionale niv\u00e5et som en mer aktiv utviklingsakt\u00f8r. En samling av slike virkemidler i SND ivaretar viktige brukerhensyn, muliggj\u00f8r kompetente og profesjonelle fagmilj\u00f8er og sikrer den n\u00f8dvendig avstand mellom politiske niv\u00e5 og saksbehandlingen p\u00e5 enkeltsaksniv\u00e5. For \u00e5 oppn\u00e5 en ytterligere brukerrettet samordning, b\u00f8r det vurderes om SND b\u00f8r overta forvaltningsansvaret over ordningen med bedriftsinternoppl\u00e6ring (BIO) som arbeidsmarkedsetaten forvalter og etablererstipendordningen i de fylker hvor fylkeskommunen fortsatt administrerer disse.\n\nUtvalgets flertall, medlemmene Dalane, Fjell, M\u00f8rum, Hagen, Hel\u00f8e, Wilhelmsen, Aalbu og Aasland mener organiseringen av SND gjennom Nord-Tr\u00f8ndelagmodellen er med p\u00e5 \u00e5 fange opp det l\u00f8pende behovet for \u00e5 avveie nasjonale hensyn mot regionale hensyn. Sentralt st\u00e5r at fylkesplanene skal v\u00e6re retningsgivende for SND-kontorets virksomhet i den grad dette ikke strider mot overordnede nasjonale m\u00e5l og strategier. Siden de fylkesvise styrene, som er oppnevnt av fylkeskommunen, bare har r\u00e5dgivende funksjon, vil det i praksis v\u00e6re SND-systemet selv som m\u00e5 ta ansvaret for den n\u00f8dvendige avveiingen av nasjonale og regionale f\u00f8ringer. Innenfor en l\u00f8sning hvor en satser p\u00e5 \u00e5 utl\u00f8se ytterligere regionalt engasjement i n\u00e6ringspolitikken, mener flertallet at det b\u00f8r vurderes \u00e5 gi SNDs regionale styrer det formelle ansvar for avveining av nasjonale og lokale hensyn. Flertallet tilr\u00e5r at ulike alternativer med delt statlig/fylkeskommunalt eierskap til SND og/eller utvidete fullmakter for SNDs regionale styrer utredes n\u00e6rmere. I tillegg kan fylkesplanen gis en forpliktende virkning som vil gi sterkere overordnete f\u00f8ringer p\u00e5 SNDs virkemiddelbruk enn i dag. Det forutsettes at b\u00e5de lokale og nasjonale hensyn ivaretas i fylkesplanen gjennom fortsatt sentral statlig godkjenning.\n\nUtvalgets mindretall, medlemmene Austeng, Fluge og Sundsb\u00f8 \u00f8nsker \u00e5 sl\u00e5 fast at det regionale SND-styret skal v\u00e6re oppnevnt av det regionale folkevalgte niv\u00e5 og ha reell beslutningsmyndighet.\n\n## 9.3 Samferdsel\n\n## 9.3.1 Lokal og regional samferdsel\n\nI dette avsnittet dr\u00f8ftes oppgave- og ansvarsfordelingen p\u00e5 samferdselsomr\u00e5det. Dr\u00f8ftingen har s\u00e6rlig fokus p\u00e5 regional samferdsel. Det vises til kapittel 14 og 17 for en mer utfyllende beskrivelse av oppgavefordelingen og endringer i oppgavefordelingen p\u00e5 samferdselsomr\u00e5det, og til kapittel 8 for evaluering av fylkeskommunens regionalpolitiske rolle.\n\n## 22.214.171.124 Offentlige akt\u00f8rer og virkemidler\n\n## Samferdselsdepartementet\n\nVed siden av \u00e5 ha det overordnete ansvaret for samferdselssektoren og transportplanleggingen, har departementet bl.a. ansvaret for bestilling og finansiering av regionale flyruter (kortbanerutenettet), ansvaret for jernbanetransport og l\u00f8yver til rutedrift over fylkesgrensene.\n\n## Fiskeridepartementet\n\nFiskeridepartementet har det overordnete ansvaret for bl.a. farleder og havner. Dersom en havn har vesentlig betydning utenfor egen kommune eller er av vesentlig beredskapsmessig betydning, er Fiskeridepartementet gitt myndighet \u00e5 oppnevne og sette sammen styre for havnen.\n\n## Statens vegvesen\n\nSamferdselsdepartementet har delegert myndighet for vegsp\u00f8rsm\u00e5l til Statens vegvesen. Vegdirektoratet utgj\u00f8r den sentrale administrasjonen og har det overordnete ansvaret innenfor hele den statlige del av etatens ansvarsomr\u00e5de. Direktoratet har planleggingsansvaret n\u00e5r det gjelder den delen av riksvegnettet som defineres som stamveger. Overordnete forslag p\u00e5 stamvegnettet fremmes i stortingsmeldingene om nasjonal transportplan. Vegkontorene i hvert fylke er ut\u00f8vende ledd i vegetaten, og har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av b\u00e5de riks- og fylkesvegnettet. Vegkontorene i hvert fylke er med andre ord underlagt to myndigheter. I saker som gjelder generelle veg- og vegtrafikksp\u00f8rsm\u00e5l og riksvegsaker er vegkontorene underlagt Vegdirektoratet, mens i fylkesvegsaker er vegkontorene underlagt fylkeskommunen. Vegkontorene har planleggingsansvaret n\u00e5r det gjelder riksvegene utenom stamvegnettet.\n\n## Jernbaneverket og Jernbanetilsynet\n\nJernbaneverket er infrastrukturforvalter for det statlige jernbanenettet. Ved siden av ett sentralt kontor, har Jernbaneverket fire regionkontorer. Jernbanetilsynet gir tillatelse og f\u00f8rer tilsyn med jernbanevirksomhet.\n\n## Luftfartsverket og Luftfartstilsynet\n\nLuftfartsverket administrerer det statlige lufthavnnettet som best\u00e5r av 45 lufthavner. Av disse er 17 stamlufthavner. I tillegg er 6 ikke-statlige lufthavner \u00e5pne for lufttrafikk. Luftfartsverket har 10 regionkontorer. Luftfartstilsynet f\u00f8rer tilsyn med luftfartsvirksomheten.\n\n## Fylkeskommunen\n\nFylkeskommunen har det politiske og \u00f8konomiske ansvaret for fylkeskommunale veger. De fylkesvise statlige vegkontorene ivaretar de praktiske veioppgavene for fylkeskommunen. Fylkeskommunen har det overordnete ansvar for lokal kollektivtransport og har tilskuddsansvar for den lokale kollektivtransporten med unntak av jernbanetjenester, hurtigruten og riksvegferger. I de tilfeller hvor fylkeskommunen yter tilskudd til lokal jernbane innen et fylke, har den imidlertid myndighet til \u00e5 godkjenne ruteplaner og takster. Fylkeskommunen har ansvaret for spesialtransporten for funksjonshemmede (omtalt s\u00e6rskilt). Fylkeskommunen gir l\u00f8yver til gods- og persontransport innad i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for fylkesplanen og har en viktig rolle ved prioritering og planlegging av nye riksveganlegg. Med unntak av \u00f8remerkede tilskudd til fylkesvegene og kompensasjon for dieselavgift for bussruter som inng\u00e5r i det fylkeskommunale tilskuddsansvaret, finansieres fylkeskommunenes utgifter p\u00e5 transportsektoren prim\u00e6rt over inntektssystemet. Ved behandlingen av St. prp. nr. 62 (1999-2000 *) Om kommune\u00f8konomien 2001 mv.* vedtok Stortinget \u00e5 innlemme disse tilskuddene i inntektssystemet fra og med 2001.\n\n## Kommunen\n\nKommunen har i utgangspunktet ansvaret for planlegging, utbygging og drift av offentlige havner, og det er den enkelte kommune som st\u00e5r som eier av havnen, jf. havne- og farvannsloven. Sammen med kommuneloven regulerer havne- og farvannsloven offentlig havnevirksomhet. Kommunen har ansvaret for kommunale veger og hovedansvaret for arealplanlegging og utvikling i kommunen.\n\n## Generelt\n\nAnsvaret for utbygging av gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak og milj\u00f8tiltak som st\u00f8yskjerming, er i hovedsak tillagt vegeier. Kollektivtiltak ivaretas av flere instanser. Ansvaret for kollektivtiltak som er knyttet til vegene (kollektivfelt, busslommer, terminaler etc.) er i hovedsak tillagt vegeier. Ulike kollektivtiltak i st\u00f8rre byomr\u00e5der finansieres ogs\u00e5 av bompengepakker og statlige tilskudd til kollektivtiltak. Helhetlige l\u00f8sninger for et integrert og samlet kollektivtilbud i forhold til de reisende forutsetter samarbeide p\u00e5 tvers av myndighetsomr\u00e5der, sektorer og virksomheter.\n\nN\u00e5r det gjelder havner er det i utgangspunktet opp til den enkelte kommune \u00e5 vurdere behovet for f.eks. s\u00e6rskilt havnestyre. Dersom en havn er av vesentlig betydning, er Fiskeridepartementet gitt myndighet \u00e5 oppnevne styre for havnen. Begrunnelsen er \u00e5 sikre at statens samferdselsmessige og beredskapsmessige interesser blir ivaretatt i havner som har en slik betydning. For havnevesenet i havner med statlig oppnevnt havnestyre, er havnestyret n\u00e6rmeste overordnete politisk organ. Kommunene kan ikke bestemme \u00e5 nedlegge et havnestyre som er opprettet etter Fiskeridepartementets bestemmelser, men kommunestyret kan skifte ut flertallet av medlemmene i havnestyret dersom havnestyret ikke handler slik som kommunestyret \u00f8nsker. Havnevirksomheten skal v\u00e6re selvfinansierende gjennom havneavgifter som skal fastsettes slik at brukerne i prinsippet betaler avgifter i henhold til de kostnader deres bruk p\u00e5f\u00f8rer havnen. Dette gjelder uavhengig om havnen har statlig oppnevnt styre eller ikke. Havnekassens midler kan ikke benyttes til annet enn havneform\u00e5l og er adskilt fra kommunens \u00f8vrige \u00f8konomi.\n\n## 126.96.36.199 Innkomne synspunkter\n\n*Kommunenes Sentralforbund* (KS) viser til egne rapporter og understreker n\u00f8dvendigheten av et trendbrudd i samferdselssektoren 2. KS mener det er en hovedutfordring \u00e5 utnytte potensialet for \u00f8kt kollektivtrafikk, spesielt i byer og tettsteder, samt transportkorridorene mellom disse. KS uttaler videre at det regionale forvaltningsniv\u00e5et m\u00e5 overta ansvaret for all regional samferdsel p\u00e5 veg, sj\u00f8, bane og i luften for \u00e5 oppn\u00e5 en koordinert og effektiv kollektivtransportpolitikk. Ansvaret m\u00e5 organiseres i en oppgradert regional transportetat som ser vegbygging og drift av vegnettet i sammenheng med investeringer og tilbudsutforming for regional kollektivtransport. I f\u00f8lge KS m\u00e5 en slik organisasjon, som skal forvalte betydelige ressurser p\u00e5 vegne av fellesskapet og gj\u00f8re vedtak som i stor grad griper inn i folks hverdag, underlegges folkevalgt kontroll. KS mener staten b\u00f8r beholde ansvaret for stamveger, jernbanens infrastruktur og annen infrastruktur av nasjonal betydning. Den regionale transportetaten forutsettes \u00e5 arbeide n\u00e6rt sammen med \u00f8vrige planmyndigheter p\u00e5 det regionale niv\u00e5 for \u00e5 samordne n\u00e6ringsutvikling, arealbruk og transport.\n\nI forbindelse med h\u00f8ring av en rapport fra M\u00f8reforskning om regionale flyruter (omtalt senere i dette avsnittet), uttaler KS at ansvaret for kj\u00f8p av regionale flyrutetjenester b\u00f8r ligge p\u00e5 fylkeskommunalt niv\u00e5 og v\u00e6re underlagt regional folkevalgt styring, tilsvarende n\u00e5v\u00e6rende ansvar for den regionale kollektivtrafikken. Etter KS' vurdering m\u00e5 det v\u00e6re en forutsetning at en slik ansvarsoverf\u00f8ring ikke medf\u00f8rer reduserte budsjettrammer til form\u00e5let, samt at fylkeskommunene selv f\u00e5r beholde eventuelle oppn\u00e5dde rasjonaliseringsgevinster.\n\n*Finnmark fylkeskommune* er ikke enig i KS' standpunkt n\u00e5r det gjelder de regionale flyrutene. Finnmark fylkeskommune mener at dersom tilskuddet til flyruter blir en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene, vil det kunne \u00f8ke usikkerheten rundt finansieringen. Videre kan en i f\u00f8lge fylkeskommunen, g\u00e5 glipp av eventuelle stordriftsfordeler hvis ikke anbudsprosessene blir gjennomf\u00f8rt p\u00e5 samme tidspunkt i alle de regionale enhetene, og det kan oppst\u00e5 uenighet om kvalitet og finansiering av fylkesoverskridende flyrutedrift. Ogs\u00e5 *Sogn og Fjordane fylkeskommune* er negativ til overf\u00f8ring, bl.a. fordi man frykter at rutetilbudet vil forringes ved fylkeskommunal overtakelse.\n\nI *Oslo kommunes* innspill heter det at dagens oppgavefordeling i hovedsak er hensiktsmessig i Oslo-omr\u00e5det. Imidlertid p\u00e5peker Oslo kommune uklarheter om styringsmyndighet knyttet til havnevirksomhet. Etter kommunens oppfatning b\u00f8r s\u00e6rreguleringen av havnevirksomheten (etter havne- og farvannsloven) oppheves, slik at eiendommer og inntekter knyttet til havnevirksomhet inng\u00e5r som en del av kommunens \u00f8konomiske avveininger og disponeringer.\n\n*Statens vegvesen* foresl\u00e5r i egen merknad til forslaget til Nasjonal transportplan 2002-2011, at det b\u00f8r vurderes \u00e5 overf\u00f8re samferdselsoppgavene i fylkeskommunen til vegkontorene, for \u00e5 forbedre den faglige samordningen mellom infrastrukturtiltak og drift av kollektivtrafikken. En slik organisering tilsvarer organiseringen for fylkesvegene. Statens vegvesen foresl\u00e5r at ordningen med \u00e5 overf\u00f8re fylkenes samferdselsavdelinger til vegkontorene pr\u00f8ves i ett eller flere fylker.\n\nVidere heter det i merknaden fra Statens vegvesen at en variant av en slik l\u00f8sning kan v\u00e6re at staten overtar ogs\u00e5 det \u00f8konomiske, og dermed det politiske ansvaret, ved at kollektivtrafikktilskuddet budsjetteres over vegbudsjettet. En kan da f\u00e5 en helhetlig vurdering og prioritering innen samferdselssektoren, uten \u00e5 ha en regional prioritering mot andre offentlige utgiftsomr\u00e5der.\n\nStatens vegvesen uttaler videre at dersom problemene f\u00f8lger kommunegrensene, kan et godt alternativ v\u00e6re \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for kollektivtransporten fra fylkeskommunen til bykommunen. Dette kan gi bedre mulighet for en samordnet areal- og transportpolitikk, som er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 kunne utvikle et godt og effektivt kollektivtrafikksystem. Statens vegvesen anbefaler ikke et alternativ der fylkeskommunene overtar vegvesenets oppgaver og ansvar. Vegvesenet mener dette vil gi en mindre effektiv vegforvaltning.\n\n*De statlige transportetatene* i fellesskap uttaler at det er behov for en mer samordnet areal- og transportplanlegging. I f\u00f8lge etatene er det hittil ikke utviklet planinstrumenter som sikrer helhetlige og regionale l\u00f8sninger p\u00e5 tvers av kommunegrensene. Etatene mener derfor at plan- og bygningsloven m\u00e5 bli et sterkere styringsinstrument.\n\nOgs\u00e5 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) fra *Samferdselsdepartementet* heter det at ansvaret for kollektivtransporten er fordelt p\u00e5 for mange instanser. Dette hemmer i f\u00f8lge departementet fremdriften i utviklingen av kollektivtrafikken.\n\n*Fylkesmennene* skriver i sitt innspill at en reduksjon i antallet statlige etater, samt klarere grenseoppgang mellom de ulike etatenes ansvarsomr\u00e5de er tiltak som kan lette det statlige samordningsrollen p\u00e5 regionalt niv\u00e5. Det heter ogs\u00e5 at det er mulig \u00e5 understreke fylkesmannens samordningsrolle sterkere.\n\n*Transportbedriftenes landsforbund* peker p\u00e5 at dagens organisering for kollektivtrafikken ikke gir tilstrekkelig slagkraft n\u00e5r det gjelder \u00e5 vinne nye markedsandeler. Den fylkeskommunale organiseringen man har i dag, koblet med en presset fylkeskommunal \u00f8konomi, har etter foreningens syn fungert slik at man verken har f\u00e5tt utviklet tilbudene i distriktene eller utviklet en milj\u00f8begrunnet kollektivtrafikk i byer og tettsteder. Landsforbundet mener samferdselsetatene i fylkeskommunene med fordel kan overf\u00f8res til Statens vegvesen. I byomr\u00e5dene b\u00f8r det vurderes om ikke kollektivansvaret b\u00f8r ligge til den enkelte bykommune. Landsforbundet mener ogs\u00e5 at transportsystemet m\u00e5 ses p\u00e5 som en helhet, slik at det blir mulig \u00e5 foreta reelle prioriteringer og samhandling mellom vegutbygging, baneutbygging og drift av ulike kollektivtransportsystemer.\n\n*N\u00e6ringslivets hovedorganisasjon* (NHO) mener at fylkeskommunene ikke har prioritert midler til sine fylkesveger. Dette har i f\u00f8lge NHO resultert i at fylkesvegene har blitt et fordyrende ledd for n\u00e6ringslivet. NHO mener det ligger store besparelser i \u00e5 konkurranseutsette deler av kollektivtrafikken, men at enkelte fylkeskommuner hindrer dette av ideologiske \u00e5rsaker. NHOs konklusjonen er at dagens fylkeskommune ikke representerer beste enhet til \u00e5 forvalte de oppgaver den er tillagt innen kollektiv og samferdsel. NHO skisserer ikke alternative organisasjonsformer for samferdselssektoren.\n\n*Oppsummering:*Stikkordsmessig blir f\u00f8lgende forhold ofte p\u00e5pekt som problematiske ved dagens oppgavefordeling:\n\n - Flere akt\u00f8rer og uklare ansvarsforhold i forhold til b\u00e5de planlegging, drift og investeringer knyttet til kollektivtrafikken.\n\n - Konkurrerende plansystemer: Fylkesplanleggingen - nasjonale/statlige transportplaner - kommunenes (areal)planer. Det gis uttrykk for at det er behov for en mer samordnet areal- og transportplanlegging regionalt.\n\n - Forholdet mellom fylkeskommunene og vegkontorene.\n\n - Oppsplittet ansvar mellom veg og kollektivtrafikk.\n\n - Sv\u00e6rt ulik finansiering av de ulike transportomr\u00e5dene som inng\u00e5r i sektoren.\n\n - Behov for en mer helhetlig transportpolitikk regionalt hvor transporten p\u00e5 vei, sj\u00f8, bane og i luften ses i sammenheng.\n\n## 188.8.131.52 Tidligere vurderinger av oppgavefordelingen p\u00e5 sektoren\n\nRegjeringen vurderte tredelingen i ansvarsfordelingen for vegnettet i St.meld. nr. 32 (1994-95) *Kommune- og fylkesinndelingen* uten \u00e5 foresl\u00e5 endringer. Stortinget sluttet seg til regjeringens vurdering i Innst. S. nr. 225 (1995-96).\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om endret klassifisering av vegnettet hadde v\u00e6rt tatt opp ved flere anledninger. Stortinget hadde vist til betydelige problemer grunnet lav standard p\u00e5 store deler av fylkesvegnettet og pekt p\u00e5 den klare tendensen til at fylkene reduserte sin innsats i fylkesvegnettet. Ogs\u00e5 regjeringen p\u00e5pekte det uheldige i fylkeskommunenes reduserte innsats p\u00e5 vegsektoren og forskjellene i standard mellom fylkesvegene og riksvegene. Dette kunne i f\u00f8lge regjeringen skyldes manglende prioritering i fylkeskommunene, men ogs\u00e5 forskjeller i \u00f8konomisk evne mellom staten og fylkeskommunene.\n\nI f\u00f8lge meldingen vil en todeling av vegnettet sannsynligvis bidra til administrativ og politisk forenkling p\u00e5 vegsektoren, lette vegplanleggingen og bidra til mer enhetlig vegstandard. Imidlertid mente regjeringen at problemstillingene ogs\u00e5 m\u00e5 vurderes ut fra kommunenes og fylkeskommunenes rolle mer generelt. Regjeringen samlede vurdering var:\n\n\u00bbEn todeling av det offentlige vegnettet vil redusere fylkeskommunens mulighet til \u00e5 foreta samlede politiske avveininger innen sine totale ansvarsomr\u00e5der, og bl.a. medf\u00f8re at fylkeskommunen vil miste virkemidler som er viktige i forhold til lokal kollektivtransport. En todeling av vegnettet vil trolig forutsette vesentlig st\u00f8rre kommuner til \u00e5 forest\u00e5 vedlikehold og investeringer for de omklassifiserte fylkesvegene, enn det ellers legges opp til i denne meldingen. En inndelingsreform som gir bedre avgrensing av fylkene i forhold til dagens bosetting og kommunikasjoner, vil kunne styrke forutsetningene for at fylkeskommunene ivaretar ansvaret for investeringer og vedlikehold av fylkesvegnettet. Regjeringen finner det p\u00e5 denne bakgrunn ikke hensiktsmessig \u00e5 arbeide videre med en eventuell todeling av vegnettet.\u00bb\n\nStortingets flertall sa seg enig med regjeringen i at en helhetsvurdering tilsier en fortsatt tredeling av vegnettet. I denne vurderingen veide hensynet til sm\u00e5 kommuner tungt *.*En todeling av vegsystemet mellom staten og kommunene ville i f\u00f8lge Stortingets flertall medf\u00f8re et uforholdsmessig stort press p\u00e5 de minste kommunene (Innst. S. nr. 225 (1995-96)).\n\n## 184.108.40.206 Forskning og utredning om oppgavefordelingen p\u00e5 samferdselssektoren\n\n## Veger og kollektivtransport\n\nRegjeringen tar sikte p\u00e5 \u00e5 legge frem forslag til en samlet *Nasjonal transportplan* (NTP) for 2002-2011 h\u00f8sten 2000. Transportplanen erstatter de tidligere sektorvise transportplanene for luftfart, jernbane, sj\u00f8 og veg.\n\nDet har v\u00e6rt lagt opp til en bred prosess i forkant av fremleggelsen av planen. H\u00f8sten 1999 la de fire transportetatene; Statens vegvesen, Luftfartsverket, Kystverket og Jernbaneverket, frem et felles forslag til nasjonal transportplan som ble sendt p\u00e5 bred h\u00f8ring. I forkant av etatenes fremleggelse av utkastet til plan, har regjeringens siktem\u00e5l v\u00e6rt bred medvirkning regionalt. Det har v\u00e6rt understreket at fylkeskommunene rolle og medvirkning i planprosessene skulle styrkes. Statens vegvesen har koordinert arbeidet. Det har v\u00e6rt utarbeidet fylkesvise og nasjonale utfordringsdokumenter til transportplanen der ulike bruker- og interesseorganisasjoner og offentlige akt\u00f8rer har gitt innspill. De fylkesvise dokumentene har v\u00e6rt gjenstand for fylkespolitisk behandling.\n\nHensikten med NTP er \u00e5 samle transportplanleggingen i et helhetlig plansystem. NTP erstatter de tidligere etatsvise langtidsplanene. NTP er ment \u00e5 legge til rette for helhetlige politiske prioriteringer, effektiv virkemiddelbruk innenfor sektoren og styrking av samspillet mellom transportformene for \u00e5 bidra til effektive, tryggere og mer milj\u00f8vennlige transportl\u00f8sninger.\n\nI et arbeidsnotat peker Transport\u00f8konomisk institutt (T\u00d8I 2000) p\u00e5 ulike forhold knyttet til oppgavefordelingen i forbindelse med selve planprosessen. Videre trekker T\u00d8I frem enkelte transportpolitiske synspunkter som fremkom i planarbeidet:\n\n - Kontrollen over viktige virkemidler for \u00e5 utvikle helhetlig politikk ligger utenfor samferdselssektoren.\n\n - De statlige etatene er organisert etter forskjellige regionale modeller. Bare Statens vegvesen har en fylkesorganisering som er tilpasset en samordnet planprosess p\u00e5 fylkesniv\u00e5.\n\n - Det er enighet blant etatene om at en mangler gode faglige verkt\u00f8y for \u00e5 gj\u00f8re helhetlige avveininger p\u00e5 tvers av transportmidlene p\u00e5 regionalt niv\u00e5.\n\n - Fylkeskommunens og fylkesmannens rolle i transportplanleggingen var uklar. De to etatene ble ofte trukket tettere inn i planleggingen enn forutsatt fra sentralt niv\u00e5. Dette skapte uklarhet om deres formelle rolle i arbeidet - var de likeverdige deltakere med etatene eller bare observat\u00f8rer?\n\n - Flere fylker oppfattet NTP som delvis konkurrerende med fylkesplanleggingen. NTP var delvis overlappende med fylkesplanleggingen og bidro til mange parallelle prosesser, noe som til en viss grad bidro til en form for planleggingstretthet.\n\nI evalueringen av arbeidet med fylkenes utfordringsdokument til nasjonal transportplan, kom det i f\u00f8lge T\u00d8I, en rekke forslag til institusjonelle endringer for \u00e5 styrke samordningsevnen:\n\n - Alle transportetatene burde samles under Samferdselsdepartementet - enten som separate etater eller som del av en st\u00f8rre trafikk-/transportetat.\n\n - Flere av etatene mener samferdselsplanleggingen b\u00f8r heves over fylkesniv\u00e5. Fylkesniv\u00e5et er for begrenset til drive helhetlig overordnet planlegging.\n\n - Forholdet mellom NTP og fylkesplanleggingen b\u00f8r avklares.\n\n - \u00d8kt fylkeskommunalt ansvar for samferdsel gjennom at ansvar for \u00f8vrige riksveger og offentlig innkj\u00f8p av transporttjenester legges til fylkesniv\u00e5et.\n\nB\u00e5de kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, statens vegvesen og andre statlige akt\u00f8rer regionalt og sentralt har roller og oppgaver i areal- og transportplanleggingen. Akt\u00f8rene har oppgaver b\u00e5de i kraft av \u00e5 v\u00e6re planleggings- og arealmyndigheter og ansvarlige for transportaktivitet og transportinfrastruktur, jf. kapittel 8 om evaluering av fylkeskommunen, kapittel 14 med beskrivelse av oppgavefordelingen og avsnitt 9.5 med dr\u00f8fting av arealplanlegging. For \u00e5 bedre samordningen innen areal- og transportplanleggingen, har regjeringen gitt rikspolitiske retningslinjer for en samordnet areal- og transportplanlegging (Rundskriv T-5/93 Milj\u00f8verndepartementet). Retningslinjene skal klargj\u00f8re prinsipper for hva som skal tillegges vekt i areal- og transportplanleggingen.\n\nSt.meld. nr. 29 (1996-97) *Regional planlegging og arealpolitikk* p\u00e5peker behovet for en mer strategisk innrettet areal- og transportplanlegging i byomr\u00e5dene, dvs. \u00e5 vektlegge planleggingen p\u00e5 overordnet niv\u00e5 f\u00f8r mer detaljerte beslutninger om arealbruk og enkeltprosjekter innen transportsektoren fattes. Stortingsmeldingen p\u00e5peker ogs\u00e5 at oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune medf\u00f8rer begrensninger i forhold til \u00e5 vurdere arealbruk og transportsystem i sammenheng i byomr\u00e5dene. Det heter at det for arealbruken har v\u00e6rt spesielt vanskelig \u00e5 f\u00e5 nedfelt forpliktende regionale l\u00f8sninger p\u00e5 tvers av kommunegrensene, mens det innen transportsektoren har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til reelle avveininger mellom ulike investerings- og driftstiltak i transportsystemet som helhet.\n\nP\u00e5 oppdrag for Milj\u00f8verndepartementet har Statens forurensningstilsyn i samr\u00e5d med Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, vurdert behovet for revidering av de rikspolitiske retningslinjene for areal- og transportplanleggingen. Etter milj\u00f8direktoratenes mening, har viljen til samordning av areal- og transportplanleggingen \u00f8kt etter at de rikspolitiske retningslinjene ble vedtatt. Etter deres syn, er det likevel behov for \u00e5 revidere de rikspolitiske retningslinjene, s\u00e6rlig for \u00e5 tydeliggj\u00f8re hvilke utfordringer en st\u00e5r ovenfor. Det foresl\u00e5s bl.a. \u00e5 konkretisere forhold som skal vurderes i fylkes- og kommuneplanleggingen samt \u00e5 tydeliggj\u00f8re fylkeskommunens ansvar som samordner.\n\nMilj\u00f8direktoratene peker ogs\u00e5 p\u00e5 andre forhold som det b\u00f8r arbeides videre med for \u00e5 bedre samordningen. Det foresl\u00e5s bl.a. \u00e5 vurdere nye m\u00e5ter \u00e5 organisere og finansiere kollektivtransporten p\u00e5 som i st\u00f8rre grad gj\u00f8re det mulig \u00e5 se utbygging av infrastruktur og drift av kollektivtransport i sammenheng, og p\u00e5 den m\u00e5ten legge til rette for en mer effektiv og milj\u00f8vennlig kollektivtrafikk.\n\nEn synteserapport fra forskningsprogrammet om lokal transport og arealpolitikk (LOKTRA (1994-1999)) gir en oversikt over foreliggende kunnskap om institusjonelle og organisatoriske forholds betydning for den lokale transport- og arealpolitikken (Norges forskningsr\u00e5d 2000). M\u00e5let for forskningsprogrammet er \u00e5 bidra til \u00e5 etablere et kunnskapsgrunnlag for utformingen av lokal transportpolitikk i by- og tettstedsregioner.\n\nRapporten konstaterer at den lokale areal- og transportpolitikken er sterkt preget av at den utformes av et stort antall akt\u00f8rer med mange forskjellige prim\u00e6rinteresser. I f\u00f8lge rapporten viser forskningen at dagens transport- og arealpolitikk i byomr\u00e5dene verken er samordnet, effektiv eller milj\u00f8rettet. Den er heller ikke b\u00e6rekraftig. Det er et gap mellom m\u00e5l og handling. Det heter at ansvaret for de ulike transportformene og virkemidlene innenfor arealpolitikken, transportpolitikken, parkeringspolitikken og milj\u00f8politikken er oppdelt p\u00e5 for mange ulike akt\u00f8rer. I f\u00f8lge rapporten er vegsektoren den dominerende akt\u00f8ren i transportpolitikken, mens kollektivtransportinteressene er svakt organisert og utsatt for en sterkere prioriteringskonkurranse innad i fylkeskommunene.\n\nRapporten oppsummerer en rekke forslag til organisasjonsreformer som kan bidra til en mer effektiv gjennomf\u00f8ring av m\u00e5lene for areal- og transportpolitikken:\n\n - Sterk folkevalgt styring gjennom valgte representanter for befolkningen i de enkelte byomr\u00e5der, dvs. fra ber\u00f8rte kommuner og fylkeskommuner.\n\n - Overordnede arealplaner p\u00e5 fylkes- og kommuneniv\u00e5 b\u00f8r styre mer av byutviklingsm\u00f8nsteret og lokaliseringene. Fylkesdelplaner for areal- og transportstrukturen kan bli et viktig styringsinstrument dersom st\u00f8rre tiltak bare kan gjennomf\u00f8res med grunnlag i en slik plan.\n\n - Forholdet mellom nasjonal infrastrukturplanlegging som Nasjonal transportplan og fylkesplanleggingen b\u00f8r avklares, prim\u00e6rt ved at planleggingen etter plan- og bygningsloven legger premisser for infrastrukturplanene.\n\n - Ansvaret for veg og kollektivtrafikk, investering og drift, overordnet parkeringspolitikk, takster i kollektivtrafikken, samt vegprising, b\u00f8r samles til ett organ, som ogs\u00e5 har kontroll med disponeringen av de offentlige midler p\u00e5 disse omr\u00e5dene.\n\n - Forholdet til nasjonale interesser som f.eks. stamveger, jernbane og ulike milj\u00f8- og vernehensyn m\u00e5 avklares i de enkelte byomr\u00e5der, b\u00e5de gjennom bruk av rikspolitiske retningslinjer, fortsatt statlig \u00f8konomisk ansvar for deler av infrastrukturen, og gjennom konkrete samarbeidsavtaler og -prosjekter mellom regionale (kommunale og fylkeskommunale) og statlige myndigheter.\n\n - P\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 b\u00f8r myndighetene vurdere \u00e5 samle ansvaret for alle transportmidlene, dvs. ogs\u00e5 Kystverket og havnesektoren, under Samferdselsdepartementet.\n\nI et arbeidsnotatet fra Transport\u00f8konomisk institutt om oppgavefordelingen p\u00e5 samferdselsomr\u00e5det, er ogs\u00e5 oppmerksomheten spesielt rettet mot transport i byomr\u00e5dene (T\u00d8I 2000). Problemer knyttet til milj\u00f8 og fremkommelighet er s\u00e6rlig synlig i byomr\u00e5dene. I notatet peker T\u00d8I p\u00e5 ulike forhold knyttet opp mot oppgavefordelingen av betydning for gjennomf\u00f8ringen av samferdselspolitikken.\n\nN\u00e5r det gjelder veger heter det i notatet at en vesentlig styrke ved vegsektoren er den klare ansvarsfordelingen. Statens vegvesen har i f\u00f8lge T\u00d8I en betydelig plan- og gjennomf\u00f8ringskapasitet og har h\u00f8y politisk legitimitet. Forhold som i f\u00f8lge T\u00d8I kan karakteriseres som problematiske innen vegsektoren er:\n\n - Innenfor fylkeskommunenes \u00f8konomiske rammer taper fylkesvegene i kampen om ressursene. Fylkeskommunene kan ha incentiv til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 omklassifisere fylkesvegene.\n\n - Tendensen til at investeringer i nye statlige veganlegg prioriteres fremfor tiltak for drift og vedlikehold.\n\nDe rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging fremhever behovet for alternativ bruk av riksvegmidler til f.eks. kollektivtrafikk, n\u00e5r det kan godtgj\u00f8res at dette samlet gir bedre transportl\u00f8sninger. I f\u00f8lge T\u00d8I kan \u00e5rsakene til at denne muligheten i liten grad nyttes v\u00e6re knyttet til bl.a.:\n\n - Det er vanskelig \u00e5 godtgj\u00f8re at alternative tiltak vil gi samme nytte som vegtiltak. I praksis har mye av bevisbyrden falt p\u00e5 den som \u00f8nsker alternativer til veg.\n\n - Avveiningene mellom satsing p\u00e5 veg eller kollektiv infrastruktur gj\u00f8res formelt p\u00e5 statlig niv\u00e5, ikke i de lokale/regionale organene som formelt ogs\u00e5 er samferdselsmyndighet p\u00e5 omr\u00e5det.\n\nOm regioninndelingen for transportpolitikken heter det at ideelt sett b\u00f8r planlegging og drift av transport skje i enheter som samsvarer med funksjonelle regioner definert som bysentra med pendlingsomland. Rapporten oppsummerer med at det kun er i Oslo-omr\u00e5det at trafikkm\u00f8nsteret har en slik utstrekning at fylkesinndelingen er et st\u00f8rre problem. Her inng\u00e5r kommuner fra 6 fylker i pendlingsomlandet. I landet for \u00f8vrig er det kun overlapp i enkelttilfeller hvor byer ligger n\u00e6r fylkesgrensene. Ellers er problemet motsatt. Fylkene er langt st\u00f8rre enn det funksjonelle byomr\u00e5det. Dette kan i f\u00f8lge T\u00d8I medf\u00f8re at kollektivtransporten for byomr\u00e5dene ikke prioriteres av fylkeskommunen, rett og slett fordi bykommunene er i mindretall og at det tross alt er et trafikkgrunnlag som kan finansiere et visst kollektivtilbud i byene. T\u00d8I-rapporten oppsummerer med at trafikken og dens problemer i hovedsak er av lokal karakter.\n\nTransportpolitikken og virkemidlene er i dag spredt p\u00e5 mange akt\u00f8rer. Kunnskap om optimale samfunns\u00f8konomiske l\u00f8sninger tilsier etter T\u00d8Is vurdering at ulike virkemidlene i st\u00f8rre grad b\u00f8r ses i sammenheng. Svakheter ved den institusjonelle struktur kan i f\u00f8lge rapporten avhjelpes ved prosedyrer. Fors\u00f8k med samordnet areal- og transportplanlegging har imidlertid vist at det er begrenset hvor langt det er mulig \u00e5 konkretisere arealdelen i planene uten at kommunene reagerer.\n\nTransport er et viktig element for regional utvikling og b\u00f8r i f\u00f8lge T\u00d8I ses i sammenheng med andre tiltak for regional utvikling. Det heter i rapporten at hensynet til distriktene har v\u00e6rt viktig som begrunnelse for innretningen av samferdselsressursene, s\u00e6rlig p\u00e5 vegsektoren og ut fra hensynet til likeverdig transportilbud i alle deler av landet.\n\nAvslutningsvis understreker T\u00d8I at en n\u00f8dvendig kursendring mot mer milj\u00f8vennlig bytransport inneb\u00e6rer betydelige belastninger for de lokale politikere som eventuelt skal gjennomf\u00f8re politikken. Utfordringen er \u00e5 skape lokale incentiver for endringer. Ett av argumentene for \u00f8kt lokalt ansvar, ved siden av at viktige virkemidler da kan ses i sammenheng, er \u00e5 redusere de lokale politiske omkostningene ved \u00e5 gjennomf\u00f8re upopul\u00e6re tiltak. Lokale myndigheter m\u00e5 ikke bare bli ansvarlige for reparasjon, men ogs\u00e5 kunne styre de positive virkemidlene (investeringene) og samtidig v\u00e6re trygge for at omfanget av midler ikke reduseres.\n\nInstitutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen har p\u00e5 oppdrag av Samferdselsdepartementet avgitt to rapporter om kollektivtransportens forvaltningsorganisasjon (Osland og Kr\u00e5kenes 1998 og 1999).\n\nDen f\u00f8rste rapporten tar utgangspunkt i behovet for en s\u00e6regen transportpolitikk i de st\u00f8rre byomr\u00e5dene som ivaretar milj\u00f8- og samfunnshensyn. Rapporten fremhever at en sentral forklaring p\u00e5 at man i liten grad har klart \u00e5 n\u00e5 milj\u00f8- og transportm\u00e5lsettingene, er den etablerte organisasjonsstrukturen p\u00e5 omr\u00e5det. B\u00e5de finansierings- og incentivstruktur, s\u00e5 vel som den fragmenterte ansvarsdelingen, gj\u00f8r det i f\u00f8lge rapporten rasjonelt for de ulike akt\u00f8rene p\u00e5 feltet \u00e5 fremme en politikk som i sum legger til rette for personbilbaserte l\u00f8sninger.\n\nI f\u00f8lge rapporten b\u00f8r oppgavefordelingen gi politiske myndigheter b\u00e5de ansvar og muligheter til \u00e5 foreta avveininger mellom kollektivtransport og personbiltransport. Forfatternes vurdering av eksisterende organisasjonsstruktur summeres opp i f\u00f8lgende spissformulering:\n\n\u00abDen etablerte organisasjonsstrukturen er form\u00e5lstjenlig dersom en \u00f8nsker en videre \u00f8kning i personbilbruken i st\u00f8rre byomr\u00e5der, og samtidig finner det form\u00e5lstjenlig at ingen klart kan stilles til ansvar for denne utviklingen\u00bb\n\n(Osland og Kr\u00e5kenes 1999).\n\nRapporten skisserer en idealmodell som skal dekke behov og funksjoner knyttet til kollektivtransporten i byregioner. Det fremheves at en slik idealorganisasjon m\u00e5 ha byomr\u00e5det som sitt myndighetsomr\u00e5de, den m\u00e5 dekke det omr\u00e5det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 realisere en samordnet areal- og transportpolitikk og den m\u00e5 videre kunne formulere m\u00e5lene innen dette omr\u00e5det og ha herred\u00f8mme over de styringsinstrumenter som trengs for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene. Dette inneb\u00e6rer at den m\u00e5 ha myndighet over og vil m\u00e5tte foreta prioriteringer av de \u00f8konomiske ressurser som skal benyttes til infrastruktur (b\u00e5de veg og kollektiv) og til drift av kollektivtransport. Videre m\u00e5 organisasjonen ha myndighet over trafikkregulerende tiltak. Siden en slik organisasjon skal forvalte s\u00e5 vidt betydelige ressurser p\u00e5 vegne av fellesskapet og gj\u00f8re vedtak som i stor grad griper inn i folks hverdag, mener utrederne organisasjonen m\u00e5 underlegges kontroll fra folkevalgte representanter.\n\nI f\u00f8lge rapporten representerer denne modellen et brudd med den enhetlige oppgavefordelingen vi har i Norge. Rapporten utredet derfor tre ulike organisasjonsalternativer: Et fylkeskommunalt alternativ, et bykommunalt alternativ, et statlig samarbeidsalternativ. I tillegg ble et interkommunalt samarbeidsalternativ utredet. Den f\u00f8rste rapporten fra Universitetet i Bergen ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring til en rekke ber\u00f8rte parter av Samferdselsdepartementet h\u00f8sten 1998. Oppsummert viste h\u00f8ringen at det var:\n\n - Enighet om hva som er problemene.\n\n - Enighet om at det er et misforhold mellom problemer og dagens oppgavefordeling.\n\n - Aksept for behovet for endringer i oppgavefordelingen.\n\n - Sv\u00e6rt ulike oppfatninger om hvilken oppgavefordeling som er best egnet til \u00e5 l\u00f8se problemene.\n\nUenigheten om l\u00f8sningsmodellene fulgte det m\u00f8nster at en gikk inn for \u00e5 tilf\u00f8re \u00f8kt ansvar (og dermed ressurser) til den type organisasjon en selv representerte.\n\nI sine forel\u00f8pige kommentarer til rapporten sa Samferdselsdepartementet seg enig i behovet for \u00e5 se satsing p\u00e5 kollektivtransport i sammenheng med rammebetingelsene for personbilbruk i omr\u00e5der med kapasitets- og lokale milj\u00f8problemer. Videre uttalte Samferdselsdepartementet:\n\n\u00abEn organisering som legger opp til at ett organ i st\u00f8rre grad har ansvaret for et sammenhengende transportomr\u00e5de, der b\u00e5de drift av ulike transportmidler og infrastrukturtiltak kan ses i sammenheng, vil kunne forbedre muligheten for \u00e5 styrke kollektivtransportens stilling i forhold til f.eks. bruk av privatbil. I en slik sammenheng vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 etablere et organ som har ansvaret for \u00e5 skaffe totaloversikt, klarlegge m\u00e5l, skissere strategier og prioritere bruk av \u00f8konomiske, legale, fysiske og pedagogiske virkemidler innen omr\u00e5det\u00bb 3.\n\nOppf\u00f8lgingsrapporten fra Universitetet i Bergen tar utgangspunkt i den ovennevnte problemstrukturen og diskuterer ulike l\u00f8sninger p\u00e5 oppgavefordelingen i lys av denne.\n\nOppf\u00f8lgingsrapporten utdyper tre alternative organisasjonsl\u00f8sninger (Disse bygger videre p\u00e5 de modellene skissert i den f\u00f8rste rapporten.):\n\n1. Det bykommunale alternativet som er relevant for byomr\u00e5der hvor problemstrukturen i stor grad samsvarer med bykommunens territorium (Troms\u00f8 er i denne kategorien). Alternativet inneb\u00e6rer overf\u00f8ring av ansvaret for drift av kollektivtransporten fra fylkeskommunen til bykommunen, samt overf\u00f8ring av en st\u00f8rre del av vegnettet til bykommunen.\n\n2. Det fylkeskommunale alternativet har sin s\u00e6rlige relevans for byomr\u00e5der med interkommunal problemstruktur, dvs. omr\u00e5der der problemstrukturen overskrider kommunegrensene, men er avgrenset innen et fylke (Nord-J\u00e6ren/Stavanger er i denne kategorien). Alternativet inneb\u00e6rer bl.a. \u00e5 overf\u00f8re deler av ansvaret for riksvegnettet til fylkeskommunen og en styrking av fylkeskommunene p\u00e5 bekostning av kommunen i arealpolitikken.\n\n3. Rapporten behandler oppgavefordelingen n\u00e5r det gjelder Oslo-omr\u00e5det s\u00e6rskilt. Oslo-omr\u00e5det er kjennetegnet av at problemstrukturen overskrider b\u00e5de kommune- og fylkesgrensene, jf. NOU 1997:12 *Grenser til besv\u00e6r*. Rapporten peker p\u00e5 to alternative l\u00f8sninger for hovedstadsomr\u00e5det:\n \n a) Endring av fylkes-/kommunegrenser, f.eks. ved etablering av et hovedstadsfylke, kombinert med en overf\u00f8ring av riksvegene til den nye fylkeskommunen.\n \n b) Etablering av et nytt og statlig organ for transport i regionen med klar myndighet. Et slikt statlig forvaltningsorgan gis en utforming som ogs\u00e5 sikrer lokalpolitisk forankring og representasjon.\n\nI tillegg dr\u00f8fter rapporten utvikling av mer forpliktende samarbeid mellom akt\u00f8rene for en mer samordnet lokal transportpolitikk.\n\nAvslutningsvis konkluderes det med at det er behov for et klarere skille mellom den delen av kollektivtransporten som prim\u00e6rt har en velferdsbegrunnelse (distriktene) og den delen som ogs\u00e5 har en milj\u00f8- og kapasitetsbegrunnelse (byomr\u00e5dene). Det heter at alle de skisserte alternativene har det til felles at de representerer en forbedring sammenlignet med dagens oppgavefordeling. Rapporten foresl\u00e5r \u00e5 pr\u00f8ve ut de ulike modellene i byomr\u00e5dene der problemene er st\u00f8rst. Konkret foresl\u00e5r rapporten at Troms\u00f8 og Bergen b\u00f8r pr\u00f8ve ut det bykommunale alternativet, Trondheims-omr\u00e5det og Nord-J\u00e6ren/Stavanger b\u00f8r pr\u00f8ve ut det fylkeskommunale alternativet og hovedstadsomr\u00e5det b\u00f8r pr\u00f8ve ut det statlige samarbeidsalternativet.\n\nHovedstadsutvalget vurderte hvordan inndeling og oppgavefordeling p\u00e5virker transportl\u00f8sningene i hovedstadsomr\u00e5det, og i hvilken grad det er behov for \u00e5 samordne transportpolitikken i omr\u00e5det bedre (NOU 1997:12). I utvalgets konklusjoner oppsummeres det med at rammebetingelsene som f\u00f8lge av inndelingen og oppgavefordelingen i hovedstadsomr\u00e5det ser ut til \u00e5 inneb\u00e6re begrensninger for muligheten til \u00e5 utforme en helhetlig transportpolitikk som kan sikre fremkommelighet, effektiv utnyttelse av transportapparatet, samordnet kollektivtransport og ivareta milj\u00f8hensyn innenfor omr\u00e5det som helhet. Det pekes konkret p\u00e5 behovet for en mer samordnet politikk for infrastrukturinvesteringer. Investeringer i bane og veg blir i f\u00f8lge utvalget, ikke fullt ut avveid i forhold til hverandre. Det eksisterer f\u00e5 mekanismer som sikrer en felles parkeringspolitikk. Utvalget mente at sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 nedklassifisere riksvegene som ikke er stamveger, burde utredes. Det heter at en eventuell nedklassifisering, vil styrke fylkeskommunens styring av den regionale samferdselspolitikken og gj\u00f8re det lettere \u00e5 vurdere kollektivtrafikk og vegpolitikk i sammenheng. Videre p\u00e5pekes at oppgavefordelingen med et kommunalt ansvar for arealbruk til boliger og n\u00e6ringsform\u00e5l, et fylkeskommunalt og statlig ansvar for transportl\u00f8sningene og en havnepolitikk med utgangspunkt i det enkelte havnedistrikt, ikke legger godt nok til rette for \u00e5 sikre utbyggingsm\u00f8nstre med gode transportl\u00f8sninger. Til slutt understreker utvalget viktigheten av at investeringer i infrastruktur og drift og innkj\u00f8p av materiell i kollektivtransporten ses sammenheng. Utvalget peker ogs\u00e5 p\u00e5 at sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for kj\u00f8p av lokale jernbanetjenester fra staten til fylkeskommunen burde utredes med sikte p\u00e5 en mer samordnet kollektivtransport.\n\nI Gallups \u00e5rlige bruker- og befolkningsunders\u00f8kelse stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om brukernes tilfredshet med kollektivtilbudet, jf. omtale i kapittel 8. Brukerne ble bedt om \u00e5 vurdere det kollektive transporttilbudet innen og ut av bostedskommunen. Gallups brukerunders\u00f8kelse viser at om lag halvparten av brukerne av kollektivtransport er misforn\u00f8yde med det kollektive transporttilbudet innen kommunen, mens i overkant av 35 prosent av brukerne er misforn\u00f8yd med tilbudet ut av kommunen. Imidlertid sier ikke unders\u00f8kelsen noe om hva brukerne er misforn\u00f8yd med og heller ikke hvilke av brukerne (hyppige eller ikke) som er minst tilfredse. Ut fra en slik enkel unders\u00f8kelse er det derfor vanskelig \u00e5 identifisere om det er trafikkselskapene, oppgavefordelingen p\u00e5 samferdselsomr\u00e5det eller fylkeskommunen som m\u00e5 ta hovedansvaret for brukernes utilfredshet.\n\nP\u00e5 oppdrag av Norsk forskningsr\u00e5d har Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjort en unders\u00f8kelse med fokus p\u00e5 hvordan de fylkeskommunale samferdselsetatene forholder seg til den endringen som har funnet sted i samfunnets prioriteringer n\u00e5r det gjelder velferds- og milj\u00f8politikk (R\u00f8e og Stigen 1995). Det som kalles velferdsargumentet har v\u00e6rt den tradisjonelle begrunnelsen for kollektivtrafikken. I tillegg til velferdsargumentet m\u00e5 fylkeskommunene n\u00e5 forholde seg til milj\u00f8argumentet for kollektivtrafikken. Studien fokuserer p\u00e5 to hovedsp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n - Hva karakteriserer samferdselsetatenes politikkutforming \u2013 er de i ferd med \u00e5 utvide eller endre sitt politikkomr\u00e5de?\n\n - Hvilke faktorer legger til rette for, og hvilke faktorer kan bremse utviklingen i retning av et bredere samfunnspolitisk virkefelt for samferdselsetatene?\n\nStudien viser at samferdselsetatenes politikkutforming synes \u00e5 v\u00e6re preget av forutsigbarhet og standardiserte rutiner knyttet til de lovp\u00e5lagte forvaltningsoppgavene. Det er disse oppgavene som legger beslag p\u00e5 det meste av tid og ressurser. Strategisk planlegging og utviklingsarbeid vies mindre oppmerksomhet. Det er f\u00e5 avveininger mellom velferdsm\u00e5lsettingene og milj\u00f8m\u00e5lsettingene i overordnete plandokumenter (samferdselsplaner og fylkesplaner). Et annet trekk er at planene er lite konkrete p\u00e5 m\u00e5l, konsekvensvurderinger og forslag til ansvarsdeling. Dermed gir planene svakt grunnlag for politiske beslutninger. Planer som omhandler avgrensede tema vier derimot st\u00f8rre plass til konkrete m\u00e5lsettinger og virkemiddeldiskusjoner, men i flere fylker er det f\u00e5 slike planer.\n\nN\u00e5r det gjelder betydningen av forhold som kan fremme eller hindre utviklingen av samferdselsetatens samfunnspolitiske virkefelt, peker rapporten p\u00e5 bl.a. disse faktorene:\n\n - Delt ansvar mellom samferdselsetatene i fylkene og de regionale statlige vegkontorene, og ulike \u00f8konomiske rammebetingelser for kollektivtrafikken og riksveger hindrer utvikling.\n\n - Lav planleggingsaktivitet p\u00e5 omr\u00e5det i fylkeskommunene.\n\n - De fylkeskommunale samferdselsetatene har liten innflytelse p\u00e5 andre viktige akt\u00f8rer.\n\nRapporten konkluderer med at de fylkeskommunale samferdselsetatene mangler kontroll og innflytelse over viktige virkemidler og ressurser som skal til for at etaten skal kunne prioritere og iverksette nye og utvidete politiske m\u00e5lsettinger. De institusjonelle og \u00f8konomiske rammebetingelsene bidrar til \u00e5 gj\u00f8re det vanskelig for etaten \u00e5 utvide sitt ansvarsomr\u00e5de fra prim\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re velferdsproduksjon til \u00e5 v\u00e6re en del av den strategiske milj\u00f8politikken. De fylkeskommunale samferdselsetater er etter forfatternes syn p\u00e5lagt et st\u00f8rre symbolsk ansvar enn de er i stand til \u00e5 b\u00e6re kapasitetsmessig og rent \u00f8konomisk.\n\n## Nasjonale og regionale havner\n\nI en utredning fra Universitetet i Bergen (Myklebust 1999) problematiseres forholdet mellom de statlig opprettede havnestyrene og havnekassen p\u00e5 den ene siden og det kommunale selvstyret og retningslinjer for statens styring med kommunesektoren p\u00e5 den andre. I f\u00f8lge utredningen, er det n\u00e6rliggende \u00e5 vurdere p\u00e5 nytt behovet for \u00e5 \u00f8remerke midlene i havnekassen. \u00d8remerkingen strider mot de generelle prinsippene for finansiering av kommunesektoren og reduserer kommunenes handlefrihet. Dersom \u00f8remerkingen oppheves, vil kommunen fortsatt ha det \u00f8verste ansvaret for drift og investeringer i havnen. N\u00e5r det gjelder havnestyrene som er opprettet av Fiskeridepartementet med til dels autonom kompetanse i medhold av havneloven, er ikke disse i samsvar med kommunelovens forutsetning om statlig styring gjennom kommunestyrene. I forhold til disponering av havnenes arealer kan dagens myndighetsforhold mellom statlige havnestyrer og kommunene bidra til uklarhet og v\u00e6re problematisk. For \u00e5 rydde opp i kompetansevanskene som forholdet mellom havnestyret og kommunestyret reiser, kan det finnes en ordning der de nasjonale havnene bedre tilpasses den ordin\u00e6re kommunalforvaltningen. Nasjonale og regionale interesser b\u00f8r i f\u00f8lge rapporten ivaretas gjennom andre og mer egnede styringsformer.\n\nI en utredning utgitt av Sj\u00f8rettsfondet (Hagberg 1999) dr\u00f8ftes ulike forhold knyttet til styring og \u00f8konomiforvaltning i norske havner. I utredningens avsluttende kommentarer heter det at det trengs presiseringer i forholdet mellom havneloven og kommuneloven. Videre sp\u00f8r utredningen om det er hensiktsmessig \u00e5 opprettholde ordningen med myndighet direkte tillagt havnestyret. Satt p\u00e5 spissen blir sp\u00f8rsm\u00e5let i f\u00f8lge utredningen, om de tilsynelatende fordelene man oppn\u00e5r oppveier for uklarheten knyttet til kommunestyrenes myndighet i ulike situasjoner. Videre heter det at det ogs\u00e5 er grunn til \u00e5 vurdere hensiktsmessigheten av havnekassen og bruken av denne. Dersom havnekassen skal opprettholdes, b\u00f8r det i f\u00f8lge utredningen foretas en presisering av begrepene havnekasse og havneform\u00e5l.\n\n## Havner og infrastruktur for sj\u00f8transport\n\nI St.meld. nr. 46 (1996-97) gj\u00f8r regjeringen n\u00e6rmere rede for havnekassens finansielle stilling. I meldingen varsler regjeringen at den vil vurdere problemene knyttet til havnekassens midler og hva som ligger i begrepet havneform\u00e5l i enn egen utredning om organiseringen og styreformen i norske havner.\n\n## Regional luftfart\n\nM\u00f8reforskning Molde har p\u00e5 oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet laget en rapport om finansieringen av regional luftfart (Hervik, Br\u00e5then og Ohr 1999). Rapporten dr\u00f8fter ulike sider ved \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for kj\u00f8p av regionale flyruter fra Samferdselsdepartementet til fylkeskommunene. Det er i hovedsak fire fylker som har et visst omfang av regionale flyruter (Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylkene) og ruteopplegget er relativt klart inndelt i disse. Rapporten tar utgangspunkt i to overordnete sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n - P\u00e5 hvilket forvaltningsniv\u00e5 kan man forvente best resultater gjennom en anbuds- og driftsoppf\u00f8lgingsfase n\u00e5r budsjettrammene for offentlige kj\u00f8p av flyrutetjenester er fastlagt?\n\n - P\u00e5 hvilket forvaltningsniv\u00e5 kan man forvente at de samlede ressurser til offentlige kj\u00f8p av flyrutetjenester f\u00e5r den beste avveining mot andre offentlige form\u00e5l?\n\nRapporten ser en desentralisering av ansvaret for regionale flyruter til fylkeskommunene som et troverdig virkemiddel for \u00e5 skjerpe konkurransen i det regionale flyrutenettet. Dette kan v\u00e6re rasjonelt ut fra at en da kan f\u00e5 en avveining regionalt mellom ulike transportformer. I tillegg heter det at fylkeskommunene i dagens system kjemper for \u00e5 opprettholde egne flyplasser, fordi fylkeskommunene selv ikke b\u00e6rer kostnadsansvaret. Det heter videre at en desentralisering kan styrke mulighetene for \u00e5 svekke monopolmakten. Dette kan skje ved at tilbyder som \u00f8nsker \u00e5 drive store deler av rutenettet m\u00e5 kommunisere med flere fylkeskommuner som er underlagt en gitt ramme i direkte konkurranse med andre deler av samferdselssektoren, regionalpolitiske virkemidler og tjenesteytingsoppgaver. N\u00e5r det gjelder finansieringen av fylkeskommunenes kostnader foresl\u00e5s det i rapporten prim\u00e6rt en l\u00f8sning der tilskuddet til flytransport innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene og at det utvikles objektive kriterier for fordeling av midler til kortbanenettet.\n\nAvslutningsvis pekes det p\u00e5 flere konsekvenser av \u00e5 desentralisere ansvaret til fylkesniv\u00e5et. Bl.a. nevnes:\n\n - Ekstrakostnader for fylkeskommunene og operat\u00f8rene (ansl\u00e5tt til mellom en og tre millioner kroner per \u00e5r).\n\n - Eventuelle koordineringssvikt mellom fylkene kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 realisere stordriftsfordeler.\n\n - Gitt at midler innlemmes i den generelle rammefinansieringen av fylkeskommunene, kan tilskuddet til kortbanerutenettet tape prioriteringskonkurransen mot andre oppgaver (helse, skole).\n\nI en artikkelen i tidsskriftet Samferdsel nr. 10/1999 oppsummerer forfatterne slik:\n\n\u00bbDesentraliser finansieringen av kortbanerutenettet og legg ansvaret for kostnader og beslutninger der hvor behovene blir definert. Et slikt grep vil legge grunnlaget for \u00f8kt konkurranse ved at kravene til flyplasser, flytyper og rutetilbud bedre vil tilpasses behovene\u00bb.\n\nECON har p\u00e5 oppdrag av flyselskapet Wider\u00f8e ogs\u00e5 utarbeidet en rapport om regionalisering av flyruter (ECON 2000a). Rapporten tar utgangspunkt i den ovennevnte rapporten fra M\u00f8reforskning og dr\u00f8fter mulige konsekvenser av M\u00f8reforsknings forslag.\n\nEtter ECONs vurdering er ikke M\u00f8reforsknings forslag tilfredstillende begrunnet. De mulige positive virkningene er etter ECONs vurdering for sm\u00e5 til \u00e5 oppveie de negative effektene av forslaget.\n\nI rapporten heter det for det f\u00f8rste at en overf\u00f8ring av ansvaret for anbudskonkurransene til fylkeskommunen neppe vil \u00f8ke konkurransen flyselskapene i mellom om de offentlige overf\u00f8ringene til flytrafikken. For det andre heter det i ECONs rapport at en regionalisering av ansvaret vil \u00f8ke faren for at eventuelle stordriftsfordeler i flytrafikken ikke realiseres. Sammenlignet med dagens organisering inneb\u00e6rer regionaliseringen at en ikke har muligheten til \u00e5 lyse ut anbud under ett. Dette vil i f\u00f8lge ECON ogs\u00e5 redusere mulighetene for \u00e5 organisere det regionale rutenettet p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Videre utfordrer ECON M\u00f8reforsknings argument om at en overf\u00f8ring av ansvaret for de regionale flyrutene til fylkeskommunene vil bidra til en mer effektiv bruk av offentlige midler fordi det blir st\u00f8rre samsvar mellom vurderinger av behov og kostnadsansvar. ECON motargumenterer bl.a. med at:\n\n - Fylkeskommunenes vurderinger av transportbehovet vil i for liten grad ta hensyn til nytten av trafikk som g\u00e5r over fylkesgrensene og/eller prim\u00e6rt foreg\u00e5r i kombinasjon med stamrutetrafikk og internasjonal flytrafikk.\n\n - Fylkeskommunenes evne til \u00e5 st\u00e5 i mot kommunale krav om et godt tilbud p\u00e5 egne flyplasser er ikke n\u00f8dvendigvis st\u00f8rre enn statens evne til \u00e5 st\u00e5 i mot kommunale og fylkeskommunale krav.\n\n - Effektiv bruk av offentlige midler p\u00e5 fylkesniv\u00e5 forutsetter fordeling av bevilgningene gjennom objektive kriterier i inntektssystemet. ECON er skeptiske til muligheten for \u00e5 etablere gode kriterier for den regionale flytrafikken.\n\n - ECON tviler p\u00e5 at fylkeskommunale beslutninger i st\u00f8rre grad enn statlige bidrar til effektiv avveining i bruken av midler. I den forbindelse viser ECON til at fylkeskommunens utgifter i stor grad er konsentrert rundt helse- og utdanningssektoren, og at dette bidrar til knapphet p\u00e5 midler til andre sektorer.\n\n - ECON mener M\u00f8reforskning har undervurdert de administrative kostnadene for fylkeskommunene ved en regionalisering.\n\nN\u00e5r det gjelder argumentet til M\u00f8reforskning om at fylkeskommunene vil ha gode forutsetninger for \u00e5 samordne regional lufttrafikk med annen regional transport, viser ECON ogs\u00e5 til St.meld. nr. 15 (1994-95) *Om statens engasjement i regional luftfart*. I meldingen heter det bl.a. at de regionale flyrutene har karakter av \u00e5 v\u00e6re ruter som binder distriktene opp mot naturlige regionale sentra og trafikknutepunkter med forbindelse videre med langdistanseruter. I f\u00f8lge meldingen har denne type flyruter bare i begrenset grad har en lokal funksjon og vil ofte g\u00e5 over fylkes- og kommunegrensene.\n\n## 220.127.116.11 Dr\u00f8fting av oppgavefordelingen\n\n## Oppdelt oppgavefordeling?\n\nI retningslinje 5 og 6 slo utvalget fast at oppgaver som naturlig henger sammen med andre oppgaver og som krever stor grad av samordning for \u00e5 n\u00e5 overordnete m\u00e5lsettinger b\u00f8r legges til samme forvaltningsorgan. I kapittel 6 ble betydningen av fysisk kommunikasjon for samfunnsutviklingen trukket frem. En vel fungerende samferdselssektor legger viktige rammebetingelser for distriktene, byene, regionene og landets \u00f8konomiske og milj\u00f8messige utvikling fremover.\n\nI hvilken grad inneb\u00e6rer s\u00e5 dagens organisering og planlegging p\u00e5 transportsektoren en unaturlig oppsplitting av oppgaver og problemer for oppgavel\u00f8sningen? Bidrar dagens oppgavefordeling til dobbeltarbeid, dobbeltadministrasjon og/eller dobbeltkompetanse p\u00e5 samferdselsomr\u00e5det? Skaper dagens organisering gr\u00e5soneproblemer for brukerne og/eller forvaltningen selv? Ivaretar dagens oppgavefordelingen hensynet til de overordnete politiske m\u00e5lsettinger for samferdselssektoren?\n\n*Vegene*: Utvalget ser ikke at det finnes belegg for at dagens oppgavefordeling p\u00e5 vegsektoren direkte f\u00f8rer til dobbeltarbeid i den forstand at identiske oppgaver blir utf\u00f8rt av flere akt\u00f8rer.\n\nOppdelingen av ansvaret for vegene kan imidlertid inneb\u00e6re at det er bygd opp dobbeltkompetanse og dobbeltadministrasjon i vegsektoren. I varierende grad og med varierende tyngde skal b\u00e5de vegvesenet, fylkeskommunen og kommunen ha kompetanse p\u00e5 veger. Problematikken er nok s\u00e6rlig aktuell n\u00e5r det gjelder fylkesvegene der fylkeskommunen har det politiske og \u00f8konomiske ansvaret, mens vegkontorene har det faglige og praktiske ansvaret. Oppgavefordelingen for fylkesvegene kan derfor medvirke til dobbeltkompetanse og dobbeltadministrasjon mellom fylkeskommunene og vegkontorene. Videre kan dagens deling av ansvar for fylkesvegene, bidra til en utydeliggj\u00f8ring av ansvarsforholdene for innbyggerne. Det er i dag Statens vegvesen som er den tydelig akt\u00f8ren p\u00e5 vegsektoren ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder fylkesvegene. Et tilleggsmoment kan v\u00e6re at vegkontorene i dag er underlagt b\u00e5de Vegdirektoratet og fylkeskommunen, noe som kan medf\u00f8re uklarhet og prioriteringskonflikter.\n\n*Drift kollektivtransport*: Dagens oppgavefordeling kan sies \u00e5 v\u00e6re uhensiktsmessig oppdelt i forhold til retningslinje 6 om at oppgaver som krever samordning overfor brukerne legges til samme forvaltningsorgan. Dette gjelder s\u00e6rlig det statlige bestilleransvar for lokale og regionale jernbanetjenester som er en del av det lokale og regionale kollektivtrafikktilbudet.\n\n*Kollektiv infrastruktur:* Ansvaret for kollektivtiltak i tilknytning til vegene (busslommer, kollektivfelt, terminaler etc.) f\u00f8lger det normale tredelte vegholderansvaret. Over statsbudsjettet gis s\u00e6rskilte tilskudd til investeringer for kollektivtransport i byomr\u00e5dene. Det legges vekt p\u00e5 \u00e5 vurdere tiltak p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5enes ansvarsomr\u00e5der. Midlene kan g\u00e5 til investeringer for kollektivtransport p\u00e5 riks-, fylkes- og kommunale veger og til lokale trikk- og banestrekninger. B\u00e5de statlige riksvegmidler og bompenger kan brukes til investeringer i infrastruktur for kollektivtrafikk dersom det kan godtgj\u00f8res at dette samlet gir en bedre transportl\u00f8sning enn ved \u00e5 bruke midlene til vegutbygging. Parkeringsanlegg i tilknytning til kollektivtrafikkterminaler utgj\u00f8r ogs\u00e5 en del av den kollektive infrastrukturen. Vegkontorene, fylkeskommunene, NSB og kommunene m\u00e5 samarbeide om etablering av slike parkeringsanlegg. N\u00e5r det gjelder infrastrukturen knyttet til jernbanen har Jernbaneverket ansvaret for dette.\n\nI og med at kollektiv infrastruktur i tilknytning til vegene f\u00f8lger samme oppgavefordeling som for vegsektoren, er forholdene her kjennetegnet av tilsvarende problematikk som for vegsektoren. Det finnes ikke belegg for at oppgavefordelingen f\u00f8rer til dobbeltarbeid, men oppdelingen kan inneb\u00e6re at det er bygd opp dobbeltkompetanse og dobbeltadministrasjon knyttet til investeringer i kollektivtrafikktiltak p\u00e5 vegsektoren. N\u00e5r det gjelder parkeringsanlegg i tilknytning til kollektivterminaler er oppgavefordelingen uklar. Verken Statens vegvesen, Jernbaneverket, fylkeskommunen eller kommunen har et definert ansvar for etablering av slike anlegg. L\u00f8sninger og finansiering m\u00e5 derfor finne sted i samarbeid mellom ber\u00f8rte parter i st\u00f8rre spleiselag.\n\n*Areal- og transportplanleggingen*: Hittil er det ikke utviklet planinstrumenter som sikrer helhetlige, regionale l\u00f8sninger p\u00e5 tvers av kommunegrensene. Areal- og transportplanleggingen kjennetegnes av mange akt\u00f8rer med ulike roller og virkemidler. Kommunene er den prim\u00e6re arealmyndighet. Fylkeskommunene har ansvaret for fylkesplanleggingen som ogs\u00e5 skal samordne statens og kommunenes virksomhet i fylkene. Men fylkeskommunen mangler virkemidler til \u00e5 h\u00e5ndheve intensjonene gitt i loven, jf. kapittel 8 og avsnitt 9.5. Statlige etater har etter plan- og bygningsloven mulighet til \u00e5 iverksette statlig plan dersom det er interessekonflikter mellom stat, fylkeskommune og kommune og viktige nasjonale interesser er ber\u00f8rt. Statens vegvesen kan ogs\u00e5 gj\u00f8re krav om s\u00e6rskilt og rask planbehandling i kommunen og fylkeskommunen, og kan ogs\u00e5 fremme vegplaner uten s\u00e6rskilt bemyndigelse fra kommunen eller fylkeskommunen. Videre legges viktige premisser for utviklingen i samferdselssektoren i nasjonale transportplaner som er uttrykk for Stortingets og regjeringens langsiktige prioriteringer for transportpolitikken. For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 samordningsproblematikken har regjeringen gitt rikspolitiske retningslinjer for en samordnet areal- og transportplanlegging. Retningslinjene skal bidra til at kommunene, fylkeskommunen og staten i en tidlig fase kobles, som et grunnlag for \u00e5 oppfylle intensjonene om en samordnet areal- og transportutvikling. En slik samordning kan bl.a. omfatte vegene, bane, bolig, n\u00e6rings- og friluftsform\u00e5l.\n\nAreal- og transportplanleggingen skal legge til rette for en helhetlig transportpolitikk og et godt samferdselstilbud. Imidlertid er planleggingen og samordningen kjennetegnet av en rekke akt\u00f8rer, ulike roller og plansystemer. Slik det er i dag, synes oppgavefordelingen p\u00e5 transport- og arealomr\u00e5det \u00e5 v\u00e6re preget av uklare ansvarsforhold, dobbeltarbeid, dobbeltkompetanse og uheldige gr\u00e5soner b\u00e5de for forvaltningen selv og for brukergruppene. Samferdselssektoren regionalt, ikke minst i de befolkningstette omr\u00e5der der utfordringene er st\u00f8rst, krever enn helhetlig og samordnet planlegging, og oppgavefordelingen synes \u00e5 bryte med retningslinje 5 og 6 om samordning av oppgaver som naturlig h\u00f8rer sammen.\n\n*Oppsummering*: Oppsummert kan f\u00f8lgende forhold sies \u00e5 bryte med retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen om at beslektede oppgaver prim\u00e6rt b\u00f8r legges til samme forvaltningsorgan av hensyn til b\u00e5de brukerne og forvaltningen selv:\n\n - Ansvaret for drift og investeringer i kollektivtrafikken er delt.\n\n - Ansvaret for vegene med tilh\u00f8rende kollektivinvesteringer er delt.\n\n - Ansvaret for areal- og transportplanlegging er delt.\n\n - Ingen akt\u00f8rer har et ansvar for en helhetlig transportpolitikk regionalt.\n\nSom f\u00f8lge av den komplekse oppgavefordelingen er det vanskelig \u00e5 se vegpolitikk og kollektivtransport i fullgod sammenheng. Dette gjelder b\u00e5de i forhold til infrastruktur og drift. Det kan ogs\u00e5 p\u00e5pekes at den statlige sektorinnsatsen p\u00e5 veg p\u00e5virker konkurranseforholdet til og driftsbetingelsene for kollektivtransporten.\n\nOppgavefordelingen vanskeliggj\u00f8r \u00e5 se samferdselssektoren i sammenheng med areal- og byutvikling, boligutbygging og n\u00e6ringsutvikling. Dette hemmer mulighetene for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsettingene for samferdselssektoren med hensyn til bl.a. milj\u00f8 og fremkommelighet.\n\nDet kan se ut som om oppgavefordelingen medvirker til suboptimale l\u00f8sninger, dvs. at akt\u00f8rene handler ut fra delm\u00e5l og har vanskelig for \u00e5 gj\u00f8re helhetlige vurderinger og beslutninger til beste for transportsektoren totalt.\n\nGjennomgangen viser at oppgavefordelingen er kompleks og preget av en rekke akt\u00f8rer, ofte med relativt like oppgaver, men ogs\u00e5 ulike interesser. Det er en sterk sammenheng mellom de ulike oppgavene innad i sektoren. Samferdselsomr\u00e5det er ogs\u00e5 n\u00e6rt knyttet til de fleste andre politikkomr\u00e5der som er avhengig av en velfungerende transportpolitikk. Gjennomgangen synliggj\u00f8r et behov for \u00e5 samle ansvaret for den regionale samferdselen.\n\n## Niv\u00e5plassering\n\nDet er ikke stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved behovet for sentral ansvarsplassering av samferdselsoppgaver som er av nasjonal karakter slik som stamvegene, st\u00f8rre flyplasser og nasjonale jernbanelinjer. Tilsvarende stilles det ikke sp\u00f8rsm\u00e5l ved behovet for et regionalt niv\u00e5 for transportsektoren. Landets regioner er forskjellige med hensyn til geografi, transportettersp\u00f8rsel, bosettings- og n\u00e6ringsstruktur og dette krever n\u00e6rhet, lokal kunnskap og regionalt tilpassede transportl\u00f8sninger. Diskusjonen g\u00e5r p\u00e5 om det er de fylkesvise vegkontorene, fylkeskommunen eller eventuelt begge i fellesskap som skal ha det regionale ansvaret - ikke om en skal ha et regionalt ansvar. N\u00e5r det gjelder det lokale (kommunale) ansvaret for vegene og kollektivinfrastruktur langs disse, debatteres heller ikke dette. Generelt sett synes det ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re samstemmighet om at lokalniv\u00e5et b\u00f8r v\u00e6re prim\u00e6rmyndigheten i arealsp\u00f8rsm\u00e5l. S\u00e5 langt synes niv\u00e5plasseringen generelt \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med retningslinje 1 om at oppgaver b\u00f8r legges til det lavest mulige effektive niv\u00e5.\n\nImidlertid p\u00e5peker b\u00e5de stat, kommunesektoren og ulike utredninger behov for en mer samordnet areal- og transportpolitikk regionalt. Fylkesplanen mangler i dag virkemidler til \u00e5 ivareta samordningen p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, og det kan diskuteres om regionniv\u00e5ets manglende arealansvar er hensiktsmessig i transportsaker som er av regional karakter, jf. avsnitt 9.5.\n\nN\u00e5r det gjelder finansiering av regionale flyruter er dette et ansvar som er tillagt staten sentralt. Det kan diskuteres om sentralniv\u00e5et er det mest hensiktsmessige niv\u00e5 for \u00e5 ivareta denne oppgaven. Det at kortbanenettet er av nasjonal betydning og interesse er et argument for fortsatt sentralt ansvar for kj\u00f8p av regionale flyrutetjenester. Et annet argument er betydningen av \u00e5 kunne se de regionale flyrutene i sammenheng med annen flytrafikk i langdistanserutenettet. Ogs\u00e5 hensynet til effektivitet, forhandlingsstyrke og -kompetanse og at en del av flyrutene g\u00e5r p\u00e5 tvers av fylkesgrensene er argumenter for fortsatt sentralt ansvar.\n\nSamtidig kan det fremsettes argumenter for at det regionale niv\u00e5 vil v\u00e6re det mest hensiktsmessige for kj\u00f8p av regionale flyrutetjenester. For det f\u00f8rste kan det v\u00e6re samfunns\u00f8konomiske gevinster ved \u00e5 legge ansvaret for finansieringen av flyrutene til regionalt niv\u00e5. For det andre er dagens kortbanerutenett i hovedsak forankret til fire fylker. For det tredje vil en ved \u00e5 legge ansvaret for regional luftfart til regionalt niv\u00e5 kunne se regional flytransport i sammenheng med andre samferdselstilbud i regionen.\n\nStaten sentralt har i dag bestilleransvaret for jernbanetjenester. Det sentrale bestilleransvaret har en distriktspolitisk begrunnelse, samt at det er knyttet til et \u00f8nske om en viss transportstandard. Innenfor jernbanesektoren kan det imidlertid v\u00e6re naturlig \u00e5 dele bestilleransvaret mellom staten og det regionale niv\u00e5 ut fra transporttilbudets nedslagsfelt, slik at det regionale niv\u00e5et ivaretar bestilleransvaret for tjenester som er lokale eller regionale i sin karakter. Togtilbudet regionalt og lokalt har i stor grad samme funksjon som lokale buss- og b\u00e5truter, hvor regionniv\u00e5et i dag har bestilleransvaret.\n\nDe viktigste utfordringene n\u00e5r det gjelder fremkommelighet, milj\u00f8belastninger og arealbruk er det byomr\u00e5dene som st\u00e5r ovenfor. Dette sl\u00e5s fast b\u00e5de av fagmilj\u00f8ene og andre ber\u00f8rte parter. I enkelte byomr\u00e5der faller milj\u00f8- og fremkommelighetsproblemene sammen med bykommunenes territorium - oppgavene og utfordringene knyttet til transportsektoren er intrakommunale. Det kan derfor argumenteres for \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for f.eks. kollektivtrafikken og veger til lokalniv\u00e5et der dette er en bykommune og der problemstrukturen i stor grad samsvarer med kommunegrensene. En slik overf\u00f8ring av oppgaver med en lokal karakter kan v\u00e6re hensiktsmessig og i tr\u00e5d med retningslinje 1 for oppgavefordelingen. Imidlertid ville en slik overf\u00f8ring av oppgaver til enkelte bykommuner bryte prinsippet om en enhetlig oppgavefordeling.\n\n## Politisk eller administrativ behandling?\n\nUtvalget forutsetter at ansvaret for samferdsel av nasjonal karakter fortsatt skal ligge til sentralt niv\u00e5. Tilsvarende forutsettes at kommunen har ansvaret for lokale samferdselsoppgaver.\n\nSom dr\u00f8ftet foran kan dagens fragmenterte oppgavefordeling p\u00e5 regionalt niv\u00e5 virke uhensiktsmessig. Dersom en \u00f8nsker \u00e5 m\u00f8te dette gjennom \u00e5 gi ett forvaltningsniv\u00e5 et helhetlig ansvar for transportsektoren, blir sp\u00f8rsm\u00e5let om dette ansvaret b\u00f8r v\u00e6re forankret til et folkevalgt eller et administrativt statlig regionalt organ. Krever oppgavene innen regional transport lokalt politisk skj\u00f8nn og lokal tilrettelegging og prioritering, eller er de kjennetegnet av nasjonale hensyn og standardisering? Utvalget slo i retningslinje 2 fast at oppgaver som krever lokalt politisk skj\u00f8nn og vurdering b\u00f8r legges til folkevalgte organer, mens oppgaver som er kjennetegnet av standardisering eller forutsetter et nasjonalt helhetsgrep (retningslinje 3 og 4), b\u00f8r v\u00e6re et statlig ansvar.\n\nArgumenter for en statlig forankring er behovet for nasjonal styring og koordinering og hensynet til et relativt enhetlig og standardisert transport- og vegtilbud som g\u00e5r p\u00e5 tvers av regiongrensene. Ogs\u00e5 hensynet til at samferdselssektoren ikke skal utsettes for regional prioritering opp mot andre fylkeskommunale oppgaver, har v\u00e6rt p\u00e5pekt i denne sammenheng.\n\nP\u00e5 den andre siden er prioriteringer mellom transportomr\u00e5dene en oppgave som krever lokalt politisk skj\u00f8nn og lokal politisk avveining og prioritering med et mandat fra regionens befolkning. Samferdsel h\u00f8rer videre hjemme i et regionalt utviklingsperspektiv der transportutvikling er et viktig element for regional utvikling. Et aktivt folkevalgt engasjement vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for at den regionale samferdselspolitikken skal underst\u00f8tte nasjonale m\u00e5l som trafikksikkerhet, milj\u00f8, fremkommelighet og velferd.\n\nDen regionale folkevalgte tilpasningen kan ogs\u00e5 underst\u00f8tte de nasjonale m\u00e5lsettingene for samferdselspolitikken. I tillegg inneb\u00e6rer oppgaven forvaltning av betydelige ressurser p\u00e5 vegne av fellesskapet, noe som har v\u00e6rt et argument for folkevalgt kontroll. Avslutningsvis kan det kort fastsl\u00e5s at arbeidet i samferdselssektoren ikke er knyttet til regelanvendelse eller kontroll. Det handler ikke om \u00e5 ut\u00f8ve myndighet eller \u00e5 ivareta enkeltindividets rettssikkerhet som tradisjonelt er funksjoner som er tillagt statsorganer.\n\nDersom det helhetlig ansvaret for regional transport og samferdselsinfrastruktur skal legges til det regionale folkevalgte niv\u00e5, krever dette et visst regionalt handlingsrom. Uten handlingsrom faller mye av selve begrunnelsen for \u00e5 desentralisere ansvar til kommunalforvaltningen bort, jf. kapittel 5. En modell kan v\u00e6re at det regionale folkevalgte niv\u00e5 prioriterer og forvalter virkemidlene innenfor statlig gitte fylkesvise rammer for transport. En annen modell kan v\u00e6re at det regionale folkevalgte niv\u00e5 prim\u00e6rt finansieres over inntektssystemet og f\u00e5r frihet til \u00e5 prioritere virkemidlene opp mot andre form\u00e5l innenfor rammene av overordnete statlige f\u00f8ringer, slik fylkeskommunene ogs\u00e5 i dag finansieres.\n\n## Inndeling\n\nEt annet sp\u00f8rsm\u00e5l er hvorvidt endringer i fylkesinndelingen kan ha betydning for samferdselssektoren og oppgavefordelingen. En vel fungerende samferdselspolitikk er betinget av funksjonelle og slagkraftige regioner som omfatter naturlige bosettings-, sysselsettings- og transportomr\u00e5der. Hovedstadsomr\u00e5det er et eksempel p\u00e5 en funksjonell transportregion hvor problemstrukturen overskrider b\u00e5de kommune- og fylkesgrenser. Det har lenge v\u00e6rt relativt bred enighet om at fylkesinndelingen i hovedstadsomr\u00e5det er problematisk p\u00e5 samferdselsomr\u00e5det. St.meld. nr. 32 (1994-95) *Kommune- og fylkesinndelingen*oppsummerer Christiansenutvalgets vurderinger om fylkesinndelingen der det heter at problemene knyttet til geografisk samordning ikke f\u00f8rst og fremst er knyttet til fylkenes st\u00f8rrelse, men til at fylkesgrensene deler sammenh\u00f8rende omr\u00e5der p\u00e5 en slik m\u00e5te at den regionale samordningen blir mangelfull.\n\nSt\u00f8rre regioner kan svekke de tradisjonelle argumentene for en statlig forankring av oppgaver. Hensynet til nasjonal styring, koordinering og helhetlig planlegging, samt et relativt enhetlig og standardisert transport- og vegtilbud, vil antagelig lettere kunne ivaretas av st\u00f8rre regioner. St\u00f8rre regioner vil ogs\u00e5 kunne gi stordriftsfordeler og samordningsgevinster i forhold til dagens fylkesinndeling. P\u00e5 den annen side er mye av problematikken p\u00e5 samferdselsomr\u00e5det knyttet til lokale forhold i byomr\u00e5dene, og det er vanskelig \u00e5 se hvordan st\u00f8rre regioner skal kunne ha bedre forutsetninger for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nB\u00e5de beslutninger om arealbruk, investeringer i infrastruktur og beslutninger som p\u00e5virker utnyttelsen av det eksisterende transportsystemet, inng\u00e5r i en helhetlig regional samferdselspolitikk. I dag er ansvaret regionalt fordelt p\u00e5 en rekke organer og ulike forvaltningsniv\u00e5er, til tross for at det er en sterk sammenheng mellom oppgavene innen sektoren og en sterk kobling opp mot forvaltning av arealer.\n\nDet synes \u00e5 v\u00e6re oppfatningen blant samtlige offentlige akt\u00f8rer, fagmilj\u00f8er og brukerorganisasjoner at dagens oppsplittede oppgavefordeling p\u00e5 omr\u00e5det reduserer mulighetene for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingene for samferdelspolitikken. Oppgavefordelingen begrenser mulighetene for \u00e5 utforme en helhetlig regional samferdselspolitikk som bidrar til effektiv utnyttelse av transportapparatet, bedre trafikksikkerhet, \u00f8kt fremkommelighet, reduserte milj\u00f8problemer og gode forutsetningene for regional utvikling. P\u00e5 den bakgrunn sl\u00e5r utvalget fast at det er behov for \u00e5 samle ansvaret for regional samferdsel til ett organ som kan samordne og se regionale transportpolitiske utfordringer i sammenheng, og som kan redusere gr\u00e5soner, dobbeltarbeid og dobbeltkompetanse innenfor sektoren.\n\nEtter utvalgets vurdering b\u00f8r ansvaret for det regionale samferdselstilbudet samles til et regionalt folkevalgt organ som kan foreta helhetlige prioriteringer innenfor samferdselspolitikken og samordne i forhold til regional planlegging, utvikling og arealpolitikk. Regional folkevalgt prioritering og tilpasning av transporttilbudet underst\u00f8tter etter utvalgets vurdering de nasjonale m\u00e5lsettingene for samferdelspolitikken og er en viktig forutsetning for regional utvikling.\n\nP\u00e5 den bakgrunn er det utvalgets tilr\u00e5ding \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for de fylkesvise vegkontorene til det regionale politiske niv\u00e5et og omklassifisere riksvegene som ikke er stamveger til regionale veger. Utvalget tilr\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 overf\u00f8re tilskuddsansvaret for lokale og regionale jernbanetjenester til det regionale folkevalgte organet. Det regionale folkevalgte organet vil dermed f\u00e5 et totalansvar for land- og sj\u00f8basert transport av regional karakter og vil kunne vurdere transportomr\u00e5dene i en regional sammenheng.\n\nEn regional folkevalgt l\u00f8sning forutsetter regionalt handlingsrom. Uten handlingsrom faller mye av selve begrunnelsen for \u00e5 desentralisere ansvar bort, jf. kapittel 5. De nasjonale m\u00e5l og den statlige styringen av regional samferdsel m\u00e5 utformes p\u00e5 en m\u00e5te som tillater regional skj\u00f8nnsut\u00f8velse og tilpasning i oppgavel\u00f8sningen. Utvalget tilr\u00e5r at det regionale politiske niv\u00e5ets transportoppgaver finansieres over inntektssystemet.\n\nUt fra en helhetlig vurdering tilr\u00e5r utvalget at staten sentralt fortsatt b\u00f8r ha finansieringsansvaret for de regionale flyrutene. Ogs\u00e5 ansvaret for stamvegene og annen nasjonal transport b\u00f8r etter utvalgets syn ivaretas p\u00e5 sentralt statlig niv\u00e5.\n\nEtter utvalgets vurdering er et vel fungerende samferdselstilbud betinget av funksjonelle og slagkraftige regioner hvor det er naturlig \u00e5 se n\u00e6ringsliv, bosettingsm\u00f8nster og transportstruktur i sammenheng. Utvalget ser behov for endringer i fylkesinndelingen i retning av f\u00e6rre og st\u00f8rre enheter. S\u00e6rlig vil utvalget p\u00e5peke at den administrative inndelingen i hovedstadsomr\u00e5det er lite hensiktsmessig i forhold til omr\u00e5dets transportmessige utfordringer.\n\nI enkelte byomr\u00e5der er transportproblemene i stor grad lokale og innenfor bykommunens grenser. Utvalget foresl\u00e5r derfor at en pr\u00f8ver ut en modell med kommunal overtakelse av tilskuddsansvaret for kollektivtrafikken og veger som ikke er stamveger. Dette er spesielt aktuelt i st\u00f8rre bykommuner hvor transportutfordringene i stor grad sammenfaller med kommunegrensene.\n\nDagens system med statlig oppnevnte havnestyrer i st\u00f8rre havner og \u00f8remerking av havnekassens midler, strider mot viktige prinsipper for den statlige styringen av kommunesektoren. Havnene med statlige oppnevnte styrer er i dag \u00e5 betrakte som s\u00e6rkommuner, og ordningen b\u00f8r etter flertallets (alle unntatt Leschbrandt) vurdering opph\u00f8re. Etter flertallets vurdering b\u00f8r legitime statlige og regionale interesser i stedet formidles gjennom bl.a. regionale planer. Ogs\u00e5 ordningen med adskilte havnekasser b\u00f8r etter flertallets vurdering opph\u00f8re. Havnekassens midler b\u00f8r inng\u00e5 i kommunenes \u00f8vrige \u00f8konomi og underlegges direkte folkevalgt kontroll.\n\nMedlemmet Leschbrandt har sympati med flertallets standpunkt, men viser til at det er vedtatt satt ned et statlig utvalg for \u00e5 f\u00e5 en bred gjennomgang av havneloven. Leschbrandt mener man b\u00f8r avvente denne utredningen, f\u00f8r man tar endelig stilling til \u00f8remerking av havnekassens midler og statlige oppnevnte havnestyrer.\n\n## 9.3.2 Transportordninger for funksjonshemmede\n\nDet eksisterer to ordninger med tilbud om transport for funksjonshemmede:\n\n1. Trygdeetaten formidler st\u00f8nad til bil og/eller grunnst\u00f8nad til transport til funksjonshemmede som har s\u00e6rskilte transportproblemer. St\u00f8naden er rettighetsbasert og finansieres over folketrygden. De lokale trygdekontorene informerer og utreder s\u00f8knader om bilst\u00f8nad med innstilling til fylkestrygdekontoret, som avgj\u00f8r s\u00f8knaden.\n\n2. Fylkeskommunene har det administrative og \u00f8konomiske ansvaret for s\u00e6rskilte transportordninger for funksjonshemmede (tt-tjenesten). I motsetning til folketrygdens st\u00f8nadsordninger er tt-tjenesten ikke rettighetsbasert. Kommunene har ansvaret for utvelgelse av brukere som kan delta i tt-ordningen.\n\nUtvalget vurderer ikke n\u00e6rmere oppgavefordelingen n\u00e5r det gjelder trygdeetatens st\u00f8nadsordninger til bil/grunnst\u00f8nad til transport til funksjonshemmede. Tilbudet er en lovfestet individuell rettighet som er hjemlet i folketrygdloven, og utvalget ser det som naturlig at trygdeetaten har ansvaret ut fra nasjonale likhetsm\u00e5l.\n\nRegjeringen foreslo i St.meld. nr. 92 (1984-85) *Om transport for funksjonshemmede* \u00e5 legge ansvaret for spesialtransport for funksjonshemmede til kommunene. Etter dr\u00f8ftelser mellom departementene og Kommunenes Sentralforbund ble ogs\u00e5 en fylkeskommunal l\u00f8sning vurdert. Imidlertid hadde kommunene til da tatt p\u00e5 seg ansvaret for etablering og drift av spesialtransporten for funksjonshemmede, og en fant det mest hensiktsmessig \u00e5 bygge videre p\u00e5 eksisterende ordninger. Dette innebar at det skulle v\u00e6re opp til den enkelte kommune \u00e5 avgj\u00f8re om det skulle etableres en spesialtransportordning. Etter regjeringens syn ville en kommunal l\u00f8sning ivareta prinsippet om at transporttilbud for funksjonshemmede b\u00f8r v\u00e6re integrert i samfunnets \u00f8vrige transportsystem, fordi transportmidlene ville v\u00e6re basert p\u00e5 de samme transportmidler som stilles til disposisjon for den \u00f8vrige befolkningen. Regjeringen fant det verken n\u00f8dvendig eller hensiktsmessig \u00e5 lovfeste tilbudet (St.meld. nr. 92 (1984-85)).\n\nI den p\u00e5f\u00f8lgende stortingsbehandlingen gikk imidlertid flertallet i Stortingets samferdselskomite inn for at ansvaret for transport av funksjonshemmede burde legges til fylkeskommunen. Etter flertallets vurdering burde spesialtransporten legges til det forvaltningsorganet som har ansvaret for kollektivtransporten til befolkningen for \u00f8vrig (Innst. S. nr. 106 (1985-86)). Flertallet i komiteen forutsatte at eksisterende kommunale ordninger kunne inng\u00e5 som en del av den fylkeskommunale spesialtransportordningen. Flertallet mente videre at en fylkeskommunal l\u00f8sning ville gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 til et mer likeverdig og et mer samordnet transporttilbud p\u00e5 tvers av kommunegrensene.\n\nOrdningen med fylkeskommunal spesialtransport for funksjonshemmede tr\u00e5dte i kraft fra 1988. For de fleste fylkers vedkommende inneb\u00e6rer ordningen i praksis refusjon av transportkostnader ved bruk av drosje eller spesialbiler, og den er i liten grad del av det ordin\u00e6re kollektivtilbudet. Brukernes egenandel tilsvarer ordin\u00e6r kollektivbillett.\n\nSamferdselsdepartementet la i 1997 frem en handlingsplan for funksjonshemmede p\u00e5 samferdselssektoren. Det heter i planen at hovedprinsippet for samferdselspolitikken er at funksjonshemmede skal integreres i den generelle aktiviteten i samferdselssektoren. N\u00e5r det gjelder spesialtransporten for funksjonshemmede viser departementet til en statusunders\u00f8kelse om transport for funksjonshemmede utf\u00f8rt av Agderforskning i 1994 (Simensen, M. og Aase, T. 1994). Rapporten viser bl.a. at over 80 prosent av tt-brukerne er 60 \u00e5r eller eldre. Samferdselsdepartementet viser til statusrapporten og gir bl.a. f\u00f8lgende vurderinger:\n\n\u00bbDet er store variasjoner mellom fylkene n\u00e5r det gjelder utforming av transporttilbudet for funksjonshemmede. Variasjonene i tilbudet kan v\u00e6re et uttrykk for ulike behov fylkene i mellom og dette er fylkeskommunene n\u00e6rmest til \u00e5 vurdere b\u00e5de for spesialtransport og kollektivtransport. Samferdselsdepartementet mener derfor at det er viktig \u00e5 videref\u00f8re ordningen med et samlet fylkeskommunalt ansvar for spesialtransport og kollektivtransport ellers.\u00bb (Samferdselsdepartementet 1997).\n\nDepartementet gir veiledende retningslinjer om kriterier for brukergodkjenning, tilbudets innhold og saksbehandling for den fylkeskommunale spesialtransporten. Retningslinjene ber\u00f8rer ogs\u00e5 kommunene. Det heter bl.a. at godkjenningen av brukere b\u00f8r skje i helse- og sosialsektoren p\u00e5 kommuneniv\u00e5et. Videre heter det at det er viktig med god kommunikasjon mellom sosialetaten og fylkeskommunens samferdselsetat slik at kommunen best mulig kan forvalte sitt ansvar. Godkjenningen av brukerne til spesialtransporttjenesten er \u00e5 betrakte som enkeltvedtak etter forvaltningslovens definisjoner og s\u00f8kere som f\u00e5r avslag vil dermed ha adgang til \u00e5 klage p\u00e5 vedtaket. Som en hovedregel er fylkeskommunen klageinstans. Til sist heter det at kommuner som gjennom egen finansiering og egne ordninger har s\u00e6rskilte kriterier for brukerstatus, selv kan v\u00e6re klageinstans.\n\nUtvalget har mottatt innspill fra enkelte kommuner, fylkeskommuner og Sosial- og helsedepartementet om behov for \u00e5 vurdere oppgavefordelingen for spesialtransporten for funksjonshemmede. Innspillene ber\u00f8rer s\u00e6rlig to forhold. Det ene g\u00e5r p\u00e5 oppgavefordelingen mellom kommunene og fylkeskommunene. Det oppleves problematisk at fylkeskommunene har ansvaret for tilbudet, mens kommunene har ansvaret for \u00e5 godkjenne brukerne. Det andre forholdet som p\u00e5pekes er at det rettighetsbaserte tilbudet fra trygdeetaten til st\u00f8nad til bil/grunnst\u00f8nad til transport for funksjonshemmede delvis overlapper med fylkeskommunenes tt-tjeneste. Brukere kan f\u00e5 et tilbud om transport b\u00e5de fra trygdeetaten og fylkeskommunene/kommunene.\n\nUtvalget har ogs\u00e5 mottatt Funksjonshemmedes fellesorganisasjons (FFO) uttalelse til Stortingets samferdseskomite i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2000. I uttalelsen heter det bl.a. at transport for funksjonshemmede har lav prioritet i fylkeskommunene og at det er store fylkesvise forskjeller i tilbudene som gis. FFO mener det er p\u00e5 tide at dette problemet tas p\u00e5 alvor, og at det utarbeides nasjonale retningslinjer for organisering av tt-tilbudet. Etter FFOs syn kan fylkeskommunen fortsatt st\u00e5 som administrator av ordningen.\n\nDet er flere argumenter for fylkeskommunalt ansvar for tt-tjenesten. For det f\u00f8rste har et viktig prinsipp for all politikk for funksjonshemmede v\u00e6rt prinsippet om sektorintegrering. Slik har det ogs\u00e5 v\u00e6rt innenfor samferdselspolitikken. Videre har et viktig argument for fylkeskommunalt ansvar v\u00e6rt at spesialtransporten skal inng\u00e5 som en del av det totale fylkeskommunale ansvar for kollektivtransport. Fylkeskommunen skal ha mulighet til \u00e5 se funksjonshemmedes behov i sammenheng med tilbudet til resten av kollektivbrukere og dermed kunne gi et helhetlig kollektivtilbud til samtlige grupper. Fylkeskommunen skal dermed kunne p\u00e5virke behovet for spesialtransport ved \u00e5 forbedre det ordin\u00e6re kollektivtransportsystemet. For funksjonshemmede letter dette tilgangen til kollektiv transport. For fylkeskommunene dreier dette seg om \u00e5 tilby et transporttilbud som kan fange opp passasjerer med varierende forutsetninger. Et tredje argument har v\u00e6rt at et fylkeskommunalt ansvar vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 til transportordninger p\u00e5 tvers av kommunegrensene, et mer likeverdig transporttilbud mellom kommunene i samme fylke og en \u00f8nskelig samordning p\u00e5 landsbasis.\n\nP\u00e5 den annen side kan det ogs\u00e5 fremf\u00f8res flere argumenter for \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for tt-tjenesten til kommunene. Et viktig argument for et kommunalt ansvar er at kommunene har hovedansvaret for tjeneste- og omsorgstilbudet til eldre og funksjonshemmede. Individuelle transportbehov p\u00e5virkes av tiltak og prioriteringer ogs\u00e5 p\u00e5 andre sektorer innen kommunen. Tilbudet om spesialtransport for funksjonshemmede kan i denne sammenheng ses p\u00e5 som en naturlig del av kommunenes totale omsorgstilbud og tilpasses dette. Et annet viktig argument for overf\u00f8ring av ansvaret til kommunene, er at kommunene i dag har ansvaret for godkjenning av brukere til tt-tjenesten, uten at de er ansvarlig for tilbudet. For det f\u00f8rste kan det sies \u00e5 bryte med det finansielle ansvarsprinsipp, jf retningslinje 7 for oppgavefordelingen. For det andre kan ansvarsforholdene i en todelingsmodell virke uoversiktlig for innbyggerne. I praksis kan dette bety at kommunene opplever \u00e5 ha et politisk ansvar for tt-tjenesten fordi brukerne opplever kommunen som ansvarlig.\n\nN\u00e5r det gjelder tt-tjenestens niv\u00e5plassering kan ikke oppgaven sies \u00e5 v\u00e6re en oppgave som krever regional forankring i forhold til m\u00e5lgruppen eller det \u00f8konomiske og faglige omfanget av oppgaven. Snarere er det gode argumenter for at lokalniv\u00e5et er det mest effektive niv\u00e5 for h\u00e5ndtering av tt-tjenesten, jf. retningslinje 1 for oppgavefordelingen.\n\nEt tilleggsargument for et kommunalt ansvar for tt-tjenesten er muligheten for koordinering av tt-tilbudet og brukergodkjenning i forhold til rettighetene etter folketrygden. I dag er det ingen koordinering av de to tilbudene og mange funksjonshemmede er godkjent som brukere av tt-ordningen, samtidig som de f\u00e5r bilst\u00f8nad og/eller grunnst\u00f8nad til transport fra folketrygden. Kommunene kan gjennom n\u00e6rheten til trygdekontorene ha gode forutsetninger for \u00e5 koordinere sitt tt-tilbud og godkjenningspraksis med trygdekontorenes st\u00f8nadstildeling. Dette vil kunne moderere dagens overlapping mellom de to virkemiddelordningene.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nEtter utvalgets vurdering b\u00f8r ansvaret for spesialtransporten for funksjonshemmede fortsatt ligge til et folkevalgt niv\u00e5 for \u00e5 sikre best mulig lokale tilpasninger og lokalpolitisk behandling ved prioriteringer mellom ulike tjenestetilbud.\n\nPrinsippet om sektorintegrering og fylkeskommunalt totalansvar for kollektivtrafikktilbudet er argumenter for et fortsatt regionalt politisk ansvar for tt-tjenesten. Imidlertid kan det regionale folkevalgte niv\u00e5et vanskelig overta kommunens ansvar for brukergodkjenning. Dagens oppgavel\u00f8sning forutsetter god kommunikasjon mellom fylkeskommunen og kommunen og bryter med det finansielle ansvarsprinsipp. Etter utvalgets vurdering er spesialtransport for funksjonshemmede i en gr\u00e5sone begrepsmessig. Tjenesten ligger p\u00e5 siden av det ordin\u00e6re kollektivtilbudet. Tt-tjenesten er like mye del av det offentliges prim\u00e6re velferds- og omsorgstilbud.\n\nEtter en samlet vurdering er det utvalgets syn at ansvaret for tt-tjenesten overf\u00f8res til kommunene. En slik l\u00f8sning vil bedre mulighetene for \u00e5 se transporttjenestene i sammenheng med resten av kommunens velferds- og omsorgstilbud og vil kunne gi bedre forutsetninger for koordinering i forhold til trygdeetatens st\u00f8nadsordninger for transport til funksjonshemmede.\n\n## 9.4 Milj\u00f8vern\n\n## 9.4.1 Lokal og regional milj\u00f8vernforvaltning\n\nI dette avsnittet dr\u00f8ftes oppgave- og ansvarsdelingen p\u00e5 milj\u00f8vernomr\u00e5det med fokus p\u00e5 det regionale niv\u00e5et. Det er milj\u00f8oppgavene knyttet til forvaltningen av sektorlovgivningen p\u00e5 omr\u00e5det som her st\u00e5r i fokus. Det vises til kapittel 14 og 17 for en mer utfyllende beskrivelse av oppgavefordelingen og endringer i oppgavefordelingen p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det.\n\n## 18.104.22.168 Offentlige akt\u00f8rer\n\n## Fylkesmannen\n\nFylkesmannen er Milj\u00f8verndepartementets ytre apparat p\u00e5 fylkesniv\u00e5. Den faglige instruksjonsmyndigheten overfor fylkesmannen i milj\u00f8vernsaker er delegert fra Milj\u00f8verndepartementet til Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Fylkesmannens viktigste utgangspunkt for arbeidet innen milj\u00f8vernforvaltningen er de nasjonale milj\u00f8m\u00e5lene og arbeidsoppgavene som trekkes opp i tildelingsbrevene fra Milj\u00f8verndepartementet og milj\u00f8direktoratene. Fylkesmannen har myndighet og oppgaver med hjemmel i naturvernloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, loven om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, friluftsloven, forurensningsloven, plan- og bygningsloven m.fl.. Fylkesmannens hovedoppgaver er tilsyn og r\u00e5dgivning i forhold til kommunene, og kommunene er milj\u00f8vernavdelingenes viktigste brukere.\n\n## Fylkeskommunen\n\nFylkeskommunen har ansvaret for regional kulturminneforvaltning. Fylkeskommunen er delegert myndighet etter kulturminneloven og har innsigelsesmyndighet p\u00e5 kulturminnefaglig grunnlag i plansaker etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunens hovedoppgaver p\u00e5 feltet best\u00e5r i \u00e5 gi tilr\u00e5dinger og veiledning overfor kommuner og enkeltpersoner i bl.a. plan- og byggesaker og i konkret verne- og skj\u00f8tselsarbeid. Oppf\u00f8lgingsansvaret overfor fylkeskommunen som regional kulturminneforvaltning er lagt til Riksantikvaren. Fylkeskommunen har ogs\u00e5 et generelt og bredt ansvar av betydning for milj\u00f8vern etter plan- og bygningsloven samt oppgaver etter friluftsloven.\n\n## Kommunen\n\nKommunen har et generelt milj\u00f8ansvar. Kommunen har som fylkesmannen oppgaver knyttet til sektorlovene, herunder naturvernloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, loven om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, friluftsloven og forurensningsloven. Kommunen har ogs\u00e5 myndighet og ansvar etter plan- og bygningsloven. Kommunene har b\u00e5de praktiske oppgaver og myndighetsoppgaver i milj\u00f8vernforvaltningen.\n\n## 22.214.171.124 Innkomne synspunkter\n\nEtter *Kommunenes Sentralforbunds* (KS) vurdering er en av n\u00f8klene til en god regional utvikling \u00e5 styrke fylkeskommunens rolle i den forebyggende og planorienterte areal- og milj\u00f8politikken i n\u00e6rt samarbeid med kommunene. Etter KS' vurdering stiller lokal Agenda 21 perspektivet ikke f\u00f8rst og fremst krav til en kontrollerende statlig milj\u00f8vernpolitikk, men til forebyggende samfunnsplanlegging. KS foresl\u00e5r en reform av oppgavefordelingen p\u00e5 fylkesniv\u00e5et p\u00e5 det milj\u00f8politiske omr\u00e5det, ved at de oppgavene som i dag er plassert i fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling overf\u00f8res til fylkeskommunen. Ved \u00e5 legge ansvar og myndighet for den regionale milj\u00f8politikken og den regionale planleggingen til fylkeskommunen, vil den helhetlige areal- og milj\u00f8politikken p\u00e5 regionalt niv\u00e5 styrkes. Frifylkefors\u00f8ket i Akershus var etter KS vurdering en vellykket overf\u00f8ring av milj\u00f8vernavdelingen til fylkeskommunen. Fors\u00f8ket er omtalt nedenfor.\n\nI innspill fra *fylkesmennene* gis det uttrykk for at enkelte milj\u00f8oppgaver kan overf\u00f8res til kommunene. Videre heter det at i fylker hvor fylkeskommunen har et stort engasjement knyttet til milj\u00f8vern, er risikoen st\u00f8rre for sprikende signaler til kommunene og overlapping i arbeidet.\n\n*Fylkesmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag* uttaler at det er n\u00f8dvendig \u00e5 samordne innsatsen for \u00e5 minimalisere dobbeltarbeidet mellom fylkeskommunen og fylkesmannen om kulturminne- og friluftsforvaltning.\n\nI innspill fra *Samarbeidsr\u00e5det for Naturvernsaker* 4 heter det at vern og forvaltning m\u00e5 v\u00e6re et nasjonalt, statlig ansvar. Nasjonale m\u00e5l og strategier m\u00e5 i f\u00f8lge Samarbeidsr\u00e5det, v\u00e6re styrende for alle forvaltningsniv\u00e5er. For Samarbeidsr\u00e5det er det viktig at fylkesmannen som er faginstansen ikke svekkes i forhold til politisk styrte organer som fylkeskommunen og kommunen. Imidlertid kan arbeidsoppgavene dreies fra praktiske og ut\u00f8vende funksjoner til en mer rendyrket kontrollfunksjon hos fylkesmannen.\n\nR\u00e5det mener at kommunene m\u00e5 trekkes sterkere med i milj\u00f8forvaltningen for \u00e5 f\u00e5 et eierforhold til milj\u00f8vern. R\u00e5det er bekymret for at den totale kapasiteten n\u00e5r det gjelder natur- og milj\u00f8forvaltning reduseres dersom fylkeskommunen legges ned, men ser ikke noe dramatisk i at kulturminneforvaltningen overf\u00f8res fylkesmannen.\n\nI innspill fra *Norges milj\u00f8vernforbund* heter det bl.a. at fylkeskommunenes ansvar for kulturminnevernet b\u00f8r overf\u00f8res til staten ved fylkesmannen. Videre understrekes behov for statlig forankring av milj\u00f8forvaltningen p\u00e5 regionalt niv\u00e5.\n\n## 126.96.36.199 Tidligere endringer i oppgavefordelingen p\u00e5 sektoren\n\nRegjeringen la i St.meld. nr. 23 (1979-80) *Om funksjonsfordeling og administrasjonsordninger innen Milj\u00f8verndepartementets myndighetsomr\u00e5de* frem forslag om etablering av en frittst\u00e5ende statlig milj\u00f8vernadministrasjon i hvert fylke. Flertallet i Stortinget gikk i mot regjeringens forslag og vedtok i stedet \u00e5 opprette milj\u00f8vernavdelinger med et bredt ansvar ved hvert av fylkesmannsembetene, jf. Innst. S. nr. 184 (1980-81).\n\nI stortingsmeldingen ble det foretatt en avveining av hvilke oppgaver innen Milj\u00f8verndepartementets saksomr\u00e5de som er av nasjonal og statlig karakter og som p\u00e5 fylkesniv\u00e5 b\u00f8r ivaretas av et statlig organ og hvilke som b\u00f8r overf\u00f8res til fylkeskommunen. De fleste oppgaver innen milj\u00f8vern p\u00e5 fylkesniv\u00e5 ble definert til \u00e5 v\u00e6re av nasjonal karakter som m\u00e5 forvaltes av statlige organer. Fylkeskommunene ble prim\u00e6rt tillagt milj\u00f8vernoppgaver gjennom sitt ansvar for fylkesplanleggingen.\n\nRegjeringen vurderte \u00e5 legge de statlig definerte milj\u00f8oppgavene p\u00e5 fylkesniv\u00e5 til fylkesmannsembetene, men fant ikke dette hensiktsmessig, s\u00e6rlig av faglige grunner. Regjeringen gikk i stedet inn for at de stillinger som skal ivareta statlige milj\u00f8vernoppgaver b\u00f8r plasseres i en egen milj\u00f8vernadministrasjon i hvert fylke.\n\nMindretallet i Stortinget minnet om at ett hovedsiktem\u00e5l i arbeidet med reformer i lokalforvaltningen var overf\u00f8ring av ansvar og myndighet til fylkeskommunale og kommunale organer. \u00d8nsket om en videre desentralisering og utbygging av folkestyret burde etter mindretallets vurdering v\u00e6re siktem\u00e5let ved endringer i funksjons- og ansvarsfordelingen. Mindretallet var enig med regjeringen i at de fleste oppgaver som h\u00f8rer inn under Milj\u00f8verndepartementets myndighetsomr\u00e5de m\u00e5 betraktes som en nasjonale oppgave, men mente at dette ikke automatisk tilsier at de dermed m\u00e5 betraktes som statlige. Mindretallet mente tvert i mot at det var mye som talte for at ansvar og myndighet kan legges til fylkeskommunen innenfor rammer fastlagt av sentrale politiske myndigheter.\n\nStortingets flertall mente at de fleste av arbeidsoppgavene innen Milj\u00f8verndepartementets myndighetsomr\u00e5de er \u00e5 betrakte som statlige og nasjonale oppgaver, og at dette tilsier delegering til statlig administrasjon. Flertallet gikk videre inn for at milj\u00f8vernadministrasjonen ble lagt til fylkesmannsembetet fordi en slik forankring vil gi samordning av milj\u00f8vernet i forhold til andre statlige etater fylkesmannen har et samordningsansvar for.\n\nRegjeringen dr\u00f8ftet i St.meld. nr. 39 (1986-87) *Bygnings- og fornminnevernet* faglige og prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til vern og forvaltning av bygninger og fornminner, kulturminnevernet. I meldingen ble det foresl\u00e5tt at Riksantikvaren skal tillegges ansvaret som sentral fagmyndighet med tilsyn- og kontrolloppgaver delegert fra Milj\u00f8verndepartementet, mens fylkeskommunene skal tillegges ansvaret for \u00e5 verne kulturminner regionalt. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Innst. S. nr. 135 (1987-88).\n\nRegjeringen vurderte to modeller utenom fylkeskommunal ansvarsplassering. Den ene innebar en videref\u00f8ring av dav\u00e6rende forvaltning som var lagt til fem arkeologiske landsdelsmuseer. Den andre innebar overf\u00f8ring av kulturminnevernet til fylkesmannen. Etter regjeringens vurdering ville fylkesmannsmodellen gi kobling av kulturminnevernet mot andre milj\u00f8vernoppgaver p\u00e5 fylkesniv\u00e5et og kunne bygge p\u00e5 innarbeidede forvaltningsrutiner i forhold til kommunale planleggings- og utbyggingstiltak.\n\nValget av fylkeskommunen som forvaltningsorgan ble av regjeringen begrunnet med \u00f8nske om lokalpolitisk forankring av arbeidet. Fylkeskommunemodellen ville i f\u00f8lge regjeringen gi de beste muligheter for \u00e5 gj\u00f8re kulturminnevernet til en sak for lokalsamfunnet selv. Et annet viktig argument var fylkeskommunenes rolle som samordnings- og veiledningsorgan innen arealplanarbeidet. Ved \u00e5 legge forvaltningen til fylkeskommunen, kunne vernearbeidet i f\u00f8lge regjeringen knyttes til planprosessen og til fylkeskommunens veilednings- og r\u00e5dgivningsvirksomhet overfor kommunene p\u00e5 et tidlig tidspunkt. Videre hadde fylkeskommunen et faglig apparat p\u00e5 kulturomr\u00e5det som ville sikre samordning og kompetent forvaltning.\n\nUlempene ved fylkeskommunemodellen var i f\u00f8lge regjeringen mindre direkte kobling til de statlige natur- og milj\u00f8vernoppgavene p\u00e5 fylkesniv\u00e5 enn tilfellet ville v\u00e6re med fylkesmannsmodellen. Videre ble det antatt at instruksjonsmulighetene og mulighetene for oppf\u00f8lging og kontroll av virksomheten ville bli mindre ved fylkeskommunemodellen. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om \u00e5 legge ansvaret for kulturminnevernet til fylkeskommunen, jf. Innst. S. nr. 135 (1987-88).\n\n## 188.8.131.52 Forskning og utredning om oppgavefordelingen p\u00e5 sektoren\n\nSom en del av frikommuneprogrammet gjennomf\u00f8rte Akershus fylkeskommune i perioden 1990-1993 et tre\u00e5rig fors\u00f8k innen milj\u00f8vernforvaltningen. Fors\u00f8ket innebar at Akershus fylkeskommune overtok alle oppgaver og all myndighet fra fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling. Fylkeskommunen opprettet en egen milj\u00f8vernavdeling som forberedte milj\u00f8vernsakene for behandling i fylkesutvalget.\n\nAkershusfors\u00f8ket er evaluert i to omganger. Den f\u00f8rste evalueringen vurderte fors\u00f8ket i lys av m\u00e5lsettingene for fors\u00f8ket. Sluttevalueringen fokuserte p\u00e5 kommunenes og den regional forvaltningens vurdering av fors\u00f8ket (Nenseth 1993 og 1994a).\n\nDet heter i rapportene at fors\u00f8ket utfordret prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l for milj\u00f8vernet spesielt og for organiseringen av offentlige oppgaver generelt. Dette gjaldt oppgavefordelingen mellom forvaltningsniv\u00e5ene, forholdet mellom fag og politikk og avveining mellom sektor- eller samordningsl\u00f8sninger i forvaltningen.\n\nI f\u00f8lge rapportene aktualiserte fors\u00f8ket flere interesser og spenninger knyttet til fylkeskommunens regionalpolitiske rolle og organiseringen av den regionale milj\u00f8vernforvaltningen, og fors\u00f8ket ble m\u00f8tt med skepsis. De milj\u00f8vernfaglige interessene var opptatt av at myndighetsoverf\u00f8ringen kunne komme til \u00e5 g\u00e5 utover hensynet til enhetlig nasjonal milj\u00f8politisk styring. Ogs\u00e5 flertallet av kommunene i Akershus var skeptiske til myndighetsoverf\u00f8ringen fordi den \u00e5pnet for at fylkeskommunen fikk en rolle som overkommune i milj\u00f8vernsaker. P\u00e5driverne for fors\u00f8ket fremholdt bl.a. mulighetene for et sterkere milj\u00f8politisk engasjement og bedre integrering av milj\u00f8politiske hensyn i den \u00f8vrige regionalpolitikken.\n\nFors\u00f8ket hadde f\u00f8lgende form\u00e5l der f\u00f8rste og fjerde strekpunkt om ivaretakelse av b\u00e5de nasjonal likhet og regional tilpasning, var en utradisjonell kombinasjon som i f\u00f8lge rapportene av mange ble oppfattet \u00e5 st\u00e5 i motstrid:\n\n - Styrke muligheten for at de nasjonale milj\u00f8politiske m\u00e5lene kunne n\u00e5s i Akershus fylke.\n\n - Utvikle en mer effektiv milj\u00f8vernforvaltning p\u00e5 regionalt niv\u00e5.\n\n - Gi Akershus fylkeskommune st\u00f8rre mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve en helhetlig regionalpolitikk.\n\n - Styrke den direkte politiske styringen av regionale milj\u00f8vernoppgaver.\n\nI forhold til m\u00e5lsettingene ble fors\u00f8ket oppsummert slik:\n\n - *Nasjonale milj\u00f8m\u00e5l*: Fors\u00f8ket endret ikke milj\u00f8vernpraksisen. Det ble derfor antatt at fors\u00f8ket hadde ivaretatt de nasjonale milj\u00f8politiske m\u00e5lsettingene omtrent som tidligere, eller som i andre fylker, med milj\u00f8vernet i fylkesmannens regi.\n\n - *Politisering*: I forhold til m\u00e5let om \u00e5 styrke den politiske styringen ble det registrert en klart st\u00f8rre milj\u00f8- og regionalpolitisk bevissthet blant fylkespolitikerne. Den kom bl.a. til uttrykk gjennom sterkere allianser mellom fylkes- og kommunepolitikerne.\n\n - *Effektivisering:* Det ble rapportert om en noe mer omstendelig saksbehandlingsprosedyre for en del milj\u00f8saker (s\u00e6rlig plansakene), samtidig som de samme sakene antakelig ble bedre effektuert gjennom felles saksfremstilling fra en og samme instans. Fors\u00f8ket eliminerte till\u00f8p til dobbeltarbeid og dobbeltforvaltning av milj\u00f8saker p\u00e5 fylkesniv\u00e5. Fors\u00f8ket innebar styrket kontroll og mer veiledning i forhold til kommunene gjennom fylkeskommunalt engasjement i den kommunale planleggingen.\n\n - *Regionalpolitisk samordning:* Samordningen ble styrket med milj\u00f8vern integrert som en del av den fylkeskommunale forvaltningen. Akershus fylkeskommune var i langt st\u00f8rre grad blitt seg bevisst sin regionalpolitiske rolle. Fors\u00f8ket bevisstgjorde ogs\u00e5 andre regionale instanser, b\u00e5de om deres regionalpolitiske rolle og om n\u00f8dvendigheten av en bedre samordning og felles opptreden p\u00e5 fylkesniv\u00e5.\n\nI Nenseths sluttevaluering fra 1994 ble det rettet fokus mot kommunenes vurdering av fors\u00f8ket, men ogs\u00e5 de n\u00e6rliggende sektorer, dvs. planlegging-, samferdsels-, kulturminnevern- og landbrukssektorens vurderinger. S\u00f8kelyset var rettet mot regional samordning - vertikalt i forhold til kommunene og horisontalt i forhold til sentrale sektoromr\u00e5der p\u00e5 fylkesniv\u00e5et.\n\nFor kommunene i Akershus hadde fors\u00f8ket i f\u00f8lge rapporten hatt liten betydning. Organiseringen av milj\u00f8vernet p\u00e5 fylkesniv\u00e5et var ingen stor sak for dem. Dette skyldes i f\u00f8lge rapporten antagelig at milj\u00f8vernpraksisen i forhold til kommunene ikke hadde endret seg s\u00e6rlig i fors\u00f8ksperioden. Kommunene hadde ikke merket noe nevneverdig forskjeller mellom fylkesmannens og fylkeskommunens h\u00e5ndtering av milj\u00f8vernsakene. Et flertall av kommunene foretrakk imidlertid en fylkesmannsl\u00f8sning for milj\u00f8vern etter fors\u00f8ket, ut fra prinsippet om at fylkeskommunen ikke skal ha overkommunestatus.\n\nDet regionale samarbeidet ble i f\u00f8lge rapporten styrket i fors\u00f8ksperioden. Fors\u00f8ket hadde skapt nye samarbeidsformer og -rutiner og \u00e5pnet opp for utveksling mellom tidligere noks\u00e5 adskilte instanser. Etatene p\u00e5 regionniv\u00e5et hadde et klart \u00f8nske om en mer samlet opptreden utad. Fors\u00f8ket hadde gitt st\u00f8rre tyngde og oppmerksomhet til verdien av regionalpolitisk samordning.\n\nRegjeringen oppsummerte erfaringene med Akershusfors\u00f8ket i St.prp. nr. 50 (1993-94) *Om kommune\u00f8konomien mv*.. Det heter i proposisjonen at i hovedtrekk syntes ikke ut\u00f8velsen av milj\u00f8vernmyndigheten p\u00e5 fylkesniv\u00e5et \u00e5 ha endret seg p\u00e5viselig som f\u00f8lge av at fylkeskommunen hadde overtatt ansvaret. Fors\u00f8ket hadde aktivisert fylkeskommunen som en milj\u00f8politisk akt\u00f8r ved at planbehandlingen mer bevisst hadde inng\u00e5tt som et milj\u00f8politisk virkemiddel. Etter regjeringens vurdering hadde fors\u00f8ket f\u00f8rt til positive resultater i form av \u00f8kt fylkeskommunal prioritering og bedre samarbeid om milj\u00f8vernet i Akershus. B\u00e5de fylkeskommunen og fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling hadde i f\u00f8lge regjeringen, h\u00f8stet erfaringer som gjorde at de ville kunne ivareta milj\u00f8vernhensynene i omr\u00e5det p\u00e5 en bedre og mer effektiv m\u00e5te, ogs\u00e5 etter at fors\u00f8ket ble avsluttet. Fors\u00f8ket viste hvordan fylkeskommunen kunne spille en mer aktiv regionalpolitisk rolle innenfor milj\u00f8vernet. Regjeringen slo fast at flere av erfaringen fra Akershusfors\u00f8ket hadde overf\u00f8ringsverdi til andre fylker og kunne tas direkte i bruk uten fors\u00f8ksstatus. Om organiseringen av milj\u00f8vernforvaltningen p\u00e5 regionniv\u00e5et etter fors\u00f8ksperioden heter det at regjeringen av prinsipielle og overordnete hensyn ser det som lite aktuelt \u00e5 foresl\u00e5 endringer i milj\u00f8vernforvaltningen for regionalt i retning fors\u00f8ksmodellen fra Akershus. Regjeringen ga ingen n\u00e6rmere redegj\u00f8relse for hvorfor den ikke \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 videre med fylkeskommunal milj\u00f8vernforvaltning. Stortingets kommunalkomite kommenterte ikke regjeringens vurdering, jf. Innst. S. nr. 196 (1993-94).\n\nFylkesmennenes oppgaver p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det er n\u00e6rmere omtalt i en rapport fra en arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD 1999). Det heter i oppsummeringen at det sentrale for fylkesmannen er \u00e5 bidra til at statlige m\u00e5l og interesser blir forst\u00e5tt og ivaretatt av kommunene, samtidig som kommunene gis handlingsrom for utforming av en egen milj\u00f8vernpolitikk. Dette b\u00f8r i f\u00f8lge rapporten skje gjennom en overordnet og samordnet styringsdialog og gjennom deltakelse i fylkeskommunale og kommunale planprosesser. Videre skal det i f\u00f8lge rapporten legges vekt p\u00e5 milj\u00f8faglig samordning mellom regionale statlige sektormyndigheter. Det heter ogs\u00e5 at myndighetsut\u00f8velse knyttet til s\u00e6rlovene p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det fortsatt vil v\u00e6re viktig, men i f\u00f8lge arbeidsgruppen b\u00f8r det skje en bedre tilrettelegging av myndighetsfordelingen mellom staten og kommunene og forenklinger i saksbehandlingen. Det heter videre at formidling av milj\u00f8kunnskap i fylket fortsatt vil v\u00e6re viktig.\n\nP\u00e5 oppdrag av utvalget har Statskonsult foretatt en kartlegging og analyse av regional statsforvaltnings virkemiddelbruk overfor kommunesektoren (rapport 1999:21). P\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det uttaler enkelte informanter b\u00e5de i kommunene og regional stat at det ikke er enighet om alle m\u00e5l innenfor milj\u00f8sektoren. Konfliktene p\u00e5 milj\u00f8sektoren handler ofte om rovdyrproblematikk, arealbruk, motorferdsel i utmark og renseanlegg i sm\u00e5 kommuner. Det er heller ikke alltid enighet mellom fylkesmannen og kommunene i valg av virkemidler.\n\nVidere heter det i Statskonsults rapport at kommunene p\u00e5 milj\u00f8vernomr\u00e5det har en felles opplevelse av at staten i sin formidling av m\u00e5l og krav ser milj\u00f8vern isolert, mens kommunene m\u00e5 tenke milj\u00f8vern i sin helhet. Tilskuddsordningene og rapporteringsordningene er tilpasset bare deler av helheten. Dette medf\u00f8rer problemer for kommunene som m\u00e5 lage sm\u00e5 enkeltplaner for \u00e5 kunne tilfredsstille statlige krav. Det heter ogs\u00e5 at planene blir for spesifikke og smale til \u00e5 kunne benyttes som styringsinstrument i kommunene.\n\nFylkesmennenes milj\u00f8vernavdelinger gir uttrykk for at intensjonen om m\u00e5l- og resultatstyring overfor kommunene viser seg vanskelig \u00e5 f\u00e5 til i praksis. Det er i f\u00f8lge fylkesmennene \u00f8nskelig med en omstilling fra saksbehandling etter s\u00e6rlover til delegering etter m\u00e5l- og resultatstyringsprinsipper, men arbeidet med enkeltsaker g\u00e5r p\u00e5 bekostning av tiden som brukes til strategisk arbeid.\n\nMilj\u00f8vernavdelingene ettersp\u00f8r mer ressurser til veiledningsvirksomhet overfor kommunene. Oppfatningen er at det blir for mye kontroll og forvaltning, som dels begrunnes med frykt for at kommunene ikke skal oppfylle nasjonale m\u00e5l i tilstrekkelig grad, og dels med at det ikke finnes et rapporteringssystem som gj\u00f8r det mulig \u00e5 vurdere milj\u00f8tilstanden i kommunene.\n\nI f\u00f8lge rapporten opplever kommunene at fylkesmennenes milj\u00f8vernavdeling er mer kontrollorientert enn de \u00f8vrige statlige enhetene som var med i unders\u00f8kelsen (fylkeslegen, statens utdanningskontor og fylkesmannens sosial- og familieavdeling). Dette kommer i f\u00f8lge Statskonsult bl.a. av at det p\u00e5 dette omr\u00e5det er reelle m\u00e5lkonflikter mellom staten og kommunesektoren.\n\nI en samarbeidsrapport har Universitetet i Oslo og Norsk institutt for by- og regionforskning evaluert om desentraliseringen av ansvaret for kulturminnevernet til fylkeskommunen har bidratt til en mer helhetlig og slagkraftig vernepolitikk (Johnsen, Hegdal, Hovik og Mydske 1994). P\u00e5 evalueringstidspunktet s\u00e5 det i f\u00f8lge rapporten ikke ut som om den nye organiseringen hadde gitt noe sterkere politisk engasjement regionalt. Politikerne deltok i liten grad ut over det foreskrevne. Dette forhindret imidlertid ikke at kulturminnevernet i f\u00f8lge rapporten var satt p\u00e5 den regionalpolitiske dagsordenen. Videre heter det i rapporten at desentraliseringen bidro til at kulturminnevernet ble koblet til den planfaglige veiledningen av kommunene. Samtidig \u00f8kte antallet fylkeskommunale innsigelser til kommunale planer. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om nyorganiseringen har f\u00f8rt til en mer helhetlig politikk sl\u00e5r rapporten fast at samordningen synes \u00e5 v\u00e6re best ivaretatt i forhold til den statlige delen av landbruks- og milj\u00f8vernsektoren. Internt i fylkeskommunen hadde det p\u00e5 evalueringstidspunktet i liten grad funnet sted noen faglig integrasjon mellom det allmenne kulturarbeidet og kulturminnevernet.\n\nI regjeringens omtale av kulturminner og kulturmilj\u00f8er i St.meld. nr. 8 (1999-2000) *Regjeringens milj\u00f8vernpolitikk og rikets tilstand* heter det at vern og forvaltning av kulturminner og kulturmilj\u00f8er, sammen med naturressursene, utgj\u00f8r hovedelementer i en samlet milj\u00f8- og ressursforvaltning. Det heter i meldingen at det er behov for \u00e5 styrke fylkeskommunenes mulighet til \u00e5 f\u00f8lge opp kulturminneansvaret, herunder veiledning og r\u00e5d til kommunene. Stortinget pekte ved sin behandling av meldingen p\u00e5 behovet for en grundig gjennomgang av hele kulturminnepolitikken. Regjeringen oppnevnte v\u00e5ren 1999 et offentlig utvalg som skal utrede strategier, m\u00e5l og virkemidler i kulturminnepolitikken.\n\nForsker Vibeke Nenseth dr\u00f8fter i artikkelen *Milj\u00f8vern p\u00e5 fylkesniv\u00e5* den regionale milj\u00f8forvaltningen (Nenseth 1994b). I artikkelen heter det at det har v\u00e6rt uklarheter og problematiske grenseoppganger innenfor milj\u00f8vernfeltet og at den samlede organiseringen av milj\u00f8vernoppgaver p\u00e5 fylkesniv\u00e5et er temmelig brokete. I f\u00f8lge artikkelen er n\u00e6rliggende oppgaver og funksjoner som arealplanlegging, milj\u00f8vern og kulturminnevern plassert hos fylkesmann og fylkeskommunen uten noen gjennomg\u00e5ende klare eller konsistente begrunnelser. Dels skyldes det i f\u00f8lge artikkelen prinsipielle forvaltningspolitiske dilemmaer mellom hvilke oppgaver som skal underlegges direkte politisk styring og hvilke som er best tjent med forankring i det statlige styringsapparatet. Dels skyldes det ulike historiske og institusjonelle forutsetninger i forhold til hvilke institusjoner som en gang var knyttet til forskjellige forvaltningsorganer, og hvilke oppgaver som n\u00e5 en gang er blitt plassert ett sted.\n\nDet heter videre at debatten om hvor milj\u00f8vernoppgaver p\u00e5 fylkesniv\u00e5 skal ligge har v\u00e6rt langvarig. Hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltningen (NOU 1988:38 *Nye m\u00e5l og retningslinjer for reformer i lokalforvaltningen*) anbefalte fylkeskommunal milj\u00f8vernforvaltning p\u00e5 regionalt niv\u00e5. Utredningen fra Hovedkomiteen g\u00e5r langt i \u00e5 nedtone betydningen av fylkesmannens rolle til fordel for et styrket fylkeskommunalt og kommunalt ansvar. Det er i f\u00f8lge artikkelen betegnende for den politiske uenigheten, at innstillingen aldri er blitt fulgt opp i egen stortingsmelding for prinsipiell avklaring i Stortinget.\n\nArtikkelen refererer videre til intervjuunders\u00f8kelser med ordf\u00f8rerne i Akershus-kommunene om hvilke funksjoner kommunene mente fylkesniv\u00e5et b\u00f8r ivareta innenfor milj\u00f8vernet. En s\u00e6rlig oppgave som nevnes er fortolkning av statlige retningslinjer. Kommunene ser behov for klare retningslinjer, men likevel er det utbredt skepsis til ulike former for skj\u00f8nnsut\u00f8velse fra fylkesniv\u00e5. Noen aksepterer kontrollmyndigheten, men er skeptiske til at fylkesmannens ut\u00f8vende rolle. Imidlertid la flere av ordf\u00f8rerne vekt p\u00e5 verdien av \u00e5 ha et overkommunalt organ - uavhengig av hvilket - som kan samordne og gripe inn i vanskelige saker.\n\nVidere problematiserer artikkelen milj\u00f8vernet i forhold til regional samordning og om funksjonene krever politisk avveining eller ikke. I f\u00f8lge artikkelen er sp\u00f8rsm\u00e5let s\u00e6rlig aktuelt p\u00e5 fylkesniv\u00e5et fordi det representerer mellomniv\u00e5et mellom statlige styringssignaler og kommunalt selvstyre. Regionaliseringen av milj\u00f8vernfeltet er i f\u00f8lge artikkelen begrunnet med at staten sentralt har behov for \u00e5 bli avlastet for styringen av kommune, og for \u00e5 f\u00e5 en viss avveining av milj\u00f8vern opp mot andre hensyn allerede p\u00e5 regionalt niv\u00e5. Samtidig verken kan eller vil kommunene i f\u00f8lge artikkelen avgj\u00f8re alle lokale saker selv.\n\nAvslutningsvis dr\u00f8fter artikkelen om fylkesmilj\u00f8vernet er p\u00e5 kollisjonskurs. Artikkelen mener \u00e5 kunne peke p\u00e5 at fylkeskommunen i st\u00f8rre grad tar i bruk kontroll som virkemiddel, mens det p\u00e5 den andre siden sl\u00e5s fast at fylkesmannen beveger seg mot en langt sterkere regional og territoriell samordningsfunksjon. I f\u00f8lge artikkelen synes det som tidligere var en noe uklar gr\u00e5sone, n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 stadig mer karakter av en ren kamparena p\u00e5 fylkesniv\u00e5et. Det heter videre at det er vanskelig \u00e5 operere med kontroll og veiledning hver for seg. De ulike styringsvirkemidlene brukes snarere sammen, i hvert fall innenfor milj\u00f8vernet. Tilsvarende er milj\u00f8vern i f\u00f8lge artikkelen s\u00e6rlig knyttet til samordning og sektorovergripende l\u00f8sninger. Det er derfor vanskelig \u00e5 skille milj\u00f8vernmyndigheten fra den regionale samordningsmyndigheten. Problemet er derfor i f\u00f8lge artikkelen at de to fylkesforvaltningene har blitt s\u00e5 like - begge vil b\u00e5de ha milj\u00f8vernansvar og regionalt samordningsansvar. I praksis kan interessekonflikten og uro om ansvarsfordeling v\u00e6re ressurskrevende, i tillegg til at det er forvirrende for kommunene.\n\n## 184.108.40.206 Dr\u00f8fting av oppgavefordelingen\n\n## Oppdelt oppgavel\u00f8sning?\n\nI retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen slo utvalget fast at oppgaver som naturlig henger sammen b\u00f8r legges til samme forvaltningsniv\u00e5. Beslektede oppgaver b\u00f8r legges til samme organ av hensyn til b\u00e5de brukerne og forvaltningen selv, for \u00e5 hindre uklarhet og dobbeltarbeid i oppgavel\u00f8sningen. Den formelle oppgaveplasseringen n\u00e5r det gjelder oppgaver knyttet til milj\u00f8vernlovgivningen virker relativt klar. Kommunene har ansvaret p\u00e5 lokalt niv\u00e5 og fylkesmannen har ansvaret p\u00e5 regionalt niv\u00e5, med kulturminnevernet som et viktig unntak. Ut fra retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen, kan det argumenteres for at kulturminnevernet er uhensiktsmessig plassert fordi det er en naturlig del av milj\u00f8forvaltningen og dermed burde samordnes regionalt med andre regionalt plasserte milj\u00f8vernoppgaver.\n\nMilj\u00f8vern er n\u00e6rt knyttet opp mot arealbruk. Fylkesmennenes milj\u00f8vernavdelinger kan sies \u00e5 v\u00e6re hensiktsmessig plassert i forhold til landbruksavdelingene som ogs\u00e5 er arealorienterte og plassert hos fylkesmannen. Samtidig kan det argumenteres med at det er uheldig at milj\u00f8vernforvaltningen p\u00e5 regionalt niv\u00e5 ikke er tillagt det forvaltningsniv\u00e5et som har ansvaret for fylkesplanleggingen og dermed et ansvar for overordnet arealbruk og bred milj\u00f8politikk. I et slik perspektiv kan dagens oppgaveplassering hevdes \u00e5 bryte med retningslinje 5.\n\nN\u00e5r det gjelder problemer knyttet til eventuelt dobbeltarbeid, gr\u00e5soner og dobbeltkompetanse er det vanskelig \u00e5 peke p\u00e5 forekomst av direkte dobbeltarbeid. Imidlertid kan det p\u00e5pekes et konkurranseforhold mellom fylkesmannen og fylkeskommunen n\u00e5r det gjelder oppbygging av generell milj\u00f8vernkompetanse, dels n\u00e5r det gjelder spesialkompetanse knyttet til vern og fredning som kan bidra til dobbeltkommunikasjon i forhold til kommunene.\n\n## Niv\u00e5\n\nDet er ikke reist sp\u00f8rsm\u00e5l ved det lokale ansvaret for milj\u00f8vernet. Det hersker bred enighet om at milj\u00f8vernpolitikken m\u00e5 v\u00e6re forankret lokalt i n\u00e6r kontakt med befolkningen og at lokale milj\u00f8problemer i utgangspunktet b\u00f8r l\u00f8ses lokalt. Dette er ogs\u00e5 et viktig perspektiv i lokal Agenda 21 hvor oppmerksomheten er rettet mot sammenhengen mellom lokal handling og langsiktige globale konsekvenser.\n\nN\u00e5r det gjelder behovet for et regional niv\u00e5 for milj\u00f8vernomr\u00e5det, har dette tradisjonelt v\u00e6rt knyttet til Stortingets og regjeringens \u00f8nske om en sterk statlig styring av milj\u00f8vernpolitikken. Det er utviklet et omfattende statlig styringssystem som skal sikre at nasjonale milj\u00f8hensyn blir ivaretatt i den l\u00f8pende planlegging og utbygging av samfunnet. I oppf\u00f8lgingen av denne politikken har man ment at det er behov for et regionalt forvaltningsapparat, dels for \u00e5 ivareta myndighetsut\u00f8velsen i forhold til kommunene og private, dels for \u00e5 samordne og formidle styringsinformasjon til kommunene og dels for \u00e5 tilpasse den nasjonale politikken til lokale og regionale utfordringer. Argumentet for det regionale niv\u00e5et er bl.a. at verken nasjonale myndigheter eller kommunene har forutsetninger for \u00e5 ta seg av de oppgavene som skal l\u00f8ses, dels fordi avstanden mellom sentralt og lokalt niv\u00e5 blir for stor og dels fordi enkelte av forvaltningsoppgavene krever en spesialisert kompetanse. S\u00e5ledes kan dagens regionale plassering av myndighets- og veiledningsoppgaver sies \u00e5 v\u00e6re hensiktsmessig og i tr\u00e5d retningslinje 1 for oppgavefordelingen.\n\nEt annet viktig argument for en regional plassering av enkelte av milj\u00f8vernoppgavene er at de er regionale i sin karakter og mest hensiktsmessig kan l\u00f8ses p\u00e5 det regionale niv\u00e5et.\n\nDet mest aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5let i debatten er derfor ikke om det behov for en regional forvaltning, men hvem som skal ta seg av oppgavene p\u00e5 regionalt niv\u00e5.\n\n## Politisk eller administrativ forankring p\u00e5 regionalt niv\u00e5?\n\nUtvalget slo i retningslinje 2 fast at oppgaver som krever lokalt politisk skj\u00f8nn, vurdering og prioritering b\u00f8r legges til folkevalgte organer, mens oppgaver som av ulike \u00e5rsaker ikke skal la seg p\u00e5virke av lokale politiske forhold eller forutsetter et nasjonalt helhetsgrep (retningslinje 3 og 4), b\u00f8r v\u00e6re et statlig ansvar. B\u00f8r utf\u00f8relsen og forvaltningen av oppgaver knyttet til milj\u00f8vernlovgivningen regionalt v\u00e6re tillagt et folkevalgt eller administrativt organ? Er milj\u00f8vern et omr\u00e5de som krever lokalt politisk skj\u00f8nn og lokal tilpasning eller er oppgavene standardiserte og kjennetegnet av faglig skj\u00f8nnsut\u00f8velse, regelanvendelse og kontroll?\n\nI dagens system er nasjonale og lokale hensyn s\u00f8kt ivaretatt og balansert gjennom at kommunen p\u00e5 lokalt niv\u00e5 er milj\u00f8vernmyndighet og ivaretar praktiske milj\u00f8vernoppgaver, mens det er etablert et regionalt statlig tilsyns- og veiledningsapparat overfor kommunene som skal sikre ivaretakelse av nasjonale hensyn i milj\u00f8vernet. I praksis har det vist seg \u00e5 v\u00e6re reelle m\u00e5lkonflikter, s\u00e6rlig knyttet til vekst og vern, mellom fylkesmannen og kommunen p\u00e5 milj\u00f8vernomr\u00e5det.\n\nEt viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er om den regionale milj\u00f8vernforvaltningen n\u00f8dvendigvis m\u00e5 v\u00e6re forankret til fylkesmannen eller om de regionale milj\u00f8oppgavene kan ivaretas av fylkeskommunen. Det kan fremf\u00f8res ulike argumenter for oppgaveplassering av regionalt milj\u00f8vern. Argumentene for en statlig regional forankring er bl.a:\n\n - Internasjonale forpliktelser gj\u00f8r at milj\u00f8forvaltningen m\u00e5 n\u00e5 fastsatte m\u00e5l for \u00e5 oppfylle forpliktelsene. Dette krever et visst nasjonalt helhetsgrep og standardisering.\n\n - Mange av oppgavene innen milj\u00f8vernet m\u00e5 ses p\u00e5 tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dette tydeliggj\u00f8r behovet for en nasjonal styring.\n\n - Flere av oppgavene som er tillagt fylkesmannen inneb\u00e6rer tilsyn og kontroll med kommunene noe som tradisjonelt ikke har v\u00e6rt tillagt fylkeskommunene.\n\n - En fylkeskommunal forankring kan medf\u00f8re at milj\u00f8vernet nedprioriteres i forhold til andre viktige politikkomr\u00e5der i fylkeskommunen. Milj\u00f8vernet kan bli nedprioritert b\u00e5de av \u00f8konomiske \u00e5rsaker og i forhold til utbyggingsinteresser. Den statlige milj\u00f8vernforvaltningen m\u00e5 ikke i samme grad ta hensyn til andre politikkomr\u00e5der.\n\nDet er imidlertid ogs\u00e5 flere argumenter for en fylkeskommunal forankring. Bl.a. kan nevnes:\n\n - Nasjonale hensyn er ikke n\u00f8dvendigvis synonymt med statlig oppgavel\u00f8sning. Nasjonale interesser kan ivaretas overfor fylkeskommunen gjennom overordnet statlig styring.\n\n - Fylkeskommunalt ansvar kan bidra til regional integrering og tilpasning av milj\u00f8vernet til fylkesplanleggingen og overordnet arealforvaltning.\n\n - Hensynet til kompetanse kan ivaretas like godt av fylkeskommunen som av staten.\n\nDet er forskjeller i de regionale milj\u00f8vernoppgavenes karakter og funksjonene knyttet til disse. Enkelte av oppgavene er knyttet til livstruende og irreversibelt milj\u00f8problemer, mens andre milj\u00f8problemer er mer reversible og knyttet opp mot velferd. Milj\u00f8vernmyndighetene har funksjoner knyttet til \u00e5 v\u00e6re rettssikkerhetsinstans og kontrollmyndighet overfor kommunene. Dette kan tilsi en statlig forankring, jf. retningslinje 3 for oppgavefordelingen. Andre funksjoner er knyttet til tilskuddsforvaltning, samordning og formidling som ikke kan sies \u00e5 kreve en statlig forankring, jf. retningslinje 2.\n\nUlikheten i oppgavenes karakter kan gi argumenter for \u00e5 legge regionale oppgaver og funksjoner som mer kjennetegnes av lokalt politisk skj\u00f8nn og behov for lokal tilpasning til fylkeskommunen, mens oppgavene som er knyttet til irreversible milj\u00f8problemer og regelanvendelse forblir et statlig ansvar. Det m\u00e5 her imidlertid p\u00e5pekes at det i praksis kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 avklare hvilken type skj\u00f8nnsvurderinger en oppgave krever.\n\n## Ulike l\u00f8sningsalternativer\n\nDet kan tenkes ulike l\u00f8sninger for oppgavefordelingen p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det. Nedenfor dr\u00f8ftes kort tre ulike alternativer:\n\n1. *Det regionale politiske niv\u00e5et overtar fylkesmannens oppgaver*: L\u00f8sningen inneb\u00e6rer at kommunene gis st\u00f8rre ansvar og myndighet i milj\u00f8forvaltningen og forutsetter at staten modererer den statlige styringen av milj\u00f8vernpolitikken. Et vesentlig argument for alternativet er at et regionalt politisk ansvar for regionalt relaterte milj\u00f8vernoppgaver, kan bidra til regional integrering og tilpasning av milj\u00f8vernet til regional planlegging og arealforvaltning. Vesentlige styringshensyn som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep b\u00f8r i en slik l\u00f8sning ivaretas av milj\u00f8direktoratene.\n\n2. *Statlig regionalt ansvar som i dag:*Gitt Stortingets og regjeringens \u00f8nske om at kommunene skal ha et vesentlig ansvar i milj\u00f8forvaltningen samtidig som man mener det er behov for en sterk statlig styring og forankring av milj\u00f8vernoppgavene, kan dagens oppgavefordeling v\u00e6re hensiktsmessig. En slik l\u00f8sning kan ivareta og balansere hensynet til lokal forankring og lokal politisk skj\u00f8nnsut\u00f8velse med nasjonale verdier og hensyn. Kommunene og fylkesmennene kan ha reelle m\u00e5lkonflikter p\u00e5 sektoren som kan avveies ved en slik l\u00f8sning. En regional forankring av de statlige oppgavene i milj\u00f8vernet inneb\u00e6rer ogs\u00e5 n\u00e6rhet og kunnskap om lokale og regionale forhold. En svakhet ved alternativet kan v\u00e6re at milj\u00f8hensyn og milj\u00f8oppgaver av regional karakter vanskeligere integreres i det regionale politiske niv\u00e5ets virksomhet og regional planlegging og arealforvaltning. Et annet motargument kan v\u00e6re at l\u00f8sningen inneb\u00e6rer statlig h\u00e5ndtering av oppgaver som kan sies \u00e5 kreve lokalt politisk skj\u00f8nn og tilpasning.\n\n3. *Delt l\u00f8sning \u2013 regionniv\u00e5et overtar alle oppgaver unntatt kontroll- og tilsynsoppgaver*: En slik l\u00f8sning har som utgangspunkt at staten har de samme statlige styringsambisjonene for milj\u00f8vernforvaltningen regionalt som i dag. Alternativet forutsetter at det er mulig og fornuftig \u00e5 dele opp oppgavene til fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling, uten at oppdelingen f\u00e5r store negative konsekvenser for fagmilj\u00f8ene eller saksfelt som b\u00f8r behandles i sammenheng. Dersom en slik kategorisering er mulig, kan en vesentlig fordel ved alternativet v\u00e6re at oppgaver som krever lokalt politisk skj\u00f8nn legges til det regionale folkevalgte organ og tydeliggj\u00f8r og integrerer milj\u00f8ansvaret i forhold til regional planlegging og arealutvikling. Samtidig kan regional stat ivareta nasjonale hensyn. L\u00f8sningen inneb\u00e6rer en rendyrking av roller i den regionale milj\u00f8vernforvaltningen og slikt sett v\u00e6re i tr\u00e5d med b\u00e5de retningslinje 2, 3 og 4 for oppgavefordelingen.\n \n En utskilling av kontroll- og tilsynsfunksjonene kan imidlertid medf\u00f8re en uheldig oppsplitting av et sammenhengende saksfelt og allerede relativt sm\u00e5 milj\u00f8vernfaglige milj\u00f8er. Restoppgavene kan bli av liten verdi \u00e5 overta for regionniv\u00e5et og l\u00f8ser ikke problemet med en oppdelt forvaltning, jf. retningslinje 5 for oppgavefordelingen. En annen innvending kan v\u00e6re at det i realiteten er vanskelig \u00e5 kategorisere hvorvidt oppgavene innenfor dagens regionale milj\u00f8vernforvaltning er av en statlig eller regionalpolitisk karakter.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nEt samlet utvalg mener kommunene b\u00f8r tillegges et st\u00f8rre ansvar for milj\u00f8vernforvaltning av lokal karakter. Det er gjennom n\u00e6rhet og lokalt engasjement de lokale milj\u00f8utfordringene best kan l\u00f8ses. Dette er i tr\u00e5d med Rio-konvensjonen og lokal Agenda 21 perspektivet og utvalgets retningslinjer 1 og 2 om desentralisering av oppgaver til lavest mulig hensiktsmessige forvaltningsniv\u00e5 og politisk forankring av oppgaver som krever lokalt politisk skj\u00f8nn og tilpasning.\n\nEtter utvalgets vurdering er kulturminnevernet sterkt knyttet til milj\u00f8vernet og b\u00f8r samles med de \u00f8vrige deler av milj\u00f8forvaltningen, jf. retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen. Et samlet utvalg ser det som uhensiktsmessig med en ytterligere oppsplitting av sm\u00e5 regionale milj\u00f8vernfaglige milj\u00f8er.\n\nUtvalgets flertall, medlemmene Austeng, Dalane, Fjell, Fluge, Hagen, Sundsb\u00f8, Wilhelmsen og Aalbu mener ansvaret for regionalt relaterte milj\u00f8vernoppgaver b\u00f8r overf\u00f8res til det regionale politiske niv\u00e5et. Etter disse medlemmenes syn kan en regional politisk forankring av milj\u00f8vernoppgavene bidra til integrering og tilpasning av milj\u00f8vernet i forhold til regional utvikling, planlegging og arealforvaltning, og vil kunne styrke arbeidet med en regional utviklingspolitikk basert p\u00e5 helhetlige vurderinger. Interesser i milj\u00f8vernet som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep, b\u00f8r etter disse medlemmenes vurdering ivaretas av milj\u00f8direktoratene.\n\nUtvalgets mindretall, medlemmene Hel\u00f8e, Leschbrandt, M\u00f8rum og Aasland mener den regionale milj\u00f8vernforvaltningen av hensyn til tungtveiende nasjonale hensyn og internasjonale forpliktelser fortsatt b\u00f8r v\u00e6re forankret til fylkesmannen. Etter disse medlemmenes vurdering kan en modell med kommunalt og regionalt statlig milj\u00f8vernansvar ivareta og balansere hensynet til lokal forankring med hensynet til nasjonale verdier.\n\n## 9.4.2 Vann, avl\u00f8p og renovasjon\n\nKommunene har ansvaret for avl\u00f8p og renovasjon og vannforsyning (VAR-sektoren) etter henholdsvis forurensingsloven, som er tillagt Milj\u00f8verndepartementet og helselovgivningen (tilsyn med drikkevann), som er tillagt Sosial- og helsedepartementet. Vannverkene er b\u00e5de private og kommunale. Kommunal vannverksdrift er en frivillig kommunal oppgave. Ansvaret for avl\u00f8p etter forurensningsloven er delt mellom kommunen og fylkesmannen. Avl\u00f8psanleggene kan v\u00e6re b\u00e5de kommunale og private. For n\u00e6rmere beskrivelse av oppgavefordelingen vises det til kapittel 14.\n\n*Kommunenes Sentralforbund* uttaler at utfordringene innen VAR-sektoren tilsier at det b\u00f8r v\u00e6re aktuelt \u00e5 dr\u00f8fte oppgavefordelingen mellom kommunene og fylkeskommunene p\u00e5 dette omr\u00e5det. S\u00e6rlig sett i lys av nye kvalitets-/milj\u00f8krav og krav til nye teknologiske l\u00f8sninger. Ansvar og myndighet ligger i dag til kommunene, men spesielt i befolkningstette omr\u00e5der er organisering og drift av vannforsyning, avl\u00f8psanlegg og renovasjon lagt til interkommunale selskaper. I f\u00f8lge KS b\u00f8r det v\u00e6re aktuelt \u00e5 vurdere om ansvar og myndighet for disse oppgavene helt eller delvis b\u00f8r legges til fylkeskommunen innenfor rammen av dens fremtidige milj\u00f8- og arealpolitiske oppgaver. Spesielt mener KS at sluttbehandling av avfall peker seg ut som en oppgave som naturlig kan h\u00f8re hjemme p\u00e5 regionalt niv\u00e5.\n\n*Norges Naturvernforbund* mener at kommunene skal ha ansvaret for renovasjon og avl\u00f8p. *Norges Milj\u00f8vernforbund* uttaler bl.a. at fylkeskommunen er uegnet til \u00e5 ha ansvaret for sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til milj\u00f8vern.\n\nChristiansenutvalget (NOU 1992:15 *Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring*) foreslo \u00e5 overf\u00f8re VAR-oppgaver til fylkeskommunene hvor det regionale samordningsbehovet er stort og hvor det er samfunnsmessige gevinster (bl.a. stordriftsfordeler) knyttet til \u00e5 legge oppgavene til en myndighet, i stedet for interkommunale l\u00f8sninger. Utvalget mente at et utstrakt interkommunalt samarbeid som til dels var betydelig motivert av ekstra statlige midler, hadde kompensert for svakhetene ved kommune- og fylkesinndelingen i hovedstadsomr\u00e5det. Ut fra en slik begrunnelse foreslo Christiansenutvalget at det ble vurdert \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for hovedanlegg for vannforsyning, kloakk og renovasjon til et nytt hovedstadsfylke der Oslo og Akershus var sammensl\u00e5tt.\n\nRegjeringen kommenterte ikke Christiansenutvalgets ovennevnte vurderinger n\u00e6rmere, men nedsatte Hovedstadsutvalget for \u00e5 vurdere inndelings- og forvaltningsmodeller for hovedstadsomr\u00e5det (St.meld. nr. 32 (1994-95) *Kommune- og fylkesinndelingen*).\n\nHovedstadsutvalget (NOU 1997:12 *Grenser til besv\u00e6r*) vurderte dagens oppgavel\u00f8sning innenfor tekniske tjenester i hovedstadsomr\u00e5det. Hovedstadsutvalget oppsummerte med at tekniske tjenester som vannforsyning, avl\u00f8psrensing og renovasjon er oppgaver av regional karakter som i stor grad finner sin l\u00f8sning p\u00e5 tvers av kommunegrensene. Utvalget mente de forbedringsmuligheter som var p\u00e5 dette omr\u00e5det burde kunne realiseres gjennom en bedre samordning mellom kommunene i hovedstadsomr\u00e5det.\n\nRegjeringen kommenterte ikke Hovedstadsutvalgets vurderinger og forslag n\u00e5r det gjelder VAR-sektoren, jf. St.prp. nr. 69 (1998-99) *Om kommune\u00f8konomien 2000 mv.*.\n\nDe ulike tjenestene som inng\u00e5r i VAR-sektoren er ulike b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00f8konomisk omfang, faglig spesialisering og brukergruppe. VAR-sektoren er ogs\u00e5 kjennetegnet av regionale forskjeller i oppgavel\u00f8sningen, bl.a. som f\u00f8lge av ulikheter i behov og mulighet for interkommunale l\u00f8sninger. Utvalget velger likevel \u00e5 dr\u00f8fte VAR-sektoren under ett fordi det er en naturlig sammenheng mellom tjenestene. VAR-tjenestene inng\u00e5r som en viktig del av milj\u00f8vernet, de har en felles historikk og sektoren har et relativt likt finansieringsgrunnlag gjennom avgifter.\n\nDet er klare argumenter for en fortsatt folkevalgt forankring av ansvaret for VAR-sektoren. En folkevalgt forankring kan sikre b\u00e5de n\u00f8dvendige lokale/regionale tilpasninger og lokalpolitisk behandling ved prioriteringer mellom ulike tjenestetilbud, jf. retningslinje 2 for oppgavefordelingen. Sp\u00f8rsm\u00e5let som er reist og dr\u00f8ftet er om ansvaret for oppgavene b\u00f8r ligge hos kommunene eller det regionale folkevalgte niv\u00e5.\n\nDe fleste brukerne av VAR-tjenestene er enkeltinnbyggere og de enkelte husholdninger, men ogs\u00e5 bedrifter og offentlige institusjoner er viktige brukergrupper. S\u00e6rlig gjelder dette for vann- og avl\u00f8psnettet og vanlige renovasjonstjenester som s\u00f8ppelt\u00f8mming som er direkte rettet mot den enkelte bruker (ordin\u00e6re VAR-tjenester). Ut fra et n\u00e6rhetsprinsipp, jf. utvalgets retningslinje 1 for oppgavefordelingen, kan dette tilsi at disse tjenestene mest naturlig h\u00f8rer hjemme p\u00e5 det lokale niv\u00e5et.\n\nP\u00e5 den annen side, n\u00e5r det gjelder de st\u00f8rre og ofte interkommunale hovedanleggene for vann, avl\u00f8p og renovasjon er brukerne i stor grad den enkelte kommune eller flere kommuner som p\u00e5 vegne av bl.a. enkelthusholdningene samarbeider om st\u00f8rre avl\u00f8ps-, avfalls- og vannanlegg. Dette gjelder s\u00e6rlig i befolkningstette omr\u00e5der. N\u00e5r brukergruppen er flere kommuner, kan dette v\u00e6re et argument for et regionalt ansvar for disse anleggene.\n\nOgs\u00e5 n\u00e5r det gjelder det \u00f8konomiske omfanget og den faglige spesialiseringen i VAR-sektoren, kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 skille mellom de ordin\u00e6re tekniske tjenester innenfor VAR-sektoren og ansvaret for st\u00f8rre hovedanlegg for vann, avl\u00f8p og renovasjon.\n\nDet kan vanskelig hevdes at det \u00f8konomiske og faglige omfanget av ordin\u00e6re VAR-tjenester er et argument for regional plassering av oppgavene. De ordin\u00e6re VAR-tjenestene er verken spesielt kostnadskrevende eller faglig spesialiserte i forhold til andre oppgaver som i dag er tillagt kommunene. Likevel er det i dag et utstrakt interkommunalt samarbeid s\u00e6rlige knyttet til renovasjonstjenester som ofte begrunnes med stordriftsfordeler.\n\nMotsatt kan det v\u00e6re gode argumenter for en regional plassering av st\u00f8rre hovedanlegg i VAR-sektoren, som ofte er drevet interkommunalt der dette er hensiktsmessig. S\u00e6rlig st\u00f8rre avfalls- og avl\u00f8psanlegg kan kreve et visst befolkningsgrunnlag. Det er knyttet strenge kvalitets- og milj\u00f8krav til anleggene, og en m\u00e5 vente en fortsatt utvikling mot nye milj\u00f8krav og tilh\u00f8rende kostbare tekniske l\u00f8sninger. Dagens situasjon og utviklingen fremover, kan generelt tilsi at den enkelte kommune er for liten til \u00e5 rettferdiggj\u00f8re investeringer og drift av st\u00f8rre avfalls- eller kloakkrenseanlegg. Det utstrakte interkommunale samarbeid om st\u00f8rre hovedanlegg, s\u00e6rlig i befolkningstette omr\u00e5der, kan tyde p\u00e5 dette. Imidlertid er det regionale variasjoner i muligheten for \u00e5 utnytte stordriftsfordelene.\n\nNiv\u00e5dr\u00f8ftingen ovenfor viser at VAR-sektoren er sammensatt og at det ikke uten videre er gitt hvilket forvaltningsniv\u00e5 som mest effektivt kan ivareta oppgaven. Tre alternativer for oppgavefordelingen kan v\u00e6re aktuelle:\n\n1. Fortsatt kommunalt ansvar for VAR-sektoren\n\n2. Regionalt ansvar for VAR-sektoren\n\n3. Delt ansvar. Ordin\u00e6re VAR-oppgaver forblir kommunale, mens hovedanleggene overf\u00f8res til det regionale folkevalgte niv\u00e5.\n\nDet er flere argumenter for fortsatt kommunalt ansvar. For det f\u00f8rste er den st\u00f8rste brukergruppen av VAR-tjenestene enkelthusholdningene. Videre har kommunene en historisk tradisjon for \u00e5 ivareta n\u00e6re tjenester, som VAR-sektoren er en viktig del av. Et tredje moment er at kommunene i dag har ansvaret for andre tekniske tjenester og vil m\u00e5tte ha et slikt ansvar selv om VAR-sektoren blir overf\u00f8rt til regionniv\u00e5et. Det er ogs\u00e5 store regionale variasjoner i behovet og muligheten for \u00e5 l\u00f8se oppgavene innenfor st\u00f8rre omr\u00e5der enn den enkelte kommune. Interkommunale l\u00f8sninger er mest utbredt i sentrale og befolkningstette omr\u00e5der av landet. Det m\u00e5 ogs\u00e5 understrekes at det generelt sett er slik at de fleste kommuner i dag ivaretar det meste av tjenestene i VAR-sektoren alene.\n\nHovedbegrunnelsen for en helhetlig overf\u00f8ring av VAR-sektoren til regionniv\u00e5et vil f\u00f8rst og fremst v\u00e6re hensyn knyttet til de st\u00f8rre anleggene. Disse er i dag allerede i stor grad organisert i interkommunal regi og det kan v\u00e6re tvil om i hvilken grad et fylkeskommunalt ansvar vil inneb\u00e6re at stordriftsfordeler kan utnyttes i st\u00f8rre grad enn i dag. VAR-sektoren, som har sitt eget finansieringsgrunnlag, er ogs\u00e5 et ansvarsomr\u00e5de hvor interkommunalt samarbeid synes \u00e5 fungere godt. Regionale hensyn knyttet til lokalisering av anlegg, styring av transportstr\u00f8mmer, hensyn til friluftsliv mv. kan ivaretas gjennom den regionale planleggingen, jf. dr\u00f8ftingen i avsnitt 9.5 om planlegging og arealforvaltning.\n\nAlternativ tre med en delt ansvar mellom kommunene og fylkeskommunene kan ta hensyn til de ulike behovene innen VAR-sektoren. Ved en delt l\u00f8sning, kan oppgaver som er lokale i sin karakter legges til kommunen, mens oppgaver av interkommunal/regional karakter legges til fylkeskommunen. Oppgavefordelingen vil med en slik l\u00f8sning medf\u00f8re et mindre behov for interkommunalt samarbeid. Imidlertid kan en todeling av ansvaret ogs\u00e5 medf\u00f8re en oppsplitting av en sektor som naturlig h\u00f8rer sammen, jf. retningslinje 5 og 6 for oppgavefordelingen. En todeling vil kunne medf\u00f8re ansvarsuklarheter og stiller \u00f8kte krav til samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en viss fare for suboptimale l\u00f8sninger ved en todeling, dvs. at enkeltkommuner og region tar sine beslutninger isolert og ut fra sitt st\u00e5sted og ikke ut fra helhetlige betraktninger. Ettersom behovene for \u00e5 se l\u00f8sningene i VAR-sektoren i en regional sammenheng varierer sterkt mellom ulike omr\u00e5der, vil en delt oppgavefordeling reise sp\u00f8rsm\u00e5let om geografisk differensiering av forvaltningsorganiseringen.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nUtvalget mener at sammenhengen mellom tjenestene i VAR-sektoren er slik at ansvaret b\u00f8r legges til ett forvaltningsniv\u00e5. Kommunene har tradisjon for \u00e5 ha ansvaret for n\u00e6re oppgaver, som storparten av VAR-sektoren er, og kommunene m\u00e5 uansett inneha kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det. Det interkommunale samarbeidet p\u00e5 sektoren har naturlig funnet sin form og synes ikke \u00e5 v\u00e6re konfliktpreget. Ut fra en helhetlig vurdering anbefaler utvalget derfor et fortsatt kommunalt ansvar for hele VAR-sektoren og interkommunale l\u00f8sninger der dette er hensiktsmessig. Regionale hensyn knyttet til arealdisponering og milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r kunne ivaretas gjennom den regionale planleggingen.\n\n## 9.5 Planlegging og arealforvaltning\n\nI dette avsnittet dr\u00f8ftes oppgave- og ansvarsdelingen innenfor arbeidet med planlegging og forvaltning av arealer, med fokus p\u00e5 de regionale organene. Arealforvaltning er n\u00e6rt knyttet bl.a. til oppgaver som er tillagt milj\u00f8forvaltningen og samferdselssektoren. Det vises derfor til avsnittene hvor disse sektorene evalueres. Det vises ogs\u00e5 til kapittel 8 om evaluering av fylkeskommunen som regionalpolitisk akt\u00f8r, og kapittel 14 for en n\u00e6rmere omtale av oppgavefordelingen. Plan- og bygningsloven er den sentrale og overordnete loven for forvaltning av arealer, og s\u00f8kelyset i dette avsnittet er derfor f\u00f8rst og fremst rettet mot oppgaver knyttet til denne loven.\n\n## 9.5.1 Offentlige akt\u00f8rer og virkemidler\n\n## Kommunen\n\nKommunen har en sentral funksjon i arealforvaltningen. Kommunen har ansvar for \u00e5 utarbeide kommuneplan med arealdel, som skal angi rammer og retningslinjer for utbygging og forvaltning av arealer og andre naturressurser i kommunen. Minst en gang i l\u00f8pet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er n\u00f8dvendig \u00e5 foreta endringer i den. Kommunene skal p\u00e5 et tidlig tidspunkt i planprosessene s\u00f8ke samarbeid med andre offentlige myndigheter og andre med s\u00e6rlige interesser i planarbeidet. Utkast til kommuneplan skal sendes til bl.a. fylkeskommunen og ber\u00f8rte statlige organer og nabokommuner for uttalelse. Kommunestyret vedtar kommuneplanens arealdel med endelig virkning, dersom det ikke foreligger innsigelse fra de nevnte organer.\n\nKommunene har ogs\u00e5 ansvaret for at det utarbeides reguleringsplaner for mer detaljert fastsettelse av utnytting og vern av arealer der dette er p\u00e5krevd eller n\u00f8dvendig. Reguleringsplanen skal utarbeides for omr\u00e5der der dette er bestemt i kommuneplanens arealdel og for omr\u00e5der der det skal gjennomf\u00f8res st\u00f8rre bygge- og anleggsarbeider. Reguleringsplanforslag kan ogs\u00e5 fremmes av grunneiere, utbyggere og andre private interesser. Reguleringsplanene behandles i hovedsak p\u00e5 samme m\u00e5te som kommuneplanene og har stort sett samme rettsvirkning. Grunneiere skal imidlertid underrettes og kommunestyrets vedtak kan p\u00e5klages til fylkesmannen.\n\n## Fylkeskommunen\n\nFylkeskommunen har ansvar for fylkesplanen som skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes virksomhet i fylket. I fylkesplanen kan det bl.a. fastsettes retningslinjer for bruken av arealer og naturressurser i sp\u00f8rsm\u00e5l som f\u00e5r vesentlige virkninger utover grensene for en kommune eller som den enkelte kommune ikke kan l\u00f8se innenfor sitt omr\u00e5de. Fylkesplanen skal v\u00e6re retningsgivende for kommunal og statlig planlegging i fylket. Fylkesplanen har ikke direkte rettsvirkning. Dersom statlige myndigheter vil fravike fylkesplanen, skal vedkommende statsorgan ta sp\u00f8rsm\u00e5let opp med fylkeskommunen. Dersom kommunene utarbeider arealplaner i strid med fylkesplanens m\u00e5l og retningslinjer for den regionale utviklingen, kan dette gi grunnlag for innsigelse fra fylkeskommunen, statlige etater eller nabokommuner. Fylkeskommunen har et planfaglig veiledningsansvar overfor kommunene. Fylkesplanen godkjennes ved kongelig resolusjon. Eventuelle uenigheter i fylket om innholdet i planen forutsettes avklart ved den sentrale behandlingen.\n\nFylkeskommunen kan utarbeide fylkesdelplaner for bestemte temaer eller geografisk avgrensede omr\u00e5der. For fylkesdelplanene gjelder bestemmelsene som ovenfor, bortsett fra at delplanene ikke skal godkjennes av regjeringen ved kongelig resolusjon, men av Milj\u00f8verndepartementet. I tillegg ivaretar fylkeskommunen det samlede kulturminnevernet i plan- og byggesaker.\n\n## Statlige regionale organer\n\nRegionale statlige myndigheter med oppgaver vedr\u00f8rende ressursutnytting, vernetiltak, utbygging mv. i fylket har plikt til \u00e5 samarbeide og gi n\u00f8dvendig hjelp i kommune- og fylkesplanleggingen. Fylkesmannen skal f\u00f8re tilsyn med at statlige organer oppfyller denne plikten. Statlige organer skal i planprosessene klargj\u00f8re hvilke nasjonale m\u00e5l, retningslinjer og interesser som vil ha betydning for planleggingen i kommunen eller fylket. Statlige organer skal ogs\u00e5 gi uttalelse til planforslagene i kommunene ved offentlig h\u00f8ring og kan fremme innsigelse dersom kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner strider mot nasjonalt definerte hensyn, eventuelt klage p\u00e5 reguleringsvedtak. I tillegg avgj\u00f8r fylkesmannen klager p\u00e5 reguleringsvedtak fra ber\u00f8rte grunneiere, bedrifter og organisasjoner. Disse har ikke mulighet for \u00e5 fremme innsigelse.\n\nN\u00e5r gjennomf\u00f8ringen av viktige statlige eller fylkeskommunale utbyggings- eller vernetiltak gj\u00f8r det n\u00f8dvendig, eller n\u00e5r andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan staten henstille til vedkommende kommune om \u00e5 utarbeide eller vedta reguleringsplan eller arealdel av kommuneplan, eller selv utarbeide og vedta statlig reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel. Statens vegvesen har egen hjemmel til \u00e5 utarbeide og legge frem kommunedelplaner og reguleringsplaner. Fylkeskommunen og kommunen plikter \u00e5 gi planforslag fra Statens vegvesen en s\u00e5 rask behandling som mulig.\n\nStatens vegvesen har ogs\u00e5 oppgaven med \u00e5 ivareta veghensyn i den kommunale og fylkeskommunale planbehandlingen. I tillegg legges viktige premisser for Statens vegvesen og Jernbaneverkets aktiviteter i nasjonal transportplan.\n\nMed hjemmel i naturvernloven kan staten fremme forslag og fatte vedtak om vern av nasjonalt viktige naturomr\u00e5der. Fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling har ansvaret for \u00e5 utvikle god forvaltning av de omr\u00e5dene som er vernet. Kommunene er viktige st\u00f8ttespillere i dette arbeidet. Videre ivaretar fylkesmannen generelle verneinteresser knyttet til milj\u00f8vern og friluftsliv i plan- og byggesaker generelt, jf. plan- og bygningsloven. N\u00e5r det gjelder arealsaker av betydning for landbrukssektoren, er fylkesmannens landbruksavdeling sekretariat for fylkeslandbruksstyret 5. Fylkeslandbruksstyret og fylkesmannen ivaretar jord- og skogbruksinteressene i plan- og utbyggingssaker etter plan- og bygningsloven, jordloven, skogbruksloven, konsesjonsloven og odelsloven. Fylkeslandbruksstyret er h\u00f8ringsorgan og har innsigelsesmyndighet i arealforvaltningssaker.\n\n## Boks 9.4 Innsigelser\n\nBer\u00f8rte statlige organer, fylkeskommunen og nabokommuner har innsigelsesrett til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. N\u00e5r et organ har fremmet innsigelse, skal partene s\u00e5 langt som mulig bli enige om planl\u00f8sningen gjennom dr\u00f8ftinger og forhandlinger. Planen kan s\u00e5 endelig vedtas og gis rettsvirkning av kommunen. I de tilfeller der det er vanskelig \u00e5 komme frem til omforente planer, har Milj\u00f8verndepartementet lagt opp til et system der fylkesmannen skal megle mellom partene for om mulig \u00e5 komme frem til en l\u00f8sning av konfliktene. Dersom meglingen heller ikke f\u00f8rer frem, oversendes saken til behandling i Milj\u00f8verndepartementet. Den rettslige betydningen av innsigelse er at det ikke kan gj\u00f8res endelig planvedtak i kommunen og at planmyndigheten overf\u00f8res Milj\u00f8verndepartementet.\n\n## 9.5.2 Innkomne synspunkter p\u00e5 oppgavefordelingen\n\nEtter *Kommunenes Sentralforbund* sin vurdering er n\u00f8kkelen til en god regional utvikling \u00e5 styrke fylkeskommunens rolle i den forebyggende og planorienterte areal- og milj\u00f8politikken i n\u00e6rt samarbeid med kommunene. Det er videre KS' oppfatning at lokal Agenda perspektivet ikke f\u00f8rst og fremst stiller krav til en kontrollerende statlig milj\u00f8vernpolitikk, men til forebyggende samfunnsplanlegging. KS foresl\u00e5r en reform av oppgavefordelingen p\u00e5 fylkesniv\u00e5et p\u00e5 det milj\u00f8politiske omr\u00e5det, ved at de oppgavene som i dag er plassert i fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling overf\u00f8res til fylkeskommunen. Ved \u00e5 legge ansvar og myndighet for den regionale milj\u00f8politikken og for den regionale planleggingen til fylkeskommunen, vil den helhetlige areal- og milj\u00f8politikken styrkes p\u00e5 regionalt niv\u00e5. En slik reform kombinert med en overf\u00f8ring av fylkesmannens landbruksavdeling, vil gi fylkeskommunen en tilsvarende helhetlig areal- og milj\u00f8politisk rolle p\u00e5 regionalt niv\u00e5 som kommunen har p\u00e5 lokalt niv\u00e5, og det vil i f\u00f8lge KS lette det helt n\u00f8dvendige samarbeidet mellom det regionale og det lokale niv\u00e5et i dette arbeidet. Landbruksavdelingen er foresl\u00e5tt trukket inn i det KS kaller den regionalpolitiske sf\u00e6ren, fordi avveiningen av utbyggingsarealer opp mot produksjonsarealer ideelt sett b\u00f8r foretas av politiske myndigheter. KS viser til p\u00e5g\u00e5ende fors\u00f8k i Akershus fylkeskommune med overf\u00f8ring av innsigelsesmyndigheten fra Milj\u00f8verndepartementet til fylkeskommunen i arealplansaker og mener dette vil gi ytterligere grunnlag for en styrking av samarbeidet mellom lokale og regionale folkevalgte myndigheter i areal- og milj\u00f8politikken. (Fors\u00f8ket er n\u00e6rmere omtalt nedenfor.)\n\nI innspill fra *fylkesmennene*vises det til at den planfaglige veiledningen av kommunene i dag ivaretas av b\u00e5de fylkesmannen og fylkeskommunen, og at oppgavefordelingen her b\u00f8r avklares. Ellers heter det at arbeidsdelingen n\u00e5r det gjelder plan- og bygningsloven fungerer greit. Imidlertid p\u00e5peker fylkesmennene at det faktum at man har mange regionale statlige etater, kan bidra til d\u00e5rlig samordnede signaler til kommunene og fylkeskommunen. Fylkesmennene vurderer sin deltakelse i regionale og kommunale planprosesser som meget viktig for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt nasjonal politikk.\n\nDe *nasjonale transportetatene* i fellesskap uttaler at det er behov for en mer samordnet areal- og transportplanlegging 6. I f\u00f8lge etatene er det hittil ikke utviklet planinstrumenter som sikrer helhetlige og regionale l\u00f8sninger p\u00e5 tvers av kommunegrensene. Etatene mener derfor at plan- og bygningsloven m\u00e5 bli et sterkere styringsinstrument. Transportetatene viser ogs\u00e5 til at de rikspolitiske retningslinjene for en samordnet areal- og transportplanlegging b\u00f8r revideres, bl.a. for \u00e5 klargj\u00f8re og konkretisere innholdet mer 7. Videre heter det at forpliktelsene i nasjonal transportplan med tilh\u00f8rende handlingsplaner aktualiserer behov for bruk av statlige virkemidler etter plan- og bygningsloven og bedre statlig styring av viktige nasjonale samferdselsprosjekter.\n\n*Norges Bondelag*p\u00e5peker at oppgavefordelingen regionalt, hvor oppgaver ivaretas av b\u00e5de av fylkesmannens milj\u00f8vernavdelinger og landbruksavdelinger, fylkeskommunalt oppnevnte fylkeslandbruksstyrer, fylkeskommunene med planavdelinger og kulturminneavdelinger og Statens vegvesen gir en sv\u00e6rt utydelig styringsmodell for arealforvaltningen. For grunneierne oppleves oppgavefordelingen lite samordnet. Bondelaget ser ofte at fylkeslandbruksstyrene mer har funksjon av \u00e5 v\u00e6re r\u00e5d enn faktisk beslutningsorgan. Utydelige myndighetsforhold gj\u00f8r det etter Bondelagets oppfatning vanskelig \u00e5 forholde seg til offentlige myndigheter.\n\nUnder avsnitt 9.4 om milj\u00f8vern gjengis uttalelser fra milj\u00f8vernorganisasjoner som delvis ogs\u00e5 ber\u00f8rer oppgavefordelingen knyttet til arealforvaltning.\n\n## 9.5.3 Offentlige dokumenter og utredninger om arealforvaltning\n\nI St.meld. nr. 29 (1996-97) *Regional planlegging og arealpolitikk* varslet regjeringen at den \u00f8nsket \u00e5 nedsette et bredt sammensatt utvalg for \u00e5 foreta en samlet gjennomgang av planleggingbestemmelsene i plan- og bygningsloven 8. I regjeringens sammenfatning av endringsbehov som kan kreve justering i plan- og bygningsloven heter det at behovet for planlegging med sikte p\u00e5 regionale helhetsl\u00f8sninger n\u00e5r det gjelder bosetting, arbeidsmarked, transport og investeringer mv. etterhvert har kommet i sterkt fokus b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Det sies i meldingen at mye tyder p\u00e5 at ordningene i plan- og bygningsloven med fylkesplanlegging og interkommunalt samarbeid ikke har tilstrekkelig styrke til \u00e5 sikre regionale planvurderinger p\u00e5 en god nok m\u00e5te i alle deler av landet. Videre uttaler regjeringen at erfaringene med fylkesplanleggingen tilsier at samarbeid med statlige etater, kommunene og fylkeskommunen b\u00f8r styrkes. Det heter videre at fylkesplanleggingen skal fastsette retningslinjer for bruken av arealer og naturressurser i fylket og at arealretningslinjene b\u00f8r gis en styrket posisjon og bli mer forpliktende for planleggingen lokalt. F.eks. kan det i f\u00f8lge regjeringen v\u00e6re aktuelt \u00e5 vurdere om fylkesplanens retningslinjer for arealbruk skal ha en mer bindende karakter, og om tiltak som er fastlagt i plan skal innarbeides i de lokale planene innen en angitt tid.\n\nFor \u00f8vrig viser stortingsmeldingen til en rekke utviklingsprosjekter som skal bidra til \u00e5 styrke statens og kommunenes bruk og eierskap til fylkesplanleggingen.\n\nVidere understreket regjeringen at regional planlegging under folkevalgt ledelse har sin styrke i \u00e5 behandle politiske utfordringer p\u00e5 tvers av sektorer. Regjeringen p\u00e5pekte videre at regional planlegging stiller krav til lokalkunnskap og lokalt politisk skj\u00f8nn. Dette betyr i f\u00f8lge regjeringen at det er viktig at kommuner og fylkeskommuner st\u00e5r mest mulig fritt til \u00e5 vurdere konkrete l\u00f8sninger. Dette er et viktig utgangspunkt ved vurdering av p\u00e5 hvilke politiske omr\u00e5der det b\u00f8r markeres nasjonale m\u00e5l og interesser, og hvordan dette i tilfelle mest hensiktsmessig b\u00f8r gj\u00f8res. Utfordringene for nasjonale myndigheter vil i f\u00f8lge regjeringen v\u00e6re \u00e5 gi f\u00f8ringer som er strenge nok til \u00e5 virke styrende p\u00e5 de forhold som en \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke ut fra langsiktige helhetsvurderinger, samtidig som prinsipper og retningslinjer m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 fleksible at de muliggj\u00f8r effektive regionale og lokale tilpasninger til nasjonal politikk.\n\nNorsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har p\u00e5 oppdrag av Milj\u00f8verndepartementet gjennomf\u00f8rt en unders\u00f8kelse om bruken av innsigelse i tre fylker (Akershus, Vestfold og Rogaland) i perioden 1993-1995 (Holsen 1996). Unders\u00f8kelsen er referert i vedlegg til St.meld. nr. 29 (1996-97) *Regional planlegging og arealpolitikk*. Unders\u00f8kelsen viser at det er mest vanlig \u00e5 bruke lovhjemlede \u00bbnormale\u00bb innsigelser i forbindelse med offentlig ettersyn av kommunale planer, men studien viser ogs\u00e5 at bruken av ikke-hjemlede \u00bbvarsel om innsigelse\u00bb i forbindelse med oppstarting av planarbeid er forholdsvis utstrakt. Unders\u00f8kelsen tyder p\u00e5 at varsel om innsigelse f\u00f8lges opp.\n\nUnders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at det er fylkesmannen som totalt sett gir flest innsigelser med i overkant av 50 prosent av totalen. Deretter f\u00f8lger Statens vegvesen med om lag 25 prosent av sakene og fylkeskommunen med om lag 20 prosent. Splittet opp p\u00e5 fagmilj\u00f8er er det fylkesmannens milj\u00f8vernavdelinger som st\u00e5r for n\u00e6rmere 50 prosent av sakene, mens landbruksavdelingene hos fylkesmannen st\u00e5r for 20 prosent. Unders\u00f8kelsen gir ikke opplysninger om hvordan innsigelsene fra fylkeskommunene fordeler seg mellom de forskjellige fylkeskommunal sektorene. Dersom en ser p\u00e5 varsel om innsigelse alene, dominerer Statens vegvesen med om lag 65 prosent av sakene.\n\nI f\u00f8lge rapporten l\u00f8ses 75 prosent av sakene i minnelighet mellom innsigelsesgiver og kommunen f\u00f8r det kommer til formell megling hos fylkesmannen. Av de resterende 25 prosent av sakene l\u00f8ses om lag halvparten ved megling hos fylkesmannen, mens den siste halvparten l\u00f8ses ved avgj\u00f8relse i Milj\u00f8verndepartementet. I f\u00f8lge rapporten er de fleste innsigelsessakene knyttet til boligomr\u00e5der eller vegproblematikk. Hytte- og strandsoneproblematikk er ogs\u00e5 relativt ofte representert. Det er forskjellige rikspolitiske retningslinjer som oftest blir benyttet som begrunnelse for innsigelse.\n\nDet heter i unders\u00f8kelsen at et vanlig synspunkt blant de offentlige akt\u00f8rene i planarbeidet er at bedre kommunikasjon vertikalt mellom regionalt niv\u00e5 og kommune ville f\u00f8re til f\u00e6rre innsigelser. Men ogs\u00e5 det horisontale samarbeidet p\u00e5 regionalt niv\u00e5 kunne i f\u00f8lge unders\u00f8kelsen v\u00e6rt bedre. I f\u00f8lge rapporten er det grunn til \u00e5 tro at hele innsigelsesinstituttet ville fungert bedre om en fikk til bedre horisontalt samarbeid p\u00e5 regionalt niv\u00e5.\n\nSom en del av frikommuneprogrammet gjennomf\u00f8rte Akershus fylkeskommune i perioden 1990-1993 forvaltningsfors\u00f8k der fylkeskommunen overtok alle oppgaver og all myndighet fra fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling. Akershusfors\u00f8ket ble evaluert i to omganger av Norsk institutt for by- og regionforskning (Nenseth 1993 og 1994a). I forhold til m\u00e5let om \u00e5 styrke den politiske styringen av regionale oppgaver, var det i f\u00f8lge den f\u00f8rste studien klart st\u00f8rre regionalpolitisk bevissthet \u00e5 spore blant fylkespolitikerne. Den kom bl.a. til uttrykk gjennom sterkere allianser mellom fylkes- og kommunepolitikerne. I f\u00f8lge rapportene ble det rapportert om noe mer omstendlige saksbehandlingsprosedyrer (s\u00e6rlig plansakene), samtidig som de samme sakene antagelig ble bedre effektuert gjennom felles saksfremstilling for en og samme instans. Fors\u00f8ket eliminerte i f\u00f8lge rapporten till\u00f8p til dobbeltarbeid og dobbeltforvaltning av milj\u00f8-/plansaker p\u00e5 fylkesniv\u00e5. Fors\u00f8ket innebar styrket kontroll og mer veiledning i forhold til kommunene gjennom fylkeskommunalt engasjement i den kommunale planleggingen. Den andre studien viser at fors\u00f8ket hadde liten betydning for kommunene i Akershus. Kommunene hadde ikke merket nevneverdige forskjeller mellom fylkesmannens og fylkeskommunens h\u00e5ndtering av sakene. I f\u00f8lge rapporten foretrakk imidlertid et flertall av kommunene en fylkesmannsl\u00f8sning etter fors\u00f8ket, ut fra prinsippet om at fylkeskommunen ikke skal ha noen overordnet status.\n\nRegjeringen oppsummerte erfaringene med Akershusfors\u00f8ket som positive (St.prp. nr. 50 (1993-94) *Om kommune\u00f8konomien*). Regjeringen s\u00e5 det ut fra prinsipielle og overordnete hensyn som lite aktuelt \u00e5 foresl\u00e5 endringer i oppgavefordelingen. For en bredere omtale av frikommunefors\u00f8ket i Akershus vises til avsnitt 9.4 om milj\u00f8.\n\nAkershus fylkeskommune har i perioden 1998-2001 som et forvaltningsfors\u00f8k etter fors\u00f8ksloven, overtatt Milj\u00f8verndepartementets avgj\u00f8relsesmyndighet ved innsigelser til kommunale planer. Fors\u00f8ket inneb\u00e6rer at alle plansaker som er ferdigbehandlet av kommunestyret skal sendes til fylkeskommunen for avgj\u00f8relse dersom det foreligger ul\u00f8ste innsigelser til planen. Fors\u00f8ket inneb\u00e6rer ingen andre vesentlige endringer i behandlingsprosedyren for regulerings- eller kommune(del)planer. Det er imidlertid \u00e5pnet for adgang for statlige myndigheter, nabokommune eller kommunen til \u00e5 kreve at fylkeskommunens vedtak blir oversendt Milj\u00f8verndepartementet til avgj\u00f8relse dersom fylkeskommunen ikke har tatt hensyn til innsigelse som er fremmet for \u00e5 ivareta nasjonale interesser av vesentlig betydning, eller dersom vesentlige kommunale interesser er tilsidesatt ved endelig godkjenning av planen. Fylkesmannens meglingsfunksjon i konfliktsaker er opprettholdt. Hensikten med fors\u00f8ket er todelt:\n\n - En mer rasjonell planbehandling.\n\n - En mer rasjonell arbeidsdeling mellom nasjonale og regionale politiske myndigheter ved \u00e5 utnytte den politiske kompetansen fylkeskommunen besitter\n\nNorsk institutt for by- og regionforskning har p\u00e5 oppdrag av Akershus fylkeskommune gjennomf\u00f8rt en f\u00f8revaluering av fors\u00f8ket (Stokke 1999). Hensikten med unders\u00f8kelsen var \u00e5 oppsummere de viktigste holdningene blant sentrale akt\u00f8rer (fagdepartementer, regional statsforvaltning, Akershus fylkeskommune og enkelte kommuner) om det ordin\u00e6re innsigelsessystemet og forvaltningsfors\u00f8ket.\n\nN\u00e5r det gjelder det ordin\u00e6re innsigelsessystemet viser unders\u00f8kelsen at et overveiende flertallet av akt\u00f8rer har en positiv innstilling til dagens ordin\u00e6re innsigelsessystem. Det viktigste ankepunktet mot det ordin\u00e6re systemet er f\u00f8rst og fremst knyttet til lang saksbehandlingstid. N\u00e5r det gjelder synspunkter p\u00e5 fors\u00f8ket var de fleste av akt\u00f8rene uenige i at fylkeskommunen burde f\u00e5 avgj\u00f8relsesmyndighet i innsigelsessaker. Det viktigste motargumentet er at fylkeskommunen ville f\u00e5 en dobbeltrolle overfor kommunene b\u00e5de gjennom selv \u00e5 v\u00e6re mulig innsigelsesgiver og \u00e5 v\u00e6re veiledningsansvarlig overfor kommunene. Et overveiende flertall mente ogs\u00e5 at det var riktig \u00e5 ha klagemuligheter til Milj\u00f8verndepartementet dersom nasjonale interesser er ber\u00f8rt. De fleste informantene hadde positive forventninger til fors\u00f8ket n\u00e5r det gjaldt saksbehandlingstid. Argumentet om at fylkeskommunen er godt egnet til \u00e5 avgj\u00f8re s\u00e5kalte komplekse plansaker fikk oppslutning fra statlig hold, men i liten grad fra kommunene. N\u00e5r det gjelder fylkeskommunens legitimitet, var et flertall av informantene usikre eller tvilende til at fylkeskommunens politiske legitimitet er tilstrekkelig til \u00e5 h\u00e5ndtere innsigelsessakene p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\nI tilbakemeldinger fra Akershus fylkeskommune tyder erfaringene med fors\u00f8ket s\u00e5 langt bl.a. p\u00e5:\n\n - Kortere behandlingstid i plansaker.\n\n - Mange saker p\u00e5klages og videresendes til Milj\u00f8verndepartementet.\n\n - Stimulering av regionalpolitisk debatt og ansvar.\n\n - Fylkesplaner/fylkesdelplaner er et viktig grunnlag.\n\nHovedstadsutvalget konkluderte i NOU 1997:12 *Grenser til besv\u00e6r* med at det er tydelige forbedringsmuligheter knyttet til arealdisponering, utbyggingspolitikk og en samordnet areal- og transportpolitikk i hovedstadsregionen. Utvalget slo fast at det er et betydelig samordningsbehov for \u00e5 kunne utvikle et utbyggingsm\u00f8nster som er bedre i samsvar med de nasjonale og regionale m\u00e5lene for arealbruk, transport og milj\u00f8 fordi:\n\n\u00bbkommunale beslutninger om bolig- og tomtepolitikk, n\u00e6ringslokaliseringer og vernepolitikk, statlige beslutninger fra etater som ivaretar ulike utbyggingsoppgaver og statlige beslutninger fra etater som ivaretar ulike verneoppgaver, ikke er godt nok koordinert i forhold til hverandre.\u00bb\n\nVidere pekes det i utredningen p\u00e5 at oppgave- og ansvarsdelingen er en medvirkende \u00e5rsak til at det regionalpolitiske niv\u00e5et s\u00e5 langt ikke har v\u00e6rt i stand til \u00e5 foreta den n\u00f8dvendige samordningen, hvilket har f\u00f8rt til at den regional utvikling ikke er godt nok styrt i forhold til overordnete \u00f8nsker og prioriteringer.\n\n## 9.5.4 Dr\u00f8fting av oppgavefordelingen\n\n## Uoversiktlig oppgavefordeling?\n\nSelv om kommunen er den prim\u00e6re arealmyndighet, er oppgavefordelingen knyttet til planlegging og forvaltning av arealer preget av mange akt\u00f8rer, virkemidler, prosesser og ulike interesser.\n\nB\u00e5de staten og fylkeskommunen kan p\u00e5 ulike m\u00e5ter formidle nasjonale og regionale m\u00e5l og retningslinjer for \u00e5 p\u00e5virke den lokale arealforvaltningen. Oppgavefordelingen og planprosessene kan derfor virke uoversiktlige og kompliserte. For det f\u00f8rste har mange statlige organer sektorinteresser i planarbeidet. Ved siden av milj\u00f8sektoren og transportsektoren, har s\u00e6rlig landbrukssektoren et vesentlig inngrep og betydning for arealforvaltningen. Fylkesmannens landbruksavdeling ivaretar bl.a. landbruksrelaterte arealforvaltningsoppgaver og er sekretariat for fylkeslandbruksstyret som har innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven. Det er en meget viktig utfordring for fylkesmennene \u00e5 samordne de regionale statlige styringssignalene overfor kommunenes arealforvaltning. For det andre har ogs\u00e5 fylkeskommunen viktige regionale interesser \u00e5 formidle til kommunen gjennom sitt ansvar for fylkesplanleggingen. For det tredje er de ulike virkemidlene knyttet ulike faser av planleggingsprosessene.\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 regionalt niv\u00e5 er mange akt\u00f8rer med ulike interesser involvert i fylkesplanleggingen. Fylkeskommunen m\u00e5 forholde seg til en rekke kommunale s\u00e5 vel som ulike statlige interesser.\n\nDet kan reises sp\u00f8rsm\u00e5l ved om dagens oppgavefordeling bidrar til dobbeltarbeid, gr\u00e5soneproblemer eller dobbeltkompetanse. B\u00e5de kommunene, men ogs\u00e5 regional stat og fylkeskommunen, kan oppleve uklarhet om roller og oppgaver i planarbeidet. F.eks. har b\u00e5de fylkesmannen og fylkeskommunen et ansvar for planfaglig veiledning av kommunene og begge organer har definerte regionale utviklingsroller.\n\nI arealforvaltningsprosessene kreves samordning av et stort antall akt\u00f8rer og interesser, slik at ulike hensyn er vurdert n\u00e5r beslutninger om arealforvaltning tas. Prosessene skal bidra til at ulike interesser og hensyn avveies og vurderes opp mot hverandre og slik sett bidra til \u00e5 oppfylle intensjonene om en samordnet offentlig forvaltning, jf. retningslinje 5 for oppgavefordelingen. Det er imidlertid grunn til \u00e5 peke p\u00e5 behovet for \u00e5 forenkle planprosessene og \u00e5 styrke fylkesmannens virkemidler for regional koordinering av statlige styringssignaler i b\u00e5de lokal og regional planlegging.\n\n## Niv\u00e5plassering\n\nUtvalget slo i retningslinje 1 fast at oppgaver b\u00f8r legges til det lavest mulige effektive forvaltningsniv\u00e5. P\u00e5 hvilket geografiske niv\u00e5 er det mest hensiktsmessig at arbeidet med og beslutningene knyttet til arealforvaltning gj\u00f8res?\n\nDet er ikke reist sp\u00f8rsm\u00e5l ved den lokale forankring av arbeidet med arealforvaltning og -planlegging. Det er bred enighet om at den prim\u00e6re arealmyndigheten b\u00f8r ligge til lokalniv\u00e5et, som har de beste forutsetningene for n\u00e6rhet til innbyggerne og kjennskap til de lokale forhold.\n\nN\u00e5r det gjelder ivaretakelse av regional planlegging og arealforvaltning er de fleste enige om at det er behov for et regionalt niv\u00e5 for \u00e5 ivareta disse oppgavene. I St.meld. nr. 29 (1996-97) *Regional planlegging og arealpolitikk*understrekes behovet for planlegging med sikte p\u00e5 regionale helhetsl\u00f8sninger n\u00e5r det gjelder bosetting, arbeidsmarked, transport og investeringer mv.. Enkelte arealforvaltnings- og planleggingsoppgaver krever et regionalt perspektiv, og dermed er en regional forankring den mest hensiktsmessige niv\u00e5plasseringen, jf. retningslinje 1 for oppgavefordelingen. Etter plan- og bygningsloven er da ogs\u00e5 ansvaret for den regionale planleggingen lagt til regionalt niv\u00e5.\n\nN\u00e5r det gjelder den sentrale plasseringen av myndigheten til \u00e5 avgj\u00f8re innsigelse i plansaker, kan det reises sp\u00f8rsm\u00e5l ved om plasseringen inneb\u00e6rer at myndigheten er lagt til det lavest mulige effektive niv\u00e5. Mange av innsigelsessakene dreier seg om avveininger av regionale og lokale hensyn og b\u00f8r kunne avgj\u00f8res regionalt. En viktig innvending mot dette er at innsigelsessaker kan ber\u00f8re nasjonale hensyn, samt at de regionale akt\u00f8rene selv ofte er part i innsigelsessaker og derfor kan ha en dobbeltrolle.\n\n## Politisk eller administrativ forankring p\u00e5 regionalt niv\u00e5?\n\nB\u00f8r planleggingen av og retningslinjene for arealforvaltning som m\u00e5 ses i en st\u00f8rre geografisk sammenheng enn den enkelte kommune, forankres til et politisk eller administrativt organ? Er regional planlegging og arealforvaltning en oppgave kjennetegnet av lokale politiske prioriteringer, politisk skj\u00f8nn og lokal tilrettelegging eller av nasjonale hensyn, standardisering og kontroll? Utvalget slo i retningslinje 2 fast at oppgaver som krever lokalt politisk skj\u00f8nn og vurdering b\u00f8r legges til folkevalgte organer mens oppgaver som av ulike \u00e5rsaker ikke skal la seg p\u00e5virke av lokale politiske forhold eller krever et nasjonalt helhetsgrep b\u00f8r v\u00e6re et statlig ansvar (retningslinje 3 og 4).\n\nGenerelt sett er det liten tvil om at planlegging og arealforvaltning p\u00e5 regionalt niv\u00e5 krever lokalt politisk skj\u00f8nn, lokal tilpasning og lokale prioriteringer p\u00e5 samme m\u00e5te som plan- og arealsp\u00f8rsm\u00e5l som i hovedsak bare ber\u00f8rer den enkelte kommune. Planlegging og arealforvaltning dreier seg i stor grad om \u00e5 avveie ulike hensyn mot hverandre, noe som er en grunnleggende politisk oppgave. Regionenes behov og forutsetninger er forskjellige noe som er viktige argumenter for variasjoner ogs\u00e5 i l\u00f8sninger. Det er variasjonene i l\u00f8sningene som gir en hensiktsmessig arealforvaltning b\u00e5de p\u00e5 lokalt og regionalt niv\u00e5. Fylkesplanleggingen skal gi den nasjonale politikken en regional merverdi ut fra forutsetninger og muligheter i det enkelte fylket. Samtidig m\u00e5 regional planlegging og arealforvaltning ogs\u00e5 ta hensyn til nasjonale verdier og hensyn som f.eks. nasjonale verneplaner og rikspolitiske retningslinjer for arealbruk. Regionalt har fylkesmannen et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 formidle og kontrollere ivaretakelsen av de statlige styringssignaler i den regionale planleggingen og arealforvaltningen.\n\nDagens oppgavefordeling hvor fylkeskommunen er ment \u00e5 ha hovedansvaret for bl.a. den fysiske planleggingen av regional karakter i fylket, kan derfor virke hensiktsmessig og i tr\u00e5d med retningslinje 2 for oppgavefordelingen. Fylkesmannens rolle i planleggingsarbeidet skal i denne modellen bidra slik at legitime statlige interesser ogs\u00e5 kan ivaretas i det regionale utviklingsarbeidet.\n\nImidlertid har ikke fylkesplanleggingen til n\u00e5 v\u00e6rt det regionale samordnings- og utviklingsverkt\u00f8yet det er ment \u00e5 v\u00e6re etter plan- og bygningsloven, jf. evalueringen av fylkeskommunen i kapittel 8. Noe av fylkesplanens manglende suksess kan nok tilskrives fylkeskommune selv. Ikke alle fylkeskommuner har hatt like stor oppmerksomhet mot sin regionale utviklerrolle og brukt det handlingsrommet og de mulighetene fylkesplanen gir som regionalt utviklingsverkt\u00f8y. Fylkeskommunene er f.eks. relativt restriktive i bruken av innsigelse i plansaker.\n\nImidlertid er det ogs\u00e5 synliggjort at fylkesplanleggingen er lite forpliktende og at fylkeskommunen i dag mangler virkemidler til \u00e5 kunne ivareta sitt regionale planansvar p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te.\n\n## Ulike alternativer\n\nDet kan vurderes ulike l\u00f8sninger dersom en \u00f8nsker \u00e5 forsterke det regionale folkevalgte niv\u00e5ets areal- og regionalpolitiske rolle og fylkesplanen som et mer forpliktende planinstrument. Alternativene vil i ulik grad ha betydning for forholdet mellom regionniv\u00e5et og kommunene og for forholdet mellom det regionale politiske organ og regional statsforvaltning.\n\n1. *Megling tillagt det regionale politiske niv\u00e5et*: Ved en slik l\u00f8sning overtar det regionale politiske organet fylkesmannens meglerrolle mellom partene i innsigelsessaker. Meglerrollen inneb\u00e6rer ingen myndighet til \u00e5 gripe inn i verken statens eller kommunenes disposisjoner og inneb\u00e6rer s\u00e5ledes ingen overordnet funksjon. Dersom megling mislykkes, kan saken avgj\u00f8res av Milj\u00f8verndepartementet som i dag. Et problematisk forhold i denne sammenheng kan v\u00e6re at det regionale organet megler i saker den selv er part i. Slik er det imidlertid ogs\u00e5 i dagens praktisering av ordningen hvor fylkesmannsembetet ofte selv er part i meglingen.\n\n2. *Avgrenset statlig innsigelsesrett*: I kapittel 8 p\u00e5pekes at statlige organer ikke alltid er lojale overfor fylkesplanen, men f\u00f8ler mer lojalitet overfor statlige sektorplaner. For \u00e5 tydeliggj\u00f8re fylkesplanen som overordnet plan for regionen, kan statlige organers innsigelsesrett overfor kommunale vedtak som er i tr\u00e5d med fylkesplanen bortfalle. Dette setter krav til tydelige og operasjonelle fylkesplaner.\n\n3. *Avgj\u00f8relse av innsigelser i det regionale folkevalgte niv\u00e5*: I tr\u00e5d med det p\u00e5g\u00e5ende fors\u00f8ket i Akershus kan regionniv\u00e5et overta Milj\u00f8verndepartementets avgj\u00f8relsesmyndighet i innsigelsessaker. Fylkesmannen opprettholder sin rolle som megler. Dersom innsigelsesgiver som fortsatt kan v\u00e6re ber\u00f8rte nabokommuner, fylkesmannen eller andre statlige etater, finner at saken ber\u00f8rer vesentlige nasjonale interesser, kan saken kreves behandlet p\u00e5 sentral hold dersom innsigelse ikke er tatt til f\u00f8lge av det regionalpolitiske organet. En variant av et slik alternativ kan imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6re at klagemuligheten til Milj\u00f8verndepartementet opph\u00f8rer. L\u00f8sningen forutsetter at de regionale avgj\u00f8relser er i tr\u00e5d med fylkesplanen og overordnete nasjonale hensyn og forutsetter tydelige planer. En viktig innvending mot en slik l\u00f8sning er at regionniv\u00e5et som innsigelsesgiver ofte vil kunne v\u00e6re part i saken den selv skal avgj\u00f8re.\n\n4. *Fylkesplan med bindende status*: Fylkesplanen gis bindende status overfor offentlige organer n\u00e5r det gjelder arealforvaltning av regional karakter. Fylkesplanen gis ogs\u00e5 en generelt forpliktende virkning og kan dermed gi forpliktende f\u00f8ringer for statens og kommunenes virksomhet. Staten og kommunene m\u00e5 legge fylkesplanen til grunn for sin planlegging og virksomhet. Fylkesplanen blir et sterkere regionalt planverkt\u00f8y og gis dermed bedre forutsetninger for \u00e5 samordne sektorinteressene i fylket, og v\u00e6re et planinstrument kommunene i fylket vil ha nytte av gjennom f.eks. at arealkonflikter mellom kommuner avklares og plankapasitet kan rettes mot lokale arealutfordringer. En slik l\u00f8sning setter krav til tydelige og operasjonelle fylkesplaner som har en spesiell fokus rettet mot regionale utviklingsoppgaver.\n \n Prosessene i forkant av rulleringen av fylkesplanene blir sv\u00e6rt viktige og vil forutsette et aktivt og tydelig regionalpolitisk organ, samt bred deltakelse fra statlige regionale organer og kommunene i regionen slik at ulike interesser kan avveies og innarbeides i fylkesplanen. Fylkesplanen skal v\u00e6re et felles regionalt dokument. Fylkesplanen godkjennes av regjeringen ved kongelig resolusjon som i dag, og eventuelle interessekonflikter mellom deltakende parter avgj\u00f8res sentralt. Det vil v\u00e6re behov for \u00e5 utvikle den sentrale godkjenningsordningen. Fylkesplanen vil dermed kunne inneha en overordnet status og sikres legitimitet.\n \n Myndigheten til \u00e5 avgj\u00f8re innsigelse til kommunale arealplaner tillegges regionniv\u00e5et. Klagemuligheten til Milj\u00f8verndepartementet opph\u00f8rer. Det regionale folkevalgte organets behandling av innsigelser m\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med nasjonale retningslinjer og fylkesplanen. Fylkesmannen opprettholder sin rolle som megler i innsigelsessaker. Ber\u00f8rte nabokommuner, det folkevalgte regionale niv\u00e5, fylkesmannen og andre statlige etater opprettholder sin innsigelsesrett.\n \n N\u00e5r det gjelder nasjonale sektorplaner som verneplaner og transportplaner, m\u00e5 disse koordineres og tilpasses regionalt gjennom fylkesplanprosessene. Gjeldende fylkesplan vil dermed ha inkorporert de statlige overordnete sektorplanene og tilpasset disse til de regionale og lokale forhold.\n \n Fylkeslandbruksstyret som h\u00f8rings- og innsigelsesorgan etter plan- og bygningsloven avvikles. N\u00f8dvendige landbruksinteresser i arealforvaltningen etter plan- og bygningsloven ivaretas dermed av kommunen og regionniv\u00e5et. Fylkeslandbruksstyrets \u00f8vrige oppgaver etter andre lover overf\u00f8res fylkesmannen.\n \n N\u00e5r det gjelder forholdet til sektorlovene som ogs\u00e5 regulerer arealdisponering (f.eks. jordloven, kulturminneloven) b\u00f8r det legges opp til sterk samordning av interessene disse lovene representerer ved utarbeidelsen av fylkesplanen.\n \n Dagens hjemmel i plan- og bygningsloven som gir mulighet for bruk av statlig plan der hvor vesentlige nasjonale interesser tilsier dette og hvor kommunen enten ikke \u00f8nsker, har kompetanse eller kapasitet til \u00e5 utarbeide arealplan, opprettholdes. Det forutsettes en fortsatt restriktiv bruk av statlig plan.\n \n Det er viktig at fylkesplanen er operasjonell og tydelig i forhold til hvilke arealer og arealforvaltningsoppgaver i fylket som omfattes av fylkesplanen. Dette forutsettes avklart i fylkesplanleggingsprosessen. Det regionale politiske niv\u00e5et kan i den enkelte sak avgj\u00f8re om kommunale planer eller kommunal arealforvaltning er av regional karakter og dermed m\u00e5 utf\u00f8res i tr\u00e5d med gjeldende fylkes(del)plan.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nUtvalget mener kommunen fortsatt b\u00f8r v\u00e6re den prim\u00e6re enheten i arealforvaltningen og fortsatt ha tillagt myndigheten til \u00e5 bestemme bruken av arealene innenfor eget territorium. Den lokale arealforvaltningen krever n\u00e6rhet, lokal tilpasning og politisk prioritering.\n\nImidlertid har kommunale planer og disposisjoner ofte vesentlig betydning ogs\u00e5 utover kommunegrensene. Det ses s\u00e6rlig tydelig i sentrale omr\u00e5der. De kommuneoverskridende utfordringene og oppgavene av regional karakter, n\u00f8dvendiggj\u00f8r politisk avveining og prioritering av ulike interesser og hensyn i en st\u00f8rre territoriell sammenheng. Det er ogs\u00e5 behov for en n\u00e6r kobling av de regionale arealutfordringer opp mot transport-, bolig-, n\u00e6ringssektoren og andre politikkomr\u00e5der av betydning for regional utvikling. Regional tilpasning av arealforvaltningen, kan gi nasjonal politikk en regional merverdi ut fra forutsetninger og muligheter i den enkelte region.\n\nFor at det regionale folkevalgte organet p\u00e5 vegne av innbyggerne skal kunne gi reelle f\u00f8ringer for arealforvaltningen i regionen, m\u00e5 regionniv\u00e5et etter flertallets syn (alle unntatt Fjell og Leschbrandt) i st\u00f8rre grad rette oppmerksomheten mot og prioritere de regionale planprosessene, men m\u00e5 ogs\u00e5 tilf\u00f8res sterkere virkemidler enn fylkeskommunene har i dag, jf. kapittel 8. En st\u00e5r overfor ulike alternativer som kan forsterke det regionale folkevalgte organets regionalpolitiske rolle og fylkesplanen som et mer forpliktende planinstrument.\n\nEtter en samlet vurdering tilr\u00e5r flertallet at fylkesplanen gis en generelt forpliktende virkning og bindende status overfor offentlige organer n\u00e5r det gjelder arealforvaltning av regional karakter, jf. l\u00f8sningsalternativ 4 ovenfor. Den regionale planleggingen og arealforvaltningen kan dermed gi forpliktende f\u00f8ringer for staten, kommunene og det regionale politiske organets disposisjoner av regional betydning og gis dermed ogs\u00e5 forutsetninger for \u00e5 samle sektorinteressene i regionen. En sterkere regional plan vil ogs\u00e5 ha egenverdi for den enkelte kommune. Fylkesplanen skal v\u00e6re et felles regionalt plandokument, og planprosessene m\u00e5 kjennetegnes av partnerskap og bred deltakelse slik at ulike interesser kan avveies og innarbeides i fylkesplanen. For \u00e5 sikre at nasjonale hensyn ivaretas, b\u00f8r den regionale planen etter utvalgets vurdering fortsatt godkjennes gjennom kongelig resolusjon, der ogs\u00e5 vesentlige interessekonflikter avgj\u00f8res.\n\nMedlemmet Fjell vil peke p\u00e5 at forslaget inneb\u00e6rer et sterkt inngrep i kommunenes muligheter til \u00e5 disponere egne arealer. For \u00e5 slutte seg til et slikt forslag, b\u00f8r det v\u00e6re klart at dagens kommunale arealforvaltning skaper omfattende regionale problemer som ikke lar seg l\u00f8se gjennom frivillighet og samarbeid. Dette medlemmet er ikke overbevist om at dette er tilfellet, og er p\u00e5 denne bakgrunn skeptisk til forslaget om \u00e5 gi fylkesplanen en forpliktende virkning.\n\nMedlemmet Leschbrandt vil p\u00e5peke det uakseptable i \u00e5 overf\u00f8re myndighet fra kommunene til det regionale politiske niv\u00e5et innen planarbeid og arealforvaltning. Det vil frata kommunenes innflytelse p\u00e5 et viktig omr\u00e5de hvor kommunenes myndighet allerede er kraftig besk\u00e5ret. Et ytterligere myndighetsinnskrenkelse vil svekke det lokale selvstyre, v\u00e6re i strid med n\u00e6rhetsprinsippet og svekke legitimiteten til kommunene.\n\nSom ledd i \u00e5 forenkle planprosesser og styrke det regionale utviklingsarbeidet, foresl\u00e5r flertallet (medlemmene Austeng, Dalane, Fluge, Hagen, Sundsb\u00f8, Wilhelmsen og Aalbu) \u00e5 legge myndigheten til \u00e5 avgj\u00f8re innsigelse til kommunale arealplaner til det regionale folkevalgte niv\u00e5et, jf. l\u00f8sningsalternativ 4 ovenfor. Regionniv\u00e5ets behandling av innsigelser m\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med nasjonale retningslinjer og fylkesplanen. Fylkesmannen opprettholder sin rolle som megler i innsigelsessaker. Ber\u00f8rte nabokommuner, det regionale folkevalgte niv\u00e5, fylkesmannen og andre statlige etater opprettholder sin innsigelsesrett.\n\nEt mindretall (Fjell, Hel\u00f8e, Leschbrandt, M\u00f8rum og Aasland) \u00f8nsker ikke \u00e5 endre n\u00e5v\u00e6rende ordning ved at Milj\u00f8verndepartementet avgj\u00f8r innsigelser til kommunale arealplaner. Medlemmene Fjell, Hel\u00f8e, M\u00f8rum og Aasland \u00f8nsker \u00e5 avvente erfaringene med det p\u00e5g\u00e5ende forvaltningsfors\u00f8ket i Akershus fylkeskommune f\u00f8r det tas stilling til dette sp\u00f8rsm\u00e5let.\n\nEn mer forpliktende regional planlegging vil v\u00e6re et sentralt element i \u00e5 styrke det regionale utviklingsarbeidet, jf. utvalgets dr\u00f8fting i kapittel 11 og tilr\u00e5dinger i kapittel 12 om reorganisering av det folkevalgte regionale niv\u00e5et. B\u00e5de kommuneplanprosessene og fylkesplanprosessene er kjennetegnet av en rekke akt\u00f8rer og interesser. Dette kan bidra til \u00e5 sikre helhet og bredde i beslutningsgrunnlaget for arealforvaltningen. Etter utvalgets vurdering er det imidlertid behov for at det arbeides videre med \u00e5 forenkle planprosessene. Utvalget ser ogs\u00e5 behov for en mer samordnet regional stat. Fylkesmannen b\u00f8r tilf\u00f8res sterkere virkemidler for sin rolle som statlig samordner slik at legitime nasjonale hensyn og styringssignaler er koordinerte i b\u00e5de kommune- og fylkesplanarbeidet. I dag har b\u00e5de fylkeskommunen og fylkesmannen oppgaver som planveiledere for kommunene. Etter flertallets vurdering (alle unntatt Leschbrandt) b\u00f8r dette veiledningsansvaret samordnes gjennom det regionale politiske organet slik at dobbeltarbeid og gr\u00e5soner kan unng\u00e5s.\n\nEtter flertallets vurdering (medlemmene Austeng, Dalane, Fluge, Hagen, Sundsb\u00f8, Wilhelmsen og Aalbu) vil en naturlig konsekvens av \u00f8kt regional politisk myndighet i arealplanleggingen og hensynet til forenkling, v\u00e6re at fylkeslandbruksstyrets n\u00e5v\u00e6rende funksjoner etter plan- og bygningsloven i sin helhet overf\u00f8res det regionale politiske niv\u00e5et som den regionale arealmyndighet.\n\nEt mindretall (medlemmene Fjell, Hel\u00f8e, M\u00f8rum og Aasland) er enig i at fylkeslandbruksstyret nedlegges, men tilr\u00e5r \u00e5 overf\u00f8re fylkeslandbruksstyrets n\u00e5v\u00e6rende funksjoner etter plan- og bygningsloven til den regionale stats-forvaltningen som ansvarlig for den nasjonale landbrukspolitikken.\n\nUtvalgsmedlem Leschbrandt er ogs\u00e5 enig i at fylkeslandbruksstyret legges ned, men foresl\u00e5r \u00e5 overf\u00f8re styrenes funksjoner etter plan- og bygningsloven til kommunene.\n\nEt samlet utvalg mener fylkeslandbruksstyrets gjenv\u00e6rende oppgaver etter bl.a. jordloven, odelsloven, skogbruksloven og konsesjonsloven b\u00f8r ivaretas av fylkesmannen som kontroll- og tilsynsorgan.\n\n## 9.6 Arbeid, sosial og trygd\n\nAnsvaret for \u00e5 sikre enkeltpersoners velferd ved ulike hendelser som arbeidsledighet, sykdom og inntektssvikt av andre \u00e5rsaker, er delt mellom ulike etater. \u00d8konomisk sosialhjelp og \u00f8vrig sosialtjeneste er et kommunalt ansvar. Arbeidsmarkedstiltakene og forvaltning av dagpengeordningen, yrkesrettet attf\u00f8ring og andre trygdeytelser er et statlig ansvar, lagt henholdsvis til arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten, jf. n\u00e6rmere omtale i kapittel 14.\n\nPersoner med behov for tjenester fra bare en av disse etatene f\u00e5r sine behov godt dekket gjennom dagens organisering. De aller fleste som opps\u00f8ker arbeidskontoret har for eksempel ikke behov for bistand utover hjelp til \u00e5 skaffe seg arbeid, mens de aller fleste mottakerne av trygdeytelser ikke har behov for tjenester fra sosialetaten eller arbeidsmarkedsetaten. Imidlertid er det ogs\u00e5 store grenseflater mellom virkemidlene/tjenestene til og brukerne av arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og sosialetaten. Eksempler er:\n\n - skj\u00e6ringspunktet mellom kommunale tiltak etter sosialtjenesteloven som skal bedre en persons mestringsevne b\u00e5de sosialt og i forhold til arbeidslivet, og arbeidsmarkedsetatens tiltak\n\n - vurderingen av langtidsmottakere av sosialhjelp i forhold til noen av folketrygdens ordninger innenfor programomr\u00e5de 29 Sosiale form\u00e5l\n\n - tilbudet til personer p\u00e5 grensen mellom medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attf\u00f8ring.\n\nSammenfallet i m\u00e5l- og brukergrupper gjelder s\u00e6rlig personer i gruppene langtidssykemeldte, flyktninger, enslige fors\u00f8rgere, unge arbeidss\u00f8kere, rusmisbrukere, langtidsledige og yrkeshemmede arbeidss\u00f8kere.\n\n## Boks 9.5 Sosialstatistikk for 1997\n\nStatistisk sentralbyr\u00e5s sosialstatistikk for 1997 viser at 36 prosent av sosialhjelpsmottakerne hadde pensjons- eller st\u00f8nadsinntekt fra folketrygden som hovedinntektskilde det \u00e5ret, mens 3 prosent hadde l\u00f8nn fra arbeidsmarkedstiltak som hovedinntektskilde. Totalt mottok 43 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 1997 en eller annen form for trygdeytelse. Av disse mottok 22 prosent dagpenger og 18 prosent attf\u00f8ringspenger. Legger man sammen sosialhjelpsmottakere som var p\u00e5 tiltak (statlige arbeidsmarkedstiltak eller kommunale tiltak) med de som var registrert arbeidsledige, utgjorde disse 42 prosent av klientene i 1997. Av disse var i overkant av 9 prosent p\u00e5 statlige arbeidsmarkedstiltak og i underkant av 13 prosent p\u00e5 kommunale tiltak.\n\nDersom en skal lykkes med \u00e5 f\u00e5 personer med sammensatte problem over fra en passiv situasjon til en aktiv situasjon i form av arbeid, kvalifisering, attf\u00f8ring eller utdanning, er det behov for samordning av virkemidler fra sosialetat, arbeidsmarkedsetat og trygdeetat. Det forhold at etatene i utgangspunktet har ulike rammevilk\u00e5r, m\u00e5lsettinger og skal betjene ulike grupper, stiller store krav til samarbeidsvilje og koordinering av innsats mellom etatene.\n\n## 9.6.1 Kort om bakgrunnen for dagens ansvarsplassering\n\n## Arbeidsmarkedsetaten\n\nFrem til begynnelsen av 1960-\u00e5rene var arbeidskontorene kommunale. Etter hvert ble det imidlertid lagt st\u00f8rre vekt p\u00e5 hvordan en aktiv arbeidsmarkedspolitikk kunne bidra til \u00f8konomisk vekst og h\u00f8y sysselsetting. Det ble i den forbindelse tatt til orde for at staten burde overta ansvaret for arbeidsmarkedsetaten.\n\nI dag har den statlige forankringen av arbeidsmarkedspolitikken s\u00e6rlig sin bakgrunn i to forhold. For det f\u00f8rste er doseringen og innretningen av arbeidsmarkedspolitikken n\u00f8ye knyttet til innretningen av finanspolitikken. I perioder med h\u00f8y og \u00f8kende ledighet skal arbeidsmarkedstiltakene og ressursene til arbeidsmarkedsetaten kunne \u00f8kes raskt, og arbeidsmarkedsetaten skal raskt kunne endre sin ressursbruk for \u00e5 betjene et svekket arbeidsmarked. Tilsvarende vil en i perioder med lav ledighet redusere tiltaksomfanget. For det andre har det v\u00e6rt sett som avgj\u00f8rende for \u00e5 utnytte landets arbeidskraftsressurser best mulig at arbeidsmarkedspolitikken har ett nasjonalt arbeidsmarked som utgangspunkt. Det stilles derfor krav til dagpengemottakere og personer som har fullf\u00f8rt attf\u00f8ring, at de skal v\u00e6re disponible for hele arbeidsmarkedet og om n\u00f8dvendig ta arbeid i andre deler av landet.\n\n## Trygdeetaten\n\nTrygdeetaten har som oppgave \u00e5 forvalte trygde- og bidragslovene. Et hovedtrekk ved folketrygdens ytelser er at de er rettighetspreget, og det stilles store krav til standardisering og likhet. Det statlige ansvaret for trygdeetaten har nettopp sin forankring i kravene til standardisering, likhet og oppf\u00f8lging av fastsatte rettigheter.\n\n## Sosialetaten\n\nHistorisk har tilbudet av sosiale tjenester vokst frem i kommunene uten s\u00e6rskilt hjemmel i lov. Tjenester og tiltak ble utviklet uten sterk grad av sentral styring. I f\u00f8lge Ot.prp. nr. 29 (1990-91) *Om lov om sosiale tjenester* ville loven i all hovedsak inneb\u00e6re en lovfesting av den faktiske situasjonen i kommunene. I f\u00f8lge proposisjonen hadde det v\u00e6rt og skulle det fortsatt v\u00e6re et m\u00e5l at tjenestetilbudet kunne tilpasses lokale behov og forutsetninger. Oppgavefordelingen mellom forvaltningsniv\u00e5ene innenfor sosialsektoren ble derfor i all hovedsak videref\u00f8rt i den nye loven.\n\nEn vesentlig grunn til at kommunene er tillagt ansvaret, er at loven bygger p\u00e5 et prinsipp om individuell vurdering av hver enkelt klient eller families behov, b\u00e5de ved sp\u00f8rsm\u00e5l om tildeling av hjelp og ved valg av hjelpetiltak/utm\u00e5ling av hjelpen. For \u00e5 kunne foreta disse vurderingene er n\u00e6rhet til klienten og kunnskap om lokale forhold avgj\u00f8rende.\n\nLov om sosiale tjenester bygger i f\u00f8lge Ot.prp. nr. 29 (1990-91) p\u00e5 prinsippet om det kommunale selvstyret. Kommunene m\u00e5 finansiere de tiltak og den hjelp de yter etter loven, og de st\u00e5r fritt i valg av hjelpetiltak etter loven. I prinsippet st\u00e5r de ogs\u00e5 fritt til selv \u00e5 fastsette niv\u00e5et p\u00e5 hjelpen, s\u00e5 lenge hjelpen tilfredsstiller lovens krav.\n\n## 9.6.2 Innkomne synspunkter og tidligere fors\u00f8k\n\nManglende samordning og helhetstenkning i forhold til personer som trenger hjelp fra flere instanser, har lenge v\u00e6rt p\u00e5pekt som et problem. Ulike tiltak er satt i verk for \u00e5 bidra til bedre samordning, samarbeid og helhetlige l\u00f8sninger for brukerne. Fortsatt oppleves imidlertid det oppsplittede tjenesteapparatet som et problem for personer med sammensatte behov. Sundsb\u00f8-utvalget uttalte for eksempel i KOU 1-98 at det er behov for endringer i oppgave- og ansvarsdelingen i det lokale samarbeidet mellom trygdeetat, sosialkontor og arbeidsmarkedsetat. Ogs\u00e5 mange av kommunene utvalget har mottatt synspunkter fra, peker p\u00e5 dette som et omr\u00e5de hvor det er behov for endringer. Det vises til at dagens organisering skaper problemer p\u00e5 klient-, etats- og samfunnsniv\u00e5. For klientene kan sektoriseringen gi seg utslag i gr\u00e5soneproblemer, rundgang mellom etatene, mangelfullt koordinerte virkemidler og tidkrevende samhandling. Problemene kan synes st\u00f8rst for dem som mest trenger offentlig st\u00f8tte for \u00e5 komme ut av klientrollen. P\u00e5 etatsniv\u00e5 kan sektoriseringen gi seg utslag i manglende helhetstenkning og oversikt, dobbeltarbeid og ulike incentiver til samarbeid mellom etatene som f\u00f8lge av ulike rammebetingelser og m\u00e5lsettinger. Samtidig er tverretatlig samarbeid ofte b\u00e5de konflikt- og ressurskrevende. P\u00e5 samfunnsniv\u00e5 blir sektorproblemene synlig i den grad etatene ikke greier \u00e5 hjelpe sine brukere til \u00e5 komme ut av klientrollen.\n\nSom det fremg\u00e5r av tekstboks 9.6 er man i ferd \u00e5 gjennomf\u00f8re flere typer fors\u00f8k for \u00e5 finne frem til samarbeidsformer som skal bedre tilbudet for personer med sammensatte behov.\n\nOgs\u00e5 tidligere er det gjennomf\u00f8rt ulike fors\u00f8k med dette for \u00f8ye. I perioden 1988-1992 gjennomf\u00f8rte man fors\u00f8ksprosjekter i 13 kommuner med nye former for samordning og samarbeid mellom sosialetaten og arbeidsmarkedsetaten. M\u00e5let var \u00e5 utvikle samarbeidsmodeller og pr\u00f8ve ut i hvilken grad ulike typer arbeidsmarkedstiltak kunne bringe deltakerne over fra passivt st\u00f8nadsmottak til utdanning eller arbeid. Evalueringen (Pedersen, 1993) viser at det er mulig \u00e5 bryte passivt st\u00f8nadsmottak blant unge arbeidsledige dersom etatene samarbeider aktivt. Samlet sett hadde fors\u00f8kene positiv effekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 st\u00f8nadsmottakerne over i en aktiv situasjon.\n\nDet mest omfattende fors\u00f8ket p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet var det s\u00e5kalte Grimstad-fors\u00f8ket. I motsetning til i de 13 samarbeidsfors\u00f8kene ble den formelle funksjonsfordelingene mellom forvaltningsniv\u00e5ene endret i Grimstad-fors\u00f8ket. Grimstad kommunes status som frikommune var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 dispensasjoner fra en rekke lover som regulerte trygd, arbeidsmarkedstiltak, skole og \u00f8konomisk sosialhjelp. Fors\u00f8ket, som innebar at virkemidlene innenfor arbeidsmarkedsetaten, sosialetaten og trygdeetaten overfor aldersgruppen 16 til 24 \u00e5r ble samordnet, p\u00e5gikk i perioden 1989-1993. Organisatorisk kom samordningen til uttrykk gjennom etablering av et nytt kommunalt politisk utvalg - frikommuneutvalget. Utvalget fikk myndighet til \u00e5 administrere f\u00f8lgende statlige virkemidler:\n\n - St\u00f8nad under arbeidsledighet\n\n - Ytelser under attf\u00f8ring, arbeidsformidling og \u00f8vrige sysselsettingstiltak innrettet mot ungdom\n\n - Ytelser til ugifte, skilte og separerte fors\u00f8rgere.\n\nI tillegg fikk utvalget delegert kommunens egen myndighet til \u00e5 administrere tjenester etter sosialomsorgsloven og kommunens \u00f8vrige sysselsettings- og rehabiliteringstiltak for aldersgruppen. Det administrative arbeidet ble utf\u00f8rt av et ungdomsservicekontor som foruten kommunalt ansatte ogs\u00e5 ble tilf\u00f8rt personellressurser fra trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten.\n\nDe mest omfattende evalueringene av Grimstad-fors\u00f8ket ble gjort av forsker Jan Tore Pedersen p\u00e5 oppdrag av Kommunal- og arbeidsdepartementet (Pedersen 1992, 1993 og 1996). Evalueringene fokuserte p\u00e5 klientene eller brukernes erfaringer under fors\u00f8ksperioden. Evalueringene viste at tidkrevende, tverretatlig samarbeid overfor den ungdomsgruppen langt p\u00e5 veg ble overfl\u00f8dig ved at alle virkemidler ble samlet. Gr\u00e5soneproblemene mellom etatene ble i stor grad fjernet, og ulike etatskulturer var ikke lenger det samme hinder for \u00e5 skape helhetlige tilbud. Trusselen mot den enkelte etats domene og autonomi medf\u00f8rte imidlertid at motstanden fra fagmyndighetene b\u00e5de f\u00f8r og underveis i fors\u00f8ket var stor.\n\nI f\u00f8lge evalueringene ga tiltaket en mer rasjonell drift med mindre dobbeltarbeid og reduserte utbetalings- og kontrollrutiner. Ungdommene ble dessuten raskere gitt et tilbud. De fleste unge som hadde mottatt offentlige st\u00f8nader som hovedinntektskilde, kom over i en aktiv situasjon. Evalueringene viste at det er en sammenheng mellom organisasjonsstruktur p\u00e5 den ene siden og hjelpeapparatets muligheter til \u00e5 realisere arbeidslinjen, bryte negative klientkarrierer og utvikle kostnadseffektive l\u00f8sninger, p\u00e5 den andre siden. Samtidig ble det understreket at man ogs\u00e5 m\u00e5 utforme strategier for \u00e5 m\u00f8te potensielle ulemper ved et samordnet alternativ. Det gjelder bl.a. faren for maktmisbruk ved at klientene blir avhengige av ett kontor, og faren for utvikling av utilsiktede ulikheter mellom lokalsamfunn og problemer med nasjonal koordinering.\n\n## 9.6.3 Dr\u00f8fting i stortingsmeldinger\n\nArbeidsdelingen og samarbeidet mellom sosialetaten, arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten har v\u00e6rt dr\u00f8ftet i flere stortingsmeldinger. Felles for meldingene er at selv om man har ment at helhetstenkningen ikke har v\u00e6rt god nok, har man ikke sett det som hensiktsmessig \u00e5 foreta st\u00f8rre endringer i arbeidsdelingen mellom etatene eller i organiseringen av dem. Vurderingen har v\u00e6rt at for de fleste brukerne fungerer n\u00e5v\u00e6rende oppgavedeling og organisering best og mest effektivt, og at ulempene ved en samordnet modell totalt sett har v\u00e6rt st\u00f8rre enn gevinstene. Eksempelvis mente regjeringen at det var uheldig at Grimstad-modellen innebar at det ble etablert to arbeidskontorer som forholdt seg til det samme arbeidsmarkedet. En annen erfaring man mente talte mot \u00e5 g\u00e5 videre med en samordnet modell var at enkelte grupper som ikke var omfattet av fors\u00f8ket, fikk mindre oppmerksomhet i fors\u00f8ksperioden enn tidligere. Videre viste man til at en samordnet modell, hvor kommunen overtar ansvaret for statlige arbeidsmarkedsmidler, er problematisk fordi arbeidsmarkedspolitikken er tett knyttet opp mot den nasjonale \u00f8konomiske politikken. Man har derfor ment at \u00f8nsket om \u00e5 gi bedre hjelp til enkelte grupper eller enkeltpersoner med sammensatte problemer, ikke b\u00f8r rokke ved gjeldende oppgavefordeling mellom forvaltningsniv\u00e5ene.\n\nDet er isteden lagt opp til at behovet for \u00e5 gi bedre hjelp til personer med sammensatte behov skal l\u00f8ses gjennom utvikling av gode samarbeidsformer mellom etatene.\n\n## Boks 9.6 Tiltak som er igangsatt eller planlagt igangsatt siden midten p\u00e5 1990-tallet for \u00e5 bedre samordningen mellom de tre instansene\n\nMed bakgrunn i St.meld. nr. 35 (1994-95) *Velferdsmeldingen,*sendte Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet i 1997 ut et rundskriv (H28/97) hvor det gis retningslinjer for samarbeidet om personer som har ulike behov for samordnet bistand fra sosialtjenesten, trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten. I rundskrivet foresl\u00e5s det \u00e5 styrke samarbeidet gjennom opprettelse av samarbeidsforum p\u00e5 lederniv\u00e5 mellom bl.a. helse- og sosialtjenesten i kommunen, trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet igangsatt en evaluering av rundskrivet. Evalueringen skal v\u00e6re sluttf\u00f8rt innen 30. juni 2000.\n\nRegjeringen varslet i St.meld. nr. 21 (1998-99) *Ansvar og meistring* at den vil gj\u00f8re ansvaret til kommunene for motivasjons-, mestrings- og l\u00e6ringstiltak som forberedelse til attf\u00f8ring og arbeid tydeligere i forskrift om helsetjenestene i kommunene. I meldingen blir det videre varslet at regjeringen vil vurdere \u00e5 innarbeide s\u00e6rskilte regler i sektorlovgivningen for \u00e5 gj\u00f8re plikten til samarbeid tydelig.\n\nDet arbeides med sikte p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re *offentlige servicekontor* som en generell ordning. Hovedform\u00e5let med offentlige servicekontor er at brukerne skal f\u00e5 bedre offentlige tjenester ved at samspillet mellom ulike statlige og kommunale etater blir fremmet, og gjerne ved \u00e5 samle de offentlige tjenestene til et sted p\u00e5 lokalt niv\u00e5. En arbeidsgruppe som har kartlagt formelle hindringer for etablering av offentlige servicekontor og foresl\u00e5tt endringer for \u00e5 legge forholdene bedre til rette for slike etableringer, la frem sin rapport i april 2000.\n\nArbeidsmarkedsetaten deltar i et fors\u00f8ksprosjekt i regi av Kommunal- og regionaldepartementet, der ulike opplegg for samarbeid p\u00e5 lokalt niv\u00e5 om kvalifisering av og inntektssikring for nylig bosatte innvandrere, pr\u00f8ves ut i 16 kommuner.\n\nMed bakgrunn i St.meld. nr. 50 (1998-99) *Utjamningsmeldinga* skal det igangsettes et fors\u00f8k med kommunalt ansvar for \u00e5 gi aktive tilbud til langtidsledige sosialhjelpsmottakere. Fors\u00f8kets form\u00e5l er \u00e5 f\u00e5 flere langtidsledige sosialhjelpsmottakere ut i jobb. Fors\u00f8kskommunene vil f\u00e5 et helhetlig ansvar for \u00e5 gi alle former for aktiv bistand til sosialhjelpsmottakere for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. Fors\u00f8ket forventes \u00e5 g\u00e5 over tre til fem \u00e5r og omfatte to til fire sm\u00e5 eller mellomstore kommuner.\n\nArbeidsdirektoratet og Rikstrygdeverket har i 1999 foretatt en felles gjennomgang av henholdsvis trygdeetatens og arbeidsmarkedsetatens m\u00e5lsettinger og resultatindikatorer p\u00e5 omr\u00e5dene rehabilitering og attf\u00f8ring. Gjennomgangen skal v\u00e6re en del av grunnlaget for det videre arbeidet for en bedre samordning av m\u00e5l og prioriteringer i arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten.\n\n## 9.6.4 Dr\u00f8fting av alternative organisasjonsformer\n\nSynspunktene utvalget har mottatt fra kommunesektoren viser at til tross for de ulike samordningstiltak som er igangsatt, er det mye som tyder p\u00e5 at dagens oppgavefordeling p\u00e5 dette omr\u00e5det ikke fungerer godt nok. De fleste innspillene utvalget har mottatt gir imidlertid f\u00e5 konkrete forslag til en alternativ oppgavefordeling.\n\nForslaget om \u00e5 foreta en fullstendig overf\u00f8ring av ansvaret for dagens arbeidskontor og trygdekontor til kommunen anser utvalget som et lite realistisk alternativ. Det skyldes bl.a. at begge etatene ivaretar oppgaver hvor kravet til likhet, rettferdighet og standardisering er meget stort. I henhold til de retningslinjer for oppgavefordeling som utvalget har trukket opp i kapittel 5, tilsier det et statlig ansvar. Utvalget anser det heller ikke som et aktuelt alternativ \u00e5 overf\u00f8re hele det ansvaret som kommunene i dag har etter lov om sosiale tjenester, til staten. Utvalget legger vekt p\u00e5 at kommunene ut fra sin n\u00e6rhet til klienten og kunnskap om lokale forhold, vil v\u00e6re best i stand til \u00e5 ivareta prinsippet om individuell vurdering av hver enkelt klients behov for sosiale tjenester. Sp\u00f8rsm\u00e5l blir dermed om ansvaret mellom staten og kommunene innenfor ansvarsomr\u00e5dene til dagens trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor, kan deles p\u00e5 en m\u00e5te som er mer hensiktsmessig enn i dag og som i st\u00f8rre grad legger til rette for at personer med sammensatte behov kan f\u00e5 et mer helhetlig tjenestetilbud.\n\nSundsb\u00f8-utvalget foreslo f\u00f8lgende fremtidig oppgave- og ansvarsplassering mellom staten og kommunene, p\u00e5 dette omr\u00e5det:\n\n - Alle standardiserte og lovbestemte trygder og kontantytelser legges til det statlige niv\u00e5 \u2013 samlet i ett lokalt arbeids- og trygdekontor, som m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 finne i hver kommune og flere kontorer i de st\u00f8rste kommunene.\n\n - De statlige arbeids- og trygdekontoret b\u00f8r (som n\u00e5) ha ansvaret for individrettede tiltak under sysselsettings- og trygdelovgivningen, herunder attf\u00f8ring.\n\n - De kommunale sosialkontorene beholder sine n\u00e5v\u00e6rende oppgaver med unntak av ansvaret for st\u00f8tten til livsopphold etter lov om sosiale tjenester som overf\u00f8res til staten, jf. f\u00f8rste strekpunkt.\n\nSundsb\u00f8-utvalget mente at \u00e5 bygge ned barrierene mellom de tre etatene gjennom en samling av de \u00f8konomiske ytelsene ville legge et grunnlag for en forbedret tjeneste. Den alternative oppgavefordelingen ville ogs\u00e5 etter deres oppfatning, legge grunnlaget for en konsentrasjon om ikke-\u00f8konomiske tiltak ved de kommunale sosialkontorene.\n\nSundsb\u00f8-utvalget foreslo alts\u00e5 ikke at kommunene burde overta ansvaret for individrettede arbeidsmarkedstiltak slik mange kommuner har \u00f8nsket. Andre forslag som har v\u00e6rt fremme i debatten er at kommunene b\u00f8r overta totalansvaret for spesielle grupper, jf. Grimstad-fors\u00f8ket og det fremtidige fors\u00f8ket med kommunalt ansvar for \u00e5 gi aktive tilbud til langtidsledige sosialhjelpsmottakere *.*Nedenfor dr\u00f8ftes fordeler og ulemper ved de ulike forslagene til alternativ organisering.\n\n## Overf\u00f8ring av ansvaret for st\u00f8tten til livsopphold etter lov om sosiale tjenester fra kommunene til staten\n\n\u00d8konomisk st\u00f8nad etter sosialtjenesteloven (\u00f8konomisk sosialhjelp eller sosial st\u00f8nad) utgj\u00f8r det nedre sikringsnettet i de \u00f8konomiske velferdsordningene og skal sikre at ingen st\u00e5r uten n\u00f8dvendig middel til livsopphold. I dag er det kommunene som er ansvarlige for \u00e5 tildele \u00f8konomisk sosialhjelp, og for \u00e5 dekke utgiftene til slik hjelp. Hjelpen skal i f\u00f8lge loven, utm\u00e5les etter skj\u00f8nn i det enkelte tilfelle, og det kan knyttes vilk\u00e5r til tildelingen. Vilk\u00e5ret m\u00e5 ha n\u00e6r sammenheng med vedtak om st\u00f8nad, og ikke urimelig avgrense handle- og valgfriheten til st\u00f8nadsmottakeren.\n\nFra flere hold er det foresl\u00e5tt at staten b\u00f8r overta ansvaret for \u00f8konomisk sosialhjelp. Sundsb\u00f8-utvalget pekte spesielt p\u00e5 to forhold som det mente tilsier at ansvaret b\u00f8r overf\u00f8res til staten. For det f\u00f8rste viste man til at de kommunale sosialkontorene i stor grad gir kontantytelser til sosialklienter etter satser og arbeidsmetoder som langt p\u00e5 vei er standardiserte av statlige myndigheter. Kommunene opplever i f\u00f8lge Sundsb\u00f8-utvalget at de som f\u00f8lge av den statlige standardiseringen, i dag sitter med ansvar for tjenester og utgifter som de ikke har reell innflytelse over. For det andre mente man at \u00f8nsket om at borgere som har krav p\u00e5 trygd og \u00f8konomisk st\u00f8tte fra det offentlige bare skal ha ett kontor \u00e5 forholde seg til, tilsier at staten overtar ansvaret for \u00f8konomiske sosialhjelp. Slik oppgavefordelingen er i dag m\u00e5 brukerne forholde seg til flere offentlige kontorer. Sundsb\u00f8-utvalget ans\u00e5 det ikke som aktuelt at kommunene overtar ansvaret for de \u00f8konomiske ytelser til enkeltpersoner som i dag forvaltes av arbeidskontorene og trygdekontorene. Man viste i den forbindelse til at de offentlige utgiftene etter folketrygdloven er sv\u00e6rt varierende mellom kommuner og omr\u00e5der i landet, og derfor vanskelig \u00e5 fange opp i et standardisert overf\u00f8ringssystem fra staten til kommunene. Sundsb\u00f8-utvalget pekte samtidig p\u00e5 at en statliggj\u00f8ring og standardisering av den \u00f8konomiske sosialhjelpen vil bryte med prinsippet om at kontantytelser alltid skal ses i sammenheng med individuelle vurderinger av den enkelte klients helhetlige situasjon, der ogs\u00e5 andre tiltak og tjenester inng\u00e5r. Utvalget mente imidlertid at fordelene ved en statliggj\u00f8ring totalt sett var st\u00f8rre enn ulempene.\n\nEn samling av ansvaret for \u00f8konomiske ytelser hos staten vil, i tillegg til \u00e5 gj\u00f8re forvaltningen mer oversiktlig for den enkelte bruker, redusere mulighetene for \u00bbsvarteperspill\u00bb mellom forvaltningsniv\u00e5ene. I f\u00f8lge kommunene opplever de i dag at trygdeetaten fors\u00f8ker \u00e5 holde personer utenom trygdeordningene for \u00e5 begrense de statlige utgiftene. En statliggj\u00f8ring av den \u00f8konomiske sosialhjelpen kan ogs\u00e5 bidra til en harmonisering av \u00f8konomiske ytelser til enkelte grupper, for eksempel den enkelte unge som mottaker av \u00f8konomisk sosialhjelp og som deltaker p\u00e5 arbeidsmarkedstiltak. En \u00e5rsak til at ytelsene ikke er harmonisert i dag, er at det ligger forskjellige prinsipper og hensyn til grunn ved utm\u00e5ling av \u00f8konomisk sosialhjelp og kursst\u00f8tte/avl\u00f8nning p\u00e5 tiltak. En annen \u00e5rsak er at ansvaret for ytelsene ligger p\u00e5 forskjellige forvaltningsniv\u00e5er, noe som har vist seg \u00e5 vanskeliggj\u00f8re samordning.\n\nEtter at Sundsb\u00f8-utvalget avsluttet sitt arbeid er St.meld. nr. 50 (1998-99) *Utjamningsmeldinga* lagt frem *.*Der foresl\u00e5s ytterligere tiltak for \u00e5 redusere variasjoner i st\u00f8nadsniv\u00e5et mellom kommuner som ikke kan forklares med forskjeller i behov. I f\u00f8lge regjeringen er disse vilk\u00e5rlige forskjellene i st\u00f8nadsniv\u00e5 fortsatt betydelige. Det varsles bl.a. i meldingen at det vil bli utarbeidet veiledende retningslinjer for st\u00f8nadsniv\u00e5et, slik sosialtjenesteloven gir hjemmel for. Tidligere har Sosial- og helsedepartementet lagt frem retningslinjer til kommunene med en n\u00e6rmere presisering av hva som ligger i begrepet \u00bblivsopphold\u00bb. Et flertall i sosialkomiteen slutter seg i Innst. S. nr. 222 (1999-2000) til forslaget om innf\u00f8ring av en statlig veiledende norm for sosialhjelp. Disse tiltakene kan ses som ytterligere standardisering fra statens side, noe som isolert sett styrker argumentet for \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for st\u00f8nadsordningen til staten. Som det fremg\u00e5r av stortingsmeldingen, er imidlertid hensikten med nye statlige retningslinjer \u00e5 redusere det som i meldingen kalles vilk\u00e5rlige forskjeller i st\u00f8nadsniv\u00e5. Forskjeller i utm\u00e5ling som skyldes individuelle og ulike behov, skal fortsatt eksistere. Kommunene vil fortsatt v\u00e6re ansvarlig for \u00e5 foreta individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle av st\u00f8nadsniv\u00e5 og eventuell bruk av vilk\u00e5r. Gitt b\u00e5de statlige normer og statlig behandling av klager p\u00e5 \u00f8konomisk sosialhjelp kan kommunene imidlertid oppleve at deres mulighet til \u00e5 foreta reelle individuelle vurderinger ut fra lokale forhold er sterkt begrenset.\n\nEn statliggj\u00f8ring av st\u00f8nadsordningen b\u00f8r ogs\u00e5 vurderes ut fra hensynet til rettssikkerhet. Normalt forutsetter man at staten i st\u00f8rre grad en kommunesektoren er i stand til \u00e5 ivareta et m\u00e5l om likbehandling av enkeltindivider p\u00e5 tvers av kommunegrenser. Dersom man mener at dagens forskjeller i st\u00f8nadsniv\u00e5 rundt om i landet i stor grad skyldes vilk\u00e5rlighet *,* som staten vil v\u00e6re best i stand til \u00e5 redusere, kan en statlig oppgaveivaretakelse ses som en styrking av den enkelte mottakers rettssikkerhet. Dersom en statliggj\u00f8ring inneb\u00e6rer en standardisering av st\u00f8nadsniv\u00e5et uavhengig av forskjeller i reelle livsomkostninger rundt om i landet, vil imidlertid ikke statlig oppgaveivaretakelse n\u00f8dvendigvis gi st\u00f8rre reell likhet og bedre rettssikkerhet.\n\nOverf\u00f8ring av ansvaret for \u00f8konomisk sosialhjelp til staten vil, som Sundsb\u00f8-utvalget p\u00e5pekte, gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 se den \u00f8konomiske st\u00f8naden i sammenheng med andre tjenester og tiltak. Dette har v\u00e6rt sett p\u00e5 som et viktig prinsipp i sosialpolitikken. Sosialkontorene st\u00f8ter ofte p\u00e5 motivasjonsproblemer hos mottakerne av hjelp. En overf\u00f8ring av ansvaret for den \u00f8konomiske sosialhjelpen kan bidra til \u00e5 svekke mulighetene for \u00e5 knytte vilk\u00e5r til den \u00f8konomiske st\u00f8naden fordi ansvaret for tiltak og kontantytelser etter lov om sosiale tjenester blir delt mellom to forvaltningsniv\u00e5er. Denne muligheten har v\u00e6rt ansett som viktig i forhold til at hjelpen, p\u00e5 sikt, skal bidra til \u00e5 gj\u00f8re den enkelte mest mulig selvhjulpen.\n\n## Kommunalt ansvar for individuelle arbeidsmarkedstiltak\n\nInnledningsvis ble det p\u00e5pekt at en av de problematiske grenseflatene i dag er skj\u00e6ringspunktet mellom kommunale tiltak etter sosialtjenesteloven som skal bedre en persons mestringsevner, og arbeidsmarkedsetatens kvalifiseringstiltak.\n\nDette problemfeltet er ett av omr\u00e5dene som synliggj\u00f8r at etatene arbeider ut fra ulike rammevilk\u00e5r og m\u00e5lsettinger. Hovedform\u00e5let for arbeidsmarkedspolitikken, som en integrert del av den generelle \u00f8konomiske politikken, er \u00e5 legge til rette for et godt fungerende arbeidsmarked. Hovedm\u00e5let for sosialpolitikken er \u00e5 fremme \u00f8konomisk og sosial trygghet, bedre levevilk\u00e5rene for vanskeligstilte, bidra til \u00f8kt likeverd og likestilling, forebygge sosiale problemer og bidra til at den enkelte f\u00e5r mulighet til \u00e5 leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilv\u00e6relse i fellesskap med andre. De m\u00e5lkonfliktene som ligger mellom arbeidsmarkedspolitikken og sosialpolitikken, kan uansett forvaltningsorganisering, gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 gi helhetlige tjenestetilbud til personer med sammensatte problemer og behov.\n\nFra kommunesektorens side opplever man i dag at arbeidskontoret fraskriver seg ansvaret for \u00e5 gi oppl\u00e6rings- og kvalifiseringstiltak til \u00bbtyngre\u00bb klienter. I tillegg til at kommunene kan mene at tiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten vil gi det beste tilbudet til en klient, er det selvsagt ogs\u00e5 \u00f8konomisk gunstig sett fra kommunens side at en person deltar p\u00e5 et statlig finansiert tiltak isteden for et kommunalt finansiert tiltak. Arbeidsmarkedsetaten p\u00e5 sin side gir uttrykk for at kommunesektoren ikke har stor nok forst\u00e5else for at arbeidsmarkedsetaten i sin bruk av virkemidler m\u00e5 skjele hen til hva arbeidsgiverne og arbeidsmarkedet krever, og at det ikke kan v\u00e6re arbeidsmarkedsetatens oppgave \u00e5 tilby oppl\u00e6rings- og kvalifiseringstiltak til personer som mangler grunnleggende mestringsevne b\u00e5de sosialt og i forhold til arbeidslivet. For arbeidsmarkedsetaten kan det selvsagt ogs\u00e5 ut fra hensynet til \u00e5 vise gode resultater av sitt arbeid, isolert sett v\u00e6re lite \u00f8nskelig \u00e5 ta inn \u00bbtunge\u00bb klienter p\u00e5 etatens tiltak som det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 formidlet.\n\nI sin evaluering av Grimstad-fors\u00f8ket pekte Pedersen p\u00e5 at den etat som har de sentrale virkemidlene, arbeidskontoret, har lite \u00e5 vinne p\u00e5 \u00e5 hjelpe sosialkontoret med \u00e5 aktivisere deres klienter. Sosialkontoret har en klar interesse av \u00e5 finne aktiviseringstilbud til sine klienter gjennom arbeidsmarkedsetatens virkemiddelapparat. I bytte for dette f\u00e5r imidlertid ikke arbeidskontoret s\u00e5 mye, men sitter igjen med problemklienter som kommer i konkurranse med andre og adskillig lettere brukere av arbeidskontorets tjenester.\n\nP\u00e5 bakgrunn av at kommunene opplever at de ikke klarer \u00e5 f\u00e5 til et godt nok samarbeid med arbeidsmarkedsetaten om personer med sammensatte behov, har mange av kommunene utvalget har mottatt synspunkter fra, gitt uttrykk for at de \u00f8nsker at kommunene skal overta ansvaret for individrettede arbeidsmarkedstiltak. Sett fra kommunesiden vil det gi bedre muligheter for \u00e5 tilby helhetlige l\u00f8sninger til personer med sammensatte behov. En samling av ansvaret for individuelle tiltak p\u00e5 kommunal h\u00e5nd, b\u00f8r ogs\u00e5 gi god anledning til \u00e5 trekke andre kommunale sektorer, for eksempel helsesektoren, inn i arbeidet med \u00e5 utforme individuelle tiltaksplaner.\n\nKommunene har imidlertid ikke problematisert at store grupper som g\u00e5r p\u00e5 arbeidsmarkedsetatens individuelle tiltak per i dag ikke har noen kontakt med den kommunale sosialetaten. For disse brukernes del, kan en overf\u00f8ring av ansvaret for individuelle arbeidsmarkedstiltak til kommunene medf\u00f8re at de heretter m\u00e5 forholde seg til to etater isteden for en. Arbeidsmarkedsetaten vil fortsatt v\u00e6re ansvarlig for formidling og dagpengeutbetaling. Alternativet er \u00e5 la kommunene bare overta ansvaret for arbeidsmarkedstiltak overfor enkelte utvalgte grupper. Dette kan imidlertid skape nye uklarheter om hvem som har ansvaret for hvilke personer.\n\nArbeids- og admininistrasjonsdepartementet har overfor utvalget gitt uttrykk for at departementet har sterke motforestillinger mot \u00e5 la kommunene overta ansvaret for individuelle arbeidsmarkedstiltak. Departementet viser til at man i Norge har valgt \u00e5 gi arbeidsmarkedsetaten et bredt ansvarsomr\u00e5de der formidling, kvalifisering, yrkesrettet attf\u00f8ring og ytelsesforvaltning inng\u00e5r. Etter deres vurdering gir dette arbeidsmarkedsetaten en god mulighet til \u00e5 drive en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og samordning av virkemiddelapparatet overfor ordin\u00e6re og yrkeshemmede arbeidss\u00f8kere. Det vises til at OECD snakker om de tre kjernefunksjonene i den offentlige arbeidsformidlingen: formidlingfunksjonen, tiltaksfunksjonen og dagpengefunksjonen, og at det er flere grunner til at det er n\u00f8dvendig at den offentlige arbeidsmarkedsetaten har et integrert ansvar for disse tre kjernefunksjonene. For det f\u00f8rste kan formidlingsfunksjonen bidra til at den offentlige arbeidsformidlingen retter hele sitt arbeid mot m\u00e5let om \u00e5 formidle til det ordin\u00e6re arbeidsmarkedet og motvirke at for eksempel tiltaksdeltakelse blir et m\u00e5l i seg selv. For det andre kan integreringen mellom formidlingsfunksjonen og dagpengefunksjonen bidra til \u00e5 sikre at dagpengemottakerne er aktive p\u00e5 arbeidsmarkedet som reelle arbeidss\u00f8kere. For det tredje kan integreringen mellom tiltaksfunksjonen og formidlingsfunksjonen bidra til god tilpasning mellom arbeidsgivers behov for kvalifikasjoner og arbeidstakers kvalifikasjoner. Arbeidsmarkedsetaten har gjennom sin kontakt med arbeidsmarkedet god kjennskap til arbeidsmarkedets behov for kvalifikasjoner, samtidig som etaten har en god oversikt og innsikt i tiltaksapparatet. I tillegg til de tre kjernefunksjonene som det fokuseres p\u00e5 internasjonalt, har arbeidsmarkedsetaten attf\u00f8ringsfunksjonen som en fjerde kjernefunksjon. Hensikten med \u00e5 integrere denne funksjonen med de tre andre, er \u00e5 lette overgangen til det ordin\u00e6re arbeidsmarkedet for yrkeshemmede. Ansvaret for yrkesrettet attf\u00f8ring ble i 1994 i sin helhet lagt til arbeidsmarkedsetaten. Yrkesrettet attf\u00f8ring skal v\u00e6re pr\u00f8vet der det er mulig f\u00f8r det blir s\u00f8kt om uf\u00f8repensjon.\n\nOgs\u00e5 Orskaug-utvalget (NOU 1993:6 *Aktiv arbeidsmarkedspolitikk*) omtalte m\u00e5lkonfliktene som kan ligge mellom arbeidsmarkedspolitikken og andre politikkomr\u00e5det. I innstillingen heter det bl.a.:\n\n\u00bbAkt\u00f8rene p\u00e5 den sysselsettingspolitiske arena kan ha noe forskjellige interesser med hensyn til bruken av arbeidsmarkedstiltak. Ut fra et arbeidsmarkedspolitisk synspunkt er det viktig at tiltakene ikke benyttes p\u00e5 en m\u00e5te som er i strid med de nasjonale arbeidsmarkedspolitiske retningslinjer. .... N\u00e5r arbeidsmarkedspolitikken fragmenteres p\u00e5 regioner og ulike forvaltningsniv\u00e5er, tapes innimellom det arbeidsmarkedspolitiske perspektivet. Arbeidsmarkedstiltakene st\u00e5r da i fare for \u00e5 bli oppfattet som prim\u00e6rt et utdannings-, n\u00e6rings- eller trygdepolitisk virkemiddel. Den nasjonale styringen av arbeidsmarkedspolitikken b\u00f8r ligge fast. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at de nasjonale arbeidsmarkedspolitiske m\u00e5lsetninger ivaretas og tilknytningen til den \u00f8vrige nasjonale \u00f8konomiske politikk.\u00bb\n\nEn eventuell overf\u00f8ring av ansvaret for individuelle arbeidsmarkedstiltak til kommunene vil m\u00e5tte f\u00e5 f\u00f8lger for styringen av den samlede arbeidsmarkedspolitikken. I dag er arbeidskontorene underlagt fylkesarbeidskontorene, som er ansvarlig for styring og oppf\u00f8lging av arbeidsmarkedsetatens virksomhet i det enkelte fylke. Det inneb\u00e6rer bl.a. at fylkesarbeidskontoret skal sikre at arbeidskontor og spesialenheter tildeles administrative ressurser, ressurser til gjennomf\u00f8ring av arbeidsmarkedstiltak, og at det stilles resultatkrav som f\u00f8lges opp gjennom rapportering. Samtidig skal fylkesarbeidskontorene utarbeide prognoser og gjennomf\u00f8re analyser av arbeidsmarkedsutviklingen i fylkene. Fylkesarbeidskontorene p\u00e5 sin side er underlagt Arbeidsdirektoratets instruksjonsmyndighet.\n\nEn eventuell overf\u00f8ring av ansvaret for individuelle arbeidsmarkedstiltak til kommunene, vil inneb\u00e6re at den direkte styringslinjen fra Arbeidsdirektoratet til de lokale enhetene brytes p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det kan gj\u00f8re det vanskeligere raskt \u00e5 tilpasse omfanget av arbeidsmarkedstiltak til lokale endringer i arbeidsmarkedssituasjonen. Det kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 se omfanget og utformingen av arbeidsmarkedstiltakene i fylket under ett slik man har mulighet for n\u00e5r hele virksomheten ligger innenfor en statlig etat. De problemene et brudd i den direkte styringslinjen skaper kan nok delvis im\u00f8tekommes gjennom statlig styring av kommunenes arbeid med individuelle arbeidsmarkedstiltak. Hensikten med \u00e5 overf\u00f8re ansvaret til kommunene m\u00e5 imidlertid v\u00e6re at kommunene f\u00e5r et reelt ansvar for oppgaven, og omfanget av den statlige styringen b\u00f8r av den grunn begrenses.\n\nFor at effekten av arbeidsmarkedstiltak skal bli best mulig er det behov for at den instans som er ansvarlig for \u00e5 utforme tiltakene har god kunnskap om arbeidsmarkedet herunder oppdatert informasjon om bedriftenes behov for kompetanse. Dagens spesialiserte organisering i en arbeidsmarkedsetat som har et bredt ansvarsomr\u00e5de burde gi gode muligheter til det. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om kommunene vil kunne ivareta dette p\u00e5 en like god m\u00e5te, og om kommunene vil v\u00e6re i stand til \u00e5 samarbeide slik at man ser helheten innenfor det geografiske omr\u00e5det som utgj\u00f8r et sammenhengende arbeidsmarked. P\u00e5 den ene side burde kommunenes n\u00e6rhet til innbyggere, bedrifter og organisasjoner gi god oversikt over arbeidsmarkedet i egen kommunene. P\u00e5 den andre siden er nok mulighetene for \u00e5 bygge opp brede kompetansemilj\u00f8er i forhold til arbeidsmarkedssp\u00f8rsm\u00e5l betydelig mindre i hver enkelte kommune enn de er innenfor en samlet statlig etat. Det kan ogs\u00e5 stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er hensiktsmessig \u00e5 legge opp til en oppgavefordeling som stiller store krav til interkommunalt samarbeid, dersom man skal se tiltakene som igangsettes innenfor et sammenhengende arbeidsmarked i sammenheng.\n\n## Samlet ansvar for enkelte grupper\n\nSom p\u00e5pekt innledningsvis f\u00e5r de som har behov for tjenester fra enten arbeidskontoret, trygdekontoret eller sosialkontoret, sine behov godt dekket gjennom dagens organisering. Problemene med dagens oppgavefordeling oppst\u00e5r for de brukergrupper som har behov for tjenester fra to eller tre av etatene. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om man kan organisere forvaltningen forskjellig for ulike brukergrupper, for eksempel ved at man opprettholder dagens oppgavefordeling for personer som bare har behov for tjenester fra en etat, mens man samler ansvaret hos en av etatene for personer som har sammensatte behov.\n\nModellen som ble pr\u00f8vd ut gjennom fors\u00f8ket i Grimstad innebar en slik form for organisering. I fors\u00f8ksperioden samlet man ansvaret hos kommunen for virkemidlene innenfor arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og sosialetaten overfor aldersgruppen 16 til 24 \u00e5r. For \u00f8vrige brukergrupper holdt man fast ved gjeldende oppgavefordeling. Som tidligere nevnt viste fors\u00f8ket i Grimstad gode resultater. Ungdommene ble i fors\u00f8ksperioden raskere gitt et tilbud, og de fleste unge som hadde mottatt offentlige st\u00f8nader som hovedinntektskilde, kom over i en aktiv situasjon. Man valgte allikevel \u00e5 avsluttet fors\u00f8ket ved prosjektets utl\u00f8p og g\u00e5 tilbake til opprinnelig organisering.\n\nDet er ogs\u00e5 en organisering i retning av en slik delt modell som vil bli pr\u00f8vd ut i fors\u00f8kene med kommunalt ansvar for aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere. Fors\u00f8kskommunene skal f\u00e5 et helhetlig ansvar for \u00e5 sikre alle former for aktiv hjelp til sosialhjelpsmottakere som trenger hjelp for \u00e5 komme i arbeid. Den enkelte fors\u00f8kskommune skal forme ut sin egen modell i samr\u00e5d med lokale arbeidskontor, og p\u00e5 grunnlag av lokale behov og forutsetninger.\n\nFor de brukerne som kommer inn under ansvarsomr\u00e5det til den etaten som f\u00e5r et helhetlig ansvar, kan en slik organisering v\u00e6re hensiktsmessig. En modell med forskjellig organisering av tjenesteapparatet for ulike brukergrupper skaper imidlertid ogs\u00e5 visse problemer.\n\nFor det f\u00f8rste kan det oppst\u00e5 uklarhet b\u00e5de for brukerne og forvaltningen om hvilke personer som skal f\u00e5 sine behov dekket fra den enkelte etat og hvilke personer som skal f\u00e5 sine behov dekket fra den etaten som har f\u00e5tt et helhetlig ansvar for enkelte brukergrupper. Dersom man ikke opererer med entydige kategorier, som f.eks. aldersgrupper, kan det oppst\u00e5 nye gr\u00e5soner i ansvarsforholdene. Det kan ogs\u00e5 oppfattes \u00e5 v\u00e6re stigmatiserende at de \u00bbtyngste\u00bb brukerne skilles ut fra \u00f8vrige brukere.\n\nVidere er det et problem med denne modellen at man f\u00e5r to offentlige kontor som arbeider i forhold til det samme arbeidsmarkedet. Det er uheldig b\u00e5de sett fra det offentlige side og fra arbeidsgivernes og arbeidstakernes side. Modellen kan ogs\u00e5 inneb\u00e6re at en og samme trygdeordning blir forvaltet av to offentlige etater. Det kan gi st\u00f8rre ulikheter i praktiseringen av gjeldende retningslinjer for ordningen, noe som er uheldig sett fra et rettssikkerhetsmessig synspunkt.\n\n## Servicekontorstrategien\n\nFor \u00e5 forbedre tjenestetilbudet overfor brukerne av statlig og kommunal forvaltning og hindre at forvaltningen fremst\u00e5r som fragmentert og uoversiktlig har regjering og storting \u00f8nsket \u00e5 satse p\u00e5 etablering av offentlige servicekontorer, jf. tekstboks 9.6. Et offentlig servicekontor er et bemannet kontaktpunkt der brukerne har tilgang til tjenester fra flere offentlige etater, b\u00e5de kommunale og statlige. Kontorene skal s\u00e5 langt som mulig erstatte etatenes n\u00e5v\u00e6rende f\u00f8rstelinjetjeneste, og utf\u00f8re regelbasert saksbehandling, i tillegg til \u00e5 kunne gi generell og noe individuell informasjon.\n\nAktiv og forpliktende deltakelse fra arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og sosialtjenesten i den videre utviklingen av offentlige servicekontorer kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 redusere dagens samordningsproblemer overfor personer med sammensatte behov uten \u00e5 foreta endringer i oppgavefordelingen mellom de tre etatene.\n\nRegjeringen Brundtland tok initiativ til fors\u00f8k med offentlige servicekontorer i 1992. Evalueringen av fors\u00f8kene viste at brukerne og tilsatte i f\u00f8rstelinjen var positive, men at det var vanskelig \u00e5 p\u00e5vise effektiviseringsgevinster. Arbeids- og administrasjonsdepartementet nedsatte i 1999 en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en faglig og organisatorisk plattform for offentlige servicekontorer. Det skulle legges s\u00e6rlig vekt p\u00e5 \u00e5 foresl\u00e5 l\u00f8sninger p\u00e5 de forvaltningsjuridiske problemene som f\u00f8lger med etableringen av slike kontorer. Arbeidsgruppen, som avsluttet sitt arbeid i april 2000, anbefaler at en organisasjonsl\u00f8sning kalt vertsetatsl\u00f8sning b\u00f8r ligge til grunn for fremtidige offentlige servicekontorer. Med vertsetatsl\u00f8sning mener gruppen at det offentlige servicekontoret er basert p\u00e5 at kommunen eller en av de statlige etatene som deltar i kontoret, fungerer som \u00bbvert\u00bb eller \u00bbeier\u00bb av kontoret. Etter gruppens vurdering er det bare denne l\u00f8sningen som gir grunnlag for \u00e5 oppfylle de m\u00e5lene som er satt for kontorene, og som er tilstrekkelig fleksibel til at den kan v\u00e6re plattform for etablering av slike offentlige servicekontorer b\u00e5de med kommuner og stat som vertsetat, og ut fra forskjellig utgangspunkt n\u00e5r det gjelder statlig deltakelse.\n\nVertsetatsl\u00f8sningen forutsetter adgang til delegasjon av oppgaver og kompetanse p\u00e5 tvers av etatsgrenser og forvaltningsniv\u00e5er. Den felles f\u00f8rstelinjen i de offentlige servicekontorene som arbeidsgruppen foresl\u00e5r opprettet skal v\u00e6re bemannet av generalister, som er gitt myndighet og har kompetanse til \u00e5 gi informasjon og behandle saker for flere etater. L\u00f8sningen reiser sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende taushetsplikt, personvern, offentlighet og behandling av klager i forvaltningen. Et flertall i arbeidsgruppen mener det ikke er forvaltningsrettslige hindre for \u00e5 etablere slik offentlige servicekontorer som arbeidsgruppen anbefaler. Gruppen foresl\u00e5r at det blir vedtatt en egen lov om offentlige servicekontorer som gir hjemmel for den n\u00f8dvendige delegasjon p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5ene. Arbeidsgruppen g\u00e5r inn for at det blir opprettet en oppf\u00f8lgingsgruppe forankret p\u00e5 departementsniv\u00e5 for \u00e5 arbeide med gjennomf\u00f8ringen av de ulike tiltakene. Etter gruppens vurdering er det s\u00e6rlig viktig \u00e5 legge til rette for den statlige deltakelsen i de offentlige servicekontorene for \u00e5 klargj\u00f8re det statlige tilbudet til interesserte kommuner.\n\n## Utvalgets vurderinger\n\nDersom man legger hovedvekten p\u00e5 hensynet til brukere med sammensatte behov, kan utvalgets retningslinje 6 om at oppgaver som krever stor grad av samordning overfor brukerne skal legges til samme forvaltningsorgan, tilsi st\u00f8rre endringer i dagens oppgavefordeling. Samtidig er karakteren til de tre etatenes ansvarsomr\u00e5der forskjellig. I henhold til retningslinje 2 og 3 for oppgavefordeling tilsier det at ansvaret fortsatt b\u00f8r v\u00e6re delt mellom staten og kommunene. Utvalgets retningslinjer for oppgavefordeling gir alts\u00e5 ingen klare anvisninger p\u00e5 hvordan ansvaret innenfor omr\u00e5det arbeid, sosial og trygd b\u00f8r fordeles mellom forvaltningsniv\u00e5ene.\n\nEtter utvalgets vurdering har dr\u00f8ftingen vist at det er mange ber\u00f8ringsflater mellom de tre etatene. Dr\u00f8ftingen har imidlertid ogs\u00e5 vist at det er sterke koblinger og grenseflater mellom ulike virksomhetsomr\u00e5der og funksjoner internt i den enkelte etat, og at en overf\u00f8ring av deler av en etats virksomhet til en annen derfor vil skape nye grenseflater og kunne bidra til \u00e5 svekke de hensyn og m\u00e5lsettinger som er godt ivaretatt gjennom dagens organisering. Utvalget kan derfor vanskelig se at det vil v\u00e6re mulig gjennom endringer i oppgave- og ansvarsfordelingen mellom de tre etatene \u00e5 l\u00f8se de samordningsproblemene man i dag har, uten at det samtidig skapes nye problemer.\n\nUtvalget er opptatt av at brukere med sammensatte behov, b\u00e5de av hensyn til brukerne selv og av effektivitetsmessige hensyn, m\u00e5 m\u00f8te et langt mer koordinert og bedre samkj\u00f8rt hjelpeapparat enn det de gj\u00f8r i dag. Etter utvalgets vurdering m\u00e5 imidlertid det kunne oppn\u00e5s gjennom et mer omfattende og forpliktende samarbeid mellom de tre etatene.\n\nUt fra hensynet til brukerne mener utvalget at sosialetaten, arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten b\u00f8r ha en sterk forpliktelse til \u00e5 delta i etablering og drift av offentlige servicekontorer. I tr\u00e5d med premissen som ble lagt for utredningen til arbeidsgruppen som har hatt som mandat \u00e5 utarbeide en faglig og organisatorisk plattform for offentlige servicekontorer, mener utvalget at servicekontorene m\u00e5 v\u00e6re mer enn informasjonskontorer for forskjellige offentlige etater. Kontorene b\u00f8r s\u00e5 langt som mulig erstatte etatenes n\u00e5v\u00e6rende f\u00f8rstelinjetjeneste, og utf\u00f8re regelbasert saksbehandling, i tillegg til \u00e5 kunne gi generell og noe individuell informasjon.\n\nUtvalget ser det som viktig at det utvikles en god plattform, bl.a. p\u00e5 den juridiske siden, for offentlige servicekontorer og forutsetter at Arbeids- og administrasjonsdepartementet videref\u00f8rer det arbeidet som er igangsatt p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\nUtvalget mener at \u00f8konomisk sosialhjelp skal v\u00e6re en ytelse som utm\u00e5les etter en individuell vurdering av behov i motsetning til en standardisert ytelse, og at kommunene derfor b\u00f8r ha ansvaret. Staten kan n\u00e5 gjennom regelverk, rundskriv og praksis i klagesaksbehandlingen ha lagt s\u00e5 sterke f\u00f8ringer p\u00e5 kommunene at \u00f8konomisk sosialhjelp er i ferd med \u00e5 utvikle seg til \u00e5 bli en standardisert ytelse. Dette mener utvalget er en uheldig utvikling, og anbefaler at lov om sosiale tjenester og tilh\u00f8rende regelverk gjennomg\u00e5s med sikte p\u00e5 \u00e5 redusere de statlige f\u00f8ringene. I de vurderinger som skal gj\u00f8res m\u00e5 hensynet til lokal handlefrihet balanseres mot hensynet til rettferdighet, likhet og rettssikkerhet for enkeltindividet.\n\n## 9.7 Helse- og sosialsektoren\n\n## 9.7.1 Innledning\n\nHovedtrekkene i dagens ansvarsdeling p\u00e5 helseomr\u00e5det er at kommunen har ansvar for pleie, omsorg og allmenne helsetjenester, fylkeskommunen har ansvar for \u00e5 yte spesialisert helsetjenester, mens fylkeslegen skal f\u00f8re tilsyn og kontroll med og gi r\u00e5d til kommunene og fylkeskommunen.\n\nP\u00e5 sosialomr\u00e5det har kommunen ansvaret for de generelle oppgavene som forebyggende virksomhet, de sosiale tjenestene, \u00f8konomisk st\u00f8nad, s\u00e6rlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere og boliger med held\u00f8gnsomsorgstiltak. Fylkeskommunen er ansvarlig for etablering og drift av institusjoner med tilknyttede spesialisttjenester for omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere. Fylkesmannen skal f\u00f8re tilsyn og kontroll med og gi r\u00e5d til kommunene og fylkeskommunene, og fylkesnemnda for sosiale saker skal avgj\u00f8re saker om tiltak for rusmiddelmisbrukere som inneb\u00e6rer tilbakehold i institusjon uten eget samtykke og tilbakehold av gravide rusmiddelmisbrukere.\n\nMange av de generelle problemstillingene knyttet til oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsniv\u00e5ene er like for helse- og sosialomr\u00e5det. Videre er noen av problemstillingene knyttet til manglende samordning av lovverket mellom de to omr\u00e5dene. Utvalget har derfor valgt \u00e5 behandle de samlet. F\u00f8lgende problemstillinger vil bli dr\u00f8ftet:\n\n - Forholdet mellom 1. og 2. linjetjenesten p\u00e5 helse- og sosialomr\u00e5det generelt\n\n - Forholdet mellom fylkeslegen og kommunesektoren p\u00e5 helseomr\u00e5det\n\n - Forholdet mellom fylkesmannen og kommunesektoren p\u00e5 sosialomr\u00e5det\n\n - Forholdet mellom fylkesmannen og fylkeslegen p\u00e5 helse- og sosialomr\u00e5det\n\n - Enkeltomr\u00e5der p\u00e5 helse- og sosialomr\u00e5det\n\nUtvalget finner grunn til \u00e5 p\u00e5peke at utover evalueringen av fylkeskommunale helsetjenester i kapittel 8, har utvalget ikke undergitt organiseringen av spesialisthelsetjenesten en egen sektorgjennomgang. \u00c5rsaken til det er at det i utvalgets opprinnelige mandat var forutsatt at utvalgets dr\u00f8fting skulle bygge p\u00e5 Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (1996-97) *Tilgjengelighet og faglighet*, n\u00e5r det gjelder eierskap og organisering av sykehusene. Innenfor den tid utvalget har hatt til r\u00e5dighet etter at mandatet ble endret, har ikke utvalget sett seg i stand til \u00e5 foreta en tilsvarende vurdering av spesialisthelsetjenesten som det er gjort for andre omr\u00e5der innenfor helse- og sosialsektoren. Man vil imidlertid komme tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let om hovedvalg for oppgave- og ansvarsfordelingen i spesialisthelsetjenesten i kapittel 11 n\u00e5r de ulike l\u00f8sningsmodellene for det regionale niv\u00e5 dr\u00f8ftes.\n\n## 9.7.2 Forholdet mellom 1. og 2. linjetjenesten p\u00e5 helse- og sosialomr\u00e5det generelt\n\nOppsplitting av tjenestekjeder i 1. og 2. linje slik man har innenfor helse- og sosialomr\u00e5det, krever et godt samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen, dersom brukerne skal tilbys et helhetlig og sammenhengende tilbud, og de offentlige ressursene skal utnyttes p\u00e5 en mest mulig effektiv m\u00e5te.\n\nErfaring viser imidlertid at det innenfor helse- og sosialsektoren har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 sikre en god nok samordning p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5ene. Dette kan ha flere \u00e5rsaker. Det kan skyldes faglig uenighet om hva som vil v\u00e6re det beste for klienten/brukeren eller mangel p\u00e5 samordning og kommunikasjon mellom forvaltningsniv\u00e5ene. Sistnevnte beskrives som et problem i NOU 1997:2 *Pasienten f\u00f8rst*.\n\nManglende samordning og kommunikasjon mellom 1. og 2. linjetjenesten kan imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6re et resultat av at dagens system gir kommunene og fylkeskommunene incitamenter til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 plassert utgifter og ansvar hos det andre forvaltningsniv\u00e5et. Det kan oppst\u00e5 et \u00bbsvarteperspill\u00bb mellom forvaltningsniv\u00e5ene hvor resultatet blir et d\u00e5rligere tilbud til brukerne og lavere effektivitet i oppgavel\u00f8sningen.\n\nMuligheten for \u00e5 skyve utgifter og ansvar over p\u00e5 det andre forvaltningsniv\u00e5et, forsterkes av at det ikke er mulig \u00e5 trekke et entydig skille mellom hva som er 1. linjetjeneste og hva som er 2. linjetjeneste. Skillet er heller ikke statisk. Det skjer fortl\u00f8pende en utvikling, teknologisk og p\u00e5 andre m\u00e5ter, som medf\u00f8rer endringer i hvilke tjenester som anses som et fylkeskommunalt ansvar, og hvilke tjenester som anses som et kommunalt ansvar. Oppgaver som tidligere ble utf\u00f8rt p\u00e5 sykehusene, overf\u00f8res til prim\u00e6rhelsetjenesten, og brukere som f\u00f8r hadde tilbud i fylkeskommunale langtidsinstitusjoner skal n\u00e5 f\u00e5 et tilbud fra kommunene. Det \u00f8ker kravet til overf\u00f8ring av informasjon og kompetanse til 1. linjen. Dersom kommunene og fylkeskommunen har ulike oppfatninger om hvor den enes ansvar begynner og hvor den andres ansvar slutter, kan f\u00f8lgene for brukerne v\u00e6re at de faller mellom to stoler hvor ingen av forvaltningsniv\u00e5ene tar ansvar.\n\nStaten kan gjennom lover, forskrifter og rundskriv bidra til \u00e5 tydeliggj\u00f8re ansvarsdelingen mellom kommunene og fylkeskommunen. Erfaring viser imidlertid at det alene ikke vil kunne sikre at brukerne f\u00e5r et helhetlig tilbud. Det konkrete samarbeidet vil m\u00e5tte variere avhengig av individuelle behov og lokale forutsetninger. Kommunene og fylkeskommunen m\u00e5 selv ta hovedansvaret for \u00e5 finne frem til samhandlingsm\u00f8nstre som sikrer at man f\u00e5r sammenhengende tjenestekjeder p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5ene.\n\nEn annet problem som kan oppst\u00e5 n\u00e5r man deler tjenestene inn i 1. og 2. linje er at det kan bli vanskeligere \u00e5 sikre at ressursene prioriteres riktig mellom leddene i tjenestekjeden. Verken kommunene eller fylkeskommunen har ansvaret for \u00e5 ivareta helheten, og det ene forvaltningsniv\u00e5et vil n\u00f8dig gi fra seg ressurser for \u00e5 styrke det andre. Problemer som f\u00f8lge av manglende kapasitet p\u00e5 det ene forvaltningsniv\u00e5et, vil imidlertid raskt kunne forplante seg og skape problemer ogs\u00e5 p\u00e5 det andre forvaltningsniv\u00e5et. Samlet sett kan man derfor ogs\u00e5 innenfor en gitt ressursramme v\u00e6rt tjent med \u00e5 flytte ressurser mellom 1. og 2. linjetjenesten. Dagens struktur gir imidlertid liten fleksibilitet i forhold til det.\n\nSett fra brukernes synsvinkel kan inndelingen i 1. og 2. linje v\u00e6re uheldig fordi det kan oppleves \u00e5 skape et mer uoversiktlig tjenestetilbud. Det kan fremst\u00e5 som uklart hvilket forvaltningsniv\u00e5 som har ansvar for hva.\n\nProblemene knyttet til manglende samordning og samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten p\u00e5 helse- og sosialomr\u00e5det er behandlet i en rekke stortingsmeldinger som Sosial- og helsedepartementet har lagt frem de senere \u00e5rene, jf. boks 9.7. Felles for meldingene er at de p\u00e5peker at hjelpeapparatet st\u00e5r overfor st\u00f8rst utfordringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 gi personer med sammensatte hjelpebehov sammenhengende og godt koordinerte tjenester. Det sl\u00e5s fast at differensiering av tjenester og arbeidsdeling er n\u00f8dvendig som f\u00f8lge av at kravene til faglig ekspertise og \u00f8konomisk b\u00e6reevne er forskjellig for de ulike oppgavene. Men arbeidsdelingen forutsetter s\u00e6rskilte tiltak for \u00e5 sikre kontinuitet og sammenheng i tilbudene. I meldingene omtales og foresl\u00e5s ulike tiltak for \u00e5 redusere problemet med manglende koordinering og samarbeid mellom de ulike leddene i hjelpeapparatet.\n\n## Boks 9.7 Eksempler p\u00e5 forslag og tiltak i stortingsmeldinger for \u00e5 bedre samarbeide og samordningen\n\nSt.meld. nr. 50 (1993-94) *Samarbeid og styring. M\u00e5l og virkemidler for en bedre helsetjeneste*\n\nMeldingen dr\u00f8ftet sp\u00f8rsm\u00e5let om lovbestemt kommunal betalingsplikt for ferdigbehandlede pasienter. Fra 1. januar 1999 er det med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven iverksatt en ny forskrift om kommunal betaling for ferdigbehandlede pasienter i sykehus. Forskriften oppfordrer til at det inng\u00e5s formelle avtaler mellom fylkeskommuner og kommuner om overf\u00f8ring av ferdigbehandlede pasienter fra sykehusene til kommunen.\n\nSt.meld. nr. 23 (1996-97) *Trygghet og ansvarlighet. Om legetjenesten i kommunene og fatslegeordningen*\n\nSHD mener fastlegeordningen vil kunne forbedre forholdet mellom 1. og 2. linjetjenesten og \u00f8ke mulighetene for helhetlig pasientbehandling.\n\nSHD mener fastlegeordningen vil kunne \u00f8ke mulighetene for en helhetlig pasientbehandling gjennom forbedring av samarbeidsmulighetene mellom legene og det \u00f8vrige hjelpeapparatet.\n\nSt.meld. nr. 25 (1996-97) *\u00c5penhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet*\n\nSHD foresl\u00e5r \u00e5 evaluere og videreutvikle \u00bbHelhetlig psykiatriplanlegging\u00bb og andre verkt\u00f8y for sammenhengende planlegging av tjenestetilbudet p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5ene. SHD foresl\u00e5r \u00e5 knytte vilk\u00e5r ved tildeling av \u00f8remerkede midler, for \u00e5 sikre samordning av kommunale og fylkeskommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser.\n\nSt.meld. nr. 21 (1998-99) *Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk*\n\nSHD vil i sammenheng med tildeling av det \u00f8remerkede tilskuddet til rehabilitering i fylkeskommunene sette som vilk\u00e5r at fylkeskommunene utarbeider samarbeidsavtaler med kommunene. SHD vil utarbeide forskrifter om rehabilitering i kommuner og fylkeskommuner p\u00e5 en slik m\u00e5te at de utfyller hverandre og samtidig understreker kravet til samarbeid.\n\nSt.meld. nr. 50 (1998-99) *Utjamningsmeldinga. Om fordeling av inntekt og levek\u00e5r i Noreg*\n\nRegjeringen vil styrke de sosiale tjenestene ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en samlet plan for \u00e5 heve kompetansen og kvaliteten i 1.linjen i sosialtjenesten.\n\nSt.meld. nr. 26 (1999-2000) *Om verdiar for den norske helsetenesta*\n\nSHD vil sette ned et utvalg for \u00e5 vurdere samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten, og som kan komme med forslag til tiltak som kan styrke dette samarbeidet, og s\u00e5ledes sikre at desentraliserende trekk i medisinen blir fanget opp i helsetjenesten. Utvalget ble nedsatt 3. mars 2000.\n\nOgs\u00e5 utformingen av de nye helselovene tar sikte p\u00e5 \u00e5 redusere problemet med manglende samordning mellom 1. og 2. linjetjenesten. I spesialisthelsetjenesteloven er for eksempel departementet gitt hjemmel til ved forskrift eller i det enkelte tilfelle \u00e5 bestemme hva som er spesialisthelsetjeneste. Denne hjemlen vil kunne nyttes for \u00e5 avklare gr\u00e5soner n\u00e5r det gjelder hvilke tjenester som omfattes av lov om spesialisthelsetjenesten. Videre p\u00e5legger spesialisthelsetjenesteloven helsepersonell ansatt i offentlige helseinstitusjoner, eller som mottar tilskudd fra fylkeskommunen, en veiledningsplikt i forhold til kommunehelsetjenesten. Gjeldende sykehuslov og lov om psykisk helsevern har ikke tilsvarende bestemmelser om veiledningsplikt. Den nye veiledningsplikten vil gjelde b\u00e5de i forhold til enkeltpasienter som kommunen har eller overtar ansvaret for, og i forhold til kommunehelsetjenestens generelle lovp\u00e5lagte oppgaver.\n\nLov om spesialisthelsetjenester inneholder ogs\u00e5 en plikt for fylkeskommunen til \u00e5 utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Fylkeskommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for \u00e5 bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Departementet foreslo i Ot.prp. nr. 10 (1998-99) *Om lov om spesialisthelsetjeneste med mer*ogs\u00e5 en endring i lov om kommunehelsetjenesten der kommunehelsetjenesten p\u00e5legges plikt til \u00e5 utarbeide individuelle planer for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Man kunne tenke seg at en instans, for eksempel kommunehelsetjenesten, skulle ha ansvar for \u00e5 utarbeide en samlet og koordinert plan. En instans kan imidlertid ikke planlegge innholdet i tjenestetilbudet for den andre, eller binde opp deres ressursbruk. Departementet valgte p\u00e5 den bakgrunn \u00e5 foresl\u00e5 at planene skal utarbeides av hver tjeneste. Hvert av forvaltningsniv\u00e5ene p\u00e5legges imidlertid en plikt til \u00e5 samarbeide med andre tjenesteytere, slik at tilbudet til pasientene planlegges og koordineres med helhetlig tenkning som m\u00e5lsetting. Det vises i odelstingsproposisjonen videre til at flere av de pasientgrupper som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, ogs\u00e5 vil ha behov for sosiale tjenester. Departementet vurderte derfor \u00e5 foresl\u00e5 en tilsvarende plikt innf\u00f8rt i lov om sosiale tjenester, men kom til at ordningen i f\u00f8rste omgang b\u00f8r begrenses til \u00e5 gjelde helsetjenester. I henhold til sosialtjenesteloven har imidlertid sosialtjenesten, dersom det blir p\u00e5vist mangler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte, allerede et ansvar for om n\u00f8dvendig \u00e5 ta saken opp med rette vedkommende. Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal sosialtjenesten s\u00f8ke \u00e5 klargj\u00f8re forholdet.\n\nSelv om forskjellige tiltak er iverksatt for \u00e5 redusere problemet med manglende koordinering og samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten, viser innspillene utvalget har mottatt fra det offentlige selv og fra brukerorganisasjoner at det fortsatt er behov for \u00e5 arbeide for \u00e5 redusere problemene. Fortsatt synes problemene \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rst for pasienter med sammensatte og langvarige helseproblemer (somatiske og/eller psykiske), eventuelt ogs\u00e5 med behov for sosial bistand. Andre grupper som er spesielt trukket frem er psykisk utviklingshemmede, eldre som har behov for enkelte spesialiserte tjenester og brukere innenfor psykiatrisk helsevern som f\u00e5r et bo- og behandlingstilbud fra prim\u00e6rkommunene, men hvor det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig med tjenester fra spesialisttjenesten.\n\nHovedstadsutvalget (NOU 1997:12 *Grenser til besv\u00e6r*) fikk, i samarbeid med SINTEF-NIS, utarbeidet rapporter som bl.a. skulle belyse i hvilken grad Oslo kommune h\u00f8ster fordeler av \u00e5 ha ansvaret for b\u00e5de kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Hovedstadsutvalgets oppsummering var at erfaringene med vertikal integrasjon i Oslo ikke ga et entydig bilde. Innen psykiatrien, barnevernet og rusmiddelomsorgen ble det registrert positive effekter som kunne henf\u00f8res til denne organiseringen. N\u00e5r det gjaldt det somatiske helsetjenestetilbudet ble ikke de foreliggende mulighetene utnyttet. Utvalgets konklusjon var at vertikal integrasjon i seg selv ikke m\u00e5 betraktes som noen garanti for optimal samordning. \u00c5 endre dagens organisering vil alts\u00e5 ikke automatisk fjerne de problemene man har med \u00e5 se helheten i tilbudet, men m\u00e5 f\u00f8lges av riktig og tilstrekkelig virkemiddelbruk for \u00e5 sikre samordning.\n\nOverfor utvalget er det ogs\u00e5 fra enkelte hold gitt uttrykk for at man er bekymret for at nye gr\u00e5soner kan oppst\u00e5 innenfor spesialisthelsetjenesten n\u00e5r den regionaliseres i fem helseregioner. Man ser for seg at man kan komme i en situasjon hvor fylkeskommunene seg i mellom ikke klarer \u00e5 enes om funksjonsfordelingen mellom institusjonene i regionen eller ressursdisponeringen for \u00f8vrig, og at dette vil skape nye problemer for pasientene. Problemstillinger knyttet til organiseringen av spesialisthelsetjenesten dr\u00f8ftes ikke n\u00e6rmere her, men behandles i forbindelse med dr\u00f8ftingen av l\u00f8sningsmodeller i kapittel 11.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nSom dr\u00f8ftet i kapittel 6 vil de betydelige forventningene og kravene innbyggerne har til det offentlige tjenesteapparatet, ikke minst p\u00e5 helse- og sosialsektoren, stille det offentlige overfor store utfordringer fremover. En av hovedutfordringene vil v\u00e6re \u00e5 tilby sammenhengende og helhetlige tjenester p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5ene.\n\nUtvalget har ikke tro p\u00e5 at de problemene man i dag har med \u00e5 tilby helhetlige tjenester prim\u00e6rt lar seg l\u00f8se gjennom endringer i oppgave- og ansvarsfordelingen. Problemene m\u00e5 f\u00f8rst og fremst finne sin l\u00f8sning gjennom et mer forpliktende samarbeid innen og p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5ene.\n\nP\u00e5 et s\u00e5 sammensatt omr\u00e5de som helse- og sosialsektoren er det vanskelig \u00e5 legge opp til en helt presis ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsniv\u00e5ene fra sentralt niv\u00e5. Det konkrete samarbeidet vil m\u00e5tte variere avhengig av individuelle behov og lokale forutsetninger, og vil m\u00e5tte bygge p\u00e5 tidligere erfaringer. Hovedansvaret for \u00e5 finne frem til samhandlingsm\u00f8nstre som sikrer at man f\u00e5r sammenhengende tjenestekjeder p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5ene m\u00e5 derfor ligge hos dem som er ansvarlig for \u00e5 anskaffe tjenestene. Fylkeslegen og fylkesmannen som kontroll- og tilsynsinstans b\u00f8r ha et ansvar for \u00e5 p\u00e5se at tersklene mellom 1. og 2. linjetjenestene i fylket er bygd ned, og at det er etablert gode samhandlingsm\u00f8nstre mellom kommunene og det regionale folkevalgte niv\u00e5et.\n\nForslag til tiltak for \u00e5 redusere de gr\u00e5soneproblemene man i dag har p\u00e5 helse- og sosialsektoren krever detaljert kunnskap om det enkelte omr\u00e5de. Utvalget har innenfor de tids- og ressursrammer det har hatt til r\u00e5dighet ikke hatt anledning til \u00e5 tilegne seg s\u00e5 detaljert kunnskap. F\u00f8rst p\u00e5 et slikt detaljeringsniv\u00e5 vil det v\u00e6re meningsfullt \u00e5 anvende utvalgets retningslinjer for oppgavefordeling mellom forvaltningsniv\u00e5ene til \u00e5 fremme konkrete forslag til tiltak for \u00e5 redusere dagens gr\u00e5soneproblemer.\n\nUtvalget vil understreke betydningen av at Sosial- og helsedepartementet videref\u00f8rer arbeidet med \u00e5 tydeliggj\u00f8re og forenkle oppgave- og ansvarsforhold gjennom lover, forskrifter, rundskriv m.m., og derigjennom redusere omfanget av gr\u00e5soner og mulighetene for \u00bbsvarteperspill\u00bb. Ett virkemiddel for \u00e5 redusere gr\u00e5soneproblemene mellom forvaltningsniv\u00e5ene er betalingsordninger. Kommunal betalingsplikt for ferdigbehandlede pasienter i sykehus er ett eksempel p\u00e5 at dette virkemiddelet er tatt i bruk. Utvalget mener det b\u00f8r vurderes om betalingsordninger mellom forvaltningsniv\u00e5ene b\u00f8r brukes mer aktivt som et virkemiddel for \u00e5 sikre helhetstenkning i valg av l\u00f8sninger.\n\n## 9.7.3 Forholdet fylkeslegen og kommunesektoren p\u00e5 helseomr\u00e5det\n\nHovedinntrykket fra de innspillene utvalget har f\u00e5tt om forholdet mellom kommunesektoren og fylkeslegen er at ansvars- og oppgavefordelingen fungerer godt ut fra de rammebetingelser som er gitt fra sentralt hold. Kommunene og fylkeskommunene opplever fylkeslegen prim\u00e6rt som et tilsynsorgan, men ogs\u00e5 som et myndighetsorgan hvor de kan f\u00e5 r\u00e5d og veiledning. Dette inneb\u00e6rer ikke at kommunene og fylkeskommunene er forn\u00f8yd med det rammeverket som er lagt for statens, herunder fylkeslegens, samhandling med kommunesektoren p\u00e5 helseomr\u00e5det. B\u00e5de kommuner og fylkeskommuner gir sterke signaler om at statlige handlingsplaner, lover, forskrifter og annet regelverk begrenser handlingsmulighetene og binder administrative ressurser i u\u00f8nsket grad. Det gis videre uttrykk for at den sterke statlige styringen bidrar til \u00e5 skape uklarhet om hvilket forvaltningsniv\u00e5 som har det reelle ansvaret for tjenesteproduksjonen.\n\nInnenfor den kommunale helse- og sosialtjeneste har man i l\u00f8pet av de senere \u00e5rene f\u00e5tt handlingsplan for eldreomsorgen, opptrappingsplan for psykisk helse, handlingsplan for helse- og sosialpersonell, handlingsplan for sosialtjenestens 1. linje og fastlegeordningen. P\u00e5 mange av disse omr\u00e5dene er det stilt krav om kommunale handlingsplaner, bl.a. som grunnlag for \u00e5 utl\u00f8se \u00f8remerkede tilskudd. Det er ogs\u00e5 stilt betydelig rapporteringskrav. I tillegg til de s\u00e6rskilte utpekte satsingsomr\u00e5dene er kommunene bedt om \u00e5 utarbeide plan for rehabilitering, plan for avtalel\u00f8se fysioterapeuter, plan for prim\u00e6rlegetilbudet, sektorovergripende plan for funksjonshemmede, rusmiddelpolitisk plan, smittevernplan og plan for skolehelsetjenesten.\n\nKommunesektoren uttrykker forst\u00e5else for statens behov for planlegging og rapportering, men stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorvidt all informasjonen faktisk blir benyttet, og om detaljeringsniv\u00e5 og hyppighet p\u00e5 planleggingen og rapporteringen er hensiktsmessig. Det uttrykkes bekymring for at planleggingen som gj\u00f8res p\u00e5 s\u00e6rskilte satsingsomr\u00e5der lett kan bli fragmentert i forhold til kommunenes ordin\u00e6re planarbeid. Sosial- og helsedepartementet har ogs\u00e5 sett behovet for i st\u00f8rre grad \u00e5 samordne planleggingen i helse- og sosialtjenesten med \u00f8vrig kommunal planlegging. Det er utarbeidet et rundskriv fra departementet (I-30/99) om hvordan dette kan gj\u00f8res.\n\nUtover at de statlige handlingsplanene begrenser den lokale handlefriheten, er det b\u00e5de fra fylkeslegenes og kommunesektorens side gitt uttrykk for at handlingsplanene kan bidra til \u00e5 skape uklare ansvarsforhold mellom fylkeslegen og fylkeskommunen/kommunene. Bakgrunnen for det er at fylkeslegen som ledd i oppf\u00f8lgingen av handlingsplanene er tildelt ressurser som skal bidra til at kommunene og fylkeskommunen utvikler tjenester som forutsatt. Etter manges mening kan disse stillingsressursene hos fylkeslegen bidra til \u00e5 utydeliggj\u00f8re kommunenes og fylkeskommunens eget ansvar for \u00e5 utvikle de tjenester de er ansvarlig for i henhold til lov- og regelverk. Ogs\u00e5 i forhold til fylkeslegens rolle som kontroll- og tilsynsinstans kan ansvaret fylkeslegen er tillagt i oppf\u00f8lgingen av statlige handlingsplaner, oppleves problematisk.\n\nKommunesektoren stiller seg ogs\u00e5 kritisk til omfanget av statlig kontroll og tilsyn med kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. P\u00e5 bakgrunn av at b\u00e5de kommunene og fylkeskommunene i henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenestene er forpliktet til \u00e5 etablere internkontrollsystemer for egen virksomhet og s\u00f8rge for at virksomhet og tjenester planlegges, utf\u00f8res og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift, stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l ved om omfanget av fylkeslegenes kontroll- og tilsynsarbeid inneb\u00e6rer rett bruk av knappe offentlige ressurser. Kommunesektoren problematiserer ogs\u00e5 at dagens klageordninger og eventuelle p\u00e5legg etter tilsynsbes\u00f8k inneb\u00e6rer at fylkeslegen/Statens helsetilsyn kan fatte vedtak som medf\u00f8rer kommunale eller fylkeskommunale utgifter. Etter deres vurdering inneb\u00e6rer det et brudd p\u00e5 prinsippet om at den instans som er ansvarlig for \u00e5 utl\u00f8se en tjeneste ogs\u00e5 skal ha det \u00f8konomiske ansvaret. Fra noen av fylkeslegene er det gitt uttrykk for at omfanget av klagesaker som behandles av fylkeslegene b\u00f8r kunne reduseres. Deres vurdering er at fylkeslegen i utgangspunktet bare b\u00f8r ha til behandling klager som har betydning for formelle sider ved ytelsen av helsetjenester, for eksempel saker ang\u00e5ende autorisasjon av helsepersonell. Andre saker vedr\u00f8rende ytelse av helsetjenester mener man at i alle fall m\u00e5 sikres en behandling p\u00e5 tjenesteniv\u00e5 f\u00f8r de blir oversendt til behandling hos fylkeslegen.\n\nSiden b\u00e5de sp\u00f8rsm\u00e5let om statlig tilsyn og klagebehandling reiser problemstillinger som er sektorovergripende, har utvalget valgt \u00e5 foreta en samlet dr\u00f8fting av disse i kapittel 7. Dersom utvalget skulle ha kommet med konkrete forslag til endringer i tilsyns- og klageordninger innenfor enkeltsektorer, hadde det krevd mer tid og ressurser enn det utvalget har hatt til r\u00e5dighet.\n\nN\u00e5r det gjelder r\u00e5d- og veiledningsfunksjonen til fylkeslegen har utvalget mottatt innspill p\u00e5 at den b\u00f8r avgrenses til veiledning i forhold til lov- og regelverk. Ansvaret for veiledning av mer faglig karakter mener man b\u00f8r tilligge kommunene og fylkeskommunene. Det vises i den forbindelse bl.a. til at fylkeslegen som ikke er direkte involvert i produksjonen av helsetjenester, har problemer med \u00e5 holde seg faglig oppdatert i forhold til den raske medisinsk-teknologiske utviklingen.\n\nB\u00e5de kommunesektoren og fylkeslegene gir uttrykk for at det i sv\u00e6rt liten utstrekning kan sies \u00e5 foreg\u00e5 dobbeltarbeid mellom fylkeslegen og fylkeskommunen/kommunene. P\u00e5 noen omr\u00e5der mener man imidlertid at fylkeslegen har f\u00e5tt tildelt ansvar for ut\u00f8vende oppgaver som ogs\u00e5 er tillagt kommunene og fylkeskommunene. Dette gjelder hovedsakelig forebyggende og helsefremmende arbeid. Fylkeskommunene viser til at dette er blitt ytterligere aktualisert gjennom den nye loven om spesialisthelsetjenester som gir forebyggende oppgaver til annenlinjetjenesten. De fylkeskommunene som har uttalt seg om dette, mener at forebyggende og helsefremmende arbeid b\u00f8r deles mellom kommunene (som har hovedrollen) og fylkeskommunene (som kan ha oppgaven som koordinator, kompetansebase og veileder for kommunene), og at fylkeslegen heller ikke p\u00e5 dette omr\u00e5det b\u00f8r v\u00e6re et ut\u00f8vende organ. Sosial- og helsedepartementet deler ikke fylkeskommunenes vurdering av dagens oppgavefordeling. I innspill fra departementet til utvalget, gis det uttrykk for at man ikke kan se at fylkeslegen har ansvar for ut\u00f8vende oppgaver innen helsefremmende og forebyggende arbeid som i lov er p\u00e5lagt kommuner og/eller fylkeskommuner.\n\nEt annet omr\u00e5de hvor det er gitt uttrykk for at det b\u00f8r gj\u00f8res endring i oppgave- og ansvarsfordelingen mellom fylkeslegene og kommunene gjelder innstilling av s\u00f8kere til legestillinger i kommunehelsetjenesten. I henhold til forskrift av 27. november 1987 fra Sosialdepartementet om ansettelse av og inng\u00e5else av avtale om driftstilskudd med lege i kommunehelsetjenesten har fylkeslegene innstillingsmyndighet. Det argumenteres for at denne forskriften er lite hensiktsmessig og at kommunene selv m\u00e5 kunne ha innstillingsmyndighet i disse sakene.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nInnenfor de rammer som er gitt fra sentralt hold fungerer samarbeidet mellom fylkeslegen og henholdsvis kommunene og fylkeskommunene godt. Ut fra de innspill utvalget har mottatt mener imidlertid utvalget likevel at det er behov for \u00e5 vurdere dagens oppgave- og ansvarsfordeling n\u00e6rmere.\n\nEtt viktig argument for \u00e5 legge ansvaret for prim\u00e6rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten til kommunene og det regionale folkevalgte niv\u00e5 er \u00e5 legge til rette for en tilpasning av tjenestetilbudet som er i tr\u00e5d med innbyggernes \u00f8nsker og den enkelte kommunes og regions behov, jf. retningslinje 2 for oppgavefordeling. I dag er imidlertid helsesektoren meget sterkt styrt gjennom sentrale lover, forskrifter, rundskriv og handlingsplaner, i tillegg til \u00f8konomiske virkemidler, bl.a. innsatsstyrt finansiering for fylkeskommunenes del. Dette gir den enkelte kommune og fylkeskommune liten handlefrihet for lokale og regionale tilpasninger, og kan ha uheldige konsekvenser for kostnadseffektiviteten i sektoren. Utvalget mener at den statlige styringen av sektoren er sterkere enn det m\u00e5let om et likeverdig helsetjenestetilbud for alle innbyggere uavhengig av bosted burde tilsi, og at den sterke statlige styring svekker begrunnelsen for at kommunene og det regionale folkevalgte niv\u00e5 skal v\u00e6re ansvarlig for helsetjenester. Utvalget mener at kommunene og regionene m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre handlefrihet til \u00e5 utforme sin helsepolitikk innenfor nasjonale rammer. Selv om utvalget er kjent med at det nylig er foretatt en omfattende gjennomgang av lov- og regelverk innenfor helsesektoren, mener utvalget det b\u00f8r foretas en ny gjennomgang, hvor forutsetningen er at statens styring skal begrenses og kommunene og det regionale folkevalgte niv\u00e5et skal gis flere handlingsalternativer innenfor nasjonalt fastsatte rammer.\n\nGjennom de statlige handlingsplanene som er kommet de senere \u00e5rene er fylkeslegene i \u00f8kende grad blitt tillagt oppgaver som naturlig h\u00f8rer hjemme hos forvaltningsniv\u00e5ene som er ansvarlige for tjenesteproduksjonen. Etter utvalgets vurdering kan dette ha bidratt til \u00e5 utydeliggj\u00f8re fylkeslegens rolle som kontroll- og tilsynsorgan, noe utvalget ser som uheldig. Utvalget mener fylkeslegens rolle m\u00e5 konsentreres om \u00e5 v\u00e6re et klage-, kontroll- og tilsynsorgan og et organ hvor kommunesektoren kan f\u00e5 veiledning i forhold til lov- og regelverk og informasjon om nasjonale m\u00e5lsettinger.\n\nN\u00e5r det gjelder vurderinger av tilsyn- og klageordninger henvises det til kapittel 7 hvor disse problemstillingene dr\u00f8ftes generelt.\n\n## 9.7.4 Forholdet fylkesmann og kommunesektor p\u00e5 sosialomr\u00e5det\n\nStatskonsult har p\u00e5 oppdrag av utvalget gjennomf\u00f8rt et prosjekt om samhandling og virkemiddelbruk i forholdet regional statsforvaltning og kommunesektoren (Rapport 1999:21).\n\nI rapporten heter det at til tross for at fylkesmannen p\u00e5 sosialsektoren bruker store ressurser p\u00e5 klagesaker og tilsyn, s\u00e5 er det stor samstemmighet mellom fylkesmannen og kommunene med hensyn til vurdering av fylkesmannens rolle p\u00e5 sosialomr\u00e5det. Alle mener fylkesmannen f\u00f8rst og fremst fremst\u00e5r som veileder overfor kommunene, og at denne rollen er blitt tydeligere de siste \u00e5rene. Tendensen i samhandlingen oppleves \u00e5 v\u00e6re at det legges mindre vekt p\u00e5 kontroll og myndighetsut\u00f8velse og mer vekt p\u00e5 veiledning.\n\nHovedinntrykket ut fra Statskonsults rapport og de synspunkter utvalget har mottatt om forholdet mellom fylkesmannens sosial- og familieavdeling og kommunesektoren, er at ansvars- og oppgavefordelingen fungerer godt innenfor de rammebetingelser som er gitt fra sentralt hold. Som for helseomr\u00e5det inneb\u00e6rer imidlertid ikke det at kommunene og fylkeskommunene er forn\u00f8yd med det rammeverket som er lagt for statens, herunder fylkesmannens samhandling med og styring av kommunesektoren. Som for helsesektoren gir kommuner og fylkeskommuner sterke signaler om at statlige handlingsplaner, lover, forskrifter og annet regelverk begrenser handlingsmulighetene og binder administrative ressurser i u\u00f8nsket grad.\n\nOgs\u00e5 innenfor sosialomr\u00e5det problematiseres det at staten gjennom behandling av klagesaker og gjennomf\u00f8ring av tilsyn kan fatte vedtak som inneb\u00e6rer kommunale eller fylkeskommunale utgifter. Denne problemstillingen er som nevnt behandlet i kapittel 7.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nInnenfor de rammer som er gitt fra sentralt hold fungerer samarbeidet mellom fylkeslegen og kommunesektoren godt. Ogs\u00e5 sosialsektoren er imidlertid sterkt styrt gjennom sentrale lover, forskrifter, rundskriv og handlingsplaner, i tillegg til \u00f8konomiske virkemidler. Utvalget mener som for helseomr\u00e5det, at den statlige styringen av sektoren er sterkere enn det m\u00e5let om et likeverdig tjenestetilbud burde tilsi. Utvalget mener at kommunene og fylkeskommunene m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre handlefrihet til \u00e5 utforme sin sosialpolitikk innenfor nasjonale rammer. Utvalget vil be om at det foretas en gjennomgang av sosialsektoren hvor forutsetningen er at statens styring skal begrenses, og kommunene og det regionale folkevalgte niv\u00e5et gis flere handlingsalternativer innenfor nasjonalt fastsatte rammer.\n\nUtvalget mener fylkesmannen m\u00e5 konsentreres om \u00e5 v\u00e6re et klage-, kontroll- og tilsynsorgan, og et organ hvor kommunesektoren kan f\u00e5 veiledning i forhold til lov- og regelverk og informasjon om nasjonale m\u00e5lsettinger.\n\nN\u00e5r det gjelder vurderinger av tilsyn- og klageordninger henvises det til kapittel 7 hvor disse problemstillingene dr\u00f8ftes generelt.\n\n## 9.7.5 Forholdet fylkeslege og fylkesmann p\u00e5 sosialomr\u00e5det\n\nFylkeslegen har flere ber\u00f8ringsflater med fylkesmannen innenfor Sosial- og helsedepartementets fagfelt. Det henger bl.a. sammen med at pleie- og omsorgstjenestene reguleres av to lovverk, kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, som henholdsvis fylkeslegen og fylkesmannen er ansvarlig for \u00e5 f\u00f8re tilsyn og behandle klager etter. Videre f\u00f8lger det av fylkesmannens ansvar for \u00e5 samordne den statlige virksomheten i fylket, og fylkeslegens ansvar for \u00e5 gi r\u00e5d, innenfor fylkeslegens ansvarsomr\u00e5det til fylkesmannen og fylkets \u00f8vrige statlige myndigheter.\n\nMer konkret forutsatte Sosial- og helsedepartementet i tildelingsbrevet til Statens helsetilsyn for 1999 (datert 29. januar 1999) at det er et samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeslegen p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der:\n\n - oppf\u00f8lging av handlingsplan for eldreomsorgen\n\n - oppf\u00f8lging av opptrappingsplanen for psykisk helse\n\n - oppf\u00f8lging av handlingsplan for helse- og sosialpersonell\n\n - styrings- og informasjonssystemet for helse- og sosialtjenesten i kommunene\n\n - aksjonsprogrammet for barn og helse\n\n - koordinering av tilsynsarbeidet herunder samarbeid om den praktiske gjennomf\u00f8ringen av tilsynsbes\u00f8k p\u00e5 alders- og sykehjem\n\n - KOSTRA\n\n - oppf\u00f8lging av nasjonal handlingsplan for milj\u00f8 og helse.\n\nDepartementet viste spesielt til at det i forbindelse med handlingsplanen for eldreomsorgen er etablert et samarbeid mellom de to instansene, der fylkesmannen fra og med 1999 har et overordnet teknisk ansvar for tilskuddsforvaltningen, mens fylkeslegen og fylkesmannen har et sidestilt ansvar i forhold til den faglige veiledningen av kommunene. Etter departementets vurdering vil samarbeidsmodellen ogs\u00e5 kunne anvendes i forhold til andre store satsinger, som handlingsplanen for helse- og sosialpersonell og opptrappingsplan for psykisk helse.\n\nUtvalget har f\u00e5tt inn synspunkter p\u00e5 forholdet mellom fylkesmannen og fylkeslegen fra kommunesektoren og fra regional og sentral stat.\n\nHovedinntrykket er at samarbeidet mellom fylkeslegene og fylkesmennene fungerer godt, og at det er f\u00e5 gr\u00e5soner i oppgave- og ansvarsdelingen mellom de to organene.\n\nFra flere hold problematiseres det imidlertid at pleie- og omsorgstjenesten reguleres av to lovverk, og at det er to forskjellige statlige instanser som har ansvaret for \u00e5 f\u00f8re tilsyn og behandle klager. Dette kan skape problemer n\u00e5r det gjelder ivaretakelse av helhet og fleksibilitet i tjenestene. I de fleste kommuner er for eksempel hjemmesykepleie og hjemmehjelp organisasjonsmessig integrert, mens tjenestene er regulert i henholdsvis kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. I en del kommuner er det fortsatt enkelte kombinerte alders- og sykehjem, der aldershjemsavdelingene er regulert i sosialtjenesteloven og sykehjemsavdelingene i kommunehelsetjenesteloven, selv om beboerne tiln\u00e6rmet er like pleie- og omsorgstrengende i de to avdelingene. Fra b\u00e5de kommunene og fylkeskommunene blir det gitt uttrykk for at det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig med en bedre samordning fra statlig side p\u00e5 dette omr\u00e5det, og at en organisatorisk endring innenfor regional stat b\u00f8r vurderes. Kommunesektoren viser til at dagens system er fragmentert og vanskelig for brukerne \u00e5 f\u00e5 oversikt over. Eksempelvis behandler fylkesmannen klager p\u00e5 hjemmehjelp, mens fylkeslegen behandler klager p\u00e5 hjemmesykepleie. En hjelpetrengende f\u00e5r ofte tilbud om s\u00e5 vel hjemmehjelp som hjemmesykepleie. I en eventuell klagesak som omfatter begge tjenestene m\u00e5 vedkommende forholde seg til to ulike statlige representanter. Ogs\u00e5 fylkesmennene p\u00e5peker at dagens organisering n\u00e5r det gjelder tilsyn og klagebehandling i pleie- og omsorgssektoren er lite brukervennlig. Fylkesmennene viser videre til at fylkesmennenes og fylkeslegenes tilsyn til dels skjer etter ulik metodikk, og uttrykker forst\u00e5else for kommunenes krav om samordnet og enhetlig behandling. Fylkeslegene gir ogs\u00e5 uttrykk for at det kan v\u00e6re \u00f8nskelig med en bedre samordning av fylkeslegenes og fylkesmennenes arbeid innenfor pleie- og omsorgssektoren.\n\nInnenfor flere av de s\u00e6rskilte satsingsomr\u00e5dene til Sosial- og helsedepartementet de siste \u00e5rene er b\u00e5de fylkesmennene og fylkeslegene tillagt ansvar for \u00e5 ivareta den regionale gjennomf\u00f8ringen, jf. tildelingsbrev til Statens helsetilsyn. Den regionale gjennomf\u00f8ringen inneb\u00e6rer derfor ofte at det er behov for \u00e5 avklare sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende samarbeid og oppgavefordeling. Selv om man finner frem til egnede l\u00f8sninger regionalt gis det uttrykk for at det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig at departementet var tydeligere p\u00e5 hvordan ansvarsfordelingen mellom de to statsetatene er tenkt \u00e5 v\u00e6re. Uklarheten fra sentralt hold kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere for fylkeskommunene og kommunene \u00e5 f\u00e5 oversikt over hvilket organ som har ansvaret.\n\nFylkeslegene og fylkesmennene har alts\u00e5 ansvaret for relativt mange tilst\u00f8tende oppgaver, og b\u00e5de fylkeslegene og fylkesmennene ser behov for \u00e5 sikre en bedre samordning av de to etatene. I St.meld. nr. 35 (1991-92) *Om statens forvaltnings- og personalpolitikk* og St.meld. nr. 23 (1992-93) *Om forholdet mellom staten og kommunane* gikk man av hensyn til \u00e5 f\u00e5 en best mulig samordning av statlige styringsoppgaver overfor kommunene inn for at disse enhetene som hovedprinsipp organisatorisk knyttes til fylkesmannen. Fylkeslegene har imidlertid overfor utvalget gitt uttrykk for at de ikke ser det som \u00f8nskelig at hensynet til bedre samordning ivaretas gjennom \u00e5 foreta organisatoriske endringer. De frykter at en slik organisatorisk endring vil kunne g\u00e5 p\u00e5 bekostning av den faglige kvaliteten p\u00e5 deres arbeid. Etter deres vurdering b\u00f8r derfor samordningen sikres gjennom samarbeid. Fylkesmennene har derimot gitt uttrykk for at det vil v\u00e6re en fordel for b\u00e5de kommunene og innbyggerne, bl.a. p\u00e5 det rettssikkerhetsmessige omr\u00e5det, om hovedprinsippet som er trukket opp i de to nevnte stortingsmeldingene blir fulgt for organiseringen av helsesektoren.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nTildelingsbrevet fra departementet til Statens helsetilsyn for 1999 viser at det er mange ber\u00f8ringspunkter mellom fylkesmannen og fylkeslegen p\u00e5 helse- og sosialomr\u00e5det. De statlige handlingsplanene p\u00e5 sektoren har \u00f8kt omfanget av felles oppgaver i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene.\n\nI all hovedsak viser innspillene utvalget har mottatt at samarbeidet mellom de to instansene fungerer godt. Selv om samarbeidet fungerer godt tyder imidlertid kommunenes tilbakemeldinger p\u00e5 at de opplever at dagens statlige organiseringen hemmer fleksibiliteten, helhetstenkningen og brukervennligheten, b\u00e5de i forhold til kommunene og i forhold til den enkelte innbygger.\n\nEtter flertallets (alle utenom Leschbrandt) mening b\u00f8r man for \u00e5 f\u00e5 en best mulig samordning av statlige styringsoppgaver overfor kommuneforvaltningen f\u00f8lge hovedprinsippet som er trukket opp i b\u00e5de St.meld. nr. 23 (1991-92) og St.meld. nr. 35 (1992-93), og knytte fylkeslegen til fylkesmannen i fremtiden. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med utvalgets retningslinje 5 og 6 for oppgavefordeling om at oppgaver som naturlig henger sammen med andre oppgaver, og oppgaver som krever stor grad av samordning overfor brukerne b\u00f8r legges til samme forvaltningsorgan. Flertallet mener at det over tid m\u00e5 v\u00e6re samordningsgevinster \u00e5 hente ut av en slik organisering, selv om samordningsfors\u00f8kene p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet ikke viste seg \u00e5 ha de tilsiktede virkningene. Forholdet mellom de regionale statsetatene er ogs\u00e5 dr\u00f8ftet i kapittel 7.\n\nMedlemmet Leschbrandt kan ikke se at det er synliggjort gevinster ved \u00e5 samordne fylkeslegene med fylkesmennene. S\u00e5 lenge det ikke er synliggjort slike samordningsgevinster, vil Leschbrandt g\u00e5 i mot en slik samordning.\n\n## 9.7.6 Enkeltomr\u00e5det p\u00e5 helse- og sosialsektoren\n\n## 220.127.116.11 Hjelpemiddelformidling\n\nKommunene har som en del av basisansvaret for medisinsk habilitering og rehabilitering, ansvaret for formidling av hjelpemidler. Hjelpemiddel i forbindelse med varige behov skal skaffes gjennom de statlige hjelpemiddelsentralene og finansieres av folketrygden. Kommunene har ansvaret for hjelpemidler til kortvarige behov. Unntaket er dersom hjelpemidlene m\u00e5 tilpasses individuelt, da finansieres de av folketrygden. Kommuner og fylkeskommuner har finansieringsansvaret for hjelpemidler til personer i institusjon. Ogs\u00e5 i disse tilfellene finansieres imidlertid hjelpemidlene av folketrygden dersom de m\u00e5 tilpasses individuelt. Institusjonene m\u00e5 dekke eventuelle egenandeler.\n\nSom det fremg\u00e5r av beskrivelsen ovenfor er hjelpemiddelomr\u00e5det preget av oppsplittet ansvar og finansiering. Noe av oppsplittingen ble redusert ved overf\u00f8ringen av ansvaret for hjelpemiddelsentralene fra fylkeskommunene til staten i 1994. Likevel oppleves omr\u00e5det fortsatt som problematisk av mange. Utvalget har mottatt innspill p\u00e5 at f\u00f8lgende sider ved dagens organisering er problematisk:\n\n - *Ansvaret for behandlingshjelpemidler:*Behandlingshjelpemidler er prim\u00e6rt hjelpemidler som brukes for \u00e5 bedre en medisinsk tilstand. Behandlingshjelpemidler finansieres dels av folketrygden og dels av fylkeskommunen.\n\n - *Ansvaret for hjelpemiddel til korttidsbruk:*Kommunene mener at et stadig st\u00f8rre finansieringsansvar skyves over p\u00e5 dem. Stortinget vedtok ved behandlingen av St.meld. nr. 21 (1998-99) *Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk* \u00e5 be regjeringen legge frem et forslag om en ordning med statlig finansiering av utleie av hjelpemidler til kommunene fra hjelpemiddelsentralene, dekket gjennom Rikstrygdeverket.\n\n - *Ansvaret for hjelpemidler i ulike botilbud:*Hjelpemidler som dekkes av trygden utenfor institusjon, m\u00e5 dekkes av kommunen i institusjon. Det er en fare for at manglende kostnadsn\u00f8ytralitet for kommunen mellom alternative botilbud kan hindre en fleksibel og effektiv arbeidsdeling mellom hjemmebehandling og behandling i sykehjem.\n\n - *Brudd p\u00e5 det finansielle ansvarsprinsippet:*I de fleste tilfeller utl\u00f8ses formidling av hjelpemidler av 1.linjetjenesten i kommunene. Her oppdages og defineres behov, og det fremmes s\u00f8knad til trygdeetaten om hjelpemiddel. 1. linjen har ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 f\u00f8lge opp brukeren etter at hjelpemiddelet er anskaffet. Kommunehelsetjenesten er alts\u00e5 sterkt medvirkende til \u00e5 utl\u00f8se midler til en tjeneste som finansieres av et annet forvaltningsniv\u00e5, samtidig som den ikke har incitamenter til kostnadseffektiv hjelpemiddelformidling. Tvert i mot vil kommunehelsetjenesten i mange tilfeller v\u00e6re tjent med \u00e5 skyve utgifter over p\u00e5 trygdebudsjettet, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 spare egne budsjetter.\n\nKommunene har ulike forutsetninger for \u00e5 ivareta oppgaver innen hjelpemiddelformidling. Kommunest\u00f8rrelse, avstander, ressurser og befolkningens alderssammensetning varierer. Tilgang p\u00e5 personell og n\u00e6rhet til spesialisthelsetjenesten likes\u00e5. Lokalapparatet i kommunene har ikke kapasitet til \u00e5 utvikle kunnskaper om hjelpemidler og mulige l\u00f8sninger p\u00e5 alle omr\u00e5der. For hjelpemiddelsentralene er det en stor utfordring \u00e5 legge til rette for en samhandling med kommunene som tar hensyn til ulikhetene.\n\nGitt at kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for henholdsvis prim\u00e6r- og spesialisthelsetjenesten er det vanskelig \u00e5 tenke seg en modell som ikke inneb\u00e6rer at de to forvaltningsniv\u00e5ene har en sentral plass i \u00e5 formidle hjelpemidler. En gjennomf\u00f8ring av det finansielle ansvarsprinsipp p\u00e5 hjelpeformidlingsomr\u00e5det, jf. retningslinje 7 for oppgavefordeling, kan derfor tilsi at kommunesektoren tillegges ansvaret for formidlingssystemet, hjelpemidlene og finansieringen. Som nevnt har imidlertid kommunene sv\u00e6rt ulike forutsetninger for \u00e5 kunne ivareta disse oppgavene, og utgiftene vil kunne variere betydelig mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. B\u00e5de kommuner og fylkeskommuner vil kunne f\u00e5 problemer med \u00e5 dekke utgiftene til sv\u00e6rt kostnadskrevende brukere innenfor egne budsjetter. Rettighetsaspektet ved hjelpemiddelformidling ble sterkt fokusert ved overf\u00f8ring av ansvaret for hjelpemiddelsentralene til staten i 1994, og sp\u00f8rsm\u00e5let om den enkeltes rett til hjelpemidler ved en eventuell overf\u00f8ring av finansieringsansvaret fra staten til kommunesektoren vil m\u00e5tte avklares n\u00e6rmere. Fordi utvalget har sett det som lite aktuelt at st\u00f8nadsordningen for hjelpemidler, som i dag gir den enkelte en rett til st\u00f8nad, skal tas ut av folketrygden, har utvalget ikke vurdert alternative modeller.\n\nProblemet med manglende \u00f8konomiske incitamenter for kommunene til kostnadseffektiv hjelpemiddelformidling vil kunne \u00f8ke, dersom alle hjelpemidler finansieres gjennom folketrygden. Samtidig vil et samlet statlig finansieringsansvar kunne gj\u00f8re det enklere for forvaltningen og ikke minst brukerne \u00e5 f\u00e5 oversikt over hvem som har hovedansvaret for hjelpemidler. Stortingets vedtak om \u00e5 be regjeringen vurdere en ordning med statlig finansiering av utleie av hjelpemidler til kommunene er n\u00e5 til oppf\u00f8lging i departementet.\n\nN\u00e5r det gjelder problemstillingen knyttet til ulikt finansieringsansvar for forskjellige botilbud, dr\u00f8ftet Jensenutvalget i NOU 1997:17 *Finansiering og brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester* ulike modeller for finansiering og brukerbetaling for helsetjenester i institusjon, herunder ulike varianter for folketrygdfinansiering. Utvalget ans\u00e5 en modell hvor det blir innf\u00f8rt samme betalingsordninger i institusjon som i egne hjem som lite hensiktsmessig og tung \u00e5 administrere, samt at den kan virke kostnadsdrivende for folketrygden. Utvalget foreslo ikke endringer i forvaltningsniv\u00e5enes finansieringsansvar for helsetjenester i pleie- og omsorgstjenesten. Sp\u00f8rsm\u00e5let om finansiering av medisinsk behandling i sykehjem er ogs\u00e5 vurdert i rapporten *Sykehjemmenes rolle og funksjoner i fremtidens pleie- og omsorgstjenester \u2013 analyse av alders- og sykehjemsfunksjoner* fra Sosial- og helsedepartementet (1999). Utvalget er videre kjent med at departementet etter initiativ fra Kommunenes Sentralforbund h\u00f8sten 1999 nedsatte en arbeidsgruppe som skal kartlegge problemene knyttet til uklare ansvarslinjer for behandlingshjelpemidler. I NOU 1999:2 *Livshjelp* ble det foresl\u00e5tt at alle behandlingshjelpemidler med n\u00f8dvendig utstyr skal dekkes av folketrygden.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nUtvalget legger til grunn at den rettighetsbaserte st\u00f8nadsordningen for hjelpemidler i folketrygden skal videref\u00f8res. Gitt denne forutsetningen, er det etter utvalgets vurdering vanskelig \u00e5 se at oppgavefordelingen kan endres p\u00e5 en m\u00e5te som inneb\u00e6rer at man unng\u00e5r \u00e5 bryte retningslinje 7 for oppgavefordeling om at det forvaltningsniv\u00e5 som utl\u00f8ser utgiftene ogs\u00e5 skal ha betalingsansvaret. Kommunene og det regionale folkevalgte niv\u00e5et vil som ansvarlige for henholdsvis prim\u00e6r- og spesialisthelsetjeneste m\u00e5tte ha en sentral plass i \u00e5 formidle hjelpemidler.\n\nFor brukerne kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over hvilket forvaltningsniv\u00e5 som er ansvarlig for hjelpemiddelformidling. B\u00e5de av bruker- og effektivitetshensyn vil derfor utvalget understreke betydning av at ansvarsforholdene avklares s\u00e5 godt som mulig innenfor de rammer som dagens finansieringsordninger setter. Utvalget forutsetter at Sosial- og helsedepartementet f\u00f8lger opp i forhold til de problemstillinger som er omtalt ovenfor.\n\nUtvalget vil ogs\u00e5 understreke betydning av at hjelpemiddelsentralene bidrar til \u00e5 styrke den formidlingsfaglige kompetansen i kommunene, som fortsatt er sv\u00e6rt varierende. Et \u00f8kt kunnskapsniv\u00e5 innen 1.linjetjenesten vil i seg selv kunne bidra til en mer kostnadseffektiv hjelpemiddelformidling.\n\n## 18.104.22.168 Rehabilitering og habilitering\n\nSt.meld. nr. 21 (1998-99) *Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk* omhandler den generelle rehabiliteringspolitikken. Stortinget st\u00f8ttet i all hovedsak opp om innholdet i meldingen, jf. Innst. S. nr. 178 (1998-99).\n\nVed siden av kommunene som har rehabilitering som en lovfestet oppgave i medhold av kommunehelsetjenesteloven, er trygdekontorene og arbeidskontorene viktige statlige akt\u00f8rer p\u00e5 lokalt niv\u00e5. I fylkeskommunene har spesialisthelsetjenesten et ansvar for rehabilitering. I tillegg finnes det et stort antall opptreningsinstitusjoner, spesielle helseinstitusjoner og kompetansemilj\u00f8/-enheter som dels tilbyr kortvarige opphold som kan inng\u00e5 i en rehabiliteringsprosess, og/eller har som m\u00e5l \u00e5 tilf\u00f8re b\u00e5de brukerne og det lokale tjenesteapparatet st\u00f8rre kompetanse.\n\nHovedproblemene p\u00e5 rehabiliteringsomr\u00e5det er i f\u00f8lge meldingen knyttet til for liten grad av brukermedvirkning, mangel p\u00e5 systematikk og helhetstenkning, lav status, ulike tiln\u00e6rminger og mangelfull kompetanse, mangel p\u00e5 sammenhengende tiltakskjeder og \u2013nettverk og institusjoner som ikke er samordnet med det kommunale og fylkeskommunale tilbudet.\n\nMed utgangspunkt i et brukerperspektiv fokuserer meldingen spesielt p\u00e5 rehabilitering i kommunene, der de viktigste virkemidlene og arenaene for sosial deltakelse finnes. I meldingens foresl\u00e5s forskjellige tiltak for \u00e5 styrke den lokale rehabiliteringsvirksomheten og rehabiliteringsarbeidet i den fylkeskommunale spesialisthelsetjenesten. Sosial- og helsedepartementet gir i meldingen uttrykk for at det innenfor rehabiliteringsomr\u00e5det er vanskelig \u00e5 legge opp til en helt presis ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsniv\u00e5ene og etater fra sentralt niv\u00e5. Det konkrete samarbeidet vil i f\u00f8lge departementet m\u00e5tte variere avhengig av individuelle behov og lokale forutsetninger, og vil m\u00e5tte bygge p\u00e5 tidligere erfaringer. Hovedansvaret for \u00e5 finne frem til samhandlingsm\u00f8nstre som sikrer at man f\u00e5r sammenhengende tjenestekjeder p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5ene m\u00e5 derfor ligge hos dem som er ansvarlig for \u00e5 anskaffe tjenestene.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nP\u00e5 bakgrunn av at det nylig er fremlagt en melding om rehabiliteringspolitikken som bl.a. omhandler de sp\u00f8rsm\u00e5l som utvalget er opptatt av, har utvalget ikke foretatt nye vurderinger av oppgavefordelingen p\u00e5 dette feltet.\n\nMeldingen viser at rehabiliteringsfeltet er et omr\u00e5de som i for stor grad er preget av manglende planlegging og koordinering, uklare ansvarsforhold og for lite medvirkning fra brukerne selv. Utvalget forutsetter at Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med andre ber\u00f8rte departementer videref\u00f8rer arbeidet med \u00e5 klargj\u00f8re og forenkle ansvars- og oppgavefordelingen. Utvalget deler departementets vurdering av at det p\u00e5 et s\u00e5 sammensatt omr\u00e5de er vanskelig \u00e5 legge opp til en helt presis ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsniv\u00e5ene fra sentralt niv\u00e5. Det konkrete samarbeidet vil m\u00e5tte variere avhengig av individuelle behov og lokale forutsetninger, og hovedansvaret for \u00e5 finne frem til samhandlingsm\u00f8nstre som sikrer sammenhengende tjenestekjeder, m\u00e5 ligge hos kommunene og det regionale folkevalgte niv\u00e5et.\n\n## 22.214.171.124 Rusmiddelomsorgen\n\nI henhold til lov om sosiale tjenester har sosialtjenesten i kommunene ansvar for \u00e5 hjelpe den enkelte til \u00e5 komme bort fra sitt misbruk av rusmidler. Sosialtjenesten skal s\u00f8rge for egnet behandlingsopplegg n\u00e5r det er behov for dette. Dersom hjelpetiltak lokalt ikke er tilstrekkelig skal innleggelse i institusjon vurderes. Ut fra sosialtjenesteloven er det fylkeskommunene som har ansvar for d\u00f8gntiltak som tilbyr behandling til rusmiddelmisbrukere. I dette ansvaret ligger det imidlertid ikke en rettighet for kommunen til at fylkeskommunen skal fremskaffe institusjonsplass for en konkret klient. Kommunene har ansvar for at det finnes held\u00f8gns bo- og omsorgstilbud.\n\nD\u00f8gntiltak for rusmiddelmisbrukere som er regulert av lov om sosiale tjenester \u00a7 7-1, er finansiert av fylkeskommunen. Fylkeskommunen har med hjemmel i \u00a7 11-4 rett til \u00e5 kreve refusjon fra kommunen for opphold i slike institusjoner. Den kommune som har s\u00f8kt om inntak for en person i institusjon, skal yte delvis refusjon av oppholdsutgifter til fylkeskommunen etter satser fastsatt i forskrifter.\n\nUtvalget har mottatt synspunkter fra kommuner og fylkeskommuner om at det er samordningsproblemer mellom de to forvaltningsniv\u00e5ene innenfor rusomsorgen. Et problem skyldes at det i praksis ikke er lett \u00e5 klassifisere et d\u00f8gntiltak etter hvorvidt det er et behandlingstiltak eller et bo- og omsorgstiltak. Det skaper gr\u00e5soner i ansvarsforholdene. Videre kan dagens finansieringsordninger bidra til at de to forvaltningsniv\u00e5ene har ulike \u00f8konomiske incitamenter for valg av hjelpetiltak. I KOU 1-98 (Sundsb\u00f8-utvalget) bes det om at det blir vurdert n\u00e6rmere om det er hensiktsmessig \u00e5 overf\u00f8re mer ansvar fra fylkeskommunene til kommunene innenfor rusmiddelvern.\n\nSosial- og helsedepartementet nedsatte i desember 1998 en arbeidsgruppe for \u00e5 gjennomg\u00e5 hjelpe- og behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere (Nesv\u00e5g-gruppen). I tillegg til \u00e5 vurdere kapasitet og kvalitet i d\u00f8gnbehandlingstilbudet, hadde arbeidsgruppen i mandat \u00e5 vurdere behovet for eventuelle endringer i ansvars- og finansieringssystemet. Gruppen skulle ogs\u00e5 se p\u00e5 samarbeidsforholdene mellom den kommunale sosialtjenesten og d\u00f8gninstitusjonene. Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid 15. juni 1999.\n\nArbeidsgruppens gjennomgang viser at det kan v\u00e6re behov for \u00e5 klargj\u00f8re og/eller justere ansvarsfordelingen innen rusomsorgen p\u00e5 noen omr\u00e5der. Arbeidsgruppen fremmet imidlertid ikke forslag som medf\u00f8rer st\u00f8rre endringer i ansvars- og finansieringssystemet. P\u00e5 noen omr\u00e5der, for eksempel innenfor avrusing/akuttplasser var arbeidsgruppen av den oppfatning at det kommunale tiltaksapparatet b\u00f8r dekke mer av behovet enn hva tilfellet er i dag. Arbeidsgruppen ans\u00e5 det imidlertid ikke som aktuelt at hele ansvaret for rusomsorgen overf\u00f8res til kommunene. Tvert i mot var arbeidsgruppens vurdering at ogs\u00e5 de fleste fylkeskommunene er for sm\u00e5 til at en kan forvente at det etableres egne d\u00f8gntilbud til rusmiddelmisbrukere med spesifikke problemer. Etter arbeidsgruppens vurdering b\u00f8r fylkeskommunene innenfor de fem etablerte helseregionene samarbeide om etablering av tiltak for rusmiddelmisbrukere, slik at man sikrer et bredere og mer differensiert d\u00f8gntilbud enn hva den enkelte fylkeskommune ser seg i stand til p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\nMer konkret kom gruppen med f\u00f8lgende anbefalinger som ber\u00f8rer ansvars- og oppgavefordelingen innenfor rusomsorgen:\n\n - Det foresl\u00e5s at den enkelte skal ha rett til \u00e5 f\u00e5 vurdert sitt hjelpebehov og f\u00e5 rett til de tiltak som sosialtjenesten finner n\u00f8dvendig. Arbeidsgruppen anbefaler at fylkeskommunene p\u00e5legges en plikt til \u00e5 bist\u00e5 den kommunale sosialtjenesten i slike vurderinger.\n\n - Det anbefales at det utarbeides individuelle tiltaksplaner. Der flere tiltak er involvert, foresl\u00e5r arbeidsgruppen at det som en del av en tiltaksplan og n\u00e5r det vurderes som form\u00e5lstjenlig, etableres samarbeidsgrupper med utgangspunkt i den enkelte klient. Videre foresl\u00e5s det at det i saker med en viss problemtyngde utnevnes en koordinator.\n\n - Arbeidsgruppen er av den oppfatning at fylkeskommunens plikt til \u00e5 unders\u00f8ke og ta hensyn til kommunenes behov for spesialkompetanse og institusjonsplasser m\u00e5 stadfestes ytterligere.\n\n - Arbeidsgruppen foresl\u00e5r at alle s\u00f8knader om institusjonsplass samordnes gjennom en instans p\u00e5 fylkeskommunalt niv\u00e5.\n\n - Arbeidsgruppen er av den oppfatning at det kommunale tiltaksapparatet b\u00f8r dekke mer av behovet for avrusings- og akuttiltak enn hva som ofte er tilfellet i dag.\n\n - Arbeidsgruppen tar til orde for at det i kommunene etableres omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere som er spesielt nedkj\u00f8rte.\n\n - Polikliniske behandlingstiltak for rusmiddelmisbrukere utgj\u00f8r en vesentlig del av den fylkeskommunale spesialisttjenesten rettet mot rusmiddelmisbrukere. Ved \u00e5 bruke polikliniske tjenester tilknyttet psykiatrien, kan fylkeskommunen kreve trygderefusjoner fra Rikstrygdeverket, noe som ikke er tilfelle ved bruk av polikliniske behandlingstiltak knyttet til sosialtjenesteloven. Arbeidsgruppen uttrykker bekymring for at dette kan f\u00f8re til at \u00f8konomiske vurderinger blir tillagt st\u00f8rre vekt enn faglige i valg av polikliniske behandlingstiltak. Arbeidsgruppen foresl\u00e5r derfor at det gis samme rett til trygderefusjon ved bruk av polikliniske behandlingstiltak uavhengig av lovhjemmel.\n\n - Arbeidsgruppen anbefaler at det gis n\u00e6rmere retningslinjer for hvor lenge et akutt-/avrusningsopphold, som det ikke kan kreves kommunal delbetaling for, kan vare. Arbeidsgruppen stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorvidt det er hensiktsmessig at fylkeskommunen kan kreve kommunal delbetaling ved institusjonsopphold som tar sikte p\u00e5 utredning av behandlingsbehov. Utover dette fremmer ikke arbeidsgruppen forslag til endringer i betalingsordningen mellom kommunen og fylkeskommunen.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nUt fra de vurderinger som arbeidsgruppen (Nesv\u00e5g-gruppen) har gjort om at den enkelte fylkeskommune er for liten til \u00e5 kunne etablere egne d\u00f8gntilbud til rusmiddelmisbrukere med spesifikke problemer, anser utvalget det som lite aktuelt \u00e5 overf\u00f8re hele ansvaret for rusomsorg til kommunene. Utvalget anser det heller ikke som aktuelt at kommunene skal fratas det ansvaret de har innenfor rusomsorgen siden dette er en tjeneste hvor n\u00e6rhet til brukerne er sv\u00e6rt viktig, og ansvaret for tjenesten derfor b\u00f8r legges til laveste effektive niv\u00e5, jf. retningslinje nr. 1 for oppgavefordeling.\n\nUtvalget mener at kommunene fortsatt b\u00f8r ha det gjennomg\u00e5ende og kontinuerlige ansvaret for rusmiddelmisbrukere, og st\u00f8tter Nesv\u00e5g-gruppens forslag om st\u00f8rre kommunalt ansvar p\u00e5 noen omr\u00e5der innenfor rusomsorgen, jf. forslagene i rapporten fra Nesv\u00e5g-gruppen. Utvalget vil imidlertid understreke at det ogs\u00e5 er viktig at det regionale folkevalgte niv\u00e5et, som 2. linjetjeneste, tar ansvar. Det er derfor av stor betydning at samarbeidsforholdene mellom de ulike niv\u00e5ene er avklart. Utvalget forutsetter at ansvarsforholdene klargj\u00f8res ytterligere gjennom den oppf\u00f8lgingen som skal skje av Nesv\u00e5g-gruppens arbeid. I tr\u00e5d med arbeidsgruppens anbefaling mener utvalget ut fra effektivitetshensyn at den kommunale delbetalingen b\u00f8r opprettholdes som hovedprinsipp. Etter utvalgets vurdering er det \u00f8nskelig at kommunene i st\u00f8rst mulig grad legger de reelle kostnadene ved de forskjellige hjelpetiltakene til grunn for sine vurderinger. Det kan tilsi en h\u00f8y kommunal finansieringsandel for fylkeskommunale tiltak.\n\n## 126.96.36.199 Pasientombud\n\nLov om pasientrettigheter vil, n\u00e5r den trer i kraft, gi fylkeskommunene ansvar for \u00e5 ha pasientombud. Pasientombudets arbeidsomr\u00e5de skal omfatte offentlige spesialisthelsetjenester. Ombudet skal utf\u00f8re sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Pasientombudets oppgaver vil bl.a. omfatte generell r\u00e5dgivning, veiledning og informasjon, hjelp til \u00e5 fremme klager og oppf\u00f8lging av disse, megling og formidling av kontakt mellom pasienter og behandling. Dagens pasientombudsordninger er ikke hjemlet i lov eller forskrift gitt av statlige myndigheter. De pasientombudene som hittil er opprettet, er resultat av forvaltningsvedtak truffet av den enkelte fylkeskommune eller av sykehusstyret.\n\nUtvalget har mottatt enkelte synspunkter p\u00e5 at det lovfestede ansvaret for pasientombudsordningen burde v\u00e6rt lagt til staten, ut fra prinsippet om at staten b\u00f8r ha ansvar for oppgaver som ikke skal la seg p\u00e5virke av lokale oppfatninger og lokale forhold.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om hvilket forvaltningsniv\u00e5 som b\u00f8r tillegges ansvaret for pasientombudsordningen ble dr\u00f8ftet i Ot.prp. nr. 12 (1998-99) *Lov om pasientrettigheter*. I proposisjonen vises det til at en del av h\u00f8ringsinstansene til utkastet til pasientrettighetslov mente det vil v\u00e6re en fordel om staten var ansvarlig instans for ombudsordningen, for \u00e5 sikre st\u00f8rre enhetlig opplegg og praksis samt n\u00f8dvendig uavhengighet til fylkeskommunen. En statlig tilknytning kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det lettere p\u00e5 et senere tidspunkt \u00e5 utvide ordningen til \u00e5 omfatte alle deler av helsetjenesten, og ikke bare offentlige spesialisthelsetjenester. Andre interesseombudsordninger er statlig, for eksempel Barneombudet og Likestillingsombudet. Disse ordningene er imidlertid landsdekkende, i motsetning til pasientombudene som Stortinget i sitt vedtak nr. XXXII i Innst. S. nr. 165 (1994-95) har bestemt skal finnes i alle fylker.\n\nRegjeringen mente etter en samlet vurdering at fylkeskommunene b\u00f8r ha ansvaret for pasientombudene. Det ble vist til at erfaringer tyder p\u00e5 at de eksisterende pasientombudene har klart \u00e5 ha en uavhengig rolle, til tross for at de har v\u00e6rt organisert, finansiert og administrert av fylkeskommunene. Videre ble det vist til at fylkeskommunal tilknytning vil gi en direkte kobling til de myndigheter som har det forvaltningsmessige ansvaret for denne delene av helsetjenesten. Pasientombudet kan dermed lettere bidra til kvalitetssikring av sykehusene bl.a. gjennom erfaringstilbakef\u00f8ring. Det ble ogs\u00e5 p\u00e5pekt at dersom pasientombudene administrativt knyttes til fylkeskommunen, kan de lettere tilpasses lokale forhold. Fra regjeringens side ble det ogs\u00e5 sett som et tungtveiende argument mot at pasientombudene tilknyttes et regionalt statlig organ (fylkesmannen eller fylkeslegen), at det lett kan f\u00f8re til sammenblanding og identifisering med de ordin\u00e6re klage- og tilsynsorganene.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nM\u00e5let med pasientombudene er \u00e5 sette brukerne og deres behov i sentrum. En hovedvirksomhet for pasientombudene er \u00e5 skape kontakt mellom pasient og helsetjenesten og v\u00e6re taler\u00f8r for pasienter som kan ha vansker med \u00e5 ivareta egne interesser. Unders\u00f8kelser av eksisterende pasientombudsordninger viser at mange saker innen helsevesenet kan l\u00f8ses gjennom kommunikasjon uten at formelle klageinstanser trekkes inn. Slik sett fungerer pasientombudene som et godt supplement til formelle klagesystemer, og er et tilbud for st\u00f8rre pasientgrupper. Dagens pasientombud har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 ha den n\u00f8dvendige uavhengighet i forhold til fylkeskommunen som ansvarlig for spesialisthelsetjenestene.\n\nFlertallet (alle utenom Leschbrandt) mener erfaringene med eksisterende pasientombud har vist at det er \u00f8nskelig \u00e5 ha et slikt tilbud i regi av det regionale folkevalgte niv\u00e5et, og at pasientombudene er et verdifullt supplement til den formelle klageadgangen hos fylkeslegen.\n\nEtter flertallets vurdering b\u00f8r det imidlertid vurderes om navnet p\u00e5 tilbudet b\u00f8r endres. Dagens bruk av begrepet ombud kan gi for sterke assosiasjoner til de landsdekkende, statlige interesseombudsordningen.\n\nMedlemmet Leschbrandt mener pasientombudene b\u00f8r v\u00e6re statlige.\n\n## 188.8.131.52 Syketransport og skyss av behandlingspersonell\n\nUtgifter til transport av pasient og eventuell n\u00f8dvendig ledsager til eller fra medisinsk behandling n\u00e5r transporten ikke m\u00e5 foreg\u00e5 med ambulanse, dekkes etter folketrygdloven. Tilsvarende dekkes reiseutgifter for behandlingspersonell med hjemmel i folketrygdloven. Det er i dag ingen instans som har et s\u00e6rskilt lovfestet ansvar for planlegging, etablering og drift av disse transportene.\n\nGjentatte ganger p\u00e5 1980- og 1990-tallet er det reist sp\u00f8rsm\u00e5l ved om dagens syketransport og skyss av behandlingspersonell er godt nok organisert. Forslag om \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for disse ordningene til kommunesektoren har flere ganger v\u00e6rt behandlet i Stortinget, men er hver gang blitt avvist. B\u00e5de fra statlig og kommunal sektor er det imidlertid overfor utvalget tatt til orde for at denne problemstillingen b\u00f8r tas opp igjen.\n\nI St.prp. nr. 1 (1998-99) for Sosial- og helsedepartementet ble det foresl\u00e5tt at det skulle foretas en ny gjennomgang av syketransportomr\u00e5det, i tillegg til at det skulle utarbeides et opplegg for registrering og felles edb-system for alle kj\u00f8rerkontorer, samt etablering av offentlige kj\u00f8rekontorer i ett eller to fylker. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe, ledet av Rikstrygdeverket, til \u00e5 foreta gjennomgangen. Arbeidsgruppens mandat ble etter hvert utvidet til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte skyss av behandlingspersonell. I delrapport 2 fra arbeidsgruppen, som ble avgitt i januar 2000, vurderes ansvarsoverf\u00f8ring til kommunesektoren. Dr\u00f8ftingene nedenfor bygger p\u00e5 denne rapporten.\n\nDagens plassering av st\u00f8nadsomr\u00e5dene i folketrygden inneb\u00e6rer at pasient og behandler har en lovfestet rett til st\u00f8nad gitt at vilk\u00e5rene for utgiftsdekning er oppfylt. Trygdeetaten har som prim\u00e6roppgave \u00e5 v\u00e6re st\u00f8nadsforvalter, og etaten har lang erfaring i \u00e5 administrere st\u00f8nadsordningen for syketransport og skyss av behandlere. Ansvarsplasseringen i trygdeetaten gir et godt grunnlag for likebehandling, et likeverdig serviceniv\u00e5 for publikum og gode klagemuligheter. Trygdeetaten har imidlertid sm\u00e5 muligheter for \u00e5 planlegge, koordinere eller drive syketransporttilbudet. Etaten har ogs\u00e5 sm\u00e5 muligheter for \u00e5 se til at tjenesten fungerer godt i sammenheng med det \u00f8vrige helsetjeneste- og transporttilbudet. Trygden kan f\u00f8rst og fremst kontrollere at regelverket for utgiftsdekning er fulgt, og eller dekke fremsatte refusjonskrav.\n\nFordelene ved \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for st\u00f8nadsomr\u00e5dene til kommunesektoren ligger s\u00e6rlig i mulighetene for en bedre og mer kostnadseffektiv transporttjeneste. Utgiftsveksten p\u00e5 disse st\u00f8nadsomr\u00e5dene var betydelig p\u00e5 1990-tallet. En overf\u00f8ring vil bety at ansvaret for offentlig betalt transport samles i kommunesektoren, og at syketransport inng\u00e5r som en del av et helhetlig helsetjenestetilbud. Kommunesektoren har virkemidlene for \u00e5 tilrettelegge et best mulig transporttilbud, og kan ta hensyn til transportutgiftene mv. av helsetilbudet til befolkningen. Det er et viktig prinsipp at finansieringsansvaret b\u00f8r f\u00f8lge utgiftsansvaret, jf. utvalgets retningslinje nr. 7 for oppgavefordeling, og helsesektoren utl\u00f8ser utgifter til transport for pasienter og behandlingspersonell.\n\nDen senere tid har det skjedd en utvikling i retning av st\u00f8rre grad av statlig styring p\u00e5 helseomr\u00e5det samtidig som pasienten har f\u00e5tt st\u00f8rre frihet til selv \u00e5 velge hvor han/hun skal behandles. Denne utviklingen kan begrense kommunesektorens styringsmuligheter, og redusere kommunesektorens muligheter for \u00e5 p\u00e5virke og ha kontroll med utgiftene til syketransport hvis st\u00f8nadsomr\u00e5det overf\u00f8res. Retten til fritt sykehusvalg er trolig av st\u00f8rst betydning i denne sammenheng, mens ny lov om spesialisthelsetjenesten og innf\u00f8ring av en fastlegeordning antakelig vil v\u00e6re mindre viktig.\n\nVed en eventuell overf\u00f8ring av ansvar, kan det tenkes ulike modeller for fylkeskommunal/kommunal overtakelse av st\u00f8nadsomr\u00e5dene. Bl.a. m\u00e5 det tas stilling til ansvarsdelingen mellom fylkeskommune og kommune. Arbeidsgruppen anbefalte her forskjellige l\u00f8sninger for syketransport og behandlingspersonell. Arbeidsgruppen mente det ville v\u00e6re fordelaktig \u00e5 samle ansvaret for syketransport p\u00e5 ett forvaltningsniv\u00e5, og at fylkeskommunen har best forutsetninger for \u00e5 forvalte syketransportomr\u00e5det. Denne anbefalingen er i tr\u00e5d med de forslag som tidligere har v\u00e6rt fremmet overfor Stortinget. En overf\u00f8ring av ansvaret for all syketransport til fylkeskommunen bryter med prinsippet om at den instans som har utgiftsansvaret ogs\u00e5 b\u00f8r ha finansieringsansvaret. Det prinsippet tilsier en delt oppgavel\u00f8sning mellom kommunene og fylkeskommunen. Et delt ansvar vil imidlertid bety en mer fragmentert ordning. Hvis alle kommuner og fylkeskommuner f\u00e5r ansvar for syketransport, vil man f\u00e5 flere l\u00f8sninger og st\u00f8rre forskjeller i tilbud. Videre er mange kommuner sm\u00e5, og kan mangle kompetanse, ressurser og virkemidler for \u00e5 ivareta syketransportansvaret p\u00e5 en god m\u00e5te. Arbeidsgruppen la til grunn at fylkeskommunene i all hovedsak ogs\u00e5 b\u00f8r dekke utgifter til syketransport i forbindelse med transport utenfor kommunal og fylkeskommunal helsetjeneste, for eksempel reiseutgifter til statlige sykehus.\n\nN\u00e5r det gjelder behandlingspersonell vurderte arbeidsgruppen det slik at det er mest naturlig \u00e5 splitte opp ansvaret for \u00e5 dekke utgifter til skyss av behandlingspersonell i tr\u00e5d med det finansielle ansvarsprinsippet. Fylkeskommunen b\u00f8r f\u00e5 ansvaret for skyss av behandlingspersonell innen fylkeskommunal helsetjeneste, mens kommunen b\u00f8r f\u00e5 ansvaret for skyss av behandlingspersonell innen kommunehelsetjenesten. N\u00e5r det gjelder reise for behandlingspersonell utenfor kommunesektorens ansvarsomr\u00e5de, mente arbeidsgruppen at kommunesektoren ikke b\u00f8r p\u00e5legges \u00e5 dekke disse utgiftene. Arbeidsgruppen la til grunn at forslaget i Ot.prp. nr. 39 (1991-92) om at behandlerne ikke skal f\u00e5 dekket sine reiseutgifter med unntak av personell ved familiekontor, b\u00f8r bli st\u00e5ende.\n\nEn annen sentral problemstilling ved en eventuell ansvarsoverf\u00f8ring er fylkeskommunens grad av frihet til selv \u00e5 bestemme innholdet i syketransporttilbudet. Arbeidsgruppen dr\u00f8ftet to alternative modeller, en hvor dagens st\u00f8nadsregler og pasientrettigheter i st\u00f8rst mulig grad beholdes, og en alternativ modell basert p\u00e5 st\u00f8rre frihet for fylkeskommunen til \u00e5 utforme syketransportordningen. Arbeidsgruppens vurdering var at fylkeskommunens muligheter for planlegging m.v. av syketransporttjenestene er tiln\u00e6rmet de samme for de to modellene. Mulighetene for \u00e5 utf\u00f8re syketransport p\u00e5 en rasjonell og kostnadseffektiv m\u00e5te er til stede uavhengig av hvilken modell som velges. En overf\u00f8ring som gir fylkeskommunen stor grad av frihet innenfor rammen av ordningen, vil bety at fylkeskommunen kan p\u00e5virke hvilke reiser som skal dekkes og st\u00f8nadsniv\u00e5et ut fra sine prioriteringer for m\u00e5loppn\u00e5else. Alternativet med sterkere statlig styring og et detaljert regelverk som gjelder likt for hele landet, vil i st\u00f8rre grad bidra til like rettigheter for hele befolkningen.\n\nFor pasientene vil retten til reisedekning etter overf\u00f8ring v\u00e6re av sentral betydning. Hovedtyngden av syketransport gjelder reise til unders\u00f8kelse og behandling hos lege, i sykehus og liknende. Arbeidsgruppen antok at det kan legges til grunn at slike reiser vil bli dekket ogs\u00e5 med et fylkeskommunalt ansvar for syketransporten, uansett grad av statlig styring. Selv om det kan tenkes innstramninger i forhold til dagens rettigheter hvis fylkeskommunen f\u00e5r stor grad av frihet til \u00e5 utforme st\u00f8naden til syketransport, mente arbeidsgruppen at endringene likevel vil bli av mer marginal karakter sett i forhold til st\u00f8nadsordningen totalt sett.\n\nDet har tidligere v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt pr\u00f8veprosjekter med en annen ansvarsdeling enn dagens. Fra 1990 overtok 7 fylkeskommuner ansvaret for syketransport p\u00e5 frivillig basis. Den ordin\u00e6re pr\u00f8veperioden utl\u00f8p i 1992, og \u00f8konomisk var pr\u00f8veprosjektet samlet sett vellykket. Det var gjennomg\u00e5ende en lavere utgiftsvekst i pr\u00f8vefylkene enn i landet for \u00f8vrig. Evalueringen ble foretatt av Transport\u00f8konomisk institutt som understreket at prosjektet var gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en praktisk og realistisk m\u00e5te i alle pr\u00f8vefylkene med sikte p\u00e5 at fors\u00f8ket skulle munne ut i mindre ressurskrevende, bedre og varige opplegg for syketransporten. Det ble konkludert med at transporttilbudet ble opprettholdt og at pasientenes velferd ble godt ivaretatt i pr\u00f8vefylkene. I en fellesuttalelse til Sosialdepartementet uttalte pr\u00f8vefylkene at en overf\u00f8ring av ansvaret for syketransport til kommunesektoren var riktig ut fra en vurdering av forvaltningsniv\u00e5enes kompetanse, \u00f8vrige ansvarsomr\u00e5de og muligheter til \u00e5 rasjonalisere virksomheten.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nI tr\u00e5d med det finansielle ansvarsprinsippet, jf. utvalgets retningslinje 7 for oppgavefordeling, mener utvalget at ansvaret for syketransport og skyss av behandlingspersonell b\u00f8r overf\u00f8res til kommunesektoren. Etter utvalgets vurdering har tidligere fors\u00f8k vist at transporttilbudet og pasientenes velferd vil bli godt ivaretatt av det regionale folkevalgte niv\u00e5et, og at en ansvarsoverf\u00f8ring ikke inneb\u00e6rer en bekymringsfull svekkelse av den enkelte pasients rettigheter.\n\nUtvalget deler arbeidsgruppens anbefaling om at det regionale folkevalgte niv\u00e5et b\u00f8r overta det samlede ansvaret for syketransport selv om det inneb\u00e6rer et brudd p\u00e5 det finansielle ansvarsprinsippet i forhold til transport til kommunehelsetjenester. Utvalget mener at en oppsplitting av ansvarsomr\u00e5det p\u00e5 kommunene og regionene vil gi en for fragmentert oppgavel\u00f8sning p\u00e5 et omr\u00e5de hvor likbehandling av pasienter er viktig.\n\nUtvalget anbefaler at ansvaret for skyss av helsepersonell deles mellom kommunen og det regionale folkevalgte niv\u00e5et.\n\n## 184.108.40.206 N\u00e6ringsmiddeltilsynet\n\nOrganiseringen av myndighetsut\u00f8velse p\u00e5 n\u00e6ringsmiddelomr\u00e5det er i dag oppsplittet. Det er fem hovedlover, som forvaltes av tre departementer; Sosial- og helsedepartementet, Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet. P\u00e5 direktoratsniv\u00e5 er ansvaret delt mellom to direktorater; Statens n\u00e6ringsmiddeltilsyn og Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet har et eget lokalapparat som forest\u00e5r selve tilsynet p\u00e5 fiskeriomr\u00e5det. P\u00e5 Statens n\u00e6ringsmiddeltilsyns ansvarsomr\u00e5de er alt ut\u00f8vende tilsyn lagt til de enkelte kommuner. Det kommunale tilsynsansvaret er likevel delt i to s\u00f8yler. En statlig ansvarsdel hvor tilsynsoppgavene er delegert fra Statens n\u00e6ringsmiddeltilsyn og en kommunal del hvor ansvaret f\u00f8lger av de respektive lover. For en n\u00e6rmere beskrivelse vises det til kapittel 14.\n\nI NOU 1996:10 *Effektiv matsikkerhet* ble det fra N\u00e6ringsmiddellovutvalget foresl\u00e5tt endringer i det offentlige n\u00e6ringsmiddeltilsynet. N\u00e6ringsmiddellovutvalget fremmet bl.a. f\u00f8lgende forslag:\n\n - Det utarbeides en ny lov om matsikkerhet til erstatning for dagens fem n\u00e6ringsmiddellover.\n\n - Ansvaret for n\u00e6ringsmiddelomr\u00e5det samles i ett departementet; Sosial- og helsedepartementet.\n\n - Det opprettes et nytt direktorat \u2013 Statens mattilsyn. Direktoratet vil best\u00e5 av dagens Statens n\u00e6ringsmiddeltilsyn, de deler av Fiskeridirektoratets kontrollverk som har ansvar for kvalitetskontroll av fisk, de kommunale n\u00e6ringsmiddeltilsynene og de gjenv\u00e6rende kommunale kj\u00f8ttkontrollene.\n\nN\u00e6ringsmiddellovutvalget begrunnet sitt forslag om \u00e5 statliggj\u00f8re hele n\u00e6ringsmiddelkontrollen p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te i utredningens sammendrag:\n\n\u00bbStore deler av tilsynsvirksomheten er allerede statliggjort som f\u00f8lge av forpliktelsene etter E\u00d8S-avtalen. Kommunene utf\u00f8rer derfor tilsynsoppgaver under statlig instruksjon. Det inneb\u00e6rer at mye av grunnlaget for at tilsyn utf\u00f8res i kommunal regi er borte og vi foresl\u00e5r at en tar konsekvensen av dette. Som nevnt utgj\u00f8r kommunenes dobbeltrolle p\u00e5 drikkevannssiden et problem, og b\u00f8r derfor opph\u00f8re. Ansvaret for kontrollen av drikkevann b\u00f8r derfor ogs\u00e5 overf\u00f8res til Statens mattilsyn. En statliggj\u00f8ring vil gi bedre muligheter til \u00e5 styre tilsynsvirksomheten p\u00e5 en enhetlig m\u00e5te slik at det oppn\u00e5s \u00f8kt likebehandling av tilsynsobjektene samtidig som det vil v\u00e6re lettere \u00e5 prioritere tilsynsvirksomhet mot omr\u00e5der med st\u00f8rst risiko. Utvalget kan ikke se at en overf\u00f8ring til staten vil v\u00e6re til skade for kommunenes ansvar p\u00e5 det forebyggende helsearbeidet eller for det kommunale selvstyret. Det foresl\u00e5s en lovfestet plikt for mattilsynet (det nye statlige tilsynet, red. anm.) om \u00e5 bist\u00e5 kommunene p\u00e5 omr\u00e5der som i dag har v\u00e6rt ivaretatt av de kommunale n\u00e6ringsmiddeltilsynene, men som ikke er en naturlig del av dette apparatet.\u00bb\n\nEt annet moment for statliggj\u00f8ring som ble trukket frem av n\u00e6ringsmiddellovutvalget var at kommunale myndigheter med dagens organisering kan komme i et vanskelig dilemma der tilsynsoppgaven kan true viktige lokale arbeidsplasser. Det kan v\u00e6re en fordel at tilsynsmyndighetene har en viss avstand (ikke geografisk) til de virksomheter som skal kontrolleres siden n\u00e6re forbindelse kan bidra til \u00e5 svekke tilliten til kontrollorganet. Videre viste utvalget til at dagens produksjons- og omsetningsformer krever en fagkompetanse som kan bli bedre ivaretatt gjennom en sterk statlig etat enn gjennom en oppsplittet struktur p\u00e5 kommunalt niv\u00e5.\n\nH\u00f8ringsuttalelsene til n\u00e6ringsmiddellovutvalgets endringsforslag var sprikende b\u00e5de i forhold til den foresl\u00e5tte regelverksinnretningen og organisasjonsmodellen. Som en oppf\u00f8lging av NOU 1996:10 fikk Statskonsult i oppdrag av N\u00e6rings- og handelsdepartementet \u00e5 utrede organisasjonsl\u00f8sninger for n\u00e6ringsmiddeltilsynet. Statskonsults arbeid skulle bygge p\u00e5 NOU 1996:10 og St.meld. nr. 40 (1996-97) *Matkvalitet og forbrukertrygghet*. I sin rapport (1999:15) anbefalte Statskonsult at ansvaret for helse- og redelighetsbasert n\u00e6ringsmiddeltilsyn ikke legges til departementer som samtidig skal ivareta n\u00e6ringsinteresser p\u00e5 omr\u00e5det. Statskonsult mente at ansvaret for helse og redelighet for n\u00e6ringsmidler, burde samles i ett departement, og at Statens n\u00e6ringsmiddeltilsyn burde ha ansvaret for tilsyn med helse og redelighet p\u00e5 hele n\u00e6ringsmiddelomr\u00e5det. Dagens deling i statlig og kommunalt ansvar ble anbefalt avviklet. Etter Statskonsults vurdering burde staten ha tilsynsansvaret for hele n\u00e6ringsmiddelsektoren og tilsynet burde etter deres oppfatning ogs\u00e5 utf\u00f8res av staten. Statskonsult tok det for gitt at det ogs\u00e5 fremover skal v\u00e6re et ytre apparat som forest\u00e5r de operative tilsynsoppgavene. Statskonsult la til grunn at det ikke er aktuelt \u00e5 gi kommunene mer enn det ut\u00f8vende ansvar for oppgaver de i dag har f\u00e5tt delegert fra Statens n\u00e6ringsmiddeltilsyn. En ren kommunal modell for det ytre tilsynsapparatet ble derfor ikke vurdert n\u00e6rmere.\n\nEtter Statskonsults vurdering er det flere grunner som taler for at ansvaret for hele n\u00e6ringsmiddeltilsynet b\u00f8r samorganiseres i statlig regi, ikke minst behovet for en helhetlig styring av n\u00e6ringmiddeltilsynet i hele landet. Et helhetlig ansvar for omr\u00e5det ville etter Statskonsults mening styrke b\u00e5de effektiviteten og rettssikkerheten i myndighetsut\u00f8velsen. Statskonsult kunne heller ikke se at det er noe som tilsier at n\u00e6ringsmiddeltilsyn, eller deler av det, er mer egnet som kommunal oppgave enn for eksempel tilsyn med arbeidsmilj\u00f8 eller tilsyn med helsepersonell. Det er lite spillerom for relevante lokalpolitiske tilpasninger ettersom regelverket kommunene skal f\u00f8re tilsyn etter er sentralt utarbeidet og likt for hele landet. Statskonsult p\u00e5pekte at den lokale kunnskapen som tilsynsorganet har om de lokale produsentene eller tilbyderstedene ikke er avhengig av om ansvaret for tilsynet er forankret kommunalt eller statlig, men av den fysiske tilstedev\u00e6relsen. Statskonsult mente videre at en fullstendig statliggj\u00f8ring av det lokale apparatet vil gi mulighet for \u00e5 se behovet for n\u00e6ringsmiddeltilsynets dimensjonering fra et samlet, nasjonalt st\u00e5sted, og v\u00e6re gunstig i forhold til de personalrelaterte endringene internkontrollbasert tilsyn vil kreve.\n\nStatskonsult viste til at flere av deres informanter mener det vil v\u00e6re uheldig \u00e5 statliggj\u00f8re de kommunale n\u00e6ringsmiddeltilsyn av hensyn til andre kommunale oppgaver. Dette gjelder i hovedsak kommunenes plikter i forhold til milj\u00f8rettet helsevern, jf. kapittel 4a i kommunehelsetjenesteloven. Etter Statskonsults syn ville et n\u00f8dvendig samarbeid mellom n\u00e6ringsmiddeltilsyn og kommunene ang\u00e5ende milj\u00f8rettet helsevern kunne opprettholdes ogs\u00e5 med statlige enheter p\u00e5 lokalt niv\u00e5. Siden Statskonsult ikke hadde anledning til \u00e5 g\u00e5 grundig nok inn i de eventuelle kommunale synergieffektene mellom n\u00e6ringsmiddeltilsyn og milj\u00f8rettet helsevern, anbefalte Statskonsult likevel at sp\u00f8rsm\u00e5let utredes n\u00e6rmere f\u00f8r endelig konklusjon trekkes.\n\nUansett kommunal eller statlig organisering mente Statskonsult at oppgavesammensetningen for de lokale enhetene b\u00f8r gjennomg\u00e5s, med tanke p\u00e5 at de ikke b\u00f8r operere b\u00e5de som tilsynsetat og tjenesteyter i det samme markedet.\n\nUtvalget er kjent med at det h\u00f8sten 1999 ble igangsatt et to\u00e5rig pr\u00f8veprosjekt med regionalisering av Statens n\u00e6ringsmiddeltilsyn. Hensikten er \u00e5 pr\u00f8ve ut alternative l\u00f8sninger for \u00e5 im\u00f8tekomme de krav som stilles til tilsyn, koordinering og r\u00e5dgivning av det kommunale n\u00e6ringsmiddeltilsyn. Det ene alternativet g\u00e5r ut p\u00e5 at man bygger ut kapasiteten til Statens n\u00e6ringsmiddeltilsyn sentralt med flere stillinger, mens det andre alternativet er \u00e5 opprette regionale enheter som f\u00e5r til oppgave \u00e5 f\u00f8lge opp de kommunale n\u00e6ringsmiddeltilsyn innenfor sine omr\u00e5der. Det f\u00f8rste alternativet pr\u00f8ves ut i et omr\u00e5de best\u00e5ende av Rogaland og Hordaland, mens den andre modellen pr\u00f8ves ut i tre forskjellige omr\u00e5der, hvor Finnmark utgj\u00f8r det f\u00f8rste, Troms og Nordland det andre og Nord-Tr\u00f8ndelag og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag det tredje.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nDagens deling av det faglige og administrative ansvaret for n\u00e6ringsmiddeltilsyn er problematisk p\u00e5 et omr\u00e5de hvor det er lite spillerom for lokalpolitiske tilpasninger. I henhold til utvalgets retningslinje nr. 3 om at oppgaver som ikke skal la seg p\u00e5virke av lokale oppfatninger og lokale forhold i utgangspunktet b\u00f8r v\u00e6re et statlig ansvar, tilsier det at ansvaret for n\u00e6ringsmiddeltilsyn i sin helhet blir et statlig ansvar. Dette vil v\u00e6re i tr\u00e5d med forslagene i NOU 1996:10 og Statskonsults rapport.\n\nDen lokale kunnskapen som tilsynsorganet forutsettes \u00e5 ha om de lokale produsentene og tilbyderstedene for \u00e5 kunne utf\u00f8re et effektivt tilsyn er etter utvalgets vurdering ikke avhengig av hvilket forvaltningsniv\u00e5 som har ansvaret, men av den fysiske tilstedev\u00e6relsen.\n\nUtvalget er klar over at det er en viss bekymring for at en statliggj\u00f8ring av de kommunale n\u00e6ringsmiddeltilsyn vil svekke samarbeidet mellom n\u00e6ringsmiddeltilsynet og det milj\u00f8rettede helsevernet i kommunene. Utvalget mener imidlertid at et n\u00f8dvendig samarbeid mellom n\u00e6ringsmiddeltilsyn og kommunene ang\u00e5ende milj\u00f8rettet helsevern b\u00f8r kunne opprettholdes ogs\u00e5 med statlige enheter p\u00e5 lokalt niv\u00e5.\n\n## 220.127.116.11 Drikkevannsforvaltning\n\nI henhold til drikkevannsforskriften er godkjenningsniv\u00e5 og klageinstans, avhengig av den geografiske utbredelsen av vannforsyningssystemet. Dersom vannforsyningssystemet ikke dekker mer enn en kommune gir kommunestyret selv godkjenning av systemet. Tilsynet med vannkvalitet ved vannverkene er delt mellom kommunen ved kommunelegen og det kommunale n\u00e6ringsmiddeltilsynet. For en n\u00e6rmere omtale vises det til kapittel 14.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken instans som b\u00f8r ha ansvaret for \u00e5 kontrollere vannkvaliteten ble behandlet av N\u00e6ringsmiddellovutvalget i NOU 1996:10 *Effektiv matsikkerhet*. N\u00e6ringsmiddellovutvalget uttalte at det er prinsipielt uheldig at kommunene b\u00e5de er leverand\u00f8rer av drikkevann og samtidig ansvarlig tilsynsmyndighet.\n\nDrikkevannskvaliteten er d\u00e5rlig i mange kommuner, og generelt d\u00e5rligere i Norge enn i andre sammenlignbare land, og i f\u00f8lge N\u00e6ringsmiddellovutvalget er det grunn til \u00e5 frykte at \u00e5rsaken til dette i betydelig grad skyldes at de kommunale myndighetene sitter p\u00e5 begge sider av bordet. Kommunale budsjetter b\u00f8r etter n\u00e6ringsmiddellovutvalgets vurdering ikke v\u00e6re bestemmende for hvordan kontrollen utf\u00f8res og hvilke vedtak som blir fattet som ledd i denne. For \u00e5 sikre habilitet og tillit p\u00e5 dette sv\u00e6rt viktige omr\u00e5det mente utvalget at ansvaret for kontrollen b\u00f8r overf\u00f8res fra kommunene til staten.\n\nKrav til drikkevann kan i dag fastsettes b\u00e5de i n\u00e6ringsmiddelloven og i kommunehelsetjenesteloven. N\u00e6ringsmiddellovutvalget dr\u00f8ftet sp\u00f8rsm\u00e5let om grensedragningen mellom n\u00e6ringsmiddel- og annen lovgivning. Utvalget mente det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 kunne hjemle krav til drikkevann i mer enn \u00e9n lov. N\u00e6ringsmiddellovutvalget anbefalte at det b\u00f8r v\u00e6re n\u00e6ringsmiddelloven som hjemler fastsetting av krav til drikkevann, og at det b\u00f8r foretas endringer i forvaltningen ved at drikkevannsansvaret tillegges de organer som skal ha tilsynsansvar for n\u00e6ringsmidler.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nUtvalget mener det prinsipielt er uheldig at kommunene b\u00e5de er leverand\u00f8r av drikkevann og samtidig ansvarlig tilsynsmyndighet. Ut fra samme argumentasjon som for n\u00e6ringsmiddeltilsyn st\u00f8tter utvalget anbefalingene i NOU 1996:10 om at staten b\u00f8r ha ansvaret for \u00e5 kontrollere vannkvaliteten. Utvalget deler ogs\u00e5 N\u00e6ringmiddellovutvalgets oppfatning om at ansvaret for tilsyn med drikkevann tillegges de organer som skal ha tilsynsansvaret for n\u00e6ringsmidler.\n\n## 9.8 Oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling\n\n## 9.8.1 Grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring\n\nOppl\u00e6ringsloven angir de grunnleggende prinsipper i utdanningspolitikken, og fastsetter kommunens og fylkeskommunens plikt til \u00e5 s\u00f8rge for henholdsvis grunnskoleoppl\u00e6ring og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. En egen forskrift til utdanningsloven konkretiserer lovens krav p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Statens utdanningskontorer er delegert oppgaver i forhold til oppf\u00f8lging av utdanningssektoren i fylkene. Oppgavene omfatter bl.a. tilsyn og kontroll, klagebehandling, rapportering, tilskuddsforvaltning, r\u00e5d og veiledning. For en n\u00e6rmere omtale av oppgavefordelingen vises det til kapittel 14.\n\nInnenfor dagens organisering av forvaltningen er det f\u00e5 som ser behov for grunnleggende endringer i oppgavefordelingen p\u00e5 dette omr\u00e5det. Enkelte kommuner og statlige utdanningskontorer gir rett nok uttrykk for at det ut fra koordineringshensyn kunne v\u00e6rt \u00f8nskelig om ett forvaltningsniv\u00e5 hadde hatt ansvaret for b\u00e5de grunnskolen og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Man ser imidlertid at dagens kommuneinndeling gj\u00f8r en slik endring mindre aktuell.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om eventuell overf\u00f8ring av ansvaret for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring til et annet forvaltningsniv\u00e5 vil ikke bli vurdert n\u00e6rmere i dette kapitlet, men vil bli dr\u00f8ftet i forbindelse med modeller i kapittel 11. Gitt den ansvarsdelingen man i dag har mellom kommunene og fylkeskommunen understrekes det b\u00e5de fra statlig og kommunal side at kommunene og fylkeskommunen m\u00e5 legge stor vekt p\u00e5 godt samarbeid og koordinering.\n\nSelv om man ikke ser behov for grunnleggende endringer i oppgavefordelingen, mener imidlertid Kommunenes Sentralforbund, fylkeskommuner og kommuner at det er \u00f8nskelig \u00e5 vurdere statens styring av og kontroll med grunnskoleoppl\u00e6ringen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen. Fylkeskommunene gir i tillegg uttrykk for at organiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen b\u00f8r vurderes n\u00e6rmere.\n\nUtdanningsomr\u00e5det er sterkt regulert gjennom sentrale lover, l\u00e6replaner, andre forskrifter og avtaleverk. I tillegg til at deler av den statlige bevilgningen til omr\u00e5det gis i form av \u00f8remerkede tilskudd. B\u00e5de kommunene og fylkeskommunene gir uttrykk for at dette gir kommunesektoren sv\u00e6rt lite handlingsrom til \u00e5 foreta lokale og regionale tilpasninger, og reduserer etter deres vurdering mulighetene for \u00e5 se utdanningspolitikken som en integrert del av en fremtidsrettet lokal og regional utvikling. B\u00e5de fylkeskommuner og kommuner mener at den statlige styringen til dels g\u00e5r adskillig lenger enn det m\u00e5let om enhetsskolen burde tilsi. Ogs\u00e5 enkelte av de statlige utdanningskontorene gir uttrykk for at dagens regelverk er for detaljert og legger for sterke bindinger p\u00e5 kommuner og fylkeskommuner. Ut fra de signaler utvalget har f\u00e5tt er det ogs\u00e5 grunn til \u00e5 anta at praktiseringen av regelverket kan v\u00e6re forskjellig mellom de statlige utdanningskontorene og mellom statens utdanningskontorer og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.\n\n## Forhandlingsansvaret\n\nKommunesektoren viser spesielt til at det er sv\u00e6rt problematisk at den har arbeidsgiveransvaret for undervisningspersonalet uten \u00e5 ha forhandlingsansvaret for gruppen. Etter deres vurdering inneb\u00e6rer det at skoleeier og arbeidsgiver er fratatt muligheten til \u00e5 legge opp l\u00f8nnsforhandlingene slik at de kan im\u00f8tekomme lokale behov. Det oppleves ogs\u00e5 \u00e5 innsnevre skoleeiernes muligheter til \u00e5 ta ansvar for \u00e5 videreutvikle kvaliteten p\u00e5 selve oppl\u00e6ringen. Undervisningspersonalet er den eneste gruppen som ikke har et partsforhold til sin egen arbeidsgiver. Norge atskiller seg ogs\u00e5 fra de \u00f8vrige nordiske land ved \u00e5 ha opprettholdt et tosporet l\u00f8p, der staten sentralt forhandler frem en avtale med l\u00e6rerne, samtidig som kommunesektoren sitter med finansierings- og arbeidsgiveransvaret.\n\nStaten har hatt forhandlingsansvaret for l\u00e6rerne siden 1958. Sp\u00f8rsm\u00e5let om overf\u00f8ring av forhandlingsansvaret fra staten til kommunesektoren har v\u00e6rt behandlet gjentatte ganger siden. Med bakgrunn i St.meld. nr. 12 (1999-2000) *...og yrke skal b\u00e5ten bera ... Handlingsplan for rekruttering til l\u00e6raryrket* ble det h\u00f8sten 1999 nedsatt et utvalg (med representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, LO-stat, AF, YS-S, Akademikerne og Norsk L\u00e6rerlag), med mandat\n\n\u00bb\u00e5 utrede en ordning med mer desentraliserte forhandlinger for skoleverket innenfor det statlige tariffomr\u00e5det .... og se n\u00e6rmere p\u00e5 mer fleksible arbeidstidsordninger for l\u00e6rere\u00bb.\n\nUtvalget anbefalte \u00e5 innarbeide prelimin\u00e6re \u00e5rlige forhandlinger for skoleverket i hovedtariffavtalen for staten i forbindelse med hovedtariffoppgj\u00f8ret per 1. mai 2000. Forslaget inneb\u00e6rer at fylkeskommunene og kommunene skal f\u00f8re prelimin\u00e6re \u00e5rlige lokale forhandlinger for undervisningspersonalet og skoleledere innenfor en \u00f8konomisk ramme fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Etter utvalgets vurdering vil en ordning med prelimin\u00e6re forhandlinger v\u00e6re i samsvar med det kommunene og fylkeskommunene lenge har etterspurt, med bl.a. \u00e5pning for lokal l\u00f8nnsdannelse for undervisningspersonale og skoleledere i forbindelse med de \u00e5rlige l\u00f8nnsforhandlingene. Utvalget var ogs\u00e5 enig om at det b\u00f8r startes forhandlinger om endringer i arbeidsavtale og avtalen om avvik fra tariffavtaler ved fors\u00f8k, med tanke p\u00e5 tiltak i retning av mer fleksible arbeidstidsordninger.\n\nKommunenes Sentralforbund var ikke medlem av det partssammensatte utvalget, og har gitt uttrykk for at man er sv\u00e6rt skeptisk til utvalgets forslag til l\u00f8sning.\n\nI januar 2000 besluttet regjeringen Bondevik at forhandlingsansvaret for skoleverket skal beholdes innenfor det statlige tariffomr\u00e5det, men at fylkeskommunene og kommunene skal f\u00f8re de lokale l\u00f8nnsforhandlingene med skoleverket i tr\u00e5d med utvalgets forslag. Etter dav\u00e6rende regjerings syn vil den nye ordningen ivareta hensynet til nasjonal helhet i forhold til skoleverket, samtidig som den gir st\u00f8rre handlefrihet til skoleeierne. I begrunnelsen fra regjeringen het det videre at med de store utfordringer og endringer skolen og det norske samfunn st\u00e5r overfor, la regjeringen vekt p\u00e5 stabile rammevilk\u00e5r for l\u00e6rerne i forhold til hvilket tariffomr\u00e5de de skal forhandle p\u00e5, samtidig som man \u00f8nsket konkrete endringer i forhold til st\u00f8rre lokal innflytelse.\n\nSelv om den nye ordningen vil gi noe st\u00f8rre handlingsrom til skoleeierne, vil kommunesektoren uten medvirkning p\u00e5 de samlede forhandlingene, fortsatt v\u00e6re uten reell innvirkning p\u00e5 l\u00f8nnsniv\u00e5 og arbeidsforhold for en viktig del av sine arbeidstakere. Slik sett inneb\u00e6rer ogs\u00e5 den nye ordningen et klart brudd p\u00e5 det finansielle ansvarsprinsipp (retningslinje 7 for oppgavefordeling) om at den instans som er ansvarlig for \u00e5 utl\u00f8se utgifter ogs\u00e5 skal ha det \u00f8konomiske ansvaret. Det er heller ikke grunn til \u00e5 anta at kommunesektoren vil oppleve at deres muligheter for \u00e5 ta ansvar for \u00e5 videreutvikle kvaliteten p\u00e5 selve oppl\u00e6ringen bedres som f\u00f8lge av den nye ordningen.\n\n## Forholdet mellom kommunesektoren og statens utdanningskontor\n\nVed opprettelsen av statens utdanningskontorer i 1992 oppga Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fire hoved\u00e5rsaker til at det var behov for \u00e5 utvide den statlige virksomheten p\u00e5 regionalt niv\u00e5 (jf. kapittel 17):\n\n - \u00d8kt behov for veiledning og evaluering\n\n - Behov for \u00e5 styrke det regionale niv\u00e5 for at det nasjonale niv\u00e5et i st\u00f8rst mulig grad skal kunne beskjeftige seg med overordnede sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n - \u00d8kt vektlegging av det generelle statlige systemansvaret\n\n - Behov for \u00e5 koordinere offentlig utdanningsvirksomhet p\u00e5 tvers av utdanningsomr\u00e5der innen regionen\n\nFor fagoppl\u00e6ringen, videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og for vesentlige deler av voksenoppl\u00e6ringen hadde det ikke tidligere v\u00e6rt noe slikt statlig ledd. Fylkeskommunene var da ogs\u00e5 meget skeptiske til opprettelsen av statens utdanningskontorer. Kontorene ble opplevd \u00e5 v\u00e6re et un\u00f8dig og forsinkende ledd mellom fylkeskommunene og departementet.\n\nFylkeskommunene er fortsatt kritisk til statens utdanningskontorer, og mener det m\u00e5 stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorvidt det er behov for et kontor i hvert fylke. Ogs\u00e5 kommunene mener det er behov for \u00e5 gjennomg\u00e5 oppgavene til den statlige etaten, men kritikken er ikke like sterk fra kommunenes side.\n\nB\u00e5de kommunene og fylkeskommunene gir uttrykk for at statens krav til nasjonal rapportering og vurdering, er for tilfeldig og usystematisk. Det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorvidt all den informasjon som innhentes faktisk blir brukt, og hvorfor samme informasjon m\u00e5 rapporteres til ulike statlig organer. I f\u00f8lge St.meld. nr. 28 (1998-99) *Mot rikare m\u00e5l* vil departementet gjennomg\u00e5 eget arbeid med statistikk- og informasjonsinnhenting. Departementet erkjenner at det er et klart forbedringspotensiale for samordning og forenkling.\n\nKommunenes Sentralforbund og fylkeskommunene viser til at statens utdanningskontor i \u00f8kende grad har engasjert seg i oppl\u00e6ringsvirksomhet og etterutdanning av pedagogisk personale. Etter KS og fylkeskommunenes vurdering skaper engasjementet til statens utdanningskontorer uklarhet om arbeidsgivers rolle og ansvar. Tilsvarende er fylkeskommunene opptatt av at statens utdanningskontorers arbeid med sentralstyrt fors\u00f8ks- og utviklingsarbeid ikke m\u00e5 s\u00e5 tvil om at fylkeskommunene som skoleeiere, b\u00e5de har et drifts- og utviklingsansvar for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Fylkeskommunenes erfaring er ogs\u00e5 at det i praksis er vanskelig \u00e5 koordinere utviklingstiltakene i regi av fylkeskommunen og statens utdanningskontor. Kommunene har ikke i samme grad som fylkeskommunene stilt seg kritisk til de statlige utdanningskontorenes fors\u00f8ks- og utviklingsarbeid. Det er grunn til \u00e5 tro at det bl.a. henger sammen med at fagmilj\u00f8et i den enkelte kommune er mindre enn i den enkelte fylkeskommune. Ogs\u00e5 kommunene er imidlertid opptatt av at utdanningskontorenes arbeid med utviklingsoppgaver ikke m\u00e5 utydeliggj\u00f8re ansvarsforholdene.\n\nEnkelte av statens utdanningskontorer uttrykker bekymring for at statlige handlingsplaner kan f\u00f8re til gr\u00e5soner mellom forvaltningsniv\u00e5ene, som f\u00f8lge av at regional stat p\u00e5legges ut\u00f8vende funksjoner som kan gripe inn i kommunal sektors virksomhet.\n\nFor \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre helhet og bedre koordinering foreslo departementet i St.meld. nr. 28 (1998-99) at oppgavene til Eksamenssekretariatet og Nasjonalt l\u00e6remiddelsenter, og noen oppgaver fra departementet skulle overf\u00f8res til et nasjonalt utviklingssenter. Forslaget fikk tilslutning fra Stortinget, og departementet la i februar 2000 frem St.prp. nr. 38 (1999-2000) *Opprettelse av Nasjonalt senter for l\u00e6ring og utvikling* (L\u00e6ringssenteret), jf. Innst. S. nr. 56 (1999-2000).\n\nI f\u00f8lge St.meld. nr. 28 (1998-99) er form\u00e5let med et nasjonalt utviklingssenter:\n\n - \u00e5 samle oppgaver med relevans og sammenheng p\u00e5 et sted og skape et brett milj\u00f8 slik at en oppn\u00e5r helhetlig oversikt og samlet kompetanse p\u00e5 omr\u00e5der som har sammenheng med hverandre\n\n - \u00e5 f\u00e5 et organ som er i stand til \u00e5 skj\u00f8tte sentrale utviklings- og informasjonsoppgaver overfor departement, kommuner, fylkeskommuner, skoler og l\u00e6rebedrifter\n\nSamtidig understrekes det i meldingen at statens utdanningskontorer \u2013 med hjelp fra L\u00e6ringssenteret \u2013 ogs\u00e5 skal ha en sentral rolle i arbeidet med en nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling. I St.prp. nr. 38 (1999-2000) oppsummeres senterets hovedoppgaver slik:\n\n - Initiere og iverksette evalueringer, forskning, fors\u00f8ks- og utviklingsarbeid\n\n - Formidle resultater fra forskning og utviklingsprosjekter\n\n - Ta initiativ som kan gi st\u00f8tte og veiledning i lokalt utviklingsarbeid\n\n - Utvikle l\u00e6remidler\n\n - Koordinere arbeidet med innhenting av statistikk og andre utviklingsdata\n\n - Utarbeide veiledninger og forslag til l\u00e6replaner\n\n - Utvikle nye pr\u00f8ve- og vurderingsformer i elev- og l\u00e6rlingvurderingen\n\n - Distribuere trykte og elektroniske l\u00e6remidler\n\nN\u00e5r det gjelder statens utdanningskontorer heter det i stortingsproposisjonen at de skal ha ansvaret for de samme oppgavene som i dag og fungere som bindeledd mellom departementet og kommunene og fylkeskommunene. Kontorene skal bl.a. drive aktiv veiledning og v\u00e6re p\u00e5driver for arbeidet med kvalitetsutvikling. En viktig samarbeidsoppgave for L\u00e6ringssenteret og utdanningskontorene vil v\u00e6re \u00e5 st\u00f8tte kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen.\n\nI f\u00f8lge stortingsproposisjonen skal endringene i den statlige utdanningsadministrasjonen ikke medf\u00f8re endringer i den n\u00e5v\u00e6rende ansvarsfordelingen mellom staten og kommunesektoren.\n\nFra kommunesektoren, og spesielt fylkeskommunene, er det gitt uttrykk for at man opplever at stortingsdokumentene er meget uklare n\u00e5r det gjelder forholdet mellom henholdsvis L\u00e6ringssenterets og statens utdanningskontorers rolle og oppgaver overfor kommuner og fylkeskommuner. Kommunesektoren opplever at det er et stort sammenfall mellom de oppgaver senteret er tiltenkt overfor kommunesektoren, og de oppgavene de statlige utdanningskontorene har og skal fortsette \u00e5 ha. N\u00e5r L\u00e6ringssenteret etableres, styrker det etter kommunesektorens vurdering, argumentene for at rollen til de statlige utdanningskontorene begrenses til tilsyns-, kontroll- og rettssikkerhetsoppgaver. Kommunesektoren er ellers kritisk til at det er behov for \u00e5 styrke utdanningskontorenes arbeid med tilsyn, slik det varsles i St.meld. nr. 28 (1998-99) og St.prp. nr. 38 (1999-2000).\n\nStatens utdanningskontorer er i dag klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen. N\u00e5r det gjelder videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er statens utdanningskontorer klageinstans for enkeltvedtak om inntak og spesialundervisning og enkeltvedtak om tap av rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. \u00d8vrige vedtak som gjelder elevens/l\u00e6rlingens plikter og rettigheter i forhold til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring kan p\u00e5klages til fylkeskommunen. Fylkeskommunene gir uttrykk for at klageordningen i forhold til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er komplisert og lite brukervennlig. For en som vil klage, er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over hva som er rett klageinstans. Fordi Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har f\u00e5tt en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilket organ som er rett klageinstans, sendte departementet 9. juli 1999 ut et brev til statens utdanningskontorer og fylkeskommunene for \u00e5 bidra til en mer samordnet og lik praksis p\u00e5 dette omr\u00e5det. De innspill utvalget har f\u00e5tt tyder imidlertid p\u00e5 at fylkeskommunene og elevene/l\u00e6rlingene fortsatt opplever regelverket som problematisk, un\u00f8dig ressurskrevende og lite brukervennlig.\n\nFra kommunalt hold ses det ogs\u00e5 som problematisk at statens utdanningskontorer, gjennom sin klagebehandling, kan fatte vedtak, for eksempel om spesialundervisning, som inneb\u00e6rer kommunale eller fylkeskommunale utgifter. Etter kommunesektorens vurdering inneb\u00e6rer det et brudd p\u00e5 prinsippet om at den instans som er ansvarlig for \u00e5 utl\u00f8se en tjeneste ogs\u00e5 skal ha det \u00f8konomiske ansvaret. Siden denne problemstillingen ikke er avgrenset til utdanningsomr\u00e5det, men gjelder flere sektorer, har utvalget valgt \u00e5 foreta en generell dr\u00f8fting av denne i kapittel 7 og ikke knytte det direkte opp til den enkelte sektor.\n\nAnsvaret for eksamensavvikling innenfor videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er delt mellom fylkeskommunen og staten. Generelt er det slik at fylkeskommunen har ansvaret for den lokalt gitte eksamen, mens staten ved Eksamenssekretariatet (fra 1. august 2000 L\u00e6ringssenteret) og statens utdanningskontorer har ansvaret for den sentralt gitte eksamen. Tidligere hadde fylkeskommunene direkte kontakt med Eksamenssekretariatet, mens fylkeskommunene n\u00e5 skal henvende seg til statens utdanningskontor. Fra fylkeskommunalt hold er det gitt uttrykk for at man opplever statens utdanningskontor som et un\u00f8dig mellomledd. Det pekes p\u00e5 at dette totalt sett gir merarbeid for det offentlige, fordi statens utdanningskontor ofte m\u00e5 konferere med sekretariatet. Det vises ogs\u00e5 til at statens utdanningskontor og fylkeskommunen i praksis er avhengig av de samme l\u00e6rerkrefter b\u00e5de n\u00e5r det gjelder oppgaveutarbeidelse og sensur, og at det er koblinger mellom muntlig (lokalt gitt) og skriftlig (sentralt gitt) eksamen i enkelte fag. Resultatet av dagens oppdeling av ansvaret for eksamensavvikling er derfor i f\u00f8lge enkelte fylkeskommuner koordineringsproblemer og un\u00f8dig dobbeltarbeid.\n\n## Forholdet mellom fylkesmannen og statens utdanningskontor\n\nFylkesmannen og statens utdanningskontor har flere ansvarsomr\u00e5der som ber\u00f8rer hverandre:\n\n - samarbeid mellom fylkesmannen og statens utdanningskontor om spesialpedagogisk hjelp f\u00f8r oppl\u00e6ringspliktig alder, jf. \u00a7 5-7 i oppl\u00e6ringsloven\n\n - kontakt mellom statens utdanningskontor og fylkesmannen i forbindelse med fylkesmannens kontroll av kommunale budsjetter\n\n - samarbeid mellom statens utdanningskontor og fylkesmannen om beredskapsplaner i skoleverket\n\n - delt tilsynsansvar for barneverninstitusjoner\n\n - behovet for \u00e5 se ulike regionale statsetaters tilsyn med virksomheten i kommunesektoren i sammenheng.\n\nVidere f\u00f8lger det av fylkesmannens ansvar for samordning av statlig virksomhet, at det m\u00e5 v\u00e6re et samarbeid mellom fylkesmannen og statens utdanningskontor.\n\nB\u00e5de statens utdanningskontorer og fylkesmennene ser behovet for \u00e5 sikre en bedre samordning av de to etatene enn hva som er tilfellet i dag. Kommunesektoren har ogs\u00e5 i sine innspill til utvalget gitt uttrykk for at det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig med en bedre samordning. I St.meld. nr. 35 (1991-92) *Om statens forvaltnings- og personalpolitikk* og St.meld. nr. 23 (1992-93) *Om forholdet mellom staten og kommunane* gikk man av hensyn til \u00e5 f\u00e5 en best mulig samordning av statlige styringsoppgaver overfor kommunene, inn for at n\u00e5r statlige styringsoppgaver blir delegert, skal de som hovedprinsipp organisatorisk knyttes til fylkesmannen. Statens utdanningskontorer har imidlertid overfor utvalget gitt uttrykk for at de ikke ser det som \u00f8nskelig at hensynet til bedre samordning ivaretas gjennom organisatoriske endringer. Etter deres vurdering b\u00f8r samordningen sikres gjennom bedre samarbeid. Fylkesmennene har derimot i sitt innspill gitt uttrykk for at det vil v\u00e6re en fordel for b\u00e5de kommunene og innbyggerne, bl.a. p\u00e5 det rettssikkerhetsmessige omr\u00e5det, om hovedprinsippet som er trukket opp i de to nevnte stortingsmeldingene blir fulgt for organiseringen av utdanningsomr\u00e5det. En samling av statlige kontroll-, tilsyns- og klageoppgaver i en etat vil kunne styrke rettssikkerheten ved at det legger bedre til rette for helhetlig behandling og vurdering.\n\nTidlig p\u00e5 1990-tallet ble det gjennomf\u00f8rt fors\u00f8k med \u00e5 samordne fylkesmann, skoledirekt\u00f8r og fylkeslege i tre fylker. I fors\u00f8ket fikk fylkesmannen st\u00f8rre myndighet til \u00e5 ta beslutninger p\u00e5 omr\u00e5der som tilsyn, veiledning og ankebehandling. Videre \u00f8nsket man en gjensidig tilpasning av de enkelte virksomhetsplanene. I tillegg til bedre statlig samordning, \u00f8nsket man \u00e5 legge grunnlaget for en koordinert styring overfor kommunene og gj\u00f8re det enklere for publikum, n\u00e6ringsliv og kommuner \u00e5 orientere seg i den regionale statsforvaltningen. Norsk institutt for by- og regionforskning evaluerte samordningsfors\u00f8ket (Bratt, Nenseth, Kj\u00f8lholdt og N\u00e6ss 1994). Hovedkonklusjonen i evalueringen var at fors\u00f8ket ikke hadde de tilsiktede virkningene. Det ble bare funnet svake tendenser mot mer samordning i fors\u00f8ksfylkene. Norsk institutt for by- og regionforskning mente imidlertid at erfaringene fra fors\u00f8ket var for ufullstendige til at man kunne avvise at samordning generelt sett kunne gi en \u00f8nsket effekt.\n\n## Oppl\u00e6ring for barn, unge og voksne med s\u00e6rskilte behov\n\nDet er i dag mange instanser og akt\u00f8rer som har oppgaver og ansvar overfor barn, unge og voksne med s\u00e6rskilte behov. B\u00e5de kommunesektoren og staten mener at arbeidsdeling og spesialisering mellom ulike akt\u00f8rer er et problem i forhold til \u00e5 gi disse gruppene helhetlige tjenester.\n\nProblemene knyttet til kompleksitet og manglende samordning av spesialpedagogiske tiltak mot andre sektorer (f.eks. helse- og sosialsektoren, barnevern og arbeidsmarkedsetat) ble dr\u00f8ftet i St. meld. nr. 23 (1997-98) *Om oppl\u00e6ring for barn, unge og vaksne med s\u00e6rskilde behov.*I meldingen beskrives ulike tiltak for \u00e5 samordne tjenestene internt i oppl\u00e6ringssektoren bedre. Samtidig sl\u00e5s det fast at det vil st\u00e5 igjen enkelte gr\u00e5soner mellom ulike tjenester, f.eks. mellom habiliteringstjenesten i fylkeskommunene og spesialpedagogiske kompetansesenter for sammensatte l\u00e6revansker. Det varsles at departementet vil arbeide videre med slike gr\u00e5soneproblemer i samarbeid med aktuelle departementer. Det blir videre vist til tiltak som foresl\u00e5s i St.meld. nr. 21 (1998-99) *Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk*for \u00e5 bedre samordningen p\u00e5 tvers av sektorer.\n\nInnspillene utvalget har mottatt viser at det er behov for \u00e5 arbeide videre for \u00e5 sikre en bedre samordning mellom de spesialpedagogiske tjenestene og hjelpetjenester i andre sektorer. Innenfor de tids- og ressursrammer utvalget har hatt til r\u00e5dighet har imidlertid ikke utvalget sett seg i stand til \u00e5 komme med konkrete forslag til endringer.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nDet \u00e5 ha en god grunnskoleoppl\u00e6ring og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring her i landet er av stor betydning for det enkelte individ og for den videre samfunnsutvikling, jf. dr\u00f8ftingen av utviklingstrekk i kapittel 6. Etter utvalgets vurdering er muligheten for \u00e5 videreutvikle og styrke oppl\u00e6ringen st\u00f8rst dersom kommunene og det regionale folkevalgte niv\u00e5et f\u00e5r et st\u00f8rre ansvar for kvaliteten og utviklingen p\u00e5 tilbudet enn de har i dag.\n\nEtt viktig argument for \u00e5 legge ansvaret for grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring til kommunesektoren er \u00e5 legge til rette for en tilpasning av tjenestetilbudet som er i tr\u00e5d med innbyggernes \u00f8nsker og den enkelte kommunes og regions behov, jf. retningslinje 2 for oppgavefordeling. I dag er imidlertid grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen meget sterkt regulert gjennom sentrale lover, l\u00e6replaner, andre forskrifter og avtaleverk. Dette gir den enkelte kommune og region liten handlefrihet for lokale og regionale tilpasninger. Utvalget mener at den statlige styringen av sektoren er sterkere enn det m\u00e5let om likeverdig oppl\u00e6ring forankret i enhetsskoleprinsippet burde tilsi, og at den sterke statlige styringen svekker begrunnelsen for at kommunene og det regionale folkevalgte niv\u00e5et skal v\u00e6re ansvarlig for oppl\u00e6ringen. Utvalget mener at kommunesektoren fortsatt b\u00f8r v\u00e6re ansvarlig for disse oppgavene, men mener kommunene og regionene m\u00e5 f\u00e5 betydelig st\u00f8rre handlefrihet til \u00e5 utforme sin utdanningspolitikk innenfor nasjonale rammer. Utvalget mener det m\u00e5 nedsettes et utvalg som f\u00e5r i mandat \u00e5 fremme forslag til tiltak som begrenser statens styring og gir flere handlingsalternativer for kommunene og det regionale folkevalgte niv\u00e5et innenfor nasjonalt fastsatte rammer.\n\nUt fra det finansielle ansvarsprinsipp og prinsippet om at den som f\u00e5r tildelt en oppgave, i dette tilfellet ansvaret for grunnskolen og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, skal f\u00e5 et reelt drifts- og utviklingsansvar mener utvalget at kommunesektoren b\u00f8r ha forhandlingsansvaret for undervisningspersonell. Utvalget kan ikke se at det er s\u00e5 spesielle forhold knyttet til undervisningssektoren at ikke arbeidsgiverne, som er fylkeskommunene og kommunene, skal ha et partsforhold til sine ansatte p\u00e5 dette omr\u00e5det, som de har til de ansatte i \u00f8vrige fylkeskommunale og kommunale sektorer.\n\nUtvalget mener at det er viktig \u00e5 understreke at kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere, har b\u00e5de et drifts- og utviklingsansvar for henholdsvis grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Ut fra hensynet til \u00e5 ha en klar ansvars- og rolledeling mener utvalget at statens utdanningskontorer ikke b\u00f8r tillegges oppgaver som utydeliggj\u00f8r skoleeiernes utviklingsansvar innenfor omr\u00e5der som ledelsesutvikling, og oppl\u00e6ring og etterutdanning av pedagogisk personale.\n\nUtvalget deler kommunesektorens vurdering av at arbeidsdelingen mellom Nasjonalt senter for l\u00e6ring og utvikling og statens utdanningskontorer i forhold til kommunesektoren fremst\u00e5r som uklar i St.meld. nr. 28 (1998-99) og St.prp. nr. 38 (1999-2000). Etter utvalgets vurdering virker det lite hensiktsmessig at to statlige organer skal ha oppgaver overfor l\u00e6rebedrifter, skoler, kommuner og fylkeskommuner innenfor de samme omr\u00e5dene. Opprettelsen av Nasjonalt senter for l\u00e6ring og utvikling tilsier etter utvalgets mening at oppgavene til statens utdanningskontorer begrenses til kontroll, tilsyn, klagebehandling, veiledning i forhold til lov- og regelverk og informasjon om nasjonale m\u00e5lsettinger.\n\nN\u00e5r det gjelder generelle vurderinger av klageordninger henvises det til kapittel 7. Utvalget vil imidlertid p\u00e5peke at klageordningen n\u00e5r det gjelder videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring synes kompleks og lite brukervennlig, og mener forenklinger b\u00f8r vurderes.\n\nDet er flere ber\u00f8ringspunkter mellom fylkesmannen og statens utdanningskontor. I all hovedsak viser de innspillene utvalget har mottatt at samarbeidet mellom de to instansene fungerer godt, men hensynet til brukervennlighet, rettssikkerhet og samordnet og enhetlig behandling av kommunene kan likevel tilsi organisatoriske endringer. Etter flertallets mening (alle utenom Leschbrandt) b\u00f8r man for \u00e5 f\u00e5 en best mulig samordning av statlige styringsoppgaver overfor kommuneforvaltningen f\u00f8lge hovedprinsippet som er trukket opp i b\u00e5de St.meld. nr. 23 (1991-92) og St.meld. nr. 35 (1992-93), og knytte statens utdanningskontor til fylkesmannen. Flertallet mener at det over tid m\u00e5 v\u00e6re samordningsgevinster \u00e5 hente ut av en slik organisering i forhold til tilsyn, kontroll, klagebehandling og administrative funksjoner, selv om samordningsfors\u00f8kene p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet ikke viste seg \u00e5 ha de tilsiktede virkningene. For en generell dr\u00f8fting av forholdet mellom de regionale statsetatene vises det til kapittel 7.\n\nMedlemmet Leschbrandt kan ikke se at det er synliggjort gevinster ved \u00e5 samordne statens utdanningskontorer med fylkesmennene. S\u00e5 lenge det ikke er synliggjort slike samordningsgevinster, vil Leschbrandt g\u00e5 i mot en slik samordning.\n\nBeskrivelsene i St.meld. nr. 23 (1998-99) *Om oppl\u00e6ring for barn, unge og vaksne med s\u00e6rskilde behov* viser at det er behov for bedre samordning innenfor den spesialpedagogiske tiltakstjenesten s\u00e5 vel som tverretatlig. Utvalget legger til grunn at de tiltak som er behandlet i nevnte stortingsmelding og Innst. S. nr. 228 (1997-98) gjennomf\u00f8res slik at samordningen bedres og omfanget av gr\u00e5soner reduseres. Utvalget mener det i forhold til barn, unge og voksne med s\u00e6rskilte behov er vanskelig \u00e5 legge opp til en helt presis ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsniv\u00e5er og etater fra sentralt hold. Det konkrete samarbeidet vil m\u00e5tte variere avhengig av individuelle behov og lokale forutsetninger. Hovedansvaret for \u00e5 finne frem til samhandlingsm\u00f8nstre som sikrer sammenhengende tjenestekjeder p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5ene, m\u00e5 derfor ligge hos dem som er ansvarlig for \u00e5 s\u00f8rge for tjenestene.\n\n## 9.8.2 Skolefritidsordningen og musikk- og kulturskoletilbud\n\nKommunene er i henhold til oppl\u00e6ringsloven pliktig til \u00e5 ha et tilbud om skolefritidsordning og et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge. Statens utdanningskontor er p\u00e5lagt tilsynsansvar i forhold til kommunenes arbeid. I tillegg til at begge omr\u00e5dene er lovregulert, samt at regler for skolefritidsordningen er fastsatt i forskrift til oppl\u00e6ringsloven, benytter staten \u00f8remerkede tilskudd til \u00e5 styre kommunenes virksomhet p\u00e5 disse to omr\u00e5dene.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nEtter utvalgets vurdering er skolefritidsordningen og musikk- og kulturskoletilbudet eksempler p\u00e5 omr\u00e5der hvor det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved statens bruk av styringsvirkemidler. Gitt at kommunene i henhold til oppl\u00e6ringsloven har et ansvar for \u00e5 ha en skolefritidsordning og et musikk- og kulturskoletilbud, mener utvalget at de \u00f8remerkede tilskuddsordningene b\u00f8r innlemmes i inntektssystemet.\n\n## 9.8.3 Ansvar for skyss etter oppl\u00e6ringsloven\n\nI samr\u00e5d med kommunene har fylkeskommunen hovedansvaret for \u00e5 organisere skoleskyssen, jf. lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen. N\u00e5r elevene f\u00e5r skyss til grunnskolen p\u00e5 grunn av farlig skoleveg, skal kommunen organisere skyssen og er finansielt ansvarlig. For funksjonshemmede elever skal fylkeskommunen uansett veglengde s\u00f8rge for skyss og finansiere den fullt ut. Kommunene betaler refusjon etter persontakst til fylkeskommunene. Fylkeskommunen dekker skyssutgiftene utover gjeldende persontakst.\n\nAnsvaret for grunnskoleskyssen ble lagt til fylkeskommunene i forbindelse med overgangen til nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner, jf. Ot.prp. nr. 48 (1984-85) *Om endringer i lover vedr\u00f8rende inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene*. Andre l\u00f8sninger for skoleskyssen ble ogs\u00e5 vurdert i forbindelse med utformingen av inntektssystemet. Et opplegg hvor kommunene fortsatt fikk ansvaret for skyssen, ville legge forholdene til rette for en felles tilpasning av undervisningsopplegg og skyss. N\u00e5r en likevel valgte \u00e5 g\u00e5 til en ansvarsomlegging var det f\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av de gevinster som kunne oppn\u00e5s i det samlede transporttilbud n\u00e5r skoleskyss s\u00e5 langt som mulig integreres i det ordin\u00e6re ruteopplegget.\n\nMed dagens ansvarsdeling for grunnskoleskyss kan kommunene og fylkeskommunene i enkelte situasjoner ha motstridende interesser. Eksempelvis kan kommunene redusere sine skolebudsjetter ved \u00e5 sl\u00e5 sammen sm\u00e5skoler til st\u00f8rre sentrale skoler. Men slik omlegging betyr som oftest at flere elever f\u00e5r mer enn 4 km skoleveg, slik at behovet for skyss \u00f8ker. Dagens ordninger gir alts\u00e5 mulighet for \u00e5 velte utgifter over fra kommunene til fylkeskommunen p\u00e5 en slik m\u00e5te at det samlede opplegg ikke n\u00f8dvendigvis blir \u00f8konomisk og samfunnsmessig optimalt.\n\nVed utformingen av den nye oppl\u00e6ringsloven valgte man \u00e5 fastholde ansvarsdelingen for grunnskoleskyss mellom kommunene og fylkeskommunene. Utvalget har ikke f\u00e5tt inn synspunkter p\u00e5 at dagens ordning for grunnskoleskyss b\u00f8r endres, og har derfor valgt ikke \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 ordningen selv om det i f\u00f8lge utvalget som utarbeidet forslag til ny oppl\u00e6ringslov (NOU 1995:18 *Ny lovgivning om oppl\u00e6ring \"... og for \u00f8vrig kan man gj\u00f8re som man vil\"*) nok finnes ordninger som vil kunne v\u00e6re bedre enn dagens.\n\nUtvalget har derimot f\u00e5tt inn synspunkter p\u00e5 at ansvaret for skyss av barn under skolepliktig alder b\u00f8r overf\u00f8res fra fylkeskommunen til kommunene. I henhold til \u00a7 7-6 i oppl\u00e6ringsloven har barn under oppl\u00e6ringspliktig alder, som har s\u00e6rlig behov for spesialpedagogisk hjelp, rett til skyss n\u00e5r det p\u00e5 grunnlag av s\u00e6rlige hensyn er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne ta i mot denne hjelpen. Argumentet for \u00e5 la fylkeskommunen ha ansvaret for denne skyssen er at det vil sikre en best mulig samordning av det samlede transporttilbud, og at det er lite \u00f8nskelig \u00e5 ha andre \u00f8konomiske ansvarsforhold for denne gruppen enn for andre grupper som har rett til skyss etter oppl\u00e6ringsloven. Problemet med dagens ordning er imidlertid at fylkeskommunenes skyssutgifter kan variere sterkt bl.a. ut fra hvordan kommunene organiserer sine barnehager og i hvilken grad de velger \u00e5 integrere spesialpedagogiske tjenester i forskjellige barnehager. Som for grunnskolen har ikke kommunene \u00f8konomiske incitamenter til \u00e5 se alle utgiftene knyttet til skyss og spesialpedagogisk hjelp under ett. Utover at kommunene m\u00e5 dekke gjeldende persontakst for transport trenger de bare \u00e5 ta hensyn til egne utgifter til spesialpedagogisk hjelp. Dagens ansvarsforhold n\u00e5r det gjelder skyss av f\u00f8rskolebarn m\u00e5 dermed sies \u00e5 bryte det finansielle ansvarsprinsipp. Fra fylkeskommunalt hold argumenteres det videre for at skyss av f\u00f8rskolebarn i sv\u00e6rt begrenset grad kan samordnes med \u00f8vrige transporttilbud. De manglende samordningsmulighetene gj\u00f8r at skyss av f\u00f8rskolebarn skiller seg fra skyss av barn, ungdom og voksne til grunn- og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Fylkeskommunenes oppfatning er p\u00e5 den bakgrunn at kommunene trolig har bedre forutsetninger enn fylkeskommunene til \u00e5 samordne og tilrettelegge denne type transport, som i all hovedsak foreg\u00e5r med privatbil, drosje eller spesialbil for funksjonshemmede.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nHensynet til \u00e5 behandle alle grupper som har rett til skyss etter oppl\u00e6ringsloven likt tilsier et fortsatt fylkeskommunalt ansvar for skyss av barn under skolepliktig alder. Erfaring har imidlertid vist at skyss av f\u00f8rskolebarn i sv\u00e6rt begrenset grad kan samordnes med \u00f8vrige transporttilbud. De manglende samordningsmulighetene gj\u00f8r at skyssen av f\u00f8rskolebarn skiller seg fra skyssen av barn, ungdom og voksne til grunn- og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.\n\nI dag er kommunenes organisering av den spesialpedagogiske tjenesten for f\u00f8rskolebarn avgj\u00f8rende for fylkeskommunenes skyssutgifter. Slik sett bryter dagens oppgavefordelingen med retningslinje 7 om at den instans som er tillagt de praktiske avgj\u00f8relser og som dermed har herred\u00f8mme over utgiftene, ogs\u00e5 b\u00f8r ha det \u00f8konomiske ansvaret.\n\nSett i lys av at skyssen av f\u00f8rskolebarn i sv\u00e6rt begrenset grad kan samordnes med \u00f8vrige transporttilbud og at dagens oppgavefordeling bryter med det finansielle ansvarsprinsipp, anbefaler utvalget at ansvaret for skyss av f\u00f8rskolebarn etter oppl\u00e6ringsloven overf\u00f8res fra fylkeskommunene til kommunene.\n\n## 9.8.4 Kompetansereformen\n\nKirke-, utdannings- og forskningsdepartementet la v\u00e5ren 1998 frem St.meld. nr. 42 (1997-98) *Kompetansereformen*, som bygger p\u00e5 Buer-utvalgets innstilling (NOU 1997:25 *Ny kompetanse*) og h\u00f8ringsuttalelsene til denne. Det overordnede m\u00e5let for kompetansereformen er at den skal bidra til \u00e5 dekke samfunnets, arbeidslivets og den enkeltes behov for kompetanse. Kunnskap og kompetanse er et viktig grunnlag b\u00e5de for n\u00e6ringsutvikling, \u00f8kt sysselsetting, verdiskapning, videreutvikling av velferdsstaten og aktiv demokratisk deltakelse.\n\nKompetansereformen omhandler bl.a. f\u00f8lgende strategier og tiltak:\n\n - grunnskole- og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for voksne\n\n - dokumentasjon av realkompetanse\n\n - rett til utdanningspermisjon\n\n - finansiering av livsopphold og skatteforhold under utdanning\n\n - kompetanseutviklingsprogram\n\n - omstilling av det offentlige utdanningssystemet\n\n - motivasjons- og informasjonstiltak\n\n - etablering av Forum for kompetanseutvikling 9\n\nRegjeringen understreket i St.meld. nr. 42 (1997-98) at dersom kompetansereformen skal bli vellykket, er det n\u00f8dvendig med et helhetlig system hvor alle parter trekker i samme retning. Samtidig er det behov for \u00e5 dele ansvar. Regjeringen mente at ansvarsdelingen mellom det offentlige, arbeidslivets parter og andre akt\u00f8rer i hovedsak b\u00f8r v\u00e6re i samsvar med gjeldende ansvarsdeling. Regjeringen la vekt p\u00e5 at det offentlige utdanningssystemet skal spille en sentral rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 tilby oppl\u00e6ring som im\u00f8tekommer kompetansebehovene i samfunns- og arbeidslivet.\n\nStortinget sluttet seg til regjeringens synspunkt om at kompetansereformen som helhet b\u00f8r forankres innenfor det eksisterende offentlige systemet, og at hovedansvaret legges til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det ble samtidig understreket at oppf\u00f8lgingen av kompetansereformen m\u00e5 skje i n\u00e6rt samarbeid med partene i arbeidslivet, private og offentlige tilbydere, og andre relevante myndigheter. N\u00e5r det gjelder informasjon om reformen er det forutsatt at departementet skal utarbeide en informasjonsplan for reformen som helhet. Videre skal en sentral instans f\u00e5 ansvar for \u00e5 legge til rette for at informasjon om utdanningstilbud gj\u00f8res lett tilgjengelig for alle utdanningss\u00f8kende.\n\nKompetanseutviklingsprogrammets form\u00e5l er \u00e5 delfinansiere utviklingsprosjekter som bidrar til nyskaping og utvikling av markedet for etter- og videreutdanning. Operat\u00f8ransvaret for programmet er lagt til Norsk Fjernundervisning. Videreutvikling av samarbeid og utvikling av etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset behov i arbeidslivet st\u00e5r sentralt.\n\nDet er videre utarbeidet en handlingsplan for kompetansereformen i samarbeid med de samme organisasjoner og institusjoner som sitter i Forum for kompetanseutvikling.\n\nFylkesr\u00e5dmannskollegiet uttaler i sitt innspill til utvalget at en kraftfull regional utviklingspolitikk forutsetter en best mulig samordning av utdannings- og kompetansepolitikken i fylket. For \u00e5 f\u00e5 sammenheng og kraft i etter- og videreutdanningsreformen, vil fylkeskommunene etter fylkesr\u00e5dmannskollegiets vurdering m\u00e5tte ta et stort ansvar for gjennomf\u00f8ringen av reformen.\n\nFylkesr\u00e5dmannskollegiet mener videre at etter- og videreutdanningsreformen gj\u00f8r det viktigere enn f\u00f8r \u00e5 trekke h\u00f8gskolene sterkere med i det regionale utviklingsarbeidet. Ogs\u00e5 fra andre akt\u00f8rer er det gitt uttrykk for at man mener de h\u00f8gre utdanningsinstitusjonene i dag er for lite engasjert i utviklingen innenfor sine regioner, og at kontakten med samfunnet for \u00f8vrig er for liten.\n\nI sin h\u00f8ringsuttalelse til NOU 1997:25 ga Kommunenes Sentralforbund uttrykk for at man \u00f8nsker en fokusforskyvning i det videre arbeidet med reformen; fra etter- og videreutdanningsreform til verdiskapningsreform. Denne forskyvningen er etter KS' syn n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre mangfold i tiln\u00e6rming og valg av tiltak. KS st\u00f8ttet forslaget om at ansvaret for \u00e5 tilrettelegge tilbud til voksne som har behov for grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring legges til kommuner og fylkeskommuner, og at staten finansierer dette. Videre p\u00e5pekte KS at samarbeid mellom lokale/regionale utdanningsinstitusjoner/kompetansesentre og h\u00f8gskolene/universitetene er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne dekke de behov som f\u00f8lger av reformen.\n\nUtvalget har mottatt synspunkter p\u00e5 at det p\u00e5 enkelte omr\u00e5der innen kompetansereformen er behov for \u00e5 klargj\u00f8re ansvarsforhold eller ta forutsatt oppgavefordeling opp til vurdering. Utvalgets dr\u00f8fting av reformen tar utgangspunkt i de innspillene utvalget har mottatt. Det inneb\u00e6rer at det fra utvalgets side ikke er lagt opp til \u00e5 dr\u00f8fte kompetansereformen i sin fulle bredde. F\u00f8lgende omr\u00e5der dr\u00f8ftes n\u00e6rmere:\n\n - grunnskole- og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for voksne\n\n - forholdet mellom arbeidsmarkedsetatens og fylkeskommunens oppl\u00e6ringsansvar\n\n - forholdet mellom fylkeskommunen som ansvarlig for regional utvikling og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og de statlige h\u00f8gskolene\n\n## Grunnskole- og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for voksne\n\nKommunene har etter oppl\u00e6ringsloven ansvaret for grunnskoleoppl\u00e6ring for voksne, mens fylkeskommunen har ansvaret for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for voksne. Gjennomf\u00f8ringen av oppl\u00e6ringen kan overlates til godkjente studieforbund, dersom man ikke kan dekke behovet for oppl\u00e6ring gjennom egne tilbud. P\u00e5 tross av at kommunene og fylkeskommunene er p\u00e5lagt et ansvar etter loven har flere akt\u00f8rer i sine innspill til utvalget gitt uttrykk for at de ser det som uklart hvor langt kommunenes og fylkeskommunenes ansvar rekker.\n\nKirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skriver i St.prp. nr. 1 (1999-2000) at kommunene mener at behovet for eksamensrettet grunnskoleoppl\u00e6ring for voksne i all hovedsak er dekket, mens statens utdanningskontorer antar at flere ville melde seg dersom det forel\u00e5 relevante tilbud. N\u00e5r det gjelder videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for voksne vises det til at det er store forskjeller mellom fylkeskommunene.\n\nBortsett fra visse grupper har voksne i dag ikke en generell rett til grunnskoleoppl\u00e6ring. Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 42 (1997-98) *Kompetansereformen*, fattet imidlertid Stortinget vedtak om \u00e5 be regjeringen fremme lovforslag om individuell rett for voksne til grunnskoleoppl\u00e6ring. Lovforslaget ble lagt frem i Ot.prp. nr. 44 (1999-2000). Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ga sin tilslutning til forslaget i Innst. O. nr. 89 (1999-2000). For at kommunene skal v\u00e6re i stand til \u00e5 ivareta en slik ny rettighet, m\u00e5 kommunene gis \u00f8konomisk kompensasjon for merutgiftene ved reformen.\n\nVoksne har etter gjeldende lovverk ikke en individuell rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Et m\u00e5l med kompetansereformen er \u00e5 gi den enkelte voksne bedre anledning til oppl\u00e6ring og kompetanseheving. P\u00e5 den bakgrunn foreslo regjeringen i statsbudsjettet for 2000 \u00e5 innf\u00f8re en rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for voksne. Flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen st\u00f8ttet forslaget, og regjeringen fremmet lovforslag i Ot.prp. nr. 44 (1999-2000). Flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ga sin tilslutning til forslaget i Innst. O. nr. 89 (1999-2000). Ogs\u00e5 her m\u00e5 rettighetsfestingen f\u00f8lges opp med kompensasjon for utgifter som det ikke tidligere er tatt h\u00f8yde for ved fastsettelse av de fylkeskommunale inntektsrammene.\n\nParallelt med at voksne f\u00e5r en individuell rett til voksenoppl\u00e6ring, er det behov for \u00e5 gjennomf\u00f8re et omfattende utviklingsarbeid i kommuner og fylkeskommuner med sikte p\u00e5 \u00e5 tilpasse tilbudene til voksne brukeres og samfunns- og arbeidslivets behov. Det inneb\u00e6rer behov for fleksible tilbud som utfordrer dagens struktur og innhold b\u00e5de i grunnskolen og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Arbeidsplassen som l\u00e6ringsarena blir viktig. Tilbud tilrettelagt for voksne i det omfang reformen legger opp til, vil kreve et n\u00e6rt samarbeid mellom arbeidslivet, offentlige og private tilbydere. I det videre utviklingsarbeidet blir det bl.a. viktig \u00e5 trekke veksler p\u00e5 den erfaring og kompetanse de godkjente studieforbundene har med \u00e5 tilrettelegge oppl\u00e6ring for voksne.\n\nI Ot.prp. nr. 44 (1999-2000) foresl\u00e5r departementet at oppl\u00e6ringsloven skal \u00e5pne for at kommunene og fylkeskommunene kan benytte studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner for \u00e5 oppfylle sin plikt, men samtidig la kommunene og fylkeskommunene ha ansvaret for kvaliteten p\u00e5 tilbudet. Videre er det en forutsetning at oppl\u00e6ringen skal v\u00e6re gratis for eleven, slik som ordin\u00e6r grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen st\u00f8tter i Innst. O. nr. 89 (1999-2000) forslaget om at kommunesektoren kan benytte studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner til \u00e5 oppfylle sin plikt, men mener at de ogs\u00e5 m\u00e5 kunne benytte andre som gir tilbud om grunnskoleoppl\u00e6ring og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.\n\nI de tilfeller hvor utdanningstilbudet er tilrettelagt med grunnlag i l\u00e6replanene for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, men skreddersydd for \u00e5 dekke ettersp\u00f8rselen fra en eller flere virksomheter, mente Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Innst. S. nr. 78 (1998-99) at det kan tas som oppdragsundervisning der kostnadene b\u00e6res av virksomhetene. Mange fylkeskommuner har ogs\u00e5 f\u00f8r kompetansereformen satset aktivt p\u00e5 oppdragsundervisning. Hensikten har v\u00e6rt \u00e5 utnytte utdanningssystemets ressurser for \u00e5 im\u00f8tekomme behov for kompetanseutvikling i n\u00e6rings- og samfunnsliv. For \u00e5 ivareta oppdragsundervisningen har mange fylkeskommuner etablert ressurs- eller kompetansesentre.\n\nUt fra de innspill utvalget har mottatt synes det klart at staten og fylkeskommunene har ulike oppfatninger om hvilken rolle fylkeskommunene b\u00f8r spille i gjennomf\u00f8ringen av kompetansereformen.\n\nFylkeskommunene og Kommunenes Sentralforbund ser ressurssentervirksomheten innenfor videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring som sentral i arbeidet med etter- og videreutdanningsreformen. Etter deres vurdering b\u00f8r ressurssentrene tillegges koordinerende oppgaver i arbeidet med etter- og videreutdanning. Bakgrunnen for dette er at fylkeskommunene mener det er viktig \u00e5 sette oppl\u00e6ring og kompetanseheving i offentlig og privat sektor i sammenheng med regionalpolitikk og n\u00e6ringspolitikk. En slik kobling er n\u00f8dvendig for at kompetansereformen skal bli en verdiskapningsreform og ikke en oppl\u00e6ringsreform. I h\u00f8ringsuttalelsen til NOU 1997:25 *Ny kompetanse* skriver Kommunenes Sentralforbund at ressurssentrene b\u00f8r videreutvikles til kompetansesentra for reformen, og til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5driver i nettverksbygging mellom akt\u00f8rene i arbeidet med reformen.\n\nFor \u00e5 sikre at det offentlige utdanningssystemet blir en drivkraft i kompetanseutviklingen av voksne mener fylkeskommunene at en offentlig instans i fylket m\u00e5 gis en slik koordinerende funksjon. Fylkeskommunene tror det vil bli vanskelig \u00e5 se kompetanseutvikling i offentlig og privat sektor i sammenheng med regional- og n\u00e6ringspolitikk, dersom fylkeskommunene ikke tillegges den koordinerende rollen. Fylkeskommunene p\u00e5peker ogs\u00e5 behovet den enkelte voksne har for \u00e5 kunne henvende seg til en instans for bl.a. \u00e5 f\u00e5 informasjon og veiledning om oppl\u00e6ringstilbudet i fylket.\n\nBehovet for at den enkelte skal kunne henvende seg ett sted for \u00e5 informasjon, vil imidlertid ogs\u00e5 kunne dekkes av at akt\u00f8rene etablerer felles informasjonskontorer i tr\u00e5d med tenkningen om offentlige servicekontorer. I stortingsmeldingen om kompetansereformen er det imidlertid ikke forutsatt at det skal v\u00e6re \u00e9n instans som har et slikt koordinerende ansvar i det enkelte fylke. Det legges til grunn at de ulike akt\u00f8rene ivaretar eget ansvar og samarbeider med hverandre for at den enkelte skal ha mulighet til etter- og videreutdanning og det regionale n\u00e6rings- og arbeidslivet skal tilf\u00f8res relevant kompetanse.\n\n## Forholdet mellom Arbeidsmarkedsetatens oppl\u00e6ringsansvar og fylkeskommunens oppl\u00e6ringsansvar\n\nB\u00e5de utdanningspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken er i dag viktige elementer i satsingen p\u00e5 kompetanseheving i norsk arbeidsliv. For \u00e5 sikre god koordinering av den samlede oppl\u00e6ringsinnsatsen og en effektiv samlet ressursbruk er det derfor behov for et godt samspill mellom de to politikkomr\u00e5dene.\n\nUtdanningspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken har til dels forskjellige m\u00e5l, m\u00e5lgrupper og styringssystemer, men de betydelige og til dels \u00f8kende grenseflatene mellom dem, gj\u00f8r at det over lang tid har p\u00e5g\u00e5tt en diskusjon om dagens arbeidsdeling p\u00e5 fylkesniv\u00e5 er den mest hensiktsmessige. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt frifylkefors\u00f8k hvor en annen oppgavefordelingen har v\u00e6rt pr\u00f8vd ut.\n\nArbeidsmarkedspolitikken har grenseflater mot alle niv\u00e5er innenfor utdanningssystemet. Fokus her vil imidlertid v\u00e6re forholdet mellom fylkeskommunenes og arbeidsmarkedsetatens ansvar for oppl\u00e6ring.\n\nMed dagens oppgavefordeling har fylkeskommunene ansvar for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Videre er fylkeskommunene etter oppl\u00e6ringsloven p\u00e5lagt \u00e5 etablere en oppf\u00f8lgingstjeneste for ungdom som har rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, men som ikke er i oppl\u00e6ring eller arbeid. Oppf\u00f8lgingstjenesten samarbeider bl.a. med arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsmarkedsmyndighetene p\u00e5 sin side har ansvar for \u00e5 sikre tilbud om oppl\u00e6ring som en del av de arbeidsmarkedspolitiske tiltak. Utgangspunktet for arbeidsmarkedsetaten er at oppl\u00e6ringen m\u00e5 ses som ledd i formidling av ledige inn i jobber. Videre skal arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen redusere mistilpasningen mellom arbeidslivets og arbeidss\u00f8kernes behov ved at arbeidsledige kan tilbys kurs slik at de kvalifiserer for ordin\u00e6rt arbeid. Arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen dekker et vidt spekter av kurs. Kursene er hovedsakelig p\u00e5 videreg\u00e5ende oppl\u00e6rings niv\u00e5, men for deltakere med mangelfull grunnutdanning tilbys det ogs\u00e5 kurs som tar sikte p\u00e5 \u00e5 fullf\u00f8re grunnskolen. Andre kurs tar ikke sikte p\u00e5 en formell kompetanse, men er rettet direkte inn mot behov i arbeidsmarkedet. Kursene blir kj\u00f8pt av fylkesarbeidskontoret etter innstilling fra de lokale arbeidskontorene. Leverand\u00f8rene er videreg\u00e5ende skoler og andre offentlige og private kursarrang\u00f8rer.\n\nI stortingsmeldingen om kompetansereformen uttaler regjeringen at den legger opp til \u00e5 videref\u00f8re de grenseoppgangene som tidligere er trukket opp mellom arbeidsmarkedspolitikken og utdanningspolitikken. Dette inneb\u00e6rer at ledige som mottar dagpenger eller kursst\u00f8nad fra arbeidsmarkedsetaten, skal v\u00e6re tilgjengelige for formidling til arbeid. De kan derfor ikke, innenfor arbeidsmarkedspolitikkens rammer, delta i utdanningstilbud av lengre varighet. Regjeringen forutsetter imidlertid at arbeidss\u00f8kere m\u00e5 kunne delta i kompetansereformen p\u00e5 linje med ansatte og andre som er utenfor arbeidsstyrken.\n\nFylkeskommunene har lenge argumentert for at de b\u00f8r overta oppl\u00e6ringsvirksomheten til fylkesarbeidskontoret. Sundsb\u00f8-utvalget (KOU 1-98) fulgte opp dette ved \u00e5 foresl\u00e5 at fylkesarbeidskontoret skulle g\u00e5 inn i enhetsforvaltningen for staten og fylkeskommunen i fylket. Forslaget om enhetsforvaltning fikk som kjent ikke s\u00e6rlig oppslutning, men styret i Kommunenes Sentralforbund st\u00f8ttet ved behandlingen av KOU 1-98 forslaget om \u00e5 overf\u00f8re noen av oppgavene fylkesarbeidskontoret har i dag til fylkeskommunen. Fylkesr\u00e5dmannskollegiet uttaler i sitt innspill til utvalget at man mener kompetansereformen styrker argumentasjonen for \u00e5 overf\u00f8re oppl\u00e6ringsvirksomheten til arbeidsmarkedsetaten til fylkeskommunen.\n\nArbeidsmarkedsmyndighetene mener imidlertid at dagens oppgavefordeling er den mest hensiktsmessige. Etter deres vurdering m\u00e5 behovet for koordinering og samordning mellom arbeidsmarkedsetaten og fylkeskommunen ivaretas gjennom forpliktende samarbeid p\u00e5 fylkesniv\u00e5.\n\nI perioden 1990 til 1995 ble det gjennomf\u00f8rt frifylkefors\u00f8k i Aust-Agder og Nordland. Kjernen i fors\u00f8ket var \u00e5 f\u00e5 til en bedre utvikling i fylkene gjennom samordning av politikk og virkemidler p\u00e5 tvers av sektorer. Oppl\u00e6ring av arbeidss\u00f8kende (AMO) var en av de store aktivitetene som var omfattet av fors\u00f8ket. Ved utformingen av fors\u00f8ket var det store interessemotsetninger knyttet til om fylkeskommunene skulle f\u00e5 h\u00e5nd om arbeidsmarkedsmidler. I f\u00f8lge Amdam (1996) hadde Kommunal- og arbeidsdepartementet (etter hvert Arbeids- og administrasjonsdepartementet) og Finansdepartementet sterke innvendinger mot \u00e5 inkludere arbeidsmarkedspolitiske virkemidler, fordi de ikke \u00f8nsket fors\u00f8ket som en permanent l\u00f8sning. Det ble vist til at de arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene er en viktig del av den nasjonale makro\u00f8konomiske styringen innen sysselsettings- og konjunkturpolitikken. Videre var det en bekymring at fylkeskommunene skulle bruke fors\u00f8kssituasjonen til \u00e5 finansiere sin egen produksjon av utdanningstjenester ved hjelp av arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringsmidler.\n\nResultatet ble at frifylkeskommunene m\u00e5tte akseptere at den nasjonale styringen fortsatt skulle kunne ut\u00f8ves. Det innebar at frifylkene m\u00e5tte gjennomf\u00f8re arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen i samsvar med sentralt regelverk. Innen bedriftsintern oppl\u00e6ring (BIO) fikk frifylkene anledning til \u00e5 utvikle egne regelverk i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Brukerunders\u00f8kelsen for AMO i 1994 viser at de to frifylkene fikk meget god brukervurdering som produsenter av arbeidsmarkedsoppl\u00e6ring. Det var signifikante positive forskjeller mellom frifylkene og sammenlikningsfylkene knyttet til erfaringer med samarbeid innen n\u00e6ringsutvikling, utdanning og kompetanseheving og arbeidsmarkedspolitikk.\n\nFylkeskommunene mener at en overf\u00f8ring av ansvaret for arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen til fylkeskommunene vil sikre en bedre koordinering mellom de ordin\u00e6re oppl\u00e6ringstilbudene og arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen. Etter fylkeskommunenes vurdering vil et fylkeskommunalt ansvar for arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen gj\u00f8re det mulig i st\u00f8rre grad \u00e5 formalisere de arbeidslediges kompetanse. Etter deres oppfatning er det i dag bygd opp to systemer for oppl\u00e6ring som delvis arbeider med de samme m\u00e5lgruppene og de samme tilbudene. Denne parallelliteten vil etter fylkeskommunenes mening forsterkes som f\u00f8lge av kompetansereformen. Fylkeskommunal ivaretakelse av arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen vil etter fylkeskommunenes vurdering ogs\u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 se denne oppl\u00e6ringen i sammenheng med regional- og n\u00e6ringspolitikk.\n\nArbeids- og administrasjonsdepartementet sier i innspill til utvalget at man ser arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen som en viktig del av den makro\u00f8konomiske styringen. Desentralisering av virkemidlene kan vanskelig tenkes uten tap av statlige styringsmuligheter. Videre viser departementet til at man i Norge har valgt \u00e5 gi arbeidsmarkedsetaten et bredt ansvarsomr\u00e5de der formidling, kvalifisering, yrkesrettet attf\u00f8ring og ytelsesforvaltning inng\u00e5r, jf. dr\u00f8fting i avsnitt 9.6. Integreringen mellom tiltaksfunksjonen (oppl\u00e6ring) og formidlingsfunksjonen skal bidra til god tilpasning mellom arbeidsgivers behov for kvalifikasjoner og arbeidstakers kvalifikasjoner. Det vises til at arbeidsmarkedsetaten gjennom sin kontakt med arbeidsmarkedet har god kjennskap til arbeidsmarkedets behov, samtidig som etaten har god oversikt og innsikt i tiltaksapparatet. Arbeidsmarkedsmyndighetene mener at fylkeskommunene ikke har god nok kunnskap om hva arbeidsgiverne og arbeidsmarkedet krever til \u00e5 utforme arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen i tr\u00e5d med faktiske behov i markedet.\n\nSom omtalt under avsnittet om sosial, arbeid og trygd var ogs\u00e5 Orskaug-utvalget (NOU 1993:6 *Aktiv arbeidsmarkedspolitikk*) opptatt av m\u00e5lkonfliktene som kan ligge mellom arbeidsmarkedspolitikken og andre politikkomr\u00e5der, f.eks. utdanningsomr\u00e5det. Orskaug-utvalget vektla koblingen til den nasjonal\u00f8konomiske politikken og behovet for en nasjonal styring av arbeidsmarkedspolitikken. Utvalget mente at den nasjonale styringen av arbeidsmarkedspolitikken b\u00f8r ligge fast.\n\nGjennomgangen av henholdsvis fylkeskommunenes argumenter for at ansvaret for arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen b\u00f8r bli fylkeskommunalt og Arbeids- og administrasjonsdepartementets argumenter for at ansvaret fortsatt b\u00f8r v\u00e6re statlig, viser tydelig at fylkeskommunene og staten diskuterer sp\u00f8rsm\u00e5let om ansvarsplassering med utgangspunkt i hvert sitt st\u00e5sted. Den viser videre at det kan fremf\u00f8res gode argumenter b\u00e5de for et fylkeskommunalt og et statlig ansvar for arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen. Hvilken konklusjon som trekkes avhenger bl.a. av hvordan man avveier behovet for nasjonal styring i forhold til fylkeskommunenes \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 et helhetlig ansvar for regional utvikling.\n\nDersom man legger vekt p\u00e5 at arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen m\u00e5 ses i sammenheng med oppl\u00e6rings- og kompetanseutviklingsomr\u00e5det for \u00f8vrig, kan det tale for at fylkeskommunene overtar ansvaret, gitt at hoveddelen av arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen er p\u00e5 videreg\u00e5ende oppl\u00e6rings niv\u00e5. \u00c5 samle ansvaret for b\u00e5de videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og arbeidsmarkedsoppl\u00e6ring hos fylkeskommunene vil kunne gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 til en bedre kjeding av tiltak og flere overganger fra arbeidsmarkedsoppl\u00e6ring mot det ordin\u00e6re utdanningssystemet. Det vil ogs\u00e5 kunne gj\u00f8re det mulig i st\u00f8rre grad \u00e5 formalisere de arbeidslediges kompetanse. Gjennom arbeidet med etter- og videreutdanningsreformen vil fylkeskommunene utvide sitt samarbeid med offentlige og private arbeidsgivere, og derigjennom skaffe seg bedre kunnskap og forutsetninger for \u00e5 utforme arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen i tr\u00e5d med arbeidsmarkedets behov. En overf\u00f8ring av ansvaret til fylkeskommunene kan ogs\u00e5 redusere de eventuelle samordningsproblemer som kan oppst\u00e5 n\u00e5r kompetansereformen gjennomf\u00f8res og grenseflatene mellom arbeidsmarkedsetatens og fylkeskommunenes oppl\u00e6ringsvirksomhet \u00f8ker. Fylkeskommunalt ansvar vil ogs\u00e5 legge til rette for at arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen ses i sammenheng med regional- og n\u00e6ringspolitikken.\n\nEtt av hovedproblemene knyttet til \u00e5 gi fylkeskommunene ansvaret er arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringens n\u00e6re tilknytning til den makro\u00f8konomiske styringen. Man kan vanskelig tenke seg at ansvaret for arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen kan overf\u00f8res til fylkeskommunene uten at statens styringsmuligheter reduseres. Selv om statens styringsmuligheter blir redusert, vil arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen fortsatt v\u00e6re en viktig del av den makro\u00f8konomiske styringen. Omfanget av arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen vil derfor fortsatt variere betydelig over tid og gj\u00f8re langsiktig planlegging vanskelig. Overf\u00f8ringen av ansvaret til fylkeskommunene vil kunne svekke mulighetene for l\u00f8pende \u00e5 styre oppl\u00e6ringsmidlene dit behovet er st\u00f8rst. Arbeidsmarkedsmyndighetene mener ellers at et fylkeskommunalt ansvar raskt kan f\u00f8re til at arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen oppfattes \u00e5 v\u00e6re et utdanningspolitisk virkemiddel. Det kan etter deres vurdering svekke mulighetene for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i arbeidsmarkedspolitikken.\n\nUansett hvor ansvaret for arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen plasseres vil det v\u00e6re behov for et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen og arbeidsmarkedsetaten for \u00e5 sikre god koordinering av den samlede oppl\u00e6ringsinnsatsen og en effektiv samlet ressursbruk.\n\n## Forholdet mellom fylkeskommunen og de statlige h\u00f8gskolene og universitetene\n\nFra b\u00e5de fylkeskommunalt og statlig hold er det gitt uttrykk for at de h\u00f8gre utdanningsinstitusjonene er for lite engasjert i utviklingen innenfor sine regioner, og at kontakten mellom utdanningsinstitusjonene og samfunnet for \u00f8vrig er for begrenset. For en n\u00e6rmere dr\u00f8fting av utdanningsinstitusjonenes betydning for regionene vises det til NOU 2000:14 *Frihet med ansvar: Om h\u00f8gre utdanning og forskning i Norge*(Mj\u00f8s-utvalget). Norsk institutt for by- og regionforskning har p\u00e5 oppdrag av Mj\u00f8s-utvalget foretatt en analyse av h\u00f8gskolenes regionale betydning (Arbo, M\u00f8nnesland, S\u00e6ter og S\u00f8rlie, 1999).\n\nUt fra behovet for \u00e5 se de statlige h\u00f8gskolene i n\u00e6rmere sammenheng med fylkeskommunenes regionale utviklingspolitikk, og ut fra behovet for \u00e5 utvikle en samlet utdannings- og kompetansepolitikk for regionen, mener fylkeskommunene at det b\u00f8r knyttes tettere b\u00e5nd mellom h\u00f8gskolene og fylkeskommunene. Kompetansereformen har, etter fylkeskommunenes oppfatning, forsterket behovet for samarbeid mellom h\u00f8gskolene og fylkeskommunene. For \u00e5 kunne realisere voksnes oppl\u00e6ringsbehov og dekke kunnskaps- og kompetansebehovet til samfunns- og arbeidslivet i regionen kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 utforme oppl\u00e6ringstilbud/-pakker i samarbeid mellom videreg\u00e5ende skoler, bedrifter og h\u00f8gre utdanningsinstitusjoner. Videre vil fylkeskommunenes evne og mulighet til \u00e5 gi god informasjon og veiledning til den oppl\u00e6ringss\u00f8kende forutsette at ressurssentrene/kompetansesentrene innenfor videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring har kunnskap om og oversikt over de tilbud som finnes i fylkeskommunen totalt, b\u00e5de p\u00e5 videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringsniv\u00e5 og h\u00f8gskoleniv\u00e5et.\n\nKompetansereformen vil f\u00f8re nye grupper studenter til universiteter og h\u00f8gskoler. I St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, forutsettes det at universitetene og h\u00f8gskolene utvikler et omfattende samarbeid med arbeids- og n\u00e6ringsliv om etter- og videreutdanning og andre former for kompetanseutviklingstilbud. Departementet har i St.meld. nr. 36 (1998-99) *Om prinsipper for dimensjonering av h\u00f8gre utdanning* gitt uttrykk for at dersom institusjonene raskt skal kunne tilpasse seg endringer i kompetansebehov og s\u00f8kerm\u00f8nstre, m\u00e5 den sterke sentrale reguleringen av etablering og nedlegging av fag og utdanninger reduseres. Den enkelte institusjons styre m\u00e5 f\u00e5 frihet til \u00e5 prioritere og foreta faglige valg innenfor rammen av politiske prioriteringer og institusjonenes plass i Norgesnettet. Mj\u00f8s-utvalget har vurdert behovet for endringer i universitets- og h\u00f8gskolesektoren etter 2000 som f\u00f8lge av nye krav fra samfunns- og n\u00e6ringsliv og fra studentene.\n\nOverfor Oppgavefordelingsutvalget har ingen fylkeskommuner gitt uttrykk for at de \u00f8nsker \u00e5 overta ansvaret for de h\u00f8gre utdanningsinstitusjonene. De alternativer som har v\u00e6rt nevnt for \u00e5 styrke samarbeidet mellom institusjonene og fylkeskommunene har v\u00e6rt st\u00f8rre fylkeskommunal representasjon i institusjonenes styrer og utvikling av et sterkere og mer forpliktende samarbeidet gjennom f.eks. intensjonsavtaler for \u00e5 dekke oppl\u00e6ringsbehov i regionen.\n\nFrem til h\u00f8gskolereformen i 1994 hadde det felles styre for h\u00f8gskolene i hver region (det regionale h\u00f8gskolestyret) et styreflertall oppnevnt etter forslag fra fylkesutvalget. Regjeringen uttalte i St.meld. nr. 40 (1990-91) *Fra visjon til virke* at fylkespolitikerne utgjorde et verdifullt innslag i styringen av h\u00f8gre utdanning i regionene, men at erfaringen hadde vist at et slikt flertall i enkelte sammenhenger la st\u00f8rre vekt p\u00e5 regionalpolitiske hensyn enn nasjonale, utdanningsmessige vurderinger, eller at regionale prim\u00e6rinteresser ble ivaretatt fremfor statens.\n\nEtter at ny lov om universiteter og h\u00f8gskoler tr\u00e5dde i kraft 1. januar 1996 best\u00e5r flertallet i styret ved de h\u00f8gre utdanningsinstitusjoner av tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger. De eksterne styremedlemmene innstilles med samme antall fra institusjonens r\u00e5d og fra fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger, mens departementet har ansvaret for oppnevning. Loven er ikke i tr\u00e5d med synspunktene fra kommunesektoren n\u00e5r det gjelder styresammensetning. B\u00e5de Kommunenes Sentralforbund og et stort flertallet av de fylkeskommunene som avga h\u00f8ringsuttalelse til NOU 1993:24 *Lov om universiteter og h\u00f8gskoler,*mente det burde v\u00e6re flertall av eksterne medlemmer i de statlige h\u00f8gskolenes styrer, og at disse burde oppnevnes eller foresl\u00e5s av fylkestinget/fylkesutvalget.\n\nUt fra de synspunkter utvalget har f\u00e5tt inn synes fylkeskommunenes behov for samarbeid med de statlige utdanningsinstitusjonene i begrenset grad \u00e5 bli ivaretatt gjennom \u00bbfylkestingets representant(er)\u00bb i institusjonenes styrer. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om en utvidet fylkeskommunal styrerepresentasjon vil gj\u00f8re at samarbeidet blir mer omfattende. P\u00e5 prinsipielt grunnlag kan det imidlertid argumenteres for at det er uryddig at fylkeskommunene og ikke staten skal v\u00e6re ansvarlig for \u00e5 innstille p\u00e5 styremedlemmer til styret for statlige institusjoner.\n\nDersom den enkelte institusjon fremover skal f\u00e5 en friere stilling m\u00e5 det vurderes om det skal f\u00e5 konsekvenser for den interne organiseringen og ledelsen av institusjonene. Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til styring og ledelse av de h\u00f8gre utdanningsinstitusjonene er dr\u00f8ftet av Mj\u00f8s-utvalget. Etter Oppgavefordelingsutvalgets vurdering ligger det utenfor utvalgets mandat \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 de problemstillinger som reiser seg knyttet til styring og ledelse av de h\u00f8gre utdanningsinstitusjonene ved en eventuell fristilling. Etter utvalgets vurdering er det ikke mulig eller riktig \u00e5 se sp\u00f8rsm\u00e5let om fylkeskommunal representasjon i institusjonenes styrer som en isolert problemstilling. Utvalget har derfor valgt ikke \u00e5 dr\u00f8fte dette n\u00e6rmere, men ber om at denne problemstillingen vurderes n\u00e6rmere av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som en del av oppf\u00f8lgingen av Mj\u00f8s-utvalget. Det forventes at departementet etter en h\u00f8ringsrunde h\u00f8sten 2000 f\u00f8lger opp med forslag til Stortinget i l\u00f8pet av 2001. N\u00e5r det gjelder styresammensetning har Mj\u00f8s-utvalget foresl\u00e5tt en hovedmodell for styring av h\u00f8gre utdanningsinstitusjoner der et flertall av styrets representanter utpekes av departementet. Hovedargumentet for dette er \u00e5 dra nytte av det regionale n\u00e6rings- og samfunnsliv i kontakten med og utviklingen av institusjonene.\n\nUansett sammensetning av styret ved de h\u00f8gre utdanningsinstitusjonene b\u00f8r det v\u00e6re mulig og \u00f8nskelig \u00e5 utvide samarbeidet mellom de statlige h\u00f8gskolene og det regionale folkevalget nv\u00e5et. Satsing p\u00e5 utdanning for alle deler av befolkningen er viktig b\u00e5de fra et nasjonalt og regionalt perspektiv, og kompetanseutvikling m\u00e5 v\u00e6re del av en regional utviklingspolitikk. Hvilken form samarbeidet skal ha kan variere mellom regionene fordi behovene er forskjellige. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re behov for \u00e5 samarbeide p\u00e5 tvers av regionsgrenser. Det er imidlertid viktig for \u00e5 sikre et godt resultat at b\u00e5de det regionalt folkevalgte niv\u00e5et og de statlige utdanningsinstitusjonene g\u00e5r inn i et forpliktende samarbeid. Det er grunn til anta at det er behov for samarbeid p\u00e5 flere plan mellom regionene og de h\u00f8gre utdanningsinstitusjonene. For det f\u00f8rste er det knyttet til det regionale utviklingsarbeidet, og behovet for \u00e5 utvikle en samlet utdannings- og kompetansepolitikk for regionen for \u00e5 im\u00f8tekomme de oppl\u00e6ringsbehov som samfunns- og arbeidslivet i regionen har. Videre kan det v\u00e6re behov for at det regionalt folkevalgte niv\u00e5et og en eller flere h\u00f8gre utdanningsinstitusjoner utarbeider felles oppl\u00e6ringstilbud tilpasset arbeidslivet og den enkeltes behov.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nKompetanse er en av de viktigste enkeltfaktorene for den videre utvikling av n\u00e6rings- og arbeidslivet i Norge, og dermed ogs\u00e5 for utviklingen av velferdssamfunnet. Oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling er viktig for det enkelte individ, den enkelte virksomhet og for en positiv utvikling i samfunns- og arbeidslivet generelt, jf. dr\u00f8ftingen av ulike utviklingstrekk i kapittel 6. Satsing p\u00e5 kompetanse er derfor ogs\u00e5 et viktig element i den brede regionalpolitikken. Den offentlige forvaltning, herunder det offentlige utdanningssystemet, m\u00e5 organiseres slik at den har handlekraft til \u00e5 m\u00f8te de nye utfordringene som de \u00f8kte krav til kompetanse setter.\n\nSlik situasjonen er i dag opplever mange at kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for henholdsvis grunnskole- og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for voksne er uklart. De vedtatte endringene i oppl\u00e6ringsloven ang\u00e5ende voksnes rett til grunnskole- og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring (jf. Ot.prp. nr. 44 (1999-2000) og Innst. O. nr. 89 (1999-2000)), vil etter utvalgets vurdering fjerne de eventuelle ansvarsuklarheter som i dag m\u00e5tte v\u00e6re knyttet til kommunesektorens oppl\u00e6ringsansvar for voksne.\n\nI tr\u00e5d med St.meld. nr. 42 (1997-98) *Kompetansereformen* forutsetter utvalget at det gj\u00f8res et utviklingsarbeid med sikte p\u00e5 \u00e5 tilpasse oppl\u00e6ringen til voksnes og samfunns- og arbeidslivets behov. Det forutsetter etter utvalgets vurdering et omfattende og forpliktende samarbeid mellom n\u00e6rings- og arbeidslivet, det regionale folkevalgte niv\u00e5et, h\u00f8gskoler, statlige etater og organisasjoner. Utvalget \u00f8nsker \u00e5 understreke at det ser det som helt avgj\u00f8rende for at reformen skal bli vellykket at utformingen av de ulike oppl\u00e6ringstilbud, enten det er i tilknytning til arbeidsplassen eller ved en utdanningsinstitusjon, tar utgangspunkt i behovene til samfunns- og arbeidslivet i den enkelte region. Utvalget ser ogs\u00e5 et behov for \u00e5 understreke at kommunenes og det regionale folkevalgte niv\u00e5s drifts- og utviklingsansvar for voksenoppl\u00e6ring p\u00e5 grunnskolens og videreg\u00e5ende oppl\u00e6rings niv\u00e5 ikke m\u00e5 bli utydeliggjort. En klar ansvars- og rollefordeling tilsier at statens utdanningskontorer i det videre arbeidet med \u00e5 tilpasse oppl\u00e6ringen til voksnes og arbeidslivets behov, ikke b\u00f8r tillegges oppgaver som utydeliggj\u00f8r kommunesektorens utviklingsansvar.\n\nFylkeskommunene og staten har ulike oppfatninger av hvilken rolle det regionale folkevalgte niv\u00e5et b\u00f8r spille i gjennomf\u00f8ringen av kompetansereformen. Fylkeskommunene mener det er behov for \u00e5 ha en koordinerende enhet i hvert enkelt fylke, og at de b\u00f8r ivareta denne funksjonen p\u00e5 bakgrunn av sitt ansvar for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og regional utvikling. Fra statlig hold er det ikke forutsatt at noen instans skal ha en slik koordinerende funksjon. Utvalget har ikke hatt anledning til \u00e5 vurdere dette grundig nok til \u00e5 kunne komme med en klar anbefaling, men i utgangspunktet ser det for utvalget ut til \u00e5 v\u00e6re hensiktsmessig, b\u00e5de av hensyn til den enkelte voksne og av hensyn til de mange akt\u00f8rene, at en instans har en koordinerende funksjon p\u00e5 regionalt niv\u00e5. Utvalget vil be om at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurderer dette sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e6rmere.\n\nMedlemmene Austeng, Fluge og Sundsb\u00f8 ser kompetanse som en av de viktigste enkeltfaktorer for regional utvikling. Disse medlemmene mener at det organet som b\u00e5de har ansvar for den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen og for det regionale utviklingsarbeidet ogs\u00e5 m\u00e5 ha et koordineringsansvar for kompetansereformen p\u00e5 regionalt niv\u00e5. Dette koordineringsansvaret m\u00e5 legges til det regionale folkevalgte niv\u00e5.\n\nUtvalget ser at det kan fremsettes argumenter b\u00e5de for et regionalt og et statlig ansvar for arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen. Behovet for \u00e5 se arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen i sammenheng med utdannings- og kompetanseomr\u00e5det for \u00f8vrig og regional- og n\u00e6ringspolitikken, kan tilsi en overf\u00f8ring av ansvaret til det regionale folkevalgte niv\u00e5et. Mens arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringens n\u00e6re tilknytning til den makro\u00f8konomiske styringen og en vektlegging av at arbeidsmarkedsoppl\u00e6ring er et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel, kan tilsi fortsatt statlig ansvar. P\u00e5 lokalt niv\u00e5 anbefaler utvalget at ansvars- og oppgavefordelingen mellom arbeidsmarkedsetaten, sosialetaten og trygdeetaten ikke endres. En overf\u00f8ring av ansvaret for arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen fra staten til det regionale folkevalgte niv\u00e5et vil derfor inneb\u00e6re at dagens enhetlige styringssystem brytes. P\u00e5 bakgrunn av de sterke nasjonale f\u00f8ringene som er lagt for arbeidsmarkedspolitikken anbefaler flertallet i utvalget (medlemmene Dalane, Fjell, Hagen, Hel\u00f8e, Leschbrandt, M\u00f8rum, Wilhelmsen, Aalbu og Aasland) etter en helhetlig vurdering at staten fortsatt b\u00f8r ha ansvaret for arbeidsmarkedsoppl\u00e6ringen. Et mindretall (medlemmene Austeng, Fluge og Sundsb\u00f8) mener at oppl\u00e6ringen for arbeidss\u00f8kere m\u00e5 legges til det regionale folkevalgte organet, analogt forslaget om at den bedriftsinterne oppl\u00e6ringen (BIO) foresl\u00e5s lagt under SND.\n\nInnenfor en modell med langt f\u00e6rre regionale enheter mener utvalget at det m\u00e5 vurderes om det regionale niv\u00e5 kan gis et handlingsrom innenfor arbeidsmarkedspolitikken som gj\u00f8r det aktuelt \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for hele eller store deler av arbeidsmarkedsetaten fra staten til landsdelsregionene.\n\nUtvalget mener det er behov for \u00e5 trekke de statlige h\u00f8gskolen mer aktivt inn i det regionale utviklingsarbeidet. Behovet for samarbeid mellom de statlige h\u00f8gskolene og det regionale folkevalgte niv\u00e5et forsterkes av kompetansereformen. For \u00e5 dra nytte av det regionale n\u00e6rings- og samfunnsliv i kontakten med og utviklingen av institusjonene foreslo Mj\u00f8s-utvalget at et flertall i styrene til de h\u00f8gre utdanningsinstitusjonene skal v\u00e6re eksterne representanter som utpekes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Utvalget ber om at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i oppf\u00f8lgingen av Mj\u00f8s-utvalget vurderer sp\u00f8rsm\u00e5let om representasjon fra det regionale folkevalgte niv\u00e5et i institusjonenes styrer. Uavhengig av styrerepresentasjon vil utvalget understreke viktigheten av at de statlige h\u00f8gskolene og det regionale folkevalgte niv\u00e5 finner frem til forpliktende samarbeidsformer for sammen \u00e5 dekke de oppl\u00e6ringsbehov som m\u00e5tte v\u00e6re i samfunns- og arbeidslivet i regionen.\n\n## 9.9 Justissektoren\n\n## 9.9.1 Den sivile rettspleien p\u00e5 grunnplanet\n\nMed den sivile rettspleie p\u00e5 grunnplanet menes niv\u00e5et under herreds- og byrettene: i f\u00f8rste rekke forliksr\u00e5dene, namsmannsfunksjonen og hovedstevnevitnefunksjonen.\n\nKommunene har i dag f\u00f8lgende oppgaver innen den sivile rettspleie:\n\n - Kommunene har det administrative og \u00f8konomiske ansvaret for forliksr\u00e5dene, som i sivile tvister som hovedregel er 1. instans innen rettsapparatet.\n\n - 20 kommuner er ved lov p\u00e5lagt \u00e5 engasjere stevnevitner.\n\n - 4 kommuner ivaretar namsmannsfunksjonen.\n\nOppgavene for \u00f8vrig innenfor den sivile rettspleien p\u00e5 grunnplanet ivaretas av staten. For en n\u00e6rmere omtale av dagens oppgavefordeling vises det til kapittel 14.\n\nFra flere hold er det p\u00e5pekt at den kommunale ivaretakelsen av oppgaver innen den sivile rettspleien p\u00e5 grunnplanet bryter prinsippet om at det er et nasjonalt ansvar \u00e5 s\u00f8rge for rettssikkerhet og trygghet for innbyggerne, gjennom politivesenet, rettsapparatet og domstolen, og at slik oppgaver derfor b\u00f8r ivaretas av staten, jf. utvalgets retningslinje 3 for oppgavefordeling.\n\nForliksr\u00e5denes tilknytning til stat og kommune ble dr\u00f8ftet av justiskomiteen i 1990 p\u00e5 bakgrunn av en henvendelse fra Kommunenes Sentralforbund der Kommunenes Sentralforbund gikk inn for at det administrative og \u00f8konomiske ansvaret for forliksr\u00e5dene ble overf\u00f8rt til staten. Justiskomiteen uttalte i Innst. O. nr. 62 (1989-90) at:\n\n\u00bbDette flertall finner ikke grunn til \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5l ved dagens organisering av forliksr\u00e5det. Det vises til at den foresl\u00e5tte \u00f8kningen i rettsgebyret vil gi kommunene full dekning for utgiftene ved driften av forliksr\u00e5dene, og at dagens ordning fremst\u00e5r som en hensiktsmessig ordning.\u00bb\n\nUnder arbeidet med konfliktr\u00e5dsloven sa imidlertid justiskomiteen, jf. Innst. O. nr. 21 (1990-91) at det kunne v\u00e6re naturlig ogs\u00e5 \u00e5 vurdere forliksr\u00e5denes tilknytning i forbindelse med at ordningen med kommunale konfliktr\u00e5d evalueres.\n\nLovr\u00e5dgiver Knut Helge Reinskou ble i mai 1996 gitt i oppdrag av Justisdepartementet \u00e5 utrede en plan 10 for fremtidig organisering av den sivile rettspleie p\u00e5 grunnplanet. Han avga innstilling i februar 1997. Domstolkommisjonen uttalte i NOU 1999:19 *Domstolene i samfunnet* f\u00f8lgende i tilknytning til forslagene i Reinskou-utredningen:\n\n\u00bb\u00c5 s\u00f8rge for at landet har velfungerende domstoler, er en nasjonal oppgave og b\u00f8r derfor v\u00e6re et statlig ansvar. N\u00e5r Reinskou-utredningen uttaler at administrasjonen av forliksr\u00e5dene \u2013 som er en av de alminnelige, statlige domstoler \u2013 fullt ut b\u00f8r v\u00e6re et statlig ansvar, er dette i tr\u00e5d med etablerte prinsipper for funksjons- og utgiftsfordelingen mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. En fullstendig statliggj\u00f8ring vil skape klarere ansvarsforhold og legge et bedre grunnlag for en videreutvikling av forliksr\u00e5dsordningen gjennom bl.a. oppl\u00e6ring, bedre saksbehandlingsrutiner og en n\u00f8dvendig styrking av sekretariatsfunksjonen for det enkelte forliksr\u00e5d. Med dette som bakgrunn vil kommisjonen gi sin st\u00f8tte til forslaget i Reinskou-utredningen om at staten overtar det hele og fulle ansvar for administrasjonen av forliksr\u00e5dene. Etter kommisjonens oppfatning b\u00f8r dette gjelde uavhengig av om forslagene i NOU 1992:35 11 blir gjennomf\u00f8rt.\u00bb\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om kommunale namsmenn ble ber\u00f8rt i forbindelse med den nye tvangsfullbyrdelsesloven av 1992. B\u00e5de Justisdepartementet og Stortingets justiskomite var av den oppfatning at det var prinsipielt uheldig at en statsoppgave som namsmannsfunksjonen ble ivaretatt av kommunalt ansatte, jf. Ot.prp. nr. 65 (1990-91) der departementet bl.a. uttalte at:\n\n\u00bbkommunale underfogder har p\u00e5 mange m\u00e5ter fungert tilfredsstillende, men det er i denne forbindelse prinsipielt uheldig at statsoppgaver ivaretas av kommunalt ansatte\".\n\nTilsvarende fremholdt justiskomiteen i Innst. O. nr. 72 (1991-92) at den var :\n\n\u00bbenig i at det er prinsipielt uheldig at namsmannsfunksjonen, som en del av rettsvesenet og en statlig oppgave, er ivaretatt av kommunalt ansatte\u00bb.\n\nEt annet forhold som er p\u00e5pekt er at hensynet til likebehandling av kommunene og til en mer ensartet organisering av namsmannsfunksjonen tilsier at de gjenv\u00e6rende fire kommunale namsmannsordningene blir avviklet.\n\nDen nye tvangsfullbyrdelsesloven av 1992 medf\u00f8rte at de kommunale stevnevitnene ble fritatt for en vesentlig del av forkynnelsesoppdragene. Det var imidlertid forkynnelser som det ble betalt gebyr for, slik at stevnevitnefunksjonen isolert sett n\u00e5 er en \u00f8konomisk belastning for mange av de 20 kommunene som har kommunale stevnevitner. Lovr\u00e5dgiver Reinskou skriver i sin utredning at det vil v\u00e6re i godt samsvar med alminnelige prinsipper for oppgavefordeling mellom stat og kommune og dessuten f\u00f8re til likebehandling av samtlige kommuner, om de kommunale stevnevitneordningene ble avviklet.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nUtvalget mener at i tr\u00e5d med prinsippet om at det er et nasjonalt ansvar \u00e5 s\u00f8rge for rettssikkerhet og trygghet for innbyggerne, gjennom politivesenet, rettsapparatet og forsvaret b\u00f8r staten overta det \u00f8konomiske og administrative ansvaret for den sivile rettspleien p\u00e5 grunnplanet i sin helhet, jf. utvalgets retningslinje 3 for oppgavefordeling. Dette inneb\u00e6rer at staten m\u00e5 overta ansvaret for forliksr\u00e5dene og dessuten ansvaret for hovedstevnevitnefunksjonene og namsmannsfunksjonene de stedene der disse funksjonene i dag ivaretas av kommunen.\n\n## 9.9.2 Konfliktr\u00e5dsordningen\n\nAlle kommuner skal ha et konfliktr\u00e5d, som har til oppgave \u00e5 megle i tvister som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av at en eller flere personer har p\u00e5f\u00f8rt andre en skade, et tap eller en annen krenkelse. For en n\u00e6rmere omtale av konfliktr\u00e5dsordningen vises det til kapittel 14.\n\nEtter Justisdepartementets mening fungerer dagens oppgavefordeling etter forutsetningene relativt bra, men det eksisterer noen gr\u00e5soner i ansvarsplasseringen mellom kommunene og staten bl.a. knyttet til at staten p\u00e5 den ene side har det \u00f8konomiske ansvaret, mens kommunene p\u00e5 den andre side er ansvarlig for \u00e5 opprette og drive konfliktr\u00e5dene. Fra flere hold er det p\u00e5pekt at den fremtidige organiseringen av konfliktr\u00e5dsordningen m\u00e5 ses i sammenheng med organiseringen av den sivile rettspleien p\u00e5 grunnplanet for \u00f8vrig.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om hvilket forvaltningsniv\u00e5 som burde ha ansvaret for konfliktr\u00e5dsordningen ble vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av Ot.prp. nr. 56 (1989-90) og Stortingets behandling av denne i Innst. O. nr. 21 (1990-91).\n\nKommunenes Sentralforbund gikk i mot at kommunene skulle f\u00e5 ansvaret for konfliktr\u00e5dsordningen ut fra prinsippet om at kommunale organer ikke skal utf\u00f8re statlige oppgaver, som rettspleie, eller bli tillagt \u00f8konomisk eller administrativt ansvar for virksomheten i statlige organer. P\u00e5 grunnlag av innspill fra Kommunenes Sentralforbund tok justiskomiteen sp\u00f8rsm\u00e5let om organisering av konfliktr\u00e5dene opp med Justisdepartementet, som i sitt svar til komiteen av 30. mai 1990 viste til at det var en grunnleggende id\u00e9 ved ordningen at den skal bidra til \u00e5 bringe konflikter tilbake til lokalsamfunnet, og at det derfor er viktig at ordningen legges til kommunene, ikke til staten.\n\nI sin innstilling slo justiskomiteens flertall fast at konfliktr\u00e5dene er en del av rettspleien og en statlig oppgave. Flertallet gikk inn for at staten skal ta de \u00f8konomiske forpliktelsen i samband med konfliktr\u00e5dene, men at den enkelte kommune b\u00f8r ha det daglige ansvaret for konfliktr\u00e5dsarbeidet slik det ble foresl\u00e5tt i odelstingsproposisjonen. Komiteen uttalte videre:\n\n\u00bbKomiteen finner det naturlig at ordningen med konfliktr\u00e5d evalueres etter en tid slik at man f\u00e5r kontroll med om en kommunal organisering fungerer effektivt, eller om andre organiseringsformer b\u00f8r foretrekkes. I den forbindelse b\u00f8r ogs\u00e5 muligheten for \u00e5 opprette en statlig \u00bbkonfliktl\u00f8sningsenhet\u00bb p\u00e5 lokalplanet vurderes. Det kan i s\u00e5 tilfelle v\u00e6re naturlig ogs\u00e5 \u00e5 vurdere forliksr\u00e5denes tilknytning.\u00bb\n\nI 1996 evaluerte Statskonsult p\u00e5 oppdrag av Justisdepartementet konfliktr\u00e5dsordningen (rapport 1996:20). I f\u00f8lge evalueringsrapporten var det p\u00e5 det tidspunkt hvor evaluering ble gjennomf\u00f8rt betydelige variasjoner fra konfliktr\u00e5d til konfliktr\u00e5d n\u00e5r det gjaldt henvisningsinstanser og alvorlighetsgrad i saker som ble henvist, konfliktr\u00e5dsleders informasjonsprofil utad, antall saker meglet, type saker meglet, organisering og saksbehandlingstider. Statskonsult skrev i den forbindelse at:\n\n\u00bbDet er grunn til \u00e5 se med bekymring p\u00e5 ulikheten mellom konfliktr\u00e5dene \u2013 tatt i betraktning at de er en del av strafferettspleien. I et slikt perspektiv b\u00f8r st\u00f8rre likhet mellom konfliktr\u00e5denes utforming og praksis tilstrebes. P\u00e5 samme tid er det naturlig at konfliktr\u00e5denes praksis \u2013 n\u00e5r det gjelder h\u00e5ndtering av sivile konflikter \u2013 kan og m\u00e5 variere, avhengig av lokal kultur, tradisjon osv.. Dette illustrerer den vanskelige avveiningen konfliktr\u00e5dsordningen st\u00e5r overfor i h\u00e5ndteringen av sin sivile og strafferettslige oppgave.\u00bb\n\nJustisdepartementet skriver i et brev til utvalget av 10. februar 2000 at man mener ulikhetene mellom konfliktr\u00e5dene har tiltatt i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret.\n\nEn grunnleggende ide ved konfliktr\u00e5dsordningen er \u00e5 styrke lokalsamfunnets evne til \u00e5 h\u00e5ndtere konflikter i sin alminnelighet. Statskonsult stilte imidlertid sp\u00f8rsm\u00e5l ved om dette er en realitet n\u00e5r kun seks prosent av sakene konfliktr\u00e5dene behandlet i 1995 var rene sivile saker. Etter deres vurdering kan ogs\u00e5 det faktum at flertallet av konfliktr\u00e5dene er interkommunale, st\u00e5 i motstrid til m\u00e5let om \u00e5 styrke lokalsamfunnets evne til \u00e5 l\u00f8se konflikter. Avstanden som oppst\u00e5r til konfliktr\u00e5det kan gj\u00f8re at det ikke blir et naturlig sted \u00e5 henvende seg med konflikter.\n\nStatskonsult mente evalueringen viser at man st\u00e5r overfor uklarheter knyttet til hvilken rolle konfliktr\u00e5dene skal ha som en del av den sivile rettspleien p\u00e5 grunnplanet. Etter deres vurdering syntes hovedsp\u00f8rsm\u00e5lene ved videref\u00f8ringen av ordningen \u00e5 dreie seg om\n\n - konfliktr\u00e5dene prim\u00e6rt skal v\u00e6re alternativ til de strafferettslige reaksjonsformer\n\n - de prim\u00e6rt skal v\u00e6re bidrag til at konfliktene bringes tilbake til folk i lokalsamfunnet\n\n - konfliktr\u00e5dene skal h\u00e5ndtere sivile saker, straffesaker eller begge deler\n\nEvalueringen viste i f\u00f8lge Statskonsult at selv om ordningen i prinsippet er kommunal, har de aller fleste kommunene lite eierforhold til ordningen. Etter deres vurdering skyldes det i stor grad at organiseringen er interkommunal, samt ansvarsdelingen mellom kommune og fylkesmann. Statskonsult anbefalte i rapporten at en videreutvikling av konfliktr\u00e5dsordningen blir sett i sammenheng med vurderingen av organiseringen av namsmannen og forliksr\u00e5det.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om konfliktr\u00e5denes fremtidige organisering ble ogs\u00e5 behandlet i NOU 1999:22 *Domstolene i f\u00f8rste instans, F\u00f8rsteinstansdomstolenes arbeidsoppgaver og struktur*. Om megling p\u00e5 grunnplanet heter det i innstillingen:\n\n\u00bbI tillegg til at rettsmeglingen m\u00e5 samordnes med den megling som foretas p\u00e5 grunnplanet, m\u00e5 det foretas en samordning av den megling som foretas i forliksr\u00e5dene, og den megling som foretas i konfliktr\u00e5dene. Selv om forliksr\u00e5dene og konfliktr\u00e5dene har forskjellig bakgrunn, og meglingskulturen i disse r\u00e5dene er noks\u00e5 forskjellig, b\u00f8r det etter utvalgets oppfatning vurderes om det er muligheter for \u00e5 koordinere virksomheten ved disse r\u00e5dene. Blant annet b\u00f8r det vurderes om virksomheten ved forliksr\u00e5dene og konfliktr\u00e5dene kan sl\u00e5s sammen p\u00e5 den m\u00e5te at det - etter m\u00f8nster fra den n\u00e5v\u00e6rende organisasjonsmodell for konfliktr\u00e5dene - blir opprettet ett meglingskontor p\u00e5 grunnplanet, og at det til dette meglingskontoret blir tilknyttet flere lokale meglere med forskjellig kompetanse. P\u00e5 denne m\u00e5te vil man b\u00e5de kunne ivareta det beste ved forliksr\u00e5dstradisjonen og videreutvikle den kompetanse som er bygd opp ved konfliktr\u00e5dene. Ved \u00e5 opprette et eget meglingskontor vil dette kunne fremst\u00e5 som et n\u00f8ytralt organ - uavhengig av domstolene og uavhengig av tvangsfullbyrdelses- og politimyndighetene.\u00bb\n\n## Utvalgets vurdering\n\nEn grunnleggende id\u00e9 ved konfliktr\u00e5dsordningen er at den skal bidra til \u00e5 bringe ansvaret for \u00e5 l\u00f8se konflikter tilbake til lokalsamfunnet. Etter utvalgets vurdering er det imidlertid p\u00e5 bakgrunn av den evalueringen som er foretatt av konfliktr\u00e5dsordningen, grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved i hvilken grad den kommunale organiseringen har bidratt til \u00e5 styrke lokalsamfunnets mulighet til \u00e5 ta seg av lettere lovbrudd.\n\nEvalueringen av ordningen viser at ansvarsfordelingen mellom staten og kommunene i dag oppleves som utydelig, og det er dokumentert store forskjeller mellom virksomheten til konfliktr\u00e5dene i ulike kommuner. Etter utvalgets vurdering er det grunn til \u00e5 se med bekymring p\u00e5 ulikhetene tatt i betraktning at konfliktr\u00e5dene er en del av strafferettspleien.\n\nI tr\u00e5d med prinsippet om at det er et nasjonalt ansvar \u00e5 s\u00f8rge for rettssikkerhet og trygghet for innbyggerne, gjennom politivesenet, rettsapparatet og forsvaret, jf. utvalgets retningslinje 3 for oppgavefordeling, mener utvalget at staten b\u00f8r overta ansvaret for konfliktr\u00e5dene i sin helhet. Utvalget vil samtidig understreke at virksomheten m\u00e5 organiseres slik at n\u00e6rheten til innbyggerne ivaretas. Dette kan f.eks. skje ved at kommunene velger ut personer til \u00e5 sitte i konfliktr\u00e5dene.\n\nUtvalget st\u00f8tter Strukturutvalgets vurderinger i NOU 1999:22 om at det m\u00e5 foretas en samordning av megling som foretas i forliksr\u00e5dene, og den megling som foretas i konfliktr\u00e5dene.\n\n## 9.9.3 Overformynderiet\n\nKommunene er ansvarlig for opprettelse og administrasjon av overformynderiet, jf. lov om vergem\u00e5l for umyndige. Overformynderiets utgifter dekkes av henholdsvis de vergetrengende selv eller kommunen.\n\nJustisdepartementet tar sikte p\u00e5 \u00e5 nedsette et lovutvalg i 2000 for en revisjon av reglene om umyndiggj\u00f8relse (lov om umyndiggj\u00f8relse 28. november 1898) og reglene om vergem\u00e5l (lov om vergem\u00e5l for umyndige 22. april 1927 nr. 3). Bakgrunnen er at Justisdepartementet mener det er behov for en grunnleggende gjennomgang og modernisering av lovverket p\u00e5 dette omr\u00e5det. I f\u00f8lge departementet er det de senere \u00e5rene kommet mange signaler om at dagens lovgivning ikke fungerer tilfredsstillende. R\u00e5det for funksjonshemmede, Kommunenes Sentralforbund og Stortingets ombudsmann for forvaltningen har alle i brev til Justisdepartementet etterlyst igangsettelse av arbeidet med en revisjon av vergem\u00e5lslovgivningen. I tillegg har en rekke overformyndere overfor Justisdepartementet gitt uttrykk for at loven ikke fungerer tilfredsstillende. Lovutvalgets oppgave vil v\u00e6re \u00e5 utarbeide et utkast til en ny lov til avl\u00f8sning av vergem\u00e5lsloven og umyndiggj\u00f8relsesloven. Utvalget skal etter planen avgi sin innstilling to \u00e5r etter oppnevning.\n\nFra gammelt av har det i f\u00f8lge Justisdepartementet v\u00e6rt et \u00f8nske fra kommunalt hold at overformynderiet skulle v\u00e6re et kommunalt organ, slik at kommunen kunne f\u00e5 fordelen av \u00e5 disponere de umyndiges midler. Etter departementets vurdering kan det i dag derimot synes som om kommunene anser ansvaret for overformynderiet som en belastning. Overfor utvalget er ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om ansvaret for overformynderiet kommentert fra kommunenes side.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nP\u00e5 bakgrunn av at et eget utvalg vil f\u00e5 i mandat \u00e5 revidere lovgivningen om vergem\u00e5l og umyndige har utvalget ikke g\u00e5tt langt inn i \u00e5 vurdere sp\u00f8rsm\u00e5let om organiseringen av overformynderiet. Utvalget vil imidlertid bemerke at de oppgaver som overformynderiet i dag utf\u00f8rer, er av en slik karakter at utvalgets retningslinje 3 om at oppgaver som av ulike \u00e5rsaker ikke skal la seg p\u00e5virke av lokale oppfatninger og lokale forhold, i utgangspunktet b\u00f8r v\u00e6re et statlig ansvar, tilsier en overf\u00f8ring av ansvaret fra kommunene til staten. En forutsetningen for en slik ansvarsendring vil v\u00e6re at man etter en n\u00e6rmere vurdering kommer til at staten har et egnet apparat til \u00e5 ivareta oppgavene.\n\n## 9.10 Kultursektoren\n\nKulturomr\u00e5det er i liten grad lovregulert, og virkemidlene i statens kulturpolitikk er i stor grad \u00f8konomi og informasjon. Ansvars- og oppgavefordelingen p\u00e5 kulturomr\u00e5det er, foruten ulike tilskuddsordninger, f\u00f8rst og fremst knyttet til fordelingen av det finansielle ansvar for, og styring og forvaltning av, ulike kulturinstitusjoner.\n\nFra kommunesektoren, og spesielt fra fylkeskommunene, er det gitt uttrykk for at dagens statlige kulturpolitikk kan virke sentraliserende, og at dagens kulturpolitikk, ikke gir gode rammebetingelser for \u00e5 n\u00e5 hovedm\u00e5let om \u00e5 gj\u00f8re kunst og kultur av h\u00f8y kvalitet tilgjengelig for flest mulig. Kommunesektoren mener at oppgaver som i dag l\u00f8ses sentralt og nasjonalt kunne v\u00e6rt bedre ivaretatt lokalt og regionalt. Spesielt nevnes formidling og produksjon av kunst og kultur, og det settes s\u00e6rskilt s\u00f8kelys p\u00e5 rollen til Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillinger. Videre vises det til at kulturomr\u00e5det er preget av mange tilskuddsordninger og tiltak, og at disse er for detaljstyrte av staten. Statens retningslinjer for fordeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg og tilskudd til lokale og regionale kulturbygg trekkes frem som eksempler p\u00e5 at statlige f\u00f8ringer gir lite handlingsrom regionalt og lokalt. Det pekes ogs\u00e5 p\u00e5 som uheldig at mange kulturinstitusjoner eller -tiltak mottar st\u00f8tte fra mer enn ett forvaltningsniv\u00e5. Prinsipielt mener man at ansvaret for \u00e5 gi offentlig st\u00f8tte b\u00f8r ligge til ett organ, for \u00e5 unng\u00e5 at tilskuddsmottakeren m\u00e5 forholde seg til flere tilskuddsorgan, med dertil medf\u00f8rende ekstraarbeid og ressursinnsats b\u00e5de for mottakeren og det offentlige.\n\nMer overordnet vises det til at endrede drivkrefter i samfunnsutviklingen internasjonalt og nasjonalt stiller nye krav til det kulturpolitiske arbeidet i kommuner og fylkeskommuner. Etter kommunesektorens vurdering krever det endringer i det politiske innholdet og arbeidsm\u00e5tene i det lokale og regionale kulturarbeidet i \u00e5rene fremover. Det understrekes at satsing p\u00e5 et bredt spekter av tiltak innenfor kulturomr\u00e5det er viktig for utvikling av regionale og lokale sentra, som kan bidra til nyskapning i n\u00e6ringslivet og den offentlige sektor. P\u00e5 det grunnlag fremheves betydningen av at fylkeskommunen \u2013 i samarbeid med kommunene, frivillige organisasjoner og statlige institusjoner \u2013 har et betydelig politisk handlingsrom for \u00e5 drive aktivt kulturpolitisk arbeid s\u00e5 vel innenfor kultursektoren, som innenfor rammen av et tverrsektorielt utviklingsarbeid i fylket. Etter fylkeskommunenes oppfatning forutsetter det bl.a. at fylkeskommunene overlates et st\u00f8rre ansvar for forvaltning av \u00f8konomiske virkemidler til regionale kulturtiltak.\n\nKulturdepartementet har i innspill til utvalget ikke gitt uttrykk for at det ser konkrete behov for st\u00f8rre endringer i oppgave- og ansvarsdelingen p\u00e5 kulturomr\u00e5det. Departementet skriver imidlertid at det generelt er opptatt av l\u00f8pende \u00e5 vurdere desentralisering og delegering av oppgaver p\u00e5 kulturomr\u00e5det.\n\n## Formidling og produksjon av kunst og kultur \u2013 Rikskonsertene, Riksutstillinger og Riksteatret\n\nEn del fylkeskommuner opplever det som et problem at kunst- og kulturformidlingen i eget fylke er for d\u00e5rlig organisert og planlagt, og at den av den grunn er lite effektiv. Etter deres mening er det behov for \u00e5 styrke koordineringen i formidlingsarbeidet, og dette er i f\u00f8lge fylkeskommunene i ferd med \u00e5 skje i flere fylker. Fylkeskommunene mener koordineringsfunksjonen for kunst- og kulturformidling m\u00e5 ivaretas p\u00e5 regionalt niv\u00e5, fordi de nasjonale institusjonene ikke besitter nok regional og lokal kunnskap, eller har den n\u00f8dvendige n\u00e6rhet til de ulike akt\u00f8rene til \u00e5 kunne ivareta disse oppgavene p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te.\n\nSamtidig gir en del av fylkeskommunene uttrykk for at riksinstitusjonene slik de fungerer i dag, spiller en beskjeden rolle for kulturlivet i fylkene. Unntaket som nevnes er Rikskonsertenes skolekonserter. Etter fylkeskommunenes vurdering skyldes den manglende oppslutningen om riksinstitusjonenes tilbud bl.a. at:\n\n - tilbudet fra riksinstitusjonene er lite tilpasset de regionale behov b\u00e5de i innhold og organisering\n\n - mye av planleggingen skjer uten n\u00f8dvendig kontakt med m\u00e5lgruppene for tilbudene\n\n - avstanden mellom det sentrale og det lokale niv\u00e5et medf\u00f8rer at det lokale niv\u00e5 ikke f\u00e5r et eierforhold til tilbudet.\n\nFylkeskommunene mener det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om ikke deler av de \u00f8konomiske midlene som de tre riksinstitusjonene r\u00e5r over i dag, ville bli brukt p\u00e5 en mer effektiv m\u00e5te dersom ansvaret for ressurser til turn\u00e9formidling ble overf\u00f8rt til regionale produksjonsledd. Etter fylkeskommunenes vurdering vil resultatet av en slik omlegging v\u00e6re at tyngdepunktet i kulturformidlingen i Norge blir flyttet fra et nasjonalt niv\u00e5 til et regionalt niv\u00e5. Etter deres oppfatning vil det styrke regionale produksjons- og formidlingsinstitusjoner og \u00f8ke mulighetene for kunstnere til \u00e5 ha arbeids- og bosted utenfor Oslo-omr\u00e5det. Videre mener man at det vil gi grunnlag for \u00e5 \u00f8ke antall forestillinger.\n\nFylkeskommunene \u00f8nsker imidlertid fortsatt \u00e5 opprettholde riksinstitusjonene, fordi flere av oppgavene som i dag er tillagt disse etter fylkeskommunenes vurdering ikke vil kunne ivaretas tilfredsstillende innenfor det enkelte fylke. Mer konkret mener man det er \u00f8nskelig \u00e5 utrede behovet for et nasjonalt kulturelt kompetansesenter der nettverksbygging, fors\u00f8ks- og utviklingsarbeid og internasjonalt samarbeid er blant de mest sentrale oppgavene.\n\nKulturdepartementet skrev i St.prp. nr. 1 (1999-2000) at man er klar over at det fra flere hold, ikke minst fra deler av kommunesektoren, er stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved m\u00e5ten riksinstitusjonene fungerer p\u00e5 i dag. Etter departementets vurdering har imidlertid riksinstitusjonene selv arbeidet med disse utfordringene p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te, bl.a. gjennom sitt strategiarbeid. Kulturdepartementet mener de tre riksinstitusjonenes funksjon, identitet og kompetanse fremover b\u00f8r konsentreres om prim\u00e6roppgaven som produsent og formidler av musikk-, teater-, dans- og bildekunst av h\u00f8y kvalitet. Det er bakgrunnen for at Rikskonsertenes og Riksteatrets ansvar som tilskuddsforvalter i sin helhet er besluttet overf\u00f8rt til Norsk Kulturr\u00e5d. Departementet ser et behov for ogs\u00e5 i \u00e5rene fremover \u00e5 benytte de tre riksinstitusjonene som kulturpolitiske virkemidler for \u00e5 oppn\u00e5 den overordnede m\u00e5lsettingen for kulturpolitikken om \u00e5 gj\u00f8re kunst og kultur av h\u00f8y kvalitet tilgjengelig for flest mulig. Riksinstitusjonene skal supplere det lokale kunst- og kulturtilbudet rundt i landet og utjevne u\u00f8nskede geografiske forskjeller med hensyn til tilgang til et profesjonelt musikk-, dans-, teater- og billedkunsttilbud. Departementet varsler at det vil f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 hvordan de omlegginger som gj\u00f8res sl\u00e5r ut i forhold til det som er de tre riksinstitusjonenes prim\u00e6re oppgave, og dr\u00f8fte videre med riksinstitusjonene hvordan virksomhetene kan videreutvikles med hensyn til kunstnerisk niv\u00e5 og kontinuitet i tilbudet, god lokal forankring og hensiktsmessige samarbeidsm\u00f8nstre.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidsdelingen mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene for skolekonsertordningen, har v\u00e6rt vurdert spesielt. En arbeidsgruppe med medlemmer fra Kommunenes Sentralforbund, statens utdanningskontorer, Rikskonsertene og Kulturdepartementet la i 1999 frem en utredning som enstemmig konkluderte med et opplegg som innebar en styrket regional forankring, ved at Rikskonsertene og fylkeskommunene hver skulle ha ansvaret for halvparten av de turneene som inng\u00e5r i skolekonsertordningen p\u00e5 \u00e5rsbasis. Kulturdepartementet omtalte saken i tr\u00e5d med arbeidsgruppens anbefalte opplegg i St.prp. nr. 69 (1998-99) *Om kommune\u00f8konomien 2000 mv*.. Stortinget gikk i mot forslaget om \u00e5 omorganisere skolekonsertordningen p\u00e5 det tidspunkt, og ba regjeringen komme tilbake til saken i forbindelse med en avklaring av de ulike rollene Rikskonsertene skal spille fremover. Saken ble p\u00e5 nytt omtalt i budsjettproposisjonen til Kulturdepartementet for 2000. Kulturdepartementet gir der uttrykk for at man er opptatt av \u00e5 styrke skolekonsertordningens regionale forankring, samtidig som Rikskonsertene fortsatt m\u00e5 ha en sentral funksjon med hensyn til musikkfaglig kompetanse og kvalitet i skolekonserttilbudet, og ha ansvaret for at skolekonsertordningen forblir en helhetlig nasjonal ordning. Kulturdepartementet mener derfor at det samlede ansvaret for skolekonsertordningen ikke kan overf\u00f8res til fylkeskommunene n\u00e5.\n\nRiksutstillinger behandles i St.meld. nr. 22 (1999-2000) *Kjelder til kunnskap og oppleving.* Kulturdepartementet anbefaler i meldingen at Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Riksutstillinger, Kunstindustrimuseet i Oslo, Norsk Arkitekturmuseum og Henie-Onstad kunstsenter sl\u00e5s sammen organisatorisk for p\u00e5 den m\u00e5te \u00e5 skape en mer slagkraftig enhet innenfor museumsarbeid p\u00e5 kunstomr\u00e5det. Integreringen av Riksutstillinger i en ny, samlet institusjon, blir spesielt kommentert. Som integrert del av et samlet kunstmuseum kan kompetansen i Riksutstillinger etter Kulturdepartementets vurdering utnyttes til \u00e5 vitalisere formidlingsarbeidet b\u00e5de innenfor institusjonen og i forhold til utstillingssteder ellers i landet. Den samordnende turneringsdimensjonen i n\u00e5v\u00e6rende virksomheter skal i f\u00f8lge meldingen v\u00e6re en viktig del av arbeidsoppgavene innenfor den nye institusjonen.\n\nN\u00e5r det gjelder Riksteatret vil dets virksomhet i f\u00f8lge Kulturdepartementet bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om scenekunst.\n\n## \u2013 Kunstpolitikk\n\nEnkelte fylkeskommuner har gitt uttrykk for at det i dag er et problem at fagmilj\u00f8et for kunstnere i stor grad er konsentrert i Oslo, og at det blir gjort for lite fra statlig hold for \u00e5 stimulere kunstnere til \u00e5 trekke mot distriktene.\n\nEtableringen av regionale formidlingsordninger i fylkene kan bidra til at flere kunstnere etablerer seg utenfor hovedstaden, men fylkeskommunene som har uttalt seg, tror at st\u00f8rre endringer f\u00f8rst vil kunne oppn\u00e5s dersom b\u00e5de forholdene og de \u00f8konomiske rammevilk\u00e5rene legges bedre til rette. Det krever etter deres vurdering at det utvikles en regional kunstnerpolitikk og at den statlige stipendordningen og prosjektst\u00f8tten legges om slik at midlene fordeles p\u00e5 regionalt niv\u00e5. Fylkeskommunene legger til grunn at en slik omlegging m\u00e5 skje i n\u00e6rt samarbeid med kunstnerorganisasjonene.\n\nI dag tildeles statens stipend og garantiinntekter for kunstnere av Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere etter innstilling fra sakkyndige komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene. Departementet fastsetter, etter samr\u00e5d med Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, og forhandlingsberettigede organisasjoner, fordelingen av midlene mellom de ulike kunstnergruppene. I henhold til forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere fastsatt 16. september 1998 skal det ved tildeling av stipend og garantiinntekter bare legges vekt p\u00e5 kunstnerisk aktivitet og kvalitet.\n\n## \u2013 Funksjonsfordelingsinstitusjoner\n\nOrdningen med nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner, jf. kapittel 14, har eksistert siden 1995. Det er institusjoner innenfor omr\u00e5dene scenekunst, musikk, museum og billedkunst som inng\u00e5r i funksjonsfordelingssystemet.\n\nSom nevnt innledningsvis er det kommet inn enkelte synspunkter p\u00e5 at dagens delte finansieringsansvar mellom forvaltningsniv\u00e5ene for funksjonsfordelingsinstitusjonene og enkelte andre kulturtiltak, prinsipielt er uheldig. P\u00e5 bakgrunn av at f\u00e5 akt\u00f8rer oppfatter dagens finansieringsordninger som problematisk p\u00e5 prinsipielt grunnlag, vil imidlertid ikke utvalget forf\u00f8lge den problemstillingen videre. Andre forhold enn prinsipielle sider ved finansieringsordningen kan imidlertid tale for endringer i forvaltningsansvaret for funksjonsfordelingsinstitusjonene. Eksempelvis vil full finansiering fra kommunesektorens side kunne gi fylkeskommunene og kommunene st\u00f8rre handlefrihet til \u00e5 tilpasse strukturen og organiseringen til lokale og regionale forhold.\n\nRegjeringen foreslo i St.prp. nr. 60 (1997-98) *Om kommune\u00f8konomien 1999 mv.* at de respektive fylkeskommuner b\u00f8r ivareta forvaltningsansvaret for region-/landsdelsinstitusjonene p\u00e5 teatersektoren. I f\u00f8lge regjeringen vil ansvaret bl.a. kunne inneb\u00e6re tilskuddsutbetaling, styreoppnevning, innhenting og rapportering av \u00f8konomisk informasjon og \u00f8vrig oppf\u00f8lging av institusjonene. Forslaget ble imidlertid avvist av Stortinget. Flertall i kommunalkomiteen ga i Innst. S. nr. 250 (1997-98) uttrykk for at de mente at en slik kursendring for regions-/landsdelsinstitusjonene m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 en grundig evaluering av ordningen, der de ber\u00f8rte teatrene blir tatt med p\u00e5 r\u00e5d om den fremtidige organiseringen. Flertallet viste til at det var stor enighet om funksjonsfordelingen da Stortinget behandlet saken i 1993, og ba om at regjeringen m\u00e5 komme tilbake med en melding til Stortinget, dersom den har \u00f8nsker om en omlegging.\n\nI St.meld. nr. 22 (1999-2000) *Kjelder til kunnskap og oppleving*gir Kulturdepartementet uttrykk for at n\u00e5v\u00e6rende inndeling av institusjoner ikke fungerer tilfredsstillende for museene. Departementet \u00f8nsker \u00e5 avl\u00f8se dagens ordning for museene med et system der alle museum som f\u00e5r tilskudd over det statlige kulturbudsjettet, inng\u00e5r i et nasjonalt nettverk med Norsk museumsutvikling som overv\u00e5ker, samordner og informasjons- og budsjettknutepunkt. Prinsipielt blir det lagt til grunn i meldingen at det bare rent unntaksvis er naturlig at staten skal ha det samlede drifts- og tilskuddsansvaret for et museum. Det vises til at museet som kunnskapsformidler og kulturinstitusjon i bredere mening vil v\u00e6re viktigere for n\u00e6romr\u00e5det og regionene enn for folk ellers i landet, og at fylkeskommunene og kommunene derfor m\u00e5 medvirke.\n\nEnkelte fylkeskommuner har overfor utvalget gitt uttrykk for at de i utgangspunktet er positive til meldingens signaler om at fylkeskommunene skal ha en sentral rolle i forhold til oppbygging av et museumsnettverk i fylket. Gitt at meldingen legger opp til et kvalitetsmessig l\u00f8ft for museene forutsetter fylkeskommunene at det inneb\u00e6rer \u00f8kt ressurstilf\u00f8rsel. Meldingen oppleves imidlertid som sv\u00e6rt uklar n\u00e5r det gjelder hvilke krav som vil stilles til oppf\u00f8lging av statlige bevilgninger og hvor fritt fylkeskommunene vil st\u00e5 til \u00e5 forvalte sin del av tilskuddet. Fylkeskommunene understreker at de m\u00e5 ha stor r\u00e5derett over hvordan tilskudd til museene i fylket skal fordeles, og at den enkelte fylkeskommune selv m\u00e5 f\u00e5 avgj\u00f8re hvordan den vil organisere sitt museumsvesen for \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av de ressursene som tildeles fagomr\u00e5det.\n\n## Fordeling av spillemidler til anleggsform\u00e5l og tilskudd til lokale og regionale kulturbygg\n\nFylkeskommunene er bemyndiget til \u00e5 foreta detaljfordeling av de spillemidler som hvert \u00e5r stilles til disposisjon for det enkelte fylke for utbygging av anlegg for idrett og friluftsliv. Disse midlene kan etter gjeldende regelverk ikke nyttes til aktivitet. Tilsvarende har fylkeskommunene ansvaret for fordeling av den tildelte rammen til lokale og regionale kulturbygg.\n\nFylkeskommunene reagerer p\u00e5 at de prosedyrer og krav for behandling av s\u00f8knader som Kulturdepartementet har fastsatt, gir det enkelte fylke lite handlingsrom for lokale tilpasninger. Det vises til at flere fylkeskommuner i dag lager planer for idretts- og friluftsliv som er like mye aktivitetsrettet som anleggsrettet, fordi man har erkjent at anlegg ikke er nok for \u00e5 skape aktivitet. For \u00e5 kunne gi et best mulig tilbud innenfor idretts- og friluftsliv til befolkningen mener derfor fylkeskommunene at de selv m\u00e5 f\u00e5 avgj\u00f8re om spillemidlene skal g\u00e5 til anlegg eller aktivitet. Ved en slik r\u00e5derett over spillemidlene inklusive renteinntektene kan det regionale niv\u00e5et utforme sin egen idretts- og friluftspolitikk. I tillegg mener fylkeskommunene at de b\u00f8r overta ansvaret for midlene til friluftsrettede tiltak som i dag forvaltes av fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling. Det vil etter fylkeskommunenes vurdering gj\u00f8re det mulig i st\u00f8rre grad \u00e5 se disse midlene i sammenheng med bruken av spillemidler til friluftsanlegg, og legge grunnlaget for en regional idretts- og friluftslivspolitikk.\n\nDepartementet p\u00e5 sin side peker p\u00e5 at de fastsatte prosedyrene og fordelingsreglene skal sikre at detaljfordelingen f\u00f8lger overordnede m\u00e5lsettinger p\u00e5 omr\u00e5det. Kulturdepartementet mener at dagens regelverk inneb\u00e6rer at fylkeskommunene har stor frihet innenfor regelverket, men viser til at fylkeskommunene i varierende grad utnytter sine muligheter til \u00e5 drive anleggspolitikk. I innspill til utvalget gir Kulturdepartementet uttrykk for at delegeringen av detaljfordelingen og forh\u00e5ndsgodkjenningen i kommunene etter deres vurdering fungerer tilfredsstillende.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nI l\u00f8pet av de 10 siste \u00e5rene har det skjedd betydelige endringer innenfor kulturomr\u00e5det. Ikke minst har kompetansen og profesjonaliteten innenfor kultursektoren \u00f8kt betraktelig lokalt og regionalt. Den lokale og regionale kulturen er styrket, og mangfoldet er blitt st\u00f8rre. Kulturens betydning for lokal og regional utvikling har blitt viet stadig st\u00f8rre oppmerksomhet. B\u00e5de kommuner og fylkeskommuner har sett behovet for \u00e5 drive aktivt kulturpolitisk arbeid innenfor rammen av et tverrsektorielt utviklingsarbeid. Utvalget \u00f8nsker \u00e5 understreke kulturpolitikkens sektorovergripende betydning, og mener at den fremtidige oppgave- og ansvarsfordelingen p\u00e5 kulturomr\u00e5det m\u00e5 legge til rette for at kommunesektoren kan se sin satsing p\u00e5 kultur i sammenheng med sitt lokale og regionale utviklingsarbeid.\n\nFor at kommunene og det regionale folkevalgte niv\u00e5 skal v\u00e6re i stand til \u00e5 sette sin satsing p\u00e5 kultur inn i en st\u00f8rre helhet og foreta \u00f8nskede lokale og regionale tilpasninger, kreves det etter utvalgets vurdering st\u00f8rre lokalt og regionalt handlingsrom enn det kommunesektoren har i dag. Selv om omr\u00e5det i dag er lite lovregulert inneb\u00e6rer utformingen av de \u00f8konomiske virkemidlene at staten legger sterke f\u00f8ringer p\u00e5 kommunesektorens arbeid. Et eksempel er spillemidler til idrettsanlegg i kommunene. Videre mener utvalget at mange av tilskuddsordningene som i dag er \u00f8remerkede b\u00f8r innlemmes i inntektssystemet. Det gjelder f.eks. tilskudd til lokale og regionale kulturbygg, tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver og tilskuddsordning for museer. Utvalget kan vanskelig se at nasjonale hensyn kan tilsi en s\u00e5 sterk statlig styring som det man har i dag av de \u00f8konomiske virkemidlene. Utvalget vil be om at man i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om kulturpolitikken foretar en bred gjennomgang av tilskuddsordningene p\u00e5 kulturomr\u00e5det med sikte p\u00e5 \u00e5 forenkle og redusere den statlige styringen betraktelig, og gi det lokale og regionale niv\u00e5 st\u00f8rre handlingsrom ved \u00e5 overlate et st\u00f8rre ansvar for forvaltning av \u00f8konomiske virkemidler til kommunesektoren.\n\nNasjonal koordinering av begrensede ressurser p\u00e5 kulturomr\u00e5det har v\u00e6rt vurdert som viktig for \u00e5 sikre at ressursene utnyttes best mulig og unng\u00e5 at innsatsen blir for fragmentert. Nasjonal styring har ogs\u00e5 v\u00e6rt sett p\u00e5 som viktig i forhold til \u00e5 legge til rette for nyskaping og formidling av profesjonell kunst innen ulike kunstformer. Etter utvalgets vurdering avhenger behovet for nasjonal koordinering av hvordan det regionale niv\u00e5et organiseres. Dersom antall regionale enheter reduseres og regionene f\u00e5r et st\u00f8rre ansvar for regionale utviklingsoppgaver, som kultursektoren er en viktig del av, vil behovet for nasjonal koordinering minske.\n\nFlertallet i utvalget (alle unntatt Leschbrandt) mener det er naturlig at regionene f\u00e5r et st\u00f8rre ansvar for region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner innenfor omr\u00e5dene scenekunst, musikk, museum og billedkunst. Det vil legge til rette for at regionene kan drive et aktivt kulturpolitisk arbeid innenfor et st\u00f8rre tverrsektorielt utviklingsarbeid. Utvalget antar at oppgave- og ansvarsdelingen for funksjonsfordelingsinstitusjonene vil bli n\u00e6rmere dr\u00f8ftet i de kommende stortingsmeldingene om kultur og scenekunst, og \u00f8nsker \u00e5 understreke betydningen av at det regionale folkevalgte niv\u00e5et fremover gis et reelt ansvar i forhold til disse institusjonene.\n\nVidere mener flertallet i utvalget (medlemmene Austeng, Dalane, Fjell, Fluge, Hagen, M\u00f8rum, Sundsb\u00f8, Wilhelmsen og Aalbu) at de sterke signalene fra fylkeskommunene om at det er behov for \u00e5 redefinere riksinstitusjonenes rolle m\u00e5 f\u00f8lges opp. Utvalget er kjent med at riksinstitusjonene, bl.a. gjennom sitt strategiarbeid, har vurdert egen virksomhet og funksjoner. Ut fra de innspillene utvalget har mottatt mener imidlertid flertallet i utvalget at det er behov for en st\u00f8rre gjennomgang av riksinstitusjonenes rolle fremover. Flertallet mener bl.a. det b\u00f8r vurderes om ikke deler av de \u00f8konomiske midlene som de tre riksinstitusjonene r\u00e5r over i dag, b\u00f8r overf\u00f8res til det regionale niv\u00e5, slik at det regionale folkevalgte niv\u00e5 blir ansvarlig for \u00e5 bestille profesjonelle kulturtilbud ut fra regionale prioriteringer og behov. P\u00e5 bakgrunn av at det regionale folkevalgte niv\u00e5 er en sentral samarbeidspartner for riksinstitusjonene forutsetter flertallet at regionene trekkes inn i dette arbeidet.\n\nMindretallet (medlemmene Hel\u00f8e, Leschbrandt og Aasland) vil peke p\u00e5 den viktige rolle kunstinstitusjonene spiller for \u00e5 sikre kvalitet og profesjonalitet i kunsten. De skal ivareta nasjonale og allmenne verdier og dessuten fornye og vie plass til nye verdier og verdisyn. De skal gjenskape og formidle kulturarven og bidra til nasjonal og spr\u00e5klig identitet. De skal presentere norsk kultur i det internasjonale samfunn og derigjennom fremme landets omd\u00f8mme i utlandet. De skal s\u00f8rge for at internasjonale impulser f\u00e5r innpass og formidles til et norsk publikum. De profesjonelle teatre, operaer og orkestrene er ryggraden i landets kulturelle infrastruktur. Det er fra dem mediebedriftene, den kommersielle underholdningsindustrien og nye kunstinstitusjoner oftest rekrutterer sine ut\u00f8vere og ledere. Riksinstitusjonene, de regionale teatrene og orkestrene, sammen med de frie teatergruppene, er gjensidig avhengige av hverandre som premissleverand\u00f8rer og samarbeidspartnere om landsdekkende formidling. Sammen er de viktige diskusjonspartnere i den evige kulturpolitiske dialog mellom sentrum og distrikt. Et felles m\u00e5l er \u00e5 gj\u00f8re kunst tilgjengelig for alle. S\u00e6rlig viktig er det \u00e5 n\u00e5 grupper som i liten grad har f\u00e5tt tilgang til kunst. Basis for all virksomhet skal v\u00e6re kvalitet, originalitet og perfeksjon. Dette er verdier som et hvert samfunn er avhengig av for \u00e5 n\u00e5 videre, finne nye veier, nye ideer og innfallsvinkler. En eventuell styrking av den regionale kulturinnsatsen p\u00e5 bekostning av de nasjonale kunstinstitusjonene vil etter mindretallets vurdering svekke den skj\u00f8re balansen som er mellom kunstarter og virkeformer. Medlemmene Hel\u00f8e og Aasland mener at midler til en eventuell sterkere regional satsing enten m\u00e5 hentes gjennom \u00f8kte overf\u00f8ringer og/eller lokale omprioriteringer.\n\n## 9.11 Barne- og familieforvaltningen\n\n## 9.11.1 Barnevern\n\nAnsvar for lovp\u00e5lagte barnevernoppgaver er lagt til staten, fylkeskommunen og kommunen. Fylkesmannen har et tilsynsansvar og er klageinstans for enkelte vedtak truffet av barneverntjenesten. Fylkesnemnda, som er et uavhengig statlig forvaltningsorgan, har ansvar for \u00e5 treffe vedtak om en rekke tiltak etter loven (f\u00f8rst og fremst i s\u00e5kalte tvangssaker). Fylkeskommunen har ansvaret for etablering og drift av institusjoner for barn og ungdom som omfattes av barnevernloven, og for \u00e5 bist\u00e5 kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet. Kommunen har ansvaret for alle de oppgavene som er omhandlet i barnevernloven som ikke er lagt til fylkeskommunen eller et statlig organ. Dette inneb\u00e6rer at det vesentligste av barnevernoppgavene er et kommunalt ansvar. For \u00e5 ansvarliggj\u00f8re kommunene \u00f8konomisk i forhold til bruk av fylkeskommunale tiltak, er det innf\u00f8rt en ordning med kommunal delbetaling. For en n\u00e6rmere omtale av ansvars- og oppgavefordelingen vises det til kapittel 14.\n\nDe innspillene utvalget har mottatt kan tyde p\u00e5 at barnevernomr\u00e5det er et av de omr\u00e5dene hvor det er behov for \u00e5 se p\u00e5 oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunen og fylkeskommunen, bl.a. ser det ut til at den kommunale delbetalingen kan bidra til \u00e5 skape konflikter mellom forvaltningsniv\u00e5ene.\n\nI januar 1999 ble det satt ned et offentlig utvalg (Befring-utvalget) som fikk i mandat \u00e5 foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av barnevernets forutsetninger, virkem\u00e5ter, resultater og reformbehov. Som et av punktene i mandatet var utvalget bedt om \u00e5 se p\u00e5 ansvarsforhold og samarbeid, bl.a. mellom forvaltningsniv\u00e5ene. Utvalget avga sin utredning 2. mai 2000. Oppgavefordelingsutvalget vil i sin dr\u00f8fting av problemene innenfor barnevernomr\u00e5det i stor grad bygge p\u00e5 denne utredningen.\n\nBefring-utvalget skriver i sin utredning at det synes \u00e5 v\u00e6re en del misn\u00f8ye knyttet til samarbeidet mellom barneverntjenesten i kommunene og fylkesbarnevernet. Mye tid og ressurser brukes p\u00e5 \u00e5 avklare \u00f8konomi (hvem som skal betale) og ansvar (hvem som har ansvar for tiltak og oppf\u00f8lging etter at plassering er foretatt). I f\u00f8lge utvalget knytter problemene seg s\u00e6rlig til valg av tiltak og kostnader for ungdom med atferdsproblemer.\n\nBarnevernet har en ansvars- og myndighetsfordeling mellom kommune og fylkeskommune som skiller seg fra andre omr\u00e5der innenfor helse- og sosialsektoren (unntatt rusmiddelomsorgen). Mens fylkeskommunen p\u00e5 de \u00f8vrige omr\u00e5dene har ansvar for spesialisthelsetjenester, har den i barnevernet et omfattende ansvar for omsorgstjenester. Denne s\u00e6rpregede ansvarsfordelingen er i forarbeidene til barnevernloven begrunnet med at antallet institusjonsplasserte barn og ungdom totalt sett er lite, at drift av barneverninstitusjoner er en spesialisert virksomhet som krever h\u00f8y faglig kompetanse og at den enkelte kommune vil ha vanskeligheter med \u00e5 bygge opp et tilstrekkelig omfattende og differensiert nok institusjonstilbud.\n\nEtter Befring-utvalgets vurdering henger problemene knyttet til betalingsordninger og ansvarsdeling sammen med at det er det kommunale barnevernet som bestemmer hvilket tiltak som er best egnet, og hvilken lovparagraf som skal benyttes som beslutningsunderlag. Fylkesnemnda bestemmer etter innstilling fra kommunen hvem som skal plasseres i de tiltak fylkeskommunen driver eller har ansvar for \u00e5 finansiere. Ordningen med at fylkesnemnda og kommunene kan forplikte fylkeskommunen \u00f8konomisk bryter med det finansielle ansvarsprinsipp. I barnevernlovens forarbeider ble det begrunnet med at alle barn som har behov for tiltak fra barnevernet skal f\u00e5 rett hjelp til rett tid.\n\nNiv\u00e5et p\u00e5 den kommunale delbetalingen inneb\u00e6rer at det ofte er \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt for kommunene \u00e5 satse p\u00e5 plassering i fylkeskommunale tiltak heller enn lokal tiltaksutvikling. Fylkeskommunene har p\u00e5 sin side ikke bygget ut det antall plasser som ettersp\u00f8rres, noe som har f\u00f8rt til et stort uregulert privat institusjonsmarked som barneverntjenesten har liten styring med, b\u00e5de \u00f8konomisk og faglig. Befring-utvalgets vurdering er at den kommunale delbetalingen i dag ikke i tilstrekkelig grad oppmuntrer til faglig god innsats og tiltaksutvikling p\u00e5 kommunalt niv\u00e5. P\u00e5 den annen side vil en for h\u00f8y kommunal egenandel kunne bidra til at kommunen av \u00f8konomiske \u00e5rsaker velger ikke \u00e5 flytte et barn fra hjemmet.\n\nFor \u00f8vrig peker Befring-utvalget p\u00e5 f\u00f8lgende utilsiktede virkninger av dagens ansvarsdeling:\n\n - *Forholdet til grunnskolen:* Fylkeskommunen har ansvaret for barn som er plassert i sosiale eller medisinske institusjoner, mens kommunen har ansvaret for barn som bor hjemme og som er i hjelpetiltak eller i ulike former for fosterhjem. Av \u00f8konomiske \u00e5rsaker kan kommunene derfor foretrekke en institusjonsplassering, mens fylkeskommunen \u00f8nsker plassering i fosterhjem.\n\n - *Fosterbarn med funksjonshemninger:* Kommune og fylkeskommune kan v\u00e6re uenige om hvilke forsterkningsbehov for fosterbarn som skyldes funksjonshemning og hvilke som skyldes omsorgssvikt. Dersom funksjonshemningen skyldes omsorgssvikten, er fylkeskommunen refusjonspliktig overfor kommune. Et spesielt problem er ansvaret for fosterbarn med funksjonshemninger som bor i andre kommuner enn omsorgskommunen.\n\n - *Overlapping mellom barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet:* Ved plassering i et fylkeskommunalt barne- og ungdomshjem betaler kommunen egenandel, men ved plassering i et barne- og ungdomspsykiatriskhjem betaler den ingen ting.\n\n - *Fosterhjem:* Delt ansvar for fosterhjemmene mellom forvaltningsniv\u00e5ene, f\u00f8rer etter Befring-utvalgets vurdering til enkelte konflikter, dobbeltarbeid og kan oppleves som slitsomt fra fosterhjemmenes side.\n\n - *Familiebaserte tiltak som alternativ til institusjonsplassering:* Disse tiltakene er i stor grad utviklet av det fylkeskommunale barnevernet. I lovens forstand er disse tiltakene fosterhjem, men kommunene har ansvaret for bl.a. grunnskoleundervisning. Kommunenes befatning med tiltakene synes stort sett \u00e5 v\u00e6re ved plassering av barn.\n\n - *Multisystemisk terapi (MST):* Som f\u00f8lge av at MST skal hjemles i barnevernloven er det kommunen som m\u00e5 fatte vedtak om at det skal iverksettes i den enkelte familie, men ansvaret for tiltaket er lagt til fylkeskommunen. Det er ogs\u00e5 fylkeskommunen som bestemmer hvem som skal f\u00e5 tilbud om MST og hvem som skal henvises til andre tilbud, eventuelt avvises. I f\u00f8lge Befring-utvalget er det her innf\u00f8rt en fylkeskommunal styringsmulighet over inntak som ikke gjelder for \u00f8vrig. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00f8konomisk ansvarsfordeling skiller MST seg fra de vanlige bestemmelsene.\n\n - *Private tiltak i forhold til ungdom som plasseres med hjemmel i \u00bbatferdsbestemmelsene\u00bb i barnevernloven:* Det er gitt muligheter for etablering og bruk av slike tiltak uten at disse tiltakene har driftsavtale med fylkeskommunen. Ogs\u00e5 ved bruk av disse tiltakene er det imidlertid barneverntjenesten i kommunen eller fylkesnemnda som fatter vedtak om plassering og plasseringens lengde, mens st\u00f8rsteparten av utgiftene faller p\u00e5 fylkeskommunen.\n\nGenerelt mener Befring-utvalget at det har vist seg at spesielt de sm\u00e5 kommunene har problemer med \u00e5 f\u00e5 etablert, vedlikeholdt og videreutviklet kompetansen i barnevernet. Videre viser utvalgets utredning at det ikke bare er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til gode samarbeidsforhold mellom forvaltningsniv\u00e5ene. Mange problemer skyldes ogs\u00e5 manglende koordinering internt i kommunen og fylkeskommunen.\n\nFor \u00e5 redusere problemene som er beskrevet over har Befring-utvalget foresl\u00e5tt f\u00f8lgende tiltak av s\u00e6rlig relevans i forhold til Oppgavefordelingsutvalgets mandat:\n\n - Det b\u00f8r iverksettes en utredning med tanke p\u00e5 forenkling, b\u00e5de av lov- og regelverk og av forvaltningsmessige sider av barnevernet.\n\n - Det b\u00f8r vurderes om ansvaret for beslutninger om barn og unge skal f\u00e5 tilgang til fylkeskommunale plasseringstilbud, og som ikke avgj\u00f8res av fylkesnemnda, b\u00f8r flyttes fra det kommunale til det fylkeskommunale barnevernet. I den sammenheng b\u00f8r det ogs\u00e5 vurderes hvem som skal ha ansvaret for akuttplasseringer.\n\n - Tilskudds- og refusjonsordninger b\u00f8r tilrettelegges slik at de oppmuntrer til bruk av familie- og n\u00e6rmilj\u00f8baserte tiltak fremfor plasseringstiltak, og at en unng\u00e5r \u00bbfjernplasseringer\u00bb over fylkesgrenser. Etter utvalgets vurdering forutsetter det en heving av den n\u00e5v\u00e6rende satsen for kommunal egenbetaling ved bruk av fylkeskommunale barneverntjenester. Det b\u00f8r innf\u00f8res statlige stimuleringstilskudd for adekvate lokale initiativ.\n\n - Det b\u00f8r iverksettes fors\u00f8k med fylkeskommunal bistand til kommuner i tvangssaker og andre kompliserte saker.\n\n - Det er generelt sett behov for \u00e5 \u00f8ke fylkeskommunenes veilednings- og konsultasjonskapasitet til kommunene.\n\n - Oppf\u00f8lging av fosterforeldre flyttes til fylkeskommunen.\n\n - Det \u00e5pnes for at fylkeskommunen kan avgj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 sette inn forsterkningstiltak der det er uenighet mellom kommune og fosterforeldre.\n\n - Forholdene for fosterbarn med funksjonshemninger b\u00f8r utredes.\n\nGenerelt \u00f8nsker Befring-utvalget at barn og ungdoms rett til barneverntjenester lovfestes.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nUtvalget mener Befring-utvalgets utredning viser at det med dagens kommuneinndeling vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 overf\u00f8re hele ansvaret for barnevernet til kommunene. Utvalget anser det heller ikke som aktuelt at kommunene skal fratas et hovedansvar for barnevernet siden dette er en tjeneste hvor n\u00e6rhet til brukerne er sv\u00e6rt viktig, og ansvaret for tjenesten derfor b\u00f8r legges til laveste effektive niv\u00e5, jf. retningslinje 1 for oppgavefordeling. Gitt at ansvaret for barneverntjenesten ogs\u00e5 fremover skal deles mellom forvaltningsniv\u00e5ene er det etter utvalgets vurdering n\u00f8dvendig \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 redusere de utilsiktede virkningene man i dag ser av oppgave- og ansvarsdeling, bl.a. som f\u00f8lge av at det finansielle ansvarsprinsippet er brutt.\n\nUtvalget mener at det viktigste tiltaket som kan iverksettes for \u00e5 redusere utilsiktede virkninger av oppgave- og ansvarsdelingen, er \u00e5 foreta endringer i den kommunale delbetalingsordningen og heve satsene vesentlig, slik at kommunene i st\u00f8rst mulig grad vurderer hjelpetilbudene p\u00e5 grunnlag av tilbudenes faktiske kostnader. Dette vil v\u00e6re et egnet tiltak for \u00e5 redusere ansvarsuklarheter og fjerne utilsiktede virkninger av oppgavefordelingen uansett om det er det regionale folkevalgte niv\u00e5et eller staten som har ansvaret for 2. linjetjenestene innenfor barnevernet. Slik delbetalingsordningen fungerer i dag kan den gi kommunene incitamenter til \u00e5 velge/anbefale tiltak ut fra \u00f8konomiske motiv.\n\nUtvalget ser at de mindre kommunene kan ha problemer med \u00e5 tilegne seg tilstrekkelig faglig kompetanse p\u00e5 barnevernomr\u00e5de. P\u00e5 den bakgrunn st\u00f8tter utvalget Befring-utvalgets forslag om at det b\u00f8r iverksettes fors\u00f8k med bistand til kommuner fra det regionale folkevalgte niv\u00e5et i tvangssaker og andre komplisert saker, og at det folkevalgte niv\u00e5ets veilednings- og konsultasjonskapasitet til kommunene generelt b\u00f8r \u00f8kes.\n\nI tr\u00e5d med utvalgets generelle holdning mener utvalget at fylkesmannens oppgaver p\u00e5 barnevernomr\u00e5det b\u00f8r avgrenses til tilsyn, kontroll og klage, samt veiledning overfor kommunesektoren knyttet til lov- og regelverk og informasjon om nasjonale m\u00e5lsettinger.\n\n## 9.11.2 Barnehager\n\nBarnehageloven legger det overordnede ansvaret for utbygging og drift av barnehager p\u00e5 kommunene. I tillegg har kommunene myndighetsansvar for kommunal og ikke-kommunale barnehager. Det er kommunene som godkjenner barnehager, f\u00f8rer tilsyn med driften og gir rettledning. Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak. Videre har fylkesmannen et veiledningsansvar overfor kommuner og eiere av virksomheter etter barnehageloven. Fylkesmannen kan ogs\u00e5 p\u00e5 eget initiativ f\u00f8re tilsvarende tilsyn med barnehager som kommunen. Forvaltningen av de statlige tilskuddene til de kommunale og private barnehagene er delt mellom fylkesmannen og kommunen. For en n\u00e6rmere omtale vises det til kapittel 14.\n\nIngen av de instansene som har kommet med innspill til utvalget har ment at det er behov for st\u00f8rre endringer i dagens oppgavefordeling innenfor barnehagesektoren. Generelt er inntrykket at dagens oppgavefordeling fungerer godt. Fra kommunesektorens side er det imidlertid gitt uttrykk for at det kan v\u00e6re behov for \u00e5 gjennomg\u00e5 dagens oppgavefordeling med sikte p\u00e5 \u00e5 fjerne det man oppfatter som dobbeltarbeid mellom staten og kommunene, samt \u00e5 tydeliggj\u00f8re ansvarsforholdene mellom de to forvaltningsniv\u00e5ene p\u00e5 enkelte omr\u00e5der. I andre sammenhenger enn i sine innspill til utvalget har kommunesektoren gitt uttrykk for at driftstilskudd til barnehager b\u00f8r innlemmes i inntektssystemet.\n\nKonkret nevner kommunene forvaltningen av statlige tilskudd som et omr\u00e5de hvor det etter deres vurdering utf\u00f8res un\u00f8dig dobbeltarbeid, bl.a. i forhold til \u00e5 kontrollere opplysninger knyttet til st\u00f8nadsgrunnlaget for private barnehager.\n\nI St.meld. nr. 27 (1999-2000) *Barnehage til beste for barn og foreldre* dr\u00f8ftes tilskuddsordningene til barnehageform\u00e5l. Regjeringen uttaler i meldingen at den \u00f8nsker \u00e5 legge det ordin\u00e6re driftstilskuddet inn som en del av rammeoverf\u00f8ringene til kommunene fra det tidspunkt en har oppn\u00e5dd full behovsdekning. N\u00e5r det gjelder \u00f8vrige statlige tilskudd til barnehager (f.eks. tilskudd til tiltak for funksjonshemmede og tilskudd til tospr\u00e5klige assistenter) mener regjeringen det er \u00f8nskelig \u00e5 utrede n\u00e6rmere hvilke konsekvenser en innlemming vil ha. Selv om Barne- og familiedepartementet overfor utvalget har gitt uttrykk for at dagens regelverk for det ordin\u00e6re driftstilskuddet er sv\u00e6rt detaljert og arbeidskrevende, er det i meldingen ikke foresl\u00e5tt forenklinger i forhold til dagens praksis i perioden frem til en eventuell innlemming i rammetilskuddet finner sted. I Innst. S. nr. 270 (1999-2000) uttaler et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen at det ikke \u00f8nsker \u00e5 vurdere finansieringen av barnehager n\u00e5, men ber regjeringen komme tilbake til dette sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5r full behovsdekning er en realitet.\n\nN\u00e5r det gjelder behovet for \u00e5 tydeliggj\u00f8re dagens ansvarsforhold mellom kommunen og fylkesmannen, er det tre forhold som er trukket frem. Det f\u00f8rste gjelder kontroll med det statlige driftstilskuddet til barnehager. Barnehageloven sier ikke noe om dette, men departementet ber \u00e5rlig kommunene innhente \u00e5rsregnskap for ikke-kommunale barnehager og kontrollere disse. For kommunene fremst\u00e5r det imidlertid som uklart hvilket ansvar de har for eventuelt \u00e5 gripe inn overfor private barnehager. P\u00e5 bakgrunn av at det ikke finnes en klar hjemmel for tilsyn med statlige driftstilskudd fremmet Barne- og familiedepartementet i Ot.prp. nr. 35 (1996-97) forslag om \u00e5 gi kommunene denne oppgaven gjennom endring av \u00a7 10 i barnehageloven. Forslaget fra regjeringen fikk ikke flertall i Stortinget. Stortinget vedtok isteden \u00e5 legge denne kontrolloppgaven til fylkesmennene. Flertallets begrunnelse var at fylkesmannen som uavhengig instans kunne s\u00f8rge for lik kontroll med kommunale og ikke-kommunale barnehager. Barne- og familiedepartementet har imidlertid ikke sanksjonert dette vedtaket, fordi lovteksten etter stortingsvedtaket i f\u00f8lge St.meld. nr. 27 (1999-2000) virker noe uklar i forhold til de oppgavene og den rollen fylkesmannen har. I f\u00f8lge departementet har man ogs\u00e5 \u00f8nsket \u00e5 se dette i et helhetlig barnehagepolitisk perspektiv. Det vises videre til at dersom forslaget om \u00e5 innlemme driftstilskuddet til barnehager i inntektssystemet f\u00e5r tilslutning, kommer ordningen med \u00f8remerket tilskudd bare til \u00e5 eksistere i noen f\u00e5 \u00e5r til, og at det derfor kan synes lite hensiktsmessig \u00e5 legge nye kontrolloppgaver til fylkesmannen n\u00e5. Regjeringen varsler i nevnte stortingsmelding at den vil fremme en odelstingsproposisjon om denne saken.\n\nDet andre omr\u00e5det hvor kommunene oppfatter at ansvarsforholdene er uklare, gjelder tilsyn med barnehager. Kommunen har etter \u00a7 10 f\u00f8rste ledd i barnehageloven ansvar for \u00e5 f\u00f8re det lokale tilsyn. Andre ledd i samme paragraf gir imidlertid fylkesmannen den samme tilsynskompetansen som kommunene. Fra kommunesiden er det gitt uttrykk for at det er behov for \u00e5 klargj\u00f8re hvilken rolle fylkesmannens tilsyn skal ha i forhold til kommunens tilsynsvirksomhet. Problemstillingen er s\u00e5 vidt ber\u00f8rt i St.meld. nr. 27 (1999-2000) hvor det heter at tilsyn fra fylkesmannen i praksis er mest aktuelt der kommunen er eier av barnehagen. Noe n\u00e6rmere dr\u00f8fting av forhold mellom tilsyn fra henholdsvis kommunen og fylkesmannen er imidlertid ikke foretatt. I forhold til kommunenes ansvar understreker regjeringen i meldingen at kommunene m\u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 styrke sin myndighetsrolle, bl.a. i forhold til tilsyn og rettledning, og ansvaret for planlegging og dimensjonering av en helhetlig barnehagesektor.\n\nDet tredje omr\u00e5det gjelder utviklingsoppgaver innenfor barnehagesektoren. Fylkesmennene har hatt en sentral rolle i utviklingen og utbyggingen av sektoren. I Barne- og familiedepartementets St.prp. nr. 1 (1999-2000) heter det at fylkesmennene ogs\u00e5 i 2000 skal f\u00f8lge opp kommunene med sikte p\u00e5 \u00e5 utvikle et helhetlig barnehagetilbud. Fylkesmennene skal bl.a. legge til rette for fortsatt kvalitetsutvikling i barnehagene, og v\u00e6re p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt behovs- og brukerunders\u00f8kelser. Videre skal fylkesmennene bidra til \u00e5 tilrettelegge tilbud for barn med s\u00e6rskilte behov. Fylkesmennenes ansvar for utviklingsoppgaver innenfor barnehagesektoren oppleves av enkelte kommuner som problematisk, b\u00e5de i forhold til fylkesmannens rolle som klage- og tilsynsinstans og i forhold til at det kan bidra til \u00e5 utydeliggj\u00f8re kommunenes utviklingsansvar som barnehageeier og veileder overfor private barnehager. P\u00e5 den bakgrunn mener man at fylkesmennenes ansvar innenfor barnehagesektoren b\u00f8r begrenses og rollene mellom forvaltningsniv\u00e5ene tydeliggj\u00f8res.\n\nI St.meld. nr. 27 (1999-2000) varsler regjeringen at den vil komme med forslag om \u00e5 lovfeste en plikt for kommunene til \u00e5 tilby barnehageplass til alle familier som \u00f8nsker det, n\u00e5r sektoren er fullt utbygd. Det varsles videre at regjeringen ogs\u00e5 vil komme med forslag om en lovfestet plikt for kommunene til \u00e5 inng\u00e5 samarbeid med private barnehager som er med i planene for barnehagesektoren i kommunen. Regjeringen legger i meldingen til grunn at de private barnehagene som inng\u00e5r en samarbeidsavtale med kommunen, m\u00e5 f\u00e5 \u00f8konomisk st\u00f8tte og annen oppf\u00f8lging tilsvarende de oppgavene og pliktene de tar p\u00e5 seg p\u00e5 lik linje med de kommunale barnehagene. Dersom kommunene blir p\u00e5lagt \u00e5 inng\u00e5 samarbeid med private barnehager, og kommunene forutsettes \u00e5 st\u00f8tte de private barnehagene \u00f8konomisk og p\u00e5 annen m\u00e5te p\u00e5 lik linje med sine egne barnehager, inneb\u00e6rer det nye, statlige f\u00f8ringer for hvordan kommunene skal oppfylle m\u00e5lsettingene for barnehagesektoren (eventuelt sin lovmessige plikt om \u00e5 tilby barnehageplass). Disse kravene kan begrense kommunenes handlingsrom og muligheter for lokale tilpasninger, og slik sett st\u00e5 i motstrid til et \u00f8nske om \u00e5 styrke det kommunale selvstyret og gi kommunene et reelt ansvar for de oppgaver de er tillagt. I Innst. S. nr. 270 (1999-2000) ber et flertall i komiteen om at regjeringen snarest mulig legger frem en sak om plikt for kommunene til \u00e5 tilby barnehageplass til alle som \u00f8nsker det. Et flertall i komiteen er i utgangspunktet positiv til \u00e5 p\u00e5legge kommunene \u00e5 inng\u00e5 samarbeidsavtaler med private barnehager, men ser dette og et eventuelt krav om \u00e5 likebehandle kommunale og private barnehager som en s\u00e5 omfattende endring at det ber regjeringen komme tilbake til saken. Et annet flertall g\u00e5r i mot lovfestet p\u00e5legg for kommunene om \u00e5 inng\u00e5 samarbeid med private barnehager, men st\u00f8tter m\u00e5let om at kommunene skal dekke 30 prosent av utgiftene til b\u00e5de offentlige og private barnehager, og ber regjeringen vurdere ulike virkemidler for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nUt fra de synspunkter utvalget har f\u00e5tt inn ser ikke utvalget behov for st\u00f8rre endringer i dagens oppgavefordeling innenfor barnehagesektoren. Utvalget mener imidlertid at de innspillene utvalget har mottatt viser at det er behov for \u00e5 tydeliggj\u00f8re ansvarsforholdene mellom kommunene og staten p\u00e5 enkelte omr\u00e5der. Det gjelder bl.a. kommunenes rolle som kontrollorgan for ikke-kommunale barnehager og forholdet mellom kommunenes og fylkesmennenes tilsynsvirksomhet.\n\nUtvalget mener at fylkesmannen b\u00f8r v\u00e6re ansvarlig for \u00e5 f\u00f8re kontroll og tilsyn med alle barnehager, gi veiledning i forhold til lov- og regelverk og informasjon om nasjonale m\u00e5lsettinger. Utvalget vil i den forbindelse p\u00e5peke at dersom kommunene har en godt utviklet internkontroll i forhold til egne barnehager, kan det redusere behovet for statlig tilsyn og kontroll med disse barnehagene. I tr\u00e5d med utvalgets generelle synspunkt om at det er behov for \u00e5 redusere statens styring, mener utvalget at det ogs\u00e5 p\u00e5 barnehagesektoren b\u00f8r vurderes om lov- og regelverk kan forenkles.\n\nKommunene b\u00f8r v\u00e6re ansvarlig for \u00e5 gi faglig veiledning til b\u00e5de private og kommunale barnehager. Av hensyn til \u00e5 legge til rette for en klar rolledeling mellom kommunen og fylkesmannen, mener utvalget at fylkesmannen ikke b\u00f8r tillegges oppgaver som utydeliggj\u00f8r kommunenes utviklingsansvar for barnehagesektoren.\n\nAv hensyn til det lokale selvstyre mener utvalget at det ikke b\u00f8r lovfestes en plikt for kommunene til \u00e5 tilby barnehageplasser. Av samme grunn mener utvalget at dersom kommunene f\u00e5r en lovmessig plikt til \u00e5 tilby barnehageplasser, m\u00e5 de st\u00e5 fritt til \u00e5 bestemme hvordan de skal oppfylle denne plikten. Utvalget ser det derfor ikke som \u00f8nskelig at kommunene p\u00e5legges en plikt til \u00e5 inng\u00e5 samarbeidsavtaler med private barnehager, eller at det gis formelt p\u00e5legg til kommunene om \u00e5 likebehandle ikke-kommunale og kommunale barnehager.\n\nFlertallet i utvalget (alle utenom Leschbrandt) mener at driftstilskuddet til barnehager b\u00f8r innlemmes i inntektssystemet s\u00e5 raskt som mulig, og at det ikke kan v\u00e6re grunn til \u00e5 vente til det tidspunkt en har oppn\u00e5dd full behovsdekning. Dersom innlemming f\u00f8rst skjer noe frem i tid mener flertallet at tilskuddsordningen b\u00f8r gjennomg\u00e5s med sikte p\u00e5 \u00e5 forenkle forvaltningen. Slik ordningen n\u00e5 er utformet er den meget arbeidskrevende, og den kan medf\u00f8re dobbeltarbeid mellom kommunene og staten.\n\nMedlemmet Leschbrandt mener de offentlige st\u00f8tteordningene til barnehagene b\u00f8r legges om slik at statstilskuddet og den kommunale st\u00f8tten samles i en statlig stykkpris som f\u00f8lger barnet til den barnehagen foreldrene velger, uavhengig av om denne er offentlig eller privat. En slik l\u00f8sning vil legge til rette for mangfold og valgfrihet i barnehagesektoren, legge til rette for \u00f8kt utbygging av plasser og likestille private og kommunale barnehager i forhold til \u00f8konomisk st\u00f8tte. Hun viser til at Stortinget gjennom behandlingen av barnehagemeldingen har vedtatt \u00e5 trappe opp statstilskuddet fra 40 til 50 prosent i l\u00f8pet av de neste fem \u00e5rene.\n\n## 9.12 Innkreving av skatt og avgifter\n\nKreditorer for de samlede skatteforpliktelser er staten, fylkeskommunene, kommunene og folketrygden. Overfor skattedebitor er det imidlertid i skattelovgivningen etablert en felles representant for skattekreditorene. I henhold til skattebetalingsloven er det en kommunal skatteoppkrever som p\u00e5 vegne av alle skattekreditorene utf\u00f8rer innkrevingsoppgavene og har kontrollfunksjoner overfor arbeidsgiverne. Den kommunale skatteoppkreveren er faglig underlagt Finansdepartementet, Skattedirektoratet og skattefogden. Det administrative ansvaret ligger i den enkelte kommune. For en n\u00e6rmere omtale av oppgavefordelingen vises det til kapittel 14.\n\nDet overordnede faglige ansvaret og det administrative ansvaret for fellesinnkrevingen er alts\u00e5 delt. Den manglende sammenheng mellom fordeling av oppgaver, muligheter for \u00e5 stille krav til oppgaveutf\u00f8relse, og sanksjonsmuligheter dersom oppgavene ikke l\u00f8ses tilfredsstillende, blir fremhevet som et problem i forhold til en s\u00e5 spesialisert og faglig basert oppgave som skatteinnkrevingen. Et annet forhold som oppleves problematisk gitt dagens ansvarsforhold, er at skatteutjevningen i inntektssystemet gir kommunene sv\u00e6rt begrensede \u00f8konomisk incitamenter til \u00e5 prioritere skatteinnkreving.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om fortsatt kommunalt ansvar for fellesinnkrevingen ble dr\u00f8ftet b\u00e5de i NOU 1993:1 *Reorganisering av skatte- og avgiftsadministrasjonen*, St.prp. nr. 44 (1993-94) *En felles skatte-, avgifts- og tolletat* og St.prp. nr. 41 (1995-96) *Om organiseringen av den statlige innbetalings- og innfordringsfunksjonen for skatter og avgifter mv.*.\n\nEt hovedargument for fortsatt kommunalt ansvar har v\u00e6rt at kommunene p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r et n\u00e6rt forhold til sitt eget inntektsgrunnlag og har muligheter til \u00e5 p\u00e5virke skatteinngangen. Dette argumentet svekkes imidlertid av at inntektssystemet gjennom inntektsutjevnende tilskudd kompenserer minsteinntektskommunene for sviktende skatteinngang. Det er ulike oppfatninger av hvorvidt omleggingen i det inntektsutjevnende tilskuddet p\u00e5 slutten av 1990-tallet har bidratt til \u00e5 svekke kommunenes \u00f8konomiske incitament ytterligere. Ved innf\u00f8ringen av inntektssystemet i 1986 falt 320 kommuner i kategorien \u00bbminsteinntektskommuner\u00bb. Disse kommunene fikk 100 prosent kompensasjon for skatteinngang lavere enn 89,7 prosent av landsgjennomsnittet. Etter omleggingen i 1997, hvor referanseniv\u00e5et (skatteinntekter under et gitt niv\u00e5 i forhold til landsgjennomsnittet) ble hevet, faller flere kommuner enn tidligere i kategorien minsteinntektskommuner 12. P\u00e5 den andre side kompenseres ikke minsteinntektskommunene lenger fullt ut for forskjellen mellom sin egen skatt og referanseniv\u00e5et, hvilket bidrar til \u00e5 styrke minsteinntektskommunenes \u00f8konomiske incitament til \u00e5 forest\u00e5 en effektiv innfordring. I \u00e5r 2001 vil kommuner med skatteinntekt lavere enn 110 prosent av landsgjennomsnittet f\u00e5 kompensert 90 prosent av forskjellen mellom dette referanseniv\u00e5et og egen skatteinntekt pr. innbygger. En annen endring som kan ha betydning for kommunenes \u00f8konomiske incitament til \u00e5 forest\u00e5 en effektiv skatteinnkreving er at kommunene fra og med 1999 ikke lenger f\u00e5r noen andel av selskapsskatten. Om disse endringene har hatt noen effekt totalt sett p\u00e5 kommunenes vilje til \u00e5 prioritere skatteinnkreving er usikkert.\n\nI tillegg til at kommunal fellesinnkreving gir kommunene et n\u00e6rt forhold til eget inntektsgrunnlag har det v\u00e6rt vist til at f\u00f8lgende hensyn kan tilsi en fortsatt kommunal oppgavel\u00f8sning:\n\n - De mindre kommunene gis mulighet til \u00e5 opprettholde bredden i administrasjonens \u00f8konomikompetanse.\n\n - De mindre kommunene kan sikre seg at skatte- og avgiftsadministrasjonen blir representert i egen kommune, bl.a. med tanke p\u00e5 \u00e5 beholde arbeidsplasser i kommunen.\n\n - Det vil fortsatt v\u00e6re behov for innfordringskapasitet og \u2013kompetanse for kommunale avgifter.\n\nDet har ogs\u00e5 v\u00e6rt trukket frem at kommunalt ansvar sikrer geografisk n\u00e6rhet til skatte- og avgiftssubjektene. Geografisk n\u00e6rhet kan gj\u00f8re innfordringsenhetenes arbeid mer form\u00e5lseffektivt ved \u00e5 gi st\u00f8rre innsikt i de lokale forholdene: God kjennskap til det lokale n\u00e6ringslivet, arbeidsgiverne og skattyternes \u00f8konomiske forhold og holdninger har betydning for riktig valg av innfordringstaktikk, for en hensiktsmessig dimensjonering av virkemidler, og for en fornuftig bruk av betalingsavtaler. Kontroll og innfordring er imidlertid sterkt regelstyrte oppgaver, og det er snevre grenser for hvilke hensyn som kan v\u00e6re relevante for en lokal innfordringsstrategi. Lokal tilpasning m\u00e5 derfor begrense seg til det som kan bidra til \u00f8kt m\u00e5loppn\u00e5else for innfordringen. Dette svekker samtidig det argumentet for kommunal tilknytning som gjelder effektivitet og lokal tilpasning. Det er ogs\u00e5 klart at geografisk n\u00e6rhet og god innsikt i lokale forhold kan sikres gjennom en statlig oppgaveivaretakelse, dersom staten oppretter lokale enheter. I NOU 1993:1 ble det forutsatt at det lokale innfordringsniv\u00e5et ikke vil forsvinne ved en eventuell statlig overtakelse av innbetalings- og innfordringsfunksjonen av skatt- og arbeidsgiveravgift.\n\nB\u00e5de i NOU 1993:1 og St.prp. nr. 44 (1993-94) ble det satt som en viktig forutsetning for fortsatt kommunal oppgavel\u00f8sning innenfor virksomhetsomr\u00e5det Innbetaling/Innfordring, at den faglige styringen fra statens side styrkes. Selv med et utstrakt og godt samarbeid mellom de ulike etatene, er det imidlertid klart at spredningen av oppgaver og ansvar p\u00e5 ulike organisatoriske enheter n\u00f8dvendiggj\u00f8r god koordinering, og fremdeles vil legge visse begrensninger p\u00e5 effektiv gjennomf\u00f8ring av oppgavene.\n\nArgumentene for en statliggj\u00f8ring er f\u00f8rst og fremst at \u00f8konomisk motiv, ansvar og myndighet b\u00f8r knyttes sammen, slik at staten selv f\u00e5r myndighet over oppgaver som den tillegges resultatansvaret for, og som den selv har sterkest motivasjon for \u00e5 l\u00f8se. Statliggj\u00f8ring vil l\u00f8se dagens problem med at det overordnede faglige ansvaret og det administrative ansvaret for fellesinnkrevingen er delt. En statliggj\u00f8ring av fellesinnkrevingen vil i f\u00f8lge NOU 1993:1 v\u00e6re kjennetegnet ved at:\n\n - Enhetlige styringslinjer kan gi god styrbarhet n\u00e5r det gjelder prioritering og ressursbruk. Dette er spesielt aktuelt for \u00e5 kunne gi h\u00f8yere prioritet til arbeidsgiverkontroll for \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 grunnlagsdataene.\n\n - Det legges organisatorisk til rette for sterkere styring og oppf\u00f8lging bl.a. med sikte p\u00e5 mer ensartet praksis.\n\n - Det legges organisatorisk til rette for \u00e5 f\u00e5 til l\u00f8pende samordning p\u00e5 tvers av funksjonene, bl.a. slik at avdekkede unndragelser raskt f\u00f8lges opp med nye fastsettelser.\n\n - Forholdene legges til rette for \u00e5 f\u00e5 til samordnet planlegging og iverksetting av utviklingstiltak med sikte p\u00e5 felles utnytting av informasjonsteknologi.\n\n - Den lokale innfordringsenheten kan knyttes n\u00e6rt til et st\u00f8rre innfordringsfaglig milj\u00f8 regionalt med de muligheter det gir for bl.a. bedre kompetanseutvikling og kvalitetssikring.\n\n - Med en felles administrativ ledelse legges det til rette for \u00e5 f\u00e5 til samlokalisering p\u00e5 lokalt niv\u00e5, slik at publikums behov kan ivaretas p\u00e5 en mer helhetlig m\u00e5te.\n\nKonklusjonen i NOU 1993:1, St.prp. nr. 44 (1993-94) og St.prp. nr. 41 (1996-97) var at ansvaret for fellesinnkreving fortsatt b\u00f8r ligge til kommunene. Samtidig ble det fremhevet at en styrking av statens faglige styring er en viktig forutsetning for fortsatt kommunal oppgavel\u00f8sning. Det ble vist til at dette kan oppn\u00e5s gjennom regelutforming, ledelse og instruksjon, og statlig overtakelse av visse vanskelige saker.\n\n## Utvalgets vurdering\n\nFor \u00e5 kunne drive form\u00e5lseffektiv kontroll og innfordring kreves god kjennskap til det lokale n\u00e6ringslivet, arbeidsgiverne og skatteyternes \u00f8konomiske forhold. Behovet for n\u00e6rhet til lokale forhold krever etter utvalgets vurdering at fellesinnkreving ivaretas p\u00e5 lokalt niv\u00e5, jf. utvalgets retningslinje 1 om at oppgaver b\u00f8r legges p\u00e5 det lavest mulige effektive niv\u00e5. P\u00e5 lokalt niv\u00e5 kan oppgaven enten ivaretas av kommunene eller av lokale statlige kontorer. Den lokale kunnskapen som innkrevingsorganet forutsettes \u00e5 ha om de lokale skatte- og avgiftsdebitorene er etter utvalgets vurdering ikke avhengig av hvilket forvaltningsniv\u00e5 som har ansvaret, men av den fysiske tilstedev\u00e6relsen.\n\nDagens deling av det overordnede faglige ansvaret og det administrative ansvaret for fellesinnkrevingen er problematisk p\u00e5 et omr\u00e5de hvor det er lite spillerom for lokalpolitiske tilpasninger. I henhold til utvalgets retningslinje 3 om at oppgaver som av ulike \u00e5rsaker ikke skal la seg p\u00e5virke av lokale oppfatninger og lokale forhold i utgangspunkt b\u00f8r v\u00e6re et statlig ansvar, tilsier det at ansvaret for fellesinnkrevingen overf\u00f8res fra kommunene til staten. Handlingsrommet for lokale tilpasninger er blitt ytterligere redusert p\u00e5 1990-tallet som f\u00f8lge av at behovet for \u00e5 styrke statens styring av fellesinnkrevingen er vektlagt. Det er ogs\u00e5 et faktum at det inntektsutjevnende tilskuddet gj\u00f8r at kommunenes reelle muligheter til \u00e5 p\u00e5virke eget inntektsgrunnlag gjennom \u00e5 prioritere innfordring er begrenset.\n\nEtter en samlet vurdering anbefaler derfor utvalget at ansvaret for fellesinnkrevingen overf\u00f8res fra kommunene til staten. I tillegg til at oppgavens karakter etter utvalgets oppfatning tilsier et statlig ansvar, mener utvalget at en statliggj\u00f8ring vil legge bedre til rette for \u00e5 utnytte de muligheter som informasjonsteknologien gir for en mer effektiv fellesinnkreving. Utvalget forutsetter at det ogs\u00e5 etter en statlig overtakelse skal v\u00e6re et lokalt innfordringsniv\u00e5 for \u00e5 ivareta hensynet til n\u00e6rhet. Det trenger imidlertid ikke inneb\u00e6re at det skal v\u00e6re en innfordringsenhet i hver kommune. Hensynet til n\u00e6rhet m\u00e5 veies opp mot hensynet til \u00e5 utnytte eventuelle stordriftsfordeler i innkrevingen.\n\nMedlemmet Leschbrandt st\u00f8tter utvalgets syn p\u00e5 bakgrunn av dagens ordning, der kommunene ikke har tilstrekkelig incitament for jobben som gj\u00f8res med innkrevingen. Hvis kommunene derimot f\u00e5r mer igjen for arbeidet som utf\u00f8res, mener Leschbrandt at skatteinnkrevingen b\u00f8r videref\u00f8res som kommunalt ansvarsomr\u00e5de.\n\nSNDs regionale forvaltningsapparat - rapport fra arbeidsgruppen (Steineutvalget (1995)). Steineutvalget bestod av representanter fra Administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, N\u00e6rings- og handelsdepartementet, SND og Troms fylkeskommune.\n\nPlanlovutvalget ble opprettet 23. oktober 1998. Det skal ha en funksjonstid p\u00e5 fire \u00e5r og skal avlevere to delinnstillinger, den f\u00f8rste etter to \u00e5r.\n\nF\u00f8lgende er representert i forumet: KUF, NHD, AAD, FIN, LD, FID, SHD, FD, MD, KRD, NHO, Handels- og Servicen\u00e6ringens Hovedorganisasjon, KS, LO, AF, YS, Norsk l\u00e6rerlag, Akademikerne, Universitetsr\u00e5det, H\u00f8gskoler\u00e5det, Voksenoppl\u00e6ringsforbundet og Norsk Forbund for fjernundervisning.\n\n10\nUtredningens tittel er: *Utkast til fremtidig organisering av den sivile rettspleie p\u00e5 grunnplanet.*\n\n11 NOU 1992:35 *Effektivisering av betalingsinnfordring mv.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbf46c96-0fe8-4dfa-b3ca-b69057146692"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g312659-d652516-Reviews-Port_View_House-Cape_Town_Central_Western_Cape.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00497-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:45:23Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Port View House\n\nAdresse: 13 Upper Portswood Road | Green Point, Cape Town sentrum 8005, S\u00f8r-Afrika \n\nBeliggenhet: S\u00f8r-Afrika \\> Western Cape \\> Cape Town \\> Cape Town sentrum\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 458\u00a0kr - 1\u00a0091\u00a0kr \n\nAntall rom: 8\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Agoda, Booking.com, Priceline og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Port View House. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e140346a-1b75-4d84-949d-98302dd4ca55"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/usa/san-francisco/54011/kart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00344-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:40Z", "text": "\n\n## Gatevisning\n\n## Kart over overnattingssted\n\n\n\n## Reisebeskrivelser\n\nFra Golden Gate Bridge: Ta Lombard Street exit. F\u00f8lg Lombard inntil Gough og ta til h\u00f8yre. G\u00e5 rett p\u00e5 Gough for to miles til du krysser Market Street. Bo midt kj\u00f8refelt og foreta en umiddelbar venstre p\u00e5 Valencia. Vi holder til p\u00e5 1707 Market Street og vil vises til venstre. \n \n \nFra Bay Bridge (Oakland Airport): Ta I-80 W rampen til San Francisco / Bay Bridge. G\u00e5 rett til omtrent 1,1 miles og b\u00e6re igjen p\u00e5 I-80 W rampe for 7.1 miles. Etter \u00e5 ha betalt bompenger, bo midt kj\u00f8refelt av Bay Bridge, som vil flette inn i US-101 N. F\u00f8lg de 101 N Golden Gate Bridge tegn til Duboce Ave exit vises. Ta denne exit og bo i venstre kj\u00f8refelt. (Merk, dette avkj\u00f8ringen er ogs\u00e5 tittelen Mission Street GG Bridge, s\u00e5 hold deg i venstre kj\u00f8refelt for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i feil retning) G\u00e5 rett for 1 1/2 kvartaler f\u00f8r en rett p\u00e5 Valencia. Vi holder til p\u00e5 1707 Market Street p\u00e5 hj\u00f8rnet av marked og Valencia. Hotellet vil vises p\u00e5 h\u00f8yre side. \n \n \nFra halv\u00f8ya (San Francisco Airport): Ta US-101 rampen til San Francisco. F\u00f8lg 101 N Golden Gate Bridge tegn til Duboce Ave exit vises. Ta denne exit og bo i venstre kj\u00f8refelt. (Merk, dette avkj\u00f8ringen er ogs\u00e5 tittelen Mission Street GG Bridge, s\u00e5 hold deg i venstre kj\u00f8refelt for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i feil retning) G\u00e5 rett for 1 1/2 blokker mil f\u00f8r du tar en rett p\u00e5 Valencia. Vi holder til p\u00e5 1707 Market Street p\u00e5 hj\u00f8rnet av marked og Valencia. Hotellet vil vises p\u00e5 h\u00f8yre side. \n \n**teksten er blitt oversatt ved hjelp av Google Translator**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa81b398-2a9c-435d-878c-10687e6e3473"}
+{"url": "http://nn.wikipedia.org/wiki/Ibrahim_Rugova", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00088-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:37:43Z", "text": "# Ibrahim Rugova\n\n\n\nIbrahim Rugova (1944-2006)\n\n**Ibrahim Rugova** (f\u00f8dd 2. desember 1944 i landsbyen Cerrc i n\u00e6rleiken av byen Burim, d\u00f8d 21. januar 2006 i Pri\u0161tina) var presidenten i Kosovo. Han fekk diagnosen lungekreft p\u00e5 slutten av 2005, og d\u00f8ydde 21. januar \u00e5ret etter.\n\nHan var leiar i partiet *Lidhja Demokratike e Kosov\u00ebs* (LDK), *Den demokratiske ligaen i Kosovo*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da0cef6d-ef95-44cc-a8aa-b014ca454e34"}
+{"url": "http://lovelyliller.com/stikkord/allergi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00088-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:38Z", "text": "# Hjemmelaget sukkerfri softis med eller uten ku\n\nPosted on 13. May 2014 by Lovely Liller\n\n5\n\nN\u00e5r jeg var lita fikk jeg spise s\u00e5 mange softis jeg klarte \u00e5 stappe i meg p\u00e5 17.Mai. Jeg tror rekorden er p\u00e5 7 store softis. Hehe. Jepp, softis er nam\\!\n\nN\u00e5 som en ny 17.mai er p\u00e5 g og ikke minst sommeren er det vell passende med en oppskrift p\u00e5 hjemmelaget softis? Jeg har postet oppskrift p\u00e5 hjemmelaget softis f\u00f8r, men her kommer en ny variant. Denne er, som stort sett alle oppskriftene mine, sukkerfri. Du skal f\u00e5 to varianter; en med melkeprodukter og en uten melkeprodukter med vegansk alternativ. Isen kan ogs\u00e5 lages med laktosefrie produkter.\n\n**Hjemmelaget softis med vanilje**\n\n**Softis med melk**\n\n1 vaniljestang \n3 dl melk, gjerne hel, evt lett \n1,5 dl kremfl\u00f8te \n4g gelatinpulver + 2 ss kokende vann \n50g sukrin eller annen s\u00f8tning\n\n**Softis uten melk/vegansk**\n\n1 vaniljestang \n3 dl kokos-, soya-, havre-,ris- eller n\u00f8ttemelk \n1,5 dl vegansk fl\u00f8te, helst minst 45% fett (soya eller havrefl\u00f8te) \n4g gelatinpulver (agar pulver for vegansk variant) + 2 ss kokende vann \n50g sukrin eller annen s\u00f8tning\n\n**Tips:**\n\n - 1/4 ts xanthan gum vil hjelpe p\u00e5 \u00e5 motvirke iskrystaller i isen, samt gi en slags munnf\u00f8lelse av at isen inneholder mer fett eller eggeplomme. Xanthan gum brukes veldig ofte i iskrem p\u00e5 grunn av disse egenskapene. Les mer om xanthan her. Kj\u00f8pes her.\n - Jeg bruker en temperaturm\u00e5ler da jeg synes temperering gir det aller beste resultatet. om du ikke har det er det ikke noe stress. Du f\u00e5r bare kjenne p\u00e5 om det er kaldt, lunkent eller varmt.\n - Iskremkjeks f\u00e5r du kj\u00f8pt her. Glutenfrie iskremkjeks f\u00e5r du her.\n\n**Slik lager du softis blandingen:**\n\n1. Skrap ut fr\u00f8ene av vaniljestangen. Har du ikke vaniljestang kan du bruke litt vanilje essens eller vanilje ekstrakt. Bland fr\u00f8ene i sukrinen slik at de blir litt fordelte.\n2. Varm opp valgt melk og valgt fl\u00f8te i vannbad. Pr\u00f8v \u00e5 hold 40 grader. R\u00f8r inn sukrinen og vaniljen.\n3. R\u00f8r ut gelatin/agar i varmt vann (ca 80 grader). Avkj\u00f8l til 50-60 grader. Hell gelatin/agar blandingen i en tynn str\u00e5le i melkeblandingen mens du r\u00f8rer rundt.\n4. Fjern melkeblandingen fra vannbadet over i isvann vannbad. La temperaturen p\u00e5 melkeblandingen g\u00e5 ned til 20 grader. \n5. Avkj\u00f8l bollen med melkeblandingen i kj\u00f8leskapet under folie i ca 2 timer til temperaturen p\u00e5 blandingen har g\u00e5tt ned til 11-14 grader.\n\n**Lag isen**\n\n - I is maksin: Jeg bruker iskremmaskin til \u00e5 lage isen. Frys boksen isblandingen skal i etter anvisning p\u00e5 maskinen. Sett s\u00e5 i maskinen. Hell blandingen i iskremmaskinen mens den g\u00e5r rundt. La g\u00e5 i ca 15 minutter.\n - Uten is maskin: Hell i en bolle som t\u00e5ler fryser. Frys i 2-3 timer. R\u00f8r rundt i isen underveis. La st\u00e5 litt p\u00e5 benken \u00e5 bli myk f\u00f8r servering/utspr\u00f8yning.\n\nServer isen via en kremspr\u00f8yte/kv\u00e6rn eller iskremskje. Er det vanskelig \u00e5 sprute ut isen m\u00e5 du vente til den blir mykere. Spr\u00f8yt gjerne ut isen og frys den igjen f\u00f8r servering slik at den blir fastere. Iskremen smaker naturlig og fyldig. Det er naturligvis ikke helt det samme som den med masse sukker og tilsetningsstoffer p\u00e5 kiosken, men denne vet du er sukkerfri, og laget med ferske valgfrie ingredienser. Her f\u00e5r du 17 tips til du kan variere din is. Enjoy\\!\n\n**Er du glad i softis? Lyst \u00e5 lage selv? **\n\n# Melkefri mandelmelk og jordb\u00e6rmelk\n\nPosted on 9. May 2014 by Lovely Liller\n\n5\n\nHei hopp\\! Riktig god Fredag\\! Jeeeeeej Fredag\\! Her skinner solen, og v\u00e5ren har endelig kommet. Det er \u00e5 bli i godt hum\u00f8r av\\! I dag skall du f\u00e5 oppskriften p\u00e5 en god hverdagsdrikk: hjemmelaget mandelmelk. jeg har postet oppskriften ~~mange ganger~~ f\u00f8r, men en god ting kan man jo gjenta.\n\n - Mandelmelk er genialt for alle som ikke t\u00e5ler melk eller laktose, eller som vil unng\u00e5 \u00e5 drikke kumelk.\n - Mandler er ogs\u00e5 lette \u00e5 f\u00e5 tak i \u00e5 relativt rimelige.\n - Mandelmelk er enkelt \u00e5 lage selv.\n - Mandler inneholder proteiner, fettsyrer, kalsium, magnesium, sink og vitamin E.\n - Oppskriften er vegansk, paelo, og ikke minst uten hormoner *(\u00f8strogen fra gravide kuer) for de som bryr seg om det.*\n\n**Enkel og god mandelmelk**\n\n260g mandler \nca 1-1,2 dl vann + ekstra til bl\u00f8tlegging \n2-4 dadler uten stein eller annen s\u00f8tning \n1/2 ts vanilje ekstrakt eller vanilje pulver \nen klype havsalt elle himalayasalt\n\nValgfritt: jordb\u00e6r\n\nAnnet utstyr: Blender/stavmikser, kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle/n\u00f8ttepose, d\u00f8rslag.\n\nBl\u00f8tlegg mandlene i en bolle dekt med vann. La mandlene ligge i 8-12 timer f\u00f8r du heller av vannet og skyller dem. Bl\u00f8tleggingen vil blant annet gj\u00f8re mandlene lettere \u00e5 ford\u00f8ye og gi en litt mer kremete konsistens.\n\nBlend mandlene i en blender i ca 2 minutter, eller bruk en stavmikser. Hell n\u00f8ttemelken i et d\u00f8rslag dekt med en tynn duk/kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle, eller i en n\u00f8ttepose. Ha en bolle under. klem ut all vesken. Det tar noen minutter, men er en bra workout.\n\nSkyll blenderen og hell mandelmelken (vesken) tilbake i blenderen fra bollen. Tilsett dadler etter smak, salt og vanilje. Vil du ha en mer spenstig melk \u2013 tilsett jordb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r, banan, avokado, proteinpulver eller kakao. Jeg bruker jordb\u00e6r. Blend godt sammen.\n\nHell i glass og nyt. Rester kan oppbevares i glasskrukke i kj\u00f8leskap i 3-5 dager. Husk \u00e5 rist krukken f\u00f8r bruk. H\u00e5per det smaker\\! \u00d8nsker deg en kjempefin Fredag og god helg\\!\n\n**Q: Har du smakt mandelmelk?\u00a0 Pr\u00f8vd \u00e5 lage selv?**\n\n\n\n# R\u00f8mmegr\u00f8t \u2013 lavkarbo eller allegivennlig\n\nPosted on 20. March 2014 by Lovely Liller\n\nHei hopp\\! Snart helg jo\\! Har dere hatt en fin dag? Jeg har kost meg med r\u00f8mmegr\u00f8t til middag. Jeg fant jo ut at det var skikkelig lenge siden jeg har spist r\u00f8mmegr\u00f8t\\! I en periode spiste jeg det jo *minst* en gang i uka \\*h\u00f8h\u00f8\\*. Jeg tenkte jeg skulle ta en reprise p\u00e5 mine to mest brukte r\u00f8mmegr\u00f8t oppskrifter. En oppskrift er lavkarbo og en er allergivennlig. Begge er uten sukker og hvetemel.\n\nI dag er det mange som ikke *kan* eller *\u00f8nsker* \u00e5 spise vanlig r\u00f8mmegr\u00f8t. Det kan v\u00e6re pga melkeallergi, gluten allergi, lavkarbo diett eller noe annet. Jeg har f\u00e5tt positive tilbakemeldinger p\u00e5 begge oppskriftene, s\u00e5 om du ikke kan eller vil spise standard r\u00f8mmegr\u00f8t \u2013 pr\u00f8v disse\\! Det er jo alltid g\u00f8y med litt forandring. ^^\n\n**\u00a0Gr\u00f8t 1: Lavkarbo r\u00f8mmegr\u00f8t**\n\nGr\u00f8ten er sukkerfri og glutenfri. Passer for diabetikere. Er du laktoseintolerant kan du bruke laktosereduserte produkter, har melkeallergi kan du bruke soya- eller havrebasert fl\u00f8te og r\u00f8mme i stedet for vanlig fl\u00f8te. \n\n**Man tager:** \n1 boks seterr\u00f8mme \n1-2 dl fl\u00f8te \n1 ts sukrin \n1 SS sm\u00f8r \n2 ts JBK mel eller ca 5 ts mandelmel. \n1 klype salt\n\nSmelt sm\u00f8r og hell i en boks r\u00f8mme. Ha i fl\u00f8te,sukrin og salt og kok opp p\u00e5 svak varme under omr\u00f8ring. Bland ut JBK (johannesbr\u00f8dkjernemel) mel i litt vann og tilsett gr\u00f8ten. Bruker du mandelmel, r\u00f8r inn til passe konsistens. La sm\u00e5koke i 5 min. Server med sm\u00f8r\u00f8ye, sukrin og kanel. Mmm\u2026\n\n**Gr\u00f8t 2: Allergivennlig r\u00f8mmegr\u00f8t**\n\nDu kan lage denne med bare melk, r\u00f8mme eller halvt om halvt. Jo mer r\u00f8mme, jo mer blir gr\u00f8ten som r\u00f8mmegr\u00f8t. Bruker du bare melk blir den mer som fl\u00f8yelsgr\u00f8t.\n\n**Du trenger:** \n3 ss melkefri margarin \n5 ss valgfritt mel (Feks soyamel) \n2-4 ts johannesbr\u00f8dkjernemel \n6 dl soya-, mandel- eller rismelk (eller r\u00f8mme) \n1/2 ts vanilje ekstrakt \nStevia vanilje\\&krem eller annet s\u00f8tt \nen liten klype salt\n\nSmelt margarinen i en kjele. Sikt i valgfritt mel og johannesbr\u00f8dkjernemel. R\u00f8r s\u00e5 godt rundt til det blir en jevn og klumpfri gr\u00f8t. Tilsett\u00a0 en og en dl melk mens du r\u00f8rer. Gr\u00f8ten vil tykne. Orker du ikke r\u00f8re er det bare \u00e5 helle den varme gr\u00f8ten i en blender Mot slutten tilsetter du litt salt og vanilje ekstrakt. S\u00f8t til gr\u00f8ten med steviadr\u00e5per eller annet s\u00f8tt.\n\nServeres med kanel og et sm\u00f8r\u00f8ye *(gjerne vegansk eller melkefritt sm\u00f8r)* om du liker det. Sukrin minner om sukker i konsistensen og kan str\u00f8s opp\u00e5 for en knasende finish. Det f\u00e5r du tak i her.\n\n**Tips:**\n\n - T\u00e5ler du/kan/vil bruke vanlig sm\u00f8r,bruk det. Det samme gjelder melk. Det gir mest autentisk smak.\n - For r\u00f8mmegr\u00f8t, bytt ut 3 dl melk med et beger veganr\u00f8mme( Feks Tofutti Sour Supreme , soyabasert r\u00f8mme).\n - For LCHf-variant bruk fl\u00f8te og seterr\u00f8mme.\n - Melken kan byttes ut med Erlet fra Odense eller andre veganske fl\u00f8teerstattninger(feks rice dream).\n - Du kan bruke glutenfritt mel\u00a0 i stedet for soyamel.\n - \u00d8nsker du \u00e5 lage en kokosvariant kan du bytte ut margarin med kokossm\u00f8r,melka med koskosmelk og soyamelet med kokosmel.\n - xanthan gum eller konjak rot pulver kan til n\u00f8d erstatte JBKM om du ikke har det. Du kan ogs\u00e5 bruke maisenna, i litt st\u00f8rre mengde.\n - \u00a0Liker du spekemat til gr\u00f8ten er det utmerket da det gir deg proteiner. Dessuten passer den salte smaken til den s\u00f8te gr\u00f8ten.\n - Sjokoladegr\u00f8t? Tilsett 1-2 ss kakao til oppskriften, eller halvt om halvt med sjokolade protein pulver. Evt melk i oppskriften kan byttes med sjokolademelk.**Q: Liker du r\u00f8mmegr\u00f8t? **Fristet det?** Lenge siden sist hos deg ogs\u00e5?\u00a0 **\n\n# Pepperkaker \u2013 Diett- og allergivennlig\n\nPosted on 21. December 2013 by Lovely Liller\n\n**Hei\\!** Jeg bobler over av julestemning\\!\\! Magen min har ogs\u00e5 f\u00e5tt med seg at det er jul og i dag st\u00e5r pepperkaker p\u00e5 menyen. De er laget med mandelmel, er uten egg, gluten og hvitt sukker. De kan lett lages vegansk. Husk: Pepperkakebaking is all about the fun\\! Kos deg med deig, pynt og spising. La kreativiteten blomstre\\! La deg inspirere av bodybuilder-pepperkakemannen og Northug. \n\n\n\n**Til pepperkakene trener du:**\n\n - 330-350g mandelmel\\*\n - 2,5 dl yaconsirup eller melasse (gir m\u00f8rkere farge og best resultat)\n - 1/4 cup l\u00f8nnesirup\n - 3 ss sm\u00f8r/margarin\n - 1 ss fullfett kokosmelk evt fl\u00f8te eller annen tykk melk\n - 1 \u00bd ts agar agar\n - 1/2 ts bakepulver\n - Krydder: 1/2 ts hver av malt ingef\u00e6r, kanel, nellik, muskat, salt og 1 klype pepper\n\n\n\n*Noe du mangler? Bytteliste:*\n\n - **mandelmel:** Kan erstattes med kikertmel +1/4 tsp agar powder, eller finmalte n\u00f8tter eller fr\u00f8+ 1/4 tsp agar powder. \\*Med mindre du g\u00e5r p\u00e5 diett feks paelo eller lavkarbo kan du fint bytte ut 20g av melet med stivelse.\n - agar agar kan du bytte ut med 1 ss gelatin(animalsk),2 ss linfr\u00f8mel eller chiamel*(tilsettes det v\u00e5te for \u00e5 svelle)* evt 1 ss psyllium husk.\n\n**Slik lager du pepperkakene:**\n\n1. Forvarm ovnen til 250. Bland de t\u00f8rre ingrediensene i en bolle.\n2. Kok opp melasse eller annen sirup. Tilsett l\u00f8nnesirup, sm\u00f8r og kokosmelk. R\u00f8r inn og ta av platen.\n3. Hell de t\u00f8rre ingrediensene i det v\u00e5te og bland med en tresleiv.\u00a0 Bruk mer mandelmel om deigen blir for klissette. \n4. Dekk bollene med plast og sett deigen i kj\u00f8leskapet. Avkj\u00f8l.\n5. Rull ut deigen mellom to lag med bakepapir eller folie.\n6. Stikk ut deigen med pepperkakeformer. Legg p\u00e5 bakepapirkledd stekeplate. Begynner deigen \u00e5 bli svett kan du avkj\u00f8le den.\n7. Stek i 10 min. Avkj\u00f8l *helt* (gjerne 30 min) f\u00f8r du pynter med glasur,nonstop og pynt. \n \n \n\n\u00d8nsker deg en fortsatt fin kveld og en nydelig start p\u00e5 uka. Stor suss fra Liller :\\*\n\n**Q: Bruker du \u00e5 papperkakebake i jula? Hvordan liker du din pepperkake pyntet?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a5f8922-cf8c-4680-891b-e71b905d86c0"}
+{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=109798", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00497-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:19:16Z", "text": "Nils Andreassen bytter senere navn til Andresen og f\u00e5r 3 (eller muligens 4) barn. \n \nNoen som kan hjelpe meg?\n\nKandidat til Edvard \n \nEdvard d\u00f8r 19-11-1894. Innf\u00f8ring i Trefoldighet. Er ikke mulig \u00e5 f\u00e5 lagt inn lenke. Er det noe \"rart\" med Digitalarkivet? \nMvh Anne\n\nSkrevet: 06 Okt 2012 12:12:22\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Etterkommere av Andreas Jensen p\u00e5 Kraakstad\n\nOg her tellinga 1910. Noe navnebytte. \n \nhttp://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036368002839 \n \nMvh Anne\n\nSkrevet: 08 Okt 2012 09:49:42\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Etterkommere av Andreas Jensen p\u00e5 Kraakstad\n-----\n\nDet med Gjetsj\u00f8 er interessant. Mener at min far sa at bestefar hadde (noen ganger brukte) et Gjers\u00f8 navn. Har aldri funnet noe p\u00e5 dette og heller ikke tenkt noe mer over det. \n \nTror det kan v\u00e6re p\u00e5 spor av noe der.....\n\n **Skjult navn** \n \nSkrevet: 15 Okt 2012 10:37:16\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Etterkommere av Andreas Jensen p\u00e5 Kraakstad\n\nHer sliter jeg ogs\u00e5 litt. Antar at andread\u00f8r ca 1891, det er funnet en gravst\u00f8tte med AJ 1891 i Kr\u00e5kstad som vi antar at er riktig. \nVet ikke n\u00e5r Lise (Elisabeth/Lisbeth) d\u00f8r, m\u00e5 v\u00e6re etter 1864....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6657d330-a176-4ebe-9424-1bd04cecb8ee"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g641719-d1579848-Reviews-Eco_Valley_Lodge_Khao_Yai-Pak_Chong_Nakhon_Ratchasima_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00344-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:26:27Z", "text": "# Eco Valley Lodge, Khao Yai, Pak Chong\n\n### Tilleggsinformasjon om Eco Valley Lodge, Khao Yai\n\nAdresse: 119/16 Moo 8 | Nongnamdaeng, Pak Chong 30130, Thailand \n\nBeliggenhet: Thailand \\> Nakhon Ratchasima Province \\> Pak Chong\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 336\u00a0kr - 381\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Eco Valley Lodge, Khao Yai 3\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Agoda og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Eco Valley Lodge, Khao Yai. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0c17d8e-1b29-42f6-9f6a-a02ebce4df66"}
+{"url": "http://www.adlibris.com/se/bok/nar-alt-faller-fra-hverandre-rad-fra-hjertet-9788274191099", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00088-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:35:17Z", "text": "Forfatteren, en amerikansk buddhistnonne innen tibetansk tradisjon, skriver i denne boken om mulighetene for \u00e5 oppleve lykke selv i smertefulle og vanskelige livssituasjoner. Hun mener at den beste holdning man kan m\u00f8te lidelse med, er \u00e5penhet og aksept for det grunnl\u00f8se i situasjonen. Med det som utgangspunkt, kan man midt i kaoset oppleve kj\u00e6rlighet som varer.\n\n - **F\u00f6rfattare:** Pema Ch\u00f6dr\u00f6n \n - **Spr\u00e5k:** Norska (bokm\u00e5l) \n - **Utgiven:** 2006-01 \n - **\u00d6vers\u00e4ttare:** Svein Myreng \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28bc73f0-8548-4aab-afb0-e6241f69ae9e"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g147278-d1576720-Reviews-Hotel_t_Klooster-Willemstad_Curacao.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00088-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:44:07Z", "text": "Beliggenhet: Karibia \\> Cura\u00e7ao \\> Willemstad\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 717\u00a0kr - 1\u00a0117\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hotel 't Klooster 3\\*\n\nAntall rom: 26\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Booking.com, Hotels.com, Travelocity, Cheap Tickets, Priceline, Expedia, Odigeo og Tingo slik at du trygt kan bestille fra Hotel 't Klooster. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad611075-4e72-4476-9732-5b31eb16cee6"}
+{"url": "http://hverdags-lux.blogspot.com/2012_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00088-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:18Z", "text": "## tirsdag 31. januar 2012\n\n### 2012 Januar\n\nFor et \u00e5r siden startet jeg \u00e5 lage bildecollager etter hver m\u00e5ned. \n\nJeg tar mange bilder, og gjerne hver dag. \nNoen deler jeg her p\u00e5 bloggen, noen skal bli til fotob\u00f8ker av barna, og noen vil nok bare ta plass p\u00e5 harddisken. \nHer er en liten samling fra januar-mappa. \nDet har v\u00e6rt en innholdsrik m\u00e5ned, selv om det ikke kan sees p\u00e5 bildene.\n\n \n\n\n \nI **januar** har vi solgt huset v\u00e5rt, og jeg har f\u00e5tt ny jobb. \nOg blandt andre sm\u00e5 trivialiteter har Lilles\u00f8ster har f\u00e5tt sin f\u00f8rste tann denne m\u00e5neden:) \nAlle bilder av blomster skyldes rett og slett at flyttekasser ikke egner seg s\u00e5 godt p\u00e5 bilder. \n \n\u00a0 \n\n\n \nH\u00e5per din januar har v\u00e6rt fin\\! \nOg \u00f8nsker deg en god start p\u00e5 februar i morgen.\n\n\n\n Etiketter: Foto Lagt inn av Vivian kl. 21.49 4 kommentarer \n\n \n## mandag 30. januar 2012\n\n### i et kj\u00f8kken....\n\n\n\n \n\nSiden torsdag ettermiddag har vi jobbet med kj\u00f8kkenet i feriehuset.\n\nSiden vi m\u00e5 flytte hjemover n\u00e5 og vi ikke har funnet oss noe nytt sted \u00e5 bo, flytter vi midlertidig inn her.\n\nKj\u00f8kkenet fungerte fint som hyttekj\u00f8kken.\n\nDet\u00a0var nydelig bl\u00e5tt og hadde gode minner fra farmor og farfar.\n\nMen i det daglige har en familie p\u00e5 fem mange behov, og iallefall er det\u00a0behov for en oppvaskmaskin.\n\nOg dermed m\u00e5tte vi bytte ut hele kj\u00f8kkenet.\n\n \n\n\n \nEt kj\u00f8kken fra IKEA er b\u00e5de fint, praktisk og veldig billig...\n\nMen FOR en haug med flatpakkede brune pappesker.\n\nEtter dager med b\u00e5de lek og matlaging opp\u00e5 og under disse eskene, \nog etterhvert ferdigsrkudde skap og skuffer, var det deilig \u00e5 se det ferdige\u00a0resultatet f\u00f8r vi reiste hjem i g\u00e5r.\n\nVi valgte\u00a0St\u00e5t offwhite, og mest forn\u00f8yd er jeg med vaskekummen Domsj\u00f6.\n\nJeg tror det skal passe fint inn i dette gamle huset.\n\n \n\n\n\n \nMan m\u00e5 ta h\u00f8yde for\u00a0noen ujevnheter i b\u00e5de gulv og vegger.\n\nOg selvf\u00f8lgelig ble det noen stressa timer med et aldri s\u00e5 lite vann/r\u00f8r problemer.\n\nS\u00e6rlig siden stoppekranen til vannet ogs\u00e5 gjelder for nabohuset....\n\nS\u00e5 helt ferdige ble vi n\u00e5 ikke.\n\n \n\n\n\n \nDet ble\u00a0realitetsblogging herfra i dag,\u00a0med litt av hvert bildemessig.\u00a0\n\nDessverre rakk jeg ikke \u00e5 ta noen skikkelige\u00a0\"f\u00f8r\" bilder av det gamle kj\u00f8kkenet.\n\nMen farmors kaffekjele, og den lille bl\u00e5 krakken skal f\u00e5 flytte med tilbake p\u00e5 det nye kj\u00f8kkenet.\n\nJeg gleder meg til \u00e5 kunne vise det ferdige resultatet.\n\n \n\nHa en fin ukestart\\!\n\n\n\n Etiketter: Feriehus Lagt inn av Vivian kl. 09.01 9 kommentarer \n\n## onsdag 25. januar 2012\n\n\n\n \nJeg fikk jobben jeg hadde s\u00e5 lyst p\u00e5\\!\\!\n\nHele prosessen har v\u00e6rt en boost for selvtilliten \nOg det er enda en ting \u00e5 krysse av p\u00e5 listen:) \nJeg skal ikke begynne f\u00f8r til v\u00e5ren, etter at jeg er ferdig med permisjonen. \nMen s\u00e5 har jeg noe \u00e5 glede meg til\\! \n\n*(Nydelige blomster fikk jeg av min skj\u00f8nne svigermor, Tusen takk\\!)* \n \n\u00a0\n\n\n \nDet har v\u00e6rt mange baller i luften de siste ukene. Mange avgj\u00f8relser \u00e5 ta. \nEndelig begynner ting \u00e5 lande og vi kan roe oss ned litt. \nJeg har et m\u00e5l om \u00e5 pakke noen kasser hver kveld, og s\u00e5 langt ligger vi godt an. \nForh\u00e5pentligvis blir det litt tid til blogging fremover. \n\nDet er vinter og sn\u00f8 her i byen. Og i dag har jeg hatt meg en fin tur ute i sola. \nJeg kommer hjem til nyvasket hus, s\u00e5 n\u00e5 er det for kos resten av dagen. \n \n \n\u00a0fin onsdag til deg\\!\n\n\n\n Etiketter: Hverdagsliv Lagt inn av Vivian kl. 13.15 20 kommentarer \n\n \n## s\u00f8ndag 22. januar 2012\n\n### M\u00e5 ha\n\n \n\n\n \n\nN\u00e5 som huset er solgt, uten at vi har et nytt sted \u00e5 flytte til, m\u00e5 vi midlertidig bo i feriehuset.\n\nDenne helgen har jeg brukt til tenking og diskutering. \nOg jeg begynner \u00e5 bli klar for \u00e5 pakke \"smart\". Feriehuset har to rom + stue og et lite kj\u00f8kken.\n\nJeg m\u00e5 rett og slett finne ut hvor lite ting vi kan klare oss med, og s\u00e5 m\u00e5 resten settes bort.\n\nDet er jo helt klart at vi omgir oss med masse ting og tang som vi egentlig ikke trenger, men som er greit \u00e5 ha.\n\n \n\n\n \n\nJeg tenker f\u00f8rst og fremst kl\u00e6r, leker og ting p\u00e5 kj\u00f8kken og bad. Og selvf\u00f8lgelig PC og kamera. \nMen jeg er redd for at m\u00e5-ha listen blir s\u00e5 mye mye lenger. \nOg etter tegningen \u00e5 bed\u00f8mme ser det ut til at Lilla ogs\u00e5 dr\u00f8mmer om et stort hus:)\n\n \nDet er kommet masse sn\u00f8\u00a0bare p\u00e5 noen timer. \nSiden pappaen var borte b\u00e5de fredag og l\u00f8rdag, har han tatt med de store ungene p\u00e5 lekeland i formiddag. \nOg det var bare s\u00e5vidt begynt \u00e5 sn\u00f8 f\u00f8r de dro,s\u00e5 jeg vet det er noen som har lyst til \u00e5 leke ute n\u00e5r de kommer hjem.\n\n \n\nHa en fortsatt fin s\u00f8ndag\\!\n\n\n\n\n## fredag 20. januar 2012\n\n### Solgt\\!\n\n \n\n\n \nBare innom for \u00e5 fortelle at n\u00e5 har vi solgt huset v\u00e5rt.\n\nOg vi har v\u00e6rt s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 overtakelsen i slutten av februar.\n\nAlt ialt er vi forn\u00f8yde\\!\n\nOg en ting er iallefall i boks\\!\n\n \n\n\n\n \n\u00d8nsker alle en herlig fredag og ei god helg\\!\n\n \n\n\n Lagt inn av Vivian kl. 14.09 20 kommentarer \n\n \n## torsdag 19. januar 2012\n\n### Et lys i v\u00e5rt ansikt\n\n \nMennesket er det eneste vesen p\u00e5 jorden som kan smile.Det er et lys i v\u00e5rt ansikts vindu, \nsom hjertet bruker til \u00e5 vise at det er hjemme.\n\nHenry Ward beecher\n\n \n\n\n \nDenne m\u00e5nedens tema hos \u00d8yeblikk er\n\nSMIL\\!\n\n \n\n\n \nJeg har bladd meg igjennom\u00a0m\u00e5neder med smil i Bildemappa mi. \n\nOg det var masse smilende fjes \u00e5 velge mellom. \nDet er ingen tvil om at man m\u00e5 smile av et smilende ansikt. \n\nMen dette \u00f8yeblikket kjenner jeg langt inn i hjertet.\n\nStores\u00f8sters smil og kj\u00e6rlighet til sin nye lilles\u00f8ster er s\u00e5 ekte.\n\n \n\n\n Etiketter: Foto, Inspirerende ORD Lagt inn av Vivian kl. 22.02 7 kommentarer \n\n \n### N\u00e5 om dagen...\n\n\n\n \n\n \nN\u00e5 om dagen er det travle dager. Spesielt i hodet. \nDet er mye planlegging som skal til n\u00e5r man skal\u00a0flytte en familie p\u00e5 fem. \nJeg skulle s\u00e5 gjerne f\u00e5tt i orden et par ~~sm\u00e5~~ ting; \nMen siden det lite jeg kan gj\u00f8re med det akkurat n\u00e5 - m\u00e5 jeg rett og slett bare vente.\n\n \n\n\n \nN\u00e5 om dagen er det ogs\u00e5\u00a0spennende ting p\u00e5 gang, mht jobb. \nOg mens meg og lillemor spiste frokost fikk jeg en telefon om at jeg ligger helt i toppen f\u00f8r siste utvelgelse.\n\nJeg tenkte egentlig ikke \u00e5 skrive om det her p\u00e5 bloggen, f\u00f8r jeg evt. fikk jobben, \u00a0men n\u00e5 st\u00e5r det n\u00e5\u00a0her. \nDet blir en kabal som skal g\u00e5 opp i forhold barnepass for minstemor til v\u00e5ren, men denne jobben har skikkelig lyst p\u00e5\\!\n\n \n\n\n \nN\u00e5 om dagen spiser lillemor gr\u00f8t til frokost, og i dag hadde jeg en overlesset skive:) \nJeg digger avokado\\! Med salt og pepper. \nOg forresten s\u00e5 digger jeg min nye tallerken og min nye kopp. Et fint innslag til en hverdagsfrokost. Og med solen som titter inn i stua, tror jeg dette kan bli en fin dag.\n\n \nH\u00e5per du ogs\u00e5 f\u00e5r en fin dag\\!\n\n\n\n Etiketter: Hverdagsliv Lagt inn av Vivian kl. 11.58 11 kommentarer \n\n \n## onsdag 18. januar 2012\n\n### Inspirert av\n\n \nv\u00e5ren allerede?\n\n \n\n\n \nDet er jeg\\! \n\nJeg elsker \u00e5 sitte i januar \u00e5 bla meg gjennom kataloger med v\u00e5rnytt. \n\nJa b\u00e5de av interi\u00f8r og kl\u00e6r. \nSjekk disse herlige fargene....\n\n \n\n\n \nOgs\u00e5 kl\u00e6rne til v\u00e5ren har flotte farger. \n\nOg det passer meg mye bedre enn de duse fargene som har v\u00e6rt i h\u00f8st/vinter. \n\n \n\n\n \n\nJeg gleder meg aller mest til n\u00e5r sola varmer kinnene, \nog vi kan sitte ute \u00e5 lese en bok. \nOg vi m\u00e5 jo ikke glemme blomstene:)\n\n \n\n\nAlle bilder er satt sammen av meg og l\u00e5nt fra Bloomingville\n\n \n\u00a0\n\n\n \nEr det bare meg, eller begynner det \u00e5 bli lysere om dagen?\n\n \n\n\n Etiketter: Inspirasjon, V\u00e5r Lagt inn av Vivian kl. 21.31 4 kommentarer \n\n \n## fredag 13. januar 2012\n\n### Alle snakker sant...\n\n \nJeg er taus,\u00a0tankefull og litt tom for ord \netter \u00e5 lest meg gjennom innlegg og kommentarer til debatten om \nkvalitetsblogging og hvorfor kvinner blogger om trivialiteter\n\n \nHvorfor blogger jeg om trivialiteter?\n\nHar jeg ikke noe bedre fore?\n\nSkulle jeg sittet her hver kveld og \"koblet av\" med \u00e5 drive samfunnspolitikk?\n\n... kanskje i kombinasjon med bilder av mine s\u00f8te jenter som leser godnatt-historie sammen?\n\n \n\n\n\n \nFor meg er det s\u00e5 enkelt at S\u00c5NN ER LIVET\\!\n\nIallefall sett fra mitt st\u00e5sted akkurat n\u00e5;\n\nHverdager med barn som vokser s\u00e5 altfor fort, godnatt historier og \u00e5 lete etter de gode f\u00f8lelsene.\n\nOg alt dette har jeg lyst til \u00e5 ta vare p\u00e5\\!\n\nJeg h\u00e5per du leser denne og andre dagbokblogger/interi\u00f8rblogger/mammablogger fordi du selv vil\\!\n\nDet gj\u00f8r jeg.\n\n \n\nDilla her i heimen om dagen\u00a0er \"Alle snakker sant\" av Siri Nilsen. \nNydelig\\!\n\n \n\n\n## torsdag 12. januar 2012\n\n### Gr\u00e5 og sm\u00e5 innkj\u00f8p...\n\n \n\u00a0\n\n \nGr\u00e5tt er blitt en favoritt. \n\n\u00a0Sammen med hvitt og sort er det ekstra fint synes jeg. \n\n \n\n\n \nJeg \u00f8nsker meg noen tolix krakker. \nMen jeg har bestemt meg for at ingen store innkj\u00f8p skal gj\u00f8res f\u00f8r vi har funnet oss et nytt hus. \nMen s\u00e5 fant jeg denne myyye billigere krakken p\u00e5 skeidar, og den ble med hjem. \n\nDen kan vel ikke kalles for et stort innkj\u00f8p? ;) \nOg\u00a0den ble\u00a0jo et koselig bord ved siden av sofaen. \n\n \n\n\n \n\nOg lillebrors fine gr\u00e5 bil liker jeg bare bedre og bedre.\n\n \n\n\n \nMen ute er himmelen bl\u00e5. \nOg jeg satser p\u00e5 en god dag\\! \n \nedit: Det siste bildet har jeg med i en fabelaktig konkurranse hos Maia. Her kan man vinne et NIKON D5100.\n\n \n\n\n Etiketter: Interi\u00f8r Lagt inn av Vivian kl. 12.07 12 kommentarer \n\n## onsdag 11. januar 2012\n\n### Visning\n\n\n\n \nS\u00e5 var visningen endelig over.\n\nDet har v\u00e6rt noen fulle dager med rydding, bortstuing, vasking og tenking p\u00e5 denne dagen.\n\nHeldigvis kom det folk, og mange av dem skrev seg p\u00e5 interesselista.\n\nS\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at det er nok.\n\n \n\nN\u00e5 er det bena p\u00e5 bordet i et helt rent og ryddig hjem.\n\nJeg nyter s\u00e5 lenger det varer, tipper at alt er tilbake til normalen allerede i morgen:)\n\n\n\n Lagt inn av Vivian kl. 21.07 9 kommentarer \n\n## tirsdag 10. januar 2012\n\n### PURE v\u00e5r\n\n\n\nAlle bilder via TineK/ collager Vivian\n\n \n\n\n \nDisse bildene gir meg en god f\u00f8lelse. \n\nEn f\u00f8lelse av v\u00e5r.. \nFine duse farger, og TineK sl\u00e5r aldri feil. \n\n \n\u00d8nsker deg en fin tirsdag\\!\n\n\n\n## mandag 9. januar 2012\n\n### R\u00f8dt\n\n\n\n \nAmaryllisen\u00a0er igjen etter jula.\n\nJeg kj\u00f8pte den bevisst bare noen dager f\u00f8r julaften, da jeg ikke ville at den skulle v\u00e6re r\u00f8d den dagen.\n\nN\u00e5 som alt av jul er borte for lengst, gir den et fargekick i den ellers s\u00e5 nakne stua.\n\n \n\n\n\n \n\nDet er m\u00f8rkt ute og\u00a0jeg\u00a0sliter\u00a0med \u00e5 f\u00e5 bildene\u00a0slik jeg \u00f8nsker.\n\nMen s\u00e5 fant jeg en video hos Divas and Dreams ,og her viser hun hvordan man kan justere hvitbalansen.\n\nDette var en ny m\u00e5te for meg \u00e5 bruke *curves* p\u00e5, g\u00f8y\\!\n\n \n\n\n \n\nFoto er kjempeg\u00f8y, og det er virkelig blitt en hobby som jeg bruker mye tid p\u00e5.\n\nOg her om dagen begynte mannen og snakke om hvordan jeg kunne lage et\u00a0fotostudio hjemme. \nS\u00e5 n\u00e5 fikk jeg noe \u00e5 dr\u00f8mme om.... \nKanskje i nytt hus:)\n\n \n\n\n \nHa en fargerik mandag\\!\\!\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91e72acd-b82c-43d5-a57c-b6a9931d0acd"}
+{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2009/mai/nn-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00088-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:22Z", "text": "Norge har ansvar for forvaltning av polare havomr\u00e5der b\u00e5de i nord og s\u00f8r og er medlem i CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources), forvaltningsorganisasjonen for S\u00f8rishavet. Forvaltningen av de marine ressurser i dette havomr\u00e5det skal baseres p\u00e5 den best tilgjengelige kunnskap, og Norge er forpliktet til \u00e5 bidra med forskningsinnsats for \u00e5 skaffe denne kunnskapen sammen med de andre medlemslandene i CCAMLR.\n\nPublisert: 04.06.2009 - Oppdatert: 11.06.2009\n\n\"G.O. Sars\" som befinner seg p\u00e5 tobistokt i Nordsj\u00f8en, observerte natt til s\u00f8ndag 10. mai en havarert seilb\u00e5t ca. 80 nautiske mil s\u00f8rvest av Lindesnes. Seilb\u00e5ten hadde mistet masta og motoren lot seg ikke starte. Om bord i havaristen satt det noen ulykkelige og blant dem noen sv\u00e6rt sj\u00f8syke hollendere. \\[12.05.09\\]\n\n\u00a0\nPublisert: 22.06.2009 - Oppdatert: 24.08.2009\n\nFor \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for en god fremtidig rekruttering og \u00f8ke muligheten til et kommersielt fiskeri neste \u00e5r, er Havforskningsinstituttets r\u00e5d at det ikke \u00e5pnes for fiske etter tobis i norsk \u00f8konomisk sone i 2009.\n\nPublisert: 22.06.2009\n\n#### Overraskende mye makrell i Norskehavet\n\n\u00c5rets \u00f8kosystemtokt i Norskehavet er vel halvveis. Forskerne er overrasket over hvor mye ung, gytende makrell de har registrert. Dette er fisk som vanligvis befinner seg mye lenger s\u00f8r p\u00e5 denne \u00e5rstiden. Varmere vann eller tilgang p\u00e5 mat kan v\u00e6re blant forklaringene p\u00e5 endringene i makrellens vandring. Toktleder Jens Christian Holst og de andre toktdeltakerne har merket seg flere interessante observasjoner fra f\u00f8rste halvdel av toktet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9478818c-311f-452e-a8df-b8bbc48627e8"}
+{"url": "http://matmons.net/visoppskrift.asp?meny=3&id=754", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00088-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:43Z", "text": "Fileter vekk midtbeinet p\u00e5 fisken og fjern alle hinner. (Ikke kast restene)Legg fisken i en langpanne med alu.folie i bunnen.Str\u00f8 1 ss.salt over.Hakk opp alle gr\u00f8nnsakene og mangoen i passe sm\u00e5 biter.Fordel dette jevnt over fisken.Legg sm\u00f8ret p\u00e5 toppen. Pakk folien godt rundt det hele.Stekes i ovnen i 35 min ved 200 grader.
\nSaus: Kutt opp midtbenet.Ta restene av fisken som du skar bort pluss midtbenet og surr dette i litt sm\u00f8r i en gryte. Tilsett fl\u00f8ten og la den koke uten lokk til fisken er ferdig.Ha litt av fiskekraften i sausen f\u00f8r servering.Kokte mandelpoterer og en god hvit eller r\u00f8d vin som drikke.Bon appetitt :)
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cb53ec4-5b85-4b6d-8dec-884f28f274b6"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g54359-d111927-Reviews-Hilton_Myrtle_Beach_Resort-Myrtle_Beach_South_Carolina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00221-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:59:33Z", "text": "\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Hilton Myrtle Beach Resort 3.5\\*\n\nAntall rom: 385\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Orbitz, Priceline, Hotels.com, getaroom.com, Odigeo og Tingo slik at du trygt kan bestille fra Hilton Myrtle Beach Resort. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81eb4718-f39a-42f9-b0d3-d4fbbd41d8ba"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Alan_Garc%C3%ADa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00497-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:22:38Z", "text": "# Alan Garc\u00eda\n\n\n\nAlan Garc\u00eda\n\n**Alan Gabriel Ludwig Garc\u00eda P\u00e9rez** (f\u00f8dt 23. mai 1949 i Lima) er en peruansk politiker. Han var landets president fra 1985 til 1990, og ble i 2006 valgt for en ny presidentperiode.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "093f7d0a-8546-4a05-8e28-d53cb2f22446"}
+{"url": "http://www.hest.no/blog/?blid=66690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00416-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:17:06Z", "text": "# Hest.no dekkenet- allsidighet for Tone92\n\nTone sover godt om natten n\u00e5\\! ^^)\n\n\n\n \n \"konkurranse veggen\" over senga mi \\<3 Holder det \"varmt\" over dr\u00f8mmene mine.. \n\n## mohaha\\!\n\nEndelig har jeg funnet min \"sovemedisin\"\\! \\*stort gliiis\\!\\* Jeg synes man blir farlig hekta p\u00e5 hest.no for tiden, s\u00e5 jeg tenkte jeg skulle pr\u00f8ve \u00e5 legge meg tidlig i g\u00e5r.. Blogget en liten blogg, s\u00e5 skrudde jeg p\u00e5 filmen, hestenviskeren. Sovnet etter \u00e5 ha gr\u00e5tt litt av at den lastebilen kj\u00f8rer p\u00e5 hestene og jentene, rundt kl. 8 :) haha\\! S\u00e5 v\u00e5kna jeg f\u00f8rst av pappa som kom og spurte om jeg hadde spist mat, jeg sa jeg ikke var sulten.. \\*var kjempe sulten\\!\\* S\u00e5 sovna jeg igjen, og sov s\u00f8tt \\*hihi\\* til mamma kom hjem fra jobb^^ Da m\u00e5tte jeg ned og gj\u00f8re ditt og datt, som tok 5 min, s\u00e5 var det bare og opp og legge seg igjen :) Sov i maange timer i g\u00e5r natt jeg;D \\<3 Takket v\u00e6re hest.no dekkenet, som holdt meg glovarm gjennom hele natta\\!;D Visste ikke at et dekken kunne virke s\u00e5 bra p\u00e5 oss hesteeiere alts\u00e5:P S\u00e5 om det er flere her inne som strever med \u00e5 komme seg fra datan og hest.no, ta hest.no dekkenet og sov\\!;D Til og med katten deres kommer til \u00e5 elske det\\<3 xP \\*hvite katteh\u00e5r her, jo\\!\\* \n\n\n\n## I dag :)\n\nI dag har jeg og klassen sl\u00f8vet i byen \\*b\u00f8nder p\u00e5 byen\\* :D Koselig, siden det har v\u00e6rt s\u00e5 mye slit, b\u00e5de hjemme og p\u00e5 skolen, i det siste \"/ Spiste masse god mat og godterier, mora oss med venner og kopiser, sett kinofilmen \"gone baby gone\" (som var stygg bra\\!\\!\\!), kj\u00f8pt hestespillet \"my horse & me\"(som enda ikke virker p\u00e5 datan\\! Dritt\\!:P), og en kjole til fest :) F\u00f8lte ikke noe for \u00e5 handle spesielt i dag, bare kose meg :) Hestene har g\u00e5tt ute i maange timer i dag, men var veldig glade for \u00e5 komme inn til kvelds. S\u00f8tingene\\<3 :) \n\n## I morgen :)\n\nI morgen skal jeg opp tidlig(igjen), og rett opp i stallen. Skal nemlig kj\u00f8re Maylinn ned til Sings\u00e5s(sentrum) i dag, og ri med Kristine og Ingvinna som da f\u00f8lger med \"gjengen\" opp til R\u00f8ros Martna'n 2008\\! Vi skal ikke ri helt til R\u00f8ros, nei, men et stykke oppover :o) Skal f\u00e5 tatt masse bilder og filmer av de vakre dyrene :) Et skikkelig vintereventyr blir det\\! S\u00e5 blir det vel litt sprang med Chico :) \n\n## Til dere\\<3\n\nS\u00e5 m\u00e5 jeg da benytte denne bloggen til \u00e5 takke alle dere som st\u00f8ttet meg s\u00e5 masse under den bloggen i g\u00e5r.. Er s\u00e5 vanskelig i denne tiden som er n\u00e5, men det dere skriver til emg- betyr mer enn det noen gang har gjort\\! Satt nermest \u00e5 gr\u00e5t nr jeg leste kommentarene, s\u00e5 jeg M\u00c5TTE ta med datan opp p\u00e5 rommet \u00e5 lese med dype tanker... Skal f\u00e5 takket dere i morgen og, i gjesteb\u00f8kene, men jeg orker bare ikke i kveld..er skikkelig sliten \"/ Har bare spist en gang i dag, og en skikkelig gang i g\u00e5r.. lite matlyst for tiden og.. Menmen\\! Kommer sterkere tilbake i morgen\\!:D \\<3 Nok en gang, tusen takk mine kj\u00e6re venner\\<3\\<3 S\u00e5 husk: HEST.NO DEKKENET GJ\u00d8R SUSEN\\! B\u00c5DE FOR DEG OG PUSEN xD \\<3 \\*sov godt, da\\<3\\* .. ZZzzzz...\n\n glad i dere\\<3 Helt sant\\! \\<3\n\n \n S\u00e5 bra :D :D :D \n du er en fin blogger syns n\u00e5 jeg tone, kjenner deg ikke s\u00e5 godt, men har begynt \u00e5 like deg ganske godt :D\n ### Tone92\n 14:22 - 16.02.08\n 270,- \\* beklager,p\n ### Emilie94\n 13:41 - 16.02.08\n S\u00e5 bra tone at du er mi vanlige tone ;D st\u00f8ter deg hele tiden tilog med n\u00e5r du ikke vet det ;D \n Hehe HL stevnedekkent sovan jeg faktisk med her ei natt;D det hvar deilig og katta likte det \u00e5:) \n Surt med spille men u f\u00e5r det sikert til ;D \n Gald i deg jeg \u00e5 ;D savn\u2665\n ### Tone92\n 13:27 - 16.02.08\n Hei alle sammen\\! N\u00e5 holder jeg p\u00e5 \u00e5 lage ny blogg fra rideturen i dag :) \n Dere f\u00e5r kj\u00f8pt spillet p\u00e5 dvdhuset.no for 279, =) \n Takk for alle fine kommentarer\\! \n Klem\n ### lenatimba\n 13:02 - 16.02.08\n naaw, s\u00e5 s\u00f8t du er tone :-D skj\u00f8nner du sov godt :-P lykke til p\u00e5 rideturen med de som skal ha ivei hestene til r\u00f8ros, gleder meg allerede til og se bildene og filmene dine :-D\n ### mrstatus\n 12:28 - 16.02.08\n :D fin blogg \n hvor har du kj\u00f8pt det spillet? :D\n ### LeneD\n 11:06 - 16.02.08\n Haha, bra slagord for dekkenet :) Hvor f\u00e5r du egentlig kj\u00f8pt det spillet, har hatt lyst p\u00e5 det en stund :D\n ### MariogMax\n 10:45 - 16.02.08\n hihi, s\u00e5 bra dekken da \\! ;\\* \n \u00e5hh, hvor kj\u00f8pte du det spille ? \\*det vil mari ogs\u00e5 ha\\* har h\u00f8rt det er s\u00e5 utrolig bra :-D \n er glad i deg og, vennen ;\\*\n ### OshaugensPeik\n 10:44 - 16.02.08\n kommer du ikke oppover en tur i martnan da? : D hadde jo v\u00e6rt kult ^^, Fullt kj\u00f8r hele neste uke n\u00e5 ; ) jeg g\u00e5r skole i tillegg, jaja ;p \u2665\n ### Mona-Larris\n 09:37 - 16.02.08\n hehe, der kom den ja\\!\\! xD Kan se deg for meg n\u00e5, ligge der innetulla i dekkenet\\! hehe.\n ### Mina-s\n 08:43 - 16.02.08\n Hah, fikk lyst p\u00e5 dekken jeg n\u00e5:P \\*misunnelse\\* ;) \n F\u00e5r h\u00e5pe det spillet funker snart da, har det jeg, og det er kjempebra;P\n ### MinWilliam\n 08:41 - 16.02.08\n Elsker det dekkenet :D\n ### Dressur-elsker\n 08:24 - 16.02.08\n Heldig som har et slikt dekken ;) Har veldig lyst p\u00e5 det, s\u00e5 f\u00e5r h\u00e5pe at jeg blir ukens blogger en gang ;P Haha... det er nok en stund til, menmen. Den som venter p\u00e5 noe godt venter ikke forjeves ;D klem\n \n ### \\-christina89\n 02:06 - 16.02.08\n st\u00e5 p\u00e5 tone\u2665 e her \u00e5 st\u00f8tte d\u00e6 vettu;) beundre d\u00e6 s\u00e5 utroli\\! flink e du, \u00e5 \u00e6 synes du har utvikla d\u00e6 helt enormt p\u00e5 hesteryggen sia da \u00e6 s\u00e5 d\u00e6 p\u00e5 haugen f\u00f8rste gangen, selv om d\u00e5kk va kj\u00e6mpe flink da \u00e5\\! klem\u2665\n \n ### MNO\n 00:57 - 16.02.08\n hehe, bra du fant sove medisin da:) jeg har ogs\u00e5 kj\u00f8pt my horse and me, og det funker ikke p\u00e5 pc'n min heller, var skikkelig nedtur :( Og selv om tiden er vanskelig n\u00e5, s\u00e5 kommer nok alt til og bli bedre, det kan jo bare g\u00e5 en vei n\u00e5r ting ikke g\u00e5r helt som det skal, og det er oppover ;) Lykke til =)\n \n ### Tone92\n 00:16 - 16.02.08\n Rubio: Nei, det bildet er bare for illustrasjonen :) Har den til PC ;)\n ### kew01\n 00:15 - 16.02.08\n Hihi ^^, Jeg vurderer \u00e5 legge meg, men orker ikke \u00e5 reise meg opp for \u00e5 skru av tv'en xD Jaja..\n Tilbake p\u00e5 KOHS. Kommer til \u00e5 ta turen innom de neste dagene ogs\u00e5. Luksus \u00e5 f\u00e5 den Spanske rideskolen levert p\u00e5 d\u00f8ren og slippe \u00e5 ta turen til Wien...\n\n Til fredagen drar jeg og topper p\u00e5 stevne : )\\!\n\n Tarzan tar med meg opp p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5er raskere enn jeg har h\u00e5pet p\u00e5\\!\\<3\n\n Super ponni i dag\\! N\u00e5 er spanske stegene nesten helt p\u00e5 plass, og hansringen sitter inne n\u00e5 :')\n\n Sultan har det helt supert, kommer vel masse blogger frammover :D\n\n IdaFredrikke\n Om 1 1/2 uke stikker jeg og Mali til Eid for \u00e5 begynne p\u00e5 ett nytt kapittel i livet v\u00e5rt. Vi skal begynne p\u00e5 Fjordane Folkeh\u00f8gskule\\!\n LoveMissMabel\n \n N\u00e5 sitter jeg \u00e5 ser p\u00e5 overv\u00e5kingskamera.Endelig har corona f\u00e5tt vokspropper .s\u00e5 f\u00f8llinga nermer seg.upraktisk med stevne hele helga. krysser fingrene\n\n VEMarshan\n \n N\u00e5 er det endelig tid for \u00e5 la Marshan f\u00e5 v\u00e6re et annet sted enn hjemme\\! Blogg med bilder kommer nok;)\n\n Nye utfordringer hver eneste dag. Er det ikke derfor vi driver med denne sporten? :)\n\n Nye bilder fra andre ridetur p\u00e5 over 4 \u00e5r er ute\\!\\!\\! Se og le ;)\n\n Kommer med en stor oppdatering snart\\! Har hatt lite motivasjon i det siste, derfor ikke noe blogging, dessverre. Kommer sterkere tilbake denne uka\\!:)\n\n KM er avlyst i \u00e5r, pga ringorm utbrudd i distriktet :-(\n\n MariaLotta\n \n Kjenner det blir godt \u00e5 f\u00e5 hjem hestene igjen. Savner de utrolig mye\\! \\<3\n\n - \n \n \\-Varmblodsen-\n \n King st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 beite og koser seg masse med de andre hestene fra stallen :D Lite med oppdateringer her inne n\u00e5 for tiden\\!\n\n - \n Hulda\n \n J\u00f8ss, jeg har skrevet blogg\\!\n\n Jeg og Bangsi kom p\u00e5 delt 2.plass i T7 med 5.00 og 2.plass i V5 med 4.96\\! Er utrolig forn\u00f8yd med super hesten \\<3\\<3\n Det tyngste valget av alt er blitt tatt, og jeg og Knotten skilles v\u00e5re veier. Det beste for oss begge to \\<3 Uansett hvor mye jeg vil eller ikke..\n\n Cestlavie\n Anbefaler alle \u00e5 skrive treningsdagbok\\! :-)\n\n \\<3 Gr\u00e1ni \\<3 N\u00e5 har du det mye bedre \\<3 Og du vil for alltid v\u00e6re med meg \\<3\n\n NanineHS\n \n 2 \u00e5r uten V\u00e5lbus. Kommer aldri til \u00e5 glemme min absolutt beste hest, min bestevenn, mitt alt. Aldri.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c29c555c-a0bb-4fc3-acdd-549361bc38d9"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g951347-d1763816-Reviews-Cala_Lodge-Monteverde_Province_of_Puntarenas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00497-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:27:52Z", "text": "Hotellklasse:3 stjerne \u2014 Cala Lodge 3\\*\n\nAntall rom: 16\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Cala Lodge. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nTripAdvisor LLC er ikke ansvarlig for innholdet p\u00e5 eksterne nettsteder. Skatter eller avgifter inng\u00e5r ikke i tilbud.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6a9cb5b-2095-457f-92ba-8e903d46349b"}
+{"url": "http://www.forbrukerradet.no/annet/tester-og-kj%c3%b8petips/produkter/blu-ray-unng%c3%a5-de-tregeste-modellene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00088-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:12Z", "text": "\n\n(Foto: Colourbox)\n\n# Blu-ray: Unng\u00e5 de tregeste modellene\n\nMange blu-ray-spillere er oppsiktsvekkende trege. Men heldigvis finnes det raske modeller.\n\nPublisert 23.04.2012, oppdatert 26.06.2012\n\nSiden blu-ray-spilleren for alvor begynte \u00e5 innta norske stuer og kjellerstuer i 2009, har mange filmentusiaster oppdaget av blu-ray-titting kan v\u00e6re litt av en t\u00e5lmodighetspr\u00f8ve. Mange av spillerne er nemlig plagsomt trege.\n\n## Omfattende test\n\nDen europeiske testorganisasjonen ICRT har siden 2009 testet 105 blu-ray-spillere fra 15 produsenter. De omfattende testene, som blant annet er publisert av det svenske forbrukermagasinet R\u00e5d\\&R\u00f6n, tar blant annet for seg billedkvalitet, brukervennlighet, allsidighet, feilkorrigering, fjernkontroll, str\u00f8mforbruk og \u2013 ikke minst \u2013 hurtighet, eller mangel p\u00e5 s\u00e5dan.\n\n## Sekundene g\u00e5r\n\nOg testresultatene er p\u00e5 mange m\u00e5ter oppsiktsvekkende. Blant annet har ICRT avdekket at blu-ray-spillerne i gjennomsnitt bruker hele 7 sekunder fra brukeren trykker p\u00e5 eject-knappen til plateskuffen \u00e5pner.\n\nOg enda mer irriterende: I henhold til R\u00e5d\\&R\u00f6ns tall, bruker de 105 testede spillerne i snitt hele 31 sekunder fra brukeren har trykket p\u00e5 play-knappen til blu-ray-platens meny viser seg p\u00e5 skjermen.\n\nOgs\u00e5 n\u00e5r DVD-plater skal avspilles tar ting forbausende lang tid \u2013 i snitt tar det 25 sekunder f\u00f8r menyen er p\u00e5 plass.\n\nDet betyr at du som aktiv bruker av en blu-ray-spiller risikerer \u00e5 bruke frustrerende mye tid p\u00e5 venting sammenlignet med ventetiden DVD-spillere utsetter deg for.\n\n## Skuff: 3 til 13 sekunder\n\nMen heldigvis finnes det eksempler p\u00e5 produsenter som har klart \u00e5 utvikle raske blu-ray-spillere. For eksempel klarer tre Panasonic-modeller \u00e5 \u00e5pne skuffen i l\u00f8pet av akseptable 3 sekunder. I den andre enden av skalaen finner en Onkyo-modell, som presterer \u00e5 bruke hele 13 sekunder fra brukeren har trykket p\u00e5 eject-knappen til skuffen er \u00e5pen.\n\n## Blu-ray: 12 til 63 sekunder\n\nMen 13 sekunder er bare barnemat i forhold til hvor lang tid enkelte modeller bruker fra det trykkes p\u00e5 play-knappen til blu-ray-platens meny \u00e5penbarer seg. Den aller tregeste spilleren \u2013 Pioneer LX52 \u2013 ble testet i 2010 og bruker oppsiktsvekkende 63 sekunder p\u00e5 denne jobben.\n\nToshiba har imidlertid klart \u00e5 utvikle en modell som er voldsomt mye raskere. Modellen BDX2100KE, som ble testet samme \u00e5r, n\u00f8yer seg med 12 sekunder. Ytterligere ni testede modeller klarer \u00e5 hente opp menyen f\u00f8r 20 sekunder har g\u00e5tt.\n\nOverraskende nok var det imidlertid ingen av modellene som ble testet i 2011, som klarte jobben s\u00e5 hurtig. Raskeste modell i 2011 ble Toshiba BDX1200, som bruker 24 sekunder.\n\n## DVD: 9 til 60 sekunder\n\nOgs\u00e5 n\u00e5r det kommer avspilling av DVD-plater, er forskjellene forbausende store. Mens Pioneer-modellen BDP-LX53 (2010) bruker hele 60 sekunder f\u00f8r menyen er p\u00e5 plass, utf\u00f8rer Philips-modellene BDP3000 og BDP7500 \u2013 som begge ble testet i 2009 - oppdraget p\u00e5 9 sekunder. Raskest blant modellene som ble testet i 2011, var Panasonic DMP-BD75, som bruker 12 sekunder.\n\n## 25 kroner\n\nDet svenske forbrukermagasinet R\u00e5d\\&R\u00f6n er alts\u00e5 blant ICRT-medlemmene som har publisert fulle testresultater for alle de 105 testede modellene. I tillegg til ventetidene, vil du finne mange andre testresultater, samt tekniske data og totalscore.\n\nRiktignok m\u00e5 du betale 25 svenske kroner \u00e5 f\u00e5 tilgang til testresultatene. Til gjengjeld vil du kunne spare deg selv for mye venting og irritasjon ved \u00e5 sjekke testresultatene f\u00f8r kj\u00f8p \u2013 og derved unng\u00e5 de aller tregeste blu-ray-spillerne.\n\n**R\u00e5d\\&R\u00f6ns blu-ray-test finner du her.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82bec7d9-f255-4214-845b-f94897802a3a"}
+{"url": "http://krydder.org/tag/oregano/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00497-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:29:09Z", "text": " (**1** votes, average: **5** av 5) \n\n## Frokostsnurrer\n\nCa 16 stk. \n\n\nIngredienser deig: \n50 g gj\u00e6r \n3 dl melk \n\u00bd ts salt \n1 ss olje \n4 dl\u00a0sammalthvete grov \n4 dl hvetemel\n\nIngredienser fyll: \n1 glass tomatpur\u00e9 \n2 ts oregano \n1 ts hvitl\u00f8kskrydder\n\nEkstra: \n100 g hvitost \n (**1** votes, average: **4** av 5) \n\n## Sprek torskesuppe\n\n4 Porsjoner \n\n\nIngredienser: \n400 g torskefilet uten skinn og bein \n100 g reker uten skall \n1 finhakket sjalottl\u00f8k \n1 dl hvitvin \n7 dl gr\u00f8nnsakbuljong \n2 ts t\u00f8rket oregano \n1 ts sambal oelek \n2 dl kremfl\u00f8te \nSalt og pepper\n\n (Ingen stemmer enda) \n\n## Kyllingfilet med ratatouille\n\n4 Porsjoner \n\n\nIngredienser: \n4 kyllingfileter\n\nRatatouille: \n5 tomater \n1 gul paprika \n1 gr\u00f8nn paprika \n1 gr\u00f8nn squash \n1 \u00a0l\u00f8k \n2 hvitl\u00f8ksb\u00e5ter \n1 ts salt \n3 ss tomatpur\u00e9 \n2 ts t\u00f8rket oregano\n\n (**1** votes, average: **5** av 5) \n\n## Sitronkylling med oregano og squash\n\n4 Porsjoner \n\n\nIngredienser: \n1 / 4 kopp t\u00f8rr hvitvin \n2 ss sitronsaft \n2 hvitl\u00f8kfedd, knust \n1 ts t\u00f8rket oregano \n4 kyllingfileter, halvert p\u00e5 langs \nOlivenolje \n600 g s\u00f8tpotet, skrelt, kuttet i 5 mm tykke skiver \n3 medium squash, skiver diagonalt \n100 g baby-spinat blader \nBalsamico eddik\n\n (Ingen stemmer enda) \n\n## Hildes Cincinatti chili\n\n10 Personer \n\n\nIngredienser: \n3 l\u00f8k hakkes \n2 ts hvitl\u00f8k, surres med l\u00f8k og olje \n1,5 kg kj\u00f8ttdeig stekes med \n4-5 ts chilipulver \n4 ts spisskummen \n3 -4 ts kanel \n2 ts salt \n3 ss t\u00f8rket oregano \n1 ts Cayennepulver, litt mer hvis du liker det hot\\! \n3 bokser r\u00f8de b\u00f8nner, skylt \n3 bokser knuste tomater \n5 dl kraft el buljong \n2 dl vann \n4-5 ss sukker, evt. m\u00f8rk sirup \n150 gram m\u00f8rk sjokolade, 70 %\n\n### sept0918\n (Ingen stemmer enda) \n\n## Avocado Fetaost Salsa\n\n12\u00a0 Porsjoner \nFor en kombinasjon\\! Avokado og fetaost, ikke for \u00e5 nevne den gode blandingen av krydderurter. En grovhakket og ekstremt smakfull salsa som er kjempegod med torillalefser\u00a0 eller chips. \n\n\nIngredienser: \n1 godt moden avokado \u2013 skallet og steinen fjernet og skj\u00e6rt i terninger \n100 g fetaost, smuldret \n2 plommetomater i terninger \n1 / 4 kopp r\u00f8dl\u00f8k, finhakket \n1 ss olivenolje \n1 ss vineddik, r\u00f8d eller hvit \n1 ss frisk oregano, hakket \n1 ss klippet frisk persille \n1 fedd hvitl\u00f8k, finhakket\n\n (Ingen stemmer enda) \n\n## Kremost dipp\n\n\n\nIngredienser: \n125 g Sn\u00f8frisk \n1\u00bd dl yoghurt naturell \n1 hvitl\u00f8ksfedd \n2 ss friske urter, finhakket, eks. enten timian, basilikum, oregano eller dill.\n\n (Ingen stemmer enda) \n\n## Gresk dipp\n\n \nIngredienser: \n250 g yoghurt naturell \n50 g Fetaost \n1 stykke slangeagurk ca. 5 cm \n1 fedd hvitl\u00f8k, presset \n1 ts oregano \nFrisk kvernet pepper\n\n (Ingen stemmer enda) \n\n## Parmesanbr\u00f8d med spinat og fetaost\n\n \nIngredienser: \n800 g hvetemel \n100 g fullkornsmel \n100 g byggmel \n2 dl ferskreven parmesan \n2 ss oregano \n50 gj\u00e6r \nSalt \n6 dl lunkent vann \n1 dl olivenolje fra solt\u00f8rkede tomater \n1 pk ferkske spinatblader \nFetaost i pakke \nSolt\u00f8rkede marinerte tomater \nMaldonsalt\n\n (**1** votes, average: **3** av 5) \n\n## Bruchetta\n\n4 Porsjoner \n \nIngredienser: \n4 skiver landbr\u00f8d eller en dag gammelt loff \nEkstra virgin olivenolje \n4 plommetomater \n2 hvitl\u00f8ksfedd \n5 -6 blader av frisk basilikum \n1 klype t\u00f8rket oregano \n1 klype maldon salt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aa8371e-16a7-43ad-9f84-12ee13d98e25"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Tourism-g34172-Daytona_Beach_Florida-Vacations.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00369-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:54:39Z", "text": "# Reise Daytona Beach\n\nSom partysenter for ferierende studenter eller tilholdssted for l\u00e6rkledde motorsyklister kan Daytona Beach virke som et ganske avskrekkende reisem\u00e5l. Legg de forutinntatte meningene til side og la oss f\u00e5 presentere en annen side av Daytona. De siste \u00e5rene har byen gjort en enorm innsats for \u00e5 forandre imaget sitt. Dette vises gjennom den omfattende og kostbare...\n\nreisende anmeldte Daytona Beach\n\nPrisinformasjon\n\n\\*Prisene er basert p\u00e5 1\u201321 dagers reise. Disse er de beste prisene som er funnet av reisende som s\u00f8kte p\u00e5 TripAdvisor og en bestemt gruppe av v\u00e5re priss\u00f8kpartnere i l\u00f8pet av de siste 72 timene. Billettpriser og ledig setekapasitet endrer seg raskt, og kan ikke garanteres.\n\n### Se p\u00e5 andre ressurser for Daytona Beach:\n\n### Interessert i Daytona Beach?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "425a46d4-dbc5-4503-8365-b7646bcfc429"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Kronkoloni", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00493-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:19:49Z", "text": "# Kronkoloni\n\n**Kronkoloni** er en koloni direkte underlagt en monark.\n\nI britisk sammenheng ble betegnelsen kronkoloni (engelsk: *crown colony*) tidligere brukt om britiske oversj\u00f8iske territorier, som var direkte underlagt regjeringen i London, uten \u00e5 ha et lokalt forankret selvstyre slik andre kolonier kunne ha. Statusen som kronkoloni m\u00e5 ikke forveksles med kronbesittelser.\n\nBruken av kronkoloni n\u00e5r det gjelder tidligere norr\u00f8ne/norske besittelser som Island, F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland har ingen historisk berettigelse, det er i stedet vanlig \u00e5 omtale disse som skattland eller Norgesveldet. Den norr\u00f8ne koloniseringen av disse omr\u00e5dene kalles landn\u00e5m.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ee581b8-971f-4d7f-9474-07c5922cf080"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1192232-d597754-Reviews-Rose_in_Vale_Country_House_Hotel-Mithian_Cornwall_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00416-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:26:57Z", "text": "## Har du v\u00e6rt i Rose in Vale Country House Hotel? Del dine erfaringer\\!\n\n### Tilleggsinformasjon om Rose in Vale Country House Hotel\n\nAdresse: | St Agnes, Mithian TR5 0QD, England \n\nBeliggenhet: Storbritannia \\> England \\> Cornwall \\> Mithian\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0156\u00a0kr - 1\u00a0659\u00a0kr \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Rose in Vale Country House Hotel 4\\*\n\nAntall rom: 22\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Priceline, Hotels.com, Expedia, Venere, Odigeo og Tingo slik at du trygt kan bestille fra Rose in Vale Country House Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3b96407-2ed6-4668-865e-c13f9219431c"}
+{"url": "http://www.nettavisen.no/3431941.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00299-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:14:04Z", "text": "Anders R\u00f8eggen\n\n \n\nPublisert 07.07.12 13:29 Sist oppdatert 07.07.12 13:46\n\nLavtrykksaktiviteten holder seg over S\u00f8r-Norge til over neste helg.\n\nOg det begynner ganske kraftig. Fredag kom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med f\u00f8lgende flomvarsel:\n\n\\- Det ventes mye nedb\u00f8r over \u00d8stlandet l\u00f8rdag og s\u00f8ndag 7.-8. juli. Vannf\u00f8ringen i flere vassdrag kan \u00f8ke betydelig og tettbygde str\u00f8k vil v\u00e6re spesielt utsattt for lokale oversv\u00f8mmelser.\n\nVarselet gjelder for Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus, \u00d8stfold, Oppland og Hedmark fram til mandag. Og NVE legger til:\n\n\\- Mye vann i bakken, kombinert med intens nedb\u00f8r, gir \u00f8kt risiko for jordskred. Dette gjelder spesielt i terreng med bratte skr\u00e5ninger, og langs elver og bekker med stor vannf\u00f8ring. For denne hendelsen vurderes jordskredsfaren som moderat.\n\n\n\n# Varsler flom p\u00e5 \u00d8stlandet\n\nHele S\u00f8r-Norge har mye regn i vente i helgen, men \u00d8stlandet f\u00e5r mest. Mye nedb\u00f8r blir det ogs\u00e5 i uken som kommer.\n\n\\- Varselet v\u00e5rt g\u00e5r frem til mandag 16. juli, og det er ingen indikasjoner p\u00e5 at lavtrykksaktiviteten slutte f\u00f8r den tid, sier meteorolog, Per Egil Haga, i Meteorologisk Institutt til Dagbladet.\n\nOgs\u00e5 i nord blir v\u00e6ret veldig skiftende, men noe t\u00f8rrere og kj\u00f8ligere enn i S\u00f8r-Norge.\n\n**Sjekk v\u00e6ret der du bor**\n\n# BIDRA I DISKUSJONEN\n\n Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi \u00f8nsker at du er registrert, fordi det gj\u00f8r argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til \u00e5 kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. V\u00e6r saklig og respektfull\\! Send en mail til email@example.com hvis du har innspill til moderatorene. \n**Gunnar Stavrum, sjefredakt\u00f8r**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b417eb7-5af5-441c-9f01-c850318f57b3"}
+{"url": "http://www.dt.no/nyheter/truet-bankansatte-1.7455418", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00493-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:43Z", "text": "\n\n# Truet bankansatte\n\nEn mann ville ha penger fra en bank p\u00e5 Str\u00f8ms\u00f8.\n\n - Av: \n KINE MYRVOLD\n 23.07.2012 19:13\n 23.07.2012 19:13\n\n**DRAMMEN:** Ved 17-tiden mandag ettermiddag gikk ransalarmen hos Forex p\u00e5 Str\u00f8ms\u00f8.\n\n**\u2013 Det var en mann som pekte p\u00e5 de ansatte og sa at han skulle ha penger. S\u00e5 puttet han h\u00e5nda i lommen, og de ansatte ble engstelige for hva han kunne ha i lommen, sier operasjonsleder Tor Stein Hagen, ved S\u00f8ndre Buskerud politidistrikt.**\n\nDet viste seg at mannen ikke hadde noe ransv\u00e5pen med seg.\n\n\u2013 De bankansatte opplevde det som en truende situasjon, sier Hagen. \u00a0\n\nMannen betegnes som en kjenning av politiet. Han skal v\u00e6re noe psykisk ustabil, og blir defor sjekket p\u00e5 legevakta f\u00f8r han settes p\u00e5 en ventecelle.\n\n**LES OGS\u00c5:** Dame l\u00f8p rundt i parken med en stekepanne\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4e27a67-925a-4f70-80c8-069143e6dcc0"}
+{"url": "http://www.rb.no/bolig/article6180006.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00265-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:54Z", "text": "82 prosent av norske kvinner mener at det er de som foresl\u00e5r endringene i hjemmet, og 76 prosent av mennene er enige i at det er samboeren eller ektefellen som er primus motor n\u00e5r det gjelder fornyelser.\n\nDet viser unders\u00f8kelsen som er gjennomf\u00f8rt av Respons Analyse.\n\nLikevel f\u00f8rer skjevheten sjelden til konflikter. Ni av ti sier at de ikke krangler om forandring hjemme eller at de oftest blir enige om hva som skal gj\u00f8res.\n\nIf\u00f8lge unders\u00f8kelsen mener 70 prosent av oss at forandring hjemme er litt eller veldig viktig.\n\n\u2013 Endringer i hjemmet beh\u00f8ver ikke v\u00e6re omfattende eller dyrt. Noen nye puter, tepper eller gardiner kan forandre et rom, uten \u00e5 lage et stort hull i lommeboken, sier Camilla Lindemann, kommunikasjonssjef i IKEA Norge som presenterer unders\u00f8kelsen i forbindelse med lanseringen av sin 2013-katalog.\n\nIf\u00f8lge unders\u00f8kelsen er de fleste av oss \u2013 b\u00e5de menn og kvinner \u2013 ganske enige om at det ikke er behov for veldig krevende tiltak for \u00e5 skape forandring i hjemmet:\n\n - 59 prosent sier at det ikke trenger \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 stort, s\u00e5 lenge de f\u00f8ler at det har skjedd noe nytt.\n - 40 prosent har brukt mindre enn 10.000 kroner p\u00e5 forandringer siste \u00e5r.\n - 22 prosent har brukt mellom 10.000 og 30.000 kroner p\u00e5 forandringer siste \u00e5r.\n\nKvinner er imidlertid minst lystne p\u00e5 st\u00f8rre forandringer. Bare 8 prosent sier at de ofte tar skikkelig tak og gj\u00f8r omfattende forandringer hjemme, mot 18 prosent av mennene.\n\nNesten halvparten av oss har m\u00f8bler eller annet i hjemmet som vi gjerne skulle ha forandret eller frisket opp.\n\nOgs\u00e5 her er damene i tet, men det er ofte ikke s\u00e5 mye som skal til. P\u00e5 f\u00f8rsteplass over \u00abquick fixes\u00bb hjemme, troner tekstilene.\n\nOver halvparten av norske kvinner tyr til tekstiler som et nytt teppe, putetrekk eller gardiner n\u00e5r de skal gj\u00f8re raske endringer.\n\nUnders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at nordmenn er et hjemmekj\u00e6rt folkeslag, som ser p\u00e5 hjemmet som mer enn bare et sted \u00e5 bo: Ni av ti mener at hjemmet reflekterer deres personlighet og hvem de er.\n\nDessuten er gjenbruk viktig for mange: 73 prosent oppgir at de liker \u00e5 blande nytt og gammelt eller tenke nytt om gamle ting og gjenbruke dem p\u00e5 nye m\u00e5ter.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke forandringer som er gjort i hjemmet siste \u00e5r, svarer 46 prosent at de har pusset opp ett eller flere rom, mens 45 prosent har kj\u00f8pt nye puter, gardiner eller andre tekstiler.\n\nP\u00e5 tredjeplass f\u00f8lger innkj\u00f8p av nye m\u00f8bler.\n\n\u00d8konomi er den st\u00f8rste utfordringen knyttet til det \u00e5 gj\u00f8re forandringer hjemme.\n\nTre av fire oppgir at det er for dyrt eller at de rent \u00f8konomisk prioriterer andre aktiviteter.\n\nDen nest st\u00f8rste utfordringen er at tiden ikke strekker til. (ANB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "762dd5d1-e1e0-488f-b45e-691981a6e07c"}
+{"url": "http://www.esa.int/nor/ESA_in_your_country/Norway/Iskaldt_stoev_i_galaksen_de_foerste_bildene_fra_Planck", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00088-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:47:33Z", "text": " \n \n Et teppe av tr\u00e5der av iskaldt st\u00f8v\n \n ## Iskaldt st\u00f8v i galaksen \u2013 de f\u00f8rste bildene fra Planck\n \n 17 mars 2010\n \n De aller f\u00f8rste bildene fra ESAs romteleskop Planck viser et teppe av gigantiske tr\u00e5der av iskaldt st\u00f8v som strekker seg utover i galaksen. Disse strukturene kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 avsl\u00f8re kreftene som former galaksen v\u00e5r og som setter i gang dannelsen av stjerner.\n \n Romteleskopet Planck ble laget for \u00e5 gi svar p\u00e5 noen av de st\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5lene innen kosmologi og romforskning. Hvordan ble universet dannet? Hvordan ble galaksene til? De nye bildene fra Planck tar letingen helt ut til strukturer langt ute i galaksen.\n \n De spektakul\u00e6re bildene viser tr\u00e5daktige strukturer av kosmisk st\u00f8v i v\u00e5rt galaktiske nabolag, det vil si rundt 500 lys\u00e5r fra sola. Tr\u00e5dstrukturene h\u00f8rer til Melkeveien, som er den rosa horisontale stripen nederst p\u00e5 bildet. Der er ogs\u00e5 andre strukturer som ligger helt borte p\u00e5 den andre siden av galaksen synlige.\n \n ### Ulik plassering og ulik temperatur\n \n \n \n Slik skanner Planck himmelen\n \n Fargene i bildet viser ulike temperaturer. Hvit-rosa toner viser st\u00f8v som er noen titalls grader over det absolutte nullpunkt p\u00e5 minus 273 grader celsius. M\u00f8rkere farger viser st\u00f8v p\u00e5 minus 261 grader, bare tolv grader over nullpunktet. Det varmeste st\u00f8vet ligger langs Melkeveiens horisontalplan, mens st\u00f8vet som ligger over eller under horisontalplanet er kaldere.\n \n \\- Vi er ikke sikre p\u00e5 hvorfor disse strukturene har den formen som de har, sier Jan Tauber, prosjektforsker p\u00e5 Planck. De tettere delene av st\u00f8vet kalles for molekylskyer, mens de mer diffuse omr\u00e5dene kalles for cirrus. De best\u00e5r b\u00e5de av kosmisk st\u00f8v og gass, selv om gass ikke synes p\u00e5 bildet.\n \n Molekylskyene og cirrusets tr\u00e5dliknende former skyldes nok flere faktorer. Blant annet roterer galaksen og danner spiralm\u00f8nster av stjerner, st\u00f8v og gass. Tyngdekraften p\u00e5virker ogs\u00e5 det kosmiske st\u00f8vet. Str\u00e5ling og partikkelvinder fra stjerner skyver p\u00e5 gassen og st\u00f8vet. Magnetfelt spiller nok ogs\u00e5 en rolle, som om betydningen av disse enn\u00e5 ikke er klar.\n \n \\- De tr\u00e5dliknende strukturene finnes p\u00e5 b\u00e5de stor og liten skala i galaksen, og hvordan det kan ha seg er et stort mysterium, sier Tauber.\n \n \n ### Omr\u00e5der som kan danne stjerner\n \n \n \n Omr\u00e5det av himmelen som Plancks f\u00f8rste bilder viser\n \n De lyse flekkene p\u00e5 bildet er omr\u00e5der med tett materie der stjerner muligens kan dannes. N\u00e5r disse omr\u00e5dene krymper, blir de enda tettere og skjermer sitt indre for lys og str\u00e5ling utenfra. Det gj\u00f8r at disse omr\u00e5dene avkj\u00f8les og faller sammen raskere, og kan dermed potensielt danne stjerner.\n \n ESAs romteleskop Herschel kan unders\u00f8ke slike omr\u00e5der i detalj, men det er bare Planck som kan se hele himmelen og finne dem. Herschel og Planck ble skutt opp sammen i mai 2009. De skal studere noen av de kaldeste og fjerneste delene av universet.\n \n Planck skal se p\u00e5 de store strukturene i kosmos, mens Herschel vil gj\u00f8re detaljerte observasjoner av mindre strukturer, spesielt omr\u00e5der der stjerner dannes.\n \n ### Norske forskere med p\u00e5 Planck\n \n \n \n De tr\u00e5dliknende strukturene finnes p\u00e5 b\u00e5de liten og stor skala\n \n Flere forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er involvert i arbeidet med Planck. Blant annet utvikler de metoder for \u00e5 skille de kosmiske signalene fra mikrob\u00f8lgestr\u00e5lingen som kommer fra v\u00e5r egen galakse. Ogs\u00e5 observasjonene fra Planck-teleskopet vil bli brukt av de norske forskerne.\n \n Det nye bildet er en kombinasjon av data tatt med Plancks High Frequency Instrument (HFI) p\u00e5 540 mikrometer and 350 mikrometer b\u00f8lgelengde. Dataene er kombinert med et bilde tatt p\u00e5 100 mikrometer av satellitten IRAS i 1983.\n \n Dataene fra HFI ble tatt som en del av Plancks aller f\u00f8rste mikrob\u00f8lgescanning av himmelen. Etter som romteleskopet roterer, sveiper instrumentene over himmelen. For hver rotasjon scanner instrumentene himmelen to ganger.\n \n P\u00e5 denne m\u00e5ten vil Planck danne et n\u00f8yaktig kart over ettergl\u00f8den av the Big Bang, det vil si str\u00e5lingen som er igjen fra universets f\u00f8dsel. Metoden vil ogs\u00e5 gi fantastiske bilder av universet.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8545809f-90af-4c84-975d-abb05d8e4242"}
+{"url": "http://www.grappa.no/no/aurora/catch-light/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00493-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:28:45Z", "text": "Fiolinisten Peter Herresthal inspirerer norske komponister som ingen andre. P\u00e5 dette artistportrettet m\u00f8ter vi den fremragende musikeren i fire nye norske fiolinkonserter som alle er skrevet spesielt for ham. Herresthal fremf\u00f8rer musikken sammen med v\u00e5re beste orkestre og dirigenter og viser en imponerende kvalitet i ny norsk musikk i dag.\n\nKomponister s\u00f8ker eksepsjonelle ut\u00f8vere - det er gjennom fremf\u00f8relsen musikken finner sitt uttrykk. Peter Herresthal har mottatt stor heder for sine tolkninger av Nordheim, Bibalo og Thommessens fiolinkonserter. N\u00e5 er han klar med fire nye - skrevet spesielt for ham.\n\n### Ut\u00f8veren og komponisten i gjensidig inspirasjon\n\nFire norske fiolinkonserter som ser verdens lys gjennom Peter Herresthals uforlignelige fiolintone, to av dem spilt inn i studio, to hentet fra konsertopptak. Gjensidig inspirasjon klinger i denne musikken. Herresthal bringer videre en lang tradisjon med samarbeid mellom komponist og solist - der solistens egenart blir katalysatoren for verkets utforming. I alle disse fire fiolinkonsertene har Herresthal v\u00e6rt direkte involvert i skapelsesprosessen, b\u00e5de p\u00e5 id\u00e9-stadiet og under ferdigstilling av det endelige resultatet.\n\n### Bygger repertoar av norske fiolinkonserter\n\nHerresthals posisjon i milj\u00f8et for samtidsmusikk er unik. Med sin store kapasitet og stilistiske forst\u00e5else er han i ferd med \u00e5 bygge opp et repertoar av nye norske fiolinkonserter, f\u00f8rst og fremst med komponister fra sin egen generasjon. Stilmessig opererer Ness, Kverndokk, Hellstenius og Asheim sv\u00e6rt forskjellig. Innenfor denne store bredden av uttrykksformer er det fascinerende \u00e5 h\u00f8re hvordan Herretsthal binder det hele sammen med sin personlige, rene og avklarede fiolinklang.\n\n### Stor aktivitet som ut\u00f8ver og pedagog\n\nI 2010 ga Peter norsk, spansk og australsk premiere p\u00e5 Thomas Ad\u00e8s fiolinkonsert, sistnevnte med komponisten som dirigent under Melbourne Festival. Han har et n\u00e6rt samarbeid med Danmarks ledende komponist Per N\u00f8rg\u00e5rd. I 2011 starter Peter et fler\u00e5rig prosjekt under Festspillene i Bergen som kurator og ut\u00f8ver i serien \u00abNorske Nedslag\u00bb. I Henrik Hellstenius konsertserie \u00ab\u00d8rets Teater\u00bb under Festspillene framf\u00f8rer han Hellstenius fiolinkonsert. I l\u00f8pet av de neste \u00e5rene skal Herresthal spille inn noe av det ypperste internasjonale fiolinrepertoaret; konsertene til N\u00f8rg\u00e5rd, Lutoslawski, Dutilleux og Ad\u00e8s. Herresthal er for tiden professor ved Norges musikkh\u00f8gskole, gjesteprofessor ved Royal College of Music i London.\n\n### Peter HerresthalJon \u00d8ivind NessHenrik Hellstenius\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "708b3a15-e55f-4e44-b880-5257670cab5c"}
+{"url": "http://www.domstol.no/DAtemplates/Article____8873.aspx?epslanguage=NO", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00369-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:28Z", "text": "# B\u00e5ndtvang for hund - urfolks rett til egne sedvaner\n\n\n17.09.2001, 2000/944, straffesak, anke\n\nViltloven \u00a7 52 annet ledd\n\nA (advokat Trond P. Biti) mot Den offentlige p\u00e5talemyndighet (f\u00f8rstestatsadvokat Monica Hansen Nylund)\n\nDommere: Aarbakke, Stang Lund, Bruzelius, Flock, Dolva \n \nA, som er same og flytekniker, ble av lagmannsretten - etter frifinnelse i herredsretten under dissens fra rettens formann - domfelt for overtredelse av viltlovens bestemmelse om b\u00e5ndtvang for hund - viltloven \u00a7 52 annet ledd. \n \nHan anket over lovanvendelsen og p\u00e5beropte straffeloven \u00a7 1 annet ledd sammenholdt med ILO-konvensjon 169 artikkel 8 nr. 1 og 2, om urfolks rett til \u00e5 beholde sine egne sedvaner og rett til \u00e5 f\u00e5 disse tillagt tilb\u00f8rlig vekt ved anvendelse av lover og forskrifter. Det ble vist til lokal samisk sedvane om at hunder i Karasjok uansett viltlovens bestemmelser om b\u00e5ndtvang ikke har v\u00e6rt holdt i b\u00e5nd i utmark. H\u00f8yesterett forkastet anken. Artikkel 8 nr. 2 ble ansett for \u00e5 omhandle urfolks interne skikker, som ikke kunne g\u00e5 foran bestemmelsen i viltloven. Heller ikke artikkel 8 nr. 1 kunne f\u00e5 gjennomslag ved tolkingen. Det sistnevnte standpunkt bygget i hovedsak p\u00e5 en avveining av viltloven, som gir rammer for viltforvaltningen i landet, og sedvanen med dens anf\u00f8rte begrunnelser og kvalitet. Viltlovens regler om b\u00e5ndtvang ble ansett som et sentralt ledd i regelverket for viltforvaltningen som generelt fremstod som vel forenlig med samisk syn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e7ba825-c448-41ee-a8e7-2e88ade68cdd"}
+{"url": "http://www.vakrerom.no/types/kjokken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00416-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:28:03Z", "text": "Personopplysninger behandles i henhold til personopplysningsloven. Klarna h\u039f\u039endterer personopplysninger for \u039f\u039e utf\u039f\u0397re kundeanalyser, identifikasjoner, kredittvurderinger og markedsf\u039f\u0397ring. Ditt personnummer er ogs\u039f\u039e ditt kundenummer hos Klarna.. \n \n\\* Gjelder ikke for varer og tjenester som f.eks. flyreiser, eventement og spesialanpassede varer.\n\nDette er betalingsm\u039f\u039eten for deg som selv vil bestemme hvor mye du \u039f\u0397nsker \u039f\u039e betale hver m\u039f\u039ened. Du f\u039f\u039er alltid varene dine hjem f\u039f\u0397r du betaler, og du f\u039f\u039er ogs\u039f\u039e mulighet til \u039f\u039e samle alle dine delbetalingskj\u039f\u0397p p\u039f\u039e en og samme konto. Det betyr kun en faktura uansett antall kj\u039f\u0397p med Klarna konto i de butikker vi samarbeider med. \n\nF\u039f\u039e alltid hjem varen f\u039f\u0397r du betaler\n\nBetal fra 95 kr i mnd. eller 1/24 av totalbel\u039f\u0397pet\n\nDu beh\u039f\u0397ver aldri \u039f\u039e oppgi kortinformasjon\n\nAlle kj\u039f\u0397pene dine samles p\u039f\u039e en konto og dermed p\u039f\u039e en og samme faktura\n\nKj\u039f\u0397p n\u039f\u039e - betal i slutten av neste m\u039f\u039ened\n\nEtt fakturagebyr p\u039f\u039e 45 kr uansett antall kj\u039f\u0397p\n\nDu kan n\u039f\u039er som helst betale hele bel\u039f\u0397pet\n\nVed for eksempel et kj\u039f\u0397p p\u039f\u039e 10000 kr med Klarna konto basisvilk\u039f\u039er tilkommer det ingen etableringsgebyr. \u039f\u00d6rsrenten er 22 % hvilket utgj\u039f\u0397r en effektiv rente p\u039f\u039e 36,12 %. Prisen p\u039f\u039e kredittkj\u039f\u0397pet er 11771 kr med 12 delbetalinger p\u039f\u039e 981 kr stk. Eksempelet forutsetter at delbetalingen p\u039f\u039eg\u039f\u039er over 12 m\u039f\u039eneder. V\u039f\u03a0r oppmerksom p\u039f\u039e at minimumsbel\u039f\u0397p per m\u039f\u039ened p\u039f\u039e produktniv\u039f\u039e ikke er det samme som for kontoen i sin helhet. Det er alltid minimum 95 kr per m\u039f\u039ened.\n\n \nN\u039f\u039er du velger Klarna som betalingsl\u039f\u0397sning kan det foretas en kredittsjekk. Dersom kredittsjekk foretas vil et gjenpartsbrev bli sendt til din epost. Personopplysninger behandles i henhold til personopplysningsloven. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d33539d0-7094-48dd-a147-3f73cd13fee4"}
+{"url": "http://www.slideshare.net/RoarLarsen/kampanje-for-mrekysten-interir", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00299-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:29:03Z", "text": " - \uf07d MI m\u00e5 finne ut av hva konkurransen skal v\u00e6re og hvilke premier som skal gis ut til vinnerne (ikke hovedpremie som er bestemt).\uf07d Grafisk arbeid m\u00e5 planlegges og gjennomf\u00f8res (logoer, bannere, profiler, sider, etc.)\uf07d Tidsrom for kampanjen m\u00e5 bestemmes.\uf07d Suksesskriterier m\u00e5 bestemmes (hvordan kan vi finne ut av om vi har lyktes med kampanjen eller ikke).\uf07d Budsjett og ressurser m\u00e5 avklares.\uf07d Utarbeide retningslinjer og konurranseregler for kampanjen og avklare ansatte i MI sin rolle.\uf07d Planlegge noen blogginnlegg p\u00e5 forh\u00e5nd om kampanjen FIKTIVT\n - \uf07d Daglige oppdateringer p\u00e5 bloggen om hvordan konkurransen foreg\u00e5r og utvikling.\uf07d Aktivt bruk av twitter, facebook og hjemmeside for \u00e5 skape oppmerksomhet rundt kampanjen uten at det blir oppfattet som spam. Ikke kun reklamering, men ogs\u00e5 informering og diskusjon. B\u00f8r skape dialog og engasjement.\uf07d Legge opp til at deltakerne kan v\u00e6re aktiv under kampanjeperioden. FIKTIVT\n - \uf07d Evaluere effekten av kampanjen. \u25e6 Har vi lyktes eller ikke? \u25e6 Sjekk effekten opp i mot m\u00e5lene og suksesskriteriene.\uf07d S\u00f8rge for at alle f\u00e5r premiene de har krav p\u00e5. Intervju med vinneren som publiseres p\u00e5 hjemmeside og blogg.\uf07d Fortsatt fokus p\u00e5 MIs m\u00e5lsettinger i sosiale medier. FIKTIVT\n - \uf07d Sosiale Medier \u25e6 Blogg \u25e6 Twitter \u25e6 Facebook.\uf07d Analyseverkt\u00f8y \u25e6 Google Analytics (blogg) \u25e6 Crowdbooster (Twitter og Facebook). FIKTIVT\n - \uf07d MI er en liten bedrift med kun 7 ansatte og det er daglig leder som har ansvaret for de sosiale mediene til daglig og som ogs\u00e5 vil ha ansvaret for denne kampanjen.\uf07d Alle ansatte kan bidra i diskusjonene og v\u00e6re aktive etter eget \u00f8nske, men m\u00e5 f\u00f8lge de retningslinjene som gjelder. FIKTIVT\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89d68c7f-4cbc-44c6-aa7e-033e2ef544c2"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g303685-d1169960-Reviews-Noahsark_Hotel-Huangshan_Anhui.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00025-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:04:42Z", "text": "# Noahsark Hotel Hotell, Huangshan\n\nBeliggenhet: Kina \\> Anhui \\> Huangshan \\> Downtown , Tunxi , Tunxi District\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 97\u00a0kr - 420\u00a0kr \n\nAntall rom: 218\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Hotels.com, Ctrip DaoDao, Agoda, Venere og Expedia slik at du trygt kan bestille fra Noahsark Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c770a98-1486-4bf5-94d5-0efbcb40aca7"}
+{"url": "http://no.hotels.com/ho241204/travelodge-des-moines-des-moines-forente-stater/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00416-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:27:30Z", "text": "5. Badet\n6. Basseng\n7. Frokostomr\u00e5de\n\n**Beliggenhet.** \nTravelodge Des Moines ligger i **Des Moines**, og severdigheter i omr\u00e5det er **Des Moines botaniske senter**, **Iowa statsforsamling** og **Iowa stats messeomr\u00e5de**. Andre severdigheter i omr\u00e5det er **Iowa vitenskapssenter** og **Adventureland**.\n\n**Hotellfasiliteter.** \n*Gratis tr\u00e5dl\u00f8st Internett* er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette hotellet har forretningsfasiliteter som omfatter *et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter* og *et m\u00f8terom*. *Gratis frokost* serveres hver morgen. Andre fasiliteter er *et sesongbasert utend\u00f8rs basseng*, *flerspr\u00e5klig personale* og *grill*. Det tilbys *gratis ubetjent parkering* p\u00e5 omr\u00e5det for gjestene. Dette hotellet er et *r\u00f8ykfritt hotell*.\n\n**Gjesterom.** \nDe 64 gjesterommene med luftkondisjonering p\u00e5 Travelodge Des Moines har *gratis aviser* og *kaffetraktere/tekokere*. Gjestene kan bruke Internett p\u00e5 rommet gratis *via tr\u00e5dl\u00f8s tilgang med h\u00f8y hastighet*. Gjesterommene har *parabol*. Alle rom har *skrivebord* og *telefon*. *kostnadsfrie lokalsamtaler* tilbys (restriksjoner kan gjelde). Badene har *kombinert dusj/badekar* og *h\u00e5rf\u00f8ner*. Alle rommene har *mikrob\u00f8lgeovn* og *kj\u00f8leskap*. I tillegg tilbys det *rengj\u00f8ring* daglig, og fasiliteter som er tilgjengelige p\u00e5 foresp\u00f8rsel er blant annet *strykejern/-brett*.\n\n## Oppgi datoer for \u00e5 sjekke priser\n\nHotellinfo: \u200e24 15 98 92\u200e\n\nfra **432 NOK**\n\n Netter\n\n 1 rom ,\u00a0 2 voksne \u00a0 \n\nRom 1 2 3 4 5 6 7 8 9+\n\n| | Voksne | Barn |\n| ------ | ----------------------------------------------- | -------------------------------- |\n| Rom 1: | Antall voksne i rom 0 1 2 3 4 5 6 7 8 alder 18+ | Antall barn i rom 1 0 1 2 3 0-17 |\n| | alder 18+ | 0-17 |\n\n## Travelodge Des Moines - Des Moiness vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 10 USD per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n41,64566, -93,60009\n\nHotellopplysninger:\n## Gatekart\n\n\u00a0\n## Forklaring\n\n##### Dette hotellet samsvarer ikke med f\u00f8lgende valg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f7752ca-d263-46eb-9caf-4e1c699d8deb"}
+{"url": "http://www.tennis.no/nyhetsarkiv/australian-open/item/2128-klatret-til-topps", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00493-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:01Z", "text": " Victoria Azarenka\n\n# Klatret til topps\n\n#### ***Oppdatert:*** Victoria Azarenka er tennissportens nye dronning. Australian Open-triumfen gj\u00f8r henne til ny verdensener.\n\n L\u00f8rdag 28.januar 2012 Skrevet av Torger Bj\u00f8rnstad \n\n \n\nHviterusseren var suveren i finalen mot Maria Sjarapova og gikk til topps i Grand Slam-turneringen i Melbourne l\u00f8rdag. Azarenka vant 6-3, 6-0 over sin russiske motstander. I f\u00f8rste sett l\u00e5 hun under 0-2, men 22-\u00e5ringen snudde kampen.\n\n\u2013 Jeg kan nesten ikke vente til jeg er tilbake neste \u00e5r. Jeg har hatt en utrolig m\u00e5ned i Australia. Det er en dr\u00f8m som g\u00e5r i oppfyllelse, sa Azarenka.\n\nI 2005 ble hun juniormester i turneringen. Hun er den tredje kvinnen som har vunnet b\u00e5de som junior og senior. De to andre er Chris O'Neil og Evonne Goolagong.\n\n### Skuffet Sjarapova\n\nSjarapova hadde h\u00e5p om \u00e5 kopiere seieren sin i 2008, men m\u00e5tte skuffet innse at Azarenka ble for sterk i finalen.\n\n\u2013 Det var en \u00e6re \u00e5 spille mot deg. Du fortjente tittelen og har jobbet s\u00e5 hardt for den. Nyt det s\u00e5 lenge du kan, sa Sjarapova til Azarenka etter kampen.\n\nFor tredje gang gikk Azarenka seirende ut av en finale mot Sjarapova. Hun slo henne ogs\u00e5 i Stanford i 2010 og i Miami i fjor.\n\n### Forbi Wozniacki\n\nL\u00f8rdagens triumf var hennes f\u00f8rste Grand Slam-tittel. Australian Open-seieren betyr ogs\u00e5 at Azarenka overtar plassen p\u00e5 toppen av verdensrankingen.\n\nCaroline Wozniacki har lenge v\u00e6rt verdensener, men dansken ble sl\u00e5tt ut i kvartfinalen av Kim Clijsters.\n\nDen nye rankinglisten publiseres mandag. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7672a2ae-a3d7-4760-9e9c-3c8b836ed502"}
+{"url": "http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/bank-beskyldes-for-ulovlige-irantransaksjoner-3846392.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00299-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:15:27Z", "text": "\")\n\n# Bank beskyldes for ulovlige Iran-transaksjoner\n\n## Amerikanske myndigheter beskylder banken Standard Chartered for \u00e5 ha skjult transaksjoner med Iran tilsvarende 1,5 billioner kroner.\n\n#### Yngve Garen **Svardal** \n\n##### Tirsdag 07. august 2012, kl. 10:08\n\n \n\nI s\u00e5 fall har den britiske storbanken handlet i strid med amerikansk lov og USAs sanksjoner mot Iran.\n\n**LES OGS\u00c5: \u2013 Plutseleg berre forsvann vegen under meg**\n\nFinansmyndighetene i New York truet mandag med \u00e5 frata Standard Chartered lisensen som kreves for \u00e5 drive bankvirksomhet i byen. Det ville v\u00e6rt et hardt slag for finansgiganten, som i praksis ville blitt utestengt fra det amerikanske bankmarkedet.\n\nDe omstridte transaksjonene fant sted over en periode p\u00e5 nesten ti \u00e5r og var i hovedsak knyttet til iranske banker, if\u00f8lge New York State Department of Financial Services, som kritiserer det britiske selskapet i harde ordelag.\n\n**LES OGS\u00c5: \u2013 Krekar pr\u00f8ver ikke \u00e5 bli popul\u00e6r i Norge**\n\n\u2013 Transaksjonene gjorde det amerikanske finanssystemet s\u00e5rbart for terrorister, v\u00e5penhandlere, narkobaroner og korrupte regimer, heter det i en uttalelse fra finansmyndighetene.\n\nDen britiske storbanken avviser de mest alvorlige anklagene til de amerikanske finansmyndighetene. Transaksjonene som var i strid med regelverket, bel\u00f8p seg kun til 14 millioner dollar, if\u00f8lge Standard Chartered.\n\n**LES OGS\u00c5: \u2013 16 drept i kirkeangrep i Nigeria**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a6a8a1f-2e2f-4bdd-ae4a-6c2c4a70f5a9"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g33853-d559478-Reviews-Red_Carpet_Inn-New_Milford_Connecticut.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00312-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:57:01Z", "text": "# Red Carpet Inn Hotell, New Milford\n\n### Tilleggsinformasjon om Red Carpet Inn\n\nAdresse: 244 Kent Rd, New Milford, CT 06776 \nBeliggenhet: USA \\> Connecticut \\> New Milford\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 355\u00a0kr - 445\u00a0kr \n\nAntall rom: 32\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Travelocity, Orbitz, Priceline og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Red Carpet Inn. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bbf8bc3-d24d-4dba-a615-c471b2bd2b9d"}
+{"url": "http://www.unric.org/no/aktuelt/26529-who-kritiserer-storindustrien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00416-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:22:56Z", "text": "onsdag, 01 oktober 2014\n\n# WHO kritiserer storindustrier\n\n tirsdag 11. juni 2013 15:59 \n\n \n10.06.13 \u2013 Arbeidet rettet mot \u00e5 fremme god helse er viktigere enn noen gang n\u00e5 som ikke-smittsomme sykdommer har erstattet smittsomme sykdommer som verdens ledende d\u00f8ds\u00e5rsak, uttalte Margaret Chan, generaldirekt\u00f8r i Verdens helseorganisasjon (WHO) i dag. Hun advarte i tillegg om at helsesektoren st\u00e5r overfor enorme utfordringer, blant annet fra store industrier. \n \n\"I dag er alt snudd p\u00e5 hodet. I stedet for at sykdommer forsvinner n\u00e5r levek\u00e5r bedres f\u00f8rer faktisk sosio-\u00f8konomisk fremgang til \u00f8kende tilfeller av ikke-smittsomme sykdommer\", forklarte Chan i sin tale i forbindelse med The 8th Global Conference on Health Promotion i Helsingfors. \n \n\"\u00d8konomisk vekst, modernisering og urbanisering har samtidig \u00f8kt utbredelsen av folk med usunn livsstil\", sa hun. Chan fortalte deltakerne p\u00e5 konferansen at innsatsen for \u00e5 f\u00e5 folk i dag til \u00e5 leve sunnere liv m\u00f8ter motstand fra krefter som \"ikke er s\u00e5 vennlige\". \n \n\"Arbeidet rettet mot \u00e5 forebygge ikke-smittsomme sykdommer g\u00e5r imot de forretningsmessige interessene til \u00f8konomiske akt\u00f8rer med mye makt\", p\u00e5pekte hun. \"Dette gjelder ikke bare tobakkindustrien lenger. Folkehelsen m\u00e5 n\u00e5 ogs\u00e5 kjempe med mat-, brus- og alkoholindustrien. Alle disse frykter regulering, og beskytter seg selv med samme taktikker\". \n \nDette inkluderer blant annet lobbyvirksomhet, s\u00f8ksm\u00e5l og industri-finansiert forskning som \"forvirrer bevis og s\u00e5r tvil i folket\". Industrier gir ogs\u00e5 gaver, penger og andre bidrag til gode form\u00e5l for \u00e5 virke som respektable bedrifter blant politikere og allmennheten. De gir enkeltpersoner skylden for helseskader, og beskylder regjeringer for \u00e5 g\u00e5 i mot personlige friheter og frie valg. \n \n\"Dette tilsvarer formidabel motstand. Markedsmakt f\u00f8rer lett til politisk makt. F\u00e5 regjeringer prioriterer helse over store industrier. Som vi s\u00e5 med tobakksindustrien kan et mektig selskap selge s\u00e5 og si hva som helst til folket\". \n \n\"La meg minne dere om at ikke ett eneste land har klart \u00e5 takle fedme-epidemien i alle aldersgrupper\", sa Chan. \"Dette betyr ikke at den enkeltes viljestyrke har mislyktes, men heller at den politiske viljen har mislyktes i \u00e5 h\u00e5ndtere storindustrier\".\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c77f69fb-918c-451c-a94d-ccb9013a29df"}
+{"url": "http://www.casinospesialisten.net/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00088-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:25Z", "text": "Casino er noe vi nordmenn ikke har v\u00e6rt altfor bortskjemt med opp gjennom \u00e5renes gang, og da de gamle spilleautomatene ble fjernet fra butikkene var egentlig spilleeventyret en saga blott. Helt slutt var det imidlertid ikke og da vi oppdaget den store gleden det var \u00e5 spille p\u00e5 nett var vi bitt av basillen\\!\n\n## Underholdningsportal\n\n\n\nHer p\u00e5 siden og hos Roboten er det spesialister vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re, for det er kun med denne innstillingen vi vil kunne tilby deg det beste produktet. Vi har derfor lagt ned et stort arbeid for \u00e5 kunne tilby deg Norges bredeste utvalg av gratis casinospill p\u00e5 nett, og her snakker vi om alt fra sm\u00e5spill som skrapelodd til store og omfattende video spilleautomater.\n\nDu kan dermed pr\u00f8ve alle spillene helt og holdent uten risiko p\u00e5 v\u00e5re sider og dermed v\u00e6re best mulig forberedt n\u00e5r den ekte mora starter.\n\nHvert spill har f\u00e5tt sin egen omtale hvor alt av funksjoner er forklart, og du vil ogs\u00e5 kunne finne tips for hvordan du kan spille for \u00e5 ha st\u00f8rst mulig vinnermuligheter.\n\n## Vi guider deg i riktig retning\\!\n\n\n\nSom en underholdningsportal og guide s\u00e5 gir vi deg selvsagt muligheten til \u00e5 spille med ekte penger, og p\u00e5 sidene v\u00e5re vil du finne mange omtaler av de beste casinoene som finnes p\u00e5 nett. Vi oppdaterer sidene v\u00e5re kontinuerlig og du vil derfor kun finne fersk informasjon om alle v\u00e5re samarbeidspartnere. Alle de vi samarbeider med tilbyr sine kunder trygt og rettferdig spill og du skal derfor v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at du er i de beste hender.\n\n## Let og finn en bonus\n\nI og med at du har havnet p\u00e5 v\u00e5re sider tar vi det for gitt at du er interessert i spenning og moro og det skal vi saktens hjelpe deg \u00e5 finne. Du vil som sagt finne en rekke omtaler av steder du kan spille med ekte penger p\u00e5, og i mange av tilfellene har vi forhandlet frem bonuser som er bedre enn de bonusene du finner p\u00e5 selskapenes egne sider\\!\n\nEt eksempel p\u00e5 dette er den bonusen du f\u00e5r hos Norske Automater \u2013 den finner du her og det er et tilbud som gir deg masse freespins i tillegg til en pengebonus.\n\n## V\u00e5r nyhetstjeneste\n\n\n\nSom du kanskje ogs\u00e5 har oppdaget s\u00e5 kan du se at vi har en nyhetstjeneste som v\u00e5re lesere kan nyte godt av. N\u00e5r vi sier 'nyte godt av' s\u00e5 betyr det faktisk at du kan droppe innom her og f\u00e5 gode tilbud, holde deg oppdatert p\u00e5 kampanjer som de forskjellige spilltilbyderne sender ut og v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 f\u00e5 vite n\u00e5r nye spillesteder kommer p\u00e5 markedet.\n\n## Freespins\n\nFreespins er jo ogs\u00e5 et kjent og kj\u00e6rt begrep innenfor nettspill som dette og virkelig noe de fleste spillere trakter etter. Som sagt s\u00e5 har vi mange gode bonusavtaler som gir v\u00e5re spillere en aldri s\u00e5 liten fordel og her er det ofte freespins med i bildet. Vi har laget en oversiktlig side til deg med v\u00e5re freespins-tilbud, og der f\u00e5r du se noe av det du har i vente.\n\n## Vi fokuserer p\u00e5 \u00e5 ha det moro\\!\n\n\n\nN\u00e5r du skal spille er det viktig at du gj\u00f8r det p\u00e5 en m\u00e5te som er forsvarlig b\u00e5de overfor deg selv og de menneskene du m\u00e5tte ha rundt deg. Vi ber deg derfor om \u00e5 spille ansvarlig slik at denne underholdningsformen kan v\u00e6re noe du hygger deg med. Vi liker \u00e5 si til v\u00e5re lesere at det er noen tommelfingerregler man skal huske p\u00e5 n\u00e5r man spiller p\u00e5 nett, og den kanskje viktigste av disse er at du aldri skal spille for mer enn det du har r\u00e5d til \u00e5 tape. Holder du deg til dette r\u00e5det vil det g\u00e5 deg godt\\!\n\n## Vi \u00f8nsker deg alt hell\\!\n\nTil slutt vil vi \u00f8nske deg lykke til med spillingen og vi h\u00e5per at du kan dra god nytte av v\u00e5re sider \u2013 det er derfor de har blitt laget\\! Har du hellet med deg n\u00e5r du spiller vil du kunne f\u00e5 oppleve fantastiske ting \u2013 det er det mange nordmenn f\u00f8r deg som har gjort\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "decdfb39-09ff-4e02-ba10-3acb55df2c64"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g28970-d84137-Reviews-Washington_Hilton-Washington_DC_District_of_Columbia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00265-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:42:50Z", "text": " \n\"Flott og stort rom, koselig omr\u00e5de, men litt usentralt\"\n\n Anmeldt 3 mai 2012 \n\n\\- Flott hotell, stort og upersonlig, men rommet v\u00e5rt var b\u00e5de stort, fint og veldig behagelig. - Behagelige senger, men veldig varme dyner, sov d\u00e5rlig p\u00e5 grunn av at det ble veldig varmt under dyna. - Effektiv innsjekk. Offisielt er innsjekk fra klokka 15.00, men vi ankom cirka klokka 12.00 og det var et ledig rom til oss allerede da.... Mer \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "147d552d-f7fc-488e-848c-1748c3892d95"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g54335-d118914-Reviews-The_Grove_The_Inn_on_Harlee-Marion_South_Carolina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00369-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:23:44Z", "text": "Beliggenhet: USA \\> South Carolina \\> Marion\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 872\u00a0kr - 923\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 The Grove -- The Inn on Harlee 3\\*\n\nAntall rom: 5\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Priceline, Orbitz, Venere og Tingo slik at du trygt kan bestille fra The Grove -- The Inn on Harlee. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n - BEST WESTERN Executive Inn\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02dc08fc-1a74-45a2-b380-ed82c88caadc"}
+{"url": "http://www.dt.no/kultur/sykkeltur-pa-lierbanen-1.7413384", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00265-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:38Z", "text": "\n\nGR\u00d8NN IDYLL: P\u00e5 v\u00e5r vei gjennom Liers kulturlandskap traff vi nysgjerrige firbeinte som lurte p\u00e5 hva syklene v\u00e5re var for noe. (FOTO: P\u00c5L MALM)\n\n# Sykkeltur p\u00e5 Lierbanen\n\nEn sykkeltur ned langs gamle Lierbanen er en relativt enkel sykkeltur p\u00e5 ca. to mil fra Sylling til Lierbyen.\n\n - Av: \n RAGNHILD LEIRSET \n DRAMMENS OG OPLAND TURISTFORENING\n 24.06.2012 05:00\n - Sist oppdatert \n 23.06.2012 17:23\n\n## Turfakta\n\n - Kart: Finnemarka 1:50.000. Det er viktig med kart. Merkingen er mangelfull i enkelte partier.\n - Ta med: Lappesaker, drikke, matpakke og penger til en is. Du b\u00f8r ha gode grove dekk p\u00e5 sykkelen.\n - Transport: Rutebuss nr. 63 g\u00e5r hver time fra Lierstranda og bruker ca. 30 minutter til Sylling. Bussen har plass til et par-tre sykler til barnepris.\u00a0\n - Rundtur: Vil du gj\u00f8re det som en rundtur, starter du i Lierbyen og tar en stor bue opp \u00f8stsiden av dalen via Tranby f\u00f8r du snur nesa nedover i Sylling. Da f\u00e5r du en 4,5 mil lang tur.\u00a0\n\n## Dette skjer\n\n**S\u00f8ndag 24. juni:\u00a0Fottur i Trillemarka naturreservat\u00a0** \nFotturen g\u00e5r fra Skod\u00f8lstjern til Trillesetra, videre over h\u00f8ydedrag til Sk\u00e5rsetra og retning Vindolvatnet. Tilbake gjennom Trilledalen. Ca 8\u20139 km, mest p\u00e5 sti i kupert terreng med en noe bratt kneik. P-plassen nedenfor sykehuset kl. 09.30.\u00a0\n\n**2.- 6. juli: Base Camp p\u00e5 Rauhelleren** \nEr du mellom 13 og 16 \u00e5r og har du lyst p\u00e5 en knall start p\u00e5 sommerferien?\u00a02.- 6. juli arrangerer DNT ung Drammen Basecamp Rauhelleren, Hardangervidda, og vi lover deg spennende aktiviteter og minner for livet\\! P\u00e5melding snarest p\u00e5: dotf.no\u00a0 \n \n**9. \u2013 15. juli: Bli med til vakre Vest-Jotunheimen**\n\nVi bes\u00f8ker Utladalen og nedlagte plasser og bruk \u00abder ingen kunne tru at nokon kunne bu\u00bb og f\u00e5r en smakebit av overlevelseskunst i de mest utilgjengelige str\u00f8k \u2013 steder som n\u00e5 blir tatt vare p\u00e5. En unik tur med masse natur og kultur\\!\u00a0Se n\u00e6rmere info og p\u00e5melding:\u00a0dotf.no.\u00a0\n\nHer kan de yngste v\u00e6re med og oppleve den vakre Lierbygda fra \u00abbaksiden\u00bb der traseen g\u00e5r i fine skj\u00e6ringer gjennom hestehager, flotte g\u00e5rdstun, eplehager og jordb\u00e6rfelt.\n\n**Turen starter i Sylling ved Skjeggerud \u00f8st for Tronstad, like ved innkj\u00f8ringen til golfbanen p\u00e5 Holsmark.**\n\nHer begynner merkingen av traseen til den gamle Lierbanen.\n\n## Slake fine buer\n\nLierbanen var en smalsporet jernbane som var i drift fra 1904 til 1937. Den gikk fra Lierbyen i s\u00f8r og til Svangstrand i nord, der passasjerer kunne ta b\u00e5t videre over Tyrifjorden. Den fraktet ogs\u00e5 mye t\u00f8mmer langs jernbanen.\n\n**Det som er flott med jernbanetraseer, er at de er jevne og slake.**\n\nDette merker du n\u00e5r du sykler nedover Lierdalen. Den ordin\u00e6re veien langs Vestsidevegen g\u00e5r opp og ned over moreneryggene nedover dalen. Liebanens tras\u00e9 derimot, g\u00e5r i slake fine buer og skj\u00e6ringer midt i dalen.\n\nFra Skjeggerud skal du rett s\u00f8rver f\u00f8r du tar av mot vest og gjennom to hestehager. Husk \u00e5 lukke portene etter deg. N\u00e5 kommer det en bratt bakke til Bruenga, der tar du til h\u00f8yre over Nordelva f\u00f8r du svinger s\u00f8rover igjen like etterp\u00e5.\n\n**SJEKK BLOGGPORTALEN:** Disse skriver om friluftsliv \n## Hestehager\n\nF\u00f8r Linl\u00f8kka blir det mye stor stein noen hundre meter etter at v\u00e5rflommen har vasket vekk grusen. N\u00e5r du er p\u00e5 Linl\u00f8kka, er det stort sett grusvei videre forbi Sj\u00e5stad der du skal over elva Glitra.\n\n**Her har veien f\u00e5tt navnet Banevegen og du passerer store fine g\u00e5rder og hestehager.**\n\nP\u00e5 Meren ligger et gigantisk sandtak som kan v\u00e6re vel verdt en liten avstikker f\u00f8r du triller videre forbi Utenga og krysser hovedveien p\u00e5 Egge.\n\nFra Egge g\u00e5r grusveien parallelt med hovedveien s\u00f8rover.\n\nP\u00e5 Renskaug m\u00e5 du ut p\u00e5 hovedveien noen hundre meter, men i det du ser Lierelva igjen p\u00e5 venstresiden, kan du svinge ned til elva forbi en flott gammel steinbru. Her har kommunen anlagt en fin gang- og sykkelsti med sm\u00e5 fiskeplasser langs Lierelva.\n\n**F\u00f8lg stien til du ender opp midt i Lierbyen sentrum.**\n\nGod sykkeltur i vakkert kulturlandskap\\!\n\n \n*Hver uke presenterer Drammens Tidende L\u00d8RDAG naturperler og flotte utflukter fra distriktet i samarbeid med Drammens og Oplands Turistforening.\u00a0*\n\n**LES OGS\u00c5: Her er \u00e5rest festivalsommer**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86df3a08-d33c-43f8-b550-5a26d2baf323"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Chrysomeloidea", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00095-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:29:09Z", "text": "**Chrysomeloidea** er en artsrik overfamilie av biller som tilsvarer den gruppen som f\u00f8r ble kalt Phytophaga (=planteetere). De aller fleste artene lever p\u00e5 eller i planter. Det er beskrevet omtrent 65 000 arter, de fleste i de to store familiene trebukker (Cerambycidae) og bladbiller (Chrysomelidae). I Norge er det funnet omtrent 300 arter. Noen nyere inndelinger opererer med to underfamilier, Cerambycoidea med familiene Cerambycidae og Vesperidae (den sistnevnte blir ofte regnet som en undergruppe av Cerambycidae) og Chrysomeloidea i snever forstand med familiene Megalopodidae, Orsodacnidae og Chrysomelidae.\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSm\u00e5 til meget store (1\u2013180 mm) biller av sterkt varierende form og farge. Oversiden er sjelden tydelig h\u00e5rete og ofte metallisk farget. Antennene er middels lange til meget lange, 11-leddete (bortsett fra hos noen jordlopper som har 10 ledd) og uten en markert k\u00f8lle. Beina er forholdsvis lange og kraftige, f\u00f8ttene er fem-leddete men det fjerde leddet er ganske lite og knapt synlig (pseudotetramere f\u00f8tter), i alle fall det tredje leddet er tolappet (ofte alle de tre innerste), og den ytterste leddet er tynt og krumt.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nS\u00e5 godt som alle artene er knyttet til planter. De fleste trebukkene har larver som borer i d\u00f8d eller levende ved. De andre tre familiene lever stort sett av gr\u00f8nne plantedeler, enten de gnager p\u00e5 utsiden eller minerer innenfra. De fleste artene flyr godt og kan spre seg over betydelige avstander. Voksne biller kan ofte finnes p\u00e5 blomster.\n\n## Skadedyr\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom en kunne vente i en s\u00e5 artsrik gruppe av planteetende insekter, er det en del arter som kan leve p\u00e5 kulturvekster og gj\u00f8re betydelig skade. Et av de mest kjente eksemplene er coloradobillen (*Leptinotarsa decemlineata*) som angriper poteter. Bladbiller (Chrysomelidae) gj\u00f8r skade ved \u00e5 gnage p\u00e5 bladene til ulike slags planter, mens trebukker (Cerambycidae) kan gj\u00f8re skade p\u00e5 t\u00f8mmer ved \u00e5 bore i veden, noen ganger drar de med seg parasittiske sopper slik at treet blir drept. Noen arter av trebukker lever i t\u00f8rr, d\u00f8d ved og kan skade bygningst\u00f8mmer og m\u00f8bler, s\u00e6rlig kjent er husbukken (*Hylotrupes bajulus*).\n\n - Gruppen (Inraorden) Cucujiformia Lameere, 1938\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3ce1f88-498d-4d7a-a417-0f1e20a086cb"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Boyz_n_the_Hood", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00421-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:20:47Z", "text": "# *Boyz n the Hood*\n\n***Boyz n the Hood*** er et amerikansk kriminaldrama fra 1991 regissert og skrevet av John Singleton. De ledende rollene spilles av Cuba Gooding, Jr., Ice Cube, Laurence Fishburne, Morris Chestnut, Nia Long, Angela Bassett og Regina King. Filmen handler om tre fargede bygutter som vokser opp i en voldelig ghetto i Los Angeles. Handlinga strekker seg fra 1984 og til begynnelsen p\u00e5 1990-tallet.\n\nFilmen ble meget godt mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess.\n\nDen ble nominert til Oscar i kategoriene beste regi og beste manus. John Singleton vant b\u00e5de en New York Film Critics Circle Award og en MTV Movie Award i klassen beste nye filmskaper, mens filmens komponist, Stanley Clarke, vant en BMI Film Music Award.^(\\[1\\])\n\nFilmen forteller historien om tre afroamerikanske gutters oppvekst i en belastet ghetto i bydelen South Central i Los Angeles. Filmen begynner \u00e5ret 1984 med den oppr\u00f8rske 10 \u00e5r gamle Tre Styles, som blir sendt til sin far, n\u00e5r moren ikke lenger klarer \u00e5 holde styr p\u00e5 s\u00f8nnen. Hans far har klare planer for s\u00f8nnen, slik at Tre skal unng\u00e5 \u00e5 havne p\u00e5 den kriminelle banen. I den nye bydelen blir Tre kjent med br\u00f8drene Ricky og Doughboy. Ricky dr\u00f8mmer om \u00e5 bli ber\u00f8mt fotballspiller, mens Doughboy ikke har noen ambisjoner og lar livet skure.\n\nEtter en stund forflytter filmens handling seg til n\u00e5tidens (1991) Los Angeles. Tre og Ricky g\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 highschool. Ricky er blitt en lovende fotballspiller og Tre jobber m\u00e5lbevisst etter farens innstendige oppfatninger om \u00e5 skaffe seg best mulig karakterer. Den tredje av kameratene, Doughboy, har imidlertid havnet p\u00e5 kj\u00f8ret. Han har allerede sittet i fengsel for sm\u00e5forbrytelser og g\u00e5r ikke av veien for \u00e5 forsvare seg med skytev\u00e5pen. Rundt seg har han samlet kamerater som sitter dagen lang utenfor huset og ruser seg, til morens store fortvilelse. I bakgrunnen skjer voldsomme og farlige ting. Narkotika flommer inn over den svarte bydelen og voldsbruken \u00f8ker betraktelig. Ungdomsgjenger skyter hverandre ned i lokale oppgj\u00f8r. De tre guttene f\u00e5r stadig h\u00f8re om gutter p\u00e5 deres egen alder som er blitt drept og det er bare tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r den meningsl\u00f8se volden sl\u00e5r ned blant dem.\n\nAnmelderne\n\nFilmen ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles av at den har f\u00e5tt s\u00e5 mye som 98% p\u00e5 Rotten Tomatoes^(\\[2\\]) og 73% p\u00e5 Metacritic.^(\\[3\\]) Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter.^(\\[4\\])\n\nAftenpostens anmelder gav den god omtale og skrev blant annet \u00abDen har et universelt fredsbudskap, og den er spennende\u00bb.^(\\[5\\])\n\nPublikum\n\nDen innbrakte $57,5 millioner p\u00e5 amerikanske kinoer.^(\\[6\\])\n\nPriser\n\nI 2002 ble filmen funnet betydningsfull nok (\"culturally, historically, or aesthetically significant\") av USAs Library of Congress til \u00e5 bli bevart av deres National Film Registry.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f950edb0-24c9-413a-8468-a16ab04314bb"}
+{"url": "http://www.bilforumet.no/topic/91268-importere-bil-fra-sverige/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00265-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:59Z", "text": "Strez 03.January.06 - 14:55\n\nStrez 03.January.06 - 14:55\nJeg har funnet en bil n\u00e5 som jeg muligens skal kj\u00f8pe. Bilen befinner seg hos en bilbutikk i Sverige. Er det noen som kunne gitt meg en steg for steg p\u00e5 hvordan jeg f\u00e5r denne inn i Norge, og p\u00e5 skilt? Hvordan er det med kj\u00f8ps kontrakt osv? Skal jeg ta med meg en kontrakt fra naf sine internett sider eller hvordan skal jeg gj\u00f8re dette? \n \nH\u00e5per p\u00e5 svar fra noen som vet hva de snakker om, gjerne som har gjort dette selv\\! ikke svar masse \"jeg tror og har h\u00f8rt\" osv.. \n\nxibriz 03.January.06 - 15:02\n\n\\#2\nxibriz 03.January.06 - 15:02\n\n\\#2\nDu m\u00e5 hvertfall betale engangsavgidft og moms p\u00e5 bilen... \u00e5 \u00e5rsavgift selvf\u00f8lgelig... \n \nDet l\u00f8nner seg sjeldent \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed15d4df-e00a-4616-9adc-693dbe48a631"}
+{"url": "http://www.global.no/nyheter/ett_av_de_forste_ordene_toaringen_sa_var_bombe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00265-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:28:41Z", "text": "# Ett av de f\u00f8rste ordene to\u00e5ringen sa var bombe\n\nGravid i 8.m\u00e5ned flyktet Samar og mannen Ahmad sammen med sine tre barn fra Syria til Jordan. Selv om de n\u00e5 er trygge, er barna fortsatt redde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ab94728-2b66-490f-b38d-84649bc049c8"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Ishockey-VM_1977", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00095-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:50:08Z", "text": "# Ishockey-VM 1977\n\nVerdensmesterskapet i ishockey i 1977 ble arrangert i Wien i \u00d8sterrike 21. april til 8. mai. \u00c5tte lag deltok, det ble f\u00f8rst spilt en enkeltserie der alle lagene m\u00f8ttes en gang, deretter m\u00f8ttes de fire beste lagene i en ny runde. Turneringen var ogs\u00e5 det 55. europamesterskapet i ishockey.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e4b3325-3c82-4595-9cd0-e300cb2e8126"}
+{"url": "http://www.martheeidahl.no/2013/02/kontraster-i-korall.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00251-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:28:38Z", "text": "## l\u00f8rdag 9. februar 2013\n\n### Kontraster i korall\n\nIkke rakk jeg utfordringen hos NIB, men noen kontraster finnes hjemme hos meg ogs\u00e5. Fargen korall er aldeles nydelig\\! Jeg har ikke dristet med dit hen og malt en hel vegg, men enn s\u00e5 lenge har en IKEA-krakk og en lysestake blitt malt. Fargen er s\u00e5 utrolig FRESH\\!\\!\\!\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \nGod helg\\!\n\n \n\n\n Labels Interi\u00f8r kl. 2/09/2013 \n\n1. \n \n Christiane Ravnehuset2/09/2013\n \n S\u00e5 fresh farge og flotte bilder.. \n Tror ogs\u00e5 jeg ogs\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 malt ikea-krakken min i en fresh farge for \u00e5 litt kontraster inn i interi\u00f8ret. :) \n \n2. \n \n Tone2/09/2013\n \n Flott bilde og en herlig farge;)) \n Klem\n \n3. \n \n Monica/ Twist2/09/2013\n \n Bare helt nydelig\\! for en flott farge\\! \n Klem Monica\n \n4. \n \n (eddas)2/10/2013\n \n Ja det er en sprek farve...ble riktig lekkert...Kjenner at det rykker i malerarmen n\u00e5..... \n fin s\u00f8ndag til deg.... \n klemklem\n \n5. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua2/10/2013\n \n S\u00e5 nydelig:)ein frisk farge det\\! \n \n6. \n \n Datt2/10/2013\n \n Korall... En deilig glad-farge\\! :)\n \n7. \n \n Renate3/08/2013\n \n Hvilken fargekode er det? :)\n \n8. \n \n Anonym4/28/2013\n \n Utrolig fin farge, ja\\! Jeg lurte ogs\u00e5 p\u00e5 hvilken kode dette er. Korall finnes i tusenvis av varianter og denne er akkurat den jeg er p\u00e5 jakt etter til et gammelt skap\\! =D\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e53ac52-fa2f-4f81-ad93-7b429e08165a"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g294003-d455637-Reviews-Carlton_Tower-Kuwait_City.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00265-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:50:39Z", "text": "\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 478\u00a0kr - 897\u00a0kr \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Carlton Tower 3\\*\n\nAntall rom: 110\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Hotels.com, Agoda, Travelocity, Venere, Odigeo og Tingo slik at du trygt kan bestille fra Carlton Tower. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n - Continental Hawally Hotel\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b17a551e-04d7-4bc2-ab2c-9fc0a13390a3"}
+{"url": "http://milforum.net/threads/59207-Helsekrav-for-%C3%A5-bli-Toller", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00369-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:11:36Z", "text": " ## Helsekrav for \u00e5 bli Toller?\n \n > Hei\\! \n > \n > Det er meg igjen. Jeg som ikke f\u00e5r tjeneste gj\u00f8re i verken Forsvaret, Heimevernets Ungdom og Sivilforsvaret. \n > \n > S\u00e5 jeg har funnet ut at jeg vil tjene landet mitt og tjene samfunnet med \u00e5 bli Toller. Dermed s\u00e5 lurer jeg om det er noe krav for h\u00f8rsel? \n > \n > Eller er det noe jeg burde vite ang\u00e5ende \u00e5 bli Toller. Jeg har lest en del p\u00e5 Tollvesenet.no men jeg lurer p\u00e5 om noen av dere har erfaring med toller yrket? (Ikke at dere ble fratatt de ekstra \u00f8l boksene eller noe i den duren) \n > \n > Vennlig hilsen \n > Hanzen.\n \n -----\n\n2. 27-05-10,\u00a011:38 Post ID\\# 967787 \\#2 \n ## Re: Helsekrav for \u00e5 bli Toller?\n5. 27-05-10,\u00a013:28 Post ID\\# 967813 \\#5 \n ## Re: Helsekrav for \u00e5 bli Toller?\n \n > Hanzen, \n > \n > Dersom ikke tollveien leder frem til noe, har du vurdert R\u00f8de kors hjelpekorps? Du jobber da ikke for staten direkte, men det er vel ikke s\u00f8kt \u00e5 si at du likevel tjener landet p\u00e5 en m\u00e5te. \n > \n > Synd at det ikke gikk med Sivilforsvaret, vi trenger alltid motivert mannskap. \n > \n > Lykke til\\!\n \n6. 27-05-10,\u00a015:09 Post ID\\# 967833 \\#6 \n \n ## Re: Helsekrav for \u00e5 bli Toller?\n \n > Hei. Tollere stiller vel krav til Normal fysikk. Men dette er jo ganske uklart. Jeg vil tro at du med en \"h\u00f8rselhemming\" ikke burde ha noe problem eller mindre sjanse til \u00e5 f\u00e5 jobb. \n > De krever vel generell studiekompetanse og noe innsikt i Toll og avgiftsregler m.v. \n > \n > VEt det er vanskelig \u00e5 komme p\u00e5 intervju men man m\u00e5 bare s\u00f8ke og s\u00f8ke. Du burde jo ikke oppgi i hverken s\u00f8knad eller cv at du har h\u00f8rselsproblem. \n > \n > Dette burde v\u00e6re underordnet i en eventuell jobbintervjusituasjon. \n > \n > Husk at \"betalte\" utdanninger blir som ett reelt jobbintervju og det er MANGE s\u00f8kere grunnet pengene. \n > \n > lykke til\n \n > \"Do not argue with an idiot. He will drag you down to his level and beat you with experience.\"\n \n7. 27-05-10,\u00a023:38 Post ID\\# 967910 \\#7 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b490e980-7f0f-445d-a7a7-b0c6907fbb07"}
+{"url": "http://no.wikipedia.org/wiki/Mesencephalon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00373-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:33:33Z", "text": "# Mesencephalon\n\n***Hjernen: Mesencephalon***\n\n\n\nDiagram som viser de viktigste underdivisjonene i den embryonale hjerne hos virveldyr. Disse regionene vil senere differensieres til forebrain, midbrain and hindbrain strukturer.\n\n\n\nDiagram som viser mesencephalon, snitt i h\u00f8ydeniv\u00e5 med colliculus superior\n\n**Latin**\n*mesencephalon*\n \n**Mesencephalon** er en av de tre vesikler som oppst\u00e5r fra nevralr\u00f8ret og danner hjernen hos h\u00f8yerest\u00e5ende dyr. Kaudalt er mesencephalon knyttet til pons, rostralt diencephalon.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttp://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mesencephalon\\&oldid=13023450\u00bb\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaf13893-4513-467d-92f0-2d4b5516ee66"}
+{"url": "http://www.easytobook.com/no/united-states-of-america/texas/fredericksburg/la-quinta-inn-suites-fredericksburg-141888/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00312-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:46:29Z", "text": "La Quinta Inn & Suites Fredericksburg \n\n \n\n Fantastisk, 4.0 5 \n\nFantastisk\n\nDu kan nyte utrolig mange valgmuligheter p\u00e5 La Quinta Inn & Suites Fredericksburg, takket v\u00e6re sin store st\u00f8rrelse. Enkel, kvalitet innkvartering tilbys med en 2-stjerners klassifisering. \n \nGjester p\u00e5 La Quinta Inn & Suites Fredericksburg kan glede seg over gratis frokost. Hold deg frisk; det er et boblebad her. Hotellet har bademuligheter som et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. Ikke bare feriereisende er velkomne her; et konferanse omr\u00e5de p\u00e5 stedet viser at dette hotellet har bekvemmeligheter for forretningsreisende ogs\u00e5. Kj\u00e6ledyr er velkomne her. Hvis du er allergisk mot kj\u00e6ledyr, anbefaler vi deg til \u00e5 ikke \u00e5 bo her, ettersom andre gjester kanskje vil ta med f\u00f8lgesvennene sine p\u00e5 turen til Fredericksburg. Du kan velge et av de 67 soverommene. Gratis selvbetjent parkering for et begrenset tidsrom er en del av de alternativene du kan dra fordel av n\u00e5r du bor her. \n \nLuften p\u00e5 La Quinta Inn & Suites Fredericksburg kontrolleres av et avansert system, som gir en deilig temperatur \u00e5ret rundt. En rengj\u00f8ringsservice er bare et av tilleggene til de allerede flertallige tjenster tilbudt her. Hold kontakten via tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighet internett tilgang (gratis) p\u00e5 dette hotellet. Hvis du til vanlig tilbringer mye tid p\u00e5 badet, trenger du ikke \u00e5 forandre din daglige rutine her, ettersom mange ekstra fasiliteter tilbys, for eksempel en dusj/badekar kombinasjon. Kj\u00f8kkenfasiliteterer inkludert p\u00e5 noen rom, som en mikrob\u00f8lgeovn, et kj\u00f8leskap og en kaffe/tekoker. \n \n\n La Quinta Inn & Suites Fredericksburg \n\n## Du kan nyte utrolig mange valgmuligheter p\u00e5 La Quinta Inn & Suites Fredericksburg, takket v\u00e6re sin store st\u00f8rrelse. Enkel, kvalitet innkvartering tilbys med en 2-stjerners klassifisering. \n \nGjester p\u00e5 La Quinta Inn & Suites Fredericksburg kan glede seg over gratis frokost. Hold deg frisk; det er et boblebad her. Hotellet har bademuligheter som et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. Ikke bare feriereisende er velkomne her; et konferanse omr\u00e5de p\u00e5 stedet viser at dette hotellet har bekvemmeligheter for forretningsreisende ogs\u00e5. Kj\u00e6ledyr er velkomne her. Hvis du er allergisk mot kj\u00e6ledyr, anbefaler vi deg til \u00e5 ikke \u00e5 bo her, ettersom andre gjester kanskje vil ta med f\u00f8lgesvennene sine p\u00e5 turen til Fredericksburg. Du kan velge et av de 67 soverommene. Gratis selvbetjent parkering for et begrenset tidsrom er en del av de alternativene du kan dra fordel av n\u00e5r du bor her. \n \nLuften p\u00e5 La Quinta Inn & Suites Fredericksburg kontrolleres av et avansert system, som gir en deilig temperatur \u00e5ret rundt. En rengj\u00f8ringsservice er bare et av tilleggene til de allerede flertallige tjenster tilbudt her. Hold kontakten via tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighet internett tilgang (gratis) p\u00e5 dette hotellet. Hvis du til vanlig tilbringer mye tid p\u00e5 badet, trenger du ikke \u00e5 forandre din daglige rutine her, ettersom mange ekstra fasiliteter tilbys, for eksempel en dusj/badekar kombinasjon. Kj\u00f8kkenfasiliteterer inkludert p\u00e5 noen rom, som en mikrob\u00f8lgeovn, et kj\u00f8leskap og en kaffe/tekoker. \n\nGratulerer\\! Fra n\u00e5 av vil du f\u00e5 spesielle tilbud fra oss. Vi sendte deg en testmelding for \u00e5 bekrefte e-postadressen din.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63d539fc-602d-4b9f-bdfa-b02f8f5a43c4"}
+{"url": "http://groove.no/artikkel/51226642/rastlos-22-the-gin-tonic-youth", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00095-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:35Z", "text": "\n\n# Rastl\u00f8s \\#22: The Gin & Tonic Youth\n\nMed debutalbumet New Times kom The Gin & Tonic Youth til Oslo og Bl\u00e5 forrige uke, og da var vi ikke sene om \u00e5 huke tak i de for \u00e5 gj\u00f8re episode nummer tjueto av Rastl\u00f8s. Resultatet kan du se n\u00e5\\!\n\n\u00d8yvind Rones\u00a0\n\nThe Gin & Tonic Youth\n\nThe Gin & Tonic Youth imponerte v\u00e5r anmelder med sitt debutalbum, og som seg h\u00f8r og b\u00f8r s\u00e5 inviterte vi de dermed til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Rastl\u00f8s da de tok turen til Oslo for \u00e5 spille konsert. Resultatet ble en eksklusiv versjon av Music From Outer Space innspilt backstage p\u00e5 Bl\u00e5. I anmeldelsen av New Times het det blant annet at *\"det er en skranglepopl\u00e5t i god Sonic Youth-\u00e5nd som gir en pekepinn p\u00e5 at dette ikke kommer til \u00e5 v\u00e6re en dvelende og sm\u00e5rar \u00f8velse i s\u00e6r og innesluttet indierock.\"* \n \nSjekk det ut her\\! \n \n**Lyd og video: Kai Arne Soot \n \nNew Times er ute n\u00e5 via Kleidermann Records/Musikkoperat\u00f8rene.** \n \nKrigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere k\u00e5r i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?\n\n\n\n## Podium\n*29.08.14 - 10:51*\n\n*26.06.14 - 23:50*\n\n*26.06.14 - 23:25*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9efd65a5-9956-4794-b2f4-d430cb1cb8d7"}
+{"url": "http://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186338-d193060-Reviews-Arbor_Hyde_Park_Hotel-London_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00377-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T13:19:58Z", "text": "# Arbor Hyde Park Hotel Hotell, London\n\n# Arbor Hyde Park Hotel\n\nEier eller driver du Arbor Hyde Park Hotel?\n\nRegistrer deg n\u00e5 helt gratis \u2013 og begynn \u00e5 f\u00e5 automatiske varsler om nye anmeldelser, svar p\u00e5 tilbakemeldinger fra reisende, legg til nye bilder p\u00e5 oppf\u00f8ringen din og mye mer.\n\n### Tilleggsinformasjon om Arbor Hyde Park Hotel\n\nAdresse: 36-37 Lancaster Gate, London W2 3NA, England (tidligere London Guards Hotel)\n\nBeliggenhet: Storbritannia \\> England \\> London\n\nPrisklasse (basert p\u00e5 gjennomsnittspriser): 1\u00a0336\u00a0kr - 2\u00a0453\u00a0kr \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Arbor Hyde Park Hotel 3.5\\*\n\nAntall rom: 40\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Expedia, Booking.com, Hotels.com, Travelocity, Agoda, Priceline, Cheap Tickets, Venere, HostelBookers, TripOnline SA, Odigeo og Tingo slik at du trygt kan bestille fra Arbor Hyde Park Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31228066-fbf5-4eed-ae1e-54797df09213"}
+{"url": "http://graabekkasbokblogg.blogspot.com/2012/03/ordls-onsdagwordless-wednesday.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00377-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:13:01Z", "text": " \n\n## onsdag 7. mars 2012\n\nOrdl\u00f8s Onsdag/Wordless Wednesday\n\n \n\n\n \nDette bilde henger sammen med det forrige bilde jeg hadde p\u00e5 ordl\u00f8s onsdag/Wordless Wednesday. Det er tatt mens jeg gikk meg en tur rund Lian vannet i Trondheim f\u00f8r sn\u00f8en kom. Det var en nydelig og solfylt dag, men ogs\u00e5 litt t\u00e5kete.\n\n \n\n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAnette \n\nNyyyydelig :)\n\n 7. mars 2012 kl. 12.53 \n\n \n\nregndrope \n\nNydeleg\\! Akkurat passe magisk og mystisk med skodda, og fint med trea og det vesle guloransje i framgrunnen. Hausten er vakker bak alt det gr\u00e5.\n\n 7. mars 2012 kl. 14.29 \n\n\n\nHa en god Onsdag:)\n\n 7. mars 2012 kl. 16.50 \n\n\n\n\n\nMoonStar \n\nOjj.. S\u00e5 fint billde. M\u00e5 innr\u00f8mme eg fikk skikkelig h\u00f8st stemmning.. \nHvorfor blir aldri bildene mine s\u00e5 bra :(\n\n 7. mars 2012 kl. 23.08 \n\n\n\n\nEliogBella blogg \n\nVakkert bilde og utsikt. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt en fin tur. Ha en fin torsdag.\n\nTakk:) MoonStar, hadde litt flaks. Er ikke no s\u00e6rlig til fotograf:) Var en utrolig fin utsikt:)Glede meg til \u00e5 g\u00e5 der igjen n\u00e5r sneen har smeltet.\n\n 8. mars 2012 kl. 15.41 \n\n\n\n\n\nErika Price \n\nBeautiful image\\!\n\n 12. mars 2012 kl. 23.03 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28170c0a-4270-4f8a-b0e6-2571d75a460a"}
+{"url": "http://smineset.blogspot.com/2009_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00493-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:27Z", "text": "## Huset v\u00e5rt\n\n \n\n \n\n## Velkommen til Smineset\n\nHyggelig at du tar turen innom bloggen min\\! Her skriver jeg om interi\u00f8r, hverdagsliv, mat, reiser og andre ting som opptar meg. Legg gjerne igjen en liten melding til meg, det synes jeg er s\u00e5 koselig. \n \nHa en super dag\\! :-) \n\n## tirsdag 21. juli 2009\n\n### Midlertidig ute av drift....\n\n \n\nMin lille kj\u00e6re laptop har f\u00e5tt virus og er inne til reperasjon. Derfor er jeg midlertidig ute av drift, men kommer (for h\u00e5pentlig vis) snart tilbake...\u00a0\n\n**Klem ;-)**\n\n21.42 3 kommentarer: \n\n \n## tirsdag 7. juli 2009\n\n### Fisketur....\n\n \n \nGuttene mine kom nettopp hjem, og i dag dro de p\u00e5 fisketur.... S\u00e5nn er det med sommer, full fart\\! Neste \u00e5r kan jeg og lillepia v\u00e6re med, men just nu kan jeg ikke for mitt bare liv forestille meg \u00e5 pakke meg ned i en sovepose.... Tror i grunnen ikke jeg ville f\u00e5tt plass i en heller... ;-) \n \n \n \n\n \nDenne nydelige spilled\u00e5sen og uroa kj\u00f8pte min kj\u00e6re p\u00e5 AC Home p\u00e5 Ask\u00f8y. Helt nydelig\\!\\! \n \n\nGaver til lillepia er begynt \u00e5 komme. Inntil videre f\u00e5r de ligge til pynt i en kurv p\u00e5 barnerommet. \n \n \n \n**Klem :-)**\n\n20.18 15 kommentarer: \n\n Etiketter: Barnerom \n## s\u00f8ndag 5. juli 2009\n\n### Endelig kommer guttene mine hjem\\!\\!\\!\n\n \n\n\n \nI dag kommer endelig guttene mine hjem\\! De har v\u00e6rt p\u00e5 ferie i Bergen i over en uke og kost seg p\u00e5 landstedet p\u00e5 Ask\u00f8y. Jeg har holdt meg hjemme og nytt late dager i sola. For ett par dager siden oppdaget jeg at jeg hadde klart \u00e5 ikke bruke komfyren p\u00e5 7 dager... Har levd p\u00e5 havregrynsgr\u00f8t (kokt i micro) og tomat og mozarella salat... Sunt men kanskje litt lite variert?\n\n \n\n\n \nBlir lite blogging n\u00e5r v\u00e6ret er s\u00e5 godt. Nyter \u00e5 sitte ute \u00e5 kose meg i finv\u00e6ret med en god bok. Har nettopp lest ferdig \"Den glemte hagen\" av Kate Morton (hun som skrev \"Tilbake til Riverton\"). Anbefaler den p\u00e5 det sterkeste\\!\\!\\!\\! \n\n \n \n \n\nMen i dag har jeg shinet huset s\u00e5 det er pent til skattene mine kommer og bomber det igjen... ;-), Bollene st\u00e5r i ovnen og ynglingssnopet til lillegutt er kj\u00f8pt inn..... \n \n\n \n \n\n14.36 8 kommentarer: \n\n## torsdag 2. juli 2009\n\n### Sol ute sol inne....\n\n \n\n \n\n\nV\u00e6ret er skj\u00f8nt og jeg nyter late dager i sola... \n \n \nHer er forresten Basilikum-oljen jeg bruker p\u00e5 tomat og mozarella salaten.... Nydelig ;-) \n \n\nI g\u00e5r var det litt overskyet s\u00e5 da s\u00e5 jeg mitt snitt til \u00e5 ta en liten shopperunde i byen. Det er halv pris p\u00e5 alle sommervarer p\u00e5 Kid (sommeren har jo s\u00e5 vidt begynt\\!\\!) s\u00e5 da fikk noen putevar, ett pledd og en voksduk bli med hjem.\n\nSynes duken skapte s\u00e5 fin sommerstemning i spisestua. Kid er jo billig fra f\u00f8r og n\u00e5r det er 50% p\u00e5 ting blir det jo nesten gratis... ;-)\n\n\n\n \n**Klem :-)**\n\n18.00 2 kommentarer: \n\n\n### Favorittsalaten\\!\n\n \n\nSommer er salat-tid\\! I alle fall for meg... Det g\u00e5r mye i enkel tomat og mozarella salat med salt, oregano og basilikumolje, men jeg har en annen favoritt som krever litt mer....\n\n. \n\nHer kan man jo selvsagt ha i hva man m\u00e5tte lyste, men jeg synes f\u00f8lgende ingredienser er supre og gj\u00f8r salaten til ett fullverdig m\u00e5ltid...\n\n***Favorittsalaten***\n\n \n*Ruccola*\n\n*Cherrytomat*\n\n*Solt\u00f8rkede tomater*\n\n*Paprika*\n\n*Stekt kyllingfilet (godt krydret og skj\u00e6rt i biter)*\n\n*Avocado* \n*Pasta (gjerne penne) \n*\n\n*Mozarella*\n\n*R\u00f8dl\u00f8k*\n\n*Oliven*\n\n*.*\n\n**\n\nServer med godt br\u00f8d og sm\u00f8r med litt Maldon salt. Jeg pleier \u00e5 bruke kremet balsamico til dressing.\n\n.\n\n\n\n****\n\n**Enjoy\\!**\n\nSmineset kl. \n\n18.12 4 kommentarer: \n\n## Smineset\n\n \n## Litt om meg ;-)\n\n\n\n - Smineset \n Jeg er ei jente fra Nord-Norge som har interi\u00f8r som interesse og hobby. Jeg er gift og har en s\u00f8nn p\u00e5 fem \u00e5r og en datter p\u00e5 snart 2 \u00e5r. For tre \u00e5r siden flyttet vi inn i ett \"nytt\" hus fra 1943. P\u00e5 hjemstedet mitt har vi ett feriehus fra 1905. En sjarmerende gammel r\u00f8nne med utsikt mot lofotveggen, som vi h\u00e5per \u00e5 sette v\u00e5rt preg p\u00e5 etterhvert. Plassen dette huset ligger p\u00e5 heter Smineset, derav navnet p\u00e5 bloggen... For tiden bor vi i Texas, USA.\n\n## Gutterom\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71be6918-74fb-430a-add1-02e9e0f72314"}
+{"url": "http://www.fotballen.eu/artikler/vm/vm1938.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2014-41/segments/1412037663417.16/warc/CC-MAIN-20140930004103-00148-ip-10-234-18-248.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2014-10-01T12:12:59Z", "text": "Brasil - Tsjekkosl. 2-1 \n \n**Semifinaler:** \nUngarn -Sverige 5-1 \n**Bronsefinale:** \nBrasil -Sverige 4-2 \n**Finale:** \nItalia -Ungarn 4-2 \n \n\u00a0\n\\*= landet het den gang nederlandsk \u00d8st India, men er i dag samme land som det vi kaller Indonesia \n** \n\u25ba Alle resultater, lagsoppstillinger, m\u00e5lscorere og annen fakta fra 1938\u00a0\n\n
\nNorge\u00a0kvalifiserte seg for\u00f8vrig til VM\u00a0 etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Irland 6-5 over to kamper. Reidar Kvammen scoret\u00a0 fire av de\u00a0 seks m\u00e5lene!\u00a0 bildet er av \"bronselaget\" fra 1936. Bak fra venstre: Arne Brustad, Magnar Isaksen, Reidar Kvammen, Fritjof Ulleberg, Rolf Holmberg, Alf Martinsen, Odd Frantzen, J\u00f8rgen Juve. Foran fra venstre: Nils Eriksen, Henry Johansen og \u00d8ivind Holmsen.
\nItalia p\u00e5 sin side var forbi sitt verste hinder, og fikk en overraskende en mye lettere oppgave mot vertslandet Frankrike i kvartfinalen. Italienerne vant 3-1 i VMs bestbes\u00f8kte kamp - 58.000 tilskuere. Brasil, som nesten hadde rotet bort en 3-1 ledelse i \u00e5pningskampen mot Polen (6-5!), m\u00f8tte Tsjekkoslovakia i det som siden skulle bli kalt \"The battle of Bordeaux\".\u00a0 F\u00f8rste kamp endte 1-1, men da kampen var slutt hadde Tsjekkernes toppscorer Nejedly brukket benet, keeperen Planicka brukket armen, samt at to brasilianere ble skadet. En tsjekker og to brasilianere ble i tillegg utvist (skulle vel bare mangle!) Brasilianerne vant omkampen 2-1 og var n\u00e5 s\u00e5 fulle av selvtillit at de valgte \u00e5 hvile stjernespissen Leonadis i semifinalen mot Italia. Reserven Peracio rotet bort to store sjanser og Brasil ble sl\u00e5tt ut. brasil sikret i det minste bronsen med 4-2 over Sverige.